Tilbake

Søk

Søk sider Søk

Campusutvikling

Mappe:

Norsk

I løpet av de kommende årene gjennomfører NTNU flere store utviklingsprosjekt. Fremtidens bygg og arealer skal gi bedre vilkår for kjerneoppgavene; utdanning og læringsmiljø, forskning, kunstnerisk virksomhet, innovasjon og nyskaping og formidling. In English: Campus Development Campusutvikling på Innsida Abonner på kanalen Campusutvikling på NTNU og få informasjon direkte opp under Meldinger på Innsida. (Søk under «Kanaler» og «Oppdag flere kanaler») Nyhetsbrev om Campusutvikling Få aktuelle nyheter om alle prosjektene direkte i innboksen på e-post:Aktuelt og nyheter om NTNUs campusutvikling Prosjektene på våre nettsider Les mer om Campusutvikling på våre eksterne nettsider: www.ntnu.no/campusutvikling Campussamling - Samlingen av NTNUs campus i Trondheim til én campus på og ved GløshaugenHelgasetr - Nytt bygg for NTNUs helse- og sosialfag og flere av Sits idretts- og serveringstilbud på ØyaNorsk havteknologisenter - NTNU og SINTEFs nye forskningssenter innen havrom på TyholtSenter for psykisk helse - Samling av NTNUs fagmiljøer innen psykologi og psykisk helse med St. Olav hospitals fagmiljø og behandlingstilbud på Øya Vitenskapsmuseet – Modernisering av eksisterende arealer for formidling og utstilling på KalvskinnetÅlesund – Campusutvikling gjennom flere prosjekterGjøvik - Helhetlig campusplan Campusutvikling i sosiale medier Facebook I Campusutvikling på NTNU (@campusNTNU) Instagram • Campusutvikling ved NTNU (@ntnucampus)

Handbok for doktorgradutdanninga

Mappe:

Norsk

På denne sida finn du ph.d.-handboka i tekstversjon. Sjå også: Handboka i pdf-formatEnglish version: PhD HandbookBokmålsversjon: Håndbok for doktorgradsutdanningen På jakt etter noko anna? Temaside om doktorgrad | Sider merka med doktorgradPh.d.-handboka er òg ein del av NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning Innholdsfortegnelse [-] Kvalitet i ph.d.-utdanninga Handbok for ph.d.-utdanning ved NTNU Felles standard for all ph.d.-utdanning ved NTNU Inngang og oppstart Gjennomføring Sluttføring og innlevering av avhandling Rettleiing for gjennomføring av ph.d.-utdanning Inngang og oppstart Gjennomføring Avslutning i avtaleperioden Slutføring og innlevering av avhandling Gjennomførinng av doktorgradsprøve (disputas) Kvalitet i ph.d.-utdanninga NTNUs visjon er «Kunnskap for ei betre verd», og vårt mål er å vera internasjonalt framifrå. For å nå målet må me tilbyde ei ph.d.-utdanning som held høg kvalitet og er relevant. Dei primære målgruppene for ph.d.-handboka er ph.d.-kandidatar og rettleiarane deira, institutt og fakultet. Handboka skal vera eit hjelpemiddel for å oppnå eit best mogleg doktorgradsløp, frå opptak til disputas. Fyrste versjon av handboka blei publisert i 2011. Den blei deretter revidert i 2015. Ny revidert ph.d.-forskrift blei publisert 1. januar 2019, og det blei nødvendig med ein ny revisjon av ph.d.-handboka. Handboka spelar saman med informasjon på NTNUs nye ph.d.-sider på norsk og engelsk, samt doktorgradsida. Me har forskrifter og reglar som varetek alle trinn i ei doktorgradsutdanning, både for vitskapleg ph.d. og ph.d. i kunstnarisk utviklingsarbeid. Handboka skal klargjera kva som er obligatorisk i all ph.d.-utdanning ved NTNU, og kva som e NTNUs standard for ph.d.-utdanninga. I tillegg gjev handboka rettleiing og gode råd for gjennomføring av doktorgradsutdanningane. Doktorgradsutdanning er ei av universitetets viktigaste oppgåver, og me har høge ambisjonar for ph.d.-utdanninga ved NTNU. Handbok for ph.d.-utdanning ved NTNU Innleiing Handbok for ph.d.-utdanning ved NTNU har ph.d.-kandidaten i fokus.Målet er å oppnå best mogleg gjennomføring av doktorgradsløpet. Handboka er todelt: Felles standard som er obligatorisk for all ph.d.-utdanning ved NTNURettleiing for gjennomføring av ph.d.-utdanningaFelles standard angjev krav til ph.d.-kandidat, rettleiar, institutt og fakultet og viser kva nivå i organisasjonen som har ansvar for ulike delar av ph.d.-utdanninga. Rettleiinga presenterer ei norm; den beskriv tiltak for å fremme kvalitet, og klargjer funksjonar og ansvar som gjeld den enkelte ph.d.-kandidat, rettleiar, institutt og fakultet. Handboka er ei handbok for ph.d.-utdanninga. Forhold som angår arbeids gjevarforholdet til NTNU-tilsette stipendiatar blir derfor i liten grad omtala her. Fakulteta har ansvar for sine ph.d.-program, og det enkelte programmet har eit ansvarleg programråd eller ein ansvarleg ph.d.-programleiar. Handboka tydeleggjer kva nivå som har ansvar for dei ulike delane, men sjølve oppgåvene kan bli utført på andre nivå avhengig av organiseringa ved det enkelte fakultetet/instituttet. Handboka fylgjer fasane i ph.d.-løpet frå opptak til avslutning og disputas. Alle trinn krev oppmerksemd for å gjera utdanninga best mogleg. Doktorgradskandidatane skal bli fylgt opp gjennom heile studiet, blant anna ved den årlege framdriftsrapporteringa og ei grundigare evaluering i løpet av ph.d.-perioden. Det er viktig at alle kandidatar blir godt integrert fagleg og sosialt i ei faggruppe. Dette gjeld òg eksternt tilsette kandidatar. Ansvaret for å gjeva og taka imot bekymringsmeldingar er tydeleggjort, noko som er ein føresetnad for å setje i verk eventuelle ekstra tiltak. Målet er å harmonisere praksis ved NTNU, men det må bli balansert mot omsynet til ulike fagtradisjonar. Ph.d.-kandidatens fremste oppgåve er å gjennomføre forsking eller kunstnarisk utviklingsarbeid av høg kvalitet. Det krev aktiv deltaking i fagmiljøet. Den viktigaste komponenten i ein ph.d.-grad er doktorgradsarbeidet, og det er fagmiljøet og rettleiinga som skal sikre kvaliteten. Handboka er i samsvar med lovar og reglar som er gjeve nasjonalt og lokalt. Alle desse finst på NTNUs websider på både norsk og engelsk. Dei viktigaste forskriftene og bestemmingane for ph.d.-kandidatar finst på websida doktorgrad 123 og er: Forskrift for gradane ph.d. og ph.d. i kunstnarisk utviklingsarbeid ved NTNU («Forskrift»)Avtale ved opptak til organisert ph.d.-utdanning ved NTNU («doktorgradsavtala»)KvalifikasjonsrammeverketEventuelle fakultetsspesifikke utfyllande bestemmingar til forskriftaDersom du i tillegg til å vera ph.d.-kandidat er tilsett som stipendiat skal du òg taka stilling til: Forskrift om stipendiatars pliktarbeid og tilsetjingsforhold ved NTNU (Pliktarbeidsforskrifta)Forskrift om tilsetjingsvilkår for stillingar som postdoktor, stipendiat, vit.ass. og spesialistkandidatStatens personalhandbokNTNUs ph.d.-websider har òg lenkjer til NTNUs personalpolitikk som regulerer tilsetjingsprosess for stipendiatar, prøvetid og medarbeidarsamtale, og lenkje til internasjonal handlingsplan som gjev føringar til ph.d.-utdanninga. For alle utanlandske ph.d.-kandidatar tilbyd NTNU International Researcher support. DION er doktorgradsstipendiatanes interesseorganisasjon ved NTNU. Felles standard for all ph.d.-utdanning ved NTNU Felles standard for kvalitet i ph.d.-utdanninga gjeld for all ph.d.-utdanning ved NTNU. Felles standard angjev ein felles minstestandard som fakultetamå fylgje. Den beskriv gode arbeidsrutinar for heile ph.d.-løpet fram til avslutning, og viser kva nivå i organisasjonen som er ansvarleg for å setje iverk tiltak. Felles standard er eit supplement til Forskrift og regelverk, og er i samsvar med dei absolutte føringane som Forskrifta gjev. Målet med Felles standard er å hindre fråfall, bidraga til høg kvalitet og gjennomføring innanfor normert tid. For kvart ph.d.-program er det eit programråd eller ein ph.d.-programleiar som skal tilgodesjå kvalitetssikring av ph.d.-programmet. Ph.d.-kandidatens viktigaste oppgåve er å gjennomføre forsking eller kunstnarisk utviklingsarbeid av god kvalitet og vera ein bidragsytar i fagmiljøet gjennom aktiv deltaking. Kvar ph.d.-kandidat skal ha minst to rettleiarar (Forskrifta §8). Ressursfordelinga mellom rettleiarane blir avtala eksplisitt og så tidleg som mogleg. Rettleiaranes viktigaste rolle er å leggje til rette for eit godt individuelt doktorgradsløp for sin kandidat, samt introdusere kandidaten for aktuelle fagmiljø internt, nasjonalt og internasjonalt. Felles standard vedkjem ikkje det faglege kvalitetsarbeidet. Inngang og oppstart Mål: Våre ph.d.-kandidatar skal få ein best mogleg start og slik leggje grunnlaget for eit vellukka doktorgradsløp. Ph.d.-kandidat har ansvar for å søkje opptak på ph.d.-program innan tre månadar etter tilsetjing, i samråd med rettleiarskal utarbeide fullstendig prosjektbeskriving i samarbeid med rettleiarskal utarbeide ein plan for opplæringsdelen i samråd med rettleiar har ansvar for å orientere seg og bidraga aktivt på instituttet og i fagmiljøetskal søkje om nødvendige tillatingar til bruk av forskingsdata og leggje opp til at fag- og forskingsetiske retningslinjer blir fylgt Rettleiarar skal bidraga til at ph.d.-kandidaten finn seg til rette ved oppstarthovudrettleiar skal taka initiativ til ei oppstartssamtale om rettleiing medkandidaten og medrettleiarar skal hjelpe ph.d.-kandidaten med å formulere problemstillingar og utarbeide søknad og prosjektskildringskal orientere ph.d.-kandidaten om Internasjonal handlingsplan og saman med kandidaten utarbeide ein plan for internasjonaliseringhar ansvar for å ha og vidareutvikle eigen rettleiingskompetanse, blant anna gjennom internasjonal publisering eller kunstnarisk verksemd, og deltaking i internasjonale forumhar ansvar for å ha og vidareutvikle eigen didaktisk rettleiingskompetanse, blant anna gjennom deltaking i seminar og kurs for å vidareutvikle rettleiingskompetansenskal introdusere kandidaten til aktuelle fagmiljø; internt, nasjonalt og internasjonaltskal kvalitetssikre ph.d.-kandidatens søknad om nødvendige tillatingar til bruk av forskingsdata og sørgje for at fag- og forskingsetiske retningslinjer blir fylgtInstitutt skal tilbyde velkomstsamtale og gjeva nødvendige opplysningar for å kunne jobbe på NTNUskal sjå til at ph.d.-kandidaten får ein fadder/mentorskal sjå til at infrastruktur og nødvendige driftsmiddel er på plassskal sikre ph.d.-kandidatane eit attraktivt og inkluderande miljø, fagleg og sosialtskal sørgje for at alle kandidatar, både internt og eksternt tilsette, blir inkludert i ei aktiv og relevant faggruppe ved NTNUskal i samarbeid med dei kandidatane det gjeld utarbeide ein plan for gjennomføring av pliktarbeidet i samsvar med forskrifteneskal sjå til at forpliktingar knytte til bruk av forskingsdata blir tilgodesett ved at ph.d.-kandidat, rettleiar og instituttleiar, samt eventuell ekstern part, leverer signert oversikt over nødvendige tillatingar til bruk av forskingsdataskal sørgje for at kvalifiserte fagpersonar får moglegheit til å byggje opp rettleiarkompetanse gjennom å vera medrettleiarar saman med erfarne hovudrettleiarar og deltaka på kursing i rettleiing på doktorgradsnivåFakultet skal sikre kvalitet i opptak til ph.d.-programskal sjå til at oppnemnde rettleiarar oppfyller krava i forskriftaskal sikre at opplæringsdelen held god kvalitetskal halde oppstartsseminar for alle nye kandidatarskal sjå til at Doktorgradsavtala blir signert av alle aktuelle partar Gjennomføring Mål: Stipendiatar tilsette ved NTNU og eksternt tilsette ph.d.-kandidatar på våre program, skal bli tilbode gode faglege og sosiale arbeidsforhold slik at dei kan trivast og gjennomføre ph.d.-løpet innanfor normert tid. Ph.d.-kandidat skal arbeide med å finne løysingar på sine forskingsspørsmål eller kunstnariske problemstillingarhar ansvar for å forske eller drive kunstnarisk utviklingsarbeid i samsvar med gjeldande lovverk og fag- og forskingsetiske retningslinjerskal deltaka aktivt i rettleiingsmøte og fylgje opp avtaler inngått med rettleiarskal deltaka aktivt i fagmiljøet og setje seg inn i den nyaste utviklinga innan fagfeltet med relevans for ph.d.-arbeidetskal halde rettleiar kontinuerleg orientert om forhold av betydning for framdrifta, inklusive resultat frå opplæringsdelenskal publisere i tråd med fagfeltets tradisjonar, fortrinnsvis i anerkjende internasjonale kanalar, spesielt dersom avhandlinga er artikkelbasertskal deltaka aktivt på internasjonale konferansar og i internasjonale fagmiljøskal levere årlege framdriftsrapportar og gjennomføre midtvegsevalueringmå kontakte institutt og/eller fakultet ved problem i rettleiarforholdethalde institutt og/eller fakultet orientert om større endringar i prosjektet og ved forhold som kan føre til forseinkingarhar ansvar for å fylgje NTNUs politikk for open vitskapRettleiarar Hovudrettleiar har eit fagleg ansvar og skal sikre framdrifta og gjennomføre regelmessige rettleiingssamtalerRettleiarane skal bidraga til at kandidaten blir integrert i fagmiljøet og har oversikt over den nyaste utviklinga i fagfeltetHovudrettleiar skal koordinere rettleiinga med medrettleiararRettleiarane skal bidraga til at kandidaten knyter kontakt til relevante fagmiljø og stimulere til internasjonalisering i ph.d.-utdanningaRettleiarane skal bidraga til at kandidaten publiserer i kanalar av høg kvalitet og sjå til at fag- og forskingsetiske retningslinjer blir fylgtHovudrettleiar skal levere årlege framdriftsrapportar og taka del i midtvegsevalueringa for den enkelte kandidatenHovudrettleiar skal melde frå om avvik og bekymringar til institutt og/eller fakultetHovudrettleiar skal vurdere og eventuelt initiere endring i samansetjing av rettleiingsressursane dersom det er nødvendig skal sikre at NTNUs politikk for open vitskap blir fylgt av kandidatenInstitutt/Faggruppe skal halde seg orientert om at ph.d.-kandidatens framdrift er i samsvar med planskal tilbyde ph.d.-kandidatane gode arbeidsforhold i eit attraktivt og inkluderande miljø, fagleg og sosialtskal tilbyde alle ph.d.-stipendiatar årleg medarbeidarsamtaleskal sjå til at midtvegsevaluering blir gjennomførtskal sjå til at eventuelt pliktarbeid er i tråd med gjeldande reglar og blir organisert slik at det ikkje hindrar gjennomføring innanfor normert tidskal leggje til rette for internasjonalisering av doktorgFakultet skal sørgje for minst ei årleg rapportering og ei grundigare evaluering undervegs i ph.d.-løpet skal ha rutinar for å taka imot og registrere avvik og bekymringar i tilknyting til fagleg framdrift i ph.d.-studiet og behandle desse raskt for å setje i verk nødvendige tiltak i samarbeid med institutt/rettleiarskal kartleggje årsaker til avbrot ved å gjennomføre samtaler med kandidatar som frivillig avbryt utdanninga, og rapportere til fakultetetskal ha tiltak for å vidareutvikle rettleiarkompetanse Sluttføring og innlevering av avhandling Mål: Ph.d.-arbeidet skal halde god internasjonal standard. Resultat frå arbeidet skal kunne bli publisert i anerkjende vitskaplege kanalar/offentleggjerast i fagleg anerkjende kanalar som del av fagets kunnskapsutvikling. Ph.d.-kandidat har ansvar for alt innhald i doktorgradsarbeidet og at dette held god internasjonal standardhar ansvar for å fullføre doktorgradsarbeidet og opplæringsdelen på normert tid skal gjera greie for bidraget sitt til eventuelle fellesarbeid og innhente erklæringar/utsegner frå alle medforfattararhar ansvar for å gjera seg kjend med krav og rutinar for sluttføring, innlevering og disputas på sitt fakultetRettleiarar skal sikre at doktorgradsarbeidet tilfredsstiller kvalitetskrava før innlevering skal bidraga til at doktorgradsarbeidet kan bli fullført på normert tid skal førebu ph.d.-kandidaten for framtidig karriereInstitutt/Faggruppe Skal føreslå omdømmingskomité, spørje medlemmane, innhente habilitetserklæringar, og bidraga til at omdømming og disputas kan gå føre seg innanfor dei fristane som gjeld Fakultet har ansvar for oppnemning av omdømmingskomité, som regel etter forslag frå instituttskal sjå til at omdømming og disputas går føre seg innanfor dei fristar og regelverk som gjeld har ansvar for tildeling av grad, vitnemål og informasjon om doktorpromosjon Rettleiing for gjennomføring av ph.d.-utdanning Denne delen av handboka presenterer ei rettleiing og ei norm, men er ikkje obligatorisk å fylgje. Rettleiinga beskriv tiltak for å fremme kvalitet ogtydeleggjer funksjonar og ansvar som ligg på den enkelte ph.d.-kandidat, rettleiar, institutt og fakultet. Inngang og oppstart NTNUs ph.d.-kandidatar har ulik bakgrunn. Nokre blir rekruttert direkte frå våre eigne masterprogram, andre kjem frå andre norske og utanlandske universitet og høgskular, eller frå yrkeslivet. Mange er tilsette i stipendiatstilling ved NTNU, andre er ph.d.-kandidatar på våre program, men tilsette utanfor NTNU. Alle må få ein god start på doktorgradsarbeidet. For kandidatar som blir tilsett på NTNU bør oppstarten bli førebudd allereie frå kandidaten har takka ja til stillinga. I denne fasen er det viktig med koordinering mellom fakultet, institutt og rettleiar for å sikre at kandidaten finn seg til rette, og får tilgang til relevant informasjon. Oppstartsfasen skal leggje eit godt grunnlag for ph.d.-kandidatens arbeid, trivsel og følelse av tilknyting til NTNU. Ph.d.-programleiarar skal tilgodesjå kvalitetssikring av ph.d.-programmet både når det gjeld innhald i programmet og gjennomføring av ph.d.-studiet. Det er viktig at alle ph.d.-kandidatar, både internt og eksternt tilsette, blir introdusert for fagmiljøet, og at det blir etablert eit godt samarbeids-forhold mellom rettleiarar og kandidat. Dette forholdet er ein nykel til eit godt ph.d.-løp, og bør derfor bli prega av gjensidig respekt og aktiv medverknad frå alle partar. Rettleiarar og kandidat bør leggje ein plan for gjennomføring og fordele ansvarsområde. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten utarbeider prosjektbeskriving og plan for opplæringsdelen i samråd med rettleiarar, deltek på introduksjonsseminar, utarbeider søknad om opptak og deltek i utfylling av doktorgradsavtala i samsvar til Forskrifta (§7). Rettleiarar Hovudrettleiar bør fylgje opp kandidaten ekstra tett i oppstartsfasen for å bidrag til at ph.d.-arbeidet kjem godt i gang. Det er spesielt viktig å definere prosjektets innhald nærmare, utføre nødvendige avgrensingar og avtale milepælar. Rettleiarane hjelper til med å revidere prosjektbeskriving, setje saman opplæringsdelen, leggje plan for internasjonalisering og forme søknad om opptak. Rettleiarar har ansvar for å vurdere eigen rettleiingskompetanse og rettleiingskapasitet, og å vidareutvikle sin eigen kompetanse. Ansvarsdeling mellom rettleiarane bør bli avtala eksplisitt og så tidleg som mogleg. Det er anbefalt at hovudrettleiar organiserer eit fellesmøte med kandidaten og andre rettleiarar så tidleg som mogleg etter oppstart. Institutt/Faggruppe Instituttet spelar ei viktig rolle i gjennomføringsfasen. Det er i dette miljøet ph.d.-kandidaten skal ha tilhøyrsel under arbeidet med doktorgraden. ForNTNU-tilsette stipendiatar har instituttet arbeidsgjevaransvar. Eksternt finansierte ph.d.-kandidatar oppheld seg oftast ein periode ved universitetet, normalt i til saman eitt år (residensplikt). Kravet om residensplikt skal sikre rettleiing av kandidaten og at kandidaten kan bidraga til, og draga nytte av, eit godt og relevant fagmiljø ved NTNU. Det er på instituttet at ph.d.-kandidaten skal ha kontorplass, få tilbakemeldingar på arbeidet sitt og utvikle seg som fagperson. Fadderen har ansvar for å introdusere kandidaten i det sosiale miljøet og bidraga til at kandidaten blir inkludert tidleg i ph.d.-perioden. Fadderrolla kan fyllast av ulike personar som sjølv kjenner fagmiljøet godt, enten ein erfaren stipendiatkollega, rettleiar, ph.d.-ansvarleg eller annan fast tilsett. Dei viktigaste kontaktane i oppstartsfasen er instituttleiar (formelt arbeidsgjevaransvar), ph.d.-programleiar (ansvar for ph.d.-programmet), (hovud)rettleiar (fagleg kompetanse og nettverk), og eventuell fadder (kjennskap til viktige personar og etablerte rutinar ved instituttet). Fakultet Fakulteta har ansvar for å kvalitetssikre opptak til ph.d.-program og nemne opp rettleiarar. Det er særleg viktig å vurdere kor gjennomførleg prosjektet er, ph.d.-kandidatens kvalifikasjonar og rettleiarars kompetanse i samsvar med forskrifta. Fakulteta bør halde introduksjonsseminar for nye kandidatar 1-2 gonger i året, enten for fakultetet samla eller på kvart program. Fakultetet har ansvar for opplæringsdelen og for at kandidatane har tilbod om gode og relevante kurs. Fakultetet skal leggje til rette for at kandidaten kan taka delar av opplæringa ved andre institusjonar dersom faglege grunnar tilseier det. Fakultetet har ansvar for å kvalitetssikre og godkjenne opplæringsdelen i samsvar med studieplanen og etter anbefaling frå rettleiar. Fakultetet har ansvar for å tilbyde opplæring i fag- og forskingsetikk, vitskapsteori og metode (Forskrift §9). Gjennomføring Når kandidatane er tekne godt imot og er i gang med doktorgradsprosjekta sine, er det viktig at motivasjonen blir oppretthalde. De må bli tilbode fagleg og sosialt attraktive miljø som bidreg til at ph.d.-løpet kan bli gjennomført på ein god måte. For å redusere fråfall og unngå forseinkingar er det avgjerande å sørgje for god oppfylging gjennom heile ph.d.-perioden. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten skal gjennomføre opplæringsdelen i tråd med planen. Dersom det er forhold som gjer framdrifta vanskeleg skal kandidaten melde frå til rettleiarane. Der det er aktuelt, skal ph.d.-kandidaten dokumentere arbeidet som gjerast som for eksempel forsøk, feltarbeid og liknande. Det er anbefalt at det blir utarbeidd ein klar plan for rettleiinga og at det blir skrive korte rapportar etter formelle rettleiingsmøte som gjer greie for kva ein har blitt einige om. Ph.d.-kandidaten skal bidraga til planlegging av eventuelt pliktarbeid, og gjennomføre pliktarbeidet i samsvar med avtale. Ph.d.-kandidaten må kontakte institutt og/eller fakultet ved problem i rettleiingsforholdet. Rettleiarar Hovudrettleiaren er kandidatens viktigaste faglege kontaktperson og har fagleg hovudansvar. Medrettleiarar deler det faglege ansvaret med hovudrettleiar.Hovudrettleiar skal taka initiativ til regelmessig rettleiing og gjeva kandidaten nødvendig oppfylging gjennom heile ph.d.-perioden. Kor ofte kandidat og rettleiar har kontakt, skal gjerast greie for i den årlege framdriftsrapporteringa. Hovudrettleiar skal koordinere samarbeidet med medrettleiarar. Medrettleiarar bør sjå til at bidraget deira i rettleiinga er i samsvar med prosjektetsoverordna mål, og halde hovudrettleiar orientert om kontakten sin med kandidaten. Rettleiarane skal halde seg orienterte om framdrifta i kandidatens arbeid, og fylgje opp faglege forhold som kan medføre forseinkingar. Rettleiarane har ansvar for å melde frå om avvik og bekymringar. Hovudrettleiar har ansvar for at ph.d.-kandidaten blir integrert i fagmiljøet. Rettleiarane skal fungere som døropnarar mot andre relevante fagmiljø, og aktivt informere om ny forsking og kunstnarisk utviklingsarbeid som er av betydning for ph.d.-prosjektet. Rettleiarane skal bidraga aktivt til internasjonalisering i ph.d.-perioden og leggje til rette for at eventuell publisering finn stad i gode og relevante kanalar. Rettleiarane skal bidraga til god karriereutvikling for kandidaten. Institutt/Faggruppe Instituttet har ansvar for å tilbyde ph.d.-kandidaten eit godt fagleg og sosialt miljø. Instituttleiar har eit særleg ansvar for å fange opp eller taka imot bekymringsmeldingar og skal, i samarbeid med ph.d.-programleiar og fakultet, setje i verk nødvendige tiltak. Instituttet skal sjå til at ph.d.-kandidaten er nok til stades ved arbeidsplassen for å sikre god gjennomføring av doktorgradsløpet, og for å utnytte moglegheitene for gjensidig fagleg utbyte mellom kandidat og fagmiljø. Instituttet har ansvar for å leggje til rette for forskingsopphald i utlandet. Viss ph.d.-kandidaten har ein kontrakt som omfattar arbeid utover doktorgrad-sarbeidet, er instituttet ansvarleg for at arbeidet blir utført i tråd med gjeldande reglar for pliktarbeid. Arbeidet skal bli organisert slik at det ikkje er til hinder for å gjennomføre doktorgraden innanfor normert tid. Ansvarleg for ph.d.-program Kvart ph.d.-program blir leitt av ein ansvarleg ph.d.-programleiar som er nemnd opp av fakultetet. I tillegg eksisterer ofte eit ph.d.-utval eller eit ph.d.-program-råd. Ph.d.-programrådets rolle kan variere, men vanlegvis har rådet ansvar for å føreslå fagleg innhald, struktur og gjennomføring av ph.d.-programmet innanfor vedtekne retningslinjer og ordningar, delegert frå dekan. Ph.d.-programleiaren har gjerne eit overordna ansvar for kvalitet i ph.d.-programmet og leier arbeidet med programmets kvalitetsmelding. Hen bør taka initiativ til kvalitetsfremmande tiltak og vera ein støttespelar/mentor for rettleiarar. Programrådet vil, i samråd med aktuelle institutt, fremme forslag til endringar i studieplan og lokale retningslinjer. Fakultet Fakultetet har ansvar for rammevilkåra for gjennomføring av doktorgradsutdanning, i samsvar med forskrifter og utfyllande bestemmingar. Fakultetet skal kontrollere at framdrifta er i samsvar med planane. Det skal bli gjennomført årleg rapportering, separat for kandidat og rettleiar. I tillegg til ei grundigare rapportering undervegs i ph.d.-perioden. Både kandidat, rettleiar, instituttleiar og ph.d.-programleiar bør deltaka i rapporteringa. Fakultetet har ansvar for å handtere byte av rettleiar der dette er nødvendig. I nokre fagmiljø må fakultetet eller instituttet taka ansvar for å tilbyde kandidatane språkkurs for at dei skal kunne kommunisere med resten av faggruppa. Fakultetet har eit overordna ansvar for internasjonalisering i ph.d.-utdanninga. Fakultetet har ansvar for å bidraga til vidareutvikling av rettleiaranes kompetanse. Det bør bli arrangert rettleiarseminar/kurs. Fakultetet kan opprette eit forum beståande av alle ph.d.-programleiarane ved fakultetet. Avslutning i avtaleperioden Kandidaten og institusjonen kan avtala at ph.d.-utdanninga blir avslutta før avtala tid. Ved frivillig avslutning har fakultetet ansvar for at årsaken til at kandidaten ynskjer å avslutte utdanninga blir kartlagt, og for at det blir gjennomført ei samtale med kandidaten med tanke på moglegheitene for å hindre avbrot. Institusjonen kan vedtaka tvinga avslutning av ph.d.-utdanninga før avtalt tid i samsvar med Forskrifta §7-6. Etter avtaleperiodens utløp blir partanes rettar og plikter avslutta i samsvar med ph.d.-avtala, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til rettleiing,kursdeltaking og tilgang til institusjonens infrastruktur (Forskrifta §7-2). Maksimal studietid er seks (6) år frå starttidspunkt til innlevering av doktorgradsarbeidet til omdømming. Pliktarbeid og lovheimla avbrot blir ikkje rekna med i dei 6 åra. Kandidaten misser retten til å disputere viss maksimal studietid blir overskride (Forskrifta §7-2). Slutføring og innlevering av avhandling For å få framstille seg for ph.d.-grad, må kandidaten ha bestått opplæringsdelen og leggje fram eit doktorgradsarbeid for omdømming. NTNU har ansvar for at doktorgradsarbeidet som blir levert inn for omdømming held god kvalitet. NTNU skal derfor leggje til rette for at doktorgradsarbeidet får ei omdømming som sikrar at den er eit sjølvstendig arbeid som oppfyller fagets internasjonale standardar. Det inneber at avhandlinga ligg på eit nivå som tilseier at den kan bli publisert som del av fagets vitskaplege litteratur eller ligg på eit nivå som gjer at det kan bidraga til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innan fagområdet. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten har ansvar for å utarbeide doktorgradsarbeidet innanfor dei tidsfristar som gjeld. Ph.d.-kandidaten skal søkje om framstilling for doktorgradsprøve med nødvendige vedlegg. Rettleiarar Rettleiarane har ansvar for å vurdere om arbeidet tilfredsstiller kvalitetskrava til ei ph.d.-avhandling. Institutt/Faggruppe Instituttet spør og foreslår komité for omdømming av avhandlinga, eventuelt i samråd med rettleiar. Habilitetserklæring frå dei aktuelle komitémedlemmane bør bli innhenta før forslag til omdømmingskomité blir sendt over til fakultet. Fakultet Fakultetet har ansvar for å nemne opp omdømmingskomité, etter forslag frå instituttet. Fakultetet skal sjå til at omdømmingskomitéen leverer si innstilling innan tre månadar etter at avhandlinga er teken imot. Fakultetet skal leggje til rette for at disputas kan bli halde innan to månadar etter at innstillinga ligg føre. På grunnlag av omdømmingskomitéens innstilling fattar fakultetet vedtak om doktorgradsarbeidet er verdig til å bli forsvara. Omdømmingskomitéen kan anbefale at fakultetet gjev tillating til mindre omarbeiding av doktoravhandlinga eller den kritiske refleksjonen innan tre månadar før endeleg innstilling blir gjeve (Forskrifta §15.1, 2). Omdømmingskomitéen kan òg anbefale fakultetet å avvise doktorgradsarbeidet, og ph.d.-kandidaten kan då ikkje levere på nytt før seks månadar etter fakultetets vedtak (Forskrifta §17). Gjennomførinng av doktorgradsprøve (disputas) Etter at omdømmingskomitéen har funne at doktorgradsarbeidet er verdig til å bli forsvara offentleg, skal disputas bli planlagt og gjennomført. I ein disputas skal arbeidet bli forsvara offentleg og vera eit bidrag til utvikling av ny fagleg kunnskap (sjå omfattande beskrivingar for gjennomføring av doktorgradsprøve i Forskrifta). Fakultet Fakultetet skal sørgje for at avhandlinga er tilgjengeleg seinast tre veker før disputas. Fakultetet skal innhente tema for prøveførelesinga frå omdømmingskomitéen seinast tre veker før disputas og sjå til at temaet er relatert til oppgåva, men ikkje ein sentral del av arbeidet. Kandidaten skal få opplyst tema for prøveførelesinga ti arbeidsdagar før disputas. Fakultetet skal innhente skriftleg evaluering av ph.d.-avhandlinga eller det kunstnariske doktorgradsarbeidet, evaluering av prøveførelesinga eller prøva over oppgjeve emne, og av forsvaret av doktorgradsarbeidet frå omdømmingskomitéen.Omdømmingskomitéens eksterne medlemmar bør bli bedt om å kommentere nivået på avhandlinga i forhold til tilsvarande avhandlingar ved eige universitet. Relevante lenkjer for ph.d.-utdanninga ved NTNU finst på NTNUs websider: phd norsk, phd engelsk og doktogradsida.

