Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Søk
Søk sider
Søk
Auditbase
Mappe:
Norsk
English version – Auditbase Programinformasjon AuditBase er hørselsprogramvare som er utviklet for audiografer. Det er et avansert klinikkstyringssystem skreddersydd sykehus audiologi klinikker. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Kun tilgjengelig for ansatte, ikke studenter. Benyttes ved MH-fak. (Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap). Ta kontakt med en IT-ansvarlig ved instituttet/fakultetet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software Center Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Auditbase hos Auditdata Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Bestilling av overtidsmat eller mat til møter og konferanser
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du viktig informasjon om bestillinger av pizza og annen overtidsmat, kaker av konditorkvalitet, mat til møter, konferanser og bestilling av mat på eksterne spisesteder/restauranter. Innholdet på denne siden gjelder for NTNUs ansatte. English version: Ordering food for overtime work, meetings and conferences Temaside bestilling | Sider merket bestille | Satser for mat representasjon og bevertning Som hovedregel skal den enkelte leder eller den som gis fullmakt utvise nøkternhet i bevertning og representasjon. Er du usikker på om du kan bestille mat, sjekk først retningslinjer og satser for bevertning og representasjon. Satsene er inkludert MVA. Det er ikke tillatt å gi tips på NTNUs regning ved bevertning i Norge. Oversikt over leverandører NTNU har en forpliktende avtale med følgende leverandører, og det er disse som må benyttes ved bestilling av: Møtemat/catering Trondheim: Sit Kafé eller Godt brød Trondhjem AS Gjøvik: Sit i Gjøvik Ålesund: Sit i Ålesund Kaker av konditorkvalitet Trondheim: Sit Kafé Gjøvik: Sit i Gjøvik Ålesund: Sit i Ålesund Selskapsleveringer Trondheim: Brasseri Cava – To Rom og Kjøkken. Gjøvik: Sit i Gjøvik Ålesund: Sit i Ålesund Pizzalevering Trondheim: Peppes Pizza, Pizzabakeren, Dominos Pizza, SuperHero Pizza og Grano (tilbyr bare små/porsjonspizzaer). Gjøvik: Peppes Pizza og Pizzabakeren. Ålesund: Peppes Pizza og Pizzabakeren. Leverandørene av møtemat/catering og selskapslevering, skal også kunne dekke opp og delta med serveringspersonale. Dersom selskapet holdes på Sit sitt kantineområde så må tjenesten kjøpes av Sit. For mer informasjon om de ulike leverandørene og hvilke selskapslokaler til de har til rådighet, se NTNUs Avtalekatalog. Skriv navnet på leverandør i søkefeltet. (For tilgang til Avtalekatalogen må man være pålogget NTNUs nettverk eller bruke VPN.) Viktig å vite om avtalene Avtalene vi har inngått med de ulike leverandørene gjelder bare når det er NTNU som skal betale for bestillingene. Den gjelder ikke for studenter - med mindre det er NTNU som skal betale på deres vegne. Avtalene kan heller ikke benyttes dersom du som ansatt skal betale for bestillingen selv. Årsaken til det er at NTNUs avtaler ikke kan brukes til private kjøp. Ordinære priser for matbestillinger og leveringer vil derfor gjelde i disse tilfellene. Bestilling av mat til møter i NTNUs lokaler Dersom dere skal få levert mat eller catering til NTNUs lokaler, må bestillingen gjøres i så god tid at den blir godkjent av leder med budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) før klokken 12 for bestillinger som skal leveres neste virkedag. Vær også oppmerksom på å overholde leverandørenes frister, som kan variere. Rutine for bestilling Dersom du skal bestille mat til møter eller catering til blant annet konferanser, må du først avklare dette med leder som har myndighet til å godkjenne kostnader (budsjettdisponeringsmyndighet/BDM). Sjekk retningslinjer og satser for bevertning og representasjon. Dersom du vet hva du vil bestille, kan du gå rett til behovsskjemaet for varer og tjenester og fylle ut dette. Hvis du er usikker på hva du skal bestille, ta gjerne kontakt med leverandør for informasjon om meny og utvalg - eller se om dette er tilgjengelig på nettsiden deres. Bruk de leverandørene som NTNU har forpliktende avtaler med. Skriv hva du ønsker å bestille i behovsskjemaet. Husk å skrive hvilket møte det gjelder, tid og sted for møtet, hvem som deltar, samt nøyaktig leveransested og kontaktinfo. Dersom du har spørsmål, ta kontakt med din innkjøper. Bestilling av mat til møter utenfor NTNUs lokaler Ved møter eller selskaper utenfor NTNUs lokaler, skal man benytte en av selskaps- eller cateringleverandørene NTNU har en avtale med. Det eneste unntaket er dersom vi leier et lokale som har sitt eget kjøkken eller restauratør med enerett. Dette kan for eksempel være leie av lokaler på et hotell i forbindelse med en konferanse. Rutine for bestilling Dersom du skal bestille mat til møter eller catering til blant annet konferanser, må du først avklare dette med leder som har myndighet til å godkjenne kostnader (budsjettdisponeringsmyndighet/BDM). Sjekk retningslinjer og satser for bevertning og representasjon. Dersom du vet hva du vil bestille, kan du gå rett til behovsskjemaet for varer og tjenester og fylle ut dette. Hvis du er usikker på hva du skal bestille, ta gjerne kontakt med leverandør for informasjon om meny og utvalg - eller se om dette er tilgjengelig på nettsiden deres. Bruk de leverandørene som NTNU har forpliktende avtaler med. Skriv hva du ønsker å bestille i behovsskjemaet. Husk å skrive hvilket møte det gjelder, tid og sted for møtet, hvem som deltar, samt nøyaktig leveransested og kontaktinfo. Dersom du har spørsmål, ta kontakt med din innkjøper. Bestille kaker til interne arrangement Dersom dere skal bestille kaker av konditorkvalitet, er det viktig at dette bestilles fra leverandøren vi har avtale med på området. Rutine for bestilling Avklar først at det kan bestilles kake med leder som har myndighet til å godkjenne kostnader (budsjettdisponeringsmyndighet/BDM). Sjekk retningslinjer og satser for bevertning og representasjon. Dersom du vet hva du vil bestille, kan du gå rett til behovsskjemaet for varer og tjenester og fylle ut dette. Hvis du er usikker på hva du skal bestille, ta gjerne kontakt med leverandør for informasjon over utvalg - eller se om dette er tilgjengelig på nettsiden deres. Bruk leverandøren som NTNU har en forpliktende avtale med. Skriv hva du ønsker å bestille i behovsskjemaet. Husk å skrive hvilket arrangment det gjelder, tid og sted, hvem som skal delta, samt nøyaktig leveransested og kontaktinformasjon. Dersom du har spørsmål, ta kontakt med din innkjøper. Bestilling av mat til eksterne konferanser Skal du arrangere en konferanse utenfor NTNUs lokaler har NTNU avtaler med ulike konferansesteder. Se en oversikt over hvilke dette gjelder i NTNUs Avtalekatalog (bruk søkeord konferanse). Rutine for bestilling Ta kontakt med ønsket konferansested. Velg selv opplegg innenfor statens satser. Bruk bestillingsskjemaet på ntnu.no. Husk å vær nøye med utfylling av anledning, dato, antall personer, koststed og delprosjektnummer. Dersom det er mange deltakere, vil hotellet ha en skriftlig kontrakt på bestillingen. Denne kontrakten må du sende som vedlegg i bestillingskjemaet. Dersom du har spørsmål, ta kontakt med din innkjøper. Bestilling av mat på eksternt spisested/restaurant Dersom dere skal ut og spise, må dette først avklares med leder som har budsjettdisponeringsmyndighet (BDM). NTNU har ingen spesielle rammeavtaler på restauranter, så om du holder deg innenfor satsene kan du fritt velge spisested selv. Rutine for bestilling Bestill bord på ønsket restaurant/annet eksternt spisested. Når du bestiller bord, spør da om hvordan de ønsker å motta innkjøpsordren fra NTNU. Denne kan sendes på e-post, eller du kan ta med deg en fysisk kopi når du skal besøke spisestedet. Det er viktig at de får innkjøpsordren med et gyldig ordrenummer i forkant av besøket. Restauranter vil kunne avvise bestillinger som ikke har dette, da det i verste fall kan medføre at de ikke får betalt eller at de får betalt for sent. Bruk behovsskjemaet for å melde inn bestillingen, eller ta kontakt med din lokale innkjøper. Husk å opplyse om hvem som deltar, samt dato, tidspunkt og anledningen til arrangementet. Før restaurantbesøket må du også sende inn en liste med navnene på alle som skal delta. Denne kan legges ved når du fyller ut behovsskjemaet, hvis du har oversikten klar allerede da, eller den kan ettersendes til innkjøper. Husk også å påføre koststed og delprosjektnummer i skjemaet, eller opplys om dette til innkjøper. Leder med BDM kan opplyse om hvor kostnadene skal belastes. Lokal controller (for enheter eller interne prosjekt) eller lokal prosjektøkonom (for eksternfinansierte BOA-prosjekt) kan også opplyse om hvilket delprosjektnummer som skal benyttes for din enhet eller prosjekt. Avtal med innkjøper om det skal sendes en innkjøpsordre direkte til restauranten på e-post eller om du skal ta med deg en utskrift av denne til spisestedet. Hold deg innenfor satsene når du skal spise/drikke. Husk at det ikke kan gis tips på statens regning ved bevertning i Norge. Dersom du har spørsmål, ta kontakt med din innkjøper. Bestilling av pizza og annen overtidsmat Dersom du skal bestille overtidsmat som NTNU skal betale for, må du bruke en av leverandørene NTNU har forpliktende avtaler med (se leverandørene tilknyttet møtemat/catering og pizzalevering i oversikten øverst på denne siden). Alle pizzaleverandørene tilbyr glutenfrie, vegetariske og veganske alternativ. Det er leverandørenes vanlige menyer som gjelder ved bestilling. Denne avtalen gjelder bare ved levering av pizza. Det betyr at dere fortsatt har fritt restaurantvalg dersom dere skal ut og spise – selv om dere skal ha pizza. Leverandørene tilbyr NTNU ulike leveringspriser og rabatter. For nærmere informasjon om dette, se NTNUs Avtalekatalog og bruk søkeord pizza. Rutine for bestilling Hvilken leverandør dere skal velge, må blant annet vurderes ut ifra budsjett, type arrangement/bruk, leveringstid og hvilken av leverandørene dere foretrekker å bruke. Avklar først med leder som har budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) at du kan bestille pizza. Send inn behovsskjemaet på ntnu.no, eller ta kontakt med deres lokale innkjøper. Når forespørselen er behandlet, vil du få tilsendt en innkjøpsordre fra innkjøper. Avklar om du skal sende denne til restauranten, eller om innkjøper skal gjøre det. Det viktigste er at leverandøren får opplyst om rett innkjøpsordrenummer, slik at de kan sende oss en elektronisk faktura. Dersom det er sent på dagen, slik at du ikke kan få et innkjøpsordrenummer før du bestiller, er det viktig at du tar kontakt med innkjøper for å få dette neste arbeidsdag. Dersom du har en stor bestilling på 10 pizzaer eller mer, må dette være bestilt av innkjøper senest en til tre virkedager før levering. For bestillinger av 9 pizzaer eller færre, er leveringstiden 1 til 2 timer. Dette er den avtalte leveringstiden, men alle leverandørene opplyser at de vil levere så raskt de kan. Ta direkte kontakt med aktuell leverandør dersom det haster eller om du har en stor bestilling. Husk at det ikke kan gis tips på statens regning ved bevertning i Norge. Dersom du har spørsmål, ta kontakt med din innkjøper. Kilder og lovverk Statens personalhåndbok: Representasjon, bevertning, utgifter til mat mv. Regler og satser ved bevertning og representasjon ved NTNU. Kontakt Dersom du har spørsmål, ta kontakt med din lokale innkjøper.
Post
Mappe:
Norsk
NTNUs posttjeneste henter og bringer post til alle universitetets bygninger i Trondheim. Gjøvik og Ålesund har andre ordninger. NTNU har inngått avtale med Norsk Bibliotektransport på frakt av alle forsendelser, brev, pakker, ekspressfrakt, pallegods. Fortolling inngår også i avtalen. Avtalen er inngått for 2 år fra 8. februar 2021, med mulighet for opsjon på 1 + 1 år. Alle ansatte skal kun forholde seg til NTNUs posttjeneste og deres rutiner, som er beskrevet nedenfor. English version: Postal services at NTNU Innholdsfortegnelse [-] Utgående post Ekspressfrakt (alle pakker/brev) Forsendelser av biologisk materiale Internpost Henting og levering av post Postadresser til NTNU Privat post Sende sikker e-post Intern transport i Trondheim Postmottak ved enhetene Kontakt Utgående post Alle forsendelser som sendes fra NTNU skal være merket med NTNU eller ligge i konvolutter med NTNUs logo (NB: disse konvoluttene er ikke ferdig frankert). Hvis det ønskes sporing av forsendelsen, skrives dette som en beskjed (Post-it) på brevet/pakken. Husk å sette på mailadressen din slik at vi kan sende deg sporingsinformasjon. Ved pakkepost til utlandet, må det settes på telefonnummer til mottakeren, verdien på forsendelsen og hva forsendelsen inneholder. Avsender må legge ved proforma-invoice. Ekspressfrakt (alle pakker/brev) Sendinger som skal sendes med ekspressfrakt (ankomst neste dag) merkes med "ekspress" (Post-it) og legges i utpost. Dersom det ønskes sporingen av pakken, må du legge ved din mailadresse på samme Post-it. Er ikke sendingen klar til tidspunktet for posthenting, legg inn bestilling i e-vaktmester med innmeldingstype "Transport" før klokken 13:00. Sendingen(e) vil da bli hentet av internposten. Henting av større gods (pallegods), bestilles på e-vaktmester (velg innmeldingstype "Transport"). Forsendelser av biologisk materiale NTNU har ingen avtale på forsendelser av biologisk materiale med eller uten tørris, så her kan det velges den transportøren som passer best for oppdraget. Erfarne og gode transportører kan være DHL eller World Courier. Slik transport bestilles direkte fra enheten selv. Internpost Internpost må merkes med mottakernavn, avdeling/institutt og gateadresse. Internkonvolutter eller annen embalasje kan benyttes. Sendingen må merkes med "internpost" godt synlig. NTNU posttjeneste leverer til faste punkt i byggene (postrom/postkasser) og ikke direkte på kontor. Henting og levering av post Det kjøres daglige, faste ruter til campusene i Trondheim. Posten kjøres daglig til NINA og St. Olavs Post til Studentersamfundet kjøres en gang pr uke.SINTEF henter posten selv på postterminalen Postadresser til NTNU Brevsendinger adresseres til: NTNUPostboks 8900, Torgarden7491 Trondheim Skal man ha levert sendinger (pakker) på kontoret, må gateadresse og postnummer som stemmer med gateadressen, brukes. F.eks. NN, XX instituttet, Høyskoleringen 5, 7034 Trondheim. NTNUs posttjeneste sender post til NTNU i Gjøvik og Ålesund via Norsk bibliotektransport. Bruk følgende adresser: NTNU GjøvikPostboks 1912802 Gjøvik NTNU i ÅlesundPostboks 15176025 Ålesund Privat post NTNUs posttjeneste håndterer gjerne privat post for ansatte og studenter, men dette forutsetter at all post er ferdig frankert. Det er ikke anledning til å sende ufrankert privat post via NTNUs posttjeneste. Sende sikker e-post På denne siden finner du informasjon om hvordan du som medarbeider på NTNU kan signere og kryptere e-posten din. Intern transport i Trondheim Ved behov for transport, registrer ditt transportbehov her (velg innmeldingstype "Transport") Postmottak ved enhetene Oversikt over lokale postmottak og dokumentasjonsforvaltning. Kontakt Logistikkteamet har den daglige driften av avtalen. S.P. Andersens vei 11, 7031 Trondheimposttransport@drift.ntnu.no | tlf. 73 59 54 03 Norsk Bibliotektransportkundeservice@nbt.as | 23 14 03 25
Redigere wikiside
Mappe:
Norsk
