Retningslinjer for studenter ved Institutt for lærerutdanning som skal innhente observasjonsdata, intervjudata, spørreundersøkelser eller elevtekster til studentoppgaver, uten at prosjektet blir meldepliktig til NSD.

Gjelder ikke masteroppgaver.

Institutt for lærerutdanning ønsker at studenten samler data på en måte som unngår at datainnsamlingen blir meldepliktig til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Disse retningslinjene skal tydeliggjøre hvordan studenten kan innhente data uten at prosjektet blir meldepliktig til NSD, og er en fortolkning av eksisterende regler og retningslinjer.

Eksmpler på data kan være:

• observasjonsdata
• intervjudata
• spørreundersøkelser
• elevtekster

Regelverk og retningslinjer for datainnsamling

Det er flere regelverk og retningslinjer som avgjør hvilke data du kan samle inn i forbindelse med forskning:

• personopplysningsloven
• forskningsetikkloven
• EUs personvernforordning (innført i Norge, mai 2019)

NSD fungerer som rådgivende instans for regelverket og ser til at personvernforhold blir ivaretatt ved ulike institusjoner. Regelverket har videre blitt fortolket av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Retningslinjene fra NESH skal være et hjelpemiddel i utviklingen av forskeres forskningsetiske skjønn og refleksjon. NESH er opptatt av barns personvern, men også barns rettigheter til å delta i og ha innflytelse gjennom forskning.

Veileders ansvar å vurdere meldeplikt

Enkelte veiledere kan forstå regelverk og retningslinjer på en annen måte. Det er veileders ansvar å vurdere om et studentprosjekt kan gjennomføres uten at det må meldes, men samtidig skal studentene utvise selvstendig skjønn og refleksjon i arbeidet med studentoppgaver. Dette dokumentet kan være en veileder i den prosessen.

NTNUs generelle retningslinjer og personvernombud

Sjekk ut NTNUs generelle retningslinjer for behandling av personopplysninger i student- og forskningsprosjekt dersom du er i tvil om hva du kan gjøre og hvilke muligheter du har. NTNUs personvernombud for forskning kan kontaktes angående spørsmål om personvern og meldeplikt.

Lydopptak og GDPR

Dersom du finner sikre løsninger for overføring og lagring av lydopptak, kan det være mulig å benytte seg av lydopptak i forbindelse med intervju, uten at dette blir meldepliktig.

Sjekk ut NTNUs samleside om personvern og GDPR hvor du kan finne oppdatert informasjon.

Hvordan unngå meldeplikt

Hvis du skal unngå at et prosjekt blir meldepliktig innebærer dette at datamaterialet som samles ikke på noen måte kan spores tilbake til enkeltpersoner. Det betyr at du ikke kan ha et materiale der personer kan identifiseres gjennom for eksempel:

• navn
• lyd- eller bildeopptak
• IP-adresse
• signert skjema for samtykke

Det er også viktig at informantene ikke blir bedt om å dele informasjon som kan gjøre identifikasjon mulig som for eksempel ved å opplyse om:

• kjønn
• førstespråk
• kommune
• klassetrinn

Slik informasjon være med å identifisere en person, særlig hvis personen bor i en liten kommune der det f.eks. bare er en eller to gutter på 5. trinn med hebraisk som førstespråk.

Unngå derfor å samle opplysninger som ikke er nødvendig for å belyse problemstillingen din. Det er også viktig å understreke at de ikke må gi fra seg personidentifiserende informasjon i det materialet du samler.

Samtykke

Alle informanter som deltar i et forskningsprosjekt skal samtykke til sin egen deltakelse. Det er helt sentralt i forskning.

