Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Prosedyre - melde avvik - utdanningskvalitet
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Formål Omfang og forankring Definisjon Avvik Avgrensninger Fremgangsmåte for å melde avvik Videre saksgang Se også På denne siden finner du NTNUs prosedyre for å melde avvik som gjelder utdanning og læringsmiljø. Prosedyren er underlagt Retningslinje for melding, oppfølging og håndtering av avvik utdanning og læringsmiljø, som er en del av NTNUs kvalitetssystem for utdanning. Vedtatt av: Avdelingsleder ved Avdeling for utdanningskvalitetGyldig fra: 1. januar 2023 Hovedside: Retningslinje - melde, håndtere og følge opp avvik - utdanning og læringsmiljø | UtdanningskvalitetEnglish version: Procedure - report deviations - education quality and learning environment Dette er en prosedyre som beskriver fremgangsmåte for hvordan ansatte og studenter kan melde avvik som gjelder utdanning og læringsmiljø ved NTNU. NB! Meldinger som gjelder varsler om alvorlige og kritikkverdige forhold i tilknytning til utdanning og læringsmiljø (f.eks. mobbing, trakassering, seksuell trakassering, vold mm), skal ikke meldes inn som avvik i EQS, men meldes og registreres via skjema for varsling. Før du kan melde avvik som gjelder utdanning og læringsmiljø, er det viktig at du har forsøkt å løse saken på lavest mulig nivå. Det handler om å gi sine innspill og forbedringsforslag i NTNUs ordinære kanaler: Som student kan du gi tilbakemeldinger og innspill gjennom studentmedvirkning, som for eksempel direkte til din faglærer, gjennom evalueringer eller studentdemokratiet. Studieveileder, faglærer, emneansvarlig eller studenttillits-valgt, kan alle veilede deg i hvordan du kan medvirke.Som ansatt kan du gi tilbakemeldinger på endringsbehov i emner og studieprogram ved å delta i dialoger innad i fagmiljøene, i studieprogramrådene, eller i evalueringsrapporter. Fører dette ikke frem kan du melde inn avvik i tråd med Retningslinje for melding, oppfølging og håndtering av avvik utdanning og læringsmiljø i NTNU. Formål Formålet med prosedyren er å bidra til at avvik meldt av studenter og ansatte, meldes inn på en måte som gjør det mulig for enhetene å følge opp og å iverksette tiltak som kan bidra til videreutvikling og forbedringer, eller som fjerner årsaker og forhindrer gjentakelser. Omfang og forankring Prosedyren gjelder alle enheter, ansatte og studenter ved NTNU. Definisjon Avvik Se Retningslinje for melding, oppfølging og håndtering av avvik utdanning og læringsmiljø, for definisjoner knyttet til denne prosedyren. Avgrensninger Meldinger som gjelder varsler om alvorlige og kritikkverdige forhold i tilknytning til utdanning og læringsmiljø, skal ikke meldes inn som avvik i EQS. Eksempler på slike hendelser kan være mobbing, trakassering, seksuell trakassering, vold, trusler, truende atferd mm. Les mer om kritikkverdige forhold og hvordan du kan varsle i NTNU. Dersom du er i tvil om hva du skal gjøre, eller hvordan du skal varsle slike hendelser, kan du be om en samtale med følgende som alle har taushetsplikt: Studenter: studieveileder, studentombudet, Sit samtaletjenesterAnsatte: nærmeste leder, tillitsvalgte, HR-tjenesten eller bedriftshelsetjenesten Fremgangsmåte for å melde avvik Det gjør det enklere for enhetene å følge opp saken om du kort beskriver hvordan du har forsøkt å ta opp saken tidligere i ordinære kanaler. Beskriv deretter så konkret som mulig hva som har skjedd, hvor og hvordan det skjedde Det er fint om du foreslår konkrete forslag til forbedringer eller korrigerende tiltak. Slik melder du inn avvik i EQS: Gå til NTNUs Sifra-portal og klikk på menyvalg «utdanningskvalitet og læringsmiljø». Trykk på knappen «Meld avvik om utdanning og læringsmiljø». Du kommer nå inn i et eget verktøy (EQS). Fyll ut alle feltene som kommer fram i skjemaet. Skjemaet er dynamisk, og valg underveis vil påvirke skjemaets innhold. Felt med rød stjerne * er obligatoriske og må fylles ut. Felt med forklarende tekst du får opp ved å holde musepeker over «?-symbolet». Velg «KATEGORI» ut fra hva du ønsker å melde. Når du har fylt ut alle feltene i skjemaet trykker du «REGISTRER MELDING». Du vil deretter etter kort tid motta en kvittering på e-post som bekrefter at meldingen er mottatt, saksbehandlingstid og saksnummer. Du kan selv følge saksbehandlingen og status i dine saker i EQS avvikssystemet under «Mine meldinger» på EQS startsiden. Videre saksgang Avviksmeldingen sendes til ditt fakultet på bakgrunn av din Feide-identitet. Meldingsansvarlig ved ditt fakultet har ansvar for å vurdere om det du har meldt skal håndteres av enheten og av hvem (behandler), evt. om meldingen skal overføres til annen enhet/behandler. Ved mottak av meldingen setter behandler en tidsfrist for antatt ferdigbehandling og lukking, som skal være i tråd med bestemmelsene i Forvaltningslovens § 11a.Når saken er ferdig behandlet og lukket, vil du motta en e-post fra «EQS NTNU».Dersom saken av ulike årsaker avvises, vil du motta en e-post fra «EQS-NTNU» med begrunnelse for hvorfor saken avvises. Se også Retningslinje for melding, oppfølging og håndtering av avvik og forbedringsforslagProsedyre - håndtering og oppfølging av avvik - utdanningskvalitet
Søk forflytting av arbeidssted - NTNU Vitenskapsmuseet
Mappe:
Norsk
Ansatte ved NTNU Vitenskapsmuseet som skal utføre arbeid på et annet sted i mer enn tre dager eller foreta utenlandsreiser, må søke om dette. Skjema Søknad om forflytting av arbeidssted Hvorfor melde flytting Dersom det skulle oppstå uhell, skade, sykdom, uførhet eller lignende, må arbeidsgiver kunne dokumentere overfor Statens pensjonskasse at du har oppholdt deg utenfor ditt ordinære arbeidssted i embetas medfør. Dette er viktig for at eventuell erstatning, dekning av utgifter, uførepensjon etc. i det hele tatt kan vurderes. Skjemaet dokumenterer dette og viser at instituttsleder har godkjent endret arbeidssted og varighet. I tillegg dokumenterer det hvor du utfører arbeidet ditt og hva oppdraget består i.
Skjema - Økonomi
Mappe:
Norsk
Her finner du alle økonomi-relaterte skjema innen: Anskaffelser og innkjøp Kontraktsmaler - eksternfinansierte prosjekt Prosjekter Regnskap Strategi, budsjett og rapportering Økonomi, fullmakter - Systemtilganger Anskaffelser og innkjøp Skjema Engelsk versjon Skjemaet brukes til Anskaffelsesprotokoll Protokollføring av anskaffelser etter del I (under 1,3 millioner kroner) Elektronisk behovsskjema (bestillingsskjema) Innmelding av behov for varer og tjenester (bestilling) Leverandør-registrering ny /-endre Skjema sendes via NTNU Hjelp Utbetaling der faktura ikke foreligger Opprettelse av en utbetalingsanmodning der faktura ikke mottas. Proformafaktura Dokumentasjon som skal følge forsendelser som er gratis for mottaker (f.eks. garantirep., vareprøver) Tollfrihetserklæring Søknad om tollfritak til Tollvesenet Kartleggingsskjema for anskaffelser Skjema sendes via NTNU Hjelp Fyll ut dette skjemaet ved behov for anskaffelser. Les mer om anskaffelsesprosessen på denne siden. Avtaledokument for inngåelse av enkeltkjøp og løpende avtaler ved NTNU Nynorsk: Avtaledokument for inngåing av enkeltkjøp og løpande avtalar ved NTNU | English: Agreement document for simple purchases and ongoing agreements at NTNU Kontraktsmaler - eksternfinansierte prosjekter Skjema Engelsk versjon Skjemaet brukes til Topartsavtale bidrag Contract template - sponsored activity Bidragsfinansierte prosjekter Topartsavtale oppdrag Contract template - activity funded on commission basis Oppdragsfinansierte prosjekter Kompetanseprosjekter for næringslivet English Samarbeidsavtale - Forskningsrådsfinansierte prosjekter. (Tidligere KMB-prosjekter) Prosjekter Trenger du hjelp til prosjektøkonomi, kontakt prosjektøkonomen for din enhet Eksternfinansierte prosjekter Skjema Skjemaet brukes til Sjekkliste ved godkjenning av prosjektsøknader, BOA-prosjekter (odt) Sjekkliste for avtale/kontrakt med eksternfinansiert kilde Klassifisering av mva Klassifisering av MVA og bidrag/oppdragsprosjekt Regnskap Skjema Skjema brukes til Ompostering med avgiftskode Skjema med rubrikk for mva-kode Strategi, budsjett og rapportering Skjema Skjema brukes til Lønnsbudsjettmal for 2023 (xls) Langtidsbudsjett, periodiseringsbudsjett, tertialrapportering Lønnsbudsjettmal for 2024 (xls) Langtidsbudsjett, periodiseringsbudsjett, tertialrapportering Økonomi, fullmakter - Systemtilganger Skjema Skjema brukes til BDM fullmakt/attestasjonsfullmakt økonomisystemer Skjema i NTNU Hjelp for systemtilgang i Unit4.
