Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Behandle personopplysninger i student- og forskningsprosjekt
Mappe:
Norsk
Denne siden forteller hvordan vi behandler personopplysninger i student- og forskningsprosjekter ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Hva er personopplysninger? Når gjelder personvernlovgivningen? Særlige kategorier av personopplysninger (sensitive) Avidentifiserte personopplysninger Gjennomføre prosjekt anonymt Nettkurs om personopplysninger i forskning Risikovurdering Vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) Melding til Sikt Innsamling av data i utlandet Endring av forskningsprosjektet Medisinsk og helsefaglig forskning Behandlingsgrunnlag Samtykke Allmennhetens interesse Forskningsdeltakernes rett til innsyn Roller og oppgaver Prosjektleder for forskningsprosjekt Veileder for student i studentprosjekt Student Sikt personverntjenester Personvernombudet ved NTNU Forskningsdatahjelpen/Research Data @NTNU Innsamling, lagring og bruk av aktive forskningsdata Håndtering av avvik (uønskede hendelser) Se også Kontakt English version - Collection of personal data for research projects Temaside om forskningsprosessen | Sider merket med personvern Skal du behandle opplysninger om personer i ditt forsknings- eller studentprosjekt? NTNU har avtale om personverntjenester med Sikt (tidligere NSD), og alle student- og forskningsprosjekter som behandler personopplysninger, skal derfor meldes dit. Unntaket er helseforskningsprosjekter på MH-fakultetet, som skal forhåndsgodkjennes av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Helseforskningsprosjekter der andre fakultet enn MH er forskningsansvarlig, skal meldes til Sikt i tillegg til søknad til REK. Hva er personopplysninger? Personopplysninger er opplysninger som kan knyttes til en enkeltperson og gjøre det mulig å identifisere vedkommende. Typiske personopplysninger er navn, personnummer, e-postadresse, telefonnummer og andre personlige kjennetegn. IP-adresser regnes også som personopplysninger, og det samme gjelder bilder og lydopptak dersom en person kan gjenkjennes. Stemmen er en personopplysning, dermed vil lydopptak regnes som personidentifiserende selv om det ikke nevnes noen navn. Biometriske kjennetegn, det vil si kjennetegn som fingeravtrykk, irismønster og hodeform, regnes også som personopplysninger. Det samme gjelder atferdsmønster; det kan for eksempel være lett å identifisere en enkeltperson ut fra hvor vedkommende har oppholdt seg i løpet av en dag. Når gjelder personvernlovgivningen? Den norske personvernloven, inkludert EUs personvernforordning (GDPR), gjelder i utgangspunktet for all behandling av personopplysninger som utføres av studenter og ansatte ved NTNU, også når behandlingen skjer utenfor Norges grenser. Anonyme opplysninger, altså informasjon som ikke på noen måte kan knyttes til et enkeltindivid, omfattes ikke av personvernlovgivningen. Den gjelder heller ikke opplysninger om avdøde, men der er det til gjengjeld andre lover som kan begrense behandlingen. Eksempler på disse er helseregisterloven, helseforskingsloven, helsepersonelloven og pasientjournalloven. I tillegg kan opplysninger om avdøde av og til fortelle noe om nålevende slektninger, og vil da omfattes av personvernregelverket. For mer informasjon, se Sikt sine sider om forskning på avdøde. Særlige kategorier av personopplysninger (sensitive) Noen typer personopplysninger stiller strengere krav til behandlingen enn andre. I utgangspunktet er det forbudt å behandle denne typen personopplysninger, og de stiller derfor også strengere krav til behandlingsgrunnlag og informasjonssikkerhet enn såkalte alminnelige personopplysninger. Følgende personopplysninger regnes som særlige kategorier: opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelseopplysninger om politisk oppfatning, religion og filosofisk overbevisningopplysninger om fagforeningsmedlemskapgenetiske opplysningerbiometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere noenhelseopplysningeropplysninger om seksuelle forholdopplysninger om seksuell legningI tillegg gjelder tilsvarende krav for personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser. Opplysninger om personer i sårbare situasjoner skal også beskyttes som særlige kategorier. Barn har også et særlig vern som gjør at opplysninger om barn må behandles med særlig omtanke. I noen tilfeller skal det også gjennomføres en personvernkonsekvensvurdering (DPIA) ved behandling av særlige kategorier av personopplysninger eller opplysninger om sårbare grupper. Avidentifiserte personopplysninger Avidentifiserte, eller pseudonymiserte personopplysninger brukes om datamateriale der direkte personidentifiserende kjennetegn er erstattet med for eksempel et nummer, en kode eller fiktive navn. Indirekte personidentifiserende opplysninger må kategoriseres i vide kategorier eller fjernes for at datamaterialet kan regnes som pseudonymisert. Den eneste måten å identifisere enkeltpersoner i et pseudonymisert datamateriale skal være gjennom koblingsnøkkelen, og så lenge koblingsnøkkelen eksisterer er materialet å regne som personopplysninger (altså ikke anonymt). Dette gjelder uavhengig av hvor og hvordan koblingsnøkkelen oppbevares. Gjennomføre prosjekt anonymt Som hovedregel skal en behandle så få personopplysninger som mulig for å oppnå forskningsformålet (dataminimeringsprinsippet). I noen tilfeller er det mulig å gjennomføre et prosjekt uten å samle inn personopplysninger i det hele tatt. Hvis datainnsamlingen skal gjennomføres anonymt, må intervju og observasjon registreres i form av håndskrevne notater, og nettbaserte spørreskjema må ikke kunne knyttes til respondentens e-post eller IP-adresse på noe tidspunkt. For mer informasjon om anonyme spørreskjema, se Sikre anonymitet i Nettskjema. Husk at bakgrunnsopplysninger kan identifisere personer selv om selve undersøkelsen er anonym. Et eksempel er hvis en anonym undersøkelse er gjennomført på en liten arbeidsplass og deltakerne har oppgitt alder og kjønn. Ta derfor høyde for at selv anonyme spørreskjema kan gjøre det mulig å identifisere enkeltpersoner. For mer informasjon, se Sikts side om anonym datainnsamling. Dersom hele datainnsamlingen foregår anonymt, trenger ikke prosjektet å meldes til Sikt. Merk at å gjennomføre et prosjekt anonymt, er noe annet enn å anonymisere. Dersom det samles inn personopplysninger som deretter anonymiseres, er dette en behandling av personopplysninger som skal meldes til Sikt på vanlig måte. Nettkurs om personopplysninger i forskning Nettkurset Introduksjon til personopplysninger i forskning er laget spesielt for NTNU. Kurset tar 45 minutter å gjennomføre og gir deg et godt innblikk i hvordan vi behandler personopplysninger i forskningsprosjekter. Kurset kan også brukes som oppslagsverk ved behov. Risikovurdering Før behandling av personopplysninger skal det foretas en risikovurdering. Risikovurderingen skal bidra til å forebygge uønskede hendelser eller mangler ved behandlingen av personopplysningene. Målet med en risikovurdering er å avdekke nåværende risikonivå og komme fram til tiltak som kan være med på å redusere risikoen. Sentrale forhold i risikovurderingen er prosjektets omfang, opplysningenes følsomhet, trusselbildet knyttet til miljøet opplysningene bearbeides og lagres i, og prosjektets varighet. Risikovurderingen skal godkjennes av prosjektleder (eventuelt veileder for studentprosjekt), og en godkjent og signert versjon skal være tilgjengelig på forespørsel (kan scannes og lagres digitalt). Vurderingen bør gås gjennom med jevne mellomrom og tilpasses eventuelle endringer i prosjektet. Det er laget en egen wiki med mal for riskovurdering av forskningsprosjekter med personopplysninger ved NTNU. Der finnes også en forenklet mal for studentprosjekter. Vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) Hvis det er sannsynlig at en type behandling vil medføre høy risiko for enkeltpersoners rettigheter og friheter, skal det foretas en vurdering av hvilke konsekvenser den planlagte behandlingen vil ha for personvernet. Dette gjelder også for forskning. Sikt tar initiativ til - og bistår - i vurdering av personvernkonsekvenser personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment - DPIA) for de prosjektene som blir meldt til Sikt. Sikt skal utføre vurderingen av DPIA i samråd med personvernombudet. Melding til Sikt Forsknings- og studentprosjekter som behandler personopplysninger samt helseforskning hvor andre fakultet enn MH er forskningsansvarlig, skal meldes til Sikt personverntjenester for forhåndsvurdering. Sikt har en rådgivende rolle og skal vurdere om prosjektet tilfredsstiller kravene i EUs personvernforordning. Behandlingen av personopplysninger kan ikke settes i gang før Sikt har gitt tilbakemelding til prosjektleder om at den planlagte behandlingen vurderes å være i samsvar med EUs personvernforordning, samt at nødvendige forutsetninger og anbefalte tiltak og vurderinger gjennomføres. Prosjektleder eller veileder ved studentprosjekt er ansvarlig for at prosjektet blir meldt til Sikt. Prosjektet skal meldes senest 30 dager før datainnsamlingen skal starte. Slik melder du inn prosjektet Innsamling av data i utlandet Dersom du er student/forsker ved en institusjon i Norge og skal samle inn personopplysninger i utlandet, skal søknad sendes til REK/ prosjektet meldes til Sikt på lik linje som ved datainnsamling i Norge. Endring av forskningsprosjektet Hvis det skal gjøres vesentlige endringer i prosjektet, skal det sendes søknad til REK / melding til Sikt. Endringene kan ikke settes i verk før REK eller Sikt har gitt tilbakemelding. Medisinsk og helsefaglig forskning Medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskning) skal være forhåndsgodkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) før prosjektet starter. REK skal foreta en etisk vurdering av prosjektet. NTNU har en egen portal for medisinsk og helsefaglig forskning med forskningsadministrative rutiner og veiledninger som skal sikre at helseforskning gjennomføres forsvarlig og i tråd med lovgivningen. Etter avtale med Sikt skal helseforskningsprosjekter der andre fakultet enn MH er forskningsansvarlig, meldes til Sikt. Dette i tillegg til søknad til REK. Helseforskning er forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger der formålet er å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom. Det samme gjelder forskning som omfatter pilotstudier og utprøvende behandling. I portalen om helseforskning finnes mer informasjon om grensedragningen mellom helseforskning og annen forskning som behandler personopplysninger. Behandlingsgrunnlag Dersom personopplysninger skal behandles i forbindelse med forskning, kreves et behandlingsgrunnlag (samtykke fra deltakere eller en lov som tillater det). Samtykke har tradisjonelt vært hovedregelen ved forskning på personopplysninger. Dersom samtykke fra forskningsdeltakeren er behandlingsgrunnlaget, skal samtykket være uttrykkelig. Deltaker må få informasjon om at personopplysninger vil bli samlet inn og hva som er formålet med innsamlingen. Samtykke Et gyldig samtykke må være FrivilligSpesifikt og informertUtvetydigGitt gjennom en aktiv handlingDokumenterbartLike lett å avgi som å trekke tilbakeDette betyr at det må informeres klart og tydelig hva deltakelse i forskningsprosjektet innebærer, hvem som er ansvarlig for databehandlingen, hvilke data som samles inn og hva de skal brukes til (se Sikt sine sider om informasjon til deltakere). Videre må deltakerne foreta en aktiv handling for at samtykket skal være gyldig. Det vil si at de må aktivt signere, krysse av eller fylle ut noe dersom de samtykker. Muntlig samtykke er også mulig, men alle former for samtykke må kunne dokumenteres. Deltakere skal også informeres om retten til å trekke samtykket tilbake, og ved tilbaketrekking skal datamaterialet om vedkommende som regel slettes (eventuelt anonymiseres). Når samtykke innhentes, skal utvalget informeres om hvor lenge opplysningene skal behandles. I langvarige prosjekter kan det være nødvendig å gi supplerende informasjon med jevne tidsintervaller. Det kan også være nødvendig å innhente nye samtykker ved større endringer. Se nærmere om informasjon til forskningsdeltakere og samtykke hos Sikt. Husk at deltakerne også må informeres om og samtykke til hva som skal skje med dataene etter at prosjektet er avsluttet. Dersom datasettet skal publiseres eller deles på andre måter, er det viktig at deltakerne har samtykket til dette. Samtykkekompetanse Samtykkekompetanse hos myndige personer kan falle bort på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser som åpenbart gjør at de ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.Umyndiggjorte skal i så stor utstrekning som mulig selv samtykke. Dersom dette ikke er mulig, skal vergen samtykke. Helseforskning: Mindreårige mellom 16 og 18 år kan samtykke med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser eller tiltakets art. Samtykke fra foreldre/foresatte kreves hvis forskningen innebærer legemsinngrep eller legemiddelutprøving. Helseforskningsloven § 17 har nærmere bestemmelser om samtykkekompetanse.Annen forskning: Avhengig av prosjektets art og omfang, er vanlig praksis 15 års aldersgrense for når barn kan samtykke selv til deltakelse i forskning. Gjelder det sensitive personopplysninger er aldersgrensen 16 -18 år. Skal mindreårige (under 18 år) kunne gi et gyldig samtykke til behandling av personopplysninger forutsetter dette at de forstår konsekvensene. Muligheten til forståelse beror på faktorer som alder, art og omfang av personopplysninger, samt formålet med innhentingen. Det skal alltid informeres om hvilken aldersgrense som gjelder når man legger opp til at mindreårige skal oppgi personopplysninger.Ved inklusjon av mindreårige, må det utarbeides alderstilpassede forespørsler som tar hensyn til den mindreåriges modenhet og erfaringsbakgrunn.Hvis forskningen skjer uten samtykke, har prosjektleder plikt til å informere deltakerne med mindre det finnes unntak fra informasjonsplikten. Allmennhetens interesse Hvis allmenhetens interesse er behandlingsgrunnlaget, må behandlingen være nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse. For alminnelige kategorier av personopplysninger, oppfylles vilkåret ved å vise til hvorfor de opplysningene er nødvendige for å oppnå forskningsformålet. For særlige kategorier og opplysninger om straffbare forhold må det også beskrives hvordan samfunnsnytten overstiger ulempen for deltakerne. Behandlingen skal også omfattes av nødvendige garantier for at det innføres tiltak som reduserer risikoen for de registrerte, for eksempel pseudonymisering av materialet der det det er mulig. Disse tiltakene må beskrives. For mer informasjon om samtykke og allmennhetens interesse, se Sikts