Du må i forkant velge hva som skal være gjenstand for risikovurderingen, for eksempel:

• det psykososiale arbeidsmiljøet til en bestemt enhet
• risiko for vold og trusler for en eller flere ansatte
• de arbeidsmiljømessige konsekvensene av omstilling

Det er også i noen tilfeller mulig å inkludere en mulighetskartlegging/-vurdering, for eksempel ved omstilling.

Risikovurderingen kan gjennomføres i ulike format etter hva som er mest formålstjenlig i det aktuelle tilfellet. Det er for eksempel mulig å bruke denne arenaen for å sikre medvirkning for ansatte i en gitt sammenheng.

Aktiviteten vil av og til kunne la seg gjennomføre i løpet av et møte, mens det andre ganger er hensiktsmessig med en møteserie eller en workshop. Dette avhenger av tema så vel som omfang.

Tidspunkt for risikovurderingen avhenger av hva som er bakgrunnen for gjennomføring.

Dersom det ikke er gjennomført en risikovurdering av arbeidssituasjonen tidligere, bør den gjøres så snart som mulig da den vil være bakgrunn for hva man gir ansatte opplæring i, hvilke rutiner og retningslinjer man utarbeider, samt andre tiltak på arbeidsplassen.

Risikovurderingen bør revideres ved endringer og minimum hvert andre år.

Det er leders ansvar å initiere og gjennomføre risikovurderingen, og et minimumskrav at ledelse, verneombud og BHT deltar. Samtidig er det viktig å involvere andre ansatte etter behov, for eksempel

• når er det nødvendig at ansatte som har kjennskap til en arbeidsoppgave, -situasjon eller -sted deltar i tillegg til vernetjeneste
• når det er hensiktsmessig å inkludere tillitsvalgte som har kjennskap til andre sider ved arbeidsmiljøet enn tidligere nevnte deltakere

Det kan være nyttig å reflektere over både hvordan man kan få den informasjonen man trenger og hvem som kan ha nytte av å delta.

I forbindelse med en risikovurdering av det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøarbeidet, vil det være hensiktsmessig å ta fram andre relevante vurderinger og kartlegginger av arbeidsmiljøet. I disse kan det være informasjon om risikoforhold som skal tas inn i risikovurderingen. Eksempel på dette kan være rapporter fra ulike arbeidsmiljøkartlegginger.

Risikovurderingen kan gjøres direkte inn i EQS eller i excel-skjema. Dersom Excel-skjema benyttes, bør det i etterkant føres inn i EQS for å ha en samlet oversikt over risikoforholdene ved enheten. 

Ved risikovurdering av psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold anbefales det å gradere sannsynlighet og konsekvens til høy, middels eller lav. Risikoen vil da være det samlede utfallet av disse to forholdene når man har tatt effekten av eksisterende tiltak i betraktning. Disse punktene bør inngå i risikovurderingen: 

1. Beskrivelse av mulig uønsket situasjon/hva som kan gå galt.
2. Vurdering av sannsynligheten for at det skjer.
3. Vurdering av konsekvens dersom det skjer.
4. Beskrivelse av hva som allerede gjøres for å redusere risikoen (eksisterende tiltak som reduserer sannsynlighet eller grad av konsekvens).
5. Gradering av risiko på bakgrunn av forutgående punkter.
6. Beskrivelse av hvilke tiltak det er nødvendig å iverksette for å fjerne eller redusere risiko.

Tiltak som utarbeides for å redusere sannsynlighet eller konsekvenser må være målrettede og konkrete, samt detaljerte nok til at en utenforstående leser i stor grad kan forstå hva tiltaket består i og hvordan det skal bidra til å nå målet. Tiltakene må også tilordnes en ansvarlig og ha en frist for utførelse, samt være gjenstand for evaluering. Dersom det anses hensiktsmessig, kan tiltakene legges inn i en allerede eksisterende handlingsplan. Det er leders ansvar å følge opp tiltakene, samt involvere verneombud og ansatte i dette arbeidet.