Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Søk
Søk sider
Søk
Likestilling og mangfold - rektors midler
Mappe:
Norsk
Her finner du som ansatt en oversikt over flere tiltak og ressurser du kan søke på. Midler utlyses i mai/juni hvert år gjennom innsida for alle ansatte. Søknadsfrist kommer i utlysningen. Ser du etter noe annet? Likestilling og mangfold - verktøy | Likestilling og mangfold - ressurser Innholdsfortegnelse [-] Tiltak og midler Individrettede tiltak Institutt- og fakultetsbaserte tiltaksmidler Mangfoldstiltak Søknadsskjema for ulike tiltak Ofte stilte spørsmål Startpakker og kvalifiseringsstipend Tiltak og midler Hvert år, i løpet av mai/juni, utlyses midler for tiltak innen likestilling og mangfold. Disse annonseres i form av melding på Innsida i meldingskanalen "Alle ansatte" og til alle fakulteter og fellesadministrasjonen via ePhorte. Individrettede tiltak Startpakker for kvinnerKvalifiseringsstipend for kvinner Institutt- og fakultetsbaserte tiltaksmidler Institutt- og/eller fakultetsbaserte tiltaksmidler, for eksempel, seminarer og nettverksbygging som fremmer likestilling og mangfold. Prosjekter som skal fremme studentrekruttering av kvinner til teknologi og naturfag, menn til helsefag, og økt mangfold blant studentene. Det forventes at fakultetene bidrar med 40 % egen finansiering av totalbudsjettet. Maks totalbudsjett pr prosjekt er 500.000 NOK. Tildelte midler skal brukes i løpet av innvilget år med mindre det er angitt annet i søknaden. Mangfoldstiltak Vi er et universitet med mangfold som beriker organisasjonen. Disse tiltakene skal synliggjøre vårt mangfold, øke vår kunnskap på tvers av organisasjonen og bidra til inkludering og tilhørighet. Skal du gjennomføre et prosjektet, arrangement eller lignende som er med på å styrke mangfoldet, kan du søke om støtte. Søknadsskjema for ulike tiltak Ved søknad om ulike tiltak, skal disse skjemaene benyttes. Informasjon om søknadsfrist, hvor og hvordan de skal leveres, finner du i utlysningen som kommer hver vår. Søknadsskjema for mangfoldstiltak (docx)Søknadsskjema for startpakke (docx)Søknadsskjema for kvalifiseringsstipend (docx)Søknadsskjema for institutt og/eller fakultetsbaserte tiltak (docx) Ofte stilte spørsmål Startpakker og kvalifiseringsstipend Hvem skal jeg sende søknaden til?Søknaden sendes til din instituttleder som videresender til fakultetet for rangering ved behov. Fakultetet legger inn søknadene i ePhorte. Kan jeg bruke midlene til reiser og konferanser?Ja, om det er begrunnet godt hvordan dette skal hjelpe deg i ditt avansement. Kan jeg sende søknaden direkte til rådgiver for likestilling og mangfold?Nei. Send den til instituttleder som sørger for at søknaden sendes videre til fakultetet. Snakk gjerne med administrasjonen ved institutt og fakultet, da det løses noe forskjellig hos de ulike enhetene. Hvem på fakultetet skal ha søknaden?Det er ulikt organisert ved ulike fakultet. Du bør høre med ditt institutt og fakultet. Må jeg ha med budsjett i søknaden?Ja, og dette skal vise hvordan du har tenkt å bruke pengene og når. Får jeg pengene inn på egen konto?Nei. De overføres instituttet etter hvert som kostnadene føres på riktig prosjekt. Finnes det en mal for søknader?Ja. Disse ligger under "Søknadsskjema for ulike tiltak" Hvem beholder søknaden min?Det etableres en komité av Utvalget for likestilling og mangfold som behandler søknadene og leverer sin innstilling til utvalget. Utvalget tar stilling til denne og ser at godkjente søknader er i tråd med NTNUs overordnede mål og satsningsområder.
KASPER - Personvernerklæring
Mappe:
Norsk
Denne siden inneholder personvernerklæringen for det digitale verktøyet KASPER (Kvalitetsutvikling av studieprogram, portefølje, emner og revisjon). Personvernerklæringen ble sist endret: 22.11.2023. Kort om KASPER KASPER (Kvalitetsutvikling av studieprogram, portefølje, emner og revisjon) er et digitalt verktøy som gjør det mulig å evaluere emner og studieprogram, revidere studieplaner samt søke om opprettelse og nedleggelse av studieprogram (porteføljesaker). Verktøyet er utviklet av NTNU i Microsoft SharePoint og Microsoft Teams. Om denne personvernerklæringen Denne personvernerklæringen beskriver hvordan NTNU håndterer dine personopplysninger i KASPER. Formålet med denne personvernerklæringen er å informere deg om hvilke personopplysninger som behandles, hvordan de behandles, hvem som er ansvarlig for behandlingen, hvilke rettigheter du har og hvem du kan kontakte. Hva er personopplysninger? Personopplysninger er alle former for data, informasjon, opplysninger og vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson, jf. GDPR artikkel 4 nr. 1. Det avgjørende for om en opplysning er en personopplysning er om opplysningene kan knyttes til en identifisert eller identifiserbar fysisk person. Opplysninger som alene ikke kan knyttes til en enkeltperson, kan i tilfeller hvor de forekommer sammen med andre data, utgjøre en personopplysning hvis de indirekte identifiserer en person. Formålet med behandling av personopplysninger i KASPER Formålet med behandling av personopplysninger i KASPER er to-delt: Det ene er å gi deg som bruker tilgang til emner og studieprogram, slik at du kan delta i eller følge opp evaluering, revisjon og opprettelse/nedleggelse av studietilbud. Det andre er å dokumentere at studietilbud overholder krav til fagmiljø gitt i Studietilsynsforskriften §2-3. Rettslig grunnlag Personopplysningsloven og forskrift om personopplysninger gjelder for KASPER. Det rettslige grunnlaget for å behandle personopplysninger i KASPER for å gi deg tilgang er regulert i avtale mellom deg som ansatt og din arbeidsgiver. Det rettslige grunnlaget for å registrere personopplysninger knyttet til studietilbudets fagmiljø er gitt i Studietilsynsforskriften §2-3, hjemlet i Lov om universitet og høyskoler (LOV-2005-04-01-15-§3-1). Hvilke personopplysninger blir behandlet i KASPER og hvor lenge lagrer vi dine personopplysninger? Det finnes ingen sensitive personopplysninger i KASPER. Tilgangsstyring Du blir gitt tilgang til arbeidsflatene i KASPER ved å bli lagt til med navn, NTNU-e-postadresse eller NTNU-brukernavn. Disse opplysningene er hentet fra NTNUs database og slettes kun dersom de er uriktige. Dokumentasjon av krav til studietilbudets fagmiljø Dersom du bidrar aktivt i undervisning i emner i studieprogram kan du bli registrert som en del av studietilbudets fagmiljø i KASPER. Dette blir da registrert om deg: Navn Stillingskode (professor, dosent, førsteamanuensis, førstelektor, høyskolelektor, universitetslektor, høyskolelærer, postdoktor, stipendiat, annet) Ansettelsesforhold (fast, midlertidig, time) Hovedstilling ved NTNU (ja/nei) Relevant utdanningsfaglig kompetanse (inkludert digital kompetanse) For studier med praksiskrav: Antall år med erfaring fra praksisfeltet Andel av ditt faglige årsverk i studietilbudet (0,1-1,0)Opplysningene oppdateres iht. NTNUs interne rutiner minimum hvert femte år. Les mer om retningslinjene for dokumentasjon av fagmiljø her Automatisk saksbehandling Personopplysningene dine vil ikke være gjenstand for automatisert saksbehandling eller profilering. Utlevering av dine personopplysninger til andre Utlevering eller eksport av data defineres som enhver avgivelse av data foruten til eget system/behandling eller til den registrerte selv eller noen som mottar data på dennes vegne. NTNU kan utlevere eller eksportere data som inneholder personopplysninger til andre systemer, det vil si ekstern databehandler i de tilfellene der det anses som nødvendig for å oppnå formålet med KASPER. Dine personopplysninger blir ikke utlevert til land utenfor EU/EØS. Dine personopplysninger kan bli utlevert til følgende parter/virksomheter: Andre ansatte ved NTNU Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ved tilsyn Sikkerheten rundt dine personopplysninger NTNU gjennomfører regelmessig risiko- og sårbarhetsanalyse for å sikre dine personopplysninger i KASPER. I tillegg er det iverksatt sikkerhetstiltak, slik som tilgangskontroller, for å forhindre at flere ansatte enn nødvendig får tilgang på dine personopplysninger. Dine rettigheter Fysiske personer som vi behandler personopplysninger om har rett på grunnleggende informasjon om NTNUs behandlinger av personopplysninger. Personvernforordningen pålegger NTNU å sørge for tilstrekkelig informasjon om våre behandlinger. Dersom du er registrert i en av NTNUs systemer har du rett på innsyn i dine egne opplysninger. Informasjon om deg som er samlet inn til et bestemt formål, kan ikke brukes til andre formål uten ditt samtykke eller at det foreligger en annen lovlig grunn. Dine personopplysninger skal være korrekte. Du har rett til å få uriktige personopplysninger om deg rettet. Du har også rett til å få ufullstendige personopplysninger om deg supplert. Dersom du mener vi har registrert feil eller mangelfulle personopplysninger om deg, ber vi deg kontakte oss. Det er viktig at du begrunner og eventuelt dokumenterer hvorfor du mener personopplysningene er feil eller mangelfulle. Les mer om dine rettigheter. Kontakt Behandlingsansvarlig NTNU er behandlingsansvarlig for personopplysninger i KASPER, jf. GDPR art. 4 nr. 7. Dersom du ønsker å benytte deg av dine rettigheter som omtalt i punktet ovenfor, kan du ta kontakt med oss via NTNU Hjelp. Vi vil behandle din henvendelse uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager. Personvernombud NTNU har et personvernombud som skal ivareta personverninteressene til både studenter og ansatte ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Personvernombud for administrative behandlinger av personopplysninger ved NTNU kan nås via e-post: personvernombud@ntnu.no. Tjenesteleverandør NTNU er tjenesteleverandør av KASPER. Det vil si at det er NTNU som utvikler og forvalter KASPER, og at NTNU har det daglige ansvaret for driften av KASPER. Gjennom dette arbeidet har utvalgte personer ved NTNU tilgang til alle personopplysninger som er registrert i KASPER.
