Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Prosedyre - håndtering og oppfølging avvik - utdanningskvalitet
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du NTNUs prosedyre for å håndtere og følge opp avvik som gjelder utdanning og læringsmiljø.Prosedyren er underlagt Retningslinje for melding, oppfølging og håndtering av avvik utdanning og læringsmiljø, som er en del av NTNUs kvalitetssystem for utdanning. Vedtatt av: Avdelingsleder ved Avdeling for utdanningskvalitetGyldig fra: 1. januar 2023 Hovedside: Retningslinje - melde og følge opp avvik - utdanningskvalitet og læringsmiljø | UtdanningskvalitetEnglish version: Procedure - follow up deviations - education quality Innholdsfortegnelse [-] Formål Omfang og forankring Definisjon Avvik Avgrensninger Ansvar Meldingsansvarlig Behandler Fremgangsmåte håndtering og oppfølging av avvik EQS Meldingsansvarlig – mottaksskjema Behandler - behandlingsskjema Tiltak og/eller høringsrunde Lukking av melding i EQS Rapportering E-poster fra systemet (EQS) Saker som krever saksbehandling utenfor EQS Kun til informasjon Kontakt Se også Dette er en prosedyre som beskriver enhetenes fremgangsmåte for håndtering og oppfølging av avvik meldt av ansatte og studenter som gjelder utdanning og læringsmiljø ved NTNU. Studenter og ansatte skal før de melder avvik, forsøke å løse saken på lavest mulig nivå ved å gi innspill og forbedringsforslag i NTNUs ordinære kanaler: Studenter forventes å gi tilbakemeldinger og innspill gjennom student-medvirkning. For eksempel direkte til faglærer og ved å delta aktivt i evalueringer. Studenttillitsvalgte har et særlig ansvar for studentmedvirkning. Studieveileder, faglærer, emneansvarlig eller studenttillitsvalgt kan ved behov veilede studentene i hvordan de kan medvirke.Ansatte forventes å gi tilbakemeldinger på endringsbehov i emner og studieprogram gjennom å delta i dialoger innad i fagmiljøene og i studieprogramrådene eller i evalueringsrapporter.Fører dette ikke frem, kan studenter og ansatte melde inn avvik i tråd med Retningslinje for melding, oppfølging og håndtering avvik utdanning og læringsmiljø i NTNU. Formål Formålet med denne prosedyren er å sikre at alle meldte avvik, blir håndtert og fulgt opp på en måte som sikrer at nødvendige og korrigerende tiltak settes inn for å forbedre eller fjerne årsaker, samt forhindrer fremtidige gjentakelser. Omfang og forankring Prosedyren gjelder alle enheter, ansatte og studenter ved NTNU. Definisjon Avvik Se Retningslinje for melding, oppfølging og håndtering av avvik utdanning og læringsmiljø, for definisjoner knyttet til denne prosedyren. Avgrensninger Meldinger som gjelder varsler om alvorlige og kritikkverdige forhold i tilknytning til undervisning og læringsmiljø, skal ikke registreres og behandles som avvik i EQS - NTNUs digitale avvikssystem. Eksempler på slike meldinger kan være hendelser som mobbing, trakassering, seksuell trakassering, vold, trusler, truende atferd, avvik som ikke følges opp mm. Slike alvorlige og kritikkverdige forhold meldes på varslingsskjema, og enhetene skal sørge for at de håndteres i tråd med NTNUs retningslinjer for håndtering av varslingssaker (ansatte) eller Retningslinjer for håndtering av varslingssaker som gjelder student-student. Studenter og ansatte som er i tvil om hva de skal gjøre eller hvordan varsle om slike hendelser, kan be om samtale med følgende som alle har taushetsplikt: Studenter: studieveileder, studentombudet, fakultetenes varslingsmottak, eller SiT helsetjenester.Ansatte: nærmeste leder, tillitsvalgte, HR-tjenesten eller bedriftshelsetjenesten. Ansvar Meldingsansvarlig Meldingsansvarlig er den personen ved fakultetet som etter delegasjon fra linjeleder mottar alle meldinger om avvik innen utdanning og læringsmiljø ved fakultetet. Meldingsansvarlig skal i tråd med Retningslinje for melding, håndtering og oppfølging avvik utdanning og læringsmiljø: vurdere om innholdet i alle innkomne avviksmeldinger til fakultetet kommer inn under definisjonen av avvik, om de inneholder sensitive personopplysninger eller gjelder kritikkverdige forhold, og avgjøre videre behandling.sørge for å oversende meldinger til lokal behandler eller annet fakultet, eventuelt avvise meldingen med begrunnelse. sørge for å avvise meldingen dersom den gjelder kritikkverdige forhold, med begrunnelse og informasjon om dette til melder og å omregistrere meldingen i varslingsskjema.ved behov samarbeide med andre enheter i NTNU i håndtering av avvik. Behandler Behandler er den som får oversendt meldinger fra fakultetets meldingsansvarlig for lokal håndtering og oppfølging, med ansvar for å vurdere innholdet i tildelte meldinger og avgjøre videre behandling i tråd med Retningslinje for melding, håndtering og oppfølging avvik utdanning og læringsmiljø: vurdere innholdet i tildelte meldinger og avgjøre videre behandling kvalitetssikre saksbehandlingen, innhente nødvendige og supplerende opplysninger, og sørge for god dokumentasjon i EQS.Sende på høringsrunde dersom det er behov for intern diskusjon eller avklaringer.følge opp gjennomføringen av de korrigerende tiltakene og sørge for at avvik lukkes.følge opp meldte avvik snarest mulig og innen rimelig tid (4 uker) jf Forvaltningslovens bestemmelser § 11a. Dersom saken tar uforholdsmessig lang tid å behandle, skal behandler sende et foreløpig svar i saken. Fremgangsmåte håndtering og oppfølging av avvik EQS Skjemaene er dynamisk, og valg underveis vil påvirke skjemaets innhold. Ved å holde musepeker over «?-symbolet», vil det komme opp forklarende tekst for det aktuelle feltet. Meldingsansvarlig – mottaksskjema Innsendte meldinger om avvik innen utdanning og læringsmiljø, genererer automatisk en e-post fra «EQS NTNU» til enhetens meldingsansvarlig. E-posten inneholder en klikkbar lenke, som åpner meldingen i EQS: Meldingsansvarlig skal vurdere om innholdet i innsendt melding kommer inn under definisjonen av avvik.Hvis ja, og saken skal håndteres ved eget fakultet: Velg «JA, GODKJENT for videre behandling», og følg instruksjonene i skjemaet for oversendelse til lokal enhet for videre behandling og lukking av saken.Hvis ja, men saken skal oversendes til annet fakultet: Velg «ENDRE ANSVARLIG ENHET». Saken overføres til en annen enhet for behandling. Følg instruksjonene i skjemaet for endring av enhet.Hvis nei, Velg «NEI, IKKE GODKJENT», og følg instruksjonene i skjemaet for lukking av saken. Hvis saken vurderes til å gjelde melding om alvorlige og kritikkverdige forhold, skal meldingsansvarlig «omregistrere» varslet i varslingsskjema slik at saken følges opp i tråd med retningslinjer for håndtering av varslingssaker. Det skal gis informasjon tilbake til melder om at saken er avvist i EQS som avvikssak og omregistrert som varslingssak. VELG «NEI, AVVIST VARSLINGSSAK» og følg instruksjonene i skjemaet for lukking av saken.Når alle feltene i skjemaet er fylt ut, trykker du «Ferdigbehandlet mottaksskjema». Behandler - behandlingsskjema Videresendte meldinger fra meldingsansvarlig genererer automatisk en e-post fra «EQS NTNU» til behandler ved den aktuelle enheten. E-posten inneholder en klikkbar lenke, som åpner meldingen i EQS: Saken er overført for å håndteres av behandler på lokal enhet: Velg «JA, GODKJENT for videre behandling», og følg instruksjonene i skjemaet for behandling og lukking av saken.Når du som behandler har fylt ut alle feltene i skjemaet, trykker du «Ferdigbehandlet behandlingsskjema». Tiltak og/eller høringsrunde EQS gir meldingsansvarlig og behandler mulighet til å opprette tiltak og/eller høringsrunde i forbindelse med saksbehandling av meldingen, se framgangsmåte for tiltak i EQS. Høringsrunde kan brukes for å gi andre midlertidig tilgang/innsyn i saken, slik at de kan delta i vurderingen før saken lukkes. Dette kan være for å: Vurdere hvilke tiltak som må gjennomføres før lukking av sak, hvem som bør involveres i vurderingen, og hvem som skal utføre tiltakene. Avklare tiltak med linjeleder før gjennomføring.Avklare nærmere med den som skal utføre tiltak før tiltaket sendes. Lukking av melding i EQS Både meldingsansvarlig og behandler kan lukke avvik. Hovedregelen er at lokal behandler er den som lukker meldingene i henhold til framgangsmåte for lukking av melding i EQS, dersom ikke annet er avtalt med meldingsansvarlig. Rapportering E-poster fra systemet (EQS) EQS sender automatisk følgende e-poster: «[EQS NTNU] Meldingsansvarlig for «Avvik xxx», ID xxx» sendes til behandler når ny melding om avvik utdanning eller læringsmiljø registreres.«[EQS NTNU] Meldingen «xxx», ID xxx er lukket» sendes til innmelder når saken er ferdig behandlet og lukket.I tillegg sender EQS ut e-poster i forbindelse med tiltak og høringsrunder.Linjeleder får melding når avvik meldes inn. Saker som krever saksbehandling utenfor EQS Personopplysninger eller annen sensitiv informasjon skal ikke registreres i EQS. Dette kan for eksempel være meldinger om kritikkverdige forhold som mobbing, trakassering, vold, trusler mm, samt saker som gjelder behov om individuell tilrettelegging av studier.Avvik som tar uforholdsmessig lang tid å saksbehandle jf Forvaltningslovens bestemmelser i § 11a og som ikke følges opp av enheten, kan betraktes som alvorlige og kritikkverdig forhold innen utdanning og læringsmiljø. Studenter og ansatte kan da sende inn varsel om forholdet via Sifra-meldeskjema og varslet saksbehandles og arkiveres i ePhorte som ordinære varslingssaker i tråd med retningslinjer for varsling. Kommer slike varsler må avviket lukkes med kommentar. Kun til informasjon Vurder hvem som skal ha brev/notat om saken, for eksempel andre enheter ved NTNU, samordnede virksomheter. Er du usikker, kontakt fakultetets meldingsansvarlig.Rapport kan skrives til pdf-format fra EQS og sendes direkte som vedlegg på e-post. NB: Vurder innholdet og nødvendige tiltak som f.eks. behov for kryptering. Kontakt Ved behov for endring av tilganger, kontakt EQS-koordinator på fakultetet.Systemadministrator EQS utdanning: utdanning@ntnu.no Se også Retningslinje for melding, oppfølging og håndtering av avvik utdanning og læringsmiljøProsedyre - melde avvik - utdanning og læringsmiljø
Medstudentvurdering
Mappe:
Norsk
Informasjon om medstudentvurdering og hvordan du kan benytte dette for å legge til rette for økt aktivitet og engasjement hos studenter. English version - peer assessment | Læringstøtte for undervisere Innholdsfortegnelse [-] Hva er medstudentvurdering Hvordan komme i gang med medstudentvurdering Involver studentene Bestem formatet og organiseringen Vurderingskriterier Sikre god og konstruktiv tilbakemelding Overvåk prosessen og veiled studentene Hvorfor bruke medstudentvurdering Verktøy for medstudentvurdering Mer om medstudentvurdering Kontakt Referanser Hva er medstudentvurdering Medstudentvurdering er en læringsaktivitet hvor studenter vurderer hverandres arbeid, som regel opp mot noen gitte kriterier, standard, sjekklister e.l. (Topping, 2009). Arbeidet som vurderes kan være et produkt (oppgaver, skriftlige innleveringer, videoer, muntlige presentasjoner etc), prosesser (f.eks bidrag i et gruppearbeid) eller andre ferdigheter Medstudentvurdering kan organiseres ved at student vurderer student eller ved at gruppe vurderer gruppe, samt en egenvurdering av eget arbeid. I tillegg til å vurdere hverandres arbeid gir studentene tilbakemelding på arbeidet de har vurdert. Tilbakemeldingen er en viktig del av medstudentvurderingen. Det å gi tilbakemelding til andre studenter kan påvirke studentenes læring positivt, blant annet ved bidra til selvregulerende læring, gi eierskap til læringsprosessen og få praktisert generelle ferdigheter som er viktige for livslang læring (Raaheim, 2019; Topping, 2009). Hvordan komme i gang med medstudentvurdering Medstudentvurdering er en studentaktiv læringsform og vil kreve innsats fra studentene for et godt læringsutbytte. Det er viktig at studentene har forutsetninger for å gjennomføre medstudentvurderingen, det vil si forstår mål/hensikt, oppgaver og vurderingskriterier, samt forholder seg aktivt til tilbakemeldingen. Tilpass derfor medstudentvurderingen til studentenes nivå og gi nødvendig opplæring og gradvis tilnærming til metoden. I denne sammenheng bør følgende momenter tas hensyn til (basert på Adachi et al. (2018); Topping (2009)): Involver studentene Det er anbefalt med studentinvolvering gjennom hele prosessen.Avklar hensikt: Vær tydelig ovenfor studenter hva som er formålet og hvorfor medstudentvurdering benyttes. Bestem formatet og organiseringen Planlegg aktiviteten opp mot andre læringsaktiviteter slik at total arbeidsmengde er overkommelig for studentene. Vurder om det er mest hensiktsmessig med individuell eller gruppebasert vurdering og hvor mange medstudenter en student skal vurdere. Eksempelvis kan en student vurdere to medstudenter i tillegg til egenvurdering. Det bør også vurderes om det skal være en tilfeldig fordeling av studenter (student vurderer tilfeldig students arbeid) eller om de skal «matches» med tanke på faglig nivå. Vurder om det skal være anonymitet ved vurdering og tilbakemelding. Sosiale forhold kan påvirke vurdering og tilbakemelding. Vurderingskriterier Gi studentene håndgripelige vurderingskriterier. Gjerne involver studentene i utarbeidelse av vurderingskriterier, da dette kan øke læringsutbytte og eierskap til prosessen, samt redusere eventuell usikkerhet rundt medstudentvurdering. Sikre god og konstruktiv tilbakemelding Tilbakemeldingen kan ha forskjellig format (kvalitativ, kvantitativ, skriftlig, muntlig etc.), så det må vurderes hva som er mest hensiktsmessig med tanke på arbeidet det gis tilbakemelding på. Det er viktig at studentene mottar relevant og konstruktiv tilbakemelding fra medstudenter, så det bør vurderes om studentene skal læres opp i å gi og motta tilbakemeldinger. Dersom tilbakemeldingen ikke bidrar med noe substansielt eller oppfattes urettferdig, kan studentene fort miste motivasjonen for medstudentvurdering. Det kan være hensiktsmessig å gå gjennom tilbakemeldingene (ev. et utvalg) før de frigis, spesielt dersom medstudentvurdering er nytt for studentene. På denne måten kan tilbakemeldingen i større grad kvalitetssikres og eventuelle «avvik» (store forskjeller i tilbakemelding) oppdages. Overvåk prosessen og veiled studentene Gi studentene veiledning slik at deres kompetanse innen vurdering og tilbakemelding økes. Hvorfor bruke medstudentvurdering I hovedsak brukes medstudentvurdering som formativ vurdering, dvs. hensikten er vurdering for læring. Medstudentvurdering vil gi studentene tilbakemelding, samtidig som de får erfaring med å artikulere og kommunisere sin egen forståelse og kompetanse (Raaheim, 2019). Medstudentvurdering kan omfatte flere forskjellige læringsutbytter. Eksempelvis kan medstudentvurdering gi faglig utbytte ved at det gir læring i et utvalgt tema, samt