Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Søk
Søk sider
Søk
Læringsareal til varierte undervisningsformer
Mappe:
Norsk
English version: Rooms for varied and flexible teaching and learning Innholdsfortegnelse [-] Læringsareal til varierte undervisningsformer Studentaktiv undervisning Flercampusundervisning Samlingsbasert undervisning Læringsstøtte Læringsareal til varierte undervisningsformer NTNU har flere læringsareal spesielt tilrettelagt for varierte undervisningsformer. På denne siden finner du informasjon og oversikt over rom som er spesielt tilpasset studentaktiv undervisning, flercampusundervisning og rom som er reservert til samlingsbasert undervisning fordelt på NTNU sine campuser. Studentaktiv undervisning Studentaktiv undervisning vil si at studentene er mer aktive i selve læringsprosessen, enn ved tradisjonell formidling. Eksempler på dette kan være gruppearbeid, samarbeid og diskusjon. Denne oversikten viser læringsareal som er spesielt utformet for studentaktiv undervisning. Det vil si at de har en større grad av fleksibilitet som bord og stoler med hjul, gruppebordoppsett, tilpasset digital infrastruktur, eller whiteboards. NTNU har i tillegg mange ordinære læringsareal med flatt gulv og fleksibel møblering som også kan brukes til studentaktiv undervisning. Flercampusundervisning Flercampusundervisning betyr at studenter ved ulike campus kan delta digitalt i undervisning samtidig. Disse læringsarealene er utstyrt med Zoom Rooms. Samlingsbasert undervisning Med samlingsbasert undervisning menes det at undervisning er konsentrert i en periode, og ikke gjennomgående i semesteret. Læringsarealene kan for eksempel bookes i timesbolker bestemte dager. Læringsstøtte Tips og inspirasjon: God pedagogikk i studentaktive læringsareal Pedagogisk opplæring og spørsmål: Ta kontakt med Excited (Gabrielle Hansen) eller SEED (Guri Sivertsen Korpås) Teknisk hjelp: Ta kontakt med Orakeltjenesten Teknisk opplæring: Ta kontakt med Seksjon for læringsstøtte via NTNU Hjelp Rom til undervisning: Datagrunnlag til undervisning meldes inn via TP: Grunnlagsdata Det kan også reserveres rom til annet bruk tilknyttet NTNU.
ABE-reformen
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Arbeidsgruppe Bakgrunnsinformasjon English version: The ABE Reform Regjeringen innførte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) i 2015, og har siden kuttet budsjettet til alle statlige virksomheter med 0,5-0,7 prosent årlig. Reformen betyr at NTNUs budsjetter tilsammen vil bli redusert med om lag 250 millioner kroner de neste fem årene. På denne siden legger vi ut informasjon om hvordan NTNU planlegger å håndtere innsparingen. Arbeidsgruppe Rektor har nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreslå hvordan NTNU kan håndtere ABE-kuttene, med følgende mandat for fase 1 av arbeidet: Arbeidsgruppa skal innen 1.mai 2020: Gjennomføre en grov kartlegging av forventede gevinster av pågående endringsarbeid i samarbeid med linjenLegge frem forslag til pågående tiltak som kan utsettes eller avvikles.Legge frem forslag til ambisjonsnivå. Hvor mye av ABE-kuttet for 2021-2025 skal dekkes inn gjennom:Administrativ effektivisering - områdegjennomgangerYtterligere flate kutt i ordinære driftsrammerØkte inntekterEffekter av pågående tiltak/evt hva kan utsettesKonkretisere konseptskisse for administrativ effektiviseringLegge frem forslag til rekkefølge for områdegjennomgangerUtarbeide mandater for de(n) første områdegjennomgangen(e)Utarbeide mandat for prosjektgruppas videre arbeid fra februar 2020, som bl.a. skal sikre felles metodikk for områdegjennomganger.Arbeidsgruppa kan kontaktes på abe@komm.ntnu.no. Gruppa ledes av avdelingsleder Roar Tobro, Bakgrunnsinformasjon Planlegger hvordan NTNU skal takle ABE-kuttene (Innsida 19.2.2020)Rapport fra konsulentselskapet EY, pr.15. august 2019: NTNU – Kunnskapsgrunnlag ABE-reform, v2 – 15. august 2019 (pdf)Må spare halv milliard – effektiviseringsforslag lagt fram (Innsida 8.5.2019)NTNU tar ingen kutt i administrasjonen i 2019 (Innsida-melding 10.10.2018)Beskrivelse av ABE-reformen (Finansdepartementet, Prop. 1 S Gul bok 2018-2019)
Kommunikasjonsstøtte ved ØK-fakultetet
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du en oversikt over tilgjengelig kommunikasjonsstøtte ved Fakultet for økonomi med tilhørende institutter. Ser du etter noe annet? Temaside om Formidling. Innholdsfortegnelse [-] Kontaktpersoner Fakultet Institutt Spørsmål om nettsider? Kommunikasjonsarbeidere ved fakultet for økonomi ØK-fakultetet i sosiale medier Bilder Presentasjoner Presentasjoner institutter og sentre Cristin Kontaktpersoner Fakultet Anne Katharine Dahl, kommunikasjonsansvarligErlend Kirkbakk Tronstad, nettredaktør Institutt Handelshøyskolen (HHS) Maiken TraneInstitutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Anne OksfjellelvInstitutt for internasjonal forretningsbedrift (IIF) Andrea SæterInstitutt for samfunnsøkonomi (ISØ) Marte Vatn Spørsmål om nettsider? Kontakt nettredaktør Erlend Kirkbakk TronstadWeb: System, støtte og veiledninger for ansatteAlle ansatte bør ha en god profil/ansatteside - slik redigerer du din profilside Kommunikasjonsarbeidere ved fakultet for økonomi PersonerNettsiderIntranettSosiale medierFakultet: Erlend Kirkbakk Tronstad (*nettredaktør)+*+*xIndustriell økonomi og teknologiledelse: Anne Oksfjellelvxx Internasjonal forretningsdrift: Andrea SæterxxxNTNU Handelshøyskolen: Maiken TranexxxSammfunnsøkonomi: Marte VatnxxxEksperter i Team: Oda Aksetøyx SFU Engage: Håvard Engenx NTNU Energy Transition Initiative: Martin Hansenx x ØK-fakultetet i sosiale medier Facebook: NTNU økonomiLinkedIn: Faculty of Economics and ManagementBlogg: Snapchat: Youtube: Facebook, blogg og Snapchat... Kontakt din kontaktperson (se liste over) om du har en sak du ønsker vi skal poste. Bilder Vi får jevnlig tatt bilder som illustrerer våre fagområder: Økonomifakultetets bilder i FotoWareSe også FotoWare for NTNU-bilder Presentasjoner Logoer og malerFerdige NTNU-presentasjoner Presentasjoner institutter og sentre Institutt 1Senter 1 Cristin Alle mediebidrag og formidlingsaktiviteter skal registreres i Cristin
Bestille mobiltelefon
Mappe:
Norsk
Se utvalg og bestill ny mobil eller nettbrett. English version - Order mobile phone Innholdsfortegnelse [-] Bestill mobiltelefon og nettbrett Før du bestiller Bestill via NTNU Hjelp Etter at du har registrert bestilling Reparasjon og service på mobiltelefon Garanti Reparasjon/service Se også Kontakt Din leder avgjør om du får dekket mobilkjøp, abonnement, nettbrett og bredbånd. Slik dekkes mobil- og bredbåndstjenester ved NTNU. Bestill mobiltelefon og nettbrett Før du bestiller Få godkjennelse fra din leder til å bestille mobil eller nettbrett.Se utvalget hos Dustin i denne visningskatalogen. Finn ønsket vare, og oppgi beskrivelse og varenummer i bestillingskjemaet i NTNU Hjelp. Bestill via NTNU Hjelp Bestille datautstyr og mobiltelefon Skriv hvilken mobil du ønsker - eventuelt send med lenke til den modellen du ønsker. Etter at du har registrert bestilling Skjemaet blir sendt til bestiller som kvalitetssikrer og registrerer innmeldingen.Bestilling blir sendt til leverandøren etter at den er godkjent. Reparasjon og service på mobiltelefon Garanti Techstep gir 36 måneder garanti på alle mobiler og nettbrett kjøpt hos dem. Reparasjon/service Hvis mobilen blir ødelagt eller fungerer dårlig kontakter du Conmodo.Etter garantiens utløp vil det påløpe kostnader ved service eller reparasjon. Er mobilen kjøpt hos Dustin (Ny avtale fra 01.01.2022) så er service portal på følgende lenke:https://www.dustin.no/service/mobilservicePS! Blir du spurt om Bedrift eller Privat bruker, velg bedrift hvis kjøpt via NTNU. Se også Temaside om telefon Trenger du nytt simkort? (siden krever pålogging) Kontakt utstyrsbestilling@it.ntnu.no Se forøvrig avtalekatalog for mer informasjon og søk etter "mobiltelefoner og nettbrett".
