Wikier

Verktøy og...

Metoder for studentevaluering av emne

Alle emneevalueringer skal være basert på tilbakemeldinger fra studentene. På denne siden finner du ulike metoder du kan bruke for å innhente slike tilbakemeldinger.


Hovedside: Utdanningskvalitet
Se også: Evaluere og utvikle emner - for emneansvarlig
English version: Completing student evaluations of courses


Metoder for studentevaluering

Som et grunnlag for emneevaluering skal det alltid innhentes en tilbakemelding fra studentene i emnet. På NTNU er referansegruppemetoden den som normalt benyttes, men man kan velge å bruke andre metoder for studentevaluering. Her finner du en beskrivelse av ulike metoder for gjennomføring av evalueringer med studentene:

  1. Referansegruppe
  2. Spørreundersøkelse
  3. 5-minutterslapper
  4. Postkasse

Uansett valg av metode, er det viktig at du vurderer hvordan data skal håndteres og hvordan dokumentasjonen skal offentliggjøres.

Referansegruppe

Referansegruppe er den mest brukte metoden for å hente inn tilbakemelding fra studentene i et emne. Metoden legger til rette for at emneansvarlig kan ha tett dialog og samarbeid med studentene underveis i emnet.
Referansegruppe brukes både til underveisevaluering og ved sluttevalueringen av et emne.

Emneansvarlig oppretter en referansegruppe som består av minst tre av emnets studenter. Studentene skal evaluere emnet og utarbeide en rapport som skrives og leveres i studieplanverktøyet KASPER. Referansegruppens rapport skal publiseres sammen med emneansvarligs emnerapport, og inngår i grunnlaget for denne.

Slik gjør du det: Wiki om referansegruppe for studenter

Spørreundersøkelse

For å sikre at informasjonsgrunnlaget er representativt, skal emneansvarlig ved minimum hver tredje gjennomføring aktivt etterspørre tilbakemelding fra alle studentene på emnet. Tilbakemeldingene skal sammenfattes og leveres sammen med emnerapporten.

Det er flere måter å gjøre dette på, avhengig av antall studenter, fokus for evalueringen med mer. Det vanligste er å bruke en digital spørreundersøkelse.

Fordeler med spørreundersøkelse

  • Sikrer at alle studentene i et emne får muligheten til å bli hørt
  • Gjør det mulig å sammenligne tilbakemeldingen i et emne over tid
  • Kan brukes til underveisevaluering og sluttevaluering
  • Er et godt underlag for dialog, for eksempel med referansegruppen

Slik gjør du det: Lage spørreskjema - kvalitetssystem inneholder anbefalt spørsmålsbatteri og råd om gjennomføring.

5-minutterslapper

5-minutterslapper er en enkel måte å skaffe informasjon om undervisningen fra studentene. Evalueringsmetoden egner seg godt til underveisevaluering av et emne. Denne metoden kan brukes for å få oversikt over studentenes opplevelse av læringsutbyttet så langt i emnet. Dersom studentene blir bedt om å nevne de tingene de har lært så langt, får de mulighet til å sortere og repetere, samtidig som du får nyttig tilbakemelding på hva de har fått med seg.

Studentene kan skrive sine kommentarer på en lapp som deretter samles inn og bearbeides. Det er også mulig å bruke et Student Response System, slik som Mentimeter, for å hente inn tilbakemeldingene fra studentene.

Råd til praktisk gjennomføring

  • Evalueringen kan legges midtveis i emnet slik at studentene har rukket å gjøre seg noen erfaringer. Samtidig må det være igjen nok tid av semesteret til å følge opp tilbakemeldingene, slik at studentene ser resultater av evalueringen.
  • Annonser evalueringen på forhånd slik at studentene kan forberede seg.
  • Gjennomfør evalueringen i forbindelse med undervisningen – sett av tid på starten eller slutten av timen.
  • Skriv en kort oppsummering av hovedfunnene og bruk noen minutter av neste time til å drøfte med studentene hva du selv vil gjøre for å følge opp, og hva studentene selv kan bidra med.

Forslag til spørsmål:

  • Nevn tre ting du har lært
  • Hva synes du var mest nyttig?
  • Var noe uklart?
  • Hva likte du best?

Eller:

  • Fortsett med - gjør mer av
  • Forbedre – gjør mindre av
  • Dette har jeg lært/hatt utbytte av
  • Dette savner jeg

Her finner du et eksempel på et skjema som Harald Øverby på Institutt for telematikk har utarbeidet for dette formålet: One Minute Paper

Postkasse (Blackboard eller Innsida)

En postkasse gir studentene mulighet til å gi tilbakemelding på det de opplever som særlig viktig for sin situasjon. Tilbakemeldingen kan gis umiddelbart når studentene opplever noe positivt eller negativt, i stedet for at de må vente til de blir spurt.

Bruk av postkasse kan ikke erstatte aktiv innhenting av tilbakemeldinger, og metoden kan gi mer eller mindre representative tilbakemeldinger. Slike tilbakemeldinger kan imidlertid være et godt utgangspunkt for diskusjon i referansegruppen, alternativt i hele studentgruppen.

Om man bruker postkasse som tilbakemeldingsvei, bør man ta studentene med på råd om hvordan postkassen skal fungere. Studentene kan for eksempel tas med i diskusjon om hvilke temaer som er gode å gi tilbakemelding på, hvor ofte de bør gi tilbakemelding, hvordan emneansvarlig sammenfatter og bruker tilbakemeldingene, hvordan tilbakemeldingene drøftes med studentene. De som gir tilbakemeldinger og den som skal få tilbakemeldinger bør bli enige om felles spilleregler.

