Tilbake

Søk

Søk sider Søk

Karakterbeskrivelser for samfunnsvitenskapelige fag

Mappe:

Norsk

Her finner du karakterbeskrivelser for emner og masteroppgaver i samfunnsvitenskapelige fag. Ser du etter noe annet? Temaside Administrere eksamen | Sider merket med karakter  | Generell beskrivelse av karakterskalaen. Beskrivelse av karaktertrinnene For sosiologi For statsvitenskap Sosiologi   Generell kvalitativ beskrivelse Fagspesifikk beskrivelse - bacheloremner Fagspesifikk beskrivelse - masteremner Fagspesifikk beskrivelse - masteroppgave A FremragendeFremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.Kandidaten viser et høyt kunnskapsnivå, en særdeles god oversikt over emnerelevant litteratur (pensum) og en meget god forståelse for emnets sosiologiske problemområde. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert, selvstendig og reflektert i drøfting av oppgitte oppgaver til eksamen og i undersøkelser for egne hjemmeoppgaver. Drøftingen bærer preg av analytiske problemstillinger, framstillingen er klart resonnerende og argumentativ. Korrekt bruk av referanse og kildehenvisninger.Fremragende prestasjon som viser brede og solide kunnskaper om emnet samt evne til kritisk reflektert og/eller original anvendelse av disse.Fremragende prestasjon som utmerker seg, ikke bare med brede og solide kunnskaper, men også mht. presentasjon, analyse, metodiske ferdigheter og/eller originalitet. B Meget godMeget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.Kandidaten viser en meget god oversikt over emnerelevant litteratur (pensum) og en god forståelse for emnets sosiologiske problemområde. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes selvstendig i drøfting av oppgitte oppgaver til eksamen og i undersøkelser for egne hjemmeoppgaver. Framstillingen er resonnerende og argumentativ. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger.Meget god oversikt over emnet. Demonstrerer også god forståelse for og selvstendig anvendelse av kunnskaper innen emnet.Meget god prestasjon som hever seg over gjennomsnittet hva angår kunnskaper, analyse, presentasjon og/eller metodiske ferdigheter. C GodJevnt god presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.Kandidaten viser en ryddig og god oversikt over emnerelevant litteratur (pensum) og en ganske god forståelse av emnets sosiologiske problemområde. Relevante begreper, teorier og empirisk kunnskap brukes i drøftingen av oppgitte oppgaver til eksamen og i undersøkelser for egne hjemmeoppgaver. Besvarelsen viser svakheter når det gjelder presisjon i begrepsbruk og evne til analytisk anvendelse av kunnskapen, sosiologisk resonnement og argumentasjon.God prestasjon som viser god oversikt over emnets kunnskapsstoff.God prestasjon. Klar problemstilling og sammenheng mellom problemstilling, teoritilnærming, metodevalg, analyse og konklusjoner. D Nokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.Kandidaten kan gjøre greie for deler av den emnerelevante litteraturen (pensum), men viser usikkerhet i forståelsen av emnets sosiologiske problemområde. Besvarelser preges av gjengivelse og i liten grad drøfting av teorier, begreper og empirisk kunnskap, samt upresis og til dels feilaktig begrepsbruk.Nokså god prestasjon, men viser ujevne kunnskaper eller lite faglig selvstendighet.Nokså god prestasjon. En ellers god oppgave som enten viser svak indre sammenheng eller andre klare mangler. E TilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.Kandidaten viser noe kunnskap om, men en svært mangelfull oversikt over emnerelevant litteratur (pensum). Viser også en svak forståelse av emnets sosiologiske problemområde. Begreper og teorier er til dels feilaktig gjengitt. Ingen relevant drøfting av oppgitte problemstillinger.Tilstrekkelig prestasjon som innfrir minimumskravene sett i forhold til emnets læringsmål, men heller ikke mer.Tilstrekkelig prestasjon. Oppgaven viser tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter, men har store svakheter teoretisk eller empirisk. F Ikke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.Kandidaten har kun svært overflatisk oversikt over den emnerelevante litteraturen (pensum), og viser store hull i kunnskapen om emnets sentrale temaer.Prestasjon som ikke oppfyller minimumskrav i forhold til emnets læringsmål.Prestasjon som ikke oppfyller fagets minimumskrav teoretisk, empirisk og/eller etisk.   Karakterbeskrivelsen i sosiologi ble utarbeidet av nasjonalt referansepanel i november 2004 Statsvitenskap Karakter Bachelornivå Masternivå A FremragendeKandidaten behersker pensum på en fremragende måte. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes svært sikkert, selvstendig og reflektert ved drøfting av faglige problemstillinger. Korrekt bruk av kilder og referanser.Kandidaten har særdeles brede og solide kunnskaper innen emnet. Viser fremragende evne til å anvende kunnskapen på en selvstendig måte. Masteroppgaven: Fremragende oppgave med en original analyse, der problemstillingen er svært godt forankret i litteraturen på fagfeltet. Oppgaven utmerker seg også klart når det gjelder metodebruk og presentasjon av stoffet. B Meget godKandidaten behersker pensum meget godt. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes meget sikkert, selvstendig og reflektert ved drøfting av faglige problemstillinger. Korrekt bruk av kilder og referanser.Kandidaten har meget brede og solide kunnskaper innen emnet. Viser meget god evne til å anvende kunnskapen på en selvstendig måte. Masteroppgaven: Meget god analyse med en klar problemstilling som er meget godt forankret i litteraturen på fagfeltet. Oppgaven er også meget god når det gjelder metodebruk og presentasjon av stoffet. C GodKandidaten behersker pensum godt. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert og selvstendig ved drøfting av faglige problemstillinger. I hovedsak korrekt bruk av kilder og referanser.Kandidaten har brede og solide kunnskaper innen emnet. Viser god evne til å anvende kunnskapen på en selvstendig måte. Masteroppgaven: En god oppgave på alle viktige punkter. Klar problemstilling og en godt gjennomført analyse som er godt forankret i litteraturen på feltet. Oppgaven er også god når det gjelder metodebruk og presentasjon av stoffet. D BrukbarKandidaten har ufullstendige pensumkunnskaper. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes ujevnt. Visse mangler når det gjelder bruk av kilder og referanser.Kandidaten har ujevne kunnskaper innen emnet. Viser en viss evne til å anvende kunnskapen på en selvstendig måte. Masteroppgaven: Stort sett god oppgave med en brukbar analyse, men som også har noen vesentlige svakheter når det gjelder problemformulering, forskningsdesign, gjennomføring av analysen, metodiske ferdigheter eller presentasjon. E TilstrekkeligKandidaten har klart mangelfulle pensumkunnskaper. Vesentlige feil eller mangler når det gjelder anvendelse av begreper, teorier og empirisk kunnskap. Viser også svak forståelse ved drøfting av faglige problemstillinger.Kandidaten har svake pensumkunnskaper. Viser i liten grad evne til å anvende kunnskapen på en selvstendig måte. Masteroppgaven: En oppgave der analysen innfrir minimumskravene for vitenskapelig fremstilling og drøfting, men som har vesentlige mangler når det gjelder problemformulering, forskningsdesign, gjennomføring av analysen, metodiske ferdigheter eller presentasjon. F Ikke beståttKandidaten behersker selv ikke elementære deler av pensum. Store hull i kunnskapen eller feilaktig gjengivelse og anvendelse av sentrale begreper og teorier.Kandidaten har meget svake pensumkunnskaper. Evner ikke å oppfylle minimumskrav i forhold til emnets læringsmål. Masteroppgaven: En oppgave der analysen ikke innfrir minimumskravene for vitenskapelig fremstilling og drøfting, og som har meget vesentlige mangler når det gjelder problemformulering, forskningsdesign, gjennomføring av analysen, metodiske ferdigheter, sitatbruk eller presentasjon, eller som ikke tilfredsstiller en forskningsetisk minimumsstandard.    

Organisasjonskultur - for ledere ved NTNU

Mappe:

Norsk

Kultur er en viktig faktor for organisasjoners suksess. Her finner du en utdyping på hva organisasjonskultur er, elementer i en organisasjonskultur og hvordan man som leder kan påvirke kulturen i ønsket retning. Temaside om lederstøtte | Sider merket med lederstøtte Innholdsfortegnelse [-] Hva er organisasjonskultur? Edgar Scheins tre kulturnivåer Hva er subkulturer og hvordan oppstår de? Endring av organisasjonskultur Videre lesning om organisasjonskultur For å utøve god ledelse i en organisasjon hjelper det å: Forstå hva organisasjonskultur erForstå hvilke funksjoner en organisasjonskultur kan haHa kjennskap til organisasjonskulturens ulike nivåerForstå hva subkulturer er, og hvordan de kan oppstå Bidra til endring av organisasjonskultur Hva er organisasjonskultur? Det er vanskelig å finne én definisjon som beskriver hva organisasjonskultur er. Likevel, av alle definisjonene på organisasjonskultur som finnes, synes det som at de fleste definisjoner har samme meningsinnhold. Organisasjonskultur handler om «hvordan vi gjør det hos oss» (Deal and Kennedy 1982) og mer utdypende sier Bang (2013) at organisasjonskultur er «et sett av kognisjoner som utvikles gjennom samspill mellom organisasjonsmedlemmene, og kommer til uttrykk i måten medlemmene oppfører seg på» Kultur kan kjennetegnes som "den levende historien". Altså, på en måte er vi fanget av våre tidligere erfaringer, og disse tidligere erfaringene er med på å forme opplevelser og handlinger i nåtid. Om organisasjonsmedlemmer merker at en spesiell væremåte er til hjelp og gjør det lettere å løse problemer vil medlemmene fremheve og idealisere den. Kultur dannes ved at man Lærer av suksess Utvikler mekanismer som forsterker lært kurs Glemmer det rasjonale bak etablert praksis Fortsetter som før, til tross for endringer i organisasjonens kontekst og omgivelserHvilke funksjoner har organisasjonskulturen? I følge Busch, Vanebo og Dehlin (2010) består organisasjonskultur av et mønster av felles verdier og grunnleggende antakelser. Disse verdiene og antakelsene skal ivareta funksjoner knyttet til ekstern og intern tilpasning. Dette er i tråd med Edgar Schein (1987) som mener at organisasjonskultur er noe som vokser naturlig frem for å mestre problemer med: Ekstern tilpasning Intern tilpasningEkstern tilpasning viser til hvordan organisasjonskulturen skaper en felles forståelse av misjon og de strategiske utfordringene man står overfor. For at en organisasjon skal kunne overleve må den tilpasse seg omgivelsene, og organisasjonskulturens rolle er å utvikle en felles forståelse for grunnleggende overlevelsesproblemer. Dette kan skape en felles forståelse for hvilke mål og midler organisasjonen har, og en enighet om hvilke kriterier som skal ligge til grunn for evaluering. Intern tilpasning viser til hvordan en organisasjonskultur letter den interne samhandlingen mellom medarbeidere. Dette gjennom f.eks. felles språk og begrepsapparat, vennskap, ideologi, belønning og straff. Organisasjonskulturen skaper et felleskap hvor man jobber helhetlig sammen. Organisasjonskulturen vil påvirke atferden til organisasjonens medlemmer. Som leder er det hjelpsomt å opparbeide en forståelse hvordan organisasjonens kultur skapes, opprettholdes og påvirker atferd. Edgar Scheins tre kulturnivåer I følge Edgar Schein (1987) består en organisasjonskultur av tre nivåer: Kulturuttrykk/artefakter Verdier og normer Grunnleggende antakelser og felles virkelighetsoppfatning Figur 1: Kulturnivåer (Edgar Schein 1987) Det ytterste nivået, artefakter/kulturuttrykk, er det mest synlige og bevisste nivået av en organisasjonskultur. Likevel er det ofte vanskelig å forstå og tyde artefaktene. Artefakter kan blant annet være lokalenes utforming (for eksempel åpent kontorlandskap), historier, måten å kle seg på, seremonier og spesielle ritualer. Man kan ikke tolke en organisasjonskultur basert på kulturuttrykk, men de formidler likevel mye gjennom assosiasjoner og persepsjon som settes i gang ved tolkning av kulturen. Figur 2: Kultur og klima, basert på Tidd og Besant (2013) og Schein (2004) Kulturuttrykk betraktes ofte som klima fordi det viser til det ytre uttrykket av en organisasjonskultur og hvordan arbeidsmiljøet i organisasjonen understøtter den mer grunnleggende kulturen gjennom mønstre av atferd, holdninger og følelser som preger livet i organisasjonen (Tidd og Besant 2013). For eksempel om det er verdier i organisasjonskulturen som anerkjenner kreativitet er det viktig at klimaet også tilrettelegger for å nettopp jobbe kreativt og at nye ideer møtes med interesse (Geir Kaufman 2014). Medarbeidere har en tendens til å oppføre seg i tråd med omgivelsene og forventninger omgivelsene har. Dersom det er enighet blant medarbeiderne om opplevelsene av arbeidsmiljøet kalles det klima (Kuvaas og Dysvik 2012) For å skape et godt organisasjonsklima sier Tidd og Besant (2013) at følgende må prege organisasjonen: Tillitt og åpenhet Involvering og utfordringer Støtte fra medarbeidere og ledere FrihetDet andre nivået i organisasjonskultur, verdier, relaterer til verdigrunnlaget for organisasjonen og uttrykker kultur som et system av felles verdier, symboler og mening i en gruppe. Verdier trekkes ofte fram når man skal beskrive en organisasjonskultur da de Fungerer som standarder på hvordan opptre i ulike situasjoner Fungerer som grunnlag for konfliktløsning og beslutninger Er motiverende ved å angi en ønsket tilstand og danner et grunnlag for belønningVerdier kan predikere mye av atferden som vil være synlig i artefaktene. Likevel kan det være at de verdiene man tror er tilstede og sier at finnes i organisasjonskulturen, ikke er tilstede. Man kan skille mellom: Uttrykte verdier Bruksverdier I følge Argyris og Schön (1978) viser det seg at det ofte kan være store forskjeller mellom bruksverdier og uttrykte verdier. Uttrykte verdier finnes i offentlige dokumenter og gir uttrykk for de verdiene ledelsen mener bør være til stede. Bruksverdier kommer til uttrykk gjennom organisasjonsmedlemmene og deres handling og er den faktiske kulturen i en organisasjon. Verdier har, ifølge Rokeach (1976), tre funksjoner: De fungerer som standarder: Verdier kan forklare hvordan man skal forholde seg i ulike situasjoner og hjelper oss til å skille mellom godt og dårlig. De skaper et bedre grunnlag for beslutninger og konfliktløsninger: F.eks.: er denne beslutningen i tråd med organisasjonens verdier? De har en motivasjonseffekt: Verdier angir en ønsket tilstand, og danner grunnlaget før belønninger. Å etterleve verdier kan stimulere til økt innsats for å realisere dem. Det innerste nivået, grunnleggende antakelser og felles virkelighetsoppfatning, viser til organisasjonskultur på et ubevisst nivå og blir derfor omtalt som kultur som blir tatt for gitt. Dette nivået handler om lærte responser eller løsninger på gruppens overlevelsesproblemer i forhold til eksterne omgivelser og på interne integrasjonsproblemer. I følge Schein (1987) er dette nivået basert på tidligere erfaringer og tilpasning til interne og eksterne forhold, og danner en læringsprosess for hvordan løse problemer. Denne læringsprosessen har videre skapt en felles antakelse om hva som fungerer best, tilpasset det miljøet de opererer i. Som leder er det viktig at man prøver å forstå hva som er de uttrykte verdiene i organisasjonen, og hva som er de egentlige verdiene (bruksverdier). Er det et stort gap mellom de uttrykte verdiene og bruksverdiene vil ikke organisasjonskulturen være i tråd med hva som er ønskelig i forhold til mål, resultater og strategi, og som leder bør man da vite om man kan sette i gang tiltak som gjør gapet mellom uttrykte verdier og bruksverdiene mindre. Hva er subkulturer og hvordan oppstår de? Subkulturer er et normalt fenomen i organisasjoner og viser til grupper som utvikler en kultur som gjennom egne kulturelle særtrekk skilles fra den felles organisasjonskulturen. Når det gjelder disse særtrekkene kan subkulturer oppstå på grunn av: Særtrekk ved organisasjonens omgivelser: Avdelinger og grupper kan ha ulike omgivelser eller forhold til omgivelsene og av den grunn kan de motta forskjellige signaler om hvilke verdier, atferd og normer som er legitimeTeknologiske særtrekk: Avdelinger og grupper kan ha forskjellig forhold til teknologi og hvordan oppgaver løses. I en gruppe hvor det er klar teknologi kan det utvikles normer for nøyaktighet og forsiktighet, men i en gruppe med uklar teknologi kan verdiene heller være knyttet til kreativitet og selvstendighet. Strukturelle særtrekk: Organisasjonskulturen kan også være preget av organisasjonens struktur. For eksempel i en byråkratisk avdeling kan kulturen være knyttet til å følge regler, mens i en mindre byråkratisk avdeling kan kulturen være mer knyttet til selvstendige beslutningerPersonlige særtrekk: Subkulturer kan oppstå med bakgrunn i personlige forskjeller, for eksempel kompetanse, kjønn, alder, kulturell bakgrunn osv. Ledelsesmessige særtrekk: Leder kan også være med å påvirke utviklingen av organisasjonskultur. Ledere er forskjellige, og hvordan en ledere fremstår og er mot sine medarbeidere kan bidra til utvikling av subkulturer. Edgar Schein (1987) hevder at kultur i en gruppe utvikles når følgende betingelser er oppnådd: Gruppen har brukt mye tid sammen og delt betydningsfulle problemer Gruppen har løst problemer sammen, og sett effekten av løsningen Gruppen har tatt inn nye medlemmerSubkulturer kan være ønskelig for å skape mangfold i en organisasjon. Positive stimuleringer kan føre til læring og virke berikende da det tilbyr ulike innfallsvinkler til organisasjonens problemer. Likevel kan subkulturer virke negative ved å hindre organisasjonen til å nå felles mål og skape èn felles organisasjonskultur. Gjennom subkulturer kan organisasjonen oppleve interne konflikter ved at de forskjellige kulturene har ulike oppfatninger om hvordan organisasjonen skal løse problemer. Konflikter kan oppstå hvis: Subkulturene opptrer selvopptatte Subkulturene undergraver hverandre og setter sin kultur høyere enn andre Subkulturenes verdier blir prioritert foran organisasjonens verdier. Ledere bør være klar over at det vil alltid finnes subkulturer i en organisasjon. Således at subkulturer nødvendigvis ikke trenger å være negativt. Men, om enkelte subkulturer hemmer og skygger for den helhetlige organisasjonskulturen bør ledere forsøke å komme til bunns i hvorfor subkulturer har oppstått, og videre forsøke å påvirke subkulturer til å ha kulturtrekk som er i tråd med den ønskede organisasjonskulturen. Endring av organisasjonskultur Kan organisasjonskultur påvirkes og endres? Som leder kan du påvirke organisasjonens kultur. I lederens påvirkning av organisasjonskultur er det seks faktorer som blir omtalt som sentrale (Schein 1987): Riter og seremonier – skaper tilhørighet og styrker sosiale bånd. Riter og seremonier er planlagte aktiviteter for markering av spesielle hendelser og begivenheter. Historiefortellinger – Historiefortellinger tydeliggjør organisasjonens verdier og eksemplifiserer hvordan man kan etterleve organisasjonens verdier. Kommunikasjon og språk – Skape et «eget» språk i organisasjonen, og kommunisere på en måte som kjennetegner organisasjonens kultur. Verdibasert ledelse – Ledere må utforme visjon og mål for organisasjonen, og formidle dette gjennom egen atferd. Sosialisering – Når en organisasjon får nye ansatte må disse sosialiseres og forstå hvordan ting blir gjort i organisasjonen.Bakgrunn for endring av kultur kan være mål som ikke oppnår, dårlige resultater eller en eller annen form for krise i organisasjonen. For endring av kultur kreves det en form for læring hvor man setter spørsmålstegn ved de grunnleggende antakelsene i organisasjonen. En leder kan påvirke og endre en organisasjonskultur ved å bli bevisst om hvilke kulturelle endringer som er ønskelige. Lederen må: Fokusere på å kommunisere verdiene som er ønskeligeVære en rollemodell hvor man signaliserer gjennom egen adferd hvilke normer og verdier som er ønsket. Det hjelper ikke å si hvilken atferd og hvilke verdier eller normer som er ønsket – de må også etterleves. Fordeling av belønning og straff kan også være sterke signaler på hvilken adferd som er ønskelig. Belønning og straff treffer enkeltpersoner og grupper i organisasjonen som ikke har riktig adferd og viser en sterk markering om hva som er forventet. Organisasjonskultur, og endring av organisasjonskultur, er ikke noe ledere kan påvirke alene. Kultur handler som beskrevet om den felles tankegangen og handlingsmønsteret i organisasjonen. Men, som leder er man heller ikke et «offer» for en ikke-fungerende kultur. Ledere kan påvirke organisasjonskulturen ved å forstå at de også er en del av kulturen som har oppstått. Gjennom selv å vise ønsket atferd kan ledere motivere medarbeidere til å gjøre det samme. Det er også mulig å påvirke organisasjonskulturen ved å være bevist over hva du belønner og hva slags retningslinjer du gir dine medarbeidere. Å ha riktig atferd og holdninger er mer hensiktsmessig enn å kun kommunisere hva som er ønskelig. Temaside om endringsledelse Råd for å bli en mer kulturbevisst leder Ledere kan ikke unngå å ta del i organisasjonskulturen da organisasjoner er kulturelle systemer og ledere påvirker kultur, enten de vil eller ikke (Chatman og Cha 2003). Ledere bør ha et begrep om hva som kjennetegner organisasjonens kultur og være bevisst på hvordan egen atferd gjenspeiler kulturen Vær en rollemodell. Ønsket kultur er mer oppnåelig gjennom å vise ønsket atferd og verdier enn å kommunisere de ut i organisasjonenMaler, lenker og videre lesning: Kulturbevisst ledelse, fra ord til handling som virker Videre lesning om organisasjonskultur Why Company Cultural is Important to Your Business Ledelse av bedriftskultur Kultur og fusjon

