Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Tilrettelegging for studenter - Fakultet for medisin og helsevitenskap - MH
Mappe:
Norsk
Har du en funksjonsnedsettelse, særskilt behov eller sykdom som påvirker din studiehverdag? Da kan du søke om tilrettelegging. Hva slags tilrettelegging du kan få vurderes individuelt, på grunnlag av dokumentasjon, ut fra dine behov og de faglige kravene i studiet. Hvilken form for tilrettelegging du søker, har betydning for hvem du skal henvende deg til med søknaden din. Type tilrettelegging: Tilrettelegging på eksamen Kontakt NTNU Tilrettelegging hvis du har behov for: mentor tilrettelagt leseplass pensum på lyd hjelpemidler som eksempelvis teleslynge lingdys (lese- og skrivestøtteprogram) utredning av dysleksi og dyskalkuli bolig, parkering og transport drøfte andre mulige tilretteleggingstiltak Tilrettelegging som toppidrettsstudent Hvile- og ammerom Studiepermisjon Har du spørsmål knyttet til praksisstudier, se Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier - MH-fakultetet. Ved spesielle behov for gjennomføring av praksisstudier må dette løses i samarbeid med praksisstedet og NTNUs representant Kontakt studieveileder ved ditt studieprogram hvis du har behov for tilrettelagt undervisning som ikke er dekket av punktene over du trenger utvidet frist på en innlevering/øving du trenger å ta studiet over lengre tid Kontaktskjema for noen studier Kontaktskjema for visse studier ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleiesykepleie (MH-ISM) Kontaktskjema for studenter ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (MH-INB) Gjelder følgende studier: audiologi, bevegelsesvitenskap, ergoterapi, fysioterapi og MSc in Physical Activity and Health.
Emnevalg for master i informatikk - IDI
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon for studenter på master i informatikk (MSIT) ved Institutt for datateknologi og informatikk (IDI). Ser du etter noe annet? Se sider merket med IDI | Se sider merket med MSIT Se engelsk side: "Selecting Courses for Master in Informatics - IDI" Sjekk studienivå før du velger emner I en master i informatikk har du mange valgbare emner. I studieplanen vil du finne en liste med anbefalte emner for din retning, men du kan også velge fritt fra alle åpne emner ved NTNU. NB! Du kan ikke bruke emner fra bachelorgraden din i masteren. Når du velger emner er det viktig at du ser nøye på hvilket studienivå emnet har. Du kan maksimalt ha 22,5 studiepoeng* i graden som er på nivå 2 eller nivå 3. De øvrig emnene må være på høyere gradsnivå. Du kan ikke ha emner på nivå 1 i graden. Denne grensen på 30 studiepoeng inkluderer også obligatoriske emner. *Studenter i 2020-, 2021- og 2022-kullene er untatt denne regelen og kan ha maksimalt 30 studiepoeng på nivå 2 eller 3. Studienivå NTNUs bachelor- og masteremner er delt inn i fire studienivåer: Grunnleggende emner, nivå 1 Videregående emner, nivå 2 Tredjeårsemner, nivå 3 Høyere grads nivå (masternivå) Alle obligatoriske- og anbefalte valg emner i studieretningene på master informatikk består av en blanding av nivå 3-emner og høyere grads nivå-emner. Hvilket studienivå et emne har finner du på emnesiden. Helt til høyre i boksen "Fakta om emnet" (se illustrasjon under). Studienivå på emner i de ulike studieretningene Se tabeller nedenfor for studienivå på emner i hver studieretning. Oversikten er med forbehold om at det kan skje endringer i hvilke emner som inngår i studieretningen. Hvis det forekommer uoverenstemmelser i oversikten sammenlignet med studieplanen for master i informatikk er studieplanen gjeldende. Tabellene under er oppdatert for studieåret 2023/2024 Trykk på navnet til studieretningen for å se tabell Programvaresystemer I denne studieretningen kan du velge 3 emne (22,5 sp) som er på nivå 3. Studieretningen har: 5 obligatoriske emner, hvor 1 er på nivå 3 Emnekode Emnenavn Status Studienivå 1. år, høst 2023 TDT4175 Informasjonssystemer O 3 TDT4250 Avansert programvaredesign VA* H TDT4252 Virksomhets-arkitektur og innovasjon VA* H TDT4259 Anvendt data science VA* H IT3402 Design av grafiske brukergrensesnitt VA* H TDT4117 Informasjonsgjenfinning VB* 3 TDT4136 Introduksjon til kunstig intelligens VB* 3 TDT4165 Programmeringsspråk VB* 3 1. år, vår 2024 IT3010 Metoder for empirisk forskning innen IT og digitalisering O H - Eksperter i Team O H TDT4120 Algoritmer og datastrukturer VA 2 TDT4237 Programvaresikkerhet og personvern VA H TDT4240 Programvarearkitektur VA 3 TDT4242 Avansert programvareutvikling VA H TDT4257 Digitale plattformer og tjenesteinnovasjon VA H 2. år, høst 2024 IT3915 Master i informatikk, forberedende prosjekt O H IT3020 Aktuelle emner i informatikk VA H IT3021 Spill+ VA H IT3023 Læringsteknologi og analyse VA H IT3402 Design av grafiske brukergrensesnitt VA** H TDT4250 Avansert programvaredesign VA** H TDT4252 Virksomhets-arkitektur og innovasjon VA** H TDT4259 Anvendt data science VA** H IT3212 Datadrevet programvare VB H TDT4117 Informasjonsgjenfinning VB** 3 TDT4136 Introduksjon til kunstig intelligens VB** 3 TDT4165 Programmeringsspråk VB** 3 2. år, vår 2025 IT3920 Masteroppgave for MSIT O H * Emnet er også valgbart 2. år høst ** Emnet er også valgbart 1. år høst studienivå og statusforklaring: H = Høyere grads nivå 3 = Tredjeårsemne, nivå III O = Obligatorisk VA = Valgbart emne - legges kollisjonsfritt på time- og eksamensplan VB = Valgbart emne - kan kollidere på time- og eksamensplan Interaksjonsdesign, spill -og læringsteknologi I denne studieretningen kan du velge 4 emner (30 sp) som er på nivå 3. Studieretningen har: 5 obligatoriske emner, ingen er på nivå 3 Emnekode Emnenavn Status Studienivå 1. år, høst 2023 IT3402 Design av grafiske brukergrensersnitt O H TDT4117 Informasjonsgjenfinning VB 3 TDT4136 Introduksjon til kunstig intelligens VB 3 TDT4165 Programeringsspråk VB 3 TDT4175 Informasjonssystemer VB 3 TDT4195 Grunnleggende visuell databehandling VB 3 TDT4250 Avansert programvaredesign VB* H TDT4252 Virksomhets-arkitektur og-innovasjon VB* H TDT4259 Anvendt data science VB* H 1. år, vår 2024 IT3010 Metoder for empirisk forskning innen IT og digitalisering O H - Eksperter i Team O H TDT4257 Digital tjenesteinnovasjon VA H IT3022 Deltagende design VB H IT3024 Forskningsmetoder i menneske-maskin-interaksjon VB H TDT4171 Metoder i kunstig intelligens VB 3 TDT4230 Grafikk og visualisering VB H TDT4237 Programvaresikkerhet og personvern VB H TDT4240 Programvarearkitektur VB 3 TDT4242 Avansert programvareutvikling VB H TDT4245 Samhandlingsteknologi og sosiale medier VB H 2. år, høst 2024 IT3915 Master i informatikk, forberedende prosjekt O H IT3021 Spill+ VA H IT3023 Læingsteknologi og analyse VA H IT3020 Aktuelle emner i informatikk VB H IT3212 Datadrevet Programvare VB H TDT4250 Avansert programvaredesign VB** H TDT4252 Virksomhets-arkitektur og-innovasjon VB** H TDT4259 Anvendt data science VB** H 2. år, vår 2025 IT3920 Masteroppgave for MSIT O H * Emnet er også valgbart 2. år høst ** Emnet er også valgbart 1. år høst studienivå og statusforklaring: H = Høyere grads nivå 3 = Tredjeårsemne, nivå III O = Obligatorisk VA = Valgbart emne - legges kollisjonsfritt på time- og eksamensplan VB = Valgbart emne - kan kollidere på time- og eksamensplan Databaser og