Tilbake

Søk

Søk sider Søk

Opprette prøve i Inspera Assessment - for administrativt ansatte

Mappe:

Norsk

Denne siden inneholder veiledninger for deg som er hovedansvarlig og skal opprette prøver i Inspera Assessment. Temaside om administrere eksamen | Temaside om gjennomføre emne | Sider merket med eksamen | Aktuell informasjon om eksamen Logg inn Inspera Assessment  Slik oppretter du en prøve i Inspera Fristen for å klargjøre en prøve i Inspera er 5 virkedager før eksamensdato ved skriftlig skoleeksamen. Samme frist gjelder for hjemmeeksamener med varighet på til og med 6 timer. 1. Sjekk emnet i FS En prøve i Inspera baserer seg på en vurderingsenhet i FS og er det «tekniske skallet» for en eksamensgjennomføring i Inspera. For å kunne opprette en Inspera-prøve er det derfor en del faktorer som må være på plass i FS. Start alltid med å sjekke i VURDERINGSENHET SAMLEBILDE at nødvendige data er på plass. Merk at de fleste emner har flere vurderingsenheter, så det er viktig både å se på riktig vurderingskombinasjonskode, og å se vurderingsenhetene opp mot hverandre. Inspera-flagg Bruk av Inspera som datasystem meldes fortrinnsvis inn via Emner på nett (EpN). Emnet blir da "flagget" med Inspera som datasystem i FS. EpN har separate felter for eksamens-, sensur-, begrunnelses- og klagesystem. Endringer i ettertid kan gjøres direkte i FS. For at en prøve skal kunne opprettes i Inspera, må den være flagget med Inspera som eksamens- eller sensursystem. Datasystemfeltene finnes i både Vurderingsenhet samlebilde og Vurderingskombinasjon samlebilde. Dersom Inspera-flaggene settes i Vurderingsenhet samlebilde, vil de kun gjelde for den aktuelle vurderingsenheten. Dersom de settes i Vurderingskombinasjon samlebilde vil de bli videreført når det opprettes nye vurderingsenheter. Dersom Inspera er tenkt brukt som eksamens-, sensur, begrunnelses- og/eller klagesystem flere semestre/studieår bør flaggene settes også i Vurderingskombinasjon samlebilde. Inspera som eksamenssystem Indikerer at det skal avvikles en eksamen/innlevering i Inspera på den gitte vurderingsenheten i FS. Det vil fremgå på emnesidene og på Studentweb at eksamen skal avvikles digitalt/i Inspera. Instituttene skal aldri sette Inspera som eksamenssystem på vurderingsenheter med vurderingsform skriftlig. Innmelding av digital skriftlig skoleeksamen skal gjøres via Emner på nett, av hensyn til datoplanlegging og romkapasitet. Inspera som sensursystem Indikerer at resultater fra en prøve skal tilbakeføres fra Inspera til FS. Det skal aldri settes Inspera som sensursystem på vurderingsenheter der studentene ikke skal få karakter. Inspera som begrunnelsessystem Indikerer at krav om begrunnelse for karakter skal behandles i Inspera. Feltet forutsetter at Inspera er satt som sensursystem. Merk at det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å gi individuell begrunnelse på en gruppeinnlevering. Inspera som klagesystem Indikerer at klager på karakter skal behandles i Inspera. Feltet forutsetter at Inspera er satt som sensursystem. Merk at Inspera ikke skal brukes til behandling av klager på gruppeinnleveringer. Det er svært viktig at du har et bevisst forhold til hvilke flagg som skal settes på de ulike vurderingsdelene i emnet, ut fra hvordan emnet er bygget opp. Under ser du en tabell som viser hvilke muligheter de ulike kombinasjonene av Inspera-flagg gir, og i hvilke tilfeller de primært brukes. NB! Vær spesielt oppmerksom på hvor Inspera-flaggene plasseres i emner med mappevurdering, der besvarelse og karakter ikke er knyttet til samme vurderingsenhet/prøve. Flaggkombinasjon Funksjonalitet og bruksområde Kun eksamenssystem En prøve kan opprettes Indikerer at det skal gjennomføres en vurdering i Inspera, der studentene skal levere en eksamen/rapport/oppgave e.l. Sensur kan ikke overføres tilbake til FS Brukes hovedsakelig på delene i en mappevurdering, der det kun skal gis én samlet karakter Kun sensursystem En sensurregistreringsprøve kan opprettes Indikerer at det kun skal registreres sensur i Inspera, og at studentene ikke skal levere eksamen/rapport/oppgave e.l. Sensur kan overføres tilbake til FS Brukes på emner med muntlig/praktisk eksamen, analog eksamen, samt "toppnivået" i emner med mappevurdering Eksamenssystem og sensursystem En prøve kan opprettes Sensur kan overføres tilbake til FS Brukes i alle tilfeller der det både skal avvikles en eksamen og publiseres sensur på samme vurderingsenhet Eksamenssystem, sensursystem og begrunnelses- og/eller klagesystem En prøve kan opprettes Sensur kan overføres tilbake til FS Begrunnelses- og/eller klagesaker overføres til Inspera og kan behandles digitalt Sensursystem og begrunnelses- og/eller klagesystem Denne kombinasjonen krever noe manuelt ekstraarbeid, da besvarelsene ikke ligger tilgjengelig i prøven der karakterene er satt. Noen institutter velger likevel å bruke Inspera for å behandle begrunnelses- og klagesaker på sensurregistreringsprøver. Dette gjøres ved å laste opp besvarelsene som filvedlegg på aktuelle kandidater i sensurregistreringsprøven. En sensurregistreringsprøve kan opprettes Sensur kan overføres tilbake til FS Begrunnelses- og/eller klagesaker overføres til Inspera og kan behandles digitalt   Slik registrerer du Inspera-flagg For å sette Inspera-flagg på vurderingsenheten bruker du nedtrekksmenyene ved hvert felt, og velger INSPERA. Trykk Enter for å lagre. Når et Inspera-flagg er registrert vil du umiddelbart kunne opprette prøven, overføre sensuren, eller synkronisere begrunnelses- og/eller klagesaker, avhengig av hvilke(t) flagg som er satt. Dato Det er i utgangspunktet ikke nødvendig at eksamensdato eller uttak/innleveringsfrist er satt for at du skal kunne opprette en prøve, men merk at dette må være på plass for at prøven skal kunne aktiveres. Noen ganger vil man kunne oppleve at søket i Inspera "timer ut" før det gir treff når man skal opprette en FS-prøve. Vi anbefaler derfor at dato/tid er på plass før du oppretter prøven. Dato/tid registreres i TP. Ta kontakt i NTNU Hjelp hvis du trenger hjelp. Når datoen er registrert i TP/FS, kan du avgrense søket i Inspera ved hjelp av filteret "starttid i tidsrom". Kandidatnummer Kandidatnummerering er ikke et krav for å opprette en prøve, men kandidatene i emnet må være kandidatnummerert for at de skal synkroniseres over fra FS til Inspera. Ta kontakt med Eksamenskontoret hvis emnet ikke er kandidatnummerert. Sensorer og kommisjoner Sensorer får tilgang til sine prøver/besvarelser ved at de blir lagt til som sensorer i kommisjoner i FS. Dette er nærmere beskrevet i artikkelen Sensurprosessen i Inspera Assessment, i avsnittet Opprette kommisjoner og fordele kandidatene til kommisjon. Dersom det ikke er avklart hvem som skal være sensorer, kan disse synkroniseres over i Inspera på et senere tidspunkt. Inspera-prøven kan altså opprettes uavhegig av dette. 2.1 Automatisk oppretting av prøver | Knytt mal til prøve NTNU har sommeren 2022 testet en ny integrasjon som innebærer at prøver i Inspera opprettes automatisk, gitt følgende forutsetninger: Inspera må være angitt som enten eksamens- eller sensursystem på vurderingsenheten i FS Prøven finnes ikke i Inspera fra før Det må finnes kandidater i vurderingsenheten (ha kandidatstatus='J') Såfremt du er registrert som EKSANSV i FS, enten ved institutt eller fakultet, vil du bli lagt til som hovedansvarlig på alle automatisk opprettede prøver tilhørende din enhet. Dette forutsetter at du også har rollen Hovedansvarlig i Inspera. Integrasjonen sjekker FS for relevante endringer hver 6. time. Dersom prøven allerede eksistereri Inspera, går synkroniseringen med FS hver halvtime som normalt. Hvis man kobler fra en prøve for å lage gruppeinnlevering, vil ikke integrasjonen opprette prøven på nytt automatisk. Men det vil fortsatt være mulig å opprette den på nytt manuelt på «gamlemåten» (se punkt 2.2 på denne siden) hvis dette er ønskelig. Dersom en prøve må forkastes på grunn av en feil (se punktet "Slik forkaster du en prøve" på denne siden), vil du måtte opprette prøven på nytt manuelt. Hva må du gjøre? Gå inn i prøvemodulen, og velg den aktuelle prøven. I prøveoppsettet velger du riktig mal, som vist under. NTNU opererer med elleve prøvemaler. Disse er nærmere beskrevet på wiki-siden prøvemaler i Inspera Assessment. For en nærmere beskrivelse av funksjoner i prøveoppsettet, se punkt 2.2 på denne siden. 2.2 Manuell oppretting av prøve ved bruk av mal På hovedsida har du som hovedansvarlig tilgang til fire faner – «oppgaver», «prøver», «monitor»  og «vurdering». Velg prøve-fanen. Du får opp to alternativer – «prøver» og «maler». Vi anbefaler sterkt å alltid bruke mal, da det innebærer en forenkling for deg som administrativt ansvarlig, ved at en del innstillinger er definert på forhånd. Ved behov, kan du gjøre endringer i innstillingene på prøven selv om du har opprettet prøven ved bruk av mal. NTNU opererer med elleve prøvemaler. Disse er nærmere beskrevet på wiki-siden prøvemaler i Inspera Assessment. Velg malen som passer for prøven du skal opprette (i dette eksempelet malen for Skoleeksamen med SEB). Du kommer da inn i selve malen. Klikk «Ny prøve fra mal».   I dialogboksen som dukker opp, vil alle aktuelle vurderingsenheter med Inspera-flagg i FS vises. Trykk på søkeknappen og søk opp emnet du er på jakt etter. Velg den vurderingsenheten prøven skal opprettes på grunnlag av, og klikk «opprett prøve».   NB! Hvis du ikke får frem riktig vurderingsenhet kan du forsøke å søke på eksamensdato, ved å bruke funksjonen Starttid i tidsrom. Mens Inspera søker etter vurderingsenheter klikker du på Starttid i tidsrom, deretter setter du inn emnets eksamensdato både under fra og til i datointervallet:   Prøven er nå opprettet og du står i «prøveoppsettet». Feltene med grå skrift viser informasjon hentet fra FS.   I feltet "Informasjonsdokument" er det mulig å skrive inn tekst som blir synlig for kandidatene på prøven idet prøven aktiveres. Her kan det være aktuelt å legge inn praktisk informasjon til kandidatene som kan være grei for dem å få før eksamen starter (eksempelvis tillatte hjelpemidler, tidspunkt for når faglærer kommer for å gå "trøsterunde" e.l.) Merk at informasjonen blir utilgjengelig for kandidaten idet prøven åpner, så info kandidaten bør kunne gjenfinne underveis i eksamen må også stå på forsida eller et annet sted i oppgavesettet. Legg aldri selve eksamensoppgaven eller annen informasjon som ikke må tilkomme kandidatene før eksamensstart i informasjonsdokument-feltet. Øverst i høyre hjørne i prøveoppsettet finnes det noen knappevalg:   Legg til bidragsytere: Som hovedansvarlig kan du legge til flere bidragsytere til en prøve du har opprettet. Det kan enten være andre hovedansvarlige, dersom dere er flere administrativt ansatte som trenger tilgang til en prøve, eller sensorer, dersom prøven er koblet fra FS og det må gjøres endringer i sensorkommisjonene. For å legge til bidragsytere, klikk på nedtrekksmenyen og velg deretter hvilken rolle du vil legge til. Søk opp navnet i søkefeltet, velg om et skal sendes et e-postvarsel til vedkommende, klikk "Legg til" og til slutt "Fullfør". Merk at dersom du legger til sensorer på denne måten, må vedkommende knyttes til en kommisjon. Framgangsmåten for dette er nærmere beskrevet i artikkel om sensurprosessen i Inspera Assessment for administrativt ansatte. Ved å klikke på klokkesymbolet, kommer du inn i hendelsesloggen, hvor du kan se hva ulike bidragsytere har gjort i tilknytning til prøven. Ved å klikke på sirkel-symbolet kommer du inn i monitor hvor du får en oversikt over kandidatene på prøven og deres status/framdrift. (Du havner i monitor-modulen også hvis du klikker deg inn i en av boksene under "Kandidater" i prøveoppsettet.)  Øye-symbolet gir deg en forhåndsvisning av oppgavesettet som er knyttet til prøven. Forhåndsvisninga åpner seg i en egen fane. 3. Se over prøveinnstillingene Dersom malens prøveinnstillinger ikke passer for din eksamen, kan du endre disse etter behov.    Generelle innstillinger Generelle innstillinger trenger i utgangspunktet ikke endres hvis du har brukt riktig mal. Det kan i noen tilfeller være aktuelt å avanonymisere kandidatene. Ved aktivering av nytt vurderingsverktøy, vil prøven kunne sensureres i Insperas nye vurderingsverktøy - Vurdering 2.0. (Sensorene vil likevel kunne navigere tilbake til det gamle vurderingsverktøyet hvis ønskelig). Sikkerhet Eksamenskontoret håndterer disse innstillingene på alle prøver med SEB. Gjennomføring Her kan det være aktuelt å endre tillatte hjelpemidler, eksempelvis dekativere stavekontroll. Det er mulig å skru på varsling til kandidaten ved manglende internettforbindelse. Denne funksjonen er som standard aktivert i malene for skriftlig skoleeksamen og kortvarige hjemmeeksamener. Hvis funksjonaliteten skrus på i en prøve, kan meldingen tilpasses eksamensformen ved å velge "tilpasset varsling" ved behov.  Etter innlevering Kandidatene skal som hovedregel alltid ha tilgang til egen besvarelse umiddelbart etter innlevering. Hvor lenge besvarelsen skal være tilgjengelig, er som standard satt til "alltid". I praksis gir denne innstillingen kandidaten tilgang til sin egen besvarelse under "Arkiv" på studentens dashbord i Inspera. Dersom man fjerner haken for "umiddelbar tilgang etter levering", vil besvarelsen bli tilgjengelig først når prøven stenger. Bruk av "Vis riktige svar og resultatside" gir kandidaten tilgang til fasit på automatisk rettede oppgaver. Kandidaten finner fasiten ved å gå inn i sin egen besvarelse i "Arkiv". På siste side i besvarelsen finne kandidaten resultatsiden som viser hvor mange poeng kandidaten har oppnådd på den enkelte oppgave. Før man eventuelt velger å aktivere "Vis riktige svar å resultatside", er det verdt å være obs på følgende: Tidspunktet fasiten skal bli tilgjengelig for kandidaten. Den blir tilgjengelig på samme tidspunkt som selve besvarelsen, dvs. umiddelbart etter innlevering, eller ved prøvens slutt, avhengig av hvilken innstilling som er satt for kandidatens tilgang til besvarelsen.  Det å gi kandidatene umiddelbar tilgang til resultat, fordrer at sensor ikke bør overstyre automatisk gitte poeng senere i sensurprosessen. Det er mulig å "skru på" funksjonen for visning av riktige svar og resultatside etter at vurderingen er ferdigstilt. Poeng på manuelt rettede oppgaver blir tilgjengelig for kandidaten på resultatsida, men kun under følgende forutsetninger: prøven har status "vurdert" prøven er satt opp med delte poeng og karakterer eller prøven er satt opp med individuelle poeng og karakterer, men har bare én sensor i kommisjonen Dersom prøven har to eller flere sensorer i kommisjonen, vil poengsummen gitt på manuelt rettede oppgaver ikke vises for kandidaten, selv om alle sensorene har satt samme poengsum på de manuelt rettede oppgavene. Funksjonen "Tilbakemelding" kan aktiveres dersom oppgaveforfatter har lagt inn forhåndsdefinerte tilbakemeldinger i en eller flere av oppgavene i oppgavesettet som er knyttet til prøven. Merk at tilbakemeldingene vil vises for kandidaten så snart besvarelsen er tilgjengelig i Arkiv.  "Vis tilbakemeldinger per alternativ" gir kandidaten tilgang til tilbakemelding på det svaralternativet kandidaten har valgt. "Vis for alle alternativer" gir kandidaten tilgang til tilbakemeldinger på alle svaralternativer. Les mer om forhåndsdefinerte tilbakemeldinger på Insperas hjelpesider. "Aktiver resultatside" er en funksjon tilsvarende "vis riktige svar og resultatside", men med den forskjell at kandidaten får se resultatsida umiddelbart etter å ha levert. Resultatsida er kun tilgjengelig der og da, og vil ikke være tilgjengelig for kandidaten ved senere pålogging. Vi fraråder sterkt bruk av denne funksjonaliteten, da det vil skape stor uro i eksamenslokalene. Standardinnstillingen for "Tilgang til sensors kommentarer og riktige svar" er at sensors kommentarer er private. Selv om det står hake for private kommentarer, kan sensor selv velge å dele kommentarene sine med medsensor i vurderingsverktøyet. For at sensor skal kunne dele kommentarer med kandidatene, må det hakes av for delte kommentarer. Du kan lese mer og se video om hvordan kommentarverktøyet fungerer på Insperas hjelpesider. Arbeidsflyt for sensorer NB! Innstillingene man setter her definerer arbeidsflyten/samarbeidet mellom sensorene innad i kommisjonene på prøven. Det er derfor viktig at disse innstillingene settes i samråd med sensorene, så sensurprosessen blir mest mulig hensiktsmessig og i henhold til sensorenes ønsker. Det er særlig viktig å sette riktige innstillinger for "Privat vurdering og sammenligning av resultater" vs. "Delt vurdering" Privat vurdering og sammenstilling av resultater: Hver besvarelse vurderes i sin helhet av hver sensor i kommisjonen. Poeng og karakterer er individuelle/private før de sammenstilles i felles vurdering. Dersom sensorene har satt motstridende karakterer, må disse kandidatene gjennomgås i felles vurdering. Sensorene får ikke godkjent felles vurdering før sensorenes karakterer stemmer overens.  Delt vurdering: Sensurprosessen starter direkte i felles vurdering. Hver besvarelse eller del-besvarelse vurderes kun av én sensor i kommisjonen. Poeng og karakterer er delt mellom sensorene. Anbefalt om sensorene innad i en kommisjon skal sensurere hver sine (del)oppgaver i besvarelsene (eks. Sensor1 sensurerer oppg. 1-3, Sensor2 sensurerer oppg. 4-6). Vær klar over at alle poeng og karakterer kan overstyres av alle sensorene i kommisjonen. Det finnes nærmere informasjon om sensurprosessen i Inspera på en egen wiki-side. Begrunnelse for karakter "Aktiver administrasjon av begrunnelser" er en del av løsningen for digital behandling av begrunnelsessaker. Les mer om begrunnelse og klage i Inspera Assessment for administrativt ansatte her.  4. Knytt oppgavesett til prøven | Kvalitetskontroll av oppgavesettet Knytt oppgavesett til prøven Knytt oppgavesett til prøven ved å klikke på mappe-symbolet i feltet «velg oppgavesett». (Noen maler vil ha forhåndsdefinert oppgavesett knyttet til seg fra før). Din tilgang til et oppgavesett, forutsetter at faglærer har delt oppgavesettet med deg som hovedansvarlig. Påse at du velger riktig oppgavesett. Klikk deg videre fra «Oppsett» til «Design» i navigeringsfeltet nederst på siden.  Kvalitetskontroll av oppgavesettet Under design kan du forhåndsvise oppgavesettet slik det vil fremstå for kandidatene. Bla deg gjennom oppgavesettet, og sjekk følgende punkter: Det kan ikke forventes at du som hovedansvarlig ettergår alle innstillinger faglærer har satt på den enkelte oppgave. Det er likevel noen aspekter det kan være lurt å ha i bakhodet når du ser over et oppgavesett. Dette gjelder: Forside Sjekk om det er brukt riktig forsidemal. Sjekk om forsiden er laget med riktig oppgavetype. Oppgavetypen som skal brukes er "Dokument". Vi anbefaler ikke å legge inn forsiden som et PDF-vedlegg. Sjekk at riktig eksamensdato og -tidspunkt er angitt på forsiden. Sjekk at det er angitt kontaktinformasjon til faglig kontakt. Sjekk at det ikke mangler/er overflødig informasjon på forsiden. Sjekk at det som eventuelt sies om vekting samsvarer med poenggivningen i oppgavesettet for øvrig. Dette er særlig viktig dersom maksimal poengsum synliggjøres for kandidatene. Hjemmeeksamen: Dersom det ikke er minst én filopplastingsoppgave i oppgavesettet, skal avsnittet om filopplasting tas bort. Vedlegg Refereres det til vedlegg i oppgavesettet? Sjekk at eventuelle vedlegg er lagt til på alle målformer. Er det lagt til vedlegg som skal lastes ned eller spilles av? Sjekk at nedlasting/avspilling fungerer. NB! Vær oppmerksom på at PDF'er som er lagt til som ressurs ikke kan åpnes når du står i design. For å åpne PDF-ressurser må du forhåndsvise oppgavesettet via øye-symbolet oppe til høyre. Skriftlig skoleeksamen med SEB: Vedlegg kan legges til som PDF-ressurs i oppgavesettet, eller som PDF-dokument til enkeltoppgaver. Man kan ikke lenke til vedlegg ved bruk av binders-symbolet i oppgaveeditoren. Dette vil kunne medføre at studentene kastes ut av SEB. Filopplasting (gjelder kun hjemmeeksamen og skoleeksamen med bruk av 3. parts programvare) Skal kandidatene ha mulighet til å laste opp filer? Det skal alltid være samsvar mellom informasjonen som er gitt på forsiden, og oppgavetypene som er brukt i oppgavesettet. Hvis du mistenker at oppgavesettet ikke er mulig å besvare digitalt, er det bedre å spørre faglærer en gang for mye enn en gang for lite. Er det lagt til mange filopplastingsoppgaver i oppgavesettet? Filopplasting er tidkrevende for kandidatene, så antallet filopplastingsoppgaver bør begrenses så langt det er mulig. Dersom det likevel er nødvendig med mange filopplastingsoppgaver, bør kandidatene få informasjon om dette i forkant av eksamen, og oppfordres til å laste opp filer fortløpende. Oppgavetypen Tekstfelt Inneholder oppgavesettet en oppgave av typen Tekstfelt? Vær oppmerksom på at denne oppgavetypen ikke gir kandidatene noen formateringsmuligheter - kun mulighet til å skrive ren tekst. Denne oppgavetypen er derfor kun egnet til svært korte svar, f.eks. definisjoner. Forventes det lengre svar bør oppgavetypen Langsvar benyttes. Innstillinger på enkeltoppgaver Poengregler for automatisk rettede oppgaver: Merk at dersom det ikke gis minuspoeng for feil svar, vil kandidatene kunne "helgardere" på enkelte automatisk rettede oppgavetyper, og dermed få full uttelling. Ordbegrensning i langsvarsoppgaver: Det er mulig å begrense antall tillatte ord i langsvarsoppgaver. Merk at denne begrensningen er absolutt, og hindrer kandidatene i å skrive videre når grensen er nådd. Vi anbefaler derfor heller å angi anbefalt lengde i oppgaveteksten, og beholde ordtellingsfunksjonen aktivert. Eksterne digitale ressurser og nettsider URL-ressurs skal kun benyttes etter avtale. Er det lagt til URL-ressurs i oppgavesettet? Sjekk at den fungerer. Dersom du er usikker, eller har spørsmål, ta kontakt med Eksamenskontoret. Skriftlig skoleeksamen: Sjekk at oppgavesett og eventuelle vedlegg ikke inneholder lenker til eksterne nettsider. Hjemmeeksamen: Merk at eksterne ressurser kan miste/få endret innhold under eksamen, og bør derfor ikke brukes ukritisk. Innhold som er kritisk for gjennomføringen bør lastes opp som en del av oppgavesettet. Språk/målform Kontroller at oppgavesettet foreligger på alle påkrevde språk/målformer i emnet. Det er faglærers ansvar at alle oppgaver er oversatt og identiske, men det kan være lurt å ta en overfladisk sjekk av at det ikke er noen oppgaver som ikke er oversatt i det hele tatt. Dette fremgår tydelig når du velger å vise oppgavesettet i en annen språkfane. Vær særlig oppmerksom på at PDF-vedlegg ikke automatisk legges til når andre språkversjoner opprettes. Dersom oppgavesettet skal foreligge på flere språk/målformer, må PDF-vedlegg lastes opp på korrekt språk/målform i alle versjoner. Generell utforming av oppgavesettet Det er viktig å ha et overordnet blikk på hvordan oppgavesettet fremstår, særlig med tanke på f.eks. seksjonsinndeling, oppgavenummerering, oppgavetitulering, horisontal kontra vertikal visning og type og plassering av vedlegg. Vær særlig oppmerksom på funksjonene "Tilfeldig rekkefølge" og "Tilfeldig uttrekk" innad i en seksjon. En oppgave av typen "Dokument", f.eks. forsiden, må aldri ligge i en seksjon der disse funksjonene er aktivert. Designinnstillinger I menyen til høyre kan du sette innstillinger som påvirker «brukeropplevelsen» for kandidaten. Det er i utgangspunktet faglærers ansvar å sette innstillingene i oppgavesettet, men dette kan også gjøres av hovedansvarlig direkte i prøven. Merk at innstillingene faglærer har satt i oppgavesettet må «hentes» inn i prøven. Dette gjør du ved å klikke «Hent fra oppgavesett». Hva betyr designinnstillingene? Velge type oppgavenummerering. Det finnes tre alternativer: sekvensielt (1, 2, 3...) alfanumerisk og seksjoner (1a, 1b, 1c...) numerisk og seksjoner (1.1, 1.2, 1.3...) Skjul navigeringsfelt, dvs. at studentene ikke vil få opp navigeringsfeltet som viser oppgavene (f.eks 1 - 20), og som viser hvor de er i oppgavesettet. Vi anbefaler ikke å aktivere denne innstillingen, da det er en fordel for kandidaten å få et overblikk over oppgavesettet. Deaktiver naviger tilbake-knapp - denne innstillingen gjør at kandidatene ikke kan navigere tilbake i oppgavesettet. Dette kan være fordelaktig dersom svaret i en oppgave blir gitt i neste oppgave. Vi fraråder sterkt å bruke denne funksjonen, men dersom det er tungtveiende grunner til det, må den brukes sammen med "Skjul navigeringsfelt". Innholdsfortegnelse.Innholdsfortegnelsen legger seg som en egen side, først i oppgavesettet. Dette gir studenten et fint oversiktsbilde over hvilke oppgaver som finnes i oppgavesettet. Vi anbefaler å aktivere innholdsfortegnelse. Skjul oppgavetittel. Dersom man i oppgavetittelen indikerer fasit, vil det være hensiktsmessig å ikke la studentene se denne. Vis seksjoner i innholdsfortegnelsen. Denne innstillingen er standard og gjør at seksjonstitler vises i innholdsfortegnelsen dersom denne er aktivert. Aktiver flagging. Denne innstillingen gir studentene mulighet til å markere oppgaver som de vil gå tilbake til senere. Oppgaven markeres med et flagg, og det er enkelt å navigere seg tilbake til riktig oppgave. Denne funksjonen anbefales særlig i oppgavesett med mange oppgaver. Maksimum poeng per oppgave. Dette gir studentene tilgang til å se hvordan oppgaven er vektet, ved å vise maksimal oppnåelig poengsum per oppgave. Vær oppmerksom på at denne innstillingen vil være "forpliktende" i sensurarbeidet, og bør dermed brukes med omhu, og kun i samråd med faglærer. Merk at dersom du som hovedansvarlig gjør endringer i designinnstillingene, slik at de ikke lenger samsvarer med innstillingene faglærer har satt i oppgavesettet, vil "Hent fra oppgavesett" igjen bli klikkbar. I de tilfellene kan du ignorere denne knappen. 5. Sett vurderingsinnstillinger Klikk deg videre til «Vurderingsinnstillinger» i navigeringsfeltet.  Karakterskala: Må samsvare med emnets karakterregel i FS. Dersom prøven inngår i en mappevurdering der det kun skal gis én samlet karakter, velger du "Ikke bruk karakterskala". Sensorveiledning: Dersom faglærer/forfatter av oppgavesettet har laget sensorveiledning, kan denne lastes opp her. Denne blir tilgjengelig for andre sensorer på prøven. Terskelverdier: Bruk av terskelverdier innebærer at sensorene setter poeng istedenfor karakter på hver deloppgave. Basert på det totale antall poeng oppnådd av en kandidat, foreslår Inspera en totalkarakter ut fra de forhåndsdefinerte terskelverdiene. Sensoren kan lett overstyre den automatisk foreslåtte karakteren. Merk at Insperas standardverdier avviker fra NTNUs Prosentvurderingsmetode. Terskelverdiene kan endres av sensor underveis i sensurprosessen. Terskelverdier aktiveres automatisk og kan ikke «skrus av» hvis oppgavesettet i prøven inneholder minst én automatisk vurdert oppgave. Les mer om terskelverdier for hovedansvarlige på Insperas egne hjelpesider. 6. Aktiver prøven Klikk deg videre til Aktivering. Hvorvidt du skal aktivere prøven eller ikke, avhenger av vurderingsformen i emnet. Skriftlig skoleeksamen Prøver som gjelder skriftlig skoleeksamen skal ikke aktiveres av instituttene. Grunnen til dette er at Eksamenskontoret samkjører bruken av SEB- og hendelsespassord på alle eksamener som avvikles på samme tidspunkt. Hjemmeeksamen med varighet til og med 6 timer Inntil noe annet blir besluttet, aktiverer Eksamenskontoret hjemmeeksamener med varighet til og med 6 timer på vegne av de instituttene som ønsker dette. Dersom du ønsker å ta hånd om kvalitetskontroll og aktivering, aktiverer du prøven selv, senest fem virkedager før eksamensdato. Prøver som er aktivert fra instituttets side, vil ikke bli ytterligere kontrollert av Eksamenskontoret. NB! Dersom du aktiverer en kortvarig hjemmeeksamen som inkluderer minst én filopplastingsoppgave, skal det gis 30 minutter ekstra eksamenstid. Se punkt 7 i denne brukerveiledningen. Andre vurderingsformer I emner med andre vurderingsformer er det instituttene selv som kontrollerer og aktiverer prøvene i Inspera. Slik aktiverer du prøven Godt jobba - vær fornøyd!   7. Legge til ekstratid for filopplasting På alle hjemmeeksamener med varighet til og med 6 timer, skal det gis 30 minutter tilleggstid til filopplasting. Dette gjøres i Monitor, etter at prøven er aktivert. Gå til prøveoppsettet, og åpne kandidatlista.   Hvis emnet har mer enn 20 oppmeldte kandidater, utvid til 100 treff per side. Merk alle kandidatene ved å hake av i boksen til venstre for kolonneoverskriftene, og velg "Insident ekstratid" i menyen nederst.   Velg "Legge til ekstratid" og sett inn 30 minutter i dialogboksen. Klikk deretter "Oppdater".   NB! I emner med flere enn 100 oppmeldte kandidater, vil kandidatene vises over flere sider. Husk å gi ekstratid til samtlige kandidater i prøven. NB! Ekstratid som følge av tilrettelegging Ekstratid som følge av tilrettelegging blir automatisk overført fra FS til Inspera på alle skriftlige eksamener med varighet til og med 1 uke. Enkeltkandidater kan imidlertid være innvilget ekstratid ut over det som er standard. Dette legges til som "Insident ekstratid" dagen før eksamen. Det er derfor viktig at instituttene ikke velger "Sett tid", men "Legge til ekstratid" når det registreres ekstratid for filopplasting. Dersom det oppstår spørsmål eller usikkerhet i forbindelse med dette, ta gjerne kontakt med Eksamenskontoret før det gjøres eventuelle endringer. Slik forkaster du en prøve Hvis du skulle komme i skade for å opprette en prøve i et emne du ikke har ansvar for, har opprettet en prøve ved bruk av feil mal eller lignende, kan du forkaste prøven og starte på nytt. Det er dessverre ikke mulig å slette en prøve for godt, så bruk følgende fremgansmåte: Hvis prøven allerede er aktivert, deaktiver den. Koble prøven fra FS. Muligheten for dette finner du ved å klikke på tannhjulet øverst på sida når du står i prøveoppsettet.   Hvis prøven ikke har vært aktiv (starttidspunkt passert), kan du endre navnet på prøven til "Forkastet" e.l., så både du og andre kan slippe å lure på hvorfor prøven har blitt deaktivert/arkivert. Slett sensorer og eventuelt andre bidragsytere, for å unngå at de potensielt får automatiske e-postvarsler fra Inspera. Arkiver prøven. Dette gjør du ved å klikke "Mer" og "Arkiv" til høyre på den gitte prøven når du står i prøveoversikten i prøvemodulen. Kjente feil | Ofte stilte spørsmål Feilmeldinger når prøven opprettes Når du oppretter en prøve i Inspera kan du oppleve å få en eller flere feilmeldinger. Det er primært tre feilmeldinger som verserer: "Feltet email mangler i data fra eksternt system. Dette er et påkrevet felt (ref. 123456)". Dette viser til at sensoren med løpenummer 123456 ikke har e-postadresse registrert i Fagperson samlebilde i FS. Feilmeldingen påvirker ikke prøven på annen måte enn at sensoren ikke knyttes til prøven før e-postadresse registreres i FS. "Feltet kandidatnr. mangler i data fra eksternt system. Dette er et påkrevet felt (ref. 123456)". Dette viser til at kandidaten med løpenummer 123456 ikke er kandidatnummerert. Feilmeldingen påvirker ikke prøven på annen måte enn at kandidaten ikke knyttes til prøven før kandidaten får kandidatnummer i FS. "Feltet brukernavn mangler i data fra eksternt system. Dette er et påkrevet felt (ref. 123456)". Dette viser til at kandidaten med løpenummer 123456 ikke har registrert brukernavn i FS. Feilmeldingen påvirker ikke prøven på annen måte enn at kandidaten ikke knyttes til prøven før kandidaten får brukernavn i FS. Dersom du får en eller flere av disse feilmeldingene når du oppretter en prøve, og trenger hjelp til å komme videre, ta kontakt med Eksamenskontoret på digitaleksamen@sa.ntnu.no. Video: Slik oppretter du en FS-prøve i Inspera Assessment. Videoen tar for seg de overordna stegene i prosessen beskrevet over.   Nyttige lenker for deg som er hovedansvarlig Ordliste for digital eksamen Ønsker du å lage en test-eksamen? Lær hvordan du kan opprette en IA-prøve Menyvalg og nyttige funksjoner i Inspera Assessment Gruppeinnlevering i Inspera Administrere bachelor- og masteroppgaver - for ansatte Sensurprosessen i Inspera Assessment Begrunnelse og klage i Inspera Assessment Kontakt E-post: digitaleksamen@sa.ntnu.no Telefon: 73 59 66 00

