Tilbake

Søk

Søk sider Søk

Bilder ordliste

Mappe:

Norsk

Ordliste for deg som jobber med bilder på nett. Innholdsfortegnelse [-] Ordliste Kontakt Ordliste Mange av disse begrepene vil du nok komme borti når du jobber med bilder for bruk på nett. Ordlista gir seg ikke ut for å være komplett. AI: Filformat i Adobe Illustrator.All rights reserved (alle rettigheter reservert): Begrepet betyr ingen bruksrett for bildet. Man kan likevel spørre eier om lov til å bruke det. Hvis ja, får man lov i én bestemt setting. Gjenbruk ikke lov.Alt-tekst, alternativ tekst: Lenketekst for brukere av skjermleser. Alt-tekst beskriver bildets motiv. Hvis bildet lenker til ny side, skal alt-tekst beskrive den nye siden, ikke motivet i bildet. Hvis bildet er dekor, skal bildet ha tom alt-attributt som i koden skal se slik ut: alt=""Banner: Engelsk: hero image, hero banner. Bilde øverst på en nettside, oftest i full bredde, og helst ikke så høyt (bruk skjønn). «Brander» gjerne siden med illustrasjon fra fagmiljø. Banner og toppmeny er ikke det samme.Beskjære (croppe): «Klippe» bildefil til i et bildebehandlingsprogram, enten på frihånd, ut fra mye brukte format eller etter mål fra et annet bilde.Bildebehandlingsprogram: Program for å redigere og manipulere bilder på datamaskin. Noen program brukes for punktgrafikk (eks. Photoshop), andre for vektorgrafikk (eks. Illustrator). Man kan bruke både enkelt og avansert bildebehandlingsprogram for beskjæring og annen enkel redigering.Bildebredde: Bestem bredde i bildebehandlingsprogram, så justeres høyden automatisk.Bildeegenskaper: Dialogboks for bildet i widget i Liferay. Her skrives alt-tekst inn.Bildefil: Ofte sier vi bare bilde om bildefil. Men bildefil er det vi laster opp og jobber med, og bilde er det vi ser på skjermen.Bildeoppløsning (resolution): PPI, pixels per inch, er korrekt måleenhet for bildeoppløsning på skjerm. Mange sier likevel DPI, dots per inch, som er måleenheten for bildeoppløsning ved utskrift og skanning. Oppløsning 72 PPI/DPI er tradisjonelt standard for nett, men ikke påbud lenger.Bildepunkter: Piksler, bittesmå kvadrater, som hver har én farge. Til sammen utgjør pikslene det vi ser som et bilde.Bilderedigering: Produksjonen av bildet gjøres ferdig i et bildebehandlingsprogram.Bildestørrelse: Innstillbar pikseloppløsning. Et stort bilde (høy oppløsning) kan og bør gjøres mindre (lavere oppløsning) for nett. Men aldri omvendt, forstørring ødelegger bildeoppløsningen.Bildetekst (caption): I redigeringsmodus er det et eget felt for bildetekst i Liferay. Bildetekst skal fortelle hva som foregår på bildet og formål med bildet hvis ikke det framgår tydelig ellers på siden (eks. portrettintervju o.l.). Bildetekst har også med fotokreditering.Bildeutsnitt: Hva og hvor mye av et motiv som skal være på bildet. Profesjonelle utsnitt er ultratotal, total, halvtotal, halvnær, nær (portrett), ultranær.Colourbox: Stockfotobildebase som NTNU abonnerer på.Copyright (opphavsrett): Opphavsrett til bilder er regulert av Åndsverkloven. En lisens bestemmer hvordan bildet kan brukes. All rights reserved forteller at bildet ikke kan brukes av andre.Creative Commons (CC): Internasjonal organisasjon som utvikler og tilgjengeliggjør kvalitetssikrede lisenser for åndsverk. En CC-lisens er bygget av fire elementer: Kreditering, om verket kan brukes kommersielt, om verket kan forandres og bygges videre på og i så fall om man da skal bruke samme lisens.Crop, croppe: Beskjære bilder.Dekorative bilder: Bilder for pynt, uten meningsbærende innhold. Brukes minst mulig.Dokumentlager, bildebibliotek: Her lastes bildene inn i Liferay, både på Innsida og på eksternweb.EPS: Encapsulated Postscript. Filformat for vektorgrafikk i Illustrator.Fildetaljer: Høyreklikk på en bildefil og velg egenskaper og detaljer for å se informasjon om filen.Filformat: Bildefilformater kan deles i to kategorier: Format for rasterbilder (JPEG, PNG, GIF, PSD, TIF/TIFF) og format for vektorbilder (AI, EPS, PDF, SVG). Filformat forteller bildebehandlingsprogrammet hvordan bildet er bygget og skal vises på skjermen. Riktig format = best mulig kvalitet på minst mulig plass for rett type medium.Filnavn: Kameraet genererer et nummerert filnavn. Vi må derfor endre filnavnet ved å skrive kort, relevant informasjon om motiv og gjerne også fotokreditering. Filtypen, det som står etter punktum i filnavnet, må ikke endres (eks. .JPEG).Flickr: Skytjeneste for lagring av bilder og videosnutter. NTNU har en rekke Flickr-kontoer.Fotokreditering, fotokred: Navn på fotograf og hvem som eier bildet. NTNUs standard fotokred ser slik ut: Foto: Kari Nordmann/NTNU. Hvis NTNU ikke eier bildet: Foto: Kari Nordmann.FotoWare: NTNUS bildelagringstjeneste. Nettbasert software (SAAS) og Digital Asset Managemen (DAM)-tjeneste for organisering av filer, metadata, roller, tilgang, rettigheter og tillatelser.GDPR: General Data Protection Regulation. EUs personvernforordning. Trådte i kraft i Norge 20. juli 2018.GIF: Graphics Interchange Format. Filformat med begrenset antall farger, og egner seg derfor dårlig for bilder.Grafer og diagram: Visuell framstilling av informasjon for å vise sammenhengen mellom mengder og andre variabler. Ulike typer grafer og diagrammer passer til forskjellig typer informasjon.Horisontalt bilde: Bilde i breddeformat, liggende bilde. Passer best på nett. Unntak: Portrettbilder kan både passe i høyde- og breddeformat.Høyoppløselig bilde: Bildet har stor tetthet av piksler, punkter.Ikon: Enkelt og informativt piktogram/symbol brukt på nettside i stedet for tekst. Fungerer som veiviser og trafikkskilt. Bruken av ikon skal derfor være lik og gjennomført på NTNUs web.Illustrasjonsfoto: Ikke-dokumentarisk bilde. Gjerne et «representativt» miljø som motiv.Illustrator: Program for vektorgrafikk fra Adobe.INDD: Filformat for Adobe InDesign.InDesign: Layout-program fra Adobe.IrfanView: Relativt avansert bilderedigeringsprogram fra Microsoft.JPEG, JPG: Filformat for pikselbilder, bilder bygget opp av raster. Egner seg godt for mindre filstørrelser og for skjerm. JPEG er komprimert fil, og ikke lossless (tapsfritt), slik at kvaliteten på bildet blir dårligere ved flere lagringer. Lag derfor kopi av originalen, og bruk kopien til å jobbe med.Juster i widget: Bilder satt med 50 % bredde kan venstre-, midt, eller høyrejusteres.kB: Kilobyte. Absolutt max størrelse for bilder på nett er 500 kB. De fleste bilder er opp til 100 kB.Kompresjon: En bildefil fra kameraet er i utgangspunktet svært stor, det vil si inneholder mye informasjon. Filen må derfor komprimeres. JPEG er et eksempel på komprimert filtype.Kontrast: Meningsbærende bilder bør ha god kontrast i farger og lys-mørke med tanke på universell utforming og vanskelige lysforhold på skjermer.Lenke i bilde: Lenken kan gå til en annen side, eller til en stor versjon av bildet (last da både webtilpasset versjon og originalversjon av bildet inn i dokumentbiblioteket og lenk opp originalen i webversjonen).Lisens: Gjerne Creative Commons (CC)-lisens. Lisensen beskriver hvordan bildet kan brukesLossless (tapsfritt): Bildene beholder kvaliteten selv om filene lagres på nytt. RAW, BNP og PNG er lossless filtyper.MB: Megabyte. Bilder på nett må aldri, aldri komme opp i denne størrelsen, det gjør siden for tung å laste.Metadata: Informasjon om bildet; teknisk-digitalt, om motiv og fotokreditering.Nøkkelord, merking: Fungerer på tvers av sider og innen systemer, eksempelvis i FotoWare.Opphavsrett (eng. copyright). Fotografens rettighet til eget bilde. Regulert av Åndsverkloven.Oppløsning: Et uttrykk for hvor mange piksler en bildefil inneholder. Hvis oppløsningen blir for lav, blir motivet hakkete, pikslerert.Tilpasse bilder: For bruk på nett; hovedsakelig redusere pikselstørrelse og beskjære bildet. Store, tunge bilder gjør nettsiden treg, særlig for brukere med eldre datamaskin og dårlig wi-fi. Bruk formatene .JPEG,.PNG, .SVG på nett.Original bildefil: Denne bør du lagre og aldri gjøre noe med ellers. Lag en kopi av filen og jobb med og bruk i stedet.PDF: NTNUs logoer er lagret som PDF-filer (men også i andre format). Før bruk på nett må filene konverteres fra PDF, enten i et bildebehandlingsprogram eller i et gratis onlineverktøy.Personvern: Retten til privatliv og råderett over egne personopplysninger. Prinsipielt forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Grunnloven, og regulert av GDPR, EUs personvernforordning.Photoshop: Adobes bildebehandlingsprogram.Pikselbilde: Bildefil som en matrise med piksler, punkter, egentlig bittesmå kvadrater. Jo flere piksler, jo bedre oppløsning i en bildefil. Anbefalte pikselstørrelser: bilde i melding – bilde i wiki – bilde på ekstern sidePNG: Portable Network Graphcs. Pikselbasert bildeformat, godt egnet for nett da formatet er uten kvalitetstap (lossless). Passer for skjermdump fordi denne grafikken gjengis skarpere enn med JPEG, og samtidig bevarer fargene. PNG-filer er større enn JPEG-filer, så ta hensyn til det.Portrett: Det profesjonelle bildeutsnittet «nær» brukes om portrett, der skuldrene er utelatt fra motivet.PPI: Pixels per inch. Måleenhet for bildeoppløsning på skjerm (resolution). Standard har vært 72 PPI, men dette er ikke et påbud lenger.PSD: Filformat i Adobe Photoshop. Photoshop håndterer en rekke andre bildefiltyper.RAW: Fra kameraet lagres bildet i RAW-format. Det minst prosessuerte av bildefiltypene, og egner seg til avansert bildebehandling.RGB: Red-Green-Blue, primærfargene som alle farger er en blanding av. RGB er for bilder som skal brukes på nett, og blir håndtert av kamera og bildebehandlingsprogram. CMYK (Cyan, Magenta, Yellow, Black) benyttes for trykk.Samtykke: Gyldig samtykke til fotografering og bruk av bildet er frivillig, spesifikt, informert, utvetydig, gitt gjennom en aktiv handling, dokumenterbart og mulig å trekke tilbake like lett som det ble gitt (Datatilsynet).Samtykkeerklæring: NTNU har utarbeidet samtykkeerklæring for bruk i fotosituasjoner. Erklæringen signeres av den som godkjenner fotografering av seg, og lagres digitalt. Ved eventuell tilbaketrekking av samtykke, blir erklæringen opphevet og bildet fjernet fra der det er brukt.Sideforhold (aspekt ratio): Forholdet mellom lengste og korteste side. 4:3 og 16:9 er mye brukt.Skjermleser: Dataprogram som tolker tekst og visuell informasjon som så presenteres på en leseliste (punktskrift) eller som syntetisk tale.Stockfoto: Illustrasjonsbilder fra bildebyrå. NTNU abonnerer på Colourbox.SVG: Scalable Vector Graphics. Filtypen er skalerbar, det vil si at uansett hvor mye du forstørrer bildet vil linjer og annet i motivet være like skarpt. Logoer er typisk i SVG-format.Tekst i bilde: Hvis man må ha tekst i bilde (bilde av tekst), skal teksten også stå under eller ved siden av bildet. Det samme gjelde for grafikk.Tilpasse bilde: Bildefiler må tilpasses før de brukes på nett. Et minimum av tilpassing er å redusere pikselstørrelsen og beskjære bildet.Universell utforming: Digitaliseringsdirektoratets løsningsforslag for web.Vektorbilde, vektorfil: Logoer og ofte ikoner er gjerne i vektorformat. Vektorfiler er matematisk konstruert (i stedet for basert på piksler/punkter), og kan derfor forstørres i det uendelige uten at noe blir uskarpt.Vertikalt bilde: Bilde i høydeformat. Vanskelig designmessig å bruke på nett. Unntak: Portrettbilder som ofte passer best i høydeformat.WCAG 2.0: Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger har krav om at nettsider må oppfylle 35 av 61 kriterier i Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold, WCAG 2.0.WCAG 2.1: Utvidelse av WCAG 2.0, og vil bli en del av norsk rett. Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold, WCAG 2.1.Width: Plassering av bildefil i widget i Liferay: Full width: Bilde i hel bredde. Half width: Bilde i halv bredde. Kontakt Vi tar gjerne imot innspill til ordlista. Ta kontakt via NTNU Hjelp.

