Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Prosedyre for undersøkelse av mulig personkonflikt - trakassering - utilbørlig opptreden mv
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Formål Omfang og Forankring Ansvar Definisjoner Fremgangsmåte for undersøkelse av mulig personkonflikt, trakassering, utilbørlig opptreden mv. Saksbehandling i korte trekk Habilitet Konfidensialitet Taushetsplikt Dokumentasjon Gjennomføring av møter Kontradiksjon Saksbehandlingstid Orientering om en sak Arbeidsmiljøundersøkelser (ARK mv) Klage Underretning (varsling etter lovbestemt medvirkningsplikt) Egne observasjoner og annet Vurdering av enkle saker Kartlegging av faktiske forhold Kontakt Relaterte dokumenter Relaterte verktøy Om prosedyren Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | HMS temaside --- IKKE GYLDIG --- UNDER ARBEID --- Dette er en prosedyre som beskriver fremgangsmåte for undersøkelse av mulig personkonflik(er), trakassering, utilbørlig opptreden mv. English version - (to be updated) Formål Formålet med prosedyren er å ivareta et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, med en overordnet målsetting om et godt og trygt arbeidsmiljø for NTNUs arbeidstakere. Prosedyren beskriver fremgangsmåten for undersøkelse av mulig personkonflikt(er), trakassering, utilbørlig opptreden mv. eller ved mistanke om dette. Omfang og Forankring I håndteringen av slike saker skal også de som anklages få uttale seg om saken, jf. kontradiksjonsprinsippet. Den som har meldt inn en klage har rett på vern mot gjengjeldelse, tilsvarende aml. § 2A-2 (som ved varsling). Prosedyren er underordnet HMS-politikken, og inngår i NTNUs styrende reglementer. Retningslinje for fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø er styrende for denne prosedyren. Prosedyren gjelder for alle enheter ved NTNU. Ansvar Når arbeidsgiver har en begrunnet mistanke om et uforsvarlig arbeidsmiljø, har arbeidsgiver en selvstendig plikt til å undersøke dette. Som leder er man da i henhold til aml § 2-1 pliktig til å igangsette undersøkelser selv om det ikke foreligger klage. Dersom det avdekkes personkonflikter, trakassering, utilbørlig opptreden mv., må det deretter iverksettes en adekvat kartlegging for å avdekke om det foreligger et uforsvarlig arbeidsmiljø. Se også Retningslinje for å ivareta et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø Definisjoner Se Retningslinje for å ivareta et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø med vedlegg. Fremgangsmåte for undersøkelse av mulig personkonflikt, trakassering, utilbørlig opptreden mv. Saksbehandling i korte trekk Det er nærmeste leder med personalansvar som har ansvaret for eget arbeidsmiljø. Undersøkelser av mulig uforsvarlig arbeidsmiljø, skal håndteres av nærmeste leder med personalansvar. Arbeidsgiver har ansvar for at prosessen gjennomføres så raskt som mulig, men må samtidig ivareta en forsvarlig saksbehandling og en saklig, rettferdig prosess for de involverte. Dette kan gjøres i samråd med nærmeste HR- og HMS-administrasjon. Habilitet Hvis det for leder oppstår habilitetsutfordringer, må saken løftes til overordnet leder. Det er vanligvis leder selv som vurderer habilitetsspørsmålet, imidlertid må det i denne vurderingen sikres at alle parter har tilstrekkelig tillit til prosessen. Dersom leder er i tvil om egen habilitet, eller hvis en part krever det, skal spørsmålet om habilitet avgjøres av leders nærmeste leder. Konfidensialitet Dokumenter i arbeidsmiljø- og personalsaker anses som taushetsbelagte opplysninger. Partene i en sak har innsyn etter forvaltningslovens bestemmelser, jf forvaltningsloven (fvl) § 18 flg, og saksbehandler må ha fullt innsyn i sakens dokumenter. En part er en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, jf. fvl § 2 e). Det er følgelig et klart skille mellom de som er parter og evt. øvrige involverte som varslere, kollegaer, verneombud osv. Antall saksbehandlere må begrenses da man ikke skal involvere flere enn strengt tatt nødvendig. Utenforstående kan normalt ikke kreve innsyn i slike saker ihht offentleglova § 13, jf. forvaltningsloven § 13. Taushetsplikt Saksbehandlere og arbeidsgiver er underlagt taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13. Sakens parter skal opptre ryddig og saklig i forhold til prosessen og i forhold til hverandre. De pålegges å forholde seg fortrolig til sak og prosess, og skal under prosessen ikke diskutere sakens faktiske forhold, dokumentasjon eller prosess i arbeidsmiljøet, internt i virksomheten eller utad. Årsaken til dette er at slike diskusjoner kan medføre uheldige psykiske belastninger, jf. aml § 4-1 (2), for enkeltpersoner (herunder parter) som ufrivillig involveres i slike samtaler. Dokumentasjon Ansvarlig leder bør utarbeide en logg/tidslinje med henvisninger til sakens dokumenter og handlinger. En slik tidslinje må utformes slik at partene kan få innsyn i denne. Saksdokumentene skal oppbevares forsvarlig og arkiveres i virksomhetens arkivsystem. Gjennomføring av møter Møter må formaliseres og den enkelte må innen rimelig tid bli innkalt til møter. I innkallingen må det fremgå hvem som deltar i møtet og en beskrivelse av hva møtet gjelder. Den enkelte deltakers rolle bør videre fremgå av innkallingen. Den enkelte må få anledning til å sette seg inn i dokumenter, herunder klager, som evt. skal gjennomgås. Den enkelte må orienteres i innkallingen om at vedkommende kan – og bør – ta med tillitsvalgt. Det skal skrives referat i alle møter, referatet gjennomgås i møtet og den enkelte skal om mulig signere møtereferatet før møtets slutt. Uenigheter 5 Se forvaltningsloven § 8 første ledd. om referatet må avklares i møtet. Dersom møtedeltakere i etterkant mot formodning har øvrige innspill, legges dette til saken som et vedlegg. Møter gjennomføres normalt med en og en part, da det ofte er maktubalanse mellom partene som kan oppleves som belastende. Det kan gjennomføres møter med alle parter samlet, men det må da vurderes som forsvarlig og partene bør samtykke til en slikt møte. Kontradiksjon I alle saker hvor det rettes påstander mot en (eller flere) arbeidstaker(e), skal det utøves kontradiksjon før man vurderer og konkluderer. Prinsippet om kontradiksjon ivaretar partenes rettssikkerhet og sikrer at avgjørelser fattes på et tilstrekkelig grunnlag. Kontradiksjon er partenes rett til å få innsyn i de forhold som omhandler dem selv, komme med sine anførsler og få imøtegå det motparten eller andre har anført i sakens anledning, før det fattes beslutning i en sak. Saksbehandlingstid Arbeidsgiver har et ansvar for å gjennomføre saksbehandlingen så raskt som mulig. Det er belastende for de involverte, arbeidsmiljøet og for leder selv å stå i en slik situasjon over tid. Kravet til snarlig behandling skal imidlertid ikke gå ut over kravet til en saklig og forsvarlig gjennomført prosess. Verneombudet har en rolle under saksbehandlingsprosessen å vurdere belastningen og forsvarlighetsgraden den tiden saken pågår. Arbeidsgiver bør ha jevnlige møter med verneombudet under prosessen. Orientering om en sak Arbeidsgiver kan få informasjon om et mulig uforsvarlig arbeidsmiljø eller en personalsak gjennom ulike kanaler. Arbeidsgiver må alltid sørge for en objektiv tilnærming til slike saker, slik at ingen av partene opplever at leder tar parti. Arbeidsmiljøundersøkelser (ARK mv) Arbeidsmiljøundersøkelser gir indikasjoner på arbeidsmiljøet. Dersom det foreligger indikasjon på brudd på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, skal arbeidsgiver i samråd med HR- og HMS-administrasjon ved driftsenheten/fakultetet, finne riktige tiltak for å undersøke forholdet nærmere. Klage En klage kan mottas på ulike måter. Det kan være alt fra uformelle muntlige henvendelser til formelle brev. Dersom en arbeidstaker klager til arbeidsgiver i en uformell situasjon, må arbeidsgiver sørge for å formalisere klagen, enten ved å be arbeidstakeren sende en skriftlig, signert klage eller innkalle til et møte med klager hvor klagen fremgår av signert møtereferat. En arbeidstaker kan ikke klage på vegne av andre. En tillitsvalgt knyttet til fagforening kan klage på vegne av medlemmer, men medlemmet/-ene som det klages på vegne av, må fremgå med navn. Underretning (varsling etter lovbestemt medvirkningsplikt) En underretning, jf. pkt. 5.3, kan mottas på ulike måter. Det kan være alt fra uformelle muntlige henvendelser til formelle brev. Dersom en arbeidstaker underretter leder i en uformell situasjon, må leder sørge for å formalisert underretningen. Den som underretter kan være anonym. Den som sender et underretning må være innforstått med at den eller de saken gjelder, ikke kan anonymiseres. Er underretningen på generelt grunnlag, må arbeidsgiver foreta en foreløpig 14 vurdering av om det bør iverksettes en faktaundersøkelse for å kunne avdekke om enkelte arbeidstakere opplever å ha et uforsvarlig arbeidsmiljø. Varsling etter arbeidsmiljøloven kap. 2A følger NTNUs varslingsrutiner. Egne observasjoner og annet Arbeidsgiver skal selv fortløpende vurdere arbeidsmiljøet blant arbeidstakerne. Det kan være unormal oppførsel, fravær (f.eks. sykefravær), høylytte samtaler, baksnakking, slamring med dører, hersketeknikker, alliansedannelser, enkelte som slutter å spise lunsj med andre, gråting osv. eller flere slike hendelser samlet sett. Dvs. alle forhold som kan være uforsvarlige i relasjoner mellom medmennesker på en arbeidsplass. Vurdering av enkle saker Leder med personalansvar må ved en foreløpig vurdering (se pkt. 7.2) vurdere om det faktisk foreligger en sak, og hva som er den beste håndtering av saken. Saker som er i en tidlig fase eller har et enkelt eller uomtvistelig faktagrunnlag, kan håndteres av leder selv, så fremt leder er habil. Det må vurderes om saken er på et lavt eller et høyt eskalerende nivå. Så lenge en sak fortsatt er på et lavt eskalerende nivå, vil partene det gjelder alle ha et ønske om å finne en løsning og vil større grad innrette seg etter leders avgjørelser, samt være i stand til å legge uenigheten bak seg. Selv om arbeidsgiver anser en sak som bagatellmessig, kan den enkelte arbeidstaker ha en helt annen oppfatning. Dette må arbeidsgiver akseptere og sørge for en forsvarlig håndtering tilpasset et hvert tilfelle. Alle parter i en sak må gis en opplevelse av en rettferdig prosess. Kartlegging av faktiske forhold Arbeidsgiver har ansvar for at de faktiske forhold i saken undersøkes ihht. arbeidsgivers aktivitetsplikt. Dette gjøres ved en «enkel faktaundersøkelse». Formålet er å avklare om hvorvidt det foreligger et uforsvarlig psykososialt arbeidsmiljø slik at ledelsen får et tilstrekkelig grunnlag å fatte beslutning om eventuelle tiltak. Hvis arbeidsgiver er usikker eller saken eskalerer, skal saken meldes inn til nærmeste HR- og HMS administrasjon eller NTNUs HR- og HMS-avdeling for bistand og avklaringer. Leder kan selv gjennomføre en enkel faktaundersøkelse, etter strukturen i prosedyre for gjennomføring av faktaundersøkelse.. Dette bør gjøres i samråd med nærmeste HR- og HMS-administrasjon. Leder må sikre at en slik undersøkelse gjennomføres ut fra et objektivt ståsted og har tillit hos alle involverte parter. Kontakt Bedriftshelsetjenesten (BHT)HMS-seksjonenHilde Apneseth - seksjonssjef HMS Relaterte dokumenter HMS-politikkProsedyre for varsling av personkonflikt - trakassering - utilbørlig opptreden mvProsedyre for håndtering av personkonflikt - trakassering - utilbørlig opptreden mvProsedyre for gjennomføring av faktaundersøkelse Relaterte verktøy a (kommer)b (kommer)c (kommer) Om prosedyren Type dokumentProsedyreForvaltes avHMS-seksjonenGodkjent avIkke godkjentSist revidert Neste gjennomgangPlanlagt gjennomført august 2022
Informasjonssikkerhet - roller og ansvar
Mappe:
Norsk