Her får du hjelp til å utforme innhold, lenker og dokumenter i en wikiside i Innsida. Samleside om innholdsarbeid på Innsida | Sider merket wiki Innholdsfortegnelse [-] Råd ved redigering av wiki Nye sider På toppen av hver side Første setning Navigasjon Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse til wikisider i HTML-format Mellomtitler Lenker Bilder Dokumenter Før du laster opp et dokument Informasjonsklassifisering Optimaliser dokumentet for søk: Legge til filer og vedlegg på wikisiden Lenking til dokumenter Tabeller Kategorisering Tagging Nederst på hver side Relaterte veiledninger og retningslinjer Kontaktinformasjon for siden Se også Kontakt Retningslinjene gjelder for alle som skal jobbe med innhold til intranettet og har rettigheter til det. Mangler du rettigheter til å redigere wikiside, må du ta kontakt med din lokale nettkontakt. Nettkontakten vurderer om du skal ha tilgang og sender i så fall bestilling til innholdsteamet. Råd ved redigering av wiki Bruk Lagre som utkast-knappen mens du jobber i stedet for å publisere. Få minst én annen person til å lese gjennom ditt første utkast.Sørg for at siden har en fornuftig ingressSørg for at siden er kategorisert, og har tagger fra dag 1. Oppdater og kvalitetssikre artikkelen og lenkene regelmessig – minst 2 ganger i året. Nye sider For å opprette nye wikisider må man ha rollen content-wizard. Denne rollen er forbeholdt 10–15 utvalgte nettredaktører, samt innholdsteamet hos Kommunikasjonsavdelingen. Disse tar seg av alle de tekniske detaljene slik at innholdsprodusentene kan fokusere på å skrive godt innhold. Slik sørger vi for at wikisider blir opprettet med korrekte rettigheter, kategoriseringer og plassering. Gå hit hvis du ønsker å opprette en ny wikiside På toppen av hver side Første setning Første setning (ingressen) er viktig og ofte synlig i søk. Bruk ca. 160 tegn. Skriv hvilken oppgave brukeren skal kunne løse. Presiser hvem det gjelder for: studenter eller ansatte, utvalgte roller eller enkelte enheter.Du kan godt ha flere setninger og avsnitt over innholdsfortegnelsen hvis det er hensiktsmessig, men husk at den første setningen skal være kort og poengtert. Navigasjon For å gjøre det lettere for brukeren å orientere seg bør du legge til lenker til: Engelsk versjon av sidenGjeldende temaside Viktigste tagg Lenken til engelsk versjon av siden legges under den første setningen. Lenken til temasiden og den viktigste taggen utgjør et nytt avsnitt. Husk å lenke hele teksten, f.eks. "Temaside om ferie". English version - "Title of the page" Temaside om "temaside-lenke" | Sider merket med "tagg-lenke" Tagg-URLen finner du ved å klikke på taggen nederst på siden. På de engelske sidene kan du gjøre det samme for å lenke tilbake til norsk: Norsk versjon - "Tittel på siden" Topic page about "title" | Pages labeled with "tag" Innholdsfortegnelse Etter de første setningene legger du inn innholdsfortegnelse. De fleste wikier er opprettet i formatet Creole. Da kommer innholdsfortegnelsen opp etter publisering når du skriver <<TableOfContents>>. Se til at det ikke er mellomrom mellom pil (<<) og tekst. Rett etter innholdsfortegnelsen skal første «Overskrift 2» komme. Dette blir første overskrift i innholdsfortegnelsen. Innholdsfortegnelse til wikisider i HTML-format Er siden er opprettet i formatet HTML må du selv lage innholdsfortegnelsen: Legg inn et anker ved hver overskriftLenk deretter opp til ankrene fra innholdsfortegnelsen.Du oppretter et anker ved å klikke på mellomtittelen du ønsker å lenke til fra innholdsfortegnelsen og deretter klikker på flaggsymbolet i verktøylinjen. Skriv inn et lett gjenkjennelig ankernavn knyttes til mellomtittelen du vil vise i innholdsfortegnelsen. Klikk OK. Nå har du satt ankeret ditt. Skriv deretter inn den samme mellomtittelen i det som skal bli den manuelle innholdsfortegnelsen din. Marker den og klikk på lenkesymbolet i verktøylinjen. Inne i dialogboksen for lenker må du velge Link to anchor in the text under menyvalget Link Type. Deretter åpner du nedtrekksmenyen Anker etter navn og finner det aktuelle ankernavnet i listen. Klikk OK. Nå har du en klikkbar lenke i innholdsfortegnelsen som leder leseren direkte til det aktuelle kapittelet. Mellomtitler Bruk mellomtitler for å skape oversikt og gjøre siden lett å skanne. Bruk av forhåndsdefinerte tittelnivåer i nedtrekksmenyen gjør at de havner automatisk i innholdsfortegnelse på standard wiki. Merk teksten som skal være mellomtittel. Velg det nivået mellomtittelen skal ha fra editoren som kommer opp når tekst er markert. Hovedsakelig bruker vi nivåene: Overskrift 2 og Overskrift 3 og Overskrift 4 på mellomtitlene. Gode mellomtitler Er konkrete Inneholder relevante nøkkelord Er lette å finneEr ikke skrevet med STORE BOKSTAVEREr ikke lengre enn 6 ordBenytter ikke vanskelige ord og uttrykk som brukerne ikke kjenner til.Mellomtitlene skal informere om hva du finner i avsnittet under. På lik linje med titler, bør mellomtitler inneholde triggerord. Hvor ofte du bør bruke mellomtitler varierer, men en god regel er 1 mellomtittel for hvert 3 avsnitt. Lenker Her er det viktig å bruke gode og beskrivende lenketitler. Markere ordene du vil ha som lenketekst Klikk på lenkesymbolet i verkøylinjen som kommer oppEkstern lenke: lim innURL. Lenke til annen wiki på Innsida eller et vedlegg på siden, velger du mappe-symbolet lengst til høyre og søk opp wiki under Wiki sider eller Kopier sidevedlegg. Klikk OK.Se egen veiledning om Lenking på wikisider, inklusiv eksempler på epostlenker, dokumentlenker, m.m. Bilder Bilder skal ikke være «pynt», men bidra til å forklare tekst, informasjon. Før du laster opp et bilde Lagre bildet med max 580 i pikselbredde, og tilpasset formålet. Gi bildefilen et enkelt og beskrivende navn, gjerne uten mellomrom og uten spesielle tegn. Slik laster du opp bilder Gå i redigeringsmodusSett musmarkøren der du vil ha bildet og klikk på plusstegnetVelg "Insert image" Velg "Last opp bilde" i menyen øverst. Trykk "velg fil" og finn bildet du vi ha på wiki-sidaLegg til alternativ tekst i kildekoden (se beskrivelse rett under her). Alternativ tekst på bilder Du må inn i kildekoden og legge til ett ledd bak filnavnet inne i kammen for lenken. Slik: myimage.png|this is the alt text: Mer om Alternativ tekst på bilder. Dokumenter Tillatte dokumentformat i staten er PDF. Du kan bruke andre format, som for eksempel .doc, men du skal alltid tilby en versjon i PDF. Før du laster opp et dokument Informasjonsklassifisering Før du laster opp et dokument som vedlegg på wiki, husk å vurdere informasjonssikkerheten. Dokumenter med åpen informasjon kan lastes opp som vedlegg på en åpen wiki. Intern informasjon skal ikke være åpent tilgjengelig. Interne dokumenter må legges i dokumentarkivet med tilgangsbegrensning eller wikien må tilgangsbegrenses. Les mer om informasjonsklassifisering Optimaliser dokumentet for søk: Sett en enkel og beskrivende tittel på dokumentet. Fyll ut dokumentets «Properties», spesielt for pdf-dokumenter. Lagre dokumentet med disse endringene. Legge til filer og vedlegg på wikisiden Brukerveiledning for hvordan du legger til vedlegg og filer på wikisideMer om ulike metoder for håndtering av dokumenter, filer og vedlegg på innsida Lenking til dokumenter Skriv filtype i parentes i lenken slik at brukerne vet hva de klikker seg inn på. Tabeller Har du behov for en side som skal inneholde tabell, kan dette gjøres i både Creole og HTML. Det er enklere å gjøre i Creole, men du kan til gjengjeld lage både penere og mer avanserte tabeller i HTML. For å endre redigeringsmodus velger du enten "Creole" eller "HTML" under Format (Obs. endrer du format på en wikiside, ta vare på innholdet først, det forsvinner når du lagrer siden med nytt format). For å lage tabell på en creole-side, sett musemarkøren der du vi ha tabellen, trykk på pluss-tegnet og velg "Insert table". Merk: Tabeller skal kun brukes til tabulære data. Slik lager du tabeller i HTML. Kategorisering Alle wikisider skal være koblet til kategorier. Målgruppe - medarbeider eller student (i noen tilfeller begge målgrupper) Temaside - velg den temasiden innholdet mest naturlig hører hjemme under (du kan velge flere hvis du må). F.eks. IT-relaterte veiledninger som Orakeltjenesten forvalter benytter kategorien IT-hjelp. Les mer om kategorisering av wikisider og hva kategoriene brukes til. Tagging En tag er det samme som et nøkkelord - altså ett ord, og ikke en frase. Bruk: Nøkkelord fra innholdet og rutinen som er beskrevet, f.eks. skjema eller kart Synonymer, eks:// eksamensutskrift og karakterer på sider om karakterutskrift, Studweb på sider om Studentweb Akronymer hvis innholdet f.eks. er spesifikt knyttet til et fakultet, eks: «DMF» Les mer om beste praksis og tagging av wikisider. Nederst på hver side Relaterte veiledninger og retningslinjer Har du behov for å legge til relatert informasjon, legger du dette under overskriften «Se også». Kontaktinformasjon for siden Inkludere gjerne en setning om hvem som er ansvarlig for artikkelen og/eller hvem leseren kan ta kontakt med, helt nederst. Se også Hjelp og retningslinjer for koding i CreoleSjekkliste for godt innholdInnsida innholdsadministrasjon - oversiktssideEndre navn på en wikisideSlette en wikiside Ny wikiside - for internett-koordinatorer og administratorer Kanaler for informasjon og nyheterNyttige Wikipedia-prinsipper Beste fremgangsmåte for å lage wikiFlertydige titler - når ord har flere betydningerHvordan skrive bedre artikler Kontakt Kontakt kommunikasjonsavdelingen via hjelp.ntnu.no hvis du har spørsmål eller innspill til hvordan bruke wikien.
Universell utforming av IKT ved NTNU
Mappe:
Norsk
Skal du kjøpe, utvikle eller jobbe med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved NTNU, må du se til at produktet eller det du publiserer er universelt utformet. NTNUs IKT-løsninger skal brukes av alle, med eller uten nedsatt funksjonsevne. Innholdsfortegnelse [-] Ditt ansvar Styrende regler Hva er universell utforming? Hvorfor angår dette deg? Formaliteter Ditt ansvar Er du leder ved NTNU forholder du deg hovedsakelig til innholdet i punkt 2 (under). Det beskriver ditt ansvar ved anskaffelser, utvikling og utforming av IKT. Du har også ansvar for å utarbeide planer for at dagens IKT-løsninger som du har ansvar for, er universelt utformet innen 2020. Skal du kjøpe inn IKT-løsninger eller jobber du med utvikling eller innholdsproduksjon på NTNUs nettløsninger eller IKT-systemer, må du kjenne til innholdet i spesielt punkt 3 (under). Her finner du konkrete rutiner og retningslinjer for å sikre universell utforming av de produktene du jobber med. Styrende regler Politikk for universell utforming av IKT ved NTNU - beskriver hvilket formål NTNUs ledelse har med sitt arbeid for universell utforming av IKT ved NTNU og hvilke konkrete mål som settes.Prinsipper for utforming av universell utforming av IKT ved NTNU- beskriver ansvar og roller i arbeidet med universell utforming av IKT og fastlegger de overordnede prinsippene for ivaretakelse og vedlikehold av universell utforming av IKT ved NTNU. Rutiner og retningslinjer for universell utforming av IKT ved NTNU: For deg som skal kjøpe eller utvikle IKT-løsninger, eller som har ansvar for innholdet i løsningene.- Krav ved innkjøp av IKT-løsninger- Standarder for koding- Utforming av innhold på nett Hva er universell utforming? Universell utforming (uu) vil si å utforme produkter og omgivelser slik at de kan tas i bruk på en likeverdig måte av flest mulig, uten at det er behov for tilrettelegging eller en spesiell tilpassing. (Definisjon hentet fra universell.no) Kva er universell utforming? (Direktoratet for forvaltning og IKT - Difi) Introduction to Web Accessibility (WebAIM.org)Flere lover og en sentral forskrift regulerer hvordan NTNU må forholde seg til universell utforming av IKT. I lov og forskrift er IKT definert slik at man skal forstå hvilke områder innenfor IKT som lov og forskrift skal ivareta: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT): Teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Hvorfor angår dette deg? Vil du ha gulroten eller pekefingeren? Gulroten er at du som mestrer universell utforming vil kunne lage IKT-løsninger som: er brukervennlig for alle.er av gjennomgående høy kvalitet.bedre tåler tidens tann.Hvis du følger standarder, utfører godt håndverk og gjør brukbarhetstester er du lagt på vei allerede. Pekefingeren er lovverket som er beskrevet i prinsippene for universell utforming av IKT ved NTNU som du finner over. Formaliteter Forskrift for universell utforming av IKT (regjeringen.no)Hva sier forskriften (Difi) Tilsyn med forskriften gjøres av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)Rektor v/Ol-direktoren vedtok 25.mai 2012 at NTNU skal følge politikken og prinsippene for universell utforming slik dette er beskrevet i dokumentene for politikk og prinsipper for universell utforming av IKT ved NTNU.
Administrere kanaler i Innsida
Mappe:
Norsk
En veiledning om hvordan du endrer innstillinger for meldingskanaler, blant annet lese- og skrivetilgang. English version - Message channel settings in Innsida. Innholdsfortegnelse [-] Hvordan endre meldingskanalens innstillinger Lesetilgang Skrivetilgang Infoside for en meldingskanal Kanaladministrator Statistikk meldinger Spørsmål og svar Hvordan ble jeg kanaladministrator? Hvordan slipper vi medlemsforespørsler? Kontakt Temaside IT-hjelp | Sider merket med meldingssystemet Hvordan endre meldingskanalens innstillinger Klikk på gjeldende meldingskanal i kanalliste til venstreKlikk på -ikonet (prikkene) øverst til høyreKlikk på Administrer En innstillings-dialogen åpnes gitt at du er administrator av kanalen. Her kan du:Endre kanalnavnetEndre kanalens ikonEndre lese- og skrivetilgangGi administrator rollen til andreFjerne mulighet for kommentering Kontrollere medlemsliste og fjerne personer fra medlemslisteGodkjenne medlemsforespørselLegge til medlemmerFinne statistikk for kanalenSlette kanalen Lesetilgang Fra fanen Kanal kontrollerer du hvem som kan lese meldinger. Du kan velge mellom: Abonnenter - Kanalen er lukket for alle unntatt kanalens medlemmer. Hvis andre prøver å abonnere på kanalen, må en administrator bekrefte forespørselen. Du kontrollere medlemsliste og behandle medlemsforespørsel fra fanen Abonnenter. NTNU - Andre påloggede brukere ved NTNU som ønsker å abonnere kan gjøre det, og lese meldinger, uten godkjenning. Hele verden - Meldinger i kanalen blir også tilgjengelig utenfor Innsida via en RSS-feed. Skrivetilgang Du kontrollerer hvem som kan skrive meldinger fra fanen Avanserte valg. Velg mellom: (Streng) - Administratorer - Kun administratorer kan skrive meldinger. (Vanlig) - Abonnenter - Alle som er medlem av kanalen kan skrive meldinger (svært ønskelig) (Åpen) - NTNU - Både påloggede medarbeidere og studenter kan skrive meldinger. Infoside for en meldingskanal Kanalens Infoside (eksempel) har faktaopplysninger om kanalen og er ekstern tilgjengelig. Hvordan finne infosiden: Fra startsiden, klikk på gjeldende meldingskanal i kanalliste til venstreKlikk -ikonet (tre prikker) øverst til venstre og velg Kanalinfo og delingBruk infosiden til å: Abonnere eller fjern ditt abonnementTips andre om kanalen - Send URLen til kanalens infoside i en epost til de du vil. Mottakere kan abonnere på kanalen med et klikk. Finn kanalens administrator(er) Finne lenken til kanalens ekstern tilgjengelig RSS-feed. En feed er kun tilgjengelig dersom lesetilgang er satt til Verden. Kanaladministrator Kanaladministratorer kan: Endre kanalens innstillingerRedigere og fjern meldinger som er skrevet på kanalenFjerne kommentarerGodkjenne nye kanalmedlemer (kun nødvendig for lukkede kanaler)Legg til abonnenterGi administrator rollen videre til andre.Eksisterende kanaladministratorer kan gi rollen videre til andre fra fanen Innstillinger. Du kan ikke fjerne deg selv med mindre det er minst én administrator igjen. Hvis det er ingen eksisterende kanaladministrator, og du skal overta administrasjon, skriv til Orakeltjenesten. Statistikk meldinger Under innstillinger finner du valget statistikk. Her kan du se hvor mange som leser meldingene som legges ut, men tallene må forstås med følgende utgangspunkt: Det registreres som et leserklikk hver gang en bruker klikker på en overskrift og ekspanderer meldingen slik at den settes som lest (blåfarge på overskrift forsvinner). En bruker kan derfor registreres bare en gang år melding. Hvis meldingen er krysspublisert viser statistikken det totale antallet brukere som har lest meldingen. det er derfor viktig å sjekke hvilke kanaler den er publisert i før man tolker tallene. Du får ut overordnede lesertall et stykke tilbake i tid, men hvis du vil ta vare på oversikten over hvilke meldinger som er mest lest lengre enn ett år må dette lagres lokalt. mest leste meldinger går bare ett år tilbake i tid. Spørsmål og svar Hvordan ble jeg kanaladministrator? Du har opprettet en kanal: Den som oppretter en ny meldingskanal er satt som både administrator og abonnent. Du kan fjerne deg selv som administrator så snart du får en stedsfortreder for rollen. Du er blitt vervet. Enheter har utnevnt enkelte personer, med vekt på nettredaktører og lokal IT-støtte . Du er faglærer eller emnekoordinator for et emne - Dette er kun aktuell for emnekanaler. Hvordan slipper vi medlemsforespørsler? Sett lesetilgang til «NTNU», eller helt åpen, slik at alle som ønsker å abonnere får tilgang. Eller, finn en annen person som er villig og egnet til å være administrator for meldingskanalen. Kontakt Orakeltjenesten
Rydding og dokumentfangst - Ofte stilte spørsmål
Mappe:
Norsk