KASPER - Referansegrupper for studenter

Mappe:

Norsk

Denne brukarrettleiinga viser korleis du som student deltek i referansegrupper i KASPER. For studentar er dette ein prosess som hovudsakleg finn stad i Microsoft Teams. Vil du vite meir generelt om kvifor me har referansegrupper kan du lese Kvalitetssystemet for utdanning si wikiside for studenter eller sjå denne introduksjonsvideoen (1min40s). English version - Reference group tool - for students Sjå videoen Hjelp! Vi har meldt oss på referansegruppe (2min15s) for ei kort innføring i korleis referansegrupper blir gjennomført. Samleside for KASPER|Sider merket med "KASPER" Innholdsfortegnelse [-] Kom i gong Finne fram til Teams Referansegruppa i Teams Levere rapport Offentlegheitsvurdering Sjå òg Kontakt Kom i gong Når emneansvarleg har oppretta referansegruppa blir medlemma lagt til eit Microsoft Team. Då får du eit varsel på e-post, og gruppa dukker opp i Teams-lista di med eit namn på forma «REFGRP-EMNEKODE-ÅR-SEMESTER». Om du ikkje allereie har lasta ned Teams på datamaskin eller telefon, kan finne fram til programmet gjennom Office365-siden på Innsida. Finne fram til Teams Gå til startsida på Innsida og klikk på nedtrekksmenyen «For studenter» (1) i verktøylinja oppe til venstre. Klikk vidare på «Office 365» (2).Klikk vidare på ikonet for «Teams» i verktøylinja til venstre (sjå pil).Då opnar ei ny fane seg, der du får valet mellom å laste ned appen (1) eller å fortsetje i nettlesar (2). Du har full funksjonalitet sjølv om du vel å fortsetje i nettlesar. Referansegruppa i Teams I dette avsnittet får du ei kort innføring i korleis du bruker referansegruppe-teamet. Dersom du vil vite meir om Teams generelt kan du lese wikisidene Office 365 - Teams. Teamsrommet har eit standardoppsett av faner. Dersom vindauget ditt er for smalt til å vise alle fanane på ein gong trykker du der det står «x antall til» (sjå pil) for å sjå resten.Dei forskjellige fanene er som fylgjer: Innlegg: Denne fana er eit samtalevindauge der alle i gruppa kan opprette og svare på trådar. Her kan du stille spørsmål til og diskutere med faglærer og dei andre gruppemedlemma. Filer: Her finn du malen du bruker til å skrive referansegrupperapporten. Fana fungerer som ei mappe som kan brukast til å laste opp og ned filer til bruk i arbeidet. Registrer avvik: Denne fana sender deg til «Si fra!»-sida på Innsida, der du finn informasjon om registrering av «avvik» som ikkje er knytt til den faglige utføringa av emnet. Dette kan til dømes vere brot på HMS-regler, etiske normer, eller diskriminering og trakassering. Slike tilfelle skal ikkje vere med i referansegrupperapporten, men heller meldast frå om gjennom «Si fra!»-sida. Referansegrupperapport: Denne fana er eit samskrivingsvindauge, knytt til rapportmalen som ligg under «Filer». Du står fritt til å velje om du skriv rapporten her eller opnar dokumentet i ein annan teksthandsamar. Slik ser referansegruppemalen ut på nynorsk og bokmål (lenka starter nedlasting av word-fil). Les om referansegruppe: Denne fana sender deg til Kvalitetssystemet for utdanning sin wiki, som inneheld generell informasjon om referansegrupper og korleis arbeidet skal gjennomførast. Om emnet: Her blir du sendt til emnet si infoside på ntnu.no. Prosesstøtte: Denne fana skal du bruke til levere den ferdige referansegrupperapporten. Her finn du òg ein oversikt over alle medlemmane i referansegruppeteamet. Levere rapport Når rapporten er ferdigskrive skal den leverast gjennom prosesstøttefana (1). Her klikkar du på «Send rapport til emneansvarlig» (2). Då dukkar det opp en meny til høgre der du vel rapportfila (3), og klikkar «Send til emneansvarlig» (4). Emneansvarleg får då eit varsel om at rapporten er levert, og lastar den opp til emnerapporten sin. NB: Når emneansvarleg har lasta opp rapporten vil teamet bli lagt ned. Hugs å laste ned eventuelle filer du vil ta vare på. Offentlegheitsvurdering Dersom emneansvarleg meiner at rapporten ikkje kan publiserast som den er, fordi den inneheld personsensitiv informasjon eller tar opp avvik som ikkje er relatert til den faglege utføringa av emnet, kan dei velje å sende rapporten til ei offentlegheitsvurdering.Alle fakultet har ein kontaktperson for offentligheitsvurdering av referansegrupperapporter, som tek hand om slike saker. Du finn kven som har ansvar ved ditt fakultet i wikien KASPER-kontakter.Vurderingskomiteen handterer feil og endringer utenfor verktøyet, i dialog med studentane om nødvendig. Dersom vurderingskomiteen finn at innhaldet ikkje er eigna for offentleggjering, blir rapporten arkivert og unntatt offentligheita. Dersom nokon ynskjer innsyn i ein arkivert rapport, må det utferdast eit innsynskrav. Sjå òg Office 365 - TeamsKASPER - FAQKvalitetssystem for utdanning Kontakt KASPER - kontaktpersonerNTNU Hjelp - KASPER-brukerstøtte

Legge til tekst i Liferay

Mappe:

