Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Søk
Søk sider
Søk
ArchiCAD
Mappe:
Norsk
English version ArchiCAD Programinformasjon ArchiCAD er et mye brukt program av arkitekter og av arkitektstudenter. Det brukes for å prosjektere hus og andre byggverk i 3D. Graphisoft har vært i markedet internasjonalt i 25 år med fokus på byggebransjen. Mer enn 50 % av norske arkitekter bruker i dag ArchiCAD. Det siste året har mer enn 1500 studenter ved universiteter, høyskoler og fagskoler tatt i bruk ArchiCAD i forbindelse med sin utdannelse. ArchiCAD er tilpasset norsk måte å prosjektere på og inkluderer ferdige innstillinger for veggelementer, dekker, tak, vinduer, dører etc. med maler basert på norsk standard. Man er derfor sikret at det fra starten av prosjekteres med en 3D-modell som er BIM (Building Information Modelling). Gratis programvare fra Graphisoft Se *total oversikt med programvarer fra Graphisoft* som tilbys gratis til studenter, lærere og skoler. I oversikten ligger også informasjon om hvor man finner frem til opplæring, registrerer seg etc. Programmene kan benyttes både på Mac og Windows. Lisensinformasjon Sitelisens: Tilgjengelig for Windows og Mac OS X. Alle studenter og ansatte kan hente ArchiCAD over nettet. Du kan få en lisenskode som varer i ett år. Student/lærerversjonen har ingen begrensninger i funksjonalitet i forhold til fullversjonen. Du kan alltid laste ned den nyeste versjonen av ArchiCAD. Fremgangsmåte for anskaffelse av studentlisens: Gå inn på nettsidene til ArchiCAD.Registrer bruker som student med din NTNU E-post adresse i formatet brukernavn@stud.ntnu.no.Etter at du har registrert bruker vil du få valget om å søke lisens for ett år.Ved problemer med nedlasting, send epost til student@graphisoft.no. Benyttes ved AD-fak. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra Produsent BIMcloud Studenter ved IAT og IAP har mulighet til å koble seg opp til lokal BIMcloud-server. Dette gjøres i ArchiCAD ved å koble seg til https://bimcloud.it.ntnu.no/ med sitt personlige NTNU brukernavn og passord. For aktivering av tilgang, send en e-post til bimcloud@iap.ntnu.no med navnet ditt og NTNU brukernavn. Man får da mulighet til å opprette og arbeide i delte Teamwork-prosjekter sammen med andre. Se hjelpesidene til Graphisoft “Share a Teamwork Project in ARCHICAD” for mer informasjon. For å koble seg opp til BIMcloud-server fra ArchiCAD når man ikke er på campus, må man bruke VPN (link på 'VPN': https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Installere+VPN). Ved spørsmål eller andre henvendelser ta kontakt med fagansvarlig. Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om ArchiCAD hos Graphisoft Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Omnom undervisningsopptak
Mappe:
Norsk
På Gjøvik fantes en gang systemet omnom, som ble benyttet til automatisk opptak og strømming av undervisning fra klasserom og auditorier. Systemet var basert på selvbetjening og automatisering. Systemet er nå nedlagt til fordel for Panopto. Dette er nå en minneside, og inneholder en tekst som opprinnelig var publisert på IT-tjenesten ved Høgskolen i Gjøvik sin blogg. Temaside om nettbasert undervising Innholdsfortegnelse [-] Problemstillingen Matterhorn Skal du gjøre noe riktig må du gjøre det selv Opptaksboksene Omnoms oppbygning – en teknisk gjennomgang Omnom-bruk i dag (i går?) Veien videre Flere rom Bærbar enhet Kontrollpanel HD-oppløsning Redigering av opptak Bevegelige kameraer Plassering av kamera Merk: Det systemet som beskrives her er ikke lenger tilgjengelig. Dette er historie. Problemstillingen IT-tjenesten ved Høgskolen i Gjøvik hadde en klar strategi om å bruke åpen programvare overalt der det var mulig, og å støtte PC-plattformene Windows, Mac og Linux. Der det ikke fantes åpen programvare som gjorde jobben prøvde vi å løse oppgavene ved å tilpasse eksisterende løsninger eller utvikle programvare selv. Kun unntaksvis gikk vi til innkjøp av «hyllevare». Vi hadde lang tradisjon for å utvikle egen programvare. Vi laget vår egen FEIDE-løsning, infoskjerm-systemet «Kitteh», et webgrensesnitt for visning av Exchange-kalendere som vi har kalt «WIHN», som i sin tur var en erstatning for det gamle kalender-systemet «HEVN» (som også var utviklet ved HiG). Som man ser hadde vi også en viss tradisjon for rare navn på prosjektene våre. Så da kommer vi til «omnom». Til høstsemesteret 2011 var det behov for å få opp en løsning for opptak av auditorie-forelesninger, slik at fjernstudenter kunne følge enkelte fag uten å måtte dra i forelesninger på HiG. Vi begynte å undersøke hvilke produkter som var tilgjengelig i markedet, og hadde møter med mange leverandører som kunne tilby løsninger fra Tandberg (Tandberg Content Server) og Sony (Mediasite). Det vi så var at disse løsningene ikke var utviklet med tanke på utdanningssektoren, og var avhengig av veldig mye manuelt vedlikehold og tilpasninger. I tillegg gjorde prisen på disse løsningene at vi ble nødt til å se på andre løsninger. Matterhorn Et produkt vi hadde fulgt med på en stund var prosjektet Matterhorn, et åpent kildekode-prosjekt utviklet av en rekke universiteter og utdanningsinstitusjoner over hele verden (prosjektet har siden byttet navn til Opencast). Siden det var utviklet av og for universiteter var Matterhorn mye bedre tilpasset våre behov i forhold til opptak av prosjektørbilde samtidig med kamera, samt avspilling og indeksering av opptakene i etterkant. Ulempen var at vi ville bli nødt til å gjøre hele jobben med oppsett, tilpasning og vedlikehold helt selv, men det ble vurdert at dette var et bedre alternativ enn de store kostnadene for et ferdig system, som uansett ville ha krevd en viss innsats fra vår side. En annen ulempe var at det var knapt med tid for å ha systemet klart. Det nødvendige utstyret for å sette opp Matterhorn ble bestilt på tampen av vårsemesteret 2011, og prosjekt med å sette systemet i drift startet ved semesterslutt. Det viste seg fort at installasjon av Matterhorn var en komplisert affære, med mange innfløkte avhengigheter til ulike eksterne biblioteker og verktøy. Matterhorn i seg selv er et stort java-basert prosjekt med en mengde moduler som skal jobbe sammen. Samtidig var dokumentasjonen mangelfull og utdatert; det måtte en del prøving og feiling til for å installere grunnsystemet, og ukene gikk. Sommerferieavvikling ble utsatt for å få tid til å gjøre systemet ferdig. Ved studiestart våren 2011 var systemet med nød og neppe klart til bruk, men det hadde ikke blitt tid til veldig mye testing. Det oppsto umiddelbart mystiske problemer med opptak som ikke ble fullført skikkelig, opptak som ikke ble publisert skikkelig og opptak som ikke ville starte i det hele tatt. På grunn av den dårlige dokumentasjonen og den store kompleksiteten i Matterhorn var det vanskelig å feilsøke problemer, og manuell disaster recovery var umulig: hvis et opptak feilet i etterbehandlingen var det ingen mulighet for å begynne etterbehandlingen på nytt. Det viste seg også at store deler av det man måtte forvente av muligheter for sletting, flytting og redigering av opptak manglet fullstendig fra løsningen, Matterhorn fremsto som et uferdig produkt (dette var i versjon 1.1). Problemene vedvarte flere uker inn i semesteret, og det ble klart at noe måtte gjøres. Skal du gjøre noe riktig må du gjøre det selv Etter flere måneders arbeid med å sette opp og jobbe med Matterhorn hadde vi et klart bilde av hva som måtte være på plass for å ha en opptaksløsning som passet for HiG, og vi hadde også en liste med ting vi mente Matterhorn løste på en dårlig måte, eller ikke i det hele tatt. En kort kravspesifikasjon ble satt opp, basert på hva vi ønsket oss, hva vi mente ville være oppnåelig, og hva som kunne komme raskt på plass hvis vi gjorde jobben selv. Systemet vi ønsket oss måtte oppfylle følgende krav: Enkelt for forelesere å planlegge opptak eller streamingHelautomatisert start, stopp og publisering (etter opptaksjobb er registrert)Mulighet for disaster recovery (redde ut opptak hvor opptaksjobben sviktet i et eller annet ledd, som skjedde ofte)Støtte opptak og livestreaming, helst samtidigLav kompleksitet - Keep It Simple, Stupid - bruke eksisterende UNIX-komponenter der dette var muligBruke moderne kodeker (h264)Støtte avspilling på Windows, Mac, Linux og mobile enheterGjenbruk av maskinvaren som opprinnelig ble kjøpt inn til MatterhornEt utviklingsteam på fire ble satt opp, og fire arbeidsområder ble definert: Registrering av opptaksjobber (frontend)Behandling av opptaksjobber (backend)Opptak/streaming (backend)Avspilling (frontend)Samtidig gjorde vi i begynnelsen en del teknologivalg med tanke på å holde kompleksiteten lav: NFS for filoverføring fra opptaksklienter til server (Matterhorn brukte et REST-interface), filbasert jobbhåndtering og lagring av metadata (ingen databaser eller XML), cron for scheduling (ingen kontinuerlig kjørende daemons), minimalt med konfigurasjon og integrering. Prosjektet ble døpt «omnom», inspirert av det klassiske backronymet «UNIX»: «OMnom is NOt Matterhorn», og i tråd med tidligere navnevalg. Vi ga oss selv tre uker på å fullføre prosjektet. Tidsskjemaet sprakk, men ikke med mye, og i begynnelsen av november 2011 ble det første opptaket gjort med det nye omnom-systemet. Opptaksboksene Selve kjernen i Omnom er de såkalte opptaksenhetene, som i bunn og grunn er helt vanlige datamaskiner med noen ekstra utvidelseskort og spesialtilpasset programvare. Det er et videokort for å ta inn et kompositt-videosignal for kameraet, og et kort som tar inn VGA-signal og gjør det tilgjengelig som en video-enhet på maskinen (akkurat som et kamera). I tillegg benyttes det innebygde lydkortet for å ta inn lydsignalet. Vi ender dermed opp med tre inn-enheter: Kamera-bilde (montert på vegg, vendt mot tavle eller podie)VGA-bilde (som henter nøyaktig samme bilde som det som vises på projektor)Lyd (som er nøyaktig samme lyd som det man hører over høyttalerne i auditoriet)For å få til dette må de ulike signalene tappes eller splittes med omhu. Her er et diagram som viser hvordan signalene flyter: Alt en foreleser trenger å gjøre når en forelesning skal starte er å starte på riktig tidspunkt og sørge for å bruke mikrofon (hvis det er lyd i rommet blir det lyd i opptaket). Omnoms oppbygning – en teknisk gjennomgang I grove trekk fungerer Omnom-systemet slik: Når en bruker ønsker å gjøre et opptak eller en strømming logger man inn til planleggingsverktøyet. Her har vi fokusert på å gjøre jobben så enkel som mulig, med ingen unødvendige valgmuligheter eller kompliserte dialoger.Systemet lister automatisk opp alle registrerte fag ved HiG, så man kan velge dette fra en liste i stedet for å skrive det inn manuelt. Det samme gjelder ansatt-opplisting for forelesere. Dette minimerer risiko for skrivefeil, og gjør det enklere å grubbere og katalogisere i etterkant. Det er også i dette steget vi ber om metadata, slik at et opptak har dette klart så fort som overhodet mulig. En opptaks- eller strømmings-jobb blir i backend definert i en fil med filbenevnelsen .nom, på følgende format: k105-8f22d2f3b295.nom: start|1378282380 duration|110 captureagent|k105 inputs|both outputs|both lecturer|klausb topic|SMF1301F title|Bedrifts- og forretningssystemer -Nr4 description| started|0 ended|0En .nom-fil er altså en helt enkel key/value-listing, og inneholder alt av relevant metadata for et opptak. Filnavnet indikerer opptaksjobbens unike ID og inneholder også hvilket rom opptaket skal gjøres i. start: Start-tidspunktet oppgis i Unix-time, og trenger derfor å konverteres frem og tilbake i alle grensesnitt hvor det skal benyttes.duration: Varighet oppgis i hele minutter.captureagent: Oppgir hvor jobben skal kjøres.inputs: Hvilke inn-enheter som skal benyttes. Mulige verdier: camera eller both (som i kamera og projektorbilde) - i en fremtidig versjon vil dette endres til en opplisting, da det kan tenkes at man har flere mulige inputs.outputs: Oppgir hvorvidt noe skal lagres, strømmes eller begge deler (save, stream, both)lecturer: Hvem er det som snakker. Her oppgis som regel en HiG-ansatts brukernavn, som så kan oversettes i grensesnittet ved hjelp av katalog-oppslag eller lignende, men det kan også benyttes fritekst hvis ønskelig.topic: Overliggende sorteringsmulighet, for eksempel en foredragsserie eller et fag (i eksempelet er det oppgitt en HiG-fagkode, som i brukergrensesnitt oversettes til det fulle navnet på et fag), dette kan også være fritekst.title: Tittel på opptaket/strømmen, for eksempel dagens emne(r).description: En mer detaljert beskrivelse av hva som gås gjennom i forelesningen.started og ended:(Ikke i bruk) mulighet for opptaksenheten å angi når en jobb faktisk ble startet og avsluttet. Hvis det skulle komme behov for å ha mer metadata er det så enkelt som å legge til en ny linje i filen, da all programvare som håndterer denne filen ignorerer felter den ikke kjenner til. Alle .nom-filer håndteres i en katalogstruktur som dette: /opt/omnom/spool: ├── k102 │ ├── backlog │ ├── capture │ └── new ├── k105 │ ├── backlog │ ├── capture │ └── new ├── lille-eureka │ ├── backlog │ ├── capture │ └── new │ └── lille-eureka-3e1bebf1aaf2.nom ├── master-pool │ ├── new │ └── process_queue └── store-eureka ├── backlog ├── capture └── new ├── store-eureka-2fc3a6ec1546.nom ├── store-eureka-79a1a2356888.nom └── store-eureka-a6a4b5d4efee.nomNye .nom-filer opprettes i katalogen master-pool/new, og alle klienter sjekker denne katalogen en gang i minuttet for å se om det ligger nye jobber som er tiltenkt seg selv. Når en opptaksenhet oppdager en ny .nom-fil som den skal forholde seg til flytter den filen til sin egen katalog i treet, hvor jobben vil ligge på vent. Denne katalogstrukturen er montert via NFS på samtlige enheter, slik at et system for datasynkronisering ikke er nødvendig. Brukergrensesnittet hvor man kan se og redigere planlagte jobber henter også sine data rett fra denne filstrukturen. Opptaksenhetene sjekker hvert minutt sine respektive new-kataloger for å se om det ligger en opptaksjobb som skal startes. Jobben vil også startes hvis den oppdager at det ligger en jobb som skulle ha startet, da det er bedre å starte for sent enn ikke i det hele tatt. Hvis det blir oppdaget en opptaksjobb som har «gått ut på dato», altså at både start- og stopp-tidspunktet er passert vil jobben flyttes til katalogen «backlog». All lagring av video under en opptaksjobb gjøres til opptaksenhetens lokale filsystem (ikke mot NFS-sharet), i katalogen /var/tmp/omnom/capture/. I denne katalogen legges også den tilhørende .nom-filen. På samme måte som det hvert minutt sjekkes om det er en jobb som skal startes, så sjekkes det om det er en jobb som skal stanses (når tiden i en opptaksjobb har gått ut). Da sendes det et stopp-signal til den kjørende opptaks-prosessen, som så avslutter opptaket og gjør en rask etterbehandling. Når opptaket har stoppet fullstendig signaliseres dette ved å legge en fil kalt «stopped» sammen med mediafilene og .nom-filen for opptaket. Hvert minutt sjekkes det om det eksisterer et opptak i /var/tmp/omnom/capture som har status som ferdig (at filen «stopped» eksisterer), og om det er det så begynner filene å kopieres tilbake til NFS-sharet, denne gangen til katalogen master-pool/process_queue. Denne flyttingen gjøres via et perl-script som dobbeltsjekker at filene ikke blir skadet i overføringen: hvis noe går galt avbrytes flyttingen, og filene blir liggende på opptaksboksen. Det er verdt å nevne noe om teknologien som benyttes for å utføre selve video- og lydopptaket på opptaksboksene. På samme måte som Matterhorn benyttes multimedierammeverket gstreamer som grunnlag. I gstreamer benytter man et konsept med såkalte pipelines, hvor man definerer ulike inputs (kamera-enheter, lydenheter) og sender dem gjennom forskjellige moduler og prosesser. Sånne gstreamer-pipelines kan fort bli veldig uoversiktlige, men hvis du har et Linux-system med gstreamer installert kan du se et meget enkelt eksempel her: gst-launch-0.10 videotestsrc ! autovideosink Det du gjør er å be gstreamer om å lage en testvideo (videotestsrc) og sende det direkte til et egnet avspillingsvindu (autovideosink). Man kan legge inn effekter i mellom videokilden og videovisningen: gst-launch-0.10 videotestsrc ! warptv ! autoconvert ! autovideosink Her sender vi videobildet først til filteret warptv, som legger en forvrengingseffekt på videoen, og så sender vi det forvrengte videosignalet gjennom filteret autoconvert som sørger for å konvertere fargerommet til noe som kan spilles av (fargerommet ble endret av effekten, det er ikke alle fargerom som passer med alle filtre, derfor trenger man ofte å konvertere fargerommene i pipelines). Jo flere inputs og outputs man har, og jo mer man ønsker å gjøre, jo lengre og mer kompliserte blir gstreamer-pipelines. Hvis det er noe galt med rekkefølgen eller logikken, vil det ikke fungere i det hele tatt, så mye av magien i Omnom ligger i å dynamisk opprette fungerende og stabile pipelines ut fra hva man ønsker av inn- og ut-signaler. Dette gjøres i Omnom ved hjelp av et BASH-script(!) på 600 linjer. Her er et eksempel på en komplett pipeline som generert av omnom.sh som tar bilde fra kamera og lyd fra mikrofon og lagrer det til disk (en av de enkleste oppgavene systemet har å utføre): v4l2src device=/dev/cam ! videocrop top=64 left=16 bottom=64 right=16 \\ ! videorate ! video/x-raw-yuv,framerate=30/1 ! ffvideoscale \\ ! video/x-raw-yuv,width=736,height=414 ! queue2 \\ ! x264enc bitrate=600 tune=zerolatency ! tee name=cameraenctee \\ ! queue2 ! h264parse ! mpegtsmux name=cameratsmux \\ ! tee name=cameratstee ! queue2 ! filesink location=camera.ts alsasrc device=hw:0 ! audioconvert ! audio/x-raw-int,channels=1 \\ ! audioconvert ! audio/x-raw-int,channels=2 ! queue2 \\ ! faac bitrate=64000 ! audio/mpeg,mpegversion=4,stream-format=raw \\ ! tee name=audioenctee ! queue2 ! cameratsmux.Hvis man skal gjøre både opptak og streaming samtidig blir pipelinen noen linjer lengre. Tilbake på den sentrale serveren kjøres det hvert minutt en sjekk etter opptaksjobber som skal etterbehandles. Dette innebærer å konvertere filene til ferdige videofiler for strømming, opprette en mp3-fil og eventuelt generere en filmfil som kombinerer kameraopptak og skjermopptak hvis begge har vært benyttet. Når alt er klart flyttes katalogen med filene over til publiseringskatalogen. Man vil da i et typisk eksempel ende opp med disse filene: /opt/omnom/publish/1378289041-8f22d2f3b295/: audio.mp3 04-Sep-2013 12:11 50M camera.mp4 04-Sep-2013 14:04 522M camera.webm 04-Sep-2013 14:04 651M combined.mp4 04-Sep-2013 14:04 836M k105-8f22d2f3b295.nom 04-Sep-2013 12:04 179 screen.mp4 04-Sep-2013 14:04 410M screen.webm 04-Sep-2013 13:09 380MKatalognavnet inneholder to elementer: den originale timestampen fra da .nom-filen ble opprettet – dette sørger for at katalogene alltid vil listes opp kronologisk – og den unike ID-en som ble generert når opptaksjobben ble opprettet. .nom-filen har også fulgt med, og fungerer nå som metadata-lagring for filene som ligger der. De primære film-filene lagres i to web-vennlige formater: mp4-fil med bilde i h264-format og lyd i AAC-format.webm-fil med bilde i vp8-format og lyd i vorbis-format.Filen combined.mp4 inneholder de to videofilene stilt ved siden av hverandre, og genereres kun i .mp4-format, da det er meningen at opptakene skal spilles av i en dedikert player som synkront spiller av kamera- og skjermopptakene. .mp4-filen eksisterer primært for å kunne spille av opptakene på iOS-enheter hvor man kun kan spille av én film-fil om gangen. Opptaket i eksempelet er forøvrig på 1 time og 50 minutter. En annen ting som ikke er helt på plass enda er den dedikerte avspilleren som skal spille av opptakene. For