Ansatte og lederes roller og ansvar Saksbehandler: Rydde i ePhorte og registrere dokumenter fra egen e-post, Teams med mer. Superbruker for registrering: Delta under opplæring i regi av Avdeling for dokumentasjonsforvaltning (DOKU), registrere dokumenter fra fellesområder og veilede saksbehandlere som skal drive registrering inn i ePhorte. Kontaktperson: Være bindeledd mellom enheten og DOKU. Skaff deg informasjon om hvem som har rollen i din enhet, informasjon gis via denne rollen, du melder deg på kurs og det er mulig å stille spørsmål. Leder: Status for dokumentfangst, sette av ressurser og tid til rydding og dokumentfangst og sørge for at jobben blir utført. Avdeling for Dokumentasjonsforvaltnings (DOKU) rolle og ansvar Holde kurs og opplæring for superbrukere og saksbehandlere i registreringHolde ryddeworkshops for saksbehandlere og ledere som skal rydde i sine egne saker i ePhorteFormidle skjema og rapporter for rydding og registrering i enheteneGi veiledning og brukerstøtte i arbeidet med rydding og registreringFormidle statusrapporter, som blir verktøy for kontaktpersonene i arbeidet med rydding og registreringRapportere om fremdriften til Administrativt lederutvalg, Fellesadministrasjonen og NTNU SAK Kan noen gjøre arbeidet for meg? Som saksbehandler er du selv ansvarlig for å arkivere sakens dokumenter samt rydde i dine egne saker i ePhorte. DOKU skal ikke drive registreringsarbeid for enhetene eller saksbehandlerneSuperbruker skal ikke drive registreringsarbeid for den enkelte saksbehandler, men skal være behjelpelig med veiledning Hvilke møter holdes, og hva får jeg svar på i møtene? Åpent informasjonsmøte Ansatte ved DOKU forklarer hvorfor rydding og dokumentfangst skal gjennomføres ved NTNU, på oppdrag fra Administrativt lederutvalg. NTNU er en del av offentlig sektor og skal praktisere åpenhet gjennom meroffentlighet. Det betyr at alle ansatte har ansvar for å dokumentere saksbehandlingsprosesser. Se opptak av møteserien. Oppstartsmøte med ledelsen på fakultet/avdeling : Etter møtene med enhetene kom vi frem til: Enhet er informert om hva som skal gjøres Rollefordeling og ansvarsområder - Enhet og DOKUTidsplan Informert om ryddeworkshops og kurs for superbrukere og saksbehandlere som skal drive registrering inn i ePhorte Ryddeworkshop For saksbehandlere og ledere som skal rydde i ePhorteStarter i november 2021Påmelding via læringsportalen – Informasjon om tidspunkt for workshops for din enhet, kommer fra kontaktperson.Planlagte ryddeworkshops: ePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved SUePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved ØKePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved MHePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved HFePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved VM Kurs 1 – Registreringskurs for superbrukere For oppnevnte superbrukere som skal registrere dokumenter i ePhorteKurs for superbrukere ved FAK holdes det kurs 4. februar og 9. februar. Disse er kalt inn til fra superbrukerlistene som er mottatt, samt informert om via TeamsKurs for superbrukere ved FA vil avholdes 21. februar og 25. februar, se påmelding i kursportalenSe også presentasjon fra kurset Kurs 2 – Registreringskurs for saksbehandlere For saksbehandlere som skal registrere inn mye dokumentasjon inn i ePhorteKursene starter i november/desember 2021 og påmelding vil skje via Kursportalen. Mer informasjon vil komme via kontaktperson i din enhetKursene er delt opp i fire forskjellige temaer/kategorier:Forskning, phd og økonomiHR, HMS, Sikkerhet og beredskapAdministrasjon, organisasjon og utdanningsstrategiBygg og eiendomPlanlagte kurs finnes for saksbehandlere ved FAK i kursportalenPlanlagte kurs finnes for saksbehandlere ved FA i kursportalenPresentasjoner fra kursene: Kurs i dokumentfangst for saksbehandlere - Administrasjon, organisasjon og utdanningsstrategiKurs i dokumentfangst for saksbehandlere - Bygg og eiendomKurs i dokumentfangst for saksbehandlere - Forskning, phd og økonomiKurs i dokumentfangst for saksbehandlere - HR, HMS, Sikkerhet og beredskap Kurs 3 - Oppsamlingskurs Dekker alle kursområdene i ett kursFor de som ikke fikk mulighet til å delta på andre andre kurseneSe påmelding i kursportalenSe også presentasjon fra kurset Hva er fristen for registrering og dokumentfangst? Rydding i ePhorte skal være ferdig innen 15. mai 2022Dokumentfangst - Dokumenter som skal registreres i ePhorte innen 30. mai 2022 Hjelp og brukerstøtte Du kan kontakte oss via NTNU Hjelp, under Administrative tjenester / Dokumentasjonsforvaltning / Hjelp til rydding i ePhorte. Råd og tips om rydding og dokumentfangst (Innsida)
Aventa
Mappe:
Norsk
English version – Aventa Programinformasjon ReSound Aventa 3 er designet for audiologer og høreapparatpersonell. Med Aventa 3 vil du oppleve en profesjonell og moderne tilpasset programvare med en rekke verktøy for å involvere og veilede pasientene dine på best mulig måte. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Benyttes ved MH-fak. (Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap). Ta kontakt med en IT-ansvarlig ved instituttet/fakultetet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra *Software Center* Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Aventa hos ReSound Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
NTNU Open Access - handlingsplan
Mappe:
Norsk
Handlingsplan for åpen tilgang til NTNUs forskningspublikasjoner, 2016-2020 1. Utvikling av NTNUs åpne vitenskapelige arkiv (NTNU Open) 1.1 Opprustning av arkivet 1.2 Registrering av publikasjoner 2. Infrastruktur for Open Access-publisering 2.1 Informasjonsportal for egenarkivering og OA-publisering 2.2 Synliggjøring 3. Utvikling av et samlet tjenestetilbud for publisering ved NTNU 3.1 NTNU Open Press 3.2. Integrerte tjenester for publiseringsstøtte 3.3 NTNU Open Data Se også: Samleside om publisering NTNUs strategi 2011–2020 Kunnskap for en bedre verden har kunnskapsfellesskapet og vår deltakelse i den globale kunnskapsutviklingen som utgangspunkt. Et hovedpremiss for at kunnskapen som utvikles ved NTNU skal kunne bidra til en bedre verden, er at den gjøres kjent for alle som trenger den. Det er et overordnet nasjonalt forskningspolitisk mål at offentlig finansiert forskning blir gjort allment tilgjengelig. NTNUs publiseringspolitikk for 2014-2020 slår dette tydelig fast, og setter som mål at «resultater av FoU-virksomhet og kunstnerisk virksomhet er tilgjengelige, og vitenskapelige publikasjoner fra NTNUs forskere publiseres som hovedregel åpent (Open Access)», og at NTNU skal «stille krav til egne ansatte om åpen publisering (Open Access) og sørge for en infrastruktur som gjør det enkelt å egenarkivere vitenskapelige publikasjoner i vårt institusjonelle arkiv». Denne handlingsplanen konkretiserer disse målene. Alle tiltakene har til hensikt å øke NTNUs innsats for å gjøre egen forskning allment tilgjengelig, og baserer seg på innsats både fra NTNU som institusjon og universitetets forskere for å nå disse målene. Rollen til de enkelte delene av institusjonen er spesifisert under hvert delmål. Åpen tilgang til publikasjoner kan finne sted på to forskjellige måter: ved at publisering skjer i kanaler som er åpne i utgangspunktet, eller ved at publikasjoner i lukkede kanaler også blir egenarkivert i vårt institusjonelle arkiv (NTNU Open). Arkivet skal kunne fungere som NTNUs vitenskapelige hukommelse, og det skal for fremtiden være mulig å bruke det som en kilde til kunnskap om NTNUs forskningsaktivitet. Målet om mer Open Access-publisering er i tråd med internasjonale trender på publiseringsfronten og også med forslag til nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater, som Kunnskapsdepartementet arbeider med (2016). Handlingsplanen retter seg mot å styrke begge former for publisering med åpen tilgang. Åpen tilgang til publikasjoner er ledd i en overordnet politikk om Open Science som er formulert både i Europa og USA. Som for OA-publisering er tanken at også forskningsdata og -resultater som er frembrakt med offentlig finansiering skal være tilgjengelig for forskningssamfunnet og allmennheten i størst mulig grad. Det stilles stadig strengere krav om tilgjengeliggjøring av data i forbindelse med finansiering av forskning. Blant annet krever EU en troverdig Data Management Plan for å støtte prosjekter i rammeprogrammet Horisont 2020. Denne handlingsplanen omfatter ikke alle sider ved lagring og tilgjengeliggjøring av forskningsdata; dette komplekse feltet krever en egen utredning og særskilte tiltak. Handlingsplanen inneholder imidlertid mål og tiltak for forsvarlig arkivering av åpne forskningsdata i forbindelse med OA-publisering. Handlingsplanen har tre deler: Satsing på egenarkivering Infrastruktur for OA-publisering ved NTNU Utvikling av eget publiseringsmiljø 1. Utvikling av NTNUs åpne vitenskapelige arkiv (NTNU Open) NTNU har en forpliktelse til å gjøre forskning finansiert gjennom Forskningsrådet eller EUs rammeprogram for forskning tilgjengelig gjennom sitt institusjonelle arkiv for registrering og egenarkivering av publikasjoner. For at dette skal bli et naturlig sted for forskere å deponere sine publikasjoner, må vi utvikle bedre rutiner rundt egenarkivering og bygge opp et institusjonelt støtteapparat. Overordnet mål: Vi skal utvikle vårt åpne vitenskapelige arkiv, NTNU Open, til et helhetlig system for egenarkivering av all forskning som publiseres ved NTNU. Arkivet skal være lett å bruke og orientere seg i både for forskere og interesserte lesere, og forskere skal ha tillit til at deres rettigheter i forbindelse med publisering og egenarkivering blir ivaretatt av institusjonen. 1.1 Opprustning av arkivet Mål: Arkivet må rustes opp til å kunne håndtere 4 000 registreringer i året. Dette innebærer en avvikling av eksisterende publikasjonskø og en administrativ opprustning av arkivstøtten. Fra 2017 av skal det ikke ta mer enn to uker fra en post er registrert i CRIStin til publikasjonen er å finne i arkivet. NTNU skal: Ta unna uregistrert publikasjonskø i arkivet innen 1.8.2016. Klargjøre for årlig egenarkivering av over 4000 publikasjoner innen 1.12.2016. Roller: NTNU Universitetsbiblioteket har ansvar for at disse tiltakene gjennomføres. 1.2 Registrering av publikasjoner Mål: Nye publikasjoner i arkivet Ny forskning ved NTNU skal gjøres tilgjengelig for alle innen rimelig tid etter at publisering har skjedd. Minst 90 % av nye publikasjoner fra NTNU skal være egenarkivert i løpet av 2017. NTNU skal: Produsere en informasjonspakke om og nødvendige støttesystemer for egenarkivering innen 1.11.2016. Gjennomføre opplæring av CRIStin-kontakter i egenarkivering og publiseringslisenser innen 1.11.2016. Roller: CRIStin-kontakter ved fakultetene skal sørge for at egenarkivering av nye publikasjoner er foretatt før endelig godkjenning i CRIStin. Den enkelte forsker skal kjenne til NTNUs vitenskapelige arkiv og kunne laste opp fulltekstdokumenter i CRIStin. NTNU Universitetsbiblioteket har ansvaret for informasjon og opplæring. Mål: Egenarkivere allerede publisert forskning NTNUs institusjonelle arkiv skal gjenspeile den forskningen som har foregått ved NTNU de siste årene. Minst 25 % av vitenskapelige publikasjoner ved NTNU i perioden 2010-2016 skal være egenarkivert innen utgangen av 2017. NTNU skal: Videreføre og styrke informasjonsarbeidet knyttet til egenarkivering. Utvikle støttesystemer for innhenting, lagring og oppfølging. Skaffe til veie lovlige versjoner av publikasjoner fra perioden 2010-2016 i løpet av 2017. Vurdere insentiver til de enheter som er mest aktive med egenarkivering. Roller: Lokale CRIStin-kontakter skal i samarbeid med NTNU UB gå gjennom tidligere publikasjoner og identifisere egenarkiveringsmuligheter. Forskere skal stille til rådighet tidligere, fullstendige manuskriptversjoner av sine publikasjoner der slike eksisterer. 2. Infrastruktur for Open Access-publisering NTNUs forskere publiserer til en viss grad allerede i Open Access-kanaler, men denne andelen må øke betraktelig i tråd med våre forpliktelser som offentlig finansiert forskningsinstitusjon. Dette kan vi oppnå ved å forbedre den institusjonelle støtten til OA-publisering, blant annet gjennom bedre synliggjøring utad og internt informasjonsarbeid. Forskerne trenger god informasjon om hvilke åpne tidsskrifter og publiseringskanaler som holder tilstrekkelig faglig kvalitet, kunnskap om rettigheter og lisensformer og kjennskap til støtteordningene. Overordnet mål Publisering i seriøse Open Access-kanaler av høy kvalitet skal være et naturlig valg for NTNUs forskere. De skal ha god informasjon om hvilke OA-kanaler som er aktuelle innen fagfeltet, deres kvalitetsnivå, gjennomslag (impact) og siteringsfrekvens, og hva forskerne kan forvente å få av støtte fra NTNUs publiseringsfond. Det er et mål å øke andelen OA-publisering i løpet av perioden 2016-2020 til minst 20 % årlig. 2.1 Informasjonsportal for egenarkivering og OA-publisering Mål: NTNUs forskere skal kunne finne all nødvendig informasjon om åpen publisering og egenarkivering på ett sted, med veiledning om valg av egnede åpne publiseringskanaler av høy kvalitet og enkle beskrivelser av fremgangsmåte for egenarkivering og valg av OA-kanal og lisenstype. NTNU skal: Samle informasjon om publisering og egenarkivering på ett enkelt nettsted som gjør det enkelt for medarbeidere å velge egnet publiseringskanal og lisenstype. I størst mulig grad integrere en slik portal med eksisterende databaser over kvalitetssikrede åpne publiseringskanaler (Directory of Open Access Journals, Sherpa/RoMEO o.l.). Fortsette arbeidet med å fremme NTNUs publiseringsfond for Open Access. Roller: NTNU Universitetsbiblioteket har ansvar for at disse tiltakene blir gjennomført. Fakultetene skal aktivt arbeide for å øke andelen av publikasjoner med åpen tilgang. De faglig ansatte skal alltid vurdere muligheten for å gi åpen tilgang til sine publikasjoner. 2.2 Synliggjøring av OA-publisering Mål: NTNUs åpne vitenskapelige publikasjoner skal være lett tilgjengelige for forskere og allmennheten, og skal bidra til å synliggjøre og fremme NTNUs forskning overfor omverdenen. Vi bør opprette en egen kanal på NTNUs nettsted som aggregerer OA-publikasjoner. Der kan vi samle publikasjonene i tematiske serier og gjøre det enkelt for publikum å orientere seg i NTNUs forskning. Kanalen bør også romme nye doktoravhandlinger. Alt innhold er koblet til NTNUs åpne vitenskapelige arkiv, NTNU Open. NTNU skal: Utrede en nettbasert aggregeringskanal for OA-publikasjoner i løpet av 2016. Sette opp en slik kanal innen 1.6.2017. Roller: NTNU Universitetsbiblioteket utfører utredning og beregning av ressursbehov knyttet til en kanal for promotering av OA-publikasjoner. Kommunikasjonsavdelingen utvikler løsning for å integrere kanalen på NTNUs nettsider. 3. Utvikling av et samlet tjenestetilbud for publisering ved NTNU Med økt fokus på publisering og åpen tilgang er det enda viktigere enn før å skape et samlet tjenestetilbud for publisering, synliggjøring og promotering av forskningen ved NTNU. Et ledd i en gjennomgripende publiseringsstrategi kan være å bygge opp et eget fagmiljø for publiseringstjenester som både omfatter støtte til eksisterende OA-tidsskrifter ved NTNU og utvikling av egen publiseringsvirksomhet. Overordnet mål NTNU skal øke andelen av publikasjoner med åpen tilgang vesentlig innen 2020. For å oppnå dette bør vi skape et samlet og kompetent fagmiljø for åpen publisering ved NTNU. Et slikt miljø kan yte varierte publiseringstjenester og være en plattform for tilgjengeliggjøring av blant annet fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner, rapportserier, forskningsresultater og forskningsdata. 3.1 NTNU Open Press Mål: NTNU bør etablere en egen forlagstjeneste for elektronisk publisering med åpen tilgang. Tjenesten, her kalt NTNU Open Press, kan være en kanal for publisering av fagfellevurderte arbeider, bøker og rapporter som ellers ikke når ut til brukere eller offentligheten gjennom etablerte fagtidsskrifter eller kommersielle forlag. Publiseringsvirksomheten må kjennetegnes ved høy faglig og teknisk kvalitet. NTNU skal: Utrede en egnet forlagsmodell og beregne ressursbehov innen 1.6.2017. Gitt en positiv konklusjon, rekruttere en forlagssjef, fagredaktører og -råd samt etablere organisasjonen i løpet av 2017. Sette NTNU Open Press i ordinær drift i løpet av 2018. Roller: Rektor har ansvar for utredning av modell og ressursvurdering, i samråd med fakultetene. Universitetsbiblioteket har ansvar for organisering og drift av NTNU Open Press, dersom det blir besluttet å etablere tjenesten. Fakultetene må bidra til rekruttering av fagredaktører og -råd for å sikre god kvalitet i publiseringsvirksomheten. 3.2. Integrerte tjenester for publiseringsstøtte Mål: NTNU skal integrere tjenester og støtteordninger for vitenskapelig publisering, med vekt på åpen tilgang. NTNU skal: Samle sine Open Access-tidsskrifter i en felles avdeling i løpet av 2017. Vurdere etablering og drift av et megatidsskrift for samling og profilering av NTNUs OA-publikasjoner i løpet av 2016 med sikte på oppstart i 2017. Tilby teknisk-administrativ støtte til å etablere nye OA-tidsskrifter, inkludert bistand til utforming, økonomitjenester og tekniske løsninger. Sørge for standardisering av format, referanser, prosedyrer for gjenfinning og lignende. Drive aktivt informasjonsarbeid om Open Access. Roller: Universitetsbiblioteket har ansvar for å integrere og drifte støttetjenestene, i samarbeid med fakultetene. 3.3 NTNU Open Data Kravene om åpen tilgang til data fra offentlig finansiert forskning skjerpes nasjonalt og internasjonalt. NTNU må finne gode løsninger for tilgjengeliggjøring av data, enten det skjer gjennom lokale databaser, nasjonale løsninger eller internasjonalt samarbeid, eller i en kombinasjon. Én del av løsningen vil trolig være en lokal database eller et arkiv (data repository) som kan motta og behandle forskningsdata knyttet til vitenskapelige publikasjoner – et NTNU Open Data. Det er naturlig å se dette i sammenheng med Open Access-publisering. Mål: NTNU skal tilby forskerne god informasjon om og mulighet for sikker arkivering og behandling av forskningsdata beregnet for åpen tilgang. NTNU skal: Utrede en modell for forsvarlig arkivering og tilgjengeliggjøring av åpne forskningsdata innen 2017. Drøfte med fakultetene og fagmiljøene behovet for arkiveringstjenester knyttet til forskningsdata. Vurdere etablering av NTNU Open Data som et arkiveringssystem integrert med vårt vitenskapelige arkiv for publikasjoner (NTNU Open) innen 2020. Roller: Rektor har ansvar for å sette i gang utredningsarbeidet i løpet av 2016 og drøfte behov med fagmiljøene. Se egen wikiside om Open data
Eksamensvakt ved NTNU
Mappe:
Norsk