Norsk

Slik formatterer og strukturerer du tekst i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter i Liferay.  Innholdsfortegnelse [-] Formattering av tekst Overskriftsnivåer/mellomtitler Lenker Kontakt Formatere tekst Lim inn som ren tekst Rensk tekst med tx-knappen Strukturere tekst med mellomtitler Legge til lenketekster Lenke til anker på siden  Sitat i tekst Denne veilednignen forutsetter at du har en widget du skal redigere. Trenger du en innholds-widget, se veiledning for å legge til artikkel eller notis i Liferay. Du må være innlogget i Liferay og se redigeringsknappen, de tre prikkene til høyre i widgeten. (Skjermbilde) Formattering av tekst Er teksten du skal publisere ferdig skrevet i for eksempel word, Google docs, eller lignende, må du formattere teksten før du limer den inn i tekstfeltet i widgeten. Hvis du glemmer dette, kan teksten du limer inn dra med seg kildekode som påvirker teksten. Du kan for eksempel få innrykk du ikke får gjernet, mellomrom som låser seg, eller i verste fall gjøre at siden ser tom/hvit ut. Du kan formattere tekst på flere måter: Lim inn teksten via lim inn som ren tekst-knappen du finner i verktøylinja i redigeringsmodus i en widget.Marker teksten du har limt inn og trykk på tx-knappen i verktøylinja. Dette vil fjerne mesteparten av eventuell uønsket kildekode.Åpne notisblokk/notepad i Windows og lim inn teksten din der, kopier den så derfra og lim inn i tekstfeltet i widgeten din. Overskriftsnivåer/mellomtitler Innholdet på en side bør struktureres med overskriftsnivåer/mellomtitler. Lenker Lage lenke i LiferaySkriv gode lenketekster Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør --- Veiledning for gammel versjon av Liferay, gyldig til 5. november 2019. Formatere og strukturere tekst i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter til Liferay. Sørg for at du er innlogget i Liferay og ser redigeringsknappene. Du slår redigeringsknappene av og på ved å klikke F2. Du må først legge til en portlet (innholdsboks) for å kunne legge til en tekst på ei nettside. Klikk på +-tegnet til venstre på skjermen din.Velg Applikasjoner.Klikk på web-innholdsvisning og dra portleten inn på nettsiden. Du kan slippe den når en blå hjelpelinje dukker opp.Klikk Legg til i portleten for å få opp artikkelen. Formatere tekst Skriver du tekster som skal på ei nettside i Word, Google doc etc. først, må du renske (formattere) teksten din før du limer den inn på nettsiden. Merk at hovedteksten din skal limes inn i innholdsfeltet, og ikke i ingressfeltet på siden. Det hender at tekster fra Word fører med seg koder i kildekoden som gjør at teksten får et merkelig utseende (innrykk som du ikke har bedt om, mellomrom som låser seg etc). Du kan formattere tekst på flere måter i Liferay. Lim inn som ren tekst Lim inn som ren tekst-knappen finner du i verktøylinjen når du er i redigeringsmodus i en portlet. Rensk tekst med tx-knappen Fjern mesteparten av formatteringen med å markere teksten din og klikke på tx-knappen Et annet alternativ er å lime inn teksten din i Notisblokk/Notepad i Windows før du legger den til nettsiden din. Strukturere tekst med mellomtitler Tekster på nett skal ha en god struktur med korte avsnitt og gjerne en mellomtittel for hvert tredje avsnitt. Bruk overskriftsnivåene i Liferay når du skal sette inn en mellomtittel. Klikk på Normal Velg Heading 2 for hvert nye tema du introduserer. Ønsker du en underoverskrift kan du bruke Heading 3. NB! Ikke bruk fet skrift som overskrift eller ha STORE BOKSTAVER i overskriftene. Dette bryter med kravene om at innhold på nett skal være universelt tilgjengelig Legge til lenketekster Kopier lenken til en nettside du ønsker å lenke til.Skriv en knakende god lenketekstMarker setningen du vil legge lenken tilKlikk på lenkesymbolet Lim inn url-en i det tomme feltet og klikk OK Lenke til anker på siden  Du kan legge til en lenke som fører leseren til et punkt lenger ned på siden din. Dette punktet kaller vi et "anker".  Gå i redigeringsmodus og klikk på stedet du ønsker at ankeret skal lede brukeren til.Klikk på flagg-symbolet i verktøylinja (like ved lenkesymbolene). Skriv inn et ankernavn.Skriv en lenketekst som skal føre til ankeret. Marker denne teksten og klikk på lenkesymbolet som vanlig.Nå skal du klikke på Lenketype og velge Lenke til anker i teksten. Nå får du opp 2 nedtrekksmenyer. Velg menyen Anker etter navn og velg ankernavnet du skrev inn på steg 2. Sitat i tekst Marker teksten du ønsker å ha som sitat, klikk Normal  og velg enten Pull out right eller Pull out left.

Tilskuddsordninger fra NAV

Mappe:

Norsk

Ansatt og arbeidsgiver kan ved sykefravær, overgang til delvis uføretrygd eller arbeidstrening søke ulike tilskudd fra fra NAV. Temaside om sykdom | Sider merket med sykdom Innholdsfortegnelse [-] Lønnstilskudd Varig tilrettelagt arbeid Tilretteleggings- og oppfølgingsavtale Mentor Inkluderingstilskudd Søknadsprosess og refusjoner Hvordan søke tilskudd Refusjoner Reisetilskudd ved sykdom Hvordan søker du om reisetilskudd? Hvordan søker du om refusjon av reisetilskudd? Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter har utgått Kontakt Lønnstilskudd Midlertidig lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for å få jobb. Dette kan skje ved at vedkommende kan bli ansatt i en virksomhet i en begrenset periode, eller forbli i en jobb man allerede har. Det utbetales lønn i hel- eller deltidsstilling, men arbeidsgiver får tilskudd til lønnen fra NAV. Den ansatte har ordinære lønns- og arbeidsvilkår og skal utføre vanlige oppgaver, men lønnstilskuddet skal kompensere for lavere produktivitet. Man kan være midlertidig ansatt i hele eller deler av tilskuddsperioden. Det er arbeidsgiver som søker om lønnstilskuddet og det inngås en avtale mellom NAV og arbeidsgiver som avklarer varighet, ansettelsesforhold og oppfølgingsbehov. Varig lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid ved varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Det ansettes i hel- eller deltidsstilling og utbetales vanlig lønn. Arbeidsgiver får et tilskudd til lønnen. Varig tilrettelagt arbeid Hvis det innvilges uføretrygd og vedkommende har behov for arbeid i en skjermet virksomhet, kan det gis tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA) med arbeidsoppgaver som er tilpasset den enkelte. Dette kan også være enkeltplasser i ordinære virksomheter. Tilretteleggings- og oppfølgingsavtale En tilretteleggings- og oppfølgingsavtale skal bidra til at personer med behov for bistand fra NAV skal få eller beholde en jobb, samtidig som den støtter arbeidsgivere som inkluderer den som har en funksjonsnedsettelse. Avtalen skal sikre den enkelte og arbeidsgiver regelmessig oppfølging, en fast kontaktperson i NAV, rask saksbehandling og samordnet bistand fra NAV. NAV sørger for nødvendige hjelpemidler, tilrettelegging og oppfølging fram mot og i jobb. Mentor Mentor er et tilskudd fra NAV for å frikjøpe en kollega eller en medstudent for å gi ekstra bistand for å mestre jobb eller utdanning. Inkluderingstilskudd Arbeidsgivere kan søke om inkluderingstilskudd for å kompensere for kostnader knyttet til personer som trenger tilrettelegging av arbeids- eller tiltaksplassen. Dette skal gjøre det enklere å rekruttere eller prøve ut arbeidssøkere med behov for arbeidsrettet oppfølging. Søknadsprosess og refusjoner Hvordan søke tilskudd I forkant av søknad om tilskudd må leder og HR-støtte alltid være i dialog med lokalt NAV-kontor om ulike tiltak. Det bør skrives en oppdatert oppfølgingsplan der tiltak og søknad er beskrevet. Den ansatte skal være delaktig i både søke- og evalueringsprosessen, derfor bør ulike tiltak diskuteres i forbindelse med oppfølgings- og dialogmøter. Søknad og tilsagnsbrev skal legges i den ansattes personalmappe i ePhorte (Sykefravær-HMS-IA). Refusjoner Etter at søknad om tilskudd/ordning er sendt inn og behandlet vil NAV gjøre et vedtak. Vedtaksbrevet legges i den ansattes personalmappe i ePhorte (Sykefravær-HMS-IA). Det må da opprettes en digital avtale mellom NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker. Tilskuddsperiodene går nå for en og en måned, det vil derfor komme en SMS når en tilskuddsperiode er over til kontaktperson. Det må da lages sak i NTNU Hjelp, så søker Tjenestesenteret/Faggruppe for fravær og NAV-refusjoner om refusjon. Reisetilskudd ved sykdom Dersom arbeidstaker trenger transport til/fra arbeidsstedet på grunn av helseplager kan NAV gi reisetilskudd ved ekstra transportutgifter. Tilskuddet erstatter sykepenger slik at du kan være på jobb. Vilkårene for reisetilskudd er beskrevet i Folketrygdloven §8-14: Du kan tidligst få reisetilskudd fra NAV fra og med 17. dag etter at du ble sykReisetilskuddet begrenses til det beløpet du ville ha fått utbetalt i sykepenger for samme tidsromDu må ha rett til sykepenger for å kunne få reisetilskuddDet er ingen begrensning i antall dager du kan få reisetilskudd så lenge transportbehovet er midlertidig. En varig sykdom vil kunne gi grunnlag for reisetilskudd dersom den i kortere perioder medfører ekstra transportbehov. Ved beregning av reisetilskudd går ordinære reiseutgifter til fratrekk. Ved bruk av egen bil dekkes utgiftene etter statens reiseregulativ, med fradrag for de utgiftene du vanligvis ville hatt til transport. Hvordan søker du om reisetilskudd? Det søkes om reisetilskudd ved at sykmelder fyller ut punktet om reisetilskudd i sykmeldingen. Det må gå fram av sykmeldingen hvilken periode det søkes tilskudd for. Sykmelder skal begrunne hvorfor du ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet, og at du ellers ville vært sykmeldt. NAV vil fatte vedtak på grunnlag av denne informasjonen. Hvordan søker du om refusjon av reisetilskudd? Dersom NAV fatter vedtak om at reisetilskudd er innvilget må du legge ut for/forskuttere reisekostnadene selv og deretter søke refusjon via eget søknadsskjema til NAV. Mer om tilskuddsordninger generelt her. Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter har utgått Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd skulle dekke ekstrautgifter IA-virksomhetene hadde i forbindelse med forebygging eller tilrettelegging; som for eksempel opplæring i nye arbeidsoppgaver, kurs, transport til og fra jobben, innkjøp av hjelpemidler osv. Dette tilskuddet ble tatt bort som følge av ny IA-avtale fra 2019. Kontakt Har du spørsmål om barns eller barnepassers sykdom? Kontakt Tjenestesenteret Oppdatert 22.02.2023

Internal Application Procedures for Erasmus Mundus Participation

Mappe:

Norsk

Information in Norwegian All participation in Erasmus Mundus Join Master’s Degrees must be approved by the rector. The Faculty is to apply to the rectorate for approval of participation in the application process by 1 February 2024. The external EU application deadline is 15 February 2024. If the application is selected by the EU, NTNU commits to participation in the consortium programme for four consecutive rounds of admissions, starting in the academic year 2025/2026. The 2024 call is the fourth call of the 2021-2027 programme period. This application procedure concerns new Erasmus Mundus applications as well as the extension or continuation of existing programmes. See The Portfolio Guide, sections 3.2 and 4.21, for an overview of the contents of the application package. The application package submitted to the rectorate should have a length of approximately two to three pages, and should primarily be written in Norwegian. The internal evaluation of the application emphasizes the strategic importance of the project as well as the added value of participation in the consortium. Contact persons Office of International Relations: Wolfgang Laschet /Gunnar Bergseth (for any questions regarding Erasmus Mundus or EU applications generally) Education Quality Division: Lars Trovatten Grønflaten/Ingvild Strand (for questions regarding the establishment or development of study programmes)

Lønnspolitikk

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du den lokale lønnspolitikken for NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Lønnsforhandlinger Lønnsutvikling Personalpolitiske mål: Relevante dokumenter Kontakt Revidert høsten 2017, godkjent i IDF SESAM-møtet 13.12.2017. Revidering av punkt 4.9 Læringsassistenter og studentassistenter, godkjent i IDF SESAM 24.04.20 og 04.09.2020. Revidert 01.06.22. Lokal lønnspolitikk (pdf)| Lokal lønnspolitikk (docx)Protokoll fra revisjon av 01.06.2022Protokoll fra revisjon av 04.09.2020 (docx)NTNU har i samarbeid med de andre universitetene i BOTT-samarbeidet utarbeidet felles definisjon og kriterier for bistillinger. Det skilles mellom pliktige bistillinger og andre bistillinger:En pliktig bistilling er en bistilling som er så nært knyttet til hovedstillingen at det er et krav at den som blir ansatt må kunne ivareta begge funksjonene. Bistillingen må være pålagt av hovedarbeidsgiver.Andre bistillinger er inntil 20 prosent undervisning- og forskningsstillinger, hjemlet i Universitet- og høyskoleloven §6 -6, der det ikke krav fra arbeidsgiver om at den ansatte også må ha en bistilling.Det er en forutsetning at den som ansettes i bistilling har hovedstilling hos en annen arbeidsgiver som universitetet ønsker å samarbeide med. Dersom det ikke er tilfelle, skal vedkommende ansettes i en deltidsstilling etter reglene i statsansatteloven.Institutional pay policy for NTNU (pdf)| Institutional pay policy for NTNU (docx) Lønnsforhandlinger I tillegg til den lokale lønnspolitikken vil det som vanlig bli utarbeidet «Rammebetingelser for lønnsoppgjøret i 2017» i samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene. Les mer om lønnsforhandlinger generelt ved NTNU. Lønnsutvikling For NTNU er rammevilkårene slik at lønnsdannelse og lønnsutvikling skjer innenfor det avtaleverk vi som statlig institusjon er en del av. Som ledd i dette avtales en felles lønnspolitikk mellom NTNU som arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Å skape felles omforente løsninger for lønnsutvikling er med på å skape en god organisasjonskultur med motiverte ansatte.Ledere kan bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere de medarbeiderne de ønsker seg. Det er videre rom for individuell belønning av svært dyktige medarbeidere. Ekstraordinær arbeidsinnsats kan belønnes særskilt. Dette krever først og fremst aksept for den forskjellighet dette skaper.Belønning kan også skje på andre måter enn gjennom lønnsutvikling. Konkretisering av belønningsincentiver er en viktig oppgave for ledere på alle nivåer. Personalpolitiske mål: NTNU skal ha en overordnet lønnspolitikk utviklet i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoneneSom arbeidsgiver skal NTNU bruke lønn på en differensiert måte for å rekruttere og beholde de beste medarbeiderneDen enkelte leder skal vurdere ekstraordinær lønnsutvikling for de dyktigste av sine medarbeidere. Vitenskapelig ansatte skal prioriteres.Alle ansatte ved NTNU skal ha en generell lønnsutvikling som sikrer god motivasjon og ytelseLedere skal belønne medarbeidere gjennom god tilrettelegging av infrastruktur og andre incentiver Relevante dokumenter Rapport om "Personalpolitikk for ansatte i undervisnings- og forskerstilling" (pdf) - Dette er ikke den endelige personalpolitikken. NTNU arbeider fortsatt med utformingen av dosentløpet.Særavtale om minstelønn for postdoktor (pdf) (30.10.2019) Kontakt Har du spørsmål? Kontakt Tjenestesenteret. Lokale retningslinjer for lønnsfastsettelse ved fakultetene Veiledende retningslinjer for lønnsfastsettelse ved MH-fakultetet (oppdatert mai 2022)

FS - Studierett

Mappe:

Norsk

Studentene som står i fare for å miste studieretten sin etter § 3-3, skal få et skriftlig varsel med frist for å uttale seg, før det gjøres vedtak om tap av studierett. Her finner du brukerveiledning for hvordan varsel og vedtak håndteres. Brukerveiledningene er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av en representant fra hvert fakultet høsten 2020. FS - Tap av studierett ved manglende betaling av semesteravgiftFS - Tap av studierett ved manglende studieprogresjon og -poeng

Ferdige maler for trykksaker

Mappe:

Norsk

Grafiske maler for deg som vil bruke indesign, powerpoint eller word for å produsere trykksaker. Om du har Adobe InDesign, kan du laste ned maler her og deretter jobbe direkte i dette programmet. Det gir større kreativ frihet. Noen av malene finnes også som PowerPoint-mal og kan dermed åpnes i alle presentasjonsprogram som leser PowerPoint-dokumenter. Logoer/bilder er bakt inn i alle mal-filene. Se også Lag trykksaker med NTNUs “web til print” system Corda Lag foldere, plakater og andre trykksaker ved hjelp av NTNUs «web til print» verktøy Corda. Corda krever ingen grafiske forhåndskunnskaper, og kan brukes av alle ansatte ved NTNU. Trykking av oppgaver Temaside om Logo og maler Innhold Rollup Poster/plakat Teknisk poster/vitenskapelig poster Diplom, pris, kursbevis Innholdsmal Tittelside Årsrapport Strategidokument Budsjettdokument Rapport – Indesign omslagsmal og Word omslags- og innholdsmal Kompendium Skriftserie Masteroppgave Bacheloroppgave Prosjektoppgave Rollup Rollup-mal – B: 85 cm x H: 210 cm (Trykk miniatyr-bilde for å se større versjon.) Mal 1:   Mal 2:   Program       IndesignBokmål 1Bokmål 2Nynorsk 1Nynorsk 2Engelsk 1Engelsk 2 Poster/plakat Enkel plakat-mal (Trykk miniatyr-bilde for å se større versjon.) Mal 1 (inneholder 4 maler i et dokument):  Mal 2:  Program          Indesign Bokmål 1Bokmål 2 Nynorsk 1Nynorsk 2 Engelsk 1Engelsk 2 Teknisk poster/vitenskapelig poster Enkel mal for framstilling av vitenskapelig arbeid/forskning  Liggende mal:  Stående mal:  Program       IndesignLiggende, bokmålStående, bokmålLiggende, nynorskStående, nynorskLiggende, engelskStående, engelsk PowerpointLiggende, bokmålStående bokmålLiggende, nynorskStående, nynorskLiggende, engelskStående, engelsk Diplom, pris, kursbevis Mal til prisutdelinger og markeringer  Mal 1:  Mal 2: Program       IndesignBokmål 1Bokmål 2Nynorsk 1Nynorsk 2Engelsk 1Engelsk 2 PowerpointBokmål 1Bokmål 2Nynorsk 1Nynorsk 2Engelsk 1Engelsk 2 Innholdsmal Kan brukes som innholdsmal til mange av de andre omslagsmalene her, som for eksempel rapport, kompendium, master og prosjekt-mal.  Program       WordBokmålNynorskEngelskFil for å legge inn personlig info, bokmål/nynorskFil for å legge inn personlig info, engelsk Tittelside Kan brukes som tittelside til mange av de andre omslagsmalene her, som for eksempel rapport, kompendium, master og prosjekt-mal.  Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk Årsrapport Omslagsmal Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk Strategidokument Omslagsmal Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk Budsjettdokument Omslagsmal Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk Rapport – omslag – Indesign Omslagsmal Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk Rapport – omslag og innhold – wordmal Omslag- og innholdsmal Program    WordBokmålEngelsk    Kompendium Omslagsmal Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk Skriftserie Omslagsmal Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk Masteroppgave Se temasiden "Skrive og levere masteroppgave" for informasjon om maler Bacheloroppgave Se temasiden "Skrive og levere bacheloroppgave" for informasjon om maler Prosjektoppgave Omslagsmal Program    IndesignProsjektoppgave, bokmål (indd)Prosjektoppgave, nynorsk (indd)Prosjektoppgave, engelsk (indd) WordProsjektoppgave, bokmål (word)   Folder 4-sider A5 Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk    

ISL - HMS

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Generelt om HMS (Helse, miljø, sikkerhet) Førstehjelpsutstyr Hjertestartere Brann og rømning Kontor Generelt om HMS (Helse, miljø, sikkerhet) NTNUs temaside om HMS. Her finner du informasjon om sentrale retningslinjer, kurs, innmelding av avvik mm.HMS ved HFOversikt verneombud HF og ISLHMS-rundenARK - ArbeidsmiljøundersøkelsenKontakt vaktmesterSykdom og egenmelding Førstehjelpsutstyr Bygg 3, nivå 4: Lunsjrom, skap til venstre over kaffemaskinenBygg 3, nivå 5: Kopirom, hylle til venstre for inngangsdøraBygg 4, nivå 4: Kopirom, hylle til venstre for inngangBygg 4, nivå 5: Kjøkken, skap til høyre over kjøkkenbenkBygg 5: Lunsjrom ved siden av postrom, rom 5516 Hjertestartere Det er en hjertestarter i hvert bygg: Bygg 3: Nivå 4, rett overfor møterom 3432.Bygg 4: Nivå 5, til venstre for inngangen til kjøkkenet/lunsjrommet.Bygg 5: Nivå 5, til høyre for inngangen til lunsjrommet mot bygg 4, 5501. Brann og rømning Brann- og rømningsinstruks DragvollOversikt områdeansvarlige ved ISLInstruks for områdeansvarlige Kontor Prinsipper for kontorfordeling ved ISL HMS-ansvarlig: Kontorsjef Morten Antonsen

Valgresultat ved fakultetsstyrevalget ved SU 2023

Mappe:

Norsk

Midlertidig vitenskapelig ansatte Valg av representanter fra gruppen midlertidig vitenskapelig ansatte til fakultetsstyret er nå avsluttet. Valget ble gjennomført via valgweb 24.–26. mai. 18,41 % av de 277 velgerne stemte ved valget. Roosa Sofia Tikkanen (ISS) blir nytt medlem av styret og trer inn i vervet fra 1. august 2023 og fram til 31. juli 2024. Jakob Bonnevie Cyvin blir hennes vara. Her er valgresultatet: Roosa Sofia Tikkanen, ISS (31,67 vektede stemmer)Jakob Bonnevie Cyvin, IGE (30 vektede stemmer)Valgoppslutning: 18,41 % Suppleringsvalg av vara for fast vitenskapelig ansatte Valg av 3. vara fra gruppen fast vitenskapelig ansatte til fakultetsstyret skulle avholdes 24. og 25. mai. Ved nominasjonsfristens utløp 3. mai 2023 var det kommet inn én nominasjon: Toril Aalberg, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS). Kandidatens valgbarhet ble funnet i orden. Siden det kun var én kandidat er det ikke behov for å gjennomføre ordinært valg og valgstyret har godkjent at Toril Aalberg velges som 3. varamedlem fra gruppen fast vitenskapelig ansatte i fakultetsstyret ved SU-fakultetet med virkning fra 1. august 2023 og ut valgperioden.

