Wikier

Arbeid med forsøksdyr

Detaljer Skriv ut

Allergi er den hyppigste helseskaden som oppstår ved arbeid med forsøksdyr. Mer alvorlige helseskader er kronisk astma og anafylaktisk sjokk.

English version - Working with experimental animals

Temaside om HMS | Sider merket med forsøksdyr

Innholdsfortegnelse [-]

  1. Helseundersøkelse og vaksine
  2. Forebygge allergi
  3. Dyrebitt
  4. Sikkerhet
    1. Ren sone/side og uren sone/side
    2. Slusing INN til interne soner med høyere krav til hygiene
    3. Generelle arbeidsrutiner
    4. Vasking og renhold
    5. Slusing UT av interne soner med høyere krav til hygiene
    6. Avvik
  5. Hjelp
  6. NTNU-bestemmelser og andre bestemmelser
  7. Lovverk
  8. Kontakt
  9. Godkjenning/signatur

Helseundersøkelse og vaksine

Ansatte og studenter som arbeider med pelsdyr (mus og rotter), har økt risiko for å utvikle allergi. Risikoen øker ytterligere hvis personen har eller har hatt annen allergi. Allergi utvikler seg oftest i løpet av de første 1-2 årene i arbeidet med dyr.

Ansatte og studenter som skal arbeide med forsøksdyr, eller oppholde seg i rom der det blir arbeidet med forsøksdyr, skal derfor møte til helseundersøkelse før arbeidet starter. Kontakt Bedriftshelsetjenesten. Fyll ut og ta med skjema til helseundersøkelse og/eller skjema for vaksine. Skjemaene finner du på disse sidene.

Forebygge allergi

Allergi utvikles særlig overfor proteiner i dyrenes urin, hud, spytt og pels. Arbeid med urent strø er en hovedkilde for eksponering av allergener. Det kan også være risiko for allergi overfor stoffer som dyrene får, eksempelvis medisiner.

Risikoen for å utvikle helseskade i arbeid med forsøksdyr er betraktelig redusert hvis du følger vedtatte rutiner og instrukser for tilrettelegging av arbeid, god hygiene, bruk av arbeidstøy, hansker og annet personlig verneutstyr.

Dyrebitt

Dyrebitt kan gi skade på vev, gi blodansamling og knuse ben. Dyrebitt medfører ofte sår med mulig infeksjonsfare. Sårinfeksjon kan komme opptil en uke etter bittet. Bitt av forsøksdyr så som rotte eller mus, er oftest lokalisert til hendene. Slik behandles bitt:

Rengjør såret med sårrensemiddel eller såpe og vann. Rens godt med fysiologisk saltvann. Hvis vevsskaden er stor bør du kontakte fastlege eller legevakt som undersøker om det er skade på underliggende vev som muskler, sener og nerver. Legen vurderer også om det er behov for kirurgisk behandling.

Utenlandske arbeidstakere og studenter uten norsk ID-nummer: Kontakt Gløshaugen legesenter, telefon 73 59 32 80, Richard Birkelands vei 5 ved NTNU Gløshaugen. Når utenlandske arbeidstakere/studenter har fått norsk ID-nummer skal de bruke fastlegen sin.

Fastlege eller legevakt vurderer om det er behov for eventuell videre utredning og behandling. Hvis det er mer enn fem år siden siste stivkrampevaksine (tetanusvaksine) eller den som er bitt ikke er fullvaksinert, kan det være behov for vaksine. Med mindre skaden er spesielt stor, blir det ikke anbefalt forebyggende antibiotikabehandling.

Kontakt fastlege eller legevakt hvis det er tegn til feber, allmenn sykdomsfølelse eller lokal infeksjon (rødhet, ømhet, hevelse omkring såret) i løpet av første uken etter bittet.

Sikkerhet

Arbeid med forsøksdyr skal foregå i egen bygning eller enhet (forsøksdyravdeling) atskilt med sluser fra andre lokaler. Dette er for å holde spredning av allergener og andre biologiske faktorer utenfor arealet på et minimum. Arbeid med døde forsøksdyr kan foregå i andre lokaler enn forsøksdyravdeling dersom risikovurdering viser at risiko for spredning av allergener og andre biologiske faktorer er akseptabel. Risikovurderingen må godkjennes av nærmeste leder, HMS-koordinator og verneombud. Arbeid med biopsier, organer og andre prøver fra forsøksdyr kan utføres i lokaler som ikke er spesielt tilrettelagt for arbeid med forsøksdyr. Arbeid med levende forsøksdyr skal kun foregå i godkjent forsøksdyravdeling.