søk I denne studieretningen kan du velge 2 emne (15 sp) som er på nivå 3. Studieretningen har: 6 obligatoriske emner, 2 emner er på nivå 3 2 emner må velges fra emner merket med M2A Emnekode Emnenavn Status Studienivå 1. år, høst 2023 TDT4117 Informasjonsgjenfinning O 3 TDT4225 Store, distribuerte datamengder M2A* H IT2810 Webutvikling VB* 3 TDT4136 Introduksjon til kunstig intelligens VB* 3 TDT4200 Parallelle beregninger VB* H TDT4287 Algoritmer for bioinformatikk VB* H TDT4250 Avansert programvaredesign VB H TDT4259 Anvendt data science VB H 1. år, vår 2024 IT3010 Metoder for empirisk forskning innen IT og digitalisering O H TDT4300 Datavarehus og datagruvedrift O 3 - Eksperter i Team O H TDT4150 Avanserte databasesystemer M2A H TDT4305 Big Data-arkitektur M2A H TDT4237 Programvaresikkerhet og personvern VA IT3030 Dyp læring VB H TDT4205 Kompilatorteknikk VB 3 TDT4215 Anbefalingssystemer VB H 2. år, høst 2024 IT3915 Master i informatikk, forberedende prosjekt O H IT3020 Aktuelle emner i informatikk VA H TDT4225 Store, distibuderte datamengder M2A** H TDT4237 Programvaresikkerhet og personvern VA** H IT2810 Webutvikling VB** 3 TDT4136 Introduksjon til kunstig intelligens VB** 3 TDT4200 Parallelle beregninger VB** H TDT4287 Algoritmer for bioinformatikk VB** H 2. år, vår 2025 IT3920 Masteroppgave for MSIT O H * Emnet er også valgbart 2. år høst ** Emnet er også valgbart 1. år høst studienivå og statusforklaring: H = Høyere grads nivå 3 = Tredjeårsemne, nivå III O = Obligatorisk M2A = Minst to emne fra gruppe M2A VA = Valgbart emne - legges kollisjonsfritt på time- og eksamensplan VB = Valgbart emne - kan kollidere på time- og eksamensplan Kunstig intelligens I denne studieretningen kan du velge 1 emne (7,5 sp) som er på nivå 3. Studieretningen har: 6 obligatoriske emner, 3 emner er på nivå 3 1 emne må velges fra emner merket med M1A Emnekode Emnenavn Status Studienivå 1. år, høst 2023 TDT4136 Introduksjon til kunstig intelligens O 3 TDT4137 Kognitive arkitekturer O 3 TDT4173 Maskinlæring M1A* H TDT4117 Informasjonsgjenfinning VB* 3 TDT4165 Programmeringsspråk VB* 3 TDT4195 Grunnleggende visuell databehandling VB* 3 TDT4225 Store, distrubuerte datamengder VB* H TDT4259 Anvendt data science VB* H TTT4185 Maskinlæring og signalbehandling VB H TTT4197 Musikkakustikk og-teknologi VB H 1. år, vår 2024 TDT4171 Metoder i kunstig intelligens O 3 - Eksperter i Team O H IT3105 Kunstig intelligens programmering M1A H IT3708 Bio-inspirert kunstig intelligens M1A H TDT4215 Anbefalingssystemer VA H IT3030 Dyp læring VB H NEVR3004 Nevrale nettverk VB H TMA4268 Statistisk læring VB H TMA4300 Beregningskrevende statistiske metoder VB H 2. år, høst 2024 IT3915 Master i informatikk, forberedende prosjekt O H TDT4173 Maskinlæring M1A** H IT3020 Aktuelle emner i informatikk VA H TDT4117 Informasjonsgjenfinning VB** 3 TDT4165 Programmeringsspråk VB** 3 TDT4195 Grunnleggende visuell databehandling VB** 3 TDT4225 Store, distrubuerte datamengder VB** H TDT4259 Anvendt data science VB** H 2. år, vår 2025 IT3920 Masteroppgave for MSIT O H * Emnet er også valgbart 2. år høst ** Emnet er også valgbart 1. år høst studienivå og statusforklaring: H = Høyere grads nivå 3 = Tredjeårsemne, nivå III O = Obligatorisk M1A = Minst ett emne fra gruppe M1A VA = Valgbart emne - legges kollisjonsfritt på time- og eksamensplan VB = Valgbart emne - kan kollidere på time- og eksamensplan
Eksperter i team - for landsbyledere
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Hva er mitt ansvar som landsbyleder? Hva er mine oppgaver som landsbyleder? Beregnet arbeidsmengde Oppstartsdato Ressurser for studentene, landsbylederne og læringsassistentene Materiell til studentene Materiell for landsbyledere og læringsassistenter Nettkurs Anbefalte plattformer for digital undervisning Referansegruppe og emnerapport Aktiviteter og frister for landsbyledere - høsten 2024 (under oppdatering) August September Oktober November Desember Landsbytema Landsbypresentasjonen på nett Hvordan går jeg frem? Eksempelpresentasjoner Kontakt Her finner du en oversikt over arbeidsoppgaver, seminarer og viktige datoer for deg som landsbyleder i Eksperter i team. Ser du etter noe annet? Samleside om Eksperter i Team | Sider merket med EiT In English: Experts in Teamwork - for village supervisors Hva er mitt ansvar som landsbyleder? Ditt ansvar som landsbyleder er å legge til rette for at studentene i en EiT-landsby skal utvikle samarbeidskompetanse, og at de skal få trening i å formidle og anvende egen fagkompetanse. Dette innebærer at du planlegger og gjennomfører landsbydagene i samarbeid med læringsassistentene, og tilrettelegger for EiTs erfaringsbaserte læringsform. Landsbyleders oppgaver foregår både i høstsemesteret (forberedelser) og i vårsemesteret (gjennomføringen av landsbydagene). Hva er mine oppgaver som landsbyleder? gjøre deg kjent med emnebeskrivelsenutvikle et landsbytema og en nettpresentasjon som appellerer til studenter fra flere fagområder (les mer om landsbytema under og se hvordan du lager nettpresentasjon under)delta på kurs og seminar som utvikler deg som landsbyleder opprette og koordinere samarbeid med arbeidslivetgjøre deg kjent med oppmøtereglene for studentene, og føre oppmøte planlegge og gjennomføre landsbydagene sammen med læringsassistentenevære samtalepartner for læringsassistentene i arbeidet med å fasilitere gruppeprosessenelede og være til stede i landsbyen, legge til rette for og veilede studentgruppeneinformere studentene om emnets læringsmateriell (se oversikt på siden for studenter)gi tilbakemelding på innleveringer underveislegge til rette for gjennomføring av studentundersøkelsengjennomføre muntlige presentasjoner av prosjektarbeidene samt gjennomføring av perspektivsamtalenegjennomføre referansegruppemøte(r) og sikre at emnerapport fylles utOppsummert er landsbyleders viktigste oppgave å legge til rette for at studentene i en EiT-landsby skal utvikle samarbeidskompetanse, og at de skal få trening i å formidle og anvende egen fagkompetanse. Dette innebærer at landsbyleder planlegger og gjennomfører landsbydagene i samarbeid med læringsassistentene, og tilrettelegger for EiTs læringsform som er erfaringslæring. Beregnet arbeidsmengde Den totale arbeidsmengden er 240 timer. På høsten er det forventet at landsbyledere bruker om lag 80 timer på forberedelser og på våren om lag 160 timer på gjennomføring av landsbyen og sensurering. Oppstartsdato De intensive landsbyene starter mandag 8. januar 2024, og de langsgående landsbyene starter onsdag 10. januar 2024.Se også viktige datoer for intensive og langsgående landsbyer. Ressurser for studentene, landsbylederne og læringsassistentene Materiell for gjennomføring av landsbyen er samlet i NTNU-BOX. Materiell til studentene Landsbyleder må laste opp følgende innhold fra NTNU-BOX til Blackboard, for enkel tilgang for studentene: Veiledning for studentene. Denne er også tilgjengelig på nettsiden for EiT-studenter. Refleksjonsbok for studentene (pdf-fil)Veiledning og innlogging til nettkurs for studentene Universitetsbiblioteket publiserer digital litteraturliste i Blackboard gjennom verktøyet Leganto. Materiell for landsbyledere og læringsassistenter Dette ligger tilgjengelig for landsbyledere og læringsassistenter