Lage lenker i Liferay
Mappe:
Norsk
Her får du hjelp til hvordan du lager lenker i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter i Liferay. Innholdsfortegnelse [-] Lage lenke til dokumenter og vedlegg Lage lenke til en annen nettside Lenke til anker på en side Lage lenke til en e-postadresse Lage lenke til ansattprofil Slette lenke Endre lenke Se også Kontakt Lage lenke til dokumenter og vedlegg Skriv lenketeksten (f.eks. "Årsrapport NN fakultetet NTNU 2019")Marker lenketeksten og klikk på lenkeknappen ("kjettingen") i verktøylinjaVelg på "Bla gjennom tjener" i lenkeboksenVelg mappe. Mangler det mappe, må den opprettes i dokumentlageret førstVelg dokumentet ved å klikke på detVelg "Legg til"Velg "OK" og "Publiser" Lage lenke til en annen nettside Kopier URLen til nettsiden du vil lenke til.Skriv en god lenketekst som beskriver hvor lenken leder.Marker lenketeksten.Klikk på lenkesymbolet i verktøylinja.Lim inn URL i feltet merket "URL".*Klikk "OK" og "Publiser".Husk å sjekke at lenken fungerer etter publisering.*Obs! Skal du lenke til en annen nettside på NTNUs nettsted havner ofte /web/ med i URL'en når du kopierer, husk å slette /web/ fra URL'en når du har limt den inn i feltet merket "URL". Lenke til anker på en side Du kan legge til en lenke som fører leseren til et punkt lenger ned på siden din. Dette punktet kaller vi et "anker". Gå i redigeringsmodus og klikk på stedet du ønsker at ankeret skal lede brukeren til.Klikk på flagg-symbolet i verktøylinja (like ved lenkesymbolene). Skriv inn et ankernavn i boksen "Egenskaper for anker" og klikk "OK".Skriv en lenketekst som skal føre til ankeret. Marker denne teksten og klikk på lenkesymbolet som vanlig.Nå skal du klikke på "Lenketype"og velge "Lenke til anker i teksten".Nå får du opp 2 nedtrekksmenyer. Velg menyen "Anker etter navn" og velg ankernavnet du skrev inn på steg 2 og klikk "OK" og "Publiser". Lage lenke til en e-postadresse Klikk på lenkesymbolet i verktøylinja. Under "Lenketype" velger du "E-post".Skriv lenketeksten i feltet "Tekst som skal vises"Skriv inn e-postadressen i feltet "E-postadresse"Klikk på "OK" og "Publiser"Skal du lenke til en ansatts e-postadresse, vurder om du heller kan lenke til ansattsiden til personen. Lage lenke til ansattprofil Skal du lenke til en ansattside, bruk ekstern side, siden denne ikke krever innlogging (eks. https://www.ntnu.no/ansatte/kari.nordkvinne) Du finner ansattsiden ved å søke opp person på eksternweben eller søke etter "NTNU+navn" i søkemotor. Slette lenke Marker lenketeksten ved å klikke på den.Klikk på "bryt lenke"-symbolet i verktøylinja (kjetting med kryss).Når teksten har sort farge er lenken fjernet.For å slette hele lenken/lenketeksten er det bare å slette hele teksten.Trykk "Publiser" for å lagre endringene. Endre lenke For å endre kun selve lenketeksten (i blått), er det bare å endre på denne.For å endre selve URLen, høyreklikk på lenketeksten, velg "Rediger lenke" og lim inn ny URL.Trykk "Publiser" for å lagre endringene. Se også Flere brukerveiledninger for Liferay Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør
Ansattgoder og fordeler
Mappe:
Norsk
Som ansatt ved NTNU har du tilgang til en rekke goder. Disse omfatter alt fra kurs- og andre opplæringstiltak, pensjon og forsikringsordninger, muligheter for fleksibel arbeidstid og fri i høytider, til ulike rabatter og tilbud. English version - Benefits and discounts Temaside om ny ved NTNU | Sider merket med ansattgoder Innholdsfortegnelse [-] Kompetanseutviklingen Forsikringer og pensjon Økonomiske fordeler Andre fordeler Konserter og arrangement Kontakt Kompetanseutviklingen Læringsportalen - Her annonseres interne NTNU-kursNTNU Videre har kurs og studier som kan kombineres med jobb. Forsikringer og pensjon Forsikringer - Her er en oversikt over de viktigste forsikringene som gjelder for ansatte ved NTNU.Pensjon og pensjon i utlandet Økonomiske fordeler Boliglån - Statens pensjonskasse tilbyr boliglån for alle ansatte i staten.Kredittkort - Faste ansatte og ansatte i åremålsstillinger kan søke om kredittkort. Det kan brukes til utlegg du har i forbindelse med jobb, for eksempel reiser, konferansebilletter eller andre nødvendige kjøp. Andre fordeler Avis - Informasjon om avisabonnement og medfølgende skattepliktBedriftshytte - NTNU har leiligheter på Kongsvoll på Dovre. Databrille - Som ansatt kan du ha rett til synsundersøkelse og vurdering av behov for databrille med synskorreksjon.Fleksibel arbeidstid - Informasjon om bruk av fleksitid ved NTNUFlyttegodtgjørelse ved flytting av arbeidsstedHelsetjeneste - Utenlandske arbeidstakere og studenter uten norsk ID-nummer kan kontakte Gløshaugen legesenter, tlf. 73 59 32 80, Richard Birkelands vei 5, ved Gløshaugen. Når utenlandske arbeidstakere/studenter har fått norsk ID-nummer, skal de bruke sin fastlege.Psykologtjeneste for ansatte - Her finner medarbeidere og ledere informasjon om hva de skal gjøre hvis en ansatt ønsker å snakke med en psykolog.Påskjønnelser og gaver til ansatte - Oversikt over retningslinjerTelefon, mobiltelefon og bredbåndTrening og fysisk aktivitet for ansatte. Her får du informasjon om trening i arbeidstiden, pausegymnastikk, rabatt på treningssentre og Bedriftsidrettslaget.Massasje for ansatte i Gjøvik: Massør Svein Erik Hagen kommer til NTNU i Gjøvik onsdager mellom 07.30 og 13. Ta direkte kontakt på tlf 40 40 10 67 for å booke time.Velferdsmidler - Hvert år får NTNU støtte til velferdstiltak som barnejuletrefester, bedriftsidrettslag og pensjonistforeningen Konserter og arrangement Som ansatt ved NTNU får tilbud om utvalgte konserter og arrangement. Disse blir annonsert som meldinger på Innsida. NTNU Kveld - NTNUs fagmiljø presenterer kunnskap og kulturelle opplevelser for publikum.Arrangementer for studenter og ansatte - Informasjonskanal om arrangement for studenter og ansatte ved NTNU Kontakt HR-medarbeider
Overleaf
Mappe:
Norsk
English version – Overleaf Programinformasjon Overleaf (tidligere ShareLaTex) - "The Online LaTeX Editor" - er en web-basert LaTeX-editor. Flere kan redigere på det samme dokument og i sanntid se hva de andre gjør. Dette er et program for samarbeid om LaTeX-dokumenter. Siden det er et web-basert program, kan du bruke Overleaf overalt hvor du har tilgang til en nettleser. LaTeX-filene blir lagret hos Overleaf. De kan også lastes ned til lokal PC dersom det er ønskelig. Det ferdige dokumentet kan konverteres til en PDF-fil for utskrift. NTNU har inngått en avtale med fri bruk av Overleaf for ansatte og studenter. Du må registere deg med din NTNU e-postadresse for å få tilgang til programmet. Lisensinformasjon Sitelisens: Tilgjengelig for alle studenter og ansatte. Benyttes av noen fakultet på NTNU. NTNU har lisens til Overleaf for alle ansatte og studenter. For å få tilgang må du registrere din NTNU-e-postadresse på Overleafs nettside: https://www.overleaf.com/edu/ntnu Brukere må legge til sin NTNU-e-postadresse på kontoen for å få tilgang til oppgraderingen. De bør besøke deres brukerinnstillingsside på https://www.overleaf.com/user/settings, og legg til sin institusjonelle e-postadresse. De vil bli presentert med en invitasjon til premiumkontoen, der de vil bli bedt om å bekrefte e-postadressen deres. Eventuelle personlige abonnementer kan kanselleres på det tidspunktet. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Databehandleravtale Overleaf er en samhandlingsstjeneste som krever databehandleravtale. Status: Under behandling. Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Overleaf hos Overleaf Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Omnom undervisningsopptak
Mappe:
Norsk
