Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Tekniske og administrative ressurser ved IKJ
Mappe:
Norsk
På denne siden vil du finne informasjon om tekniske og administrative ressurser ved Institutt for kjemi (IKJ). English version: Technical and administrative resources at IKJ Innholdsfortegnelse [-] Viktige kontaktpersoner Instrumenter, utstyr og analyser Mottak av gjester ved IKJ Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Nyttige lenker Arealer og adgangskontroll Tilgang til laboratoriene ved IKJ (masterstudenter og ansatte) Rutiner for laboratoriearbeid Relaterte dokumenter Bestilling av kjemikalier eller utstyr IT Viktige kontaktpersoner Stilling/RolleKontaktpersonInstituttlederHallstein HemmerHMS-koordinatorMelanie SiahTeknisk lederJon Erik AasengVerneombudSusana Villa GonzalezVara-verneombud Marit SyversveenGass-koordinatorRoger AarvikKontaktperson for farlig avfallRoger AarvikLokal strålevernskoordinator (vara) Melanie Siah (Marit Syversveen)Lokal stoffkartotekkontaktRoger AarvikKontorsjefGunhild MeistadStudiekonsulentAina Sæterli og Julie TetlimoPhD-konsulent Lise SkorstadHR-konsulentMarie KristiansenProsjektøkonomMathias Ogwyn Lindaas Instrumenter, utstyr og analyser Her finner du kontaktinformasjon for tekniske ansatte som kan hjelpe med forskjellige instrumentgrupper ved IKJ. Instrument/utstyr/analyseKontaktpersonKromatografi (HPLC, GC, GC-MS)Julie AsmussenICP-MSAnica Simic og Kyyas SeyitmuhammedovMassespektrometri LaboratorieSusana Villa GonzalezNMR LaboratorieTorun Margareta Melø (IBT)Spektroskopi (FTIR, UV-VIS), GPC, Karl Fischer titratorBicheng GaopH-metere, vekter, vannrenseanleggMarit Syversveen Mottak av gjester ved IKJ Hvis du skal ha besøk av en gjest, skal instituttet ha informasjon om gjesten i forkant av besøket. Gi beskjed til HR Marie Kristiansen på epost om besøket så tidlig som mulig (senest 4 uker før) med følgende informasjon: Navn, kontaktinformasjon og statsborgerskapOppdatert CVFormål med oppholdetTidsrom for oppholdetDet er særlig to grunner til at det er viktig å følge denne rutinen: Instituttet ønsker å sikre en god mottakelse for alle våre gjester.Norsk eksportkontroll krever at NTNU gjør alle nødvendige vurderinger i forkant av alle våre besøk. Med eksportkontroll ved et universitet mener vi i hovedsak kontroll av kunnskapsoverføring. Eksportkontrollen skal sikre at strategiske varer, tjenester og teknologi fra Norge ikke eksporteres i strid med folkerettslige forpliktelser eller norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Eksportkontrollen har også som formål å hindre at norske varer, tjenester og teknologi bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen. Situasjoner der eksportkontroll må vurderes: Ved mottak av utenlandske gjester fra utenfor EU/NATO; ogVed samarbeid med andre universitet i Norge og i utlandet (reiser, presentasjoner, utvekslingsstudenter, gjesteforelesere og gjesteforskere)Retningslinjer og skjema for eksportkontroll For spørsmål, kontakt HR Marie Kristiansen. Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Nyttige lenker HMS for ansatte ved NTNU (relevant også for masterstudenter) HMS ved NV fakultetet HMS retningslinjer Arealer og adgangskontroll Her er en oversikt over IKJ sine arealer: kart (under oppdatering). For tilgang til kontorer, lesesaler og korridorer, ta kontakt med Jon Erik Aaseng. For tilgang til laboratoriene, se informasjon i neste seksjon og kontakt med Melanie Siah ved spørsmål. Tilgang til laboratoriene ved IKJ (masterstudenter og ansatte) Første gang du skal begynne å jobbe på IKJ sine laboratorier, må du gjøre følgende: Gjennomføre NV sitt HMS-kurs HMS0003 (for masterstudenter) eller HMS-kurs for ansatte ved NV (ansatte).Fyll ut Application form for access to laboratories at IKJ, som inkluderer følgende:Gjennomføring av et lokalt, digitalt eller fysisk HMS-kurs ved IKJ og gjennomføring av et digitalt gassikkerhetskurs (ta kontakt med HMS-koordinatoren Melanie Siah).Omvisning av felleslagrer og avfallsrommet.Idenfisering av nødvendig instrumentopplæring (se Instrumenter, utstyr og analyser).Skriv en risikovurdering og send den til HMS-koordinatoren (excel-ark eller Risk Manager-nummer). Dette må gjøres innen 3 uker fra du leverer dette skjemaet, men det er anbefalt å utføre risikovurderingen din så tidlig som mulig. Omvisning av din laboratorie og trening i lokale regler.Lever skjemaet til HMS-koordinator og si fra om du trenger nøkkel for fellesrommene. Du vil få korttilgang til laboratoriene etter skjemaet er mottatt. Du kan da begynne å jobbe på laboratorie og utføre forsøk som du har skrevet og sendt inn en Sikker Jobb Analyse for (se punkt 3 under Rutiner for laboratoriearbeid under). Rutiner for laboratoriearbeid Du må følge rutinene beskrevet i dette avsnittet til enhver tid du jobber på laboratorie ved IKJ. Du vil få detaljert informasjon om disse punktene gjennom den lokale HMS-opplæringen som du skal få ved IKJ. Les sikkerhetsdatabladet (SDS) for alle kjemikalier du kommer til å bruke (Stoffkartoteket). Hvis SDSen til noen av kjemikaliene du skal bruke ikke er i stoffkartoteket for din lokasjon, meld fra til HMS-koordinatoren.Skriv en Sikker Jobb Analyse (NO)/(ENG) for alle nye reaksjoner eller aktiviteter på laboratoriet og, før du begynner med arbeidet, send den til HMS-koordinatoren (med veileder på CC hvis du er en masterstudent). Se her for et forslag til hvordan man skriver SJA.Merk kjemikalier som du har bestilt med klistermerker i årets farge. Fargene for de siste årene er: gul (2019), blå (2020), lilla (2021), lysegrønn (2022), oransje (2023), sølv (2024). Uoriginale beholdere og dine produkter må også være forsvarlig merket etter lokale regler. Merk egenlagde kjemikalier på en forsvarlig måte med kjemikalienavn (og helst struktur), mengde, dato, og ditt navn, og lag informasjonsdatablad for alle nye produkter. Disse informasjonsdatabladene skal lagres i perm på laboratoriet.Delta i ryddeuker to ganger i året og ta særlig ansvar for kjemikalier du har bestilt.Avhend avfallet ditt på en forsvarlig måte (ta kontakt med romansvarlig eller kontaktperson for farlig avfall ved spørsmål).Rapporter hendelser eller tilstand som kan skade eller har skadet mennesker, utstyr eller miljøet via avvikssystemet. Spør HMS-koordinatoren om du er usikker på om en hendelse eller tilstand bør rapporteres. Relaterte dokumenter Retningslinje for HMS-opplæring til ansatte og studenter Retningslinje for Ryddedag Retningslinje for merking av kjemikalier Lokal retningslinje for merking og registrering av egenlagde produkter ved IKJ Retningslinje for utdeling av kjemikalier og utstyr til eksterne Organisering av HMS-oppgaver ved IKJ Mal for informasjonsblad for nye produkter Bestilling av kjemikalier eller utstyr Hvis du har spørsmål angående bestilling av kjemikalier eller utstyr, ta kontakt med Roger Aarvik. For å bestille kjemikalier må du: Les sikkerhetsdatabladet for kjemikaliet og vurdere risikoene ved å bruke det i ditt arbeid. Vurderer om farlige kjemikalier kan substitueres (særlig kjemikalier med faresetninger H340/H341, H350/H351 or H350i, eller blyinnholdede stoffer) for tryggere alternativer. NYTT FRA HØSTEN 2022: Fyll ut NTNUs behovsskjema. Fakultet/enhet: NV-fakultetet, Type bestiling/enhet: IKJ fagbestiller. Du må velge "Ja" for "Er kjemikalier en del av bestillingen?" og fylle ut artikkelnr, CAS-nr og underlokasjon i stoffkartoteket (f.eks. Kjøleskap (D2-102)), og trykke på "Sjekk CAS". Dette må du gjøre for alle kjemikalier du skal bestille. CAS-nummeret blir da sjekket mot NTNUs interne lister for kjemikalier og gasser som utløser spesielle tiltak. Dette er nyttig for deg som skal jobbe med stoffet, fagbestiller og HMS-koordinator. Du må også fylle inn K-sted og delprosjektnummer, så ha disse klare før du bestiller.Når du mottar kjemikaliet, husk å merke det med et klistermerke i årets farge (se over under Rutiner for laboratoriearbeid). IT Generelle IT henvendelser: Orakel Support Services Utlån av PC, framviser og annet IT-utstyr: Thuat Trinh Wiki-ansvarlig: Melanie Siah
Pausegymnastikk
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Slik går du fram for å begynne med pausegymnastikk: Øvelser du kan gjøre selv Kontakt Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | HMS temaside Forebygg muskel- og skjelettplager og øk trivselen på jobb med pausegymnastikk. Her får du hjelp til å komme i gang. Se også temaside om trening og fysisk aktivite English version - Workplace stretches Slik går du fram for å begynne med pausegymnastikk: Lodd stemningen – er det interesse blant kollegene dine?Klarer med leder/ HMS-kordinator at dere kan ha pausegymnastikk i arbeidstiden.Dere trenger en fast plass å være og et fast tidspunkt i cirka 10 minutter. Hyppigheten bør være 3 eller 5 dager per uke.2 frivillige personer i avdelingen bør ha ansvar for den praktiske gjennomføringen og være pausegyminstruktører. Øvelser du kan gjøre selv Her er noen gode øvelser du kan gjøre selv (pdf). Kontakt Tina Hagen, bedriftsfysioterapeut
Strålevernkoordinatorer
Mappe:
Norsk
Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | Tilbake til HMS temaside På denne siden finner du oversikt over strålevernkoordinatorer ved NTNU. English version - Radiation protection coordinators Temaside om HMS | Sider merket med strålevern NTNUs sentrale strålevernkoordinator er Ann Kristin Sjaastad. Strålevernmatrisen er et samarbeidsforum mellom strålevernkoordinatorene. Strålevernmatrisen fremmer forslag til aktiviteter og forbedringer til NTNUs HMS-sjef. Enheter som har flere strålevernskoordinatorer har en hovedkontakt. Du kan også kontakte enhetsleder hvis enheten ikke har en lokal strålevernkoordinator. Se også Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder, for en beskrivelse av ansvar og roller. MH - Fakultet for medisin og helsevitenskap IE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk IV - Fakultet for ingeniørvitenskap NV - Fakultet for naturvitenskap ØK - Fakultet for økonomi SU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap NTNU Nanolab Vitenskapsmuseet NTNU i Ålesund NTNU i Gjøvik MH - Fakultet for medisin og helsevitenskap Institutt Koordinator Avdeling for komparativ medisin Trine Skoglund Kavliinstitutt for nevrovitenskap Paulo Girão Bettencourt Vara: Alice Burøy Institutt for klinisk og molekylær medisin Linh Hoang (hovedkontakt) Veslemøy Malm Landsem (vara hovedkontakt) Per Arne Aas (isotoper) Bjørnar Sporsheim (lasere) Marianne Sandvold Beckwith (vara lasere) Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap Ane Øvreness Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie Kirsti Kvaløy Vara: Ann Helen Melby Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Albertina Rusandu IE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk Institutt Koordinator Institutt for elektroniske systemer Sverre Vegard Pettersen Vara: Tron Arne Nilsen Institutt for elkraftteknikk Halsten Aastebøl Institutt for teknisk kybernetikk Knut Reklev IV - Fakultet for ingeniørvitenskap Institutt Koordinator Institutt for energi- og prosessteknikk Halvor Haukvik Institutt for marin teknikk Emil Bratlie Vara: Gisle Martin Haugseth Institutt for geovitenskap og petroleum Torill Sørløkk Vara: Camilo Mena Silva Institutt for bygg og miljøteknikk Thai Mai Institutt for konstruksjonsteknikk Tone H. Nilsen Vara: Karoline Bjørgum Institutt for maskinteknikk og produksjon Arve Skorstad NV - Fakultet for naturvitenskap Institutt Koordinator Institutt for biologi Grethe Stavik Eggen Vara: Than Thuy Thi Nguyen og Trude Johansen Institutt for bioteknologi og matvitenskap Amalie Johanne H. Mathisen Vara: Martin Gimmestad Institutt for fysikk Oddbjørn Grandum Vara: Sylvie Lelu Institutt for kjemi Melanie Siah Vara: Marit Syversveen Institutt for kjemisk prosessteknologi Gøril Flatberg Institutt for materialteknologi Elvia Anabela Chavez Panduro Vara: Morten Raanes ØK - Fakultet for økonomi Institutt Koordinator Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Rikke Bramming Jørgensen Vara: Kjerstina Røhme SU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt Koordinator Institutt for lærerutdanning Jan Tore Malmo Vara: Ellen Andersson NTNU Nanolab Enhet Koordinator NTNU Nanolab Ken Roger Ervik Vara: Verner Håkonsen Vitenskapsmuseet Enhet Koordinator Nasjonallaboratoriene for datering Martin Seiler Vara: Marte Iversen Rønning Institutt for arkeologi og kulturhistore Marte Iversen Rønning Vara: Martin Seiler NTNU i Ålesund Koordinator: Hans Christian Giske, vara: Harald Jan Skarstein NTNU i Gjøvik Koordinator: Astrid Berntsen, vara: Tone Kristin Sørensen
Uakseptabel adferd - mobbing og konflikter for ansatte
Mappe:
Norsk
Her finner du informasjon om hvordan du kan gå fram hvis du opplever uakseptabel adferd som for eksempel mobbing, seksuell trakassering, diskriminering og andre kritikkverdige forhold. English version - Unacceptable behaviour - harassment and conflict - for employees Se også: Temaside Si fra! | Seksuell trakassering | Varsling - hva og hvordan | Temaside for HMS | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] Hver enkelt medarbeider ved NTNU skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Hva er en personkonflikt? Arbeidsmiljølovens grunnleggende krav til arbeidsmiljøet Er min situasjon noe jeg må akseptere på arbeidsplassen? Hvem kan hjelpe meg til å vurdere hva jeg bør gjøre? Hvilke handlingsalternativer har jeg? Hvordan sier jeg i fra? Kan jeg si i fra anonymt? Noen har klaget på meg Hva skjer etter at jeg har sagt ifra? Retningslinjer Rammeavtale Les mer om temaet Hver enkelt medarbeider ved NTNU skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø De grunnleggende kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet, fremgår av arbeidsmiljølovens kapittel 4. Det skal jobbes systematisk med arbeidsmiljø og kultur. Samarbeid mellom ledere, vernetjeneste og tillitsvalgte er sentralt i dette. Ledere skal fokusere på forbyggende arbeidsmiljøarbeid ved å oppfordre ansatte til å komme med innspill gjennom ulike møtefora og i medarbeidersamtaler. Arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK) gir indikasjon på hvordan arbeidsmiljøet oppleves av medarbeiderne, og er et viktig verktøy for å avdekke eventuelle utfordringer i en driftsenhet. Hver enkelt medarbeider har plikt til å bidra til et godt arbeidsmiljø. Det betyr at man aktivt skal medvirke til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Dette innebærer blant annet å sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart man blir kjent med at det forekommer trakassering, mobbing eller annen utilbørlig opptreden. Hva er en personkonflikt? Faglige uenigheter er en drivkraft i en akademisk organisasjon som NTNU. Disse kan ta form som interessekonflikt eller sakskonflikt, innenfor det man må regne med som en del av et levende universitetsmiljø. Da er man på grønt i trappa skissert nedenfor. Det er ikke den faglige uenigheten medarbeidere skal beskyttes mot, men eventuelle personkonflikter som oppleves belastende for den enkelte, og som bl.a. kan oppstå som følge av faglig diskurs. Selv om konflikter aldri er like, finnes det et mønster av opptrapping som gjerne følger i konfliktsituasjoner (se konflikttrappa nedenfor). Å være bevisst på utviklingsforløpet er et godt utgangspunkt for gjenkjenning av en personkonflikt. Behovet for å finne løsninger øker vanligvis jo lengre opp i konflikttrappa man befinner seg. Kilde: BrancheFællesskabet for Arbejdsmiljø for Velfærd og Offentlig administration sin hjemmeside: arbejdsmiljøweb.dk Utviklingen i konflikttrappa kan variere tidsmessig. Ofte utvikler en konflikt seg over lang tid, kanskje flere år, mens unntaksvis kan utviklingen f.eks. skje fra grønt til rødt i et møte. Arbeidsmiljølovens grunnleggende krav til arbeidsmiljøet De grunnleggende krav til det psykososiale arbeidsmiljøet som utløser handlingsplikt, fremgår av arbeidsmiljøloven som følger: § 4-1 (1): Fullt forsvarlig arbeidsmiljø§ 4-1 (2): Uheldig psykisk belastning§ 4-3 (1): Integritet og verdighet§ 4-3 (3): Trakassering§ 13-1 (2), jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 13: Seksuell trakassering§ 4-3 (3): Utilbørlig opptredenBegrepet «fullt