i egne mapper i NTNU-BOX: Maler til Powerpoint-presentasjoner til bruk i landsbyenMateriell til øvelser til bruk i landsbyenMateriell fra opplæringsseminar for landsbyledere og læringsassistenterDigital versjon av håndbok for landsbyledere og læringsassistenter ("EiT-boka")Digital versjon av refleksjonsboka Nettkurs Sammen med læringsassistentene skal du som landsbyleder legge til rette for at studentene får økt forståelse for og ferdigheter i tverrfaglig samarbeid. Dette nettkurset gir en innføring i sentrale begrep som ligger til grunn for EiTs pedagogiske plattform. Kurset inkluderer følgende tema som kan sees på uavhengig av hverandre: Studentaktiv læringStudentprosjekt og prosjektutviklingFasilitering som pedagogisk metodeGruppedynamikkVirtuelt samarbeidVeiledning og innlogging til nettkurset ligger i mappen Materiell til studentene i NTNU-BOX. Anbefalte plattformer for digital undervisning NTNU har to anbefalte verktøy for sanntids, digital undervisning Blackboard Collaborate og Zoom. På Innsida finner du veiledning for Blackboard Collaborate og for Zoom. Se foreløpige funn fra de digitale landsbyene våren 2020, presentert på Webinarfestivalen 25. november.Les artikkelen "Slik taklet studentene digitalt opplegg i EiT" i Universitetsavisa. Referansegruppe og emnerapport Landsbyleder har ansvar for å gjennomføre en emneevaluering og skrive en emnerapport i KASPER, NTNUs Kvalitetssystem for utdanning. Fagseksjonen for Eksperter i team anbefaler at emneevalueringen gjøres ved referansegrupper. Som et bidrag til emnerapporten får dessuten hver landsbyleder tilbakemelding fra studentene i landsbyen gjennom utvalgte spørsmål i EiTs spørreundersøkelse. Landsbyleder har ansvar for å opprette en referansegruppe i landsbyen, se: KASPER - Studieplanverktøyet. En representant for hver studentgruppe og landsbyleder må delta. I tillegg kan (en av) læringsassistentene forespørres om å delta. I langsgående landsbyer anbefaler fagseksjonen at det gjennomføres tre referansegruppemøter: ett ved oppstart, ett midtveis og ett ved avslutning av emnet, mens i de intensive landsbyene kan det være tilstrekkelig med to møter. Referansegruppen skal fremme forslag til tiltak for å forbedre studentenes læringsutbytte av emnet. Referatene fra referansegruppemøtene danner grunnlag for emnerapporten som skrives ved semesterslutt. Mer informasjon om oppretting referansegrupper og evaluering av emner: Metoder for studentevaluering av emne - Kunnskapsbasen - NTNU Aktiviteter og frister for landsbyledere - høsten 2024 (under oppdatering) August Q&A: Nettpresentasjon av landsbyen.15. aug kl 12:00-13:00 (norsk) og kl 14:00-15:00 (engelsk).Digitalt møte for alle landsbyledere. Her kan du stille spørsmål og drøfte problemstillinger om nettpresentasjon med EiT-fagseksjonen. September Nettpresentasjonen av landsbyen din sendes fakultetskontakten.Frist: 01. sept Oktober NettkursFor alle landsbyledere. Fokus på teori om læring, gruppedynamikk, virtuelle team, studentprosjekt og prosjektutvikling.Dato for publisering: TBA. Informasjonsmøte: Hva er EiT?01. okt kl 13:00-14:00 (norsk) og kl 14:15-15:15 (engelsk).Digitalt møte for nye landsbyledere og læringsassistenter. Grunnleggende informasjon om emnet Eksperter i team. Oppstartsmøte for landsbyledere og læringsassistenter i Gjøvik og Ålesund.01. okt kl 14.30. November EiT i praksis - obligatorisk for nye landsbyledere. Gjennomføres i perioden 5.-8. nov (i Trondheim). 12. nov (Gjøvik).Fysisk heldagsseminar fra kl. 8.30-16.00. Her vil du få erfaring med sentrale aktiviteter som inngår i gjennomføringen av EiT. Landsbyledere fra Ålesund deltar i Trondheim. Landsbyen våren 2025 - obligatorisk for alle landsbyledere.Én dato i perioden 14.-19. nov, kl 08:30-13:30. Digitalt seminar. Møt læringsassistentene dine, utveksle erfaringer og diskuter aktuelle problemstillinger med andre landsbyledere. Tid til innledende planlegging av undervisningen. Prosjektdesign i praksis - tilbud for alle landsbyledere21. nov kl 12.00-14.00 (norsk). 22. nov kl 12.00-14.00 (engelsk). Digitalt seminar. Innhold: Dialog og diskusjon om studentprosjekter i EiT og prosjektutvikling, introduksjon til økosystemet for studentinnovasjon ved NTNU, Q&A, erfaringsdeling. Sensurworkshop - anbefalt for alle landsbyledere26. nov kl 09.15-11.00 (norsk) og kl 12.15-14.00 (engelsk).Workshopen handler om hva som utgjør innholdet i prosessrapporten i EiT samt vurderingen av denne rapporten. Desember Seminar om virtuelt læringsmiljø10. des. kl 14.00-15.30Digital workshop for landsbyledere som skal gjennomføre landsbyperioden helt eller delvis virtuelt. Fokus: Digital relasjonsbygging, hvordan få studentene til å jobbe som team og erfaringsdeling. Velkomstmelding i BlackboardFrist: 13. des. Du sender velkomstmelding til studentene i din landsby. Landsbytema Hver landsby i EiT har et overordnet tema, kalt landsbytema, og hver studentgruppe i landsbyen definerer selv et tverrfaglig prosjekt innenfor dette temaet de ønsker å arbeide med i EiT. Det er et mål at hver enkelt student på gruppa får anvendt sin fagkompetanse i prosjektet og at prosjektet skaper verdi for samfunnet. Landsbylederen definerer landsbyens tema, som altså gir studentene et overordnet rammeverk for prosjektarbeidet. Landsbyens tema bør: være åpent og tverrfaglig slik at det appellerer til studenter fra flere ulike fagområder være relatert til aktuelle problemområder fra samfunns- og arbeidsliv knyttes til aktører i samfunnet som studentene kan forholde seg til underveis i prosjektarbeidet Landsbypresentasjonen på nett Hver landsby skal presenteres på Eksperter i team sine nettsider på høstsemesteret. Denne presentasjonen danner grunnlaget for studentenes valg av landsbyønsker. Nettpresentasjonen er derfor et av de viktigste virkemidlene for å rekruttere studenter til landsbyen og den er ditt ansvar som landsbyleder. EiT arrangerer Q&A: Nettpresentasjon av landsbyen 17. august 2023, du mottar invitasjon på e-post. Her kan du stille spørsmål og drøfte problemstillinger om nettpresentasjonen med EiT-fagseksjonen. Hvordan går jeg frem? Du laster ned og fyller ut en mal for presentasjon av din landsby (.docx). Når denne er skrevet sender du dokumentet til din EiT-kontaktperson på fakultetet, som igjen sørger for publisering på nett (se kontaktinfo på hovedsiden for EiT). Siste frist for innlevering av presentasjonen til fakultetskontakten er 1. september. Nettpresentasjonene gjøres tilgjengelige 1. oktober, og studentene har tiden frem til 1. november med å bestemme seg for hvilke landsbyer de skal søke seg til. Se Nettpresentasjon av EiT-landsbyen HVA, HVORFOR og HVORDAN (PDF) for tips til utforming av landsbytittel, bildebruk og hva du bør informere om i presentasjonen. Eksempelpresentasjoner Her er noen eksempler (NB: fiktive landsbyer) på utfylling av malen og hvordan informasjonen blir seende ut på nett etterpå. Eksempel 1: "Bærekraftig framtid"Eksempel 2: "Fremtidens skip"Eksempel 3: "Økt turisme til norske kulturskatter" Kontakt Ta kontakt med fagseksjonen på kontakt@eit.ntnu.no eller la@eit.ntnu.no (for LA) Kontaktinformasjon til fakultetene og Fagseksjon for Eksperter i team. Dersom du har tekniske spørsmål rundt Blackboard eller får behov for teknisk assistanse, kontakt Orakeltjenesten.
