Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Trening for ansatte NTNU i Gjøvik
Mappe:
Norsk
For ansatte i Gjøvik. English version: Fitness initiatives for employees in Gjøvik Se også samleside om trening for ansatte eller ofte stilte spørsmål om trening i arbeidstiden. Den ene timen du har pr. uke kan kun avvikles den uken, man kan ikke spare opp timer eller f.eks. bruke klippekort for svømming flere ganger på en uke. Trening for ansatte ved NTNU i Gjøvik Joggegruppe (fellestrening) Morgenjogg: Rolig løpetur i nærmiljøet med «snakketempo». Torsdager kl. 07.30, oppmøte ved hovedinngangen til Helvin-bygget. Kontaktperson: Anne Vifladt Badminton (fellestrening) Treningstider (alternativer): Tirsdager kl. 15 - 16 i Campus Arena Gjøvik (bane 1)Onsdager kl. 15 - 16 i Campus Arena Gjøvik (bane 1)Kontaktperson: Guoqiang Li Yoga Ukentlig 45 minutter med yoga i møterom G303 (3. etasje G-bygget). Timene passer for de aller fleste, du trenger verken å være myk eller godt trent. Timene passer særlig godt for deg som sliter med vanlige «kontorplager» som stiv nakke, skuldre og rygg. Lang og dyp pust går som en rød tråd gjennom timene og stimulerer den delen av nervesystemet som roer oss ned (parasympatikus). Den liggende avspenningsøvelsen kropps-skanning hjelper oss å komme «ut av hodet» og i kontakt med kroppen ved hjelp av oppmerksomheten. Denne typen øvelser setter oss bedre i stand til å oppdage og slippe fysiske spenninger, og kan ved regelmessig praksis bidra til lindring av kroniske smerter. Timeplan for våren 2023: 28/2, 14:45 - 15:305/3, 11:30 - 12:1515/3, 14:45 - 15:3019/3, 11:15 - 12:00PÅSKE5/4, 11:15 - 12:00 AVLYST10/4, 14:45 - 15:3015/4, 11:15 - 12:0024/4, 14:45 - 15:3030/4, 08:15 - 09:006/5, 08:15 - 09:00 AVLYST15/5, 14:15 - 15:0024/5, 14:15 - 15:0029/5, 14:15 - 15:00Meld fra hvis du ønsker invitasjon timene via Outlook. Kontaktperson: Lise Konow Linnerud Treningsrom Treningsrom for ansatte finner du i kjelleren i H-bygget. Vennligst rengjør alt utstyr etter bruk. I løpet av høsten 2023 åpner Sit et helt nytt treningssenter i Mustad Næringspark. Ansatte vil få tilbud om medlemskap, mer informasjon kommer. Treningsrommet opprettholdes som et gratis tilbud. Romansvarlig: Lasse Nystrøm Svømming Ansatte ved NTNU i Gjøvik tilbys gratis svømming i Tranberg svømmehall 1 gang i uka. Det er ikke anledning til å "samle opp" og svømme flere ganger i uken i perioder. Ansattbevis må medbringes (ditt navn skrives på liste når du svømmer for NTNU). Hvis du svømmer oftere enn 1 gang/uke, må du kjøpe billett (ikke skriv på liste). Åpningstider i Tranberg svømmehall: Tirsdag 15 - 18Torsdag 15 - 18Fredag 16.15 - 17.40 (varmtvann 34 grader)Søndag 10 - 14Svømmehallen er stengt i julen og påsken. Se også samleside om trening for ansatte eller ofte stilte spørsmål om trening i arbeidstiden. Padel Ansatte ved NTNU i Gjøvik kan spille padel på baner med plass til to eller fire. NTNU-finansiert padel er mulig så lenge det finnes tilgjengelige «credits». Padel foregår innenfor «en times trening i arbeidstid» og baner bookes dermed i utgangspunktet for en time. Initiativ til spilltidspunkt eller påmelding for spilling foregår via Teams-teamet «Padel ved NTNU i Gjøvik» (https://s.ntnu.no/padel). Padel er forbeholdt ansatte, verken venner, familie eller studentassistenter skal delta i spill finansiert via NTNU. Den ansatte stiller selv med treningstøy. Padel-racket kan leies hos Fun Padel Gjøvik og det er også mulig å kjøpe padel-baller i hallen. Kontaktperson: Eivind Arnstein Johansen Kontakt vedr. ordningen trening i arbeidstiden: Lise Konow Linnerud, viserektors stab og HMS
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Yoga i arbeidstiden INFO.pdf
Inkludere trykte bokutdrag og artikler i pensum
Mappe:
Norsk
Denne siden fra NTNU Universitetsbiblioteket er en hjelp til deg som skal inkludere kopierte bokutdrag eller trykte artikler (kompendier) i pensum ved NTNU. Lenker til ressurser og tidsskriftsartikler som finnes tilgjengelig på nett legges direkte i læringsplattformen. Innholdsfortegnelse [-] Universell utforming Kopinoravtalen Slik bestiller du kompendier og registrering i Bolk Bruk vårt https://hjelp.ntnu.no/tas/public/ssp/content/serviceflow?unid=360db9883a224274a085e6345d25e82bbestillingsskjema i NTNU Hjelp og fyll ut: NTNU Universitetsbiblioteket sørger for å: Emneansvarlig sørger for å: Frister Kontakt English version - Include printed book extracts and articles in the syllabus Universell utforming NTNU Universitetsbiblioteket behandler kopierte bokutdrag og artikler slik at de blir universelt utformet. Dette gjør det mulig for studentene å få tilgang til innholdet i alternative formater, for eksempel ePub eller lydfil gjennom Blackboard Ally. Vær nøye med kvaliteten på kopier du sender inn. Send så ryddige kopier som mulig, og unngå håndskrevne kommentarer og understrekninger for best mulig resultat av universell utforming. Utdragene vil bli levert som en kompendiemappe med en innholdsfortegnelse og hr enkelt tekst som egen fil. Det er viktig at kompendiefilene lastes opp i emnerommet i Blackboard for at studentene skal få tilgang til alternative formater via Ally. Kopinoravtalen Dine rettigheter til å kopiere og gjenbruke tekst og annet materiale beskyttet av åndsverkloven er regulert gjennom Kopinoravtalen for universiteter og høyskoler. Avtalen regulerer rett til kopiering fra alt utgitt materiale, norsk og utenlandsk, slik som bøker, tidsskrifter, blader, aviser m.m. samt innhold fra Internett. Bokutdrag som kopieres og skal gjøres tilgjengelig for studenter eller kursdeltagere må registreres i Bolk slik at rettighetene blir klarert. Ved NTNU er det Universitetsbiblioteket som er ansvarlig for registrering i Bolk. Bolk er Kopinors system for klarering av rettigheter. Til en enkelt student og kursdeltaker kan det kopieres inntil 15 % av en bok. Hvis bokutdraget utgjør mer enn 15 % av bokens totale sidetall, må det innhentes tillatelse fra de aktuelle rettighetshaverne for hele utdraget og det vil medføre kostnader som fakultetet blir fakturert for. Slik bestiller du kompendier og registrering i Bolk Bruk vårt bestillingsskjema i NTNU Hjelp og fyll ut: Navn på emneansvarlig. Emnekode og navn på emnet. Hvilket år og semester innholdet skal klareres for Oppdatert innholdsliste som Word-fil med korrekte og dekkende referanser for tekstutdragene (husk å oppi hvilke sidetall som skal brukes). Gode kopier av bokutdragene dere ønsker å dele, som PDF-fil. Dersom et utdrag er benyttet i en tidligere bestilling trenger man ikke sende dette på nytt. NTNU Universitetsbiblioteket sørger for å: Registrere og klarere utdragene i Bolk i henhold til Kopinoravtalen. Merke alle utdrag med en opphavsrettsnotis. Behandle kopierte utdrag slik at de blir universelt utformet. Levere utdragene til bestiller. Emneansvarlig sørger for å: Laste opp mottatte tekstutdrag i Blackboard og/eller Leganto. Frister For å få registrert utdragene i Bolk og behandlet det slik at de blir universet utformet innen semesterstart har Universitetsbiblioteket følgende garantifrister: 1. mai for høstsemesteret 1. november for vårsemesteret Bestillinger vi får inn etter garantifristen behandles etter tur. Kontakt Kompendier@ub.ntnu.no - NTNU Universitetsbiblioteket, for spørsmål angående trykte bokutdrag og artikler i pensumDitt lokale bibliotek - hvis du har andre spørsmål
Skjema for litteratursøk og oppgaveskriving i helsefag
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du skjema som er nyttige for litteratursøk og oppgaveskriving i helsefag, utarbeidet av Biblioteket Gjøvik. Hvordan skrive masteroppgave | Hjelp til litteratursøk | Kurs og veiledning ved biblioteket Verktøyene under kan hjelpe deg med å dokumentere og systematisere arbeidet med litteratursøk og oppgaveskriving i studiet ditt. PICO-skjemaSøkedokumentasjonPresentasjon av artiklerFaglig skreddersydd informasjon for medisin og helsefag finner du på Fagsiden for medisin og helse. Universitetsbiblioteket tilbyr også kurs og veiledning i litteratursøk for sykepleie og helsefag. Kontakt Ditt lokale bibliotek - hvis du har andre spørsmål
FS - Publisering av faglærere på emnesiden
Mappe:
Norsk
Her finner du beskrivelse av hvordan du publiserer faglærere til emnesiden via "Emne samlebilde" i FS. Faglærer som blir definert med rollen "Hovedlærer" i dette bildet vil overføres til KASPER (Studieplanverktøyet). Felles Studentsystem | Brukerveiledninger FS Innholdsfortegnelse [-] Publisering av faglærer på emnesiden Kontroll og oppdatering Legge til ny fagperson Fnr Roller Dato Rette opp feil Publisering av faglærer på emnesiden Instituttene er ansvarlig for at kontaktinformasjonen på nettsidene til emnene er korrekt og oppdatert ved starten av studieåret. Ved studieplanrevisjon knyttes faglærere til emner via EpN, som deretter blir overført til fane "Personrolle" i "Emne samlebilde" (Modul Studieelementer - Bilder). Faglærer får automatisk tilgang til emnet i Blackboard. For å knytte/endre publisering av faglærere til emnesiden, må dette registreres i "Emne Samlebilde". Kontroll og oppdatering Når studieplanene er publisert (medio midten av juni) kan instituttet kontrollere at korrekt emneansvarlig/faglærer er publisert på nettsidene: https://www.ntnu.no/studier/emner Søk opp korrekt emne i "Emne samlebilde" (modul Studieelementer – Bilder) i FS. Finn fanen "Personrolle" og kontroller at dataene er korrekt. Du kan også bruke rapport FS220.010 Emneopplysninger. Kontroll og oppdatering av faglærer må skje i tidsrommet fra juni til september for kommende studieår, og ikke i andre tidspunkt av studieåret. Dette er fordi FS-gruppa tar uttrekk fra FS over i EpN i oktober, som overføres tilbake igjen til FS i mai året etter. Såfremt du oppdaterer FS med ny faglærer i perioden oktober til mai, må du huske på å også oppdatere EpN. Emneansvarlig overføres fra FS til Studieplanverktøyet i slutten av juli. Dersom det er registrert feil emneansvarlig i Studieplanverktøyet, må du endre emneansvarlig både i FS og i Studieplanverktøyet. Ta kontakt med admin-ansvarlig for studieplanverktøyet ved din enhet, hvis du trenger å oppdatere emneansvarlig i Studieplanverktøyet. Legge til ny fagperson For å kunne legge til ny fagperson på emnesiden, må du sette musepekeren i det nederste bildet i fanen "Personrolle" for å gjøre bildet aktivt. Trykk deretter «Ny rad». Deretter trykker du CTRL+T slik at du får opp søkefelt for å finne riktig person. Du bør hake av for at du kun skal søke frem fagpersoner. Fnr Alternativt kan du søke opp korrekt faglærer etter fødselsnummer. I rullegardinen finner du bare registrerte fagpersoner tilknyttet instituttet. Finner du ikke fagpersonen i lista, må du søke opp personen for å finne korrekt fødselsnummer i øvre menylinje "Person" – "Personbilder" – "Person / Fagperson". Legg deretter inn korrekt personnummer til faglærer i fanen "Personrolle". Finner du ikke personen i FS, kan du kontakte FS-gruppa for hjelp via eget skjema i NTNU Hjelp. Roller Vi bruker disse rollene i FS: "Hovedlærer" - blir publisert som Emneansvarlig/koordinator på nettsiden"Lærer" - blir publisert som Faglærer(e)Merk at det kun skal være registrert 1 hovedlærer i dette bildet, og det er denne faglæreren som får tilgang til emnet i studieplanverktøyet. Dato Bruk følgende datoer (selv om emnet har undervisning på våren): «Dato fra» er 01.08.20XX (sett inn korrekt årstall)«Dato til» er 31.07.20XX (sett inn korrekt årstall)Eksempelvis for studieåret 2020/2021 brukes perioden 01.08.2020 – 31.07.2021. Rette opp feil Er det oppført feil person eller feil rolle tilknyttet en person i fanen "Personrolle", er det viktig at du bevarer historikken til emnet i FS. Data skal dermed ikke slettes. Bruk «Dato til»-feltet for å avslutte en person/rolle på nettsiden. Dersom en emneansvarlig/faglærer aldri har vært aktiv i det aktuelle emnet, er det greit å slette denne forekomsten.
Masteroppgave ved IV - realfag
Mappe:
Norsk
Ny masterstudent innen realfag? Her finner du informasjon om masteroppgaven for Master i Geologi ved Fakultet for ingeniørvitenskap (IV). Temaside skrive masteroppgave Innholdsfortegnelse [-] Hvordan finne masteroppgave? Masteravtale Utgifter knyttet til utførelse av oppgaven Justering av normert studietid Forsikring Innlevering av masteroppgaven Utsettelse av innlevering Trykking og innbinding Spesialpensum Avsluttende mastereksamen Spørsmål? Hvordan finne masteroppgave? Studenter som er opptatt til masterstudier i geologi bør kontakte potensielle faglige veiledere tidligst mulig for å finne en masteroppgave og sette opp en fagplan i samråd med veileder. Hovedveileder, skal være NTNU-ansatt i stilling som professor, professor II, førsteamanuensis eller amanuensis og tilhøre det instituttet som du skal skrive oppgaven ved. Dette gjelder også hvis du skriver oppgaven utenfor NTNU. Informasjon om masteroppgave og forskningsaktiviteter ved Institutt for geovitenskap og petroleum (IGP) kan fås på instituttkontoret ved Turid Uvsløkk. Masteravtale Fyll ut masteravtale (i SharePoint) og lever den til instituttkontoret. Fristen er 15. oktober. Dersom masteroppgaven utføres i samarbeid med bedrift/institusjon utenfor NTNU skal det i tillegg fylles ut en standardavtale. Utgifter knyttet til utførelse av oppgaven Angi spesielle ressursbehov, knyttet til gjennomføring av oppgave. For eksempel utgifter til for eksempel feltutstyr, programvare, overnatting, reisekostnader, laboratorietester, analyse, etc Justering av normert studietid Dersom du allerede før opptak til masterstudiet har tatt eksamen i emner som skal inngå i graden din vil den normerte studietiden din justeres slik at du fullfører studiet på kortere tid. Fristen for innlevering av masteroppgaven justeres etter følgende oppsett: Emner med omfang 20,5-30 sp:Tidsfrist ved høstopptak: 15. desemberTidsfrist ved våropptak: 15. mai (Fakultet for naturvitenskap (NV) og Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)) | 1. juni (Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE)) Emner med omfang 30,5-45 sp:Tidsfrist ved høstopptak: 15. septemberTidsfrist ved våropptak: 15. februar Emner med omfang 45,5-60 sp:Tidsfrist ved høstopptak: 15. mai (Fakultet for naturvitenskap (NV) og Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)) | 1. juni (Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE))Tidsfrist ved våropptak: 15. desember Forsikring NTNU anbefaler studenter å tegne egen forsikring hvis de ønsker fullgod dekning ved skade. Innlevering av masteroppgaven Oppgave leveres digitalt i Inspera Assessment, hvor innleveringen fungerer som andre digitale eksamener ved NTNU Utsettelse av innlevering Blir du forsinket på grunn av tekniske problemer med oppgaven/utstyret eller andre forhold, kan det søkes om utsettelse av innlevering og du kan dermed få forlenget frist. Ved sykdom, omsorgsoppgaver, tunge verv eller lignende kan du søke om permisjon fra studiet for en gitt periode. Skriftlig søknad om utsettelse sendes til postmottak@iv.ntnu.no. Det kreves skriftlig dokumentasjon eller redegjørelse, samt ny plan for fullføring. Dersom du ikke overholder innleveringsfristen, uten å ha søkt om og fått innvilget forlenget frist, medfører dette at masteroppgaven vurderes som ikke bestått. (Se utfyllende regler for realfagstudiene ved NTNU). Trykking og innbinding Informasjon kommer. Spesialpensum Spesialpensum er et individuelt opplagt selvstudiumemne som defineres i samråd med veileder. Studieplanen for ditt studieprogram bestemmer om spesialpensumet er obligatorisk eller valgbart i studiet, og når i studiet man kan ta eksamen i dette emnet. Det er i masteravtalen angitt om du skal ha spesialpensum. Oppmelding i spesialpensum registreres på vanlig måte i Studweb av studenten selv. Vanlige frister for vurderingsmelding gjelder. Tidspunkt for eksamen i spesialpensum avtales med veileder og administrasjonen ved ditt institutt. Avsluttende mastereksamen Mastereksamen består vanligvis av en muntlig eksaminasjon i spesialpensumet med egen sensur for dette (hvis ikke eksamen i spesialpensum er gjennomført i forkant av mastereksamen). Videre består mastereksamen av en eksaminasjon av masteroppgavens tema og problemstillinger, og tilstede er student, veileder(e) og sensor(er). Tid og sted for mastereksamen avtales av veileder. I tillegg til eksaminering av oppgaven innebærer dette en offentlig presentasjon av oppgaven for veileder, sensor og andre som måtte være interessert. Kandidaten anbefales å rette presentasjonene inn mot et publikum bestående av instituttets studenter og ansatte. Presentasjonene er åpen for alle interesserte og annonseres på Innsida. Spørsmål? Kontakt studieveilederne for ditt program.
Slette filer og bilder i Liferay
Mappe:
Norsk
Slik sletter du filer, dokumenter og bilder i Liferay Før du starter Hvis filen (bilde, dokument el.l) er lenket opp/vises i en artikkel må du gjøre to ting. Fjerne lenken eller bildet fra artikkelen. Slette filen fra dokumentbiblioteket (hvis du ikke vil beholde den for senere bruk) Slik sletter du en fil fra dokumentbiblioteket Klikk på tre prikker ved filen - meny med flere valg dukker opp Velg slett. Du får beskjed om å bekrefte, velg OK for å gjennomføre sletting.