Om informasjonssikkerhet - roller og ansvar. Temaside Informasjonssikkerhet | Sider merket med informasjonssikkerhet Hva er et styringssystem? Styringssystemet beskriver vår sikkerhetsstrategi, og angir de vedtatte rammene for hvordan NTNU gjennom en systematisk og helhetlig praksis beveger seg i takt med strategien for å nå de satte sikkerhetsmålene. Styringssystemet er en kontinuerlig forbedringsprosess, og skal revideres hvert andre år. Uavhengig av om en kaller det ledelsessystem, internkontroll eller styringssystem, så består det av tre deler, som dekker de organsiatoriske, de menneskelige og de tekniske tiltaksområder. Styrende del Angir krav, føringer, organisering og roller for arbeidet med informasjonssikkerhet. Dette er presisert gjennom de styrende dokumenter for informasjonssikkerhet; IKT-reglementet, Politikk for informasjonssikkerhet og underliggende retningslinjer. Styring og kontroll med informasjonssikkerheten følger linjen, og er et lederansvar. Ledere skal ha en god risikoforståelse og oversikt over de informasjonsverdier som enheten håndterer, slik at de er i stand til å ta informerte valg og gjøre prioriteringer ved innføring av sikkerhetstiltak. Gjennom NTNUs styrings- og delegasjonsreglement skal arbeidet med sikkerhet, herunder informasjonssikkerhet og personvern, synliggjøres på et strategisk og taktisk nivå. Videre må det operasjonelle nivået konkretiseres, slik at de interne ressursene som utgjør prosess- og lederstøtte i det systematiske kvalitetsarbeidet kommer på plass. Gjennomførende del Den gjennomførende delen består av linjelederes, prosesseieres, systemeieres og brukeres gjennomføring av kravene i de styrende dokumentene for informasjonssikkerhet. På et overordnet nivå handler dette om verdivurdering og klassifisering av informasjon, risikovurderinger og risikoreduserende tiltak innenfor de respektive ansvarsområder. Arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring skal være en systematisk og kontinuerlig forbedringsprosess. Økt kompetanse skal gjøre lederlinjen, prosesseiere, systemeiere og brukere i stand til å klassifisere informasjonen de behandler, gjennomføre risikovurderinger og velge nødvendige tiltak for å beskytte informasjonen i sin informasjonsbehandling. NTNU skal sikre IKT-infrastrukturen gjennom en systematisk implementering av kravene i retningslinjene som er utformet iht. kontrollpunkter i ISO 27001, Tillegg A. Krav til informasjonssikkerhet skal ivaretas i design, anskaffelse, utvikling, forvaltning og avhending av IKT-systemer og infrastruktur. Kontrollerende del Består av avvikshåndtering, rapportering, intern/ekstern revisjon og ledelsens gjennomgang. Fordeling av roller og ansvar RektorHar det overordnede ansvaret for informasjonssikkerheten ved NTNU. OrganisasjonsdirektørEr ansvarlig for at kravene i politikk for informasjonssikkerhet blir implementert i virksomheten gjennom et fungerende styringssystm for informasjonssikkerhet, og for at det utvikles handlingsplaner som sørger for et systematisk og kontinuerlig arbeid med sikkerhetskultur og opplæring innen informasjonssikkerhet. Avdelingsleder HR/HMSEr ansvarlig for organisasjonsutvikling og endringsledelse i arbeidet med informasjonssikkerhet; herunder påse at ledere er kjent med, og har tilstrekkelig kompetanse og risikoforståelse, til å ivareta sitt ansvar for å utøve risikostyring innen området informasjonssikkerhet. Avdelingsleder ITEr ansvarlig for at alle ansatte og studenter ved NTNU har tilgang til tjenester og materiell slik at brukerne kan beskytte NTNUs informasjon og informasjonssystemer. Leder Seksjon for digital sikkerhetSkal konsulteres i arbeidet med utvikling av kommunikasjon og opplæringsmateriale for å sikre faglig relevant innhold og oppdatert risiko- og trusselbilde. Leder Avdeling for virksomhetsstyringEr ansvarlig for at informasjonssikkerhet som en av flere virksomhetsområder inngår i en helhetlig internkontroll. Dekaner/museumsdirektør /instituttleder/avdelingsleder/ seksjonssjefEr ansvarlig for etterlevelsen av krav til informasjonssikkerhet, herunder krav til behandling av personopplysninger ved enheten. Har ansvaret for at ansatte i enheten har tilstrekkelig opplæring innen informasjonssikkerhet, og kan ivareta sin plikt til å vurdere risiko ved nye prosjekt og ved all informasjonsbehandling, samt melde og håndtere avvik ved brudd på informasjonssikkerheten. SystemeierEr ansvarlig for at IT-systemenes utvikling, forvaltning og/eller drift møter kravene til informasjonssikkerhet. Er ansvarlig for at opplæringsmateriale knyttet til bruk av IKT-systemer utvikles og kommuniseres iht Retningslinje for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring. Prosesseier (Merk ift Retingslinje for behandling av personopplysninger)En prosesseier er en leder i Fellesadministrasjonen, som er ansvarlig for gjennomgående administrative prosesser ved NTNU. Prosesseier har ansvar for felles prosedyrer og retningslinjer samt til enhver tid styre, forbedre og følge opp de gjennomgående prosessene innenfor sitt ansvarsområde. ProsjektlederEr ansvarlig for det operative ansvaret og internkontroll ved gjennomføringen av forskningsprosjekt og andre prosjekter, fra planlegging til avslutning, herunder at krav i relevant lovverk og forskningsetiske og interne retningslinjer, etterleves.
Saksbehandling i Lydia for sjåfør i Logistikkteamet
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Formål, omfang og ansvar Beskrivelse av arbeidsoppgave Dokumentreferanse Detaljer om retningslinjen Formål, omfang og ansvar Retningslinjen skal sikre rett saksbehandling av arbeidsoppdrag i LYDIA og omfatter mottakere av arbeidsoppdrag i Lydia på logistikk. Områdeleder ved er ansvarlig for at retningslinjen gjøres kjent for mottakere av arbeidsoppdrag i Lydia på logistikk. De som mottar arbeidsoppdrag i Lydia på logistikk er ansvarlige for at retningslinjen blir fulgt. Beskrivelse av arbeidsoppgave Logg på Lydia etter morgenmøtet.Les godt i gjennom oppdragene.Ta kontakt med driftspersonell ved behov for hjelp i byggene.Endre status på oppdraget til ”sluttført” etter hvert som oppdragene blir utført.Merk av for at minimum kontaktperson/innmelder skal ha tilbakemelding.Skriv en god forklaring i tilbakemeldingsfeltet hvis det er avvik i leveransen.Oppdater arbeidslista flere ganger i løpet av arbeidsdagen. Dokumentreferanse Veileder for saksbehandling i Lydia Detaljer om retningslinjen Utarbeidet av: Campusservice Dato 06.04.17 Godkjent av: Elin Sølberg Erstatter: Ny
Sette opp valg i valgweb
Mappe:
Norsk
En praktisk veiledning for valgadministratorer i NTNU eget valgsystem. English versjon: Setting up elections in valgweb Innholdsfortegnelse [-] Pålogging Tilgang for valgadministratorer Viktige hensyn Hvordan du legger inn valg Kontaktinformasjon Pålogging Logg på Valgweb For både velgere og valgadministratorer. Tilgang for valgadministratorer Dersom du skal opptre som en valgadministrator for første gang: Logg på ValgwebFra menyen > klikk Bli valgadministrator > klikk Registrer deg.Last siden på nytt: Umiddelbart deretter vil du se "Nytt valg" i menyen.Mens du oppretter valget, bruk opsjoner under fane "Tilgang" for å styre tilgang til valgetLes om Viktige hensyn (under) og melde deg på meldingskanalen for alle som jobber med valg. Viktige hensyn Før du setter opp et valg bør du være klar over at: valgsystemet blir utilgjengelig i noen dager før uttak av et nytt manntallalle valgresultater blir slettet før uttak av et nytt manntalldatabasen tømmes 20. september hver høst databasen tømmes 20. februar hver vår det blir ingen teknisk support for valg i klageperioden 20. sep - 5. okt det blir ingen teknisk support for valg i klageperioden 20. feb - 5. mars valg kan senest avsluttes én uke før nytt manntall tas ut valg kan tidligst starte én uke etter klagefristen på manntallet antall kandidater eller verv kan aldri justeres etter et valg har startetdet bør være to valgadministratorer ved hvert fakultet. Hvordan du legger inn valg Under finner du en praktisk brukerveiledning for valgadministratorer, dvs. hvordan du legger inn valg og kandidater, samt tar ut valgrapport. Last ned brukerveiledning (pdf) Hvis du som valgsadministrator vil øve deg på et testvalg, kan du logge deg på her: http://innsidatest.ntnu.no/valg(NB! test er test, så ikke glem å legge inn de ordentlige valgene i Valgweb) Kontaktinformasjon Trenger du hjelp? Valgweb teknisk støtte og administrasjon: Bruk NTNU-hjelp. For akutte feilsituasjoner bruk e-valg@it.ntnu.no Valgreglement spørsmål: Kristin Wergeland Brekke, HR- og HMS-avdelingen Reglement: NTNUs valgreglement Manntall studenter: Anette Sofie Knutsen, Avdeling for studieadministrasjon (kontakt@sa.ntnu.no) Manntall ansatte: Kristin Wergeland Brekke, HR- og HMS-avdelingenSist oppdatert 28. januar 2022. Mindre korrigeringer 23. mars 2023.
Lableie og budsjettering av prosjekter ved IEL
Mappe:
Norsk
Samleside med informasjon og priser for lableie og budsjettering av prosjekter ved Institutt for elektrisk energi (IEL). Temaside prosjekt | Sider merket BOA Innholdsfortegnelse [-] Ulike eksternfinansierte prosjekter Bidragsfinansiert aktivitet Oppdragsfinansiert aktivitet Priser for lab- og verkstedsleie Leiested Elkraft A: Celledelt hall, Elektrovarmelab, Kraftelektronikklab Leiested Elkraft B: ELA-hall, Høystrømlab Leiested Elkraft C: Smartgridlab Leiested Elkraft D: Verksted Bookingsystem for laboratorier Priser på assistanse Timepris på assistanse personale fra servicelab og verksted. Timepris for veileder/vitenskapelig ansatte Budsjettering av øvrige direkte kostnader Beregning av indirekte kostnader og hva dette er ment å dekke Maler for budsjettering av eksterne prosjekter HMS ved Institutt for elektrisk energi Ulike eksternfinansierte prosjekter Prosjekter eller aktiviteter som ikke er fullfinansiert over NTNUs grunnbevilgning fra Kunnskapsdepartementet vil defineres som enten bidrags- eller oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Mer om Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Bidragsfinansiert aktivitet Dette er forskningsprosjekter som er delfinansiert av Norges Forskningsråd eller EU. For laboratorieinvesteringer som er finansiert av Norges Forskningsråd skal det ikke beregnes avskrivinger i kostnadsgrunnlaget og slike prosjekter får følgelig en lavere laboratorieleie enn oppdragsfinansierte prosjekter. Dersom NTNU deltar i prosjektet, kan NTNU kan bidra med egne midler, men det må i så fall framgå av budsjettet. NTNU kan ikke beregne seg fortjeneste av bidragsprosjekter. Oppdragsfinansiert aktivitet Dette er prosjekter som ikke er delfinansiert av Norges Forskningsråd eller EU (forskningsprosjekter, industriprosjekt, kommersielle prosjekt). I slike prosjekter inngår avskrivninger på investeringer fullt ut. Leietaker skal dekke alle direkte og indirekte kostnader. Det skal beregnes minimum 5% fortjeneste på oppdragsprosjekter. NTNU skal dokumentere at alle kostnader er innberegnet i kontraktssummen. Priser for lab- og verkstedsleie Leiested Elkraft A: Celledelt hall, Elektrovarmelab, Kraftelektronikklab Grunnpris pr. bruker Pr. time Pr. time inkl. MVABidragspris110,--Oppdragspris140,-175,- Leiested Elkraft B: ELA-hall, Høystrømlab Grunnpris pr. bruker Pr. time Pr. time inkl. MVABidragspris pr. bruker224,--Oppdragspris pr. bruker236,-295,-Tilleggspris Støtbatteri Pr. time Pr. time inkl. MVABidragspris254,--Oppdragspris268,-335,-Tilleggspris KoblingsanleggPr. kobling Pr. kobling inkl. MVABidragspris150,--Oppdragspris158,-197,- Leiested Elkraft C: Smartgridlab Grunnpris pr. bruker Pr. time Pr. time inkl. MVABidragspris302,--Oppdragspris368,--Leie av Egston i SmartgridlabPr. timePr. time inkl. MVABidragspris482,--Oppdragspris1038,-- Leiested Elkraft D: Verksted Grunnpris pr. bruker Pr. time Pr. time inkl. MVABidragspris pr. bruker256,--Oppdragspris pr. bruker269,-335,- Bookingsystem for laboratorier Laboratorier ved IEL kan enkelt leies gjennom et eget bookingsystem. Her finner du en oversikt over de ulike leiestedene med detaljert informasjon rundt priser på times- eller døgnbasis, for både bidrags- og oppdragsprosjekter. Du kan booke det du trenger direkte fra denne bookingsiden. Bookingsystem for laboratorier ved IEL For booking av verkstedet - kontakt verksmester Morten Flå. Priser på assistanse Timepris på assistanse personale fra servicelab og verksted. KategoriTimepris Bidrag Timepris OppdragServicelab470,-965,-Verksted470,-965,- Timepris for veileder/vitenskapelig ansatte Kategori Timepris Bidrag Timepris OppdragStipendiat639,-1310,-Post doc690,-1415,-Førsteamanuensis815,-1670,-Professor925,-1895,-* Andre priser kan være avtalt for enkelte av våre samarbeidspartnere. Budsjettering av øvrige direkte kostnader I prosjektet må det også budsjetteres med øvrige direkte kostnader, som f.eks. innkjøp av utstyr, reisevirksomhet, deltagelse på konferanser og lignende. Beregning av indirekte kostnader og hva dette er ment å dekke Totalkostnadsmodellen (TDI-modellen) gir nødvendig grunnlag for å beregne indirekte kostnader og synliggjøre alle kostnader i forskningsprosjekter. Beregne kostnader i forskningsprosjekt Maler for budsjettering av eksterne prosjekter Utarbeide søknadsbudsjett i BOA-prosjekter HMS ved Institutt for elektrisk energi HMS ved Institutt for elektrisk energi
