Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
For ansatte
|
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Innsida startside
Hjelp
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Ressurspublisering i Liferay
Mappe:
Norsk
Her får du hjelp til hvordan du bruker portleten Ressurspublisering, også kjent som artikkelutvalg. Innholdsfortegnelse [-] Dynamisk ressurspublisering Manuell ressurspublisering Artikler Tips Kontakt Bruk portleten Ressurspublisering for å vise frem innhold på en side uten at siden blir for lang, eller for å unngå å opprette egne sider for innholdet. Dynamisk ressurspublisering Med dynamisk ressurspublisering kan du velge å vise frem innholdet ut fra hvilke tags du setter. Har du laget en artikkel og tagget den med "pressemeldinger 2015" legger den seg automatisk til ressurspubliseringen. Slik legger du til portleten ressurspublisering med en dynamisk utvalg basert på tagging. Skriv inn en tag på artiklene du ønsker å vise i et artikkelutvalg. Det gjøres i artikkeleditoren under MetadataLegg til portleten Ressurspublisering under PubliseringKlikk på Alternativ og på Oppsett i portleten. Hak av for DynamiskTrykk på Filter. Skriv inn tags for de artiklene du ønsker å vise frem og trykk EnterSorter gjerne etter Publiseringsdato (Synkende). Dette gjøres under Sortering og GrupperingKlikk Lagre og kryss vekk portletenØnsker du å gjøre noen endringer på visningen — f.eks. endre antall innlegg eller sortering — kan du klikke deg tilbake og inn i portleten. Klikk på Alternativ og på OppsettSkriv inn endringer du ønskerKlikk Lagre og kryss vekk portleten Manuell ressurspublisering Med ressurspublisering (type manuell) legger du til artikler manuelt. Legg til portleten Ressurspublisering under PubliseringKlikk på Alternativ og på Oppsett i portleten. Hak av for ManuellVelg artiklene du ønsker under RessursinnleggØnsker du å opprette nye artikler som skal brukes i artikkelutvalget, anbefaler vi at du legger til nye web-innholdsvisningsportlets og fyller de med innhold og publiserer. Deretter fjerner du disse portletene, men henter de inn igjen gjennom søk i manuell ressurspublisering. Ønsker du å opprette nye artikler som skal brukes i artikkelutvalget, anbefaler vi at du legger til nye web-innholdsvisningsportlets og fyller de med innhold og publiserer. Deretter fjerner du disse portletene, men henter de inn igjen gjennom søk i manuell ressurspublisering. Artikler Du kan ikke opprette en ressurspublisering uten artikler. Artikler kan ligge på en side eller du kan opprette artikler som ikke ligger på en selvstendig side. Sånn gjør du det: Gå inn på kontrollpaneletGå til til Innhold | Velg web-innholdTrykk på pluss-tegnet øverst i høyre hjørne og velg artikkelLegg inn tekst og bilder på vanlig måteTagg artikkelen med samme taggs som du bruker i ressurspubliseringen foreks "alumniportrett". Det gjøres i artikkeleditoren under Metadata. Du kan ha så mange tagger som du vil. Det er en fordel også å tagge med årstall. Da kan du foreks etterhvert ta bort eldre årstall-tagger slik at vi slipper å ha gamle artikler liggende.SaveVipps. Så skal artikkelen være synlig i ressurpubliseringen du oppretter eller har opprettet. Tips Vurdér å ha først en web-innholdsvisningsportlet (med tittel), deretter en portlet med ressurspublisering.Det legger seg en visning av Gruppe når du er logget på. For eksterne brukere (og når du er avlogget) vil ikke den vises.Dersom du har opprettet artiklene i en annen gruppe enn den du har laget ressurspubliseringen i, velger du gruppen under virkeområdet i selve ressurspubliseringen. Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør
Siteimprove
Mappe:
Norsk
Siteimprove er NTNUs verktøy for kvalitetssikring og nettstatistikk for innhold på eksternweb og Innsida. I Siteimprove får du oversikt over lenkefeil, universell utforming, statistikk over hvordan nettsidene bruker og mye mer. Innholdsfortegnelse [-] Hvordan får jeg tilgang? Hvordan får jeg opplæring og hjelp? Persondata og sikkerhet Logg på Siteimprove Hvordan får jeg tilgang? Logg på via Feide. Kontakt din nettredaktør og spør hvilke grupper du skal ha tilgang til. Din lokale nettredaktør vil da gi deg tilgang til grupper som er relevant for deg. Hvordan får jeg opplæring og hjelp? Se under fanen Help Center and Academy i Siteimprove (øverst når du er logget inn) - der får du masse hjelp.Siteimprove Frontier tilbyr flere korte nettkurs du kan ta (du kan her huke av i venstremenyen for relevante kurs, eks. Accessibillity, Analytics, Quality Assurance).Kontakt din nettredaktør hvis du står fast. Persondata og sikkerhet NTNU har skrudd på DoNotTrack (DNT) i Siteimprove. Det betyr at vi respekterer brukere som har gjort dette valget i sin nettleser og ikke ønsker at vi samler data om besøket på nettsiden vår. Slik slår du på DoNotTrack i Chrome. NTNU har skrudd på IP maskering i Siteimprove. Det betyr at vi ikke lagrer IP adressen din når du besøker våre nettsider hvor Siteimprove samler data. NTNU bruker Siteimprove cookies til å samle besøksstatistikk og bruksanalyse av nettsidene våre. Dette gjør vi for å jobbe med brukeropplevelse og kvalitet på nett. Siteimprove cookies samler ikke persondata og brukes kun til webstatistikk.
Innstegsstilling
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om innstegsstilling og hvilke prosesser som er gjeldende ved NTNU ved tilbud om ansettelse på innstegsvilkår. Informasjonen er ment for HR-konsulenter/saksbehandlere og andre målgrupper som jobber med innstegsmekanismen. Samleside om ansettelsesforhold | Sider tagget med ansettelse Innholdsfortegnelse [-] Innstegsstilling Beslutningsmyndighet NTNU Antall tilgjengelige stillinger på NTNU Ansettelsesprosess Utlysning Bedømming Tilleggsavtale Midtveisevaluering Sluttevaluering Tidlig sluttevaluering Innstilling og ansettelse Tidspunkt for ny lønn Rutine for registrering i Paga - Utdatert Prosjektserie Lovverk Kontakt Innstegsstilling Ansettelse på innstegsvilkår har som formål å legge til rette for rekrutteringen av talentfullt faglig personale ved universiteter og høyskoler. Ordningen skal bidra til å styrke institusjonenes muligheter til å konkurrere om de beste kandidatene internasjonalt, og forplikte institusjonene til å medvirke i videreutviklingen av den ansattes kompetanse både innen undervisning, forskning og formidling/innovasjon. Den som ansettes skal gis forutsigbarhet i arbeidet med å kvalifisere seg for fast ansettelse i undervisnings- og forskerstilling gjennom et langvarig ansettelsesforhold, og oppfølging og ressurstilførsel fra institusjonen. Ansettelse på innstegsvilkår kan kun skje når stillingen har vært bredt utlyst nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å kunne ansette på innstegsvilkår er at det normalt ikke har gått mer enn 5 år siden den som ansettes disputerte for doktorgraden. Det kan gis tillegg i tid for permisjon knyttet til fødsel eller adopsjon. Institusjonene kan velge mellom følgende to modeller for ansettelse på innstegsvilkår: A) Ansettelsen skjer på åremål i en postdoktorstilling for en åremålsperiode på seks til sju år. I denne åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i tråd med oppnådd kvalifikasjon til kombinert førsteamanuensis- eller professorstilling ved utløpet av åremålsperioden. eller B) Ansettelsen skjer på åremål i en førsteamanuensisstilling for en åremålsperiode på seks til sju år. I denne åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i en professorstilling. Postdoktorstillingen brukt ved ansettelse på innstegsvilkår er en kombinert undervisnings- og forskerstilling der oppgaver, resultater og krav følger denne forskrift. Ingen kan ansettes i mer enn en åremålsperiode på innstegsvilkår. En som har vært ansatt på åremål i mer enn ett år i ordinær postdoktorstilling i medhold av forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, eller som har hatt en slik postdoktoransettelse ved en utenlandsk institusjon, kan ikke ansettes på åremål i postdoktorstilling på innstegsvilkår. Beslutningsmyndighet NTNU Detaljerte krav og kriterier utarbeides på fakultetsnivå. Evaluering og oppfølging delegeres i hovedsak til instituttnivå. Antall tilgjengelige stillinger på NTNU Innstegsordningen er en nasjonal prøveordning (300 stillinger) hvor departementet har gitt utvalgte institusjoner muligheten til å ansette på innstegsvilkår. NTNUs andel av disse er 40. Det følger ikke midler med denne tildelingen. Institusjoner som har en kvote må rapportere på antall stillingshjemler hvert år gjennom DBH. Pr. 31.1.2018 har NTNU benyttet 23 av sin kvote på 40 innstegsstillinger. Departementet skal evaluere ordningen med ansettelser på innstegsvilkår. Det vil kunne bli aktuelt både med en relativt snarlig evaluering, som da må konsentreres om rekrutteringsfasen, og en evaluering etter at et tilstrekkelig antall har gjennomført hele åremålsperioden. Institusjonene bør derfor merke opplysninger knyttet til ordningen godt i sine personalsystemer, Ansettelsesprosess Utlysning Beslutning om ansettelse på innstegsvilkår besluttes på ledernivå (dekan/instituttleder). Når beslutning om utlysning på innstegsvilkår er tatt skal dette meldes inn til Seniorrådgiver Ruth Rødde. Ansettelsesutvalget treffer vedtak om stillingsbeskrivelse etter forslag fra instituttleder/seksjonsleder. Bedømming Søkernes vitenskapelige og kunstneriske kvalifikasjoner skal bedømmes av en oppnevnt sakkyndig komite. Instituttleder oppnevner de sakkyndige etter forslag fra fagmiljøet etter reglene i Personalreglement for vitenskapelige stillinger (pdf), men med følgende tilpasninger/tilleggskrav: Komiteen skal bestå av minst 3 medlemmerDe sakkyndiges vitenskapelige kompetanse skal ligge klart over søkernesTo av de sakkyndige skal være fra et annet land Rekruttering og ansettelse skjer innenfor dagens bestemmelser om utlysning og ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger i uhl. § 6-3. Ansettelsesprosessen følger for øvrig Personalreglementets bestemmelser om grunnlaget for den sakkyndige bedømmelsen, bedømmelse av søkernes pedagogiske kvalifikasjoner, intervju og innhenting av referanser, og ansettelse i Ansettelsesutvalget. Ved ansettelse av innstegskandidater skal ordinær arbeidsavtale benyttes. I tillegg skal det utarbeides en tilleggsavtale der partenes forventninger og krav fremgår. I denne delen av arbeidskontrakten spesifiseres de kravene kandidaten skal oppfylle i løpet av åremålsperioden, hvilke krav kandidaten kan bli pålagt å oppfylle, samt hvilken bistand virksomheten skal yte for at kandidaten skal kunne oppfylle kravene. Instituttleder har ansvar for at kandidaten har tilstrekkelig med undervisning og eventuelt andre meritterende oppgaver i løpet av åremålsperioden og at forholdene ellers er lagt til rette. Kandidaten har ansvar for å melde ifra dersom forutsetningene for stillingen endres eller det oppstår problemer rundt oppfyllelse krav som er nedfelt i tilleggsavtalen. Dersom spesielle forhold gjør det nødvendig, kan tilleggsavtalen justeres. Korrespondanse knyttet til dette skal følge saken frem til sluttbehandling i Ansettelsesutvalget. Tilleggsavtale Vedlegg til arbeidsavtale for ansatte på innstegsvilkår.docxAnnex to employment for employees in tenure track positions.docx Midtveisevaluering Instituttleder har ansvar for at det gjennomføres en midtveisevalueringen av kandidaten. Slik evaluering skal innledes når kandidaten har vært ansatt i tre år og skal være avsluttet senest seks måneder etter påbegynt evaluering. Instituttleder nedsetter evalueringskomité etter forslag fra fagmiljøet. Komiteen består av minimum to medlemmer med professorkompetanse innen det aktuelle fagområde. Medlemmene kan være ansatt ved instituttet, men minst ett medlem skal være fra en annen utdanningsinstitusjon. Evalueringen skal sikre at kandidaten blir målt etter de samme kriterier og terskler som ved den senere sluttevalueringen. Midtveisevalueringen skal ha høy kvalitet og gjennomføres på en ryddig og etterprøvbar måte, og sikre forutsigbarhet knyttet til de justeringer kandidaten eventuelt får beskjed om å måtte gjennomføre for å få fast ansettelse. Evalueringen skal ta utgangspunkt i tilleggsavtalen som ble inngått ved ansettelsestidspunktet, og skal munne ut i en rapport. Rapporten skal inneholde både en vurdering av status, hvilke justeringer kandidaten eventuelt må gjøre for å oppfylle kravene spesifisert i arbeidskontrakten, og konkludere med en tilbakemelding til kandidaten. Kandidaten skal gis anledning til å kommentere rapporten, og eventuelle kommentarer skal vurderes av evalueringsutvalget. Dekan legger frem rapporten og eventuelle kommentarer i ansettelsesutvalget til orientering. Sluttevaluering Instituttleder har ansvar for at en sluttevaluering av kandidaten blir gjennomført. Sluttevalueringen gjennomføres av en sakkyndig komité. Instituttleder oppnevner de sakkyndige etter forslag fra fagmiljøet og etter reglene i § 1 (3). Bedømmelseskomiteen skal nedsettes senest 1 år før utløpet av åremålet, og sluttevalueringen skal være ferdig senest tre måneder før åremålsstillingen utløper. Sluttevalueringen skal ta utgangspunkt i de faglige forutsetninger som ble lagt til grunn ved inngåelse av arbeidsavtalen og den tilbakemelding kandidaten fikk ved midtveisevalueringen. Kandidaten skal gis anledning til å kommentere sluttevalueringen med en frist på 14 dager. Eventuelle merknader sendes den sakkyndige komiteen for uttalelse. Tidlig sluttevaluering En institusjon kan gi tillatelse til at en ansatt på innstegsvilkår ber om en forsert sluttevaluering før åremålsperioden utløper. En slik sluttevaluering kan, etter kandidatens ønske, skje selv om vedkommende ikke har fått den oppfølging og veiledning som skal gis etter § 3, § 4 og § 6. Kandidaten må søke skriftlig om å bli sluttevaluert etter § 5 før åremålsperiodens utløp. Dersom evalueringen viser at kravene i arbeidsavtalen er oppfylt, gis kandidaten fast ansettelse etter § 7. Institusjonen avgjør om kandidaten kan be om en ny sluttevaluering med mulighet for fast ansettelse om den forserte bedømmingen ender med negativt resultat for vedkommende. Innstilling og ansettelse Innstilling gis på bakgrunn av sluttevalueringen og eventuelle kommentarer, samt vurderinger av pedagogiske kvalifikasjoner. Resultatet av intervju og innhenting av referanser fra da kandidaten begynte i stillingen skal følge saken. Ansettelsesutvalget treffer på bakgrunn av dette eventuelt vedtak om fast ansettelse. På bakgrunn av stillingens særvilkår kan det i spesielle tilfeller skje at kandidaten blir vurdert av bedømmelseskomiteen som professorkompetent, men uten å oppnå de tilleggskravene som er knyttet til innstegsstillingen. Ansettelsesorganet skal i slike tilfeller ikke ansette, men likevel kunne godkjenne bedømmelsen som er gjort. Tidspunkt for ny lønn Lønn som professor etter forskrift om ansettelse på innstegsvilkår, gjelder fra søknaden er mottatt dersom vedkommende blir funnet kvalifisert. Dette gjelder også dersom søknaden er søknad om forsert sluttevaluering. Begrunnelsen kan du lese i notatet Ansettelse på innstegsvilkår - tidspunkt for ny lønn. Rutine for registrering i Paga - Utdatert OBS! I forbindelse med overgangen til nytt lønnssystem, vil det komme oppdatert informasjon på dette punktet. Ansatte i midlertidige stillinger skal registreres med korrekt midlertidighetshjemmel i Paga. For ansatte i innstegsstillinger vil det si midlertidighetshjemmel «Innstegsstillinger (univl. § 6-4, jf. Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår § 2)». Korrekt registrering er viktig for å ha oversikt over denne typen stillinger. Institusjonen er pålagt å rapportere årlig, både på åremålsstillinger generelt, og innstegsstillinger spesielt. Prosjektserie For å holde oversikt over stillingene i forhold til rapportering til Kunnskapsdepartementet, er det satt av egne prosjektserier til disse. For stillingene finansiert av rektor er det satt av en egen serie under finansieringskategorien «NTNU Toppforskning» (RSO), mens det er satt av en egen serie interne driftsprosjekt for de prosjektene fakultetene finansierer av egen ramme. Prosjektene i begge serier er merket «Innstegsstillinger» i feltet for NFR-program. Disse stillingene, både de som finansieres av rektor og de som finansieres av fakultet, opprettes fra sentralt hold. For opprettelse av prosjekt, vennligst kontakt Øyvind Toldnes ved seksjon for økonomirådgivning og Ruth Hagen Rødde ved rektors stab. Dersom man har personer ansatt på innstegsvilkår utenom disse prosjektseriene, ber vi om at det tas kontakt for opprettelse av prosjekt innenfor aktuell prosjektserie for disse også. Lovverk Nasjonal forskriftNTNUs utfyllende retningslinjerNotat fra 01.09.2024: Ansettelse på innstegsvilkår - tidspunkt for ny lønn Kontakt Seniorrådgiver Ruth Rødde, Rektors Stab
Bilder ordliste
Mappe:
Norsk
Ordliste for deg som jobber med bilder på nett. Innholdsfortegnelse [-] Ordliste Kontakt Ordliste Mange av disse begrepene vil du nok komme borti når du jobber med bilder for bruk på nett. Ordlista gir seg ikke ut for å være komplett. AI: Filformat i Adobe Illustrator.All rights reserved (alle rettigheter reservert): Begrepet betyr ingen bruksrett for bildet. Man kan likevel spørre eier om lov til å bruke det. Hvis ja, får man lov i én bestemt setting. Gjenbruk ikke lov.Alt-tekst, alternativ tekst: Lenketekst for brukere av skjermleser. Alt-tekst beskriver bildets motiv. Hvis bildet lenker til ny side, skal alt-tekst beskrive den nye siden, ikke motivet i bildet. Hvis bildet er dekor, skal bildet ha tom alt-attributt som i koden skal se slik ut: alt=""Banner: Engelsk: hero image, hero banner. Bilde øverst på en nettside, oftest i full bredde, og helst ikke så høyt (bruk skjønn). «Brander» gjerne siden med illustrasjon fra fagmiljø. Banner og toppmeny er ikke det samme.Beskjære (croppe): «Klippe» bildefil til i et bildebehandlingsprogram, enten på frihånd, ut fra mye brukte format eller etter mål fra et annet bilde.Bildebehandlingsprogram: Program for å redigere og manipulere bilder på datamaskin. Noen program brukes for punktgrafikk (eks. Photoshop), andre for vektorgrafikk (eks. Illustrator). Man kan bruke både enkelt og avansert bildebehandlingsprogram for beskjæring og annen enkel redigering.Bildebredde: Bestem bredde i bildebehandlingsprogram, så justeres høyden automatisk.Bildeegenskaper: Dialogboks for bildet i widget i Liferay. Her skrives alt-tekst inn.Bildefil: Ofte sier vi bare bilde om bildefil. Men bildefil er det vi laster opp og jobber med, og bilde er det vi ser på skjermen.Bildeoppløsning (resolution): PPI, pixels per inch, er korrekt måleenhet for bildeoppløsning på skjerm. Mange sier likevel DPI, dots per inch, som er måleenheten for bildeoppløsning ved utskrift og skanning. Oppløsning 72 PPI/DPI er tradisjonelt standard for nett, men ikke påbud lenger.Bildepunkter: Piksler, bittesmå kvadrater, som hver har én farge. Til sammen utgjør pikslene det vi ser som et bilde.Bilderedigering: Produksjonen av bildet gjøres ferdig i et bildebehandlingsprogram.Bildestørrelse: Innstillbar pikseloppløsning. Et stort bilde (høy oppløsning) kan og bør gjøres mindre (lavere oppløsning) for nett. Men aldri omvendt, forstørring ødelegger bildeoppløsningen.Bildetekst (caption): I redigeringsmodus er det et eget felt for bildetekst i Liferay. Bildetekst skal fortelle hva som foregår på bildet og formål med bildet hvis ikke det framgår tydelig ellers på siden (eks. portrettintervju o.l.). Bildetekst har også med fotokreditering.Bildeutsnitt: Hva og hvor mye av et motiv som skal være på bildet. Profesjonelle utsnitt er ultratotal, total, halvtotal, halvnær, nær (portrett), ultranær.Colourbox: Stockfotobildebase som NTNU abonnerer på.Copyright (opphavsrett): Opphavsrett til bilder er regulert av Åndsverkloven. En lisens bestemmer hvordan bildet kan brukes. All rights reserved forteller at bildet ikke kan brukes av andre.Creative Commons (CC): Internasjonal organisasjon som utvikler og tilgjengeliggjør kvalitetssikrede lisenser for åndsverk. En CC-lisens er bygget av fire elementer: Kreditering, om verket kan brukes kommersielt, om verket kan forandres og bygges videre på og i så fall om man da skal bruke samme lisens.Crop, croppe: Beskjære bilder.Dekorative bilder: Bilder for pynt, uten meningsbærende innhold. Brukes minst mulig.Dokumentlager, bildebibliotek: Her lastes bildene inn i Liferay, både på Innsida og på eksternweb.EPS: Encapsulated Postscript. Filformat for vektorgrafikk i Illustrator.Fildetaljer: Høyreklikk på en bildefil og velg egenskaper og detaljer for å se informasjon om filen.Filformat: Bildefilformater kan deles i to kategorier: Format for rasterbilder (JPEG, PNG, GIF, PSD, TIF/TIFF) og format for vektorbilder (AI, EPS, PDF, SVG). Filformat forteller bildebehandlingsprogrammet hvordan bildet er bygget og skal vises på skjermen. Riktig format = best mulig kvalitet på minst mulig plass for rett type medium.Filnavn: Kameraet genererer et nummerert filnavn. Vi må derfor endre filnavnet ved å skrive kort, relevant informasjon om motiv og gjerne også fotokreditering. Filtypen, det som står etter punktum i filnavnet, må ikke endres (eks. .JPEG).Flickr: Skytjeneste for lagring av bilder og videosnutter. NTNU har en rekke Flickr-kontoer.Fotokreditering, fotokred: Navn på fotograf og hvem som eier bildet. NTNUs standard fotokred ser slik ut: Foto: Kari Nordmann/NTNU. Hvis NTNU ikke eier bildet: Foto: Kari Nordmann.FotoWare: NTNUS bildelagringstjeneste. Nettbasert software (SAAS) og Digital Asset Managemen (DAM)-tjeneste for organisering av filer, metadata, roller, tilgang, rettigheter og tillatelser.GDPR: General Data Protection Regulation. EUs personvernforordning. Trådte i kraft i Norge 20. juli 2018.GIF: Graphics Interchange Format. Filformat med begrenset antall farger, og egner seg derfor dårlig for bilder.Grafer og diagram: Visuell framstilling av informasjon for å vise sammenhengen mellom mengder og andre variabler. Ulike typer grafer og diagrammer passer til forskjellig typer informasjon.Horisontalt bilde: Bilde i breddeformat, liggende bilde. Passer best på nett. Unntak: Portrettbilder kan både passe i høyde- og breddeformat.Høyoppløselig bilde: Bildet har stor tetthet av piksler, punkter.Ikon: Enkelt og informativt piktogram/symbol brukt på nettside i stedet for tekst. Fungerer som veiviser og trafikkskilt. Bruken av ikon skal derfor være lik og gjennomført på NTNUs web.Illustrasjonsfoto: Ikke-dokumentarisk bilde. Gjerne et «representativt» miljø som motiv.Illustrator: Program for vektorgrafikk fra Adobe.INDD: Filformat for Adobe InDesign.InDesign: Layout-program fra Adobe.IrfanView: Relativt avansert bilderedigeringsprogram fra Microsoft.JPEG, JPG: Filformat for pikselbilder, bilder bygget opp av raster. Egner seg godt for mindre filstørrelser og for skjerm. JPEG er komprimert fil, og ikke lossless (tapsfritt), slik at kvaliteten på bildet blir dårligere ved flere lagringer. Lag derfor kopi av originalen, og bruk kopien til å jobbe med.Juster i widget: Bilder satt med 50 % bredde kan venstre-, midt, eller høyrejusteres.kB: Kilobyte. Absolutt max størrelse for bilder på nett er 500 kB. De fleste bilder er opp til 100 kB.Kompresjon: En bildefil fra kameraet er i utgangspunktet svært stor, det vil si inneholder mye informasjon. Filen må derfor komprimeres. JPEG er et eksempel på komprimert filtype.Kontrast: Meningsbærende bilder bør ha god kontrast i farger og lys-mørke med tanke på universell utforming og vanskelige lysforhold på skjermer.Lenke i bilde: Lenken kan gå til en annen side, eller til en stor versjon av bildet (last da både webtilpasset versjon og originalversjon av bildet inn i dokumentbiblioteket og lenk opp originalen i webversjonen).Lisens: Gjerne Creative Commons (CC)-lisens. Lisensen beskriver hvordan bildet kan brukesLossless (tapsfritt): Bildene beholder kvaliteten selv om filene lagres på nytt. RAW, BNP og PNG er lossless filtyper.MB: Megabyte. Bilder på nett må aldri, aldri komme opp i denne størrelsen, det gjør siden for tung å laste.Metadata: Informasjon om bildet; teknisk-digitalt, om motiv og fotokreditering.Nøkkelord, merking: Fungerer på tvers av sider og innen systemer, eksempelvis i FotoWare.Opphavsrett (eng. copyright). Fotografens rettighet til eget bilde. Regulert av Åndsverkloven.Oppløsning: Et uttrykk for hvor mange piksler en bildefil inneholder. Hvis oppløsningen blir for lav, blir motivet hakkete, pikslerert.Tilpasse bilder: For bruk på nett; hovedsakelig redusere pikselstørrelse og beskjære bildet. Store, tunge bilder gjør nettsiden treg, særlig for brukere med eldre datamaskin og dårlig wi-fi. Bruk formatene .JPEG,.PNG, .SVG på nett.Original bildefil: Denne bør du lagre og aldri gjøre noe med ellers. Lag en kopi av filen og jobb med og bruk i stedet.PDF: NTNUs logoer er lagret som PDF-filer (men også i andre format). Før bruk på nett må filene konverteres fra PDF, enten i et bildebehandlingsprogram eller i et gratis onlineverktøy.Personvern: Retten til privatliv og råderett over egne personopplysninger. Prinsipielt forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Grunnloven, og regulert av GDPR, EUs personvernforordning.Photoshop: Adobes bildebehandlingsprogram.Pikselbilde: Bildefil som en matrise med piksler, punkter, egentlig bittesmå kvadrater. Jo flere piksler, jo bedre oppløsning i en bildefil. Anbefalte pikselstørrelser: bilde i melding – bilde i wiki – bilde på ekstern sidePNG: Portable Network Graphcs. Pikselbasert bildeformat, godt egnet for nett da formatet er uten kvalitetstap (lossless). Passer for skjermdump fordi denne grafikken gjengis skarpere enn med JPEG, og samtidig bevarer fargene. PNG-filer er større enn JPEG-filer, så ta hensyn til det.Portrett: Det profesjonelle bildeutsnittet «nær» brukes om portrett, der skuldrene er utelatt fra motivet.PPI: Pixels per inch. Måleenhet for bildeoppløsning på skjerm (resolution). Standard har vært 72 PPI, men dette er ikke et påbud lenger.PSD: Filformat i Adobe Photoshop. Photoshop håndterer en rekke andre bildefiltyper.RAW: Fra kameraet lagres bildet i RAW-format. Det minst prosessuerte av bildefiltypene, og egner seg til avansert bildebehandling.RGB: Red-Green-Blue, primærfargene som alle farger er en blanding av. RGB er for bilder som skal brukes på nett, og blir håndtert av kamera og bildebehandlingsprogram. CMYK (Cyan, Magenta, Yellow, Black) benyttes for trykk.Samtykke: Gyldig samtykke til fotografering og bruk av bildet er frivillig, spesifikt, informert, utvetydig, gitt gjennom en aktiv handling, dokumenterbart og mulig å trekke tilbake like lett som det ble gitt (Datatilsynet).Samtykkeerklæring: NTNU har utarbeidet samtykkeerklæring for bruk i fotosituasjoner. Erklæringen signeres av den som godkjenner fotografering av seg, og lagres digitalt. Ved eventuell tilbaketrekking av samtykke, blir erklæringen opphevet og bildet fjernet fra der det er brukt.Sideforhold (aspekt ratio): Forholdet mellom lengste og korteste side. 4:3 og 16:9 er mye brukt.Skjermleser: Dataprogram som tolker tekst og visuell informasjon som så presenteres på en leseliste (punktskrift) eller som syntetisk tale.Stockfoto: Illustrasjonsbilder fra bildebyrå. NTNU abonnerer på Colourbox.SVG: Scalable Vector Graphics. Filtypen er skalerbar, det vil si at uansett hvor mye du forstørrer bildet vil linjer og annet i motivet være like skarpt. Logoer er typisk i SVG-format.Tekst i bilde: Hvis man må ha tekst i bilde (bilde av tekst), skal teksten også stå under eller ved siden av bildet. Det samme gjelde for grafikk.Tilpasse bilde: Bildefiler må tilpasses før de brukes på nett. Et minimum av tilpassing er å redusere pikselstørrelsen og beskjære bildet.Universell utforming: Digitaliseringsdirektoratets løsningsforslag for web.Vektorbilde, vektorfil: Logoer og ofte ikoner er gjerne i vektorformat. Vektorfiler er matematisk konstruert (i stedet for basert på piksler/punkter), og kan derfor forstørres i det uendelige uten at noe blir uskarpt.Vertikalt bilde: Bilde i høydeformat. Vanskelig designmessig å bruke på nett. Unntak: Portrettbilder som ofte passer best i høydeformat.WCAG 2.0: Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger har krav om at nettsider må oppfylle 35 av 61 kriterier i Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold, WCAG 2.0.WCAG 2.1: Utvidelse av WCAG 2.0, og vil bli en del av norsk rett. Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold, WCAG 2.1.Width: Plassering av bildefil i widget i Liferay: Full width: Bilde i hel bredde. Half width: Bilde i halv bredde. Kontakt Vi tar gjerne imot innspill til ordlista. Ta kontakt via NTNU Hjelp.