Allmøte om korona-håndteringen mai 2020
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du spørsmål og svar fra allmøtet som ble holdt på zoom for alle ansatte 15. mai 2020. Alle sider merket med koronavirus English version - Staff meeting on handling of the coronavirus May 2020 Klikk her for å se opptak av allmøtet i Panopto (Engelsk teksting tilgjengelig etter 3. juni) Digital undervisning 1. Hva menes med at "forelesninger" skal kjøres digitalt i høstsemesteret? Gjelder det bare forelesninger, eller alle undervisningsformer? Fagmiljøene gjør nå en vurdering av hvilke typer undervisning som bør gjennomføres med fysisk tilstedeværelse på campus og hvilke som kan gjennomføres digitalt. Vurderingen baseres på type undervisningsaktivitet, studentgruppe (undervisning for førsteårsstudenter gis høy prioritet), antall studenter undervisningen omfatter mm. Enkelte undervisningsaktiviteter som laboratoriearbeid, gruppearbeid mm vil det være mest hensiktsmessig å ha på campus, mens rene forelesninger i mange tilfeller enklere kan erstattes med digitale løsninger. 2. Når NTNU gikk ut og sa at det skulle være digitale forelesninger i høst, skapte det en del støy og usikkerhet hos egne studenter og studiesøkere. Vi har eksempler på studenter som sier at de vil velge bort NTNU til fordel for andre læresteder som ikke har annonsert digital undervisning. Ble konkurransesituasjonen vurdert når denne beslutningen ble tatt? Konkurransesituasjonen knyttet til studentrekruttering er svært viktig for NTNU, men hensynet til smittevern og ansatte og studenters helse kommer alltid først. I en beredskapssituasjon må vi gjøre kontinuerlige vurderinger basert på informasjonen vi sitter med der og da. Rektor har hele tiden hatt som utgangspunkt at det skal legges til rette for fysiske læringsaktiviteter på campus, og de nye reglene for smittevern gir økt mulighet for undervisning med fysisk tilstedeværelse. Studiekvalitet 3. Som student –og studentassistent– er jeg bekymret for nedgang i NTNUs undervisningskvalitet. Jeg synes selv at undervisningskvaliteten på generell basis er svært lav på NTNU, men nå som det blir mye digitalt står den altså i fare for å synke enda lavere. Det er skremmende. Spørsmålet mitt er derfor ganske greit: Hvem har ansvaret for kvaliteten på undervisningen høsten 2020, og hvordan skal NTNU sikre at undervisningskvaliteten ikke blir så lav at studenter tar friår på grunn av digital undervisning? Det er flere som sammen deler ansvaret for undervisningskvaliteten ved NTNU. Ansvaret er fordelt på flere nivå, funksjoner og roller, hvor faglærer spiller en særdeles viktig rolle. Som universitet er vi lovpålagt å ha et system for å kontrollere og utvikle kvaliteten i våre studietilbud. Styret er ansvarlig for at vi har et slikt system og at systemet revideres minst hvert femte år. NTNUs kvalitetssystem beskriver mål for arbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser. Ved NTNU er utdanningskvalitet en av våre fremste prioriteringer, uavhengig av form på undervisningen. Ledelsen på alle nivåer tar dette på største alvor. Vi gjør det vi kan for å sikre best mulig kvalitet i en situasjon med endrede rammevilkår og hvor alle læringsformer og vurderingsformer ble gjort digitale «over natta» som følge av koronapandemien. Nå vet vi at høstens undervisning vil bestå både av digital undervisning og med fysisk tilstedeværelse på campus. Vi har lært mye i fasen vi har vært gjennom og tar med oss verdifull erfaring i det kontinuerlig arbeidet med å sikre kvalitet i studietilbudene våre. Videre planlegger vi å i enda større grad trekke studentene inn i arbeidet gjennom mer løpende dialog og ved å legge til rette for mer transparente prosesser. Dette vil vi konkretisere ytterligere i tiden fremover. Eksamen 4. Hva skjer med eksamen i høstsemesteret? Vil det gis en generell mulighet til å justere eksamensformen for å passe bedre til digital undervisning? Eksamen skal i utgangspunktet gå som planlagt ut fra det som er fastsatt i emnebeskrivelsen for studieåret 20/21. Hvordan eksamensperioden blir fremover, avhenger imidlertid av gjeldende retningslinjer om smittevern fra regjeringen og beslutninger sentralt ved NTNU om bruk av campus høsten 2020. Vi vet foreløpig lite om hvilke restriksjoner som vil gjelde i desember 2020. Basert på dagens situasjon vurderer vi det slik at en del aktivitet på campus vil være mulig høsten 2020, med smitteverntiltak. Hvis det viser seg i løpet av høsten at det ikke er mulig å holde eksamen med fysisk oppmøte, må eksamen avvikles på annen måte. Åpen campus 5. For å hindre frafall, hvordan planlegger NTNU å ivareta de nye studentenes behov for sosialisering, det å bli kjent og jobbe i et felleskap i en digital høst? De nye reglene for smittevern åpner for en kombinasjon av fysisk tilstedeværelse på campus og digitale læringsformer til høsten. Vi har spesiell oppmerksomhet på førsteårsstudentene og deres behov. Fagmiljøene, studentorganisasjoner, linjeforeninger og administrasjon må ha tett kontakt og jobbe sammen for å sikre at førsteårsstudentene får en trygg, smittevernforsvarlig og god start på studietilværelsen ved NTNU. Erfaringene vi nå har fått med hva som fungerer digitalt og ikke tar vi med oss i planleggingen av høsten. 6. Skal studentene reise til studiebyene? Med lite campus-undervisning vil en stor andel studenter ikke være på hybel i Trondheim, men bo på sitt hjemsted for å spare penger. Ja, vi ønsker at studentene skal komme til Trondheim, Gjøvik og Ålesund til høsten og oppholde seg her. Med nye smittevernregler kan vi gi studentene undervisning med fysisk tilstedeværelse på campus. Vi jobber med å finne praktiske løsninger med de arealene vi har til rådighet, slik at så mange studenter som mulig kan komme på campus så raskt som mulig. 7. Når kan lesesalene igjen tas i bruk, og hvordan skal bruken organiseres? Lesesalsplasser for bachelorstudenter i Trondheim åpnet 18. mai, i Gjøvik og Ålesund åpnet de 19. mai. For å kunne bruke lesesalsplassene må studenter booke plass via timeplansystemet (TP). Biblioteket har også åpnet arealer som kan brukes til studentarbeidsplasser, mer informasjon om dette på ntnu.no/ub. Biblioteket vil ikke ha mulighet for bestilling av lesesalsplasser gjennom TP, men her vil ansatte være tilstede. Masterstudentenes lesesalsplasser administreres av fakultetene. Lesesalene er fordelt i og mellom bygg for å unngå for stor belastning på fellesarealer. Smittevernreglene begrenser kapasiteten, det må være minst en meters avstand mellom lesesalsplasser som kan brukes. 8. Hvilke fordeler og ulemper ser dere ved å dele store studentgrupper i mindre grupper og undervise på kveldstid slik at vi kan kjøre undervisning i flere parallelle grupper? Hvilke fordeler og ulemper ser dere ved å åpne store auditorium for undervisning for mindre grupper (sitte med en meters avstand osv)? Dette er enkle tiltak som kan bety mye for studiekvaliteten. Er dette tiltak som NTNU vurderer? I forbindelse med timeplanlegginga for høsten er vi nå i gang med å vurdere tilgjengelige areal og kapasiteten i disse gitt gjeldende smittevernregler. Vi vil også se på personflyten i byggene våre og belastning på fellesarealer, og vi undersøker muligheten for at kjernetid for undervisningsaktiviteter kan forlenges. Vi skal tilrettelegge for mest mulig undervisningsaktiviteter på campus til høsten. Deling av grupper og rullering er muligheter fakultetene nå vurderer når de nå kartlegger behov og muligheter for høstens undervisningsplaner. 9. Hvordan vil NTNU legge til rette for studentfrivilligheten høsten 2020? NTNU er opptatt av studentenes trivsel og anerkjenner den nære sammenhengen mellom frivilligheten og trivsel. Fysisk undervisning vil prioriteres på campus, men NTNU vil bidra til at det også skal være rom for studentfrivilligheten i høst, så langt det lar seg gjøre. De konkrete mulighetene må vi komme tilbake til. Planlegging av høsten 10. Hvordan skal fakultetene og enhetene involveres i arbeidet med undervisningsplanleggingen til høsten? Det er nå dialog mellom timeplanleggere og fagmiljøene om hvordan vi kan finne løsninger på innmeldt undervisning med den kapasiteten som vil være tilgjengelig i høst. Vi vil legge til rette for en normal virksomhet så langt det lar seg gjøre. Fakultetene er bedt om å gi en helhetlig vurdering av sine behov og prioriteringer innen 29. mai. 11. Kan vi planlegge ulike timeplaner for ulike scenarier i høst? Vi har sett at det kan komme raske endringer fra myndighetene i hvilke smittevernstiltak som gjelder. Har dere vurdert å la faglærere planlegge for flere scenarioer og rulle ut relevant scenario når vi ser hva situasjonen er til høsten? Høstens timeplan må legges i henhold til de føringene som gjelder i overskuelig fremtid. Timeplanlegging er et stort og komplekst arbeid ved NTNU som smittevernstiltakene i høst gjør enda mer kompleks. For å sikre forutsigbarhet for studenter og faglærere, og hensiktsmessig bruk av ressurser, legges det ikke opp til å forberede mange scenarier. Internasjonale studenter 12. Hva er de sentrale retningslinjene for mottak av utvekslings-studenter fra utlandet? Studentutveksling høsten 2020 er avlyst. Se: https://www.ntnu.no/korona/studentutveksling 13. Det blir ikke lagt opp til mobilitet studieåret 20–21. Begrensninger gjelder ikke bare å reise inn i Norge, men i tillegg restriksjoner for å reise ut fra annet land. Dette gjelder også PhD stipendiater som planlagt opphold ved NTNU. Med utgangspunkt i dette, kan kravet om obligatorisk residens minst ett år ved NTNU fravikes? Formuleringen i ph.d.-forskriften er slik at man kan ha unntak fra residensplikten ved spesielle tilfeller. Korona er et slikt spesielt tilfelle. Det må gjøres en avtale med veileder og programråd slik at ph.d.-kandidaten kan være trygg på at alle krav til utdanningen er oppfylt selv om man ikke er på NTNU like lenge som residensplikten tilsier. Når det gjelder forskning og tilrettelegging av tilknyttet av arbeid, må hvert fakultet foreta sine vurderinger og sikre at man følger gjeldende retningslinjer for smittevern. Forskning 14. Kan man dra på forskertermin høsten 2020? Og i så fall, hvor? Se ny informasjon om forskningstermin publisert 28.05.2020 for gruppene: (melding kommer 29.05.2020) Ansatte som har fått avbrutt utenlandsopphold og reist hjem på grunn av korona-situasjonen Ansatte som har fått innvilget forskningstermin og skal starte på utenlandsoppholdet i løpet av 2020 (de fleste med oppstart/utreise august 2020) Ansatte som søker forskningstermin på nåværende søknadsrunde med søknadsfrist 2. mai . 15. Kan man reise på internasjonale, utenlandske faglige konferanser sen-sommer og høst? Blir det samme regelverk som 'tjenestereise utenlands'? Retningslinjene for konferansedeltagelse i utlandet følger de samme retningslinjene som for tjenestereiser til utlandet generelt. Vi forholder oss til retningslinjer fra myndighetene. Myndighetene fraråder fremdeles reiser til alle land hvis det ikke er strengt nødvendig. Blir det endringer i myndighetenes anbefalinger, så endrer vi også NTNUs retningslinjer, men dette er det som gjelder inntil videre. Mer detaljerte reisebestemmelser for ansatte kommer trolig i begynnelsen av juni. 16. Hvorfor kan ikke NTNU gi automatisk forlengelse til alle ph.d.-er? NTNU ønsker at en ph.d.-kandidat skal få gjennomført utdannelsen sin selv om vi står midt oppe i en pandemi. Det betyr at vi må legge til rette så langt det lar seg gjøre at kandidater får gjennomført utdannelsen sin innen den planlagte tiden. I de tilfellene det lar seg gjøre, vil en endring av prosjektgjennomføring være aktuelt istedenfor en forlengelse. Vi vet at de siste to månedene har vært vanskelige for mange av våre ph.d.-er, og flere vil ha behov for utsettelse for å kunne ferdigstille avhandlingen. Det er stor forskjell på hvordan den enkelte ph.d.-student har vært rammet av korona. Noen har blitt forsinket i sitt arbeid som en direkte følge av situasjonen, men dette gjelder ikke alle. Mange har kunnet fortsette sitt ph.d.-arbeid og har fulgt samme progresjon som forventet i perioden. Derfor trenger vi individuell behandling når vi skal vurdere hvem som skal få forlengelser. Hver enkelt ph.d. skal i samråd med veileder bli enig om det er grunnlag for å søke om utsettelse. Utsettelse kan gis til de som har fått en reell forsinkelse som følge av korona-situasjonen. Det er det enkelte institutt og fakultet som skal behandle søknadene om utsettelse, samtidig som vi bestreber oss på en felles praksis ved NTNU. Dette er bestemt i samråd med DION, NTNUs interesseorganisasjon for stipendiater, postdoktorer og andre midlertidig vitenskapelige ansatte. 17. Vi er mange ved NTNU som er ansatt som forskere på eksterne midler. Stipendiater får mulighet til å søke om forlengelse/utsatt innlevering av sin avhandling som følge av koronasituasjonen. Hva skjer med alle oss andre (post-doc eller forskere)? Får vi også en slik mulighet? Vi har stor forståelse for at dette har vært en vanskelig tid for mange post.doc. og forskere og at en rekke ansatte har blitt forsinket i prosjektene sine. NTNU har begrensede ressurser og kan ikke gi forlengelser til alle som har vært påvirket av denne situasjonen. Vi er i dialog med Forskningsrådet. De er villige til å justere på forventningene til leveranser i forbindelse med forskningsprosjekter. Det er også viktig å ha god dialog med sin overordnede på det instituttet eller forskergruppen man tilhører. 18. Kan man ha publikum fysisk til stede på disputaser nå? Ja, det er lov til å ha publikum fysisk til stede på disputaser nå. Dette er under forutsetning av NTNUs generelle regler for smittevern og opphold på campus følges. Vi forventer at disputaser vil bli kjørt som en hybrid av digital og fysisk tilstedeværelse i tiden fremover. Opponenter fra utlandet vil være til stede digitalt i overskuelig fremtid. Hensynet til smittevern vil være førende for hvor åpne disputaser vi vil ha mulighet til å arrangere i lang tid fremover. Hjemmekontor 19. Alle ansatte klarer ikke å innrede en arbeidsplass hjemme som er ergonomisk forsvarlig og risikerer slitasje- og belastningsskader. Hvem har ansvaret for å unngå dette, og hva slags støtte gir NTNU til å innrede hjemmekontorer? Når du jobber hjemmefra etter pålegg fra NTNU skal arbeidsgiver legge til rette for at den enkelte ansatte har tilstrekkelige hjelpemidler for å utføre arbeidet tilnærmet likt som i sin ordinære arbeidssituasjon. NTNU bistår i å frakte nødvendig utstyr fra campus og hjem for dem som trenger dette. Den enkelte ansatte må selv sørge for at man innretter seg på en slik måte at arbeidsplass-utformingen hjemme ikke påfører unødvendig fysisk belastning. Du finner informasjon på Innsida om hvordan du kan legge til rette for mest mulig ergonomisk arbeidsplass på hjemmekontoret. 20. Hvordan vil NTNU sikre at ansatte i høyrisikogruppene ikke utsettes for smitte fra andre ansatte eller studenter når campusene nå åpnes gradvis opp igjen? NTNU har ansatte og studenters sikkerhet og helse som sin høyeste prioritet. Som det er blitt informert om på Innsida så skal det foretas en risikovurdering i alle enheter før gjenåpningen starter. I denne vurderingen skal lederne også vurdere konsekvensene hvis noen ansatte eller studenter tilhører risikogrupper, eller bor sammen med noen i risikogrupper Det er laget retningslinjer både for oppmøte og besøk på campus, og for smittevern og smittereduserende tiltak 21. Kan den som vil fortsatt velge hjemmekontor etter at campus er blitt åpnet? Hvis det ikke er nødvendig for å utføre arbeidsoppgaver trenger man Ikke oppholde seg på campus. Den som ønsker og klarer å jobbe hjemmefra må imidlertid avtale dette med nærmeste leder. Se ellers Retningslinjer for oppmøte og besøk på campus for gjeldende retningslinjer om hjemmekontor og bruk av arbeidsplass på campus. Smittevern 22. Planlegger NTNU å tilby ansatte og studenter testing av immunitet og om de er korona-positive? Og vil NTNU anbefale studenter og ansatte å bruke maske når de befinner seg innendørs? Testing skal bare utføres i regi av helsevesenet. Se informasjon om testing på nettsidene til Trondheim, Gjøvik og Ålesund kommuner. Bruk av ansiktsmasker er ikke anbefalt i Norge, så fremt det ikke er snakk om påbudt verneutstyr. 23. Hvorfor har NTNU strengere regler for opphold på campus enn offisielle anbefalinger? Vi har ikke vært strengere enn føringene som vi har fått fra myndighetene når det gjelder opphold på campus. NTNU har aldri vært helt nedstengt. Sentrale funksjoner, blant annet i noen av laboratoriene, har vært i drift hele tiden. Fra 27. april fikk noen studenter og ansatte i rekrutteringsstillinger i sluttfasen av studier og prosjekter tillatelse til å være på campus. De nyeste retningslinjene for NTNU, som ble vedtatt i Sentral beredskapsledelse 18.mai, bygger på regjeringens signaler 7.mai om gradvis gjenåpning og et brev vi fikk fra Kunnskapsdepartementet 12.mai. Samtidig må vi være klar over at det er kommunene som har ansvar for det lokale smittevernet. Det betyr at hvis Trondheim, Gjøvik eller Ålesund vedtar egne og strengere bestemmelser for sine innbyggere så må NTNU rette seg etter disse reglene. Førsteamanuensis Arve Hjelseth skrev i en kommentar til en artikkel i Universitetsavisa om allmøtet at NTNU hadde vært strengere enn myndighetene, da han måtte være i karantene etter at han kom hjem fra et besøk i Nord-Italia, selv om den delen av Italia på daværende tidspunkt ikke var rammet av nasjonale karantenebestemmelser. Det er riktig at NTNU i en periode var litt strengere enn det som var rådene fra myndighetene (det vil si Folkehelseinstituttets oversikt over områder med utbredt spredning), mest på grunn av at situasjonen utviklet seg så fort og det var vanskelig å skille på de italienske regionene. Vi har imidlertid ikke vært strengere enn føringene vi fikk i brev fra Kunnskapsdepartementet i april og mai. 24. Skal de ansattes reisemåter til campus tas med i risikovurderingen som lederne skal gjøre før gjenåpning? Ja, leder skal vurdere om alle ansatte kan reise til arbeidsstedet på en smittesikker måte. Vi oppfordrer de ansatte som kan om å sykle, gå eller kjøre bil til jobben. Må de ta kollektiv transport anbefaler vi at de gjør dette utenom rushtidene. Dette forutsetter da samtidig at lederne tillater fleksible arbeidstider for de ansatte som må ta buss, tog eller båt. 25. Hvorfor ikke gjennomføre forelesninger med 49 studenter før 15. juni og inntil 199 studenter etter dette, så fremt FHIs råd følges? Kravet til gruppestørrelser gjelder ikke UH-sektoren, ifølge et brev vi fikk fra Kunnskapsdepartementet 12. Mai. Generelle smitteverntiltak må imidlertid overholdes, blant annet at det minimum skal være 1 meter avstand mellom personer. Det må også gjøres en vurdering av totalbelastning. Med dette menes at alle aktiviteter på campus ved NTNU må vurderes i forhold til den samlede belastningen i lokalene, renhold etc. 26. Vi skal etter planen arrangere en nordisk konferanse (200 deltakere) på Campus Øya (Kunnskapssenteret) i slutten av oktober. Digital konferanse er ikke et alternativ. Skal vi avlyse eller planlegge gjennomføring? Det er vanskelig å gi et helt klart svar her. Avgjørelsen må tas lokalt, hos fakultet eller institutt. Dere bør uansett gjennomføre en risikovurdering, hvis dere ikke allerede har gjort det. Den største risikoen er antakelig at deltakerne ikke får lov til å komme til Norge, eller at de må sitte i karantene både ved inn- og utreise. Vårt eget utenriksdepartement fraråder fortsatt reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Dette reiserådet gjelder til og med 20. august. Regjeringen har sagt at de skal ta en ny vurdering i juli, men det spørs om dere kan vente så lenge med å sende ut invitasjoner. Et annet punkt som dere må vurdere i risikovurderingen er om lokalene i Kunnskapssenteret gjør det mulig å ta imot 200 personer med dagens smittevernregler. Trolig kan vi bare bruke to tredjedeler av kapasiteten i våre store auditorier for å overholde smittevernreglene. Det er grunn til å anta at dette også vil gjelde i oktober. Den samme vurderingen må gjøres for transport til og fra konferansen. 27. Jeg har lab i mitt kurs hvor grupper på 3-4 studenter kjører roboter. Det blir vanskelig å ha avstand på 1 meter mellom studenter i denne situasjonen. Kan dette gjennomføres? I utgangspunktet ikke, men dersom man er nødt til å utføre slike arbeidsoppgaver må dette risikovurderes særskilt. Bruk av smittevernutstyr må vurderes, blant annet med hensyn på varigheten av oppgavene som krever mindre enn 1 meters avstand. 28. Vi ved institutt for geovitenskap og petroleum har utstrakt bruk av feltarbeid (utenfor campus; med varierende antall). Kan dere på nåværende tidspunkt si noe om vi kan gjennomføre feltarbeid høsten 2020 og hvis ja, hvilke kriterier som ev. gjelder (f.eks. antall)? Det korte svaret er ja. NTNU har en egen retningslinje for feltarbeid. Gjennomføring må risikovurderes lokalt. Her heter det at antall personer, som deltar på feltarbeid skal reduseres til et absolutt minimum, samtidig som alene-arbeid bør unngås (balanse mellom smitterisiko og sikkerhet). Enheten må sørge for rutiner for hvordan man skal ha kontakt med de som er på feltarbeid. Det er altså ingen bestemt grense for antall deltakere, men alle må kunne overholde de generelle smitteverntiltakene, inklusive minimum 1 meter avstand mellom deltakerne. 29. Hva skjer hvis det oppstår smittespredning på campus og mange ansatte eller studenter blir syke? Må vi stenge campus igjen da? I en slik situasjon må NTNU gjøre en ny vurdering av situasjonen. Vi har definert en del tiltak som skal settes I verk ved påvist Covid-19 hos en student eller ansatt, som er beskrevet I retningslinjene for smittevern og smittereduserende tiltak som ble vedtatt av Sentral beredskapsledelse 18.-mai. Blir vi rammet av et stort utbrudd kan vi I I verste fall bli nødt til å gå tilbake til tiltak lik dem som ble iverksatt 12.mars, men dette må i tilfelle skje i samråd med helsemyndighetene. 30. Hvor store grupper kan vi ha i forbindelse med høstens simuleringsøvelser og ferdighetstreninger? Dette avhenger av muligheten til å holde minimum 1 meter avstand mellom alle som er til stede og totalbelastningen på campus. Med dette menes at alle aktiviteter på campus må ta hensyn til belastningen på organisasjonen, ressursene og de fysiske lokalene, og må risikovurderes 31. Gjelder fortsatt beslutning om avlysning av fysiske avslutningsseremonier i mai/juni? Under smitteverntiltakene som ble igangsatt i mars og april, ble det bestemt at alle fysiske avslutningsseremonier i mai og juni skulle avlyses. I lys av de oppmykninger som har kommet i den siste tiden, gjelder dette fortsatt? Det ble lempet noe på restriksjonene her i et vedtak fattet av Sentral beredskapsledelse 18. mai. Arrangement og samlinger som ansees som nødvendig for gjennomføring av NTNUs kjernevirksomhet, eller de administrative eller tekniske støttefunksjonene som er helt nødvendig for å kunne utøve vår kjernevirksomhet, kan gjennomføres såfremt smittevern ivaretas ihht. de til enhver tid gyldige retningslinjer. Sosiale arrangementer er fremdeles avlyst. 32. Nå åpnes jo en del lesesalsplasser fra neste uke. Betyr det at vi også kan ta imot 100 sommerstudenter fysisk på campus fra begynnelsen av juni, forutsatt at smittevernhensyn er ivaretatt? Dere kan ha fysiske forelesninger på campus, forutsatt at smittevernreglene overholdes. Hvis dere planlegger å ha 100 personer i ett rom forutsetter det i tilfelle at dere har et meget stort rom tilgjengelig, for å overholde 1-metersregelen. Det beste er antagelig at dere deler opp sommerstudentene i mindre grupper. Sikkerhet og renhold 35. Vil det bli laget et felles system for å holde oversikt over hvem som er tilstede og/eller bruker samme gang/toalett osv.? Av personvernhensyn har nok ikke Avdeling for campusservice anledning til å etablere system som kan overvåke hvor mange eller hvem som benytter samme toalett, eller andre arealer. 36. Jeg vil gjerne vite om det er planer for å bytte ut eller gjøre endringer i ventilasjonsanlegget når campus nå åpner igjen? Hvordan kan vi være sikre på at ikke dråpesmitte skjer via ventilasjonsanlegget? Ventilasjonsbransjen og helsemyndighetene tilrår å ventilere bygg som normalt. Dette er basert på erfaringer ved andre pandemilignende situasjoner utløst av virus. Generelt har NTNU ventilasjonsanlegg med godt standard og god ventilasjonsrate, i tillegg har vi høy standard på filtrering av luft både inn og ut av bygg. Det er ikke avdekket smitte via ventilasjonsanlegg av den utførelse vi har ved NTNU. Det er derimot bevist at god ventilasjon medfører generelt bedre helse og lavere sykefravær i en normaltilstand. Det er derfor overveiende sannsynlig at ved å opprettholde ventilasjonen reduseres også faren for å bli smittet av korona. 37. Når campus åpner kan vi igjen motta og sende pakker med ulike leverandører. Hvordan kan vi samtidig sikre smittevernet? Det beste svaret er at vi alle må følge smittevernreglene, slik vi må gjøre ellers også. Hvis en pakke ellet et brev har ligget i posthyllen i sju dager eller mer, så er det uansett ingen risiko for smitte fordi viruset ikke lever så lenge på denne type overflater. 38. Noen forskere bruker bærbart utstyr i sin forskning. Selv er jeg avhengig av å bruke et VR headset som går på omgang mellom 20 personer. Jeg vil vite hvilke instruksjoner jeg kan få som gjør at deltakerne i prosjektet ikke blir smittet. Generelt vil vi anbefale å begrense delingen av utstyr så langt det er mulig. I ditt tilfelle virker det imidlertid vanskelig å unngå dette og derfor har vi diskutert saken din med NTNUs bedriftssykepleier. Hun sier at noe av det viktigste du kan gjøre er å utelate fra studien personer som har symptomer som hoste, sår hals og feber, og som mistenker at de er smittet av korona, eller som oppholder seg i karantene. Se spesielt råd som blir gitt til personer med luftveisinfeksjoner. Deltakere i studien må informeres på forhånd om at de ikke kan delta hvis de har slike symptomer. Et VR headset blir nødvendigvis berørt av hender og under bruk er det nær slimhinner i nesen og øynene. Derfor er det viktig å være nøye med håndhygiene. Utstyret bør rengjøres mellom hver bruker. Det vil også hjelpe hvis du kan øke tiden mellom hver bruker. Slik rengjør og desinfiserer du delt utstyr: Bruk engangskluter (av papir eller mikrofiber) med vann og vanlig rengjøringsmiddel, som fjerner fett og smuss. Desinfeksjonsmiddel (70 % etanol) må brukes på overflater som ikke tåler vann eller vanlige rengjøringsmidler. Tørk av synlig smuss på forhånd med en klut eller tørkepapir. Unngå å desinfisere med spray fordi det vil føre til at det dannes svevepartikler og at støv og partikler virvles opp. Husk håndvask etter rengjøringen. Kommunikasjon 39. Hvordan kan man få tilgang til dokumentasjonen og vurderingene som Sentral beredskapsledelse bygger sine beslutninger på? De viktigste vedtakene fra SBL blir publisert som meldinger på Innsida. I tillegg har de blitt formidlet via flere nyhetsbrev (e-poster) fra rektor og i sosiale medier. All informasjon til ansatte og studenter samles i tillegg på “korona-portalene” www.ntnu.no/korona og www.ntnu.edu/corona (engelsk versjon). Referatene fra møtene i SBL er imidlertid unntatt offentlighet jfr. § 14 og § 24, første ledd, i Offentlighetsloven. innsyn i planverk, innsatsplaner og annen dokumentasjon relatert til krisehåndteringen på NTNU, som nødvendigvis ofte diskuteres på møtene i SBL, kan gi utenforstående informasjon som kan lette gjennomføringen av straffbare handlinger. 