På Gjøvik fantes en gang systemet omnom, som ble benyttet til automatisk opptak og strømming av undervisning fra klasserom og auditorier. Systemet var basert på selvbetjening og automatisering. Systemet er nå nedlagt til fordel for Panopto. Dette er nå en minneside, og inneholder en tekst som opprinnelig var publisert på IT-tjenesten ved Høgskolen i Gjøvik sin blogg. Temaside om nettbasert undervising Innholdsfortegnelse [-] Problemstillingen Matterhorn Skal du gjøre noe riktig må du gjøre det selv Opptaksboksene Omnoms oppbygning – en teknisk gjennomgang Omnom-bruk i dag (i går?) Veien videre Flere rom Bærbar enhet Kontrollpanel HD-oppløsning Redigering av opptak Bevegelige kameraer Plassering av kamera Merk: Det systemet som beskrives her er ikke lenger tilgjengelig. Dette er historie. Problemstillingen IT-tjenesten ved Høgskolen i Gjøvik hadde en klar strategi om å bruke åpen programvare overalt der det var mulig, og å støtte PC-plattformene Windows, Mac og Linux. Der det ikke fantes åpen programvare som gjorde jobben prøvde vi å løse oppgavene ved å tilpasse eksisterende løsninger eller utvikle programvare selv. Kun unntaksvis gikk vi til innkjøp av «hyllevare». Vi hadde lang tradisjon for å utvikle egen programvare. Vi laget vår egen FEIDE-løsning, infoskjerm-systemet «Kitteh», et webgrensesnitt for visning av Exchange-kalendere som vi har kalt «WIHN», som i sin tur var en erstatning for det gamle kalender-systemet «HEVN» (som også var utviklet ved HiG). Som man ser hadde vi også en viss tradisjon for rare navn på prosjektene våre. Så da kommer vi til «omnom». Til høstsemesteret 2011 var det behov for å få opp en løsning for opptak av auditorie-forelesninger, slik at fjernstudenter kunne følge enkelte fag uten å måtte dra i forelesninger på HiG. Vi begynte å undersøke hvilke produkter som var tilgjengelig i markedet, og hadde møter med mange leverandører som kunne tilby løsninger fra Tandberg (Tandberg Content Server) og Sony (Mediasite). Det vi så var at disse løsningene ikke var utviklet med tanke på utdanningssektoren, og var avhengig av veldig mye manuelt vedlikehold og tilpasninger. I tillegg gjorde prisen på disse løsningene at vi ble nødt til å se på andre løsninger. Matterhorn Et produkt vi hadde fulgt med på en stund var prosjektet Matterhorn, et åpent kildekode-prosjekt utviklet av en rekke universiteter og utdanningsinstitusjoner over hele verden (prosjektet har siden byttet navn til Opencast). Siden det var utviklet av og for universiteter var Matterhorn mye bedre tilpasset våre behov i forhold til opptak av prosjektørbilde samtidig med kamera, samt avspilling og indeksering av opptakene i etterkant. Ulempen var at vi ville bli nødt til å gjøre hele jobben med oppsett, tilpasning og vedlikehold helt selv, men det ble vurdert at dette var et bedre alternativ enn de store kostnadene for et ferdig system, som uansett ville ha krevd en viss innsats fra vår side. En annen ulempe var at det var knapt med tid for å ha systemet klart. Det nødvendige utstyret for å sette opp Matterhorn ble bestilt på tampen av vårsemesteret 2011, og prosjekt med å sette systemet i drift startet ved semesterslutt. Det viste seg fort at installasjon av Matterhorn var en komplisert affære, med mange innfløkte avhengigheter til ulike eksterne biblioteker og verktøy. Matterhorn i seg selv er et stort java-basert prosjekt med en mengde moduler som skal jobbe sammen. Samtidig var dokumentasjonen mangelfull og utdatert; det måtte en del prøving og feiling til for å installere grunnsystemet, og ukene gikk. Sommerferieavvikling ble utsatt for å få tid til å gjøre systemet ferdig. Ved studiestart våren 2011 var systemet med nød og neppe klart til bruk, men det hadde ikke blitt tid til veldig mye testing. Det oppsto umiddelbart mystiske problemer med opptak som ikke ble fullført skikkelig, opptak som ikke ble publisert skikkelig og opptak som ikke ville starte i det hele tatt. På grunn av den dårlige dokumentasjonen og den store kompleksiteten i Matterhorn var det vanskelig å feilsøke problemer, og manuell disaster recovery var umulig: hvis et opptak feilet i etterbehandlingen var det ingen mulighet for å begynne etterbehandlingen på nytt. Det viste seg også at store deler av det man måtte forvente av muligheter for sletting, flytting og redigering av opptak manglet fullstendig fra løsningen, Matterhorn fremsto som et uferdig produkt (dette var i versjon 1.1). Problemene vedvarte flere uker inn i semesteret, og det ble klart at noe måtte gjøres. Skal du gjøre noe riktig må du gjøre det selv Etter flere måneders arbeid med å sette opp og jobbe med Matterhorn hadde vi et klart bilde av hva som måtte være på plass for å ha en opptaksløsning som passet for HiG, og vi hadde også en liste med ting vi mente Matterhorn løste på en dårlig måte, eller ikke i det hele tatt. En kort kravspesifikasjon ble satt opp, basert på hva vi ønsket oss, hva vi mente ville være oppnåelig, og hva som kunne komme raskt på plass hvis vi gjorde jobben selv. Systemet vi ønsket oss måtte oppfylle følgende krav: Enkelt for forelesere å planlegge opptak eller streamingHelautomatisert start, stopp og publisering (etter opptaksjobb er registrert)Mulighet for disaster recovery (redde ut opptak hvor opptaksjobben sviktet i et eller annet ledd, som skjedde ofte)Støtte opptak og livestreaming, helst samtidigLav kompleksitet - Keep It Simple, Stupid - bruke eksisterende UNIX-komponenter der dette var muligBruke moderne kodeker (h264)Støtte avspilling på Windows, Mac, Linux og mobile enheterGjenbruk av maskinvaren som opprinnelig ble kjøpt inn til MatterhornEt utviklingsteam på fire ble satt opp, og fire arbeidsområder ble definert: Registrering av opptaksjobber (frontend)Behandling av opptaksjobber (backend)Opptak/streaming (backend)Avspilling (frontend)Samtidig gjorde vi i begynnelsen en del teknologivalg med tanke på å holde kompleksiteten lav: NFS for filoverføring fra opptaksklienter til server (Matterhorn brukte et REST-interface), filbasert jobbhåndtering og lagring av metadata (ingen databaser eller XML), cron for scheduling (ingen kontinuerlig kjørende daemons), minimalt med konfigurasjon og integrering. Prosjektet ble døpt «omnom», inspirert av det klassiske backronymet «UNIX»: «OMnom is NOt Matterhorn», og i tråd med tidligere navnevalg. Vi ga oss selv tre uker på å fullføre prosjektet. Tidsskjemaet sprakk, men ikke med mye, og i begynnelsen av november 2011 ble det første opptaket gjort med det nye omnom-systemet. Opptaksboksene Selve kjernen i Omnom er de såkalte opptaksenhetene, som i bunn og grunn er helt vanlige datamaskiner med noen ekstra utvidelseskort og spesialtilpasset programvare. Det er et videokort for å ta inn et kompositt-videosignal for kameraet, og et kort som tar inn VGA-signal og gjør det tilgjengelig som en video-enhet på maskinen (akkurat som et kamera). I tillegg benyttes det innebygde lydkortet for å ta inn lydsignalet. Vi ender dermed opp med tre inn-enheter: Kamera-bilde (montert på vegg, vendt mot tavle eller podie)VGA-bilde (som henter nøyaktig samme bilde som det som vises på projektor)Lyd (som er nøyaktig samme lyd som det man hører over høyttalerne i auditoriet)For å få til dette må de ulike signalene tappes eller splittes med omhu. Her er et diagram som viser hvordan signalene flyter: Alt en foreleser trenger å gjøre når en forelesning skal starte er å starte på riktig tidspunkt og sørge for å bruke mikrofon (hvis det er lyd i rommet blir det lyd i opptaket). Omnoms oppbygning – en teknisk gjennomgang I grove trekk fungerer Omnom-systemet slik: Når en bruker ønsker å gjøre et opptak eller en strømming logger man inn til planleggingsverktøyet. Her har vi fokusert på å gjøre jobben så enkel som mulig, med ingen unødvendige valgmuligheter eller kompliserte dialoger.Systemet lister automatisk opp alle registrerte fag ved HiG, så man kan velge dette fra en liste i stedet for å skrive det inn manuelt. Det samme gjelder ansatt-opplisting for forelesere. Dette minimerer risiko for skrivefeil, og gjør det enklere å grubbere og katalogisere i etterkant. Det er også i dette steget vi ber om metadata, slik at et opptak har dette klart så fort som overhodet mulig. En opptaks- eller strømmings-jobb blir i backend definert i en fil med filbenevnelsen .nom, på følgende format: k105-8f22d2f3b295.nom: start|1378282380 duration|110 captureagent|k105 inputs|both outputs|both lecturer|klausb topic|SMF1301F title|Bedrifts- og forretningssystemer -Nr4 description| started|0 ended|0En .nom-fil er altså en helt enkel key/value-listing, og inneholder alt av relevant metadata for et opptak. Filnavnet indikerer opptaksjobbens unike ID og inneholder også hvilket rom opptaket skal gjøres i. start: Start-tidspunktet oppgis i Unix-time, og trenger derfor å konverteres frem og tilbake i alle grensesnitt hvor det skal benyttes.duration: Varighet oppgis i hele minutter.captureagent: Oppgir hvor jobben skal kjøres.inputs: Hvilke inn-enheter som skal benyttes. Mulige verdier: camera eller both (som i kamera og projektorbilde) - i en fremtidig versjon vil dette endres til en opplisting, da det kan tenkes at man har flere mulige inputs.outputs: Oppgir hvorvidt noe skal lagres, strømmes eller begge deler (save, stream, both)lecturer: Hvem er det som snakker. Her oppgis som regel en HiG-ansatts brukernavn, som så kan oversettes i grensesnittet ved hjelp av katalog-oppslag eller lignende, men det kan også benyttes fritekst hvis ønskelig.topic: Overliggende sorteringsmulighet, for eksempel en foredragsserie eller et fag (i eksempelet er det oppgitt en HiG-fagkode, som i brukergrensesnitt oversettes til det fulle navnet på et fag), dette kan også være fritekst.title: Tittel på opptaket/strømmen, for eksempel dagens emne(r).description: En mer detaljert beskrivelse av hva som gås gjennom i forelesningen.started og ended:(Ikke i bruk) mulighet for opptaksenheten å angi når en jobb faktisk ble startet og avsluttet. Hvis det skulle komme behov for å ha mer metadata er det så enkelt som å legge til en ny linje i filen, da all programvare som håndterer denne filen ignorerer felter den ikke kjenner til. Alle .nom-filer håndteres i en katalogstruktur som dette: /opt/omnom/spool: ├── k102 │ ├── backlog │ ├── capture │ └── new ├── k105 │ ├── backlog │ ├── capture │ └── new ├── lille-eureka │ ├── backlog │ ├── capture │ └── new │ └── lille-eureka-3e1bebf1aaf2.nom ├── master-pool │ ├── new │ └── process_queue └── store-eureka ├── backlog ├── capture └── new ├── store-eureka-2fc3a6ec1546.nom ├── store-eureka-79a1a2356888.nom └── store-eureka-a6a4b5d4efee.nomNye .nom-filer opprettes i katalogen master-pool/new, og alle klienter sjekker denne katalogen en gang i minuttet for å se om det ligger nye jobber som er tiltenkt seg selv. Når en opptaksenhet oppdager en ny .nom-fil som den skal forholde seg til flytter den filen til sin egen katalog i treet, hvor jobben vil ligge på vent. Denne katalogstrukturen er montert via NFS på samtlige enheter, slik at et system for datasynkronisering ikke er nødvendig. Brukergrensesnittet hvor man kan se og redigere planlagte jobber henter også sine data rett fra denne filstrukturen. Opptaksenhetene sjekker hvert minutt sine respektive new-kataloger for å se om det ligger en opptaksjobb som skal startes. Jobben vil også startes hvis den oppdager at det ligger en jobb som skulle ha startet, da det er bedre å starte for sent enn ikke i det hele tatt. Hvis det blir oppdaget en opptaksjobb som har «gått ut på dato», altså at både start- og stopp-tidspunktet er passert vil jobben flyttes til katalogen «backlog». All lagring av video under en opptaksjobb gjøres til opptaksenhetens lokale filsystem (ikke mot NFS-sharet), i katalogen /var/tmp/omnom/capture/. I denne katalogen legges også den tilhørende .nom-filen. På samme måte som det hvert minutt sjekkes om det er en jobb som skal startes, så sjekkes det om det er en jobb som skal stanses (når tiden i en opptaksjobb har gått ut). Da sendes det et stopp-signal til den kjørende opptaks-prosessen, som så avslutter opptaket og gjør en rask etterbehandling. Når opptaket har stoppet fullstendig signaliseres dette ved å legge en fil kalt «stopped» sammen med mediafilene og .nom-filen for opptaket. Hvert minutt sjekkes det om det eksisterer et opptak i /var/tmp/omnom/capture som har status som ferdig (at filen «stopped» eksisterer), og om det er det så begynner filene å kopieres tilbake til NFS-sharet, denne gangen til katalogen master-pool/process_queue. Denne flyttingen gjøres via et perl-script som dobbeltsjekker at filene ikke blir skadet i overføringen: hvis noe går galt avbrytes flyttingen, og filene blir liggende på opptaksboksen. Det er verdt å nevne noe om teknologien som benyttes for å utføre selve video- og lydopptaket på opptaksboksene. På samme måte som Matterhorn benyttes multimedierammeverket gstreamer som grunnlag. I gstreamer benytter man et konsept med såkalte pipelines, hvor man definerer ulike inputs (kamera-enheter, lydenheter) og sender dem gjennom forskjellige moduler og prosesser. Sånne gstreamer-pipelines kan fort bli veldig uoversiktlige, men hvis du har et Linux-system med gstreamer installert kan du se et meget enkelt eksempel her: gst-launch-0.10 videotestsrc ! autovideosink Det du gjør er å be gstreamer om å lage en testvideo (videotestsrc) og sende det direkte til et egnet avspillingsvindu (autovideosink). Man kan legge inn effekter i mellom videokilden og videovisningen: gst-launch-0.10 videotestsrc ! warptv ! autoconvert ! autovideosink Her sender vi videobildet først til filteret warptv, som legger en forvrengingseffekt på videoen, og så sender vi det forvrengte videosignalet gjennom filteret autoconvert som sørger for å konvertere fargerommet til noe som kan spilles av (fargerommet ble endret av effekten, det er ikke alle fargerom som passer med alle filtre, derfor trenger man ofte å konvertere fargerommene i pipelines). Jo flere inputs og outputs man har, og jo mer man ønsker å gjøre, jo lengre og mer kompliserte blir gstreamer-pipelines. Hvis det er noe galt med rekkefølgen eller logikken, vil det ikke fungere i det hele tatt, så mye av magien i Omnom ligger i å dynamisk opprette fungerende og stabile pipelines ut fra hva man ønsker av inn- og ut-signaler. Dette gjøres i Omnom ved hjelp av et BASH-script(!) på 600 linjer. Her er et eksempel på en komplett pipeline som generert av omnom.sh som tar bilde fra kamera og lyd fra mikrofon og lagrer det til disk (en av de enkleste oppgavene systemet har å utføre): v4l2src device=/dev/cam ! videocrop top=64 left=16 bottom=64 right=16 \\ ! videorate ! video/x-raw-yuv,framerate=30/1 ! ffvideoscale \\ ! video/x-raw-yuv,width=736,height=414 ! queue2 \\ ! x264enc bitrate=600 tune=zerolatency ! tee name=cameraenctee \\ ! queue2 ! h264parse ! mpegtsmux name=cameratsmux \\ ! tee name=cameratstee ! queue2 ! filesink location=camera.ts alsasrc device=hw:0 ! audioconvert ! audio/x-raw-int,channels=1 \\ ! audioconvert ! audio/x-raw-int,channels=2 ! queue2 \\ ! faac bitrate=64000 ! audio/mpeg,mpegversion=4,stream-format=raw \\ ! tee name=audioenctee ! queue2 ! cameratsmux.Hvis man skal gjøre både opptak og streaming samtidig blir pipelinen noen linjer lengre. Tilbake på den sentrale serveren kjøres det hvert minutt en sjekk etter opptaksjobber som skal etterbehandles. Dette innebærer å konvertere filene til ferdige videofiler for strømming, opprette en mp3-fil og eventuelt generere en filmfil som kombinerer kameraopptak og skjermopptak hvis begge har vært benyttet. Når alt er klart flyttes katalogen med filene over til publiseringskatalogen. Man vil da i et typisk eksempel ende opp med disse filene: /opt/omnom/publish/1378289041-8f22d2f3b295/: audio.mp3 04-Sep-2013 12:11 50M camera.mp4 04-Sep-2013 14:04 522M camera.webm 04-Sep-2013 14:04 651M combined.mp4 04-Sep-2013 14:04 836M k105-8f22d2f3b295.nom 04-Sep-2013 12:04 179 screen.mp4 04-Sep-2013 14:04 410M screen.webm 04-Sep-2013 13:09 380MKatalognavnet inneholder to elementer: den originale timestampen fra da .nom-filen ble opprettet – dette sørger for at katalogene alltid vil listes opp kronologisk – og den unike ID-en som ble generert når opptaksjobben ble opprettet. .nom-filen har også fulgt med, og fungerer nå som metadata-lagring for filene som ligger der. De primære film-filene lagres i to web-vennlige formater: mp4-fil med bilde i h264-format og lyd i AAC-format.webm-fil med bilde i vp8-format og lyd i vorbis-format.Filen combined.mp4 inneholder de to videofilene stilt ved siden av hverandre, og genereres kun i .mp4-format, da det er meningen at opptakene skal spilles av i en dedikert player som synkront spiller av kamera- og skjermopptakene. .mp4-filen eksisterer primært for å kunne spille av opptakene på iOS-enheter hvor man kun kan spille av én film-fil om gangen. Opptaket i eksempelet er forøvrig på 1 time og 50 minutter. En annen ting som ikke er helt på plass enda er den dedikerte avspilleren som skal spille av opptakene. For øyeblikket er det primært den kombinerte filmfilen combined.mp4 som benyttes når opptakene skal vises. Her ser vi på muligheten for å benytte Paella Engage Player. Omnom-bruk i dag (i går?) I dag har vi fire forelesningssaler som er satt opp for Omnom: K102, K105 og Store og Lille Eureka. Datamaskinene som står for opptakene ble i forkant av høstsemesteret 2013 oppdatert til vifteløse enheter, da vi opplevde masse mekanisk svikt på de Matterhorn-baserte opptaksenhetene i det foregående semesteret. Viftene sluttet å virke, med overoppheting og mystiske systemkrasj som resultat. De viftene som fortsatt fungerte støyet dessuten så mye at vi opplevde at forelesere slo av opptaksutstyret for å bli kvitt bråket, og da ville selvfølgelig ikke opptak kjøre. I høstsemesteret 2013 har det blitt gjort over 130 opptak i 10 forskjellige fag fra alle skolens avdelinger. I tillegg har systemet blitt benyttet til gjesteforelesninger og konferanser, som for eksempel NISLecture. På toppen av dette har systemet blitt brukt til mye strømming uten opptak, som et alternativ til bruk av tradisjonelt videokonferanseutstyr. Dette ville ikke vært mulig i Matterhorn. Veien videre Det er fortsatt mange ting som står på ønskelista og som vi har på arbeidsplanen vår: Flere rom Det er stor etterspørsel etter Omnom i flere forelesningssaler. Vi har gjort en utredning på hva som er mulig, og noen av rommene som er etterspurt vil kreve ganske mye arbeid for å integreres med Omnom, men vi