Box
Mappe:
Norsk
English version – Box Programinformasjon NTNU Box er en skytjeneste for personlig lagring, deling og synkronisering av filer mellom alle mobilenheter som er koblet til Internett. Boks er et alternativ til Dropbox, med avtaler som tilfredsstiller alle relevante krav i norsk lov og forskrifter. Se nærmere informasjon om *NTNU Box* på Innsida. Lisensinformasjon Sitelisens: Tilgjengelig kun for ansatte. Benyttes ved flere enheter ved NTNU. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra *Software Center*Fra Produsent Databehandleravtale Box krever databehandleravtale. Status: Under behandling. Leverandørinformasjon Produsent: Se mer omBox hos Box Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Microsoft Office 365
Mappe:
Norsk
English version – Microsoft Office 365 Programinformasjon Microsoft Office 365 gir studenter og ansatte ved NTNU gratis tilgang til tekstbehandling, skylagring og samhandlingstjenester. Tjenesten fungerer både på web, desktop, nettbrett og smarttelefon. Her finner du bl.a Outlook Mail, OneDrive, Word, Excel, PowerPoint og OneNote både for nedlastning og for bruk i nettleseren. Se nærmere informasjon om Office 365 på NTNU Lisensinformasjon Sitelisens: Tilgjengelig for alle studenter og ansatte. Benyttes av alle enheter på NTNU. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Innsida Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Office 365 hos Microsoft Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
HMS ved IEL
Mappe:
Norsk
Kontaktpersoner ved IEL Halsten Aastebøl HMS-koordinator Strålevernskoordinator Aksel Andreas Reitan Hanssen Verneombud Risikovurdering Mal for kartlegging av risikoforhold Mal for risikovurdering Avvik Meld inn avvik Feltarbeid Feltkort, ansvarlig Feltkort, deltaker Retningslinjer for feltarbeid Forskrifter og prosedyrer Pålegg om bruk av personlig verdeutstyr Oversikt over Ansvarlig for arbeid (AFA) NTNU Oversikt over Ansvarlig for arbeid (AFA) SINTEF HMS ved IE-fakultetet NTNUs Beredskapsplan Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) Ved kristesituasjoner Nødnummer 110 - Brann 112 - Politi 113 - Ambulanse Legevakt Fellesnummer legevakt: 116117 Legevakta i Trondheim NTNU Beredskapstelefon 800 80 388 Vekter: etter arbeidstid: 918 97 373 Hjertestartere ved NTNU
Bestille tilganger til systemer og rom
Mappe:
Norsk
Januar 2023: Denne siden er under arbeid. På denne siden forklarer vi hvem som gjør hva når ansatte, studenter, oppdragstakere og gjester skal ha tilganger til IT-systemer og bygg. Adgangskort Ansatt får et eget ansattkort/adgangskort med navn og bilde. Kortet er nøkkelkort til bygninger og legitimasjon ved NTNU. Ansatte og gjester oppfordres til å bære kortet synlig. Student får et eget ID-kort med navn og bilde. Les mer om ansattkort /adgangskort Les mer om studentkort IT-systemer: Hvem skal ha tilgangen? Studenter Tilgang for studenter Studenter får automatisk standard student-tilgang basert på opptaksbrev og studierett, betalt semesteravgift og registert studieforhold i Felles Studentsystem (FS). Hvilke systemer får studentene tilgang til? Studentene får tilgang til Feide, e-post, MS365 og annet gjennom standard student-tilgang. Hvordan får studenten tilgang til bygg og rom? Studenter får tilgang til bygg og rom basert på studiested og andre forhold som er registert. Ansatt via rekruttering 1. Lokal HR lagrer signert arbeidsavtale i ePhorte og gir Tjenestesenteret beskjed om ansettelsen via NTNU Hjelp. 2. Tjenestesenteret registrerer den ansatte i lønnssystemet SAP basert på arbeidsavtalen, 3. IT-avdelingen gir basis-tilgang basert på opplysningene i SAP. 4. Den ansatte aktiverer brukerkontoen sin selv. Hvilke systemer får ansatte tilgang til? Ansatte får basistilgang med sin NTNU-brukerkonto, blant annet Feide, e-post og Microsoft 365. Den ansatte må selv aktivere sin konto. Hvilke tilganger må bestilles i tillegg? Følgende tilganger må bestilles av nærmeste leder via NTNU Hjelp: Ephorte, FS, emner på nett, timeplanlegging, Romreservasjon, Inspera (obs: ikke sensor, dette går via FS) Bestillingen kan sendes i god tid før den ansatte starter, men ingen tilganger er aktive før første arbeidsdag. Ansatte med midlertidig time- eller månedskontrakt Midlertidig time- og månedsansatte som får sin arbeidskontrakt til signering via løsningen Tilsetting og arbeidskontrakt. Etter at Tjenestesenteret har mottatt signert kontrakt og registrere den ansatte i lønnssystemet, vil den ansatte få NTNU-bruker med basis-tilgang. Brukeren selv må aktivere sin konto. Hva får den ansatte tilgang til? Ansatte får basistilgang med sin NTNU-brukerkonto, blant annet Feide og Microsoft 365. Den ansatte må selv aktivere sin konto. Tilgangene gjelder fra oppstartsdato i arbeidsavtalen. Hvilke tilganger må bestilles i tillegg? Har den ansatte behov for ekstra tilganger til sentraladministrative system må nærmeste leder bestille tilgangene i NTNU Hjelp. Det gjelder ePhorte, FS, emner på nett, romreservasjon, Inspera, lønn/økonomi/personal og BDM, BEVISST og UNit4. Phd-kandidater uten arbeidsavtale Phd-kandidater uten arbeidsavtale får automatisk tildelt ordinær studenttilgang gjennom registrert studieforhold registert i FS. Dersom hen innvilges arbeidsplass og/eller IT-tilgang utover vanlige studenttilgang, må phd-kandidaten inngå en tilgangsavtale som registreres i Gjestetjenesten. Nye Phd-kandidater som ikke skal ha arbeidsavtale, registrers som gjester og må inngå tilgangsavtale før de blir registert i Gjestetjenesten. Dette vil gi tilganger før personen formelt blir opptatt som Phd-student og registrert i FS. Oppdragstakere Se punkt om tilganger på siden Tilsetting og arbeidskontrakt. Ofte stilte spørsmål Hvilke tilganger får jeg med en IT-brukerkonto? Alle som er tilknyttet NTNU får automatisk en IT brukerkonto/tilgang til NTNU. IT-brukerkonto gir tilgang til Feide, M365, printer og annet. Aktiver brukerkontoen før du tar den i bruk. Hvordan bestiller jeg som leder ekstra tilganger? Bestill ekstra tilganger i NTNU Hjelp. Tilgang til ePhorte, Felles Studenssystem, Emner på nett, timeplanlegging, romresevasjon, Blackboard og BEVISST er eksempler på systemer som må bestilles. Hvordan får en ansatt adgangskort? Du trenger ikke bestille adgangskort for ansatte. Vakt og Service henter informasjon om den som trenger adgangskort, og lager adgangskort med relevante tilganger. Adgangskortet hentes så snart brukerkontoen er aktivert. Husk legitimasjon. • Mer informasjon om adgangskort. Studenter får også eget ID-kort med navn og bilde. Hvordan bestiller jeg nøkler? Nøkkel bestilles i NTNU hjelp. En ekstern sensor trenger tilgang til Inspera. Hva gjør jeg? Se Inngåelse og utbetaling av sensurkontrakter Noen ber om tilgang til BEVISST – system for virksomhetsstyring. Hva gjør jeg? Bestill tilgang til BEVISST – system for virksomhetsstyring i NTNU hjelp. Hvis du trenger du tilgang til BEVISST system for virksomhetsstyring sender du et bestillingsskjema, som godkjennes av nærmeste leder må godkjenne, før du bestiller tilgang til BEVISST gjennom NTNU Hjelp. Hva er forskjellen mellom en oppdragsavtale og en tilgangsavtale? En oppdragsavtale setter rammene for et oppdrag og utbetales etter sluttdato i avtalen. Se Tilsetting og arbeidskontrakt for mer informasjon. En tilgangsavtale er en avtale som inngås for personer som ikke har en arbeidsavtale, som for eksempel gjester. Det er gjestens nærmeste formelle leder som godkjenner en tilgangsavtale. Hva er forskjellen mellom en tilgangsavtale og andre tilgangsbestillinger? En tilgangsavtale er en avtale som inngås for personer som ikke har en arbeidsavtale, som for eksempel gjester. Det er gjestens nærmeste formelle leder som godkjenner en tilgangsavtale. Andre tilgangsbestillinger er begrepet som brukes når du trenger tilgang til tilganger til system som FS, BEVISST, etc. Hvordan aktiverer utenlandske statsborgere sin brukerkonto fra utlandet? Gi beskjed til Orakeltjenesten om at en bruker uten norsk ID trenger å aktivere sin brukerkonto i NTNU Hjelp. Orakeltjenesten kontrollerer at det er opprettet en IT-brukerkonto. Har den utenlandske statsborgeren en IT-brukerkonto sendes det ut et passord på SMS til vedkommende. Hvis det ikke er mulig å sende SMS, sendes passordet med kryptert e-post. Hvem administrer tilgang til ePhorte? Tilgang til ePhorte administreres av avdeling for dokumentforvaltning. Tilgang til ePhorte er ikke en del av standard tilganger og bestilles i NTNU Hjelp. Hvem gir tilgang til Felles Studentssystem? Tilgang til studieadministrative systemer er det FS-hjelp hos Studieavdelingen som administrerer. Hvem tildeler tilgang til BEVISST – system for virksomhetsstyring? Virksomhetsstyring gir tilgang, men IT-avdelingen koordinerer bestillingen. Bestillinger for BEVISST må alltid godkjennes av leder. Hvem godkjenner om nye personer får budsjettdisponeringsmyndighet (BDM)? Nærmeste leder på fakultet godkjenner om nye personer skal ha budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) Kan jeg legge sende inn en tilgangsavtale på vegne av andre faktuelt? Ja, du kan sende inn en tilgangsavtale på vegne av andre. Velg riktig fakultet og institutt i skjema. Kontakt og hjelp • Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer. • Nærmeste HR-medarbeider kan hjelpe deg om du har spørsmål angående en avtale. IT-hjelp kan bistå med andre type feil.
Beregne og budsjettere insentivmidler EU
Mappe:
Norsk
NTNU har en insentivmiddelordning for deltakelse i EU/EU-randsoneprosjekter.Men ikke alle EU-prosjekter/EU-randsoneprosjekter kvalifiserer til å være del av denne ordningen. Før du følger punktene nedenfor må du derfor avklare om ditt prosjekt har rett til å få utbetalt insentivmidler. Det gjør du ved å kontakte Patrick Reurink i Avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner. Innholdsfortegnelse [-] Beregningsgrunnlag for utbetaling Rutine Kontakt Beregningsgrunnlag for utbetaling Grunnlaget for beregningen av insentivmidlene er prosjektets eksterne EU-finansiering. EU-finansiering = NTNUs budsjetterte EU-finansiering i opprinnelig Grant Agreement («GA»).Unntak: Koordinatoroppgavene i MSCA-prosjekter («Marie Curie») utgjør normalt et vesentlig beløp i EU-finansiering, som ikke reflekteres som EU-finansiering i GA. For denne prosjekttypen skal opprinnelig budsjettert EU-finansiering i Consortium Agreement («CA») ligge til grunn for beregning av insentivmidler. For EU-randsoneprosjekter vil dette i de fleste tilfeller tilsvarer de midlene som kommer fra Norges forskningsråd (NFR). Der det i resten av rutinen henvendes til EU-finansieringen vil det for EU-randsoneprosjekter bety midler fra NFR.Der NTNU er koordinator i samarbeidsprosjekter, utgjør støtten fra NTNU 25% av NTNUs andel av den budsjetterte EU-finansieringen. Der NTNU er partner i samarbeidsprosjekter, utgjør støtten fra NTNU 15% av NTNUs andel av den budsjetterte EU-finansieringen. Der NTNU er eneste kontraktspart (monopartner), utgjør støtten fra NTNU 15% av NTNUs andel av den budsjetterte EU-finansieringen. Beregnet total insentivmiddelutbetaling: EU-finansiering x prosentsats. Eksempel: NTNU er koordinator og det er 25% insentivmidler, EU-finansieringen er 1 000 000 NOK. 1 000 000 x 25% = 250 000 NOK. Rutine Det er laget en rutinebeskrivelse med flytskjema for hele prosessen, fra kvalifikasjonsvurdering for prosjektet til bevilgningsendring i etterkant av forskutteringen. Alle EU-prosjekter som skal ha insentivmidler må ha et dedikert internprosjekt til dette*. Internt insentivmiddelprosjekt skal opprettes med faste verdier som beskrevet i skjemaet for innmelding. Prosjektet opprettes ved å følge rutinen for opprettelse av interne prosjekter. Når insentivmiddelprosjektet er opprettet i Unit4, sendes innmeldingsskjemaet til Økonomiavdelingen på e-post: kontakt@okavd.ntnu.no. Bruk emnefeltet «Forskutterte EU-insentivmidler». Økonomiavdelingen beregner så årlig utbetaling og gir løpende informasjon om dette ved innmelding av nye prosjekter. I tillegg vil det hver høst før budsjettfristen sendes ut lister fra sentralt hold med oversikt over hvor mye som skal overføres i insentivmidler påfølgende år. Dette må da budsjetteres i bevilgningsøkonomien. Overføringen budsjetteres som en inntekt på art 3903, mens kostnadene budsjetteres som vanlig etter antatt bruk av midlene. *Det gjøres oppmerksom på at dette gjelder kun sentrale insentivmidler, og ikke eventuelle interne insentivordninger innen fakultetet. Insentivmidlene overføres til bevilgningsøkonomien, slik at insentivmiddelprosjektet må opprettes på ramme drift. Insentivmidlene overføres fra sentralt hold til ett insentivmiddelprosjekt per EU-prosjekt. Dersom det er flere institutt involvert og man ønsker å dele opp den totale insentivmiddelsummen i flere insentivmiddeldelprosjekter, må enhetene selv opprette egne prosjekter og selv sørge for videreføring til disse. Kontakt Har du spørsmål? Ta kontakt med Økonomiavdelingen på e-post: kontakt@okavd.ntnu.no
Inkludere trykte bokutdrag og artikler i pensum
Mappe:
Norsk
På denne siden gir NTNU Universitetsbiblioteket informasjon til deg som skal inkludere kopierte bokutdrag eller trykte artikler (kompendier) i pensum ved NTNU. Lenker til ressurser og tidsskriftsartikler som finnes tilgjengelig på nett legges direkte i læringsplattformen. Innholdsfortegnelse [-] Universell utforming Kopinoravtalen Slik bestiller du kompendier og registrering i Bolk Frister Kontakt English version - Include printed book extracts and articles in the syllabus Universell utforming NTNU Universitetsbiblioteket behandler kopierte bokutdrag og artikler slik at de blir universelt utformet. Dette gjør det mulig for studentene å få tilgang til innholdet i alternative formater, for eksempel ePub eller lydfil gjennom Blackboard Ally. Vær nøye med kvaliteten på kopier du sender inn. Send så ryddige kopier som mulig, og unngå håndskrevne kommentarer og understrekninger for best mulig resultat av universell utforming. Utdragene vil bli levert i en mappe med hver enkelt tekst som egen fil. Det er viktig at kompendiefilene lastes opp i emnerommet i Blackboard for at studentene skal få tilgang til alternative formater via Ally. Kopinoravtalen Dine rettigheter til å kopiere og gjenbruke tekst og annet materiale beskyttet av åndsverkloven er regulert gjennom Kopinoravtalen for universiteter og høyskoler. Avtalen regulerer rett til kopiering fra alt utgitt materiale, norsk og utenlandsk, slik som bøker, tidsskrifter, blader, aviser m.m. samt innhold fra Internett. Bokutdrag som kopieres og skal gjøres tilgjengelig for studenter eller kursdeltagere må registreres i Bolk slik at rettighetene blir klarert. Ved NTNU er det Universitetsbiblioteket som er ansvarlig for registrering i Bolk. Bolk er Kopinors system for klarering av rettigheter. Til en enkelt student og kursdeltaker kan det kopieres inntil 15 % av en bok. Hvis bokutdraget utgjør mer enn 15 % av bokens totale sidetall, må det innhentes tillatelse fra de aktuelle rettighetshaverne for hele utdraget og det vil medføre kostnader som fakultetet blir fakturert for. Slik bestiller du kompendier og registrering i Bolk Bruk vårt bestillingsskjema i NTNU Hjelp og fyll ut: Navn på emneansvarlig. Emnekode og navn på emnet. Hvilket år og semester innholdet skal klareres for Oppdatert innholdsliste som Word-fil med korrekte og dekkende referanser for tekstutdragene (husk å oppi hvilke sidetall som skal brukes). Gode kopier av bokutdragene dere ønsker å dele, som PDF-fil. Dersom et utdrag er benyttet i en tidligere bestilling trenger man ikke sende dette på nytt. NTNU Universitetsbiblioteket sørger for å: Registrere og klarere utdragene i Bolk i henhold til Kopinoravtalen. Merke alle utdrag med en opphavsrettsnotis. Behandle kopierte utdrag slik at de blir universelt utformet. Levere utdragene til bestiller. Emneansvarlig sørger for å: Laste opp mottatte tekstutdrag i Blackboard og/eller Leganto. Frister For å få registrert utdragene i Bolk og behandlet dem slik at de blir universet utformet innen semesterstart har Universitetsbiblioteket følgende garantifrister: 1. mai for høstsemesteret 1. november for vårsemesteret Bestillinger vi får inn etter garantifristen behandles etter tur. Kontakt Har du spørsmål om å inkludere trykte bokutdrag og artikler i pensum? Kontakt NTNU Universitetsbiblioteket i NTNU HjelpDitt lokale bibliotek - hvis du har andre spørsmålFølg vår kanal på Innsida - Nytt fra Universitetsbiblioteket.