Kvalitetsseminaret i Ålesund

Mappe:

Norsk

Det årlige kvalitetsseminaret ved NTNU i Ålesund er et forum om læring og undervisningskvalitet for studenter og undervisere. Seminaret foregår i regi av Forum for undervisningskvalitet ved campus Ålesund i samarbeid med viserektor. Kvalitetsseminaret 2023 - "Generasjon Z er her nå" Onsdag 25. oktober 10-00-16.00 i Scensuren - Sundebygget. Generasjon Z inntar nå universitetene. NTNU i Ålesund har invitert psykolog Hedvig Montgomery til kvalitetsseminaret for å hjelpe oss forstå hvem de er. For å forstå GenZ må vi forstå hvordan de er formet av digitale medier. På toppen av smarttelefonen og Snapchat har de nå til sist fått ChatGPT i fanget. Professor i pedagogikk Rune Krumsvik skal ta oss inn i en diskusjon om bruk av digitale medier – og ChatGPT – i skole og utdanning. Til kvalitetsseminaret kommer også den kjente psykologen Hedvig Montgomery. Montgomery står blant annet bak den internasjonalt bestselgende bokserien «Foreldremagi» som er oversatt til 23 språk. I samarbeid med Aftenposten har hun den ukentlige podkasten og A-magasinspalten Foreldrekoden. Montgomery holder jevnlig kurs og foredrag for foreldre, lærere og andre om barn og utvikling. På seminaret stiller hun spørsmålet: Hva kjennetegner Gen Z; hvor urolige bør vi være, og hva gjør vi? Program 10.00 Åpning ved viserektor Anne-Lise Sagen Major10.15 Introduksjon av program ved Anders Ulstein10.30 Digitale medier og læring for GenZ – erfaringer, utfordringer og anbefalinger, ved Professor Rune Krumsvik, Institutt for pedagogikk, UiB11.15 Pause 11.30 Panel: Arne Styve (IIR), Morten Sørlie, Rune Krumsvik m.fl.12.30 Lunsj 13.15 Hva kjennetegner Gen Z; hvor urolige bør vi være, og hva gjør vi? Ved Psykolog Hedvig Montgomery, forfatter, foredragsholder og leder av psykologselskapet Montgomery AS. 14.15 Pause 14.30 Panel: Rektor Ole Reinlund (Ålesund vgs), representant for skolehelsetjenesten, Rolf Viddal (SiT), Henrik Vorkinn (leder Studentparlamentet NTNU i Ålesund), Lars Andre Olsen (IHA), Audun Grøm (Avdeling for utdanningskvalitet), Hedvig Montgomery15.30 Oppsummering og avslutning ved prorektor Marit Reitan 16.00 Slutt Kvalitetsseminaret 2022 - "Sammen om læring" Torsdag 27.oktober – 09.00 - 16.00 i Smia (Sundebygget) Den bestselgende forfatteren Olav Schewe snakket om hvordan lære å lære og hvordan lære bedre i samarbeid med andre. Det var gruppediskusjoner om studentmedvirkning og om hvordan samarbeid mellom studentene selv kan gi bedre læring. Innlegget til Olav Schewe kan ses her: Kvalitetsseminaret - Olav Schewe - torsdag - 27.10.22 on Vimeo Schewe deltok ved Kvalitetsseminaret også i 2021. Han har skrevet den internasjonale bestselgeren: «Superstudent; lær mer effektivt, få bedre karakterer». Seminaret var for alle, men spesielt lagt opp for tillitsvalgte, referansegruppemedlemmer og emne- og programansvarlige. På kvalitetsseminaret ble også studentenes studiekvalitetspris gitt til en underviser som har utmerket seg. Årets vinner var Bartosz Siedziako ved IHB. Program 09.00 Velkommen, og innledning til temaViserektor Annik Magerholm Fet, studentleder Ole-Markus Simonsen og Anders Ulstein 09.15 Hvordan lære effektivt - alene og sammen, ved Olav ScheweHvilke teknikker gir best læring? Hva bør man gjøre og ikke gjøre for å lykkes med å lære sammen med andre? (Strømmes / opptak). 11.30 Lunsj (i Smia) (gratis) 12.00 Samarbeid om læring, mellom studenter og underviser - ved Avdeling for utdanningskvalitet Kort innledning, deretter instituttvis gruppediskusjon. Oppsummering i plenum. Tema: Betydningen av evaluering og studentmedvirkning. Hva er undervisningskvalitet, og hvordan måle det? Har vi kompetanse til å evaluere? Hva er kravspesifikasjonene? Måler vi brukertilfredshet eller læring? Hvordan følge opp evaluering? Kaffepause (ferske kanelboller!) 13.30 Samarbeid om læring, mellom studenterVed Olav Schewe og Anders UlsteinKort innledning, deretter instituttvis gruppediskusjon. Oppsummering i plenum.Tema: Gruppearbeid/prosjektarbeid/samarbeid - hva gjør vi rett, og hva kan styrke læringseffekten av at studenter samarbeider med hverandre? 15.00 Studentens pris for undervisningskvalitet 2022Ved Ole-Markus Simonsen, leder Studentparlamentet 15.30 Avslutning Kvalitetsseminaret 2021 - "Å lære å lære" Målet var å koble den delen av studieteknikken med undervisningen. Seminaret skulle undersøke om vi har en god kobling mellom det som gir god læring og måten vi underviser på. Olav Schewe innledet om hvordan lære effektivt. Program 09.00 Velkommen, ved viserektor Annik Magerholm Fet og Einar Isak Torvik Totland, leder studentparlament09.15 Introduksjon til tema og problemstilling, ved Anders Ulstein 09.30 Læring og studieteknikk, ved Olav Schewe, forfatter av «Superstudenten»10.15 Kaffe og frukt10.30 Læring og studieteknikk forts.11.00 Studenters erfaringer. Panel ledet av Olav, med Sunniva, Victoria og Daniel + salen11.30 Lunsj12.00 Trenger studentene mer hjelp til studieteknikk, læring, mestring, motivasjon? Panel med Anders Ulstein, Rolf Viddal, Einar Totland og Arnhild Lunde12.45 Kaffe og kaker 13.00 Gruppediskusjon om studieteknikk, læring og undervisning. 13.30 Kan design av emner, program, øvinger, vurderinger og timeplan være lærende? Panel ledet av Reidar Lyng, m/ Paula Rice, Arnt M-Holm og Girts Strazdins15.00 Oppsummering og veien videre, ved Anders Ulstein15.30 Studentenes studiekvalitetspris, ved Studentparlamentet15.45 Avslutning og evaluering, ved Annik Magerholm Fet og Kevin Almeida, leder uLMU Kvalitetsseminaret 2020 - "Kvalitet i nettbasert undervisning - erfaringer fra Covid-19 Hva har «koronakrisa» lært oss om nettbasert undervisning – og hvordan kan vi sikre kvalitet i en mer digital undervisningshverdag? Erfaringsutveksling og diskusjon. Program 08.30 Velkomst, ved viserektor Annik Magerholm Fet. Konferansier: Ann-Kristin Tveten. «Kvalitet i utdanningen, et satsningsområde for NTNU» ved Marit Reitan, prorektor utdanning, NTNU Bolk I – Hvordan opplevde vi den digitale omleggingen? - fra fulldigitalisert undervisning i vår, til fysisk/digital undervisning i høst 09.00 Presentasjoner Excited-undersøkelsen, Rune Hjelsvold uLMUs rapport fra nettundervisningen i Ålesund, Anders Ulstein. (Rapporten "Midt i Korona" er vedlagt - se i "detaljer").09.45 «Summegrupper» med kaffe Diskutere vårens erfaringer + situasjonen nå i høst med blandet undervisning/timeplanBolk II – Kontekst og perspektiver - Hvor stod vi med hensyn til kvalitet, læringsmiljø og digitalisering når koronaepidemien traff oss? Et større perspektiv på situasjonen vi nå er i. 10.15 Presentasjoner Kvalitet og læringsmiljø, aktuelle perspektiver. Audun Grøm, leder for Avdeling for studiekvalitet ‘Digitale medier – sager vi over greina vi sitter på? og ‘Hva er nå egentlig et universitet?’, Anders Ulstein11.00 -12.00 Paneldiskusjon: Hvordan har det så gått med undervisningskvaliteten og læringsmiljøet? - I lys av det som er presentert så langt i dag. Oppsummerende kommentar fra prorektor for utdanning, Marit Reitan. 12.00 Lunsj Bolk III – «Så, folkens! Hva gjør vi nå?» Løsninger, tiltak - og tema for videre arbeid 13 -14.00 Tverrfaglig Læringsforum med Ottar Osen og Arne StyvePresenterer eget arbeid og har «gjester i studio»: * * Arnt Myrheim-Holm, studieprogramleder nautikk (IHB)Marit Kvangarsnes, professor: Å digitalisere et masteremne (IHA)Gro Hagen Bjørnøy, universitetslektor: bruk av podcast (IBA)Kari Anne Røren, Læringssenteret: Hva kan Læringssenteret tilby?14 – 15.00 Summegrupper (eget ark med momenter til diskusjon)Erfaringsutveksling og diskusjonHvilke behov har vi nå – innen teknologi, kompetanse, rom/areal, timeplan m.m.?15.00 Avslutning og kaffe (ved viserektor Annik Magerholm Fet) * * Oppsummering og «prosessen videre» med Annik + Stine Romundstad, leder studentparlamentet og Anders Ulstein, leder uLMUStudentenes studiekvalitetspris 2020 Kvalitetsseminaret 2019, 3 - 4 oktober Dette var en pilot for kvalitetsseminaret i Ålesund. Ide og konsept var hentet fra Gjøvik. Arrangør: viserektor og uLMU. Union hotel, Geiranger 1430 Kaffe og registrering1500 – 1530 Hva kan et kvalitetsseminar være? Seksjonssjef for Utdanning i Gjøvik, Gunn Rognstad: 17 år med kvalitetsseminar i Gjøvik – nytteverdi, hva har vært på agendaen og hva var suksesskriteriene?1530 – 1600 StudentmedvirkningInnlegg fra pedagogisk forum, med gode eksempler på studentmedvirkning i studieopplegg v/Robin T. Bye IIR/IEFredag 4 oktober0900 - 0915 Oppstartv/viserektor ved NTNU i Ålesund, Annik Magerholm Fet0915 – 0945 ReferansegrupperErfaringer med studentmedvirkning v/prodekan Roger Midtstraum, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk0945 – 1100 StudentundersøkelserSHOT og studiebarometer, og samarbeid med Sit - v/Rolf Viddal, SIT Ålesund. Diskusjon.

