Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Arbeid med sikkerhetskultur og opplæring - retningslinje
Mappe:
Norsk
Retningslinje for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring. Retningslinjen kan leses i pdf her. Innholdsfortegnelse [-] Formål Gjelder for Overordnede prinsipper Arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring Sikkerhetsklima Handlingsplan Opplæringsplan Kommunikasjonsplan Evaluering Roller og ansvar Direktør for organisasjon og infrastruktur Leder av HR- og HMS-avdelingen Dekan/Instituttleder/Linjeleder Leder av HMS og Beredskaps-seksjonen Leder av Seksjon for digital sikkerhet Systemeier English version - Policy for Cyber security culture and training Type dokument: Retningslinje Forvaltes av: Leder av HR- og HMS-avdelingen Godkjent av: Direktør for Organisasjon og infrastruktur Gjelder fra: 12.06.2023 Neste revisjon innen: 12.06.2025 Unntatt offentlighet: Nei Referanse ISO: ISO 27002:2022; 6.3 Referanse LOV/Regel: Arbeidsmiljøloven § 4-2 Referanse interne dokumenter: Politikk for informasjonssikkerhet Formål Formålet med denne retningslinjen er å definere ansvar, målgrupper og arenaer for aktiviteter knyttet til målrettet opplæring, kompetansehevende tiltak og utvikling av bevissthet rundt informasjonssikkerhet i organisasjonskulturen. En organisasjonskultur innebærer en sikkerhetskultur der felles innarbeidede verdier og normer påvirker medarbeideres tanker og forventninger til sikkerhet. Gjelder for Retningslinjen for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring gjelder for alle som har tilgang til, og/eller bearbeider og forvalter informasjon gjennom NTNUs IKT-infrastruktur. Overordnede prinsipper a. Som førende for arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring ved NTNU ligger den til enhver tid gjeldende handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. I gjeldende handlingsplan beskrives Kunnskap, kompetanse og kultur som et eget tiltaksområde. b. Til grunn for arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring skal også NTNUs overordnede risikobilde for samfunnssikkerhet ligge, hvor informasjonssikkerhet er kartlagt som et eget risikoområde. c. Arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring skal være en systematisk og kontinuerlig forbedringsprosess. d. Innholdet i alt utviklingsarbeid og opplæring skal understøtte hovedbudskapet om at informasjonssikkerhet dreier seg om samspill mellom mennesker og informasjonssystemer. e. All opplæring skal bidra til å skape økt risikoforståelse samt styrke evnen og lysten til å handle riktig. Arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring Målbildet for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring er NTNUs vedtatte mål for informasjonssikkerhet1. Arbeidet med å nå dette målbildet innebærer en systematisk og kontinuerlig forbedringsprosess, hvor risikostyring og innebygd informasjonssikkerhet ivaretas gjennom lederes og medarbeideres aktive risikobevissthet og risikoforståelse. Innebygd informasjonssikkerhet er et overordnet prinsipp i arbeidet med informasjonssikkerhet og oppnås når informasjonssikkerhet er: a. Innarbeidet i virksomhetsstyring og understøtter virksomhetens mål b. Innarbeidet i virksomhetens prosesser og prosjekter fra starten av c. Tatt hensyn til i hele livssyklusen til IKT-løsninger d. Et tema alle ansatte kjenner til og vet hva innebærer for sine arbeidsoppgaver Fasene i forbedringsprosessen består av planlegging, gjennomføring, evaluering og revidering. Dette arbeidet skal i hovedsak utvikles og drives sentralisert, i tråd med annet kvalitets- og utviklingsarbeid ved NTNU. Linjens ansvar er å delta i de utviklings- og opplæringstiltak som gjøres tilgjengelige. Linjen har også ansvar for å følge opp særskilt risikofylte områder ved sin enhet med lokale målrettede opplæringstiltak. Innholdet i opplæringen skal bygge på de identifiserte krav til informasjonssikkerhet for de klassifiserte informasjonselementene i de aktuelle systemer, tjenester og prosesser for målgruppene til de ulike opplæringsmodulene. Sikkerhetsklima Sikkerhetsklima dreier seg om den synlige vektleggingen av sikkerhet. Sikkerhetsklima innebærer blant annet lederens prioritering av sikkerhet, vektlegging av sikkerhetssystemer og graden av risikotoleranse brukes for å ha oversikt og kontroll på egen sikkerhet. Ledere skal gjennom systematisk kartlegging av sikkerhetsklima bistå i å avdekke områder for nødvendig opplæring og kompetansehevende tiltak for å skape et kontinuerlig arbeid med utvikling av enhetens sikkerhetskultur. Sikkerhetsklima skal rapporteres til kontrollerende del i styringssystemet. Handlingsplan Med bakgrunn i risikobildet og analyse av NTNUs sikkerhetsklima skal det etableres en sentral handlingsplan på virksomhetsnivå for arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring i et flerårsperspektiv. Handlingsplanen skal ha tydelige effekt- og resultatmål for hele NTNU. Handlingsplanen skal inneholde en opplæringsplan og en kommunikasjonsplan for den aktuelle perioden. Handlingsplan skal rapporteres til kontrollerende del i styringssystemet. Opplæringsplan Opplæringsplanen skal inneholde målgruppeorienterte, modulbaserte opplæringstilbud til alle ansatte og med målbar operasjonalisering av hvordan målene i handlingsplanen skal nås. Opplæringsplanen skal i sum over tid treffe innenfor de tre kategoriene tiltak definert i Politikk for informasjonssikkerhet: a. Lederes implementering av risikostyring i enhetene b. Utvikling av sikkerhetskultur, kompetanse og holdninger c. Utvikling av en robust infrastruktur som ivaretar den digitale sikkerheten Opplæringsmodulene og kursene skal også integreres i NTNUs øvrige opplæringsprogram for ledere og ansatte. Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplanen skal i sin strategiske målsetting og oppbygging følge en kommunikasjonsmodell som over tid bidrar til: a. bevissthet og oppmerksomhet for informasjonssikkerhet b. et ønske om å støtte og delta i endringsprosessen c. kunnskap om hvordan sikre NTNUs informasjonsverdier d. evne til å ta imot ny kunnskap og ta i bruk nye arbeidsmetoder e. forankring av ny praksis og sikre etterlevelse Kommunikasjonen som følger opplæringsplanen, skal være i takt med økt risikoforståelse og modenhet for innholdet i opplæringen. Dette for å sikre at kommunikasjonen bygger opp om og gir støtte til opplæringen som gjennomføres, og for å sikre at ansatte innenfor de tjenester og prosesser som styringssystemet møter opplever sammenheng mellom tilgjengelig informasjon og opplæring. For alle målgrupper skal det i hovedsak benyttes etablerte møtearenaer og kanaler til informasjon og kommunikasjon om informasjonssikkerhet. I tillegg vil det produseres tilpasset og målgruppespesifikk informasjon på Innsida, i fakultetskanaler og administrative avdelingskanaler, samt skriftlig informasjon som benyttes som supplement ved behov. Evaluering Handlingsplanens innhold, operasjonalisering og måloppnåelse skal ved endt periode evalueres. Læringspunkter tas med i utforming av etterfølgende opplæringsplan og kommunikasjonsplan for slik å sørge for kontinuerlig forbedring og målrettet utvikling. Evalueringen rapporteres inn til kontrollerende del i styringssystemet. Roller og ansvar Direktør for organisasjon og infrastruktur a. Skal påse at det utvikles handlingsplaner som sørger for et systematisk og kontinuerlig arbeid med sikkerhetskultur og opplæring innen informasjonssikkerhet Leder av HR- og HMS-avdelingen a. er ansvarlig for organisasjonsutvikling og endringsledelse i arbeidet med informasjonssikkerhet; herunder påse at ledere er kjent med og har tilstrekkelig kompetanse og risikoforståelse til å ivareta sitt ansvar for å utøve risikostyring innen området informasjonssikkerhet b. er ansvarlig for kartlegging av sikkerhetsklima med spørreundersøkelse annethvert år til ledere c. er ansvarlig for at det utarbeides overordnet handlingsplan for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring med tilhørende opplærings- og kommunikasjonsplan for ledere og øvrige ansatte d. er ansvarlig for evaluering av arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring, at informasjon og opplæring på sikkerhetsområdet er konsistent samt er i samsvar med overordnede prinsipper og at det dekker relevante arbeidsprosesser e. er ansvarlig for at arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring følger opp fokusområder fra ledelsens gjennomgang og andre kontrollaktiviteter f. er ansvarlig for å rapportere på gjennomføringsgrad, effekt og effektivitet i arbeidet med opplæring og bevisstgjøring Dekan/Instituttleder/Linjeleder a. er ansvarlig for at ansatte i enheten har tilstrekkelig opplæring innen informasjonssikkerhet og kan ivareta sin plikt til å vurdere risiko ved nye prosjekt og ved all informasjonsbehandling, samt melde og håndtere avvik ved brudd på informasjonssikkerheten Leder av HMS og Beredskaps-seksjonen a. skal konsulteres i planlegging av kontinuitet og beredskapsarbeidet for å sikre at arbeidet gjennomføres i henhold til Politikk for beredskap Leder av Seksjon for digital sikkerhet a. skal konsulteres i arbeidet med utvikling av kommunikasjon og opplæringsmateriale for å sikre faglig relevant innhold og oppdatert risiko- og trusselbilde Systemeier a. er ansvarlig for at opplæringsmateriale knyttet til bruk av IKT-systemer utvikles og kommuniseres i henhold til gjeldende retningslinje
NTNU Sak Konfigurasjon og innholdsproduksjon
Mappe:
Norsk
NTNU Sak - Konfigurasjon og innholdsproduksjon er et delprosjekt i NTNU Sak, som er etablert for å jobbe med å gjøre de nødvendige konfigureringene i NTNU Sak som gjør at systemet fungerer på NTNU. Delprosjektet skal også designe og etablere en produksjonslinje for produksjon av innhold i løsningen samt utføre produksjon av innhold i perioden fram til systemet skal tas i bruk. Med innhold menes blant annet maler, skjema og kunnskapsartikler knyttet til saksområdene. Vi jobber etter en prioriteringsmodell for hvilket innhold vi skal lage. Delprosjektet skal også skaffe innsikt i den tekniske løsningen og være et kompetansesenter og dele nødvendig informasjon med resten av prosjektet og linjeorganisasjonen etter behov. Hva jobber vi med? Forvaltningsteamet jobber med 5 arbeidspakker: Etablering av produksjonslinje for innholdsproduksjon Utføre produksjon og forvaltning av innhold Funksjonell konfigurasjon Få oversikt over funksjonalitet i Service Now Få oversikt over funksjonalitet i Documaster Målsettingen til delprosjektet konfigurasjon og innholdsproduksjon er å sikre at NTNU sak er et system som fungerer og som gir verdi for brukerne fra dag én. Denne siden og underliggende sider forvaltes av kommunikasjonsansvarlige i NTNU Sak.