sider om behandlingsgrunnlag. Forskningsdeltakernes rett til innsyn Forskningsdeltakerne har rett til innsyn i egne personopplysninger. Forskningsdeltaker som ønsker innsyn, skal be om dette i samsvar med NTNUs rutine: Innsyn i egne personopplysninger. Prosjektleder / studentens veileder skal sørge for at forskningsdeltakeren får innsyn. Roller og oppgaver Doktorgradskandidater kan være prosjektledere. Hvis det er kun én forsker, er vedkommende prosjektleder. Veileder er prosjektleder for studentprosjekt. Prosjektleder for forskningsprosjekt Skal foreta risikovurdering og vurdere personvernkonsekvenser i forsknings- student- og kvalitetssikringsprosjektskal sørge for at det iverksettes tiltak angående forskningsdataene som står i forhold til faktisk risiko basert på en risikovurderingskal i forbindelse med studentprosjekt sørge for at studenter er kjent med reglene for behandling av personopplysningerer ansvarlig for de data som prosjektet samler inn og bruker og skal ha tilgang til alle forskningsdata som prosjektet omfattertildeler tilgangsrettigheter og holder oversikt over hvem som har tilgang til dataeneSkal følge opp henvendelser om innsyn mm. fra forskningsdeltakere og er ansvarlig for at informasjonsplikten overfor disse blir fulgt opphar det operative ansvaret og skal sørge for internkontroll ved gjennomføringen av forskningsprosjektet, fra planlegging til avslutning, herunder at krav i relevant lovverk og forskningsetiske og interne retningslinjer for informasjonssikkerhet og personvern etterlevesskal sørge for nødvendig søknad til REK eller melding til Sikt og at skjema fylles ut i samsvar med hvordan prosjektet gjennomføres i praksisskal involvere forskningsansvarlig i forkant av søknad til REK eller melding til Sikt og legge frem søknad og meldeskjema dersom forskningsansvarlig ber om detskal utarbeide en datahåndteringsplan. skal sørge for at avtaler som er påkrevet for ivaretakelse av informasjonssikkerhet og personvern blir inngått (for inngåelse av databehandleravtaler se punktet 4.6. "Databehandleravtale")er ansvarlig for at relevante og nødvendige dokumentasjonskrav ivaretas i prosjektetskal vurdere om personopplysningene kan pseudonymiseresskal melde fra til forskningsansvarlig og Helsetilsynet om alvorlige, uønskede og uventede medisinske hendelser. Forskningsdeltakerne skal også omgående informeres dersom de har blitt påført skade eller det har oppstått komplikasjoner som følge av forskningsprosjektet.Skal sørge for at personopplysningene blir anonymisert eller slettet ved avslutning av forskningsprosjekt hvis det ikke er krav om lagring etter godkjenninger som er gitt eller i forbindelse med finansiering av forskningsprosjektet, samt sørge for at det blir sendt nødvendige bekreftelser til REK og Sikt Veileder for student i studentprosjekt Studentoppgaver defineres som oppgaver som utføres i forbindelse med bachelor/master ved NTNU. Doktorgradstudier defineres som ordinære forskningsprosjekt. Veileder fungerer som prosjektleder i studentprosjekter.Veileder skal vurdere om studentprosjektet omfattes av helseforskningsloven eller om det gjelder annen forskning som behandler personopplysninger. Veileder skal vurdere om den planlagte behandlingen vil være i samsvar med de grunnleggende personvernprinsippene etter EUs personvernforordning, herunder at det foreligger rettslig grunnlag (lovbestemmelse) for behandlingen eller skal innhentes samtykke fra deltakerne i prosjektet.Veileder skal vurdere om studentprosjektet kan gjennomføres uten at det må meldes, dvs. at det ikke behandles personopplysninger elektronisk i studentprosjektet. Dette er mulig hvis alt gjennom hele prosessen er anonymt. Nettbaserte skjema må da være fullstendig anonyme, dvs. slik at respondentens e-post / IP-adresse ikke på noe tidspunkt kan knyttes til spørreskjemaet. Ved intervju og observasjon må data registreres kun i form av notater for hånd. Det kan ikke gjøres opptak av samtaler eller filming av personer.Veileder, sammen med studenten, skal foreta en risikovurdering som skal bidra til å forebygge uønskede hendelser eller mangler ved behandlingen av personopplysningene som kan ha konsekvenser for forskningsdeltakerne. Risikovurderingen skal dokumenteres.Veileder skal rådføre seg med personvernombudet hvis det er krav om en vurdering av personvernkonsekvenser etter EUs personvernforordning artikkel 35.Studenten skal, i samråd med veileder, utarbeide en datahåndteringsplan. Studenter kan bruke forenklet mal for datahåndteringsplan (docx).Veileder, eller student dersom veileder har godkjent dette, skal sende melding til Sikt personverntjenester senest 30 dager før behandlingen skal starte. Veileder eller student fyller ut meldeskjema til Sikt, samt utarbeider tilhørende vedlegg. Hvis prosjektet er helseforskning, skal veileder/prosjektleder sende søknad om forhåndsgodkjenning til Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). I tillegg skal helseforskningsprosjektet meldes til Sikt hvis ikke MH er forskningsansvarlig. Veileder skal sørge for at det blir inngått avtale med studenter som ikke har et tilsettingsforhold ved NTNU, dersom de skal ha tilgang til NTNUs systemer.Veileder skal sørge for at studenten signerer taushetserklæring der det er påkrevd.Veileder skal sørge for at studenten har gjennomført nødvendig opplæring i informasjonssikkerhet og personvern før behandling av personopplysninger i studentprosjekt. Student Studentoppgaver defineres som oppgaver som utføres i forbindelse med bachelor/master ved NTNU. Doktorgradstudier defineres som ordinære forskningsprosjekt. Veileder fungerer som prosjektleder i studentprosjekter.Studenten skal, sammen med veileder, foreta en risikovurdering som skal bidra til å forebygge uønskede hendelser eller mangler ved behandlingen av personopplysningene som kan ha konsekvenser for forskningsdeltakerne. Risikovurderingen skal dokumenteres.Studenten skal, i samråd med veileder, utarbeide en datahåndteringsplan. Studenter kan bruke forenklet mal for datahåndteringsplan (docx).Studenten skal, dersom veileder har godkjent dette, sende melding til Sikt personverntjenester senest 30 dager før behandlingen skal starte. Veileder eller student fyller ut meldeskjema til Sikt, samt utarbeider tilhørende vedlegg. Hvis prosjektet er helseforskning, skal veileder sende søknad om forhåndsgodkjenning til Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). I tillegg skal helseforskningsprosjektet meldes til Sikt hvis ikke MH er forskningsansvarlig. Studenten skal signere taushetserklæring der det er påkrevd.Skal ha gjennomført nødvendig opplæring i informasjonssikkerhet og personvern før behandling av personopplysninger i studentprosjekt. Skal sette seg inn i rutiner for bruk av privat IKT-utstyr dersom administrert NTNU-PC ikke er tilgjengelig. Sikt personverntjenester skal gi råd om hvordan NTNU som behandlingsansvarlig best mulig kan ivareta personverninteressene i forskningsprosjekterskal motta meldinger om behandlinger av personopplysninger i forskningsprosjekter og føre protokoll/oversikt over slike behandlinger i et eget meldingsarkiv Personvernombudet ved NTNU skal gi NTNUs ledelse og ansatte informasjon og råd om forpliktelser NTNU har i henhold til EUs personvernforordning og annen relevant lovgivning om personvernskal på anmodning gi råd om vurdering av mulige personvernkonsekvenser (DPIA) og kontrollere gjennomføringen av denskal kontrollere overholdelsen av EUs personvernforordning og annen relevant lovgivning om vern av personopplysninger og interne retningslinjerskal holde seg informert om og følge opp avvik ved brudd på personvernetskal samarbeide med og være kontaktpunkt for Datatilsynet og de registrerte Forskningsdatahjelpen/Research Data @NTNU gir rådgivning og veiledning knyttet til behandling av personopplysninger i forskningsprosjektskal samarbeide med og være kontaktpunkt for Sikt for oppfølging av konkrete prosjekt Innsamling, lagring og bruk av aktive forskningsdata Godkjente innsamlingsmåter for personopplysninger er beskrevet i datainnsamlingsguiden. Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet de ble innhentet for, hvis ikke annet er bestemt i lov eller f.eks. i forbindelse med finansiering av forskning. Lagring og behandling av personidentifiserbare eller pseudonyme data skal foregå i NTNUs systemer eller i systemer der det foreligger en databehandleravtale med NTNU. Se lagringsguiden for en oversikt over tilgjengelige løsninger ved NTNU. På siden Databehandleravtale ligger NTNUs mal for databehandleravtale. Privat utstyr (hjemme-PC) skal som hovedregel ikke brukes til lagring og bruk av personopplysninger. Dersom det unntaksvis er nødvendig å benytte privat IKT-utstyr for behandling av personopplysninger, se Behandling av informasjon med privat IKT-utstyr. Studenter som bare har tilgang på privat PC,kan se på de skisserte dataflytene for ulike datatyper. Tilgang Forskningsdataene skal bare være tilgjengelig for godkjente prosjektmedarbeidere fram til prosjektavslutning. Prosjektleder bestemmer hvilke prosjektmedarbeidere som skal ha tilgang til pseudonymiserte personopplysninger og koblingsnøkkel. Prosjektleder skal ha dokumenterbar oversikt over hvem som har tilgang til data. Oversikten skal være tilgjengelig for forskningsansvarlig. Prosjektmedarbeidere skal normalt ikke ha tilgang til koblingsnøkkel. I de tilfeller de har tilgang til koblingsnøkkelen, er ikke lenger dataene å anse som pseudonymiserte, men som direkte personidentifiserbare, noe som skjerper kravene til forsvarlig behandling og oppbevaring. Ved avslutning av prosjektet Prosjektleder skal ved prosjektslutt sørge for at personopplysningene anonymiseres eller slettes hvis det ikke er krav om oppbevaring utover prosjektperioden, f.eks. ved forhåndsgodkjenning fra REK, etter lov eller fra eksterne som har finansiert forskningen. Prosjektleder skal sende sluttmelding til Sikt/REK når prosjektet er avsluttet og eventuelt bekrefte at personopplysningene er anonymisert eller slettet. Ved avslutning av et studentprosjekt skal dette gjøres umiddelbart etter sensur.Hvis behandlingen ikke har vært utført avidentifisert, må alle direkte og indirekte personidentifiserbare opplysninger fjernes fra forskningsdataene for at de skal blir anonyme. Prosjektleder skal sørge for at kopier av dataene blir håndtert på samme måte.En kopi av fullstendig anonymiserte data kan beholdes. Hvis dataene er avidentifisert, foregår anonymisering vanligvis ved å slette koblingsnøkkelen.Når studenter eller prosjektmedarbeidere slutter, skal prosjektleder forsikre seg om at forskningsmateriale disse har innhentet eller har hatt tilgang til, er sikkert lagret eller slettet dersom det ikke lenger er behov for oppbevaring.Dersom dataene skal lagres utover prosjektslutt, må prosjektleder i samarbeid med forskningsansvarlig (normalt instituttet) ta stilling til hvordan denne lagringen skal gjennomføres. Sikt tilbyr lagring av forskningsdata etter at prosjektet er avsluttet.Kildedata eller andre forskningsdata og dokumenter skal ikke slettes dersom tilsyns-myndighetene har åpnet saker tilknyttet forskningsprosjektet, eller dersom prosjektleder eller medarbeidere granskes i Granskningsutvalget om uredelighet i forskning. Anonymisering av data Hvis et datasett skal anonymiseres, må alle direkte identifiserende opplysninger slettes (inkludert koblingsnøkkel/navneliste), og indirekte identifiserende opplysninger må slettes eller omarbeides. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er ikke opplysninger anonymiserte hvis de kan knyttes til grupper på fem eller mindre. Håndtering av avvik (uønskede hendelser) Studenter og forskere skal melde avvik ved brudd på personvern i NTNUs avvikssystem. Formålet er å gjøre det mulig å gjenopprette tilstanden, fjerne årsaken til avviket, redusere negative konsekvenser for både NTNU og tredjepersoner, samt lettere unngå fremtidige sikkerhetsbrudd og brudd på personvernet. Avvik kan f.eks. være e-post med sensitive personopplysninger som er sendt til feil person fødselsnummer som er sendt ukryptert pr. e-post eller gjort tilgjengelig åpent på nettutstyr som er mistet (mobil, laptop, nettbrett, notater og lignende)feilutlevering eller feilpublisering feil i tilganger, utstyr eller programvare som kan svekke sikkerheten rutiner som mangler, ikke fungerer, eller som ikke følges data som er åpent/mangler tilgangsstyring og hvor det er krav til opplysningens konfidensialitet og/eller integritet Se også Sikt (tidligere NSD) veileder forskere og studenter med tanke på datainnsamling, dataanalyse, metode og personvern. Her finner du også meldeskjema for prosjekt som skal behandle personopplysninger.Felles innmelding av studentprosjekter med lav personvernulempe (Sikt)Sikt institusjonsportal (krever innlogging)Retningslinje for behandling av personopplysninger ved NTNUNTNUs retningslinje for avviksmelding og avvikshåndtering innen informasjonssikkerhet og personvernNTNUs datainnsamlingsguideNTNUs lagringsguideNTNUs avtalemaler for overføring av personopplysninger (databehandleravtale, felles behandlingsansvar, dataoverføringsavtale)Generelt om personvern og GDPR ved NTNU (EUs personvernforordning)NTNUs helseforskningsportal. Hvordan planlegge, gjennomføre og avslutte forskningsprosjekt.Søk i prosjekter hos REKDatatilsynets veileder og sjekkliste for vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) Kontakt Har du spørsmål om melding til Sikt eller forhåndsgodkjenning av helseforskningsprosjekter, kan du kontakte: NTNU: Anne Marie SnekvikAD-fakultetet: Sunita Prugsamatz OfstadHF-fakultetet: Chamila Thushari Attanapola og Marte LintoftIE-fakultetet: Harald LenschowIV-fakultetet: Astrid VigtilMH-fakultetet: Bente JacobsenNV-fakultetet: Marianne Bjordal HavnesSU-fakultetet: Rune DahlØK-fakultetet: Gunnar BendheimForskningsdatahjelpen/Research Data @NTNU tilbyr råd, støtte og veiledning knyttet til håndtering av forskningsdata.REK: rek-midt@mh.ntnu.no
HMS ved IEL
Mappe:
Norsk
Kontaktpersoner ved IEL Halsten Aastebøl HMS-koordinator Strålevernskoordinator Aksel Andreas Reitan Hanssen Verneombud Risikovurdering Mal for kartlegging av risikoforhold Mal for risikovurdering Avvik Meld inn avvik Feltarbeid Feltkort, ansvarlig Feltkort, deltaker Retningslinjer for feltarbeid Forskrifter og prosedyrer Pålegg om bruk av personlig verdeutstyr Oversikt over Ansvarlig for arbeid (AFA) NTNU Oversikt over Ansvarlig for arbeid (AFA) SINTEF HMS ved IE-fakultetet NTNUs Beredskapsplan Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) Ved kristesituasjoner Nødnummer 110 - Brann 112 - Politi 113 - Ambulanse Legevakt Fellesnummer legevakt: 116117 Legevakta i Trondheim NTNU Beredskapstelefon 800 80 388 Vekter: etter arbeidstid: 918 97 373 Hjertestartere ved NTNU
Vedlegg lagt til av
Ida Amalie Krüger
.
