Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Prosessorganisering - roller og ansvar
Mappe:
Norsk
Prosessorganisering ved NTNU har sitt utspring i delegasjonsreglementet, hvor myndighet til å forvalte de ulike funksjonsområdene ved NTNU er delegert til avdelingslederne i Fellesadministrasjonen som prosesseiere. Operasjonalisering av prosesseierskap tydeliggjør de ulike rollene som samspiller i å drive en spesifikk arbeidsprosess på operativt, taktisk og strategisk nivå. Prosesser er en måte å organisere menneskelig innsats på. har en begynnelse, ofte ved at en sak som krever behandling, oppstår. har en slutt, behandlingen opphører, saken er utført. omfatter alle og alt som inngår i behandlingen av saken: saken selv, personene som er involvert, aktivitetene som utføres, hjelpemidlene som benyttes, og resultatene som frembringer. Prosessrollene Prosessrollene fordeler og beskriver ansvar og oppgaver i prosessarbeid på strategisk, taktisk og operativt nivå. Vi skiller mellom prosesseier, -ansvarlig, -rådgiver og fagressurser. Prosesseier har det strategiske ansvaret for forvaltning og kontinuerlig utvikling av gjennomgående arbeidsprosesser i sin portefølje. Prosesseier har fått et delegert ansvar og myndighet for prosessens innhold, rammer og etterlevelse. På NTNU har vi lagt prosesseieransvaret på avdelingsnivå. Dette er i tråd med delegasjonsreglementet. Prosessansvarlig får delegert et taktisk og operativt oppgaveansvar fra prosesseier. Prosessansvarlig er "ekspert" på sin hovedprosess fra ende-til-ende, og bidrar til å sikre at prosessen ivaretar brukerens behov og fungerer som den skal. Prosessrådgiver har oppgaveansvar i linja knyttet til den aktuelle prosessen. Prosessrådgiver har en operativ rolle i prosessarbeidet tilknyttet et kompetansemiljø, og deltar i nettverk sammen med prosessansvarlig og andre fagspesialister. Fagressurser jobber med saksbehandling knyttet til den aktuelle prosessen i virksomheten, og bidrar gjennom nettverksaktiviteter med involvering og forankring ved behov.
Prosesseier rollebeskrivelse
Mappe:
Norsk
Prosesseier har det strategiske ansvaret for prosessen fra ende til ende Prosesseier har fått sitt ansvar for prosesser i samsvar med delegert myndighet gjennom NTNU sitt delegasjonsreglement. Den som er prosesseier har det strategiske ansvaret for forvaltning og kontinuerlig utvikling av gjennomgående prosesser i sin portefølje. Prosesseier må derfor ha myndighet til å ta beslutninger ved alt som vedrører prosessene. Prosesseier har ansvar for prosessens innhold, rammer og etterlevelse fra ende til ende. Prosesseier delegerer et taktisk og operativt oppgaveansvar til prosessansvarlig. Når prosessansvarlig utarbeider forslag til endringer, skal prosesseier godkjenne og beslutte endringene. Prosesseier har ansvar for at ansatte har nødvendig kompetanse og opplæring til å jobbe i henhold til de besluttede endringene. Mandat og oppdrag Ansvaret innebærer å: Delegere prosessansvar Godkjenne endringer i prosessen Ta nødvendige strategiske beslutninger Sikre at det gis nødvendig opplæring og kompetanseheving i forvaltning og gjeldende rutiner for prosessen. Sikre at prosessen ivaretar god internkontroll og effektiv ressursbruk Sikre at prosessen overholder styrende lover og regler Sikre at prosessen oppfyller NTNUs kvalitetsstandarder for god arbeidsflyt og brukeropplevelse Iverksette tiltak for å forbedre og kontinuerlig videreutvikle prosessen Samarbeidspartnere Prosesseierrollen krever samarbeid med alle berørte ledere i prosessen. Det betyr at prosesseier må ha samarbeid med linjeledere og andre prosesseiere. Det kan være at prosesser som har eierskap i forskjellige avdelinger, er så knyttet sammen at det krever en god kommunikasjon og koordinering på tvers av prosesseiere. Det er også viktig at prosesseiere samarbeider i nettverk om hvordan man gjør prioritering av ressursbruk i utviklingsarbeid på tvers av NTNU.
Evaluering av NVs studieprogramportefølje
Mappe:
Norsk
Fakultet for naturvitenskap (NV) er i prosess med å evaluere sin portefølje av studieprogrammer. Status per 1.1.2024: Høringssvar fra blant annet institutter, linjeforeninger og studieprogramråd har kommet inn og blitt vurdert. Ledergruppen har besluttet veien videre for portefølje av studieprogrammer ved NV. På denne siden finner du blant annet informasjon om høringer, evalueringsprosessen, bestemmelser fattet av ledergruppen, tiltak og tidslinjen for videre arbeid. Innholdsfortegnelse [-] Bakgrunn Bestemmelser etter høringen Tidslinje for videre arbeid våre treårige realfags bachelorprogram (BKJ/BFY/BBI) Tidslinje for videre arbeid Siv.ing. og ingeniør Høring studieprogramportefølje høsten 2023 Høringssvar Institutter Linjeforeninger Studieprogramråd Øvrige høringssvar Presentasjoner og opptak Allmøte i forbindelse med høringen Foreslåtte tiltak Programinnhold Dimensjonering Forslag til endringer i studieprogramstruktur FAQ Bakgrunn NV har siden januar 2022 jobbet med tiltak på utdanningsområdet hvor det overordnede målet er en portefølje som er effektiv, dynamisk og bidrar til samfunnsbehovet. Det er utarbeidet kvantitative indikatorer og måltall for disse som et verktøy for å evaluere porteføljen. Våren 2023 er det gjort kartlegging av dagens programportefølje gjennom intervjuer samt dialogmøter med program og institutt. Det er videre utarbeidet en liste med tiltak for fremtidens portefølje ved NV som inkluderer både utvikling av programinnhold, dimensjoneringsprosesser og programstruktur. Et viktig prinsipp i dette arbeidet er at NV skal utdanne kandidater med unik kompetanse som bidrar til samfunnsbehovet nå og i fremtiden. Flere av tiltakene er utredet i arbeidsgrupper høsten 2023, og rapportene har vært ute på høring i organisasjonen. Bestemmelser etter høringen Etter gode høringssvar med mye engasjement har ledergruppen diskutert og vedtatt veien videre for programporteføljen ved fakultetet. Årsstudiet ÅMEDBIO er besluttet nedlagt, og vil ikke ha opptak 2024Våre to treårige ingeniørprogram (FTHINGKJ/FTHINGMAT) vedtas sammenslått til ett nytt ingeniør program i kjemi og materialteknologi. Her vil det bli satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe for akkreditering til juni 2024, og første opptak i nytt program høsten 2025.Våre to femårige siv.ing. program (MTKJ/MTMT) ble vedtatt sammenslått til ett program. Her vil det bli satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe for akkreditering inn mot juni 2024, og første opptak i nytt program høsten 2025.Forslaget om en sammenslåing av BBI, BKJ og BFY til ett realfagsprogram ble ikke vedtatt. De tre ulike bachelorprogrammene videreføres, men det skal implementeres revisjoner i tråd med FTS prinsippene. Dette skjer blant annet gjennom at det innføres krav til fler- og tverrfaglighet gjennom innføring av minimum 30 studiepoeng med Fag 2 og minimum 30 studiepoeng naturfaglige støtteemner. Her settes det ned tre arbeidsgrupper som vil revidere programmene i 2024.Felles for alle arbeidsgruppene er at SEED vil bidra inn for å kunne gi råd om hvordan studieprogrammene på best mulig måte skal kunne utvikle programmene i tråd med FTS. Et viktig punkt her er å se på studieprogrammet som helhet, hvor læringsutbytte for programmet står i fokus. Arbeidsgruppene vil også ha fokus på styrket økonomisk bærekraft gjennom effektivisering av emner. Tidslinje for videre arbeid våre treårige realfags bachelorprogram (BKJ/BFY/BBI) NårHvaDesember 2023Arbeidsgrupper opprettesJanuar 2024SEED Seminar: «Programdesignmatrise”Mars 2024Løypemelding til fakultet og dekani vedtak om retningslinjer bachelor realfag ved NVMars 2024SEED Seminar: «Programdesignmatrise”April/Mai 2024Nye kompetanseprofil forankres fagmiljøeneMai 2024SEED Seminar: «Programdesignmatrise”Juni - Sept. 2024Forankring mot relevante representanter fra næringslivet1. Oktober 2024Ny programdesign-matrise og emnevegg forankres fagmiljøeneNovember 2024Emner opprettes og nedlegges Tidslinje for videre arbeid Siv.ing. og ingeniør NårHvaDesember 2023Arbeidsgrupper opprettesJanuar 2024SEED Seminar: «Programdesignmatrise”Februar 2024Spørre-undersøkelser navn studieprogramFebruar 2024Forhåndsmelding NTNU og FUS/FUIMars 2024SEED Seminar: «Programdesignmatrise”Mars/April 2024Nye kompetanseprofil forankres fagmiljø og relevant næringsliv1. Mai 2024Innmelding FUI/FUSMai 2024SEED Seminar: «Programdesignmatrise”1. Juni 2024Innmelding nytt program NTNUNovember 2024Emnerevisjon Høring studieprogramportefølje høsten 2023 I forbindelse med oppfølging av økonomitiltak for utdanningsområdet, har NV igangsatt en totalgjennomgang av studieprogramporteføljen. I lys av forventet reduksjon i rammebevilgninger til UH sektoren, også på lengre sikt, er det et mål for fakultetet å ha en mer økonomisk bærekraftig portefølje som også gir rom for utviklingsarbeid. I tillegg skal NV ha en portefølje som er effektiv, dynamisk og som bidrar til samfunnsbehovet. Underveis i dette arbeidet er det blitt gjennomført dialogmøter med alle institutt og studieprogram ved NV. 25 personer er blitt intervjuet, både eksterne og interne deltakere. Det er blitt gjennomført to seminarer med NVs ledergruppe der det blant annet ble vedtatt mandater til arbeidsgruppene som har jobbet med tre programprosesser. Flere tiltak er allerede satt i gang ved NV og denne høringen gjaldt de tre største prosessene. Slå sammen realfagsbachelorprogrammene i biologi, fysikk og kjemi til en bachelor i naturvitenskap med bærekraftsprofilSlå sammen ingeniørprogrammene i kjemi og materialteknologiSlå sammen siv.ing.-programmene Industriell kjemi og bioteknologi og Materialteknologi Høringssvar Høringssvar fra institutter, linjeforeninger og studieprogramråd i PDF-format. Institutter Bioingeniørfag (IBF)Biologi (IBI)Biologiske fag Ålesund (IBA)Bioteknologi og matvitenskap (IBT)Fysikk (IFY)Kjemi (IKJ)Kjemisk prosessteknologi (IKP)Materialteknologi (IMA)- Næringslivsrepresentanter IMA - NæringslivNaturhistorie (INH) Linjeforeninger De HøylegerteDeltaHøiskolens ChemikerforeningKoMSymbiosenVolvox & Alkymisten Studieprogramråd Bachelor i biologi (BBI) og Masterprogram i biologi (MSBIO)Bachelor i fysikk (BFY) og Masterprogram i fysikk (MSPHYS)Bachelor i biomarin innovasjon (298BMI)Bachelor i bioteknologi (427BT) og Årsstudium i medisinske og biologiske fag (184BG) - IBABachelor i ingeniørfag, kjemi (FTHINGKJ) og Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi (FTHINGMAT)Lektorutdanning i realfag (LUR)Masterprogram i naturressursforvaltning (MSNARM)Masterprogram i industriell kjemi og bioteknologi (MTKJ)Masterprogram i materialteknologi (5-årig - MTMT) og Masterprogram i materialteknologi (2-årig - MSMT)Masterprogram i nanoteknologi (MTNANO)- Input til høring om sammenslåing av MTKJ og MTMT - Industriens behov- Input til høring om sammenslåing av MTKJ og MTMT - Elkem Øvrige høringssvar Studentrådet ved NV\\Gjærevollsenteret - NæringInstituttillitsvalgt (ITV) - Realfag - StudenterProgramtillitsvalgte (PTV) for BFY og MSPHYS - Studenter For informasjon om innholdet i høringen og innmelding viser vi til: Høringsnotat. Arbeidsgruppenes rapporter Sammenslåing av BBI, BFY og BKJSammenslåing av MTKJ og MTMTSammenslåing av FTHINGKJ og FTHINGMAT Presentasjoner og opptak Allmøte i forbindelse med høringen Presentasjon fra allmøtet 16. oktober 2023 (PDF)Opptak fra allmøtet 16. oktober 2023Allmøte ved NV-fakultetet 2. juni, 2023 (PPTX) Foreslåtte tiltak Programinnhold NV skal i større grad bygge kompetanser innen fagområder hvor vi er sterke. Vi skal ha fokus på å bygge unike kompetanser i et nasjonalt og internasjonalt perspektivNV skal jobbe videre med å integrere bærekraftskompetanse i alle program i tråd med FTS. Kompetanser som systemforståelse og tverrfaglige perspektiver skal introduseres i større grad.NV skal jobbe for å implementere tiltak og prinsipper fra FTS med særlig fokus på gode praktiske ferdighetsstrenger, for styrket integrert digital kompetanse, større andel case og prosjekt og god kontekstualisering fra første studieår.NV skal jobbe for å redusere grad av fordypning og antall studieretninger/spesialiseringer på bachelornivå.NV skal på lengre sikt jobbe for å etablere et program som forener fagområdene natur-menneske-samfunn. Dimensjonering NVs skal strategisk dimensjonere vår portefølje ved bruk av kvalitative og kvantitative indikatorer. NV har i dag en fordeling av studieplasser som er: realfag/disiplin (40%), siv.-ing./teknologi (30%) profesjon/ingeniør(30%) Viktige faktorer er; strategisk betydning, søkertall og instituttets kapasitet, hvor samfunnets behov skal vektes i større grad enn i dag.NV vil flytte studieplasser fra program som ikke fyller rammen til andre program ut fra strategisk årlig vurdering. Dette gjelder i dag særlig 2-årige masterprogram.NV har en 40/60 fordeling tverr/flerfaglige program vs monofaglige program. NV ønsker en større andel generiske og tverrfaglige program på bachelornivå. Forslag til endringer i studieprogramstruktur Legge ned årsstudiet medisinske og biologisk fag (184BG) ved IBA. 20 plasser fordeles v/ strategiske vurderinger.Slå sammen årsstudiene i Trondheim til ett med 20 plasser. Nedsette arbeidsgruppe for å utvikle et årsstudium med lavere ressursbruk enn i dag. 15 plasser fordeles v/ strategiske vurderinger.Legge ned bachelor i bioteknologi (427BT) ved IBA. Noen av plassene forbeholdes masterplasser ved IBA. Resten fordeles v/ strategiske vurderinger.Igangsette prosess for å styrke mastertilbud ved IBA i Ålesund. Enten i allerede etablerte masterprogram ved NV og/eller gjennom samarbeid med andre fakultet i Ålesund. Pkt 3 og 4 skal samkjøres i tid.Slå sammen fem-årig integrert master i materialteknologi (MTMT) og Industriell kjemi og bioteknologi (MTKJ). Det nedsettes en arbeidsgruppe. Materialkjemi styrkes og videreføres i 5-årig løp.Slå sammen ingeniør kjemi (FTHINGKJ) og ingeniør materialteknologi (FTHINGMAT) til ett ingeniør studium innen materialer og kjemi. Det nedsettes en arbeidsgruppe. Det er et ønske om å styrke fokus på metallurgi og elektrokjemi i dette programmet som på sikt bør økes til 100-120 plasserEvaluere faglig profil på Master in materials science and engineering (MSMT) og Master in sustainable chemical and biochemical engineering (MSCHEMBI) etter pkt 5 og 6. Vurdere sammenslåing og studieretningsvalg. Bestilling programråd og deretter evt arbeidsgruppe. Vurdere om programmene skal være norske.Slå sammen Master i Matvitenskap, teknologi og bærekraft (FTMAMAT) og det internasjonale masterprogrammet i bioteknologi (MSBIOTECH). Bestilling sendes IBT.Utrede sammenslåing av bachelor i biologi (BBI), bachelor i fysikk (BFY), bachelor i kjemi (BKJ) til en tverrfaglig bachelor i naturvitenskap med bærekraftsperspektiv. Det nedsettes en arbeidsgruppe.Etter punkt 9 utrede bunting innen programmene Master in biology (MSBIO), Master in Natural Resources Management (MSNARM), Master in chemistry (MSCHEM), Master in Environmental toxicology and chemistry (ENVITOX), Master in physics (MSPHYS) og Master in Ocean Resources (MSOCEAN). Bør reduseres til maks fire masterprogram. Arbeidsgruppe pkt. 9 anbefaler, deretter nye arbeidsgrupper. FAQ Q: Hvem har initiert denne prosessen? A: Dekanen og ledergruppa ved NV-fakultetet vedtok våren 2022 at det skulle jobbes med tre økonomi- og kvalitetstiltak innen utdanningsområdet; totalgjennomgang av programporteføljen, revisjon av emneporteføljen med fokus på emner med få studenter og evaluering av om praktisk ferdighetstrening gis i riktig omfang og nivå. Målet er å skape rom for implementering av FTS prosjektet samtidig som de økonomiske rammebetingelsene strammes inn. Q: Hvem deltar i denne prosessen? A: Prosessen kjøres av prodekan for utdanning på vegne av dekanen hvor ledergruppa ved NV fungerer som styringsgruppe. Det er i tillegg gjennomført et stort antall intervju (25 personer) for å kartlegge dagens situasjon, og det er i prosessen gjennomført seminar med instituttledere og nestledere for utdanning. Utdanningsutvalget ved NV er orientert om prosessen og det er gjennomført møter med programledere og instituttledelse som er berørt av forslagene. Q: Vil noen bli oppsagt i denne prosessen A: Den pågående programporteføljerevisjonen har som mål at NV skal kunne fortsette å gi studietilbud av høy kvalitet men med lavere ressursbruk enn i dag. Ingen vil bli oppsagt som følge av denne prosessen, men det kan være at undervisningsoppgavene dine blir endret. Q: Vil emnet jeg underviser kunne bli nedlagt? A: Når NV i fremtiden skal ha en mer effektiv programportefølje må en regne med at det vil bli endringer i studietilbudet som kan føre til at emner blir slått sammen eller lagt ned. Det kan derimot være behov for å styrke undervisningsinnsatsen i andre deler av porteføljen for å for eksempel jobbe med FTS tiltak. Q: Når vil man bestemme seg for endringer i programporteføljen? A: Noen av tiltakene vil kunne vedtas allerede i juni 2023, men for mange av tiltakene vil dekanen vedta at det nedsettes arbeidsgrupper som gjør et utredningsarbeid frem mot høsten 2023. De foreslåtte endringene vil deretter diskuteres og forankres i organisasjonen før de vedtas av dekanen.