øyeblikket er det primært den kombinerte filmfilen combined.mp4 som benyttes når opptakene skal vises. Her ser vi på muligheten for å benytte Paella Engage Player. Omnom-bruk i dag (i går?) I dag har vi fire forelesningssaler som er satt opp for Omnom: K102, K105 og Store og Lille Eureka. Datamaskinene som står for opptakene ble i forkant av høstsemesteret 2013 oppdatert til vifteløse enheter, da vi opplevde masse mekanisk svikt på de Matterhorn-baserte opptaksenhetene i det foregående semesteret. Viftene sluttet å virke, med overoppheting og mystiske systemkrasj som resultat. De viftene som fortsatt fungerte støyet dessuten så mye at vi opplevde at forelesere slo av opptaksutstyret for å bli kvitt bråket, og da ville selvfølgelig ikke opptak kjøre. I høstsemesteret 2013 har det blitt gjort over 130 opptak i 10 forskjellige fag fra alle skolens avdelinger. I tillegg har systemet blitt benyttet til gjesteforelesninger og konferanser, som for eksempel NISLecture. På toppen av dette har systemet blitt brukt til mye strømming uten opptak, som et alternativ til bruk av tradisjonelt videokonferanseutstyr. Dette ville ikke vært mulig i Matterhorn. Veien videre Det er fortsatt mange ting som står på ønskelista og som vi har på arbeidsplanen vår: Flere rom Det er stor etterspørsel etter Omnom i flere forelesningssaler. Vi har gjort en utredning på hva som er mulig, og noen av rommene som er etterspurt vil kreve ganske mye arbeid for å integreres med Omnom, men vi har det på blokka. C007 vil være enklest å få til, og dette blir gjort neste semester. Bærbar enhet Vi har begynt å drodle med muligheten for å lage en eller flere bærbare Omnom-enheter, med tanke på klasserombruk og lignende. Her planlegger vi å implementere et berøringsgrensesnitt, slik at man kan starte et opptak eller strømming med bare et par trykk på skjermen. Denne skjermen vil også vise en live-visning av kamera og skjermvisning. Kontrollpanel Arbeidet i forbindelse med bærbar enhet vil også gjøre det mulig for oss å lage et kontrollpanel for de faste installasjonene i forelesningssalene, med den samme muligheten for å umiddelbart starte en strømming eller opptak, og for å se hva kamera og skjerm vil vise på opptaket. HD-oppløsning Kameraene vi har montert i forelesningssalene i dag har to moduser: lav oppløsning og HD-oppløsning. I dag benyttes den lave oppløsningen, da det var dette Matterhorn var laget for å håndtere. Vi jobber nå med å teste ny maskinvare som vil la oss bytte kameraene over til HD-modus, noe som vil øke kvaliteten på tavle- og foreleseropptak betydelig. Redigering av opptak Som regel kommer ikke en forelesning skikkelig i gang før etter et par minutter, og de avsluttes gjerne en stund før opptaket er satt til å stanses. Det er mulig å gå inn og stanse et pågående opptak hvis man ønsker dette, men det er ikke en mulighet som benyttes så ofte. Dermed er det behov for å gjøre litt enkel redigering i etterkant. Dette er en litt større oppgave som vi har satt et stykke ned på prioriteringslisten, men det kan være vi får mye av dette gratis ved å ta i bruk Engage Player. Bevegelige kameraer Et av de oftest etterspurte funksjonene er muligheten for «motion tracking», altså at kameraet følger foreleser rundt i rommet. Her har vi et par idéer på blokka i forhold til å løse dette med ett enkelt kamera, men vi har også fått tak i navnet på en leverandør av en hylleløsning for kameraer med frittstående bevegelsessensor. Vi ser også på muligheten for forhåndsdefinerte kamerasnitt som man kan veksle mellom ved behov. Plassering av kamera I dagens løsning så er kameraene for opptak montert oppe på veggen et stykke bak i rommet. Dette har vist seg å ikke være helt optimalt, og det planlegges å flytte kameraene til oppunder taket, omtrent på høyde med projektorene som er montert i de ulike forelesningssalene, eventuelt litt lavere der det lar seg gjøre uten å sperre sikten fra salen.
Installere NTNU-skriver i Linux
Mappe:
Norsk
Hvordan skrive ut på NTNU-printere med Ubuntu Linux. English version - Installing printers in Linux Temaside om utskrift og kopi | Sider merket med utskrift Innholdsfortegnelse [-] Installasjon Relatert Kontakt Merknad; Denne veiledningen er skrevet for Ubuntu Linux men vil kunne brukes som utgangspunkt i andre distroer også. Installasjon Følgende prosedyre trenger du vanligvis bare å gjøre en gang. Åpne myprint.ntnu.no i en nettleser. Trykk på knappen Installer skriver. Velg Last ned pakke. Pakk ut driverpakken myPrintInstaller_LINUX.zip Åpne mappen myPrintIstaller_LINUX i terminalen, f.eks. ved å høyreklikke på mappen - Open in Terminal Kjør kommandoen bash ./Installprinter.sh Når installasjonen er ferdig får du meldingen Finished installing printer Den nye utskriftkøen heter NTNU-Print og er lagt til på din maskin. Når du skriver ut til køen må skrive inn brukernavn@ntnu.no (ikke epostadresse) og passord.På grunn av en feil vil ikke alle Linux versjoner huske denne informasjonen, og det kan hende du må skrive inn brukernavn og passord flere ganger. Åpne Settings - Printers Trykk på skriverjobben Trykk Authenticate Skriv inn NTNU-brukernavn og passord Relatert Utskrift og kopiInstallere NTNU-skriver i WindowsInstallere NTNU-skriver i Mac OSX Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
NTNU Sak - Innføringsaktiviteter
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Aktiviteter våren 2024 Juni Mai Mars Februar Januar Aktiviteter høsten 2023 Desember November Oktober September August Aktiviteter våren 2023 Juni Mai April Februar Januar Aktiviteter høsten 2022 November og desember Oktober September August Aktiviteter våren 2022 Juni Mai April Mars Februar Januar Aktiviteter våren 2021 Juni Mars Innføring av nytt saksbehandlingssysem innebærer involvering av organisasjonen på alle nivå. Denne siden gir en oversikt over pågående aktiviteter med en kort oppsummering for hver måned sammen med lenker til månedsrapporter. Kommunikasjonsplan NTNU Sak 2024 Aktiviteter våren 2024 Juni 20. juni er det NTNU Sak kafé for ledere og administrativt ansatte ved NTNU. Tema er styrer, råd, utvalg og nemnder for utvalgssekretærer og ledere. Lenke til zoommøtet passord 630166.12. juni er det informasjonsmøte for alle ledere ved NTNU. Tema blir annonsert senere. Mai 8. mai er det NTNU Sak kafé for administrativt ansatte ved NTNU. Tema for møtet er basis saksbehandling. Lenke til zoommøtet passord 821735. Mars Du kan lese månedsrapporten fra februar og mars 2024 her. 14. mars var det fagkafé om godkjenning av utdanning - kvalitet i saksbehandlingOpptakPresentasjonSvar på spørsmål stilt i møtet. På nettsiden Godkjenning av utdanning - for ansatte finner du utdypende informasjon om de fleste av spørsmålene. Februar 29. februar var det NTNU Sak kafé for administrativt ansatte ved NTNU. Tema for møtet var tilgangsstyring. Det ble også informert om fremdriften og veien videre i innføring av nytt saksbehandlingssystem.OpptakPresentasjonSvar på spørsmål stilt i møtet15. februar var det informasjonsmøte for alle ledere ved NTNU. Tema for møtet var tilgangsstyring.OpptakPresentasjon1. februar var det NTNU Sak kafé for alle ansatte ved NTNU. Tema for møtet var innsyn. Det berører alle ansatte ved NTNU. Tekster om innsyn på NTNUs nettsider har blitt oppdatert nå i vår.OpptakPresentasjonSvar på spørsmål stilt i møtet Januar Månedsrapport for januar er lagret her. Aktiviteter høsten 2023 Desember 12. desember var det NTNU Sak-kafé for alle ansatte ved NTNU.Opptak8. desember var det informasjonsmøte for alle ledere ved NTNU.OpptakPresentasjon November Månedsrapport for november er lagret her. Her kan du lese om tilgangsstyring, kvalitet i saksbehandling og forvaltningsorganisasjonen. Du finner også lenke til en ny nettside for ledere og saksbehandlere. 10. november var det NTNU Sak-kafé for alle ansatte ved NTNU. Kafeen handlet om fremtidens saksbehandling.Presentasjon2. november var det informasjonsmøte for alle ledere ved NTNU.OpptakPresentasjon Oktober Månedsrapport for oktober finner du her. I oktober har vi jobbet med å få på plass en løsning for tilgangsstyring som fungerer for ulike brukergrupper og ulike saksområder ved NTNU. Vi har også oppdatert teksten på den engelske nettsiden om innføring av nytt saksbehandlingssystem. September Månedsrapport for september er lagret her. Vi har satt i gang arbeidet med å kartlegge skjema og maler som brukes ved NTNU. 22. september arrangerte NTNU Sak spørretime om skjema og maler.OpptakPresentasjon21. september var det informasjonsmøte for alle ledere ved NTNU.OpptakPresentasjon August Her finner du månedsrapport for august. 31. august var det samordningsmøte prosjekt-linje. Dette er faste møter mellom prosjektledelsen i NTNU Sak og linjeledere fra de avdelingene som får et drifts- og forvaltningsansvar med den nye løsningen. Det blir faste møter annenhver uke framover. Formålet med møtene er å sikre god dialog og koordinering mellom prosjekt og linje. Aktiviteter våren 2023 Juni 22. juni var det samling for prosessrådgivere og fagspesialister i saksbehandling, innsyn, godkjenning av utdanning, HR saksbehandling og styre, råd og utvalg.15. juni var det samling for innføringsledere hvor vi la planer for høsten. Mai 8. mai var det kick off for prosessroller og innføringsledere i Fellesadministrasjonen April 20. april på Lerkendalsamlingen for alle administrative ledere ved NTNU dreide ett av innleggene seg om prosessorganisering. Prosessforbedring og prosessorganisering er prinsipper vi bruker i NTNU Sak-prosjektet. Februar Månedsrapport for februar handler om det som har skjedd i prosjektet denne måneden. Her ligger det lenke til en nasjonal undersøkelse om saksbehandling, og hvordan hver enhet kan hente ut statistikk i saksbehandling. 