Risikovurdering MAL.xlsx
Oppstart av masteroppgave - sivilingeniør
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om oppstart av masteroppgave og viktige frister. Innholdsfortegnelse [-] Frister Veileder og masteravtale Utsatt oppstart av masteroppgaven Risikovurdering Masteroppgave utenfor NTNU Masteroppgave i utlandet English version - Start your MA thesis - graduate engineer programmes Temaside om skrive og levere masteroppgave Frister Masteroppgaven utføres normalt i 10. semester.Frist for registrering av masteravtalen er 15. januar. Masteravtale sammen med en eventuell standardavtale for samarbeid med bedrift/ekstern virksomhet (se under) leveres til instituttet ditt når alle parter har signert. Du kan søke om utsatt oppstart av mastergraden, se mer informasjon under.Frist for innlevering av masteroppgaven er 20 uker fra oppstartsdato. Du kan søke om utsatt innlevering. Innlevering og utsatt innlevering Unntak: Kandidater som utfører masteroppgaven i utlandet får forlenget tid til 26 uker.Studenter som er ansatt som vitenskapelig assistent eller undervisningsassistent får forlenget tid ut fra hvor mye de arbeider. Studentassistentstillinger i enkeltemner gir ikke rett til utvidet frist for innlevering av masteroppgaven. Du søker om forlenget tid ved å sende en epost til instituttet ditt. Studenter ved IV-fakultetet må sende søknaden til postmottak@iv.ntnu.no. Veileder og masteravtale Du må gjøre en avtale om oppgaven med en veileder innenfor det aktuelle fagområdet. Instituttet ditt vil holde orienteringer om valg av oppgave.Hovedveileder, skal være NTNU-ansatt i stilling som professor, professor II, førsteamanuensis eller amanuensis og tilhøre det instituttet som du skal skrive oppgaven ved. Dette gjelder også hvis du skriver oppgaven utenfor NTNU. Formell dato for oppstart er den datoen masteravtalen er registrert ved ditt instituttkontor. Skjema for masteravtale (SharePoint) Utsatt oppstart av masteroppgaven Har du behov for utsatt oppstart av masteroppgaven ber vi deg om likevel om å følge prosedyren over og levere innen fristen. Ta så kontakt med fakultetet ditt for å søke om utsettelse. Studenter ved Industriell økonomi kontakter instituttet. Risikovurdering Alle studenter ved Fakultet for naturvitenskap skal levere en risikovurdering sammen med skjemaet for masterkontrakten. Dette gjelder også teoretiske masteroppgaver. Om risikovurdering av masteroppgaverSkjema for risikovurdering Fylles ut i samarbeid med veileder. Masteroppgave utenfor NTNU Skal du utføre oppgaven for en bedrift/ekstern virksomhet skal du fylle ut navn på bedriften/virksomheten og noen flere detaljer som en del av masteravtalen. Dette vil resultere i at du i tillegg til masteravtalen også får en samarbeidsavtale til nedlasting når du er ferdig med å registrere innhold. Samarbeidsavtalen skrives ut i fire eksemplarer og undertegnes av alle parter, som får et eksemplar hver. Avtalen leveres til instituttkontoret sammen med masterkontrakten. Slik får dere fastsatt partenes rettigheter og plikter. Masteroppgave i utlandet Dersom du utfører masteroppgaven i utlandet har du 26 uker på å levere oppgaven fra fristen for oppstart. Fakultetet vil gjerne være tilgjengelig for deg mens du er borte, send epost hvis du har spørsmål og ha jevnlig kontakt med fakultetet.Dersom du ikke er tilbake på NTNU i forbindelse med innleveringen av oppgaven, ber vi deg om å levere nøkler og annet utstyr før du reiser fra Trondheim.
HMS ved IV
Mappe:
Norsk
English version: HSE at Faculty of engineering Innholdsfortegnelse [-] Mål for HMS arbeidet ved Fakultet for Ingeniørvitenskap Operasjonelle mål for IV: Godt HMS arbeid ved Instituttene og fakultetsadministrasjonen innebærer at en; HMS opplæring for studenter og ansatte Institutt for energi og prosessteknikk (EPT) HMS opplæring for eksterne HMS roller ved IV Risikovurdering Feltarbeid HMS kort i bygg og anlegg Kontorarbeidsplass Tilpassing av kontorarbeidsplass Databriller Alenearbeid Målrettet helseundersøkelse Sikkerhet og beredskap Mål for HMS arbeidet ved Fakultet for Ingeniørvitenskap Operasjonelle mål for IV: Ha risiko under kontroll ved at alle enheter ved IV-fakultetet skal arbeide for å fremstå som fullt forsvarlig gjennom et aktivt arbeid med:Ha oversikt over hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt i organisasjonenUtøvelse av tydelig ledelse for HMS-arbeidetIdentifisering av aktuelle HMS-risikoerGod risikostyring og tilpasset beredskapTrygge og funksjonelle arbeidsplasser for ansatte og studenterKontinuerlig forbedringsarbeid Godt HMS arbeid ved Instituttene og fakultetsadministrasjonen innebærer at en; etablerer årshjul og handlingsplaner basert på fakultetets mål for HMS og lokale risikoerhar klare roller for ansvar, oppgaver og myndighet i HMS-arbeidetgir god HMS-opplæring til ansatte og studenterhar gode rutiner for oppfølging av sin internkontroll gjennomfører nødvendige vernerunder gjør nødvendige risikovurderinger og sikre jobbanalyser (SJA) har HMS på agendaen i ledermøter involverer verneombud i planlegging av HMS-arbeidet ved enheten HMS opplæring for studenter og ansatte Alle ansatte og studenter ved IV-fakultetet skal gjennomføre grunnleggende HMS-opplæring. HMS-kurset er et E-læringskurs som IV selv har laget. Kurset må tas før det gis spesifikk, lokal HMS-opplæring i lab eller verksted. OBS: EPT-ansatte og studenter må bruke egen løsninger som oppgitt under Grunnleggende HMS opplæring ved IV fakultetet (e-læring) Institutt for energi og prosessteknikk (EPT) Access to Laboratories for Employees and Students at EPT Tilgang til lab, Institutt for energi og prosessteknikk HMS opplæring for eksterne Dette e-læringskurset gir en grunnleggende innføring i HMS for eksterne samarbeidspartnere som skal utføre arbeid/ha aktivitet i våre lab,- og verksteder HMS opplæring for andre enn studenter/ansatte HMS roller ved IV Oversikt over personer som innehar HMS-roller ved IV fakultetet Risikovurdering HMS-risikostyring og -risikovurdering skal være en integrert del av virksomheten, på alle nivå. NTNU skal ha en tilnærming til HMS og arbeidsmiljø basert på risikovurdering. EQS: NTNU sitt digitale verktøy for bl.a. HMS-risikovurdering. Se ntnu.extend.no. Feltarbeid Retningslinje for HMS ved feltarbeid tilsier at ledere av,- og deltakere på feltarbeid skal fylle ut feltkort med personalia og kontaktinformasjon. Unntaket er hvis risikovurdering viser at feltarbeidet ikke har spesielle risikomomenter. Merk egne retningslinjer for hovedekskursjon og tilhørende HMS-veileder Feltkort for IV-fakultetet HMS kort i bygg og anlegg Alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, skal ha HMS-kort. Kontaktperson bestilling for NTNU ansatte Kontorarbeidsplass NTNUs retningslinje for forebygging av arbeidsrelaterte muskel og skjelettplager Tilpassing av kontorarbeidsplass Ergonomi på kontorarbeidsplassen Office Ergonomics Databriller NTNUs retningslinjer for databriller Alenearbeid Retningslinjen skal sikre at alle enheter ved IV-fakultet har rutiner for alenearbeid som ivaretar Arbeidsmiljølovens krav,§ 4-1(3)om fullt forsvarlig arbeidsmiljø og vurdering av risiko knyttet til alenearbeid. Retningslinjen omfatter arbeid innenfor laboratorie- og verkstedområder og feltarbeid. Gjelder ikke kontorarbeid. Retningslinje for alenearbeid Målrettet helseundersøkelse Det kan være nødvendig å foreta helseundersøkelser for å forebygge og hindre utvikling av arbeidsrelaterte helseskader. Arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for å identifisere hvilke arbeidstakere som har behov for helseovervåkning gjennom sitt ansvar for å sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av arbeidsmiljølov blir overholdt (AML §2-1). Helseundersøkelse, veileder Om helseundersøkelse ved NTNU Sikkerhet og beredskap Se egen side for Beredskap ved IV
Studier ved IKP
Mappe:
Norsk
Informasjonen på denne siden gjelder for studenter ved Institutt for kjemisk prosessteknologi. Innholdsfortegnelse [-] Studieplaner Studieveiledere ved IKP Instituttkonsulent ved IKP Utenlandsopphold for studenter ved IKP Hvor kan du reise? Fordypning for studenter ved IKP Fordypningsemne Fordypningsprosjekt Viktige datoer Masteroppgave ved IKP Kartlegging av risikofylt arbeid / Risikovurdering av masteroppgaven Information in English. Generell informasjon for studenter ved NTNU. Studieplaner Studieplan for 5-årig masterprogram (sivilingeniør) i Industriell kjemi og bioteknologi (MTKJ)Studieplan for 2-årig masterprogram (sivilingeniør) i Industriell kjemi og bioteknologi (MIKJ)Studieplan for 2-årig masterprogram (sivilingeniør) i Sustainable Chemical and Biochemical Engineering (MSCHEMBI) Studieveiledere ved IKP Hege Johannessen er studieveileder for studenter på studieprogrammene Industriell kjemi og bioteknologi (MTKJ og MIKJ) og Anacleta Venturin Andersen er studieveileder for studieprogrammet Sustainable Chemical and Biochemical Engineering (MSCHEMBI). For de aktuelle studieprogrammene, kan du spørre dem om: Generell studieveiledningStudieplan og emnevalgUtvekslingInnpassing av eksterne emnerGodkjenning av praksisBytte av studieretningVitnemålRekvisisjon for å bestille siv.ing.-ring Instituttkonsulent ved IKP Anacleta Venturin Andersen er instituttkonsulent for studenter ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, og du kan spørre henne om følgende: LesesalsplassSensur og klage på eksamenFordypningsprosjektMasteravtale Utenlandsopphold for studenter ved IKP Hvis du har lyst å studere i utlandet som en del av studiet ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, er det mest vanlig å ta ett eller to semester ved et utenlandsk universitet, enten i 3. eller 4. årskurs av masterutdanningen. Her finner du informasjon om gjennomføring av utenlandsopphold ved NTNU. Du må ta full studiebelastning (30 ECTS / studiepoeng pr. semester), samt velge fag som i innhold og omfang tilsvarer de obligatoriske emnene du går glipp av mens du er utlandet. Hvis du lurer på hvor mange studiepoeng / units du må ha ved de ulike universitetene for å få full studiebelastning - ta kontakt med Hege Johannessen som er studieveileder på studieprogrammene MTKJ / MIKJ. Hvor kan du reise? Egentlig er det ikke noen begrensning for hvor du kan reise - men det kan være greit å starte med å vurdere de lærestedene IKP har sendt studenter til tidligere: Danmark Danmarks Tekniske Universitet, DTUFrankrike INP, Ensige, ToulouseENSIACET, ToulouseSpania Universidad Politech de ValenciaTyskland RWTH, AachenTU BerlinTechnische Universität MünchenSveits ETH, ZurichAustralia/New Zealand Curtin University of Technology, PerthRoyal Melbourne Institute, MelbourneUniversity of New South Wales, SydneyUniversity of NewcastleUniversity of Western SydneyUniversity of Aukland, New ZealandUniversity of MelbourneUSA/Canada University of British Columbia, Vancouver, CanadaUC Berkeley, California, USA University of Santa Barbara, California, USAIllinois Institute of Technology (IIT), Chicago, USASør-Afrika University of Cape Town Fordypning for studenter ved IKP På høsten i 5. klasse (siste årstrinn) velges ett fordypningsemne på 7,5 stp og ett fordypningsprosjekt på 15 stp, eller ett fordypningsemne på 7,5 stp, ett mindre fordypningsprosjekt på 7,5 stp og et ordinært emne på 7,5 stp. Størrelsen på prosjektet bestemmes i samråd med veileder for prosjektet. Fordypningsemne Fordypningsemner tilbys innen temaene: Katalyse (TKP4515)Kolloid og polymerkjemi (TKP4525)Miljø- og reaktorteknologi (TKP4535)Prosess-systemteknikk (TKP4555) Fordypningsprosjekt Fordypningsprosjektet (TKP4580 (15 stp) / TKP4581 (7,5 stp)) gjennomføres vanligvis enkeltvis og det inngår en presentasjon av prosjektet. Hver presentasjon er på 15 min + 5 min spørsmål. Veilederen organiserer opplegg og dato for presentasjonene. Samleliste over fordypningsprosjektene høsten 2023 finnes her. Viktige datoer April - mai: Prosjektforslag blir gjort tilgjengelig for studenter. 1. juni: Retningsvalg må gjøres på Studentweb. Oppmelding til BÅDE fordypningsemne og fordypningsprosjekt. Uke 34: Studiestart. Info om modulenes oppstart vil bli kunngjort på Blackboard. Slutten av november / begynnelsen av desember: Eksamen i modulene. 20. desember: Innleveringsfrist fordypningsprosjekt via INSPERA. Masteroppgave ved IKP Masterprosjektet utføres det siste vårsemesteret av studiene, og du har 20 uker på å levere oppgaven. Oppgaven er vanligvis relatert til aktuelle forskningsprosjekter ved instituttet eller til industriprosjekter i samarbeid med industrielle partnere. Nedenfor finner dere relevant informasjon om å skrive masteroppgave ved Institutt for kjemisk prosessteknologi: Temaside om å skrive og levere masteroppgave ved NTNU (inkludert mal for masteroppgave)Tips til hvordan strukturere en rapportInformasjon om masteroppgaver for sivilingeniørerInformasjon om masteroppgave ved NV - sivilingeniørMasteroppgaver skrevet ved IKP finner du her (NTNU Open) Kartlegging av risikofylt arbeid / Risikovurdering av masteroppgaven Før du starter arbeidet med masteroppgaven må du gjennomføre en kartlegging av risikofylte aktiviteter (dette gjelder også om arbeidet er av teoretisk art), samt en risikovurdering av alle aktiviteter identifisert i kartleggingen (ikke nødvendig for teoretisk arbeid). Kartlegging av risikofylt aktivitet / risikovurdering gjøres i samarbeid med din veileder. Spørsmål til hvordan risikovurderingen skal gjennomføres kan rettes til instituttets HMS-koordinator, Karin Wiggen Godø. All risikovurdering ved IKP skal registreres i NTNU's digitale risikovurderingssystem. Logg på med NTNU brukeren din og fyll ut. Det må gjøres enten du skal på lab eller ikke! Nyttige lenker for risikovurdering: Risikovurdering av masteroppgaverDatabasen for oppslag av kjemikalierHMS ved IKP (på engelsk)Generell info om HMS ved NV-fakultetet
Gravide og stråling
Mappe:
Norsk
Dette dokumentet er et vedlegg til retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder. Se retningslinjen for ansvar, omfang og forankring med mere. English version - Pregancy and radiation exposure Temaside om HMS | Sider merket med gravid Innholdsfortegnelse [-] Generelt Du som er gravid Du som er leder Stråling og anbefalinger Ikke-ioniserende, elektromagnetisk stråling Ioniserende stråling Før graviditet Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Generelt Du som er gravid Gravide må være spesielt oppmerksomme på all merking i lokalene hvor de jobber, og sette seg inn i hva slags påvirkning ulike typer stråling kan ha på mor og foster. Se også overordnet retningslinje om gravid i arbeid og studier, tilrettelegging, permisjon med mer. Du som er leder Stråling kan være skadelige for forplantningsevnen eller foster. Ta særlig hensyn til dette hvis du har ansvar for kvinner og menn i fertil alder. I vurdering av arbeidsforholdene skal det også tas hensyn til den gravides egen oppfatning av situasjonen. Når den gravide ønsker det, skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig, tilby alternative oppgaver eller omplassering. Se også overordnet retningslinje om risikovurdering, tilrettelegging, permisjon med mer. Stråling og anbefalinger Ikke-ioniserende, elektromagnetisk stråling Arbeidstilsynet har foreløpig ikke fastsatt regler for ikke-ioniserende stråling i arbeidsmiljøet, som mikrobølger og radiobølger. Generell anbefaling er at eksponeringen reduseres til et minimum.Enkelte anvendelser av radiobølger i medisin og industri som plastsveising og diatermi (varmebehandling) kan medføre at arbeidstakerne utsettes for kraftige elektromagnetiske felt. Dette kan gi oppvarming av deler av kroppsvevet, noe som kan være uheldig for fosteret. Gravide arbeidstakere med slikt arbeid bør rådføre seg med NTNUs bedriftshelsetjeneste eller sin fastlege.Eksponeringsnivå for radiofrekvente felt som ikke er i det termiske området er ikke en risiko i graviditetenDet danske Arbejdstilsynet anbefaler at gravide ikke utfører motstandssveising ved vekselstrømsanlegg, blant annet med basis i International Agency for Research on Cancer (IARC) sin klassifisering av elektromagnetiske felt som oppstår ved slike arbeidsoppgaver som mulig kreftfremkallende (klasse 2B).Ekstremt lavfrekvente felt (frekvenser under 300 Hz) kan for eksempel finnes ved transformatorer, større induksjonsovner, kraftverk. Slike felt utgjør vanligvis ikke risiko for fosteret.Arbeid ved dataskjermer er ikke forbundet med strålingsfare. Sammenlignende undersøkelser av gravide i forskjellige yrker viser at gravide som arbeider ved skjermterminal, ikke har flere problemer i forbindelse med svangerskap enn andre kvinner. Ioniserende stråling I henhold til strålevernforskriften skal stråledosen til fosteret ikke overstige 1 mSv i løpet av resten av graviditeten etter at graviditeten er blitt kjent Direktoratet for strålevern og stomsikkerhet gir følgende råd: Dosen vurderes med sikkerhet å være mindre enn 1 mSv:Den gravide kan fortsette med arbeidsoppgavene hun har hatt frem til graviditeten uten ekstra forholdsregler. Dosen /antas/ å være mindre enn 1 mSv:Den gravide kan fortsette med arbeidsoppgavene hun har hatt frem til graviditeten, eventuelt med ekstra forholdsregler for å redusere strålebelastningen. Dosen antas å være større enn 1 mSv:Den gravide må overføres til andre arbeidsoppgaver med mindre sannsynlighet for strålebelastning, eventuelt overføres til annet arbeid der hun ikke utsettes for ioniserende stråling.Eksempel: Dosen til fosteret ved arbeid med RIA-kit vurderes med sikkerhet å være mindre enn 1 mSv. Radon og radondøtre som kan finnes i underjordiske rom og i inneklimaet, vil avgi alfa-partikler («bløt» radioaktiv stråling). Denne strålingen virker bare på kroppsoverflaten og i luftveiene når radongass pustes inn. Fosteret er beskyttet mot denne form for stråling. Før graviditet Før en graviditet er begge foreldrenes arbeidsmiljø viktig. Skade kan skje ved at kvinnens eller mannens kjønnsceller blir utsatt for skadelige kjemikalier før befruktning har funnet sted. Det er sjelden at forhold i arbeidsmiljøet medfører risiko for skade på kjønnsceller, men vi vet at både eggcellene til kvinnen og sædcellene til mannen kan ta skade av ioniserende stråling. Utfyllende opplysninger om dette finnes på Arbeidstilsynets faktaside om graviditet og arbeidsmiljø. Hjelp Graviditet og arbeidsmiljø – ArbeidstilsynetFaktaark for gravide – Statens arbeidsmiljøinstituttNorsk elektronisk legehåndbokBruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium – Veileder nr. 2 fra Statens strålevern NTNU-bestemmelser Gravid ved NTNUStrålevern – gravid og arbeid med radioaktive kilderStrålevern Lovverk Bestemmelser om yrkeseksponering for ioniserende stråling, dosegrenser – Strålevernforskriften §32, ledd d Kontakt Bedriftshelsetjenesten Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 11. juli 2014 - HMSRV5102 - ePhorte 2014/.....