Forelese for studenter med funksjonsnedsettelse

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du tips til hva du som underviser eller emneansvarlig bør tenke på når du har studenter med ulike funksjonsnedsettelser. Som utdanningsinstitusjon har vi plikt til å gi individuell tilrettelegging slik at alle har like muligheter til å ta utdanning ved NTNU. English: Teaching students with disabilities Se også: Temaside for studenter med funksjonsnedsettelse Synshemming Det finnes ulike former og grader av synshemming, og det varierer hvilke synstekniske hjelpemidler studentene bruker. Det er derfor en fordel å snakke med studenten for å finne ut hva som kan være nyttig og hvordan du kan formidle informasjon til vedkommende på best mulig måte. Viktig informasjon bør legges i Blackboard, sendes på e-post eller gis muntlig. Unngå skriftlige oppslag på informasjonstavler eller på døren til forelesningsrommet. Før studiestart En del synshemmede er avhengig av å få pensumet sitt på lyd. Det er derfor svært viktig at pensumlisten er klar i god tid før semesterstart (ca 2 måneder) slik at Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek rekker å produsere lydbøkene innen oppstart. Kompendier må være av god kvalitet for å kunne produsere de på lyd eller få de opplest med talesyntese. Når du finner innhold til kompendier er det viktig å alltid kopiere teksten i samme retning, å få med hele tekstlinjen i kopien og at trykken er tydelig. Studiemateriell i elektronisk format vil være til stor hjelp da studenten kan bruke ulike hjelpemidler som forstørrelse og opplesningsprogram. Det optimale formatet er .doc, RTF eller HTML, men en tekstbasert pdf kan brukes hvis layout og kvalitet er bra. Tekst i papirutgave kan skannes og ocr-behandles. Bruk Adobe Acrobat Pro for OCR behandling av PDFer. Ved å legge ut artikler i elektronisk format i Blackboard, har studenten selv mulighet til å velge å få dette opplest via Blackboard Ally. Studenten har også mulighet til å velge andre formater også, Blackboard Ally - for studenter - Wiki - innsida.ntnu.no Unngå studiemateriell i håndskrift. Forelesningen Bruk mikrofon! Dette gjør at du som utenlandsk foreleser er lettere å forstå, utenlandske studenter forstår bedre det som sies fra deg som foreleser, en hørselshemmet student får med seg innholdet i forelesningen din, en blind er avhengig av lyden for å skjønne hva som foregår i undervisningen, en litt sliten og trett student med øresus fra konsert kvelden før får med seg det som du som foreleser sier. Flere og flere rom får nå Sennheiser Mobile Connect. Dette systemet gjør at alle studenter kan logge seg på appen på mobilen og få din stemme rett i øret når du bruker mikrofon. Unvervisningsrom med MobileConnect. En del studenter har behov for hjelpemidler for å lese. Det er da en stor fordel om man kan få materiell som brukes i forelesningen på forhånd. På power pointer bør det brukes skrifttyper uten seriffer, for eksempel Arial. Skriftstørrelsen bør være god, og det bør ikke være mange forstyrrende elementer som bilder og animasjoner. Hvis du bruker dette så skill tydelig bildene fra teksten, og suppler bildene med forklarende tekst. Hvis du bruker tavle i undervisningen er det viktig med gode kontraster og at du skriver så ryddig som mulig. Si hva du skriver og hva du peker på. God belysning er viktig, tavlelys vil være til god hjelp for mange. For en del synshemmede kan det være vanskelig å ta notater i forelesningene. Tilgang til forelesers manus eller power pointpresentasjon kan derfor være nyttig. En del studenter kan ha god hjelp av å få ta opp forelesningen på lyd i stedet for å notere. Studenten vil da kunne låne diktafon fra NTNU Tilrettelegging. Du kan presisere overfor aktuell student at opptaket kun er til privat bruk hvis det er mest hensiktsmessig for deg som foreleser. En del synshemmede vil bruke lengre tid på å lese og skrive enn andre studenter, det kan derfor være behov for ekstra tid på kortere oppgaver/tester/prøver. Noen studenter har førerhund. Dette er et nødvendig hjelpemiddel for eieren og kan tas med på steder hvor dyr normalt ikke har adgang.   Hørselshemming Det er svært viktig at du som foreleser bruker mikrofon under forelesninger. Det er en misforståelse at det å snakke høyt vil hjelpe. I de fleste forelesningsrom finnes det teleslynger eller ir-anlegg. Dette er taleforsterkere som er koblet til mikrofonen, og som gjør det mulig for studenten å høre din stemme via høreapparatet. Sjekk at utstyret er påslått, fungerer og at batteriene i mikrofonen virker før forelesningen. Nettside med informasjon og korte videosnutter om hørsel og mikrofonbruk. Sennheiser MobileConnect er nå innstallert i over 140 læringsareal, og gjør at alle studenter kan logge seg på appen på mobilen og få din stemme rett i øret når du bruker mikrofon. Undervisningsrom med MobileConnect. En del hørselshemmede benytter tegnspråktolk eller skrivetolk (fra NAV Hjelpemiddelsentral ) i forelesning, og noen ganger tolking på egen skjerm. Du kan forelese som du pleier, men det kan skje at tolken avbryter for å få gjentatt noe av budskapet. Tolkene har behov for å forberede seg i forkant av forelesning, og vil derfor etablere et samarbeid med deg som foreleser. Tolkene har taushetsplikt og all informasjon de får vil kun benyttes av tolkene og deretter slettes. I en tegnspråktolket situasjon vil det ofte oppstå en tidsforskyvning. Derfor er det fint om du venter litt før du f.eks. stiller spørsmål til salen, og før du bytter slide. Det vil være til stor hjelp for alle studenter og spesielt hørselshemmede om du gjentar eller oppsummerer spørsmål og innlegg fra salen. Hørselshemmede studenter hører kun den som bruker mikrofonen. Gi gjerne mikrofonen til en student som har et lengre innlegg, evt bruk portabel mikrofon (catchbox om det finnes). Stå med ansiktet mot forsamlingen og unngå å snakke mens du snur deg eller skriver på tavla. I samtale med en hørselshemmet student er det viktig å henvende seg til studenten og ikke tolken. Sørg for å få øyekontakt før du prater. Dette er svært nyttig for de studentene som har hørselsrest og som kan støtte seg på munnavlesning. Ved arbeid i grupper/øvinger/kollokvier så er det en fordel om ikke gruppen er for stor. Lese- og skrivevansker Studenter med lese- og skrivevansker bruker lang tid på å lese og skrive. Dette gjør at mange planlegger studiehverdagen nøye for å rekke å komme igjennom pensum og obligatoriske aktiviteter før eksamen. Strukturert undervisning med organiserte forelesningsrekker og god oversikt over pensum vil gjøre situasjonen enklere for disse studentene. Tips: Ved bruk av power point er det viktig å la den ligge lenge nok til at studenter som leser sakte rekker å lese den. Det vil også være til stor hjelp om du gjentar de viktigste punktene som står der. En typisk utfordring for studenter med lese- og skrivevansker er å notere samtidig som man skal få med seg innholdet i forelesningen. Det er derfor en fordel om notater, sammendrag eller utfyllende power points fra forelesningen legges ut på Blackboard. En del studenter har lettere for å få med seg et budskap på lyd, fremfor i tekst. Det kan derfor være til god hjelp å få gjøre opptak av forelesningen. Studenten kan låne diktafon fra Tilretteleggingstjenesten. Du kan presisere overfor aktuell student at opptaket kun er til privat bruk hvis det er mest hensiktsmessig for deg som foreleser. En del studenter med lesehemming benytter utstyr på biblioteket til å lage lydbøker av pensumbøkene. Dette tar noe tid så pensumlistene bør være klare i god tid slik at studenten rekker å ha pensumet klart til semesterstart. Ved bruk av kompendier er det viktig at kvaliteten er god. Pass på at tekst kopieres i samme retning, at hele tekstlinjen blir kopiert og at trykken er god. For svært mange er fremmedspråk en ekstra utfordring. Det vil derfor være til stor hjelp om du kan tipse om norske oversettelser eller norske alternativ til utenlandsk pensum der dette finnes. Mange studenter opplever at skrivevanskene hemmer dem på en slik måte at de ikke får vist kunnskapen sin. I noen tilfeller søker de derfor om en alternativ eksamensform, for eksempel muntlig i stedet for skriftlig. I disse tilfellene vil fagmiljøet trekkes inn for å vurdere om det kan gis uten at studenten får en faglig fordel/ulempe. ADHD Som et ledd i å skape mer struktur og orden vil studentene tjene på en detaljert semesterplan med oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammen med en pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese. Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd for å skape oversikt. Skriftlig informasjon er ofte enklere å fange opp enn muntlig. Bruk Blackboard og gjenta informasjonen flere ganger. Ettersom studenter med ADHD har vansker med å holde oppmerksomheten over lang tid, så vil det være hensiktsmessig med en variert undervisning som gjerne legger opp til aktiv deltakelse hos studentene. Gruppearbeid kan være utfordrende da det stiller krav til initiativ og selvstendighet. Initiativ faller seg ikke nødvendigvis like naturlig for alle innen denne gruppen, så her er det fint om fagmiljøet kan vurdere alternativer i samråd med studenten hvis det blir nødvendig. På den annen side kan gruppearbeid være motiverende da det oppmuntrer til samarbeid og initiativ som de ellers har vansker med å starte på egen hånd. Asperger syndrom I samtale og undervisning er det viktig å forklare en sak av gangen på en poengtert, detaljert og konkret måte for å unngå misforståelser. Ironi og billedlige talemåter kan skape misforståelser, og bør derfor unngås. Visualisering og bruk av eksempler er positivt og bidrar til å gjøre en sak mer konkret og forståelig for denne studentgruppen. Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd for å imøtekomme behovet for oversikt og forutsigbarhet. Skriftlig informasjon og beskjeder er enklere å fange opp enn muntlige. Som et ledd i å skape mer struktur og orden vil studentene profittere på en detaljert semesterplan med oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammen med en pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese. Gruppearbeid er ofte utfordrende, da det setter krav til gode sosiale – og kommunikative evner. Siden dette er noe disse studentene strever aller mest med, er det viktig at fagmiljøet kan vurdere alternativer i samråd med studenten hvis det blir nødvendig. Psykiske lidelser Det finnes mange ulike diagnoser. Den enkelte student er ekspert på sin psykiske lidelse og sine behov, så det vil lønne seg å åpne for dialog med studenten for å få best mulig kunnskap. Studenter med psykiske lidelser har ofte gode og dårlige perioder. I dårlige perioder kan det være til god hjelp for studenten å få innvilget en utsatt frist på oppgaver og øvinger. Mye tyder på at det er et økende antall studenter som har psykiske lidelser. Flere av disse har mye fravær, og noen er innlagt på psykiatrisk sykehus i perioder. Det vil være en fordel om forelesninger filmes og legges ut på det interne nettet, slik at disse studentene har mulighet til å følge forelesninger. Ta kontakt med multimediesenteret for å bestille dette. Skriftlig informasjon er ofte enklere å fange opp enn muntlig. Bruk Blackboard. En del studenter har utfordringer med angst, og det kan være knyttet opp mot prestasjoner og sosiale situasjoner. Under forelesninger og i gruppearbeid/øvinger kan det derfor hende at disse studentene spør om å få slippe å holde presentasjoner i plenum. En løsning kan være at studenten får presentere for et mindre antall studenter eller bare for deg som faglærer. Bevegelseshemming Vær oppmerksom på om undervisningsrommet er tilgjengelig for studenten. Er rommet uegnet så ta kontakt via romreseravsjonssida og undersøk muligheten for å bytte rom. Hvis studenten har vansker med å bruke nødvendig utstyr i undervisningen, for eksempel på lab, kan det være at NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå med nødvendige hjelpemidler. Ta kontakt med studieveileder ved instituttet eller NTNU Tilrettelegging for dette. Unngå å henge opp papirbaserte påmeldingslister til kollokviegrupper. En del bevegelseshemmede kan ha problemer med å skrive seg opp på disse. Åpne heller for påmelding på Blackboard. Ved ekskursjoner må man være oppmerksom på om det er nødvendig med spesiell transport eller annen tilrettelegging. Snakk med studenten og avklar behovet på forhånd. Noen har en bevegelseshemming som gjør det vanskelig å ta notater i forelesningene. Det er da en fordel om notater, sammendrag eller utfyllende power point fra forelesningen legges ut på Blackboard. Hvis dette ikke er mulig, eller ikke er tilstrekkelig, kan studenten søke om å få notathjelp fra NTNU Tilrettelegging. En del studenter går til jevnlig behandling eller er på lengre behandlingsopphold. Det kan da være behov for utsettelser på frister for innlevering av oppgaver. Av samme grunn vil det også være til stor hjelp om forelesningen filmes slik at disse studentene har mulighet til å følge forelesningene selv om de ikke er tilstede. Ta kontakt med Seksjon for Læringsstøtte for å få mer informasjon om dette og drøfte muligheter.   Kontakt Har du studenter med tilretteleggingsbehov kan det være lurt å ta en prat med studiekonsulenten/studieveileder på instituttet/studieprogrammet eller fakultetskontakten for tilrettelegging på fakultetet. Det er godt mulig at de har vært i kontakt med studenten tidligere. Du er også velkommen til å ta kontakt med Enhet for inkluderende læring for å diskutere saker/løsninger: tilrettelegging@st.ntnu.no  

Karakterbeskrivelse for masteroppgaver

Mappe:

Norsk

Karakterbeskrivelsene på denne siden gjelder masteroppgaver levert for sensur etter 31.mars 2014 i følgende fag: matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Masterprogram ved Fakultet for medisin og helsevitenskap lektorutdanningen i realfag (LUR) For andre fag - se siden Karakterskalaen. English: Description of grades for the master's thesis Ser du etter noe annet? Temaside Administrere eksamen | Sider merket med karakter  | Generell beskrivelse av karakterskalaen. Karakterbeskrivelse for masteroppgaver i MNT-fag Anvendelsen av disse karakterbeskrivelsene må naturligvis tilpasses masteroppgavens omfang i form av studiepoeng.  Symbol Betegnelse Gammel beskrivelse  Ny beskrivelse  A  Fremragende  Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten har særdeles god innsikt i fagområdets teori og metoder og viser fagkunnskap på svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en overbevisende måte, innehar alle tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en særdeles god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på en særdeles god måte, og arbeider særdeles selvstendig  i samråd med veileder. Arbeidet fremstår som faglig særdeles godt gjennomarbeidet og bidrar til ny erkjennelse/nyskaping. Analyse og diskusjon er faglig særdeles godt fundert og begrunnet, og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser særdeles god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et særdeles høyt nivå.  B  Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Meget god prestasjon som klart skiller seg ut. Kandidaten har meget god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en solid måte, innehar de aller fleste tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en meget god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på  en meget god måte og arbeider meget selvstendig i samråd med veileder. Arbeidet fremstår faglig meget godt gjennomarbeidet og kan bidra noe til ny erkjennelse/nyskaping. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet, og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå.  C  God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. God prestasjon. Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer. Kandidaten benytter relevante faglige metoder på en god måte, innehar de fleste relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på en god måte og arbeider selvstendig i samråd med veileder. Arbeidet fremstår som faglig godt gjennomarbeidet og med innslag av kreativ tenkning. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og begrunnet og er koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til kritisk refleksjon og skiller vanligvis tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et godt nivå.  D  Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Klart akseptabel prestasjon Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven kan være noe uklart definert. Kandidaten kan stort sett benytte relevante faglige metoder, innehar de viktigste tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på egen hånd. Kandidaten arbeider nokså selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å ha god faglig progresjon. Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig fundert og begrunnet og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres tidligere bidrag Oppgavens form, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå.   E  Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten har tilstrekkelig fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er beskrevet, men kan være uklare. Kandidaten kan benytte noen relevante faglige metoder, innehar et minimum av tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende hovedsakelig på egen hånd, men viser, uten tett oppfølging, begrenset faglig progresjon. Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og noe fragmentarisk. Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille mellom eget og andres tidligere bidrag. Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, struktur og språk.   F  Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten har ikke nødvendig fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er uklart definert eller er ikke beskrevet. Kandidaten viser manglende kompetanse mht. bruk av fagområdets metoder, innehar ikke de ønskede tekniske ferdigheter og viser sterkt begrenset faglig progresjon, selv med tett oppfølging Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Analyse og diskusjon er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert og er løst koblet til problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon og skiller lite mellom eget og andres tidligere bidrag. Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur og språk.    Se også Karakterskalaen Prosentvurderingsmetoden Karaktersetting av masteroppgaver - notat Sensurskjema for sensorer Eksamen (for studenter) Eksamensplanlegging (for ansatte)

Målsetting i sosiale medier

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Eksempel av målsetting Dokumentasjon av data fra sosiale medier Analyse av data fra sosiale medier Kontakt Denne siden er for kommunikasjonsmedarbeidere som jobber med og på sosiale medier. Som organisasjon bruker vi sosiale medier for å kunne nå en ekstern målgruppe vi ellers ikke ville nådd like effektivt på egne plattformer. Målgruppene vi skal nå blir definert ut fra den overordnete strategien for NTNU. For å bruke sosiale medier effektivt, må vi først ha innsikt i målgruppa og deres behov. Deretter velger man plattform og innhold som skal imøtekomme behovet. Når målgruppe, plattform og innhold er på plass, setter du mål og plan for evaluering av kontoen og innholdet. Målsetting skal inneholde minst tre definerte nøkkeltall. Nøkkeltallene må henge sammen med det overordnede målet for kontoen slik at du treffer din målgruppe. Eksempel av målsetting Overordnet strategisk mål for NTNU: utdanning av internasjonalt fremragende kandidaterKvalitativt mål for dette prosjektet: Flere søkere til studiereretning AMålsetting: rekruttere studenter til din studieretning. Da kan det være at brukerreiser til en opptaksside er viktig. Nøkkeltall for lenkeklikk til studieprogramsiden kan da være en naturlig målsetting. Nøkkeltall: 2000 lenkeklikk per postAndel i målgruppen 18-24 år: 60%Hvor høy verdien til nøkkeltallet skal være kan settes på flere måter. Du kan basere det på verdier som du ser konkurrenter har, på andre interne kontoer eller kjøpt innsikt fra eksterne leverandører. Noen parametere som for eksempel engasjement går igjen på stort sett alle plattformer og det er en viktig faktor for at algoritmene skal prioritere innholdet ditt. Derfor er det ofte en viktig målsetting for innholdet og kontoen din. For ressurskrevende innhold som video og livesendinger er det også viktig å ha mål for seertid, seerutvikling og avspillinger. Kontoen og innholdet ditt må alltid ha størst andel av publikummet sitt i samme aldergruppe som målgruppen din. Har du størst andel i en annen aldersgruppe eller du når veldig bredt må effekten av innholdet og kontoen evalueres før man fortsetter drift. Dokumentasjon av data fra sosiale medier Forskjellige plattformer har forskjellige parametere for statistikk tilgjengelig. Hva som vektlegges på YouTube er ikke det samme som på Twitter. I tillegg er historikken til statistikken tilgjengelig i begrensede perioder som gjør at det er viktig å dokumentere data fortløpende. De ansvarlige på kontoene som brukes på alle nivåer og enheter ved NTNU bør rapportere statistikk for å kunne sikre dokumentasjon og for å kunne se effekten over tid. Hver enhet må selv utnevne hvem som har ansvar for rapportering og hvem som skal vurdere resultatet. Enhetene må også stå for sikker lagring av statistikk og evaluering. Analyse av data fra sosiale medier Evaluering av vår tilstedeværelse på sosiale medier er viktig for å kunne si noe om effekten det har. Grunnen for at vi evaluerer er for å kunne si om vi prioriterer ressursene på en god måte. Du bør ha en plan for å gjennomføre minst to typer evalueringer: Månedlige evalueringer hvor du ser på om du når de definerte tallmålene (nøkkeltallene) og tar en vurdering på om du skal justere innholdet.Årsrapport som inneholder ressursbruk, analyse av statistikk, oppsummering av nøkkeltall. Basert på denne rapporten skal man vurdere om kontoen oppnår det man ønsker og om skal fortsette driften eller ikke. Kontakt Ønsker du å tipse oss om saker som kan være aktuelt for sosiale medier, kan du benytte skjemaet nyhetstips i NTNU Hjelp. For rådgivning og støtte med sosiale medier, kontakt Kommunikasjonsavdelingen: E-post: kontakt@komm.ntnu.no | sak vil bli opprettet og behandlet i NTNU Hjelp.