Prosjektpraksis ved Bachelor i bevegelsesvitenskap

Mappe:

Norsk

Prosjektpraksis ved Bachelor i bevegelsesvitenskap – INB BEV2300 - Prosjektsamarbeid med ekstern partner (PEP) Om prosjektpraksisen: I emnet BEV2300 - Prosjektsamarbeid med ekstern partner (PEP) skal studenter ved bachelor i bevegelsesvitenskap gjennomføre en prosjektpraksis for å få bedre forståelse for, stifte bekjentskap med og delta i arbeidslivsrelaterte oppgaver som er relevante for deres utdanning. Samtidig skal representanter fra arbeidslivet få økt kjennskap til hvordan studentenes kompetanse kan være en ressurs på deres arbeidsplass. Dette skal gjøres gjennom at studentene løser en reel problemstilling fra arbeidslivet ved å anvende teoretisk kunnskap og metodiske ferdigheter de har opparbeidet seg gjennom studiet, og deretter utformer et produkt som er av relevans for arbeidsplassen. Arbeidslivet vil i denne praksisen være representert både gjennom offentlig, privat og frivillig sektor. Prosjektpraksisen kan bestå av observasjon, veiledning, formidling, ledelse, databehandling eller en kombinasjon av disse. Praksisperioden deles inn i tre faser: Planleggingsfasen, handlingsfasen og evalueringsfasen, les mer om disse under skjema: «PEP-emne på 1-2-3». Mer informasjon om bachelor i bevegelsesvitenskap Læringsmål: Ved gjennomført prosjektpraksis forventes det at studenten kan … Anvende kunnskap om mennesket i bevegelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av intervensjoner/utviklingsarbeid/tiltakAnvende kunnskap om prosjektsamarbeid og prosjektorganisering i praksisKan planlegge, organisere og gjennomføre et tverrfaglig prosjekt formulert av en ekstern oppdragsgiverBenytte relevant teori og metode i prosjektarbeidReflektere og vurdere eget arbeidSamarbeide og kommunisere med kolleger og andre samarbeidspartnereMer utfyllende informasjon om BEV2300 og prosjektpraksisens læringsutbytter Tidslinje: Hvordan søke? For å søke på prosjekt må du gå inn på NTNU Bridge. Deretter velger du «Ny bruker» og oppretter bruker via Feide. Når du har opprettet en profil går du inn på «Arbeidsgivere» og søker «BEV2300». Trykk på «BEV2300 - Prosjektsamarbeid med ekstern partner» og les de aktive utlysningene du kan søke på! Når du har undersøkt prosjektene på NTNU Bridge, er valg av prosjekt neste fase. I denne fasen skal dere i grupper på to skrive et motivasjonsbrev til det prosjektet dere har som førstevalg. Deretter skal dere sette opp en prioriteringsliste på andre- og tredjevalg. Motivasjonsbrevet skal inneholde en kort presentasjon av dere selv, faglige interesser, samt deres faglige motivasjon for nettopp dette prosjektet. Omfanget av motivasjonsbrevet er én A4-side, fontstørrelse 12 og enkel linjeavstand. Motivasjonsbrevet og prioriteringslisten sendes til: stine.o.trollebo@ntnu.no. Skjema: Mal for samarbeidsavtaleMal for vurderingsskjemaHåndbok for gjennomføring av BEV2300: «PEP-emne på 1 – 2 – 3» Eksempler på problemstillinger fra arbeidslivet: Idrettsbarnehage: «Fysisk aktivitet er viktig for blant annet motorisk utvikling hos barn. Utendørsmiljøet gir muligheter som et innendørsmiljø ikke kan; men hvordan kan vi som aktive voksne tilrettelegge best mulig for fysisk aktivitet med de ulikhetene og ressursene vi har utendørs?» Trondheim kommune: «Hvordan ivaretar og motiverer dagens bygningsmasser de ansatte og brukere til fysisk aktivitet (skole, barnehager og barne- og familietjenesten): Kort – og langsiktig, mindre – og større endringer?» Helsedirektoratet: «Norsk Pasientregister (NPR) og Kommunal pasient- og brukerregister (NPR) er to helseregistre som forvaltes av Helsedirektoratet. Data fra disse registrene tilgjengeliggjøres til forskning. Helsedirektoratets visjon er "god helse – gode liv". Vi har behov for en kunnskapsoppsummering av hva forskning basert på våre data viser. Hva er funnene? Hvilken nytteverdi, betydning og samfunnsmessig relevans har forskning basert på NPR/KPR data? Hvilke behov ser vi at våre data fyller, eventuelt hvilke behov fylles ikke? Og hvordan kan dette relateres til vår visjon og studentens fagområde/valgfritt tema?» SIT-trening: «Behov for mer kunnskap om gruppetrening for studenter for å utvikle tilbud som er relevante: Hvilke trender innenfor gruppetrening er relevante for studenter? Hva kjennetegner studentene som benytter et gruppetreningstilbud? Gruppetrening som betalt tjeneste: Hvilke konsepter og hvilke konsekvenser?»

NTNUs Kunstforum

Mappe:

Norsk

Kunstfag er en viktig del av NTNUs egenart og identitet. Vi har ledende miljøer som det er viktig å synliggjøre og gi utviklingsmuligheter. English version: The Art Forum at NTNU Innholdsfortegnelse [-] Kunst i NTNUs strategi Målbilde fram til 2025 Bedre rammevilkår for utvikling av kunstmiljøene Styrket internt, eksternt og tverrfaglig samarbeid Synliggjøring og kommunikasjon Om NTNUs Kunstforum Medlemmer i utvalget oppnevnt av rektor Årsplan for NTNU Kunstforum Kunst i NTNUs strategi I NTNUs strategi 2018-2025 Kunnskap for en bedre verden er kunst en av fem kjerneoppgaver, og det er satt tre utviklingsmål for kunstnerisk virksomhet: Utvikle kunst med dokumentert høy internasjonal kvalitetVidereutvikle samspillet mellom kunst, teknologi og vitenskap Bidra aktivt til å styrke kunstens rolle i samfunnet og i skolenStrategien påpeker hvordan NTNUs fagmiljø for høyere kunstutdanning utvikler og studerer forholdet mellom kunst og samfunn, og videreutvikler forholdet mellom kunst, teknologi og vitenskap. NTNU har et unikt utgangspunkt for å skape tverrfaglige synergier på tvers av fagmiljøer, med en egen profil sammenlignet med andre utdanningsinstitusjoner innen kunstfeltet, både nasjonalt og internasjonalt. Målbilde fram til 2025 NTNUs Kunstforum jobber etter følgende målbilde fram til 2025: Bedre rammevilkår for utvikling av kunstmiljøene Rammevilkårene for kunstfagene er styrket internt ved NTNU og sammen med nasjonale samarbeidspartnere er det arbeidet frem en styrket nasjonal finansering. Doktorgradsprogrammet i kunstnerisk utviklingsarbeid bidrar til å styrke det kunstneriske utviklingsarbeidet ved NTNU gjennom et robust antall kandidater med ulik kunstfaglig bakgrunn. Styrket internt, eksternt og tverrfaglig samarbeid NTNU tilrettelegger i større grad for samarbeid på tvers av kunstfagene og på tvers av kunstneriske, teknologiske og vitenskapelige fag internt.Koblingen til praksisrettede og profesjonsorienterte fag rettet mot samfunn og skole er styrket. NTNU er en pådriver for utvikling av fremragende kunstmiljøer gjennom utstrakt eksternfinansiering og annet samarbeid med nasjonalt og internasjonalt ledende aktører innen kunstfeltet. Kunstfagene er tungt involvert i tverrfaglige og handlingsrettede forskningsprosjekter rettet mot FNs bærekraftsmål og globale utfordringer, spesielt ved å utnytte mulighetene i Horisont Europa. Synliggjøring og kommunikasjon Kunstnerisk utviklingsarbeid skal ha et rammeverk både for registrering og dokumentasjon internt, nasjonalt og internasjonalt, og med sikte på å synliggjøre samfunnseffektNTNU skal sette kunstnerisk utviklingsarbeid på dagsorden i offentlig debatt om hva slags forskning som trengs for å løse dagens utfordringer. Kunstforum skal med utgangspunkt i målene i strategien utarbeide analyser og fremme spesifikke tiltak for strategiperioden frem til 2025. Utarbeiding av tiltak gjøres i nært samarbeid med de berørte fagmiljøene. Om NTNUs Kunstforum Forumet er oppnevnt i første omgang frem til sommeren 2025. Forumet møtes ca 4-6 ganger i året. En gang i semesteret gis det en status om arbeidet til Forskningsutvalget. Medlemmer i utvalget oppnevnt av rektor Leder:Tor Grande, rektorMedlemmer: Eli Støa, prodekan for forskning ADTerje Lohndal, prodekan for forskning HFJesper Petersen, prodekan for forskning SUSekretær:Hilde Røysland, Avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner Årsplan for NTNU Kunstforum Årsplanen er koblet opp mot målbildet som Kunstforum jobber etter. I tillegg til denne årsplanen har fakultetene og instituttene egne aktiviteter som støtter opp rundt kunstnerisk virksomhet og utviklingsarbeid ved NTNU. Bedre rammevilkår Arbeide for god inkludering av kunstnerisk utviklingsarbeid i NTNUs kvalitetsmelding for forskning på en måte som styrker kunstnerisk utviklingsarbeid ved NTNU, og bidrar til utvikling av doktorgradsprogrammet.Invitere nasjonale samarbeidspartnere til et dialogmøte for å diskutere hvordan vi kan oppnå styrket finansiering av kunstnerisk virksomhet og utviklingsarbeid, samt en god dialog med HK-dir.Styrket samarbeid: Workshop for å avklare begrepsforståelsePlan for å strukturere og synliggjøre New European Bauhaus (NEB)-aktiviteten ved NTNU. Bidra til at kunstområdet blir en aktiv bidragsyter under prosessen med nye tverrgående satsinger ved NTNU.Synliggjøring og kommunikasjon Lage en wikiside for KunstforumFølge opp prioriterte anbefalinger fra rapporten om Research CatalogueLage en kommunikasjonsplan

Gemini Terreng

Mappe:

Norsk

English version – Gemini Terreng Programinformasjon Gemini Terreng er et norskutviklet 3D-verktøy som brukes i forbindelse med infrastrukturprosjekt i Norge. Verktøyet brukes til prosjektering av modeller for vei, kryss, tunnel, byggegrop og VA. Plassering av ulike terrenginngrep og utført arbeid dokumenteres med funksjonene geometrisk kontroll og multirapport. Modellene brukes i alle faser av prosjektet - både planlegging, prosjektering, oppfølging og dokumentasjon av utført arbeid, og gir 3D-visualisering og animasjon av modell og terrenginngrep. Gemini Terreng er et komplett verktøy for arealplanlegging (kommune- og reguleringsplan) og prosjektering av boligfelt. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Tilgjengelig for MS Windows via lisenstjener, bare for ansatte og studenter ved IV-fak (Institutt for vareproduksjon og byggteknikk). Benyttes av IV-fak (Institutt for vareproduksjon og byggteknikk). Ta kontakt med IT-ansvarlig ved instituttet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software Center Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Gemini Terreng hos VOLUE Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare

Lingdys/Lingright

Mappe:

Norsk

English version – Lingdys/Lingright Programinformasjon Lese- og skriveverktøyet Lingdys/Lingright er utviklet for å hjelpe personer med dysleksi eller andre former for lese- og skrivevansker. Kombinasjonen av stavekontroll, ordbøker, ordfullføring, skjermleser og kunstig tale gjør at programmet gir omfattende og effektiv hjelp til både lesing og skriving. Engelsk er det fremmedspråket nordmenn bruker mest, og det forventes at vi behersker dette språket både skriftlig og muntlig. Lingright er utviklet for å hjelpe norskspråklige med å lese og skrive engelsk, både de som har lese- og skrivevansker og de som føler seg usikre på engelske stavemåter. Kombinasjonen av programmets funksjoner gir omfattende og effektiv hjelp til både lesing og skriving. Lisensinformasjon Volume lisens: Lingdys/Lingright er tilgjengelig både på Windows og Mac. Programmet kan brukes på alle eksamens-PCer, men må avinstalleres etter eksamen. Benyttes av Avdeling for studieadministrasjon (Eksamenskontoret). Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra Produsent Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Lingdys/Lingright hos Lingit Tilbake til programvareoversikt:  Flere programvareprodukter | Tema: Programvare