forsvarlig arbeidsmiljø» er en rettslig standard som presiseres og utfylles gjennom de mer konkrete bestemmelsene i loven, herunder trakassering, uheldig psykisk belastning, utilbørlig opptreden osv. Dette er et minstekrav til forsvarlighetsstandarden man kan forvente i et arbeidsmiljø, og innebærer nødvendigvis ikke at all risiko er eliminert. Selv om de enkelte miljøfaktorer hver for seg er forsvarlig, kan likevel den samlede belastningen være uakseptabel. De forskjellige faktorer må derfor vurderes samlet. De underliggende ulike begrepene er nærmere presisert i NTNUs retningslinjer for håndtering av personkonflikter, trakassering, utilbørlig opptreden mv. (pdf). Kontradiksjon er et sentralt rettssikkerhetsprinsipp i denne type saker. Kontradiksjon er partenes rett til å få innsyn i dokumenter som omhandler dem selv, komme med sine anførsler og få imøtegå det motparten eller andre har anført i sakens anledning, før det fattes beslutning i en sak. Enhver som får klager rettet mot seg vil oppleve dette som meget belastende dersom man ikke kan imøtegå disse. Særlig problematisk er det hvis det fremsettes klager i fortrolighet til personer som har en maktposisjon (f.eks. en leder) overfor den som blir anklaget, uten at den som er anklaget, vet om dette. Er min situasjon noe jeg må akseptere på arbeidsplassen? Når adferd (handlinger, unnlatelser eller ytringer) og hendelser undersøkes, skilles det mellom «uheldig» og «påregnelig» belastning. Tilfeller som blir vurdert som uheldige er også å forstå som uforsvarlige, og er brudd på arbeidsmiljøloven som leder må følge opp med tiltak. Tilfeller som er påregnelig kan for enkeltpersoner oppleves ubehagelig, men er ikke brudd på arbeidsmiljøloven. Påregnelige tilfeller er det som den enkelte må tåle i en arbeidshverdag. For å skille mellom det som er påregnelig og det som er uheldig/uforsvarlig, kreves det at leder iverksetter en objektiv og grundig prosess hvor det også gjennomføres en undersøkelse (faktaundersøkelse). I store saker kan en faktaundersøkelse kan være belastende for de involverte mens de pågår, og den kan ta tid. I små saker kan en faktaundersøkelse være enkel og oversiktlig, og gjøres på kortere tid. Den vil fortsatt kunne oppleves belastende for de som er omfattet. Følgende er eksempler på uheldige hendelser, unnlatelser eller adferd, som også kan være utilbørlig opptreden: Usaklig utestengning eller tilbakeholdelse av nødvendig informasjon Urettmessige beskyldninger om dårlig utførelse av arbeid, nedvurdering av faglig dyktighet, og usaklig fratakelse av oppgaver og ansvar Utfrysing og ekskluderingUtilbørlig tiltale, sårende fleiping UtskjellingFor den enkelte kan det ofte være vanskelig å se egen sak i et objektivt lys. Den subjektive egenopplevelsen av å bli krenket eller utsatt for noe utilbørlig, må vurderes hva som allment (objektivt) oppleves som uforsvarlig eller påregnelig. Hvem kan hjelpe meg til å vurdere hva jeg bør gjøre? Du vurderer selv hvor på konflikttrappa du er. Særlig i grønn og gul del av trappa kan det være nyttig å snakke fortrolig med de nedenfor nevnte. Før du sier ifra kan du snakke fortrolig med: Bedriftshelsetjenesten (BHT)Den tillitsvalgteEvt. en advokat, lege, psykolog eller andre profesjoner med lovpålagt taushetsplikt som man kan betro seg tilArbeidstilsynetDu bestemmer selv hva og hvor mye du skal informere om i saken. Bedriftshelsetjenesten (BHT) er en fri og uavhengig tjeneste, der ansatte ved NTNU kan henvende seg for å få råd. BHT er ikke underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet og har taushetsplikt. For Bedriftshelsetjenesten innebærer dette at den ved bistand i personkonflikter, trakassering, utilbørlig opptreden mv., skal være en nøytral part i håndtering av denne type saker. Man kan også henvende seg til BHT som uavhengig tredjepart dersom man er i tvil om egne opplevelser gir grunnlag for en klage eller varsling. Tillitsvalgte. Fagforeningens tillitsvalgte skal ivareta medlemmenes interesser, og vil ofte opptre som bisittere i denne type saker. Tillitsvalgte er ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet når de bistår egne medlemmer. Advokater, leger, psykologer mv. med lovpålagt taushetsplikt kan den enkelte selv la seg bistå av. NTNU dekker normalt ikke utgifter til slik hjelp, så fremt arbeidsgiver selv ikke tar initiativ til dette. Arbeidstilsynetkan gi generell informasjon i konfliktsaker. Se også Arbeidstilsynets hjemmesider om psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidsgiver, leder, verneombud. Hvis du sier ifra til arbeidsgiver (nærmeste leder, annen leder, HR- og HMS-sjef) eller verneombud må de ta saken videre. De har handlingsplikt på ulik måte etter arbeidsmiljøloven. Når arbeidsgiver blir kjent med saken, utløses en handlingsplikt og nærmeste leder får ansvar for å håndtere saken formelt. Verneombud har plikt til å underrette arbeidsgiver etter lovbestemt medvirkningsplikt dersom de blir kjent med slike saker. En god kollega kan være en god støtte i en vanskelig situasjon. Men tenk gjerne på at nære kollegaer kan settes i en vanskelig situasjon hvis du åpner deg om noe som du ønsker skal være fortrolig. Din kollega vil kunne oppleve å måtte ta side i saken, og kollegaen vil kunne oppleve et dilemma i å holde på informasjonen i fortrolighet av hensyn til deg, versus det å utøve sin medvirkningsplikt som pålegger vedkommende å underrette arbeidsgiver. Hvilke handlingsalternativer har jeg? Som arbeidstaker har du i praksis tre handlingsalternativer når du opplever å bli krenket eller opplever et annet belastende arbeidsmiljøforhold. Jeg velger ikke å si ifra (ingen handling). NTNU som arbeidsgiver oppfordrer alle om å si ifra til arbeidsgiver dersom man opplever et uforsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, herunder personkonflikter, trakassering, utilbørlig opptreden mv. Dersom du likevel velger ikke å si ifra, skal du ikke spre informasjon om slike opplevelser og hendelser til kolleger og andre på arbeidsplassen. Dersom historier om uheldige episoder verserer som rykter og sladder, har din motpart ingen mulighet til å få frem sin side i saken (dvs. utøve kontradiksjon).Ved gjentatte episoder eller om situasjonen ikke bedrer seg, kan du på hvilket som helst tidspunkt melde fra.Jeg tar en fortrolig prat med BHT eller tillitsvalgt, eller jeg tar saken direkte med min motpart (uformell behandling). Hvis du ønsker å snakke om selvopplevde, uønskede hendelser, kan du velge å søke råd hos en tredjepart (BHT, tillitsvalgt). Dette kan du også gjøre dersom man er i tvil om egne opplevelser gir grunnlag for å si ifra.Du kan også selv ta kontakt med personen(e) som står bak den opplevde hendelsen, og gir tilbakemelding om opplevelse, reaksjon og grenser. En slik tilbakemelding må være saklig og forsvarlig. Dersom du først informerer leder om saken og at du selv skal kontakte den det gjelder, er det leder som eier saken og har ansvar for forsvarlig saksbehandling. Hvis man da skal kontakte personen(e) selv, må dette gjøres etter samtykke med leder. Leder må da sikre at saklighetsprinsippet ivaretas og at den som blir anklaget har reell kontradiksjon.Jeg sier ifra til arbeidsgiver eller verneombudet om forholdet (formell behandling). Hvis du opplever å bli krenket, eller vet om noen som opplever å bli krenket av en ansatt, er det formelle virkemidlet å si ifra om hendelsen(e) eller situasjonen(e). Hvordan man sier ifra kan ha ulike benevnelser som bekymringsmelding, varsling, klage, underretning, melde ifra osv. Det er i utgangspunktet ikke vesentlig for den enkelte som sier ifra hvilket begrep man benytter i en innledende fase, men for ledere og saksbehandlere er det ryddig å avklare ulike begrep. Det skilles derfor mellom klage, varsel og underretning.KLAGE: Når du skal si ifra om egenopplevde hendelser eller forhold hvor du selv opplever å bli krenket, sender du inn en klage til arbeidsgiver.VARSEL: Et varsel gjelder kritikkverdige forhold (f.eks. brudd på lov og regelverk, brudd på etiske normer eller alvorlige forhold som kan skade universitetet eller samfunnet mv.). Når du skal si ifra om hendelser som gjelder andre hvor du har vært vitne eller har blitt informert, sender du inn et varsel. Varsle om kritikkverdige forhold.UNDERRETNING: Begrepet underretning fremgår av arbeidsmiljøloven § 2-3 («medvirkningsplikt») som forplikter alle ansatte å underrette om oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse. Du handler da generelt under din «medvirkningsplikt» i arbeidsmiljøloven. Hvordan sier jeg i fra? Til hvem: Normalt skal du si ifra til din nærmeste leder. Dersom du av en eller annen grunn ikke har tillit til nærmeste leder, kan du si ifra til leder over i linja. Det er unntaksvis også mulig å si ifra direkte til HR- og HMS-sjef. Det er også mulig å si ifra til verneombudet, men man bør ta hensyn til at lokalt verneombud ofte er en nær kollega. Det er derfor også mulig å si ifra til hovedverneombudet. Innhold: En klage må leveres formelt, enten som et brev eller i et møte. Hvis det overleveres i et møte, skal leder skrive referat som du som klager skriver under på. Det er ikke greit å overlevere en muntlig klage i fortrolige samtaler med leder i f.eks. sosiale sammenkomster eller lignende.Klagen skal inneholde opplysninger om hvem som klager og hvem som anklages, og beskrive årsaken til klagen. Når årsaken beskrives bør det fremgå en konkret beskrivelse av hendelsesforløp, tid og sted for aktuelle hendelser, og navn på eventuelle vitner. En klager kan ikke være anonym overfor den eller de det klages på, av hensyn til motpartens rett til kontradiksjon.Hvis du bestemmer deg for å informere din nærmeste leder om forholdet, må leder forholde seg til opplysningene i fortrolighet, men samtidig følge NTNUs konflikthåndteringsrutiner. Leder har en handlingsplikt og skal ivareta en balansert tilnærming til alle sine ansatte, og for at din motpart skal kunne få uttale seg om påstander rettet mot seg, må ditt navn og hendelsen(e) gjøres kjent for vedkommende motpart.Gjengjeldelse og represalier: Gjengjeldelse og represalier ved varsling, klage osv. er etter arbeidsmiljøloven forbudt. Forbudet gjelder både arbeidsgiver og kollegaer. Forbudet håndheves strengt og skal være en reell beskyttelse for den som velger å si ifra om forhold på arbeidsplassen som oppleves belastende. Kan jeg si i fra anonymt? Når det gjelder meg selv:Det er ikke mulig å si ifra (klage) anonymt om et arbeidsmiljøforhold som gjelder deg selv. Den som blir beskyldt for slike forhold, har et rett til å utøve kontradiksjon. Dette kan normalt ikke gjøres uten at den som klager er kjent for vedkommende. Når det gjelder andre:Det er i større grad anledning til å si ifra anonymt når det ikke gjelder deg selv, men navnet til den du da varsler på vegne av, må gjøres kjent dersom arbeidsgiver skal ha en reell mulighet til å undersøke saken. Les mer om dette på wikisiden om Varsling. Noen har klaget på meg Dersom det rettes klager mot deg, er du å anse som part i saken. Du har krav på informasjon om hva saken gjelder, og krav på å få forklare din side i saken (kontradiksjon) før det konkluderes i saken. Det skal ikke iverksettes tiltak rettet mot deg før saken er ferdig behandlet og det eventuelt er konkludert med at du er ansvarlig for brudd på lovbestemmelser eller etiske retningslinjer. Hva skjer etter at jeg har sagt ifra? Leder med personalansvar på laveste nivå vil være sakens eier, så fremt leder ikke er inhabil. Leder har en aktivitetsplikt og må sørge for å få undersøkt saken på en saklig og forsvarlig måte. Normalt vil det gjennomføres en faktaundersøkelse for å få kartlagt sakens faktiske forhold. Det innebærer bl.a. gjennomføring av møter og intervjuer med partene og evt. vitner, samt gjennomgang av relevante dokumenter og evt. andre bevis. Når en undersøkelse er gjennomført skal partene få se rapporten og komme med en tilbakemelding på denne før leder konkluderer i saken. En part er en som direkte er omfattet i saken, som regel den/de som klager og den/de som er påklaget. Varslere, vitner og kollegaer som er indirekte involvert, er ikke parter. Når leder har konkludert, iverksettes evt. tiltak alt etter hva undersøkelsen har avdekket. Dersom det ikke er avdekket at det foreligger et uforsvarlig arbeidsmiljø vil saken avsluttes uten at det iverksettes arbeidsmiljømessige tiltak. Hvis det derimot avdekkes at det foreligger et uforsvarlig arbeidsmiljø, må det iverksettes tiltak for å rette på arbeidsmiljøet for den eller de som er utsatt for dette. Dersom undersøkelsen avdekker at enkeltpersoner har gjort seg skyldig i handlinger, unnlatelser osv. som fremstår som brudd på medvirkningsplikten, lojalitetsplikten eller arbeidsmiljølovens bestemmelser om andres rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, må det vurderes om det skal gis advarsel eller rettes andre personalmessige tiltak mot vedkommende. Når en sak er endelig avklart, må alle ansatte, som en del av medvirknings- og lojalitetsplikten, vise evne og vilje til å innrette seg etter arbeidsgivers konklusjoner og tiltak. Retningslinjer Retningslinjer for håndtering av personkonflikter, trakassering og utilbørlig opptreden (pdf). Rammeavtale NTNU har inngått rammeavtale med to leverandører av slik kartlegging som nevnt over: Advokatfirma Simonsen Vogt og Wiig i Trondheim og Avonova. Dersom et fakultet vurderer at det er behov for slik kartlegging skal HR/HMS-avdelingen kontaktes for utforming av oppdrag til en av disse, og avrop av rammeavtale. Les mer om temaet Arbeidstilsynet - Relevante temaAvvikssystemet - NTNUEtikkportalenHabilitet - InnsidaHMS-portalen - InnsidaLikestillings- og diskrimineringsombudetLov om Likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)Seksuell trakassering - InnsidaVarsling - InnsidaSi fra - temaside
Brannvernopplæring og førstehjelp
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Grunnleggende brannvernkurs Grunnleggende førstehjelpskurs Tilpasset brannvernopplæring Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | Tilbake til HMS temaside Dette dokumentet er et vedlegg til retningslinje for brannvern. Det er linjeleder sitt ansvar å påse at ansatte og studenter har nødvendig brannvernopplæring, basert på en risikovurdering. Se retningslinjen for ansvar, omfang og forankring med mere. English version - (to be updated) Generelt bør alle ha gjennomført brannvernkurs og førstehjelpskurs. De som har laboratorie- og verkstedarbeid, skal gjennomføre opplæring i brannvern og førstehjelp før de benytter seg av arealene. Brannvern- og førstehjelpskurs gjennomføres i regi av ekstern leverandør, og det er de enkelte fakultet, institutt eller linjeledere som må bestille kurs for sine studenter og ansatte. Grunnleggende brannvernkurs anbefalt innehold: Brannforebygging på arbeidsplassen, tilpasset målgruppenBrannteoriBrannens fysiske og kjemiske egenskaperHvilke branntekniske og organisatoriske tiltak finnes, og hvordan de er forventet å fungereDen enkeltes ansvar og plikterTiltak for å hindre røyk- og brannspredningHandling ved brannNTNU sine branninstrukser og beredskapsplanerSlokking av væskebrannDemonstrasjon av gassbrannBruk av brannslange, brannteppe, pulver-, skum- og Co2-apparat Grunnleggende førstehjelpskurs anbefalt innehold: Grunnleggende førstehjelpskurs, HLR inkludert skader i det daglige med hovedfokus på aktivitet i verksteder og laboratorierVarsling til 113, undersøkelse av syk eller skadet person, bevisstløshet, frie luftveier, undersøkelse av livløs person, hjerte/lungeredning, fremmedlegeme i luftveien, forgiftninger, akutte sykdommer, alvorlige ulykker, lettere skader, kuttskader/blødninger, brannskader, forgiftninger generelt, kjemikalieskader på hud og øyne, inhalasjonsskader, pasienttransport og bruk av hjertestarter.Eksempler skal relateres til NTNU sin hverdag og aktuelle situasjoner som kan oppstå i vårt miljø. Det skal vises til førstehjelpsutstyr som benyttes i laboratorier og verksteder ved NTNU. Tilpasset brannvernopplæring I tillegg kan det ved enkelte arealer eller aktiviteter være behov for ytterligere opplæring. Innholdet i slik opplæring vil være basert på risikovurdering og krav ved den enkelte enheten.
