Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Søk
Søk sider
Søk
Farlig gods - sikkerhetsrådgiver
Mappe:
Norsk
Hvis du trenger hjelp til klassifisering, pakking, fylling, lasting og sending av farlig gods, kan NTNUs sikkerhetsrådgiver hjelpe deg.English version - Hazardous goods - Safety Adviser Temaside om HMS | Avhende risiko- og kjemikalieavfall Sikkerhetsrådgiveren kan bistå med risikovurderinger og ved spørsmål rundt lovverk og transport av farlig godsutarbeide og revidere retningslinjer foreta tilsyn og bistå i forbindelse med opplæring knyttet til farlig gods Avhending av farlig avfall Selv om NTNU har en sikkerhetsrådgiver, er det naturlig å fortsatt ta kontakt med Norsk Gjenvinning AS ved spørsmål om emballasje og merking og bestilling av transport av farlig avfall. Se Avhende risiko- og kjemikalieavfall for nærmere informasjon om avhending av risiko- og kjemikalieavfall. Krav om sikkerhetsrådgiver Forskrift om landtransport av farlig gods § 10 og ADR/RID 2023 kap. 1.8.3 setter krav til at virksomheter hvis aktiviteter omfatter transport av farlig gods, eller emballering, lasting, fylling eller lossing i den forbindelse, skal ha en, eller flere, sikkerhetsrådgiver(e). «Farlig gods» er stoffer og gjenstander som er forbudt å transportere i henhold til ADR/RID, eller tillatt bare under betingelsene angitt i dette regelverket. NTNU omfattes av regelverket i forbindelse med blant annet klassifisering, pakking, fylling, lasting og sending av farlig gods som skal transporteres på vei. NTNU-bestemmelser RisikovurderingFarlig avfallAvhende risiko- og kjemikalieavfall Lover ADR/RID 2023Forskrift om landtransport av farlig gods Les mer Sikkerhetsrådgiver – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, informasjonsside Kontakt Sikkerhetsrådgiver: DGM v/ Håvard Dalen, haavard@dgm.no, tlf. 952 53 270 Arve Johansen, HMS-rådgiver (ved generelle spørsmål om sikkerhetsrådgiver-funksjonen)
Arbeid med Hydrogenfluorid - flussyre og HF-gass
Mappe:
Norsk
Hydrogenfluorid/flussyre er en sterkt etsende forbindelse som trenger lett gjennom hud og muskler. Cellemembraner og nerver blir raskt ødelagt. Øyeblikkelig førstehjelpsbehandling er avgjørende hvis det skjer uhell med flussyre. English version - Working with hydrogen fluoride and related substances Temaside om HMS | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] Hva er Hydrogenfluorid (flussyre og HF-gass) Faremomenter ved bruk av HF Forholdsregler FØR arbeid med HF Du som leder arbeidet skal sørge for at Du som skal arbeide med flussyre skal sørge for Forholdsregler NÅR du arbeider med flussyre Preparater for beredskap Typiske symptomer og kliniske tegn ved eksponering Søl på hud Sprut i øyne Inhalasjon (innånding av damp eller gass) Svelging Førstehjelp ved uhell med HF Søl på hud Sprut i øyne Inhalasjon (innånding av aerosoler, damp eller gass) Svelging Hjelp NTNU-bestemmelser og andre bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Hva er Hydrogenfluorid (flussyre og HF-gass) HF - Hydrogenfluorid (CAS-nr 7664-39-3) er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt. Gassen fortettes ved 19,5ºC til en sterkt rykende, giftig væske. Flussyre er en vandig løsning av hydrogenfluorid. Flussyre er en sterkt etsende forbindelse til tross for at det er en svak syre. Faremomenter ved bruk av HF HF/flussyre trenger lett gjennom hud og muskler. Cellemembraner og nerver ødelegges raskt med celledød/nekrose som resultat. Eksponerte personer kan også få systemiske effekter som hjertearytmier og kramper. Hydrogenfluoridgass omdannes til flussyre i kontakt med fuktigheten i øyne, slimhinne og hud. Skadeforløp og effekter er de samme som for HF/flussyre generelt. OBS: Det kan ta flere timer før smerter og skader blir utviklet på kroppsvev. Derfor er det svært viktig at situasjonen tas på alvor selv om symptomer uteblir rett etter eksponeringen. Tid fra eksponering for flussyre til smerter og etseskade avhenger av konsentrasjonen: Konsentrasjon av flussyre Tid før utvikling av symptomer 0 - 20 prosent Inntil 24 timer 20-50 prosent 1-8 timer > 50 prosent Umiddelbart For løsninger over 50 % opptrer systemiske effekter når eksponeringen er på mer enn 1 % av hudoverflaten. For løsninger uansett konsentrasjon opptrer systemiske effekter når eksponeringen er på mer enn 5 % av hudoverflaten. Håndflaten til personen tilsvarer ca. 1 % av hudoverflaten. Systemiske effekter kan også opptre ved inntak gjennom munnen eller inhalasjon. Forholdsregler FØR arbeid med HF Du som leder arbeidet skal sørge for at Alle nye prosjekter risikovurderes.Eksisterende risikovurdering gås gjennom når et tidligere prosjekt skal videreføres.Lokale prosedyrer utarbeides for håndtering av HF/flussyre (inkludert avfall forurenset med HF/flussyre), førstehjelpsinstrukser og beredskapsplan der det er nødvendig.Alle som skal arbeide med flussyre eller hydrogenfluoridgass får tilstrekkelig opplæring. Alle skal helst ha gått kurs før arbeidet starter, eller i hvert fall så fort som mulig. Meld behovet for kurs til HMS-avdelingen. Dersom det ikke avholdes kurs før arbeidet starter skal vedkommende få opplæring av person som selv har vært på kurs og som har erfaring med håndtering av HF.Alle som arbeider med flussyre eller hydrogenfluoridgass skal være kjent med innholdet i risikovurderingen.Alle som skal arbeide med flussyre eller hydrogenfluoridgass skal være kjent med førstehjelpsmetodene og vite hvor nødvendig førstehjelpsutstyr er.Tilgjengelig oppdatert sikkerhetsdatablad. Sikkerhetsdatabladet skal tas med til sykehuset ved behov for legebehandling.Preparater for beredskap anskaffes. Helsebibliotekets artikkel om "Hydrogefluorid (flussyre og hydrogenfluridgass) - behandling ved forgiftning" skal oppbevares sammen med preparatene for beredskap. Skrivet skal tas med til sykehuset ved behov for legebehandling. Tilgjengelig åndedrettsvern ved forekomst av damper/aerosoler. Ved bruk av gassmaske: Bruk grått og gult kombinasjonsfilter for uorganiske gasser, merket ABEK.Nøddusj og øyeskyller på vasken testes jevnlig. Du som skal arbeide med flussyre skal sørge for At du har tilstrekkelig opplæring og nødvendig informasjon for å kunne arbeide på en trygg måte.Å gjøre deg kjent med risikovurderinger, lokale prosedyrer for håndtering av HF/flussyre, førstehjelpsinstrukser og beredskapsplaner.Hvis du har hjertesvikt bør du ikke innta beredskapspreparatet Calcium-Sandoz® brusetabletter. Forholdsregler NÅR du arbeider med flussyre Arbeid alltid i avtrekkskap eller på godt ventilert sted. Avtrekksskapet skal være utformet og merket i henhold til kapittel 7 i norsk standard NS-EN 14175:2012, blant annet med materialer som er bestandige mot flussyre i alle deler.Bruk alltid egnet verneutstyr i henhold til risikovurdering: Ansiktsvern, hansker av egnet materiale (kan være flere ulike typer hansker, bruk da rett type etter hvilke konsentrasjoner som brukes, behovet for finmotorisk førlighet med mer), laboratoriefrakk, mansjetter, polyuretanstøvler/gamasjer/skoovertrekk, eventuelt polyuretanforkle eller heldekkende kjeldress.Ikke bruk kontaktlinser. Sprut på øyet kan komme bak linsene og gjøre at linsene blir sittende fast på øyet.Unngå at flussyre kommer i kontakt med metaller, alkalimetaller, glass, kaliumpermanganat, fluor, silisium, alkalier (baser) og fosforoksyder. Ved kontakt med metaller dannes hydrogengass, som kan danne eksplosiv blanding med luft.Flasker, kanner eller lignende som inneholder flussyre skal være tydelig merket med navn og merkepliktige advarsler. Oppbevar dem på ventilert sted.Søl med HF/flussyre må nøytraliseres med egnet, kalkholdig absorbsjonsmiddel og deretter tørkes opp. Alt avfall som er eller kan være forurenset med HF/flussyre skal avhendes som kjemikalieavfall Preparater for beredskap HF-antidot gel®, minimum en tube à 25 gram per person som arbeider med flussyre. Varenr. 273680. Kontakt bedriftshelsetjenesten som fyller ut registreringsfritakskjema med underskrift av bedriftslegen. Ta med skjemaet til apotek.Calcium-Sandoz® brusetabletter, to pakninger à 20 tabletter per person som arbeider med flussyre. Varenr. 193821. Kjøpes reseptfritt i pakninger på 20 tabletter à 500 mg på apotek.Kompresser til omslag.Tilstrekkelig antall flasker øyeskyllevæske (fysiologisk saltvann) for bruk under transport til sykehus.HanskerMaske til bruk ved munn-til-munn metoden (beskyttelse for den som utøver førstehjelpen) Typiske symptomer og kliniske tegn ved eksponering Søl på hud Intens smerte. Så lenge smertene varer fortsetter etsingen og økning i vevsskader.Rødhet (erytem), væskeansamlinger (ødem) og blemmer.Eventuell bleking av huden og dannelse av hard hud.Celledød (nekrose) i dypere vev. Tap av kalk i og etsing av underliggende ben. Sprut i øyne Smerter, øyekatarr, tåreflod, ødem, for høyt trykk i øyet (glaukom), ødeleggelse av hornhinnen, synspåvirkning eller synstap og arrdannelse. Inhalasjon (innånding av damp eller gass) Inhalasjon kan gi et vidt spekter av effekter – fra milde symptomer i øvre luftveier til forsnevring av luftveier, blødninger, lungeødem og død.Hoste, brennende følelse i luftveiene, brystsmerte, tungpustethet og eventuell blåfarget hud på grunn av lav oksygentilførsel. Svelging Høy risiko for etseskader i munn, spiserør og magesekk, samt systemiske effekter. Inntak av selv relativt fortynnede løsninger kan bli fatale.Kvalme, oppkast og diaré.Sår og blødninger i munn, spiserør og magesekk.Intens smerte.Forsnevring av øvre luftveier. Førstehjelp ved uhell med HF Ved uhell med flussyre, er øyeblikkelig førstehjelpsbehandling avgjørende for å redusere skader mest mulig. NB! De som utfører førstehjelp skal bruke verneutstyr for å ta vare på egen sikkerhet. Ring 113 eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) etter at førstehjelp er satt i gang. Den skadede skal alltid til sykehus raskest mulig. Husk å ta med sikkerhetsdatablad og Giftinformasjonens skriv "Hydrogenfluorid (flussyre og hydrogenfluoridgass) - behandlingsanbefaling ved forgiftning" til sykehuset. Søl på hud 1. Skyll øyeblikkelig og grundig med store mengder vann. Bruk dusj dersom det er sølt på større deler av huden. Ta av klær, sko, smykker, armbåndsur og annet, og fortsett skyllingen inntil 5 minutter. Viktig: Fortsett å skylle under transport til sykehus dersom punkt 2 eller 3 ikke kan gjennomføres. 2. Start deretter straks behandling med HF-antidot gel®: Tørk av huden og smør på rikelig med HF-antidot gel®. Salven skal masseres inn i huden. Ved søl på hånden kan deretter rikelig med HF-antidot gel® fylles i en gummihanske som så tas på hånden. Fortsett behandlingen under transport til sykehus. 3. Dersom HF-antidot gel® ikke er tilgjengelig: Løs Calcium-Sandoz® brusetabletter i vann (20 tabletter i 2 liter vann). Hold den skadede hånden eller foten nede i dette badet. Hvis andre deler av kroppen er sølt på: Legg helt våte omslag med oppløsningen på huden. Skift omslag stadig. Oppløsningen skal trenge ned i huden. Fortsett behandlingen under transport til sykehus. Sprut i øyne Skyll umiddelbart med store mengder vann minst 30 minutter. Fortsett skyllingen under transport til sykehus. Ofte blir øyelokkene og/eller huden rundt øynene også eksponert ved sprut i øyne. Se behandling for søl på hud. Inhalasjon (innånding av aerosoler, damp eller gass) Evakuer området. Gå ut i frisk luft. Unngå fysiske anstrengelser. Svelging Gi øyeblikkelig rikelig med drikke, helst melk. Gi 10-20 Calcium-Sandoz® brusetabletter løst i vann. Forsiktighetsregel:// Calcium-Sandoz® brusetabletter bør ikke gis til personer som i utgangspunktet har hjertesvikt eller lavt blodtrykk. Ikke fremkall brekninger. Ikke gi medisinsk kull. Det er også risiko for inhalasjonsskader etter inntak. Hjelp NS-EN 14175:2012GiftinformasjonenFørstehjelpsutstyr – ArbeidstilsynetKlima og luftkvalitet på arbeidsplassen (pdf) – veiledning fra ArbeidstilsynetLaboratoriet, sikkerhet og arbeidsmiljø – Arbeidstilsynet Åndedrettsvern – Arbeidstilsynet NTNU-bestemmelser og andre bestemmelser Laboratorie- og verkstedhåndbokRisikovurderingRomkortMelde avvikAvhende risiko- og kjemikalieavfallHelsebiblioteket.no: Hydrogenfluorid (flussyre og hydrogenfruoridgass) - behandlingsanbefaling ved forgiftning. Sist vurdert november 2017.Eileen B. Segal: First aid for a unique acid: Hydrofluoric acid, Chemical Health and Safety, January/February 2000 Lovverk Arbeidsmiljøloven § 4-5.Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, med kommentarer - Arbeidstilsynet Kap 7 Risikovurdering Kap 15 Bruk av personlig verneutstyrArbeidsplassforskriften, med kommentarer - Arbeidstilsynet Kap 5 Skilting og merkingForskrift om utførelse av arbeid, med kommentarer - Arbeidstilsynet Kap 2 Stoffkartotek Kap 3 Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse Kap 10-13 ArbeidsutstyrForskrift om tiltaksverdier og grenseverdier, med kommentarer - Arbeidstilsynet Kap 5 Kjemikalier Kontakt BedriftshelsetjenestenMargunn Losnegard Karlsen, bedriftssykepleierBjørg Aadahl, bedriftslegeAnn Kristin Sjaastad, sertifisert yrkeshygieniker Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 13. oktober 2015 - HMSR08 - ePhorte 2016/3901
Avhende kjemikalieavfall
Mappe:
Norsk
Denne siden er flyttet til i.ntnu.no/hms/prosedyre-for-avhending-av-kjemikalier-og-gasser
Peroksiddannende kjemikalier
Mappe:
Norsk
Peroksiddannende kjemikalier er potensielt eksplosive. De skal håndteres forsvarlig og etter spesifikke rutiner. Innholdsfortegnelse [-] Om peroksid og peroksiddannende kjemikalier Substitusjon Hvordan unngå peroksiddannelse? Beholdere med peroksiddannende kjemikalier skal IKKE håndteres når: Hva gjør du ved funn av beholder som kan inneholde eksplosive peroksider? Merking av peroksiddannende kjemikalier Lagring og kontroll av peroksiddannende kjemikalier Kategori A: kan danne peroksider uten oppkonsentrering Kategori B: kan danne peroksider ved oppkonsentrering Kategori C: kan danne peroksid ved polymerisering Påvisning av peroksid Avhending av peroksiddannende kjemikalier Holde oversikt peroksiddannende kjemikalier Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Om peroksid og peroksiddannende kjemikalier Et peroksid er en kjemisk forbindelse som inneholder to sammenhengende oksygenatomer, det vil si en O-O-gruppe. Peroksiddannende kjemikalier er organiske og uorganiske forbindelser som kan reagere med oksygen i luft og danne potensielt eksplosive peroksid. De mest vanlige peroksiddannende forbindelsene er listet opp her: Kjemikalier som kan danne peroksider Mange andre forbindelser inneholder den karakteristiske peroksidbindingen. Hovedmengden av disse stoffene er brennbare væsker som skal håndteres med varsomhet, men de regnes ikke som peroksiddannende stoff. Substitusjon I henhold til substitusjonsplikten skal man alltid forsøke å erstatte peroksiddannende kjemikalier med kjemikalier som innebærer mindre fare for helseskade og miljøforstyrrelse. Dersom det ikke er mulig å finne gode erstatninger skal de som bruker peroksiddannende kjemikalier lære å kjenne igjen disse kjemikaliene, og å håndtere dem forsvarlig. Eksempel på systematikk med tanke på substitusjon og oversikt: Ved bestilling av kjemikalier sjekker fagbestillere CAS-nummer opp mot liste over peroksiddannende kjemikalier og gir beskjed til den som skal bruke kjemikaliet dersom stoffet er et kjent peroksiddannende kjemikalie. Deretter vurderes om kjemikaliet kan substitueres. Hvordan unngå peroksiddannelse? Unngå lagring av peroksiddannende kjemikalier. Kjøp inn akkurat den mengden som trengs, og sørg for rask avhending av eventuelle rester. Bruk «først inn, først ut»-prinsippet. Lagre peroksider og peroksiddannende kjemikalier mørkt, og ved riktig temperatur i henhold til informasjon i kjemikalienes sikkerhetsdatablad. Ved lagring i kjøleskap må skapet være egnet til formålet. Kjøleskap må være EX-sikkert Samlagring i kjøleskap: Må vurdere hva som kan samlagres Plassering av kjøleskap: Unngå støt og rystelser Sørg for riktig merking på beholdere med peroksiddannende stoff Foreta regelmessig kontroll (hver 3. måned) av alle peroksiddannende kjemikalier. Type kontroll skal være et resultat av en lokal risikovurdering. Test eventuelt for peroksid. Metallspatler skal ikke brukes til håndtering av peroksider. Redskaper av andre materialer kan også være uegnet, sjekk opplysninger i sikkerhetsdatablad.Arbeid med peroksider skal foregå i avtrekksskap. Unngå tennkilder. Unngå å destillere kjemikalier som inneholder peroksid. Test alltid for peroksid før destillering eller inndamping av peroksiddannende løsemidler. Beholdere med peroksiddannende kjemikalier som har vært åpnet og lagret i mer enn et år bør avhendes som farlig avfall. Beholdere med peroksiddannende kjemikalier skal IKKE håndteres når: Alderen på kjemikaliet er usikker Beholderen har vært åpnet, men ikke testet på to år Beholderen inneholder synlige krystaller eller bunnfall Kjemikaliet har dannet et viskøst oljelag Hva gjør du ved funn av beholder som kan inneholde eksplosive peroksider? La beholderen stå i ro! Sperr av skapet/rommet/området der beholderen står, slik at ingen kan flytte på den Varsle HMS-koordinator/labansvarlig/romansvarlig Tilkall ekspertise som kan bistå i avhending/detonering av beholderen. Ta kontakt med HMS-seksjonen ved behov for henvisning til eksperter. Merking av peroksiddannende kjemikalier Beholdere med peroksiddannende kjemikalier skal ha egne merkelapper der følgende innhold: Merking med PEROKSIDDANNER Dato for mottatt vare Dato for første gangs åpning av beholderen Signatur fra den som åpnet beholderen første gang Dato/signatur for siste kontroll av kjemikaliet med tanke på peroksiddannelse Lagring og kontroll av peroksiddannende kjemikalier Kategori A: kan danne peroksider uten oppkonsentrering Uåpnet: kan lagres 1 år Åpnet: kan lagres i 3 måneder, sendes som farlig avfall innen 6 mnd Kontrolleres for dannelse av peroksid hver 3. måned (uåpnet) Kategori B: kan danne peroksider ved oppkonsentrering Uåpnet: kan lagres 1,5 år Åpnet: kan lagres i 6 måneder, sendes som farlig avfall innen 12 mnd. Kontrolleres for dannelse av peroksid hver 3. måned Kategori C: kan danne peroksid ved polymerisering Uåpnet: kan lagres 1,5 år Åpnet: kan lagres i 6 måneder, sendes som farlig avfall innen 12 mnd. Kontrolleres for dannelse av peroksid hver 3. måned Enkelte peroksiddannende kjemikalier skal som hovedregel oppbevares og brukes i inert atmosfære, se merking i kjemikaliets sikkerhetsdatablad, avsnitt 7. Tetrahydrofuran, dietyleter og 1,2-dimetoksyetan er eksempler på kjemikalier som bør oppbevares/håndteres under inert gass. Påvisning av peroksid OBS: Test av peroksidinnhold skal kun utføres på stoffer hvor man kjenner til innhold, alder og åpningsdato. I tillegg skal det ikke finnes synlige krystaller, bunnfall, økt viskositet eller viskøst oljelag i beholderen. Det finnes flere ulike testmetoder, og vanlige metoder kan brukes på de fleste organiske løsemidler. Det finnes ingen passende, enkel testprosedyre for å bestemme peroksid i kjemikalier som alkalimetall, alkalimetall alkoxid, amid eller organometaller. En enkel metode for testing er å bruke teststrimler, som er kommersielt tilgjengelige fra flere kjemikalieleverandører, for eksempel fra Sigma-Aldrich: Quantofix nr. Z249254 eller Quantofix nr. Z101680. Bruk strimlene i henhold til bruksanvisningen. Dersom man finner peroksid må dette enten fjernes eller leveres som farlig avfall. Se avhending for å se hvilke konsentrasjoner som kan sendes som farlig avfall. Avhending av peroksiddannende kjemikalier Test alle peroksiddannende kjemikalier før bruk og avhending. Hvis testen er positiv med hensyn til peroksiddannelse må konsentrasjonen fastslås før det avgjøres hvordan kjemikaliet skal avhendes: Konsentrasjon lavere enn 400 ppm(mg/l): Stoffet kan brukes hvis peroksidet fjernes først, eller stoffet kan avhendes som farlig avfall. Konsentrasjon mellom 400 og 3000 ppm (mg/l): Stoffet kan avhendes som farlig avfall (ADR/RID 2017, kap. 2.2.3.2.1, side 184). Avhende kjemikalieavfall Holde oversikt peroksiddannende kjemikalier Søk på stoffer merket med EUH019 i stoffkartoteket, Eco Archive I tillegg: Fritekstsøk på navn på kjente peroksiddannende kjemikalier i stoffkartoteket, Eco Archive Sjekk lister fra Universitetet i Bergen og Beredskabsstyrelsen i Danmark – gjør lokalt søk i stoffkartoteket på CAS-numrene som er oppgitt i listene Se om det står «hygroskopisk» eller peroksiddannende i avsnitt 7 i sikkerhetsdatablad Hjelp Peroksiddannande kjemikaliar - Universitetet i Bergen Information om peroxiddannende kemikalier - Beredskabsstyrelsen i Danmark Lawrence Livermore Lab Guidance RJ Kelly - Review of Safety Guidelines for Peroxidable Organic Chemicals, Chemical Health and Safety, Sept/Oct 1996, p. 28-36. HL Jackson, WB McCormack, CS Rondestvedt, KC Smeltz, IE Viele - Control of peroxidizable compounds, March 1970. NTNU-bestemmelser Avhende kjemikalieavfall Kjemikalier og gasser Stoffkartotek Lovverk ArbeidsmiljølovenForskrift om utførelse av arbeid - ArbeidstilsynetKap 2 StoffkartotekKap 3 Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helseBrannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff - forskrift - ArbeidstilsynetForskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger Kontakt Arve Johansen - HMS-rådgiver, HMS-seksjonen Ann Kristin Sjaastad - sertifisert yrkeshygieniker, Bedriftshelsetjenesten, HMS-seksjonen HMS-seksjonen Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 19. september 2019