Ergonomi i laboratorier
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Avtrekkskap og sikkerhetsbenk Laboratoriestoler Pipettering Mikroskopering Belysning Råd ved nybygg/rehabilitering/innkjøp av utstyr Ergonomi-workshop i laboratorium Andre forebyggende tips Lovverk Kontakt Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | HMS temaside Råd for å forebygge muskel- og skjelettplager ved arbeid i laboratorier. English version – Ergonomics in the laboratory På NTNU finnes det mange typer laboratorier med svært forskjellige arbeidsoppgaver. For å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager er det viktig at arbeidsplassene er godt tilrettelagte med stoler, arbeidsbenker, lys, utstyr og maskiner. God logistikk i laboratoriet, variasjon i arbeidsoppgaver og arbeidsstillinger medvirker også til å lette arbeidsdagen. Avtrekkskap og sikkerhetsbenk Å arbeide i avtrekkskap/sikkerhetsbenk kan være utfordrende for kroppen. Manglende fleksibilitet i utformingen av avtrekkskap/sikkerhetsbenk kan gi låste og uheldige arbeidsstillinger. I tillegg er arbeidet ofte ensidig og gjentagende, og denne kombinasjonen kan gi stor belastning på kroppen over tid. Tenk ergonomi på planleggingsstadiet av alt arbeid som skal gjøres og underveis mens du jobber – målet er å oppnå best mulig arbeidsstilling: Finn fram hensiktsmessig utstyr og hjelpemidlerRydd vekk alt du ikke trenger inne i og under avtrekkskapet/sikkerhetsbenkenVurder om du skal jobbe stående eller sittende/ type stolSørg for god belysning over arbeidsområdet Unngå statisk muskelarbeid – sørg for støtte for underarmen(e) der det er muligHvor i avtrekkskapet/sikkerhetsbenk du skal arbeide er avhengig av arbeidets art. For å få god underarmstøtte og tilfredsstillende avtrekk, er arbeid ca 20 cm inn i skapet et godt utgangspunktVarier mellom arbeidsoppgavene i løpet av dagen slik at kroppen får ulike arbeidsstillingerTa hyppige, korte avbrekk Laboratoriestoler Arbeid i laboratorier består av forskjellige typer arbeidsoperasjoner som gir anledning til varierte arbeidsstillinger/bevegelser: stå - gå - sitte - «ståsitte». Laboratoriestolen er et viktig hjelpemiddel for en god tilpasning av arbeidsstilling/arbeidsoppgave. Det anbefales derfor å ha et utvalg av ulike laboratoriestoler med ulike reguleringsmuligheter i høyden: vanlig lifthøyde til lav benk/bord - høy lifthøyde med fotring til laboratoriebenk (90 cm). Stol med mulighet for «ståsittende» arbeid bør også finnes. Gjør deg kjent med stolens innstillinger og variasjonsmuligheter: Start med å stille høyden på stolen slik at føttene hviler godt på gulvet/ fotringen og vinkelen i knehasen er minimum 90 grader. I «ståsittende» stol vil vinkelen i knærne være større – tilpass etter laboratoriebenkens høyde/ hvor det kjennes behagelig- avslappede skuldre).Juster ryggstøtten slik at du får god støtte i korsryggen.Juster dybden på stolsetet slik at ca 2/3 deler av lårene får støtte.Bruk vippebevegelsen av stolsetet aktivt for å variere sittestillingen. Pipettering Pipetteringsarbeid preges av monotone og ensidige bevegelser, ofte med armene løftet opp og ut fra kroppen – dvs. statisk muskelarbeid for skulderen. Pipettens størrelse og grep kan være ugunstig for hånden. Trykkmotstanden kan være belastende for tommelen. Arbeidet setter store krav til syn, konsentrasjon og nøyaktighet. Tenk ergonomi for å gjøre arbeidet så lite belastende som mulig: Tilpass stolen/benken og belysningen til arbeidsoppgaven.Velg pipetter ut fra vekt, størrelse, grep, trykkmotstand og funksjon.Be din leder om flere typer pipetter hvis det ikke finnes på din lab.Benytt pipetter med ulik utforming for å variere belastningen, spesielt på tommelen.Vurder muligheten for å automatisere enkelte av prosessene ( vipper, robot mm)Finn muligheter for vinkling av stativ, senk prøverørene slik at armene kommer så lav og inntil kroppen som mulig.Jobb med avslappede skuldre og støtt albuene/underarmene der det er mulig.Varier arbeidsoppgavene og ta små, hyppige avbrekk.Påse at alt utstyr blir rutinemessig vedlikeholdt. Mikroskopering Mikroskopering er utfordrende for kroppen da arbeidsstillingen blir låst pga. hodets stilling mot okularet samtidig som fokuseringsskruen må betjenes. Arbeidet stiller store krav til syn og konsentrasjon. Skal mikroskopet stå på standard bord/laboratoriebenk er det viktig at høyden er 90 cm slik at flest mulig kan få en god arbeidsstilling. Laboratoriestol med høy lift og fotring er da nødvendig. Ideelt sett plasseres mikroskop på et bord med heve- og senkefunksjon slik at det lettere kan benyttes av personer med ulik høyde. Dette bør prioriteres ved nykjøp.Regulerbare okularer gir bedre mulighet for en avslappet stilling i nakken. Regulerbare okularer bør prioriteres ved nyinnkjøp. De kan også monteres på enkelte eldre mikroskop.Sitt med avslappede skuldre og støtte for underarmen som styrer fokuseringsknappen. Ta regelmessige avbrekk og fokuser på noe langt unna for å avlaste øynene. Belysning Lys har stor betydning for arbeid i laboratorier. Allmennbelysning i laboratorier krever minimum 500 lux. I tillegg er det behov for plassbelysning over arbeidsbenken (500 -1000 lux). Tilfredsstillende lys og velbalansert lysfordeling mellom arbeidsfelt og nærfelt er viktig. For store kontraster kan føre til tretthet.Blending og reflekser må unngås. Arbeidsflaten må være laget av et ikke-reflekterende materiale.Dersom du har laboratoriearbeid i mørke rom, anbefales hyppige pauser i rom med dagslys.Vurder å bruke lupelampe ved arbeid som stiller store krav til synet.Det må vurderes om arbeidet stiller spesielle krav til belysning. Ved enkelte arbeidsoperasjoner kan det være behov for lys som gir opptil 2000 lux.Lysbehovet øker med alderen. En 60-åring trenger 5-6 ganger mer lys enn en 20-åring. Ved arbeid som stiller store krav til korrekt fargeoppfatning, er det viktig at farger gjengis naturlig og riktig. Ra-indeks angir i % hvor korrekt farger blir gjengitt fra en lyskilde. Ra-indeks på minimum 80 anbefales.Fargetemperatur sier noe om lysfarge og måles i Kelvin-grader (K). Under 3300 K oppfattes lyset som varmt/rødlig, mellom 3300-5300 K er lyset hvitt, mens over 5300 K er lyset kaldt/blått.I laboratorier anbefales det å ha hvitt lys, fargekode 840.( Det første tallet står for fargegjengivelse, 80-89 Ra-indeks. De to neste tallene forteller om lyskildens fargetemperatur, 40 = 4000K).I laboratorier er det ofte behov for dataarbeidsplasser. Disse arbeidsplassene må tilrettelegges. For å sikre gode synsforhold er det også viktig å sørge for briller når det er behov for det. Anskaff databriller eller vernebriller med styrke dersom det er nødvendig. Råd ved nybygg/rehabilitering/innkjøp av utstyr Å skape helsefremmende arbeidsplasser dreier seg om godt tilrettelagte arbeidsplasser både ergonomisk og miljømessig, noe som gir høy trivselsfaktor som resultat. Arbeidsmiljøloven setter HMS-krav som må følges i byggesaker. Ved nybygg eller rehabilitering av bygg skal universell utforming vektlegges. Følgende er viktig: Brukermedvirkning: ansatte, verneombud, tillitsvalgte. Bedriftshelsetjenesten/HMS-avdelingen skal trekkes inn så tidlig som mulig i byggeprosjekter, delta på faste møter og følge opp HMS-krav til prosjektet i hele byggefasenUtarbeid nøyaktige kravspesifikasjoner til nytt utstyr/instrumenterHa alltid ergonomi og universell utforming som ledesnor: kroppsmål/ hev-/senkbart utstyr, arbeidstillinger og bevegelser/nok plass, organisering av utstyr/logistikk i rommet, fysiske miljøfaktorer (automatiske døråpnere/skyvedører,belysning, støy, inneklima, gulvbelegg), m.m.Eksempel på viktige ergonomiske hensyn ved utarbeidelse av en kravspesifikasjon for avtrekkskap/sikkerhetsbenk: Bruksområdet vil bestemme hva som må være tilgjengelig av vann, gass, strøm. Plasseringen av betjeningshendler er vesentlig og bør plasseres lett tilgjengelig på siden av arbeidsområdet. Plassering av hendler/kraner på sargen eller i bakkant av skapet/benken bør unngås da det lett fører til statiske stillinger.Sargen (kanten under lukeåpningen) må være så smal som mulig for å gi best mulig plassering for bena/kroppen.Understellet må ikke hindre fri plass til bena. Arbeidets art, dvs. behovet for utstyr, er bestemmende for størrelsen av skapet/benken.Det må ikke legges opp til at to personer arbeider samtidig i en benk/skap. Det må være individuelle tilretteleggingsmuligheter.Det bør installeres elektrisk høyderegulerbare benker/skap av hensyn til ulike kroppshøyder, ulike arbeidsoppgaver, variasjonsmuligheter og kravet til universell utforming.Skråstilte frontglass kan være viktig for synsavstanden og synsvinkelen for å oppnå gode arbeidstillinger.Nedre del av frontglasset skal ikke være markert med noen form for list, da dette vil hindre fri sikt og kan føre til uheldige arbeidsstillinger.Skapet/benkens plassering i forhold til takarmaturer er viktig for å unngå sjenerende reflekser i glassflaten.Alle skap, uansett type, må utstyres med blendfritt lys fra 750 lux til 2000 lux uten skyggevirkning. Lyset må være flimmerfritt (elektronisk forkopling) og ha dimmer. Valg av riktig lysrørtype i forhold til fargegjengivelse må være mulig. Alle skap/benker må ha lett adkomst for skifting av lysrør. Skapet/benken må være så støysvak som mulig. (Lyd måles logaritmisk slik at en forskjell på 3 dB gir dobling i lydnivå). Støy er stressfremkallende.Det bør være underarmstøtte eller mulighet for montering av støtte på skapet/benken.Hvis underarmstøtten er i metall, bør det vurderes om den kan utstyres med varmeelement.Alle skap/benker må være enkle å rengjøre i henhold til avdelingens prosedyrer. Ergonomi-workshop i laboratorium For å forebygge muskel- og skjelettplager kan det være nyttig å se på arbeidsstillingene og bevegelsene som brukes under de ulike arbeidsoppgavene i laboratoriet. En 2 timers workshop på arbeidsplassen sammen med kolleger og bedriftsfysioterapeut kan gi nye ideer til måter å jobbe på. Praktiske problemstillinger løses gjennom diskusjoner og erfaringsutvekslinger sammen med bedriftsfysioterapeuten. Er dette aktuelt på din avdeling? Lodd stemningen blant kolleger og finn ut om interessen er til stede. Anbefalt størrelse på gruppen er 5-8 personer. Leder for laboratoriet kan bedriftsfysioterapeut for nærmere avtale. Andre forebyggende tips Forebygg arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplagerTungt og ensformig arbeid Tilpass dataarbeidsplassen Bestille vernebrillerVariasjon i arbeidsdagen Lovverk ArbeidsmiljølovenPlan- og bygningslovenForskrift om organisering, medvirkning og ledelseArbeidsplassforskriftenForskrift om utførelse av arbeid Kontakt Tina Hagen, bedriftsfysioterapeut