Kontraktsmaler og signeringsfullmakt
Mappe:
Norsk
For alle eksternt finansierte prosjekter ved NTNU og øvrige forpliktende samarbeid med eksterne skal det foreligge kontrakt. Når NTNU har ansvar for å utarbeide kontrakten, skal du bruke malene på denne siden. Hvilken type kontraktsmal som skal benyttes, avhenger blant annet av hvordan prosjektet er finansiert. Innholdsfortegnelse [-] Kontraktsinngåelse - hva er viktig å tenke på? Fullmakter - hvem signerer? Elektronisk signering Prosjektbakgrunn Maler for topartsavtale i bidragsprosjekt Maler for topartsavtale i oppdragsprosjekt Mal for samarbeidsavtale - både egen og ekstern finansiering Mal for samarbeidsavtaler for prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd Maler for samarbeidsavtaler/konsortieavtaler i prosjekt finansiert av EU/EØS Mal for samarbeidsavtaler i prosjekt finansiert gjennom EEA Mal for Memorandum of Understanding (MoU)/Intensjonsavtale Mal for avtale om FoU-oppdrag i Innovasjonsprosjekt i næringslivet Maler for overføring av personopplysninger Overordnede samarbeidsavtaler (tidligere omtalt som rammeavtaler) – med faste maler som skal benyttes Mal for konfidensialitetsavtale/Non Disclosure Agreement (NDA) Data transfer/sharing agreement (DTA) Material transfer agreement (MTA) Gaver Mal for avtale om doktorgrad Samarbeid student – bedrift Andre maler Kontakt Kontraktsinngåelse - hva er viktig å tenke på? Juristene på Avdeling for virksomhetsstyring har utarbeidet en presentasjon som summerer opp hva det er viktig å tenke på når kontrakt skal inngås, i tillegg til hvordan NTNUs interesser kan ivaretas i kontrakten. Presentasjonen gir eksempler og er ikke uttømmende for hvordan ulike temaer kan reguleres i kontrakt. Kontraktshåndtering (pdf) Fullmakter - hvem signerer? Den som skal signere avtalen på vegne av NTNU må ha nødvendige fullmakter til å forplikte NTNU enten gjennom delegasjonsreglementet eller videredelegasjon: Oversikt signeringsfullmakt Signeringsfullmakt avtaler om bevilgning (Grant Agreement) med EU-kommisjonen - Horizont EuropaSigneringsfullmakt prosjektrapportering i EEA-prosjekterFremgangsmåte for kontraker til signering i rektoratet Elektronisk signering NTNU har gjennom Adobe-verktøy tilgang til sertifisert elektronisk signeringsløsning i Adobe Sign (Adobe Acrobat e-Sign) som kan benyttes fremfor avtaler på papir. Prosjektbakgrunn I forskningsprosjekt defineres prosjektbakgrunn inn i samarbeidsavtalen som noe partene har med seg inn i prosjektet. Her finner du en veileder for hva som er prosjektbakgrunn, hvilken prosjektbakgrunn som skal oppgis, og når prosjektbakgrunn skal oppgis. Maler for topartsavtale i bidragsprosjekt Kontraktsmalen for bidragsprosjekt skal benyttes når NTNU har blitt tildelt midler (med unntak fra Forskningsrådet og EU) til å gjennomføre et prosjekt med en ekstern samarbeidspartner. Topartsavtale bidrag: norsk | english Maler for topartsavtale i oppdragsprosjekt Kontraktsmalen for oppdragsprosjekt skal benyttes når NTNU utfører oppdragsforskning mot vederlag. Oppdragsgiver skal dekke både direkte og indirekte kostnader i prosjektet. Topartsavtale oppdrag: norsk | englishSe i den enkelte malen for nærmere informasjon om malens bruksområde. Usikker på om prosjektet er bidrag- eller oppdragsaktivitet? les om klassifisering av BOA-prosjekter. Les mer om prosessen ved NTNUs bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) her. Mal for samarbeidsavtale - både egen og ekstern finansiering Malen kan benyttes både i samarbeid/prosjekter med en eller flere samarbeidspartnere. Malen kan benyttes når samarbeidspartnerne selv finansierer egne kostnader i prosjektet/samarbeidet. Den kan også benyttes for samarbeid hvor de samarbeidende part mottar finansiering fra en tredjepart (ikke NFR og EU). Malen er ment som et supplement til samarbeid som hverken finansieres gjennom EU- eller NFR-ordninger, og hvor toparts bidrags- eller oppdragsmalen ikke er egnet. Bruk av denne malen forutsetter at NTNUs samarbeidspartner skal bidra med arbeidsinnsats i prosjektet/samarbeidet og hensikten er at partene skal eie tilsvarende sitt arbeidsbidrag inn i prosjektet. I motsatt tilfelle, er toparts bidragsmal bedre egnet. I tilfeller hvor samarbeidspartner skal eie mer enn sitt arbeidsbidrag til prosjektet, skal som hovedregel oppdragsmalen benyttes. Vær oppmerksom på at ulike bevilgende myndigheter/ekstern bidragsyter kan ha egne generelle/spesielle vilkår som eventuelt må implementeres i samarbeidsavtalen, enten ved at tildelingsbrevet følger som vedlegg eller at rammebetingelsene innarbeides i selve malen. I samarbeid med flere enn to parter, er det anbefalt at man inngår en avtale som gjelder alle. Da unngår man risiko for ulik regulering, samt sikrer åpenhet innad i samarbeidet. Mal samarbeidsavtaleTemplate Collaboration Agreement Mal for samarbeidsavtaler for prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd Prosjekter som er finansiert av Norges Forskningsråd kan benytte eksempelmaler på samarbeidsavtaler som er utarbeidet av Forskningsrådet: Eksempler på samarbeidsavtaler fra ForskningsrådetExamples of collaboration agreements from The Research Council of NorwayMalene fra Forskningsrådet er utarbeidet på ulike tidspunkt. Dersom malen for samarbeidsavtale med IPR eller malene for samarbeidsavtaler innenfor petroleumssektoren skal benyttes, må IPR-bestemmelsene avstemmes med valgene som anbefales i presentasjonen fra kurs i kontraktsforvaltning linket til ovenfor. Dette for å sikre at IPR-bestemmelsene samsvarer med NTNUs IPR-politikk og statsstøttereglene. Malen for konsortieavtaler viser til generelle vilkår fra 2009. Dersom denne ønskes benyttet, anbefaler vi å bruke denne i stedet: (kommer)Eksempelmalene til Forskningsrådet har litt ulike formuleringer når det gjelder økonomirapportering og utbetaling. I prosjekter hvor NTNU er prosjektkoordinator må teksten derfor tilpasses/utvides noe: Utkast til tekst/vedlegg som må innarbeides – norsk (docx)Utkast til tekst/vedlegg som må innarbeides – engelsk (docx)Les mer: NTNU Temaside - Forskningsprosjekt Maler for samarbeidsavtaler/konsortieavtaler i prosjekt finansiert av EU/EØS Det er EU-rådgiverne ved de enkelte fakultetene som er ansvarlig for EU-kontraktene. Juristene ved Avdeling for virksomhetsstyring vil bistå med å kvalitetssikre innholdet i kontraktene. For nærmere informasjon om hvordan gå frem ved inngåelse av samarbeidskontrakter i EU-prosjekter, se prosess EU-kontrakter(ekstern link) Les mer om NTNUs prosess- og rutinebeskrivelser for deltakelse i EU-prosjekter her Ved inngåelse av Memorandum of Understanding (MoU) eller Non Disclosure Agreement (NDA) i søknadsprosessen for EU-prosjekter, benyttes IP Helpdesk sine maler: MOU/NDAVed prosjekter finansiert under Horisont 2020 (eller Horisont Europa), benyttes DESCA-malen. Juristene på Avdeling for virksomhetssytring har utarbeidet en versjon av DESCA-malen (samarbeidsavtale) som er tilpasset NTNUs mål og interesser. Så fremt utkast til samarbeidsavtale er i tråd med denne versjonene, er det ikke behov for å sende utkastet til kvalitetssikring hos juristene før avtale signeres. DESCA HE CA model v.1.1 - NTNU versjon (uten lump sum-alternativ, men med NTNU-merkander)DESCA Horisont Europa CA model v.2 (med Lump sum-alternativ, uten NTNU-merknader)DESCA AP CA model v.1 (Tilpasset Associated partner sin rolle ved Innovation Action)*DESCA AP CA model v.1 - NTNU versjon (04.04.24: med AP-tilpasning og NTNU-merkander)Ved prosjekter finansiert under Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA-ITN): LERU-malen er tatt vekk, ny mal kommer. Ved prosjekter finansiert under Marie Skłodowska-Curie Actions Fellowships: Workflow MSCA Researchers AgreementMSCA Researcher Agreement (som vedlegg til ansettelseskontrakten) Ved kontrakter om gjesteforskere finansiert under MSCA-ITN benyttes NTNUs egen mal: MSCA-gjesteforskerVær obs på å ikke binde andre deler av NTNU ved inngåelse av avtale - Er det f.eks. andre institutt som kan ønske å søke på samme midler? Mal for samarbeidsavtaler i prosjekt finansiert gjennom EEA I prosjekter finansiert gjennom EEA- eller Norway Grants, vil samarbeidsavtalen (Partnership Agreement) bli inngått mellom prosjektansvarlig (Project Promotor) i den aktuelle EU-staten og partner(e) fra EØS-landene Lichtenstein, Island og Norge (project partner). EEA and Norway Grants har utarbeidet en mal for samarbeidsavtale som prosjektansvarlig kan ta utgangspunkt i. Som regel må den tilpasses det enkelte lands prosjektprogram ledet av Programme Operator. Denne er tilgjengelig her. EEA Partnership Agreement template (obs. IPR står åpen i denne malen) Mal for Memorandum of Understanding (MoU)/Intensjonsavtale En MoU skal kun gi uttrykk for at partene har til hensikt å gjøre noe sammen/samarbeide om noe. Den skal som utgangspunkt ikke være juridisk bindende, men det avhenger av avtalens innhold. Dersom et forpliktende samarbeid etableres, skal det utarbeides en ordinær samarbeidsavtale. NTNU har mal for samarbeid med andre utenlandske undervisningsinstitusjonerEU-prosjekter har egen malIntensjonsavtaler kan i sin egenart være bindende ved at partene avtaler visse aktiviteter som har som målsetning å komme frem til et felles mål. Slike avtaler glir ofte over i nye, konkretiserte samarbeidsavtaler og/eller konfidensialitetsavtaler – pass på at det ikke løper flere avtaler som overlapper hverandre. Vær obs på å ikke binde andre deler av NTNU ved inngåelse av avtale - Er det f.eks. andre institutt som kan ønske å søke på samme midler? Mal for avtale om FoU-oppdrag i Innovasjonsprosjekt i næringslivet Der Forskningsrådet har tildelt midler til gjennomføringen av et Innovasjonsprosjekt i næringslivet, hvor NTNU skal være FoU-leverandør kan denne malen benyttes: Mal for FoU-leverandør i IPN-prosjekt (kommer) Maler for overføring av personopplysninger I samarbeid hvor data skal overføres mellom partene, eksempelvis at en part skal behandle opplysninger på vegne av den andre, må rammer og ansvar for slik behandling