Her finner du praktisk informasjon, rutiner, retningslinjer og brukerveiledninger rettet mot deg som er eller ønsker å bli eksamensvakt ved NTNU. Logg inn i Planday Temaside om eksamen | Sider merket med eksamen Eksamensvakter er en vesentlig del av eksamensavviklingen på NTNU og en av de viktigste ressursene for å få gjennomført skriftlig skoleeksamen for NTNUs studenter. På denne siden finner du informasjon om det å være eksamensvakt ved NTNU. Om å være vakt ved NTNU Hvordan bli eksamensvakt NTNU ansetter jevnlig eksamensvakter. Er du student eller pensjonist, eller har en jobbsituasjon som gjør at du har anledning til å jobbe som eksamensvakt, er du velkommen til å søke om å bli eksamensvakt hos oss. I søknaden skriver du litt om deg selv, og hvilken arbeidserfaring du har. Søknaden sender du til eksamen@gjovik.ntnu.no (Gjøvik) eller studier@alesund.ntnu.no (Ålesund). Merk! NTNU i Trondheim ansetter eksamensvakter via stillingsutlysninger hos Jobbnorge to ganger i året. Vi gjør oppmerksom på at øvre aldersgrense for eksamensvakter er 80 år. Hvordan få vaktoppdrag NTNU bruker Planday som vakt- og bemanningssystem for eksamensvakter. Alle eksamensvakter ved NTNU får tilgang til systemet. Booking av vakter gjør man selv via enten PC, nettbrett eller smarttelefon. Vi anbefaler å bruke mobil eller nettbrett, fordi det er enklere. Sykdom ved vaktoppdrag Dersom du blir akutt syk eller av andre tvingende grunner ikke kan møte til et vaktoppdrag, må du umiddelbart ta kontakt med Eksamenskontoret. Du kan lese mer om dette i retningslinjene for eksamensvakter. Ansvars- og rollefordeling under eksamen Rolle Ansvarsområder Hovedvakt Gjennomføring av eksamen på sitt tildelte område (rom/sone) Dialog med sekretariat, registrering av oppmøte for vaktene på sitt område Dialog med Eksamenskontoret/IT Arbeidsleder for vaktene på sitt tildelte område. Delegeringsmyndighet Eksamensvakt ID-kontroll Håndtering/utlevering av eksamenspapir Pålogging og innlevering ved digital eksamen Lufte studenter Sørge for ro og orden Bistå ved eventuell evakuering Monitorere lokalet, oppdage behov, problemer og forsøk på juks Teknisk vakt/IT-støtte Teknisk ansvarlig i eksamenslokalet Monitorere og iverksette tiltak ved tekniske avvik Vaktadministrasjon Består av sekretariat, pakkekontor, resepsjon og skanning Oppgaver og roller organiseres av Eksamenskontoret Eksamenskontoret Overordna ansvar for eksamensavviklingen Ansvar for vaktkorpset Beredskap Parkering Trondheim NTNU har innført betaling for parkering fra kl 08.00-16.00 på hverdager på Dragvoll, Gløshaugen, Tunga og på Kalvskinnet. Eksamensvakter kan få NTNU-takst på parkering, for tiden kr 5,- per time. Det gjør du på denne nettsida: https://i.ntnu.no/parkering. Parkering ved Eksamenshuset på Sluppen er gratis, med et begrenset antall plasser. Vi anbefaler derfor å reise kollektivt, eventuelt samkjøre med andre dersom det er mulig. Ålesund Parkering ved NTNU Ålesund er gratis. Du får oppgitt kode til bommen inn til parkeringsplassen for ansatte. Når koden endres, får du beskjed om dette. Det er ikke behov for parkeringsbevis. Gjøvik Ved NTNU Gjøvik kan du parkere på NTNU sine oppmerkede plasser: Noen plasser er gratis, mens andre er betalingsplasser hvis du registrerer bilen din i parkeringsdatabasen til NTNU. Se skilting. Registrering av bil skjer ved henvendelse til eksamenskontoret hvor du oppgir registreringsnummer på bil, samt e-postadresse og telefonnummer. I tillegg må du laste ned appen «Radig» Når bilen er registrert i databasen kan du stå gratis på merkede plasser for ansatte og studenter, eller du kan betale på betalingsplassene med NTNU-takst på 3 måter: Ved å bruke appen Radig for smarttelefoner, på nettet eller på automat. Takst på disse plassene er for tiden kr. 5,- pr time. På gjesteparkeringen er prisen kr. 28,- pr time. Kontrakt, timeliste og lønnsutbetaling Veiledning til eksamensvakter om signering av kontrakt, innlogging, timelister, lønn m.m. (video) Alle som skal jobbe for NTNU, må først inngå en skriftlig kontrakt. Når kontrakten din er klar for signering, vil du få en e-post fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) med informasjon om hvordan du kontrollerer kontrakten og signerer den. Klikk her for veiledning: Signere kontrakt (DFØ). Når kontrakten er signert, vil du motta en ny e-post fra DFØ om hvordan du logger inn i Selvbetjeningsportalen. Det er i Selvbetjeningsportalen du leverer timelister og finner lønnsslippen din. Selvbetjeningsportalen kommer også som en app du kan laste ned til smarttelefonen din, hvis du ønsker det. Klikk her for veiledning til hvordan du logger inn i Selvbetjeningsportalen (lenk til vedlagte PDF). Du må sende inn timeliste for å få utbetalt lønn. Klikk her for veiledning til timelista. Lønn utbetales den 12. i hver måned. Timelista må være sendt inn siste dag i måneden for utbetaling den 12. påfølgende måned. Se alle frister og utbetalinger for lønn ved NTNU. Skattetrekk for gruppelivsforsikring: Alle ansatte som jobber ved NTNU er omfattet av gruppelivsforsikring. Det er en fordel som det trekkes skatt for på lønnsutbetalinga uavhengig av hvor mye du jobber eller tjener. Den står oppført som kode 1402 på lønnsslippen din. Gruppeliv er avtalefestet i Hovedtariffavtalen, og NTNU har ikke mulighet til å fjerne det. Unntaket er pensjonister som har sin pensjon fra det offentlige. Disse trekkes ikke for gruppeliv fordi de allerede er medlemmer av Statens pensjonskasse. Spørsmål om kontrakt, timeliste og lønnsutbetaling? Kontakt Tjenestesenteret for lønn og HR ved NTNU: telefon 73 41 31 40 mandag til fredag kl. 10.00-14.00 e-post lonnhr@hr-hms.ntnu.no du kan også møte oss for hjelp til signering og timeregistrering (tid og sted vil bli oppdatert når dette er klart). Forberedende informasjon Vi anbefaler at du i tillegg til rutinene og retningslinjene for vaktene, også gjør deg kjent med hvilke regler som gjelder for studentene, hvilke retningslinjer som gjelder for faglærers tilstedeværelse på eksamen, samt ser denne filmen om digital eksamen. Retningslinjer for vakter Under finner du retningslinjene som gjelder for hele eksamensvaktkorpset ved NTNU. Disse retningslinjene er altså gjeldende uavhengig av om du er hovedvakt eller eksamensvakt/vakt på sal. Vær oppmerksom på at det er utfyllende rutiner og retningslinjer for Ålesund og Gjøvik. Alle eksamensvakter ved NTNU plikter å sette seg inn i retningslinjer, praktisk info for eksamensvakter og rutiner for å jobbe som eksamensvakt. Alle eksamensvakter ved NTNU skal bruke Planday for å booke vaktoppdrag. Booking av vaktoppdrag gjøres av den enkelte eksamensvakt selv. Informasjon om tidspunktet for når vaktoppdrag blir publisert i Planday, vil bli gitt i god tid før vaktoppdragene legges ut. Informasjon om tidspunkt for publisering av vaktoppdrag blir gitt som nyhetsmelding i Planday. Så snart vaktoppdrag er publisert, kan du gå inn og booke vakter på de dagene og eksamensstedene du ønsker. Det er ikke lov å booke to vaktoppdrag på samme dag, men du kan booke på så mange dager du vil. Dersom du ved en feil har booket to vaktoppdrag på samme dag, vil du ikke ha mulighet for å booke videre, før Eksamenskontoret har manuelt fjernet dobbeltvakten. Vær derfor nøye med å unngå dobbeltbooking av vakter. Dersom du blir akutt syk eller av andre tvingende grunner ikke kan møte til et vaktoppdrag, må du umiddelbart ta kontakt med Eksamenskontoret via epost eksamensvakt@sa.ntnu.no. For å få betalt for en vakt som du er forhindret fra å møte til, må du ha gyldig forfall som sykdom eller andre tvingende grunner. Det må leveres sykmelding for fravær. Dersom du kan ikke få en sykemelding (det gjelder bl.a. for alle over 70 år), så skal du levere legeattest eller annen dokumentasjon på fraværet. Dokumentasjonen må inneholde både stempel og signatur fra lege/helseforetak. Dokumentasjonen kan ettersendes, men må være ettersendt innen 14 dager, dersom ikke annet er avtalt. Dersom du skal levere sykemelding for et vaktoppdrag, skal du ikke legge vaktoppdraget ut for salg! Ved sykmelding/gyldig fravær kan du ikke registrere dine timer selv under «mine kontrakter». Send en e-post til koordinator-kontrakt@hr-hms.ntnu.no med dato og klokkeslett for den vakta du var sykmeldt. Dersom du trenger å komme i kontakt med oss på Eksamenskontoret, må du sende e-post til vår felles e-postadresse og ikke sende melding via Planday. Du kan legge ut et vaktoppdrag til salgs via Planday, men oppdraget er ditt så lenge ingen har tatt vaktoppdraget. Rutiner for hovedvakter Som hovedvakt er du arbeidsleder for vaktlaget ditt. Du skal opptre hyggelig og imøtekommende overfor vaktlaget ditt, men du er også ansvarlig for å rettlede dem ved ureglementert atferd. Dette kan være f.eks. manglende oppmerksomhet, manglende vilje til samhandling eller bruk av mobiltelefon. Grove eller gjentatte avvik skal rapporteres til Eksamenskontoret, som følger opp saken videre. Før eksamen Oppmøte og organisering av eksamenslokale Møt opp i sekretariatet ved arbeidstidens start og hent ut arbeidslister og merkeutstyr for emnekoder, for å klargjøre eksamensrommet. Studentene får komme inn i eksamensrommet fra kl. 08:00. Merk første pult i hver rad med emnekodelapp i festeklyper som settes på toppen av skilleveggen (lapper og klosser på Dragvoll). Merk kun første pult i hver emnegruppe. Merk: ikke bruk teip på instruksen som henger på skilleveggene, da disse blir ødelagte når teipen fjernes. Laminerte nummer-skilt kan hentes i sekretariatene (bare for storsalene). På Sluppen merkes det radvis og ikke rekkevis. Når rommet er klargjort, henter du eksamensoppgaver (ved analog eksamen) og lister i sekretariatet. Åpne konvolutten når du er på rommet. Gå gjennom arbeidslistene nøye og merk deg det som måtte være av personlig tilrettelegging og tillatte hjelpemidler. Analog eksamen; sjekk at eksamensoppgavene stemmer med emnekode og antall, legg eksamensoppgavene i bunker ut fra antall rader (rekker på Dragvoll) og merk disse med navnene på de rad-ansvarlige. Sett deg inn i rutinene for evakueringsansvar for området/bygget. Rutiner og ansvar for evakuering finnes på tiltakskortet/i infopermen. Rutiner for oppstart av eksamen Alle eksamensvakter skal melde seg for hovedvakt senest kl. 08.15 (14.15 ved kveldseksamen), være jobb-klar og klar til å motta oppdrag. Gi snarest mulig melding til sekretariatet dersom noen ikke har møtt. Gjennomfør et kort «infomøte» med eksamensvaktene. Se sjekkliste helt til slutt i rutinen. Påse at alle eksamensvakter har tiltakskort tilgjengelig. Analog eksamen på Dragvoll: 15 min. før eksamensstart skal hovedvakt gi info til alle studenter om å rydde pultene, legge avslått mobiltelefon, smartklokke eller annet elektronisk utstyr i sekken, og plassere denne på anvist sted. Ca. 10 min. før eksamensstart skal studentene få info over høyttaleranlegg eller fra hovedvakt om rutiner for eksamensgjennomføringen. Analog eksamen: 5 min. før eksamensstart skal «papirleggene» deles ut, på signal fra hovedvakt. Analog eksamen: 1 min. før eksamensstart skal eksamensoppgavene, på tilsvarende måte, deles ut. Under eksamen Generelle rutiner under eksamen Kandidater som møter for sent skal være i følge med ansatte fra Eksamenskontoret. Dersom de ikke har følge, skal de føres til resepsjonen. Dersom kandidater har tekniske problemer skal dette varsles til IT-støtte via SMS. Ingen kandidater skal forlate eksamenslokalet uten følge etter at eksamen har startet. Mistanke om juks Ved mistanke om juks, er det viktig at dette behandles slik at det ikke skaper støy/uro i eksamenslokalet. Hovedvakt skriver en rapport til Eksamenskontoret om hendelsen. Rapporten skal inneholde emnekode og emnenavn, eksamensdato, hvilket rom kandidaten satt i, hva som eventuelt er beslaglagt, tidspunkt for beslaget, kandidatens navn, kandidatnummer og eksamensvaktens navn og telefonnummer. Det inndratte hjelpemiddelet merkes med kandidatens navn eller kandidatnummer, samt emnekode. Dette gjelder ikke bare bruk av ulovlige hjelpemidler, men også dersom det er mistanke om at kandidater kommuniserer med hverandre. Kandidaten gis mulighet til å fortsette med sin besvarelse. Trekk fra/avbrutt eksamen Eksamenstype Prosedyre Analog eksamen Studenten går fram til hovedvakt og signerer for trekk på samme kvitteringsliste som signatursjekk (til venstre for første signatur). Digital eksamen Eksamensvakt sjekker at studenten har trykket på 'levere blankt' i Inspera. Deretter skal kandidaten gå fram til hovedvakt og signere for trekk på samme kvitteringsliste som ved ID-sjekk (til venstre for første signatur på kvitteringslista). Innlevering av eksamensbesvarelser Det er eksamensvaktene som foretar kontroll av besvarelser når kandidaten er ferdig. All kontroll av innlevering skal foretas ved pulten. Når eksamensvaktene leverer inn alle besvarelsene til hovedvaktbordet, er det tilstrekkelig å sjekke at besvarelsene er kontrollert/signert av en av eksamensvaktene. ID og kandidatnummer skal da allerede være grundig nok kontrollert av inspektøren. Etter eksamen Kandidatlister Oppmøtelistene ("bokslistene") samles, sorteres, og legges oppå konvolutten for det gitte emnet i det gitte eksamenslokalet (rommet/sonen). Listene festes med gummistrikk til konvolutten. Signaturlista og arbeidslista legges i plastmappe. Eksamensbesvarelser på papir Innleverte besvarelser skal ordnes etter emne og stigende kandidatnummer, eventuelt i henhold til kommisjonslister. Hvert emne legges i konvolutter som påføres: Emnekode, eksamensdato og rom Antall besvarelser i konvolutten Aktuelle kandidatnummer. Dette kan gjøres på to måter: Samtlige kandidatnummer Første og siste kandidatnummer innenfor hver serie - f.eks; dersom 10021 og 10026 mangler, skal det stå: 10001-10020, 10022-10025, 10027-10032). Signatur fra ansvarlig hovedvakt Sjekkliste for infomøte med eksamensvakter Gi info om hvilke eksamener, hjelpemidler, evt. personlig tilrettelegging som er på rommet/salen. Fordel ansvar for utføring av kontroll av hjelpemidler og ID-sjekk (to stykker dersom rommet eller sonen(e) har mer enn 50 kandidater). Utpek brannvakt og evakueringsansvarlig, og påse at disse har på seg refleksvest og sitter på riktig plass. Gi beskjed om at vaktene skal: Ha fokus på service og godt humør Ikke bruke mobiltelefon, aviser, strikking eller annet under arbeidet Være observante på evt. forsøk på juks Gi info om at de skal påse at studenter ikke snakker i rommet/salen selv om eksamenstiden til deres emne har gått ut. Dette fordi vi vil kunne ha emner i samme sal med forskjellig lengde på eksamenstiden. Info om viktigheten av at studentene logger seg på INSPERA så snart som mulig når de setter seg ved digital eksamen. Gjennomgå rutiner for håndtegninger og levering av besvarelsen i INSPERA ved digital eksamen. Gjennomgå innleveringsrutiner. Bevisstgjøring omkring evt. uforutsette hendelser som måtte oppstå under en eksamen. Fokuser bare på ett tema fra tiltakskortene for hver dag. Rutiner for eksamensvakter Når du har påtatt deg å være eksamensvakt, må du møte personlig. Meld forfall i god tid. NTNU forventer at du utfører oppdraget med en hyggelig og hjelpsom innstilling. Før eksamen Alle eksamensvakter skal melde seg for hovedvakt senest på den tid vaktoppdraget er satt opp. Du skal være klar til å motta oppdrag. Før oppstart får du utlevert en kasse til å legge besvarelser i (gjelder papireksamen og scantronark) og en «boksliste». Hovedvakt holder informasjonsmøte og deler ut arbeidsoppgaver som ID-sjekk, kontroll av hjelpemidler og evakueringsansvar. Dersom ikke annet er oppgitt, starter eksamen klokka 09.00 (formiddag) eller kl. 15 (ettermiddag). Eksamensvaktene sørger for at kandidatene kun har mat, skrivesaker og tillatte hjelpemidler på plassene sine. Vesker og private eiendeler, mobiltelefoner og andre elektroniske hjelpemidler som kan brukes til kommunikasjon, plasseres på anvist sted i lokalet. Mobiltelefoner skal være avslått. Studenter har ikke lov til å bruke hodetelefoner, med mindre dette er innvilget som individuell tilrettelegging. Det skal i så fall stå på arbeidslistene. Ved tvil, kontakt Eksamenskontorets representant på bygget. Hovedvakt ber kandidatene legge fram gyldig legitimasjon med bilde og fødselsdato. Dersom kandidaten mangler gyldig legitimasjon, må hovedvakt ta kontakt med Eksamenskontoret for avklaring. Hovedvakt opplyser om eksamenstidens lengde. Tillatte hjelpemidler og antall timer står oppført på eksamensoppgavens forside. Under eksamen Generelle rutiner Som eksamensvakt skal du sørge for ro og orden i eksamenslokalene. Det er ikke tillatt for deg som eksamensvakt å bruke mobiltelefon, hodetelefon/ørepropper, nettbrett, lese, strikke eller andre aktiviteter under eksamen. Pass på at du snakker stille både med studenter og medvakter. De som har fått tildelt ansvar for å foreta ID-sjekk gjør dette etter at eksamen har startet. Se egen beskrivelse lengre ned. Eksamensvaktene skal sørge for at studenter får hjelp dersom de trenger det, samt følge med på at studenter ikke jukser. Alle medbrakte hjelpemidler, kalkulatorer og ordbøker skal kontrolleres. Tillatte hjelpemidler, samt andre relevante opplysninger, står oppført på eksamensoppgavens forside og på arbeidslistene. Dersom du er usikker, kontakt hovedvakt. Hvis kandidatene melder om mulige feil eller mangler i eksamensoppgaven, skal disse øyeblikkelig meldes til ansvarlig hovedvakt, som deretter kontakter Eksamenskontoret. All unødvendig snakk mellom eksamensvaktene og alt som forstyrrer kandidatene, må unngås. Dersom det oppstår sjenerende støy under eksamen, må dette omgående meldes Eksamenskontoret. Kandidatene skal ikke under noen omstendighet kommunisere med hverandre eller andre utenforstående. Dette gjelder også ved toalettbesøk. En eksamensvakt kan bare gå ut med én kandidat av gangen. Eksamensvakten bør ikke innlede samtale med kandidaten. Det er opp til den enkelte kandidaten å velge om han/hun vil snakke eller ha ro og konsentrasjon. Enhver samtale om eksamensoppgaver og om eksamensfag skal unngås. Det er forbudt å ta med seg en kandidat til butikk utenfor eksamensstedet. Det er heller ikke lov for kandidaten å bruke telefon i en pause. Røyking skal gjøres i god avstand til innganger, vinduer og friskluftinntak. Ved brannalarm skal kandidater og eksamensvakter straks forlate eksamenslokalet, og