Romkort
Mappe:
Norsk
På romkort kan du finne oversikt over særlige farer, kjemikalie- og gassmengder samt kontaktinformasjon til romansvarlig. NTNU har en digital romkortløsning, hvor man kan finne informasjon om rommet og skrive ut romkort. Utskrift av romkort henger på, eller ved alle dører inn til rom med særlige farer. NTNU og SINTEF benytter samme romkortløsning, men det er pr. i dag ingen utveksling av informasjon. English version - Room cards Temaside om HMS | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] Pålogging Skrive ut romkort Viktig informasjon Slik benytter du romkortløsningen Mine romkort Finn et rom Rom uten romkort Redigere romkort Skrive ut romkort Beredskapsrapport Tilgang til digitale romkort Manglende rom, manglende adresser, feil romnummer, etc. Manglende telefonnummer Begreper i romkortløsningen Ansvarsforhold Linjeleder Romansvarlig Spørsmål og svar NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Typiske rom hvor det kan være behov for romkort er laboratorier, verksteder, forsøkshaller, avfallslager, eller lignende. Svar på ofte stilte spørsmål finner du under Spørsmål og svar. Se også romkort - for lokal administrator Pålogging Logg på romkort (benytt samme brukernavn og passord som på Innsida)Dersom du ønsker å logge på romkort utenfor NTNUs nettverk, må du benytte VPN. Skrive ut romkort Romkort lastes ned fra løsningen i PDF-format og skrives ut. Romkort skrives ut på hvitt papir og festes i egnet holder, evt. legges i plastlomme/lamineres og henges opp.Romkort henges godt synlig på, eller ved alle dører, også bakdører, til rom med særlige farer. Viktig informasjon Dersom rommet inneholder brannfarlig, eller giftig væske, brannfarlig, giftig, eller annen gass under trykk skal disse feltene fylles ut. Angi maks-mengder (liter) og maks antall gassflasker, som kan befinne seg i rommet. Angi også om rommet får gass fra sentralgassanlegg (hvor gassen distribueres fra) . Dersom rommet har gassvarslingsanlegg, skal dette angis. Dette fylles evt. inn i feltet 'Valgfritt felt 1 ("Andre opplysninger" på romkort)'.Dersom flere virksomheter benytter rommet, skal det avklares hvilken virksomhet som er «hovedvirksomhet» (hovedbedrift). Dette gjøres gjennom en samordningsavtale. Hovedvirksomhet er ansvarlig for romkort. Varslingsbehov kan angis på romkortet. Det er imidlertid pr. i dag ikke noe system for å benytte informasjon fra romkort-løsningen til å sende ut varsler fra NTNUs beredskapstelefon, teknisk beredskap eller vektertjeneste. Det at man haker av et, eller flere valg under «Varslingsbehov», medfører ikke at man automatisk får varsel ved uønskede hendelser. Denne informasjonen vil imidlertid kunne brukes for å sende ut varsler dersom NTNU anskaffer en slik tjeneste på et senere tidspunkt.Romkort fylles, som hovedregel, ut på norsk. Engelsk kan benyttes, i de tilfeller engelsk benyttes som arbeidsspråk. Dette besluttes av linjeleder. Man kan fylle inn informasjon på engelsk og generere et engelskspråklig romkort. Slik benytter du romkortløsningen Mine romkort Her finner du oversikt over de rom der du er romansvarlig eller stedfortreder. Du kan klikke på romnummeret for å redigere og skrive ut nytt romkort. Se beskrivelse av dette i egne avsnitt Redigere romkort og Skrive ut romkort. Finn et rom Du kan søke opp et rom i et bygg ved å hente opp bygget via fanen 'Finn et rom'. Søk opp den aktuelle bygningen og trykk på 'Vis bygning'. Visningen gir alle rom som krever romkort; laboratorium, verksted, lager og teknisk rom. Andre rom der det er satt krav til romkort vil også dukke opp her. Følgende ikoner benyttes: Laboratorier Verksted Lager Tekniske rom Andre rom Grønn farge indikerer at det er utarbeidet romkort. Ved å klikke på "grønne rom" kan du redigere, laste ned og skrive ut romkort. Rød farge indikerer at det ikke er utarbeidet romkort for rommet. Ved å klikke på "røde rom" kan du velge om du skal 'Opprette romkort' eller merke rommet med 'Fjern krav om romkort'. Rom uten romkort Finner du ikke rommet du søker kan du hente rom fra hele databasen ved å velge 'Vis alle rom'. Klikker du på et rom fra denne listen får du valget mellom 'Opprett romkort' eller 'Sett krav om romkort'. For å komme tilbake til visningsbildet for alle rom som krever romkort, velger du 'Vis kun rom med krav om romkort'. Redigere romkort Valget 'Rediger romkort' åpner romkortet for redigering. De felt som er obligatorisk å fylle ut er merket med stjerne. De felt som vises på romkortet er merket med R. Skrive ut romkort Når informasjon er lagt inn og lagret, kan romkortet lastes ned og skrives ut. Ved å velge 'Last ned romkort' genereres et romkort i PDF-format som kan skrives ut. Man kan velge om ledeteksten på romkortet skal være på norsk eller engelsk. Språket, som benyttes når man registrerer informasjon, er avgjørende hva som kommer ut på romkortet for øvrig. Beredskapsrapport Dersom du velger fanen 'Beredskapsrapport' og ønsket bygg via rullegardinen, så får du tilgang til en beredskapsrapport. Første side viser en oversikt over innhold i bygget (rom, areal, volum av farlig væske/gass, etc.). Ved å velge 'Romdetaljer' vil det listes opp en detaljert oversikt over alle rom som krever romkort i bygget. Her kan en også velge et rom direkte for å editere/laste ned romkort. Beredskapsrapporten og romdetaljene kan lastes ned via knappene 'Last ned beredskapsrapport' og 'Last ned rom detaljer' i PDF- eller Excel-format. Tilgang til digitale romkort Ansatte ved NTNU har som standard les-tilgang til romkort ved eget institutt/avdeling og redigeringstilgang til romkort hvor man står oppført som "romansvarlig". Alle ansatte kan også opprette nye romkort, som knyttes til eget institutt/avdeling. Dersom du har behov for utvidet redigeringstilgang - ta kontakt med lokal administrator.Faste og timelønte ansatte samt vikarer ved Seksjon for Teknisk drift (inkl. vektere) og faste ansatte i Seksjon for bygningsdrift (inkl. Teamledere/bygningsansvarlig) har les-tilgang til alle romkort ved NTNU.Ansatte, med behov for å kunne lese og/eller redigere romkort ut over eget institutt/avdeling, kan få tildelt utvidede rettigheter. Ved behov for utvidet tilgang ved ditt fakultet/avdeling, ta kontakt med lokal administratorVed behov for utvidet tilgang ut over ditt fakultet/avdeling, ta kontakt med systemadministrator Manglende rom, manglende adresser, feil romnummer, etc. Romkortløsningen henter denne informasjonen fra NTNUs FDV-system Lydia. Melding om feil informasjon sendes til Avdeling for Campusservice på e-post: fdv@campusservice.ntnu.no. Merk at dersom rom ikke umiddelbart kommer opp, kan det være fordi det ikke er satt krav om romkort. Se Rom uten romkort. Manglende telefonnummer Dersom telefonnummer mangler, så må den aktuelle brukeren legge dette inn under "Min profil" på Innsida. Romkort-løsningen oppdateres en gang i døgnet, så det kan ta noe tid før registrert telefonnummer hentes inn. Begreper i romkortløsningen Annen gass: Gass, som ikke inngår i de andre kategoriene, og er merket med H280: «Inneholder gass under trykk; kan eksplodere ved oppvarming», eller «H281: «Inneholder nedkjølt gass; kan forårsake alvorlige forfrysninger». Annet varslingsbehov: Kan f.eks. gjelde trykkluft. Brannfarlig gass: Gass, merket med H220: «Ekstremt brannfarlig gass», eller H221: «Brannfarlig gass». Brannfarlig væske, kategori 1 og 2: Kategori 1: Væske med flammepunkt < 23 °C og kokepunkt ≤ 35 °C, merket med H224: "Ekstremt brannfarlig væske og damp". Kategori 2: Væske med flammepunkt < 23 °C og kokepunkt > 35 °C, merket med H225: "Meget brannfarlig væske og damp". Merk at det som presenteres på romkort er summen av brannfarlig væske kategori 1, 2 og 3. Brannfarlig væske, kategori 3: Væske med ≥23 °C [flammepunkt] ≤ 60 °C, merket med H226: "Brannfarlig væske og damp". Merk at det som presenteres på romkort er summen av brannfarlig væske kategori 1, 2 og 3. Gass fra sentralgassanlegg: Angi hvor gassen distribueres fra. Giftig gass: Gass, merket med H300: «Dødelig ved svelging», H310: «Dødelig ved hudkontakt», H330: «Dødelig ved innånding, H301: «Giftig ved svelging», H311: «Giftig ved hudkontakt», eller H331: «Giftig ved innånding». Giftig væske: Væske, merket med H300: "Dødelig ved svelging", H310: "Dødelig ved hudkontakt", H330: "Dødelig ved innånding", H301: "Giftig ved svelging", H311: "Giftig ved hudkontakt" eller H331: "Giftig ved innånding". Kontaktpersoner: Romansvarlig, stedfortredere og linjeleder. Her kan du hente inn NTNU-ansatte via rullegardinen. Telefonnummer oppdateres automatisk. Navn og telefonnummer til personer som ikke er i NTNUs brukerdatabase kan skrives inn med fritekst ved åvelge 'Ekstern person'. Risikovurdering: Er det gjennomført en overordnet risikovurdering for rommet? Hvilke prosesser/utstyr omfatter risikovurderingen? Hvilke barrierer er etablert? (Barrierer er tiltak, som er iverksatt for å redusere sannsynligheten for en uønsket hendelse, eller tiltak som er iverksatt for å redusere konsekvensene dersom en uønsket hendelse inntreffer. Barrierene kan være menneskelige, tekniske, eller organisatoriske.). Evt. henvisning til risikovurdering i RiskManager (ID-nr.). Rom navn: F.eks. «Betonglaboratoriet», «Nanolab.», etc. Navnet må være kjent i det aktuelle miljøet. Særlige farer (inkl. særlige farer etter en hendelse): Sikkerhetskritisk informasjon som kan ha betydning i beredskapssammenheng; maks-mengder av andre kjemikaliekategorier enn de som er spesifisert på romkortet, farlig utstyr/oppsett, helsefarlige biologiske faktorer, ioniserende stråling, strøm, høye/lave temperaturer, trykksatte komponenter, spesielle forhåndsregler ved/etter brann (f.eks. fare for spredning av helsefarlig støv eller høye gasskonsentrasjoner), eller annet. Valgfritt felt 1 ("Andre opplysninger" på romkort): Dersom gassvarslingsanlegg på rommet: angi type deteksjon og evt. kobling til automatisk nedstenging og varsling til brannvesenet. Kan brukes til valgfri informasjon. Felt kommer med på romkort, hvis utfylt. Øvrige valgfrie felt: Vises ikke på romkortet. Kan benyttes etter eget ønske, f.eks. til informasjon om førstehjelpsutstyr, brannslukningsutstyr, etc. Ansvarsforhold Linjeleder Linjeleder skal sørge for at: det oppnevnes romansvarlig og stedfortreder(e) for rom med særlige farer.risikovurdering og tiltak for å redusere risiko gjennomføres.det avklares hvilke ansatte som evt. har behov for å kunne lese og redigere romkort ut over egen enhet. Romansvarlig Romansvarlig skal: delta i risikovurderinger og HMS-runder.ha kjennskap til arbeidet i rommet og sørge for at arbeidet ikke medfører fare for helse, miljø eller sikkerhet.sørge for at nødvendig utstyr er tilgjengelig.sørge for at romkort fylles ut og henges opp, som angitt under Skrive ut romkort.kontrollere, og om nødvendig oppdatere opplysningene på romkortet minst en gang i året og/eller når det er endringer. Dersom det ikke er endringer, er det tilstrekkelig at romansvarlig signerer på romkort(ene) som er hengt opp. Spørsmål og svar Må alle rom ha romkort? Nei. Typiske rom hvor det kan være behov for romkort er laboratorier, verksteder, forsøkshaller, avfallslager, rom hvor det lagres giftige eller brannfarlige kjemikalier og gasser samt rom som mottar gass fra sentralgassanlegg. Hva med Gjøvik og Ålesund? Bygg- og rominformasjon er hentet fra NTNUs FDV-system (Lydia). Dette