at studenten opparbeider generiske ferdigheter. Medstudentevaluering kan dermed øke antall faglige tilbakemeldinger, gi øvelse i kritisk tenkning, gi større ansvar for egen faglig fremgang og gi høyere motivasjon (Boud & Falchikov, 2007; Ertl & Wright, 2008; Topping, 1998). I følge Topping (2009) kan tilbakemelding fra medstudenter også være mer umiddelbar, individualisert og mer åpen for diskusjon enn tilbakemelding fra lærer. Verktøy for medstudentvurdering Bruk av digitale verktøy for medstudentvurdering forenkler administrasjonen av læringsaktiviteten, og ved NTNU får du støtte til medstudentvurdering i Blackboard og FeedbackFruits. Blackboard: Støtter individuell medstudentvurdering. Du finner relevante veiledninger under Support-knappen i Blackboard. Klikk på Support-knappen i høyre kant av emnebildet og velg Blackboard Support. FeebackFruits: Støtter individuell og gruppebasert medstudentvurdering. Mer om medstudentvurdering Ønsker du mer informasjon om medstudentvurdering, henvises det til referanser, samt følgende lenker kan være nyttige: Medstudentvurdering som hjelpemiddel for faglærers summative vurdering av prosjekt arbeid v/ Trond Aalberg, NTNU (Læringsfestivalen 2020)Medstudentvurdering med 4200 studenter ved bruk av Peergrade v/ Haley Threlkeld og Olaug Gardener, BI (Webinarfestivalen 2020) Nokut-podden: Den om medstudentvurdering Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte (SLS) for pedagogisk støtte med medstudentvurdering. Ta kontakt via NTNU Hjelp. Ta kontakt med Orakeltjenesten for teknisk støtte med verktøy for medstudentvurdering. Referanser Adachi, C., Tai, J., & Dawson, P. (2018). A framework for designing, implementing, communicating and researching peer assessment. Higher Education Research & Development, 37(3), 453-467. https://doi.org/10.1080/07294360.2017.1405913 Boud, D., & Falchikov, N. (2007). Rethinking assessment in higher education : learning for the longer term. Routledge. Ertl, H., & Wright, S. (2008). Reviewing the literature on the student learning experience in higher education. London Review of Education, 6, 195-210. https://doi.org/10.1080/14748460802489348 Raaheim, A. (2019). Eksamensrevolusjonen : råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer (2. utgave. ed.). Gyldendal. Topping, K. (1998). Peer Assessment Between Students in Colleges and Universities. Review of Educational Research, 68(3), 249-276. https://doi.org/10.3102/00346543068003249 Topping, K. (2009). Peer Assessment. Theory Into Practice, 48(1), 20-27. https://doi.org/10.1080/00405840802577569
Organisasjonskart og ledelsesmodell ISM
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Organisasjonskart og ledelsesmodell Ledelsen ved ISM Nestleder forsknings ansvar: Nestleder utdannings ansvar: Fagenhetsleders ansvar: Ledergruppen Operativ ledergruppe Utvidet ledergruppe Medlemmer og varamedlemmer i utvidet ledergruppe (oppdatert aug. 2023): Referat Denne siden er for ansatte, studenter og andre som er interessert i hvordan Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie er organisert og ledes. Organisasjonskart og ledelsesmodell Organiseringen i fagenheter tar utgangspunkt i instituttets undervisningsoppgaver og -ansvar. De ansatte er i hovedsak fordelt i fagenhetene basert på tilhørighet i undervisningsenheter, studieprogram og undervisningsoppgaver. Pdf av organisasjonskartet Instituttets forskningsgrupper går på tvers av fagenhetene. Ledelsen ved ISM Her finner du en oversikt over ledelsen ved ISM. Ledelsen ved ISM består av: InstituttlederNestleder for forskningNestleder for utdanning i sykepleieNestleder for utdanning i spesialsykepleieNestleder for utdanning i master sykepleieNestleder for utdanning i medisin Nestleder for utdanning i global helse og folkehelseKontorsjef6 FagenhetsledereNestlederrollene er i noen tilfeller besatt av en person som også er fagenhetsleder. Nestleder forsknings ansvar: Fakultetskontakt for forskningsspørsmålDelta i og forberede saker for relevante møter/fora der forskning har fokusForberede forskning som tema ved leder-og fellesmøter ISMOppfølging av forskningsrelaterte henvendelser Koordinere arbeidet mellom ISMs forskningsgrupperUtvikling, implementering og oppfølging av forskningsstrategiSamordne og avgi høringer innen forskningsområdeneInitiere tiltak/arrangement med relevans for forskningLeder for opptaksråd PhD Nestleder utdannings ansvar: For nestlederne utdanning gjelder fagspesifikke ansvarsområder. 1. Fakultetskontakt for utdanningssaker, inkludert studieportefølje, studiekvalitet og opptaksrammer.2. Ansvar for utvikling, koordinering og oppfølging av instituttets undervisningsstrategi, herunder: Ha oversikt over og bidra til å koordinere undervisningsoppgaver innen fagområdet.Fremme samarbeid mellom studieprogramledere, emneledere og undervisere innen fagområdet og mellom fagområder.Fremme kvalitetsarbeid i undervisning og læringsstøtte, samt ha ansvar for det faglige innholdet i kvalitetsmelding for utdanning.Legge til rette for samarbeid med eksterne aktører, slik som andre fakultet/institutt, St Olavs, Trondheim kommune, andre universitet/høgskoler.3. Bidra i arbeidet med strategisk bemanningsplan og legge til rette for kompetansebygging blant ansatte.4. Forberede undervisnings- og utdanningsrelaterte saker for ledergruppen, utvidet ledergruppe, allmøte og lignende.5. Koordinere faglige innspill til relevante høringer.6. Samarbeide med studieprogramleder og studiekonsulent om studentsaker, samt ha beslutningsmyndighet i tvilstilfeller. Fagenhetsleders ansvar: Deltagelse og ansvar for utvikling av instituttet Ha god oversikt over fagenhetens oppgaver og aktivitet Personalansvarlig for fagenhetens ansatte Strategisk personalplanlegging i samarbeid med andre fagenheter ved ISM Samarbeide med nestleder utdanning og nestleder forskning om strategisk bemanningsplan og kompetansebygging blant ansatte. Oppfølging av henvendelser/høringer relatert til fagenheten Forvalte fagenhetens budsjett til strategisk og faglig bruk i enheten og kompetanseutvikling Bidra til en positiv organisasjonskultur og stimulere til et produktivt, trygt og godt arbeidsmiljø ved instituttet og innenfor fagenheten Delta i relevante fora etter avtale med instituttleder Ledergruppen Ledergruppen består av instituttleder, nestledere og kontorsjef. Møter avholdes hver 14. dag. Operativ ledergruppe Den operative ledergruppen ved instituttet består av instituttleder, nestledere, fagenhetsledere og kontorsjef. Tema for møtene i denne gruppen er: Driftsspørsmål hvor det er behov for avklaring i fellesskapInformasjon fra og innspill til fakultetsledermøterSpørsmål rundt virksomhetsstyring (strategi, budsjett, bemanning osv)Råd til instituttleder knyttet til forskning og undervisning Utvidet ledergruppe Utvidet ledergruppe er et rådgivende organ for instituttleder og skal behandle følgende saker: Strategi og handlingsplanerStrategiske bemanningsplanerBudsjett- og hovedfordelingForskningssatsinger og –profilEmneportefølje og studieprogramØkonomirapporteringIntern organiseringSaker av prinsipiell betydningUtvidet ledergruppe har normalt to møter i semesteret. Medlemmer og varamedlemmer i utvidet ledergruppe (oppdatert aug. 2023): Fast vitenskapelige ansatte: Beate André, Hanne Karlsauneog Steinar KrokstadVara: Marit Solbjør,Signe Opdahl, Eivind Ness-JensenStipendiater: Karoline MoeVara: Aslaug AngelsenMidlertidig vitenskapelig ansatte: Ellen Rabben SvedahlVara: Aslaug AngelsenTeknisk: Kristin Schei SætermoVara: Elin Pettersen SørgjerdAdministrativ: Ragnhild LierVara: Sindre Aasheim Norås2 studenter (en fra medisin og en fra sykepleie)Ekstern: Viggo Mastad (St. Olavs Hospital) Ekstern: Inger Lise Helgesen (Statsforvalteren i Trøndelag)Ekstern (vara): Frode Engtrø, (Statsforvalteren i Trøndelag)Utvidet ledergruppe består av ledelsen, fagenhetsledere og innvalgte representanter: 3 representanter for fast vitenskapelige ansatte (velges for 4 år), 1 representant for stipendiater (velges for 1 år), 1 representant for øvrige midlertidig tilsatte (velges for 1 år), 1 representant for administrativt ansatte (velges for 4 år), 1 representant for teknisk ansatte (velges for 4 år), 1 medisinerstudent (velges for 1 år), 1 sykepleierstudent (velges for 1 år) og 2 eksterne representanter (oppnevnes). Referat Her finner du referat fra møtene i utvidet ledermøte.
Maler og veiledninger for bruk av Jobbnorge
Mappe:
Norsk
Her finner du som HR-medarbeider informasjon om hvordan du får tilgang til og kan bruke JobbNorge i forbindelse med stillingsutlysninger. Temaside om rekruttering | Sider merket med rekruttering Innholdsfortegnelse [-] Opprette bruker og tilganger i Jobbnorge Annonsebygging Utlysningsmaler På norsk (docx) På engelsk (docx) Universell utforming Saksbehandling Arbeidsflyt og statusoppdatering Innstillingsmal Søkertilfredshetsundersøkelse Slik gjør du Support og kontakt Opprette bruker og tilganger i Jobbnorge Når noen skal ha tilgang til Jobbnorge må det opprettes bruker og gis tilganger av enhetens administrator. Hvert fakultet/enhet har egen administrator med saksbehandlingstilgang som kan gi tilgang til andre. Brukerveiledning for oppretting av bruker. Annonsebygging Utlysningsmaler NTNUs utlysningsmaler i Jobbnorge har en fastsatt rekkefølge i sin oppbygging. Merk at annonsebyggeren generelt gir mindre mulighet for prosatekst som erstattes av kulepunkter. Dette for å tydeliggjøre budskapet for våre fremtidige jobbsøkere, og for at NTNUs profilering skal være mest mulig lik og ha høy grad av gjenkjennelseseffekt på tvers av enhetene. Utlysningsmalene er delvis ferdig utfylt med NTNU standardtekst, resten fylles inn av leder for aktuell stilling. En kan starte arbeidet med utlysningsteksten i malen i Jobbnorge, eller i word-malene under. Alle malene er oppdatert pr. juni 2022. På norsk (docx) Utlysningstekst forskerUtlysningstekst professor og førsteamanuensis (oppdatert 06.03.0223)Utlysningstekst professor og førsteamanuensis (nynorsk) (oppdatert 06.03.2023)Utlysningstekst professor IIUtlysningstekst postdoktorUtlysningstekst stipendiatUtlysningstekst førstelektor og universitetslektorUtlysningstekst dosent og førstelektorUtlysningstekst teknisk-administrativt ansatteUtlysningstekst teknisk-administrativt ansatte (nynorsk)Utlysningstekst vitenskapelig assistent På engelsk (docx) Utlysningstekst forskerUtlysningstekst professor og førsteamanuensis (oppdatert 06.03.2023)Utlysningstekst professor IIUtlysningstekst postdoktorUtlysningstekst stipendiatUtlysningstekst førstelektor og universitetslektorUtlysningstekst teknisk-administrativt ansatteUtlysningstekst vitenskapelig assistent Universell utforming Annonsemodulen støtter universell utforming og er i et moderne uttrykk med bilder og video. I annonsebyggeren er det et fast bakgrunnsbilde av NTNUs Hovedbygg i Trondheim, dette bildet skal være likt i alle annonser – uansett geografisk lokasjon, da Hovedbygget er NTNUs signalbygg. Senere i annonsebyggeren er det nedtrekksmeny for valgfri bildealternativ. Du kan også laste inn nye bilder eller videoer. Dersom ditt fakultet har andre bilder eller videoer som ønskes benyttet, kan du gjøre det her. Be din lokale kommunikasjonsmedarbeider om innspill. Saksbehandling Arbeidsflyt og statusoppdatering Det er implementert en arbeidsflyt for NTNU som skal følges i saksbehandlingen. Det er viktig at arbeidsflyten følges slik at det kan tas ut rapporter på tidsbruk knyttet til rekrutteringsprosesser. Det er stillingens status som avgjør hvor i flyten rekrutteringsprosessen befinner seg, og det er derfor viktig at alle brukere vet hvordan man endrer status for stilling etter hvert som man kommer videre i saksbehandlingen. Arbeidsflyten som er implementert finnes inne på arkfanen «oppgaver» på hver stilling i Jobbadmin. Enkelte av statusene er kun aktuelle for enkelte typer stillinger, og det fremgår under «oppgaver» hva som gjelder for de ulike stillingene: Ny status settes for stillingen ved å velge aktuell status fra rullemeny til høyre ovenfor søkeroversikten. Bildet under viser implementert arbeidsflyt.: Innstillingsmal Du kan starte arbeidet med innstillingen mens du saksbehandler i Jobbnorge. Per i dag er det kun forhåndsdefinert innstillingsmal for vitenskapelige stillinger, men mal for utdanningsstillinger og teknisk-administrative stillinger er under arbeid. Brukerveiledning innstillingsmal Søkertilfredshetsundersøkelse Det skal sendes ut en søkertilfredshetsundersøkelse til alle søkere ved NTNU, både vitenskapelige stillinger, teknisk-administrative stillinger og for utdanningsstillinger (stipendiat, postdoktor, forsker og vit.ass.) I Jobbnorge finner du en postmal som skal brukes når det er fullført en ansettelse. Hensikten med å måle søkertilfredsheten er å få en enkel tilbakemelding fra våre søkere om deres grad av tilfredshet omkring rekrutteringsprosessen slik at vi fortløpende kan forbedre oss. Søkerne skal i undersøkelsen ta stilling til i hvilken grad de er enig eller uenig i ti påstander: Utlysningsteksten var tydelig skrevetUtlysningsteksten ga tilstrekkelig informasjonUtvelgelseskriteriene var entydig kommunisertTidsrammen for rekrutteringsprosessen var godt kommunisertJeg fikk tilstrekkelig informasjon og tilbakemeldinger om status underveis i utvelgelsesprosessenJeg fikk tilstrekkelig informasjon og tilbakemeldinger etter at ansettelsesprosessen var ferdigJeg er tilfreds med tiden det tok fra søknadsfristen gikk ut til jeg fikk endelig svar på min søknadJeg hadde en positiv opplevelse av rekrutteringsprossen ved NTNUJeg opplever at NTNU er en attraktiv arbeidsgiverJeg vil søke på andre aktuelle stillinger ved NTNU ved en senere anledningPå bakgrunn av denne undersøkelsen vil vi kunne vite litt mer om hva søkerne våre mener om oss. Resultatet kan hentes ut både på organisasjonsnivå og fakultetsnivå, men kan ikke spores videre til institutt eller den enkelte HR-konsulent. Resultatene av undersøkelsen vil tas ut én gang i året. Slik gjør du Noen dager etter at søkerne har fått brev om ansettelse eller avslag skal søkertilfredshetsundersøkelsen sendes ut til alle søkerne til stillingen. Malen heter enten Søkertilfredshetsundersøkelse VIT, Søkertilfredshetsundersøkelse TA eller Søkertilfredshetsundersøkelse UTD og har både en norsk og en engelsk versjon. Søkerne mottar det språket de selv har valgt under registrering av søknaden. Det er ikke nødvendig å redigere i malen - den skal være universell for alle fakultet. HR-konsulenten går inn på den avsluttede stillingen, markerer alle søkere, velger mal og sender ut. Support og kontakt Jobbnorge har gratis support til alle bedrifter og jobbsøkere. Telefon: 75 54 22 20 eller på e-post.Ved spørsmål om maler ved NTNU kan du kontakte prosjektleder for forbedringsarbeidet, vitenskapelige stillinger, Merethe Fjørtoft Åsenhus, HR- og HMS-avdelingen.