Rutiner og instrukser for bruk av laboratorier INH
Mappe:
Norsk
Sikkerhet og rutiner for sorteringslaboratoriet. English - Routines and instructions for the sorting lab Ansatte, studenter og gjester som skal jobbe på sorteringslaboratoriet (rom B117/B114) må søke om arbeidsplass. Søknadsskjema finnes her (https://sorteringslab.vm.ntnu.no/portal/). Kontaktpersoner for bruk av sorteringslab: Kontaktperson Rom Bygg Tlf Karstein Hårsakerrom B238, 2. etg. Schøninghuset 73 59 22 82 / 93 42 08 50 Opplæring Alle som skal arbeide i sorteringslaboratoriet skal bli gitt nødvendig informasjon om: bruk av Laboratorie- og verksted-håndboken bruk av utstyr (apparatur, maskiner eller verktøy) som krever spesielle kvalifikasjoner bruk av verneutstyr og verneinnretninger romkort og vernekort alarmer og nødbrytere brannslukkingsutstyr førstehjelpsutstyr rømningsveier bruk av stoffkartotek ( https://i.ntnu.no/hms) avviksrapportering ( https://i.ntnu.no/hms) rutiner for avfallshåndtering rutiner for avtrekksskap og punktavsug Arbeidsledere/veiledere/prosjektledere skal gi nødvendig informasjon før arbeidet starter. Generelle regler du som bruker må forholde deg til Verneutstyr og verneinnretninger skal brukes forskriftsmessig i henhold til det arbeid som skal utføres ved laboratoriet. Ved tvil tas kontakt med romansvarlig. Type påbudt verneutstyr skal synliggjøres med oppslag. Opplæring skal være gitt før arbeidet starter opp Reager alltid på alarmer Rutiner for håndtering av søl skal være kjent (se stoffkartotek og/eller NTNUs Laboratorie- og verkstedshåndbok) Tildelt plass skal holdes ren og ryddig Man skal holde seg innenfor tildelt plass Sorteringslab er ikke lager for innsamlet materiale. Materiale og utstyr skal lagres i tildelte skap/skuffer Lagring av materiale ut over tildelt plass (skap og skuffer knyttet til arbeidsplass) må avklares med romansvarlig. Brukte glass vaskes og settes på tilordnet plass etter bruk Støvhette på mikroskop og luper skal være på så lenge disse ikke er i bruk Brukere av sorteringslab skal rydde opp og ordne etter seg. Dette gjelder også bruk av fellesarealer i laben. Renholdere fra drift har kun ansvar for gulvvask og tømming av normal søppel Alle har ansvar for å melde fra om avvik, herunder også skader på utstyr og verktøy Kjemikalier som er kjøpt inn og som skal oppbevares i kjemikalieskap på labben, skal meldes til romansvarlig Ikke tillatt å spise og drikke på laboratoriet
Kunstig intelligens i bachelor- og masteroppgaver
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om bruk av KI-verktøy i bachelor- og masteroppgaver for studenter og sensorer. English version: Artificial intelligence in bachelor's and master's theses Temaside om å skrive og levere bacheloroppgave | Temaside om å skrive og levere masteroppgave Logg inn i Inspera Bruk av kunstig intelligens (KI-verktøy) i bachelor- og masteroppgaver Det er tillatt å bruke KI som hjelpemiddel ved utarbeidelse av bachelor- og masteroppgaver. Hvis du bruker KI-verktøy, skal du henvise til verktøyet du har brukt i oppgaven. Dette refereres til både i referanselista og i selve teksten. Les mer om hvordan du henviser på denne nettsiden (lenke) Riktig bruk av KI-verktøy vil som hovedprinsipp være å benytte KI-verktøyet som et hjelpemiddel, men hvor besvarelsen utarbeides av studentene selv og hvor kilder oppgis. Bachelor- og masteroppgaver er skriftlige og selvstendige oppgaver. Alle oppgaver blir vurdert på samme vurderingskriterier. Dette uavhengig av om man bruker KI-verktøy som hjelpemiddel eller ikke. Språkmodeller som ChatGPT er ikke kilder til fakta, og kan ikke siteres for faktaopplysninger. Bruk originale kilder. Se også informasjon om juks på eksamen (lenke) KI-deklarasjonsskjema Enkelte fakulteter har vedtatt egne retningslinjer for bruk av KI-verktøy i bachelor- og masteroppgaver. Undersøk med ditt institutt eller fakultet om dette gjelder for deg. I emner med egne retningslinjer, laster du som student opp et eget skjema (KI-deklarasjonsskjema) der du beskriver beskriver eventuell bruk av KI-verktøy i oppgaven din. Skjemaet legges ved i tillegg til oppgave/vedlegg ved innlevering i Inspera. KI-deklarasjonsskjemaet finner du i Inspera der du leverer oppgaven. Du kan også laste ned bokmål versjon skjemaet her (lenke) og nynorsk versjon av skjemaet her (lenke). Hensikten med skjemaet er å redegjøre for bruken av KI i oppgaven. Dette for å bevisstgjøre deg som student om din egen bruk, og for at sensor skal kunne vurdere bruken fra et metodeperspektiv. Metoder og arbeidsform er en vitkig del av vurderingen av oppgaven. Uavhengig av om deklarasjonsskjema brukes eller ikke i ditt emne, er det et krav at du som student må oppgi KI-verktøy som kilde dersom du har brukt dette til tekstgenerering. Informasjon til sensor Enkelte fakulteter har vedtatt at det skal lastes opp en KI-deklarasjon i tillegg til oppgave/vedlegg i bachelor- og masteroppgaver. Undersøk med ditt institutt eller fakultet om dette gjelder i emnekodene du skal sensurere. Hvis det er vedtatt bruk av KI-deklarasjonsskjema, vil du som sensor finne skjemaet i en egen filopplastningsoppgave i Inspera. I skjemaet redegjør studentene for hvordan de har brukt KI i oppgaven sin. Et deklarasjonsskjema der studenten redegjør for hvilke hjelpemidler hen har brukt, kan i seg selv ikke inngå i karakterfastsettelsen. Hensikten med skjemaet er å gjøre det enklere for deg som sensor å vurdere kildene/hjelpemidlene som er brukt i oppgaven, samt vurdere bruken av KI fra et metodeperspektiv. De fleste studentene vil levere et slikt KI-deklarasjonsskjema, men merk at NTNU ikke har hjemmel til å avvise en oppgave som mangler deklarasjonsskjema. Det vil si at alle studententer skal få sensur, uavhengig av om de leverer KI-deklarasjonsskjema eller ikke.
HR og HMS ved HF
Mappe:
Norsk
Siden er under arbeid HMS HMS for ansatteRutiner ved for høy innetemperatur ved HF - Wiki - innsida.ntnu.noBeredskap Inkluderende arbeidsliv SykefraværSlik følger du opp sykmeldteGravide Rekruttering Rekruttering vitenskapelig ansatteRekruttering teknisk-vitenskapelig ansatteAnsette utenlandsk medarbeider som skal jobbe i NorgeAnsette norske medarbeidere som skal jobbe i utlandet (gjelder også prof. II stillinger) Habilitet i rekrutteringsprosesserMidlertidig ansettelseOppragstakeravtaleRetningslinjer for lønn på utlyste stillingerRekruttere stipendiater og postdoktorer ved HFMottak av ny medarbeider Opprykk Søknad om opprykk ved HF Ansettelsesforhold, lønn og reise Retningslinjer fast ansatte med variabel stillingsandelSøknad om forflytning av arbeidssted Internkontroll Likestilling og mangfold Strategisk personalplan HR-medarbeidere HF
Meld inn feil - driftssaker og ombygging
Mappe:
Norsk
Meld inn behov og ønsker knyttet til drift og vedlikehold av bygninger og eiendommer ved NTNU i e-vaktmester. Innholdsfortegnelse [-] Driftssaker Endring av lokaler, ombygging og større byggeprosjekter Driftssaker Meld inn behov for ditt bygg. Dette kan være for eksempel lister som må fikses, ovner som ikke fungerer eller lamper som ikke lyser. Du kan også sjekke status for dine tidligere innmeldte saker. Meld inn i e-vaktmester NTNU: Velg den grønne knappen merket med "Windows" (gjelder også Mac-brukere), og logg inn med NTNU-brukernavn og passord. SINTEF: SINTEF-ansatte kan logge inn med Dataporten. Klikk på den røde knappen, og bruk SINTEF-brukernavn og passord. EKSTERNE: Disse bes sende saker til kontakt@eiendom.ntnu.no. Endring av lokaler, ombygging og større byggeprosjekter Er det behov for ombygginger på eiendommer, må du fylle inn søknadsskjema og sende det inn for godkjenning hos ditt fakultet i ePhorte. Eksterne leietakere som ikke har tilgang til ePhorte, sender søknaden til postmottak@adm.ntnu.no. Se wikisiden for ombygging av lokaler for en beskrivelse av søknadsprosessen. Merk at alle kostnader ved ombygging dekkes av søker selv, det vil si institutt/fakultet. Nybygg, ombygging og endring av arbeidsplasser/arbeidslokaler som er melde- eller søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven, skal meldes til og behandles i Arbeidsmiljøutvalget – AMU. Hvis enheten vil ha en vurdering av byggevirksomhet og endring i helse,- miljø- og sikkerhetsperspektiv, behandler AMU også planer som ikke er melde- eller søknadspliktig.