Arbeid med forsøksdyr
Mappe:
Norsk
Allergi er den hyppigste helseskaden som oppstår ved arbeid med forsøksdyr. Mer alvorlige helseskader er kronisk astma og anafylaktisk sjokk. English version - Working with experimental animals Temaside om HMS | Sider merket med forsøksdyr Innholdsfortegnelse [-] Helseundersøkelse og vaksine Forebygge allergi Dyrebitt Sikkerhet Ren sone/side og uren sone/side Slusing INN til interne soner med høyere krav til hygiene Generelle arbeidsrutiner Vasking og renhold Slusing UT av interne soner med høyere krav til hygiene Avvik Hjelp NTNU-bestemmelser og andre bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Helseundersøkelse og vaksine Ansatte og studenter som arbeider med pelsdyr (mus og rotter), har økt risiko for å utvikle allergi. Risikoen øker ytterligere hvis personen har eller har hatt annen allergi. Allergi utvikler seg oftest i løpet av de første 1-2 årene i arbeidet med dyr. Ansatte og studenter som skal arbeide med forsøksdyr, eller oppholde seg i rom der det blir arbeidet med forsøksdyr, skal derfor møte til helseundersøkelse før arbeidet starter. Kontakt Bedriftshelsetjenesten. Fyll ut og ta med skjema til helseundersøkelse og/eller skjema for vaksine. Skjemaene finner du på disse sidene. Forebygge allergi Allergi utvikles særlig overfor proteiner i dyrenes urin, hud, spytt og pels. Arbeid med urent strø er en hovedkilde for eksponering av allergener. Det kan også være risiko for allergi overfor stoffer som dyrene får, eksempelvis medisiner. Risikoen for å utvikle helseskade i arbeid med forsøksdyr er betraktelig redusert hvis du følger vedtatte rutiner og instrukser for tilrettelegging av arbeid, god hygiene, bruk av arbeidstøy, hansker og annet personlig verneutstyr. Dyrebitt Dyrebitt kan gi skade på vev, gi blodansamling og knuse ben. Dyrebitt medfører ofte sår med mulig infeksjonsfare. Sårinfeksjon kan komme opptil en uke etter bittet. Bitt av forsøksdyr så som rotte eller mus, er oftest lokalisert til hendene. Slik behandles bitt: Rengjør såret med sårrensemiddel eller såpe og vann. Rens godt med fysiologisk saltvann. Hvis vevsskaden er stor bør du kontakte fastlege eller legevakt som undersøker om det er skade på underliggende vev som muskler, sener og nerver. Legen vurderer også om det er behov for kirurgisk behandling. Utenlandske arbeidstakere og studenter uten norsk ID-nummer: Kontakt Gløshaugen legesenter, telefon 73 59 32 80, Richard Birkelands vei 5 ved NTNU Gløshaugen. Når utenlandske arbeidstakere/studenter har fått norsk ID-nummer skal de bruke fastlegen sin. Fastlege eller legevakt vurderer om det er behov for eventuell videre utredning og behandling. Hvis det er mer enn fem år siden siste stivkrampevaksine (tetanusvaksine) eller den som er bitt ikke er fullvaksinert, kan det være behov for vaksine. Med mindre skaden er spesielt stor, blir det ikke anbefalt forebyggende antibiotikabehandling. Kontakt fastlege eller legevakt hvis det er tegn til feber, allmenn sykdomsfølelse eller lokal infeksjon (rødhet, ømhet, hevelse omkring såret) i løpet av første uken etter bittet. Sikkerhet Arbeid med forsøksdyr skal foregå i egen bygning eller enhet (forsøksdyravdeling) atskilt med sluser fra andre lokaler. Dette er for å holde spredning av allergener og andre biologiske faktorer utenfor arealet på et minimum. Arbeid med døde forsøksdyr kan foregå i andre lokaler enn forsøksdyravdeling dersom risikovurdering viser at risiko for spredning av allergener og andre biologiske faktorer er akseptabel. Risikovurderingen må godkjennes av nærmeste leder, HMS-koordinator og verneombud. Arbeid med biopsier, organer og andre prøver fra forsøksdyr kan utføres i lokaler som ikke er spesielt tilrettelagt for arbeid med forsøksdyr. Arbeid med levende forsøksdyr skal kun foregå i godkjent forsøksdyravdeling. Risikovurdering skal gjennomføres i forkant av en konkret arbeidsoppgave eller prosess og når aktiviteten skal endres. Risikoforholdene skal fjernes eller kontrolleres, for eksempel gjennom spesifikke rutiner, opplæring og bruk av personlig verneutstyr. Trusler eller andre henvendelser til forsøksdyravdelingen eller personer tilknyttet avdelingen, skal behandles med respekt. Noter navnet på den som tar kontakt, grunn til henvendelsen, klokkeslett og dato. Henvis til linjeleder. Trusler skal alltid bli politianmeldt og dette er linjeleders ansvar. Informasjonsavdelingen kan gi råd i vanskelige saker. Ren sone/side og uren sone/side Ren sone/side er det interne, inneslusede området der dyrene befinner seg. Ren sone/side har høyere krav til hygiene. Uren sone/side er arealene utenfor det inneslusede området, det vil si øvrige arbeidslokaler, garderober, kontorer med mer. Slusing INN til interne soner med høyere krav til hygiene Ta av alt tøy (unntatt undertøy og sokker) og sko på uren side.Bruk eventuelt vann-/luftdusj.Desinfiser hendene.Ta på rene arbeidsklær; t-skjorte, bukse eller overall, hårnett og sko i ren sone.Alt av utstyr og materiale (som fôrsekker og lignende) skal desinfiseres på uren side før det tas over til ren sone.Alle kasser og bur med dyr skal desinfiseres utenpå. Generelle arbeidsrutiner Sørg for minimal støvdannelse. Arbeid med rolige bevegelser, både når du håndterer dyr og når du arbeider med strø.Spesielt støvete arbeidsprosesser skal utføres på områder som er tilrettelagt med punktavsug/avtrekkskap. Fjern større mengder hår, støv eller urent strø med støvsuger som har spesialfilter, eller med en fuktig klut.Ikke oppbevar unødige ting i lommer på arbeidsklærne. Unngå å forurense personlige ting.Vask hendene etter hver dyrekontakt. Bruk hudkrem etter hver håndvask for å unngå irritasjonseksem.Ta med minst mulig papirer og lignende ut av innesluset område. Resultater og annet bør registreres elektronisk eller scannes inne på avdelingen. Vasking og renhold Vurder om det er nødvendig å skifte fottøy mellom ren sone og uren side i vaskerommet.Vask bur og utstyr i forsøksdyravdelingens areal.Hvis du skal rengjøre bur utenfor forsøksdyravdelingen må burene innkapsles slik at allergener ikke spres i transportsonen. Husk også desinfisering utenpå transportkassen.Vask og steriliser operasjonsutstyr og lignende umiddelbart etter bruk.Rydd og rengjør arbeidsplass og arbeidsredskap hver gang du avslutter en arbeidsprosess. Desinfiser etter behov.Avfall må avhendes i henhold til gjeldende regelverk og retningslinjer. Biopsier, organer, andre prøver fra forsøksdyr og urent strø skal håndteres i henhold til kravene i Forskrift om smittefarlig helseavfall. Døde forsøksdyr klassifiseres som et animalsk biprodukt, klasse 1, og skal avhendes i henhold til lokale rutiner. Slusing UT av interne soner med høyere krav til hygiene Transportkasser for dyr og med dyr samt sekker med brukt strø skal desinfiseres før det tas ut av innesluset område.Utstyr og materiale (inklusive fôrsekker og lignende) som transporteres ut fra forsøksdyravdelingen skal desinfiseres eller kapsles inn før det tas over til uren side.Ta av alt arbeidstøy og sko i ren sone.Benytt eventuelt vann-/luftdusj.Desinfiser hendene.Ta på dine egne klær på uren side. Avvik Meld uhell og nesten-uhell som avvik. Dette gjelder også dyrebitt. Hjelp Arbeidsplassforskriften, med kommentarer - ArbeidstilsynetBiologiske faktorer – temaside, ArbeidstilsynetDyr og dyrevelferd – MattilsynetForskrift om organisering, ledelse og medvirkning, med kommentarer - ArbeidstilsynetForskrift om tiltaks- og grenseverdier, med kommentarer - ArbeidstilsynetForskrift om utførelse av arbeid, med kommentarer - ArbeidstilsynetKlima og luftkvalitet på arbeidsplassen (pdf) – veiledning fra ArbeidstilsynetLaboratoriearbeid – ArbeidstilsynetÅndedrettsvern – ArbeidstilsynetAllergy to laboratory mice and rats: a review of the pathophysiology, epidemiology and clinical aspects - Steinar Hunskaar og Richard T. Fosse NTNU-bestemmelser og andre bestemmelser AvfallAvhende kjemikalieavfallHMS i forsøksdyravdelingerHelseundersøkelseHMS-rundeMelde avvikRisikovurderingRomkortSamordningsavtaleSider merket med "Farlig avfall"VaksineVerneombud Lovverk ArbeidsmiljølovenLov om dyrevelferd - Landbruks- og matdepartementetLov om fremstilling fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer mm (Genteknologiloven) - MiljøverndepartementetForskrift om organisering, ledelse og medvirkning - ArbeidstilsynetKap 7 RisikovurderingKap 15 Bruk av personlig verneutstyrArbeidsplassforskriften - Arbeidstilsynet Kap 8 Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorerForskrift om utførelse av arbeid - ArbeidstilsynetKap 3 Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse Kap 6 Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorerForskrift om tiltaksverdier og grenseverdier - ArbeidstilsynetListe over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper)Kap 5 KjemikalierForskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte dyr (dyreforskriften) - Helse- og omsorgsdepartementetForskrift om bruk av dyr i forsøk - Landbruks- og matdepartementetForskrift om merking, transport, import og eksport av genmodifiserte organismer - MiljøverndepartementetForskrift om konsekvensutredning etter Genteknologiloven - MiljøverndepartementForskrift om bestemte former for undervisningsvirksomhet som innebærer innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer - Helse- og omsorgsdepartementetBruk av personlig verneutstyr (PVU) - Forskrift, ArbeidstilsynetEuroparådets forsøksdyrkonvensjonEuroparådets forsøksdyrkonvensjon, retningslinjer stell av dyr (Appendiks A) (pdf)Forskrift om smittefarlig helseavfall Kontakt BedriftshelsetjenestenMargunn Losnegard Karlsen, bedriftssykepleierAnn Kristin Sjaastad, yrkeshygienikerBjørg Aadahl, bedriftslege Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 11. august 2015 - HMSRV1001 - ePhorte 2016/3901
Avfall
Mappe:
Norsk
Ved NTNU skal alt avfall kildesorteres og det er lagt til rette for at alle kan sortere avfallet sitt ihht NTNU sine bestemmelser. På denne siden kan du lese om hva du skal kaste hvor. English version - Waste Temaside om HMS | Sider merket med avfall Innholdsfortegnelse [-] Kildesortering Papp og papir Pant Restavfall Plast Glassemballasje Metallemballasje Batterier PC-er, mobiler og nettbrett El-avfall / EE-avfall Makulering av dokumenter Farlig, smittefarlig og radioaktivt avfall Glassavfall fra laboratorier Bygningsmateriale og annet Matavfall Engangsgriller Gjenbruk Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Kildesortering Kildesortering er viktig for å nå målene i NTNUs miljøambisjon og er et viktig tiltak for et bedre miljø. For en miljøvennlig og riktig sortering av avfallet er det viktig at miljøstasjonene benyttes og at personlige avfallsbøtter fjernes.Miljøstasjonene er plassert i arealer man passerer flere ganger i løpet av arbeidsdagen, som ved kaffemaskinen, på printerrom, ved toalett og liknende. Slik bedres inneklimaet på kontoret og renholdet blir bedre. Appen "Sortere - hva skal hvor?" kan være nyttig å bruke for å sortere rett. Papir, restavfall og pant sorteres på miljøstasjoner i fellesarealene, kantinene og i nærheten av kontorarealene. Plast, glass, metall, småelektrisk og batteri sorteres på utvidete miljøstasjoner som finnes flere steder i alle bygg. Miljøstasjonene tømmes og kontrolleres daglig. Papp og papir Emballasjekartong, aviser, bøker med myke permer, konvolutter (også med vindu), reklame, skrivepapir, tidsskrifter, ukeblader osv.Papir og papp blir til nytt papir, bølgepapp og avispapir.OBS! Pizzaesker og brukte pappfat og pappkopper er tilgriset papp og skal sorteres som restavfall.Ved større mengder papp, kontakt vaktmester i bygget via e-vaktmester. Pant Flasker og bokser som er merket med pantemerket.Panten går til et miljøformål som bestemmes av Studenttinget.Pant sorteres som egen fraksjon for å unngå at den havner i restavfallet. Restavfall Restavfall er det som er igjen når alt som kan kildesorteres er sortert ut.OBS! Farlig avfall, batterier og El-avfall må aldri kastes i restavfallet.Skarpe gjenstander må pakkes inn godt for å hindre personskade. Plast Mykplast, hardplast og plastemballasje som er ren, sorteres på utvidete miljøstasjoner. Tilgriset plast sorteres som restavfall. Glassemballasje Glassemballasje som glassflasker uten pant, syltetøyglass og liknende.Knust glassemballasje og drikkeglass sorteres som restavfall Metallemballasje Emballasje for mat og drikke som er laget av metall, unntatt drikkebokser med pant.Makrellbokser og annen tilgriset metallemballasje må skylles før den kan kastes i oppsamlingsdunken Batterier Større batterier defineres som kjemikalieavfall og må håndteres deretter. Se mer info om hvordan man skal avhende kjemikalieavfall.Småbatteri som AA, AAA etc. sorteres på utvidete miljøstasjoner.Batterier må aldri kastes i restavfallet på grunn av brannfare. PC-er, mobiler og nettbrett Utgått eller ødelagt IT-utstyr som datamaskiner, mobiler og nettbrett skal ikke kastes rett i el-avfall. Slik sorterer du it-utstyr korrekt El-avfall / EE-avfall El-avfall må aldri kastes i restavfallet fordi det gir farlige utslipp ved forbrenning.Har du stort og tungt el-avfall, kontakt vaktmester i bygget via e-vaktmester.Småelektrisk som hodetelefonen, ledninger etc sorteres på utvidete miljøstasjoner.IT-utstyr som datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett skal vurderes av IT-avdelingen og gjenvinnes eller gjenbrukes. NTNU har nå inngått en avtale med firmaet 3stepIT om retur av utrangert IT-utstyr. Enhetene (som her vil si fakultet, institutt, avdeling eller seksjon) vil selv være ansvarlig for å bestille sikkerhetsskap/paller for retur av brukt IT-utstyr. Dette kan bestilles når behovet oppstår gjennom et skjema i NTNU Hjelp.Det vil fortsatt være mulig å levere inn brukt utstyr som tidligere til Campus-IT der dette er mest hensiktsmessig. De vil forvalte det de mottar i henhold til den nye avtalen med 3stepIT. I Gjøvik og Ålesund vil dagens ordning fortsette å være gjeldende, som vil si at brukt IT-utstyr der skal leveres inn til Campus-IT. Makulering av dokumenter Papiret legges i låste avfallsdunker merket med "makuleringspapir". Tømming bestilles via e-vaktmester (huk av i boksen for "Transport" i e-vaktmesterskjemaet). Farlig, smittefarlig og radioaktivt avfall Hvert fakultet eller institutt har ansvar for sitt farlige avfall. Se nettsiden om farlig, smittefarlig og radioaktivt avfall. Glassavfall fra laboratorier Det finnes et oppsamlingspunkt for glassavfall fra laboratorier i rom DU4-147 i Realfagbygget. Dette avfallet avhendes til deponi etter avtale inngått med Retura. Glasset bringes til rommet av brukerne selv. Følgende punkt må være oppfylt: Glassavfallet må være rent og tørt.Avfallet må ikke inneholde rester av kjemikalier eller biologisk materiale.Avfallet må ikke lukte av kjemikalier.Dersom glassavfallet er eller kan være kontaminert med kjemikalier, må det avhendes iht. rutiner for farlig avfall og ikke plasseres her.Avfallet kan være emballert i pappesker. Disse kan ha plastsekk/innerpose. Bygningsmateriale og annet Treverk, stein, betong og metall samles i egen container ved hvert bygg. Avfallet blir levert til gjenvinning. Kontakt e-vaktmester hvis det gjelder større mengder avfall Matavfall Sorteres i kantinene på NTNU. Ordning for øvrig matavfall kommer på plass i løpet av 2024. Engangsgriller I sommerhalvåret blir det plassert ut avfallscontainere til engangsgriller i Høgskoleparken: Høgskoleparken nordHøgskoleparken øst (Dødens dal)Høgskoleparken vest (mot Klæbuveien) Gjenbruk Møbler og inventar gjenbrukes i nettbutikken Gjenbrukstorget. Dersom du har møbler eller andre gjenstander som du ønsker å legge ut på nettsiden Gjenbrukstorget, meld dette inn i e-vaktmester.Returordning for brukt IT-utstyr. Hjelp Avfall - Miljødirektoratet NTNU-bestemmelser HMS-rundeRisikovurderingLaboratorie- og verkstedhåndbok Lovverk ForurensningslovenForurensningsforskriften Kontakt For mer informasjon, transportbehov, tips eller spørsmål, ta kontakt via E-vaktmester
Farlig - smittefarlig og radioaktivt avfall
Mappe:
Norsk
