Tilbake

Søk

Søk sider Søk

Hjemmeeksamen med tredjeparts programvare

Mappe:

Norsk

Informasjon til studenter som skal ha hjemmeeksamen med tredjeparts programvare. English version - Home Exam with third party software Temaside om eksamen | Digital hjemmeeksamen | Sider merket med eksamen Dette er eksamener hvor kandidatene skal benytte programvare under eksamen for å utføre oppgavene. Det kan også innebære eksamen med produksjon av lyd og bilde. Sørg for å følge med på informasjon fra faglærere for din gjeldende eksamen. Programvare som brukes ved eksamen skal være kjent for studenter som har fulgt undervisning. Noe programvare vil dere kunne installere og kjøre på egen privat maskin, som i øvingsopplegg og undervisning. Ved noen tilfeller vil programvare kun være tilgjengelig via NTNUs terminalservere/VDI. Dette vil være mer relevant for situasjonen hvor covid-19 hindrer tilgang til datasaler og skoleeksamen. Forberedelser Ved hjemmeeksamen så skal du bruke din egen datamaskin under eksamen. Safe Exam Browser vil generelt ikke bli brukt ved hjemmeeksamen. Følg generelle råd og forberedelser for hjemmeeksamen. Det er viktig at du sjekker i god tid på forhånd at du faktisk har tilgang til de programmene du skal bruke under eksamen. Du finner mer informasjon om hvordan programvare er tilgjengelig lenger ned på siden. Dersom du opplever problemer, ta kontakt med Orakeltjenesten, i god tid før eksamensstart. Kontaktinfo finner du nederst på denne siden. Programvare vil kunne bli gjort tilgjengelig via forskjellige løsninger. Dette avhenger av hvilke behov emnet har til programvare. Sørg for å lagre jevnlig når det er snakk om lokal programvare. Last opp ferdige oppgaver fortløpende til Inspera Assessment. Installere og benytte programvare på egen maskin Som student ved NTNU har du tilgang på en rekke programvare for installering og lisensiering på egne maskiner. Hvordan finne programvare for installasjon Studenter ved NTNU vil finne og kunne laste ned programvare via apps.ntnu.no Husk at man må lagre ofte om man jobber lokalt med programvare, og helst til en skylagringsmappe eksempelvis OneDrive. Officepakken via web apps Word, Excel, Powerpoint og flere av Microsofts apper kan brukes direkte i nettleser uten installasjon: https://innsida.ntnu.no/o365 Logg inn og finn apps oppe i venstre hjørne. Merk: De fleste web apps inneholder ikke like mye funksjonalitet sammenlignet med desktop versjonene. Programfarm / Terminalserver Du logger deg inn på en terminal server der du har tilgang til alt av programmer samt hjemmeområde. Vi anbefaler at hele oppgaven utføres via remote desktop for å slippe overføring av filer på tvers av maskiner. Desktop løsningen ligger ikke tilgjengelig åpent på nettet, du får først tilgang når du bruker enten en gateway eller VPN. Hvordan du går frem for å konfigurere RDP programmet ditt med gateway finner du under: Adresse: farm.ntnu.no Windows Åpne Startmenyen Finn Tilkobling til eksternt skrivebord enten ved å søke i startmenyen eller ved å bla deg frem til Windows Tilbehør. Venstre klikk for å starte den opp. Skriv inn skrivebordet du ønsker å koble deg til i tilkoblingsvinduet. Trykk på "Vis alternativer/Show options" for å få opp flere valg. PS: Steg 4 og 5 om gateway kan man hoppe over om man er tilkoblet NTNU VPN fra før. For å konfigurere gateway så må du trykke på Avansert/Advanced fanen. Deretter på Innstillinger/Settings Fyll ut de samme feltene slik som det er gjort i bildet under: Trykk ok og deretter så vil du bli spurt om å skrive inn brukernavn og passord for både gateway og pålogging til selv terminalserveren. Husk å legge til @win.ntnu.no bak brukernavnet deres slik som det står i bildet nedenfor! Etter du har logget inn så er det bare å starte opp programmet du skal bruke ved å søke etter programmet i startmenyen. MacOS Last ned Microsoft Remote Desktop fra App store og installer. Start opp Microsoft Remote Desktop, trykk på + knappen i programmet og velg "Add PC" for å legge til farm.ntnu.no Trykk på den blåe knappen med de to hvite pilene i ved siden av brukernavn/username-feltet og velg "Legg til brukerkonto/add user account". Skriv inn brukernavnet ditt med @win.ntnu.no bak samt passordet ditt i passordfeltet slik som eksempel bilde under viser og trykk deretter på "ADD". PS: Steg 5 og 6 om gateway kan man hoppe over om man er tilkoblet NTNU VPN fra før. Legg til Gateway ved å trykke på den blåe knappen med de to hvite pilene i ved siden av Gateway feltet og velg "Legg til/Add gateway". Skriv inn rdgateway.it.ntnu.no i "Gateway name" feltet og velg deretter fra rullegardin listen nedenfor med riktig brukerkonto som du har lagt til tidligere. Trykk deretter på "Add". Skriv inn farm.ntnu.no i "PC name:" feltet og trykk på "Add" på bunnen av vinduet for å legge til Examfarm som en snarvei i Microsoft Remote Desktop. Dobbelklikk på "farm" i hovedvinduet til Microsoft Remote Desktop programmet og da er du i gang. Linux Klikk her for RDP innstillinger, men husk at du må gå via gateway eller VPN for å nå klienten. Programfarm via nettleseren (HTML5) Denne løsningen tilbyr muligheten å bruke tredjeparts programvare rett inn i nettleseren din (Google Chrome, Mozilla Firefox osv). Benytt lenken under for å sette i gang. https://s.ntnu.no/farmhtml5 Lagring Så snart du har logget deg på programfarmen så blir hjemmeområdet ditt automatisk oppmappet til din sesjon. Med andre ord når du er inne i et program og ønsker å lagre filen din så vil du kunne lagre filen på ditt hjemmeområde. Så for å få lastet opp filen din til Inspera så vil vi anbefale å ha hjemmeområdet ditt også mappet opp lokalt på din egen pc. Se på innsida artiklene våre for mer info om hvordan en mapper opp hjemmeområdet lokalt på sin egen maskin: Tilkobling for Windows Tilkobling for Linux Tilkobling for MacOS Alternativt starte Inspera fra en nettleser inne på programfarm. Da vil du få både lagret og lastet opp fra hjemmeområdet rett inn til Inspera. Bruke programfarm via nettleser Logg på programfarm med din nettleser via lenken Bruk ditt standard NTNU brukernavn og passord. Finn deretter frem til programvaren du ønsker å bruke.  Så snart du starter opp et program vil du få følgende beskjed: Klikk på tillatt/allow og du vil få opp en ny fane inne på nettsiden med tilgang til programvaren. Du kan bla mellom åpne programmer oppe i toppen ved å klikke på dem. Om du ønsker å åpne andre program så klikker du på "Alle ressurser" og du kommer tilbake til hovedsiden. Laste opp vedlegg og filer til Inspera Assessment Laste opp vedlegg og filer til Inspera Assessment Så snart du er ferdig med oppgaven anbefaler vi at du lagrer filen med et filnavn du vil kunne finne igjen, og at du laster opp svar til oppgavene i Inspera Assessment fortløpende. Du vil ha mulighet til å laste opp reviderte versjoner flere ganger, kun den siste versjonen du laster opp blir tilgjengelig for sensor. Om du ønsker å laste opp flere filer i samme oppgave så kan du pakke dem ned samlet i en ZIP-fil (komprimert fil). Windows Høyreklikk på denne mappen og legg den i en ZIP fil. Deretter så følger du bare punkt 1.0 litt lengre opp her, og laster opp filen via filopplasting oppgaven. Alle NTNU-eksamensmaskiner har et ZIP-program ferdig installert. Du vil kunne se muligheten for å arkivere filer/mapper om du høyreklikker dem. MacOS Følg denne brukerveiledningen for hvordan man ZIP-er filer på en Mac. Linux Bruk den metoden du er mest komfortabel med, men husk å komprimere filen i et format som er akseptert i filopplastningsoppgaven i Inspera. Det tryggeste er å lagre filen i ZIP format. Kontakt Dersom du opplever problemer eller har spørsmål, kontakt Orakeltjenesten, gjerne i god tid før eksamensstart. Orakeltjenesten kan nås på: NTNUs selvhjelpsportal Telefon: 73 59 15 00 E-post: orakel@ntnu.no

Zoom videoundervisning

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du alle ressurser som omhandler Zoom. Zoom er et høykvalitets webkonferanseverktøy som kan benyttes til sanntids nettundervisning, nettmøter og veiledning. Lærere og studenter er pålogget og deltar i konferansen samtidig til fastsatte tider. Engelsk versjon: Zoom video lectures OBS! Det er nå mulig å bruke Zoom integrert i emner i Blackboard. For mer informasjon om dette og hvordan du bruker det, se "Hvordan bruker jeg Zoom i Blackboard?" under "Klargjør Zoom". Ofte stilte spørsmål kan du finne på Zoom sine nettsider (På engelsk): Frequently Asked Questions Klargjør Zoom Her finner du tema om hvordan å få Zoom til å funke på pc-en din Last ned Zoom - logg deg inn med FEIDE og velg "Zoom Desktop Client". Hvordan blir jeg med på Zoom møter? Anbefalt praksis/Videoundervisning-nett-vett Zoom: Utstyr Hvordan bruker jeg Zoom i Blackboard? Planlegge Møte Her finner du informasjon om hvordan du kan opprette møter og invitere studenter Komme i gang Hvordan kan jeg legge planlagte Zoom møter i kalenderen? Hva er forskjell mellom Zoom Meeting og Zoom Webinar? Vi har tilgang til to typer Zoom på NTNU. Zoom Meeting og Zoom Webinar. Zoom Meeting er standard Zoom med mange muligheter for interaksjoner og samhandling og Zoom Webinar er en tilpasset Zoom for større nettbasert møter hvor det blir mer en-til-mange formidling og mindre deltagelser.  Hvordan å bruke Zoom til... Disputaser Muntlig eksamen - for ansatte  Muntlig eksamen - for studenter  Sikkerhet Slik kan du deaktivere "Join before host" på ditt personlige møterom Anbefalt sikkerhetsinnstillinger og hvor du finner dem i Zoom Hvordan å holde styr på møtet Underveis Her finner du informasjon om tilgjengelige verktøy som kan brukes underveis i møtet Ofte brukte funksjoner Hvordan ta opptak på Zoom? Hvordan laster jeg opp opptaket til Panopto? Oppmøteregistrering Hvordan holde styr på møtet Status på tilleggsfunksjonalitet Funksjonalitet Dato Status/Årsak Ai Companion 09.02.24 Inaktiv/GDPR - Vurderes  Zoom Apps - Mentimeter 02.10.22 Aktiv Hjelp/Support Ved øyeblikkelig behov for hjelp kan Orakel kontaktes på NTNU hjelp. NTNU har kun NTNU spesifikke brukerveiledninger til Zoom. For mer generelle brukerveiledninger til Zoom viser vi til Zoom Help Center. Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte og digitale tjenester (SLD) via NTNU Hjelp for pedagogisk støtte.

Reiseregning

Mappe:

Norsk

På denne siden får du veiledning til reiseregningen. NTNU-ansatte sender reiseregning i Selvbetjeningsportalen eller DFØ-appen. Studenter og eksterne sender reiseregning via Betalmeg.  English Travel expense claims Andre sider: Reise temaside | Betalmeg for ikke-ansatte | Tjenestereise vs. stipendreise | Retningslinjer reise | Andre utlegg Innhold Utbetaling Sende reiseregning Krav til kvittering/dokumentasjon Veiledning til leder som skal godkjenne Reisesøknad før reisen Kontakt Ofte stilte spørsmål Utbetaling av reiseregningen Dato for utbetalingen avhenger av når du sendte inn reiseregningen og når lederen din godkjente den. Se innsendingsfrister og utbetalingsdatoer for reise og utlegg.  Lurer du på hvor langt regningen din har kommet? Se hva de ulike statusene i Selvbetjeningsportalen betyr. Sende reiseregning Send reiseregningen så snart som mulig etter at du kommer tilbake fra reisen.  Logge inn Logg inn i Selvbetjeningsportalen eller last ned DFØ-appen. Hvis du ikke er ansatt ved NTNU, må du ha Betalmeg-bruker for å logge inn og sende regning. Oppdragstakere får automatisk Betalmeg-bruker fra startdatoen i signert oppdragskontrakt. Opprette regning Når du er innlogget, trykker du på "Registrer reiseregning" og "Lag ny". Hvis du tidligere har sendt reisesøknad for reisen du skal sende regning for, skal du ikke opprette en ny reiseregning. I stedet henter du fram reisesøknaden din fra skjemaoversikten og velger «konverter til reiseregning». Reiserute Regulativ: Pass på at du velger riktig type reise («Regulativ») Land/region/sted: Legg eventuelt inn flere reisemål ved å klikke på "Legg til nytt reisemål". Du må alltid legge til flere reisemål, hvis du har hatt ulike typer overnatting på reisen. Det gjelder også hvis du har overnattet i flere land. Kostnadsfordeling: Når du fyller ut reiseregningen, vil kostnaden automatisk følge ansattforholdet ditt. Hvis kostnaden skal føres på et spesifikt prosjekt eller et annet koststed enn du jobber til vanlig, må du oppgi ekstra informasjon. Velg da "kostnadsfordeling annen". Slik legger du inn annen kostnadsfordeling.  Reisegodtgjørelse Her kan du registrere de godtgjørelsene (økonomisk kompensasjon) du har krav på. Hva du kan ha krav på avhengig av ditt ansattforhold, hvilken type reise og om det er utenlands eller ikke. Hvis du er usikker hva du har krav på, ta kontakt med din leder. (Hopp til avsnitt påbegynt døgn, nattillegg, kjøregodtgjørelse, kompensasjonstillegg) Kostgodtgjørelse: Kompensasjon for måltider. Det er hovedsakelig faste/midlertidige ansatte på tjenestereise som har krav på det. Kontakt din leder/kontaktperson, hvis du er usikker på hva du har krav på. For å registrere, trykk på "Velg kostgodtgjørelse". Sett kryss ved eventuelle måltider du har fått dekket/påspandert på din reise. For eksempel, hvis frokost var inkludert i prisen på hotellet. Kostgodtgjørelse og påbegynt døgn: Et påbegynt døgn er antall timer utover hele døgn (24 timer). Når du huker av for at du skal ha kostgodtgjørelse og du har et påbegynt døgn på over 12 timer, vil du få følgende valg: Velg "Påbeg. døgn u/overnatting" hvis du ikke har overnattet i påbegynt døgn. Velg "Påbeg. døgn m/overnatting" hvis påbegynt døgn i reiseregningen er over 12 timer og du har hatt overnatting i det påbegynte døgnet. Overnatting innebærer at du har arbeidsfri og mulighet for hvile. Nattillegg: Gjelder kun på innenlandsreiser. Du kan ha krav på nattillegg, hvis det ikke er kostnader ved overnatting på din tjenestereisereise. Det kan f.eks. gjelde hvis du har overnattet privat hos familie eller venner. Hvis du har krav på nattillegg, huk av for Velg nattillegg og for de dagene du skal ha tillegg. Du får ikke nattillegg når du har overnattet i egen/ektefelles/samboers bolig/hytte/hybel, eller sovekupé/lugar er inkludert i billetten.  Kilometergodtgjørelse (kjøring): Hvis du har brukt eget kjøretøy, kan du registrere det ved å klikke på Legg til ny distanse. Det er viktig at du velger riktig type kjøretøy, slik at kilometergodtgjørelsen blir korrekt. Passasjer: For å få passasjertillegg må du skrive fullt navn på vedkommende. Passasjeren må være knyttet til formålet med reisen. Registrer flere strekninger hvis passasjeren var med på deler av reisen. Kompensasjonstillegg: Dette er et tillegg du kan få for tjenestereiser til utlandet som en kompensasjon for at du må reise utenfor Norge. Det beregnes automatisk på bakgrunn av antall timer i utlandet. Hvis du har registrert reisemål i både Norge og utlandet, og oppholdet i Norge varer i mer enn 12 timer, må du vurdere om du skal krysse av for Jeg har ikke hatt oppdrag i Norge på vei til eller fra utenlandsoppholdet for riktig beregning av antall kompensasjonstillegg. Det er hovedsakelig faste/midlertidige ansatte som har vært på en tjenestereise i utlandet som har krav på kompensasjonstillegg. Utgifter Opprett utgiftspost ved å klikke på Legg til ny utgiftspost. Velg utgiftstype i feltet "Type", og fyll inn valuta, beløp, beskrivelse og kostnadsfordeling. Husk også at det er krav til dokumentasjon.     Utenlandsk valuta: I feltet "Valuta" kan du krysse av for at utgiften er betalt i utenlandsk valuta. Systemet henter inn valutakurser daglig, og bruker kursen fra datoen for reisen. Hente transaksjoner fra kredittkort: Hvis du har brukt et kredittkort som er registrert i dine personopplysninger, kan du klikke på kredittkort-ikonet til høyre for å få transaksjoner fra kortet direkte inn i reiseregningen. Husk å kontrollere at den foreslåtte utgiftstypen stemmer. Hvis utgiftstypen ikke stemmer, kan du endre den til en mer passende utgiftstype. Hvis arbeidsgiver kun skal dekke en del av utlegget kan du endre beløpet til en lavere verdi. Utgifter arbeidsgiveren din har betalt for: Hvis arbeidsgiver har lagt ut for utgifter på reisen din, velger du en kategori som slutter med «…betalt av virksomheten». Eksempel "Hotell betalt av virksomhet". Legge til vedlegg på utgiftsposten: For å knytte et vedlegg direkte til utgiftsposten, kan du laste opp vedlegget ved å klikke på "Legg til vedlegg" nederst. Du kan også laste opp vedlegg i trinn fire. Avslutt med å klikke på OK og klikk deg videre til neste trinn. Vedlegg Her kan du laste opp vedlegg. Du vil også se eventuelle vedlegg som du registrerte under utgifter.  Krav til dokumentasjon Utleggene dine skal dokumenteres med bilag som tydelig viser: 1. betalingsgrunnlag = hva utgiften gjelder, OG 2. betalingsbekreftelse = at utgiften faktisk er betalt Her kan du legge ved vedlegg. Du vil også se eventuelle vedlegg som du registrerte under utgifter. Krav til dokumentasjon: Utleggene dine skal dokumenteres med bilag som tydelig viser: Betalingsgrunnlag = hva utgiften gjelder, OG Betalingsbekreftelse = at utgiften faktisk er betalt En bestillingsbekreftelse oppfyller kun det første kravet. En kontoutskrift, bankterminalutskrift o.l. oppfyller kun det andre kravet. En godkjent kvittering oppfyller begge krav. Hvis dette ikke er tilgjengelig, kan kostnaden dokumenteres med en kombinasjon av to bilag som fyller hvert sitt krav. Alle kvitteringer må være leselige. Hvis kvitteringen er på andre språk (andre enn engelsk og norsk, svensk, dansk), legg ved en beskrivelse av betalingsgrunnlaget. Oppbevar originaldokumentene fram til utbetaling av refusjonen, i tilfelle det oppstår uklarheter. Kommentar: Her kan du legge inn eventuell melding til godkjenner/leder. Hvis det er viktig informasjon som må væremed i reiseregningen, for eksempel om du har lagt ut for andre eller andre har lagt ut for deg, kan du skrive dette i kommentarfeltet. Send inn Klikk på Gå til innsending for å se over reiseregningen og sende den inn. Se over refusjonskravet og kontroller at alt er riktig. Hvis du har behov for å rette noe kan du klikke på Rediger. Klikk på Send for å sende inn reiseregningen. Du får nå opp en samtykkeerklæring som du må ta stilling til. Hvis du samtykker, klikker du på Send inn for å sende reiseregningen til godkjenning.   Du vil få en bekreftelse på at reiseregningen er sendt til godkjenning hos din leder. Hvis reiseregningen har feil eller mangler, vil den blir sendt i retur til innkurven din i Selvbetjeningsportalen. Reiseregningen vil nå ligge i oversikten under "Registrer reiseregning" med status "Sendt". Status på reiseregningen din Gå til "Registrer reiseregning" i Selvbetjeningsportalen. Alle skjemaene dine ligger i menyen til venstre. Du ser status på hvert skjema til høyre for datoen reisen gjelder. De ulike statusene betyr: Utkast: Reiseregningen er påstartet, men du har ikke sendt den. Sendt: Du har sendt fra deg skjemaet og det venter på godkjenning. Skjemaet har status sendt helt til det er godkjent av både lønnsattestant og leder. Returnert: Godkjenneren har sendt skjemaet i retur for at du skal korrigere feil. Godkjent: Skjemaet er godkjent og ligger klar til utbetaling. Reiseregning blir utbetalt på datoene for reise og utlegg Utbetalt: Skjemaet er godkjent og har blitt utbetalt. Forhåndsgodkjenning av reise I Selvbetjeningsportalen kan du sende søknad om reise. NTNU har ikke felles krav om å bruke forhåndsgodkjenning av reiser, men det kan være lokale føringer for dette der du jobber. Når du sender en reisesøknad i Selvbetjeningsportalen, går den direkte til din leder med rollen "kostnadsgodkjenner". Husk at du må sende reiseregning etter at reisen er ferdig ved å konvertere søknaden til regning. Se NTNUs retningslinjer for reise. Godkjenne reiseregninger Ledere/BDM godkjenner reiseregninger i Selvbetjeningsportalen eller DFØ-appen. Reiseregning, utlegg, og godtgjørelse (tillegg) vil være attestert av en attestant (godkjenner 1) før det går til godkjenning hos deg som kostnadsgodkjenner. Veiledninger:  Godkjenne reiseregninger og utgiftsrefusjoner (dfo.no) Les mer om å godkjenne i Selvbetjeningsportalen Flere veiledninger til reiseregningen Velge riktig overnattingstype og kostgodtgjørelse Kredittkortet Eurocard/AirPlus (du må logge inn med Feide for å se siden) Hvordan føre kostnader (kontering) Registrere reiseregninger i Selvbetjeningsportalen i nettleser (dfo.no) Registrere reiseregning med DFØ-appen (dfo.no) Kontakt Ved spørsmål, kontakt Tjenestesenteret.   Ofte stilte spørsmål om reiseregninger Hvordan endrer jeg kostnadsfordeling? For å endre kostnadsfordeling går du til første del av reiseregningen og velger “annen”. Du vil da blant annet kunne endre kostnadssted og delprosjektnummer. Delprosjektnummer kan du endre under “Arbeidsordre (K7)”.   Hvis du kun har én kostnadsfordeling, lar du andel stå som 100 (%). Dersom du ønsker flere kostnadsfordelinger, velg “fordel på flere” og endre prosenten tilsvarende det som er ønskelig   Du kan også endre kostnadsfordeling på de spesifikke utgiftene. Bla ned til selve utgiften og klikk på den. Velg deretter på “Tilpasset” og endre som beskrevet over. OBS! Her kan du velge prosent eller beløp. Hvis hele utgiften skal legges på et prosjekt, velg prosent og la det stå 100 ved “andel”.   Se mer info på Hvordan endre kostnadsfordeling Hvilken utgiftskategori burde jeg velge? Hvilken utgiftskategori du skal velge, er avhengig av hva slags utgift du har hatt. De mest vanlige er “Flyreise” “Hotell/overnatting” “Kollektivtransport” “Kurs-/seminarutgift” “Leiebil/kj.tøy m/div utgifter” “Taxi” “Refusjon div. andre utg.” Vær oppmerksom på at dersom du velger en utgiftskategori som slutter med “... betalt av virksomheten”, betyr det at kostnaden allerede er dekket, og det vil derfor ikke skapes en refusjon. Skal jeg ha kostgodtgjørelse og/eller kompensasjonstillegg? Det er hovedsakelig faste og midlertidig ansatte som skal ha kostgodtgjørelse og kompensasjonstillegg. Dersom du ikke er fast ansatt, men er usikker på om du har krav på dette, kontakt din leder/kontaktperson.   Jeg mangler en kvittering, hva gjør jeg? Dokumentasjonen må tydelig vise hva utgiften gjelder og at utgiften faktisk er betalt.   Hvis du mangler kvittering og ønsker å få refusjonen utbetalt skattefritt, må du laste opp en annen form for dokumentasjon som f.eks. bookingbekreftelse og banktransaksjon. Uten noen form for dokumentasjon, sletter du refusjonen, eller tar kontakt med Tjenestesenteret for å avklare om det kan refunderes. Hvis du er i et land der kvitteringer sjeldent utstedes, kan det i noen tilfeller gjøres unntak. Ta kontakt med Tjenestesenteret for å få avklart dette. Hvilket regulativ skal jeg velge? Regulativ skal gjenspeile hvordan du har overnattet under oppholdet. De vanligste regulativene er “Dagsreise” “Ferie/privat opphold” “Hybel/leil m/kok, Privat” “Hybel u/kok,Pensjonat/Brakke” Unngå regulativ “Feltavtale“. Det er kun et fåtall som skal bruke “pendler...”, “tokt” og andre regulativer. Hvor finner jeg «flown» kvitteringen? For å dokumentere at reisen er fullført, kan du enten laste opp boardingpass eller laste opp den nyeste versjonen av flykvitteringer.   For kvittering fra Berg-Hansen 1. Gå inn på på https://www.berg-hansen.no. 2. Velgl “tidligere reiser” 3. Last ned den nyeste versjonen som er generert etter reisen er fullført.   Norwegian og Widerøe tilbyr også «reist» kvittering. Jeg har overnattet i flere land under reisen/overnattet på forskjellige oppholdssted, hvordan legger jeg inn dette? På side 1 i skjemaet kan du velge «legg til nytt reisemål» her fyller du ut på samme måte som gjort for første reisedestinasjon/overnattingssted. Du velger da Fra og Til-tidspunkt som tilsvarer dato og tidspunktene du var på de forskjellige stedene.   Hvordan kan jeg se reiseslippen min? Du kan få full oversikt over reiseregningen ved å åpne reiseslippen. I nettleser: Trykk på de fire vertikale prikkene nederst til høyre på siden og deretter «vis slipp». Last den så ned for å se den fulle siden. I DFØ-appen: Klikk på de tre vertikale prikkene øverst på siden når du åpner reiseregningen/utgiftsrefusjonen og deretter «vis slipp».

Ressurspublisering i Liferay

Mappe:

Norsk

Her får du hjelp til hvordan du bruker portleten Ressurspublisering, også kjent som artikkelutvalg. Innholdsfortegnelse [-] Dynamisk ressurspublisering Manuell ressurspublisering Artikler Tips Kontakt Bruk portleten Ressurspublisering for å vise frem innhold på en side uten at siden blir for lang, eller for å unngå å opprette egne sider for innholdet.  Dynamisk ressurspublisering Med dynamisk ressurspublisering kan du velge å vise frem innholdet ut fra hvilke tags du setter. Har du laget en artikkel og tagget den med "pressemeldinger 2015" legger den seg automatisk til ressurspubliseringen.  Slik legger du til portleten ressurspublisering med en dynamisk utvalg basert på tagging. Skriv inn en tag på artiklene du ønsker å vise i et artikkelutvalg. Det gjøres i artikkeleditoren under MetadataLegg til portleten Ressurspublisering under PubliseringKlikk på Alternativ og på Oppsett i portleten. Hak av for DynamiskTrykk på Filter. Skriv inn tags for de artiklene du ønsker å vise frem og trykk EnterSorter gjerne etter Publiseringsdato (Synkende). Dette gjøres under Sortering og GrupperingKlikk Lagre og kryss vekk portletenØnsker du å gjøre noen endringer på visningen — f.eks. endre antall innlegg eller  sortering — kan du klikke deg tilbake og inn i portleten. Klikk på Alternativ og på OppsettSkriv inn endringer du ønskerKlikk Lagre og kryss vekk portleten Manuell ressurspublisering Med ressurspublisering (type manuell) legger du til artikler manuelt.  Legg til portleten Ressurspublisering under PubliseringKlikk på Alternativ og på Oppsett i portleten. Hak av for ManuellVelg artiklene du ønsker under RessursinnleggØnsker du å opprette nye artikler som skal brukes i artikkelutvalget, anbefaler vi at du legger til nye web-innholdsvisningsportlets og fyller de med innhold og publiserer. Deretter fjerner du disse portletene, men henter de inn igjen gjennom søk i manuell ressurspublisering. Ønsker du å opprette nye artikler som skal brukes i artikkelutvalget, anbefaler vi at du legger til nye web-innholdsvisningsportlets og fyller de med innhold og publiserer.  Deretter fjerner du disse portletene, men henter de inn igjen gjennom søk i manuell ressurspublisering. Artikler Du kan ikke opprette en ressurspublisering uten artikler. Artikler kan ligge på en side eller du kan opprette artikler som ikke ligger på en selvstendig side. Sånn gjør du det: Gå inn på kontrollpaneletGå til til Innhold | Velg web-innholdTrykk på pluss-tegnet øverst i høyre hjørne og velg artikkelLegg inn tekst og bilder på vanlig måteTagg artikkelen med samme taggs som du bruker i ressurspubliseringen foreks "alumniportrett". Det gjøres i artikkeleditoren under Metadata. Du kan ha så mange tagger som du vil. Det er en fordel også å tagge med årstall. Da kan du foreks etterhvert ta bort eldre årstall-tagger slik at vi slipper å ha gamle artikler liggende.SaveVipps. Så skal artikkelen være synlig i ressurpubliseringen du oppretter eller har opprettet. Tips Vurdér å ha først en web-innholdsvisningsportlet (med tittel), deretter en portlet med ressurspublisering.Det legger seg en visning av Gruppe når du er logget på. For eksterne brukere (og når du er avlogget) vil ikke den vises.Dersom du har opprettet artiklene i en annen gruppe enn den du har laget ressurspubliseringen i, velger du gruppen under virkeområdet i selve ressurspubliseringen. Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør

Målsetting i sosiale medier

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Målsetting i sosiale medier Eksempel på målsetting Dokumentasjon og evaluering Målsetting i sosiale medier Denne siden er for kommunikasjonsmedarbeidere ved NTNU som jobber med sosiale medier. NTNU bruker sosiale medier for å nå eksterne målgrupper vi ellers ikke ville nådd like effektivt gjennom egne kanaler. Målgruppene vi prioriterer skal alltid defineres med utgangspunkt i NTNUs overordnede strategi, og være i tråd med retningslinjene for sosiale medier ved NTNU. For å bruke sosiale medier målrettet og effektivt må vi: Ha god innsikt i målgruppen og deres behov.Velge riktig plattform og innhold basert på denne innsikten.Sette tydelige mål for hva vi ønsker å oppnåLage en plan for hvordan kontoen og innholdet skal evalueres.Målsettingen må inneholde konkrete nøkkeltall (også kalt nøkkelindikator eller KPI) som henger direkte sammen med målet for kontoen og NTNUs overordnede mål. Slik kan du måle effekten og vurdere om kommunikasjonen treffer målgruppen. Eksempel på målsetting Her er et eksempel på hvordan det kan se ut:Overordnet mål i NTNUs strategi: NTNU er en attraktiv utdanningsinstitusjon som tiltrekker seg de beste studentene.Kvalitativt mål for kontoen og innholdet: Rekruttere nye studenter til NTNU.Målgruppe: 18–24 år Kvantitativt mål for innholdet (nøkkelindikatorer): 2000 lenkeklikk i gjennomsnitt per annonse.Andel i målgruppen som ser innholdet: 60 % i alderen 18–24 år.Gjennomsnittlig eksponering i målgruppen per innlegg: 50 000.Verdiene for nøkkeltall kan baseres på flere kilder, som data fra konkurrenter, statistikk fra egne kontoer eller innsikt fra eksterne analyser. Det viktigste er at du setter definerte mål som kan måles, slik at du forstår om innholdet og kontoen har ønsket effekt. For å forstå hva slags innhold som fungerer best, er det lurt å også måle parametere som er spesifikke for selve innholdet. Engasjement er for eksempel en viktig faktor på de fleste sosiale medier, siden det ofte påvirker hvordan algoritmene prioriterer hva som vises. Ulike typer innhold skaper engasjement på forskjellige måter, og det er ofte andre måleparametere for video enn for bilder. Derfor bør du – i tillegg til de overordnede nøkkeltallene – sette egne mål for video, som antall avspillinger, hvor stor andel av videoen som blir sett, eller gjennomsnittlig seertid i sekunder. Dette gir innsikt i om målgruppen faktisk får med seg hele budskapet. For eksempel hvis en viktig del av budskapet kommer på slutten av videoen, er det viktig at mange ser hele. Det gir deg også mulighet til å lære hva som fungerer best, og justere innholdet deretter. Dokumentasjon og evaluering Plattformene har ulike måleparametere, og tilgjengeligheten av statistikken kan være tidsbestemt. Derfor bør statistikk og innsikt dokumenteres systematisk og fortløpende. Personopplysninger skal aldri lagres eller deles i denne sammenhengen.Hvordan NTNU behandler personopplysninger på sosiale medier, kan du lese mer om i personvernerklæringen. Alle kontoer ved NTNU bør rapportere statistikk for å sikre dokumentasjon og synliggjøre effekt over tid. Hver enhet må selv peke ut hvem som har ansvar for rapportering, evaluering og sikker lagring av data. Evalueringer bør omfatte: Månedlige målinger av nøkkeltall med eventuelle justeringer av innholdet.Årlig evaluering som inkluderer ressursbruk, statistikk, nøkkeltall og en anbefaling om videre drift eller avvikling av kontoen.Har du tips til innhold som kan passe hovedkontoene til NTNU på sosiale medier?Her er noen råd om hva du bør tenke på. Kontakt For rådgivning og støtte med sosiale medier, kontakt Kommunikasjonsavdelingen: E-post: kontakt@komm.ntnu.no | sak vil bli opprettet og behandlet i NTNU Hjelp.