avklares. Dette gjøres ofte i eget vedlegg til samarbeidsavtalen, enten ved avtaleinngåelse eller når slik behandling skal skje. Se egen side om overføring av personopplysninger: Overføring av personopplysninger – avtalemaler Overordnede samarbeidsavtaler (tidligere omtalt som rammeavtaler) – med faste maler som skal benyttes Enkelte samarbeid med eksterne strekker seg utover enkeltprosjekter og i noen slike tilfeller har NTNU funnet det hensiktsmessig å inngå overordnede avtaler med eksterne aktører for å fastsette rammer (maler) for prosjektene man samarbeider om, mv. Sjekk derfor alltid om det forligger en slik avtale, da dette kan ha innvirkning på innhold og utforming av den konkrete samarbeidsavtalen. Slik avtaler er bl.a. inngått med Sintef, Equinor og DNV GL Mal for konfidensialitetsavtale/Non Disclosure Agreement (NDA) I forbindelse med et mulig samarbeid kan det være behov for utveksling av konfidensiell informasjon (forretningshemmeligheter, upubliserte resultater, osv.). Fordelen med å inngå en NDA er at det gir partene mulighet til friere å diskutere detaljene i fremtidig samarbeid. Merk at selv om det er du som forsker som får tilsendt en konfidensialitetsavtale skal denne signeres av NTNU som institusjon. NDA - Mal konfidensialitetsavtale (gjensidig) (ny 2024)NDA - Template Non-disclosure Agreement (mutual) Data transfer/sharing agreement (DTA) Dersom NTNU skal overføre eller dele opplysninger til en ekstern part, skal malen for DTA benyttes. Denne gjelder ikke ved overføring av personopplysninger. DTA - Data Transfer/Sharing Agreement Material transfer agreement (MTA) Når NTNU i forbindelse med forskningsprosjekter skal utveksle materialer, substanser, cellelinjer eller lignende mellom partene (fysisk materiale), skal avtalemalen for MTA benyttes. Avtalemalen gjelder for de tilfellene der NTNU er avgiver av materiale, og kan brukes både der mottakeren er en ekstern forskningspartner og der mottakeren er en privat bedrift. Utlevering av materiale eller gjenstander, kan kun gjøres til forsknings- og undervisningsformål. Det er ikke anledning til utlevering av NTNUs materiale til kommersielt bruk under en MTA. Merk: Humant biologisk materiale skal aldri samles, brukes eller utleveres uten at forholdet til helseforskningslovens bestemmelser er vurdert, og nødvendige godkjennelser/samtykker (fra både myndigheter og den/de personer materialet stammer fra) foreligger. Mal MTA (kommer)Malen kan benyttes som veileder ved gjennomgang av mottatt MTA hvor NTNU er mottaker av materiale. Gaver I noen tilfeller tilflyter det midler til NTNU i den hensikt å styrke oss økonomisk. Dette regnes som et bidrag så lenge det ikke er krav om motytelser. Forskningen finansiert av aktør, enten offentlig eller privat, uten krav om gjenytelse fra NTNU, regnes som gave: Typiske tilfeller er tilsagn om gaveprofessorat, post doc.- eller doktorgradsstilling, finansiering av laboratorier, mv. For slike tilfeller har NTNU egne maler som bla. skal sikre at det ikke er bindinger knyttet til gaven. Disse malene åpner for at bedriftens/givers navn kan benyttes i perioden finansieringen gjelder. Gaveprofessorat (norsk)/Agreement regarding sponsoring of a professorship (English) Mal for avtale om doktorgrad Informasjonsside med mal for avtale om doktorgrad og felles grad med utenlandsk undervisningsinstitusjon: DoktorgradsavtaleFellesgrad og cotutelle Samarbeid student – bedrift Avdeling for utdanningskvalitet har utarbeidet informasjon og avtalemaler for bruk når studenter skal samarbeide med det private næringsliv, eksempelvis i forbindelse med oppgaveskriving. Standardavtale mellom bedrift og student Andre maler Egenerklæring prosjektdeltagelse - norsk /engelskMaler for utvekslings- og mobilitetsavtalerMal for underleverandøravtale Kontakt Juridiske spørsmål: Juridisk bistand EU kontrakter: EU-rådgiverne på fakultetene er førstelinje for vitenskapelig ansatte. Oversikt over EU-rådgiverne finnes her: https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/EU+r%C3%A5dgivere Andre kontrakter: Økonomiavdelingen, kontakt@okavd.ntnu.no Sak vil bli opprettet og behandlet i NTNU Hjelp.
Enkel samhandling
Mappe:
Norsk
Enkel samhandling er et tilbud til studenter og ansatte som utgjør en gruppe med behov for en arena for samarbeid, som et felles filområde, et web-område og/eller felles e-postliste(r). En gruppe i denne sammenhengen kan være alt fra en liten prosjektgruppe til en stor studentorganisasjon. Temaside om IT-hjelp | Sider merket med samhandling English version - Collaboration groups Innholdsfortegnelse [-] Hvem kan søke? Studentorganisasjoner (Studorg) Prosjektgrupper Personlige grupper Ansattgrupper (staff) Filområder Webområder E-postlister Gruppeadministrasjon Søke om gruppeområde Medlemsadministrasjon Reglement Reglementets gyldighetsområde, krav om kjennskap til reglene Studentorganisasjoner i henhold til NTNUs IT-reglement. Krav til gruppenes formål, navn, sammensetning og binding til NTNU Krav til kontaktperson, kontaktadresser og gruppeansvarlig Søknad om opprettelse og fornying av studentorganisasjon Sanksjoner ved brudd på reglene Endringer i tjenesten, oppsigelse av tjenesten Kontakt Hvem kan søke? Studentorganisasjoner (Studorg) Hva en studentorganisasjon er, og om gruppen du vil opprette passer under denne definisjonen kan man finne ut ved å lese delen om Studentorganisasjoners webområder. Studentorganisasjoner er generelt sett større grupper på over 15 personer som skal vare i lengre tid. Eksempler på dette kan være idrettsgrupper under NTNUI. Prosjektgrupper Prosjektgrupper er ment for prosjekter med tre eller flere personer. Prosjektgrupper har gjerne lengre varighet enn personlige grupper. Gruppene er vanligvis brukt i forhold til skolerelaterte prosjekter, men dette er ikke et spesifikt krav. Personlige grupper Personlige grupper er beregnet for to eller tre personer som vil utveksle filer over et kortere tidsrom. Personlige grupper åpner også for å kunne lage personlige e-postlister. Å få innvilget personlige grupper er enkelt. Ansattgrupper (staff) Ansattgrupper er beregnet for ansatte ved NTNU, eller grupper og prosjekter finansiert av NTNU. Filområder Nettverksstien for gruppens filområde er på formen: webedit.ntnu.no/groups/<gruppenavn> Hvordan du koble opp filområdet på din maskin kan du lese mer om på sidene for hhv. Windows, Linux eller Mac. Webområder Nettverksstien for gruppens webområde er på formen: webedit.ntnu.no/groupswww/<gruppenavn> For å lage en webside for gruppen, plasserer du filene i denne mappen, og de vil være tilgjengelige på adressen "https://gruppenavn.org.ntnu.no//". E-postlister Grupper som ønsker e-postlister kan opprette disse direkte i Sympa. Alle medlemmer av gruppen kan opprette e-postlister og får administrator-rettigheter på disse. Alle gruppene får et underdomene under org.ntnu.no. Domenenavnet blir da <gruppenavn>.org.ntnu.no. For å administrere e-postlister, gå til https://lists.stud.ntnu.no/, velg ønsket domene fra nedtrekksmenyen, trykk på knappen "Klikk her",og du blir tatt til Sympa sitt grensesnitt for administrasjon av e-postlister. Hvordan du administrerer e-postlister i Sympa kan du lese mer om her. Gruppeadministrasjon Gruppeadministrasjon blir utført i verktøyet "Groupadmin". Søke om gruppeområde Gå til Groupadmin, velg 'Søk om ny gruppe' og logg inn med ditt NTNU-brukernavn og passord. Du vil da få et skjema til utfylling som vist under. De to første feltene, Your name og Your email, er forhåndsutfylt, resten av feltene må fylles ut: Name of group - Navnet du vil ha på gruppen. Dette må starte med en bokstav og kan inneholde små bokstaver(a-z) og tall(0-9). Mellomrom kan ikke benyttes. Select type - Hvilken type gruppe du ønsker å opprette. Her velger du mellom de fire gruppetypene som er beskrevet over. Vær sikker på at du velger en passende type. Description - En beskrivelse av gruppen. Forklar også hvorfor gruppen skal bli godkjent. Hvis gruppen er en studentorganisasjon, husk også å forklare hvilke studenter organisasjonens målgruppe er. Det er viktig å skrive en utfyllende og beskrivende tekst. Forklar gjerne hva gruppen skal brukes til og hva slags filer som skal lagres. Dette er en av de største grunnene til at gruppen ikke blir akseptert. Her følger eksempler på gode og dårlige beskrivelser. Gode beskrivelser: "Vi er noen studenter i 5. år som skal skrive forprosjekt. I den forbindelse hadde det vært nyttig med et felles gruppeområde. Det skal brukes til lagring og deling av rådata.""Samarbeid på prosjekt om asfalt i faget ASF4300. Ønsker levetid fram til september 2011. Skal lagre tekstdokumenter."Dårlige beskrivelser: "Kan jeg ha kjempestor diskplass til lagring av filmer?""Jeg vil ha en gruppe om vaskebjørner"Når du er ferdig med søknaden, klikk på knappen "Submit" / "Send" for å sende inn skjemaet. Etter søknaden er sendt vil søkeren få en e-post med kvittering på at det er opprettet en sak hos Orakeltjenesten. Når søknaden er behandlet vil søkeren få svar på e-post fra Orakeltjenesten. Medlemsadministrasjon Administratorer har muligheten til å legge til og fjerne brukere fra gruppeområdet, samt bestemme hvem som skal være gruppens administratorer. Personen som søkte om opprettelse av gruppen vil automatisk få administrator-rettigheter. For å administrere gruppemedlemmer, gå til "Groupadmin" og velg "Gruppeadministrasjon" i kolonnen kalt "For alle andre". Deretter velger du gruppen din ved å klikke på gruppenavnet. Her kan administratorer legge til gruppemedlemmer med brukernavn. Dersom du trenger noen sitt brukernavn kan dette finnes ved å søke opp personen på Innsida, og deretter sjekke e-postadressen til brukeren dersom det er en student, eller se i sidens URL dersom det er en ansatt. Personer kan også tildeles administrator-rettigheter, dette gjøres ved å hake av administrator-boksen ved siden av et gruppemedlem sitt navn. Endringer lagres ved å klikke "Modify group". Reglement Her finner du informasjon om kravene for å søke om grupper og hvilke regler som gjelder