Bott økonomi og lønn - Opplæring

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du oppdatert informasjon om opplæring og lenker til ulike kurs knyttet til din rolle i de nye økonomi- og lønnsystemene.  I tillegg til opplæringen du blir kalt inn til, er det et egenlæringsløp for hver rolle med blant annet e-læringskurs, dette finner du informasjon om under hver rolle. For å bruke e-læringskursene til BOTT-ØL bruker man Canvas-løsning til Universitetet i Bergen veiledning for pålogging finner du her. Vi anbefaler alle som er ny i en rolle og ta kursene som ligger ute.    Alle ansatte Dato Innhold Opplæring for alle ansatte på norsk Kurs for alle ansatte Training for all empoyees in English Course for alle employees   Fagkaféer og spørretimer En fagkaféer er et møte om et spesifikt tema som kan passe til flere ulike roller. Spørretimer er et treffpunkt spørsmål og svar om ulike tema.  Fagkaféer og spørretimer Dato Klokkeslett Innhold Innkalling sendt 23.01.23 09:30-10:30 Fagkafé Betalmeg og utbetaling av stipender Opptak fra møte Presentasjon fra møte Spørsmål og svar fra Menti (pdf)  Ja 26.01.23 09:30-11:00 Fagkafé Gjestetjenesten Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 09.02.2023 11.20-12.30 Spørretime Betalmeg Opptak fra møtet Spørsmål og svar fra møtet Ja 27.03.2023 13.00-14.00 Spørretime ferie Presentasjon fra møte 27.03.2023 Opptak fra fagkafé om ferie 27.03.2023 Ja 18.04.2023 19.04.2023 27.04.2023 09.00-10.30 Gjennomgang HR-prosesser Presentasjon fra møtet 18.04.2023 Opptak fra møtet 27.04.2023 Ja 19.04.2023 13.00-13.10 Spørretime Vakt og service om lønnssystem Ja 13.12.2023 12.00-13.00 Fagkafé og spørretime for søknadsregistrerere om prosjektsøknadmodulen. Presentasjon Ja.  13.12.2023 13.00-14.00 Fagkafé og spørretime for prosjektøkonomer om prosjektsøknadmodulen. Presentasjon Ja.  09.01.2024 10.00-11.30 Fagkafé og spørretime for prosjektøkonomer med fokus på EU-søknader. Opptak Ja.    Spørretime om Tilsetting og arbeidskontrakt, finner du under behovshaver kontrakt   Ledere Alle ledere BOTT ØL Innføringsprosjekt arrangerer informasjonsmøter for ledere utover høsten, opplæring og hva som er nytt for ledere vil være tema på disse møtene.  Dato Klokkeslett Innhold Innkalling sendt 01.02.22 14:00-15:30 ToA-fagcafé (Tilsetning og arbeidskontrakt) Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 02.12.22 08:30-10:00 Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 09.12.22 12:00-14:00 NTNU kurs for rollene personal- og kostnadsgodkjenner Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja 14.12.22 08:30-10:00 Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 04.01.23 13:30-15:00 Nytt økonomi- og lønnsystemer: Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møtet Svar på spørsmål som ikke ble besvart opp i møtet Ja 19.04.2023 13.00-13.10 Spørsmål og svar om lønnssystem for vakt og service ja   Kurs Lenke Selvbetjeningsløsninger lønn for ledere Kurs for ledere Ledere med godkjenningsmyndighet i regnskap Kurs for ledere med godkjenningsmyndighet Ledere med rollen Kostnadsgodkjenner Opplæring i prosjektsøknadmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja   Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Kostnadsgodkjenner Kurs for kostnadsgodkjenner Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. DFØ e-læring for kostandsgodkjenner Kurs for kostnadsgodkjennere Ledere med rollen Personalgodkjenner   Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for personalgodkjenner Kurs for personalgodkjenner Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. Ansettelse til avgang | Lønn Behovshaver kontrakt Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Behovshaver kontrakt Kurs for Behovshaver kontrakt Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1.   Fagkaféer og spørretimer tilsetting og arbeidskontrakt Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 02.09.2022 09:00-10:30 Fagcafé TOA - tilsetting og arbeidskontrakt Presentasjon fra møtet Opptak fra møtet Spørsmål og svar fra møte Ja 01.02.2022 14:00-15:30 Fagcafé TOA - tilsetning og arbeidskontrakt Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 08.12.2022 09.00-11:00 NTNU kurs for Behovshaver kontrakt Opptak fra møte Presentasjon fra møte Ja 20.12.2022 12:00-14:00 NTNU kurs for Behovshaver kontrakt - samme som 08.12 Opptak fra møte Spørsmål stilt under møte Presentasjon fra møte Ja 05.01.2023 12:00-14:00 Spørretime for Behovshaver kontrakt - flere spørretimer arrangeres ved behov Opptak fra møte Svar på spørsmål fra møtet som ikke ble besvart underveis Ja 09.02.2023 10.30-11.30 Spørretime for Behovshaver kontrakt Opptak fra møtet Spørsmål og svar fra møtet Ja 14.03.2023 12.00-13.30 Spørretime Tilsetting og arbeidskontrakt opptak fra møtet presentasjon fra møtet 14.03.23 Obs! Det er gjort et par endringer i rutinen siden denne presentasjonen:  Sensorer trenger ikke lenger søkes opp i Gjestetjenesten for tilgang til FS.  Utenlandske oppdragstakere får e-post fra Tjenestesenteret et par dager før de mottar kontrakt til signering fra DFØ. Der står det praktisk info om signering + kontaktinfo til Tjenestesenteret for bistand.  Ja 27.04.2023 10.00-11.00 Spørretime sensorkontrakter og -tilganger Opptak fra møtet 28.04.2023 Presentasjon fra møtet 28.04.2023 Ja 27.09.2023 13.00-14.00 Fagkafé tilsetting og arbeidskontrakt   Presentasjon fra møtet 27.09.2023 som powerpoint Presentasjon fra møtet 27.09.2023 som PDF Opptak av fagkafé 27.09.2023 (panopto)   Ja     Innsikt for HR og lønn Det er nå besluttet at utvalgte HR medarbeidere på enheter skal ha tilgang til DFØ Innsikt HR og lønn. I samarbeid med DFØ er vi i gang med å lage opplæringsopplegg for rollen.  Datoer og innhold kommer så snart datoer er endelig bekreftet.  For andre ansatte som har behov for lønns- og/eller HR data i arbeidet sitt, er det satt i gang et arbeid med å lage en dashbordløsning som dekker behovet inntil Bevisst er oppdatert etter innføring av nytt økonomi- og lønnsystem (våren 23).  Egenlæring Kurs Lenke NTNU Informasjon om Innsikt (les først) Et innblikk i DFØ Innsikt.pdf Informasjon på DFØs kundesider  DFØ Innsikt for HR og lønn | DFØ (dfo.no)  Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. Systemopplæring Innsikt HR og lønn Videokurs Grunnkurs DFØ Innsikt      Behov til betaling Presentasjon fra informasjonsmøte om opplæringen Behov til betaling 20.9 (ppt)  Link til video fra informasjonsmøte Anskaffelserådgiver Opplæring for Anskaffelesrådgivere er gjennomført i perioden mai-august 2022. Ytterligere opplæring og oppfølging håndteres av Økonomiavdelingen Seksjon for anskaffelser og innkjøp. Innkjøper Egenlæring for Innkjøpere Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Innkjøper Kurs for Innkjøper Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1.   Systemkurs - opplæring i Unit 4 for Innkjøpere Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 05.12.22 kl. 12:00-14:00 Digitalt NTNU kurs som forberedelse til DFØ systemopplæring Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 19.12.22 kl. 09.00-10:30 Digitialt NTNU kurs, for refleksjoner etter DFØ systemopplæring Opptak fra møte Ja   Det vil bli arrangert spørretimer for Innkjøpere og fagrekvirenter i 2023. Informasjon om dette vil ligge ut på Btb-informasjon på Innsida.  Del 1 - Innkjøpsforespørsel for innkjøpere: Presentasjon fra kurset  Del 2 - Inngående faktura for innkjøpere: Presentajson fra kurset Fagrekvirent Egenlæring for Fagrekvirent Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Fagrekvirent Kurs for Fagrekvirent Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1.   Systemkurs - opplæring for fagrekvirenter Systemopplæringen for fagrekvirenter gjennomføres som videokurs fra DFØ  Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 21.11.2022 kl. 12:00-14:00 NTNU Kurs - introduksjon for fagrekvirenter Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Des 2022   Videokurs for fagrekvirent gjøres som egenstudium Presentasjon fra videokurset     Det vil bli arrangert spørretimer for Innkjøpere og fagrekvirenter i 2023. Informasjon om dette vil ligge ut på Btb-informasjon på Innsida.  Fordring til innbetaling Presentasjon fra informasjonsmøte om opplæringen Fordring til innbetaling 23.9 (ppt)  Link til video fra informasjonsmøte Fakturaansvarlig og Salgsordreoppretter Det blir felles opplæring for disse to rollen. Systemopplæringen deles slik at fakutansvarlig ikke deltar på hele kurset. Egenlæring  Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Fakturanasvarlig Kurs for Fakturansvarlig BOTT ØL e-læring for Salgsordreoppretter Kurs for Salgsordreoppretter Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. DFØ Systemvideo (for begger rollene) Opprette kunde på flyt DFØ Systemvideo for Salgsordreoppretter Registrere salgsordre Systemopplæring All kursing vil være digital, link vil bli sendt ut sammen med kalenderinvitasjon Det er viktig å melde seg på linken fra DFØ i innkallingen. Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 22.09.22 kl. 13:00-14:00 Introduksjon til opplæring Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 05.12.22 kl. 09:30-11:30 Forberedelse til systemopplæring - Digitalt NTNU kurs Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 25.10.23 Kl. 09.00-11.30 Oppfriskningskurs for Fakturaansvarlige og Salgsordreopprettere i Kunde og salgmodulen i Unit4. Presentasjonen fra kurset Opptak av kurset Ja   Plan, budsjett og oppfølging Anleggshåndterer Egenlæring  Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Anleggshåndterer E-læringskurs for Anleggshåndterer Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. NTNUs interne sider Rutinebeskrivelser for anleggsmidler   NTNU kurs for anleggshåndterer Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 28.03.23 10:00-11:30 NTNU kurs for Anleggshåndterer Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Nei   Controller Egenlæring Før deltakelse på NTNU kurs forventes det at man har gjennomgått følgende egenlæring: Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Periodeavslutter enhet E-læringskurs for Periodeavslutter enhet Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1.   NTNU Kurs Dato Klokkeslett Kurs Innkalling sendt? 25.10.22 kl. 14:00-15:00 Informasjonsmøte om opplæring for Controller-rollen Presentasjon fra møte Ja 09.12.22 kl. 09:00-11:30 NTNU kurs for Controllere  Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja 16.01.23 kl. 12:00-14:00 Budsjettering i Bevisst   Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja 22.06.23 kl. 13.00-15.00 Interne prosjekter Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Bilagsbehandler Egenlæring for Bilagsbehandler Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Bilagsbehandler E-læringskurs for Bilagsbehandler Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1.   NTNU kurs for bilagsbehandeler Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 28.02.23 09:00-10:30 NTNU kurs for bilagsbehandler Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja   Prosjektøkonomi | Prosjektide til prosjektavslutning Prosjektleder   NTNU Informasjonsmøte/ fagcafè Dato Klokkeslett   Innkalling sendt? 25.11.2022 kl. 12:00-13:00 Informasjonsmøte om prosjektlederrollen Presentasjon fra møte (Norsk) Presentation from the meeting (English) Opptak fra møte(english subtitles will be added later) Ja   Egenlæring for prosjektleder Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for prosjektleder Kurs for prosjektleder Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. Prosjektøkonom NTNU Informasjonsmøte/ fagcafè Presentasjon fra Informasjonsmøte om opplæring prosjektøkonomi Opptak fra informasjonsmøte om opplæring prosjektøkonomi Opplæring i prosjektsøknadsmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Tirsdag 5. september 2023 Kl. 10.15 - 11.45 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4.  Denne delen av kurset er for Søknadsregistrerere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Tirsdag 5. september 2023 Kl. 12.30 - 15.00 Del 2 av kurset for Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen for Kostnadsgodkjennere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja   Egenlæring for prosjektøkonomer Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for prosjektøkonom Kurs for prosjektøkonom Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. DFØ Systemvideo Introduksjon til prosjektbudsjett DFØ Veiledning Budsjettere lønnskostander i prosjektbudsjett DFØ Veiledning Budsjettere med finansieringsrunde i prosjektbudsjett     Søknadsregisterer Opplæring i prosjektsøknadsmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Tirsdag 5. september 2023 Kl. 10.15 - 11.45 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4 for Søknadsregistrerere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja Kostnadsgodkjenner Opplæring i prosjektsøknadmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja Kontakt Innføringsprosjektet for BOTT Økonomi og lønn ble avsluttet 01.januar 2023, opplæringer blir fortsatt lagt ut på denne siden men om du lurer på noe om lønn, reise, ferie, permisjon, sykdom eller økonomi sjekk ut deres sider med informasjon. Finner du ikke det du leter etter bruk NTNU Hjelp.    behovshaver kontrakt

Vedlegg lagt til av Kari Klepp. Spørretime om sensorkontrakter og tilganger 28. april 2023 (3) (4) (2).pptx

Handbok for doktorgradutdanninga

Mappe:

