Retningslinje for risikovurdering og risikostyring knyttet til HMS
- Lover og forskrifter for HMS
- HMS-politikk
-
HMS-retningslinjer
-
Systematisk HMS-arbeid
- Retningslinje for systematisk HMS-arbeid
- Retningslinje for årlig gjennomgang av det systematiske HMS-arbeidet
- Retningslinje for tilrettelegging og samarbeid mellom linjeleder og verneombud
- Retningslinje for risikovurdering og risikostyring knyttet til HMS
- Retningslinje for å melde avvik, uønskede hendelser og forbedringsforslag
- Retningslinje for bruk av bedriftshelsetjenesten
- Retningslinje for brannvern
- Retningslinje for HMS ved feltarbeid
- Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø
- Fysisk arbeidsmiljø
- Kjemisk og biologisk arbeidsmiljø
- Ergonomi
-
Systematisk HMS-arbeid
- Bedriftshelsetjenesten
Retningslinje for risikovurdering og risikostyring knyttet til HMS
Retningslinje for risikovurdering og risikostyring knyttet til HMS
Risikovurdering er en systematisk gjennomgang av hva som kan gå galt på arbeidsplassen. Risikovurdering brukes for å vurdere om eksisterende tiltak er gode nok, eller om enheten må iverksette og gjennomføre nye tiltak for å redusere risikoen.
Risikovurdering og RiskManager
04.03.2020 - VIKTIG INFORMASJON: HMS-seksjonen får tilbakemelding om alvorlige feil i RiskManager risikovurdering. Feilene går på at data kan gå tapt selv om man har klikket "lagre", eller navigert mellom faner (hvor autolagring skal skje).
Feilene er av en slik art at vi inntil videre fraråder bruk av RiskManager risikovurdering til nye risikovurderinger.
Fram til vi har funnet en løsning ber vi alle om å benytte Excel, papirskjema, e.l. til risikovurdering. Risikovurderinger skal dokumenteres skriftlig.
NTNUs digitale system for risikovurdering:
Linjeleders ansvar
Linjeleder skal påse at det blir gjennomført risikovurderinger ved enheten. Linjeleder skal gjøre seg kjent med viktige risikoforhold. På bakgrunn av risikovurderinger skal linjeleder sørge for at det utarbeides handlingsplaner og blir gjennomført tiltak for å minimere risiko.
Hva skal risikovurderes innen helse, miljø og sikkerhet (HMS)?
Alt som kan forårsake skade på mennesker, materiell/utstyr eller ytre miljø skal risikovurderes. Husk at risiko ikke bare handler om fysiske, umiddelbare farer. De hyppigste årsakene til fravær fra arbeidslivet er ergonomiske og psykososiale forhold som muskel- og skjelettplager, stress og konflikter. Risikovurdering må derfor også omfatte slike forhold.
Hva skal risikovurdering gi svar på?
- Hva kan gå galt (uønsket hendelse)?
- Hvor stor er sannsynligheten for at det går galt?
- Hva er konsekvensene hvis det går galt?
- Hvilke tiltak er iverksatt? Må nye tiltak iverksettes?
- Hvem skal gjennomføre tiltakene, når og hvordan?
Når skal risikovurdering gjennomføres?
Arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser skal risikovurderes:
- før en ny arbeidsoppgave eller arbeidsprosess blir satt i gang
- hvis arbeidsoppgaven eller arbeidsprosessen endres slik at risikoen blir vesentlig endret
- hvis enheten skal kjøpe inn nytt utstyr som kan medføre skade på mennesker, materiell/utstyr eller ytre miljø
- regelmessig, for eksempel annethvert år
Områder som kan høre med i en risikovurdering
OBS: Listen over områder som kan høre med i en risikovurdering er ikke uttømmende. Enheten må selv undersøke hvilke regelverk som er gjeldende når nye aktiviteter skal igangsettes.
Arbeid i høyden
- Er det fare for fall fra tak, trapper, stillaser, master eller annet?
- Kan gjenstander falle ned og treffe noen?
Hjelpemidler for å risikovurdere arbeid i høyden:
Brann- og elsikkerhet
- Er elektrisk opplegg i orden? Dårlige ledninger?
- Er det tilstrekkelige rømningsveier? Er rømningsveiene åpne?
- Blir det arbeidet med eller lagret stoffer som representerer særlig fare for brann eller eksplosjon?
- Finnes det trykksystemer, for eksempel dampkjeler, trykkluftflasker og lignende?
- Er det fare for støveksplosjoner?
Hjelpemidler for å risikovurdere brann- og elsikkerhet:
- Varmt arbeid
- Forskrift om utførelse av arbeid kap. 5 – Varmt arbeid
- Arbeidsplassforskriften kap. 4 - Sikkerhetsutrustning
Ergonomi
- Er det fare for akutte ryggskader?
- Er det fare for slitasjeskader, stresshodepine, senebetennelser eller lignende?
- Er det fare for vibrasjonsskader fra verktøy?
- Er støynivået høyt?