Studiekvalitet og studieprogramledelse ved HF
Mappe:
Norsk
Mandat og sammensetning for studieprogramråd ved Det humanistiske fakultet (HF) Ser du etter de sentrale sidene for studieprogramråd? Studieprogramråd Oversikten nedenfor viser ledere for Det humanistiske fakultets studieprogramråd. Institutt for filosofi og religionsvitenskap Studieprogramråd Studieprogramrådsleder Filosofi og etikk Roe Fremstedal Religionsvitenskap Asbjørn Dyrendal Institutt for historiske og klassiske studier Studieprogramråd Studieprogrådsramleder Antikkens kultur og klassiske fag og latin Thea Selliaas Thorsen Arkeologi Heidi Mjelva Breivik Europastudier Anna Brigevich Historie Fransisco J. Beltran Tapia Kulturminneforvaltning Aud Tretvik Latin Thea Selliaas Thorsen Lektorutdanning i historie Magne Njåstad Institutt for moderne samfunnshistorie Studieprogramråd Studieprogramrådsleder Historie Fransisco J. Beltran Tapia Lektorutdanning i historie Magne Njåstad Krig og samfunn Hans Otto Frøland Institutt for kunst og medievitenskap Studieprogramråd Studieprogramrådsleder Drama og teater Elena Perez Filmstudier (Inkluderer program for film- og videoproduksjon og program for film) Eva Bakøy Kunsthistorie Anna Ulrikke Andersen Medievitenskap Gunn Bekken Institutt for musikk Studieprogramråd Studieprogramrådsleder Musikkteknologi Trond Engum Musikkvitenskap Thomas Richard Hilder Utøvende musikk, 4-årig Trine Knutsen Utøvende musikk, 3-årig Kirsti Huke/Eirik Hegdal Utøvende musikk, master/ Music Performance Studies Tone Åse Institutt for språk og litteratur Studieprogramråd Studieprogramrådsleder Nordisk og allmenn litteraturvitenskap Silje Haugen Warberg Fremmedspråk (Inkluderer program for tysk, fransk og spansk) Marius Warholm Haugen Lektor i språkfag Anne Dahl Logopedi Rein Ove Sikveland Tegnspråk og tolkning Marianne Pilskog Nyhus Masterprogram i språk og kommunikasjon i profesjoner (MSKIP) Heidi Gilstad Engelsk Rhonna Robbins-Sponaas Institutt for tverrfaglige kulturstudier Studieprogramråd Studieprogramrådsleder Likestilling og mangfold Priscilla Ringrose Studier av teknologi, kunnskap og samfunn Terje Finstad
EVU - Rammeverk og nasjonale føringer
Mappe:
Norsk
Temaside om etter- og videreutdanning | Alle sider tagget med evu Innholdsfortegnelse [-] Kompetansereformen - Lære hele livet (2020) Kompetansebehovsutvalget (2017 - 2026) Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning (2018-19) NTNU-rapporter om etter- og videreutdanning (2018) Reitan-utvalget Bolland-utvalget Bestilling til fakultetene om gjennomgang av EVU-porteføljen UHR-rapport om tolkning av regelverk for finansiering (2018) UHR-rapport om budsjettmodell (2017) Kontakt Denne siden gir oversikt over de viktigste rapporter og utredninger relatert til etter- og videreutdanning, både nasjonal og på NTNU, som er utgitt siden 2017. Oversikten er sortert etter tidspunkt, med nyeste øverst. Kompetansereformen - Lære hele livet (2020) I juni 2020 ble Kompetansereformen - Lære hele livet (Stortingsmelding 14, 2019/20) vedtatt av Stortinget. Meldingen inneholder flere tiltak rettet mot å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Kompetansebehovsutvalget (2017 - 2026) I 2017 utnevnte regjeringen Kompetansebehovutvalget for få en faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov. Utvalget ble i første omgang nedsatt for tre år. Våren 2020 ble det bestemt at utvalget videreføres til 2026 med justert mandat. Ett av de nye punktene i mandatet er at utvalget skal se på dimensjoneringen av utdanningssektoren. Utvalget har avlevert følgende rapporter: NOU 2018: 2. Fremtidige kompetansebehov I — KunnskapsgrunnlagetNOU 2019: 2. Fremtidige kompetansebehov II — Utfordringer for kompetansepolitikkenNOU 2020: 2. Fremtidige kompetansebehov III — Læring og kompetanse i alle ledd Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning (2018-19) Ekspertutvalget for etter- og videreutdanninig ble nedsatt av regjeringen i mars 2018 for å vurdere behov for etter- og videreutdanning, om utdanningssystemet er i stand til å imøtekomme disse behovene, og om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er tilstrekkelig gode. Utvalgets mandat var omfattende, og ett av mandatpunktene dreier seg om rammebetingelsene til universiteter og høyskoler. Rapport: Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (regjeringen.no) NTNU-rapporter om etter- og videreutdanning (2018) I NTNUs Strategi 2018 - 2025 står det at NTNU skal utvikle etter- og videreutdanningstilbud i samspill med arbeidslivet. I 2018 ble det nedsatt to utvalg ved NTNU for å utrede hvordan NTNU kan legge forholdene til rette for styrke EVU-virksomheten. Rapportene ble sendt på felles høring med frist 10. april 2019. Se høringsbrev (pdf) og høringssvar (pdf). Reitan-utvalget Under ledelse av Marit Reitan, dekan på SU, har det ene utvalget sett på rammebetingelser og organisering av EVU ved NTNU. Utvalget har blant annet gitt anbefalinger om modell for faglig styring og ledelse, intern organisering og mulige leveransemodeller. Rapporten gir en god oversikt over finansiering av etter- og videreutdanning. Rapport: Framtidig utvikling og organisering av NTNUs EVU-virksomhet (pdf)Presentasjon av rapporten fra Reitan-utvalget (pptx) Bolland-utvalget Hvordan kan NTNU utvikle etter- og videreutdanning som møter omstillingsbehov knyttet til digitalisering? Dette spørsmålet har det andre interne utvalget jobbet med, under ledelse av Olav Bolland, dekan på IV-fakultetet. En del av uvalgets oppdrag var også å opprette et Oslo-kontor for å tilby etter- og videreutdanning i hovedstaden Rapport: Etter- og videreutdanning innenfor digitalisering (pdf)Presentasjon av rapporten fra Bolland-utvalget (pptx) Bestilling til fakultetene om gjennomgang av EVU-porteføljen I lys av tolkningene av regelverket for finansiering (UHR-rapporten under og Reitan-rapporten), bestemte NTNU at EVU-porteføljen skal gås gjennom for å sikre at alt er i tråd med nasjonalt og internasjonalt regelverk. Dette ble gjort våren 2019. Bestilling til fakultetene: Gjennomgang av EVU-porteføljen (docx) UHR-rapport om tolkning av regelverk for finansiering (2018) Høsten 2017 opprettet Universitet- og høgskolerådet (UHR) en arbeidsgruppe som skulle utrede forståelsen av regelverket for finansiering av etter- og videreutdanningsvirksomhet (EVU) i UH-sektoren. Målet var å skape en omforent forståelse for hvordan UH-sektoren bør forholde seg til statsstøtteregelverket, egenbetalingsforskriften, BOA-reglementet og Kunnskapsdepartementets finansieringssystem innenfor etter- og videreutdanning (EVU). Arbeidet munnet ut i følgende rapport, juni 2018: Rapport: Tolking av regelverket for finansiering av etter- og videreutdanning (pdf)Presentasjon av rapporten (pptx)Spørsmål og svar knyttet til rapporten: Spørsmål fra UHR til Kunnskapsdepartementet, jan 2019 (docx)Svar fra Kunnskapsdepartementet til UHR, juli 2019 (pdf) UHR-rapport om budsjettmodell (2017) Juni 2016 oppnevnte Økonomiutvalget i Universitets- og høgskolerådet (UHR) en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utrede en budsjettmodell for EVU. Gruppen utviklet i 2017 en totalkostnadsmodell (TDI-modell) for etter- og videreutdanning med utgangspunkt i TDI-modellen for forskning. Rapport: Budsjettmodell for etter- og videreutdanning (EVU) i UH-sektorenNTNU har utviklet maler for budsjettering av etter- og videreutdanning basert på TDI-modellen, se TDI-budsjettmal NTNU Kontakt Regelverk og leveransemodeller: Annveig Skurseth, Seksjon for etter- og videreutdanning. TDI-modell og Maconomy: Økonomiavdelingen, Seksjon for økonomirådgivning, Sentral prosjektstøtte Andre spørsmål om etter- og videreutdanning: Seksjon for etter- og videreutdanning
Studieprogramråd for kybernetikk og robotikk
Mappe:
Norsk
Mandat og sammensetning for studieprogramrådet ved IE-fakultetet 2021–2025 Medlemmer Funksjon Enhet Campus Funksjonsperiode Lars Imsland, professor Ledere for studieprogramrådet ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Thor Inge Fossen, professor Studieprogramleder for master i kybernetikk og robotikk (5-årig) ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Damiano Varagnolo, professor Studieprogramleder for master i kybernetikk og robotikk (2-årig) ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Morten Dinhoff Pedersen, førsteamanuensis Studieprogramleder for master i industriell kybernetikk ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Robin T. Bye, førsteamanuensis Studieprogramleder for Bachelor i automatisering og intelligente systemer IIR Ålesund 01.08.22-31.12.25 NN Studieprogramkoordinator for Bachelor i automatisering og intelligente systemer ITK Trondheim 01.08.23-31.12.25 Sture Holmstrøm Medlem Ekstern SINTEF 15.09.21–31.12.25 Jon Arne Glomsrud Medlem Ekstern DNV 15.09.21–31.12.25 Pernille Sofie Pedersen Student Master i industriell kybernetikk Trondheim 01.08.23–01.08.24 Maiken Aurora Gjerdseth Student Master i kybernetikk og robotikk (5-årig) Trondheim 01.01.23–01.08.24 Kevin Silbernagel Student Bachelor i automatisering og intelligente systemer Ålesund 01.01.24-01.01.25 Lill Hege Pedersen, førstekonsulent Administrativ støtte ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Fakultetet oppnevner normalt medlemmer til utvalget for fire år. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år av gangen. Mandat for studieprogramrådene Mandat for studieprogramledere ved NTNU Ulike modeller for ledelse av studieprogram ved NTNU Et studieprogramråd er primært et rådgivende utvalg for dekanus. Dets hovedoppgaver er: studieplanutvikling, herunder læringsmål og profesjonsmål, definisjon av studieretninger og hovedprofiler og deres hovedinnhold av emner, etter behov fremme forslag om nye emner overfor institutter og fakultet foreta en helhetlig vurdering av emnesammensetning, innhold og undervisningsform for årskursene enkeltvis og samlet bidra til utvikling av studieprogrammets/-programmenes tverrfaglige profil, både på grunnivå og gjennom studieretninger og hovedprofiler vurdere innhold og belastning i enkeltemner, om nødvendig foreslå endringer forberede og koordinere arbeidet med den årlige studieplanrevisjonen ta initiativ til og medvirke til endringer som kan forbedre det faglige innholdet og det pedagogiske opplegget i undervisningen være pådriver for godt læringsmiljø for studentene og spesielt for at fasiliteter som student-arbeidsplasser, grupperom, datasaler, personlige datamaskiner og lignende er tilgjengelige arbeide med kvalitetssikring og evaluering av studieprogrammet/-programmene i henhold til vedtatte retningslinjer, inkludert rapportering, samt være pådriver for oppfølging av referansegruppenes arbeid knyttet til undervisningen bidra til et formålstjenlig mottak av nye studenter, herunder opplegg for Teknostart/ Realstart bidra til formålstjenlig og god utnyttelse av eventuelle tiltaksuker bidra med tilfredsstillende faglig studieinformasjon for potensielle studenter og for studenter ved det/de aktuelle programmet/programmene bidra med innspill til markedsføring av og rekruttering til programmet/programmene overfor studiesøkende ungdom gi råd om dimensjonering av studiet uttale seg i prinsipielle spørsmål knyttet til innpassings- og fritakssaker uttale seg i saker utvalget får seg forelagt Strategisk utvikling av studieprogrammet/-programmene skal være godt forankret i fakultetsledelsen, samt i de berørte institutter. Viktige eksempler på slikt arbeid er: forslag om nye studieprogram eller sammenslåinger/nedlegginger av studieprogram utviklingsarbeid som fordrer samarbeid med andre program og/eller fakultet, f. eks. utvikling av tverrfaglige studietilbud. Markedsforankring og kontakt med næringsliv og forvaltning som er avtakere av kandidater fra programmet/programmene ivaretas normalt gjennom instituttene, instituttråd og bransjenettverk (for eksempel Energikontakten).