Prosedyre for anskaffelse og lagring av kjemikalier og gasser
Mappe:
Norsk
Denne siden er flyttet til i.ntnu.no/hms/prosedyre-for-anskaffelse-og-lagring-av-kjemikalier-og-gasser
Varslingsplikt for ansatte
Mappe:
Norsk
Til informasjon, februar 2024: Innholdet er under arbeid i forbindelse med nye varslingsrutiner. Ansatte ved NTNU, tillitsvalgte, fagforeninger og verneombud kan varsle på egne eller andres vegne om kritikkverdige forhold. English: The duty to give notification Temaside: HMS for ansatte | Si fra Innholdsfortegnelse [-] Plikten omfatter Varsling tjenestevei Varsling på NTNU-nivå Ekstern varsling Plikten omfatter Ifølge arbeidsmiljøloven har du som ansatt plikt til å varsle om: Mobbing og trakassering eller brudd på NTNUs sikkerhetsbestemmelser. Oppdager du forhold som nevnt under, ønsker vi at du varsler jmf Arbeidsmiljøloven § 2A-1: Forhold som kan representere en fare for liv og helse.Forhold som kan representere en fare for klima eller miljø. Korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet.Myndighetsmisbruk.Uforsvarlig arbeidsmiljø.Brudd på personopplysningssikkerheten.Varsling er ikke å ytre seg om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold, med mindre forholdet omfattes av punktene 1.-6. Varsling tjenestevei Problemer bør så langt det er mulig løses så tidlig som mulig og på lavest mulig nivå. Oppdager du forhold som bør varsles om, bør du ta det opp med din nærmeste leder. Mener du saken ikke kan løses lokalt, kan du ta det opp med leder på nivået over (dekanus/avdelingsleder). Du har rett til å ta med deg en person du har tillit til i møter som gjelder arbeidsmiljøet, for eksempel en fra fagforeningen din, verneombud eller en fra HMS-avdelingen. Varsling på NTNU-nivå Løses ikke saken, eller vil det være vanskelig å løse den tjenestevei, kan du varsle på NTNU-nivå. Varsling på NTNU-nivå skal ikke erstatte ordinær konfliktløsning og kommunikasjon med ansvarlige ledere, men være en tilleggskanal. Alle varsler på NTNU-nivå følges opp av HR- og HMS-avdelingen. Ekstern varsling Fører ikke intern varsling fram, eller du vurderer at det ikke er hensiktsmessig med intern varsling, er det for ekesempel mulig å varsle, jf. Arbeidsmiljøloven §2 A-7: Arbeidstilsynet.Sivilombudsmannen.Politiet.Departementet.Ekstern advokat.Arbeidsmiljøloven beskytter ansatte som varsler såfremt varslingen skjer på forsvarlig måte, etter NTNUs varslingsrutiner.
Søk flytting av arbeidssted - NV
Mappe:
Norsk
Denne siden inneholder informasjon om skjema for flytting av arbeidssted for ansatte ved NV-fakultetet. English information about change of workplace for NV-employees. Ser du etter noe annet? Temaside om Forskertermin | Sider merket med nv Ansatte ved Fakultet for naturvitenskap som skal utføre arbeid på et annet sted i mer enn tre dager, må søke om dette til sitt institutt. Innholdsfortegnelse [-] Skjema Hvorfor melde flytting Mer Informasjon Skjema Forflytting av arbeidssted med varighet under 1 månedForflytting av arbeidssted med varighet over 1 mnd Hvorfor melde flytting Dersom det skulle oppstå uhell, skade, sykdom, uførhet eller lignende, må arbeidsgiver kunne dokumentere overfor Statens Pensjonskasse at du har oppholdt deg utenfor ditt ordinære arbeidssted i embeds medfør. Dette er viktig for at eventuell erstatning, dekning av utgifter, uførepensjon etc. i det hele tatt kan vurderes. Skjemaet dokumenterer dette og viser at instituttleder har godkjent endret arbeidssted og varighet. I tillegg dokumenterer det hvor du utfører arbeidet ditt og hva oppdraget består i. Mer Informasjon Temasiden for NTNU: ForskerterminBekreftelse eller endring før avreiseRetningslinjer og skjemaReiseforskudd og oppgjør
Inneklima
Mappe:
Norsk
Inneklima er viktig for helse, trivsel og produktivt arbeid. English version - Indoor climate and air quality Temaside om HMS | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] Arbeidsmiljø og inneklima Helse og inneklima Få bedre inneklima Aktuelle spørsmål ved HMS-runde Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Arbeidsmiljø og inneklima Inneklimaet påvirkes av flere ting: VentilasjonTemperaturLuftfuktighet og lufthastighet (trekk)Forurensinger i luften vi puster inn (gasser, damper, luktstoffer med videre)Partikler av levende organismer (pollen, bakterier, virus, muggsopper, alger med videre)Partikler av dødt biologisk eller uorganisk materiale (middrester, muggsopper, hudavfall, jord, trafikkstøv med videre)Statisk elektrisitet og lignendeMuligheter for individuell regulering av temperatur og orden og renhold påvirker også vår opplevelse av inneklimaet. Helse og inneklima For de aller fleste innebærer ikke inneklimaet noen helseutfordringer. Eventuelle symptomer på plager kommer vanligvis etter en tid, øker i styrke utover dagen og avtar gradvis etter at du har forlatt lokalene. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet. Opplevelse av ubehag påvirkes av flere faktorer. Symptomer som kan relateres til inneklimaet: HodepineHudplagerSlimhinneirritasjoner i øyne, nese og halsLuftveisplager som astma eller hyppige luftveisinfeksjonerTrøtthet eller uopplagthet som også kan gi konsentrasjonsvansker Få bedre inneklima Temperatur, tilstrekkelig ventilasjon, god orden og gode rutiner for rengjøring er viktig for godt inneklima. Hovedrengjøring bør gjennomføres en gang i året. Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, bør du/dere ta opp problemet med ledelsen ved enheten, gjerne via verneombud eller eventuelt Arbeidsmiljøutvalget. Dere kan også kontakte e-vaktmester og/eller bedriftshelsetjenesten. Tiltak som kan vurderes i samråd med disse er: Regulering av luftmengder eller temperatur i lokaleneBytte eller justere filter i ventilasjonsanleggetEndre renholdsrutinerHovedrengjøringSette i gang kartlegging av og tiltak mot eventuelle forurensningskilder, se avsnittet over om Arbeidsmiljø og inneklima Aktuelle spørsmål ved HMS-runde Fungerer ventilasjonen tilfredsstillende?Har enheten registrert klager knyttet til inneklima/ventilasjon (for mye eller for liteluft, tørr luft, støv, trekk, lukt o.l.)?Hvis det er registrert klager: Er det enkelte arealer der dette er mer fremtredende,og i så fall hvilke ?Hvilke muligheter finnes for individuell temperaturregulering?Hvordan ivaretas orden og renhold?Hvor ofte gjennomfører enheten hovedrengjøring? Hjelp Inneklima, faktaside - ArbeidstilsynetKlima og luftkvalitet, pdf - Arbeidstilsynet Inneklima, temaside - FolkehelseinstituttetInneklima.com, kunnskapsbank - Norges Astma- og allergiforbund NTNU-bestemmelser HMS-rundeRisikovurdering Lovverk Fysisk arbeidsmiljø - Arbeidsmiljøloven § 4-4Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning - ArbeidstilsynetArbeidsplassforskriften - Arbeidstilsynet Kap 2 Krav til arbeidsplasser og arbeidslokalerForskrift om utførelse av arbeid - Arbeidstilsynet Kontakt Bedriftshelsetjenestene-vaktmester Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 07. august 2023 - HMSR57
Informasjonssikkerhet - roller og ansvar
Mappe:
Norsk
Om informasjonssikkerhet - roller og ansvar. Temaside Informasjonssikkerhet | Sider merket med informasjonssikkerhet Hva er et styringssystem? Styringssystemet beskriver vår sikkerhetsstrategi, og angir de vedtatte rammene for hvordan NTNU gjennom en systematisk og helhetlig praksis beveger seg i takt med strategien for å nå de satte sikkerhetsmålene. Styringssystemet er en kontinuerlig forbedringsprosess, og skal revideres hvert andre år. Uavhengig av om en kaller det ledelsessystem, internkontroll eller styringssystem, så består det av tre deler, som dekker de organsiatoriske, de menneskelige og de tekniske tiltaksområder. Styrende del Angir krav, føringer, organisering og roller for arbeidet med informasjonssikkerhet. Dette er presisert gjennom de styrende dokumenter for informasjonssikkerhet; IKT-reglementet, Politikk for informasjonssikkerhet og underliggende retningslinjer. Styring og kontroll med informasjonssikkerheten følger linjen, og er et lederansvar. Ledere skal ha en god risikoforståelse og oversikt over de informasjonsverdier som enheten håndterer, slik at de er i stand til å ta informerte valg og gjøre prioriteringer ved innføring av sikkerhetstiltak. Gjennom NTNUs styrings- og delegasjonsreglement skal arbeidet med sikkerhet, herunder informasjonssikkerhet og personvern, synliggjøres på et strategisk og taktisk nivå. Videre må det operasjonelle nivået konkretiseres, slik at de interne ressursene som utgjør prosess- og lederstøtte i det systematiske kvalitetsarbeidet kommer på plass. Gjennomførende del Den gjennomførende delen består av linjelederes, prosesseieres, systemeieres og brukeres gjennomføring av kravene i de styrende dokumentene for informasjonssikkerhet. På et overordnet nivå handler dette om verdivurdering og klassifisering av informasjon, risikovurderinger og risikoreduserende tiltak innenfor de respektive ansvarsområder. Arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring skal være en systematisk og kontinuerlig forbedringsprosess. Økt kompetanse skal gjøre lederlinjen, prosesseiere, systemeiere og brukere i stand til å klassifisere informasjonen de behandler, gjennomføre risikovurderinger og velge nødvendige tiltak for å beskytte informasjonen i sin informasjonsbehandling. NTNU skal sikre IKT-infrastrukturen gjennom en systematisk implementering av kravene i retningslinjene som er utformet iht. kontrollpunkter i ISO 27001, Tillegg A. Krav til informasjonssikkerhet skal ivaretas i design, anskaffelse, utvikling, forvaltning og avhending av IKT-systemer og infrastruktur. Kontrollerende del Består av avvikshåndtering, rapportering, intern/ekstern revisjon og ledelsens gjennomgang. Fordeling av roller og ansvar RektorHar det overordnede ansvaret for informasjonssikkerheten ved NTNU. OrganisasjonsdirektørEr ansvarlig for at kravene i politikk for informasjonssikkerhet blir implementert i virksomheten gjennom et fungerende styringssystm for informasjonssikkerhet, og for at det utvikles handlingsplaner som sørger for et systematisk og kontinuerlig arbeid med sikkerhetskultur og opplæring innen informasjonssikkerhet. Avdelingsleder HR/HMSEr ansvarlig for organisasjonsutvikling og endringsledelse i arbeidet med informasjonssikkerhet; herunder påse at ledere er kjent med, og har tilstrekkelig kompetanse og risikoforståelse, til å ivareta sitt ansvar for å utøve risikostyring innen området informasjonssikkerhet. Avdelingsleder ITEr ansvarlig for at alle ansatte og studenter ved NTNU har tilgang til tjenester og materiell slik at brukerne kan beskytte NTNUs informasjon og informasjonssystemer. Leder Seksjon for digital sikkerhetSkal konsulteres i arbeidet med utvikling av kommunikasjon og opplæringsmateriale for å sikre faglig relevant innhold og oppdatert risiko- og trusselbilde. Leder Avdeling for virksomhetsstyringEr ansvarlig for at informasjonssikkerhet som en av flere virksomhetsområder inngår i en helhetlig internkontroll. Dekaner/museumsdirektør /instituttleder/avdelingsleder/ seksjonssjefEr ansvarlig for etterlevelsen av krav til informasjonssikkerhet, herunder krav til behandling av personopplysninger ved enheten. Har ansvaret for at ansatte i enheten har tilstrekkelig opplæring innen informasjonssikkerhet, og kan ivareta sin plikt til å vurdere risiko ved nye prosjekt og ved all informasjonsbehandling, samt melde og håndtere avvik ved brudd på informasjonssikkerheten. SystemeierEr ansvarlig for at IT-systemenes utvikling, forvaltning og/eller drift møter kravene til informasjonssikkerhet. Er ansvarlig for at opplæringsmateriale knyttet til bruk av IKT-systemer utvikles og kommuniseres iht Retningslinje for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring. Prosesseier (Merk ift Retingslinje for behandling av personopplysninger)En prosesseier er en leder i Fellesadministrasjonen, som er ansvarlig for gjennomgående administrative prosesser ved NTNU. Prosesseier har ansvar for felles prosedyrer og retningslinjer samt til enhver tid styre, forbedre og følge opp de gjennomgående prosessene innenfor sitt ansvarsområde. ProsjektlederEr ansvarlig for det operative ansvaret og internkontroll ved gjennomføringen av forskningsprosjekt og andre prosjekter, fra planlegging til avslutning, herunder at krav i relevant lovverk og forskningsetiske og interne retningslinjer, etterleves.