Avviksmelding og avvikshåndtering innen informasjonssikkerhet og personvern - retningslinje
Mappe:
Norsk
Retningslinje for avviksmelding og avvikshåndtering innen informasjonssikkerhet og personvern. Last ned pdf av retningslinjen. Innholdsfortegnelse [-] Formål Gjelder for Avgrensning Overordnede prinsipper Avvikshåndtering Melde avvik Meldingens innhold Oppfølging av avvik Brudd på personvern Lukking av avvik Roller og ansvar Rektor Direktør for Organisasjon og infrastruktur Linjeleder (avvikseier) Leder av Avdeling for virksomhetsstyring Leder av HR- og HMS-avdelingen Leder av IT-avdelingen Leder av Seksjon for digital sikkerhet Ansatte og studenter Tiltakseier Personvernombud English version - Policy for Discrepancy Reporting and Discrepancy Processing in Information Security and Privacy Type dokument: Retningslinje Forvaltes av: Leder av IT-avdelingen Godkjent av: Direktør for Organisasjon og infrastruktur Gjelder fra: 12.06.2023 Neste revisjon innen: 12.06.2025 Klassifisering: Åpen Referanse ISO: 27002: 5.27,6.4,6.8 Referanse NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet: 4.4 Referanse LOV/Regel: Eforvaltningsforskriften § 15, § 25, Personopplysningsloven Referanse interne dokumenter: Politikk for informasjonssikkerhet Formål Formålet med avviksmelding og avvikshåndtering innenfor informasjonssikkerhet og personvern er å håndtere brudd på gjeldende lover og regler samt interne retningslinjer og rutiner. Et særskilt formål er å sikre effektiv melding til Datatilsynet ved brudd på håndteringen av personopplysninger. Det er også et formål å sørge for at berørte registrerte varsles uten ugrunnet opphold slik at disse kan ivareta sine interesser. Gjelder for Retningslinje for avviksmelding og avvikshåndtering gjelder for alle som har tilgang til, og/eller bearbeider og forvalter informasjon gjennom NTNUs digitale og analoge informasjonssystemer. Avgrensning Denne retningslinjen avgrenses mot Retningslinje for hendelseshåndtering og krisehåndtering IT. Overordnede prinsipper a. Avvikshåndteringen skal bidra til kontinuerlig læring og forbedring av NTNUs rutiner, prosesser og systemer. b. Meldinger om avvik og avvikshåndteringen utgjør en betydelig del av det systematiske arbeidet med informasjonssikkerhet, og er en viktig del av NTNUs internkontroll. c. Meldinger om avvik er nødvendig og ønskelig ved NTNU, og alle med tilgang til NTNUs informasjonssystemer har ansvar for å melde avvik ved NTNU. d. Melding om avvik og håndtering av avvik skal føre til positive konsekvenser for den enkeltes arbeidshverdag og for NTNU som helhet ved at NTNUs arbeidsprosesser og systemer forbedres og effektiviseres. e. Å reagere på avvik er ikke forbundet med negative sanksjoner. Det betyr at både den som oppdager avviket, og den som melder det inn er beskyttet mot negative reaksjoner. f. Der resultatet av avviksbehandlingen er knyttet til behandling av personopplysninger skal behandlingen dokumenteres og gjennomgås av ledelsen. Avvikshåndtering Et avvik er i denne retningslinjen definert som et brudd på lover og regler, samt brudd på NTNUs interne regler, politikk og retningslinjer som regulerer enten direkte eller indirekte bruken av NTNUs informasjonssystemer, herunder behandling av personopplysninger. Avvikshåndtering er den samlede prosessen med å avdekke, melde, behandle, rapportere status på, samt lukke avviket. Håndteringen skal gjøre det mulig å gjenopprette tilstanden, fjerne årsaken til avviket, redusere negative konsekvenser for både NTNU og tredjepersoner, samt lettere unngå fremtidige informasjonssikkerhetsbrudd og brudd på personvernet. På den måten bidrar avvikshåndteringen til kontinuerlig læring og forbedring av NTNUs rutiner, prosesser og systemer. Illustrasjon over prosessen for avvikshåndtering Melde avvik a. Den eller de som oppdager avvik skal melde avviket i NTNUs digitale avvikssystem uten unødvendig opphold. b. Hvilke kategorier skal avviksmeldes: Brudd på lover, regler og instrukser Brudd på retningslinjer, rutiner eller prosedyrer for sikker behandling av informasjon Brudd på personopplysningssikkerheten Manglende rutiner og prosedyrer for korrekt informasjonsbehandling og ivaretakelse av informasjonssikkerheten Manglende rutiner for ivaretakelse av personopplysningssikkerhet Manglende sikkerhetskontroller iht. retningslinjer Manglende tilgangskontroll til informasjonsverdier eller utstyr som benyttes til informasjonsbehandling Meldingens innhold a. Innholdet i avviksmeldingen skal, ved å benytte åpen og intern informasjon, beskrive at det har skjedd et brudd, beskrive hvor bruddet har forekommet. Innholdet skal også beskrive hva som eventuelt er konsekvensen av bruddet. b. Avviksmeldingen skal ikke inneholde personopplysninger knyttet til navn eller annen type informasjon der det kan være behov for konfidensialitet. c. Avvik skal aldri rettes mot person, men mot det elementet eller handlingen i arbeidsprosessen som forårsaket sikkerhetsbruddet. Handlingen er «subjektet» i avviket, ikke personen. d. Avvik som omhandler varsel om kritikkverdige forhold i arbeidet med informasjonssikkerhet skal registreres og håndteres i tråd med NTNUs rutiner for varsling iht. arbeidsmiljøloven. Oppfølging av avvik a. Avviket mottas av Seksjon for digital sikkerhet (SDS) som vurderer avvikets kritikalitet (lav (1), moderat(2), høy(3), svært høy(4)). b. Seksjon for Digital sikkerhet påser at det treffes nødvendige strakstiltak og at de ansvarlige blir varslet. c. Ved brudd på personvern, se punkt 4.4 d. Avvikseier skal i samråd med avviksbehandler etter beste evne kartlegge og analysere årsaken til avviket for å forsøke å finne rotårsak. Avvikseier er den linjeleder som eier arbeidsutførelsen som avviket gjelder. Kartleggingen gjør at det kan utvikles målrettede og effektive tiltak knyttet til både kompetanse, ressurser, ledelse og rutiner. Ved alle avvik hvor kritikaliteten anses som lav (1) eller moderat (2), skal avvikseier i linjen være ansvarlig for å håndtere og lukke avviket. Anses kritikaliteten til å være høy (3) eller svært høy (4) skal avvikseier være organisasjonsdirektør eller på tilsvarende nivå. e. Der avviket vurderes som alvorlig/kritisk, vil linjeleder ved den enhet der avviket oppstod være tiltakseier, og må sørge for at nødvendige og umiddelbare pålagte tiltak blir gjennomført. f. Med utgangspunkt i årsaksfaktorer skal avvikseier vurdere hvordan avviket bør håndteres, og utforme forslag til tiltak. Seksjon for Digital sikkerhet skal i samråd med avvikseier dokumentere foreslåtte tiltak i avvikssystemet med fastsatt frist og ansvarlig person for implementering av tiltak, en tiltakseier. Tiltakseiere kan være en eller flere systemeiere, prosesseiere, ledere på et annet nivå eller annen enhet, eller tiltakseier og avvikseier kan i noen tilfeller være samme person. Tiltakene skal konkretisere ønsket effekt. g. Tiltakseier skal vurdere foreslåtte tiltak. Ved tiltak som medfører omfattende endringer eller ressurser, skal tiltakseier utforme forslag til løsning med et grovt estimat for ressursbehov. Dette godkjennes av avvikseier før tiltak iverksettes. h. Tiltakseier rapporterer fremdrift på implementering av tiltaket til avvikseier i avvikssystemet samt når tiltak er implementert. i. Ledere ved NTNU skal ta opp avvik klassifisert som alvorlig eller kritisk i sine ledermøter, og benytte avvikshåndtering som en betydelig faktor i forbedringsarbeidet i sin del av virksomheten. Alle avvik knyttet til håndtering av personopplysninger skal behandles i ledermøter. Brudd på personvern a. Dersom avviket gjelder brudd på personopplysningssikkerheten hvor det er risiko for negative personvernkonsekvenser for den registrerte, eller at størrelsen av avviket er betydelig, skal datatilsynet varsles innen 72 timer. b. Jurist og personvernombud skal være kopiert på avviksmeldingen der det gjelder mulig brudd på personopplysningssikkerheten. c. Varsling til datatilsynet Seksjon for Digital sikkerhet (SDS) skal i samråd med jurist og/eller personvernombud vurdere om avviket skal meldes til Datatilsynet. Ved fravær av jurist skal SDS vurdere om avviket skal meldes til Datatilsynet. Jurist skriver varsel til Datatilsynet i samarbeid med SDS og avvikseier, og i samråd med personvernombudet. Ved fravær av jurist utformer SDS og personvernombud varselet. Linjeleder ved den enhet der avviket oppstod, vil være tiltakseier, og skal sørge for å sende inn rapport til SDS som underlag til samlerapport. d. Ved brudd på personopplysningssikkerheten og det er avvik som kan innebære en høy risiko for de registrertes rettigheter og friheter, må avvikseier/tiltakseier iverksette umiddelbare tiltak for å varsle de registrerte slik at de kan ivareta sine interesser. Varselet skal inneholde: Klar og tydelig beskrivelse av arten til bruddet på personopplysningssikkerheten Kontaktopplysning til personvernombud Sannsynlige konsekvenser Beskrive skadebegrensende tiltak som er iverksatt eller planlagt iverksatt Varslingen skal gjøres av tiltakseier og uten ugrunnet opphold etter å ha blitt kjent med avviket. Lukking av avvik a. Avvik lukkes av avviksbehandler når tiltakene er implementert/gjennomført av tiltakseier, og fungerer etter hensikten. Avvik kan også lukkes ved mer omfattende og langsiktige tiltak som ennå ikke er implementert, men som er akseptert og planlagt iverksatt av tiltakseier. b. Avvikseier aksepterer ferdigstilte tiltak. SDS lukker avviket i samråd med avvikseier. c. Avviket kan lukkes også når ikke alle tiltak er ferdig implementert hvis kortsiktige tiltak for å begrense skadevirkning er implementert. Det forutsettes at korrigerende tiltak er påstartet, men er av et omfang som det vil ta lang tid å få ferdig implementert. d. Avvikseier rapporterer til avviksmelder at avviket er lukket. e. Avvikseier rapporterer til IT-avdelingen om ønsket og oppnådd effekt av avvikshåndteringen. f. Ved avvik som gjelder personopplysninger, og som er meldt til Datatilsynet, skal tilbakemeldinger fra Datatilsynet registreres på egen sak i ephorte, saksnr 2018/43111. Jurist i avdeling for virksomhetsstyring eller SDS orienterer organisasjonsdirektør og linjeleder om utfallet. Avviksmelder gjøres kjent med tilbakemeldingen når avviket lukkes av SDS. Roller og ansvar Rektor a. er ansvarlig for å fremlegge årlig rapport om informasjonssikkerhet og avviksmeldinger for NTNUs styre Direktør for Organisasjon og infrastruktur a. er ansvarlig for at NTNU har en prosess for å håndtere avvik innen informasjonssikkerhet b. er ansvarlig for at avvikshåndtering inngår i ledelsens årlige gjennomgang av arbeidet med informasjonssikkerhet c. er avvikseier ved alvorlige eller kritiske brudd på personvernet Linjeleder (avvikseier) a. er ansvarlig for at ansatte har kunnskap om når og hvordan avvik skal meldes b. er ansvarlig for at avvikshåndtering er en del av forbedringsarbeidet ved egen enhet c. er avvikseier og ansvarlig for en forsvarlig håndtering av avvik ved egen enhet d. er ansvarlig for at tiltak distribueres til tiltakseier for implementering. e. er tiltakseier i de tilfeller overordnet nivå er avvikseier f. er ansvarlig for å trekke inn nødvendig bistand ved behov g. skal analysere avviket, vurdere hvordan avviket bør håndteres og utforme forslag til tiltak for å lukke avviket. h. er ansvarlig for å sørge for varsling til de registrerte dersom personopplysninger kan være på avveie Leder av Avdeling for virksomhetsstyring a. er ansvarlig for at avvikssystem knyttet til informasjonssikkerhet inngår som en del av NTNUs helhetlige internkontroll og virksomhetsstyring b. er ansvarlig for at NTNU har et digitalt avvikssystem for meldinger og håndtering av avvik c. er ansvarlig får å tilrettelegge for innsamling og analyser av data som viser at NTNU har en tilfredsstillende avvikshåndtering d. er ansvarlig for arbeidet med avvikshåndtering ved underlagt intern/ekstern revisjon e. skal konsulteres ved endringer i denne retningslinjen Leder av HR- og HMS-avdelingen a. er ansvarlig for at det legges til rette for og tilbys målrettet opplæring innenfor avviksprosessen for ledere og ansatte slik at avvikshåndtering skjer i henhold til denne retningslinjen b. skal konsulteres ved endringer i denne retningslinjen Leder av IT-avdelingen a. er ansvarlig for mottak, vurdering, fordeling og rapportering av avviksmeldinger b. skal vurdere om ønskede effekter av avvikshåndteringen er oppnådd Leder av Seksjon for digital sikkerhet a. er ansvarlig for ressurser til å sikre forsvarlig mottak og videreformidling av avvik innen informasjonssikkerhet b. skal konsulteres ved endringer i denne retningslinjen c. er ansvarlig for avviksbehandling innenfor informasjonssikkerhet og personvern Ansatte og studenter a. er ansvarlige for å melde avdekkede avvik inn i avvikssystemet i henhold til denne retningslinjen Tiltakseier a. er ansvarlig for implementering av de tiltak som avvikseier har utformet. b. skal melde til avvikseier når tiltak er implementert, eller det er en plan for implementering over tid. Personvernombud a. skal påse at NTNUs retningslinje om avvikshåndtering følges b. skal påse at NTNU overholder sine forpliktelser om å varsle Datatilsynet og de registrerte
Leseplasser og datasaler - Gløshaugen
Mappe:
Norsk
English version - Reading rooms and computer labs at Gløshaugen . Temaside om lesesal | Sider merket med lesesal Hovedbygningen Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 157 Bibliotek 166 Bibliotek 178 Bibliotek 17 412 Kursrom Kursrommet eies av Universitetsbiblioteket, Dokumentasjonsforvaltning og Økonomi i fellesskap. M65B Bibliotek M67 Bibliotek Metallurgi Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 30 215 Lesesal Geologi Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 8 355 Lesesal 10 454 Lesesal 7 458 Lesesal 5 461 Lesesal 7 463 Lesesal 10 466 Lesesal 7 470 Lesesal Verkstedteknisk Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 113 M05 (Kanondekket) Lesesal 13 M43 Lesesal Kjemi 5 Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 20 K5-108 Lesesal Kjemihallen Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 27 256 Lesesal 21 356M Lesesal Sentralbygg 1 Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 224 Bibliotek 224B Bibliotek 224C Bibliotek 226 Bibliotek 228 Bibliotek 28 318 Undervisningsrom data Datasalen driftes av IT-avdelingen. Meld feil på datautstyret til NTNU Hjelp. Kan være reservert for undervisning - se romtimeplan 9 546 Undervisningsrom data Datasalen driftes av IT-avdelingen. Meld feil på datautstyret til NTNU Hjelp. Kan være reservert for undervisning - se romtimeplan Sentralbygg 2 Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 49 202 Lesesal 24 S23 Lesesal 28 S24 Lesesal Kjelhuset Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 253 Undervisningsrom data Datasalen driftes av IØT-instituttet Kontakt itdrift@iot.ntnu.no 322 Undervisningsrom data Datasalen driftes av IØT-instituttet Kontakt itdrift@iot.ntnu.no Gamle kjemi Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 7 003 Lesesal 6 011 Lesesal 6 015 Lesesal 24 GK1 Studentarbeidsplass Gamle elektro Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 24 G116 Undervisningsrom data Datasalen driftes av IE-fakultetet Reserveres for undervisning og for andre formål via drift@ie.ntnu.no 12 G118 Undervisningsrom data Datasalen driftes av IE-fakultetet Reserveres for undervisning og for andre formål via drift@ie.ntnu.no 24 G122 Undervisningsrom data Datasalen driftes av IE-fakultetet Reserveres for undervisning og for andre formål via drift@ie.ntnu.no 11 G124 Lesesal Lesesalen driftes av IE-fakultetet. Reserveres for undervisning og for andre formål via lesesal@ie.ntnu.no 9 G126 Lesesal Lesesalen driftes av IE-fakultetet. Reserveres for undervisning og for andre formål via lesesal@ie.ntnu.no 37 G128 Lesesal Lesesalen driftes av IE-fakultetet. Reserveres for undervisning og for andre formål via lesesal@ie.ntnu.no 20 G134 Lesesal Lesesalen driftes av IE-fakultetet. Reserveres for undervisning og for andre formål via lesesal@ie.ntnu.no 24 G138 Undervisningsrom Undervisningsrommet driftes av IE-fakultetet. Reserveres for undervisning og for andre formål via lesesal@ie.ntnu.no Elektro B Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 23 B118 Lesesal 23 B122 Lesesal Grønnbygget Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 15 009 Lesesal 15 011 Lesesal Byggteknisk / Lerkendalsbygget Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 8 1-200.1 Lesesal 20 1-200.2 Lesesal 21 1-200.3 Lesesal 25 2-001 Lesesal 11 2-013 Lesesal 23 2-019 Lesesal 7 2-101 Lesesal 8 2-105 Lesesal 19 2-111 Lesesal 30 2-201 Lesesal 8 2-207 Lesesal 7 2-211 Lesesal 11 2-213 Lesesal 6 2-216 Lesesal 6 2-219 Lesesal 5 2-221 Lesesal 42 Zevs (2-251) Undervisningsrom data Kan være reservert for undervisning - se romtimeplan 26 Big Ben (2-267) Undervisningsrom data Kan være reservert for undervisning - se romtimeplan 26 Notre Dame (2-271) Undervisningsrom data Kan være reservert for undervisning - se romtimeplan 20 Tower of London (2-281) Undervisningsrom data VM_paviljongen Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 19 121 Lesesal 20 131 Lesesal 40 141 Lesesal 12 151 Lesesal Realfagbygget Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 30 B1-101 Lesesal 30 B1-105 Lesesal B1-108 Bibliotek B1-128 Bibliotek B1-128B Bibliotek B1-165 Bibliotek B1-165B Bibliotek 2 B1-167 Bibliotek 2 B1-169 Bibliotek 2 B1-171 Bibliotek 2 B1-173 Bibliotek 2 B1-175 Bibliotek B1-179 Bibliotek 10 B3-151 Undervisningsrom data 10 B3-155 Undervisningsrom data BU1-101 Bibliotek 2 BU1-115 Bibliotek BU1-116 Bibliotek 2 BU1-119 Bibliotek 2 BU1-123 Bibliotek 1 C1-108 Bibliotek 1 C1-110 Bibliotek 1 C1-131 Bibliotek 40 D1-102 Undervisningsrom data (Linux) 18 datamaskiner 20 E3-107 Lesesal
Aktiver brukerkonto
Mappe:
Norsk
Er du ny student eller ansatt ved NTNU, må du aktivere brukerkontoen din for å få tilgang til IT-systemene. Her finner du informasjon om hvordan du aktiverer brukerkontoen din. English version - Create a user account Innholdsfortegnelse [-] Før du kan aktivere brukerkontoen Student Ansatt/gjest Aktiver brukerkontoen med ID-porten Hvis du ikke har tilgang til ID-porten Se også Kontakt Før du kan aktivere brukerkontoen Student Er du ny student, må du semesterregistrere deg i Studentweb og betale semesteravgiften før du kan aktivere brukerkontoen din. Vi må registrere betalingen før du kan aktivere kontoen. Vi sender deg en e-post når kontoen er klar for å aktiveres. Ansatt/gjest Vi sender deg en e-post når vi har opprettet en brukerkonto til deg og den er klar for aktivering. Aktiver brukerkontoen med ID-porten Aktiver brukerkonto Du aktiverer brukerkontoen ved å logge på med ID-porten. Når du aktiverer brukerkontoen, får du er brukernavn tilsendt på e-post. Deretter må du lage et sikkert og personlig passord til brukerkontoen din. Hvis du ikke har tilgang til ID-porten Hvis du ikke har tilgang til ID-porten, kan du logge deg på her: Aktiver brukerkonto uten ID-porten Du logger på ved å fylle inn brukernavn og e-postadresse. Brukernavnet er det samme vi sendte deg på e-post når du registrerte deg, e-postadressen må være den samme du fikk tilsendt brukernavnet til. Du må lage et sikkert og personlig passord til brukerkontoen din. Det tar omtrent et døgn fra du aktiverer kontoen til den er klar til bruk. Se også Samleside om brukernavn og passordTemaside om IT-hjelpSider om brukerkonto Kontakt Orakeltjenesten hjelper deg hvis du har spørsmål om brukerkontoen.