inkluderer også Gjøvik og Ålesund. I den grad bygg- og rom er registrert der, vil man få det opp i romkort-løsningen. Vi deler rom med SINTEF. Hvem har ansvar for romkort? Det må avgjøres hvem som er hovedvirksomhet (hovedbedrift). Dette gjøres gjennom en samordningsavtale. Hovedvirksomhet er ansvarlig for romkort. Romkort oppbevares i hovedvirksomhetens system. Vi har rom som disponeres av SINTEF i bygget vi sitter i. Vil disse komme med i en rapport for hele bygget? Nei. Det er pr. i dag ingen informasjonsutveksling mellom NTNU og SINTEF sin romkortløsning. NTNU og SINTEF benytter imidlertid samme type løsning, og det er teknisk mulig og et mål å løse dette med informasjonsutveksling på sikt. Hva med St. Olavs Hospital? St. Olavs Hospital benytter ikke romkort pr. i dag. Det er imidlertid mulig å hente inn St. Olav sin logo på romkortet. Fins det en engelsk utgave av løsningen? Ledeteksten i løsningen er kun på norsk, men det er mulig å generere et engelskspråklig romkort. Det må da legges inn engelsk tekst i løsningen. Er løsningen sikker? Løsningen kjører kryptert (https). Det er kun mulig å logge på fra NTNU sine nett. Dersom man skal logge på romkort-løsningen utenfra, må VPN benyttes. Det er også satt begrensninger i hva ansatte kan se og redigere. Som hovedregel har man tilgang kun til eget institutt. Studenter har ikke tilgang til løsningen. Det kommer feil "ikon" på rommet jeg har ansvar for. Hvordan får jeg rettet dette? Ikoner bestemmes av hvordan rom er kategorisert i NTNUs FDV-system, Lydia. Dersom rommet har feil kategori, meldes dette til fdv@campusservice.ntnu.no. For at telefonnummer til vaktmester skal komme med på romkortet, må feltet "Vaktmester telefon" være utfylt. Hvor finner jeg telefonnummer til vaktmester? Telefonnummer til vaktmester kan finnes på siden Kontakt vaktmester. Pr. i dag må telefonnummer til vaktmester legges inn på hvert enkelt romkort, for å komme med på utskrift. Løsningen er pr. i dag ikke satt opp slik at disse telefonnumrene er forhåndsregistrert for alle rom i bygningene. Jeg har opprettet et nytt romkort, men får ikke redigert dette når jeg har lagret. Hva er problemet? Alle ansatte kan opprette et romkort, som knyttes til institutt / enhet, men for å kunne redigere disse må man ha redigeringstilgang, eller stå oppført som romansvarlig. Dersom man oppretter et romkort og setter inn en annen person som romansvarlig, vil man miste redigeringstilgangen. Ta evt. kontakt med lokal administrator dersom du trenger utvidet redigeringstilgang. NTNU-bestemmelser RisikovurderingHMS-rundeStoffkartotekLaboratorie- og verkstedshåndbokBeredskapsplanAkutt hjelp Lovverk Forskrift om organisering, ledelse og medvirkningKapittel 7: RisikovurderingKapittel 8: OpplæringKapittel 9: Informasjon til arbeidstakerneKapittel 10: Planlegging, tilrettelegging av arbeidet og sikker driftBrann- og eksplosjonsvernlovenForskrift om håndtering av farlig stoff Kontakt Romansvarlig: Se romkort på, eller ved dør, eller logg inn i romkortløsningen. Romansvarlig har ikke beredskapsansvar, dvs. at man ikke kan forvente at vedkommende er tilgjengelig til enhver tid. Lokal administrator: Dersom romansvarlig mangler, du trenger utvidede rettigheter ved ditt fakultet, eller har spørsmål knyttet til romkort ved ditt fakultet/avdeling. Systemadministrator/HMS-rådgiver: Arve Johansen. Ved generelle spørsmål om romkort og bruk av NTNUs digitale løsning for romkort samt ved behov for utvidede rettigheter, ut over ditt fakultet/avdeling fdv@campusservice.ntnu.no: Ved feil/manglende byggnr./romnr., adresser, etc. Romkortløsningen henter disse opplysningene fra NTNUs FDV-system (Forvaltning, Drift og Vedlikehold), Lydia. Teamleder/vaktmester: Ved driftsrelaterte spørsmål. Akutt hjelp: Dersom du trenger umiddelbar hjelp. NTNUs beredskapstelefon: Tlf. 800 80 388 (Bemannet hele døgnet. Ved behov for å varsle NTNUs beredskapsledelse om alvorlige hendelser.) Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 31. mars 2021 - HMSR27
Psykologtjeneste for ansatte
Mappe:
Norsk
Her finner medarbeidere og ledere informasjon om NTNUs avtale med ekstern psykolog eller veileder. English version - Psychologist service for employees Temaside om Helse, miljø og sikkerhet | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] Slik går du fram som ansatt hvis du vil snakke med psykolog Dette skal leder gjøre når oppfølging hos psykolog er innvilget Kontakt NTNU har avtale med to spesifikke tilbydere av psykologtjenester for bistand til alle ansatte med behov for oppfølging hos psykolog på grunn av arbeidsrelaterte plager. Ansatte kan få dekket individuell behandling eller veiledning i inntil 10 timer og to timer administrasjon for lettere psykiske helseplager og/eller reaksjoner samt stressrelaterte plager. I noen tilfeller kan det være behov for flere enn 10 timer. Behandler hos Unicare Coperio kan i slike tilfeller foreslå et antall timer. Den ansatte tar forslaget opp med sin leder som enten aksepterer eller avviser det. Det kreves ikke ny rekvisisjon for timer utover de opprinnelige 10 timene. Tilbudet forutsetter at plagene er arbeidsrelaterte og at leder beslutter at enheten har mulighet til å dekke kostnadene. Arbeidsrelaterte plager er plager som har sin årsak i arbeidet, påvirkes av arbeidet eller påvirker arbeidsevnen. Leder vurderer i hvert enkelt tilfelle om enheten har mulighet til å dekke kostnadene for oppfølging hos psykolog. Målet er å forebygge sykefravær og/eller bidra til at den ansatte kommer tilbake til arbeidet. Leder, psykologtjenesten og NTNUs bedriftshelsetjeneste (BHT) har taushetsplikt og ivaretar den ansattes personvern. Hvis leder er usikker på om det er oppfølging hos psykolog som er hensiktsmessig for den ansatte, kan man be om en vurdering fra BHT. Dette kan være rådgivning til leder via telefon eller en konsultasjon for den ansatte hos BHT. Slik går du fram som ansatt hvis du vil snakke med psykolog Kontakt din leder for en samtale om situasjonen. Du kan også kontakte BHT for råd og veiledning hvis du er usikker på hva du har behov for.Hvis leder har mulighet til å dekke utgiftene til behandling, bestiller leder tjenesten gjennom BtB-systemet på Innsida og du får en kopi av bestillingen. Du kontakter selv psykologtjenesten for timebestilling. Ta med kopi av bestillingen til første avtale hos psykologtjenesten. I første samtale kartlegges din situasjon slik at du kan få best mulig behandling. Hvis psykologtjenesten kan hjelpe deg, inngår dere avtale om behandling.Du gir selv beskjed til din leder når samtalene hos psykologtjenesten er avsluttet.Dersom du ikke møter til avtalt time hos psykologtjenesten uten å ha avbestilt to dager i forveien, må du selv betale for den ubenyttede timen. Dette skal leder gjøre når oppfølging hos psykolog er innvilget Leder bestiller tjenesten gjennom BtB-systemet på Innsida. Beskrivelsen i bestillingen skal være "psykologtjeneste inntil 10 timer". Ikke oppgi den ansattes navn. Bestiller sender rekvisisjon - kopi av bestillingen - tilbake til leder, som sender denne rekvisisjonen videre til den ansatte. Arbeidstaker bestiller selv time hos psykologtjenesten.Bestiller sender bestillingen - kopi av bestillingen - som inneholder bestillingsnummer og fakturaadresse til psykologtjenesten.Dersom det er behov for samtaler utover det avtalte antall timer, må det avtales med deg som leder i forkant av gjennomføring av disse.Psykologtjenesten fakturerer arbeidsgiver månedlig. Kontakt Trondheim: Unicare Coperio ved Torben Jenssen, telefon 971 54 914Gjøvik: Salutis Psykologi. Send rekvisisjon fra arbeidsgiver til post@salutis-psykologi.no. Du kan finne time selv på www.salutis-psykologi.no ("finn time").Ålesund: Vi jobber med å finne lokal tjeneste. Inntil videre kan ansatte i Ålesund få digitalt tilbud via Unicare Coperio eller Salutis, se kontaktinformasjon over.Bedriftshelsetjenesten
Sikresiden
Mappe:
Norsk
På Sikresiden gis det både forebyggende opplæring og råd om hva du skal gjøre i en krisesituasjon. Dette kan for eksempel være førstehjelp, voldssituasjoner, seksuell trakassering, nettsvindel, hendelser ved studiestart eller når du er på reise. Gå til Sikresiden.no Alle ansatte og studenter har fri tilgang til siden. Last den gjerne ned på din mobiltelefon. Temasider: HMS | Informasjonssikkerhet | Beredskap for ansatte Innholdsfortegnelse [-] Hva er sikresiden.no? Alt på ett sted Viktig for studentene Opplæring og kunnskapsspill Bruk Sikresiden på mobilen Kontakt Kilder Hva er sikresiden.no? Sikresiden.no er et mobiltilpasset nettsted som gir deg forebyggende opplæring og informasjon om ulike tema som for eksempel: Voldssituasjoner, førstehjelp, selvmordsfare og nettsvindel. Her finner du også riktig kontaktinformasjon du kan bruke i en gitt situasjon. Her kan du se en kort informasjonsfilm om Sikresiden. Filmen er tekstet. Siden er et samarbeidsprosjekt mellom flere universiteter og virksomheter i Norge. Innholdet er lagd og kvalitetssikret av både fagpersoner og helsepersonell. NTNU bidrar tungt i fagredaksjonen for informasjonssikkerhet. Alt på ett sted I tillegg til sektortilpasset innhold, innpasser løsningen også hver institusjon sin lokale sikkerhetsinformasjon, slik at den alltid er lett tilgjengelig. Dette gjør Sikresiden til én inngang til det du trenger å vite når noe skjer, eller når du vil forberede deg eller helst unngå at noe uønsket skal skje i forbindelse med en aktivitet. Informasjonen finnes på norsk og engelsk. Viktig for studentene Sikresiden er for både ansatte og studenter, men har et ekstra stort hjerte for studentene. Dette er unge voksne, som på mange måter er ekstra sårbare. Det er viktig at studentene tar vare på hverandre og vet hvordan de kan hjelpe hverandre når noe oppleves som vanskelig. Med Sikresiden har de et veldig bra verktøy for å få til det. Vi anbefaler alle studenter å laste ned sikresiden på sin mobil. Opplæring og kunnskapsspill På Sikresiden finner du en rekke gode opplæringsressurser i form av e-læring og videoer. Sikresiden har også tatt steget, og “gamifisert” opplæring. Ved NTNU er disse spillene tatt i bruk: PersonvernspilletTrygg fadderTrygg student Trygg student i utlandet Bruk Sikresiden på mobilen Du kan enkelt laste ned Sikresiden som en web-app på din hjem-skjerm på mobilen. Den ligger ikke som app i for eksempel «appstore» eller «googleplay», du må søke den opp og legge den til på din startskjerm. Se bildeforklaring på hvordan du laster ned: iPhone og AndroidNy android Kontakt Har du spørsmål om innholdet på siden eller om Sikresiden.no? Kontakt rådgiver for sikkerhet og beredskap: Emil Holmen, Seksjon for sikkerhet og beredskap.. Kilder Sikresiden.no
KASPER - Referansegrupper for studenter
Mappe:
Norsk