Studier ved IKP

Mappe:

Norsk

Informasjonen på denne siden gjelder for studenter ved Institutt for kjemisk prosessteknologi. Innholdsfortegnelse [-] Studieplaner Studieveiledere ved IKP Instituttkonsulent ved IKP Utenlandsopphold for studenter ved IKP Fordypning for studenter ved IKP Fordypningsemne Fordypningsprosjekt og masteroppgave FAQ relatert til fordypningsprosjekt og masteroppgave Risikovurdering av fordypningsprosjekt og masteroppgaven Skriving av masteroppgave Information in English for IKP students. Generell informasjon for studenter ved NTNU Studieplaner Studieplan for 5-årig masterprogram (sivilingeniør) i Industriell kjemi og bioteknologi (MTKJ)Studieplan for 2-årig masterprogram (sivilingeniør) i Sustainable Chemical and Biochemical Engineering (MSCHEMBI) Studieveiledere ved IKP Hege Johannessen er studieveileder for studenter på studieprogrammene Industriell kjemi og bioteknologi (MTKJ) og Anacleta Venturin Andersen er studieveileder for studieprogrammet Sustainable Chemical and Biochemical Engineering (MSCHEMBI). For de aktuelle studieprogrammene, kan du spørre dem om: Generell studieveiledningStudieplan og emnevalgUtvekslingInnpassing av eksterne emnerGodkjenning av praksisBytte av studieretningVitnemål Instituttkonsulent ved IKP Anacleta Venturin Andersen er instituttkonsulent for studenter ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, og du kan spørre henne om følgende: LesesalsplassSensur og klage på eksamenFordypningsprosjektMasteravtale Utenlandsopphold for studenter ved IKP Hvis du har lyst å studere i utlandet som en del av studiet ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, er det mest vanlig å ta ett eller to semester ved et utenlandsk universitet, enten i 3. eller 4. årskurs av masterutdanningen. Her finner du informasjon om gjennomføring av utenlandsopphold ved NTNU. Du må ta full studiebelastning (30 ECTS / studiepoeng pr. semester), samt velge fag som i innhold og omfang tilsvarer de obligatoriske emnene du går glipp av mens du er utlandet. Hvis du lurer på hvor mange studiepoeng / units du må ha ved de ulike universitetene for å få full studiebelastning - ta kontakt med Hege Johannessen som er studieveileder på studieprogrammene MTKJ / MIKJ. Fordypning for studenter ved IKP På høsten i 5. klasse (siste årstrinn) velges ett fordypningsemne på 7,5 stp og ett fordypningsprosjekt på 15 stp, eller ett fordypningsemne på 7,5 stp, ett mindre fordypningsprosjekt på 7,5 stp og et ordinært emne på 7,5 stp. Størrelsen på prosjektet bestemmes i samråd med veileder for prosjektet. Fordypningsprosjektet (TKP4580 - 15 stp /TKP4581 - 7,5 stp) gjennomføres vanligvis enkeltvis og det inngår en presentasjon av prosjektet. Hver presentasjon er på 15 min + 5 min spørsmål. Veilederen organiserer opplegg og dato for presentasjonene. April: Prosjektforslag blir gjort tilgjengelig for studenter, og alle IKP-studenter vil motta en melding som inneholder en lenke til et skjema som skal fylles ut om valg av fordypning.Midten av mai: Frist for innsendelse av skjema for valg av tema.Slutten av mai: Nestleder for utdanning eller studieveileder vil koble studentene til aktuell veileder.1. juni: Frist for oppmelding både til fordypningsemne og fordypningsprosjekt i Studentweb. Midten av desember: Innleveringsfrist for fordypningsprosjekt i INSPERA.Masteroppgaven (TKP4900/TKP4901 - 30 ECTS) utføres det siste vårsemesteret av studiene, og du har 20 uker på å levere oppgaven. Oppgaven er vanligvis relatert til aktuelle forskningsprosjekter ved instituttet eller til industriprosjekter i samarbeid med industrielle partnere. Fordypningsemne Fordypningsemner tilbys innen temaene: Katalyse (TKP4515)Kolloid og polymerkjemi (TKP4525)Miljø- og reaktorteknologi (TKP4535)Prosess-systemteknikk (TKP4555)Fordypningsemne velges ofte basert på hvilken forskningsgruppe du skal jobbe med. Veilederen kan hjelpe deg med valg av moduler. Ofte er det god fleksibilitet, og du kan velge moduler basert på dine egne interesser. Eksamen i modulene vil arrangeres i slutten av november / begynnelsen av desember. Fordypningsprosjekt og masteroppgave Det er typisk tre måter å finne tema for fordypningsprosjekt og masteroppgaver: 1) Velg et emne foreslått av veilederne ved IKP (de fleste studenter gjør dette). Da må du: Sjekk listen over tilgjengelige prosjekter: Prosjekt- og oppgaveforslag for Fakultet for naturvitenskap. Nye forslag legges til listen i begynnelsen av april hvert år.Sorter forslagene for "Department of Chemical Engineering".Du trenger ikke kontakte veilederne før du velger. Men hvis du ønsker å vite mer om forslagene, kontakt veilederen(e) for å diskutere dette nærmere.2) Ta oppgaven med en ekstern bedrift. Da må du: Etablere kontakt med en bedrift og bli enig med dem om overordnede tema for oppgaven, samt hvem som kan være veilederen din og kontaktperson i bedriften.Før midten av mai: Finn en IKP-professor som har bakgrunn og kapasitet til å være hovedveileder for prosjektet. For å finne potensiell veileder, kan du kontakte professorer direkte eller forskningsgruppe-lederne.Organisere et møte med alle involverte parter og sørge for at en samarbeidsavtale mellom bedriften, studenten og IKP er signert før prosjektet starter. Møtet og signeringen av samarbeidsavtalen kan skje etter valg av prosjektforslag i midten av mai.3) Arbeid med en idé du har selv. Da må du: Før midten av mai: Finn en IKP-professor som har bakgrunn og kapasitet til å være hovedveileder for prosjektet. For å finne en potensiell veileder, kan du kontakte professorer direkte eller forskningsgruppe-lederne.Organisere et møte med professoren for å diskutere mulighetene og utvikle ideen videre. Bli enige om temaet og veiledningen. FAQ relatert til fordypningsprosjekt og masteroppgave 1) Hva skjer hvis to studenter prioriterer det samme prosjektforslaget fra listen (Prosjekt- og oppgaveforslag for Fakultet for naturvitenskap)? Svar: Da er flere muligheter instituttet kan sjekke ut: Vi kontakter veilederen og spør om det er mulig å opprette to oppgaver som fokuserer på samme / gir like ferdigheter (dette forutsetter at professoren har kapasitet til å veilede alle studentene som er interessert i å jobbe med hen).Vi kontakter studenten og foreslår et annet emne med samme professor. Noen ganger er det mulig å jobbe med det valgte temaet eller noe lignende, men med en annen veileder. Vi vil sjekke om dette er en mulighet.Hvis ingen av forslagene ovenfor er mulig, vil studenten bli tilbudt å jobbe med professoren som hen har oppgitt som alternativ to i skjemaet.Basert på erfaringen vi har fra de siste 5 årene, så har alle fått jobbe med en av de to veilederne studenten har prioritert. Så dette pleier å ordne seg. 2) Jeg vil velge et emne fra listen over prosjektforslag fra et annet institutt. Hva må jeg gjøre? Svar: Å skrive en masteroppgave ved IKP krever at arbeidet ditt er relatert til kjemisk prosessteknologi; derfor må hovedveilederen være fra IKP, og hen må godkjenne og sikre at oppgaven er relevant for kjemisk prosessteknologi. En vitenskapelig ansatt fra et annet institutt kan være ansvarlig for den daglige veiledningen. Hvis du er interessert i dette, må du spørre veilederen som tilbyr oppgaven om de kan vurdere å samarbeide med IKP og om de kjenner til noen ved IKP som kan være en relevant hovedveileder. Deretter bør de to veilederne diskutere og bli enige om det praktiske ved denne typen samarbeid. 3) Jeg vil jobbe med en spesifikk professor, men hen har ikke noen forslag på listen. Kan jeg kontakte professoren og spørre om vi kan utvikle et forslag sammen? Svar: Ja. 4) Hva skjer hvis jeg i løpet av sommeren, finner ut at jeg har lyst jobbe med noe annet? Svar: Hvis du vil endre oppgaven, men beholde veilederen, kontakt veilederen for å diskutere alternativer.Hvis det du ønsker å jobbe med krever en annen veileder, må du finne og bli enige med en professor ved IKP som kan være veileder for deg, samt informere den tidligere veilederen om at du ikke vil begynne på det opprinnelige prosjektet.5) Jeg vil gjennomføre fordypningsprosjektet mitt om våren i stedet for på høsten. Bør jeg velge en veileder samtidig som de som tar det om høsten? Svar: Ja, hvis mulig. Alternativt kan du identifisere potensielle veiledere og kontakte dem om høsten for å finne en med kapasitet. Risikovurdering av fordypningsprosjekt og masteroppgaven Før du starter arbeidet med fordypningsprosjektet og masteroppgaven må du gjennomføre en risikovurdering (dette gjelder også om arbeidet er av teoretisk art). Risikovurderingen gjøres i samarbeid med og skal godkjennes av din veileder/medveileder. Spørsmål til hvordan risikovurderingen skal gjennomføres kan rettes til instituttets HMS-koordinator. All risikovurdering ved IKP skal registreres i NTNU's digitale risikovurderingssystem. Logg på med NTNU brukeren din og fyll ut. Nyttige lenker for risikovurdering: NV-fakultetets veiledning for risikovurdering av masteroppgaverDatabasen for oppslag av kjemikalierHMS ved IKP (på engelsk)Generell info om HMS ved NV-fakultetetHMS for NTNU-studenter Skriving av masteroppgave Nedenfor finner dere relevant informasjon om å skrive masteroppgave ved Institutt for kjemisk prosessteknologi: Temaside om å skrive og levere masteroppgave ved NTNU (inkludert mal for masteroppgave)Informasjon om masteroppgaver for sivilingeniørerRetningslinjer for immaterielle rettigheter (IPR) for studenterMasteroppgaver skrevet ved IKP finner du her (NTNU Open)Hvordan bestille NTNU-ring

Karakterbeskrivelse for masteroppgaver

Mappe:

Norsk

Karakterbeskrivelsene på denne siden gjelder masteroppgaver levert for sensur etter 31.mars 2014 i følgende fag: matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Masterprogram ved Fakultet for medisin og helsevitenskap lektorutdanningen i realfag (LUR) For andre fag - se siden Karakterskalaen. English: Description of grades for the master's thesis Ser du etter noe annet? Temaside Administrere eksamen | Sider merket med karakter  | Generell beskrivelse av karakterskalaen. Karakterbeskrivelse for masteroppgaver i MNT-fag Anvendelsen av disse karakterbeskrivelsene må naturligvis tilpasses masteroppgavens omfang i form av studiepoeng.  Symbol Betegnelse Gammel beskrivelse  Ny beskrivelse  A  Fremragende  Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten har særdeles god innsikt i fagområdets teori og metoder og viser fagkunnskap på svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en overbevisende måte, innehar alle tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en særdeles god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på en særdeles god måte, og arbeider særdeles selvstendig  i samråd med veileder. Arbeidet fremstår som faglig særdeles godt gjennomarbeidet og bidrar til ny erkjennelse/nyskaping. Analyse og diskusjon er faglig særdeles godt fundert og begrunnet, og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser særdeles god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et særdeles høyt nivå.  B  Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Meget god prestasjon som klart skiller seg ut. Kandidaten har meget god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en solid måte, innehar de aller fleste tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en meget god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på  en meget god måte og arbeider meget selvstendig i samråd med veileder. Arbeidet fremstår faglig meget godt gjennomarbeidet og kan bidra noe til ny erkjennelse/nyskaping. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet, og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå.  C  God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. God prestasjon. Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer. Kandidaten benytter relevante faglige metoder på en god måte, innehar de fleste relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på en god måte og arbeider selvstendig i samråd med veileder. Arbeidet fremstår som faglig godt gjennomarbeidet og med innslag av kreativ tenkning. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og begrunnet og er koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til kritisk refleksjon og skiller vanligvis tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et godt nivå.  D  Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Klart akseptabel prestasjon Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven kan være noe uklart definert. Kandidaten kan stort sett benytte relevante faglige metoder, innehar de viktigste tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på egen hånd. Kandidaten arbeider nokså selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å ha god faglig progresjon. Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig fundert og begrunnet og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres tidligere bidrag Oppgavens form, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå.   E  Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten har tilstrekkelig fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er beskrevet, men kan være uklare. Kandidaten kan benytte noen relevante faglige metoder, innehar et minimum av tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende hovedsakelig på egen hånd, men viser, uten tett oppfølging, begrenset faglig progresjon. Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og noe fragmentarisk. Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille mellom eget og andres tidligere bidrag. Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, struktur og språk.   F  Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten har ikke nødvendig fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er uklart definert eller er ikke beskrevet. Kandidaten viser manglende kompetanse mht. bruk av fagområdets metoder, innehar ikke de ønskede tekniske ferdigheter og viser sterkt begrenset faglig progresjon, selv med tett oppfølging Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Analyse og diskusjon er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert og er løst koblet til problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon og skiller lite mellom eget og andres tidligere bidrag. Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur og språk.    Se også Karakterskalaen Prosentvurderingsmetoden Karaktersetting av masteroppgaver - notat Sensurskjema for sensorer Eksamen (for studenter) Eksamensplanlegging (for ansatte)

Nasjonale dekanmøter i medisin

Mappe:

Norsk

Dekanene ved de fire medisinske fakultetene i Norge møtes årlig i desember og mai/juni. Forskningsdekanene og studiedekanene har egne møter.  Ansvarlig for sekretariatet i 2025 og 2026 er Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU i Trondheim.   Det nasjonale dekanmøte i medisin i Trondheim 2026 Informasjon kommer våren 2026.    Kontakt:  Administrativ kontakt: Tore Romundstad  Praktisk informasjon rundt arrangementet, lokaler og reise: Tone Merete Follum      Det nasjonale dekanmøte i medisin i Trondheim 2025 Det nasjonale dekanmøte i medisin: 4. juni 2025 kl. 10.30 - 17.30 i auditorium KA11 (kart), Kunnskapssenteret, St. Olavs hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Program.pdf  Jubileumsseminar 4. juni: Legeutdanningen 50 år! - NTNU    Internt møte:  5. juni 2025 kl. 09.00 - 15.00 i seminarrom 02S21 (kart), 1902-Bygget, St. Olavs hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Program.pdf    Påmelding til Det nasjonale dekanmøte i medisin 2025 Påmeldingsfristen var 20. mai, ta evt. kontakt med Tone Merete Follum.  Reise - og overnatting bestilles og betales av den enkelte deltaker    Kontakt:  Administrativ kontakt: Tore Romundstad  Praktisk informasjon rundt arrangementet, lokaler og reise: Tone Merete Follum   

Siteimprove

Mappe:

Norsk

Siteimprove er NTNUs verktøy for analyse, kvalitetssikring, måling og statistikk for nettsidene på eksternweb og i.ntnu.no. I Siteimprove får du oversikt over lenkefeil, universell utforming, statistikk over hvordan nettsidene brukes og mye mer. Innholdsfortegnelse [-] Hvordan får jeg tilgang? Hvordan får jeg opplæring og hjelp? Persondata og sikkerhet Logg på Siteimprove Hvordan får jeg tilgang? Logg på via Feide. Kontakt din nettredaktør og spør hvilke grupper du skal ha tilgang til. Din lokale nettredaktør vil da gi deg tilgang til grupper som er relevant for deg. Hvordan får jeg opplæring og hjelp? Se under fanen Help Center and Academy i Siteimprove (øverst når du er logget inn) - der får du masse hjelp.Siteimprove Frontier tilbyr flere korte nettkurs du kan ta (du kan her huke av i venstremenyen for relevante kurs, eks. Accessibillity, Analytics, Quality Assurance).Kontakt din nettredaktør hvis du står fast. Persondata og sikkerhet NTNU har skrudd på DoNotTrack (DNT) i Siteimprove. Det betyr at vi respekterer brukere som har gjort dette valget i sin nettleser og ikke ønsker at vi samler data om besøket på nettsiden vår. Slik slår du på DoNotTrack i Chrome. NTNU har skrudd på IP maskering i Siteimprove. Det betyr at vi ikke lagrer IP adressen din når du besøker våre nettsider hvor Siteimprove samler data. NTNU bruker Siteimprove cookies til å samle besøksstatistikk og bruksanalyse av nettsidene våre. Dette gjør vi for å jobbe med brukeropplevelse og kvalitet på nett. Siteimprove cookies samler ikke persondata og brukes kun til webstatistikk.

Forelese for studenter med funksjonsnedsettelse

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du tips til hva du som underviser eller emneansvarlig bør tenke på når du har studenter med ulike funksjonsnedsettelser. Som utdanningsinstitusjon har vi plikt til å gi individuell tilrettelegging slik at alle har like muligheter til å ta utdanning ved NTNU. English: Teaching students with disabilities Se også: Temaside for studenter med funksjonsnedsettelse Synshemming Det finnes ulike former og grader av synshemming, og det varierer hvilke synstekniske hjelpemidler studentene bruker. Det er derfor en fordel å snakke med studenten for å finne ut hva som kan være nyttig og hvordan du kan formidle informasjon til vedkommende på best mulig måte. Viktig informasjon bør legges i Blackboard, sendes på e-post eller gis muntlig. Unngå skriftlige oppslag på informasjonstavler eller på døren til forelesningsrommet. Før studiestart En del synshemmede er avhengig av å få pensumet sitt på lyd. Det er derfor svært viktig at pensumlisten er klar i god tid før semesterstart (ca 2 måneder) slik at Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek rekker å produsere lydbøkene innen oppstart. Kompendier må være av god kvalitet for å kunne produsere de på lyd eller få de opplest med talesyntese. Når du finner innhold til kompendier er det viktig å alltid kopiere teksten i samme retning, å få med hele tekstlinjen i kopien og at trykken er tydelig. Studiemateriell i elektronisk format vil være til stor hjelp da studenten kan bruke ulike hjelpemidler som forstørrelse og opplesningsprogram. Det optimale formatet er .doc, RTF eller HTML, men en tekstbasert pdf kan brukes hvis layout og kvalitet er bra. Tekst i papirutgave kan skannes og ocr-behandles. Bruk Adobe Acrobat Pro for OCR behandling av PDFer. Ved å legge ut artikler i elektronisk format i Blackboard, har studenten selv mulighet til å velge å få dette opplest via Blackboard Ally. Studenten har også mulighet til å velge andre formater også, Blackboard Ally - for studenter - Wiki - innsida.ntnu.no Unngå studiemateriell i håndskrift. Forelesningen Bruk mikrofon! Dette gjør at du som utenlandsk foreleser er lettere å forstå, utenlandske studenter forstår bedre det som sies fra deg som foreleser, en hørselshemmet student får med seg innholdet i forelesningen din, en blind er avhengig av lyden for å skjønne hva som foregår i undervisningen, en litt sliten og trett student med øresus fra konsert kvelden før får med seg det som du som foreleser sier. Flere og flere rom får nå Sennheiser Mobile Connect. Dette systemet gjør at alle studenter kan logge seg på appen på mobilen og få din stemme rett i øret når du bruker mikrofon. Unvervisningsrom med MobileConnect. En del studenter har behov for hjelpemidler for å lese. Det er da en stor fordel om man kan få materiell som brukes i forelesningen på forhånd. På power pointer bør det brukes skrifttyper uten seriffer, for eksempel Arial. Skriftstørrelsen bør være god, og det bør ikke være mange forstyrrende elementer som bilder og animasjoner. Hvis du bruker dette så skill tydelig bildene fra teksten, og suppler bildene med forklarende tekst. Hvis du bruker tavle i undervisningen er det viktig med gode kontraster og at du skriver så ryddig som mulig. Si hva du skriver og hva du peker på. God belysning er viktig, tavlelys vil være til god hjelp for mange. For en del synshemmede kan det være vanskelig å ta notater i forelesningene. Tilgang til forelesers manus eller power pointpresentasjon kan derfor være nyttig. En del studenter kan ha god hjelp av å få ta opp forelesningen på lyd i stedet for å notere. Studenten vil da kunne låne diktafon fra NTNU Tilrettelegging. Du kan presisere overfor aktuell student at opptaket kun er til privat bruk hvis det er mest hensiktsmessig for deg som foreleser. En del synshemmede vil bruke lengre tid på å lese og skrive enn andre studenter, det kan derfor være behov for ekstra tid på kortere oppgaver/tester/prøver. Noen studenter har førerhund. Dette er et nødvendig hjelpemiddel for eieren og kan tas med på steder hvor dyr normalt ikke har adgang.   Hørselshemming Det er svært viktig at du som foreleser bruker mikrofon under forelesninger. Det er en misforståelse at det å snakke høyt vil hjelpe. I de fleste forelesningsrom finnes det høyttalere og sennheiser mobile connect. Dette er taleforsterkere som er koblet til mikrofonen, og som gjør det mulig for studenten å høre din stemme via høyttaler eller høreapparatet. Sjekk at utstyret er påslått, fungerer og at batteriene i mikrofonen virker før forelesningen. Nettside med informasjon og korte videosnutter om hørsel og mikrofonbruk. Sennheiser MobileConnect er nå innstallert i over 200 læringsareal, og gjør at alle studenter kan logge seg på appen på mobilen og få din stemme rett i øret når du bruker mikrofon. Undervisningsrom med MobileConnect. En del hørselshemmede benytter tegnspråktolk eller skrivetolk (fra NAV Hjelpemiddelsentral ) i forelesning, og noen ganger tolking på egen skjerm. Du kan forelese som du pleier, men det kan skje at tolken avbryter for å få gjentatt noe av budskapet. Tolkene har behov for å forberede seg i forkant av forelesning, og vil derfor etablere et samarbeid med deg som foreleser. Tolkene har taushetsplikt og all informasjon de får vil kun benyttes av tolkene og deretter slettes. I en tegnspråktolket situasjon vil det ofte oppstå en tidsforskyvning. Derfor er det fint om du venter litt før du f.eks. stiller spørsmål til salen, og før du bytter slide. Det vil være til stor hjelp for alle studenter og spesielt hørselshemmede om du gjentar eller oppsummerer spørsmål og innlegg fra salen. Hørselshemmede studenter hører kun den som bruker mikrofonen. Gi gjerne mikrofonen til en student som har et lengre innlegg, evt bruk portabel mikrofon (catchbox om det finnes). Stå med ansiktet mot forsamlingen og unngå å snakke mens du snur deg eller skriver på tavla. I samtale med en hørselshemmet student er det viktig å henvende seg til studenten og ikke tolken. Sørg for å få øyekontakt før du prater. Dette er svært nyttig for de studentene som har hørselsrest og som kan støtte seg på munnavlesning. Ved arbeid i grupper/øvinger/kollokvier så er det en fordel om ikke gruppen er for stor. Lese- og skrivevansker Studenter med lese- og skrivevansker bruker lang tid på å lese og skrive. Dette gjør at mange planlegger studiehverdagen nøye for å rekke å komme igjennom pensum og obligatoriske aktiviteter før eksamen. Strukturert undervisning med organiserte forelesningsrekker og god oversikt over pensum vil gjøre situasjonen enklere for disse studentene. Tips: Ved bruk av power point er det viktig å la den ligge lenge nok til at studenter som leser sakte rekker å lese den. Det vil også være til stor hjelp om du gjentar de viktigste punktene som står der. En typisk utfordring for studenter med lese- og skrivevansker er å notere samtidig som man skal få med seg innholdet i forelesningen. Det er derfor en fordel om notater, sammendrag eller utfyllende power points fra forelesningen legges ut på Blackboard. En del studenter har lettere for å få med seg et budskap på lyd, fremfor i tekst. Det kan derfor være til god hjelp å få gjøre opptak av forelesningen. Studenten kan låne diktafon fra Tilretteleggingstjenesten. Du kan presisere overfor aktuell student at opptaket kun er til privat bruk hvis det er mest hensiktsmessig for deg som foreleser. En del studenter med lesehemming benytter utstyr på biblioteket til å lage lydbøker av pensumbøkene. Dette tar noe tid så pensumlistene bør være klare i god tid slik at studenten rekker å ha pensumet klart til semesterstart. Ved bruk av kompendier er det viktig at kvaliteten er god. Pass på at tekst kopieres i samme retning, at hele tekstlinjen blir kopiert og at trykken er god. For svært mange er fremmedspråk en ekstra utfordring. Det vil derfor være til stor hjelp om du kan tipse om norske oversettelser eller norske alternativ til utenlandsk pensum der dette finnes. Mange studenter opplever at skrivevanskene hemmer dem på en slik måte at de ikke får vist kunnskapen sin. I noen tilfeller søker de derfor om en alternativ eksamensform, for eksempel muntlig i stedet for skriftlig. I disse tilfellene vil fagmiljøet trekkes inn for å vurdere om det kan gis uten at studenten får en faglig fordel/ulempe. ADHD Som et ledd i å skape mer struktur og orden vil studentene tjene på en detaljert semesterplan med oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammen med en pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese. Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd for å skape oversikt. Skriftlig informasjon er ofte enklere å fange opp enn muntlig. Bruk Blackboard og gjenta informasjonen flere ganger. Ettersom studenter med ADHD har vansker med å holde oppmerksomheten over lang tid, så vil det være hensiktsmessig med en variert undervisning som gjerne legger opp til aktiv deltakelse hos studentene. Gruppearbeid kan være utfordrende da det stiller krav til initiativ og selvstendighet. Initiativ faller seg ikke nødvendigvis like naturlig for alle innen denne gruppen, så her er det fint om fagmiljøet kan vurdere alternativer i samråd med studenten hvis det blir nødvendig. På den annen side kan gruppearbeid være motiverende da det oppmuntrer til samarbeid og initiativ som de ellers har vansker med å starte på egen hånd. Asperger syndrom I samtale og undervisning er det viktig å forklare en sak av gangen på en poengtert, detaljert og konkret måte for å unngå misforståelser. Ironi og billedlige talemåter kan skape misforståelser, og bør derfor unngås. Visualisering og bruk av eksempler er positivt og bidrar til å gjøre en sak mer konkret og forståelig for denne studentgruppen. Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd for å imøtekomme behovet for oversikt og forutsigbarhet. Skriftlig informasjon og beskjeder er enklere å fange opp enn muntlige. Som et ledd i å skape mer struktur og orden vil studentene profittere på en detaljert semesterplan med oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammen med en pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese. Gruppearbeid er ofte utfordrende, da det setter krav til gode sosiale – og kommunikative evner. Siden dette er noe disse studentene strever aller mest med, er det viktig at fagmiljøet kan vurdere alternativer i samråd med studenten hvis det blir nødvendig. Psykiske lidelser Det finnes mange ulike diagnoser. Den enkelte student er ekspert på sin psykiske lidelse og sine behov, så det vil lønne seg å åpne for dialog med studenten for å få best mulig kunnskap. Studenter med psykiske lidelser har ofte gode og dårlige perioder. I dårlige perioder kan det være til god hjelp for studenten å få innvilget en utsatt frist på oppgaver og øvinger. Mye tyder på at det er et økende antall studenter som har psykiske lidelser. Flere av disse har mye fravær, og noen er innlagt på psykiatrisk sykehus i perioder. Det vil være en fordel om forelesninger filmes og legges ut på det interne nettet, slik at disse studentene har mulighet til å følge forelesninger. Ta kontakt med multimediesenteret for å bestille dette. Skriftlig informasjon er ofte enklere å fange opp enn muntlig. Bruk Blackboard. En del studenter har utfordringer med angst, og det kan være knyttet opp mot prestasjoner og sosiale situasjoner. Under forelesninger og i gruppearbeid/øvinger kan det derfor hende at disse studentene spør om å få slippe å holde presentasjoner i plenum. En løsning kan være at studenten får presentere for et mindre antall studenter eller bare for deg som faglærer. Bevegelseshemming Vær oppmerksom på om undervisningsrommet er tilgjengelig for studenten. Er rommet uegnet så ta kontakt via romreseravsjonssida og undersøk muligheten for å bytte rom. Hvis studenten har vansker med å bruke nødvendig utstyr i undervisningen, for eksempel på lab, kan det være at NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå med nødvendige hjelpemidler. Ta kontakt med studieveileder ved instituttet eller NTNU Tilrettelegging for dette. Unngå å henge opp papirbaserte påmeldingslister til kollokviegrupper. En del bevegelseshemmede kan ha problemer med å skrive seg opp på disse. Åpne heller for påmelding på Blackboard. Ved ekskursjoner må man være oppmerksom på om det er nødvendig med spesiell transport eller annen tilrettelegging. Snakk med studenten og avklar behovet på forhånd. Noen har en bevegelseshemming som gjør det vanskelig å ta notater i forelesningene. Det er da en fordel om notater, sammendrag eller utfyllende power point fra forelesningen legges ut på Blackboard. Hvis dette ikke er mulig, eller ikke er tilstrekkelig, kan studenten søke om å få notathjelp fra NTNU Tilrettelegging. En del studenter går til jevnlig behandling eller er på lengre behandlingsopphold. Det kan da være behov for utsettelser på frister for innlevering av oppgaver. Av samme grunn vil det også være til stor hjelp om forelesningen filmes slik at disse studentene har mulighet til å følge forelesningene selv om de ikke er tilstede. Ta kontakt med Seksjon for Læringsstøtte for å få mer informasjon om dette og drøfte muligheter.   Kontakt Har du studenter med tilretteleggingsbehov kan det være lurt å ta en prat med studiekonsulenten/studieveileder på instituttet/studieprogrammet eller fakultetskontakten for tilrettelegging på fakultetet. Det er godt mulig at de har vært i kontakt med studenten tidligere. Du er også velkommen til å ta kontakt med Enhet for inkluderende læringsmiljø for å diskutere saker/løsninger: tilrettelegging@aud.ntnu.no  

