Risikovurdering

Risikovurdering

Innholdsfortegnelse

Formål

Formål med «Retningslinje for risikostyring og risikovurdering for HMS» er å bidra til å forebygge uønskede hendelser eller mangler ved arbeidsmiljøet ved NTNU, som kan ha konsekvenser for studenter, ansatte og/eller gjester.

Omfang og forankring

HMS-risikostyring og -risikovurdering skal være en integrert del av virksomheten, på alle nivå. NTNU skal ha en tilnærming til HMS og arbeidsmiljø basert på risikovurdering.

Retningslinjen er underordnet HMS-politikken, og gjelder for alle enheter ved NTNU. Retningslinjen er forankret i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) § 5. andre ledd punkt 6.

Ansvar

Linjeleder

har innenfor sin enhet ansvar for:

  • at retningslinjen følges.
  • den overordnede risikostyringen.
  • å være kjent med viktig risikoforhold samt utarbeide akseptkriterier for eventuell restrisiko. På bakgrunn av risikovurderinger skal linjeleder sørge for at det blir utarbeidet handlingsplaner på enhetsnivå og gjennomføres tiltak for å minimere risiko.
  • at risikovurdering gjennomføres i øvrige deler av enheten og at det på bakgrunn av risikovurdering utarbeides handlingsplaner.
  • å sørge for at tiltak følges opp og ved behov evalueres.

Veiledere

  • Veiledere har ansvar for å gjennomgå risikovurdering av prosjektarbeid, oppgaver, etc. sammen med ansatte og studenter som de har ansvar for. 

Ansatte, studenter, gjester og øvrige

har ansvar for:

  • å gjennomføre en vurdering/risikovurdering av egne arbeidsoppgaver/prosesser/aktiviteter. Hvis resultatet viser at enhetens akseptkriterier for restrisiko overskrides, og tiltak for å redusere risikonivået ikke kan gjennomføres, skal linjeleder involveres.

Risikovurdering kan gjøres på ulikt vis, avhengig av hva som er hensiktsmessig når det gjelder det som skal vurderes. NTNU har etablert et digitalt skjema for risikovurdering, basert på «grovanalyse» i EQS. Se også Prosedyre for gjennomføring av HMS-risikovurdering.

Definisjoner

Akseptabel risiko: en risiko som aksepteres i en gitt sammenheng basert på gjeldende verdier i virksomheten og i samfunnet. Kriterier for akseptabel risiko kan være basert på myndighetskrav, standarder, erfaringer, teoretisk kunnskap og normer.

EQS: NTNU sitt digitale verktøy for bl.a. HMS-risikovurdering. Se ntnu.extend.no.

Grovanalyse: Risikovurderingsmetoden som ligger til grunn for NTNUs digitale skjema for HMS-risikovurdering i EQS. ofte benyttesinnnen HMS ved NTNU.

Handlingsplan: Oversikt over tiltak som skal iverksettes for å redusere risiko, hvem som skal utføre tiltakene og når de skal være gjennomført.

Kartlegging: En prosess hvor man får oversikt over aktiviteter i virksomheten/i et lokale/i en prosess som skal vurderes nærmere med tanke på risiko for uønskede hendelser.

Konsekvens: Mulig følge av en uønsket hendelse.

Restrisiko: Den risiko som gjenstår når vi ikke kan gjennomføre eller er villig til å prioritere ytterligere risikoreduserende tiltak. En restrisiko vil alltid finnes. Arbeidsprosedyrer beskriver hvordan restrisiko skal håndteres.

Risiko: Et uttrykk for kombinasjonen (produktet) av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse.

Risikoanalyse: En systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko f.eks. ved hjelp av sannsynlighet og konsekvens. Risikoanalyse kan gjennomføres med varierende grad av detaljer og kompleksitet avhengig av formålet med analysen, informasjonens tilgjengelighet og pålitelighet samt tilgjengelige ressurser. Analysemetoder kan være kvalitative, kvantitative eller en kombinasjon av disse, avhengig av omstendigheter og tiltenkt bruk.