Et samtykke skal være

• frivillig
• basert på spesifikk og utvetydig informasjon
• gitt gjennom en aktiv handling som f.eks. signatur

Når du skal unngå meldeplikt er det problematisk med skriftlig samtykke fordi signaturer i utgangspunktet er en form for personidentifisering. For å unngå meldeplikt vil det derfor være mer hensiktsmessig at studentene innhenter samtykke ved at deltakerne aktivt velger å delta i datainnsamlingen. For at dette skal være etisk forsvarlig er det ekstra viktig at studenten gir de potensielle deltakerne tilstrekkelig informasjon.

Deltakerne skal informeres om

• hva forskningsprosjektet innebærer
• at de er velkomne til å stille spørsmål hvis det er noe de lurer på
• at de kan velge å ikke delta i forskningen
• at de samtykker til å delta i undersøkelsen ved å delta

Barn og samtykke

Mange studenter ønsker å forske på elever de møter i sin praksis. Det at elever gjerne er mindreårige skaper ytterligere utfordringer for personvern og samtykke. Ifølge NSD kan barn selv samtykke til deltakelse i forskningsprosjekt fra fylte 15 år, med mindre prosjektet samler sensitive opplysninger. Dette heter nå særlig kategori av personopplysninger, og du kan lese mer om dette i NESH sine retningslinjer. NESH ser litt annerledes på barns samtykke, og mener at barns deltakelse i forskning også kan ses på som et rettighetsspørsmål. Man kan derfor sammenligne barns deltakelse i forskning med lovgivning knyttet til barns medvirkning. Innen noen områder har barn rett til medvirkning og rett til å bli hørt helt ned til 7-års alder. Forskning på barns kognitive utvikling antyder også at barn ned til 12-13 årsalder vil kunne reflektere rundt sin egen rolle og ta selvstendige avgjørelser. De burde derfor ha lov å samtykke selvstendig, uten at foreldrene (nødvendigvis) informeres, avhengig av hva prosjektet handler om. For utfyllende informasjon se NESH retningslinjer om forskning på barn.

Med utgangspunkt i NSDs retningslinjer anbefaler Institutt for lærerutdanning, hvis informantene er yngre enn 15 år, at foresatte informeres og har mulighet til å trekke sitt barn fra forskningen. Dette omtales som passivt samtykke. Det vil si at det formidles informasjon om prosjektet til de foresatte, og de foresatte får mulighet til å stille spørsmål hvis det er noe de lurer på samt mulighet til å melde inn dersom de ikke ønsker at barnet skal delta. Informasjonen kan gis f.eks. via Meldeboka eller muntlig på et foreldremøte.

Informasjonsskriv til deltakerne

Den ønskede deltaker (og eventuelt foresatte) bør informeres om følgende

1. at du er student ved NTNU som skal skrive oppgave på studiet,
2. tema for oppgaven/prosjektet
3. at det selvsagt er helt frivillig å delta i prosjektet
4. at det ikke vil få noen som helst konsekvenser hvis hen ikke ønsker å delta
5. at det selvsagt er mulig å endre mening og trekke seg mens datainnsamlingen pågår uten at dette vil få noen som helst negative konsekvenser for deltakeren, men at det ikke er mulig å trekke tilbake deltakelsen sin senere. Du kan gjerne opplyse om at dette er for at de skal kunne forbli anonyme (personvernhensyn): Når deltakerne er anonyme, vil du ikke kunne vite hvilket intervju, hvilke observasjonsnotater, hvilket spørreskjema eller hvilken elevtekst du skal slette hvis noen henvender seg og vil trekke seg.

I undersøkelser med få deltakere vil du være i stand til å vite hvilket intervju eller hvilken elevtekst du skal slette dersom en deltaker ønsker å trekke seg. I slike tilfeller bør du gi deltakerne mulighet for å trekke seg – uten at dette vil få negative konsekvenser for dem – f.eks. frem til en måned før du leverer oppgaven. Du kan lese mer om informasjon til utvalget hos NSD.