Ressurspublisering i Liferay

Mappe:

Norsk

Her får du hjelp til hvordan du bruker portleten Ressurspublisering, også kjent som artikkelutvalg. Innholdsfortegnelse [-] Dynamisk ressurspublisering Manuell ressurspublisering Artikler Tips Kontakt Bruk portleten Ressurspublisering for å vise frem innhold på en side uten at siden blir for lang, eller for å unngå å opprette egne sider for innholdet.  Dynamisk ressurspublisering Med dynamisk ressurspublisering kan du velge å vise frem innholdet ut fra hvilke tags du setter. Har du laget en artikkel og tagget den med "pressemeldinger 2015" legger den seg automatisk til ressurspubliseringen.  Slik legger du til portleten ressurspublisering med en dynamisk utvalg basert på tagging. Skriv inn en tag på artiklene du ønsker å vise i et artikkelutvalg. Det gjøres i artikkeleditoren under MetadataLegg til portleten Ressurspublisering under PubliseringKlikk på Alternativ og på Oppsett i portleten. Hak av for DynamiskTrykk på Filter. Skriv inn tags for de artiklene du ønsker å vise frem og trykk EnterSorter gjerne etter Publiseringsdato (Synkende). Dette gjøres under Sortering og GrupperingKlikk Lagre og kryss vekk portletenØnsker du å gjøre noen endringer på visningen — f.eks. endre antall innlegg eller  sortering — kan du klikke deg tilbake og inn i portleten. Klikk på Alternativ og på OppsettSkriv inn endringer du ønskerKlikk Lagre og kryss vekk portleten Manuell ressurspublisering Med ressurspublisering (type manuell) legger du til artikler manuelt.  Legg til portleten Ressurspublisering under PubliseringKlikk på Alternativ og på Oppsett i portleten. Hak av for ManuellVelg artiklene du ønsker under RessursinnleggØnsker du å opprette nye artikler som skal brukes i artikkelutvalget, anbefaler vi at du legger til nye web-innholdsvisningsportlets og fyller de med innhold og publiserer. Deretter fjerner du disse portletene, men henter de inn igjen gjennom søk i manuell ressurspublisering. Ønsker du å opprette nye artikler som skal brukes i artikkelutvalget, anbefaler vi at du legger til nye web-innholdsvisningsportlets og fyller de med innhold og publiserer.  Deretter fjerner du disse portletene, men henter de inn igjen gjennom søk i manuell ressurspublisering. Artikler Du kan ikke opprette en ressurspublisering uten artikler. Artikler kan ligge på en side eller du kan opprette artikler som ikke ligger på en selvstendig side. Sånn gjør du det: Gå inn på kontrollpaneletGå til til Innhold | Velg web-innholdTrykk på pluss-tegnet øverst i høyre hjørne og velg artikkelLegg inn tekst og bilder på vanlig måteTagg artikkelen med samme taggs som du bruker i ressurspubliseringen foreks "alumniportrett". Det gjøres i artikkeleditoren under Metadata. Du kan ha så mange tagger som du vil. Det er en fordel også å tagge med årstall. Da kan du foreks etterhvert ta bort eldre årstall-tagger slik at vi slipper å ha gamle artikler liggende.SaveVipps. Så skal artikkelen være synlig i ressurpubliseringen du oppretter eller har opprettet. Tips Vurdér å ha først en web-innholdsvisningsportlet (med tittel), deretter en portlet med ressurspublisering.Det legger seg en visning av Gruppe når du er logget på. For eksterne brukere (og når du er avlogget) vil ikke den vises.Dersom du har opprettet artiklene i en annen gruppe enn den du har laget ressurspubliseringen i, velger du gruppen under virkeområdet i selve ressurspubliseringen. Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør

Zoom videoundervisning

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du alle ressurser som omhandler Zoom. Zoom er et høykvalitets webkonferanseverktøy som kan benyttes til sanntids nettundervisning, nettmøter og veiledning. Lærere og studenter er pålogget og deltar i konferansen samtidig til fastsatte tider. Engelsk versjon: Zoom video lectures OBS! Det er nå mulig å bruke Zoom integrert i emner i Blackboard. For mer informasjon om dette og hvordan du bruker det, se "Hvordan bruker jeg Zoom i Blackboard?" under "Klargjør Zoom". Ofte stilte spørsmål kan du finne på Zoom sine nettsider (På engelsk): Frequently Asked Questions Klargjør Zoom Her finner du tema om hvordan å få Zoom til å funke på pc-en din Last ned Zoom - logg deg inn med FEIDE og velg "Zoom Desktop Client". Hvordan blir jeg med på Zoom møter? Anbefalt praksis/Videoundervisning-nett-vett Zoom: Utstyr Hvordan bruker jeg Zoom i Blackboard? Planlegge Møte Her finner du informasjon om hvordan du kan opprette møter og invitere studenter Komme i gang Hvordan kan jeg legge planlagte Zoom møter i kalenderen? Hva er forskjell mellom Zoom Meeting og Zoom Webinar? Vi har tilgang til to typer Zoom på NTNU. Zoom Meeting og Zoom Webinar. Zoom Meeting er standard Zoom med mange muligheter for interaksjoner og samhandling og Zoom Webinar er en tilpasset Zoom for større nettbasert møter hvor det blir mer en-til-mange formidling og mindre deltagelser.  Hvordan å bruke Zoom til... Disputaser Muntlig eksamen - for ansatte  Muntlig eksamen - for studenter  Sikkerhet Slik kan du deaktivere "Join before host" på ditt personlige møterom Anbefalt sikkerhetsinnstillinger og hvor du finner dem i Zoom Hvordan å holde styr på møtet Underveis Her finner du informasjon om tilgjengelige verktøy som kan brukes underveis i møtet Ofte brukte funksjoner Hvordan ta opptak på Zoom? Hvordan laster jeg opp opptaket til Panopto? Oppmøteregistrering Hvordan holde styr på møtet Status på tilleggsfunksjonalitet Funksjonalitet Dato Status/Årsak Ai Companion 09.02.24 Inaktiv/GDPR - Vurderes  Zoom Apps - Mentimeter 02.10.22 Aktiv Hjelp/Support Ved øyeblikkelig behov for hjelp kan Orakel kontaktes på NTNU hjelp. NTNU har kun NTNU spesifikke brukerveiledninger til Zoom. For mer generelle brukerveiledninger til Zoom viser vi til Zoom Help Center. Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte og digitale tjenester (SLD) via NTNU Hjelp for pedagogisk støtte.

Blackboard - Videokonferanse med Collaborate Ultra

Mappe:

Norsk

Denne siden viser hvordan verktøyet Blackboard Collaborate fungerer. English version - Blackboard Collaborate Video Conference Tool Innholdsfortegnelse [-] Instruksjonsvideoer Hvordan bruke Collaborate Funksjoner i Collaborate Chat Deltagere og håndsopprekning Del blank tavle Skjermdeling Dele filer Avspørringer Samarbeidsgrupper Hvordan ta opptak av økten Se også Kontakt Temaside for Blackboard | Temaside for Planlegge og gjennomføre undervisning | Sider merket med Blackboard Blackboard Collaborate er et innebygd verktøy i Blackboard som kan brukes til å holde webinarer med studenter i emnet og andre gjester. Man kan tenke på det som en Skype-samtale med flere muligheter for samarbeid og studentaktiv læring. Instruksjonsvideoer Video: Her finner du instruksjonsvideoer om hvordan å bruke Collaborate Hvordan bruke Collaborate Gå inn i rommet ved å klikke på romnavnet (1) (se bildet over).Collaborate-rommet åpner seg i en ny fane. Det kan ta noen sekunder før det er ferdig lastet inn. Det skal se slik ut:Nederst på siden er det fire knapper. Den grå knappen (1) kan man klikke på for å justere Mine innstillinger, som for eksempel mikrofonvolum. Knappen med bildet av en mikrofon på (2), klikker man på for å dele lyd. Hvis man har en mikrofon - enten inngebygd eller ekstern - vil du andre i rommet kunne høre deg. Knappen med bilde av et kamera (3), trykker man på for å dele bilde. Det forutsetter et PC'n du bruker har et webkamera koblet til. Når du deler video, vil du kunne se ditt eget kamerabilde nederst i venstre hjørne. Knappen med bildet av en person som rekker opp hånda (4), klikker man på for å digitalt rekke opp hånden. Man kan se hvem som rekker opp hånden i deltagerlisten. Hvor man finner deltagerlisten er beskrevet lenger ned i denne artikkelen. Funksjoner i Collaborate Ved å klikke på den lilla pila (1) nederst i høyre hjørne, vil du få opp et vindu med tilgang til mye funksjonalitet.Vinduet ditt vil nå se slik ut:Nederst i det nye vinduet kan man navigere seg mellom faner. Hver fane inneholder ekstra funksjonalitet som kan brukes for å legge til rette for studentaktiv læring. Chat Den første fanen har et bilde av en snakkeboble. Her kan man skrive meldinger til andre i rommet. Om du vil sende en melding som kun skal sees av underviseren/moderatoren, endrer du feltet Chat med (1) fra Alle til Moderatorer. For å sende en melding, skriver du i meldingsfeltet (2) og trykker enter på tastaturet. Deltagere og håndsopprekning For å se hvem som er med i økten, klikker du på ikonet med to personer (1). Da vil du kunne se antall deltagere (2) og en liste med navn på alle i rommet (3).Man kan se hvem som rekker opp hånda ved at ikonet til venstre for navnet blir lilla. Det er også et ikon som viser hvor mange som rekker opp hånda (4). Del blank tavle Hvis man ønsker å skissere noen ideer i fellesskap med andre, kan man bruke en blank tavle inne i Collaborate-rommet. Der kan man tegne, skrive osv. med de andre deltagerene.For å starte samarbeidet på en blank tavle, klikker man først på ikonet med en firkant og en pil (1), og deretter på Del blank tavle. Du vil nå kunne se tavlen i visningvinduet (3). Øverst på siden finner du verktøy for å tegne og skrive (4). Når du er ferdig med tavlen, avslutter du tavle-visningen ved å klikke på rundingen med en firkant inni (5). Skjermdeling Hvis du ønsker å vise deltagerene i rommet noe du har på din PC, kan du dele skjerm, eventuelt bare dele det programmet det gjelder. Klikk på ikonet med en firkant og en pil (1), etterfulgt av å klikke på Del applikasjon(2).Du vil nå få valget mellom å enten dele hele skjermen (1) eller Kun en applikasjon (2).Første gangen du deler skjermen din med noen i Collaborate, må du innstallere en utvidelse til nettleseren din. I dette eksempelet bruker vi Google Chrome. For å innstallere tillegget, klikker du på Legg til i Chrome (1).Da dukker det opp en boks der man bekrefter at man ønsker å innstallere tillegget. Klikk på Add extension (1).Når tillegget er ferdig innstallert, dukker det opp en boks som bekrefter at du er klar til å dele skjermen (1). Vi kan nå klikke på Del applikasjon en gang til.Vi er nå tilbake der vi var i stad, og vi får mulighet til å velge om vi vil dele Hele skjermen (1) eller Kun en applikasjon (2). Det kan være nyttig å bruke Kun en applikaswjon hvis man for eksempel skal vise frem en PowerPoint-presentasjon.Hvis du klikker på Hele skjermen, vil du få opp en boks der du kan velge hvilken skjerm du ønsker å dele. Om man kun bruker en skjerm, får man kun opp ett alternativ her. Klikk på skjermen du ønsker å dele (1), og deretter på Share (2). På samme måte får du mulighet til å velge hvilket program du ønsker å dele hvis du klikker på Kun en applikasjon.For å avslutte skjermdelingen, klikker du på rundingen med en firkant inni (1) som ligger øverst i høyre hjørne. Dele filer Du kan vise bilder og PDF-filer til de andre i emnet. Sammen kan dere tegne på filene og legge på tekst. Klikk på knappen med en firkant og en pil (1), og deretter klikk på Del filer (2).Klikk på Legg til filer (1) for å velge filer fra datamaskinen som du ønsker å vise. Du kan også bruke dra-og-slipp grensesnitt for å velge filer. Det kan ta noen sekunder før filene er klar for visning. Når du er ferdig med å velge filer, klikker du på Del nå (2).Fila dukker opp i visningsvinduet, og man har de samme verktøyene som i del blank tavle. Avspørringer Man kan lage avspørringer i Collaborate-rommet som de andre deltagerene kan svare på. Klikk på ikonet med en firkant og en pil (1), etterfulgt av å klikke på avspørringer (2).Klikk på den typen svaralternativer du vil bruke. I dette eksemepelet velger vi ja/nei-alternativer (1). Etter å ha valgt svar-type, klikk på Start (2).Det vil nå dukke opp en boks der du kan se hva deltagerne svarer (1). Boksen oppdaterer seg fortløpende etterhvert som deltagerne stemmer. Deltagerne i rommet kan stemme helt frem til du klikker på Lås avspørringen (2). Når du er ferdig med avspørringen, klikker du på rundingen med en firkant (3) for å avslutte. Samarbeidsgrupper Inne i Collaborate-rommet kan du dele opp deltagerne i grupper, med muligheten til å samle alle tilbake til en gruppe etterpå. Dette kan være en nyttig funksjon for å diskutere oppgaver å mindre grupper underveis i webinaret. Klikk på ikonet med en firkant og en pil (1), etterfulgt av å klikke på Utbrytergrupper (2).Ved å bruke Tilpasset tildeling kan du organisere gruppene ved å klikke på og dra (1) navn til de forskjellige gruppene. Når du er ferdig med å organisere gruppene klikker du på Start (2).Du kan se hvilken gruppe du og de andre deltagerne tilhører i panelet til høyre (1). Når du vil samle gruppene tilbake til èn stor grupper, klikker du på rundingen med en firkant inni (2). Hvordan ta opptak av økten Man kan ta opptak av øktene slik at de som ikke kunne delta i økten kan se på det senere. Inne i rommet, åpne venstremenyen med å klikke på den stripete knappen oppe til venstre (1).For å starte opptaket av økten, klikk på Start opptak (1).Du tar nå opptak av økta. For å stoppe opptaket, går du tilbake til venstremenyen og klikker Stopp opptak (1).Opptaket er nå lagret i Collaborate-verktøyet. For å se på opptaket, må du først gå tilbake til verktøysiden til Collaborate i Blackboard. Deretter klikker du på den stripete knappen oppe til venstre (1).Klikk på Opptak (1). Du vil nå se en liste over opptakene dine (2). For å finne rommet igjen, åpne venstremenyen igjen og klikk på Økter. Se også CollaborateHurtig navigasjon i Collaborate Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du støter på problemer.