Norsk

På denne sida finn du ph.d.-handboka i tekstversjon. Sjå også: Handboka i pdf-formatEnglish version: PhD HandbookBokmålsversjon: Håndbok for doktorgradsutdanningen På jakt etter noko anna? Temaside om doktorgrad | Sider merka med doktorgradPh.d.-handboka er òg ein del av NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning Innholdsfortegnelse [-] Kvalitet i ph.d.-utdanninga Handbok for ph.d.-utdanning ved NTNU Felles standard for all ph.d.-utdanning ved NTNU Inngang og oppstart Gjennomføring Sluttføring og innlevering av avhandling Rettleiing for gjennomføring av ph.d.-utdanning Inngang og oppstart Gjennomføring Avslutning i avtaleperioden Slutføring og innlevering av avhandling Gjennomførinng av doktorgradsprøve (disputas) Kvalitet i ph.d.-utdanninga NTNUs visjon er «Kunnskap for ei betre verd», og vårt mål er å vera internasjonalt framifrå. For å nå målet må me tilbyde ei ph.d.-utdanning som held høg kvalitet og er relevant. Dei primære målgruppene for ph.d.-handboka er ph.d.-kandidatar og rettleiarane deira, institutt og fakultet. Handboka skal vera eit hjelpemiddel for å oppnå eit best mogleg doktorgradsløp, frå opptak til disputas. Fyrste versjon av handboka blei publisert i 2011. Den blei deretter revidert i 2015. Ny revidert ph.d.-forskrift blei publisert 1. januar 2019, og det blei nødvendig med ein ny revisjon av ph.d.-handboka. Handboka spelar saman med informasjon på NTNUs nye ph.d.-sider på norsk og engelsk, samt doktorgradsida. Me har forskrifter og reglar som varetek alle trinn i ei doktorgradsutdanning, både for vitskapleg ph.d. og ph.d. i kunstnarisk utviklingsarbeid. Handboka skal klargjera kva som er obligatorisk i all ph.d.-utdanning ved NTNU, og kva som e NTNUs standard for ph.d.-utdanninga. I tillegg gjev handboka rettleiing og gode råd for gjennomføring av doktorgradsutdanningane. Doktorgradsutdanning er ei av universitetets viktigaste oppgåver, og me har høge ambisjonar for ph.d.-utdanninga ved NTNU. Handbok for ph.d.-utdanning ved NTNU Innleiing Handbok for ph.d.-utdanning ved NTNU har ph.d.-kandidaten i fokus.Målet er å oppnå best mogleg gjennomføring av doktorgradsløpet. Handboka er todelt: Felles standard som er obligatorisk for all ph.d.-utdanning ved NTNURettleiing for gjennomføring av ph.d.-utdanningaFelles standard angjev krav til ph.d.-kandidat, rettleiar, institutt og fakultet og viser kva nivå i organisasjonen som har ansvar for ulike delar av ph.d.-utdanninga. Rettleiinga presenterer ei norm; den beskriv tiltak for å fremme kvalitet, og klargjer funksjonar og ansvar som gjeld den enkelte ph.d.-kandidat, rettleiar, institutt og fakultet. Handboka er ei handbok for ph.d.-utdanninga. Forhold som angår arbeids gjevarforholdet til NTNU-tilsette stipendiatar blir derfor i liten grad omtala her. Fakulteta har ansvar for sine ph.d.-program, og det enkelte programmet har eit ansvarleg programråd eller ein ansvarleg ph.d.-programleiar. Handboka tydeleggjer kva nivå som har ansvar for dei ulike delane, men sjølve oppgåvene kan bli utført på andre nivå avhengig av organiseringa ved det enkelte fakultetet/instituttet. Handboka fylgjer fasane i ph.d.-løpet frå opptak til avslutning og disputas. Alle trinn krev oppmerksemd for å gjera utdanninga best mogleg. Doktorgradskandidatane skal bli fylgt opp gjennom heile studiet, blant anna ved den årlege framdriftsrapporteringa og ei grundigare evaluering i løpet av ph.d.-perioden. Det er viktig at alle kandidatar blir godt integrert fagleg og sosialt i ei faggruppe. Dette gjeld òg eksternt tilsette kandidatar. Ansvaret for å gjeva og taka imot bekymringsmeldingar er tydeleggjort, noko som er ein føresetnad for å setje i verk eventuelle ekstra tiltak. Målet er å harmonisere praksis ved NTNU, men det må bli balansert mot omsynet til ulike fagtradisjonar. Ph.d.-kandidatens fremste oppgåve er å gjennomføre forsking eller kunstnarisk utviklingsarbeid av høg kvalitet. Det krev aktiv deltaking i fagmiljøet. Den viktigaste komponenten i ein ph.d.-grad er doktorgradsarbeidet, og det er fagmiljøet og rettleiinga som skal sikre kvaliteten. Handboka er i samsvar med lovar og reglar som er gjeve nasjonalt og lokalt. Alle desse finst på NTNUs websider på både norsk og engelsk. Dei viktigaste forskriftene og bestemmingane for ph.d.-kandidatar finst på websida doktorgrad 123 og er: Forskrift for gradane ph.d. og ph.d. i kunstnarisk utviklingsarbeid ved NTNU («Forskrift»)Avtale ved opptak til organisert ph.d.-utdanning ved NTNU («doktorgradsavtala»)KvalifikasjonsrammeverketEventuelle fakultetsspesifikke utfyllande bestemmingar til forskriftaDersom du i tillegg til å vera ph.d.-kandidat er tilsett som stipendiat skal du òg taka stilling til: Forskrift om stipendiatars pliktarbeid og tilsetjingsforhold ved NTNU (Pliktarbeidsforskrifta)Forskrift om tilsetjingsvilkår for stillingar som postdoktor, stipendiat, vit.ass. og spesialistkandidatStatens personalhandbokNTNUs ph.d.-websider har òg lenkjer til NTNUs personalpolitikk som regulerer tilsetjingsprosess for stipendiatar, prøvetid og medarbeidarsamtale, og lenkje til internasjonal handlingsplan som gjev føringar til ph.d.-utdanninga. For alle utanlandske ph.d.-kandidatar tilbyd NTNU International Researcher support. DION er doktorgradsstipendiatanes interesseorganisasjon ved NTNU. Felles standard for all ph.d.-utdanning ved NTNU Felles standard for kvalitet i ph.d.-utdanninga gjeld for all ph.d.-utdanning ved NTNU. Felles standard angjev ein felles minstestandard som fakultetamå fylgje. Den beskriv gode arbeidsrutinar for heile ph.d.-løpet fram til avslutning, og viser kva nivå i organisasjonen som er ansvarleg for å setje iverk tiltak. Felles standard er eit supplement til Forskrift og regelverk, og er i samsvar med dei absolutte føringane som Forskrifta gjev. Målet med Felles standard er å hindre fråfall, bidraga til høg kvalitet og gjennomføring innanfor normert tid. For kvart ph.d.-program er det eit programråd eller ein ph.d.-programleiar som skal tilgodesjå kvalitetssikring av ph.d.-programmet. Ph.d.-kandidatens viktigaste oppgåve er å gjennomføre forsking eller kunstnarisk utviklingsarbeid av god kvalitet og vera ein bidragsytar i fagmiljøet gjennom aktiv deltaking. Kvar ph.d.-kandidat skal ha minst to rettleiarar (Forskrifta §8). Ressursfordelinga mellom rettleiarane blir avtala eksplisitt og så tidleg som mogleg. Rettleiaranes viktigaste rolle er å leggje til rette for eit godt individuelt doktorgradsløp for sin kandidat, samt introdusere kandidaten for aktuelle fagmiljø internt, nasjonalt og internasjonalt. Felles standard vedkjem ikkje det faglege kvalitetsarbeidet. Inngang og oppstart Mål: Våre ph.d.-kandidatar skal få ein best mogleg start og slik leggje grunnlaget for eit vellukka doktorgradsløp. Ph.d.-kandidat har ansvar for å søkje opptak på ph.d.-program innan tre månadar etter tilsetjing, i samråd med rettleiarskal utarbeide fullstendig prosjektbeskriving i samarbeid med rettleiarskal utarbeide ein plan for opplæringsdelen i samråd med rettleiar har ansvar for å orientere seg og bidraga aktivt på instituttet og i fagmiljøetskal søkje om nødvendige tillatingar til bruk av forskingsdata og leggje opp til at fag- og forskingsetiske retningslinjer blir fylgt Rettleiarar skal bidraga til at ph.d.-kandidaten finn seg til rette ved oppstarthovudrettleiar skal taka initiativ til ei oppstartssamtale om rettleiing medkandidaten og medrettleiarar skal hjelpe ph.d.-kandidaten med å formulere problemstillingar og utarbeide søknad og prosjektskildringskal orientere ph.d.-kandidaten om Internasjonal handlingsplan og saman med kandidaten utarbeide ein plan for internasjonaliseringhar ansvar for å ha og vidareutvikle eigen rettleiingskompetanse, blant anna gjennom internasjonal publisering eller kunstnarisk verksemd, og deltaking i internasjonale forumhar ansvar for å ha og vidareutvikle eigen didaktisk rettleiingskompetanse, blant anna gjennom deltaking i seminar og kurs for å vidareutvikle rettleiingskompetansenskal introdusere kandidaten til aktuelle fagmiljø; internt, nasjonalt og internasjonaltskal kvalitetssikre ph.d.-kandidatens søknad om nødvendige tillatingar til bruk av forskingsdata og sørgje for at fag- og forskingsetiske retningslinjer blir fylgtInstitutt skal tilbyde velkomstsamtale og gjeva nødvendige opplysningar for å kunne jobbe på NTNUskal sjå til at ph.d.-kandidaten får ein fadder/mentorskal sjå til at infrastruktur og nødvendige driftsmiddel er på plassskal sikre ph.d.-kandidatane eit attraktivt og inkluderande miljø, fagleg og sosialtskal sørgje for at alle kandidatar, både internt og eksternt tilsette, blir inkludert i ei aktiv og relevant faggruppe ved NTNUskal i samarbeid med dei kandidatane det gjeld utarbeide ein plan for gjennomføring av pliktarbeidet i samsvar med forskrifteneskal sjå til at forpliktingar knytte til bruk av forskingsdata blir tilgodesett ved at ph.d.-kandidat, rettleiar og instituttleiar, samt eventuell ekstern part, leverer signert oversikt over nødvendige tillatingar til bruk av forskingsdataskal sørgje for at kvalifiserte fagpersonar får moglegheit til å byggje opp rettleiarkompetanse gjennom å vera medrettleiarar saman med erfarne hovudrettleiarar og deltaka på kursing i rettleiing på doktorgradsnivåFakultet skal sikre kvalitet i opptak til ph.d.-programskal sjå til at oppnemnde rettleiarar oppfyller krava i forskriftaskal sikre at opplæringsdelen held god kvalitetskal halde oppstartsseminar for alle nye kandidatarskal sjå til at Doktorgradsavtala blir signert av alle aktuelle partar Gjennomføring Mål: Stipendiatar tilsette ved NTNU og eksternt tilsette ph.d.-kandidatar på våre program, skal bli tilbode gode faglege og sosiale arbeidsforhold slik at dei kan trivast og gjennomføre ph.d.-løpet innanfor normert tid. Ph.d.-kandidat skal arbeide med å finne løysingar på sine forskingsspørsmål eller kunstnariske problemstillingarhar ansvar for å forske eller drive kunstnarisk utviklingsarbeid i samsvar med gjeldande lovverk og fag- og forskingsetiske retningslinjerskal deltaka aktivt i rettleiingsmøte og fylgje opp avtaler inngått med rettleiarskal deltaka aktivt i fagmiljøet og setje seg inn i den nyaste utviklinga innan fagfeltet med relevans for ph.d.-arbeidetskal halde rettleiar kontinuerleg orientert om forhold av betydning for framdrifta, inklusive resultat frå opplæringsdelenskal publisere i tråd med fagfeltets tradisjonar, fortrinnsvis i anerkjende internasjonale kanalar, spesielt dersom avhandlinga er artikkelbasertskal deltaka aktivt på internasjonale konferansar og i internasjonale fagmiljøskal levere årlege framdriftsrapportar og gjennomføre midtvegsevalueringmå kontakte institutt og/eller fakultet ved problem i rettleiarforholdethalde institutt og/eller fakultet orientert om større endringar i prosjektet og ved forhold som kan føre til forseinkingarhar ansvar for å fylgje NTNUs politikk for open vitskapRettleiarar Hovudrettleiar har eit fagleg ansvar og skal sikre framdrifta og gjennomføre regelmessige rettleiingssamtalerRettleiarane skal bidraga til at kandidaten blir integrert i fagmiljøet og har oversikt over den nyaste utviklinga i fagfeltetHovudrettleiar skal koordinere rettleiinga med medrettleiararRettleiarane skal bidraga til at kandidaten knyter kontakt til relevante fagmiljø og stimulere til internasjonalisering i ph.d.-utdanningaRettleiarane skal bidraga til at kandidaten publiserer i kanalar av høg kvalitet og sjå til at fag- og forskingsetiske retningslinjer blir fylgtHovudrettleiar skal levere årlege framdriftsrapportar og taka del i midtvegsevalueringa for den enkelte kandidatenHovudrettleiar skal melde frå om avvik og bekymringar til institutt og/eller fakultetHovudrettleiar skal vurdere og eventuelt initiere endring i samansetjing av rettleiingsressursane dersom det er nødvendig skal sikre at NTNUs politikk for open vitskap blir fylgt av kandidatenInstitutt/Faggruppe skal halde seg orientert om at ph.d.-kandidatens framdrift er i samsvar med planskal tilbyde ph.d.-kandidatane gode arbeidsforhold i eit attraktivt og inkluderande miljø, fagleg og sosialtskal tilbyde alle ph.d.-stipendiatar årleg medarbeidarsamtaleskal sjå til at midtvegsevaluering blir gjennomførtskal sjå til at eventuelt pliktarbeid er i tråd med gjeldande reglar og blir organisert slik at det ikkje hindrar gjennomføring innanfor normert tidskal leggje til rette for internasjonalisering av doktorgFakultet skal sørgje for minst ei årleg rapportering og ei grundigare evaluering undervegs i ph.d.-løpet skal ha rutinar for å taka imot og registrere avvik og bekymringar i tilknyting til fagleg framdrift i ph.d.-studiet og behandle desse raskt for å setje i verk nødvendige tiltak i samarbeid med institutt/rettleiarskal kartleggje årsaker til avbrot ved å gjennomføre samtaler med kandidatar som frivillig avbryt utdanninga, og rapportere til fakultetetskal ha tiltak for å vidareutvikle rettleiarkompetanse Sluttføring og innlevering av avhandling Mål: Ph.d.-arbeidet skal halde god internasjonal standard. Resultat frå arbeidet skal kunne bli publisert i anerkjende vitskaplege kanalar/offentleggjerast i fagleg anerkjende kanalar som del av fagets kunnskapsutvikling. Ph.d.-kandidat har ansvar for alt innhald i doktorgradsarbeidet og at dette held god internasjonal standardhar ansvar for å fullføre doktorgradsarbeidet og opplæringsdelen på normert tid skal gjera greie for bidraget sitt til eventuelle fellesarbeid og innhente erklæringar/utsegner frå alle medforfattararhar ansvar for å gjera seg kjend med krav og rutinar for sluttføring, innlevering og disputas på sitt fakultetRettleiarar skal sikre at doktorgradsarbeidet tilfredsstiller kvalitetskrava før innlevering skal bidraga til at doktorgradsarbeidet kan bli fullført på normert tid skal førebu ph.d.-kandidaten for framtidig karriereInstitutt/Faggruppe Skal føreslå omdømmingskomité, spørje medlemmane, innhente habilitetserklæringar, og bidraga til at omdømming og disputas kan gå føre seg innanfor dei fristane som gjeld Fakultet har ansvar for oppnemning av omdømmingskomité, som regel etter forslag frå instituttskal sjå til at omdømming og disputas går føre seg innanfor dei fristar og regelverk som gjeld har ansvar for tildeling av grad, vitnemål og informasjon om doktorpromosjon Rettleiing for gjennomføring av ph.d.-utdanning Denne delen av handboka presenterer ei rettleiing og ei norm, men er ikkje obligatorisk å fylgje. Rettleiinga beskriv tiltak for å fremme kvalitet ogtydeleggjer funksjonar og ansvar som ligg på den enkelte ph.d.-kandidat, rettleiar, institutt og fakultet. Inngang og oppstart NTNUs ph.d.-kandidatar har ulik bakgrunn. Nokre blir rekruttert direkte frå våre eigne masterprogram, andre kjem frå andre norske og utanlandske universitet og høgskular, eller frå yrkeslivet. Mange er tilsette i stipendiatstilling ved NTNU, andre er ph.d.-kandidatar på våre program, men tilsette utanfor NTNU. Alle må få ein god start på doktorgradsarbeidet. For kandidatar som blir tilsett på NTNU bør oppstarten bli førebudd allereie frå kandidaten har takka ja til stillinga. I denne fasen er det viktig med koordinering mellom fakultet, institutt og rettleiar for å sikre at kandidaten finn seg til rette, og får tilgang til relevant informasjon. Oppstartsfasen skal leggje eit godt grunnlag for ph.d.-kandidatens arbeid, trivsel og følelse av tilknyting til NTNU. Ph.d.-programleiarar skal tilgodesjå kvalitetssikring av ph.d.-programmet både når det gjeld innhald i programmet og gjennomføring av ph.d.-studiet. Det er viktig at alle ph.d.-kandidatar, både internt og eksternt tilsette, blir introdusert for fagmiljøet, og at det blir etablert eit godt samarbeids-forhold mellom rettleiarar og kandidat. Dette forholdet er ein nykel til eit godt ph.d.-løp, og bør derfor bli prega av gjensidig respekt og aktiv medverknad frå alle partar. Rettleiarar og kandidat bør leggje ein plan for gjennomføring og fordele ansvarsområde. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten utarbeider prosjektbeskriving og plan for opplæringsdelen i samråd med rettleiarar, deltek på introduksjonsseminar, utarbeider søknad om opptak og deltek i utfylling av doktorgradsavtala i samsvar til Forskrifta (§7). Rettleiarar Hovudrettleiar bør fylgje opp kandidaten ekstra tett i oppstartsfasen for å bidrag til at ph.d.-arbeidet kjem godt i gang. Det er spesielt viktig å definere prosjektets innhald nærmare, utføre nødvendige avgrensingar og avtale milepælar. Rettleiarane hjelper til med å revidere prosjektbeskriving, setje saman opplæringsdelen, leggje plan for internasjonalisering og forme søknad om opptak. Rettleiarar har ansvar for å vurdere eigen rettleiingskompetanse og rettleiingskapasitet, og å vidareutvikle sin eigen kompetanse. Ansvarsdeling mellom rettleiarane bør bli avtala eksplisitt og så tidleg som mogleg. Det er anbefalt at hovudrettleiar organiserer eit fellesmøte med kandidaten og andre rettleiarar så tidleg som mogleg etter oppstart. Institutt/Faggruppe Instituttet spelar ei viktig rolle i gjennomføringsfasen. Det er i dette miljøet ph.d.-kandidaten skal ha tilhøyrsel under arbeidet med doktorgraden. ForNTNU-tilsette stipendiatar har instituttet arbeidsgjevaransvar. Eksternt finansierte ph.d.-kandidatar oppheld seg oftast ein periode ved universitetet, normalt i til saman eitt år (residensplikt). Kravet om residensplikt skal sikre rettleiing av kandidaten og at kandidaten kan bidraga til, og draga nytte av, eit godt og relevant fagmiljø ved NTNU. Det er på instituttet at ph.d.-kandidaten skal ha kontorplass, få tilbakemeldingar på arbeidet sitt og utvikle seg som fagperson. Fadderen har ansvar for å introdusere kandidaten i det sosiale miljøet og bidraga til at kandidaten blir inkludert tidleg i ph.d.-perioden. Fadderrolla kan fyllast av ulike personar som sjølv kjenner fagmiljøet godt, enten ein erfaren stipendiatkollega, rettleiar, ph.d.-ansvarleg eller annan fast tilsett. Dei viktigaste kontaktane i oppstartsfasen er instituttleiar (formelt arbeidsgjevaransvar), ph.d.-programleiar (ansvar for ph.d.-programmet), (hovud)rettleiar (fagleg kompetanse og nettverk), og eventuell fadder (kjennskap til viktige personar og etablerte rutinar ved instituttet). Fakultet Fakulteta har ansvar for å kvalitetssikre opptak til ph.d.-program og nemne opp rettleiarar. Det er særleg viktig å vurdere kor gjennomførleg prosjektet er, ph.d.-kandidatens kvalifikasjonar og rettleiarars kompetanse i samsvar med forskrifta. Fakulteta bør halde introduksjonsseminar for nye kandidatar 1-2 gonger i året, enten for fakultetet samla eller på kvart program. Fakultetet har ansvar for opplæringsdelen og for at kandidatane har tilbod om gode og relevante kurs. Fakultetet skal leggje til rette for at kandidaten kan taka delar av opplæringa ved andre institusjonar dersom faglege grunnar tilseier det. Fakultetet har ansvar for å kvalitetssikre og godkjenne opplæringsdelen i samsvar med studieplanen og etter anbefaling frå rettleiar. Fakultetet har ansvar for å tilbyde opplæring i fag- og forskingsetikk, vitskapsteori og metode (Forskrift §9). Gjennomføring Når kandidatane er tekne godt imot og er i gang med doktorgradsprosjekta sine, er det viktig at motivasjonen blir oppretthalde. De må bli tilbode fagleg og sosialt attraktive miljø som bidreg til at ph.d.-løpet kan bli gjennomført på ein god måte. For å redusere fråfall og unngå forseinkingar er det avgjerande å sørgje for god oppfylging gjennom heile ph.d.-perioden. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten skal gjennomføre opplæringsdelen i tråd med planen. Dersom det er forhold som gjer framdrifta vanskeleg skal kandidaten melde frå til rettleiarane. Der det er aktuelt, skal ph.d.-kandidaten dokumentere arbeidet som gjerast som for eksempel forsøk, feltarbeid og liknande. Det er anbefalt at det blir utarbeidd ein klar plan for rettleiinga og at det blir skrive korte rapportar etter formelle rettleiingsmøte som gjer greie for kva ein har blitt einige om. Ph.d.-kandidaten skal bidraga til planlegging av eventuelt pliktarbeid, og gjennomføre pliktarbeidet i samsvar med avtale. Ph.d.-kandidaten må kontakte institutt og/eller fakultet ved problem i rettleiingsforholdet. Rettleiarar Hovudrettleiaren er kandidatens viktigaste faglege kontaktperson og har fagleg hovudansvar. Medrettleiarar deler det faglege ansvaret med hovudrettleiar.Hovudrettleiar skal taka initiativ til regelmessig rettleiing og gjeva kandidaten nødvendig oppfylging gjennom heile ph.d.-perioden. Kor ofte kandidat og rettleiar har kontakt, skal gjerast greie for i den årlege framdriftsrapporteringa. Hovudrettleiar skal koordinere samarbeidet med medrettleiarar. Medrettleiarar bør sjå til at bidraget deira i rettleiinga er i samsvar med prosjektetsoverordna mål, og halde hovudrettleiar orientert om kontakten sin med kandidaten. Rettleiarane skal halde seg orienterte om framdrifta i kandidatens arbeid, og fylgje opp faglege forhold som kan medføre forseinkingar. Rettleiarane har ansvar for å melde frå om avvik og bekymringar. Hovudrettleiar har ansvar for at ph.d.-kandidaten blir integrert i fagmiljøet. Rettleiarane skal fungere som døropnarar mot andre relevante fagmiljø, og aktivt informere om ny forsking og kunstnarisk utviklingsarbeid som er av betydning for ph.d.-prosjektet. Rettleiarane skal bidraga aktivt til internasjonalisering i ph.d.-perioden og leggje til rette for at eventuell publisering finn stad i gode og relevante kanalar. Rettleiarane skal bidraga til god karriereutvikling for kandidaten. Institutt/Faggruppe Instituttet har ansvar for å tilbyde ph.d.-kandidaten eit godt fagleg og sosialt miljø. Instituttleiar har eit særleg ansvar for å fange opp eller taka imot bekymringsmeldingar og skal, i samarbeid med ph.d.-programleiar og fakultet, setje i verk nødvendige tiltak. Instituttet skal sjå til at ph.d.-kandidaten er nok til stades ved arbeidsplassen for å sikre god gjennomføring av doktorgradsløpet, og for å utnytte moglegheitene for gjensidig fagleg utbyte mellom kandidat og fagmiljø. Instituttet har ansvar for å leggje til rette for forskingsopphald i utlandet. Viss ph.d.-kandidaten har ein kontrakt som omfattar arbeid utover doktorgrad-sarbeidet, er instituttet ansvarleg for at arbeidet blir utført i tråd med gjeldande reglar for pliktarbeid. Arbeidet skal bli organisert slik at det ikkje er til hinder for å gjennomføre doktorgraden innanfor normert tid. Ansvarleg for ph.d.-program Kvart ph.d.-program blir leitt av ein ansvarleg ph.d.-programleiar som er nemnd opp av fakultetet. I tillegg eksisterer ofte eit ph.d.-utval eller eit ph.d.-program-råd. Ph.d.-programrådets rolle kan variere, men vanlegvis har rådet ansvar for å føreslå fagleg innhald, struktur og gjennomføring av ph.d.-programmet innanfor vedtekne retningslinjer og ordningar, delegert frå dekan. Ph.d.-programleiaren har gjerne eit overordna ansvar for kvalitet i ph.d.-programmet og leier arbeidet med programmets kvalitetsmelding. Hen bør taka initiativ til kvalitetsfremmande tiltak og vera ein støttespelar/mentor for rettleiarar. Programrådet vil, i samråd med aktuelle institutt, fremme forslag til endringar i studieplan og lokale retningslinjer. Fakultet Fakultetet har ansvar for rammevilkåra for gjennomføring av doktorgradsutdanning, i samsvar med forskrifter og utfyllande bestemmingar. Fakultetet skal kontrollere at framdrifta er i samsvar med planane. Det skal bli gjennomført årleg rapportering, separat for kandidat og rettleiar. I tillegg til ei grundigare rapportering undervegs i ph.d.-perioden. Både kandidat, rettleiar, instituttleiar og ph.d.-programleiar bør deltaka i rapporteringa. Fakultetet har ansvar for å handtere byte av rettleiar der dette er nødvendig. I nokre fagmiljø må fakultetet eller instituttet taka ansvar for å tilbyde kandidatane språkkurs for at dei skal kunne kommunisere med resten av faggruppa. Fakultetet har eit overordna ansvar for internasjonalisering i ph.d.-utdanninga. Fakultetet har ansvar for å bidraga til vidareutvikling av rettleiaranes kompetanse. Det bør bli arrangert rettleiarseminar/kurs. Fakultetet kan opprette eit forum beståande av alle ph.d.-programleiarane ved fakultetet. Avslutning i avtaleperioden Kandidaten og institusjonen kan avtala at ph.d.-utdanninga blir avslutta før avtala tid. Ved frivillig avslutning har fakultetet ansvar for at årsaken til at kandidaten ynskjer å avslutte utdanninga blir kartlagt, og for at det blir gjennomført ei samtale med kandidaten med tanke på moglegheitene for å hindre avbrot. Institusjonen kan vedtaka tvinga avslutning av ph.d.-utdanninga før avtalt tid i samsvar med Forskrifta §7-6. Etter avtaleperiodens utløp blir partanes rettar og plikter avslutta i samsvar med ph.d.-avtala, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til rettleiing,kursdeltaking og tilgang til institusjonens infrastruktur (Forskrifta §7-2). Maksimal studietid er seks (6) år frå starttidspunkt til innlevering av doktorgradsarbeidet til omdømming. Pliktarbeid og lovheimla avbrot blir ikkje rekna med i dei 6 åra. Kandidaten misser retten til å disputere viss maksimal studietid blir overskride (Forskrifta §7-2). Slutføring og innlevering av avhandling For å få framstille seg for ph.d.-grad, må kandidaten ha bestått opplæringsdelen og leggje fram eit doktorgradsarbeid for omdømming. NTNU har ansvar for at doktorgradsarbeidet som blir levert inn for omdømming held god kvalitet. NTNU skal derfor leggje til rette for at doktorgradsarbeidet får ei omdømming som sikrar at den er eit sjølvstendig arbeid som oppfyller fagets internasjonale standardar. Det inneber at avhandlinga ligg på eit nivå som tilseier at den kan bli publisert som del av fagets vitskaplege litteratur eller ligg på eit nivå som gjer at det kan bidraga til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innan fagområdet. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten har ansvar for å utarbeide doktorgradsarbeidet innanfor dei tidsfristar som gjeld. Ph.d.-kandidaten skal søkje om framstilling for doktorgradsprøve med nødvendige vedlegg. Rettleiarar Rettleiarane har ansvar for å vurdere om arbeidet tilfredsstiller kvalitetskrava til ei ph.d.-avhandling. Institutt/Faggruppe Instituttet spør og foreslår komité for omdømming av avhandlinga, eventuelt i samråd med rettleiar. Habilitetserklæring frå dei aktuelle komitémedlemmane bør bli innhenta før forslag til omdømmingskomité blir sendt over til fakultet. Fakultet Fakultetet har ansvar for å nemne opp omdømmingskomité, etter forslag frå instituttet. Fakultetet skal sjå til at omdømmingskomitéen leverer si innstilling innan tre månadar etter at avhandlinga er teken imot. Fakultetet skal leggje til rette for at disputas kan bli halde innan to månadar etter at innstillinga ligg føre. På grunnlag av omdømmingskomitéens innstilling fattar fakultetet vedtak om doktorgradsarbeidet er verdig til å bli forsvara. Omdømmingskomitéen kan anbefale at fakultetet gjev tillating til mindre omarbeiding av doktoravhandlinga eller den kritiske refleksjonen innan tre månadar før endeleg innstilling blir gjeve (Forskrifta §15.1, 2). Omdømmingskomitéen kan òg anbefale fakultetet å avvise doktorgradsarbeidet, og ph.d.-kandidaten kan då ikkje levere på nytt før seks månadar etter fakultetets vedtak (Forskrifta §17). Gjennomførinng av doktorgradsprøve (disputas) Etter at omdømmingskomitéen har funne at doktorgradsarbeidet er verdig til å bli forsvara offentleg, skal disputas bli planlagt og gjennomført. I ein disputas skal arbeidet bli forsvara offentleg og vera eit bidrag til utvikling av ny fagleg kunnskap (sjå omfattande beskrivingar for gjennomføring av doktorgradsprøve i Forskrifta). Fakultet Fakultetet skal sørgje for at avhandlinga er tilgjengeleg seinast tre veker før disputas. Fakultetet skal innhente tema for prøveførelesinga frå omdømmingskomitéen seinast tre veker før disputas og sjå til at temaet er relatert til oppgåva, men ikkje ein sentral del av arbeidet. Kandidaten skal få opplyst tema for prøveførelesinga ti arbeidsdagar før disputas. Fakultetet skal innhente skriftleg evaluering av ph.d.-avhandlinga eller det kunstnariske doktorgradsarbeidet, evaluering av prøveførelesinga eller prøva over oppgjeve emne, og av forsvaret av doktorgradsarbeidet frå omdømmingskomitéen.Omdømmingskomitéens eksterne medlemmar bør bli bedt om å kommentere nivået på avhandlinga i forhold til tilsvarande avhandlingar ved eige universitet. Relevante lenkjer for ph.d.-utdanninga ved NTNU finst på NTNUs websider: phd norsk, phd engelsk og doktogradsida.