Risikovurdering skal gjennomføres i forkant av en konkret arbeidsoppgave eller prosess og når aktiviteten skal endres. Risikoforholdene skal fjernes eller kontrolleres, for eksempel gjennom spesifikke rutiner, opplæring og bruk av personlig verneutstyr.

Trusler eller andre henvendelser til forsøksdyravdelingen eller personer tilknyttet avdelingen, skal behandles med respekt. Noter navnet på den som tar kontakt, grunn til henvendelsen, klokkeslett og dato. Henvis til linjeleder. Trusler skal alltid bli politianmeldt og dette er linjeleders ansvar. Informasjonsavdelingen kan gi råd i vanskelige saker.

Ren sone/side og uren sone/side

Ren sone/side er det interne, inneslusede området der dyrene befinner seg. Ren sone/side har høyere krav til hygiene.

Uren sone/side er arealene utenfor det inneslusede området, det vil si øvrige arbeidslokaler, garderober, kontorer med mer.

Slusing INN til interne soner med høyere krav til hygiene

  • Ta av alt tøy (unntatt undertøy og sokker) og sko på uren side.
  • Bruk eventuelt vann-/luftdusj.
  • Desinfiser hendene.
  • Ta på rene arbeidsklær; t-skjorte, bukse eller overall, hårnett og sko i ren sone.
  • Alt av utstyr og materiale (som fôrsekker og lignende) skal desinfiseres på uren side før det tas over til ren sone.
  • Alle kasser og bur med dyr skal desinfiseres utenpå.

Generelle arbeidsrutiner

  • Sørg for minimal støvdannelse. Arbeid med rolige bevegelser, både når du håndterer dyr og når du arbeider med strø.
  • Spesielt støvete arbeidsprosesser skal utføres på områder som er tilrettelagt med punktavsug/avtrekkskap. Fjern større mengder hår, støv eller urent strø med støvsuger som har spesialfilter, eller med en fuktig klut.
  • Ikke oppbevar unødige ting i lommer på arbeidsklærne. Unngå å forurense personlige ting.
  • Vask hendene etter hver dyrekontakt. Bruk hudkrem etter hver håndvask for å unngå irritasjonseksem.
  • Ta med minst mulig papirer og lignende ut av innesluset område. Resultater og annet bør registreres elektronisk eller scannes inne på avdelingen.

Vasking og renhold

  • Vurder om det er nødvendig å skifte fottøy mellom ren sone og uren side i vaskerommet.
  • Vask bur og utstyr i forsøksdyravdelingens areal.
  • Hvis du skal rengjøre bur utenfor forsøksdyravdelingen må burene innkapsles slik at allergener ikke spres i transportsonen. Husk også desinfisering utenpå transportkassen.
  • Vask og steriliser operasjonsutstyr og lignende umiddelbart etter bruk.
  • Rydd og rengjør arbeidsplass og arbeidsredskap hver gang du avslutter en arbeidsprosess. Desinfiser etter behov.
  • Avfall må avhendes i henhold til gjeldende regelverk og retningslinjer.
  • Biopsier, organer, andre prøver fra forsøksdyr og urent strø skal håndteres i henhold til kravene i Forskrift om smittefarlig helseavfall.
  • Døde forsøksdyr klassifiseres som et animalsk biprodukt, klasse 1, og skal avhendes i henhold til lokale rutiner.

Slusing UT av interne soner med høyere krav til hygiene

  • Transportkasser for dyr og med dyr samt sekker med brukt strø skal desinfiseres før det tas ut av innesluset område.
  • Utstyr og materiale (inklusive fôrsekker og lignende) som transporteres ut fra forsøksdyravdelingen skal desinfiseres eller kapsles inn før det tas over til uren side.
  • Ta av alt arbeidstøy og sko i ren sone.
  • Benytt eventuelt vann-/luftdusj.
  • Desinfiser hendene.
  • Ta på dine egne klær på uren side.

Avvik

Meld uhell og nesten-uhell som avvik. Dette gjelder også dyrebitt.

Hjelp

NTNU-bestemmelser og andre bestemmelser

Lovverk

Kontakt

Godkjenning/signatur

Godkjent av HMS-sjef - 11. august 2015 - HMSRV1001 - ePhorte 2016/3901

5205 Visninger
Målgruppe: Medarbeidere Tema: HMS
Tagger
hms romkort helseundersøkelse verneutstyr biologisk materiale vaksinasjon samordningsavtale biologiske faktorer forsøksdyr allergier dyrebitt rensone urensone smittefarlig materiale hmsr hmsrv1801 hmsrv allergener hmsrv1001 yrkeshygiene ren sone uren sone slusing sluse