Roller og ansvar i helseforskningsprosjekt - helseforskning
Mappe:
Norsk
English version: Roles and responsibilities in health research projects - health research Se også: Veiledning til helseforskning Innholdsfortegnelse [-] Prosjektleder Forskningsansvarlig Prosjektmedarbeider Ansvarsfordeling i samarbeidsprosjekt Samarbeidsprosjekt mellom NTNU og St. Olavs Hospital Multisenterstudier Prosjektleder, prosjektansvarlig og prosjektmedarbeiders ansvar og plikter i helseforskningsprosjekt. Prosjektleder Prosjektlederen skal sørge for at etiske, medisinske, helsefaglige, vitenskapelige, personvern- og informasjonssikkerhetsmessige forhold ivaretas i den daglige driften. Det gjelder planlegging, forhåndsgodkjenning, gjennomføring og avslutning med publisering av forskningsresultater og etterforvaltning av forskningsdata. Prosjektleder må ha tilfredsstillende vitenskapelig kompetanse. I de tilfeller forskningsprosjektets art tilsier det, må prosjektleder i tillegg ha nødvendig og relevant klinisk erfaring og kompetanse, eventuelt påse at slik kompetanse er tilknyttet forskningsgruppen. Prosjektleder skal sørge for at det utarbeides søknad og forskningsprotokoll (pdf) i tråd med god vitenskapelig praksis og de krav som stilles i Helseforskningsloven med forskrifter.Prosjektleder har ansvar for at forskningsdeltakerens helse, velferd og integritet ivaretas. Ved planleggingen av forskningsprosjektet skal det gjøres en grundig vurdering av risiko og belastning for deltakerne, og nødvendigheten av prosjektet. Risikoen og belastningen må stå i forhold til påregnelige fordeler for deltakeren selv eller for andre mennesker. Barn og personer uten samtykkekompetanse som ikke selv kan forvente helsegevinst ved å delta, kan kun utsettes for ubetydelig risiko, se § 22 og § 18.Prosjektleder skal sørge for at søknad og protokoll sendes til REK via REKs søknadsportalProsjektleder skal sende søknad til andre godkjenningsinstanser for helseforskning i tillegg til REK der dette kreves.Prosjektleder skal involvere forskningsansvarlig i prosjektet og legge fram søknad og protokoll i forbindelse med forskningsansvarliges stikkprøvekontroll og ellers på forespørsel fra forskningsansvarlig.Prosjektet kan ikke startes før forskningsansvarlig har vurdert prosjektet, og om det faller innenfor enhetens strategi og om de nødvendige ressurser foreligger.Prosjektleder har informasjonsplikt overfor deltakere i forskningsprosjektet. Deltakelse i forskningsprosjekt skal som hovedregel være basert på et dokumentert samtykke fra forskningsdeltakere i helseforskning. Prosjektleder skal sørge for at prosjektet gjennomføres i henhold til forskningsprotokollen REK har godkjent.Prosjektleder skal sende ny søknad til REK ved vesentlige endringer. Hva som regnes som vesentlige endringer defineres nærmere i Helseforskningsloven. Nytt samtykke må som hovedregel innhentes ved vesentlige endringer, jf. § 15.Prosjektleder skal ha tilgang til alle forskningsdata som prosjektet omfatter, og er ansvarlig for de data som prosjektet samler inn og bruker. Prosjektlederen tildeler og holder oversikt over hvem som har tilgang til dataene og skal informere prosjektmedarbeiderne om taushetsplikten.Prosjektleder skal forsikre seg om at forskningsdata både i prosjektperioden og lagring etter prosjektavslutning er forsvarlig håndtert, se: Oppbevaring og utlevering av forskningsdata fra helseforskningProsjektleder skal omgående stanse, eventuelt bringe i orden, forskning som er medisinsk, etisk eller juridisk uforsvarlig eller for øvrig i strid med de tillatelser som er gitt og øvrige krav som stilles til forskningen, jf avvikshåndtering. Forskningsprosjektet skal også stanses dersom det foreligger tilstrekkelige holdepunkter for positive og fordelaktige resultater for deltakerne, slik at alle deltakere kan få tilbud om beste dokumenterte behandling.Prosjektleder skal melde fra til forskningsansvarlig og Helsetilsynet om alvorlige samt uønskede og uventede medisinske hendelser. Forskningsdeltakerne skal omgående informeres dersom de har blitt påført skade, eller det har oppstått komplikasjoner som følge av forskningsprosjektet.Prosjektleder skal gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for forskningsdeltakernes sikkerhet. Ved unaturlig dødsfall skal politiet varsles omgående.Prosjektleder skal sørge for at forskningsdeltakeren på forespørsel, får innsyn i opplysninger om seg selv. Forespørslene skal behandles fortløpende, og besvares innen 30 dager.Prosjektlederen skal sørge for at forskningsresultater blir publisert i overensstemmelse med god vitenskapelig praksis og følge forfatterskapsreglene i Vancouverkonvensjonen. Forskningsansvarlig Den forskningsansvarlige har det overordnete ansvaret for alle forskningsprosjekt som foregår ved virksomheten. De oppgaver og den myndighet som følger denne rollen kan delegeres. Forskningsansvarlig skal sørge for at internkontrollsystemet blir implementert og fulgt i praksis. Forskningsansvarlig skal vurdere om prosjektet faller innenfor enhetens strategi og om de nødvendige ressurser foreligger, i forkant eller i etterkant av REKs behandling (før prosjektet starter). Se forskningsansvarliges vurdering av prosjektetForskningsansvarlig skal ha oversikt over sin forskningsportefølje.Den forskningsansvarlige setter i verk tiltak for å lukke avvik og skal stanse eller bringe i orden forskning som er medisinsk, etisk eller juridisk uforsvarlig eller som er i strid med de gitte tillatelser.Forskningsansvarlig skal gjennomføre systematiske tiltak som fremmer god forskning og som sikrer at forskningen planlegges, organiseres, gjennomføres og avsluttes i samsvar med helseforskningsloven med forskrift. Forskningsansvarlig kan be prosjektleder om utdypende informasjon som søknad og endringsmeldinger, protokoll, informasjonsskriv, samtykkeerklæringer, risikovurderinger, sluttmelding og lagring av data.Forskningsansvarlig skal i styringsdialogen med sin leder rapportere om forskningsvirksomheten ved enheten og i hvilken grad lover og rutiner etterleves og kvalitetsverktøyet benyttes. Prosjektmedarbeider Prosjektmedarbeidere er alle som er involvert i prosjektet (forskere, doktorgradsstudenter og studenter). Student på lavere nivå enn doktorgrad skal være prosjektmedarbeider og kan ikke være prosjektleder. Forskere ved NTNU som arbeider med medisinske og helsefaglige prosjekt plikter å sette seg inn i lover og forskrifter som gjelder for sin forskning og følge rutinene som er fastsatt i dette systemet. Forskere skal gjennomføre prosjektet i tråd med god vitenskapelig praksis og i henhold til prosjektets forhåndsgodkjente forskningsprotokoll.Forskere har taushetsplikt og skal hindre at andre (inkludert forskere utenfor prosjektet og helsepersonell) får adgang eller kjennskap til opplysninger med mindre det er rettslig grunnlag for å utlevere opplysningene.Forskere skal melde alvorlige samt uønskede eller uventede medisinske hendelser omgående til prosjektleder eller den forskningsansvarlige. Det samme gjelder forskning de anser som medisinsk, etisk eller juridisk uforsvarlig eller i strid med de tillatelser som er gitt og faglige krav som stilles til forskningen.Forskere skal gi tilsynsmyndighetene (Helsetilsynet og/eller Datatilsynet) informasjon om forhold som kan medføre fare for forskningsdeltakernes sikkerhet. Forskeren skal også informere prosjektleder eller forskningsansvarlig. Ved unaturlig dødsfall skal politiet varsles.Forskningsresultater skal publiseres i overensstemmelse med god vitenskapelig praksis, herunder forfatterskapsreglene i Vancouverkonvensjonen. Ansvarsfordeling i samarbeidsprosjekt Samarbeidsprosjekt mellom NTNU og St. Olavs Hospital I prosjekt der pasientdata inngår i studien ogprosjektleder har kombinert stilling ved NTNU og St. Olavs Hospital ellerprosjektet gjennomføres med prosjektmedarbeidere både fra NTNU og St. Olavs hospitalskal begge institusjoner være forskningsansvarlig for prosjektet og oppgi dette i søknaden til REK. Ved St. Olavs Hospital er dette klinikksjef forskningsansvarlig. Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) er instituttlederen forskningsansvarlig. De forskningsansvarlige er solidarisk ansvarlig (deler det juridiske ansvaret). Institusjonene utpeker i fellesskap prosjektleder. Prosjektleder og institusjonen der vedkommende er tilsatt, står formelt bak søknad og forskningsprotokoll til REK. Søknaden skal opplyse hvem som er samarbeidsparter, forskningsansvarlige og prosjektmedarbeidere. Prosjektleder skal informere begge institusjonene om utviklingen i prosjektet og melde fra om endringer, avvik og uønskede hendelser. Multisenterstudier En multisenterstudie er et forskningsprosjekt som er basert på én forskningsprotokoll, men der prosjektet utføres ved flere virksomheter. Myndighet og oppgaver i slike studier skal avklares før prosjektet starter. Hvert deltagende senter har et selvstendig ansvar for den delen av prosjektet som utføres ved sin enhet. Studien må derfor meldes til forskningsansvarlig ved institusjonene som deltar, før det settes i gang. Det skal være én prosjektleder som har ansvaret for den daglige driften av hele prosjektet. Ved internasjonale multisenterstudier skal det alltid være en norsk prosjektleder med ansvar for de deler av prosjektet som foregår i Norge.