40. Har man tenkt på en felles kanal/varsling for utbrudd? Og felles regler/rutiner her? Det jobbes med å definere en rutine for håndtering av et lokalt smitteutbrudd. Hvordan varslingen skal skje vil nok henge sammen med hvor stort og alvorlig utbruddet er. Berører det bare noen få personer kan det holde å bruke telefon og epost. Er det et større utbrudd med smittefare i en hel enhet, eller på større deler av campus så vil nok det bli varslet via Innsida og på “koronaportalene” - www.ntnu.no/korona og www.ntnu.edu/corona. Innsida er vår primære kanal for intern kommunikasjon både til ansatte og til studenter. Det er ellers utarbeidet en egne retningslinjer for renhold ved påvist koronasmitte hos personer som har oppholdt seg I våre arealer. Retningslinjene er lages i fellesskap av NV- og MH-fakultetet, HMS-seksjonen, Avdeling for campusservice og tillitsvalgte. 41. Kan det lages en plan for når evt endringer i covid-policy vil bli kunngjort? Nå vet vi ikke om det kan komme nye retningslinjer denne uka, neste, om en måned, eller seinere. Hvis vi hadde visst at covid-retningslinjene ble oppdatert fex 1. juni, 1. juli og 1. august ville det vært lettere å planlegge (for oss som skal starte store kurs med varierte undervisningsformer midt i august). Det er tids/kostnadskrevende å planlegge for begge alternativer, og med sommeren foran oss trenger vi klare tidsrammer for beslutninger. Vi har stor forståelse for at ansatte trenger forutsigbarhet i planleggingen av høstsemesteret, og vi prøver å legge til rette for det og gi så stor grad av forutsigbarhet som mulig. Samtidig må vi forholde oss til de retningslinjene som kommer fra myndighetene. Reglene kan på kort varsel både bli løsnet på og strammet inn. Derfor er det ikke mulig for NTNU å lage noen slik fast plan. 42. Hvordan skal dere fremover sørge for at studenter blir bedre informert? Kommende studenter finner informasjon på studieprogramsidene. Faglig kommunikasjon med eksisterende studenter skal foregå i Blackboard og generelle beskjeder (blant annet om koronasaker) og informasjon om administrering av studiene skal ligge på Innsida. Informasjon om korona-pandemien samles i tillegg på www.ntnu.no/korona og www.ntnu.edu/corona. På Innsida finner du en wiki som beskriver nærmere hvordan du når fram til studenter. Det er viktig at enheter og studieprogram m.fl. er konsekvente i sin kanalbruk og ikke begynner å bruke andre kanaler. Tydelighet vil skape trygghet for studentene. I tillegg til studieprogramsidene har nettsiden «Ny student» på Innsida 7.000 – 8.000 besøk hver eneste dag rundt studiestart. Henvis til denne nettsiden hvis studentene har spørsmål om formalitetene under oppstarten (siden blir tilpasset koronasituasjonen i løpet av juni). 43. Hvordan kan vi sikre best mulig kommunikasjon på flere språk i krisetider? NTNU har informert for lite og for sent på engelsk under koronakrisen. Meldinger fra Sentral beredskapsledelse har blitt publisert både på norsk og engelsk, men det har hendt at vi har lagt ut hastebeskjeder på norsk først og engelsk litt senere fordi det har tatt litt tid å oversette teksten. Kommunikasjonsavdelingen forsøker å følge NTNUs språkpolitiske retningslinjer som sier at “NTNU skal formidle sentral informasjon til både interne og eksterne mottakere på både norsk og engelsk.” Vi er klar over at NTNU har mange utenlandske ansatte, ph.d.er og studenter som ønsker informasjonen på engelsk. Samtidig er fortsatt norsk arbeidsspråket på universitetet og ifølge språkpolitikken skal fagmiljøene “legge særlig vekt på at studenter og tilsatte skal beherske både norsk og engelsk.” Diverse 44. Studenter og ansatte kan oppleve mentalt stress under krisen. Hva slags plan har NTNU for å hjelpe disse? Vi er veldig klar over at situasjonen er krevende både for ansatte og studenter. Vi oppfordrer ansatte som er sliter om å kontakte Bedriftshelsetjenesten ved behov for bistand. Studenter kan ta kontakt med Studenthelsetjenesten (SiT). Se for øvrig informasjon på www.ntnu.no/korona 45. Kan NTNU opprette et felles «Covid-sekretariat» der både faglærere, admistrativt ansatte og ledere kan få svar på konkrete problemstillinger og som kan fatte avgjørelser i tilfeller der retningslinjene ikke gir klare svar? Dette vil hindre inkonsistens som kan oppstå når praktiske spørsmål skal avgjøres av instituttene. Interessant forslag, men et sekretariat kan nok ikke fungere som beslutningsmyndighet f.eks for risikovurderinger av arrangement og andre aktiviteter. Styrings- og delegasjonsreglementet sier klart at dette er et linjeansvar, delegert fra sentral beredskapsleder ned til lokale og stedlige beredskapsnivå i forbindelse med beredskapshendelser, og fra rektor ned til den enkelte enhet i linja for daglig drift. Gjennomføring av f.eks. en dagsekskursjon er en aktivitet som hører inn under daglig drift, ikke beredskapshåndtering. Det er derfor leder for ekskursjonen som da har ansvar for vurdering av risikoen. Vi anser det heller ikke som mulig å utarbeide retningslinjer som dekker alle eventualiteter. Derfor må det nødvendigvis bli slik at mange vurderinger må gjøres av den som skal gjennomføre aktiviteten og som sitter med kunnskap om detaljene. 46. Jeg lurer på om noen har tenkt på campusprosessen på Gløshaugen sett i lys av pandemier? Er det smart å fortette - samle flere folk på et sted, dele kontorer, legge ned parkeringsplasser – konsentrere flere studenter og ansatte på et mindre område? Har ikke de siste to månedene vist at det går an å samarbeide uten at alle må sitte på samme sted? Selv om perioden med hjemmekontor og undervisning over nettet stort sett har gått bra, så tror vi også den har bevist for de fleste av oss at det har en verdi i seg selv å møtes fysisk. Erfaringene tyder på at mange savner å møte studenter, kolleger, samarbeidspartnere og byens innbyggere på våre campuser. I alle byggeprosjekter gjennomføres det risiko- og sårbarhetsanalyser. Dette gjøres regelmessig gjennom planleggings- og reguleringsfasen (som prosjektet for å samle campus er inne i nå) og i forkant av byggestart (tidligst 2024). I slike analyser må man også se på om arealene er tilrettelagt for å takle fremtidige pandemier. Korona-håndteringen har jo for øvrig også lært oss at det går an å drive et universitet med en blanding av digital og fysisk tilstedeværelse. 47. Kva vil NTNU gjera for å erkjenne og bøte på skadane som studentar, PhD-kandidatar og tilsette har vorte påført av nedstenginga? Det er ingen tvil om at stengningen av campusene og innføringen av digital undervisning og hjemmekontor har vært krevende for mange. Studenter og ansatte som var utenlands måtte avbryte sine opphold og reise hjem. Forskningsprosjekter har blitt avlyst og næringslivspartnere teller på knappene for å finne ut om de har råd til å fortsette å kjøpe forskning hos oss. Regnet i kroner er det anslått at krisen kan koste NTNU ca. 100 millioner kroner i år, men det endelige regnestykket er det ennå for tidlig å sette opp. Samtidig er jo dette en situasjon som har rammet hele det norske samfunnet og store deler av verden for øvrig. Ingen av oss som lever nå har opplevd tilsvarende pandemi. Derfor er det vanskelig å se for seg at vi NTNU-ere skal slippe helt unna skadevirkninger. Vi må nok også regne med å ta vår del av de negative effektene. Det var ikke lett å stenge NTNU og det er nesten like krevende å gradvis åpne campusene igjen. Denne kronikken i Adressa av Siri Forsmo, Torstein Baade Rø og Björn Gustafsson forteller godt hvilke dilemmaer vi står oppe i under beredskapsarbeidet. Ansatte på NTNU har tross alt ikke blitt permittert og må derfor sies å være bedre stilt enn mange i privat sektor. Det har også blitt satt i verk en rekke tiltak som skal hjelpe på situasjonen, blant annet på basis av risikoanalyser for å kartlegge problemstillinger og minimere skadeomfanget. Mye ressurser har blitt brukt for å legge til rette for digital undervisning, stipendiater får mulighet til å søke om forlengelse/utsatt innlevering av sin avhandling og ansatte har fått fleksible arbeidstidsordninger for å kunne jobbe hjemmefra. Har vi gjort nok og vært rause nok? Det vil vi antakelig få svar på i en fremtidig evaluering av det som har skjedd dette helt spesielle året 2020.
Valgreglement
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du reglementet for styrevalg ved NTNU, samt andre valg som følger av vedtak i NTNUs styre. Engelsk versjon: Regulations for Elections Innholdsfortegnelse [-] 1. Reglementets virkeområde 2. Valgform 3. Stemmerett og valgkretser 4. Valgbarhet 5. Tidspunkt for valget 6. Valgstyre 7. Valgkomité 8. Manntall 9. Nominasjon. Kunngjøring av kandidater. Valgkamp 10. Valg av studentrepresentanter 11. Gjennomføring av valgoppgjøret 12. Fratreden 13. Klage Sluttnoter i tolkningsspørsmål: Stemmerett Valgbarhet - språkkrav Manntall Valgkamp Reglement for valg til styret, fakultetsstyrer og instituttstyrer/råd eller utvidede ledergrupper ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Fastsatt av Styret 2.12.2021 (S-sak 67/21) med hjemmel i Universitets- og høgskolelovens § 9-4 (10). [Sluttnotene gir utfyllende veiledning om manntall, språkkrav og valgkamp] Det vises til autoritativ versjon av valgreglementet (pdf) der det for valgsekretariatene er lagt inn en rekke fotnoter til hjelp i tolkningsspørsmål. 1. Reglementets virkeområde Reglementet gjelder for valg av medlemmer til NTNUs styre, fakultetsstyre og styrer/medvirkningsorgan ved instituttene, samt for andre valg som følger av vedtak i NTNUs styre. Når det gjelder andre forhold slik som sammensetning av valgte organ, valgperioder og hvorvidt de enkelte valg skal gjennomføres, vises det til Universitets- og høgskoleloven, NTNUs styringsreglement, samt andre relevante styrevedtak og beslutninger fattet av NTNUs ledelse. 2. Valgform Valg gjennomføres som elektronisk urnevalg via NTNUs intranett: a) Velgernes brukernavn og passord kontrolleres elektronisk mot manntallet. Eventuelle klager på manntallet sendes inn elektronisk. b) Den enkelte velger kan bare avgi stemme én gang ved hvert valg. Det er ikke adgang til forhåndsstemming.Medlemmer og minst like mange rekkefølge varamedlemmer velges av og blant sine grupper i separate valg. Hver gruppe utgjør en valgkrets. 3. Stemmerett og valgkretser Følgende grupper har stemmerett ved valg: a) fast ansatte i undervisnings- og/eller forskerstilling, inklusive åremålstilsatte ledere som rektor, prorektorer, dekaner og instituttledere, og utøvende kunstnere,b) midlertidig ansatte i undervisnings- og/eller forskerstilling,c) faste og midlertidig ansatte i tekniske og administrative stillinger, ogd) studenter. Fast og midlertidig ansatte må være ansatt i minst 50 % stilling og ha tiltrådt denne på dato for utleggelse av manntallet for å være stemmeberettiget innen sine grupper.[1]Studenter som har studierett ved NTNU, har stemmerett. De som er registrert på studieprogram og emner ved flere fakulteter og institutter, kan velge ved hvilket fakultet og institutt de ønsker å benytte stemmeretten. Studenter som også fyller kravene for stemmerett som ansatt, skal stemme som ansatt.[2]For eksternfinansierte ansatte med NTNU som arbeidsgiver, gjelder de samme regler om stemmerett som for institusjonens øvrige ansatte. [3] Dette gjelder ikke tilsatte ved institusjoner som driftsmessig er tilknyttet NTNU, men hvor NTNUs styre ikke har ansvaret for den faglige virksomheten. Stemmerett bortfaller for den som har permisjon for å arbeide i annen stilling utenfor NTNU. Ved permisjon for å arbeide i annen stilling ved NTNU følger stemmeretten den stilling vedkommende innehar på dato for utleggelse av manntallet. Stemmerett beholdes ved permisjon med lønn fra NTNU.Professor og førsteamanuensis i minst 20 % stilling ved Fakultet for medisin og helsevitenskap som er tilsatt i kombinert stilling ved Universitetsklinikken, har stemmerett ved valg på fakultets- og instituttnivå. 4. Valgbarhet Ansatte og studenter med stemmerett er valgbare for sine respektive grupper dersom de har et ansettelses- eller studieforhold som dekker den aktuelle valgperioden. Med mindre styret har fattet annet vedtak, starter valgperioden 1. august. For gruppen midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling kan valgstyret godkjenne kandidater som har én måned kortere ansettelsestid enn den aktuelle valgperioden.Norsk er offisielt arbeidsspråk ved NTNU. For å kunne skjøtte vervet må valgbare kandidater ha meget god norsk språkforståelse, dvs. realkompetanse i norsk tilsvarende det som kreves for opptak til norskspråklige studieprogram og fast vitenskapelig stilling. Tvilstilfeller avgjøres av valgstyret innen kunngjøringsfristen på grunnlag av kandidatens dokumenterte språkferdigheter på nominasjonstidspunktet.[4]Følgende personer er ikke valgbare: a) Personer som har fungert i det aktuelle vervet i et sammenhengende tidsrom på 8 år ved begynnelsen av den nye valgperioden etter reglene i Universitets- og høgskoleloven.b) Følgende personer i lederstillinger: [5]- Rektor, dekaner med stedfortreder og instituttledere er ikke valgbare til styret eller fakultetsstyret.- Ledere som rapporterer direkte til rektor, leder av forvaltningsutvalg og avdelingsledere i Fellesadministrasjonen er ikke valgbare til styret.- Ledere som rapporterer direkte til dekan, samt seksjonsledere i fakultetsadministrasjonen er ikke valgbare til fakultetsstyret.- Ledere som rapporterer direkte til instituttleder er ikke valgbare til instituttets medvirkningsorgan.Reglene gjelder tilsvarende for museumsdirektør og museumsstyret. Tvilsspørsmål avgjøres av det respektive valgstyre.c) Medlemmer av valgstyre eller valgkomité for det aktuelle valg.d) Personer som er innvilget fritak etter å ha bedt seg fritatt for gjenvalg på grunn av tidligere verv etter reglene i Universitets- og høgskoleloven. 5. Tidspunkt for valget Rektor fastsetter tidsplan for ordinære valg. Ved suppleringsvalg i perioden fastsetter henholdsvis rektor og dekan når valg skal gjennomføres.Valgoppgjøret skal foreligge senest 1 måned før representantenes funksjonstid begynner. 6. Valgstyre Valgstyret har ansvar for å gjennomføre valg og eventuelle suppleringsvalg i løpet av valgperioden fram til nytt valgstyre er oppnevnt. Valgstyret:a) administrerer valget og forberedelsene til dette.b) kunngjør valget 6 uker før første valgdag på NTNU- og fakultetsnivå og senest 4 uker før på instituttnivå. Samtidig skal det informeres om hvordan valget skal gjennomføres og fristen for å nominere kandidater. Nominasjonsfristen er 3 uker før valgene på NTNU- og fakultetsnivå og senest 2 uker før på instituttnivå.c) skal om mulig påse at valg ikke finner sted før det er fremmet forslag på minst like mange kandidater som det skal velges medlemmer og varamedlemmer, og at kravene til kjønnsbalanse i § 11 nr. 3 er oppfylt. Dersom det innen nominasjonsfristen ikke er fremmet forslag på minst like mange kandidater som det skal velges, kan valgstyret be valgkomiteen, eventuelt rektor eller dekan, om innen tre dager å fremme forslag på et tilstrekkelig antall kandidater.d) tolker valgreglementet.e) kontrollerer valgresultatet og kunngjør resultatet.f) behandler eventuelle klager over valget.g) kan ved tekniske problemer av avgjørende betydning for stemmegivningen, vedta at perioden for gjennomføring av valget forlenges. Rektor oppnevner, etter drøfting i IDF-SESAM, valgstyret for valg av styremedlemmer. Dekan oppnevner, etter drøfting i IDF-LOSAM, valgstyret på fakultetsnivå som skal ha ansvar for å gjennomføre valgene til fakultetsstyre og instituttenes medvirkningsorgan. Valgstyret skal ha 3 til fem medlemmer med representasjon fra ulike grupper ansatte. Leder av studentenes valgstyre er observatør. Rektor/dekan utpeker leder og eventuelt nestleder, eller overlater til valgstyret selv å velge disse. Valgstyret er vedtaksdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Det gjør vedtak ved vanlig flertall. Ved stemmelikhet er leders stemme avgjørende. 7. Valgkomité Rektor skal oppnevne en felles valgkomité bestående av minst en representant for hver gruppe ansatte som skal velges. Forslag til sammensetning drøftes i IDF-SESAM. Rektor kan oppnevne nye medlemmer dersom noen ikke kan delta i komitéen. Valgkomitéen skal med vekt på likebehandling av kandidatene bidra til engasjement og bred valgdeltagelse ved å:a) innen nominasjonsfristen, utbre kunnskap om hva vervet innebærer og kravene til kandidatenes kompetanse.b) under nominasjonsperioden, bidra til at det foreslås et tilstrekkelig antall kandidater til at det kan bli et reelt valg, og eventuelt selv fremme forslag til kandidater.c) etter nominasjonsfristens utløp og før første valgdag, organisere valgmøter og presentere kandidatene. Dekan kan oppnevne valgkomité for valg ved fakultetet. Instituttleder sørger for at tilsvarende oppgaver ivaretas på en hensiktsmessig måte ved instituttet. 8. Manntall Rektor er manntallsfører. Stemmeretten er knyttet til at velgerne er registrert i NTNUs lønnssystem eller Felles studentdatasystem (FS). Felles manntall for alle valg ved NTNU tas ut to ganger i året i etterkant av studentenes semesterregistrering. Valg kan gjennomføres fra fire uker etter at felles manntall er tatt ut og fram til en uke før nytt manntall tas ut. Velgerne må selv kontrollere at de er oppført i manntallet. Klage på manntallet rettes til manntallsfører, senest 2 uker etter at manntallet er lagt ut. Dersom manntallsfører ikke finner å kunne rette manntallet, avgjøres klagen av valgstyret. Det er et lederansvar å legge til rette for at ansatte som i sitt daglige arbeid ikke bruker internett, gis uhildet informasjon om valget og anledning til å kontrollere manntallet og avgi elektronisk stemme. Av hensyn til midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling som ikke har norsk/nordisk språkbakgrunn, gis informasjon også på engelsk om valget. 9. Nominasjon. Kunngjøring av kandidater. Valgkamp Alle stemmeberettigete ansatte og studenter ved NTNU kan sende inn forslag på kandidater fra egen gruppe. Forslagene må være undertegnet av minst 3 stemmeberettigede. Forslagene må være valgstyret i hende innen nominasjonsfristen fastsatt av valgstyret. Valgstyret forespør kandidatene og kvalitetssikrer at de er valgbare. Valgstyret kunngjør kandidatene senest 1 uke før valget starter. Institusjonell informasjon og informasjonskanaler må sikre likebehandling av kandidatene. Institusjonell valgkamp gjennomføres i perioden mellom kunngjøring og valgstart. Nærmere spilleregler for valgkampen avtales med kandidatene. [7] 10. Valg av studentrepresentanter Stemmerett og valgbarhet følger av studentenes studietilhørighet det aktuelle semesteret og tilhørende oppføring i manntallet. Valg av studentrepresentanter skjer ved elektronisk urnevalg. På fakultets- og instituttnivå kan valg alternativt gjennomføres som urnevalg i allmøte. Studenter som ikke er oppført i manntallet kan ikke avgi stemme ved allmøtevalg. Det kan holdes separate valg på medlem og varamedlem. Det kan bare stemmes på kandidater som er lovlig nominert og fremmet for valgstyret innen nominasjonsfristen. Studentene kan selv fremme sitt kandidatur. Valg av studentrepresentanter til Styret gjennomføres av Studenttingets valgstyre. Studenttinget har ansvar for at det innen 1. mars hvert år velges representanter til valgstyret. Valgstyret fungerer også ved eventuelle valg/suppleringsvalg i perioden. Valgstyret kan selv fastsette tidspunkt for styrevalget. På fakultets- og instituttnivå ivaretas valgstyrets oppgaver av de studenttillitsvalgte ved hvert fakultet. De studenttillitsvalgte på fakultetene (FTV) og instituttene (ITV) avgjør selv hvem som skal være faste representanter i fakultetsstyret og i styre/råd eller utvidet ledergruppe på instituttene. 11. Gjennomføring av valgoppgjøret Det gjennomføres preferansevalg innen hver gruppe. Medlemmer og varamedlemmer velges under ett. Dvs. at hver velger rangerer maksimalt så mange kandidater i nummerert rekkefølge som det skal velges medlemmer og varamedlemmer for vedkommende gruppe. Stemmene telles opp særskilt for hver gruppe. Resultatet avgjøres slik:a) Stemmene vektes ved at antall plasseringer som nr. 1 deles med 1, antall plasseringer som nr. 2 deles med 3, antall plasseringer som nr. 3 deles med 5, antall plasseringer som nr. 4 deles med 7 osv.b) Summen av de vektede stemmetallene avgjør hvem som blir valgt som medlem og hvem som blir rekkefølge varamedlemmer. c) Krav om kjønnsmessig balanse skal være oppfylt for hver valggruppe. d) Ved stemmelikhet mellom to kandidater avgjøres rangeringen mellom disse ved loddtrekning i valgstyret. Likestillingslovens krav om kjønnsmessig balanse skal oppfylles slik:a) Skal det velges 2 eller 3 medlemmer innen gruppen, skal begge kjønn være representert. Tilsvarende gjelder for varamedlemmer. Dersom det ved opptelling viser seg at et kjønn vil få færre representanter enn dette, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn opp. Kjønnsmessig balanse skal først oppfylles for medlemmer, dernest for medlemmer og varamedlemmer under ett. Den med høyest stemmetall blant varamedlemmene er 1. varamedlem.b) Skal det kun velges 1 medlem, skal varamedlemmet være av motsatt kjønn. c) Det kan gjøres unntak fra reglene når det foreligger særlige forhold som gjør det åpenbart urimelig å oppfylle kravene. Unntak avgjøres av rektor/dekan etter forslag fra det respektive valgstyret. Valgresultatet skal føres i en særskilt valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Melding om valgresultatet sendes til rektor og kunngjøres av valgstyret straks. 12. Fratreden Den som slutter i ansettelses- eller studieforhold ved NTNU, fratrer det verv vedkommende er valgt til. Den som har permisjon for å arbeide i stilling utenfor universitetet, fratrer vervet i permisjonstiden. Rektor eller dekan kan unntaksvis og etter personlig søknad frita et medlem fra verv for resten av valgperioden når tungtveiende arbeids- eller velferdsmessige grunner tilsier dette. Personer som etter at valget er gjennomført blir tilsatt i stillinger som etter § 4 nr. 3 ikke gjør dem valgbare, fratrer vervet. Suppleringsvalg avholdes bare dersom det ikke er mulig å supplere fra varamedlemslisten og den rangerte kandidatlisten for det aktuelle valgte organ og gruppe. 13. Klage Den som har stemmerett ved et valg, kan klage over feil begått ved valget. Klage må fremsettes overfor det respektive valgstyret senest en uke etter at valgresultatet er kunngjort. Valgstyret kan bestemme at det skal holdes ny opptelling eller nytt valgoppgjør hvor dette er mulig og tilstrekkelig til å rette opp eventuelle feil. Valgstyret på institusjonsnivå kan dessuten bestemme at det skal holdes ny stemmegivning. Det nye valgoppgjøret kan påklages etter pkt. 1 ovenfor. Dersom klager ikke gis medhold, skal valgstyret avgi uttalelse om klagen og straks sende denne til klageorganet med kopi til klageren. Styret er klageorgan for valg på institusjonsnivå. Valgstyret på institusjonsnivå er klageorgan for valg på fakultets- og instituttnivå. Mener klageorganet at det er gjort feil som kan ha vesentlig betydning for valgutfallet, og denne ikke lar seg rette opp ved ny opptelling, nytt valgoppgjør eller ny stemmegivning, skal det holdes nytt valg. Dette skal holdes så snart som mulig etter reglene for vanlig valg. Inntil nytt valg har funnet sted, blir tidligere medlem stående selv om tjenestetiden er utløpt. Sluttnoter i tolkningsspørsmål: Stemmerett [1] Ansatte som har 50 % stilling på to steder eller i to grupper, får tildelt stemmerettstilknytning i henhold til sin hovedstilling, men kan via klage selv velge stemmerettssted. [2] Det er bare mulig å være registrert i én stemmerettsgruppe i manntallsperioden. Dersom man endrer status for eksempel fra student til ansatt i løpet av perioden, vil dette først ha innvirkning fra neste uttak av manntallet. Ansatte studenttillitsvalgte kan gjennom klage på manntallet, få endret stemmerett til student forutsatt at de har betalt semesteravgift. [3] Fast ansatte forskere har stemmerett og er valgbare som fast ansatte i undervisnings- og forskerstilling uavhengig av sluttdato for nåværende finansiering. Valgbarhet - språkkrav [4] Det er mulig å ta ordet på engelsk, men kandidatene må kunne lese komplekse saksdokumenter og følge diskusjonen i styremøtet. De må ha kompetanse i norsk tilsvarende B2-nivå etter det Det felles europeiske rammeverket for språk. Fremmedspråklige kandidater kan bli bedt om å legge fram kursbevis eller attest fra instituttet (instituttleder/kontorsjef). Skandinavisk språk er sidestilt med norsk. Språkkravet vil eksempelvis være oppfylt dersom kandidaten har bestått NTNU trinn 3 kurs (B2/C1) eller fått toppkarakter på NTNU trinn 2 kurs (B1/B2). Merk at selv om en kandidat har «bestått» trinn 3 kurs, vil styrearbeidet sannsynligvis bli krevende dersom kandidaten ikke har oppnådd en meget god skriftlig karakter (lese- og språkforståelse). Muntlig karakter har mindre betydning. [5] Gjelder sittende ledere og hvis man på et senere tidspunkt trer inn i slike stillinger. Manntall [6] Alle studenter oppfordres til å velge stemmerettssted ved et institutt i forbindelse med semesterregistreringen. Etter at manntallet er tatt ut, er det bare mulig å korrigere stemmerettssted gjennom klage på manntallet. Eventuelle endringer i studentweb vil ikke bli registrert. Valgkamp [7] For å sikre likebehandling må institusjonelle meldingskanaler og epostlister ikke benyttes til å fremme enkeltkandidater. Kandidatene kan drive personlig valgkamp på campus, i egne kanaler og nettverk. Medlemsorganisasjoner må selv vurdere om de vil profilere kandidater fra egen organisasjon. Ved valg av representanter for de ansatte er det god valgskikk at all valgkamp opphører når valget starter; Det bidrar til valgfred for velgerne og entydige spilleregler for kandidatene. Spillereglene avtales med kandidatene. Ved studentvalg er det tradisjon for å drive personlig valgkamp i valgperioden som et tiltak for å fremme valgdeltakelsen.