har det på blokka. C007 vil være enklest å få til, og dette blir gjort neste semester. Bærbar enhet Vi har begynt å drodle med muligheten for å lage en eller flere bærbare Omnom-enheter, med tanke på klasserombruk og lignende. Her planlegger vi å implementere et berøringsgrensesnitt, slik at man kan starte et opptak eller strømming med bare et par trykk på skjermen. Denne skjermen vil også vise en live-visning av kamera og skjermvisning. Kontrollpanel Arbeidet i forbindelse med bærbar enhet vil også gjøre det mulig for oss å lage et kontrollpanel for de faste installasjonene i forelesningssalene, med den samme muligheten for å umiddelbart starte en strømming eller opptak, og for å se hva kamera og skjerm vil vise på opptaket. HD-oppløsning Kameraene vi har montert i forelesningssalene i dag har to moduser: lav oppløsning og HD-oppløsning. I dag benyttes den lave oppløsningen, da det var dette Matterhorn var laget for å håndtere. Vi jobber nå med å teste ny maskinvare som vil la oss bytte kameraene over til HD-modus, noe som vil øke kvaliteten på tavle- og foreleseropptak betydelig. Redigering av opptak Som regel kommer ikke en forelesning skikkelig i gang før etter et par minutter, og de avsluttes gjerne en stund før opptaket er satt til å stanses. Det er mulig å gå inn og stanse et pågående opptak hvis man ønsker dette, men det er ikke en mulighet som benyttes så ofte. Dermed er det behov for å gjøre litt enkel redigering i etterkant. Dette er en litt større oppgave som vi har satt et stykke ned på prioriteringslisten, men det kan være vi får mye av dette gratis ved å ta i bruk Engage Player. Bevegelige kameraer Et av de oftest etterspurte funksjonene er muligheten for «motion tracking», altså at kameraet følger foreleser rundt i rommet. Her har vi et par idéer på blokka i forhold til å løse dette med ett enkelt kamera, men vi har også fått tak i navnet på en leverandør av en hylleløsning for kameraer med frittstående bevegelsessensor. Vi ser også på muligheten for forhåndsdefinerte kamerasnitt som man kan veksle mellom ved behov. Plassering av kamera I dagens løsning så er kameraene for opptak montert oppe på veggen et stykke bak i rommet. Dette har vist seg å ikke være helt optimalt, og det planlegges å flytte kameraene til oppunder taket, omtrent på høyde med projektorene som er montert i de ulike forelesningssalene, eventuelt litt lavere der det lar seg gjøre uten å sperre sikten fra salen.
Oppbrukt epostkvote
Mappe:
Norsk
Alle studenter har en e-postkvote på 100GB og dersom du overskrider denne må du slette e-post til du kommer under denne igjen før du kan sende eller motta e-post igjen. English version - Inbox quota exceeded Temaside om IT-hjelp | Sider merket med e-post Innholdsfortegnelse [-] E-postkvote Problem i forbindelse med sletting Innstillinger for sletting i webmail Innstillinger for sletting i Thunderbird Kontakt E-postkvote Som student har man mulighet til å ha opptil 100GB med informasjon i e-postkassen. Dette inkluderer alt av vedlegg og eventuelle kopier av e-post. Dersom man får opp advarsler i webmail-klienten om at man begynner å nærme seg kvoten, kan det være lurt å begynne å slette noen e-poster. Husk at søppelbøtta teller med i kvoten, så for å frigjøre plass må søppelbøtta tømmes. E-poster i sent-mappa er også viktig å huske at tar opp plass. Dersom du overskrider kvoten vil du ikke få lov til å sende eller motta e-post før du har slettet nok til at du er under grensen igjen. E-postene du mottar vil da bli returnert til sender. Problem i forbindelse med sletting Du kan oppleve problemer med sletting når kvoten er nådd. Dette er fordi sletting av e-post først vil kopiere den til Søppel. For å kunne slette e-post og frigjøre plass, må du derfor følge stegene under. Innstillinger for sletting i webmail Trykk Innstillinger -> Oppsett.Under Kategori, velg ServerinnstillingerHuk av for Hvis en melding ikke kan flyttes til Slettet, slett den(Valgfri) Huk av Tøm søppel ved utlogging Lagre innstillingene. Innstillinger for sletting i Thunderbird Finn valget Når jeg sletter en melding under Kontoinnstillinger -> Tjenerinnstillinger. Velg enten Slett umiddelbart eller Merk som slettet. Hak eventuelt av Tøm søppelkassen ved avslutning.Valget Komprimer mapper i fil-menyen rydder ut meldinger merket for sletting. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Skademelding - for saksbehandlere
Mappe:
Norsk
Denne siden er fjernet. Se Saksbehandling ved melding om yrkesskade / yrkessykdom.
Vedlikehold av wikiside
Mappe:
Norsk
For ansatte som jobber med innhold på wikisider. Råd og sjekklister for vedlikehold og oppdatering av wikisder. Du må ha innholdsprodusentrettigheter på Innsida for å utføre dette. Ser du etter noe annet? Samleside om innholdsarbeid på innsida| Sider merket med wiki Innholdsfortegnelse [-] Fikse ting i farta eller sette til vedlikehold Enkel sjekkliste for hyppig vedlikehold (månedlig) Utvidet sjekkliste ved periodisk gjennomgang (årlig/workshop el.l) -Denne siden er under arbeid - ikke bruk- Fikse ting i farta eller sette til vedlikehold Hvis du finner feil eller mangler på en side og du er 100 % sikker på at du kan fikse det - gjør det med en gang. Dette kan f.eks gjelde lenkefeil, manglende lenker, tagging, kategorisering, kontaktpersoner osv. Hvis du finner feil eller mangler men er i tvil om de som jobber med siden vil like endringen varsler du dem. Du finner ut hvem som har redigert siden ved å klikke detaljer og historie. Hvis du ikke er 100 % sikker bør du i stedet sette den til vedlikehold. Dette gjør du ved å tagge siden med audit under kategorien Content Management. Husk alltid å skriv i kommentarfeltet hvorfor du satte den til audit og hva du mener bør fikses. Enkel sjekkliste for hyppig vedlikehold (månedlig) En slik enkel kvalitetssjekk av en nettside kan ta en time for deg men spare ansatte og studenter ved NTNU for masse tid. Er innholdet/teksten oppdatert? frister, rom, skjema, vedlegg, versjoner? Følger fagekspertene med på siden og sier fra når det skjer endringer? (f.eks HR, HMS, Studieveiledere, IT)Er de viktigste brukeroppgavene lett tilgjegelig? Hvis siden handler om å utføre en oppgave bør det du trenger for å utføre oppgaven (veiledning, skjema, lenker, innlogging osv) være langt oppe på siden.Løft frem handlingsdriverne i samråd med fagekspertene og brukerne. Burde siden vært oversatt til engelsk? (Som regel JA med mindre det er en side kun for noen få administrative brukergrupper eller den norske siden kan funke på engelsk også (f.eks kontaktsider)Mellomtitler og ingress. Fungerer mellomtitlene og ingressen for brukeren? Er de logiske?Lenkesjekk. Sørg for at lenking på siden er korrekt utført og at det ikke er døde lenker. Er det noe som burde vært lenket opp? Se veiledning om lenking av wikiside. Sjekk deretter om lenking INN til siden er bra. F.eks fra temasider eller andre wikisider, bokmerker o.l.Målgruppe og kategori. Sjekk at siden har riktig kategorisering og målgruppe. Se veiledning om kategorisering av wikiside.Tagging av wikiside. Sjekk at de viktigste triggerordene er lagt til som tagg. Gjerne sjekk med brukerne av siden eller ekspertene. Se egen veiledning om tagging av wikiside. Skriv i kommentarfeltet at siden har fått en gjennomgang/kvalitetssjekk og hva du gjorde "kvalitetssjekket siden, gjord dette og dette". Publiser, sett dato for neste gjennomgang (gjerne i kalender) og gyv løs på en side til. Utvidet sjekkliste ved periodisk gjennomgang (årlig/workshop el.l) Har siden livets rett? Løser den noe for noen? Bidrar den til noe for NTNU? Finnes innholdet allerede på andre nettsider, men med en liten variasjon på deres side? Sjekk søketreff og gjør det du kan for å forbedre søketreffene (SEO). Test de viktigste triggerordene i innsidasøk, ntnu søk på eksternweb og google. Hvor langt opp kommer siden? Burde den vært høyere? Prøv å gjør den bedre søkbar ved å jobbe med tekst, mellomtitler og tagger. Hvis ingenting funker - meld fra. Sjekk besøksstatistikk (nederst). Vet brukerne om siden? Er den lansert i meldingskanaler eller lignende? Kan noe gjøres for å innarbeide bruken av den?BrukertestingGjennomgang med fageksperter. Er det som står korrekt? Kan dokumenter og vedlegg gjøres om til tekst?Trenger vi skjema? kan skjemaene digitaliseres?Kan noen steg/prosesser forenkles?Kan og bør innholdet løftes opp til nivået over? (felles for fakultet eller NTNU)Er det noen som bør kobles på i arbeidet med siden? Andre enheter/fagmiljøer?Skriv i kommentarfeltet at siden har fått en gjennomgang/kvalitetssjekk og hva du gjorde "kvalitetssjekket siden, gjord dette og dette". Publiser, sett dato for neste gjennomgang (gjerne i kalender) og gyv løs på en side til.