Undervisning - møteplasser for erfaringsdeling

Mappe:

Norsk

Gode idéer og erfaringer blir enda bedre når de deles med andre! Innholdsfortegnelse [-] Læringsfestivalen Lærende fellesskap Læringstreff og Lunsj & lær Del dine erfaringer? Se også: Temasiden: Planlegge og gjennomføre undervisningenwikien: Hjelp til å utvikle undervisningenSeksjon for læringsstøtte og digitale tjenester forvalter og legger til rette for erfaringsdeling om undervisning på lokale og nasjonale nivåer. Det skjer mye nytt og spennende innen undervisning og læring på universitets- og høyskolenivå. Nye former for teknologi gir nye muligheter, men ikke alt gir bedre undervisningskvalitet. Det kan være krevende å få oversikt over hva som skjer på feltet, og hva som er nyttig å ta med seg. Ved å delta på våre festivaler og treff, kan du både dele av egne erfaringer og høre hvilke erfaringer andre har gjort. Du kan også være med og diskutere og kanskje prøve noen nyvinninger. Noen tiltak og forum: Læringsfestivalen Læringsfestivalen er en nasjonal konferanse om læring i høyere utdanning med både fysiske og digitale arrangement. Målsettingene til konferansen er å presentere erfaringer og refleksjoner og å dele kunnskapsbasert undervisningspraksis. På Læringsfestivalen kan du knytte kontakter og etablere nettverk for videre samarbeid. Lærende fellesskap Lærende fellesskap er et selvhjelpsforum og en digital møteplass hvor du kan diskutere med andre engasjerte brukere. Sammen kan vi utveksle idéer og diskutere muligheter, utfordringer og praktiske løsninger. Her kan du etablere nettverk for nye, spennende samarbeid, eller komme i kontakt med kolleger du ikke visste du hadde. Læringstreff og Lunsj & lær Læringstreff er et lavterskelforum for undervisere ved NTNU. Sesjonene er åpne for alle ved NTNU som har interesse av å delta. Lunsj & lær er en serie webinarer som kjøres med nytt tema hvert semester. I hver serie får du bidrag fra undervisere og andre NTNU-ere. Lunsj & lær er Læringstreff sin mer uformelle lillesøster – her møtes vi digitalt, over matpakka, for å høre om ulike arbeid, idéer, tanker og erfaringer innen området digital undervisning. Del dine erfaringer? Seksjon for læringsstøtte er alltid på utkikk etter undervisere som har lyst til å dele sine erfaringer. Om du har hatt gode erfaringer med et studentaktivt undervisningsopplegg eller med bruk av et digitalt verktøy eller en tjeneste, ta gjerne kontakt med oss gjennom NTNU Hjelp. For å sende bidrag til Læringsfestivalen, sjekk festivalens nettsiden for kommende frister.

Utlysninger utdanningskvalitet

Mappe:

Norsk

Her finner du oversikt over interne og eksterne støtteordninger til utvikling av utdanningskvalitet i emner og studieprogram, og internt støtteapparat ved NTNU. Du finner også oversikt over, og inspirasjon fra, tidligere prosjekt som har mottatt utviklingsmidler. Utlysninger Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir): Pilotordning for kommunal praksis i helse- og sosialfagutdanningene frist: 20. september 2022. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir): Program for kvalitetsutvikling av praksis i lærerutdanningene frist: 20. september 2022 Ressurser NTNU ToppundervisningDirektoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) Utviklingsprosjekter Flere fagmiljø ved NTNU har mottatt eksterne og interne midler til utvikling av utdanningen. Ideer og inspirasjon til utviklingsprosjekter fra NTNU Toppundervisning. Støtteenheter NTNU sine støtteenheter kan bistå fagmiljø i arbeidet med utviklingsprosjekt. Seksjon for læringsstøtte Seksjon for etter- og videreutdanning I tillegg finnes det støtteenheter ved fakultetene SEED (IE, IV og NV), PLUS (MH) og BLINK (HF og SU) som kan kontaktes.

Norske institutt i utlandet

Mappe:

Norsk

NTNU har i samarbeid med flere norske universiteter åtte institutter i utlandet hvor både vitenskapelige ansatte, studenter på bachelor- og masternivå kan ta kurs, emner eller sommerkurs. Ser du etter noe annet? Se temaside om utenlandsstudier Innholdsfortegnelse [-] Det norske institutt i Athen Det norske institutt i Roma Det norske universitetssenter i St. Petersburg Det norske studiesenteret i York Det fransk-norske studiesenteret i Caen Det norske studiesenteret i Kiel Fransk-norsk senter for humaniora og samfunnsvitenskap Nordic Centre Fudan University Kontakt Det norske institutt i Athen Instituttet spiller en viktig rolle innen forskning, undervisning og publisering, ved å oppnå tillatelser til å utføre forskningsprosjekter. Det har som oppgave å legge forholdene til rette for vitenskapelig diskusjon, utveksling og utdanning. Instituttet driver fire utgravningsprosjekter / feltarbeider innen arkeologi i Hellas. Se mer om Det norske institutt i Athen. Det norske institutt i Roma Det norske institutt i Roma er et senter for forskning, undervisning og formidling innenfor arkeologi, kunst- og kulturhistorie relatert til Italia og middelhavsområdene. Instituttet tilbyr emner på bachelor- og masternivå i kunsthistorie, antikke studier og italiensk , et flerfaglig emne om Roma fra antikken til moderne tid og et årlig etterutdanningskurs for lærere i den videregående skole. Se mer om Det norske institutt i Roma. Det norske universitetssenter i St. Petersburg Senteret formidler blant annet to emner i statsvitenskap på masternivå på 15 studiepoeng hver høst ved Baltisk Teknisk Universitet. Undervisningen er på engelsk. Senteret eies og finansieres av NTNU og Universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø i fellesskap. Se mer om Det norske universitetssenter i St. Petersburg. Det norske studiesenteret i York Senteret tilbyr flere ulike kurs og moduler for fordypning i engelsk, og ligger i den nord-engelske byen York. Velg mellom korte kurs på en til to uker og et helt semester på masternivå. Les mer om Norwegian Study Centre - Det norske studiesenteret i York (nettsider på engelsk). Det fransk-norske studiesenteret i Caen Det fransk-norske studiesenteret i Caen (Office Franco - Norvégien d `Echanges et de Cooperation - OFNEC) ble etablert i 1983 i samarbeid mellom UiB, NTNU, UiO og Université de Caen Basse-Normandie. Senteret tilbyr blant annet et årsstudium i fransk og femukers kurs i fransk språk og litteratur. Etter avtale kan også videreutdanningskurs arrangeres. Les mer om Det fransk-norske studiesenteret i Caen (på fransk). Det norske studiesenteret i Kiel Senteret tilbyr fire- til seksukers intensive språkkurs. Andre moduler kan settes sammen etter avtale. Les mer om Das Deutsch-Norwegische Studienzentrum (DNSZ) på deres tyske nettsider: Det norske studiesenteret i Kiel. Fransk-norsk senter for humaniora og samfunnsvitenskap Arbeider for å styrke kontakten mellom norske og franske forskningsmiljøer og enkeltforskere innen samfunnsvitenskap og humaniora. Senteret tilbyr Ph.d.-kurs, workshops og seminarer. Les mer om Fransk-norsk senter for humaniora og samfunnsvitenskap. Nordic Centre Fudan University Nordic Centre i Shanghai er et samarbeid mellom Fudan University, The Nordic Institute of Asian Studies (NIAS) og 25 universiteter fra Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island. Senteret er en møteplass for kinesiske og nordiske forskere og studenter. Informasjon om søknadsprosedyren for sommerkurs ved Fudan University og kontaktinformasjon. For mer informasjon om kurs og emner, og informasjon om søknadsprosessen, se de enkelte instituttene og sentrene. Se også temaside om utenlandsstudier. Kontakt Kontaktpersoner for utenlandsstudier

Portefølje - digitaliseringsprogram

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du informasjon om pågående tiltak og prosjekter i Digitaliseringsprogrammet. Listen over tiltak og prosjekter oppdateres forløpende. NTNUs Digitaliseringsprogram | Sider merket med digitalisering Innholdsfortegnelse [-] BEVISST plan: forbedring PBO-prosessen BEVISST plan - Studie DelLab - Delingsøkonomi for labinfrastruktur EWP - Erasmus without paper Forprosjekt NTNU HR Forskningsdata Historiske HR-og ØK-Data Massekommunikasjon NTNU Sak (tidligere BOTT SA-innføring) UH Sak – nasjonalt (tidligere BOTT SA - nasjonalt prosjekt) Side er under arbeid. Avsluttede tiltak BEVISST plan: forbedring PBO-prosessen NTNU skal ha en effektiv standardisert plan-, budsjett- og oppfølgningsprosess (PBO). Formålet med utviklingsarbeidet BEVISST-plan er å bedre kvaliteten i plan- og budsjettprosesser gjennom en standardisert løsning og en samlet verktøypakke for NTNU som gir bedre kvalitet, bedre robusthet, økt brukervennlighet og effektivisering av PBO-prosessen. Les mer om tjenesten: BEVISST - System for virksomhetsstyring Prosjektleder: Trude Wictoria Bersvendsen BEVISST plan - Studie Bakgrunnen for dette forprosjektet er at dagens planleggingsløsning i BEVISST Plan, IBM Planning Analytics, er per dag dato tungvint og ressurskrevende å forvalte, drifte og (videre)utvikle. Hensikten med forprosjektet er å foreslå tiltak som kan lette og effektivisere forvaltning, drift og videreutvikling (FDVu) av BEVISST Plan. Det er en forutsetning at effektivisering av FDVu ikke skal gå på bekostning av brukeropplevelsen. Brukerne må ikke oppleve at løsningen blir mer tungvint å bruke. Prosjektleder: Trude Wictoria Bersvendsen DelLab - Delingsøkonomi for labinfrastruktur DelLab jobber med hvordan NTNU praktiserer TDI- og leiestedsmodellen. Prosjektet oppstod i forlengelsen av digitaliseringsprosjektet BookitLab og kan illustreres som en tredje fase for å oppnå mer lik praksis for håndtering av leiesteder. Prosjektet jobber direkte med instituttene for bistå i endringsarbeidet og for å gjøre overgangen til beste praksis enklest mulig. Prosjektleder: Børge Godhavn EWP - Erasmus without paper NTNU ønsker å modernisere og effektivisere sin utvekslingsprosess for å støtte opp under universitetets internasjonaliseringsstrategi. Dette inkluderer: 1) Implementering av "Mobility online SOP", et IT-verktøy designet for student- og ansattutveksling, som støtter Erasmus Without Paper-initiativet og dekker NTNUs Erasmus-avtaleportefølje.2) Å tilby et system som er brukervennlig, helhetlig, og funksjonelt for både studenter og NTNU ansatte, spesielt for saksbehandlere på nivå 1.3) Forenkling og forbedring av utvekslingsløpet for å spare tid og ressurser, samt styrke samarbeidet mellom studenter, NTNU, og vertsuniversitetene. Sammenfattet vil hovedmålet være å styrke NTNUs posisjon som en ledende internasjonal utdanningsinstitusjon ved å gi studenter og ansatte de beste verktøyene og prosessene for internasjonal utveksling. Prosjektleder: May-Britt Øie Thoresen Forprosjekt NTNU HR BOTT HR innføringsprosjektet ved NTNU ble initiert for å innføre løsninger som understøtter HR- prosesser som bl.a. rekruttering, onboarding, medarbeiderutvikling, lønnsforhandlinger, m.m. Prosjektet ble opprinnelig rigget for innføring av DFØ HR med SuccessFactors med ulike moduler. Våren 2023 ble formålet for prosjektet endret til å bli et forprosjekt der formålet var å utrede behovet for og forslå omfanget til et eventuelt hovedprosjekt på HR området på NTNU. Les mer om forprosjektet: NTNU HR Prosjektleder: Hilde Marit Hauge Forskningsdata Prosjektet tar for seg trygg og sikker håndtering av forskningsdata, fra innsamling, lagring, analyse og bearbeiding, til arkivering, sletting eller publisering. I 2023 jobber prosjektet med: Digitale intervju med fortrolige dataInfrastruktur for fortrolige dataPersonvern i studentoppgaverKompetansesenter og infrastruktur for forskningsdataGit-verktøy for versjonskontrollTranskribering i WhisperElektronisk labjournalLes mer om prosjektet: Prosjekt Forskningsdata - Digitaliseringsprogram. For english information about the project please visit the wiki "Project Reseach Data - The Digitalisation Programme". Prosjektleder for forskningsdata er Ingrid Heggland Historiske HR-og ØK-Data Målet med prosjektet er å sikre at disse historiske dataene bevares forsvarlig og er tilgjengelige for å møte både interne og eksterne behov. Det inkluderer etterlevelse av regler og bestemmelser for arkivering, samt interne behov for tilgang til data for ulike avdelinger og interessenter. Ved å gjøre dette ønsker NTNU å oppfylle sine forpliktelser, sikre god data forvaltning og bidra til universitetets overordnede effektivitet og integritet. Prosjektleder: May-Britt Øie Thoresen Massekommunikasjon Forprosjektets oppgaver er å beskrive ambisjon og mål, endringer og gevinster, arkitektur og tekniske veivalg, ressursbehov og andre forutsetninger for å gjennomføre og realisere gevinster i hovedprosjekt-/er for tjenesten massekommunikasjon. Forprosjektet skal forberede anskaffelse og velge ny publiseringsløsning for nettsidene ved NTNU. Prosjektleder: Anne Rognes NTNU Sak (tidligere BOTT SA-innføring) Prosjektet skal ivareta NTNUs interesser og arbeid i forbindelse med innføring av standardløsning levert av UH Sak, samt legge til rette for at NTNU er i stand til å utnytte mulighetene et nytt system gir for prosessforbedring og for å ta ut gevinster av den nye løsningen. Les mer om prosjektet: NTNU Sak - innføringsprosjekt Prosjektleder er Øyvind Hauge UH Sak – nasjonalt (tidligere BOTT SA - nasjonalt prosjekt) UH Sak (tidligere BOTT saksbehandling og arkiv) er et samarbeidsprosjekt i UH-sektoren for anskaffelse av en saksbehandlingsplattforn og en separat Noark 5-arkivkjerne. Ambisjonen er å gi saksbehandlere, ledere og dokumentasjonsforvaltere god prosesstøtte for sine arbeidsprosesser, automatisk og økt dokumentasjonsfangst til arkiv, selvbetjening samt god oversikt over egne arbeidsoppgaver. Les mer om prosjektet: BOTT Saksbehandling og arkiv eller besøk BOTT-samarbeidet sine nettsider (ekstern lenke). Prosjektleder for det nasjonale prosjektet er Frode Stortiset

Studieveiledere ved Det humanistiske fakultet

Mappe:

Norsk

Ser du etter noe annet? Temaside om veiledning | Sider merket med studieveiledning Innholdsfortegnelse [-] Veiledere ved instituttene Institutt for filosofi og religionsvitenskap Institutt for historiske og klassiske studier Institutt for moderne samfunnshistorie Institutt for kunst- og medievitenskap Institutt for musikk Institutt for språk og litteratur Institutt for tverrfaglige kulturstudier Veiledere ved instituttene Institutt for filosofi og religionsvitenskap Fagområder: Filosofi, etikk, religionsvitenskap Kontakt: studieveiledning-ifr@hf.ntnu.no Institutt for historiske og klassiske studier Fagområder: Europastudier, antikkens kultur og klassiske fag, arkeologi, historie, kulturminneforvaltning, latin, lektorutdanning i historie. Kontakt: studieveiledning-ihs@hf.ntnu.no Institutt for moderne samfunnshistorie Fagområder: Krig og samfunn, historie, lektorutdanning i historie. Kontakt: studieveiledning-ihs@hf.ntnu.no Institutt for kunst- og medievitenskap Fagområder: Drama og teater, film- og videoproduksjon, filmvitenskap, kunsthistorie, medievitenskap. Kontakt: kontakt@ikm.ntnu.no Institutt for musikk Fagområder: Dans, musikkteknologi, musikkvitenskap, utøvende musikk. Kontakt: kontakt@musikk.ntnu.no Institutt for språk og litteratur Fagområder: Allmenn litteraturvitenskap, engelsk, fonetikk, fransk, lektorutdanning i språkfag, logopedi, nordisk, spansk, språklig kommunikasjon, swahili, tegnspråk og tolking, tysk Kontakt: studieveiledning-isl@hf.ntnu.no Institutt for tverrfaglige kulturstudier Fagområder: Likestilling og mangfold, kjønnssstudier, studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Kontakt: studieveiledning-kult@hf.ntnu.no

Prosedyre for valg av verneombud

Mappe:

Norsk

Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | Tilbake til HMS temaside Dette er en prosedyre som beskriver ansvar, og framgangsmåte ved valg av verneombud ved NTNU English version - (to be updated) Innholdsfortegnelse [-] Formål Omfang og forankring Definisjon Hvem kan velges som verneombud? Ansvar Linjeleder Arbeidsmiljøutvalget Valgstyret Fremgangsmåte ved valg av verneombud Verneombud (VO) og vara verneombud Lokalt hovedverneombud (LHVO) og vara lokalt hovedverneombud Stedlig lokalt hovedverneombud (stedlig LHVO) og vara stedlig lokalt hovedverneombud Sentralt hovedverneombud (HVO) og vara sentralt hovedverneombud Rapportering av valgresultat og vedlikehold av verneombudslister Kontakt Relaterte dokumenter Relaterte verktøy Om prosedyren Formål Formålet med denne prosedyren er å sikre at det velges verneombud og vara verneombud ved alle enheter ved NTNU. Omfang og forankring Retningslinje for tilrettelegging og samarbeid mellom linjeleder og verneombud er styrende for denne prosedyren. Prosedyren gjelder alle enheter ved NTNU Definisjon Hvem kan velges som verneombud? Verneombudet er ansattes representant i saker som angår helse, miljø og sikkerhet. Alle som er i 50 prosent stilling eller mer som vitenskapelig eller teknisk/administrativt ansatte, kan velges som verneombud. Verneombudet skal velges av og blant arbeidstakere med erfaring og innsikt i arbeidsforholdene innenfor verneområdet. Linjeleder kan ikke velges som verneombud. Det samme gjelder ansatte som utfører oppgaver i linjelederes sted, for eksempel HMS-koordinatorer, lokale strålevernkoordinatorer og andre funksjoner hvor det lett kan oppstå konflikt med rollen som verneombud.. Alle ansatte og lokale arbeidstakerorganisasjoner ved NTNU kan foreslå kandidater. Alle hel- og deltidsansatte bortsett fra rektor har stemmerett. Ansvar Linjeleder Linjeleder har ansvar for at det til enhver tid er valgt verneombud og vara verneombud ved enheten. Linjeleder skal administrere valget og arrangere valgmøte innenfor verneområdet. Ved ordinært valg skal linjeleder skriftlig melde valgstyret om hvem som er valgt. Ved valg utenom ordinære valg, skal linjeleder skriftlig melde Arbeidsmiljøutvalget. Hvis ingen kandidater stiller til valg, skal linjeleder peke ut verneombud. Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget (AMU) vedtar hvordan verneområdene skal defineres. AMU oppnevner et valgstyre på 3 personer som leder og koordinerer ordinært valg av verneombud, lokale hovedverneombud og varaer. Valgstyret Valgstyret skal varsle enhetene om at ordinært valg av verneombud, lokalt hovedverneombud og varaer, skal være gjennomført innen en fastsatt dato medio november. Fremgangsmåte ved valg av verneombud Valg kan gjennomføres på flere måter: ValgwebAllmøtevalgUrnevalg ved avkryssing på liste Verneombud (VO) og vara verneombud Linjeleder (Instituttleder) er ansvarlig og sørger for at det gjennomføres valg av verneombud. Se også informasjon til linjeledere som er ansvarlig for verneombudsvalg på siden Verneombudsvalg for perioden 2023-2024 Valg av verneombud for en enhet foregår annet hvert år der verneombudet velges for 2 kalenderår. Perioden starter 1. januar og avsluttes 31. desember. Valget skal være avsluttet innen medio oktober. Valg utenom ordinært valg er aktuelt hvis verneområdet endres eller verneombudet trer ut av funksjon i løpet av 2-årsperioden. Enheten skal informere alle ansatte om valg av verneombud og valgdato minst 1 måned før valget. Resultat av ordinære og ekstraordinære valg gjøres kjent for alle ved enheten via intern informasjon, vernekort og på siden verneområder og verneombud 2023-2024. Hvis det kun kommer 1 forslag om verneombud, er vedkommende valgt. Er det flere forslag, blir den som får flest stemmer valgt. Hvis det er likt antall stemmer mellom kandidatene, avgjøres valget ved loddtrekning. Vara verneombud blir enten den som får nest mest stemmer eller ved at enheten gjennomfører eget valg for vara. Lokalt hovedverneombud (LHVO) og vara lokalt hovedverneombud Dekanus/direktør er ansvarlig og sørger for at det gjennomføres valg av lokalt hovedverneombud innen 1. november. Eventuell stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning. Se også informasjon til linjeledere som er ansvarlig for verneombudsvalg på siden Verneombudsvalg for perioden 2023-2024 Lokale hovedverneombud velges av og blant verneombudene i sitt verneområde: FakulteteneVitenskapsmuseet og ArtsdatabankenRektors stab og organisasjonBibliotek og utdanningØkonomi og EiendomsavdelingenLokalt hovedverneombud velges for 2 kalenderår. Perioden starter 1. januar og avsluttes 31. desember. Vara for lokalt hovedverneombud blir enten den som får nest mest stemmer eller det gjennomføres eget valg for vara. Stedlig lokalt hovedverneombud (stedlig LHVO) og vara stedlig lokalt hovedverneombud Viserektorer ved Gjøvik og Ålesund er ansvarlig og sørger for at det gjennomføres valg av stedlig lokalt hovedverneombud innen 1.november. Eventuell stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning. Se også informasjon til linjeledere som er ansvarlig for verneombudsvalg på siden Verneombudsvalg for perioden 2023-2024 Stedlig lokalt hovedverneombud velges av og blant verneombudene i henholdsvis Gjøvik og Ålesund. Stedlig lokalt hovedverneombud velges for 2 kalenderår. Perioden starter 1. januar og avsluttes 31. desember. Vara for stedlig lokalt hovedverneombud blir enten den som får nest mest stemmer eller det gjennomføres eget valg for vara. Sentralt hovedverneombud (HVO) og vara sentralt hovedverneombud Ved NTNU er det hovedsammenslutningene (som til sammen organiserer flertallet av arbeidstakerne) som i fellesskap utpeker sentralt hovedverneombud. Hvis hovedsammenslutningene ikke ønsker å peke ut sentralt hovedverneombud, velges sentralt hovedverneombud av og blant lokale hovedverneombud. (Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-5) Sentralt hovedverneombud pekes ut eller velges for 2 år og perioden løper fra 1. juni til 31. mai. Vara for sentralt hovedverneombud pekes ut eller velges. Rapportering av valgresultat og vedlikehold av verneombudslister Ledelsen ved institutter, fakulteter, Vitenskapsmuseet og avdelinger i fellesadministrasjonen har ansvar for å oppdatere opplysningene for sin enhet på wikisiden «verneombudsperiode 2023-2024» innen 15. november 2022. I tillegg skal tabell med valgresultatet for tilhørende enhet besvares i ephorte innen 15.november. Kontakt HMS-seksjonenBedriftshelsetjenesten (BHT) Relaterte dokumenter HMS-politikkRetningslinje for systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Retningslinje for årlig gjennomgang av det systematiske HMS-arbeidet (Internkontroll)Retningslinje for tilrettelegging og samarbeid mellom linjeleder og verneombudVerneombudets oppgaverVernekort Relaterte verktøy Arbeidsmiljøloven § 6Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Om prosedyren Type dokumentProsedyreForvaltes avHMS-seksjonenGodkjent avHMS-sjef, 06.09.2021Sist revidert Neste gjennomgangPlanlagt gjennomført august 2022

Finn ditt verneombud

Mappe:

Norsk

Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | Tilbake til HMS temaside På denne siden finner du oversikt over alle verneombud ved NTNU. English version - Contact your safety representative Ser du etter noe annet? Verneombudets oppgaver | Temaside om HMS | Sider merket med HMS Verneombudsperiode 2023 - 2024 Hovedverneombud Hovedverneombud: May Grete Sætran Assisterende hovedverneombud: Bjørn Munkvold Ta kontakt med hovedverneombudet - hovedverneombud@ntnu.no Campusverneombud Heidi Egseth Verneombudene ved fakulteter, institutter og avdelinger AD - Fakultet for arkitektur og design HF - Det humanistiske fakultet IE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk IV - Fakultet for ingeniørvitenskap MH - Fakultet for medisin og helsevitenskap NV - Fakultet for naturvitenskap SU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ØK - Fakultet for økonomi NTNU Vitenskapsmuseet Avdeling for utdanning Organisasjon, nyskaping, forskning og bibliotek Økonomi, eiendom og campus Gjøvik (også listet opp under relevant enhet) Ålesund (også listet opp under relevant enhet) Fakultet for arkitektur og design Lokalt hovedverneombud (LHVO): Jon Herman Rismoen, vara LHVO: Jörg Schauer Hovedverneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara Fakultetsadministrasjonen Sentralbygg 1 Gløshaugen Yana Bezdudna Lill Carina Leimbrock Institutt for arkitektur og teknologi Sentralbygg 1 Gløshaugen Anne Jørgensen Bruland Brit Gullvåg¹ Institutt for arkitektur og planlegging Sentralbygg 1 Gløshaugen Elin Merete Røsok Yngve Karl Frøyen Arkitekturverkstedet Høgskoleringen 3 Jörg Schauer Peter Roze Kunstakademiet i Trondheim Innherredsveien 7 Diana Lindbjerg Prerna Bishnoi Institutt for design, Trondheim Gløshaugen, rom 356 Jon Herman Rismoen Rolf Steinsheim Institutt for design, Gjøvik Fagenhet, Mustad, Bygg 118 og 159 Mari Hermansen* Nan Renée Augland* *Også listet i tabell for Gjøvik Det humanistiske fakultet Lokalt hovedverneombud (LHVO): Anders Kristiansen, vara LHVO: Christer Bakke Andresen Verneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara Fakultetsadministrasjonen Dragvoll bygg 2, nivå 5 Katrine Kølle Hansen Maria-Theres Bergdal Hopen Institutt for filosofi og religionsvitenskap Dragvoll Låven 1. og 2. etg. Marit Elisabeth Sveø Jussi Haukioja Institutt for historiske og klassiske studier Dragvoll bygg 11, nivå 5 David Bregaint Heidrun Stebergløkken Institutt for moderne samfunnshistorie Dragvoll bygg 1, nivå 4 og 5 Andreas Dugstad Sanders Francisco J. Beltrán Tapia Institutt for kunst- og medievitenskap Dragvoll bygg 8, nivå 3 og 4. bygg 7, nivå 5 Christer Bakke Andresen Margrethe C. Stang Institutt for språk og litteratur Dragvoll bygg 3, 4 og 5. Nivå 4 og 5 Andrew Weir Ragnhild Eik Tormod Aagaard Institutt for musikk område 1 Olavskvartalet, Kjøpmannsgata, og Krambugata Anders Kristiansen   Institutt for musikk område 2 Dragvoll bygg 2, nivå 4. Idrettsbygget Vegar Guleng Tore Størvold Institutt for musikk område 3 Fjordgata 1 Øyvind Brandtsegg Daniel Formo Institutt for tverrfaglige kulturstudier Dragvoll bygg 6, nivå 4 og 5 Marius Korsnes Sofia Moratti   Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk Lokalt hovedverneombud (LHVO):  Erik Wessel Berg Vara LHVO: Aksel Andreas Reitan Hanssen Hovedverneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara Fakultetsadministrasjon O.S. Bragstads plass 2E  Dag Nummedal Maka Alsandia Institutt for datateknologi og informatikk Gløshaugen Sofia Papavlasopoulou Swetlana Fast Institutt for datateknologi og informatikk Bygg A, 0. etg og 2. etg, Gjøvik Jana Blahova   Institutt for elektrisk energi Elektro E og F, Gløshaugen Aksel Andreas Reitan Hansen Ida Krüger Institutt for elektrisk energi Fagenhet for elektro, Bygg B, Gjøvik Fredrik Ege Abrahamsen Ian Norheim Institutt for elektroniske systemer Område B, Fysikalsk elektronikk, Gløshaugen Erik Wessel-Berg Christer Nesset Institutt for elektroniske systemer Område C, Teleteknikk, Gløshaugen Christer Nesset Erik Wessel-Berg Institutt for elektroniske systemer Fagenhet for elektro, Bygg B, Gjøvik Fredrik Ege Abrahamsen Ian Norheim Institutt for matematiske fag Sentralbygg II, Gløshaugen Ståle Lund Ramstad Eirik Spets Institutt for matematiske fag Fagenhet for matematiske fag, Topas bygg, Gjøvik Bernt Tore Jensen Anders Oulie Institutt for teknisk kybernetikk Elektro D, Gløshaugen Glenn Angell Lill Hege Pedersen Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi Gløshaugen Mona Nordaune Erjon Zoto Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi Bygg A 1. etg, Gjøvik Erjon Zoto Mona Nordaune Institutt for IKT og realfag Ålesund Adam Leon Kleppe Amela Paro   Fakultet for ingeniørvitenskap Lokalt hovedverneombud (LHVO): Bent Lervik , vara LHVO: Eugen Uthaug Verneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara Fakultetsadministrasjonen Fakultetsadm. (”Geologen”) (306) Wenke Eriksen Thomas Bendik Hagen Institutt for energi- og prosessteknikk Kontorareal i VATL Nina Laumann Anita Yttersian — Kontorarealer i Strømningsteknisk og Vannkraft Eugen Uthaug Ingrid Wiggen — Laboratorier i VATL Paul Svendsen   — Laboratorier i Strømningsteknisk og Vannkraft   Paul Svendsen — IndEcol Martin Dorber Xiangping Hu Institutt for bygg- og miljøteknikk Lerkendalsbygget Bent Lervik Hege Johansen Torbjørn Nerland — Vassbygget, S.P Andersens vei 5, bygg 446 Vegard Westerfjell Martine Sulen Institutt for konstruksjonsteknikk Materialteknisk Tone Nilsen Johan Fagervold Institutt for marin teknikk Kontorfløy Bjørn Tore Bach Jannike Thue Gripp — Tunglab/Torgården Gisle Haugseth   — Våte laboratorier Ole Erik Vinje Trond Innset — Trondheim biologiske stasjon Pedro De La Torre Kay Arne Skarpnes Institutt for maskinteknikk og produksjon Kontor og undervisningsareal Nils Petter Vedvik Christer Elvrum — Lab og verksted Gløshaugen Bjørn Martin Bendixen Arild Sæther Institutt for geovitenskap og petroleum   Lars Johan Sandvik Kjetil Eriksen Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk Ålesund *Kristina Nevstad *Bjarne Pareliussen   Institutt for vareproduksjon og byggteknikk Beryll bygget ekskl. IVB labber, samt kontorer i 5 etg Smaragd bygget. Gjøvik Ken Hellerud Sverre Stikbakke — IVB Labber i Smaragd- og Beryllbygget, samt Bygglab og UU Lab på Mustad. Gjøvik *Tor Kristoffer Klethagen Pål Erik Endrerud * Også listet i tabell for Gjøvik/Ålesund Fakultet for medisin og helsevitenskap Lokalt hovedverneombud (LHVO): Per-Erling Movik   Vara LHVO: Bente Jacobsen / Mari Lier  Verneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara Fakultetsadministrasjon Fred Kavli-bygget 1. og 2. etg. Bente Jacobsen Mari Lier — Avdeling for komparativ medisin (AKM) Mona Gaustad Nils Hagen Institutt for helsevitenskap Gjøvik Helvin bygget Gjøvik Anne Ingberg Holter * * Institutt for helsevitenskap Ålesund A2 og A3 i hovedbygget, Ålesund Torill Osvik Ryse* Aasta Marie Sveino Strand Kavliinstitutt for nevrovitenskap Fred Kavli-bygget 3. etg. Hanne Mali Møllergård Mussie Debesai Institutt for klinisk og molekylær medisin Gastro Nord + Gastro Sør/Øst 3. etg. Unni Nonstad Anne Marstad — Kunnskapssenteret 3. etg. + Kunnskapssenteret 4. etg. Anne Marstad Unni Nonstad —       — Laboratoriesenteret 1. og 3 etg. Hilde Lysvand Caroline Krogh Søgaard — Laboratoriesenteret 4. og 5 etg. Caroline Krogh Søgaard Hilde Lysvand — Forsyningssenteret Hilde Lysvand   — Kvinne-Barnsenteret Tordis Ustad Silje Benum Dahl — Bevegelsessenteret, 3.etg., romnr. 313.03.008A Caroline Krogh Søgaard Hilde Lysvand Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap Bevegelsessenteret, Granåsen og NextMOVE Martin A. Berge Xiangchun Tan — Nevrosenteret Vest, og Øst (U1, 1., 2., og 3. etg.) Alexander Joco Marie Haagenrud Langmo — Fred Kavli-bygget 1. etg. Møteplassen Alexander Joco Marie Haagenrud Langmo — Tungasletta 2. og 3. etg. Marte Kristine Lindseth Marie Haagenrud Langmo Institutt for psykisk helse Klostergata 46 (RKBU) Tina Sørevik Lena Berg Hamnes — Østmarka Siri Aakre Kolstad Arne Vaaler — Fred Kavli-bygget 4. etg. Monica Kristiansen Einar Vedul-Kjelsås Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie Øya Helsehus Knut Arne Rangøy Nadia Myrbø — HUNT Levanger Renathe Haugdahl Nøst Ann Helen Melby — Samfunnsmedisinbygget Brage Hansen Guri Helmersen Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk AHL 3. etg. generell- og mikroskopi-lab  Nathan Scrimgeour Ragnhild Røsbjørgen — AHL 3. etg. UL-lab Thomas Grønli Ingvild Kinn Ekroll — AHL 3. etg. kontorer og møterom Per-Erling Movik Marthe Jenssen — AHL treningslaber NextMove 1. og 3. etg. Ingrid Haagenrud Langmo Thomas Fremo — MRCore facility Kvinne-barn senteret 1. etg. og kontorer Fred Kavli-bygget 3. etg. Tina Bugge Pedersen Sebastian Krossa — Radiografi Fred Kavli-bygget 2. etg. kontorer og Bevegelsessenteret 1. etg. Randi J.  Reidunsdatter Katrine Staurem Ingebrigsten   *Også listet i tabell for Gjøvik/Ålesund   Fakultet for naturvitenskap Lokalt hovedverneombud (LHVO): Henriette Vaagland, vara LHVO: Amalie Johanne H. Mathisen  Hovedverneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara Fakultetskontoret Realfagbygget, E3 Ragni Nergård Per Henning NV verksteder (Finmekanisk, Glassblåser, Elektronikk) Realfagbygget, DU3, D3 Morten Myren Sebastian Bete Institutt for biologiske fag Hovedbygget, etg. A4, C3 og C4 lab nordvest Egidijus Dauksas* Heidi Engstrøm* Institutt for bioingeniørfag Laboratoriesenteret, 2. etg. øst Asle Grislingås Margareth Nupen Institutt for biologi Realfagbygget 1 etg., U1, kontorer i D1 og E1 (CBD-gruppen); Plantebiosenteret: rom 004, 017, 018 og veksthuset  Maja Caroline Haaker Thanh Thuy Thi Nguyen — Realfagbygget U2, U3, U4 Henriette Vaagland Eline Rypdal — NTNU Sealab, Brattørkaia. Trondheim Biologiske Stasjon  Siv Anina Etter Iurgi Imanol Salaverria-Zabalegui/Sturla Haltbakk Institutt for bioteknologi og matvitenskap Kjemiblokk 3 og 4 Daniel Machado Amalie Johanne H. Mathisen  — Akrinn (Sverresgt. 12). U1 og 2. etg. Martin Haider Lene Waldenstrøm  Institutt for fysikk Fys 1: Realfagbygget AU2, BU2, BU4, DU4. Kjemiblokk 1, underkjeller: Fibertårn, TEM-lab.  Bjørn Gunnar Soleim Hendrik Bentmann — Fys 2: Realfagbygget 3. etg. (B3, C3, D3, E3) Trond Morten Thorseth Geir Myrvågnes — Fys 3: Realfagbygget 4. etg. (B4, C4, D4, E4) Pål Erik Goa  Emil Frang Christiansen — Fys 4: Realfagbygget 5. etg. (D5, E5, solmålestasjon på taket) Tor Magne Volden Tone Sanne — SFF Porelab, Petroliumteknisk senter, 2. etg. Veronica Perez Simonsen Hursanay Fyhn Institutt for kjemi Realfagbygget 2. og 3. etg. Susana Villa Gonzales Marit Syversveen Institutt for kjemisk prosessteknologi Kjemiblokk 4 Marius Akselsen Estelle Marie M. Vanhaecke — Kjemiblokk 5 Estelle Marie M. Vanhaecke Ketil Torset Helland — Hallene C og D og monteringsverkstedet, PFI-bygget Ketil Torset Helland Marius Akselsen Institutt for materialteknologi Kjemiblokk 2, Kjemihall G  Elin Harboe Albertsen Johannes Ofstad — Berg (333) og Metallurgibygget (304). Alfred Getz vei 2 (AGV) Berit Vinje Kramer  Marit Elinda Olaisen Odden — Akrinn (Sverresgt. 12), U2, 2. og 3. etg. Marit Elinda Olaisen Odden Andrey Kosinskiy F/F Gunnerus Hele fartøyet Jesper James Cook Norum  Mats Remman Reppe Nanolab Kjemiblokk 1  Mathilde Isabelle Barriet Verner Håkonsen *Også listet i tabell for Ålesund Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Lokalt hovedverneombud (LHVO): Trygve Megaard, vara LHVO: Vegard M. Frantzen  Verneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara Fakultetsadministrasjonen Dragvoll paviljong C Jens Rohloff Martin Frischknecht Institutt for geografi (IGE) og Institutt for sosialantropologi (SA) Dragvoll bygg 7, nivå 4 og 5 Irmelin Joelsson Alexander Myklebust Institutt for pedagogikk og livslang læring (IPL) Dragvoll paviljong A og B og bygg 1, deler av nivå 3 og 4 Vegard Frantzen Hege Fauskanger Lie Institutt for sosialt arbeid (ISA) Tungasletta 2, bygg A, 4. og 5. etg. Alexander Gamst Page Heidi Pedersen  Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) Dragvoll bygg 9 og bygg 10 Nils Petter Aspvik Cristina Parau Institutt for lærerutdanning (ILU) Kalvskinnet Trygve Megaard Dennis Gudim Kristoffer Humphrey Lill Annie Schumann Barbora Skjærseth Institutt for psykologi (IPS) Dragvoll bygg 12 Anne-Elise Herseth Hugdal Trond Viggo Grøntvedt   Fakultet for økonomi Lokalt hovedverneombud (LHVO): Thea Harnes André vara LHVO: Thomas Høyholm Hermansen Verneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara Fakultetsadministrasjonen Adolf Øien-bygget 5. etg Thea Harnes André Tonje Reppen Brevik Institutt for industriell økonomi  Alt areal unntatt arealet til Eksperter i Team og Faggruppa  Gjøvik Håvard Engen Steffen Bakker Faggruppe for økonomi og ledelse, campus Gjøvik (IØT-G) Gjøvik, Topas, 3. etg. *Gry Cecilie Lunder Høiland *Fredrik Bakkemo Kostøl Faggruppe Eksperter i Team (IØT-E) Oppredningen, 3. etasje Martha Kalvig Anderson Hanne Rustad Institutt for internasjonal forretningsdrift Ålesund, Kompasset 3. etg. Grete Taklo Dos Santos Nygård Institutt for samfunnsøkonomi Adolf Øien-bygget 5. etg. Kåre Johansen Marte Vatn NTNU Handelshøyskolen Adolf Øien-bygget 4. etg. Thomas Høyholmen Hermansen   *Også listet i tabell for Gjøvik/Ålesund NTNU Vitenskapsmuseet  Lokalt hovedverneombud (LHVO): Ruth Iren Øien, vara LHVO: Solbjørg Pedersen Verneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara Administrasjonen Schøninghuset Geir Furhovden Klaus Ramberg Institutt for naturhistorie Schøninghuset Aina Mærk Aspaas Karstein Hårsaker Institutt for arkeologi og kulturhistorie Gunnerushuset og Schøninghuset Ruth Iren Øien Raymond Sauvage Nasjonallaboratoriene for datering Gamle fysikk Helene Løvstrand Svarva John Øystein Haarsaker Utstillings- og publikumsseksjonen Gunnerushuset, Snekkerverkstedet og Suhmhuset Solbjørg Pedersen Marianne Sjøholtstrand   Fellesadministrasjonen Avdeling for utdanning (LOSAM-UTD) (Verneområdene for Fellesadministrative tjenester i Gjøvik/Ålesund forholder seg til relevant enhetsleder, HVO og LOSAM-område avhengig av sakens innhold) Lokalt hovedverneombud (LHVO): Eline Baastad Vara LHVO: Gisle Marhaug Hovedverneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara Ledergruppe Avdeling for utdanning Kalvskinnet Eline Baastad Gisle Marhaug Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester Kalvskinnet Eline Baastad Gisle Marhaug Enhet for FS og eksamen Kalvskinnet Marit Elisabeth Godager   Enhet for læringsareal og timeplan Kalvskinnet Eline Baastad   Enhet for læring og teknologi Kalvskinnet Ole K. Solbjørg   Enhet for konferanse Kalvskinnet Heidi-Maria Playfoot   Seksjon for utdanningskvalitet og læringsmiljø   Eline Baastad Gisle Marhaug Enhet for etter- og videreutdanning   Kjell Tore Næsgaard   Enhet for portefølje- og kvalitetsutvikling Hovedbygget, 2. et. østfløy. Anne Marie Snekvik Christina Jenkins Slutås Enhet for tilrettelegging og studentdemokrati   Gisle Marhaug   Seksjon for opptak og internasjonale relasjoner   Eline Baastad Gisle Marhaug Enhet for opptak Kalvskinnet Marte Kierulf Åm   Enhet for internasjonale relasjoner Internasjonalt hus Dzenana Karadza   Seksjon for utdanning Ålesund   Tove Storhaug   Seksjon for utdanning Gjøvik   Mina Stolpe Foss       Fellesadministrasjonen Organisasjon, Nyskaping, Forskning og Bibliotek (LOSAM-RO) (Verneområdene for Fellesadministrative tjenester i Gjøvik/Ålesund forholder seg til relevant enhetsleder, HVO og LOSAM-område avhengig av sakens innhold) Organisasjon, Nyskaping og Forskning: Lokalt hovedverneombud Trondheim (LHVO): Jack Jonsson vara: Jeanne Pauline Moum Hovedverneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara HR og HMS-avdelingen Akrinn, Geologibygget Ola Steinhaug Kjell Bodvar Sætre Seksjon for lønn og HR-tjenester Akrinn, øst 3. etasje og Kompasset (Ålesund, 3. etasje Pål Vanvik Øyvind Hoel Kommunikasjonsavdelingen Gløshaugen, Hovedbygget Emil Westly Keiseraas     Dragvoll Marius Skaug Stokke Odd Ivar Reinsli IT-forvaltning, IT-utvikling, IT-strategi og styring Sluppenveien 12B og 12C Ann Kristin Ljøkjell   IT-drift Sluppenvegen 14, 4. og 5. etg Sluppenvegen 12B, 5.etg Terje Gustavson Hans Jørgen Eck IT-brukerstøtte Dragvoll, bygg 2 (2302) Adolf Øien-bygget (4014) Gløshaugen, Sentralbygg 1 (127) Kalvskinnet, Sukkerhuset, 1.etg Moholt, Jonsvannsvegen 82 (JB439) Sluppenvegen 12B, 2.etg Tungasletta 2, 2.etg (A-207) Tyholt, MTS (F2.149) Øya, MTFS (1.241) Jack Jonsson Kristin Bye Avdeling for dokumentasjonsforvaltning Dragvoll Maja Gjønnes Grubba Jeanne Pauline Moum Rektors stab for organisasjon Gløshaugen, Hovedbygget Håvard Wibe Thor Bjørn Arlov Universitetsavisa Gløshaugen, Infohuset Håvard Wibe¹ Thor Bjørn Arlov Biblioteksområdet: Lokalt hovedverneombud (LHVO): Magnus Rom Jensen,vara LHVO:  Ann-Kristin Kolberg Hovedverneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara Seksjon for bibliotek, kunnskapssted og inspirasjon (BKI) Real/Arkbib/Kunst/Tek (Hovedbygningen)/Marinteknikk Ann Kristin Kolberg Anette Hellan Hoøen   Seksjon for bibliotek, kunnskapssted og inspirasjon (BKI) Dragvoll/Gunnerus/Lysholm/Dora/Musikk Inger Langø Maylen Valsø Seksjon for bibliotek, kunnskapssted og inspirasjon (BKI) Økonomi/BMH/Tunga Hanne Lieungh Aspås Hild Johanne Melgård Seksjon for samlinger, ressurser og digitale tjenester   Unni Merete Salminen Birgitte Belsaas Seksjon for forskningsstøtte, data og analyse   Magnus Rom Jensen Ingrid Heggland Seksjon for undervisning og læringsstøtte   Jo Kristen Breivik Forthun Magnus Solum Fellesadministrasjonen Økonomi, eiendom og campus (LOSAM-ØEC) (Verneområdene for Fellesadministrative tjenester i Gjøvik/Ålesund forholder seg til relevant enhetsleder, HVO og LOSAM-område avhengig av sakens innhold) Lokalt hovedverneombud for ØE (LHVO): Pål Vanvik, vara LHVO: - Hovedverneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara Økonomiavdeling stab* Akrinn Øst, Kalvskinnet. 2. og 4. etg.  Solveig Renate Nymo Høvik Anniken Westad Seksjon for økonomitjenester i fellesadministrasjonen*   Solveig Renate Nymo Høvik Anniken Westad Seksjon for anskaffelser og innkjøp*   Solveig Renate Nymo Høvik Anniken Westad Seksjon for regnskap og   prosjektøkonomi*   Solveig Renate Nymo Høvik Anniken Westad Avdeling for virksomhetsstyring, Dir. for økonomi og eiendom stab Hovedbygget Gløshaugen 2. etg. og sokkel vest Tore Betten Trude Wictoria Bersvendsen Campusutvikling       *Felles verneombud Lokalt hovedverneombud for Eiendomsavdelingen (LHVO): Linda Nervik, vara LHVO: Monica Nygård Verneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara         Eiendomsdrift/Vedlikehold eiendom/Eiendomsservice/Bærekraftig eiendomsutvikling i 3. etg. Valgrinda 2000 Valgrinda Monica Nygård   Seksjon for eiendomsdrift Nord Linda Nervik Vivi- Kristin Elle Seksjon for eiendomsdrift Sør Nils-Martin Jøssund Tove Irene Haug Stavsøien Seksjon for eiendomsdrift Dragvoll Anne Sissel Klakegg Angelita Svendsen Seksjon for eiendomsdrift Kalvskinnet og Tyholt Heidi Stellander Johnsen Marilyn Gran Seksjon for eiendomsdrift Øya Camilla Mortensen Øyvind Kamp Seksjon for eiendomsdrift/seksjon for vedlikehold eiendom Logistikk/Landskap Gro Lefstad Aina Pettersen Seksjon for vedlikehold eiendom Bygg, vakt og service Joar Flatås Aksel Sunde Seksjon for vedlikehold eiendom Elektro og VVS Magnus Mortvedt Kristian Takacs NTNU i Gjøvik Stedlig lokalt hovedverneombud og vara (SLHVO): Mari Hermansen og Andreas Fagervik Hovedverneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara Fakultet for arkitektur og design  Institutt for design (ID), Fagenhet, Mustad, Bygg 118 og 159+115. Mari Hermansen Nan Renée Augland Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk  Institutt for datateknologi og informatikk (IDI), Fagenhet,  Ametyst, 0.  etg. og 2. etg.  Jana Blahova mangler   Institutt for elektroniske systemer (IES), Fagenhet for elektro, Beryll Fredrik Ege Abrahamsen Ian Norheim   Institutt for matematiske fag (IMF), Fagenhet for matematiske fag, Topas, 2. etg. Bernt Tore Jensen Anders Oulie   Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi (IIK), A-bygg, 1. etg. og NCR/u.etg + Topas, 4. og 5. etg.   Erjon Zoto mangler Fakultet for ingeniørvitenskap Institutt for vareproduksjon og byggteknikk (IVB),  Beryll bygget ekskl. IVB labber, samt kontorer i 5 etg Smaragd bygget   Ken Hellerud Sverre Stikbakke   Institutt for vareproduksjon og byggteknikk (IVB), IVB Labber i Smaragd- og Beryllbygget, samt Bygglab og UU Lab på Mustad. Tor Kristoffer Klethagen   Pål Erik Endrerud Fakultet for medisin og helsevitenskap Institutt for helsevitenskap Gjøvik (IHG), H-bygg og Radiografilab Ametyst, 0.etg Anne Ingeberg Holter mangler Fakultet for økonomi Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT), Fagseksjon for økonomi og ledelse. Topas, 3.etg. Gry Cecilie Lunder Høiland Fredrik Bakkemo Kostøl Digital sikkerhet / IT-avdelingen Seksjon for digital sikkerhet, Campus IT, K-bygg, kontorer i Ametyst, 1. etg. Daniel B. Kristensen Lasse Nystrøm Avd. for studieadministrasjon og Universitetsbiblioteket Gjøvik Seksjon for utdanning Gjøvik, G-bygg, 1. etg. og  Biblioteket Gjøvik, G-bygg, 2. etg. Mina Stolpe Foss Andreas Fagervik Viserektors stab og organisasjon Seksjon for eiendom og drift i Gjøvik Hanne Synnøve Kleiven Liudmila Mortensen     NTNU i Ålesund Stedlig hovedverneombud (SHVO):  Tove Storhaug  vara (SHVO): Grete Taklo Hovedverneområde/enhet Område (sted, bygning) Verneombud Vara Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk Institutt for IKT og realfag, Ålesund Adam Leon Kleppe Amela Paro Fakultet for ingeniørvitenskap Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, Ålesund Kristina Nevstad Bjarne Pareliussen Fakultet for helsevitenskap Ålesund Institutt for helsevitenskap Ålesund, A2 og A3 i hovedbygget, NTNU Ålesund Torill Osvik Ryste Aasta Marie Strand Fakultet for naturvitenskap Institutt for biologiske fag Ålesund, Hovedbygget, etg. A4, C3 og C4 lab nordvest Egidijus Dauksas Heidi Engstrøm Fakultet for økonomi Institutt for internasjonal forretningsdrift, Ålesund Grete Taklo Ieda Lucia Dos Santos Nygård Viserektors stab og   organisasjon Seksjon for utdanning, Biblioteket, IT-avdelingen, Avdeling for dokumentasjonsforvaltning, Kommunikasjonsavdelingen og Viserektors stab, Seksjon for eiendom og drift. Tove Storhaug Kenny Solevåg-Hoti    