Praksis for helseutdanninger Gjøvik
Mappe:
Norsk
Helseutdanningene ved NTNU i Gjøvik (IHG) har praksis i utdanningene. Her er informasjon og regelverk som du som student må forholde deg til. Se også: Generell informasjon om praksisstudierRetningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudierInnholdsfortegnelse [-] Politiattest Skikkethetsvurdering Taushetserklæring Semesterplan/årsplan 2023–2024 2024–2025 Økonomisk støtte for ekstra reiseutgifter/boutgifter under praksis Geografisk særtildeling av studiested ved praksisstudier Samarbeidsavtaler Politiattest For studier ved NTNU der det er praksis eller ferdighetstrening og der studenten slik kan komme i kontakt med mindreårige eller andre svake grupper kreves. Les mer om politiattest Skikkethetsvurdering En skikkethetsvurdering innebærer at NTNU foretar en løpende vurdering av studentens faglige og personlige forutsetning for å kunne fungere som lærer eller helse- og sosialpersonell. Mer om skikkethetsvurdering Taushetserklæring Ifølge Lov om universitet og høyskoler § 4-6 har "En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for". Alle studenter må derfor underskrive fakultetets taushetserklæring ved oppstart, og ofte må man også underskrive taushetserklæring på det aktuelle praksisstedet. Semesterplan/årsplan 2023–2024 Årsplan Bachelor i sykepleie 2023-2024 (pdf) Årsplan Bachelor i radiografi 2023-2024 (pdf) Årsplan Bachelor i ergoterapi 2023-2024 (pdf) Årsplan Bachelor i paramedisin 2023-2024 (pdf) 2024–2025 Årsplan Bachelor i sykepleie 2024–2025 (pdf)Årsplan Bachelor i radiografi 2024–2025 (pdf)Årsplan Bachelor i ergoterapi 2024–2025 (pdf)Årsplan Bachelor i paramedisin 2024–2025 (pdf) Økonomisk støtte for ekstra reiseutgifter/boutgifter under praksis Som følge av at en del praksissteder er plassert utenfor nærområdet til ditt campus må du som student påregne utgifter til reise og eventuelt hybel. Det er mulig å søke om økonomisk støtte for å få dekket noen av disse utgiftene i etterkant. Dokumentasjon må foreligge. Søknadsskjema finner du i Retningslinjer for økonomisk støtte under praksisstudier ved MH. Geografisk særtildeling av studiested ved praksisstudier Søknadsskjema finner du i Retningslinjer for geografisk særplass under praksisstudier. Søknadsfrister for studenter ved NTNU i Gjøvik: 1. oktober for praksis i vårsemesteret og 1. mars for praksis i høstsemesteret. Samarbeidsavtaler Strategisk samarbeidsavtale mellom Sykehuset Innlandet og NTNUVedlegg til avtalen: Avtale om gjennomføring av praksisstudierAvtale om juridiske forholdSæravtaler om praksis i kommuner og private aktører
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
sak 15-00290 Resignering av særavtale om praksis i kommunen for studenter i sykepleie- og ergoterapiutdanning ved HIG_revidert.pdf
Programfarm med Linux
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Programfarmen: 6 forskjellige skrivebord Klientprogrammer for eksternt skrivebord Remmina - grafisk klient mot eksternt skrivebord Bruken av det eksterne skrivebordet Startskjermen Logge ut Utklippstavlen Tilgjengelige disker Legg til en skriver i windows-profilen din Endre språk på det eksterne skrivebordet Kjøring i sømløs modus med Remmina Bruk av kommandolinjeprogrammet XFreeRDP For den teknisk klåfingrede Koble til Programfarmens skrivebord Kjøring av programmer i sømløs modus Skript for enklere bruk av xfreerdp Bruk av xfreerdp mot Programfarmens webgrensesnitt Alternativ 1 (urealisert) Alternativ 2 (foreldet) Alternativ 3 (best?) Programfarm i nettleseren Kontakt Den enkleste måten å bruke programvarefarmen på fra Linux er å åpne den som eksternt skrivebord. Men det er også mulig å kjøre enkeltprogrammer fra Farmen uten å åpne hele skrivebordet (punkt 5 nedenfor). Hvis man er villig til å utsette seg for litt teknisk fikling, er det også mulig å benytte seg av Farmens web-grensesnitt (punkt 7 nedenfor).Dette kan gjøres enten ved å starte programmet på farm.ntnu.no og kjøre det gjennom din forvalgte RPD-løsning eller ved å fjernstyre i nettleseren (punkt 8). English version - Software Farm for Linux Temaside om programvare | Sider merket med programfarm Programfarmen: 6 forskjellige skrivebord Programvarefarmen har for tiden 6 eksterne skrivebord: Eksternt skrivebordHvem det skal brukes avadminfarm.ntnu.no NTNU-ansatte. Ikke ansatte ved randsonebedrifter.officefarm.ntnu.noStudenter ved NTNU. Ansatte ved randsonebedrifter: Sintef, Uninett, NTNU Samfunnsforskning o.l. Også tilgjengelig for ansatte ved NTNU med studentkonto.calcfarm.ntnu.noStudenter og ansatte ved NTNU som har bruk for vitenskapelig programvare og programmer som krever stor regnekraft.legacyfarm.ntnu.noAdministrativt ansatte ved NTNU som har bruk for de foreldede grensesnittene som NTNUs regnskapsprogrammer krever: Eldgammel Internet Explorer og eldgammel java.kavlifarm.it.ntnu.noKavliinstitutt for nevrovitenskapdevfarm.ntnu.noStudenter og ansatte som har bruk for utviklerprogramvare som f.eks. Visual StudioPå adminfarm og officefarm og har vi alle Office-programmene, og et rikholdig utvalg av kontorverktøy, På calcfarm har vi et rikholdig utvalg matematikk-, statistikk- og andre tallbehandlingsprogrammer. Du kan åpne begge skrivebordene på din egen PC, enten i et vindu eller i fullskjerm. Derfra kan du kjøre de programmene som ligger der som om de befant seg på din egen PC.Du vil få en felles utklippstavle for din egen PC og fjernsesjonen, og du kan lagre programmene på nettdisken din (hjemmeområdet M:). På visse betingelser har du også din egen lokale disk og printer tilgjengelig i fjernsesjonen. Klientprogrammer for eksternt skrivebord I de forskjellige standarddistribusjonene av Linux finnes det mange programmer for å koble seg til et eksternt skrivebord. I Ubuntu 16.04, som ble brukt for å lage og teste denne guiden, finner vi blant andre: remmina: et grafisk program. Anbefalt. xfreerdp: et kommandolinjeprogram. rdesktop: et kommandolinjeprogram. vinagre: et grafisk program.Anbefalt: Remmina er i konstant vedlikehold og utvikling, har et brukervennlig grensesnitt og har flere opsjoner for tilkobling enn alternativene. Remmina (>=1.0) er et grafisk skall rundt xfreerdp, som også er i konstant utvikling. rdesktop klarer ikke å viderekoble lokal disk mot programfarmen. rdesktop er henlagt og forlatt av utviklerne og må med det anses som utgått. vinagre ser ut til å være konstant vedlikehold og i utvikling. Men mangler opsjoner for viderekobling av lokale ressurser. Virker helt fint, men er ikke på høyde med remmina. Remmina - grafisk klient mot eksternt skrivebord Bruk din favorittmetode til å installere pakkene "remmina" og "remmina-plugin-rdp" fra din linuxdistribusjon, og start opp: Når remmina er startet, trykker vi på Ny-ikonet på verktøylinen. Da får vi opp dette panelet: Gi forbindelsen et navn, f.eks. officefarm.Velg RDP som Protokoll, og fyll ut adressen. Her har vi valgt officefarm.ntnu.no. Så er det brukernavn og passord. Domain skal være win.ntnu.no. Share folder lar deg velge hvilken mappe fra den lokale disken på din PC du vil viderekoble til det eksterne skrivebordet. Her er Documents valgt. Det er mulig å velge hele filsystemet. Sett Fargedybde til max, det er ingenting å spare på med moderne bredbånd.Velg fanen Avansert, og få opp dette panelet: Sett Kvalitet til Høyeste kvalitet (treigest). Det er ikke noe problem med moderne bredbånd.Dersom du scroller lengre ned har du noen ekstra valg som kan være aktuelle. For eksempel er gjør den lokale skriveren tilgjengelig i fjernsesjonen allerede haket av for. Dette forutsetter at du på Linux-pcen din har satt opp en foretrukket lokal skriver i CUPS. Det er ikke nødvendig å endre på andre innstillinger enn de som er vist i bildene for å kunne koble til og bruke programfarmen. Sikkerhet settes til Forhandle, da velger serveren sikkerhetsmodus for deg.I feltet for RD Gateway server legger du til rdgateway.it.ntnu.no og pålogginsinfo på lik form som i stad. Det gjelder da ditt NTNU-brukernavn og NTNU-passord og domene skal være win.ntnu.no som tillater deg å logge på programfarmen fra utenfor NTNU. Remmina lagrer oppsettet når du trykker Koble til, men det er selvfølgelig også mulig å bruke Lagre-knappen. Første gang du kobler deg til Programfarmen, får du et spørsmål om å godta sertifikat. I bildet ser vi at dette også gjelder hvis serveren har endret sertifikat siden sist du koblet deg til. Ved problemer med sertifikater, kan du gå inn i mappen /home/<ditt_brukernavn>/.config/freerdp på din lokale linuxPC og lete, for å se om det er noen hjelp i. Bruken av det eksterne skrivebordet Nå skal det eksterne skrivebordet åpne seg i et vindu på din lokale PCs skrivebord. Vi ser remminas verktøylinje til venstre. På denne verktøylinjen kan du velge mellom fullskjerm eller vindusmodus (som her), og mellom forskjellige, samtidig åpne fjernsesjoner. Det er skrivebordet på programfarmen som utgjør bakgrunnen når programmer kjører. Et tips kan være å velge dynamisk skjermoppløsing som vist i bildet under og å få Remmina til å fange opp alle tastetrykk for å unngå enkelte problemer med tastaturkombinasjoner og lignende. Startskjermen Nederst på programfarmens skrivebord ser vi en verktøylinje, og lengst til venstre på den, et hvitt Windows-symbol. Ved å trykke på dette symbolet får vi opp startmenyen. Her er det bare å velge og vrake i NTNU programfarms rike tilbud! Logge ut Du logger ut ved å høyreklikke på Windows-ikonet nederst i venstre hjørnet og ved å velge "Sign out". Dersom du velger disconnect i Remmina blir du ikke logget ut og sesjonen din kan gjenopptas senere. Merk at det ikke er sikkert at sesjonen din vil bli bevart for alltid grunnet oppdateringer på Farm og lignende. Lagre arbeidet ditt med jevne mellomrom. Utklippstavlen Du kan klippe og lime mellom programmer som kjører i fjernsesjonen og de som kjører lokalt på din egen PC. Tilgjengelige disker Ved å åpne Filutforsker og så Datamaskin, vil du se om viderekoblingen av din lokale disk eller mappe har vært vellykket. Den lokale disken på din Linux-PC vil vise seg under Annet. (Her ser vi at min lokale mappe /home/olavgun er viderekoblet til fjernsesjonen som olavgun på oglinvirt.) Brukerprofilen din på win.ntnu.no vil ha sørget for at nettverksdisken din (Hjemmeområdet (M:) på figuren) og andre ressurser er koblet opp. Hjemmeområdet (M:) er identisk med: hjemmeområdet\brukernavn Her er Filutforsker - Datamaskin åpnet, og ser at profilen vår i win.ntnu.no har koblet opp nettverksdiskene mine K: og M:, og at Remmina har koblet opp mappen /home/olavgun på lokal PC. Legg til en skriver i windows-profilen din Det er mulig å sette opp en skriver nær deg i den eksterne desktopen, noe som vil bli lagret i profilen din til neste gang du logger deg inn på dette fjernskivebordet. Skrivere som er lagt til i ett skrivebord er ikke tilgjengelig i et annet: skrivere lagt til i officefarm er ikke tilgjengelige i adminfarm og omvendt.Trykk på Windows-ikonet nede i venstre hjørne og søk etter Run. Du får ikke opp et søkefelt, men om du starter å skrive starter søket automagisk. Dersom det ikke gjør det, åpne startmenyen på nytt og forsøk igjen. Start Run og skriv followprint.win.ntnu.no\ og velg deretter OK. Du får nå opp et vindu med allment tilgjengelige skrivere på NTNU-campus. Den skriveren som du finner flest av er ntnuprint-ricoh. Defor burde du koble til denne og bruke den for å skrive ut det du ønsker. Høyreklikk på NTNU-Print og velg Connect... du skal da ha skriveren ntnuprint-ricoh tilgjengelig når du ønsker å skrive ut noe. Når du skriver ut til ntnuprint-ricoh kan du hente det på hvilken som helst skriver på NTNU-campus og den skrives ikke ut før du går fysisk bort til skriveren og scanner kortet ditt. For mer informasjon, se veiledningen vi har laget for utskrift på Windows. Legg merke til at skrivere du legger til på dette desktopet ikke blir med til andre desktop. Eksempelvis vil ikke en skriver lagt til på officefarm.ntnu.no kunne bli brukt på calcfarm.ntnu.no før du legger den til på nytt. Endre språk på det eksterne skrivebordet Fra startskjermen åpne kontrollpanelet. I kontrollpanelet velg "Språk", og du kommer hit. Språkvalgene får ikke effekt før du har logget ut, og så logget inn på nytt. Hvis språket du ønsker ikke vises her, trykk på "Legg til et språk" og du får en pletora av babelsk forvirring å velge i: Kjøring i sømløs modus med Remmina Hvis du vet navnet på programmet du ønsker å starte i fjernsesjonen, kan du starte programmet direkte på ditt lokale Ubuntu-skrivebord, som om det kjørte helt lokalt. Det vil si: det kjører i et Remmina-vindu, men uten at resten av det eksterne skrivebordet er tilgjengelig. Ved å tilpasse størrelsen på Remmina-vinduet ser det nesten ut som en lokal kjøring av programmet. Ved å skrive WINWORD i Startup program starter word direkte, uten bruk av eksternt skrivebord For andre programmer viste det seg at det var nødvendig å ta med hele filbanen til programmet. F.eks. for Clue: "C:\Program Files (x86)\Clue10\Clue.exe" Bruk av kommandolinjeprogrammet XFreeRDP For den teknisk klåfingrede Alt herfra til slutten av dette dokumentet gjelder for den teknisk klåfingrede. Du får ikke hjelp eller støtte fra Orakel eller NTNU til dette. Koble til Programfarmens skrivebord Remmina bruker programbibliotekene til FreeRDP. Men det er også mulig å bruke FreeRDP direkte, som kommandolinjeprogram. Pakken heter freerdp-x11. Velg den i din favoritt blant pakkeinstallatørprogrammene, eller fra kommandolinjen med f.eks apt install freerdp-x11. Selve programmet heter da xfreerdp. I sin enkleste form starter du det ved å skrive på kommandolinjen: dittlinuxprompt:> xfreerdp /u:<ditt_brukernavn> /d:win.ntnu.no /v:officefarm.ntnu.noDu får opp det eksterne skrivebordet i et relativt lite vindu, og med så-som-så grafikk. Et mer omfattende eksempel: olavgun@oglnxprivat:# xfreerdp +clipboard /size:1570x1165 +fonts +decorations +window-drag +menu-anims /sound:sys:alsa /printer:PDF /drive:MyPCDocuments,//home/olavgun /d:win.ntnu.no /u:olavgun /v:adminfarm.ntnu.noStørrelsen på vinduet setter du med /size:wxhAntialiasede fonter får du med +fontsAndre forskjønnende Windows-elementer med +decorations +window-drag +menu-anims.Lyd fra det eksterne skrivebordet blir sendt tilbake til din linux-pc med /sound:sys:alsa, hvis det er ren alsa som er lydsystemet ditt.Din lokale CUPS-oppsatte printer blir viderekoblet til farmen med /printer:<printernavn i CUPS>./drive:<synlig_navn_i_Farmen>,<diskområde på linux-PCen din>, gjør mapper eller disker på din lokale PC tilgjengelige i Farmen.Se "xfreerdp --help" for alle muligheter med denne kommandoen. Kjøring av programmer i sømløs modus Med "sømløst" menes at programmet oppfører seg nøyaktig som om du kjører det på din egen PC. Altså intet eksternt skrivebord, kun programmet på Programfarmen som kjører som om det var et lokalt program på din linux-PC. Dokumenter du lagrer blir lagret på hjemmeområdet ditt med mindre du har valgt å dele en mappe på din vertsPC som ved en remote desktop-tilkobling. Det gjøres ved å skrive /app:"||<programalias>" som kommandolinjeopsjon til xfreerdp. Med programalias menes en snarvei til programmet som drifterne av Programfarmen har satt. Teknisk betyr dette at programmet er lagt inn i windows-registeret på serveren som et program som det er tillatt å fjernkjøre. Eksempelvis WINWORD - Microsoft Word. dittlinuxprompt:> xfreerdp +clipboard /size:1570x1165 +fonts +decorations /d:win.ntnu.no /u:olavgun /v:adminfarm.ntnu.no /app:"||WINWORD"Denne kommandolinjen resulterer i at Word på Programfarmen kjører på min linux mate-desktop, slik: Her kan man prøve seg fram med andre programaliaser, f.eks. "||OUTLOOK", "||NOTEPAD". Ifølge dokumentasjonen for xfreerdp skal det også være mulig å skrive programnavnet direkte, men da uten de to loddrette strekene, og med hele programnavnet, f.eks. /app:"WINWORD.EXE". Men det har jeg ikke fått til å virke. Dessverre viser erfaringen at xfreerdp i den versjonen som er pakket for Ubuntu 16.02, som ble brukt for å lage og teste denne veiledningen, er for umodent til at sømløs kjøring fungerer stabilt. Artig å prøve, ikke noe å bruke. Dette burde være problemfritt i nyere utgaver av distribusjonen og pakkene. Men den dristige kan laste ned master-branch av kildekoden og kompilere den selv, og da virker også sømløs modus helt fint: https://github.com/FreeRDP/FreeRDP Skript for enklere bruk av xfreerdp officefarm.zip Noen har laget et skript som sjekker noen standardinnstillinger på PCen det kjører på, setter visse andre standardinnstillinger til xfreerdp, spør brukeren om brukernavn og passord, lager en lang kommandolinje til xfreerdp av dette og setter det hele i gang: åpner det eksterne skrivebordet i et vindu på linuxskrivebordet ditt. Skriptet heter officefarm, og tar én parameter, som kan være enten "-office", -"admin" eller "-calc", alt ettersom hvilken av disse tre farmene du ønsker å koble deg til. Pakk ut skriptene til /usr/local/bin Pakken inneholder tre filer: officefarmrconnectrdpwrapSett chmod 755 på alle tre, selv om det bare er officefarm vi skal bruke nå. rdpwrap og rconnect er skript som muliggjør bruken av programfarmens webgrensesnitt (se nedenfor). Ved å skrive "officefarm -admin" på kommandolinjen, vil det komme opp noen spørsmål om brukernavn og passord, samt om viderekobling av lokal disk til fjernsesjonen. I tillegg sjekker skriptet om du har definert en standardskriver i CUPS, og vil i såfall viderekoble den til fjernsesjonen. Ønsket vindusstørrelse på fjernsesjonen er satt i skriptet og kan redigeres der. Til slutt vil skriptet åpne den valgte Farmens skrivebord i et vindu på linuxdesktopen din: Her har vi åpnet filbehandleren på Windows-skrivebordet, trykket på "This PC", slik at vi ser at "MyPCDocuments" fra linux-PCen min er viderekoblet til fjernsesjonen. Bruk av xfreerdp mot Programfarmens webgrensesnitt Den enkleste måten å bruke programfarmen på fra Windows, er å åpne programfarmens webgrensesnitt i Firefox eller MS-Edge (se Programfarm med Windows). Som en religiøs tilbeder av linux-guden Ubuntu, er noen fornærmet over at dette ikke funker i linux, og som teknisk klåfingret, men likevel ikke så veldig dyktig, ønsker noen å gjøre noe med det. Ved å skrive "farm.ntnu.no" i Firefox adressefelt, og deretter oppgi brukernavn og passord for win.ntnu.no, vil man bli servert denne siden: Det som skjer når man trykker på et programikon, f.eks. "Word 2013 [A]", er at ei fil med ekstensjonen *.RDP blir lastet ned til /tmp/.mozilla. Første gang man gjør dette med Firefox, vil Firefox spørre hvilket program som skal brukes til å åpne RDP-fila. Nå viser det seg at Remmina ikke klarer det. xfreerdp klarer å åpne fila. Men: a) Den vil ta for gitt at brukernavnet som du ønsker å logge deg på med, er det brukernavnet du er logget på din lokale linuxPC med. Og: b) Den vil spørre etter passord og domene på stdout og håper å lese dem fra stdin. Og du har ikke noe skall åpent når du kaller xfreerdp fra Firefox, hverken til å se spørsmålene eller for å gi inn dataene. Hvis man oppretter en bruker med samme navn som brukeren din på win.ntnu.no og forsøker å åpne den nedlastede rdp-fila med xfreerdp i et terminalvindu, går det bra. xfreerdp tar brukernavnet for gitt og spør etter domene og passord. Deretter åpner programmet, i dette tilfellet Word, seg sømløst på linuxdesktopen. Noen muligheter blir nå tenkbare:// Alternativ 1 (urealisert) Å la Firefox åpne et kommandolinjeskall, som starter xfreerdp, lar xfreerdp ta inn dataene fra RDP-fila, og til slutt lar