Wikier

Tilbake

Søk

Overgang mellom studieprogram
Mappe:
Norsk
Rektor fastsetter, i samråd med fakultetene, hvilke studieprogram det skal kunne søkes overgang til for studenter som er tatt opp til et grunnstudium (årsstudium, bachelor, 5-årig master eller profesjonsstudium) ved NTNU. Søker du overgang til flere studieprogram må du prioritere mellom studieprogrammene. Dersom det er flere som søker overgang enn det er ledige plasser, så vil du bli rangert etter den høyeste poengsummen du hadde da du søkte opptak og ble tatt opp ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Du kan søke overgang dersom: Unntak Dokumentasjon Overgang til 5-årig master i teknologi (sivilingeniør) Overgang til 3-årig bachelor ingeniør Overgang til lektorprogrammer Når får du svar på din søknad om overgang? Søknadsfrist er 15. februar for overgang til påfølgende semester. (For høsten 2024 vil det være mulig å søke fram til 20. februar pga forsinket åpning av Søknadsweb.) Søknadsfristen gjelder for alle studier, og det vil bli mulig å søke fra slutten av januar. Søk via Søknadsweb.Oversikt over studieprogram det er mulig å søke på i år (PDF) Du kan søke overgang dersom: du har fått studierett ved NTNU gjennom ordinært opptak, møtt til studiestart og registrert deg på det studieprogrammet du ble tatt opp pådu fyller opptakskravet (kvalifikasjonskravet) til studieprogrammet. Unntak Studenter som går i sitt siste semester i et bachelorprogram kan ikke søke intern overgang til et annet bachelorprogram.Det er ikke mulig å søke overgang mellom studiebyer innen samme studieprogram.I disse tilfellene må du søke opptak på vanlig måte gjennom Samordna opptak. Dokumentasjon Du trenger i utgangspunktet ikke å laste opp dokumentasjon når du søker om intern overgang. Hvis det er noe som mangler, så sender vi deg en e-post. Overgang til 5-årig master i teknologi (sivilingeniør) Du må være tatt opp til et 5-årig masterprogram i teknologi (sivilingeniør)Du må kunne plasseres i 2. årskurs eller høyerePoengsummen din må være like høy eller høyere enn poenggrensen i den ordinære kvoten eller kvoten for førstegangsvitnemål ved siste års opptakEttersom sensur for vårsemesteret ikke har falt før svar på søknad om overgang gis, vil du kunne få en betinget overgang. Hvis du ikke oppfyller betingelsen etter en eventuell kont i august, så vil ikke overgangen bli innvilget. Overgang til 3-årig bachelor ingeniør Du må være tatt opp til et 3-årig ingeniørprogramDu må kunne plasseres i 2. årskurs eller høyereEttersom sensur for vårsemesteret ikke har falt før svar på søknad om overgang gis, vil du kunne få en betinget overgang. Hvis du ikke oppfyller betingelsen etter en eventuell kont i august, så vil ikke overgangen bli innvilget. Overgang til lektorprogrammer For å kunne søke overgang til et lektorprogram må du være tatt opp til et annet lektorprogram. Det er nye bestemmelser i nasjonal rammeplan for lektorutdanning som setter begrensninger i forhold til dette. Når får du svar på din søknad om overgang? Du vil få svar på søknad om overgang innen 11. april. Hvis du ikke får innvilget overgang kan du søke gjennom Samordna opptak innen 15. april. Opptakskontoret oppretter studieretter i løpet av juli for de som har takket ja til tilbud om intern overgang, og så vil fakultetet tilpasse utdanningsplanen din. Dette skal være klart til semesterstart. Reglementet for overgang mellom grunnutdanninger finnes i Forskrift om opptak til studier ved NTNU , §42-44.
Kontrollrutiner og tilsyn - helseforskning
Mappe:
Norsk
Temaside om helseforskning | English version: Control routines and supervision - health research Innholdsfortegnelse [-] Internkontroll Kontroll med gjennomføring Kontroll med avslutning Internkontrollsystemet Eksterne revisjoner (tilsyn) Internkontroll Forskningsansvarlig (instituttleder / dekan / enhetsleder) skal ha oversikt over sin prosjektportefølje. Forskningsansvarlig skal også gjennomføre systematiske tiltak for å påse at prosjektet gjennomføres i tråd med retningslinjene for medisinsk og helsefaglig forskning, at de nødvendige godkjenninger foreligger og behandling av personopplysninger er i samsvar med lover, forskrifter og virksomhetens egne retningslinjer. Hvis forskningsansvarlig oppdager avvik, skal rutinen for avvikshåndtering følges. Et utvalg på 10 % av forskningsprosjekter samlet sett skal kontrolleres årlig, og utvalget skal hentes fra forskjellige faser i gjennomføringen: oppstart, gjennomføring og avslutning. Kontroll med gjennomføring Forskningsansvarlig kontrollerer årlig om medisinske og helsefaglige forskningsprosjekt har innhentet de nødvendige godkjenninger, er gjennomført i henhold til lovverket og med de opplysninger som er oppgitt i godkjente søknad eller endringsmelding. Kontroll med avslutning Forskningsansvarlig kontrollerer om rutinene knyttet til avslutning er fulgt og at forskningsdata som er oppbevart elektronisk eller i andre arkiv er slettet eller anonymisert. I styringsdialogen med sin leder skal forskningsansvarlig rapportere om i hvilken grad lover og rutiner etterleves, hvilke tiltak som er gjort og om kvalitetsverktøyet benyttes. Internkontrollsystemet Universitetet skal føre internkontroll tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Den forskningsansvarlige skal sørge for at det utarbeides og dokumenteres rutiner som setter prosjektleder og medarbeiderne i stand til å overholde kravene som gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning. Ansvars- og myndighetsforhold fremgår av fullmaktsoversikten. Rollebeskrivelsene sier hvilke plikter forskningsansvarlig, prosjektleder og prosjektmedarbeidere har. Internkontrollsystemet beskriver prosessen fra forskningsprosjektet blir planlagt og til avslutningen og legger vekt på hvilke krav som må være oppfylt for at forskningen skal være i samsvar med regelverket for medisinsk og helsefaglig forskning. Prosjektleder skal involvere forskningsansvarlig før prosjektet starter, og forsknings­ansvarlig skal vurdere om prosjektet er i samsvar med enhetens strategi og om de nødvendige ressurser foreligger. Internkontrollsystemet beskriver krav til risikovurderinger og rutiner for behandling av avvik, hvem melding om avvik skal sendes til og hvem som har ansvar for å sikre at avvik blir rettet. Forskningsansvarlig skal ha oversikt. For å påse at forskningsprosjekter gjennomføres i tråd med protokoll, lovverk og rutiner, skal forskningsansvarlig årlig kontrollere et utvalg prosjekter i forskjellige faser (oppstart, gjennomføring og avslutning). Avvik skal rettes. Forskning som er i strid med de tillatelser som er gitt og som ikke kan bringes i orden, skal stanses. I styringsdialogen med sin leder skal forskningsansvarlig rapportere om forskningsvirksomheten ved enheten og i hvilken grad lover og rutiner etterleves og kvalitetsverktøyet benyttes. Eksterne revisjoner (tilsyn) Eksterne revisjoner kan gjennomføres av Statens helsetilsyn og Datatilsynet. For prosjekter som omfatter administrasjon av legemidler til mennesker kan også Statens legemiddelverk gjennomføre tilsyn. For prosjekter som omfatter bruk av medisinsk utstyr, kan Helsedirektoratet eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap foreta tilsyn.