Lableie og budsjettering av prosjekter ved IEL
Mappe:
Norsk
Samleside med informasjon og priser for lableie og budsjettering av prosjekter ved Institutt for elektrisk energi (IEL). Temaside prosjekt | Sider merket BOA Innholdsfortegnelse [-] Ulike eksternfinansierte prosjekter Bidragsfinansiert aktivitet Oppdragsfinansiert aktivitet Priser for lab- og verkstedsleie Leiested Elkraft A: Celledelt hall, Elektrovarmelab, Kraftelektronikklab Leiested Elkraft B: ELA-hall, Høystrømlab Leiested Elkraft C: Smartgridlab Leiested Elkraft D: Verksted Bookingsystem for laboratorier Priser på assistanse Timepris på assistanse personale fra servicelab og verksted. Timepris for veileder/vitenskapelig ansatte Budsjettering av øvrige direkte kostnader Beregning av indirekte kostnader og hva dette er ment å dekke Maler for budsjettering av eksterne prosjekter HMS ved Institutt for elektrisk energi Ulike eksternfinansierte prosjekter Prosjekter eller aktiviteter som ikke er fullfinansiert over NTNUs grunnbevilgning fra Kunnskapsdepartementet vil defineres som enten bidrags- eller oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Mer om Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Bidragsfinansiert aktivitet Dette er forskningsprosjekter som er delfinansiert av Norges Forskningsråd eller EU. For laboratorieinvesteringer som er finansiert av Norges Forskningsråd skal det ikke beregnes avskrivinger i kostnadsgrunnlaget og slike prosjekter får følgelig en lavere laboratorieleie enn oppdragsfinansierte prosjekter. Dersom NTNU deltar i prosjektet, kan NTNU kan bidra med egne midler, men det må i så fall framgå av budsjettet. NTNU kan ikke beregne seg fortjeneste av bidragsprosjekter. Oppdragsfinansiert aktivitet Dette er prosjekter som ikke er delfinansiert av Norges Forskningsråd eller EU (forskningsprosjekter, industriprosjekt, kommersielle prosjekt). I slike prosjekter inngår avskrivninger på investeringer fullt ut. Leietaker skal dekke alle direkte og indirekte kostnader. Det skal beregnes minimum 5% fortjeneste på oppdragsprosjekter. NTNU skal dokumentere at alle kostnader er innberegnet i kontraktssummen. Priser for lab- og verkstedsleie Leiested Elkraft A: Celledelt hall, Elektrovarmelab, Kraftelektronikklab Grunnpris pr. bruker Pr. time Pr. time inkl. MVABidragspris110,--Oppdragspris140,-175,- Leiested Elkraft B: ELA-hall, Høystrømlab Grunnpris pr. bruker Pr. time Pr. time inkl. MVABidragspris pr. bruker224,--Oppdragspris pr. bruker236,-295,-Tilleggspris Støtbatteri Pr. time Pr. time inkl. MVABidragspris254,--Oppdragspris268,-335,-Tilleggspris KoblingsanleggPr. kobling Pr. kobling inkl. MVABidragspris150,--Oppdragspris158,-197,- Leiested Elkraft C: Smartgridlab Grunnpris pr. bruker Pr. time Pr. time inkl. MVABidragspris302,--Oppdragspris368,--Leie av Egston i SmartgridlabPr. timePr. time inkl. MVABidragspris482,--Oppdragspris1038,-- Leiested Elkraft D: Verksted Grunnpris pr. bruker Pr. time Pr. time inkl. MVABidragspris pr. bruker256,--Oppdragspris pr. bruker269,-335,- Bookingsystem for laboratorier Laboratorier ved IEL kan enkelt leies gjennom et eget bookingsystem. Her finner du en oversikt over de ulike leiestedene med detaljert informasjon rundt priser på times- eller døgnbasis, for både bidrags- og oppdragsprosjekter. Du kan booke det du trenger direkte fra denne bookingsiden. Bookingsystem for laboratorier ved IEL For booking av verkstedet - kontakt verksmester Morten Flå. Priser på assistanse Timepris på assistanse personale fra servicelab og verksted. KategoriTimepris Bidrag Timepris OppdragServicelab470,-965,-Verksted470,-965,- Timepris for veileder/vitenskapelig ansatte Kategori Timepris Bidrag Timepris OppdragStipendiat639,-1310,-Post doc690,-1415,-Førsteamanuensis815,-1670,-Professor925,-1895,-* Andre priser kan være avtalt for enkelte av våre samarbeidspartnere. Budsjettering av øvrige direkte kostnader I prosjektet må det også budsjetteres med øvrige direkte kostnader, som f.eks. innkjøp av utstyr, reisevirksomhet, deltagelse på konferanser og lignende. Beregning av indirekte kostnader og hva dette er ment å dekke Totalkostnadsmodellen (TDI-modellen) gir nødvendig grunnlag for å beregne indirekte kostnader og synliggjøre alle kostnader i forskningsprosjekter. Beregne kostnader i forskningsprosjekt Maler for budsjettering av eksterne prosjekter Utarbeide søknadsbudsjett i BOA-prosjekter HMS ved Institutt for elektrisk energi HMS ved Institutt for elektrisk energi
Hovedekskursjoner ved NV-fakultetet
Mappe:
Norsk
Denne siden utgjør Fakultet for naturvitenskaps (NV) retningslinjer og gjeldende praksis for ekskursjoner og er informasjon for studenter og faglærere. Ved spørsmål ta kontakt med Ragni Nergård: ragni.nergard@ntnu.no Fra mai 2020 ble nye retningslinjer vedtatt av FUS, og disse ble oppdatert november 2023. Se FUS-vedtak om retningslinjer for hovedekskursjon ved NTNU. NV-fakultetets retningslinjer datert 2017 er under revisjon grunnet nye retningslinjer fra FUS. Retningslinjenene er fremdeles gjeldende, med unntak av disse punktene: Egenandelen ble redusert til 10 000,- per pers og indeksregulert med startdato mai 2020.Reisemål til/i Europa møter kravet om NTNUs begrensning av karbonavtrykk, reiser utenfor Europa krever særskilt søknad og etterfølgende vurdering og vil unntaksvis kunne godkjennes (gjelder f.o.m. vår 2023).NTNU vil ikke kunne dekke noen ekstra utgifter ved uforutsette hendelser. Reisekomitéene som planlegger ekskursjon, må foreta en réell risikovurdering av ekskursjonen for å kunne få støtte fra NTNU. Reiseforsikring og avbestillingsforsikring er også krav for å få reisestøtte fra NTNU.Se NV- fakultetets retningslinjer datert 2017. OBS: Siden er under revisjon. Innholdsfortegnelse [-] Frister og ansvar Planlegge ekskursjon Tidspunkt for hovedekskursjon Etablering av ekskursjonskomité Oppnevne ekskursjonsleder-/ledere Foreslå reisemål og faglig program Økonomisk støtte Forberedelser til ekskursjonen Gjennomføre ekskursjonen Etterarbeid og rapporter Rapporten Regnskapet Alternativ til hovedekskursjon Kontaktinformasjon Frister og ansvar 15. mars- etablere ekskursjonskomite for påfølgende studieårs vårsemester. 15. mai - melde inn forslag på ekskursjonsleder(e). Ekskursjonsleder må være en fast vitenskaplig ansatt. Ekskursjonsleder(e) oppnevnes av dekan. 10. januar - frist for søknad om økonomisk støtte fra NV-fakultetet med budsjettforslag, (se budsjettmal). 3 uker før ekskursjonsuken - levere risikoanalyse og feltkort. Ansvar: Ekskursjonskomité og ekskursjonsleder. 15. juni - sende inn ekskursjonsrapport. Ansvar: Ekskursjonskomite og ekskursjonsleder.For alle punktene over skal det sendes en e-post til postmottak@nv.ntnu.no. Viktig at e-post må markeres med riktig tittel. Eks. tittel: "Hovedekskursjon NV 2023: bekreftelse ekskursjonsleder", der faglærer/ekskursjonsleder bekrefter i epost at hen "stiller som eks.leder til hovedekskursjonen [årstall] for [studieprogramnavn]". Planlegge ekskursjon Tidspunkt for hovedekskursjon Fakultetet arrangerer hovedekskursjoner for alle studenter i sjette semester i fakultetets-studieprogrammer for både realfags- og siv.ing.-studiet. Ekskursjonene legges til uken før påske i vårsemesteret. Etablering av ekskursjonskomité En ekskursjonskomité bestående av studenter fra studieprogrammets 3. årskurs etableres innen 15. mars i studieåret før ekskursjonen avvikles. Oppnevne ekskursjonsleder-/ledere Ekskursjonskomiteen suppleres med ekskursjonsleder(e) oppnevnt av dekan, eventuelt etter forslag fra studentene innen 15. mai. Ekskursjonsleder skal normalt være tilsatt i fast vitenskapelig stilling ved fakultetet. Ved flere enn 50 deltakere bør to ekskursjonsledere oppnevnes. For tverrfakultære studieprogram kan ekskursjonsleder, utover den ene fra NV-fakultetet, være tilsatt i fast vitenskapelig stilling ved samarbeidende fakultet Foreslå reisemål og faglig program Ansvar: Ekskursjonskomité og ekskursjonsleder(e). Ekskursjonskomitéen utarbeider forslag til reisemål og faglig program. Programmet skal normalt omfatte bedrifts- og/eller institusjonsbesøk på de fem virkedagene i ekskursjonsuken. Programmet (inkl. i søknad) skal forelegges fakultetet ved prodekan for utdanning innen 10. januar i vårsemesteret i det aktuelle studieåret for godkjenning. Leveranse: Send pr e-post til postmottak@nv.ntnu.no. Økonomisk støtte Fakultetet bevilger et fast beløp pr deltakende student. P.t. er dette kr 1500.