- Er det tilstrekkelig lys for ulike arbeidsoperasjoner? (Husk at lysbehovet øker med alderen)
- Arbeides det under spesielt lave eller høye temperaturer?
Arbeidsstilling, belastning og varighet av arbeidet er spesielt viktige å vurdere. Avgjør om akutte helseeffekter eller langtidseffekter skal risikovurderes. Vurder ergonomiske forhold knyttet til nytt arbeidsutstyr før utstyret blir kjøpt inn.
Hjelpemidler for å risikovurdere ergonomi:
- Ergonomi, temaside - Arbeidstilsynet
- Forskrift om utførelse av arbeid kap. 23 – Risikovurderinger, opplæring og informasjon ved manuelt arbeid
Kjemikalier
Risikovurdering av kjemikaliers iboende egenskaper og bruk av enkeltkjemikalier skal gjøres i NTNUs stoffkartotek, ECO Archive.
Arbeidsprosesser hvor kjemikalier brukes skal risikovurderes i RiskManager:
- Er det fare for kjemikaliesprut?
- Er det fare for skader på huden; eksem, etsning eller lignende?
- Er noen av stoffene allergifremmende? Kreftfremkallende? Reproduksjonsskadelige?
- Arbeides det med løsemidler?
Hjelpemidler for å risikovurdere arbeid med kjemikalier:
- Kjemikalier og gasser
- Kjemikalier, temaside – Arbeidstilsynet
- Forskrift om utførelse av arbeid § 3-1 – Risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier
Biologiske faktorer
Arbeidsgiver skal vurdere fare for at arbeidstaker utsettes for biologiske faktorer. Både smitterisiko og andre helsefarer skal vurderes.
Fare for forplantningsskader
Arbeidsgiver skal vurdere om påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskader hos arbeidstakerne. Både kjemiske, fysiske, biologiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet omfattes av de ytre forholdene som kan gi, eller bidra til, forplantningsskader. Se forskrift om utførelse av arbeid § 7-1 med kommentar, her finnes en oversikt over risikoforhold som bør vurderes spesielt overfor arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller er ammende.
Støy og vibrasjoner
Arbeidsgiver skal vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med eksponering for støy og mekaniske vibrasjoner.
Strålekilder
Risikovurdering av strålekilder skal ivaretas av faglig ansvarlige personer, se Strålevern - ansvar og oppgaver
Hjelpemidler for å risikovurdere arbeid med strålekilder:
- Forskrift om utførelse av arbeid
- Interne retningslinjer for strålevern
- Sjekkliste for risikogjennomgang av lasere/lasersystem
- Sjekkliste for risikogjennomgang av røntgenapparat og elektronmikroskop
- Sjekkliste for risikogjennomgang av UVC-anlegg
- Sjekkliste for risikogjennomgang ved bruk av åpne radioaktive kilder
Maskiner
- Er det fare for kutt- eller klemskader?
- Er det fare for velt eller utforkjøringer?
- Er det fare for påkjøringer fra maskiner, trucker eller annet?
Hjelpemidler for å risikovurdere arbeid med maskiner:
Psykososialt arbeidsmiljø
- Er arbeidsbelastning, tidsfrister, arbeidstid med mer forsvarlig?
- Forekommer det konflikter, mobbing eller lignende, og er det rutiner for å håndtere dette?
- Kan den ansatte påvirke egen arbeidssituasjon med tanke på ansvar, tempo, medvirkning?
- Er det fare for å bli angrepet eller truet?
- Arbeider noen alene, kanskje med ansvar for penger eller andre verdier?
- Foregår arbeid utenom ordinær arbeidstid?
Informasjonskilder
Følgende kan være gode informasjonskilder til risikovurderingen:
- HMS-avvik
- HMS-runder
- Målrettede helseundersøkelser - Er det identifisert fellestrekk i resultatene?
- Sykemeldingsstatistikk -Hva er de hyppigste årsakene til sykefravær?
- Arbeidsmiljøundersøkelsen - Hvilke funn er gjort ved enheten?
- Sikkerhetsdatablad/kjemikalie- og gassbeholdning - Hvilke helseeffekter har stoffet? Hvor store mengder brukes? Brukes avtrekksskap/personlig verneutstyr?
- Yrkeshygieniske rapporter - Hvor stor er eksponeringen? Hvilke helseeffekter kan eksponeringen ha?
- Brukerveiledning til utstyr - Kan bruk av utstyr medføre helse- og/eller miljøskadelige effekter?
Roller og lesetilgang
Roller i risikovurderingssystemet
- "Ansvarlig" oppretter ny risikovurdering og har full redigeringstilgang på risikovurderingen. Ansvarlig kan tildele følgende roller til aktuelle personer; "deltaker" og "leser".
- Deltaker har full redigeringstilgang på risikovurderingen, og kan tildele/endre på lesetilgang og/eller redigeringstilgang til risikovurderingen.
- Leser har kun lesetilgang til risikovurderingen. Kan ikke redigere risikovurderingen, eller gi andre tilgang.
Lesetilgang
- Alle rollene beskrevet ovenfor har lesetilgang til den aktuelle risikovurderingen.