Utdanningskvalitet for studieprogramledere - NV
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Skaffe datagrunnlag Analysere Kontakt Studieprogramlederen er leder for studieprogramrådet. Studieprogramrådet er primært et rådgivende utvalg for dekanus. Dekanus har delegert ansvar og oppgaver til studieprogramrådet gitt i gjeldend mandat og omfatter arbeid med faglig profil og utvikling av et eller flere beslektete studieprogram som NV-fakultetet er vertsfakultet for. Programrådet har ansvar for å foreslå faglig innhold, struktur og gjennomføring av vedkommende studieprogram innenfor vedtatte retningslinjer og ordninger. Studieprogramrådet skal arbeide med studiekvalitet gjennom å: Medvirke i rekrutteringen, opptaket (vurdering av søkernes faglige kvalifikasjoner) og mottaket av nye studenter. Utvikle programmets studieplan, herunder læringsmål og profesjonsmål, definisjon av studieretninger og hovedprofiler og deres hovedinnhold av emner. Ivareta strategiske initiativ og gi råd om utvikling av studieprogrammets samfunnsrelevans, faglige kvalitet og profil. Forberede og koordinere arbeidet med den årlige studieplanrevisjonen. Foreta en helhetlig vurdering av emnesammensetning, innhold og undervisnings- og læringsformer for årskursene enkeltvis og samlet slik at programmets læringsmål oppnås. Ta initiativ til og medvirke til endringer som kan forbedre det faglige innholdet og det pedagogiske opplegget i undervisningen. Bidra til kvalitetssikring og evaluering av studieprogrammet.Ta initiativ til, gjennomføre og følge opp evalueringer. Dokumentere kvalitetsarbeidet gjennom bl.a. den årlige kvalitetsmeldingen og utarbeide årlige handlingsplaner for sitt arbeid.Programleders ansvar og oppgaver er å: Lede studieprogramrådet. Delta i fakultetets utdanningsutvalg. Bidra i rekrutteringsarbeid, opptak og mottak av nye studenter (evt skal disse oppgavene være delegert til navngitt personer i programrådet). Sørge for å bringe aktuelle saker fram for programrådet. Programrådet skal gjennomføre møter 1-2 ganger per semester. Sørge for studentenes medvirkning og tilbakemelding i saker som har relevans for læringskvalitet og læringsmiljø. Programrådets sammensetning og funksjonstid er gitt i gjeldende mandat. Oversikt over programrådenes medlemmer. Krav til evaluering av studieprogrammet: Studieprogrammet skal gjennomføre en årlig, intern evaluering av programmet i form av kvalitetsmeldingen. Evalueringen skal inkludere innspill fra studentene. Evalueringen skal videre blant annet baseres på emnerapporter for sentrale emner i studieprogrammet.Studieprogrammet skal i samarbeid med NV-fakultetet gjennomføre en mer omfattende evaluering minimum hvert 5. år.Kvalitetsmelding for studieprogrammet og tilhørende handlingsplaner skal utarbeides og rapporteres årlig (frist 01.05) til fakultetet.Kvalitetsmelding og handlingsplaner skal følges opp i dialogmøtene mellom prodekan for utdanning og studieprogramrådet. Institutt som er viktige bidragsytere til studieprogrammet skal delta i dialogmøtene. Skaffe datagrunnlag Kvaliteten i studieprogrammetavhenger både av de enkelte emnene som inngår i programmet og sammenhengen og den faglige progresjonen i disse emnene. Læringsformer og-aktiviteter på emne- og programnivå er også sentrale for studieprogrammets læringsmål og kvalitet. Studieprogrammets kvalitet gjenspeiles blant annet i studentenes læringsutbytte. Programrådet kan benytte ulike kilder og metoder for å undersøke kvaliteten i og samfunnsrelevansen til programmet. Datagrunnlaget som velges må vurderes ut fra de spørsmålene studieprogramrådet trenger å få belyst. Noen verktøy er: Rapporter fra evalueringer av emner gjennomført av faginstituttene Studieprogramrådet kan benytte rapporter utarbeidet som del av evalueringsarbeidet til faginstituttene, herunder rapporter fra emneansvarlige og tilsynssensorer. Tilbakemelding fra studenter For studieprogramrådet vil spørreskjema som supplerer evalueringer gjennomført for enkeltemner og grupper av emner på instituttnivå være mulige verktøy, eksempelvis evalueringer av semestre og årskurs i studiet samt spørreundersøkelser blant avgangsstudentene og kandidatundersøkelser. Samtaler med studentgrupper, for eksempel, tilbakemeldinger fra studentrepresentanter i programrådet og fakultetstillitsvalgte, og intervju av avgangsstudneter er også kilder til informasjon om programkvalitet. Eksempler (URL). Tilbakemelding fra arbeidsgivere Spørreundersøkelser eller samtaler med arbeidsgivere som er avtakere av kandidater fra studieprogrammet, enten gjennomført separat eller som ledd i større evalueringer av studieprogrammet er gode verktøy for å kartlegge studieprogrammets samfunnsrelevans. Programevaluering Studieprogramrådet kan i samarbeid med NV-fakultetet gjennomføre programevalueringer på ulike nivåer. Programevaluering kan gjennomføres i form av for eksempel mindre interne evalueringer av hele eller deler av studieprogrammet, evalueringer med eksterne komiteer, peer review og fremtidens studier – prosjekter. Statistikk/tallmateriale Det finnes også ulike typer tallmateriale som kan hentes fra tilgjengelige databaser (bl.a. FS og DBH). Disse kan gi godt grunnlag for videre diskusjoner om kvalitetsutvikling. Analysere Studieprogramrådet har gjennom datagrunnlaget mulighet for å analysere om studieprogrammet som helhet og om de enkelte årskurs, semestre og emner fungerer på en tilfredsstillende måte for å oppnå studieprogrammets læringsmål, og om læringsmålene er i samsvar med ønsket kompetanse for kandidatene etter endt utdanning. SWOT-analyse er et mulig verktøy i analysearbeidet. Spørsmål som skal inngå i analysen i løpet av en periode på inntil 5 år: Bidrar de enkelte emnene til studieprogrammets læringsmål? Dekkes studieprogrammets læringsmål gjennom emnene med tilhørende læringsaktiviteter som inngår i studiet? Er det god faglig progresjon og sammenheng i emnene som inngår i studieprogrammet? Er det samsvar mellom studieprogrammets læringsmål og det totale læringsutbyttet for studentene? Dekker kandidatenes kompetanse det behovet i arbeidslivet studieprogrammet er forventet å dekke? Holder studieprogrammet et godt faglig nivå sammenliknet med tilsvarende studier ved andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt? Rekrutterer studieprogrammet gode og motiverte studenter? Har studentene god progresjon og gjennomføring av studiet? Er det avdekket spesifikke problemer som bidrar til frafall eller dårlig studieprogresjon for studentene på studiet? Er det avdekket forhold som krever oppfølging utover de tiltak som studieprogramrådet kan gjennomføre uten støtte fra fakultetet? Er rammebetingelsene for gjennomføring av studieprogrammet tilfredsstillende? == Oppfølging ==Oppfølging basert på datainnsamling og analyse avhenger av karakteren av de kvalitetsforbedrende tiltakene som trengs gjennomført. Noen tiltak vil kunne gjennomføres i dialog med faginstitutt som er leverandører av emner til studieprogrammet. Fakultetet kan bringes inn etter behov. Noen tiltak vil kunne kreve større ressursmessige omlegginger som må følges opp i samarbeid med fakultetet og i enkelte tilfeller overfakultære forvaltningsutvalg. Andre aktuelle aktører kan være: FakultetsledelseForvaltningsutvalgInstituttledelseStudieadministrasjonStudenterSeksjon for universitetspedagogikk== Dokumentere ==Programrådets kvalitetsarbeid skal dokumenteres. Dokumentasjonen trenger ikke være veldig omfattende og detaljert, den skal fungere som en oppsummering av arbeidet med kvalitetssikring og utvikling av studieprogrammet og hva som eventuelt ikke er fulgt opp og hvorfor. Dokumentasjon av kvalitetsarbeidet skal deles med ansvarlige og involverte. For programrådet betyr dette at dokumentasjonen sendes fakultetet og gjøres tilgjengelig for aktuelle institutt. Informasjon om tiltak gjennomført på basis av studieprogramrådets evalueringsarbeid skal gjøres tilgjengelig ved publisering på innsida for studentene på studieprogrammet. Ved NV-fakultetet skal kvalitetsarbeidet knyttet til studieprogramrådenes arbeid dokumenteres gjennom kvalitetsmeldingen og tilhørende handlingsplan (Se vedlegg nederst på denne siden). Studieprogrammenes kvalitetsmeldinger og handlingsplaner følges opp i dialogmøter mellom dekanat og programrådene. Kontakt Seksjonssjef Jon Husjord er kontaktperson for studiekvalitetarbeidet ved NV. Prodekan Karina Mathisen er ansvarlig for studiekvalitet ved NV.