9. februar var det informasjonsmøte for alle ledere ved NTNUOpptakPresentasjon Januar 24-25. januar deltok prosjektet på NTNUs ledersamling på Hell, hvor vi intervjuet fem ulike ledere ved NTNU om bruk av ePhorte, NTNU Sak, Styre, Råd og Utvalg, samt samarbeid og Ett NTNUOpptakMånedsrapport finnes på SharePoint. Aktiviteter høsten 2022 November og desember Månedsrapport finnes på SharePoint. 9. desember ble SESAM oppdatert om status for prosjektetPresentasjon9. november var det demonstrasjon av basis saksbehandling, holdt av leverandør og med deltakere fra UH Sak tilstede for påfølgende workshopOppsummering og evaluering3. november var det NTNU Sak-kafé med over 200 deltakere, med tema fremtidige muligheter for utvikling av tjenester etter innføring av ServiceNow og Documaster ved NTNUOpptakPresentasjon Oktober Månedsrapport finnes på SharePoint. 28. oktober ble SESAM oppdatert om status for prosjektetPresentasjon20. oktober var det kommunikasjonskafé for BOTT ØL og NTNU SakOpptakPresentasjon7. oktober var det møte med ledere ved NTNU om NTNU Sak og BOTT ØLPresentasjon6. oktober var det NTNU Sak-kafé med over 234 deltakere, med tema basis saksbehandlingOpptakPresentasjon September Månedsrapport finnes på SharePoint. 8. september var det NTNU Sak-kafé med over 170 deltakereOpptakPresentasjon7. september var det møte med ledere ved NTNU om NTNU Sak og BOTT ØLPresentasjon August Månedsrapport finnes på SharePoint. 19. august ble SESAM oppdatert om status for prosjektetPresentasjonNotat Aktiviteter våren 2022 Juni 16. juni var det prøve-kick-off for opplæring for fagspesialistene, som forberedelse til høstens kurs i offentlig forvaltning og tilpassede kurs for ulike saksområder10. juni var det informasjonsmøte for ledere i NTNU Sak og BOTT ØLPresentasjonOpptak3. juni bidro fagspesialister til design av brukerstøtte for saksbehandlingPresentasjonEvaluering Mai Månedsrapport finnes på SharePoint. 9. mai var det heldagssamling for administrative ledere om Ett NTNU og endringsarbeidet fremover med NTNU Sak og BOTT ØL som eksempler6. mai bidro fagspesialister til design av opplæringPresentasjonUlike behov for ulike brukergrupper beskrives gjennom brukerhistorier4. mai hadde vi felles informasjonsmøte for ledere for BOTT ØL og NTNU SakPresentasjonOpptakSpørsmål og svarFAQ åpnes opp og fagspesialistene får opplæring i bruk av FAQ til å finne informasjon og svar på spørsmålOmstrukturering av nettsider for NTNU Sak med for å gjøre informasjonen mer levende og sikre løpende informasjon til alle ved NTNUAndre demo av ny løsning slippes April Månedsrapport finnes på SharePoint. 22. april ble SESAM oppdatert om status for prosjektetPresentasjonSvar på innspill og spørsmålFagspesialister presenteres for ambisjonsnivå med innføring av NTNU Sak og bidrar til å identifisere hva som må til for å sette organisasjonen i stand til å motta ny løsningFagspesialister bidrar inn i UH Sak-prosjektet, som utvikler standard fellestjeneste, med deltakelse i tidlig testing av utviklede løsninger. I tillegg bidrar de med brukerhistorier om ulik arbeidsfunksjonalitet som skal utvikles inn i løsningen: Varsler, purringer, rapporter til ledere og fristerMøtefrekvensen med innføringsledere endres til annenhver uke for å kunne ta løpende problemstillinger til diskusjon og for å kunne være bedre koordinert med BOTT ØLEgne møtearenaer for ledere og alle ansatte er under planleggingFlere fakultet organiserer egne samlinger for administrative ledere og administrasjon, hvor også NTNU Sak settes på agendaen. Formål er å forstå hva som skjer fremover og hvordan dette påvirker arbeidshverdagen til administrasjonenArbeidet med brukerstøtte for ny løsning planlegges og involvering av andre enheter ved NTNU som driver brukerstøtte er i oppstart. Formålet er å lære av andre enheter og bidra til felles praksis ved bruk av verktøy og begrepDet samles inn spørsmål fra organisasjonen gjennom alle møter Innføring deltar på, og de brukes som utgangspunkt for å utarbeide en FAQ for NTNU SakFørste demo fra utvikling av ny løsning slippes Mars Månedsrapport finnes på SharePoint. Etablering av fagspesialistnettverk med fagspesialister innen ulike sakbehandlingsområder som HR, utdanning, forskning, styrer, råd og utvalg, samt innsynOpplæringsplan utarbeides basert på ulike faser:Fase 1 Bli kjent med offentlig forvaltningFase 2 Saksbehandling på NTNUFase 3 Innføring av NTNU Sak - verktøysfokusFase 4 Rollebasert opplæring - funksjonsområderMerete Aagesen, kommunikasjonsmedarbeider fra BOTT ØL, kommer inn i 50% i NTNU Sak for å bidra til bedre koordinering mellom innføringsarbeidet i prosjekteneBrukerstøtte for ny løsning er i sluttfase med kartlegging av ulik praksis med brukerstøtte blant ulike enheter ved NTNUNV utfordrer prosjektet til å utforske det forskningsadministrative området gjennom opplæring i dokumentfangst og arkivering for prosjektøkonomer og forskningsrådgivere. Formål er å bistå denne medarbeidergruppen ved NV med arbeidet og å lære mer om hvilke behov denne medarbeidergruppen har ved innføring av ny løsning, og hvilket opplæringsbehov de har Februar Innføringslederne bidrar med innspill til ambisjonsnivå for NTNU Sak i workshopSpørreundersøkelse om bruk av ePhorte blant saksbehandlere, ledere og dokumentasjonsforvaltere gjennomføres i det nasjonale prosjektet UH Sak på 21 institusjonerInnføring som delprosjekt i NTNU Sak opprettes med innføringsleder Gry Jordet Kibsgaard, og Opplæring og Brukerstøttes flyttes til dette delprosjektetNTNU Sak oppfordres til å etablere tettere koordinasjon med BOTT ØL sitt innføringsarbeid Januar Opplæring og Brukerstøtte er organisert under delprosjektet Tjenesteutvikling hvor de siden før sommeren 2021 har jobbet med å utvikle modeller for brukerstøtte og opplæring som tjenester Aktiviteter våren 2021 Juni 18. juni ble SESAM oppdatert om status for prosjektetPresentasjon Mars 15. mars ble prosjektet presentert for SESAMPresentasjonNotat
Åpen kildekode
Mappe:
Norsk
Her finner du informasjon om hvor og hvordan du kan publisere og dele kildekode, samt hva du bør tenke på før du gjør det og hvordan kildekoden kan lisensieres. Temaside om forskningsdata | Sider merket med åpen vitenskap English version - Open source Innholdsfortegnelse [-] Hvorfor publisere kildekode? Hvordan publisere kildekode? Lisensiering av kildekode Nyttige ressurser Se også Kontakt Hvorfor publisere kildekode? Kildekode og programvare som utvikles i forskningsprosjekt og annen akademisk virksomhet, bør inkluderes som en del av publiserte forskningsresultater. Sammen med publisering av forskningsdata, legger dette til rette for testing og validering av blant annet analyser og modeller og gjør det mulig med gjenbruk og videre utvikling av koden eller programvaren. God praksis for datahåndtering er i stor grad overførbar til kildekode, inkludert versjonering, dokumentasjon og metadata som sørger for at forskningsresultater er mest mulig FAIR, åpne og reproduserbare. Det er likevel noen hensyn og praktiske løsninger som er spesifikke for kildekode, inkludert lisensiering. Hvordan publisere kildekode? Flere nyttige verktøy og tjenester for å samarbeide om utarbeidelse av kode og versjonshåndtering brukes også for å gjøre kildekode og programvare åpent tilgjengelig. Noen eksempler på slike som er mye brukt inkluderer GitHub, GitLab og Bitbucket. I tillegg til å gjøre kode/programvare tilgjengelig gjennom slike tjenester, anbefales det å publisere i et egnet arkiv. Dette gjør at kildekoden blir siterbar, mulig å gjenbruke og sikrer langtidsbevaring. For prosjekter som bruker GitHub anbefales integrasjonen med Zenodo, et generelt arkiv for forskningsresultater som drives av CERN/EU.Mange arkiv for forskningsdata kan også brukes for å arkivere og publisere kode og programvare, se mer på siden Arkivere forskningsdata. Lisensiering av kildekode Åpne lisenser for kildekode og programvare skiller seg fra lisenser som gjerne anbefales for vitenskapelige publikasjoner eller data, og det er et stort sett av ulike åpne eller frie lisenser å velge mellom. Det anbefales å bruke en av de dedikerte lisensene for programvare, da disse er utarbeidet spesifikt med tanke på kode og hvordan denne kan endres og viderebrukes. En del lisenser tar også hensyn til mulige patentrettigheter i tillegg til opphavsretten. Se også Creative Commons sin FAQ om hvorfor CC-lisenser ikke bør brukes på programvare. NTNUs politikk for åpen vitenskap har tilhørende retningslinjer for valg av lisenser. Der ingen overstyrende føringer foreligger skal NTNU-produsert programvare lisensieres med European Union Public Licence (EUPL). For programvareprosjekter innen fagområder med spesifikke behov vil andre lisenser som oppfyller kravene fra Open Source Initiative til åpen kildekode (for eksempel MIT-lisensen, Apachelisensen eller GNU GPLv3) kunne benyttes. For en kort innføring i noen av de vanligste lisensene se også vår artikkel om Åpen kildekode på openscience.no. Nyttige ressurser Choosealicense.com gir råd om valg av lisenser for åpen kildekode basert på din situasjon. De har også en ryddig oversikt for å sammenligne de viktigste betingelsene og tillatelsene for noen av de mest brukte lisensene.EUDAT license selector er et lite verktøy som gir hjelp til å velge lisens, både for data og kildekode. Denne er særlig nyttig for se hvilke lisenser som er kompatible hvis man gjenbruker andres kode (men har et litt begrenset utvalg, blant annet mangler EUPL).CodeRefinery deler mange nyttige ressurser fra kursene de holder inkludert en forelesning om «Social coding».Mer informasjon finnes også på nettsiden openscience.no, blant annet delen om Åpen kildekode som NTNU har bidratt til. Se også Politikk for åpen vitenskap ved NTNUArkivere forskningsdataDatahåndteringsplan Kontakt Har du spørsmål, kommentarer eller tilbakemeldinger, eller ønsker hjelp til å publisere kildekode, ta kontakt med Research Data @NTNU i NTNU Hjelp. Eksterne brukere kan sende epost til research-data@ntnu.no (har du NTNU-bruker vil du få svar i NTNU Hjelp-portalen).