Personvern og etikk for studentoppgaver ved ILU
Mappe:
Norsk
Retningslinjer for studenter ved Institutt for lærerutdanning som skal innhente observasjonsdata, intervjudata, spørreundersøkelser eller elevtekster til studentoppgaver, uten at prosjektet blir meldepliktig til NSD. Gjelder ikke masteroppgaver. Innholdsfortegnelse [-] Regelverk og retningslinjer for datainnsamling Veileders ansvar å vurdere meldeplikt NTNUs generelle retningslinjer og personvernombud Lydopptak og GDPR Hvordan unngå meldeplikt Samtykke Barn og samtykke Informasjonsskriv til deltakerne Frivillig deltakelse Å forske på egen klasse, kollega eller skole Kommunikasjon av forskningsresultater Retningslinjer ved ulike typer datainnsamling Observasjon Samtykke ved observasjon Intervju Samtykke ved intervju Elevtekster Anonymisering Forskningsetikk og samtykke Spørreundersøkelse Unngå personidentifiserende spørsmål Digitalt eller på papir Samtykke og forskningsetikk Forskning gjennom Internett Spørsmål? Institutt for lærerutdanning ønsker at studenten samler data på en måte som unngår at datainnsamlingen blir meldepliktig til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Disse retningslinjene skal tydeliggjøre hvordan studenten kan innhente data uten at prosjektet blir meldepliktig til NSD, og er en fortolkning av eksisterende regler og retningslinjer. Eksmpler på data kan være: observasjonsdataintervjudataspørreundersøkelserelevtekster Regelverk og retningslinjer for datainnsamling Det er flere regelverk og retningslinjer som avgjør hvilke data du kan samle inn i forbindelse med forskning: personopplysningslovenforskningsetikklovenEUs personvernforordning (innført i Norge, mai 2019)NSD fungerer som rådgivende instans for regelverket og ser til at personvernforhold blir ivaretatt ved ulike institusjoner. Regelverket har videre blitt fortolket av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Retningslinjene fra NESH skal være et hjelpemiddel i utviklingen av forskeres forskningsetiske skjønn og refleksjon. NESH er opptatt av barns personvern, men også barns rettigheter til å delta i og ha innflytelse gjennom forskning. Veileders ansvar å vurdere meldeplikt Enkelte veiledere kan forstå regelverk og retningslinjer på en annen måte. Det er veileders ansvar å vurdere om et studentprosjekt kan gjennomføres uten at det må meldes, men samtidig skal studentene utvise selvstendig skjønn og refleksjon i arbeidet med studentoppgaver. Dette dokumentet kan være en veileder i den prosessen. NTNUs generelle retningslinjer og personvernombud Sjekk ut NTNUs generelle retningslinjer for behandling av personopplysninger i student- og forskningsprosjekt dersom du er i tvil om hva du kan gjøre og hvilke muligheter du har. NTNUs personvernombud for forskning kan kontaktes angående spørsmål om personvern og meldeplikt. Lydopptak og GDPR Dersom du finner sikre løsninger for overføring og lagring av lydopptak, kan det være mulig å benytte seg av lydopptak i forbindelse med intervju, uten at dette blir meldepliktig. Sjekk ut NTNUs samleside om personvern og GDPR hvor du kan finne oppdatert informasjon. Hvordan unngå meldeplikt Hvis du skal unngå at et prosjekt blir meldepliktig innebærer dette at datamaterialet som samles ikke på noen måte kan spores tilbake til enkeltpersoner. Det betyr at du ikke kan ha et materiale der personer kan identifiseres gjennom for eksempel: navnlyd- eller bildeopptakIP-adressesignert skjema for samtykkeDet er også viktig at informantene ikke blir bedt om å dele informasjon som kan gjøre identifikasjon mulig som for eksempel ved å opplyse om: kjønnførstespråkkommuneklassetrinnSlik informasjon være med å identifisere en person, særlig hvis personen bor i en liten kommune der det f.eks. bare er en eller to gutter på 5. trinn med hebraisk som førstespråk. Unngå derfor å samle opplysninger som ikke er nødvendig for å belyse problemstillingen din. Det er også viktig å understreke at de ikke må gi fra seg personidentifiserende informasjon i det materialet du samler. Samtykke Alle informanter som deltar i et forskningsprosjekt skal samtykke til sin egen deltakelse. Det er helt sentralt i forskning. Et samtykke skal være frivilligbasert på spesifikk og utvetydig informasjongitt gjennom en aktiv handling som f.eks. signaturNår du skal unngå meldeplikt er det problematisk med skriftlig samtykke fordi signaturer i utgangspunktet er en form for personidentifisering. For å unngå meldeplikt vil det derfor være mer hensiktsmessig at studentene innhenter samtykke ved at deltakerne aktivt velger å delta i datainnsamlingen. For at dette skal være etisk forsvarlig er det ekstra viktig at studenten gir de potensielle deltakerne tilstrekkelig informasjon. Deltakerne skal informeres om hva forskningsprosjektet innebærerat de er velkomne til å stille spørsmål hvis det er noe de lurer påat de kan velge å ikke delta i forskningenat de samtykker til å delta i undersøkelsen ved å delta Barn og samtykke Mange studenter ønsker å forske på elever de møter i sin praksis. Det at elever gjerne er mindreårige skaper ytterligere utfordringer for personvern og samtykke. Ifølge NSD kan barn selv samtykke til deltakelse i forskningsprosjekt fra fylte 15 år, med mindre prosjektet samler sensitive opplysninger. Dette heter nå særlig kategori av personopplysninger, og du kan lese mer om dette i NESH sine retningslinjer. NESH ser litt annerledes på barns samtykke, og mener at barns deltakelse i forskning også kan ses på som et rettighetsspørsmål. Man kan derfor sammenligne barns deltakelse i forskning med lovgivning knyttet til barns medvirkning. Innen noen områder har barn rett til medvirkning og rett til å bli hørt helt ned til 7-års alder. Forskning på barns kognitive utvikling antyder også at barn ned til 12-13 årsalder vil kunne reflektere rundt sin egen rolle og ta selvstendige avgjørelser. De burde derfor ha lov å samtykke selvstendig, uten at foreldrene (nødvendigvis) informeres, avhengig av hva prosjektet handler om. For utfyllende informasjon se NESH retningslinjer om forskning på barn. Med utgangspunkt i NSDs retningslinjer anbefaler Institutt for lærerutdanning, hvis informantene er yngre enn 15 år, at foresatte informeres og har mulighet til å trekke sitt barn fra forskningen. Dette omtales som passivt samtykke. Det vil si at det formidles informasjon om prosjektet til de foresatte, og de foresatte får mulighet til å stille spørsmål hvis det er noe de lurer på samt mulighet til å melde inn dersom de ikke ønsker at barnet skal delta. Informasjonen kan gis f.eks. via Meldeboka eller muntlig på et foreldremøte. Informasjonsskriv til deltakerne Den ønskede deltaker (og eventuelt foresatte) bør informeres om følgende at du er student ved NTNU som skal skrive oppgave på studiet,tema for oppgaven/prosjektetat det selvsagt er helt frivillig å delta i prosjektetat det ikke vil få noen som helst konsekvenser hvis hen ikke ønsker å deltaat det selvsagt er mulig å endre mening og trekke seg mens datainnsamlingen pågår uten at dette vil få noen som helst negative konsekvenser for deltakeren, men at det ikke er mulig å trekke tilbake deltakelsen sin senere. Du kan gjerne opplyse om at dette er for at de skal kunne forbli anonyme (personvernhensyn): Når deltakerne er anonyme, vil du ikke kunne vite hvilket intervju, hvilke observasjonsnotater, hvilket spørreskjema eller hvilken elevtekst du skal slette hvis noen henvender seg og vil trekke seg.I undersøkelser med få deltakere vil du være i stand til å vite hvilket intervju eller hvilken elevtekst du skal slette dersom en deltaker ønsker å trekke seg. I slike tilfeller bør du gi deltakerne mulighet for å trekke seg – uten at dette vil få negative konsekvenser for dem – f.eks. frem til en måned før du leverer oppgaven. Du kan lese mer om informasjon til utvalget hos NSD. Du må sikre deg at den du vil skal delta er skikkelig informert. Det betyr at dersom de ønskede deltakere er barn, så må du gi informasjonen i et aldersadekvat språk, fortrinnsvis muntlig. Foresatte kan og bør oftest informeres mer utfyllende. Husk at dersom de foresatte ikke behersker norsk må du sørge for at all nødvendig informasjon blir oversatt til et språk de behersker godt. Frivillig deltakelse Uansett hvem du ønsker som deltakere i prosjektet ditt, er det viktig at de deltar frivillig. Skolen er en obligatorisk arena for barn, mens deltakelse i forskning skal være frivillig. Potensielle deltakere (eller foresatte) skal derfor ikke kjenne seg presset i forbindelse med forskningsdeltakelse. Det er derfor viktig for studenten å understreke at det ikke vil påvirke forholdet til skolen hvis de ikke ønsker å være med i studien, og at de ikke trenger å rettferdiggjøre eller forklare hvorfor de evt. ikke vil være med. Uavhengig av hvordan elever samtykker er det viktig å huske at barn har krav på særlig beskyttelse når de deltar i forskning, i tråd med deres alder og behov. Det må alltid være en avveining mellom nytte og skade, og barn skal ikke utsettes for spørsmålsformuleringer som kan frembringe ubehag. Du kan lese mer om dette hos NESH. Å forske på egen klasse, kollega eller skole Hvis du er lærer for elevene som inngår i undersøkelsen er det særlig viktig å sørge for at de ikke føler seg forpliktet til å delta. Det samme gjelder hvis du f.eks. ønsker å intervjue en kollega eller på annen vis har et tillitsforhold til personene som du ønsker skal delta i undersøkelsen din. Du bør være bevisst på at det kan oppleves vanskelig å si nei til å delta i sin lærers eller kollegas prosjekt. Det kan derfor gjerne være aktuelt å understreke at det er helt frivillig å delta, og kommunisere at det ikke vil påvirke forholdet mellom dere hvis personen ikke ønsker å delta. Du kan bruke kunnskap om skolen din og praksiser på skolen i oppgaven din. Men du kan ikke gjengi konfidensielle opplysninger fra f.eks. journaler, utviklingssamtaler eller lunsjsamtaler i oppgaven. Det er fordi dette er opplysninger som ble delt med deg som lærer eller kollega og ikke med tanke på at de skulle inngå i en studentoppgave. Dersom du bruker kunnskap om elever som du har fått i kraft av å være læreren deres, f.eks. som bakgrunn for valg av problemstilling, så må du sørge for å ivareta deres anonymitet. Opplysninger som kommer frem i arbeidet med en studentoppgave, f.eks. gjennom intervju med en elev, kan ikke overføres til f.eks. journaler. Det er imidlertid uproblematisk at din lærerpraksis blir informert av den viten du samler og tilegner deg i forbindelse med oppgavearbeid. Kommunikasjon av forskningsresultater Forskeren har en spesiell forpliktelse til å kommunisere forskningsresultatene til deltakerne på en måte som er forståelig og forsvarlig. Det kan styrke forskningen å ha en god dialog med informantene gjennom hele forskningsprosessen. Det er derfor rimelig at du, dersom det er mulig, gir involverte parter en mulighet til å få innsyn i forskningsproduktet. Deltakernes anonymitet må selvsagt ivaretas når forskningsresultater kommuniseres til involverte partnere og andre interesserte like så vel som når de formidles i oppgaven. Retningslinjer ved ulike typer datainnsamling I det følgende eksemplifiseres hvordan de overnevnte retningslinjer kan komme til uttrykk i forbindelse ved datainnsamling ved hjelp av observasjon, intervju, spørreskjema og elevtekst. Til slutt har vi et kort notat om retningslinjer ved forskning gjennom Internett. Observasjon Du kan gjøre observasjon i klasserommet. Du kan f.eks. observere undervisningen, undervisningsopplegget eller lærerens praksis. Du kan ikke gjøre lydopptak eller videoopptak (dette kategoriseres som personopplysninger), uten at prosjektet blir meldepliktig, men du kan ta notater. For å unngå meldeplikt skal notatene være anonyme. Det betyr at du ikke kan skrive elevenes riktige navn i notatene dine, og du kan heller ikke skrive annet som kan identifisere dem. Hvis det f.eks. bare er en eller veldig få gutter i klassen, så kan du ikke skrive «en gutt rekker hånden opp og ber læreren utdype», hverken i notatene dine eller i oppgaven. Du kan heller ikke notere noe som kan identifisere elevens språklige eller kulturelle bakgrunn, f.eks. «eleven med arabisk som førstespråk ber læreren utdype». Hvis det er flere elever i klassen med norsk som andrespråk kan du godt notere «en elev med norsk som andrespråk ber læreren utdype» (hvis det at eleven har norsk som andrespråk er relevant for prosjektet ditt). Kort sagt: Du kan godt skrive noe som handler om en bestemt elev, men du kan ikke skrive noe som kan identifisere hvilken elev det er snakk om. Samtykke ved observasjon Elever og lærere må informeres om at du kommer og observerer, også selv om du bare skal observere lærerens praksis. Observere læreren eller undervisningsopplegget: presiser at du ikke skal observere elevene.Observere elevene: opplys om at alle vil forbli anonyme, dvs. at ingen elever vil kunne kjennes igjen (identifiseres) i oppgaven din. Elevene skal også opplyses om at de har lov å si nei uten at dette vil få noen som helst form for konsekvenser for dem. I så fall kan du ikke notere eller skrive om noe som angår denne eleven, men du kan godt observere og notere om klassen som helhet, undervisningsopplegget eller lærerens praksis. For å unngå misforståelser kan det være en god ide å informere eleven(e) som ikke vil observeres om at du selvsagt ikke noterer noe som har med dem å gjøre. Hvis en eller flere elever er under 15 år bør du også gi deres foresatte informasjon om prosjektet og mulighet til å gi beskjed dersom de har spørsmål eller ønsker at barnet deres ikke skal observeres. Dersom du skal observere lærerens praksis eller undervisningen, så må selvsagt læreren spørres og få mulighet for å si nei til å bli observert. Nå du observerer lærerens praksis gjelder de samme krav om anonymisering både i notatene og i oppgaven. Dvs. du kan ikke notere noe som vil kunne identifisere læreren. Intervju Du kan intervjue elever, foreldre, lærere, skoleledere osv. Hvis du benytter lydopptak av intervjuet blir det meldepliktig, men du kan notere uten at prosjektet må meldes. Igjen må du sørge for at den du intervjuer forblir anonym, dvs. at dersom notatene dine skulle bli borte, så er det ikke noen som vil kunne se ut ifra notatene dine hvem det er du har intervjuet. Det betyr at du ikke kan skrive deltakerens navn, og notatene dine kan heller ikke inneholde opplysninger som til sammen kan identifisere deltakeren (se seksjon ‘Hvordan unngå meldeplikt’). Samtykke ved intervju Den du vil intervjue må samtykke muntlig til dette først (frivillig informert samtykke). Samtykke foregår ved at den ønskede deltager sier ja til å delta og gir intervjuet. For at samtykket skal være informert må du først gi den ønskede deltaker tilstrekkelig informasjon om prosjektet. Dette kan gjøres muntlig, men i de fleste tilfeller vil det være lettere å informere skriftlig, især hvis dem du informerer er ungdommer eller voksne. Hvis den du vil intervjue er under 15 år, bør du også gi tilstrekkelig informasjon til de foresatte, og gi dem mulighet for å henvende seg og evt. si at barnet deres ikke skal delta i intervjuet. I de aller fleste tilfeller må det også fremgå i informasjonsskrivet at personen du intervjuer vil forbli anonym. Men i noen tilfeller er det ikke mulig å sørge for anonymitet, f.eks. hvis den læreren du intervjuer bruker en ny og spesiell undervisningsmetode og kollegene på skolen vet at det bare er denne læreren som bruker denne metoden. I slike tilfeller må man sikre seg at dette er helt greit for personen som blir intervjuet, og at personen og andre ikke vil oppleve noen former for negative konsekvenser hvis f.eks. kolleger, foresatte eller familie får kjennskap til at personen har sagt det hen har sagt i intervjuet. Elevtekster Med elevtekst forstås i denne sammenhengen et skriftlig produkt skrevet av en elev i skolesammenheng som en del av et barns opplæring i skoleregi. Elevtekster finnes dermed i svært varierte former, fra lange sammenhengende fortellinger til utregninger av et regnestykke eller tegninger og skisser. Kunnskap man får gjennom elevtekster er en viktig del av en lærers hverdag, og kan også være et relevant datamateriale i studentoppgaver. Anonymisering Som alle andre former for data, må også elevtekster, dersom man ønsker å unngå meldeplikt, være slik at det ikke kan spores tilbake til en person. Primært bør man sørge for at elever ikke skriver navn på tekster man har planlagt å samle inn som data. Men det kan jo også tenkes situasjoner der man mer tilfeldig kommer over en elevtekst som man ønsker å bruke, og det står navn på denne. Da må man ta en kopi der navn og andre identifiserende elementer fjernes. Selv om håndskrift i seg selv ikke anses som en direkte personidentifiserende opplysning, kan det i kombinasjon med andre opplysninger i prosjektet allikevel kan bli det. Forskningsetikk og samtykke I motsetning til en del av de andre formene for datainnsamling, så er innsamling av elevtekster noe man i mange tilfeller kan gjøre uten at elevene er oppmerksomme på det, ettersom det å levere slike er noe de gjør i den vanlige skolehverdagen i stort omfang. Det at dette er så naturlig for elevene at ingen stiller spørsmål ved det, er imidlertid ingen sovepute for forskningsetiske avveininger. Det må aldri samles inn data som inneholder opplysninger som det kan tenkes at eleven ikke ønsker å dele, eller andre typer av særlige kategorier av personopplysninger (sensitive). Det må også tydeliggjøres for elevene det gjelder at det man samler inn er tenkt brukt som del av en oppgave på lærerstudiet, men at de vil framstå som anonyme i studentoppgaven. Et eventuelt nei fra eleven til dette må respekteres. Hvis elevene er under 15 år bør du også sende informasjon til foresatte, med mulighet for å ta kontakt hvis de har spørsmål eller ikke ønsker at sitt barn skal delta. Spørreundersøkelse Når du gjennomfører en spørreundersøkelse gir du deltakeren et skjema med flere spørsmål som har åpne eller lukkede svarkategorier. Spørreundersøkelser har gjerne mange deltakere. Når skjema er samlet inn blir materialet overført til et databehandlingsprogram for analyse. Unngå personidentifiserende spørsmål Det er viktig at et spørreskjema ikke inneholder så mange spørsmål om personlige egenskaper at et det kan bli personidentifiserende. Du trenger ikke å spørre om kjønn eller klasse, hvis dette ikke er relevant for å belyse problemstillingen din. Å lage en spørreundersøkelse krever et grundig teoretisk forarbeid. Bruk tid på å finne ut hva du trenger å spørre om og hvordan du vil gjøre det. Da er det lettere å unngå overflødige spørsmålsformuleringer som kan være personidentifiserende. Digitalt eller på papir Det er mange fordeler med å gjennomføre en spørreundersøkelse med penn og papir. Hvis du kan gjennomføre det i klasserommet, med alle elevene til stede, vil det gi deg en høyere svarprosent enn om elevene skal gjøre undersøkelsen digitalt, når det passer. Mange verktøy for å gjennomføre spørreundersøkelser digitalt, gjør respondenten identifiserbar gjennom IP-adresse og vil derfor gjøre prosjektet meldepliktig. Det finnes noen løsninger for sikker datainnsamling over nett, og dette er hele tiden i utvikling. Et eksempel er Nettskjema utviklet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hvis du velger å samle inn svar på spørreundersøkelse digitalt, pass på at du bruker en løsning som ikke lagrer IP-adresse. Minn også elevene på de ikke må skrive navn eller annen personidentifiserende informasjon i spørreundersøkelsen. Samtykke og forskningsetikk Selv om elevene må møte på skolen, skal det være frivillig å delta i forskning. Alle elever som deltar i en spørreundersøkelse, skal derfor være informert om dette og samtykke til sin deltakelse. I en spørreundersøkelse kan dette samtykket skje ved at elevene får tydelig beskjed om at undersøkelsen er frivillig, og at de ved å fylle ut undersøkelsen samtykker til å delta i forskningsprosjektet. Det er de samme krav til informasjon og informert samtykke ved en spørreundersøkelse som ved andre former for datainnsamling. Er elevene under 15 år skal også foresatte ha informasjon med mulighet for å reservere sitt barn. Vær også oppmerksom på at spørreundersøkelsen ikke skal inneholde spørsmål av en sensitiv art, eller spørsmålsformuleringer som kan frembringe ubehag hos elevene. Se NESH. Forskning gjennom Internett Med forskning gjennom Internett menes i denne sammenhengen forskning på produksjon, kommunikasjon og interaksjon via Internett (ved bruk av e-post, sosiale medier, blogger, diskusjonsfora, debattsider, kommentarfelt, eller ved bruk av dataspill, søkemotorer og nettsider etc.). I utgangspunktet kan studenter fritt benytte materiale fra åpne fora (dvs. ikke lukkede grupper eller chatsamtaler) uten å innhente samtykke fra dem opplysningene gjelder. Samtidig må dette avveies mot kravet om respekt for individers privatliv og nære relasjoner. Konteksten hvor informasjonen eller kommunikasjonen finner sted er viktig i en vurdering av hva som for eksempel anses som privat og offentlig informasjon. Dette gjelder i særlig grad, men ikke bare, ved bruken av sosiale medier, hvor offentlighetsgraden og evnen til å stille inn personverninnstillinger er varierende blant brukere. Med mindre du samler ytringer fra offentlige personer, f.eks. politikere, som er gitt i kraft av deres virke som f.eks. politiker, bør du ikke gjengi navn, brukernavn eller profilbilder. Noen internettfora har adgangsbegrensninger, og da kan informasjon og kommunikasjon ikke brukes til forskningsformål, uten at forskeren innhenter deltakernes samtykke. Du kan for eksempel ikke bruke informasjon eller kommunikasjon fra en lukket gruppe på Facebook uten å innhente samtykke. Det kan være krevende å innhente samtykke fra brukere, og samtidig unngå personidentifisering. Barn deltar også på Internett. En del av barns aktiviteter på Internett unndrar seg også voksenkontroll og grensen mellom barn og voksnes verden er mindre klar. Det kan være vanskelig å verifisere et barns alder på Internett, og kravet om samtykke fra foresatte er fortsatt gyldig. Du skal også være forsiktig med å bruke sitater som du henter på Internett men anonymisert i din oppgave. Dette fordi et internettsøk på det skrevene sitatet kan avsløre informantens identitet. Her finner du mer informasjon om forskning gjennom Internett. Spørsmål? Hvis du fortsatt er i tvil om ditt forskningsprosjekt er i tråd med forskrifter og etiske retningslinjer bør du diskutere problematikken med veileder. Om du fortsatt er usikker, ta kontakt med personvernombudet ved NTNU for råd og veiledning.