BOTT Økonomi og lønn innføringsprosjekt
Mappe:
Norsk
Nasjonal side for BOTT Økonomi og lønn|Alle sider på Innsida merket med BOTT Innføringsprosjektet for BOTT Økonomi og lønn ble avsluttet 1.januar 2023. Denne siden vil derfor ikke oppdateres. Vi er nå inne i en ny fase der de nye lønns- og økonomisystemene skal vedlikeholdes og utvikles videre. For mer informasjon om dette, se siden til NTNU økonomi og lønn forvaltning. Lurer du på noe om lønn, reise, ferie, permisjon, sykdom eller økonomi, sjekk ut deres sider med informasjon. Finner du ikke det du leter etter, bruk NTNU Hjelp. Mål for BOTT Økonomi og lønn Prosjektets nasjonale mål er å utvikle mer brukervennlige og selvbetjente løsninger, og større grad av digitaliserte prosesser. Det er opprettet et innføringsprosjekt for BOTT Økonomi og lønn på NTNU med oppstart oktober 2020. Mål for innføringsprosjektet er å forberede organisasjonen på nye løsninger og prosesser som kommer fra BOTT økonomi og lønn nasjonalt, og samtidiggjøre tilpasninger i arbeidsorganisering og arbeidsdeling for å utnytte de nye mulighetene som systemene gir. Vil du ha mer detaljert informasjon om nye prosesser, roller og rutiner som kommer med BOTT, kan du oppsøke det nasjonale BOTT-prosjektet sine hjemmesider, BOTT-samarbeidet. Siste nytt fra prosjektet Her vil det bli lagt ut oppdateringer fra prosjektet forløpende. Det legges også ut informasjon fra prosjektet på kanalen BOTT-samarbeidet. 2023 Januar 5.januar ble det holdt en spørretime for behovshaver kontrakt Opptak fra møte Svar på spørsmål fra møtet som ikke ble besvart underveis 4. januar ble det holdt informasjonsmøte for ledere om nye økonomi- og lønnsystemer Presentasjon fra møte Opptak fra møtet Svar på spørsmål som ikke ble besvart opp i møtet 2022 Desember 14.desember ble det holdt informasjonsmøte for ledere om BOTT ØL og NTNU Sak Presentasjon fra møte Opptak fra møte Spørsmål som ble stilt som ikke det ble tid til å besvare 9.desember ble det holdt kurs for rollene personal- og kostnadsgodkjenner Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset 8.desember ble det holdt kurs for rollen behovshaver kontrakt Opptak fra møte Presentasjon fra møte 5.desember ble det holdt Styringsgruppemøte Saksliste 5.desember ble det holdt introduksjonskurs til opplæring for Innkjøpere Presentasjon fra møte Opptak fra møte 5.desember ble det holdt introduksjonskurs til opplæring for roller i Fordring til innbetaling Presentasjon fra møte Opptak fra møte 2. desember ble det holdt informasjonsmøte for ledere om BOTT ØL og NTNU Sak Presentasjon fra møte Opptak fra møte Spørsmål som ble stilit under møte, som det ikke ble tid til å besvare 1. desember ble det holdt fagcafé om TOA-prosessen Presentasjon fra møte Opptak fra møte November Månedspakke november 28. november ble det holdt møte mellom prosjektet/linje og tillitsvalgte Presentasjon fra møtet 25.november ble det holdt en informasjonskafé for prosjektledere Presentasjon fra møte (Norsk) Presentation from the meeting (English) Opptak fra møte(english subtitles will be added later) 21.november Saksliste fra Styringsgruppemøte 21.november ble det holdt et introduksjonskurs til opplæring for fagrekvirenter Presentasjon fra kurset Opptak av kurset 18.november ble det holdt et informasjonsmøte for instituttledere Presentasjon fra møtet Opptak fra møtet Cut-off plan for NTNU 11.november ble det avhold informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møte 8.november Saksliste fra Styringsgruppemøte Oktober Månedspakke for Oktober 25. oktober ble det avholdt informasjonsmøte om opplæring for controller, periodeavslutter enhet, anleggshåndterer og bilagsbehandler Presentasjon fra møte 20.oktober ble det avholdt informasjonsmøte for kommunikasjonsrådgivere Presentasjon fra møte Opptak fra møtet 17.oktober Saksliste fra Styringsgruppemøte 8. oktober ble det avholdt informasjonsmøte for ledere sammen med NTNU Sak Presentasjon fra møtet Opptak fra møtet Spørsmål stilt under møte September Månedpakke for september 22. september ble det avholdt informasjonsmøte om opplæring for Fordring til innbetaling Presentasjon fra møte Opptak fra møte 21.septeber ble det avholdt informasjonsmøte om opplæring for Prosjektøkonomi Presentasjon fra møte Opptak fra møte 20.september ble det avholdt informasjonsmøte om opplæring for Behov til betaling: Presentasjon fra møte Opptak fra møte 12.september Saksliste fra Styringsgruppemøte Informasjonsmøte for ledere BOTT ØL og NTNU Sak Presentasjon fra møtet Opptak fra møtet Spørsmål stilt under møte Kommunikasjonspakke - for ansatte som ikke kjenner til BOTT ØL 2. september: Fagkafè BOTT ØL - TOA (Tilsetning og arbeidskontrakt) Presentasjon fra møtet Opptak fra møtet Spørsmål og svar fra møte August Månedsinformasjon juni + august 31. august ble det holdt kickoff for innføringsledere og seksjonsledere Presentasjon fra møtet 22.august ble det holdt styringsgruppemøte Sakspapirer fra møtet For å lese eldre nyehter fra prosjektet se på siden siste nytt. Beskrivelse av nye prosesser, roller og rutiner Roller Beskrivelse av BOTT-prosessene, roller og rutiner finner du på det nasjonale BOTT-samarbeidets nettside. Økonomimodellen Her finner du informasjon om opplæring i ny økonomimodell(informasjon om ny økonomimodell, påmelding, opptak av tidligere kurs etc.) Ofte stilte spørsmål Hvorfor bytter vi system? Noe av årsaken var opprinnelig at avtalene med leverandører av økonomi og lønnssystemene (ERP-system) på de fire universitetene utgår på omtrent samme tidspunkt og man har derfor en unik mulighet til å tenke standardisering og utnytte de stordriftsfordelene som et felles innkjøp gir. Mange av behovene for administrasjon og effektive tjenester for våre ansatte og fagspesialister innen økonomi og lønn er like. Ved at vi etablerer felles rutiner og tjenester, vil våre ansatte oppleve lik administrativ praksis på tvers av universitetene. Samarbeidet skal også gjøre universitetssektoren mer samkjørt, som igjen vil gjøre det lettere med samarbeid på tvers av institusjonene. BOTT: Det er etablert et samarbeid mellom de fire største universitetene i Norge (BOTT-samarbeidet) for å få på plass fire felles systemer: for saksbehandling og arkiv, økonomi og lønn, HR, og tilgangsstyring. Prosjektets nasjonale mål er å utvikle mer brukervennlige og selvbetjente løsninger, og større grad av digitaliserte prosesser. BOTT-samarbeidet er et fellesskap mellom UiB, UiO og NTNU og UiT og navnet kommer fra Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. BOTT skal finne og gjennomføre løsninger som kan brukes av hele universitets- og høyskolesektoren. Løsningene skal være mer brukervennlige, skal legge opp til større grad av standardisering og selvbetjening, og skal digitalisere prosesser. Målet med prosessene er å frigjøre ressurser til å bedre støtte og utføre kjerneoppgavene. I denne korte videoen kan du høre noen av lederne ved NTNU forklare nærmere om hvorfor vi bytter system. Hvem blir berørt? Alle ansatte på NTNU blir berørt, men i ulik grad. Hva betyr det for våre ansatte? Endringen innebærer at alle ansatte går fra å benytte HR-portalen til DFØs selvbetjeningsportal og app fra 01.01.23. Her kan du blant annet registrere tid, reiseregninger, utgiftsrefusjon, permisjonssøknader, ekstra skattetrekk, feriesøknad og overføring av feriedager. Må jeg gjøre noe? Prosjektet har en plan for involvering kommunikasjon som allerede er godt i gang. Det vil komme informasjon om det som skal skje i god tid via ulike kanaler (Innsida, wiki, linja, kafeer, møter og andre kanaler). Inntil videre kan du følge med på denne siden og følge kanalen vår på innsida, BOTT-samarbeidet. Din leder vil også motta informasjon om prosjektet kontinuerlig framover med oppfordring om å dele. Det vil bli gitt opplæring i de nye systemene som du får mulighet til å delta på. Hva betyr prosjektet for økonomi-, HR- og lønnsmedarbeidere? Vi får standardiserte prosesser og rutiner som skal være felles i BOTT Vi får nye løsninger innen økonomi- og lønnsområdet Ny digital løsning for tilsetting og arbeidskontrakt (TOA) Det er opprettet et nytt Tjenestesenter for lønn, reise og fravær Oversikt over hvilke systemer som skal skiftes ut: Økonomisystem (Unit4 ERP) - erstatter Oracle - inkludert prosjektøkonomi og ‘PreAward’ Lønnssystem (SAP) - erstatter PAGA og dagens HR-portal Bestillings- og fakturaløsning (Unit4 ERP) - erstatter Basware Bevisst Plan og Innsikt videreføres som budsjett- og rapporteringsverktøy Dette betyr at vi forenkler gjennom bruk av færre systemer, men de fleste av oss som har oppgaver innenfor økonomi- og lønnsområdet må endre måten vi jobber på, og verktøyene vi jobber i. Alle vil få opplæring og tid til å sette seg inn i de nye oppgavene og systemene. Fra BOTT-samarbeidet.no Ofte