Minor i arkitektur

Mappe:

Norsk

Minor i arkitektur er et tilbud til studenter i fjerde årskurs ved 5-årig master i bygg- og miljøteknikk (MTBYGG) og 5-årig master i Produktutvikling og produksjon, studieretning Bærekraftige og energieffektive systemer (MTPROD) med interesse for arkitektur og bygninger og vil være koblet til ulike typer arkitekturprosjektering på Fakultet for arkitektur og design. Innholdsfortegnelse [-] Tema og aktiviteter Oppbyggingen av Minor i arkitektur Slik melder du deg på Kan jeg dra på utveksling hvis jeg starter på Minor i arkitektur? Hvordan dokumenteres fullført minor i arkitektur? Bakgrunnen for Minor i arkitektur Kontaktpersoner Tema og aktiviteter Se bilder fra tema og aktiviteter knyttet til Minor i arkitektur: Arkitektur som teknologisk praksis - eksempler på prosjekter i undervisningenDigitale og fysiske modeller i prosjekteringArkitekturteoriArkitekturprosjektering sammen med arkitekturstudenterProfesjonstilknyttede seminarerRelaterte aktiviteter og byggeprosjekter som samarbeid mellom AD og IV Oppbyggingen av Minor i arkitektur Minor i arkitektur består av følgende emner fra studieplanen for 5-årig master i teknologi: Obligatorisk K-emne, 7. semesterIngeniøremne fra annet studieprogram, 8. semesterEksperter i Team, 8. semesterObligatorisk K-emne, 7.-9. semesterFølgende emner inngår i Minor i arkitektur for studenter som begynner høsten 2024: 7. semester (høst 2024): AAR4208 Introduksjon til arkitekturprosjektering for ingeniører. K-emne AAR4250 - Arkitektur som teknologisk praksis8. semester (vår 2025): Ingeniøremne fra annet studieprogram - velg ett av følgende emner:AAR4817 - Utslipp fra byggningsmaterialer som design-parametre – teoriAAR4853 - ArkitekturforståelseTPD4200 - Bærekraftig designAAR4209 - Konstruksjonskonsepter i arkitekturprosjektering, modeller og metoderEksperter i Team - følgende landsbyer er valgbare våren 2025:Langsgående EiT-landsbyer:TBA4860 Fra brukere til skapere, styrker innbyggerne for utviklingen av smarte og bærekraftige byer.TPD4852 Krisevitenskap x Vitenskap i krise.Intensive EiT landsbyer:AAR4911 Arkitektur for ikke-arkitekter.AAR4912 Climate-neutral Trondheim 2030?AAR4914 Forbedre din by.AAR4922 Tre for fremtiden.BEIT4013 Fremtidens boliger og bomiljø.PED3800 Skoleanlegget - et sted for læring og trivsel.9. semester (høst 2025): Undervisnings- og vurderingsmelding til tredje semester av AAR4208 Introduksjon til arkitekturprosjektering for ingeniører Slik melder du deg på Minor i arkitektur er et tilbud for studenter som starter i fjerde årskurs ved: Master i Bygg- og miljøteknikk (MTBYGG). Har du interesse for bygninger og konstruksjoner kan du søke, uavhengig av hvilken studieretning du går på innenfor Bygg- og miljøteknikkMaster i Produktutvikling og produksjon, studieretningen Bærekraftige og energieffektive systemer (MTPROD) (og MTMASKIN f.o.m. høsten 2026)Du melder deg på ved å undervisningsmelde deg til AAR4208 innen semesterregistreringsfristen for høstsemesteret som er 15. september. Det er ingen adgangsbegrensning på opptaket så alle kvalifiserte som melder seg innen fristen vil få plass. Veiledning - hvordan søke opptak til minor i arkitektur (PDF) Kan jeg dra på utveksling hvis jeg starter på Minor i arkitektur? Ja, det er mulig å søke om utreisende utveksling i kombinasjon med Minor i arkitektur for vårsemesteret i fjerde årskurs. En forutsetning er at du har søkt om forhåndsgodkjenning av emnene du planlegger å ta på utveksling både med tanke krav i studieplanen din og kravene i Minor arkitektur (se "Oppbygging av studiet" over). Hvordan dokumenteres fullført minor i arkitektur? Studentene som fyller kravene til minor i arkitektur som beskrevet over, får en merknad på vitnemålsvedlegget sitt om at de har fullført Minor i arkitektur. Bakgrunnen for Minor i arkitektur Fra arkitektprofesjonen er det stor etterspørsel etter ingeniører som ikke bare dimensjonerer gitte løsninger, men som også ønsker å bidra til løsninger og utforminger integrert i arkitekturprosjektering. Dette gjelder både i tidligfase prosjektering, hvor bygningsform og handlingsrom for videre utforming i stor grad fastlegges, og i detaljprosjektering. Ingeniører er gjennom undervisning opplært til å håndtere laster og deres virkninger på konstruksjonselementer og konstruksjonssystemer. I masterprogrammer legges det stor vekt på statikk og mekanikk og hvordan dette anvendes i detaljert konstruksjonsutforming og konstruksjonsdimensjonering. Sammenliknet med arkitektutdanningen, er det derimot lite fokus på det å utvikle og evaluere alternative løsninger og å håndtere irregulære eller komplekse bygnings- og konstruksjonsgeometrier. Gjennom å gi kunnskap om arkitektur og erfaring med arkitekturprosjektering har Minor i arkitektur som mål å styrke nyutdannede ingeniørers grunnlag for produktivt og kreativt samarbeid med arkitekter og dermed også øke ingeniørenes bidrag i bygningsprosjektering. Ved Minor i arkitektur for ingeniørstudenter ønsker NTNU å styrke en etterspurt og viktig del av ingeniørfaget. Kontaktpersoner Studieveileder, Institutt for arkitektur og teknologi: arkitekturstudiet@iap.ntnu.noFaglig kontaktperson, Institutt for arkitektur og teknologi: Simen Dalen TaraldsenMinor-ansvarlig, Institutt for arkitektur og teknologi: Bendik ManumStudieveileder Master i bygg- og miljøteknikk, Fakultet for ingeniørvitenskap: Antje KabischStudieveileder Produktutvikling og produksjon og Maskin- og energiteknologi, Fakultet for ingeniørvitenskap: Mona Dalland StormoFaglig kontaktperson, Fakultet for ingeniørvitenskap: Nils Erik Anders Rønnquist

Reiseregning

Mappe:

Norsk

Ansatte ved NTNU sender reiseregning i Selvbetjeningsportalen eller DFØ-appen. Hvis du ikke er ansatt ved NTNU, sender du reiseregningen via Betalmeg. English Travel expense claims Andre sider: Reise temaside | Betalmeg for ikke-ansatte | Retningslinjer reise | Andre utlegg Gå direkte til  Utbetaling, skrive og sende regning, etter innsending, leder som skal godkjenne, reisesøknad, kontakt, ofte stilte spørsmål Utbetaling av reiseregningen Send reiseregning så snart du kan etter at du har kommet hjem. Se innsendingsfrister og utbetalingsdatoer i lønnskjøringsplanen. Lurer du på hvor langt regningen din har kommet? Se hva de ulike statusene i Selvbetjeningsportalen betyr. Slik skriver du reiseregning Logg inn i Selvbetjeningsportalen eller last ned DFØ-appen. Hvis du ikke er ansatt ved NTNU, må du ha Betalmeg-bruker for å logge inn og sende regning. Oppdragstakere får automatisk Betalmeg-bruker fra startdatoen i signert oppdragskontrakt. Reiseregningen trinn for trinn Opprette regning Når du er innlogget, trykker du på Registrer reiseregning og Lag ny. Hvis du tidligere har sendt reisesøknad for reisen du skal sende regning for, henter du isteden opp reisesøknaden din fra skjemaoversikten og velger «konverter til reiseregning». Reiserute Regulativ: Pass på at du velger riktig type reise («Regulativ») Land/region/sted: Legg eventuelt inn flere reisemål ved å klikke på Legg til nytt reisemål. Merk at du alltid må gjøre dette hvis du har hatt ulike typer overnatting på reisen. Dette gjelder også ved overnatting i flere land under reisen. Kostnadsfordeling: Når du fyller ut reiseregningen, vil kostnaden automatisk følge ansattforholdet ditt. Hvis kostnaden skal føres på et spesifikt prosjekt eller et annet koststed enn du jobber til vanlig, må du oppgi ekstra informasjon. Velg da kostnadsfordeling annen. Slik legger du inn annen kostnadsfordeling.  Reisegodtgjørelser Her kan du registrere de godtgjørelsene (økonomisk kompensasjon) du har krav på. Hva du kan ha krav på avhengig av ditt ansattforhold, hvilken type reise og om det er utenlands eller ikke. Dersom du er usikker hva du har krav på, ta kontakt med din leder. (Hopp til avsnitt påbegynt døgn, nattillegg, kjøregodtgjørelse, kompensasjonstillegg) Kostgodtgjørelse: Kompensasjon for måltider. Det er hovedsakelig faste/midlertidige ansatte på tjenestereise som har krav på det. Kontakt din leder/kontaktperson, hvis du er usikker på hva du har krav på. For å registrere, trykk på Velg kostgodtgjørelse. Sett kryss ved eventuelle måltider du har fått dekket/påspandert på din reise. For eksempel, hvis frokost var inkludert i prisen på hotellet. Kostgodtgjørelse og påbegynt døgn: Et påbegynt døgn er antall timer utover hele døgn (24 timer). Når du huker av for at du skal ha kostgodtgjørelse og du har et påbegynt døgn på over 12 timer, vil du få følgende valg: Velg Påbeg. døgn u/overnatting hvis du ikke har overnattet i påbegynt døgn. Velg Påbeg. døgn m/overnatting hvis påbegynt døgn i reiseregningen er over 12 timer og du har hatt overnatting i det påbegynte døgnet. Overnatting innebærer at du har arbeidsfri og mulighet for hvile. Nattillegg: Gjelder kun på innenlandsreiser. Du kan ha krav på nattillegg, hvis det ikke er kostnader ved overnatting på din tjenestereisereise. Det kan f.eks. gjelde hvis du har overnattet privat hos familie eller venner. Det gis ikke hvis du har overnattet i egen/ektefelles/samboers bolig/hytte/hybel, eller hvis sovekupé/lugar er inkludert i billetten. Hvis du har krav på nattillegg, huk av for Velg nattillegg og for de dagene du skal ha tillegg. Kilometergodtgjørelse (kjøring): Hvis du har brukt eget kjøretøy, kan du registrere det ved å klikke på Legg til ny distanse. Det er viktig at du velger riktig type kjøretøy, slik at kilometergodtgjørelsen blir riktig. Hvis du i tillegg krever passasjertillegg, må du skrive fullt navn på passasjeren. Hvis du har hatt passasjer på deler av strekningene, må du registrere flere strekninger, slik at passasjer blir registrert på riktig strekning. For å få passasjertillegg, må passasjeren være knyttet til formålet med reisen. Kompensasjonstillegg: Dette er et tillegg du kan få for reiser til utlandet som en kompensasjon for at du må reise utenfor Norge. Det beregnes automatisk på bakgrunn av antall timer i utlandet. Hvis du har registrert reisemål i både Norge og utlandet og oppholdet i Norge varer i mer enn 12 timer, må du ta stilling til om du skal krysse av for Jeg har ikke hatt oppdrag i Norge på vei til eller fra utenlandsoppholdet for riktig beregning av antall kompensasjonstillegg. Det er hovedsakelig faste/midlertidige ansatte som har vært på en tjenestereise i utlandet som har krav på kompensasjonstillegg. Dersom du f.eks. er en stipendiat/post.doc. eller ekstern må det avklares med din nærmeste leder dersom du skal ha dette. Utgifter Opprett utgiftspost ved å klikke på Legg til ny utgiftspost. Velg utgiftstype i feltet Type, og fyll inn de andre feltene for utgiftsposten: valuta, beløp, beskrivelse og kostnadsfordeling. Husk også at det er krav til dokumentasjon. Utenlandsk valuta: I feltet valuta kan velge at utgiften er betalt i utenlandsk valuta. Systemet henter inn valutakurser daglig, og benytter da valutakursen som ble hentet på datoen for reisen. Hente transaksjoner fra kredittkort: Hvis du har brukt et kredittkort som er registrert i dine personopplysninger, kan du klikke på kredittkort-ikonet til høyre for å få transaksjoner fra kredittkortet direkte inn i reiseregningen. Husk å kontrollere at den foreslåtte utgiftstypen stemmer. Hvis utgiftstypen ikke stemmer, kan du endre den til en mer passende utgiftstype. Hvis arbeidsgiver kun skal dekke en del av utlegget kan du også endre beløpet, men kun til en lavere verdi. Utgifter arbeidsgiveren din har betalt for: Hvis arbeidsgiver har lagt ut for utlegg på reisen din velger du en kategori som slutter med «…betalt av virksomheten», ved for eksempel hotell, velger du utgiftstype Hotell betalt av virksomhet. Legge til vedlegg på utgiftsposten: For å knytte et vedlegg direkte til utgiftsposten, kan du laste opp vedlegget ved å klikke på Legg til vedlegg nederst. Du kan også legge ved vedlegg i trinn fire. Avslutt med å klikke på OK og klikk deg videre til neste trinn. Vedlegg Her kan du legge ved vedlegg. Her vil du også få opp eventuelle vedlegg som du registrerte under utgifter. Krav til dokumentasjon Utleggene dine skal dokumenteres med bilag som tydelig viser: 1. betalingsgrunnlag = hva utgiften gjelder, OG 2. betalingsbekreftelse = at utgiften faktisk er betalt En bestillingsbekreftelse oppfyller kun det første kravet. En kontoutskrift, bankterminalutskrift o.l. oppfyller kun det andre kravet. En godkjent kvittering oppfyller begge krav. Når dette ikke er å oppdrive, kan kostnaden dokumenteres med en kombinasjon av to bilag som fyller hvert sitt krav. Alle kvitteringer må være leselige. Hvis kvitteringen er på andre språk (andre enn engelsk og norsk/svensk/dansk), legger du ved en beskrivelse av betalingsgrunnlaget. Oppbevar originaldokumentene fram til utbetaling av refusjonen, i tilfelle det oppstår uklarheter. Kommentar Her kan du legge inn eventuell melding til godkjenner/leder. Hvis det er informasjon som er viktig at kommer med i reiseregningen, for eksempel om du har lagt ut for andre eller andre har lagt ut for deg, kan du skrive dette i kommentarfeltet. Send inn regningen Klikk på Gå til innsending for å se over reiseregningen og sende den inn. Se over refusjonskravet og kontroller at alt er riktig. Hvis du har behov for å rette noe kan du klikke på Rediger. Klikk på Send for å sende inn reiseregningen. Du får nå opp en samtykkeerklæring som du må ta stilling til. Hvis du samtykker, klikker du på Send inn for å sende reiseregningen til godkjenning. Hva skjer med regningen etter at du har sendt den fra deg? Du vil få en bekreftelse på at reiseregningen er sendt til godkjenning hos din leder. Hvis reiseregningen har feil eller mangler, vil den blir sendt i retur til innkurven din i Selvbetjeningsportalen. Reiseregningen vil nå ligge i oversikten under "Registrer reiseregning" med status "Sendt". Lurer du på hvor langt reiseregningen din har kommet? Gå til "Registrer reiseregning" i Selvbetjeningsportalen. Alle skjemaene dine ligger i menyen til venstre. Du ser status på hvert skjema til høyre for datoen reisen gjelder. De ulike statusene betyr: Utkast: Reiseregningen er påstartet, men du har ikke sendt den. Sendt: Du har sendt fra deg skjemaet og det venter på godkjenning. Returnert: Godkjenneren har sendt skjemaet i retur for at du skal korrigere feil. Godkjent: Skjemaet er godkjent og ligger klar til utbetaling. Reiseregning blir utbetalt på datoene for reise og utlegg Utbetalt: Skjemaet er godkjent og har blitt utbetalt. Forhåndsgodkjenning av reise I Selvbetjeningsportalen er det mulig å sende søknad om reise. NTNU har ikke innført felles krav om å bruke forhåndsgodkjenning av reiser. Det kan likevel være lokale føringer for dette ved enheten der du jobber. Når du som ansatt sender en reisesøknad i Selvbetjeningsportalen, går den direkte til din leder rollen "kostnadsgodkjenner". Husk at du må sende reiseregning etter reisen er ferdig ved å konvertere søknaden til regning. Se NTNUs retningslinjer for reise. Godkjenne reiseregninger Ledere/BDM godkjenner reiseregninger i Selvbetjeningsportalen eller DFØ-appen. Reiseregning, utlegg, og godtgjørelse (tillegg) vil være attestert av en attestant (godkjenner 1) før det går til godkjenning hos deg som kostnadsgodkjenner. Veiledninger:  Godkjenne reiseregninger og utgiftsrefusjoner (dfo.no) Les mer om å godkjenne i Selvbetjeningsportalen Flere veiledninger til reiseregningen Velge riktig overnattingstype og kostgodtgjørelse Kredittkort (du må logge inn med Feide for å se siden) Hvordan føre kostnader (kontering) Registrere reiseregninger i Selvbetjeningsportalen i nettleser (dfo.no) Registrere reiseregning med DFØ-appen (dfo.no) Kontakt Ved spørsmål, kontakt Tjenestesenteret.   Ofte stilte spørsmål om reiseregninger Hvordan endrer jeg kostnadsfordeling? For å endre kostnadsfordeling går du til 1. del av reiseregningen og klikk “annen”. Du vil da blant annet kunne endre kostnadssted og delprosjektnummer. Delprosjektnummer vil kunne endres under “Arbeidsordre (K7)”. Dersom du kun har 1 kostnadsfordeling lar du andel stå som 100(%). Ved ønske om flere kostnadsfordelinger, klikk “fordel på flere” og endre prosenten tilsvarende det som er ønskelig Det er også mulig å endre kostnadsfordeling på de spesifikke utgiftene. Bla ned til selve utgiften og klikk på den. Klikk deretter på “Tilpasset” og endre slik som beskrevet over. OBS! Her kan du velge prosent eller beløp. Viktig at dersom hele utgiften skal legges på et prosjekt, at man velger prosent og lar det stå 100 ved “andel”. Se mer info på Hvordan endre kostnadsfordeling Hvilken utgiftskategori burde jeg velge? Hvilken utgiftskategori man skal velge er avhengig av hva slags utgift du har hatt, men de mest vanlige er “Flyreise”, “Hotell/overnatting”, “Kollektivtransport”, “Kurs-/seminarutgift”, “Leiebil/kj.tøy m/div utgifter”, “Taxi” og “refusjon div. andre utg.” Vær obs på at dersom du velger en utgiftskategori som slutter med “... betalt av virksomheten”, vil det bety at kostnaden allerede er dekt og det vil derfor ikke skapes en refusjon. Skal jeg ha kostgodtgjørelse og/eller kompensasjonstillegg? Det er hovedsakelig faste ansatte som skal ha kostgodtgjørelse og kompensasjonstillegg. Dersom du ikke er fast ansatt, men er usikker på om du har krav på dette, ta kontakt med din leder/kontaktperson. Jeg mangler en kvittering, hva gjør jeg? a. Dokumentasjonen må tydelig vise betalingsgrunnlag = hva utgiften gjelder betalingsbekreftelse = at utgiften faktisk er betalt Dersom du mangler kvittering og ønsker å få refusjonen utbetalt skattefritt, må du laste opp en annen form for dokumentasjon som bookingbekreftelse og banktransaksjon eller lignende. Uten noen form for dokumentasjon, sletter du refusjonen, eller ta kontakt med tjenestesenteret for å avklare om det kan refunderes. Er man i land der kvitteringer sjeldent utstedes, kan det i noen tilfeller gjøres unntak. Ta kontakt med tjenestesenteret for å få avklart dette. Hvilket regulativ skal jeg velge? Regulativ skal gjenspeile hvordan man har overnattet under oppholdet. De vanligste regulativene er “Dagsreise”, “ferie/privat opphold”, “Hybel/leil m/kok, Privat” eller “Hybel u/kok,Pensjonat/Brakke” Unngå regulativ “Feltavtale“. Det er kun et fåtall som skal bruke “pendler...”, “tokt” og andre regulativer. Hvor finner jeg «flown» kvitteringen? For å dokumentere at reisen er fullført kan man enten laste opp boardingpass eller laste opp den nyeste versjonen av flykvitteringer. For kvittering fra Berg-hansen kan du finne det ved å gå inn på på https://www.berg-hansen.no/ , gå til “tidligere reiser” og laste ned den nyeste versjonen som er generert etter reisen er fullført. Norwegian og Widerøe tilbyr også «reist» kvittering. Jeg har overnattet i flere land under reisen/overnattet på forskjellige oppholdssted, hvordan legger jeg inn dette? På side 1 i skjemaet kan du velge «legg til nytt reisemål» her fyller du ut på samme måte som gjort for første reisedestinasjon/overnattingssted. Du velger da Fra og Til tidspunkt som tilsvarer dato og tidspunktene du var på de forskjellige stedene. Hvordan kan jeg se reiseslippen min? Du kan få full oversikt over reiseregningen ved å åpne reiseslippen. På datamaskin: Dette gjør du ved å trykke på de 4 vertikale prikkene nederst til høyre på siden og deretter «vis slipp». Last den så ned for å se den fulle siden. På mobil: Dette gjør du ved å klikke på de 3 vertikale prikkene øverst på siden når du åpner reiseregningen/utgiftsrefusjonen og deretter «vis slipp».  