Personvernerklæring for foretaksregistratorer i EVUweb
Mappe:
Norsk
Denne siden inneholder personvernerklæringen for EVUweb – foretaksregistratorer. Personvernerklæringen ble sist endret: 21.06.2018. Innholdsfortegnelse [-] Kort om EVUweb Om denne personvernerklæringen Hva er personopplysninger? Formålet med behandling av personopplysninger i EVUweb Formål Rettslig grunnlag Hvilke personopplysninger blir behandlet i EVUweb og hvor lenge lagrer vi dine personopplysninger? Automatisk saksbehandling Utlevering av dine personopplysninger til andre Sikkerheten rundt dine personopplysninger Dine rettigheter Kontakt Behandlingsansvarlig Personvernombud Tjenesteleverandør Kort om EVUweb EVUweb er en webapplikasjon for påmelding til kurs og andre arrangementer, samt søking om opptak til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. EVUweb er knyttet til det studieadministrative systemet Felles studentsystem (FS). Det betyr at data som registreres i EVUweb lagres i FS. Data i FS rapporteres i ulike sammenhenger til en rekke parter/virksomheter. Se gjerne personvernerklæringen for FS. Om denne personvernerklæringen Denne personvernerklæringen beskriver hvordan Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet håndterer dine personopplysninger i EVUweb. Formålet med denne personvernerklæringen er å informere deg om hvilke personopplysninger som behandles, hvordan de behandles, hvem som er ansvarlig for behandlingen, hvilke rettigheter du har og hvem du kan kontakte. Hva er personopplysninger? Les om personopplysninger. Formålet med behandling av personopplysninger i EVUweb Formål Hovedformålet med behandling av dine personopplysninger i EVUweb er å legge til rette for at du kan melde andre personer i din organisasjon på kurs, videreutdanninger eller andre arrangementer som gjennomføres i samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og din organisasjon. Rettslig grunnlag Det rettslige grunnlaget for behandlingen er avtalen som er inngått mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og din organisasjon om gjennomføring av kurset/videreutdanningen/arrangementet. Hvilke personopplysninger blir behandlet i EVUweb og hvor lenge lagrer vi dine personopplysninger? Det finnes ingen sensitive personopplysninger i EVUweb. Følgende personopplysninger blir behandlet i EVUweb: ditt navn, brukernavn og passord til EVUweb, din e-postadresse og navn på din organisasjon. I tillegg kan administrativt ansatte se din kontaktinformasjon, samt knytte merknader til din brukerprofil i institusjonens studieadministrative system, FS. Vi lagrer også informasjon om hvilke handlinger du utfører i EVUweb og eventuelle feilmeldinger knyttet til disse. Denne informasjonen slettes etter 6–12 måneder. Personopplysninger på søkere/kursdeltakere/studenter, som du registrerer i EVUweb, sendes til det studieadministrative systemet Felles studentsystem (FS). Automatisk saksbehandling Personopplysningene dine vil ikke være gjenstand for automatisert saksbehandling eller profilering. Utlevering av dine personopplysninger til andre Utlevering eller eksport av data defineres som enhver avgivelse av data foruten til eget system/behandling eller til den registrerte selv eller noen som mottar data på dennes vegne. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan utlevere eller eksportere data som inneholder personopplysninger til andre systemer, det vil si ekstern databehandler i de tilfellene der det anses som nødvendig. Dine personopplysninger blir ikke utlevert til land utenfor EU/EØS, eller noen internasjonale organisasjoner. Dine personopplysninger kan bli utlevert til følgende parter/virksomheter: 1. Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning EVUweb utvikles av Unit. Ansatte ved Unit som har behov for det i sin jobb, vil ha tilgang til dine personopplysninger. Dette for å kunne utføre brukerstøtte og eventuell feilretting i tjenesten. 2. Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) ved Universitetet i Oslo (UiO) EVUweb driftes av USIT ved UiO. Ansatte ved USIT som har behov for det i sin jobb, vil ha tilgang til dine personopplysninger. Dette for å kunne utføre brukerstøtte og eventuell feilretting i tjenesten. Sikkerheten rundt dine personopplysninger Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet gjennomfører regelmessig risiko- og sårbarhetsanalyse for å sikre dine personopplysninger i EVUweb. I tillegg er det iverksatt sikkerhetstiltak, slik som tilgangskontroller, for å forhindre at flere ansatte enn nødvendig får tilgang på dine personopplysninger. Dine rettigheter Les om dine rettigheter. Kontakt Behandlingsansvarlig Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er behandlingsansvarlig for personopplysninger i EVUweb, jf. GDPR art. 4 nr. 7. Dersom du ønsker å benytte deg av dine rettigheter som omtalt i punktet ovenfor, kan du ta kontakt via siden Innsyn i behandling. Vi vil behandle din henvendelse uten ugrunnet opphold og senest innen 30 dager. Personvernombud Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har et personvernombud som skal ivareta personverninteressene til både studenter og ansatte ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Personvernombud for administrative behandlinger av personopplysninger ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan nås via e-post: personvernombud@ntnu.no. Tjenesteleverandør Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning er tjenesteleverandør av EVUweb. Det vil si at Unit utvikler og forvalter EVUweb og at Unit har det daglige ansvaret for driften av EVUweb. Gjennom dette arbeidet har utvalgte personer ved Unit tilgang til alle personopplysninger som er registrert i EVUweb. Kontaktinformasjon til Unit: fs-sekretariat@fsat.no.
Universell utforming - standarder for korrekt kode
Mappe:
Norsk
For å sikre universell utforming (uu) av ITK-løsninger ved NTNU må du som er involvert i utvikling av IKT-løsninger være bevisst på hva universell utforming er, hvorfor det angår deg og hvilke krav som stilles. Når du vet hva, hvorfor og hvilke krav som stilles er det lettere å ta de korrekte valgene når du skal implementere universell utforming. Hvilke krav stilles til IKT-løsninger? Krav til nettløsninger (Difi) Krav til automater (Difi) Hvordan lage universelt utformede IKT-løsninger? Nettsider (Difi) Automater (Difi) Creating a POUR website (WebAIM) Testing Web Content for Accessibility (WebAIM) Opplæringsressurser Web og universell utforming (bok) uu-skolen for nettsider (Difi) Om universell utforming Hva er universell utforming? Hvilke regler gjelder? Du finner mer informasjon på nettsidene om Universell utforming av IKT ved NTNU.
Prosedyre for arbeid med genmodifiserte organismer - GMO
Mappe:
Norsk
Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | HMS temaside Dette er en prosedyre som beskriver ansvar, og framgangsmåte ved arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved NTNU English version - (to be updated) Innholdsfortegnelse [-] Formål Omfang og forankring Definisjon Ansvar Fremgangsmåte Før arbeid med genmodifiserte organismer Inneslutningstiltak Genmodifiserte dyr Genmodifiserte planter Genmodifiserte mikroorganismer Rutine ved uhell med GMO Rapportering Melding av avvik Eksponeringsregister Kontakt Relaterte dokumenter Relaterte verktøy Om prosedyren Formål Formålet med denne prosedyren er å sikre at arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) skjer på en måte som er lovlig og trygg for alle som benytter NTNUs laboratorier, samt NTNUs omgivelser. Omfang og forankring Retningslinje for håndtering og bruk av biologiske faktorer er styrende for denne prosedyren. Prosedyren gjelder alle som arbeider med genmodifiserte organismer i NTNU sine lokaler eller myndighetsområder. Prosedyren for arbeid med biologiske faktorer er også gjeldene for arbeid med genmodifiserte organismer. For evt. arbeid med humant materiale er det utarbeidet en egen prosedyre: Prosedyre for arbeid med humant materiale. Definisjon Med genmodifiserte organismer (GMO) menes mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensetning er endret ved bruk av gen- eller celleteknologi. Genteknologi innebærer at arvestoffet isoleres, karakteriseres, modifiseres og innsettes i levende celler eller virus. Genteknologi er regulert av Genteknologiloven. Bruk av genmodifiserte mikroorganismer er regulert i Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte organismer. Ansvar Linjeleder er ansvarlig for at denne prosedyren blir fulgt. Fremgangsmåte Før arbeid med genmodifiserte organismer Laboratorier og anlegg som skal benyttes til innesluttet bruk, skal på forhånd godkjennes av Helsedirektoratet. Bruk av genmodifiserte organismer skal meldes til Helsedirektoratet. Se Helsedirektoratet sine nettsider om genteknologi for mer informasjon og ulike skjema for melding og søknad om godkjenning. Arbeid med genmodifiserte mikroorganismer, som er klassifisert i smitterisikogruppe 2, 3 eller 4 i henhold til Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, vedlegg 2, skal i tillegg meldes til Arbeidstilsynet (Forskrift om utførelse av arbeid, §6-3). Ved bruk av nye GMO er det ikke nødvendig å sende ny melding (med unntak av smitterisikogruppe 4). Enheter ved NTNU må ha rutiner for å registrere alle nye prosjekt som omfatter bruk av genmodifiserte organismer, utføre risikovurdering av disse og sørge for at godkjenning og melding til Helsedirektoratet er i orden. Endringer i eksisterende prosjekt må håndteres på samme måte. Vedlegg III og IV i Forskrift om genmodifiserte mikroorganismer og vedlegg III i Forskrift om genmodifiserte planter inneholder informasjon som er til hjelp ved risikovurdering av arbeid med disse organismene. Andre kilder til generell informasjon om genmodifiserte organismer finnes under hjelp. Meldinger til Helsedirektoratet kan med fordel formuleres slik at de vil dekke eventuelle mindre endringer i prosjektene. Det er for eksempel ikke nødvendig å sende ny melding for hver gang man bytter ut en bakterie i et eksisterende forskningsoppsett (såfremt de aktuelle bakteriene er klassifisert i samme smitterisikogruppe). Aktivitet eller agens som klassifiseres på inneslutningsnivå 3 må imidlertid alltid meldes inn