brukeren oppgi domene og passord, som i eksemplet over. Ulempen er at xfreerdp sjekker brukernavnet du er logget inn på klienten med, slik at du er nødt til å ha likelydende brukernavn på PCen og på win.ntnu.no. Dessuten lå dette utenfor en eller annens tekniske kyndighet. Alternativ 2 (foreldet) Å la Firefox åpne et skall som kjører et skript som oversetter innholdet i rdp-fila til kommandolinjeopsjoner til xfreerdp. Blant disse opsjonene er også brukernavn, domene og passord. Skriptet kaller så opp xfreerdp med disse kommandolinjeopsjonene, og det eksterne skrivebordet kommer opp å kjøre. Fordel: a) lar seg realisere selv med noens tekniske ukyndighetsnivå, og b) brukernavnet på win.ntnu.no oppgis til skriptet. Disse skriptene ligger i //officefarm.zip //(se ovenfor). Pakk ut skriptene f.eks. i /usr/local/bin og sett chmod 755 på dem. Det vi trenger fra zip-fila er rdpwrap og rconnect. I Firefox, velg rdpwrap som hjelpeprogram for RDP-filer: Rdpwrap åpner et terminalvindu og kjører skriptet rconnect. Rconnect spør deg om brukernavn og passord på win.ntnu.no, oversetter rdp-fila til kommandolinjeopsjoner for xfreerdp, sammen med opsjoner for viderekobling av lokal disk og standard skriver satt i CUPS. Når rconnect starter xfreerdp på denne måten, kjører programmet du har valgt på Farmen i sømløs modus på linux-desktopen din, altså som om det var et lokalt program. Bruken av skriptene har den fordel at du kan bruke en anerkjent og testet versjon av xfreerdp, nemlig den som er tilgjengelig gjennom din Ubuntu-distribusjon. Alternativ 3 (best?) Det tredje tenkbare alternativet er å utstyre xfreerdp med et grafisk sprettoppvindu som lar deg skrive inn brukernavn, domene og passord. Firefox starter xfreerdp direkte og xfreerdp behandler selv rdp-fila. Vi kan nå velge xfreerdp som programhjelper for RDP-filer i Firefox. Dette vågestykket har vår halvtamme programmør utført, som svart arbeid nattestid, i skinnet fra en blå måne, og laget en deb-pakke av det, som du får her: freerdp-2.0.0-dev-gtklogin-1_amd64.deb Vi gjør oppmerksom på at dette er hjemmekompilert fra en utviklingsversjon av xfreerdp, og at den dermed ikke har gjennomgått den grundige testing som er gjort på de pakkene som følger med Ubuntu. NTNU-IT tar intet ansvar for bruken av denne pakken! Det gjør heller ikke den svært anonyme pakkeprodusenten. Du må ikke installere denne på maskiner som kjører 32-bits Linux! Ligg unna hvis du ikke er rede til selv ene og alene å ta ansvar for eventuelt datatap og andre ulykker som kan følge av å installere og bruke denne pakken! Du kan laste ned pakken og installere den, f.eks. ved å skrive dpkg -i xfreerdp-2.0.0-dev*.deb på kommandolinjen. Programmet installerer seg under /usr/local, og kommer slik sett ikke i konflikt med offisielle freerdp-installasjoner. Men vær oppmerksom på at filbanen din vanligvis er satt opp slik at /usr/local/bin blir søkt før /usr/bin, slik at andre programmer, f.eks. Remmina, som bruker xfreerdp og dets biblioteker, nå vil finne den tvilsomme installasjonen først, og benytte seg av den. I Firefox, set /usr/local/bin/xfreerdp som hjelpeprogram for RDP-filer. Dvs. naviger deg fram til programmet i nettopp denne mappa, slik at du er sikker på at det er den mekka utgaven som startes. Åpne farmens webside farm.ntnu.no i Firefox og logg deg inn. Klikk på et programikon, eks. Word. Det hjemmesnekrede sprettoppvinduet for å skrive inn brukernavn, domene og passord spretter opp. Fyll ut, trykk på OK, og Word skal i prinsippet kjøre i sømløs modus på ditt Ubuntu-skrivebord. Programfarm i nettleseren Man kan også kjøre programfarmen i nettleseren, uten noe programvare installert. Det kreves en nettleser som støtter HTML5, men det gjør de aller fleste nettlesere. Merk at dette ikke fungerer like sømløst som å koble til et eksternt skrivebord som vist i de første punktene. Likevel er det en installasjonsfri måte å kjøre programmer ellers kun tilgjengelig på Windows/Mac eller programmer som krever mer regnekraft enn man selv har tilgjengelig. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Fakultetsstyret - fakultet for teknologi
Mappe:
Norsk
Fakultetsstyret er fakultetets høyeste organ og har ansvar for å fastsette mål og strategier for enheten og foreta prioriteringer. English version: Alt om råd og utvalg Innholdsfortegnelse [-] Saksdokumenter 2016 Medlemmer Eksterne medlemmer Vitenskapelig ansatte Teknisk/administrativt ansatte Studentrepresentanter Møteplan for høsten 2016 Tidligere møtedokumenter Sammensetning Mandat Valg og oppnevning Forretningsorden Kontakt Saksdokumenter 2016 Fakultetsstyremøte 07.10.2016 Møteinnkalling med saksliste 07.10.2016Møteinnkalling og saksdokumenter 07.10.2016Protokoll fra fakultetsstyremøtet 07.10.2016RO-sak 04-16/a Glimt fra virksomheten - muntlig framleggRO-sak 04-16/b Ledelsens statusRO-sak 04-16/c Fusjonen - faglig administrativ organiseringRO-sak 04-16/c Vedlegg 1 : Faglig organisering - ny instituttstruktur ved NTNURO-sak 04-16/c Vedlegg 2: Administrativ organisering av NTNU - prosesser og funksjons- og oppgavefordelingRO-sak 04-16/c Vedlegg 3: Administrativ organisering av NTNU - AvdelingsstrukturRO-sak 04-16/d CampusutviklingRO-sak 04-16/d Vedlegg: NTNUs kvalitetsprogram for campusRO-sak 04-16/e Tertialrapport FT - 2. tertial 2016RO-sak 04-16/f Budsjettfordeling 2017RO-sak 04-16/f Vedlegg: Tildeling og fordeling - budsjett 2017RO-sak 04-16/g FoU årsrapport for FT 2015RO-sak 04-16/g Vedlegg: FoU årsrapport for FT 2015Sak 20/16 EventueltRO-sak 04-16/h Nyansettelser og avganger i første halvår 2016RO-sak 04-16/i Referat fra styret ved NTNURO-sak 04-16/i Vedlegg 1: Protokoll fra NTNUs styremøte 09.03.2016RO-sak 04-16/i Vedlegg 2: Protokoll fra NTNUs styremøte 14.04.2016RO-sak 04-16/i Vedlegg 3: Protokoll fra NTNUs styremøte 16.06.2016RO-sak 04-16/i Vedlegg 4: Protokoll fra NTNUs styremøte 25.08.2016 Fakultetsstyremøte 03.06.2016 Møteinnkalling 03.06.2016Møteinnkalling og saksdokumenter 03.06.2016Protokoll fra fakultetsstyremøte 03.06.2016RO-sak 03-16/a Glimt fra virksomheten - muntlig framleggRO-sak 03-16/b Ledelsens statusSak 15/16 FusjonssakerSak 15/16 Vedlegg 1: Børresensutvalgets sluttrapportSak 15/16 Vedlegg 2: Faglig organiseringSak 16/16 CampusutviklingSak 16/16 Vedlegg 1: Prinsipper for campusutviklingSak 17/16 HMS-plan 2016Sak 17/16 Vedlegg 1: HMS-handlingsplan 2016 FTSak 18/16 Møteplan for høsten 2016Sak 19/16 EventueltRO-sak 03-16/c Foreløpige søkertallRO-sak 03-16/d Tertialrapportering 1. tertial 2016 Fakultetsstyremøte 04.03.2016 Møteinnkalling 04.03.2016Møteinnkalling og saksdokumenter 04.03.16 - uten sak 13.16Protokoll fra fakultetsstyremøte 04.03.2016RO-sak 02-16a Glimt fra virksomheten - muntlig fremleggRO-sak 02-16b Ledelsens statusSak 05.16 Nye studentrepresentanter til fakultetsstyretSak 06.16 Årsregnskap FT - 2015Sak 06.16 Årsregnskap FT - Vedlegg 1-3Sak 07.16 Årsregnskap IIE 2015Sak 08.16 HMS - FTs årsrapport 2015Sak 08.16 Handlingsplan HMS FT 2015 - oppsummering - Vedlegg 2Sak 08.16 Handlingsplan HMS for HiST 2015 - Vedlegg 3Sak 09.16 HMS IIEs årsrapport 2015Sak 09.16 HMS årsrapport IIE 2015 - Vedlegg 1Sak 09.16 HMS IIEs årsrapport 2015 - Vedlegg 2 susa_handbok_2016Sak 10.16 Årsrapport FT 2015Sak 10.16 Årsrapport FT 2015 - Vedlegg 1Sak 11.16 Årsrapport IIE 2015Sak 11.16 Årsrapport IIE 2015 - Vedlegg 1Sak 12.16 FusjonsnyttSak 13.16 Tilsetting av instituttleder ved Institutt for elektrofag og fornybar energi - u.off jf. §25Sak 14.16 EventueltRO-sak 02-16c Nyansettelser og avganger i andre halvår 2015RO-sak 02.16.d Referat fra NTNU-styretRO-sak 02-16.d Protokoll fra møte i NTNU-styret 26.01.16 - Vedlegg 1RO-sak 02-16.d Protokoll fra møte i NTNU-styret 15.02.16 - Vedlegg 2Ekstraordinært Fakultetsstyremøte 12.01.2016 Møteinnkalling med saksliste og forslag til vedtak til fakultetsstyremøte 12.01.2016Møteinnkalling og saksdokumenter 12.01.16Protokoll fra fakultetsstyremøte 12.01.2016Sak 01-16 Supplering av fakultetsstyretSak 02-16 Innspill til høring – faglig organisering etter fusjonSak 02-16 Vedlegg 1 - Høringsuttalelse – faglig organisering etter fusjonSak 03-16 Beslutningsgrunnlag for flytting av IKMTSak 03-16 Flytting av IKMT - Vedlegg 1 - HiSTSak 03-16 Flytting av IKMT - Vedlegg 2 - Simulert timeplanRO-sak 01-16/a Ledertilsetninger ved Fakultet for teknologi - muntlig fremleggSak 04/16 Eventuelt Medlemmer Eksterne medlemmer Eileen Andersen Buan (styreleder)Jørn Kværness1. vara: Turid P. Ødegaard2. vara: Kjell Inge Gjesdal Vitenskapelig ansatte Anne Lise HjertøHåkon GrønningEirik SundbyAnne FerenTor Atle Hjeltnes1. vara: Guri Sivertsen Korpås 2. vara: Robert Mortensen Teknisk/administrativt ansatte Ragnhild MadsenVara: Frode Vågen Studentrepresentanter Maja Gunvor ErlandsenKristian Krohn-Holm1. vara: Andrea Thorsnes2. vara: Petter Hveding Møteplan for høsten 2016 07.10.2016NB! Ny dato: 09.12.2016 Tidligere møtedokumenter For historikk, kontakt arkivet. Sammensetning Sammensetning av fakultetsstyret Mandat Mandat for fakultetsstyret Valg og oppnevning Valg og oppnevning av fakultetsstyret Forretningsorden Forretningsorden for fakultetsstyret Kontakt
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
RO-sak 02-16c Nyansettelser og avganger i andre halvår 2015.pdf
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
RO-sak 04-16h Nyansettelser og avganger i første halvår 2016.pdf
NTNU økonomi og lønn forvaltning
Mappe:
Norsk
Innføringsprosjektet for BOTT Økonomi og lønn er avsluttet og vi er nå over i en fase der de nye systemene skal vedlikeholdes og videreutvikles. Det er etablert en forvaltingsstruktur på NTNU for å ivareta dette arbeidet. På denne siden finner informasjon om forvaltingen av de nye økonomi og lønnssystemene. Utviklingsarbeid innen økonomi- og lønnsområdet Siste nytt 2024 April Fagkafé i Behov til betaling om anlegg og MVA - onsdag 24. april: Presentasjon Opptak Spørsmål og svar (kommer) Februar Onsdag 14. februar var det spørretime om NFR-søknader i søknadsmodulen for prosjektøkonomer: Opptak Presentasjon Januar Nettsidene til BOTT-samarbeidet er nå oppdatert med en side som viser avtalestruktur og avtalene i samarbeidet. Fagkafé i prosjektøkonomi, tirsdag 9. januar: Spørretime om EU-søknader i prosjektsøknadmodulen. Opptak 2023 Desember Se oversikten over gjennomførte aktiviteter i 2023 og hvilke som planlegges i 2024 i årets julebrev fra BOTT økonomi og lønn forvaltning. Tirsdag 19. desember: Status for NTNU økonomi og lønn forvaltning i november 2023. Digital fagkafé og spørretime for søknadsregistrerere og prosjektøkonomer om prosjektsøknadmodulen, onsdag 13. desember: Presentasjon November Presentasjon fra samarbeidsmøte i NTNU økonomi og lønn forvaltning, onsdag 15. november: Presentasjon Fredag 10. november: Status for NTNU økonomi og lønn forvaltning i oktober 2023. Presentasjonen inneholder aktiviteter og aktuelle problemstillinger i de ulike BOTT-prosessene ved NTNU i måneden som har vært, og hva som planlegges fremover. Oktober Oppfriskningskurs i Kunde- og salgsmodulen i Unit4 for fakturaansvarlige og salgsordreopprettere tilknyttet BOTT-prosessen Fordring til innbetaling (Fti) - onsdag 25. oktober: Presentasjon Opptak Presentasjon fra samarbeidsmøte i NTNU økonomi og lønn forvaltning, onsdag 18. oktober: Presentasjon Mandag 2. oktober var det fagkafé for innkjøpere og fagrekvirenter i prosessen Behov til betaling: Presentasjon Opptak Spørsmål og svar September Presentasjon fra samarbeidsmøte i NTNU økonomi og lønn forvaltning, onsdag 20. september: Presentasjon Onsdag 6. september ble det holdt kurs i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4 for Kostnadsgodkjennere og Prosjektøkonomer. Presentasjon Opptak Tirsdag 5. september var det kurs i prosjektsøknadmodulen for Søknadsregistrerere og Prosjektøkonomer. Presentasjon Opptak Del 2 av dette kurset ble holdt for Prosjektøkonomer senere samme dag (5. september). Presentasjon Opptak August Presentasjon fra Samarbeidsmøte forvalting 30.08.23 Juni På Innsida: Skal følge alle forskningsprosjektene ved NTNU fra søknad til avslutning. Innføring av prosjektsøknadmodul NTNU har nå tatt i bruk modulen for prosjektsøknader i Unit4, og alle søknader med frist fra og med 1. januar 2024 skal registreres i den nye løsningen. Du kan lese mer innføringen av den nye prosjektsøknadmodulen på Innsida: "Skal følge alle forskningsprosjektene ved NTNU fra søknad til avslutning" Opplæring Alle med roller i de nye prosessene kan ta i bruk modulen så snart de har gjennomført kurs. Hovedopplæringen ble gjennomført i september. Du finner opptak og presentasjoner fra de ulike kursene på denne siden. Brukerveiledning Enkel veileder for kostnadsgodkjennere (BOTT-brukerveiledning) Enkel veileder for søknadsregistrerere (BOTT-brukerveiledning) Kontakt Spørsmål om innføringen av prosjektsøknadsmodulen kan rettes til innføringsleder Ida Kristin Antonsen. Forvaltings- og utviklingsarbeid i BOTT-samarbeidet I dette avsnittet finner du beskrivelse av BOTT felles forvalting og informasjon om formål og organisering av forvaltningen. BOTT-samarbeidet BOTT er et samarbeid mellom universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim med mål om å finne felles løsninger som kan brukes av hele universitets- og høyskolesektoren. Innenfor BOTT-samarbeidet er det etablert flere fagsamarbeid. BOTT økonomi og lønn er et av disse. BOTT økonomi og lønn felles forvalting BOTT økonomi og lønn har etablert og dokumentert felles standardiserte, enhetlige arbeidsprosesser, rutiner, prosessroller og opplæringsmateriale innen økonomi- og lønnsområdet. Direktoratet for forvalting og økonomistyring (DFØ) er leverandør av felles digitale systemløsninger. Systemene vi bruker er Unit4 innen regnskap/økonomi, og SAP, Selvbetjeningsportalen og DFØ-appen innen lønn. For å ivareta forbedring og videreutvikling av de felles administrative tjenestene og systemene, er det inngått en samarbeidsavtale mellom BOTT-universitetene om felles forvaltning. Målet med den felles forvaltningen er å sikre stordriftsfordeler, lik kvalitet og digitale løsninger som er tilpasset sektoren. Den skal også bidra til felles utvikling, muligheter for innovasjon og deling på tvers. Forvaltningsorganisasjonen i BOTT økonomi og lønn Det er etablert en forvaltningsorganisasjon i BOTT-samarbeidet innen økonomi og lønn som består av forvaltningsleder, dokumentasjonsansvarlig, systemforvalter felles, testleder felles og en forvaltningskoordinator fra hvert av universitetene. Forvaltningsgruppen rapporterer til BOTTs forvaltningsstyre. Mer informasjon finnes på nettsiden Organisering - BOTT (bott-samarbeidet.no). Forvaltingsgruppen har blant annet ansvaret for: Oppfølging av BOTTs/DFØs utviklingsplan (det som står igjen av leveranser fra innføringsprosjektet og andre endringsbehov). Håndtere og følge opp nye endringsbehov i henhold til rutiner for dette. Rutinene skal sikre vurdering, anbefaling og prioritering i BOTT prosessteam og universitetenes forvaltning. Roller i forvaltningen Forvaltningsmodellen ved NTNU må sees i sammenheng med den nasjonale forvaltningsmodellen og NTNUs delegasjonsreglementet. Her finner du en beskrivelse av roller, ansvar og oppgaver i NTNU forvalting økonomi og lønn. Du kan også se en oversikt over hvem som jobber i den lokale forvaltningen under "Om NTNU forvaltning økonomi og lønn". Prosesseier/operative prosesseiere Eier av økonomi- og lønnsprosessene ved NTNU er direktør for organisasjon og infrastruktur. Det er delegert myndighet videre til operative prosesseiere. som har følgende ansvar og myndighet i forvaltingen: Sikre etterlevelse av prosess-, rutine- og rollebeskrivelser og tilstrekkelig internkontroll. Prioritere og innstille på forbedrings- og utviklingstiltak innen sine prosesser. Fastsette prosedyrer og retningslinjer for prosessene. Forvaltingsutvalg Forvaltningsutvalget er sammensatt av avdelingslederene fra Økonomiavdelingen, HR- og HMS avdelingen, IT-avdelingen og Avdeling for virksomhetsstyring, samt brukerrepresentanter fra fakultet, institutt og Vitenskapsmuseet. Avdelingsdirektøren i Økonomiavdelingen er utpekt til leder av utvalget av direktør for organisasjon og infrastruktur. Arbeidet ledes i det daglige av en forvaltningskoordinator. Forvaltningsutvalget skal på vegne av prosesseier sørge for at forvaltningen av ulike delprosesser innenfor økonomi- og lønnsområdet skjer samordnet og koordinert. Dette er viktig for å sikre at prosessene henger sammen fra «ende til ende» og at det skapes helhetlige, brukerrettede tjenester. Dette gjelder både for de løsningene som er innført gjennom BOTT økonomi og lønn, men også for de som er på vei gjennom blant annet NTNU Sak og et felles HR-støttesystem. De arbeids- og samhandlingsformene som er utviklet gjennom økonomi- og lønnsprosessen skal med andre ord videreføres til de andre prosjektene i BOTT-samarbeidet. Forvaltningsutvalgets ansvar og myndighet: Etablere en samordnet forvaltnings- og driftsorganisasjon ved NTNU. Sikre helhetlige og brukerrettede tjenester innenfor økonomi- og lønnsområdet. Vurdere, prioritere og innstille på forbedrings- og utviklingstiltak for hele NTNU. Sikre «ende-til-ende» fokus i prosessene. Sikre at kostnadene til forvalting, drift, vedlikehold og løpende utvikling (FDVu) er kartlagt og finansiert. Utarbeide og følge opp gevinstrealiseringsplan. Forvaltingsteam Forvaltningsteamet skal sikre at prosessene henger sammen fra «ende til ende» og at det skapes helhetlige, brukerrettede tjenester innenfor økonomi- og lønnsområdet. Teamet skal også forvalte de nye økonomi- og lønnsløsningene gjennom kontinuerlig søkelys på forbedringsarbeid og gevinstrealisering. Forvaltningsteamet vil ha ansvar for å sikre en god prosess fra et forslag til forbedring blir meldt inn til de avsluttes og eventuelt blir tatt i bruk. I samarbeid med de ulike prosessene skal det utarbeides en plan for gjennomføring av alle forbedringsforslag. Forvaltingsteamet er satt sammen av representanter fra Økonomiavdelingen, HR- og HMS avdelingen og Avdeling for virksomhetsstyring. Teamet blir ledet av NTNUs forvaltingskoordinator. Forvaltingskoordinator Forvaltingskoordinatoren er NTNUs representant i BOTT økonomi og lønns forvaltningssamarbeid. Koordinatoren har blant annet følgende ansvar og myndighet: Sikre gode saksunderlag og saksbehandling i forvaltningsutvalget. Sikre «Ett NTNU» og brukerfokus i forvaltningen av løsningene. Koordinere arbeidet i de ulike prosessteamene. Oppgaver: Sekretariat for forvaltningsutvalget. Oppfølging av prosessteam og saker som skal behandles i forvaltningsutvalget. Se bott-samarbeidet.no for en fullstendig beskrivelse av denne rollen. Systemforvalter universitet «Systemforvalter universitet» er en BOTT-rolle med ansvar for å sikre at NTNUs behov knyttet til systemforvaltning og integrasjoner mot Unit 4 og SAP blir synlig og vurdert i BOTT økonomi og lønn forvaltning. Systemforvalteren skal blant annet være et bindeledd mot de som jobber med det tekniske når det kommer til integrasjoner i BOTT-samarbeidet (BOTT INT), samt DFØs tekniske ressurser og innen utvikling og drift av integrasjoner med eksterne systemeiere. Ved behov for nye integrasjoner til eller fra DFØ-løsningene skal systemforvalter universitet melde dette videre til BOTT økonomi og lønn sitt team for systemforvaltning team. NTNUs representant inngår også i dette teamet, som koordineres og ledes av en felles systemforvalter i BOTT-samarbeidet. Systemforvalteren ved NTNU har også ansvar for oppfølging av feil og eventuell eskalering av saker fra NTNU til DFØ når det er behov for dette. Se