Stoffkartotek
Mappe:
Norsk
Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | HMS temaside NTNUs stoffkartotek er et digitalt arkiv som inneholder sikkerhetsdatablader og informasjonsblader for helsefarlige kjemikalier, farlige stoffer og helsefarlige biologiske faktorer. English version - Safety data sheets Innholdsfortegnelse [-] Stoffkartotek pålogging Bytte av stoffkartotek - høsten 2023 Undersider Brukerstøtte Vurdere iboende egenskaper (H-setninger) Etterspørre manglende sikkerhetsdatablad Dette finner du i stoffkartoteket Krav til sikkerhetsdatablad og informasjonsblad Sikkerhetsdatablad og eksponeringsscenarier Hvordan finner vi ut om vi har mottatt et eksponeringsscenario? Hva gjør vi når vi har mottatt et sikkerhetsdatablad med eksponeringsscenario? Manglende sikkerhetsdatablad Ofte stilte spørsmål Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Stoffkartotek pålogging Skal du logge på stoffkartotek utenfor NTNUs nettverk, må du benytte VPN. Logg på stoffkartoteket Dersom du ikke har benyttet stoffkartoteket tidligere, vil en bruker automatisk bli opprettet første gang du logger inn. Du vil da ha les-tilgang. Stoffkartoteket er tilgjengelig for alle ansatte og studenter ved NTNU. I stoffkartoteket finner du også NTNUs eksponeringsregister: Logg på stoffkartoteket, trykk på "Administrasjon" i venstre meny og velg "Eksponering". Bytte av stoffkartotek - høsten 2023 Oppdatert 13.12.2023. Hva har blitt gjort? Den nye løsningen (Workplace Safety, Netpower) er installert. Det har dessverre vært et betydelig mer omfattende arbeid å få migrert (overført) sikkerhetsdatablad fra det gamle stoffkartoteket enn det man forutså. Seksjon for HMS og beredskap og NTNU IT har nå imidlertid lyktes med å få lokasjonsstruktur og sikkerhetsdatablader ut fra den gamle løsningen og det jobbes nå med å få importert dette i den nye løsningen, et arbeid som forventes å være ferdigstilt uke 51. NTNU har midlertidig forlenget avtalen med EcoOnline til medio mars 2024. Alle eksponeringsdata er hentet ut den gamle løsningen og arkivert i ePhorte (med tilgangsbegrensning), slik at NTNU som arbeidsgiver har tilgang til disse også etter at løsningen blir avviklet. Brukere, som har registrert eksponering(er), vil selv kunne hente fram disse dataene fra EcoOnline sin hjemmeside - også etter at løsningen avvikles ved NTNU. Det har også vært jobbet en hel del med tilgangsstyring samt vurdering av sikkerhetsnivået i løsningen. I det nye stoffkartoteket, så vil det være slik at man som default (standard) har les-tilgang til eget fakultet, evt. Eiendomsavdelingen eller Vitenskapsmuseet. Tilgangen inkluderer underliggende enheter. En slik endring av tilganger har vært diskutert i Stoffkartotekmatrisen, men ikke vært teknisk mulig å få til i den gamle løsningen. Endringen gjøres av to grunner; 1) Det blir mer oversiktlig for brukeren når man kun ser det som er mest relevant og 2) Det er fordelaktig av sikkerhetsmessige grunner, da ansatte og studenter som ikke tilhører enheter som har bruk av kjemikalier som en naturlig del av sitt virke, ikke får opp andre enheters stoffkartotek. Det vil bli etablert en lokal administratorfunksjon, som kan utvide rettigheter til brukere ved behov. Når det gjelder sikkerheten i løsningen, så har NTNU satt som krav at det skal være effektive sikkerhetsbarrierer, som hindrer at uvedkommende skal få tilgang til sensitiv informasjon. Her er det ikke nødvendigvis sikkerhetsdatabladet i seg selv som er sensitivt, men det at man kobler dette med lokalisering, kontaktpersoner og evt. mengde. Den nye leverandøren har av den grunn jobbet for å implementere sikkerhetsmekanismer som skal redusere sannsynligheten for misbruk. NTNU har ca. 300 nettbrett hengende på laboratorier og verksteder (DigSik). Disse har blitt testet opp mot den nye løsningen. Når vi bytter stoffkartotek, vil det nye stoffkartoteket også vises på disse. Hva skjer framover? Alle ansatte vil få tilbud om opplæring i den nye løsningen i januar. Opplæringen retter seg mot ulike roller i løsningen (les-bruker, les/skriv og administrator). Opplæringen blir digital og det vil gjennomføres både på norsk og engelsk. Opplæringen vil også bli tatt opp, slik at man har mulighet til å ta den også i etterkant. Det vil bli sendt ut nærmere informasjon om dette. Vi planlegger deretter overgang til den nye løsningen. Endelig dato er ikke satt da vi har behov for å få gjennomført en del testing etter at vi har fått overført alle data og aktivert både tilgangsstyring og andre sikkerhetsmekanismer, men det vil høyst sannsynlig bli i overgangen januar/februar. Det nye stoffkartoteket har en funksjon for registrering av eksponeringer. Når løsningen er på plass ønsker vi at alle går tilbake til å registrere eksponeringer digitalt. Det gamle stoffkartoteket (Chemical Manager, EcoOnline) vil bli avviklet medio mars 2024. Siden det nye stoffkartoteket er anskaffet igjennom en felles avtale for UH-sektoren, inngått av Sikt, så vil det være viktig å ha en jevnlig dialog med Sikt. NTNU og Sikt vil møtes januar 2024 for å diskutere hvordan samarbeidet skal være framover og hvordan vi skal jobbe for å få til en best mulig løsning for alle parter. Det vil bli kalt inn til møte i NTNUs stoffkartotekmatrise (møtearena for kontaktpersoner på fakultet- og avdelingsnivå) tidlig i januar. Kontaktpersoner: Arve Johansen og Gunn Torill Wikdahl. Oppdatert informasjon vil også legges ut i Teams-kanalen "Stoffkartotek (public)". Her er det også mulig å stille spørsmål. Undersider Digitale sikkerhetsdatablader Digitale sikkerhetsdatablader - for lokale administratorer Stoffkartotek - kontaktpersoner Brukerstøtte Ved spørsmål om bruk av funksjoner i stoffkartoteket: EcoOnline Support, tlf. 33 01 68 20, epost: support.no@ecoonline.com. EcoOnline Support er tilgjengelig på telefon mandag-fredag, kl. 0830 - 1530. Epost som mottas før kl. 1500 blir normalt besvart samme dag.Ved spørsmål om arbeid med stoffkartotek ved din enhet og behov for utvidede rettigheter: Ta kontakt med stoffkartotek-kontaktperson ved din enhet.Andre spørsmål: Se Kontakt. Vurdere iboende egenskaper (H-setninger) Dette kan utføres av ansatte, som har fått tildelt egne rettigheter til å gjøre dette. Ta kontakt med den som er aktuell for ditt fakultet / institutt. Ansatte i Fellesadministrasjonen kan ta kontakt med sentral stoffkartotekkontakt (arve.johansen@ntnu.no eller ann.kristin.sjaastad@ntnu.no). Klikk her for å åpne brukerveiledning for vurdering av iboende farer. Kun tilgjengelig for personer med utvidede rettigheter (se over). Etterspørre manglende sikkerhetsdatablad Klikk her for å åpne brukerveiledning for hvordan man etterspør sikkerhetsdatablad, som man ikke finner ved søk i stoffkartoteket. Kun tilgjengelig for personer med les/skriv- og administratorrettigheter. Dette finner du i stoffkartoteket Sikkerhetsdatablad for helsefarlige kjemikalier. Informasjonsblad for andre helseskadelige stoffer samt helsefarlig biologisk materiale.Husk at du også skal ha sikkerhetsdatablad eller informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier og stoffer som dannes i prosesser i virksomheten. Dersom du mangler dette, må du selv sørge for å utarbeide et informasjonsblad. Ta kontakt med stoffkartotek-kontaktperson hos din enhet dersom du trenger bistand. Se Kjemikalier og gasser, Biologiske faktorer og Arbeid med biologiske faktorer for nærmere informasjon om arbeid med helsefarlige kjemikalier, stoffer og biologisk materiale. Krav til sikkerhetsdatablad og informasjonsblad Generelle krav - sikkerhetsdatablad og informasjonsblad skal: være skrevet på norsk.ha revisjonsdato påførtrevideres så snart det foreligger nye opplysninger.i tillegg til elektronisk versjon i stoffkartoteket også finnes i papirformat der helsefarlige kjemikalier, stoffer og/eller biologiske faktorer blir håndtert.Sikkerhetsdatablad skal: være utarbeidet i henhold til forordning (EU) nr. 453/2010, evt. forordning (EU) nr. 830/2015. I praksis betyr dette at sikkerhetsdatablad med revisjonsdato før 01.01.2010 ikke godtas.inneholde 16 obligatoriske punkter.Informasjonsblad skal: inneholde 8 obligatoriske punkter for helsefarlige stoffer som ikke utløser krav om sikkerhetsdatablad.inneholde 7 obligatoriske punkter for helsefarlig biologisk materiale. Sikkerhetsdatablad og eksponeringsscenarier Registranter i REACH (produsenter/fremstiller/importører) er pålagt å utarbeide en rapport om kjemikaliesikkerhet for stoffer som de fremstiller eller importerer i årlige mengder på 10 tonn eller mer. For stoffer eller stoffkomponenter som er klassifisert som farlige eller vurdert som biopersistente/bioakkumulerende/toksiske (PBT/vPvB) er det krav om at kjemikaliesikkerhetsrapporten skal inneholde eksponeringsscenarier. Med «farlige stoff» menes stoffer eller komponenter som er merket som kreftfremkallende (C) eller arvestoffskadelige (M) eller reproduksjonsskadelige (R). PBT er stoffer som er persistente (langsomt nedbrytbare), bioakkumulerende (lagres i levende vev) og toksiske (giftige). Med vPvB menes stoffer som er svært persistente (vanskelig nedbrytbare) og svært bioakkumulerende (lagres i levende vev). Eksponeringsscenariene for et stoff skal være vedlagt eller inkorporert i sikkerhetsdatabladet for stoffet. Et sikkerhetsdatablad med eksponeringsscenarier kalles et utvidet sikkerhetsdatablad. Eksponeringsscenariene skal fungere som en veiledning for sikker håndtering av kjemikaliene i virksomhetene. Eksponeringsscenariene inneholder: Bruksbetingelser - for eksempel varighet og hyppighet av bruk, mengde stoff som er brukt, konsentrasjon av et stoff i et produkt, prosesstemperaturVernetiltak - for eksempel ventilasjon, luftfiltersystemRisikohåndteringstiltakPraktiske råd for sikker bruk av kjemikalier - for eksempel beskrivelse av tekniske tiltak (avtrekk, lukket system) eller hva slags personlig verneutstyr som er påkrevetBeskrivelser og tiltak rettet mot beskyttelse av ytre miljø. Hvordan finner vi ut om vi har mottatt et eksponeringsscenario? For den enkelte bruker er det enklest å lese gjennom nye sikkerhetsdatablad som mottas, og se etter bruksbeskrivelsene. Ansatte som har utvidete rettigheter i stoffkartoteket (administratorer og les/skriv-brukere) kan hente ut standardrapport på eksponeringsscenario for sine lokasjoner. Fremgangsmåte: Logg inn på EcoOnline, trykk på «NTNU» øverst til venstre. Trykk deretter på fanen «standardrapporter» og velg «vis rapport over eksponeringsscenarioer»: Standardrapporten inneholder alle stoff som har fått et REACH registreringsnummer. Dette betyr ikke nødvendigvis at stoffet også har et eksponeringsscenario. Slik sjekker du om stoffet har et eksponeringsscenario: Pkt 1.1 i sikkerhetsdatabladet: Har stoffet et REACH registreringsnummer?Pkt. 15.2 i sikkerhetsdatabladet: Er det utført en kjemikaliesikkerhetsvurdering for stoffet?Hvis svaret er ‘ja’ på disse spørsmålene er det sannsynlig at stoffet har et eksponeringsscenario, enten som vedlegg til sikkerhetsdatabladet eller innbakt i sikkerhetsdatabladet. Sistnevnte kan være vanskelig å identifisere; Hvis du er i tvil kan du ta kontakt med leverandør av stoffet eller med HMS-avdelingen. Hva gjør vi når vi har mottatt et sikkerhetsdatablad med eksponeringsscenario? Registrer mottatt-datoKan gjøres i stoffkartoteket (i forbindelse med risikovurdering)Vurder om scenariene dekker ditt bruksområde/din bruksmåteEr din bruk dekket av bruksbeskrivelsene i punkt 1.2 i sikkerhetsdatabladet og det tilhørende eksponeringsscenariet?Hvis scenariet er dekkende for ditt bruksområde/din bruksmåte:Sjekk om bruksvilkårene beskrevet i eksponeringsscenarietJobber du i samsvar med bruksbetingelsene? Eksempel: Hvor mye bruker du av kjemikaliet? Hvor lenge blir du eksponert?Sjekk om sikkerhetstiltakene som er beskrevet i eksponeringsscenariet allerede er innført på arbeidsplassenEr de anbefalte risikohåndteringstiltakene på plass i virksomheten, for eksempel punktavsug og rensing av utslipp til luft og vann?Hvis det er uoverensstemmelse mellom tiltakene beskrevet i scenariet og de tiltakene som er innført på din arbeidsplass har du 12 mnd fra den datoen du mottok scenariet til å innføre de tiltakene som kreves.Hvis scenariet ikke er dekkende for ditt bruksområde/din bruksmåte har du 12 mnd fra den datoen du mottok scenariet på deg til å iverksette en av følgende muligheter:Gi beskjed til leverandør. Be om å få laget et scenario som er dekkende for din bruk. Leverandøren må få alle nødvendige opplysninger om det aktuelle bruksområdet og bruksmåten, slik at det blir mulig å utarbeide et nytt eller et revidert scenario.Tilpass din aktivitet til de kravene som er stilt i eksisterende scenario.Se etter en annen leverandør som leverer eller er villig til å lage et scenario som dekker dine bruksområder.Utarbeid egen kjemikaliesikkerhetsrapport med eksponeringsscenario. HMS-avdelingen anbefaler at dette unngås, da det vil kunne være svært arbeidskrevende.Se også Generelt om eksponeringsscenarier og Faktaark om eksponeringsscenarier. Manglende sikkerhetsdatablad Flere kjemikalieleverandører legger ikke inn sikkerhetsdatablad i vårt stoffkartotek, og det vil av den grunn ta unødig lang tid å få tak i sikkerhetsdatabladet dersom man etterspør det gjennom stoffkartoteket. Dersom du mangler et sikkerhetsdatablad, gjør da følgende: Søk opp sikkerhetsdatabladet på kjemikalieleverandøren (f.eks. VWR, Sigma Aldrich, Alfa Aesar....), sin hjemmeside.Last ned sikkerhetsdatabladet.Send sikkerhetsdatabladet til sds.no@ecoonline.com, og be EcoOnline om å legge det inn i NTNUs stoffkartotek. Ofte stilte spørsmål Må vi ha sikkerhetsdatablad og informasjonsblad i papirformat? Dette var tidligere et krav at sikkerhetsdatablad og informasjonsblad skulle være i papirformat. Den aktuelle forskriften er imidlertid endret og sikkerhetsdatablad og informasjonsblad kan foreligge elektronisk og / eller i papirformat, jf. forskrift om utførelse av arbeid § 2-2. Det jobbes med å etablere en standardisert nettbrett-løsning for elektronisk visning av sikkerhetsdatablad og informasjonsblad. Løsningen har blitt testet ut, og 1. utrulling av løsningen vil skje utover høsten 2019. Alle fakulteter har mottatt informasjon og blitt bedt om å melde inn laboratorier og verksteder som er aktuelle for montering av en slik løsning. Det understrekes om at det fortsatt er mulig å fortsette med papirversjoner, om det er ønskelig. Spørsmål kan stilles til arve.johansen@ntnu.no eller arnt.r.rorvik@ntnu.no. Kan vi legge inn sikkerhetsdatablad og informasjonsblad på engelsk istedenfor på norsk?Nei. Sikkerhetsdatablad og informasjonsblad på norsk er et krav i forskrift om utførelse av arbeid § 2-2. Merk at engelskspråklige sikkerhetsdatablad gjerne er lagd ut fra amerikansk eller britisk lovgivning, og ikke nødvendigvis er sammenfallende med den norske versjonen. Arbeidstakere som ikke behersker norsk skal imidlertid gis tilstrekkelig skriftlig informasjon og opplæring ut fra opplysningene i stoffkartoteket. Hvem har ansvar for at sikkerhetsdatablad blir oppdatert i stoffkartoteket? NTNU har i sin avtale med rammeleverandører av kjemikalier stilt krav om at disse skal levere reviderte sikkerhetsdatablad inn i vårt stoffkartotek. I praksis ser vi at dette ikke alltid skjer. Alternativet da er å ta kontakt med EcoOnline for å få hjelp til å gjøre sikkerhetsdatablad tilgjengelig i stoffkartoteket. Hjelp For administratorer av stoffkartotek: Slik legger du sikkerhetsdatablad i stoffkartotek (pdf).Håndtering av utgåtte produkter og nedlagte lokasjoner i ECO-Archive (pdf)Laboratorie- og verkstedhåndbokRammeavtale med leverandører av kjemikalierStoffkartotek, faktaside fra ArbeidstilsynetOm kjemikalieregelverket REACHKandidatlista i REACHAutorisasjon i REACHForskrift om organisering, ledelse og medvirkning med kommentarer - ArbeidstilsynetArbeidsplassforskriften med kommentarer - ArbeidstilsynetForskrift om utførelse av arbeid med kommentarer - ArbeidstilsynetGenerelt om eksponeringsscenarier - MiljødirektoratetFaktaark om eksponeringsscenarier - Miljødirektoratet NTNU-bestemmelser HMS-rundeKjemikalier og gasserArbeid med biologiske faktorerBiologiske faktorerRisikovurderingRisikovurdering av kjemikalier i stoffkartotek (pdf)Eksponeringsregister Lovverk Arbeidsmiljøloven, §§ 1-1, 1-2, 4-5, 18-1, 19-1, 20-1Forskrift om utførelse av arbeidKapittel 2 - stoffkartotekKapittel 3 - kjemikalierForskrift om organisering, ledelse og medvirkningArbeidsplassforskriftenForskrift om tiltaksverdier og grenseverdierMerking mv av næringsmidler - forskriftREACH-forskriften Kontakt Ann Kristin Sjaastad, yrkeshygieniker og systemadministrator i stoffkartoteketArve Johansen, HMS-rådgiver og systemadministrator i stoffkartoteketStoffkartotek-kontakter på fakultetene Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 29. mars 2021 - HMSR39