stilte spørsmål: Hvilke endringer vil det bli? Fra 2021 har Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) brukt de nye løsninger innenfor områdene lønnsutbetalinger, bestillinger, fakturahåndtering, prosjektadministrasjon for eksternt finansierte prosjekter og økonomisystem. Fra 2022 benyttet Universitetet i Tromsø (UIT) de nye løsningene. NTNU har utsatt innføringen til 1. januar 2023. Dette betyr at det blir endringer innenfor systemer, arbeidsoppgaver/rutiner og arbeidsprosesser på disse områdene. Prosjektmandat Virksomhetsmål NTNU er et velfungerende universitet med effektiv administrasjon som understøtter kjernevirksomheten Effektmål NTNU har et moderne og effektivt støtteapparat som yter tjenester med riktig kvalitet tilpasset behovet til kjerneaktivitetene Resultatmål Innføring og forankring av de nye BOTT-løsningene innen økonomi og lønnsområdet (BOTT ØL): Helhetlige prosesser og organisasjonsutvikling i grensesnittet mellom systemløsningene, kjerneprosesser, faglig aktivitet ut fra et samlet perspektiv og ut fra hva som tjener «Ett NTNU» best. Standardiserte arbeidsprosesser med saksgang, roller, rutinebeskrivelser og kompetansekrav i henhold til BOTTs standardisering. Sikker drift ved overgangen til nye løsninger Suksesskriterier for effektmål Administrative kostnader reduseres De nye systemene har god stabilitet og driftssikkerhet med en høy oppetid Administrativt ansatte opplever de nye løsningene som gode og effektive arbeidsverktøy som øker kvaliteten i arbeidet Vitenskapelige personale opplever at de har fått bedre hjelpemidler til planlegging og oppfølging av virksomheten (prosjekter) og at de har et bedre beslutningsunderlag samt sparer tid på administrative oppgaver Gode og brukervennlige selvbetjeningsløsninger gir ansatte bedre og mer effektive tjenester når de trenger det Suksesskriterier for resultatmål Organisasjonen har utviklet kompetanse til å håndtere nye verktøy effektivt og drive organisasjons og effektiviseringsarbeid i etterkant av implementeringen NTNUs organisering av tjenestene er tilpasset brukernes behov og systemenes krav som gir oss en effektive (lavere tidsbruk) og solide (få feil) tjenester. Et stabilt system fra 1. januar har hindret avbrudd i tjenestene Lenke til hele prosjektmandat
Utvalg for likestilling og mangfold
Mappe:
Norsk
Her finner du mandat og sammensetning for Utvalg for likestilling og mangfold. English version: Committee for Gender Equality and Diversity Temaside om råd og utvalg | Sider merket med likestilling Innholdsfortegnelse [-] Mandat Formål Organisering og sammensetning Medlemmer Referat 2021 2020 2019 2018 Mandat For å fremme bedre likestilling og mer mangfold har rektor ved NTNU oppnevnt et utvalg for likestilling og mangfold. Utvalget skal levere en politikk og utviklingsplan for likestilling og mangfold som er forankret, forpliktende og retningsgivende for hele organisasjonen. Funksjonsperiode for Utviklingsplan er 2023-2025. Formål Formålet med utvalget er å være pådriver og inspirator i arbeidet med likestilling og mangfold for ansatte og studenter ved NTNU. Utvalget skal bidra til et inkluderende universitet for alle uavhengig av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, språk, livssyn, politisk syn, seksuell orientering, funksjonsevne og andre forhold. Utvalget skal bidra med råd til universitetets ledelse på alle nivå om tiltak som kan bidra til bedre kjønnsbalanse og mangfold. Ansvaret for implementering og oppfølging av likestillings- og mangfoldsarbeidet på NTNU følger linjen. Organisering og sammensetning Utvalgets medlemmer skal ha forankring på et tilstrekkelig høyt nivå i organisasjonen og ha godt kunnskapsgrunnlag og engasjement for arbeidet. Utvalget skal ha representanter fra fakulteter/institutter, administrasjon, studentorganisasjon, fagforening og en ekstern representant. Funksjonsperioden er tre år. Leder velges for ett år av gangen blant medlemmene av utvalget (det akademiske året). Representant fra Studenttinget oppnevnes for ett år av gangen. Representantene fra fellesadministrasjonen bistår leder i organiseringen av arbeidet. Utvalget har et eget budsjett til disposisjon og innhenter supplerende kompetanse ved behov. Ansvaret for likestilling- og mangfoldsarbeidet ved NTNU ligger hos rektor, utvalget rapporterer til organisasjonsdirektøren. Medlemmer Medlemmer i utvalg for likestilling og mangfold sept 2021-juli 2025 Leder for utvalget: Toril A. Nagelhus Hernes - Prorektor for nyskapningOlav Bolland - Dekan, IV-fakultetetSiri Forsmo - Dekan for forskning, MH-fakultetetNils Kalstad - Instituttleder, IE-fakultetet GjøvikTove Havnegjerde - Instituttleder NV-fakultetet, ÅlesundMarte G. Villmo - Tillitsvalgt ForskerforbundetMorten Mørch - Hovedtillitsvalgt, PARATVivian Anette Lagesen - Professor, institutt for tverrfaglige kulturstudier, HF-fakultetetLoveleen Rihel Brenna, SEEMA, eksternGina Steen Aarheim, StudenttingetMartin Støldal Gjervan, StudenttingetVara: Sara Tronstad, StudenttingetSekretariat: Janet Rautio Øverland, likestillings- og mangfoldsrådgiver, HR- og HMS-avdelingen Referat 2021 18.06.2021 (pdf) | Vedlegg: Samiske perspektiver i NTNUs emner, juni 202119.04.2021 (pdf) | Vedlegg: En kartlegging og evaluering av tre kjønnsbalansetiltak ved NTNU, 202115.02.2021 (pdf) 2020 22.04.2020 14.02.2020 (pdf) | Vedlegg: Internasjonalt mangfold på NTNU (docx)10.09.2020 (pdf) | Vedlegg: Varslingskanal (pptx)04.11.2020 (pdf) 2019 04.11.201911.09.201922.05.201922.02.2019 2018 05.11.201806.09.201822.03.201816.05.2018
Uttelling for undervisning og sensur ved MH
Mappe:
Norsk
Denne siden er basert på dokumentet "Veiledning for uttelling for undervisningsrelaterte oppgaver og sensur ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (pdf)". Informasjonen gjelder for 2023-2024. Revidert versjon av veilederen, som gjelder for studieåret 2024-25: Veileder for uttelling for undervisningsrelaterte oppgaver og vurdering ved MH for studieåret 2024-2025 (satser for honorar kommer) Vedlegg: gjelder bare for medisinstudiet Innholdsfortegnelse 1. Hensikt 2. Normer for uttelling for undervisningsrelaterte aktiviteter 2.1 Undervisning 2.2 Veiledning 2.3 Sensur 2.4 Utdanningsledelse og utdanningskoordinering 2.5 Praksis 1. Hensikt Dette dokumentet beskriver normer for uttelling for undervisnings- og veiledningsoppgaver og sensur ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Normene er ment å være til hjelp for instituttene ved planlegging og fordeling av undervisningsressurser, samt avlønning av eksterne undervisere og sensorer. Følgende prinsipper er lagt til grunn: Det er ønskelig med felles normer for hele fakultetet. Normene skal være enklest mulig og inneholde få kategorier. Systemet skal være fleksibelt nok til å dekke lokal variasjon i utforming av studieprogram. Normene skal fremme utvikling og endring for å få flere studentaktiviserende undervisningsformer. Ikke alle aktiviteter er mulig å beskrive i et sett normer. Fastlegging av uttelling for det som det ikke har vært mulig å dekke, overlates til institutt. Det enkelte institutt eller studieprogram kan ha en egne utfyllende regler som supplerer dette dokumentet. Tiden som undervisere bruker til å heve sin pedagogiske og digitale kompetanse, er ikke inkludert i normene i dette dokumentet. Arbeidsgiver må likevel legge til rette for at slik kompetanseheving kan skje. Normene i dette dokumentet gjelder for studieåret 2023/2024. Dokumentet revideres av fakultetet, etter innspill fra instituttene. 2. Normer for uttelling for undervisningsrelaterte aktiviteter Undervisningsrelaterte aktiviteter er her delt inn i følgende hovedkategorier: Undervisning, veiledning, sensur, utdanningsledelse og utdanningskoordinering. Normene for uttelling som er nevnt i dette dokumentet, gjelder i utgangspunktet for ansatte ved NTNU. De samme normene bør imidlertid også benyttes for honorering av eksterne undervisere og sensorer. Normene for uttelling for undervisningsrelaterte aktiviteter for ansatte ved NTNU er veiledende, og instituttleder kan bestemme at annen uttelling skal brukes der det er nødvendig. Det samme gjelder avlønning av eksterne undervisere (timelærere). Normene for avlønning av eksterne sensorer er absolutte, og skal følges av alle instituttene ved MH. 2.1 Undervisning Under vises veiledende normer for uttelling for de mest brukte undervisningsformene. En undervisningstime vil normalt være på 45 minutter + 15 minutter pause. Undervisningsformer Faktor Undervisning som krever særlig stor grad av forberedelse og som reduserer mengden tid brukt i klasserommet for lærer sammenlignet med tradisjonelle forelesninger. Dette avgjøres fra gang til gang undervisningen skal foregå. Inntil 7 etter avtale med instituttleder Simulering Normalt 2, men kan økes til inntil 4, etter avtale med institutt-leder Forelesninger og studentaktiviserende undervisningsformer (f.eks. klinikk) for større grupper som krever tid til forberedelse og gjennomføring som forelesning. 