bott-samarbeidet.no for en fullstendig beskrivelse av denne rollen. Prosessansvarlig Prosessansvarlig er utnevnt av operativ prosesseier og har blant annet følgende ansvar og myndighet: Etterlevelse av prosess-, rutine- og rollebeskrivelser ved NTNU. Oppfølging og evaluering av hovedprosessen for kontinuerlig forbedring. Ansvarlig for kommunikasjon og brukermedvirkning i utvikling og forbedring. Oppgaver: Bidra i opplæring av prosessrollene i hovedprosessen. Evaluere og bidra til forbedring. Lede det lokale prosessteamet. Samarbeide med andre prosessansvarlige. Gjennomføre forbedringstiltak. Prosessansvarlig er NTNUs representant i BOTT økonomi og lønn sitt prosessteam for sin hovedprosess. Se bott-samarbeidet.no for en fullstendig beskrivelse av denne rollen. Prosessrådgivere Prosessrådgiver er utnevnt av sin enhet på NTNU og har blant annet følgende ansvar og myndighet: Sikre etterlevelse av prosess- og rutinebeskrivelser på sin enhet. Gi informasjon og veiledning om prosessen til definerte målgrupper. Bidra i forbedringsarbeidet gjennom deltakelse i lokal forbedringsgruppe. Oppgaver: Gi råd innen prosessen på sin enhet. Bidra med kollegaveiledning. Bidra med evaluering og forbedringsforslag. Delta i prosessteam for sin hovedprosess. Se bott-samarbeidet.no for en fullstendig beskrivelse av denne rollen. For en oversikt over prosessrådgiverne innen økonomi og lønn ved NTNU, se denne siden på Innsida. Prosessteamet Prosessteamet består av prosessrådgivere innen hovedprosessen og ledes av prosessansvarlig. Prosessteamet skal være pådriver for forvalting og videreutvikling av hovedprosess og tilhørende systemløsninger. Dette temaet har også en viktig rolle i å sikre lik forståelse av gjeldende prosesser, rutiner og regelverk på tvers av NTNU og BOTT. Per i dag er det opprettet prosessteam innen Prosjektøkonomi, Behov til betaling (Btb) og Plan-, budsjett og oppfølging (PBO). Om NTNU forvaltning økonomi og lønn Hvem jobber i NTNU forvaltning økonomi og lønn? Forvaltningsutvalg Leder: Ingrid Volden, avdelingsdirektør Økonomiavdelingen og Avdeling for virksomhetsstyring Arne Kr. Hestnes, avdelingsdirektør HR- og HMS-avdelingen Håkon Alstad, IT-direktør, IT-avdelingen Brukerrepresentanter: Eva Terese Voldhagen, seksjonssjef IV fakultetsadministrasjon Vegard Kildal, controller, IE fakultetsadministrasjon Anne Larsen, kontorsjef, Institutt for samfunnsøkonomi Hallgerd Hoff Helgetun, kontorsjef, Institutt for sosialt arbeid Forvaltingsteam Det er etablert et forvaltingsteam som driver det daglige forvaltningsarbeidet. Teamet har følgende medlemmer: Forvaltingskoordinator: Gry-Lene Johansen, Økonomiavdelingen Tore Hugubakken, HR- og HMS-avdelingen, seksjon for HR-NTNU Trude Bersvendsen, Avdeling for virksomhetsstyring Merete Sivertsen, HR- og HMS-avdelingen, seksjon for lønn og HR-tjenester Systemforvalter universitet: Ketil Nyheim, Økonomiavdelingen Teamet ledes av forvaltingskoordinator. Forvaltingskoordinator er NTNUs representant i den nasjonale BOTT-forvaltingen og er bindeledd mellom NTNU og BOTT. Systemforvalter universitet deltar for NTNU i BOTT ØL systemforvaltingsteam og er bindeleddet mellom NTNU og BOTT. Hvordan melder jeg inn forbedringsforslag? Forbedringsforslag innen Lønn og lønnsnær HR Innen prosessområdet Lønn og lønnsnær HR jobber alle prosessrådgiverne i Tjenestesenteret. Alle forbedringsforslag behandles av prosessrådgiverne i Tjenestesenteret, og meldes inn gjennom dette skjemaet i NTNU Hjelp. Oversikt over prosessrådgivere på lønnsområdet finner du nederst på denne siden. Økonomiprosesser som har prosessrådgivere For prosessene: Behov til betaling (Btb) Prosjektøkonomi Plan, budsjett og oppfølging (PBO) har alle enhetene (fakultet/institutt, Vitenskapsmuseet og Fellesadministrasjonen) oppnevnt prosessrådgivere. Prosessrådgiverne har en viktg rolle i utviklingsarbeidet innen sin prosess, og forbedringsforslag må meldes til lokal prosessrågiver innen området forslaget gjelder. Oversikt over hvem som er prosessrådgivere på din enhet finner du på denne siden Prosessrådgiver melder forbedringsforslag til sin prosessansvarlige, som forankrer forslaget blant de andre prosessrådgiverne på NTNU. Dersom forbedringsforslaget tas videre til BOTT forvaltning er det prosessansvarlig som håndterer saken videre. Økonomiprosesser som ikke har prosessrådgivere Prosessene: Fordring til innbetaling (Fti) Andre økonomiprosesser Anleggsmidler Periodeavslutning Anskaffelesprosessen har ikke lokale prosessrådgivere, men prosessansvarlige i Fellesadministrasjonen. Her meldes forslagene direkte til prosessansvarlige som er anvarlig for videre behandling. Forbedringsforslag meldes inn på e-post til Økonomiavdelingen: kontakt@okavd.ntnu.no. Oppgi i henvendelsen at det gjelder et forbedringsforslag, hvilken prosess det gjelder, beskrivelse av endringen og forbedringspotensialet. Feil i økonomi og lønnssystemene For oppdaterte meldinger om planlagt driftsstans eller kjente problemer i økonomi- og lønnssystemene, se DFØs side for driftsstatus. Dersom du opplever feil eller ustabilitet i Selvbetjeningsportalen, DFØ-appen eller lønnssystemet SAP, kan du også se om dette allerede er omtalt i meldingskanalene HR-informasjon, Driftsmeldinger fra NTNU IT eller Alle ansatte. Feil i økonomisystemet Unit4 varsles gjennom meldingskanalen Felles økonomi. Dersom du opplever problemer som ikke er omtalt eller varslet, kan du ta kontakt med Tjenestesenteret (Selvbetjeningsportalen, DFØ-appen eller SAP) eller Økonomiavdelingen (Unit4). Kontakt Har du spørsmål omkring forvaltning av de nye økonomi- og lønnssystemene kan du ta kontakt med forvaltingskoordinator Gry-Lene Johansen. Har du spørsmål om de nye prosessene eller systemene, sjekk gjerne sidene for de ulike fagområdene lønn, reise, ferie, permisjon, sykdom eller økonomi først. Finner du ikke det du leter etter? Ta kontakt i NTNU Hjelp.
Vedlegg lagt til av
Anniken Westad
.
Opplæring Prosjektsøknads-modulen i Unit4 - Søknadsregistrerer og Prosjektøkonom 5 sept 2023.pptx
Bott økonomi og lønn - Opplæring
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du oppdatert informasjon om opplæring og lenker til ulike kurs knyttet til din rolle i de nye økonomi- og lønnsystemene. I tillegg til opplæringen du blir kalt inn til, er det et egenlæringsløp for hver rolle med blant annet e-læringskurs, dette finner du informasjon om under hver rolle. For å bruke e-læringskursene til BOTT-ØL bruker man Canvas-løsning til Universitetet i Bergen veiledning for pålogging finner du her. Vi anbefaler alle som er ny i en rolle og ta kursene som ligger ute. Alle ansatte Dato Innhold Opplæring for alle ansatte på norsk Kurs for alle ansatte Training for all empoyees in English Course for alle employees Fagkaféer og spørretimer En fagkaféer er et møte om et spesifikt tema som kan passe til flere ulike roller. Spørretimer er et treffpunkt spørsmål og svar om ulike tema. Fagkaféer og spørretimer Dato Klokkeslett Innhold Innkalling sendt 23.01.23 09:30-10:30 Fagkafé Betalmeg og utbetaling av stipender Opptak fra møte Presentasjon fra møte Spørsmål og svar fra Menti (pdf) Ja 26.01.23 09:30-11:00 Fagkafé Gjestetjenesten Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 09.02.2023 11.20-12.30 Spørretime Betalmeg Opptak fra møtet Spørsmål og svar fra møtet Ja 27.03.2023 13.00-14.00 Spørretime ferie Presentasjon fra møte 27.03.2023 Opptak fra fagkafé om ferie 27.03.2023 Ja 18.04.2023 19.04.2023 27.04.2023 09.00-10.30 Gjennomgang HR-prosesser Presentasjon fra møtet 18.04.2023 Opptak fra møtet 27.04.2023 Ja 19.04.2023 13.00-13.10 Spørretime Vakt og service om lønnssystem Ja 13.12.2023 12.00-13.00 Fagkafé og spørretime for søknadsregistrerere om prosjektsøknadmodulen. Presentasjon Ja. 13.12.2023 13.00-14.00 Fagkafé og spørretime for prosjektøkonomer om prosjektsøknadmodulen. Presentasjon Ja. 09.01.2024 10.00-11.30 Fagkafé og spørretime for prosjektøkonomer med fokus på EU-søknader. Opptak Ja. 25.04.2024 12.00-13.00 Fagkafé for ledere om ferie Se opptak av møtet i Panopto Last ned powerpoint-presentasjonen Se presentasjonen som PDF ja Spørretime om Tilsetting og arbeidskontrakt, finner du under behovshaver kontrakt Ledere Alle ledere BOTT ØL Innføringsprosjekt arrangerer informasjonsmøter for ledere utover høsten, opplæring og hva som er nytt for ledere vil være tema på disse møtene. Dato Klokkeslett Innhold Innkalling sendt 01.02.22 14:00-15:30 ToA-fagcafé (Tilsetning og arbeidskontrakt) Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 02.12.22 08:30-10:00 Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 09.12.22 12:00-14:00 NTNU kurs for rollene personal- og kostnadsgodkjenner Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja 14.12.22 08:30-10:00 Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 04.01.23 13:30-15:00 Nytt økonomi- og lønnsystemer: Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møtet Svar på spørsmål som ikke ble besvart opp i møtet Ja 19.04.2023 13.00-13.10 Spørsmål og svar om lønnssystem for vakt og service ja 25.04.2024 12.00-13.00 Fagkafé for ledere om ferie. se opptak og presentasjon under punktet "Fagkaféer og spørretimer" lenger opp på siden. ja Kurs Lenke Selvbetjeningsløsninger lønn for ledere Kurs for ledere Ledere med godkjenningsmyndighet i regnskap Kurs for ledere med godkjenningsmyndighet Ledere med rollen Kostnadsgodkjenner Opplæring i prosjektsøknadmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Kostnadsgodkjenner Kurs for kostnadsgodkjenner Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. DFØ e-læring for kostandsgodkjenner Kurs for kostnadsgodkjennere Ledere med rollen Personalgodkjenner Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for personalgodkjenner Kurs for personalgodkjenner Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. Ansettelse til avgang | Lønn Behovshaver kontrakt Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Behovshaver kontrakt Kurs for Behovshaver kontrakt Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. Fagkaféer og spørretimer tilsetting og arbeidskontrakt Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 02.09.2022 09:00-10:30 Fagcafé TOA - tilsetting og arbeidskontrakt Presentasjon fra møtet Opptak fra møtet Spørsmål og svar fra møte Ja 01.02.2022 14:00-15:30 Fagcafé TOA - tilsetning og arbeidskontrakt Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 08.12.2022 09.00-11:00 NTNU kurs for Behovshaver kontrakt Opptak fra møte Presentasjon fra møte Ja 20.12.2022 12:00-14:00 NTNU kurs for Behovshaver kontrakt - samme som 08.12 Opptak fra møte Spørsmål stilt under møte Presentasjon fra møte Ja 05.01.2023 12:00-14:00 Spørretime for Behovshaver kontrakt - flere spørretimer arrangeres ved behov Opptak fra møte Svar på spørsmål fra møtet som ikke ble besvart underveis Ja 09.02.2023 10.30-11.30 Spørretime for Behovshaver kontrakt Opptak fra møtet Spørsmål og svar fra møtet Ja 14.03.2023 12.00-13.30 Spørretime Tilsetting og arbeidskontrakt opptak fra møtet presentasjon fra møtet 14.03.23 Obs! Det er gjort et par endringer i rutinen siden denne presentasjonen: Sensorer trenger ikke lenger søkes opp i Gjestetjenesten for tilgang til FS. Utenlandske oppdragstakere får e-post fra Tjenestesenteret et par dager før de mottar kontrakt til signering fra DFØ. Der står det praktisk info om signering + kontaktinfo til Tjenestesenteret for bistand. Ja 27.04.2023 10.00-11.00 Spørretime sensorkontrakter og -tilganger Opptak fra møtet 28.04.2023 Presentasjon fra møtet 28.04.2023 Ja 27.09.2023 13.00-14.00 Fagkafé tilsetting og arbeidskontrakt Presentasjon fra møtet 27.09.2023 som powerpoint Presentasjon fra møtet 27.09.2023 som PDF Opptak av fagkafé 27.09.2023 (panopto) Ja 11.04.2024 kl. 10.00-11.00 Infotime om nytt bestillingsskjema for kontrakter Se opptak Presentasjonen fra møtet: Infotime Behovshaver kontrakt 08.04.24.pptx ja Innsikt for HR og lønn Det er nå besluttet at utvalgte HR medarbeidere på enheter skal ha tilgang til DFØ Innsikt HR og lønn. I samarbeid med DFØ er vi i gang med å lage opplæringsopplegg for rollen. Datoer og innhold kommer så snart datoer er endelig bekreftet. For andre ansatte som har behov for lønns- og/eller HR data i arbeidet sitt, er det satt i gang et arbeid med å lage en dashbordløsning som dekker behovet inntil Bevisst er oppdatert etter innføring av nytt økonomi- og lønnsystem (våren 23). Egenlæring Kurs Lenke NTNU Informasjon om Innsikt (les først) Et innblikk i DFØ Innsikt.pdf Informasjon på DFØs kundesider DFØ Innsikt for HR og lønn | DFØ (dfo.no) Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. Systemopplæring Innsikt HR og lønn Videokurs Grunnkurs DFØ Innsikt Behov til betaling Presentasjon fra informasjonsmøte om opplæringen Behov til betaling 20.9 (ppt) Link til video fra informasjonsmøte Anskaffelserådgiver Opplæring for Anskaffelesrådgivere er gjennomført i perioden mai-august 2022. Ytterligere opplæring og oppfølging håndteres av Økonomiavdelingen Seksjon for anskaffelser og innkjøp. Innkjøper Egenlæring for Innkjøpere Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Innkjøper Kurs for Innkjøper Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. Systemkurs - opplæring i Unit 4 for Innkjøpere Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 05.12.22 kl. 12:00-14:00 Digitalt NTNU kurs som forberedelse til DFØ systemopplæring Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 19.12.22 kl. 09.00-10:30 Digitialt NTNU kurs, for refleksjoner etter DFØ systemopplæring Opptak fra møte Ja Det vil bli arrangert spørretimer for Innkjøpere og fagrekvirenter i 2023. Informasjon om dette vil ligge ut på Btb-informasjon på Innsida. Del 1 - Innkjøpsforespørsel for innkjøpere: Presentasjon fra kurset Del 2 - Inngående faktura for innkjøpere: Presentajson fra kurset Fagrekvirent Egenlæring for Fagrekvirent Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Fagrekvirent Kurs for Fagrekvirent Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. Systemkurs - opplæring for fagrekvirenter Systemopplæringen for fagrekvirenter gjennomføres som videokurs fra DFØ Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 21.11.2022 kl. 12:00-14:00 NTNU Kurs - introduksjon for fagrekvirenter Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Des 2022 Videokurs for fagrekvirent gjøres som egenstudium Presentasjon fra videokurset Det vil bli arrangert spørretimer for Innkjøpere og fagrekvirenter i 2023. Informasjon om dette vil ligge ut på Btb-informasjon på Innsida. Fordring til innbetaling Presentasjon fra informasjonsmøte om opplæringen Fordring til innbetaling 23.9 (ppt) Link til video fra informasjonsmøte Fakturaansvarlig og Salgsordreoppretter Det blir felles opplæring for disse to rollen. Systemopplæringen deles slik at fakutansvarlig ikke deltar på hele kurset. Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Fakturanasvarlig Kurs for Fakturansvarlig BOTT ØL e-læring for Salgsordreoppretter Kurs for Salgsordreoppretter Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. DFØ Systemvideo (for begger rollene) Opprette kunde på flyt DFØ Systemvideo for Salgsordreoppretter Registrere salgsordre Systemopplæring All kursing vil være digital, link vil bli sendt ut sammen med kalenderinvitasjon Det er viktig å melde seg på linken fra DFØ i innkallingen. Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 22.09.22 kl. 13:00-14:00 Introduksjon til opplæring Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 05.12.22 kl. 09:30-11:30 Forberedelse til systemopplæring - Digitalt NTNU kurs Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 25.10.23 Kl. 09.00-11.30 Oppfriskningskurs for Fakturaansvarlige og Salgsordreopprettere i Kunde og salgmodulen i Unit4. Presentasjonen fra kurset Opptak av kurset Ja Plan, budsjett og oppfølging Anleggshåndterer Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Anleggshåndterer E-læringskurs for Anleggshåndterer Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. NTNUs interne sider Rutinebeskrivelser for anleggsmidler NTNU kurs for anleggshåndterer Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 28.03.23 10:00-11:30 NTNU kurs for Anleggshåndterer Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Nei Controller Egenlæring Før deltakelse på NTNU kurs forventes det at man har gjennomgått følgende egenlæring: Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Periodeavslutter enhet E-læringskurs for Periodeavslutter enhet Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. NTNU Kurs Dato Klokkeslett Kurs Innkalling sendt? 25.10.22 kl. 14:00-15:00 Informasjonsmøte om opplæring for Controller-rollen Presentasjon fra møte Ja 09.12.22 kl. 09:00-11:30 NTNU kurs for Controllere Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja 16.01.23 kl. 12:00-14:00 Budsjettering i Bevisst Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja 22.06.23 kl. 13.00-15.00 Interne prosjekter Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Bilagsbehandler Egenlæring for Bilagsbehandler Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Bilagsbehandler E-læringskurs for Bilagsbehandler Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. NTNU kurs for bilagsbehandeler Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 28.02.23 09:00-10:30 NTNU kurs for bilagsbehandler Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Prosjektøkonomi | Prosjektide til prosjektavslutning Prosjektleder NTNU Informasjonsmøte/ fagcafè Dato Klokkeslett Innkalling sendt? 25.11.2022 kl. 12:00-13:00 Informasjonsmøte om prosjektlederrollen Presentasjon fra møte (Norsk) Presentation from the meeting (English) Opptak fra møte(english subtitles will be added later) Ja Egenlæring for prosjektleder Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for prosjektleder Kurs for prosjektleder Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. Prosjektøkonom NTNU Informasjonsmøte/ fagcafè Presentasjon fra Informasjonsmøte om opplæring prosjektøkonomi Opptak fra informasjonsmøte om opplæring prosjektøkonomi Opplæring i prosjektsøknadsmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Tirsdag 5. september 2023 Kl. 10.15 - 11.45 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4. Denne delen av kurset er for Søknadsregistrerere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Tirsdag 5. september 2023 Kl. 12.30 - 15.00 Del 2 av kurset for Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen for Kostnadsgodkjennere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Egenlæring for prosjektøkonomer Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for prosjektøkonom Kurs for prosjektøkonom Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. DFØ Systemvideo Introduksjon til prosjektbudsjett DFØ Veiledning Budsjettere lønnskostander i prosjektbudsjett DFØ Veiledning Budsjettere med finansieringsrunde i prosjektbudsjett Søknadsregisterer Opplæring i prosjektsøknadsmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Tirsdag 5. september 2023 Kl. 10.15 - 11.45 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4 for Søknadsregistrerere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja Kostnadsgodkjenner Opplæring i prosjektsøknadmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja Kontakt Innføringsprosjektet for BOTT Økonomi og lønn ble avsluttet 01.januar 2023, opplæringer blir fortsatt lagt ut på denne siden men om du lurer på noe om lønn, reise, ferie, permisjon, sykdom eller økonomi sjekk ut deres sider med informasjon. Finner du ikke det du leter etter bruk NTNU Hjelp. behovshaver kontrakt
Vedlegg lagt til av
Anniken Westad
.
