Denne siden er basert på dokumentet "Veiledning for uttelling for undervisningsrelaterte oppgaver og sensur ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (pdf)". Informasjonen gjelder for 2023-2024.

Revidert versjon av veilederen, som gjelder for studieåret 2024-25:

• Veileder for uttelling for undervisningsrelaterte oppgaver og vurdering ved MH for studieåret 2024-2025 (satser for honorar kommer)
• Vedlegg: gjelder bare for medisinstudiet

Innholdsfortegnelse

• 1. Hensikt
• 2. Normer for uttelling for undervisningsrelaterte aktiviteter
  • 2.1 Undervisning
  • 2.2 Veiledning
  • 2.3 Sensur
  • 2.4 Utdanningsledelse og utdanningskoordinering
  • 2.5 Praksis

1. Hensikt

Dette dokumentet beskriver normer for uttelling for undervisnings- og veiledningsoppgaver og sensur ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Normene er ment å være til hjelp for instituttene ved planlegging og fordeling av undervisningsressurser, samt avlønning av eksterne undervisere og sensorer.

Følgende prinsipper er lagt til grunn:

• Det er ønskelig med felles normer for hele fakultetet.
• Normene skal være enklest mulig og inneholde få kategorier.
• Systemet skal være fleksibelt nok til å dekke lokal variasjon i utforming av studieprogram.
• Normene skal fremme utvikling og endring for å få flere studentaktiviserende undervisningsformer.
• Ikke alle aktiviteter er mulig å beskrive i et sett normer. Fastlegging av uttelling for det som det ikke har vært mulig å dekke, overlates til institutt. Det enkelte institutt eller studieprogram kan ha en egne utfyllende regler som supplerer dette dokumentet.
• Tiden som undervisere bruker til å heve sin pedagogiske og digitale kompetanse, er ikke inkludert i normene i dette dokumentet. Arbeidsgiver må likevel legge til rette for at slik kompetanseheving kan skje.

Normene i dette dokumentet gjelder for studieåret 2023/2024. Dokumentet revideres av fakultetet, etter innspill fra instituttene.

2. Normer for uttelling for undervisningsrelaterte aktiviteter

Undervisningsrelaterte aktiviteter er her delt inn i følgende hovedkategorier: Undervisning, veiledning, sensur, utdanningsledelse og utdanningskoordinering.

Normene for uttelling som er nevnt i dette dokumentet, gjelder i utgangspunktet for ansatte ved NTNU. De samme normene bør imidlertid også benyttes for honorering av eksterne undervisere og sensorer.

Normene for uttelling for undervisningsrelaterte aktiviteter for ansatte ved NTNU er veiledende, og instituttleder kan bestemme at annen uttelling skal brukes der det er nødvendig. Det samme gjelder avlønning av eksterne undervisere (timelærere).

Normene for avlønning av eksterne sensorer er absolutte, og skal følges av alle instituttene ved MH.

2.1 Undervisning

Under vises veiledende normer for uttelling for de mest brukte undervisningsformene. En undervisningstime vil normalt være på 45 minutter + 15 minutter pause.

Ansvar for seminar eller webinar som krever forberedelse og deltakelse har normalt en vekting på 4. Lærere som deltar, men ikke har ansvar, gis normalt en vekting på 2. Vektingen gjelder per lærer.

Der utarbeiding av eksamensoppgaver er knyttet til forelesningene (eksempel er flervalgs- oppgaver på medisinstudiet), gis det et tillegg på 0,5 timer.

2.2 Veiledning

Veiledning knyttet til større skriftlige oppgaver

Det er viktig å presisere at timene som er oppgitt i tabellen er den ressursen som veileder bruker, og ikke tid som studenten får.

Dersom det er flere veiledere (hovedveileder/ansvarlig veileder, biveiledere/faglige veiledere) fordeles timene forholdsmessig mellom disse etter avtale.

For bacheloroppgave kan instituttleder bestemme en annen faktor enn det som er nevnt over.

Øvrig veiledning

God veiledning krever forberedelse. Øvrig veiledning, f.eks. relatert til praksis eller andre læringsaktiviteter, har faktor 2. Dette er per veiledningstime, uavhengig av om det er individuell veiledning eller gruppeveiledning.

2.3 Sensur

Uttellingen for sensur er (med få unntak) basert på to komponenter:

• Tid studentene har på eksamen og/eller emnets omfang i studiepoeng
• Grunnhonorar: tid brukt til for- og etterarbeid, med en standard norm på totalt fire timer .
  Det gis lik uttelling i timer for interne og eksterne

Eksterne sensorer avlønnes i tre kategorier:

• Professor: lønnstrinn 78
• Førsteamanuensis/førstelektor: lønnstrinn 69
• Universitetslektor/stipendiat: lønnstrinn 64

For eksterne sensorer som har en annen stillingstittel enn nevnt over, må instituttet gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvilken av de tre kategoriene som skal brukes.

Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved NTNU, eller ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Ekstern sensor kan heller ikke ha vært tilsatt ved NTNU det siste året. Ved felles studieprogram eller fellesgradsprogram kan ikke tilsatte ved samarbeidsinstitusjon(er) være ekstern sensor på emner som inngår i det felles studieprogrammet eller fellesgradsprogrammet.

Fakultetet fastsetter årlig hvilke lønnstrinn som er gjeldende.

Sensur i vårsemesteret, dvs. tom. 14. august, avlønnes med satser gjeldende før ev. lønnsoppgjør.

Skriftlig eksamen av varighet under 24 timer

Denne kategorien inkluderer både skoleeksamen og hjemmeeksamen.

I tillegg gis det uttelling for for- og etterarbeid med totalt 4 timer.

Større skriftlige oppgaver

Denne kategorien omfatter skriftlige oppgaver som hjemmeeksamen over 24 timer, prosjekt- oppgaver/semesteroppgaver, mappeevaluering og bachelor-, hoved- og masteroppgaver.

I tillegg gis det uttelling for for- og etterarbeid med totalt 4 timer.

For oppgaver med et annet omfang enn det som er beskrevet her, fastsettes sensurtid ved å regne ut omfang basert på tabellen over. En oppgave som teller 5 studiepoeng blir dermed 1 time og en oppgave på 52,5 studiepoeng blir 11 timer.

Dersom det er en muntlig eksamen i tillegg til det skriftlige arbeidet, honoreres sensor for 1,5 timer for oppgaver på 22,5 studiepoeng eller mindre og 4 timer for oppgaver på 30 studiepoeng eller mer.

Muntlig, praktisk eller klinisk eksamen

Denne kategorien inkluderer eksamener hvor det ikke er noen forhåndsvurderinger (i form av skriftlige oppgaver e.l.) og hvor sensor er til stede for å vurdere det studenten gjør innenfor en fastsatt tidsramme.

I tillegg gis det uttelling for for- og etterarbeid med totalt 4 timer per eksamen.

Eksamenskommisjon – medisin

Medlemmer av eksamenskommisjoner ved medisinstudiet godskrives med 30 timer.

Doktorgradsavhandling/disputas

Det gis lik uttelling for første- og andreopponent.

Å være tredjeopponent eller settedekan ved disputas regnes som en administrativ oppgave, og inngår ikke i undervisningsregnskap.

Andre eksamensformer

Dersom et emne har en annen vurderingsform enn de som er nevnt over, skal man så langt som mulig bruke de angivelser som er gitt over for å beregne sensurtid.

Hvis det ikke lar seg gjøre, må instituttet selv foreslå en sensursats som reflekterer forventet sensurtid per kandidat, og som er i samsvar med andre sammenlignbare eksamensformer.

Emner med flere delvurderinger

Noen emner har flere delvurderinger som inngår i den endelige karakteren, for eksempel en skriftlig eksamen kombinert med en prosjektoppgave. I slike tilfeller regnes sensurtid ut ved å kombinere de angivelser som er gitt for de ulike typene. Ved en eksamen i et emne på 15 sp hvor halvparten vurderes ved en skriftlig oppgave (7,5 sp med sensurtid på 1,5 time) og en skoleeksamen (6 timer med sensurtid på 70 minutter) blir total sensurtid 160 minutter. I tillegg avlønnes for- og etterarbeid med 4 timer.

Hvis det ikke lar seg gjøre, må instituttet selv foreslå en sensursats som reflekterer forventet sensurtid per kandidat, og som er i samsvar med andre sammenlignbare eksamensformer.

Arbeidskrav

Mange emner har arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. I mange tilfeller skal studentene også ha tilbakemelding på arbeidskravene. Disse arbeidskravene finnes i svært ulike former og omfang, og det er store forskjeller i arbeid som kreves av faglærere.

Også her bør normene som er beskrevet over brukes, typisk ved å bruke vekting for skriftlige oppgaver og praktisk/muntlig eksamen.

2.4 Utdanningsledelse og utdanningskoordinering

Emneansvarlig og lokal koordinator

Instituttleder fastsetter hvor mange timer det skal gis i uttelling for å være emneansvarlig. Veiledende normer, basert på antall studenter og antall studiepoeng, er vist i tabellen under.

Uttellingen inkluderer arbeid som emneansvarlig gjør knyttet til å utarbeide og kvalitetssikre eksamensoppgaver.

Uttellingen inkluderer ikke undervisning, veiledning og sensur på eget emne. Dette reguleres gjennom normene i avsnittene 2.1 - 2.3.

Uttelling som emneansvarlig gjelder også lokale koordinatorer på emner som tilbys i to eller tre studiebyer.

Andre roller innenfor utdanningsledelse

2.5 Praksis

Normer for uttelling for oppfølging og veiledning av studenter i praksis, fastlegges for hvert enkelt studieprogram av instituttleder etter anbefaling fra studieprogramledelsen. Praksisveiledning følger vekting som i avsnitt 2.2, men omfang vil kunne variere mellom studieprogram.