Gartner-avtalen på NTNU

Mappe:

Norsk

Under arbeid, 07.09.20 NTNU-ansatte og studenter kan få tilgang til masse data og relevant fagstoff via Gartner-avtalen. Gartner er den ledende leverandøren av forskning og analyse innen den globale IT-industrien. tjenesten er tilgjengelig ved søk i Oria, samt i databaselisten under Datateknikk (IT). De tilbyr forskning og markedsundersøkelser tilknyttet IT, og er spesielt kjent for "Magic Quadrants" og "Hype Cycles". Data fra Gartner har høy samfunnsrelevans, og kan bli benyttet til forskning.  Logg på Gartner Innholdsfortegnelse [-] NTNU-ansatte kan bruke avtalen til dette: NTNU-studenter kan bruke avtalen til dette:  NTNU-ansatte kan bruke avtalen til dette: Planlegge undervisning som er relevant og innovativ for virksomheten og ITFå tilgang til data og informasjon for å underbygge bevisene i forskningTilby materiale som utfyller forelesninger og seminarerUtforske kommersielle muligheter NTNU-studenter kan bruke avtalen til dette:  Få tilgang til business-case, studier, trender og ekspertuttalelserForstå og holde deg oppdatert om tilgjengelige teknologier og verktøyOppdage hvordan organisasjoner forbedrer operativ effektivitetLes mer om hvordan du kan bruke Gartner-avtalen i din hverdag

Mangfoldstiltak

Mappe:

Norsk

Skal du gjennomføre et prosjektet, arrangement eller lignende, som styrker arbeidet med mangfold? Her finner du som ansatt, eller leder, informasjon om hvordan du kan søke om støtte i den forbindelse. English version: Diversity measures Se flere tiltak på siden Likestilling og mangfold - tiltak og ressurser Innholdsfortegnelse [-] Hva er mangfoldstiltak? Hvem kan søke? Tiltakets størrelse Utlysning og tildeling Slik søker du Kontakt NTNU er et universitet med mangfold som beriker organisasjonen. Disse tiltakene skal synliggjøre vårt mangfold, øke vår kunnskap på tvers av organisasjonen og bidra til inkludering og tilhørighet. Hva er mangfoldstiltak? Mangfoldstiltak kan for eksempel være prosjekter og arrangementer som fremmer menneskerettigheter, inkludering og mangfold på tvers av diskrimineringsgrunnlagene i Likestilling og diskrimineringsloven. Tiltakene skal bidra til inkludering og tilhørighet ved universitetet for underrepresenterte grupper. Hvem kan søke? Tiltakene bør være forankret hos et fakultet eller til fellesadministrasjonen. Det er ønskelig med, og det oppmuntres til, tverrfaglige samarbeid med initiativ som fremmer mangfold ved hele NTNU. Tiltakets størrelse Det kan søkes opp til 500 000 NOK. Det forventes at enhetene tiltakene er knyttet til bidrar med 40% egen finansiering av totalbudsjettet, egeninnsats kan erstatte dette og må eventuelt begrunnes i søknaden. Tildelte midler skal brukes innen 1 år etter tildeling. Midler som ikke er benyttet (regnskapsført) innen periodens utløp blir trukket inn med mindre det av særskilte årsaker er søkt om forlengelse og denne er godkjent av utvalgets sekretariat. Utlysning og tildeling Hver vår lyser Utvalget for likestilling og mangfold ut rektors midler for likestilling og mangfold. Utlysningen blir offentliggjort på Innsida og sendt til alle fakulteter via Ephorte. Tildelingen blir gjort av Utvalget og offentliggjort på høsten. Datoer og satsingsområder kan variere fra år til år og en bør derfor lese utlysningen godt. Slik søker du Fyll ut Søknadsskjema mangfold (docx).Søknadsskjemaet skal legges inn i Ephorte med saksnummer fra utlysningen innen søknadsfristen. Kontakt Likestillings- og mangfoldsrådgiver Janet Rautio Øverland, HR- og HMS-avdelingen.

Oppfølging underveis i doktorgradsperioden

Mappe:

Norsk

English version: Follow-up during the PhD periodSer du etter noe annet?Temaside om doktorgrad Innholdsfortegnelse [-] Det humanistiske fakultet Fakultet for medisin og helsevitenskap Fakultet for arkitektur og design Fremdriftsrapportering Midtveisevaluering Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk Fakultet for ingeniørvitenskap Fakultet for naturvitenskap Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Fakultet for økonomi Handelshøyskolen i Trondheim Som ph.d.-kandidat er du ansvarlig for å levere årlig framdriftsrapporter og holde jevnlig kontakt med dine veiledere. Dette er fastsatt i forskriftens §10-1. Alle kandidater og hovedveiledere skal levere framdriftsrapport via eget skjema som fås tilsendt fra fakultetet. Rapportene blir behandlet fortrolig, og følges opp av fakultetet og instituttet. Veiledere skal ikke ha innsyn i rapportene fra egne kandidater. Midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet skal normalt finne sted innen halvgått løp (forskriftens §10-2). Fakultetet fastsetter retningslinjer for innholdet og formen på midveisevalueringen. Annen oppfølging som f.eks. oppstartseminar og sluttseminar vil avhenge av lokale forhold. I henhold til doktorgradsavtalen og ph.d.-forskriften har både du, veileder og fakultet plikt til å holde hverandre løpende orientert om alle forhold av betydning for framdriften i prosjektet. Dersom du ikke overholder denne informasjonsplikten, kan det i ytterste konsekvens få følger for tilknytningen til ph.d.-programmet. Dersom du er ansatt ved NTNU har du krav på medarbeidersamtale med nærmeste leder. Oppfølging av deg som arbeidstaker ligger hos arbeidsgiver. Ved NTNU vil det normalt være instituttet som har det daglige ansvaret for denne oppfølgingen. Her følger konkret informasjon om oppfølgingen ved de ulike fakultetene. Det humanistiske fakultet HF arrangerer oppstartsseminar for nye ph.d.-kandidater to ganger i året (høst og vår). Alle som har startet opp siden forrige oppstartsseminar blir invitert. Oppstartsseminaret er et dagsseminar og berører praktisk informasjon, forskningsetikk, veiledning m.m. I tillegg skal instituttet arrangere et oppstartsmøte innen to uker etter oppstart. Alle ph.d.-kandidater og hovedveiledere ved HF skal levere årlige framdriftsrapporter til fakultetet. Skjema blir tilsendt. Rapportene blir behandlet fortrolig av saksbehandler ved fakultetet og følges opp fra fakultetet. Dersom det blir rapportert om forhold som krever oppfølging vil dette skje i samråd med den aktuelle kandidaten og i henhold til NTNUs etiske retningslinjer. I etterkant av rapporteringsrunden utformes det en generell rapport til programrådet for ph.d.-utdanningen (prodekan for forskning, ph.d.-lederne og valgt representant for ph.d.-kandidatene) og en kort oversikt til den enkelte instituttleder. Når du er ca. midtveis i doktorgradsperioden (15-18 måneder) vil du bli innkalt til midtveisevaluering. Midtveisevalueringen ved HF har hovedfokus på vilkårene for doktorgradsarbeidet, veilederforholdet, opplæringsdelen, arbeidsforhold ved instituttet og evt. ekstern arbeidsgiver m.m. Det er prodekan for forskning som leder midtveisevalueringen. I etterkant av møtet utarbeides det en rapport med eventuelle tiltak som signeres av alle parter. Fakultetet arrangerer jevnlige stipendiatseminar for alle ph.d.-kandidater med tematikk som kan angå gruppen: Karrieremuligheter, artikkelsamlinger, publisering, fysisk og mental helse m.m. Det enkelte ph.d.-program, institutt og faggruppe kan også arrangere samlinger, skriveseminar og andre faglig/sosiale tiltak for sine ph.d.-kandidater. Vi oppfordrer kandidatene til selv ta initiativ til slike tiltak dersom det er ønske om dette. Ta gjerne kontakt med tillitsvalgt for ph.d.-kandidatene dersom du har innspill. Tillitsvalgt sitter i programrådet og blir valgt for ett studieår av gangen. HF har også utarbeidet en egen tiltaksplan for ph.d.-studiet. Fakultet for medisin og helsevitenskap Kandidater og veiledere ved Det medisinske fakultet skal levere årlige framdriftsrapporter. Midtveisevaluering er en evaluering av den enkelte doktorgradkandidats progresjon og skal gjennomføres fortrinnsvis i kandidatens 3. semester. Ved midtveisevaluering har doktorgradskandidatene mulighet til å få tilbakemelding på sitt arbeid så langt, og få konkretisert arbeidet videre. Samtidig gir midtveisevaluering instituttet en mulighet for strukturert oppfølging av kandidatene og til å fange opp mulige situasjoner som krever oppfølging. Det er det enkelte institutt som arrangerer og kaller inn til midtveisevaluering. Fakultet for arkitektur og design Fremdriftsrapportering Kandidater og hovedveiledere skal levere årlige fremdriftsrapporter. Rapporteringen foregår elektronisk og fakultetet sender ut rapportskjema per epost. Midtveisevaluering Midtveisevaluering skal skje mellom 1,5 og 2 år etter oppstart av doktorgradsarbeidet.Det skal brukes en ekstern opponent (fra utenfor instituttet). Ved midtveisevalueringen har kandidaten mulighet til å få tilbakemelding på sitt arbeid så langt, og få konkretisert arbeidet videre. Samtidig gir midtveisevalueringen instituttet en mulighet for strukturert oppfølging av kandidaten og til å fange opp mulige situasjoner som krever oppfølging. Fagmiljøer oppfordres til å organisere en prøvedisputas og/eller ekstern gjennomlesing i månedene før innlevering (spesielt relevant for monografier). Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk Fakultetet arrangerer introduksjonsseminar for nye stipendiater. Seminaret er obligatorisk og skal tas ved første mulighet etter det som kommer først av "startdato for ansettelsesforholdet" og "opptak til ph.d. studiet". Normalt holdes seminaret hvert semester. Kandidater og hovedveiledere ved fakultet skal levere årlige framdriftsrapporter. Rapporteringen foregår elektronisk og fakultetet sender ut rapportskjema per epost. Det enkelte institutt er ansvarlig for gjennomføringen av midtveisevaluering i løpet av studiet. Fakultet for ingeniørvitenskap Ved fakultet for ingeniørvitenskap arrangeres oppstartsseminar i form av det obligatoriske emnet IFEL8000 Forskningsmetodikk, vitenskapsteori og etikk. Eksamen i IFEL8000 er en lengre prosjektbeskrivelse (8 - 10 sider) som skal godkjennes av doktorgradsutvalget ved fakultetet. IFEL8000 må være godkjent for at kandidater skal få levere doktorgradsen til bedømmelse. Kandidater og veiledere ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi skal levere årlige framdriftsrapporter. Framdriftsrapportene er elektronisk og skjemaene sendes ut i god tid før fristen hvert år. Svarene fra rapporten går direkte til fakultetskontoret. Midtveisevaluering skal gjennomføres i løpet av 3. semester (4. semester om kandidanene har arbeidsplikt i tillegg). Det enkelte institutt har ansvaret for at midtveisevaluering gjennomføres. Fakultet for naturvitenskap Alle ph.d.-kandidater og hovedveiledere ved NV-fakultetet skal levere årlige framdriftsrapporter til fakultetet, med frist for innlevering i løpet av første halvdel av desember. Rapportene har form av en avviksrapportering, og blir gjennomgått og kategorisert i forhold til grad av avvik av saksbehandler ved fakultetet. Prodekan for forskning oversender en skriftlig oppsummering til hver instituttleder, som vil ha det formelle ansvaret for oppfølging av eventuelle avvik ved sitt institutt. I tillegg blir leder for hvert ph.d.-programråd orientert om avvikene. I spesielle tilfeller vil fakultetet følge opp innrapporterte avvik. Det blir også utarbeidet overordnede oppsummerende rapporter fra framdriftsrapporteringen til bruk i det kontinuerlige kvalitetsutviklingsarbeidet. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Fakultetet ønsker å ha en god oppfølging av sine doktorgradskandidater. Det arrangeres derfor hvert år et oppstartsseminar for alle nye ph.d.-kandidater. Der tar vi opp relevante tema som blant annet rettigheter og plikter som ph.d.-kandidat og ansatt, forskningsetikk, litteratursøk og veiledning. Alle kandidater og deres hovedveiledere skal levere årlige framdriftsrapporter. Fakultetet sender ut rapporteringsskjemaene, som skal besvares elektronisk. Rapportene blir behandlet konfidensielt, og følges opp av fakultetet og instituttet. Dersom det blir rapportert om forhold som krever oppfølging, vil dette skje i samråd med den aktuelle kandidat/veileder. Det arrangeres midtveis- og sluttseminar for alle kandidater. Seminarene arrangeres av instituttet, og hvordan dette gjennomføres kan variere fra institutt til institutt. Fakultetet har felles retningslinjer for midtveis- og sluttseminar (PDF) som gjelder for alle. Seminarene arrangeres av instituttet og det kan være variasjoner i hvordan seminarene gjennomføres. Fakultet for økonomi Handelshøyskolen i Trondheim Fakultetet ønsker å ha en god oppfølging av sine ph.d.-kandidater. Det arrangeres årlig en workshop for alle ph.d.-kandidater i økonomistyring, hvor kandidatene presenterer arbeidet sitt for seniorforskere innen fagfeltet. Alle kandidater og hovedveiledere skal levere framdriftsrapporter én gang i året. Fakultetet sender ut rapporteringsskjemaene, som skal besvares elektronisk. Rapportene blir behandlet, og følges opp av programutvalget for doktorgradsutdanning (PDU) ved fakultetet. Dersom det blir rapportert om forhold som krever oppfølging vil dette skje i samråd med den aktuelle kandidat/veileder. Arbeidsgiver har årlig en medarbeider-/oppfølgingssamtale med kandidatene tilknyttet fakultetet. I tillegg besvarer kandidatene en årlig undersøkelse om tilfredshet og kvalitet ved studiestedet.