Senter for fremragende utdanning
Mappe:
Norsk
Senter for fremragende utdanning er en nasjonal prestisjeordning for utdanningsvirksomhet i høyere utdanning. 1. november 2016 tildelte Nokut disse miljøene ved NTNU status som SFU: ENgage – Centre for Engaged Education through Entrepreneurship ExcITEd – Excellent IT EducationNTNU er partner i SFU COAST. Ytterligere informasjon om intern prosess og utlysninger på www.ntnu.no/sfu English version: Centre for Excellence in Education Kontakt Spørsmål om SFU-prosessen kan rettes til seniorrådgiver Marit Skimmeli eller seniorrådgiver Ellen Fossvoll, Avdeling for utdanningskvalitet.
Synchro Pro
Mappe:
Norsk
English version – Synchro Pro Programinformasjon Synchro Pro gir teamene et medium for å lage, analysere, redigere, rapportere og administrere prosjekter gjennom et visuelt grensesnitt. Synchro Pro 4D er spesialbygget for å hjelpe til med å overvinne kompleksitetene i moderne konstruksjoner. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Flytende lisenser via lisensserver. Er tilgjengelig for ansatte, samt studenter på datasalene Zevs, Big Ben og Notre Dame . Benyttes ved IV-fak (Institutt for bygg og miljøteknikk). Ta kontakt med IT-ansvarlig ved instituttet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra AppsAnywhere Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Synchro Pro hos AppsAnywhere. Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter| Tema: Programvare
DNV
Mappe:
Norsk
English version – DNV Programinformasjon NB! DNV GL har endret navn til DNV. DNVs løsninger støtter en rekke forretningskritiske aktiviteter, inkludert design og engineering, risikovurdering, ressursintegritet og optimalisering, QHSE og skipsforvaltning. Det er lisenser for følgende produkter: Nauticus Hull Nauticus MachinerySesam: Sesam DeepC - Sesam GeniE - Sesam HydroD - Sesam Wind - Sesam PipelineSynergi Plant Maros/TaroPhast/Safeti Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Via lisensserver Benyttes ved IV-fak (Institutt for marin teknikk (IMT). Ta kontakt med IT-ansvarlig ved instituttet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Produsent Leverandørinformasjon Brukerhjelp: Software publicationsTechnical software supportProdusent: Se mer om Software - Products hos DNV Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Mathcad
Mappe:
Norsk
English version – Mathcad Programinformasjon Mathcad, Parametric Technology Corporation (PTC), brukes av ingeniører og forskere i ulike fagområder - oftest innen mekaniske-, kjemiske-, elektriske- og sivilingeniørfag. Mathcad inneholder noen av mulighetene i et algebrasystem, men er i stor grad orientert mot brukervennlighet og dokumentasjon av numeriske ingeniørapplikasjoner. Denne matematikkprogramvaren lar deg presentere beregningene med diagrammer, grafer, tekst og bilder i et enkelt dokument. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Via lisensserver. Benyttes av flere fakultet ved NTNU, bl.a IV-fak. Ta kontakt med en IT-ansvarlig ved IV-fakultetet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra AppsAnywhere Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Mathcad hos PTC Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Aurical Plus
Mappe:
Norsk
English version – Aurical Plus Programinformasjon AURICAL Plus er et komplett diagnostisk og monteringssystem for høreapparat, testing og diagnostikk, audiologisk, programmering og montering. AURICAL Plus inkluderer spesielle tester, tokanals audiometer, historisk sammenligning og HL/SPL audiometri. Den har klassiske REM-funksjoner sammen med koblingsbasert apparatur. Produktet har funksjoner for data- og arbeidsflyt integrert med elektronisk rapportering, EMR, XML og NOAH. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Kun tilgjengelig for ansatte, ikke studenter. Benyttes ved MH-fak. (Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap). Ta kontakt med en IT-ansvarlig ved instituttet/fakulteter for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software Center Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Aurical Plus hos Otometrics Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Automation Studio
Mappe:
Norsk
English version - Automation Studio Programinformasjon Automation Studio er en design og simuleringsløsning som dekker alle prosjekt-/maskinteknologier, inkludert hydraulikk, pneumatikk, elektrisk, kontroller, HMI og kommunikasjon. Det er mulig å kombinere disse ulike teknologiene for å designe, dokumentere og simulere komplette systemer. Automation Studio er for ingeniører og spesialister innen Fluid Power, Electrical og Automation. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Kjører via lisenstjener. Kun tilgjengelig for ansatte, ikke studenter. Benyttes ved IV-fak (Institutt for maskinteknikk og produksjon). Ta kontakt med en IT-ansvarlig ved instituttet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software Center Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Automation Studio hos Famic Technologies Inc Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Datainnsamling
Mappe:
Norsk
Denne guiden er en oversikt over NTNUs verktøy og prosedyrer for innsamling av forskningsdata som inneholder personopplysninger. Oversikten skal hjelpe deg som forsker eller student med å ta riktige valg for det du skal gjøre i ditt forsknings- eller studentprosjekt. Datainnsamlingsguiden gir deg en oppdatert oversikt over hvilke digitale verktøy for innsamling som er vurdert av NTNU, til hvilke formål du kan bruke verktøyene, og informasjon om hvordan du kan ta i bruk verktøyene. I tillegg gir datainnsamlingsguiden og lagringsguiden deg utfyllende informasjon til bruk i arbeid med datahåndteringsplaner. Innholdsfortegnelse [-] Informasjonssikkerhet og klassifisering Klassifisering av personopplysninger Hvordan samle inn personopplysninger digitalt Steg 1 – Vurdere informasjonssikkerhetsnivå og tillatelser Steg 2 – Valg av verktøy for innsamling av personopplysninger Intervju med opptak av lyd og/eller video Spørreskjemaverktøy Steg 3 – Beskytte og overføre data til lagringssted for videre bruk Steg 4 – Avslutning av behandling av personopplysninger Se også Kontakt English version: Data collection Informasjonssikkerhet og klassifisering Ved NTNU er det innført retningslinjer for klassifisering av informasjon. All informasjon du behandler og deler har ulike behov for sikring og skjerming, ut fra hvor verdifull den er. For å identifisere verdinivå og hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige, må informasjonen klassifiseres. Du som samler inn og behandler data er ansvarlig for å gjøre deg kjent med og ta stilling til informasjonssikkerhetsnivået til dataene du behandler. Les mer om NTNUs retningslinjer her Les mer om: Klassifisering av informasjon. Behandle personopplysninger i student- og forskningsprosjekt Klassifisering av personopplysninger Som regel klassifiseres forskningsdata som interne (gule) eller fortrolige (røde), og dette gjelder også for forskningsdata som inneholder personopplysninger. Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som direkte eller indirekte kan knyttes til en enkeltperson. Eksempler på personopplysninger er navn, fødselsnummer, e-postadresse, IP-adresse, bilde, video, lydopptak og transkriberte intervjuer (gjelder også dersom intervjuene er avidentifiserte og/eller bare inneholder indirekte identifiserende informasjon). Noen typer personopplysninger anses som særlige kategorier (også kalt sensitive). Disse krever særskilt beskyttelse, og vil som regel havne i fortrolig kategori. Særlige kategorier av personopplysninger omfatter opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering. Andre eksempler på fortrolige data er opplysninger om straffedommer og lovovertredelser, eller opplysninger om personer fra sårbare grupper eller i sårbare situasjoner. Det finnes eksempler på at personopplysninger i forskning havner i klassen strengt fortrolig (svart). Strengt fortrolig benyttes bare dersom det vil kunne forårsake betydelig skade for offentlige interesser, institusjonen, enkeltperson eller samarbeidspartner at informasjonen blir kjent for uvedkommende. Eksempel på slik informasjon kan være informasjon om personer som har behov for særlig beskyttelse (kode 7). Hvordan samle inn personopplysninger digitalt Vi anbefaler at du følger stegene nedenfor for å sikre at du samler inn data på en god og trygg måte. Steg 1 – Vurdere informasjonssikkerhetsnivå og tillatelser Når du samler inn og behandle personopplysninger er det mange ting du må ha klart før innsamlingen kan starte. Alle kulepunktene må være sjekket ut før innsamling! Gjenbruk: Trenger jeg egentlig nye data, eller kan jeg gjenbruke noe som noen andre har samlet inn? Les mer om å søke etter data. Dataminimering: Hvor mye data trenger jeg egentlig for å gjennomføre prosjektet? Husk på prinsippet om dataminimering. Les mer Klassifisering: Du må ha kontroll på om data du skal samle inn er åpne, interne eller fortrolige data. NB! Om du tror at du behandler strengt fortrolige data bør dette ikke gjøres digitalt uten særskilt vurdering. Ta kontakt med Digital sikkerhet for nærmere veiledning. Melding: Må prosjektet meldes til Sikt? Mest sannsynlig: Ja. Les mer og meld prosjektet her. Endringsmelding: Prosjekter som er allerede meldt til Sikt, men som skal endre datainnsamlingsmetode må meldes fra til Sikt. Bruk meldingsdialogen i det eksisterende prosjektet på Sikt sine nettsider. Steg 2 – Valg av verktøy for innsamling av personopplysninger Studenter og ansatte har tilgang på forskjellige verktøy, og du bør følge anbefalingene nedenfor for å vurdere hvilket verktøy du skal bruke og metode for å samle inn informasjon. I utgangspunktet skal ikke privat utstyr brukes for å samle inn og lagre personopplysninger. Det finnes konkrete unntak, slik som installasjon av Nettskjema-Diktafon-appen på din private mobil, eller bruk av ekstern diktafon med rutiner for overføring og sletting. NTNU