- Dekan, instituttleder, behandler i avvikssystemet og verneombud har lesetilgang til risikovurderinger som hører til deres enhet, f.eks. fakultet/institutt, inkl. underliggende enheter.
Test-område risikovurderingssystem
Dersom du ønsker å teste risikovurderingssystemet uten at risikovurderinger lagres i NTNUs ordinære risikovurderingssystem (produksjon), har vi satt opp et test-område. Her kan du teste alt du ønsker. Test-området skal fungere som det ordinære systemet.
Logg på test-området: https://avviktest.ntnu.no/Risk
Når du jobber i test-området må du være klar over følgende:
- Ingen risikovurderinger som du ønsker å ta vare på skal legges inn her.
- Risikovurderinger kan ikke kopieres over fra test-området til det ordinære risikovurderingssystemet.
- Epost-varsling er deaktivert - det sendes ikke varsler slik det gjøres i det ordinære risikovurderingssystemet.
- Hastigheten kan oppleves som lavere enn i det ordinære risikovurderingssystemet.
Ordliste
Farekilde: Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse
Uønsket hendelse: Hendelse som kan medføre tap av verdier (liv, helse materiell, ytre miljø, omdømme)
Risiko: Et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse
Sannsynlighet: Angir i hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe
Konsekvens: Mulig følge av en uønsket hendelse
Risikovurdering: Samlet prosess som består av planlegging, kartlegging, risikoanalyse og risikoevaluering
Kartlegging: En prosess hvor man får oversikt over aktiviteter i virksomheten/i et lokale/i en prosess som skal vurderes nærmere med tanke på risiko for uønskede hendelser
Risikoanalyse: En systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko ved hjelp av sannsynlighet og konsekvens
Risikoevaluering: Prosess for å sammenligne beskrevet eller beregnet risiko med gitte kriterier for akseptabel risiko
Akseptabel risiko: en risiko som aksepteres i en gitt sammenheng basert på gjeldende verdier i virksomheten og i samfunnet. Kriterier for akseptabel risiko kan være basert på myndighetskrav, standarder, erfaringer, teoretisk kunnskap og normer.
Restrisiko: Den risiko/det risikonivå som er akseptabel for virksomheten etter at tiltak er gjort for å redusere risiko så mye som mulig. Arbeidsprosedyrer beskriver hvordan restrisiko skal håndteres.
Grovanalyse: Risikovurderingsmetoden som benyttes i NTNU-systemet
Sikker jobb-analyse: En kort, systematisk gjennomgang og vurdering av farer i forkant av en aktivitet der det kan oppstå uønskede hendelser. Hensikten er å vurdere om sikkerheten er godt nok ivaretatt gjennom risikovurderinger som allerede er gjort og gjeldende arbeidsprosedyrer, eller om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak som kan fjerne eller kontrollere farene.
Handlingsplan: Oversikt over tiltak som skal iverksettes for å redusere risiko, hvem som skal utføre tiltakene og når de skal være gjennomført
Hjelp
- Risikoanalyse teori og metoder – bok av Marvin Rausand og Ingrid Bouwer Utne
- Risikovurdering, faktaside – Arbeidstilsynet
- ROSS Gemini Centre (risiko- og sårbarhetsstudier/reliability and safety studies)
NTNU-bestemmelser
Lovverk
- Arbeidsmiljøloven § 3-1 (2)c
- Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning - Arbeidstilsynet
- Kap 7 Risikovurdering
- Kap 8 Opplæring
- Kap 15 Bruk av personlig verneutstyr
- Arbeidsplassforskriften - Arbeidstilsynet
- Kap 5 Skilting og merking
- Kap 8 Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer
- Forskrift om utførelse av arbeid - Arbeidstilsynet
- Kap 2 Stoffkartotek
- Kap 3 Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse
- Kap 4 Asbestarbeid
- Kap 5 Varmt arbeid
- Kap 6 Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer
- Kap 7 Arbeid med fare for forplantningsskader
- Kap 8 Arbeid ved avløpsanlegg
- Kap 14 Arbeid som kan medføre eksponering for støy eller mekaniske vibrasjoner
- Kap 16 Kunstig optisk stråling
- Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier - Arbeidstilsynet
- Liste over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper)
- Kap 2 Støy
- Kap 3 Vibrasjoner
- Kap 4 Stråling
- Kap 5 Kjemikalier
- Norsk standard NS 5814:2008
- Strålevernforskriften – Statens strålevern
- Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet i virksomheter - Internkontrollforskriften
Kontakt
- Systemadministrator: riskmanager@hms.ntnu.no - Kontaktes ved behov for brukerstøtte
- Orakeltjenesten - Kontaktes ved tekniske feil (f.eks. dersom du ikke får tilgang eller dersom personer ikke lar seg finne i systemet)
- Bedriftshelsetjenesten
- Arve Johansen - HMS-rådgiver
Godkjenning/signatur
Godkjent av HMS-sjef - 31. oktober 2013 - HMSRV2608 - ePhorte 2013/11326