Risikoevaluering: Prosess for å sammenligne beskrevet eller beregnet risiko med gitte kriterier for akseptabel risiko.

Risikostyring: Den strategiske prosessen som innebærer å avdekke og styre risiko. Dette inkluderer å iverksette tiltak som bringer risiko i samsvar med risikotoleranse. Når man jobber med risikostyring må man balansere ønskene om å skape verdier med ønskene om å unngå skader og tap. Risikostyring er en del av internkontrollen.

Risikovurdering: Risikovurdering er den overordnede prosessen med risikoidentifisering (identifisere uønskede hendelser), risikoanalyse (vurdere sannsynlighet og konsekvens) og risikoevaluering (vurdere behov for tiltak).

Risikovurdering bør gjennomføres systematisk, gjentakende og gjennom samarbeid, der det dras nytte av interessentenes kunnskap og synspunkter. Under risikovurderingen bør den beste tilgjengelige informasjonen brukes, supplert med ytterligere undersøkelser ved behov.

Sannsynlighet: Angir i hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe.

Sikker jobb-analyse: En kort, systematisk gjennomgang og vurdering av farer i forkant av en aktivitet der det kan oppstå uønskede hendelser. Hensikten er å vurdere om sikkerheten er godt nok ivaretatt gjennom risikovurderinger som allerede er gjort og gjeldende arbeidsprosedyrer, eller om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak som kan fjerne eller kontrollere farene.

Uønsket hendelse: Hendelse som kan medføre tap av verdier; menneske (liv og helse), materiell, ytre miljø og omdømme.

Årsak: Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse.

Risikomatrise og akseptkriterier - EQS

Risikomatrise for HMS:

Akseptkriterier:

RØD risiko: Uakseptabel risiko. Tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen.

GUL risiko: Risiko må vurderes. Tiltak skal vurderes.

GRØNN risiko: Akseptabel risiko. Tiltak kan vurderes.

Sannsynlighetskategorier

Lite sannsynlig: ≤ 1 gang pr. 10. år
Mindre sannsynlig: ≤ 1 gang pr. år
Sannsynlig: ≤ 1 gang pr. mnd.
Meget sannsynlig: Ukentlig
Svært sannsynlig: Daglig

Konsekvenskategorier

Menneske

  • Ingen/liten fare: Ingen eller ubetydelig fysisk eller psykisk skade/sykdom. Krever ikke psykososial oppfølging og/eller medisinsk behandling
  • En viss fare: Mindre til moderate fysiske, eller psykiske skader/sykdommer. Kan kreve psykososial oppfølging og/eller medisinsk behandling
  • Farlig: Alvorlige fysiske, eller psykiske skader/sykdommer. Krever psykososial oppfølging og/eller medisinsk behandling
  • Kritisk: 1-5 personer med alvorlig fysiske, eller psykiske skader/sykdommer, uførhet eller død. Krever psykososial oppfølging og/eller medisinsk behandling
  • Katastrofalt: Flere enn 5 personer kritisk skadde, syke eller døde. Krever psykososial oppfølging og/eller medisinsk behandling

Materiell

  • Ingen/liten fare: Ingen eller ubetydelig skade
  • En viss fare: Moderat skade
  • Farlig: Omfattende skade
  • Kritisk: Svært omfattende skade
  • Katastrofalt: Irreversibel skade

Ytre miljø

  • Ingen/liten fare: Ingen eller ubetydelig skade
  • En viss fare: Moderat skade. Kort restitusjonstid
  • Farlig: Omfattende skader. Moderat restitusjonstid
  • Kritisk: Svært omfattende skade. Lang restitusjonstid
  • Katastrofalt: Irreversibel skade eller svært lang restitusjonstid