Arbeidsmiljøutvalgets byggarm
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om arbeidsmiljøutvalgets byggearm, et av AMUs underutvalg. Les mer om Arbeidsmiljøutvalget - AMU | Temaside HMS for ansatte Innholdsfortegnelse [-] AMUs underutvalg - AMUs byggarm AMUs byggarm Dokumentasjon til AMUs byggarm Sammensetning av AMUs byggarm Rapportering til AMU AMUs underutvalg - AMUs byggarm Arbeidsmiljøutvalgets byggarm (AMUs byggarm) skal på vegne av arbeidsmiljøutvalget behandle byggesaker som krever Arbeidstilsynet samtykke i henhold til Arbeidsmiljølovens § 18-9. Andre saker som antas å innebære en særskilt risiko og/eller har en viktig prinsipiell betydning for helse, miljø og sikkerhet skal behandles på samme måte. AMUs byggarm kan fatte selvstendige vedtak.skal påse at representant(er) for aktuelle brukergrupper involveres.kan innhente kompetanse/informasjon i den grad AMUs byggarm finner det nødvendig for å sikre optimal behandling av byggesaker.AMUs byggarm skal fremme saken for behandling i AMU ved uenighet i AMUs byggarm. AMUs byggarm skal vurdere å fremme saker for behandling i AMU når det antas at saken har prinsipiell betydning for helse, miljø og sikkerhet. Dokumentasjon til AMUs byggarm Informasjon om byggeprosjekt sendes AMUs adresse (amu@adm.ntnu.no). Mottaker distribuerer tilsendt informasjon til medlemmene i byggarma. Dette skal alltid være med: En kort beskrivelse av prosjektet inkludert hvem som skal inn i bygget/bruke lokalene og hvordan medvirkning har vært organisert, det vil si medvirkning i henhold til Arbeidsmiljøloven; fra ansatte, verneombud, fagområder ved Seksjon for vedlikehold av eiendom og Seksjon for eiendomsdrift ved NTNU EiendomsavdelingenPlantegninger samt eventuelt snitt som gir en tydelig informasjon om hvilke endringer som skal gjøresKort bruker- og funksjonsbeskrivelse for bygget/lokalene. Beskrivelsen kan omfatte: MaterialbrukAktiviteter i bygget/lokalene og risikovurdering av disseUtfylt Notat 621; Dokumentasjon av inneklima ved søknad til ArbeidstilsynetInformasjon om ivaretakelse av universell utformingDette skal være med når det er relevant: Beskrivelse av plassering av lysarmatur (belysningsplan) og definisjon av lysmengde (lux)RomprogramMøblerings-/utstyrsplanBrannplan inkludert tegningerHvis prosjektet omfatter laboratorier og/eller verksted, så ønskes informasjon om:Typer gasser/kjemikalier og mengdeRisikovurderingerInformasjon om akustiske tiltak Sammensetning av AMUs byggarm Et medlem med prosjektlederkompetanse fra Økonomi og eiendom.Et medlem fra HMS-seksjonen/bedriftshelsetjenesten.NTNUs hovedverneombud.Studentrepresentant fra NTNUs læringsmiljøutvalg forespørres i saker som angår læringsmiljø.Campusverneombud Rapportering til AMU Notater fra AMUs byggarm legges inn som O-sak i påfølgende AMU-møte. Sekretærfunksjonen avklares internt i AMUs byggarm. Sist redigert 16.11.2023
Forebygg musearm
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Årsaker til musearm Råd for å forebygge musearm Kontakt Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | HMS temaside Tips og tiltak som forebygger musearm for deg som jobber på datamaskin. English version - Prevent repetitive stress injuries «Musearm» er et samlebegrep for belastningsplager med symptomer/smerter i enten nakke, skulder, overarm, underarm, håndledd eller fingre som skyldes bruk av datamaskin, nettbrett, tastatur og mus. Årsaker til musearm Intens databruk med få eller ingen pauserSyns- og konsentrasjonskrevende arbeidDårlig tilrettelegging (ergonomi)Dårlig arbeidsteknikkOrganisatoriske forhold (som eksempel stress grunnet tidsfrister)Psykologiske belastninger/mentale kravOfte sammensatt av flere forhold Råd for å forebygge musearm Kjenn etter hvordan kroppen din har det. Ta kroppens signaler på alvor.Sørg for god ergonomi (bord, skjerm, lys, med mer)- evt. få hjelp. Tilpass dataarbeidsplassen.Sjekk synet- behov for databrille eller nye glass?Skaff eventuelle datahjelpemidler (pdf) (Rollermouse, Mousetrapper, trådløsmus med mer)Lær hurtigtaster/ funksjonstaster (pdf) | Se også Korrekturavdelingens oversikt over hurtigtaster.Hold musa parallelt med tastaturet. Unngå strukket arm framover eller ut til sidenHvis du kjenner deg «stressa» – gjør noe med det.Hvis du har vedvarende plager, oppsøk lege eller fysioterapeut.Variasjon, øvelser, pausegym:Organiser arbeidet i løpet av dagen med mulighet for variasjon- sitt- stå-gå.Hvis du sitter mye, bruk stolens variasjonsmuligheter aktivt.Ta små pauser og se ut av vinduetStrekk deg eller ta noen øvelser (pdf); tøy muskulatur i underarmene, gå en liten tur/ løp trappa i stedet for heisenHva med pausegymnastikk sammen med kolleger?Rør deg i fritida. Regelmessig fysisk aktivitet gjør godt for kropp og sjel Kontakt Tina Hagen, bedriftsfysioterapeut Bedriftshelsetjenesten
Strålevern - UVC-kilder
Mappe:
Norsk
UTGÅTT, IKKE GYLDIG. NYE SIDER OM VEDRØRENDE STRÅLEVERN FINNES HER. Retningslinje for bruk og håndtering av optiske kilder med kortbølget ultrafiolett stråling i bølgelengdeområdet 100-280 nm (UVC-kilder). Retningslinjen gjelder for alle enheter som anskaffer, bruker, håndterer og avhender UVC-kilder, unntatt UVC-kilder som er totalt innelukket. English version - Radiation protection - UVC sources Temaside om HMS | Sider merket med strålevern Innholdsfortegnelse [-] Ansvarsforhold Linjeleder Faglig ansvarlig Brukere av strålekilder Lokal strålevernkoordinator Merking og skilting Verneutstyr Lokale rutiner Dosimetri Ordliste Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning Ansvarsforhold Linjeleder Linjeleder har overordnet ansvar for forsvarlig strålevern ved enheten. Linjeleder skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Linjeleder skal sørge for at det finnes faglig ansvarlige for enhetens UVC-kilder. Faglig ansvarlig Faglig ansvarlig skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. For UVC-kilder skal faglig ansvarlig i tillegg: Sikre at feil bruk av UVC-kilder blir forhindret.Rutinemessig sjekke at nødvendig personlig verneutstyr er lett tilgjengelig og i god stand.Utarbeide lokale rutiner for UVC-kilder i enhetens eie.Sørge for kategorisering av enhetens UVC-kilder.Se til at nødvendig vedlikehold og ettersyn av utstyret blir gjennomført i henhold til produsentens anvisninger.Vurdere behovet for synsundersøkelse i henhold til retningslinje om optiske strålekilder og synsundersøkelserVed risikovurdering kan sjekkliste for UVC-kilder brukes som hjelpemiddel (HMSRV3701B). Brukere av strålekilder Hver enkelt bruker av strålekilder skal ivareta oppgaver som beskrevet i Arbeid med strålekilder. Lokal strålevernkoordinator Lokal strålevernkoordinator skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Merking og skilting Alle innganger til rom med UVC-kilder og alle apparater skal være tydelig merket med advarsel om muligheten for å bli eksponert for skadelig UVC-stråling. Se kap. 4 «Tekniske krav» i Veileder for sikker bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC) (pdf). Verneutstyr Tilpasset verneutstyr skal være tilgjengelig for alle som må oppholde seg i arealer der de kan eksponeres for UVC-stråling ut over grenseverdiene. Dette kan være øye- og ansiktsvern (briller/visir), lange vernehansker og arbeidstøy med lang arm. Lokale rutiner Lokale rutiner for UVC-kilder skal minimum inneholde: Instruks for brukereInstruks for praktisk bruk, hvordan slå av anlegget, sikkerhetsforholdsregler, eventuell loggføring, eventuell bruk av strålingsmonitor, vedlikehold, rutinemessige kontroller av teknisk sikkerhetsutstyr med merFullstendig bruks- og vedlikeholdsanvisningNødprosedyrerBeskrive aktuelle nødssituasjoner, hvordan de skal håndteres og hvem som skal varsles ved uhell eller uønskete eksponeringer. Meld avvik i avvikssystemet.Rutiner for aktivering av sikkerhetssystemer og kontroll av at de fungererRutiner for hvordan og når verneutstyr skal benyttes og mulige feilfunksjonerInstruksene skal være tilgjengelige i de lokasjonene der UVC-kilder benyttes, og kan for eksempel stå i en HMS-informasjonsperm for laboratoriet, slås opp lokalt, og/eller distribueres til andre (for eksempel vaktmester og renholdspersonell) etter behov. Vurder om det er behov for engelske versjoner av dokumenter. Dosimetri Eksponering for UVC-stråling skal begrenses så mye som praktisk mulig. Det primære målet for sikkerhetsarbeid med UVC-kilder er innbygging og skjerming av all stråling. I tilfeller der dette ikke er mulig skal strålingsnivået måles for å kartlegge potensiell risiko. UVC-kilder rangeres i fire kategorier (0, 1, 2, 3) etter hvor fort de kan gi doser som overskrider grenseverdiene, der kilder med høy risiko (kategori 3) vil kunne overskride eksponeringsgrense før 17 minutter har gått. Se tabell på side 8 i Veileder for sikker bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC). Måling for å kategorisere UVC-kilder må gjennomføres i henhold til metode beskrevet i Norsk standard NS-EN 14255-1. Den som utfører målingene må i særlig grad være nøye med å bruke personlig verneutstyr. Sentral strålevernkoordinator har måleutstyr. Ordliste Ultrafiolett stråling (UV)Elektromagnetisk (optisk) stråling i bølgelengdeområdet 100-400 nm. UV deles inn i tre typer; A, B og C: UVA: Elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 315-400 nmUVB: Elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 280-315 nmUVC: Elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100-280 nmUVC-kilder, typiskeKvikksølv UVC-kilder har en smal og intens strålingstopp med bølgelengde sentrert rundt 254 nm, mens høytrykks UVC-kilder er mer bredspektret. Sollys ned til 180 nm. UVC-egenskaperLuft stopper effektivt stråling under 180 nm. Typiske bruksområder for UVC-kilder er sterilisering av luft, overflater og vann fordi strålingen dreper bakterier, virus og andre mikroorganismer. Strålingen kan skade øyne og hud, men det er store individuelle forskjeller på hvor sensitive mennesker er for UVC; særlig gjelder dette for huden. UVC-kategorierUVC-kilder rangeres i fire kategorier (0, 1, 2, 3) etter hvor fort de kan gi doser som overskrider grenseverdiene, der kilder med høy risiko (kategori 3) vil kunne overskride eksponeringsgrensene på mindre enn 17 minutter. Se tabell på side 8 i Veileder for sikker bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC). Grenseverdiene er bestemt av ICNIRP med utgangspunkt i mennesketyper som er sensitive for UVC-stråling (typisk lyse i huden og blir lett solbrent). ICNIRP (International commission on Non-Ionizing Radiation Protection)Internasjonalt organ som utvikler retningslinjer for sikker bruk av forskjellige strålekilder, også UVC-kilder. Hjelp Sjekkliste for vurdering av sikkerhet for UVC-anleggVeileder for sikker bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC) (pdf)Direktoratet for strålevern og atomsikekrhet – hefte 19: Ultrafiolett stråling, sol og solarierGuidelines on limits of exposure to ultraviolet radiation of wavelengths between 180 nm and 400 nm (incoherent optical radiation) - ICNIRP NTNU-bestemmelser Strålevern – ansvar og oppgaverStrålevern - arbeid med strålekilderStrålevern - beredskap ved uhell og ulykkeRisikovurderingRomkort Lovverk Strålevernforskriften – Direktoratet for strålevern og atomsikkerhetForskrift om organisering, ledelse og medvirkning – Arbeidstilsynet Kap. 16 – Kunstig optisk strålingForskrift om tiltaks- og grenseverdier – Arbeidstilsynet Kap. 4 – Stråling Kontakt Sentral strålevernkoordinator: Ann Kristin SjaastadLokale strålevernkoordinatorerBedriftshelsetjenestenBjørg Aadahl, bedriftslegeAnn Kristin Sjaastad, yrkeshygienikerArve Johansen, HMS-rådgiver Godkjenning Type dokumentRetningslinjeForvaltes avHMS-seksjonenGodkjent avHMS-sjefKlassifiseringÅpenSist oppdatert06.05.2019Neste gjennomgangMai 2021Unntatt offentlighetNeiReferanseStrålevernforskriftenReferanse interne dokumenterHMSR37, Retningslinjer - strålevern Denne retningslinjen er underlagtHMS-politikk
Trening i arbeidstiden - spørsmål og svar
Mappe:
Norsk