Fraværsmelding i epost
Mappe:
Norsk
Automatisk fraværsmelding brukes når du ikke er tilgjengelig via e-post over en lengre periode. English version - Automatic reply from email Innholdsfortegnelse [-] Automatisk svar i Outlook Automatisk svar i https://outlook.office.com/webmail Kontakt Temaside om IT-hjelp | Sider merket med e-post Automatisk svar i Outlook Gå på fanen Fil (øverst til venstre på skjermen) når du står i Outlook, du får nå opp skjermbildet du ser under. Velg Automatiske svarHuk av for Send automatiske svar.Vanligvis er det aktuelt å velge et tidsrom for svarmeldinger (dato og klokkeslett).Velg om du vil sende svarmelding til både interne og eksterne kontakter (kan være ulike meldinger).Skriv svarmelding i meldingsfeltet og trykk på Ok. Nå aktiveres autosvar fra det tidsrommet du har satt.Du kan også legge inn regler hvis du har behov for det. Trykk på Regler (nederst til venstre).Du får varsel om at fraværsmelding er aktivert når du åpner Outlook i aktiveringsperioden - eller hvis du ikke har satt en sluttdato for automatiske svar. Automatisk svar i webmail Dersom du ikke har satt opp Outlook som epostklient eller ikke er på kontoret, kan du bruke webmailgrensesnittet for å legge inn en fraværsmelding. Det gjør du ved å trykk på tannhjulet oppe i høyre hjørne og søke opp automatiske svar. Velg ønsket melding og legg til ønsket tidsperiode. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer. Har du tips til hvordan denne guiden kan forbedres? Send epost til orakel@ntnu.no
EVU-mal - Hva lærer du?
Mappe:
Norsk
Skal du skifte fra gammel til ny mal? Følg veiledningen EVU - skifte til ny mal først. På siden Hva lærer du? skal du fortelle om hva man lærer på studiet. Vær konkret og tilpass språk og begrepsbruken til målgruppa. Vi anbefaler å ha en mer konkret og lettfattelig oppsummering først, og så hente inn læringsutbyttebeskrivelser fra FS hvis det fins. Eksempel på malen i bruk Hva lærer du? - Teknologiledelse og digital omstilling Sidestruktur Felter for bilde og video. Vi anbefaler å ikke bruke disse feltene, men heller legge bilder/video inn i fritekstfeltet under og gi en tydeligere kontekst og bildetekster.Fritekstfelt med formateringsmuligheter.Avkrysssingsboks "Skjul Læringsmål" for studier som ikke skal hente læringsutbyttebeskrivelser fra FS. Malen i Liferay Widget: Web-innholdsvisningStruktur: EVU Studieprogram hva kan jeg lære
Idun - Beregningstjenester for utdanning og forskning
Mappe:
Norsk
English version: Idun - Computional Services for Education and Research Idun er NTNUs fellestjeneste for forskning i beregningsvitenskap. Idun gir studenter og ansatte mulighet til å databehandle tungregning gjennom hurtigtesting og prototyping av HPC-programvare. Kontakt Kontakt help@hpc.ntnu.no direkteSend henvendelse via NTNU HjelpNettsider: http://www.hpc.ntnu.no Hva er Idun? Idun er et verktøy for: DatabehandlingÅ trekke ut og lage data for visualiseringPipelining og batchbehandlingBeregning og maskinlæring (AI)Tjenesten er utviklet og driftet av IT-avdelingen. I Idun kan du: Utføre testing og protoyping av HPC-programvareSondere, trekke ut og lage data for visualiseringFå større tilgang til beregningskapasitet
Tilskuddsordninger fra NAV
Mappe:
Norsk
Ansatt og arbeidsgiver kan ved sykefravær, overgang til delvis uføretrygd eller arbeidstrening søke ulike tilskudd fra fra NAV. Temaside om sykdom | Sider merket med sykdom Innholdsfortegnelse [-] Lønnstilskudd Varig tilrettelagt arbeid Tilretteleggings- og oppfølgingsavtale Mentor Inkluderingstilskudd Søknadsprosess og refusjoner Hvordan søke tilskudd Refusjoner Reisetilskudd ved sykdom Hvordan søker du om reisetilskudd? Hvordan søker du om refusjon av reisetilskudd? Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter har utgått Kontakt Lønnstilskudd Midlertidig lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for å få jobb. Dette kan skje ved at vedkommende kan bli ansatt i en virksomhet i en begrenset periode, eller forbli i en jobb man allerede har. Det utbetales lønn i hel- eller deltidsstilling, men arbeidsgiver får tilskudd til lønnen fra NAV. Den ansatte har ordinære lønns- og arbeidsvilkår og skal utføre vanlige oppgaver, men lønnstilskuddet skal kompensere for lavere produktivitet. Man kan være midlertidig ansatt i hele eller deler av tilskuddsperioden. Det er arbeidsgiver som søker om lønnstilskuddet og det inngås en avtale mellom NAV og arbeidsgiver som avklarer varighet, ansettelsesforhold og oppfølgingsbehov. Varig lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid ved varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Det ansettes i hel- eller deltidsstilling og utbetales vanlig lønn. Arbeidsgiver får et tilskudd til lønnen. Varig tilrettelagt arbeid Hvis det innvilges uføretrygd og vedkommende har behov for arbeid i en skjermet virksomhet, kan det gis tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA) med arbeidsoppgaver som er tilpasset den enkelte. Dette kan også være enkeltplasser i ordinære virksomheter. Tilretteleggings- og oppfølgingsavtale En tilretteleggings- og oppfølgingsavtale skal bidra til at personer med behov for bistand fra NAV skal få eller beholde en jobb, samtidig som den støtter arbeidsgivere som inkluderer den som har en funksjonsnedsettelse. Avtalen skal sikre den enkelte og arbeidsgiver regelmessig oppfølging, en fast kontaktperson i NAV, rask saksbehandling og samordnet bistand fra NAV. NAV sørger for nødvendige hjelpemidler, tilrettelegging og oppfølging fram mot og i jobb. Mentor Mentor er et tilskudd fra NAV for å frikjøpe en kollega eller en medstudent for å gi ekstra bistand for å mestre jobb eller utdanning. Inkluderingstilskudd Arbeidsgivere kan søke om inkluderingstilskudd for å kompensere for kostnader knyttet til personer som trenger tilrettelegging av arbeids- eller tiltaksplassen. Dette skal gjøre det enklere å rekruttere eller prøve ut arbeidssøkere med behov for arbeidsrettet oppfølging. Søknadsprosess og refusjoner Hvordan søke tilskudd I forkant av søknad om tilskudd må leder og HR-støtte alltid være i dialog med lokalt NAV-kontor om ulike tiltak. Det bør skrives en oppdatert oppfølgingsplan der tiltak og søknad er beskrevet. Den ansatte skal være delaktig i både søke- og evalueringsprosessen, derfor bør ulike tiltak diskuteres i forbindelse med oppfølgings- og dialogmøter. Søknad og tilsagnsbrev skal legges i den ansattes personalmappe i ePhorte (Sykefravær-HMS-IA). Refusjoner Etter at søknad om tilskudd/ordning er sendt inn og behandlet vil NAV gjøre et vedtak. Vedtaksbrevet legges i den ansattes personalmappe i ePhorte (Sykefravær-HMS-IA). Det må da opprettes en digital avtale mellom NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker. Tilskuddsperiodene går nå for en og en måned, det vil derfor komme en SMS når en tilskuddsperiode er over til kontaktperson. Det må da lages sak i NTNU Hjelp, så søker Tjenestesenteret/Faggruppe for fravær og NAV-refusjoner om refusjon. Reisetilskudd ved sykdom Dersom arbeidstaker trenger transport til/fra arbeidsstedet på grunn av helseplager kan NAV gi reisetilskudd ved ekstra transportutgifter. Tilskuddet erstatter sykepenger slik at du kan være på jobb. Vilkårene for reisetilskudd er beskrevet i Folketrygdloven §8-14: Du kan tidligst få reisetilskudd fra NAV fra og med 17. dag etter at du ble sykReisetilskuddet begrenses til det beløpet du ville ha fått utbetalt i sykepenger for samme tidsromDu må ha rett til sykepenger for å kunne få reisetilskuddDet er ingen begrensning i antall dager du kan få reisetilskudd så lenge transportbehovet er midlertidig. En varig sykdom vil kunne gi grunnlag for reisetilskudd dersom den i kortere perioder medfører ekstra transportbehov. Ved beregning av reisetilskudd går ordinære reiseutgifter til fratrekk. Ved bruk av egen bil dekkes utgiftene etter statens reiseregulativ, med fradrag for de utgiftene du vanligvis ville hatt til transport. Hvordan søker du om reisetilskudd? Det søkes om reisetilskudd ved at sykmelder fyller ut punktet om reisetilskudd i sykmeldingen. Det må gå fram av sykmeldingen hvilken periode det søkes tilskudd for. Sykmelder skal begrunne hvorfor du ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet, og at du ellers ville vært sykmeldt. NAV vil fatte vedtak på grunnlag av denne informasjonen. Hvordan søker du om refusjon av reisetilskudd? Dersom NAV fatter vedtak om at reisetilskudd er innvilget må du legge ut for/forskuttere reisekostnadene selv og deretter søke refusjon via eget søknadsskjema til NAV. Mer om tilskuddsordninger generelt her. Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter har utgått Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd skulle dekke ekstrautgifter IA-virksomhetene hadde i forbindelse med forebygging eller tilrettelegging; som for eksempel opplæring i nye arbeidsoppgaver, kurs, transport til og fra jobben, innkjøp av hjelpemidler osv. Dette tilskuddet ble tatt bort som følge av ny IA-avtale fra 2019. Kontakt Har du spørsmål om barns eller barnepassers sykdom? Kontakt Tjenestesenteret Oppdatert 22.02.2023
Zoom - Deaktiver Join before host
Mappe:
Norsk
Her kan du lese om hvordan du forhindrer deltakere å gå inn i ditt personlige møterom før deg. English version: Zoom - Deactivate Join before host Innholdsfortegnelse [-] Join before host Se også Kontakt Join before host Hvis du bruker et personlig møterom, er et bra sted å starte å deaktivere alternativet "Enable join before host". Dette forhindrer andre i å bruke din personlige møte-ID uten deg. Følg disse trinnene for å justere denne innstillingen. Logg på og naviger til Settings i Zoom web portal. Gå til Schedule Meeting Sørg for at Allow participants to join anytime er skrudd av. Se også Zoom videoundervisningZoom help center Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du støter på problemer. Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte (SLS) via NTNU Hjelp for pedagogisk støtte.