4 Seminar og webinar. Inntil 4 (se under) Uketjeneste og øving (F-lab) på medisinstudiet. 3 Læringsformer som krever mindre grad av forberedelser (f.eks. PBL, ferdighetstrening, samundervisning på digitale flater, øvinger i metodefag). 2 Tilstedeværelse som ikke krever forberedelser (f.eks. på ekskursjon, støttelærer på øvinger, seminar uten krav til forberedelse). 1 Ansvar for seminar eller webinar som krever forberedelse og deltakelse har normalt en vekting på 4. Lærere som deltar, men ikke har ansvar, gis normalt en vekting på 2. Vektingen gjelder per lærer. Der utarbeiding av eksamensoppgaver er knyttet til forelesningene (eksempel er flervalgs- oppgaver på medisinstudiet), gis det et tillegg på 0,5 timer. 2.2 Veiledning Veiledning knyttet til større skriftlige oppgaver Veiledningsoppgaver Faktor per oppgave/årsverk Veiledning av bacheloroppgave skrevet av én student Normalt 10 timer Veiledning av bacheloroppgave skrevet av to eller flere studenter Normalt 15 timer Veiledning på større skriftlige oppgaver, slik som mappeoppgave, masteroppgave og hovedoppgave 1 time per studiepoeng Veiledning av ph.d.-studenter og forskerlinjestudenter (225 timer for en ph.d.-periode på tre år) 75 timer per årsverk Det er viktig å presisere at timene som er oppgitt i tabellen er den ressursen som veileder bruker, og ikke tid som studenten får. Dersom det er flere veiledere (hovedveileder/ansvarlig veileder, biveiledere/faglige veiledere) fordeles timene forholdsmessig mellom disse etter avtale. For bacheloroppgave kan instituttleder bestemme en annen faktor enn det som er nevnt over. Øvrig veiledning God veiledning krever forberedelse. Øvrig veiledning, f.eks. relatert til praksis eller andre læringsaktiviteter, har faktor 2. Dette er per veiledningstime, uavhengig av om det er individuell veiledning eller gruppeveiledning. 2.3 Sensur Uttellingen for sensur er (med få unntak) basert på to komponenter: Tid studentene har på eksamen og/eller emnets omfang i studiepoeng Grunnhonorar: tid brukt til for- og etterarbeid, med en standard norm på totalt fire timer . Det gis lik uttelling i timer for interne og eksterne Eksterne sensorer avlønnes i tre kategorier: Professor: lønnstrinn 78 Førsteamanuensis/førstelektor: lønnstrinn 69 Universitetslektor/stipendiat: lønnstrinn 64 For eksterne sensorer som har en annen stillingstittel enn nevnt over, må instituttet gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvilken av de tre kategoriene som skal brukes. Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved NTNU, eller ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Ekstern sensor kan heller ikke ha vært tilsatt ved NTNU det siste året. Ved felles studieprogram eller fellesgradsprogram kan ikke tilsatte ved samarbeidsinstitusjon(er) være ekstern sensor på emner som inngår i det felles studieprogrammet eller fellesgradsprogrammet. Fakultetet fastsetter årlig hvilke lønnstrinn som er gjeldende. Sensur i vårsemesteret, dvs. tom. 14. august, avlønnes med satser gjeldende før ev. lønnsoppgjør. Skriftlig eksamen av varighet under 24 timer Denne kategorien inkluderer både skoleeksamen og hjemmeeksamen. Eksamenstid Sensurtid 1 timer 20 minutter per kandidat 2 timer 30 minutter per kandidat 3 timer 40 minutter per kandidat 4 timer 50 minutter per kandidat 5 timer 60 minutter per kandidat 6-7 timer 70 minutter per kandidat 8 timer eller mer 90 minutter per kandidat I tillegg gis det uttelling for for- og etterarbeid med totalt 4 timer. Større skriftlige oppgaver Denne kategorien omfatter skriftlige oppgaver som hjemmeeksamen over 24 timer, prosjekt- oppgaver/semesteroppgaver, mappeevaluering og bachelor-, hoved- og masteroppgaver. Omfang Sensurtid Oppgave på 7,5 studiepoeng 1,5 timer sensurtid per oppgave Oppgave på 15 studiepoeng 3 timer sensurtid per oppgave Oppgave på 30 studiepoeng 8 timer sensurtid per oppgave Oppgave på 45 studiepoeng 10 timer sensurtid per oppgave Oppgave på 60 studiepoeng 12 timer sensurtid per oppgave I tillegg gis det uttelling for for- og etterarbeid med totalt 4 timer. For oppgaver med et annet omfang enn det som er beskrevet her, fastsettes sensurtid ved å regne ut omfang basert på tabellen over. En oppgave som teller 5 studiepoeng blir dermed 1 time og en oppgave på 52,5 studiepoeng blir 11 timer. Dersom det er en muntlig eksamen i tillegg til det skriftlige arbeidet, honoreres sensor for 1,5 timer for oppgaver på 22,5 studiepoeng eller mindre og 4 timer for oppgaver på 30 studiepoeng eller mer. Muntlig, praktisk eller klinisk eksamen Denne kategorien inkluderer eksamener hvor det ikke er noen forhåndsvurderinger (i form av skriftlige oppgaver e.l.) og hvor sensor er til stede for å vurdere det studenten gjør innenfor en fastsatt tidsramme. Type Sensurtid Muntlig eller praktisk/klinisk eksamen Medgått tid for hver kandidat I tillegg gis det uttelling for for- og etterarbeid med totalt 4 timer per eksamen. Eksamenskommisjon – medisin Medlemmer av eksamenskommisjoner ved medisinstudiet godskrives med 30 timer. Doktorgradsavhandling/disputas Det gis lik uttelling for første- og andreopponent. Doktorgradsavhandling Sensurtid Første gangs vurdering 40 timer per oppgave Vurdering av samme oppgave i revidert utgave (tre måneders frist) 15 timer per oppgave Vurdering av samme oppgave i revidert utgave (seks måneders frist) 40 timer per oppgave Å være tredjeopponent eller settedekan ved disputas regnes som en administrativ oppgave, og inngår ikke i undervisningsregnskap. Andre eksamensformer Dersom et emne har en annen vurderingsform enn de som er nevnt over, skal man så langt som mulig bruke de angivelser som er gitt over for å beregne sensurtid. Hvis det ikke lar seg gjøre, må instituttet selv foreslå en sensursats som reflekterer forventet sensurtid per kandidat, og som er i samsvar med andre sammenlignbare eksamensformer. Emner med flere delvurderinger Noen emner har flere delvurderinger som inngår i den endelige karakteren, for eksempel en skriftlig eksamen kombinert med en prosjektoppgave. I slike tilfeller regnes sensurtid ut ved å kombinere de angivelser som er gitt for de ulike typene. Ved en eksamen i et emne på 15 sp hvor halvparten vurderes ved en skriftlig oppgave (7,5 sp med sensurtid på 1,5 time) og en skoleeksamen (6 timer med sensurtid på 70 minutter) blir total sensurtid 160 minutter. I tillegg avlønnes for- og etterarbeid med 4 timer. Hvis det ikke lar seg gjøre, må instituttet selv foreslå en sensursats som reflekterer forventet sensurtid per kandidat, og som er i samsvar med andre sammenlignbare eksamensformer. Arbeidskrav Mange emner har arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. I mange tilfeller skal studentene også ha tilbakemelding på arbeidskravene. Disse arbeidskravene finnes i svært ulike former og omfang, og det er store forskjeller i arbeid som kreves av faglærere. Også her bør normene som er beskrevet over brukes, typisk ved å bruke vekting for skriftlige oppgaver og praktisk/muntlig eksamen. 2.4 Utdanningsledelse og utdanningskoordinering Emneansvarlig og lokal koordinator Instituttleder fastsetter hvor mange timer det skal gis i uttelling for å være emneansvarlig. Veiledende normer, basert på antall studenter og antall studiepoeng, er vist i tabellen under. Uttellingen inkluderer arbeid som emneansvarlig gjør knyttet til å utarbeide og kvalitetssikre eksamensoppgaver. Uttellingen inkluderer ikke undervisning, veiledning og sensur på eget emne. Dette reguleres gjennom normene i avsnittene 2.1 - 2.3. Uttelling som emneansvarlig gjelder også lokale koordinatorer på emner som tilbys i to eller tre studiebyer. Studiepoeng Antall studenter 1-59 60-99 100-199 200 eller flere 7,5 60 timer 80 timer 100 timer 120 timer 15 70 timer 90 timer 110 timer 130 timer 30 eller mer 80 timer 100 timer 120 timer 140 timer Andre roller innenfor utdanningsledelse Rolle Uttelling Studieprogramleder Avtales individuelt Studieprogramkoordinator på studieprogram som tilbys i flere studiebyer eller har flere faglige studieretninger Avtales individuelt Lokal emnekoordinator (del av emneteam) Avtales individuelt Undervisningsenhetsleder Normalt 40 timer per år, men instituttleder kan bestemme en annen uttelling Kullansvarlig/årsleder Avtales individuelt 2.5 Praksis Normer for uttelling for oppfølging og veiledning av studenter i praksis, fastlegges for hvert enkelt studieprogram av instituttleder etter anbefaling fra studieprogramledelsen. Praksisveiledning følger vekting som i avsnitt 2.2, men omfang vil kunne variere mellom studieprogram.
Vedlegg lagt til av
Vibeke Ann Pettersen
.