Nemnd for studentsaker
Mappe:
Norsk
NTNUs nemnd for studentsaker er institusjonens øverste klageorgan, og behandler saker som berører studentene. Nemnda er viktig for å kvalitetssikre arbeidet ved NTNU. Nemnda skal bidra til at studentene får en rettferdig, forutsigbar og upartisk behandling av saken sin. In English - Appeals Committee Mer om begrunnelse og klage | Oversende sak til nemnda for studentsaker Innholdsfortegnelse [-] Nemndas mandat Medlemmer Sekretariat Møtedatoer og dokumentfrister våren 2024 Årsrapport Lov- og regelverk Se også Kontakt Nemndas mandat Nemndas mandat følger av universitets- og høyskolelovens (uhl.) bestemmelser på de enkelte saksområder. Nemnda for studentsaker er klageinstans i saker om: klager over institusjonens enkeltvedtak overfor studentene, jf. uhl. § 5-1Hva som regnes som enkeltvedtak fremgår av uhl. § 7-6 (2). Det kan f.eks. være vedtak om opptak til utdanning, godkjenning av utdanning, rett til å gå opp til eksamen, tilrettelegging.klager over formelle feil, jf. uhl. § 5-2Vedtak som er truffet av nemnda som klageinstans er endelig og kan ikke påklages. I tillegg behandler nemnda som første instans saker om: reaksjoner ved bruk av falske dokumenter, jf. uhl. § 3-7 (8)annullering av eksamen eller prøve på grunnlag av fusk eller uredelig opptreden, jf. uhl. § 4-7utestenging og bortvisning, jf. uhl. § 4-8salærnedsettelse, jf. uhl. § 4-8 (5)utestenging grunnet straffbare forhold, jf. uhl. § 4-9utestenging grunnet skikkethetsvurdering, jf. uhl. § 4-10utestenging ved bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet, jf. uhl. § 7-9Vedtak som er truffet av nemnda som første instans, kan påklages til Felles klagenemnd. For en som er part i en sak der NTNUs nemnd for studentsaker har fattet et vedtak, er det anledning til å gå til søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket. Merk at det først er anledning til å gå til søksmål hvis det opprinnelige vedtaket er påklaget til og avgjort av NTNUs nemnd for studentsaker. Søksmål kan likevel reises dersom det har gått seks måneder fra klagen første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at nemndas avgjørelse ikke foreligger, jf. forvaltningsloven § 27 b. Medlemmer Nemnda består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Nemndas eksterne leder fyller de lovbestemte kravene for lagdommere. To av medlemmene er vitenskapelig ansatte ved NTNU og to er studenter ved NTNU. MedlemPersonlig varamedlemFylkesnemndsleder Børge Tronvold (leder)Seksjonssjef Robert Envik (nestleder)Professor Ivar Ståle ErtesvågUniversitetslektor Bente AlmUniversitetslektor Wenche Natland DahlenDosent Sven Inge MolnesStudent Pia SalminenStudent Victoria Holmstad-SolbergStudent Herman NesseStudent Jakob Øygarden Selfors Sekretariat Nemndas sekretariat består av Trine Gjerstad, rådgiver i HR- og HMS-avdelingen. Møtedatoer og dokumentfrister våren 2024 MøtedatoEnhetenes dokumentfrist17. januar5. januar7. februar26. januar28. februar16. februar20. mars8. mars16. april5. april24. april12. april22. mai3. mai12. juni31. mai Årsrapport Årsrapport 2023 (PDF)Årsrapport 2022 (PDF)Årsrapport 2021 (PDF) Lov- og regelverk Universitets- og høyskolelovenOffentlighetslovenForvaltningslovenGenerelle lover og regler - studierRetningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fuskFritaksregler for Eksperter i TeamRutiner når vi mottar politiattester med merknaderMer om politiattest ved opptak Se også Begrunnelse og klageOversende sak til nemnda - for ansatteJuks på eksamenSkikkethetsvurdering Kontakt For spørsmål om klagebehandling på fakultetsnivå, ta kontakt med det aktuelle fakultetFor spørsmål vedrørende saker om juks, kontakt seniorrådgiver Anne-Marie Snekvik eller seniorrådgiver Ragnar Veien Tundal.For spørsmål vedrørende klagesaker, tidspunkt for møter i klagenemnda eller andre henvendelser, sendes på epost til nemnda.
Oppsett av LDAP
Mappe:
Norsk
Veiledning for å benytte seg av NTNUs LDAP-tjener, slik at en kan få tak i kontaktinformasjon som epostadresser til andre ved NTNU. English version - Configuring LDAP Innholdsfortegnelse [-] Tilkoblingsdetaljer Tilkobling med Thunderbird Tilkobling med Outlook Kontakt Temaside om epost | Sider merket med e-post Tilkoblingsdetaljer Tjener: at.ntnu.no Kryptering: TLS eller SSL Port: 389 for TLS eller 636 for SSL Søkerot: ou=people,dc=ntnu,dc=no Søkbare attributter: mail, cn (navn), sn (etternavn) Tilkobling med Thunderbird Steg 1: Start Thunderbird og velg Adressebok.Velg Fil - Ny - LDAP-katalog ... Hvis dette steget ikke er tilgjangelig: Klikk istedenfor Verktøy > Kontoinnstillinger > Utforming og adressering > Bruk en annen LDAP-server > Rediger mapper. Etter steg 3, må du så velge "NTNU" på nedtrekksmenyen under "Bruk en annen LDAP-server". Steg 2: Fyll inn tilkoblingsinformasjonen. Tjener: at.ntnu.no, Portnummer: 636, huk av Bruk sikker oppkobling (SSL), Base DN: ou=people,dc=ntnu,dc=no Merk: Om du er utenfor NTNU-nettet må du enten bruke VPN eller legge inn autentiseringsinformasjon i LDAP-oppsettet. Fyll i så fall ut feltet "Bind DN" med informasjon på formen: uid=dittntnubrukernavn,ou=people,dc=ntnu,dc=no. På søk vil du da få spørsmål om passord. Steg 3: Gå til Avansert, og fyll inn "mail=*" i søkefilterfeltet. Trykk OK. Adresseboken er nå ferdig satt opp. For å bruke den, gå til Skriv ny epost. Velg Vis - Adressebok i sidestolpe. Velg din nye adressebok. Tilkobling med Outlook Steg 1: Denne veiledningen gjelder for studenter. Ansattes epostoppsett over exchange gir automatisk tilgang til adresseboken.Klikk på File - Info - Account Settings Steg 2: Velg fanen Address Books, og klikk på New ... Steg 3: Trykk Next, og fyll inn tjenernavnet "at.ntnu.no". Gå inn på More Settings ... Trykk OK Merk: Om du er utenfor NTNU-nettet må du enten bruke VPN eller legge inn autentiseringsinformasjon i LDAP-oppsettet. Fyll i så fall ut "Logon Information". Steg 4: Fyll inn tilkoplingsdetaljene Port: 636, og huk av for Use Secure Sockets Layer Steg 5: Fyll inn søkeroten "ou=people,dc=ntnu,dc=no" under Custom. Trykk Apply - OK - Next - Finish - Close. Før adresseboken kan brukes, må du restarte Outlook. Steg 6: Gå til Home, og trykk på Address Book. Velg fanen Tools - Options ... Steg 7: Velg Custom. Flytt tjeneradressen at.ntnu.no øverst i lista, og velg denne i "When opening the address book, show this address list first" Steg 8: Trykk OK, og restart Outlook. Nå er adresseboken klar til å brukes. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du støter på problemer.
Solidworks
Mappe:
Norsk
English version - Solidworks Programinformasjon Solidworks er et Computer Aided Design (CAD) og Computer aided engineering (CAE) program som kjører på Microsoft Windows. NTNU har en avtale for Solidworks Education Edition for ansatte og studenter. Avtalen omfatter en nettverksutgave knyttet til en lisenstjener. Denne skal brukes av ansatte. Du må da være tilknyttet NTNU-nettet for å benytte Solidworks - enten direkte eller via VPN fra andre nett. Avtalen omfatter også en enbrukerutgave (Student Engineering Kit, Student Edition) som studentene skal benytte. Programmet kan da benyttes uten du må være tilknyttet NTNU-nettet. Avtalen omfatter også Solidworks Composer - for å lage dokumentasjon med 2D og 3D grafisk innhold om et produkt som er konstruert med Solidworks. Lisensinformasjon Volumavtale: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Tilgjengelig på Microsoft Windows. Benyttes av IV-fak (Institutt for maskinteknikk og produksjon). Ta kontakt med IT-ansvarlig ved instituttet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra ProgramfarmFra AppsAnywhere Brukerhjelp Solidworks TrainingMySolidWorksSolidworks Resource SenterInstalleringsguide Lenker Solidworks NorgeSolidworksSolidworks Student EditionSolidworks Education EditionTechnical Communication Solutions Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Solidworks hos Dassault Systems Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter| Tema: Programvare
Om NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Mappe:
Norsk
Denne siden presenterer NTNUs Kvalitetssystem for utdanning. Her finner du kortfattede beskrivelser av hvorfor vi har et kvalitetssystem, hva det består av og hvordan det fungerer. Hovedside: UtdanningskvalitetEnglish: About the Quality Assurance System for Education Innholdsfortegnelse [-] Hvorfor har vi et kvalitetssystem for utdanning? Hva består NTNUs Kvalitetssystem for utdanning av? Hvordan fungerer NTNUs Kvalitetssystem for utdanning? Prosesser i kvalitetssystemet – endring og oppfølging NTNUs kvalitetsmelding for utdanning Hvem har roller i NTNUs Kvalitetssystem for utdanning? Nasjonale krav til systematisk kvalitetsarbeid Revisjon av NTNUs Kvalitetssystem for utdanning Hvorfor har vi et kvalitetssystem for utdanning? NTNUs fagmiljø er opptatt av at utdanningen skal holde høy internasjonal kvalitetvære oppdatert på det siste fra forsknings og praksisfelttilby et godt læringsmiljøfremme tverrfaglig forståelse og etisk refleksjonHensikten med NTNUs Kvalitetssystem for utdanning er å sikre systematisk evaluering og utvikling av NTNUs studietilbud, med studentens læring i sentrum. Systemet skal bidra til en kollektiv kvalitetskultur og sikre transparens og dokumentasjon i utviklingsarbeidet. Nasjonale krav til kvalitetssystem i høyere utdanning er gitt i Studietilsynsforskriften og Studiekvalitetsforskriften. NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) fører tilsyn med universitetenes kvalitetssystem. Hva består NTNUs Kvalitetssystem for utdanning av? NTNUs Kvalitetssystem for utdanning utgjør rammen for kvalitetsarbeidet og beskriver roller, ansvar, oppgaver, retningslinjer, arbeidsprosesser og kvalitetsområder. NTNUs Kvalitetssystem for utdanning består av følgende dokument: Styrevedtaket om NTNUs kvalitetssystem for utdanning (sist revidert mai 2022)Retningslinje for melding, håndtering og oppfølging av avvik - utdanning og læringsmiljøRetningslinjer for utvikling av studieporteføljen ved NTNU (Porteføljeveilederen)Retningslinjer for utforming av studieprogram og emner ved NTNU (Studieplanveilederen)Retningslinjer for periodisk evaluering av studieprogramRetningslinjer for evaluering av emner og program (under arbeid)Retningslinjer for NTNUs fellesemnerHåndbok for doktorgradsutdanningen (ph.d.-håndboka)Følgende mandater inngår i NTNUs Kvalitetssystem for utdanning: Mandat for studieprogramlederMandat for studieprogramrådMandat for Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene - FULMandat for Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen - FUSMandat for Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen - FUIMandat for Læringsmiljøutvalget - LMU (pdf)NTNUs Kvalitetssystem for utdanning refererer til og bygger på følgende NTNU-interne dokument: NTNUs strategi 2018-2025 «Kunnskap for ei betre verd»Politikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen (Porteføljepolitikken)NTNUs Kvalitetssystem for utdanning er underlagt og i samsvar med følgende eksterne dokument: Lov om universiteter og høyskoler (Universitets- og høyskoleloven)Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskrifta)Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Studiekvalitetsforskrifta)Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanningSe også samlesiden Lover og regler - utdanning NTNUs Kvalitetssystem for utdanning er basert på og i samsvar med følgende eksterne dokument: European Standards and Guidelines for Quality Assurance in European Higher Education Area (ESG)Følgende dokument er basert på og støtter opp under NTNUs Kvalitetssystem for utdanning: Veiledning for utarbeidelse av områdeemne ved NTNU (pdf)Retningslinjer for søknad om navneendring av studieprogram (pdf)Skjema for innmelding av studieprogram (word)Følgende verktøy og ressurser er basert på og støtter opp under NTNUs kvalitetssystem for utdanning: KASPERStudiekvalitetsportalenInnsida-portalen om utdanningskvalitet ved NTNUÅrshjul og tidsfristerMetoder for studentevalueringSe også: Verktøy og ressurser - utdanningskvalitet Hvordan fungerer NTNUs Kvalitetssystem for utdanning? NTNU er Norges største universitet, og vi har et stort spenn i våre utdanninger. NTNUs Kvalitetssystem for utdanning kan derfor ikke være særlig detaljert, men utgjør et rammeverk som skal støtte det lokale kvalitetsarbeidet. NTNUs Kvalitetssystem for utdanning skal sikre at emne-, program- og porteføljenivå ses i sammenhengkvalitetsarbeidet er tett koblet til andre organisatoriske prosesser som kompetanseutvikling, budsjett og infrastrukturkunnskapsgrunnlaget fra det systematiske kvalitetsarbeidet brukes aktivt til vurdering og utvikling av kvalitet i NTNUs studietilbudkvalitetsarbeidet dekker alle områder som har betydning for studentens læringsutbyttekvalitetsarbeidet er forankret i NTNUs strategi og tilfredsstiller nasjonale kravFakulteter og institutter lager utfyllende retningslinjer for det lokale kvalitetsarbeidet der det er hensiktsmessig. Se også: Hva mener vi med utdanningskvalitet? Hva som utgjør god kvalitet defineres i stor grad i dialog mellom studenter, fagmiljø og samfunn. Det er også gjennom slike dialoger, både formelle og uformelle, at utdanningen utvikles og forbedres. NTNUs kvalitetssystem for utdanning bidrar med systematikk for å koble dialogene på ulike nivå sammen til en helhet. Systemet bidrar også til at resultatet av dialogene synliggjøres og omsettes til umiddelbare, kortsiktige og langsiktige endringer. Prosesser i kvalitetssystemet – endring og oppfølging Kvalitetssystemet handler om kontinuerlig forbedring, hvor løpende evaluering av emner og program munner ut i konkrete oppfølgingsplaner. Endringer i det faglige innholdet gjøres både med umiddelbar, kortsiktig og langsiktig virkning. Emnebeskrivelser og læringsutbyttebeskrivelser slik de foreligger ved opptakstidspunktet er studentens kontrakt med NTNU, og handlingsrommet for umiddelbare endringer er derfor begrenset. Innenfor disse rammene kan det imidlertid gjøres justeringer og endringer. Endringer utover dette innarbeides før neste gjennomføring av et emne eller før neste opptak til et studieprogram. Dette gjøres i studieplanprosessen, mens større programendringer gjøres i tilknytning til porteføljeprosessen. Se også: Utvikle studieporteføljen Endringer i studietilbudet kan også utløse vedtak og oppfølging på andre områder. Noen eksempel kan være: Budsjett (undervisningstimer, læringsassistenter, lærings- og vurderingsformer)Infrastruktur (læringsarealer, utstyr, båndbredde, digitale verktøy)Bemanningsplan (fagkompetanse, pedagogisk kompetanse, digital kompetanse)Det meste av studieplanvedtak, budsjett og bemanning gjøres på instituttnivå, i tett dialog med de fakultetene som har ansvar for studieprogrammene. Kvalitetsmeldingsprosessen og plan-, budsjett- og oppfølgingsprosessen sørger for at større vedtak som for eksempel gjelder strategisk retning og overordnede rammevilkår, blir løftet til egnet nivå. NTNUs kvalitetsmelding for utdanning Kvalitetsmeldingsprosessen er en viktig mekanisme for rapportering, koordinering og oppfølging mellom nivåene. Kvalitetsmeldingsprosessen er gjennomgående i organisasjonen: institutt og fakultet evaluerer og analyserer kvaliteten i sine emner og studieprogram, og peker på aktuelle tiltak for kvalitetsutvikling på institutt- og fakultetsnivå og eventuelt rektornivå. Hva har vi gjort, og hvordan gikk det?Hva er vi opptatt av nå?Hva vil vi gjøre fremover?Hva trenger vi hjelp med?Kvalitetsmeldingene fra fakultetene skrives på bestilling fra rektor og er underlag for utdanningsdialogene. Prosessen bidrar til å løfte felles problemstillinger og påpeke behov for endringer i rammevilkår, og fungerer også som et verktøy for refleksjon, synliggjøring og prioritering for enheten selv. I tillegg