anbefaler at du ikke benytter andre verktøy enn de du finner i tabellene under. Verktøy som Facetime, Google hang-outs, Skype (privat), Messenger, Snapchat eller lignende skal ikke benyttes til datainnsamling i regi av NTNU. NTNU har ikke databehandleravtale med Google, og forskere og studenter ved NTNU kan derfor ikke bruke programvare og verktøy fra Google til innsamling av personopplysninger. Se også merknader under tabellene for utfyllende informasjon. Intervju med opptak av lyd og/eller video Informasjonsklassifisering:ÅpenInternFortroligStrengt fortroligZoomOK (1)OK (1)NEI NEITeams OK (1)OK (1)NEINEINettskjema-Diktafon-app (X)OK OK OK (2) OK (2)Ekstern lydopptaker/diktafonOK OK (3) OK (3)NEI (4)(X) UiO har tidligere rapportert om teknisk ustabilitet ved lagring av opptak. Vi anbefaler derfor at du tester først, og sjekker i etterkant av hvert opptak at det blir lagret. (1) Du kan bruke innebygd opptaksfunksjon, men pass på at opptaket lagres og behandles på trygt og egnet sted, se også Lagringsguiden. (2) Diktafon-appen må settes opp med innsamling og lagring direkte i TSD (Tjenester for Sensitive Data). (3) Forutsetter gode rutiner for overføring av opptak til egnet lagringsområde og sletting fra diktafonen. (4) Helhetlig informasjonssikkerhetsklassifisering ikke gjennomført, ta kontakt med Digital sikkerhet. Spørreskjemaverktøy For innsamling av data med digitale spørreskjema i forskning og studentprosjekt anbefales Nettskjema. Dersom det skal samles inn fortrolige (røde) data, må skjemaet settes opp med lagring i TSD. På nettsidene til UiO finnes brukerveiledninger for Nettskjema, og Research Data @NTNU tilbyr også råd, veiledning og hjelp. Utfyllende informasjon Lydopptak av fortrolig informasjon (røde data): Du kan gjennomføre et intervju over telefon, Teams, Zoom eller Skype og ta opptak av samtalen med ekstern opptaker/diktafon. Filen må deretter overføres til et sikkert lagringsområde for videre behandling. Alternativt kan du bruke Nettskjema-Diktafon-appen med lagring direkte i TSD.Videopptak av fortrolig informasjon (røde data): I øyeblikket har NTNU ingen digitale verktøy som tilfredsstiller informasjonssikkerhetskravene for å samle inn videoopptak digitalt. Digital sikkerhet vurderer nå hvilke verktøy og prosedyrer som kan benyttes og dette blir offentliggjort når klart. Steg 3 – Beskytte og overføre data til lagringssted for videre bruk Etter at du har samlet inn dataene dine må du passe på at du lagrer og beskytter dataene dine. Du kan bruke lagringsguiden til å finne riktig lagringsområde for dine data. Husk på: Kan du samle inn data rett til det lagringsområdet du skal benytte? Om data må overføres fra et lagringssted til et annet må dette gjøres på en trygg og sikker måte, se mer informasjon på Sikker sending og mottak av filer og dokumenter. Fortrolig data bør krypteres før overføring. Les mer om kryptering.Slett kopier av innsamlet data som ligger på usikrede områder og enheter etter at filene er overført. Slik går du fram for å slette informasjon fra eksterne enheter som minnekort og minnepinner:Windows: Koble til eksternt lagringsmedium i PCen, finn mediet, høyreklikk og velg Formater. velg NTFS filsystem, pass på at «Quick format» ikke er haket av og klikk Start. NB: Det er viktig å bruke full formatering for å hindre at informasjonen lar seg gjenopprette.MacOS: Koble til eksternt lagringsmedium. Åpne Disk Utility, velg enhet under External, klikk Erase og velg ønsket format fra menyen. (Bruk MS-DOS (FAT) for 32GB og mindre, og ExFat for kort over 32GB med mindre du har en god grunn til å velge andre formater.) Klikk Security Options og flytt bryteren helt til høyre før du klikker Erase.Om du benytter NTNUs lagringstjenester har disse som regel automatisk backup, og du trenger ikke selv å lage egne kopier. Lagringsguiden blir oppdatert med informasjon om backuptjenester. Steg 4 – Avslutning av behandling av personopplysninger Når du er ferdig med databehandling skal personopplysninger som regel slettes. Det kan være aktuelt å anonymisere og arkivere eller publisere data, og for dette er det egne rutiner og retningslinjer. Les mer om hvordan dette kan gjøres her. Se også Research Data @NTNU - Temaside om støttetjeneste for forskningsdata ved NTNULagringsguide - Guide til løsninger for lagring og samhandlingBehandling av informasjon med privat IKT-utstyr Kontakt Kontakt research-data@ntnu.no hvis du har spørsmål om datainnsamlingsguiden eller innspill til hvordan vi kan gjøre denne siden bedre. English version: Data collection guide
Regnskap - Forholdsmessig fradrag for inngående mva
Mappe:
Norsk
Sider merket regnskap | Sider merket mva Innholdsfortegnelse [-] Forholdsmessig fradrag for inngående mva Hovedregel Spesielt ved oppføring og drift av bygninger Spesielt om ”felles driftsutgifter” Kontakt Forholdsmessig fradrag for inngående mva Grunnleggende vilkår for fradragsføring av inngående mva. følger av (se link til «vilkår fra fradragsrett for inngående mva.»). Ofte foretas anskaffelser som gjelder både virksomhet innenfor avgiftsområdet og virksomhet som faller utenfor. I slike tilfeller kan en forholdsmessig andel av inngående merverdiavgift fradragsføres. Nærmere bestemmelser om dette følger av mva.-loven § 23 og «Forskrift om forholdsmessig fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven». Forskriften ligger her http://www.lovdata.no/for/sf/fd/td-19691220-0001-0.html Hovedregel Grunnlaget for fordeling av inngående avgift er varens eller tjenestens antatte bruk i den del av virksomheten som faller inn under loven. Det er ofte vanskelig å fastslå dette eksakt, og v ed fastsettelse av ”antatt bruk” må det ofte utøves et skjønn. Som støtte for skjønnet vil man kunne nytte tidligere erfaringer om bruken av tilsvarende vare eller tjeneste. Dersom det foreligger data angående bruken av en vare eller tjeneste, f.eks. logger for bruk av vitenskapelig utstyr (timer, dager, uker osv.), vil dette være et nyttig grunnlag for fordelingen. Det er viktig at begrunnelsen for fordelingen dokumenteres, slik at dette kan framlegges for myndighetene ved et eventuelt bokettersyn. Regnskapsseksjonen v/ Laila Strypet SKAL ha kopi av dokumentasjon av alle fordelingsnøkler. Ta også kontakt med Regnskapsseksjonen om det er spørsmål om hvordan skjønn vedrørende fordeling skal ”underbygges”. Spesielt ved oppføring og drift av bygninger Dersom byggekostnadene kan antas å fordele seg tilnærmet jevnt på kvadratmeter gulvflate til de forskjellige formål, kan fordeling av inngående avgift på oppføring av bygning foretas på grunnlag av forholdet mellom gulvflate til bruk i den del av virksomheten som faller inn under loven og bygningens samlede gulvflate. Tilsvarende gjelder for tilbygg, påbygg og ombygging. Samme forholdstall som nevnt i første ledd kan legges til grunn for forholdsmessig fradrag for inngående avgift på felles vedlikehold og reparasjoner. Det samme gjelder avgift på andre omkostninger vedrørende bygningens drift. Dersom det med leieboerne er avtalt en annen fordeling av disse utgifter, kan denne legges til grunn for fordelingen. Denne bestemmelsen er bl.a. relevant i forbindelse med NTNUs frivillige registrering for utleie av bygg som administreres av teknisk avdeling. Spesielt om ”felles driftsutgifter” Forskriften inneholder en egen bestemmelse om at inngående mva på ”felles driftsutgifter” kan fordeles ut fra en virksomhets omsetning. Fradrag kan kreves for så stor del som svarer til den avgiftspliktige omsetning i forhold til virksomhetens samlede omsetning i siste regnskapsår. Ved omsetning forstås omsetning uten merverdiavgift. Dersom den avgiftspliktige omsetning er ubetydelig i forhold til virksomheten ellers, kan det ikke gjøres fradrag for noen del av inngående avgift på varer og tjenester som anskaffes til bruk for virksomhetene under ett. Dersom den omsetning som faller utenfor loven er ubetydelig i forhold til virksomheten ellers, kan fradrag gjøres uten fordeling av inngående avgift på anskaffelser til bruk for virksomhetene under ett. Som ubetydelig anses omsetningen når den normalt ikke overstiger 5 % av virksomhetenes samlede omsetning. Kontakt Økonomiavd - Seksjon for økonomirådgivning kontakt@okavd.ntnu.no
Bytt passord
Mappe:
Norsk
For deg som skal endre passord og vet ditt eksisterende passord. English version - Change password Husker du ikke passordet ditt? Se siden Glemt passord Slik bytter du ditt NTNU passord Les først informasjon om krav til passord Viktig: Er du på reise eller befinner deg utenfor NTNU campus? Om passordbytte utenfor campus.Husk å oppdatere passordet på dine mobile enheter etter passordbyttet.Etter passordbytte må du ofte koble til wifi på nytt.Det tar inntil 10 minutter etter passordbytte før det nye passordet fungerer.Bytt passord Se også Samleside om brukernavn og passordTemaside om IT-hjelpSider om passord Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
LUR-informatikk-med-matematikk
Mappe:
Norsk