HR-medarbeidere ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Oversikt over HR-medarbeidere ved IE-fakultetet Overordnet ansvar for HR og HMS ved IE (personalansvar for seksjonens ansatte): Seksjonssjef http://www.ntnu.no/ansatte/cathrhauCathrine Haugan Grønvik HR-støtteteamet: Rekrutteringsteamet (strategisk HR og organisasjonsutvikling): Andre henvendelser vi bistår med: Oversikt over HR-medarbeidere ved IE-fakultetet HR-seksjonen ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) sitter med spesialistkompetanse innen ulike HR-områder. Vi bistår og støtter oppunder våre institutters daglig drift. Vi er opptatt av et godt samarbeid for å yte den beste servicen for kjernevirksomheten. Nedenfor finnes en oversikt over hvem som gjør hva i HR-seksjonen ved IE, slik at du lettere kan ta kontakt med riktig person for korrekt bistand. For innspill til selve nettsiden send e-post til rekrutteringsteam@ie.ntnu.no Overordnet ansvar for HR og HMS ved IE (personalansvar for seksjonens ansatte): Seksjonssjef Cathrine Haugan Grønvik HR-seksjonen på IE består av to team, HR-Støtteteamet og rekrutteringsteamet: HR-støtteteamet: Støtte i midlertidig vitenskapelig og administrative rekrutteringsprosesser (alt fra utlysning til ansettelse) som postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent, samt øvrige midlertidige stillinger. Vi sørger for at prosessen følger de sentrale og lokale retningslinjer som gjelder for denne type saker. Støtte til ledere og ansatte innenfor diverese personaladministrative oppgaver. HR-støtteteamet kontaktperson per enhet: -Fakultetsadministrasjonen: Wenche Myklebust Olsen -Institutt for datateknologi og informatikk: Kenneth Hågensen -Institutt for elektrisk energi: Signe Johanne Talukder -Institutt for elektroniske systemer: Kenneth Hågensen -Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi: Signe Johanne Talukder -Institutt for IKT og realfag: Signe Johanne Talukder -Institutt for matematiske fag: Wenche Myklebust Olsen -Institutt for teknisk kybernetikk: Wenche Myklebust Olsen -Generell HR-støtte ved behov: Ta kontakt med HR-seksjonssjef Cathrine Haugan Grønvik for bistand. Rekrutteringsteamet (strategisk HR og organisasjonsutvikling): Støtte innen faste-og årsemålsstillinger innen vitenskapelig og administrative rekrutteringsprosesser som faglige rådgivere og prosessledere (fra strategisk bemanningsplan til ansettelse). Vi skal sikre at NTNU sine prosedyrer, lover og regelverk blir fulgt og overholdt.Støtte innen strategisk HR som omfatter lederstøtte og lederutvikling, opplæring av medarbeidere og ledere, organisasjonsutvikling-, kvalitets- og forbedringsarbeid. HR-rekrutteringsteamet kontaktpersoner: Oddrun Husby, Guro Børseth Paaske, Heidi Thorsen, Maren Skuterud Rasmussen (I permisjon). Ved generelle spørsmål omkring faste- og åremålsstillinger send epost til rekrutteringsteam@ie.ntnu.no. Andre henvendelser vi bistår med: Støtte innen onboarding tidlig fase (UDI skjema, Søknad i UDI portalen: spørsmål angående søknad om visa (faglært) og skattekort, søke om unntak fra innreiserestriksjoner): Signe Johanne Talukder, Kenneth Hågensen, Wenche Myklebust OlsenForlengelser av postdoktorer og stipendiater: Signe Johanne Talukder, Kenneth Hågensen, Wenche Myklebust OlsenStøtte innen ansettelse på pensjonistvilkår: Signe Johanne Talukder, Kenneth Hågensen, Wenche Myklebust OlsenAnsettelse av timelærere: Signe Johanne Talukder, Kenneth Hågensen, Wenche Myklebust OlsenKontrakter/oppfølging timelønnede: Signe Johanne Talukder, Kenneth Hågensen, Wenche Myklebust OlsenTilleggslønn og lønnsendringer: Signe Johanne Talukder, Kenneth Hågensen, Wenche Myklebust OlsenGjestetilganger: Kenneth HågensenSaksbehandling oppimot sentralt ansettelsesutvalg (SAO): Signe Johanne Talukder, Kenneth Hågensen, Wenche Myklebust Olsen, Oddrun Husby, Guro Børseth Paaske og Maren Skuterud Rasmussen (I permisjon) Opprykk professor: Wenche Myklebust OlsenOpprykk for alle andre stillinger utenom professor: Oddrun HusbyForskningstermin: Signe Johanne TalukderUtvalgssekretær for møter i ansettelsesutvalget (AU) og ansettelsesrådet (AR): Oddrun Husby Forbedringsnettverk for rekruttering: Oddrun HusbyForbedringsnettverket for onboarding: Maren Skuterud Rasmussen (I permisjon)Medlem av IA-nettverket ved NTNU og IA-kontakt ved IE: Kenneth Hågensen, Guro Børseth Paaske, Heidi ThorsenSykefraværsarbeid: Guro Børseth PaaskePraksisplasser mot NAV/seksjon og arbeidsmarked: Guro Børseth Paaske, Heidi ThorsenVarslingssaker: Guro Børseth Paaske, Cathrine Haugan GrønvikVanskelige personalsaker: Cathrine Haugan GrønvikArbeidsmiljøundersøkelsen (ARK): Cathrine Haugan Grønvik, Oddrun HusbySertifisert DiSC-instruktør: Cathrine Haugan Grønvik, Oddrun HusbySertifisert personprofilkartlegging JTI-Myers Briggs: Guro Børseth PaaskeSertifisert personprofilkartlegging MAP og Matrigma: Maren Skuterud Rasmussen (I permisjon)Superbruker BevisstPlan: Guro Børseth PaaskeSuperbruker Teams/Sharepoint: Maren Skuterud Rasmussen (I permisjon)Superbruker Jobbnorge: Oddrun HusbyFaktaundersøkelser (Nettskjema og TSD prosjekt): Guro Børseth Paaske, Maren Skuterud Rasmussen (I permisjon)For alle ansatte, ta kontakt med Tjenestesenteret via NTNU hjelp (eller på e-post lonnhr@hr-hms.ntnu.no, telefon 73 41 31 40 er åpen mandag til fredag kl. 09.00-14.30) hvis du har spørsmål om: LønnsutbetalingerReiseregningerUtleggMin TidFerieSykefraværPermisjonerPensjonVed spørsmål om ePhorte skal Doku kontaktes via NTNU hjelp Se også oversikt over alle HR-medarbeidere | Temasider om arbeidsforhold
Innovasjonsutvalget
Mappe:
Norsk
Oversikt over medlemmene i Innovasjonsutvalget, arbeidsoppgaver og kontaktpersoner. Innholdsfortegnelse [-] For alle For medlemmer Medlemmer Om sammensetning Utvalgets mål og oppgaver Arbeidsmåte for utvalget Møteplan våren 2024 Kontakt For alle Møteplan: se lengre ned på siden For medlemmer Logg inn i møteverktøy - Sharepoint: Medlemmer Leder for innovasjonsutvalget: Toril A. Nagelhus Hernes, prorektor for nyskapingArkitektur og design: Ole Andreas Alsos, prodekan for formidling og nyskapingDet humanistiske fakultet: Aurora Hoel, prodekan for kunst og nyskapingInformasjonsteknologi og elektronikk: Ole-Morten Midtgård, prodekan for bærekraft og innovasjonIngeniørvitenskap: Alenka Temeljotov-Salaj, prodekan for innovasjonMedisin og helsevitenskap: Brita Solveig Pukstad, prodekan for ph.d.-utdanning og innovasjonNaturvitenskap: Catherine Taylor Nordgård, prodekan for innovasjonSamfunns- og utdanningsvitenskap: Jesper Aagaard Petersen, prodekan for forskningvara Ingunn D. Hybertsen, prodekan for campusutviklingØkonomi: Monica Rolfsen, dekanvara Roger Sørheim, Institutt for industriell økonomi og industriledelseVitenskapsmuseet: Solveig Bakken, forsknings- og samlingssjefPh.d.-representant: Peter Rohrer, Institutt for marin teknikkStudentrepresentant: Gina Kristine Steen Aarheim, Entreprenørskolenvara Ole-Markus SimonsenSekretær: Ragnhild Nisja Om sammensetning Prorektor for nyskaping leder utvalgets møter. Prodekaner med spesielt ansvar for innovasjon fra alle fakulteter og representant fra Vitenskapsmuseet Ph.d.-stipendiatStudentrepresentant Utvalgets mål og oppgaver Innovasjonsutvalget skal gi Rektor råd i strategiske spørsmål innen innovasjons- og nyskapingsområdet, for å sikre best mulige vilkår for denne virksomheten ved NTNU i samspill med eksterne partnere. Dette omfatter arbeid med å sikre organisatorisk forankring av arbeidsområdet i NTNU organisasjonen, utvikling av hensiktsmessige virkemidler og tiltak, samt å bidra til synliggjøring av innovasjonsaktiviteten ved NTNU. En viktig del av Innovasjonsutvalgets arbeid er erfaringsdeling mellom fakultetene og å bidra til tverrfakultære satsinger med relevans for innovasjonsområdet. I samsvar med overordnede mål skal Innovasjonsutvalget innenfor sitt område blant annet drøfte og gi råd om: Stillingsstruktur, karriereveier, insentiver og merittering Rammebetingelser, støttesystemer og virkemidlerInternasjonalt samarbeid og EUs virkemidler med relevans for innovasjon og nyskapingUtvikling av helhetlig økosystem for innovasjon og samspill med eksterne Politikker og samarbeidsavtaler for IP forvaltning (IPR politikk og TTO-funksjon)NTNUs budsjett for innovasjon og nyskapingTematiske og tverrfakultære satsinger og utviklingsplanerInnspill på eksterne høringer, utredninger, stortingsmeldinger og andre relevante initiativ Arbeidsmåte for utvalget Innovasjonsutvalget møtes 6-9 ganger i året. Møtenes innhold genereres i et samspill mellom medlemmene og NTNU sentralt. Innspill til saker sendes sekretariatet minst 2 uker før fastsatt dato. Prorektor for nyskaping avgjør dagsorden. Utvalgets medlemmer forventes å bidra til saksforberedelser, og lede og delta i underutvalg/ arbeidsgrupper. Medlemmene bør ha god kommunikasjon med sine respektive dekaner og seksjonsledere, samt sørge for at IUs saker er godt forankret i fakultetene/VM.Saker i IU koordineres med andre rådgivende utvalg for Rektor. Møteplan våren 2024 Mandag 31. januar kl. 08:30 – 12:00, DragvollOnsdag 26. februar kl. 12:00 – 15:30Torsdag 21. mars kl. 12:00 – 15:30Mandag 15. april kl. 12:00 – 15:30Onsdag 22. mai kl. 08:30 – 12:00Mandag 24. juni kl. 11:30 – 15:00 Kontakt Seniorrådgiver i rektors stab: Ragnhild Nisja
Studieprogramråd for Digital forretningsutvikling og samhandling
Mappe:
Norsk
Mandat og sammensetning for studieprogramrådet ved IE-fakultetet 2021–2025: Tilbake til utvalg og råd ved IE Møtereferat finnes her. Medlemmer Funksjon Enhet Campus Funksjonsperiode Knut Arne Strand, førsteamanuensis Leder for studieprogramrådet Studieprogramleder for master i digital transformasjon IDI Trondheim 15.09.21–31.12.25 Leif Erik Opland, universitetslektor Studieprogramleder for bachelor i digital forretningsutvikling IDI Trondheim 15.09.21–31.12.25 Tor Atle Hjeltnes, førstelektor Medlem IDI Trondheim 15.09.21–31.12.25 Adrian Snell Eksternt medlem Sopra Steria 15.09.23–31.12.25 Ghazal Karimaie Eksternt medlem Devoteam AS 15.09.23–31.12.25 Hanna Vodopic Student for master i digital transformasjon Trondheim 01.01.24–01.01.25 Simon Ulrik Kvalheim Student for bachelor i digital forretningsutvikling Trondheim 01.08.23–01.08.24 Ingrid Island, førstekonsulent Administrativ støtte IE Trondheim 15.09.21–31.12.25 Fakultetet oppnevner normalt medlemmer til utvalget for fire år. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år av gangen. Mandat for studieprogramrådene Mandat for studieprogramledere ved NTNU Ulike modeller for ledelse av studieprogram ved NTNU Et studieprogramråd er primært et rådgivende utvalg for dekanus. Dets hovedoppgaver er: studieplanutvikling, herunder læringsmål og profesjonsmål, definisjon av studieretninger og hovedprofiler og deres hovedinnhold av emner, etter behov fremme forslag om nye emner overfor institutter og fakultet foreta en helhetlig vurdering av emnesammensetning, innhold og undervisningsform for årskursene enkeltvis og samlet bidra til utvikling av studieprogrammets/-programmenes tverrfaglige profil, både på grunnivå og gjennom studieretninger og hovedprofiler vurdere innhold og belastning i enkeltemner, om nødvendig foreslå endringer forberede og koordinere arbeidet med den årlige studieplanrevisjonen ta initiativ til og medvirke til endringer som kan forbedre det faglige innholdet og det pedagogiske opplegget i undervisningen være pådriver for godt læringsmiljø for studentene og spesielt for at fasiliteter som student-arbeidsplasser, grupperom, datasaler, personlige datamaskiner og lignende er tilgjengelige arbeide med kvalitetssikring og evaluering av studieprogrammet/-programmene i henhold til vedtatte retningslinjer, inkludert rapportering, samt være pådriver for oppfølging av referansegruppenes arbeid knyttet til undervisningen bidra til et formålstjenlig mottak av nye studenter, herunder opplegg for Teknostart/ Realstart bidra til formålstjenlig og god utnyttelse av eventuelle tiltaksuker bidra med tilfredsstillende faglig studieinformasjon for potensielle studenter og for studenter ved det/de aktuelle programmet/programmene bidra med innspill til markedsføring av og rekruttering til programmet/programmene overfor studiesøkende ungdom gi råd om dimensjonering av studiet uttale seg i prinsipielle spørsmål knyttet til innpassings- og fritakssaker uttale seg i saker utvalget får seg forelagt Strategisk utvikling av studieprogrammet/-programmene skal være godt forankret i fakultetsledelsen, samt i de berørte institutter. Viktige eksempler på slikt arbeid er: forslag om nye studieprogram eller sammenslåinger/nedlegginger av studieprogram utviklingsarbeid som fordrer samarbeid med andre program og/eller fakultet, f. eks. utvikling av tverrfaglige studietilbud. Markedsforankring og kontakt med næringsliv og forvaltning som er avtakere av kandidater fra programmet/programmene ivaretas normalt gjennom instituttene, instituttråd og bransjenettverk (for eksempel Energikontakten).