ePhorte - Elektronisk ekspedering til virksomhet
Mappe:
Norsk
Innhold: Hvem kan motta elektronisk ekspedert post Komme i gang Søke etter virksomhet Legge inn virksomhet manuelt Ekspeder journalpost med dokumenter Overføring feiler Nødløsning eFormidling er et konsept for sikker og effektiv meldingsutveksling. Med eFormidling kan du sende dokumenter elektronisk fra ePhorte til offentlige og private virksomheter. Tjenesten tilbys som følge av den nasjonale satsingen hvor digital kommunikasjon skal være hovedregelen i offentlig forvaltning. Les mer om eFormidling på Difis nettsider Dokumentproduksjon i ePhorte er uforandret, men nå med mulighet for elektronisk ekspedering til offentlige og private virksomheter. Nøkkelen til elektronisk ekspedering av dokumenter til virksomheter er virksomhetens organisasjonsnummer. Hvem kan motta elektronisk ekspedert post Du kan ekspedere elektronisk til offentlige virksomheter, fylkeskommuner, kommuner, private virksomheter og organisasjoner, så lenge organisasjonsnummer på ni siffer er registrert i journalpostens mottakerfelt. Virksomheter kan ikke reserve seg mot å motta post digitalt. Virksomheter utenfor integrasjonspunktet for eFormidling og FIKS (KS-løsningen) kan hente posten i sin Altinn-meldingsboks. For virksomheter tilknyttet integrasjons-punktet kommer posten i sak/arkiv-systemet til mottaker. Komme i gang Opprett utgående dokument i ePhorte på vanlig. I fanen Mottaker registrerer du inn navn og adresseopplysningene på én av følgende måter: Søke etter virksomhet 1. Klikk på Søkeikonet ved feltet Kortnavn 1.a. Velg Enhetsregisteret i nedtrekksmenyen til feltet Adresseregister 1.b. Søk etter virksomhet i feltet Navn, og velg virksomheten fra søkeresultatet Opplysningene overføres til journalpostens mottakerfelt. Legge inn virksomhet manuelt 2. Fyll inn organisasjonsnummer, navn på virksomhet og adresseopplysninger i mottakerfeltet Ekspeder journalpost med dokumenter Ferdigstill journalposten med dokumenter til status F. Ved enkel godkjenningsrunde settes journalposten automatisk til status F når leder godkjenner. Journalposten er klar for ekspedering i status F. 1. Velg Ekspeder, deretter Ekspeder elektronisk fra journalpostmenyen 2. I vinduet som åpner, kontroller at opplysningene du registrerte er riktige 2.a. Forsendelsesmåte settes automatisk til Digitalt, og skal ikke endres 2.c. Klikk på Ekspeder Det grønne feltet indikerer at journalposten er klar for og lagt i kø for sending. Lukk dialogboksen. Du finner en oversikt over dine elektroniske ekspederinger under søkene EDF i venstremenyen. Du kan følge med på forsendelsesmåte og -status under fanen Avsender/Mottaker på journalposten, i disse søkene. Husk at tilknyttede dokumenter, hoveddokument og vedlegg bør ha forskjellige titler for enkel identifikasjon! Overføring feiler Feilmeldinger er tilgjengelig i fanen Merknader på journalposten. Hvis du får beskjeden «Overføring feilet» betyr det at forsendelsen ikke kan sendes. Les da feilmeldingen og endre journalpostens status tilbake til R. Rett opp mulige feil og/eller registrer mottaker på nytt. Flett på nytt for å oppdatere dokument. Opphev status for forsendelsesmåte og -status. Ferdigstill journalposten til status F. Ekspeder på nytt og sjekk status på forsendelsen. Hvis du opplever videre feil med løsningen, kontakt DOKU på hjelp.ntnu.no. Nødløsning Ta utskrift av dokumentene og send i ordinær postgang, eller e-post om det kan benyttes. Sett journalpostens status til E. Registrer forsendelsesmåte PA (papir andre årsaker) eller E (E-post) og forsendelsesstatus S (sendt) fra fanen Avsender/Mottaker. NTNU har inngått avtale om å benytte utskriftstjeneste. Denne tjenesten skriver ut dokumenter, pakker i konvolutt, frankerer og sender i posten til mottaker.
Utskriftskvote for studenter
Mappe:
Norsk
Informasjon om utskriftskvoten og priser på utskrift og kopi. English version – Student allowance for printing Innholdsfortegnelse [-] Priser på utskrift og kopi Bruk studentkortet til utskrift, scan og kopi Hent utskriftene dine innen 24 timer Fyll på utskriftskontoen din Spørsmål og svar Q: Hva skjer hvis jeg skriver ut uten dekning/overskrider saldo? Q: Hva skjer med kvoten min ved semesterslutt eller når jeg slutter? Q: Studentkortet mitt virker ikke Se også Kontakt Du får automatisk en utskriftskvote på 300 kroner ved semesterstart. Utskriftskvoten er tilknyttet studentkortet ditt. Du behøver ikke å oppgradere kortet ditt for at utskriftstjenesten skal fungere. Priser på utskrift og kopi Prisene gjelder både 1-sidige og 2-sidige utskrifter/kopieringer. Scanning er gratis. Du betaler samme pris for å printe på begge sider av arket som bare på den ene siden, så velg tosidig utskrift for å betale mindre. A4 sort/hvitt | 75 øre per ark (37 øre per side)A4 farge | 1 krone per ark (50 øre per side)A3 sort/hvitt | 1,50 kroner per ark (75 øre per side)A3 farge | 2 kroner per ark (1kr per side)Kjøpsvilkår for utskriftsbetaling Bruk studentkortet til utskrift, scan og kopi For å hente ut utskriftene/kopiene dine må du dra studentkortet i kortleserne som er på skriverne. Kvoten reduseres når utskriftsjobben er ferdig. Skrivere med skjerm vil vise deg hvor mye du har igjen på utskriftskvoten. Ellers kan du sjekke kvoten din i utskriftssystemet.Standard utskriftoppsett er 2-sidig sort/hvitt. Fargeutskrifter, kopi og skanning er kun mulig der skriverne støtter dette. Hent utskriftene dine innen 24 timer Utskrifter må hentes ut innen 24 timer. Om ikke vil de slettes fra skriverkøen. Sjekk gjerne skriverkøen din og slett gamle utskriftsjobber du ikke lenger har behov for før du drar kortet. Da unngår du å bruke opp kvoten din på unødvendige utskrifter. Fyll på utskriftskontoen din Gammelt system (Everyoneprint / ntnuprint-ricoh): Fyll på kontoen din.Nytt system (myPrint / NTNU-Print): https://myprint.ntnu.no/ - Velg Kjøp kreditt. Spørsmål og svar Q: Hva skjer hvis jeg skriver ut uten dekning/overskrider saldo? A: Hvordan skriveren oppfører seg når du overskrider kvoten varierer etter hvilken type skriver du bruker. Xerox-skriverne fullfører jobben uansett slik at du kan ende opp med negativ saldo. Ricoh-skrivere skriver ut ark så lenge du har penger på saldoen, men avbryter utskriftsjobben i det du går tom for penger på utskriftskvoten din. Du får ikke til å logge deg på skrivere når du har negativ saldo. Q: Hva skjer med kvoten min ved semesterslutt eller når jeg slutter? A: Kvoten slettes ved semesterslutt. Dette gjelder ikke ekstra kjøpt kvote. Merk at du ikke får refundert gjenstående beløp når du avslutter studiene. Dette gjelder også om du har fylt på kvoten selv. Derfor bør du ikke fylle på mer penger enn du trenger. Q: Studentkortet mitt virker ikke A: Studentkortet ditt er utstyrt med MifareID, noe som brukes til å gjenkjenne dine utskriftsjobber på skriveren. Dersom kortterminalen på skriveren ikke klarer å lese av kortet, kan årsaken være at MifareID-en på kortet ditt ikke er registrert eller ikke fungerer. Det tar minst én dag fra du får kortet til det fungerer på printerne. Står du fortsatt fast kan du kontakte Orakeltjenesten for hjelp. Ha følgende klart når du kontakter Orakel: Brukernavnet ditthvilken skriver du har brukt Se også Finn din nærmeste skriver Kontakt Spørsmål om feil og mangler på skrivere og skriverutstyr rettes til Orakeltjenesten.
Trening for ansatte NTNU i Ålesund
Mappe:
Norsk
English version - Fitness initiatives for employees in Ålesund Se samleside om trening for ansatte eller ofte stilte spørsmål om trening i arbeidstiden. Innholdsfortegnelse [-] Trening for ansatte NTNU i Ålesund Treningstider gymsal Beskrivelse av treningsøkter Trening og tilbud via Sit-treningssenter Fotballtrening Basket Svømming på Moa svømmehall Trening for ansatte NTNU i Ålesund Følg kanalen "Trening for ansatte NTNU i Ålesund" for løpende informasjon om treningstilbud. Treningstider gymsal Mandager kl. 15:00–16:00 fellestrening med Sit i gymsalen (i Lanterna).Torsdager kl. 15:00–16:00 i gruppesalen* til Sit Trening (Sundebygget). Treningstilbudet er gratis for alle ansatte. Møt opp på oppsatte tidspunkt, ingen påmelding nødvendig. Instruktører fra Sit holder øktene. * For å komme inn på treningssenteret på torsdagsøktene (for de som ikke er medlem der), må inngangsporten fra Lanterna benyttes. Den blir stående åpen til treningen vår. Garderobene på Lanterna er fortsatt til vår disposisjon. I mai/juni kan det bli endringer mht. eksamenavvikling i gymsalen. Beskrivelse av treningsøkter Kondisjon og styrkeTreningsøkt med høy intensitet i gymsalen. Felles oppvarming før hoveddel. Treningen utfordrer både styrke, kondisjon, balanse og mobilitet. Oppsettet på øktene vil variere, men er stort sett stasjonsbasert. Alle øvelsene kan skaleres og tilpasses den enkelte etter behov. Felles avslutning med kjerneøvelser eller uttøying. StyrketimerTreningsøkt med moderat intensitet og fokus på styrke. Økten består av funksjonelle øvelser med hensikt å øke styrke i store muskelgrupper og kjernemuskulatur. De største øvelsene blir fast hver uke slik at man enkelt kan følge med på egen progresjon. Belastning og øvelser tilpasses den enkelte. Felles oppvarming og avslutning. Trening og tilbud via Sit-treningssenter Ansatte kan tegne medlemsskap i Sit-treningssenter i Sundebygget. Se priser og betingelser hos Sit. Tilbudet omfatter blant annet egentrening, gruppetrening og også fysioterapi. Fotballtrening Tid og sted: Fotballtrening tirsdager kl. 15.00 - 16.00 i gymsalen i Lanerna Målgruppe: Alle ansatte ved NTNU i Ålesund. Vi har ingen ambisjoner rent fotballmessig, det viktige er å ha det gøy og trivelig! Påmelding: Kontaktperson er Joseph Kwarko-Kyei Informasjon om treningene sendes ut via appen Spond. Hvis du vil være med på treningene, registrer deg på: https://group.spond.com/KFQMN Basket Det kommer basketballkurver i gymsalen i Lanterna, med basketballtreninger på onsdager kl. 15:00 - 16:00. Ta kontakt med Joseph Kwarko-Kyei. Svømming på Moa svømmehall Du kan bruke èn time i arbeidstida hver uke til trening. Dersom du ønsker å bruke timen til svømming, kan du melde deg på liste hos Amalie: amalie.v.h.vadset@ntnu.no
Studentdemokratiet
Mappe:
Norsk