for eksisterende grupper. Reglementets gyldighetsområde, krav om kjennskap til reglene Dette reglementet for grupper av typen Studorg som har hjemmeområde på NTNUs nettverk, eller som ønsker å benytte seg av andre IT tjenester som NTNU tilbyr studentorganisasjoner. Disse reglene og IT-reglementet forutsettes kjent og akseptert av alle medlemmene i gruppa. Den driftsansvarlige kontaktperson er ansvarlig for å gjøre alle medlemmene kjent med de til enhver tid gjeldenede regler og IT-reglement. Studentorganisasjoner i henhold til NTNUs IT-reglement. All bruk av portalen Studentenes webserver skal følge det til enhver tid gjeldene IT-reglement ved NTNU.Reglene som er satt opp her for bruken av portalen kommer i tillegg til IT-reglementet.Hver enkelt bruker er underlagt IT-reglementet. Sanksjoner overfor den enkelte bruker følger IT-reglementet dersom ikke annet er angitt i disse reglene. Krav til gruppenes formål, navn, sammensetning og binding til NTNU Grupper som skal registreres under portalen Studorg må ha et formål og en profil som primært er knyttet til NTNU og NTNU sine studenter.Gruppens formål eller navn skal ikke bryte med NTNUs IT-reglement, norsk lov eller allmenne etiske prinsipper.Grupper som skal være registrert under Studorg må ha minst 15 medlemmer. Minst 50% av de registrerte medlemmene må være NTNU-studenter med registrert NTNU-bruker. Studorg-gruppens gruppefil betraktes som gruppens medlemsliste. Krav til kontaktperson, kontaktadresser og gruppeansvarlig En navngitt person skal være gruppens kontaktperson og ansvarlig overfor NTNU. Denne personen skal være NTNU-student.Gruppen skal ha opprettet et epostalias som peker til den ansvarlige og i tillegg til andre i en driftsgruppe slik at NTNU til enhver tid skal kunne nå en systemansvarlig i gruppen.Gruppen plikter å varsle NTNU ved NTNU-IT om organisatoriske endringer. Hvis endringene er av betydelig grad, slik at søknadsgrunnlaget har forandret seg siden den opprinnelige søknaden, må det søkes på nytt. Slike endringer kan være omstrukturering, utvidelse eller bytte av kjerneaktivitet. Bytte av kontaktperson/ansvarlig skal alltid varsles. Søknad om opprettelse og fornying av studentorganisasjon Gruppen søker NTNU ved NTNU-IT om tilgang til tjenesten. Søknaden skjer på fastsatt søknadsskjema.Medlemskapet i Studorg skal fornyes hvert år ved høstsemesterets begynnelse. Fornying skjer ved at ansvarlig for gruppen oppdaterer medlemmene i gruppen i BAS.Administrator/kontaktperson må bekrefte sin rolle og innholdet av lista over kontaktpersoner.Medlemmene bekrefter medlemskapet.For faste organisasjoner som f.eks. sentrale studentorganisasjoner med tilknytning til NTNU vil det ikke bli sendt fornyingsbrev til medlemmene. For disse vil fornying bestå i bekreftelse av lister over ansvarlige og kontaktpersoner.Dersom ikke medlemsmassen tilfredsstiller kravene til Studorg eller kontaktpersonen har bekreftet sin rolle innen 2 måneder etter høstsemesterets start, vil Studorgen bli slettet. Studorgens filer vil bli sperret i to måneder med mulighet for administrator for å hente ut innholdet. Deretter vil filene bli slettet.Dersom det ikke er aktivitet på gruppens område eller e-postlister i løpet av studieåret vil gruppen bli slettet uten utsendelse av krav om fornying. Sanksjoner ved brudd på reglene Ved brudd på regler eller IT-reglement kan NTNU-IT reagere ovenfor Studorg-gruppen uten varsel slik det er beskrevet i NTNUs IT-reglement. Avhengig av omfanget og alvorligheten av et brudd på regler og IT-reglementet kan gruppens tilgang til tjenestene bli avstengt for en periode, sider kan bli forlanget fjernet.Overfor enkeltbrukere kan det bli reagert med displinærforføyning eller anmeldelse slik det er hjemlet i NTNUs IT-reglement. Endringer i tjenesten, oppsigelse av tjenesten NTNU IT har rett til å iverksette midlertidige tiltak overfor bruken av portalen med øyeblikkeligvirkning dersom det er nødvendig på grunn av annen drift av NTNUs datasystemer. Ved permanente endringer i tjenester og datasystemer som berører Studorg-gruppene skal det varsles en måned før endringen.Tjenestetilbudet til den enkelte gruppe har en måneds oppsigelse. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Heilskapleg læringsstøtte
Mappe:
Norsk
English version: Holistic Teaching and Learning Support Mål for prosjektet Prosjektet Heilskapleg læringsstøtte har målsetnad om å utforme ein samhandlingsmodell som skal sørge for at læringsstøtta på NTNU er heilskapleg på den måten at: den støttar opp kring alle NTNU sine mål, samt nasjonale strategiar og føringar. leveranse av tenester opplevast som heilskapleg for brukarane. det er god samhandling og semje mellom aktørar og einingar om kva deira oppgåver og ansvar er. tenester og kompetanse er godt kommunisert for alle målgruppene, og at alle målgrupper kan få god støtte til sitt arbeid for utdanningskvalitet. Til saman skal dette gi auka utdanningskvalitet på NTNU og legge til rette for vidare utvikling av tenestene slik at dei møter framtida sitt behov for læringsstøtte. Prosjektet er ein del av NTNU si utviklingsavtale med kunnskapsdepartementet 2022 (s. 8). Her kan du lese Delrapport fase 1 og 2. Kvifor Slik kan verda sjå ut for ein underviser som ønsker å utvikle undervisninga si. Det er mange einingar og prosjekt på NTNU som bidreg til betre utdanningskvalitet. For undervisarar og leiarar kan det vere utfordrande å ha oversikt over alle, slik at dei veit kva for støtte dei kan få og kvar dei kan få den. Og for einingane kan det vere utfordrande å få trekt inn dei rette kompetansane til rett tid for å lukkast best mogeleg med å bidra til betre utdanning og læring på NTNU. Difor er prosjektet etablert for å utvikle ein modell som gjev Heilskapleg læringsstøtte. Mandatet til Heilskapleg læringsstøtte Kva er læringsstøtte, og for kven? Prosjektgruppa har utvikla ein definisjon av «læringsstøtte» som vi jobbar etter: «Læringsstøtte er dei kontinuerlege prosessane og verktøya som gir kvalitet i undervisninga, slik at undervisarane vert rusta til å leie studentane gjennom deira livslange utdanningsreise.» Undervisarane på NTNU er altså hovedmålgruppa for prosjektet. Elles vil alle som er involvert i undervisning og læring kunne nyte godt av prosjektet, så som studentar, leiarar og alle tilsette. Andre einingar og prosjekt skal og kunne få betre støtte og betre høve til å arbeide for læring når prosjektet er avslutta. Kva gjer vi? Her finn du ein aktivitetsplan med planlagde og gjennomførte oppgåver: Aktivitetsplan for Heilskapleg læringsstøtte Kven arbeider med Heilskapleg læringsstøtte? Prosjektgruppa Karen Johanne Buset, Universitetsbiblioteket; Miriam Urke Nesbø, IT strategi og styring; Therese Vangstad, IT forvaltning; Anette Lindi, Avd. for studieadministrasjon, Eksamensgruppa; Irma Håvoll Sætre, Avd. for studieadministrasjon, Plangruppa; Marit Svendsen, Avd. for utdanningskvalitet, Faggruppe for kvalitetsutvikling Sekretariatet, frå Avdeling for utdanningskvalitet, Seksjon for læringsstøtte: Silje Belsvik Taftø, prosjektleiar; Andreas Aarlott; Ole K. Solbjørg Viss du har spørsmål, kan du sende dei til prosjektleiar silje.b.tafto@ntnu.no
Påmønstringsprogram for prosessansvarlige
Mappe:
Norsk
Påmønstringsprogrammet var et tilbud høsten 2023 til alle som har fått rollen prosessansvarlig. Denne rollen er nærmere beskrevet i egen wiki (under arbeid). Innholdsfortegnelse [-] Samlinger høsten 2023 Samling 1 Samling 2 Samling 3 Forventninger til deg som deltaker Tjeneste- og prosessutvikling i bølger Programmet ble etablert som en støtte til å komme i gang i rollen som prosessansvarlig, og fulgte tre hovedspor: Rolleforståelse, prosessanalyse og innsiktProsessarbeid og -utviklingArbeidet med innholdsproduksjon til NTNU SakGjennom påmønstringen fikk prosessansvarlige oversikt over prosessen(e) man er ansvarlig for samt opplæring i verktøy for prosessforbedring. I tillegg fikk alle prosesansvarlige en introduksjon til hvordan få på plass nødvendig støttemateriale for prosessen i form av maler og skjema til NTNU Sak. Overordnet vil dette bidra til standardisering og kvalitetsheving i saksbehandling ved NTNU. Samlinger høsten 2023 Programmet ble gjennomført med tre samlinger høsten 2023, og vil bli fulgt opp av et kompetanseprogram for prosessforbedring i 2024-2025. Samling 1 4. september - hel dag, fysisk Se presentasjon fra samling 1 (PowerPoint) Gå til Excel-fil for arbeid med skjema og maler (forarbeid til samling 2) Samling 2 16. oktober - halv dag, digitalt Se presentasjon fra samling 2 (PowerPoint) Samling 3 27. november - halv dag, digitalt Forventninger til deg som deltaker Programmet var et tilbud til alle som har fått rollen som prosessansvarlig. Vi ser helst at du deltar på alle samlingene, men det er ikke obligatorisk. Vi anbefaler også at du koordinerer deg med din prosesseier og andre prosessansvarlige ved din avdeling, og spesielt innfor ditt prosessområde. Et mål med programmet var å utforske en ny, felles praksis for prosessforbedring. Vi utforsket ulike verktøy og metoder til bruk i prosessforbedring, som på sikt vil inngå i NTNUs felles metodikk i dette arbeidet. De prosessansvarlige ble oppfordret til å sette seg inn i hvordan verktøyene kan brukes, og å prøve dem ut på de prosessene de har ansvar for. Vi brukte Miro som verktøy i samlingene, og la til rette for at alle kunne delta med gjestebruker. På sikt vil vi legge ut maler og verktøy i Miro til bruk i prosessforbedring på NTNU. Vi anbefaler alle å skaffe seg en NTNU-bruker i Miro for å få tilgang til dette materialet. Les mer om Miro ved NTNU her Tjeneste- og prosessutvikling i bølger Arbeidet med tjeneste- og prosessutvikling er planlagt i kontekst av Ett NTNU, som beskrevet i bølgemodellen nedenfor. Påmønstringsprogrammet ivaretar hovedsakelig bølge 1. I bølge 2 er fokus på arbeid med overordnet prosessforbedring, støttet at et planlagt kompetanseprogram. Målet er at vi i bølge 3 skal være i stand til å ivareta en systematisk og kontinuerlig utvikling av tjenester og prosesser.