HF - Råd og utval
Mappe:
Norsk
Her finn du oversyn over leiarforum, styringsorgan og råd ved Det humanistiske fakultetet (HF), og korleis du kan gi innspel til desse. Se også: Råd og utval ved NTNU Sentrale dokumentar HF HF si side om medverknad Medverknad og medråderett, om kva medverknad er og korleis du kan halde deg informert og bidra aktivt til å utvikle både deg sjølv og organisasjonen. Fakultetsleiinga Dekanen er den øvste leiaren av fakultetet og har overordna ansvar for den faglege og administrative verksemda. Dekanen er del av den utvida leiargruppa til rektor og blir tilsett av NTNUs styre på åremål for fire år av gangen i opptil tre periodar. Prodekaner blir oppnemnt av dekanen. Fakultetsleiinga fungerer som arbeidsutvalet til dekanen for leiing og drift av fakultetet, og møtes kvar veke. Her møter dekan, prodekanar, administrativ leiar og seksjonssjefane ved fakultetsadministrasjonen. Fakultetsstyret Fakultetsstyret er HFs øvste organ og tek avgjerder i saker av prinsipiell og overordna karakter. Styret har ansvaret for verksemda ved fakultetet. Tilsettingsutvalet for undervisnings- og forskarstillingar Tilsettingsutvalet for undervisnings- og forskarstillingar gjer tilsettingar i faste vitskaplege stillingar. Tilsettingsrådet for teknisk- administrative stillingar Tilsettingsrådet for teknisk-administrative stillingar behandlar tilsettingar og saker som omhandlar teknisk og administrativt personell. LOSAM LOSAM er lokalt samarbeidsutval ved Det humanistiske fakultetet, beståande av representantar for arbeidsgivar, verneombod og lokale fagforeiningsrepresentantar frå fagforeiningane ved NTNU. I hovudavtalen for staten med tilpassingsavtale for NTNU heiter det at medverknad skal utøvast gjennom lokale samarbeidsutval. Instituttleiarmøtet Instituttleiarmøtet er eit rådgivande organ for dekanen ved Det humanistiske fakultetet, beståande av instituttleiarane ved dei sju institutta ved fakultetet, dekan, prodekan for forsking, prodekan for utdanning og fakultetstillitsvalte studentar. I tillegg møter administrativ leiar ved HF. Seksjonssjefane ved fakultetsadministrasjonen møter ved behov. Administrativt leiarforum Seksjonssjefar og kontorsjefar ved HF møtes månadleg med administrativ leiar i Administrativt leiarforum for å drøfte relevante saker, dele god administrativ praksis og vere pådrivarar for utvikling av relevante og effektive administrative tryggingsfunksjonar ved fakultetet. Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet ved HF er eit rådgivande organ overfor dekanen i prosessar og større saker som gjeld utdanningstilbodet til fakultetet. Det består av prodekan for utdanning (leiar), undervisningsleiarar ved kvart institutt og administrativ leiar for studieseksjonen ved fakultetet (sekretær). Forskings- og utviklingsutvalet FoU-utvalet er eit rådgivande organ for dekanatet i arbeidet med å nå dei strategiske utviklingsmåla innan forsking, kunst, nyskaping og formidling. Det består av prodekan for forsking og formidling (leiar), prodekan for kunst og nyskapning, ein representant frå kvart institutt, ein representant for eksternfinansierte forskarstillingar og ein representant for postdoktorar. Studieprogramråd Programråd for dei ulike studie- og ph.d- program ved HF er rådgivande organ beståande av vitskapeleg tilsette, studentar og eventuelt eksterne representantar, og møtes vanlegvis ein eller to gongar i semesteret. Studentrådet HF
Råd og utval ved HF
Mappe:
Norsk
Her finn du oversyn over leiarforum, styringsorgan og råd ved Det humanistiske fakultetet (HF), og korleis du kan gi innspel til desse. Se også: Råd og utval ved NTNU Sentrale dokumentar HF HF si side om medverknad Medverknad og medråderett, om kva medverknad er og korleis du kan halde deg informert og bidra aktivt til å utvikle både deg sjølv og organisasjonen. Fakultetsleiinga Dekanen er den øvste leiaren av fakultetet og har overordna ansvar for den faglege og administrative verksemda. Dekanen er del av den utvida leiargruppa til rektor og blir tilsett av NTNUs styre på åremål for fire år av gangen i opptil tre periodar. Prodekaner blir oppnemnt av dekanen. Fakultetsleiinga fungerer som arbeidsutvalet til dekanen for leiing og drift av fakultetet, og møtes kvar veke. Her møter dekan, prodekanar, administrativ leiar og seksjonssjefane ved fakultetsadministrasjonen. Fakultetsstyret Fakultetsstyret er HFs øvste organ og tek avgjerder i saker av prinsipiell og overordna karakter. Styret har ansvaret for verksemda ved fakultetet. Tilsettingsutvalet for undervisnings- og forskarstillingar Tilsettingsutvalet for undervisnings- og forskarstillingar gjer tilsettingar i faste vitskaplege stillingar. Tilsettingsrådet for teknisk- administrative stillingar Tilsettingsrådet for teknisk-administrative stillingar behandlar tilsettingar og saker som omhandlar teknisk og administrativt personell. LOSAM LOSAM er lokalt samarbeidsutval ved Det humanistiske fakultetet, beståande av representantar for arbeidsgivar, verneombod og lokale fagforeiningsrepresentantar frå fagforeiningane ved NTNU. I hovudavtalen for staten med tilpassingsavtale for NTNU heiter det at medverknad skal utøvast gjennom lokale samarbeidsutval. Instituttleiarmøtet Instituttleiarmøtet er eit rådgivande organ for dekanen ved Det humanistiske fakultetet, beståande av instituttleiarane ved dei sju institutta ved fakultetet, dekan, prodekan for forsking, prodekan for utdanning og fakultetstillitsvalte studentar. I tillegg møter administrativ leiar ved HF. Seksjonssjefane ved fakultetsadministrasjonen møter ved behov. Administrativt leiarforum Seksjonssjefar og kontorsjefar ved HF møtes månadleg med administrativ leiar i Administrativt leiarforum for å drøfte relevante saker, dele god administrativ praksis og vere pådrivarar for utvikling av relevante og effektive administrative tryggingsfunksjonar ved fakultetet. Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet ved HF er eit rådgivande organ overfor dekanen i prosessar og større saker som gjeld utdanningstilbodet til fakultetet. Det består av prodekan for utdanning (leiar), undervisningsleiarar ved kvart institutt og administrativ leiar for studieseksjonen ved fakultetet (sekretær). Forskings- og utviklingsutvalet FoU-utvalet er eit rådgivande organ for dekanatet i arbeidet med å nå dei strategiske utviklingsmåla innan forsking, kunst, nyskaping og formidling. Det består av prodekan for forsking og formidling (leiar), prodekan for kunst og nyskapning, ein representant frå kvart institutt, ein representant for eksternfinansierte forskarstillingar og ein representant for postdoktorar. Studieprogramråd Programråd for dei ulike studie- og ph.d- program ved HF er rådgivande organ beståande av vitskapeleg tilsette, studentar og eventuelt eksterne representantar, og møtes vanlegvis ein eller to gongar i semesteret. Studentrådet HF
Versjonskontroll med Git
Mappe:
Norsk
Git er et versjonskontrollsystem, som er gunstig for å samarbeide om filer, samt å holde orden på endringer. Denne guiden viser hvordan du setter det opp på hjemmeområdet ditt på NTNU. English version: Version Control with Git Alle studenter har mulighet til å få et gratis repository på GitHub hvis man melder fra om at man er student og skal bruke det til et akademisk prosjekt. Videre følger en veiledning på å opprette og bruke et Git repository på hjemmeområdet ditt eller et gruppeområde ved hjelp av SSH. Etter du har opprettet repositoriet kan du benytte grafisk programvare som det man kan finne her hvis du heller vil det. Den grafiske klienten til windows fra GitHub fungerer ikke helt optimalt opp mot hjemmeområdet / gruppeområdet. Innholdsfortegnelse [-] Opprette et Git repository Installere Git på egen maskin Initialisere Git på egen maskin Hvor kan jeg lære å bruke git Opprette et Git repository Før du kan starte å bruke Git, må du ha et repository. Dette er stedet der prosjektet, altså filene og mappene, ligger. Hvis du ikke har tilgang til et repository kan du lage et nytt på en av NTNUs unix-servere. For å logge inn på en av dem, kan du ta en titt på SSH-artikkelen for en oppskrift på hvordan du kobler til login.stud.ntnu.no. Ansatte kan logge seg inn på login.ansatt.ntnu.no. På stud/ansatt serveren: git init --bare prosjektnavn.gitFor å klone dette depotet så kan en (som ansatt) skrive git clone login.ansatt.ntnu.no:prosjektnavn.giteller som student git clone login.student.ntnu.no:prosjektnavn.git Installere Git på egen maskin For linux kan du kjøre kommandoene: RedHat/Fedora: brukernavn@<min datamaskins navn> ~$ yum install git-coreDebain-baserte distroer: brukernavn@<min datamaskins navn> ~$ sudo apt-get install gitFor Mac OSX:Installer GitHub sin klient og velg også å installere command line tools. Et annet alternativ er å installere git for osx herfra. Det mest avanserte alternativet er å bruke noe som heter MacPorts for så å kjøre kommandoen: brukernavn@<min datamaskins navn> ~$ sudo port install git-core +svn +doc +bash_completion +gitwebFor Windows:Installer GitHub sin klient. Du skal deretter bruke programmet som følger med den grafiske klienten som heter git shell. Alternativt kan du laste ned msysgit og bruke msysgit shell-et som følger med. Initialisere Git på egen maskin Start Terminal på OSX/Linux, eller start git shell/msysgit shell på Windows. Bruk kommandoen cd (står for change directory) for å komme til mappen du vil at ting skal bli lagret i. brukernavn@<min datamaskins navn> ~$ cd <stien til mappen der jeg vil ha prosjektet mitt>Når du har kommet til ønsket sti skriver du følgende kommandoer: brukernavn@<min datamaskins navn> ~/<prosjekt sti> $ git init Initialized empty Git repository in <prosjekt sti>.git/ brukernavn@<min datamaskins navn> ~/<prosjekt sti> $ git remote add origin ntnu-brukernavn@login.stud.ntnu.no:<sti>Hvis du ikke husker hvor stien på login.stud.ntnu.no så kan du logge deg inn via ssh til login.stud.ntnu.no bruke cd kommandoen for å komme deg til mappen der du har opprettet prosjektet. Altså "cd <prosjektnavn>/<prosjektnavn>.git" og kjøre kommandoen "pwd". For å teste at alt fungerer kan du gjøre din første commit ved å lage en tekstfil, for eksempel test.txt, i prosjektmappene. brukernavn@<min datamaskins navn> ~/<prosjekt sti> $ git add <test fil> brukernavn@<min datamaskins navn> ~/<prosjekt sti> $ git commit -m 'Initial Commit' brukernavn@<min datamaskins navn> ~/<prosjekt sti> $ git push origin master "Her vil du bli bedt om å logge inn, og passordet er da passordet til brukeren din på NTNU" Counting objects: 3, done. Writing objects: 100% (3/3), 224 bytes, done. Total 3 (delta 0), reused 0 (delta 0) To <ntnu-brukernavn>@login.stud.ntnu.no:<prosjekt sti>.git * [new branch] master -> masterGratulerer du har nå laget ditt første git repository på student-hjemmeområdet ditt. Minner igjen om at ansatte må bruke login.ansatt.ntnu.no i stedet for login.stud.ntnu.no. Hvor kan jeg lære å bruke git Github sin hjelpeseksjon har mye gode veiledninger. GitHub/CodeSchool sitt introkurs er en interaktiv og fin måte å lære git på.
Skriv god engelsk
Mappe:
Norsk
Hjelp, råd og tips for å skrive gode engelske tekster eller oversette norsk innhold.  Innholdsfortegnelse [-] NTNU English Style Guide English Matters - by Stewart Clark Ord og utrykk fra universitetssektoren  Norske stillingstitler oversatt til engelsk NTNU English Style Guide Abbreviations, acronymsApostrophe "s", plural "s"CapitalizationContractionsCurrency unitsDatesEquationsExclamation markFiguresHyphenationProper namesPunctuationQuotation marksReferencesSpacingSpellingTablesTone and sexist writingUnitsWeb terminology English Matters - by Stewart Clark English Matters er en samleside med ressurser for deg som skal skrive eller oversette til engelsk. Ord og utrykk fra universitetssektoren  UHRs termbase er en ordliste med 2000 engelsk-bokmål/bokmål-engelske og engelsk-nynorsk/nynorsk-engelsk administrative termer fra universitets- og høgskolesektoren. Termbasen oversetter fra bokmål/nynorsk til britiskengelsk og omvendt. (Basen bruker Oxford University Press standard). Basen inneholder setninger i enkle anførselstegn som viser hvordan ord er brukt.   Norske stillingstitler oversatt til engelsk Offisiell liste med norske stillingstitler oversatt til engelsk
Emneplanlegging på nett
Mappe:
Norsk
English version - Online Course PlannerSer du etter noe annet? Utdanningskvalitet ved NTNU Innholdsfortegnelse [-] Hva er EpN? Innlogging EpN Frister Brukerveiledninger Emnekoder Kontakt Hva er EpN? EpN (Emneplanlegging på nett) er et planleggingsverktøy som brukes til å opprette og redigere emner. Emneinformasjonen hentes fra FS for redigering i EpN-applikasjonen. Etter at emnene har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess, vil emnene tilbakeføres til FS igjen. Emnene skal kvalitetssikres i verktøyet gjennom ulike stadier. Hvilket stadium du har tilgang til bestemmes ut fra hvilken rolle du har i verktøyet: Fagperson (S0 og S1)Kvalitetssikrer (S2)Godkjenner (S3)FS-klarerer (S4) Innlogging EpN Logg inn Du logger deg inn med Feidebrukeren din. Anbefalte nettlesere er Chrome, Firefox eller Microsoft Edge (ikke bruk Internet Explorer). Frister Vesentlige endringer registrert i EpN: 15. november.Nye emnerEmner som avsluttesEmner som skifter undervisningssemesterEmner som ikke skal undervises neste studieårEmnene ferdig godkjent av fakultet: 15. januar.Timeplandata skal registreres i TP: For høstsemesteret 1. marsFor vårsemesteret 1. september Brukerveiledninger Her finner du brukerveiledningene: Brukerveiledning for fagpersonBrukerveiledning for kvalitetssikrer og godkjennerEn nærmere beskrivelse av grunnlaget for arbeidet med emnebeskrivelser i EpN, finner du i en veileder fastsatt av rektor. Veilederen beskriver prosessen for utvikling av studieplaner og emnebeskrivelser. Veilederen er tilgjengelig på følgende nettside: Retningslinjer i kvalitetssystemet Emnekoder Ved opprettelse av nye emner skal forslag til emnekoder baseres på eksisterende kodestrukturer for de enkelte fagmiljø. Emnekoden er en nøkkel som inngår i mange relasjoner i flere datasystemer. For å beholde et kodesystem som er ment å være robust over tid, skal det derfor svært gode grunner til for å endre en etablert emnekode. Kontakt Har du spørsmål knyttet til EpN? Du finner kontaktskjema for brukerstøtte på NTNU Hjelp.