Du må sikre deg at den du vil skal delta er skikkelig informert. Det betyr at dersom de ønskede deltakere er barn, så må du gi informasjonen i et aldersadekvat språk, fortrinnsvis muntlig. Foresatte kan og bør oftest informeres mer utfyllende. Husk at dersom de foresatte ikke behersker norsk må du sørge for at all nødvendig informasjon blir oversatt til et språk de behersker godt.

Frivillig deltakelse

Uansett hvem du ønsker som deltakere i prosjektet ditt, er det viktig at de deltar frivillig. Skolen er en obligatorisk arena for barn, mens deltakelse i forskning skal være frivillig. Potensielle deltakere (eller foresatte) skal derfor ikke kjenne seg presset i forbindelse med forskningsdeltakelse. Det er derfor viktig for studenten å understreke at det ikke vil påvirke forholdet til skolen hvis de ikke ønsker å være med i studien, og at de ikke trenger å rettferdiggjøre eller forklare hvorfor de evt. ikke vil være med.

Uavhengig av hvordan elever samtykker er det viktig å huske at barn har krav på særlig beskyttelse når de deltar i forskning, i tråd med deres alder og behov. Det må alltid være en avveining mellom nytte og skade, og barn skal ikke utsettes for spørsmålsformuleringer som kan frembringe ubehag. Du kan lese mer om dette hos NESH.

Å forske på egen klasse, kollega eller skole

Hvis du er lærer for elevene som inngår i undersøkelsen er det særlig viktig å sørge for at de ikke føler seg forpliktet til å delta. Det samme gjelder hvis du f.eks. ønsker å intervjue en kollega eller på annen vis har et tillitsforhold til personene som du ønsker skal delta i undersøkelsen din. Du bør være bevisst på at det kan oppleves vanskelig å si nei til å delta i sin lærers eller kollegas prosjekt. Det kan derfor gjerne være aktuelt å understreke at det er helt frivillig å delta, og kommunisere at det ikke vil påvirke forholdet mellom dere hvis personen ikke ønsker å delta.

Du kan bruke kunnskap om skolen din og praksiser på skolen i oppgaven din. Men du kan ikke gjengi konfidensielle opplysninger fra f.eks. journaler, utviklingssamtaler eller lunsjsamtaler i oppgaven. Det er fordi dette er opplysninger som ble delt med deg som lærer eller kollega og ikke med tanke på at de skulle inngå i en studentoppgave. Dersom du bruker kunnskap om elever som du har fått i kraft av å være læreren deres, f.eks. som bakgrunn for valg av problemstilling, så må du sørge for å ivareta deres anonymitet.

Opplysninger som kommer frem i arbeidet med en studentoppgave, f.eks. gjennom intervju med en elev, kan ikke overføres til f.eks. journaler. Det er imidlertid uproblematisk at din lærerpraksis blir informert av den viten du samler og tilegner deg i forbindelse med oppgavearbeid.

Kommunikasjon av forskningsresultater

Forskeren har en spesiell forpliktelse til å kommunisere forskningsresultatene til deltakerne på en måte som er forståelig og forsvarlig. Det kan styrke forskningen å ha en god dialog med informantene gjennom hele forskningsprosessen. Det er derfor rimelig at du, dersom det er mulig, gir involverte parter en mulighet til å få innsyn i forskningsproduktet. Deltakernes anonymitet må selvsagt ivaretas når forskningsresultater kommuniseres til involverte partnere og andre interesserte like så vel som når de formidles i oppgaven.

Retningslinjer ved ulike typer datainnsamling

I det følgende eksemplifiseres hvordan de overnevnte retningslinjer kan komme til uttrykk i forbindelse ved datainnsamling ved hjelp av observasjon, intervju, spørreskjema og elevtekst. Til slutt har vi et kort notat om retningslinjer ved forskning gjennom Internett.

Observasjon 

Du kan gjøre observasjon i klasserommet. Du kan f.eks. observere undervisningen, undervisningsopplegget eller lærerens praksis.