Veileder for uttelling for undervisningsrelaterte oppgaver og vurdering ved Fakultet for medisin og helsevitenskap_28.12.23 (002).pdf
Liferay - embedding og video
Mappe:
Norsk
På undersidene her vil du som jobber med nettsider finne veiledninger for arbeid med embedding og video i Liferay. Slik legger du til kart på nettsideSlik legger du til video i Liferay
Kurs og tilbud – psykososialt læringsmiljø
Mappe:
Norsk
Her finner du informasjon om ulike kurs og tilbud fra NTNU Karriere og Sit du kan bruke i arbeidet med studentenes psykososiale læringsmiljø. Innholdsfortegnelse [-] Kurs og tilbud fra NTNU Karriere Filmer fra NTNU Karriere Skreddersydde kurs, workshops og arbeidslivsmøter Individuell karriereveiledning for studentene Utvalgte relevante e-kurs fra NTNU Karriere Kurs og tilbud fra Sit Kursinnhold Samtaletilbud hos Sit Fysiske møteplasser hos Sit Trondheim Gjøvik Ålesund Kontakt Kurs og tilbud fra NTNU Karriere Gjennom NTNU Karrieres tilbud kan du gi studentene informasjon om sine egne jobbmuligheter, tips til hvordan håndtere studier og karriere med mer, som kan styrke studentenes motivasjon gjennom hele studiepløpet. Her kommer en presentasjon fra NTNU karriere om tjenester du kan bruke ved studiestart og utover i semesteret: Filmer fra NTNU Karriere Film: «Hva blir du?» Dette er et spørsmål vi opplever at mange nye studenter lurer på. I denne filmen snakker vi om at det fins mange muligheter, at de kan senke skuldrene, men samtidig at de må ta ansvar for å skaffe seg informasjon og utforske de mulighetene som finnes. Se filmen «Hva blir jeg?» (YouTube, 2.20 minutter) Versjon med engelsk tekst: What can I do with my degree? (YouTube, 2.20 minutter) Film om NTNU Karrieres tilbud for studenter: NTNU karriere (YouTube, 1.21 min)NTNU Career (engelsk tale og tekst, YouTube, 1.21 min) Skreddersydde kurs, workshops og arbeidslivsmøter Linjeforeninger og fagmiljø kan bestille skreddersydde kurs eller workshops for sine studenter. Temaer de kan drøfte sammen kan for eksempel være valg studentene skal ta underveis i studiethvordan bli bevisst på – og bruke kompetansen sinhvilke arbeidsmuligheter de har Sammen med dere kan vi utforme et arrangement som passer studieprogrammets behov. Det kan være arbeidslivsmøter hvor studentene møter tidligere studenter som nå er ute i arbeidslivet workshop hvor vi sammen jobber med å kartlegger og setter ord på studentenes kompetanse møter om hvilke strategier studentene kan bruke for bedre sine sjanser for å sikre seg drømmejoben Individuell karriereveiledning for studentene NTNU Karriere tilbyr individuell karriereveiledning for studentene der typiske tema er Utdanningsvalg – tvil og omvalgArbeidsmuligheter – «Hva blir jeg?»Kompetansekartlegging Jobbsøkerprosessen Utvalgte relevante e-kurs fra NTNU Karriere Konsentrasjon og fokusOversikt over emnerPlaner og planleggingLurer du på noe? Send en e-post til NTNU Karriere Les mer om NTNU karrieres tilbud Kurs og tilbud fra Sit Her er en oversikt over kurs og tilbud fra Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) Sit Råd kan bistå med å holde kurs for et studieprogram, institutt, fakultet, eller en gruppe studenter. Sit Råd holder kurs og foredrag for hele klasser/studentgrupper på bestilling, om alt fra motivasjon og tidsplanlegging til presentasjonsteknikk og nettverksbygging. Dere kan velge fra porteføljen vår, eller vi kan skreddersy noe som passer deres behov. Kursinnhold Stressmestring Tidsplanlegging og struktur Motivasjon og endring Presentasjonsteknikk Tankevirus Smalltalk og nettverksbygging Se oversikt over kursinnhold fra Sit Tilbud ved studiestart: Sit kommer også gjerne og informerer om tilbudet deres til nye studenter, i tillegg til at vi kan tilby et engasjerende oppstartsforedrag med vekt på motivasjon! Oppstartsforedrag Info om Sit ved studiestart Samtaletilbud hos Sit Sit har et lavterskel samtaletilbud for studenter hvor man kan snakke om alle typer problematikk knyttet til studietilværelsen. Dette begrenser seg ikke kun til utfordringer rundt selve studiet. Eksempler på tema kan være struktur i hverdagen, bekymringstanker, grublerier, ensomhet og stress. Hvis dere opplever at studenten trenger noen å snakke med utover det studieveileder og faglærer kan tilby, kan dere oppfordre studenten til å bestille en samtale hos Sit. Se Sits informasjon om samtaletilbudet og lenke til avtalebestilling Samtalene kan være fysisk på campus, digitale via video eller telefon, eller utendørs hvor student og rådgiver/helsesykepleier møtes for å gå en tur samtidig som man snakker. Sit kan også være behjelpelig hvis faglærer eller studieveileder har en case de ønsker å diskutere for å få andre perspektiv og innspill. Sit kan også delta på veiledningsmøter hvor både student og faglærer eller studieveileder er med. PS! Dere finner også lenker til Sits samtaletilbud sammen med tilbud fra andre aktører på NTNUs nettside Helsetjenester for studenter. Fysiske møteplasser hos Sit Trondheim Loftet er åpent hver dag, og ligger i Moholt allmenning 1, sammen med biblioteket og kafe Kjøkkenbordet. På dagtid drives Loftet av våre bomiljøkoordinatorer, og da må du gjerne komme innom for en prat om stort og smått, spille litt bordtennis, eller lese. På ettermiddagen og kvelden er det husvertene våre, som er studenter selv, som tar over, og da blir det også en del andre aktiviteter, som quiz-kvelder, brettspillkvelder, konserter, osv. Se oppdatert program og siste nytt på Instagram Studentsenteret vårt på campus Gløshaugen er åpent! Stikk innom for en kaffe eller slå av en prat med en av våre studentverter. Se våre åpningstider her. Fra og med mandag 1.mars, serverer vi gratis kaffe til alle studenter mellom kl. 8:00-9:00 Ellers vil det foregå ulike aktiviteter (planlagte og mer spontane) i løpet av semesteret. Gjøvik Huset er et flerbrukshus og kan brukes til en rekke ulike studentarrangementer, eksempelvis: Møter Linjeforeningsarrangement Sammenkomster, quiz og fester Kurs og seminar Åpne og lukkede arrangementer Ålesund Studenthuset Banken er et populært sted for studenter hvor du kan se fotballkamper, være med på filmkvelder, quiz eller bare møtes over en kaffekopp. Banken eies og støttes av Sit, men studenter står for den daglige driften og aktivitetene på huset. Sit KafeHer er det muligheter for både et godt måltid eller bare en kopp kaffe sammen med kjente og ukjente. Kontakt Innspill eller flere ideer til kurs og tilbud? Send gjerne en e-post til nora-marie.brattebo@ntnu.no
Skift- og turnusarbeid ved NTNU
Mappe:
Norsk
Informasjonsside for ansatte som jobber skift, turnusarbeid, eller er i beredskap. Les mer om arbeidstid ved NTNU Innholdsfortegnelse [-] Hvis du jobber skift- og turnusarbeid Arbeidstid ved skift- og turnusarbeid Beredskap Arbeidstid som beredskapsvakt Arbeidsplan Lønn i beredskapsstillinger Kilder og lovverk Kontakt Hvis du jobber skift- og turnusarbeid Hvis du jobber skift-, turnusarbeid eller hjemmevakt utover vanlig arbeidstid skal du ha en arbeidsplan å forholde deg til. Der skal det kommer tydelig frem hva som er arbeidstiden din og hva som er fritid. Du har redusert arbeidstid hvis du jobber skift på grunn av ulempene det medfører å jobbe utenfor normalarbeidstiden. Arbeidstid ved skift- og turnusarbeid Skift- og turnusarbeidere ved NTNU følger hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 7 nr 3 for arbeidstid: for den alminnelige arbeidstid alle dager mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 regnes hver arbeidet time lik 1 time og 15 minutterfor den alminnelige arbeidstid på søndag og helgedager mellom kl. 06.00 og 20.00 regnes hver arbeidet time lik 1 time og 10 minutterArbeidsuken skal ikke oversige 35,5 timer for personer som hovedsakelig jobber om natten, på søndager og helgedager, eller ansatte som jobber minst hver tredje søndag. Beredskap NTNU har på behov for beredskapsvakter på ulike områder. Som beredskapsvakt skal du være tilgjengelig for å utbedre feil og lignende som oppstår uventet utenfor normalarbeidstiden. Dette skal skje i tråd med den aktuelle instruksen på beredskapsområdet. Overordnet særavtale om beredskapsvakt Arbeidstid som beredskapsvakt Som beredskapsjobb har du arbeidstid fra mandag klokka 15.00-15.45 til den påfølgende mandagen klokka 08.00. Den enkeltes vakttidspunkt og responstid fastsettes i særskilte vaktinstrukser. Arbeidsplan Beredskapsvakter skal ha en arbeidsplan å forholde seg til, med oversikt over når du skal arbeide. For best mulig forutsigbarhet bør arbeidsplanen vare minimum ett år, og utarbeides minimum 14 dager før du starter i stillingen. Endringer i planen bør gjennomføres med minimum 14dagers varsel. Lønn i beredskapsstillinger Tiden du er i beredskapsvakt regnes vanligvis ikke med i den normale arbeidstiden, og lønnes etter Hovedtariffavtalens bestemmelser § 15 nr. 3,4 og 5, og § 17 nr.4. Kilder og lovverk Hovedtariffavtalen §15 nr. 3, 4 og 5 Hovedtariffavtalen § 17 nr 4. Arbeidsmiljøloven §10 nr 3 Kontakt Ved spørsmål om skift- og turnusarbeid, kontakt din nærmeste HR-medarbeider
Rapporter om mobbing og trakassering
Mappe:
Norsk
Nasjonal og institusjonsrapport fra Ipsos' kartlegging av mobbing og trakassering i UH-sektoren 2019, samt presentasjoner for ledere på norsk og engelsk. Nasjonal rapport Mobbing og trakassering i universitets- og høgskolesektoren (PDF)Mobbing og trakassering i universitets- og høgskolesektoren (PPTX)English: Bullying and Harassment in the UH Sector (PDF)Bullying and Harassment in the UH Sector (PPTX) Institusjonsrapport Mobbing og trakassering ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (PDF)Mobbing og trakassering ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (PPTX)English: Bullying and harassment at Norwegian University of Science and Technology (PDF)Bullying and harassment at Norwegian University of Science and Technology (PPTX) Presentasjoner for ledere om kartleggingen Kartlegging av mobbing og trakassering – norsk (PPTX)Kartlegging av mobbing og trakassering – engelsk (PPTX) Mer informasjon om undersøkelsen Les mer om undersøkelsen, se pressekonferansen, spørreskjemaene som ble sendt ut med mer (Universitets- og høgskolerådets nettside).
Råd og utvalg i Ålesund
Mappe:
Norsk
Råd og utvalg ved NTNU i Ålesund. Alt om råd og utvalg Innholdsfortegnelse [-] Campusråd Ålesund og Strategisk råd Ålesund Campusråd Ålesund Strategisk råd Ålesund Personal og HMS Campusråd Ålesund og Strategisk råd Ålesund Campusråd Ålesund NTNU i Ålesund ved viserektor holder følgende to typer tverrgående koordineringsmøter på campus: Campusråd og Strategisk råd. Mandat/funksjonsbeskrivelse for Campusråd finnes her. Deltakere i Campusråd Ålesund er fra februar 2020 viserektor, instituttledere, seksjonsledere, kontorsjefer, to studentrepresentanter fra Studentparlamentet samt representanter fra HR og Kommunikasjonsavdelingen ved NTNU i Ålesund. Møtedatoer, sakslister og referat fra Campusråd og Strategisk råd finnes tilgjengelig for ansatte og studenter via Sharepoint møteverktøy her. Strategisk råd Ålesund Deltakere i Strategisk råd Ålesund er fra februar 2020 viserektor, instituttledere og leder ved seksjon for utdanning. Møteforaet er er fora for diskusjon om saker primært knyttet direkte eller indirekte til Utviklingsplanen. Mandat/funksjonsbeskrivelse for Strategisk råd finnes her. Personal og HMS LOSAM - lokalt samarbeidsutvalgArbeidsmiljøutvalguLMU - Læringsmiljøutvalget Ålesund
Avtalekatalog og rammeavtaler ved NTNU
Mappe:
Norsk
Denne siden er for alle ansatte og handler om Avtalekatalogen og rammeavtalene for varer og tjenester som er inngått ved NTNU. English: Contract catalogue and general framework agreements at NTNU Temaside bestille l Alle sider merket med bestille Avtalekatalogen Avtalekatalogen inneholder en oversikt over alle NTNU sine rammeavtaler og løpende avtaler for kjøp av varer og tjenester. Alle ansatte har tilgang til Avtalekatalogen. Benytt NTNUs nettverk eller bruk VPN for tilgang. Søk i Avtalekatalogen I Avtalekatalogen kan du søke på: Fritekstsøk. Du kan bruke * og ? når du søker. Hvis du søker etter olje får du resultater med oljetanker og oljeplattform. Hvis du søker etter Li?a får du resultater med både Lisa og Liza Avtalenavn Leverandørnavn Avtaleområder. Der finner du også en liste over ulike avtaleområder Bruk av rammeavtaler NTNU har flere forpliktende rammeavtaler for innkjøp av varer og tjenester. Når man skal bestille noe som er dekket av en eksisterende rammeavtale, er det viktig å bruke leverandøren vi har en avtale med. I enkelte rammeavtaler må det gjennomføres en konkurranse mellom ulike leverandører før man kan bestille den aktuelle varen eller tjenesten. En konkurranse mellom rammeavtaleleverandører kalles en minikonkurranse, og ved NTNU er det anskaffelsesrådgivere som gjennomfører disse. Informasjon om og ved hvilken verdi det skal gjennomføres minikonkurranse, samt hvilke tildelingskriterier man skal benytte på de enkelte rammeavtalene, finner du i Avtalekatalogen. Rammeavtaler kan også ha andre tilleggsbestemmelser for bruk. Nærmere informasjon om dette vil være tilgjengelig på den aktuelle avtalen i Avtalekatalogen. Det er viktig å merke seg at ingen av avtalene som er inngått ved NTNU skal benyttes for private kjøp. Ofte kjøpte varer med rammeavtaler BlomsterOvertidsmat og mat til møter og konferanserDatabrillePC og Mac, samt datautstyr og tilbehørFlyHotellKredittkortLeiebilMobiltelefonKjøpe NTNU-produkterTrykkeritjenesterKommunikasjonstjenesterVernebrilleVitenskapelig utstyr og annet teknisk utstyrForsknings- og utviklingstjenesterDriftsmidler doktorgradOversettelsestjenester og språkvask Se også Ofte stilte spørsmål om rammeavtalerAnskaffelsesprosessen ved NTNU Kontakt Ta kontakt med din lokale fagrekvirent eller innkjøper dersom du ønsker veiledning i bruk av Avtalekatalogen, eller om du har spørsmål til noen av rammeavtalene som er inngått ved NTNU. For andre spørsmål og rådgivning, ta kontakt med lokal anskaffelsesrådgiver eller med Seksjon for anskaffelser og innkjøp.