Opplæring Prosjektsøknads-modulen i Unit4 - Søknadsregistrerer og Prosjektøkonom 5 sept 2023.pptx
Støtte til fagbrukere - Fordring til innbetaling - FTI
Mappe:
Norsk
Fordring til innbetaling (FTI) gjelder fra en kunde bestiller varer/tjenester fra NTNU, til fordringen er fakturert (utgående faktura) og innbetalt. Prosessen dekker også prosjektfakturering, massefakturering, purring og inkasso, samt direkteinnbetalinger av blant annet gaver og bevilgning. All inntekt ved NTNU skal reskontroføres. Det vil si at direkteinnbetaling først og fremst er for gaver, bevilgning og i de tilfeller innbetaler ikke ønsker å motta faktura. Ved behov for kontonummer i forbindelse med direkte innbetaling, send inn en sak i NTNU Hjelp eller ta kontakt med Økonomiavdelingen på e-post: kontakt@okavd.ntnu.no. Beskriv da hva innbetalingen gjelder, og oppgi gjerne delprosjektnummer. Alle direkte innbetalinger skal være merket med minimum delprosjektnummeret dette skal inntektsføres på. Ved direkte innbetaling registerer Økonomiavdelingen/FTI sentralt manuell faktura på aktuell kundereskontro, men det er kundeoppretter ved enheten hvor dette skal inntektsføres som må sørge for at innbetaler er opprettet som kunde - slik at korrekt data blir registrert. Nettbutikk Ved salg av produkter~/egenandeler etc. til ansatte og studenter ved NTNU eller arrangement for ansatte, studenter ved NTNU og eksterne deltakere, anbefales bruk av nettbutikk i stedet for fakturering. Nettbutikk kan også benyttes kun for påmelding til arrangement. De ulike nettbutikkene er satt opp for betaling med kredittkort eller vipps, ikke fakturering. Økonomiavdelingen/FTI sentralt skal kontrollere alle produkter eller Events før publisering. Se veiledning for hvordan dette meldes inn for publisering. Avstemmer innbetalinger mot fullførte ordre. Vi kan veilede ved oppsett, men setter ikke opp produkt/Event på vegne av Faktultet/Institutt/konferansearrangører. Butikkmedarbeider/Editor har anvar for oppsett av produkt eller Event, korrekt kontering og mva vurdering. De har også ansvar for å følge opp sine ordrer, endre status ved utleveringsvarer, ordrer som feiler, svare på spørsmål fra sine kunder, og svare ut henvendelser fra Økonomiavdelingen/FTI sentralt. Det anbefales å ha kontering klar før produkt/Event settes opp. En må ha Feide-bruker ved NTNU for å kunne ha rollene Butikkmedarbeider/Editor. Se veiledning hvordan en melder inn behov for rolle i Fakultetesnettbutikk eller NTNU Billett. Kurs og opplæring Se kurs~/opplæring og rutiner for de ulike rollene i FTI-prosessen på BOTT-samarbeidet.no. Det er også lenket til BOTT-rutinene under de ulike punktene på denne siden, samt linker til DFØ-opplæring og noen interne rutiner. Rutinene oppdateres jevnlig, så det anbefales at de brukes aktivt for å fange opp eventuelle endringer for din rolle. Med unntak av ordremottaker, må en være meldt inn i de ulike rollene for å få tilgang til å utføre de ulike oppgavene i Fti-prosessen. Du kan ikke melde inn deg selv til de ulike rollene, se veildening og skjema i NTNU Hjelp tilgangsbestilling. Opprette ny eller endre kunde Generelt om rutinen Hvordan opprette ny kunde eller endre kundeopplysninger på eksisterende kunde. Sikre at kunder er registrert med riktig opplysninger i kunderegisteret. Kunderegisteret inneholder masterdata, det vil si at dataene som ligger i registeret hentes og brukes av ulike moduler i Unit4. For: Kunderegistrerer. (Denne rollen med tilhørende systemtilgang er innbakt i rollene: Fakturaansvarlig, Prosjektøkonom, Prosessrådgiver prosjektøkonomi, Prosjektøkonom med aktivering, Prosjektøkonom uten aktivering, Fakturautsteder, Innbetalingsoppfølger og Kundereskontrooppfølger). Sjekk om kunden finnes fra før Før en registrerer en ny kunde skal en først søke i kunderegisteret i Unit4 ERP for å sjekke om kunden er registrert fra før. Er kunden allerede registrert, sjekk at kunden er registrert med riktige opplysninger. Hvis opplysningen må oppdateres, må du gjøre endring på kunden før denne kan faktureres. Kunden kan kun være registrert med en generell adresse per kundenummer. Registres flere generelle adresser på samme kundenummer, vil faktura sendes ut til den eldste generelle adressen. Dersom kunden endrer adresse eller skal ha påført epostadresse/mobilnr etc., så må dette endres på eksisterende generell adresse. Endringene må være godkjent av kundegodkjenner sentralt for at de skal være gjeldende. Opprette ny kunde Dersom kunden ikke finnes, fyll inn nødvendige opplysninger under kunde-fanen. Se BOTT-rutine: Opprette eller endre kunde - aktivitet 1 (pdf) for å se hvilke kundedata du må legge inn. En kunde skal kun være registrert en gang med ett kundenummer i kunderegisteret. Unntak: Utenlandske kunder som ber om å få tilsendt fakturaer til ulike postadresser. Disse kundene vil ha flere kundenummer, da det kun er mulig å registrere en fakturaadresse (generell adresse) per kundenummer. Viktig at det ved utfylling av fakturagrunnlagsskjema/salgsordreopprettelse velges det kundenummeret som er knyttet til postadressen det er gitt beskjed om at fakturaen skal sendes til. For kunder som ønsker/krever faktura tilsendt på EHF, må korrekt relasjon være registrert på kunden. Se rutine "Elektronisk utsendelse av faktura (intern rutine)" for hvordan dette automatisk registreres for Norske organisasjonskunder (kundegruppe 1) og hvordan dette kan registreres/etter-registreres på utenlandske organisasjoner (kundegruppe 3). Hvordan finne kundens fakturainformajon? Sjekk Brønnøysundregistrene (brreg.no) ELMA-registeret (anskaffelser.no) Kundens nettside Godkjenning av ny kunde eller endring på eksisterende kunde Når du har registrert all informasjon på ny kunde eller endret informasjon på eksisterende kunde og lagret, går den automatisk på flyt for godkjenning av kundegodkjenner ved Økonomiavdelingen (sentralt). Sjekk status for kunder på flyt via rapporten "spørring arbeidsflyt-kunde" i Unit4. Hvis kunden ikke godkjennes av kundegodkjenner vil du få oppgaven i retur. Dersom kunden er avvist av kundegodkjenner, vær nøye med å lese begrunnelsen til avvisningen. Dersom det gjelder feil informasjon på kunden, så korriger dette og lagre, slik at kunden kommer til kundegodkjenner på nytt for kontroll og godkjenning. Rutine og veiledning Opprette kunde på flyt (DFØ video) Opprette eller endre kunde (BOTT rutine) Fakturagrunnlagsskjema (Kunder og Salg-modulen) Generelt om rutinen Varer og tjenester som NTNU selger eller leier ut skal faktureres. Dette gjelder for eksempel salg av anlegg, kompendier, utleie av lokaler, husleie, konsulenttjenester etc. For: Ordremottaker og fakturaansvarlig. Ordremottaker Ordremottaker er den som kunden er først i kontakt med for å bestille eller inngå avtale. Ordremottaker må videreformidle informasjon om hva som er solgt og til hvem, til fakturaansvarlig. Dette danner bakgrunnen for utgående faktura. (Kan også være et forsystem). Opprette fakturagrunnlag Fakturaansvarlig fyller ut fakturagrunnlagsskjema. Hjelp til å fylle ut skjema finner du i BOTT-rutine: Ordrebehandling aktivitet 2 og 6 (pdf) Ferdig utfylt skjema og eventuelt vedlegg, sender du på e-post til din lokale salgsordreoppretter ved ditt institutt/fakultet. Kontorleder/innføringsleder ved ditt fakultet/institutt har oversikt over hvem som er lokal salgsordreoppretter ved din enhet. Dersom det er Økonomiavdelingen sentralt som følger opp ditt fakultet/institutt, send inn skjemaet til kontakt@okavd.ntnu.no. Merk i emnefeltet: Utgående faktura. Vær obs på at vedlegg som skal følge fakturaen ut til kunden må være lagret i PDF-format. Interne vedlegg kan være i andre format. Ved fakturering til utland med avgiftspliktig kontoart kan kun dette faktureres med valuta: NOK. Denne avgiften er fast, og ville blitt flytende med kombinasjon av avgiftspliktig konto og annen valuta. Ved fakturering til utland, vær obs på om varen/tjenesten skal forbrukes /benyttes i Norge (30XX eller 32XX), eller om det er eksport av varer eller tjenester (31XX) til firma med utenlandsk adresse/ikke norsk organisasjonsnummer. Kontoplan er tilgjengelig via Unit4. "Meny - felles - Kodeplan - Kontoplan" og på Bott-samarbeidet.no. Fakturering fra BOA-prosjekt Fakturering fra BOA-prosjekt skal som hovedregel gjøres fra prosjektmodulen (Opprette prosjektfaktura), og hver kunde som skal faktureres må derfor ha sitt eget delprosjekt. Fakturering kan bare skje gjennom massefakturering dersom mer enn fem kunder skal faktureres innen samme finansieringskilde. For fakturering i BOA-prosjekt, følges BOTT-rutine 3.3.2 i FTI-prosessen: Massefakturering (BOTT-rutine) Opprette prosjektfaktura (BOTT-rutine) Utgående faktura Generelt om rutinen Utgående faktura kan lages i prosjektmodulen eller i Kunder og Salg-modulen. Vedlegg Vedlegg som skal følge fakturaen ut til kunden må være lagret i PDF-format og maks 5 MB. Interne vedlegg kan være i andre format. Dersom en er uheldig og laster opp feil vedlegg eller laster opp vedlegg i feil format, får en ikke til å slette dette selv. Send henvendelse til kontakt@okavd.ntnu.no, oppgi salgsordrenummer og hvilket vedlegg som ønskes slettet, så logger Fti-gruppa sentralt sak hos DFØ. Dersom det sendes ut faktura med vedlegg i feil format, vil denne bli avvist og det er ikke mulig å sende ut denne på nytt. Kreditnota og ny faktura må lages. Kreditnota kan da ikke sendes kunden, da opprinnelig faktura ikke er sendt kunden. Se veiledning under punktet «Kreditering av faktura uten at det blir sendt ut kreditnota til kunden». Prosjektmodulen Dersom inntekten er knyttet til et BOA-prosjekt skal følgende normalt utfaktureres fra prosjektmodulen av fakturaansvarlig (prosjektøkonom) og IKKE fra kunder og salg modulen: Avtalt beløp i henhold til kontrakt. Kostnader i henhold til avtale. Midler fra koordinator som skal videreformidles andre. Viderefakturering av utlegg/reisekostnader. Fakturaansvarlig (prosjektøkonom) genererer først et fakturaforslag (TS01). Når det er kvalitetssikret genererer fakturaansvarlig (prosjektøkonom) prosjektfakturaen (TS02). Når TS02 jobben kjøres starter samtidig automatisk en jobb som bokfører fakturaen og DFØ sørger for utsending av fakturaen til kunden. Veiledning Opprette faktura fra delprosjekt (DFØ Video) Opprette prosjektfaktura (BOTT-rutine) Kopi av faktura fra prosjektmodulen (intern rutine) Kunder og Salg-modulen Benyttes ved utfakturering av: Avtalt beløp i henhold til kontrakt for delprosjekter der prosjektstrukturen i BOA- prosjektet har flere finansiører knyttet til ett og samme delprosjekt. Salg som ikke er dekket av avtale i BOA-prosjekter. Leiested Øvrige fordringer NTNU har som skal utfaktureres. For: Salgsordreoppretter og fakturautsteder. Innsendt fakturagrunnlagsskjema registreres i Unit4 Kunder og Salg-modulen av salgsordreoppretter. Dersom fakturaansvarlig innehar både rollen fakturaansvarlig og salgsordreoppretter, er det ikke nødvendig at fakturagrunnlagsskjema fylles ut, da kan en fylle ut direkte i Unit4. Når alt er registrert i henhold til innsendt grunnlag og eventuelle vedlegg er lagt til, trykk lagre. Da vil salgsordren legges seg som en faktureringsklar salgsordre. I vår referanse er det navn til fakturaansvarlig som skal velges, i selger er det navn til salgsordreoppretter som skal velges. Vår referanse vil vises på fakturaen til kunden med tilhørende epostadresse. Merk: Artikkelnummer og kontoart skal være lik. Dersom det oppdages på konteringsnivå (Hovedbok) at det er feil kontoart, må en gå tilbake og endre på artikkelnivå (eventuelt sette linjen som sperret og legge inn alt på nytt). Det er artikkelnummer som utleder mva på fakturaen, og avvik mellom artikkelnummer og kontoart vil føre til feil i regnskapet. I Unit4 brukes begrepet salgsordre inntil endelig faktureringsjobb er kjørt (av fakturautsteder sentralt i Økonomiavdelingen). Først når endelig faktureringsjobb er kjørt, får salgsordren et fakturanummer og blir en utgående faktura. Alle salgsordrer som har status «Til fakturering» vil to ganger i uken bli fakturert av Økonomiavdelingen. Vi gjør ikke noe med salgsordrene (kun stikk-kontroller), men setter bare i gang en jobb som lager fakturaer av salgsordrene. Det blir da produsert en faktura av salgsordren som blir sent til kunden, og fakturaen vil bli bokført. Vanligvis gjøres dette tirsdag og torsdag morgen, men dagene kan avvike ved sykdom, månedsavslutning og lignende. Salgsordren vil da endre status til «Fakturert» og i tillegg til ordrenummeret vil den nå ha et fakturanummer og et bilagsnummer. Fakturadatoen på fakturaen vil automatisk settes til den datoen fakturaen blir produsert og sendt til kunden. DFØ sørger for utsending av fakturaen til kunden. Veiledning Ordrebehandling (BOTT-rutine) Registrere salgsordre (DFØ video) Lage salgsordre (intern rutine) Status på en salgsordre (intern rutine) Interne og eksterne vedlegg på en salgsordre (intern rutine) Overstyre periode på salgsordre/utgående faktura i kunder- og salg-modulen (intern rutine) Sjekke om en faktura laget i kunde og salg modulen er betalt (intern rutine) Massefakturering Det er to varianter for massefakturering: Dersom en har mange ulike kunder om skal ha identiske faktura uten vedlegg tilsendt, kan dette løses ved massefakturering på bakgrunn av utfylt fakturagrunnlagsskjema. Dersom en har 50 fakturaer eller flere (her kan fakturaene være ulike) kan LG04 skjema fylles ut. For: Fakturaansvarlig og fakturautsteder. Variant 1 Massefakturering gjøres ved Økonomiavdelingen sentralt av Fakturautsteder. Fakturaansvarlig ved enheten som ønsker å få utført massefakturering, fyller ut skjema for Fakturagrunnlag- og kreditnotaskjema inkludert arkfane med liste over kunder som skal ha faktura. Skjemaet sendes inn til Økonomiavdelingen via NTNU hjelp. Fakturagrunnlagsskjemaet må være nøyaktig utfylt – alle kundene vil få en faktura ut fra det som er fylt ut her. I arkfanen for Kundedata skal kundenummer og kundenavn på alle de som skal ha tilsendt fakturaen legges inn. Kundenumrene som legges inn på listen må være registrert og godkjent i UNIT4 før skjemaet sendes inn. Enkelte ting, for eksempel ulike referansenummer på fakturaene, kan være mulig selv om resten av fakturaen blir lik. Legg inn eventuelt avvikende referanse på den aktuelle kunden i arkfanen for Kundedata ved massefakturering. Variant 2 Fakturaansvarlig ved enheten laster ned lokal kopi av LG04 skjema og må: Fylle ut nødvendige felt i LG04 skjema, se instruksjon i skjema. Husk å oppgi bruker-id i feltet «vår referanse», ikke navn eller epostadresse. Kundenumrene som legges inn på listen må være registrert og godkjent i UNIT4 før skjemaet sendes inn. Kun fakturering i NOK Max 420 linjer i en fil. Ved behov for flere linjer enn dette, fyll ut flere filer. Ferdig utfylt skjema sendes inn til Økonomiavdelingen sentralt via NTNU Hjelp eller på e-post til kontakt@okavd.ntnu.no. Fakturautsteder ved Økonomiavdelingen sentralt kontrollerer LG04 skjemaet, korrigerer etter avtale med fakturaansvarlig dersom feil, legger inn sin bruker-id i feltet «Selger» og sender skjema til DFØ for føring. Det tar ca. 2 dager fra innsendelse til salgsordrene er opprettet og ligger klar til fakturering. Disse sendes kundene når neste faktureringsjobb kjøres av Fakturautsteder (kjøres 2 ggr i uken). Det er DFØ som sender ut fakturaene for oss. Veiledning For detaljert veiledning begge variantene, se rutinen: Massefakturering (BOTT-rutine). LG04 – Massefakturering fil (BOTT-skjema) Fakturagrunnlag- og kreditnotaskjema (BOTT- skjema) Overstyre periode og fakturadato på en utgående faktura For: Salgsordreoppretter, fakturaansvarlig (prosjektøkonom) og fakturautsteder. Ved overgangen mellom to perioder vil det noen dager inn i ny periode være mulig å overstyre til forutgående periode. Datoer og frister for dette varierer, se regnskapsfrister på innsida (lenke kommer). Overstyre periode og fakturadato på en salgsordre/utgående faktura kunde og salgsmodulen (intern rutine). Overstyre periode og fakturadato på en utgående faktura fra prosjektmodulen (intern rutine). Kreditnotaskjema (Kunder og Salg-modulen) Generelt om rutinen Fakturaer som er laget med feil data eller til feil kunde etc. må krediteres og sendes kunden (sendes kunde så framt opprinnelig faktura er sendt kunden). Dersom en unnlater å lage kreditnota, vil ubetalt faktura bli stående åpen på kundereskontroen, og vil da følge vanlig purring og inkassohåndtering. Dersom kun intern opprydding, se Korrigering av fakturaer laget i kunde og salg/Kreditering av faktura uten at det blir sendt ut kreditnota til kunden. For: Fakturaansvarlig. Fakturaansvarlig: Fyller ut kreditnotaskjema. Husk å oppgi fakturanummer som skal krediteres og begrunnelse for kreditering. Dersom faktura som skal krediteres er i valuta, må samme valuta og dato som faktura er laget oppgis på grunnlaget. Ferdig utfylt skjema og eventuelt vedlegg sender du til Salgsordreoppretter på e-post til din lokale Salgsordreoppretter ved ditt institutt/fakultet. Dersom det er Økonomiavdelingen sentralt som følger opp ditt fakultet/institutt, send inn til kontakt@okavd.ntnu.no. Merk i emnefelt: Utgående kreditnota. Vær obs på at vedlegg som skal følge Kreditnota ut til kunden, må være lagret i PDF format. Interne vedlegg kan være i andre format. Skjema Kreditnotaskjema (BOTT) Utgående kreditnota Utgående faktura kan lages i prosjektmodulen eller i modulen Kunder og Salg. Kreditnota skal lages i den modulen fakturaen som skal krediteres er laget. Unntak: Dersom faktura er utstedt i valuta i prosjektmodulen. For å unngå valutaavvik kan kreditnota lages i kunder og salg modulen med samme dato som opprinnelig faktura. Dersom gamle prosjektfakturaer som er overført fra Oracle skal krediteres – send inn en sak i NTNU Hjelp eller ta kontakt med Økonomiavdelingen på e-post for manuell løsning. Alle utgående kreditnotaer i Unit4 går på godkjenningsflyt til person med budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) på koststed som belastes, før den blir bokført og sendt til kunden. Negativ salgsordre - utgående kreditnota Kunder og Salg-modulen For: Salgsordreoppretter og fakturautsteder. Negativ salgsordre - utgående kreditnota i kunder- og salgsmodulen, starter med at fakturaansvarlig sender inn ferdig utfylt kreditnotagrunnlag til salgsordreoppretter. Når en skal lage en kreditnota i Kunder og Salg-modulen, starter en med å lage en negativ salgsordre (en salgsordre der totalsummen på salgsordren er et kreditbeløp). Når du er ferdig med å lage en negativ salgsordre og har trykket lagre og fått ordrenummer, vil den negative salgsordren gå på godkjenningsflyt til kostnadsgodkjenner (BDM). Vær obs på at dersom du har + og – beløp i samme salgsordre, vil – linjer gå til kostnadsgodkjenner (BDM), mens + linjer vil legges seg som en faktureringsklar salgsordre. Kunden vil ikke få dette i samme faktura/kreditnota, men som to separate bilag. Alle negative salgsordrer som har status «Til fakturering» og som er godkjent av BDM, vil to ganger i uken bli fakturert av Økonomiavdelingen sentralt. Vi gjør ikke noe med salgsordrene, setter bare i gang en jobb som lager kreditnotaer av de negative salgsordrene, samtidig som kreditnotaen blir bokført. Det blir da produsert en kreditnota som blir sent til kunden. (Vanligvis gjøres dette tirsdag og torsdag morgen, men dagene kan avvike ved sykdom, kurs og lignende) Den negative salgsordren vil da endre status til «Fakturert» og i tillegg til ordrenummeret vil den nå ha et kreditnotanummer og et bilagsnummer. Fakturadatoen på kreditnotaen vil automatisk settes til den datoen kreditnotaen blir produsert og sendt til kunden. DFØ sørger for utsending til kunden. Unntak: Ved kreditering av faktura utstedt i annen valuta enn NOK, må kreditnota ha samme dato som opprinnelig faktura NB! Husk å legge kreditnotagrunnlaget som internt vedlegg og/eller annet dokument som forklarer hvorfor det lages kreditnota – slik at den som skal godkjenne vet hva han/hun godkjenner. I Kunder og Salg kan en kreditere hele eller deler av en faktura, se intern rutine nedenfor. Brukerveiledning lage negativ salgsordre - Kreditnota (intern rutine) Korrigering av faktura i Kunder og Salg (BOTT-rutine) Utgående kreditnota – prosjektmodulen For: Fakturaansvarlig (prosjektøkonom) I Prosjektmodulen kan en ikke kreditere deler av en faktura. Hele fakturaen blir kreditert. Fakturaansvarlig (prosjektøkonom) fyller ut skjema for kreditnota i Unit4. Skjemaet går på flyt til kostnadsgodkjenner. Når godkjenningen er gjort starter automatisk serverprosess som produserer og bokfører kreditnotaen. DFØ sørger for utsending til kunden. NB! Husk å legge inn årsak til kreditering i feltet for Intern kommentar – slik at den som skal godkjenne vet hva hen godkjenner. Opprette kreditnota for prosjektfaktura (DFØ-video) Opprette prosjektkreditnota (BOTT-rutine) Kreditering av faktura uten at det blir sendt ut kreditnota til kunden For: Fakturaansvarlig. I utgangspunktet skal det alltid sendes ut en kreditnota til kunden dersom en faktura krediteres. Men det kan være noen spesielle tilfeller der det ikke er gunstig at kunden får kreditnota tilsendt, for eksempel dersom kunden ikke har mottatt fakturaen. Dette kan løses ved å føre et bilag direkte i kundereskontroen (manuell kreditnota) for å utligne fakturaen, uten at det genereres kreditnota som sendes til kunden. Bilaget må føres av noen ved Økonomiavdelingen sentralt. Denne type bilag går ikke på flyt for godkjenning/anvisning og kostnadsgodkjenner (BDM) må derfor anvise utfylt skjema før bilag sendes inn til Økonomiavdelingen for føring. Legg ved anvist skjema i pdf-format og skjema for føring i Excel-format. Har du behov for å få laget et slikt bilag (manuell kreditnota) må du gjøre dette: Fyll ut kreditnotaskjema. Husk oppgi begrunnelse. Skriv ut utfylt skjema som PDF og få BDM på ditt koststed til å anvise skjema. Anvist PDF samt utfylt kreditnotaskjema (Excel) scannes inn og sendes inn til NTNU Hjelp eller på e-post til Økonomiavdelingen: kontakt@okavd.ntnu.no. Bruk «Manuell kreditnota (FTI)» i emnefeltet. Korrigering av fakturaer laget i Kunder og Salg-modulen For: Fakturaansvarlig og salgsordreoppretter. Dersom feilen som skal rettes medfører endringer for kunden som har mottatt fakturaen for eksempel endring av beløp, endring av MVA – må korrigeringen gjøres i form av kreditnota og ny faktura til kunden. Andre feil som ikke har konsekvenser for kunden for eksempel endring av koststed, delprosjekt kan korrigeres ved ompostering. Korrigering av fakturaer laget i Kunde og Salg-modulen håndteres av Økonomiavdelingen sentralt. Opprett sak i NTNU Hjelp eller send en e-post til kontakt@okavd.ntnu.no, merk sak med: Manuell ompostering av utgående faktura. Fyll ut følgende excelskjema (lagre eget skjema). I beskrivelsesfeltet skal det være en referanse til fakturanummer som korrigeres i tillegg til ønsket tekst. I linjen for feilføring, skal beløp oppgis uten fortegn. I linjen for flytting til korrekt kontering skal beløp oppgis med - (minus) som fortegn. I beløpsfeltet er det netto beløpet (beløp uten mva) som skal legges inn. Mva-kodefeltet trenger ikke å fylles ut. Man kan korrigere flere fakturaer på samme korreksjonsbilag. Legg ved faktura som skal korrigeres (i PDF-format). Ved flere dokumenter skal disse samles i ett PDF-dokument. Ferdig utfylt skjema må anvises av kostnadsgodkjenner, da manuell korrigering ikke går på flyt. Ved innsendelse, legg ved utfylt skjema i Excel-format og anvist skjema i pdf-format. Legg også ved kopi av faktura/kreditnota i pdf-format. Korrigering av faktura i kunder og salg (BOTT-rutine) Mva koder - benytt koder for Salg/omsetning (BOTT-rutine) Behov for kopi av faktura/kreditnota for å sende til kunde Kopi av faktura/kreditnota laget i kunder og salg modulen Det er kun mulig for sentrale FTI-roller ved Økonomiavdelingen å hente ut en faktura med KOPI merke på fra systemet. Dersom en trenger kopi av en faktura eller en kreditnota for å sende til kunde, må en logge sak på NTNU Hjelp. Legg inn Kopi av utgående faktura / utgående kreditnota i emnefeltet. Kopi av faktura/kreditnota laget i prosjektmodulen En kan selv skrive ut kopi av en faktura laget i prosjektmodulen. Brukerveiledning ta ut en kopi av faktura fra prosjektmodulen Det er ikke mulig å hente ut en kreditnota laget i prosjektmodulen merket med KOPI fra systemet. Kopi av faktura/kreditnota for internt bruk begge moduler Dersom en ikke har behov for en kopi for å sende til kunden, men bare trenger å se fakturaen eller ønsker å benytte kopi av fakturaen som internt vedlegg på en kreditnota eller som vedlegg for korrigering av fakturaen, har en mulighet til å finne og laste ned fakturaen/kreditnotaen slik den er arkivert i dokumentarkivet. Dette kan en gjøre ved å søke opp fakturaen i f.eks rapporten Fakturanummer/Ordrenummer. Klikk på bilagsnummeret (blå skrift/link). Da blir en sendt videre til Skjermbildet for Bilagskontroll. Her klikker man på binderssymbolet oppe i høyre hjørne og fakturaen ligger som et vedlegg til bilaget som en PDF. Følge opp forfalte krav For: Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) og kundereskontrooppfølger (sentral FTI-rolle ved Økonomiavdelingen). Kundereskontrooppfølger i Økonomiavdelingen sørger for at det blir sendt ut betalingspåminnelse/inkassovarsel på ubetalte fakturaer. Dette gjøres minimum en gang per måned. Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) har ansvar for at ubetalte krav i kundereskontroen er reelle. Dersom en har fakturaer som av ulike grunner må avvente å sende ut betalingspåminnelse/inkassovarsel, er det viktig at det logges sak i NTNU Hjelp og meldes fra om dette. Slik at det ikke blir sendt ut varsel angående disse. NTNU sender ikke ut betalingspåminnelse/inkassovarsel dersom kunden har meldt ifra om at det er feil/mangler ved fakturaen eller varen/tjenesten som er levert, da må saken avklares/rettes i samarbeid med fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) før videre innkreving fortsetter. NTNU sender ut to purringer på ubetalte fakturaer. Purringene genereres fra Unit4 og sendes til kunden per post. Første gang sendes det ut en Betalingspåminnelse. Dersom fakturaen fortsatt ikke er betalt 14 dager etter Betalingspåminnelsen, sendes det ut et Inkassovarsel. Blir fakturaen ikke betalt etter at det er sendt ut inkassovarsel vil innkrevingen videre skje manuelt. Kundereskontrooppfølger tar kontakt med fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) som er oppført på fakturaen for å høre hva som skal gjøres videre. Oppfølging av forfalte krav (BOTT rutine) Sjekk om en faktura er betalt For: Fakturaansvarlig/ fakturaansvarlig (prosjektøkonom) Det finnes ingen rapporter per i dag der det er mulig å se om en faktura er betalt, men det finnes rapporter der en kan se om fakturaen ligger som en åpen post i kundereskontroen. Fakturaansvarlig/ fakturaansvarlig (prosjektøkonom) har ansvar for at ubetalte krav i kundereskontroen er reelle. Dersom fakturaen ikke ligger som en åpen post i kundereskontroen er den: Betalt eller kreditert, I de aller fleste tilfellene vil det si at den er betalt, men vær obs på at dersom fakturaen er kreditert vil den også vise i rapportene med restbeløp som skal betales = 0. Brukerveiledning sjekk om en faktura laget i kunde- og salg-modulen er betalt (intern rutine) Brukerveiledning sjekk om en faktura laget i prosjektmodulen er betalt (intern rutine) Ubetalt faktura – overføring til inkassoselskap For: Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom), kundereskontrooppfølger (sentral FTI-rolle ved Økonomiavdelingen) og kostnadsgodkjenner (BDM). Økonomiavdelingen sentralt sender ut to purringer fra økonomisystemet. Etter at forfall på siste purring er utløpt, sender kundereskontrooppfølger en e-post til fakturaansvarlig (den som står oppgitt på fakturaen som «Vår referanse») for å avtale hva som skal gjøres videre. Dersom det avtales at fakturaen/kravet skal overføres til inkassoselskap for videre innkreving, fyller kundereskontrooppfølger ut skjemaet for «Anvisningsskjema for oversendelse til inkasso» og sender på e-post til den som er fakturaansvarlig. Fakturaansvarlig, i samarbeid med BDM, sjekker at kravet fortsatt er reelt, og fullfører utfyllingen av skjemaet. Det vil si krysser av på de tre kontrollpunktene på side to i skjemaet, og beskriver eventuell kontakt som har vært med kunden etter at faktura ble sendt. Fakturaansvarlig signerer som attestant og anvisning gjøres av person som er BDM for koststedet der fakturaen er inntektsført. Før skjemaet anvises er det viktig at siste side i skjemaet leses. Ferdig utfylt og signert skjema returneres til kundereskontrooppfølger – send skjemaet som vedlegg i e-post i retur til den som sendte skjemaet til deg. Kundereskontrooppfølger (Økonomiavdelingen sentralt) sender over krav for videre innkreving. Ubetalt faktura – tapsføring For: Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom), kundereskontrooppfølger (sentral FTI-rolle ved Økonomiavdelingen) og kostnadsgodkjenner (BDM). Dersom innkreving ikke fører frem, eller en vurderer at kostnader ved videre innkreving ikke står i forhold til kravets størrelse må kravet tas ut av kundereskontroen og tapsføres. Dersom det avtales at fakturaen/kravet skal tapsføres, fyller kundereskontrooppfølger ut side en i skjemaet for «Anvisningsskjema for tapsføring» og sender på e-post til den som er fakturaansvarlig på aktuell faktura. Fakturaansvarlig, i samarbeid med BDM, fullfører utfyllingen av skjemaet. Det vil si krysser av på de fire kontrollpunktene i skjemaet, beskriver eventuell kontakt som har vært med kunden etter at faktura ble sendt, og oppgir begrunnelse for tapsføring. Fakturaansvarlig signerer som attestant og BDM for koststedet der fakturaen er inntektsført signerer for anvisning. Ferdig utfylt og signert skjema returneres til kundereskontrooppfølger, send skjemaet som vedlegg til e-post i retur til den som sendte skjemaet til deg. Kundereskontrooppfølger bokfører tapet og signert skjema legges som vedlegg til bilaget som dokumentasjon på godkjent tapsføring. Regelverk NTNUs etiske retningslinjer Reglement for økonomistyring i staten (pdf) Bokføringsloven: Ot.prp. nr: 46(2003-2004) (regjeringen.no) Merverdiavgift (mva) - under redigering
Vedlegg lagt til av
Anniken Westad
.
Sjekke om en faktura laget i kunde og salg modulen er betalt.pdf
Praksis ved fysioterapiutdanningen – INB
Mappe:
Norsk
Praksis ved MH fakultetet Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier - MH - Kunnskapsbasen - NTNU Informasjon og vedlegg til praksisperiodene 3.semesterspraksis Evalueringsskjema Skjema for læringsutbytter og -mål 3.semesterForberedende møte med praksisveiledere 3. semester høst 23Eksempel på veilederkontraktRutine for praksisbesøkFysioterapijournalICF 4.semesterspraksis Læringsutbytter og mål 4. semesterpraksisEvalueringsskjema for veiledere 2. studieår - NettskjemaEvalueringsskjema for studenter – Vis – NettskjemaVeilednings- og vurderingspunkter i praksis 4. semesterEksempel på veilederkontraktFysioterapijournalICFForberedende møte med praksisveiledere 6.semesterspraksis Punkter til veiledning, vurdering og tilbakemeldinger til studentene i 6.semesters praksisMøte med praksisveiledere før 6. semester 2024Skjema for kompetanseprofil og læringsutbytterEksempel på veilederkontraktRutine for praksisbesøkMal fysioterapijournalMal epikriseICFEvalueringsskjema for veiledere - 3. klasse (6. semesterpraksis)Evalueringsskjema for studenter Generell informasjon om studieprogrammet Bachelor i fysioterapiStudieplan (oppbygning og emnebeskrivelser)
Vedlegg lagt til av
Kim Sørenssen
.
Skjema for midtveis og avsluttende vurdering i praksis 6.semester (1).docx
Søknadsprosedyrer til studier i Canada og USA
Mappe:
Norsk
Ser du etter noe annet? Temaside om utenlandsstudier. Innholdsfortegnelse [-] Forsider Vedlegg til søknaden Akademiske vedlegg: Administrative vedlegg Motivasjonsessay og anbefalingsbrev Frister Språkkunnskap Helseerklæringer Helsesjekk Helseforsikring Søker du utenom avtale? På denne siden finner du blant annet: Forside for online-søkereForside for søknader i pdf eller word-formatVedleggslisteCourses in progressVær obs på at søknadsprosedyrene varierer, og du vil få beskjed hvilken prosedyre som gjelder for deg om du har søkt opptak hos et avtaleuniversitet. Med unntak av søknader som sendes elektronisk, der alle vedlegg lastes opp, skal søknader til avtaleuniversiteter i Canada og USA ha en forside og en vedleggsliste. Under finner du informasjon og lenker til standard oppsett for forside, vedleggsliste og "courses in progress". Forside og vedleggsliste kan også brukes når du søker utenom avtale. Forsider Forside for Online-søkere Dersom du sender søknaden din elektronisk (online), og har fått et ID-nummer, bekreftelsesnummer eller tilsvarende. Forside i PDF eller Word-format Dersom du sender søknaden din i pdf eller word-format, og ikke har ID-nummer, bekreftelsesnummer eller tilsvarende. Vedlegg til søknaden Hvilke vedlegg som skal sendes ved søknaden varierer, men vedleggstypene er nokså standard. Dersom du søker opptak ved et universitet der NTNU har en avtale, vil du få beskjed fra Internasjonal seksjon om hvilke vedlegg du må sende med. Her følger en liste over type dokumenter du kan bli bedt om å legge ved søknaden. Merk at det varierer hvilke vedlegg de ulike universitetene spør etter. Akademiske vedlegg: Bekreftelsesbrev fra Internasjonal seksjonKarakterutskrift og forklaring av karaktersystemetMotivasjonsessayCourses in progress: Oversikt over fag som ikke er med på karakterutskriften, som du fullfører før du drar. Bruk gjerne vårt standardoppsett for "Courses in progress"Vedleggsliste: Liste over foretrukne og alternative emner du ønsker å ta hos utdanningsinstitusjonen, inndelt etter semester Administrative vedlegg Dokumentasjon av engelskkunnskaper. (TOEFL/ IELTS/ dokumentasjon fra videregående. Sjekk hva universitet du søker til krever.)Rett kopi av navnesiden i passet Foreløpig uttalelse fra LånekassenSe informasjon om standard vedlegg og en vedleggsliste som du kan selv skrive ut. Motivasjonsessay og anbefalingsbrev Se også informasjonsskrivene om Motivasjonsessay og Anbefalingsbrev. Frister Det er alltid lurt å være tidlig ute. Flere universiteter har frister før NTNUs interne frist ffor forhåndsgodkjenning! Se oversikt under «Søknadsfrister» på temasiden for utenlandsstudier Språkkunnskap Undersøk om du trenger å dokumentere engelskferdigheter. Se oversiktstabellen. Se også siden om språkforberedelser og språktester. Helseerklæringer Helsesjekk Helsesjekk: Sjekk hvilke krav som gjelder dit du skal. I noen tilfeller er det et skjema fastlegen din skal fylle ut. Tuberkulosesjekk? Kontakt vaksinasjonskontoret i Trondheim. Helseforsikring Bekreftelse på forsikring gjennom folketrygden. Du vil motta denne automatisk etter at lånet ditt er innvilget hos Lånekassen. Se også eget skriv om beskrivelse av forsikringsdekning gjennom folketrygden. Eventuelt bevis på annen forsikring, dersom nødvendig. (Reiseforsikring, e.l.) Søker du utenom avtale? Dersom du vil søke deg til et universitet NTNU ikke har avtale med så skal du søke direkte til universitetet. Du er selv ansvarlig for å overholde alle frister. Husk å ha med alle nødvendige vedlegg og dokumentasjon. Du søker som "non-degree visiting student" , ellers kjent som "study abroad student". Søknadsprosedyrene for slike studenter er ofte annerledes for de som skal ta hele graden dvs "degree-seeking students". Vær derfor sikker på at du har riktig søknadsskjema.
Dokumentbibliotek for medisinstudiet - MH
Mappe:
Norsk
Denne siden inneholder blant annet rapporter, retningslinjer og notater vedrørende medisinstudiet. Årsrapporter om eksamen finnes her. Tilbakemelding på denne siden kan sendes MH-ADM Medisinstudiet. Sist endret mars 2024. (Antall visninger er ny telling fra november 2021). Enhet for legeutdanning er ansvarlig for innholdet. Innholdsfortegnelse [-] Interne retningslinjer, notater og prosedyrer Praktiske prosedyrer Obligatorisk undervisning PBL Uttelling undervisning og sensur Praksisstudier Rapporter og utredninger - ved fakultetet 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2003 1996 1992 Rapporter og utredninger - nasjonale 2019 2018 2015 Lover, forskrifter og avtaler 2020 2019 Utdanningsprosjekter - sluttført 2021 Utdanningsprosjekter - søknad 2019 2018 2016 Interne retningslinjer, notater og prosedyrer Praktiske prosedyrer Retningslinjer for undervisning i ulike prosesdyrer som inkluderer hudperforering (gjelder fra 1. august 2020)Retningslinje for gravide ved disseksjonsundervisning og organdemonstrasjoner i medisinstudiet (juli 2023) Obligatorisk undervisning Uketjeneste - se dekanvedtak om uketjeneste (pdf) PBL Utarbeidelse av PBL-oppgaver - veileder PBL (pdf). Se også undervisningsformer i studiet Uttelling undervisning og sensur Uttelling for undervisning og sensur ved MH Praksisstudier Retningslinjer for praksis (IIIB og IIIC) Rapporter og utredninger - ved fakultetet 2024 Referat fra allmøtet på medisin 7.mars 2024 2023 Revisjon av stadium II. Informasjon til studentene.Studieprogramrapport 2022-2023 2022 Revisjon stadium II. Motivasjon og prosessen så langt, foreslåtte endringer høst 2023 og veien videre. En presentasjon fra allmøte i medisin 13. juni 2022 Studieprogramrapport 2021-2022 2021 Desentral legeutdanning i Møre og Romsdal med base i Ålesund. Rapport mai 2021. Vedtatt opprettet i fakultetsstyret juni 2021 - sak ST27/11 Nye læringsutbytter (LUB) til høring (sendt på høring 18. april): Det ble i september 2020 nedsatt en gruppe for å lage nye læringsutbytter (tidligere læringsmål) på emnenivå med bakgrunn i at det høsten 2021 innføres "Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning" på studieprogramnivå. Gruppen fikk dette mandatet. Gruppen har levert denne prosjektrapporten med tre vedlegg (separate filer): 1) Læringsutbytte etter emne, 2) En sammenstilling av tidligere læringsmål og foreslåtte LUB, samlet og etter emne (Excel-fil), 3) Spørsmål til undervisningsenhetene. Det ble også gjort opptak fra informasjonsmøte 23.04.2021. Det er også laget en LUB-database. Evaluering av NTNU Link ved eksternt panel. Rapport levert 12. mars 2021. Studieprogramrapport 2020-2021 2020 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2019-2020Utredning desentral legeutdanning i Helse Møre og Romsdal påbegynt (rapport leveres vinter 2021) - her er mandatet. Rapport: se 2021Revisjon av stadium II:Rapporten av september 2020, og foreslått fag etter semester (Excel)Bakgrunn: En arbeidsgruppe fikk i oktober 2019 mandat om å revidere stadium II på campus Øya.NTNU innfører nytt felles (områderemne) på 7,5 stp ved studieprogrammene til erstatning for perspektivemne. Det er ikke avklart om dette innføres på medisinstudiet. 2019 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2018-2019Periodisk evaulering av profesjonsstudiet i medisin - Rapport desember 2019Rapport: Fornyet psykiatriundervisning og praksis ved NTNUs medisinstudium (våren 2019) - pdf for skjermvisning og her utskriftsvennlig pdf. Her er Mandat psykiatriprosjektet (pdf). Studieprogramrådet sluttet seg til hovedtrekkene i rapporten våren 2019. 2018 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2017-2018Rapport om OSKE (pdf). Rapporten evaluerer innføringen av denne eksamensformen 2017 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2016-2017Legeutdanning i Nord-Trøndelag ble behandlet i Fakultetsstyret 15. mars 2017: se saksfremlegg og vedtak. 2016 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2015-2016Legeutdanning i Nord-Trøndelag. En alle tiders (u)mulighet (pdf) (Rapport desember 2016)Morgendagens uketjeneste: Praktisk klinisk undervisning i stadium II (pdf) (Rapport august 2016)Helsefremming og forebygging som tråd gjennom profesjonsstudiet i medisin (pdf) (Rapport våren 2016)Kommunikasjon, pasientkontakt og profesjonalitet som tråd gjennom profesjonsstudiet i medisin (pdf) (Rapport våren 2016)Vitenskapelig kompetanse som tråd gjennom profesjonsstudiet i medisin (pdf)(Rapport våren 2016) 2015 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2014-2015 2014 En fornyet og fremtidsrettet legeutdanning ved NTNU (pdf) Rapport av 2014 fra prosjektgruppa for gjennomgang av medisinstudiet inkludert fem underrapporter. Behandlet i Fakultetsstyret i desember 2014: saksnotat og styreprotokoll. 2003 Medisinstudiet i Trondheim: Kan vi gjøre et godt studium enda bedre?? (pdf) Forslag til revisjon av medisinstudiet ved NTNU (Rapport av 2003) - inkludert innstilling til fakultetsstyretUnderrapporter: Eksamens- og vurderingsformer (pdf), Fagintegrasjon (pdf), Ferdighetstrening (pdf)Kommunikasjon og holdninger (pdf). 1996 Læringsmål og taksonomi. DMF 1996 1992 Den nye medisinske studieplan i Trondheim. Framlagt for fakultetsrådet 24. september 1992 Rapporter og utredninger - nasjonale 2019 Studieplasser i medisin i Norge. Behov, modeller og mulighet. Utredning fra Grimstadutvalget, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. 2018 Veiledende liste over kliniske undersøkelser og praktiske ferdigheter (pdf). Rapport fra Nasjonalt utdanningsdekanmøte. 2015 Rapport vedrørende omfang og type praksisstudier i grunnutdanningen i medisin. Del av Praksisprosjektet, 2015 Lover, forskrifter og avtaler 2020 Her finnes Forskrift om fasjonal retningslinje for medisinutdanning Lovdata. Forskriften gjelder for stundenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2021-2022. Ved vårt fakultet er arbeidet med læringsutbytter på emnenivå nær sluttført i 2021- se her. 2019 Samarbeidsavtaler om praksis og utdanning mellom Faklutet for medisin og helsevitenskap og helseforetakende og kommunene. Utdanningsprosjekter - sluttført Her er en oversikt over utdanningsprosjekter knyttet til medisinstudiet med ekstern finansiering eller finansiering fra NTNU toppundervisning med sluttrapport, og også opprinnelig søknad 2021 Sluttrapport: TverrPraks - bærekraftig modell for tverrfaglig praksis. Søknad: Tverrpraks. Fullskala tverrfaglig praksis (pdf). Prosjektleder Aslak Steinsbekk. Prosjektet ble tildelt NTNU toppundervisningsmidler for 2018-2020Sluttrapport: Formativ vurdering i medisin og helsefag. Søknad: Formativ testing og tilbakemelding for å fremme læring i medisin og helsefag (pdf). Prosjektleder Tobias S. Slørdahl. Prosjektet ble tildelt NTNU toppundervisningsmidler for 2018-2020 Utdanningsprosjekter - søknad Her er en oversikt over søknader om utdanningsprosjekter knyttet til medisinstudiet med ekstern finansiering eller finansiering fra NTNU toppundervisning som ikke ble innvilget. Søknadsteksten kan allikevel være av interesse. 2019 Søknad: Fakultetet sendte Søknad om Senter for fremragende utdanning (SFU) til Diku 29. april 2019. Vi nådde ikke finalerunden. 2018 Søknad: Aktive studenter - Et prosjekt for å fremme aktiv undervisning i medisin og helsefag (pdf). Prosjektleder Tobias S. Slørdahl. Søknad sendt Diku desember 2018. Ingen tildeling. 2016 Søknad: Søknad om Senter for fremragende utdanning (SFU) (pdf) (Søknad vinteren 2016) - vi kom til finalerunden med toppkarakter, men fikk ingen tildeling etter plassbesøk.
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Formativ testing og tilbakemelding.pdf
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Rapport helsefremming og forebygging.pdf
Informasjon for ansatte ved ISL
Mappe:
Norsk
Nyttig informasjon for alle ansatte ved Institutt for språk og litteratur. Ledelse og organisasjon Administrasjonen Ny ved NTNU Praktisk informasjon/Om ISL Økonomi/søknad om midler HMS -Helse, miljø og sikkerhet Bestille varer og tjenester Eksamen ved ISL Undervisning ved ISL Stipendiater og postdoktorer Forskning og formidling Arbeidsfordeling ADM og seksjoner Møtedatoer våren 2024 Personalmøter Mandag 8. april: Strategisk personalplan og beregning av undervisningsressurser ved ISL Mandag 6. mai: ISLs høringssvar til fremtidens organisering av HF-fakultetet Mandag 10. juni: Åpen agenda foreløpig Agenda for møtene vil bli lagt ut senest én uke i forkant. Alle møter foregår i D3 Utvidet ledergruppe Mandag 11. mars kl. 12.15-14.00 Mandag 3. juni kl. 12.15-14.00 Ledergruppa ved ISL har møte annenhver mandag i oddetallsuker
Vedlegg lagt til av
Tone Fredriksen Ydse
.
Emneansvarlig - rollebeskrivelse og arbeidsoppgaver.docx
Viser 901 - 920.
← Første
Forrige
Flere