ePhorte - Elektronisk ekspedering til virksomhet

Mappe:

Norsk

Innhold: Hvem kan motta elektronisk ekspedert post Komme i gang Søke etter virksomhet Legge inn virksomhet manuelt Ekspeder journalpost med dokumenter Overføring feiler Nødløsning eFormidling er et konsept for sikker og effektiv meldingsutveksling. Med eFormidling kan du sende dokumenter elektronisk fra ePhorte til offentlige og private virksomheter. Tjenesten tilbys som følge av den nasjonale satsingen hvor digital kommunikasjon skal være hovedregelen i offentlig forvaltning. Les mer om eFormidling på Difis nettsider Dokumentproduksjon i ePhorte er uforandret, men nå med mulighet for elektronisk ekspedering til offentlige og private virksomheter. Nøkkelen til elektronisk ekspedering av dokumenter til virksomheter er virksomhetens organisasjonsnummer. Hvem kan motta elektronisk ekspedert post Du kan ekspedere elektronisk til offentlige virksomheter, fylkeskommuner, kommuner, private virksomheter og organisasjoner, så lenge organisasjonsnummer på ni siffer er registrert i journalpostens mottakerfelt. Virksomheter kan ikke reserve seg mot å motta post digitalt. Virksomheter utenfor integrasjonspunktet for eFormidling og FIKS (KS-løsningen) kan hente posten i sin Altinn-meldingsboks. For virksomheter tilknyttet integrasjons-punktet kommer posten i sak/arkiv-systemet til mottaker. Komme i gang Opprett utgående dokument i ePhorte på vanlig. I fanen Mottaker registrerer du inn navn og adresseopplysningene på én av følgende måter: Søke etter virksomhet 1. Klikk på Søkeikonet ved feltet Kortnavn 1.a. Velg Enhetsregisteret i nedtrekksmenyen til feltet Adresseregister 1.b. Søk etter virksomhet i feltet Navn, og velg virksomheten fra søkeresultatet Opplysningene overføres til journalpostens mottakerfelt. Legge inn virksomhet manuelt 2. Fyll inn organisasjonsnummer, navn på virksomhet og adresseopplysninger i mottakerfeltet Ekspeder journalpost med dokumenter Ferdigstill journalposten med dokumenter til status F. Ved enkel godkjenningsrunde settes journalposten automatisk til status F når leder godkjenner. Journalposten er klar for ekspedering i status F. 1. Velg Ekspeder, deretter Ekspeder elektronisk fra journalpostmenyen 2. I vinduet som åpner, kontroller at opplysningene du registrerte er riktige 2.a. Forsendelsesmåte settes automatisk til Digitalt, og skal ikke endres 2.c. Klikk på Ekspeder Det grønne feltet indikerer at journalposten er klar for og lagt i kø for sending. Lukk dialogboksen. Du finner en oversikt over dine elektroniske ekspederinger under søkene EDF i venstremenyen. Du kan følge med på forsendelsesmåte og -status under fanen Avsender/Mottaker på journalposten, i disse søkene. Husk at tilknyttede dokumenter, hoveddokument og vedlegg bør ha forskjellige titler for enkel identifikasjon! Overføring feiler Feilmeldinger er tilgjengelig i fanen Merknader på journalposten. Hvis du får beskjeden «Overføring feilet» betyr det at forsendelsen ikke kan sendes. Les da feilmeldingen og endre journalpostens status tilbake til R. Rett opp mulige feil og/eller registrer mottaker på nytt. Flett på nytt for å oppdatere dokument. Opphev status for forsendelsesmåte og -status. Ferdigstill journalposten til status F. Ekspeder på nytt og sjekk status på forsendelsen. Hvis du opplever videre feil med løsningen, kontakt DOKU på hjelp.ntnu.no. Nødløsning Ta utskrift av dokumentene og send i ordinær postgang, eller e-post om det kan benyttes. Sett journalpostens status til E. Registrer forsendelsesmåte PA (papir andre årsaker) eller E (E-post) og forsendelsesstatus S (sendt) fra fanen Avsender/Mottaker. NTNU har inngått avtale om å benytte utskriftstjeneste. Denne tjenesten skriver ut dokumenter, pakker i konvolutt, frankerer og sender i posten til mottaker.

Kommunikasjon som ledelsesverktøy

Mappe:

Norsk

Denne siden vil hjelpe deg med å øke bevissthet på hvordan du kommuniserer som leder og gi noen gode tips på veien. Temaside om lederstøtte | Sider merket med lederstøtte Innholdsfortegnelse [-] Persepsjon og handling – Hvordan tolker vi inntrykk? Tolkningsstigen Påvirkningsatferd – Velg din påvirkningsstil Lytting – hvordan forstå andre? Nivå 1: Indre lytting Nivå 2: Fokusert lytting Nivå 3: Global lytting Ulike hindre for lytting Tilbakemeldinger - Hvordan gi og få tilbakemeldinger? To typer tilbakemelding Hvordan gi og motta tilbakemeldinger Slutningsstigen - en modell for tilbakemeldinger Krevende samtaler – hvordan håndtere krevende samtaler? Ambisjonsnivå for krevende samtaler Dialogmodellen Videre lesning om lederkommunikasjon Se også Mye av lederjobben handler om kommunikasjon. Informasjon må bearbeides, forstås og videreformidles. Du må lytte til medarbeidere og håndtere vanskelige samtaler. For å lykkes med kommunikasjon som leder hjelper det å: Forstå hvordan verdier, personlighet og kompetanse påvirker tolkning av informasjonVelge riktig påvirkningsstilBruk indre lytting, fokusert lytting og global lytting for å forstå andres budskapGi og motta tilbakemeldinger på en god måteKunne håndtere krevende samtaler Persepsjon og handling – Hvordan tolker vi inntrykk? Hva er utfordringen? Den menneskelige hjernen hopper raskt til konklusjoner, ofte basert på et begrenset datagrunnlag (Kahneman, 2011). Våre subjektive konklusjoner farges av egne erfaringer og fordommer. Vi konkluderer ofte uten å være bevist på hvordan denne mentale prosessen foregår, noe som fører til overdreven tiltro til egne konklusjoner. Som leder må du forstå hvordan du selv kommer fremt til- og hva som farger dine konklusjoner, slik at du kan ta bedre avgjørelser. Tolkningsstigen Bilde: Våre tolkninger, konklusjoner og handlinger avhenger av vår personlighet, erfaring og våre verdier. Kilde: Argyris, C (1990) - Overcoming Organizational Defenses: Facilitating Organizational Learning. Tolkningsstigen er et verktøy for å studere og forstå mentale modeller. Vi ser hvordan mentale modeller påvirker fortolkning av situasjonen. Tolkningsstigen kan brukes til å tydeliggjøre ledernes slutninger og konklusjoner. Ved å være bevist på hvordan vi kommer frem til konklusjoner, slik det beskrives i tolkningsstigen, kan vi bli flinkere til å stille spørsmål ved egne tolkninger og konklusjoner. Gjennom dette kan vi gjenkjenne tankemønstre som leder til feilslutninger, og ta bedre avgjørelser. Kjennetegn ved menneskelig tenkning: Raske slutninger og konklusjonerBruker deler av virkeligheten som faktagrunnlagOfte sikre på at vårt bilde er riktigLite opptatt av andres bilderHvis andres bilder er forskjellige fra våre, tenker vi ofte at de tar feil Maler, lenker og videre lesning Artikler av Argyrs Film om ladder of inference The ladder of inference, Ross Film om Thinking fast and slow Påvirkningsatferd – Velg din påvirkningsstil Hva er utfordringen? Måten du kommuniserer på som leder vil være avgjørende for hvordan du påvirker dine medarbeidere. Ulike situasjoner krever ulik kommunikasjon fra deg som leder. Det er derfor viktig at du forstår situasjonen du befinner deg i, og kommuniserer deretter Bilde: Påvirkningsatferd. Kilde: Hans Morten Skivik, Relasjonell ledelse Modellen forteller oss at det finnes flere ulike former for påvirkningsatferd, som hver er hensiktsmessig avhengig av situasjonen: Trykkende: Overbevisende Foreslå: Legge frem meninger og ideer, løser problemer. Argumentere: Fremføre årsak og fakta for egen innstilling, eller mot andres innstillingBrukes når du har særskilt kompetanse, og det finnes en riktig løsning Dialogen: Logisk, rasjonell, rolig, strukturert, fornuftig Ordene: jeg foreslår, jeg anbefaler, hvis vi gjorde slik, derfor, men, på den ene sidenTonefall: Presis, fast, velformulert, monoton, upersonligKroppsspråk: Telle på fingrene, ”balanserte” gester, peker på fakta eller dokumenter, armer i kors Trykkende: Hevdende Uttrykke forventninger: Tydeliggjøre egne krav og ønsker. Fortelle hvor man står. Vurdere: Å gi ros eller kritikk, komme med retningslinjerSette vilkår: Har sanksjonsmuligheterBrukes når du ønsker at annen part skal akseptere beslutning uten å ”ha eierskap” Dialogen: Tøff, vurderende, sikker, konfronterendeOrdene: Jeg liker det du gjør, jeg liker ikke at du gjør, jeg vil, hvis du gjør det så skal jeg, hvis du ikke gjør det så skal jegTonefall: Fast, tydelig, myndig, selvsikkerKroppsspråk: Rett frem, beina på jorda, tydelige bevegelser, direkte blikk, bestemte håndbevegelser Trekkende: Brobyggende Involvere og støtte: Å få frem andres oppfatninger, vise forståelse, respekt og tillitLytte: Å omformulere eller repetere, oppsummere og teste, forstå og anerkjenneVise åpenhet: Åpen om egne motiver, innrømme feil, vise svakhetBrukes når du ønsker bidrag fra andre, respekterer andres engasjement og har tid nok Dialogen: Åpen, tillitsfull, varm, lyttendeOrdene: så du mener at, det høres ut som om, vil du fortelle mer, hvordan føles det, om jeg har forstått deg riktigTonefall: Følsom, smidig, myk, harmonisk, interessert, varmKroppsspråk: Fremoverbøyd, ser i øynene, rører ved Trekkende: Tiltrekkende Fremkalle visjoner: Vise entusiasme med stemme, gester og ord, fremtidsvisjonFinne felles plattform: Felles håp, felles interesser, felles fiendebildeBrukes når du har et personlig engasjement, stimulerer andres verdier (ikke skjulte motiver) Dialogen: Entusiastisk, energisk, følsom, idealistiskOrdene: Tenk dere at vi. Jeg har en drøm, sammen kan vi, vi er som enTonefall: Idealistisk, entusiastisk, inspirerende, spennende, følelserKroppsspråk: Dramatisk, trekker andre med seg, stor bevegelser Maler, lenker og videre lesning og lenker Film: The Science of PersuasionFilm: The surprising truth about what motivates us Lytting – hvordan forstå andre? Hva er utfordringen? Å høre gjør vi automatisk, men det å lytte er en aktivitet som krever en innsats. Som leder må du ofte forholde deg til andres synspunkter og meninger, gjennom å høre på hva de sier. Å aktivt lytte med oppmerksomheten rettet på den andre, heller enn å bare høre på, bidrar til forståelse og gjensidig respekt. Det er derfor viktig at du mestrer de ulike nivåene for lytting og klarer å legge merke til hvorvidt du egentlig lytter i møte med andre. Nivå 1: Indre lytting Du har deg selv i fokus: Vurderer/dømmer i forhold til egne verdierLeter etter lignende historierForbereder forsvar/angrep”Lukker” ørene – for du ”kjenner” historien fra førStiller spørsmål for informasjonsinnhenting til eget brukNivå 1 kan være nyttig: Dette er måten vi lærer om oss selv på. Vi fokuserer på hva den andres ord setter i gang inne i oss selv. Å operere på nivå 1 kan bidra til selvinnsikt og forståelse for egne fortolkninger og konklusjoner.Dette nivået kan brukes i samtaler der fokus skal være på oss selv. I en medarbeidersamtale med din leder kan det være hensiktsmessig å lytte på nivå 1, for å få enda bedre innsikt i egne ønsker, meninger og vurderinger.Likevel vil lytting på nivå 1 i mange tilfeller være lite hensiktsmessig. Ved å ha fokus på deg selv, istedenfor den andre, vil du ikke få innsikt i den andres synspunkter og virkelighetsforståelse. Vi befinner oss ofte på nivå 1, uten å selv være klar over det. Nivå 2: Fokusert lytting Du har den andre personen i fokus: Ingen evaluering/dømmingInteresseEmpatiSette ord på og/eller gjenta:NøkkelordMetaforerKonklusjonerBruk spørsmål som bevisstgjør læring og handling hos den andreNivå 2 kan være nyttig: Her har du fokus på den andres historie og lytter fordomsfritt. Ved å stilne egen indre dialog og bli nysgjerrig på den andre, er det mulig å få større innsikt i det som blir sagt. Nivå 3: Global lytting Du lytter med alle dine sanser: Legge merke til endring i kroppsspråk, stemme og ansiktsuttrykkLegge merke til endring i stemning, tempo, tilstedeværelse etc.Nivå 3 kan være nyttig: Her kobler du inn alle sanser og prøver å oppfatte også det usagte, følelser og stemninger. Der nivå 2 handler om et sylskarpt fokus på det som blir sagt, handler nivå 3 om et bredt fokus på alt som skjer mellom deg og den andre. Lytting på dette nivået gjør det mulig å skape en forståelse på bakgrunn av mer enn det som blir kommunisert muntlig. Som leder er det ofte hensiktsmessig å ligge på nivå 2 og 3. For å lykkes med dette må du «fange opp» når du befinner deg på nivå 1, for så å aktivt flytte fokus tilbake på din samtalepartner. Ulike hindre for lytting Uenighet – Det er vanskelig å virkelig lytte om en har mer lyst til å protestereManglende konsentrasjonsevneManglende interesse for person eller sakManglende status knyttet til lytterollen – er det slik at tale gir makt?Effektfulle spørsmål Spørsmål som bygger på innsikten du får gjennom å aktivt lytte på nivå 2 og 3 blir ofte effektfulle. I tillegg er effektfulle spørsmål: ÅpneIkke-ledendeKorte og enkleSpørsmål som inneholder spørreord, men unngår ”hvorfor”. «Hvorfor» kan fremstå som anklagende og dømmendeSpørsmål som fremmer handling og fordyper læringEksempler: Hva vil du? – Hva nå? – Hva mer?Hva stopper deg? – Hva trenger du? Maler, lenker og videre lesning Humble Inquiry: The Gentle Art of Asking Instead of Telling Tilbakemeldinger - Hvordan gi og få tilbakemeldinger? Hva er utfordringen? Gode og konstruktive tilbakemeldinger er en forutsetning for læring og personlig utvikling. Samtidig kan det være krevende å både gi og motta tilbakemeldinger. Som leder må du ta imot tilbakemeldinger for å utvikle deg, gi tilbakemeldinger for å lede dine medarbeidere og legge til rette for en god tilbakemeldingskultur i ditt team. To typer tilbakemelding Motiverende tilbakemeldinger; tilbakemeldinger som styrker ønsket atferd Det du gjør som er bra (fakta) og som du kan gjøre enda mer avHvorfor det du gjør er bra (konsekvens)Hva det gjør med meg eller andreFormende tilbakemeldinger; tilbakemeldinger som korrigerer uønsket atferd Fokus på det som kan endresVær spesifikk – ikke generellSkill mellom observasjon og fortolkningBruk ”jeg” setningerFortell om hvilken innvirkning det som skjer har på degSjekk at den andre har hørt og forstått det du sier Hvordan gi og motta tilbakemeldinger For avsender: Sjekk om din intensjon egentlig er å hjelpeSjekk om den andre ønsker tilbakemeldingFokus på det som kan endresVær spesifikk – ikke generellBeskriv heller enn å dømmeBruk ”jeg” setningerFortell om innvirkningen det som skjer har på degSjekk at den andre har hørt det du sierOppmuntre den andre til å sjekke det du sier med andreFallgruver for avsender: Utsette. Tilbakemeldingen handler da om en situasjon som ikke er frisk i minnetUtydelig - almen – lang. Tilbakemeldingen er ikke forståelig for mottakerUklar forankring – man, noen, andre, vi, brukes som “avsender”, heller enn jegMonolog – tilbakemeldingen blir da ikke forankret hos mottaker Slutningsstigen - en modell for tilbakemeldinger En god tilbakemelding er gjerne både beskrivende og vurderende (men ikke dømmende!). Den ligger på ulike abstraksjonsnivå, men skiller tydelig mellom de ulike nivåene. Gode tilbakemeldinger inneholder informasjon på alle abstraksjonsnivåene i slutningsstigen og er eksplisitt skillende mellom nivåene. Kilde: Argyris, C (1990) - Overcoming Organizational Defenses: Facilitating Organizational Learning. Hvordan ta imot en tilbakemelding Si hva du ønsker tilbakemelding på. Prøv å ikke gå i forsvar – hjelp den andre!Gjenta det du hørte med dine egne ord dersom du er usikker på om du forsto det som ble sagtTenk etter om det er noe av det som gir mening for degSi takk! Hvorfor søke tilbakemeldinger Bilde: Johari-vinduet. Kilde: Joseph Luft og Harry Ingham, 1955 Johari-vinduet har fire ruter. Gjennom tilbakemeldinger er det mulig å åpne det blinde feltet ved å spørre og lytte til andre. Slik blir tilbakemeldinger en måte å øke selvinnsikt på. Maler, lenker og videre lesning Good feedback, bad feedback, Ben Dattner Krevende samtaler – hvordan håndtere krevende samtaler? Hva er utfordringen? En krevende samtale kan defineres som en samtale der lederen søker å formidle et budskap, eller ta opp et tema som oppleves ubehagelig og/eller følelsesmessig belastende for lederen og/eller medarbeideren. Evnen til å håndtere krevende samtaler er en viktig ferdighet for enhver leder. Ambisjonsnivå for krevende samtaler Bilde: Ambisjonsnivået for en krevende samtale Noen tips til en vanskelig samtale: Husk at målet ikke er at medarbeideren skal si "Tusen takk, du er en veldig hyggelig person" når samtalen er overIkke forvent å bli likt Det lønner seg alltid å behandle folk med respektDet er mange grunner til å jobbe med sin evne til å håndtere krevende samtaler: Mange ledere understreker dette som vanskelige oppgaver i sin arbeidshverdagDet er dårlig bruk av ressurser å ha noe som ”gnager” innad i organisasjonenDet kan så tvil om lederens handlekraft dersom lederen ikke kan gjennomføre en vanskelig samtaleKrevende samtaler kan oppstå i flere sammenhenger: Tilbakemeldingssituasjonerfor dårlig arbeid, dårlig oppførsel, alkoholSamtaler med fokus på relasjonerdårlig forhold til lederen?Samtaler i forbindelse med endringeromstillinger, omplasseringer, oppsigelser Selv om krevende samtaler kan oppleves ubehagelige er det viktig at de tas. Krevende samtaler har en holdbarhetsdato og bør ikke utsettes for lenge: For mange krevende samtaler har ”gått ut på dato” - det tok for lang tid før lederen tok tak i det vanskelige og anledningen er borteOfte forsvarer vi oss gjennom å projisere det ubehagelige over på følelseslivet til den vi skal ha en vanskelig samtale med:”Hun vil ikke tåle å høre dette””Han kan ikke mestre følelsene sine i en slik situasjon” Dialogmodellen Bilde: Dialogmodellen – en god struktur for krevende samtaler Dialogisk kommunikasjon er: En tro på at man kan lære noe av hverandre (læreholdning)Respekt for andre selv når man er uenig (respekt)Utforsking av forskjellige syn (utforsking)Bygge på hverandres syn Maler, lenker og videre lesning Kurs i vanskelige samtaler for ledere i staten - DFØDialogue: The Art Of Thinking TogetherPragmatics of Human Communication: A Study of Interactional Patterns, Pathologies, and Paradoxes Videre lesning om lederkommunikasjon Gode leder kommuniserer bra, Audun FarbrotTED`s secret to great public speaking Se også EndringsledelseTeam og ledergrupperMøteledelseLederrollenNy som leder10 råd for god internkommunikasjon

Utskriftskvote for studenter

Mappe:

Norsk

Informasjon om utskriftskvoten og priser på utskrift og kopi. English version – Student allowance for printing Innholdsfortegnelse [-] Priser på utskrift og kopi Bruk studentkortet til utskrift, scan og kopi Hent utskriftene dine innen 24 timer Fyll på utskriftskontoen din Spørsmål og svar Q: Hva skjer hvis jeg skriver ut uten dekning/overskrider saldo? Q: Hva skjer med kvoten min ved semesterslutt eller når jeg slutter? Q: Studentkortet mitt virker ikke Se også Kontakt Du får automatisk en utskriftskvote på 300 kroner ved semesterstart. Utskriftskvoten er tilknyttet studentkortet ditt. Du behøver ikke å oppgradere kortet ditt for at utskriftstjenesten skal fungere. Priser på utskrift og kopi Prisene gjelder både 1-sidige og 2-sidige utskrifter/kopieringer. Scanning er gratis. Du betaler samme pris for å printe på begge sider av arket som bare på den ene siden, så velg tosidig utskrift for å betale mindre. A4 sort/hvitt | 75 øre per ark (37 øre per side)A4 farge | 1 krone per ark (50 øre per side)A3 sort/hvitt | 1,50 kroner per ark (75 øre per side)A3 farge | 2 kroner per ark (1kr per side)Kjøpsvilkår for utskriftsbetaling Bruk studentkortet til utskrift, scan og kopi For å hente ut utskriftene/kopiene dine må du dra studentkortet i kortleserne som er på skriverne. Kvoten reduseres når utskriftsjobben er ferdig. Skrivere med skjerm vil vise deg hvor mye du har igjen på utskriftskvoten. Ellers kan du sjekke kvoten din i utskriftssystemet.Standard utskriftoppsett er 2-sidig sort/hvitt. Fargeutskrifter, kopi og skanning er kun mulig der skriverne støtter dette. Hent utskriftene dine innen 24 timer Utskrifter må hentes ut innen 24 timer. Om ikke vil de slettes fra skriverkøen. Sjekk gjerne skriverkøen din og slett gamle utskriftsjobber du ikke lenger har behov for før du drar kortet. Da unngår du å bruke opp kvoten din på unødvendige utskrifter. Fyll på utskriftskontoen din Gammelt system (Everyoneprint / ntnuprint-ricoh): Fyll på kontoen din.Nytt system (myPrint / NTNU-Print): https://myprint.ntnu.no/ - Velg Kjøp kreditt. Spørsmål og svar Q: Hva skjer hvis jeg skriver ut uten dekning/overskrider saldo? A: Hvordan skriveren oppfører seg når du overskrider kvoten varierer etter hvilken type skriver du bruker. Xerox-skriverne fullfører jobben uansett slik at du kan ende opp med negativ saldo. Ricoh-skrivere skriver ut ark så lenge du har penger på saldoen, men avbryter utskriftsjobben i det du går tom for penger på utskriftskvoten din. Du får ikke til å logge deg på skrivere når du har negativ saldo. Q: Hva skjer med kvoten min ved semesterslutt eller når jeg slutter? A: Kvoten slettes ved semesterslutt. Dette gjelder ikke ekstra kjøpt kvote. Merk at du ikke får refundert gjenstående beløp når du avslutter studiene. Dette gjelder også om du har fylt på kvoten selv. Derfor bør du ikke fylle på mer penger enn du trenger. Q: Studentkortet mitt virker ikke A: Studentkortet ditt er utstyrt med MifareID, noe som brukes til å gjenkjenne dine utskriftsjobber på skriveren. Dersom kortterminalen på skriveren ikke klarer å lese av kortet, kan årsaken være at MifareID-en på kortet ditt ikke er registrert eller ikke fungerer. Det tar minst én dag fra du får kortet til det fungerer på printerne. Står du fortsatt fast kan du kontakte Orakeltjenesten for hjelp. Ha følgende klart når du kontakter Orakel: Brukernavnet ditthvilken skriver du har brukt Se også Finn din nærmeste skriver Kontakt Spørsmål om feil og mangler på skrivere og skriverutstyr rettes til Orakeltjenesten.

Arkivere e-post fra Outlook til Elements

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Hvis saken finnes fra før Hvis saken ikke finnes fra før Velge riktig dokumenttype Vedlegg Til siden Hjelp til bruk av Elements. Du kan overføre e-post fra Outlook til Elements via appen «Outlook plugin for Elements», som er installert i Outlook for alle som har en bruker i Elements ved NTNU. 1. Åpne eposten i Outlook, og klikk på Elements-ikonet Elements-ikonets plassering avhenger av hvilken type Outlook du benytter. Du finner ikonet inne i selve e-postmeldingen, dersom du har ny Outlook, og oppe på verktøylinjen øverst på høyre side, dersom du har gammel Outlook. Du vil da få opp et panel på høyre side i Outlook. Her kan du registrere saken. Hvis saken finnes fra før Dersom e-posten skal registreres inn på en eksisterende sak, kan du søke opp saken ved å skrive inn saksnummer eller ord fra tittel, i saksfeltet. 1. Hvis du nylig har vært inne på saken, kan du benytte hurtigsøket Siste saker sett på øverst i panelet, og velge sak fra listen du da får opp Hvis saken ikke finnes fra før 1. Klikk på ikonet for ny sak 2. Du får da opp et nytt vindu der du registrerer sakens metadata og oppretter den. Skriv inn en passende sakstittel og fyll inn de resterende feltene i henhold til eksisterende registreringsrutiner 2.a. Dersom ord i sakstittelen må skjermes: Marker aktuell tekst og klikk på det blå skjoldet på toppen av sakstittelfeltet 2.b. Klikk på den grønne saksmappen nederst i vinduet for å opprette saken Saken er nå opprettet, og du kan registrere e-posten på saken. Velge riktig dokumenttype Du vil her få opp et forslag, men det er viktig at du kontrollerer at dette blir riktig. 1. Gjør endringer i dokumenttittel i henhold til registreringsrutinen. Dokumenttittel blir stående som journalposttittel i Elements 2. Vurder om det er behov for at dokumentet skal unntas offentlighet, og sett i så fall inn tilgangskode og hjemmel for skjerming. Dersom ord i dokumenttittel skal skjermes, markerer du den aktuelle teksten og klikker på skjoldet 3. Avsender av e-posten settes automatisk inn som avsender. Dersom du ønsker å redigere eller skjerme avsender, klikker du på blyanten ved siden av navnet Du får da opp et vindu for redigering av avsender/mottaker. 4. Dersom e-posten er sendt av en person på vegne av en virksomhet, skriver du navnet på virksomheten i avsenderfeltet. Navnet på personen som sendte eposten flyttes da over til feltet Kontakt. Dersom avsender skal skjermes, haker du av i feltet Unntatt offentlighet Vedlegg Helt nederst i panelet finner du oversikt over vedlegg. Her velger du hvilke vedlegg som skal være med og hvilket dokument som skal være hoveddokument. 1. Klikk på det grønne ikonet nederst i panelet, og e-posten overføres til Elements 2. Du kan se informasjon om journalposten du har opprettet ved å klikke på åpne oppsummering. Her kan du klikke på lenke til journalposten i Elements Vær oppmerksom på at Elements ikke vil fungere fullt ut dersom du klikker på lenken fra i panelet. Du må åpne Elements via Programfarm for å få full funksjonalitet i systemet. Til siden Hjelp til bruk av Elements. Siden forvaltes av Avdeling for utviklings og virksomhetsstyring.