Håndbok for doktorgradsutdanningen

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du ph.d.-håndboka i tekstversjon. Se også: Håndboka i pdf-format.English version: PhD HandbookNynorsk versjon: Handbok for doktorgradutdanninga Ser du etter noe annet?Temaside om doktorgrad | Sider merket med doktorgradPh.d.-håndboka inngår også i NTNUs kvalitetssystem for utdanning Innholdsfortegnelse [-] Kvalitet i ph.d.-utdanningen Håndbok for ph.d.-utdanning ved NTNU Felles standard for all ph.d.-utdanning ved NTNU Inngang og oppstart Ph.d.-kandidat Veiledere Institutt Fakultet Gjennomføring Ph.d.-kandidat Veiledere Institutt/Faggruppe Fakultet Sluttføring og innlevering av avhandling Ph.d.-kandidat Veiledere Institutt/Faggruppe Fakultet Veiledning for gjennomføring av ph.d.-utdanningen Inngang og oppstart Ph.d.-kandidat Veiledere Institutt/Faggruppe Fakultet Gjennomføring Ph.d.-kandidat Veiledere Institutt/Faggruppe Ansvarlig for ph.d.-program Fakultet Avslutning i avtaleperioden Sluttføring og innlevering av avhandling Ph.d.-kandidat Veiledere Institutt/Faggruppe Fakultet Gjennomføring av doktorgradsprøve (disputas) Fakultet Kvalitet i ph.d.-utdanningen NTNUs visjon er «Kunnskap for en bedre verden», og vårt mål er å være internasjonalt fremragende. For å nå målet må vi tilby en ph.d.-utdanning som holder høy kvalitet og er relevant. De primære målgruppene for ph.d.-håndboka er ph.d.-kandidater og deres veiledere, institutt og fakultet. Håndboka skal være et hjelpemiddel for å oppnå et best mulig doktorgradsløp, fra opptak til disputas. Første versjon av håndboka ble publisert i 2011. Den ble deretter revidert i 2015. Ny revidert ph.d.-forskrift ble publisert 1. januar 2019, og det ble nødvendig med en ny revisjon av ph.d.-håndboka. Håndboka samspiller med informasjon på NTNUs nye ph.d.-sider på norsk og engelsk, samt doktograd-sida. Vi har forskrifter og regler som ivaretar alle trinn i en doktorgradsutdanning, både for vitenskapelig ph.d. og ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Håndboka skal klargjøre hva som er obligatorisk i all ph.d.-utdanning ved NTNU, og hva som er NTNUs standard for ph.d.-utdanningen. I tillegg gir håndboka veiledning og gode råd for gjennomføring av doktorgradsutdanningene. Doktorgradsutdanning er en av universitetets viktigste oppgaver, og vi har høye ambisjoner for ph.d.-utdanningen ved NTNU. Håndbok for ph.d.-utdanning ved NTNU Innledning Håndbok for ph.d.-utdanning ved NTNU har ph.d.-kandidaten i fokus. Målet er å oppnå best mulig gjennomføring av doktorgradsløpet.Håndboka er todelt: Felles standard som er obligatorisk for all ph.d.-utdanning ved NTNU Veiledning for gjennomføring av ph.d.-utdanningenFelles standard angir krav til ph.d.-kandidat, veileder, institutt og fakultet og viser hvilke nivå i organisasjonen som har ansvar for ulike deler av ph.d.-utdanningen. Veiledninga presenterer en norm; den beskriver tiltak for å fremme kvalitet, og tydeliggjør funksjoner og ansvar som påligger den enkelte ph.d.-kandidat, veileder, institutt og fakultet. Håndboka er en håndbok for ph.d.-utdanningen. Forhold som angår arbeidsgiverforholdet til NTNU-ansatte stipendiater blir derfor i liten grad berørt her. Fakultetene har ansvar for sine ph.d.-programmer, og det enkelte program har et ansvarlig programråd eller ph.d.-programleder. Håndboka tydeliggjør hvilket nivå som har ansvar for de ulike delene, men selve oppgavene kan utføres på andre nivå avhengig av organiseringen ved det enkelte fakultet/institutt. Håndboka følger fasene i ph.d.-løpet fra opptak til avslutning og disputas. Alle trinn krever oppmerksomhet for å gjøre utdanningen best mulig. Doktorgradskandidatene skal følges opp gjennom hele studiet, blant annet ved den årlige framdrifts rapporteringen og en grundigere evaluering i løpet av ph.d.-perioden. Det er viktig at alle kandidater blir godt integrert faglig og sosialt i en faggruppe. Dette gjelder også eksternt ansatte kandidater. Ansvaret for å gi og motta bekymringsmeldinger er tydeliggjort, noe som er en forutsetning for å iverksette eventuelle ekstra tiltak. Målet er å harmonisere praksis ved NTNU, men det må balanseres mot hensynet til ulike fagtradisjoner. Ph.d.-kandidatens fremste oppgave er å gjennomføre forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av høy kvalitet. Det krever aktiv deltakelse i fagmiljøet. Den viktigste komponenten i en ph.d.-grad er doktorgradsarbeidet, og det er fagmiljøet og veiledningen som skal sikre kvaliteten. Håndboka er i samsvar med lover og regler som er gitt nasjonalt og lokalt. Alle disse finnes på NTNUs websider: ph.d-siden ogdoktorgrad-siden. De viktigste forskrifter og bestemmelser for ph.d.- kandidater finnes på websiden doktorgrad 123 og er: Forskrift for gradene ph.d. og ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid ved NTNU («Forskrift»)Avtale ved opptak til organisert ph.d.-utdanning ved NTNU («doktorgradsavtalen»)KvalifikasjonsrammeverketEventuelle fakultetsspesifikke utfyllende bestemmelser til forskriftenDersom du i tillegg til å være ph.d.-kandidat er ansatt som stipendiat skal du også forholde deg til: Forskrift om stipendiaters pliktarbeid og ansettelsesforhold ved NTNU (Pliktarbeidsforskriften)Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vit.ass. og spesialistkandidatStatens personalhåndbokNTNUs ph.d.-websider har også lenker til NTNUs personalpolitikk som regulerer ansettelsesprosess for stipendiater, prøvetid og medarbeidersamtale, og lenke til internasjonal handlingsplan som gir føringer til ph.d.-utdanningen. For alle utenlandske ph.d.-kandidater tilbyr NTNU International Researcher support. DION er doktorgradsstipendiatenes interesseorganisasjon ved NTNU. Felles standard for all ph.d.-utdanning ved NTNU Felles standard for kvalitet i ph.d.-utdanningen gjelder for all ph.d.-utdanning ved NTNU. Felles standard angir en felles minstestandard som fakultetene må følge. Den beskriver gode arbeidsrutiner for hele ph.d.-løpet fram til avslutning, og viser hvilket nivå i organisasjonen som er ansvarlig for å sette i verk tiltak. Felles standard er et supplement til Forskrift og regelverk, og er i samsvar med de absolutte føringene som Forskriften gir. Målet med Felles standard er å hindre frafall, bidra til høy kvalitet og gjennomføring innenfor normert tid. For hvert ph.d.-program er det et programråd eller ph.d.-programleder som skal ivareta kvalitetssikring av ph.d.-programmet. Ph.d.-kandidatens viktigste oppgave er å gjennomføre forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av god kvalitet og være en bidragsyter i fagmiljøet gjennom aktiv deltakelse. Hver ph.d.-kandidat skal ha minst to veiledere (Forskriften §8). Ressursfordelingen mellom veilederne avtales eksplisitt og så tidlig som mulig. Veiledernes viktigste rolle er å legge til rette for et godt individuelt doktorgradsløp for sin kandidat, samt introdusere kandidaten for aktuelle fagmiljø internt, nasjonalt og internasjonalt. Felles standard berører ikke det faglige kvalitetsarbeidet. Inngang og oppstart Mål: Våre ph.d.-kandidater skal få en best mulig start og slik legge grunnlaget for et vellykket doktorgradsløp. Ph.d.-kandidat har ansvar for å søke opptak på ph.d.-program innen tre måneder etter tilsetting, i samråd med veileder skal utarbeide fullstendig prosjektbeskrivelse i samarbeid med veileder skal utarbeide en plan for opplæringsdelen i samråd med veileder har ansvar for å orientere seg og bidra aktivt på instituttet og i fagmiljøet skal søke om nødvendige tillatelser til bruk av forskningsdata og legge opp til at fag- og forskningsetiske retningslinjer blir fulgt Veiledere skal bidra til at ph.d.-kandidaten finner seg til rette ved oppstartHovedveileder skal ta initiativ til en oppstartssamtale om veiledning med kandidaten og medveiledereskal hjelpe ph.d.-kandidaten med å formulere problemstillinger og utarbeide søknad og prosjektbeskrivelseskal orientere ph.d.-kandidaten om Internasjonal handlingsplan og sammen med kandidaten utarbeide en plan for internasjonaliseringhar ansvar for å ha og videreutvikle egen veiledningskompetanse, blant annet gjennom internasjonal publisering eller kunstnerisk virksomhet, og deltakelse i internasjonale forahar ansvar for å ha og videreutvikle egen didaktisk veiledningskompetanse, blant annet gjennom deltakelse i seminarer og kurs for å videreutvikle veiledningskompetansenskal introdusere kandidaten til aktuelle fagmiljø; internt, nasjonalt og internasjonaltskal kvalitetssikre ph.d.-kandidatens søknad om nødvendige tillatelser til bruk av forskningsdata og sørge for at fag- og forskningsetiske retningslinjer blir fulgt Institutt skal tilby velkomstsamtale og gi nødvendige opplysninger for å kunne jobbe på NTNUskal påse at ph.d.-kandidaten får en fadder/mentorskal påse at infrastruktur og nødvendige driftsmidler er på plassskal sikre ph.d.-kandidatene et attraktivt og inkluderende miljø, faglig og sosialtskal sørge for at alle kandidater, både internt og eksternt ansatte, inkluderes i en aktiv og relevant faggruppe ved NTNUskal i samarbeid med de kandidatene det gjelder utarbeide en plan for gjennomføring av pliktarbeidet i henhold til forskrifteneskal påse at forpliktelser knyttet til bruk av forskningsdata ivaretas ved at ph.d.- kandidat, veileder og instituttleder, samt eventuell ekstern part, leverer signert oversikt over nødvendige tillatelser til bruk av forskningsdataskal sørge for at kvalifiserte fagpersoner får mulighet til å bygge opp veilederkompetanse gjennom å være medveiledere sammen med erfarne hovedveiledere og delta på kursing i veiledning på doktorgradsnivå Fakultet skal sikre kvalitet i opptak til ph.d.-programskal påse at oppnevnte veiledere oppfyller kravene i forskriftenskal sikre at opplæringsdelen holder god kvalitetskal avholde oppstartseminar for alle nye kandidaterskal påse at Doktorgradsavtalen blir signert av alle berørte parter Gjennomføring Mål: Stipendiater ansatt ved NTNU og eksternt ansatte ph.d.-kandidater på våre program, skal tilbys gode faglige og sosiale arbeidsforhold slik at de kan trives og gjennomføre ph.d.-løpet innenfor normert tid Ph.d.-kandidat skal arbeide med å finne løsninger på sine forskningsspørsmål eller kunstneriskeproblemstillinger har ansvar for å forske eller drive kunstnerisk utviklingsarbeid i henhold til gjeldende lovverk og fag- og forskningsetiske retningslinjerskal delta aktivt i veiledermøter og følge opp avtaler inngått med veilederskal delta aktivt i fagmiljøet og sette seg inn i den nyeste utviklingen innen fagfeltet med relevans for ph.d.-arbeidetskal holde veileder kontinuerlig orientert om forhold av betydning for framdriften, inklusive resultater fra opplæringsdelenskal publisere i tråd med fagfeltets tradisjoner, fortrinnsvis i anerkjente internasjonale kanaler, spesielt dersom avhandlingen er artikkel basertskal delta aktivt på internasjonale konferanser og i internasjonale fagmiljøerskal levere årlige framdriftsrapporter og gjennomføre midtveisevalueringmå kontakte institutt og/eller fakultet ved problemer i veilederforholdetholde institutt og/eller fakultet orientert om større endringer i prosjektet og ved forhold som kan føre til forsinkelserhar ansvar for å følge NTNUs politikk for åpen vitenskap Veiledere Hovedveileder har et faglig ansvar og skal sikre framdriften og gjennomføre regelmessige veiledningssamtalerVeilederne skal bidra til at kandidaten blir integrert i fagmiljøet og har oversikt over den nyeste utviklingen i fagfeltetHovedveileder skal koordinere veiledningen med medveiledereVeilederne skal bidra til at kandidaten knytter kontakt til relevante fagmiljø og stimulere til internasjonalisering i ph.d.-utdanningenVeilederne skal bidra til at kandidaten publiserer i kanaler av høy kvalitet og se til at fag- og forskningsetiske retningslinjer blir fulgtHovedveileder skal levere årlige framdriftsrapporter og ta del i midtveisevalueringen for den enkelte kandidatHovedveileder skal melde fra om avvik og bekymringer til institutt og/eller fakultetHovedveileder skal vurdere og eventuelt initiere endring i sammensetting av veiledningsressursene dersom det er nødvendigskal sikre at NTNUs politikk for åpen vitenskap følges av kandidaten Institutt/Faggruppe skal holde seg orientert om at ph.d.-kandidatens framdrift er i samsvar med planskal tilby ph.d.-kandidatene gode arbeidsforhold i et attraktivt og inkluderende miljø, faglig og sosialtskal tilby alle ph.d.-stipendiater årlig medarbeidersamtaleskal påse at midtveisevaluering blir gjennomførtskal påse at eventuelt pliktarbeid er i tråd med gjeldende regler og organiseresslik at det ikke hindrer gjennomføring innenfor normert tidskal legge til rette for internasjonalisering av doktorgradsutdanningen Fakultet skal sørge for minst en årlig rapportering og en grundigere evaluering underveis i ph.d.-løpetskal ha rutiner for å motta og registrere avvik og bekymringer i tilknytning til faglig framdrift i ph.d.-studiet og behandle disse raskt for å iverksette nødvendige tiltak i samarbeid med institutt/veilederskal kartlegge årsaker til avbrudd ved å gjennomføre samtaler med kandidater som frivillig avbryter utdanningen, og rapportere til fakultetetskal ha tiltak for å videreutvikle veilederkompetanse Sluttføring og innlevering av avhandling Mål: Ph.d.-arbeidet skal holde god internasjonal standard. Resultater fra arbeidet skal kunne publiseres i anerkjente vitenskapelige kanaler/offentliggjøres i faglig anerkjente kanaler som del av fagets kunnskapsutvikling. Ph.d.-kandidat har ansvar for alt innhold i doktorgradsarbeidet og at dette holder god internasjonal standardhar ansvar for å fullføre doktorgradsarbeidet og opplæringsdelen på normert tidskal redegjøre for sitt bidrag til eventuelle fellesarbeider og innhente erklæringer/uttalelser fra alle medforfatterehar ansvar for å gjøre seg kjent med krav og rutiner for sluttføring, innlevering og disputas på sitt fakultet Veiledere skal sikre at doktorgradsarbeidet tilfredsstiller kvalitetskravene før innleveringskal bidra til at doktorgradsarbeidet kan fullføres på normert tidskal forberede ph.d.-kandidaten for framtidig karriere Institutt/Faggruppe skal foreslå bedømmelseskomité, forespørre medlemmene, innhente habilitetserklæringer, og bidra til at bedømmelse og disputas kan foregå innenfor de fristene som gjelder Fakultet har ansvar for oppnevning av bedømmelseskomité, som regel etter forslag fra instituttskal påse at bedømmelse og disputas foregår innenfor de frister og regelverk som gjelderhar ansvar for tildeling av grad, vitnemål og informasjon om doktorpromosjon Veiledning for gjennomføring av ph.d.-utdanningen Denne delen av håndboka presenterer en veiledning og en norm, men er ikke obligatorisk å følge. Veiledninga beskriver tiltak for å fremme kvalitet ogtydelig- gjør funksjoner og ansvar som ligger på den enkelte ph.d.-kandidat, veileder, institutt og fakultet. Inngang og oppstart NTNUs ph.d.-kandidater har ulik bakgrunn. Noen blir rekruttert direkte fra våre egne masterprogram, andre kommer fra andre norske og utenlandske universiteter og høyskoler, eller fra yrkeslivet. Mange er ansatt i stipendiatstilling ved NTNU, andre er ph.d.-kandidater på våre program, men ansatt utenfor NTNU. Alle må få en god start på doktorgradsarbeidet. For kandidater som ansettes på NTNU bør oppstarten forberedes allerede fra kandidaten har takket ja til stillingen. I denne fasen er det viktig med koordinering mellom fakultet, institutt og veileder for å sikre at kandidaten finner seg til rette, og får tilgang til relevant informasjon. Oppstartsfasen skal legge et godt grunnlag for ph.d.-kandidatens arbeid, trivsel og følelse av tilknytning til NTNU. Ph.d.-programledere skal ivareta kvalitetssikring avph.d.- programmet både når det gjelder innhold i programmet og gjennomføring av ph.d.-studiet. Det er viktig at alle ph.d.-kandidater, både internt og eksternt ansatte, blir introdusert for fagmiljøet, og at det blir etablert et godt samarbeidsforhold mellom veiledere og kandidat. Dette forholdet er en nøkkel til et godt ph.d.-løp, og bør derfor preges av gjensidig respekt og aktiv medvirkning fra alle parter. Veiledere og kandidat bør legge en plan for gjennomføring og fordele ansvarsområder. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten utarbeider prosjektbeskrivelse og plan for opplæringsdelen i samråd med veiledere, deltar på introduksjonsseminar, utarbeider søknad om opptak og deltar i utfylling av doktorgradsavtalen i henhold til Forskriften (§7). Veiledere Hovedveileder bør følge opp kandidaten ekstra tett i oppstartsfasen for å bidra til at ph.d.-arbeidet kommer godt i gang. Det er spesielt viktig å definere prosjektets innhold nærmere, foreta nødvendige avgrensninger og avtale milepæler. Veilederne bistår med å revidere prosjektbeskrivelse, sette sammen opplærings-delen, legge plan for internasjonalisering og utforme søknad om opptak.Veiledere har ansvar for å vurdere egen veiledningskompetanse og veiledningskapasitet, og å videreutvikle sin egen kompetanse. Ansvarsdeling mellom veilederne bør avtales eksplisitt og så tidlig som mulig. Det anbefales a hovedveileder organiserer et fellesmøte med kandidaten og andre veiledere så tidlig som mulig etter oppstart. Institutt/Faggruppe Instituttet spiller en viktig rolle i gjennomføringsfasen. Det er i dette miljøet ph.d.