Hver enhet har ansvar for eget farlig-, smittefarlig- og radioaktivt avfall. Denne siden er en veileder, som beskriver bruken av avfallsdeklarering.no (farlig- og smittefarlig avfall). Siden har også en ordliste med begreper som benyttes i forbindelse med avhending samt ved transport av farlig gods. English version - Hazardous, infectious and radioactive waste Temaside om HMS | Sider merket med avfall Deklarere og avhende farlig avfall og radioaktivt avfall Logg på avfalldeklarering.no og fyll ut deklarasjon. Dersom du trenger brukerkonto, se Tilgang til avfallsdeklarering.no.Bestill henting av avfallet gjennom bestillingssystemet. Noter de ulike deklarasjonsnumrene i bestillingen som sendes. Alternativt kan kopi av deklarasjonene legges ved bestillingen. Dette som en ekstra sikkerhet for at fakturering gjøres til riktig enhet. Skriv inn "Børstad" under "Leverandør" og riktig prosjektnummer.Skriv ut deklarasjonene fra avfallsdeklarering.no og lever disse til sjåfør ved henting. Deklarasjonene vil ha status som «Sendte deklarasjoner» i avfallsdeklarering.no fram til de er kontrollert og evt. korrigert av avfallsmottaker. Deretter følger en karenstid på 7 dager før de sendes videre til myndighetene. Deklarasjonene skifter da status til «Ferdige deklarasjoner». Dette er, i tillegg til mottatt faktura, din dokumentasjon på avhendet farlig avfall. Spesielt ved avhending av radioaktivt avfall: Børstad kan sørge for transport, men ikke mellomlagre radioaktivt avfall. Gjør avtale med virksomheten som skal motta radioaktivt avfall, før du bestiller henting/transport fra Børstad. Merk at for hver deklarasjon rundes vekt opp til nærmeste kg, noe som vil ha betydning for pris. Gjør derfor en vurdering av hva som trygt kan deklareres og avhendes sammen. Èn deklarasjon kan gjelde for flere kolli (flasker, kanner, etc.). Alle kolli må imidlertid merkes, som beskrevet under Kjemikalieavfall. Slik fyller du ut en deklarasjon i avfallsdeklarering.no Se egen veileder fra avfallsdeklarering.no. Her kan du finne informasjon om hvordan du skal deklarere farlig avfall NTNUs tabell for deklarering av farlig avfall. Dersom du ikke finner informasjonen du har behov for i denne tabellen: Se sikkerhetsdatablad, punkt 14.Lister med avfallsstoffnummer og EAL-koder kan lastes ned fra https://www.avfallsdeklarering.no/Avfallskoder.Veileder fra NFFA kan benyttes som hjelpemiddel.Kontakt avfallsmottaker dersom du ikke finner nødvendig informasjon.Beskrivelse av avfallet Skriv inn avfallsstoffnummer og EAL-kodeDersom du begynner å skrive i feltene vil det også komme opp forslag til treff. Eksempel: Søk på "uorganisk" under "Avfallsstoffnummer" vil gi treff på bl.a. "syrer, uorganisk", avfallsstoffnummer 7131. Søk på "svovelsyre" under EAL-koder vil gi treff på bl.a. "svovelsyre og svovelholdige syrer", EAL-kode 060101.Beskriv avfallet under "Nærmere beskrivelse". Angi, så langt som mulig, kjemikalienes navn. Du kan laste opp filvedlegg, om du ønsker. For sterkt reaktive kjemikalier (avfallsstoffnummer 7122 og 7123) skal alltid sikkerhetsdatablad legges ved. Slike kjemikalier skal deklareres hver for seg. Transportklassifisering Velg «ADR» under «Transportklassifisering»Velg riktige faresedler under «ADR-klassifisering» (både hovedklasse og evt. tilleggsklasse).Under «ADR-klasse» velges hovedklassen. Fyll inn UN-nummer, emballasjegruppe og evt. tilleggsopplysninger.Opplysningene for utfylling av feltene under «Transportklassifisering» kan finnes via hjelpemidler, som beskrevet ovenfor. Merk at UN‐nummer kan være betegnet «FN‐nummer». Emballasjegruppe kan være angitt som «Forpakningsgruppe». Avfallsmottak og transportør «Velg avfallsmottak»: Velg «Farlig avfall - Sutterø - Børstad Transport AS» «Transportør»: Velg «Avfallsmottak».Oppsummering og innsending Klikk «Signer og send deklarasjon» når deklarasjonen er ferdigstilt. Med signeringen bekrefter du at innholdet er i samsvar med deklarasjonen. Husk også å skrive deklarasjonsnummer på emballasjen.Evt. mangler i deklarasjonen vil listes i rødt til høyre i skjermbildet. Merk at bestilling av henting må gjøres gjennom bestillingssystemet.Ved behov for prisliste, ta kontakt med lokal innkjøper eller avtaleansvarlig Tina Husby Aune i Økonomiavdelingen.Hvis det oppstår tvil om riktig deklarering, må dette avklares med avfallsmottaker. Tilgang til avfallsdeklarering.no For å kunne deklarere farlig avfall og radioaktivt avfall gjennom avfallsdeklarering.no trenger du en brukerkonto. Ta kontakt med: Espen Fjærvik (ansatte ved NV-fakultetet)Ingvild Hammer (ansatte ved MH-fakultetet)Bjørn Ola Dragset eller Arve Johansen (øvrige ansatte) Henting / transport NTNU har fra 16. desember 2022 rammeavtale med Børstad Transport AS. Ålesund og Gjøvik omfattes ikke av denne avtalen, og benytter lokale leverandører. Bestill henting gjennom bestillingssystemet. Dersom din enhet har egen avtale med avfallsmottaker om regelmessig henting, trenger du ikke å bestille henting. Ordliste ADR Europeisk avtale om internasjonal veitransport av farlig avfall. For nærmere informasjon, se «ADR/RID 2023 Forskrift om landtransport av farlig gods» Avfallsstoffnummer 4-sifret nasjonal kode for å klassifisere farlig avfall. Finn numrene i veileder fra Norsk forening for farlig avfall (NFFA). Veilederen fra NFFA kan bestilles eller lastes ned som digital utgave. Avfallsdeklarering.no Avfallsdeklarering.no er en elektronisk løsning for deklarering av farlig avfall og radioaktivt avfall. Løsningen forvaltes av Miljødirektoratet og Statens Strålevern. EAL-kode EUs standard for klassifisering av avfall (6-sifret kode). De mest brukte EAL-kodene finnes i Tabell for håndtering av avfall. Enheten kan også bruke veileder fra NFFA. Emballasjegruppe Stoffer og stoffgrupper som er definert som farlig gods er merket med emballasjegruppe på bakgrunn av hvilken faregrad stoffet eller stoffgruppen har. Det er tre emballasjegrupper: I – Meget farlige stofferII – Middels farlige stofferIII – Mindre farlige stofferInndelingen gjelder ikke fareklassene 1, 2, 5.2, 6.2, 7 og de selvreaktive stoffene i fareklasse 4.1 (se Fareklasse under). Emballasje som er godkjent for bruk til transport av farlig gods, er merket med hvilken emballasjegruppe de er tilpasset. Emballasjen er merket med X, Y eller Z. Emballasje merket med X kan brukes som emballasje for stoffer i emballasjegruppe I, II og III. Emballasje merket med Y kan brukes som emballasje for stoffer i emballasjegruppe II og III. Emballasje merket med Z kan kun brukes for stoffer i emballasjegruppe III. Emballasjen skal likevel alltid vurderes om hvorvidt den tåler kjemiske egenskaper ved innholdet. Eksempelvis bør ikke stålemballasje brukes til syrer eller sure løsninger. Informasjon om hvilken emballasjegruppe ulike produkter tilhører finnes i Tabell for håndtering av avfall. Man kan også bruke veileder fra NFFA. Fareklasse Faresedler med riktig fareklasse skal påføres ytre emballasje ved avhending av farlig avfall og radioaktivt avfall. Faresedler (klistremerker) kan bestilles fra avfallsmottaker. Farlig gods som fraktes på vei (ADR-transport) deles inn i følgende klasser: Klasse 1: Eksplosiver Klasse 2: Gasser Klasse 3: Brannfarlige væsker Klasse 4.1: Brannfarlige faste stoffer Klasse 4.2: Selvantennende stoffer Klasse 4.3: Stoff som gir brannfarlig gass i kontakt med vann Klasse 5.1: Oksiderende stoffer Klasse 5.2: Organiske peroksider Klasse 6.1: Giftige stoffer Klasse 6.2: Infeksjonsfremmende stoffer Klasse 7: Radioaktivt materiale Klasse 8: Etsende stoffer Klasse 9: Forskjellige farlige stoffer og gjenstander. Merk at litium har fått en egen fareseddel, som skal benyttes ved avhending av litiumbatterier. Informasjonsblad Helsefarlig biologisk materiale og farlige kjemikalier, som ikke har sikkerhetsdatablad, skal ha et informasjonsblad. Informasjonsblad inneholder informasjon om bl.a. helseskadelige egenskaper, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling. For nærmere informasjon se forskrift om utførelse av arbeid kap. 2. Informasjonsblad finner du i NTNUs stoffkartotek; ECO-Archive. Sikkerhetsdatablad Sikkerhetsdatablad inneholder informasjon om farlige egenskaper, førstehjelpstiltak og håndtering og lagring. Sikkerhetsdatablad inneholder også informasjon om UN-nummer, fareklasse og emballasjegruppe. Sistnevnte informasjon står i punkt 14, og er viktig ved avhending av kjemikalier. For nærmere informasjon se forskrift om utførelse av arbeid kap. 2. Sikkerhetsdatablad finner du i NTNUs stoffkartotek; ECO-Archive. UN-nummer (FN-nummer) Alle farlige stoffer, eller grupper av farlige stoffer, med like egenskaper er tilordnet et 4-sifret UN-nummer. Numrene er fastlagt av en ekspertkomite i FN. Finn numrene i veileder fra NFFA (se under avfallsstoffnummer). UN-nummer føres på deklarasjon ved deklarering av farlig avfall. Kontakt Spørsmål om håndtering og avhending av farlig- og smittefarlig avfall, inkl. sortering, emballering, merking og deklarering av farlig avfall. Alle bestillinger, inkl. bestilling av emballasje, merkelapper, etc. gjøres via bestillingssystemet:// Børstad Transport AS v/ Arild Aurdal; arild@borstad.no, tlf. 480 82 412NTNUs sikkerhetsrådgiver:DGM v/ Håvard Dalen; haavard@dgm.no, tlf. 952 53 270Spørsmål om bestillinger, hentetider, etc. Børstad Transport AS, Kundesenter, tlf. 74 83 40 00Spørsmål om priser, betingelser, faktura, avvik og kvalitet: Børstad Transport AS v/ Karl Peder Bjerve; karlp@borstad.no, tlf. 480 82 405Espen Fjærvik, HMS-rådgiver NV-fakultetet (avfallshåndtering ved NV og opprettelse av brukerkonto i avfallsdeklarering.no) Ingvild Hammer, HMS-rådgiver MH-fakultetet (avfallshåndtering ved MH og opprettelse av brukerkonto i avfallsdeklarering.no)Ragnar Hellan, Driftsleder (avfallshåndtering ved NTNU)Arve Johansen, HMS-rådgiver (farlig avfall, smittefarlig avfall og opprettelse av brukerkonto i avfallsdeklarering.no)Ann Kristin Sjaastad, Sert. yrkeshygieniker (radioaktivt avfall)
Økonomiportalen
Mappe:
Norsk
Denne siden inneholder informasjon for ansatte i økonomifunksjoner. Sider merket med Økonomi Innholdsfortegnelse [-] For ledere som skal godkjenne Budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) Pålogging i Unit4 ERP Hovedprosesser Behov til betaling Fordring til innbetaling Anleggsmidler Prosjektøkonomi Periodeavslutning (tertial- og årsavslutning) Andre økonomiprosesser Felles informasjon Kontakt Se også For ledere som skal godkjenne Slik godkjenner du som er leder med BDM ulike prosesser innen økonomi og lønn. Godkjenne i Unit 4 ERP (innkjøp, regnskapsbilag, frikjøp mm.)Godkjenne i selvbetjeningsportalen (reiser, utlegg, fravær, time-/oppdrag) Budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) For fullmaktstypene innenfor prosessområdene økonomi- og lønn må man ha fått tildelt en budsjettdisponeringsmyndighet (BDM). Regnskap - kontering Pålogging i Unit4 ERP Første gang man logger seg på, må man velge virksomhet – som for NTNU sin del er Feide. Huk også av for «Husk mitt valg» før du går videre. Logg inn i Unit4 NB! Pass på at lenken åpner seg i EDGE eller Chrome. Internet Explorer vil ikke fungere. Hovedprosesser Behov til betaling BestillingVare- og tjenestemottakFakturabehandlingRutinebeskrivelser for Behov til betaling. Fordring til innbetaling Opprette eller endre kundeOrdrebehandlingOppfølging av forfalte kravRutinebeskrivelser for Fordring til innbetaling. Anleggsmidler Opprette anleggEndre anleggAvhende anleggRutinebeskrivelser for anleggsmidler Prosjektøkonomi Interne prosjektBOA-prosjektEtter- og videreutdanning (EVU)Rutinebeskrivelser for BOA-prosjekt. Periodeavslutning (tertial- og årsavslutning) Forberedelse: Endringer og tidsfristerGjennomføringAvstemmingDelårsavslutning og årsavslutningLokalt kontrollprogramRutinebeskrivelser for periodeavslutning. Andre økonomiprosesser HovedbokbilagMerverdiavgift (mva)- under redigeringMVA-koder: Oversikt med forklaringer og konverteringstabell Felles informasjon Skjemabank Økonomi: Samling av skjemaer som brukes i de ulike økonomiprosessene. Oversikt over økonomisystemene som avdelingen har ansvar for.Meldingskanalen Felles økonomi er åpen for alle ansatte ved NTNU som ønsker å få nyheter og informasjon fra Økonomiavdelingen. Informasjon for ansatte som jobber med bestillinger blir lagt ut i kanalen Btb-informasjon.Informasjonskanal for prosjektøkonomi/BOA-prosessen: BOA - ProsjektprosessenKanal for controllere ved NTNU: ControllernettverketVåre kurs blir annonsert i Læringsportalen. Kontakt E-post: kontakt@okavd.ntnu.no | Sak vil bli opprettet og behandlet i NTNU Hjelp. Se også Økonomiavdelingen NTNUTjenestebeskrivelser Økonomiavdelingen/Service Level Agreement (pdf)Lover, instrukser og reglement for økonomiforvaltningen ved NTNU
Strålevern - radioaktivt avfall
Mappe:
Norsk
UTGÅTT, IKKE GYLDIG. NYE SIDER OM VEDRØRENDE STRÅLEVERN FINNES HER. Retningslinjen gjelder alle enheter som produserer radioaktivt avfall etter bruk av åpne radioaktive kilder, og alle enheter som tar kapslede radioaktive kilder permanent ut av bruk. Formålet er å ivareta håndtering av radioaktivt avfall i henhold til regelverket. Retningslinjen gjelder ikke for radioaktive utslipp til luft eller avløp. English version - Radiation protection - radioactive waste Temaside HMS | Sider merket med strålevern Innholdsfortegnelse [-] Radioaktivt avfall Ansvarsforhold Linjeleder Faglig ansvarlig Brukere av strålekilder Lokal strålevernkoordinator Sentral strålevernkoordinator Romansvarlig Redusere mengden radioaktiv avfall Generelt ved håndtering av radioaktivt avfall Bruk av verneutstyr ved håndtering av radioaktivt avfall Sortere radioaktivt avfall Avfall som inneholder radionuklider med kort halveringstid Fast radioaktivt avfall Flytende radioaktivt avfall Scintillasjonsstellevæske Stikkende gjenstander og kontaminert engangsutstyr Glassavfall forurenset av radioaktiv stoffer Deponeringspliktig radioaktivt avfall Emballering og merking av radioaktivt avfall Lagring av radioaktivt avfall Deklarering og sending av radioaktivt avfall og scintillasjonstellevæske Kapslede radioaktive kilder Utslipp av radioaktivitet Ordliste Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning Radioaktivt avfall Radioaktivt avfall fra virksomheten ved NTNU skal håndteres og avhendes på en trygg og sikker måte for mennesker og ytre miljø. Se også åpne radioaktive kilder og kapslede radioaktive kilder Bruk ordliste (nederst i retningslinjen) hvis du er usikker på hva et begrep betyr. Ansvarsforhold Linjeleder Linjeleder har overordnet ansvar for forsvarlig strålevern ved enheten. Linjeleder skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Linjeleder skal i tillegg påse at radioaktivt avfall håndteres på en måte som ikke medfører fare for mennesker, dyr og ytre miljø. Dette innebærer blant annet å sørge for at enheten har egnet lager for radioaktiv avfall. Faglig ansvarlig Faglig ansvarlig skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver, herunder også håndtering av radioaktivt avfall. Faglig ansvarlig skal også sørge for: Spesifisering av gjeldende avfallsrutiner og opplæring i rutinene for alle involverte.Rutiner for transport av radioaktivt avfall fra laboratoriet til avfallslager. Slik transport skal kun gjøres av brukere av strålekilder eller faglig ansvarlig selv. Brukere av strålekilder Hver enkelt bruker av strålekilder skal ivareta oppgaver som beskrevet i Arbeid med strålekilder. Brukere av strålekilder som produserer radioaktivt avfall skal også: Avklare avhending av avfall før igangsettelse av bruk av radioaktive kilderSørge for avhending av radioaktivt avfall minst 1 gang pr årPakke avfallet forsvarligMerke avfalletLevere avfallet til avfallsrom for radioaktivt avfall (f.eks. DU4-174 i Realfagbygget)Kontrollere at det radioaktive avfallet er forsvarlig emballert og tilfredsstillende merketSørge for avhending av avfall som har stått lagret og som ikke lenger er radioaktivt avfallDeklarere avfalletAvtale med mottaker av avfalletKontakte transportør av avfalletDelta i utarbeidelse av transportdokumentasjonLoggføre alle data om håndtering av radioaktivt avfall i en egen protokoll. Hvert institutt skal ha sin egen protokoll. Lokal strålevernkoordinator Lokal strålevernkoordinator skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Lokal strålevernkoordinator skal også: Sørge for at deklarasjonsskjema for radioaktivt avfall fylles ut, og at avfallet blir avhendet riktig. Dette skal gjøres i samarbeid med avhender av risiko- og kjemikalieavfall og brukerne som produserer radioaktivt avfall.Sørge for at lager for radioaktivt avfall er i henhold til punktene under Lagring av radioaktivt avfall. Sentral strålevernkoordinator Sentral strålevernkoordinator skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Sentral strålevernkoordinator skal også: Kontakte lokale strålevernkoordinatorer og etterspørre behov for å avhende radioaktivt avfall ca. 1. okt. hvert år, og sørge for kontakt mellom lokale strålevernkoordinatorer som skal avhende slikt avfall. Romansvarlig Romansvarlig for avfallsrom for radioaktivt avfall skal: Åpne avfallsrommet for brukere som skal sette inn radioaktivt avfallHa overordnet tilsyn med avfallsrommet Redusere mengden radioaktiv avfall Bruk teknikker uten ioniserende strålekilder når det er praktisk mulig.Undersøk om andre aktuelle enheter ved NTNU har tilgjengelig utstyr for ikke-radioaktive teknikkerBruk isotoper med lavest mulig radiologisk giftighet og/eller kort halveringstid. P-32 kan for eksempel erstattes med P-33.Planlegg eksperimenter slik at det blir så lite avfall som mulig.Vær forsiktig ved håndtering. Dette vil redusere risiko for kontamineringLagre avfall med kort halveringstid (under ca. 40 dager) inntil avfallet kan håndteres videre som farlig avfall, forutsatt at dette skjer innen ett år. Se grenseverdier i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav a. Generelt ved håndtering av radioaktivt avfall Radioaktivt avfall skal håndteres i samsvar med kapittel 16 i avfallsforskriften og i samsvar med forskrift om radioaktiv forurensing og avfall. All håndtering av radioaktivt avfall skal utføres slik at eksponering av personell unngås eller minimeres, og slik at områder eller utstyr ikke kontamineres med radioaktivt materiale. Hvordan avfallet skal håndteres er avhengig av: Deponeringspliktig eller ikke-deponeringspliktig radioaktivt avfallType stråling (alfa-, beta-, eller gamma-stråling; se tabell 2 i vedlegg HMSRV3503)Åpen eller kapslet kildeAvfall med spesifikk aktivitet over grenseverdiene i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall vedlegg I bokstav a, men under grenseverdiene i vedlegg I bokstav b, skal deklareres som radioaktivt avfall (se tabell 1 i vedlegg HMSRV3503). Dersom avfallet inneholder flere enn én radionuklide, skal summasjonsregelen angitt i forskriftens vedlegg I bokstav b benyttes til å definere deponeringsplikt. Det radioaktive avfallet skal leveres minst 1 gang pr. år (§16-7 i avfallsforskriften). Lettantennelige ikke-radioaktive stoffer og materialer må ikke legges i beholdere for radioaktivt avfall. Radioaktivt avfall som skal avhendes som farlig avfall etter deaktivering skal ikke inneholde: helsefarlig materiale (gift, bly eller lignende)annet farlig avfallskarpe ikke-kontaminerte gjenstander (for eksempel nåler, barberblad) Bruk av verneutstyr ved håndtering av radioaktivt avfall Følgende vernutstyr/utstyr skal brukes ved håndtering av radioaktivt avfall: Ved håndtering av alt radioaktivt avfall:LaboratoriefrakkHanskerVed håndtering av avfall som inneholder åpne radioaktive kilder:Bruk av vernebriller og åndedrettsvern vurderesVed håndtering av avfall som sender ut gamma-stråling:Dosimeter (måleinstrument som måler doserate, µSv/t)For Cd-109/I-125/I-129: Blyforkle/blyfrakkSkal IKKE brukes med andre gamma-kilder (høyere gamma-energi) da det vil gi falsk trygghetAnnen blyskjerming ved behov (se tabell 2 i vedlegg HMSRV3503)I avfallsrom for avfall som sender ut gamma-stråling:Ved doserater over 7,5 µSv/t vurderesBruk av persondosimeterLoggbok hvor all oppholdstid og estimert stråledose føres opp Sortere radioaktivt avfall Radioaktivt avfall sorteres ut ifra Halveringstid og spesifikk aktivitetType stråling (alfa, beta eller gamma)Hvilken form avfallet er iBeta- og gamma-emittere krever ulik skjerming og skal i utgangspunktet alltid ha separate avfallsbeholdere. Hvis beta-emittere og gamma-emittere brukes i samme eksperiment og dermed forekommer sammen i avfall kan de lagres sammen, forutsatt at beholderen har skjerming som er tilpasset gamma-emitterne i avfallet. I noen tilfeller (vanligvis når avfallet inneholder P-32) kan det være behov for pleksiglassbeholder med blyskjerming utenpå. Avfall som inneholder radionuklider med kort halveringstid Avfall med kort halveringstid som vil komme under grenseverdi for spesifikk aktivitet i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall, vedlegg I bokstav a, innen 1 år, skal stå lagret til spesifikk aktivitet er under grenseverdien. NTNU har fått tillatelse til å lagre I-125 i inntil 2 år dersom aktiviteten innen den tid har kommet under grenseverdien. Se mer informasjon om emballering og merking av radioaktivt avfall for mellomlagring. Når avfallet har kommet under den angitte grenseverdien, skal merkingen fjernes og det skal håndteres som ikke-radioaktivt avfall. For kontaminert utstyr (tomme rør, hansker, papir etc.) i avfallsbeholdere kan gjennomsnittlig spesifikk aktivitet i beholderen beregnes. Ved beregning av hvor lenge avfallet skal stå lagret, tar en da utgangspunkt i den totale aktiviteten av radionukliden i avfallsbeholderen og dividerer med nettovekt av avfallet som er i beholderen (vekten av selve beholderen skal ikke være med i beregningen). Det skal ikke blandes inn ikke-radioaktivt avfall. Løsninger og prøver med høyere spesifikk aktivitet skal samles i egne beholdere. Dersom det ikke foreligger nok informasjon om total aktivitet til å kunne foreta beregningen, skal avfallet håndteres som radioaktivt avfall også etter lagring. Fast radioaktivt avfall Som fast radioaktivt avfall regnes pulver, papir, hansker, klær, forurenset laboratorieutstyr, forurensede overtrekkssko o.a. Fast avfall skal kastes i egne beholdere med lokk.Beholderne skal ikke være så fulle at lokket ikke kan settes forsvarlig på.Radioaktivt patologiavfall skal merkes og lagres forsvarlig i fryser som er merket for dette formålet. Både avfallsbeholder og fryser skal være merket med symbol for radioaktivitet/ioniserende stråling.Fast og flytende radioaktiv avfall skal ikke blandes. Scintillasjonstellevæske skal avhendes for seg selv. Flytende radioaktivt avfall Radioaktivt væskeavfall inkluderer det radioaktive materialet samt væsken etter eventuell første gangs rengjøring av utstyr/beholder. Væskeavfall skal samles opp i egne beholdere som kan motstå de ulike løsningsmidler og radioaktivitet. Beholderne plasseres i et ytre kar som er stort nok til å romme innholdet av beholderne i tilfelle uhell. Løsninger som inneholder en blanding av radioaktivt materiale og farlige/toksiske stoffer samt scintillasjonsvæsker krever annen håndtering, se under. Ekskrementer fra forsøksdyr kan tilføres kloakken uten hensyn til aktivitetsgrenser. Det er ikke tillatt å fortynne radioaktivt avfall for å komme under verdiene angitt i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I. Scintillasjonsstellevæske Scintillasjonstellevæskeavfall kan avhendes som farlig avfall (ikke radioaktivt avfall) såfremt spesifikk aktivitet er mindre enn verdier angitt i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav a. Scintillasjonsvæsken samles opp i egne beholdere for risikoavfall. OBS: Ikke fyll beholderne så fulle at lokket ikke går på. Når beholderen er full, beregn hvor mange liter tellevæsker, hvor mange Bq (dpm:60) og hvor mange Bq/g beholderen inneholder. Dette noteres i protokoll og på beholderen. Når beholderen settes på avfallsrommet, skal alle beholdere være merket med følgende: Scintillasjonsvæskeantall literantall Bqantall Bq/g (1 ml tellevæske = cirka 1 g)radionuklidenavn på instituttnavn på kontaktpersondatoBeholdere med scintillasjonstellevæskeavfall skal maksimalt lagres i 90 dager før avhending av avfallet. Stikkende gjenstander og kontaminert engangsutstyr Spisse og skarpe gjenstander samt engangsutstyr brukt under arbeid med radioaktivt materiale, skal kastes i separate, skjermede beholdere. Det er viktig at avfallet pakkes på en slik måte at man ikke kan skjære/stikke seg ved håndtering av beholderne. Skjerming må velges ut fra type stråling. Når beholderen er full, skal den pakkes i eske merket risikoavfall og behandles som fast radioaktiv avfall. Glassavfall forurenset av radioaktiv stoffer Glassavfall forurenset med radioaktive stoffer over unntaksgrensene skal håndteres som fast radioaktivt avfall. Glassavfall forurenset med radioaktive stoffer under unntaksgrensene i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav a, skal samles i egen risikoavfallseske og håndteres som stikkende/skjærende avfall. Dersom det er umulig å beregne spesifikk aktivitet må forurenset glassavfall håndteres som radioaktivt avfall. Deponeringspliktig radioaktivt avfall Tabellen i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav b angir grenseverdier for total aktivitet (Bq) pr år og for spesifikk aktivitet (Bq/g) for hver nuklide. Avfallet er deponeringspliktig dersom BEGGE disse grenseverdiene tangeres eller overskrides. Det kan forventes at NTNU som virksomhet overskrider grenseverdien for total aktivitet (Bq) pr år. Det er derfor spesifikk aktivitet i den enkelte avfallsenhet (eske/tønne/annet) som avgjør om avfallet er deponeringspliktig, eller om det kan leveres som radioaktivt avfall. Vekten av selve avfallet skal legges til grunn ved beregning av spesifikk aktivitet, ikke emballasjens vekt. Dersom avfallet inneholder flere enn én radionuklide skal summasjonsregelen angitt i forskriftens vedlegg I bokstav b benyttes til å definere deponeringsplikt. Emballering og merking av radioaktivt avfall Emballasje for radioaktivt avfall skal være ren, solid og tett, samt egnet for transport og lagring av avfallet. Alle esker/beholdere med radioaktivt avfall skal merkes tydelig med: symbol for radioaktivitet/ioniserende strålinginstituttnavn på bruker som har produsert avfalletdatotype radionuklideestimert aktivitetVed mellomlagring av radioaktivt avfall skal emballasjen i tillegg merkes med: Spesifikk aktivitet for hver enkelt radionuklideEvt. dato for når spesifikk aktivtiet vil være under grenseverdi for radioaktivt avfall i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall, vedlegg I bokstav aEvt. annet farlig avfall (f.eks. scintillasjonsvæske)Dersom strålenivået er over 7,5 µSv/t utenpå esker/beholdere med avfall skal de også skjermes. Dersom avfallet står lagret inntil spesifikk aktivitet er under grenseverdi i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall, vedlegg I bokstav a, skal merkingen fjernes før avfallet avhendes. Lagring av radioaktivt avfall Radioaktivt skal generelt leveres minst 1 gang pr år (§16-7 i avfallsforskriften). NTNU har fått innvilget unntak fra årlig leveringsplikt i inntil 2 år for I-125. Kapslede kilder tatt ut av bruk permanent skal ikke lagres på NTNUs område ut over 1 år. Radioaktivt avfall skal mellomlagres i egne rom/lokasjoner med streng adgangsbegrensning. Lagerplassen for scintillasjonsvæsker skal være godt ventilert.Biologisk avfall /patologiavfall skal lagres i fryserPå lageret skal det finnes liste over personer med tilgang til lageret og oversikt over det radioaktive avfallet, herunder nuklider, aktivitetsnivå og beregnet dato for når avfallet er under aktivitetsgrensen for radioaktivt avfall. Lageret skal være merket med fareskilt for ioniserende stråling i henhold til arbeidsplassforskriften, kapittel 5. Sett også opp romkort. På utsiden av lageret, i områder der kun ansatte har tilgang, skal strålenivået ikke overskride 7,5 μSv/t. På utsiden av lageret, i områder der allmennheten har tilgang, skal enkeltindivider ikke kunne eksponeres for mer enn 0,25 mSv/år. Radioaktivt avfall som er deaktivert skal avhendes som farlig avfall. Alle symboler for radioaktivitet skal fjernes fra alt radioaktivt avfall når avfallet er deaktivert. Deklarering og sending av radioaktivt avfall og scintillasjonstellevæske Avfallet skal deklareres gjennom https://www.avfallsdeklarering.no/. Se vedlegg HMSRV3503 for informasjon om deklarering, håndtering, klassifisering og forsendelse av alle typer radioaktivt avfall og scintillasjonstellevæske. Norsk Gjenvinning kan transportere radioaktivt avfall, men kan ikke mellomlagre denne type avfall. Avhender må kontakte mottaker før avfallet sendes for å sikre at Norsk Gjenvinning får levert avfallet. Se vedlegg HMSRV3503. Kapslede radioaktive kilder Ved avhending av kapslede radioaktive kilder skal disse vanligvis returneres til forhandler. Ta kontakt med forhandler for avtale om mottak. Dersom forhandler er ukjent, kan Institutt for energiteknikk på Kjeller kontaktes. Se vedlegg HMSRV3503 for ytterligere beskrivelse. Utslipp av radioaktivitet Utslipp av radioaktivitet til luft eller avløp krever egen tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det er ikke tillatt å slippe ut små mengder radioaktivt stoff hvis det kan unngås. Fortynning og uthelling ut mindre mengder radioaktive stoffer i vasken skal ikke forekomme. Ta kontakt med lokal eller sentral strålevernkoordinator for nærmere opplysninger. Ordliste Deponeringspliktig radioaktivt avfall: Radioaktivt avfall med aktivitet større eller lik verdier angitt i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav b. dpm: disintegrations per minute = desintegrasjoner per minutt. Bq fås ved å dividere dpm med 60. Bq = dps. Når man bruker scintillasjonsteller, fås ofte aktiviteten i counts per minute (cpm). For å få Bq, må telleresultatet justeres for telleeffektiviteten. Sjekk gjerne telleren mot en kjent kilde for å få telleeffektiviteten. Farlig avfall: Avfall som kan forårsake skader på dyr, mennesker eller miljø dersom det ikke tas forsvarlig hånd om. Skal sendes til godkjente mottak. Radioaktivt avfall: Kasserte gjenstander, løsninger eller stoffer som regnes som avfall etter forurensingsloven § 27 første ledd og som består av eller er forurenset med radioaktivt stoff med spesifikk aktivitet større eller lik verdier i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav a. Risikoavfall: Biologisk farlig avfall; stikkende/skjærende nåler/spisser, smittefarlige stoffer, medisinrester, og lignende. Spesifikk aktivitet: Bq/g. Åpne radioaktive kilder: Radioaktivt stoff som ikke er innkapslet. Kapslede radioaktive kilder: Radioaktivt stoff som er innkapslet for å forhindre spredning av det radioaktive stoffet til omgivelsene. Hjelp Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet - DSAVeiledning for bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium - DSA NTNU-bestemmelser RisikovurderingStrålevern – ansvar og oppgaverFarlig, smittefarlig og radioaktivt avfallStrålevern – røntgenapparatStrålevern – radioaktive kilderStrålevern – lasereVedlegg HMSRV3503 - Avhending av radioaktivt avfall Lovverk Lov om vern mot forurensinger og om avfall § 27Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (kap. 16)Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)Forskrift om forurensingslovens anvendelse på radioaktiv forurensing og radioaktivt avfall (forskrift om radioaktiv forurensing og avfall). Kontakt Lokal strålevernkoordinatorAnn Kristin Sjaastad, sentral strålevernkoordinatorArve Johansen, HMS-rådgiver (opprettelse av brukerkonto i avfallsdeklarering.no)Institutt for Energiteknikk, Kjeller (gjør avtale om mottak av deponeringspliktig avfall)Norsk Gjenvinning AS v/Jørn Viggo Lofstad, epost: jorn.viggo.lofstad@norskgjenvinning.no, tlf. 97 05 88 74 (transport av radioaktivt avfall) Sikkerhetsrådgiver (regelverk rundt transport av radioaktivt avfall) Godkjenning Type dokumentRetningslinjeForvaltes avHMS-seksjonenGodkjent avHMS-sjefKlassifiseringÅpenSist oppdatert23.11.2020Neste gjennomgangNovember 2021Unntatt offentlighetNeiReferanseStrålevernforskriften, Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall, AvfallsforskriftenReferanse interne dokumenterHMSR35, Strålevern – ansvar og oppgaver, Retningslinjer - strålevernDenne retningslinjen er underlagtHMS-politikk
HMS-roller ved NV
Mappe:
Norsk
Liste over personer som innehar HMS-roller ved Fakultetet for naturvitenskap (NV). Innholdsfortegnelse [-] Linjeledere HMS-koordinatorer Verneombud Romansvarlige Områdeansvarlige ved brann/katastrofe Strålevernskoordinatorer Stoffkartotekkontakter Kontaktpersoner for farlig avfall Gass-koordinatorer Studentrådet HMS Linjeledere Fakultet for naturvitenskap: Øyvind Weiby Gregersen Institutt for biologi: Kjetil RasmussenInstitutt for biologiske fag, Ålesund: Tove HavnegjerdeInstitutt for bioingeniørfag: Lars Gunnar Landrø Institutt for bioteknologi og matvitenskap: Andreas Møllerløkken Institutt for fysikk: Erik Wahlström Institutt for kjemi: Hallstein Hemmer Institutt for kjemisk prosessteknologi: Jens-Petter Andreassen Institutt for materialteknologi: Ida Westermann Fakultetsadministrasjonen: Elin Cecilie BalstadForskningsseksjonen: Marianne Bjordal Havnes HR/HMS-seksjonen: Trude Ringseth Studieseksjonen: Jon Husjord Økonomi- og planseksjonen: Øyvind ToldnesNTNU NanoLab: Peter KöllenspergerNTNU FF Gunnerus: Marianne Bjordal HavnesNTNU Sealab: Marianne Bjordal HavnesNV verksteder: Marianne Bjordal HavnesLinjeleder har ansvar for HMS-arbeidet innenfor eget ansvars- og arbeidsområde og skal planlegge for fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sørge for at alle som har til oppgave å lede andre har nødvendig opplæring og kontrollere at virksomheten foregår forskriftsmessig (IK-forskriften § 5). Dersom HMS-oppgaver delegeres, f.eks. til HMS-koordinator, skal linjeleder sørge for å få systematisk oppdatering. Delegering av HMS-oppgaver skal dokumenteres skriftlig. Se NTNUs HMS-politikk. HMS-koordinatorer Alle institutter ved NV-fakultetetFakultet for naturvitenskap: Espen Fjærvik (HMS-rådgiver)Fakultetskontoret: Julie Elisa WangNV verksteder Realfagbygget: Inger Margaret JenningsNTNU NanoLab: Ken Roger ErvikF/F Gunnerus: Inger Margaret JenningsNTNU SeaLabInstitutt for biologi: Kjersti Rennan DahlFakultet for naturvitenskap: Inger Margaret JenningsLinjeleder kan delegere HMS-oppgaver til HMS-koordinator. HMS-koordinatorens oppgaver skal avtales og avtalen skal dokumenteres. HMS-koordinatoren skal rapportere til lederen av enheten og skal holde denne informert om vesentlige forhold som angår HMS-arbeidet. HMS-koordinatorene er saksbehandlere for HMS-avvik. Se NTNUs HMS-politikk. Verneombud Lokalt hovedverneombud Henriette Vaagland vara: Amalie Johanne H. MathisenVerneombud ved alle enheterHovedoppgaven til VO er å være ansattes representant i saker som angår HMS og ivareta deres interesser i slike saker. VO skal sørge for å rapportere tilbake til ansatte. Se Verneombud. Romansvarlige Romansvarlige ved din enhet finner du i romkortdatabasenRomansvarlige skal ha kjennskap til virksomheten i rommet, påse at denne ikke medfører fare for helse eller miljø. De skal påse at nødvendig verneutstyr og utstyr for rydding og renhold er tilgjengelig. De skal delta på risikovurderinger og HMS-runder i det aktuelle rommet. - Retningslinje for romkort. Linjeleder sørger for at det utpekes en romansvarlig og at det utarbeides lokale sikkerhetsbestemmelser for arbeidet som skal utføres i lokalet . Områdeansvarlige ved brann/katastrofe Områdeansvarlig (tidl. kalt etasjeansvarlige) skal bidra med å få ansatte, besøkende og studenter ut av et område i forbindelse med evakuering. Her finner du en nærmere beskrivelse av Områdeansvarligs brannansvar . Lister over områdeansvarlige ved Fakultet for naturvitenskap er publisert på egen side: Beredskap ved NV Strålevernskoordinatorer Strålevernskoordinatorer ved alle enheterStrålevernskoordinatorens oppgaver avtales med ansvarlig leder i tråd med Strålevernforskriften og NTNUs organisering av strålevern.Se NTNUs HMS-politikk. Stoffkartotekkontakter Fakultet for naturvitenskap: Melanie Siah Institutt for biologi Realfagbygget og Plantebiosenteret: Kjersti Rennan Dahl Trondheim Biologiske Stasjon: Siv Anina Etter NTNU SeaLab: Tora BardalInstitutt for biologiske fag, Ålesund: Heidi EngstrømInstitutt for bioingeniørfag: Lill Anny Gunnes Grøseth Institutt for bioteknologi og matvitenskap: Gløshaugen: Ann-Sissel UlsetKalvskinnet: Anne Kathrine Streitlien Institutt for fysikk: Sylvie Lelu, Oddbjørn Grandum Institutt for kjemi: Roger Aarvik Institutt for kjemisk prosessteknologi: Christopher Sørmo, Karin Dragsten Institutt for materialteknologi:Gløshaugen: Eli-Beate LarsenKalvskinnet: Liv Anita Nonstad Fakultetsadministrasjonen: Sebastian Bete NTNU NanoLab: Trine Østlyng HjertåsStoffkartotekkontakter skal sørge for at stoffkartoteket for sine lokasjoner er oppdatert. - Stoffkartotekretningslinjene Kontaktpersoner for farlig avfall Institutt for biologi Realfagbygget: Trude Johansen Trondheim Biologiske Stasjon: Siv Anina Etter NTNU SeaLab: Kjersti Rennan Dahl Plantebiosenteret: Trude JohansenInstitutt for biologiske fag, Ålesund: Egidijus DauksasInstitutt for bioingeniørfag: Lill Anny Gunnes Grøseth Institutt for bioteknologi og matvitenskap Kjemiblokker: Siri StavrumKalvskinnet: Anne Katrine Streitlien Institutt for fysikk: Sylvie Lelu, Oddbjørn Grandum Institutt for kjemi: Roger Aarvik Institutt for kjemisk prosessteknologi: Christopher Sørmo Institutt for materialteknologi: Elin Harboe Albertsen (Kjemiblokk 2), Hege Sundgård, Hilde Indstad (Kalvskinnet), Johannes Havmo (Bergbygget) Fakultetsadministrasjonen: Sebastian Bete NTNU NanoLab: Trine Østlyng HjertåsKontaktperson for farlig avfall har ansvar for å avhende farlig avfall iht. de gjeldende retningslinjer. Gass-koordinatorer Institutt for biologi: Thanh Thuy Thi NguyenInstitutt for biologiske fag Ålesund: Egidijus DauksasInstitutt for bioteknologi og matvitenskap: Kjemiblokk 3: Torun Margareta Melø Akrinn: Anne Kathrine Streitlien Institutt for fysikk: Oddbjørn GrandumInstitutt for kjemi: Roger AarvikInstitutt for kjemisk prosessteknologi: Karin Wiggen DragstenInstitutt for materialteknologi: Kjemiblokk 2: Pei Na Kui Bergbygget: Dmitry Slizovski Akrinn: Martin OppegårdFakultetsadminstrasjonen/verksteder: Astrid SalvesenNTNU NanoLab: Mark Giulio ChiappaNTNU SeaLab Brattøra: Iurgi Imanol Salaverria-ZabaleguiGasskooordinator skal ha oversikt over enhetens bruk, lagring og rutiner for håndtering av gass og koordinere arbeidet med reduksjon av gassrelatert risiko. Gasskordinator er primær kontaktperson for gjennomføring av årlig kontroll av gassanlegg ved egen enhet. Studentrådet Oversikt over studenttillitsvalgte ved NV-fakultetet HMS Espen Fjærvik, HMS-rådgiver ved Fakultet for naturvitenskap.