Gjennom studentdemokratiet kan studentar vere med på å utvikle NTNU som utdanningsinstitusjon og arbeide for å gjere studentane si stemme høyrd i saker som gjeld fagleg kvalitet på studia, campus, tilrettelegging, læringsmiljø og liknande. In English: Get involved in student government Innholdsfortegnelse [-] Kva gjer studentdemokratiet ved NTNU? Kva for oppgåver har studenttillitsvalde? Programtillitsvalde (PTV) Instituttillitsvalde (ITV) Fakultetstillitsvalde (FTV) Studentparlamenta Medlemmane av Studenttinget Arbeidsutvalet ved Studenttinget Medlemmane i universitetsstyret Vil du stille til val for eit verv? Slik finn du informasjon om verksemda til studentdemokratiet Kva gjer studentdemokratiet ved NTNU? Studentane ved NTNU skal ha minst 20 % representasjon i alle råd og utval som vedtar saker som vedkjem studentane. Studentane kan fremme sine synspunkt gjennom dei studenttillitsvalde, som tar seg av studentane sine rettigheiter. Studenttinget (STi) er det øvste demokratiske studentorganet ved NTNU. STi jobbar opp mot leiinga og bidrar til utviklinga av NTNU som utdanningsinstitusjon på sentralt nivå. STi støttar studenttillitsvalde på alle nivå. Les om kva Studenttinget meiner og arbeider med.Studentparlamenta er stadlege studentdemokrati med lokalt ansvar i Ålesund og Gjøvik. Kvart fakultet har sitt tilhøyrande studentråd som jobbar opp mot sitt fakultet og sine institutt. Forvaltningsutvala for sivilingeniør, ingeniør og lektor er organiserte under rektor. Utvala skal ta seg av den tverrfakultære koordineringa og kvalitetsutviklinga for ingeniør-, sivilingeniør- og lektorutdanningane. NTNU ved studentdemokratiet har konsulentar med ansvar for dagleg administrativ drift av det lokale studentdemokratiet i alle tre studiebyer. Kva for oppgåver har studenttillitsvalde? Programtillitsvalde (PTV) Sit i studieprogramråda.Studieprogramrådet er eit rådgivande organ som skal bidra i arbeidet med utvikling av kvaliteten i studieprogrammet. Tar seg av studentane sine interesser på studieprogramnivå. Blir valde av studentar på studieprogrammet. Instituttillitsvalde (ITV) Sit i alle organ ved instituttet som arbeider med studietilbod og læringsmiljø. Sit i instituttstyret, -rådet og i utvida leiarmøte. Er knytte til studentrådet ved fakultetet. Jobbar med problemstillingar knytte til verksemda på instituttnivå. Blir normalt valde ved elektronisk val av og blant studentane ved instituttet. Fakultetstillitsvalde (FTV) Sit i alle organ ved fakultetet som arbeider med studietilbod og læringsmiljø. Sit i råd og utval, leiargruppa ved fakultetet og i fakultetsstyret. Leiar studentråda ved fakulteta.Jobbar med problemstillingar knytte til verksemda på fakultetet. Opprettheld kommunikasjonen med Studenttinget. Blir valde ved elektronisk val av og blant studentane ved fakultetet. Studentparlamenta Er knutepunkt for studenttillitsvalde i Gjøvik og Ålesund. Studentparlamentet i Ålesund (SPÅ) består av 6 faste representantar som blir valde kvart år. I tillegg sit det ein ITV frå kvart institutt. Arbeidsutvalet (AU) består av 6 medlemmar. Studentparlamentet i Gjøvik (SPG) består av ITV frå kvart institutt og arbeidsutvalet. Tillitsvalde er med på møte med institutta, og arbeidsutvalet vårt møter lokal leiing. Saman er vi med på å vidareutvikle studiekvardagen. Blir valde ved elektronisk val. Medlemmane av Studenttinget Blir valde av alle studentane ved NTNU gjennom NTNUs valweb. Les meir om korleis Studenttinget er samansett. Arbeidsutvalet ved Studenttinget arbeider på heiltid for studentane ved NTNU blir valt av Studenttinget for 1 år av gangen blir valt blant alle studentar ved NTNU Medlemmane i universitetsstyret To av elleve medlemmar i NTNU-styret er studentar. Dei blir valde av studentane ved NTNU gjennom NTNUs valgweb og studentane i universitetsstyret arbeider på heiltid saman med arbeidsutvalet i Studenttinget. Styret ved universitetet tar dei overordna avgjerdene ved NTNU. Samansettinga av universitetsstyret er regulert av universitets- og høyskoleloven. Vil du stille til val for eit verv? For å høyre om det er ledige verv, kva som blir kravd for å stille til val, og korleis du stiller: Kontakt StudenttingetStudentrådet på fakultetet dittStudentparlamentet i ÅlesundStudentparlamentet i GjøvikStudenttinget har ansvar for alle studentval på styre- og rektornivå. Korleis studentrepresentantane blir valde, står beskrive i §10 i NTNUs valreglement. Sjå også: Delta i evaluering av studietSi fra!Studentorganisasjonar Slik finn du informasjon om verksemda til studentdemokratiet Gå til oversikta over NTNU studentdemokratiet. Du kan finne info om STi, studentråda og studentparlamenta på sosiale medium. Ved å besøke kontor på campus:DragvollGløshaugenGjøvikÅlesund
Blackboard - Videokonferanse med Collaborate Ultra
Mappe:
Norsk
Denne siden viser hvordan verktøyet Blackboard Collaborate fungerer. English version - Blackboard Collaborate Video Conference Tool Innholdsfortegnelse [-] Instruksjonsvideoer Hvordan bruke Collaborate Funksjoner i Collaborate Chat Deltagere og håndsopprekning Del blank tavle Skjermdeling Dele filer Avspørringer Samarbeidsgrupper Hvordan ta opptak av økten Se også Kontakt Temaside for Blackboard | Temaside for Planlegge og gjennomføre undervisning | Sider merket med Blackboard Blackboard Collaborate er et innebygd verktøy i Blackboard som kan brukes til å holde webinarer med studenter i emnet og andre gjester. Man kan tenke på det som en Skype-samtale med flere muligheter for samarbeid og studentaktiv læring. Instruksjonsvideoer Video: Her finner du instruksjonsvideoer om hvordan å bruke Collaborate Hvordan bruke Collaborate Gå inn i rommet ved å klikke på romnavnet (1) (se bildet over).Collaborate-rommet åpner seg i en ny fane. Det kan ta noen sekunder før det er ferdig lastet inn. Det skal se slik ut:Nederst på siden er det fire knapper. Den grå knappen (1) kan man klikke på for å justere Mine innstillinger, som for eksempel mikrofonvolum. Knappen med bildet av en mikrofon på (2), klikker man på for å dele lyd. Hvis man har en mikrofon - enten inngebygd eller ekstern - vil du andre i rommet kunne høre deg. Knappen med bilde av et kamera (3), trykker man på for å dele bilde. Det forutsetter et PC'n du bruker har et webkamera koblet til. Når du deler video, vil du kunne se ditt eget kamerabilde nederst i venstre hjørne. Knappen med bildet av en person som rekker opp hånda (4), klikker man på for å digitalt rekke opp hånden. Man kan se hvem som rekker opp hånden i deltagerlisten. Hvor man finner deltagerlisten er beskrevet lenger ned i denne artikkelen. Funksjoner i Collaborate Ved å klikke på den lilla pila (1) nederst i høyre hjørne, vil du få opp et vindu med tilgang til mye funksjonalitet.Vinduet ditt vil nå se slik ut:Nederst i det nye vinduet kan man navigere seg mellom faner. Hver fane inneholder ekstra funksjonalitet som kan brukes for å legge til rette for studentaktiv læring. Chat Den første fanen har et bilde av en snakkeboble. Her kan man skrive meldinger til andre i rommet. Om du vil sende en melding som kun skal sees av underviseren/moderatoren, endrer du feltet Chat med (1) fra Alle til Moderatorer. For å sende en melding, skriver du i meldingsfeltet (2) og trykker enter på tastaturet. Deltagere og håndsopprekning For å se hvem som er med i økten, klikker du på ikonet med to personer (1). Da vil du kunne se antall deltagere (2) og en liste med navn på alle i rommet (3).Man kan se hvem som rekker opp hånda ved at ikonet til venstre for navnet blir lilla. Det er også et ikon som viser hvor mange som rekker opp hånda (4). Del blank tavle Hvis man ønsker å skissere noen ideer i fellesskap med andre, kan man bruke en blank tavle inne i Collaborate-rommet. Der kan man tegne, skrive osv. med de andre deltagerene.For å starte samarbeidet på en blank tavle, klikker man først på ikonet med en firkant og en pil (1), og deretter på Del blank tavle. Du vil nå kunne se tavlen i visningvinduet (3). Øverst på siden finner du verktøy for å tegne og skrive (4). Når du er ferdig med tavlen, avslutter du tavle-visningen ved å klikke på rundingen med en firkant inni (5). Skjermdeling Hvis du ønsker å vise deltagerene i rommet noe du har på din PC, kan du dele skjerm, eventuelt bare dele det programmet det gjelder. Klikk på ikonet med en firkant og en pil (1), etterfulgt av å klikke på Del applikasjon(2).Du vil nå få valget mellom å enten dele hele skjermen (1) eller Kun en applikasjon (2).Første gangen du deler skjermen din med noen i Collaborate, må du innstallere en utvidelse til nettleseren din. I dette eksempelet bruker vi Google Chrome. For å innstallere tillegget, klikker du på Legg til i Chrome (1).Da dukker det opp en boks der man bekrefter at man ønsker å innstallere tillegget. Klikk på Add extension (1).Når tillegget er ferdig innstallert, dukker det opp en boks som bekrefter at du er klar til å dele skjermen (1). Vi kan nå klikke på Del applikasjon en gang til.Vi er nå tilbake der vi var i stad, og vi får mulighet til å velge om vi vil dele Hele skjermen (1) eller Kun en applikasjon (2). Det kan være nyttig å bruke Kun en applikaswjon hvis man for eksempel skal vise frem en PowerPoint-presentasjon.Hvis du klikker på Hele skjermen, vil du få opp en boks der du kan velge hvilken skjerm du ønsker å dele. Om man kun bruker en skjerm, får man kun opp ett alternativ her. Klikk på skjermen du ønsker å dele (1), og deretter på Share (2). På samme måte får du mulighet til å velge hvilket program du ønsker å dele hvis du klikker på Kun en applikasjon.For å avslutte skjermdelingen, klikker du på rundingen med en firkant inni (1) som ligger øverst i høyre hjørne. Dele filer Du kan vise bilder og PDF-filer til de andre i emnet. Sammen kan dere tegne på filene og legge på tekst. Klikk på knappen med en firkant og en pil (1), og deretter klikk på Del filer (2).Klikk på Legg til filer (1) for å velge filer fra datamaskinen som du ønsker å vise. Du kan også bruke dra-og-slipp grensesnitt for å velge filer. Det kan ta noen sekunder før filene er klar for visning. Når du er ferdig med å velge filer, klikker du på Del nå (2).Fila dukker opp i visningsvinduet, og man har de samme verktøyene som i del blank tavle. Avspørringer Man kan lage avspørringer i Collaborate-rommet som de andre deltagerene kan svare på. Klikk på ikonet med en firkant og en pil (1), etterfulgt av å klikke på avspørringer (2).Klikk på den typen svaralternativer du vil bruke. I dette eksemepelet velger vi ja/nei-alternativer (1). Etter å ha valgt svar-type, klikk på Start (2).Det vil nå dukke opp en boks der du kan se hva deltagerne svarer (1). Boksen oppdaterer seg fortløpende etterhvert som deltagerne stemmer. Deltagerne i rommet kan stemme helt frem til du klikker på Lås avspørringen (2). Når du er ferdig med avspørringen, klikker du på rundingen med en firkant (3) for å avslutte. Samarbeidsgrupper Inne i Collaborate-rommet kan du dele opp deltagerne i grupper, med muligheten til å samle alle tilbake til en gruppe etterpå. Dette kan være en nyttig funksjon for å diskutere oppgaver å mindre grupper underveis i webinaret. Klikk på ikonet med en firkant og en pil (1), etterfulgt av å klikke på Utbrytergrupper (2).Ved å bruke Tilpasset tildeling kan du organisere gruppene ved å klikke på og dra (1) navn til de forskjellige gruppene. Når du er ferdig med å organisere gruppene klikker du på Start (2).Du kan se hvilken gruppe du og de andre deltagerne tilhører i panelet til høyre (1). Når du vil samle gruppene tilbake til èn stor grupper, klikker du på rundingen med en firkant inni (2). Hvordan ta opptak av økten Man kan ta opptak av øktene slik at de som ikke kunne delta i økten kan se på det senere. Inne i rommet, åpne venstremenyen med å klikke på den stripete knappen oppe til venstre (1).For å starte opptaket av økten, klikk på Start opptak (1).Du tar nå opptak av økta. For å stoppe opptaket, går du tilbake til venstremenyen og klikker Stopp opptak (1).Opptaket er nå lagret i Collaborate-verktøyet. For å se på opptaket, må du først gå tilbake til verktøysiden til Collaborate i Blackboard. Deretter klikker du på den stripete knappen oppe til venstre (1).Klikk på Opptak (1). Du vil nå se en liste over opptakene dine (2). For å finne rommet igjen, åpne venstremenyen igjen og klikk på Økter. Se også CollaborateHurtig navigasjon i Collaborate Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du støter på problemer.