til fakultetenes kvalitetsmeldinger, leverer de tre forvaltningsutvalgene (FUL, FUS og FUI) årlige kvalitetsmeldinger til rektor for de utdanningene de forvalter. På bakgrunn av disse, samt årsrapportene fra Læringsmiljøutvalget, Studentombudet og Skikkethetsnemda, leverer Rektor sin årlige kvalitetsmelding om utdanning til NTNUs styre. Rektors kvalitetsmelding om utdanning oppsummerer hovedtrekk i kvalitetsarbeidet og langsiktig porteføljeutvikling for hele NTNU, og anbefaler prioriterte hovedområder for videre arbeid. Se også: NTNUs kvalitetsmelding om utdanning Hvem har roller i NTNUs Kvalitetssystem for utdanning? Kvalitet i utdanning skapes i samspillet mellom studenter, fagmiljø og samfunn. Kvalitetsarbeidet er et kollektivt ansvar, hvor formelt ansvar og oppgaver er forankret i lederlinja. Studentene medvirker aktivt i evaluering og utvikling av emner, program og portefølje, og NTNU samarbeider strategisk og systematisk med arbeids- og samfunnslivet for å bidra til relevans, utvikling og innovasjon. På overordnet nivå har prorektor for utdanning og avdeling for utdanningskvalitet et særskilt ansvar for å utvikle og følge opp NTNUs kvalitetssystem, og våre senter for fremragende undervisning og NTNU Toppundervisning er viktige utdanningsfaglige ressurser. Roller og ansvar er beskrevet i styrevedtaket om NTNUs kvalitetssystem for utdanning. Se også wikien om Alle roller. Nasjonale krav til systematisk kvalitetsarbeid Myndighetene har gjennom lov og forskrift nedfelt et sett av krav til de høyere utdanningsinstitusjonenes kvalitetsarbeid. Det er institusjonenes selvstendige ansvar å sikre at kravene er oppfylt. I tillegg fører NOKUT regelmessig tilsyn med hvordan institusjonene oppfyller disse kravene. Se også: Nasjonale krav til systematisk kvalitetsarbeid Revisjon av NTNUs Kvalitetssystem for utdanning På samme måte som våre studietilbud forbedres kontinuerlig, jobber vi også stadig med å forbedre selve kvalitetssystemet. Siste revisjon ble gjort i mai 2022. Oppsummering av endringer gjort i revisjonen 2. mai 2022 (pdf). I 2019 ble det satt i gang en gjennomgang av kvalitetssystemet for utdanning, hvor det ble gjort en kartlegging av praksis og forbedringsbehov. På bakgrunn av dette ble det i 2020 satt ned to arbeidsgrupper for å anbefale konkrete forbedringsforslag. Den ene arbeidsgruppa fikk i oppgave å se nærmere på roller og ansvar i kvalitetssystemet, mens den andre ble bedt om å foreslå forbedret metodikk og rutiner for evaluering og oppfølging i kvalitetsarbeidet. Roller og ansvar i NTNUs kvalitetssystem (pdf)Revisjon av kvalitetssystemet - Evaluering og kvalitetsutvikling av studieprogram og dets emner (pdf)Anbefalingene fra disse to arbeidsgruppene vil, sammen med rapporten fra NOKUT-tilsynet i 2022/23, danne underlag for et helhetlig forslag til justeringer i NTNUs Kvalitetssystem for utdanning.
Gjentak av bestått eksamen
Mappe:
Norsk
Dersom du ønsker å forbedre karakteren din i et emne, melder du deg opp til eksamen i emnet på nytt. In English: Retaking a passed exam Ser du etter noe annet? Temaside om eksamen | Sider merket med eksamen Innholdsfortegnelse [-] Hvordan forbedrer jeg karakteren min? Hvordan melder jeg meg opp til gjentak av bestått eksamen? Husk trekkfristen! Se også Hvordan forbedrer jeg karakteren min? Du kan forbedre karakteren i et emne kun ved ordinær eksamen. Det vil si at du ikke kan melde deg til utsatt eksamen for å forbedre karakteren i emnet. Det er beste karakter som blir gjeldende. Der karakteren fastsettes på grunnlag av flere vurderinger, må alle tas opp igjen. Emnebeskrivelsen kan fastsette om du kan ta opp den enkelte delvurdering for å forbedre karakteren i et emne. Frister for å melde seg opp til eksamen er 15. september i høstsemesteret1. februar i vårsemesteret Hvordan melder jeg meg opp til gjentak av bestått eksamen? Du melder deg opp til eksamen på vanlig måte gjennom Studentweb. Husk trekkfristen! Frister for å trekke seg fra eksamen er 14 dager før vurderingsdato. Trekkfrist kunngjøres i Studentweb.Hvis du har meldt deg opp til gjentak av eksamen og ikke trukket deg innen fristen, regnes det som et forsøk på gjentak. Hvis du trekker deg under eksamen gjelder det også som et forsøk. Les mer om antall forsøk på eksamen. Se også Alt om eksamenAntall forsøk på eksamenUtsatt eksamenStudentweb
Ordinære regler for bruk av arealer
Mappe:
Norsk
Driftspersonell i Eiendomsavdelingen har myndighet til å stanse aktivitet dersom regler for bruk av NTNUs arealer og campusområder brytes. Maksimalt antall personer tillatt i et rom skal ikke overstiges. For mer informasjon om lån av lokaler, se også siden Lån av lokaler.For mer informasjon om bruk av felles undervisningsrom og møterom, se siden Regler for bruk av rom Innholdsfortegnelse [-] Alkohol Bruk av elektriske artikler, gass og ild Elektrisk utstyr knyttet til matlaging/kjøkken El-ovner Gass/brannfarlig vare Bruk av skjøteledninger og ladere Levende lys Grilling av mat Flammedempende materialer Fyrverkeri Dyr Rømningsveier Bruk av felles vrimle- og utearealer Servering fra matvogner Pynt og ballonger Oppslag og plakater Lagring Kildesortering Overnatting Parkering og bruk av bil Røyking Sykkelparkering Detaljer om regelverket English version - Area regulations Alkohol Det skal ikke serveres eller drikkes alkohol i vrimlearealer, fellesarealer eller rom som kan reserveres i romreservasjonssystemet uten at det foreligger skjenkebevilling fra Trondheim kommune. Dette er brudd på norsk lov og vil bli politianmeldt. Det er ikke tillatt å drikke alkohol utendørs.Det må søkes om alkoholservering minimum 1 uke i forkant av arrangementet. Det er ikke anledning til å nyte alkohol på campus før kl. 16.00.Alkohol kan serveres i lukkede selskap etter avtale med intern leietaker (fakultet/Vitenskapsmuseet) og NTNU Eiendomsavdelingen (søknadsskjema i NTNU hjelp). Dersom det ikke er gjort, skal selskapet avsluttes umiddelbart. Beskriv arrangementet så utfyllende som mulig, med tidspunkt og hvilke arealer (med romnummer) som vil benyttes.Det skal pekes ut en ansvarlig for arrangementet som er edru. Ved større arrangement med flere enn 50 deltakere, skal det være flere edru ansvarlige. Koordinator eller ansvarlig arrangør for arrangement i regi av linjeforeninger og andre studentsosiale foreninger skal selv varsle NTNU Eiendomsavdelingen på søknadsskjema i NTNU hjelp om planlagt alkoholservering i lukkede selskap i rom som foreningene disponerer på campus. Brudd på dette kan medføre tap av fristasjon.Hvis alkoholbruk fører til bråk og/eller skade på NTNUs eiendom og utsyr, kan aktuell enhet, organisasjon eller forening bli nektet alkoholservering ved senere anledning og holdt erstatningsansvarlig for skadeverk. Bruk av elektriske artikler, gass og ild Elektrisk utstyr knyttet til matlaging/kjøkken Småelektrisk utstyr skal kun brukes i kjøkkenareal. Slikt utstyr skal ikke brukes på lesesaler, kontor etc. Det skal alltid være fastmontert tidsur i vegg ved bruk av småelektrisk utstyr.Vaffelsteking og bruk av apparater med stekedamp eller stekeos skal kun foregå på godkjente steder med avtrekk. Dette gjelder også pizzaovner eller andre apparater med stekeos. El-ovner Det skal ikke brukes frittstående varmeovner. Unntak avtales med Eiendomsavdelingen. Gass/brannfarlig vare Bruk og lagring av kjemikalier og gasser, skal håndteres i henhold til gjeldende forskrifter som blant annet krever risikovurdering. Bruk av skjøteledninger og ladere Bruk av skjøteledninger skal være godkjent av Eiendomsavdelingen. Skjøteledninger er ikke tillatt brukt som en permanent løsning på grunn av brannfare.Mobilladere skal tas ut av støpselet når de ikke er i bruk. Levende lys Det er ikke tillatt med levende lys i NTNUs eide og leide bygg. Unntak er levende lys i forbindelse med minnesamvær. Det skal da alltid være folk til stede i rommet og en som har ansvar for å slukke lysene. Grilling av mat Grilling skal ikke foregå nærmere bygg enn 8 meter. Underlaget skal være sand, stein eller asfalt. Grillen skal være betjent til den er avkjølt. Det er ikke tillatt med engangsgrill. Området skal ryddes etter bruk.Større, organiserte aktiviteter er søknadspliktige, se regler for lån av lokaler. Flammedempende materialer Alle stoffer i gardiner, møbler eller lignende som brukes i NTNUs eide og leide bygg, skal være i flammedempende materialer. Fyrverkeri Oppskyting av fyrverkeri på NTNUs eiendom er søknadspliktig, se regler regler for lån av lokaler. Søknaden skal inneholde Tillatelse fra politi og brannvesenRisikovurdering av fyrverkeriAnsvarlig person med dokumentert kompetanse på fyrverkeriKart over utskytningsområde, nedfallssoner, sikkerhetssoner og plassering av publikum Dyr Dyr skal ikke tas med inn i NTNUs eide eller leide bygg.Unntak er: Hjelpehunder for funksjonshemmede og NTNUs dyr til forsknings- og undervisningsformål. Rømningsveier Alle brukere av NTNUs eide og leide bygg skal gjøre seg kjent med byggets rømningsveier.Rømningsveier og skilt/merking av rømningsveier skal ikke blokkeres.Rømningsveier skal holdes ryddige og ikke brukes til lagring. Bruk av felles vrimle- og utearealer Ved permanent endring av vrimle- og utearealer, herunder utsmykning og utplassering av møbler, automater og reklameskilt i felles vrimleareal og andre fellesareal, må det søkes til Eiendomsavdelingen som vil vurdere dette før godkjenning. Dette gjelder også utendørs på NTNUs eide og leide campusområder. Søknadskjema og rutinebeskrivelse finnes på wikisiden Ombygging av lokaler.Ved midlertidig endring av vrimle- og utearealer herunder utsmykning og utplassering av reklameskilt må søknad sendes til Eiendomsavdelingen. Servering fra matvogner For å kunne tilby matservering fra matvogner på NTNUs campus må du søke om tillatelse for dette. Søknaden skal være skriftlig og på inntil 2 A4-sider. Det kan benyttes foto og illustrasjon i beskrivelsen av tilbudet. Send søknaden om servering fra matvogn til kontakt@eiendom.ntnu.no Serveringen bør ha et tydelig konsept med et gjennomgående tema, med et kvalitativt godt mattilbud. Gi en beskrivelse av konseptet og hva som gjør det attraktivt. Gi en kort beskrivelse av hvordan konseptet ivaretar målsetting om bærekraft, f.eks. med hensyn til mattilbud, miljøvennlig serveringsutstyr, samt minimering av avfall. Gi en kort beskrivelse av kjøretøy, evt. behov for tilgang til elektrisitet eler annen infrastruktur. Anbefalte maksimalmål på kjøretøy: Lengde: 10 meter. Bredde: 2,5 meter. Høyde: 4 meter. Det er for øyeblikkket satt av 4 plasser til matvogner på Gløshaugen. Kun disse plasseringene kan benyttes.Leie av plass til matvogn er 12000,- pr år. Avgiften går direktet tilbake til studentene via Studenttinget. Vedlegg som skal leveres er dokumentasjon for registrering av virksomheten hos Mattilsynet og kopi av norsk vognkortAlle søknader behandles fortløpende. Kun søknader som ivaretar målsettingene om et kvalitativt godt, attraktivt og sunt mattilbud, samt miljøvennlig og bærekraftig drift vil bli godkjent. Hvis søknaden godkjennes, vil tilbyder motta et kontraktsforslag som må fylles ut, signeres og returneres. Dersom konseptet ikke godkjennes, vil du motta et skriftlig avslag med begrunnelse. Standard svartid er to uker. Kontrakten kan sies opp dersom vilkårene i kontrakten brytes. Dersom NTNU påpeker uheldige forhold, og leietaker ikke retter seg etter pålegg, kan retten til å stå på campus inndras. Pynt og ballonger Det er ikke anledning til å plassere ballonger og annen pynt i trapper og rømningsveier som bryter med universell utforming eller brann-/rømningskrav. Oppslag og plakater Oppslag og plakater skal kun skje på godkjente oppslagstavler. Disse oppslagstavlene kan også benyttes av eksterne. Lagring Der er ikke tillatt å mellomlagre utstyr i fellesarealer. Dette vil bli fjernet.Lagring av private eiendeler i NTNUs eide og leide bygg er forbudt.Det skal ikke lagres nærmerer sprinklerhode enn 50 cm. Kildesortering Avfall skal sorteres. Mer info om dette finner du på wikisiden om avfall Overnatting Overnatting i NTNUs eide og leide bygg er forbudt (gjelder ikke NTNUs boliger og feltstasjoner). Parkering og bruk av bil Parkering skal kun skje på oppmerkede plasser Tomgangskjøring er ikke tillatt Private biler inne i NTNUs eide og leide bygg er forbudtMer info om parkering Røyking NTNU sine campus er offentlige anlegg og skal være røykfrie innendørs og i hovedsak også utendørs. Alle utendørs inngangspartier med tilhørende gangsoner skal være røykfrie. Alle som oppsøker virksomheten skal ha tilgang uten å bli sjenert av røyk på vei inn i bygningene. Røyking aksepteres ikke nærmere bygning enn 15 meter til vegg. Sykkelparkering Parkering av sykler skal kun skje på utvendige og innvendige områder godkjent for sykkelparkering. Sykler som er parkert utenfor disse områdene vil bli fjernet. Detaljer om regelverket Utarbeidet av : Campusservice Dato: 23.5.17 Godkjent av: Driftssjef Erstatter: høst 2012
Tekniske og administrative ressurser ved IKJ
Mappe:
Norsk
På denne siden vil du finne informasjon om tekniske og administrative ressurser ved Institutt for kjemi (IKJ). English version: Technical and administrative resources at IKJ Innholdsfortegnelse [-] Viktige kontaktpersoner Instrumenter, utstyr og analyser Mottak av gjester ved IKJ Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Nyttige lenker Arealer og adgangskontroll Tilgang til laboratoriene ved IKJ (masterstudenter og ansatte) Rutiner for laboratoriearbeid Relaterte dokumenter Bestilling av kjemikalier eller utstyr IT Viktige kontaktpersoner Stilling/RolleKontaktpersonInstituttlederHallstein HemmerHMS-koordinatorMelanie SiahTeknisk lederJon Erik AasengVerneombudSusana Villa GonzalezVara-verneombud Marit SyversveenGass-koordinatorRoger AarvikKontaktperson for farlig avfallRoger AarvikLokal strålevernskoordinator (vara) Melanie Siah (Marit Syversveen)Lokal stoffkartotekkontaktRoger AarvikKontorsjefGunhild MeistadStudiekonsulentAina Sæterli og Julie TetlimoPhD-konsulent Lise SkorstadHR-konsulentMarie KristiansenProsjektøkonomMathias Ogwyn Lindaas Instrumenter, utstyr og analyser Her finner du kontaktinformasjon for tekniske ansatte som kan hjelpe med forskjellige instrumentgrupper ved IKJ. Instrument/utstyr/analyseKontaktpersonKromatografi (HPLC, GC, GC-MS)Julie AsmussenICP-MSAnica Simic og Kyyas SeyitmuhammedovMassespektrometri LaboratorieSusana Villa GonzalezNMR LaboratorieTorun Margareta Melø (IBT)Spektroskopi (FTIR, UV-VIS), GPC, Karl Fischer titratorBicheng GaopH-metere, vekter, vannrenseanleggMarit Syversveen Mottak av gjester ved IKJ Hvis du skal ha besøk av en gjest, skal instituttet ha informasjon om gjesten i forkant av besøket. Gi beskjed til HR Marie Kristiansen på epost om besøket så tidlig som mulig (senest 4 uker før) med følgende informasjon: Navn, kontaktinformasjon og statsborgerskapOppdatert CVFormål med oppholdetTidsrom for oppholdetDet er særlig to grunner til at det er viktig å følge denne rutinen: Instituttet ønsker å sikre en god mottakelse for alle våre gjester.Norsk eksportkontroll krever at NTNU gjør alle nødvendige vurderinger i forkant av alle våre besøk. Med eksportkontroll ved et universitet mener vi i hovedsak kontroll av kunnskapsoverføring. Eksportkontrollen skal sikre at strategiske varer, tjenester og teknologi fra Norge ikke eksporteres i strid med folkerettslige forpliktelser eller norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Eksportkontrollen har også som formål å hindre at norske varer, tjenester og teknologi bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen. Situasjoner der eksportkontroll må vurderes: Ved mottak av utenlandske gjester fra utenfor EU/NATO; ogVed samarbeid med andre universitet i Norge og i utlandet (reiser, presentasjoner, utvekslingsstudenter, gjesteforelesere og gjesteforskere)Retningslinjer og skjema for eksportkontroll For spørsmål, kontakt HR Marie Kristiansen. Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Nyttige lenker HMS for ansatte ved NTNU (relevant også for masterstudenter) HMS ved NV fakultetet HMS retningslinjer Arealer og adgangskontroll Her er en oversikt over IKJ sine arealer: kart (under oppdatering). For tilgang til kontorer, lesesaler og korridorer, ta kontakt med Jon Erik Aaseng. For tilgang til laboratoriene, se informasjon i neste seksjon og kontakt med Melanie Siah ved spørsmål. Tilgang til laboratoriene ved IKJ (masterstudenter og ansatte) Første gang du skal begynne å jobbe på IKJ sine laboratorier, må du gjøre følgende: Gjennomføre NV sitt HMS-kurs HMS0003 (for masterstudenter) eller HMS-kurs for ansatte ved NV (ansatte).Fyll ut Application form for access to laboratories at IKJ, som inkluderer følgende:Gjennomføring av et lokalt, digitalt eller fysisk HMS-kurs ved IKJ og gjennomføring av et digitalt gassikkerhetskurs (ta kontakt med HMS-koordinatoren Melanie Siah).Omvisning av felleslagrer og avfallsrommet.Idenfisering av nødvendig instrumentopplæring (se Instrumenter, utstyr og analyser).Skriv en risikovurdering og send den til HMS-koordinatoren (excel-ark eller Risk Manager-nummer). Dette må gjøres innen 3 uker fra du leverer dette skjemaet, men det er anbefalt å utføre risikovurderingen din så tidlig som mulig. Omvisning av din laboratorie og trening i lokale regler.Lever skjemaet til HMS-koordinator og si fra om du trenger nøkkel for fellesrommene. Du vil få korttilgang til laboratoriene etter skjemaet er mottatt. Du kan da begynne å jobbe på laboratorie og utføre forsøk som du har skrevet og sendt inn en Sikker Jobb Analyse for (se punkt 3 under Rutiner for laboratoriearbeid under). Rutiner for laboratoriearbeid Du må følge rutinene beskrevet i dette avsnittet til enhver tid du jobber på laboratorie ved IKJ. Du vil få detaljert informasjon om disse punktene gjennom den lokale HMS-opplæringen som du skal få ved IKJ. Les sikkerhetsdatabladet (SDS) for alle kjemikalier du kommer til å bruke (Stoffkartoteket). Hvis SDSen til noen av kjemikaliene du skal bruke ikke er i stoffkartoteket for din lokasjon, meld fra til HMS-koordinatoren.Skriv en Sikker Jobb Analyse (NO)/(ENG) for alle nye reaksjoner eller aktiviteter på laboratoriet og, før du begynner med arbeidet, send den til HMS-koordinatoren (med veileder på CC hvis du er en masterstudent). Se her for et forslag til hvordan man skriver SJA.Merk kjemikalier som du har bestilt med klistermerker i årets farge. Fargene for de siste årene er: gul (2019), blå (2020), lilla (2021), lysegrønn (2022), oransje (2023), sølv (2024). Uoriginale beholdere og dine produkter må også være forsvarlig merket etter lokale regler. Merk egenlagde kjemikalier på en forsvarlig måte med kjemikalienavn (og helst struktur), mengde, dato, og ditt navn, og lag informasjonsdatablad for alle nye produkter. Disse informasjonsdatabladene skal lagres i perm på laboratoriet.Delta i ryddeuker to ganger i året og ta særlig ansvar for kjemikalier du har bestilt.Avhend avfallet ditt på en forsvarlig måte (ta kontakt med romansvarlig eller kontaktperson for farlig avfall ved spørsmål).Rapporter hendelser eller tilstand som kan skade eller har skadet mennesker, utstyr eller miljøet via avvikssystemet. Spør HMS-koordinatoren om du er usikker på om en hendelse eller tilstand bør rapporteres. Relaterte dokumenter Retningslinje for HMS-opplæring til ansatte og studenter Retningslinje for Ryddedag Retningslinje for merking av kjemikalier Lokal retningslinje for merking og registrering av egenlagde produkter ved IKJ Retningslinje for utdeling av kjemikalier og utstyr til eksterne Organisering av HMS-oppgaver ved IKJ Mal for informasjonsblad for nye produkter Bestilling av kjemikalier eller utstyr Hvis du har spørsmål angående bestilling av kjemikalier eller utstyr, ta kontakt med Roger Aarvik. For å bestille kjemikalier må du: Les sikkerhetsdatabladet for kjemikaliet og vurdere risikoene ved å bruke det i ditt arbeid. Vurderer om farlige kjemikalier kan substitueres (særlig kjemikalier med faresetninger H340/H341, H350/H351 or H350i, eller blyinnholdede stoffer) for tryggere alternativer. NYTT FRA HØSTEN 2022: Fyll ut NTNUs behovsskjema. Fakultet/enhet: NV-fakultetet, Type bestiling/enhet: IKJ fagbestiller. Du må velge "Ja" for "Er kjemikalier en del av bestillingen?" og fylle ut artikkelnr, CAS-nr og underlokasjon i stoffkartoteket (f.eks. Kjøleskap (D2-102)), og trykke på "Sjekk CAS". Dette må du gjøre for alle kjemikalier du skal bestille. CAS-nummeret blir da sjekket mot NTNUs interne lister for kjemikalier og gasser som utløser spesielle tiltak. Dette er nyttig for deg som skal jobbe med stoffet, fagbestiller og HMS-koordinator. Du må også fylle inn K-sted og delprosjektnummer, så ha disse klare før du bestiller.Når du mottar kjemikaliet, husk å merke det med et klistermerke i årets farge (se over under Rutiner for laboratoriearbeid). IT Generelle IT henvendelser: Orakel Support Services Utlån av PC, framviser og annet IT-utstyr: Thuat Trinh Wiki-ansvarlig: Melanie Siah
Vedlegg lagt til av
Huey-San Melanie Siah
.
Retningslinje for HMS-opplæring til ansatte og studenter_versjon 6.pdf
Pensumlister - SU
Mappe:
Norsk
Her finner du pensumlister for studier ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU). Ser du etter noe annet? Se temaside pensum for studenter eller Pensumforberedelse for ansatte Innholdsfortegnelse [-] Våren 2024 pensumlister i PDF Høsten 2023 pensumlister i PDF Våren 2023 pensumlister i PDF Høsten 2022 pensumlister i PDF Våren 2022 pensumlister i PDF Høsten 2021 pensumlister i PDF Våren 2021 Høsten 2020 Våren 2020 Høsten 2019 Våren 2019 Høsten 2018 Våren 2018 Høsten 2017 Våren 2017 Pensumlister fra tidligere SVT I denne oversikten finner du pensumlister for emner som tas ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, Institutt for psykologi og Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Emner ved Institutt for lærerutdanning, Institutt for geografi, Institutt for sosialantropologi og Institutt for sosialt arbeid blir tilgjengelig i det digitale pensumsystemet Leganto. Du har også tilgang til pensumlisten din i Blackboard. Våren 2024 pensumlister i PDF Psykologi årsstudium, bachelor og master - våren 2024Psykologiutdanningen - våren 2024 Høsten 2023 pensumlister i PDF Psykologi årsstudium, bachelor og master – høst 2023Psykologutdanningen – høst 2023 Våren 2023 pensumlister i PDF Psykologi årsstudium, bachelor og master - vår 2023Profesjonsstudiet i psykologi - vår 2023 Høsten 2022 pensumlister i PDF Psykologi årsstudium, bachelor og master - høst 22Psykologutdanningen - høst 2022 Våren 2022 pensumlister i PDF Childhood studies - master - spring 2022, see LegantoPsykologi årsstudium, bachelor og master - vår 2022Profesjonsstudiet i psykologi - vår 2022Læring i arbeidsliv og samfunn - master - vår 2022Pedagogikk - årsstudium, bachelor og master - vår 2022Rådgivning og voksnes læring - bachelor - vår 2022Rådgivningsvitenskap - master - vår 2022Sosiologi - årsstudium, bachelor og master - vår 2022Statsvitenskap - årsstudium, bachelor og master - vår 2022Samfunns- og idrettsvitenskap - bachelor - vår 2022Idrettsvitenskap - master - vår 2022Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi - master - vår 2022Organisasjon, digitalisering, administrasjon og arbeid - master - vår 2022Lektorutdanning i samfunnsfag - 5-årig master - vår 2022Lektorutdanning i kroppsøving- og idrettsfag - 5-årig master - vår 2022 Høsten 2021 pensumlister i PDF Idrettsvitenskap – master – høst 2021 (PDF) (oppdatert 1.7)Lektorutdanning i samfunnsvitenskap – master 5-årig – høst 2021 (PDF)Lektorutdanning i kroppsøving- og idrettsfag – master 5-årig – høst 2021 (PDF)Læring, arbeidsliv og samfunn – master – høst 2021 (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi – master – høst 2021 (PDF) (oppdatert 1.7) Organisasjon, digitalisering, administrasjon og arbeid – master – høst 2021 (PDF)Pedagogikk – årsstudium, bachelor og master – høst 2021 (PDF)Psykologi – årsstudium, bachelor og master – høst 2021 (PDF)Psykologi – profesjonsstudiet – høst 2021 (PDF)Rådgivning og voksnes læring – bachelor – høst 2021 (PDF)Rådgivningsvitenskap – master – høst 2021 (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap – bachelor – høst 2021 (PDF) (oppdatert 1.7)Sosiologi – årsstudium, bachelor og master – høst 2021 (PDF) (oppdatert 1.7)Statsvitenskap – årsstudium, bachelor og master – høst 2021 (PDF) (oppdatert 1.7) Våren 2021 Dersom du ikke finner ditt studieprogram i oversikten nedenfor, kan du se etter pensum i det digitale pensumsystemet Leganto. Dette gjelder for studier som tilbys ved Institutt for lærerutdanning, Institutt for geografi, Institutt for sosialantropologi og Institutt for sosialt arbeid. Trykk på "Oversikt over pensumlister" og søk etter emne når du er inne i systemet. Du har også tilgang til pensumlisten din i Blackboard. Idrettsvitenskap – master – vår 2021 (PDF)Lektorutdanning i samfunnsvitenskap – master 5-årig – vår 2021 (PDF)Lektorutdanning i kroppsøving- og idrettsfag – master 5-årig – vår 2021 (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi – master – vår 2021 (PDF)Psykologi – årsstudium, bachelor og master – vår 2021 (PDF)Psykologi – profesjonsstudiet – vår 2021 (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap – bachelor – vår 2021 (PDF)Sosiologi – årsstudium, bachelor og master – vår 2021 (PDF)Statsvitenskap – årsstudium, bachelor og master – vår 2021 (PDF) Høsten 2020 Barnevern – bachelor – høst 2020 (PDF)Barnevern – master – høst 2020 (PDF)Childhood Studies – master – fall 2020 (PDF)Funksjonshemming og samfunn – master – høst 2020 (PDF)Geografi – årsstudium, bachelor og master – høst 2020 (PDF)Idrettsvitenskap – master – høst 2020 (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi – master – høst 2020 (PDF)Lektorutdanning i geografi – master – høst 2020 (PDF)Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag – master – høst 2020 (PDF)Lektorutdanning i samfunnsfag – master – høst 2020 (PDF)Læring i arbeidsliv og samfunn – master – høst 2020 (PDF)Pedagogikk – årsstudium, bachelor og master – høst 2020 (PDF)Psykologi – årsstudium, bachelor og master – høst 2020 (PDF)Psykologi – profesjonsstudiet – høst 2020 (PDF)Rådgivning og voksnes læring – bachelor – høst 2020 (PDF)Rådgivningsvitenskap – master – høst 2020 (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap – bachelor – høst 2020 (PDF)Sosialantropologi – årsstudium, bachelor og master – høst 2020 (PDF)Sosialt arbeid – bachelor – høst 2020 (PDF)Sosialt arbeid – master – høst 2020 (PDF)Sosiologi – årsstudium, bachelor og master – høst 2020 (PDF)Statsvitenskap – årsstudium, bachelor og master – høst 2020 (PDF) Våren 2020 Barnevern – bachelor - vår 2020 (PDF)Barnevern – master - vår 2020 (PDF)Childhood studies – master - vår 2020 (PDF)Funksjonshemming og samfunn - master - vår 2020 (PDF)Idrettsvitenskap – master - vår 2020 (PDF)Lektorutdanning i samfunnsfag - vår 2020 (PDF)Lektorutdanning i kroppsøving- og idrettsfag - vår 2020 (PDF) Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi – master - vår 2020 (PDF)Pedagogikk – årsstudium, bachelor og master - vår 2020 (PDF)Psykologi - vår 2020 (PDF)Profesjonsstudiet i psykologi - vår 2020 (PDF)Rådgivning og voksnes læring – bachelor - vår 2020 (PDF)Rådgivningsvitenskap – master - vår 2020 (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap – bachelor - vår 2020 (PDF)Sosialt arbeid – bachelor - vår 2020 (PDF)Sosialt arbeid - master - vår 2020 (PDF)Sosiologi – årsstudium, bachelor og master - vår 2020 (PDF) Statsvitenskap – årsstudium, bachelor og master - vår 2020 (PDF)Voksnes læring – master - våren 2020 (PDF) Høsten 2019 Arkiv- og samlingsforvaltning (PDF)Barnevern – bachelor (PDF)Barnevern – master (PDF)Childhood studies (PDF)Funksjonshemming og samfunn – master (PDF)Geografi (PDF)Grunnskolelærerutdanning (PDF)Lektorutdanning femårig (PDF)Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (PDF)Master i matematikkdidaktikk (PDF)Master i norskdidaktikk (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanning – PPU (PDF)Profesjonsstudiet i psykologiPsykologiRådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Sosial arbeid – bachelor (PDF)Sosialt arbeid – master (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Videreutdanning for lærereEtter- og videreutdanning (PDF)Kompetanse for kvalitet (PDF)Voksnes læring (PDF)Yrkesfaglærerutdanning (PDF) Våren 2019 Arkiv- og samlingsforvaltning (PDF)Barnevern – bachelor (PDF)Barnevern – master (PDF)Childhood studiesFunksjonshemming og samfunn – master (PDF)Geografi (PDF)Grunnskolelærerutdanning (PDF)Lektorutdanning femårig (PDF)Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (PDF)Master i matematikkdidaktikk (PDF)Master i norskdidaktikk (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomiPraktisk-pedagogisk utdanning (PPU)Profesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Sosial arbeid – bachelor (PDF)Sosialt arbeid – master (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Videreutdanning for lærereEtter- og videreutdanning (PDF)Kompetanse for kvalitet (PDF)Voksnes læring (PDF)Yrkesfaglærerutdanning Høsten 2018 Arkiv- og samlingsforvaltning (PDF)Barnevern – bachelor (PDF)Barnever – master (PDF)Childhood studies (PDF)Funksjonshemming og samfunn – master (PDF)Geografi (PDF)Grunnskolelærerutdanning (PDF)Lektorutdanning femårig (PDF)Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (PDF)Master i matematikkdidaktikk (PDF)Master i norskdidaktikk (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) (PDF)Profesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Sosial arbeid – bachelor (PDF)Sosialt arbeid – master (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Videreutdanning for lærere (PDF)Voksnes læring (PDF)Yrkesfaglærerutdanning (PDF) Våren 2018 Afrikastudier (PDF)Arkiv- og samlingsforvaltning (PDF)Barnevern – bachelor (PDF)Barnevern – master (PDF)Childhood studies (PDF)Funksjonshemming og samfunn – master (PDF)Geografi (PDF)Grunnskolelærerutdanning (PDF)Lektorutdanning femårig (PDF)Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (PDF)Master i matematikkdidaktikk (PDF)Master i norskdidaktikk (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanningProfesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Sosialt arbeid – bachelor (PDF)Sosialt arbeid – master (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Videreutdanning for lærere (PDF)Voksnes læring (PDF)Yrkesfaglærerutdanning Høsten 2017 Afrikastudier (PDF)Arkiv- og samlingsforvaltning (PDF)Barnevern, bachelor og master (PDF)Childhood studies (PDF)Funksjonshemming og samfunn – master (PDF)Geografi (PDF)Grunnskolelærerutdanning (PDF)Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (PDF)Master i matematikkdidaktikk (PDF)Master i norskdidaktikk (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU, FPPU og lektorutdanning 8–13) (PDF)Profesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Sosialt arbeid, bachelor og master (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Videreutdanning for lærere (PDF)Voksnes læring (PDF)Yrkesfaglærerutdanning (PDF) Våren 2017 Afrikastudier (PDF)Childhood studies (PDF)Funksjonshemming og samfunn (PDF)Geografi (PDF)Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanning (PDF) (PPU, FPPU og BYRK)Profesjonsfaget i femårig lektorutdanning (PDF)Profesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Sosialt arbeid (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Voksnes læring (PDF) Pensumlister fra tidligere SVT Se også pensumlister fra tidligere SVT-fakultetet fra 2014-2016. Hvis du trenger enda eldre pensumlister, ta kontakt med ditt institutt.