- Fakultetet støtter kun den delen av reisen som inngår i den faglige delen av ekskursjonen. Dersom ekskursjonen kombineres med ferieopphold, er dette for den enkelte students egen regning og risiko.Bedrifter Fakultetet utarbeider årlig oppdatert støttebrev på norsk og engelsk for vedlegg til ekskursjonskomiteens søknader om bedriftsstøtte.Utgifter for ekskursjonsleder(e) skal ikke dekkes av ekskursjonskomitéen. Ekskursjonsleder(e) har selv ansvaret for å søke fakultetet om refusjon av reise- og oppholdsutgifter i sammenheng med ekskursjonen - Refusjon av personlige utlegg. Forberedelser til ekskursjonen Det er svært viktig at både ekskursjonsledere og komiteen setter seg grundig inn i den gjeldende HMS-veiledningen for ekskursjoner. Den inneholder viktig informasjon om blant annet Beredskap og kommunikasjonRisikovurderingRegistrering av deltakere hos UDUtfylling av feltkort m.m. Gjennomføre ekskursjonen Ting å tenke på under ekskursjonen. Kopi av deltakerliste og risikoanalysen skal medbringes på ekskursjonen. Ev. endringer av ekskursjonsplaner underveis skal meldes til beredskap@nv.ntnu.no med kopi til postmottak@nv.ntnu.no. Etterarbeid og rapporter Ekskursjonskomiteen utarbeider reise- og regnskapsrapport som leveres fakultetet innen 15. juni samme semester som ekskursjonen gjennomføres. Rapporten Den faglige rapporten har flere formål. Først og fremst skal den vise hva det faglige opplegget på turen var, hvordan dette ble gjennomført og hvilket faglig utbytte dere satt igjen med. Videre er det hensiktsmessig at rapporten kan være til nytte for neste års kull i planleggingen av deres ekskursjon. Man bør derfor også inkludere en slags evaluering av de ulike leddene i planleggingen, og ikke minst av bedriftene. Det sosiale aspektet er selvfølgelig en viktig del av en slik ekskursjon, og vi ønsker at dere skal ha det bra på tur. Beskrivelser av byturer, besøk på stranda og festing hører imidlertid ikke hjemme i en faglig rapport. Husk at rapporten skal leses og godkjennes av det aktuelle programrådet og fakultetet. Man bør derfor holde en saklig tone og fokusere på det faglige innholdet i rapporten og refleksjoner rundt dette. Rapporten skal godkjennes av det aktuelle programrådet og fakultetet, og skal inneholde følgende punkter: Forord - eventuelt med takk til dem som bidro til ekskursjonen,til sponsorer og til firma/organisasjoner som tok imot ekskursjonsdeltakerne. Introduksjon - litt om forarbeidet til ekskursjonen. Her ønsker vi at dere beskriver hvordan det faglige programmet ble utformet og hvordan kontakten med bedriftene var på forhånd. Støtte dere på noen problemer eller utfordringer underveis? Oppsummer positive og negative erfaringer dere måtte ha med forarbeidet. Gjennomføringen - beskriv først og fremst det faglige aspektet ved ekskursjonen: Hva og hvem besøkte dere, hva gjorde dere der og hva driver firmaet/organisasjonen/institusjonen e.l. med. Hvilken innsikt ga dette dere i for eksempel: Produksjon, undervisning, forvaltning, industrivirksomhet, markedsføring eller organisasjons-/bedriftskulturelle aspekter e.l. Oppsummer hvilke inntrykk dere sitter igjen med og hva dere fikk ut av besøkene. Konklusjon/oppsummering - i hovedtrekk, hva var deres faglige utbytte fra ekskursjonen og hva vil dere anbefale neste årskull å gjøre likt/ulikt. Erfaringsoverføring er svært viktig for at alle skal få en best mulig ekskursjon! Vedlegg - (i) navneliste over deltakerne (ii) regnskap (se neste punkt). Dersom det er ønskelig å ha med betraktninger som faller mer inn under kategorien reisedagbok e.l. kan dere legge ved dette som et eget skriv med flere bilder. Regnskapet Ta utgangspunkt i reisebudsjettet fra søknaden om økonomisk støtte og oppdater for reelle utgifter. Det vi ønsker er en grovt skissert oversikt over de store utgiftene, som for eksempel regningen fra reisebyrået/på flybilletter, hotell, felles transport i landet, evt større middager i felles regi tatt over reisebudsjettet osv. Småutgifter som ordinære måltider, taxi for tre personer eller bildefremkalling er ikke nødvendig å framvise kvittering for. Poenget er at vi ønsker å se litt hvordan dere bruker pengene, da det er interessant for fakultetet med tanke på videre planlegging. Det er viktig å få frem hva som ble reell egenandel for den enkelte deltaker. Alternativ til hovedekskursjon Fra 2018 er det krav om at det utarbeides et alternativt opplegg for de studentene som ikke drar på hovedekskursjon. Det alternative opplegget arrangeres av NV-fakultetet i samarbeid med Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) og Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE). Arrangementet legges til samme uke som hovedekskursjonen. Les mer om tilbudet her. Kontaktinformasjon Utdanningsseksjonen ved NV: Ved spørsmål ta kontakt med studier@nv.ntnu.no. (Foreldrepermisjon 27.10.22-27.08.23: Ragni Nergård: ragni.nergard@ntnu.no)
Gravide og arbeid i varme eller kulde
Mappe:
Norsk
Retningslinjen gjelder for gravide ansatte og studenter som arbeider i miljø med sterk varme eller streng kulde, og for deres ledere. English version - Pregnancy and working in cold or warm enviroments Temaside om HMS | Sider merket med gravid Innholdsfortegnelse [-] Generelt Du som er gravid Du som er leder Arbeid under ekstreme temperaturforhold Før graviditet Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Generelt Du som er gravid Gravide bør være spesielt oppmerksomme når de jobber i lokaler med varme eller kulde, og sette seg inn i hva slags påvirkning dette kan ha på mor og foster. Se også overordnet retningslinje om gravid i arbeid og studier, tilrettelegging, permisjon med mer. Du som er leder Eksponering for varme eller kulde kan være uheldig for gravide og foster. Ta hensyn til dette hvis du har ansvar for gravide ansatte eller studenter. I vurderingen av arbeidsforholdene skal det også tas hensyn til den gravides egen oppfatning av situasjonen. Når den gravide ønsker det, skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig, tilby alternative oppgaver eller omplassering. Se også overordnet retningslinje om tilrettelegging, risikovurdering, permisjon med mer. Arbeid under ekstreme temperaturforhold Gravide kvinner er mer følsomme for varme og kan lettere besvime eller utsettes for stress forårsaket av varme.Arbeidstemperaturer på mer enn 35°C kan skade fosterets utvikling. Slike temperaturer kan for eksempel forekomme i glassblåserverksted, svømmehall, ved store industriovner og i drivhus på sommerstid.Arbeid i streng kulde utgjør vanligvis ikke risiko for fosteret så lenge mor er godt kledd og har det bra. Ekstrem kulde kan utgjøre en fare for gravid og foster.Risiko for effekter av temperaturer øker ved plutselige temperaturendringer. Før graviditet Før graviditeten er begge foreldrenes arbeidsmiljø viktig. Kvinnens eller mannens kjønnsceller kan skades før befruktning. Det er sjelden at forhold i arbeidsmiljøet medfører risiko for skade på kjønnsceller, men vi vet at mannens sædceller er ømfintlige for varme. Se utfyllende opplysninger på Arbeidstilsynets faktaside om graviditet og arbeidsmiljø. Hjelp Graviditet og arbeidsmiljø – ArbeidstilsynetGravide og ammendes arbejdsmiljø – Veiledning fra Arbejdstilsynet i Danmark NTNU-bestemmelser Gravid ved NTNUVarmt arbeid Lovverk Forskrift om utførelse av arbeid - ArbeidstilsynetKap. 7 Arbeid med fare for forplantningsskader Kontakt Bedriftshelsetjenesten Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 25. august 2014 - HMSRV5105 - ePhorte 2014/.....