Administrativt lederutvalg - ALU
Mappe:
Norsk
Oversikt over Administrativt lederutvalgs strategiske forankring, formål, oppgaver, arbeidsmåte og medlemmer. Innholdsfortegnelse [-] Strategisk forankring Formål Hovedoppgaver Sammensetning Arbeidsmåte Medlemmer Sekretariat: https://o365addins.it.ntnu.no/RadUtvalg/Administrativt-lederutvalg/Saklister og referater Møteplan 2024 2023 Strategisk forankring NTNUs strategi 2018-2025 Kunnskap for en bedre verden er basis for virksomheten i Administrativt lederutvalg (ALU). Strategien setter retning og mål for et samlet administrativt støtteapparat som støtter opp under NTNUs kjerneoppgaver. NTNUs måbilde for 2025 sier: “Vi har utviklet og modernisert det teknisk-administrative støtteapparatet og yter tjenester med riktig kvalitet tilpasset behovet til brukerne.” Formål ALU er et rådgivende organ for administrativ utvikling. Utvalget skal ha et helhetlig perspektiv, sikre god informasjonsflyt og bidra til å fremme god samhandling og koordinering på tvers av tjenesteområder, sektorer og nivåer i organisasjonen. ALU gir råd til rektoratet og dekanmøtet. Det ledes av Rektor, ved den rektor utpeker. Utvalget har ambisjoner om å avlaste dekanmøtet, forberede saker, sikre god forankring og gi riktige innspill til riktig tid. Hovedoppgaver Pådrivere i arbeidet med administrativ omstilling og utviklingBidra til måloppnåelsen i strategien for administrasjonenBidra til å prioritere og gjennomføre store administrative prosesserBidra til å videreutvikle et godt og samlet administrativt støtteapparat til beste for NTNUs kjerneområderBidra til helhetstenkning, blant annet i utnyttelse av ressurser og fordeling av ansvar på tvers av enheter og nivåerLista er ikke uttømmende. Sammensetning ALU skal ledes av Rektor ved den rektor utpeker. Innehavere av følgende roller er faste medlemmer i ALU: Prorektor for utdanning, eller den prorektor utpeker som stedfortrederDirektør for organisasjon og infrastrukturAdministrative ledere fra de åtte fakultetene og VitenskapsmuseetAvdelingsdirektører i FellesadministrasjonenObservatører: Koordinatorer fra rektors stab for forskning og nyskapning.Det skal utpekes faste stedfortredere for de faste medlemmene. Arbeidsmåte ALU møtes fast hver tredje uke, men møtehyppighet kan variere ut ifra behov og oppgaver. Det utarbeides årlige møteplaner med forslag til saker. Møtenes innhold utarbeides i samspill mellom de faste medlemmene. Det er spesielt viktig at saker fra kjernevirksomheten blir løftet fram. Alle medlemmer i ALU skal bidra til saksforberedelse. Utvalgets medlemmer bør sørge for god kommunikasjon med sine respektive dekaner, seksjonsledere og kontorsjefer ved fakultetene for å sikre god forankring. Der det er naturlig kan saker koordineres med andre rådgivende utvalg for Rektor. Utvalgets sekretær skriver referater fra møtene. Medlemmer Direktør for organisasjon og infrastruktur: Bjørn Haugstad (leder)AD: Gunnhild Sekkenes HatlenIE: Bernt Asle ArntsenNV: Elin Cecilie BalstadMH: Tor Christian SletnerØK: Gunnar Bendheim, Rannveig PedersenHF: John KamsvågSU: Liv UnhjemIV: Anne RossvollVM: Ivar Margido JensåsEiendomsavdelingen: Frank ArntsenHR- og HMS-avdelingen: Arne Kr. HestnesIT-avdelingen: Håkon AlstadKommunikasjonsavdelingen: Sigrun Berge EngenAvdeling for utvikling og virksomhetsstyring: Ida Munkeby (kst.)Økonomiavdelingen: Ingrid VoldenAvdeling for utdanning: Annikken LøeAvdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner: Rannveig Tellemand StorengUniversitetsbiblioteket: Sigurd ErikssonRektors stab: Knut Aspås Sekretariat: Staben til DOI v/Jens Petter Nygård Saklister og referater (tilgjengelig i nytt møteverktøy fra og med møtet 4.april 2024). Møteplan 2024 25.januar (pdf)15. februar (pdf)6.mars (pdf) 4.april24. april16. mai5. juni 2023 14.desember (pdf)24.november (pdf)1.november (pdf)18 - 19.oktober (samling på Baardshaug herregård. Referat ikke skrevet)5.oktober (pdf)21.september (pdf)18.september (pdf)31. august (pdf)19. juni (pdf) 31. mai (pdf)10.mai (pdf)21.april (pdf)30.mars (pdf)29.mars (pdf)2.mars (pdf)9.februar (pdf) Møteinnkalling. Referat ble ikke skrevet.19.januar (pdf)
KASPER - Bekreftelse til student
Mappe:
Norsk
Denne brukerveiledningen går gjennom hvordan man oppretter bekreftelse til studenter som har deltatt i referansegruppe. Dette kan utføres av emneansvarlig eller administrative ved instituttet. Det finst òg ein Panopto-video som dekker samme temaet. English version – KASPER – Reference group certificate Hvis du som emneansvarlig har brukt en annen studentevaluering enn referansegruppe, eller ikke har opprettet en referansegruppe i KASPER, kan du ikke generere en bekreftelse til studenten som vist her. Snakk med KASPER-kontakten ved instituttet for å få tak i dokumentet på en annen måte. Innholdsfortegnelse [-] Kom i gang Søk etter student eller emne Velg by og målform/språk Digital signering av bekreftelsen Se også Kontakt Samleside for KASPER|Temaside of evaluaring og utvikling av emner|Sider merket med "KASPER" Kom i gang Logg inn i KASPER ved å klikke på «Logg inn» -knappen under. Dette vil sende deg til siden «Bekreftelse på deltakelse i referansegruppe». Logg inn Du kan også finne frem til denne modulen under både «Emneevaluering» og «Administrasjon». Søk etter student eller emne På siden du kommer til får du opp to søkefelt. Her kan du enten søke etter enkeltstudenter (1), eller etter emnekoden til det aktuelle emnet (2). NB: Vær litt tålmodig når du søker, da det kan ta opptil flere sekunder før søkeresultatet dukker opp. «Søk etter studenter»: Her skriver du inn navnet til en student, og søkeresultatet viser alle emnene hvor de har vært med i referansegruppe i KASPER. Du velger da hvilket emne du vil generere bekreftelsen for.«Søk etter emnekode»: Her skriver du inn emnekoden, og søkeresultatet viser deg alle som har deltatt i referansegruppen for dette emnet i KASPER. Du velger da hvilken student du vil generere bekreftelsen for.For å generere bekreftelsen må du i begge tilfeller klikke på «printerikonet» til høyre i resultatfeltet. Velg by og målform/språk Etter du har klikket på printerikonet vil det dukke opp en boks hvor du må angi hvilken by emnet gikk i (1) og hvilken målform eller språk dokumentet skal ha (2). Når du har gjort valgene vil det genereres et PDF-dokument som inkluderer den relevante informasjonen. Dette dokumentet kan du velge om du vil laste ned og sende til studenten digitalt (1) eller skrive ut og sende fysisk (2). NB: Bekreftelsen må signeres av emneansvarlig eller instituttadministrasjonen. For å lære hvordan signere dokumentet digitalt, se neste avsnitt. Digital signering av bekreftelsen NTNU-ansatte har lisens til Adobe Acrobat Reader DC, og vi viser derfor hvordan du signerer digitalt ved hjelp av det programmet. Om du har et annet program du foretrekker er det ingenting i veien for å bruke det. Åpne PDF-en i Adobe Acrobat Reader og finn fram til «Signer» i verktøylinjen. Klikk på «Fyll ut & signer» (se pil).Det vil da dukke opp noen flere knapper i toppen av dokumentet. Der klikker du på «Signer selv» (1). Om du ikke allerede har en digital signatur lagret i programmet må du lage en ved å skrive inn, tegne eller legge til et bilde av navnet ditt. Den ferdige signaturen plasserer du på signaturlinjen (2). Til slutt lagrer du dokumentet (3). Det ferdig signerte dokumentet kan printes ut og gis til studenten fysisk, eller sendes ut digitalt. Se også Opprette referansegruppe i KASPER og i TeamsReferansegrupper for studenterOffice 365 - TeamsKASPER - FAQKvalitetssystem for utdanning Kontakt KASPER - kontaktpersonerNTNU Hjelp - KASPER-brukerstøtte
Tilgang for eksternt tilsatte - doktorgrad
Mappe:
Norsk
Informasjon gjelder for eksternt tilsatte ph.d. kandidater. English version:Access for externally employed PhD-candidates. Ser du på noe annet? Se temaside om doktorgrad | Sider merket med doktorgrad Tilgang til systemer  Både internt og eksternt tilsatte ph.d.-kandidater skal ha brukernavn og passord ved NTNU slik at de bl.a. får tilgang til intranett, epost og mulighet til å bruke elektroniske NTNU-ressurser gjennom biblioteket. For å få dette, må du aktivere din brukerkonto. Dersom du er tilsatt ved NTNU skal dette være klart når du starter opp i stillingen. Eksternt tilsatte kan i utgangspunktet følge samme rutine som nye studenter uten PIN-kode for å logge på Studentweb. Det anbefales at du bytter passord når du tar i bruk kontoen. Adangskort Dersom du mener du har behov for adgangskort skal du kontakte instituttet ditt. Instituttet bestemmer hvorvidt du skal ha adgangskort og har ansvar for å bestille adgangskort hvis du trenger det.  Utløp av tilganger Både konto og evt. adgangskort aktiveres for en begrenset periode. Det er derfor viktig at du holder institutt og fakultet informert om eventuelle forsinkelser som forlenger ditt behov for disse tilgangene.