-kandidaten skal ha tilhørighet under arbeidet med doktorgraden. For NTNU-ansatte stipendiater har instituttet arbeidsgiveransvar. Eksternt finansierte ph.d.- kandidater oppholder seg oftest en periode ved universitetet, normalt i til sammen ett år (residensplikt). Kravet om residensplikt skal sikre veiledning av kandidaten og at kandidaten kan bidra til, og dra nytte av, et godt og relevant fagmiljø ved NTNU. Det er på instituttet at ph.d.-kandidaten skal ha kontorplass, få tilbakemeldinger på sitt arbeid og utvikle seg som fagperson. Fadderen har ansvar for å introdusere kandidaten i det sosiale miljøet og bidra til at kandidaten blir inkludert tidlig i ph.d.-perioden. Fadderrollen kan fylles av ulike personer som selv kjenner fagmiljøet godt, enten en erfaren stipendiatkollega, veileder, ph.d.-ansvarlig eller annen fast ansatt. De viktigste kontaktene i oppstartfasen er instituttleder (formelt arbeidsgiveransvar), ph.d.-programleder (ansvar for ph.d.-programmet), (hoved)veileder (faglig kompetanse og nettverk), og eventuell fadder (kjennskap til viktige personer og etablerte rutiner ved instituttet). Fakultet Fakultetene har ansvar for å kvalitetssikre opptak til ph.d.-program og oppnevne veiledere. Det er særlig viktig å vurdere prosjektets gjennomførbarhet, ph.d.-kandidatens kvalifikasjoner og veilederes kompetanse i henhold til forskriften. Fakultetene bør avholde introduksjonsseminar for nye kandidater 1-2 ganger i året, enten for fakultetet samlet eller på hvert program. Fakultetet har ansvar for opplæringsdelen og for at kandidatene har tilbud om gode og relevante kurs. Fakultetet skal legge til rette for at kandidaten kan ta deler av opp- læringen ved andre institusjoner dersom faglige grunner tilsier det.Fakultetet har ansvar for å kvalitetssikre og godkjenne opplæringsdelen i henhold til studieplanen og etter anbefaling fra veileder. Fakultetet har ansvar for å tilby opplæring i fag- og forskningsetikk, vitenskapsteori og metode (Forskrift §9). Gjennomføring Når kandidatene er tatt godt imot og er i gang med sine doktorgradsprosjekter, er det viktig at motivasjonen opprettholdes. De må tilbys faglig og sosialt attraktive miljøer som bidrar til at ph.d.-løpet kan gjennomføres på en god måte. For å redusere frafall og unngå forsinkelser er det avgjørende å sørge for god oppfølging gjennom hele ph.d.-perioden. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten skal gjennomføre opplæringsdelen i tråd med planen. Dersom det er forhold som gjør framdriften vanskelig skal kandidaten melde fra til veilederne. Der det er aktuelt, skal ph.d.-kandidaten dokumentere arbeidet som gjøres som for eksempel forsøk, feltarbeid og lignende. Det anbefales at det utarbeides en klar plan for veiledningen og at det skrives korte rapporter etter formelle veiledningsmøter som redegjør for hva man har blitt enig om. Ph.d.-kandidaten skal bidra til planlegging av eventuelt pliktarbeid, og gjennomføre pliktarbeidet i henhold til avtale. Ph.d.- kandidaten må kontakte institutt og/ eller fakultet ved problemer i veiledningsforholdet. Veiledere Hovedveilederen er kandidatens viktigste faglige kontaktperson og har faglig hoved- ansvar. Medveiledere deler det faglige ansvaret med hovedveileder.Hovedveileder skal ta initiativ til regelmessig veiledning og gi kandidaten nødvendig oppfølging gjennom hele ph.d.-perioden. Hvor ofte kandidat og veileder har kontakt, skal redegjøres for i den årlige fremdriftsrapporteringen. Hovedveileder skal koordinere samarbeidet med medveiledere. Medveiledere bør påse at deres bidrag i veiledningen er i overensstemmelse med prosjektets overordnede mål, og holde hovedveileder orientert om sin kontakt med kandidaten. Veilederne skal holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid, og følge opp faglige forhold som kan medføre forsinkelser. Veilederne har ansvar for å melde fra om avvik og bekymringer. Hovedveileder har ansvar for at ph.d.-kandidaten blir integrert i fagmiljøet. Veilederne skal fungere som døråpnere mot andre relevante fagmiljø, og aktivt informere om ny forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid som er av betydning for ph.d.-prosjektet. Veilederne skal bidra aktivt til internasjonalisering i ph.d.-perioden og legge til rette for at eventuell publisering finner sted i gode og relevante kanaler. Veilederne skal bidra til god karriereutvikling for kandidaten. Institutt/Faggruppe Instituttet har ansvar for å tilby ph.d.-kandidaten et godt faglig og sosialt miljø. Instituttleder har et særlig ansvar for å fange opp eller motta bekymringsmeldinger og skal, i samarbeid med ph.d.-programleder og fakultet, iverksette nødvendige tiltak. Instituttet skal se til at ph.d.-kandidaten er nok til stede ved arbeidsplassen for å sikre god gjennomføring av doktorgradsløpet, og for å utnytte mulighetene for gjensidig faglig utbytte mellom kandidat og fagmiljø. Instituttet har ansvar for å legge til rette for forskningsopphold i utlandet. Hvis ph.d.-kandidaten har en kontrakt som omfatter arbeid utover doktorgradsarbeidet, er instituttet ansvarlig for at arbeidet utføres i tråd med gjeldende regler for pliktarbeid. Arbeidet skal organiseres slik at det ikke er til hinder for å gjennomføre doktorgraden innenfor normert tid. Ansvarlig for ph.d.-program Hvert ph.d.-program ledes av en ansvarlig ph.d.-programleder som er oppnevnt av fakultetet. I tillegg eksisterer ofte et ph.d.-utvalg eller et ph.d.- programråd. Ph.d. programrådets rolle kan variere, men vanligvis har rådet ansvar for å foreslå faglig innhold, struktur og gjennomføring av ph.d.-programmet innenfor vedtatte retningslinjer og ordninger, delegert fra dekan. Ph.d.-programlederen har gjerne et overordnet ansvar for kvalitet i ph.d.-programmet og leder arbeidet med programmets kvalitetsmelding. Hen bør ta initiativ til kvalitetsfremmende tiltak og være en støttespiller/mentor for veiledere. Programrådet vil, i samråd med aktuelle institutt, fremme forslag til endringer i studieplan og lokale retningslinjer. Fakultet Fakultetet har ansvar for rammebetingelsene for gjennomføring av doktorgradsutdanning, i henhold til forskrifter og utfyllende bestemmelser. Fakultetet skal kontrollere at framdriften er i samsvar med planene. Det skal gjennomføres årlig rapportering, separat for kandidat og veileder. I tillegg til en grundigere rapportering underveis i ph.d.-perioden. Både kandidat, veileder, instituttleder og ph.d.-programleder bør delta i rapporteringen. Fakultetet har ansvar for å håndtere bytte av veileder der dette er nødvendig. I noen fagmiljø må fakultetet eller instituttet ta ansvar for å tilby kandidatene språkkurs for at de skal kunne kommunisere med resten av faggruppen. Fakultetet har et overordnet ansvar for internasjonalisering i ph.d.-utdanningen. Fakultetet har ansvar for å bidra til videreutvikling av veiledernes kompetanse. Det bør arrangeres veilederseminarer/kurs. Fakultetet kan opprette et forum bestående av alle ph.d.-programlederne ved fakultetet. Avslutning i avtaleperioden Kandidaten og institusjonen kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved frivillig avslutning har fakultetet ansvar for at årsaken til at kandidaten ønsker å avslutte utdanningen blir kartlagt, og for at det gjennomføres en samtale med kandidaten med tanke på mulighetene for å hindre avbrudd. Institusjonen kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid i henhold til Forskriften §7-6. Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til institusjonens infrastruktur (Forskriften §7-2). Maksimal studietid er seks (6) år fra starttidspunkt til innlevering av doktorgradsarbeidet til bedømmelse. Pliktarbeid og lovhjemlede avbrudd medregnes ikke i de 6 årene. Kandidaten mister retten til å disputere hvis maksimal studietid overskrides (Forskriften §7-2). Sluttføring og innlevering av avhandling For å få framstille seg for ph.d.-grad, må kandidaten ha bestått opplæringsdelen og legge fram et doktorgradsarbeid for bedømmelse. NTNU har ansvar for at doktorgradsarbeidet som innleveres for bedømmelse holder god kvalitet. NTNU skal derfor legge til rette for at doktorgradsarbeidet får en bedømmelse som sikrer at den er et selvstendigarbeid som oppfyller fagets internasjonale standarder. Det innebærer at avhandlingen ligger på et nivå som tilsier at den kan publiseres som del av fagets vitenskapelige litteratur eller ligger på et nivå som gjør at det kan bidra til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innen fagområdet. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten har ansvar for å utarbeide doktorgradsarbeidet innenfor de tidsfrister som gjelder. Ph.d.-kandidaten skal søke om framstilling for doktorgradsprøve med nødvendige vedlegg. Veiledere Veilederne har ansvar for å vurdere om arbeidet tilfredsstiller kvalitetskravene til en ph.d.-avhandling. Institutt/Faggruppe Instituttet forespør og foreslår komité for bedømmelse av avhandlingen, eventuelt i samråd med veileder. Habilitetserklæring fra de aktuelle komitémedlemmene bør innhentes før forslag til bedømmelseskomité oversendes til fakultet. Fakultet Fakultetet har ansvar for å oppnevne bedømmelseskomité, etter forslag fra instituttet. Fakultetet skal påse at bedømmelseskomitéen leverer sin innstilling innen tre måneder etter at avhandlingen er mottatt. Fakultetet skal legge til rette for at disputas kan avholdes innen to måneder etter at innstillingen foreligger. På grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling fatter fakultetet vedtak om doktorgradsarbeidet er verdig til å forsvares. Bedømmelseskomiteen kan anbefaleat fakultetet gir tillatelse til mindre omarbeiding av doktoravhandlingen eller den kritiske refleksjonen innen tre måneder før endelig innstilling blir gitt (Forskriften §15.1, 2). Bedømmelseskomiteen kan også anbefale fakultetet å avvise doktorgradsarbeidet, og ph.d.-kandidaten kan da ikke levere på nytt før seks måneder etter fakultetets vedtak (Forskriften §17). Gjennomføring av doktorgradsprøve (disputas) Etter at bedømmelseskomitéen har funnet at doktorgradsarbeidet er verdig til å forsvares offentlig, skal disputas planlegges og gjennomføres. I en disputas skal arbeidet forsvares offentlig og være et bidrag til utvikling av ny faglig kunnskap (se omfattende beskrivelser for gjennomføring av doktorgradsprøve i Forskriften). Fakultet Fakultetet skal sørge for at avhandlingen er tilgjengelig senest tre uker før disputas. Fakultetet skal innhente tema for prøveforelesningen fra bedømmelseskomiteen senest tre uker før disputas og se til at temaet er relatert til oppgaven, men ikke en sentral del av arbeidet. Kandidaten skal få opplyst tema for prøveforelesningen ti arbeidsdager før disputas. Fakultetet skal innhente skriftlig evaluering av ph.d.-avhandlingen eller detkunstneriske doktorgradsarbeidet, evaluering av prøveforelesningen eller prøven over oppgitt emne, og av forsvaret av doktorgradsarbeidet fra bedømmelseskomiteen. Bedømmelseskomitéens eksterne medlemmer bør bli bedt om å kommentere nivået på avhandlingen i forhold til tilsvarende avhandlinger ved eget universitet. Relevante lenker for ph.d.- utdanningen ved NTNU finnes på NTNUs websidernorsk phd-side og engelsk phd-side og doktograd-sida.

Registrere arbeidstid

Mappe:

Norsk

Administrativt ansatte, teknisk ansatte og ansatte på timelønn registrerer arbeidstid i Selvbetjeningsportalen eller i DFØ-appen. Der fører også vitenskapelig ansatte eventuelle prosjekttimer. Merk at tidssaldoen din oppdateres natta etter at du registrerer arbeidstid. English: Register working hours Arbeidstid (regler)| Tidkodene i Selvbetjeningsportalen | Fleksitid | Overtid|Temaside om lønn | Innholdsfortegnelse [-] Åpne tid-registreringen Slik registrerer du arbeidstid Ansatt med fastlønn Ansatt med timelønn (studentassistenter, læringsassistenter m.fl) Ansatte med start- eller slutt i kjernetida Ansatt som skal føre prosjekttimer Godkjenne tid Timeføring NTNU IT-avdelingen Beredskap Glemt å registrere arbeidstid? Les mer om Kontakt Åpne tid-registreringen Logg inn i Selvbetjeningsportalen og trykk på "Registrer arbeidstid" under fanen "Tid" (timelønte må via "Mine kontrakter"). Du kan også last ned appen (DFØ). Slik registrerer du arbeidstid Du «stempler» deg inn når du starter arbeidsdagen, og ut når du avslutter. Du kan også registrere i etterkant av arbeidsdagen. Glemt å registrere tid? Hva skal du registrere arbeidstiden som? Se oversikt over hva de ulike tidkodene i Selvbetjeningsportalen betyr. Ansatt med fastlønn Veiledning: registrere arbeidstid i Selvbetjeningsportalen med nettleser (DFØ) registrere arbeidstid med app (DFØ) finn oversikt over din registrerte tid "tidslipp" (DFØ)videresende overtid til godkjenningsøke om fravær (DFØ) Ansatt med timelønn (studentassistenter, læringsassistenter m.fl) Veiledning: Registrere arbeidstid for timelønte (DFØ) Timelønte må signere timekontrakt for å kunne registrere timer. Timelønte registrerer tid via flisa "Mine kontrakter", ikke "Tid".I tillegg må timelønte huske å sende inn timelista si i slutten av måneden. Se Lønnskjøringsplan for frister. Du kan kun sende inn én timeliste i måneden per arbeidskontrakt. Hvis du jobber flere steder, fører du timer og sender timeliste for hvert arbeidsforhold/kontrakt. Skal du som timelønt ha tillegg? Se framgangsmåten for timelønte og føring av tillegg. Ansatte med start- eller slutt i kjernetida Hvis du har avtalt arbeidstid med start eller slutt i kjernetida (kl. 09.00-14.30), må du ta kontakt med Tjenestesenteret via NTNU Hjelp, så endrer vi innstillingene slik at inn- og utstempling i kjernetida ikke telles som avspasering/fravær. Ansatt som skal føre prosjekttimer VItenskapelig ansatte ved NTNU skal ikke føre vanlig arbeidstid, men må registrere timer på eksternfinansierte prosjekter (BOA) som krever det eller EVU-prosjekter med studentbetaling (EVUBEV). Timer på interne prosjekter føres kun for prosjekter hvor det er pålagt (ansatte i IT-avdelingen se eget kapittel lenger ned i teksten). Se framgangsmåte, hvis du må etter-registrere prosjekttimer i perioder som er stengt for timeføring. Prosjekttimene registrerer du i Selvbetjeningsportalen eller i DFØ-appen under "Tid". Merk at timene ikke skal føres fra klokkeslett til klokkeslett. Det er antallet prosjekttimer du skal registrere. I den første kolonnen, der du skal registrere type fremmøte, velger du "Prosjekttimer". I kolonnen som heter K-element 7, skriver du inn delprosjektnummeret. Det starter med bokstavene UV. Hvis du ikke vet hvilket nummer du skal skrive, spør din lokale prosjektøkonom.Hvis du bruker portalen i nettleser: Hold musepekeren over feltet for K-element 5 og trykk på knappen som kommer opp til høyre for den (se skjermbildet under). I app skriver og søker du opp prosjektnummeret i feltet som heter Arbeidsordre (K7) / Aktivitet (K5). Skjermdump fra Selvbetjeningsportalen i nettleser: Du søker opp prosjektnummer i kolonnen som heter K-element 5. 4. I portalen i nettleser: Dersom delprosjektnummeret tillater timeføring, vil prosjektnummer og navn komme opp i et nytt vindu. Marker ved å trykke til venstre for delprosjektnummeret. Hvis feltet er tomt, betyr det at du ikke kan føre timer på prosjektet. Ta da kontakt med din lokale prosjektøkonom. Skjermdump fra Selvbetjeningsportalen i nettleser: Du velger delprosjekt ved å trykke på knapp til venstre. 5. Registrer så antall timer som skal settes på prosjektet den dagen og trykk ‘Lagre’. MERK: Det er ikke mulig å føre fra tidspunkt til tidspunkt når du fører prosjekttimer. I portalen i nettleser finner du timeantall-feltet i kolonnen som heter "sum". I appen finner du et felt for antall timer når du velger frammøtetype Prosjekttimer. Skjermdump fra Selvbetjeningsportalen i nettleser: Timeantallfeltet som heter "sum". Se veiledning fra leverandør DFØ: Registrere prosjekttimer på delprosjekt/aktivitet (dfo.no) Godkjenne tid Veiledning: Godkjenne tid for leder (DFØ)Veiledning: Godkjenne overtid for leder (DFØ) Timeføring NTNU IT-avdelingen Ansatte på IT-avdelingen fører prosjekttimer i Selvbetjeningsportalen eller i DFØ-appen. Beredskap Registrere beredskapsvakt Glemt å registrere arbeidstid? Hvis du glemmer å registrere tid en dag, kan du gjøre det i ettertid. Du kan registrere tid tilbake til den 1. i forrige måned. Hvis du har glemt å etter-registrere innen fristen, må du sende sak til Tjenestesenteret via NTNU Hjelp. NB! gjelder ikke prosjekttimer. Dersom prosjekttimer ikke er registrert i tide, se fremgangsmåte i dette dokumentet fra Økonomiavdelingen. Merk at når du registrerer deg inn, så vil det i oversikten se ut som at du avsluttet arbeidsdagen etter ett minutt. Dette overstyres når du stempler deg ut eller etter-registrerer tidspunktet for arbeidsdagens slutt. Les mer om ArbeidstidFleksitidOvertid og avspaseringSelvbetjeningsportalen Kontakt For spørsmål, kontakt Tjenestesenteret.