Omdømme

  • Ingen/liten fare: Noe negativ omtale. Ingen tap av anseelse
  • En viss fare: Tap av troverdighet/omdømme. Tap av lokal anseelse
  • Farlig: Alvorlig tap av troverdighet/omdømme. Tap av regional anseelse
  • Kritisk: Uopprettelig tap av troverdighet/omdømme. Tap av nasjonal anseelse
  • Katastrofalt: Uopprettelig tap av troverdighet/omdømme. Tap av internasjonal anseelse

Gjennomføring av risikovurdering

Hva skal risikovurderes innen helse, miljø og sikkerhet (HMS)?

Alt som kan forårsake skade på mennesker, materiell/utstyr eller ytre miljø skal risikovurderes. Husk at risiko ikke bare handler om fysiske, umiddelbare farer. De hyppigste årsakene til fravær fra arbeidslivet er ergonomiske og psykososiale forhold som muskel- og skjelettplager, stress og konflikter. Risikovurdering må derfor også omfatte slike forhold.

Hva skal risikovurdering gi svar på?

  • Hva kan gå galt (uønsket hendelse)?
  • Hvor stor er sannsynligheten for at det går galt?
  • Hva er konsekvensene hvis det går galt?
  • Hvilke tiltak er iverksatt? Må nye tiltak iverksettes?
  • Hvem skal gjennomføre tiltakene, når og hvordan?

Når skal risikovurdering gjennomføres?

Arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser skal risikovurderes:

  • før en ny arbeidsoppgave eller arbeidsprosess blir satt i gang
  • hvis arbeidsoppgaven eller arbeidsprosessen endres slik at risikoen blir vesentlig endret
  • hvis enheten skal kjøpe inn nytt utstyr som kan medføre skade på mennesker, materiell/utstyr eller ytre miljø
  • regelmessig, for eksempel annethvert år

Områder som kan høre med i en risikovurdering

OBS: Listen over områder som kan høre med i en risikovurdering er ikke uttømmende. Enheten må selv undersøke hvilke regelverk som er gjeldende når nye aktiviteter skal igangsettes.

Arbeid i høyden

  • Er det fare for fall fra tak, trapper, stillaser, master eller annet?
  • Kan gjenstander falle ned og treffe noen?

Hjelpemidler for å risikovurdere arbeid i høyden:

Brann- og elsikkerhet

  • Er elektrisk opplegg i orden? Dårlige ledninger?
  • Er det tilstrekkelige rømningsveier? Er rømningsveiene åpne?
  • Blir det arbeidet med eller lagret stoffer som representerer særlig fare for brann eller eksplosjon?
  • Finnes det trykksystemer, for eksempel dampkjeler, trykkluftflasker og lignende?
  • Er det fare for støveksplosjoner?

Hjelpemidler for å risikovurdere brann- og elsikkerhet:

Ergonomi

  • Er det fare for akutte ryggskader?
  • Er det fare for slitasjeskader, stresshodepine, senebetennelser eller lignende?
  • Er det fare for vibrasjonsskader fra verktøy?
  • Er støynivået høyt?
  • Er det tilstrekkelig lys for ulike arbeidsoperasjoner? (Husk at lysbehovet øker med alderen)
  • Arbeides det under spesielt lave eller høye temperaturer?

Arbeidsstilling, belastning og varighet av arbeidet er spesielt viktige å vurdere. Avgjør om akutte helseeffekter eller langtidseffekter skal risikovurderes. Vurder ergonomiske forhold knyttet til nytt arbeidsutstyr før utstyret blir kjøpt inn.

Hjelpemidler for å risikovurdere ergonomi:

Kjemikalier

Arbeidsprosesser hvor kjemikalier brukes skal risikovurderes i EQS.:

  • Er det fare for kjemikaliesprut?
  • Er det fare for skader på huden; eksem, etsning eller lignende?
  • Er noen av stoffene allergifremmende? Kreftfremkallende? Reproduksjonsskadelige?
  • Arbeides det med løsemidler?