forholde seg til nærmere beskjed fra Eksamenskontoret. Eksamenspapir skal ikke tas med ut av eksamenslokalet. Eksamensvaktene skal påse at studenter ikke snakker sammen under evakueringen. Varsle Eksamenskontoret dersom det oppstår situasjoner under eksamen som kan påvirke eksamensavviklingen, f.eks. unødig støy, kalde lokaler, dårlig ventilasjon e.l. ID-sjekk Etter at eksamen har startet skal det gjøres ID-sjekk, kandidatnummerutdeling og innhenting av oppmøtesignatur. Hovedvakt peker ut hvem som utfører ID-sjekk. Kandidatene skal fremvise gyldig legitimasjon. Dette er all legitimasjon med bilde og fødselsdato (f.eks. pass, bankkort, førerkort, nasjonalt ID-kort). Studentkort er gyldig hvis det inneholder fødselsdato. Digitalt studentkort eller digitalt førerkort er ikke gyldig. Er du usikker, ta kontakt med Eksamenskontoret i resepsjonen. Dersom du ikke finner kandidaten på oppmøtelistene, må du undersøke om kandidaten sitter på feil rom ved å ta kontakt med Eksamenskontoret. Har kandidaten satt seg på feil rom eller sone, skal kandidaten flyttes til riktig sted. Kandidaten skal ikke tas med ut av lokalet mens man undersøker hvor kandidaten skal sitte. Dersom kandidaten ikke står på oppmøtelistene og dermed må ta eksamen med forbehold, skal kandidaten bli sittende. Fyll ut skjema for eksamen med forbehold og be kandidaten om å signere. Utfylt skjema legges sammen med kvitteringslistene. Kandidaten flyttes til annet rom dersom det er nødvendig. Skjema for eksamen med forbehold får du i resepsjonen. Kandidaten ønsker å trekke seg/avbryte eksamen Eksamenstype Prosedyre Analog eksamen Studenten går fram til hovedvakt og signerer for trekk på samme kvitteringsliste som signatursjekk (til venstre for første signatur). Digital eksamen Eksamensvakt sjekker at studenten har trykket på 'levere blankt' i Inspera. Deretter skal kandidaten gå fram til hovedvakt og signere for trekk på samme kvitteringsliste som ved ID-sjekk (til venstre for første signatur på kvitteringslista). Mistanke om juks Ved mistanke om fusk, er det viktig at dette behandles på en måte som ikke skaper unødig støy og uro i eksamenslokalet. Dersom en eksamensvakt blir, eller blir gjort oppmerksom på aktivitet som kan gi mistanke om fusk, må denne informasjonen bringes videre til hovedvakt. Hovedvakt kontakter umiddelbart Eksamenskontoret. Dette gjelder ikke bare bruk av ulovlige hjelpemidler, men også dersom det er mistanke om at kandidater kommuniserer med hverandre. Kandidaten gis mulighet til å fortsette med sin besvarelse. Etter eksamen Gjelder analog eksamen: Hovedvakten gir beskjed når det er 1 time igjen av eksamenstiden og når det er 15 minutter igjen av eksamenstiden. Når eksamenstiden er over, har kandidaten 15 minutter for klargjøring til innlevering, det vil si organisere innleveringsark og omslagsark. På dette tidspunktet skal all skriving på besvarelsen være avsluttet, og eventuelle overtredelser påpekes av eksamensvaktene. Dersom kandidaten fremdeles fortsetter skrivingen, skal dette rapporteres til hovedvakt. Innlevering av besvarelser Analog eksamen Kandidaten rekker opp hånda. Eksamensvakten kontrollerer at: alle ark er påført dato, kandidatnummer og emnekode, samt nummerert fortløpende riktige antall ark og riktig kandidatnummer er påført omslagets forside Hvis kandidaten ikke er ferdig med innføring, kan kladdeark leveres. Kladdearkene inngår da i antall leverte sider, som noteres på omslaget. Eksamensvakten signerer omslaget, tar imot besvarelsen og legger den i sin kasse for besvarelser. Eksamensvakten krysser av på bokslisten at kandidaten har levert. Alt ubrukt papir skal samles inn. Digital eksamen uten InsperaScan Kandidaten rekker opp hånda. Eksamensvakt sjekker at kandidaten har levert i Inspera og haker av for levert på bokslisten. Kandidaten kan gå. Digital eksamen med InsperaScan Kandidaten rekker opp hånda. Eksamensvakt foretar kontroll ved pulten og signerer på omslaget etter å ha sjekket at studenten har levert i Inspera antall InsperaScan-ark at oppgavekodene er fylt ut Eksamensvakt haker av for levert og noterer antall InsperaScan-ark på bokslisten, og tar imot besvarelsen og legger i kassen. NB! Alle kandidater skal levere omslag, selv om de ikke leverer noen InsperaScan-ark. Kandidaten kan gå. I avslutningen skal det være så rolig som mulig i eksamenslokalet av hensyn til andre studenter. Studenter skal være stille så lenge de oppholder seg i eksamenslokalet. Plastboksen med besvarelser som du har mottatt, samt bokslisten, leveres til hovedvakten. Alt ubrukt papir skal samles inn og innføringsarkene må kontrolleres for eventuelle gjennomslag. Eventuelt hittegods samles sammen og leveres til administrasjonen. Planday - brukerveiledning Om Planday ved NTNU Registrere deg som bruker i Planday Når du blir registrert som eksamensvakt ved NTNU, vil du motta en e-post med invitasjon fra Planday. Bekreft din e-postadresse ved å klikke på lenken i eposten. Deretter oppretter du et passord som du skal bruke ved innlogging i Planday. Så snart du har bekreftet e-posten din og laget et passord, kan du logge deg inn i Planday. Hvordan bruker du Planday Du kan bruke Planday på PC/mac, smarttelefon og nettbrett. Prøv deg litt frem, med hva du synes er best. Noen vil oppleve PC/Mac som enklere å bruke når man skal booke mange vaktoppdrag på samme tid, fordi listevisningene blir større. Appen på mobil og nettbrett kan derimot fremstå som mer intuitiv, og er dessuten mer tilgjengelig, siden enheten er enklere å bære med seg. Dersom du ønsker å bruke PC/Mac for å booke vakter, så anbefaler vi allikevel at du laster ned appen på telefon, slik at du har oversikt over vaktoppdragene tilgjengelig når som helst, samt at du kan lese meldinger som eventuelt kommer i Planday. Avdelinger i Planday NTNU har eksamensavvikling på flere campus, bygg og rom. I Planday er eksamensrommene/stedene delt inn i forskjellige avdelinger. Det vil variere hvilke avdelinger du er tilknyttet og kan booke vaktoppdrag ved. Vaktoppdragene er også lagt inn som enten hovedvakt eller eksamensvakt. Har du jobbet som hovedvakt tidligere, er du registrert som hovedvakt i Planday og kan booke vaktoppdrag som hovedvakt. Dersom du ikke har jobbet som hovedvakt før, er du kun registrert som eksamensvakt og kan booke eksamensvaktoppdrag. Bruke Planday-appen på smarttelefon/nettbrett Appen til Planday heter "Planday Employee Scehduling". Planday-appen er tilgjengelig for både iOS og Android. Appen kan lastes ned her: Planday til iOS - du trenger minimum iOS 13 Planday til Android Utseende og funksjonalitet i Planday-appen vil variere etter hvilken telefonmodell som brukes. Brukerveiledningen tar for seg hvordan appen fungerer for iPhone og en nyere Samsung-modell. Brukerveiledning iOS (iPhone) Innlogging Når du har lastet ned appen, logger du inn på Planday-kontoen din ved å skrive ntnu.planday.com (for Trondheim og Ålesund) eller ntnugjovik.planday.com (for Gjøvik) i "Firmaets Planday-URL". Klikk deretter "Fortsett til innloggingen". Deretter skriver du inn brukernavnet og passordet ditt. Det er e-postadressen din som er brukernavnet. Hvis du opplever problemer ved innlogging i Planday-appen: Sjekk at du har skrevet NTNUs Planday-url riktig «ntnu.planday.com» (eller «ntnugjovik.planday.com» for eksamensvakter på Gjøvik), og at den ikke inneholder https://. Sjekk også at du har skrevet inn Planday-url’en uten mellomrom. Avinstaller og reinstaller Planday-appen på mobilenheten din. Hvis du har glemt passordet ditt, kan du bestille nytt ved å klikke på ‘Glemt passord’. Du vil da få tilsendt en e-post med en lenke for å lage nytt passord. Når du har logget inn, vil du se fem seksjoner i bunnmenyen i appen: Oversikt, Innboks, Vaktplan, Medarbeidere og Konto. Under seksjonen ‘Oversikt’ finner du lister over dine vakter, ledige vakter, publiserte nyheter og begivenheter. Endre personlige opplysninger Du kan endre personlige opplysninger og kontoinnstillinger via hovedmenyen ‘Konto’ helt til høyre i bunnmenyen. For å endre personlige opplysninger trykker du på "Rediger profil". Du kommer da til et bilde hvor du kan endre e-postadressen din, telefonnummer og adressen. Husk å trykke på lagre øverst til høyre. Under konto kan du også registrere at du vil ha e-postvarsling, det vil si at du mottar meldinger fra Planday også til din e-post. Skroll ned til du finner "Innstillinger og personvern", trykk på denne, og trykk deretter på "Innstillinger". Sjekk at e-postvarsling er slått på. Her kan du også endre språk eller synkronisere kalenderen din, slik at vaktoppdragene du booker vises i kalenderen. Booke vaktoppdrag I listen ‘Ledige vakter’ i oversikten, kan du se alle ledige vaktoppdrag. Trykker du på ‘Vis alle’, så kommer alle ledige vakter fortløpende nedover etter stigende dato. Du kan booke en vakt ved å trykke på den vakten du ønsker og deretter på mannen med plusstegn hvor det står Book vakt. Når denne har blitt lyslys blå, er vakten booket. Du vil finne igjen vakten du har booket i oversikten over ‘Dine vakter’. Hvis du ønsker å se ledige vaktoppdrag kun for et spesifikt rom/sal, kan du søke i søkefeltet øverst. I appen har du også mulighet for å booke vaktoppdrag via seksjonen ‘Vaktplan’ i bunnmenyen. Bildet under viser hvordan det kan se ut når du går inn på vaktplanen: Øverst til venstre, kan du gå inn på kalender. Øverst til høyre kan du endre vaktplaninnstillinger. Vi anbefaler å ha på ukesvisning og sortere etter funksjoner. I kalenderen vil du se røde prikker på de datoene hvor det er ledige vakter, blå prikker indikerer at du allerede har booket et vaktoppdrag på den dagen. Book vakten ved å trykke på ønsket vakt i vaktplanbildet. Vaktoppdragene kan ha forskjellig farge. Se tabell under for forklaring på de ulike vaktene. Opptatt Til salgs Ledig Vakt kan ikke bookes. Vakt kan bookes. Vakt kan bookes. Du kan skifte mellom de ulike ukene ved å sveipe mot venstre (frem i tid) eller mot høyre (tilbake i tid). Vær oppmerksom på at de ulike rom/soner på den gitte avdeling er listet fortløpende nedover. Du må derfor skrolle nedover og oppover for å se alle rom/soner på avdelingen den aktuelle uken. Dersom det ikke ligger vaktoppdrag i vaktplanebildet, vil det si at det ikke er lagt opp noen vakter den aktuelle uken på den gitte avdelingen. Oversikten "Dine vakter" I oversikten "Dine vakter" får du en liste over alle dine vaktoppdrag som du har booket. Bildet under viser en slik oversikt. Salg av vaktoppdrag Dersom du ønsker å tilby et vaktoppdrag til en kollega, kan du legge den ut for salg. Det vil si at andre kollegaer kan overta vaktoppdraget ditt uten at du trenger å ta kontakt med administrasjonen. Vær oppmerksom på at vakten er din, inntil noen har booket den. Trykk på den vakten du ønsker å tilby andre kollegaer i oversikten ‘Dine vakter’. Du vil da få opp et symbol ‘Selg vakt’ som du trykker på. Obs: Du kan ikke legge ut et vaktoppdrag til salgs mindre enn 48 timer før vaktoppdraget starter. Du vil se i oversikten ‘Dine vakter’ at det står ‘For salg’ på den vakten du tilbyr andre kolleger. Dersom du angrer og ikke ønsker å selge vakten allikevel, trykker du på vakten i oversikten ‘Dine vakter’, og deretter på avbryt. Registrere tilgjengelighet I Planday kan du registrere om du er tilgjengelig eller utilgjengelig for vaktoppdrag. Dette være nyttig dersom du ikke ønsker å bli ringt opp for hasteoppdrag, eller motsatt at du stiller deg disponibel for vaktoppdrag. For å legge inn tilgjengelighet/utilgjengelighet, går du til ‘Konto’ på bunnmenyen, og deretter ‘Tilgjengelighet’. Trykk på ‘Rediger’ øverst i høyre hjørne. Trykk på den eller de datoene du ønsker å markere som tilgjengelig, trykk deretter på den grønne knappen "Tilgjengelig", og inkluder en kommentar dersom det er relevant. Trykk på ‘Ferdig’ øverst til høyre. Når du har lagret, vil du se tilgjengeligheten i kalenderen. Ønsker du å markere dager du er utilgjengelig, gjør du det samme, men trykker på den røde knappen "Utilgjengelig". Medarbeidere Under medarbeidere i bunnmenyen vil du ikke få opp liste over alle som er registrert som eksamensvakt, men du vil få opp liste på hvem som er HR/admin-bruker av Planday for NTNU. Du vil kunne se hvem som er på jobb når du booker et vaktoppdrag. Brukerveiledning Android - under utarbeidelse Innlogging Når du har lastet ned appen, logger du inn på Planday-kontoen din med NTNU sin Planday-nettadresse (firmaets Planday-url), ntnu.planday.com, og fortsetter til innloggingen. Skjermbilde Deretter skriver du inn brukernavnet og passordet ditt. Det er e-postadressen din som er brukernavnet. Skjermbilde2 Hvis du opplever problemer ved innlogging i Planday-appen: Sjekk at du har skrevet NTNUs Planday-url riktig «ntnu.planday.com», og at den ikke inneholder https://. Sjekk også at du har skrevet inn Planday-url’en uten mellomrom. Avinstaller og reinstaller Planday-appen på mobilenheten din. Hvis du har glemt passordet ditt, kan du bestille nytt ved å klikke på ‘Glemt passord’. Du vil da få tilsendt en e-post med en lenke for å lage nytt passord. Når du har logget inn, vil du se fem seksjoner i bunnmenyen i appen: Oversikt, Innboks, Vaktplan og Medarbeidere og Konto. Skjermbilde Under seksjonen ‘Oversikt’ finner du lister over dine vakter, ledige vakter, publiserte nyheter og begivenheter. Endring av personlige opplysninger Du kan endre personlige opplysninger og kontoinnstillinger via hovedmenyen ‘Konto’ helt til høyre i bunnmenyen. Skjermbilder For å endre personlige opplysninger trykker du på "Se og rediger konto", og du kommer til dette bildet. Her kan du endre e-postadressen din, telefonnummer og adressen. Husk å trykke på lagre øverst til høyre. Du trenger ikke å legge inn kontonummeret ditt, da dette allerede er registrert i lønnssystemet til NTNU. Det samme gjelder personnummer. Under konto kan du også registrere at du vil ha e-postvarsling, det vil si at du mottar meldinger fra Planday også til din e-post. Skroll ned til du finner ‘Innstillinger og personvern’, trykk på denne, og trykk deretter på ‘Innstillinger’. Sjekk at e-postvarsling er slått på. Her kan du også endre språk eller synkronisere kalenderen din, slik at vaktoppdragene dine lagres i kalenderen din. Booke vaktoppdrag I listen ‘Ledige vakter’ i oversikten, kan du se alle ledige vaktoppdrag. Skjermbilder Trykker du på ‘Vis alle’, så kommer alle ledige vakter fortløpende nedover etter stigende dato. Du kan booke en vakt ved å trykke på den vakten du ønsker, deretter trykker du på blå runding med plusstegn, så på mannen med plusstegn hvor det står Book vakt. Bekreft bookingen ved å trykke JA. Du vil finne igjen vakten du har booket i oversikten over ‘Dine vakter’. Hvis du ønsker å se ledige vaktoppdrag kun for et spesifikt rom/sal, kan du søke i søkefeltet øverst.Trykk på forstørrelsesglasset øverst til høyre, skriv deretter inn ønsket romnummer. Du vil da få opp liste over ledige vakter kun for det rommet/salen. Skjermbilder I appen har du også mulighet for å booke vaktoppdrag via seksjonen ‘Vaktplan’ i bunnmenyen. Bildet under viser hvordan det kan se ut når du går inn på vaktplanen: Skjermbilde I kalenderen vil du se markering på de datoene hvor det er ledige vakter. Vaktoppdragene i vaktplanen kan ha forskjellige farger. Se tabellen under for en forklaring på fargekodene. Når du skal booke en vakt fra vaktplanbildet, trykker du på den ønskede vakten som er rød. Opptatt Til salgs Ledig Vakt kan ikke bookes. Vakt kan bookes. Vakt kan bookes. Du kan skifte mellom de ulike ukene ved å svipe mot venstre (frem i tid) eller mot høyre (tilbake i tid). Vær oppmerksom på at de ulike rom/soner på den gitte avdeling er listet fortløpende nedover. Du må derfor skrolle nedover og oppover for å se alle rom/soner på avdelingen den aktuelle uken. Dersom det ikke ligger vaktoppdrag i vaktplanebildet, vil det si at det ikke er lagt opp noen vakter den aktuelle uken på den gitte avdelingen. Oversikten "Dine vakter" I oversikten ‘Dine vakter’ får du en liste over alle dine vaktoppdrag som du har booket. Bildet i midten nedenfor viser en slik oversikt. Skjermbilde Du kan søke for å få opp vakter kun for et rom/sal: Skjermbilde Du har også du flere innstillingsmuligheter og sorteringsmuligheter: Skjermbilde Tilgjengelighet betyr hvorvidt du vil se det du har registrert av tilgjengelighet i vaktoversikten din. Salg av vaktoppdrag Dersom du ønsker å tilby et vaktoppdrag til en kollega, kan du legge den ut for salg. Det vil si at andre kollegaer kan overta vaktoppdraget ditt uten at du trenger å ta kontakt med administrasjonen. Vær oppmerksom på at vakten er din, inntil noen har booket den. Trykk på den vakten du ønsker å tilby til kolleger i oversikten "Dine vakter". Trykk deretter på den blå rundingen med plusstegn, så på "Selg". Bekreft ved å trykke JA. Skjermbilde Obs: Du kan ikke legge ut et vaktoppdrag til salgs mindre enn 48 timer før vaktoppdraget starter. Du vil se i oversikten "Dine vakter" at det står "For salg" på vakten. Dersom du angrer, trykker du på vakten i oversikten "Dine vakter" og velger "Avbryt". Registrere tilgjengelighet I Planday kan du registrere om du er tilgjengelig eller utilgjengelig for vaktoppdrag. Dette være nyttig dersom du ikke ønsker å bli ringt opp for hasteoppdrag, eller motsatt at du stiller deg disponibel for vaktoppdrag. For å legge inn tilgjengelighet/utilgjengelighet, går du til ‘Konto’ på bunnmenyen, og deretter ‘Tilgjengelighet’. Trykk på blyantsymbolet øverst i høyre hjørne. Skjermbilde Trykk deretter på den eller de datoene du ønsker å markere som