Saksbehandling for lån av lokaler

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Formål, omfang og ansvar Saksbehandling ved lån av lokaler Saksbehandler skal Vakt og service informerer Detaljer om retningslinjen Formål, omfang og ansvar Formålet med retningslinjen er å unngå helseskade og uønskede hendelser. Retningslinjen omfatter alle saksbehandlere av lån av lokaler i eide og leide bygg og medarbeidere i Vakt og service. Alle medarbeidere i Eiendomsavdelingen er ansvarlige for at retningslinjen følges. Linjeleder er ansvarlig for å gjøre retningslinjen kjent. Saksbehandling ved lån av lokaler Saksbehandling skal skje i henhold til regler for bruk av arealer og campusområder og lån av lokaler. Saksbehandler skal behandle søknadvarsle Vakt og service om arrangementet Vakt og service informerer huseiers driftspersonellNTNUs teamleder i byggetvekter Detaljer om retningslinjen Utarbeidet av CampusserviceDato: 19.04.2018Godkjent av seksjonssjef i Teknisk drift og Eiendomssjefen ved NTNUErstatter: Ny

Arbeid i team

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du fagstoff om preferansetester, team, konflikthåndtering, stress og følelser. Temaside om lederstøtte | Sider merket med lederstøtte Innholdsfortegnelse [-] Å lede team - Hvordan sørge for at teamet fungerer? Teamledelse Kritiske faktorer ved teamdesign Samarbeid som lønner seg – Når bør du jobbe i team? Teamets diversitet Teamet og andres makt Motivasjon og selvtillit Konflikthåndtering - Hvordan forstå, forebygge og håndtere konflikter? Håndtering og forebygging av konflikter Hva er konflikt? Konfliktopptrapping Ledergrupper - Hvordan skape effektive ledergrupper? Effektive ledergrupper Dialog i ledergrupper Videre lesning om Team og ledergrupper Se også Som leder skal du sørge for at ditt team løser oppgaver og kommuniserer godt. Dårlige team er ofte en kilde til stress for medlemmene og skaper få resultater. Som leder må du mestre teamledelse, slik at medlemmene får frem sine beste egenskaper og resultater skapes. For å lykkes med teamledelse og samarbeid hjelper det å: Sørge for støttende omgivelser, god teamstruktur og styrende retning, slik at teamet fungerer best muligForstå forutsetninger for at samarbeid skal lønne segKunne forebygge og håndtere konflikter på en god måteForstå og håndtere stress på en konstruktiv måteSørge for godt samarbeid i ledergrupper Å lede team - Hvordan sørge for at teamet fungerer? Hva er utfordringen? Å lede et team handler i stor grad om å sørge for at teamet fungerer så godt som mulig. Det er derfor viktig at en teamleder kjenner faktorene som gjør at team fungerer, evner å observere om faktorene er tilstede til enhver tid, og treffer tiltak slik at faktorene kommer på plass. Teamledelse Figuren under illustrerer viktige faktorer som spiller inn på hvordan team fungerer: Bilde: Modell for teameffektivitet. Kilde: Hackmann (2002) Som leder må du selv være en rollemodell, samt å aktivt bidra til at teamet preges av faktorene vist i modellen ovenfor. Som teamleder må du sørge for: Støttende organisatoriske omgivelserTeamet må ha rammebetingelser som bidrar til effektivitet. Insentiver bør belønne teamets prestasjoner, heller enn enkeltindividers prestasjoner. All relevant data og informasjon bør gjøres tilgjengelig for teametAt teamets struktur er etablert og hensiktsmessigTeamet må kjenne sitt handlingsrom, mandat og rammebetingelser. Det bør være en riktig sammensetning av mennesker i teamet. Normer og kjøreregler bør settesAt den styrende retningen er forstått og akseptertMedlemmene av teamet må vite hva som er prosjektets hensikt og hva teamet skal arbeide mot. Det er ofte hensiktsmessig å gi teamet et klart mål, men la teamet selv lage en plan for hvordan målet skal nåsAt teamet er et reelt teamMedlemmene er omforent om mål, hensikt og roller, samt holder hverandre gjensidig ansvarlige for progresjon og resultaterEkspert-coachingLederen bistår selv med coaching, eller henter inn en coach for teametKilde: Hackman (2002) Kritiske faktorer ved teamdesign Klar og engasjerende retning (formål og mål)Oppgavene og deltakerne er gjensidig avhengige av hverandreTeamet har myndighet til å gjennomføre arbeidetKlart utformete prestasjonsmålMangfold/komplementaritet i kompetansesammensetningTeamets størrelse er hensiktsmessigVarigheten av stabile medlemskapGruppebelønning gir riktige insentiverInformasjonsressurser er tilgjengeligeTilgang på opplæring Maler, lenker, og videre lesning What makes for a great team?, Richard HackmanWhen and how team leaders matter, Richard Hackman and Ruth WagemanWhy Teams Don`t Work, Richard HackmanFinding the Best Moments to Act, Wageman, Fisher, Hackman Samarbeid som lønner seg – Når bør du jobbe i team? Hva er utfordringen? Ikke alle oppgaver bør løses av team, og størrelsen på teamet bør variere med oppgaven som skal løses. Som leder må du identifisere oppgavene som bør løses av team og sette sammen team som er egnet for å løse oppgaven. Teamets diversitet Bilde: Det er viktig å finne riktig nivå av forskjellighet Hvorfor samarbeide? Flere faglige perspektiv gir flere og bedre løsningerEffektivitetsgevinsterSamarbeid krever likevel både tid og ressurser. Derfor bør samarbeid ikke benyttes på oppgaver som som ikke drar fordel av dette. Når egner teamorganisering seg? Når omgivelsene preges av uoversiktlighet, kompleksitet og stadig endring, desto større er behovet for fleksibel organisering og tverrfaglig problemløsningJo mer kompliserte oppgavene er, og jo høyere krav som stilles til kompetanse, jo større er behovet for samarbeid, gjensidige avhengigheter og kommunikasjon på tversDersom virksomheten har behov for høy kompetanse, desto større er behovet for å utnytte fagkunnskap og sikre læring og erfaringsoverføring Teamet og andres makt Bilde: Team kan ha ulike nivå av makt og innflytelse Hvis teamet har (tar) lav makt og innflytelse, øker ofte gjennomføringstiden og ressursbruken. Det betyr behov for mange avklaringer med andre før beslutninger kan fattes. Det er viktig å avklare roller og sette et tydelig mandat, slik at det ikke hersker tvil om teamets innflytelse. Motivasjon og selvtillit Bilde: Grupper som fungerer godt opplever at de kan påvirke situasjonen sin Grupper som fungerer dårlig opplever seg ofte som ofre for situasjonen – og gjør mindre for å løse problemer og utfordringer. Konflikthåndtering - Hvordan forstå, forebygge og håndtere konflikter? Hva er utfordringen? Som leder må du forebygge og løse konflikter. Konflikter er uunngåelige og kan være kilde til stress, utbrenthet, og nedgang i produktivitet, om de ikke håndteres. Håndtering og forebygging av konflikter Håndtering kan gjøres gjennom: Å snakke utLøsning av underliggende problemerAt konflikten redefineres som OKMegling eller forhandlingOmplasseringForebygging kan gjøres gjennom: Godt arbeidsmiljø og åpenhetKunnskap og informasjonSamhandlingsreglerInstans for rådgiving og klagebehandlingEt system for meglingStøtteapparatRegler for sanksjoner Hva er konflikt? «Konflikt er en prosess som settes i gang når en part opplever at en annen part har hindret eller kommer til å hindre noen av hans/hennes interesser.» Thomas (1976) En konflikt har ofte 4 ingredienser: Forskjellighet - vi er ikke enige/likeNegative følelser - vi er emosjonelleFastlåsthet - det virker vanskelig å løseViktighet - det oppleves viktig for involverte parterKonflikter er uunngåelige: Mennesker har ulike verdier, holdninger, interesser, følelser og personlig karakter.Mennesker har ulike mål.Situasjonen i arbeidslivet er alltid preget av begrensede ressurser i form av personell, tid, teknologi og pengerEn leder må forebygge og løse konflikter. For organisasjonen i alminnelighet og lederen i særdeleshet blir det derfor av avgjørende betydning å kunne lese konflikters ”potensiale”, for å kunne forebygge og gripe inn med riktige midler til riktig tid. Konfliktopptrapping Bilde: opptrapping av konflikt Stegene i konfliktopptrapping: Mindre motsetninger eller frustrasjoner knyttet til sakerTape – vinne perspektivet. Ikke lett å se kompromissene. ”Enten har jeg eller du rett. Jeg har rett, ergo tar du feil.” Knyttes dette opp mot et ”overordnet prinsipp”, er det vanskelig å finne kompromiss. Følelsesstyring.Etter hvert som en konflikt utvikler seg reduseres kontakten partene imellom. Sannsynligheten for feiloppfatninger og stereotypier øker. Alt man ser og hører tolkes i lys av den oppfatning man har dannet seg av motparten.Grupper er gjerne mer ekstreme i sine vurderinger enn enkeltpersoner.Konflikten eskalerer for å tydeliggjøre at motparten er uten moral.Trusler og åpne angrepHardere skytsAlle midler er tillatt for å drive den andre i avgrunnen. (gjelder også for 9) Maler, lenker, og videre lesning Konflikthåndtering på NTNU Wikiside om krevende samtalerConflict Negotiation, William Mury (TED talk) Ledergrupper - Hvordan skape effektive ledergrupper? Hva er utfordringen? Ledergrupper kan være en stor ressurs for lederne i gruppa og for organisasjonen de arbeider i. Ledergrupper behandler ofte komplekse saker, der medlemmene ofte har ulike fagbakgrunner og representerer hver sin del av organisasjonen. Ledergrupper kan derfor være konfliktfylte, som er negativt assosiert med gruppens resultater. Effektive ledergrupper Effektive ledergrupper vil gi bedre resultater når de riktige forutsetningene er på plass, og når gruppens arbeidsprosesser er hensiktsmessige. Forutsetninger er faktorer som er relativt stabile og som fungerer som rammebetingelser for ledergruppa. Prosesser er faktorer som opptrer når medlemmene av ledergruppen arbeider sammen for å skape resultater. Modellen under viser forutsetninger og prosesser som bør være på plass for å skape merverdi: Bilde: Effektive ledergrupper skaper resultater som følge av gode forutsetninger og prosesser. Kilde: Bang og Midelfart (2012) Ledergrupper skal løse komplekse utfordringer og består ofte av ledere som ikke jobber tett sammen i det daglige. Dette gjør ledergrupper vanskelige å lede. Modellen under viser ulike symptomer på ineffektivitet, som ofte fremkommer i ledergrupper. Det er viktig å merke seg at tillit mellom medlemmene i ledergruppen er et fundament som må være på plass, om gruppen skal fungere godt. Uten gjensidig tillit vil ikke en ledergruppe kunne skape merverdi over tid: Bilde: Tillit er fundamentet for effektive ledergrupper. Kilde: Lencioni (2002) Dialog i ledergrupper Dialogisk kommunikasjons (lenke til wiki-side om kommunikasjon) i en ledergruppe er positivt assosiert med: Hvor fornøyde ledergruppen er med resultater de skaperHvor sterkt sammensveiset de opplever at gruppen erHvor tilfredse ledergruppemedlemmene er med å delta i ledergruppenKilde: Bang og Midelfart (2010) Dialogisk kommunikasjon (lenke til wiki-side om kommunikasjon) kan defineres som en «samtale mellom to eller flere individer preget av gjensidig velvilje, åpenhet og samarbeid» Kilde: Svare (2006) Dialogisk kommunikasjon har derfor en viktig plass i ledergruppemøter. Den egner seg spesielt godt i en divergerende fase i en diskusjon, der en ønsker å forstå en sak eller utfordring fra flere perspektiver, men passer kanskje ikke like godt i en konvergerende fase, der en beslutning skal fattes. Maler, lenker og videre lesning Dialog og effektivitet i ledergrupper, Henning Bang Videre lesning om Team og ledergrupper The Discipline of Teams, Jon Katzenbach and Douglas Smith Se også EndringsledelseMøteledelseLederkommunikasjonLederrollenNy som leder

Læringsplattform for praksis i grunnskolelærerutdanningene

Mappe:

Norsk

Universitetets læringsplattform Vi benytter infokanalen Praksisweb for å gi informasjon til studenter, oppfølgingslærere og praksislærere. Her ligger det bl.a. oversikter over praksislærere, praksisgrupper, praksisskoler, viktige lover og regler og diverse skjema: PraksiskontraktTvilsmelding om skikkethetPraksisrapporter (også midtveisrapport)PlanleggingsdokumentMøteplan og praksisperioderPraksisgrupperGruppefunksjonen Teams skal brukes for å samarbeide mellom studenter, praksislærere og oppfølgingslærere. Den enkelte praksisgruppe oppretter et prosjektrom hvor praksislærer og oppfølgingslærer inviteres inn. Dette rommet kan både brukes til faglig samarbeid og som kommunikasjonskanal mellom studentgruppe, praksislærer og oppfølgingslærere. Både studenter, praksislærere og oppfølgingslærere må sjekke både Praksisweb og Teams med jevne mellomrom. Om Teams ikke fungerer for praksislærer, kan praksislærer invitere studenter og oppfølgingslærer inn i den plattformen skolen bruker.