Avhende smittefarlig avfall
Mappe:
Norsk
Innholdet på denne siden er flyttet til i.ntnu.no/hms/prosedyre-for-avhending-av-biologiske-faktorer
Strålevern - lasere
Mappe:
Norsk
UTGÅTT, IKKE GYLDIG. NYE SIDER OM VEDRØRENDE STRÅLEVERN FINNES HER. Retningslinje som spesifiserer ansvarsforhold for bruk av lasere. English version - Radiation protection - lasers Temaside om HMS | Sider merket med strålevern Innholdsfortegnelse [-] Lasere Ansvarsforhold Linjeleder Faglig ansvarlig Instrumentansvarlig Lokal strålevernkoordinator Bruke lasere Autoriserte brukere av laser klasse 4 Nyanskaffe, flytte og avhende lasere klasse 3B og 4 Laserpekere klasse 3R, 3B og 4 Dokumentasjon Informasjonsmateriell Generell informasjon Instruks for brukere Nødprosedyrer Logg Sikkerhet og tekniske krav Fysiske barrierer Merking Personlig verneutstyr Øyeskade Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning Lasere Laser er en optisk strålingskilde i form av en tynn linje ut i rommet. Linjen kan være både synlig og usynlig, og er normalt ensfarget (monokromatisk). Begrepet «laser» i denne retningslinjen omfatter enkeltstående lasere, lasersystemer og laserpekere. Lasere er inndelt i fareklasser. Direktoratet for strålevern og atomsikkerthet (DSA) på bakgrunn av potensiell risiko for skade, særlig på øyne. Klassifiseringen går fra klasse 1 (ufarlig) til klasse 4 (farligst). Ansvarsforhold Linjeleder Linjeleder har overordnet ansvar for forsvarlig strålevern ved enheten. Linjeleder skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Ved bruk av laser, skal linjeleder i tillegg sørge for: at det blir oppnevnt instrumentansvarlig for hver laser klasse 4 som enheten disponerer.tilbud om synsundersøkelse til de som skal arbeide med lasere klasse 3B og 4. For nærmere informasjon, se Optiske strålekilder og synsundersøkelse. Faglig ansvarlig Faglig ansvarlig for lasere skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Ved bruk av laser, skal faglig leder i tillegg sørge for å: vurdere hvilke brukere som har tilstrekkelig kompetanse til å kunne fungere som autorisert bruker av laser klasse 3B og 4.Laser klasse 3B: Det kan gis generell autorisasjon for alle klasse 3B-lasere. Laser klasse 4: Autorisasjon for klaser klasse 4 gis for hvert enkelt apparat. Dokumenter dette i skjemaet «Godkjenning som autorisert bruker av laser klasse 4 ved NTNU». Vurdere om det er behov for egen instrumentansvarlig for laser klasse 3B, og eventuelt oppnevne instrumentansvarlig. Faglig ansvarlig skal vurdere om aktuelle personer har kompetanse til å kunne fungere som instrumentansvarlig. Hvis det ikke blir oppnevnt instrumentansvarlig, skal faglig ansvarlig selv ivareta punktene under instrumentansvarlig. Instrumentansvarlig Har ansvar for apparatur, vernetiltak og brukeropplæring på den aktuelle laseren.Skal sørge for at det er tilgjengelig informasjonsmateriell for alle lasere klasse 3B og 4.Skal sørge for at det føres logg og liste over autoriserte brukere for alle lasere klasse 4. Lokal strålevernkoordinator Lokal strålevernkoordinator skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Når det gjelder lasere, skal lokal strålevernkoordinator i tillegg sørge for å: føre oversikt over nyanskaffelser, varig flytting og avhending av alle lasere klasse 3B og 4.sende melding om nyanskaffelse, flytting og avhending av laser klasse 4 til DSA via elektronisk meldesystem.Sende søknadsskjema om bruk av laserpeker klasse 3R, 3B og 4 til sentral strålevernkoordinator.Lagre kopi av loggbok og lister over autoriserte brukere for siste års aktivitet med laser klasse 4 ved enheten. Informasjonen skal lagres i ti år. Bruke lasere Autoriserte brukere av laser klasse 4 Autoriserte brukere av laser klasse 4 skal ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne vurdere og bruke laseren på sikker måte. Nyanskaffe, flytte og avhende lasere klasse 3B og 4 Registrer nyanskaffelse, varig flytting og avhending av laser klasse 3B og 4 hos lokal strålevernkoordinator. For laser klasse 4: Lokal strålevernkoordinator skal i tillegg sende melding til DSA via elektronisk meldesystem. Enheten skal ikke anskaffe, bruke eller håndtere laser klasse 4 før DSA har bekreftet at de har mottatt melding om nyanskaffelse. Ved midlertidig flytting innenfor enheten: Gjennomfør ny risikovurdering og iverksett nødvendige sikkerhetstiltak. Laserpekere klasse 3R, 3B og 4 Sterke laserpekere (klasse 3R, 3B eller 4) skal ikke brukes ved NTNU uten at det foreligger en godkjenning for bruken. Årsaken er at slike laserpekere kan gi skader på øynene. DSA skal godkjenne bruk av laserpekere klasse 3R, 3B og 4 før de blir anskaffet. Fyll ut søknadsskjema (bokmål) og send til lokal strålevernkoordinator. Finnes det ikke godkjenning skal laserpekeren leveres inn til politiet. Vær oppmerksom på at laserpekere kjøpt "på gata" kan være feilmerket. Dokumentasjon Informasjonsmateriell Hver enkelt laser i klasse 4 skal ha følgende informasjon (anbefalt: godt synlig perm): Generell informasjon Navn på instrumentansvarlig, stedfortreder og lokal strålevernkoordinatorSentrale data om apparaturenInstrumentspesifikk dokumentasjonReferanser til (eventuelt kopier av) datablader, strålevernbestemmelser og lignendeRisikovurderingSpesifisering av innhold som bør være tilgjengelig i en informasjonsperm. Instruks for brukere Instruks for praktisk bruk; oppstart, drift, avstenging, sikkerhetsforholdsregler, loggføring, avlåsing, eventuelt bruk av strålingsmåler med mer Nødprosedyrer Jamfør sentral og stedlig beredskapsplan, DFU10 Ulykke og uhell med strålekilder. Logg Før logg for alle klasse 4-lasere med følgende innhold: Navn på brukere.Dato, varighet, type arbeid og annen faglig informasjon. Servicearbeid og vesentlige endringer i instrumentoppsett.Oppbevar logg ved apparaturen. Logg anbefales også for sterke lasere klasse 3B. Sikkerhet og tekniske krav Fysiske barrierer Laserstråleganger skal kapsles inn mest mulig, og alle strålekilder skal sikres mot tyveri, sabotasje, brann- og vannskader. Se liste med mulige tiltak for å ivareta fysisk sikring av strålekilder. Rom eller områder med lasere klasse 3B og 4 skal ha: Adgangsbegrensning som hindrer at uvedkommende kan komme inn i områder der de kan bli eksponert for stråling utover faregrensene. For nærmere informasjon om faregrenser, se NEK EN 60825-1 (krever pålogging til NTNUs nett).utføre tyveri eller sabotasjeVarselskilt (trekantsymbol med varsel om laserstråling), og gjerne også basisinformasjon om strålingen og påbud om verneutstyr (briller med mer).Romkort der laser er oppført.Tekniske tiltak som vanskeliggjør tyveri og sabotasje (for eksempel fastmontering av utstyr)Tekniske tiltak som sikrer lasere mot brann-, vann- eller annen skadeFor lasere klasse 3R kan det være aktuelt med tilsvarende sikkerhetstiltak, basert på risikovurdering. Merking Lasere skal være merket i samsvar med norsk standard NEK EN 60825-1 (krever pålogging til NTNUs nett). Stråleutgangene på laseren.KlassifiseringAdvarsel mot å åpne deksel for stråleutgang.Varsel om eventuell usynlig stråling.Etikett på laseren med produktinformasjon.Merkingen skal være på norsk. Ved behov: Gi samme informasjon på andre språk. Det bør være liste over autoriserte brukere ved hver laser klasse 4. Personlig verneutstyr Personlige verneutstyr skal være tilgjengelig og brukes hvis andre tiltak ikke gir fullgod beskyttelse. Personlig verneutstyr inkluderer: Laserbriller for alle tilstedeværende når laser som kan skade øyet er i bruk. Laserbrillene skal være sertifiserte og merket slik at det går klart frem hvilken laser de skal brukes til.Laserspesifikke briller for opplinjering med mer skal være tilgjengelig ved behov. Brillene skal gi tilstrekkelig svekking slik at strålingen tilsvarer laser klasse 2.Visirer, brannsikre klær, hansker og lignende skal være tilgjengelig hvis det er fare for skade på hud. Dette er særlig aktuelt for enkelte sterke klasse 4-lasere.Nødvendig utstyr som skjermer og andre fysiske hindre for å hindre at andre personer og virksomheter i omgivelsene kan bli utsatt for farlig laserstråling. Øyeskade Ved ulykke som kan ha gitt øyeskade: Personen skal straks til undersøkelse, senest 24 timer etter ulykken. Akutt hjelp eller utenfor ordinær arbeidstid: Ring 113 eller direkte til øyeavdelingen St. Olavs hospital, telefon 06800. I ordinær arbeidstid: Kontakt Bedriftshelsetjenesten for henvisning til øyelege. Sannsynlig eller påvist kronisk skade: Bedriftslege skal henvise ansatt/student til øyelege for undersøkelse. Obs: Det kan ta tid før en øyeskade merkes. Hvis det er tvil om du har fått en skade: Oppsøk lege/øyelege.Følg lokal beredskapsplan, DFU10 Ulykke og uhell med strålekilder.. Hjelp DSA: Veileder 12 - Veileder om sterke laserpekere (Klasse 3R, 3B og 4)DSA: Beskrivelse av laserklasserDSA: Krav til lasere og virksomheter som bruker lasere«Laser Safety», Henderson and Schulmeiser, IOP Publishing Ltd., 1994, ISBN 0 7503 0859 1Mulige tiltak for å ivareta fysisk sikring av strålekilder NTNU-bestemmelser Optiske strålekilder og synsundersøkelseSjekkliste for risikogjennomgang før lasere/lasersystemer tas i brukGodkjenning som autorisert bruker av laser klasse 4Liste over autoriserte brukere av laser klasse 4Spesifisering av innhold som bør være tilgjengelig i en informasjonspermSentral og stedlig beredskapsplan, DFU10 Ulykke og uhell med strålekilder.Strålevern - ansvar og oppgaverStrålevern - arbeid med strålekilderRisikovurderingRomkort Lovverk Arbeidsmiljøloven §§1-1, 1-2, 1-5, 4-4, 5-3, 18-1, 19-1, 20-1StrålevernlovenForurensningslovenStrålevernforskriftenForskrift om organisering, ledelse og medvirkningArbeidsplassforskriftenForskrift om utførelse av arbeid- kap. 15 Ioniserende stråling- kap. 16 Kunstig optisk strålingForskrift om tiltaks- og grenseverdier- kap. 4 StrålingForskrift om administrative ordningerNEK EN 60825-1, Safety of laser products, Equipment classification, requirements and user's guideNEK EN 60825-14, Safety of laser products, A user's guide Kontakt Sentral strålevernkoordinator: Ann Kristin SjaastadLokale strålevernkoordinatorerBedriftshelsetjenestenBjørg Aadahl, bedriftslege Ann Kristin Sjaastad, yrkeshygieniker Arve Johansen, HMS-rådgiver Godkjenning Type dokumentRetningslinjeForvaltes avHMS-seksjonenGodkjent avHMS-sjefKlassifiseringÅpenSist oppdatert04.10.2018Neste gjennomgangOktober 2020Unntatt offentlighetNeiReferanseStrålevernforskriftenReferanse interne dokumenterHMSR34, Retningslinjer - strålevern Denne retningslinjen er underlagtHMS-politikk
Gravide og kjemikalier
Mappe:
Norsk
Retningslinjen gjelder for gravide ansatte og studenter som arbeider med kjemikalier og gasser, og for deres ledere. English version - Pregnancy and chemicals Temaside om HMS | Sider merket med gravid Innholdsfortegnelse [-] Generelt Du som er gravid Du som er leder Kjemikalier og generelle anbefalinger Risiko- og faresetninger som krever ekstra oppmerksomhet Stoffer å være oppmerksom på Cytostatika Narkosegasser Nanomaterialer Kvikksølv og kvikksølvderivat Karbonmonoksid (CO) Kjemikalier og amming Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Generelt Du som er gravid Gravide må være spesielt oppmerksomme på all merking i lokalene hvor de jobber, og sette seg nøye inn i hva slags kjemikalier/gasser de skal jobbe med og hvilke iboende egenskaper stoffene har. Se også overordnet retningslinje om gravid i arbeid og studier, tilrettelegging, permisjon med mer. Du som er leder Enkelte kjemikalier og arbeidssituasjoner kan være skadelige for forplantningsevnen eller foster. Ta særlig hensyn til dette hvis du har ansvar for kvinner og menn i fertil alder. I vurdering av arbeidsforholdene skal det også tas hensyn til den gravides egen oppfatning av situasjonen. Når den gravide ønsker det, skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig, tilby alternative oppgaver eller omplassering. Se også overordnet retningslinje om risikovurdering, tilrettelegging, permisjon med mer. Kjemikalier og generelle anbefalinger Gravide skal ikke eksponeres for kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige stoffer (CMR-stoffer). Det vil si at all håndtering av slike stoffer skal foregå på en sikker måte, med minimalisert risiko for uhellseksponering (Forskrift om utførelse av arbeid, §§3-11, 3-16, 3-17, 3-19, 7-3, 9-1). Dersom dette ikke er mulig må den gravide unngå CMR-stoffer totalt (Forskrift om utførelse av arbeid, § 7-4).Organiske løsemidler: Eksponering på maksimalt 10% av tiltaks-/grenseverdier kan aksepteres, forutsatt at det ikke skjer opptak gjennom huden.Grenseverdi for bly er 0,5 μmol/l per liter blod for kvinner i fertil alder (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier §5-2). Så snart graviditet er kjent skal den gravide fritas fra arbeid med eksponering for bly.Før en graviditet er begge foreldrenes arbeidsmiljø viktig. Skade kan skje ved at kvinnens eller mannens kjønnsceller blir utsatt for skadelige kjemikalier før befruktning har funnet sted. Det er sjelden at forhold i arbeidsmiljøet medfører risiko for skade på kjønnsceller, men vi vet at både eggceller hos kvinnen og sædceller hos mannen kan ta skade av enkelte kjemiske stoffer. Eksempler på slike kjemikalier: n-hexan, benzen, toluen. Utfyllende opplysninger om dette finnes på Arbeidstilsynets faktaside om graviditet og arbeidsmiljø. Risiko- og faresetninger som krever ekstra oppmerksomhet Viktig Det vil vanligvis ikke være grunnlag for spesielle hensyn for gravide når det gjelder agens som ikke har kjente skadevirkninger på svangerskap eller foster. Dette gjelder for eksempel kjemiske irritanter og kontaktallergener. Stoffer å være oppmerksom på Stoffer som kan tas opp gjennom hud, inkludert visse plantevernmidler (for eksempel organofosfater, klorholdige plantevernmidler, noen fungicider)Hormonforstyrrende stoffer (f.eks. bisphenol A, ftalater). Disse stoffene kan skade utvikling av fosteret, blant annet kjønnsorganene. Cytostatika Ved NTNU skal gravide generelt fritas fra arbeid med cytostatika fordi eksponering for cytostatika kan forårsake fosterskader. Narkosegasser Narkosegasser mistenkes for å kunne forårsake fosterskade. Bruk i lukkede system medfører ikke risiko for gravide. Risiko for foster betraktes som ubetydelig dersom luftkonsentrasjonen av narkosegasser er lavere enn 1/10 av tiltaks-/grenseverdi. NTNU fraråder gravide kontakt med narkosegasser. Dersom man likevel må jobbe med slike gasser må det skje under kontrollerte forhold og slik at eksponering unngås, for eksempel ved distribusjon i lukket system, ventilasjon, bruk av personlig verneutstyr. Nanomaterialer Helseeffekter av eksponering for nanomaterialer er ikke fullstendig kartlagt. Grunnregelen ved NTNU er derfor at gravide ikke skal jobbe med nanomaterialer. Det kan imidlertid forekomme situasjoner der det ikke er grunn til å tro at gravide (og andre) blir utsatt for helsefarlige eksponering, for eksempel når nanomaterialene håndteres i lukket system eller som fast stoff. På grunnlag av en risikovurdering kan det i slike tilfeller tillates at gravide utfører arbeidsoppgaver som involverer nanomaterialer. Kvikksølv og kvikksølvderivat Arbeidsplassen og arbeidsoppgaven må kunne tilrettelegge slik at gravide kan arbeide med kvikksølv/kvikksølvderivat uten at det blir opptak i kroppen. Karbonmonoksid (CO) Gravide kvinner og foster er mer følsomme for virkningene av CO enn andre. CO fortrenger oksygen fra hemoglobin i blodet, og kan føre til oksygenmangel hos fosteret. Mengde og varighet av eksponering er av stor betydning. Kjemikalier og amming Kjemiske stoffer som blir tatt opp i blodet til mor kan gå over i morsmelka og nå barnet på den måten. Ofte vil det være slik at en arbeidsplass som er uegnet under graviditeten på grunn av kontakt med kjemiske stoffer, også er uegnet i ammeperioden. Hjelp Graviditet og arbeidsmiljø – Temaside, ArbeidstilsynetGravide og ammendes arbejdsmiljø – Veiledning fra Arbejdstilsynet i DanmarkNorsk elektronisk legehåndbok NTNU-bestemmelser Gravid ved NTNURisikovurderingKjemikalier og gasser Lovverk Forskrift om utførelse av arbeid-- Kap. 3 – Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse-- Kap. 7 – Arbeid med fare for forplantningsskader-- Kap. 9 – Arbeid med cytostatikaForskrift om tiltaks- og grenseverdier-- Vedlegg 1 – Liste over tiltaksverdier og grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren Kontakt Bedriftshelsetjenesten Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 29. august 2014 - HMSRV5101 - ePhorte 2014/.....