Reiseregning
Mappe:
Norsk
Ansatte ved NTNU sender reiseregning i Selvbetjeningsportalen eller DFØ-appen. Hvis du ikke er ansatt ved NTNU, sender du reiseregningen via Betalmeg. English Travel expense claims Andre sider: Reise temaside | Betalmeg for ikke-ansatte | Retningslinjer reise | Andre utlegg Gå direkte til Utbetaling, skrive og sende regning, etter innsending, leder som skal godkjenne, reisesøknad, kontakt, ofte stilte spørsmål Utbetaling av reiseregningen Send reiseregning så snart du kan etter at du har kommet hjem. Se innsendingsfrister og utbetalingsdatoer i lønnskjøringsplanen. Lurer du på hvor langt regningen din har kommet? Se hva de ulike statusene i Selvbetjeningsportalen betyr. Slik skriver du reiseregning Logg inn i Selvbetjeningsportalen eller last ned DFØ-appen. Hvis du ikke er ansatt ved NTNU, må du ha Betalmeg-bruker for å logge inn og sende regning. Oppdragstakere får automatisk Betalmeg-bruker fra startdatoen i signert oppdragskontrakt. Reiseregningen trinn for trinn Opprette regning Når du er innlogget, trykker du på Registrer reiseregning og Lag ny. Hvis du tidligere har sendt reisesøknad for reisen du skal sende regning for, henter du isteden opp reisesøknaden din fra skjemaoversikten og velger «konverter til reiseregning». Reiserute Regulativ: Pass på at du velger riktig type reise («Regulativ») Land/region/sted: Legg eventuelt inn flere reisemål ved å klikke på Legg til nytt reisemål. Merk at du alltid må gjøre dette hvis du har hatt ulike typer overnatting på reisen. Dette gjelder også ved overnatting i flere land under reisen. Kostnadsfordeling: Når du fyller ut reiseregningen, vil kostnaden automatisk følge ansattforholdet ditt. Hvis kostnaden skal føres på et spesifikt prosjekt eller et annet koststed enn du jobber til vanlig, må du oppgi ekstra informasjon. Velg da kostnadsfordeling annen. Slik legger du inn annen kostnadsfordeling. Reisegodtgjørelser Her kan du registrere de godtgjørelsene (økonomisk kompensasjon) du har krav på. Hva du kan ha krav på avhengig av ditt ansattforhold, hvilken type reise og om det er utenlands eller ikke. Dersom du er usikker hva du har krav på, ta kontakt med din leder. (Hopp til avsnitt påbegynt døgn, nattillegg, kjøregodtgjørelse, kompensasjonstillegg) Kostgodtgjørelse: Kompensasjon for måltider. Det er hovedsakelig faste/midlertidige ansatte på tjenestereise som har krav på det. Kontakt din leder/kontaktperson, hvis du er usikker på hva du har krav på. For å registrere, trykk på Velg kostgodtgjørelse. Sett kryss ved eventuelle måltider du har fått dekket/påspandert på din reise. For eksempel, hvis frokost var inkludert i prisen på hotellet. Kostgodtgjørelse og påbegynt døgn: Et påbegynt døgn er antall timer utover hele døgn (24 timer). Når du huker av for at du skal ha kostgodtgjørelse og du har et påbegynt døgn på over 12 timer, vil du få følgende valg: Velg Påbeg. døgn u/overnatting hvis du ikke har overnattet i påbegynt døgn. Velg Påbeg. døgn m/overnatting hvis påbegynt døgn i reiseregningen er over 12 timer og du har hatt overnatting i det påbegynte døgnet. Overnatting innebærer at du har arbeidsfri og mulighet for hvile. Nattillegg: Gjelder kun på innenlandsreiser. Du kan ha krav på nattillegg, hvis det ikke er kostnader ved overnatting på din tjenestereisereise. Det kan f.eks. gjelde hvis du har overnattet privat hos familie eller venner. Det gis ikke hvis du har overnattet i egen/ektefelles/samboers bolig/hytte/hybel, eller hvis sovekupé/lugar er inkludert i billetten. Hvis du har krav på nattillegg, huk av for Velg nattillegg og for de dagene du skal ha tillegg. Kilometergodtgjørelse (kjøring): Hvis du har brukt eget kjøretøy, kan du registrere det ved å klikke på Legg til ny distanse. Det er viktig at du velger riktig type kjøretøy, slik at kilometergodtgjørelsen blir riktig. Hvis du i tillegg krever passasjertillegg, må du skrive fullt navn på passasjeren. Hvis du har hatt passasjer på deler av strekningene, må du registrere flere strekninger, slik at passasjer blir registrert på riktig strekning. For å få passasjertillegg, må passasjeren være knyttet til formålet med reisen. Kompensasjonstillegg: Dette er et tillegg du kan få for reiser til utlandet som en kompensasjon for at du må reise utenfor Norge. Det beregnes automatisk på bakgrunn av antall timer i utlandet. Hvis du har registrert reisemål i både Norge og utlandet og oppholdet i Norge varer i mer enn 12 timer, må du ta stilling til om du skal krysse av for Jeg har ikke hatt oppdrag i Norge på vei til eller fra utenlandsoppholdet for riktig beregning av antall kompensasjonstillegg. Det er hovedsakelig faste/midlertidige ansatte som har vært på en tjenestereise i utlandet som har krav på kompensasjonstillegg. Dersom du f.eks. er en stipendiat/post.doc. eller ekstern må det avklares med din nærmeste leder dersom du skal ha dette. Utgifter Opprett utgiftspost ved å klikke på Legg til ny utgiftspost. Velg utgiftstype i feltet Type, og fyll inn de andre feltene for utgiftsposten: valuta, beløp, beskrivelse og kostnadsfordeling. Husk også at det er krav til dokumentasjon. Utenlandsk valuta: I feltet valuta kan velge at utgiften er betalt i utenlandsk valuta. Systemet henter inn valutakurser daglig, og benytter da valutakursen som ble hentet på datoen for reisen. Hente transaksjoner fra kredittkort: Hvis du har brukt et kredittkort som er registrert i dine personopplysninger, kan du klikke på kredittkort-ikonet til høyre for å få transaksjoner fra kredittkortet direkte inn i reiseregningen. Husk å kontrollere at den foreslåtte utgiftstypen stemmer. Hvis utgiftstypen ikke stemmer, kan du endre den til en mer passende utgiftstype. Hvis arbeidsgiver kun skal dekke en del av utlegget kan du også endre beløpet, men kun til en lavere verdi. Utgifter arbeidsgiveren din har betalt for: Hvis arbeidsgiver har lagt ut for utlegg på reisen din velger du en kategori som slutter med «…betalt av virksomheten», ved for eksempel hotell, velger du utgiftstype Hotell betalt av virksomhet. Legge til vedlegg på utgiftsposten: For å knytte et vedlegg direkte til utgiftsposten, kan du laste opp vedlegget ved å klikke på Legg til vedlegg nederst. Du kan også legge ved vedlegg i trinn fire. Avslutt med å klikke på OK og klikk deg videre til neste trinn. Vedlegg Her kan du legge ved vedlegg. Her vil du også få opp eventuelle vedlegg som du registrerte under utgifter. Krav til dokumentasjon Utleggene dine skal dokumenteres med bilag som tydelig viser: 1. betalingsgrunnlag = hva utgiften gjelder, OG 2. betalingsbekreftelse = at utgiften faktisk er betalt En bestillingsbekreftelse oppfyller kun det første kravet. En kontoutskrift, bankterminalutskrift o.l. oppfyller kun det andre kravet. En godkjent kvittering oppfyller begge krav. Når dette ikke er å oppdrive, kan kostnaden dokumenteres med en kombinasjon av to bilag som fyller hvert sitt krav. Alle kvitteringer må være leselige. Hvis kvitteringen er på andre språk (andre enn engelsk og norsk/svensk/dansk), legger du ved en beskrivelse av betalingsgrunnlaget. Oppbevar originaldokumentene fram til utbetaling av refusjonen, i tilfelle det oppstår uklarheter. Kommentar Her kan du legge inn eventuell melding til godkjenner/leder. Hvis det er informasjon som er viktig at kommer med i reiseregningen, for eksempel om du har lagt ut for andre eller andre har lagt ut for deg, kan du skrive dette i kommentarfeltet. Send inn regningen Klikk på Gå til innsending for å se over reiseregningen og sende den inn. Se over refusjonskravet og kontroller at alt er riktig. Hvis du har behov for å rette noe kan du klikke på Rediger. Klikk på Send for å sende inn reiseregningen. Du får nå opp en samtykkeerklæring som du må ta stilling til. Hvis du samtykker, klikker du på Send inn for å sende reiseregningen til godkjenning. Hva skjer med regningen etter at du har sendt den fra deg? Du vil få en bekreftelse på at reiseregningen er sendt til godkjenning hos din leder. Hvis reiseregningen har feil eller mangler, vil den blir sendt i retur til innkurven din i Selvbetjeningsportalen. Reiseregningen vil nå ligge i oversikten under "Registrer reiseregning" med status "Sendt". Lurer du på hvor langt reiseregningen din har kommet? Gå til "Registrer reiseregning" i Selvbetjeningsportalen. Alle skjemaene dine ligger i menyen til venstre. Du ser status på hvert skjema til høyre for datoen reisen gjelder. De ulike statusene betyr: Utkast: Reiseregningen er påstartet, men du har ikke sendt den. Sendt: Du har sendt fra deg skjemaet og det venter på godkjenning. Returnert: Godkjenneren har sendt skjemaet i retur for at du skal korrigere feil. Godkjent: Skjemaet er godkjent og ligger klar til utbetaling. Reiseregning blir godkjent på datoene for reise og utlegg Utbetalt: Skjemaet er godkjent og har blitt utbetalt. Forhåndsgodkjenning av reise I Selvbetjeningsportalen er det mulig å sende søknad om reise. NTNU har ikke innført felles krav om å bruke forhåndsgodkjenning av reiser. Det kan likevel være lokale føringer for dette ved enheten der du jobber. Når du som ansatt sender en reisesøknad i Selvbetjeningsportalen, går den direkte til din leder rollen "kostnadsgodkjenner". Husk at du må sende reiseregning etter reisen er ferdig ved å konvertere søknaden til regning. Se NTNUs retningslinjer for reise. Godkjenne reiseregninger Ledere/BDM godkjenner reiseregninger i Selvbetjeningsportalen eller DFØ-appen. Reiseregning, utlegg, og godtgjørelse (tillegg) vil være attestert av en attestant (godkjenner 1) før det går til godkjenning hos deg som kostnadsgodkjenner. Veiledninger: Godkjenne reiseregninger og utgiftsrefusjoner (dfo.no) Les mer om å godkjenne i Selvbetjeningsportalen Flere veiledninger til reiseregningen Velge riktig overnattingstype og kostgodtgjørelse Kredittkort (du må logge inn med Feide for å se siden) Hvordan føre kostnader (kontering) Registrere reiseregninger i Selvbetjeningsportalen i nettleser (dfo.no) Registrere reiseregning med DFØ-appen (dfo.no) Kontakt Ved spørsmål, kontakt Tjenestesenteret. Ofte stilte spørsmål om reiseregninger Hvordan endrer jeg kostnadsfordeling? For å endre kostnadsfordeling går du til 1. del av reiseregningen og klikk “annen”. Du vil da blant annet kunne endre kostnadssted og delprosjektnummer. Delprosjektnummer vil kunne endres under “Arbeidsordre (K7)”. Dersom du kun har 1 kostnadsfordeling lar du andel stå som 100(%). Ved ønske om flere kostnadsfordelinger, klikk “fordel på flere” og endre prosenten tilsvarende det som er ønskelig Det er også mulig å endre kostnadsfordeling på de spesifikke utgiftene. Bla ned til selve utgiften og klikk på den. Klikk deretter på “Tilpasset” og endre slik som beskrevet over. OBS! Her kan du velge prosent eller beløp. Viktig at dersom hele utgiften skal legges på et prosjekt, at man velger prosent og lar det stå 100 ved “andel”. Se mer info på Hvordan endre kostnadsfordeling Hvilken utgiftskategori burde jeg velge? Hvilken utgiftskategori man skal velge er avhengig av hva slags utgift du har hatt, men de mest vanlige er “Flyreise”, “Hotell/overnatting”, “Kollektivtransport”, “Kurs-/seminarutgift”, “Leiebil/kj.tøy m/div utgifter”, “Taxi” og “refusjon div. andre utg.” Vær obs på at dersom du velger en utgiftskategori som slutter med “... betalt av virksomheten”, vil det bety at kostnaden allerede er dekt og det vil derfor ikke skapes en refusjon. Skal jeg ha kostgodtgjørelse og/eller kompensasjonstillegg? Det er hovedsakelig faste ansatte som skal ha kostgodtgjørelse og kompensasjonstillegg. Dersom du ikke er fast ansatt, men er usikker på om du har krav på dette, ta kontakt med din leder/kontaktperson. Jeg mangler en kvittering, hva gjør jeg? a. Dokumentasjonen må tydelig vise betalingsgrunnlag = hva utgiften gjelder betalingsbekreftelse = at utgiften faktisk er betalt Dersom du mangler kvittering og ønsker å få refusjonen utbetalt skattefritt, må du laste opp en annen form for dokumentasjon som bookingbekreftelse og banktransaksjon eller lignende. Uten noen form for dokumentasjon, sletter du refusjonen, eller ta kontakt med tjenestesenteret for å avklare om det kan refunderes. Er man i land der kvitteringer sjeldent utstedes, kan det i noen tilfeller gjøres unntak. Ta kontakt med tjenestesenteret for å få avklart dette. Hvilket regulativ skal jeg velge? Regulativ skal gjenspeile hvordan man har overnattet under oppholdet. De vanligste regulativene er “Dagsreise”, “ferie/privat opphold”, “Hybel/leil m/kok, Privat” eller “Hybel u/kok,Pensjonat/Brakke” Unngå regulativ “Feltavtale“. Det er kun et fåtall som skal bruke “pendler...”, “tokt” og andre regulativer. Hvor finner jeg «flown» kvitteringen? For å dokumentere at reisen er fullført kan man enten laste opp boardingpass eller laste opp den nyeste versjonen av flykvitteringer. For kvittering fra Berg-hansen kan du finne det ved å gå inn på på https://www.berg-hansen.no/ , gå til “tidligere reiser” og laste ned den nyeste versjonen som er generert etter reisen er fullført. Norwegian og Widerøe tilbyr også «reist» kvittering. Jeg har overnattet i flere land under reisen/overnattet på forskjellige oppholdssted, hvordan legger jeg inn dette? På side 1 i skjemaet kan du velge «legg til nytt reisemål» her fyller du ut på samme måte som gjort for første reisedestinasjon/overnattingssted. Du velger da Fra og Til tidspunkt som tilsvarer dato og tidspunktene du var på de forskjellige stedene. Hvordan kan jeg se reiseslippen min? Du kan få full oversikt over reiseregningen ved å åpne reiseslippen. På datamaskin: Dette gjør du ved å trykke på de 4 vertikale prikkene nederst til høyre på siden og deretter «vis slipp». Last den så ned for å se den fulle siden. På mobil: Dette gjør du ved å klikke på de 3 vertikale prikkene øverst på siden når du åpner reiseregningen/utgiftsrefusjonen og deretter «vis slipp».