Arkivere e-post fra Outlook til Elements

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Hvis saken finnes fra før Hvis saken ikke finnes fra før Velge riktig dokumenttype Vedlegg Til siden Hjelp til bruk av Elements. Du kan overføre e-post fra Outlook til Elements via appen «Outlook plugin for Elements», som er installert i Outlook for alle som har en bruker i Elements ved NTNU. 1. Åpne eposten i Outlook, og klikk på Elements-ikonet Elements-ikonets plassering avhenger av hvilken type Outlook du benytter. Du finner ikonet inne i selve e-postmeldingen, dersom du har ny Outlook, og oppe på verktøylinjen øverst på høyre side, dersom du har gammel Outlook. Du vil da få opp et panel på høyre side i Outlook. Her kan du registrere saken. Hvis saken finnes fra før Dersom e-posten skal registreres inn på en eksisterende sak, kan du søke opp saken ved å skrive inn saksnummer eller ord fra tittel, i saksfeltet. 1. Hvis du nylig har vært inne på saken, kan du benytte hurtigsøket Siste saker sett på øverst i panelet, og velge sak fra listen du da får opp Hvis saken ikke finnes fra før 1. Klikk på ikonet for ny sak 2. Du får da opp et nytt vindu der du registrerer sakens metadata og oppretter den. Skriv inn en passende sakstittel og fyll inn de resterende feltene i henhold til eksisterende registreringsrutiner 2.a. Dersom ord i sakstittelen må skjermes: Marker aktuell tekst og klikk på det blå skjoldet på toppen av sakstittelfeltet 2.b. Klikk på den grønne saksmappen nederst i vinduet for å opprette saken Saken er nå opprettet, og du kan registrere e-posten på saken. Velge riktig dokumenttype Du vil her få opp et forslag, men det er viktig at du kontrollerer at dette blir riktig. 1. Gjør endringer i dokumenttittel i henhold til registreringsrutinen. Dokumenttittel blir stående som journalposttittel i Elements 2. Vurder om det er behov for at dokumentet skal unntas offentlighet, og sett i så fall inn tilgangskode og hjemmel for skjerming. Dersom ord i dokumenttittel skal skjermes, markerer du den aktuelle teksten og klikker på skjoldet 3. Avsender av e-posten settes automatisk inn som avsender. Dersom du ønsker å redigere eller skjerme avsender, klikker du på blyanten ved siden av navnet Du får da opp et vindu for redigering av avsender/mottaker. 4. Dersom e-posten er sendt av en person på vegne av en virksomhet, skriver du navnet på virksomheten i avsenderfeltet. Navnet på personen som sendte eposten flyttes da over til feltet Kontakt. Dersom avsender skal skjermes, haker du av i feltet Unntatt offentlighet Vedlegg Helt nederst i panelet finner du oversikt over vedlegg. Her velger du hvilke vedlegg som skal være med og hvilket dokument som skal være hoveddokument. 1. Klikk på det grønne ikonet nederst i panelet, og e-posten overføres til Elements 2. Du kan se informasjon om journalposten du har opprettet ved å klikke på åpne oppsummering. Her kan du klikke på lenke til journalposten i Elements Vær oppmerksom på at Elements ikke vil fungere fullt ut dersom du klikker på lenken fra i panelet. Du må åpne Elements via Programfarm for å få full funksjonalitet i systemet. Til siden Hjelp til bruk av Elements. Siden forvaltes av Avdeling for utviklings og virksomhetsstyring.

Blackboard - Videokonferanse med Collaborate Ultra

Mappe:

Norsk

Denne siden viser hvordan verktøyet Blackboard Collaborate fungerer. English version - Blackboard Collaborate Video Conference Tool Innholdsfortegnelse [-] Instruksjonsvideoer Hvordan bruke Collaborate Funksjoner i Collaborate Chat Deltagere og håndsopprekning Del blank tavle Skjermdeling Dele filer Avspørringer Samarbeidsgrupper Hvordan ta opptak av økten Se også Kontakt Temaside for Blackboard | Temaside for Planlegge og gjennomføre undervisning | Sider merket med Blackboard Blackboard Collaborate er et innebygd verktøy i Blackboard som kan brukes til å holde webinarer med studenter i emnet og andre gjester. Man kan tenke på det som en Skype-samtale med flere muligheter for samarbeid og studentaktiv læring. Instruksjonsvideoer Video: Her finner du instruksjonsvideoer om hvordan å bruke Collaborate Hvordan bruke Collaborate Gå inn i rommet ved å klikke på romnavnet (1) (se bildet over).Collaborate-rommet åpner seg i en ny fane. Det kan ta noen sekunder før det er ferdig lastet inn. Det skal se slik ut:Nederst på siden er det fire knapper. Den grå knappen (1) kan man klikke på for å justere Mine innstillinger, som for eksempel mikrofonvolum. Knappen med bildet av en mikrofon på (2), klikker man på for å dele lyd. Hvis man har en mikrofon - enten inngebygd eller ekstern - vil du andre i rommet kunne høre deg. Knappen med bilde av et kamera (3), trykker man på for å dele bilde. Det forutsetter et PC'n du bruker har et webkamera koblet til. Når du deler video, vil du kunne se ditt eget kamerabilde nederst i venstre hjørne. Knappen med bildet av en person som rekker opp hånda (4), klikker man på for å digitalt rekke opp hånden. Man kan se hvem som rekker opp hånden i deltagerlisten. Hvor man finner deltagerlisten er beskrevet lenger ned i denne artikkelen. Funksjoner i Collaborate Ved å klikke på den lilla pila (1) nederst i høyre hjørne, vil du få opp et vindu med tilgang til mye funksjonalitet.Vinduet ditt vil nå se slik ut:Nederst i det nye vinduet kan man navigere seg mellom faner. Hver fane inneholder ekstra funksjonalitet som kan brukes for å legge til rette for studentaktiv læring. Chat Den første fanen har et bilde av en snakkeboble. Her kan man skrive meldinger til andre i rommet. Om du vil sende en melding som kun skal sees av underviseren/moderatoren, endrer du feltet Chat med (1) fra Alle til Moderatorer. For å sende en melding, skriver du i meldingsfeltet (2) og trykker enter på tastaturet. Deltagere og håndsopprekning For å se hvem som er med i økten, klikker du på ikonet med to personer (1). Da vil du kunne se antall deltagere (2) og en liste med navn på alle i rommet (3).Man kan se hvem som rekker opp hånda ved at ikonet til venstre for navnet blir lilla. Det er også et ikon som viser hvor mange som rekker opp hånda (4). Del blank tavle Hvis man ønsker å skissere noen ideer i fellesskap med andre, kan man bruke en blank tavle inne i Collaborate-rommet. Der kan man tegne, skrive osv. med de andre deltagerene.For å starte samarbeidet på en blank tavle, klikker man først på ikonet med en firkant og en pil (1), og deretter på Del blank tavle. Du vil nå kunne se tavlen i visningvinduet (3). Øverst på siden finner du verktøy for å tegne og skrive (4). Når du er ferdig med tavlen, avslutter du tavle-visningen ved å klikke på rundingen med en firkant inni (5). Skjermdeling Hvis du ønsker å vise deltagerene i rommet noe du har på din PC, kan du dele skjerm, eventuelt bare dele det programmet det gjelder. Klikk på ikonet med en firkant og en pil (1), etterfulgt av å klikke på Del applikasjon(2).Du vil nå få valget mellom å enten dele hele skjermen (1) eller Kun en applikasjon (2).Første gangen du deler skjermen din med noen i Collaborate, må du innstallere en utvidelse til nettleseren din. I dette eksempelet bruker vi Google Chrome. For å innstallere tillegget, klikker du på Legg til i Chrome (1).Da dukker det opp en boks der man bekrefter at man ønsker å innstallere tillegget. Klikk på Add extension (1).Når tillegget er ferdig innstallert, dukker det opp en boks som bekrefter at du er klar til å dele skjermen (1). Vi kan nå klikke på Del applikasjon en gang til.Vi er nå tilbake der vi var i stad, og vi får mulighet til å velge om vi vil dele Hele skjermen (1) eller Kun en applikasjon (2). Det kan være nyttig å bruke Kun en applikaswjon hvis man for eksempel skal vise frem en PowerPoint-presentasjon.Hvis du klikker på Hele skjermen, vil du få opp en boks der du kan velge hvilken skjerm du ønsker å dele. Om man kun bruker en skjerm, får man kun opp ett alternativ her. Klikk på skjermen du ønsker å dele (1), og deretter på Share (2). På samme måte får du mulighet til å velge hvilket program du ønsker å dele hvis du klikker på Kun en applikasjon.For å avslutte skjermdelingen, klikker du på rundingen med en firkant inni (1) som ligger øverst i høyre hjørne. Dele filer Du kan vise bilder og PDF-filer til de andre i emnet. Sammen kan dere tegne på filene og legge på tekst. Klikk på knappen med en firkant og en pil (1), og deretter klikk på Del filer (2).Klikk på Legg til filer (1) for å velge filer fra datamaskinen som du ønsker å vise. Du kan også bruke dra-og-slipp grensesnitt for å velge filer. Det kan ta noen sekunder før filene er klar for visning. Når du er ferdig med å velge filer, klikker du på Del nå (2).Fila dukker opp i visningsvinduet, og man har de samme verktøyene som i del blank tavle. Avspørringer Man kan lage avspørringer i Collaborate-rommet som de andre deltagerene kan svare på. Klikk på ikonet med en firkant og en pil (1), etterfulgt av å klikke på avspørringer (2).Klikk på den typen svaralternativer du vil bruke. I dette eksemepelet velger vi ja/nei-alternativer (1). Etter å ha valgt svar-type, klikk på Start (2).Det vil nå dukke opp en boks der du kan se hva deltagerne svarer (1). Boksen oppdaterer seg fortløpende etterhvert som deltagerne stemmer. Deltagerne i rommet kan stemme helt frem til du klikker på Lås avspørringen (2). Når du er ferdig med avspørringen, klikker du på rundingen med en firkant (3) for å avslutte. Samarbeidsgrupper Inne i Collaborate-rommet kan du dele opp deltagerne i grupper, med muligheten til å samle alle tilbake til en gruppe etterpå. Dette kan være en nyttig funksjon for å diskutere oppgaver å mindre grupper underveis i webinaret. Klikk på ikonet med en firkant og en pil (1), etterfulgt av å klikke på Utbrytergrupper (2).Ved å bruke Tilpasset tildeling kan du organisere gruppene ved å klikke på og dra (1) navn til de forskjellige gruppene. Når du er ferdig med å organisere gruppene klikker du på Start (2).Du kan se hvilken gruppe du og de andre deltagerne tilhører i panelet til høyre (1). Når du vil samle gruppene tilbake til èn stor grupper, klikker du på rundingen med en firkant inni (2). Hvordan ta opptak av økten Man kan ta opptak av øktene slik at de som ikke kunne delta i økten kan se på det senere. Inne i rommet, åpne venstremenyen med å klikke på den stripete knappen oppe til venstre (1).For å starte opptaket av økten, klikk på Start opptak (1).Du tar nå opptak av økta. For å stoppe opptaket, går du tilbake til venstremenyen og klikker Stopp opptak (1).Opptaket er nå lagret i Collaborate-verktøyet. For å se på opptaket, må du først gå tilbake til verktøysiden til Collaborate i Blackboard. Deretter klikker du på den stripete knappen oppe til venstre (1).Klikk på Opptak (1). Du vil nå se en liste over opptakene dine (2). For å finne rommet igjen, åpne venstremenyen igjen og klikk på Økter. Se også CollaborateHurtig navigasjon i Collaborate Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du støter på problemer.

Trening for ansatte NTNU i Ålesund

Mappe:

Norsk

English version - Fitness initiatives for employees in Ålesund Se samleside om trening for ansatte eller ofte stilte spørsmål om trening i arbeidstiden. Innholdsfortegnelse [-] Treningstider gymsal (sommertid) Trening og tilbud via Sit-treningssenter Fotballtrening Basketballtrening Svømming på Moa svømmehall Følg kanalen "Trening for ansatte NTNU i Ålesund" for løpende informasjon om treningstilbud. Treningstider gymsal (sommertid) Mandager kl. 15:00–16:00 gruppesalen* til Sit Trening (Sundebygget).Torsdager kl. 14:30–15:30 i gruppesalen* til Sit Trening (Sundebygget). Treningstilbudet er gratis for alle ansatte. Møt opp på oppsatte tidspunkt, ingen påmelding nødvendig. Instruktører fra Sit holder øktene. * For å komme inn på treningssenteret på torsdagsøktene (for de som ikke er medlem der), må inngangsporten fra Lanterna benyttes. Den blir stående åpen til treningen vår. Garderobene på Lanterna er fortsatt til vår disposisjon. Beskrivelse av treningsøkter: Kondisjon og styrke: Treningsøkt med høy intensitet i gymsalen. Felles oppvarming før hoveddel. Treningen utfordrer både styrke, kondisjon, balanse og mobilitet. Oppsettet på øktene vil variere, men er stort sett stasjonsbasert. Alle øvelsene kan skaleres og tilpasses den enkelte etter behov. Felles avslutning med kjerneøvelser eller uttøying. Styrketimer: Treningsøkt med moderat intensitet og fokus på styrke. Økten består av funksjonelle øvelser med hensikt å øke styrke i store muskelgrupper og kjernemuskulatur. De største øvelsene blir fast hver uke slik at man enkelt kan følge med på egen progresjon. Belastning og øvelser tilpasses den enkelte. Felles oppvarming og avslutning. Trening og tilbud via Sit-treningssenter Ansatte kan tegne medlemsskap i Sit-treningssenter i Sundebygget. Se priser og betingelser hos Sit. Tilbudet omfatter blant annet egentrening, gruppetrening og også fysioterapi. Fotballtrening Tid og sted: Fotballtrening tirsdager kl. 15.00 - 16.00. November - mars i Sparebanken Møre Arena, ellers i gymsalen. Målgruppe: Alle ansatte ved NTNU i Ålesund. Vi har ingen ambisjoner rent fotballmessig, det viktige er å ha det gøy og trivelig! Påmelding: Kontaktperson er Joseph Kwarko-Kyei Informasjon om treningene sendes ut via appen Spond. Hvis du vil være med på treningene, registrer deg på: https://group.spond.com/KFQMN Basketballtrening Det er mulig å spille basketball i gymsalen i Lanterna. Kontaktperson er Guoyuan Li. Svømming på Moa svømmehall Du kan bruke èn time i arbeidstida hver uke til trening. Det sendes inn liste til svømmehallen to ganger per år; 1. september og 1. januar. Følg med på Innsida-kanalen for informasjon om når det åpnes for nye påmeldinger.