Studieprogramråd for realfagsstudier i matematiske fag
Mappe:
Norsk
Mandat og sammensetning for studieprogramrådet ved IE-fakultetet 2021–2025 Medlemmer Funksjon Enhet Campus Funksjonsperiode Øyvind Solberg, professor Leder for studieprogramrådet Studieprogramleder for bachelorstudiet i matematiske fag Studieprogramleder for MSc in Mathematical Sciences Studieprogramleder for årsstudiet i matematiske fag IMF Trondheim 15.09.21–31.12.25 Katrin Grunert, professor Medlem IMF Trondheim 15.09.21–31.12.25 Jarle Tufto, professor Medlem IMF Trondheim 24.01.24–31.12.25 Marius Irgens, førsteamanuensis Medlem IMF Trondheim 15.09.21–31.12.25 Tea Toft Norderhaug Eksternt medlem Bjørknes privatskole 01.09.22–31.12.25 Marco Bertani-Økland Eksternt medlem ML EcoOnLine 01.09.22–31.12.25 Ulrik Seibt Student Bachelorstudiet i matematiske fag (1.år) Trondheim 01.09.23–01.08.24 Alexander Pedersen Johansen Student Bachelorstudiet i matematiske fag (2.år) Trondheim 01.01.24–01.08.24 Mathea Josefine Falkman Swensson Student Bachelorstudiet i matematiske fag (3.år) Trondheim 01.08.23–01.08.24 Håvard Skjetne Lilleheie Student MSc in Mathematical Sciences Student Trondheim 01.08.23–01.08.24 Knut Andreas Holt, førstekonsulent Administrativ støtte IMF Trondheim 15.09.21–31.12.25 Fakultetet oppnevner normalt medlemmer til utvalget for fire år. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år av gangen. Mandat for studieprogramrådene Mandat for studieprogramledere ved NTNU Ulike modeller for ledelse av studieprogram ved NTNU Et studieprogramråd er primært et rådgivende utvalg for dekanus. Dets hovedoppgaver er: studieplanutvikling, herunder læringsmål og profesjonsmål, definisjon av studieretninger og hovedprofiler og deres hovedinnhold av emner, etter behov fremme forslag om nye emner overfor institutter og fakultet foreta en helhetlig vurdering av emnesammensetning, innhold og undervisningsform for årskursene enkeltvis og samlet bidra til utvikling av studieprogrammets/-programmenes tverrfaglige profil, både på grunnivå og gjennom studieretninger og hovedprofiler vurdere innhold og belastning i enkeltemner, om nødvendig foreslå endringer forberede og koordinere arbeidet med den årlige studieplanrevisjonen ta initiativ til og medvirke til endringer som kan forbedre det faglige innholdet og det pedagogiske opplegget i undervisningen være pådriver for godt læringsmiljø for studentene og spesielt for at fasiliteter som student-arbeidsplasser, grupperom, datasaler, personlige datamaskiner og lignende er tilgjengelige arbeide med kvalitetssikring og evaluering av studieprogrammet/-programmene i henhold til vedtatte retningslinjer, inkludert rapportering, samt være pådriver for oppfølging av referansegruppenes arbeid knyttet til undervisningen bidra til et formålstjenlig mottak av nye studenter, herunder opplegg for Teknostart/ Realstart bidra til formålstjenlig og god utnyttelse av eventuelle tiltaksuker bidra med tilfredsstillende faglig studieinformasjon for potensielle studenter og for studenter ved det/de aktuelle programmet/programmene bidra med innspill til markedsføring av og rekruttering til programmet/programmene overfor studiesøkende ungdom gi råd om dimensjonering av studiet uttale seg i prinsipielle spørsmål knyttet til innpassings- og fritakssaker uttale seg i saker utvalget får seg forelagt Strategisk utvikling av studieprogrammet/-programmene skal være godt forankret i fakultetsledelsen, samt i de berørte institutter. Viktige eksempler på slikt arbeid er: forslag om nye studieprogram eller sammenslåinger/nedlegginger av studieprogram utviklingsarbeid som fordrer samarbeid med andre program og/eller fakultet, f. eks. utvikling av tverrfaglige studietilbud. Markedsforankring og kontakt med næringsliv og forvaltning som er avtakere av kandidater fra programmet/programmene ivaretas normalt gjennom instituttene, instituttråd og bransjenettverk (for eksempel Energikontakten).
Retningslinjer for reise
Mappe:
Norsk
Retningslinjene er laget for å samordne kjøp av reisetjenester, øke spareevne og kostnadsbevisstheten til NTNU-ansatte, og bidra til reduksjon av samlet klimafotavtrykk. English version: Travel guidelines Temaside om reise | Sider merket med reise Innholdsfortegnelse [-] Må du egentlig reise? Bruk leverandørene Bonuspoeng Privat bruk av rammeavtalene Hotell Flyreiser Leiebil Reise og opphold kan kun betales av NTNU Relevante bestemmelser Se også Kontakt NTNU følger Statens reiseregulativ. Må du egentlig reise? All reiseaktivitet ved NTNU skal vektes mot miljøhensyn. Både ansatte og ledere har et ansvar for at reisen vurderes og planlegges i henhold til retningslinjene for miljøansvarlige reiser. For eksempel: Før du foretar en reise, vurder om den er nødvendig eller strategisk viktig. Kan den erstattes av digitale alternativer?I en totalvurdering skal miljøhensyn, økonomi, tidsbruk og faglig utbytte inngå. Miljøhensyn skal vektes tungt. Den samme totalvurderingen skal gjøres i forbindelse med invitasjon av gjesteforelesere, sensorer, eksterne forskere og andre gjester.Av hensyn til miljøet, vurderer reisealternativene.Der hvor NTNU er leder for nasjonale utvalg, råd og lignende, skal digitale møter prioriteres. Er vi medlem bør vi foreslå at minst halvparten av møtene gjennomføres digitalt.Planlegger du intern reise eller seminar? Da bør de legges på, eller i nærheten av campus og unngå steder som krever reise med fly. Husk å legge til rette for digital deltagelse for ansatte med annet arbeidssted.Om gange eller sykkel ikke er et alternativ ved lokal reise, benytt kollektiv transport eventuelt NTNUs elbiler for tjenestekjøring.Se hele retningslinjen for flere eksempler. Bruk leverandørene Alle tjenestereiser skal bestilles gjennom Berg-Hansen reisebyrå. Reiseavtalene vi har inngått er forpliktende å bruke, og det er ikke mulig å bestille reiser hos andre leverandører. Avtalene er inngått for å få en billigst mulig totalpris. Bruk derfor reiseleverandørene NTNU har avtale med. Da sparer du penger, sikrer dine rettigheter og får tilgang til hjelp om noe skulle gå galt. Bonuspoeng Fly-avtaleprisene og hotellavtalene som DFØ har fremforhandlet gir ikke grunnlag for opptjening av private bonuspoeng. På fly gjelder dette for innlandsstrekninger (Norge og Svalbard). For ytterligere informasjon om dette, se siden Bestille flyreise - Kunnskapsbasen - NTNU. Dersom arbeidstaker har opparbeidet bonuspoeng på tjenestereiser, kan de ikke bruke disse privat. Det betyr at det ikke er adgang til å bruke bonuspoeng, opptjent på tjenestereise, til private reiser eller opplevelser (slik som hotellovernattinger, kjøp og lignende). Privat bruk av rammeavtalene Rammeavtaler med leverandører av varer og tjenester til NTNU skal ikke benyttes til privat bruk. Dette gjelder også medarbeidernes familie og venner dersom fordelen har sin bakgrunn i ansettelsesforholdet ved NTNU. Ansatte kan benytte portalen til Berg-Hansen ved bestilling av private reiser, men de skal da benytte den private siden hos reisebyrået (velg "Private reiser"). Ansatte kan bare benytte seg av NTNUs avtalepriser for jobbrelaterte tjenestereiser Hotell Alle hotellovernattinger i Norge må bestilles gjennom Berg-Hansen. Det er den eneste måten å få hotellovernatting til NTNUs avtalepriser. Statens fellesavtale for hotellovernatting gjelder ikke i utlandet. Du står dermed fritt til å selv velge hotell i andre land enn Norge, men vi anbefaler at du likevel bestiller overnatting gjennom Berg-Hansen. Diverse utleiefirma godtas ikke som overnattingssted på tjenestereise, hverken i Norge eller i utlandet. Ved behov for rom med universell utforming, må dere ta kontakt direkte med Berg-Hansen, slik at tilgjengelig rom blir reservert. Hotellet gjøres opp av den enkelte med kredittkort. Flyreiser Alle flyreiser, både innenlands og utenlands, skal bestilles gjennom Berg-Hansens bestillingsløsning. Våre avtalepriser vil bare være tilgjengelig gjennom Berg-Hansens reiseportal. Velg alltid billigste alternativ. I noen tilfeller kan du kjøpe billetter som kan endres dersom du av jobbmessige årsaker må endre returtidspunktet. Før da opp begrunnelsen for dette i reiseregningen. I spesielt kompliserte reisetilfeller, kontakt Berg-Hansen for hjelp. Se oversikt over NTNUs avtalepartnere for flyreiser på denne siden. Leiebil Bruk NTNUs rammeavtale for leiebil. Leiebil skal i størst mulig grad bestilles gjennom Berg-Hansens bestillingsløsning, og type bil tilpasses ditt behov. Leiebilen betales med personlig kredittkort. Reise og opphold kan kun betales av NTNU Når leverandører og næringslivet ellers tilbyr besøk i private bedrifter, reiser til utstillinger og lignende, er det en forutsetning at NTNU dekker utgiftene til reise og opphold. Relevante bestemmelser Statens reiseregulativ inneholder informasjon om reiseavtaler innenlands og utenlands, samt statens satser for reise. Se også Organisering og gjennomføring av feltarbeid ved NTNU. Kontakt For spørsmål angående NTNUs reiseavtaler, kontakt Økonomiavdelingen. Har du spørsmål om reiseregning eller Statens reiseregulativ? Benytt følgende kontaktpunkter til Tjenestesenteret. Berg-Hansen: Berg-Hansens webgate | E-post: trondheim@berg-hansen.no Telefon: 08050 eller 22 00 80 50 fra utlandet. Bestilling via denne tjenesten i normal åpningstid (08.00-17.00) vil medføre et gebyr. Berg-Hansen kan kontaktes hele døgnet, men vær oppmerksom på at det vil medføre ekstra kostnader ved bestilling eller endring av reiser utenfor den normale åpningstiden.
Eksportkontroll
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om norsk eksportkontroll, hvilket ansvar som hviler på NTNU og hva som vurderes som sensitiv kunnskap. English version - Control of knowledge transfer Temasider: Informasjonssikkerhet | Forskningsprosessen | Beredskap Innholdsfortegnelse [-] Eksportkontrollen og dens formål NTNUs Ansvar Lisens og arbeids- og oppholdstillatelse Hvordan vurdere sensitiv kunnskap? Mer informasjon Kontakt NTNUs kontaktpunkt for hjelp Utenriksdepartementet, Seksjon for eksportkontroll PST Eksportkontrollen og dens formål Utenriksdepartementet (UD) har ansvaret for den norske eksportkontrollen. Eksportkontrollen skal sikre at strategiske varer, tjenester og teknologi fra Norge ikke eksporteres i strid med folkerettslige forpliktelser eller norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Eksportkontrollen har også til formål å hindre at norske varer, tjenester og teknologi bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV: kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen) og deres leveringsmidler (særlig ballistiske missiler). Med strategiske varer menes våpen, ammunisjon og annet militært materiell og sivile varer som kan ha militær nytteverdi eller brukes i terrorhandlinger, samt tilhørende teknologi og tjenester. Begrepet teknologi omfatter også immateriell teknologi, herunder kunnskap. Dette betyr at også universitets- og høyskolesektoren omfattes av regelverket, da vi kan ha mye sensitiv kunnskap og teknologi i våre fagområder og aktiviteter. Eksport av kunnskap skjer i alle tilfeller hvor kunnskapen overføres eller gjøres tilgjengelig for ikke-norske statsborgere. Dette innebærer at vi ofte må gjøre vurderinger av eksportkontroll ved NTNU. I sine årlige trusselvurderinger omtaler PST hvordan fremmede stater opererer for å få tilgang til sensitiv kunnskap og teknologi. I trusselvurderingen fra PST er det blant annet vist til at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner vil utnyttes til ulovlig kunnskapsoverføring. Vi anbefaler at ansatte ved NTNU som gjør vurderinger knyttet til eksportkontroll leser trusselvurderingen for informasjonen om hvilke land det er knyttet særskilt bekymring til. Se PSTs trusselvurdering, NTV-2023. Oversikt over eksportkontrollregelverket: NTNUs Ansvar UD har utarbeidet "Retningslinjer for kontroll med kunnskapsoverføring" for UH-sektoren sammen med Kunnskapsdepartementet. Her tydeliggjøres det at vi selv har ansvaret for å vurdere sensitiviteten av kunnskapen og teknologien vår, samt å påse at eksportkontrollregelverket overholdes ved ansettelse av utenlandske statsborgere, opptak av utenlandske studenter innenfor enkelte emner, og ved andre former for kunnskapsoverføring. NTNU må derfor sikre at de ulike instituttene kartlegger egne eventuelle sensitive fagområder, og at eksportkontrollregelverket ivaretas i aktuelle prosesser og aktiviteter. Eksportkontroll og ulovlig kunnskapsoverføring kan være aktuelt å vurdere blant annet i disse prosessene: AnsettelserGjesteopphold Institusjonelle samarbeidEn til en-samarbeidDelingsarenaer hvor det formidles kunnskap, for eksempel konferanser Lisens og arbeids- og oppholdstillatelse For å overholde eksportkontrollregelverket må vi søke om lisens fra UD før kunnskapsoverføring av sensitiv kunnskap til personer fra enkelte land lovlig kan skje. Å få innvilget en lisens innebærer en forhåndstillatelse fra UD for deling av kunnskap. I henhold til ordlyden i eksportkontrolloven regnes det som en eksport så snart kunnskapen overføres til en ikke-norsk statsborger. Ordlyden i seg selv tilsier altså at vi må søke om lisens fra UD i alle tilfeller kunnskapen skal tilgjengeliggjøres ikke-norske statsborgere. Ifølge UD sine retningslinjer for kontroll med kunnskapsoverføring er lovverket imidlertid ikke ment praktisert så strengt. I retningslinjene står det at regelverket først og fremst vil komme til anvendelse når det gjelder statsborgere fra land underlagt eksportrestriksjoner eller fra land hvor det er begrunnet mistanke eller konkret informasjon om bekymringsfulle aktiviteter knyttet til utvikling og bruk av MØV. Dette innebærer imidlertid at det ikke finnes noen fast liste med land vi kan gå ut fra når vi skal ta stilling til om kunnskapsoverføringen kan være i strid med regelverket eller ikke, og om den er lisenspliktig eller ikke. Listen over sanksjonerte land er absolutt, men vi må også gjøre konkrete vurderinger i den enkelte saken når det gjelder statsborgere fra andre land enn de sanksjonerte. For bistand til slike vurderinger kan NTNUs sentrale kontaktpunkt kontaktes. Søknader om lisens og forhåndstillatelse sendes inn via UDs elektroniske søknadsportal e-lisens. E-lisens kan også brukes til å sende generelle henvendelser knyttet til eksportkontroll. For bistand til å sende søknader og generelle henvendelser, kontakt NTNUs sentrale kontaktpunkt. Det vises videre til UDs oversikt over landgrupper i eksportkontrollsammenheng: Lisenstyper og landgrupper - regjeringen.no Merk at for personer med iransk nasjonalitet/iransk tilknytning må det gjøres vurderinger både mot Iranforskriften og vareliste II. Les mer om eksport til Iran - regjeringen.no. NB: Det er UDI som har ansvaret for å behandle søknader fra utenlandske statsborgere som vil besøke eller bo i Norge. Innvilgelse av arbeids- og oppholdstillatelse reguleres av et annet lovverk, og er ikke en del av eksportkontrollregelverkets virkeområde. Det betyr at en utenlandsk statsborger kan få innvilget arbeids- og oppholdstillatelse på bakgrunn av signert arbeidsavtale med NTNU, eller på bakgrunn av et invitasjonsbrev, men at lisens eller forhåndstillatelse som kan være nødvendig for å faktisk utføre arbeidet kan avslås av UD. Det er derfor svært viktig at eventuell lisens fra UD innvilges før arbeidsavtalen signeres. Sørg derfor for å ta kontakt med saksbehandler innen eksportkontroll så tidlig som mulig hvis en aktuell kandidat er fra et av de landene som omfattes av lovverket for eksportkontroll. Da kan man gjøre vurderinger opp mot eksportkontroll tidlig i prosessen, og på denne måten kanskje unngå å forlenge prosessen. Det anbefales imidlertid å avvente å inngå bindende avtaler før man har fått svar på lisenssøknaden fra UD. Hvordan vurdere sensitiv kunnskap? Flere kriterier spiller inn på hvordan