Du kan ikke gjøre lydopptak eller videoopptak (dette kategoriseres som personopplysninger), uten at prosjektet blir meldepliktig, men du kan ta notater. For å unngå meldeplikt skal notatene være anonyme. Det betyr at du ikke kan skrive elevenes riktige navn i notatene dine, og du kan heller ikke skrive annet som kan identifisere dem. Hvis det f.eks. bare er en eller veldig få gutter i klassen, så kan du ikke skrive «en gutt rekker hånden opp og ber læreren utdype», hverken i notatene dine eller i oppgaven. Du kan heller ikke notere noe som kan identifisere elevens språklige eller kulturelle bakgrunn, f.eks. «eleven med arabisk som førstespråk ber læreren utdype». Hvis det er flere elever i klassen med norsk som andrespråk kan du godt notere «en elev med norsk som andrespråk ber læreren utdype» (hvis det at eleven har norsk som andrespråk er relevant for prosjektet ditt). Kort sagt: Du kan godt skrive noe som handler om en bestemt elev, men du kan ikke skrive noe som kan identifisere hvilken elev det er snakk om.

Samtykke ved observasjon

Elever og lærere må informeres om at du kommer og observerer, også selv om du bare skal observere lærerens praksis.

• Observere læreren eller undervisningsopplegget: presiser at du ikke skal observere elevene.
• Observere elevene: opplys om at alle vil forbli anonyme, dvs. at ingen elever vil kunne kjennes igjen (identifiseres) i oppgaven din. Elevene skal også opplyses om at de har lov å si nei uten at dette vil få noen som helst form for konsekvenser for dem. I så fall kan du ikke notere eller skrive om noe som angår denne eleven, men du kan godt observere og notere om klassen som helhet, undervisningsopplegget eller lærerens praksis. For å unngå misforståelser kan det være en god ide å informere eleven(e) som ikke vil observeres om at du selvsagt ikke noterer noe som har med dem å gjøre. Hvis en eller flere elever er under 15 år bør du også gi deres foresatte informasjon om prosjektet og mulighet til å gi beskjed dersom de har spørsmål eller ønsker at barnet deres ikke skal observeres. 

• Dersom du skal observere lærerens praksis eller undervisningen, så må selvsagt læreren spørres og få mulighet for å si nei til å bli observert. Nå du observerer lærerens praksis gjelder de samme krav om anonymisering både i notatene og i oppgaven. Dvs. du kan ikke notere noe som vil kunne identifisere læreren.

Intervju

Du kan intervjue elever, foreldre, lærere, skoleledere osv. Hvis du benytter lydopptak av intervjuet blir det meldepliktig, men du kan notere uten at prosjektet må meldes. Igjen må du sørge for at den du intervjuer forblir anonym, dvs. at dersom notatene dine skulle bli borte, så er det ikke noen som vil kunne se ut ifra notatene dine hvem det er du har intervjuet. Det betyr at du ikke kan skrive deltakerens navn, og notatene dine kan heller ikke inneholde opplysninger som til sammen kan identifisere deltakeren (se seksjon ‘Hvordan unngå meldeplikt’).

Samtykke ved intervju

Den du vil intervjue må samtykke muntlig til dette først (frivillig informert samtykke). Samtykke foregår ved at den ønskede deltager sier ja til å delta og gir intervjuet. For at samtykket skal være informert må du først gi den ønskede deltaker tilstrekkelig informasjon om prosjektet. Dette kan gjøres muntlig, men i de fleste tilfeller vil det være lettere å informere skriftlig, især hvis dem du informerer er ungdommer eller voksne. Hvis den du vil intervjue er under 15 år, bør du også gi tilstrekkelig informasjon til de foresatte, og gi dem mulighet for å henvende seg og evt. si at barnet deres ikke skal delta i intervjuet.