separat. Inneslutningstiltak Enhver arbeidsoperasjon hvor genmodifiserte organismer blir framstilt, dyrket, lagret, destruert eller brukt på annen måte skal foregå innesluttet. Det vil si i et lukket system hvor det anvendes fysiske inneslutningstiltak, eventuelt i kombinasjon med andre særskilte inneslutningstiltak, for å begrense organismenes kontakt med mennesker og miljø slik at disse sikres et høyt nivå av sikkerhet. Genmodifiserte dyr Krav til inneslutningstiltak for laboratorier og anlegg for innesluttet bruk av genmodifiserte dyr, bestemmes av hvilken klassifisering dyret hører inn under. Dyr som omfattes av forskriften skal klassifiseres som vertebrater, invertebrater eller akvatiske dyr. Ved virksomhet der genmodifiserte dyr faller inn under flere av disse klassifiseringene, må inneslutningstiltak for de enkelte gruppene kombineres. Laboratorier for bruk av genmodifiserte dyr skal oppfylle de tekniske krav som fremgår av søknadsskjema for godkjenning av laboratorier og anlegg (Vedlegg I, forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte dyr). Laboratoriene utformes i henhold til krav om inneslutningstiltak (biosafety level, BSL), §8-4 i Arbeidsplassforskriften. Genmodifiserte planter Genmodifiserte planter klassifiseres i et inneslutningsnivå basert på plantenes evne til utendørs etablering og spredning og evnen til utslipp av pollen, på skalaen S2-S4. S2 = innesluttet bruk av genmodifiserte planter med høy biologisk inneslutning, dvs planter uten evne til utendørs etablering og spredningS3 = innesluttet bruk av genmodifiserte planter med moderat biologisk inneslutning, dvs. planter med evne til utendørs etablering og spredning, men med liten evne til utslipp av pollenS4 = innesluttet bruk av genmodifiserte planter med lav biologisk inneslutning, dvs. planter med evne til utendørs etablering og spredning, og evne til utslipp av pollen.Kravene til inneslutningstiltak fremgår i søknadsskjemaet i vedlegg I i Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte planter Genmodifiserte mikroorganismer Mikroorganismer defineres som enhver cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale, herunder også virus, viroider, dyre- og planteceller i kultur. Flere typer genmodifiserte mikroorganismer er klassifisert i henhold til infeksjonsfaren de utgjør for mennesker (se Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, vedlegg 2), og smitterisikogruppene har tilhørende inneslutningsnivå som skal forhindre at mikroorganismen kommer i utilsiktet kontakt med mennesker eller miljø. Laboratorier og anlegg der det skal arbeides med genmodifiserte mikroorganismer klassifiseres i inneslutningsnivå 1, 2, 3 og 4, hvor 1 er laveste inneslutningsnivå. Minstekrav til inneslutningstiltak fremgår av tabell i vedlegg I C, I D og I F i Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer. I visse tilfeller kan det være nødvendig å anvende en kombinasjon av tiltak fra tabellene. Nødvendige inneslutningstiltak ved bruk av genmodifiserte organismer beskrives mer detaljert i ulike forskrifter. Her beskrives også spesielle inneslutningskrav ved kombinert bruk av genmodifiserte mikroorganismer, dyr og/eller planter. Dersom det er tvil om hvilket inneslutningsnivå og inneslutningstiltak som er hensiktsmessig for en planlagt innesluttet bruk, skal de strengeste vernetiltakene anvendes Rutine ved uhell med GMO Enheter ved NTNU må ha rutiner for håndtering av avvik/uhell som oppstår i forbindelse med arbeid med genmodifiserte organismer. Som et minimum må rutinene inneholde opplysninger om ressurspersoner internt på instituttet eller på fakultetet som kan bistå dersom det skjer et uhell. Søl som inneholder genmodifiserte mikroorganismer bør håndteres på samme måte som smittefarlige biologiske faktorer, for eksempel på følgende måte: Bruk engangshansker. Tørk opp mest mulig av sølet med tørkepapir. Rengjør flaten med kloroppløsning. Ved søl av større mengder: Dekk flaten med tørkepapir og dynk med uttynnet klorin (1:3) eller konsentrert klorin. La dette ligge på i 1/2-1 time. Hvis denne fremgangsmåten ikke er praktisk mulig, vask grundig med kloroppløsning uten virketid eller med 70 % desinfeksjonssprit. Legg papir og lignende som er brukt til rengjøringen, annet papir og hansker med søl, i plastpose. Knyt igjen og avhend som smittefarlig avfall. Vask til slutt med vanlig rengjøringsmiddel. Bruk sunn fornuft og kunnskap om smitteveier og smittemåter. Tenk også alltid på dem som skal overta etter deg; rengjøringspersonale på arbeidsstedet og arbeidstakere ved forbrenningsanlegg. Rapportering Melding av avvik Alle avvik/uhell med genmodifiserte organismer skal meldes til faglig ansvarlig internt på enheten, i NTNUs avvikssystem og i e-post til Helsedirektoratet v/Avdeling for bioteknologi og helserett, pbx160600ashb@helsedir.no. Eksponeringsregister Arbeid med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 og 4, samt enkelte faktorer i smitterisikogruppe 2, kan medføre krav om at ansatte og/eller studenter skal føres i eksponeringsregister. Kontakt HMS-seksjonenBedriftshelsetjenesten (BHT) Relaterte dokumenter Retningslinje for håndtering og bruk av biologisk materialeProsedyre for arbeid med humant materialeProsedyre for biologiske faktorerProsedyre for arbeid med forsøksdyrProsedyre for avhending av smittefarlig avfall Relaterte verktøy Biosafety in Microbiological and Biomedical Laboratories (BMBL) – Centers for Disease Control and Prevention (USA)Avdeling for bioteknologi og helserett, HelsedirektoratetGenteknologilovenForskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismerForskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte dyr (dyreforskriften)Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte planter (planteforskriften)Forskrift om merking, transport, import og eksport av genmodifiserte mikroorganismerForskrift om bestemte former for undervisningsvirksomhet som innebærer innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismerForskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) Om prosedyren Type dokumentProsedyreForvaltes avHMS-seksjonenGodkjent avHMS-sjef, 07.09.2021Sist revidert Neste gjennomgangPlanlagt gjennomført august 2022
Saksbehandling i Lydia for sjåfør i Logistikkteamet
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Formål, omfang og ansvar Beskrivelse av arbeidsoppgave Dokumentreferanse Detaljer om retningslinjen Formål, omfang og ansvar Retningslinjen skal sikre rett saksbehandling av arbeidsoppdrag i LYDIA og omfatter mottakere av arbeidsoppdrag i Lydia på logistikk. Områdeleder ved er ansvarlig for at retningslinjen gjøres kjent for mottakere av arbeidsoppdrag i Lydia på logistikk. De som mottar arbeidsoppdrag i Lydia på logistikk er ansvarlige for at retningslinjen blir fulgt. Beskrivelse av arbeidsoppgave Logg på Lydia etter morgenmøtet.Les godt i gjennom oppdragene.Ta kontakt med driftspersonell ved behov for hjelp i byggene.Endre status på oppdraget til ”sluttført” etter hvert som oppdragene blir utført.Merk av for at minimum kontaktperson/innmelder skal ha tilbakemelding.Skriv en god forklaring i tilbakemeldingsfeltet hvis det er avvik i leveransen.Oppdater arbeidslista flere ganger i løpet av arbeidsdagen. Dokumentreferanse Veileder for saksbehandling i Lydia Detaljer om retningslinjen Utarbeidet av: Campusservice Dato 06.04.17 Godkjent av: Elin Sølberg Erstatter: Ny
OneNote - Notatblokk - inndelinger og sider
Mappe:
Norsk
Denne brukerveiledningen gir en introduksjon til notatblokker, sider, standardmaler og inndelinger i OneNote. Innholdsfortegnelse [-] Notatblokker Lag en ny notatblokk Inndelinger og inndelingsgrupper Lag ny inndeling Lag ny inndelingsgruppe Sider Lag ny side Lag en standardmal for sider Eksempel på struktur Se også Kontakt English version - OneNote - Sections and pages Temaside for Microsoft 365 | Temaside for OneNote OBS! Denne brukerveiledningen går gjennom funksjoner i OneNote for Windows 10. Notatblokker Alle tilknyttet NTNU har automatisk en notatblokk kalt Navn@NTNU, men du kan fritt opprette egne notatblokker. Alle notatblokkene du oppretter lagres i din personlige OneDrive hos NTNU, som gjør at du enkelt kan få tilgang til notatene dine fra de fleste enheter med nettilgang. Lag en ny notatblokk Åpne OneNote applikasjonen for windows 10.Trykk på notatblokknavnet i venstremenyen for å se oversikten over alle notatblokkene dine. (1)Trykk deretter på Legg til notatblokk (2) nederst i venstremenyen.Etter du har trykket på knappen, dukker det opp et dialogvindu. Skriv inn navnet på den nye notatblokken og trykk Lagre. Inndelinger og inndelingsgrupper Inndelinger brukes til å strukturere notatene dine i overordnede kategorier, for eksempel "Forelesningsnotater" eller "Møtereferat". Inndelingsgrupper lar deg strukturere og kategorisere inndelingene dine, for eksempel etter år. Lag ny inndeling Åpne notatblokken hvor du ønsker å lage en ny inndeling.Nederst i venstremenyen velger du Legg til inndeling (1). Du kan også lage en ny inndeling ved å høyreklikke i samme kolonne og velge Ny inndeling (2).{{inndeling1.png|inndeling} Lag ny inndelingsgruppe I venstremenyen, høyreklikk i kolonnen med inndelingene og velg Ny inndelingsgruppe (1).Gi inndelingsgruppen et navn.Etter at du har opprettet inndelingsgruppen, kan du dra inndelingene inn i inndelingsgruppen. Du viser og skjuler inndelingene i gruppen ved å trykke på navnet (2). Sider En side er der hvor du tar notater i OneNote. Lag ny side For å lage en ny side trykker du først på inndelingen hvor du ønsker å opprette siden (1). Så kan du enten trykke på Legg til side (2) nederst i sidekolonnen, eller høyreklikke i sidekolonnen og velge Ny Side (3). Lag en standardmal for sider Ved å opprette en standardmal i en inndeling vil alle nye sider innenfor denne inndelingen automatisk følge denne malen. Dette kan for eksempel være nyttig når man skriver møtereferater, ettersom disse ofte følger en fast mal. Høyreklikk på siden du ønsker å gjøre til standardmal og velg Angi som standardmal. Eksempel på struktur Se også Filer og multimediaHåndskrift og tegningMatematikkverktøySamarbeid og delingTilgjengelighetsverktøy Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du støter på problemer.