Legge til tekst i Liferay
Mappe:
Norsk
Slik formatterer og strukturerer du tekst i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter i Liferay. Innholdsfortegnelse [-] Formattering av tekst Overskriftsnivåer/mellomtitler Lenker Kontakt Formatere tekst Lim inn som ren tekst Rensk tekst med tx-knappen Strukturere tekst med mellomtitler Legge til lenketekster Lenke til anker på siden Sitat i tekst Denne veilednignen forutsetter at du har en widget du skal redigere. Trenger du en innholds-widget, se veiledning for å legge til artikkel eller notis i Liferay. Du må være innlogget i Liferay og se redigeringsknappen, de tre prikkene til høyre i widgeten. (Skjermbilde) Formattering av tekst Er teksten du skal publisere ferdig skrevet i for eksempel word, Google docs, eller lignende, må du formattere teksten før du limer den inn i tekstfeltet i widgeten. Hvis du glemmer dette, kan teksten du limer inn dra med seg kildekode som påvirker teksten. Du kan for eksempel få innrykk du ikke får gjernet, mellomrom som låser seg, eller i verste fall gjøre at siden ser tom/hvit ut. Du kan formattere tekst på flere måter: Lim inn teksten via lim inn som ren tekst-knappen du finner i verktøylinja i redigeringsmodus i en widget.Marker teksten du har limt inn og trykk på tx-knappen i verktøylinja. Dette vil fjerne mesteparten av eventuell uønsket kildekode.Åpne notisblokk/notepad i Windows og lim inn teksten din der, kopier den så derfra og lim inn i tekstfeltet i widgeten din. Overskriftsnivåer/mellomtitler Innholdet på en side bør struktureres med overskriftsnivåer/mellomtitler. Lenker Lage lenke i LiferaySkriv gode lenketekster Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør --- Veiledning for gammel versjon av Liferay, gyldig til 5. november 2019. Formatere og strukturere tekst i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter til Liferay. Sørg for at du er innlogget i Liferay og ser redigeringsknappene. Du slår redigeringsknappene av og på ved å klikke F2. Du må først legge til en portlet (innholdsboks) for å kunne legge til en tekst på ei nettside. Klikk på +-tegnet til venstre på skjermen din.Velg Applikasjoner.Klikk på web-innholdsvisning og dra portleten inn på nettsiden. Du kan slippe den når en blå hjelpelinje dukker opp.Klikk Legg til i portleten for å få opp artikkelen. Formatere tekst Skriver du tekster som skal på ei nettside i Word, Google doc etc. først, må du renske (formattere) teksten din før du limer den inn på nettsiden. Merk at hovedteksten din skal limes inn i innholdsfeltet, og ikke i ingressfeltet på siden. Det hender at tekster fra Word fører med seg koder i kildekoden som gjør at teksten får et merkelig utseende (innrykk som du ikke har bedt om, mellomrom som låser seg etc). Du kan formattere tekst på flere måter i Liferay. Lim inn som ren tekst Lim inn som ren tekst-knappen finner du i verktøylinjen når du er i redigeringsmodus i en portlet. Rensk tekst med tx-knappen Fjern mesteparten av formatteringen med å markere teksten din og klikke på tx-knappen Et annet alternativ er å lime inn teksten din i Notisblokk/Notepad i Windows før du legger den til nettsiden din. Strukturere tekst med mellomtitler Tekster på nett skal ha en god struktur med korte avsnitt og gjerne en mellomtittel for hvert tredje avsnitt. Bruk overskriftsnivåene i Liferay når du skal sette inn en mellomtittel. Klikk på Normal Velg Heading 2 for hvert nye tema du introduserer. Ønsker du en underoverskrift kan du bruke Heading 3. NB! Ikke bruk fet skrift som overskrift eller ha STORE BOKSTAVER i overskriftene. Dette bryter med kravene om at innhold på nett skal være universelt tilgjengelig Legge til lenketekster Kopier lenken til en nettside du ønsker å lenke til.Skriv en knakende god lenketekstMarker setningen du vil legge lenken tilKlikk på lenkesymbolet Lim inn url-en i det tomme feltet og klikk OK Lenke til anker på siden Du kan legge til en lenke som fører leseren til et punkt lenger ned på siden din. Dette punktet kaller vi et "anker". Gå i redigeringsmodus og klikk på stedet du ønsker at ankeret skal lede brukeren til.Klikk på flagg-symbolet i verktøylinja (like ved lenkesymbolene). Skriv inn et ankernavn.Skriv en lenketekst som skal føre til ankeret. Marker denne teksten og klikk på lenkesymbolet som vanlig.Nå skal du klikke på Lenketype og velge Lenke til anker i teksten. Nå får du opp 2 nedtrekksmenyer. Velg menyen Anker etter navn og velg ankernavnet du skrev inn på steg 2. Sitat i tekst Marker teksten du ønsker å ha som sitat, klikk Normal og velg enten Pull out right eller Pull out left.
Flagginstruks for NTNU
Mappe:
Norsk
Dette er flagginstruksen som skal følges for flagging ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Generell behandling og oppbevaring Flaggtyper og anvendelse ved NTNU Heising av flagg Firing av flagg Flagging på halv stang Kilde Kontakt Generell behandling og oppbevaring Ved NTNU er hovedbygningen, Gløshaugen det offisielle flaggsted for universitetet. Dette innebærer bl.a. at ved flagging ved ansatte eller studenters bortgang ved hele universitetet skal det flagges utenfor hovedbygningen. Ved offisielle flaggdager skal det flagges ved alle flaggstenger. Det norske flagget er Kongeriket Norges symbol og skal vises omsorg og respekt. Dette innebærer at flagget skal behandles høytidelig og forskriftsmessig i henhold til følgende: Flagget skal aldri nyttes på gulv, talerstol, benker og lignende. Når flagget nyttes som pynt/dekor skal det alltid ha en hedersplass og henge fritt.Flagget skal være sammenrullet og snurret med flaggets endesnorer når det ikke er i bruk.Flagget skal ikke legges på tilfeldige steder som bord og lignende og skal for nødvendigvis tørking henges på bestemt sted slik at det henger fritt uten å berøre bakken, gulv, trapp eller lignende. Det skal ikke henges slik at forbipasserende må berøre det.Flaggene inventarføres og oppbevares av vakta på fast plass i hovedbygget. Flaggtyper og anvendelse ved NTNU Statsflagg: 6,4 m innenfor splittStormflagg: 3,2 m innenfor splittStatsflagg brukes på Norges offisielle flaggdager: 1. januar: 1. nyttårsdag21. januar: Prinsesse Ingrid Alexandra6. februar: Samefolkets dag21. februar: H.M. Kong Haralds fødselsdag1. mai: Arbeidernes dag8. mai: Frigjøringsdagen 194517. mai: Grunnloven 18147. juni: Unionsoppløsningen 19054. juli: H.M. Dronning Sonjas fødselsdag20. juli: H.K.H. Kronprins Haakons fødselsdag29. juli: Olav den helliges dag (Olsok)19. august: Kronprinsesse Mette Marit25. desember: 1.juledagBevegelige: 1. påskedagBevegelige: 1. pinsedagBevegelige: Valgdager ved stortingsvalg Heising av flagg Flagget skal heises med stramme liner og så nær stangen som mulig.Det skal aldri flagges med ødelagte/fillete flagg. Dette gjelder også ev. misfargede/bleknede flagg.Ved væromslag/nedbør må linene kontrolleres i løpet av flaggdagen for ev. stramming/etterslipp.vis det er personellmessig, skal det ved bruk av flere stenger heises flagg samtidig. Firing av flagg Flagget skal fires med stramme line og så nær stangen som mulig.Ved flagging på halv stang hele dagen, skal flagge først heises til topps og deretter fires som beskrevet under.Vått flagg tørkes straks ved opphenging på dertil egnet sted og iht. instruksenes pkt. 1.3. Flagging på halv stang Ved flagging på halv stang skal flagget først heises i topp og derfra senkes til halv stang. Ved halv stang skal 1/3 av stangen være fri over flagget.Ved flagging på halv stang ved bisettelse (begravelse) skal flagget heises til topps etter endt seremoni (normalt 1 time etter seremoniens begynnelse).Det skal flagges på halv stang under bisettelses-/begravelsesdagen til ansatte og studenter ved NTNU. Hvis begravelsen og bisettelsen skjer på forskjellige dager, skal det flagges på bisettelsesdagen. Med ansatte regnes alle stillingskategorier som i perioder får utbetalt sin lønn via NTNU. Det flagges vanligvis ikke ved pensjonisters begravelse. I særlige tilfeller kan det flagges for pensjonister og andre personer som enhet(er) ved NTNU ønsker å ære ved begravelse/bisettelse. I helt spesielle tilfeller flagges samme dag som melding om dødsfall mottas. Dette gjelder landesorg eller etter spesiell beskjed fra rektor. Om det skulle oppstå to forskjellige flagginstrukser på samme dag, følges regelen sorg foran glede. I tvilstilfelle er rektor ansvarlig for korrekt flagging. Kilde Denne wikien har hentet instruksjoner fra Flagginstruksjoner ved NTNU 2014 Kontakt Kontakt vaktmester
Kommunikasjon som ledelsesverktøy
Mappe:
Norsk
Denne siden vil hjelpe deg med å øke bevissthet på hvordan du kommuniserer som leder og gi noen gode tips på veien. Temaside om lederstøtte | Sider merket med lederstøtte Innholdsfortegnelse [-] Persepsjon og handling – Hvordan tolker vi inntrykk? Tolkningsstigen Påvirkningsatferd – Velg din påvirkningsstil Lytting – hvordan forstå andre? Nivå 1: Indre lytting Nivå 2: Fokusert lytting Nivå 3: Global lytting Ulike hindre for lytting Tilbakemeldinger - Hvordan gi og få tilbakemeldinger? To typer tilbakemelding Hvordan gi og motta tilbakemeldinger Slutningsstigen - en modell for tilbakemeldinger Krevende samtaler – hvordan håndtere krevende samtaler? Ambisjonsnivå for krevende samtaler Dialogmodellen Videre lesning om lederkommunikasjon Se også Mye av lederjobben handler om kommunikasjon. Informasjon må bearbeides, forstås og videreformidles. Du må lytte til medarbeidere og håndtere vanskelige samtaler. For å lykkes med kommunikasjon som leder hjelper det å: Forstå hvordan verdier, personlighet og kompetanse påvirker tolkning av informasjonVelge riktig påvirkningsstilBruk indre lytting, fokusert lytting og global lytting for å forstå andres budskapGi og motta tilbakemeldinger på en god måteKunne håndtere krevende samtaler Persepsjon og handling – Hvordan tolker vi inntrykk? Hva er utfordringen? Den menneskelige hjernen hopper raskt til konklusjoner, ofte basert på et begrenset datagrunnlag (Kahneman, 2011). Våre subjektive konklusjoner farges av egne erfaringer og fordommer. Vi konkluderer ofte uten å være bevist på hvordan denne mentale prosessen foregår, noe som fører til overdreven tiltro til egne konklusjoner. Som leder må du forstå hvordan du selv kommer fremt til- og hva som farger dine konklusjoner, slik at du kan ta bedre avgjørelser. Tolkningsstigen Bilde: Våre tolkninger, konklusjoner og handlinger avhenger av vår personlighet, erfaring og våre verdier. Kilde: Argyris, C (1990) - Overcoming Organizational Defenses: Facilitating Organizational Learning. Tolkningsstigen er et verktøy for å studere og forstå mentale modeller. Vi ser hvordan mentale modeller påvirker fortolkning av situasjonen. Tolkningsstigen kan brukes til å tydeliggjøre ledernes slutninger og konklusjoner. Ved å være bevist på hvordan vi kommer frem til konklusjoner, slik det beskrives i tolkningsstigen, kan vi bli flinkere til å stille spørsmål ved egne tolkninger og konklusjoner. Gjennom dette kan vi gjenkjenne tankemønstre som leder til feilslutninger, og ta bedre avgjørelser. Kjennetegn ved menneskelig tenkning: Raske slutninger og konklusjonerBruker deler av virkeligheten som faktagrunnlagOfte sikre på at vårt bilde er riktigLite opptatt av andres bilderHvis andres bilder er forskjellige fra våre, tenker vi ofte at de tar feil Maler, lenker og videre lesning Artikler av Argyrs Film om ladder of inference The ladder of inference, Ross Film om Thinking fast and slow Påvirkningsatferd – Velg din påvirkningsstil Hva er utfordringen? Måten du kommuniserer på som leder vil være avgjørende for hvordan du påvirker dine medarbeidere. Ulike situasjoner krever ulik kommunikasjon fra deg som leder. Det er derfor viktig at du forstår situasjonen du befinner deg i, og kommuniserer deretter Bilde: Påvirkningsatferd. Kilde: Hans Morten Skivik, Relasjonell ledelse Modellen forteller oss at det finnes flere ulike former for påvirkningsatferd, som hver er hensiktsmessig avhengig av situasjonen: Trykkende: Overbevisende Foreslå: Legge frem meninger og ideer, løser problemer. Argumentere: Fremføre årsak og fakta for egen innstilling, eller mot andres innstillingBrukes når du har særskilt kompetanse, og det finnes en riktig løsning Dialogen: Logisk, rasjonell, rolig, strukturert, fornuftig Ordene: jeg foreslår, jeg anbefaler, hvis vi gjorde slik, derfor, men, på den ene sidenTonefall: Presis, fast, velformulert, monoton, upersonligKroppsspråk: Telle på fingrene, ”balanserte” gester, peker på fakta eller dokumenter, armer i kors Trykkende: Hevdende Uttrykke forventninger: Tydeliggjøre egne krav og ønsker. Fortelle hvor man står. Vurdere: Å gi ros eller kritikk, komme med retningslinjerSette vilkår: Har sanksjonsmuligheterBrukes når du ønsker at annen part skal akseptere beslutning uten å ”ha eierskap” Dialogen: Tøff, vurderende, sikker, konfronterendeOrdene: Jeg liker det du gjør, jeg liker ikke at du gjør, jeg vil, hvis du gjør det så skal jeg, hvis du ikke gjør det så skal jegTonefall: Fast, tydelig, myndig, selvsikkerKroppsspråk: Rett frem, beina på jorda, tydelige bevegelser, direkte blikk, bestemte håndbevegelser Trekkende: Brobyggende Involvere og støtte: Å få frem andres oppfatninger, vise forståelse, respekt og tillitLytte: Å omformulere eller repetere, oppsummere og teste, forstå og anerkjenneVise