BOTT økonomi og lønn - ofte stilte spørsmål - økonomi
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du spørsmål og svar om overgangen til nytt økonomisystem fra 1. januar 2023. Finner du ikke svar på det du lurer på? Send spørsmål til prosjektet i NTNU Hjelp. BOTT Økonomi og lønn innføringsprosjekt | Alle sider merket med BOTT Innholdsfortegnelse 1. Behov til betaling (Btb) 2. Innkjøp og anskaffelser 3. Fagrekvirent 4. Varemottaker 5. Kostnadsgodkjenner 6. Prosjektøkonomi 7. Fordring til innbetaling (Fti) Behov til betaling (Btb) Kan man endre prosjektnummer eller artskode etter at bestillingen er godkjent? Nei. Det vil si at når det har kommet på ett innkjøpsordrenummer (samme som dagens bestillingsnummer) er ordren låst. Da må det i tilfelle en ompostering til hvis faktura er bokført eller at man endrer når faktura kommer. Etter at korrekt prosjektnummer er påført av innkjøper må fakturaen attesteres og sendes til godkjenning hos kostnadsgodkjenner. Det vil si at det blir det samme som i dag. Vil det være mulig å opprette innkjøpsforespørsler på et avsluttet prosjekt? Nei, det vil ikke være mulig. Er prosjektet avsluttet etter at innkjøpsordren er sendt leverandør, stopper faktura opp og må ut til innkjøper for manuell behandling, på lik linje som i dag. Er prosjekt avsluttet etter at faktura er ferdig matchet eller manuelt behandlet og skal overføres til regnskapet, stoppes faktura opp og må ut til innkjøper for manuell behandling, på lik linje som i dag. Vil alle innkjøp koples direkte til budsjetter og oppdaterte tilgjengelige restbeløp? Dere som jobber i prosessen og kjenner til dagens plankjøp, skal vite at dette også vil være på plass i den nye løsningen. Hvordan skal fakturaer behandles når det ikke er lagt inn en bestilling på forhånd? Dette skal gjøres på samme måte som i dag. Fakturaen skal kontolleres (er dette noe vi har bedt om og har faktisk mottatt?), konteres og deretter attesteres (innkjøper) og anvises (BDM). Innkjøp og anskaffelser Hva er forskjellen på rollene innkjøper og anskaffelsesrådgiver? Innkjøpere kan jobbe deltid (50-100%) med innkjøpsfaglige oppgaver, mens anskaffelsesrådgivere jobber fulltid med innkjøp og anskaffelser. De som har rollen som anskaffelsesrådgiver utfører minimum 10 anskaffelser i året. Anskaffelsesrådgiverne har gjennomført kurs og er sertifiserte innen offentlige anskaffelser (SOA-sertifiserte), og de som er tilsatt lokalt ved fakulteter og institutter kan inngå avtaler opp til 1,3 millioner kroner. Innenfor denne beløpsgrensen kan de også gjennomføre mini-konkurranser på eksisterende rammeavtaler. Innkjøpere kan innhente tilbud for anskaffelser med en verdi under kr. 100 000 eks. mva. De som har denne rollen oppretter innkjøpsforespørsel basert på innmeldt behov, kontrollerer og fullfører innkjøpsforespørsler som kommer fra fagrekvirent, behandler inngående faktura og kreditnota, og utfører attestasjonskontroller innenfor forfallsdato. Mer informasjon om de ulike rollene, deres formål, ansvar, oppgaver med mer, er tilgjengelig på bott-samarbeidet.no. Med rollene fagrekvirent, innkjøper og anskaffelsesrådgiver så er det en ekstra rolle i forhold til i dag. Hvordan kan dette effektiviseres bedre? NTNU har disse rollene også i dag, men med andre benevnelser (systemrekvirent, bestiller og innkjøpsrådgiver/anskaffelsesrådgiver). Det er ingen endring på antall roller. Det vil også være opp til de enkelte koststed om de tar i bruk fagrekvirentrollen, der er det også ulik praksis i dag. En stor forbedring vil være å få utviklet en bedre behovsinnmeldingsløsning sammen med DFØ for BOTT. Dette bør bli en effektivisering, spesielt for behovshaver, innkjøper og fagrekvirent. Hvor blir behovsskjema for innkjøp sendt? Det blir som i dag. Noen har det direkte til epostadresser, og andre via NTNU Hjelp - som er en god løsning. Det anbefales at alle i en innkjøpergruppe har tilgang til alle behovsinnmeldinger som gjelder innkjøpergruppens koststeder, for at innkjøpergruppene skal fungere etter hensikten. Hva betyr “innkjøpergruppe”? En innkjøpergruppe er en sammensetning av to eller flere innkjøpere som har tilgang til å gjøre innkjøp, utføre varemottak og attestere fakturaer på ett eller flere kostnadssteder. En innkjøpergruppe kan for eksempel bestå av innkjøperne ved et fakultet eller en avdeling.. Fagrekvirent Hva er forskjellen på rollene fagrekvirent og innkjøper, og hvordan er disse sammenlignet med dagens bestillerrolle? Hovedforskjellen mellom fagrekvirent og innkjøper er at innkjøper følger opp og attesterer faktura i forbindelse med innkjøpsordrer. Fagrekvirentens ansvar stopper når varemottaket er registrert i løsningen. Sammenlignet med dagens roller tilsvarer rollen som bestiller i stor grad det som nå blir innkjøper. Fagrekvirent vil i stor grad tilsvare det som på NTNU har vært systemrekvirent, men vær oppmerksom på at det gis sterke anbefalinger om at denne rollen bør tildeles personer som har et visst bestillervolum (ca. 20 %). I BOTT-rollen som fagrekvirent er det også forventet at man skal ha et enda mer bevisst forhold til MVA-området. Hvordan blir flyten mellom fagrekvirent og innkjøper? Dersom en fagrekvirent for eksempel legger inn en feil i innkjøpsforespørselen, vil innkjøper returnere denne tilbake til fagrekvirenten med kommentar. Fagrekvirenten får da muligheten til å korrigere før vedkommende sender på nytt til innkjøper. Hvis innkjøper har behov for en kommentar på en mottatt faktura, utføres dette i løsningen ved at innkjøper sender et spørsmål til fagrekvirent. Fagrekvirent vil så se faktura, historikk, kontering og kunne kommentere og lagre. Deretter vil kommentar være tilgjengelig for innkjøper. Fagrekvirent trenger ikke å forholde seg til om innkjøper er til stede da alt av gjøremålene ovenfor automatisk går til en innkjøpergruppe. En innkjøpergruppe vil for eksempel bestå av alle innkjøpere på et fakultet/avdeling. Dette vil redusere sårbarheten for fagrekvirenter, da det alltid være en innkjøper til stede. Til daglig vil innkjøpere ha "faste" koststed å forholde seg til, men de vil også bistå andre innkjøpere ved behov. Får fagrekvirent mulighet til å sende bestillinger direkte til godkjenning? Nei, en innkjøpsforespørsel går alltid via en innkjøper for fullføring og generering av ordre. Unntaket er dersom det gjøres avrop fra en plan. Det vil si at innkjøpsforespørselen kobles mot et forhåndsgodkjent budsjett (plan som foreligger for området i en avgrenset tidsperiode). Varemottaker Hvis det er en ansatt som er ansvarlig for varemottaket, hvilken rolle må vedkommende ha for å kunne ta varemottak på flere enn bare sine egne bestillinger? En fagrekvirent og innkjøper kan ta varemottak. Dette har de i sin rolle. Utover det, hvis det er andre som skal utføre varemottak, må de ha tilgang til rollen Varemottaker og være satt inn av fagrekvirent eller innkjøper på den aktuelle innkjøpsordren som det er ønskelig at vedkommende skal utføre varemottak på. Fagrekvirent og innkjøper må benytte seg av stedfortrederfunksjonen som ligger i løsningen dersom andre skal utøve varemottaket på vegne av de. Dersom det er flere som bemanner varemottaket, kan man velge flere som kan ta varemottak på bestillingen eller er det kun mulig å legge inn én? Det er bare mulig å legge inn én slik løsningen er i dag.. Minner samtidig om at løsningen vil være i stadig utvikling, så dette kan være noe som kan spilles inn etter hvert. Prosessrådgivere og prosessansvarlig vil blant annet følge opp innspill til forbedring/utvikling fremover.. Kostnadsgodkjenner Vil innkjøper ha mulighet til å velge mellom ulike kostnadsgodkjennere? Det vil være en hovedgodkjenner, såkalt kostnadsgodkjenner 1, og deretter nr. 2, 3 osv når en forespørsel sendes. Når for eksempel kostnadsgodkjenner nr. 1 har planlagt fravær, må vedkommende sette inn stedfortreder for at forespørselen skal gå direkte til nr. 2 eller 3. En innkjøper velger ikke person, men trykker lagre, og så går innkjøpsforespørselen i flyten til korrekt kostnadsgodkjenner. Dette utledes av koststedet på innkjøpsforespørselen. En innkjøper kan også trekke tilbake en innkjøpsforespørsel fra kostnadsgodkjenner. Det er med andre ord fortsatt viktig å sette inn stedfortreder i løsningen, som det er i dag også. I tillegg er det viktig å begynne plankjøp, som er bygget over samme lest som vi har i dagens løsning ved NTNU, men som er lite benyttet. Dette tar også ned en del sårbarhet og gir raskere behandling av innkjøp fra leverandør. Kan kostnadsgodkjenner gjøre endringer dersom for eksempel prosjektnummeret er feil? Nei, dette vil da gå i retur til innkjøper. Årsaken til det er både læringens del og «to par øyne»-kravet. Dette vil med andre ord være likt med dagens prosess ved NTNU. Kan det velges to kostnadsgodkjennere i samme bestilling dersom et beløp skal belastes to ulike kostnadssteder? Man velger ikke kostnadsgodkjenner, men to ulike kostnadssteder på innkjøpsforespørselen. Dette utleder to forskjellige løp når innkjøper trykker på lagreknappen. Med andre ord velger man ikke person - det er koststedet som vil føre til rett koststedsgodkjenner. Når begge kostnadsgodkjennerne har godkjent sine innkjøpsforespørsler, dannes det en innkjøpsordre som går til leverandør. Leverandøren vil ikke ser at kostnaden skal bokføres/kommer fra to ulike koststeder. For leverandøren vil dette oppleves som ett kjøp. Er det vurdert om kontroll, postering og godkjenning kan forhåndsdefineres og utføres digitalt, og at alternativ til godkjenning av enkeltbestillinger kan erstattes med rutinemessig kontroll/revisjon? Her har vi dag plankjøp som er et forhåndsgodkjent budsjett av kostnadsgodkjenner/ budsjettdisponeringsmyndighet (BDM), opprettet av dagens bestiller. Så dette eksisterer allerede i dag og vil bli tilgjengelig i ny løsning også. . I plankjøp låses kontering, hvem som kan foreta kjøp/avrop og hvilke leverandører som kan benyttes fra planen. Dagens bestillere skal kjenne til denne muligheten, og mange koststeder har tatt det i bruk der det er hensiktsmessig. Prosjektøkonomi Hvor lenge etter 1. januar vil det være mulig å hente ut informasjon fra Maconomy? Maconomy vil være tilgjengelig for prosjektøkonomene på samme måte som i dag (som lokalt program på PC'en eller via Farm) i en periode. Per i dag er denne perioden ikke fastsatt, men det er minimum til utløpet av 2023. Etter den tid vil NTNU fortsatt ha tilgang til Maconomy-dataene sentralt, slik at prosjektøkonomer i tilfelle må rette henvendelse til Økonomiavdelingen for å få kjørt rapporter etc. Hvordan flyttes saldoer fra Maconomy? Forrige gang var ikke løsningen så bra. Prosjektet er kjent med tidligere utfordringer, og vil gjøre alt vi kan for at overføringen blir så god, og riktig, som mulig. Men i og med at det vil bli en del endringer av delprosjektstruktur fra Maconomy til Unit4, og fordi systemene har ulike prinsipper for prosjektavslutning o.l., vil vi måtte ta diverse forutsetninger/forenklinger i overføringen. Gjennom datakonverteringsarkene har vi bedt om informasjon om prosjektenes kompleksitet osv. slik at vi på et så tidlig tidspunkt som mulig skal få identifisert de prosjektene som det kan antas at saldokonverteringen vil være mest komplisert - slik at vi kan fokusere vurderingene mot disse prosjektene. Hvor mye selvbetjening for brukere legges det opp til fra medarbeidere på HR og prosjektledere/deltakere på BOA? Når det gjelder selvbetjening for prosjektledere/-deltakere i bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) vil den selvbetjening de vil gjøre i SAP – knyttet til BOA-prosjekter – være: Føring av reiseregninger som belastes prosjektene (altså tilsvarende som de gjør i Paga i dag). Timeføring på prosjekt – dersom det skal benyttes timeføring på prosjektet/prosjektene de jobber på (tilsvarende den timeføring som de gjør i iAccess i dag). I BOTT vil det ikke være praktisk gjennomførbart at prosjektøkonom eller tilsvarende foretar timeføringen for prosjektledere/-medarbeidere – de må forvente at de må gjøre denne oppgaven selv. Fordring til innbetaling (Fti) Kan jeg sende inn fakturagrunnlag som før? For å sende inn fakturagrunnlag (utgående faktura) må du ha rollen fakturaansvarlig. Du må også sjekke om dine fakturagrunnlag håndteres av salgordreoppretter ved din enhet. Sjekk med din leder eller innføringsleder. Har dere egen salgsordreoppretter, send fakturagrunnlag til denne. Har du selv rollen som salgsordreoppretter, så taster du selv inn i systemet og trenger ikke fylle ut skjema i forkant. Økonomiavdelingen sentralt håndterer fakturagrunnlag for de fakultet og institutt som ikke har egne salgsordreopprettere. For innsendelse, ta kontakt med oss via NTNU Hjelp eller ved å sende en e-post til: kontakt@okavd.ntnu.no. Vi ber om at fakturagrunnlag og andre henvendelser sendes til oss på denne måten, og ikke direkte til enkeltpersoner i avdelingen. Hvordan oppretter jeg nye kunder, eller gjør endringer på eksisterende kunder i Unit4? Fakturaansvarlig må selv opprette kunden før innsendelse av fakturagrunnlagsskjema. Kundenummer skal oppgis i skjemaet. Prosjektøkonom oppretter selv kunden dersom det er behov for ny kunde ved prosjektopprettelse. Ved behov for endring av informasjon på eksisterende kunde, søk opp kunden, endre på nødvendig informasjon og lagre. Da går endringen automatisk på flyt til kundegodkjenner.