Dybdekurs i saksbehandling
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Fullmakter i delegasjonsreglementet ved NTNU Fullmakter i delegasjonsreglementet ved NTNU I dette kurset vil du lære om: Delegasjonsreglementet ved NTNU, slik at du kan forstå og anvende fullmaktstrukturen i ditt arbeid som leder og saksbehandlerHva du som saksbehandler eller leder kan få delegert og hva leder kan delegere videreKurset ble gjennomført digitalt over én time og tatt opptak av, som du kan se på Panopto. Presentasjonen er også tilgjengelig. Delegasjonsreglementet er en sammenstilling av hvordan myndighet og fullmakt fordeles ved NTNU, da til rektor og fra rektor videre nedover i organisasjonsstrukturen. Det er vedtatt av NTNUs styre. Med delegasjon menes tildeling av kompetanse – myndighetsområde, uten at den som delegerer, oppgir egen kompetanse. Delegasjoner forutsetter instruksjonsmyndighet, og kan alltid trekkes tilbake.
Innhold og målgruppe for NTNUs temablogger
Mappe:
Norsk
Her finner du oversikt over de ulike temabloggene til NTNU. Noen av bloggene kan du finne via de siste innleggene på samlesiden www.ntnu.no/blogger/. De forskjellige fagmiljøene oppfordres til å bidra med innhold til sin aktuelle temablogg, og får bistand av aktuelle redaksjon. For noen enheter og forskere kan det være fornuftig å ha egne blogger, denne vurderingen kan tas sammen med nærmeste kommunikasjonsperson ved din enhet. Se også: Formidling, Innhold og målgrupper for NTNU i sosiale media Temablogger hos NTNU NTNU har per september 2020 i alt 4 stk overordnede temablogger: NTNU Fakultet for medisin og helsevitenskapNTNU Samfunn, språk og kulturNTNU TekNat (teknologi og naturvitenskap) NTNU Universitetsbiblioteket NTNU Fakultet for medisin og helsevitenskap Innhold: Blogginnlegg relatert til faglig aktivitet ved MH. Målgrupper: Alle som er interessert i helsefag og forskning (allmennretta) Guide: Slik skriver du et blogginnleggAdministreres av: MH: Morten Stranden og Johanne Nome (i permisjon), i samarbeid med en redaksjon som består av instituttkontakter. NTNU Samfunn, språk og kultur Innhold: tema som relateres til HF- og SU-fakultetet Målgrupper: alle som er interessert i samfunn, språk og kultur (allmennretta) Administreres av: HF: Marie AntonsenSU: Idun Knutsdatter Østerdal, Grete Wolden NTNU TekNat (teknologi og naturvitenskap) Innhold: tema som relateres til faglig aktivitet ved IE-, NV- og IV-fakultetet. Se kommunikasjonsplan TekNat blogg (PDF) Målgrupper: Alle som er interessert i NTNUs forskning og utdanning innenfor teknologi og naturvitenskap, eksempelvis forskningsjournalister. Se kommunikasjonsplan (over). Guide: Slik skriver du for bloggen NTNU TekNat | Write for the blog NTNU TekNatAdministreres av: IE: Selma Gullesen Skarholt NV: Per HenningIV: Sara Ylva Edin og Maren Agdestein NTNU Universitetsbiblioteket Universitetsbiblioteket har ulike blogger delt opp etter fagområder, se oversikt. Innhold: Nyttige ressurser og tips om databaser, litteratursøk, prosjekter og verktøy fra UniversitetsbiblioteketMålgrupper: Studenter og ansatte Administreres av: UB: Marit Brodshaug og Maria Sindre
Avhandlingsformer - artikkelbasert og monografi - doktorgrad
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Monografi Artikkelbasert avhandling Lokale anbefalinger og retningslinjer English version: Thesis types: Collection of articles and monographSer du etter noe annet?Temaside om doktorgrad En doktoravhandling kan enten leveres i form av en monografi eller en sammenstilling av flere, mindre vitenskapelige arbeider. Hva som er den beste avhandlingsformen for deg vil avhenge av tema for avhandlingen, fagfelt osv. og det er opp til deg, i samråd med veileder, å avgjøre hvilken avhandlingsform du skal benytte. Det anbefales at du avgjør dette tidlig i løpet. Monografi En monografi er ganske enkelt en samlet tekst som utførlig beskriver et emne. En avhandling som skrives i form av en monografi er strukturert i ulike kapitler med en innledning og en konklusjon og kandidaten selv er eneforfatter for hele verket. Monografi var tidligere den mest foretrukne formen for doktorgradsavhandling og er det fortsatt innen noen fagmiljø. Artikkelbasert avhandling Artikkelbaserte avhandlinger er nok den mest brukte avhandlingsformen ved NTNU i dag og det blir stadig mer vanlig også innen fagområder der monografien tidligere var rådende. Det er få absolutte krav når det gjelder artikkelbaserte avhandlinger og mye vil derfor avhenge av den enkelte avhandlingen og hva som er vanlig i fagmiljøet når det gjelder ting som antall artikler, lengde på sammenbindingsartikkelen osv. Ved en artikkelbasert avhandling skal det redegjøres for sammenhengen mellom artiklene. Denne redegjørelsen kalles ofte en sammenbindingsartikkel eller en “kappe”. Dersom noen av artiklene er skrevet sammen med andre må du følge normene for medforfatterskap som er allment akseptert innen fagområdet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsaklig består av artikler, skal du selv normalt være hoved- eller førsteforfatter på minst halvparten av artiklene. I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver din egen og medforfatternes innsats i hvert enkelt arbeid. Ditt eget selvstendige bidrag i arbeidet må kunne identifiseres. Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader (pdf) sier mer om hvordan bedømmelseskomiteen skal forholde seg til en artikkelbasert avhandling. Lokale anbefalinger og retningslinjer Fakultet for arkitektur og design:Avhandlingen kan bestå av en sammenstilling av En monografi En artikkelbasert avhandling bestående av flere mindre, vitenskapelige arbeider, introdusert av en kappe som redegjør for sammenhengen mellom dem. Kappen/overbygningen skal dokumentere helheten i avhandlingen gjennom sammenstilling av de problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene. Det skal redegjøres for avhandlingens metoder. I tillegg skal avhandlingen plasseres inn i et teoretisk og metodisk rammeverk.Fakultetet forutsetter normalt at minst 3 fagfellevurderte artikler inngår en artikkelbasert avhandling. Artiklene skal normalt være vurdert i kanaler som er registrert i UHR-systemet for godkjenning av publiseringskanaler. Minst en av artiklene skal være publisert. Minst to av de tre fagfellevurderte artiklene skal være tidsskriftartikkel. Kandidaten må normalt være førsteforfatter på minst to av artiklene.En skriftlig komponent i kombinasjon med et varig dokumentert produkt eller en produksjon. Denne varianten kan være spesielt relevant der vitenskapelige tilnærminger basert på design- og/eller arkitekturpraksis inngår som vesentlig del av doktorgradsarbeidet (praksisbasert forskning). Det varig dokumenterte produktet eller den varig dokumenterte produksjonen skal være resultat av arkitektur- og/eller designpraksis på høyt internasjonalt nivå, som for eksempel en eller flere prototyper eller utstillinger. Den skriftlige komponenten i denne varianten skal være i form av en overbyggende refleksjonsdel som plasserer avhandlingen inn i et teoretisk og metodisk rammeverk.Hvis flere varig dokumenterte produkter og/eller varig dokumenterte produksjoner inngår i doktorgradsarbeidet skal den overbyggende refleksjonsdelen redegjøre for sammenhengen mellom dem og dokumentere helheten i avhandlingen gjennom sammenstilling av de problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene. Språk som kan benyttes i avhandlingen er engelsk, norsk, svensk eller dansk. Dersom man ønsker å skrive avhandlingen på et annet språk enn oppgitt, må det søkes om dette. Ihht. Universitets- og høyskoleloven (§ 1-7) skal ph.d.-avhandlinger som er skrevet på et annet språk enn norsk, ha et sammendrag på norsk. Fakultet for medisin og helsevitenskap: Artikkelsamling består normalt av tre vitenskapelige artikler/manus publiserbare i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering, hvorav minst én artikkel bør være endelig akseptert. Doktorgradskandidaten bør være førsteforfatter på minst to artikler/manus. Der kandidaten ikke er førsteforfatter, bør vedkommende ha bidratt vesentlig. Se utfyllende retningslinjer av forskriften for mer informasjon. Humanistisk fakultet har utarbeidet egne anbefalinger for artikkelsamlinger: Anbefaling artikkelsamling (pdf) Fakultet for ingeniørvitenskap: Artikkelsamling bør inneholde minst tre vitenskapelige artikler i anerkjente internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering, hvorav minst én artikkel med kandidaten som hoved- eller førsteforfatter må være endelig akseptert. Kandidaten må være hoved- eller førsteforfatter på minst to artikler. Institutt for lærerutdanning:Veiledende retningslinjer for artikkelbasert ph.d.-avhandling
Praktisk informasjon - IGE, SA
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Praktisk informasjon som ansatt ved NTNU Reiseregning og utgiftsrefusjon Retningslinjer for innkjøp Bestille time- måneds- og oppdragskontrakt Support NTNU Praktisk informasjon som ansatt ved NTNU Nyttig temaside for alle ansatte ved NTNU I Selvbetjeningsportalen kan du blant annet sjekke lønnsslipp, registerere sykdom og annet fravær, levere reiseregning og søke om utgiftsrefusjoner mm. Sykdom og egenmeldingRegistrere ferieInnmelding av sidegjøremålReise: bestilling og reiseregningRefusjon av utleggPresisering ang utfylling reiseregning/utgiftsrefusjon Reiseregning og utgiftsrefusjon Når du leverer utgiftsrefusjon eller reiseregning skal du alltid oppgi kostnadssted og delprosjektnummer. I skjemaet er "standard" satt som default under kostnadsfordeling. Dette skal du endre til "annen". Delprosjektnummer skal registreres i ruta for Arbeidsordre/K7, og med bokstavene UV foran. Dersom reise/ditt utlegg skal fordeles på flere prosjekter (for eksempel hvis en reise skal belastes delvis annuum og delvis småforskmidler) kan du velge å legge inn prosentvis fordeling. Dette gjøres også under kostnadsfordeling. Retningslinjer for innkjøp Alle innkjøp skal gjøres innenfor NTNUs innkjøpsreglement og rammeavtaler. For deg betyr dette at du alltid skal kontakte instituttets fagrekvirenter, som foretar innkjøpet innenfor gjeldende rammer. Det er ikke anledning til å handle selv og be om refusjon via Selvbetjeningsportalen/DFØ-app, med mindre det er gjort egen avtale med fagrekvirentene på forhånd. Du skal benytte "skjema for innkjøpsbehov" som du finner under bestille varer og tjenester, eller ta kontakt på epost om du har spørsmål knyttet til innkjøp og faktura rita.hokseggen@ntnu.no. Avtalekatalog, NTNUBevertning og satser for møtematBestille databrille Bestille time- måneds- og oppdragskontrakt Tilsetting og arbeidskontrakt (studentassistenter, vitenskapelige assistenter, honorarer o.l.). For å bestille kontrakt, se avsnittet "kontraktsinngåelse steg for steg", punkt 1. Rekvirere kontrakt. Support NTNU IT Support - Orakeltjenesten hjelper til med IT-problemstillingerKontakt vaktmester selvhjelpsportal og brukerstøtteHvordan lage ansattprofil (Min profil)Logg inn i prosjektlederportal som gir en oversikt over prosjektleders prosjekter og økonomiske status