Risikostyring for informasjonssikkerhet - retningslinje
Mappe:
Norsk
Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet. Last ned pdf av retningslinjen Innholdsfortegnelse [-] Formål Gjelder for Overordnede prinsipper Risiko- og sårbarhetsanalyse Risikokriterier Aksept av risiko Kontrollpunkter, tiltak og rutiner Omfang av risikovurdering Roller og ansvar Direktør for Organisasjon og infrastruktur Leder av Avdeling for virksomhetsstyring Leder av HR- og HMS-avdelingen Linjeleder Prosesseier Systemeier Prosjektleder English version - Policy for Risk management in information security Type dokument: Retningslinje Forvaltes av: Avdelingsleder virksomhetsstyring Godkjent av: Direktør for Organisasjon og infrastruktur Gjelder fra: 20.06.2023 Neste revisjon: 20.06.2025 Klassifisering: Åpen Referanse ISO: ISO27005:2011 Referanse NSMs Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet: 1.1.3, 1.1.4, 2.1.10 Referanse LOV/Regel: Personopplysningsloven Referanse interne dokumenter: Denne retningslinjen er underlagt Politikk for informasjonssikkerhet Formål Formål med «Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet» er å bidra til å forebygge uønskede hendelser eller mangler ved informasjonssikkerheten ved NTNU som kan ha konsekvenser for studenter, ansatte og/eller samfunnet mer generelt. Gjelder for Retningslinje for risikostyring gjelder for alle som har ansvar for en prosess, prosjekt, eller en anskaffelse, utvikling eller drift av et system. Dette innebefatter ledere, systemeiere, prosesseiere, prosjektledere og forskningsansvarlige. Overordnede prinsipper a. NTNU skal ha en tilnærming til informasjonssikkerhet som er basert på risikovurderinger. b. NTNUs mål med risikostyring er at risiko skal være vurdert, uakseptabel risiko skal håndteres med tiltak, og resterende risiko skal være akseptert av leder. c. System og prosesser der informasjonsverdier behandles, skal underlegges risiko – og sårbarhetsanalyser (ROS) minst hvert annet år, og/eller ved vesentlige endringer i organisering, prosesser, IKT-system eller i trusselbilde. Dette for at man skal ha et mest mulig oppdatert bilde av risiko og sårbarhet. Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko er definert som ett eller flere uønskede scenario beskrevet med kombinasjonen av mulige konsekvenser og tilhørende sannsynlighet. Kontroll av risiko gjøres gjennom risikostyring. Risikostyring et viktig prinsipp i internkontroll og refererer til et samordnet sett av aktiviteter og metoder som brukes til å lede en organisasjon og å kontrollere de mange risikoene som kan påvirke måloppnåelsen. Risikostyringsprosessen er standardisert gjennom ISO/IEC 27005:2011 standarden og NTNU følger i all hovedsak denne for informasjonssikkerhet, illustrert i figuren under. a. Etablere kontekst for risikovurderingen, dette vil si å bestemme hva som er objekt for vurderingen og hva som ikke inngår. Som en del av dette steget utarbeides risikokriterier spesifikke for den aktuelle risikovurderingen, hvor Konfidensialitet, Integritet og Tilgjengelighet skal inngå. b. Risikoidentifisering for å identifisere og vurdere verdier, trusler og sårbarheter i IKT-systemet eller arbeidsprosessen gjennom tre aktiviteter: Verdivurderingen kommer først siden den bestemmer beskyttelsesbehovet til løsningen, for eksempel ett system som håndterer sensitive persondata vil ha særskilte krav til datahåndtering og det vil sette premisset og sikkerhetsnivået for resten av vurderingen. Neste steg er trusselvurdering med formål å identifisere de mest relevante truslene som er motiverte til å kompromittere informasjonsverdiene våre. En trussel er en risikokilde som vanligvis knyttes til planlagte handlinger i den hensikt å skade systemer eller organisasjon. I tillegg til å estimere truslenes motivasjon og evne for å angripe, skal det vurderes hvor hyppig trusselen kan forekomme hos NTNU. Deretter kartlegges og vurderes eksisterende sikkerhetsmekanismer (kontroller og tiltak) i løsningen. Kontroller og tiltak vurderes opp mot hvilke verdier som skal beskyttes. Neste steg er å identifisere og vurdere sårbarheter i IKT-systemet eller arbeidsprosessen som kan utnyttes av en trussel for å få tilgang til en verdi. Resultatene av verdi, trussel og sårbarhetsaktivitetene nyttes til å identifisere risikoen som foreligger, og hvilke uønskede hendelser og konsekvenser dette kan føre til (risikoscenario). b. Risikoanalyse gjennomføres for å estimere konsekvens og tilhørende sannsynlighet av identifiserte scenarier. Analysen skal avdekke hvilke risikoer som er mest alvorlige og må prioriteres. c. Første beslutningspunkt blir da om risikovurderingen er dekkende nok til å gå videre. I noen tilfeller kan de som gjennomfører risikovurdering ha avdekket områder med stor usikkerhet og må derfor gjøre en grundigere undersøkelse for å oppnå en tilfredsstillende risikovurdering. d. Risikohåndtering er prosessen for å modifisere risiko med den hensikt å gjøre den akseptabel. Håndteringen gjennomføres ved å velge tiltak som kan redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Det er i hovedsak fire tilnærminger til å håndtere risiko: (i) redusere risiko, (ii) unngå risiko, (iii) overføre/dele risiko, og (iv) akseptere risikoen som den er. Beslutning for prioritering av tiltak blir tatt på bakgrunn av kost-nytte analyse, hvor effekten i form av risikoreduksjon og kostnaden av tiltaket er vurdert. Det er også i noen tilfeller mulig å øke risikoen for å kunne dra nytte av en mulighet. e. Risikoeier (Ansvarlig leder i linjen) vurderer om restrisikoen er akseptabel. Hvis risikoeier ikke aksepterer risikoen som er igjen etter at det er gjennomført planlagte risikoreduserende tiltak, må nye tiltak vurderes og gjennomføres frem til akseptabel risiko er oppnådd. f. Risiko-overvåkning og evaluering. Risikovurderingen revideres hvert andre år og ved store endringer av systemet eller prosessen. Risikokriterier Risikokriterier er de kriterier som legges til grunn ved beslutning om akseptabel risiko. Slike kriterier kan være uttrykt med ord, være tallfestet eller basert på en kombinasjon. Kriteriene er basert på forskrifter, standarder, erfaringer og/eller teoretisk kunnskap. a. Ved risikovurderinger skal det utarbeides kriterier innenfor konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. b. Følgende konsekvenser ved brudd på informasjonssikkerheten skal vurderes: Skade på materiell eller personer Økonomi Omdømme Personvern Aksept av risiko Akseptabel risiko er risiko som aksepteres i en gitt sammenheng basert på gjeldende verdier i organisasjonen. Hva som er akseptabelt kan endres over tid og variere mellom områder. Det defineres en grense for hva som er uakseptabel risiko basert på risikokriterier. Risiko som anses som uakseptabel bør reduseres så mye som praktisk mulig. Som regel vil det være en nytte-/kostnadsvurdering som avgjør hva som oppfattes som praktisk mulig, det vil si om, og i hvilken grad, risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Aksept av risiko må forelegges og besluttes av linjeleder. Linjeleder kan akseptere risiko som gir en konsekvens innenfor hva egen enhet kan tåle. Ved konsekvens utover dette skal aksept av risiko forelegges oppover i linjen. Aksept av risiko gjøres ved å godkjenne ROS med dato. Dato for signering setter gyldighetsperioden for ROS. Ved identifisering av uakseptabel risiko som kan ha konsekvenser utover omfanget for gjeldende ROS-analyse og/eller medføre store konsekvenser utover egen beslutningsmyndighet, så skal denne risikoen rapporteres oppover i linjen. Risiko som ikke aksepteres: a. Konsekvenser som fører til brudd på lover og regler. b. Konsekvenser som kan påføre NTNU som organisasjon større skade Kontrollpunkter, tiltak og rutiner a. For alle risikokriterier skal det etableres kontrollpunkter og tiltak som er målbare i forhold til fastsatt risikoaksept. b. Risikoeier skal ha fastsatte rutiner for evaluering av kontrollpunkter og tiltak. c. Håndtering av avvik skal være en del av risikohåndteringsprosessen. Omfang av risikovurdering Omfanget av risikovurdering bestemmes ut ifra systemets/prosessens krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. NivåKonfidensialitetIntegritetTilgjengelighetNivå 1Åpen: Enkel vurdering av risiko for å sikre at det er riktig nivå. Lav: Enkel vurdering av risiko for å sikre at det er riktig nivå. Lav: Enkel vurdering av risiko for å sikre at det er riktig nivå. Nivå 2Intern: Enkel vurdering av risiko og nødvendige risikoreduserende tiltak. Moderat: Enkel vurdering av risiko og nødvendige risikoreduserende tiltak. Moderat: Enkel vurdering av risiko og nødvendige risikoreduserende tiltak. Nivå 3Fortrolig: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til tilgangsstyring, logging og revisjon. Høy: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til verifisering av informasjonen, f. eks sjekksum. Vurdere ekstra krav til tilgangsstyring, logging og revisjon. Høy: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til lastbalansering, redundans og restore. Nivå 4Strengt fortrolig: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til tilgangsstyring, logging og revisjon, f.eks. multi-faktor autentisering. Svært høy: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til verifisering av informasjonen, f.eks. sjekksum. Vurdere ekstra krav til tilgangsstyring, logging og revisjon. Svært høy: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til lastbalansering, redundans og restore. Roller og ansvar Direktør for Organisasjon og infrastruktur a. er ansvarlig for at alt arbeid med informasjonssikkerhet har en tilnærming som er basert på risikostyring b. er ansvarlig for utarbeidelse av overordnede akseptkriterier informasjonssikkerhet og at disse er kjent i virksomheten Leder av Avdeling for virksomhetsstyring a. er ansvarlig for rapportering i arbeidet med overordnet risikostyring Leder av HR- og HMS-avdelingen a. er ansvarlig for at ledere er kjent med, og har tilstrekkelig kompetanse, til å ivareta sitt ansvar i henhold til denne retningslinjen Linjeleder a. er ansvarlig for at det utformes en risikomatrise med akseptkriterier for sitt virksomhetsområde b. skal påse at ansatte er gitt tilstrekkelig opplæring til å kunne gjennomføre en risikovurdering c. skal sørge for at det gjennomføres risikovurdering for sitt virksomhetsområde Prosesseier a. er ansvarlig for at det utformes en risikomatrise med akseptkriterier for arbeidsprosessen b. er ansvarlig for at det etableres prosess for risikovurdering som en støtteprosess i arbeidsprosessen c. skal sørge for at det gjennomføres tilstrekkelig risikovurdering av prosessen Systemeier a. er ansvarlig for at det utformes en risikomatrise med akseptkriterier for systemet b. er ansvarlig for at det etableres prosess for risikovurdering som en støtteprosess ved endringer i systemet c. skal sørge for at det gjennomføres tilstrekkelig risikovurdering av systemet Prosjektleder a. er ansvarlig for at det utformes en risikomatrise med akseptkriterier for prosjektet b. er ansvarlig for at det etableres prosess for risikovurdering som en støtteprosess i prosjektet
Støv
Mappe:
Norsk