Informatikk hovedprofil Studenter med informatikk som fag 1 skal i tillegg til 60-gruppen ta 112,5sp i informatikk fordelt slik: TTM4100 – Kommunikasjon, tjenester og nett (V) - 7.5sp Emner styrt av fordypningsretningen - 45sp Masteremner valgt med veileder - 30sp Masteroppgave - 30sp IDI har en god oversikt over anbefalte emner for de ulike retningene. Den finner du her. Bruk gjerne denne til å finne relevante emner. Studieplan hovedprofil Informatikk Informatikk hovedprofil 2V 4 MA2401 Geometri TTM4100 KTN TDT4145 Data TDT4180 MMI - 3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid TMA4240 Statistikk IT1901 IT prosjekt PPU4613 Praksis 3 Du velger fordypningsretning før 6. semester. Hvis du vil velge Kunstig Intelligens burde du velge dette før før 4. semester. Da vil studieplanen se litt annerledes ut Velg fordypningsretningDatabaser og søkInteraksjonsdesign, spill og læringsteknologiProgramvareutviklingInformatikkdidaktikkKunstig Intelligens Databaser og Søk Fokus på teorier, metoder og teknologi for administrering av informasjon og kunnskap: Strukturering, lagring og organisering av dokumentlignende informasjon, digitale bibliotek, kunnskapsforvaltning, informasjonsgjenfinning og multimedia Obligatoriske emner TDT4117 Informasjonsgjenfinning (H) IT3010 Metoder for empirisk forskning innen IT og digitalisering (V) TDT4300 Datavarehus og datagruvedrift (V) Våremnene må ligge i 6. semester. Valgbare emner TDT4225 Store, distribuerte datamengder (H) TDT4150 Avanserte databasesystemer (V) TDT4305 Big Data-arkitektur (V) *Det ser ikke ut som det mulig å ta både TDT4150 og TDT4305 uten å flytte 8. semester. Studieplanen vil da se slik ut: Studieplan fordypningsretning Databaser og Søk Databaser og Søk 3V 6 Valgbart emne IT3010 Empirisk TDT4300 Datavare TDT4140 PU 4H 7 EXPH0300 Exphil TDT4117 Infogjenf. Valgbart emne Valgbart emne 4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 Masteremner 5V 10 Masteroppgave Forslag til hvordan studieplanen kan se ut med noen valgbare emner: Studieplan med forslag til emner Databaser og Søk Databaser og Søk 3V 6 TDT4150 / TDT4305 AvanserteDB / BigData IT3010 Empirisk TDT4300 Datavare TDT4140 PU 4H 7 EXPH0300 Exphil TDT4117 Infogjenf. Valgbart emne Valgbart emne 4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 Masteremner 5V 10 Masteroppgave Interaksjonsdesign, Spill og Læringsteknologi Omformuler intro-beskrivelse til å passe bedre med de andre retningene Masteroppgaver innen denne retningen er knyttet til minst ett av følgende tema: grafikk/visualisering programvarearkitektur og systemutvikling datamaskiner (lavnivå programmering, lavnivå konstruksjon og parallell programmering) kunstig intelligens Obligatoriske emner Disse emnene må du ta i løpet av studiet hvis du velger Interaksjonsdesign, Spill og Læringsteknologi. Tabellen nedenfor er en anbefalt rekkefølge IT3402 - Design av grafiske brukergrensesnitt (H) IT3010 - Metoder for empirisk forskning innen IT og digitalisering (V) Anbefalte emner Anbefalte emner for Interaksjonsdesign, Spill og Læringsteknologi. Du kan også ta andre emner som er relevante for retningen og masteroppgaven din. Snakk med studieveilederene hvis du er usikker på om et emne vil godkjennes. IT3022 - Deltagende design (H) IT3024 - Forskningsmetoder i Menneske-Maskin-Interaksjon (H) TDT4245 - Samhandlingsteknologi og sosiale medier (V) IT3021 - Spill+ (H) IT3023 - Læringsteknologi og analyse (H) Hvis du vil fordype deg i hvordan teknologi kan brukes for læring anbefales Spill+ og Læringsteknologi og analyse Hvis du heller vil lære om hvordan design av teknologi påvirker bruk og bruker anbefales Deltagende design, Forskningsmetoder i Menneke-Maskin-Interaksjon og Samhandlingsteknologi og sosiale medier Her er Studieplan for Interaksjonsdesign, Spill og Læringsteknologi: Studieplan fordypningsretning Interaksjonsdesign, Spill og Læringsteknologi Interaksjonsdesign, Spill og Læringsteknologi 3V 6 EXPH0300 Exphil IT3010 Empirisk TDT4140 PU 4H 7 IT3402 Grafisk 4V 7 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid 2 PPU4625 ITdid 2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 5V 10 Masteroppgave Her er forslag til hvordan studieplanen din kan se ut med noen valgbare emner: Studieplan med forslag til emner Interaksjonsdesign, Spill og Læringsteknologi Forslag til oppsett Interaksjonsdesign, Spill og Læringsteknologi 3V 6 TDT4245 SamSo EXPH0300 Exphil IT3010 Empirisk TDT4140 PU 4H 7 IT3402 Grafisk IT3021 Spill+ Valgbart emne 4V 7 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 IT3022 DeltagendeDes. IT3024 ForsknMMI IT3023 LærTek 5V 10 Masteroppgave Programvareutvikling Fokus på tverrfaglige studier av IT i bruk: IT og organisasjonsutvikling, design av brukergrensesnitt, multimedia og læreprogrammer, systemutvikling og kvalitetssikring. Obligatoriske emner Disse emnene må du ta i løpet av studiet hvis du velger Programvareutvikling. Tabellen nedenfor er en anbefalt rekkefølge. TDT4175 Informasjonssystemer (H) TDT4240 Programvarearkitektur (V) IT3010 Metoder for empirisk forskning innen IT og digitalisering (V) Anbefalte emner Her er anbefalte emner for Programvareutvikling. Du kan også ta andre emner som er relevante for retningen og masteroppgaven din. Snakk med studieveilederene hvis du er usikker på om et emne vil godkjennes. TDT4250 Avansert programvaredesign (H) TDT4252 Virksomhets-arkitektur og -innovasjon (H) TDT4259 Anvendt data science (H) TDT4237 Programvaresikkerhet og personvern (V) TDT4257 Digitale plattformer og tjenesteinnovasjon (V) TDT4242 Avansert programvareutvikling (V) Her er Studieplan for Interaksjonsdesign, Spill og Læringsteknologi: Her er studieplan for Programvareutvikling: Studieplan fordypningsretning Programvareutvikling Programvareutvikling 3V 6 TDT4240 ProgArk IT3010 Empirisk TDT4140 PU 4H 7 EXPH0300 Exphil TDT4175 InfoSys TDT4259 AnvendtData 4V 8 PPU4603 Ped 3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 5V 10 Masteroppgave Her er forslag til hvordan studieplanen din kan se ut med noen valgbare emner: Studieplan med forslag til emner, fordypningsretning Programvareutvikling Forslag til oppsett Programvareutvikling 3V 6 TDT4240 ProgArk IT3010 Empirisk TDT4140 PU TDT4242/TDT4237 Av.PU/sikkerhet 4H 7 EXPH0300 TDT4175 TDT4259 4V 8 PPU4603 Ped 3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 TDT4250 APDesign TDT4252 V.A.I. 5V 10 Masteroppgave Informatikkdidaktikk IT-didaktikk gir stor valgfrihet til å forme ditt eget prosjekt i samarbeid med veileder. Du kan kombinere didaktikk med kunstig intelligens, databaser, sikkerhet, programvareutvikling eller annet. Da burde du ta noen obligatoriske og anbefalte emner for disse retningene. Obligatoriske emner Disse emnene må du ta i løpet av studiet hvis du velger ITdidaktikk. Tabellen nedenfor er en anbefalt rekkefølge RFEL3100 - Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk (H) TDT4245 - Sosiale medier og samhandlingsteknologi (V) Anbefalte emner Anbefalte emner for ITdidaktikk. Du kan også ta andre emner som er relevante for retningen og masteroppgaven din. Snakk med studieveilederene hvis du er usikker på om et emne vil godkjennes. IT3022 - Deltagende design (H) IT3024 - Forskningsmetoder i Menneske-Maskin-Interaksjon (H) IT3021 - Spill+ (H) IT3023 - Læringsteknologi og analyse (H) IT3402 - Design av grafiske brukergrensesnitt (H) KULT2201 - STS: Digitalisering og samfunnsendring (V) RFEL3093 - Episoder fra naturvitenskapenes historie (H) Hvis du vil fordype deg i hvordan teknologi kan brukes for læring anbefales Spill+ og Læringsteknologi og analyse Hvis du vil lære om hvordan teknologi påvirker samfunnet, og hvordan vi påvirker teknologi anbefales STS: Digitalisering og samfunnsendring Hvis du heller vil lære om hvordan design av teknologi påvirker bruk og bruker anbefales Deltagende design og Forskningsmetoder i Menneke-Maskin-Interaksjon Tips til å finne veileder: Hør med Exited - Centre for excellence in IT education. De har mange professorer som kan være interessert! Her er studieplan for IT-didaktikk: Studieplan fordypningsretning Informatikkdidaktikk Informatikkdidaktikk 3V 6 TDT4245 SamSo TDT4140 PU 4H 7 EXPH0300 Exphil 4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 RFEL3100 ForskMet* 5V 10 Masteroppgave RFEL3100 kan godt også tas i 7. semester, men prosjektoppgaven i emnet passer fint som en forberedelse til masteroppgaven. Forslag til hvordan studieplan med noen valgbare emner, hvis du vil skrive master om i KI: Studieplan med forslag til emner Informatikkdidaktikk Forslag til oppsett Informatikkdidaktikk 3V 6 TDT4245 SamSo TDT4140 PU KULT2201 DigSamf 4H 7 EXPH0300 Exphil TDT4136 Intro til KI IT3402 Grafisk IT3021 Spill+ 4V 8 PPU4603 Ped 3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 RFEL3100 ForskMet 5V 10 Masteroppgave Kunstig Intelligens Fokus på hvordan gjøre datamaskiner mer intelligente og hvordan bruke IT til støtte i læring: Kunnskapsbaserte metoder, evolusjonære metoder, intelligente brukergrensesnitt, bildeforståelse og nettbasert læring. Obligatoriske emner Disse emnene må du ta i løpet av studiet hvis du velger Kunstig Intelligens. Tabellen nedenfor er en anbefalt rekkefølge TDT4136 Introduksjon til kunstig intelligens (H) TDT4171 Metoder i kunstig intelligens (V) TDT4137 Kognitive arkitekturer (H) TDT4173 Maskinlæring (H) IT3010 Metoder for empirisk forskning innen IT og digitalisering (V) Anbefalte emner Anbefalte emner for Kunstig intelligens. Du kan også ta andre emner som er relevante for retningen og masteroppgaven din. Snakk med studieveilederene hvis du er usikker på om et emne vil godkjennes. IT3105 Kunstig intelligens programmering (V) IT3708 Bio-inspirert kunstig intelligens (V) Her er studieplan for KI: Studieplan fordypningsretning Kunstig Intelligens (velges før 4. semester) Kunstig Intelligens 2V 4 TMA4245 Statistikk TTM4100 KTN TDT4145 Data TDT4180 MMI 3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid IT1901 ITProsjekt TDT4136 Intro til AI PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TDT4171 KI metoder IT3010 Empirisk TDT4140 Prog.utv 4H 7 EXPH0300 Exphil TDT4137 KogArk 4V 8 PPU4603 Ped. 3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 5V 10 Masteroppgave Forslag til hvordan studieplanen din kan se ut med noen valgbare emner: Studieplan med forslag til emner Kunstig Intelligens (velges før 4. semester) Forslag til oppsett Kunstig Intelligens 2V 4 TMA4245 Statistikk TTM4100 KTN TDT4145 Data TDT4180 MMI 3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid IT1901 ITProsjekt TDT4136 Intro til AI PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TDT4171 KI metoder IT3010 Empirisk TDT4140 Prog.utv 4H 7 EXPH0300 Exphil TDT4137 KogArk TDT4173 Maskin 4V 8 PPU4603 Ped. 3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 Masteremner 5V 10 Masteroppgave
Origin Pro
Mappe:
Norsk
