Wikier

Eksportkontroll

På denne siden finner du informasjon om norsk eksportkontroll, hvilket ansvar som hviler på NTNU og hva som vurderes som sensitiv kunnskap.


English version - Control of knowledge transfer

Temasider: Informasjonssikkerhet | Forskningsprosessen | Beredskap


Eksportkontrollen og dens formål

Utenriksdepartementet (UD) har ansvaret for den norske eksportkontrollen. Eksportkontrollen skal sikre at strategiske varer, tjenester og teknologi fra Norge ikke eksporteres i strid med folkerettslige forpliktelser eller norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Eksportkontrollen har også til formål å hindre at norske varer, tjenester og teknologi bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV: kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen) og deres leveringsmidler (særlig ballistiske missiler).

Med strategiske varer menes våpen, ammunisjon og annet militært materiell og sivile varer som kan ha militær nytteverdi eller brukes i terrorhandlinger, samt tilhørende teknologi og tjenester. Begrepet teknologi omfatter også immateriell teknologi, herunder kunnskap. Dette betyr at også universitets- og høyskolesektoren omfattes av regelverket, da vi kan ha mye sensitiv kunnskap og teknologi i våre fagområder og aktiviteter.
Eksport av kunnskap skjer i alle tilfeller hvor kunnskapen overføres eller gjøres tilgjengelig for ikke-norske statsborgere. Dette innebærer at vi ofte må gjøre vurderinger av eksportkontroll ved NTNU.

I sine årlige trusselvurderinger omtaler PST hvordan fremmede stater opererer for å få tilgang til sensitiv kunnskap og teknologi. I trusselvurderingen fra PST er det blant annet vist til at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner vil utnyttes til ulovlig kunnskapsoverføring.

Vi anbefaler at ansatte ved NTNU som gjør vurderinger knyttet til eksportkontroll leser trusselvurderingen for informasjonen om hvilke land det er knyttet særskilt bekymring til. Se PSTs trusselvurdering, NTV-2023.

Oversikt over eksportkontrollregelverket:

Tabelloversikt eksportkontrollregelverket

NTNUs Ansvar

UD har utarbeidet "Retningslinjer for kontroll med kunnskapsoverføring" for UH-sektoren sammen med Kunnskapsdepartementet. Her tydeliggjøres det at vi selv har ansvaret for å vurdere sensitiviteten av kunnskapen og teknologien vår, samt å påse at eksportkontrollregelverket overholdes ved ansettelse av utenlandske statsborgere, opptak av utenlandske studenter innenfor enkelte emner, og ved andre former for kunnskapsoverføring. NTNU må derfor sikre at de ulike instituttene kartlegger egne eventuelle sensitive fagområder, og at eksportkontrollregelverket ivaretas i aktuelle prosesser og aktiviteter.

Eksportkontroll og ulovlig kunnskapsoverføring kan være aktuelt å vurdere blant annet i disse prosessene:

  • Ansettelser
  • Gjesteopphold
  • Institusjonelle samarbeid
  • En til en-samarbeid
  • Delingsarenaer hvor det formidles kunnskap, for eksempel konferanser

Lisens og arbeids- og oppholdstillatelse

For å overholde eksportkontrollregelverket må vi søke om lisens fra UD før kunnskapsoverføring av sensitiv kunnskap til personer fra enkelte land lovlig kan skje. Å få innvilget en lisens innebærer en forhåndstillatelse fra UD for deling av kunnskap.

I henhold til ordlyden i eksportkontrolloven regnes det som en eksport så snart kunnskapen overføres til en ikke-norsk statsborger. Ordlyden i seg selv tilsier altså at vi må søke om lisens fra UD i alle tilfeller kunnskapen skal tilgjengeliggjøres ikke-norske statsborgere. Ifølge UD sine retningslinjer for kontroll med kunnskapsoverføring er lovverket imidlertid ikke ment praktisert så strengt. I retningslinjene står det at regelverket først og fremst vil komme til anvendelse når det gjelder statsborgere fra land underlagt eksportrestriksjoner eller fra land hvor det er begrunnet mistanke eller konkret informasjon om bekymringsfulle aktiviteter knyttet til utvikling og bruk av MØV.

Dette innebærer imidlertid at det ikke finnes noen fast liste med land vi kan gå ut fra når vi skal ta stilling til om kunnskapsoverføringen kan være i strid med regelverket eller ikke, og om den er lisenspliktig eller ikke. Listen over sanksjonerte land er absolutt, men vi må også gjøre konkrete vurderinger i den enkelte saken når det gjelder statsborgere fra andre land enn de sanksjonerte. For bistand til slike vurderinger kan NTNUs sentrale kontaktpunkt kontaktes.

Søknader om lisens og forhåndstillatelse sendes inn via UDs elektroniske søknadsportal e-lisens. E-lisens kan også brukes til å sende generelle henvendelser knyttet til eksportkontroll. For bistand til å sende søknader og generelle henvendelser, kontakt NTNUs sentrale kontaktpunkt.

Det vises videre til UDs oversikt over landgrupper i eksportkontrollsammenheng: Lisenstyper og landgrupper - regjeringen.no

Merk at for personer med iransk nasjonalitet/iransk tilknytning må det gjøres vurderinger både mot Iranforskriften og vareliste II.

Les mer om eksport til Iran - regjeringen.no.