Helseskadelig støv kan øke muligheten for utvikling av allergi og sykdommer i luftveier. English version - Hazardous dust Temaside om HMS | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] Arbeidsmiljø med støv Sikkerhet Allergi og sykdom i luftveier Aktuelle spørsmål til HMS-runde Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Arbeidsmiljø med støv Helseskadelig støv kan forekomme i arbeidsmiljø som har: Metallstøv Papirstøv Røyk Støv fra dyr, fôr og strø Støv fra stein eller sand Trestøv Tørr mørtel og betongKontakt Bedriftshelsetjenesten hvis du har behov for bistand til å vurdere støvforholdene på arbeidsplassen. Sikkerhet Eksponering for helseskadelig støv skal først og fremst forhindres ved hjelp av tekniske eller organisatoriske tiltak, for eksempel avtrekk eller jobbrotasjon. Hvis risikovurdering konkluderer med at bruk av personlig verneutstyr er nødvendig, skal riktig utstyr være tilgjengelig og i forskriftsmessig stand. Sørg for tilstrekkelig opplæring og nødvendig informasjon slik at du kan jobbe på en god og trygg måte. Bedriftshelsetjenesten og NTNUs rammeavtaleleverandører av personlig verneutstyr kan bistå med valg av riktig personlig verneutstyr. Vær oppmerksom på at visse typer støv kan være brannfarlig og/eller eksplosjonsfarlig, eller særlig helseskadelig. For eksempel er trestøv klassifisert som kreftfremkallende og støv fra enkelte bergarter kan være radioaktivt og/eller kreftfremkallende. Hvis du eksponeres for helseskadelig støv, får du på basis av risikovurderingen tilbud om helseundersøkelse. Bedriftshelsetjenesten kan bistå i vurderingen. Allergi og sykdom i luftveier Hvis du puster inn helseskadelig støv kan du utvikle allergi eller sykdom i luftveiene. Allergi og sykdom utvikles over tid og i ulik grad for ulike personer. Er du allergisk fra før, er det stor sannsynlighet for at du utvikler flere allergier. Sørg derfor for at du jobber på måter som gir minst mulig spredning av støv. Bruk støvmaske hvis det er uunngåelig med helseskadelig støv i lufta. Aktuelle spørsmål til HMS-runde Hvordan arbeider enheten for å redusere eksponering for støv, både til personer og til nærområder? Kan enhetens støv fremkalle allergi eller giftvirkning? Hvordan sikrer enheten at lagring og avhending av støv er tilfredsstillende? Hvordan forebygges utslipp av evt. miljøskadelig støv?Viser risikovurdering behov for tilbud om helseundersøkelse? Hjelp Asbest og asbestholdig materiale - ArbeidstilsynetMetoder for måling av forurensning i arbeidsatmosfære - ArbeidstilsynetKlima og luftkvalitet på arbeidsplassen - ArbeidstilsynetLaboratoriet, sikkerhet og arbeidsmiljø - ArbeidstilsynetVarmt arbeid, veiledning - ArbeidstilsynetÅndedrettsvern - Arbeidstilsynet NTNU-bestemmelser HelseundersøkelseHMS-rundeMelde avvikRisikovurderingArbeid med forsøksdyrHMS i forsøksdyravdelinger Lovverk Arbeidsmiljøloven § 4-4Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning - ArbeidstilsynetKap 7 RisikovurderingKap 15 Bruk av personlig verneutstyrArbeidsplassforskriften - ArbeidstilsynetForskrift om utførelse av arbeid - ArbeidstilsynetKap 3 Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helseKap 4 AsbestarbeidKap 6 Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorerKap 27 Bergarbeid Kap 31 Register over eksponerte arbeidstakereForskrift om tiltaks- og grenseverdier - ArbeidstilsynetForurensning - ForurensningsforskriftenForurensning og avfall - ForurensningslovenGjenvinning og behandling av avfall - Avfallsforskriften Kontakt Bedriftshelsetjenesten Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 07. august 2023 - HMSR58
Støy
Mappe:
Norsk
Støy kan øke risiko for uhell, bidra til stress og forårsake skadet hørsel. English version - Noise Temaside om HMS | Sider merket med verneutstyr Innholdsfortegnelse [-] Arbeidsmiljø med støy Sikkerhet Støyskader Grenseverdier Aktuelle spørsmål ved HMS-runde Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Arbeidsmiljø med støy Støy er uønsket lyd. Lydstyrken måles i decibel (dB). For å avgjøre om støyen er skadelig eller ikke, blir det tatt hensyn til lydstyrken, hvor lenge støyen varer, hvor ofte man blir utsatt for støyen og om det er impulsstøy (smell). Sikkerhet Støy fra teknisk utstyr eller andre lydkilder skal søkes redusert gjennom skjerming eller andre tekniske tiltak ved kilden. Hvis dette ikke er tilstrekkelig må hørselvern brukes. Vær oppmerksom på at støy øker risikoen for uhell fordi støyen distraherer og fordi det blir vanskelig eller umulig å høre og forstå signaler. Støy bidrar dessuten til stress, som igjen øker belastning og risiko for å gjøre feil. Sørg derfor for at du har tilstrekkelig opplæring og nødvendig informasjon for å jobbe på en god og trygg måte. Hvis enhetens risikovurdering konkluderer med at det er nødvendig med vernetiltak og personlig verneutstyr, skal slikt utstyr være tilgjengelig og i forskriftsmessig stand. Hvis du eksponeres for hørselsskadelig støy skal du få tilbud om hørselsundersøkelse. Tilbudet gis deg på bakgrunn av risikovurdering. Bedriftshelsetjenesten kan bistå i vurderingen. Støyskader Skade på hørselen kan oppstå hvis du blir utsatt for: Uventet støy.Sterk støy.Sterk og kortvarig støy som eksplosjon, slaglyd, skudd, spikerpistol eller lignende. Risikoen for støyskade øker hvis du arbeider i støy og med visse kjemiske stoffer samtidig, særlig løsemidler som toluen, styren og karbondisulfid.Hørselstap forårsaket av støy er varig. Hørseltap fra støy på arbeidsplassen er den vanligste yrkesskaden i Europa. Støy kan også være plagsom uten at den forårsaker skader. Les mer om Støy, temaside på Arbeidstilsynet.no. Skade skal meldes i NTNUs avvikssystem. Grenseverdier Tiltaks- og grenseverdier for støy er angitt i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, kapittel 2. Dersom du utsettes for støy som overskrider grenseverdiene i §2-2 skal du til helseundersøkelse. Aktuelle spørsmål ved HMS-runde Produseres støy som er ubehagelig og som hindrer ansatte i å føre samtaler uanstrengt?Hvilke rutiner har enheten for bruk av personlig verneutstyr?Hvilke rutiner har enheten for å sikre tilbud om hørselstest ved fare forhørselsskade? Hjelp Laboratoriet, sikkerhet og arbeidsmiljø - ArbeidstilsynetStøy, temaside - Arbeidstilsynet NTNU-bestemmelser HelseundersøkelseHMS-rundeMelde avvikRisikovurdering Lovverk Arbeidsmiljøloven § 4-4Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning - Arbeidstilsynet Kap 7 Risikovurdering Kap 15 Bruk av personlig verneutstyrArbeidsplassforskriften - ArbeidstilsynetForskrift om utførelse av arbeid - Arbeidstilsynet Kap 7 Arbeid med fare for forplantningsskader Kap 10-13 Arbeidsutstyr Kap 14 Arbeid som kan medføre eksponering for støy eller mekaniske vibrasjoner Kap 22 Sikkerhetsskilting og signalgivingForskrift om tiltaks- og grenseverdier - Arbeidstilsynet Kap 2 StøyForskrift om administrative ordninger - Arbeidstilsynet Kontakt BedriftshelsetjenestenMargunn Losengaard Karlsen, bedriftssykepleierAnn Kristin Sjaastad, yrkeshygienikerBjørg Aadahl, bedriftslege Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 7. juli 2014 - HMSR59 - ePhorte 2013/11308
Feltkort for IGP
Mappe:
Norsk
Denne siden er under arbeid 01.03.23 Innholdsfortegnelse [-] Utfylling av feltkort Feltkurs med risikomoment Feltkurs uten risikomoment Feltkurs i vårsemester med leder (brukernavn) Utfylling av feltkort Før utfylling av feltkort skal leder for feltkurs kartlegge om feltkurs er med eller uten risikomomenter.Fyll ut sjekkliste for risikoforhold for å avgjøre om risikovurdering er nødvendig Åpne dokumenter i browser, kryss av og lagre som pdf -fiil. Kan brukes for senere tilsvarende feltkurs. Kan også skrives ut, krysses av og scannes til egen epost. Følg prosedyre under, avhengig av resultat: Med eller uten risikomoment. Feltkurs med risikomoment 1) Gjennomfør risikovurdering - last ned alternativ mal for risikovurdering 2) Fyll ut feltkort for leder av feltarbeid - legg ved sjekklister for risikoforhold og gjennomført risikovurdering Instituttleder mottar automatisk for godkjenning/avslag 3) Når godkjent: - Kommunisere lenke til utfylling av feltkort til deltagere Feltkort for IV-fakultetet 4) Kontroller at deltagere har levert svar: - Logg inn på nettskjema.no - Velg Mine skjema - Klikk på Feltkort "emnenummer" - Klikk Se resultater - Klikk Se oversikt over leverte svar Excel fil kan lastes ned av Wenche W Finseth for bestilling av flybilletter. 5) Avdekke behov for feltutstyr og verneutstyr - Booke utstyr, se link på Innsida. Kontakt Torkjell Breivik/Noralf Vedvik for uttak fra lager 6) Evaluer og meld eventuelle avvik eller forbedringsforslag Feltkurs uten risikomoment 1) Fyll ut feltkort for leder av feltarbeid - legg ved sjekkliste for risikoforhold - Instituttleder mottar automatisk for godkjenning/avslag 2) Når godkjent: - Innhent navn/telefonnummer på deltakere, lag Word liste. - Hent opp/editer feltkort for leder og legg ved liste. 3) Avdekke behov for feltutstyr og verneutstyr - Booke utstyr, se link på Innsida. Kontakt Torkjell Breivik/Noralf Vedvik for uttak fra lager 4) Evaluer og meld eventuelle avvik eller forbedringsforslag Feltkurs i vårsemester med leder (brukernavn) Flere emner har flere destinasjoner. Gi beskjed hvis feil, erlend.vatevik@ntnu.no Fag Link til feltkort for studenterLeder TPG4210 Boreteknologi 1https://nettskjema.no/a/tpg4210sigveh@ntnu.no TGB4220 HMS i tungindustrienhttps://nettskjema.no/a/tgb4220kurtaa@ntnu.noTGB4246 Gruvedrift VK, videregående kurshttps://nettskjema.no/a/tgb4246steinare@ntnu.noTGB4165 Sedimentologi og stratigrafihttps://nettskjema.no/a/tgb4165mf@ntnu.noTGB4112 Norges geologi og georessurserhttps://nettskjema.no/a/tgb4112pertosm@ntnu.noTGB4130 Petrologi https://nettskjema.no/a/tgb4130eskesore@ntnu.noTGB4190 Ingeniørgeologi Berg, videregående kurshttps://nettskjema.no/a/tgb4190panthi@ntnu.noTGB4120 Malmforekomstmodelleringhttps://nettskjema.no/a/tgb4120runl@ntnu.noTGB4200 Ingeniørgeologi Løsmasser, videregående kurshttps://nettskjema.no/a/tgb4200hansof@ntnu.noTGB4205 Hydrogeologihttps://nettskjema.no/a/tgb4205bjornfr@ntnu.noTGB4250 Produksjon av tilslagsmaterialerhttps://nettskjema.no/a/tgb4250elenaku@ntnu.noGEOL1001 Historisk geologi og paleontologihttps://nettskjema.no/a/geol1001mf@ntnu.noGB8507 Fysisk sedimentologihttps://nettskjema.no/a/gb8507mf@ntnu.noTGB4150 Strukturgeologihttps://nettskjema.no/a/tgb4150krill@ntnu.noGEOL1006 Paleoklima og den sedimentære lagrekkenhttps://nettskjema.no/a/geol1006mf@ntnu.nohekspet - Hovedekskursjonen for Petroleumsfaghttps://nettskjema.no/a/hekspet?heksgeofag - Hovedekskursjonen for tekniske geofaghttps://nettskjema.no/a/heksgeofag?heksgeologi - Hovedekskursjonen for geologihttps://nettskjema.no/a/heksgeologi?*Link til NTNU retningslinjer* Feltkurs i høstsemesteret med leder (brukernavn) (under arbeid)
Varmt arbeid
Mappe:
Norsk
Varmt arbeid ved bruk av åpen ild, oppvarming, varmluft, sveise-, skjære-, lodding og/eller slipeutstyr er brannfarlig og kan fremkalle allergi eller giftvirkning. English version - Hot work Temaside om HMS | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] Sikkerhet Varmt arbeid i eksplosjonsfarlige rom Varmt arbeid utenom fast, spesielt tilrettelagt arbeidssted (sveiseverksted) Varmt arbeid utført av eksternt firma Etterarbeid ved varmt arbeid Helseundersøkelse Aktuelle spørsmål ved HMS-runde Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Sikkerhet Her finner du veiledning om varmt arbeid (Arbeidstilsynet) Før varmt arbeid skal enheten foreta risikovurdering, planlegge arbeidet og sette i verk nødvendige tiltak for å ivareta sikkerhet for personer og bygninger. Se også forskrift om utførelse av arbeid. Varmt arbeid skal foregå i egnede rom. Lodding skal aldri skje på kontor. I tillegg skal du sørge for at: Åpninger i gulv, vegger og tak er tettet med våte filler, steinull eller lignende.Godkjent slokkeutstyr, minimum 2 x 6 kilo ABC-håndslokke- eller skumapparat eller brannslange med diameter minimum 3/4 tommer påsatt vann frem til strålerøret. Slokkeutstyr skal være plassert lett tilgjengelig på arbeidsplassen.Aktive brannsikringstiltak som detektorer og sløyfer er utkoblet. Kontakt bygningsvaktmester.Minimum to rømningsveier er tilgjengelig og fri for blokkeringer.Hvis arbeidet er slik at det er nødvendig med brannvakt, skal brannvakten være til stede under arbeidet, i pauser og minst en time etter at arbeidet er avsluttet.Den som utfører arbeidet skal ikke forlate arbeidsstedet før alle gnister eller glør er slukket.Uhell eller nesten-uhell skal meldes i NTNUs avvikssystem. Varmt arbeid i eksplosjonsfarlige rom Rett før og kontinuerlig under arbeidet skal det måles mulige brennbare gasser.Aceton-/oksygenbeholdere skal ikke tas med inn i lokalet.Sørg for spesielt god ventilasjon. Varmt arbeid utenom fast, spesielt tilrettelagt arbeidssted (sveiseverksted) Varmt arbeid skal helst utføres på fast, spesielt tilrettelagt arbeidssted (sveiseverksted). Hvis du skal arbeide andre steder, skal enheten foreta risikovurdering. Tiltak for å redusere risiko skal iverksettes. Bruk gjerne Veiledning om varmt arbeid (Arbeidstilsynet) som grunnlag i risikovurderingen. Hvis du gjør varmt arbeid og bruker åpen ild, sveise-, skjære- og/eller slipeutstyr utenfor fast, spesielt tilrettelagt arbeidssted, må du ha sertifikat for varmt arbeid. Varmt