Ompostering og kontering av lønn og reise
Mappe:
Norsk
På denne siden beskrives framgangsmåten for å endre kontering fram i tid og ompostere bilag tilbake i tid. Rutinen er ny fra november 2023. Målgruppen for denne informasjonen er controllere, prosjektøkonomer, BDM og andre som behandler lønn- og reiseutgifter ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Kontering av lønn Fristen for å endre kontering Ompostere lønn og variable tillegg Tjenestesenteret endrer konteringer fastlønn i lønnssystemet SAP Tjenestesenteret endrer kontering på variable tillegg i omposteringsløsningen, kontoklasse 5* og 7* Velg riktig skjema i NTNU Hjelp Kontakt Kontering av lønn Hovedregelen er at all kontering frem i tid gjøres i SAP. Det gjelder endring i kostnadssted og/eller delprosjekt på lønn for ansatte med fast månedslønn. Det inkluderer både hovedstilling og eventuell tilleggsstilling. Se også: Organisasjon og kontering | Regnskap - kontering. Fristen for å endre kontering Bilag til omposteringsløsningen har frist 27. hver måned. Fristen for endringer på lønn må forholde seg til disse fristene i NTNUs lønnskjøringsplan. Ompostere lønn og variable tillegg Hvis du skal endre konteringen på et bilag innenfor lønn eller reiseregning tilbake i tid, må du gi beskjed til Tjenestesenteret for lønn og HR via NTNU Hjelp. Noen omposteringer gjøres i lønnssystemet SAP, andre går via omposteringsløsningen. Tjenestesenteret trenger derfor en del opplysninger av deg for å kunne velge riktig framgangsmåte. Disse sender du i NTNU Hjelp (se skjema nederst) Tjenestesenteret endrer konteringer fastlønn i lønnssystemet SAP Det gjelder: fast månedslønn hovedstillingfast månedslønn tilleggsstillingfaste tillegg (fungeringstillegg, EKOM, bredbånd, stipend)fremtidig endring der det ikke har gått en lønnskjøring (uansett type ansatt)timelønte som er aktive Tjenestesenteret endrer kontering på variable tillegg i omposteringsløsningen, kontoklasse 5* og 7* Det gjelder: reiserutleggutgiftsrefusjonutbetalt honorarstipendhvis vedkommende er fratrådt/sluttet på NTNU (uansett type ansatt).Føringer på kontoklasse 6 gjøres av controllere og prosjektøkonomer på enheten. Velg riktig skjema i NTNU Hjelp Du finner fire ulike skjema i NTNU Hjelp Ompostere fast månedslønn: Bruk dette skjemaet for å endre kostnadssted og/eller delprosjekt på lønn til ansatte med fast månedslønn. Ompostere reise, refusjon eller stipend: Bruk skjemaet for å endre kontering på reiser, utlegg, stipend og andre manuelle lønnsbilag som er utbetalt og regnskapsført. Det vil si utbetalinger som er kostnadsført på 5-er og 7-er konto. Ompostere oppdragskontrakt: Bruk skjemaet til å endre kontering på honorar som er utbetalt og regnskapsført. Ompostere time- og månedskontrakter fra TOA-løsningen: Bruk skjemaet til å endre kontering på time- og månedskontrakter inngått via løsningen for tilsetting og arbeidskontrakt. Kontakt Har du spørsmål om endring av kontering om ompostering av lønn, kontakt Tjenestesenteret.
Utstedelse av besøkskort
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Formål, omfang og ansvar Utstedelse av besøkskort ved NTNU Detaljer om retningslinjen Formål, omfang og ansvar Formålet med retningslinjen er å ivareta sikkerheten ved NTNU ved behov for kortvarig adgang til NTNUs bygningsmasse. Retningslinjen omfatter alle som bruker NTNUs bygningsmasse. Alle ansatte ved NTNU er ansvarlige for at retningslinjen følges. Driftssjefen er ansvarlig for å gjøre retningslinjen kjent. Utstedelse av besøkskort ved NTNU Besøkskort er et upersonlig kort som brukes ved kortvarig behov for adgang til NTNUs bygningsmasse og varer i maksimum 72 timer. Ved behov for adgang utover 72 timer skal det utstedes et personlig kort med bilde. Det utstedes maksimum 10 besøkskort pr. enhet (instituttnivå eller avdelingsnivå i Fellesadministrasjonen). Besøkskort kan bestilles hos Vakt og service De som administrerer utlån av besøkskort skal sørge for at korrekte adgangsrettigheter og varighet er sattå kjenne til hvem som har besøkskortene og ta vare på informasjonen i 30 dagerat kortene returneres etter brukforsvarlig oppbevaring av kort som ikke er i brukå melde til Vakt og service ved tap av eller ødelagte kort Detaljer om retningslinjen Utarbeidet av CampusserviceDato: 19.04.2018Godkjent av driftssjefenErstatter: Ny
Verneombudsskolen
Mappe:
Norsk
Verneombudsskolen er et opplæringsløp for verneombud ved NTNU. Verneombudsskolen skal bidra til at verneombudene er trygge i rollen og at verneombudsrollen oppleves meningsfylt. Alle verneombud bør gjennomføre Grunnkurs i Arbeidsmiljø i forkant av Verneombudsskolen, eller så tidlig som mulig i sin virkeperiode. Alle verneombud som har lab eller verksted innenfor sitt verneområde må også delta på lab- og verkstedkurs. Alle verneombud anbefales også å delta på dagskurs i psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Moduler i Verneombudsskolen Enkelte av modulene i verneombudsskolen har blitt tatt opp. Der opptak ikke er gjort, er kun presentasjon tilgjengelig. Februar 2023: Verneombudets rolle og oppgaver Opptak Presentasjon: ARK - Arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelser (PDF, 5.8MB) Presentasjon: VO-linja ved NTNU (PDF, 88KB) Mars 2023: Systematisk HMS-arbeid Opptak kommer Presentasjon: Systematisk HMS-arbeid (PDF, 1.1MB) Presentasjon: Psykososial risikovurdering (290KB) August 2023: Arbeidsmiljøundersøkelsen og verneombudets rolle Opptak kommer Presentasjon: Arbeidsmiljøundersøkelsen og verneombudets rolle (PDF, 1020KB) Oktober 2023: Hvordan si fra til NTNU om arbeidsmiljøforhold? Opptak Presentasjon: Hvordan si fra til NTNU om arbeidsmiljøforhold? (PDF, 2.3MB) Mars 2024: Sikkerhet og beredskap / Brannvern Opptak Presentasjon: Verneombudsskolen Sikkerhet og beredskap / Brannvern (PDF, 2.2MB) Mars 2024: HMS-årsrapport Opptak
Politikk for informasjonssikkerhet
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du NTNUs politikk for informasjonssikkerhet. Engelsk versjon: Policy for information security Temaside om informasjonssikkerhet | Sider merket med informasjonssikkerhet Last ned politikk for informasjonssikkerhet som pdf-dokument Innholdsfortegnelse [-] Om Politikk for informasjonssikkerhet Formål Gjelder for Definisjoner Overordnede prinsipper Sikkerhetsmål Strategi med informasjonssikkerhet Roller og ansvar Styret Rektor Direktør for organisasjon og infrastruktur Prorektorer, avdelingsdirektører og seksjonssjefer i Fellesadministrasjonen Dekan/museumsdirektør Instituttleder Leder av Avdeling for virksomhetsstyring Leder av HR- og HMS-avdelingen Leder av IT-avdelingen Leder av Seksjon for digital sikkerhet Systemeier Prosjektleder Prosjektveileder/studentveileder Personvernombudet Personvernrådgiver for forskning (Sikt personverntjenester) Alle brukere Sentrale lover og forskrifter på informasjonssikkerhetsområdet Om Politikk for informasjonssikkerhet Type dokument: politikkForvaltes av: Direktør for organisasjon og infrastrukturGodkjent av: Direktør for organisasjon og infrastrukturKlassifisering: ÅpenGjelder fra: 12.06.2023Neste revisjon innen: 12.06.2025Referanse ISO: 27002:2022; 5.1, 5.2, 5.31, 5.35, 5.36Referanse NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet: 1.1.1, 1.1.2, 1.3.3aReferanse LOV/Regel: eForvaltningsforskriften §15 og § 20, personvernforordningen artikkel 5, 24, 32Referanse interne dokumenter: Politikk for informasjonssikkerhet er underlagt IKT-reglementet. Politikken er overordnet retningslinjer på informasjonssikkerhetsområdet. Formål Formålet med politikk for informasjonssikkerhet er å sette rammene for arbeidet med informasjonssikkerhet og digital sikkerhet ved NTNU. Politikken skal legge til rette for at arbeidet med å ivareta NTNUs informasjonsverdier, overholder sentrale lover og forskrifter, samt relevante føringer fra myndigheter. Arbeidet med informasjonssikkerhet og digital sikkerhet skal muliggjøre at NTNU kan løse sitt samfunnsoppdrag på en måte som opprettholder tillit i fra ansatte, studenter, partnere og samfunnet for øvrig. Informasjonssikkerhetsarbeidet ved NTNU overlapper i stor grad arbeidet med digital sikkerhet. Store deler av verdiene som behandles og oppbevares ved NTNU er informasjon, eller områder, systemer og mennesker som oppbevarer eller behandler informasjon. Disse struktureres som enten primærverdi eller sekundærverdi. Primærverdien omhandler informasjon som behandles og forvaltes gjennom NTNUs forskning, utdanning, nyskaping og administrasjon. Sekundærverdier handler om de verktøyene vi benytter, og kompetansen til de som benytter verktøyene. Dette innbefatter ansatte, studenter, lokasjoner, organisasjonsstrukturer, maskinvare, programvare og nettverk. Politikk for informasjonssikkerhet er underlagt IKT-reglementet og overordnet retningslinjer for informasjonssikkerhet. Sammen utgjør dette styringssystemet for informasjonssikkerhet, som danner grunnlaget for NTNUs arbeid med informasjonssikkerhet, og er en integrert del av NTNUs helhetlige virksomhetsstyring. Styringssystemet gir rammene for en systematisk og helhetlig praksis mellom styrende, gjennomførende og kontrollerende del av arbeidet med informasjonssikkerhet. Gjelder for NTNUs politikk for informasjonssikkerhet, digital sikkerhet og personvern gjelder for alle som har tilgang til, lagrer, bearbeider eller overfører informasjonsverdier gjennom NTNU eller tilhørende NTNUs virke. Definisjoner Informasjonsverdier er informasjon som kan påføre personer, organisasjoner eller samfunnet skade hvis det kommer på avveie, blir borte eller blir endret på. Informasjonsverdier struktureres som enten primærverdi eller sekundærverdi. Primærverdien omhandler informasjon som behandles og forvaltes gjennom NTNUs forskning, utdanning, nyskaping og administrasjon. Sekundærverdier handler om de verktøyene vi benytter, og kompetansen til de som benytter verktøyene. Dette innbefatter ansatte, studenter, lokasjoner, organisasjonsstrukturer, maskinvare, programvare og nettverk. Med informasjonssikkerhet mener vi at informasjonen er beskyttet mot uønsket innsyn, at den er tilgjengelig når den trengs, og at den er beskyttet mot uønskede endringer. Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt. Konfidensialitet - Sikkerhet for at nærmere angitt informasjon ikke avsløres for uvedkommende, og at kun autoriserte personer får tilgang til denne. Integritet - Sikkerhet for at informasjonen og informasjonsbehandlingen er fullstendig, nøyaktig og gyldig, og et resultat av autoriserte og kontrollerte aktiviteter Tilgjengelighet - Sikkerhet for at en tjeneste oppfyller bestemte krav til stabilitet, slik at aktuell informasjon er tilgjengelig ved behov Dette er samme definisjoner som brukes i «Nasjonal Strategi for informasjonssikkerhet». Overordnede prinsipper Overordnede prinsipper definerer rammen for alt arbeid med informasjonssikkerhet, digital sikkerhet og personvern ved NTNU. Ledelsen har gitt følgende overordnede prinsipper: a. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal ligge til grunn for at NTNU kan løse sitt samfunnsoppdrag og opprettholde tilliten i samfunnet. b. NTNU skal arbeide systematisk, metodisk og målrettet med informasjonssikkerhet for å balansere risiko med åpenhet. c. NTNU skal beskytte sine informasjonsverdier og digital infrastruktur ved komplementerende sikkerhetstiltak i flere lag som hindrer, eller begrenser skade ved uønskede hendelser for NTNU, partnere, individ eller samfunnet. d. NTNU skal ivareta konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet gjennom sikkerhetstiltak der verdi og tiltak er i balanse ved å være så åpen som mulig, men så lukket som nødvendig. e. En risikoeier kan ikke akseptere risiko som går utenfor eget risikodomene eller som kan påføre NTNU, individer, samfunnet, partnere eller andre skade. Sikkerhetsmål Ledelsen ved NTNU har vedtatt følgende mål og prioriteringer for arbeidet med informasjonssikkerhet:a. NTNU skal ha oversikt over informasjonsverdier som behandles og forvaltes, samt risikoreduserende tiltak iverksatt for å beskytte disse.b. NTNU skal ha en motstandsdyktig og forsvarbar digital infrastruktur, rigget for å tilstrekkelig beskytte informasjon og infrastruktur, samt oppdage, håndtere og begrense skade ved uønskede hendelser.NTNUc. Alle som har en brukerkonto tilknyttet NTNU skal ha et bevisst forhold til informasjonssikkerhet og personvern, samt bidra til å sikre NTNUs informasjonsverdier gjennom å etterleve prinsipper og krav til informasjonssikkerhet.d. NTNU skal benytte sikkerhetshendelser, avvik og revisjon til systematisk og kontinuerlig læring, forbedring og målrettede tiltak slik at organisasjonen best kan adressere risiko og det gjeldende trusselbilde. Strategi med informasjonssikkerhet Strategi beskriver hvordan NTNU skal nå sine mål for informasjonssikkerhet ved å fokusere på tre kjerneområder. Det første er virksomhetens, og lederes implementering av risikostyring i enhetene, det andre er utvikling av sikkerhetskultur, kompetanse og holdninger og det tredje er å opprettholde en robust infrastruktur som ivaretar den digitale sikkerheten: a. Risikostyring og kontroll med informasjonssikkerheten er et lederansvar og en del av den ordinære virksomhetsstyring og internkontrollen. Ledere skal ha en god risikoforståelse og oversikt over de informasjonsverdier som en er ansvarlig for, slik at de er i stand til å ta informerte valg og gjøre prioriteringer ved innføring av sikkerhetstiltak. b. Arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring skal være en systematisk og kontinuerlig forbedringsprosess. Økt kompetanse skal gjøre ansatte og studenter i stand til å sikre NTNUs informasjonsverdier gjennom en risikobasert tilnærming. c. NTNU skal sikre informasjonsverdier gjennom en systematisk implementering av kravene i retningslinjene som er utformet iht. kontrollpunkter i ISO 27002:2022. Krav til informasjonssikkerhet og personvern skal ivaretas i design, anskaffelse, utvikling, forvaltning og avhending av informasjonssystemer og digital infrastruktur. NSMs Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet versjon 2 brukes som mål for laveste akseptable nivå for grunnsikring av digital infrastruktur. I tillegg brukes hendelser og avvik aktivt for å måle oppnåelse innenfor de ulike kravene. Arbeidet med informasjonssikkerhet er en kontinuerlig prosess og kan deles i tre deler; d. Styrende del angir prinsipper og mål, retningslinjer, og delegert ansvar innen arbeidet med informasjonssikkerhet. Dette er presisert gjennom styringssystemet for informasjonssikkerhet. e. Gjennomførende del består av opplæring, samt å iverksette kravene i styringssystemet for informasjonssikkerhet. På et overordnet nivå handler dette om å ha oversikt over informasjonsverdier, utføre verdivurdering og etablere eierskap til disse, identifisere risiko for informasjonsverdien og iverksette risikoreduserende tiltak til et akseptert nivå av risiko. f. Kontrollerende del består av hendelseshåndtering, avvikshåndtering, rapportering, revisjon og ledelsens gjennomgang. Som et breddeuniversitet med teknisk-naturvitenskaplig hovedprofil bidrar NTNU til å utvikle Norge ved å skape verdier og danne det teknologiske grunnlaget for fremtidens verdenssamfunn. NTNUs langsiktige forskningsoppdrag krever tillit til at integriteten av forskningsdata og resultater er ivaretatt og kan etterprøves og bygges videre på i fremtiden. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal understøtter dette ved å sørge for at integriteten ivaretas, at informasjon som skal være åpen er tilgjengelig, og informasjon som må være konfidensiell er sikret. Arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring understøtter NTNUs mål innen karriere og kompetanse. NTNU skal bidra til at studentene har kompetanse innen informasjonssikkerhet og personvern gjennom tilbud om opplæring, og ved bruk av teknologi som sørger for at studenter ved NTNU kommer ut og møter utfordringene i samfunnet med kunnskap og gode vaner om hvordan beskytte informasjonsverdier. Gjennom opplæring av studenter og ansatte bidrar NTNU til å øke samfunnssikkerheten. Ved målrettet opplæring for ledere og andre nøkkelfunksjoner skal NTNU øke bevissthet rundt informasjonssikkerhet og sørge for riktig kompetanse i støttefunksjoner. For å oppnå en bærekraftig digital campus med gode løsninger for arbeidsplasser, læringsarealer, laboratorier og infrastruktur må man ha tillitt hos de som skal benytte løsningene. Da må informasjonssikkerhet være en innebygget og integrert del i tjenesteutvikling, arealutvikling og digitalisering. Med integrert informasjonssikkerhet og personvern vil man også kunne lykkes med å ta i bruk ny muliggjørende teknologi som effektiviserer undervisning, forskning og administrasjon. Roller og ansvar Arbeidet med informasjonssikkerhet berører virksomheten på alle nivå. Ansvar og myndighet for informasjonssikkerhet skal følge det ordinære linjeansvaret. Ledere som har ansvar for mål, arbeidsoppgaver og tjenester og prosesser, skal også ha ansvaret for tilhørende informasjonsbehandling og informasjonssikkerhet. Videre er noen roller presisert gjennom styringssystemet for informasjonssikkerhet og er gitt særskilt ansvar for definerte områder. Styret a. er øverste ansvarlig for informasjonssikkerheten og skal årlig orienteres om arbeidet med informasjonssikkerhet b. er ansvarlig for at det gjennomføres internrevisjon av informasjonssikkerheten ved NTNU Rektor a. er overordnet behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger ved NTNU b. skal årlig orientere styret om arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern Direktør for organisasjon og infrastruktur a. er ansvarlig for at kravene i politikk for informasjonssikkerhet blir implementert i virksomheten gjennom et fungerende styringssystem for informasjonssikkerhet b. skal påse at det utvikles handlingsplaner som sørger for et systematisk og kontinuerlig arbeid med informasjonssikkerhet c. skal sørge for tilstrekkelig finansiering av arbeidet med informasjonssikkerhet d. er ansvarlig for innsamling og rapportering til ledelsens årlige gjennomgang av arbeidet med informasjonssikkerhet til styret e. skal påse at relevante parter blir varslet ved alvorlige brudd på informasjonssikkerheten f. er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak for å sikre en forsvarlig avviksbehandling ved brudd på informasjonssikkerheten g. skal sørge for at personvernombudet regelmessig blir invitert til å delta i møter med rektor og dekanmøtene h. er ansvarlig for at Politikk for informasjonssikkerhet revideres hvert andre år for å sikre ønsket effekt og effektivitet i arbeidet med informasjonssikkerhet Prorektorer, avdelingsdirektører og seksjonssjefer i Fellesadministrasjonen a. er ansvarlig for etterlevelsen av krav til informasjonssikkerhet, herunder krav til behandling av personopplysninger ved enheten b. er ansvarlig for å følge opp att lovverk og rutiner og godkjenninger følges, og at avvik lukkes c. er ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over IKT-systemer som anvendes og behandlinger av personopplysninger ved enheten d. er ansvarlig for at ansatte i enheten har tilstrekkelig opplæring innen informasjonssikkerhet, og kan ivareta sin plikt til å vurdere risiko ved nye prosjekt og behandlinger, samt melde avvik ved brudd på informasjonssikkerheten e. er ansvarlig for at alle ansatte innen enheten har tilgang til tjenester og materiell slik at brukerne kan beskytte NTNUs informasjon og informasjonssystemer f. er ansvarlig for en systematisk gjennomgang av databehandleravtaler og andre avtaler av betydning for informasjonssikkerhetsarbeidet, og gjennomgang av avvik ved avdelingen på minimum årlig basis g. er ansvarlig for at internkontrollen i informasjonssikkerhetsarbeidet fungerer ved enheten Dekan/museumsdirektør a. er ansvarlig for etterlevelsen av kravene til informasjonssikkerhet, herunder behandlingen av personopplysninger, ved fakultetet/vitenskapsmuseet b. er ansvarlig for at alle instituttledere er kjent med gjeldende rutiner og retningslinjer i informasjonssikkerhetsarbeidet c. er ansvarlig for å fastsette nødvendige lokale rutiner ved behov d. er ansvarlig for å følge opp at lovverk og rutiner og godkjenninger følges, og at avvik lukkes e. er ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over IKT-systemer som anvendes og behandlinger av personopplysninger ved fakultet/vitenskapsmuseet f. er forskningsansvarlig etter helseforskningsloven for eget fakultet og skal ha oversikt over forskningsporteføljen ved fakultetet g. er ansvarlig for at ansatte i enheten har tilstrekkelig opplæring innen informasjonssikkerhet, og kan ivareta sin plikt til å vurdere risiko ved nye prosjekt og behandlinger, samt melde avvik ved brudd på informasjonssikkerheten h. er ansvarlig for at studentene ved NTNU har nødvendig opplæring i kravene til informasjonssikkerhet i. er ansvarlig for at alle ansatte innen enheten har tilgang til tjenester og materiell slik at brukerne kan beskytte NTNUs informasjon og informasjonssystemer j. er ansvarlig for å gjennomføre dialog med respektive underliggende enheter om informasjonssikkerhetsarbeidet, herunder oppfølgingen av rutiner og avvik, på minimum årlig basis k. er ansvarlig for at internkontrollen i informasjonssikkerhetsarbeidet fungerer ved fakultetet/Vitenskapsmuseet Instituttleder a. er ansvarlig for etterlevelsen av kravene til informasjonssikkerhet, herunder behandling av personopplysninger, ved instituttet b. er ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over IKT-systemer som anvendes og behandlinger av personopplysninger ved instituttet c. er ansvarlig for at ansatte er kjent med relevante lover og regler, samt rutiner for informasjonssikkerhet og forskningsetiske retningslinjer d. er ansvarlig for at ansatte istandsettes til å ivareta sine plikter til å vurdere risiko ved nye prosjekt og behandlinger, samt melder avvik ved brudd på informasjonssikkerheten e. er ansvarlig for at internkontrollen i informasjonssikkerhetsarbeidet fungerer ved instituttet/enheten Leder av Avdeling for virksomhetsstyring a. er ansvarlig for at informasjonssikkerhet som en av flere virksomhetsområder inngår i en helhetlig internkontroll b. skal konsulteres når politikk for informasjonssikkerhet revideres for å sikre en helthetlig og effektiv internkontroll Leder av HR- og HMS-avdelingen a. er ansvarlig for organisasjonsutvikling og endringsledelse i arbeidet med informasjonssikkerhet; herunder påse at ledere er kjent med, og har tilstrekkelig kompetanse og risikoforståelse, til å ivareta sitt ansvar for å utøve risikostyring innen området informasjonssikkerhet b. skal konsulteres når politikk for informasjonssikkerhet revideres for å