Digital politikk

Mappe:

Norsk

NTNUs politikk for digitalisering og prosessutvikling er en overordnet utviklingsplan og skal bidra til å realisere NTNUs strategi «Kunnskap for en bedre verden 2018-2025. Den gjelder for alle virksomhetsområder og alle organisatoriske enheter ved NTNU. Les politikken (PDF) Politikken gir en overordnet beskrivelse av NTNUs arbeid med digitalisering og prosessutvikling. Den beskriver mål, krav, føringer og prinsipper for organisering, gjennomføring og oppfølging av arbeidet, og tydeliggjør roller og ansvar. Innholdsfortegnelse [-] Definisjon av digitalisering Mål for digitalisering og prosessutvikling ved NTNU Overordnede føringer Kontakt Definisjon av digitalisering NTNU definerer digitalisering som et virkemiddel for å nå virksomhetens mål gjennom å: forbedre, fornye og forenkle prosesser og tjenester skape nye prosesser og tjenester Mål for digitalisering og prosessutvikling ved NTNU Digitalisering og prosessutvikling ved NTNU skal bidra til at universitetet når sine strategiske mål. Gjennom digitalisering og prosessutvikling skal NTNU forbedre innovative, brukervennlige og effektive løsninger. NTNU skal være ledende innenfor universitetssektoren på dette området, gjerne gjennom sektorsamarbeid. Underlaget for NTNUs politikk for digitalisering og prosessutvikling ble utarbeidet i 2017 av: Dekan Monica Rolfsen, fakultet for økonomi (leder)Forskningssjef Torbjørn Karl Svendsen, IEAdministrativ leder Liv Alfhild Unhjem, SU fakultetetProfessor Letizia Jaccheri, IDIProfessor Guttorm Sindre, IDIRådgiver Aud Magna Gabrielsen, Rektors stabRådgiver Martin Fjeldvær, KommunikasjonsavdelingenSeniorrådgiver Marte Daae-Qvale Holmemo, HR-avdelingenStudent Anja Beate Skogheim Andersen, StudenttingetTillitsvalgt Morten Kvamme, AkademikerneTillitsvalgt Morten Mørch, YSTillitsvalgt Tord M. Talmo, ForskerforbundetTillitsvalgt Iver Johnsen, NT Overordnede føringer Digitalisering og prosessutvikling ved NTNU skal skje innenfor rammene av lover, forskrifter og NTNUs styrende dokumenter. Kontakt Jan Eirik Eggan

Studieprogramråd

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du informasjon om studieprogramrådets funksjon, mandat og sammensetning. Temaside om råd og utvalg | Hovedside om utdanningskvalitet In English: Programme Council Innholdsfortegnelse [-] Om studieprogramrådet Mandat Rådets oppgaver Sammensetning og funksjonstid Studentenes deltakelse Fakultetenes mandater Se også Om studieprogramrådet Alle studieprogram skal ha en studieprogramleder og et studieprogramråd. Ansvaret for at dette er på plass ligger hos dekanen. NTNUs kvalitetssystem for utdanning fastslår: "Studieprogramrådet er et rådgivende organ som skal bidra i arbeidet med utvikling av kvaliteten i studieprogrammet. Studieprogramrådet skal bestå av studenter, vitenskapelig ansatte og administrativt ansatte. Studieprogramrådet skal ha ekstern representasjon eller sørge for innspill fra eksterne aktører. Et studieprogramråd kan fungere som råd for flere studieprogram". Studieprogramrådet er en arena for utvikling av studieprogrammet med innspill fra arbeidslivet. Studieprogramrådet skal bidra til helhet, sammenheng og relevans i studieprogrammet og gi strategisk støtte til studieprogramleder. Føringer for arbeidet i studieprogramrådet gis i blant annet i: studietilsynsforskriftennasjonalt kvalifikasjonsrammeverkstudiekvalitetsforskriftenNTNUs kvalitetssystemNTNUs internasjonale handlingsplanretningslinjene i kvalitetssystemetSe også NTNUs samleside over generelle lover og regler for utdanningsvirksomheten. Mandat Gjeldende fra 01.01.2018. Rektorvedtak. Studieprogramrådet skal gi råd til dekan og instituttledere i saker som vedrører studieprogrammets kvalitet, faglige og pedagogiske profil, innhold, struktur og gjennomføring. Rådets oppgaver Ivareta langsiktig utvikling av studieprogrammet for å imøtekomme samfunnsoppdraget, kravet om relevans, og kravet om forskningsbasert utdanningBidra til å sikre kvalitet og relevans i studieprogrammet/-ene gjennom utvikling av læringsutbyttebeskrivelser, og anbefale nødvendige tiltakFølge med på frafall og gjennomstrømming og anbefale nødvendige tiltakGi råd om studieprogrammets design; sammensetning av emner, progresjon, spesialiseringer/studieretninger og valgmuligheter inkludert studentutvekslingVurdere om emner som inngår i programmet har læringsaktiviteter og vurderingsformer som bidrar til å oppnå studieprogrammets/-enes totale læringsutbytterGi innspill til den årlige studieprogramevalueringaBidra i og følge opp de periodiske evalueringene av studieprogrammetGi råd om utvikling av læringsmiljøet på studieprogrammetUttale seg i høringssaker som angår studieprogrammetGi råd om studentrekruttering og markedsføring, samt opptakskrav og dimensjonering. Sammensetning og funksjonstid Studieprogramrådet oppnevnes av dekanen. Dekanen avgjør hvilke studieprogram som skal inngå i samme studieprogramråd. Der det er flere studienivå (årsstudier, bachelorutdanninger, videreutdanninger og masterutdanninger, videreutdanninger i denne sammenheng forstås som videreutdanning som bygger på bachelorgrad og er en del av ordinær studieportefølje, unntak for betalingsstudier), fra årsstudier til masterutdanning, bør disse dekkes av samme studieprogramråd. Studieprogramrådet skal normalt ha følgende sammensetning: Studieprogramleder(e)Eventuell(e) studieprogramkoordinator(er)Vitenskapelig tilsatte som representerer den faglige bredden i studieprogrammet/-eneStudentrepresentanterEksterne representanter fra relevant arbeidslivAdministrativt tilsatt, som kan fungere som sekretariat for rådetEventuelle avvik fra foreslått sammensetning må begrunnes. Et studieprogramråd skal helst ikke overskride 10 medlemmer. Hvis rådet dekker flere studieprogram med ulike studieprogramledere, bør ledelse av studieprogramrådet gå på omgang mellom studieprogramlederne. Hvis et studieprogram tilbys i flere studiebyer, skal studieprogramrådet sammensettes slik at alle studiebyene er representert. Studieprogramrådet møtes normalt 1–2 ganger per semester, og møtene bør knyttes til milepæler i studieåret, eksempelvis arbeidet med studieplaner og kvalitetsmelding. Funksjonsperioden er 4 år. Studentrepresentantene har ett års funksjonstid og oppnevnes av studentrådet ved fakultetet. Studieprogram som tilbys i flere studiebyer skal ha felles studieprogramråd og en studieprogramleder, men kan ha stedlig(e) studieprogramkoordinator(er). Studieprogramkoordinator utpekes av dekan og skal, i nært samarbeid med studieprogramleder, koordinere og gjennomføre faglige aktiviteter i gjeldende studieby. Studieprogramleder og eventuelle studieprogramkoordinatorer utgjør studieprogrammets samlede ledelse. Kompensasjon i henhold til bestemmelsene i Statens personalhåndbok kan gis til eksterne medlemmer. Studentenes deltakelse Studentene er involvert i studieprogramevaluering gjennom: representasjon i alle studieprogramråd, og at emnerapport med studentevaluering går til studieprogrammene de er tilknyttet. Fakultetenes mandater AD - Fakultet for arkitektur og designHF - Det humanistiske fakultetIE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikkIV - Fakultet for ingeniørvitenskapMH - Fakultet for medisin og helsevitenskapNV - Fakultet for naturvitenskapSU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskapØK - Fakultet for økonomi Se også Evaluere og utvikle studieprogramMandat for studieprogramleder ved NTNU