Studentdemokratiet

Mappe:

Norsk

Gjennom studentdemokratiet kan studentar vere med på å utvikle NTNU som utdanningsinstitusjon og arbeide for å gjere studentane si stemme høyrd i saker som gjeld fagleg kvalitet på studia, campus, tilrettelegging, læringsmiljø og liknande. In English: Get involved in student government Innholdsfortegnelse [-] Kva gjer studentdemokratiet ved NTNU? Kva for oppgåver har studenttillitsvalde? Programtillitsvalde (PTV) Instituttillitsvalde (ITV) Fakultetstillitsvalde (FTV) Studentparlamenta Medlemmane av Studenttinget Arbeidsutvalet ved Studenttinget Medlemmane i universitetsstyret Vil du stille til val for eit verv? Slik finn du informasjon om verksemda til studentdemokratiet Kva gjer studentdemokratiet ved NTNU? Studentane ved NTNU skal ha minst 20 % representasjon i alle råd og utval som vedtar saker som vedkjem studentane. Studentane kan fremme sine synspunkt gjennom dei studenttillitsvalde, som tar seg av studentane sine rettigheiter. Studenttinget (STi) er det øvste demokratiske studentorganet ved NTNU. STi jobbar opp mot leiinga og bidrar til utviklinga av NTNU som utdanningsinstitusjon på sentralt nivå. STi støttar studenttillitsvalde på alle nivå. Les om kva Studenttinget meiner og arbeider med.Studentparlamenta er stadlege studentdemokrati med lokalt ansvar i Ålesund og Gjøvik. Kvart fakultet har sitt tilhøyrande studentråd som jobbar opp mot sitt fakultet og sine institutt. Forvaltningsutvala for sivilingeniør, ingeniør og lektor er organiserte under rektor. Utvala skal ta seg av den tverrfakultære koordineringa og kvalitetsutviklinga for ingeniør-, sivilingeniør- og lektorutdanningane. NTNU ved studentdemokratiet har konsulentar med ansvar for dagleg administrativ drift av det lokale studentdemokratiet i alle tre studiebyer. Kva for oppgåver har studenttillitsvalde? Programtillitsvalde (PTV) Sit i studieprogramråda.Studieprogramrådet er eit rådgivande organ som skal bidra i arbeidet med utvikling av kvaliteten i studieprogrammet. Tar seg av studentane sine interesser på studieprogramnivå. Blir valde av studentar på studieprogrammet. Instituttillitsvalde (ITV) Sit i alle organ ved instituttet som arbeider med studietilbod og læringsmiljø. Sit i instituttstyret, -rådet og i utvida leiarmøte. Er knytte til studentrådet ved fakultetet. Jobbar med problemstillingar knytte til verksemda på instituttnivå. Blir normalt valde ved elektronisk val av og blant studentane ved instituttet. Fakultetstillitsvalde (FTV) Sit i alle organ ved fakultetet som arbeider med studietilbod og læringsmiljø. Sit i råd og utval, leiargruppa ved fakultetet og i fakultetsstyret. Leiar studentråda ved fakulteta.Jobbar med problemstillingar knytte til verksemda på fakultetet. Opprettheld kommunikasjonen med Studenttinget. Blir valde ved elektronisk val av og blant studentane ved fakultetet. Studentparlamenta Er knutepunkt for studenttillitsvalde i Gjøvik og Ålesund. Studentparlamentet i Ålesund (SPÅ) består av 6 faste representantar som blir valde kvart år. I tillegg sit det ein ITV frå kvart institutt. Arbeidsutvalet (AU) består av 6 medlemmar. Studentparlamentet i Gjøvik (SPG) består av ITV frå kvart institutt og arbeidsutvalet. Tillitsvalde er med på møte med institutta, og arbeidsutvalet vårt møter lokal leiing. Saman er vi med på å vidareutvikle studiekvardagen. Blir valde ved elektronisk val. Medlemmane av Studenttinget Blir valde av alle studentane ved NTNU gjennom NTNUs valweb. Les meir om korleis Studenttinget er samansett. Arbeidsutvalet ved Studenttinget arbeider på heiltid for studentane ved NTNU blir valt av Studenttinget for 1 år av gangen blir valt blant alle studentar ved NTNU Medlemmane i universitetsstyret To av elleve medlemmar i NTNU-styret er studentar. Dei blir valde av studentane ved NTNU gjennom NTNUs valgweb og studentane i universitetsstyret arbeider på heiltid saman med arbeidsutvalet i Studenttinget. Styret ved universitetet tar dei overordna avgjerdene ved NTNU. Samansettinga av universitetsstyret er regulert av universitets- og høyskoleloven. Vil du stille til val for eit verv? For å høyre om det er ledige verv, kva som blir kravd for å stille til val, og korleis du stiller: Kontakt StudenttingetStudentrådet på fakultetet dittStudentparlamentet i ÅlesundStudentparlamentet i GjøvikStudenttinget har ansvar for alle studentval på styre- og rektornivå. Korleis studentrepresentantane blir valde, står beskrive i §10 i NTNUs valreglement. Sjå også: Delta i evaluering av studietSi fra!Studentorganisasjonar Slik finn du informasjon om verksemda til studentdemokratiet Gå til oversikta over NTNU studentdemokratiet. Du kan finne info om STi, studentråda og studentparlamenta på sosiale medium. Ved å besøke kontor på campus:DragvollGløshaugenGjøvikÅlesund

Navngivning av studieprogram

Mappe:

Norsk

Denne siden gir føringer for hvordan studieprogram og grader skal navngis ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Studieprogramnavn Vitnemål Gradsbenevnelser (navn på kvalifikasjon) Hovedside: UtdanningskvalitetSe også: Retningslinjer i kvalitetssystemet Studieprogramnavnene hentes fra FS og blir fremvist på ulike nettsider, på vitnemål og karakterutskrift. Det er i hovedsak tre felt i FS der studieprogramnavnet er viktig: Studieprogram samlebilde – Navn (bokmål, nynorsk og engelsk)Studieprogram samlebilde – Vitnemål (bokmål, nynorsk og engelsk)Kvalifikasjon samlebilde – NavnDet er nødvendig med en standardisering av hvordan studieprogram blir navngitt ved NTNU. Det er derfor utviklet en standard som skal brukes ved opprettelse av nye studietilbud og ved søknader om navneendring. Standardisert navngivning vil gjøre det enklere for brukerne å navigere på nettsidene, og finne aktuelle studietilbud. Det er dessuten ønskelig at NTNU fremstår med en enhetlig struktur. Studieprogramnavn Studieprogramnavnet publiseres på utdanning.no, studyinnorway.no og på NTNUs egne programnettsider, i Kasper og DBH. Programnavnet hentes fra FS (Studieprogram samlebilde – Navn). Studieprogram skal ha navn på både bokmål, nynorsk og engelsk. Unntak her er internasjonale masterprogram, som kun skal ha engelsk navn. Studieprogram skal som hovedregel navngis på følgende måte: BokmålNynorskEngelsk[Fagområde] - bachelor[Fagområde] - bachelor[Fagområde] - Bachelor's Programme[Fagområde] - bachelor i ingeniørfag [Fagområde] - bachelor i ingeniørfag[Fagområde] - Bachelor's Programme in Engineering[Fagområde] - master[Fagområde] - master[Fagområde] - Master's Programme[Fagområde] - ph.d.[Fagområde] - ph.d.[Fagområde] - PhD Programme[Fagområde] - årsstudium[Fagområde] - årsstudium[Fagområde] - One-Year Programme[Fagområde] - videreutdanning[Fagområde] - vidareutdanning[Fagområde] - Continuing EducationEksempler: Statsvitenskap – bachelor / Political Science – Bachelor’s ProgrammeFornybar energi – bachelor i ingeniørfag / Renewable Energy – Bachelor’s Programme in Engineering Eiendomsutvikling og forvaltning – master / Real Estate and Facilities Management – Master’s ProgrammeSpråkvitenskap – ph.d. / Language and Linguistics – PhD Programme Allmenn litteraturvitenskap – årsstudium / Comparative Studies of Literature - One-Year Programme Kardiologisk sykepleie – videreutdanning / Cardiology – Continuing EducationI unntakstilfeller kan det være aktuelt å legge til tilleggsinformasjon i studieprogramnavnet. Dette kan eksempelvis være nødvendig hvis det er to eller flere studieprogram som har likelydende navn (Studieprogram samlebilde – Navn), eller hvis det av rekrutteringshensyn er nødvendig å angi ytterligere informasjon i programnavnet. Slik tilleggsinformasjon kan være varighet (f.eks. 5-årig og 2-årig), type program (f.eks. 2-årig master og erfaringsbasert master), undervisningsorganisering (f.eks. heltid, deltid, nettbasert) eller andre karakteristika. Man kan i slike tilfeller angi tilleggsinformasjonen i parantes. Vitnemål Gradsnavnet (fagområdet) til studieprogrammet registreres i vitnemålsfeltet i FS (Studieprogram samlebilde – Vitnemål) og flettes inn på vitnemålet, i karakterutskriften og brukes på nettsiden med oversikt over alle studieprogram ved NTNU. I dette feltet i FS (Studieprogram samlebilde – Vitnemål) skal det oppgis navnet på programmet (geografi), ikke gradsbenevnelsen (bachelor). Eksempel: *Statsvitenskap / Political Science *Data - Ingeniørfag / Computer Science – Engineering Gradsbenevnelser (navn på kvalifikasjon) Studietilbud som fører frem til en grad har i tillegg en gradsbenevnelse. Dette kalles også "navn på kvalifikasjon", og er regulert i studieforskriften § 2-10: (1) Dersom annet ikke er fastsatt i nasjonal rammeplan, benyttes følgende gradsbenevnelser:// Høgskolekandidat i ingeniørfag Bachelor i (programnavn) Master i (programnavn) Master i (programnavn) / lektor Master i teknologi Master i ingeniørfag. (2) Følgende gradsbenevnelser benyttes for internasjonale masterprogram (her gis vitnemålet på engelsk og det stilles ikke krav om norskkunnskaper ved opptak):// Master of Philosophy Master of Fine Art Master of Technology Management Master of Science in Engineering Master of Science in (programme of study) Master of Arts in (programme of study). (3) Styret kan, ved opprettelse av et studieprogram, fastsette annen gradsbenevnelse. §§ 2-11 og 2-12 gir utdypende informasjon om hhv. tilleggsbetegnelse for master i økonomiske og administrative fag og gradsbenevelser og tilleggsbetegnelse for master i teknologi. Som det fremgår over, følger gradsbenevnelsene en annen struktur enn studieprogramnavnene. Gradsbenevnelse brukes på vitnemålet og hentes fra FS (Kvalifikasjon samlebilde – Navn). Gradsbenevnelsene skal ikke oversettes. For program som faller inn under ledd 1 over, skal gradsbenevelsene altså kun foreligge på norsk. Tilsvarende skal gradsbenevnelsene for internasjonale masterprogram (ledd 2) kun foreligge på engelsk.

Legge til tekst i Liferay

Mappe:

Norsk

Slik formatterer og strukturerer du tekst i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter i Liferay.  Innholdsfortegnelse [-] Formattering av tekst Overskriftsnivåer/mellomtitler Lenker Kontakt Formatere tekst Lim inn som ren tekst Rensk tekst med tx-knappen Strukturere tekst med mellomtitler Legge til lenketekster Lenke til anker på siden  Sitat i tekst Denne veilednignen forutsetter at du har en widget du skal redigere. Trenger du en innholds-widget, se veiledning for å legge til artikkel eller notis i Liferay. Du må være innlogget i Liferay og se redigeringsknappen, de tre prikkene til høyre i widgeten. (Skjermbilde) Formattering av tekst Er teksten du skal publisere ferdig skrevet i for eksempel word, Google docs, eller lignende, må du formattere teksten før du limer den inn i tekstfeltet i widgeten. Hvis du glemmer dette, kan teksten du limer inn dra med seg kildekode som påvirker teksten. Du kan for eksempel få innrykk du ikke får gjernet, mellomrom som låser seg, eller i verste fall gjøre at siden ser tom/hvit ut. Du kan formattere tekst på flere måter: Lim inn teksten via lim inn som ren tekst-knappen du finner i verktøylinja i redigeringsmodus i en widget.Marker teksten du har limt inn og trykk på tx-knappen i verktøylinja. Dette vil fjerne mesteparten av eventuell uønsket kildekode.Åpne notisblokk/notepad i Windows og lim inn teksten din der, kopier den så derfra og lim inn i tekstfeltet i widgeten din. Overskriftsnivåer/mellomtitler Innholdet på en side bør struktureres med overskriftsnivåer/mellomtitler. Lenker Lage lenke i LiferaySkriv gode lenketekster Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør --- Veiledning for gammel versjon av Liferay, gyldig til 5. november 2019. Formatere og strukturere tekst i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter til Liferay. Sørg for at du er innlogget i Liferay og ser redigeringsknappene. Du slår redigeringsknappene av og på ved å klikke F2. Du må først legge til en portlet (innholdsboks) for å kunne legge til en tekst på ei nettside. Klikk på +-tegnet til venstre på skjermen din.Velg Applikasjoner.Klikk på web-innholdsvisning og dra portleten inn på nettsiden. Du kan slippe den når en blå hjelpelinje dukker opp.Klikk Legg til i portleten for å få opp artikkelen. Formatere tekst Skriver du tekster som skal på ei nettside i Word, Google doc etc. først, må du renske (formattere) teksten din før du limer den inn på nettsiden. Merk at hovedteksten din skal limes inn i innholdsfeltet, og ikke i ingressfeltet på siden. Det hender at tekster fra Word fører med seg koder i kildekoden som gjør at teksten får et merkelig utseende (innrykk som du ikke har bedt om, mellomrom som låser seg etc). Du kan formattere tekst på flere måter i Liferay. Lim inn som ren tekst Lim inn som ren tekst-knappen finner du i verktøylinjen når du er i redigeringsmodus i en portlet. Rensk tekst med tx-knappen Fjern mesteparten av formatteringen med å markere teksten din og klikke på tx-knappen Et annet alternativ er å lime inn teksten din i Notisblokk/Notepad i Windows før du legger den til nettsiden din. Strukturere tekst med mellomtitler Tekster på nett skal ha en god struktur med korte avsnitt og gjerne en mellomtittel for hvert tredje avsnitt. Bruk overskriftsnivåene i Liferay når du skal sette inn en mellomtittel. Klikk på Normal Velg Heading 2 for hvert nye tema du introduserer. Ønsker du en underoverskrift kan du bruke Heading 3. NB! Ikke bruk fet skrift som overskrift eller ha STORE BOKSTAVER i overskriftene. Dette bryter med kravene om at innhold på nett skal være universelt tilgjengelig Legge til lenketekster Kopier lenken til en nettside du ønsker å lenke til.Skriv en knakende god lenketekstMarker setningen du vil legge lenken tilKlikk på lenkesymbolet Lim inn url-en i det tomme feltet og klikk OK Lenke til anker på siden  Du kan legge til en lenke som fører leseren til et punkt lenger ned på siden din. Dette punktet kaller vi et "anker".  Gå i redigeringsmodus og klikk på stedet du ønsker at ankeret skal lede brukeren til.Klikk på flagg-symbolet i verktøylinja (like ved lenkesymbolene). Skriv inn et ankernavn.Skriv en lenketekst som skal føre til ankeret. Marker denne teksten og klikk på lenkesymbolet som vanlig.Nå skal du klikke på Lenketype og velge Lenke til anker i teksten. Nå får du opp 2 nedtrekksmenyer. Velg menyen Anker etter navn og velg ankernavnet du skrev inn på steg 2. Sitat i tekst Marker teksten du ønsker å ha som sitat, klikk Normal  og velg enten Pull out right eller Pull out left.