I de aller fleste tilfeller må det også fremgå i informasjonsskrivet at personen du intervjuer vil forbli anonym. Men i noen tilfeller er det ikke mulig å sørge for anonymitet, f.eks. hvis den læreren du intervjuer bruker en ny og spesiell undervisningsmetode og kollegene på skolen vet at det bare er denne læreren som bruker denne metoden. I slike tilfeller må man sikre seg at dette er helt greit for personen som blir intervjuet, og at personen og andre ikke vil oppleve noen former for negative konsekvenser hvis f.eks. kolleger, foresatte eller familie får kjennskap til at personen har sagt det hen har sagt i intervjuet.

Elevtekster

Med elevtekst forstås i denne sammenhengen et skriftlig produkt skrevet av en elev i skolesammenheng som en del av et barns opplæring i skoleregi. Elevtekster finnes dermed i svært varierte former, fra lange sammenhengende fortellinger til utregninger av et regnestykke eller tegninger og skisser. Kunnskap man får gjennom elevtekster er en viktig del av en lærers hverdag, og kan også være et relevant datamateriale i studentoppgaver.

Anonymisering

Som alle andre former for data, må også elevtekster, dersom man ønsker å unngå meldeplikt, være slik at det ikke kan spores tilbake til en person. Primært bør man sørge for at elever ikke skriver navn på tekster man har planlagt å samle inn som data. Men det kan jo også tenkes situasjoner der man mer tilfeldig kommer over en elevtekst som man ønsker å bruke, og det står navn på denne. Da må man ta en kopi der navn og andre identifiserende elementer fjernes. Selv om håndskrift i seg selv ikke anses som en direkte personidentifiserende opplysning, kan det i kombinasjon med andre opplysninger i prosjektet allikevel kan bli det.

Forskningsetikk og samtykke

I motsetning til en del av de andre formene for datainnsamling, så er innsamling av elevtekster noe man i mange tilfeller kan gjøre uten at elevene er oppmerksomme på det, ettersom det å levere slike er noe de gjør i den vanlige skolehverdagen i stort omfang. Det at dette er så naturlig for elevene at ingen stiller spørsmål ved det, er imidlertid ingen sovepute for forskningsetiske avveininger.

Det må aldri samles inn data som inneholder opplysninger som det kan tenkes at eleven ikke ønsker å dele, eller andre typer av særlige kategorier av personopplysninger (sensitive). Det må også tydeliggjøres for elevene det gjelder at det man samler inn er tenkt brukt som del av en oppgave på lærerstudiet, men at de vil framstå som anonyme i studentoppgaven. Et eventuelt nei fra eleven til dette må respekteres. Hvis elevene er under 15 år bør du også sende informasjon til foresatte, med mulighet for å ta kontakt hvis de har spørsmål eller ikke ønsker at sitt barn skal delta.

Spørreundersøkelse

Når du gjennomfører en spørreundersøkelse gir du deltakeren et skjema med flere spørsmål som har åpne eller lukkede svarkategorier. Spørreundersøkelser har gjerne mange deltakere. Når skjema er samlet inn blir materialet overført til et databehandlingsprogram for analyse.

Unngå personidentifiserende spørsmål

Det er viktig at et spørreskjema ikke inneholder så mange spørsmål om personlige egenskaper at et det kan bli personidentifiserende. Du trenger ikke å spørre om kjønn eller klasse, hvis dette ikke er relevant for å belyse problemstillingen din.  Å lage en spørreundersøkelse krever et grundig teoretisk forarbeid. Bruk tid på å finne ut hva du trenger å spørre om og hvordan du vil gjøre det. Da er det lettere å unngå overflødige spørsmålsformuleringer som kan være personidentifiserende.