EVU - Rammeverk og nasjonale føringer
Mappe:
Norsk
Temaside om etter- og videreutdanning | Alle sider tagget med evu Innholdsfortegnelse [-] Kompetansereformen - Lære hele livet (2020) Kompetansebehovsutvalget (2017 - 2026) Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning (2018-19) NTNU-rapporter om etter- og videreutdanning (2018) Reitan-utvalget Bolland-utvalget Bestilling til fakultetene om gjennomgang av EVU-porteføljen UHR-rapport om tolkning av regelverk for finansiering (2018) UHR-rapport om budsjettmodell (2017) Kontakt Denne siden gir oversikt over de viktigste rapporter og utredninger relatert til etter- og videreutdanning, både nasjonal og på NTNU, som er utgitt siden 2017. Oversikten er sortert etter tidspunkt, med nyeste øverst. Kompetansereformen - Lære hele livet (2020) I juni 2020 ble Kompetansereformen - Lære hele livet (Stortingsmelding 14, 2019/20) vedtatt av Stortinget. Meldingen inneholder flere tiltak rettet mot å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Kompetansebehovsutvalget (2017 - 2026) I 2017 utnevnte regjeringen Kompetansebehovutvalget for få en faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov. Utvalget ble i første omgang nedsatt for tre år. Våren 2020 ble det bestemt at utvalget videreføres til 2026 med justert mandat. Ett av de nye punktene i mandatet er at utvalget skal se på dimensjoneringen av utdanningssektoren. Utvalget har avlevert følgende rapporter: NOU 2018: 2. Fremtidige kompetansebehov I — KunnskapsgrunnlagetNOU 2019: 2. Fremtidige kompetansebehov II — Utfordringer for kompetansepolitikkenNOU 2020: 2. Fremtidige kompetansebehov III — Læring og kompetanse i alle ledd Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning (2018-19) Ekspertutvalget for etter- og videreutdanninig ble nedsatt av regjeringen i mars 2018 for å vurdere behov for etter- og videreutdanning, om utdanningssystemet er i stand til å imøtekomme disse behovene, og om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er tilstrekkelig gode. Utvalgets mandat var omfattende, og ett av mandatpunktene dreier seg om rammebetingelsene til universiteter og høyskoler. Rapport: Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (regjeringen.no) NTNU-rapporter om etter- og videreutdanning (2018) I NTNUs Strategi 2018 - 2025 står det at NTNU skal utvikle etter- og videreutdanningstilbud i samspill med arbeidslivet. I 2018 ble det nedsatt to utvalg ved NTNU for å utrede hvordan NTNU kan legge forholdene til rette for styrke EVU-virksomheten. Rapportene ble sendt på felles høring med frist 10. april 2019. Se høringsbrev (pdf) og høringssvar (pdf). Reitan-utvalget Under ledelse av Marit Reitan, dekan på SU, har det ene utvalget sett på rammebetingelser og organisering av EVU ved NTNU. Utvalget har blant annet gitt anbefalinger om modell for faglig styring og ledelse, intern organisering og mulige leveransemodeller. Rapporten gir en god oversikt over finansiering av etter- og videreutdanning. Rapport: Framtidig utvikling og organisering av NTNUs EVU-virksomhet (pdf)Presentasjon av rapporten fra Reitan-utvalget (pptx) Bolland-utvalget Hvordan kan NTNU utvikle etter- og videreutdanning som møter omstillingsbehov knyttet til digitalisering? Dette spørsmålet har det andre interne utvalget jobbet med, under ledelse av Olav Bolland, dekan på IV-fakultetet. En del av uvalgets oppdrag var også å opprette et Oslo-kontor for å tilby etter- og videreutdanning i hovedstaden Rapport: Etter- og videreutdanning innenfor digitalisering (pdf)Presentasjon av rapporten fra Bolland-utvalget (pptx) Bestilling til fakultetene om gjennomgang av EVU-porteføljen I lys av tolkningene av regelverket for finansiering (UHR-rapporten under og Reitan-rapporten), bestemte NTNU at EVU-porteføljen skal gås gjennom for å sikre at alt er i tråd med nasjonalt og internasjonalt regelverk. Dette ble gjort våren 2019. Bestilling til fakultetene: Gjennomgang av EVU-porteføljen (docx) UHR-rapport om tolkning av regelverk for finansiering (2018) Høsten 2017 opprettet Universitet- og høgskolerådet (UHR) en arbeidsgruppe som skulle utrede forståelsen av regelverket for finansiering av etter- og videreutdanningsvirksomhet (EVU) i UH-sektoren. Målet var å skape en omforent forståelse for hvordan UH-sektoren bør forholde seg til statsstøtteregelverket, egenbetalingsforskriften, BOA-reglementet og Kunnskapsdepartementets finansieringssystem innenfor etter- og videreutdanning (EVU). Arbeidet munnet ut i følgende rapport, juni 2018: Rapport: Tolking av regelverket for finansiering av etter- og videreutdanning (pdf)Presentasjon av rapporten (pptx)Spørsmål og svar knyttet til rapporten: Spørsmål fra UHR til Kunnskapsdepartementet, jan 2019 (docx)Svar fra Kunnskapsdepartementet til UHR, juli 2019 (pdf) UHR-rapport om budsjettmodell (2017) Juni 2016 oppnevnte Økonomiutvalget i Universitets- og høgskolerådet (UHR) en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utrede en budsjettmodell for EVU. Gruppen utviklet i 2017 en totalkostnadsmodell (TDI-modell) for etter- og videreutdanning med utgangspunkt i TDI-modellen for forskning. Rapport: Budsjettmodell for etter- og videreutdanning (EVU) i UH-sektorenNTNU har utviklet maler for budsjettering av etter- og videreutdanning basert på TDI-modellen, se TDI-budsjettmal NTNU Kontakt Regelverk og leveransemodeller: Annveig Skurseth, Seksjon for etter- og videreutdanning. TDI-modell og Maconomy: Økonomiavdelingen, Seksjon for økonomirådgivning, Sentral prosjektstøtte Andre spørsmål om etter- og videreutdanning: Seksjon for etter- og videreutdanning
Vedlegg lagt til av Migrert. Presentasjon til Rapport Tolking av regelverket for finansiering av etter- og videreutdanning ekspertutvalget EVU 05.09.18-sendt.pptx
Sensurskjema for masteroppgaver MNT-fag
Mappe:
Norsk
Sensurskjema og veiledning for eksterne og interne sensorer for masteroppgaver. Gjelder matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT-fag). English version - Assessment form for masters theses MNT subjects Felles sensurskjema og veiledning for sensor Sensurskjema (pdf)Vurdering for ekstern sensor (pdf) | Assessment by external examiner (pdf)Se også: Karakterbeskrivelse for masteroppgaver Særskilt ordning ved Fakultet for naturvitenskap (NV) Det skal benyttes ekstern og intern bedømmersensor ved sensur av masteroppgaver. Den interne bedømmersensoren kan ikke være veileder.Veileder skal gi en skriftlig uttalelse på eget skjema til sensurkomiteen.Hver bedømmersensor, både intern og ekstern, skal minimum sensurere to masteroppgaver i løpet av et studieår.Hvert institutt utarbeider en statistikk for karaktersetting på masteroppgaver for hver veileder sett i relasjon til karakterfordelingen for masteroppgaver gitt ved instituttet. Særskilt ordning ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) Veileder skal ikke være sensor ved bedømmelsen av master-/hovedoppgaven.Veileder skal levere en skriftlig vurdering av arbeidet som skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Standardisert sensurskjema (lenke under) kan benyttes.Det vil normalt være én intern sensor (ikke veileder) ved samme institutt, og én ekstern sensor som oppfyller gjeldende regler for kompetanse og habilitet. Dersom det ikke er mulig å finne en passende intern sensor kan man i stedet bruke to eksterne sensorer. Særskilt ordning ved Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) Veileder skal ikke være sensor ved bedømmelsen av masteroppgaven. Dette gjelder alle masteroppgaver levert etter 01.08.2019Veileder skal gi en skriftlig uttalelse på eget skjema til sensurkomiteen. Standardisert sensurskjema (lenke under) kan benyttesDet vil normalt være én intern sensor ved samme institutt, og én ekstern sensor som oppfyller gjeldende regler for kompetanse og habilitet. Dersom det ikke er mulig å finne en passende intern sensor to eksterne sensorer anvendesSkjemaer for NV: Standardisert sensurskjema - NV: Vurdering for ekstern og intern sensor (kan ikke være veileder) (pdf) | (doc) Assessment form by external and internal examiner (cannot be supervisor) (pdf) | (doc)Vurderingsskjema for veileder (pdf) | (doc)Assessment form for supervisor (pdf) | (doc) Dekani vedtak 2016/83 - Sensorordning NV-fakultetet f.o.m. 01.04.2016 (pdf) Skjemaer for IE: Skjema Masteroppgave - informasjon fra veileder til kommisjon (pdf) | (doc) Masters thesis - information from the supervisor to the assessment committee (pdf) | (doc) Sensurskjema Masteroppgave (pdf) | (doc) Assessment form - Masters thesis (pdf) | (doc) Skjemaer for IV: Sensurskjema for masteroppgave (pdf) | (doc) Assessment form - Masters thesis (pdf) | (doc) Veilederskjema (pdf) | (doc) Assessment form for supervisor (pdf) | (doc)
Gravide og arbeid i varme eller kulde
Mappe:
Norsk