Studieplaner HiG 2009-2010

Mappe:

Norsk

TØL Bachelor i ingeniørfag - bygg, konstruksjon, fleksibel og desentralisert ingeniørutdanningBachelor i geomatikkBachelor i ingeniørfag - bygg, konstruksjonBachelor i ingeniørfag - bygg, landmålingBachelor i ingeniørfag - bygg, landmåling, fleksibel og desentralisert ingeniørutdanningBachelor i ingeniørfag - bygg, prosjektstyring og ledelseBachelor i ingeniørfag - bygg, prosjektstyring og ledelse, fleksibel og desentralisert ingeniørutdanningBachelor i ingeniørfag - elektroBachelor i ingeniørfag - elektro, Y-veiBachelor i ingeniørfag - elektro, elkraft, fleksibel og desentralisert ingeniørutdanningBachelor i ingeniørfag - industriell design og teknologiledelseBachelor i ingeniørfag - industriell design og teknologiledelse, fleksibel og desentralisert ingeniørutdanningBachelor i teknologidesign og ledelseBachelor i økonomi og ledelseBachelor i økonomi og ledelse, fleksibelByggesakskolenFagkandidat finansiell rådgiverKommunalfinansNettbasert utdanningOperativt lederskapStudium i BuildingSMART (Intelligent modellering)Videreutdanning i GISeGIS - Nettbasert årsstudium i geografiske informasjonssystemerÅrsstudium i landmålingÅrsstudium i landmåling, nettbasertÅrsstudium i teknologidesignÅrsstudium i økonomi og ledelse IMT Bachelor i drift av nettverk og datasystemerBachelor i informasjonssikkerhetBachelor i ingeniørfag - dataBachelor i mediedesignBachelor i mediemanagementBachelor i medieproduksjonBachelor i medieteknologiBachelor i programvareutviklingBachelor i spillprogrammeringMaster i medieteknikkMaster of Science in Information SecurityPåbygging for Bachelor i mediedesignÅrsstudium i medie- og informasjonsteknologiÅrsstudium i mediemanagementÅrsstudium i medieproduksjon HOS Bachelor i radiografiBachelor i sykepleie, heltidBachelor i sykepleie- deltidDigital kompetanse. Videreutdanning i IKT for helse- og sosialfagMaster i helsefremmende lokalsamfunnsarbeidMaster i klinisk sykepleiePrehospitalt arbeid for anestesisykepleiereVidereutdanning i anestesisykepleieVidereutdanning i digital radiografi og bildeoptimeringVidereutdanning i intensivsykepleieVidereutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse Trinn IVidereutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse Trinn I/IIVidereutdanning i operasjonssykepleieVidereutdanning i palliativ omsorg- helhetlig lindring i livets sluttfase, trinn IVidereutdanning i ultralyd for radiograferVidereutdanning i veiledning

Oppdragsprosjekt - bedriftsinterne kurs

Mappe:

Norsk

Fagmiljø som ønsker å tilby bedriftsinterne kurs/oppdragsprosjekt bør ta kontakt med Seksjon for fjernundervisning, etter- og videreutdanning. Seksjonen hjelper til med planlegging og utvikling, samt tar seg av studieadministrasjon og regnskap underveis i gjennomføringen. Det kan være en fordel å involvere Seksjonen så tidlig som mulig i prosessen.   Prosessen for gjennomføring av et bedriftsinternt kurs kan se slik ut: Ide skapes enten i fagmiljø eller ved at en bedrift henvender seg til Seksjon for fjernundervisning, etter- og videreutdanning /direkte til fagmiljø.Sett gjerne opp et møte slik at seksjonen, fagmiljø og potensiell oppdragsgiver kan møtes for å kartlegge bedriftens behov og gi en presentasjon av vårt faglige tilbud.Ved enighet rundt et kurstilbud må det skrives en formell avtale mellom leverandør og oppdragsgiver. Seksjonen har standardmal for avtaler som kan benyttes.Kurset må ha en faglig ansvarlig. Ansvarlig faglærer fyller ut godkjenningsskjema (se innmelding av etter- og videreutdanningkurs) og budsjett (se nedenfor) , og sender dette sammen med oversendelsesskjema til instituttleder for godkjenning. Instituttet kvalitetssikrer emnebeskrivelsen og tar på seg det faglige og økonomiske ansvaret for kurset. Fakultetet foretar endelig godkjenning før kurset meldes inn til Seksjon for fjernundervisning, etter- og videreutdanning.Når både avtale og godkjenningsskjemaer er mottatt hos Seksjon for fjernundervisning, etter- og videreutdanning starter arbeidet med praktisk gjennomføring. Det er en kontinuerlig dialog mellom seksjonen og fagmiljøet underveis. Seksjonen må samarbeide med bedriften angående registrering av deltakere og innsending av dokumentasjon på generell studiekompetanse. Seksjonen sørger også for at deltakerne får tilgang til eventuell læringsplattform.Bedriften tar i de fleste tilfeller ansvar for praktisk administrasjon av kurssamlinger og foretar bestillinger av undervisningssted og bevertning. Seksjon for fjernundervisning, etter- og videreutdanning sender ut karakterutskrift etter gjennomført kurs/eksamen. Seksjonen kan også sende ut kursbevis og elektronisk evaluering av kurset. Kurset kan ha et regnskapsprosjekt her hos Seksjon for fjernundervisning, etter- og videreutdanning. Seksjonen fakturerer bedriften for gjennomføringen. Faglærere må sende inn honorarskjema, reiseregninger og sensurkrav i henhold til godkjent budsjett til seksjonen og dette blir så belastet prosjektet.Når alle inntekter og utgifter er ferdig ført vil prosjektet avsluttes, og overskudd eller eventuelt underskudd vil bli overført til ansvarlig institutt.   Budsjett for oppdragskurs Bruk denne budsjettmalen når du skal sette opp budsjett for et oppdragskurs. For oppdragskurs gjelder i tillegg: Seksjon for fjernundervisning, etter- og videreutdanning tar 1500 kroner i administrasjonsavgift per kursdeltaker ved bedriftsinterne kurs/oppdragsprosjekt. Dette må legges inn i budsjettet.Det er pålagt å beregne 40% overhead/indirekte kostnader på lønnskostnader ved oppdragsprosjekt. Dette må også legges inn i budsjettet, og dette skal beregnes som 40% av alle lønnskostnader inkludert sosiale kostnader (feriepenger + arbeidsgiveravgift).Det er vanlig å fakturere oppdragsgiver (bedriften) en fastpris for et slikt kursopplegg. Fastprisen inkluderer et visst antall deltakere. Om det blir færre deltakere må man likevel betale fastprisen som et minimum. Det er videre mulig å sette en avgift per deltaker hvis det kommer flere enn avtalt antall.Når det gjelder praktisk arbeid med samlingene er det vanlig at det i avtalen presiseres at det er bedriften som tar ansvar for undervisningssted og bevertning, og at de dekker omkostningene med dette.   For ytterligere informasjon vennligst ta kontakt med Seksjon for fjernundervisning, etter- og videreutdanning ved Annveig Skurseth 73 55 10 90 eller Ragna Ann Berge 73 55 11 50 E-post videre@adm.ntnu.no 

Opprykk til professor

Mappe:

Norsk

Førsteamanuenser i 50% stilling eller mer kan søke om personlig opprykk til professor etter kompetanse. English version - Promotion to full professor Samleside om ansettelsesforhold |Sider merket med ansettelse Innholdsfortegnelse [-] Krav til søker Dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse Tips til søkere om dokumentasjon av kompetanse Reglement Frist Skjemaer Fakultet for arkitektur og design Fakultet for medisin og helsevitenskap Det humanistiske fakultet Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk Fakultet for ingeniørvitenskap Fakultet for naturvitenskap Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Fakultet for økonomi NTNU Vitenskapsmuseet Kvalifiseringsstipend for kvinner Krav til søker Disse kravene styres av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Søker må ha tiltrådt fast stilling som førsteamanuensis i minst 50 % stilling ved universitet eller høgskole.Det kan bare søkes om opprykk innenfor det fag søkeren er ansatt (§ 2-2 (2)).Søker som ikke har være bedømt for professorkompetanse ved egen institusjon i løpet av de to siste år, har krav på å få sin kompetanse bedømt. Toårsregelen gjelder fra søknadsfristen for opprykk eller for utlyst stilling. Der hvor institusjonen ikke har fastsatt søknadsfrist gjelder toårsregelen fra søknad er mottatt (§2-2(6)).Dersom det har vært utlyst professorstilling innen vedkommendes spesialitet ved egen institusjon i løpet av de siste to år, gjelder toårsfristen fra søknadstidspunkt for denne stillingen (§2-2(6)).Du vil bli vurdert ut ifra din dokumenterte vitenskapelige/kunstnerlige og utdanningsfaglige kompetanse. Dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse I tillegg til de krav til grunnleggende kompetanse for undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå som er gitt til stilling som førsteamanuensis, skal det dokumenteres: Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid.Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis på master/ ph.d.- nivå.Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskap.Den utdanningsfaglige kompetansen skal dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling som skal bestå av en dokumentasjonsdel og en refleksjonsdel. Dokumentasjonsdelen viser frem søkerens gjennomførte kurs og opplæring som har relevans for undervisning og synliggjør søkerens undervisnings- og veiledningserfaring. Eksempler på dokumentasjon kan være emne- og studieplaner, pedagogiske utviklingsarbeider, evalueringer av undervisning, eksempler på oppgaver søkeren har veiledet og eventuelt søkerens vitenskapelige arbeider knyttet til undervisning og læring. Refleksjonsdelen viser søkerens utvikling over tid og refleksjoner over egen praksis, undervisnings- og læringssyn og planer for videre utvikling. NTNUs kriterier for utdanningsfaglig kompetanse (pdf): Deltakelse i kurs og opplæringRoller i høyere utdanningUndervisnings- og veiledningserfaringUtdanningsfaglige bidragKritisk refleksjonUtdanningsfaglig utvikling over tidUndervisningssynFor professor forventes det at kriteriene 3, 4, 5 og 6 oppfylles i høyere grad enn førsteamanuensis. Tips til søkere om dokumentasjon av kompetanse Det anbefales å sette seg godt inn i fakultetenes veiledning til bedømmelses­komiteene og andre retningslinjer som måtte gjelde for søkerens fagområde. NTNU skal følge opp DORA erklæringen og CoARA forpliktelsene om: ansvarlig vurdering av forskning basert på forskningens kvalitet og utnyttelse, herunder ansvarlig bruk av kvantitative indikatorer, og anerkjennelse av en større bredde av faglige bidrag til forskning og til universitetets samfunnsoppdrag. DORA og CoARA innebærer ingen endring i kravene til opprykk, men det forventes at bedømmelseskomiteene følger disse prinsippene. For søkere er UHR NOR-CAM et anbefalt verktøy for kompetanse og karriereutvikling ved NTNU, med gode tips om dokumentasjon av kompetanse og til søkers beskrivelse av relevante faglige bidrag og resultater. På tilsvarende måte viser NTNUs personalreglement for undervisnings- og forskerstillinger til DORA, CoARA og NOR-CAM i forbindelse med bedømmelse av søkere til undervisnings- og forskerstillinger. Reglement Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger/Regulations concerning appointment and promotion to teaching and research posts (pdf).Forskriften beskriver innhold i søknaden, fremgangsmåte og kriterier i kapittel 2, § 2-2.Utfyllende bestemmelser til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillingerKriterier utdanningsfaglig kompetanse (vedlegg 1)Museumsfaglig formidlingskompetanse og kunstnerisk formidlingskompetanse (vedlegg 2) Frist Fristen for å søke settes av hvert fakultet, eventuelt i samarbeid med søsterfakultet. Skjemaer Fakultet for arkitektur og design Elektronisk søknadsskjema - opprykk til professor (bruk nettleseren Chrome)Søknadsfrist: LøpendeTa kontakt med hr@ad.ntnu.no hvis du lurer på noe. Fakultet for medisin og helsevitenskap Søknadsskjema for opprykk etter kompetanse. Beskrivelse av pdf-vedlegg som må følge søknaden framgår av søknadsskjemaet. Søknad med vedlegg sendes inn enklest via Sikt FileSender (https://filesender.sikt.no/) med mottaker kontakt@mh.ntnu.no, men vi kan også hente filer fra OneDrive, GoogleDrive, Dropbox, NTNU Box, etc.). Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillingerNormer for vurdering av professorkompetanse ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU(revidert mars 2020) Ta kontakt med hr@mh.ntnu.no hvis du lurer på noe. Det humanistiske fakultet Se informasjon på nettsiden Søknadsprosedyre for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger - HF Kontakt: Elisabeth Leite Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk *Søknadskjema* – opprykk til professor. Søknaden sendes på epost til Wenche Olsen.*Retningslinjer* – opprykk til professor. Les spesielt kapittel 4. og 5. om faglige kvalifikasjoner. Søknadsfrist: 15. september for 2023Kontakt: Wenche Olsen Fakultet for ingeniørvitenskap Søknadsskjema for opprykk til professorSøknader sendes pr. e-post til fakultetets kontaktperson. Vi gjør oppmerksom på at hvis søknaden ikke sendes internt i NTNUs epost-system (i Outlook/Exchange fra NTNU-adresse til NTNU-adresse), men sendes fra en ekstern epost (eksempelvis gmail, hotmail etc.), så gjøres dette på eget ansvar da NTNU ikke kan kontrollere og garantere for sikkerheten i slik oversendelse. Ved sending til NTNUs kontaktperson fra ekstern epost-adresse oppfordres søkere derfor å ikke oppgi personopplysninger i eposten, men legge ved relevante opplysninger som vedlegg i en passordbeskyttet fil, f.eks. pdf-fil eller zip-fil. Passord kommuniseres da på SMS til kontaktperson ved NTNU.Prosedyrer for søknad finnes i «Samordning av prosessene for professoropprykk», se spesielt punkt 4 og 5.Søknadsfrist 2023: 15. september Kontakt: Kari Salberg Vitsø Fakultet for naturvitenskap Søknadsskjema for opprykk til professor (DOC)Søknader sendes som zip-fil pr. e-post til fakultetets kontaktperson. For best mulig sikring av personopplysninger i søknaden, ber vi om at søknadene sendes via NTNUs epost-system (i Outlook/Exchange fra NTNU-adresse til NTNU-adresse).Prosedyrer for søknad finnes i: "Samordning av prosessene for professoropprykk innen MNT-fag" (PDF). Se spesielt kapittel 5 som er retningslinjer for oppsett av søknad, samt vedlegg helt til slutt i dokumentet som gir forslag til dokumentasjon av utdanningsfaglige kvalifikasjoner.Kontakt: Gerd Flataas Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Elektronisk søknadsskjema, opprykk til professor (bruk nettleseren Chrome, ikke Internet Explorer)Retningslinjer for sakkyndig komité - Revidert juni 2021Søknadsfrist for 2023 er 15. september (gjelder bare opprykk til professor, alle andre opprykk har løpende søknadsfrist)Kontakt: Sissel Sæther Fakultet for økonomi Elektronisk søknadsskjema, opprykk til professor (bruk nettleseren Chrome, ikke Internet Explorer)Retningslinjer for sakkyndig komité - Revidert mai 2021Løpende søknadsfristKontakt: Svein Olav Antonsen NTNU Vitenskapsmuseet Elektronisk søknadsskjema, opprykk til professor (bruk nettleseren Chrome, ikke Internet Explorer)NTNU Vitenskapsmuseets retningslinjer for oppsett av søknadLøpende søknadsfristKontakt: Forøvrig vises til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Kvalifiseringsstipend for kvinner Alle kvinner i fast stilling som førsteamanuensis kan søke om kvalifiseringsstipend. Sist redigert 15.05.2020