E-post på iPhone og iPad
Mappe:
Norsk
Denne siden tar for seg oppsettet av e-post på iPhone og iPad for studenter og ansatte via Outlook-applikasjonen og i Mail applikasjonen. Brukere av iOS er anbefalt til å benytte seg av Outlook-applikasjonen, men standard Mail applikasjonen som er på iPhone og iPad skal fungere greit. Outlook-applikasjonen kan lastes ned fra App Store på dine iOS-enheter. Innholdsfortegnelse [-] Logge på Outlook i iOS med installert Microsoft Authenticator-app Logge på Outlook i iOS uten Microsoft Authenticator-app Oppsett av e-post i Mail-applikasjon på iPhone og iPad Se også Kontakt English version - Email via iPhone or iPad Temaside om IT-hjelp | Sider merket med e-post Logge på Outlook i iOS med installert Microsoft Authenticator-app Første gang du logger på Outlook-appen, må du legge til kontoen din. Logg på med ditt brukernavn i formatet brukernavn@ntnu.no. Har du satt opp tofaktorautentisering med Microsoft Authenticator-appen, kan du deretter trykke Åpne godkjenner, som vil ta deg videre til appen. Godkjenn innloggingen, og din konto vil automatisk legges til i Outlook-appen. Om du får spørsmål om å legge til en annen konto, trykk Kanskje senere. Logge på Outlook i iOS uten Microsoft Authenticator-app Skriv inn brukernavn@ntnu.no. Deretter vil du bli tatt videre til innlogging med FEIDE. Bruk NTNU brukernavn og passord og logg inn. Om du får spørsmål om å legge til en annen konto, velg kanskje senere. NTNU e-postkontoen din skal nå være lagt til i Outlook applikasjonen. Oppsett av e-post i Mail-applikasjon på iPhone og iPad Gå inn i innstillinger på din enhet og velg Mail. Inne på mail velger du kontoer. Trykk på legg til konto. Velg Microsoft Exchange. Fyll inn e-post i formatet brukernavn@ntnu.no Legg til beskrivelse om ønsket og trykk neste. Velg Logg på og du blir tatt videre til FEIDE-innlogging. Fyll inn NTNU brukernavn og passord i FEIDE-innloggingen. Velg deretter hvilke applikasjoner du vil skal synkronisere seg med NTNU e-posten din. Nå skal NTNU e-posten din være lagt til i Mail applikasjonen på din enhet. Se også Webmail Sett opp e-postkonto i Thunderbird Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
OneNote - Samarbeid og deling
Mappe:
Norsk
Denne brukerveiledninga forklarer hvordan du kan dele notatblokker og sider i OneNote. English version — Collaboration and sharing Temaside Microsoft 365 | Temaside OneNote Innholdsfortegnelse [-] Generelt om deling i OneNote Dele ei notatblokk Dele en side Eksportere side som PDF Dele ei side som øyeblikksbilde Endre tilgangsinnstillinger til delte notatblokker Passordbeskyttelse på inndelinger Se også Kontakt I OneNote kan du dele hele notatblokker med andre. På denne måten er det mulig å samarbeide med andre om innhold. Generelt om deling i OneNote Du kan velge om du vil dele skrivetilgang (som åpner opp for samskriving), eller kun lesetilgang.Det er også mulig å dele ei hel notatblokk, men å samtidig begrense tilgangen til inndelinger i notatblokka med et passord. Det er ikke mulig å dele lese eller -skrivetilgang til enkeltsider i ei notatblokk.Du kan sende en side som et øyeblikksbilde (screenshot) på e-post, eller laste bildet ned, og dele det som pdf. Dele ei notatblokk Når du deler ei notatblokk, får de(n) du deler med tilgang til alt i notatblokka. Det er derfor anbefalt at du kun deler ei notatblokk når dere skal samarbeide om alle sidene. Det kan derfor være greit å ha ei egen notatblokk for hvert samarbeid, og ei personlig som kun du har tilgang til. Åpne notatblokka du vil dele. Klikk på Del øverst til høyre i OneNote-vinduet.I vinduet som dukker opp kan du velge hvem som skal få tilgang til notatblokka. Trykk på Personer du angir, kan vise. Her får du fire alternativer. Alle med kobling: Notatblokka er åpen for alle som har tilgang til lenken. Personer i NTNU med koblingen: Kun personer med NTNU-bruker kan få tilgang via lenka. Personer som har tilgang: Personer som allerede har tilgang til notatblokka får tilsendt en kopi av lenka. Bestemte personer: Kun personene du angir har tilgang (kan være både NTNU-brukere og eksterne). Du legger inn navn/e-post på disse personene etter du har trykket på knappen Bruk.For å gi personen skrivetilgang må du huke av for Tillat redigering.Trykk på Bruk for å bekrefte innstillingene.I neste vindu velger du hvem du vil dele lenken med. Dersom personen(e) har NTNU-bruker, kan du søke på navn. Hvis ikke må du skrive inn e-postadressa.Dersom du heller vil dele lenka på andre måter, kan du kopiere lenka med Kopier kobling.Trykk Send for å dele koblingen. Brukerne du har lagt til får da en e-post med tilgangslenka. Dele en side Per idag er det ikke mulig å dele enkeltsider med skrivetilgang, men det er mulig å dele selve innholdet. Det er to måter å gjøre dette på eksportere til PDFsom et øyeblikksbilde (screenshot) på e-post Eksportere side som PDF NB! Forutsetter at du har Adobe installert. Velg Innstillinger og mer (...) til høyre i toppmenyen og deretter Skriv ut.I menyen Skriver velger du Adobe PDF.Trykk Skriv ut, og velg lagringsområde. Dele ei side som øyeblikksbilde Vær obs på at innholdet i siden blir sendt som tekst i en e-post, ikke som et vedlegg. Bilder vises heller ikke. Gå til siden du vil dele.Velg Del øverst til høyre i OneNote-vinduet.Velg Send kopi av siden.Velg om du vil sende bildet på e-post eller på Skype. Endre tilgangsinnstillinger til delte notatblokker Du kan når som helst endre tilgangen til notatblokker du har delt. Finn fram til notatblokka du vil endre.Gå til Del øverst i høyre hjørne. Åpne Flere alternativer (...) og velg Administrer tilgang.Her kan du endre koblingsinnstillinger, slette koblinger, og fjerne andres tilgang til notatblokka. Passordbeskyttelse på inndelinger Det er mulig å legge inn passordbeskyttelse på inndelinger. Du vil da kunne åpne og låse inndelingen når du måtte ønske. NB! Det er ikke mulig å gjenopprette glemte passord. Vi anbefaler derfor at du er forsiktig med å bruke denne funksjonen. Høyreklikk på inndelingen du vil passordbeskytte, velg Passordbeskyttelse og velg Legg til passord.Når du har lagt til et passord, vil du se en åpen hengelås på inndelingen. Du åpner og låser inndelingen ved å trykke på hengelåsen. Se også OneNote - Notatblokk - inndelinger og siderOneNote - Filer og multimediaOneNote - Tilgjengelighetsverktøy Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du støter på problemer.