arbeid utført av eksternt firma Linjeleder regnes som oppdragsgiver og skal gi det eksterne firmaet tillatelse til å utføre varmt arbeid. Se Arbeidstillatelse ved varmt arbeid. Enheten skal gjennomføre risikovurdering, planlegge arbeidet og iverksette nødvendige sikkerhetstiltak. Dessuten skal: De som utfører arbeidet ha gyldig sertifikat for varmt arbeid.Oppdragsgiver utferdige arbeidstillatelse før arbeidet starter.Arbeidstillatelsen kunne vises frem på forespørsel på arbeidsstedet.Oppdragsgiver ha kopi av arbeidstillatelsen.De som utfører arbeidet skal vurdere å varsle berørte brukere. Etterarbeid ved varmt arbeid Etterkontroll av arbeidsstedet og nærliggende område skal utføres slik at det ikke er fare for brann.Sløyfer og detektor(er) skal kobles inn. Gi beskjed til bygningsvaktmester.Arbeidsutstyret skal plasseres i sikker avstand fra arbeidsstedet.Underrett nattevakt på mobil 981 97 373. Helseundersøkelse Hvis risikovurderingen viser at arbeidstakere kan bli eksponert på en slik måte at dette kan gi helseskade, skal arbeidstaker gjennomgå helseundersøkelse. Se Arbeidstilsynets veiledning om varmt arbeid for opplysninger om hvilke helseskadelige eksponeringer som kan oppstå. Aktuelle spørsmål ved HMS-runde Hvordan sikrer enheten brannvern ved varmt arbeid?Er det knyttet noen form for sertifiseringskrav, søknader, meldeplikt eller tillatelser til enhetens varme arbeider?Kan eksponering for avgasser fra eller materialer brukt ved enhetens varmearbeider fremkalle allergi eller giftvirkning?Hvordan arbeider enheten for å redusere eksponering for avgasser fra enhetens varme arbeider til personer og nærliggende områder?Hvilke rutiner har enheten for å sikre tilbud om helseundersøkelse ved fare for ugunstige helseeffekter?Hvem innehar tilstrekkelig kompetanse til å kunne gi arbeidstillatelse til varmt arbeid (til eksternt firma)? Hjelp Arbeidstillatelse varmt arbeidBeredskapHelseundersøkelseLaboratoriet, sikkerhet og arbeidsmiljø - brosjyre - ArbeidstilsynetVarmt arbeid - veiledning - ArbeidstilsynetÅndedrettsvern - brosjyre - Arbeidstilsynet NTNU-bestemmelser HMS-rundeRisikovurderingRomkortMeld uhell og nesten-uhell i NTNUs avvikssystem Lovverk Arbeidsmiljøloven §§ 4-4, 4-5Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning - Arbeidstilsynet Kap 7 Risikovurdering Kap 15 Bruk av personlig verneutstyrArbeidsplassforskriften - ArbeidstilsynetForskrift om utførelse av arbeid - Arbeidstilsynet Kap 5 Varmt arbeid Kap 10-13 Arbeidsutstyr Kap 22 Sikkerhetsskilting og signalgivingForskrift om administrative ordninger - Arbeidstilsynet Kontakt E-vaktmesterBedriftshelsetjenesten Margunn Losnegard Karlsen, bedriftssykepleierAnn Kristin Sjaastad, yrkeshygienikerBjørg Aadahl, bedriftslegeTeamleder i bygget Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 11. april 2013 - HMSR29 - ePhorte 2013/11295
HMS ved SeaLab
Mappe:
Norsk
På denne siden vil du finne informasjon om Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) ved SeaLab. Dette inkluderer tekniske og administrative ressurser og rutiner. Engelsk versjon: HSE at SeaLab Skjema for adgang til SeaLab Innholdsfortegnelse [-] Kontaktpersoner Akutt krise og beredskap Fasiliteter, instrumenter og utstyr Adgangskontroll på SeaLab HMS-ansvar HMS opplæring Varsling om uønskede hendelser (avviksmelding) Risikovurdering Regler og rutiner for bruk av klimarom og laboratorier Bruk av kjemikalier Dyrevelferd IK-akvakultur Godkjenning av oppstart av forsøk Nyttige lenker Kontaktpersoner Driftsleder: Arne Kjøsnes Koordinator: Inger Jennings HMS-koordinatorer: Kjersti Rennan Dahl (IBI) og Inger Jennings (NV) Verneombud: Siv Anina Etter/ Vara: Iurgi Imanol Salaverria-Zabalegui Strålevernkoordinator: Grethe Stavik Eggen Gassansvarlig: Iurgi Imanol Salaverria-Zabalegui Bestiller: Vebjørn Langseth (Drift) /Kjersti Rennan Dahl (IBI prosjekter) Kjemikalieregistrering: Tora Bardal Adgang til arealer: Arne Kjøsnes, Tora Bardal, Dag Altin og Iurgi Imanol Salaverria-Zabalegui Person med særskilt kontrollansvar for forsøksdyr (PMSK): Dag Altin Beskrivelse av HMS roller ved NV Driftsleder på SeaLab har en særlig viktig rolle og skal godkjenne all forsøksaktivitet på SeaLab (se avsnitt godkjenning av oppstart av forsøk). Akutt krise og beredskap Alle brukere må gjøre seg kjent med rømningsveiene i NTNU SeaLabs lokaler. Oversikt over rømningsveier som brukes ved forelesninger (PDF) Beredskapsinformasjon for NV-fakultetet (inkludert oversikt over områdeansvarlige ved NV) Fasiliteter, instrumenter og utstyr NTNU SeaLab er et tverrfaglig forskningssenter i NTNUs strategiske satsing innen marin og maritim forskning. Senteret er en av NTNUs felles forskningsinfrastrukturer og er underlagt NV-fakultetet. NTNU Sealab er utstyrt med marine laboratorier (forsøkshaller og temperaturregulerte rom) med tilgang på sjøvann og ferskvann, analyselaboratorier, undervisningsrom, leseplasser for studenter og kontorer. Fasilitetene er tilgjengelig for interne og eksterne brukere, og det utføres både forsknings- og undervisningsaktivitet ved SeaLab. Reservering av laboratoriefasiliteter gjøres gjennom Bookitlab. Her finnes også mer informasjon om de ulike fasilitetene og leiestedspriser. Vær oppmerksom på at det er opplæringskrav tilknyttet enkelte fasiliteter og utstyr. Dette finner du mer informasjon om i Bookitlab. Ta kontakt med koordinator om du trenger hjelp med booking. I Teams finner du mye nyttig informasjon, manualer og skjema. Aktuelle teams for NTNU SeaLab er «Sealab», «Labreservering Sealab» og «NTNU Sealab – informasjon for brukere». Ta kontakt med koordinator for å få tilgang til disse. Her finner du også nyhetsbrev for SeaLab. Aktuell informasjon sendes ut på e-post på e-postlisten for SeaLab-ansatte. Ta kontakt med ledergruppen i Marin Seksjon (Institutt for Biologi) for å bli lagt til denne listen. Kontakt driftsleder ved forespørsel om kontorplasser. Njord, Linjeforeningen for masterstudenter i masterprogrammet Ocean Resources, er ansvarlige for utdeling av leseplasser for studenter. Ta kontakt med leder i Njord om du ønsker leseplass ved NTNU SeaLab. Adgangskontroll på SeaLab For adgang til NTNU SeaLabs arealer, ta kontakt med Arne Kjøsnes, Tora Bardal eller Dag Altin. Før det gis adgang må du fylle og signere skjema med ulik informasjon avhengig av tilknytning og hvilke arealer du trenger adgang til. Vær oppmerksom på at inngangsdøra til SeaLab deles med SINTEF og er alarmert. Døra må derfor ikke holdes åpen. Om døra begynner å pipe betyr det at den må lukkes umiddelbart for å unngå å utløse alarm. HMS-ansvar Alle linjeledere har HMS-ansvar som ikke kan delegeres. HMS-ansvar er ikke alene knyttet til personer med personalansvar, det omfatter også personer som har i oppgave å lede eller kontrollere andre, som for eksempel master eller PhD veiledere. Veileders HMS-ansvar kan ikke delegeres bort til teknisk ansatte på SeaLab. Alle ansatte og studenter har også et personlig medvirknings- og HMS-ansvar. Mer om NTNUs HMS-politikk Ved laboratoriearbeid på SeaLab, kontakt romansvarlig for adgang til aktuelle laboratorier og for å informere om planlagt aktivitet på rommet. Alle laboratorier og klimarom har romkort ved døren som viser romansvarlig, eller det kan finnes i romkortdatabasen. Gi alltid beskjed til romansvarlig dersom det oppstår feil eller mangler ved rommet. HMS opplæring Det er et krav at studenter og ansatte som skal jobbe på SeaLab har grunnleggende opplæring på HMS på lab før de kommer da slik opplæring ikke gis på SeaLab. For studenter er dette veileders ansvar å følge opp. Bachelor studenter bør ha tatt kurset HMS0001 og masterstudenter HMS0003 før de begynner å jobbe på SeaLab. Det kreves i tillegg opplæring for bruk av enkelte rom og instrumenter på SeaLab. Dette kan bookes i Bookitlab og må være fullført før det gis adgang til lab. Varsling om uønskede hendelser (avviksmelding) Varsling om uønskede hendelser og avvik som gjelder HMS skal skje i meldesystemet EQS. Det oppfordres til lav terskel for å melde hendelser, avvik og forslag til forbedring. Velg enhet SeaLab slik at meldingen blir sendt til HMS-koordinator for drift på SeaLab. Melding blir videresendt i linjeledelsen til personen det angår etter behov. Risikovurdering All aktivitet må risikovurderes av den som har ansvar for aktiviteten før oppstart. Studenter, inkludert stipendiater, gjør dette sammen med veileder. Foreløpig skjer risikovurdering i Excel skjema som finnes på innsida inntil ny elektronisk løsning er på plass. Romansvarlig skal inkluderes ved risikovurdering. Driftsleder skal gis lesetilgang til dokumentet eller få en kopi, elektronisk eller på papir. På Teams finner du risikovurderinger for fasilitetene som kan benyttes som bakgrunnsinformasjon, men husk at disse ikke erstatter behovet for å risikovurdere egen bruk av fasiliteter eller utstyr. Husk også at risikovurdering skal oppdateres om det er endring i aktivitet etter oppstart. Det er utarbeidet en sjekkliste for risikovurdering som gir tips til hva en bør inkludere i risikovurderingen. Masterstudenter registreres av veileder etter at risikovurdering er levert for å få adgang til laboratoriearealer. Regler og rutiner for bruk av klimarom og laboratorier Godkjent HMS-kurs må gjennomføres før det gis adgang til laboratoriene. Trenger du en oppfriskning i generelle laboratorieregler, så finner du dette i laboratorie- og verkstedhåndboka. Arbeid i laboratoriet alene utenfor normal arbeidstid skal generelt unngås. Dersom arbeid i laboratoriet alene utenfor normal arbeidstid likevel utføres og ved enkelte tilfeller også innenfor normal arbeidstid (i henhold til risikovurdering) skal jobbe-alene-alarm benyttes. SeaLabs rutine for alenearbeid (PDF) Alle brukere av laboratorier og klimarom er ansvarlige for å rydde opp arbeidsområdet og brukt utstyr (f.eks. glassutstyr) skal vaskes. Vær ryddig, og ikke kast skruer, strips-biter o.l. på gulvet. Dette havner etter hvert i sluket. Det er heller ikke tillatt å oppbevare noe på gulvet i rom med sluk. Tett sluk kan føre til vannlekkasjer. Alle laboratorier og klimarom skal ryddes og avfall skal håndteres på riktig måte når arbeidet er ferdig. Prøver som skal lagres må meldes inn og merkes. Alle brukere må fylle ut et utsjekksskjema for å kvittere på at dette er gjort før de forlater SeaLab. Kildesortering ved NTNU SeaLab (pdf). Bruk av kjemikalier Alle som skal jobbe med kjemikalier må gjøre seg kjent med NTNU sine rutiner for håndtering, bruk og avhending av kjemikalier. Man må gjøre seg kjent med hva som utløser krav om registrering i eksponeringsregisteret og følge retningslinjene for dette. Dyrevelferd Alle som planlegger forsøk med dyr som omfattes i Lov om dyrevelferd eller Forskrift om bruk av dyr i forsøk plikter å søke Mattilsynet om tillatelse før forsøk som krever dette kan igangsettes. Søker må ha godkjent opplæring for å jobbe med forsøksdyr. NTNU tilbyr et kurs, NEVR8014, som gir riktig kompetanse. Driftsleder skal ha kopi av tillatelsen fra Mattilsynet. Dersom det er tvil om forsøket krever godkjennelse, skal bruker konferere med person med særskilt kontrollansvar for forsøksdyr (PMSK). IK-akvakultur IK-akvakultur er et kvalitetssikringssystem som vi er pålagt å følge. Dette er påkrevd av Fiskeridirektoratet og håndheves av Mattilsynet. Alle som skal jobbe med levende fisk skal gjøre seg kjent med Akvakulturforskriften. Informasjonen om dyrevelferd i avsnittet over er også relevant. Forut for inntak av dyr skal det fylles ut skjema som leveres driftsleder senest 14 dager før inntak. Dette skjemaet samt prosedyrer som beskriver rutiner ved hold av fisk, flytting og avliving ligger i en mappe på Teams. Forsøksansvarlig er pålagt å rapportere uønskede hendelser på egne skjema for avvik som finnes i samme Teams mappe. Godkjenning av oppstart av forsøk Forsøk kan ikke startes før driftsleder har gitt godkjenning. Dette forutsetter at risikovurdering og alle krav til dyrevelferd og IK-akvakultur er på plass og at forsøket er praktisk gjennomførbart innenfor rammene på NTNU SeaLab. Nyttige lenker HMS for ansatte ved NTNUHMS ved NV-fakultetetHMS retningslinjer – samlesideTekniske ressurser ved IBI Er det noe som mangler på denne siden? Gi beskjed til koordinator for SeaLab!