Vedlegg lagt til av
Mia Katrine Bech-Nilsen
.
Pensumliste IPS -Høst 2022 - Årsstudium, Bachelor- og Master (1).pdf
Prosjektoppgaver og masteroppgaver i fysikk
Mappe:
Norsk
Her finner du Institutt for fysikk sine forslag til fordypningsprosjekt og masteroppgaver. Gå til engelsk side for utfyllende informasjon: English version - Master theses and project assignments at the Department of Physics Innholdsfortegnelse [-] Oppgaveforslagene er relevant for studieprogram innen fysikk Fordypningsprosjekt ved Institutt for fysikk Masteroppgave ved Institutt for fysikk Hvordan sensureres masteroppgaven? Oppgaveforslag fra Institutt for fysikks forskningsseksjoner Oppgaveforslagene er relevant for studieprogram innen fysikk Master of Science in PhysicsFysikk og matematikk (sivilingeniør/masterprogram 5-årig)Nanoteknologi (sivilingeniør/masterprogram 5-årig)Lektorutdanningen i realfag med fysikk som fag 1 Fordypningsprosjekt ved Institutt for fysikk Fordypningsprosjekt ved IFY Masteroppgave ved Institutt for fysikk Skrive masteroppgave (NTNU)Masteroppgave realfag ved NTMasteroppgave lektorutdanningen i realfag (NTNU) Hvordan sensureres masteroppgaven? Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk Oppgaveforslag fra Institutt for fysikks forskningsseksjoner Oversikt over oppgaveforslag ligger på engelsk side.
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
HAUKELAND-UNIVERSITETSSYKEHUS-Masteroppgave-innen-røntgen-og-CT-2-2017.pdf
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
HAUKELAND-UNIVERSITETSSYKEHUS-Masteroppgave-innen-røntgen-og-CT-3-2017.pdf
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
HAUKELAND-UNIVERSITETSSYKEHUS-Masteroppgave-innen-røntgen-og-CT-4-2017.pdf
Rutiner for internkontroll ved Psykologiske poliklinikker
Mappe:
Norsk
Denne siden er under arbeid 18.01.2019 Innholdsfortegnelse [-] Innledning Styrende del Oppgaver og mål for virksomheten Tilgang til regelverk og veiledere Oversikt over behandling av person- og helseopplysninger Gjennomførende del Faglig oppdatering Politiattest Rutiner for bruk av pasienterfaring Faglige og administrative rutiner – riksioanalyser for å avdekke og forebygge svikt i rutinene Håndtering av venteliste Tilgjengelighet Kartlegging og -vurdering av selvmordsrisiko Diagnostisering Journalføring Sikring av personopplysninger; taushetsplikt, m.v. Innsyn i pasientjournal Avvikshåndtering Rutiner ved alvorlige hendelser og nestenuhell Tiltak for å sikre at rutinene imøtekommer myndighetskravene Periodisk kontroll og revisjon av rutiner for internkontroll Regelmessig kollegaveiledning Brukertilfredshet Avvik er brudd på etablert regelverk og prosedyre som skal sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av person- og pasientoppysninger. Ansatte og studenter har plikt til å melde avvike. Hvordan melde avvik? Innledning Hovedfunksjonen til Psykologiske poliklinikker er å være en læringsarena for klinisk terapiopplæring av studenter ved profesjonsstudiet i psykologi. Hver av de tre poliklinikkene har sin klinikkleder, som har det overordnede faglige ansvaret for behandling og tilbud. Poliklinikk barn og ungePoliklinikk voksneNevropsykologisk poliklinikkRutiner for Psykologiske poliklinikker er utarbeidet med utgangspunkt i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten av 01.01.2017, jf lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 og personopplysningsforskriften av 01.01.2001 og personopplysningsloven av 15.10.2015. Rutinene skal bidra til at de Psykologiske poliklinikkene (hhv voksen, barn og nevro), NTNU, gjennom systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid oppfyller kravene i lovverket. Rutinene er sist revidert 07.11.2017. Styrende del Oppgaver og mål for virksomheten De Psykologiske poliklinikker, NTNU tilbyr hjelp for psykiske vansker. Poliklinikk for barn og unge tilbyr hjelp til personer i alderen 0-18 år, voksenklinikken tilbyr hjelp til personer som er 18 år og eldre. Nevroklinikken tilbyr nevropsykologiskk undersøkelse for personer med kjente eller mistenkte kognitive vansker. Hjelpen ved voksen- og barneklinikkene utføres i hovedsak av viderekomne studenter under veiledning av psykologspesialist. Hjelpen er beskrevet i studieplanen for profesjonsstudiet i psykologi og i veiledningsmanualer for terapiopplæringen. I enkelte tilfeller vil hjelpen gis av psykologer. Ved nevropsykologisk klinikk foretas utredningen av testtekniker og viderekomne studenter under tett veiledning av psykologspesialist. Hjelpen som gis ved voksen- og barneklinikkene består av utredning, diagnostisering og behandling av psykiske lidelser og vansker, rådgivning og konsultativ bistand til foreldre og andre. Hjelpen som gis ved nevroklinikken består av funksjonsutredning og evt. diagnostisering av nevropsykiatriske tilstander/ psykiske lidelser, rådgivning og konsultativ bistand til foreldre og andre. Virksomheten ved de Psykologiske poliklinikker, NTNU reguleres av følgende: Lov om helsepersonell m.v.Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (kvalitetforbedringsforskriften)Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)Forskrift om pasientjournalLov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven)Pasientskadeerstatningsordningen Tilgang til regelverk og veiledere Psykologiske poliklinikker, NTNU har som utgangspunkt for sin psykologvirksomhet de lover og forskrifter som er nevnt i punkt 1.1 og anbefalinger som er tilgjengelige på internett og som er relevante. Dette er: Prioriteringsveiledere for psykisk helsevern for barn og unge Behandlingsveiledere www.shdir.no og www.helsetilsynet.no Veileder i klinisk nevropsykologi - prinsipper for utøvelse av klinisk nevropsykologisk virksomhet Etiske prinsipper for nordiske psykologer Erklæring om evidensbasert praksis Helserettslige artikler (f.eks. journalføring, innsyn i journal, faglig forsvarlig helsehjelp, taushetsplikt mv) i Tidsskrift for Norsk Psykologforening Oversikt over behandling av person- og helseopplysninger Behandling av person- og helseopplysninger skjer med rettslig grunnlag i helsepersonelloven §§ 39 og 40, helseregisterloven § 5 og personopplysningsloven §§ 8 og 9. Oversikt over hvor person- og helseopplysninger behandles og oppbevares i klinikkens behandlerpraksis: Elektronisk pasientjournal i PsykBase Papirarkiv i arkivromHenvisninger, inklusive ventelister – nedlåst i skap MakuleringssystemFormålet med behandlingen av sensitive person- og helseopplysninger er at klinikken skal yte helsehjelp og opplæring av psykologstudenter. Se punkt om sikring av personopplysninger, taushetsplikt mv nedenfor for rutiner for behandling og oppbevaring av ulike person- og helseopplysninger. Gjennomførende del Faglig oppdatering Alle psykologer med ansvar for behandling eller veiledning av studenter i sin terapiopplæring har spesialistgodkjenning, eller det foreligger plan for å oppnå slik godkjenning. Oversikt over ansattes dato for neste vedlikeholdsgodkjenning.Psykologspesialister rapporterer til klinikkleder de tiltak de har gjort for å vedlikeholde sin spesialistgodkjenning. Politiattest Klinikken krever tilfredsstillende politiattest etter Lov om helsepersonell § 20a, første ledd, for alle som arbeider ved klinikkene som har direkte pasientkontakt. Ved fremleggelse skal denne ikke være eldre enn 3 måneder. Rutiner for bruk av pasienterfaring Regelmessig innhenting av pasientens og pasientens opplevelse og erfaring med behandlingen både underveis i behandlingsforløpet og ved avslutning. Pasienterfaring føres i journal. Faglige og administrative rutiner – riksioanalyser for å avdekke og forebygge svikt i rutinene Håndtering av venteliste Akuttsituasjoner henvises til legevakt eller annet relevant behandlingssted. Venteliste føres manuelt og oppbevares i låst skap. Henvisningene vurderes av klinikkleder innen 3 uker, og klienter som ikke egner seg til behandling ved klinikken får beskjed om dette. Alvorligere saker som ikke godt nok håndteres på Klinikken og der en etter psykologfaglig vurdering av henvisningen har rett på helsehjelp oppfordres klientene til å gå via fastlege eller annen henvisende instans for å bli henvist til slik helsehjelp. Behandlingen på voksen og barneklinikken består normalt av 15 konsultasjoner over 15 uker med inntak i januar og august hvert år. Pasienter kan tilbys kortere behandlingstid dersom de tas inn etter ordinært inntak. På nevroklinikken vil utredning/ behandling vanligvis gjøres komprimert over en kortere tidsperiode. Typisk er at pasienten møter til utredning over 6-12 timer fordelt over to dager. Pasienter kan unntaksvis bli tilbudt og bli henvist til et nytt behandlingsforløp i klinikken etter avsluttet behandling. Tilgjengelighet Telefontid for ekspedisjonen er mandag til fredag 09:00 – 14:30. Poliklinikken er stengt under jul, påske, samt i juli. Ved fravær i en av ekspedisjonene kobles over til en av de andre ekspedisjonene. Kartlegging og -vurdering av selvmordsrisiko Fremgangsmåte for kartlegging av selvmordsrisiko avhenger av alder, henvisningsgrunn og symptomer. Alle over 16 år skal spørres om selvskading, samt tanker og planer om selvmord i løpet av de 3 første gangene og ellers der det er grunn til å gjenta eller utvide kartleggingen. Pasienter under 16 år skal normal også spørres, og det skal journalføres begrunnelser til at man ikke har undersøkt dette. For pasienter som svarer positivt på kartleggingsspørsmålene, foretas en systematisk og grundig vurdering av selvmordsrisiko. Se Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Diagnostisering Symptombeskrivelse og opplevde plager beskrives. Alle pasienter på barneklinikken screenes med Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ). Fare for psykotisk sammenbrudd osv blir vurdert. I Barneklinikken skal foreløpige diagnoser etter alle 6 akser stilles innen 3. time.På voksenklinikken skal strukturert diagnostisk intervju være gjennomfør innen 2. time, og alle pasienter screenes med SCL-90 og IIP-64 ved oppstart og avslutning. I løpet av de første konsultasjonene stilles en mer omfattende og grundig ICD-10-diagnose, og senest innen 7. time.Se journalforskriften § 8. Ved Nevroklinikken kommer pasienter vansligvis med en kjent diagnose. Hvis det gjennom undersøkelsen skulle komme fra mistanke om nye diagnoser, vil disse bli satt/ anbefalt videre utredet, i samarbeid med henviser Journalføring Journal føres i PsykBase. Dokumenter i papir (henvisninger, tester, rapporter, brev mv) legges i eget mappeomslag med pasientens navn på og arkiveres i låst og brannsikkert skap. Nye opplysninger eller forhold som har betydning for behandlingen, samt prosessnotater/tema som kan være aktuelle å følge opp de neste timene føres fortløpende eller som samlenotat for flere timer. Journalen inneholder bl. a. dokumentasjon av: henvisningsårsak, innkomstnotat og diagnostiske vurderingerbehandlingsavtale (kort redegjørelse)avbestilling av terapitimerundersøkelser og utredningerf eks selvmordskartlegging og -vurdering, rusmiddelbruk, medisinering, psykoseproblematikk mvressursutredninger, f eks personlighet, miljø, evner og anleggpositive og negative funn dokumenteressykehistoriedokumenteres også dersom pasienten ikke har noen tidligere sykehistorie behandlingsplan som inneholderkort redegjørelse for mål for behandlingen (f eks utredning, symptomreduksjon eller personlighetsutvikling mv)beskrivelse av utrednings- og/eller behandlingsmetoden (f eks, kognitiv- eller psykodynamisk tilnærming, eksponeringsterapi, mentaliseringsbasert terapi, familieterapi eller kombinasjoner, hvilke utredningsverktøy og metoder som vil bli brukt)angivelse av evalueringstidspunkterkonkretisering av eventuelle avtaler med fastlege, kommunehelsetjenesten, skole, NAV, tannlege, psykiater, ektefelle, barn, BUP, DPS, mv.endringer i behandlingsplannye opplysninger eller forhold som har betydning for behandlingendokumentere og kort begrunne endringer i behandlingsplanen underveisprosessnotater og tema som er aktuelt å følge oppføres fortløpende eller i samlenotatløpende behandlingpasientens tema fra timenegne behandlingsbidrag (f eks råd, tolkninger, kognitiv reorganisering, støtte, emdr mv)telefoner, brev og møter dokumenteressamhandling med henviser, fastleger og andredokumenteres der dette vurderes nødvendighenvisende instans mottar kopi av uttalelser underveis i behandlingen ved avslutning sendes epikrise innen 2 uker etter avsluttet behandlingavsluttende rapport/epikrise i kortversjon. (Dersom pasienten motsetter seg at det sendes epikrise, noteres dette i journalen sammen med et avsluttende notat for behandlingen). Se for øvrig journalforskriften. Sikring av personopplysninger; taushetsplikt, m.v. Uvedkommende har ikke tilgang til pasient- eller personopplysninger. Dette sikres ved at: elektronisk pasientjournal (PsykBase) har kodet adgang til maskin og programvareinformasjon eller dokumenter som inneholder personopplysninger sendes ikke pr e-post eller SMS (eller sendes kryptert)alle papirdokumenter som inneholder personopplysninger oppbevares i låst arkivskap. Hver studentgruppe har sitt skap. Hvert skap har en kode som endres etter hvert semester. Skapene står i arkivrom som er låst med nøkkelkort.sakkyndigrapporter oppbevares av oppdragsgiver (eventuelt oppbevares i låst skap til saken er endelig avgjort). Dersom pasienten også er til behandling hos oss, vedlegges rapporten pasientjournalen. Journalnotater, testprotokoller, rapporter og lignende oppbevares etter en konkret vurdering eller i minst ti år etter siste innføring i journalen, jf. forskrift om pasientjournal § 14 annet ledd. Dokumenter fra oppdragsgiver tilbakeleveres eller makuleres.veiledningsnotater oppbevares ut fra sakens karakter og mulige fremtidige uenigheter om hvilke råd som er blitt gitt. Makuleringssystem: alle personidentifiserbare opplysninger, samt de som kan oppfattes slik av utenforstående som skal destrueres, makuleres i klinikkens makuleringsmaskin. Innsyn i pasientjournal Hovedregel i Pasientrettighetsloven § 5-1. Se også artikkelen ”Hvem har innsynsrett i pasientens journal" på psykologiforeningen.no Avvikshåndtering Ansatte og studenter som oppdager avvik skal melde dette til klinikkleder for den klinikken der avviket ble oppdaget (barn og ungdom, voksen, eller nevroklinikk). Dette kan gjøres ved personlig oppmøte, telefonisk for en umiddelbar varsling eller epost dersom avviket kan beskrives uten at personopplysninger spres. Eget avviksskjema skal benyttes Klinikkleder har ansvar for å vurdere avviket, iverksette strakstiltak om dette er påkrevd, samle inn og sikre bevis, planlegge og iverksette langsiktige korrigerende tiltak og tiltak for å forebygge fremtidige avvik, å eventuelt melde avviket videre til rette instanser, samt å evaluere tiltak. Klinikkleder vil også kommunisere med og melde tilbake til melder av avviket. Klinikkleder gjennomfører periodisk kontroll av behandling av personopplysninger, senest innen 01.06 hvert år. Se for øvrig Personopplysningsforskriften § 2-6 Rutiner ved alvorlige hendelser og nestenuhell Det er utarbeidet eget skriv for rutiner ved alvorlige hendelser og nestenuhell ved de Psykologiske poliklinikkene ved NTNU. Alle ansatte på klinikkene er informert om disse. Tiltak for å sikre at rutinene imøtekommer myndighetskravene Kontroll og gjennomgang av internkontrollsystemet gjennomføres hvert år innen 1. juniVed funn av punkter hvor rutinene avviker fra myndighetskravene loggføres dette i systemet med en konkret frist for utbedringTidspunkt for siste kontroll/revisjon noteres innledningsvis i rutiner for internkontroll Periodisk kontroll og revisjon av rutiner for internkontroll Ansatte deltar i kollegaveiledning i form av klinikkmøter hvor saker, og spesifikke studenters eventuelle utfordringer i sin terapiopplæring – samt hvordan disse håndteres av veileder drøftes. Regelmessig kollegaveiledning Brukertilfredshet Skjema for brukertilfredshet poliklinikk voksen Avvikskjema klinikk
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Psykologiske poiklinikker felles_Skjema for avvik knyttet til helse- og personopplysninger.pdf
Viser 541 - 560.
← Første
Forrige
Flere