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Risiko og faresetninger.jpg
Informasjonssikkerhet - risikovurdering
Mappe:
Norsk
Gjennomføre risikovurdering av informasjonssikkerheten. Denne siden understøtter gjennomføring av Risiko og Sårbarhetsanbalyse på NTNU (ROS) og malverk utviklet for dette. Innholdsfortegnelse [-] Planlegging og forarbeid Gjennomføre ROS Verdivurdering og sikkerhetsnivå Trusselvurdering Sårbarhet- og kontrollvurdering Risikoestimering Scenario-basert tilnærming Risikokriterier Økonomisk tap Personsikkerhet, Fysiske skader og tap av menneskeliv. Omdømme, rykte og tap av renome Personvern Sannsynligheter Risikoevaluering Risikohåndtering Tiltaksplan Konkrete steg for gjennomføring av en ROS Workshop Se også Kontakt Temaside om informasjonssikkerhet | Sider merket med informasjonssikkerhet Å gjennomføre en risikovurdering er en øvelse som krever teknisk kompetanse. Diri er en skybasert løsning utviklet på NTNU for å forenkle gjennomføringen av risikovurderinger. NTNU ansatte har gratis bruk av verktøyet og dette er en mer brukervennlig løsning enn Excel-arket. NTNU har inngått en avtale med Diri om test av verktøyet for brukere som ønsker det, og vil jobbe med å avklare en mer permanent løsning. For mer informasjon om risikovurdering ta kontakt på sikkerhet@ntnu.no. Har du et forskningsprosjekt som inneholder personopplysninger kan du bruker denne siden som veiledning. Mal for gjennomføring av ROS gjennom ExcelKort introduksjon til gjennomføring av Risiko og Sårbarhetsanalyse på NTNURegistrer ROS-vurdering i IT-Systemoversikten og ROS registeret (krever innlogging)Prøv Diri (trykk "Sign in with Microsoft" med NTNU brukeren din)Diri BrukerdokumentasjonHovedmålet med selve risikostyringen er å oppnå akseptabel risiko. Derfor skal hovedproduktet fra hver gjennomførte risikovurdering være en oversikt over uakseptable risiko og en liste med risikoadresserende tiltak utarbeidet i den hensikt å gjøre risiko akseptabel. Gevinsten ved god risikostyring er mange, for eksempel å beskytte ansatte og bedriften fra hendelser og ulykker, redusere antallet hendelser og kostnader fra de. I tillegg får vi bedre styring og kontroll, men først og fremst bedret informasjonssikkerhet og personvern. Risiko er et begrep som gjerne har litt forskjellig betydning avhengig av situasjonen hvor det benyttes. All bruk av begrepet har stort sett det til felles at vi setter noe på spill (risikerer) for å få en gevinst. Det vi setter på spill refereres til som en verdi. Når risiko skal vurderes så blir det gjerne angitt med 3 hovedkomponenter: En hendelse som eksponerer en verdi for et tapKonsekvenser av tapetSannsynligheten for at tapet forekommer. Når vi gjennomfører en risiko og sårbarhetsvurdering (ROS) så identifiserer vi risikoene i systemet (hva som kan gå galt) og vurderer konsekvensene og sannsynlighetene av disse. InfoSek-risiko oppstår når vi tar i bruk teknologi til å lagre, sende og behandle informasjon. Risikostyring for infomasjonssikkerhet (ISRM) dreier seg da i hovedsak om å sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengeligheten (KIT) av denne informasjonen. Konfidensialitet dreier seg som krav til hemmelighold, for eksempel forskningsdata om personer vil gjerne ha krav til konfidensialitet i form av hemmelighetsnivå og innsyn. Integritet medfører at informasjonen skal være oppdatert, riktig og at vi kan stole på opphavet. Tilgjengelighet betyr at informasjonen er tilgjengelig og at systemet er oppe og kjører. Et spesifikt risikodefinisjon for Infosek er: "Potensialet for at en gitt trussel vil utnytte sårbarheter for å få urettmessig tilgang til en verdi eller gruppe av verdier og dermed forårsake skade på organisasjonen." Denne definisjonen er nyttig fordi den bryter risikoen ned i tre hovedkomponenter: Verdi - Primærverdier for risikovurderingen er informasjon og arbeidsprosesser. Sekundærverdier som kan vurderes er hardware, software, nettverk, personell, arbeidsområdet og organisasjonens struktur.Sårbarhet - En sårbarhet er en svakhet i systemet som kan utnyttes av en angriper for å tilgang til en verdi.Trussel - En trussel er en potensiell årsak til en utilsiktet hendelse som kan forårsake skade på en av organisasjonens verdier. Når vi gjør trusselvurdering så snakker vi alltid om menneskelige aktører som trusselen, eneste unntaket er trusler som kommer fra Moder jord. En trusselaktør har en motivasjon for å angripe som det er viktig å forstå for å sikre seg. For eksempel så er en skadevare en metode for å realisere intensjonen med angrepet.Kombinasjonen av verdi, trussel og sårbarhet kalles gjerne trefaktormodellen og er en nyttig tommelfingerregel for å overordnet vurdere risiko: En verdi kan være sårbar uten å ha en reell trussel. En kritisk verdi kan stå overfor en alvorlig trussel uten å være sårbar. Et system kan være sårbart med en alvorlig trussel uten å håndtere noen verdier med beskyttelsesbehov. I trefaktormodellen så oppstår risiko i skjæringspunktet mellom disse tre og er et nyttig verktøy for å prioritere risiko for videre analyse. Figur 1 Trefaktormodellen for Informasjonssikkerhetsrisiko Denne veiledningen deler opp risikovurderingen opp i tre steg som må gjennomføres: Planlegging og forarbeid – Forutsetninger, krav og kartleggingsarbeid før dere setter i gang.Gjennomføre ROS – Konkret gjennomføring av ROS og utarbeidelse av tiltak.Rapportering og oppfølging – Hva gjøres i etterkant av risikovurderingen Planlegging og forarbeid Dette avsnittet besvarer hva som må være på plass før vi setter i gang en ROS. Figur 2 Oversikt over steg i Planlegging og forarbeid Omfanget av risikovurderingen er avhengig av størrelsen og kompleksiteten til systemet som skal vurderes. For noen systemer og applikasjoner kan det være tilstrekkelig med et par timers gjennomgang av systemet sammen med eksperter for kartlegging av risiko og tiltak. For andre og mer komplekse systemer kan prosessen være mye mer omfattende og bør helst kjøres som prosjekt. Datainnsamling for ROS kan foregå på flere måter, for eksempel intervjuer, spørreundersøkelser, workshops, fysiske tester, observasjoner og penetrasjonstester. Felles for alle risikovurderinger er at flere ting bør være på plass før en setter i gang: Risikokriterier: En forutsetning for å kunne ha en forsvarlig risikostyring er at konkrete hendelser og risiko kan vurderes i forhold til forhåndsdefinerte kriterier for akseptabelt risikonivå (akseptkriterier). Akseptkriteriene gjenspeiler organisasjonens risikotoleranse og påvirkes av ytre rammevilkår og lovpålagte krav. Kriteriene er målepunkter for sammenligning med analysert risiko for å bestemme om den er akseptabel eller ikke. Denne aktiviteten gir beslutningstakere tilleggsinformasjon som de kan bruke når de gjør prioriteringer. Akseptkriterier for NTNU er (beskrevet i Template):Økonomiske tap – Må tilpasses hver budsjettet til risikoeier/institutt/fakultetPersonsikkerhetOmdømmePersonvernDet vil ofte være opp til beslutningstaker å bestemme hvor grensen for risikoakseptanse skal ligge for enkelte system. Risikokriterier må ta hensyn til finansierings-, stabs- og tidsplanbegrensninger når det kommer til hvor mange risiko og i hvilken grad risikoen kan adresseres. Omfanget av vurderingen: Definer hva som skal vurderes, eller problemstillingen som skal vurderes slik at risikovurderingen får et tydelig omfang og avgrensning. Organisasjonens mål og produksjon: De som gjennomfører vurderingen bør ha en forståelse for hva bedriften produserer, målsettinger og hvordan systemet som vurderes understøtter disse. Identifiserte risiko som truer måloppnåelse bør prioriteres for analyse. Sikre ekspertise og flere synspunkter: Kvaliteten av risikovurdering avhenger av at prosjektet sikrer seg input fra nøkkelpersoner i organisasjoner. Bredt spekter av ekspertise er viktig for vurderingen, for eksempel kan det være lurt å sikre følgende: sikkerhetsperspektivet, det overordnede perspektivet (system- og risikoeiere), det tekniske perspektivet (utviklere og driftere), brukerperspektivet, og eventuelle juridiske krav. Målsetningen her er å sikre forståelse av teknologi, policy, retningslinjer, holdninger og kultur. Det er risiko for NTNUs måloppnåelse som vurderes: Når de forskjellige rollene involveres i selve prosessen, og dette gjelder spesielt for fasilitert workshop formatet, så er det fort at det blir uklart hvilket perspektiv som tas i risikovurderingen. Alle involverte har forskjellig syn på risiko, men det er systemeiers og NTNUs perspektiv som skal tas i alle vurderinger. Beskrivelse og dokumentasjon av systemet: Side 1 i ROS template inneholder flere områder som bør beskrives som en del av risikovurderingen og før dere setter i gang.Når alt dette er på plass og det foreligger en plan for gjennomføring så er dere klare for neste steg, gjennomføring. Gjennomføre ROS I dette steget blir risikovurderingen utarbeidet sammen med tiltaksplanen. Vi starter med å identifisere uønskede hendelser i form av verdi, trussel og sårbarheter. I tillegg, som en del av sårbarhetsvurderingen så er det vanlig å gjøre en kartlegging av eksisterende beskyttelsesmekanismer (kontroller). En god risikobeskrivelse kan skrives på formen «TRUSSELAKTØR utnytter SÅRBARHET og utfører HANDLING på VERDI fordi MOTIVASJON som medfører UTFALL». Dette gir veldefinerte problemstillinger å arbeide med når dere skal estimere. Figur 3: Oversikt over steg i ROS Når arbeidsgruppen har identifisert alle relevante risiko så må de gjennomføre en prioritering (triage) av hvilke risiko som må analyseres. Når dette er gjort så beveger vi oss over til steg 2 som består av konsekvens og sannsynlighetsvurdering av risikoscenariene. Dette vil føre til at vi står igjen med noen akseptable (grønne) og uakseptable (gule og røde) risikoer. For uakseptable risikoer må vi utarbeide tiltak. Verdivurdering og sikkerhetsnivå Formålet med verdivurderingen er å identifisere hvilke informasjonsverdier systemet håndterer og prioritere disse i henhold til estimert verdi. Den utgjør hjørnesteinen i risikovurderingen ettersom den avgjør hvilke verdier resten av prosessen kommer til å prioritere og hvor vi kommer til å vurdere sikringstiltak. En verdi er alt som har verdi for organisasjonen og må beskyttes, men for informasjonssikkerhet så er en primærverdi: Informasjon som er kritisk for at organisasjonen skal fungere og utøve sin virksomhet.Personopplysninger omfattet av personopplysningslov med forskrift eller andre relevante lovverk, da spesielt sensitive personopplysninger.Strategisk informasjon som beskriver langsiktig måloppnåelse.Kostbar informasjon hvor innsamling, lagring, prosessering og overføring tar lang tid og/eller innebærer en høy innkjøpspris.I tillegg så foreslår ISO27005 at vi klassifiserer arbeidsprosesser som en primærverdi, dette gjør seg gjeldende når arbeidsprosessene er ferdig kartlagte. For en organisasjon som har ikke har kartlagt arbeidsprosesser vil det gi mye merarbeid å inkludere arbeidsprosesser i risikovurderingen ettersom dette krever både ekstra kunnskaper og ressurser. Her bør en kost/nytte vurdering legges til grunn. Som sekundærverdier regnes hardware, software, nettverk/infrastruktur, sted, og bygninger. Formålet med å kartlegge alle verdier som systemet håndterer er verdivurdere disse ved å sette krav til integritet, sensitivitet, eller kritikalitet i arbeidsprosesser. Informasjonsoppbevaring definerer hvor verdien er lagret, hvor den flyter, og hvor den blir prosessert. Start alltid med primærverdier i risikovurderingen ettersom det er det som er førsteprioritet, en av de største fallgruvene for en ROS er starte med sekundærverdier, for eks PCer og nettverksinfrastruktur, osv... Dette finnes det svært mye av og omfanget på vurderingen blir fort altfor stort og komplisert. Grupper verdier hvor det lar seg gjøre for å forenkle prosessen mest mulig. Retningslinje for informasjonsklassifisering ved NTNU definerer 4 nivåer for hver av KIT verdiene per verdi. For vurdering av KIT for verdier så har NTNU utviklet fire sikkerhetsnivåer som skal nyttes i verdivurderingen. Hvor nivå 1 er lavest og 4 er høyest. Klassifiseringene beskriver hva slags type informasjon som det gjelder for og eksempler på hendelser som kan forekomme ved brudd på KIT. Når vi skal sette sikkerhetsnivå på systemet benytter vi den høyest rangerte verdien, for eksempel hvis et system inneholder verdier som er sensitive opp til nivå 4, så blir sikkerhetsnivået på systemet også nivå 4. Produktet far verdivurderingen er en oversikt over informasjonsverdier innenfor omfanget sammen med verdivurdering i henhold til NTNUs informasjonsklassifiseringer. Trusselvurdering I trusselvurderingen identifiserer vi og vurderer vi relevante trusler for organisasjonen. En trussel er en potensiell årsak til en uønsket hendelse, en aktør som kan føre til skade på et system eller en organisasjon. Bortsett fra Naturkatastrofer, anser vi alltid trusselen som et menneske. For eksempel, det er ikke en dataormen som utgjør trusselen, men det er ormens forfatter. Som underlag til trusselvurderingen så foreslår vi å benytte dokumentet Trusselvurdering for NTNU. ROS template kommer ferdig utfylt med en trusselvurdering gjeldende for NTNU som organisasjon. Ut i fra denne trusselvurderingen kan prosjektet velge de mest relevante truslene i henhold til hvilke verdier som systemet håndterer og supplere med egne trusler etter behov. En trussel er så spesifikk som den trenger å være for at analysen skal kunne gjennomføres. Dette vil si at i en risikovurdering så kan vi ta utgangspunkt i hvilke aktører som aktuelle på bakgrunn av motivasjon og hvilke verdier som er i systemet for å snevre ned på antallet. Når innsnevringen er gjennomført så står vi igjen med en håndfull trusler som er aktuelle for systemet og da er vi interesserte i handlingsrommet til disse. Handlingsrommet består av aktuelle angrepsmetode truslene kan benytte for å kompromittere systemet, for eksempel malware, e-post, exploits, usikrede websider og social engineering. Hvis det er snakk om samme angrepet fra flere trusler med tilnærmet samme motiver og intensjoner så kan disse slås sammen til en risiko: For eksempel, hvis vi vurderer risikoen for DDoS angrep fra flere forskjellige aktører mot det samme systemet så vil det være fornuftig å slå disse sammen til en risiko. Vi mister noe nyanse i analysen, men gevinsten er redusert kompleksitet i vurderingen og mindre arbeid med analyse i etterkant. Her er det verdt å merke seg at vi ikke bør slå sammen trusler i tilfeller hvor store forskjeller i motivasjon og evne utgjør store forskjeller i selve risikoen. For hver trussel foreslår vi å vurdere følgende kategorier og estimat: Trussel - Beskriver opprinnelsen til trusselen, som oftest er denne menneskelig.Motivasjon - Definerer den primære motivasjonen for å starte angrepet, tidligere arbeid på ondsinnede motivasjoner som militær eller etterretning, Politisk, Finansiell, Forretning, Nag, Fornøyelse, Selvforståelse, Moro og Uforsiktig som hovedmotivasjoner. Motivasjonen bak angrepet vil ha direkte påvirkning på utfallet av risikoen og konsekvensestimatet.Intensjon - Definerer trusselaktørens mål med angrepet, for eksempel uautorisert tilgang, misbruk, modifisering, nekte tilgang, sabotasje eller avsløring.Sikkerhetsbrudd - hvilken type sikkerhetsbrudd er trusselen ute etter å gjøre; konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet, ikke-benektelse eller ansvarlighet.Angrepsmetoder - Typiske angrepsvektorer som trusselen benytter seg av, for eksempel phishing, malware, session hijack, social engineering, osv...Hyppighet - Estimering av hvor ofte trusselaktøren opptrer i NTNUs systemer. For eksempel er historiske observasjoner av hvor hyppig trusselaktøren angriper systemet en god indikator.Når vi arbeider med svært alvorlige risiko så kan vi velge å gjøre et grundigere estimat av angriperens evne, og da foreslår vi følgende estimater: Kapasitet - Estimering av ressursene trusselen har til rådighet. For eksempel, hvis et angrep krever en lang kampanje mot systemene dine for å lykkes, må trusselen ha store ressurser tilgjengelig for å lykkes.Kapabilitet - Estimat av trusselens evne og ferdigheter. For eksempel, en trussel bestående av en elite hacker vil ha stor kapabilitet, men lav kapasitet.Trusselvurderingen er den helhetlige vurderingen av ovennevnte variabler for hver aktør.Kapasitet og kapabilitet bør vurderes opp mot eksisterende sikkerhetsmekanismer i risikovurderingen. Hvis trusselbildet må kommuniseres så er det mulig å kombinere kapasitet, kapabilitet og hyppighet til å rangere trusselaktører for å rangere trusler, enten ved hjelp av Venndiagram eller matematikk. Output: En oversikt over potensielle og sannsynlige trusler med trusselvurdering i henhold til deres kapasitet, kapabilitet og frekvens. Sårbarhet- og kontrollvurdering Både sårbarhet og kontrollvurderingen er en standard del va en risikovurderingsprosess. Disse to stegene er også å regne som de mest komplekse og vi har derfor bakt disse inn i risikoestimeringen ved hjelp av scenarioer. For de som allikevel ønsker å gjennomføre en egen kontrollvurdering og sårbarhetsvurdering så er understøtter malverket dette. Figuren over viser en tilnærming til å prioritere risikoer basert på verdi-, trussel- og sårbarhetsvurderinger. For hver viktige verdi så gjøres en overordnet vurdering av trussel og sårbarhet. Risikoestimering Det som i hovedsak avgjør om en risiko bør analyseres grundigere er hvor kritiske verdier det er snakk om, hvor omfattende sårbarhetene er, trusselaktørene, og tidligere lignende hendelser. De risikoene som vurderes som alvorlige nok på bakgrunn av risikoidentifiseringsprosessen tas med videre til risikoestimering. Målet med risikoestimeringen er å komme frem til et konsekvens- og tilhørende sannsynlighetsestimat for risikoen. Scenario-basert tilnærming I stedet for å vurdere sårbarhet og kontrolleffektivitet, så inneholder NTNU malen for risikovurderinger en del scenarier utarbeidet fra kjente risikoer på NTNU. Scenarioene beskriver kjente hendelser og sårbarheter og det er opp til risikovurderingsteamet å bestemme om scenarioet er relevant for løsningen. Men hvert scenario skal vurderes for systemet som vurderes. For hver vurdering så beskrives i hovedsak konsekvensen, i tillegg så er det en del andre variabler som skal kan settes per scenario for å hjelpe til med å beskrive risikoen og gjøre det enklere å vurder. Konsekvensbeskrivelse: en beskrivelse av hva som skjer for løsningen hvis den uønskede hendelsen inntreffer.Kompromittert verdi: Hentes fra verdivuderingsarket og bidrar til å avgjøre hvilken konsekvens hendelsen vil ha. For eks, en verdi med høye krav til konfidensialitet, integritet eller tilgjengelighet vil gjerne medføre større konsekvenser hvis den blir kompromittert.Utførende trussel: hentes fra trusselvurderingsarket og bidrar til å analysen ved å avgjøre om det eksisterer en trussel for den identifiserte hendelsen og hvor sannsynlig det er at den. Hyppighet for hver trussel på virksomhetsnivå er oppgitt på trusselvurderings-arket.Motivasjon: Beskriver hva motivasjonen bak den uønskede handlingen er og er avgjørende for vurderingen av konsekvensen.Handling på verdi: beskriver hva trusselaktøren har som intensjon med angrepet. For eks, ved industrispionasje så vil gjerne aktøren utføre tyveri av informasjon.Brudd på: beskriver hvilken type brudd det er snakk om, enten integritet, konfidensialitet, tilgjengelighet eller flere.Sikkerhetsmekanismer 1. Forhindre og 2. Gjenopprette/Oppdage: Dette innebærer en skriftlig beskrivelse av hvilke sikkerhetsmekanismer som allerede eksisterer for å adressere en risiko.Eksisterende sikkerhetsmekanismer på plass for å forhindre en hendelse. Eks. autentisering, autorisasjon, brannmur, spamfiltre, osv…Sikkerhetsmekanismer på plass for å oppdage en pågående hendelse og/eller å gjenopprette funksjonalitet. For eks oppdagelse vil være nettverksmonitorering og antivirus. Gjenopprette vil være backup.Risikokriterier benyttes da til å vurdere konsekvensen av hver hendelse, beskrives i følgende seksjon Risikokriterier De fire risikokriteriene i malen benytter fire nivåer av konsekvenser, hvor hvert nivå er beskrevet i malen under risikomatrise og tabeller. Det er den høyeste verdien i kriteriene som blir den gjeldende risikoscore for matrisen. En mer konkret beskrivelse går som følger: Økonomisk tap Å estimere økonomisk tap er utfordrende, men gevinstene er at de er lett forståelige og lar seg lettest kommunisere til interessenter og beslutningstagere. Kvantifiserte estimater av risiko lar seg også lettere aggregere for å få et mer helhetlig risikobilde. Kvantifisering av tap er derfor et viktig mål ettersom det bidrar til helhetsbildet og risikostyringen. Selv om vi i konsekvensvurderingen i hovedsak kommer til å støtte oss på tommelfingerregler om taps- og sannsynlighetsestimater, så anbefales det å gå dypere ned i materien hvor det er mulig for økonomiske tap. Konkretiser uklare begreper og gi estimater i form av intervaller hvor det lar seg gjøre. Det er ikke slik at den økonomiske worst-case konsekvens forekommer for hver hendelse, derfor er intervaller nyttige verktøy når vi skal estimere. Når vi estimerer gir vi et intervall hvor vi er 90\% sikre på at konsekvensene av hendelsen kommer til å befinne seg. Informasjonssikkerhetsrisiko lar seg kvantifisere på flere områder \cite{Freund:1}: Produksjon og tilgjengelighet - Manglende eller redusert evne til å produsere et produkt eller levere en tjeneste. Kan for eksempel estimeres til tapt produksjon i timer.Responskost - Kostnader assosiert med å håndtere en hendelse, kvantifiseres med antall arbeidstimer som kreves for å håndtere hendelsen.Erstatning - Kostnader assosiert med å erstatte en verdi. Kvantifiseres monetært.Juridiske kostnader og bøter - I tilfeller hvor en hendelse/risiko bryter loven eller påkrever juridisk assistanse. Kvantifiseres i kroner og øre.I ROS mal angis det 4 intervaller for økonomisk tap, disse må fylles ut av de som gjennomfører vurderingen ettersom budsjettene er forskjellig fra prosjekt til prosjekt og avdeling til avdeling. Personsikkerhet, Fysiske skader og tap av menneskeliv. Et annet aspekt som må belyses er det økende overlappet mellom infosek/cybersec og det fysiske rom. Tidligere handlet ISRA i hovedsak om å sikre informasjon og tjenester, noe som hadde lite eller ingen overlapp med helse, miljø og sikkerhet (HMS). En kan dra et skille her mellom security (InfoSec) som angår sikring av informasjon og safety (HMS) som angår sikring av menneskeliv og