åpenhet: Åpen om egne motiver, innrømme feil, vise svakhetBrukes når du ønsker bidrag fra andre, respekterer andres engasjement og har tid nok Dialogen: Åpen, tillitsfull, varm, lyttendeOrdene: så du mener at, det høres ut som om, vil du fortelle mer, hvordan føles det, om jeg har forstått deg riktigTonefall: Følsom, smidig, myk, harmonisk, interessert, varmKroppsspråk: Fremoverbøyd, ser i øynene, rører ved Trekkende: Tiltrekkende Fremkalle visjoner: Vise entusiasme med stemme, gester og ord, fremtidsvisjonFinne felles plattform: Felles håp, felles interesser, felles fiendebildeBrukes når du har et personlig engasjement, stimulerer andres verdier (ikke skjulte motiver) Dialogen: Entusiastisk, energisk, følsom, idealistiskOrdene: Tenk dere at vi. Jeg har en drøm, sammen kan vi, vi er som enTonefall: Idealistisk, entusiastisk, inspirerende, spennende, følelserKroppsspråk: Dramatisk, trekker andre med seg, stor bevegelser Maler, lenker og videre lesning og lenker Film: The Science of PersuasionFilm: The surprising truth about what motivates us Lytting – hvordan forstå andre? Hva er utfordringen? Å høre gjør vi automatisk, men det å lytte er en aktivitet som krever en innsats. Som leder må du ofte forholde deg til andres synspunkter og meninger, gjennom å høre på hva de sier. Å aktivt lytte med oppmerksomheten rettet på den andre, heller enn å bare høre på, bidrar til forståelse og gjensidig respekt. Det er derfor viktig at du mestrer de ulike nivåene for lytting og klarer å legge merke til hvorvidt du egentlig lytter i møte med andre. Nivå 1: Indre lytting Du har deg selv i fokus: Vurderer/dømmer i forhold til egne verdierLeter etter lignende historierForbereder forsvar/angrep”Lukker” ørene – for du ”kjenner” historien fra førStiller spørsmål for informasjonsinnhenting til eget brukNivå 1 kan være nyttig: Dette er måten vi lærer om oss selv på. Vi fokuserer på hva den andres ord setter i gang inne i oss selv. Å operere på nivå 1 kan bidra til selvinnsikt og forståelse for egne fortolkninger og konklusjoner.Dette nivået kan brukes i samtaler der fokus skal være på oss selv. I en medarbeidersamtale med din leder kan det være hensiktsmessig å lytte på nivå 1, for å få enda bedre innsikt i egne ønsker, meninger og vurderinger.Likevel vil lytting på nivå 1 i mange tilfeller være lite hensiktsmessig. Ved å ha fokus på deg selv, istedenfor den andre, vil du ikke få innsikt i den andres synspunkter og virkelighetsforståelse. Vi befinner oss ofte på nivå 1, uten å selv være klar over det. Nivå 2: Fokusert lytting Du har den andre personen i fokus: Ingen evaluering/dømmingInteresseEmpatiSette ord på og/eller gjenta:NøkkelordMetaforerKonklusjonerBruk spørsmål som bevisstgjør læring og handling hos den andreNivå 2 kan være nyttig: Her har du fokus på den andres historie og lytter fordomsfritt. Ved å stilne egen indre dialog og bli nysgjerrig på den andre, er det mulig å få større innsikt i det som blir sagt. Nivå 3: Global lytting Du lytter med alle dine sanser: Legge merke til endring i kroppsspråk, stemme og ansiktsuttrykkLegge merke til endring i stemning, tempo, tilstedeværelse etc.Nivå 3 kan være nyttig: Her kobler du inn alle sanser og prøver å oppfatte også det usagte, følelser og stemninger. Der nivå 2 handler om et sylskarpt fokus på det som blir sagt, handler nivå 3 om et bredt fokus på alt som skjer mellom deg og den andre. Lytting på dette nivået gjør det mulig å skape en forståelse på bakgrunn av mer enn det som blir kommunisert muntlig. Som leder er det ofte hensiktsmessig å ligge på nivå 2 og 3. For å lykkes med dette må du «fange opp» når du befinner deg på nivå 1, for så å aktivt flytte fokus tilbake på din samtalepartner. Ulike hindre for lytting Uenighet – Det er vanskelig å virkelig lytte om en har mer lyst til å protestereManglende konsentrasjonsevneManglende interesse for person eller sakManglende status knyttet til lytterollen – er det slik at tale gir makt?Effektfulle spørsmål Spørsmål som bygger på innsikten du får gjennom å aktivt lytte på nivå 2 og 3 blir ofte effektfulle. I tillegg er effektfulle spørsmål: ÅpneIkke-ledendeKorte og enkleSpørsmål som inneholder spørreord, men unngår ”hvorfor”. «Hvorfor» kan fremstå som anklagende og dømmendeSpørsmål som fremmer handling og fordyper læringEksempler: Hva vil du? – Hva nå? – Hva mer?Hva stopper deg? – Hva trenger du?Kilde: CTI Maler, lenker og videre lesning Humble Inquiry: The Gentle Art of Asking Instead of Telling Tilbakemeldinger - Hvordan gi og få tilbakemeldinger? Hva er utfordringen? Gode og konstruktive tilbakemeldinger er en forutsetning for læring og personlig utvikling. Samtidig kan det være krevende å både gi og motta tilbakemeldinger. Som leder må du ta imot tilbakemeldinger for å utvikle deg, gi tilbakemeldinger for å lede dine medarbeidere og legge til rette for en god tilbakemeldingskultur i ditt team. To typer tilbakemelding Motiverende tilbakemeldinger; tilbakemeldinger som styrker ønsket atferd Det du gjør som er bra (fakta) og som du kan gjøre enda mer avHvorfor det du gjør er bra (konsekvens)Hva det gjør med meg eller andreFormende tilbakemeldinger; tilbakemeldinger som korrigerer uønsket atferd Fokus på det som kan endresVær spesifikk – ikke generellSkill mellom observasjon og fortolkningBruk ”jeg” setningerFortell om hvilken innvirkning det som skjer har på degSjekk at den andre har hørt og forstått det du sier Hvordan gi og motta tilbakemeldinger For avsender: Sjekk om din intensjon egentlig er å hjelpeSjekk om den andre ønsker tilbakemeldingFokus på det som kan endresVær spesifikk – ikke generellBeskriv heller enn å dømmeBruk ”jeg” setningerFortell om innvirkningen det som skjer har på degSjekk at den andre har hørt det du sierOppmuntre den andre til å sjekke det du sier med andreFallgruver for avsender: Utsette. Tilbakemeldingen handler da om en situasjon som ikke er frisk i minnetUtydelig - almen – lang. Tilbakemeldingen er ikke forståelig for mottakerUklar forankring – man, noen, andre, vi, brukes som “avsender”, heller enn jegMonolog – tilbakemeldingen blir da ikke forankret hos mottaker Slutningsstigen - en modell for tilbakemeldinger En god tilbakemelding er gjerne både beskrivende og vurderende (men ikke dømmende!). Den ligger på ulike abstraksjonsnivå, men skiller tydelig mellom de ulike nivåene. Gode tilbakemeldinger inneholder informasjon på alle abstraksjonsnivåene i slutningsstigen og er eksplisitt skillende mellom nivåene. Kilde: Argyris, C (1990) - Overcoming Organizational Defenses: Facilitating Organizational Learning. Hvordan ta imot en tilbakemelding Si hva du ønsker tilbakemelding på. Prøv å ikke gå i forsvar – hjelp den andre!Gjenta det du hørte med dine egne ord dersom du er usikker på om du forsto det som ble sagtTenk etter om det er noe av det som gir mening for degSi takk! Hvorfor søke tilbakemeldinger Bilde: Johari-vinduet. Kilde: Joseph Luft og Harry Ingham, 1955 Johari-vinduet har fire ruter. Gjennom tilbakemeldinger er det mulig å åpne det blinde feltet ved å spørre og lytte til andre. Slik blir tilbakemeldinger en måte å øke selvinnsikt på. Maler, lenker og videre lesning Good feedback, bad feedback, Ben Dattner Krevende samtaler – hvordan håndtere krevende samtaler? Hva er utfordringen? En krevende samtale kan defineres som en samtale der lederen søker å formidle et budskap, eller ta opp et tema som oppleves ubehagelig og/eller følelsesmessig belastende for lederen og/eller medarbeideren. Evnen til å håndtere krevende samtaler er en viktig ferdighet for enhver leder. Ambisjonsnivå for krevende samtaler Bilde: Ambisjonsnivået for en krevende samtale Noen tips til en vanskelig samtale: Husk at målet ikke er at medarbeideren skal si "Tusen takk, du er en veldig hyggelig person" når samtalen er overIkke forvent å bli likt Det lønner seg alltid å behandle folk med respektDet er mange grunner til å jobbe med sin evne til å håndtere krevende samtaler: Mange ledere understreker dette som vanskelige oppgaver i sin arbeidshverdagDet er dårlig bruk av ressurser å ha noe som ”gnager” innad i organisasjonenDet kan så tvil om lederens handlekraft dersom lederen ikke kan gjennomføre en vanskelig samtaleKrevende samtaler kan oppstå i flere sammenhenger: Tilbakemeldingssituasjonerfor dårlig arbeid, dårlig oppførsel, alkoholSamtaler med fokus på relasjonerdårlig forhold til lederen?Samtaler i forbindelse med endringeromstillinger, omplasseringer, oppsigelser Selv om krevende samtaler kan oppleves ubehagelige er det viktig at de tas. Krevende samtaler har en holdbarhetsdato og bør ikke utsettes for lenge: For mange krevende samtaler har ”gått ut på dato” - det tok for lang tid før lederen tok tak i det vanskelige og anledningen er borteOfte forsvarer vi oss gjennom å projisere det ubehagelige over på følelseslivet til den vi skal ha en vanskelig samtale med:”Hun vil ikke tåle å høre dette””Han kan ikke mestre følelsene sine i en slik situasjon” Dialogmodellen Bilde: Dialogmodellen – en god struktur for krevende samtaler Dialogisk kommunikasjon er: En tro på at man kan lære noe av hverandre (læreholdning)Respekt for andre selv når man er uenig (respekt)Utforsking av forskjellige syn (utforsking)Bygge på hverandres syn Maler, lenker og videre lesning Kurs i vanskelige samtaler for ledere i staten - DFØDialogue: The Art Of Thinking TogetherPragmatics of Human Communication: A Study of Interactional Patterns, Pathologies, and Paradoxes Videre lesning om lederkommunikasjon Gode leder kommuniserer bra, Audun FarbrotTED`s secret to great public speaking Se også EndringsledelseTeam og ledergrupperMøteledelseLederrollenNy som leder10 råd for god internkommunikasjon
Videokonferanse-vett-reglene
Mappe:
Norsk
For at alle skal kunne få en så god opplevelse av å delta i videobasert kommunikasjon, foreslås det følgende retningslinjer for videomøter, -veiledning, -undervisning og opptak av undervisningsvideoer på egen datamaskin. English version: Video conferencing best-practices Se også: Anbefalt praksis for nettbaserte økter Om du inviterer til et videomøte, vær tydelig i møteinvitasjonen om hvilken videoplattform som skal brukes til møtet. I tillegg til en møteagenda, bør det også oppgis en alternativ kontaktinformasjon i invitasjonen som kan brukes hvis det oppstår tekniske problemer hos noen av deltakerne. Skru av annen programvare som du ikke bruker mens samtalen eller opptaket foregår. Dette gjelder spesielt programvare som genererer en del nett-trafikk eller maskinressurser (bl.a. Outlook, backup- programmer m.m.) Møt opp i god tid før møtet starter slik at deltakerne kan få testet kvaliteten på samband og utstyr og gjort eventuelle justeringer. Møteleder bør påpeke tekniske- eller bruksmessige problemer og mulige løsninger før møtet begynner Vær forberedt på å gi og få tilbakemeldinger på den tekniske kvaliteten på samtalen underveis. Bruk chat-funksjonen i videoprogramvaren dersom den finnes, eller stopp møtet dersom den tekniske kvaliteten blir for dårlig slik at feil kan rettes Lær, bruk og respektér funksjonalitet for håndsopprekning og andre møtestyringsverktøy som finnes i det verktøyet som brukes. Vurdér hvordan chat-feltet skal brukes før møtet. Øv på forhånd slik at du behersker operativsystemet i maskinen din og videoprogramvaren som brukes. Under en samtale bør på oppfordring raskt kunne: Skru av og på demping («mute") mikrofonen og webkameraet ditt Justere lydnivået fra mikrofonen din (i programvaren eller i operativsystemet) Dele skjermen din og demonstrere ting du arbeider med, hvis dette er mulig i programmet du bruker Dele filer til møtedeltakerene, hvis dette er mulig i programmet du bruker Delta i chat-vinduet, svare på «polls» og andre aktiviteter Du bør helst bruke en ekstern mikrofon og dempe («mute») lyden når du ikke skal snakke. Et kablet headset med en mikrofon er ofte det teknisk sett beste valget Vær oppmerksom på andre støykilder der du sitter, og demp dem eller flytt deg til et mer egnet sted. Vær også oppmerksom på støy du lager selv. Tastaturet ditt, papirer eller matpakken din er vanlige eksempler. I så måte kan det være nyttig å lytte på den lyden du lager selv for å bli mer bevisst og empatisk Ikke sitt med ryggen mot et vindu under et videomøte eller -opptak. Den store kontrastforskjellen mellom forgrunnen og bakgrunnen vil ofte gjøre det vanskelig å se ansiktet ditt for de andre møtedeltakerene Lag et fornuftig bildeutsnitt av deg selv og se inn i kameraet når du snakker. Om du bruker en vanlig laptop, hev webkameraet/laptoppen din under samtalen og sørg for at videovinduet og webkameraet er i nærheten av hverandre. Vis fjeset ditt når du snakker, og vær forberedt på å skru av videobildet ditt for å spare båndbredde når du ikke snakker Bruk helst en kablet nettverksforbindelse under videomøter. Det vil samlet sett gi den beste tekniske kvaliteten. Bruk av WiFi vil i en del tilfeller fungere, men hastigheten og stabiliteten på et kablet nettverk til alltid være mer pålitelig og totalt sett gi den beste tekniske opplevde møtekvaliteten for deg og de andreAv Kjell Are Refsvik, Institutt for design, NTNU, versjon 3, Mai 2020 Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte og digitale tjenester (SLD) for hjelp med digital læring. Ta kontakt via NTNU Hjelp.