Redaksjonelle retningslinjer for NTNU Nyheter
Mappe:
Norsk
Redaksjonelle retningslinjer for nyheter på nyheter.ntnu.no og nyheter.ntnu.no/en Merk: Dette innholdet er gyldig når NTNU går over til ny nyhetsløsning i februar 2023. Nyhetskriterier Saker som publiseres på ntnu.no/nyheter og ntnu.edu/news følger disse nyhetskriteriene: Interesse: Saken skal være interessant eller nyttig for eksterne utenfor NTNU. Aktualitet: Saken skal ha nyhetsinteresse enten ved at noe nettopp har skjedd eller ikke blitt kjent før nå. Hendelser: Informere om større, alvorlige hendelser.Eksempler på saker: Større pengetildelinger, søkertall og studentundersøkelser, priser og utnevnelser, nye studietilbud, nye digitale tjenester, viktige myndighetsbesøk, næringssamarbeid, kultursamarbeid, større avtaler, tilsvar på kritikk, viktige avgjørelser rundt campusutvikling. Ta gjerne kontakt med nyhetsansvarlig i Kommunikasjonsavdelingen (LINK) for å diskutere vinkling på saken, aktuelt publiseringstidspunkt og hvordan saken best kan spres for å nå relevante målgrupper. Vær varsom NTNU er varsomme med å omtale kommersielle og politiske aktører som ønsker synlighet i NTNUs kanaler. Dette gjelder også aktører NTNU har samarbeidsavtaler med. Se også: Innhold fra eksterne aktører i NTNUs kanaler. Overordnede prinsipp for godt innhold Alle som har rettigheter til å publisere på NTNU Nyheter er drevne i nyhetsformidling. Her er noen over. Unngå vanskelige faguttrykk og forkortelser. Bruk mellomtitler og konkrete lenketekster.Hvis du redigerer saken etter publisering, og den endrer meningsinnhold, skal det skrives eksplisitt nederst i saken hva som er endret og dato for endring.Kontaktpunkt/personer skal oppgis der det er naturlig, med lenke til profilside.Bilder skal være rettighetsklarert, personvern ivaretatt og fotograf skal oppgis.Følg retningslinjer for universell utforming av innhold på nett og ivareta personvern.For konkrete tips til godt innhold, se: Publisering på NTNU Nyheter i Wordpress Tilgang til å publisere nyhetssaker Det er Kommunikasjonsavdelingen som kan gi tilgang for å kunne publisere nyhetssaker. Ta kontakt med kommunikasjonsansvarlig for ditt fakultet for å vurdere tilgang, så kan de ta kontakt med Kommunikasjonsavdelingen via NTNU Hjelp (LINK). Hvem lager hvilke saker Hvis saken angårett fakultet/en enhet, lages saken i prinsippet lokalt.to-tre fakultet vil disse samarbeide om saken, eventuelt bli enige om hvem som tar ansvar for saken.Nyheter i Gjøvik eller Ålesund produseres i prinsippet av Kommunikasjonsavdelingens ansatte på disse to campusene, og i tett samarbeid med fakultet/institutt/faggruppe.Hvis et fakultet ønsker å lage sin egen versjon av en fellessak (for eksempel en egen sak om egne meritterte undervisere), kan denne publiseres i nyhetsløsningen, men det er fellessaken som blir liggende på hovedsida. Redigere forsidene Redaksjonen i Kommunikasjonsavdelingen prioriterer og redigerer innhold på forsidene på nyheter.ntnu.no og nyheter.ntnu.no/en. Ta kontakt via tips@ntnu.no (NTNU Hjelp) hvis du har en viktig sak som må ligge i toppen. Det er to artikler som kan fremheves. Som bildet under viser: Klikk på W-ikonet øverst til venstre > klikk på Generell info i menyen og velg deretter de sakene som skal ligge på topp. Redaksjonelt ansvar Ansvarlig redaktør er NTNUs kommunikasjonsdirektør. Daglig oppfølging av nyheter: Sigrid Moe, kontakt via skjema i NTNU Hjelp.Eksterne kan kontakte ntnu via epost kontakt@komm.ntnu.no. Se også: pressekontakter ved NTNU. Vi svarer på alle henvendelser fortløpende og så snart vi kan. Husk å unngå personsensitiv informasjon.
Digital sikkerhet
Mappe:
Norsk
Sikkerhet knyttet til NTNUs datasystemer. Innholdsfortegnelse [-] Les IT-reglementet Du er ikke anonym Passord Gode passordvaner Gjenbruk av passord Lagring av passord Filrettigheter Sikkerhet på arbeidsplassen Sikre din PC Brannmur Automatisk oppdatering Antivirus Rapportering av sikkerhetsbrudd Mistenkelig e-post Sikker bruk av e-post Se også Kontakt English version - Digital security Temaside IT-hjelp | Sider merket med IT-Sikkerhet Les IT-reglementet Både studenter og ansatte er pålagt å følge IT-reglementet. Brudd på reglementet kan føre til utestengelse fra NTNUs systemer for en lengre eller kortere periode. Før du begynner å bruke NTNUs datasystemer må du derfor gjøre deg kjent med IT-reglementet. Gode tips og råd om data og sikkerhet finner du også i Dataguiden som du får i papirutgave hos Orakeltjenesten. Du er ikke anonym Du er ikke anonym når du bruker nettet. Logger med informasjon om dataaktivitet blir tatt vare på, og kan brukes til å etterforske regelbrudd eller datahacking. Les mer om logging på NTNU. Passord Det er viktig å ha et sikkert sikkert passord. Dette er i hovedsak for at andre ikke skal få tilgang til filene dine, og for at ikke uvedkommede skal få innpass til NTNUs systemer. De aller fleste innbrudd skjer ved at inntrengeren kommer seg inn på brukerkontoen til en tilfeldig bruker, og derfra tar seg videre inn i systemet. Ved å ha gode passord kan brukerne hjelpe til med å avverge innbrudd. Du har ikke lov til å dele passordet ditt med noen! Hvis noen tilbyr seg å hjelpe deg, og vil ha passordet ditt for å fikse noe, si nei. Gå heller til Orakeltjenesten for å få hjelp. NTNUs driftsavdeling eller Orakeltjenesten vil aldri be deg om passordet ditt. Gode passordvaner Du bør bytte passord en gang i året. Ifølge IT-reglementet er du forpliktet til å bytte passord hvis du vet eller mistenker at andre har fått tak i passordet ditt. Bytt passord Gjenbruk av passord Ikke bruk NTNU-passordet ditt til web-baserte tjenester som Facebook, Hotmail, Google, Amazon, og lignende. Det er en god idé å ha forskjellige passord til forskjellige systemer for å minimere skade hvis noen skulle få tak i ett av dem. Lagring av passord Mange epostprogrammer har en funksjonalitet som lar deg lagre passordet slik at du slipper å skrive det inn hver gang du skal lese epost. Det kan være risikabelt, fordi passordet muligens lagres på maskinen og blir tilgjengelig for de som bruker maskinen etter deg. Enkelte webmail-tilbud, for eksempel Hotmail, tilbyr å sjekke mailen for deg på NTNU-kontoen din. Du bør ikke legge igjen passordet ditt der, da dette kan være lett å finne og misbruke hvis uvedkommende kommer seg inn på Hotmails server. Innbrudd på dataanlegget koster NTNU enorme ressurser og penger hvert år. Ved å ha et godt passord, kan du minske risikoen for innbrudd. Dermed kan vi heller bruke ressursene på å videreutvikle tilbudet til deg og dine medstudenter. Filrettigheter På UNIX, som brukes på alle filserverene på stud.ntnu.no, kan filer beskyttes mot at andre kan se, endre eller søke i dem. Rettighetene setter du selv for å beskytte filene dine. Sikkerhet på arbeidsplassen Det du lagrer på lokal harddisk blir liggende, og er tilgjengelig for andre som bruker maskinen etter deg. Lagre derfor private filer på hjemmeområdet ditt. Husk å låse maskinen hvis du skal forlate den en kort stund. Vurder å logge helt ut hvis maskinen ikke har noen låsefunksjon. Hvis du bruker en terminalserver må du logge helt ut. Hvis du låser maskinen lokalt er det ikke ditt passord som låser maskinen opp igjen, men et generelt passord som brukerne ikke kjenner. I så tilfelle må du restarte maskinen for å arbeide videre på den. Sikre din PC Økende mengder virus og andre former for datakriminalitet gjør det ekstremt viktig å sikre PC-en din. Brannmur Alle moderne operativsystemer har innebygget brannmur. Denne må ikke skrusa av eller endres slik at den ødelegger sikkerheten. Automatisk oppdatering Last ned sikkerhetsoppdateringer automatisk! Antivirus Installer et antivirusprogram og sørg for at det alltid er oppdatert med de nyeste virusdefinisjonene. Er du ansatt, men har en PC som ikke er administrert av NTNU IT så kan du laste ned Anti Virus program her. Merk: Sørg for å aldri ha mer enn ett antivirusprogram installert på PC-en din. Rapportering av sikkerhetsbrudd Brudd på IT-sikkerheten skal meldes til sentralt mottak. Kontakt NTNU SOC: soc@ntnu.no Akuttmeldinger: Melding av sikkerhetsbrudd som krever svært raske tiltak kan meldes på telefon. NTNU SOC: 90 66 43 50 (8:00-16:00) - (man-fre) Mistenkelig e-post Om du mottar e-post som ser mistenkelig ut er det viktig å varsle NTNU SOC om dette. Følg denne veiledningen. Sikker bruk av e-post Om du skal sende sensitiv informasjon så vurder først om dette kan gjøres via saksbehandlingsystem. Hvis ikke må informasjon krypteres. Kryptering av en eller flere filer. Kryptering av Office dokumenter Om man kommuniserer ofte med noen internt så kan Outlook settes opp til å kunne krypter og signere: (Avansert metode som kan være vanskelig å sette opp) Digital signering og kryptering Tips: Det kan også være lurt å dele et område i Onedrive og rettighetsstyre dette til de som skal motta filene. Se også Microsoft Safety and Security Center Kontakt Kontakt seksjonen for Digital Sikkerhet ved generelle henvendelser rundt IT og Informasjonssikkerhet. Kontakt oss på security@ntnu.no.