Fjernstyring ved IT-støtte
Mappe:
Norsk
Dersom Orakeltjenesten trenger å fjernstyre datamaskinen din, kan du bli bedt om å laste ned et program som heter ConnectWise. English version - Remote access during IT support Temaside om IT-hjelp | Sider merket med fjernhjelp Innholdsfortegnelse [-] Fjernstyring Instruksjoner Tillat fjernstyring på Mac Kontakt Fjernstyring Start fjernstyring Instruksjoner Gå til nettsiden support.it.ntnu.noTast inn koden du får oppgitt over telefon. Denne er ofte 5-sifret.Klikk på pilen til høyre for inntastingsfeltet.Åpne filen som lastes ned automatisk.Følg instruksjonene som dukker opp på skjermen.Dersom du har Mac må du eksplisitt tillate fjernstyring, jf. eget avsnitt. Tillat fjernstyring på Mac Grunnet begrensinger fra Apple må Mac-brukere gjennomføre noen ekstra steg før fjernstyringen kan starte: Åpne Systemvalg, appen med tannhjulikonet i Dock.Klikk på Sikkerhet og Personvern.Gå til fanen Personvern.Klikk på hengelåsen nede til venstre i vinduet som dukker opp.Tast inn Mac-passordet ditt.Klikk Lås opp.Finn Skjermopptak i listen på venstre side.Marker alle oppføringer merket ConnectWise i listen til høyre.Klikk på Quit Now dersom det dukker opp et vindu med denne muligheten. ConnectWise vil automatisk starte på nytt.Klikk på Tilgjengelighet i listen til venstre.Marker alle oppføringer merket ConnectWise i listen til høyre.Klikk på hengelåsen.Etter å ha fulgt disse stegene skal Orakeltjenesten kunne fjernstyre din Mac. Prosedyren over er illustrert med bilder (engelsk oppsett) hos produsenten av løsningen, ConnectWise. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Farlig gods - sikkerhetsrådgiver
Mappe:
Norsk
Hvis du trenger hjelp til klassifisering, pakking, fylling, lasting og sending av farlig gods, kan NTNUs sikkerhetsrådgiver hjelpe deg.English version - Hazardous goods - Safety Adviser Temaside om HMS | Avhende risiko- og kjemikalieavfall Sikkerhetsrådgiveren kan bistå med risikovurderinger og ved spørsmål rundt lovverk og transport av farlig godsutarbeide og revidere retningslinjer foreta tilsyn og bistå i forbindelse med opplæring knyttet til farlig gods Avhending av farlig avfall Selv om NTNU har en sikkerhetsrådgiver, er det naturlig å fortsatt ta kontakt med Norsk Gjenvinning AS ved spørsmål om emballasje og merking og bestilling av transport av farlig avfall. Se Avhende risiko- og kjemikalieavfall for nærmere informasjon om avhending av risiko- og kjemikalieavfall. Krav om sikkerhetsrådgiver Forskrift om landtransport av farlig gods § 10 og ADR/RID 2023 kap. 1.8.3 setter krav til at virksomheter hvis aktiviteter omfatter transport av farlig gods, eller emballering, lasting, fylling eller lossing i den forbindelse, skal ha en, eller flere, sikkerhetsrådgiver(e). «Farlig gods» er stoffer og gjenstander som er forbudt å transportere i henhold til ADR/RID, eller tillatt bare under betingelsene angitt i dette regelverket. NTNU omfattes av regelverket i forbindelse med blant annet klassifisering, pakking, fylling, lasting og sending av farlig gods som skal transporteres på vei. NTNU-bestemmelser RisikovurderingFarlig avfallAvhende risiko- og kjemikalieavfall Lover ADR/RID 2023Forskrift om landtransport av farlig gods Les mer Sikkerhetsrådgiver – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, informasjonsside Kontakt Sikkerhetsrådgiver: DGM v/ Håvard Dalen, haavard@dgm.no, tlf. 952 53 270 Arve Johansen, HMS-rådgiver (ved generelle spørsmål om sikkerhetsrådgiver-funksjonen)
Vurdering og gjennomføring av veiledet praksis ved ILU
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Prosedyrer for gjennomføring og vurdering av veiledet praksisstudier Generelt Skikkethet Regler relatert til arbeidsliv/praksissted Tuberkuloseundersøkelse Fravær Fremgangsmåte ved «mulig ikke bestått» og «ikke bestått» i praksisemner Konsekvenser av vurdering Ikke bestått Klager Ikrafttredelse Prosedyrer for gjennomføring og vurdering av veiledet praksisstudier Rammeplaner og forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling og saksforberedelse gjelder. Disse retningslinjene omfatter alle bachelor-, master- og videreutdanninger med veiledet praksisstudier ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Generelt Læringsutbytte, innhold, omfang og detaljert krav i det enkelte praksisemnet er nærmere beskrevet i fag- eller studieplanen for utdanningen, eventuelt i eget praksishefte eller håndbok, og er grunnlaget for vurdering av praksis. Som karakteruttrykk for praksisstudier brukes: bestått/ikke bestått. En student kan ikke påbegynne et nytt praksisstudium før forutgående praksisstudier er fullført med bestått resultat, med mindre annet fremgår av fag-/studieplan ved den enkelte utdanning. Skikkethet Skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Regler relatert til arbeidsliv/praksissted Studenten skal i praksisstudiene rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder arbeidslivet. Studenter i praksis faller inn under lov om yrkesskadeforsikring, lov om skadeerstatning og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Studentene omfattes også av folketrygdlovens regler om yrkesskade. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, skal studenten rette seg etter de regler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten er underlagt taushetsplikt nedfelt i gjeldende lov- og regelverk. Studenten skal være gjort kjent med bestemmelser om taushetsplikten og avgitt taushetsløfte i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §4-6. NTNU tar ikke ansvar dersom studenten forårsaker skade på materiell og lignende på praksisplassen. For å sikre seg mot å komme i et mulig ansvarsforhold dersom det skulle skje en skade, bør studenten som hovedprinsipp avstå fra å benytte bil eller annet materiell som tilhører ansatt eller pasient/bruker/elev/medelev på praksisplassen. Dersom slik bruk er forutsatt på en praksisplass, kan studenten kreve å få avklart ansvarsforholdene før oppstart i praksisperioden. Studentene skal levere taushetserklæring og politiattest ved studiestart. Tuberkuloseundersøkelse Dersom en student har oppholdt seg minst tre måneder i et land med mye tuberkulose i løpet av de tre siste årene, må vedkommende undersøke seg for tuberkulose. Undersøkelsen skal gjøres tidligst to måneder etter at studenten er tilbake fra utenlandsoppholdet og før praksisopplæringa tar til. Før studenten går ut i praksis, må vedkommende vise fram gyldig tuberkulintest for Institutt for lærerutdanning. Testen må ikke være eldre enn tre måneder når den vises frem. Man må ta testen selv om man er vaksinert. Tuberkulintesten kan man blant annet gjøre ved Trondheim kommunes vaksinasjon- og smittevernkontor. På Folkehelseinstituttet sine nettsider finner du informasjon om hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose. Kravet om tuberkuloseattest har heimel i forskrift om tuberkulosekontroll. Fravær All praksis er obligatorisk. Fravær reduserer normalt ikke krav til praksis. Det henvises for øvrig til forskrift om studier ved NTNU, kapittel 5 og emnebeskrivelsene for praksis i de ulike studieprogrammene for lærerutdanningene ved NTNU. Fremgangsmåte ved «mulig ikke bestått» og «ikke bestått» i praksisemner Studenten skal ha et varsel om «mulig ikke bestått» praksis. Studenten skal ha skriftlig varsel om «mulig ikke bestått» midtveis («midtveisrapport») i praksisemnet. Varslet gis normalt enten av NTNUs representant eller praksisstedets representant i et møte. I møtet går man gjennom grunnlaget for «mulig ikke bestått» og beskriver hva som skal til av forbedringer for at studenten skal få «bestått». Varslet skal inneholde: Varsel om mulig ikke bestått praksis.Begrunnelse for dette (relatert til krav i aktuell emnebeskrivelse og studieplan).Planlagt oppfølging av studenten fra universitetets og praksisskolens side. Presisering av hva studenten må jobbe videre med for å bestå praksisperioden.Dato for neste møte og sluttvurdering. Varslet og kopi av vurderingsskjemaet (midtveisvurdering) sendes studenten, med kopi til praksisskole, dokumentsenter og praksisledelse ved NTNU.Ved Institutt for lærerutdanning har NTNU beslutningsansvaret for vurdering av studentens praksis. Studenten kvitterer på et skjema for å ha mottatt varsel om «mulig ikke bestått». Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått» selv om forutgående varsel om mulig «ikke bestått» ikke er gitt, jf. de ulike rammeplanene. Dersom studenten får «Ikke bestått» ved sluttvurdering, skal han/hun få en skriftlig melding om dette etter sluttvurdering er avholdt. Meldingen gis i eget brev etter fastlagt mal, stilet til studenten med navn og adresse. Meldingen skal undertegnes av NTNUs representant. Meldingen skal inneholde melding om «Ikke bestått» resultat i praksis og begrunnelse for dette tilbud om oppfølging/studieveiledning Konsekvenser av vurdering Ikke bestått Dersom praksisstudiet er vurdert til Ikke bestått, må hele praksisperioden gjennomføres på en ny skole neste gang praksisen gjennomføres ordinært. Får en student vurdert den nye praksisperioden til Ikke bestått, må utdanningen avbrytes, jf. Forskrift om Studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Klager Studenters rett til å klage over formelle feil i forbindelse med praksisstudier følger av lov om universiteter og høyskoler, kapittel 5. Vurdering av praksisstudier kan ikke påklages, jf. samme lov § 5-3 (5). Ikrafttredelse Dette reglementet trer i kraft 01. september 2017.
Viser 1 341 - 1 360.
← Første
Forrige
Flere