NB: Det er UDI som har ansvaret for å behandle søknader fra utenlandske statsborgere som vil besøke eller bo i Norge. Innvilgelse av arbeids- og oppholdstillatelse reguleres av et annet lovverk, og er ikke en del av eksportkontrollregelverkets virkeområde. Det betyr at en utenlandsk statsborger kan få innvilget arbeids- og oppholdstillatelse på bakgrunn av signert arbeidsavtale med NTNU, eller på bakgrunn av et invitasjonsbrev, men at lisens eller forhåndstillatelse som kan være nødvendig for å faktisk utføre arbeidet kan avslås av UD.

Det er derfor svært viktig at eventuell lisens fra UD innvilges før arbeidsavtalen signeres. Sørg derfor for å ta kontakt med saksbehandler innen eksportkontroll så tidlig som mulig hvis en aktuell kandidat er fra et av de landene som omfattes av lovverket for eksportkontroll. Da kan man gjøre vurderinger opp mot eksportkontroll tidlig i prosessen, og på denne måten kanskje unngå å forlenge prosessen. Det anbefales imidlertid å avvente å inngå bindende avtaler før man har fått svar på lisenssøknaden fra UD.

Hvordan vurdere sensitiv kunnskap?

Flere kriterier spiller inn på hvordan man vurderer sensitiviteten av de ulike kunnskaps- og teknologiområdene. Utgangspunktet ved vurderingen er vareliste I og II som er direkte knyttet til regelverket, samt vedlegg som er tilknyttet egne sanksjonsforskrifter, som iranforskriften.

Varer, tjenester og teknologi som omfattes av eksportkontrollregelverket deles inn i to hovedkategorier:

  • Forsvarsrelaterte varer (inkluderer teknologi som er beregnet til militære formål)
  • Flerbruksvarer (inkluderer teknologi som i utgangspunktet er sivil, men som også kan ha militær nytteverdi, såkalt flerbrukspotensiale)

Se skjemaet, "Hvordan lese vareliste II", for å få en kort introduksjon til hvordan man kan lese og forstå varelistene.

I tilfeller hvor en kommer frem til at en bestemt type kunnskap eller teknologi ikke er lisenspliktig etter vareliste I eller II, eller vil kreve forhåndstillatelse knyttet til varer i vedlegg til sanksjonsforskrifter, må det vurderes om kunnskapen eller teknologien likevel kan være lisenspliktig etter «catch all»-bestemmelsen.

Se UDs nettsider for informasjon om «catch all»-bestemmelsen.

For NTNU er det i all hovedsak vareliste II med flerbruksvarer som er aktuell. Vedleggene til de ulike sanksjonsforskriftene kommer til anvendelse når det gjelder statsborgere fra sanksjonerte land. I tillegg vil vurderinger knyttet til «catch all»-bestemmelsen som regel være nødvendige. Sensitiv kunnskap og flerbruksvarer er ofte tilknyttet utstyr, materialer og teknologi som gjerne er å finne i ulike typer laboratorier.

Ifølge UD er det innenfor disse fagområdene den sensitive kunnskapen og teknologien helst er å finne:

  • Biovitenskap, inkludert bioteknologi
  • Biokjemi
  • Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi
  • Fysikk, inkludert nukleærfysikk
  • Luftfart og luftfartsteknologi
  • Maskinteknikk
  • Materialteknologi
  • Kybernetikk
  • Medisin/veterinærfag
  • Matematikk

Listen over fagområder er ikke uttømmende, og det er viktig å presisere at vi generelt må være årvåkne ved ansettelser m.m. av statsborgere fra de landene det er knyttet særskilte bekymringer til.

For å få kvalifiserte vurderinger av mulig flerbrukspotensial må vi involvere vitenskapelig ansatte som best kjenner til de aktuelle fagområdene og hvilke anvendelsesmuligheter kunnskapen og teknologien har, utover det definerte formålet. Laboratorieansvarlige vil som regel være best i stand til å forstå varelistenes betegnelser og hvordan de kan knyttes til egenskaper ved laboratorienes instrumenter.

Skjemaet vurdering av eksportkontroll bør fylles ut og kan være til hjelp i vurderingen av om et fagområde med sin teknologi og kunnskap kan være omfattet av eksportkontrollregelverket. Skjemaet bør fylles ut av vitenskapelig ansatte, og sendes ferdig utfylt til NTNUs sentrale kontaktpunkt for videre vurdering.

Informasjon og forskningsdata innenfor sensitive kunnskaps- og teknologiområder skal klassifiseres som FORTROLIG i henhold til NTNUs klassifiseringsnivå, og behandles deretter.

Mer informasjon

Kontakt

NTNUs kontaktpunkt for hjelp

  • Sentralt kontaktpunkt NTNU: Marie Sundstrøm, jurist HR- og HMS-avdelingen. Kontaktes for hjelp til vurderinger og saksbehandling.
  • IV, IE og NV følger egne interne rutiner. Ta kontakt med HR på eget institutt eller fakultet hvis du har spørsmål.

Utenriksdepartementet, Seksjon for eksportkontroll

For spørsmål knyttet til vurdering av teknologi og kunnskap, spørsmål om eksportkontrollregelverket, og spørsmål om landområder, våpenembargo og e-lisens.

PST

Henvendelser til PST kan gjøres via NTNUs sentrale kontaktpunkt.

PST kan kontaktes ved behov for rådgivning og bistand innenfor det forebyggende arbeidet, om trusselbildet, og ved større spørsmål om mulige bekymringer.