Hjelp til å utvikle undervisningen
Mappe:
Norsk
Se også: Temasiden: Planlegge og gjennomføre undervisningenWikie: Undervisning - møteplasser for erfaringsdeling Ta kontakt straks du har ein idé! Som undervisar og leiar på NTNU er det ofte slik, at ambisjonane og ønskjene om utvikling er så omfattande at ein ikkje kan gjere arbeidet i ramma av normal arbeidstid. Då finst det ei rekkje mogelegheiter til å etablere og gjennomføre utviklinga i ramma av eit prosjekt. Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester vil gjerne snakke med deg når du får den første idéen, slik at vi kan nytte erfaringane våre til å utforske mogelegheitene i lag med deg. Kva kan du få hjelp med? Ved Seksjon for læringsstøtte kjenner vi til pedagogiske mogelegheiter, relevante digitale verktøy og tenester, saman med ny teknologi, som kan vere verdifulle i å sette gode mål og rammer for prosjektet. I tillegg kan vi støtte deg i å finne gode kjelder til finansiering, og å utvikle søknader; både til interne insentivordningar og til nasjonale og internasjonale ordningar og organ. Dømer er NTNU Toppundervisning, HK-dir sine utlysingar, saman med EU sine program. Korleis arbeider vi? Når vi samarbeider med deg, vil vi forstå både idéen og den faglege ståstaden så godt vi kan, slik at vi kan stå i lag med deg og drive det vi kallar fagintegrert utvikling. I dette nyttar vi og alle kontaktane vi har i nettverket vårt, både internt på NTNU og nasjonalt. Slik sørgjer vi for at bidraget vårt er basert på det fremste, og at vi nyttar alle relevante kompetansar best mogeleg. Dømer på interessante prosjekt Her kan du sjå erfaringar frå ei rekkje utdanningsprosjekt, som er gjennomført i ramma av NTNU Toppundervisning. Vi har jobba tett med mange av desse prosjekta.
Hjemmeområde - dine mapper
Mappe:
Norsk
Alle brukere av NTNUs datasystemer vil kunne lagre filer på NTNUs servere. Innholdsfortegnelse [-] Fordeler med hjemmeområdet Hvordan får jeg tilgang til hjemmeområdet mitt? Fra en privat maskin Fra datasal på NTNU Standardoppsett Hva kan jeg lagre på hjemmeområdet? Lagring på hjemmeområdet Koble til manuelt Grafisk Kommandobasert med SSH Diskkvote på hjemmeområder Hvordan fungerer diskkvoten? Hvor mye lagringsplass bruker jeg? Kan jeg endre kvoten min? Sletting av hjemmeområde Grafisk grensesnitt Slette alle filer Se skjulte mapper og filer Ta kopi av hjemmeområder Kommandobasert grensesnitt Kontakt English version - Your files on the NTNU server Temaside om IT-hjelp | Sider merket med hjemmeområde Fordeler med hjemmeområdet Enkel tilgang til filer Du får tilgang til filene dine uansett hvilken maskin ved NTNU du bruker. Utenfor NTNU kan du koble til VPN for å få tak i filene dine. Sikkerhetskopi Hvis du har vært uheldig og slettet eller ødelagt filer på hjemmeområdet ditt, kan du selv gjenopprette filene dine.Du kan også du ta kontakt med Orakeltjenesten. De kan muligens finne backup av tidligere versjoner for deg. Hvordan får jeg tilgang til hjemmeområdet mitt? Hjemmeområdet ligger på en sentral server på NTNU, og filene dine blir sendt til denne serveren for lagring. Området er personlig, og er beskyttet av ditt passord slik at ingen andre har adgang til dine filer. Fra en privat maskin For å finne hjemmeområdet ditt fra en privat maskin, må du koble til manuelt. Se avsnittet Koble til manuelt nedenfor. Fra datasal på NTNU For å finne hjemmeområdet ditt fra en maskin på NTNU, åpne Start-menyen og klikk på Min datamaskin. Du får da opp et bilde lignende det nedenfor. Standardoppsett Hvilke stasjoner du får opp vil variere litt fra datasal til datasal, og hvordan maskinene er satt opp. Området er delt i to. Den venstre delen av skjermen viser hvor du er på datamaskinen, mens den høyre viser innholdet av den delen som er markert. Alt ligger under Min Datamaskin/My Computer. Lokal disk/Local disk C: Er harddisken, eller lagringsenheten til den maskinen du jobber på. I en datasal vil det ikke være lurt å lagre filer på stasjon C, fordi du må gå tilbake til akkurat denne maskinen for å hente dem/jobbe videre, og at andre vil ha tilgang til dem. Enkelte maskiner har ingen C-stasjon. DVD/CD-RW drive D: Dette er symbolet på CD/DVD spilleren. Ikonet er ofte en CD. Om det er flere CD/DVD spillere installert, vil du se flere ikoner. M/Hjemmeområde: Data i denne katalogen ligger ikke fysisk på den datamaskinen du sitter på, men på en sentral server. Hva kan jeg lagre på hjemmeområdet? Se siden Lagringsguide for en oversikt over hva du kan lagre på ulike lagringsområder og -medier. Lagring på hjemmeområdet Når du lagrer en fil eller et dokument kan du velge hvor dokumentet skal lagres ved å klikke på Fil på verktøylinjen og velge Lagre som... Du kan her navigere deg fram til hjemmeområdet ditt og lagre filen din der. Koble til manuelt Grafisk Hvis du ikke finner hjemmeområdet ditt under Min datamaskin betyr det sannsynligvis at det ikke har blitt koblet opp. Om du sitter på en NTNU-datamaskin kan dette løses ved å starte maskinen på nytt. Du kan også koble til manuelt. Fremgangsmåtene er som følger: Tilkobling i WindowsTilkobling i LinuxTilkobling i Mac OS X Kommandobasert med SSH Du kan også få tilgang til hjemmeområdet ved hjelp av SSH. Du kan for eksempel benytte en SSH-klient, eller terminalen som medfølger i Linux og Mac. Les mer om tilkobling med SSH ved NTNU. For studenter: ssh NTNU-brukernavn@login.stud.ntnu.no For ansatte: ssh NTNU-brukernavn@login.ansatt.ntnu.no Diskkvote på hjemmeområder For at alle studenter skal ha et godt tilbud for fillagring, e-post og hjemmeside, er det nødvendig at vi har en diskkvote. Denne er for tiden på 10 GB (10240 MB). For diskplass til prosjekter og lignende, kan du søke om gruppeområde på Enkel samhandling. Instituttene og fakultetene er forpliktet til å gi deg tilgang til de ressursene du har behov for under arbeid med diplomoppgave, masteroppgave, hovedoppgave eller doktoravhandling. Hvordan fungerer diskkvoten? Hvis du har lagret mer enn kvoten din på hjemmeområdet ditt vil du miste muligheten til å lagre mer data. Du får en epost hvis du har oversteget kvoten, hvor det står hvor mye som må slettes. Du må selv slette filer for å komme innenfor grensen og få mulighet til å lagre filer igjen. Hvor mye lagringsplass bruker jeg? Du kan sjekke hvor mye lagringsplass du bruker og hvor mye du har igjen ved å åpne Min datamaskin når du er koblet til hjemmeområdet. Under ikonet for hjemmeområdet, eventuelt ved å klikke på det, vil det stå informasjon om lagringsplass. Du kan også sjekke hvor mye lagringsplass du bruker ved å logge inn på en unixmaskin (for eksempel ved hjelp av SSH til login.stud.ntnu.no) og skrive: diskkvote. Du vil da få listet opp hvilken kvote du har og hvor mye du har lagret på området. Du kan også skrive: diskusage for å få opp en fin fremstilling av hvor mye data du har lagret i hvilke kataloger. Kan jeg endre kvoten min? Alle studenter har i utgangspunktet like stor diskkvote. Skulle du ha behov for større kvote kan du sende en e-post til Orakeltjenesten hvor du begrunner hvorfor og hvor lenge du trenger mer diskplass. Utvidet kvote vil bare bli tildelt for kortere perioder og kun til faglig bruk. NTNU IT leverer utvidet kvote basert på avtaler med professorer, fakulteter og institutter. Får du ikke utvidet diskkvote, kontakt instituttet, fakultetet, eller professoren din for nærmere informasjon om avtaler. Sletting av hjemmeområde Data som ligger på hjemmeområdet ditt blir automatisk slettet seks måneder etter at du mistet tilgang til NTNUs datatjenester. Hvis du ikke ønsker at filene dine skal ligge på NTNUs maskiner etter at du er ferdig som student, kan de