Feltarbeid - for deg som leder
Mappe:
Norsk
Denne siden er erstattet med følgende side: Retningslinje for HMS ved feltarbeid Retningslinje for fagansvarlige og ledere som skal planlegge, risikovurdere og lede feltarbeid. Retningslinjen gjelder også dersom du drar alene på feltarbeid. English version - Fieldwork - for leaders Temaside om HMS | Sider merket med feltarbeid | Temaside om reise Innholdsfortegnelse [-] Hva er feltarbeid Ansvarsforhold Linjeleder Faglig ansvarlig/veileder Leder av feltarbeid Leder av feltarbeid - før feltarbeid Leder av feltarbeid - under feltarbeid Leder av feltarbeid - i utlandet Leder av feltarbeid - avslutning av feltarbeid Reiseplan Varslingsplan Feltkort Bruk av rusmidler Feltarbeid uten spesielle risikomomenter Forsikring Studenter Ansatte Arbeidstid, lønn, avspasering, m.m. Lokale nødnummer utenlands Ulykker Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Hva er feltarbeid På feltarbeid innhenter studenter og ansatte datamateriale eller utfører arbeidsoppgaver innen sitt fagfelt. Feltarbeid foregår utenfor NTNUs ordinære arbeids- og læringsmiljø. Retningslinjen gjelder også for feltkurs, tokt (feltvirksomhet på fartøy/skip/båt), studentoppgaver utenfor NTNUs områder, befaring og ekskursjon/bedriftsbesøk. Ordinære tjenestereiser regnes ikke som feltarbeid. Ansvarsforhold Linjeleder Linjeleder har ansvar for at retningslinjen gjøres kjent for og følges opp av faglig ansvarlig. Linjeleder skal også sørge for at enheten har oversikt over feltaktiviteter. Hvis et feltarbeid har mer enn 10 deltakere og varer mer enn en uke, eller dersom særlige risikoforhold tilsier det, skal linjeleder vurdere behov for eget verneombud på stedet der feltarbeidet skal foregå. Linjeleder skal da sørge for at det blir valgt et verneombud. Hvis det ikke blir valgt et eget verneombud, fungerer verneombudet ved enheten også som verneombud for feltarbeidet. Her er mer informasjon om verneombud. Faglig ansvarlig/veileder Faglig ansvarlig skal sørge for at den som blir satt til å lede feltarbeid har nødvendig kompetanse til å utføre oppgavene, se under om Leder av feltarbeid. Hvis det ikke blir oppnevnt egen leder som drar på feltarbeidet, skal faglig ansvarlig selv delta på og lede feltarbeidet. Faglig leder har da ansvar for det det som står om Leder av feltarbeid. Leder av feltarbeid Leder av feltarbeid leder eller kontrollerer andre deltakere på feltarbeid. Hvis du skal på feltarbeid alene, regnes du også som leder av feltarbeid. Leder av feltarbeid skal påse at krav til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt under planlegging og utføring av planlagte oppgaver. Arbeidet bør gjøres i samarbeid med faglig ansvarlig/veileder. Leder av feltarbeid - før feltarbeid Hvis flere oppdragsgivere samarbeider om et feltarbeid, skal de inngå samordningsavtale. Avtalen skal blant annet klargjøre hvilken oppdragsgiver som har hovedansvar for HMS-arbeidet og hvem som skal fungere som leder av feltarbeidet. Undersøk om det er gjort tidligere risikovurdering av den aktuelle typen feltarbeid. Feltarbeid uten spesielle risikomomenter kan risikovurderes enklere. Gjennomfør risikovurderingav feltarbeidet. Her skal du vurdere sannsynligheten for, og konsekvensene av, ulykker, sykdom og andre alvorlige hendelser som uvær, skred, jordskjelv, krig/terror med mer. Bruk sjekkliste for risikoforhold på feltarbeid. Det kan være hensiktsmessig å dele risikovurderingen inn slik:- På vei til og fra feltarbeidet.- Under selve feltarbeidet.- Avslutning av feltarbeidet. Spesielt for tokt: Alt utstyr som tas med ombord på fartøy/skip/båt, samt arbeidsoperasjoner på skipets laboratorier og dekk, skal risikovurderes. Faste installasjoner er skipsførers ansvar, og inngår ikke i feltarbeidets risikovurdering. Iverksett tiltak for å fjerne eller kontrollere risikoforholdene. Arbeidsrutiner bør utarbeides for planlagte arbeidsoperasjoner. Basert på risikovurdering skal du vurdere om det er behov for vaksinasjon av deltakerne, og hvilken type førstehjelpsutstyr som bør være med. Utarbeid reiseplan. Utarbeid varslingsplan. Ta med egnet sambandsutstyr på feltarbeidet. Kontrollér at utstyret fungerer i det aktuelle området. Basert på risikovurdering: Vurder behov for sikkerhetsutstyr. Utstyret skal være kontrollert og funnet i orden før feltarbeidet begynner. Ta med nødvendige reservedeler og verktøy for enkle reparasjoner og daglig vedlikehold. Deltakere skal ha tilpasset opplæring før feltarbeid og på et språk alle deltakerne forstår. Gjenta opplæringen når det er nødvendig. Opplæringen skal omfatte:- Innhold, varighet og arbeidstid for feltarbeidet.- Ansvarsforhold- Risikovurdering- Opptreden i felt- Hensiktsmessig arbeidsteknikk og organisering av arbeidet.- Bruk av sikkerhetsutstyr og personlig verneutstyr.- Førstehjelp, førstehjelpsutstyr og beredskapsrutiner. Basert på risikovurdering: Avgjør hvor mange som skal ha opplæring i førstehjelp og bruk av førstehjelpsutstyr.- Informasjon om forsikring. Som leder skal du informere studenter om at de ikke er forsikret gjennom NTNU og oppfordre dem til å tegne egen forsikring. Sørg for at alle som skal delta på feltarbeidet har fylt ut feltkort. Informasjon fra deltakere om allergier, sykdom og annet skal behandles fortrolig. Hvis familie og venner av ansatte og studenter skal være med til feltarbeidsstedet, må det avklares hvilken rolle de har. Hvis de skal delta i feltarbeidet, skal de ha opplæring og fylle ut feltkort på samme måte som andre deltakere. Alle skal også følge retningslinjen Feltarbeid - for deg som deltar. Før oppstart av feltarbeidet skal alle deltakere få:- Kort sammendrag av tilpasset opplæring som er gitt.- Navn og mobilnummer til leder og deltakere på feltarbeidet.Vitenskapsmuseet har egen profilbekledning (pdf). Leder av feltarbeid - under feltarbeid Evaluer arbeidsrutiner og reiseplan. Gjør justeringer om nødvendig. Gi deltakerne løpende informasjon om risikofaktorer i tilknytning til arbeidet og hvordan de skal opptre. Eventuell stedfortreder for leder av feltarbeidet må være kjent med innholdet i feltarbeidet og risikovurdering. Stedfortrederen skal ha tilgang til reiseplan. Hvis feltarbeidet deles opp i grupper, må det avklares for hver gruppe hvem som har ansvar for kontakt med leder av feltarbeidet (eventuell stedfortreder). Den som har ansvar i gruppen skal påse at krav til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt i sin gruppe. Egen enhet ved NTNU skal varsles snarest og i henhold til varslingsplan, hvis det er:- Endring i oversikt over deltakere.- Endring av reiserute.- Forhold i landet eller på stedet for feltarbeidet som kan påvirke sikkerheten for deltakerne.- Forhold eller hendelser som kan utløse bekymring hos kolleger og pårørende hjemme. Dette gjelder også selv om det ikke er direkte påvirkning. Eksempler: Skred, flom, jordskjelv og lignende.- Ulykker eller andre HMS-avvik. Leder av feltarbeid - i utlandet Vær oppmerksom på at feltarbeid i utlandet kan bety ekstra forberedelser på grunn av lokale forhold. Følg med på offisielle reiseråd fra Utenriksdepartementet (UD). UD informerer om spesielle hendelser, bistand og har kontaktinformasjon til ambassader. Ved ulykker, naturkatastrofer og politiske uroligheter i utlandet skal deltakere på feltarbeidet innrette seg etter anbefalinger fra lokale myndigheter. For maritim ferdsel: Se Sjøfartsdirektoratet. Leder av feltarbeid - avslutning av feltarbeid Så snart det er praktisk mulig: Meld fra til egen enhet om at feltarbeidet er avsluttet. Fjern feltkort senest dagen etter at feltarbeidet er avsluttet. Vær obs på feltkort der det står personlig reiserute. Vurdering av HMS-arbeidet inngår som del av evaluering av feltarbeidet. Deltakerne skal være med på evalueringen. Meld avvik - ulykker og uønskede hendelser. Hvis det var ulykke/uønsket hendelse på feltarbeidet, vurder om det er behov for oppfølgingsplan. Ta med erfaringer og lærdom når det nye feltarbeidet skal planlegges. Rapporter resultat av gjennomgangen til linjeleder. Kartlegg om deltakere har behov for debriefing, og sørg for nødvendig debriefing. Reiseplan Leder for feltarbeidet skal ta med reiseplan. Oppbevar kopi av reiseplan og deltakernes feltkort på samme sted ved enheten. Reiseplan skal omfatte: Navn og kontaktinformasjon på leder av feltarbeidet og eventuell stedfortreder under selve feltarbeidet. Innhold og aktiviteter på feltarbeidet, avklaring av hva som er arbeidstid/arbeidsoppgaver og hva som er fritid, reiserute med datoer, overnattingssteder, avtalte bedriftsbesøk og annet. Flightnummer og avganger på fly og annen transport bør være med. Navn og mobilnummer til alle deltakerne på feltarbeidet. Risikovurdering av feltarbeidet. Varslingsplan. Eventuelle vedlegg er adresser og telefonnummer til:- Overnattingssteder, bedrifter som skal besøkes med mer.- Nærmeste politi/lokale nødnummer.- Ambassader og/eller konsulater. Varslingsplan Ta med varslingsplan som del av reiseplan på feltarbeid. Varslingsplan skal inneholde: Når og hvor ofte leder for feltarbeid skal rapportere til egen enhet ved NTNU. Avtal hvem som skal være kontaktperson ved enheten, og hva som skal gjøres ved brudd på rapporteringsrutine. Dette kan være etterlysning, søk og annet. Oversikt over varslingsrutiner ved ulykker eller andre uønskede hendelser, jamfør NTNUs beredskapsplan. Feltkort Feltkort for deltaker (PDF) /Feltkort for deltaker (DOC) Feltkort for deltaker ved NTNU Vitenskapsmuseet Feltkort for deltaker ved NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk (nettskjema) Feltkort for leder av feltarbeid (PDF) /Feltkort for leder av feltarbeid (DOC) Feltkort for leder ved NTNU Vitenskapsmuseet Feltkort for IV fakultetet Alle deltakere på feltarbeid skal fylle ut feltkort. Unntak gjøres hvis risikovurderingen viser at feltarbeidet ikke har spesielle risikomomenter. En person som er alene på feltarbeid regnes som leder av feltarbeidet. Vedkommende skal derfor fylle ut feltkort for leder av feltarbeid. Feltarbeidet regnes som avsluttet for en deltaker på det tidspunkt vedkommende ikke lenger følger reiseplanen ved avslutning av feltarbeidet. Deltakere som planlegger privat reise i tilknytning til feltarbeidet, bør fylle ut reiserute og dato/tid for tilbakekomst på feltkortet. Feltkortene skal gi full oversikt over deltakerne. Enheten bør oppbevare feltkort på fast plass. Ved tokt på skip: Oppbevar alle feltkort hos ansvarlig enhet for toktet. Enheter som har deltakere på feltarbeid/tokt som arrangeres av en annen enhet, skal likevel føre egen oversikt over navn og kontaktinformasjon til deltakere fra sin enhet. Fjern feltkort senest dagen etter at feltarbeidet er avsluttet. Vær obs på feltkort med påført personlig reiserute. Bruk av rusmidler Ruspåvirkning under feltarbeidet er ikke akseptert. På grunn av varslingsansvar gjelder dette også utenfor feltarbeidets arbeidstid for leder av feltarbeid (og stedfortreder). Feltarbeid uten spesielle risikomomenter Hvis risikovurdering av en bestemt type feltarbeid viser at denne typen ikke har spesielle risikomomenter, kan feltarbeidet gjennomføres på en enklere måte. Dette kan være aktuelt ved eksempelvis bedriftsbesøk i NTNUs nærområde. I slike tilfeller skal leder av feltarbeid: Fylle ut feltkort for leder av feltarbeid.Lage deltakerliste med navn og mobilnummer til alle deltakere på feltarbeidet.Leder av feltarbeidet skal ta med informasjonen på feltarbeidet. Oppbevar kopi ved enheten. Gjennomfør ny risikovurdering hvis forholdene ved feltarbeidet er annerledes enn det som ble lagt til grunn i den opprinnelige risikovurderingen. Forsikring Studenter NTNU tegner ikke forsikring for studenter, jamfør Reglement for økonomistyring i staten §20. NTNU refunderer heller ikke utgifter som den enkelte student har til forsikringspremier. Studenter er yrkesskadedekket gjennom folketrygden for yrkesskader som de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden, forutsatt at studenten er medlem av folketrygden. Mange internasjonale studenter er ikke medlem av Folketrygden og vil følgelig ikke være yrkesskadedekket. På feltarbeid vil studenter som utgangspunkt ikke ha yrkesskadedekning utenom tidene for faglig program. Se Forsikring for studenter for nærmere informasjon. Studenter anbefales sterkt å tegne egen forsikring. Ansatte For ansatte gjelder særavtaler for reiser innenlands og utenlands for statens regning, se Statens personalhåndbok 9.2.13 §13 og 9.3.13 §13. Om yrkesskadedekning og gruppelivsordning for statsansatte, se forsikringer. Arbeidstid, lønn, avspasering, m.m. Arbeidstid, lønn, avspasering, m.m. reguleres av Særavtaler for feltarbeid ved NTNU. Lokale nødnummer utenlands NTNU har beredskapsavtale med Sjømannskirken. Sjømannskirken har lansert en app med oversikt over alle lokale nødnummer, uansett hvor i verden du er. Appen bruker mobilnett og GPS for å posisjonere brukeren. Det er i tillegg mulig å legge inn informasjon om forsikringsselskap, kontaktnumre til pårørende og arbeidsgiver med mer. Appen er tilgjengelig for iPhone, Android og Windows-telefoner. Appen er gratis og du finner den ved å søke etter «sjømannskirken» eller «nødnummer» i din app-butikk. For mer informasjon, se Sjømannskirkens nettsider. Ulykker Kontakt lokale nødetater for akutt hjelp. I Norge kan nødnumrene 110, 112 og 113 benyttes. Nødnumrene kan ikke brukes i utlandet eller fra satelittelefon. Ved bruk av satellittelefon i Norge: kontakt Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Sør-Trøndelag på +47 73 51 80 00. Meld ulykker og andre uønskede hendelser snarest og i henhold til varslingsplan. Hvis du ikke får kontakt med rette vedkommende på varslingslisten, ring: +47 800 80 388. Dette er NTNUs beredskapstelefon og blir betjent av Securitas. Merk at Securitas ringer deg tilbake fra +47 22 57 73 00. Sjømannskirken kan gi omsorg til studenter og ansatte i utlandet. Sjømannskirken har 24-timers beredskapstelefon: +47 95 11 91 81. Sjømannskirken har også nød-app for smarttelefoner. Hvis deltaker på feltarbeidet rammes av ulykke eller annen uønsket hendelse, skal Politiet eller NTNU varsle pårørende. Leder av feltarbeidet eller andre deltakere skal ikke varsle pårørende! Hjelp Arbeid i tank (trange rom) - ArbeidstilsynetArbeidsmiljø og sikkerhet i havbruk (pdf) - Sjømatnorge.noDigitale kart (risiko og sårbare objekter) - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapFeltarbeid i staten - Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementetFylkesmannen i TrøndelagGravid, nylig født, amming (risikovurdering og tiltak) - ArbeidstilsynetMiljødirektoratetNorsk PolarinstituttOffisielle reiseråd - Utenriksdepartementets reiseinformasjon, Regjeringen.noOpphold i utlandet - NAVReisevaksiner - FolkehelseinstituttetRisiko, sårbarhet og beredskap - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapSikker reise - sikkerhetsråd for delegasjoner og medreisende i utlandet - Politiets sikkerhetstjeneste TollvesenetVitenskapsmuseets profilbekledning (pdf) NTNU-bestemmelser Sjekkliste risikoforhold - feltarbeid (pdf) - sjekkliste risikoforhold - feltarbeid (docx) Feltkort for deltaker (pdf) - feltkort for deltaker (docx) Feltkort for deltaker ved NTNU VitenskapsmuseetFeltkort for leder ved NTNU VitenskapsmuseetFeltkort for leder av feltarbeid (pdf) - feltkort for leder av feltarbeid (docx) RisikovurderingBeredskapMelde avvikLaboratorie- og verkstedhåndbokAvfallFarlig avfallHMS-runde Lovverk Arbeidsmiljøloven-- Kap. 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter-- Kap. 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet-- Kap. 4 Krav til arbeidsmiljøetForskrift om organisering, ledelse og medvirkning-- Kap. 2 Medvirkning fra arbeidstakere eller deres representanter-- Kap. 7 Risikovurdering-- Kap 8 Opplæring-- Kap 9 Informasjon til arbeidstakerne-- Kap 10 Planlegging, tilrettelegging av arbeidet og sikker drift-- Kap 11 ArbeidsinstruksForskrift om utførelse av arbeid-- Kap 11 Tilrettelegging for bruk av arbeidsutstyr-- Kap 17 Arbeid i høyden-- Kap 19 Arbeid med mobilt arbeidsutstyr-- Kap 21 Gravearbeid-- Kap 26 Om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk-- Kap 30 Snøskredfare ved oppholds- og anleggsstederForskrift om landtransport av farlig godsForskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransportVegtrafikkloven Kontakt HMS-koordinatorer (spørsmål om feltarbeid ved din enhet) Arve Johansen, HMS-rådgiver Ann Kristin Sjaastad, yrkeshygieniker Margunn Losnegard Karlsen, bedriftssykepleier (spørsmål om vaksinasjon, førstehjelp og førstehjelpsutstyr) Hanne Marie Borge Høyset, bedriftslege (spørsmål om reseptbelagte medikamenter) NTNUs forskningsfartøy R/V GunnerusEnhet for legetjenester og smittevernarbeid i Trondheim kommune Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 20. september 2013 - HMSR07 - ePhorte 2013/11270
Belysning
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Arbeidsmiljø og lys Aktuelle spørsmål ved HMS-runde Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | HMS temaside Ditt behov for lys endrer seg med alderen. Arbeidsoppgaver, nedsatt syn og sykdom påvirker også hvilke krav det er aktuelt å stille til belysning på arbeidsplassen. English version - Lighting Arbeidsmiljø og lys Lysforholdene på arbeidsplassen påvirker hvor sikkert og raskt du kan gjøre jobben. Belysning har også betydning for helse og trivsel. Lysforholdene påvirkes av: AllmennbelysningBlendingDagslys og utsynFordeling av lys i rommetLysstyrkePunktbelysning Kontakt Bedriftshelsetjenesten hvis du har behov for bistand til å vurdere lysforholdene på arbeidsplassen. Aktuelle spørsmål ved HMS-runde Hvordan er kravene til lys, dagslysforhold, utsyn, allmenbelysning og punktbelysning ivaretatt?Har enheten personer (alder, sykdom, nedsatt syn) eller virksomhet (laboratorium, verksted) med spesielle behov for belysning?Har enheten ansatte som opplever belysningen som ubehagelig (for lite, for mye, reflekser i PC skjerm, blending fra takarmatur)? Hjelp Tilpass dataarbeidsplassenErgonomi i labElektrisk anlegg og utstyrArbeid ved dataskjerm - veiledning - ArbeidstilsynetLyskultur - Norsk kunnskapssenter for lysNS-EN 12464-1 - Lys og belysning - Belysning av arbeidsplasser del 1: Innendørs arbeidsplasser NTNU-bestemmelser HMS-rundeRisikovurdering Lovverk Arbeidsmiljøloven § 4-4Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning med kommentarer - Arbeidstilsynet Kap 7 RisikovurderingArbeidsplassforskriften med kommentarer - Arbeidstilsynet Kap 2 Krav til arbeidsplasser og arbeidslokalerForskrift om utførelse av arbeid med kommentarer - ArbeidstilsynetForskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk - Arbeidstilsynet Kontakt BedriftshelsetjenestenTina Hagen, bedriftsfysioterapeutAnn Kristin Sjaastad, yrkeshygieniker Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 24. august 2015 - HMSR50 - ePhorte 2016/3901
Brannvernopplæring og førstehjelp
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Grunnleggende brannvernkurs Grunnleggende førstehjelpskurs Tilpasset brannvernopplæring Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | Tilbake til HMS temaside Dette dokumentet er et vedlegg til retningslinje for brannvern. Det er linjeleder sitt ansvar å påse at ansatte og studenter har nødvendig brannvernopplæring, basert på en risikovurdering. Se retningslinjen for ansvar, omfang og forankring med mere. English version - (to be updated) Generelt bør alle ha gjennomført brannvernkurs og førstehjelpskurs. De som har laboratorie- og verkstedarbeid, skal gjennomføre opplæring i brannvern og førstehjelp før de benytter seg av arealene. Brannvern- og førstehjelpskurs gjennomføres i regi av ekstern leverandør, og det er de enkelte fakultet, institutt eller linjeledere som må bestille kurs for sine studenter og ansatte. Grunnleggende brannvernkurs anbefalt innehold: Brannforebygging på arbeidsplassen, tilpasset målgruppenBrannteoriBrannens fysiske og kjemiske egenskaperHvilke branntekniske og organisatoriske tiltak finnes, og hvordan de er forventet å fungereDen enkeltes ansvar og plikterTiltak for å hindre røyk- og brannspredningHandling ved brannNTNU sine branninstrukser og beredskapsplanerSlokking av væskebrannDemonstrasjon av gassbrannBruk av brannslange, brannteppe, pulver-, skum- og Co2-apparat Grunnleggende førstehjelpskurs anbefalt innehold: Grunnleggende førstehjelpskurs, HLR inkludert skader i det daglige med hovedfokus på aktivitet i verksteder og laboratorierVarsling til 113, undersøkelse av syk eller skadet person, bevisstløshet, frie luftveier, undersøkelse av livløs person, hjerte/lungeredning, fremmedlegeme i luftveien, forgiftninger, akutte sykdommer, alvorlige ulykker, lettere skader, kuttskader/blødninger, brannskader, forgiftninger generelt, kjemikalieskader på hud og øyne, inhalasjonsskader, pasienttransport og bruk av hjertestarter.Eksempler skal relateres til NTNU sin hverdag og aktuelle situasjoner som kan oppstå i vårt miljø. Det skal vises til førstehjelpsutstyr som benyttes i laboratorier og verksteder ved NTNU. Tilpasset brannvernopplæring I tillegg kan det ved enkelte arealer eller aktiviteter være behov for ytterligere opplæring. Innholdet i slik opplæring vil være basert på risikovurdering og krav ved den enkelte enheten.