Utdanningskvalitet for fakultetet - NV

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Skaffe datagrunnlag Analysere Dokumentere Kontakt Fakultet for naturvitenskap (NV) har et samlet ansvar for studieprogrammene fakultetet er vertsfakultet for, og for emneporteføljen som fakultetets institutter tilbyr. Fakultetet har et utdanningsutvalg bestående av studieprogramledere, representant for instituttledelsen og studentrepresentanter. Utvalget ledes av prodekanen for utdanning og er et rådgivende organ for Dekanus i utdanningsaker. Avhengig av type studieprogram ligger studieplanmyndigheten hos dekanus eller overfakultært organ: Realfagsprogram, årsstudier og EVU-kurs: Dekanus Teknologiprogram: FUS (Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen) 5-årig lektorutdanning: FUL (Forvaltningsutvalget for lektorutdanningene).Med samlet ansvar for studieprogram- og emneporteføljen skal fakultetet: Påse at evaluering og utvikling av fakultetets studieprogram med tilhørende læringsmål gjennomføres på regulær basis. Større evalueringer av studieprogrammene gjennomføres minimum hvert 5. år. Følge opp studieprogramevalueringer med tiltak, om nødvendig, utover tiltak som kan iverksettes av studieprogramråd i samarbeid med faginstituttene Utvikle sin studieprogramportefølje og emneportefølje på basis av fakultetets strategi, NTNUs strategi og samfunnets behov for kandidater utdannet innenfor fakultetets fagområder. Bistå fakultetets studieprogramråd og institutt i deres kvalitetsarbeid. Initiere og støtte pedagogiske utviklingstiltak. Oppnevne eksterne sensorer, inkludert tilsynssensorer, til fakultetets emner. Dokumentere kvalitetsarbeidet i fakultetets årlige melding om utdanningskvalitet til rektor, og utarbeide årlige handlingsplaner for sin utdanningsaktivitet. Følge opp årlige kvalitetsmeldinger og handlingsplaner til studieprogrammene og institutter i dialogmøter mellom fakultetsledelsen, studieprogrammene og instituttledelsene. Skaffe datagrunnlag Fakultetet kan benytte ulike kilder og metoder for å undersøke kvaliteten i og relevansen til sine studieprogrammer. Verktøyene inkluderer: Statistikk/tallmateriale Tallmateriale for de enkelte studietilbudene ved fakultetet sammenstilles basert på data fra tilgjengelige databaser og materiale tilgjengelig via NTNUs studieadministrative systemer. Dette tallmaterialet inngår som grunnlag for fakultetets, studieprogramrådenes og instituttenes analyser og diskusjoner om kvalitetsutvikling. Kvalitetsmeldinger og handlingsplaner fra studieprogramråd og institutt En viktig kilde til informasjon om kvaliteten på studievirksomheten er de årlige kvalitetsmeldingene fra studieprogramrådene og instituttene og dialogmøtene i tilknytning til disse. Tilbakemelding fra studenter Samtaler med studentgrupper, spesielt fakultetstillitsvalgte og linjeforeningsledere. Spørreundersøkelser.KandidatundersøkelserLæringsmiljøundersøkelser.Tilbakemelding fra arbeidsgivere Spørreundersøkelser eller samtaler med arbeidsgivere som er avtakere av kandidater fra fakultets studieprogrammer, enten gjennomført separat eller som ledd i større studieprogramevalueringer eller revidering av studieprogramporteføljen. Evaluering av studieprogram eller studieprogramportefølje Fakultetet kan sammen med studieprogramråd for ett eller flere studieprogram, og eventuelle samarbeidende fakultet, gjennomføre evalueringer av studieprogram eller porteføljen av studieprogram innenfor utvalgte fagområder. Evalueringene kan gjennomføres i form av intern eller eksterne evalueringer av utvalgte studieprogram eller grupper av studieprogram, peer review og fremtidens studier – prosjekter. Analysere Fakultetet foretar årlig i forbindelse med kvalitetsmeldingen på basis av sitt tallmateriale en vurdering av studieprogram- og emneporteføljen. Analysen innbefatter: Er studieprogrammene attraktive for studiesøkende ungdom? Rekrutterer studieprogrammene ved fakultetet gode og motiverte studenter? Har studentene god progresjon og gjennomføring av studiene? Er det avdekket spesifikke problemer som bidrar til frafall eller dårlig studieprogresjon for studentene på noen studieprogrammer? Dekker kandidatenes kompetanse det behovet i arbeidslivet studieprogrammene ved fakultetet er forventet å dekke? Holder studieprogrammene godt faglig nivå sammenliknet med tilsvarende studier ved andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt? Er rammebetingelsene for studieprogramporteføljen og emneporteføljen tilfredsstillende? Er det avdekket forhold som krever oppfølging utover de tiltak som fakultetet kan gjennomføre og som derfor krever tiltak fra NTNU sentralt eller overfakultære forvaltningsutvalg? == Oppfølging ==Oppfølging basert på datainnsamling og analyse avhenger av karakteren av de kvalitetsforbedrende tiltakene som trengs gjennomført. Kategorier av tiltak inkluderer: Rekrutteringstiltak Studieveilednings- og informasjonstiltak Læringsmiljøtiltak Endringer i studieprogramportefølje Endringer i emneportefølje Infrastrukturtiltak Pedagogiske utviklingstiltak Dokumentere Kvalitetsarbeidet for NV-fakultetet samlet dokumenteres gjennom fakultetets kvalitetsmelding til Rektor og tilhørende handlingsplan som legges fram for fakultetets utdanningsutvalg og ledergruppe før ferdigstilling, samt i Fakultetsstyre til orientering. Fakultetets kvalitetsmeldinger og handlingsplaner følges opp i dialogmøtene mellom dekanat og rektorat. Kvalitetsmeldingene for de to siste årene ligger som vedlegg nederst på denne siden. Kontakt Seksjonssjef Jon Husjord er kontaktperson for studiekvalitetarbeidet ved NV. Prodekan Karina Mathisen er ansvarlig for studiekvalitet ved NV.

Presentasjon av kandidater – valg til Fakultetsstyret ved MH

Mappe:

Norsk

Kandidater som stiller til valg til Fakultetsstyret våren 2024. Valg på midlertidig vitenskapelig ansatt for perioden 01.08.2024 - 31.07.2025. Midlertidig ansatte i vitenskapelig stilling Atefe R Tari  Postdoktor (doktorgrad i medisin), Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. Tittel på doktorgradsarbeid: Molekylære mekanismer av trening som ny behandlingsmetode ved nevrodegenerasjon og Alzheimers sykdom.    Jeg er utdannet bioingeniør og har en mastergrad i molekylærmedisin fra NTNU. I doktorgradsprosjektet mitt undersøkte vi om injeksjoner med blod fra friske, trente rotter kan bremse sykdomsutviklingen i en rottemodell av Alzheimers sykdom. Høsten 2021 initierte vi en klinisk studie; ExPlas, en klinisk behandlingsstudie (legemiddelstudie) for Alzheimer-pasienter i tidlig fase, hvor vi undersøker om trent blodplasma kan bremse/forhindre progresjon av sykdommen. I tillegg har jeg jobbet med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag for å studere om trening og god kondisjon har betydning for hjernefunksjon og utvikling av demens. ____ Jeg har vært en del av MH-fakultetet siden 2007, først som student, deretter som midlertidig ansatt siden 2012 - de siste årene som stipendiat og postdoktor. Jeg har også en forskerstilling ved St. Olavs hospital. I løpet av disse årene har jeg vært heldig å få mulighet til å jobbe med mange dyktige mennesker på tvers av fagmiljø, også internasjonalt, i tillegg til tett samarbeid med flere klinikker ved St. Olavs hospital. Dette har gitt meg et bredt perspektiv og svært god innsikt i utfordringer og muligheter som midlertidig ansatt ved NTNU. Jeg disputerte i november 2022, og gikk da over i en postdoktorstilling ved fakultetet. I juli 2023 reiste jeg med familien til Australia for et 1-årig forskningsopphold ved the University of Queensland, og Queensland Brain Institute. Det har vært fantastisk lærerikt og inspirerende , ikke minst for å se hvordan systemet er på andre fakultet. De tre siste årene har jeg vært representant for midlertidige vitenskapelige ansatte både i Fakultetsstyret og i Ansettelsesutvalget ved MH (det siste året via Teams fra Australia). Dette har vært utrolig lærerikt og jeg har fått mange erfaringer som jeg kan tenke meg å ta med meg inn og nyttiggjøre i ett år til i vervet. ____   Noen saker jeg brenner for: Karrierebevisstgjøring, og søkelys på langsiktig karriereutvikling i tidlig fase i et PhD-løp, og ikke bare fra postdoktor-stadiet.  Reell medvirkning, og det å få tillit til at man har noe å komme med i sitt fagmiljø er kjempeviktig for personlig og faglig utvikling, og det gir eierskap til arbeidsoppgavene og virksomheten.  Midlertidighet, kan vi finne smarte og nye løsninger på hvordan å beholde de beste hodene etter PhD/postdoktor/forsker?  «Effektivisering», mye verdifull arbeidskraft går ut i unødvendig vanskelige søknader og skjemaer; hvordan kan vi benytte de menneskelige ressursene bedre i faglig aktivitet? Jan Pål Loennechen   Professor (midlertidig stilling) Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB)   Jeg har jobbet som stipendiat og senere i kombinert klinisk og vitenskapelig stilling ved fakultetet i mange år og kjenner universitetet godt både som forsker og underviser. For meg er det viktig at infrastrukturen for stipendiater, forskere og undervisere blir bedre og at byråkratiet ved søknader og rapportering reduseres. Videre vil jeg arbeide for at samarbeidet mellom de ulike studiestedene og de kliniske virksomhetene bedres ytterligere og at det legges godt til rette for klinisk forskning.      

Studieplaner HiG 2008-2009

Mappe:

Norsk

TØL Bachelor i geomatikkBachelor i ingeniørfag - bygg, konstruksjonBachelor i ingeniørfag - bygg, landmålingBachelor i ingeniørfag - bygg, landmåling, fleksibel og desentralisert ingeniørutdanningBachelor i ingeniørfag - bygg, prosjektstyring og ledelseBachelor i ingeniørfag - bygg, prosjektstyring og ledelse, fleksibel og desentralisert ingeniørutdanningBachelor i ingeniørfag - bygg, vann- og avløpsteknikk, fleksibel og desentralisert ingeniørutdanningBachelor i ingeniørfag - elektroBachelor i ingeniørfag - elektro, Y-veiBachelor i ingeniørfag - elektro, elkraft, fleksibel og desentralisert ingeniørutdanningBachelor i ingeniørfag - industriell design og teknologiledelseBachelor i ingeniørfag - industriell design og teknologiledelse, fleksibel og desentralisert ingeniørutdanningBachelor i teknologidesign og ledelseBachelor i økonomi og ledelseByggesakskolenNettbasert utdanningVidereutdanning i GISeGIS - Nettbasert årsstudium i geografiske informasjonssystemerÅrsstudium i landmålingÅrsstudium i teknologidesignÅrsstudium i økonomi og ledelse IMT Bachelor i drift av nettverk og datasystemerBachelor i informasjonssikkerhetBachelor i ingeniørfag - dataBachelor i mediedesignBachelor i mediemanagementBachelor i medieproduksjonBachelor i medieteknologiBachelor i programvareutviklingMaster i medieteknikkMaster of Science in Information SecurityÅrsstudium i medie- og informasjonsteknologiÅrsstudium i medieproduksjon HOS Bachelor i radiografiBachelor i sykepleie, heltidBachelor i sykepleie- deltidDigital kompetanse. Videreutdanning i IKT for helse- og sosialfagMaster i klinisk sykepleiePrehospitalt arbeid for anestesisykepleiereVidereutdanning Ledelse av nettverksmøterVidereutdanning i aldring og eldreomsorgVidereutdanning i anestesisykepleieVidereutdanning i digital radiografi og bildeoptimeringVidereutdanning i intensivsykepleieVidereutdanning i operasjonssykepleieVidereutdanning i palliativ omsorg- helhetlig lindring i livets sluttfase, trinn IVidereutdanning i ultralyd for radiograferVidereutdanning i veiledning

Lage presentasjon

Mappe:

Norsk

Informasjon om maler og instruksjoner rundt oppsett av disse i PowerPoint. English version - Create NTNU presentations Temaside om logo og maler | Sider merket med maler Innholdsfortegnelse [-] Bruk NTNU-maler i PowerPoint Slik åpner du malene fra PowerPoint Slik laster du ned malene fra denne nettsiden PowerPoint-maler Breddeformat 16:9 Format 4:3 Bilder til presentasjonene Keynote LaTeX Mal for samarbeidsprosjekter NTNU og SINTEF NTNU og SINTEF og tredje samarbeidspartner NTNU, SINTEF og St. Olavs hospital NTNU og St. Olavs hospital NTNU og Helse Midt-Norge NTNU, St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge Se også Kontakt Bruk NTNU-maler i PowerPoint NTNU har egne lysarkmaler som du må bruke hvis du skal holde en presentasjon på vegne av NTNU. Vi vedlikeholder presentasjonsmaler kun i Powerpoint-format. De fleste presentasjonsprogrammer kan importere dette formatet. NTNU tilbyr også ferdige presentasjoner om universitetet. Slik åpner du malene fra PowerPoint Åpne PowerPoint (programmet) fra din maskin.Du skal automatisk komme i fanen Egendefinert eller Delt. Her ligger alle NTNUs ppt-maler tilgjengelige.Velg malen du ønsker å bruke. Åpne ved å dobbeltklikke på malen.Dersom du ikke har en Windows-enhet administrert av NTNU IT må du sette opp malene manuelt. Du kan følge instruksjonene for hvordan dette gjøres i Wordda dette også vil gjelde for PowerPoint. Tilkoblingsadressen til området med PowerPoint-maler er: \\felles.ansatt.ntnu.no\felles\maler\Office\ Slik laster du ned malene fra denne nettsiden Om du vil ikke vil ha malene i PowerPoint på fast basis, kan du også laste de ned fra denne nettsiden. Trykk på lenken til malen du vil ha og velg «lagre som». Når filen er lagret på din egen maskin, kan den åpnes i Powerpoint (eller det programmet du bruker). PowerPoint-maler Breddeformat 16:9 Vi anbefaler å bruke formatet 16:9 (bredformat). Det er blitt standard både på bærbare maskiner, skjermer og moderne prosjektorer. Bokmål Mal med logo, slagord og bilderMal med logo og slagord (Kunnskap for en bedre verden)Mal med blå stående stripe og logo til venstreMal med blå liggende stripe og logo nederstMal med sirkel-dekorNynorsk Mal med logo, slagord og bildeMal med logo og slagord (Kunnskap for ei betre verd)Mal med blå stående stripe og logo til venstreMal med blå liggende stripe og logo nederstMal med sirkel-dekorEngelsk Mal med logo, slagord og bilderMal med logoMal med blå stående stripe og logo til venstreMal med blå liggende stripe og logo nederstMal med sirkel-dekor Format 4:3 Bokmål Mal med logo og slagordMal med blå stående stripe og logo til venstreMal med blå liggende stripe og logo til nederstMal med sirkel-dekorNynorsk Mal med logo og slagordMal med blå stående stripe og logo til venstreMal med blå liggende stripe og logo nederstMal med sirkel-dekorEngelsk Mal med logo og slagordMal med blå stående stripe og logo til venstreMal med blå liggende stripe med logo nederstMal med sirkel-dekor Bilder til presentasjonene Bilder fra NTNU - stor samling bilder du kan bruke fritt eller hvor du må konferere med fotograf før bruk. Keynote Bruker du Mac og programmet Keynote, kan du importere Powerpointfiler. LaTeX Her kan du laste ned Beamer-maler i bokmål og engelsk. Mal for samarbeidsprosjekter Her finner du presentasjonsmaler for NTNUs samarbeidspartnere. NTNU og SINTEF NTNU + SINTEF pptx 16:9SINTEF + NTNU pptx 16:9Se også felles grafisk profil for NTNU og SINTEF. NTNU og SINTEF og tredje samarbeidspartner Mal norsk/engelsk (potx - breddeformat/16:9)Mal norsk/engelsk (potx - 4:3-format) NTNU, SINTEF og St. Olavs hospital Mal på bokmål (pptx - 4:3-format)Mal på engelsk (pptx - 4:3-format) NTNU og St. Olavs hospital Mal på bokmål (pptx - breddeformat/16:9)Mal på bokmål (pptx - 4:3)Mal på engelsk (pptx - breddeformat/16:9) Mal på engelsk (pptx - 4:3) NTNU og Helse Midt-Norge Mal på bokmål (pptx - 4:3-format) Mal på engelsk (pptx - 4:3-format) NTNU, St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge Mal på bokmål (pptx - 4:3-format) Mal på bokmål (pptx - 16:9-format)Mal på engelsk (pptx - 4:3-format) Mal på engelsk (pptx - 16:9-format) Se også Bruke NTNUs Word-malerMicrosofts Powerpointsider Kontakt hjelp@komm.ntnu.no

Ledere ved NTNU

Mappe:

Norsk

Oversikt over ledere ved NTNU. In English: Management at NTNU Se også: Samleside for organisasjonen Snarveier: Rektor og rektors lederteam Viserektorer Gjøvik og Ålesund Fakulteter og institutter Fellesadministrasjonen Universitetsbiblioteket Rektor og rektors lederteam Rektor: Tor Grande Prorektor for utdanning: Marit Reitan (rektors stedfortreder) Prorektor for nyskaping: Toril A. Nagelhus Hernes Prorektor for forskning og formidling: Toril A. Nagelhus Hernes (midlertidig) Direktør for organisasjon og infrastruktur: Bjørn Haugstad Rektors stab: Knut Aspås Viserektorer Gjøvik og Ålesund Viserektor i Gjøvik: Gro Iren Kvanli Dæhlin Seksjon for eiendom og drift i Gjøvik: Kai R. Jakobsen Viserektor i Ålesund: Anne Lise Sagen Major Seksjon for eiendom og drift i Ålesund: Tor Helge Stavdal Fakulteter og institutter Snarveier: Arkitektur og design Det humanistiske fakultet Informasjonsteknologi og elektroteknikk Ingeniørvitenskap Medisin og helsevitenskap Naturvitenskap Samfunns- og utdanningsvitenskap Økonomi Vitenskapsmuseet   Fakultet for arkitektur og design (AD) Dekan: Sara Brinch Prodekan utdanning og bærekraft: Tommy Kleiven Prodekan forskning: Eli Støa Prodekan for innovasjon og formidling: Ole Andreas Alsos Seksjon for HR og HMS: Erik Lunde (kst.) Seksjon for virksomhetsstyring og økonomi:  Forskning og utdanningsseksjonen: Gunnhild Sekkenes Hatlen Kunstakademiet i Trondheim Instituttleder: Jacob Jessen Kontorsjef: Hege Ertzaas Fossland Institutt for design Instituttleder: Emil Bakke (kst.) Kontorsjef: Sissel Myrold Institutt for arkitektur og teknologi Instituttleder: Arild Gustavsen Kontorsjef: Dagny Margrete Causse Institutt for arkitektur og planlegging Instituttleder: Lise Leonore Nordenborg Linge Kontorsjef: Olav Wist Det humanistiske fakultet (HF) Dekan: Anne Kristine Børresen Prodekan for forskning: Terje Lohndal Prodekan for utdanning: Kjersti Faldet Listhaug Administrativ leder: John Kamsvåg Forskningsseksjonen: Hanne Siri Sund Studieseksjonen: Anne Marit Skancke Økonomiseksjonen: Ståle Rønning HR- og HMS-seksjonen: Christen Torvik Institutt for filosofi og religionsvitenskap Instituttleder: Heine Alexander Holmen Kontorsjef: Susanna Brynhildsen Institutt for historiske og klassiske studier Instituttleder: Jan Frode Hatlen Kontorsjef: Astri Halsan Institutt for moderne samfunnshistorie Instituttleder: Karl Erik Haug Kontorsjef: Eivind Maråk Institutt for kunst- og medievitenskap Instituttleder: Tore Kirkholt Kontorsjef: Anita Oxaas Karlsen Institutt for musikk Instituttleder: Nora Bilalovic Kulset Kontorsjef: Erik Hagtun Institutt for språk og litteratur Instituttleder: Lars August Fodstad Kontorsjef: Morten Antonsen Institutt for tverrfaglige kulturstudier Instituttleder: Guro Korsnes Kristensen Kontorsjef: Åse Marit Skarholt Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) Dekan: Ingrid Schjølberg Prodekan for utdanning: Roger Midtstraum. Prodekan for forskning og forskerutdanning: Ingelin Steinsland Prodekan for bærekraft og innovasjon: Ole-Morten Midtgård Avdelingsdirektør: Bernt Asle Arntsen Forskningsseksjonen: Janne Østvang  Studieseksjonen: Vegard Rønning HR-seksjonen: Cathrine Haugan Grønvik Seksjon for kommunikasjon og rekruttering:  Nasjonalt senter for realfagsrekruttering: Guro Rørvik Institutt for datateknologi og informatikk Instituttleder: Heri Ramampiaro Kontorsjef: Monica Storvik Institutt for elektroniske systemer Instituttleder: Thomas Tybell  Kontorsjef: Lars Arne Hassel  Institutt for elektrisk energi Instituttleder: Anngjerd Pleym Kontorsjef: Bodil Wold Institutt for IKT og realfag Instituttleder: Rune Volden Kontorsjef: Gunn Helen Hellevik Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi Instituttleder: Basel Katt Kontorsjef: Jo-Are Nordli Eriksen Institutt for matematiske fag Instituttleder Einar Rønquist Kontorsjef: Mersiha Sehic Institutt for teknisk kybernetikk Instituttleder: Sebastien Gros Kontorsjef: Tove Kristin Blomset Johnsen Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) Dekan: Olav Bolland Prodekan for forskning: Sveinung Løset Prodekan for masterutdanningen: Leif Rune Hellevik Prodekan for bachelorutdanningen: Astrid Stadheim Prodekan for innovasjon: Alenka Temeljotov-Salaj  Administrativ leder: Anne Rossvoll Forskningsseksjonen: Thea Sofie Melhuus Hojem Utdanningsseksjonen: Anders Buhaug Økonomiseksjonen: Stig Erik Holiløkk HR-seksjonen: Eva Terese Voldhagen Institutt for energi- og prosessteknikk Instituttleder: Terese Løvås Kontorsjef: Arve Skjærvø Institutt for marin teknikk Instituttleder: Sverre Steen Kontorsjef: Astrid E. Hansen Institutt for geovitenskap og petroleum Instituttleder: Ute Mann Kontorsjef: Sylvi Vefsnmo Institutt for bygg- og miljøteknikk Instituttleder: Einar Aassved Hansen  Kontorsjef: Unni M. S. Berget Institutt for konstruksjonsteknikk Instituttleder: Anders Rønnquist Kontorsjef: Kjell Ove Slutås Institutt for maskinteknikk og produksjon Instituttleder: Torgeir Welo Kontorsjef: Ingjerd Strand Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk Instituttleder: Hans Petter Hildre Kontorsjef: Harald Godø Gjerdahl   Institutt for vareproduksjon og byggteknikk Instituttleder: Geir Asle Owren (konst.) Kontorsjef: Ivar Eugen Jensen Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) Dekan: Siri Forsmo  Prodekan for forskning: Torstein Baade Rø Prodekaner for utdanning: Jon Magnussen, Toril Forbord Prodekan for ph.d.-utdanning og innovasjon: Brita Solveig Pukstad  Administrativ leder: Tor Christian Sletner Utdanningsseksjonen: Hanne Almås Forskningsseksjonen: Solrun Johanne Valen Økonomiseksjonen: Torill Foss Lundgren  HR-seksjonen: Grete Elverum Institutt for helsevitenskap i Gjøvik Instituttleder: Heidi Vifladt Kontorsjef: Ane K. Tragethon Institutt for helsevitenskap i Ålesund Instituttleder: Svanhild Margrethe Arentz Schønberg Kontorsjef: Gunnhild Furnes Kavliinstitutt for nevrovitenskap Instituttleder: Bjarne Foss Kontorsjef: Solfrid Nordtug Institutt for klinisk og molekylær medisin Instituttleder: Magnus Steigedal Kontorsjef: Vegard Sollie Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap Instituttleder: Jorunn Helbostad Kontorsjef: Torill Naavik Institutt for psykisk helse Instituttleder: Nanna Sønnichsen Kayed  Kontorsjef: Jannicke Ankile Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie Instituttleder: Solveig Kirsti Grudt Kontorsjef: Hilde Eilertsen Woll Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Instituttleder: Øivind Rognmo Kontorsjef: Marita Olaussen Fakultet for naturvitenskap (NV) Dekan: Øyvind Weiby Gregersen Prodekan for forskning: Magnus Rønning Prodekan for utdanning: Karina Mathisen Prodekan for innovasjon: Catherine Taylor Nordgård Administrativ leder: Elin Cecilie Balstad Forsknings- og innovasjonsseksjonen: Marianne Bjordal Havnes HR/HMS-seksjonen: Trude Ringseth Utdanningsseksjonen:  Jon Husjord Økonomi- og planseksjonen: Tomas Hermansen Institutt for biologi Instituttleder: Kjetil Rasmussen Kontorsjef: Hans Jakob Jakobsen Institutt for biologiske fag Ålesund Instituttleder: Tove Havnegjerde Kontorsjef: Linda Katrin Myren Vada Institutt for bioteknologi og matvitenskap Instituttleder: Andreas Møllerløkken Kontorsjef: Ann-Helen Kirknes Institutt for bioingeniørfag Instituttleder: Lars Gunnar Landrø Kontorsjef: Gunhild Meistad Institutt for fysikk Instituttleder: Erik Wahlström Kontorsjef: Aud Lise Kulseth Institutt for kjemi Instituttleder: Hallstein Hemmer Kontorsjef: Gunhild Meistad Institutt for kjemisk prosessteknologi Instituttleder: Jens-Petter Andreassen Kontorsjef: Tom Helmersen Institutt for materialteknologi Instituttleder: Ida Westermann Kontorsjef: Vidar Broholm Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) Dekan: Tine Arntzen Hestbek Prodekan for forskning: Jesper Aagaard Petersen Prodekan for campusutvikling: Ingunn Dahler Hybertsen Prodekan for utdanning: Lennart Jølle Administrativ leder: Liv Alfhild Unhjem Forskningsseksjonen: Erik Ingebrigtsen Studieseksjonen: Linda Fredriksen Seksjon for virksomhetsstyring og økonomi: Hans Martin Øverkil HR-seksjonen: Merete Thorsvik Institutt for geografi Instituttleder: Gard Hopsdal Hansen Kontorsjef: Siv Bjørklund Mora Institutt for lærerutdanning Instituttleder: Ingfrid Thowsen Kontorsjef: Øystein Wormdal Institutt for pedagogikk og livslang læring Instituttleder: Marte Bratseth Johansen Kontorsjef: Wenche Salomonsen King Institutt for sosialt arbeid Instituttleder: Kristin Viggen Kontorsjef: Hallgerd Hoff Helgetun Institutt for sosiologi og statsvitenskap Instituttleder: Johan Fredrik Rye Kontorsjef: Britt Elin Stene Institutt for psykologi Instituttleder: Magne Arve Flaten Kontorsjef: Arve Sletten Institutt for sosialantropologi Instituttleder: Harald Aspen Kontorsjef: Siv Bjørklund Mora Fakultet for økonomi (ØK) Dekan: Monica Rolfsen Prodekan for forskning: Jon Olaf Olaussen Prodekan for utdanning: Ann-Charlott Pedersen Prodekan for bærekraft: Ottar Michelsen Seksjon for virksomhetsstyring: Rannveig Helene Pedersen Seksjon for studier og forskning: Gunnar Bendheim NTNU Handelshøyskolen Instituttleder: Thale Kvernberg Andersen Kontorsjef: Merethe Kopreitan Dahl Institutt for internasjonal forretningsdrift Instituttleder: Mark Pasquine Kontorsjef: Even Fostervoll Langvatn (fung.) Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Instituttleder: Marielle Christiansen Kontorsjef: Kjerstina Røhme Institutt for samfunnsøkonomi Instituttleder: Anne Borge Johannesen Kontorsjef: Anne Larsen NTNU Vitenskapsmuseet (VM) Direktør: Hans K Stenøien Forsknings- og samlingssjef: Solveig Bakken Administrasjonssjef: Ivar Margido Jensås Markeds- og kommunikasjonsleder: Yrja Flem HR-leder: Merethe Fjørtoft Åsenhus Institutt for naturhistorie Instituttleder: Ingrid Ertshus Mathisen Kontorsjef: Renate Kvernberg Institutt for arkeologi og kulturhistorie Instituttleder: Bernt Rundberget Kontorsjef: Marianne Utne NIlsen Utstillings- og publikumsseksjonen Formidlingssjef: Tove Eivindsen Nasjonallaboratoriene for datering Leder: Bente Philippsen     Fellesadministrasjonen   Avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjon Leder: Rannveig Tellemand Storeng Avdeling for utdanning Leder: Anniken Løe Seksjon for utdanningskvalitet og læringsmiljø Audun Grøm Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester: Morten Sørlie Seksjon for opptak og internasjonale relasjoner: Anja Linge Valberg Seksjon for utdanning Ålesund: Elisabet Simahaug Halvorsen Seksjon for utdanning Gjøvik: Gunn Marie Rognstad Avdeling for utvikling og virksomhetsstyring Fung. leder: Ida Munkeby Seksjon for arkiv og dokumentasjonsforvaltning: Lisbeth Viken Seksjon for organisasjons- og tjenesteutvikling: Gunn-Nancy Halsetrønning (kst.) Seksjon for sikkerhet og beredskap: Torkil Ramstad Seksjon for virksomhetsstyring: Heidi Hugdal (kst.) Enhet for campussamling Leder: Hanna Maria Jones (kst.) Eiendomsavdelingen Eiendomsdirektør: Frank Arntsen Assisterende eiendomsdirektør: Wenche O. Bergheim-Evensen Seksjon for bærekraftig eiendomsutvikling: Anne Karoline Simonsen Seksjon for eiendomsdrift: Elin Sølberg Seksjon for vedlikehold eiendom Irene Dragvik Seksjon for eiendomsservice: Stian Foldal HR- og HMS-avdelingen Leder: Arne Kr. Hestnes Seksjon for HMS: Rasmus Hugdahl  Seksjon for HR - NTNU: Tone Aune Seksjon for HR i Fellesadministrasjonen: Janne Gjengaar Seksjon for lønn og HR-tjenester: Ingrid Eide IT-avdelingen Leder: Håkon Alstad Seksjon for IT-brukerstøtte: Frode Vinje Seksjon for IT-infrastruktur: Arne Dag Fidjestøl Seksjon for IT-forvaltning: Jan Eirik Eggan (fung.) Seksjon for IT-utvikling: Stein Stendahl Seksjon for IT-strategi og -styring: Jan Eirik Eggan Seksjon for digital sikkerhet: Stian Husemoen Kommunikasjonsavdelingen Leder: Sigrun Berge Engen Grafisk senter: Line Tørum Amdam Seksjon for forskningskommunikasjon og samfunnskontakt: Heidi Kultorp Seksjon for digitale kanaler, systemer og design: Jannicke Ettema Seksjon for utdanning- og studentkommunikasjon: Karl Asmund Rognøy Olsson Økonomiavdelingen  Leder: Ingrid Volden Seksjon for virksomhetsstyring i fellesadministrasjonen (FA): Per Gunnar Ørndahl Seksjon for anskaffelser og innkjøp: Asbjørn J. Wexsahl Seksjon for regnskap og prosjektøkonomi: Knut Arne Kissten Universitetsbiblioteket Biblioteksjef: Sigurd Eriksson Bibliotekets nettsider Seksjon for bibliotek, kunnskapssted og inspirasjon: Gro-Anita Mortensen Seksjon for forskningsstøtte, data og analyse: Åslaug Mostad Seksjon for samlinger, ressurser og digitale tjenester: Sølvi Karlsen Seksjon for undervisning og læringsstøtte: Astrid Kilvik

Prosedyre - melde avvik - utdanningskvalitet

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Formål Omfang og forankring Definisjon Avvik Avgrensninger Fremgangsmåte for å melde avvik Videre saksgang Se også På denne siden finner du NTNUs prosedyre for å melde avvik som gjelder utdanning og læringsmiljø. Prosedyren er underlagt Retningslinje for melding, oppfølging og håndtering av avvik utdanning og læringsmiljø, som er en del av NTNUs kvalitetssystem for utdanning. Vedtatt av: Avdelingsleder ved Avdeling for utdanningskvalitetGyldig fra: 1. januar 2023 Hovedside: Retningslinje - melde, håndtere og følge opp avvik - utdanning og læringsmiljø | UtdanningskvalitetEnglish version: Procedure - report deviations - education quality and learning environment Dette er en prosedyre som beskriver fremgangsmåte for hvordan ansatte og studenter kan melde avvik som gjelder utdanning og læringsmiljø ved NTNU. NB! Meldinger som gjelder varsler om alvorlige og kritikkverdige forhold i tilknytning til utdanning og læringsmiljø (f.eks. mobbing, trakassering, seksuell trakassering, vold mm), skal ikke meldes inn som avvik i EQS, men meldes og registreres via skjema for varsling. Før du kan melde avvik som gjelder utdanning og læringsmiljø, er det viktig at du har forsøkt å løse saken på lavest mulig nivå. Det handler om å gi sine innspill og forbedringsforslag i NTNUs ordinære kanaler: Som student kan du gi tilbakemeldinger og innspill gjennom studentmedvirkning, som for eksempel direkte til din faglærer, gjennom evalueringer eller studentdemokratiet. Studieveileder, faglærer, emneansvarlig eller studenttillits-valgt, kan alle veilede deg i hvordan du kan medvirke.Som ansatt kan du gi tilbakemeldinger på endringsbehov i emner og studieprogram ved å delta i dialoger innad i fagmiljøene, i studieprogramrådene, eller i evalueringsrapporter. Fører dette ikke frem kan du melde inn avvik i tråd med Retningslinje for melding, oppfølging og håndtering av avvik utdanning og læringsmiljø i NTNU. Formål Formålet med prosedyren er å bidra til at avvik meldt av studenter og ansatte, meldes inn på en måte som gjør det mulig for enhetene å følge opp og å iverksette tiltak som kan bidra til videreutvikling og forbedringer, eller som fjerner årsaker og forhindrer gjentakelser. Omfang og forankring Prosedyren gjelder alle enheter, ansatte og studenter ved NTNU. Definisjon Avvik Se Retningslinje for melding, oppfølging og håndtering av avvik utdanning og læringsmiljø, for definisjoner knyttet til denne prosedyren. Avgrensninger Meldinger som gjelder varsler om alvorlige og kritikkverdige forhold i tilknytning til utdanning og læringsmiljø, skal ikke meldes inn som avvik i EQS. Eksempler på slike hendelser kan være mobbing, trakassering, seksuell trakassering, vold, trusler, truende atferd mm. Les mer om kritikkverdige forhold og hvordan du kan varsle i NTNU. Dersom du er i tvil om hva du skal gjøre, eller hvordan du skal varsle slike hendelser, kan du be om en samtale med følgende som alle har taushetsplikt: Studenter: studieveileder, studentombudet, Sit samtaletjenesterAnsatte: nærmeste leder, tillitsvalgte, HR-tjenesten eller bedriftshelsetjenesten Fremgangsmåte for å melde avvik Det gjør det enklere for enhetene å følge opp saken om du kort beskriver hvordan du har forsøkt å ta opp saken tidligere i ordinære kanaler. Beskriv deretter så konkret som mulig hva som har skjedd, hvor og hvordan det skjedde Det er fint om du foreslår konkrete forslag til forbedringer eller korrigerende tiltak. Slik melder du inn avvik i EQS: Gå til NTNUs Sifra-portal og klikk på menyvalg «utdanningskvalitet og læringsmiljø». Trykk på knappen «Meld avvik om utdanning og læringsmiljø». Du kommer nå inn i et eget verktøy (EQS). Fyll ut alle feltene som kommer fram i skjemaet. Skjemaet er dynamisk, og valg underveis vil påvirke skjemaets innhold. Felt med rød stjerne * er obligatoriske og må fylles ut. Felt med forklarende tekst du får opp ved å holde musepeker over «?-symbolet». Velg «KATEGORI» ut fra hva du ønsker å melde. Når du har fylt ut alle feltene i skjemaet trykker du «REGISTRER MELDING». Du vil deretter etter kort tid motta en kvittering på e-post som bekrefter at meldingen er mottatt, saksbehandlingstid og saksnummer. Du kan selv følge saksbehandlingen og status i dine saker i EQS avvikssystemet under «Mine meldinger» på EQS startsiden. Videre saksgang Avviksmeldingen sendes til ditt fakultet på bakgrunn av din Feide-identitet. Meldingsansvarlig ved ditt fakultet har ansvar for å vurdere om det du har meldt skal håndteres av enheten og av hvem (behandler), evt. om meldingen skal overføres til annen enhet/behandler. Ved mottak av meldingen setter behandler en tidsfrist for antatt ferdigbehandling og lukking, som skal være i tråd med bestemmelsene i Forvaltningslovens § 11a.Når saken er ferdig behandlet og lukket, vil du motta en e-post fra «EQS NTNU».Dersom saken av ulike årsaker avvises, vil du motta en e-post fra «EQS-NTNU» med begrunnelse for hvorfor saken avvises. Se også Retningslinje for melding, oppfølging og håndtering av avvik og forbedringsforslagProsedyre - håndtering og oppfølging av avvik - utdanningskvalitet

Handbok for doktorgradutdanninga

Mappe:

Norsk

På denne sida finn du ph.d.-handboka i tekstversjon. Sjå også: Handboka i pdf-formatEnglish version: PhD HandbookBokmålsversjon: Håndbok for doktorgradsutdanningen På jakt etter noko anna? Temaside om doktorgrad | Sider merka med doktorgradPh.d.-handboka er òg ein del av NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning Innholdsfortegnelse [-] Kvalitet i ph.d.-utdanninga Handbok for ph.d.-utdanning ved NTNU Felles standard for all ph.d.-utdanning ved NTNU Inngang og oppstart Gjennomføring Sluttføring og innlevering av avhandling Rettleiing for gjennomføring av ph.d.-utdanning Inngang og oppstart Gjennomføring Avslutning i avtaleperioden Slutføring og innlevering av avhandling Gjennomførinng av doktorgradsprøve (disputas) Kvalitet i ph.d.-utdanninga NTNUs visjon er «Kunnskap for ei betre verd», og vårt mål er å vera internasjonalt framifrå. For å nå målet må me tilbyde ei ph.d.-utdanning som held høg kvalitet og er relevant. Dei primære målgruppene for ph.d.-handboka er ph.d.-kandidatar og rettleiarane deira, institutt og fakultet. Handboka skal vera eit hjelpemiddel for å oppnå eit best mogleg doktorgradsløp, frå opptak til disputas. Fyrste versjon av handboka blei publisert i 2011. Den blei deretter revidert i 2015. Ny revidert ph.d.-forskrift blei publisert 1. januar 2019, og det blei nødvendig med ein ny revisjon av ph.d.-handboka. Handboka spelar saman med informasjon på NTNUs nye ph.d.-sider på norsk og engelsk, samt doktorgradsida. Me har forskrifter og reglar som varetek alle trinn i ei doktorgradsutdanning, både for vitskapleg ph.d. og ph.d. i kunstnarisk utviklingsarbeid. Handboka skal klargjera kva som er obligatorisk i all ph.d.-utdanning ved NTNU, og kva som e NTNUs standard for ph.d.-utdanninga. I tillegg gjev handboka rettleiing og gode råd for gjennomføring av doktorgradsutdanningane. Doktorgradsutdanning er ei av universitetets viktigaste oppgåver, og me har høge ambisjonar for ph.d.-utdanninga ved NTNU. Handbok for ph.d.-utdanning ved NTNU Innleiing Handbok for ph.d.-utdanning ved NTNU har ph.d.-kandidaten i fokus.Målet er å oppnå best mogleg gjennomføring av doktorgradsløpet. Handboka er todelt: Felles standard som er obligatorisk for all ph.d.-utdanning ved NTNURettleiing for gjennomføring av ph.d.-utdanningaFelles standard angjev krav til ph.d.-kandidat, rettleiar, institutt og fakultet og viser kva nivå i organisasjonen som har ansvar for ulike delar av ph.d.-utdanninga. Rettleiinga presenterer ei norm; den beskriv tiltak for å fremme kvalitet, og klargjer funksjonar og ansvar som gjeld den enkelte ph.d.-kandidat, rettleiar, institutt og fakultet. Handboka er ei handbok for ph.d.-utdanninga. Forhold som angår arbeids gjevarforholdet til NTNU-tilsette stipendiatar blir derfor i liten grad omtala her. Fakulteta har ansvar for sine ph.d.-program, og det enkelte programmet har eit ansvarleg programråd eller ein ansvarleg ph.d.-programleiar. Handboka tydeleggjer kva nivå som har ansvar for dei ulike delane, men sjølve oppgåvene kan bli utført på andre nivå avhengig av organiseringa ved det enkelte fakultetet/instituttet. Handboka fylgjer fasane i ph.d.-løpet frå opptak til avslutning og disputas. Alle trinn krev oppmerksemd for å gjera utdanninga best mogleg. Doktorgradskandidatane skal bli fylgt opp gjennom heile studiet, blant anna ved den årlege framdriftsrapporteringa og ei grundigare evaluering i løpet av ph.d.-perioden. Det er viktig at alle kandidatar blir godt integrert fagleg og sosialt i ei faggruppe. Dette gjeld òg eksternt tilsette kandidatar. Ansvaret for å gjeva og taka imot bekymringsmeldingar er tydeleggjort, noko som er ein føresetnad for å setje i verk eventuelle ekstra tiltak. Målet er å harmonisere praksis ved NTNU, men det må bli balansert mot omsynet til ulike fagtradisjonar. Ph.d.-kandidatens fremste oppgåve er å gjennomføre forsking eller kunstnarisk utviklingsarbeid av høg kvalitet. Det krev aktiv deltaking i fagmiljøet. Den viktigaste komponenten i ein ph.d.-grad er doktorgradsarbeidet, og det er fagmiljøet og rettleiinga som skal sikre kvaliteten. Handboka er i samsvar med lovar og reglar som er gjeve nasjonalt og lokalt. Alle desse finst på NTNUs websider på både norsk og engelsk. Dei viktigaste forskriftene og bestemmingane for ph.d.-kandidatar finst på websida doktorgrad 123 og er: Forskrift for gradane ph.d. og ph.d. i kunstnarisk utviklingsarbeid ved NTNU («Forskrift»)Avtale ved opptak til organisert ph.d.-utdanning ved NTNU («doktorgradsavtala»)KvalifikasjonsrammeverketEventuelle fakultetsspesifikke utfyllande bestemmingar til forskriftaDersom du i tillegg til å vera ph.d.-kandidat er tilsett som stipendiat skal du òg taka stilling til: Forskrift om stipendiatars pliktarbeid og tilsetjingsforhold ved NTNU (Pliktarbeidsforskrifta)Forskrift om tilsetjingsvilkår for stillingar som postdoktor, stipendiat, vit.ass. og spesialistkandidatStatens personalhandbokNTNUs ph.d.-websider har òg lenkjer til NTNUs personalpolitikk som regulerer tilsetjingsprosess for stipendiatar, prøvetid og medarbeidarsamtale, og lenkje til internasjonal handlingsplan som gjev føringar til ph.d.-utdanninga. For alle utanlandske ph.d.-kandidatar tilbyd NTNU International Researcher support. DION er doktorgradsstipendiatanes interesseorganisasjon ved NTNU. Felles standard for all ph.d.-utdanning ved NTNU Felles standard for kvalitet i ph.d.-utdanninga gjeld for all ph.d.-utdanning ved NTNU. Felles standard angjev ein felles minstestandard som fakultetamå fylgje. Den beskriv gode arbeidsrutinar for heile ph.d.-løpet fram til avslutning, og viser kva nivå i organisasjonen som er ansvarleg for å setje iverk tiltak. Felles standard er eit supplement til Forskrift og regelverk, og er i samsvar med dei absolutte føringane som Forskrifta gjev. Målet med Felles standard er å hindre fråfall, bidraga til høg kvalitet og gjennomføring innanfor normert tid. For kvart ph.d.-program er det eit programråd eller ein ph.d.-programleiar som skal tilgodesjå kvalitetssikring av ph.d.-programmet. Ph.d.-kandidatens viktigaste oppgåve er å gjennomføre forsking eller kunstnarisk utviklingsarbeid av god kvalitet og vera ein bidragsytar i fagmiljøet gjennom aktiv deltaking. Kvar ph.d.-kandidat skal ha minst to rettleiarar (Forskrifta §8). Ressursfordelinga mellom rettleiarane blir avtala eksplisitt og så tidleg som mogleg. Rettleiaranes viktigaste rolle er å leggje til rette for eit godt individuelt doktorgradsløp for sin kandidat, samt introdusere kandidaten for aktuelle fagmiljø internt, nasjonalt og internasjonalt. Felles standard vedkjem ikkje det faglege kvalitetsarbeidet. Inngang og oppstart Mål: Våre ph.d.-kandidatar skal få ein best mogleg start og slik leggje grunnlaget for eit vellukka doktorgradsløp. Ph.d.-kandidat har ansvar for å søkje opptak på ph.d.-program innan tre månadar etter tilsetjing, i samråd med rettleiarskal utarbeide fullstendig prosjektbeskriving i samarbeid med rettleiarskal utarbeide ein plan for opplæringsdelen i samråd med rettleiar har ansvar for å orientere seg og bidraga aktivt på instituttet og i fagmiljøetskal søkje om nødvendige tillatingar til bruk av forskingsdata og leggje opp til at fag- og forskingsetiske retningslinjer blir fylgt Rettleiarar skal bidraga til at ph.d.-kandidaten finn seg til rette ved oppstarthovudrettleiar skal taka initiativ til ei oppstartssamtale om rettleiing medkandidaten og medrettleiarar skal hjelpe ph.d.-kandidaten med å formulere problemstillingar og utarbeide søknad og prosjektskildringskal orientere ph.d.-kandidaten om Internasjonal handlingsplan og saman med kandidaten utarbeide ein plan for internasjonaliseringhar ansvar for å ha og vidareutvikle eigen rettleiingskompetanse, blant anna gjennom internasjonal publisering eller kunstnarisk verksemd, og deltaking i internasjonale forumhar ansvar for å ha og vidareutvikle eigen didaktisk rettleiingskompetanse, blant anna gjennom deltaking i seminar og kurs for å vidareutvikle rettleiingskompetansenskal introdusere kandidaten til aktuelle fagmiljø; internt, nasjonalt og internasjonaltskal kvalitetssikre ph.d.-kandidatens søknad om nødvendige tillatingar til bruk av forskingsdata og sørgje for at fag- og forskingsetiske retningslinjer blir fylgtInstitutt skal tilbyde velkomstsamtale og gjeva nødvendige opplysningar for å kunne jobbe på NTNUskal sjå til at ph.d.-kandidaten får ein fadder/mentorskal sjå til at infrastruktur og nødvendige driftsmiddel er på plassskal sikre ph.d.-kandidatane eit attraktivt og inkluderande miljø, fagleg og sosialtskal sørgje for at alle kandidatar, både internt og eksternt tilsette, blir inkludert i ei aktiv og relevant faggruppe ved NTNUskal i samarbeid med dei kandidatane det gjeld utarbeide ein plan for gjennomføring av pliktarbeidet i samsvar med forskrifteneskal sjå til at forpliktingar knytte til bruk av forskingsdata blir tilgodesett ved at ph.d.-kandidat, rettleiar og instituttleiar, samt eventuell ekstern part, leverer signert oversikt over nødvendige tillatingar til bruk av forskingsdataskal sørgje for at kvalifiserte fagpersonar får moglegheit til å byggje opp rettleiarkompetanse gjennom å vera medrettleiarar saman med erfarne hovudrettleiarar og deltaka på kursing i rettleiing på doktorgradsnivåFakultet skal sikre kvalitet i opptak til ph.d.-programskal sjå til at oppnemnde rettleiarar oppfyller krava i forskriftaskal sikre at opplæringsdelen held god kvalitetskal halde oppstartsseminar for alle nye kandidatarskal sjå til at Doktorgradsavtala blir signert av alle aktuelle partar Gjennomføring Mål: Stipendiatar tilsette ved NTNU og eksternt tilsette ph.d.-kandidatar på våre program, skal bli tilbode gode faglege og sosiale arbeidsforhold slik at dei kan trivast og gjennomføre ph.d.-løpet innanfor normert tid. Ph.d.-kandidat skal arbeide med å finne løysingar på sine forskingsspørsmål eller kunstnariske problemstillingarhar ansvar for å forske eller drive kunstnarisk utviklingsarbeid i samsvar med gjeldande lovverk og fag- og forskingsetiske retningslinjerskal deltaka aktivt i rettleiingsmøte og fylgje opp avtaler inngått med rettleiarskal deltaka aktivt i fagmiljøet og setje seg inn i den nyaste utviklinga innan fagfeltet med relevans for ph.d.-arbeidetskal halde rettleiar kontinuerleg orientert om forhold av betydning for framdrifta, inklusive resultat frå opplæringsdelenskal publisere i tråd med fagfeltets tradisjonar, fortrinnsvis i anerkjende internasjonale kanalar, spesielt dersom avhandlinga er artikkelbasertskal deltaka aktivt på internasjonale konferansar og i internasjonale fagmiljøskal levere årlege framdriftsrapportar og gjennomføre midtvegsevalueringmå kontakte institutt og/eller fakultet ved problem i rettleiarforholdethalde institutt og/eller fakultet orientert om større endringar i prosjektet og ved forhold som kan føre til forseinkingarhar ansvar for å fylgje NTNUs politikk for open vitskapRettleiarar Hovudrettleiar har eit fagleg ansvar og skal sikre framdrifta og gjennomføre regelmessige rettleiingssamtalerRettleiarane skal bidraga til at kandidaten blir integrert i fagmiljøet og har oversikt over den nyaste utviklinga i fagfeltetHovudrettleiar skal koordinere rettleiinga med medrettleiararRettleiarane skal bidraga til at kandidaten knyter kontakt til relevante fagmiljø og stimulere til internasjonalisering i ph.d.-utdanningaRettleiarane skal bidraga til at kandidaten publiserer i kanalar av høg kvalitet og sjå til at fag- og forskingsetiske retningslinjer blir fylgtHovudrettleiar skal levere årlege framdriftsrapportar og taka del i midtvegsevalueringa for den enkelte kandidatenHovudrettleiar skal melde frå om avvik og bekymringar til institutt og/eller fakultetHovudrettleiar skal vurdere og eventuelt initiere endring i samansetjing av rettleiingsressursane dersom det er nødvendig skal sikre at NTNUs politikk for open vitskap blir fylgt av kandidatenInstitutt/Faggruppe skal halde seg orientert om at ph.d.-kandidatens framdrift er i samsvar med planskal tilbyde ph.d.-kandidatane gode arbeidsforhold i eit attraktivt og inkluderande miljø, fagleg og sosialtskal tilbyde alle ph.d.-stipendiatar årleg medarbeidarsamtaleskal sjå til at midtvegsevaluering blir gjennomførtskal sjå til at eventuelt pliktarbeid er i tråd med gjeldande reglar og blir organisert slik at det ikkje hindrar gjennomføring innanfor normert tidskal leggje til rette for internasjonalisering av doktorgFakultet skal sørgje for minst ei årleg rapportering og ei grundigare evaluering undervegs i ph.d.-løpet skal ha rutinar for å taka imot og registrere avvik og bekymringar i tilknyting til fagleg framdrift i ph.d.-studiet og behandle desse raskt for å setje i verk nødvendige tiltak i samarbeid med institutt/rettleiarskal kartleggje årsaker til avbrot ved å gjennomføre samtaler med kandidatar som frivillig avbryt utdanninga, og rapportere til fakultetetskal ha tiltak for å vidareutvikle rettleiarkompetanse Sluttføring og innlevering av avhandling Mål: Ph.d.-arbeidet skal halde god internasjonal standard. Resultat frå arbeidet skal kunne bli publisert i anerkjende vitskaplege kanalar/offentleggjerast i fagleg anerkjende kanalar som del av fagets kunnskapsutvikling. Ph.d.-kandidat har ansvar for alt innhald i doktorgradsarbeidet og at dette held god internasjonal standardhar ansvar for å fullføre doktorgradsarbeidet og opplæringsdelen på normert tid skal gjera greie for bidraget sitt til eventuelle fellesarbeid og innhente erklæringar/utsegner frå alle medforfattararhar ansvar for å gjera seg kjend med krav og rutinar for sluttføring, innlevering og disputas på sitt fakultetRettleiarar skal sikre at doktorgradsarbeidet tilfredsstiller kvalitetskrava før innlevering skal bidraga til at doktorgradsarbeidet kan bli fullført på normert tid skal førebu ph.d.-kandidaten for framtidig karriereInstitutt/Faggruppe Skal føreslå omdømmingskomité, spørje medlemmane, innhente habilitetserklæringar, og bidraga til at omdømming og disputas kan gå føre seg innanfor dei fristane som gjeld Fakultet har ansvar for oppnemning av omdømmingskomité, som regel etter forslag frå instituttskal sjå til at omdømming og disputas går føre seg innanfor dei fristar og regelverk som gjeld har ansvar for tildeling av grad, vitnemål og informasjon om doktorpromosjon Rettleiing for gjennomføring av ph.d.-utdanning Denne delen av handboka presenterer ei rettleiing og ei norm, men er ikkje obligatorisk å fylgje. Rettleiinga beskriv tiltak for å fremme kvalitet ogtydeleggjer funksjonar og ansvar som ligg på den enkelte ph.d.-kandidat, rettleiar, institutt og fakultet. Inngang og oppstart NTNUs ph.d.-kandidatar har ulik bakgrunn. Nokre blir rekruttert direkte frå våre eigne masterprogram, andre kjem frå andre norske og utanlandske universitet og høgskular, eller frå yrkeslivet. Mange er tilsette i stipendiatstilling ved NTNU, andre er ph.d.-kandidatar på våre program, men tilsette utanfor NTNU. Alle må få ein god start på doktorgradsarbeidet. For kandidatar som blir tilsett på NTNU bør oppstarten bli førebudd allereie frå kandidaten har takka ja til stillinga. I denne fasen er det viktig med koordinering mellom fakultet, institutt og rettleiar for å sikre at kandidaten finn seg til rette, og får tilgang til relevant informasjon. Oppstartsfasen skal leggje eit godt grunnlag for ph.d.-kandidatens arbeid, trivsel og følelse av tilknyting til NTNU. Ph.d.-programleiarar skal tilgodesjå kvalitetssikring av ph.d.-programmet både når det gjeld innhald i programmet og gjennomføring av ph.d.-studiet. Det er viktig at alle ph.d.-kandidatar, både internt og eksternt tilsette, blir introdusert for fagmiljøet, og at det blir etablert eit godt samarbeids-forhold mellom rettleiarar og kandidat. Dette forholdet er ein nykel til eit godt ph.d.-løp, og bør derfor bli prega av gjensidig respekt og aktiv medverknad frå alle partar. Rettleiarar og kandidat bør leggje ein plan for gjennomføring og fordele ansvarsområde. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten utarbeider prosjektbeskriving og plan for opplæringsdelen i samråd med rettleiarar, deltek på introduksjonsseminar, utarbeider søknad om opptak og deltek i utfylling av doktorgradsavtala i samsvar til Forskrifta (§7). Rettleiarar Hovudrettleiar bør fylgje opp kandidaten ekstra tett i oppstartsfasen for å bidrag til at ph.d.-arbeidet kjem godt i gang. Det er spesielt viktig å definere prosjektets innhald nærmare, utføre nødvendige avgrensingar og avtale milepælar. Rettleiarane hjelper til med å revidere prosjektbeskriving, setje saman opplæringsdelen, leggje plan for internasjonalisering og forme søknad om opptak. Rettleiarar har ansvar for å vurdere eigen rettleiingskompetanse og rettleiingskapasitet, og å vidareutvikle sin eigen kompetanse. Ansvarsdeling mellom rettleiarane bør bli avtala eksplisitt og så tidleg som mogleg. Det er anbefalt at hovudrettleiar organiserer eit fellesmøte med kandidaten og andre rettleiarar så tidleg som mogleg etter oppstart. Institutt/Faggruppe Instituttet spelar ei viktig rolle i gjennomføringsfasen. Det er i dette miljøet ph.d.-kandidaten skal ha tilhøyrsel under arbeidet med doktorgraden. ForNTNU-tilsette stipendiatar har instituttet arbeidsgjevaransvar. Eksternt finansierte ph.d.-kandidatar oppheld seg oftast ein periode ved universitetet, normalt i til saman eitt år (residensplikt). Kravet om residensplikt skal sikre rettleiing av kandidaten og at kandidaten kan bidraga til, og draga nytte av, eit godt og relevant fagmiljø ved NTNU. Det er på instituttet at ph.d.-kandidaten skal ha kontorplass, få tilbakemeldingar på arbeidet sitt og utvikle seg som fagperson. Fadderen har ansvar for å introdusere kandidaten i det sosiale miljøet og bidraga til at kandidaten blir inkludert tidleg i ph.d.-perioden. Fadderrolla kan fyllast av ulike personar som sjølv kjenner fagmiljøet godt, enten ein erfaren stipendiatkollega, rettleiar, ph.d.-ansvarleg eller annan fast tilsett. Dei viktigaste kontaktane i oppstartsfasen er instituttleiar (formelt arbeidsgjevaransvar), ph.d.-programleiar (ansvar for ph.d.-programmet), (hovud)rettleiar (fagleg kompetanse og nettverk), og eventuell fadder (kjennskap til viktige personar og etablerte rutinar ved instituttet). Fakultet Fakulteta har ansvar for å kvalitetssikre opptak til ph.d.-program og nemne opp rettleiarar. Det er særleg viktig å vurdere kor gjennomførleg prosjektet er, ph.d.-kandidatens kvalifikasjonar og rettleiarars kompetanse i samsvar med forskrifta. Fakulteta bør halde introduksjonsseminar for nye kandidatar 1-2 gonger i året, enten for fakultetet samla eller på kvart program. Fakultetet har ansvar for opplæringsdelen og for at kandidatane har tilbod om gode og relevante kurs. Fakultetet skal leggje til rette for at kandidaten kan taka delar av opplæringa ved andre institusjonar dersom faglege grunnar tilseier det. Fakultetet har ansvar for å kvalitetssikre og godkjenne opplæringsdelen i samsvar med studieplanen og etter anbefaling frå rettleiar. Fakultetet har ansvar for å tilbyde opplæring i fag- og forskingsetikk, vitskapsteori og metode (Forskrift §9). Gjennomføring Når kandidatane er tekne godt imot og er i gang med doktorgradsprosjekta sine, er det viktig at motivasjonen blir oppretthalde. De må bli tilbode fagleg og sosialt attraktive miljø som bidreg til at ph.d.-løpet kan bli gjennomført på ein god måte. For å redusere fråfall og unngå forseinkingar er det avgjerande å sørgje for god oppfylging gjennom heile ph.d.-perioden. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten skal gjennomføre opplæringsdelen i tråd med planen. Dersom det er forhold som gjer framdrifta vanskeleg skal kandidaten melde frå til rettleiarane. Der det er aktuelt, skal ph.d.-kandidaten dokumentere arbeidet som gjerast som for eksempel forsøk, feltarbeid og liknande. Det er anbefalt at det blir utarbeidd ein klar plan for rettleiinga og at det blir skrive korte rapportar etter formelle rettleiingsmøte som gjer greie for kva ein har blitt einige om. Ph.d.-kandidaten skal bidraga til planlegging av eventuelt pliktarbeid, og gjennomføre pliktarbeidet i samsvar med avtale. Ph.d.-kandidaten må kontakte institutt og/eller fakultet ved problem i rettleiingsforholdet. Rettleiarar Hovudrettleiaren er kandidatens viktigaste faglege kontaktperson og har fagleg hovudansvar. Medrettleiarar deler det faglege ansvaret med hovudrettleiar.Hovudrettleiar skal taka initiativ til regelmessig rettleiing og gjeva kandidaten nødvendig oppfylging gjennom heile ph.d.-perioden. Kor ofte kandidat og rettleiar har kontakt, skal gjerast greie for i den årlege framdriftsrapporteringa. Hovudrettleiar skal koordinere samarbeidet med medrettleiarar. Medrettleiarar bør sjå til at bidraget deira i rettleiinga er i samsvar med prosjektetsoverordna mål, og halde hovudrettleiar orientert om kontakten sin med kandidaten. Rettleiarane skal halde seg orienterte om framdrifta i kandidatens arbeid, og fylgje opp faglege forhold som kan medføre forseinkingar. Rettleiarane har ansvar for å melde frå om avvik og bekymringar. Hovudrettleiar har ansvar for at ph.d.-kandidaten blir integrert i fagmiljøet. Rettleiarane skal fungere som døropnarar mot andre relevante fagmiljø, og aktivt informere om ny forsking og kunstnarisk utviklingsarbeid som er av betydning for ph.d.-prosjektet. Rettleiarane skal bidraga aktivt til internasjonalisering i ph.d.-perioden og leggje til rette for at eventuell publisering finn stad i gode og relevante kanalar. Rettleiarane skal bidraga til god karriereutvikling for kandidaten. Institutt/Faggruppe Instituttet har ansvar for å tilbyde ph.d.-kandidaten eit godt fagleg og sosialt miljø. Instituttleiar har eit særleg ansvar for å fange opp eller taka imot bekymringsmeldingar og skal, i samarbeid med ph.d.-programleiar og fakultet, setje i verk nødvendige tiltak. Instituttet skal sjå til at ph.d.-kandidaten er nok til stades ved arbeidsplassen for å sikre god gjennomføring av doktorgradsløpet, og for å utnytte moglegheitene for gjensidig fagleg utbyte mellom kandidat og fagmiljø. Instituttet har ansvar for å leggje til rette for forskingsopphald i utlandet. Viss ph.d.-kandidaten har ein kontrakt som omfattar arbeid utover doktorgrad-sarbeidet, er instituttet ansvarleg for at arbeidet blir utført i tråd med gjeldande reglar for pliktarbeid. Arbeidet skal bli organisert slik at det ikkje er til hinder for å gjennomføre doktorgraden innanfor normert tid. Ansvarleg for ph.d.-program Kvart ph.d.-program blir leitt av ein ansvarleg ph.d.-programleiar som er nemnd opp av fakultetet. I tillegg eksisterer ofte eit ph.d.-utval eller eit ph.d.-program-råd. Ph.d.-programrådets rolle kan variere, men vanlegvis har rådet ansvar for å føreslå fagleg innhald, struktur og gjennomføring av ph.d.-programmet innanfor vedtekne retningslinjer og ordningar, delegert frå dekan. Ph.d.-programleiaren har gjerne eit overordna ansvar for kvalitet i ph.d.-programmet og leier arbeidet med programmets kvalitetsmelding. Hen bør taka initiativ til kvalitetsfremmande tiltak og vera ein støttespelar/mentor for rettleiarar. Programrådet vil, i samråd med aktuelle institutt, fremme forslag til endringar i studieplan og lokale retningslinjer. Fakultet Fakultetet har ansvar for rammevilkåra for gjennomføring av doktorgradsutdanning, i samsvar med forskrifter og utfyllande bestemmingar. Fakultetet skal kontrollere at framdrifta er i samsvar med planane. Det skal bli gjennomført årleg rapportering, separat for kandidat og rettleiar. I tillegg til ei grundigare rapportering undervegs i ph.d.-perioden. Både kandidat, rettleiar, instituttleiar og ph.d.-programleiar bør deltaka i rapporteringa. Fakultetet har ansvar for å handtere byte av rettleiar der dette er nødvendig. I nokre fagmiljø må fakultetet eller instituttet taka ansvar for å tilbyde kandidatane språkkurs for at dei skal kunne kommunisere med resten av faggruppa. Fakultetet har eit overordna ansvar for internasjonalisering i ph.d.-utdanninga. Fakultetet har ansvar for å bidraga til vidareutvikling av rettleiaranes kompetanse. Det bør bli arrangert rettleiarseminar/kurs. Fakultetet kan opprette eit forum beståande av alle ph.d.-programleiarane ved fakultetet. Avslutning i avtaleperioden Kandidaten og institusjonen kan avtala at ph.d.-utdanninga blir avslutta før avtala tid. Ved frivillig avslutning har fakultetet ansvar for at årsaken til at kandidaten ynskjer å avslutte utdanninga blir kartlagt, og for at det blir gjennomført ei samtale med kandidaten med tanke på moglegheitene for å hindre avbrot. Institusjonen kan vedtaka tvinga avslutning av ph.d.-utdanninga før avtalt tid i samsvar med Forskrifta §7-6. Etter avtaleperiodens utløp blir partanes rettar og plikter avslutta i samsvar med ph.d.-avtala, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til rettleiing,kursdeltaking og tilgang til institusjonens infrastruktur (Forskrifta §7-2). Maksimal studietid er seks (6) år frå starttidspunkt til innlevering av doktorgradsarbeidet til omdømming. Pliktarbeid og lovheimla avbrot blir ikkje rekna med i dei 6 åra. Kandidaten misser retten til å disputere viss maksimal studietid blir overskride (Forskrifta §7-2). Slutføring og innlevering av avhandling For å få framstille seg for ph.d.-grad, må kandidaten ha bestått opplæringsdelen og leggje fram eit doktorgradsarbeid for omdømming. NTNU har ansvar for at doktorgradsarbeidet som blir levert inn for omdømming held god kvalitet. NTNU skal derfor leggje til rette for at doktorgradsarbeidet får ei omdømming som sikrar at den er eit sjølvstendig arbeid som oppfyller fagets internasjonale standardar. Det inneber at avhandlinga ligg på eit nivå som tilseier at den kan bli publisert som del av fagets vitskaplege litteratur eller ligg på eit nivå som gjer at det kan bidraga til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innan fagområdet. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten har ansvar for å utarbeide doktorgradsarbeidet innanfor dei tidsfristar som gjeld. Ph.d.-kandidaten skal søkje om framstilling for doktorgradsprøve med nødvendige vedlegg. Rettleiarar Rettleiarane har ansvar for å vurdere om arbeidet tilfredsstiller kvalitetskrava til ei ph.d.-avhandling. Institutt/Faggruppe Instituttet spør og foreslår komité for omdømming av avhandlinga, eventuelt i samråd med rettleiar. Habilitetserklæring frå dei aktuelle komitémedlemmane bør bli innhenta før forslag til omdømmingskomité blir sendt over til fakultet. Fakultet Fakultetet har ansvar for å nemne opp omdømmingskomité, etter forslag frå instituttet. Fakultetet skal sjå til at omdømmingskomitéen leverer si innstilling innan tre månadar etter at avhandlinga er teken imot. Fakultetet skal leggje til rette for at disputas kan bli halde innan to månadar etter at innstillinga ligg føre. På grunnlag av omdømmingskomitéens innstilling fattar fakultetet vedtak om doktorgradsarbeidet er verdig til å bli forsvara. Omdømmingskomitéen kan anbefale at fakultetet gjev tillating til mindre omarbeiding av doktoravhandlinga eller den kritiske refleksjonen innan tre månadar før endeleg innstilling blir gjeve (Forskrifta §15.1, 2). Omdømmingskomitéen kan òg anbefale fakultetet å avvise doktorgradsarbeidet, og ph.d.-kandidaten kan då ikkje levere på nytt før seks månadar etter fakultetets vedtak (Forskrifta §17). Gjennomførinng av doktorgradsprøve (disputas) Etter at omdømmingskomitéen har funne at doktorgradsarbeidet er verdig til å bli forsvara offentleg, skal disputas bli planlagt og gjennomført. I ein disputas skal arbeidet bli forsvara offentleg og vera eit bidrag til utvikling av ny fagleg kunnskap (sjå omfattande beskrivingar for gjennomføring av doktorgradsprøve i Forskrifta). Fakultet Fakultetet skal sørgje for at avhandlinga er tilgjengeleg seinast tre veker før disputas. Fakultetet skal innhente tema for prøveførelesinga frå omdømmingskomitéen seinast tre veker før disputas og sjå til at temaet er relatert til oppgåva, men ikkje ein sentral del av arbeidet. Kandidaten skal få opplyst tema for prøveførelesinga ti arbeidsdagar før disputas. Fakultetet skal innhente skriftleg evaluering av ph.d.-avhandlinga eller det kunstnariske doktorgradsarbeidet, evaluering av prøveførelesinga eller prøva over oppgjeve emne, og av forsvaret av doktorgradsarbeidet frå omdømmingskomitéen.Omdømmingskomitéens eksterne medlemmar bør bli bedt om å kommentere nivået på avhandlinga i forhold til tilsvarande avhandlingar ved eige universitet. Relevante lenkjer for ph.d.-utdanninga ved NTNU finst på NTNUs websider: phd norsk, phd engelsk og doktogradsida.