For ansatte ved NTNU. Spørsmål og svar om trening og fysisk aktivitet i arbeidstiden. English version - Exercise during work hours Innholdsfortegnelse [-] Trening i arbeidstida Spørsmål og svar om trening i arbeidstida. «1 time i uke» «Fellestrening» Diverse Relaterte sider Kontakt Trening i arbeidstida NTNU ansatte kan trene 1 time i uka i arbeidstida. Hovedregelen er at dette skal være en fellesaktivitet, men det er mulig med individuell gjennomføring. Se retningslinjen for trening i arbeidstiden ved NTNU (PDF) Snakk med din nærmeste leder for ordning ved din enhet. For informasjon om treningstilbud, rabatter på treningssenter, bedriftsidrettslag o.l se trening og fysisk aktivitet for ansatte. Spørsmål og svar om trening i arbeidstida. «1 time i uke» Kan jeg samle opp eller overføre timer? Svar: Nei. Den ene timen du har pr uke kan kun avvikles den uken og det er ikke mulig å spare opp timer. Hvordan registrerer jeg trening i arbeidstiden? Hvis du registrerer arbeidstid, finner du alternativet trening i arbeidstiden 035 på samme sted som du fører tilstede-tid. Jeg sykler/går til og fra jobben hver dag. Kan jeg bruke timen "trening i arbeidstiden" på dette? Svar: Nei, ordningen gjelder ikke for transport til og fra jobb. MÅ jeg trene i arbeidstiden? Er det en obligatorisk ordning? Svar: Nei. Ordningen er frivillig. Er det mulig å dele opp timen slik at vi f.eks. går to turer i uken på 30 min? Svar: Ja. Så lenge dere holder dere innenfor en time totalt, er dette greit. Dette må avklares med leder. «Fellestrening» Kan jeg bruke treningen til individuell trening? Svar: Hovedregelen er at dette skal være en fellesaktivitet, men det er mulig med individuell gjennomføring. Snakk med din nærmeste leder for ordningen ved din enhet. Min enhet har fra før av pausegymnastikk - er dette det samme? Svar: Nei. Tilbudet om trening og fysisk aktivitet i arbeidstida er IKKE det samme som pausegymnastikk og det er derfor fullt mulig for en enhet å ha både pausegymnastikk OG trening i arbeidstiden. Pausegymnastikk er et eget tilbud for å forebygge muskel- og skjelettplager i nakke, skulder og armer pga. ensformig arbeid (dataarbeid, lab arbeid, renhold mm.) Kan vi delta på både fellestrening og pausegym? Svar: Ja Må man melde seg inn i SiT eller betale noe for å delta på fellestrening? Svar: Nei - tilbudet er gratis for ansatte. Kan jeg delta på fellestreningen når jeg ikke er så godt trent? Svar: Styrketimen er lagt opp slik at du bestemmer selv hvor stor belastning du skal ha. Passer både for den trente og den utrente. Du konkurrerer kun mot deg selv! Diverse Hvilke treninger kan Gravide delta på? Svar: Sterke ansatte: Ja, med litt tilpassing er dette en fin styrketrening for gravide. Dekkes ansatte av yrkesforsikringen når de er på trening i arbeidstiden? Svar: Nei. Yrkesskadeforsikring dekker kun skader som har skjedd på arbeidsstedet, i arbeid og i arbeidstiden. Trening regnes ikke som arbeid. Yrkesskadeforsikringen gjelder mao ikke ved trening i arbeidstiden, uavhengig av om det er organisert fellestrening eller ikke. Det er Statens Pensjonskasse som administrerer ordningen med yrkesskadeforsikring for ansatte i staten. Les mer om forsikring ved NTNU. Relaterte sider Råd om mat og drikke før, under og etter treningAndre fordeler og rabatter for ansatteTilrettelegging for gravideTrening og fysisk aktivitet for ansatte Kontakt Spørsmål om trening og fysisk aktivitet ved NTNU rettes til HMS-seksjonen ved Tina Hagen. Sist endret 18.09.2019
Arbeidsmiljøundersøkelse - for ledere
Mappe:
Norsk
Arbeidsmiljøundersøkelsen er et av de verktøyene du som leder har for å jobbe systematisk med å utvikle et godt arbeidsmiljø. Som leder har du ansvar for gjennomføringen av undersøkelsen ved den enheten du er leder for. Undersøkelsen gjennomføres annethvert år, med påfølgende tiltaksutvikling, iverksetting av tiltak og oppfølging av handlingsplaner. Ta kontakt med din lokale koordinator for Arbeidsmiljøundersøkelsen, dersom du trenger bistand i dette arbeidet. Du finner en oversikt over hvem det er nederst på denne siden. Engelsk versjon: Work Environment Survey – for managers Innholdsfortegnelse [-] Hvorfor gjennomfører vi arbeidsmiljøundersøkelse? ARK-akademiet gir ledere råd og verktøy i hver fase av arbeidsmiljøundersøkelsen Arbeidsmiljøarbeidet 2023-2024 Fase 1: Forberede - august - oktober 2023 Fase 2: Kartlegge - november 2023 - april 2024 Fase 3: Utvikle tiltak - februar - april 2024 Fase 4: Gjennomføre - mai 2024 - mai 2025 Fase 5: Evaluere og justere - mai 2025 - juni 2025 Resultat fra tidligere undersøkelser Verneombudets rolle Hjelp å få Kontaktpersoner Ressurspersoner Arbeidsmiljøundersøkelse - for medarbeidere | Temaside om HMS | Psykososialt arbeidsmiljø Hvorfor gjennomfører vi arbeidsmiljøundersøkelse? Fordi et godt og velfungerende arbeidsmiljø er nødvendig for å realisere NTNUs målFor å få oversikt over hvordan ansatte opplever sin arbeidssituasjonFor å få grunnlag for strategiske arbeidsmiljøsatsninger og organisasjonsutviklingstiltakFordi alle medarbeidere ved NTNU skal ha et godt og fullt forsvarlig arbeidsmiljøSom leder skal du: Sette mål for arbeidsmiljøarbeidet ved din enhetOppfordre alle ansatte ved din enhet til å svare på spørreskjemaet og delta i oppfølgingsarbeidetGjennomføre oppfølgingsmøte ved din enhet før 1. mai 2024Utvikle handlingsplan Iverksette tiltak, evaluere og justere handlingsplanenInvolvere verneombud og LOSAM gjennom hele prosessenHa dialog i lederlinja om oppfølgingen i 2024-25, evaluering og justering av tiltak og handlingsplanerArbeidsmiljøundersøkelsen «tar tempen» på arbeidsmiljøet ved enheten og for NTNU samlet. Den gir ansatte en mulighet til å si noe om hvordan de har det på jobb. Disse tilbakemeldingene er en hjelp til deg som leder i arbeidet med å fremme et godt arbeidsmiljø i samsvar med NTNUs verdier - kreativ, kritisk, konstruktiv og respektfull, for å realisere NTNUs mål. Se Fremdriftsplan for ledere i PDF-format, som du kan skrive ut. Se også notat fra Direktør for organisasjon og infrastruktur om gjennomføring av Arbeidsmiljøundersøkelsen 2023-2025. Hovedtemaene i spørreskjemaet er: Organisatoriske forhold ved egen enhetArbeidsklimaLokal ledelseKollegene dine og degDeg og arbeidet dittJobben din i hverdagenLes mer om arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelsen på ARK sine hjemmesider. ARK-akademiet gir ledere råd og verktøy i hver fase av arbeidsmiljøundersøkelsen Det er nytt av året at ledere finner NTNUs tidsplan, faglige råd og verktøy til hver fase av arbeidsmiljøundersøkelsen på nettportalen ARK-akademiet. Benytt vanlig Feide-pålogging. Meld fra til din ARK-koordinator hvis du ikke får logget deg inn, slik at de kan få meldt deg inn i brukergruppen for nettportalen. På sikt vil nettportalen erstatte informasjonen du finner på denne nettsiden. Arbeidsmiljøarbeidet 2023-2024 Fase 1: Forberede - august - oktober 2023 Sette Arbeidsmiljøundersøkelsen på agendaen i ledermøte (nivå 2) sammen med lokal koordinator for Arbeidsmiljøundersøkelsen. Frist: september 2023Fylle ut skjemaet Forberedelse til Arbeidsmiljøundersøkelsen 2023-2025 (Engelsk skjema her) sammen med verneombud. Utfylt skjema arkiveres i ePhorte på enhetens saksmappe innen 13. oktober 2023. NB! Det vil i oktober bli opprettet en saksmappe for hver enhet slik at dere kan få resultatene fra undersøkelsen på samme sak: Arbeidsmiljøundersøkelse 2023 ENHETSFORKORTELSE. Eks. Arbeidsmiljøundersøkelse 2023 MH ISM* (Tips: med avansert søk i ephorte og * får man opp underliggende enheter man har tilgang til). Her finner dere enhetsforkortelsene som arkivet har brukt i 2023 (og enhetsforkortelsene brukt i 2021). Velg svarenhet dvs. der ansatte svarer og der leder tar ansvar for oppfølgingen av undersøkelsen. Send korrigert svarenhetsliste til koordinator for Arbeidsmiljøundersøkelsen på ditt fakultet/område i fellesadministrasjonen. Frist: 15.09.2023.NTNU anbefaler at det bør være minst 8 ansatte på svarenhetene. Minst 5 ansatte må ha svart for å få skrevet ut resultatrapport. Store institutt/avdelinger anbefales å velge faggruppe/seksjon som svarenhet. På instituttene er det også mulig å kjøre oppfølgingsprosess basert på rapportene for ulike stillingsgrupper. ARK bruker DBH kategoriene og rapporter basert på bakgrunnsvariabelen "stillingsgruppe"er merket slik:#UN2 - utdannings- og rekrutteringsstillinger (dvs. vit.ass, stipendiat og postdok)# UN2S - stipendiater# VI - øvrige undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (dvs. vitenskapelige stillinger og faglige lederstillinger)# ST - støttestillinger for undervisning, forskning og formidling (eks. ingeniører, teknikere, laboranter, bibliotekarer)# AD - teknisk-administrative stillinger Instituttene får automatisk sine rapporter på norsk og engelsk.4. Kvalitetssikring av utsendelseslisten for undersøkelsen i månedsskiftet september-oktober. Koordinator for arbeidsmiljøundersøkelsen vil kontakte enheten for å kontrollere at alle som skal motta undersøkelsen på svarenheten står på utsendelseslisten. Det vil trolig være en del feil og manglende oppføringer på faggruppenivå. 5. Informere alle ansatte ved din enhet om kommende arbeidsmiljøprosess (for eksempel allmøte). Frist: oktober 2023. Presentasjon av Arbeidsmiljøundersøkelsen 2023 (lysark på norsk og lysark på engelsk kommer)Klikk her for å se enkle råd om hvordan man man kan få god oppslutning om Arbeidsmiljøundersøkelsen Fase 2: Kartlegge - november 2023 - april 2024 Spørreskjema sendes alle ansatte per e-post 6. november 2023 med svarfrist 27. november 2023En kvalitativ tilnærming til kartleggingen fortsetter i oppfølgingsmøte i fase tre.Mer detaljert informasjon om spørreundersøkelsen og resultatrapportene, som blant annet; Hvem som skal deltaUtsendelseAnonymitet og bruk av resultateneRapporter fra spørreundersøkelsenRapportene for hver enkelt svarenhet tilgjengeliggjøres for deg som leder i januar og tilbakeleses til enheten i oppfølgingsmøtet. Rapporten vil være på samme format som NTNU-nivå rapporten. Tips: Leder finner resultatrapporten under "egne saker" / "brev og notater" i ephorte. Fase 3: Utvikle tiltak - februar - april 2024 Planlegge oppfølgingsmøte sammen med verneombud. Se sjekkliste for planlegging av oppfølgingsmøtet.Lag en kjøreplan for oppfølgingsmøtet. Se mal for standard oppfølgingsmøteFor større grupper er kafemetoden egnet. Se beskrivelse av kafemetodenVerktøy for forberedelse: Leseveiledning for rapporten fra ARKGjennomføre oppfølgingsmøte med alle ansatte ved din enhet før påske (frist: 1.mai) . Ressursperson for enheten kan bistå i planleggingen av møtet. I møtet skal dere:Informere om hvordan ansatte kan gå frem dersom de opplever eller har opplevd uakseptabel adferd, vis til siden: Uakseptabel adferd - mobbing og konflikter for ansatteGjennomgå og diskuter enhetens rapport fra spørreskjemakartleggingen (film fra ARK om tilbakelesning av resultatet). Identifiser bevarings- og utviklingsområder (skjema for individuell refleksjon, engelsk versjon).Utvikle handlingsplan med mål og tiltak (PPT tiltaksplan på norsk og engelsk). Handlingsplanen drøftes på fakultets-/avdelingsnivå. Vurder om det er behov for felles tiltak eller bistand i videre oppfølging av handlingsplaner. Fase 4: Gjennomføre - mai 2024 - mai 2025 Som enhetsleder har du ansvar for å følge opp og sikre at tiltakene i handlingsplanen blir gjennomført i samarbeid med verneombud og ansatte. Oppfølgingsmøtene og prosessen skal også evalueres i et evalueringsmøte med verneombudet og handlingsplanene skal evalueres fortløpende. Vurder om tiltakene fremdeles treffer behov i arbeidsmiljøet og om det er behov for andre eller flere tiltak. Gjør justeringer i handlingsplanene ved behov, i samråd med verneombud og medarbeidere. Oppfølging av Arbeidsmiljøundersøkelsen vil også være tema i Tertialrapportering ifm. PBO-prosessen og årlig HMS-kartlegging. 1. Mai 2024: Gjennomføre evalueringsmøte med verneombud om prosessen så langt. Evalueringsskjema fra ARK er grunnlag for møtet. Lenke til online skjema sendes på e-post til deg fra ark-kontakt@ntnu.no. Evalueringsskjema for mai 2024 (PDF kommer) er tilgjengelig for å besvares fra 23. mai 2024. Skjemaet fylles ut sammen med verneombudet og sendes inn. Du får kopi av besvart skjema på epost. Skjemaet fungerer som dokumentasjon på gjennomført oppfølging av de første fasene av Arbeidsmiljøundersøkelsen. 2. Iverksett tiltak gjennom hele perioden og juster på handlingsplan underveis og etter behov. 3. September 2024: Tertialrapportering ifm. PBO-prosessen. Alle nivå 2-enheter får henvendelse fra Virksomhetsstyring. Spørsmål om oppfølging av Arbeidsmiljøundersøkelsen og handlingsplan 4. November 2024: Årlig HMS-kartlegging til nivå 3-ledere. Spørsmål om samarbeid med verneombudet og oppfølging av Arbeidsmiljøundersøkelsen er inkludert Fase 5: Evaluere og justere - mai 2025 - juni 2025 Evaluering og læring for videre arbeidsmiljøarbeid er viktig. I sluttfasen av den to-årige prosessen skal hele prosessen og tiltakene effekt evalueres, slik at vi kan ta med oss læring til neste gjennomføring av Arbeidsmiljøundersøkelsen som starter høsten 2025. Gjennomføre evalueringsmøte med verneombud mai 2025. Evalueringsskjemaer fra ARK er grunnlag for møtet. Dette sendes på e-post til deg fra ark-kontakt@ntnu.no Evalueringsskjema for mai 2025 (PDF og datoer kommer). Online skjema fylles ut sammen med verneombudet og sendes inn. Du får kopi av besvart skjema på epost. Skjemaet fungerer som dokumentasjon på gjennomføring av hele prosessen med Arbeidsmiljøundersøkelsen. Resultat fra tidligere undersøkelser NTNU samlet 2023 (pdf)NTNU samlet 2021 (.pdf)NTNU samlet 2019 (.pdf)NTNU samlet 2017 (.pdf)NTNU samlet 2014 (.pdf)NTNU samlet 2012 (.pdf) Verneombudets rolle Du som leder skal involvere verneombudet i alle faser i arbeidsmiljøarbeidet. Et minimum er følgende møtepunkt: Forberedelse av Arbeidsmiljøundersøkelsen (september/oktober 2023)Planlegging av oppfølgingsmøte (januar 2024)Evaluering av oppfølgingsmøter, justering og oppfølging av tiltaksplan (mai 2024)Evaluering av tiltak og prosess (mai 2025)Ved enheter med flere verneombud, velger verneombudene selv hvem som skal representere dem. Der flere enheter har et felles verneombud, bør verneombud og vara verneombud fordele enhetene mellom seg. Leder skal gi verneombudet tilgang til rapporter for sitt verneområde. Verneombudets oppgaver | Finn ditt verneombud Hjelp å få Bedriftshelsetjenesten - for uavhengig bistand til ledelsen og ansatte.Seksjon for HMS og beredskap - for organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø.Varsling: Veiledning om varsling og oppfølging av kritikkverdige forhold ved NTNU. Veiledningshefte: Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser, Hvem - Hva - Hvordan Kontaktpersoner Ledelse: HR- og HMS-direktør Arne Kr. HestnesSeksjonssjef HMS Rasmus HugdahlKoordinering: Nathalie Gaulin Brovold, Seksjon for HMS og beredskap (organisering og kommunikasjon) Kristin Wergeland Brekke, Seksjon for HR NTNU (organisering) Eli Rognes Klepp (opplæring) Ressurspersoner Lokal koordinator for Arbeidsmiljøundersøkelsen: AD: Erik Lunde | Ina Renate Erichsen HF: Ina Therese Sørdahl IE: Oddrun Husby |Cathrine Haugan Grønvik IV: Roar Eriksen | Kristine Rognlid Hagaseth MH: Hanne Mattson | Kristin Hjeldnes NV: Julie Elisa Wang | Nina Sandberg SU: Kirsten Sjolte | Ina Grønbech Halvorsen ØK: Svein Olav Antonsen | Randi Holvik Vitenskapsmuseet: Merethe Fjørtoft Åsenhus | Anne Karin Henning Fellesadministrasjonen: Trine Dahl |Kristine Frøset Eiendomsavdelingen (FADM): Marianne Schjølberg |Cecilie Holen Gjøvik: Lise Konow Linnerud (Bygningsdrift) Ålesund: Harald Jan SkarsteinKoordinatorer for Arbeidsmiljøundersøkelsen har et felles nettverk: "Nettverk for Arbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU". Se nettverksmandat her.