man vurderer sensitiviteten av de ulike kunnskaps- og teknologiområdene. Utgangspunktet ved vurderingen er vareliste I og II som er direkte knyttet til regelverket, samt vedlegg som er tilknyttet egne sanksjonsforskrifter, som iranforskriften. Varer, tjenester og teknologi som omfattes av eksportkontrollregelverket deles inn i to hovedkategorier: Forsvarsrelaterte varer (inkluderer teknologi som er beregnet til militære formål)Flerbruksvarer (inkluderer teknologi som i utgangspunktet er sivil, men som også kan ha militær nytteverdi, såkalt flerbrukspotensiale)Se skjemaet, "Hvordan lese vareliste II", for å få en kort introduksjon til hvordan man kan lese og forstå varelistene. I tilfeller hvor en kommer frem til at en bestemt type kunnskap eller teknologi ikke er lisenspliktig etter vareliste I eller II, eller vil kreve forhåndstillatelse knyttet til varer i vedlegg til sanksjonsforskrifter, må det vurderes om kunnskapen eller teknologien likevel kan være lisenspliktig etter «catch all»-bestemmelsen. Se UDs nettsider for informasjon om «catch all»-bestemmelsen. For NTNU er det i all hovedsak vareliste II med flerbruksvarer som er aktuell. Vedleggene til de ulike sanksjonsforskriftene kommer til anvendelse når det gjelder statsborgere fra sanksjonerte land. I tillegg vil vurderinger knyttet til «catch all»-bestemmelsen som regel være nødvendige. Sensitiv kunnskap og flerbruksvarer er ofte tilknyttet utstyr, materialer og teknologi som gjerne er å finne i ulike typer laboratorier. Ifølge UD er det innenfor disse fagområdene den sensitive kunnskapen og teknologien helst er å finne: Biovitenskap, inkludert bioteknologiBiokjemiKjemi, herunder kjemisk prosessteknologiFysikk, inkludert nukleærfysikkLuftfart og luftfartsteknologiMaskinteknikkMaterialteknologiKybernetikkMedisin/veterinærfagMatematikkListen over fagområder er ikke uttømmende, og det er viktig å presisere at vi generelt må være årvåkne ved ansettelser m.m. av statsborgere fra de landene det er knyttet særskilte bekymringer til. For å få kvalifiserte vurderinger av mulig flerbrukspotensial må vi involvere vitenskapelig ansatte som best kjenner til de aktuelle fagområdene og hvilke anvendelsesmuligheter kunnskapen og teknologien har, utover det definerte formålet. Laboratorieansvarlige vil som regel være best i stand til å forstå varelistenes betegnelser og hvordan de kan knyttes til egenskaper ved laboratorienes instrumenter. Skjemaet vurdering av eksportkontroll bør fylles ut og kan være til hjelp i vurderingen av om et fagområde med sin teknologi og kunnskap kan være omfattet av eksportkontrollregelverket. Skjemaet bør fylles ut av vitenskapelig ansatte, og sendes ferdig utfylt til NTNUs sentrale kontaktpunkt for videre vurdering. Informasjon og forskningsdata innenfor sensitive kunnskaps- og teknologiområder skal klassifiseres som FORTROLIG i henhold til NTNUs klassifiseringsnivå, og behandles deretter. Mer informasjon Råd for samfunnssikkerhet og beredskap (Beredskapsrådet) har laget en temaside om eksportkontroll i kunnskapssektorenEU kommisjonen har utarbeidet en veileder på engelsk: EU compliance guidance for research involving dual-use items Kontakt NTNUs kontaktpunkt for hjelp Sentralt kontaktpunkt NTNU: Marie Sundstrøm, jurist HR- og HMS-avdelingen. Kontaktes for hjelp til vurderinger og saksbehandling. IV, IE og NV følger egne interne rutiner. Ta kontakt med HR på eget institutt eller fakultet hvis du har spørsmål. Utenriksdepartementet, Seksjon for eksportkontroll For spørsmål knyttet til vurdering av teknologi og kunnskap, spørsmål om eksportkontrollregelverket, og spørsmål om landområder, våpenembargo og e-lisens. Telefon: 23 95 06 50E-post: seksjon.for.eksportkontroll@mfa.no PST Henvendelser til PST kan gjøres via NTNUs sentrale kontaktpunkt. PST kan kontaktes ved behov for rådgivning og bistand innenfor det forebyggende arbeidet, om trusselbildet, og ved større spørsmål om mulige bekymringer. PST Trøndelag, telefon: 738 99 090PST Innlandet, telefon: 625 390 00PST Møre og Romsdal, telefon: 701 18 700E-post: post@pst.politiet.no
Leiested
Mappe:
Norsk
Kostnader for bruk av forskningsinfrastruktur skal synliggjøres basert på priser beregnet etter leiestedsmodellen. Temaside prosjekt | Sider merket BOA | Sider merket regnskap Innholdsfortegnelse [-] Leiestedskostnader i prosjekter Beregne priser for leiested Bedre drift av forskningsinfrastruktur VerktøyEndringer leiested.xlsx Mer om Kontakt Leiestedskostnader i prosjekter Fakultetene og instituttene beregner priser for bruk av leiested/forskningsinfrastruktur etter leiestedsmodellen og dokumenterer beregningen. Prisene publiseres på fakultetenes nettsider og skal benyttes for å budsjettere leiestedskostnader i BOA-prosjekter. Prisene multipliseres med forventet bruk av leiested (timer, antall, e.l.) og kostnaden legges inn i søknadsmalene på arkfanen «Leiested». Beregne priser for leiested Fakultetene og instituttene som eier leiesteder (forskningsinfrastruktur) beregner priser basert på totale kostnader i henhold til leiestedsmodellen. De totale kostnadene som inngår i prisberegningen omfatter arealkostnader inkludert bygningsavskrivninger, avskrivningskostnader for utstyr, felles driftsmidler, lønnskostnader og indirekte kostnader til teknisk støttepersonell. Kostnaden fordeles på kapasiteten til leiestedet. Kvadratmeterpris inkludert bygningsavskrivninger som benyttes i prisberegningen for NTNUs leiested er 3004 kr/kvm for 2024 (2907 kr/kvm for 2023). Merk at prisene for bidragsprosjekter og oppdragsprosjekter vil være forskjellige på grunn av statsstøtteregelverket og fordi avskrivninger for BOA-finansiert utstyr ikke inngår i bidragsprisen. Bedre drift av forskningsinfrastruktur I løpet av 2022/2023 ble det gjennomført et prosjekt: «Bookitlab – delprosjekt Leiestedsmodellen 2», som hadde til hensikt å skaffe en oversikt over hvordan leiestedsmodellen var implementert ved de ulike enhetene ved NTNU. Fra prosjektet ble det gitt fire anbefalinger: Institutt-, forskningsprosjekt- og leiestedsøkonomien bør skilles ad og synliggjøres hver for seg med reelle tall.All bruk av leiested bør belastes leie, også utdanning. Dette er nødvendig for å gi komplette resultatregnskap for leiestedene, for å skaffe god styringsinformasjon og for å legge til rette for utnyttelse av forsknings- og utdanningsinfrastruktur på tvers av organisasjonen.I prinsippet bør leiestedene finansieres av den aktiviteten som foregår der. Fastsetting av priser bør følge en felles praksis på hele NTNU. Der rammefinansieringen må brukes til å subsidiere bruken bør det veies opp mot leiestedets strategiske verdi.Alle bør se på leiestedene som en fellesressurs for NTNU. Dette vil øke kapasitetsutnyttelsen som igjen fører til lavere priser med samme inntjening.Det er i februar 2023, som en del av Digitaliseringsprogrammet, vedtatt at det skal jobbes videre med å bistå instituttene med å iverksette anbefalingene i rapporten gjennom et nytt prosjekt – DelLab. Her finner du hele prosjektrapporten «Bedre drift av forskningsinfrastruktur».Retningslinjer for prisgrupper og kundegrupper (vedlegg til rapporten - for utdyping av kapittel 5.2.3) Verktøy Beregne kostnader i forskningsprosjekt Mer om Leiestedsrapporten (kortversjon på engelsk)Leiestedsrapporten (fullversjon på norsk)Om hindringer for godt samarbeid om forskningsinfrastrukturForskningsinfrastruktur og statstøtteregelverk (presentasjon)Sameie eller særeie - om eiermodeller for forskningsinfrastruktur (presentasjon) Kontakt Prosjektstøtte - kontaktpersonerTerje Ruud
Prosesseierskap
Mappe:
Norsk
NTNU har gjennom delegasjonsreglementet tydeliggjort delegering av myndighet for NTNUs ulike forvaltningsområder til spesifikke prosesseiere. Avdelingene i Fellesadministrasjonen og Vitenskapsmuseet har forvaltningsansvaret og dermed prosesseierskap innen følgende funksjonsområder: Innholdsfortegnelse [-] Strategiske mål årsak til arbeid med prosesseierskap ved NTNU Fase 1: operasjonalisering av prosesseierskap – avklaring av eierskap Fase 2: operasjonalisering av prosesseierskap – identifisering av prosessansvarlige Status innmelding av prosessansvarlige Videre arbeid med prosesseierskap InternadministrasjonForskning og innovasjonUtdanningFormidlingMuseum og samling Strategiske mål årsak til arbeid med prosesseierskap ved NTNU NTNU har mål om at vi i 2025 har utviklet og modernisert det teknisk-administrative støtteapparatet og at vi yter tjenester med riktig kvalitet tilpasset behovet til brukerne. For å lykkes med å yte gode tjenester for våre studenter, ansatte og eksterne samarbeidspartnere, er det avgjørende at vi lykkes med godt samarbeid om hvordan vi leverer våre tjenester. Prosessorganisering er et viktig grep for å stimulere til delingskultur og til at ressurser og kompetanse brukes på tvers av enheter. Prosessorganisering innebærer en tydeliggjøring av hvilke ressurser som bidrar for å skape resultater og leveranser i en spesifikk prosess, fra ende-til-ende. Det innbefatter alle aktører som inngår i behandling av en sak i tillegg til alle verktøy og teknologi som en benytter i behandling av en sak, saken selv, samt resultatene av prosessen. For å kunne operasjonalisere prosessorganisering er tydeliggjøring av prosesseierskap avgjørende. Fase 1: operasjonalisering av prosesseierskap – avklaring av eierskap Høsten 2022 har NTNU startet arbeidet med plassering av prosesseierskap for alle saksprosesser ved NTNU. Arbeidet er iverksatt i forbindelse med arbeidet med innføring av nytt saksbehandlingsverktøy NTNU Sak. I perioden høsten 2022 til våren 2023 er det gjennomført minst 2 møter for gjennomgang med hver avdeling i Fellesadministrasjonen, representert ved alle avdelingsledere og deres ledergrupper. Kartleggingen av prosesseierskap har tatt utgangspunkt i UH-sektorens felles Funksjonsanalyse, som er delt inn i Funksjon (F), underfunksjon (U) og (saks)prosess (P). Funksjonsanalysen gir i korte trekk en oversikt over ulike saksbehandlingsprosesser som forventes å produsere arkivpliktig materiale. Kartleggingen er samlet i en SharePoint-liste, og visualisert i et PowerBI-dashboard. Funksjonsområdene (formidling, forskning, internadministrasjon, museum og samling, og utdanning) overlapper i grove trekk med avdelingenes ansvarsområder slik disse er definert i NTNUs delegasjonsreglement. Underfunksjonsområdene oppleves jevnt over som gjenkjennbare, og korresponderer noen ganger til etablerte seksjoner og faggrupper.Underfunksjonsområdene oppleves jevnt over som gjenkjennbare, og korresponderer noen ganger til etablerte seksjoner og faggrupper. I fase 1 er det identifisert eierskap til saksområder under hvert funksjonsområde. I tillegg har avdelingslederne diskutert i ledergruppen med Direktør for organisasjon og infrastruktur (DOI), spesifikke saksprosesser hvor eierskap var vanskelig å plassere eller der det kunne være mulig med flere mulige prosesseiere. Eierskapet er fortsatt uavklart for et lite utvalg saksprosesser. Dette gjelder spesifikt prosesser som ligger på tvers av flere avdelinger i dag og som omhandler styring og utvikling av NTNU som organisasjon. Adressering av prosesseierskap til disse prosessene er lagt inn i prosjektet for Framtidas fellesadministrasjon. Bevisstgjøring hos prosesseiere og partnere/interessenter om nødvendigheten av samarbeid på tvers av avdelinger og virksomhetsområder og -nivå om enkelte prosesser har vært en viktig effekt av et dialogbasert kartleggingsarbeid. Fordelingen av saksprosesser ble oppdatert basert på dialogmøter og skriftlige innspill fra prosesseierne. Innenfor hvert funksjonsområde finnes saksprosesser som ivaretas i andre avdelinger enn grovsorteringen tilsier. For eksempel ligger en rekke ph.d.-relaterte prosesser i utgangspunktet under funksjonsområdet «utdanning», men eierskapet er plassert hos Avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner. Funksjonsområdet «internadministrasjon» er fordelt på alle dagens avdelinger i fellesadministrasjonen. Fase 2: operasjonalisering av prosesseierskap – identifisering av prosessansvarlige Sentralt i operasjonalisering av prosesseierskap er tydeliggjøring av roller og ansvar. Dette er blitt gjort i konkrete prosessroller på det strategiske, taktiske og operative nivået. I fase 2 har prosesseierne startet arbeidet med å identifisere og melde inn prosessansvarlige for sine prosesser. I juni 2023 ble alle prosesseiere i fellesadministrasjonen bedt om å melde inn prosessansvarlige for sin prosessportefølje (ePhortesak 23/14615). Bestillingen ble svart ut på litt ulike måter. Enhetene har fått tilbud om oppfølging og bistand i dette arbeidet. De overordnede rollene som er foreslått i prosessorganisering bygger på at prosesseiers strategiske ansvar for en prosess ende-til-ende delegeres til en prosessansvarlig. Prosessansvarlig får myndighet til å utføre taktisk og operativ oppfølging av prosessen i samgang med relevante prosessrådgivere og fagressurser på nivå 1, 2 og 3. Det er viktig at prosessansvarlige har tid og kompetanse til å følge opp arbeidet som følger med rollen. Av kapasitetshensyn er det blitt anbefalt at linjeledere som hovedregel ikke selv tar rollen som prosessansvarlig. Rollebeskrivelser og oppdrag til de ulike rollene er beskrevet mer i detalj under prosessorganisering - roller og ansvar. Status innmelding av prosessansvarlige Enheter med et overkommelig antall saksprosesser har jevnt over meldt inn prosessansvarlig for alle sine saksprosesser. Vi ser to hovedvarianter der enkeltpersoner får en portefølje med en eller flere prosesser, eller et prosessteam ved enheten får tildelt en prosessportefølje som forvaltes i fellesskap.Enhetene har valgt ulike pragmatiske løsninger som fyller deres behov på nåværende tidspunkt. Arbeidet med å aktivere de prosessansvarlige kanaliseres primært gjennom et eget påmønstringsprogram for prosessansvarlige høsten 2023. De 5 prosessansvarlige som ble plukket ut allerede våren 2023 for å pilotere arbeidet med prosessansvarlige, fikk et eget påmønstringsprogram for å starte opp arbeidet. NTNU Sak kommer som saksbehandlingsverktøy med 5 prosessområder og de prosessansvarlige for dette arbeidet utgjør pilot for arbeidet med prosessansvarlige og prosessrådgivere innen saksbehandling, innsyn, styrer, råd og utvalg samt kompetanseopprykk og godkjenning av utdanning. Det er utarbeidet egne ansvarskort for de 5 prosessansvarlige med beskrivelse av deres mandat og oppgaver, samt samspill med prosessrådgivere. Videre arbeid med prosesseierskap For eiere med store prosessporteføljer (50+ saksprosesser) er det utfordrende å håndtere porteføljen uten å gruppere saksprosesser til større prosessområder. Dette gjelder i hovedsak Avdeling for utdanning (144 saksprosesser), Avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner (58 saksprosesser) og HR- og HMS-avdelingen (56 saksprosesser). I de fleste tilfeller er det som en start mulig å fordele saksprosessene til dagens seksjoner og arbeidsgrupper. Arbeidet med å identifisere og utvikle større prosessområder er et krevende modningsarbeid som vil ta tid. Vitenskapsmuseet (VM) har en relativt stor portefølje (37 prosesser), som i hovedsak består av interne prosesser mellom enhet og egne fagmiljø, eller prosessflyt mellom VM og eksterne aktører. Arbeidet med prosessorganisering vil ta tid. Det er nødvendig å jobbe videre med prosesseierskap og organisering ved NTNU i et større perspektiv som forholder seg til, men ikke er begrenset til, funksjonsanalysen for saksbehandlingsprosesser. Det kan også være nødvendig å samle og behandle eierskap til flere saksprosesser som en portefølje for å få til hensiktsmessig forvaltning av større gjennomgående prosesser og -områder. Videre arbeid vil foregå både opp mot Direktør for organisasjon og infrastruktur, og i dialog med prosesseiere og -ansvarlige.