Skjema for litteratursøk og oppgaveskriving i helsefag
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du skjema som er nyttige for litteratursøk og oppgaveskriving i helsefag, utarbeidet av Biblioteket Gjøvik. Hvordan skrive masteroppgave | Hjelp til litteratursøk | Kurs og veiledning ved biblioteket Verktøyene under kan hjelpe deg med å dokumentere og systematisere arbeidet med litteratursøk og oppgaveskriving i studiet ditt. PICO-skjemaSøkedokumentasjonPresentasjon av artiklerFaglig skreddersydd informasjon for medisin og helsefag finner du på Fagsiden for medisin og helse. Universitetsbiblioteket tilbyr også kurs og veiledning i litteratursøk for sykepleie og helsefag. Kontakt Ditt lokale bibliotek - hvis du har andre spørsmål
Horisont Europa - prosess- og rutinebeskrivelser for deltakelse
Mappe:
Norsk
Prosess- og rutinebeskrivelser for deltagelse i Horisont Europa – og programmer i randsonen av Horisont Europa som Joint Technology Initiatives (JTI), Eurostars og ERA-NET. Innholdsfortegnelse [-] Godkjenningsrutine Forankre søknader hos instituttleder Ved igangsetting av arbeid med søknader Før søknad sendes inn Når/hvis søknaden er invitert til kontraktsforberedelser Signering av kontraktsdokumenter Letter of Commitment, Letter of Intent, Memorandum of Understanding og Non Disclosure Agreement Declaration of honour (DoH) Grant Agreement (GA) Consortium Agreement (CA) Kontakt fakultetets EU-rådgiver så snart som mulig hvis du har planer om å delta i en Horisont Europa-søknad. English version: Horizon Europe - process and procedure descriptions for participation Se også: Horisont Europa Godkjenningsrutine Godkjenningsrutine for igangsetting av arbeid med søknaderinnsending av søknadfor kontraktsforberedelsesfasensignering av kontraktsdokumenterUtdypende informasjon følger under. NB! Det er egne rutiner for søknader til ERC (European Research Council). Kontakt fakultetets EU-rådgiver eller Avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner. Forankre søknader hos instituttleder Det er viktig å forankre søknader med beslutning og godkjenning fra instituttleder på tre nivåer i søknads- og prosjektfasen: Ved igangsetting av arbeid med søknader Ved igangsetting av arbeid med søknader, det vil si når prosjektleder har diskutert og blitt enig med instituttleder om at en aktuell søknad er i tråd med instituttets faglige strategi, og at det er både økonomiske- og personellmessige ressurser tilgjengelig, skal institutt-/enhetsleder bekrefte på skjema for søknadsbekreftelse Horisont Europa at søknaden støttes. Denne bekreftelsen er også nødvendig for å kunne søke PES-støtte. Før søknad sendes inn Før søknad sendes inn, må også BOA-sjekkliste (bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter) signeres (NB! Dette gjelder ikke trinn 1-søknad i 2-trinns søknadsprosesser). På dette stadiet skal detaljert budsjett og aktuelle ressursbehov være klart. EU-prosjektøkonom skal bidra med informasjon om økonomi og ressursinnsats, og signere BOA-sjekklisten. Det er viktig at institutt-/enhetsleder og prosjektleder signerer på dette, i tråd med generell rutine for BOA. Arbeidsflyten for BOA-sjekklisten er Prosjektleder -> EU-prosjektøkonom -> Instituttleder. Når/hvis søknaden er invitert til kontraktsforberedelser Når/hvis søknaden er invitert til kontraktsforberedelser, må det igjen bekreftes på skjema for bekreftelse kontraktsforberedelser Horisont Europa av instituttleder og prosjektleder at vilkårene aksepteres. Eventuelle endringer vil kunne få konsekvenser for muligheten til å gjennomføre prosjektet. Der NTNU er koordinator, må deltagelsen også bekreftes av vertsfakultetets leder for blant annet utløsning av insentivordningene. Der det er deltagere fra flere enn et institutt, skal også andre instituttledere signere skjemaet for bekreftelse av deltagelse. Signering av kontraktsdokumenter Letter of Commitment, Letter of Intent, Memorandum of Understanding og Non Disclosure Agreement Dersom innholdet i disse dokumentene innebærer at NTNU forplikter seg til å sende inn en søknad og derigjennom lover å stille med ressurser, skal dokumentet signeres av prorektor for forskning. Dersom dokumentene kun innebærer at NTNU forplikter seg til å forberede en søknad, kan dokumentene signeres av instituttleder. Dersom flere institutt er involvert, må instituttledere enes om hvilken instituttleder som skal signere på egne av de involverte institutter. Declaration of honour (DoH) Signering av «Declaration of honour» skal gjøres elektronisk av prorektor for forskning på vegne av NTNU når alle faglige og administrative forhold er avklart. I tilfeller hvor NTNU er affiliated entity, skal denne signeres på papir av prorektor.Når det er klart for å signere varsler EU-rådgiver ved aktuelt fakultet den som er ansvarlig for dette i Avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner. DoH skal ikke godkjennes av juristene i avdeling for virksomhetsstyring. Grant Agreement (GA) Grant Agreement skal signeres elektronisk av prorektor for forskning. Når det er klart for å signere varsler EU-rådgiver ved aktuelt fakultet den som er ansvarlig for dette i Avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner. Grant Agreement skal ikke godkjennes av juristene i avdeling for virksomhetsstyring. Consortium Agreement (CA) Consortium Agreement: Fakultetets EU-rådgiver har ansvar for at juridisk rådgiver i avdeling for virksomhetsstyring kontaktes ved behov. Utkastet skal også sendes til EU-økonomirådgiver for vurdering av de bestemmelser som omhandler økonomiske spørsmål. Om utkastet avviker fra oppsatt mal, dvs. endringer utover rent språklige tilpassinger og/eller endringer som følger av prosjektbeskrivelsen, skal endelig utkast til CA kvalitetssikres av juridisk rådgiver i avdeling for virksomhetsstyring, før den kan signeres av prorektor for forskning. Kopi av signeringsfullmakt (tilgjengelig her) legges ved når andre enn prorektor for forskning må signere.
Søknadsprosedyrer til studier i Canada og USA
Mappe:
Norsk
Ser du etter noe annet? Temaside om utenlandsstudier. Innholdsfortegnelse [-] Forsider Vedlegg til søknaden Akademiske vedlegg: Administrative vedlegg Motivasjonsessay og anbefalingsbrev Frister Språkkunnskap Helseerklæringer Helsesjekk Helseforsikring Søker du utenom avtale? På denne siden finner du blant annet: Forside for online-søkereForside for søknader i pdf eller word-formatVedleggslisteCourses in progressVær obs på at søknadsprosedyrene varierer, og du vil få beskjed hvilken prosedyre som gjelder for deg om du har søkt opptak hos et avtaleuniversitet. Med unntak av søknader som sendes elektronisk, der alle vedlegg lastes opp, skal søknader til avtaleuniversiteter i Canada og USA ha en forside og en vedleggsliste. Under finner du informasjon og lenker til standard oppsett for forside, vedleggsliste og "courses in progress". Forside og vedleggsliste kan også brukes når du søker utenom avtale. Forsider Forside for Online-søkere Dersom du sender søknaden din elektronisk (online), og har fått et ID-nummer, bekreftelsesnummer eller tilsvarende. Forside i PDF eller Word-format Dersom du sender søknaden din i pdf eller word-format, og ikke har ID-nummer, bekreftelsesnummer eller tilsvarende. Vedlegg til søknaden Hvilke vedlegg som skal sendes ved søknaden varierer, men vedleggstypene er nokså standard. Dersom du søker opptak ved et universitet der NTNU har en avtale, vil du få beskjed fra Internasjonal seksjon om hvilke vedlegg du må sende med. Her følger en liste over type dokumenter du kan bli bedt om å legge ved søknaden. Merk at det varierer hvilke vedlegg de ulike universitetene spør etter. Akademiske vedlegg: Bekreftelsesbrev fra Internasjonal seksjonKarakterutskrift og forklaring av karaktersystemetMotivasjonsessayCourses in progress: Oversikt over fag som ikke er med på karakterutskriften, som du fullfører før du drar. Bruk gjerne vårt standardoppsett for "Courses in progress"Vedleggsliste: Liste over foretrukne og alternative emner du ønsker å ta hos utdanningsinstitusjonen, inndelt etter semester Administrative vedlegg Dokumentasjon av engelskkunnskaper. (TOEFL/ IELTS/ dokumentasjon fra videregående. Sjekk hva universitet du søker til krever.)Rett kopi av navnesiden i passet Foreløpig uttalelse fra LånekassenSe informasjon om standard vedlegg og en vedleggsliste som du kan selv skrive ut. Motivasjonsessay og anbefalingsbrev Se også informasjonsskrivene om Motivasjonsessay og Anbefalingsbrev. Frister Det er alltid lurt å være tidlig ute. Flere universiteter har frister før NTNUs interne frist ffor forhåndsgodkjenning! Se oversikt under «Søknadsfrister» på temasiden for utenlandsstudier Språkkunnskap Undersøk om du trenger å dokumentere engelskferdigheter. Se oversiktstabellen. Se også siden om språkforberedelser og språktester. Helseerklæringer Helsesjekk Helsesjekk: Sjekk hvilke krav som gjelder dit du skal. I noen tilfeller er det et skjema fastlegen din skal fylle ut. Tuberkulosesjekk? Kontakt vaksinasjonskontoret i Trondheim. Helseforsikring Bekreftelse på forsikring gjennom folketrygden. Du vil motta denne automatisk etter at lånet ditt er innvilget hos Lånekassen. Se også eget skriv om beskrivelse av forsikringsdekning gjennom folketrygden. Eventuelt bevis på annen forsikring, dersom nødvendig. (Reiseforsikring, e.l.) Søker du utenom avtale? Dersom du vil søke deg til et universitet NTNU ikke har avtale med så skal du søke direkte til universitetet. Du er selv ansvarlig for å overholde alle frister. Husk å ha med alle nødvendige vedlegg og dokumentasjon. Du søker som "non-degree visiting student" , ellers kjent som "study abroad student". Søknadsprosedyrene for slike studenter er ofte annerledes for de som skal ta hele graden dvs "degree-seeking students". Vær derfor sikker på at du har riktig søknadsskjema.