Retningslinjen gjelder for gravide ansatte og studenter som arbeider i miljø med sterk varme eller streng kulde, og for deres ledere. English version - Pregnancy and working in cold or warm enviroments Temaside om HMS | Sider merket med gravid Innholdsfortegnelse [-] Generelt Du som er gravid Du som er leder Arbeid under ekstreme temperaturforhold Før graviditet Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Generelt Du som er gravid Gravide bør være spesielt oppmerksomme når de jobber i lokaler med varme eller kulde, og sette seg inn i hva slags påvirkning dette kan ha på mor og foster. Se også overordnet retningslinje om gravid i arbeid og studier, tilrettelegging, permisjon med mer. Du som er leder Eksponering for varme eller kulde kan være uheldig for gravide og foster. Ta hensyn til dette hvis du har ansvar for gravide ansatte eller studenter. I vurderingen av arbeidsforholdene skal det også tas hensyn til den gravides egen oppfatning av situasjonen. Når den gravide ønsker det, skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig, tilby alternative oppgaver eller omplassering. Se også overordnet retningslinje om tilrettelegging, risikovurdering, permisjon med mer. Arbeid under ekstreme temperaturforhold Gravide kvinner er mer følsomme for varme og kan lettere besvime eller utsettes for stress forårsaket av varme.Arbeidstemperaturer på mer enn 35°C kan skade fosterets utvikling. Slike temperaturer kan for eksempel forekomme i glassblåserverksted, svømmehall, ved store industriovner og i drivhus på sommerstid.Arbeid i streng kulde utgjør vanligvis ikke risiko for fosteret så lenge mor er godt kledd og har det bra. Ekstrem kulde kan utgjøre en fare for gravid og foster.Risiko for effekter av temperaturer øker ved plutselige temperaturendringer. Før graviditet Før graviditeten er begge foreldrenes arbeidsmiljø viktig. Kvinnens eller mannens kjønnsceller kan skades før befruktning. Det er sjelden at forhold i arbeidsmiljøet medfører risiko for skade på kjønnsceller, men vi vet at mannens sædceller er ømfintlige for varme. Se utfyllende opplysninger på Arbeidstilsynets faktaside om graviditet og arbeidsmiljø. Hjelp Graviditet og arbeidsmiljø – ArbeidstilsynetGravide og ammendes arbejdsmiljø – Veiledning fra Arbejdstilsynet i Danmark NTNU-bestemmelser Gravid ved NTNUVarmt arbeid Lovverk Forskrift om utførelse av arbeid - ArbeidstilsynetKap. 7 Arbeid med fare for forplantningsskader Kontakt Bedriftshelsetjenesten Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 25. august 2014 - HMSRV5105 - ePhorte 2014/.....
AppsAnywhere - FAQ
Mappe:
Norsk
English version: AppsAnywhere - FAQ Denne siden inneholder ofte stilte spørsmål om AppsAnywhere. Innholdsfortegnelse [-] Grunnleggende om AppsAnywhere Hva er nettadressen til AppsAnywhere? Hva er mitt brukernavn og passord til AppsAnywhere? Hvordan installerer jeg AppsAnywhere? Og hvorfor må jeg det? Kan jeg dobbeltklikke ei datafil med Windows utforsker, for å starte en AppsAnywhere-app? Kan jeg dobbeltklikke ei datafil i Finder på Mac, og starte en AppsAnywhere-app på den måten? Hvorfor er det flere typer startknapper, og hvilken skal jeg velge? Kan jeg legge til AppsAnywhere-apper i Blackboard og andre websystemer, undervisningsmateriell, notater og lignende? Trenger jeg VPN? Bruk Favorittapper Lage og redigere appliste Velge språk Hva er Cloudpaging Player som dukker opp på min Windows-maskin? Hva installerer AppsAnywhere på datamaskinen min? Må jeg gå inn på NTNU AppsAnywhere hvis jeg har applikasjonen i Cloudpaging Player? Hvordan unngår jeg at Cloudpaging Player kjører hver gang når jeg starter maskinen? Hvordan fjerner jeg en applikasjon fra Cloudpaging Player? Hvor kan jeg be om å få applikasjoner i AppsAnywhere? Feilmeldinger og utfordringer Hvordan kan jeg hjelpe brukerstøtte ("Brukersenteret") med å finne ut hva som er galt? Økten blir ikke godkjent Hvorfor må jeg godkjenne økten? Noen av applikasjonene har begynt å oppføre seg rart. Jeg får ikke til å stoppe og fjerne en applikasjon fra Cloudpaging Player. Hvordan fjerner jeg en applikasjon fra Cloudpaging Player? En applikasjon jeg har i Cloudpaging Player svarer ikke. Hvorfor er noen av applikasjonene utilgjengelige utenfor campus? Hva gjør jeg hvis jeg får melding om utgått lisens for en av applikasjonene? Trenger validering. Valideringsfeil Validering mislyktes – M1 Mac Noen applikasjoner vises som utilgjengelige Noen apper mangler for meg Jeg har oppdaget en feil eller har et problem som ikke er besvart på denne siden. Personvern og sikkerhet Hva kan AppsAnywhere gjøre med maskinen min etter at det er installert? Gjør AppsAnywhere ting på maskinen min uten å varsle meg? Hva slags informasjon samler AppsAnywhere fra datamaskinen min og bruken av AppsAnywhere? Kan AppsAnywhere andre aspekter ved datamaskinen min? Se også Kontakt Grunnleggende om AppsAnywhere Hva er nettadressen til AppsAnywhere? Nettadressen er apps.ntnu.no. Du kan starte installasjonen etter du logger inn første gang. Hva er mitt brukernavn og passord til AppsAnywhere? Du bruker ditt NTNU-brukernavn og -passord for å logge deg på AppsAnywhere. Hvordan installerer jeg AppsAnywhere? Og hvorfor må jeg det? Se video eller les brukerveiledning om installasjon. Mac- og Windows-brukere må installere et lite program fra AppsAnywhere på sin maskin, som forenkler nedlastning, oppstart og håndtering av bruksrettigheter til programmene. Windows-brukere har i tillegg et hjelpeprogram kalt Cloudpaging player, som gjør det mulig å starte programmer på egen Windows-maskin uten å laste ned programmet først, og installere det. Kan jeg dobbeltklikke ei datafil med Windows utforsker, for å starte en AppsAnywhere-app? Ja, på Windows fungerer en AppsAnywhere-levert Windowsapplikasjon akkurat som en manuelt installert applikasjon, inkludert det å dobbeltklikke for å starte den. Kan jeg dobbeltklikke ei datafil i Finder på Mac, og starte en AppsAnywhere-app på den måten? Nei, neppe før versjon 4.0 en gang i 2024. Du må i stedet laste ned applikasjonen, og installere den på vanlig måte (hvis den finnes som en Mac-applikasjon). Hvorfor er det flere typer startknapper, og hvilken skal jeg velge? Som regel er det bare ett startalternativ (Start) .Trykker du på Start vil AppsAnywhere starte applikasjonen på antatt beste måte for deg ut fra type maskin du har og hvilken tilknytning til NTNU du har. Følgende alternativer er tilgjengelige nå, og om flere er tilgjengelige ser du det med ei ned-pil til høyre for standardvalget: Start: Strømmes ned til din maskin, og kjører lokalt (kun for Windows). Vær varsom, om du har det samme programmet lokalt installert. Start : Strømmes ned til din maskin, og kjører lokalt (kun for Windows), og krever VPN startet Last ned: For lokal installasjon på din maskin Kan jeg legge til AppsAnywhere-apper i Blackboard og andre websystemer, undervisningsmateriell, notater og lignende? Slik gjør du: Gå til en app i portalen.Trykk på “opp-boksen” og kopier lenken.Legg den inn i Blackboard, notater eller lignende. Lenken gjør det mulig for brukeren å lese applikasjonens beskrivelse og å starte applikasjonen ved å trykke ‘Start’ (eller andre startalternativer). Trenger jeg VPN? Ja, du må starte VPN først hvis du skal kjøre en lisensiert programvare, slik som Solidworks eller Granta Edupack på egen Windows-maskin.Mac og andre typer enheter får disse programmene via server og trenger derfor ikke VPN. Søk etter VPN på Innsida for mer info. Bruk Favorittapper Programmer i AppsAnywhere kan favoriseres ved å holde musen over en app og klikke på hjerteikonet. Du kan se favorittene dine fra hvilken som helst enhet ved å klikke på “Favoritter" til venstre i menyen på apps.ntnu.no. Lage og redigere appliste Applister kan være en effektiv måte for folk å utpeke og dele bestemte sett med apper for et kurs eller en gruppe. Dette kan være nyttig hvis du ønsker å dele en omfattende liste over all programvare som er relevant for kursene i en enkelt lenke. I NTNU kan du vurdere å bruke Blackboard Learn for lenker til AppsAnywhere-applikasjoner fra kurset ditt, se spørsmål om lenker under "Grunnleggende om AppsAnywhere". Hold markøren over bildet ditt øverst til høyre og velg "Applister".Under Applistene mine, klikk på “Legg til ny liste” eller den lista du ønsker å redigere.Skriv inn listenavnet og trykk på “Lag”.Legg til eller fjern apper slik du ønsker og trykk på “Lagre”.Du kan også klikke på “Del liste” for å lage en lenke til applisten som kan kopieres og limes.Klikk “Ferdig” når du er ferdig med å redigere applisten. Velge språk I AppsAnywhere kan du velge mellom norsk og engelsk språk. Det er to måter å velge språk på: Du kan velge språk når du logger deg inn med din NTNU-konto. Trykk på nedtrekksmenyen til høyre for flagget og velg språket du ønsker å benytte.Du kan endre språket etter du har logget inn. Trykk på person-ikonet heøt øverst til høyre og trykk på 'Instillinger' i nedtrekksmenyen. En boks som heter 'Preferanser' kommer opp. Velg språk og trykk 'Lagre'/'Save'. Hva er Cloudpaging Player som dukker opp på min Windows-maskin? Cloudpaging Player tar imot Windows-programmer fra AppsAnywhere. Programmene starter nesten umiddelbart. Ofte når så lite som 10% av programmet er strømmet fra AppsAnywhere til maskinen. Den fører programmet inn i Windows, uten å installere dem. Cloudpaging Player lar deg starte og slette programmene fra din Windows. Fordi programmene fungerer som lokalt installerte på Windows-maskiner, kan du starte dem som om de var installerte, dvs. fra Start-knappen eller å søke etter programmet. Hva installerer AppsAnywhere på datamaskinen min? Den installerer AppsAnywhere-klienten på Windows- og Mac-maskiner, i tillegg til Cloudpaging Player på Windows-maskiner og Parallels på Mac. På Windows-maskiner vil programmene fungere som om de var lokalt installerte, og unntaksvis ha enkelte elementer som skal være installert på maskinen, også etter at du har avsluttet bruken av AppsAnywhere. Det vil evt. bli opplyst om dette i Description-feltet. Må jeg gå inn på NTNU AppsAnywhere hvis jeg har applikasjonen i Cloudpaging Player? Nei. Hvis du allerede har lastet ned programvaren til din Cloudpaging Player i Windows, kan du ganske enkelt starte programmet på to ulike måter: Taste inn applikasjonsnavnet i “Skriv her for å søke”-boksen nederst i venstre hjørne av skjermen.Klikke på Start -knappen (eller Start (local)) i AppsAnywhere-portalen for å kjøre programmet. Hvordan unngår jeg at Cloudpaging Player kjører hver gang når jeg starter maskinen? Som standard vil Cloudpaging Player kjøre i bakgrunnen når Windows starter opp. Hvis du vil forhindre dette og bare kjøre spilleren når du trenger det, følg disse instruksjonene: Åpne Cloudpaging Player, klikk 'File' og så 'Options'.I kategorien Generelt fjerner du merket for «Start Cloudpaging Player når Windows starter».