Hjelpemidler for å risikovurdere arbeid med kjemikalier:

Biologiske faktorer

Arbeidsgiver skal vurdere fare for at arbeidstaker utsettes for biologiske faktorer. Både smitterisiko og andre helsefarer skal vurderes.

Fare for forplantningsskader

Arbeidsgiver skal vurdere om påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskader hos arbeidstakerne. Både kjemiske, fysiske, biologiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet omfattes av de ytre forholdene som kan gi, eller bidra til, forplantningsskader. Se forskrift om utførelse av arbeid § 7-1 med kommentar, her finnes en oversikt over risikoforhold som bør vurderes spesielt overfor arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller er ammende.

Støy og vibrasjoner

Arbeidsgiver skal vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med eksponering for støy og mekaniske vibrasjoner.

Forskrift om utførelse av arbeid § 14-1 - Risikovurdering av helsefare ved støy og mekaniske vibrasjoner

Strålekilder

Risikovurdering av strålekilder skal ivaretas av faglig ansvarlige personer, se Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder og oversikt over strålevernkoordinatorer

Hjelpemidler for å risikovurdere arbeid med strålekilder:

Maskiner

  • Er det fare for kutt- eller klemskader?
  • Er det fare for velt eller utforkjøringer?
  • Er det fare for påkjøringer fra maskiner, trucker eller annet?

Hjelpemidler for å risikovurdere arbeid med maskiner:

Psykososialt arbeidsmiljø

  • Er arbeidsbelastning, tidsfrister, arbeidstid med mer forsvarlig?
  • Forekommer det konflikter, mobbing eller lignende, og er det rutiner for å håndtere dette?
  • Kan den ansatte påvirke egen arbeidssituasjon med tanke på ansvar, arbeidstempo, medvirkning?
  • Er det fare for å bli angrepet eller truet?
  • Arbeider noen alene, kanskje med ansvar for penger eller andre verdier?
  • Foregår arbeid utenom ordinær arbeidstid?

Informasjonskilder

Følgende kan være gode informasjonskilder til risikovurderingen:

  • HMS-avvik
  • HMS-runder
  • Arbeidshelseundersøkelser - Er det identifisert fellestrekk i resultatene?
  • Sykemeldingsstatistikk -Hva er de hyppigste årsakene til sykefravær?
  • Arbeidsmiljøundersøkelsen - Hvilke funn er gjort ved enheten?
  • Sikkerhetsdatablad/kjemikalie- og gassbeholdning - Hvilke helseeffekter har stoffet? Hvor store mengder brukes? Brukes avtrekksskap/personlig verneutstyr?
  • Yrkeshygieniske rapporter - Hvor stor er eksponeringen? Hvilke helseeffekter kan eksponeringen ha?
  • Brukerveiledning til utstyr - Kan bruk av utstyr medføre helse- og/eller miljøskadelige effekter?

Relaterte dokumenter

Relaterte verktøy

Lovverk

Om retningslinjen

Type dokument Retningslinje
Forvaltes av HMS-seksjonen
Godkjent av HMS-sjef 04.03.2024
Sist revidert 24.10.2024

 

Kontakt

  • Seksjon for HMS: hms@ntnu.no
  • Orakeltjenesten - Kontaktes ved tekniske feil (f.eks. dersom du ikke får tilgang eller dersom personer ikke lar seg finne i systemet)
  • Bedriftshelsetjenesten – Kan kontaktes ved behov for faglig bistand i risikovurdering.

Språkvelger

English

Knapp - Risikovurdering (HMS)

Risikovurdering:

Registrer risiko

Kontakt kort versjon

Kontakt

Bedriftshelsetjenesten
Seksjon for HMS

Relaterte dokumenter

Styringsreglement
Delegasjonsreglement