Finn rapporter for emner og studieprogram
Mappe:
Norsk
I NTNUs nye studieplanverktøy (KASPER) er det laget støtte for evaluering av emner (emnerapport) og studieprogram (studieprogramrapport). Fra og med høsten 2020 skal alle emner og studieprogram levere rapporter ved å bruke KASPER. Nedenfor finner du informasjon om hvordan du skal finne rapporter i nytt og gammelt verktøy. Hovedside: UtdanningskvalitetSe også: Verktøy og ressurser - utdanningskvalitetEnglish version: Finding reports - Quality assurance of education Innholdsfortegnelse [-] Alle rapporter for emner og studieprogram fra 2020 Eldre rapporter Evalueringsrapporter for emner - 2019 og tidligere Studieprogramrapporter - høsten 2020 og tidligere Instituttrapporter - 2019 og tidligere Rapporter fra 2016 og tidligere Alle rapporter for emner og studieprogram fra 2020 Gå til studieplanverktøyets studiekvalitetsportalVelg "Emnerapport" eller "Studieprogramrapport"Åpne filter for å sortere på fakultet og instituttVelg rapport fra lista Eldre rapporter Evalueringsrapporter for emner - 2019 og tidligere Gå til DOQVelg flisen for "emnerapporter" eller "referansegrupperapporter" for det fakultetet emnet tilhørerDu kan bruke overskriftsfeltet til å sortere lista, for eksempel etter institutt, emnekode eller emnenavnVelg rapport fra lista Studieprogramrapporter - høsten 2020 og tidligere Gå til DOQVelg flisen for "studieprogramrapporter" for det fakultetet som er vertskap Du kan bruke overskriftsfeltet til å sortere lista, for eksempel etter institutt, programkode eller programnavnVelg rapport fra lista Instituttrapporter - 2019 og tidligere Gå til DOQVelg "Studieprogramrapporter" i venstremenyenBruk overskriftsfeltet for å sortere etter "Rapporttype" for å få "Instituttrapport" til å legge seg øverstVelg rapport fra lista Rapporter fra 2016 og tidligere Noen rapporter fra 2016 og tidligere ligger i et eget arkivområde, DOQ-arkiv. Bruk overskriftsfeltet for å navigere i enhet og type rapport, klikk på de tre prikkene for å få frem flere alternativ. Se også: Liste over institutter og forkortelser.
Delkontrakt 2 - Markedsføring og innholdsproduksjon
Mappe:
Norsk
Dette er en delkontrakt under rammeavtalen for kjøp av kommunikasjonstjenester. Når skal delkontrakten brukes? Delkontrakt 2 - Markedsføring og innholdsproduksjon skal benyttes hvis du for eksempel skal utvikle en kampanje. Arbeidet som inngår her kan spenne fra markedsanalyse og strategi, til idé og ferdig produkt. Leverandørene i denne tjenestekategorien utvikler og produserer for eksempel kampanjer i alle størrelser, tilpasset ulike målgrupper og ulike kanaler.Det kan dreie seg om alt fra store nasjonale omdømmekampanjer til mindre, spissede og små kampanjer for f.eks. et studieprogram.Leverandørene kan/skal også analysere og rapportere resultater underveis, dette gjelder også for alle kampanjer uavhengig størrelse. Rammeleverandører Rammeleverandørene på delkontrakt 2 (etter alfabetisk rekkefølge): Bennett Reklamebyrå ASZiara Magallon, prosjektleder, ziara@bennett.no, mobil: 482 12 929.Grid Branding ASElisabeth Thomassen, prosjektleder, elisabeth.thomassen@grid.no, mobil: 90 12 92 22.Hyper kommunikasjon ASAnders Waage, byråleder, anders.waage@hyper.no, mobil 92 80 64 97.Tibe T Reklamebyrå ASStine Emilie Mathisen, daglig leder, stine@tibe-t.no, mobil: 93 21 39 93.Les mer om hvilke tjenester Tibe kan tilby innen delkontrakt 2 Kontaktperson Kommunikasjonsfaglig kontaktperson for delkontrakt 2: Brit Moen Tjørstad
HF - Støtte til forsking og formidling
Mappe:
Norsk
Både fakultetet og institutta har ulike ordningar for støtte til forsking og formidling. Nedanfor finn du informasjon og lenkjer knytt til fakultetet sine ordningar. Ta kontakt med instituttet ditt eller forskingsseksjonen om du ikkje finn det du leitar etter her. Kontakt forskingsseksjonen Innholdsfortegnelse [-] Strategiske midlar til forskargrupper og -nettverk Forskingsetisk komité Publisering Trykkestøtte Språkvask og omsetjing Reisemidlar for stipendiatar og postdoktorar Kontakt Strategiske midlar til forskargrupper og -nettverk Det humanistiske fakultetet gir strategiske midlar til forskingsgrupper og -nettverk med ein omforeint plan som inkluderer mål om eksternfinansiering. Informasjon om vurderingskriterium og søknadsfrist blir lagt ut som melding på kanalen Det humanistiske fakultet på Innsida i god tid før fristen. Informasjon om rutinar og støtteapparat ved eksternfinansiert aktivitet – BOA Søknadsskjema for strategiske midlar Forskingsetisk komité Nokre gongar er dokumentert etisk godkjenning nødvendig, til dømes om du skal publisere i eit tidsskrift med krav om dette. Vitskapleg tilsette, inkludert ph.d.-kandidatar, postdoktorar og forskarar kan søkje om slik godkjenning frå den forskingsetiske komiteen ved HF. Ordninga gjeld ikkje for masterprosjekt. Informasjon om den forskingsetiske komiteen ved HF Alle prosjekt der ein skal handtere data, skal ha ein datahandteringsplan. Det er ein føresetnad for å kunne søkje om godkjenning frå den forskingsetiske komiteen ved HF at det er laga ein slik plan for det aktuelle prosjektet, og at datahandteringa er planlagt gjennomført i tråd med dei relevante krava. Ta kontakt med forskingsdatahjelpa ved NTNU Universitetsbiblioteket om du treng råd i arbeidet med ein slik plan. Temaside om datahandteringsplan Kontakt forskingsdatahjelpa via NTNU Hjelp Prosjekt som krev godkjenning frå Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) er ikkje omfatta av ordninga, sidan REK-godkjenninga er så omfattande at ho inkluderer dei elementa som den forskingsetiske komiteen kan vurdere. Om å søkje REK NTNU har ein samarbeidsavtale med Sikt, tidlegare NSD, som inneber at Sikt vurderer dei personvernmessige sidene av prosjekt der ein skal behandle personopplysingar , men dei har ikkje myndigheit til å godkjenne prosjekta. Sikt om personverntenester for forsking Om prosjektet er av den typen som krev vurdering av NSD, må dette vere gjennomført for at den forskingsetiske komiteen skal handsame søknaden. Søk om dokumentert etisk godkjenning Publisering Trykkestøtte Publiseringsstøtte for open publisering ved NTNU blir administrert av Universitetsbiblioteket. Felles publiseringsordning ved NTNU Institutta har ulike ordningar for eventuell trykkestøtte for andre typar publisering. Fristen for å registrere vitskaplege publikasjonar i Cristin er 20. januar. Registrere forsking i Cristin Språkvask og omsetjing Utgifter til omsetjing frå morsmål til engelsk, språkvask eller korrekturlesing må forfattarane dekkje av eigne prosjekt- eller driftsmidlar. Alternativt kan enkelte institutt ha eigne ordningar for dette. NTNU har ein ny rammeavtale for omsetjing og språkvask med Semantix Translations Norway AS. Avtalen er forpliktande, og skal brukast på alle oppdrag frå NTNU der det er behov for å kjøpe omsetjing eller språkvasktenester. Kjøp av omsetjingstenester og språkvask Temaside om publisering Reisemidlar for stipendiatar og postdoktorar Det humanistiske fakultetet handsamar løypande søknader om reisemidlar til stipendiatar og postdoktorar. Midlane er meint å skulle gjere det mogleg å ha utanlandsopphald på minimum 1 månads varigheit som det ikkje er rom for innanfor rammene av ordinære driftsmidlar. Fakultetet sin strategi legg føringar for tildeling, saman med gjeldande årsplan og budsjett. Kva kan ein søkje om? Reise- og opphald til stipendiat/postdoktor tilsett ved HFMaksimalt søknadsbeløp er 50 000 kr.Søknadane må innehalde Stadfesting frå rettleiar (gjeld berre for stipendiatar)Invitasjon frå vertsinstitusjonKort søknadsbrev med informasjon om formål, stad og periodeBudsjett, inkludert informasjon om eigne driftsmidlar.Søk om reisemidlar Relevante dokument og sider: Periodeplan 2023-2026 - tiltak for 2023 Strategi for Det humanistiske fakultetet 2018-2025 Temaside om reiser for tilsette Kontakt Forskingsseksjonen
Lønn - registrering av lærings- og studentassistenter
Mappe:
Norsk
Fra 1. januar 2023 skal lærings- og studentassistenter registreres i løsningen for tilsetting og arbeidskontrakt Temaside om lønn | Informasjon til deg på midlertidig time- eller månedskontrakt Utdrag av NTNUs lønnspolitikk NTNUs lønnspolitikk - se punkt 4.9 om lærings- og studentassistenter (revidert 24.04.20). Beregning av stillingsandel og satser Mest brukte stillingsandeler for student- og læringsassistenter. Kontakt For spørsmål, kontakt Tjenestesenteret.