Ønsker du å starte Cloudpaging Player manuelt? I Windows går du til “Skriv her for å søke” og taster inn “Cloudpaging”. Da dukker ikonet for Cloudpaging Player, trykk på dette for å starte. earch" and enter "Cloudpaging". Then the Cloudpaging Player icon appears, tap this to start. Hvordan fjerner jeg en applikasjon fra Cloudpaging Player? Klikk på applikasjonen i Cloudpaging Player som du ønsker å fjerne.Hvis applikasjonen fortsatt kjører, må du passe på at du har lagret arbeidet ditt og trykk ‘Stop’.Når den har stoppet, høyreklikk og velg 'Remove'. Applikasjonen blir da fjernet fra lista. Hvor kan jeg be om å få applikasjoner i AppsAnywhere? Gå til NTNU Hjelp for å rapportere ønsker. Feilmeldinger og utfordringer Hvordan kan jeg hjelpe brukerstøtte ("Brukersenteret") med å finne ut hva som er galt? På Windows:// Vedvarende godkjenningsfeil ("validation error)", appen starter ikke i det hele tatt osv.: Kopier filer i "%localappdata%\ software2" og "%temp%\ software2" og send til brukerstøtte. App begynner å starte, men mislykkes: Start "Cloudpaging player". Gå til Logg. Se Logg. Kopier tekst og send til brukerstøtte. Eller gå til C: \ ProgramData \ Endeavors Technologies \ StreamingCore \ Log, kopier fil, send til brukerstøtte. Selv om de to ovenfor vil hjelpe mye, kan det være til hjelp at du legger ved hendelseslogger; hvis så start event viewer ("Hendelsesliste" på norsk): skriv hendelse (eller event) i søkefeltet rett til høyre for Windows-symbolet i nedre venstre hjørne av Windows, gå til Programmer og tjenestelogger, høyreklikk S2 i alle navn på lista(dvs. S2RequestClient, S2AppsAnywhere, S2Service, S2Updater) samt AppsAnywhereExternalUpdater, åpne og "Lagre alle hendelser som ... " i filer med samme navn, og send til support. På Mac:// I Finder, Gå, Gå til mappe, /Bibliotek/Logger/software2 (/Brukere/brukernavn/Bibliotek/Logger/software2), kopier alle loggfiler og send til brukerstøtte. Økten blir ikke godkjent Forsøk å logge ut og inn igjen. Fikser ikke dette problemet, meld feil via NTNU Hjelp. Hvorfor må jeg godkjenne økten? Ved å validere (godkjenne) økten vil AppsAnywhere få vite posisjonen din, hvilken type operativsystem du kjører og hvem du er. Denne informasjonen vil gi AppsAnywhere beskjed om hvilken programvare du har lov til å starte. Noen av applikasjonene har begynt å oppføre seg rart. Har du Windows? Forsøk en omstart av maskina. Jeg får ikke til å stoppe og fjerne en applikasjon fra Cloudpaging Player. I sjeldne tilfeller kan det virke som om et program "sitter fast" i Cloudpaging Player og det lar deg ikke stoppe eller fjerne det. Hvis dette skjer, må du starte datamaskinen på nytt (etter at du har lagret arbeidet ditt), og programmet skal nå la deg stoppe det og fjerne det. Hvordan fjerner jeg en applikasjon fra Cloudpaging Player? Trykk på applikasjonen du ønsker å fjerne i Cloudpaging Player.Hvis applikaskjonen kjører fortsatt, må du lagre arbeidet og trykk ‘Stopp’.Når applikasjonen har stoppet, høyreklikk og velg ‘Fjern’/’Remove’. Applikasjonen blir da fjernet fra listen. En applikasjon jeg har i Cloudpaging Player svarer ikke. Stopp og fjern det aktuelle programmet, og last det ned igjen i NTNU AppsAnywhere. Hvorfor er noen av applikasjonene utilgjengelige utenfor campus? Noen av applikasjonene er begrenset med lisens og kan derfor ikke kjøres når de er utenfor campus. Prøv å starte VPN og forsøk å starte applikasjonen på nytt. Hva gjør jeg hvis jeg får melding om utgått lisens for en av applikasjonene? Forsøk å starte programmet på nytt. Dette frisker opp lisensen. Trenger validering. Hvis du ser “trenger godkjenning (validering)” under hver app, kan det være at økten er brutt, og at du må logge ut og inn igjen. Det kan også være at AppsAnywhere-klienten og relaterte tjenester ikke er installert, eller er stanset. Hvis du har installert klienten, må du husk å takke ja til godkjenning (validering) om du blir spurt. Uten godkjenning (validering) får du ikke startet apper. Hvis du ennå ikke har installert AppsAnywhere, prøv og gå inn på apps.ntnu.no på nytt, og om du får tilbud om å installere AppsAnywhere-klienten må du følge installasjonsinstruksjonene i begynnelsen av denne veiledningen. Om du ikke får tilbud om å installere AppsAnywhere-klienten, kan du forsøke å gå inn i portalen fra et privat nettleservindu, og se om du ikke får tilbud da. Hvis du får feilmeldingen Validering mislyktes, kan du se hjelpeseksjonen nedenfor. Valideringsfeil Hvis du får opp “Validering mislyktes”, klikk på 'Prøv på nytt' og kontroller at du har godtatt forespørselen om ekstern protokoll som anbefalt. Hvis dette ikke fungerer, forsøk å logge ut, og inn igjen. Hvis du fortsatt får denne feilen, må du dobbeltsjekke at nettleseren din er fullstendig oppdatert, at du har en fungerende internettforbindelse og at du har installert AppsAnywhere ved å bruke installasjonsinstruksjonene ovenfor. Hvis du fremdeles mottar feilen, må du tømme bufferen og informasjonskapslene i nettleseren din (dette vil variere litt fra nettleser til nettleser. Du kan søke etter “hvordan slette informasjonskapslene og tømme bufferen i nettleseren”, eller spørre Brukersenteret), starte datamaskinen på nytt og prøve igjen. Hvis du fortsatt opplever problemer med validering, deaktiver antivirusprogramvare på datamaskinen. Hvis du ikke er sikker på hvordan du deaktiverer AV -programvaren din, utfør et Google -søk etter "midlertidig deaktiver ". I noen situasjoner kan det være lettere å tilbakestille nettleseren til standardinnstillingene. Vær oppmerksom på at dette vil fjerne alle lagrede passord, hurtigbuffer, utvidelser og innstillinger for nettleseren. Tilbakestill Google ChromeTilbakestill FireFox Validering mislyktes – M1 Mac Det er et kjent problem for brukere på Apple -datamaskiner med M1 -prosessorer (hvilken som helst modell utgitt siden slutten av 2020) som vil føre til at de får feilmeldingen Validering mislyktes. På grunn av endringer i Apple må Rosetta installeres for at AppsAnyhere-klienten skal kjøre. Dette kan løses ved å starte AppsAnywhere manuelt fra /Applications/Software2/AppsAnywhere.app som vil be om å installere Rosetta. Du må kanskje starte på nytt etter installasjonen. Hvis du fremdeles får feilmeldingen “Validering mislyktes” etter at du har installert Rosetta, kan du følge feilsøkingstrinnene i feilskiftet “Validering mislyktes” ovenfor. Noen applikasjoner vises som utilgjengelige En applikasjon vil vises som utilgjengelig hvis enheten din ikke oppfyller kravene for å kjøre den. Noen applikasjoner kan bare installeres på NTNU-administrerte datamaskiner eller er bare tilgjengelige på campus. En applikasjon vil også vises som utilgjengelig hvis den er inkompatibel med enhetens operativsystem. Slik går du gjennom disse kravene: Gå til apps.ntnu.no og trykk på ønsket app for å få informasjon om appen.Velg kategorien "Leveransemetoder”, klikk eventuelt på den foretrukne leveransemetoden, og klikk deretter “Restriksjoner” for å se krav og forklaringer.Hvis du mener at en applikasjon feilaktig fremstår som utilgjenelig, kontakt NTNU Hjelp. Noen apper mangler for meg Hvis en app ikke vises i de tilgjengelige eller utilgjengelige delene av AppsAnywhere, og du vet at andre kan se appen, er det mulig at NTNU-tilknytningen din ikke tillater tilgang til appen. Hvis du fortsatt mener at bør se appen, kontakt NTNU Hjelp. Jeg har oppdaget en feil eller har et problem som ikke er besvart på denne siden. Ta kontakt med NTNU Hjelp. Personvern og sikkerhet Hva kan AppsAnywhere gjøre med maskinen min etter at det er installert? AppsAnywhere-klienten og relaterte bakgrunnstjenester kan installere og starte programmer som du starter fra nettportalen. Dette krever normalt ingen administratortilgang eller spesielle rettigheter. Gjør AppsAnywhere ting på maskinen min uten å varsle meg? All aktivitet utføres med brukerinitiering, varsler eller godkjenning. Hva slags informasjon samler AppsAnywhere fra datamaskinen min og bruken av AppsAnywhere? For iPad, Chromebook og liknende enheter registreres på AppsAnywhere-serveren ved NTNU at et program er startet, og at det kjører. Dette er for å sikre at lisensrettigheter mv. kan håndheves, og for kvalitetssikring av tjenesten. I tillegg, kan NTNU avslutte kjøringen om du trenger hjelp med feilretting, eller fordi du ikke lenger har rett til å kjøre programmet. For Windows- og Mac-utstyr lages det logger lokalt på din egen datamaskina om bruken. Dette overføres ikke automatisk til NTNU. Dette kan du sende over manuelt til brukerstøtte, om du blir spurt om å gjøre det, som en del av feilsøkingen. Kan AppsAnywhere andre aspekter ved datamaskinen min? Nei, men NTNU kan legge til funksjoner etter hvert, som du som bruker eventuelt må velge å starte selv. Du vil bli orientert om hva tjenesten innebærer gjennom beskrivelsen av tjenesten (se “Description" i nettportalen). Se også AppsAnywhere - HovedsideAppsAnywhere - InstallereAppsAnywhere - Brukerveiledning Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du har spørsmål eller opplever problemer.