Kommunikasjonsstøtte til senter og prosjekt
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Før og under søknad/opprettelse Kommunikasjonsressurs Kontakt kommunikasjonsansvarlig Kommunikasjonsverktøy Kommunikasjonsplan Grafisk profil Hjemmeside Blogg og sosiale medier NTNUs retningslinjer Oversikt over satsingsområder, senter og forskningsprosjekt Satsingsområder Forskningssenter Kommunikasjonsstøtte og råd til forskningsprosjekter, satsingsområder og sentra. English version - Communication support for centres and projects Se siden Forskningsprosjekt for generell prosjektstøtte. Før og under søknad/opprettelse Formidling og kommunikasjon er en viktig del av samfunnsoppdraget og et strategisk virkemiddel for å nå prosjektets, satsingsområdet eller senterets mål. I søknaden bør kommunikasjon og "impact" vektlegges og søkes om ressurser til. Det bør i større søknader avsettes øremerkede ressurser av formidlingspotten til en kommunikasjonsmedarbeider/stillingsprosent innen kommunikasjon. Kommunikasjonsansvarlig ved tilhørende fakultet bør kobles på allerede i søknadsfasen. Kommunikasjonsressurs Vi anbefaler alle større forskningsprosjekter, satsningsområder og sentra å ha en egen kommunikasjonsressurs (minimum 50% stilling), som jobber tett med kommunikasjonsansvarlig på fakultetet og kommunikasjonsmedarbeidere på fakultetet/instituttet. For større forskningsprosjekt bør det settes av tilstrekkelige ressurser til gjennomføringen, enten i form av deltidsstilling eller innkjøp av nødvendige kommunikasjonstjenester. Kontakt kommunikasjonsansvarlig Ved oppstart av prosjekt, satsingsområde eller senter skal både kommunikasjonsansvarlig ved fakultetet, samt instituttets kommunikasjonsmedarbeider kontaktes, slik at samordning, råd og hjelp i oppstartsfasen blir best mulig ivaretatt. For oversikt over kommunikasjonsansvarlige på fakultet, NTNU Vitenskapsmuseet og Universitetsbiblioteket, se siden: Kommunikasjonsforum Kommunikasjonsverktøy Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplanen bør lages i samråd med kommunikasjonsansvarlig på fakultetet/kommunikasjonsressurs på instituttet. En kommunikasjonsplan bør som et minimum inneholde beskrivelser av mål, målgrupper, budskap, tiltak, kanaler, kostnader og en risikoanalyse. Mal for kommunikasjons- og aktivitetsplan (excel) Grafisk profil Om NTNU er vertskapsinstitusjon og eier 50% eller mer av prosjektet, er det NTNUs grafiske profil som skal brukes: NTNUs grafiske profil. Om NTNU bare er én av flere likeverdige parter, kan det lages egen logo og profil, men partene som eiere må komme tydelig frem. Det anbefales uansett at det tidlig sørges for en grafisk profilpakke. Dette gjelder først og fremst sentre og satsingsområder. Forskningsprosjekter trenger ikke et eget grafisk uttrykk. For grafisk profilpakke, kontakt NTNU Grafisk senter Eksempel på en grafisk profilpakke: Grafiske profilelement (logo, navnetrekk, fargevalg, font, symbol, bildebruk etc.) Maloppsett for standard produkt (ppt-mal, brosjyre, plakat, roll-up, visittkort etc) Hjemmeside (utforming) Årsrapport (mal) Konferansemateriell (lansering) Hjemmeside Alle offisielle nettsider som har NTNU som avsender og som skal ligge på web skal bruke NTNUs publiseringsverktøy. Det er flere årsaker til at du skal bruke NTNUs nettsted for offisiell NTNU-kommunikasjon. Les mer om hvorfor bruke NTNUs nettsted. Opprette nytt nettstedNettsider for EU-prosjekterFor hjelp, kontakt din lokale nettredaktør (nærmeste tilhørende enhet) Blogg og sosiale medier Dersom det i kommunikasjonsplanen fremkommer behov for blogg og/eller egen kanal i sosiale medier, skal det gjøres en vurdering sammen med kommunikasjonsansvarlig på fakultetet/kommunikasjonsressurs på instituttet for hvilke kanaler som er best egnet og eventuelt om nye kanaler skal opprettes. Du finner mer informasjon om hvordan du oppretter en ny blogg eller kanal på sosiale medier her: Oprette ny kanal på sosiale medier og tips for publiseringOpprette ny blogg og mer om bloggtjenesten NTNUs retningslinjer For generelle råd og hjelp i planlegging, søknad og oppstart av forskningsprosjekt, se: Forskningsprosjekt - prosess, støtte for ledereAll kommunikasjon ved NTNU skal følge: Kommunikasjonspolitikk for NTNU 10 råd for god internkommunikasjonKanaler for informasjon og nyheterPolitikk for universell utforming av IKTAll forskning ved NTNU skal følge: NTNUs publiseringspolitikkNTNU Open Acess - handlingsplan NTNU Open Data - handlingsplan for åpen tilgang til forskningsdataImmaterielle rettigheter Oversikt over satsingsområder, senter og forskningsprosjekt Satsingsområder Tematiske satsingsområder - TSO Forskningssenter Senter for fremragende forskning - SFF Senter for forskningsdrevet innovasjon - SFI Senter for fremragende utdanning - SFU Forskningssentre for miljøvennlig energi - FME Gemini-senter Rådene er utarbeidet i samråd med Kommunikasjonsforum og vedtatt av Kommunikasjonssjefen.
Lokaler for studentorganisasjoner og studentforeninger
Mappe:
Norsk
Gratis leie av lokaler og kontorer til studentorganisasjoner og studentforeninger. Innholdsfortegnelse [-] Lokaler for studentorganisasjoner og studentforeninger Retningslinjer Tildeling av lokaler/friarealer Retningslinjer og søknadsskjema Kontakt Lokaler for studentorganisasjoner og studentforeninger Det stilles lokaler og kontorer til disposisjon for studentforeninger og studentorganisasjoner som favner hele NTNU. Det vil si at lokalene leies ut gratis. I tillegg stiller noen av fakultetene med lokaler til sine linjeforeninger. Retningslinjer Det finnes egne retningslinjer for tildeling og bruk av slike lokaler (fristasjoner). Tildeling av lokaler/friarealer Lokaler tildeles etter retningslinjene i internhusleiemodellen. Eiendomsavdelingen vurderer hvilke lokaler som er hensiktsmessige for studentorganisasjonene. Lokalene tildeles for to år av gangen. Søknadsfristen er 1. mars hvert partallsår. Tildeling av lokaler forutsetter at det finnes ledige, hensiktsmessige lokaler og at krav til arbeidsmiljø og sikkerhet er oppfylt. Hensikten med retningslinjene er at de skal føre til mer rettferdig fordeling og bedre disponering av tilgjengelige ressurser. Retningslinjene inneholder kriterier for tildeling av arealer ved NTNU, og er utarbeidet i samarbeid med studentdemokratiet. Retningslinjer og søknadsskjema Regler for bruk av rom Retningslinjer - Bruk av fristasjon for studentorganisasjoner Søknadsskjema - Fristasjon for studentorganisasjoner Kontakt Eiendomsavdelingen: postmottak@ntnu.no
Nettpublisering - verktøy og opplæring
Mappe:
Norsk
Sjekklister og brukerveiledninger om hvordan publisere innhold til NTNUs nettsider – se undersidene. Innholdsfortegnelse [-] Kontakt Temaside om web | Temaside om IT-hjelp | Sider merket med web Kontakt Kontakt Kommunikasjonsavdelingen via hjelp.ntnu.no. Se også: Hva Kommunikasjonsavdelingen kan hjelpe deg med
Kanaler for informasjon og nyheter
Mappe:
Norsk
Hvor bør du legge informasjon og nyheter for å nå målgruppen? Oversikt over anbefalte kanaler og beste praksis for kommunikasjonsarbeid. English - Channels for information and news Se også sidene Lagringsguide og Internkommunikasjon Innholdsfortegnelse [-] Hva er informasjon og nyheter? Hvilken kanal skal jeg bruke? Eksisterende studenter Ansatte Eksterne (eller flere målgrupper) Kort om kanalene Innsida meldingskanal Innsida nettside Innsida bokmerker Blackboard E-post Nyhetsbrev på e-post Teams Eksterne nettsider (ntnu.no og ntnu.edu) Nyheter på nett Informasjonssikkerhet og klassifisering Åpen Intern Fortrolig Strengt fortrolig Visuell fremstilling av hvordan velge kanal Godkjenning og internkontroll Kontakt Last ned visualisering av denne informasjonen - A3-plakat, pdf Hva er informasjon og nyheter? NTNU har mange informasjons- og nyhetskanaler. Før du bestemmer deg for hvilken kanal du skal bruke, er det viktig at du finner ut hvilken målgruppe du forsøker å nå og hvilken nytte mottakeren har av informasjonen. Informasjon kan være en blanding mellom f.eks tekst, bilder og video. En nyhet er informasjon om en aktuell hendelse eller en aktuell bit av en større mengde informasjon. En nyhet kan gjerne referere til mer utfyllende informasjon en annen plass (kilde). Som avsender er du ansvarlig for alltid å vurdere personvern og informasjonssikkerhet. Du må alltid ha vurdert klassifisering av informasjonen du legger ut. Hvilken kanal skal jeg bruke? Velg først målgruppe - hvem er det du skal kommunisere med? Eksisterende studenter Se hvilke kanaler du skal bruke for å kommunisere med våre studenter Ansatte Er informasjonen til: alle ansatte?Informasjonen skal legges på kanalen "Alle ansatte" hvis det er nyhet og på Innsida nettside hvis det ikke er en nyhet. ansatte på et geografisk sted?Bruk by- eller byggkanaler. ansatte ved en formell enhet som f.eks institutt, avdeling, fakultet?Bruk enhetskanaler for nyheter og enhetsbokmerker for innhold. et nettverk eller fast gruppe av personer?Innsida meldingskanal. Hvis den ikke