Utdanningskvalitet - NV
Mappe:
Norsk
Utdanningskvalitet ved Fakultet for naturvitenskap. Innholdsfortegnelse [-] Periodisk evaluering: Evalueringsrapporter Eksempler på mandat Maler Utviklingsprosjekter på utdanningsområdet Eksterne ordninger Diku/HK-Dir Olav Thon Stiftelsen Interne ordninger (NTNU) Toppundervisning KOMPiS-råd Interne ordninger (NV) Større prosjekter Mindre prosjekter Høst 2023/Vår 2024 Høst 2022/Vår 2023 Høst 2021 Vår 2021 Høst 2020 Rapport Kontakt Se også: Utdanningskvalitet Disse nettsidene er en utdypning av NTNUs felles prinsipper for kvalitetsarbeidet ved Fakultet for naturvitenskap (NV-fakultetet). NTNUs felles prinsipper for kvalitetsarbeid, Utdanningskvalitet ved NTNU, er overordnet fakultetets prinsipper og det er lenket direkte fra fakultetets sider i de tilfellene der fakultetet ikke har utfyllende ordninger for sitt kvalitetsarbeid. Oppgavene og rollene i utdanningskvalitetsarbeidet ved NV-fakultetet omfatter: StudenterEmneansvarlig (lenke til sentrale sider for utdanningskvalitet)Institutt Studieprogramledere og studieprogramrådFakultet Periodisk evaluering: Evalueringsrapporter I tråd med NTNUs system for arbeid med utdanningskvalitet skal alle program ha en periodisk evaluering (også omtalt som dybdeevaluering) minimum hvert femte år. Sluttrapporter fra tidligere evalueringsrunder er gitt nedenfor. 2022 Evalueringsrapport av masterprogrammet Ocean Resources (MSOCEAN) 2022 Evalueringsrapport av 2-årig og 5-årig Bioteknologi (MBIOT5 og MSBIOTECH) 2022 Evalueringsrapport av Bachelor og Master i Biologi (BBI og MSBIO) 2022 Evalueringsrapport av Bachelor i Biomarin Innovasjon i Ålesund (298BMI) 2022 Evalueringsrapport av Bachelor og Master i matteknologi (FTMAMAT og MTMAT) 2022 Evalueringsrapport av Bachelor i bioteknologi i Ålesund (427BT) 2022 Evalueringsrapport av kjemiingeniør (FTHINGKJ) og materialteknologi ingeniør (FTHINGMAT) 2022 Evalueringsrapport av studieprogrammet Environmental Toxicology and Chemistry (ENVITOX) 2021 Evalueringsrapport av studieprogrammet NARM, Handlingsplan NARM 2022-2026. 2021 Evalueringsrapport av studieprogrammet MTKJ (Del 1, Del 2, Del 3) 2021 Evalueringsrapport av bachelor- og masterprogrammet i kjemi (BKJ og MSCHEM) 2020 Evalueringsrapport for masterprogram i nanoteknologi (MTNANO) 2020 Evalueringsrapporter for studieprogrammer i fysikk (MTFYMA, BFY) - rapport fra ekstern komité, rapport fra studentkomité 2020 Evalueringsrapport for studieprogrammene i fysikk (MTFYMA, BFY) 2019 Evalueringsrapport for masterstudier i materialteknologi (MTMT, MSMT) 2016 Evalueringsrapport for masterprogrammer i industriell kjemi og bioteknologi (MTKJ, MIKJ) og kjemisk prosessteknologi (MSCHEMENG) 2016 Evalueringsrapport for masterprogrammer i bioteknologi (MSBIOTECH, MBIOT5) 2016 Evalueringsrapport for biologiprogrammene (BBI, MBI, MSENVITOX, MSMACODEV, MSNARM) 2016 Evalueringsrapport for bachelor- og masterprogrammene i kjemi (BKJ, MSCHEM) 2016 Evalueringsrapport for masterprogram i nanoteknologi (MTNANO) 2015 Evalueringsrapport for studieprogrammene i fysikk (BFY, MSPHYS, MTFYMA, MLREAL) Eksempler på mandat 2021 Mandat for dybdeevaluering MTKJ 2021 Mandat for dybdeevaluering BKJ og MSCHEM 2020 Mandat for dybdeevaluering MTNANO Eksempel på god prosess i forbindelse med periodisk evaluering: MTMT Materialteknologi av Frode Seland (2020) Maler Mal på utforming av mandat - periodisk evaluering av studieprogram Mal på sluttrapport - periodisk evaluering av studieprogram Utviklingsprosjekter på utdanningsområdet Utdanningskvalitet ved NV tilknyttes prosjekter finansiert av både eksterne og interne kilder, inkludert Diku og NTNUs Toppundervisningsordning, og innovative utdanningsprosjekter gjennomført ved hjelp av fakultetets strategiske midler. Sluttrapporter fra fullførte prosjekter finnes på lenkene nedenfor. Eksterne ordninger Diku/HK-Dir DigiMat: Digitale verktøy for økt arbeidslivsrelevans i matteknologisk utdanning. Anita Nordeng Jakobsen. Jan. 2018 - des. 2019. Sluttrapport.SAMGen: StudentAktivt undervisningsopplegg innen medisinsk genetikk. Eli Kjøbli. Jan. 2018 - des. 2019. Sluttrapport. Olav Thon Stiftelsen Complex mathematical algorithms/Virtual approach for learning (LilleVirAL). Titus van Erp. Mai 2018 - juli 2019. Sluttrapport. Interne ordninger (NTNU) Toppundervisning Vurdering for læring gjennom teori, laboratorieaktivitet og samarbeid med arbeidsliv. Ida-Johanne Jensen. Juni 2023 - juni 2025. Utvikling og implementering av en formativ vurderingspraksis med tilbakemelding som prosess. Knut Bjørkli Rolstad og Trine Højberg Andersen. Juni 2023 - juni 2025.VI: Vurdering for Ingeniør-identitet. Lene Østby. Juni 2023 - juni 2025.Etablering av studentaktive lærings- og vurderingsformer i store grunnlagsemner. Anita Nordeng Jakobsen. Mai 2021 - mai 2023.SAK: Studentaktive læringsformer for utvikling av kompetanse innen kvalitetsarbeid i helsetjenesten. Kristin Solum Steinsbekk. Mai 2021 - mai 2023.NTNUs fysikkstudio. Rolf Jonas Persson. Mai 2021 - mai 2023.SciFood - Forberedelse til SFU 2022. Anita Nordeng Jakobsen. Mars 2021 - april 2022.CHI: Collective. Individual. Magnus B. Lilledahl. Jan. 2018 - des. 2020. Sluttrapport.Digitale øvinger TMAT 1009. Åse Strand og Lisbeth Mehli. Nov. 2017 - mars 2020. Sluttrapport.Game based simulation for teaching about stakeholder behavior in natural resource management. Bente Jessen Graae. Sep. 2017 - mai 2019. Sluttrapport. KOMPiS-råd Programmert teknologi i realfagene, studiespesialisering REPRO. Per-Odd Eggen. Aug. 2022 - sept. 2023.Programmert teknologi i elektro, yrkesfag (YPRO). Per-Odd Eggen. Aug. 2022 - sept. 2023.Revisjon av KOMPiS Fysikk etter LK20. Astrid Johansen. Aug. 2022 - sept. 2023.Nettkurs i realfag for fagfornyelsen. Per-Odd Eggen. Aug. 2021 - des. 2022. Sluttrapport.Anpassade textböcker/Engagerade studenter. Rolf Jonas Persson. Jan. 2020 - juni 2022. Digitalisering av FY6013. Jon Andreas Støvneng. Mars 2021 - des. 2021. Sluttrapport.Digitalisering av FY 6016. Astrid Johansen. Mars 2021 - des. 2021. Sluttrapport.Opprettholde videreutdanning i realfag. Per-Odd Eggen. Juli 2020 - aug. 2021.Utvikling av digitale læringsressurser for Naturfag 1 (8.-13. trinn). Astrid Johansen. Mars 2020 - aug. 2021. Sluttrapport.Hjemmeutstyr til FY6018 Elektrisitet og elektronikk. Turid Dory Reenaas. Nov. 2020 - juni 2021. Sluttrapport.Tilrettelegging for kombinasjon av digital og fysisk deltakelse i NA6022. Astrid Johansen. Nov. 2020 - juni 2021. Sluttrapport.Utvikling av videreutdanningskurs i programmering for skoleverket. Per-Odd Eggen. Jan. 2020 - des. 2020. Sluttrapport. Interne ordninger (NV) Større prosjekter Integration of statistical teaching with the Biology Bachelors curriculum. Jonathan Wright. Aug. 2019 - des. 2020. Sluttrapport.Flipped labroom. Sahar Olsen og Bente Alm. Mai 2018 - juli 2019. Sluttrapport.Inquiry-based time-lapse video projects in introductory plant physiology. Richard Strimbeck. Mai 2018 - juli 2020. Sluttrapport.SAUUNA: Samarbeid om utvikling av utdanningskvalitet i naturvitenskapene. Per-Odd Eggen. Mai 2018 - juli 2019. Sluttrapport. Mindre prosjekter Denne ordningen ble opprettet sommeren 2020 for å legge til rette for at fagmiljøene kunne søke om støtte til undervisning og/eller vurdering, med spesielt fokus på implementering av digitale tiltak og implementering av prinsippene fra Fremtidens teknologistudier. Høst 2023/Vår 2024 Student-active learning methods for TFY4280 Signal Processing. Jens Oluf Andersen. Støtte til NTNUs Fysikkstudio. Rolf Jonas Persson og Andreas Hjelt.EMPHASIS: ExtraMural PHysics projects with Arduinos, Smartphones or IolabS. Rolf Jonas Persson, Raffaela Cabriolu, Ragnvald Mathiesen, Magnus B. Lilledahl, Knut Bjørkli Rolstad og Randi Holmestad.FILMFESTIVALEN 2023. Gro Audveig Hagen Bjørnøy og Cecilie Tynes Riksem.Augmented Reality in Teaching Heat Transfer and Fluid Flow: Enhancing Undergraduate Education with Interactive Learning Tools. Idelfonso Nogeuira og Hanna Knuutila.FTS revision BFY og MTFYMA: Utvikling av helhetlig kompetanse. Magnus B. Lilledahl.SALAS: Student Active Learning and Online Assessment with STACK. Raffaela Cabriolu. Høst 2022/Vår 2023 Studentaktive laboratoriekurs. Ann-Kristin Tveten og Bente Alm. Sluttrapport.Student active exercises in FY1003 Electricity and magnetism. Raffaela Cabriolu og Rolf Jonas Persson. Sluttrapport.Kontekstualisering av faglig innhold. Magnus B. Lilledahl. Sluttrapport. Programtilpasning av lab i nytt fysikkemne for bachelor ingeniørstudieprogrammene. Knut Bjørkli Rolstad. Sluttrapport.STARTING for Ingeniør materialteknologi. Kirsti Kleveland og Roald Lilletvedt. Sluttrapport.Student Active Learning of Mechanical Physics with IoLAB. Ragnvald Mathiesen m/Raffaela Cabriolu, Jaako Akola, Magnus B. Lilledahl, Jon Andreas Støvneng, Berit Bungum og Astrid Johansen. Sluttrapport.Implementering av arbeidslivsrelevant praktisk case i generell kjemi. Lene Østby. Sluttrapport.Studentaktive gruppeøvinger i Kinetikk og termodynamikk. Marte S. Mørkve og Kjersti Kleveland. Sluttrapport.Utvikling av spill for studentaktiv læring i IMAK2005. Ina Merete Stuen og Jannike Solsvik. Sluttrapport.Programmering i fysikkemner. Knut Bjørkli Rolstad. Sluttrapport.Modulbasert undervisning i Generell kjemi. Anders Lervik og Trond Peder Flaten. Sluttrapport.Utvikling av studentaktive gruppeøvinger og nye oppgaver. Christian Lauritsen. Sluttrapport.Videreutvikling av KJEMIFESTIVALEN. Gro Audveig Hagen Bjørnøy og Cecilie Tynes Riksem. Sluttrapport.TFY4330 Nanoverktøy: Utvikle digitale læringsmidler. Magnus Nord. Sluttrapport.Systematisk utvikling av ferdigheter i oppgaveløsning som læringsform. Svein Sunde. Sluttrapport.Digital studentaktiv kontekstuell læring i biokjemiundervisning. Gaston Courtade, Ashkan Madadlou, Helga Ertesvåg og Finn Lillelund Aachmann. Sluttrapport.Development of digital twin lab for biomedical laboratory science education. Yanran Cao. Sluttrapport, labvideo.Implementering av kontekstuelle case/dilemmaer fra arbeidsliv i innføringsemne for kjemiingeniørstudenter. Lene Østby, Ina Stuen og Iselin Grav Aakre.Utvikling av nye interactive case i HBIOT2025. Ina Møller og Kristin Solum Steinsbekk.Utvikling og gjennomføring av innovasjonscamp i områdeemne MH2001. Kristin Solum Steinsbekk og Lars Gunnar Landrø. Høst 2021 Aktive studenter i materialteknologi. Hilde Lea Lein.Learning about sustainability at IKP. Hanna Knuutila. Sluttrapport.Læringsassistent for tilrettelegging og forbedring av emner for videreutdanningsstudenter. Kathrine Røe Redalen. Sluttrapport.Midler til utdanningsprosjekt for betre horisontal koordinering mellom emner. Ida-Marie Høyvik. Sluttrapport.Midler til utdanningsprosjekt i MH2001 Tverrfaglig samhandling. Kristin Solum Steinsbekk. Sluttrapport.Numeriske verktøy for likevektsberegninger i generell kjemi. Sondre Kvalvåg Schnell.Studentaktive øvinger med fokus på bærekraftig kompetanse og frafall. Christian Lauritsen. Sluttrapport.Utvikling av digitale undervisningshjelpemidler til TMT4320. Sverre Magnus Selbach. Sluttrapport.Utvikling av laboratoriekurs fra teknisk ferdighetstrening til simulering. Ann-Kristin Tveten. Sluttrapport.Utforsking av podcast som presentasjonsform. Gro Audveig Hagen Bjørnøy og Cecilie Tynes Riksem. Sluttrapport.Utvikling av spill for studentaktiv læring. Iselin Grav Aakre og Kjersti Kleveland. Sluttrapport.Utvikling