Ansettelsesutvalg ved Fakultet for arkitektur og design
Mappe:
Norsk
Ansettelsesutvalget for undervisnings- og forskerstillinger ved Fakultet for arkitektur og design. Alt om råd og utvalg. Møteplan DatoTidspunktFrist innlevering av saker23.02.2309.00-10.0009.02.2330.03.2309.00-10.0016.03.2327.04.2309.00-10.0013.04.2325.05.2309.00-10.0011.05.2314.06.2314.30-15.3031.05.2321.09.2310.30-11.3007.09.2326.10.2312.30-13.3012.10.2322.11.2314.30-15.3008.11.2315.12.2314.00-15.0001.12.23 Sammensetning ValggruppeRepresentanter/varaUtvalgets lederDekan Sara BrinchRepresentanter for fast vitenskapelig personaleFørsteamanuensis Brita Fladvad Nielsen (professor Anne Karin Furunes, vara) Professor Steffen Wellinger (førsteamanuensis Ole Lund, vara) Representanter for midlertidig vitenskapelig personale (velges for ett år av gangen)Stipendiat Ørjan Brudal (stipendiat Jarvis Suslowicz, vara) Representanter for studentene (velges for ett år av gangen)Ada Eide Longva (Lars Lindøe Apeland, vara) Mandat Ansettelsesutvalg for vitenskapelige stillinger vedtar stillingsbeskrivelser (utlysningstekster), foretar tilsettinger i faste, vitenskapelige stillinger, oppnevner nasjonale komitéer og godkjenner/tildeler personlige opprykk til professor. Kontakt Innkalling og protokoll for ansettelsesutvalget: Erik Lund og Natalia Swahn
OneNote - Filer og multimedia
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om hvordan du kan sette inn en fil som vedlegg eller som bilde, og hvordan du kan sette inn bilder og redigere dem. I tillegg finner du også informasjon om videoer i OneNote, og hvordan du kan spille inn lydnotater. OBS! Denne brukerveiledningen går gjennom funksjoner i OneNote for Windows 10. English version - OneNote - Files and multimedia Innholdsfortegnelse [-] Sett inn en fil Sett inn fil som vedlegg Sett inn fil som utskrift Last opp fil til OneDrive og sett inn en kobling Sett inn et bilde Bilderedigering Sett inn en video fra nettet Video fra egen datamaskin Spill inn lydnotater Skriv notater samtidig som du tar opptak Lagre lydopptak lokalt på din datamaskin Se også Kontakt Temaside for Microsoft 365 | Temaside for OneNote Sett inn en fil Å sette inn en fil i OneNote gjør det enkelt å holde alle notatene dine samlet. Du kan enten sette inn en fil som vedlegg, slik at du kan åpne filen i OneNote, eller sette inn et fil som utskrift. Sett inn fil som vedlegg Når du setter inn en fil som vedlegg setter du inn en kopi av den opprinnelige filen. Disse filene er ikke koblet sammen. Eventuelle endringer du gjør i den opplastede filen i OneNote brukes ikke i den opprinnelige filen. I fanen Sett inn (1) trykker du på Fil (2).Finn filen i vinduet som dukker opp og velg Åpne.I dialogboksen som dukker opp, velg Sett inn som vedlegg.Filen blir nå lagt til i OneNote-siden med navn og ikon for filtype. Sett inn fil som utskrift Nå du setter inn en fil som utskrift vil innholdet i filen bli lagt inn i siden i OneNote som et bilde. Dette bilde kan du flytte på, men innholdet kan ikke endres. I fanen Sett inn (1) trykker du på Utskrift (2).Finn filen i vinduet som dukker opp, og velg Åpne. Vær obs på at filen vil bli konvertert til en pdf før den settes inn som en utskrift. Filen blir nå lagt inn som utskrift i tillegg til at en kopi av filen blir vedlagt som ikon. Sletter du filen vil utskriften fortsatt ligge i siden. Last opp fil til OneDrive og sett inn en kobling Du har også mulighet til å legge til en fil i OneNote ved å laste den opp til OneDrive-kontoen din. En lenke til filen blir da lagt til på siden i OneNote, i tillegg til en forhåndsvisning av innholdet i filen. Ved å benytte deg av dette alternativet reduserer du filstørrelsen til notatblokken din ved å oppbevare kildefilen i OneDrive. I fanen Sett inn trykk på Fil.Finn filen i vinduet som dukker opp og velg Åpne.I dialogboksen velger du Last opp til OneDrive, og sett inn kobling.Filen blir nå lagt til med en lenke på siden. Trykker du på lenken vil filen åpnes i OneDrive og du kan redigere innholdet. Sett inn et bilde Du kan legge til et bilde i hvilken som helst side i OneNote. Du har tre alternativer; sett inn et bilde fra datamaskinen din, sett inn et bilde fra kamera, eller sett inn et bilde fra internett. I fanen Sett inn (1), trykker du på Bilder (2) og velger: Fra fil hvis du ønsker å sette inn et bilde du allerede har på datamaskinen din. Fra kamera hvis du ønsker å ta bilde av for eksempel en tavle eller en presentasjonsslide. Dette er mest nyttig hvis du har en enhet som har kamera på baksiden. Avhengig av hvilken enhet du bruker kan du også gjøre enkle endringer på bilde før du setter det inn i OneNote. Fra internett hvis du ikke har et bilde liggende på datamaskinen og ønsker å sette inn et bilde fra internett. Du vil da få opp et sidevindu til høyre hvor du kan søke etter et bilde. Bilderedigering For å redigere et bilde trykker du på bildet du ønsker å redigere. Øverst vil det dukke opp en ekstra fane som heter Bilde (1) som tilbyr flere alternativer for bilderedigering. Du kan: Rotere bildet 90 grader til høyre eller venstre.Vende bildet vannrett eller loddrett.Skrive inn alternativ tekst. Her kan du skrive en tittel på bildet og eventuelt en beskrivelse. En god alternativ tekst er viktig for at tilgjengelighetsverktøyet skal fungere optimalt. (Les mer om tilgjengelighet her: Utforming av IKT ved NTNU).Bruk bildet som bakgrunn på siden. Dette betyr at du kan skrive tekst over bildet. Sett inn en video fra nettet Ved å sette inn en video i siden har du mulighet til å spille av videoen uten å være i en nettleser. Finn en video fra nettet som du ønsker å legge til på siden og kopier videokoblingen. Hvis du ønsker å legge til en video fra for eksempel Vimeo eller YouTube, åpner du den aktuelle videoen og kopierer URL-adressen fra adresselinjen i nettleseren.I OneNote går du til siden du vil sette inn videoen. Gå deretter inn i fanen Sett inn (1) og trykk på Video fra nettet (2).Lim inn URL-adressen i dialogboksen som dukker opp og trykk OK.Videoen blir nå lagt inn på siden sammen med en lenke til videoens plassering på internett. Video fra egen datamaskin Hvis du ønsker å legge til en video som du allerede har lagret på din datamaskin, må den legges til som en fil. Den vil da bli lagt til med ikon og filnavn, og for å se videoen må du dobbeltklikke på ikonet. Du kan eventuelt velge å laste opp videofilen i Mediasite og legge den til via en kobling som beskrevet over. Spill inn lydnotater Hvis du for eksempel er i en forelesning, sitter i et møte eller gjennomfører et intervju og vet at du ikke har mulighet til å skrive notater raskt nok, kan du spille inn lydnotater i OneNote. Klikk på det stedet i OneNote-siden du ønsker å plassere lydopptaket.Gå inn i fanen Sett inn (1) og klikk på Lyd (2). OneNote vil nå begynne å spille inn lyd. For å forsikre deg om at lyden spilles inn kan du se at tiden øker i Spiller inn-fanen som dukker opp. Hvis du går ut av OneNote vil opptaket fortsette.For å stoppe opptaket trykker du på Stopp til venstre i Spiller inn-fanen. Hvis du ønsker å spille inn et nytt opptak trykker du på Spill inn.For å lytte til et lydopptak kan du enten dobbeltklikke på ikonet (1) i det aktuelle lydopptaket eller trykke på Spill av (2) i Spiller inn-fanen når du er på riktig side i OneNote. Skriv notater samtidig som du tar opptak Hvis du skriver notater samtidig som du tar lydopptak kan du finne tilbake til tidspunktet du skrev notatene på i lydopptaket. For å gjøre dette trykker du på play-ikonet som dukker opp foran teksten når du holder musepekeren over notatene du ønsker å høre lydopptaket til. Du vil dermed hoppe til det stedet i lydopptaket som samsvarer med notatene du har skrevet. Lagre lydopptak lokalt på din datamaskin Hvis du ved et uhell sletter lydopptaket ditt er det ikke mulig å gjenopprette det. Derfor kan det være lurt å lagre en kopi av lydopptaket på datamaskinen din. Høyreklikk på lydopptaket du ønsker å lagre.I menyen trykk på Lagre som.Velg hvor du ønsker å lagre lydfilen. Se også Håndskrift og tegningMatematikkverktøyNotatblokk - inndelinger og siderSamarbeid og delingTilgjengelighetsverktøy Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du har spørsmål eller støter på problemer.
Viser 1 281 - 1 300.