LOSAM for SU

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Møteplan Medlemmer i LOSAM Drøftinger Forhandlinger Sentralt samarbeidsutvalg, SESAM Se også IDF-LOSAM er lokalt samarbeidsutvalg ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU). IDF står for Informasjon, Drøfting og Forhandling og LOSAM betyr LOkalt SAMarbeidsutvalg. I IDF-LOSAM sitter representanter for arbeidsgiver, verneombud og lokale fagforeningsrepresentanter fra fagforeningene ved NTNU. I Hovedavtalen for staten med tilpasningsavtale for NTNU heter det at medbestemmelse skal utøves gjennom lokale samarbeidsutvalg (LOSAM). Se også: Råd og utvalg ved SU | Alt om råd og utvalg ved NTNU Møteplan 31.01.2024 28.02.2024 20.03.2024 24.04.2024 29.05.2024 For alle: Se innkalling og protokoll For medlemmer:Logg inn i Møteverktøyet Innkalling og referat fra mai 2018 – dd. Ta kontakt med sekretær for IDF-LOSAM hvis det gjelder saker før 30.05.2018. Se også samlet møteplan for styrer, råd og utvalg ved SU vår 2022. Medlemmer i LOSAM Medlemmer i LOSAM ved SU Representanter i LOSAM ved alle enheter ved NTNU Sekretær og kontaktperson: Astrid Irene Øie Drøftinger Budsjettforslag, utlysning (lønnsplassering), bemannings- og virksomhetsplaner, byggeprosjekter, opplæringstiltak, valg ved anskaffelse av utstyr og hjelpemidler, samt omdisponering mellom lønnsutgifter og andre driftsutgifter drøftes i LOSAM. Andre saker som ikke er uttrykkelig nevnt i Hovedavtalen og som en av partene mener har betydning for de tilsattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom enten arbeidsgiver eller organisasjonene ved de tillitsvalgte krever det. Forhandlinger Interne organisasjonsendringer (organisasjonskartet endres, endringen varer mer enn 6 måneder og medfører omdisponering av personale og/eller utstyr), bemanningsøkning, velferdstiltak, fordeling av velferdsmidler og arealdisponering skal forhandles i LOSAM. Sentralt samarbeidsutvalg, SESAM Drøftings- og forhandlingssaker av prinsipiell betydning som kan skape presedens for hele NTNU skal behandles i det Sentrale samarbeidsutvalget (SESAM). Se også Fagforeninger ved NTNUHovedavtalenHovedtariffavtalen

Kommunikasjonsstøtte ved MH-fakultetet

Mappe:

Norsk

Det er flere måter å spre forskningen din på. Fakultet for medisin og helsevitenskap har en egen blogg, egne kanaler for sosiale medier og tar ofte direkte kontakt med journalister i enkelte saker. Har du en ny forskningsartikkel på gang? Ta kontakt med din lokale kommunikasjonsarbeider i oversikten under som vil hjelpe deg til å få formidlet din forskning. Ser du etter noe annet? Temaside om Formidling Innholdsfortegnelse [-] Kontaktpersoner Fakultet Institutt og senter Web Sosiale medier Multimedia Presentasjoner Ferdige presentasjoner om fakultetet Ferdige presentasjoner fra institutt og sentre Kurs Arrangere konferanser Cristin Medisin og helse er temaer som opptar de fleste, og er ofte de mest populære mediesakene. Fakultet for medisin og helsevitenskap bidrar aktivt med formidling av ny forskning og kunnskap innen medisin og helse, og skal være en synlig aktør i samfunnsdebatten innen fagområdet. Kontaktpersoner Fakultet Kommunikasjonsleder: Åse SjømælingNettredaktør: Vibeke A. PettersenStudentrekruttering: Randi Moen Sund Institutt og senter Samfunnsmedisin og sykepleie (ISM): Sindre A. Norås og Lena SæternesSirkulasjon og bildediagnostikk (ISB): Line Skarsem ReitloKlinisk og molekylær medisin (IKOM): Emilie Jakobsen (praktikant)Psykisk helse (IPH): Irene AspliRKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse (IPH): Frode Fossvold-JørumKavliinstitutt for nevrovitenskap (KIN): Rita Elmkvist NilsenNevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB): Kim SørenssenHelsevitenskap i Gjøvik: Kari Bjerke GjærdeHelsevitenskap i Gjøvik / Senter for omsorgsforskning: Bjørn KvaalHelseundersøkelsen i Trøndelag - HUNT: Janne TellefsenK.G. Jebsen - senter for genetisk epidemiologi: Janne TellefsenCardiac Exercise Research Group (CERG): Anders RevdalNorsk senter for hodepineforskning (NorHEAD): Kristina JonesFinn din lokale nettkontakt Web Nettside: www.ntnu.no/mhNettpublisering - verktøy og opplæringAlle ansatte bør ha en god profilside/ansatteside. Slik redigerer du din profilside. Sosiale medier Blogg: www.ntnu.no/blogger/helse | Vil du blogge?Twitter: twitter.com/NTNUhelseFacebook: www.facebook.com/NTNUhelseFlickr: www.flickr.com/photos/ntnumedicine Multimedia Multimediaprodusenter Nils Lian og Geir Otto Johansen produserer multimediainnhold for det integrerte universitetssykehuset i Trondheim. Presentasjoner Logoer og maler Ferdige NTNU-presentasjoner Ferdige presentasjoner om fakultetet Engelsk presentasjon om MH (pptx)Norsk presentasjon om MH (pptx) Ferdige presentasjoner fra institutt og sentre Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie - ISM (.pptx)| Department of Public Health and Nursing (.pptx) (oppdatert desember 2021) Kurs Kursoversikt for NTNU Arrangere konferanser Fakultet for medisin og helsevitenskap har en egen arrangementansvarlig ved større arrangement: Tone Merete Follum Cristin Alle mediebidrag og formidlingsaktiviteter skal registreres i Cristin.

Akronymer ved NTNU

Mappe:

Norsk

Dette er noen av forkortelsene som er i bruk av administrasjonen og ledelse ved NTNU. Målgruppe for denne siden er nye ansatte og nye ledere vd NTNU. Denne siden dekker først og fremst NTNU-spesifikke forkortelser. For en oversikt over vanlige forkortelser, se Språkrådets liste over vanlige forkortelser. For en komplett liste over forkortelser for enheter ved NTNU, se Akronym for enheter ved NTNU. ABE: avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformAD: Fakultet for arkitektur og designALU: Administrativt lederutvalgAMU: ArbeidsmiljøutvalgetBB: BlackBoardBOA: Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (ekstern finansiering)BOTT: BOTT er et samarbeid mellom universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og TromsøBOTT-ØL: økonomi- og lønnssystem i samarbeidet mellom universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og TromsøERC: European Research Council (brukes også om EU-finansieringen ERC-grant)ERC-grant: Høythengende forskningsfinansiering fra EU. Finnes i ERC Starting grant, ERC Consolidating grant og ERC Advanced grantEVU: Etter- og videreutdanningFALF: Forskningsadministrativt lederforumFME: Forskningssenter for miljøvennlig energi (tildeles av Norges forskningsråd)FS: Felles studentsystem. Felles studentdatabase som brukes av de fleste norske universitet og høyskolerFU: ForskningsutvalgetFUI: Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningenFUL: Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningeneFUS: Forvaltningsutvalget for siv.ing.-utdanningenGSAM: Lokalt samarbeidsutvalg, GjøvikH2020: Horizon2020 (forskningsmidler som tildeles fra EU). Erstattet av Horizon EuropeHE: Horizon Europe (forskningsmidler som tildeles fra EU)HF: Det humanistiske fakultet (HF)HK-dir: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanseHR: Human Resource (personal)IE: Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikkITN: Innovative training networksIPR: Intellectual Property Rights/Intellektuelle rettigheterIV: Fakultet for ingeniørvitenskapKD: KunnskapsdepartementetLMU: LæringsmiljøutvalgetLOSAM: Lokalt samarbeidsutvalgLTP: Langtidsplanen for forskning og høyre utdanningMH: Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)MNT: Matematikk, naturvitenskap og teknologiMTS: Marinteknisk SenterNV: Fakultet for naturvitenskapNFR: Norges forskningsrådPBO: Plan, budsjett og oppfølgingRD: ramme-drift (del av budsjettet)ROS: risiko og sårbarhetsanalyseRSA: NTNUs råd for samarbeid med arbeidslivetRSO: Ramme-, strategi- og omstillingsmidler SESAM: Sentralt samarbeidsutvalgSFF: Senter for fremragende forskning (tildeles av Norges forskningsråd)SFU: Senter for fremragende utdanning (tildeles av Norges forskningsråd)SFI: Senter for forskningsdrevet innovasjon (tildeles av Norges forskningsråd)SO: Strategiske omstillingsmidlerSU: Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskapTSO: Tematiske satsingsområderUA: UniversitetsavisaUH: Universitet og høgskole (som i UH-sektoren)UHR: Universitets- og høgskolerådetUU: UtdanningsutvalgetVFM: viderefordelingsmodellen (budsjettmodell)VM: VitenskapsmuseetØK: Fakultet for økonomiÅSAM: Lokalt samarbeidsutvalg, Ålesund

Fakultetsstyret ved HF

Mappe:

Norsk

Fakultetsstyret er Det humanistiske fakultets (HFs) øvste organ og tek avgjerder i saker av prinsipiell og overordna karakter. Fakultetsstyremøtet - sakslister og protokoll 2024 Her er lenke til møter, saker, referat og sakspapir i eInnsyn og Sharepoint. Saksoversikt og sakspapir til fakultetsstyremøta blir lagt ut i lenkja seinast sju dagar før møta. Eldre referat og sakspapir kan ein få ved førespurnad til Lillian Moen. Oversikt over alle saker som skal opp i fakultetsstyret finns i årshjulet. Saker kan kome til, dei blir då sette inn i oversikta (med atterhald om endringar): Årshjul fakultetsstyret HF Enkeltvedtak frå fakultetsstyret Styret har ansvar for å fastsetje mål og strategiar for fakultetet og gjere prioriteringar innanfor rammer gitt i regelverk og avgjerdene til overordna nivå. Dette blir tatt vare på ved at styret sjølv tek stilling til: • Strategi • Årsplanar og handlingsplanar • Strategiske personalplanar • Intern fordeling av løyving og budsjett • Forskingssatsingar og forskingsprofil • Studieprogram • Studiekvalitet • Verksemds- og økonomirapportering • Intern organisering • Saker av prinsipiell betydning Dersom det er usemje mellom dekan og fakultetsstyret om kvar avgjerdsstyresmakta ligg, blir spørsmålet avgjort av rektor. Styret består av 11 medlemer. Tre medlemer representerer det vitskaplege personalet, éin representerer mellombels tilsette i undervisnings- og forskarstilling og éin representerer dei teknisk-administrativt tilsette. Studentane har to representantar, medan fire kjem utanfrå universitetet (eksterne representantar). Alle styrerepresentantane blir valde for ein fireårsperiode, med unntak av representanten frå dei mellombels tilsette og dei to studentane. Desse sit i eitt år. HF fakultetsstyre sine medlemmar for perioden 01.08.2021 - 31. 07. 2025 Dekan: Professor Anne Kristine Børresen Frå administrasjonen: Administrativ leder John Kamsvåg Eksterne medlemmar: Tanja Storsul - Institutt for samfunnsforskning (Styreleder)Førsteamanuensis Feroz Mehmood Shah - Universitetet i Sørøst-Norge (usn.no)Jostein Moen, leder for samfunnskontakt, SINTEFKaren Espelund, direktør Museene i Sør- Trøndelag Fast vitenskapeleg ansatte Medlem: Professor Øyvind Thomassen, Institutt for moderne samfunnshistorieMedlem: Professor Anne Dahl, Institutt for språk og litteraturMedlem: Professor Michael Francis Duch, Institutt for musikkVara: Professor Staffan Wahlgren, Institutt for historiske og klassiske studierVara: Professor Jussi Haukioja, Institutt for filosofi og religionsvitenskap Mellombels vitenskapeleg ansatte Medlem: Elise Barring BerggrenVara: kommer Faste og mellombels teknisk/administrativt ansatte Medlem: Rådgiver Vanessa Necchi, Institutt for språk og litteraturVara: Eksamenskoordinator Anders Kristiansen, Institutt for musikk Eksterne varamedlemmar: Trond Åm, daglig leder litteraturhuset TrondheimRannveig Tellemand Storeng, seniorrådgiver Helse Midt- Norge Studentrepresentantar: Ingrid Isdal LindstrømLasse Zetterlund

Viser 2 321 - 2 340.

• ← Første
• Forrige
• Flere