Trening for ansatte NTNU i Ålesund

Mappe:

Norsk

English version - Fitness initiatives for employees in Ålesund Se samleside om trening for ansatte eller ofte stilte spørsmål om trening i arbeidstiden. Innholdsfortegnelse [-] Trening for ansatte NTNU i Ålesund Treningstider gymsal Beskrivelse av treningsøkter Trening og tilbud via Sit-treningssenter Fotballtrening Basket Svømming på Moa svømmehall Trening for ansatte NTNU i Ålesund Følg kanalen "Trening for ansatte NTNU i Ålesund" for løpende informasjon om treningstilbud. Treningstider gymsal Mandager kl. 15:00–16:00 fellestrening med Sit i gymsalen (i Lanterna).Torsdager kl. 15:00–16:00 i gruppesalen* til Sit Trening (Sundebygget). Treningstilbudet er gratis for alle ansatte. Møt opp på oppsatte tidspunkt, ingen påmelding nødvendig. Instruktører fra Sit holder øktene. * For å komme inn på treningssenteret på torsdagsøktene (for de som ikke er medlem der), må inngangsporten fra Lanterna benyttes. Den blir stående åpen til treningen vår. Garderobene på Lanterna er fortsatt til vår disposisjon. I mai/juni kan det bli endringer mht. eksamenavvikling i gymsalen. Beskrivelse av treningsøkter Kondisjon og styrkeTreningsøkt med høy intensitet i gymsalen. Felles oppvarming før hoveddel. Treningen utfordrer både styrke, kondisjon, balanse og mobilitet. Oppsettet på øktene vil variere, men er stort sett stasjonsbasert. Alle øvelsene kan skaleres og tilpasses den enkelte etter behov. Felles avslutning med kjerneøvelser eller uttøying. StyrketimerTreningsøkt med moderat intensitet og fokus på styrke. Økten består av funksjonelle øvelser med hensikt å øke styrke i store muskelgrupper og kjernemuskulatur. De største øvelsene blir fast hver uke slik at man enkelt kan følge med på egen progresjon. Belastning og øvelser tilpasses den enkelte. Felles oppvarming og avslutning. Trening og tilbud via Sit-treningssenter Ansatte kan tegne medlemsskap i Sit-treningssenter i Sundebygget. Se priser og betingelser hos Sit. Tilbudet omfatter blant annet egentrening, gruppetrening og også fysioterapi. Fotballtrening Tid og sted: Fotballtrening tirsdager kl. 15.00 - 16.00 i gymsalen i Lanerna Målgruppe: Alle ansatte ved NTNU i Ålesund. Vi har ingen ambisjoner rent fotballmessig, det viktige er å ha det gøy og trivelig! Påmelding: Kontaktperson er Joseph Kwarko-Kyei Informasjon om treningene sendes ut via appen Spond. Hvis du vil være med på treningene, registrer deg på: https://group.spond.com/KFQMN Basket Det kommer basketballkurver i gymsalen i Lanterna, med basketballtreninger på onsdager kl. 15:00 - 16:00. Ta kontakt med Joseph Kwarko-Kyei. Svømming på Moa svømmehall Du kan bruke èn time i arbeidstida hver uke til trening. Dersom du ønsker å bruke timen til svømming, kan du melde deg på liste hos Amalie: amalie.v.h.vadset@ntnu.no

Siteimprove

Mappe:

Norsk

Siteimprove er NTNUs verktøy for kvalitetssikring og nettstatistikk for innhold på eksternweb og Innsida. I Siteimprove får du oversikt over lenkefeil, universell utforming, statistikk over hvordan nettsidene bruker og mye mer. Innholdsfortegnelse [-] Hvordan får jeg tilgang? Hvordan får jeg opplæring og hjelp? Persondata og sikkerhet Logg på Siteimprove Hvordan får jeg tilgang? Logg på via Feide. Kontakt din nettredaktør og spør hvilke grupper du skal ha tilgang til. Din lokale nettredaktør vil da gi deg tilgang til grupper som er relevant for deg. Hvordan får jeg opplæring og hjelp? Se under fanen Help Center and Academy i Siteimprove (øverst når du er logget inn) - der får du masse hjelp.Siteimprove Frontier tilbyr flere korte nettkurs du kan ta (du kan her huke av i venstremenyen for relevante kurs, eks. Accessibillity, Analytics, Quality Assurance).Kontakt din nettredaktør hvis du står fast. Persondata og sikkerhet NTNU har skrudd på DoNotTrack (DNT) i Siteimprove. Det betyr at vi respekterer brukere som har gjort dette valget i sin nettleser og ikke ønsker at vi samler data om besøket på nettsiden vår. Slik slår du på DoNotTrack i Chrome. NTNU har skrudd på IP maskering i Siteimprove. Det betyr at vi ikke lagrer IP adressen din når du besøker våre nettsider hvor Siteimprove samler data. NTNU bruker Siteimprove cookies til å samle besøksstatistikk og bruksanalyse av nettsidene våre. Dette gjør vi for å jobbe med brukeropplevelse og kvalitet på nett. Siteimprove cookies samler ikke persondata og brukes kun til webstatistikk.

Førstehjelp

Mappe:

Norsk

Tenk alltid egen sikkerhet. Sikre skadestedet. Varsle om ulykke. English version - First aid Temaside om HMS | Sider merket med førstehjelp Innholdsfortegnelse [-] Nødnummer Fastlege og legevakt Situasjon – skade – førstehjelp Hjertestartere på campus Bevisstløshet og fall Kutt og stikk Elektrisk støt Kjemikaliesøl/-sprut Søl på hud Svelging Innånding Øyne Søl på klær Benker, gulv med mer Brann, eksplosjon, gassutslipp Opplæring og førstehjelpsutstyr Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Nødnummer Brann 110 Politi 112 Lege 113 Fastlege og legevakt Bruk primært fastlegen for helsehjelp, også for øyeblikkelig hjelp. Legevakt for Trondheim, Gjøvik, Ålesund er åpen hele døgnet på telefon 116 117. Kontakt Legevakten utenom vanlig kontortid og når det ikke er aktuelt å kontakte fastlegen. Utenlandske arbeidstakere og studenter uten norsk ID-nummer: Kontakt Gløshaugen legesenter, telefon 73 59 32 80, Richard Birkelands vei 5 ved NTNU Gløshaugen. Når utenlandske arbeidstakere/studenter har fått norsk ID-nummer skal de bruke sin fastlege. Situasjon – skade – førstehjelp Hjertestartere på campus Akutt hjelp og oversikt over hjertestartere på NTNUs campuser. Bevisstløshet og fall Sjekk bevissthetSikre frie luftveierSjekk åndedrett – observer i 10 sekunderHjertestans: Start hjerte- og lungeredning (HLR) med 30 kompresjoner og to innblåsingerStopp blødninger ved å komprimere hardtKjøl ned brannskader med kjølig vann (ikke iskaldt)Ring 113 AMK-sentralen Kutt og stikk Stopp blødning ved å komprimere kuttstedet hardtHev deretter legemsdelen høytTa med avkuttede legemsdeler til lege/sykehusSpesielt for deg som med humant materiale (laboratoriearbeid, renhold, vaktmester) Elektrisk støt Stopp gjennomgang av strøm – husk egen sikkerhetSjekk bevissthetSjekk åndedrett – observer i minst to minutterTak tak i tørre klær hvis du må flytte personenSikre frie luftveierHjertestans: Start hjerte- og lungeredning (HLR) med 30 kompresjoner og to innblåsingerKjøl ned brannskader med kjølig vann (ikke iskaldt)Ring 113 AMK-sentralenKontakt lege for undersøkelse hvis støtet er fra høyspent eller to strømførende kontaktpunkter Kjemikaliesøl/-sprut Søl på hud Skyll med mye vannSøl med Flussyre (HF): Bruk antodotgel eller kalsium/ZandosoppløsningFjern tilsølte klær og sko, fortsett så skyllingen i 15 minutterTa med sikkerhetsdatablad til lege/sykehus Svelging Skyll munnen og drikk vannNB! Svelging av lut og syre: IKKE fremkall brekningerTa med sikkerhetsdatablad til lege/sykehus Ved mistanke om akutt forgiftning: Ring 113 AMK-sentralenGiftinformasjon, telefon 22 59 13 00, kan kontaktes dersom du har spørsmål om forgiftninger Innånding Søk frisk luft øyeblikkeligPuss nesen grundigSkyll øyne og munn med vannUnngå unødig fysisk anstrengelseTa med sikkerhetsdatablad til lege/sykehus Øyne Skyll grundig med lunkent vann eller øyeskyllevæskeFortsett skylling under transport til lege/sykehusTa med sikkerhetsdatablad til lege/sykehus Søl på klær Fjern klær og skyll demVurder om klærne bør kastes eller om de kan brukes etter vaskNB!: Klær som tørker etter søl av oksiderende forbindelser er svært lettantennelig Benker, gulv med mer Små mengder: Bruk absorbsjonsmiddel eller papirhåndkle (men ikke hvis stoffet er reaktivt)Store mengder: Vannløselige og farlige stoffer samles og behandles som farlig avfall. Væsker kan absorberes på sand eller absorbsjonsputer av inert materialer Brann, eksplosjon, gassutslipp Tenk på egen sikkerhet!Ta eventuelt på gassmaskeUtløs alarmenRing 113 AMK-sentralenRing 110 BrannSikre skadestedet, og sjekk om det er sekundære skader i rommetSlukk brann i klær med nøddusj eller kvel flammene med klær/teppeSlukk annen brann hvis det er muligSteng lekkasjerSlep (ikke løft) skadde personer bortSjekk bevissthet på skadde personerSikre frie luftveierSjekk åndedrett – observer i minst to minutterHjertestans: Start hjerte- og lungeredning (HLR) med 30 kompresjoner og to innblåsingerStopp blødninger ved å komprimere hardtKjøl ned brannskader med kjølig vann (ikke iskaldt) Opplæring og førstehjelpsutstyr Ansatte skal ha grunnleggende opplæring i førstehjelp. Basert på risikovurdering skal enheten vurdere nødvendig førstehjelpsutstyr. NTNU har rammeavtale med Minso AS på kurs i førstehjelp og brannvern. Kunnskap og ferdigheter som skal brukes i en akuttsituasjon må læres grundig og repeteres jevnlig – lær deg hvordan du gir livreddende førstehjelp. Hjelp Akutt hjelp og oversikt over hjertestartere på NTNUs campuserFørstehjelpsutstyr- ArbeidstilsynetGiftinformasjon - Helsenorge.noFørstehjelp når noe skjer - Sikresiden.no NTNU-bestemmelser Arbeid med Hydrogenfluorid, flussyre og HF-gassFørstehjelpsutstyrMelde avvikRisikovurdering Lovverk Arbeidsmiljøloven, § 4-4, 1 og 2 Krav til det fysiske arbeidsmiljøet Kontakt BedriftshelsetjenestenMinso AS, rammeleverandør på kurs i førstehjelp og brannvern Giftinformasjon: Telefon 22 59 13 00 Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef – 09.04.2024 – HMSR60 - ePhorte 2013/11283

Videokonferanse-vett-reglene

Mappe:

Norsk

For at alle skal kunne få en så god opplevelse av å delta i videobasert kommunikasjon, foreslås det følgende retningslinjer for videomøter, -veiledning, -undervisning og opptak av undervisningsvideoer på egen datamaskin. English version: Video conferencing best-practices Se også: Anbefalt praksis for nettbaserte økter Om du inviterer til et videomøte, vær tydelig i møteinvitasjonen om hvilken videoplattform som skal brukes til møtet. I tillegg til en møteagenda, bør det også oppgis en alternativ kontaktinformasjon i invitasjonen som kan brukes hvis det oppstår tekniske problemer hos noen av deltakerne. Skru av annen programvare som du ikke bruker mens samtalen eller opptaket foregår. Dette gjelder spesielt programvare som genererer en del nett-trafikk eller maskinressurser (bl.a. Outlook, backup- programmer m.m.) Møt opp i god tid før møtet starter slik at deltakerne kan få testet kvaliteten på samband og utstyr og gjort eventuelle justeringer. Møteleder bør påpeke tekniske- eller bruksmessige problemer og mulige løsninger før møtet begynner Vær forberedt på å gi og få tilbakemeldinger på den tekniske kvaliteten på samtalen underveis. Bruk chat-funksjonen i videoprogramvaren dersom den finnes, eller stopp møtet dersom den tekniske kvaliteten blir for dårlig slik at feil kan rettes Lær, bruk og respektér funksjonalitet for håndsopprekning og andre møtestyringsverktøy som finnes i det verktøyet som brukes. Vurdér hvordan chat-feltet skal brukes før møtet. Øv på forhånd slik at du behersker operativsystemet i maskinen din og videoprogramvaren som brukes. Under en samtale bør på oppfordring raskt kunne: Skru av og på demping («mute") mikrofonen og webkameraet ditt Justere lydnivået fra mikrofonen din (i programvaren eller i operativsystemet) Dele skjermen din og demonstrere ting du arbeider med, hvis dette er mulig i programmet du bruker Dele filer til møtedeltakerene, hvis dette er mulig i programmet du bruker Delta i chat-vinduet, svare på «polls» og andre aktiviteter Du bør helst bruke en ekstern mikrofon og dempe («mute») lyden når du ikke skal snakke. Et kablet headset med en mikrofon er ofte det teknisk sett beste valget Vær oppmerksom på andre støykilder der du sitter, og demp dem eller flytt deg til et mer egnet sted. Vær også oppmerksom på støy du lager selv. Tastaturet ditt, papirer eller matpakken din er vanlige eksempler. I så måte kan det være nyttig å lytte på den lyden du lager selv for å bli mer bevisst og empatisk Ikke sitt med ryggen mot et vindu under et videomøte eller -opptak. Den store kontrastforskjellen mellom forgrunnen og bakgrunnen vil ofte gjøre det vanskelig å se ansiktet ditt for de andre møtedeltakerene Lag et fornuftig bildeutsnitt av deg selv og se inn i kameraet når du snakker. Om du bruker en vanlig laptop, hev webkameraet/laptoppen din under samtalen og sørg for at videovinduet og webkameraet er i nærheten av hverandre. Vis fjeset ditt når du snakker, og vær forberedt på å skru av videobildet ditt for å spare båndbredde når du ikke snakker Bruk helst en kablet nettverksforbindelse under videomøter. Det vil samlet sett gi den beste tekniske kvaliteten. Bruk av WiFi vil i en del tilfeller fungere, men hastigheten og stabiliteten på et kablet nettverk til alltid være mer pålitelig og totalt sett gi den beste tekniske opplevde møtekvaliteten for deg og de andreAv Kjell Are Refsvik, Institutt for design, NTNU, versjon 3, Mai 2020 Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte og digitale tjenester (SLD) for hjelp med digital læring. Ta kontakt via NTNU Hjelp.

Viser 961 - 980.

• ← Første
• Forrige
• Flere