helse. Dette skillet blir mer og mer visket ut ettersom fysiske enheter blir koblet til internett (cyberphysical) og hendelser i cyberspace har direkte og indirekte konsekvenser i det virkelige liv. Det mest kjente eksemplet på dette var Stuxnet-ormen som over en lengre periode (ca. 2009-2011) fikk uran-sentrifugene i Natanz til å feile og forårsaket forsinkelser i Irans atomprogram. Verdt å merke seg med Stuxnet var at systemene som ble angrepet var "air-gapped", altså de var fysisk adskilte fra internettet, men angriperne lyktes allikevel. I nyere tid har flere og flere kritiske systemer blitt koblet til internettet, for eksempel Helsesystemer har vært sårbare for løsepengevirus. Utilgjengelige kritiske helsedata under pasientbehandling kan føre til tap av liv ved feilbehandling. I tillegg finnes det styringssystemer for tungt maskineri og kritisk infrastruktur med tilkoblinger. Disse må tas særskilt hensyn til i risikostyringen ettersom angrep mot disse kan føre til tap av menneskeliv og store fysiske skader. Andre tilfeller hvor informasjonssikkerhet kan ha fatale konsekvenser i det virkelige liv er når sensitive personopplysninger kommer på avveie. NTNU håndterer en stor mengde identiteter i form av ansatte, studenter, alumni og tredjeparter hvorav hemmelige identiteter og mennesker med beskyttelsesbehov er en del av mengden. Adresse og telefonnummer er ikke klassifisert som sensitiv informasjon, men for mennesker med beskyttelsesbehov kan det være snakk om liv og død. I tillegg kan datalekkasjer og ID tyveri ha fatale konsekvenser. Hvis tap av menneskeliv blir avdekket som en mulig konsekvens så skal denne settes i høyeste konsekvenskategori. Omdømme, rykte og tap av renome Ett av de mer uklare begrepene i konsekvensvurderingen er ryktetap og hvordan vi fastslår hva det betyr. Når NTNU har en sikkerhetshendelse så dukker den ofte opp i media og noen ganger ute av sammenheng. Men bortsett fra å være flaut, hva betyr slike hendelser for NTNU? Å definere konsekvenser for ryktet blir ofte gjort subjektivt på et høyt abstraksjonsnivå, for eksempel "Hendelsen vil medføre høy/medium/lav konsekvens for virksomhetens renome". I noen sammenhenger så holder dette som en beskrivelse, men stortsett blir det for vagt fordi det ikke sier noe spesielt om de reelle konsekvensene. En tilnærming til å konkretisere konsekvensene er å ta utgangspunkt i kjerneprosessene og/eller virksomhetsmål. Gitt at for eksempel studentsøkertall er et målepunkt for avdelingen, så kan vi estimere hva en konkret sikkerhetshendelse har å si for målet (det kvantitative søkertallet). Eller, vi kan vurdere ryktetap i forhold til forskningsprosjekter: NTNU har for eks mange research centers of excellence, hva vil det si pengestøtten eller samarbeidspartnerne til disse hvis det en stor hendelse inntreffer? Hva som måles i sammenheng med ryktetap er avhenging av hvilken type risikovurdering som gjennomføres. For et sponset forskningsprosjekt vil risikoen for ryktetap vurderes sammen med hvordan sponsorer vil reagere på den identifiserte risikoen, er det sannsynlig at de kan kutte i eller trekke støtten? I så fall kan vi kvantifisere risikoen over i tall som gir mening for analysen. Personvern Lov og forskrift sier at for personvern vil akseptabelt risikonivå angi hvilke personopplysninger og behandlinger som utføres, hendelser med betydning for personvernet og akseptable nivåer for sannsynlighet og konsekvens. En beskrivelse av akseptabelt risikonivå skal inngå som underlag for gjennomføring av risikovurdering. De 4 nivåene er beskrevet i ROS malen. Sannsynligheter Når vi operer med sannsynlighet så er det vanlig å benytte sannsynlighet for at en hendelse inntreffer per år som målestokk. Intervallene baserer seg i stor grad på dag, uker, måneder og år. Se tabellen for sannsynlighet i ROS template på arket risikomatrise og tabeller. Ved å beregne sannsynlighet så er vi interesserte i to ting: (i) hva er sannsynligheten for at risikoen forekommer, og (ii) hva er de sannsynlige konsekvensen(e) av risikoene. Vi har flere kilder å vurdere når det kommer til sannsynlighetsestimeringer, hvis risikoen som analyseres har forekommet før så kan statistikk og hyppighet være nyttig i input. Dette vil si hvor ofte angrepet som risikovurderes har blitt observert tidligere mot systemet (eks. phishing, spearphish, ransomware, DDoS, osv…). For eksempel, hvis vi risikovurderer et DDoS angrep mot systemet og vi har logget tidligere angrep kan vi benytte disse dataene til å estimere sannsynligheten for fremtidige angrep. Jo mer data vi har desto mer presise kan vi være. Gode datakilder for sannsynlighetsvurdering er logger, hendelser og annen statistikk. I flere tilfeller vil vi ikke ha data på tidligere hendelser og da vil vi være avhengige av ekspertkunnskap og arbeidet gjort i risikoidentifiseringen, spesielt Trussel-, Sårbarhets- og Kontrollvurderingene være sentrale i å avgjøre sannsynlighet. For hver risiko så vil trusselens motivasjon, evne og antatte frekvens vurderes opp mot: (i) Styrken på Eksisterende kontroller og sikkerhetsmekanismer, og (ii) Hvor vanskelig det er å utnytte den identifiserte sårbarheten. Da er det altså snakk om å estimere evne og motivasjon for trusselaktør T til å kompromittere verdi A, og hvor sårbar A er for trusselaktør T. Selve estimatet blir da svaret på hvor sannsynlig det er at T angriper og lykkes? Vi er spesielt avhengige av godt arbeide i risikoidentifiseringsfasen når vi analyserer hendelser som aldri har forekommet før, ettersom estimatet vil være helt avhengig av de vurderingene som er gjort av gruppen. Risikoevaluering I risikoevalueringsfasen vurderes de ferdig analyserte risikoene opp mot risikokriterier. For eksempel hvis akseptabel risiko er satt til 100 000,- per år og en risiko overskrider dette så er den uakseptabel ift etablerte kriterier. Eller hvis en risiko sannsynliggjør lekkasje av sensitive data og dette er et kriterie så skal denne også evalueres som uakseptabel. Risikoevalueringen går så ut på å rangere risiko i henhold til hvor alvorlige de er, hvor formålet er å produsere en prioritering av risiko som bør håndteres. Evalueringen foregår typisk ved å anvende en risikomatrise hvor sannsynlighet og konsekvens er illustrert på hver sin akse. Matrisen gir et eksempel på en risikomatrise for NTNU. Risikohåndtering ensikten med å utarbeide tiltak er å modifisere risiko slik at vi kan oppnå risikoaksept, og store reduksjoner i risiko for lav kostnad bør prioriteres. Tiltaksplanen skal beskrive hvordan den modifiserte risikoen tilfredsstiller kriteriene satt for akseptabel risiko. Risikoreduksjonen bør basere seg på å bli så lav som praktisk mulig (as low as practically possible). I følge ISO/IEC 27005:2011 bør en for risiko med svært lav sannsynlighet, men potensielt ødeleggende konsekvens bør det vurderes å innføre tiltak selv om de ikke kan berettiges på rent økonomisk grunnlag. Det er i hovedsak fire tilnærminger til å håndtere risiko, se figur under. Tiltaksplan Tiltaksplanen er en av hovedproduktene fra risikovurderingen og er den utarbeidede tilnærmingen for å oppnå risikoaksept. En god tiltaks plan har følgende egenskaper: Tydelig kobling mellom risiko og tiltak - Dette høres kanskje trivielt ut, men det skjer oftere enn en skulle tro at tiltakspakker blir presentert uten kobling mellom risiko og tiltak. Da er det nesten umulig for beslutningstager å finne sammenhengen uten fagekspertise. Entydig nummerering av både risiko og tiltak fungerer for å tydeliggjøre kobling.Beskriv formålet med tiltaket - Skal tiltaket redusere, unngå eller overføre risiko?Beskrivelse av tiltak - I detalj og med presisjon hvor det lar seg gjøre.Synliggjør estimert kostnad og nytteeffekt - Dette er et hovedbeslutningspunkt for om tiltaket skal implementeres eller ikke.Deleger ansvar for utføring - Noen må bli delegert ansvaret for å implementere tiltaket for å unngå ansvarspulverisering og at det ikke blir noe av.Sett tidsfrist for implementering - Sett en tydelig tidsfrist dette bidrar til å få hjulene til å gå i sikkerhetsarbeidet og er nyttig for senere sikkerhetsrevisjoner.Prioritering og hastverk - I de fleste tilfeller må tiltak prioriteres, ettersom at alt ikke kan gjennomføres på en gang. Noen tiltak vil haste å få gjennomført for å håndtere risiko, og andre på bakgrunn av for eks høy kost/nytteeffekt.Eierskap til risiko - Få ansvarlige til å signere på og ta eierskap til risiko. Dette er spesielt viktig når det gjelder risikoaksept.Vurdering av restrisiko - En analyse av restrisiko er nødvendig for å synliggjøre for beslutningstaker hvor mye risiko som gjenstår etter innført tiltak. I noen sammenhenger kan en beslutningstager ha svært lav risikoappetitt og ønske å redusere eksponering så mye som det lar seg gjøre selv om risikoen allerede er akseptabel.Ett innslag i en tiltaksplan kan derfor overordnet se slik ut: Risiko nr 1 Tiltak 1: Implementer autentisering og autorisasjon i system X vedhjelp av verktøy V. Strategi: Reduser sannsynlighet Begrunnelse: Tiltaket vil gi adgangskontroll i systemet basert på least priviledge. Kostnad: 50 000 – 100 000 Nytte: Justerer sannsynlighet fra 4 til 2. Risikoeier: Hans Hansen Ansvarlig for tiltak: Klaus Klausen Tidsfrist: 12.12.18 Restrisiko: Akseptabel Dette forutsetter en nærmere beskrivelse av tiltaket og kostnytte analyse i dokumentasjonen. Det er også mulig å adressere flere risiko med ett tiltak og at det i tilfeller kreves mer enn ett tiltak for å adressere en risiko. En av hjørnesteinene i godt sikkerhetsarbeid er oppfølging og revisjonsplan som avgjør når det skal følges opp og sørger for ettersyn for å avdekke om tiltak har blitt innført. Konkrete steg for gjennomføring av en ROS Workshop Når vi skal gjennomføre en ROS, så vil det ofte være i en workshop setting med flere deltagere. Figuren over foreslår arbeidsflyten i en slik workshop: Dokumentere systemet gjøres ved å fylle inn feltene under Systembeskrivelse-fanen i Excel-arket som du finner øverst i artikkelen.Tilpassing av risikokriterier gjøres ved å sette intervaller (minimum og maksimum) for Økonomi i "Risiko og matrise" fanen. Dette setter premissene når konsekvens av risiko skal vurderes.Gjennomgang av kjente hendelser/risiko gjøres før verdivurdering for å dokumentere eventuelle risiko som deltagerne kjenner til. Disse føres etter de predefinerte scenariene på ROS-fanen. Verdivurdering og fastsetting av sikkerhetsnivå gjøres for å kartlegge hvilke verdier som forvaltes i systemet og hvilke KIT-nivå de forskjellige befinner seg på. Her benyttes retningslinje for informasjonsklassifisering.Gjennomgang av Trusler: Seksjon for Digital Sikkerhet har lagt ved en oppdatert av trusselvurdering under fanen "Trusselvurdering". Det anbefales at prosjektet går igjennom denne og gjør seg kjent med det overordnede trusselbildet til NTNU. Gjennomgang av Scenarier og konsekvensbeskrivelse går ut på at risikovurderingsgruppen går igjennom de predefinerte uønskede hendelsene i ROS-fanen. For hver hendelse beskrives konsekvensen for systemet som vurderes. Det er også mulighet for å gjøre en grundigere analyse ved å definere verdier, trusler og eksisterende sikkerhetsmekanismer. Estimering av konsekvenser og sannsynligheter: For hver uønskede hendelse med konsekvensbeskrivelse så vurderes konsekvens med de fire definerte risikokriteriene, hvor den med høyeste score blir tellende. For sannsynlighet så nyttes fire nivåer, hvor intervallene er definert på fanen Risikomatrise og tabeller.Utarbeide tiltaksplan for uakseptable risiko på fanen Tiltaksplan. Se også Risikovurering HMS Kontakt Digital Sikkerhet kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer. Har du tips til hvordan denne guiden kan forbedres? Send epost til sikkerhet@ntnu.no
HMS skjema
Mappe:
Norsk
Samleside for felles HMS-skjema ved NTNU. Helt til høyre er retningslinjen lenket. English version - HSE forms - summary page HMS retningslinjer – samleside Gå til tema og skjema på denne siden: Apparaturkort Avfall Bedriftsintern attføring Databrille Feltarbeid Handlingsplan Helseundersøkelse HMS-erklæring HMS-runde Organisering ved enhet Risikovurdering Romkort Rusforebygging Samordningsavtale Strålevern Sykemeldte Varmt arbeid Vernekort Verneutstyr Tema Skjema Skjemaet brukes til Retningslinje Apparaturkort Apparaturkort Beskriver faremomenter, vernetiltak og bruk av apparatur/instrument. Avfall Deklarering av farlig avfall, tabell Viser de mest brukte avfallsnummer, EAL-koder, fareklasser, UN-nummer og emballasjegrupper som hører til de vanligste typene kjemikalieavfall. Farlig., smittefarlig- og radioaktivt avfall Bedriftsintern attføring Aktivitetsplan bedriftsintern attføring (ikke revidert) Evaluering bedriftsintern attføring (ikke revidert) Bedriftsintern attføring (ikke revidert) Databrille Måleskjema databrille (pdf) Du som skal ta synstest må fylle ut skjemaet og ta med til optiker som NTNU har rammeavtale med (bruk søkeordet "optikertjenester"). Databrille Feltarbeid Feltkort for deltaker (docx) Feltkort for deltaker Ansatte og studenter fyller ut feltkort og leverer til feltansvarlig. Feltkortet blir oppbevart på instituttet. Retningslinje for HMS ved feltarbeid Feltkort for leder av feltarbeid (docx) Feltkort for leder av feltarbeid Feltansvarlig fyller ut opplysninger om feltområdet, reiserute, sikkerhetsutstyr med mer. Retningslinje for HMS ved feltarbeid Sjekkliste risikoforhold (docx) Sjekkliste risikoforhold Leder/fagansvarlig for feltarbeid kan bruke sjekklisten ved risikovurdering. Handlingsplan Handlingsplan Ledere skal beskrive HMS-tiltak i handlingsplanen. Helseundersøkelse Kartlegging av eksponering (pdf) Kartlegging av eksponering (docx) For deg som arbeider eller skal begynne å arbeide i risikofylt arbeidsmiljø. Skjema for kartlegging av eksponering fylles ut og tas med til avtalt time ved HMS-avdelingen. Helseundersøkelse (Målrettet helsesundersøkelse) 1.gangs helsekontroll ved arbeid i forsøksdyravdeling For deg som arbeider i forsøksdyravdeling, 1. gangs helsekontroll. Oppfølging helsekontroll ved arbeid i forsøksdyravdeling For deg som arbeider i forsøksdyravdeling, oppfølging helsekontroll. Vaksinasjon (pdf) Vaksinasjon (docx) Du som skal ta vaksine må fylle ut skjema for vaksinasjonsstatus og ta med skjemaet til HMS-koordinator ved din enhet. Vaksine HMS-erklæring HMS-erklæring Erklæring om at enheten arbeider systematisk med HMS. Skal signeres av verneombud og linjeleder. HMS-runde Protokoll Ta med protokoll på HMS-runde og før opp tilstand og forslag til tiltak. HMS-runde Organisering ved enhet Organisering Ledere skal beskrive hvordan HMS er organisert ved sin enhet. Risikovurdering Kartlegging risikofylt aktivitet (doc) Linjeleder skal sørge for at risikofylt aktivitet kartlegges. Risikovurdering Kartlegging risikofylt aktivitet Handlingsplan (docx) Tiltak som besluttes etter en risikovurdering føres inn i en handlingsplan. Handlingsplan Sikker jobbanalyse, generell (doc) Du som risikovurderer skal sette opp generell oversikt over arbeid som endres ofte og når det har vært risikovurdering. Sikker jobbanalyse, generell Sikker jobbanalyse, kjemikalier og farlige stoffer (doc) Du som risikovurderer skal sette opp oversikt over arbeid med kjemikalier/gasser som endres ofte og når det har vært risikovurdering. Sikker jobbanalyse, kjemikalier og farlige stoffer Romkort Romkort med veiledning Linjeleder har ansvar for at det er romkort for alle rom med risiko. Romkort Rusforebygging 2. advarsel ved rusmiddelbruk (ikke revidert) 3. advarsel ved rusmiddelbruk (ikke revidert) Samordningsavtale Samordningsavtale Avtalen regulerer hvem som skal ha HMS-ansvar når flere enheter samarbeider. Samordningsavtale Strålevern Godkjenning selvstendig bruker av røntgenapparat / elektronmikroskop (ikke revidert) Sjekkliste risikogjennomgang før røntgenapparat / elektronmikroskop tas i bruk (ikke revidert) Sjekkliste risikogjennomgang før laser / lasersystemer tas i bruk (ikke revidert) Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder Laser klasse 4, godkjenning (odt) Før oversikt over hvem som har kompetanse og tillatelse til å bruke lasere/lasersystem. Lasere, bruk av (ikke revidert) Laser klasse 4, brukerliste (odt) Før oversikt over hvem som har kompetanse og tillatelse til å bruke lasere/lasersystem. Laser, sjekkliste før bruk Sjekkliste ved risikovurdering før lasere/lasersystem tas i bruk. Liste over brukere av lasere klasse 4 Før oversikt over hvem som har kompetanse og tillatelse til å bruke lasere klasse 4 Liste over brukere av røntgenapparat / elektronmikroskop Før oversikt over hvem som har kompetanse og tillatelse til å bruke røntgenapparat/elektronmikroskop. Røntgen - godkjenning Før oversikt over hvem som har kompetanse og tillatelse til å bruke røntgenapparat. Røntgen - sjekkliste for UVC-anlegg Sjekkliste for vurdering av sikkerhet ved UVC-anlegg. Åpne radioaktive kilder - sjekkliste Sjekkliste for vurdering av sikkerhet når nytt forsøk skal starte opp eller forsøksoppsettet skal endres. Sykemeldte Oppfølgingsplan for sykemeldte Oppfølgingsplan fra NAV. Planen skal utarbeides innen fire uker. Tidligere oppfølging av sykemeldte Varmt arbeid Varmt arbeid Arbeidstillatelse ved varmt arbeid. Prosedyre for varmt arbeid Vernekort Vernekort Vernekortet informerer om verneområde, linjeleder og verneombud. Vernekort Verneutstyr Personlig verneutstyr Måleskjema vernebrille med synskorreksjon (pdf) Du som skal ta synstest må fylle ut skjemaet og ta skjemaet med til optiker som NTNU har rammeavtale med (bruk søkeordet "optikertjenester"). Bestille vernebrille
Gravide og stråling
Mappe:
Norsk
Dette dokumentet er et vedlegg til retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder. Se retningslinjen for ansvar, omfang og forankring med mere. English version - Pregancy and radiation exposure Temaside om HMS | Sider merket med gravid Innholdsfortegnelse [-] Generelt Du som er gravid Du som er leder Stråling og anbefalinger Ikke-ioniserende, elektromagnetisk stråling Ioniserende stråling Før graviditet Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Generelt Du som er gravid Gravide må være spesielt oppmerksomme på all merking i lokalene hvor de jobber, og sette seg inn i hva slags påvirkning ulike typer stråling kan ha på mor og foster. Se også overordnet retningslinje om gravid i arbeid og studier, tilrettelegging, permisjon med mer. Du som er leder Stråling kan være skadelige for forplantningsevnen eller foster. Ta særlig hensyn til dette hvis du har ansvar for kvinner og menn i fertil alder. I vurdering av arbeidsforholdene skal det også tas hensyn til den gravides egen oppfatning av situasjonen. Når den gravide ønsker det, skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig, tilby alternative oppgaver eller omplassering. Se også overordnet retningslinje om risikovurdering, tilrettelegging, permisjon med mer. Stråling og anbefalinger Ikke-ioniserende, elektromagnetisk stråling Arbeidstilsynet har foreløpig ikke fastsatt regler for ikke-ioniserende stråling i arbeidsmiljøet, som mikrobølger og radiobølger. Generell anbefaling er at eksponeringen reduseres til et minimum.Enkelte anvendelser av radiobølger i medisin og industri som plastsveising og diatermi (varmebehandling) kan medføre at arbeidstakerne utsettes for kraftige elektromagnetiske felt. Dette kan gi oppvarming av deler av kroppsvevet, noe som kan være uheldig for fosteret. Gravide arbeidstakere med slikt arbeid bør rådføre seg med NTNUs bedriftshelsetjeneste eller sin fastlege.Eksponeringsnivå for radiofrekvente felt som ikke er i det termiske området er ikke en risiko i graviditetenDet danske Arbejdstilsynet anbefaler at gravide ikke utfører motstandssveising ved vekselstrømsanlegg, blant annet med basis i International Agency for Research on Cancer (IARC) sin klassifisering av elektromagnetiske felt som oppstår ved slike arbeidsoppgaver som mulig kreftfremkallende (klasse 2B).Ekstremt lavfrekvente felt (frekvenser under 300 Hz) kan for eksempel finnes ved transformatorer, større induksjonsovner, kraftverk. Slike felt utgjør vanligvis ikke risiko for fosteret.Arbeid ved dataskjermer er ikke forbundet med strålingsfare. Sammenlignende undersøkelser av gravide i forskjellige yrker viser at gravide som arbeider ved skjermterminal, ikke har flere problemer i forbindelse med svangerskap enn andre kvinner. Ioniserende stråling I henhold til strålevernforskriften skal stråledosen til fosteret ikke overstige 1 mSv i løpet av resten av graviditeten etter at graviditeten er blitt kjent Direktoratet for strålevern og stomsikkerhet gir følgende råd: Dosen vurderes med sikkerhet å være mindre enn 1 mSv:Den gravide kan fortsette med arbeidsoppgavene hun har hatt frem til graviditeten uten ekstra forholdsregler. Dosen /antas/ å være mindre enn 1 mSv:Den gravide kan fortsette med arbeidsoppgavene hun har hatt frem til graviditeten, eventuelt med ekstra forholdsregler for å redusere strålebelastningen. Dosen antas å være større enn 1 mSv:Den gravide må overføres til andre arbeidsoppgaver med mindre sannsynlighet for strålebelastning, eventuelt overføres til annet arbeid der hun ikke utsettes for ioniserende stråling.Eksempel: Dosen til fosteret ved arbeid med RIA-kit vurderes med sikkerhet å være mindre enn 1 mSv. Radon og radondøtre som kan finnes i underjordiske rom og i inneklimaet, vil avgi alfa-partikler («bløt» radioaktiv stråling). Denne strålingen virker bare på kroppsoverflaten og i luftveiene når radongass pustes inn. Fosteret er beskyttet mot denne form for stråling. Før graviditet Før en graviditet er begge foreldrenes arbeidsmiljø viktig. Skade kan skje ved at kvinnens eller mannens kjønnsceller blir utsatt for skadelige kjemikalier før befruktning har funnet sted. Det er sjelden at forhold i arbeidsmiljøet medfører risiko for skade på kjønnsceller, men vi vet at både eggcellene til kvinnen og sædcellene til mannen kan ta skade av ioniserende stråling. Utfyllende opplysninger om dette finnes på Arbeidstilsynets faktaside om graviditet og arbeidsmiljø. Hjelp Graviditet og arbeidsmiljø – ArbeidstilsynetFaktaark for gravide – Statens arbeidsmiljøinstituttNorsk elektronisk legehåndbokBruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium – Veileder nr. 2 fra Statens strålevern NTNU-bestemmelser Gravid ved NTNUStrålevern – gravid og arbeid med radioaktive kilderStrålevern Lovverk Bestemmelser om yrkeseksponering for ioniserende stråling, dosegrenser – Strålevernforskriften §32, ledd d Kontakt Bedriftshelsetjenesten Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 11. juli 2014 - HMSRV5102 - ePhorte 2014/.....