Vedlegg lagt til av Kari Klepp. prosjekttimer skjermdump 3 (1).png

Vedlegg lagt til av Kari Klepp. skjermdump prosjekttimer 3 (1).png

Oppgjør etter forskningstermin og stipendreiser

Mappe:

Norsk

Rutinebeskrivelse: Slik leverer du det økonomiske oppgjøret for mobilitetstipendet / reisestipendet etter forskningstermin og stipendreiser. Engelsk: How to submit your mobility grant settlement Temasiden om forskningstermin | Økonomisk støtte under forskningsterminen Ser du etter noe annet? Se samleside om forskningsmidler | Sider merket med stipend Innholdsfortegnelse [-] Hold oversikten underveis Slik sender du oppgjøret i Selvbetjeningsportalen Logg inn og finn riktig skjema Gå til fanen «Reise» Hvis du sendte reisesøknaden i Selvbetjeningsportalen før oppholdet Hvis forskningsoppholdet ditt startet før 2023 Reiseregningen trinn for trinn Trinn 1: Reiserute Kostnadsfordeling: Trinn 2: Reisegodtgjørelser Trinn 3: Utgifter Trinn 4: Vedlegg Trinn 5: Kommentarer Mer info og veiledning Kontakt Fra og med 2023 skal du levere det økonomiske oppgjøret som en reiseregning i Selvbetjeningsportalen. Du må sende oppgjøret senest en måned etter oppholdet er ferdig. Hold oversikten underveis Du kan registrere utlegg og kvitteringer under oppholdet for å holde orden på utgiftene. Du kan enten bruke Selvbetjeningsportalen i nettleseren din eller laste ned DFØ-appen til din mobil. Følg veiledningen videre på denne siden. Slik sender du oppgjøret i Selvbetjeningsportalen For å fullføre registreringen av reiseregningen, må du ha følgende dokumentasjon: tildelingsbrevet dittutfylt og signert pendlererklæringsskjema (xlsx)husleiekontrakt og kvitteringer på betalt husleieførste reise til utlandetsiste reise tilbake til Norgeflyttekostnaderinnreisekostnader (visum, vaksine, legeundersøkelse ol.)eventuelt: hjemreiser i forbindelse med pendling (kvitteringer må vedlegges for å vurdere om du oppfyller vilkårene for å være pendler).fripolise (gjelder NTNUs mobilitetsstipend / forskningstermin)utdanningsstipend (gjelder NTNUs mobilitetsstipend / forskningstermin)Fripolise og utdanningsstipend må du søke NIRS spesielt om. Legg bekreftelsen fra NIRS ved oppgjøret. Logg inn og finn riktig skjema Logg inn i Selvbetjeningsportalen Logg inn med Feide-brukernavn og passord (samme som du bruker ellers på NTNU).Bruk Feide-brukernavn og passord (samme som du bruker ellers på NTNU). Gå til fanen «Reise» Hvis du sendte reisesøknaden i Selvbetjeningsportalen før oppholdet Fra og med 2023 skal du bruke Selvbetjeningsportalen før og etter forskningstermin. Før oppholdet sender du skjemaet «Registrer reisesøknad og -forskudd». Les mer på Forskudd mobilitetsstipend forskningstermin Når du skal begynne å registrere reiseregninger, finner du reisesøknaden din i Selvbetjeningsportalen og konverterer den til en reiseregning. Se veiledning: konvertere reisesøknad til reiseregning (dfo.no) Du har nå fått en reiseregning klar til utfylling. Følg veiledningen videre fra Reiseregningen trinn for trinn. Hvis forskningsoppholdet ditt startet før 2023 Hvis du ikke har sendt reisesøknad i Selvbetjeningsportalen, oppretter du en ny reiseregning i Selvbetjeningsportalen ved å trykke på den blå «+ Lag ny»-knappen nederst i venstre hjørne. Du får da opp et reiseregningsskjema i fem trinn. Reiseregningen trinn for trinn Trinn 1: Reiserute Datoer: Hvis du skal registrere flere reiseregninger under forskningsoppholdet, bør du her legge inn en fiktiv dato. Det er fordi det i Selvbetjeningsportalen ikke er mulig å ha flere reiseregninger i samme tidsperiode. Reelle datoer kan du da skrive i trinn 5 kommentarer. Formål: Skriv hva reisen gjelder, for eksempel forskningstermin eller forskningsopphold. Land/Region og sted: Skriv hvor oppholdet var. Hvis oppholdet skal være flere steder, velger du + Legg til nytt reisemål. Regulativ: Dersom du har vært på forskningsopphold/stipendreise skal du velge Trekkfri Hyb/Leil m/kok, Priv Kostnadsfordeling: Hvis utgiftene for oppholdet skal dekkes av arbeidsplassen du jobber til daglig, lar du den stå som «standard». Hvis utgiftene skal føres på et bestemt prosjekt, krysser du av for «annen» og finner feltet Arbeidsordre K7. Skriv UV i feltet, da får du opp ei liste over prosjektnummer og -navn. Delprosjektnummeret som skal fylles ut her, vil du vanligvis finne i tildelingsbrevet. Hvis du sendte reisesøknaden i Selvbetjeningsportalen, vil kostnadsfordelingen fra søknaden automatisk fylles ut i reiseregningen. Hvis du lurer på hvilket nummer du skal skrive, kan du spørre prosjektøkonom for eksternfinansierte prosjekt og controller for interne prosjekt eller snakk med din nærmeste leder. Trinn 2: Reisegodtgjørelser Dette trinnet skal du hoppe over. Du skal ikke krysse av for kostgodtgjørelse eller kompensasjonstillegg, da dette normalt ikke dekkes ved mobilitetsstipend / forskningstermin. Derfor krysser du ikke av for det. Trinn 3: Utgifter Du kan velge selv om du vil registrerer utgifter måned for måned eller slå sammen for hele pret. Hvis du slår sammen utgifter for et helt år, må det legges ved et underregnskap som viser hvordan du har kommet fram til sammenslått totalbeløp Velg + Legg til ny utgiftspost for hver utgift du skal registrere. Du kan velge mellom to ulike typer: «Stipend ref. m/bilag Trekkfri» brukes til dokumenterte utgifter. Du lager en linje pr utgift du har hatt, og så legger du inn hvilken utgift det er i feltet “Beskrivelse”. Last opp bilag til alle utgiftene du legger inn her.«Stipend ref. u/bilag Tr.pliktig» brukes til udokumenterte utgifter eller trekkpliktige utgifter. Hvis du ikke har brukt opp hele det tildelte stipendet, må du legge inn den resterende delen av stipendet under denne utgiftstypen. Dette blir da innrapportert som trekkpliktig stipend og beskattet.Beskrivelser: Husleie: Spesifiser leieperioden og legg ved kvittering. Husleiekontrakten laster du opp i trinn 4. Reisekostnader: Spesifiser i felt for beskrivelse hva som gjelder første reise til / siste reise fra oppholdet. Les mer om skatt nederst på denne siden - ny side om skatt kommer snart. Kostnadsfordeling: Her får du ny mulighet til å belaste et spesielt prosjekt for spesifikke utgifter utenom tildelinga. Hvis alle utgifter skal belastes tildelinga, kryss av for «følger reisens generelle. tilordning». Vedlegg: Last opp kvittering for hvert utlegg. Trinn 4: Vedlegg Her ser du vedleggene du lastet opp i trinn 3. I tillegg må du laste opp annen dokumentasjon: Se over at du har med alle vedlegg i tillegg til det du lastet opp i trinn 3. Trinn 5: Kommentarer Oppgi oppholdssted / land og faktiske datoer for reisens start og slutt / oppholdstid i utlandet. til/fra for reisen. Dette for å kunne beregne nøyaktig tildelt stipend ved NTNUs mobilitetsstipend forskningstermin. Tildelt beløp for reisekostnader beregnes ut ifra vedlagte utgifter for første reise til og siste reise fra.Skriv om reiseregningen er et stipend, oppgjør, faglig reise eller mobilitetsstipend.Opplys om reiseforskuddet har blitt utbetalt tidligere. Sjekk om du har fått reiseforskudd utbetalt i forrige lønnssystem før 2023, slik at saksbehandler kan registrere dette manuelt i lønnssystemet.Ved oppgjør av stipendreiser kan det i enkelte tilfeller oppstå en differanse på en udokumentert andel av tildelinga. Denne differansen må da registreres selv av stipendmottaker som «stipend uten bilag trekkpliktig». Legg ved bekreftelse på tildelt beløp, f. eks. i form av tildelingsbrev eller annen bekreftelse. Ved NTNUs mobilitetsstipend / forskningstermin er saksbehandler ved Tjenestesenteret behjelpelig med beregning og føring av evt. udokumentert andel av stipendet til utbetaling. Til slutt trykker du «Gå til innsending». Skjemaet vil da sendes til din nærmeste leder eller ansatt med budsjettdisponeringsmyndighet (BDM). Mer info og veiledning For ansatt som skal sende reiseregning/oppgjør: Reiseregning og utgiftsrefusjon for ansatte | DFØ (dfo.no) For leder/BDM som skal godkjenne: Behandle reiseregning, utgiftsrefusjon og e-skjema – godkjenner 1 | DFØ (dfo.no) For HR, saksbehandler, leder og andre administrative i prosessen: Nasjonal BOTT-rutine 2.5.2 Behandle stipendreiser 2.5.2.1 Utbetale forskudd 2.5.2.2 Levere og gjøre opp merutgifter Kontakt TjenestesenteretNTNU International Researcher Support (NIRS): Linda Sigrudardottir, Internasjonal HR-rådgiver ved HR- og HMS-avdelingenKjell Sætre, Internasjonal HR-rådgiver ved HR- og HMS-avdelingenAnette Moen, Internasjonal HR-rådgiver ved HR- og HMS-avdelingen

Vedlegg lagt til av Kari Klepp. reiseregning trinn 3 utgifter a.png

Logge på Oria

Mappe:

Norsk

I Oria kan du søke i bibliotekets trykte og elektroniske samlinger: bøker, artikler, tidsskrift, masteroppgaver, doktoravhandlinger, musikk, filmer med mer. Logg på Oria English version - Sign in to Oria Bibliotektjenester for studenter | Bibliotektjenester for ansatte Innholdsfortegnelse [-] Må jeg logge på for å søke i Oria? Tilgang til e-ressurser utenfor campus Hvordan logge på Pålogging for studenter og ansatte ved NTNU Pålogging for ansatte ved St. Olavs hospital og eksterne brukere Mer om litteratursøk Kontakt Må jeg logge på for å søke i Oria? Det er ikke nødvendig å logge på for å søke i Oria. Tilgangen til elektroniske ressurser i fulltekst er også uavhengig av innlogging i Oria. Men hvis du skal bestille bøker eller artikler m.m. må du logge på. Tilgang til e-ressurser utenfor campus For å få tilgang til bibliotekets e-ressurser, f.eks. e-bøker eller databaser når du ikke er på campus, må du bruke VPN. Når du logger på Oria får du tilgang til nyttige funksjoner i “Min konto”: Oversikt over alt du har lånt og dine aktive bestillinger.Mulighet til å fornye lån.Mulighet til å ta vare på søkehistorikk og referanser. Hvordan logge på Pålogging for studenter og ansatte ved NTNU Gå til ntnu.oria.no og velg 'Logg på' øverst i høyre hjørne (se illustrasjon over).Velg Feide (se illustrasjon under) og logg på med ditt vanlige NTNU brukernavn/passord.Har du ikke brukernavn/passord på NTNU må du først aktivere din NTNU-brukerkonto. Pålogging for ansatte ved St. Olavs hospital og eksterne brukere For å kunne bestille i Oria må du være registrert som bruker i biblioteksystemet og logge inn med brukernavn og passord. For å få brukernavn og passord må du registrere deg via vårt nettskjema eller ved personlig oppmøte på et NTNU-bibliotek.Gå til ntnu.oria.no og velg 'Logg på' øverst i høyre hjørne.Velg "Ansatte ved St.Olav og eksterne lånere". Logg på med brukernavn og passord som du har lagd. Dersom du endrer brukernavn så må dette meldes til biblioteket slik at brukerinformasjon blir oppdatert. Dersom du ikke husker passord klikk på «Glemt passord?» Har du glemt brukernavn, ta kontakt med biblioteket. Mer om litteratursøk Finne kilder - hjelp til litteratursøkLåne og bestille fra biblioteket Kontakt Ditt lokale bibliotek - hvis du har andre spørsmålFølg vår kanal på Innsida - Nytt fra Universitetsbiblioteket

Vedlegg lagt til av Migrert. logge på oria 3.png

Endre navn på wikiside

Mappe:

Norsk

Hvordan endre navn på en wiki-side i Innsida, for innholdswiki-wizards og administratorer. Kun innholdsadministratorer og "innholdswiki-wizards" i Innsida kan endre navn på en wiki-side. Sidens navn blir også sidens URL, så endring av navn endrer URL'en. For innholdsprodusenter Dersom du er ansvarlig for en wikiside i Innsida og vil endre tittelen: Send melding i NTNU Hjelp med dagens URL, forslag til ny tittel, og en setning om hva du vil oppnå For innholds-administratorer og intranett-koordinatorer Hvordan endre navnet på en wikiside? For å endre overskrift på en wikiside, gjør du følgende: 1. Stå i redigeringsmodus og velg "Detaljer": 2. Klikk på "Innkommende lenker" (denne kan ta litt tid å laste) - noter ned om det er noen innkommende lenker: 3. Gå tilbake til "Detaljer", velg "Flytt" og legg inn det nye navnet: 4. Gå inn på sidene du noterte ned i starten (innkommende lenker) og legg inn riktig lenke til ny side. Videresending Brukerne videresendes automatisk fra den gamle URL-en og til den nye siden med mindre du sletter siden med det gamle navnet. I de fleste tilfeller bør du ikke slette den gamle siden som sørger for for videresendingen. Relatert informasjon Se også Confluence-wiki veiledninger.

Vedlegg lagt til av Sara Ylva Louise Edin. Endre tittel wiki 3.jpg

Rutiner ved IHG

Mappe:

Norsk

Bestillinger av reiser, varer og tjenester NTNU har ulike rutiner for bestilling, alt etter hvilken type innkjøp det er snakk om. Det er ulike måter å betale for varen eller tjenesten på: Faktura til NTNU.  Refusjon, når man legger ut selv.  Alle kjøp av varer og tjenester som genererer en faktura NTNU skal betale, skal registreres i NTNUs bestillingssystem i forkant. Dette for at alle fakturaer skal ha påført et gyldig ref.nr. for å unngå feilsendte fakturaer og forsinkelser i ettertid. Da må det fylles ut et behovsskjema. Slik går du frem for å bestille en vare eller tjeneste. Her ligger NTNUs retningslinjer for reiser, inkludert miljøansvarlighet. Kredittkort Alle ansatte med reise og utlegg for NTNU kan få et kredittkort for å kunne belaste sine jobbrelaterte utlegg på enkel måte. Her kan du lese mer om kredittkort via NTNU.    Timeplan og rombestilling Alle henvendelser som gjelder rombestilling og timeplanlegging ved IHG skal meldes inn via NTNU Hjelp-skjema (søk «IHG rombestilling» i NTNU Hjelp), eller på epost rombestilling@ihg.ntnu.no. Følgende informasjon må oppgis i bestillingen: Dato og ukenr. Klokkeslett. NB! det må spesifiseres klokkeslett for undervisning før og etter lunsj, bestilling av hele dager er ikke mulig lenger. Emnekode. Antall personer. Ønsket rom. Type og tittel på aktivitet (f.eks. Seminar, SYG1000, «Intro til cellebiologi», navn på faglærer(-e)).   Oppdragsavtaler Rutine for innleie av eksterne oppdragstakere til undervisning For å beregne avlønning av eksterne undervisere og sensorer, se Uttelling for undervisning og sensur ved MH.   Lagring av forskningsdata Retningslinjen gjelder for bacheloroppgaver som anvender empiri, masteroppgaver som anvender empiri og alle forskningsprosjekter ved instituttet. Retningslinje for lagring av forskningsdata    Stipendiater Mottak av nye stipendiater ved IHG, rutine Mal for 3-mnd samtale Midtveisevaluering, rutine - oppgavefordeling   Læringsassistenter Rutine for tilsetting av studentassistenter og læringsassistenter   HMS Hudperforering Retningslinjer for undervisning som inkluderer hudperforering Rutiner for innhenting av samtykkeskjema fra studentene   For rutiner som gjelder Simuleringssenteret, se egen side.

Vedlegg lagt til av Kari Bjerke Gjærde. 3 måneders-samtale (1).pdf

Instituttstyret ved NTNU Handelshøyskolen

Mappe:

Norsk

Instituttstyremøter Se innkalling og referat fra møtene her Sammensetning Perioden: 1. august 2021 - 31. juli 2025 Eksterne representanter Johan-Petter Winsnes | Sparebank 1 SMN | styrelederBente Sjøbakk | BDO-regnskap | styremedlemStein Ole Eide | Stiftelsen Den Nordenfjeldske Handelshøsykole | vara styremedlem Interne representanter Fast vitenskapelig ansatte Terje Berg | FørsteamanuensisKari Nyland | ProfessorJan Tore Solstad | Førsteamanuensis Vara Khine Kyaw | FørsteamanuensisAre Oust | Førsteamanuensis Midlertig vitenskapelig ansatte Rita Almaas Valstad | stipendiat (1. august 2021 - 30. juli 2022)Lise Charlotte Førde, vara | stipendiat (1. august 2021 - 30. juli 2022) Teknisk/administrativt ansatte May Astrid Brandås | SeniorkonsulentThomas Høyholm Hermansen, vara | Seniorkonsulent Studentrepresentanter Lise Aas Finsberg | ITV (01.01.21 - 31.12.21) Henrik Rambøl | ITV (01.08.21 - 30.06.22) Jonas Ussvær |leder i STØH (01.01.21 - 31.12.21)

Vedlegg lagt til av Migrert. D-sak 3-2017 Studieporteføljearbeid.pdf

Viser 2 081 - 2 100.

• ← Første
• Forrige
• Flere