Minor i arkitektur

Mappe:

Norsk

Minor i arkitektur er et tilbud til studenter i fjerde årskurs ved 5-årig master i bygg- og miljøteknikk (MTBYGG) og 5-årig master i Produktutvikling og produksjon, studieretning Bærekraftige og energieffektive systemer (MTPROD) med interesse for arkitektur og bygninger og vil være koblet til ulike typer arkitekturprosjektering på Fakultet for arkitektur og design. Innholdsfortegnelse [-] Tema og aktiviteter Oppbyggingen av Minor i arkitektur 7. semester (høst 2025): 8. semester (vår 2026): 9. semester (høst 2026): Slik melder du deg på Kan jeg dra på utveksling hvis jeg starter på Minor i arkitektur? Hvordan dokumenteres fullført minor i arkitektur? Bakgrunnen for Minor i arkitektur Kontaktpersoner Tema og aktiviteter Se bilder fra tema og aktiviteter knyttet til Minor i arkitektur: Arkitektur som teknologisk praksis - eksempler på prosjekter i undervisningenParametrisk modellering av form og konstruksjonerArkitekturteoriArkitekturprosjektering sammen med arkitekturstudenterProfesjonstilknyttede seminarerRelaterte aktiviteter og byggeprosjekter som samarbeid mellom AD og IV Oppbyggingen av Minor i arkitektur Minor i arkitektur består av følgende emner fra studieplanen for 5-årig master i teknologi: Obligatorisk K-emne, 7. semesterIngeniøremne fra annet studieprogram, 8. semesterEksperter i Team, 8. semesterObligatorisk K-emne, 7.-9. semesterFølgende emner inngår i Minor i arkitektur for studenter som begynner høsten 2025: 7. semester (høst 2025): AAR4208 Introduksjon til arkitekturprosjektering for ingeniører. K-emne AAR4250 - Arkitektur som teknologisk praksis 8. semester (vår 2026): Ingeniøremne fra annet studieprogram - velg ett av følgende emner:AAR4817 - Utslipp fra byggningsmaterialer som design-parametre – teoriAAR4853 - Refleksjon og metode for masteroppgavenAAR4209 - Parametrisk modellering av form og konstruksjonerLangsgående EiT-landsbyer:TBA4860 - Fra brukere til skapere, styrker innbyggerne for utviklingen av smarte og bærekraftige byerTBA4859 - Sirkulærøkonomi i bygd miljøIntensive EiT landsbyer:AAR4911- Arkitektur for ikke-arkitekterAAR4912 - Climate-neutral Trondheim 2030?AAR4914 - Forbedre din byAAR4922 - Tre for fremtiden 9. semester (høst 2026): Undervisnings- og vurderingsmelding til tredje semester av AAR4208 Introduksjon til arkitekturprosjektering for ingeniører Slik melder du deg på Minor i arkitektur er et tilbud for studenter som starter i fjerde årskurs ved: Master i Bygg- og miljøteknikk (MTBYGG). Har du interesse for bygninger og konstruksjoner kan du søke, uavhengig av hvilken studieretning du går på innenfor Bygg- og miljøteknikkMaster i Produktutvikling og produksjon, studieretningen Bærekraftige og energieffektive systemer (MTPROD) (og MTMASKIN f.o.m. høsten 2026)Du melder deg på ved å undervisningsmelde deg til AAR4208 innen semesterregistreringsfristen for høstsemesteret. Det er ingen adgangsbegrensning på opptaket så alle kvalifiserte som melder seg innen fristen vil få plass. Veiledning - hvordan søke opptak til minor i arkitektur (PDF) Kan jeg dra på utveksling hvis jeg starter på Minor i arkitektur? Ja, det er mulig å søke om utreisende utveksling i kombinasjon med Minor i arkitektur for vårsemesteret i fjerde årskurs. En forutsetning er at du har søkt om forhåndsgodkjenning av emnene du planlegger å ta på utveksling både med tanke krav i studieplanen din og kravene i Minor arkitektur (se "Oppbygging av studiet" over). Hvordan dokumenteres fullført minor i arkitektur? Studentene som fyller kravene til minor i arkitektur som beskrevet over, får en merknad på vitnemålsvedlegget sitt om at de har fullført Minor i arkitektur. Bakgrunnen for Minor i arkitektur Fra arkitektprofesjonen er det stor etterspørsel etter ingeniører som ikke bare dimensjonerer gitte løsninger, men som også ønsker å bidra til løsninger og utforminger integrert i arkitekturprosjektering. Dette gjelder både i tidligfase prosjektering, hvor bygningsform og handlingsrom for videre utforming i stor grad fastlegges, og i detaljprosjektering. Ingeniører er gjennom undervisning opplært til å håndtere laster og deres virkninger på konstruksjonselementer og konstruksjonssystemer. I masterprogrammer legges det stor vekt på statikk og mekanikk og hvordan dette anvendes i detaljert konstruksjonsutforming og konstruksjonsdimensjonering. Sammenliknet med arkitektutdanningen, er det derimot lite fokus på det å utvikle og evaluere alternative løsninger og å håndtere irregulære eller komplekse bygnings- og konstruksjonsgeometrier. Gjennom å gi kunnskap om arkitektur og erfaring med arkitekturprosjektering har Minor i arkitektur som mål å styrke nyutdannede ingeniørers grunnlag for produktivt og kreativt samarbeid med arkitekter og dermed også øke ingeniørenes bidrag i bygningsprosjektering. Ved Minor i arkitektur for ingeniørstudenter ønsker NTNU å styrke en etterspurt og viktig del av ingeniørfaget. Kontaktpersoner Studieveileder, Institutt for arkitektur og teknologi: arkitekturstudiet@iap.ntnu.noFaglig kontaktperson, Institutt for arkitektur og teknologi: Simen Dalen TaraldsenMinor-ansvarlig, Institutt for arkitektur og teknologi: Bendik ManumStudieveileder Master i bygg- og miljøteknikk, Fakultet for ingeniørvitenskap: Antje KabischStudieveileder Produktutvikling og produksjon og Maskin- og energiteknologi, Fakultet for ingeniørvitenskap: Mona Dalland StormoFaglig kontaktperson, Fakultet for ingeniørvitenskap: Nils Erik Anders Rønnquist

Retningslinjer for økonomisk støtte under praksisstudier - MH

Mappe:

Norsk

Retningslinjer for økonomisk støtte til studenter som gjennomfører praksisstudier ved fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) Vedtatt av dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap 21.06.2017. Oppdatert 11.08.2025. Studenter som har obligatorisk praksis som en del av studiet på MH kan søke om støtte for utgifter knyttet til reise- eller boutgifter i forbindelse med praksisen. Innholdsfortegnelse [-] Retningslinjene omfatter ikke Reiseutgifter Boutgifter Søknad om økonomisk støtte Dokumentasjon Retningslinjene omfatter ikke Retningslinjene gjelder ikke for studenter ved samlingsbaserte utdanninger eller studenter som har lønnet praksis eller stipend fra arbeidsgiver. Det gis heller ikke økonomisk støtte til studenter som: har mindre enn 50 km reisevei (én vei) mellom studieadresse og praksissted tar praksisstudier i utlandet, med mindre studieprogrammene pålegger studentene å gjennomføre praksis i utlandet. gjennomfører praksis på eget hjemsted og/eller bor i foreldrehjemmet/egen boliggjennomfører praksis i egen studieby (Gjøvik, Trondheim, Ålesund eller Levanger) Reiseutgifter Utgifter til reise beregnes etter den korteste avstand fra praksissted til studieadresse. Studieadresse er bostedsadresse i studietiden (ikke ev. midlertidig adresse i praksisstudier). Når avstanden er kortere enn 50 km én vei, utløses ikke mulighet for økonomisk støtte. Ved daglig pendling til praksissted der den korteste avstand fra studieadresse til praksissted er 50 km eller lengre en vei, gis økonomisk støtte på inntil kr 125 per dag. Ved obligatorisk fremmøte på campus under praksisstudiene dekkes også reise tur/retur. For studenter som dokumenterer at reise med kollektivtransport mellom studieadresse og praksissted er så vanskelig og tidkrevende at det medfører at studenten må bo på hybel (selv om praksisstedet ligger kortere enn 50 km fra studieadresse) gjelder avsnittet om leie av bolig. Boutgifter For leie av bolig på praksissted gis støtte på inntil kr 1850 per uke. I tillegg innrømmes én reise tur/retur mellom studieadresse og praksissted etter rimeligste reisemåte. Eventuelle reiser for obligatorisk fremmøte på campus under praksisstudiene dekkes på samme måte (dato for obligatorisk oppmøte må oppgis). Støtten gjelder kun for den perioden studenten er i praksis, med unntak av når praksisperioden strekker seg over jul eller påske. Da regnes praksisperioden fra første dag til siste dag av praksisstudiene. Dersom praksisperioden starter i egen studieby og deretter fortsetter på eksternt praksissted gis det støtte bare for den perioden som er på eksternt praksissted. Søknad om økonomisk støtte Søknad om økonomisk støtte kan sendes inn så snart praksisplass er tildelt og nødvendig dokumentasjon kan legges ved (se under), men senest 3 måneder etter avsluttet praksisperiode. Studenter som søker støtte sender inn skjema til instituttet de tilhører: Institutt for klinisk og molekylær medisin, IKOMInstitutt for helsevitenskap i Ålesund, IHAInstitutt for samfunnsmedisin og sykepleie, ISM (Praksisstudier, Medisin IIIC, sykepleie, videreutdanninger campus Trondheim) Institutt for psykisk helse, IPHInstitutt for helsevitenskap i Gjøvik, IHGInstitutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, ISB / bachelor i radiografi i TrondheimInstitutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, ISB / medisinstudiet IIIBInstitutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, INB -> Skjema for innsending til INB herVed manglende dokumentasjon vil søker gjøres oppmerksom på dette. Dersom nødvendig dokumentasjon ikke fremlegges innen kort tid, vil søknaden returneres ubehandlet. Ved urettmessig utbetalt stipend vil NTNU kreve dette tilbakebetalt. Dokumentasjon Det stilles krav om at nødvendig dokumentasjon legges ved skjema.Dokumentasjon på utgifter til hybel på praksisstedet kan være husleiekontrakt eller tilsvarende dokumentasjon på leieforhold, samt dokumentasjon på én tur/retur-reise i praksisperioden. Husleiekontrakten/tilsvarende dokumentasjon må inneholde navn på utleier, utleiepris, utleieperiode og navn på studenten (leietaker). Dokumentasjon på rimeligste reisemåte kan enten dokumenteres ved kopi av billettene eller utskrift/bilde av pris hos aktuelt kollektivselskap dersom billettene ikke er kjøpt enda.

Studentdemokratiet

Mappe:

Norsk

Gjennom studentdemokratiet kan studentar vere med på å utvikle NTNU som utdanningsinstitusjon og arbeide for å gjere studentane si stemme høyrd i saker som gjeld fagleg kvalitet på studia, campus, tilrettelegging, læringsmiljø og liknande. In English: Get involved in student government Innholdsfortegnelse [-] Kva gjer studentdemokratiet ved NTNU? Kva for oppgåver har studenttillitsvalde? Programtillitsvalde (PTV) Instituttillitsvalde (ITV) Fakultetstillitsvalde (FTV) Studentparlamenta Medlemmane av Studenttinget Arbeidsutvalet ved Studenttinget Medlemmane i universitetsstyret Vil du stille til val for eit verv? Slik finn du informasjon om verksemda til studentdemokratiet Kva gjer studentdemokratiet ved NTNU? Studentane ved NTNU skal ha minst 20 % representasjon i alle råd og utval som vedtar saker som vedkjem studentane. Studentane kan fremme sine synspunkt gjennom dei studenttillitsvalde, som tar seg av studentane sine rettigheiter. Studenttinget (STi) er det øvste demokratiske studentorganet ved NTNU. STi jobbar opp mot leiinga og bidrar til utviklinga av NTNU som utdanningsinstitusjon på sentralt nivå. STi støttar studenttillitsvalde på alle nivå. Les om kva Studenttinget meiner og arbeider med.Studentparlamenta er stadlege studentdemokrati med lokalt ansvar i Ålesund og Gjøvik. Kvart fakultet har sitt tilhøyrande studentråd som jobbar opp mot sitt fakultet og sine institutt. Forvaltningsutvala for sivilingeniør, ingeniør og lektor er organiserte under rektor. Utvala skal ta seg av den tverrfakultære koordineringa og kvalitetsutviklinga for ingeniør-, sivilingeniør- og lektorutdanningane. NTNU ved studentdemokratiet har tilsette med ansvar for dagleg administrativ drift av det lokale studentdemokratiet i alle tre studiebyer. Kva for oppgåver har studenttillitsvalde? Programtillitsvalde (PTV) Sit i studieprogramråda.Studieprogramrådet er eit rådgivande organ som skal bidra i arbeidet med utvikling av kvaliteten i studieprogrammet. Tar seg av studentane sine interesser på studieprogramnivå. Blir valde av studentar på studieprogrammet. Instituttillitsvalde (ITV) Sit i alle organ ved instituttet som arbeider med studietilbod og læringsmiljø. Sit i instituttstyret, -rådet og i utvida leiarmøte. Er knytte til studentrådet ved fakultetet. Jobbar med problemstillingar knytte til verksemda på instituttnivå. Blir normalt valde ved elektronisk val av og blant studentane ved instituttet. Fakultetstillitsvalde (FTV) Sit i alle organ ved fakultetet som arbeider med studietilbod og læringsmiljø. Sit i råd og utval, leiargruppa ved fakultetet og i fakultetsstyret. Leiar studentråda ved fakulteta.Jobbar med problemstillingar knytte til verksemda på fakultetet. Opprettheld kommunikasjonen med Studenttinget. Blir valde ved elektronisk val av og blant studentane ved fakultetet. Studentparlamenta Er knutepunkt for studenttillitsvalde i Gjøvik og Ålesund. Studentparlamentet i Ålesund (SPÅ) består av 6 faste representantar som blir valde kvart år. I tillegg sit det ein ITV frå kvart institutt. Arbeidsutvalet (AU) består av 6 medlemmar. Studentparlamentet i Gjøvik (SPG) består av ITV frå kvart institutt og arbeidsutvalet. Tillitsvalde er med på møte med institutta, og arbeidsutvalet vårt møter lokal leiing. Saman er vi med på å vidareutvikle studiekvardagen. Blir valde ved elektronisk val. Medlemmane av Studenttinget Blir valde av alle studentane ved NTNU gjennom NTNUs valweb. Les meir om korleis Studenttinget er samansett. Arbeidsutvalet ved Studenttinget arbeider på heiltid for studentane ved NTNU blir valt av Studenttinget for 1 år av gangen blir valt blant alle studentar ved NTNU Medlemmane i universitetsstyret To av elleve medlemmar i NTNU-styret er studentar. Dei blir valde av studentane ved NTNU gjennom NTNUs valgweb og studentane i universitetsstyret arbeider på heiltid saman med arbeidsutvalet i Studenttinget. Styret ved universitetet tar dei overordna avgjerdene ved NTNU. Samansettinga av universitetsstyret er regulert av universitets- og høyskoleloven. Vil du stille til val for eit verv? For å høyre om det er ledige verv, kva som blir kravd for å stille til val, og korleis du stiller: Kontakt StudenttingetStudentrådet på fakultetet dittStudentparlamentet i ÅlesundStudentparlamentet i GjøvikStudenttinget har ansvar for alle studentval på styre- og rektornivå. Korleis studentrepresentantane blir valde, står beskrive i §10 i NTNUs valreglement. Sjå også: Delta i evaluering av studietSi fra!Studentorganisasjonar Slik finn du informasjon om verksemda til studentdemokratiet Gå til oversikta over NTNU studentdemokratiet. Du kan finne info om STi, studentråda og studentparlamenta på sosiale medium. Ved å besøke kontor på campus:DragvollGløshaugenGjøvikÅlesund

Legge til tekst i Liferay

Mappe:

Norsk

Slik formatterer og strukturerer du tekst i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter i Liferay.  Innholdsfortegnelse [-] Formattering av tekst Overskriftsnivåer/mellomtitler Lenker Kontakt Formatere tekst Lim inn som ren tekst Rensk tekst med tx-knappen Strukturere tekst med mellomtitler Legge til lenketekster Lenke til anker på siden  Sitat i tekst Denne veilednignen forutsetter at du har en widget du skal redigere. Trenger du en innholds-widget, se veiledning for å legge til artikkel eller notis i Liferay. Du må være innlogget i Liferay og se redigeringsknappen, de tre prikkene til høyre i widgeten. (Skjermbilde) Formattering av tekst Er teksten du skal publisere ferdig skrevet i for eksempel word, Google docs, eller lignende, må du formattere teksten før du limer den inn i tekstfeltet i widgeten. Hvis du glemmer dette, kan teksten du limer inn dra med seg kildekode som påvirker teksten. Du kan for eksempel få innrykk du ikke får gjernet, mellomrom som låser seg, eller i verste fall gjøre at siden ser tom/hvit ut. Du kan formattere tekst på flere måter: Lim inn teksten via lim inn som ren tekst-knappen du finner i verktøylinja i redigeringsmodus i en widget.Marker teksten du har limt inn og trykk på tx-knappen i verktøylinja. Dette vil fjerne mesteparten av eventuell uønsket kildekode.Åpne notisblokk/notepad i Windows og lim inn teksten din der, kopier den så derfra og lim inn i tekstfeltet i widgeten din. Overskriftsnivåer/mellomtitler Innholdet på en side bør struktureres med overskriftsnivåer/mellomtitler. Lenker Lage lenke i LiferaySkriv gode lenketekster Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør --- Veiledning for gammel versjon av Liferay, gyldig til 5. november 2019. Formatere og strukturere tekst i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter til Liferay. Sørg for at du er innlogget i Liferay og ser redigeringsknappene. Du slår redigeringsknappene av og på ved å klikke F2. Du må først legge til en portlet (innholdsboks) for å kunne legge til en tekst på ei nettside. Klikk på +-tegnet til venstre på skjermen din.Velg Applikasjoner.Klikk på web-innholdsvisning og dra portleten inn på nettsiden. Du kan slippe den når en blå hjelpelinje dukker opp.Klikk Legg til i portleten for å få opp artikkelen. Formatere tekst Skriver du tekster som skal på ei nettside i Word, Google doc etc. først, må du renske (formattere) teksten din før du limer den inn på nettsiden. Merk at hovedteksten din skal limes inn i innholdsfeltet, og ikke i ingressfeltet på siden. Det hender at tekster fra Word fører med seg koder i kildekoden som gjør at teksten får et merkelig utseende (innrykk som du ikke har bedt om, mellomrom som låser seg etc). Du kan formattere tekst på flere måter i Liferay. Lim inn som ren tekst Lim inn som ren tekst-knappen finner du i verktøylinjen når du er i redigeringsmodus i en portlet. Rensk tekst med tx-knappen Fjern mesteparten av formatteringen med å markere teksten din og klikke på tx-knappen Et annet alternativ er å lime inn teksten din i Notisblokk/Notepad i Windows før du legger den til nettsiden din. Strukturere tekst med mellomtitler Tekster på nett skal ha en god struktur med korte avsnitt og gjerne en mellomtittel for hvert tredje avsnitt. Bruk overskriftsnivåene i Liferay når du skal sette inn en mellomtittel. Klikk på Normal Velg Heading 2 for hvert nye tema du introduserer. Ønsker du en underoverskrift kan du bruke Heading 3. NB! Ikke bruk fet skrift som overskrift eller ha STORE BOKSTAVER i overskriftene. Dette bryter med kravene om at innhold på nett skal være universelt tilgjengelig Legge til lenketekster Kopier lenken til en nettside du ønsker å lenke til.Skriv en knakende god lenketekstMarker setningen du vil legge lenken tilKlikk på lenkesymbolet Lim inn url-en i det tomme feltet og klikk OK Lenke til anker på siden  Du kan legge til en lenke som fører leseren til et punkt lenger ned på siden din. Dette punktet kaller vi et "anker".  Gå i redigeringsmodus og klikk på stedet du ønsker at ankeret skal lede brukeren til.Klikk på flagg-symbolet i verktøylinja (like ved lenkesymbolene). Skriv inn et ankernavn.Skriv en lenketekst som skal føre til ankeret. Marker denne teksten og klikk på lenkesymbolet som vanlig.Nå skal du klikke på Lenketype og velge Lenke til anker i teksten. Nå får du opp 2 nedtrekksmenyer. Velg menyen Anker etter navn og velg ankernavnet du skrev inn på steg 2. Sitat i tekst Marker teksten du ønsker å ha som sitat, klikk Normal  og velg enten Pull out right eller Pull out left.

Navngivning av studieprogram

Mappe:

Norsk

Denne siden gir føringer for hvordan studieprogram og grader skal navngis ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Studieprogramnavn Vitnemål Gradsbenevnelser (navn på kvalifikasjon) Hovedside: UtdanningskvalitetSe også: Retningslinjer i kvalitetssystemet Studieprogramnavnene hentes fra FS og blir fremvist på ulike nettsider, på vitnemål og karakterutskrift. Det er i hovedsak tre felt i FS der studieprogramnavnet er viktig: Studieprogram samlebilde – Navn (bokmål, nynorsk og engelsk)Studieprogram samlebilde – Vitnemål (bokmål, nynorsk og engelsk)Kvalifikasjon samlebilde – NavnDet er nødvendig med en standardisering av hvordan studieprogram blir navngitt ved NTNU. Det er derfor utviklet en standard som skal brukes ved opprettelse av nye studietilbud og ved søknader om navneendring. Standardisert navngivning vil gjøre det enklere for brukerne å navigere på nettsidene, og finne aktuelle studietilbud. Det er dessuten ønskelig at NTNU fremstår med en enhetlig struktur. Studieprogramnavn Studieprogramnavnet publiseres på utdanning.no, studyinnorway.no og på NTNUs egne programnettsider, i Kasper og DBH. Programnavnet hentes fra FS (Studieprogram samlebilde – Navn). Studieprogram skal ha navn på både bokmål, nynorsk og engelsk. Unntak her er internasjonale masterprogram, som kun skal ha engelsk navn. Studieprogram skal som hovedregel navngis på følgende måte: BokmålNynorskEngelsk[Fagområde] - bachelor[Fagområde] - bachelor[Fagområde] - Bachelor's Programme[Fagområde] - bachelor i ingeniørfag [Fagområde] - bachelor i ingeniørfag[Fagområde] - Bachelor's Programme in Engineering[Fagområde] - master[Fagområde] - master[Fagområde] - Master's Programme[Fagområde] - ph.d.[Fagområde] - ph.d.[Fagområde] - PhD Programme[Fagområde] - årsstudium[Fagområde] - årsstudium[Fagområde] - One-Year Programme[Fagområde] - videreutdanning[Fagområde] - vidareutdanning[Fagområde] - Continuing EducationEksempler: Statsvitenskap – bachelor / Political Science – Bachelor’s ProgrammeFornybar energi – bachelor i ingeniørfag / Renewable Energy – Bachelor’s Programme in Engineering Eiendomsutvikling og forvaltning – master / Real Estate and Facilities Management – Master’s ProgrammeSpråkvitenskap – ph.d. / Language and Linguistics – PhD Programme Allmenn litteraturvitenskap – årsstudium / Comparative Studies of Literature - One-Year Programme Kardiologisk sykepleie – videreutdanning / Cardiology – Continuing EducationI unntakstilfeller kan det være aktuelt å legge til tilleggsinformasjon i studieprogramnavnet. Dette kan eksempelvis være nødvendig hvis det er to eller flere studieprogram som har likelydende navn (Studieprogram samlebilde – Navn), eller hvis det av rekrutteringshensyn er nødvendig å angi ytterligere informasjon i programnavnet. Slik tilleggsinformasjon kan være varighet (f.eks. 5-årig og 2-årig), type program (f.eks. 2-årig master og erfaringsbasert master), undervisningsorganisering (f.eks. heltid, deltid, nettbasert) eller andre karakteristika. Man kan i slike tilfeller angi tilleggsinformasjonen i parantes. Vitnemål Gradsnavnet (fagområdet) til studieprogrammet registreres i vitnemålsfeltet i FS (Studieprogram samlebilde – Vitnemål) og flettes inn på vitnemålet, i karakterutskriften og brukes på nettsiden med oversikt over alle studieprogram ved NTNU. I dette feltet i FS (Studieprogram samlebilde – Vitnemål) skal det oppgis navnet på programmet (geografi), ikke gradsbenevnelsen (bachelor). Eksempel: *Statsvitenskap / Political Science *Data - Ingeniørfag / Computer Science – Engineering Gradsbenevnelser (navn på kvalifikasjon) Studietilbud som fører frem til en grad har i tillegg en gradsbenevnelse. Dette kalles også "navn på kvalifikasjon", og er regulert i studieforskriften § 2-10: (1) Dersom annet ikke er fastsatt i nasjonal rammeplan, benyttes følgende gradsbenevnelser:// Høgskolekandidat i ingeniørfag Bachelor i (programnavn) Master i (programnavn) Master i (programnavn) / lektor Master i teknologi Master i ingeniørfag. (2) Følgende gradsbenevnelser benyttes for internasjonale masterprogram (her gis vitnemålet på engelsk og det stilles ikke krav om norskkunnskaper ved opptak):// Master of Philosophy Master of Fine Art Master of Technology Management Master of Science in Engineering Master of Science in (programme of study) Master of Arts in (programme of study). (3) Styret kan, ved opprettelse av et studieprogram, fastsette annen gradsbenevnelse. §§ 2-11 og 2-12 gir utdypende informasjon om hhv. tilleggsbetegnelse for master i økonomiske og administrative fag og gradsbenevelser og tilleggsbetegnelse for master i teknologi. Som det fremgår over, følger gradsbenevnelsene en annen struktur enn studieprogramnavnene. Gradsbenevnelse brukes på vitnemålet og hentes fra FS (Kvalifikasjon samlebilde – Navn). Gradsbenevnelsene skal ikke oversettes. For program som faller inn under ledd 1 over, skal gradsbenevelsene altså kun foreligge på norsk. Tilsvarende skal gradsbenevnelsene for internasjonale masterprogram (ledd 2) kun foreligge på engelsk.

Kommunikasjon som ledelsesverktøy

Mappe:

Norsk

Mye av lederjobben handler om kommunikasjon. Informasjon må bearbeides, forstås og videreformidles. Du må lytte til medarbeidere og håndtere vanskelige samtaler. Denne siden vil hjelpe deg med å øke bevissthet på hvordan du kommuniserer som leder. Temaside om lederstøtte | Sider merket med lederstøtte Innholdsfortegnelse [-] Persepsjon og handling – Hvordan tolker vi inntrykk? Tolkningsstigen Påvirkningsatferd – Velg din påvirkningsstil Lytting – hvordan forstå andre? Nivå 1: Indre lytting Nivå 2: Fokusert lytting Nivå 3: Global lytting Ulike hindre for lytting Tilbakemeldinger - Hvordan gi og få tilbakemeldinger? To typer tilbakemelding Hvordan gi og motta tilbakemeldinger Slutningsstigen - en modell for tilbakemeldinger Krevende samtaler – hvordan håndtere krevende samtaler? Ambisjonsnivå for krevende samtaler Dialogmodellen Videre lesning om lederkommunikasjon Se også For å lykkes med kommunikasjon som leder hjelper det å forstå hvordan verdier, personlighet og kompetanse påvirker tolkning av informasjonvelge riktig påvirkningsstilbruk indre lytting, fokusert lytting og global lytting for å forstå andres budskapgi og motta tilbakemeldinger på en god måtekunne håndtere krevende samtaler Persepsjon og handling – Hvordan tolker vi inntrykk? Hva er utfordringen? Den menneskelige hjernen hopper raskt til konklusjoner, ofte basert på et begrenset datagrunnlag (Kahneman, 2011). Våre subjektive konklusjoner farges av egne erfaringer og fordommer. Vi konkluderer ofte uten å være bevist på hvordan denne mentale prosessen foregår, noe som fører til overdreven tiltro til egne konklusjoner. Som leder må du forstå hvordan du selv kommer fremt til- og hva som farger dine konklusjoner, slik at du kan ta bedre avgjørelser. Tolkningsstigen Bilde: Våre tolkninger, konklusjoner og handlinger avhenger av vår personlighet, erfaring og våre verdier. Kilde: Argyris, C (1990) - Overcoming Organizational Defenses: Facilitating Organizational Learning. Tolkningsstigen er et verktøy for å studere og forstå mentale modeller. Vi ser hvordan mentale modeller påvirker fortolkning av situasjonen. Tolkningsstigen kan brukes til å tydeliggjøre ledernes slutninger og konklusjoner. Ved å være bevist på hvordan vi kommer frem til konklusjoner, slik det beskrives i tolkningsstigen, kan vi bli flinkere til å stille spørsmål ved egne tolkninger og konklusjoner. Gjennom dette kan vi gjenkjenne tankemønstre som leder til feilslutninger, og ta bedre avgjørelser. Kjennetegn ved menneskelig tenkning: Raske slutninger og konklusjonerBruker deler av virkeligheten som faktagrunnlagOfte sikre på at vårt bilde er riktigLite opptatt av andres bilderHvis andres bilder er forskjellige fra våre, tenker vi ofte at de tar feil Maler, lenker og videre lesning Artikler av Argyrs Film om ladder of inference Film om Thinking fast and slow Påvirkningsatferd – Velg din påvirkningsstil Hva er utfordringen? Måten du kommuniserer på som leder vil være avgjørende for hvordan du påvirker dine medarbeidere. Ulike situasjoner krever ulik kommunikasjon fra deg som leder. Det er derfor viktig at du forstår situasjonen du befinner deg i, og kommuniserer deretter Bilde: Påvirkningsatferd. Kilde: Hans Morten Skivik, Relasjonell ledelse Modellen forteller oss at det finnes flere ulike former for påvirkningsatferd, som hver er hensiktsmessig avhengig av situasjonen: Trykkende: Overbevisende Foreslå: Legge frem meninger og ideer, løser problemer. Argumentere: Fremføre årsak og fakta for egen innstilling, eller mot andres innstillingBrukes når du har særskilt kompetanse, og det finnes en riktig løsning Dialogen: Logisk, rasjonell, rolig, strukturert, fornuftig Ordene: jeg foreslår, jeg anbefaler, hvis vi gjorde slik, derfor, men, på den ene sidenTonefall: Presis, fast, velformulert, monoton, upersonligKroppsspråk: Telle på fingrene, ”balanserte” gester, peker på fakta eller dokumenter, armer i kors Trykkende: Hevdende Uttrykke forventninger: Tydeliggjøre egne krav og ønsker. Fortelle hvor man står. Vurdere: Å gi ros eller kritikk, komme med retningslinjerSette vilkår: Har sanksjonsmuligheterBrukes når du ønsker at annen part skal akseptere beslutning uten å ”ha eierskap” Dialogen: Tøff, vurderende, sikker, konfronterendeOrdene: Jeg liker det du gjør, jeg liker ikke at du gjør, jeg vil, hvis du gjør det så skal jeg, hvis du ikke gjør det så skal jegTonefall: Fast, tydelig, myndig, selvsikkerKroppsspråk: Rett frem, beina på jorda, tydelige bevegelser, direkte blikk, bestemte håndbevegelser Trekkende: Brobyggende Involvere og støtte: Å få frem andres oppfatninger, vise forståelse, respekt og tillitLytte: Å omformulere eller repetere, oppsummere og teste, forstå og anerkjenneVise åpenhet: Åpen om egne motiver, innrømme feil, vise svakhetBrukes når du ønsker bidrag fra andre, respekterer andres engasjement og har tid nok Dialogen: Åpen, tillitsfull, varm, lyttendeOrdene: så du mener at, det høres ut som om, vil du fortelle mer, hvordan føles det, om jeg har forstått deg riktigTonefall: Følsom, smidig, myk, harmonisk, interessert, varmKroppsspråk: Fremoverbøyd, ser i øynene, rører ved Trekkende: Tiltrekkende Fremkalle visjoner: Vise entusiasme med stemme, gester og ord, fremtidsvisjonFinne felles plattform: Felles håp, felles interesser, felles fiendebildeBrukes når du har et personlig engasjement, stimulerer andres verdier (ikke skjulte motiver) Dialogen: Entusiastisk, energisk, følsom, idealistiskOrdene: Tenk dere at vi. Jeg har en drøm, sammen kan vi, vi er som enTonefall: Idealistisk, entusiastisk, inspirerende, spennende, følelserKroppsspråk: Dramatisk, trekker andre med seg, stor bevegelser Maler, lenker og videre lesning og lenker Film: The Science of PersuasionFilm: The surprising truth about what motivates us Lytting – hvordan forstå andre? Hva er utfordringen? Å høre gjør vi automatisk, men det å lytte er en aktivitet som krever en innsats. Som leder må du ofte forholde deg til andres synspunkter og meninger, gjennom å høre på hva de sier. Å aktivt lytte med oppmerksomheten rettet på den andre, heller enn å bare høre på, bidrar til forståelse og gjensidig respekt. Det er derfor viktig at du mestrer de ulike nivåene for lytting og klarer å legge merke til hvorvidt du egentlig lytter i møte med andre. Nivå 1: Indre lytting Du har deg selv i fokus: Vurderer/dømmer i forhold til egne verdierLeter etter lignende historierForbereder forsvar/angrep”Lukker” ørene – for du ”kjenner” historien fra førStiller spørsmål for informasjonsinnhenting til eget brukNivå 1 kan være nyttig: Dette er måten vi lærer om oss selv på. Vi fokuserer på hva den andres ord setter i gang inne i oss selv. Å operere på nivå 1 kan bidra til selvinnsikt og forståelse for egne fortolkninger og konklusjoner.Dette nivået kan brukes i samtaler der fokus skal være på oss selv. I en medarbeidersamtale med din leder kan det være hensiktsmessig å lytte på nivå 1, for å få enda bedre innsikt i egne ønsker, meninger og vurderinger.Likevel vil lytting på nivå 1 i mange tilfeller være lite hensiktsmessig. Ved å ha fokus på deg selv, istedenfor den andre, vil du ikke få innsikt i den andres synspunkter og virkelighetsforståelse. Vi befinner oss ofte på nivå 1, uten å selv være klar over det. Nivå 2: Fokusert lytting Du har den andre personen i fokus: Ingen evaluering/dømmingInteresseEmpatiSette ord på og/eller gjenta:NøkkelordMetaforerKonklusjonerBruk spørsmål som bevisstgjør læring og handling hos den andreNivå 2 kan være nyttig: Her har du fokus på den andres historie og lytter fordomsfritt. Ved å stilne egen indre dialog og bli nysgjerrig på den andre, er det mulig å få større innsikt i det som blir sagt. Nivå 3: Global lytting Du lytter med alle dine sanser: Legge merke til endring i kroppsspråk, stemme og ansiktsuttrykkLegge merke til endring i stemning, tempo, tilstedeværelse etc.Nivå 3 kan være nyttig: Her kobler du inn alle sanser og prøver å oppfatte også det usagte, følelser og stemninger. Der nivå 2 handler om et sylskarpt fokus på det som blir sagt, handler nivå 3 om et bredt fokus på alt som skjer mellom deg og den andre. Lytting på dette nivået gjør det mulig å skape en forståelse på bakgrunn av mer enn det som blir kommunisert muntlig. Som leder er det ofte hensiktsmessig å ligge på nivå 2 og 3. For å lykkes med dette må du «fange opp» når du befinner deg på nivå 1, for så å aktivt flytte fokus tilbake på din samtalepartner. Ulike hindre for lytting Uenighet – Det er vanskelig å virkelig lytte om en har mer lyst til å protestereManglende konsentrasjonsevneManglende interesse for person eller sakManglende status knyttet til lytterollen – er det slik at tale gir makt?Effektfulle spørsmål Spørsmål som bygger på innsikten du får gjennom å aktivt lytte på nivå 2 og 3 blir ofte effektfulle. I tillegg er effektfulle spørsmål: ÅpneIkke-ledendeKorte og enkleSpørsmål som inneholder spørreord, men unngår ”hvorfor”. «Hvorfor» kan fremstå som anklagende og dømmendeSpørsmål som fremmer handling og fordyper læringEksempler: Hva vil du? – Hva nå? – Hva mer?Hva stopper deg? – Hva trenger du? Maler, lenker og videre lesning Humble Inquiry: The Gentle Art of Asking Instead of Telling Tilbakemeldinger - Hvordan gi og få tilbakemeldinger? Hva er utfordringen? Gode og konstruktive tilbakemeldinger er en forutsetning for læring og personlig utvikling. Samtidig kan det være krevende å både gi og motta tilbakemeldinger. Som leder må du ta imot tilbakemeldinger for å utvikle deg, gi tilbakemeldinger for å lede dine medarbeidere og legge til rette for en god tilbakemeldingskultur i ditt team. To typer tilbakemelding Motiverende tilbakemeldinger; tilbakemeldinger som styrker ønsket atferd Det du gjør som er bra (fakta) og som du kan gjøre enda mer avHvorfor det du gjør er bra (konsekvens)Hva det gjør med meg eller andreFormende tilbakemeldinger; tilbakemeldinger som korrigerer uønsket atferd Fokus på det som kan endresVær spesifikk – ikke generellSkill mellom observasjon og fortolkningBruk ”jeg” setningerFortell om hvilken innvirkning det som skjer har på degSjekk at den andre har hørt og forstått det du sier Hvordan gi og motta tilbakemeldinger For avsender: Sjekk om din intensjon egentlig er å hjelpeSjekk om den andre ønsker tilbakemeldingFokus på det som kan endresVær spesifikk – ikke generellBeskriv heller enn å dømmeBruk ”jeg” setningerFortell om innvirkningen det som skjer har på degSjekk at den andre har hørt det du sierOppmuntre den andre til å sjekke det du sier med andreFallgruver for avsender: Utsette. Tilbakemeldingen handler da om en situasjon som ikke er frisk i minnetUtydelig - almen – lang. Tilbakemeldingen er ikke forståelig for mottakerUklar forankring – man, noen, andre, vi, brukes som “avsender”, heller enn jegMonolog – tilbakemeldingen blir da ikke forankret hos mottaker Slutningsstigen - en modell for tilbakemeldinger En god tilbakemelding er gjerne både beskrivende og vurderende (men ikke dømmende!). Den ligger på ulike abstraksjonsnivå, men skiller tydelig mellom de ulike nivåene. Gode tilbakemeldinger inneholder informasjon på alle abstraksjonsnivåene i slutningsstigen og er eksplisitt skillende mellom nivåene. Kilde: Argyris, C (1990) - Overcoming Organizational Defenses: Facilitating Organizational Learning. Hvordan ta imot en tilbakemelding Si hva du ønsker tilbakemelding på. Prøv å ikke gå i forsvar – hjelp den andre!Gjenta det du hørte med dine egne ord dersom du er usikker på om du forsto det som ble sagtTenk etter om det er noe av det som gir mening for degSi takk! Hvorfor søke tilbakemeldinger Bilde: Johari-vinduet. Kilde: Joseph Luft og Harry Ingham, 1955 Johari-vinduet har fire ruter. Gjennom tilbakemeldinger er det mulig å åpne det blinde feltet ved å spørre og lytte til andre. Slik blir tilbakemeldinger en måte å øke selvinnsikt på. Maler, lenker og videre lesning Good feedback, bad feedback, Ben Dattner Krevende samtaler – hvordan håndtere krevende samtaler? Hva er utfordringen? En krevende samtale kan defineres som en samtale der lederen søker å formidle et budskap, eller ta opp et tema som oppleves ubehagelig og/eller følelsesmessig belastende for lederen og/eller medarbeideren. Evnen til å håndtere krevende samtaler er en viktig ferdighet for enhver leder. Ambisjonsnivå for krevende samtaler Bilde: Ambisjonsnivået for en krevende samtale Noen tips til en vanskelig samtale: Husk at målet ikke er at medarbeideren skal si "Tusen takk, du er en veldig hyggelig person" når samtalen er overIkke forvent å bli likt Det lønner seg alltid å behandle folk med respektDet er mange grunner til å jobbe med sin evne til å håndtere krevende samtaler: Mange ledere understreker dette som vanskelige oppgaver i sin arbeidshverdagDet er dårlig bruk av ressurser å ha noe som ”gnager” innad i organisasjonenDet kan så tvil om lederens handlekraft dersom lederen ikke kan gjennomføre en vanskelig samtaleKrevende samtaler kan oppstå i flere sammenhenger: Tilbakemeldingssituasjonerfor dårlig arbeid, dårlig oppførsel, alkoholSamtaler med fokus på relasjonerdårlig forhold til lederen?Samtaler i forbindelse med endringeromstillinger, omplasseringer, oppsigelser Selv om krevende samtaler kan oppleves ubehagelige er det viktig at de tas. Krevende samtaler har en holdbarhetsdato og bør ikke utsettes for lenge: For mange krevende samtaler har ”gått ut på dato” - det tok for lang tid før lederen tok tak i det vanskelige og anledningen er borteOfte forsvarer vi oss gjennom å projisere det ubehagelige over på følelseslivet til den vi skal ha en vanskelig samtale med:”Hun vil ikke tåle å høre dette””Han kan ikke mestre følelsene sine i en slik situasjon” Dialogmodellen Bilde: Dialogmodellen – en god struktur for krevende samtaler Dialogisk kommunikasjon er: En tro på at man kan lære noe av hverandre (læreholdning)Respekt for andre selv når man er uenig (respekt)Utforsking av forskjellige syn (utforsking)Bygge på hverandres syn Maler, lenker og videre lesning Kurs i vanskelige samtaler for ledere i staten - DFØDialogue: The Art Of Thinking TogetherPragmatics of Human Communication: A Study of Interactional Patterns, Pathologies, and Paradoxes Videre lesning om lederkommunikasjon Gode leder kommuniserer bra, Audun FarbrotTED`s secret to great public speaking Se også EndringsledelseTeam og ledergrupperMøteledelseLederrollenNy som leder10 råd for god internkommunikasjon

Kom i gang med MOOC

Mappe:

Norsk

NTNU MOOC er et nettverk hvor undervisere kan samarbeide med et team av erfarne MOOC-utviklere gjennom hele prosessen. Hvordan kommer du som er emneansvarlig i gang med en MOOC? Innholdsfortegnelse [-] Hvordan produserer du en MOOC? Plattformer Tre viktige komponenter i MOOC Om NTNU MOOC Kontakt Det tar i gjennomsnitt seks måneder å utvikle en MOOC og tilbudet gis til ansatte som underviser ved NTNU. Du kan sende inn søknad om MOOC produksjon hele året. Etter at du har sendt inn et forslag om å utvikle en MOOC inviteres du til å legge frem forslaget ditt til andre forelesere som underviser i tilsvarende emner. Disse foreleserne kan eventuelt bidra til å produsere innhold i MOOCen eller utnytte MOOCen i sin egen undervising. Uansett er det viktig at de er informert om MOOC prosjektet. Du må ha en samtale med din instituttleder og MOOC-teamet før søknaden sendes inn. NTNU DRIVE ser spesielt etter MOOCer som rettes mot bachelornivået og som på sikt kan utgjøre et samlet nettstudium, eventuelt i samarbeid med andre universitet og høgskoler. Vi ser også etter MOOCer som kan støtte studentenes læring på tvers av emner og studieprogram. Vi satser også på MOOCer som utvikles i samarbeid med og rettes mot arbeidslivet. MOOC-teamet tilbyr pedagogisk, teknisk og administrativ støtte til deg som skal utvikle et nettkurs eller en MOOC. Kompetansen i teamet er i hovedsak utviklet i prosjektet Smart læring (2014-2016) ved NTNU. Se også: Nyttig informasjon om MOOC på NTNU DRIVEs nettsider Hvordan produserer du en MOOC? MOOC-teamet vil støtte deg i forberedelsene og gjennomføringen av kurset. Det er tidkrevende å forberede en MOOC og produksjonstiden beregnes til omtrent seks måneder. Kursdesignet skal tilpasses digitale medier, videoer skal produseres, oppgaver og vurderinger skal bestemmes. Det er mindre krevende å produsere en MOOC som er basert på et kurs du allerede har undervist i og skaffet deg erfaringer med på campus. Det finnes flere instruksjonsvideoer for MOOC, se blant annet video utviklet av EdX. MOOCs gjennomføres som andre kurs på campus og de involverer overvåking og bidrag til forum på nett, vurdering av oppgaver og deltakelse i sosiale nettverksaktiviteter. MOOC-teamet vil hjelpe deg med å designe nettkurset. Plattformer NTNU tilbyr tre ulike plattformer for skalerbare nettkurs i samarbeid med BIBSYS og FutureLearn. Alle har sine særtrekk. MOOC plattformene, Open Edx og Canvas åpner for norsk- og engelskspråklige nettkurs, og målgruppen kan defineres bredt innen utdanning og arbeidsliv både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Canvas benyttes for eksempel av andre i UH-sektoren.MOOC plattformen FutureLearn åpner for engelskspråklige MOOCs for et internasjonalt publikum. De er skalerbare og kan kombineres med andre kurs. Deltakere på opptil 10 000 er ikke uvanlig. Tre viktige komponenter i MOOC 1. Visualisering av kunnskap og ferdigheter er sentralt i MOOCer. Videoene består gjerne av en standard forelesning på campus som er omgjort til 5-10 videoer på 5-20 minutter hver. En video egner seg også godt til å visualisere handlinger, arbeidsflyt, prosesser ol. Slike videoer er mer kostnadskrevende og krever meir profesjonell hjelp. En video har noen gjenkjennbare trekk: Underviseren kan benytte det som kalles talking head, ved å se og snakke rett inni kamera for å etablere kontakt med studentene. Talking head brukes for eksempel når studentene får vite læringsmål som en introduksjon til tema, eller for å summere de viktigste punktene. Underviseren kan ogå benytte slides (Power point). Da filmes teksten, som enten er ferdigutfylt, eller rulles ut samtidig som foreleserens stemme tas opp. Det finnes også teknologier som gjør det mulig å filme når foreleseren tegner for hånd og forklarer samtidig. Videoer kan også ha innebygde stopp. Studentene må da svare på et spørsmål før videoen fortsetter. 2. Vurdering av studentens kunnskaper er en annen viktig MOOC komponent. Vurdering foregår vet at studenten besvarer oppgaver og får tilbakemedinger på arbeidet sitt underveis og til slutt. Underveisvurdering: Studentene må laste opp oppgavebesvarelser regelmessig. Arbeidsmengden ligger ofte på 3 timer per uke, men i de mest krevende MOOCene er utfordringen større. Oppgavene vurderes fortrinnsvis automatisk. Alternativt, kan tibakemeldingen bli delegert til studentene, som peer assessment. Erfaring viser at peer assessment er ganske pålitelig og gyldig dersom det foreligger klare vurderingskriterier og oppgavebestillinger. Å få tidsriktige tilbakemeldinger på arbeidet sitt beskrives som motiverende og læringsfremmende i læringsprosessen. Sluttvurdering: Studenter som gjennomfører et kurs kan velge å få utstedt et deltakerbevis med en kursbeskrivelse, ved å betale en sum til kurstilbyderen. Enkelte kurs er studiepoenggivende og da er studentene registrert som studenter ved NTNU. 3. Den tredje MOOC-komponenten er den sosiale dimensjonen i kurset. Diskusjonsforumet bidrar til å knytte deltakerne sammen ved å poste innlegg, kommentarer og spørsmål på et faglig grunnlag. De kan stemme opp gode innlegg og spørsmål, slik at andre studenter og andre forelesere velger å prioritere å kommentere eller svare på spørsmålene. Slik vil kvalitativt gode innlegg stemmes opp, mens mindre relevante innlegg stemmes ned. Les mer om prosjektet Video for kvalitet og hva som kjennetegner kvalitativt gode videoer. Om NTNU MOOC MOOC-konseptet har utviklet seg siden det ble introdusert. De såkalte connectivist, cMOOCs kom i 2009 og har en sosial tilnærming til læring. De er basert på engasjement, kreativitet og innovasjon. De såkalte xMOOCs kom i 2012 og har en lineær og mer behavioristisk tilnærming til kunnskapsutvikling. De såkalte blended learning MOOCs er en siste variant, som er spesielt tilpasset veksling mellom undervisning på campus og på nett, med innslag av flipped classroom og sosial læring. MOOC-teamet lager også egne nettkurs for intern kompetanseutvikling på utdanningsområdet, og ønsker å samarbeide med undervisere som ønsker å bidra til produksjonen av slike kurs. Kursrekken utvikles i samarbeid med fakultet og institutt og skal bidra til at NTNU når sine strategiske mål. Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte (SLD) for hjelp med digital læring. Ta kontakt via NTNU Hjelp.

Viser 961 - 980.

• ← Første
• Forrige
• Flere