tilgjengelig, trykk så på den grønne knappen "Tilgjengelig", og inkluder en kommentar dersom det er relevant. Trykk på den blå haka øverst til høyre. Når du har lagret, vil du se tilgjengeligheten i kalenderen. Skjermbilde For å markere dager hvor du er utilgjengelig for vaktoppdrag, gjør du det samme som beskrevet ovenfor, men trykker på den røde knappen "Utilgjengelig". Medarbeidere Medarbeidere som er registrert som eksamensvakt ved NTNU er ikke synlig for andre medarbeidere/eksamensvakter under i listen på bunnmenyen, du vil kun få opp de som jobber i administrasjonen ved NTNU. Du vil derimot kunne se hvilke medarbeidere som er på jobb når du booker vaktoppdrag. Brukerveiledning PC/Mac Innlogging For å logge inn på Planday på en pc/mac, må du først åpne nettleseren din og gå du til ntnu.planday.com (for Trondheim og Ålesund) eller ntnugjovik.planday.com (for Gjøvik). Logg deretter inn med din e-postadresse og passordet ditt. Hvis du opplever problemer ved innlogging i Planday, sjekk at du har skrevet NTNUs Planday-url riktig ("ntnu.planday.com", eller "ntnugjovik.planday.com" for eksamensvakter i Gjøvik), og at den ikke inneholder https://. Sjekk også at du har skrevet inn Planday-url’en uten mellomrom. Hvis du har glemt passordet ditt, kan du bestille nytt ved å klikke på ‘Glemt passord’. Du vil da få tilsendt en e-post med en lenke for å lage nytt passord. Når du har logget inn, vil du se tre seksjoner i toppmenyen av Planday: Oversikt, Vaktplan og Medarbeidere. Til høyre vil du se innboksen din (meldinger) og profilen din. På forsiden i portalen finner du kalender, nyhetsmeldinger og eventuelle begivenheter som er lagt ut. Endring av personlige opplysninger Du kan endre personlige opplysninger og kontoinnstillinger helt til høyre i toppmenyen. Hold muspekeren over navnet ditt helt til høyre og trykk på ‘Rediger’. Her kan du endre dine personlige opplysninger som e-postadresse, adresse og telefonnummer. Her kan du også hake av for e-postvarsling, det vil si at du mottar meldinger fra Planday også til din e-post. Husk å trykke på grønn knapp ‘Lagre’, for å lagre de nye opplysningene. Du trenger ikke å legge inn kontonummeret ditt, da dette allerede er registrert i lønnssystemet til NTNU. Det samme gjelder personnummer. Booke vaktoppdrag I kalenderoversikten på forsiden, kan du se vaktplanen din for inneværende måned. Dager som er markert med en grå sirkel, er dager der du har et vaktoppdrag, mens en rød sirkel indikerer ledige vakter du kan booke. Hold musepekeren over en vakt for å få mer informasjon. Du kan booke vaktoppdrag direkte fra kalenderen på forsiden. Hold musepekeren over ønsket dato, skroll ned til ønsket vaktoppdrag, trykk på nedtrekksmenyen og deretter på ‘Ta denne vakt’. Du vil da få opp et nytt bilde for å bekrefte booking av vakt. Så snart du har trykket ‘OK’, så vil vakten være booket og det vil dukke opp en grå sirkel på datoen i kalenderen. Oversikt over alle dine bookede vaktoppdrag finner du under Din vaktplan. For å finne denne, holder du muspeker over ‘Forside’ i toppmenyen og trykk deretter på ‘Din vaktplan’. Når du kommer inn på din vaktplan, finner du oversikt over alle dine vaktoppdrag som du har booket. Her kan du velge hvilken måned du vil se i kalenderen til venstre. Du kan også endre fra ‘Alle avdelinger’ til en gitt avdeling, for å begrense listen til å kun vise vaktoppdrag du har booket på den avdelingen. Dersom du ønsker å lagre vaktoppdragene du har booket i kalenderen din, kan du gjøre det ved å trykke på ‘Lagre alle avtaler. Du kan også lagre en og en avtale ved å trykke på det lille røde kalendersymbolet helt til høyre på vaktoppdraget i lista. For fullstendig oversikt over alle ledige vakter kan du gå til ‘Ledige vakter’ i menyraden. Her kan du også velge om du vil se ledige vakter for alle avdelinger eller kun en bestemt avdeling. Du kan booke vaktoppdrag ved å klikke på ønsket vakt, deretter trykke på ‘Ta denne vakt’ og bekrefte med OK i bildet som dukker opp. Salg av vaktoppdrag Dersom du har booket en vakt, kan du legge den ut for salg og se om det er andre kolleger som kan ønske seg vaktoppdraget ditt. Vær oppmerksom på at vakten er din så lenge ingen har booket den. Gå til ‘Din vaktplan’, trykk på den vakten du ønsker å selge, og deretter på ‘Sett vakt til salg’. Trykk deretter ‘OK’ for å bekrefte. Du vil få melding så snart noen har tatt vaktoppdraget ditt. Obs: Du kan ikke legge ut et vaktoppdrag til salgs mindre enn 48 timer før vaktoppdraget starter. Merk! Dersom du vet at du har blitt syk eller av andre tvingende grunner ikke kan komme på vaktoppdraget, må du kontakte administrasjonen så snart som mulig framfor å legge vakten ut for salg siden du kan risikere at ingen tar vaktoppdraget ditt. Registrere tilgjengelighet I Planday kan du registrere om du er tilgjengelig eller utilgjengelig for vaktoppdrag. Dette være nyttig dersom du ikke ønsker å bli ringt opp for hasteoppdrag, eller motsatt at du stiller deg disponibel for vaktoppdrag. For å legge inn tilgjengelighet/utilgjengelighet, holder du muspeker over ‘Forside’ i toppmenyen og trykk deretter på ‘Din tilgjengelighet’. Klikk på Rediger alle, eller trykk på blyanten helt til høyre dersom du vil redigere kun en og en dato. Rediger statusen din til "Kan arbeide" eller "Kan ikke arbeide", og inkluder en kommentar dersom det er relevant. Lagre alle. Når du har lagret, vil du se i oversikten at tilgjengeligheten din er registrert. Medarbeidere Under medarbeidere i toppmenyen vil du ikke få opp liste over alle som er registrert som eksamensvakt, men du vil få opp liste på hvem som er HR/admin-bruker av Planday for NTNU. Du vil kunne se hvem som er på jobb når du booker et vaktoppdrag. Kurs og opplæring Når du blir ansatt som eksamensvakt ved NTNU, vil du få opplæring i rutiner, retningslinjer og beredskap rundt eksamensavviklingen. På dine første vaktoppdrag som eksamensvakt, vil du få gå vaktoppdrag i tospann med en erfaren eksamensvakt, for å bli trygg på rutinene i praksis. Eksamensvakt i Gjøvik Informasjon om eksamensvakter ved NTNU Gjøvik kommer. Eksamensvakt i Ålesund Rutiner og retningslinjer for eksamensvakter i Ålesund NTNU i Ålesund benytter ikke hovedvakter, med unntak av ved eksamensavvikling i Gymsalen. Nye eksamensvakter har ikke anledning til å bestille vaktoppdrag som hovedvakt. Før eksamen Alle eksamensvakter møter i resepsjonen på Kompasset innen kl. 08:00 for eksamener med oppstart 09:00, og innen 14:00 for eksamener med oppstart 15:00. Start med å åpne vinduer der dette er mulig, for å sikre god luft før eksamen starter. Sett deg inn i hvilken type eksamen det er slik du vet hvilke eksamenspapir du må hente fra skapet. Sjekk om det er kandidater som har tilretteleggingstiltak som for eksempel utvidet eksamenstid. Eksamensvakt leser opp info til studentene før eksamen starter. Denne infoen finnes i eksamenspermen. Mot slutten av eksamenstiden Eksamensvakt gir beskjed når det er 1 time igjen av eksamenstiden og når det er 15 minutter igjen av eksamenstiden. Når eksamenstiden er over, har kandidaten 15 minutter for klargjøring til innlevering, det vil si organisere eventuelle InsperaScan-ark og omslagsark. På dette tidspunktet skal all skriving på besvarelsen være avsluttet, og eventuelle overtredelser påpekes av eksamensvaktene. Dersom kandidaten fremdeles fortsetter skrivingen, skal dette rapporteres til Eksamenskontoret. Etter eksamen Mottatte besvarelser, oppmøtelister og vaktlister samles i kassen og leveres til Eksamenskontoret. Eventuelt hittegodt samles sammen og leveres i resepsjonen i Kompasset. Kontakt Trondheim Epost: eksamensvakt@sa.ntnu.no Besøkshenvendelser: Kalvskinnet campus, Akrinn, Sverres gate 12, 5. etasje (T05.322). Åpent etter avtale. Skal du levere noe, benytt postkassen utenfor døren. Postadresse: Eksamenskontoret NTNU, Postboks 8900, 7491 Trondheim Hege Sandstad Gjelsvik tlf 73595292, Marit Elisabeth Godager tlf 73559228 Gjøvik Telefon: +47 61 13 54 00 Epost: eksamen@gjovik.ntnu.no Besøksadresse: Studenttorget i Gneis-bygget, NTNU i Gjøvik, Teknologiveien 22, 2815 Gjøvik Postadresse: NTNU i Gjøvik, postboks 191, 2802 Gjøvik Ålesund Telefon: +47 73 59 50 00 Epost: studier@alesund.ntnu.no Besøksadresse: Larsgårdsvegen 2 Postadresse: NTNU i Ålesund, postboks 1517, 6025 Ålesund
EMTP
Mappe:
Norsk
English version – EMTP Programinformasjon EMTP er et akronym for Electromagnetic Transients Program. Det er et programvareverktøy som brukes av elektroingeniører til å analysere elektromagnetiske transienter og tilhørende isolasjonsproblemer. EMTP er forløperen til ATP, hvor ATPDraw er et grafisk grensesnitt/preprosessor. Programvaren brukes i undervisning ved NTNU. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Benyttes av IE-fak (Institutt for elkraftteknikk). Ta kontakt med IT-ansvarlig ved instituttet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra Produsent Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om EMTP hos EEUG.org. Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Avvik og uønskede hendelser i helseforskning
Mappe:
Norsk
Temaside om helseforskning | English version: Non-conformances and adverse events in health research Innholdsfortegnelse [-] Behandling av avvik Prosedyre for lukking av avvik Avviksbehandling består av Eksempler på avvik som må følges opp Avvik og uønskede hendelser i denne sammenheng gjelder hendelser i forhold til forskningsdeltakerne eller avvik fra de godkjenninger som er gitt. Uønskede hendelser skal meldes umiddelbart til forskningsansvarlig enten via prosjektleder eller direkte av den som avdekket hendelsen. Avviket skal i tillegg meldes skriftlig i avvikssystemet. Det er laget en egen rutine for behandling av avvik (pdf) som den som mottar melding fra avvikssystemet skal følge. Det er forskningsansvarlig som har ansvaret for at avvik behandles og lukkes i tråd med rutinen. Forskningsprosjektet skal stanses i påvente av nærmere avklaring med den forskningsansvarlig og REK dersom det oppstår tvil om forskningsprosjektet er forsvarlig og risikoen er akseptabel. Prosjektleder eller forskningsansvarlig skal melde alvorlige samt uønskede og uventede medisinske hendelser til Statens helsetilsyn. Ved unaturlige dødsfall skal politiet varsles omgående. Prosjektleder skal omgående informere forskningsdeltakere dersom de har blitt påført skade, eller det har oppstått komplikasjoner som følge av forskningsprosjektet. Samtidig skal forskningsdeltakeren orienteres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Behandling av avvik Dersom forskningsdeltakere eller humant biologisk materiale eller personopplysninger håndteres i strid med fastlagte rutiner, eller det er mistanke om uforsvarlig opptreden eller dokumentert brudd på informasjonssikkerhet, skal det settes i gang avviksbehandling. For medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter skal forskningsansvarlig følge opp avviket. Formålet er å lukke avviket så raskt som mulig og hindre gjentagelse. Dersom det ikke er samsvar mellom rutinene og hvordan personopplysninger håndteres eller informasjonssystemet benyttes, skal en vurdere endringer i rutinene. Avviksbehandling skal dokumenteres i en rapport som inneholder opplysninger om avviket, tiltak, resultater fra evaluering av tiltakenes effekt over tid. Det skal også opplyses om hvem som har vært involvert i behandling av avviket. Dersom det er fare for at forskningsdeltakere blir skadet eller krenket, skal forskningen stanses omgående i påvente av ny risiko- og forsvarlighetsvurdering. Har avviket vært omfattende skal det alltid gjennomføres en ny risikovurdering for å avklare om etablerte tiltak er tilstrekkelige. Prosjektleder skal omgående gi skriftlig melding til tilsynsmyndighetene om alvorlige samt uønskede og uventede medisinske hendelser og forhold som kan medføre fare for forskningsdeltakerne. Ved unaturlig dødsfall skal politiet varsles omgående. Forskningsdeltakeren skal varsles om skader og komplikasjoner, samt retten til å søke erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Dersom avviket har medført en uautorisert utlevering av personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig, skal Datatilsynet varsles. Prosedyre for lukking av avvik identifisering av årsaken til avviketplanlegging og gjennomføring av tiltak for å forhindre gjentagelseinnsamling og sikring av hendelsesregistre og eventuelle andre beviskommunikasjon med brukere som berøres av eller er involvert i gjenopprettingen Avviksbehandling består av Oppdagelse av avviket. Avvik kan avdekkes ved at: Ansatte oppdager at informasjon er kommet på avveie, IKT driftspersonale avdekker sikkerhetsbrudd eller forskningsansvarlig avdekker avvik i forbindelse med sin kontroll. Melding om avvik kan også komme fra databehandler eller gjennom automatiske varslingsfunksjoner. Rapportering. Alle medarbeidere har plikt til å melde fra om avvik. Melding går vanligvis til prosjektleder. Prosjektleder rapporterer videre til forskningsansvarlig ved alvorlige brudd på retningslinjene. Strakstiltak. Så raskt som mulig skal det settes i verk tiltak for å eliminere avviket, begrense skadeomfanget og avgrense eventuelle følgeskader. Strakstiltakene besluttes av den som er ansvarlig for å håndtere avviket (prosjektleder) eller den medarbeideren som oppdager avviket. Korrigerende tiltak. Korrigerende tiltak er de mer langsiktige endringene som gjennomføres som konsekvens av avviket. De korrigerende tiltakene skal fjerne eller redusere årsaken til avvikene. Det kan innebære mer omfattende endringer i IKT-systemer, organisasjonen og prosedyrer. Ansvaret for dette er lagt til forskningsansvarlige og i samarbeid med lokal eller sentral IT-sikkerhetsansvarlig dersom avviket er av knyttet til IT-sikkerheten. vurdering tiltakene. Forskningsansvarlig vurderer etter noe tid om tiltakene har vært hensiktsmessige og hindret videre sikkerhetsbrudd. Dersom avviket er knyttet til IT-sikkerhet gjøres vurderingen sammen med lokal eller sentral IT-sikkerhetsansvarlig. Eksempler på avvik som må følges opp personskader, uventede medisinske hendeler og komplikasjoner/bivirkninger og lignendeutilsiktet utlevering av personopplysninger eller humant biologisk materiale, eller ved mistanke om slik utlevering.lagring av humant biologiske materiale eller personopplysninger uten samtykke eller annet behandlingsgrunnlag.medarbeidere som benytter informasjonssystemet uten autorisasjon.feil i utstyr eller program som kan ha innvirkning på pasientsikkerheten, informasjonssikkerheten eller driften av informasjonssystemet.henvendelse om innsyn har blitt avvist grunnet medarbeiderens manglende kjennskap til rutinene.Andre eksempler kan være utskrift som kommer på feil skriver, bærbart utstyr blir stjålet, papirjournal ligger åpent tilgjengelig, bruker går fra arbeidsstasjonen usikret, bruker låner ut brukernavn og passord til andre, brukers tilgang blir ikke fjernet ved fratredelse /prosjektavslutning, helse- og personopplysninger blir sendt i usikret e-post, autorisert bruker får ikke tilgang, urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger (snoking) og bruk av nødrettstilgang
PCTeX
Mappe:
Norsk
English version - PCTeX Programinformasjon PCTeX for Windows er et fullstendig integrert TeX- og LaTeX-system for profesjonell utforming av bøker, tekniske tidsskrifter og andre dokumenter. Fontsettet MathTime Professional II er et godt skriftsett for matematikk. PCTeX systemet inneholder blant annet følgende: Valg fra ikonmenyer for hyppige brukte funksjoner. (Velg Help/PCTeX helper) Bruk av makroer for TeX, LaTeX (2e) og AMS-TeX. Mulighet for redigering av flere dokumenter samtidig. Komplett sett med skalerbare Computer Modern-fonter, samt støtte for bruk av Postscript-, True Type-, PK- og MathTime Pro-fonter. Innebygget teksteditor, samt støtte for bruk av andre editorer under DOS eller Windows. Mulighet for samtidig bruk av flere redigeringsvinduer og vinduer for framvisning av DVI-filer. Støtte for bruk av enhver printer installert under Windows. Mulighet for å inkludere .WMF-, .EPS-, .PS- og .BMP-filer som grafikk i TeX-dokumentene. Innebygd Acrobat Distiller for DVI- og PostScript-dokumenter. LaTeX dokumentmaler. Eksport til Adobe Illustrator. Lisensinformasjon Site license: Tilgjengelig for Windows. Benyttes av noen fakultet ved NTNU. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra AppsAnywhere MathTime Professional 2 Fonts Fontsettet Math Time Professional 2 kan erstatte fontsettet Computer Modern, som er standard i LaTeX og TeX. For mer om dette fontsettet, se Math TimeProfessional 2 Fonts Lenker PCTeX TipsPCTeX New Features Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om PCTeX hos Personal TeX Inc. Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter| Tema: Programvare
Plagieringskontroll ved NTNU
Mappe:
Norsk