Du kan også bruke postkassen til å be studentene gi tilbakemeldinger på utvalgte tema. Dette kan gjøres løpende eller på utvalgte tidspunkt gjennom semesteret.

For mange er det mest praktiske å bruke Blackboard som postkasse.

Alle emner har også en egen meldingskanal på Innsida. Emneansvarlig står som administrator for kanalen, og alle studenter som er registert på emnet abonnerer automatisk på kanalen. Du kan også benytte denne kanalen til å sende ut spørreskjema eller informere om andre tiltak for evaluering. Slik tar du i bruk emnekanalen.

Evaluering av praksis

Flere studieprogram inkluderer praksis som en del av læringsaktivitetene, enten som eget emne eller som el av et emne. Praksis bidrar til at studentene oppnår det samlede læringsutbyttet for studieprogrammet. Kvalitetsutvikling i praksis foregår derfor både på emne- og programnivå.

Kvalitetsutvikling i praksis skal bygge på samarbeid og dialog mellom NTNUs fagmiljø, praksisstedet og studentene. I evaluering av praksis skal emneansvarlig innhente tilbakemeldinger fra studentene, og normalt også fra praksisstedet.

De vanligste metodene for å innhente tilbakemeldinger fra praksisstudentene er referansegrupper og spørre- eller evalueringsskjema. Tilbakemeldinger fra praksisstedet dokumenteres gjerne gjennom referat og oppsummeringer fra dialogmøter mellom partene.

Det er fakultetets ansvar å organisere og dokumentere kvalitetsarbeidet på en måte som sikrer at studieprogram med praksis er i henhold til kravene som stilles for den aktuelle utdanningen. Ansvaret for oppfølging av evalueringen må også være tydelig.

Anbefalte tema i studentevaluering

Forslagene til tema under kan både brukes til studentevaluering ved hver gjennomføring (f.eks. referansegruppe) eller til studentundersøkelsen hver tredje gjennomføring (f.eks. spørreskjema).

Læringsmålene er styrende for studentenes læringsarbeid:

  • Er de oppdaterte og relevante?
  • Er de tydelig kommunisert til studentene, slik at de vet hvilket læringsutbytte de forventes å oppnå?
  • Henger emnets læringsmål sammen med parallelle og tidligere emner?
  • Hva synes studentene om pensum i emnet?

Læringsaktivitetene (forelesninger, seminar, øvinger, lab osv.) er studentenes viktigste mål på læringskvaliteten:

  • Er type læringsaktivitet hensiktsmessig?
    • Bidrar de enkelte læringsaktivitetene tydelig til at studentene oppnår læringsutbyttet?
    • Hvilke læringsaktiviteter opplever studentene gir best læring for de ulike læringsmålene?
    • Er undervisningen forskningsbasert?
    • Øvinger/semesteroppgaver: Mengde, organisering, koordinering, tilbakemeldinger.
  • Er vanskelighetsgraden og arbeidsomfanget i emnet fornuftig?
    • Har studentene nødvendige forhåndskunnskaper?
    • Bør man øke eller senke vanskelighetsgraden og arbeidsomfanget på undervisningen?
    • Er innholdet og nivået tilpasset slik at studenter fra ulike studieprogram har utbytte av læringsaktivitetene?
  • Er progresjonen i læringsaktivitetene riktig?
    • Er fremdriften på et nivå som tilsier at studentene vil oppnå læringsutbyttet for emnet i løpet av semesteret?
  • Hvordan er inntrykket av studentenes egeninnsats og motivasjon?

Vurderingsformen skal være i samsvar med læringsmålene og læringsaktivitetene, slik at studentene prøves på en hensiktsmessig måte som bidrar til studentenes læring:

  • Er vurderingsformen i samsvar med læringsmålene og undervisnings- og læringsaktivitetene?
  • Var vurderingen i tråd med studentenes forventninger?
  • Bidrar vurderingsformen til studentenes læring?

Det sterkt ønskelig å få tilbakemelding fra studentene etter avsluttet vurdering/eksamen før emnerapporten utarbeides. Om dette ikke er mulig, bør tilbakemeldinger fra disse likevel innhentes og gjerne drøftes med referansegruppen ved neste gjennomføring av emnet.

Læringsmiljøet er viktig for studentenes læringsutbytte:

  • Er læringsmiljøet godt?
  • Hva kunne vært gjort for å bedre læringsmiljøet?
  • Er kontakten mellom faglærere og studenter god og tilstrekkelig?
  • Plass på forelesinger, lesesaler, datasaler og grupperom
  • Inneklima, lyd, lysforhold og lignende
  • Tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser

Se også: Hvordan jobbe med psykososialt læringsmiljø?

Se også

Child Pages (2)

  • Lage spørreskjema - kvalitetssystemet

    Spørreskjema er den mest brukte metoden for å innhente tilbakemeldinger fra alle studentene i et emne. På denne siden finner et anbefalt standardsett med spørsmål, informasjon om praktisk...

  • Referansegruppe - for studenter

    Den vanligste metoden for å innhente tilbakemeldinger fra studentene i et emne, er å opprette en referansegruppe. På denne siden finner du informasjon om hva en referansegruppe er, hvordan den...