Digitalt eller på papir

Det er mange fordeler med å gjennomføre en spørreundersøkelse med penn og papir. Hvis du kan gjennomføre det i klasserommet, med alle elevene til stede, vil det gi deg en høyere svarprosent enn om elevene skal gjøre undersøkelsen digitalt, når det passer. Mange verktøy for å gjennomføre spørreundersøkelser digitalt, gjør respondenten identifiserbar gjennom IP-adresse og vil derfor gjøre prosjektet meldepliktig. Det finnes noen løsninger for sikker datainnsamling over nett, og dette er hele tiden i utvikling. Et eksempel er Nettskjema utviklet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hvis du velger å samle inn svar på spørreundersøkelse digitalt, pass på at du bruker en løsning som ikke lagrer IP-adresse.

Minn også elevene på de ikke må skrive navn eller annen personidentifiserende informasjon i spørreundersøkelsen.

Samtykke og forskningsetikk

Selv om elevene må møte på skolen, skal det være frivillig å delta i forskning. Alle elever som deltar i en spørreundersøkelse, skal derfor være informert om dette og samtykke til sin deltakelse. I en spørreundersøkelse kan dette samtykket skje ved at elevene får tydelig beskjed om at undersøkelsen er frivillig, og at de ved å fylle ut undersøkelsen samtykker til å delta i forskningsprosjektet. Det er de samme krav til informasjon og informert samtykke ved en spørreundersøkelse som ved andre former for datainnsamling. Er elevene under 15 år skal også foresatte ha informasjon med mulighet for å reservere sitt barn.

Vær også oppmerksom på at spørreundersøkelsen ikke skal inneholde spørsmål av en sensitiv art, eller spørsmålsformuleringer som kan frembringe ubehag hos elevene. Se NESH.

Forskning gjennom Internett

Med forskning gjennom Internett menes i denne sammenhengen forskning på produksjon, kommunikasjon og interaksjon via Internett (ved bruk av e-post, sosiale medier, blogger, diskusjonsfora, debattsider, kommentarfelt, eller ved bruk av dataspill, søkemotorer og nettsider etc.).

I utgangspunktet kan studenter fritt benytte materiale fra åpne fora (dvs. ikke lukkede grupper eller chatsamtaler) uten å innhente samtykke fra dem opplysningene gjelder. Samtidig må dette avveies mot kravet om respekt for individers privatliv og nære relasjoner. Konteksten hvor informasjonen eller kommunikasjonen finner sted er viktig i en vurdering av hva som for eksempel anses som privat og offentlig informasjon. Dette gjelder i særlig grad, men ikke bare, ved bruken av sosiale medier, hvor offentlighetsgraden og evnen til å stille inn personverninnstillinger er varierende blant brukere. Med mindre du samler ytringer fra offentlige personer, f.eks. politikere, som er gitt i kraft av deres virke som f.eks. politiker, bør du ikke gjengi navn, brukernavn eller profilbilder.

Noen internettfora har adgangsbegrensninger, og da kan informasjon og kommunikasjon ikke brukes til forskningsformål, uten at forskeren innhenter deltakernes samtykke. Du kan for eksempel ikke bruke informasjon eller kommunikasjon fra en lukket gruppe på Facebook uten å innhente samtykke. Det kan være krevende å innhente samtykke fra brukere, og samtidig unngå personidentifisering.

Barn deltar også på Internett. En del av barns aktiviteter på Internett unndrar seg også voksenkontroll og grensen mellom barn og voksnes verden er mindre klar. Det kan være vanskelig å verifisere et barns alder på Internett, og kravet om samtykke fra foresatte er fortsatt gyldig. 
Du skal også være forsiktig med å bruke sitater som du henter på Internett men anonymisert i din oppgave. Dette fordi et internettsøk på det skrevene sitatet kan avsløre informantens identitet. Her finner du mer informasjon om forskning gjennom Internett.

Spørsmål?

Hvis du fortsatt er i tvil om ditt forskningsprosjekt er i tråd med forskrifter og etiske retningslinjer bør du diskutere problematikken med veileder. Om du fortsatt er usikker, ta kontakt med personvernombudet ved NTNU for råd og veiledning.