Denne siden gjelder kun for ansatte i administrative og akademiske stillinger. Siden forklarer plagieringskontroll ved NTNU. English: Plagiarism control at NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Hva gjør plagieringskontrollen? Retningslinjer ved NTNU Plagieringskontroll ved NTNU Hvordan bruke Ouriginal Logge deg inn i Ouriginal webinbox Kontakt Se også Se opptak av webinar om plagiering fra den 11. november 2021.Tema: - Tilgang til, og tolkning av plagieringsrapporten V/Seksjon for læringsstøtte- Kildebruk og god siteringsskikk v/Universitetsbiblioteket- Jus i plagieringssaker v/ jurist Avdeling for utdanningskvalitet Hva gjør plagieringskontrollen? Et plagieringskontroll-system sammenligner tekster og angir graden av likhet mellom innlevert tekst og andre tekster, f.eks. dokumenter i NTNUs database for plagieringskontroll og delte baser fra andre universitet og høgskoler i Norge, samt åpne kilder på internett. Graden av likhet angis som en prosent (treffprosent) og direkte henvisninger til tekst i det innleverte dokumentet og kildedokumenter. Plagieringskontrollen ser ikke forskjell på korrekt sitert tekst og evt. plagiat. Systemet er heller ikke i stand til å gjenkjenne bilder og formler. Den returnerte rapporten må derfor gjennomgås av en person med god kjennskap til fagfeltet for å vurdere om en innlevert besvarelse kan mistenkes for å være plagiat eller ikke. Retningslinjer ved NTNU Plagiering kan være fusk. For ytterligere informasjon om håndtering av fusk og mistanke om fusk se Juks på eksamen. Her finnes også retningslinjer for behandling av mistanke om fusk til eksamen ved NTNU. Plagieringskontrollen kan benyttes til å laste opp dokumenter som er sikkerhetsklassifisert som åpne eller interne.Dokumenter som er unntatt offentlighet, f.eks. som inneholder sensitive personopplysninger, skal ikke lastes opp i plagieringskontrollen.Dokumenter med beskyttelsesverdige data som er båndlagte/klausulerte, f.eks. masteroppgaver som inneholder forretningshemmeligheter, skal lastes opp til eget område i plagieringskontrollen (U4457 – NTNU Confidential).Dokumenter som faglærer/student/institusjonen ikke har opphavsrett til skal ikke lastes opp til plagieringskontrollen.Deling av plagieringsrapporter skal kun skje med personer som har tjenestemessig behov for tilgang til rapporten i sitt arbeid. Deling av plagieringsrapport med studenten som har innlevert besvarelsen som rapporten er laget på grunnlag av er tillatt.Plagieringskontrollen skal ikke brukes til å kontrollere egne tekster.Plagieringskontrollerte besvarelser vil bli lagret i NTNUs plagieringsbase.Opplastede dokumenter slettes ikke fra plagieringsbasen. Plagieringskontroll ved NTNU NTNU bruker Ouriginal (www.Ouriginal.com) for plagieringskontroll. Ouriginal benyttes av NTNU og de fleste andre universitet og høgskoler i Norge. Systemet fungerer som selvstendig system for levering av besvarelser direkte via e-post og web og er integrert i Inspera Assessment for kontroll av eksamensbesvarelser. Ouriginal sammenligner en innlevert besvarelse med tidligere innleverte besvarelser ved NTNU og tekster tilgjengelig via kilder på internett. Systemet gjør en analyse og lager en rapport som angir likhet i prosent (treffprosent) mellom den innleverte teksten og andre kilder, dvs. om det kan være tilfelle av plagiat. Rapporten gir direkte henvisning til kilder og tekst i kilder som har likheter. Hvordan bruke Ouriginal Ouriginal er tilgjengelig som frittstående system og innlevering av besvarelser via e-post og Ouriginals web-løsning. Bruke Ouriginal web-inboxOuriginal brukes også av Inspera for kontroll av eksamensbesvarelser. Bruke Ouriginal i InsperaOuriginal er integrert og tilgjengelig i Blackboard for plagieringskontroll av besvarelser direkte i Blackboard. Bruke Ouriginal i BlackboardAnalyserapporten fra Ouriginal er felles for alle måtene å bruke Ouriginal på. Forstå analyserapporten fra Ouriginal Logge deg inn i Ouriginal webinbox Følg anvisningene i veiledningen "Bruke Ouriginal web-inbox" Logg deg direkte inn:Ouriginal login Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte (SLS) for hjelp med Ouriginal. Ta kontakt via NTNU Hjelp. Se også Juks på eksamenEmnegjennomføring - for emneansvarligAdministrere eksamen - planlegging og gjennomføring
Digital hjemmeeksamen - for studenter
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du som student informasjon om hjemmeeksamen og andre karaktergivende innleveringer. NTNU bruker eksamensplattformen Inspera Assessment for innlevering av alle former for karaktergivende arbeider. English version - Digital home exam - for students Temaside om eksamen | Sider merket med eksamen Logg inn Inspera Assessment Videoen over viser hvordan en hjemmeeksamen i Inspera Assessment kan foregå. Merk at videoen ble laget i forbindelse med pandemien, og at fokuset derfor er på skoleeksamener som ble gjort om til hjemmeeksamen med samme varighet. 1. Forberedelse til hjemmeeksamen Ha utstyret i orden Internett: Vi anbefaler at du bruker kablet internettilgang under eksamen der det er praktisk mulig. Ved bruk av trådløst nett, anbefaler vi at du sitter så nært trådløs-ruteren som mulig. Det kan være lurt å informere andre brukere av nettverket du sitter på om at det foregår eksamen, slik at de kan tilpasse bruken av nettet om det er nødvendig. Om du mister internettilgang hjemme, finnes det alternative måter å komme seg på nett igjen, f.eks. ved å bruke internettdeling via en mobil enhet. Får du internettproblemer under eksamen, kontakt brukerstøtte umiddelbart. Kontaktinformasjon til brukerstøtte er oppgitt på eksamensforsiden. Oppdatert maskin og nettleser: Oppdater maskinen og nettleseren din en dag eller to før eksamen for å redusere risikoen for automatisk oppdatering mens eksamen pågår. Vi anbefaler å bruke Google Chrome, Mozilla Firefox eller Safari. Nettleserutvidelser: Vi anbefaler at nettleserutvidelser som ADblockere, VPN og tracking-blokkere deaktiveres når man jobber i Inspera Assessment. Alternativt kan du gjennomføre eksamen i en annen nettleser, uten utvidelser. Dette for å sikre at eventuelle oppdateringer av utvidelsene ikke blokkerer elementer i eksamensoppgaven. Låne datamaskin: Vi har et begrenset antall maskiner i reserve tilgjengelig i lokalene under campuseksamen for kriseutlån, men dessverre ikke for bruk til hjemmeeksamen. Hvis du evt. har problemer med din egen maskin så må du gjerne ta en tur innom Orakeltjenesten vår så kan vi ta en kikk på den og hjelpe deg med feilsøking. Har du ikke egen maskin så kan du prøve å få lånt deg en maskin andre steder eller gå til anskaffelse av en. § 3-10.Bærbar datamaskin Studentene skal ha egen standard bærbar datamaskin for bruk i undervisning og vurdering. Gjør deg kjent med systemet Logg inn i Inspera Assessment med ditt Feide-brukernavn og passord. Gå til demoprøver og velg en relevant demoprøve. Klikk deg gjennom oppgavesettet. En hjemmeeksamen kan inneholde ulike oppgavetyper. Noen oppgavetyper kan besvares direkte i Inspera Assessment, mens andre besvares med en filopplasting. De fleste hjemmeeksamener vil ha funksjon for automatisk levering aktivert. Det betyr at det du har gjort og/eller lastet opp, automatisk leveres når eksamenstiden går ut. Dette til forskjell fra skoleeksamen, hvor du leverer manuelt. Alle handlinger i Inspera lagres automatisk hvert 15. sekund. Filopplastingsoppgaver skal gi tydelig bekreftelse på at fila er lastet opp. Man kan fjerne eller erstatte eksisterende filer. Kun siste opplastede fil vil bli tilgjengelig for sensor. Din reelle eksamen vil bli synlig i Inspera Assessment under "Mine prøver" noen dager før eksamensdagen. Ser du ikke prøven dagen før eksamen, kontakt instituttet ditt. Tar du eksamen i utlandet? Vær oppmerksom på følgende: Eksamenstidspunktene som er oppgitt på Studentweb og i emnebeskrivelsen er alltid gitt i norsk tid. I Inspera, vil start-og sluttid justere seg etter klokka på PC'en. Det vil si at hvis klokka på PC'en viser lokal tid, vil Inspera også vise eksamenstidspunktene i lokal tid, og du kan forholde deg til disse. 2. Under eksamen Logg inn i Inspera Assessment og finn din eksamen under «Mine prøver». Les informasjonen på forsiden og oppgaveteksten nøye. Kartlegg om oppgavene skal besvares direkte i Inspera, eller om det er lagt opp til at hele eller deler av besvarelsen skal leveres som en fil. Ikke ta for gitt at det finnes en mulighet for filopplasting i oppgavesettet. En filopplastingsoppgave i Inspera ser slik ut. Hvis oppgavesettet ikke inneholder en slik oppgave, er det ikke mulig å laste opp fil. Hvis innleveringen skal være anonym må du huske å fjerne forfatterinformasjon fra dokumentet ditt. Svar avgitt direkte i Inspera og opplastede filer, lagres fortløpende. Eventuelle filer må være lastet opp før prøven stenger. Du kan laste opp, fjerne og erstatte filer i Inspera underveis i eksamen. Vær oppmerksom på at det kun kan lastes opp én fil per filopplastingsoppgave. Når eksamenstida utløper, leveres den/de siste fila/filene du har lastet opp automatisk. Merk at det er ditt eget ansvar å påse at du laster opp riktig(e) fil(er) og at disse er intakte. Benytt "last ned"-knappen i oppgaven i Inspera for å kontrollere filene dine. Besvarelsen din låses for redigering når eksamenstiden er ute. Gjenstående tid på din eksamen vil til enhver tid vises oppe i venstre hjørne i form av en nedtelling. Nedtellingen inkluderer eventuell tilleggstid og indikerer når prøven stenger og det ikke lenger er mulig å gjøre endringer/levere. NB! Ved hjemmeeksamen med varighet til og med seks timer der hele eller deler av besvarelsen skal leveres som en fil, blir det lagt til 30 minutter til ordinær eksamenstid. Tilleggstida inngår i gjenstående eksamenstid som vises øverst til venstre på skjermen. De ekstra 30 minuttene er forbeholdt innlevering. Dersom du skulle få tekniske problemer underveis eller rundt innlevering, ta kontakt for teknisk hjelp snarest mulig, og senest innen eksamenstida løper ut. Kontaktinformasjon står på forsida av eksamensoppgaven og/eller i informasjonsfeltet til prøven når du står i "Mine prøver" i dashboard i Inspera. Du vil også finne denne igjen i "Arkiv" om prøven er avsluttet. For kortvarige hjemmeeksamener (varighet til og med 6 timer) er nummeret +47 73 59 16 00. For langvarige hjemmeeksamener er relevant institutt kontaktpunkt. 3. Etter eksamen Du forventes å verifisere at det du har levert er det du har hatt til hensikt å levere. Om du leverer før tiden er ute, går du inn i oppgavesettet og ser over oppgavene. Last ned eventuelle filer du har lastet opp og se gjennom innholdet. Om du ønsker å se på eller laste ned besvarelsen din etter eksamen, kan du logge inn i Inspera Assessment og gå til "Arkiv"-fanen. Vi anbefaler at du lagrer kopier av eksamensbesvarelsene dine, da du ved endt studie vil miste tilgang til NTNUs IT-systemer. 4. Ofte stilte spørsmål om digitale innleveringer Skal man bruke Safe Exam Browser ved hjemmeeksamen? Nei, ved hjemmeeksamen foregår eksamen direkte i nettleseren din. Du vil ha fri tilgang til filer og programvare på egen datamaskin. Er det noen tekniske krav til utstyret man skal ta hjemmeeksamen på? Det er få utstyrskrav ved hjemmeeksamen i Inspera Assessment. I motsetning til ved skoleeksamen, kan man dermed bruke Linux, chromeOS og nettbrett. Inspera Assessment støtter ikke nettleseren Internet Explorer. Vi anbefaler at man sitter på utstyr med skjerm større enn 10". Mindre skjermer kan få problemer med å vise oppgavene riktig. Bruk demoprøvene for å teste utstyret ditt. Hvis du opplever problemer med enkelte oppgaver eller elementer, prøv å bytte nettleser. Meld gjerne inn eventuelle problemer, også dersom du løser dem selv. Kan jeg ha flere faner åpne med samme eksamensoppgave samtidig? Vi fraråder å ha Inspera åpen i flere faner/vinduer samtidig. Dette kan skape problemer med lagring/levering, da man risikerer at automatisk lagring i en fane overskriver arbeid utført i en annen. Kan jeg være pålogget Inspera Assessment i flere nettlesere/på flere enheter samtidig? Å logge på Inspera Assessment i flere nettlesere eller på forskjellige enheter vil ikke fungere, da du kun kan ha én pågående sesjon. Du vil dermed bli utlogget fra en enhet/nettleser når du logger på en ny. Min eksamen vises ikke under "Mine prøver". Eksamenen din vil bli tilgjengelig under "Mine prøver" senest 1-2 dager før eksamensdato. Vises ikke prøven, kan det skyldes en av to ting: Nettleser har cachet en tom versjon av siden - prøv i inkognito/privat nettleservindu. Du er ikke vurderingsmeldt til eksamen. Dette kan du sjekke på Studentweb. Er du ikke oppmeldt, kontakt Eksamenskontoret. Jeg får ikke lastet opp besvarelsen min. Dette kan skyldes at man prøver å laste opp en filtype som ikke er tillatt i oppgaven. Tillatte filtyper står oppgitt i filopplastingsoppgaven. Relevante veiledninger Hjemmeeksamen med håndtegninger Hjemmeeksamen med programvare Gruppeinnleveringer Lagre dokument som PDF Åpne og pakke zip-filer NTNU Programfarm PDF editor via Programfarm Dele internett via en mobil enhet Fjerne forfatterinformasjon på dokumenter Bruke og referere til kilder Tilrettelegging Hvis du er innvilget ekstratid ved skriftlig skoleeksamen, vil du få ekstratid på hjemmeeksamener med ordinær varighet til og med 1 uke. Ekstratiden vises på Studentweb. Se artikkel om tilrettelegging ved eksamen. Orientering om juks Juks på eksamen kan medføre annullering av eksamen, samt at studenten kan bli utestengt fra institusjonen og fratatt retten til å gå opp til eksamen ved alle utdanningsinstitusjoner som er underlagt universitets- og høyskoleloven, i inntil ett år. Se mer informasjon på NTNU sine sider om juks. Kontakt & brukerstøtte Orakeltjenesten E-post: orakel@ntnu.no Tlf: +47 73 59 15 00 Umiddelbar hjelp under pågående eksamen Telefonnummer for brukerstøtte under en pågående eksamen er oppgitt på forsiden av eksamenen din. For kortvarige hjemmeeksamener (varighet til og med 6 timer) er nummeret +47 73 59 16 00. Nummeret er kun bemannet i tidsrom med pågående eksamener og skal kun benyttes ved behov for brukerstøtte i pågående/nylig avsluttet eksamen.
Åpen kildekode
Mappe:
Norsk
Her finner du informasjon om hvor og hvordan du kan publisere og dele kildekode, samt hva du bør tenke på før du gjør det og hvordan kildekoden kan lisensieres. Temaside om forskningsdata | Sider merket med åpen vitenskap English version - Open source Innholdsfortegnelse [-] Hvorfor publisere kildekode? Hvordan publisere kildekode? Lisensiering av kildekode Nyttige ressurser Se også Kontakt Hvorfor publisere kildekode? Kildekode og programvare som utvikles i forskningsprosjekt og annen akademisk virksomhet, bør inkluderes som en del av publiserte forskningsresultater. Sammen med publisering av forskningsdata, legger dette til rette for testing og validering av blant annet analyser og modeller og gjør det mulig med gjenbruk og videre utvikling av koden eller programvaren. God praksis for datahåndtering er i stor grad overførbar til kildekode, inkludert versjonering, dokumentasjon og metadata som sørger for at forskningsresultater er mest mulig FAIR, åpne og reproduserbare. Det er likevel noen hensyn og praktiske løsninger som er spesifikke for kildekode, inkludert lisensiering. Hvordan publisere kildekode? Flere nyttige verktøy og tjenester for å samarbeide om utarbeidelse av kode og versjonshåndtering brukes også for å gjøre kildekode og programvare åpent tilgjengelig. Noen eksempler på slike som er mye brukt inkluderer GitHub, GitLab og Bitbucket. I tillegg til å gjøre kode/programvare tilgjengelig gjennom slike tjenester, anbefales det å publisere i et egnet arkiv. Dette gjør at kildekoden blir siterbar, mulig å gjenbruke og sikrer langtidsbevaring. For prosjekter som bruker GitHub anbefales integrasjonen med Zenodo, et generelt arkiv for forskningsresultater som drives av CERN/EU.Mange arkiv for forskningsdata kan også brukes for å arkivere og publisere kode og programvare, se mer på siden Arkivere forskningsdata. Lisensiering av kildekode Åpne lisenser for kildekode og programvare skiller seg fra lisenser som gjerne anbefales for vitenskapelige publikasjoner eller data, og det er et stort sett av ulike åpne eller frie lisenser å velge mellom. Det anbefales å bruke en av de dedikerte lisensene for programvare, da disse er utarbeidet spesifikt med tanke på kode og hvordan denne kan endres og viderebrukes. En del lisenser tar også hensyn til mulige patentrettigheter i tillegg til opphavsretten. Se også Creative Commons sin FAQ om hvorfor CC-lisenser ikke bør brukes på programvare. NTNUs politikk for åpen vitenskap har tilhørende retningslinjer for valg av lisenser. Der ingen overstyrende føringer foreligger skal NTNU-produsert programvare lisensieres med European Union Public Licence (EUPL). For programvareprosjekter innen fagområder med spesifikke behov vil andre lisenser som oppfyller kravene fra Open Source Initiative til åpen kildekode (for eksempel MIT-lisensen, Apachelisensen eller GNU GPLv3) kunne benyttes. For en kort innføring i noen av de vanligste lisensene se også vår artikkel om Åpen kildekode på openscience.no. Nyttige ressurser Choosealicense.com gir råd om valg av lisenser for åpen kildekode basert på din situasjon. De har også en ryddig oversikt for å sammenligne de viktigste betingelsene og tillatelsene for noen av de mest brukte lisensene.EUDAT license selector er et lite verktøy som gir hjelp til å velge lisens, både for data og kildekode. Denne er særlig nyttig for se hvilke lisenser som er kompatible hvis man gjenbruker andres kode (men har et litt begrenset utvalg, blant annet mangler EUPL).CodeRefinery deler mange nyttige ressurser fra kursene de holder inkludert en forelesning om «Social coding».Mer informasjon finnes også på nettsiden openscience.no, blant annet delen om Åpen kildekode som NTNU har bidratt til. Se også Politikk for åpen vitenskap ved NTNUArkivere forskningsdataDatahåndteringsplan Kontakt Har du spørsmål, kommentarer eller tilbakemeldinger, eller ønsker hjelp til å publisere kildekode, ta kontakt med Research Data @NTNU i NTNU Hjelp. Eksterne brukere kan sende epost til research-data@ntnu.no (har du NTNU-bruker vil du få svar i NTNU Hjelp-portalen).