English version – Origin Pro Programinformasjon Origin er dataanalyse og grafisk programvare for forskere og ingeniører. Origin tilbyr et brukervennlig grensesnitt for nybegynnere, kombinert med muligheten til å utføre avansert tilpasning etter hvert som du blir mer kjent med programmet. Du kan koble til andre programmer som MATLAB, LabVIEW eller Microsoft Excel, eller opprette egendefinerte rutiner innen Origin ved hjelp av skriptspråk som C, Python eller R. I tillegg til alle Origin-funksjonene tilbyr OriginPro avanserte analyseverktøy og Apps for Peak Fitting, Surface Fitting, Statistics og Signal Processing. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for institutt/fakultet, samt individuelle lisenser. Tilgjengelig via lisenstjener. Benyttes av noen institutt ved: IV-fak, NV-fak, MH-fak, IE-fak.Ta kontakt med en IT-ansvarlig ved et fakultetet/institutt for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra Produsent Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Origin Pro hos OriginLab Corporation Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter| Tema: Programvare
Trimble Quadri
Mappe:
Norsk
English version – Trimble Quadri Programinformasjon Trimble Quadri er en skybasert BIM-server og samarbeidsplattform som gjør det mulig for alle sivilingeniører og interessenter å dele en sentral sømløs prosjektmodell - forenkling av tett samarbeid mellom planleggere, designere, entreprenører og prosjektets eier. Ved hjelp av Novapoint jobber de sivile designprosjektgruppemedlemmene i samme prosess, og deling og mottak av hverandre jobber kontinuerlig for å øke produktiviteten og kvaliteten betydelig. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Via lisensserver. Benyttes av IV-fak (Institutt for vareproduksjon og byggteknikk). Ta kontakt med IT-ansvarlig ved instituttet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra Produsent Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Trimble Quadri hos Trimble Inc. Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Gaver og fordeler
Mappe:
Norsk
Denne siden handler om retningslinjer for gaver og fordeler man kan motta eller gi. Samt tildelinger fra fond, stiftelser og organisasjoner til forskere, fordeler mottatt på reise og etisk bruk av rammeavtaler. Siden er for alle NTNU ansatte English version: Gifts and perquisites Temaside om bestilling | Sider merket med etikk | Etikk ved bestilling Innholdsfortegnelse [-] Retningslinjer for gaver på NTNU Bruk av stilling Inhabilitet ved innkjøp Sosialt samvær Gaver og andre ytelser Gaver/tildelinger fra fond, stiftelser og organisasjoner Reise og opphold kan ikke betales av andre enn NTNU Privat bruk av rammeavtaler Hvis du er i tvil Lov- og regelverk Relevante lenker Retningslinjer for gaver på NTNU Som ansatt ved NTNU kan du i utgangspunktet ikke motta gaver eller rabatter fra leverandører eller på reiser. Unntak krever godkjenning av nærmeste leder. Ansatte kan heller ikke gi gaver og liknende som kan påvirke avgjørelser. Moderate former for oppmerksomhet, gjestfrihet og sosialt samvær hører med til akseptert og høflig omgangsform. Bruk av stilling Ansatte skal ikke bruke stillingen til personlig gevinst. Vær bevisst på å bevare og øke respekten for din stilling ved universitetet. Slik gir du NTNU godt omdømme. Inhabilitet ved innkjøp NTNUs ansatte skal ikke forsøke å oppnå fordeler for seg selv eller andre personer som gjør at det kan stilles spørsmål ved deres integritet. NTNUs ansatte skal heller ikke beskrive et anskaffelsesbehov som kan bli oppfattet av andre som en interessekonflikt. Det gjelder både for direkte personlige interesser, eller interesser for andre. Hvis en ansatt planlegger innkjøp fra et firma hvor innkjøper kjenner til at NTNU-ansatte har interesser, skal innkjøpet begrunnes skriftlig og godkjennes av nærmeste overordnede. Hvis personlige interesser kan påvirke avgjørelsen i en sak som du har faglig ansvar for, eller at andre med rimelig grunn kan anse dette som sannsynlig, skal saken fremlegges for nærmeste leder for å få avgjort spørsmålet om inhabilitet. Sosialt samvær Moderate former for gjestfrihet og sosialt samvær hører med til høflighet. Graden av slik oppmerksomhet må imidlertid ikke utvikles slik at den påvirker beslutningsprosessen, eller kan gi andre grunn til å tro det. Hyppighet og grad av oppmerksomhet må stå i rimelig forhold til det forretningsmessige/tjenstlige behov. Gaver og andre ytelser Ansatte kan ikke på vegne av seg selv eller andre motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke handlinger. Dette gjelder ikke mindre reklameartikler eller f.eks. julehilsen i form av smågaver som har liten verdi, hvor det er åpenbart at ytelsen ikke kan være egnet til å påvirke beslutninger. Avgjørelsen om en ytelse kan mottas eller ikke beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det avgjørende er om ytelsen kan berøre mottakerens integritet, eller kan gi slikt inntrykk for andre, til skade for vedkommende eller for NTNU. Ytelser som har sammenheng med en konkret sak som er oppe for avgjørelse, skal ikke mottas. Hvis det er tvil om en ytelse kan mottas, skal den avslås. Gaver/tildelinger fra fond, stiftelser og organisasjoner Det oppstår mange tilfeller hvor forskere ved NTNU mottar støtte i form av gaver eller tildelinger fra ulike fond, stiftelser og organisasjoner. For at slike gaver eller tildelinger skal regnskapsføres ved NTNU, må følgende forutsetninger oppfylles: Det må forekomme et tildelingsbrev hvor det klart fremkommer at gaven eller tildelingen gis til NTNU Det står i søknaden at forskeren søker midler på vegne av NTNU og ikke som privatpersonI de tilfeller hvor giveren kun forholder seg til enkeltpersoner som mottaker (eksempelvis ved at tildelingsbrev er stilet til forskeres private adresse og det ikke er søkt gjennom NTNU), så skal gaven/tildelingen ikke regnskapsføres ved NTNU. Reise og opphold kan ikke betales av andre enn NTNU Når leverandører og næringslivet for øvrig tilbyr besøk i private bedrifter, reiser til utstillinger o.l, er det en forutsetning at NTNU dekker utgiftene til reise og opphold. Privat bruk av rammeavtaler Rammeavtaler med leverandører om levering av varer og tjenester til NTNU skal ikke brukes av ansatte til privat bruk. Dette gjelder også medarbeidernes familie og venner dersom fordelen ser ut til å ha sin bakgrunn i ansettelsesforholdet ved NTNU. Hvis du er i tvil Hvis du er i tvil om tolkningen av disse reglene, skal du diskutere saken med din nærmeste leder. Lov- og regelverk Statsansatteloven §39 Fullstendige retningslinjer finner du i folderen Etiske retningslinjer for staten. (pdf)Veileder for gaver i tjenesten (ekstern side) Relevante lenker Habilitet
Administrasjon IVB
Mappe:
Norsk
Denne oversikten hjelper deg til å finne rett person i administrasjonen ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk (IVB). Se også komplett liste med ansatte i administrasjonen og laboratoriene ved IVB. Engelsk side: Administration at IVB Hvem gjør hva i administrasjonen: TemaPerson/ressurserAdgangskontroll rom/byggIver E. Jensen, Kristine Rognlid HagasethAdgangskontroll laboratorier i Smaragd- og BeryllbyggPål Erik EndrerudAdgangskontroll laboratorier BygglabTor K. KlethagenAnbudRoy JohannessenAnsettelsesprosessPer David Nielsen og Kristine Rognlid HagasethBestillingerMary HailemariamBestillinger laboratorierKenneth Kalvåg og Pål Erik EndrerudBestillinger IT og telefoniKen HellerudBlackboardKen HellerudDørskiltMary HailemariamEmner på nettTron Harald TornebyEksamenSeksjon for utdanning, GjøvikEU-prosjekterEU-rådgivere NTNUEvaluering av emnerEmneansvarlig og Tron Harald TornebyEVU-administrasjonEmneansvarlig og Ken HellerudFakturaMary HailemariamFerieIver E. JensenForskningsadministrasjonIver E. JensenHR-administrasjonPer David Nielsen og Kristine Rognlid HagasethIT-supportKen HellerudKonferanser og arrangementMary HailemariamKontorIver E. JensenKontormøblerMary HailemariamKontrakter og avtaler (økonomi)Iver E. JensenKontrakter og avtaler (eksterne sensorer, oppdragsavtaler)Kristine Rognlid HagasethLaboratorier - teknisk assistanse SmaragdKenneth Kalvåg og Pål Erik EndrerudLaboratorier - teknisk assistanse, BeryllPål Erik Endrerud og Kenneth KalvågLaboratorier - teknisk assistanse, bygglabTor K. KlethagenLaboratorier - teknisk assistanseAlf DalbyLønn ansatteNTNUs tjenestesenterLønn timesbaserteNTNUs tjenestesenterOppdrag master/bacheloroppgaverMary HailemariamPC og PC-utstyrKen HellerudPhD-administrasjonTron Harald TornebyPrintereKen HellerudProgramvare/software/lisenser Ken HellerudProsjektavtalerIver E. JensenProsjektbudsjetterMona Kristin WalhovdProsjektrapporterMona Kristin WalhovdRegnskap og budsjettAndrea SkattumStudentassistenterKristine Rognlid HagasethStudentkontaktAnne Kristin Kvittle, Tron Harald TornebyStudieveiledningTron Harald TornebyVerneombudKen Hellerud, Sverre Stikbakke (vara)ØkonomistyringAndrea Skattum
Utskrift ved AD
Mappe:
Norsk
Informasjon om utskrift for studenter ved Fakultet for arkitektur og design. English version - Printing at AD Innholdsfortegnelse [-] Utskrift fra ADs skrivere Utskrift fra datasaler Relatert Kontakt Ser du etter noe annet? Temaside om utskrift og kopi | Sider merket med utskrift Utskrift fra ADs skrivere Skriveren i Sentralbygg 1 (SB1) rom 360 er en fargeskriver, og heter ab-sb1-rom360. Skriverene på ab-sb1-315 og -316 ligger under skriverkøen på ab-sb1-felles på Printhost. For mer informasjon om hvordan koble til skriverene og om utskrift på NTNU, se Relatert.Skriverene driftes av AB. Utskrift fra datasaler Som NTNU-student kan du også skrive ut på de mange datasalene som er tilgjengelige for alle studenter. Skriverene er derfor avhengige av at du leser av adgangskortet ditt i kortleseren. For mer informasjon, se Utskrift på NTNU. Relatert Fakultet for arkitektur og designUtskrift på NTNUDatasaler for alleInstallere NTNU-skriver i WindowsInstallere NTNU-skriver i Mac OSXInstallere NTNU-skriver i Linux Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du har problemer med utskrift. Administrasjonen sørger for drift av skriverene.
Viser 381 - 400.
← Første
Forrige
Flere