Basis lederkompetanse for nye ledere med personalansvar
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om opplærings- og utviklingstiltak for nye ledere. Innholdsfortegnelse [-] Målsetting Målgruppe Tema for samlingene Arbeidsform Kontaktperson Målsetting Målet med samlingene er at nye ledere ved NTNU skal få opplæring i sentrale lederoppgaver, i tillegg til at de får kjennskap til hva som forventes av god ledelse ved NTNU. Samlingene skal bidra til individuell opplæring/utvikling og derigjennom god ledelsespraksis. Det er også en arena for å bli kjent med andre ledere, der man kan dele erfaringer, reflektere og lære av hverandre på tvers av enheter. Målgruppe Det faglige innholdet på samlingene er tilpasset for nye ledere ved NTNU, men det er også mulig å delta for ledere med noe mer erfaring. Tema for samlingene Grunnopplæringen for nye ledere består av to dagssamlinger, der man får presentert og diskutert følgende tema: Dag 1: Hva kjennetegner god ledelse på NTNU, hva kjennetegner NTNU som organisasjon, forventninger til god ledelse og medvirkningRekrutteringsprosesser. Mottak av ansatte (onboarding)LønnsdannelseHjemmekontor og juridiske retningslinjerØkonomi- og virksomhetsstyring: Årshjul, budsjett og bemanningsplanDag 2: Relasjonsledelse og tillitsbasert ledelse: Betydningen av å være tett på som lederKarriereutvikling og kompetanseutviklingMedarbeidersamtalen: Hva kjennetegner en god medarbeidersamtaleArbeidsmiljø og konfliktforebygging: Forbyggende arbeidsmiljøarbeid, hvordan håndtere gryende konflikter Arbeidsform Faglige presentasjoner fra rådgivere ved HR- og HMS-avdelingen, avdeling for Virksomhetsstyring og ØkonomiavdelingenGruppearbeid og diskusjon i plenum: Det legges vekt på aktiv involvering fra deltakerne på samlingene. Kontaktperson Kari Skarholt, seniorrådgiver HR- og HMS-avdelingen
Metoder for brukerinnsikt - kvantitative
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Kvantitative metoder Nettstatistikk Bruksområde Verktøy tilgjengelig på NTNU Spørreundersøkelser Bruksområde Verktøy tilgjengelig på NTNU Data fra henvendelser Bruksområder Verktøy tilgjengelig på NTNU Statistikk fra sosiale medier Kortsortering Bruksområde Tretesting (Tree jacking) Bruksområde Relaterte sider Kvantitative metoder Kvantitative metoder handler om det som kan måles og gir deg tall. Ofte presenteres tallene i prosenter eller andeler, 30 % bruker mobil på ntnu.no, 1 av 10 har tatt videreutdanning siste år, osv. Tall kan oppleves som «fakta», men det krever ofte en del kompetanse og erfaring å hente ut de «riktige» tallene og spørre på en måte som gir god innsikt. I kvantitative metoder brukes oftest flere deltagere enn kvalitative metoder. Nettstatistikk Henter ut data om bruk av nettsider. Man kan f.eks. hente ut antall besøk på nettstedet eller spesifikke nettsider, hvordan brukere navigerer mellom ulike sider og hvilke enheter og operativsystemer som brukes. Bruksområde Mange bruksområder, blant annet: Redesign av nettside(r). Brukes gjerne i starten av prosjektet for å kartlegge dagens bruk, og etter at endringen er gjort for å evaluere endringen.Kampanjesporing. Henter ut data knyttet til én spesifikk kampanje som går på tvers av ulike kanaler. For å hente ut data om kampanjer må det brukes en UTM-lenke i kampanjen. Sporing av digitale kampanjer. Verktøy tilgjengelig på NTNU Siteimprove Spørreundersøkelser Mens nettstatistikk samles inn passivt gjennom bruk av nettstedet, går man i en spørreundersøkelse aktivt ut for å få tilbakemelding fra brukeren. I spørreundersøkelser setter man ofte svaralternativer. Men man kan også ha åpne spørsmål og mulighet for fritekstsvar. Da blir undersøkelsen mer kvalitativ: 28 Tips for Creating Great Qualitative Surveys (nngroup.com) Bruksområde Bred bruksområde. Kan for eksempel brukes innledende for å finne ut hvilke områder man bør undersøke nærmere (med kvalitative metoder). Verktøy tilgjengelig på NTNU Nettskjema Siteimprove har en funksjon for å legge på en kort undersøkelse på nettsiden(e) du vil undersøke. Ta kontakt med Kommunikasjonsavdelingen via NTNU Hjelp. Data fra henvendelser Samle og kategorisere data fra henvendelser i en gitt periode for å prøve å sortere problemområder man har på e-post, NTNU hjelp, telefon, sosiale medier, eller andre kanaler. Bruksområder Brukes for å identifisere informasjon som mangler og informasjon som det trengs å forklare på en bedre måte, eller endre inngang og/eller kanal. Verktøy tilgjengelig på NTNU Kan for eksempel bruke Excel Statistikk fra sosiale medier Det er mulig å få en god del data fra sosiale medier som kan brukes til å få brukerinnsikt. Hvilke type data og hvor lenge det er tilgjengelig varierer fra plattform til plattform. Det er ofte innsikt som demografi, visningstall og engasjement på innhold og kanalen/kontoen du eier. En av utfordringene med data fra de sosiale-medier-plattformene vi bruker er at de kan ha egne motiver for å gi deg den dataen du får. Mange av plattformene har som mål å holde deg som bruker og avsender på plattformen og kan derfor fremstille tallene på en gunstig måte. Derfor er det viktig å ha egne mål for hvilke data som betyr god effekt for deg. Kortsortering Metode for å finne ut hvordan det er naturlig for brukerne å sortere tema/emner i bulker – hva hører sammen med hva? Card sorting: Uncover Users' Mental Models for Better Information Architecture (nngroup.com) Åpen kortsortering: Skriv et emne per kort og be testdeltager sortere kortene i bulker etter hva som naturlig hører sammen. Etterpå ber du deltager lage en overskrift/kategori over hver bulk. Lukket kortsortering: Du har laget både kortene og kategoriene på forhånd. Be testdeltagerne fordele kortene på kategoriene ut fra hvor de mener de naturlig hører hjemme. Bruksområde Informasjonsarkitektur Tretesting (Tree jacking) Et nettsted er vanligvis organisert i et hierarki (et "tre") av emner og underemner. Tretesting er en måte å måle hvor godt brukere kan finne elementer i dette hierarkiet. Bruksområde Informasjonsarkitektur. Relaterte sider Metoder for brukerinnsikt hovedsideMetoder for brukerinnsikt - kvalitativeVeiledninger for web
HR-medarbeidere ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
Mappe:
Norsk
Oversikt over HR-medarbeidere ved SU-fakultetet. 16.12.19 Se også oversikt over alle HR-medarbeidere | Temasider om arbeidsforhold Innholdsfortegnelse [-] HR-medarbeidere ved SU-fakultetet Institutt for lærerutdanning Institutt for pedagogikk og livslang læring Institutt for psykologi Institutt for sosiologi og statsvitenskap Institutt for sosialt arbeid Institutt for geografi Institutt for sosialantropologi Fakultetsadministrasjonen HR-medarbeidere ved SU-fakultetet Seksjonssjef: Merete Thorsvik Tove Rønsberg: Stedfortreder seksjonssjef, rekruttering, strategisk HR, lønn- og personalpolitikk Kristin Skogen: Forlengelser for stipendiater og postdoktor, maksdato sykepenger Kirsten Sjolte: Strategisk HR, organisasjonsutvikling, NAV-kontakt og IA, sykefraværsoppfølging, rekruttering HMS-koordinator Sissel Sæther: Strategisk HR, forskningstermin, opprykk, likestilling, inkludering og mangfoldskontakt, WEB-kontakt Institutt for lærerutdanning Ina Grønbech Halvorsen: Rekruttering, strategisk HR, HR-kontakt Terese Brå: Rekruttering, strategisk HR, HR-kontakt Lokal HR-kontakt: Ann-Hege Kindseth Bjørnås Marie Bachmann Langås Institutt for pedagogikk og livslang læring Astrid Irene Øie: Rekruttering, strategisk HR, HR-kontakt Institutt for psykologi Kristin Skogen: Rekruttering, strategisk HR, HR-kontakt Lokal HR-kontakt: Preben Husby Normann Institutt for sosiologi og statsvitenskap Renate Lillian Johansen: Rekruttering, strategisk HR, HR-kontakt, IWEB-kontakt Institutt for sosialt arbeid Terese Brå: Rekruttering, strategisk HR, HR-kontakt Institutt for geografi Renate Lillian Johansen: Rekruttering, strategisk HR, HR-kontakt Institutt for sosialantropologi Renate Lillian Johansen: Rekruttering, strategisk HR, HR-kontakt Fakultetsadministrasjonen Astrid Irene Øie: Rekruttering, HR-kontakt, fast lønn, sykmeldinger, permisjoner
Administrere egen NTNU-pc
Mappe:
Norsk
Informasjon til deg som administrerer din egen NTNU-PC som driftes av NTNU-IT. (Gjelder ikke flertallet av ansatte. De fleste har en pc som er administrert av NTNU.) Innholdsfortegnelse [-] Hva ligger klart på pc-en? Kom deg på nett Hvordan får jeg tilgang til ekstra programmer? Last ned via programvaresenteret Bruk Programfarm Last ned programmer fra apps.ntnu.no Last ned egne programmer Hva betyr det å administrere egen pc? Kontakt Hva ligger klart på pc-en? Officepakken (Word, Excel osv)Outlook (e-post og kalender)Lync/SkypeNettleserVirusbeskyttelsePdf-leser Kom deg på nett Logg deg på trådløst nett (Eduroam) hvis du ikke er tilkoblet fastnett. Brukernavn er: brukernavn@ntnu.no og passord er det samme som det du bruker på Innsida. Hvordan får jeg tilgang til ekstra programmer? Siden du administrerer pc-en selv har du flere valg enn ved en administrert pc, men også større risiko (lenke). Du har fire valg: Last ned via programvaresenteret På en administrert pc får du lett tilgang ved å klikke på “Programvare” på pc-en enten på startmenyen eller ikonet på desktopen din. Se mer om Programvaresenteret. Bruk Programfarm Med Programfarm kan du bruke programmene du trenger via nett slik at slipper å installere dem på din pc. Kom i gang med programfarm Last ned programmer fra apps.ntnu.no NTNU har kjøpt inn og klargjort en rekke programmer du kan laste ned og installere selv, som MatLab og LabVIEW. Programmer som blir installert på denne måten blir ikke automatisk oppdatert, så du må selv installere nye versjoner. Det kan også være at du må oppdatere lisenskoden. Her er noen flere program enn hva som er tilgjengelig på Programfarm. Slik laster du ned: Gå til AppsAnywhere. Hvis du blir spurt om passord bruker du det samme som på Innsida. Direktekjør programmet (Windows) eller last ned programmet (Mac, Linux og enkelte Windows-programmer). For ikke direktekjørbare programmer må de installeres manuelt. Enkelte av disse programmene er nedpakkede, og krever at du pakker dem ut før installasjon. 7-zip (Windows) eller liknende kan brukes for å pakke ut, og dette kan du installere fra Programvaresenteret om du har en administrert maskin. Merk at installasjonsveiledning og lisenkode for hvert program, dette ligger enten i filene Lesmeg.txt (norsk) og Readme.txt (engelsk) på øverste mappenivå for programmet eller som informasjon i for apps.ntnu.no for hvert program. Husk på å slette den overførte filen etter installasjonen.Installer på pc-en og legg inn lisenskode. Last ned egne programmer Siden du administrerer din egen pc kan du selv installere programmer som NTNU ikke har kjøpt. Du har da alt ansvaret selv. Hva betyr det å administrere egen pc? Du styrer selv hvilke programmer du vil ha og kan Installere selvBegrenset support - ved trøbbel er ofte tilbudet å reinstallere pc-en din. Du må da sette opp det du trenger på nyttDu må selv vurdere sikkerhet og tenke nøye gjennom hva du installererDu må selv oppdatere de programmene du har installert som ikke fins i programvaresenteretHvis du vil gå over til en administrert pc - kontakt Orakeltjenesten. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
AppsAnywhere
Mappe:
Norsk
English version: AppsAnywhere Software.ntnu.no har blitt erstattet med AppsAnywhere. AppsAnywhere gir studenter og ansatte direkte tilgang til programvare og andre tjenester fra PCer, Macer, Linux osv. uten å laste ned og installere. Du får tilgang hvor og når som helst, på og utenfor campus. Bare start applikasjonene og andre tjenester direkte i portalen. Innholdsfortegnelse [-] Hva er AppsAnywhere? Brukerveiledning Bruk av AppsAnywhere i nettleseren Installasjon av AppsAnywhere Kontakt Gå til AppsAnywhere Hva er AppsAnywhere? AppsAnywhere gir deg tilgang til NTNUs programvare på dine maskiner. NTNU-administrerte maskiner må benytte Software Center for å få tilgang til NTNUs programvare. I AppsAnywhere-portalen er programvare samlet på ett sted, tilgjengelig på en hvilken som helst enhet: Windows, macOS og alt som har en oppdatert nettleser. Les mer om AppsAnywhere. Brukerveiledning Brukerveiledning for AppsAnywhereAppsAnywhere - Ofte stilte spørsmål Bruk av AppsAnywhere i nettleseren Hvis du ikke bruker Mac eller Windows, har du alltid tilgang til AppsAnywhere i nettleseren din. Da trenger du heller ikke å installere noe på din enhet. Installasjon av AppsAnywhere Første gang du går inn på https://apps.ntnu.no/ starter installering av en «klient» på din Windows-PC eller Mac. Når denne er installert knyttes portalen og din maskin sammen. Appene du starter i portalen oppleves som lokalt installerte. Utklippstavle, utskrift, filer og liknende fungerer som i dine lokalt installerte applikasjoner. I tillegg vil Windows-applikasjoner fra AppsAnywhere-portalen kjøre lokalt på din PC uten manuelle nedlastninger eller installeringer, og kan startes på PCen selv uten portalen. Installere AppsAnywhere Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Opplæring i saksbehandling ved NTNU
Mappe:
Norsk
På disse sidene finner du opplæringsmateriale for deg som ansatt som jobber med saksbehandling ved NTNU. I vår virksomhet driver vi med saksbehandling innen flere saksområder, for å understøtte kjernevirksomheten med forskning, utdanning og innovasjon. Vi har et stort omfang av saker innen HR og personalforvaltning, samt utdanning med ulike typer studentsaker. Mange ansatte kjenner seg kanskje ikke igjen i betegnelsen saksbehandler, men som en del av den offentlige forvaltningen er det trolig treffende for en del av arbeidsoppgavene mange gjør. Du kan lese mer om dette på siden Bli kjent med offentlig forvaltning ved NTNU. Basiskurs i saksbehandling For å heve kvaliteten i saksbehandling har vi høsten 2022 pilotert et kurs i basis saksbehandling ved NTNU, med fokus på forståelse og anvendelse av ulike regelverk, rollen som saksbehandler, samt hva som inngår i arbeidet med saksbehandling. Opplæringen består av følgende tema: Rolle og etikkStarten på en sakVurderingVedtakKlagebehandling Spørsmål og refleksjonsoppgaver På de underliggende sidene finner du spørsmål for refleksjon og eventuell diskusjon med kollegaer på din enhet, ment å være spesifikk for deg som ansatt ved NTNU og godt egnet for faglig drøfting. Dybdekurs i saksbehandling Det ble høsten 2022 også startet opp utvikling av egne temakurs innen saksbehandling, da spesielt med fokus på ulike reglementet ved NTNU. Kursene baserer seg på behov som er kartlagt blant fagspesialistgruppene i prosjektet NTNU Sak, som viste et behov å få bedre forståelse for regelverk og praksis på områder som informasjonssikkerhet og personvern. Disse inkluderer: Fullmakter i delegasjonsreglementetDenne siden og underliggende sider forvaltes av kommunikasjonsansvarlige i NTNU Sak.
Viser 961 - 980.
← Første
Forrige
Flere