av undervisnings-metodikk samarbeid mellom studenter og undervisere. Guri Sivertsen Korpås og Trine Højberg Andersen. Sluttrapport.UV-midler for å trigge digital interesse/kompetanse blant bioteknologi/biologistudenter. Atle M. Bones.Videreutvikle og kvalitetssikring av digitale undervisningsressurs, av og for bioingeniør-studentene. Eli Kjøbli, Wenche S. Prestvik, Kine Kristiansen. Sluttrapport. Vår 2021 Filming av laboratorievideoer med førstepersonsperspektiv for FY1003, TFY4163 og TFY4165. Rolf Jonas Persson. Sluttrapport.Innføring av mer IKT i problemløsning innen Optikk TFY4195. Mikael Lindgren. Sluttrapport. Oppgaver.Innleie av ekstra stud ass. 120 timer i TMT4130 Uorganisk kjemi. Mari-Ann Einarsrud. Sluttrapport.Innleie av studentassistent for å bistå gjennomføring av vurdering i emnet HBIOA1003 Biokjemi med cellebiologi. Ragnhild Nilsen. Sluttrapport.Innleie av to studentassistenter i TFY4260 og TFY4335. Catharina de Lange Davies. Sluttrapport.Læringsutviklingsprosjekt: Illustrasjonsfilmer for bruk i KJ2050 og KJ3073. Øyvind Mikkelsen. Sluttrapport.Midler for økt arbeidsbyrde i TKJ4102. Elisabeth Egholm Jacobsen. Sluttrapport.Midler til undervisningsutstyr for økt kvalitet i digital undervisning i mikrobiologi. Sunniva Hoel. Sluttrapport.Model Arctic Council at NTNU 2020: Experiencing science – policy interactions through stakeholder simulation. Ronja Elisabeth Magdalene Wedegärtner, Bente Graae, Philomena Chu. Sluttrapport.Støtte til studentassistent i faget HBIOA 1002 Organisk Kjemi. Gro Audveig Hagen Bjørnøy. Sluttrapport. Studentaktive øvinger med fokus på motivasjon og bærekraftig utvikling. Christian Lauritsen. Sluttrapport.Upgrade of Digital Education Forms in Course KJ2022. Nebojsa Simic. Sluttrapport.Utvikling av øvingsopplegget i KJ1000 Generell Kjemi. Anders Lervik, Trond Peder Flaten. (Utsatt sluttdato) Sluttrapport.Vit.ass. til to av grunnemnene til MTKJ. Ida-Marie Høyvik. Sluttrapport. Høst 2020 Blodprøvetaking i mindre grupper / ferdighetstrening 1. og 2. års studenter. Frode Vågen, Kristin Solum Steinsbekk. Sluttrapport.Bruk av studentassistent for å bistå gjennomføring av vurdering. Bente Alm. Sluttrapport.Filming av laboratorievideoer med førstepersons-perspektiv for FY1003, TFY4163 og TFY4165. Rolf Jonas Persson. Sluttrapport.Innleie av studentassistent/vitenskaplig assistent i emner Generell mikrobiologi og Mikrobiologi og hygiene. Kristin Bjørdal.Støtte i emne Materialegenskaper og bruk (IMAK2010). Roald Lilletvedt. Sluttrapport.Støtte i emne TKJE1002 Generell Kjemi. Eirik Sundby.Støtte til laboratoriekurs i emne HBIOT1011 Anatomi, fysiologi og histologi. Wenche S. Prestvik. Sluttrapport.Undervisningsstøtte i IMAK2002 Uorganisk kjemi høst 2020. Iselin Grav Aakre. Sluttrapport.Utvikle en ny undervisningsmetodikk som består av synkrone nettbaserte undervisningsøkter. Trine Andersen. Sluttrapport.Utvikling av labkurs i TBT4102 Biokjemi 1: Økt læringsutbytte, økt digitalisering i biokjemi og økt selvstendighet i laboratoriet. Kjetil Rasmussen (m/Finn Achmann og Erland Årstøl). Sluttrapport.Utvikling, gjennomføring og evaluering av digitale gruppbaserte undervisningsaktiviteter med 175 1.års studenter i områdeemnet MH2001 Tverrfaglig samhandling. Kristin Solum Steinsbekk. Sluttrapport. Rapport Om kunstig intelligens av IE 18.10.2023 Deklarasjon om KI hjelpemidler Kommunikasjon fra institutt til faglærere Kontakt Seksjonssjef Jon Husjord er kontaktperson for studiekvalitetarbeidet ved NV. Prodekan Karina Mathisen er ansvarlig for studiekvalitet ved NV.
Studieprogramråd for Digital infrastruktur og cybersikkerhet
Mappe:
Norsk
Mandat og sammensetning for studieprogramrådet ved IE-fakultetet 2021–2025 Medlemmer Funksjon Enhet Campus Funksjonsperiode Geir Ove Rosvold, førsteamanuensis Leder for studieprogramrådet IDI Trondheim 15.09.21–31.12.25 Joakim Klemets, førsteamanuensis Studieprogramkoordinator for bachelor i digital infrastruktur og cybersikkerhet IDI Trondheim 15.09.21–31.12.25 Erik Hjelmås, førsteamanuensis Studieprogramleder for bachelor i digital infrastruktur og cybersikkerhet IIK Gjøvik 15.09.21–31.12.25 Katrien De Moor, førsteamanuensis Studieprogramleder for master i cybersikkerhet og datakommunikasjon IIK Trondheim 01.08.23–31.12.25 Yuming Jiang, professor Studieprogramleder for Master i Digital Infrastructure and Cyber Security IIK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Danilo Gligoroski, professor Studieprogramleder for Master in Security and Cloud Computing IIK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Henning Elvestad Ekstern representant Telenor 01.01.22–31.12.25 Haakon Baglo Ekstern representant Innofactor 01.01.22–31.12.25 Marte Eriksen Hensema Student bachelor i digital infrastruktur og cybersikkerhet Gjøvik 01.08.23–01.08.24 Anatoly Vadimovich Telegin Student bachelor i digital infrastruktur og cybersikkerhet Gjøvik 01.01.24–01.01.25 Alexander Moltu Student Master in Digital Infrastructure and Cyber Security Trondheim 01.01.24–01.01.25 Tuva Brandsdal Horgen Student Master i cybersikkerhet og datakommunikasjon Trondheim 01.08.23–01.08.24 Aud Bakken, studieveileder Administrativ støtte IE Trondheim 15.09.21–31.12.25 Fakultetet oppnevner normalt medlemmer til utvalget for fire år. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år av gangen. Mandat for studieprogramrådene Mandat for studieprogramledere ved NTNU Ulike modeller for ledelse av studieprogram ved NTNU Et studieprogramråd er primært et rådgivende utvalg for dekanus. Dets hovedoppgaver er: studieplanutvikling, herunder læringsmål og profesjonsmål, definisjon av studieretninger og hovedprofiler og deres hovedinnhold av emner, etter behov fremme forslag om nye emner overfor institutter og fakultet foreta en helhetlig vurdering av emnesammensetning, innhold og undervisningsform for årskursene enkeltvis og samlet bidra til utvikling av studieprogrammets/-programmenes tverrfaglige profil, både på grunnivå og gjennom studieretninger og hovedprofiler vurdere innhold og belastning i enkeltemner, om nødvendig foreslå endringer forberede og koordinere arbeidet med den årlige studieplanrevisjonen ta initiativ til og medvirke til endringer som kan forbedre det faglige innholdet og det pedagogiske opplegget i undervisningen være pådriver for godt læringsmiljø for studentene og spesielt for at fasiliteter som student-arbeidsplasser, grupperom, datasaler, personlige datamaskiner og lignende er tilgjengelige arbeide med kvalitetssikring og evaluering av studieprogrammet/-programmene i henhold til vedtatte retningslinjer, inkludert rapportering, samt være pådriver for oppfølging av referansegruppenes arbeid knyttet til undervisningen bidra til et formålstjenlig mottak av nye studenter, herunder opplegg for Teknostart/ Realstart bidra til formålstjenlig og god utnyttelse av eventuelle tiltaksuker bidra med tilfredsstillende faglig studieinformasjon for potensielle studenter og for studenter ved det/de aktuelle programmet/programmene bidra med innspill til markedsføring av og rekruttering til programmet/programmene overfor studiesøkende ungdom gi råd om dimensjonering av studiet uttale seg i prinsipielle spørsmål knyttet til innpassings- og fritakssaker uttale seg i saker utvalget får seg forelagt Strategisk utvikling av studieprogrammet/-programmene skal være godt forankret i fakultetsledelsen, samt i de berørte institutter. Viktige eksempler på slikt arbeid er: forslag om nye studieprogram eller sammenslåinger/nedlegginger av studieprogram utviklingsarbeid som fordrer samarbeid med andre program og/eller fakultet, f. eks. utvikling av tverrfaglige studietilbud. Markedsforankring og kontakt med næringsliv og forvaltning som er avtakere av kandidater fra programmet/programmene ivaretas normalt gjennom instituttene, instituttråd og bransjenettverk (for eksempel Energikontakten).
Studieprogramråd for Informasjonssikkerhet
Mappe:
Norsk
Mandat og sammensetning for studieprogramrådet ved IE-fakultetet 2021–2025 Medlemmer Funksjon Enhet Campus Funksjonsperiode Slobodan Petrovic, professor Leder for studieprogramrådet IIK Gjøvik 15.09.21–31.12.25 Sule Yildirim Yayilgan, professor Studieprogramleder for Master in Information Security IIK Gjøvik 15.09.21–31.12.25 Erjon Zoto, universitetslektor Studieprogramleder for Experience-based Master in Information Security IIK Gjøvik 15.09.21–31.12.25 Christian Damsgaard Jensen, professor Ekstern DTU, København 01.08.22–31.12.25 Aleksander Mallasvik Ekstern EY Norway 01.08.22–31.12.25 Dagfinn Haaland Medlem Student Gjøvik 01.11.23–01.08.24 Alexander Moltu Medlem Student Gjøvik 01.01.24–01.01.25 Hilde Bakke, rådgiver Administrativ støtte IIK Gjøvik 15.09.21–31.12.25 Fakultetet oppnevner normalt medlemmer til utvalget for fire år. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år av gangen. Mandat for studieprogramrådene Mandat for studieprogramledere ved NTNU Ulike modeller for ledelse av studieprogram ved NTNU Et studieprogramråd er primært et rådgivende utvalg for dekanus. Dets hovedoppgaver er: studieplanutvikling, herunder læringsmål og profesjonsmål, definisjon av studieretninger og hovedprofiler og deres hovedinnhold av emner, etter behov fremme forslag om nye emner overfor institutter og fakultet foreta en helhetlig vurdering av emnesammensetning, innhold og undervisningsform for årskursene enkeltvis og samlet bidra til utvikling av studieprogrammets/-programmenes tverrfaglige profil, både på grunnivå og gjennom studieretninger og hovedprofiler vurdere innhold og belastning i enkeltemner, om nødvendig foreslå endringer forberede og koordinere arbeidet med den årlige studieplanrevisjonen ta initiativ til og medvirke til endringer som kan forbedre det faglige innholdet og det pedagogiske opplegget i undervisningen være pådriver for godt læringsmiljø for studentene og spesielt for at fasiliteter som student-arbeidsplasser, grupperom, datasaler, personlige datamaskiner og lignende er tilgjengelige arbeide med kvalitetssikring og evaluering av studieprogrammet/-programmene i henhold til vedtatte retningslinjer, inkludert rapportering, samt være pådriver for oppfølging av referansegruppenes arbeid knyttet til undervisningen bidra til et formålstjenlig mottak av nye studenter, herunder opplegg for Teknostart/ Realstart bidra til formålstjenlig og god utnyttelse av eventuelle tiltaksuker bidra med tilfredsstillende faglig studieinformasjon for potensielle studenter og for studenter ved det/de aktuelle programmet/programmene bidra med innspill til markedsføring av og rekruttering til programmet/programmene overfor studiesøkende ungdom gi råd om dimensjonering av studiet uttale seg i prinsipielle spørsmål knyttet til innpassings- og fritakssaker uttale seg i saker utvalget får seg forelagt Strategisk utvikling av studieprogrammet/-programmene skal være godt forankret i fakultetsledelsen, samt i de berørte institutter. Viktige eksempler på slikt arbeid er: forslag om nye studieprogram eller sammenslåinger/nedlegginger av studieprogram utviklingsarbeid som fordrer samarbeid med andre program og/eller fakultet, f. eks. utvikling av tverrfaglige studietilbud. Markedsforankring og kontakt med næringsliv og forvaltning som er avtakere av kandidater fra programmet/programmene ivaretas normalt gjennom instituttene, instituttråd og bransjenettverk (for eksempel Energikontakten).