Uakseptabel adferd - mobbing og konflikter for studenter
Mappe:
Norsk
Her finner du informasjon om hva du kan gjøre hvis du opplever uakseptabel adferd som mobbing, trakassering, diskriminering eller andre kritikkverdige forhold. English version - Unacceptable behaviour - harassment and conflict for students Temaside Si fra! | Temaside for HMS | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] Alle studenter ved NTNU skal ha et fullt forsvarlig læringsmiljø Nulltoleranse for mobbing og trakassering Hva er mobbing og trakassering? Håndtering av konflikter Du kan bidra til et godt og inkluderende læringsmiljø Alle studenter ved NTNU skal ha et fullt forsvarlig læringsmiljø De grunnleggende kravene til studentenes fysiske og psykososiale læringsmiljø, kommer frem av Universitets- og høgskoleloven kapittel 4. NTNU ønsker at du melder fra dersom du selv eller andre utsettes for uakseptabel atferd, som mobbing, trakassering eller lignende i ditt læringsmiljø. Slik varsler du om mobbing og trakassering. Varsle om kritikkverdige forhold Nulltoleranse for mobbing og trakassering NTNU har ansvar for å sikre alle studenter rett til et fullt forsvarlig læringsmiljø. Vi tar studentenes fysiske og psykiske læringsmiljø på største alvor og aksepterer ingen former for mobbing eller trakassering. Vi jobber systematisk med å utvikle studentenes læringsmiljø gjennom et tett og godt samarbeid med studenttillitsvalgte, linjeforeninger, Studentsamskipnaden med flere. Hva er mobbing og trakassering? Det er ikke alltid lett å vite helt hva som er mobbing og trakassering. Mobbing og trakassering kan foregå i mange ulike former: Det kan skje muntlig, skriftlig eller fysisk. Det kan foregå direkte ved aggressiv eller seksuelt ladet form, eller indirekte ved sosial utestenging. Når en person utsettes for negative hendelser, systematisk og over tid, er det mobbing. Slike hendelser kan være ting som blir sagt eller gjort, eller det kan være utestengelse eller ekskludering. Når mobbing skjer i situasjoner der det er makt-ubalanse, for eksempel gruppe mot enkeltperson eller ansatt mot student, kan det være ekstra vanskelig å forsvare seg mot mobbingen.Eksempel på trakassering kan være handlinger, unnlatelser eller ytringer som man opplever som krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Det kan være hvor en student henger ut medstudent på nett eller sosiale medier med fullt navn og adresse, bilder mm. Det kan også være trakassering når en student har grovt forstyrrende oppførsel overfor medstudenter og fremstår skremmende eller truende, mobber eller trakasserer medstudenter under gruppearbeid ol.Eksempel på seksuell trakassering kan være når man opplever uønsket seksuell oppmerksomhet som virker krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Med seksuell oppmerksomhet menes at oppmerksomheten er av seksuell karakter eller seksuelt betont oppmerksomhet. Handlingene gjentas ofte over tid, men også enkelthendelser kommer inn under definisjonen. Det kan for eksempel være seksuelle hentydninger, kommentarer eller uønsket berøring. Bilder eller videoer med krenkende/seksuelt trakasserende innhold tilsendt via brev, telefon eller internett. NTNU har egne rutiner for håndtering av seksuell trakassering. Det er din oppfatning som skal tilleggs mest vekt, i vurderingen av om trakasseringen var uønsket eller ikke. Håndtering av konflikter Det skal være takhøyde og rom for fri meningsutveksling i læringsmiljøet. Samtidig er det viktig å presisere at uenigheter ikke er det samme som konflikter. En konflikt kan være når det oppstår uenighet knyttet til ulike interesser eller synspunkter på en sak, fordeling av goder og lignende. De kan oppstå mellom to personer, en person og grupper, eller mellom grupper. I noen tilfeller kan konflikter utvikle seg på en måte som gjør at du kan oppleve det svært belastende eller skadelig med negativ innvirkning på læring eller læringsmiljøet. Det er viktig at du selv bidrar til å utvikle et godt læringsmiljø. Ved å vise respekt overfor medstudenter og ansatte bidrar du til å minske konflikter. NTNU forventer at våre ansatte viser deg respekt, og er oppmerksomme på at det er et skjevt maktforhold mellom dere. Gjensidig respekt og god dialog er viktige verktøy når det gjelder å legge til rette for læring og utvikling av et fullt forsvarlig læringsmiljø. Hvis det oppstår konflikter, har du ulike handlingsalternativer: Du opplever ikke konflikten som belastende eller skadelig, og velger å ikke gjøre noe.Du opplever konflikten noe belastende, og du kan forsøke å snakke med den eller de det gjelder for å løse opp i situasjonen. Fører ikke det frem, eller det oppleves svært vanskelig, kan du velge å få hjelp av andre til å vurdere hva du bør gjøre. Vi kaller dette å forsøke å løse saken gjennom uformell behandling av saken. De som kan hjelpe deg med gode råd og veiledning er for eksempel:StudieveilederStudentombudSit - samtale og helsetilbud Enkelte konfliktsaker kan utvikle seg svært negativt eller oppleves så belastende at det går ut over læring og læringsmiljø, og du velger å varsle om saken. Når du varsler setter vi i gang en formell behandling av saken. Slik varsler du om trakassering og andre kritikkverdige forhold. Du kan bidra til et godt og inkluderende læringsmiljø NTNU ønsker at studentene selv bidrar aktivt i utviklingen av et trygt og inkluderende læringsmiljø. Du kan medvirke i dette arbeidet ved gi innspill til forbedringer ved evaluering av emner, engasjere deg i råd og utvalg, delta i Studiebarometeret og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT) mm. De ulike tilbakemeldingene og resultatene gir oss informasjon om kvaliteten i studieprogrammene og læringsmiljøet. Sist oppdatert 19.04.202
Liferay - bygge nettsider og nettsteder
Mappe:
Norsk
På undersidene her finner du som jobber med nettsider veiledninger for arbeid med å bygge nye nettsider og nettsteder i Liferay. Hvordan opprette ny sideHvordan opprette nytt nettstedSidemaler i LiferayAlternativ toppmal i LiferayNettside til forskningsgruppeUtdaterte nettsiderArkivere nettsider
Forvaltningsområder og -produkter for NTNU IT
Mappe:
Norsk
Denne siden inneholder en oversikt over IT-avdelingens sju forvaltningsområder, med underliggende forvaltningsprodukt Forvaltningsområde og -produkt Grunnleggende IT Administrasjon av O365 Forvaltning, drift og administrasjon av O365 Dataflyt og autentisering Innkjøp av PC og datautstyr Innkjøp av PC'er, nettbrett, mobiltelefoner og utstyr Klient Stordrift, pakking av programvare, drift av datasaler, auditorier og ansatt-PCer Nett All drift og forvaltning av nett Programvare og lisensadministrasjon Administrasjon og forvaltning av programvarelisenser for alle ansatte og studenter, inkludert bestilling av programvarelisenser Server Drift av alle servere som NTNU IT har ansvaret for Utskrift Alle aktiviteter som inngår i drift, forvaltning og administrasjon av utskriftstjenesten både for studenter og ansatte Sikkerhet Brukerstøtte Samhandling Dokumentbehandling og lagring Drift og forvaltning av løsninger som har med lagring av dokumenter, personlig og felles, og gjøre Informasjonsformidling (Web-relatert) Verktøy som brukes til å formidle informasjon eksternt og internt Saksbehandlingsverktøy Drift og forvaltning av saksbehandlingsverktøy og systemer Dialog Samhandlingsverktøy som brukes til chat, video og talte. Drift og forvaltning av e-postløsninger og alt som inngår on-prem og i sky Utdanning Administrasjonssystemer for utdanning Drift av administrative systemer i utdanningsområdet Eksamensgjennomføring Drift av digital eksamen Læringsplattform (*) Drift av Blackboard Tilrettelegging (*) Drift av tjenester som er tilrettelagt på utdanningsområdet Systemer for undervisning Programmer som blir brukt i undervisningen på utdanningsområdet Fysisk campus Adgangskontrollsystemer Systemer brukt for adgangskontroll i NTNU sine bygg AV-Systemer Utstyr for AV-tjenesten. I dag gjelder dette Ålesund og Gjøvik Overvåkning og alarmhåndtering Systemer for overvåkning og alarmhåndtering Sentral driftskontroll Systemer for bygningsdata Systemer for ulike typer bygningsdata Styring Bestilling til betaling Drift og forvaltning av systemer for anskaffelser, behovsinnmelding, bestillinger og mottak av leverandørfakturaer. Hovedsystem Basware. Prosjektøkonomi Drift og forvaltning av system for administrasjon av (BOA-)prosjekter. Hovedsystem Maconomy. Regnskapssystemer Drift og forvaltning av systemene for regnskap, budsjettering og fordring til innbetaling. Hovedystem Oracle Financials. Virksomhetsstyring BEVISST Person Organisasjon, BAS, AD og Brukeradministrasjon Lønns- og HR-systemer Felles Studentsystem Forskning Forskningsinfrastruktur Forskningsadministrasjon Faglig støtte til forskning Fagnær IT og vitenskapelig databehandling minus drift av maskinvare Biblioteksystemer
Viser 841 - 860.
← Første
Forrige
Flere