Denne brukarrettleiinga viser korleis du som student deltek i referansegrupper i KASPER. For studentar er dette ein prosess som hovudsakleg finn stad i Microsoft Teams. Vil du vite meir generelt om kvifor me har referansegrupper kan du lese Kvalitetssystemet for utdanning si wikiside for studenter eller sjå denne introduksjonsvideoen (1min40s). English version - Reference group tool - for students Sjå videoen Hjelp! Vi har meldt oss på referansegruppe (2min15s) for ei kort innføring i korleis referansegrupper blir gjennomført. Samleside for KASPER|Sider merket med "KASPER" Innholdsfortegnelse [-] Kom i gong Finne fram til Teams Referansegruppa i Teams Levere rapport Offentlegheitsvurdering Sjå òg Kontakt Kom i gong Når emneansvarleg har oppretta referansegruppa blir medlemma lagt til eit Microsoft Team. Då får du eit varsel på e-post, og gruppa dukker opp i Teams-lista di med eit namn på forma «REFGRP-EMNEKODE-ÅR-SEMESTER». Om du ikkje allereie har lasta ned Teams på datamaskin eller telefon, kan finne fram til programmet gjennom Office365-siden på Innsida. Finne fram til Teams Gå til startsida på Innsida og klikk på nedtrekksmenyen «For studenter» (1) i verktøylinja oppe til venstre. Klikk vidare på «Office 365» (2).Klikk vidare på ikonet for «Teams» i verktøylinja til venstre (sjå pil).Då opnar ei ny fane seg, der du får valet mellom å laste ned appen (1) eller å fortsetje i nettlesar (2). Du har full funksjonalitet sjølv om du vel å fortsetje i nettlesar. Referansegruppa i Teams I dette avsnittet får du ei kort innføring i korleis du bruker referansegruppe-teamet. Dersom du vil vite meir om Teams generelt kan du lese wikisidene Office 365 - Teams. Teamsrommet har eit standardoppsett av faner. Dersom vindauget ditt er for smalt til å vise alle fanane på ein gong trykker du der det står «x antall til» (sjå pil) for å sjå resten.Dei forskjellige fanene er som fylgjer: Innlegg: Denne fana er eit samtalevindauge der alle i gruppa kan opprette og svare på trådar. Her kan du stille spørsmål til og diskutere med faglærer og dei andre gruppemedlemma. Filer: Her finn du malen du bruker til å skrive referansegrupperapporten. Fana fungerer som ei mappe som kan brukast til å laste opp og ned filer til bruk i arbeidet. Registrer avvik: Denne fana sender deg til «Si fra!»-sida på Innsida, der du finn informasjon om registrering av «avvik» som ikkje er knytt til den faglige utføringa av emnet. Dette kan til dømes vere brot på HMS-regler, etiske normer, eller diskriminering og trakassering. Slike tilfelle skal ikkje vere med i referansegrupperapporten, men heller meldast frå om gjennom «Si fra!»-sida. Referansegrupperapport: Denne fana er eit samskrivingsvindauge, knytt til rapportmalen som ligg under «Filer». Du står fritt til å velje om du skriv rapporten her eller opnar dokumentet i ein annan teksthandsamar. Slik ser referansegruppemalen ut på nynorsk og bokmål (lenka starter nedlasting av word-fil). Les om referansegruppe: Denne fana sender deg til Kvalitetssystemet for utdanning sin wiki, som inneheld generell informasjon om referansegrupper og korleis arbeidet skal gjennomførast. Om emnet: Her blir du sendt til emnet si infoside på ntnu.no. Prosesstøtte: Denne fana skal du bruke til levere den ferdige referansegrupperapporten. Her finn du òg ein oversikt over alle medlemmane i referansegruppeteamet. Levere rapport Når rapporten er ferdigskrive skal den leverast gjennom prosesstøttefana (1). Her klikkar du på «Send rapport til emneansvarlig» (2). Då dukkar det opp en meny til høgre der du vel rapportfila (3), og klikkar «Send til emneansvarlig» (4). Emneansvarleg får då eit varsel om at rapporten er levert, og lastar den opp til emnerapporten sin. NB: Når emneansvarleg har lasta opp rapporten vil teamet bli lagt ned. Hugs å laste ned eventuelle filer du vil ta vare på. Offentlegheitsvurdering Dersom emneansvarleg meiner at rapporten ikkje kan publiserast som den er, fordi den inneheld personsensitiv informasjon eller tar opp avvik som ikkje er relatert til den faglege utføringa av emnet, kan dei velje å sende rapporten til ei offentlegheitsvurdering.Alle fakultet har ein kontaktperson for offentligheitsvurdering av referansegrupperapporter, som tek hand om slike saker. Du finn kven som har ansvar ved ditt fakultet i wikien KASPER-kontakter.Vurderingskomiteen handterer feil og endringer utenfor verktøyet, i dialog med studentane om nødvendig. Dersom vurderingskomiteen finn at innhaldet ikkje er eigna for offentleggjering, blir rapporten arkivert og unntatt offentligheita. Dersom nokon ynskjer innsyn i ein arkivert rapport, må det utferdast eit innsynskrav. Sjå òg Office 365 - TeamsKASPER - FAQKvalitetssystem for utdanning Kontakt KASPER - kontaktpersonerNTNU Hjelp - KASPER-brukerstøtte
Brannvern - bygg andre kommuner
Mappe:
Norsk
Brannverninformasjon for bygg andre kommuner Hovedside Brannvern | Temaside om beredskap In English: Fire safety building in other municipalities Innholdsfortegnelse [-] Branninstruks med møteplassinformasjon Viktig informasjon i en nødsituasjon Kontakt Branninstruks med møteplassinformasjon Branninstruks for SletvikVedlegg branninstruks for SletvikHusregler for brukere av Sletvik Viktig informasjon i en nødsituasjon Akutt hjelp Kontakt Vaktmester i byggetSeksjon for HMS
Om institutt for helsevitenskap i Gjøvik
Mappe:
Norsk
Institutt for helsevitenskap i Gjøvik satser på tjenesteforskning, pasientsikkerhet og helsefremming som sentrale områder i vårt arbeid. Vi bidrar dermed aktivt til innovasjon og tjenesteutvikling i helse- og omsorgstjenesten og til helsefremming i lokalsamfunn. Leder og personalansvar Instituttet vårt er inndelt i fagenheter, sentre og en administrasjon. Det er enhetsleder som har personalansvar for de ansatte i sin enhet. Det er viktig at alle ansatte vet hvilken enhet de tilhører. For administrativt ansatte er det kontorsjef som har personalansvar. Organisasjonskart Utvidet ledergruppe Sammensetning av utvidet ledergruppe fremgår av NTNUs styringsreglement. Utvidet ledergruppe ved IHG består for perioden 2023–2024 av følgende representanter: Ledergruppen ved IHG Instituttleder: Heidi Vifladt Nestleder utdanning: Sigrid Wangensteen Nestleder forskning: Aud Obstfelder Fagenhetsleder sykepleie: Wenche Bergseth Bogsti Fagenhetsleder helse, teknologi og samfunn: Eli Lysen Fagenhetsleder paramedisin og avansert klinisk sykepleie: Hege Kletthagen Leder Senter for omsorgsforskning: Maren Kristine Raknes Sogstad Leder Simuleringssenteret: Terje Ødegården Kontorsjef: Ane Kathrine Tragethon Eksterne representanter Ellen Henriette Pettersen (Sykehuset Innlandet) Vara: Inger Torun Holmgren Målfrid Schiager (Kommunehelsetjenesten) Vara: Åste Renolen Studentrepresentanter (studenter tillitsvalgte) Andre Vårvik (sykepleie) Marthe Schjerven Rian (sykepleie) Teknisk-administrativ representant Bjørn Kvaal Midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling representant Marte Ørud Lindstad Vara: Renate Carita Nordh Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling representanter Siv Sønsteby Nordhagen Lars Aune Svarthaug Vara: Siv Fladsrud Magnussen Vara: Anne Myhre Sølvsberg Strategiske dokumenter NTNUs strategi 2018–2025 Fakultet for medisin og helsevitenskaps strategi 2018–2025 Institutt for helsevitenskap i Gjøviks strategi 2020–2025 Institutt for helsevitenskap i Gjøviks utviklingsplan 2020–2025 (rev. 2022) Møtearenaer I tillegg til enhetenes egne møter, er det flere felles møtearenaer ved instituttet; instituttleders morgenmøter møteplass for fag og FoU sommeravslutning juleavslutning ulike instituttseminar Innkalling til disse felles instituttsamlingene kommer via Outlook. Gi beskjed til HR/kommunikasjon om ikke du står på ansattlisten på nett eller får disse felles e-postene. Møtereferat Morgenmøte IHG 17. april 2024 Utvidet ledermøte 22. april 2024 | Underlag: Bestilling bemanningsplan MH Allmøte med rektor Tor Grande 29. april 2024 Utvidet ledermøte 3. mai 2024 | Presentasjon: omstillingsprosess og instuttorganisering og Opptak og søkertall Morgenmøte IHG 7. mai 2024 Administrativ støtte Lurer du på hvem i administrasjonen du skal kontakte, se denne oversikten: Kontorsjef: Ane Kathrine Tragethon. Personalansvar for administrasjon, administrasjon områdeemne Teknologiforståelse, ph.d.- administrasjon. Seniorrådgiver, økonomi: Rune Skibenes. Controller, instituttøkonomi. Studiekonsulent: Stine Bjøralt. Studentoppfølging på Bachelor i ergoterapi, radiografi og paramedisin, saksbehandling for alle bachelorstudenter, hudperforering for IHG, studiestart, timeplanlegging. Studierådgiver: Gro Jeppestøl Vatne. Studierådgiver master- og videreutdanninger ved IHG, saksbehandling, studie- og fagplaner og emnebeskrivelser i EpN, studiekvalitetssystem og KASPER. Førstekonsulent: Ann Kristin Engevold. Bestiller ved IHG tilknyttet bestillerenheten ved MH fakultet, fakturabehandling, ansvar for rom/timeplanlegging ved IHG, oppdragsavtaler/reiseregninger - eksterne oppdragstaker, saksbehandling - søknader om dekning av ekstra reiseutgifter/boutgifter under praksis for alle bachelorutdanningene, attestant for timeavtaler. HR- og HMS konsulent: Hanne Eng. Rekruttering, mottak og oppfølging av nyansatte, personalarbeid for IHG- ansatte, HMS-avvik, brannvern, risikovurderinger. Kommunikasjonsrådgiver: Kari Bjerke Gjærde. Kommunikasjonsrådgivning, instituttkontakt for nettsider, (sosiale medier), forskningsformidling, interaksjonsdesign, studentrekruttering, instituttkontakt for etterutdanning. Kommunikasjonsrådgiver: Bjørn Kvaal. Forskningsformidling, nyhetsartikler til Tidsskrift for omsorgsforskning, omsorgsforskning.no og til SoMe. Skrivestøtte, kronikker, pressekontakt.
Fakultetenes varslingsmottak - studentsaker
Mappe:
Norsk
Se også: Temaside Si fra | Varsling | Mobbing og trakasseringSee also: Speak up! | Whistleblowing | Harassment and conflict Innholdsfortegnelse [-] Vil du snakke med noen før du varsler? Fakultetenes varslingsmottak Fakultet for arkitektur og design (AD) Det humanistiske fakultet (HF) Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) Fakultet for naturvitenskap (NV) Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) Fakultet for økonomi (ØK) Resources in English Kontakt Alle fakultetene har etablert varslingsmottak som skal bistå i håndtering og oppfølging av varslingssaker som gjelder mobbing og trakassering i partsrelasjonen student-student. Vil du snakke med noen før du varsler? Det er alltid lurt å snakke med noen før du bestemmer deg for å varsle. Både for å få diskutert saken, og få råd om hvordan du kan håndtere saken videre. Både NTNU og Studentsamskipnaden har samtalepartnere du kan be om en fortrolig samtale med: StudieveilederStudentombudetSit samtaletilbudSit psykologtjenesteStudentpresteneStudenthumanistHar du bestemt deg for å varsle, kan du gjøre det her. Send inn varsel Les mer om hvordan du varsler. Fakultetenes varslingsmottak Fakultetene har lokale varslingsmottak som er etablert for å håndtere varslingssaker som gjelder mobbing og trakassering mellom studenter (partsrelasjon student-student). Sakene håndteres i tråd med NTNUs retningslinjer for fakultetenes håndtering av varslingssaker (pdf).Du kan også ta kontakt direkte med disse dersom du har bestemt deg for å varsle: Fakultet for arkitektur og design (AD) Kjersti Møller, seniorrådgiver utdanningGunhild Sekkenes Hatlen, seksjonssjef utdanning Det humanistiske fakultet (HF) Ina Therese Sørdahl, HMS-koordinatorCaroline Nilstad, rådgiverLars Espen Bjørgum, seniorrådgiver utdanningHege T. Kissten, seksjonssjef fakultetsadministrasjonAnne Marit Skancke, seksjonssjef utdanning Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) Cathrine Haugan Grønvik, seksjonssjef HRTerje Brekke, nestleder utdanningVegard Rønning, seksjonssjef utdanning Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) Eva Terese Voldhagen, seksjonssjef HRRoar Eriksen, seniorrådgiver HMSAnders Buhaug, seksjonssjef utdanning Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) Ingrid Ofstad Dahl, rådgiverBernt Nicolai Særsten, rådgiverHanne Almås, seksjonssjef utdanning Fakultet for naturvitenskap (NV) Peder Kristian Brenne, rådgiver læringsmiljøJon Husjord, seksjonssjef utdanningJulie Elisa Wang, rådgiver HRTrude Ringseth, seksjonssjef HR/HMS Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) Ingvill Aune, seniorrådgiver studieseksjonLinda Fredriksen, seksjonssjef utdanningThomas Vikestad Kalvik, seniorrådgiver utdanning Fakultet for økonomi (ØK) Hege Barreth Jacobsen, ansvarlig kvalitetsmeldingsprosessSvein Olav Antonsen, HMS-koordinator HRGunnar Bendheim, seksjonssjef utdanning Resources in English WhistleblowingGuide for Faculty Notification Reception Units (pdf) Kontakt Har du spørsmål til innholdet på denne siden, ta kontakt med Marit Svendsen i Avdeling for utdanningskvalitet.