Utkobling av branndetektorer i NTNU-eide bygg
Mappe:
Norsk
Prosedyre for utkobling av branndetektorer i NTNU-eide bygg Innholdsfortegnelse [-] Formål, omfang og ansvar Beskrivelse utkobling av branndetektorer Beskrivelse i flytskjema Om retningslinjen Formål, omfang og ansvar Formålet med prosedyren er å opprettholde brannsikkerheten når branndetektorene er utkoblet. Prosedyren omfatter alle medarbeidere i Eiendomsavdelingen, leietakere og innleide tjenester. Alle medarbeidere i Eiendomsavdelingen, leietakere og innleide tjenester er ansvarlige for at retningslinjen følges. Linjeleder er ansvarlig for at prosedyren gjøres kjent. Beskrivelse utkobling av branndetektorer Den som er ansvarlig for utførelse av arbeidet eller store arrangement skal ha en dialog med teamleder i byggetfylle ut en sikker jobbanalyse eller risikovurdering og levere til teamleder i byggetUtkobling bør begrenses til en branncelle.Varighet skal begrenses til et minimum.sørge for påkrevde sikringstiltaksørge for at brannvakt er tilstede minst en time etter at varmt arbeid er avsluttetTeamleder skal aldri koble ut manuelle meldere (røde bokser)etterspørre sikker jobbanalyse eller risikovurderingpålegge utfører/arrangør å ha brannvakt dersom teamleder mener det er behov for detkoble ut/inn detektorer og kvittere i loggbokavarsle fagområde Elektro (elektroberedskap@drift.ntnu.no) ved større utkoblingervarsle NTNU Vakt og service NTNU Hjelp (Campus, bygg og rom/Vektertjeneste og vakthold) ved utkobling utover ordinær arbeidstid (07.30-15.00)Vakt og service skal kun koble ut eller forlenge utkobling av detektorer etter melding fra teamlederaldri koble ut detektor uten at det er forhåndsvarsletvekter skal ikke koble ut/inn detektor fra pc uten at aktuelt område er kontrollertved feilalarm gjøre eventuelle tiltak etter rettledning fra høyspent beredskapsvakt.kvittere i loggboka ved ut-/innkobling av detektorerFagområde Elektro skal ved behov fra teamleder bistå med faglige råd som omfatter brannvarslingsanleggene.registrere større utkoblinger Beskrivelse i flytskjema Klikk på flytskjema under for å se dette i større format. Om retningslinjen Utarbeidet av CampusserviceDato: 12.11.2018Godkjent av: Prosesseier i Campusservice BrannvernErstatter: 23.08.2017
Førstehjelpsutstyr
Mappe:
Norsk
Basert på enhetens risikovurdering, skal enheten også vurdere behovet for ekstra førstehjelpsutstyr. English version: First aid equipment Ser du etter noe annet? Temaside om HMS | Sider merket med førstehjelp Innholdsfortegnelse [-] Ekstra førstehjelpsutstyr Førstehjelpsutstyr i forbindelse med feltarbeid Sjekkliste Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Ekstra førstehjelpsutstyr Eksempler på type arbeid der enheten skal ha ekstra førstehjelpsutstyr. Arbeid med etsende væske og fare for sprut på øye: Øyeskyllevæske til bruk på stedet og under transport til sykehus. Arbeid med flussyre: HF antidotgel. Varmt arbeid med fare for brannskade: Watergel (brannbandasje). Førstehjelpsutstyr i forbindelse med feltarbeid Feltarbeid i utlandet kan medføre situasjoner der en trenger behandling samtidig som lokalt helsevesen ikke er umiddelbart tilgjengelig. Dette gjelder først og fremst områder utenfor Vest-Europa, Nord-Amerika og Australia, men også i disse områdene kan det tenkes omstendigheter som gjør at en bør ha med førstehjelpsutstyr selv. Dersom en trenger reseptbelagte medikamenter i førtehjelpspakken, ta kontakt med HMS-avdelingen v/ bedriftslege. Dersom en skal føre reseptbelagte medikamenter og en del utstyr ut av landet, må en ha underskrevet dokumentasjon fra bedriftslegen. Se også Arbeidstilsynets brosjyre med forslag til førstehjelpsutstyr. Hvis enheten vil ha bistand med førstehjelpsutstyr: Kontakt HMS-avdelingen Linjeleder skal sørge for nødvendig opplæring i førstehjelp. Sjekkliste Har enheten faggrupper, seksjoner eller virksomheter med ulike behov og krav til førstehjelp? Hva slags førstehjelp er nødvendig? Hvordan sikre at førstehjelpsutstyret er tilgjengelig, vedlikeholdt og oppdatert? Vet alle ansatte og studenter hvor førstehjelpsutstyret er? Hjelp Akutt hjelpFørstehjelpsutstyr - Arbeidstilsynet NTNU-bestemmelser RisikovurderingFørstehjelpFlussyreHMS-rundeLaboratorie- og verkstedhåndbok Lovverk Arbeidsmiljøloven, § 4-4, 1 og 2: Krav til det fysiske arbeidsmiljøet Kontakt Ann Kristin Sjaastad, yrkeshygieniker Bjørg Aadahl, bedriftslege Margunn Losnegard Karlsen, bedriftssykepleier Arve Johansen, HMS-rådgiver Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 8. september 2013 - HMSRV6001 - ePhorte 2013/11283
Laboratorier ved IBM
Mappe:
Norsk
Tilbake til hovedside - IBM På denne siden finner du informasjon om laboratoriene og tilgang til lab for ansatte ved IBM. Innholdsfortegnelse [-] Kontakt Nyttige lenker Tilgang til Lab Kontakt Are Wendelborg Brandt (Lab leder)Thai Mai (Lab)Teknisk stab Nyttige lenker Hjelp til selvhjelp:Kurs: Grunnleggende HMS ved IV-fakultetetFeltkortOversikt over laboratorier ved IBMWiki sider om Lab ved NTNU Tilgang til Lab Skal du jobbe eller delta på lab-kurs ved IBM? Her er stegene du må følge: Nettkurs i HMS: Før du starter, må du fullføre et obligatorisk nettkurs: Grunnleggende HMS ved IV-fakultetet som du finner i Læringsportalen Introduksjon til laboratoriet: Første gang du besøker laboratoriet du skal jobbe i, vil en tekniker gi deg en HMS-gjennomgang av stedet. Du vil få vite om kravene til verneutstyr og viktige ting å passe på i den spesifikke laben. Hvert laboratorium vil også ha tydelige skilt som viser krav til verneutstyr. Spesiell opplæring: Noen laboratorier har maskiner eller utstyr som krever ekstra opplæring. Du må bevise at du har denne opplæringen før du bruker dem. Arbeid med kjemikalier: Jobber du med kjemikalier? Pass på! Det er ekstra risiko involvert. Du må alltid ha datablad for kjemikaliene du bruker, og de må registreres i eco-online. For noen laboratorier, som avløpslaben, kan det også kreves vaksinasjoner. HMS og Kjemikaliekoordinator: Instituttet har egne koordinatorer for HMS og kjemikalie/spesialavfall. Kontakt dem hvis du trenger hjelp. Feltforsøk: Skal du ut i felt? Fyll ut et digitalt feltkort og sørg for at en risikovurdering er på plass. Men husk! Selv med risikovurdering, har du alltid et personlig ansvar for sikkerheten. Hvis noe føles usikkert, stopp arbeidet. Risikoanalyse: Før du starter arbeid, enten i lab eller felt, må du lage en risikoanalyse.Etter at du har fullført alle disse trinnene, får du tilgang til laboratoriene. Sikkerhet først!
Stoffkartotek - kontaktpersoner
Mappe:
Norsk
Oversikt over hvem som administrerer stoffkartoteket ved NTNU og deres ansvar og oppgaver In English - This is an overview of who has responsibility for the Material Data Safety Sheet library and archive at NTNU and their responsibilities. This page will not be translated, because we assume that individuals who do not read or understand Norwegian are still familiar with the name of their department in Norwegian. Innholdsfortegnelse [-] Kontaktpersoner Seksjon for HMS og beredskap Kontaktpersoner fakulteter og enheter i fellesadministrasjonen Ansvar og oppgaver Sentral stoffkartotekkontakt Fakultetets/enhetens stoffkartotekkontakt Stoffkartotekkontakt på lokasjoner Linjeleder Stoffkartotekmatrisen Kontaktpersoner Seksjon for HMS og beredskap Arve Johansen - sentral stoffkartotekkontaktAnn Kristin Sjaastad - sentral stoffkartotekkontakt Kontaktpersoner fakulteter og enheter i fellesadministrasjonen AD - Fakultet for arkitektur og design: Marianne Lyngdal Dyresen | Odd Joar OksåsIE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk: Sverre Vegard PettersenIV - Fakultet for ingeniørvitenskap: Roar EriksenInstitutt for energi- og prosessteknikk: Bjørn Selnes-Volseth (gass- og kjemikalieansvarlig)Institutt for bygg og miljøteknikk Marina JuarezInstitutt for geovitenskap og petroleum Torill SørløkkInstitutt for konstruksjonsteknikk Tone H. NilsenInstitutt for marin teknikk Emil BratlieInstitutt for maskinteknikk og produksjon Rebecca SandtrøenInstitutt for vareproduksjon og byggteknikk Pål Erik EndrerudMH - Fakultet for medisin og helsevitenskap: Ingvild HammerNV - Fakultet for naturvitenskap: Melanie SiahSU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap: Kirsten SjolteØK - Fakultet for økonomi: Svein Olav AntonsenVitenskapsmuseet: Renate KvernbergAvdeling for Campusservice: Cecilie HolenUniversitetsbiblioteket: Tonje Dahlin SæterVed behov for rettigheter til å vurdere iboende egenskaper: Meld dette til arve.johansen@ntnu, eller ann.kristin.sjaastad@ntnu.no (sentral stoffkartotekkontakt). Enheter i Fellesadministrasjonen kan kontakte sentral stoffkartotekkontakt for bistand til vurdering av iboende farer. For øvrige enheter gjøres denne vurderingen ved fakultet og institutt, jf. beslutning i Stoffkartotekmatrisen (ePhorte 2020/18699) Ansvar og oppgaver Sentral stoffkartotekkontakt Administrere NTNUs stoffkartotek.Kontaktledd mellom systemleverandør, kjemikalieleverandør, aktuelle myndigheter og NTNU.Lede Stoffkartotekmatrisen.Formidle og iverksette tiltak, aksjoner og opplæring.Bistå enhetene og formidle fagekspertise i sikker bruk av kjemikalier/farlige stoffer, verneutstyr, risikovurdering, avhending og opplæring i tilknytning til stoffkartoteket.Rapportere til HMS-sjefen. Fakultetets/enhetens stoffkartotekkontakt Administrere arbeidet med stoffkartoteket på fakultetet/avdelingen i samarbeid med ledelsen.Delta i stoffkartotekmatrisen.Veilede og informere enhetene om bruk av stoffkartoteket, stoffkartotekets risikovurdering og substitusjon av kjemikalier.Rapportere til ledelsen.Formidle og iverksette tiltak, aksjoner og opplæring. Stoffkartotekkontakt på lokasjoner Ajourholde og oppdatere stoffkartoteket på egne lokasjoner.Sørge for at sikkerhetsdatablad blir lagt på riktig lokasjon i stoffkartoteket når nye kjemikalier blir kjøpt inn.Rapportere til linjeleder. Linjeleder Linjeleder har overordnet ansvar for tilrettelegging, og skal sørge for: peke ut stoffkartotekkontakt på lokasjoner som skal ha jevnlig ajourhold og oppdatering av stoffkartoteket.brukere av stoffkartoteket har nødvendig kompetanse og får eventuell opplæring.sette av nok tid og ressurser til ajourhold av stoffkartoteket ved enheten.enhetens lokasjoner i stoffkartoteket skal til enhver tid være oppdatert.oppdatert navn på stoffkartotekkontakt på lokasjon.hver lokasjon gjennomfører risikovurdering for bruk av kjemikaliet.sende melding om ny stoffkartotekkontakt ved fakultet/enhet til Seksjon for HMS og beredskap v/sentral stoffkartotekkontakt. Stoffkartotekmatrisen Stoffkartotekmatrisen er et samarbeidsforum mellom stoffkartotekkontaktene. Stoffkartotekmatrisen fremmer forslag til aktiviteter og forbedringer til NTNUs HMS-sjef.
Viser 21 - 40.
← Første
Forrige
Flere