Arbeid med sikkerhetskultur og opplæring - retningslinje
Mappe:
Norsk
Retningslinje for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring. Retningslinjen kan leses i pdf her. Innholdsfortegnelse [-] Formål Gjelder for Overordnede prinsipper Arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring Sikkerhetsklima Handlingsplan Opplæringsplan Kommunikasjonsplan Evaluering Roller og ansvar Direktør for organisasjon og infrastruktur Leder av HR- og HMS-avdelingen Dekan/Instituttleder/Linjeleder Leder av HMS og Beredskaps-seksjonen Leder av Seksjon for digital sikkerhet Systemeier English version - Policy for Cyber security culture and training Type dokument: Retningslinje Forvaltes av: Leder av HR- og HMS-avdelingen Godkjent av: Direktør for Organisasjon og infrastruktur Gjelder fra: 12.06.2023 Neste revisjon innen: 12.06.2025 Unntatt offentlighet: Nei Referanse ISO: ISO 27002:2022; 6.3 Referanse LOV/Regel: Arbeidsmiljøloven § 4-2 Referanse interne dokumenter: Politikk for informasjonssikkerhet Formål Formålet med denne retningslinjen er å definere ansvar, målgrupper og arenaer for aktiviteter knyttet til målrettet opplæring, kompetansehevende tiltak og utvikling av bevissthet rundt informasjonssikkerhet i organisasjonskulturen. En organisasjonskultur innebærer en sikkerhetskultur der felles innarbeidede verdier og normer påvirker medarbeideres tanker og forventninger til sikkerhet. Gjelder for Retningslinjen for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring gjelder for alle som har tilgang til, og/eller bearbeider og forvalter informasjon gjennom NTNUs IKT-infrastruktur. Overordnede prinsipper a. Som førende for arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring ved NTNU ligger den til enhver tid gjeldende handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. I gjeldende handlingsplan beskrives Kunnskap, kompetanse og kultur som et eget tiltaksområde. b. Til grunn for arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring skal også NTNUs overordnede risikobilde for samfunnssikkerhet ligge, hvor informasjonssikkerhet er kartlagt som et eget risikoområde. c. Arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring skal være en systematisk og kontinuerlig forbedringsprosess. d. Innholdet i alt utviklingsarbeid og opplæring skal understøtte hovedbudskapet om at informasjonssikkerhet dreier seg om samspill mellom mennesker og informasjonssystemer. e. All opplæring skal bidra til å skape økt risikoforståelse samt styrke evnen og lysten til å handle riktig. Arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring Målbildet for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring er NTNUs vedtatte mål for informasjonssikkerhet1. Arbeidet med å nå dette målbildet innebærer en systematisk og kontinuerlig forbedringsprosess, hvor risikostyring og innebygd informasjonssikkerhet ivaretas gjennom lederes og medarbeideres aktive risikobevissthet og risikoforståelse. Innebygd informasjonssikkerhet er et overordnet prinsipp i arbeidet med informasjonssikkerhet og oppnås når informasjonssikkerhet er: a. Innarbeidet i virksomhetsstyring og understøtter virksomhetens mål b. Innarbeidet i virksomhetens prosesser og prosjekter fra starten av c. Tatt hensyn til i hele livssyklusen til IKT-løsninger d. Et tema alle ansatte kjenner til og vet hva innebærer for sine arbeidsoppgaver Fasene i forbedringsprosessen består av planlegging, gjennomføring, evaluering og revidering. Dette arbeidet skal i hovedsak utvikles og drives sentralisert, i tråd med annet kvalitets- og utviklingsarbeid ved NTNU. Linjens ansvar er å delta i de utviklings- og opplæringstiltak som gjøres tilgjengelige. Linjen har også ansvar for å følge opp særskilt risikofylte områder ved sin enhet med lokale målrettede opplæringstiltak. Innholdet i opplæringen skal bygge på de identifiserte krav til informasjonssikkerhet for de klassifiserte informasjonselementene i de aktuelle systemer, tjenester og prosesser for målgruppene til de ulike opplæringsmodulene. Sikkerhetsklima Sikkerhetsklima dreier seg om den synlige vektleggingen av sikkerhet. Sikkerhetsklima innebærer blant annet lederens prioritering av sikkerhet, vektlegging av sikkerhetssystemer og graden av risikotoleranse brukes for å ha oversikt og kontroll på egen sikkerhet. Ledere skal gjennom systematisk kartlegging av sikkerhetsklima bistå i å avdekke områder for nødvendig opplæring og kompetansehevende tiltak for å skape et kontinuerlig arbeid med utvikling av enhetens sikkerhetskultur. Sikkerhetsklima skal rapporteres til kontrollerende del i styringssystemet. Handlingsplan Med bakgrunn i risikobildet og analyse av NTNUs sikkerhetsklima skal det etableres en sentral handlingsplan på virksomhetsnivå for arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring i et flerårsperspektiv. Handlingsplanen skal ha tydelige effekt- og resultatmål for hele NTNU. Handlingsplanen skal inneholde en opplæringsplan og en kommunikasjonsplan for den aktuelle perioden. Handlingsplan skal rapporteres til kontrollerende del i styringssystemet. Opplæringsplan Opplæringsplanen skal inneholde målgruppeorienterte, modulbaserte opplæringstilbud til alle ansatte og med målbar operasjonalisering av hvordan målene i handlingsplanen skal nås. Opplæringsplanen skal i sum over tid treffe innenfor de tre kategoriene tiltak definert i Politikk for informasjonssikkerhet: a. Lederes implementering av risikostyring i enhetene b. Utvikling av sikkerhetskultur, kompetanse og holdninger c. Utvikling av en robust infrastruktur som ivaretar den digitale sikkerheten Opplæringsmodulene og kursene skal også integreres i NTNUs øvrige opplæringsprogram for ledere og ansatte. Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplanen skal i sin strategiske målsetting og oppbygging følge en kommunikasjonsmodell som over tid bidrar til: a. bevissthet og oppmerksomhet for informasjonssikkerhet b. et ønske om å støtte og delta i endringsprosessen c. kunnskap om hvordan sikre NTNUs informasjonsverdier d. evne til å ta imot ny kunnskap og ta i bruk nye arbeidsmetoder e. forankring av ny praksis og sikre etterlevelse Kommunikasjonen som følger opplæringsplanen, skal være i takt med økt risikoforståelse og modenhet for innholdet i opplæringen. Dette for å sikre at kommunikasjonen bygger opp om og gir støtte til opplæringen som gjennomføres, og for å sikre at ansatte innenfor de tjenester og prosesser som styringssystemet møter opplever sammenheng mellom tilgjengelig informasjon og opplæring. For alle målgrupper skal det i hovedsak benyttes etablerte møtearenaer og kanaler til informasjon og kommunikasjon om informasjonssikkerhet. I tillegg vil det produseres tilpasset og målgruppespesifikk informasjon på Innsida, i fakultetskanaler og administrative avdelingskanaler, samt skriftlig informasjon som benyttes som supplement ved behov. Evaluering Handlingsplanens innhold, operasjonalisering og måloppnåelse skal ved endt periode evalueres. Læringspunkter tas med i utforming av etterfølgende opplæringsplan og kommunikasjonsplan for slik å sørge for kontinuerlig forbedring og målrettet utvikling. Evalueringen rapporteres inn til kontrollerende del i styringssystemet. Roller og ansvar Direktør for organisasjon og infrastruktur a. Skal påse at det utvikles handlingsplaner som sørger for et systematisk og kontinuerlig arbeid med sikkerhetskultur og opplæring innen informasjonssikkerhet Leder av HR- og HMS-avdelingen a. er ansvarlig for organisasjonsutvikling og endringsledelse i arbeidet med informasjonssikkerhet; herunder påse at ledere er kjent med og har tilstrekkelig kompetanse og risikoforståelse til å ivareta sitt ansvar for å utøve risikostyring innen området informasjonssikkerhet b. er ansvarlig for kartlegging av sikkerhetsklima med spørreundersøkelse annethvert år til ledere c. er ansvarlig for at det utarbeides overordnet handlingsplan for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring med tilhørende opplærings- og kommunikasjonsplan for ledere og øvrige ansatte d. er ansvarlig for evaluering av arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring, at informasjon og opplæring på sikkerhetsområdet er konsistent samt er i samsvar med overordnede prinsipper og at det dekker relevante arbeidsprosesser e. er ansvarlig for at arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring følger opp fokusområder fra ledelsens gjennomgang og andre kontrollaktiviteter f. er ansvarlig for å rapportere på gjennomføringsgrad, effekt og effektivitet i arbeidet med opplæring og bevisstgjøring Dekan/Instituttleder/Linjeleder a. er ansvarlig for at ansatte i enheten har tilstrekkelig opplæring innen informasjonssikkerhet og kan ivareta sin plikt til å vurdere risiko ved nye prosjekt og ved all informasjonsbehandling, samt melde og håndtere avvik ved brudd på informasjonssikkerheten Leder av HMS og Beredskaps-seksjonen a. skal konsulteres i planlegging av kontinuitet og beredskapsarbeidet for å sikre at arbeidet gjennomføres i henhold til Politikk for beredskap Leder av Seksjon for digital sikkerhet a. skal konsulteres i arbeidet med utvikling av kommunikasjon og opplæringsmateriale for å sikre faglig relevant innhold og oppdatert risiko- og trusselbilde Systemeier a. er ansvarlig for at opplæringsmateriale knyttet til bruk av IKT-systemer utvikles og kommuniseres i henhold til gjeldende retningslinje
Meld inn feil - driftssaker og ombygging
Mappe:
Norsk
Meld inn behov og ønsker knyttet til drift og vedlikehold av bygninger og eiendommer ved NTNU i e-vaktmester. Innholdsfortegnelse [-] Driftssaker Endring av lokaler, ombygging og større byggeprosjekter Driftssaker Meld inn behov for ditt bygg. Dette kan være for eksempel lister som må fikses, ovner som ikke fungerer eller lamper som ikke lyser. Du kan også sjekke status for dine tidligere innmeldte saker. Meld inn i e-vaktmester NTNU: Velg den grønne knappen merket med "Windows" (gjelder også Mac-brukere), og logg inn med NTNU-brukernavn og passord. SINTEF: SINTEF-ansatte kan logge inn med Dataporten. Klikk på den røde knappen, og bruk SINTEF-brukernavn og passord. EKSTERNE: Disse bes sende saker til kontakt@eiendom.ntnu.no. Endring av lokaler, ombygging og større byggeprosjekter Er det behov for ombygginger på eiendommer, må du fylle inn søknadsskjema og sende det inn for godkjenning hos ditt fakultet i ePhorte. Eksterne leietakere som ikke har tilgang til ePhorte, sender søknaden til postmottak@adm.ntnu.no. Se wikisiden for ombygging av lokaler for en beskrivelse av søknadsprosessen. Merk at alle kostnader ved ombygging dekkes av søker selv, det vil si institutt/fakultet. Nybygg, ombygging og endring av arbeidsplasser/arbeidslokaler som er melde- eller søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven, skal meldes til og behandles i Arbeidsmiljøutvalget – AMU. Hvis enheten vil ha en vurdering av byggevirksomhet og endring i helse,- miljø- og sikkerhetsperspektiv, behandler AMU også planer som ikke er melde- eller søknadspliktig.
Gjentak av bestått eksamen
Mappe:
Norsk
Dersom du ønsker å forbedre karakteren din i et emne, melder du deg opp til eksamen i emnet på nytt. In English: Retaking a passed exam Ser du etter noe annet? Temaside om eksamen | Sider merket med eksamen Innholdsfortegnelse [-] Hvordan forbedrer jeg karakteren min? Hvordan melder jeg meg opp til gjentak av bestått eksamen? Husk trekkfristen! Se også Hvordan forbedrer jeg karakteren min? Du kan forbedre karakteren i et emne kun ved ordinær eksamen. Det vil si at du ikke kan melde deg til utsatt eksamen for å forbedre karakteren i emnet. Det er beste karakter som blir gjeldende. Der karakteren fastsettes på grunnlag av flere vurderinger, må alle tas opp igjen. Emnebeskrivelsen kan fastsette om du kan ta opp den enkelte delvurdering for å forbedre karakteren i et emne. Frister for å melde seg opp til eksamen er 15. september i høstsemesteret1. februar i vårsemesteret Hvordan melder jeg meg opp til gjentak av bestått eksamen? Du melder deg opp til eksamen på vanlig måte gjennom Studentweb. Husk trekkfristen! Frister for å trekke seg fra eksamen er 14 dager før vurderingsdato. Trekkfrist kunngjøres i Studentweb.Hvis du har meldt deg opp til gjentak av eksamen og ikke trukket deg innen fristen, regnes det som et forsøk på gjentak. Hvis du trekker deg under eksamen gjelder det også som et forsøk. Les mer om antall forsøk på eksamen. Se også Alt om eksamenAntall forsøk på eksamenUtsatt eksamenStudentweb
Viser 101 - 120.
← Første
Forrige
Flere