Brannvern - Tunga
Mappe:
Norsk
Brannverninformasjon for bygg på Tunga/Fire safety Tunga Hovedside Brannvern | Temaside om beredskap In English: Fire safety Tunga Innholdsfortegnelse [-] Branninstruks med møteplassinformasjon Viktig informasjon i en nødsituasjon Kontakt Branninstruks med møteplassinformasjon Tungaveien 32Tungasletta 2 Viktig informasjon i en nødsituasjon Akutt hjelp Kontakt Vaktmester i byggetSeksjon for HMS
Peroksiddannende kjemikalier
Mappe:
Norsk
Peroksiddannende kjemikalier er potensielt eksplosive. De skal håndteres forsvarlig og etter spesifikke rutiner. Innholdsfortegnelse [-] Om peroksid og peroksiddannende kjemikalier Substitusjon Hvordan unngå peroksiddannelse? Beholdere med peroksiddannende kjemikalier skal IKKE håndteres når: Hva gjør du ved funn av beholder som kan inneholde eksplosive peroksider? Merking av peroksiddannende kjemikalier Lagring og kontroll av peroksiddannende kjemikalier Kategori A: kan danne peroksider uten oppkonsentrering Kategori B: kan danne peroksider ved oppkonsentrering Kategori C: kan danne peroksid ved polymerisering Påvisning av peroksid Avhending av peroksiddannende kjemikalier Holde oversikt peroksiddannende kjemikalier Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Om peroksid og peroksiddannende kjemikalier Et peroksid er en kjemisk forbindelse som inneholder to sammenhengende oksygenatomer, det vil si en O-O-gruppe. Peroksiddannende kjemikalier er organiske og uorganiske forbindelser som kan reagere med oksygen i luft og danne potensielt eksplosive peroksid. De mest vanlige peroksiddannende forbindelsene er listet opp her: Kjemikalier som kan danne peroksider Mange andre forbindelser inneholder den karakteristiske peroksidbindingen. Hovedmengden av disse stoffene er brennbare væsker som skal håndteres med varsomhet, men de regnes ikke som peroksiddannende stoff. Substitusjon I henhold til substitusjonsplikten skal man alltid forsøke å erstatte peroksiddannende kjemikalier med kjemikalier som innebærer mindre fare for helseskade og miljøforstyrrelse. Dersom det ikke er mulig å finne gode erstatninger skal de som bruker peroksiddannende kjemikalier lære å kjenne igjen disse kjemikaliene, og å håndtere dem forsvarlig. Eksempel på systematikk med tanke på substitusjon og oversikt: Ved bestilling av kjemikalier sjekker fagbestillere CAS-nummer opp mot liste over peroksiddannende kjemikalier og gir beskjed til den som skal bruke kjemikaliet dersom stoffet er et kjent peroksiddannende kjemikalie. Deretter vurderes om kjemikaliet kan substitueres. Hvordan unngå peroksiddannelse? Unngå lagring av peroksiddannende kjemikalier. Kjøp inn akkurat den mengden som trengs, og sørg for rask avhending av eventuelle rester. Bruk «først inn, først ut»-prinsippet. Lagre peroksider og peroksiddannende kjemikalier mørkt, og ved riktig temperatur i henhold til informasjon i kjemikalienes sikkerhetsdatablad. Ved lagring i kjøleskap må skapet være egnet til formålet. Kjøleskap må være EX-sikkert Samlagring i kjøleskap: Må vurdere hva som kan samlagres Plassering av kjøleskap: Unngå støt og rystelser Sørg for riktig merking på beholdere med peroksiddannende stoff Foreta regelmessig kontroll (hver 3. måned) av alle peroksiddannende kjemikalier. Type kontroll skal være et resultat av en lokal risikovurdering. Test eventuelt for peroksid. Metallspatler skal ikke brukes til håndtering av peroksider. Redskaper av andre materialer kan også være uegnet, sjekk opplysninger i sikkerhetsdatablad.Arbeid med peroksider skal foregå i avtrekksskap. Unngå tennkilder. Unngå å destillere kjemikalier som inneholder peroksid. Test alltid for peroksid før destillering eller inndamping av peroksiddannende løsemidler. Beholdere med peroksiddannende kjemikalier som har vært åpnet og lagret i mer enn et år bør avhendes som farlig avfall. Beholdere med peroksiddannende kjemikalier skal IKKE håndteres når: Alderen på kjemikaliet er usikker Beholderen har vært åpnet, men ikke testet på to år Beholderen inneholder synlige krystaller eller bunnfall Kjemikaliet har dannet et viskøst oljelag Hva gjør du ved funn av beholder som kan inneholde eksplosive peroksider? La beholderen stå i ro! Sperr av skapet/rommet/området der beholderen står, slik at ingen kan flytte på den Varsle HMS-koordinator/labansvarlig/romansvarlig Tilkall ekspertise som kan bistå i avhending/detonering av beholderen. Ta kontakt med HMS-seksjonen ved behov for henvisning til eksperter. Merking av peroksiddannende kjemikalier Beholdere med peroksiddannende kjemikalier skal ha egne merkelapper der følgende innhold: Merking med PEROKSIDDANNER Dato for mottatt vare Dato for første gangs åpning av beholderen Signatur fra den som åpnet beholderen første gang Dato/signatur for siste kontroll av kjemikaliet med tanke på peroksiddannelse Lagring og kontroll av peroksiddannende kjemikalier Kategori A: kan danne peroksider uten oppkonsentrering Uåpnet: kan lagres 1 år Åpnet: kan lagres i 3 måneder, sendes som farlig avfall innen 6 mnd Kontrolleres for dannelse av peroksid hver 3. måned (uåpnet) Kategori B: kan danne peroksider ved oppkonsentrering Uåpnet: kan lagres 1,5 år Åpnet: kan lagres i 6 måneder, sendes som farlig avfall innen 12 mnd. Kontrolleres for dannelse av peroksid hver 3. måned Kategori C: kan danne peroksid ved polymerisering Uåpnet: kan lagres 1,5 år Åpnet: kan lagres i 6 måneder, sendes som farlig avfall innen 12 mnd. Kontrolleres for dannelse av peroksid hver 3. måned Enkelte peroksiddannende kjemikalier skal som hovedregel oppbevares og brukes i inert atmosfære, se merking i kjemikaliets sikkerhetsdatablad, avsnitt 7. Tetrahydrofuran, dietyleter og 1,2-dimetoksyetan er eksempler på kjemikalier som bør oppbevares/håndteres under inert gass. Påvisning av peroksid OBS: Test av peroksidinnhold skal kun utføres på stoffer hvor man kjenner til innhold, alder og åpningsdato. I tillegg skal det ikke finnes synlige krystaller, bunnfall, økt viskositet eller viskøst oljelag i beholderen. Det finnes flere ulike testmetoder, og vanlige metoder kan brukes på de fleste organiske løsemidler. Det finnes ingen passende, enkel testprosedyre for å bestemme peroksid i kjemikalier som alkalimetall, alkalimetall alkoxid, amid eller organometaller. En enkel metode for testing er å bruke teststrimler, som er kommersielt tilgjengelige fra flere kjemikalieleverandører, for eksempel fra Sigma-Aldrich: Quantofix nr. Z249254 eller Quantofix nr. Z101680. Bruk strimlene i henhold til bruksanvisningen. Dersom man finner peroksid må dette enten fjernes eller leveres som farlig avfall. Se avhending for å se hvilke konsentrasjoner som kan sendes som farlig avfall. Avhending av peroksiddannende kjemikalier Test alle peroksiddannende kjemikalier før bruk og avhending. Hvis testen er positiv med hensyn til peroksiddannelse må konsentrasjonen fastslås før det avgjøres hvordan kjemikaliet skal avhendes: Konsentrasjon lavere enn 400 ppm(mg/l): Stoffet kan brukes hvis peroksidet fjernes først, eller stoffet kan avhendes som farlig avfall. Konsentrasjon mellom 400 og 3000 ppm (mg/l): Stoffet kan avhendes som farlig avfall (ADR/RID 2017, kap. 2.2.3.2.1, side 184). Avhende kjemikalieavfall Holde oversikt peroksiddannende kjemikalier Søk på stoffer merket med EUH019 i stoffkartoteket, Eco Archive I tillegg: Fritekstsøk på navn på kjente peroksiddannende kjemikalier i stoffkartoteket, Eco Archive Sjekk lister fra Universitetet i Bergen og Beredskabsstyrelsen i Danmark – gjør lokalt søk i stoffkartoteket på CAS-numrene som er oppgitt i listene Se om det står «hygroskopisk» eller peroksiddannende i avsnitt 7 i sikkerhetsdatablad Hjelp Peroksiddannande kjemikaliar - Universitetet i Bergen Information om peroxiddannende kemikalier - Beredskabsstyrelsen i Danmark Lawrence Livermore Lab Guidance RJ Kelly - Review of Safety Guidelines for Peroxidable Organic Chemicals, Chemical Health and Safety, Sept/Oct 1996, p. 28-36. HL Jackson, WB McCormack, CS Rondestvedt, KC Smeltz, IE Viele - Control of peroxidizable compounds, March 1970. NTNU-bestemmelser Avhende kjemikalieavfall Kjemikalier og gasser Stoffkartotek Lovverk ArbeidsmiljølovenForskrift om utførelse av arbeid - ArbeidstilsynetKap 2 StoffkartotekKap 3 Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helseBrannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff - forskrift - ArbeidstilsynetForskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger Kontakt Arve Johansen - HMS-rådgiver, HMS-seksjonen Ann Kristin Sjaastad - sertifisert yrkeshygieniker, Bedriftshelsetjenesten, HMS-seksjonen HMS-seksjonen Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 19. september 2019
Brannvest
Mappe:
Norsk
Du bestiller brannvest ved å sende inn en behovsmelding i e-vaktmester Skriv ut et brannkort med rutinebeskrivelse ved brann. Fest dette til vesten, slik at du har rutinebeskrivelsen lett tilgjengelig om det skulle oppstå brann. Har du bæreseler til bruk ved evakuering i bygget ditt? Kontakt Seksjon for HMS
Tilpass dataarbeidsplassen
Mappe:
Norsk
Tips og råd til hvordan du kan utforme dataarbeidsplassen din for å forebygge muskel- og skjelletplager. English version - Customize your computer workplace Temaside om HMS | Sider merket med ergonomi Innholdsfortegnelse [-] Dette kan du gjøre selv Stol Bord Skjerm Tastatur Datamus Dokumentholder Belysning Headset Mobile dataverktøy Andre tips NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Dette kan du gjøre selv God utforming av arbeidsplassen er med på å forebygge muskel- og skjelettplager. Like viktig som en godt utformet arbeidsplass, er at du er bevisst på kroppsbruk, pauser og variasjon når du jobber. Stol Det finnes ulike typer kontorstoler. Valg av stol er individuelt. Hvis du har et hev- og senkbart skrivebord, bør stolen ha «lift» slik at du også kan ha en «ståsittende» arbeidsstilling. Start med å stille inn stolhøyden slik at du hviler føttene godt på golvet og vinkelen i knehasen er minimum 90 grader. Juster ryggstøtten slik at du får god støtte i korsryggen. Juster dybden på setet slik at ca 2/3 deler av lårene får støtte. Bruk reguleringsmulighetene på armlenene eller fjern armlenene hvis de er i veien. Bruk vippebevegelsen av stolsetet aktivt for å variere sittestillingen. Bord På vanlige skrivebord regulerer du høyden ved å skru på mansjetten nederst på hvert bordbein. Bruk reguleringsknapp for heve- og senkefunksjon dersom du har et elektrisk hev-og senkbord. Ta utgangspunkt i sittestillingen. Still inn bordhøyden slik at underarmene hviler på bordplaten. Skuldrene skal være avslappet.Sørg for å ha god plass til beina under bordet for å kunne variere arbeidsstilling. Skjerm Skjermen bør kunne reguleres i høyden. For høy skjerm kan føre til belastning på øyne, nakke og skuldre. Plasser skjermen rett foran deg slik at du unngår skjevstilling i nakken. Bruker du flere skjermer samtidig, sørg for at skjermene er plassert så nær hverandre som mulig og i samme høyde.Avstanden til skjermen (vanligst 50-90 cm) vil variere, avhengig av synsevnen.Når du sitter med avslappet nakke og ser rett fram, skal blikket falle skrått ned mot midten av skjermen med en vinkel på 15-30 grader. En lett vinkling av skjermen bakover gir en god arbeidsstilling for de fleste. Unngå blending og reflekser fra lysarmatur og vindu. Dagslyset bør komme inn fra siden. Gardiner eller persienner bør benyttes hvis ikke anbefalt skjermplassering er mulig. Har du problemer med synet ved dataarbeid, kan databriller være aktuelt. Tastatur Tastaturet bør være flatt for å unngå ugunstig «knekk» i håndleddet. Tastatur finnes som standard tastatur med numeriske taster på siden eller som minitastatur med redusert bredde. Et minitastatur kan for noen gi en bedre arbeidsstilling for armene. Tastaturets plassering er avhengig av den enkeltes skriveteknikk med varierende grad av underarmsstøtte på bordplaten.De fleste får god avlastning i nakke, skulder og arm ved å støtte store deler av underarmene på bordplaten eller armlenene. Datamus Vanlig datamus finnes i flere størrelser og fasonger. En vertikalt stilt mus gir underarmen en annen utgangsposisjon enn vanlig datamus. Trådløs mus gir mer fleksibilitet enn mus med ledning. Finn den datamusa som passer best til din hånd for å unngå unødvendig spenning i fingre og håndledd. Plasser datamusa så nært inntil tastaturet som mulig, evt. mellom kroppen og tastaturet. Unngå at armen strekkes for langt frem eller ut til siden. Se forebygg musearm.Bruk hurtigtaster for å redusere bruken av mus. Alternativ til vanlig datamus er blant annet Rollermouse, Mousetrapper. Dokumentholder Et