Studieprogramråd for kybernetikk og robotikk
Mappe:
Norsk
Mandat og sammensetning for studieprogramrådet ved IE-fakultetet 2021–2025 Medlemmer Funksjon Enhet Campus Funksjonsperiode Lars Imsland, professor Ledere for studieprogramrådet ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Thor Inge Fossen, professor Studieprogramleder for master i kybernetikk og robotikk (5-årig) ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Damiano Varagnolo, professor Studieprogramleder for master i kybernetikk og robotikk (2-årig) ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Morten Dinhoff Pedersen, førsteamanuensis Studieprogramleder for master i industriell kybernetikk ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Robin T. Bye, førsteamanuensis Studieprogramleder for Bachelor i automatisering og intelligente systemer IIR Ålesund 01.08.22-31.12.25 NN Studieprogramkoordinator for Bachelor i automatisering og intelligente systemer ITK Trondheim 01.08.23-31.12.25 Sture Holmstrøm Medlem Ekstern SINTEF 15.09.21–31.12.25 Jon Arne Glomsrud Medlem Ekstern DNV 15.09.21–31.12.25 Pernille Sofie Pedersen Student Master i industriell kybernetikk Trondheim 01.08.23–01.08.24 Maiken Aurora Gjerdseth Student Master i kybernetikk og robotikk (5-årig) Trondheim 01.01.23–01.08.24 Kevin Silbernagel Student Bachelor i automatisering og intelligente systemer Ålesund 01.01.24-01.01.25 Lill Hege Pedersen, førstekonsulent Administrativ støtte ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Fakultetet oppnevner normalt medlemmer til utvalget for fire år. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år av gangen. Mandat for studieprogramrådene Mandat for studieprogramledere ved NTNU Ulike modeller for ledelse av studieprogram ved NTNU Et studieprogramråd er primært et rådgivende utvalg for dekanus. Dets hovedoppgaver er: studieplanutvikling, herunder læringsmål og profesjonsmål, definisjon av studieretninger og hovedprofiler og deres hovedinnhold av emner, etter behov fremme forslag om nye emner overfor institutter og fakultet foreta en helhetlig vurdering av emnesammensetning, innhold og undervisningsform for årskursene enkeltvis og samlet bidra til utvikling av studieprogrammets/-programmenes tverrfaglige profil, både på grunnivå og gjennom studieretninger og hovedprofiler vurdere innhold og belastning i enkeltemner, om nødvendig foreslå endringer forberede og koordinere arbeidet med den årlige studieplanrevisjonen ta initiativ til og medvirke til endringer som kan forbedre det faglige innholdet og det pedagogiske opplegget i undervisningen være pådriver for godt læringsmiljø for studentene og spesielt for at fasiliteter som student-arbeidsplasser, grupperom, datasaler, personlige datamaskiner og lignende er tilgjengelige arbeide med kvalitetssikring og evaluering av studieprogrammet/-programmene i henhold til vedtatte retningslinjer, inkludert rapportering, samt være pådriver for oppfølging av referansegruppenes arbeid knyttet til undervisningen bidra til et formålstjenlig mottak av nye studenter, herunder opplegg for Teknostart/ Realstart bidra til formålstjenlig og god utnyttelse av eventuelle tiltaksuker bidra med tilfredsstillende faglig studieinformasjon for potensielle studenter og for studenter ved det/de aktuelle programmet/programmene bidra med innspill til markedsføring av og rekruttering til programmet/programmene overfor studiesøkende ungdom gi råd om dimensjonering av studiet uttale seg i prinsipielle spørsmål knyttet til innpassings- og fritakssaker uttale seg i saker utvalget får seg forelagt Strategisk utvikling av studieprogrammet/-programmene skal være godt forankret i fakultetsledelsen, samt i de berørte institutter. Viktige eksempler på slikt arbeid er: forslag om nye studieprogram eller sammenslåinger/nedlegginger av studieprogram utviklingsarbeid som fordrer samarbeid med andre program og/eller fakultet, f. eks. utvikling av tverrfaglige studietilbud. Markedsforankring og kontakt med næringsliv og forvaltning som er avtakere av kandidater fra programmet/programmene ivaretas normalt gjennom instituttene, instituttråd og bransjenettverk (for eksempel Energikontakten).
Prosesser ved NTNU
Mappe:
Norsk
Arbeidet med prosessorganisering ved NTNU foregår flere steder, blant annet knyttet til arbeidet med Ett NTNU, gjennomgående prosesser ved NTNU og NTNU Sak-prosjektet. På overordnet nivå er vi nå i gang med å utarbeide felles strukturer og rammer for prosessforbedring. Dette arbeidet tar utgangspunkt i en relativt bred forståelse av begrepet “prosess”, som en måte å organisere menneskelig innsats på.En prosess omfatter alt og alle som inngår i behandlingen av en sak, altså både saken selv, personene som er involvert, aktivitetene som utføres, hjelpemidlene som benyttes, og resultatene som frembringes. Definisjonen er hentet fra Jon Idens bok “Prosessledelse”. Ved NTNU har arbeidet med prosessutvikling så langt fokusert på gjennomgående prosesser. I tillegg har flere av NTNUs store fellesprosjekt, for eksempel BOTT Økonomi og lønn og NTNU Sak, pekt på nødvendigheten av å jobbe med prosesseierskap i saksbehandling på både strategisk, taktisk og operativt nivå. Gjennomgående prosesser Rapporten “Ett NTNU – for det administrative støtteapparatet” publisert i 2022 pekte videre blant annet på at NTNU må styrke sin evne til å jobbe på tvers av enheter, og jobbe videre med å utvikle gjennomgående prosesser. “Gjennomgående prosesser” defineres her som felles administrative prosesser som kan bidra til bedre samarbeid og flyt på tvers av enheter og nivå i organisasjonen. Dette arbeidet har kommet lengst for tre prosesser som i 2017 ble valgt ut for å pilotere denne måten å jobbe med langsiktig prosessforbedring på tvers av nivå: Rekruttering av fast vitenskapelig ansatte (HR)Plan- og budsjettoppfølgingsprosessen (PBO-prosess)Studieplanprosessen (utdanningskvalitet)Erfaringer fra disse tre prosessene er sentrale når vi nå ønsker å utvide dette arbeidet. NTNUs saksbehandlingsprosesser UH-sektoren har utarbeidet en felles oversikt over saksbehandlingsprosesser og hvilken dokumentasjon som er nødvendig for de ulike prosessene. Oversikten er organisert i tre nivå - funksjon, underfunksjon og prosess. Oversikten over alle saksområder og saksprosesser finner du i SharePoint. Gjennom NTNU Sak-prosjektet har vi kartlagt eierskap for alle saksprosessene og laget en interaktiv oversikt over prosessporteføljen knyttet til prosesseier og prosess-/virksomhetsområde. NTNU jobber nå med å kartlegge og lage en systematisk oversikt ansvaret for alle saksprosessene.
Utdanningsutvalget ved SU
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Møter Sammensetning Medlemmer Mandat Utvalgets hovedoppgaver Råd og utvalg ved SU | Alt om råd og utvalg ved NTNU Møter For alle:se møteplan, sakslister, vedlegg og referater For medlemmer:logg inn i møteverktøyet Sammensetning Utvalget består av prodekan for utdanning (leder), nestledere for utdanning ved hvert av instituttene og to studenttillitsvalgte. Ingvill Aune er utvalgets sekretær. Medlemmer Ingunn Dahler Hybertsen (leder), prodekan for utdanning Lennart Jølle, prodekan for utdanningElizabeth Barron, Institutt for geografiAnna Ruth Grüters, Insitutt for lærerutanningDaniel Schofield, Insitutt for pedagogikk og livslang læringInger Sofie Dahlø Husby, Institutt for sosialt arbeidStig Arve Sæther, Institutt for sosiologi og statsvitenskapStian Solem, Insitutt for psykologiCarla Dahl-Jørgensen, Institutt for sosialantroplogi Erik Johansen, studentrepresentantEivor Høgmo Karlsen, vara, studentrepresentant Studentene møter med minst to og velger selv hvem som deltar. E-postadresse til studentrepresentantene: ftv@su.ntnu.no Mandat Utdanningsutvalget skal drøfte og belyse aktuelle utdanningspolitiske problemstillinger og gi dekan råd i strategiske spørsmål innenfor området. Utvalgets arbeid skal medvirke til at fakultetet utvikler en helhetlig utdanningsstrategi, har relevante utdanningstilbud og gir forskningsbasert utdanning med høy kvalitet. Utvalgets hovedoppgaver 1. Bidra i utvikling av en bærekraftig og attraktiv studieprogramportefølje Arbeide for kvalitetsutvikling og relevans i fakultetets samlede studietilbud Bidra til godt samarbeid, nyskaping og synergier mellom instituttene og studieprogram 2. Bidra til utvikling av kvalitet i utdanningene ved fakultetet Bidra til ivaretakelse og utvikling av studieprogramledelse i henhold til sentralt mandat Styrke og videreutvikle kvalitetssystemet og bidra til kvalitetsarbeidet ved fakultetetBidra til pedagogisk bruk av ny teknologi og forbedrete undervisnings- og vurderingsformer3. Bidra i kulturbygging og identitetsskapende arbeid Bidra til erfaringsutveksling og samarbeid i utvikling av studiekvalitet og porteføljeBidra til å styrke fellesskap på fakultetsnivå for ansatte og studenterUtvalget har ikke faste møtetidspunkt. Prodekanen innkaller etter behov. Studieseksjonen i fakultetsadministrasjonen stiller sekretær til rådighet for utvalget.
Utdanningsutvalget ved HF
Mappe:
Norsk
Sammensetning Utvalget består av prodekan for utdanning (leder), undervisningslederne ved hvert av instituttene (eller den som instituttleder utpeker), leder av studieseksjonen ved fakultetet og studentrepresentant. Mandat Utdanningsutvalget er et rådgivende organ overfor dekanen i prosesser og større saker som gjelder fakultetets utdanningstilbud. Sakslister, referat og sakspapirer finner du her Dette er møteplan for HFs UU våren 2024: 16. januar, kl. 12.15–14 20. februar, kl. 9–10.4519. mars, kl. 9–10.4516. april, kl. 9–10.458. mai, kl. 9–10.1511. juni, kl. 9–10.45 Medlemmer Kjersti Faldet Listhaug, prodekan for utdanning ved HF, leder av utvalgetØyvind Thomassen, nestleder for utdanning ved Institutt for moderne samfunnshistorie (IMS)Anja Angelsen, nestleder for utdanning ved Institutt for språk og litteratur (ISL)Jarl Strømdal, nestleder for utdanning ved Institutt for musikk (IMU)Jon Olav Hove, nestleder for utdanning ved Institutt for historiske og klassiske studier (IHK)Guri Hanem, nestleder for utdanning ved Institutt for kunst- og medievitenskap (IKM)Roe Fremstedal, programrådsleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap (IFR)Terje Finstad, nesteleder ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier (KULT)Morten Eidsvaag Althe, fakultetstillitsvalgt studentrepresentantAnne Marit Skancke, leder av studieseksjonen ved fakultetetSekretær for utvalget: Marte Lintoft, rådgiver i fakultetets studieseksjon Vara: Gro Synnøve Johnsen, rådgiver i fakultetets studieseksjon Utvalgets hovedoppgaver er: Å bidra til god kommunikasjon og godt samarbeid mellom fakultet og institutt/studieprogram i utdanningsspørsmål.Å gi råd i strategiske og utviklingsrelaterte saker på utdanningsområdet.Å arbeide for pedagogisk utviklingsarbeid.Å bidra til utvikling av utdanningsledelse ved fakultetet.Å arbeide for kvalitetsutvikling og relevans i fakultetets studietilbud.Å være et forum for erfaringsutveksling.Å uttale seg i saker som utvalget får seg forelagt.Fakultetsadministrasjonens studieseksjon ivaretar sekretærfunksjonen for utvalget. Det føres referat fra utvalgets møter. Utvalget legger opp sin egen møteplan Formål med og begrunnelse for et utdanningsutvalg ved HF Bakgrunnen for opprettelsen av utdanningsutvalget var et erfart behov for å trekke noen oppgaver ut av instituttledermøte og supplere instituttledermøtet med en arena spesifikt knyttet til utdanningssaker. Utdanningsutvalget ledes av prodekan for utdanning. Fakultetet viser til instituttledermøtet 21. januar 2015 (sak HFL3 – 2015). Forslag til mandat og sammensetning for et utdanningsutvalg på HF ble presentert, og det ble konkludert med at utdanningsutvalget opprettes. Formålet med utvalget er å styrke kommunikasjon og samarbeid mellom fakultetsnivå og institutter når det gjelder prosesser og større saker som gjelder fakultetets utdanningstilbud samt bidra til bedre sammenhenger mellom de ulike prosessene på utdanningsområdet (studieprogramporteføljen og studieplanarbeidet (herunder etter- og videreutdanning), utdanningskvalitet, handlingsplaner, rekruttering, internasjonalisering m.m.). Siden opprettelsen av HFs utdanningsutvalg, har HF dessuten opprettet et parallelt utvalg for forskning og innovasjon.
Ombygging av lokaler
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Rutine for mindre ombyggingstiltak Saksgang Kontakt Rutine for mindre ombyggingstiltak Rutinen gjelder for alle leietakere og omfatter bygningstekniske endringer og ombygginger, endret farge eller overflatebehandling, frosting/skjerming, utplassering av infoskjermer eller funksjonsendringer av rom, inkludert møblering av felles arealer, i eid og leid areal. Alle kostnader ved ombygging, herunder prosjektering og byggeledelse og eventuell leie av ekstern prosjektledelse, dekkes av søker (leietaker). Rutinen gjelder også for etablering og endring av avtrekkskap, se prosedyre for anskaffelse - flytting eller fjering av avtrekksskap Se egen rutine for søknader for funksjonsendring av rom uten bygningsmessige tilpasninger. Formålet med rutinen er å ivareta og utvikle byggets funksjonalitet, tekniske tilstand og arealutnyttelse i henhold til vedtatte strategier for arealbruk og eiendomsutvikling ved NTNU. Se også nettsiden om internhusleie. Saksgang Instituttet/enheten oppretter sak i ePhorte med tittel: Søknad om mindre ombyggingstiltak, instituttnavn. Tittelfeltet på saksnivå skal inneholde bygningsnummer. Søknadskjema for mindre ombyggingstiltak fylles ut og sendes som et N-notat til fakultetet/avdeling for godkjenning. Eksterne leietakere som ikke har tilgang til ePhorte, sender søknaden til postmottak@adm.ntnu.no. Fakultet/avdeling videresender godkjent skjema «Søknadskjema for mindre ombyggingstiltak», til Eiendomsavdelingen: Nytt N-notat i ePhorte med henvisning til søknadsskjema. Eiendomsavdelingen vurderer søknaden opp mot byggets funksjonalitet og arealutnyttelse. Teknisk vurdering utføres hos Seksjon for vedlikehold eiendom ved Eiendomsavdelingen i eide bygg og hos huseier i leide bygg. Eiendomsavdelingen gir fakultetet/avdelingen tilbakemelding om omsøkte tiltak: N-notat i ePhorte. Vedtaket oversendes Seksjon for vedlikehold eiendom i eide bygg og huseier i leide bygg. I NTNU-eide bygg skal institutt/enhet engasjere Seksjon for vedlikehold eiendom i planleggings- og byggefasen. NTNUs innkjøpsreglement skal følges. I leide bygg skal huseier engasjeres til å delta i både planleggings- og byggefasen. Har du behov for FDV-dokumentasjon og/eller plantegning for din etasje/bygg? Send en e-post til fdv@eiendom.ntnu.no Kontakt NTNU Hjelp
Viser 261 - 280.
← Første
Forrige
Flere