Gravide og arbeid i varme eller kulde
Mappe:
Norsk
Retningslinjen gjelder for gravide ansatte og studenter som arbeider i miljø med sterk varme eller streng kulde, og for deres ledere. English version - Pregnancy and working in cold or warm enviroments Temaside om HMS | Sider merket med gravid Innholdsfortegnelse [-] Generelt Du som er gravid Du som er leder Arbeid under ekstreme temperaturforhold Før graviditet Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Generelt Du som er gravid Gravide bør være spesielt oppmerksomme når de jobber i lokaler med varme eller kulde, og sette seg inn i hva slags påvirkning dette kan ha på mor og foster. Se også overordnet retningslinje om gravid i arbeid og studier, tilrettelegging, permisjon med mer. Du som er leder Eksponering for varme eller kulde kan være uheldig for gravide og foster. Ta hensyn til dette hvis du har ansvar for gravide ansatte eller studenter. I vurderingen av arbeidsforholdene skal det også tas hensyn til den gravides egen oppfatning av situasjonen. Når den gravide ønsker det, skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig, tilby alternative oppgaver eller omplassering. Se også overordnet retningslinje om tilrettelegging, risikovurdering, permisjon med mer. Arbeid under ekstreme temperaturforhold Gravide kvinner er mer følsomme for varme og kan lettere besvime eller utsettes for stress forårsaket av varme.Arbeidstemperaturer på mer enn 35°C kan skade fosterets utvikling. Slike temperaturer kan for eksempel forekomme i glassblåserverksted, svømmehall, ved store industriovner og i drivhus på sommerstid.Arbeid i streng kulde utgjør vanligvis ikke risiko for fosteret så lenge mor er godt kledd og har det bra. Ekstrem kulde kan utgjøre en fare for gravid og foster.Risiko for effekter av temperaturer øker ved plutselige temperaturendringer. Før graviditet Før graviditeten er begge foreldrenes arbeidsmiljø viktig. Kvinnens eller mannens kjønnsceller kan skades før befruktning. Det er sjelden at forhold i arbeidsmiljøet medfører risiko for skade på kjønnsceller, men vi vet at mannens sædceller er ømfintlige for varme. Se utfyllende opplysninger på Arbeidstilsynets faktaside om graviditet og arbeidsmiljø. Hjelp Graviditet og arbeidsmiljø – ArbeidstilsynetGravide og ammendes arbejdsmiljø – Veiledning fra Arbejdstilsynet i Danmark NTNU-bestemmelser Gravid ved NTNUVarmt arbeid Lovverk Forskrift om utførelse av arbeid - ArbeidstilsynetKap. 7 Arbeid med fare for forplantningsskader Kontakt Bedriftshelsetjenesten Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 25. august 2014 - HMSRV5105 - ePhorte 2014/.....
Disposal of infectious waste
Mappe:
English
These guidelines describe handling and disposal of infectious waste. Each unit is responsible for handling its own infectious waste. Individuals handling infectious waste are obligated to familiarise themselves with procedures, guidelines and legislation. Norsk versjon - Avhende smittefarlig avfall Subject page about HSE | Pages labelled with waste Innholdsfortegnelse [-] Useful overviews Ordering waste collection Labels and signs Ordering packaging Waste to be disposed of as infectious waste Help NTNU regulations Legislation Contact Approval/signature These guidelines do not apply for employees who are working in hospital facilities. Employees in hospital facilities should follow the guidelines at St. Olavs Hospital. Useful overviews Price list (you have to be logged on to Innsida). Transport and empty packaging is included in the unit prices. To avoid running out of packaging: Order packaging together with collection of infectious waste. Overview of standard hazard labels, labels and packaging (in Norwegian) delivered from Norsk Gjenvinning AS. Other packaging can be delivered upon request (additional fees apply). See Contact. Ordering waste collection Order collection of infectious waste through the order system. If your unit has a collection agreement with the waste recipient, you do not have to order collection. Fill in the following information under "Specification of goods/services": Infectious waste Specify quantity and type UN no.: 3291 ADR danger classification: 6.2 EAL code: 18 01 02 (waste from activities where a veterinarian, or other animal health personnel, provides health aid to animals) or 18 01 03 (waste from primary health care, specialist health care and other medical activities. Fill in the following under "Provider": Norsk Gjenvinning ASNote that infectious waste should not be declared through avfallsdeklarering.no (in Norwegian). The reason for this is thatinfectious waste is not defined as hazardous waste. However, infectious waste is hazardous goods and must be delivered to an approved facility for destruction. The driver who collects the waste will use the order sent through the order system as transport documentation. The unit also has a record of the infectious waste it has disposed of, through the records in the order system, cf. the documentation requirements in the Regulation of infectious healthcare waste § 8 (in Norwegian). Labels and signs Infectious waste should always be disposed of in separate, yellow boxes.Cannulas/needles should not be "recapped", due to the risk of prick wounds.Put the lid on the box when it is full. NB: Do not fill the box to the point where you risk coming in contact with its contents. Correct procedure for disposal of cannula/needle in yellow box for infectious waste: Yellow boxes are placed in a large, yellow container for infectious waste (50/60ltr). The container should be labelled before delivery.Check the correct category on the label.State the waste's unit of origin in the field "Institution – Department". Make sure that the lid is properly secured.Large, yellow container for infectious waste: Ordering packaging Packaging can be ordered through the order system. Contact the waste recipient with any questions related to packaging. See Contact. Appropriate packaging can be ordered in several different sizes, e.g. a small container for cannulas and larger containers for larger quantities of waste, or for collection of several smaller containers with cannulas (see illustrations above). Assess how much packaging you should keep in storage to avoid running out while waiting for waste collection. Feel free to make an arrangement with the waste recipient, where they deliver the same number of containers they collect. Waste to be disposed of as infectious waste Waste from medical or veterinary treatments and/or medical or veterinary teaching, research and diagnostics, which contains viable microorganisms or toxins that can cause disease in humans or other living organisms. Tissue samples, cells, blood, urine, genetically modified organisms and similar things that might represent danger of infection or other hazards.Objects that contain biological material, antibiotics and/or cytotoxicity; sharp objects like needles, scalpels, disposable tubes, disposable inoculating needles, etc.Pathological waste; Body parts/organs/tissue from animals and humans.Waste from airborne infection isolation wards.Even if the waste described above does not necessarily constitute a risk of infection, NTNU includes the waste in this fraction by agreement with Norsk Gjenvinning AS. The waste is burned. Organic solvents, explosive or highly reactive chemicals, toxic inorganic compounds and heavy metals (mercury, cadmium, lead, etc.) must not be mixed with infectious waste! If you cannot avoid including small amounts of organic solvents or toxic inorganic compounds, the waste must be assessed for fire hazard, danger of hazardous evaporation and boundary values, cf. the waste regulation, chapter 11, appendix 2 (in Norwegian). There are no given boundary values for inflammable and oxidising substances. Handling and disposal of such waste must be clarified with the waste recipient (in Norwegian). Help Laboratory and workshop handbook (in Norwegian)Instructions on biological factors (in Norwegian) – the Norwegian Labour Inspection Authority NTNU regulations Working with biological agentsWorking with human materialsEmergency plansHSE processRisk assessmentsRoom cardsCoordination agreement Legislation ADR/RID Regulation of land-carriage of hazardous goods (in Norwegian)The Working Environment Act (in Norwegian)Chapter 4: Working environment requirements (in Norwegian)The Workplace Regulation (in Norwegian)The Waste Regulation (in Norwegian)Regulation of organisation, management and partaking (in Norwegian)Chapter 7: Risk assessment (in Norwegian)Chapter 8: Training (in Norwegian)Chapter 9: Information to employees (in Norwegian)Chapter 10: Planning and adaption of work and safe operation (in Norwegian)Regulation of infectious healthcare waste (in Norwegian)Regulation of the performance of work (in Norwegian)Chapter 2: Substance database (in Norwegian)Chapter 6: Work in environments that can lead to exposure to biological factors (in Norwegian)The Pollution Act (in Norwegian)Chapter 5: About waste (in Norwegian)Chapter 7: Supervision of pollution and waste (in Norwegian)Environmental Information Act (in Norwegian) Contact Questions about handling and disposal of hazardous and infectious waste, incl. sorting, packaging, marking and declaration of hazardous waste. All orders, including packaging and label orders etc., are made through the order system: Norsk Gjenvinning AS, contact person Patrick Fløistad; patrick.floistad@ngn.no, phone: 92600031 08:00–16:00, all business days). NTNU safety adviser: Norsk Gjenvinning AS, contact person Einar Finstuen; einar.finstuen@ngn.no, phone: 975 29 395 08:00–16:00, all business days)Questions about pricing, terms, invoices, nonconformities and quality: Norsk Gjenvinning AS, contact person Jørn Viggo Lofstad; jorn.viggo.lofstad@ngn.no, phone: 97058874. Note that all waste quantities are rounded up to the nearest kg! The HSE coordinator at your unit (Questions about infectious waste at your unit)Arve Johansen, HSE adviser, HSE Division (Other questions)Ann Kristin Sjaastad, Occupational Hygienist, HSE Division (Other questions)Safety Adviser (Questions about regulations concerning transport of infectious waste) Approval/signature Approved by the Director of HSE – 4th february 2020 – HMSRV1801 Edited 27.08.2020
Risikostyring for informasjonssikkerhet - retningslinje
Mappe:
Norsk
Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet. Last ned pdf av retningslinjen Innholdsfortegnelse [-] Formål Gjelder for Overordnede prinsipper Risiko- og sårbarhetsanalyse Risikokriterier Aksept av risiko Kontrollpunkter, tiltak og rutiner Omfang av risikovurdering Roller og ansvar Direktør for Organisasjon og infrastruktur Leder av Avdeling for virksomhetsstyring Leder av HR- og HMS-avdelingen Linjeleder Prosesseier Systemeier Prosjektleder English version - Policy for Risk management in information security Type dokument: Retningslinje Forvaltes av: Avdelingsleder virksomhetsstyring Godkjent av: Direktør for Organisasjon og infrastruktur Gjelder fra: 20.06.2023 Neste revisjon: 20.06.2025 Klassifisering: Åpen Referanse ISO: ISO27005:2011 Referanse NSMs Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet: 1.1.3, 1.1.4, 2.1.10 Referanse LOV/Regel: Personopplysningsloven Referanse interne dokumenter: Denne retningslinjen er underlagt Politikk for informasjonssikkerhet Formål Formål med «Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet» er å bidra til å forebygge uønskede hendelser eller mangler ved informasjonssikkerheten ved NTNU som kan ha konsekvenser for studenter, ansatte og/eller samfunnet mer generelt. Gjelder for Retningslinje for risikostyring gjelder for alle som har ansvar for en prosess, prosjekt, eller en anskaffelse, utvikling eller drift av et system. Dette innebefatter ledere, systemeiere, prosesseiere, prosjektledere og forskningsansvarlige. Overordnede prinsipper a. NTNU skal ha en tilnærming til informasjonssikkerhet som er basert på risikovurderinger. b. NTNUs mål med risikostyring er at risiko skal være vurdert, uakseptabel risiko skal håndteres med tiltak, og resterende risiko skal være akseptert av leder. c. System og prosesser der informasjonsverdier behandles, skal underlegges risiko – og sårbarhetsanalyser (ROS) minst hvert annet år, og/eller ved vesentlige endringer i organisering, prosesser, IKT-system eller i trusselbilde. Dette for at man skal ha et mest mulig oppdatert bilde av risiko og sårbarhet. Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko er definert som ett eller flere uønskede scenario beskrevet med kombinasjonen av mulige konsekvenser og tilhørende sannsynlighet. Kontroll av risiko gjøres gjennom risikostyring. Risikostyring et viktig prinsipp i internkontroll og refererer til et samordnet sett av aktiviteter og metoder som brukes til å lede en organisasjon og å kontrollere de mange risikoene som kan påvirke måloppnåelsen. Risikostyringsprosessen er standardisert gjennom ISO/IEC 27005:2011 standarden og NTNU følger i all hovedsak denne for informasjonssikkerhet, illustrert i figuren under. a. Etablere kontekst for risikovurderingen, dette vil si å bestemme hva som er objekt for vurderingen og hva som ikke inngår. Som en del av dette steget utarbeides risikokriterier spesifikke for den aktuelle risikovurderingen, hvor Konfidensialitet, Integritet og Tilgjengelighet skal inngå. b. Risikoidentifisering for å identifisere og vurdere verdier, trusler og sårbarheter i IKT-systemet eller arbeidsprosessen gjennom tre aktiviteter: Verdivurderingen kommer først siden den bestemmer beskyttelsesbehovet til løsningen, for eksempel ett system som håndterer sensitive persondata vil ha særskilte krav til datahåndtering og det vil sette premisset og sikkerhetsnivået for resten av vurderingen. Neste steg er trusselvurdering med formål å identifisere de mest relevante truslene som er motiverte til å kompromittere informasjonsverdiene våre. En trussel er en risikokilde som vanligvis knyttes til planlagte handlinger i den hensikt å skade systemer eller organisasjon. I tillegg til å estimere truslenes motivasjon og evne for å angripe, skal det vurderes hvor hyppig trusselen kan forekomme hos NTNU. Deretter kartlegges og vurderes eksisterende sikkerhetsmekanismer (kontroller og tiltak) i løsningen. Kontroller og tiltak vurderes opp mot hvilke verdier som skal beskyttes. Neste steg er å identifisere og vurdere sårbarheter i IKT-systemet eller arbeidsprosessen som kan utnyttes av en trussel for å få tilgang til en verdi. Resultatene av verdi, trussel og sårbarhetsaktivitetene nyttes til å identifisere risikoen som foreligger, og hvilke uønskede hendelser og konsekvenser dette kan føre til (risikoscenario). b. Risikoanalyse gjennomføres for å estimere konsekvens og tilhørende sannsynlighet av identifiserte scenarier. Analysen skal avdekke hvilke risikoer som er mest alvorlige og må prioriteres. c. Første beslutningspunkt blir da om risikovurderingen er dekkende nok til å gå videre. I noen tilfeller kan de som gjennomfører risikovurdering ha avdekket områder med stor usikkerhet og må derfor gjøre en grundigere undersøkelse for å oppnå en tilfredsstillende risikovurdering. d. Risikohåndtering er prosessen for å modifisere risiko med den hensikt å gjøre den akseptabel. Håndteringen gjennomføres ved å velge tiltak som kan redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Det er i hovedsak fire tilnærminger til å håndtere risiko: (i) redusere risiko, (ii) unngå risiko, (iii) overføre/dele risiko, og (iv) akseptere risikoen som den er. Beslutning for prioritering av tiltak blir tatt på bakgrunn av kost-nytte analyse, hvor effekten i form av risikoreduksjon og kostnaden av tiltaket er vurdert. Det er også i noen tilfeller mulig å øke risikoen for å kunne dra nytte av en mulighet. e. Risikoeier (Ansvarlig leder i linjen) vurderer om restrisikoen er akseptabel. Hvis risikoeier ikke aksepterer risikoen som er igjen etter at det er gjennomført planlagte risikoreduserende tiltak, må nye tiltak vurderes og gjennomføres frem til akseptabel risiko er oppnådd. f. Risiko-overvåkning og evaluering. Risikovurderingen revideres hvert andre år og ved store endringer av systemet eller prosessen. Risikokriterier Risikokriterier er de kriterier som legges til grunn ved beslutning om akseptabel risiko. Slike kriterier kan være uttrykt med ord, være tallfestet eller basert på en kombinasjon. Kriteriene er basert på forskrifter, standarder, erfaringer og/eller teoretisk kunnskap. a. Ved risikovurderinger skal det utarbeides kriterier innenfor konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. b. Følgende konsekvenser ved brudd på informasjonssikkerheten skal vurderes: Skade på materiell eller personer Økonomi Omdømme Personvern Aksept av risiko Akseptabel risiko er risiko som aksepteres i en gitt sammenheng basert på gjeldende verdier i organisasjonen. Hva som er akseptabelt kan endres over tid og variere mellom områder. Det defineres en grense for hva som er uakseptabel risiko basert på risikokriterier. Risiko som anses som uakseptabel bør reduseres så mye som praktisk mulig. Som regel vil det være en nytte-/kostnadsvurdering som avgjør hva som oppfattes som praktisk mulig, det vil si om, og i hvilken grad, risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Aksept av risiko må forelegges og besluttes av linjeleder. Linjeleder kan akseptere risiko som gir en konsekvens innenfor hva egen enhet kan tåle. Ved konsekvens utover dette skal aksept av risiko forelegges oppover i linjen. Aksept av risiko gjøres ved å godkjenne ROS med dato. Dato for signering setter gyldighetsperioden for ROS. Ved identifisering av uakseptabel risiko som kan ha konsekvenser utover omfanget for gjeldende ROS-analyse og/eller medføre store konsekvenser utover egen beslutningsmyndighet, så skal denne risikoen rapporteres oppover i linjen. Risiko som ikke aksepteres: a. Konsekvenser som fører til brudd på lover og regler. b. Konsekvenser som kan påføre NTNU som organisasjon større skade Kontrollpunkter, tiltak og rutiner a. For alle risikokriterier skal det etableres kontrollpunkter og tiltak som er målbare i forhold til fastsatt risikoaksept. b. Risikoeier skal ha fastsatte rutiner for evaluering av kontrollpunkter og tiltak. c. Håndtering av avvik skal være en del av risikohåndteringsprosessen. Omfang av risikovurdering Omfanget av risikovurdering bestemmes ut ifra systemets/prosessens krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. NivåKonfidensialitetIntegritetTilgjengelighetNivå 1Åpen: Enkel vurdering av risiko for å sikre at det er riktig nivå. Lav: Enkel vurdering av risiko for å sikre at det er riktig nivå. Lav: Enkel vurdering av risiko for å sikre at det er riktig nivå. Nivå 2Intern: Enkel vurdering av risiko og nødvendige risikoreduserende tiltak. Moderat: Enkel vurdering av risiko og nødvendige risikoreduserende tiltak. Moderat: Enkel vurdering av risiko og nødvendige risikoreduserende tiltak. Nivå 3Fortrolig: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til tilgangsstyring, logging og revisjon. Høy: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til verifisering av informasjonen, f. eks sjekksum. Vurdere ekstra krav til tilgangsstyring, logging og revisjon. Høy: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til lastbalansering, redundans og restore. Nivå 4Strengt fortrolig: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til tilgangsstyring, logging og revisjon, f.eks. multi-faktor autentisering. Svært høy: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til verifisering av informasjonen, f.eks. sjekksum. Vurdere ekstra krav til tilgangsstyring, logging og revisjon. Svært høy: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til lastbalansering, redundans og restore. Roller og ansvar Direktør for Organisasjon og infrastruktur a. er ansvarlig for at alt arbeid med informasjonssikkerhet har en tilnærming som er basert på risikostyring b. er ansvarlig for utarbeidelse av overordnede akseptkriterier informasjonssikkerhet og at disse er kjent i virksomheten Leder av Avdeling for virksomhetsstyring a. er ansvarlig for rapportering i arbeidet med overordnet risikostyring Leder av HR- og HMS-avdelingen a. er ansvarlig for at ledere er kjent med, og har tilstrekkelig kompetanse, til å ivareta sitt ansvar i henhold til denne retningslinjen Linjeleder a. er ansvarlig for at det utformes en risikomatrise med akseptkriterier for sitt virksomhetsområde b. skal påse at ansatte er gitt tilstrekkelig opplæring til å kunne gjennomføre en risikovurdering c. skal sørge for at det gjennomføres risikovurdering for sitt virksomhetsområde Prosesseier a. er ansvarlig for at det utformes en risikomatrise med akseptkriterier for arbeidsprosessen b. er ansvarlig for at det etableres prosess for risikovurdering som en støtteprosess i arbeidsprosessen c. skal sørge for at det gjennomføres tilstrekkelig risikovurdering av prosessen Systemeier a. er ansvarlig for at det utformes en risikomatrise med akseptkriterier for systemet b. er ansvarlig for at det etableres prosess for risikovurdering som en støtteprosess ved endringer i systemet c. skal sørge for at det gjennomføres tilstrekkelig risikovurdering av systemet Prosjektleder a. er ansvarlig for at det utformes en risikomatrise med akseptkriterier for prosjektet b. er ansvarlig for at det etableres prosess for risikovurdering som en støtteprosess i prosjektet
Viser 1 - 20.
← Første
Forrige
Flere