hjelpemiddel for å unngå bøy og vridning i nakken ved dataarbeid. Plasseres mellom tastatur og skjerm. Belysning Lys er en av de viktigste faktorene for å oppnå gode arbeidsforhold. Lysbehovet er individuelt og øker med alderen. Kroppen kompenserer for dårlig belysning ved å tilegne seg «dårlige» arbeidsstillinger. En skrivebordslampe (ideelt med asymmetrisk lys) gir mer lys på arbeidsflaten din og letter arbeidet for øynene. Plasser lampen slik at du unngår reflekser i skjerm og tastatur. Headset Et hjelpemiddel som frigjører hendene når du skal kombinere telefon- og dataarbeid. Mobile dataverktøy Bærbar pc, nettbrett og smarttelefon er først og fremst til kortvarig bruk grunnet skjermhøyde, skjermstørrelse og tastatur. Vær oppmerksom på at den samlede bruken av disse verktøyene, også på fritiden, kan øke risikoen for å utvikle plager i øyne, nakke, skulder og arm. Du kan bruke separat tastatur og stativ/støtte for å få en bedre arbeidsstilling. Andre tips Hjelpemidler til dataarbeidsplassen (pdf)Forebygg musearmStillesitting og variasjon ØvelserPausegymnastikkHurtigtaster (pdf)Arbeid ved dataskjerm - Veiledning ArbeidstilsynetMobile IKT verktøy - Faktaside ArbeidstilsynetMer om ergonomi på arbeidsplassen - Temaside - Arbeidstilsynet NTNU-bestemmelser Databrille HMS-runde Lovverk ArbeidsmiljølovenForskrift om organisering, ledelse og medvirking - ArbeidstilsynetArbeidsplassforskriften - ArbeidstilsynetForskrift om utførelse av arbeid - Arbeidstilsynet Kontakt Hvis du ikke finner en optimal løsning, kan du kontakte HMS-avdelingens bedriftsfysioterapeuter. Bedriftsfysioterapeutene kan hjelpe deg med å tilpasse arbeidsplassen din, gi råd om arbeidsstillinger og tips til å forebygge muskel- og skjelettplager. Gjør følgende: Informer din nærmeste leder om at du tar kontakt med bedriftsfysioterapeut.Send en epost til bedriftsfysioterapeutene. Eposten må inneholde informasjon om hvem du er, hva som er problemet, telefonnummer og hvor du jobber (bygg, etasje og romnummer). Bedriftsfysioterapeuten tar kontakt i løpet av noen dager. Tina Hagen, bedriftsfysioterapeut
Varsling
Mappe:
Norsk
Februar 2024: Informasjonen på denne siden er under gjennomgang i forbindelse med den nye varslingsrutinen. Her finner du informasjon om hvordan du går frem hvis du har opplevd mobbing, trakassering eller andre alvorlige og kritikkverdige forhold ved NTNU. Alle ansatte, studenter og eksterne har rett til å varsle. Du kan varsle på vegne av deg selv eller andre. Innholdsfortegnelse [-] Slik varsler du Muntlig eller skriftlig varsel Kan jeg varsle anonymt? Hva kan du varsle om? Hva skal du ikke varsle om? Eksempler for studenter Eksempler for ansatte Hva skjer når du varsler? Hvis du er part i saken Hvis du ikke er part i saken Varslinger er taushetsbelagt informasjon Disse kan du snakke med før du varsler Studenter Medarbeidere Varslingsrutiner English version - Whistleblowing Se også: Temaside Si fra! | Uakseptabel adferd - mobbing og trakassering | Seksuell trakassering | Sider merket med varsling Vil du snakke med noen før du varsler? Lenger ned på siden finner du en liste over gode samtalepartnere med taushetsplikt du kan snakke med før du varsler. Slik varsler du Gi en så presis beskrivelse av saken som mulig når du varsler. Dette bør være med: Hva varsler du om?Hvor og når skjedde det?Hvem er involvert?Var det noen vitner?Har du kjennskap til tidligere saker relevant for saken din?Send inn varsel Muntlig eller skriftlig varsel For å ivareta personvern og oppfølging på sikrest mulig måte, ønsker vi at du varsler via varslingsknappen over. Du kan også varsle via brev, e-post, telefon eller muntlig til noen med taushetsplikt. Studenter: Fakultetenes varslingmottak for studenterMedarbeidere: Varsle til nærmeste leder eller følg linja. Kan jeg varsle anonymt? Varslingsskjemaet kan sendes inn anonymt. Vær oppmerksom på at det kan begrense muligheten til å følge opp saken. Hva kan du varsle om? Hvis du opplever eller er utsatt for alvorlige kritikkverdige forhold ved NTNU, bør du varsle. Eksempler: MobbingTrakasseringSeksuell trakasseringKorrupsjon eller annen økonomisk kriminalitetAnsatte har i noen tilfeller varslingsplikt. Hva skal du ikke varsle om? Mindre alvorlige hendelser kan du melde inn via Si fra-portalen. Eksempler for studenter Er du misfornøyd med undervisningen eller vil klage på kvaliteten i studieprogrammene, veiledningen eller andre problemer i læringsmiljøet, les mer om studenters rolle i kvalitetssikring av utdanning her.Du skal ikke varsle om uenighet eller mindre konflikter mellom studenter. Dette løser du som regel selv, men hvis konflikten eller situasjonen utvikler seg negativt og påvirker helse, læring eller læringsmiljø, bør du be om en samtale med noen av de nevnt under for råd og veiledning. Eksempler for ansatte Uenighet om fattede beslutninger om for eksempel budsjettfordeling, ansettelser, faglige prioriteringer eller vedtak med hjemmel i lov og regelverk regnes ikke som varslingssaker. Synspunkter om disse områdene kan tas opp med nærmeste leder. Hva skjer når du varsler? Mottaket vil foreta en vurdering av saken og deretter bli fordele den til en oppfølgingsansvarlig. Du vil bli orientert om hva som skjer videre i saken av den som blir satt som ansvarlig saksbehandler. Dette kan ta noe tid, avhengig av hva slags sak det er og hvor kompleks den er Student-student: Saker varslet av en student mot en annen student, behandles av fakultetenes varslingsmottak for studentsaker. Medarbeidere: I saker varslet av medarbeidere, følger varslingsmottaket linja. Hvis du er part i saken Varsler du om noe du selv har opplevd, er du part i saken og har rett til å bli hørt som en del av saksbehandlingen. Du kalles inn til en samtale for å få legge frem din versjon som en del av saksbehandlingen. Hvis du ønsker det, har du krav på å få ha med deg en person som du stoler på i slike samtaler. Du holdes orientert om behandlingen og utfallet i saken så langt det er mulig. Her må saksbehandler også ta hensyn til taushetsplikt overfor tredjepersoner. Hvis du ikke er part i saken Har du varslet på vegne av noen andre, er du ikke part i saken. Du får beskjed når saken er mottatt og når den er ferdig behandlet. Ønsker saksbehandler flere opplysninger fra deg, kan du bli kontaktet underveis i saksbehandlingen. Du vil ikke få informasjon om utfallet av saken eller hvilke tiltak som er gjort. Varslinger er taushetsbelagt informasjon Taushetsbelagte opplysninger unntas offentlighet. Ditt navn blir ikke kjent for flere enn nødvendig for saksbehandlingen. Når du har sendt inn et varsel, er du beskyttet mot gjengjeldelse og represalier gjennom arbeidsmiljøloven. Les mer om gjengjeldelse hos Arbeidstilsynet. Disse kan du snakke med før du varsler Det kan være lurt å snakke med noen før du varsler. Ønsker du å diskutere saken din før du bestemmer deg for å varsle, er det flere du kan ta kontakt med. Det finnes flere gode samtalepartnere med taushetsplikt, hvis du vil diskutere saken før du bestemmer deg for å varsle. Du bestemmer selv hvor mye du vil informere om i en slik samtale. Studenter StudieveilederStudentombudetSit HelseUnngå å gå til linjeforeningene eller studenttillitsvalgte om slike saker, siden de ikke har spesiell kompetanse i å gi råd og veiledning i slike saker. Medarbeidere BedriftshelsetjenestenTillitsvalgt i din fagforening Varslingsrutiner Varslingsrutine for NTNU (pdf), vedtatt november 2023. Retningslinjer for varsel om kritikkverdige forhold for studenter (pdf) fastsatt av rektor 6. september 2023
Rutiner i PBO-prosessen
Mappe:
Norsk
PBO står for plan, budsjett og oppfølging. PBO-prosessen er en av fire hovedprosesser innen økonomifunksjonen det er arbeidet med i LØF-prosjektet. Sider merket PBO Innholdsfortegnelse [-] Hold deg oppdatert Definisjon og avgrensing Beskrivelse ny prosess Planlegging Langtidsbudsjett Oppfølging og rapportering Månedsoppfølging Tertialrapport Årsrapport Retningslinjer Anbefalt organisering Hold deg oppdatert Abonner og følg med på meldingskanalen for Controllere Definisjon og avgrensing Innenfor PBO-prosessen inngår alle aktiviteter i forbindelse med planarbeid for virksomheten, budsjettering og oppfølging. Aktivitetene i planene skal tallfestes og danner således grunnlag for budsjettering iht. maler, samt oppfølging i form av rapportering (rapporter). Beskrivelse ny prosess Utgangspunktet for plan-, budsjett- og oppfølgingsprosessen (PBO-prosessen) er NTNUs langsiktige mål og visjoner samt departementets føringer for virksomheten ved NTNU. På grunnlag av disse dokumentene gjennomføres virksomhetsstyringen hvor det inngår arbeid med: strategi og overordnede mål årlige planer og budsjetter oppfølging av planer, budsjett og regnskap rapportering evaluering og vurdering av måloppnåelse Målet med PBO-prosessen er å sikre at virksomheten styres på en slik måte at NTNUs visjon kan realiseres, de langsiktige målene nås og departementets føringer for virksomheten gjennomføres innenfor de økonomiske rammer som virksomheten arbeider innenfor. Dette betinger at virksomheten styres i forhold til de mål som skal oppnås, og at de disponible ressursene benyttes optimalt. Definisjon av begreper Planlegging Langtidsbudsjett Arbeidet med visjon, strategi og overordnede mål er et arbeid med lang tidshorisont (jf. NTNUs mål for 2020). God virksomhetsstyring i forhold til dette langsiktige arbeidet krever langtidsplanlegging som strekker seg flere år fram i tid. Planleggingen av framtidig aktivitet for å kunne nå framtidige mål må imidlertid gjøres i forhold til de økonomiske rammer som til enhver tid gjelder. Oppfølging og rapportering Månedsoppfølging Månedsoppfølgingen er en intern oppfølging på den enkelte enhet, og formålet er å avdekke avvik på et tidlig tidspunkt. Avvik mellom handlingsplaner/aktivitetsplaner og igangsatte aktiviteter, samt avvik mellom budsjett og regnskap kontrolleres. Store avvik skal forklares og det skal utarbeides forslag til tiltak. Tertialrapport Tertialrapport utarbeides for første og andre tertial, med det formål å gi styret og ledelsen på de ulike nivå i organisasjonen et godt bilde av status for grad av måloppnåelse og eventuelle økonomiske avvik. Større avvik skal forklares og det må vurderes om tiltak skal iverksettes. Det skal også utarbeides prognoser for økonomisk årsresultat. Årsrapport Formålet med årsrapporten er å gi styret og ledelsen på de ulike nivå i organisasjonen en oversikt over måloppnåelse, avvik og tiltak for fjoråret. Årsrapporten er et grunnlag for evaluering av fjoråret og et verktøy til neste års planprosess. Det skal rapporteres om aktivitetene i handlingsplanene ble iverksatt og i hvilken grad fastsatte mål ble nådd. I tillegg skal det rapporteres om avvik mellom budsjett/prognose og endelig regnskap. Retningslinjer Fakultetene/VM foretar intern fordeling av inntektene. Aktivitetsnivået innenfor de ulike rammene er allerede satt på overordnet nivå for hver enkelt enhet gjennom innmeldt budsjett. Budsjettering handler om å planlegge aktiviteter. Hvilke aktiviteter skal gjennomføres, hvem skal gjennomføre aktiviteter og når skal aktiviteter gjennomføres. For å sikre et best mulig utgangspunkt for løpende oppfølging i løpet av året, er det viktig at hver enkelt enhet er klar over, og bevisst på, hvilke forutsetninger som legges inn i det detaljerte budsjettet for kommende år. Anbefalt organisering Gjennom controller-rollen gis det lederstøtte innen PBO på alle nivå i organisasjonen. Dette medfører at controller bør jobbe nært opp til ledelsen. Rollen bør derfor innplasseres med tanke på det og at controllers arbeidsoppgaver krever matriserelatert jobbing. Det stilles kompetansekrav til de ansatte som skal inneha controller-rollen og den skal utgjøre minst 50 % av en stilling. Det anbefales at controllere jobber i 100% stilling for å kunne ivareta spisskompetansen som kreves for rollen. Spisskompetansen blir best ivaretatt dersom alle controllerne ansettes ved fakultet i 100 % stilling uavhengig om de jobber for fakultetet eller for instituttene. Controller og leder - rollebeskrivelse
Brannvern - Elgeseter
Mappe:
Norsk
Brannverninformasjon for NTNU Handelshøyskolen på Elgeseter. Hovedside Brannvern | Temaside om beredskap In English: Fire safety Elgeseter Innholdsfortegnelse [-] Branninstruks med møteplassinformasjon Viktig informasjon i en nødsituasjon Kontakt Branninstruks med møteplassinformasjon Adolf Øien-bygget (Handelshøyskolen, Klæbuveien 72) Viktig informasjon i en nødsituasjon Akutt hjelp Kontakt Vaktmester i byggetSeksjon for HMS
Viser 141 - 160.
← Første
Forrige
Flere