sikre en helthetlig tilnærming til sikkerhet og beredskap ved NTNU Leder av IT-avdelingen a. er ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over NTNUs IKT-infrastruktur, og at informasjonssikkerheten i og mellom systemene ivaretas b. er ansvarlig for at alle ansatte og studenter ved NTNU har tilgang til tjenester og materiell slik at brukerne kan beskytte NTNUs informasjon og informasjonssystemer c. er ansvarlig for forvaltningen av NTNUs elektroniske virksomhetssertifikat d. skal konsulteres når politikk for informasjonssikkerhet revideres for å sikre ønsket effekt og effektivitet i arbeidet med informasjonssikkerhet Leder av Seksjon for digital sikkerhet a. er ansvarlig for gjennomføring av sikkerhetskrav til NTNUs IKT-infrastruktur b. skal konsulteres når politikk for informasjonssikkerhet revideres for å sikre en helthetlig tilnærming til sikkerhet og beredskap ved NTNU Systemeier a. alle IKT-systemer ved NTNU skal ha en systemeier b. er ansvarlig for at IT-systemets utvikling, forvaltning og/eller drift møter kravene til informasjonssikkerhet Prosjektleder a. er ansvarlig for det operative ansvaret og internkontroll ved gjennomføringen av forskningsprosjekt og andre prosjekter, fra planlegging til avslutning, herunder at krav i relevant lovverk og forskningsetiske og interne retningslinjer, etterleves b. er ansvarlig for å sørge for nødvendige godkjenninger og meldinger, samt ansvar for at avtaler som er påkrevet for ivaretakelse av informasjonssikkerheten og personvernet, inngås c. er ansvarlig for å sørge for tilgangsstyring dersom det er behov for konfidensialitet, f.eks. ved behandling av personopplysninger, i prosjektet d. ansvarlig for at relevante og nødvendige dokumentasjonskrav ivaretas i prosjektet Prosjektveileder/studentveileder a. er ansvarlig for at studenter i studentprosjekt er gjort kjent med NTNUs rutiner og retningslinjer og overordnet regelverk innen informasjonssikkerhet og behandling av personopplysninger Personvernombudet a. skal gi råd om hvordan NTNU som behandlingsansvarlige best mulig kan ivareta personverninteressene b. skal på anmodning gi råd om vurdering av mulige personvernkonsekvenser (DPIA) c. skal kontrollere gjennomføringen av personvernkonsekvensvurderinger d. skal kontrollere overholdelsen av regelverket e. skal holde seg informert om og følge opp avvik ved brudd på personvernet f. skal være kontaktpunkt for Datatilsynet og de registrerte Personvernrådgiver for forskning (Sikt personverntjenester) a. skal gi råd om hvordan NTNU som behandlingsansvarlige best mulig kan ivareta personverninteressene i forskningsprosjekter b. skal motta meldinger om behandlinger av personopplysninger i forskningsprosjekter og føre protokoll/oversikt over slike behandlinger i et eget meldingsarkiv Alle brukere a. er ansvarlige for å sette seg inn i relevant lovgivning for informasjonssikkerhet, herunder personopplysningsloven samt helseforskningsloven, åndsverksloven og eForvaltningsforskriften b. er ansvarlige for å gjøre seg kjent med relevante retningslinjer for informasjons- sikkerhetsarbeidet ved bruk av NTNUs IKT-infrastruktur og i forskningsprosjekter og andre prosjekter c. er pliktige til å melde avvik (uønsket hendelse) ved brudd på informasjonssikkerheten og behandling av personopplysninger i henhold til gjeldende retningslinje for avviksbehandling når de gjøres kjent med slikt Sentrale lover og forskrifter på informasjonssikkerhetsområdet Personopplysningsloven (og personvernforordningen – GDPR) gir regler for vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger, plikter for NTNU som behandlingsansvarlig, bruk av personvernombud og rettigheter for den registrerte.Forvaltningsloven (og eForvaltningsforskriften) – krav til saksbehandling, dokumentasjon og forsvarlighet, også krav til internkontroll og informasjonssikkerhet. Offentleglova – krav om at NTNU som offentlig virksomhet skal være åpen for innsyn, samtidig unnta for innsyn der loven åpner for eller krever det. Arkivloven - inneholder regler om hvilke dokumenter som skal arkiveres og krav til arkiveringen. Helseforskningsloven – krav til organisering, roller og ansvar i helseforskning. Helseregisterloven og helsepersonelloven – regler om behandling av pasientdata og taushetsplikt for helsepersonell.Forskningsetikkloven – regler om at forskning skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, for forsker og institusjon. Åndsverkloven - inneholder regler om immaterielle rettigheter og bruk av bilder. Beskyttelsesintruksen og sikkerhetsloven – stiller krav til klassifisering og håndtering av informasjon. Eksportkontrolloven – gir regler om kontroll med og forbud mot eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi, herunder forbud mot ulovlig kunnskapsoverføring.I tillegg kan andre lover og forskrifter være relevante: ekomloven, politiregisterloven, behandlingsbiobankloven, pasientjournalloven, mv.
Retningslinjer for reise
Mappe:
Norsk
Retningslinjene er laget for å samordne kjøp av reisetjenester, øke spareevne og kostnadsbevisstheten til NTNU-ansatte, og bidra til reduksjon av samlet klimafotavtrykk. English version: Travel guidelines Temaside om reise | Sider merket med reise Innholdsfortegnelse [-] Må du egentlig reise? Bruk leverandørene Bonuspoeng Privat bruk av rammeavtalene Hotell Flyreiser Leiebil Reise og opphold kan kun betales av NTNU Relevante bestemmelser Se også Kontakt NTNU følger Statens reiseregulativ. Må du egentlig reise? All reiseaktivitet ved NTNU skal vektes mot miljøhensyn. Både ansatte og ledere har et ansvar for at reisen vurderes og planlegges i henhold til retningslinjene for miljøansvarlige reiser. For eksempel: Før du foretar en reise, vurder om den er nødvendig eller strategisk viktig. Kan den erstattes av digitale alternativer?I en totalvurdering skal miljøhensyn, økonomi, tidsbruk og faglig utbytte inngå. Miljøhensyn skal vektes tungt. Den samme totalvurderingen skal gjøres i forbindelse med invitasjon av gjesteforelesere, sensorer, eksterne forskere og andre gjester.Av hensyn til miljøet, vurderer reisealternativene.Der hvor NTNU er leder for nasjonale utvalg, råd og lignende, skal digitale møter prioriteres. Er vi medlem bør vi foreslå at minst halvparten av møtene gjennomføres digitalt.Planlegger du intern reise eller seminar? Da bør de legges på, eller i nærheten av campus og unngå steder som krever reise med fly. Husk å legge til rette for digital deltagelse for ansatte med annet arbeidssted.Om gange eller sykkel ikke er et alternativ ved lokal reise, benytt kollektiv transport eventuelt NTNUs elbiler for tjenestekjøring.Se hele retningslinjen for flere eksempler. Bruk leverandørene Alle tjenestereiser skal bestilles gjennom Berg-Hansen reisebyrå. Reiseavtalene vi har inngått er forpliktende å bruke, og det er ikke mulig å bestille reiser hos andre leverandører. Avtalene er inngått for å få en billigst mulig totalpris. Bruk derfor reiseleverandørene NTNU har avtale med. Da sparer du penger, sikrer dine rettigheter og får tilgang til hjelp om noe skulle gå galt. Bonuspoeng Fly-avtaleprisene og hotellavtalene som DFØ har fremforhandlet gir ikke grunnlag for opptjening av private bonuspoeng. På fly gjelder dette for innlandsstrekninger (Norge og Svalbard). For ytterligere informasjon om dette, se siden Bestille flyreise - Kunnskapsbasen - NTNU. Dersom arbeidstaker har opparbeidet bonuspoeng på tjenestereiser, kan de ikke bruke disse privat. Det betyr at det ikke er adgang til å bruke bonuspoeng, opptjent på tjenestereise, til private reiser eller opplevelser (slik som hotellovernattinger, kjøp og lignende). Privat bruk av rammeavtalene Rammeavtaler med leverandører av varer og tjenester til NTNU skal ikke benyttes til privat bruk. Dette gjelder også medarbeidernes familie og venner dersom fordelen har sin bakgrunn i ansettelsesforholdet ved NTNU. Ansatte kan benytte portalen til Berg-Hansen ved bestilling av private reiser, men de skal da benytte den private siden hos reisebyrået (velg "Private reiser"). Ansatte kan bare benytte seg av NTNUs avtalepriser for jobbrelaterte tjenestereiser Hotell Alle hotellovernattinger i Norge må bestilles gjennom Berg-Hansen. Det er den eneste måten å få hotellovernatting til NTNUs avtalepriser. Statens fellesavtale for hotellovernatting gjelder ikke i utlandet. Du står dermed fritt til å selv velge hotell i andre land enn Norge, men vi anbefaler at du likevel bestiller overnatting gjennom Berg-Hansen. Diverse utleiefirma godtas ikke som overnattingssted på tjenestereise, hverken i Norge eller i utlandet. Ved behov for rom med universell utforming, må dere ta kontakt direkte med Berg-Hansen, slik at tilgjengelig rom blir reservert. Hotellet gjøres opp av den enkelte med kredittkort. Flyreiser Alle flyreiser, både innenlands og utenlands, skal bestilles gjennom Berg-Hansens bestillingsløsning. Våre avtalepriser vil bare være tilgjengelig gjennom Berg-Hansens reiseportal. Velg alltid billigste alternativ. I noen tilfeller kan du kjøpe billetter som kan endres dersom du av jobbmessige årsaker må endre returtidspunktet. Før da opp begrunnelsen for dette i reiseregningen. I spesielt kompliserte reisetilfeller, kontakt Berg-Hansen for hjelp. Se oversikt over NTNUs avtalepartnere for flyreiser på denne siden. Leiebil Bruk NTNUs rammeavtale for leiebil. Leiebil skal i størst mulig grad bestilles gjennom Berg-Hansens bestillingsløsning, og type bil tilpasses ditt behov. Leiebilen betales med personlig kredittkort. Reise og opphold kan kun betales av NTNU Når leverandører og næringslivet ellers tilbyr besøk i private bedrifter, reiser til utstillinger og lignende, er det en forutsetning at NTNU dekker utgiftene til reise og opphold. Relevante bestemmelser Statens reiseregulativ inneholder informasjon om reiseavtaler innenlands og utenlands, samt statens satser for reise. Se også Organisering og gjennomføring av feltarbeid ved NTNU. Kontakt For spørsmål angående NTNUs reiseavtaler, kontakt Økonomiavdelingen. Har du spørsmål om reiseregning eller Statens reiseregulativ? Benytt følgende kontaktpunkter til Tjenestesenteret. Berg-Hansen: Berg-Hansens webgate | E-post: trondheim@berg-hansen.no Telefon: 08050 eller 22 00 80 50 fra utlandet. Bestilling via denne tjenesten i normal åpningstid (08.00-17.00) vil medføre et gebyr. Berg-Hansen kan kontaktes hele døgnet, men vær oppmerksom på at det vil medføre ekstra kostnader ved bestilling eller endring av reiser utenfor den normale åpningstiden.
ConnectWise
Mappe:
Norsk
English version – ConnectWise Programinformasjon ConnectWise er et IT-verktøy primært til bruk for fjernkontroll. ConnectWise gjør det mulig for en IT-tekniker å koble til og jobbe direkte på en ekstern PC fra sin datamaskin. Lisensinformasjon Volumavtale: Tilgjengelig for Microsoft Windows, MacOS, Linux og mobile enheter. Benyttes av Orakeltjenesten på NTNU for å fjernstyre datamaskiner. Merk! NTNU IT sin lisens av TeamViewer er sagt opp, til fordel for ConnectWise. Det finnes fortsatt TeamViewer lisenser ved NTNU, men disse er betalt av institutter. Last ned/Installer/Kjør: Start fjernstyring fra support.it.ntnu.noSe mer om bruk av ConnectWise på Innsida: Fjernstyring ved IT-støtte Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om ConnectWise hos ConnectWise, LLC Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Viser 621 - 640.
← Første
Forrige
Flere