Omnom undervisningsopptak
Mappe:
Norsk
På Gjøvik fantes en gang systemet omnom, som ble benyttet til automatisk opptak og strømming av undervisning fra klasserom og auditorier. Systemet var basert på selvbetjening og automatisering. Systemet er nå nedlagt til fordel for Panopto. Dette er nå en minneside, og inneholder en tekst som opprinnelig var publisert på IT-tjenesten ved Høgskolen i Gjøvik sin blogg. Temaside om nettbasert undervising Innholdsfortegnelse [-] Problemstillingen Matterhorn Skal du gjøre noe riktig må du gjøre det selv Opptaksboksene Omnoms oppbygning – en teknisk gjennomgang Omnom-bruk i dag (i går?) Veien videre Flere rom Bærbar enhet Kontrollpanel HD-oppløsning Redigering av opptak Bevegelige kameraer Plassering av kamera Merk: Det systemet som beskrives her er ikke lenger tilgjengelig. Dette er historie. Problemstillingen IT-tjenesten ved Høgskolen i Gjøvik hadde en klar strategi om å bruke åpen programvare overalt der det var mulig, og å støtte PC-plattformene Windows, Mac og Linux. Der det ikke fantes åpen programvare som gjorde jobben prøvde vi å løse oppgavene ved å tilpasse eksisterende løsninger eller utvikle programvare selv. Kun unntaksvis gikk vi til innkjøp av «hyllevare». Vi hadde lang tradisjon for å utvikle egen programvare. Vi laget vår egen FEIDE-løsning, infoskjerm-systemet «Kitteh», et webgrensesnitt for visning av Exchange-kalendere som vi har kalt «WIHN», som i sin tur var en erstatning for det gamle kalender-systemet «HEVN» (som også var utviklet ved HiG). Som man ser hadde vi også en viss tradisjon for rare navn på prosjektene våre. Så da kommer vi til «omnom». Til høstsemesteret 2011 var det behov for å få opp en løsning for opptak av auditorie-forelesninger, slik at fjernstudenter kunne følge enkelte fag uten å måtte dra i forelesninger på HiG. Vi begynte å undersøke hvilke produkter som var tilgjengelig i markedet, og hadde møter med mange leverandører som kunne tilby løsninger fra Tandberg (Tandberg Content Server) og Sony (Mediasite). Det vi så var at disse løsningene ikke var utviklet med tanke på utdanningssektoren, og var avhengig av veldig mye manuelt vedlikehold og tilpasninger. I tillegg gjorde prisen på disse løsningene at vi ble nødt til å se på andre løsninger. Matterhorn Et produkt vi hadde fulgt med på en stund var prosjektet Matterhorn, et åpent kildekode-prosjekt utviklet av en rekke universiteter og utdanningsinstitusjoner over hele verden (prosjektet har siden byttet navn til Opencast). Siden det var utviklet av og for universiteter var Matterhorn mye bedre tilpasset våre behov i forhold til opptak av prosjektørbilde samtidig med kamera, samt avspilling og indeksering av opptakene i etterkant. Ulempen var at vi ville bli nødt til å gjøre hele jobben med oppsett, tilpasning og vedlikehold helt selv, men det ble vurdert at dette var et bedre alternativ enn de store kostnadene for et ferdig system, som uansett ville ha krevd en viss innsats fra vår side. En annen ulempe var at det var knapt med tid for å ha systemet klart. Det nødvendige utstyret for å sette opp Matterhorn ble bestilt på tampen av vårsemesteret 2011, og prosjekt med å sette systemet i drift startet ved semesterslutt. Det viste seg fort at installasjon av Matterhorn var en komplisert affære, med mange innfløkte avhengigheter til ulike eksterne biblioteker og verktøy. Matterhorn i seg selv er et stort java-basert prosjekt med en mengde moduler som skal jobbe sammen. Samtidig var dokumentasjonen mangelfull og utdatert; det måtte en del prøving og feiling til for å installere grunnsystemet, og ukene gikk. Sommerferieavvikling ble utsatt for å få tid til å gjøre systemet ferdig. Ved studiestart våren 2011 var systemet med nød og neppe klart til bruk, men det hadde ikke blitt tid til veldig mye testing. Det oppsto umiddelbart mystiske problemer med opptak som ikke ble fullført skikkelig, opptak som ikke ble publisert skikkelig og opptak som ikke ville starte i det hele tatt. På grunn av den dårlige dokumentasjonen og den store kompleksiteten i Matterhorn var det vanskelig å feilsøke problemer, og manuell disaster recovery var umulig: hvis et opptak feilet i etterbehandlingen var det ingen mulighet for å begynne etterbehandlingen på nytt. Det viste seg også at store deler av det man måtte forvente av muligheter for sletting, flytting og redigering av opptak manglet fullstendig fra løsningen, Matterhorn fremsto som et uferdig produkt (dette var i versjon 1.1). Problemene vedvarte flere uker inn i semesteret, og det ble klart at noe måtte gjøres. Skal du gjøre noe riktig må du gjøre det selv Etter flere måneders arbeid med å sette opp og jobbe med Matterhorn hadde vi et klart bilde av hva som måtte være på plass for å ha en opptaksløsning som passet for HiG, og vi hadde også en liste med ting vi mente Matterhorn løste på en dårlig måte, eller ikke i det hele tatt. En kort kravspesifikasjon ble satt opp, basert på hva vi ønsket oss, hva vi mente ville være oppnåelig, og hva som kunne komme raskt på plass hvis vi gjorde jobben selv. Systemet vi ønsket oss måtte oppfylle følgende krav: Enkelt for forelesere å planlegge opptak eller streamingHelautomatisert start, stopp og publisering (etter opptaksjobb er registrert)Mulighet for disaster recovery (redde ut opptak hvor opptaksjobben sviktet i et eller annet ledd, som skjedde ofte)Støtte opptak og livestreaming, helst samtidigLav kompleksitet - Keep It Simple, Stupid - bruke eksisterende UNIX-komponenter der dette var muligBruke moderne kodeker (h264)Støtte avspilling på Windows, Mac, Linux og mobile enheterGjenbruk av maskinvaren som opprinnelig ble kjøpt inn til MatterhornEt utviklingsteam på fire ble satt opp, og fire arbeidsområder ble definert: Registrering av opptaksjobber (frontend)Behandling av opptaksjobber (backend)Opptak/streaming (backend)Avspilling (frontend)Samtidig gjorde vi i begynnelsen en del teknologivalg med tanke på å holde kompleksiteten lav: NFS for filoverføring fra opptaksklienter til server (Matterhorn brukte et REST-interface), filbasert jobbhåndtering og lagring av metadata (ingen databaser eller XML), cron for scheduling (ingen kontinuerlig kjørende daemons), minimalt med konfigurasjon og integrering. Prosjektet ble døpt «omnom», inspirert av det klassiske backronymet «UNIX»: «OMnom is NOt Matterhorn», og i tråd med tidligere navnevalg. Vi ga oss selv tre uker på å fullføre prosjektet. Tidsskjemaet sprakk, men ikke med mye, og i begynnelsen av november 2011 ble det første opptaket gjort med det nye omnom-systemet. Opptaksboksene Selve kjernen i Omnom er de såkalte opptaksenhetene, som i bunn og grunn er helt vanlige datamaskiner med noen ekstra utvidelseskort og spesialtilpasset programvare. Det er et videokort for å ta inn et kompositt-videosignal for kameraet, og et kort som tar inn VGA-signal og gjør det tilgjengelig som en video-enhet på maskinen (akkurat som et kamera). I tillegg benyttes det innebygde lydkortet for å ta inn lydsignalet. Vi ender dermed opp med tre inn-enheter: Kamera-bilde (montert på vegg, vendt mot tavle eller podie)VGA-bilde (som henter nøyaktig samme bilde som det som vises på projektor)Lyd (som er nøyaktig samme lyd som det man hører over høyttalerne i auditoriet)For å få til dette må de ulike signalene tappes eller splittes med omhu. Her er et diagram som viser hvordan signalene flyter: Alt en foreleser trenger å gjøre når en forelesning skal starte er å starte på riktig tidspunkt og sørge for å bruke mikrofon (hvis det er lyd i rommet blir det lyd i opptaket). Omnoms oppbygning – en teknisk gjennomgang I grove trekk fungerer Omnom-systemet slik: Når en bruker ønsker å gjøre et opptak eller en strømming logger man inn til planleggingsverktøyet. Her har vi fokusert på å gjøre jobben så enkel som mulig, med ingen unødvendige valgmuligheter eller kompliserte dialoger.Systemet lister automatisk opp alle registrerte fag ved HiG, så man kan velge dette fra en liste i stedet for å skrive det inn manuelt. Det samme gjelder ansatt-opplisting for forelesere. Dette minimerer risiko for skrivefeil, og gjør det enklere å grubbere og katalogisere i etterkant. Det er også i dette steget vi ber om metadata, slik at et opptak har dette klart så fort som overhodet mulig. En opptaks- eller strømmings-jobb blir i backend definert i en fil med filbenevnelsen .nom, på følgende format: k105-8f22d2f3b295.nom: start|1378282380 duration|110 captureagent|k105 inputs|both outputs|both lecturer|klausb topic|SMF1301F title|Bedrifts- og forretningssystemer -Nr4 description| started|0 ended|0En .nom-fil er altså en helt enkel key/value-listing, og inneholder alt av relevant metadata for et opptak. Filnavnet indikerer opptaksjobbens unike ID og inneholder også hvilket rom opptaket skal gjøres i. start: Start-tidspunktet oppgis i Unix-time, og trenger derfor å konverteres frem og tilbake i alle grensesnitt hvor det skal benyttes.duration: Varighet oppgis i hele minutter.captureagent: Oppgir hvor jobben skal kjøres.inputs: Hvilke inn-enheter som skal benyttes. Mulige verdier: camera eller both (som i kamera og projektorbilde) - i en fremtidig versjon vil dette endres til en opplisting, da det kan tenkes at man har flere mulige inputs.outputs: Oppgir hvorvidt noe skal lagres, strømmes eller begge deler (save, stream, both)lecturer: Hvem er det som snakker. Her oppgis som regel en HiG-ansatts brukernavn, som så kan oversettes i grensesnittet ved hjelp av katalog-oppslag eller lignende, men det kan også benyttes fritekst hvis ønskelig.topic: Overliggende sorteringsmulighet, for eksempel en foredragsserie eller et fag (i eksempelet er det oppgitt en HiG-fagkode, som i brukergrensesnitt oversettes til det fulle navnet på et fag), dette kan også være fritekst.title: Tittel på opptaket/strømmen, for eksempel dagens emne(r).description: En mer detaljert beskrivelse av hva som gås gjennom i forelesningen.started og ended:(Ikke i bruk) mulighet for opptaksenheten å angi når en jobb faktisk ble startet og avsluttet. Hvis det skulle komme behov for å ha mer metadata er det så enkelt som å legge til en ny linje i filen, da all programvare som håndterer denne filen ignorerer felter den ikke kjenner til. Alle .nom-filer håndteres i en katalogstruktur som dette: /opt/omnom/spool: ├── k102 │ ├── backlog │ ├── capture │ └── new ├── k105 │ ├── backlog │ ├── capture │ └── new ├── lille-eureka │ ├── backlog │ ├── capture │ └── new │ └── lille-eureka-3e1bebf1aaf2.nom ├── master-pool │ ├── new │ └── process_queue └── store-eureka ├── backlog ├── capture └── new ├── store-eureka-2fc3a6ec1546.nom ├── store-eureka-79a1a2356888.nom └── store-eureka-a6a4b5d4efee.nomNye .nom-filer opprettes i katalogen master-pool/new, og alle klienter sjekker denne katalogen en gang i minuttet for å se om det ligger nye jobber som er tiltenkt seg selv. Når en opptaksenhet oppdager en ny .nom-fil som den skal forholde seg til flytter den filen til sin egen katalog i treet, hvor jobben vil ligge på vent. Denne katalogstrukturen er montert via NFS på samtlige enheter, slik at et system for datasynkronisering ikke er nødvendig. Brukergrensesnittet hvor man kan se og redigere planlagte jobber henter også sine data rett fra denne filstrukturen. Opptaksenhetene sjekker hvert minutt sine respektive new-kataloger for å se om det ligger en opptaksjobb som skal startes. Jobben vil også startes hvis den oppdager at det ligger en jobb som skulle ha startet, da det er bedre å starte for sent enn ikke i det hele tatt. Hvis det blir oppdaget en opptaksjobb som har «gått ut på dato», altså at både start- og stopp-tidspunktet er passert vil jobben flyttes til katalogen «backlog». All lagring av video under en opptaksjobb gjøres til opptaksenhetens lokale filsystem (ikke mot NFS-sharet), i katalogen /var/tmp/omnom/capture/. I denne katalogen legges også den tilhørende .nom-filen. På samme måte som det hvert minutt sjekkes om det er en jobb som skal startes, så sjekkes det om det er en jobb som skal stanses (når tiden i en opptaksjobb har gått ut). Da sendes det et stopp-signal til den kjørende opptaks-prosessen, som så avslutter opptaket og gjør en rask etterbehandling. Når opptaket har stoppet fullstendig signaliseres dette ved å legge en fil kalt «stopped» sammen med mediafilene og .nom-filen for opptaket. Hvert minutt sjekkes det om det eksisterer et opptak i /var/tmp/omnom/capture som har status som ferdig (at filen «stopped» eksisterer), og om det er det så begynner filene å kopieres tilbake til NFS-sharet, denne gangen til katalogen master-pool/process_queue. Denne flyttingen gjøres via et perl-script som dobbeltsjekker at filene ikke blir skadet i overføringen: hvis noe går galt avbrytes flyttingen, og filene blir liggende på opptaksboksen. Det er verdt å nevne noe om teknologien som benyttes for å utføre selve video- og lydopptaket på opptaksboksene. På samme måte som Matterhorn benyttes multimedierammeverket gstreamer som grunnlag. I gstreamer benytter man et konsept med såkalte pipelines, hvor man definerer ulike inputs (kamera-enheter, lydenheter) og sender dem gjennom forskjellige moduler og prosesser. Sånne gstreamer-pipelines kan fort bli veldig uoversiktlige, men hvis du har et Linux-system med gstreamer installert kan du se et meget enkelt eksempel her: gst-launch-0.10 videotestsrc ! autovideosink Det du gjør er å be gstreamer om å lage en testvideo (videotestsrc) og sende det direkte til et egnet avspillingsvindu (autovideosink). Man kan legge inn effekter i mellom videokilden og videovisningen: gst-launch-0.10 videotestsrc ! warptv ! autoconvert ! autovideosink Her sender vi videobildet først til filteret warptv, som legger en forvrengingseffekt på videoen, og så sender vi det forvrengte videosignalet gjennom filteret autoconvert som sørger for å konvertere fargerommet til noe som kan spilles av (fargerommet ble endret av effekten, det er ikke alle fargerom som passer med alle filtre, derfor trenger man ofte å konvertere fargerommene i pipelines). Jo flere inputs og outputs man har, og jo mer man ønsker å gjøre, jo lengre og mer kompliserte blir gstreamer-pipelines. Hvis det er noe galt med rekkefølgen eller logikken, vil det ikke fungere i det hele tatt, så mye av magien i Omnom ligger i å dynamisk opprette fungerende og stabile pipelines ut fra hva man ønsker av inn- og ut-signaler. Dette gjøres i Omnom ved hjelp av et BASH-script(!) på 600 linjer. Her er et eksempel på en komplett pipeline som generert av omnom.sh som tar bilde fra kamera og lyd fra mikrofon og lagrer det til disk (en av de enkleste oppgavene systemet har å utføre): v4l2src device=/dev/cam ! videocrop top=64 left=16 bottom=64 right=16 \\ ! videorate ! video/x-raw-yuv,framerate=30/1 ! ffvideoscale \\ ! video/x-raw-yuv,width=736,height=414 ! queue2 \\ ! x264enc bitrate=600 tune=zerolatency ! tee name=cameraenctee \\ ! queue2 ! h264parse ! mpegtsmux name=cameratsmux \\ ! tee name=cameratstee ! queue2 ! filesink location=camera.ts alsasrc device=hw:0 ! audioconvert ! audio/x-raw-int,channels=1 \\ ! audioconvert ! audio/x-raw-int,channels=2 ! queue2 \\ ! faac bitrate=64000 ! audio/mpeg,mpegversion=4,stream-format=raw \\ ! tee name=audioenctee ! queue2 ! cameratsmux.Hvis man skal gjøre både opptak og streaming samtidig blir pipelinen noen linjer lengre. Tilbake på den sentrale serveren kjøres det hvert minutt en sjekk etter opptaksjobber som skal etterbehandles. Dette innebærer å konvertere filene til ferdige videofiler for strømming, opprette en mp3-fil og eventuelt generere en filmfil som kombinerer kameraopptak og skjermopptak hvis begge har vært benyttet. Når alt er klart flyttes katalogen med filene over til publiseringskatalogen. Man vil da i et typisk eksempel ende opp med disse filene: /opt/omnom/publish/1378289041-8f22d2f3b295/: audio.mp3 04-Sep-2013 12:11 50M camera.mp4 04-Sep-2013 14:04 522M camera.webm 04-Sep-2013 14:04 651M combined.mp4 04-Sep-2013 14:04 836M k105-8f22d2f3b295.nom 04-Sep-2013 12:04 179 screen.mp4 04-Sep-2013 14:04 410M screen.webm 04-Sep-2013 13:09 380MKatalognavnet inneholder to elementer: den originale timestampen fra da .nom-filen ble opprettet – dette sørger for at katalogene alltid vil listes opp kronologisk – og den unike ID-en som ble generert når opptaksjobben ble opprettet. .nom-filen har også fulgt med, og fungerer nå som metadata-lagring for filene som ligger der. De primære film-filene lagres i to web-vennlige formater: mp4-fil med bilde i h264-format og lyd i AAC-format.webm-fil med bilde i vp8-format og lyd i vorbis-format.Filen combined.mp4 inneholder de to videofilene stilt ved siden av hverandre, og genereres kun i .mp4-format, da det er meningen at opptakene skal spilles av i en dedikert player som synkront spiller av kamera- og skjermopptakene. .mp4-filen eksisterer primært for å kunne spille av opptakene på iOS-enheter hvor man kun kan spille av én film-fil om gangen. Opptaket i eksempelet er forøvrig på 1 time og 50 minutter. En annen ting som ikke er helt på plass enda er den dedikerte avspilleren som skal spille av opptakene. For øyeblikket er det primært den kombinerte filmfilen combined.mp4 som benyttes når opptakene skal vises. Her ser vi på muligheten for å benytte Paella Engage Player. Omnom-bruk i dag (i går?) I dag har vi fire forelesningssaler som er satt opp for Omnom: K102, K105 og Store og Lille Eureka. Datamaskinene som står for opptakene ble i forkant av høstsemesteret 2013 oppdatert til vifteløse enheter, da vi opplevde masse mekanisk svikt på de Matterhorn-baserte opptaksenhetene i det foregående semesteret. Viftene sluttet å virke, med overoppheting og mystiske systemkrasj som resultat. De viftene som fortsatt fungerte støyet dessuten så mye at vi opplevde at forelesere slo av opptaksutstyret for å bli kvitt bråket, og da ville selvfølgelig ikke opptak kjøre. I høstsemesteret 2013 har det blitt gjort over 130 opptak i 10 forskjellige fag fra alle skolens avdelinger. I tillegg har systemet blitt benyttet til gjesteforelesninger og konferanser, som for eksempel NISLecture. På toppen av dette har systemet blitt brukt til mye strømming uten opptak, som et alternativ til bruk av tradisjonelt videokonferanseutstyr. Dette ville ikke vært mulig i Matterhorn. Veien videre Det er fortsatt mange ting som står på ønskelista og som vi har på arbeidsplanen vår: Flere rom Det er stor etterspørsel etter Omnom i flere forelesningssaler. Vi har gjort en utredning på hva som er mulig, og noen av rommene som er etterspurt vil kreve ganske mye arbeid for å integreres med Omnom, men vi har det på blokka. C007 vil være enklest å få til, og dette blir gjort neste semester. Bærbar enhet Vi har begynt å drodle med muligheten for å lage en eller flere bærbare Omnom-enheter, med tanke på klasserombruk og lignende. Her planlegger vi å implementere et berøringsgrensesnitt, slik at man kan starte et opptak eller strømming med bare et par trykk på skjermen. Denne skjermen vil også vise en live-visning av kamera og skjermvisning. Kontrollpanel Arbeidet i forbindelse med bærbar enhet vil også gjøre det mulig for oss å lage et kontrollpanel for de faste installasjonene i forelesningssalene, med den samme muligheten for å umiddelbart starte en strømming eller opptak, og for å se hva kamera og skjerm vil vise på opptaket. HD-oppløsning Kameraene vi har montert i forelesningssalene i dag har to moduser: lav oppløsning og HD-oppløsning. I dag benyttes den lave oppløsningen, da det var dette Matterhorn var laget for å håndtere. Vi jobber nå med å teste ny maskinvare som vil la oss bytte kameraene over til HD-modus, noe som vil øke kvaliteten på tavle- og foreleseropptak betydelig. Redigering av opptak Som regel kommer ikke en forelesning skikkelig i gang før etter et par minutter, og de avsluttes gjerne en stund før opptaket er satt til å stanses. Det er mulig å gå inn og stanse et pågående opptak hvis man ønsker dette, men det er ikke en mulighet som benyttes så ofte. Dermed er det behov for å gjøre litt enkel redigering i etterkant. Dette er en litt større oppgave som vi har satt et stykke ned på prioriteringslisten, men det kan være vi får mye av dette gratis ved å ta i bruk Engage Player. Bevegelige kameraer Et av de oftest etterspurte funksjonene er muligheten for «motion tracking», altså at kameraet følger foreleser rundt i rommet. Her har vi et par idéer på blokka i forhold til å løse dette med ett enkelt kamera, men vi har også fått tak i navnet på en leverandør av en hylleløsning for kameraer med frittstående bevegelsessensor. Vi ser også på muligheten for forhåndsdefinerte kamerasnitt som man kan veksle mellom ved behov. Plassering av kamera I dagens løsning så er kameraene for opptak montert oppe på veggen et stykke bak i rommet. Dette har vist seg å ikke være helt optimalt, og det planlegges å flytte kameraene til oppunder taket, omtrent på høyde med projektorene som er montert i de ulike forelesningssalene, eventuelt litt lavere der det lar seg gjøre uten å sperre sikten fra salen.
CMG Launcher
Mappe:
Norsk
English version – CMG Launcher Programinformasjon CMG Technology fortsetter å danne nytt grunnlag for simulatoregenskaper, modellbygging og forfining av avanserte prosesser gjennom en kombinasjon av parallellprosessering, dynamisk gitternett og multifysikk som kreves for å korrigere hver prosess, inkludert tverrfaglige interaksjoner som termiske effekter, geokjemi, geomekanikk, væske- og faseoppførsel, samt borehulls hydraulikk og kompletteringer. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet via lisensserver. Benyttes ved IV-fak (Institutt for geovitenskap og petroleum). Ta kontakt med IT-ansvarlig ved instituttet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra Programfarm Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om CMG Launcher hos Computer Modelling Group Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Connexx
Mappe:
Norsk
English version – Connexx Programinformasjon Connexx er den digitale huben til våre høreapparater. Den støtter alle instrumentene fra Connexx, pluss hele serien av nye Signia Nx-enheter. Enten du er i en konsultasjon, programmerer høreapparater eller tilbyr dine kunder individuell omsorg, støtter Connexx deg på hvert trinn for en rask og effektiv arbeidsflyt. Brukes i audiografutdanning. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Benyttes ved MH-fak (Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap). Ta kontakt med IT-ansvarlig ved instituttet/fakultetet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software Center Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Connexx hos Siemens Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Mathematica
Mappe:
Norsk
English version – Mathematica Programinformasjon Mathematica er et program fra Wolfram Research for å løse og visualisere matematiske problemer. Programmet kan integrere, derivere, løse likninger m.m, både symbolsk og numerisk. Du kan også manipulere matematiske regnestykker i realtid og visualisere funksjoner i 2D og 3D. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Via lisensserver. Kun for ansatte. Benyttes av flere fakultet ved NTNU, bl.a IE-fak (Institutt for datateknologi og informatikk). Ta kontakt med IT-ansvarlig ved IE-fakultetet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software Center Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Mathematica hos Wolfram Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Viser 361 - 380.
← Første
Forrige
Flere