finnes fra før må du lage ny kanal. en ad-hoc samling av personer?Bruk e-post eller Teams. Eksterne (eller flere målgrupper) Er det informasjon som skal være tilgjengelig over tid (ikke nyhet)?Eksterne nettsider Er det en nyhet?Om nyheter på nett og hvilken kanal du skal velge da Er det nyhetsbrev/en samling av nyheter/oppsummering?A: Vurder om nyhetsbrev på e-post kan være en aktuell kanal. Kort om kanalene Innsida meldingskanal Klassifisert som: InternInnsida er NTNUs offisielle kanal for kommunikasjon av viktige interne organisasjonsmeldinger til studenter og ansatte. Noen av meldingskanalene er forhåndsdefinerte, mens andre er mulig å abonnere på. Det er mulig å publisere en melding til flere kanaler samtidig, dette kalles krysspublisering. Kanalene kan settes som lukket, åpne for NTNU eller åpen for alle inkludert omverdenen. Innsida nettside Klassifisert som: Intern eller ÅpenEn nettside skal være sortert etter tema og være brukerorientert. På Innsida kaller vi nettsidene for temasider (samlesider) og wikisider (informasjonssider, veiledninger). Som standard er alle informasjonssidene på Innsida åpne for verden, og dermed søkbare på Google, og delbare via e-post og sosiale medier. Sidene kan også lukkes og være tilgjengelig for ansatte og studenter via pålogging. Innsida bokmerker Klassifisert som: InternFra "Min side" ligger bokmerker under "Snarveier" med nyttige lenker til ofte brukte sider og verktøy. Det finnes felles bokmerker for alle, pr enhet og dine egne private bokmerker. Blackboard Klassifisert som: InternAll informasjon som omhandler pågående emner skal legges i Blackboard. Eksempler på ting som skal ligge i Blackboard er læringsaktiviteter, faglig kommunikasjon mot studenter, frister og undervisningsmateriell. Merk at karaktergivende arbeid ikke skal ligge i Blackboard. E-post Klassifisert som: InternSe føringer fra NTNU om hvordan bruke epost til kommunikasjon med studenter | Les mer om e-post Nyhetsbrev på e-post Klassifisert som: ÅpenNyhetsbrev via e-post er ofte en en samling av nyheter/oppsummering til en liste med mottakere. Teams Klassifisert som: InternMicrosoft Teams tilbyr en rekke samhandlingstjenester og lar studenter, ansatte, grupper og samarbeidspartnere jobbe sammen. Dette er arenaen for uformell samhandling og kommunikasjon. Via Teams kan du ringe andre, sende og motta direktemeldinger, samhandle og dele filer. Se også kapittelet om informasjonssikkerhet og klassifisering under. Eksterne nettsider (ntnu.no og ntnu.edu) Klassifisert som: ÅpenEksterne nettsider inneholder offisiell informasjon fra NTNU til disse prioriterte målgruppene. Nyheter på nett Klassifisert som: ÅpenSe egen veiledning for nyheter på nett. Informasjonssikkerhet og klassifisering Husk at du er ansvarlig for alt innhold og data du produserer og eventuelt deler! All informasjon som behandles ved NTNU skal klassifiseres. Oversikten angir inntil hvilken sikkerhetsklasse systemet er godkjent for. Se punktene om informasjonssikkerhet på denne nettsiden. Åpen Informasjonen er tilgjengelig for alle uten pålogging.Eks. Webside eller åpent dokument i O365. Intern Informasjonen er tilgjengelig for utvalgte interne og eksterne brukere, men krever pålogging. Eks. eksamensbesvarelser. Fortrolig Informasjonen krever streng tilgangsstyring.Klassifiseringen benyttes hvis offentliggjøring vil skade offentlige interesser, institusjonen eller enkeltperson(er). Eks. Taushetsbelagt informasjon. Strengt fortrolig Informasjonen krever meget streng tilgangsstyring.Klassifiseringen benyttes hvis offentliggjøring vil gi betydelig skade på offentlige interesser, institusjonen eller enkeltpersoner. Eks. personer som har behov for særlig beskyttelse. Visuell fremstilling av hvordan velge kanal Last ned visualisering av denne informasjonen - A3-plakat, pdfØnsker du at noen skal komme å presentere dette ved din enhet og svare på spørsmål? Kontakt Kommunikasjonsavdelingen. Godkjenning og internkontroll Vedtatt av rektor i dekanmøte 17.04.2018 Sist oppdatert: 04.10.2022 Kontakt Kontakt Orakel for eventuelle tekniske spørsmål og hjelpKontakt Kommunikasjonsavdelingen for rådgivning og tolkningsspørsmål.
Råd og utvalg ved EPT
Mappe:
Norsk
Oversikt over ledergruppe, utvidet ledergruppe og utdanningsutvalg ved Institutt for energi- og prosessteknikk. Medlemslister i den engelske versjonen av sida. English version - Committees and boards at EPT Temaside om råd og utvalg | Sider merket med utvalg | Siste meldinger om valg ved EPT Innholdsfortegnelse [-] Ledergruppen ved EPT Utvidet ledergruppe ved EPT Mandat for utvidet ledergruppe Utdanningsutvalget ved EPT Mandat for utdanningsutvalget Ledergruppen ved EPT Ledergruppen ved instituttet består av instituttleder, administrativ leder, faggruppeledere og lab-leder. Gruppen har møter hver annen uke og er rådgivende for instituttleder. Se medlemsoversikt på den engelske versjonen av sida: Management Group at EPT. Utvidet ledergruppe ved EPT Ledergruppen supplert med valgte medlemmer: 2 valgte representanter for fast ansatte i undervisnings- og forskerstilling1 valgt representant for midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling1 valgt representant for teknisk-administrativt ansatte2 valgte studentrepresentanterSe medlemsoversikt på den engelske versjonen av sida: Extended Management Group at EPT Mandat for utvidet ledergruppe Utvidet ledergruppe er rådgivende organ for instituttleder og skal behandle følgende saker: Strategi og handlingsplanerStrategiske bemanningsplanerBudsjett- og hovedfordelingForskningssatsinger og –profilEmneportefølje og studieprogramØkonomirapporteringIntern organiseringSaker av prinsipiell betydningUtvidet ledergruppe har normalt to møter i semesteret. Se også: Innsida-meldinger tagget utvidet ledergruppe EPT Utdanningsutvalget ved EPT Utdanningsutvalget består av nestleder for utdanning, representanter for studieprogram ved EPT (institutt-tillitsvalgte, ITV), labrepresentant og sekretær. Se medlemsoversikt på den engelske versjonen av sida: Education committee at EPT. Se også: "Utdanning ved EPT: Hvem er hvem?" Mandat for utdanningsutvalget Utvalget er rådgivende til instituttlederUtarbeider strategi for langsiktig utvikling av utdanningstilbud ved EPTVære bindeleddet mellom institutt og programråd for i de ulike studieprogramutvalg som EPT er delaktig i (se studieprogramråd ved IV-fakultetet). Sikre god kommunikasjon mellom instituttet, studieprogrammene og utdanningsutvalget på fakultetVære programutvalg for EPTs 2-årige programmer som ikke har etablert eget programutvalgEvaluere søknader relatert til innovative undervisningsmetoder og pedagogikkImplementering og resultatoppfølging for NTNUs kvalitetssikringssystem for utdanningBidra, sammen med instituttets administrasjon og leder, for å sikre god intern kommunikasjon ved EPT relatert til utdanningsakerBemanning av fag:Bidra sammen med emnekoordinator for planlegging av undervisningsbelastning i emnerVed forskerterminer og permisjoner skal utvalget bidra, sammen med emnekoordinator, å finne løsning for berørte emner
Bestilling av standplass og bannerplass
Mappe:
Norsk
Booking av standplass og bannerplass Engelsk side: Booking a booth location Stand- og bannerplassar kan bookast i TP: Ressursbestilling av studentar og ansatte ved NTNU. Der vil du óg kunne sjå når plassane er ledige. Eksterne aktørar kan ikkje booke standplassar på NTNU. Dersom ei linjeforening bookar og inviterar eksterne aktører til å stå på stand skal dette kunne knytast til NTNUs kjernevirksomhet: Forskning, utdanning, nyskaping og formidling.Bannerplassar finst kun i Realfagbygget og i Sentralbygg 1 og 2. Innholdsfortegnelse [-] Booking av standplass og bannerplass Kart over stand- og bannerplassar Korleis booke stand- og bannerplass Kontakt Kart over stand- og bannerplassar På karta under kan du sjå kvar stand- og bannerplassane ligg: Sentralbygg ISentralbygg IIRealfagbygget et. 1Realfagbygget et. U1ElektrobyggetDragvollAdolf Øien-byggetAkrinn 1. et.Utandørs Gløshaugen Korleis booke stand- og bannerplass Rettleiingane under viser standplassar, men ein bookar bannerplass på same måte. Booking av stand- og bannerplass gjerast under Ressursbestilling i TP Velg «Standplasser» under «Velg sted» Du vil nå få valet mellom «Velg tidspunkt først» og «Velg ressurs først». Under visast framgangsmåten når du vel tidspunkt først, men du gjer det same viss du vel ressurs først, berre i motsett rekkjefølge. Viss du vel tidspunkt først, får du moglegheita til å velje startdato/klokkeslett og sluttdato/klokkeslett. Etter at du har valt tidspunkt, får du moglegheit til å velje kva for stand du ønsker å bestille. Etter at du har valt stand, må du skrive inn ein kommentar med informasjon om kva som skal vere på standen før du kan trykke «Bestill». Du får da ei bekrefting på at stand er bestilt: Her har du óg moglegheit til å redigere bestillinga i tillegg til å slette den: Kontakt Eiendomsavdelingen: NTNU hjelp
Viser 521 - 540.
← Første
Forrige
Flere