Kvalitetsseminaret i Ålesund

Mappe:

Norsk

Det årlige kvalitetsseminaret ved NTNU i Ålesund er et forum om læring og undervisningskvalitet for studenter og undervisere. Seminaret foregår i regi av Forum for undervisningskvalitet ved campus Ålesund i samarbeid med viserektor. Kvalitetsseminaret 2023 - "Generasjon Z er her nå" Onsdag 25. oktober 10-00-16.00 i Scensuren - Sundebygget. Generasjon Z inntar nå universitetene. NTNU i Ålesund har invitert psykolog Hedvig Montgomery til kvalitetsseminaret for å hjelpe oss forstå hvem de er. For å forstå GenZ må vi forstå hvordan de er formet av digitale medier. På toppen av smarttelefonen og Snapchat har de nå til sist fått ChatGPT i fanget. Professor i pedagogikk Rune Krumsvik skal ta oss inn i en diskusjon om bruk av digitale medier – og ChatGPT – i skole og utdanning. Til kvalitetsseminaret kommer også den kjente psykologen Hedvig Montgomery. Montgomery står blant annet bak den internasjonalt bestselgende bokserien «Foreldremagi» som er oversatt til 23 språk. I samarbeid med Aftenposten har hun den ukentlige podkasten og A-magasinspalten Foreldrekoden. Montgomery holder jevnlig kurs og foredrag for foreldre, lærere og andre om barn og utvikling. På seminaret stiller hun spørsmålet: Hva kjennetegner Gen Z; hvor urolige bør vi være, og hva gjør vi? Program 10.00 Åpning ved viserektor Anne-Lise Sagen Major10.15 Introduksjon av program ved Anders Ulstein10.30 Digitale medier og læring for GenZ – erfaringer, utfordringer og anbefalinger, ved Professor Rune Krumsvik, Institutt for pedagogikk, UiB11.15 Pause 11.30 Panel: Arne Styve (IIR), Morten Sørlie, Rune Krumsvik m.fl.12.30 Lunsj 13.15 Hva kjennetegner Gen Z; hvor urolige bør vi være, og hva gjør vi? Ved Psykolog Hedvig Montgomery, forfatter, foredragsholder og leder av psykologselskapet Montgomery AS. 14.15 Pause 14.30 Panel: Rektor Ole Reinlund (Ålesund vgs), representant for skolehelsetjenesten, Rolf Viddal (SiT), Henrik Vorkinn (leder Studentparlamentet NTNU i Ålesund), Lars Andre Olsen (IHA), Audun Grøm (Avdeling for utdanningskvalitet), Hedvig Montgomery15.30 Oppsummering og avslutning ved prorektor Marit Reitan 16.00 Slutt Kvalitetsseminaret 2022 - "Sammen om læring" Torsdag 27.oktober – 09.00 - 16.00 i Smia (Sundebygget) Den bestselgende forfatteren Olav Schewe snakket om hvordan lære å lære og hvordan lære bedre i samarbeid med andre. Det var gruppediskusjoner om studentmedvirkning og om hvordan samarbeid mellom studentene selv kan gi bedre læring. Innlegget til Olav Schewe kan ses her: Kvalitetsseminaret - Olav Schewe - torsdag - 27.10.22 on Vimeo Schewe deltok ved Kvalitetsseminaret også i 2021. Han har skrevet den internasjonale bestselgeren: «Superstudent; lær mer effektivt, få bedre karakterer». Seminaret var for alle, men spesielt lagt opp for tillitsvalgte, referansegruppemedlemmer og emne- og programansvarlige. På kvalitetsseminaret ble også studentenes studiekvalitetspris gitt til en underviser som har utmerket seg. Årets vinner var Bartosz Siedziako ved IHB. Program 09.00 Velkommen, og innledning til temaViserektor Annik Magerholm Fet, studentleder Ole-Markus Simonsen og Anders Ulstein 09.15 Hvordan lære effektivt - alene og sammen, ved Olav ScheweHvilke teknikker gir best læring? Hva bør man gjøre og ikke gjøre for å lykkes med å lære sammen med andre? (Strømmes / opptak). 11.30 Lunsj (i Smia) (gratis) 12.00 Samarbeid om læring, mellom studenter og underviser - ved Avdeling for utdanningskvalitet Kort innledning, deretter instituttvis gruppediskusjon. Oppsummering i plenum. Tema: Betydningen av evaluering og studentmedvirkning. Hva er undervisningskvalitet, og hvordan måle det? Har vi kompetanse til å evaluere? Hva er kravspesifikasjonene? Måler vi brukertilfredshet eller læring? Hvordan følge opp evaluering? Kaffepause (ferske kanelboller!) 13.30 Samarbeid om læring, mellom studenterVed Olav Schewe og Anders UlsteinKort innledning, deretter instituttvis gruppediskusjon. Oppsummering i plenum.Tema: Gruppearbeid/prosjektarbeid/samarbeid - hva gjør vi rett, og hva kan styrke læringseffekten av at studenter samarbeider med hverandre? 15.00 Studentens pris for undervisningskvalitet 2022Ved Ole-Markus Simonsen, leder Studentparlamentet 15.30 Avslutning Kvalitetsseminaret 2021 - "Å lære å lære" Målet var å koble den delen av studieteknikken med undervisningen. Seminaret skulle undersøke om vi har en god kobling mellom det som gir god læring og måten vi underviser på. Olav Schewe innledet om hvordan lære effektivt. Program 09.00 Velkommen, ved viserektor Annik Magerholm Fet og Einar Isak Torvik Totland, leder studentparlament09.15 Introduksjon til tema og problemstilling, ved Anders Ulstein 09.30 Læring og studieteknikk, ved Olav Schewe, forfatter av «Superstudenten»10.15 Kaffe og frukt10.30 Læring og studieteknikk forts.11.00 Studenters erfaringer. Panel ledet av Olav, med Sunniva, Victoria og Daniel + salen11.30 Lunsj12.00 Trenger studentene mer hjelp til studieteknikk, læring, mestring, motivasjon? Panel med Anders Ulstein, Rolf Viddal, Einar Totland og Arnhild Lunde12.45 Kaffe og kaker 13.00 Gruppediskusjon om studieteknikk, læring og undervisning. 13.30 Kan design av emner, program, øvinger, vurderinger og timeplan være lærende? Panel ledet av Reidar Lyng, m/ Paula Rice, Arnt M-Holm og Girts Strazdins15.00 Oppsummering og veien videre, ved Anders Ulstein15.30 Studentenes studiekvalitetspris, ved Studentparlamentet15.45 Avslutning og evaluering, ved Annik Magerholm Fet og Kevin Almeida, leder uLMU Kvalitetsseminaret 2020 - "Kvalitet i nettbasert undervisning - erfaringer fra Covid-19 Hva har «koronakrisa» lært oss om nettbasert undervisning – og hvordan kan vi sikre kvalitet i en mer digital undervisningshverdag? Erfaringsutveksling og diskusjon. Program 08.30 Velkomst, ved viserektor Annik Magerholm Fet. Konferansier: Ann-Kristin Tveten. «Kvalitet i utdanningen, et satsningsområde for NTNU» ved Marit Reitan, prorektor utdanning, NTNU Bolk I – Hvordan opplevde vi den digitale omleggingen? - fra fulldigitalisert undervisning i vår, til fysisk/digital undervisning i høst 09.00 Presentasjoner Excited-undersøkelsen, Rune Hjelsvold uLMUs rapport fra nettundervisningen i Ålesund, Anders Ulstein. (Rapporten "Midt i Korona" er vedlagt - se i "detaljer").09.45 «Summegrupper» med kaffe Diskutere vårens erfaringer + situasjonen nå i høst med blandet undervisning/timeplanBolk II – Kontekst og perspektiver - Hvor stod vi med hensyn til kvalitet, læringsmiljø og digitalisering når koronaepidemien traff oss? Et større perspektiv på situasjonen vi nå er i. 10.15 Presentasjoner Kvalitet og læringsmiljø, aktuelle perspektiver. Audun Grøm, leder for Avdeling for studiekvalitet ‘Digitale medier – sager vi over greina vi sitter på? og ‘Hva er nå egentlig et universitet?’, Anders Ulstein11.00 -12.00 Paneldiskusjon: Hvordan har det så gått med undervisningskvaliteten og læringsmiljøet? - I lys av det som er presentert så langt i dag. Oppsummerende kommentar fra prorektor for utdanning, Marit Reitan. 12.00 Lunsj Bolk III – «Så, folkens! Hva gjør vi nå?» Løsninger, tiltak - og tema for videre arbeid 13 -14.00 Tverrfaglig Læringsforum med Ottar Osen og Arne StyvePresenterer eget arbeid og har «gjester i studio»: * * Arnt Myrheim-Holm, studieprogramleder nautikk (IHB)Marit Kvangarsnes, professor: Å digitalisere et masteremne (IHA)Gro Hagen Bjørnøy, universitetslektor: bruk av podcast (IBA)Kari Anne Røren, Læringssenteret: Hva kan Læringssenteret tilby?14 – 15.00 Summegrupper (eget ark med momenter til diskusjon)Erfaringsutveksling og diskusjonHvilke behov har vi nå – innen teknologi, kompetanse, rom/areal, timeplan m.m.?15.00 Avslutning og kaffe (ved viserektor Annik Magerholm Fet) * * Oppsummering og «prosessen videre» med Annik + Stine Romundstad, leder studentparlamentet og Anders Ulstein, leder uLMUStudentenes studiekvalitetspris 2020 Kvalitetsseminaret 2019, 3 - 4 oktober Dette var en pilot for kvalitetsseminaret i Ålesund. Ide og konsept var hentet fra Gjøvik. Arrangør: viserektor og uLMU. Union hotel, Geiranger 1430 Kaffe og registrering1500 – 1530 Hva kan et kvalitetsseminar være? Seksjonssjef for Utdanning i Gjøvik, Gunn Rognstad: 17 år med kvalitetsseminar i Gjøvik – nytteverdi, hva har vært på agendaen og hva var suksesskriteriene?1530 – 1600 StudentmedvirkningInnlegg fra pedagogisk forum, med gode eksempler på studentmedvirkning i studieopplegg v/Robin T. Bye IIR/IEFredag 4 oktober0900 - 0915 Oppstartv/viserektor ved NTNU i Ålesund, Annik Magerholm Fet0915 – 0945 ReferansegrupperErfaringer med studentmedvirkning v/prodekan Roger Midtstraum, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk0945 – 1100 StudentundersøkelserSHOT og studiebarometer, og samarbeid med Sit - v/Rolf Viddal, SIT Ålesund. Diskusjon.

Utdanningsutvalget ved IV

Mappe:

Norsk

Ansvarsområder for, og sammensetning av, utdanningskomitéen ved IV. Temaside om råd og utvalg | Sider merket utvalg Innholdsfortegnelse [-] Innkalling og referater Mandat utdanningsutvalg - IV Oppgaver utdanningsutvalg - IV Medlemmer Innkalling og referater Her finner du agenda, referater og framtidige møtedatoer: For medlemmer (logg inn i møteverktøyet) For alle (offentlig) Mandat utdanningsutvalg - IV Utdanningsutvalget ved IV er rådgivende ovenfor dekan og skal uttale seg i prinsipielle saker som angår all utdanning ved fakultetet, med unntak av doktorgradsutdanning. Utvalget skal ha en aktiv rolle i arbeidet med utvikling av utdanningskvalitet ved fakultetet. Oppgaver utdanningsutvalg - IV Sentrale oppgaver for fakultetets utdanningsutvalg er: Foreslå utviklingstiltak innenfor program- og emneportefølje i tråd med gjeldende utdanningsstrategiRådgi dekan og instituttledere i saker av strategisk og økonomisk karakterKvalitetssikre utvikling av fakultetets studietilbud (studieplaner, emner og studieprogramportefølje) før behandling av vedtaksmyndighet (dekan, FUS, FUI)Iverksette tiltak knyttet til utdanningskvalitet, studieplanutvikling og læringsmiljø fra det sentrale Utdanningsutvalget FUS og FUIUtvikle og følge opp fakultetets strategi- og handlingsplaner innen utdanning, inkludert studentrekrutteringForeslå høringsuttalelser på vegne av IV i saker som angår utdanning Medlemmer Leif Rune Hellevik (leder), Prodekan for masterutdanningAstrid Stadheim (leder), Prodekan for bachelorutdanningEilif Pedersen, Programrådsleder marin-området og nestleder utdanning IMTOlav Torp, Programrådsleder bygg-området og nestleder utdanning IBMGeir Owren, Programrådsleder maskin-områdetJohan Berg Pettersen, Programrådsleder energi- og bærekraft-områdetTor Berge Gjersvik, Programrådsleder geofag- og petroleum-området og nestleder utdanning IGPArild Clausen, nestleder utdanning KTChrister Westrum Elverum, nestleder utdanning MTPNatasa Nord, nestleder utdanning EPTShifteh Mihanyar, nestleder utdanning IVBLars Petter Bryne, nestleder utdanning IHBStudentrådet IVUtdanningsseksjonen er sekretariat for utvalget. Se også oversikt over studieprogramråd ved IV-fakultetet

Viser 2 301 - 2 320.

• ← Første
• Forrige
• Flere