slettes på følgende måter. Se også: Gjenopprette filer som har blitt slettet. Grafisk grensesnitt Du kan enten logge deg på en PC i en datasal på campus og gå til hjemmeområdet ditt, eller koble deg til hjemmeområdet ditt fra privat maskin. Hvordan du kobler deg til en filtjener ved NTNU beskrives godt i følgende lenker for Windows, Mac OS X og Unix/Linux. Slette alle filer Hjemmeområdet ditt ligger på sambaad.stud.ntnu.no\brukernavn, mens hjemmesiden din ligger på webedit.ntnu.no\brukernavn. Om du vil slette alt her, må du huke av for å vise skjulte filer og mapper. Vær sikker på at du ikke sletter før du har sikret deg en kopi av det du ønsker å ta vare på. Se skjulte mapper og filer i Windows, se Vis skjulte filer i Windows. for Mac OS X, se f.eks. Vis skjulte filer i Mac.i Unix/Linux - kan du normalt trykke Ctrl + h i mappen du ønsker å se skjulte mapper og filer. Samme tastetrykk fungerer for å tilbakestille dette valget. Ta kopi av hjemmeområder Orakeltjenesten kan være behjelpelig med å ta kopi av hjemmeområder. Dersom dette er ønskelig, vennligst ta med en blank DVD, USB-minnepinne eller en ekstern harddisk til Orakeltjenesten på Gløshaugen eller Dragvoll. Kommandobasert grensesnitt Logge deg inn mot login.stud.ntnu.no via SSH med f.eks. Putty.Følgende kommandoer vil føre til at samtlige filer blir slettet på hjemmeområdet: rm -Rf / For å slette webområdet ditt: rm -Rf /web/folk/brukernavn Alle dine filer på ditt hjemmeområde og eventuell hjemmeside som du har lagret vil nå bli slettet. Vi presiserer: ALT vil bli slettet! Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Politikk for informasjonssikkerhet
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du NTNUs politikk for informasjonssikkerhet. Engelsk versjon: Policy for information security Temaside om informasjonssikkerhet | Sider merket med informasjonssikkerhet Last ned politikk for informasjonssikkerhet som pdf-dokument Innholdsfortegnelse [-] Om Politikk for informasjonssikkerhet Formål Gjelder for Definisjoner Overordnede prinsipper Sikkerhetsmål Strategi med informasjonssikkerhet Roller og ansvar Styret Rektor Direktør for organisasjon og infrastruktur Prorektorer, avdelingsdirektører og seksjonssjefer i Fellesadministrasjonen Dekan/museumsdirektør Instituttleder Leder av Avdeling for virksomhetsstyring Leder av HR- og HMS-avdelingen Leder av IT-avdelingen Leder av Seksjon for digital sikkerhet Systemeier Prosjektleder Prosjektveileder/studentveileder Personvernombudet Personvernrådgiver for forskning (Sikt personverntjenester) Alle brukere Sentrale lover og forskrifter på informasjonssikkerhetsområdet Om Politikk for informasjonssikkerhet Type dokument: politikkForvaltes av: Direktør for organisasjon og infrastrukturGodkjent av: Direktør for organisasjon og infrastrukturKlassifisering: ÅpenGjelder fra: 12.06.2023Neste revisjon innen: 12.06.2025Referanse ISO: 27002:2022; 5.1, 5.2, 5.31, 5.35, 5.36Referanse NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet: 1.1.1, 1.1.2, 1.3.3aReferanse LOV/Regel: eForvaltningsforskriften §15 og § 20, personvernforordningen artikkel 5, 24, 32Referanse interne dokumenter: Politikk for informasjonssikkerhet er underlagt IKT-reglementet. Politikken er overordnet retningslinjer på informasjonssikkerhetsområdet. Formål Formålet med politikk for informasjonssikkerhet er å sette rammene for arbeidet med informasjonssikkerhet og digital sikkerhet ved NTNU. Politikken skal legge til rette for at arbeidet med å ivareta NTNUs informasjonsverdier, overholder sentrale lover og forskrifter, samt relevante føringer fra myndigheter. Arbeidet med informasjonssikkerhet og digital sikkerhet skal muliggjøre at NTNU kan løse sitt samfunnsoppdrag på en måte som opprettholder tillit i fra ansatte, studenter, partnere og samfunnet for øvrig. Informasjonssikkerhetsarbeidet ved NTNU overlapper i stor grad arbeidet med digital sikkerhet. Store deler av verdiene som behandles og oppbevares ved NTNU er informasjon, eller områder, systemer og mennesker som oppbevarer eller behandler informasjon. Disse struktureres som enten primærverdi eller sekundærverdi. Primærverdien omhandler informasjon som behandles og forvaltes gjennom NTNUs forskning, utdanning, nyskaping og administrasjon. Sekundærverdier handler om de verktøyene vi benytter, og kompetansen til de som benytter verktøyene. Dette innbefatter ansatte, studenter, lokasjoner, organisasjonsstrukturer, maskinvare, programvare og nettverk. Politikk for informasjonssikkerhet er underlagt IKT-reglementet og overordnet retningslinjer for informasjonssikkerhet. Sammen utgjør dette styringssystemet for informasjonssikkerhet, som danner grunnlaget for NTNUs arbeid med informasjonssikkerhet, og er en integrert del av NTNUs helhetlige virksomhetsstyring. Styringssystemet gir rammene for en systematisk og helhetlig praksis mellom styrende, gjennomførende og kontrollerende del av arbeidet med informasjonssikkerhet. Gjelder for NTNUs politikk for informasjonssikkerhet, digital sikkerhet og personvern gjelder for alle som har tilgang til, lagrer, bearbeider eller overfører informasjonsverdier gjennom NTNU eller tilhørende NTNUs virke. Definisjoner Informasjonsverdier er informasjon som kan påføre personer, organisasjoner eller samfunnet skade hvis det kommer på avveie, blir borte eller blir endret på. Informasjonsverdier struktureres som enten primærverdi eller sekundærverdi. Primærverdien omhandler informasjon som behandles og forvaltes gjennom NTNUs forskning, utdanning, nyskaping og administrasjon. Sekundærverdier handler om de verktøyene vi benytter, og kompetansen til de som benytter verktøyene. Dette innbefatter ansatte, studenter, lokasjoner, organisasjonsstrukturer, maskinvare, programvare og nettverk. Med informasjonssikkerhet mener vi at informasjonen er beskyttet mot uønsket innsyn, at den er tilgjengelig når den trengs, og at den er beskyttet mot uønskede endringer. Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt. Konfidensialitet - Sikkerhet for at nærmere angitt informasjon ikke avsløres for uvedkommende, og at kun autoriserte personer får tilgang til denne. Integritet - Sikkerhet for at informasjonen og informasjonsbehandlingen er fullstendig, nøyaktig og gyldig, og et resultat av autoriserte og kontrollerte aktiviteter Tilgjengelighet - Sikkerhet for at en tjeneste oppfyller bestemte krav til stabilitet, slik at aktuell informasjon er tilgjengelig ved behov Dette er samme definisjoner som brukes i «Nasjonal Strategi for informasjonssikkerhet». Overordnede prinsipper Overordnede prinsipper definerer rammen for alt arbeid med informasjonssikkerhet, digital sikkerhet og personvern ved NTNU. Ledelsen har gitt følgende overordnede prinsipper: a. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal ligge til grunn for at NTNU kan løse sitt samfunnsoppdrag og opprettholde tilliten i samfunnet. b. NTNU skal arbeide systematisk, metodisk og målrettet med informasjonssikkerhet for å balansere risiko med åpenhet. c. NTNU skal beskytte sine informasjonsverdier og digital infrastruktur ved komplementerende sikkerhetstiltak i flere lag som hindrer, eller begrenser skade ved uønskede hendelser for NTNU, partnere, individ eller samfunnet. d. NTNU skal ivareta konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet gjennom sikkerhetstiltak der verdi og tiltak er i balanse ved å være så åpen som mulig, men så lukket som nødvendig. e. En risikoeier kan ikke akseptere risiko som går utenfor eget risikodomene eller som kan påføre NTNU, individer, samfunnet, partnere eller andre skade. Sikkerhetsmål Ledelsen ved NTNU har vedtatt følgende mål og prioriteringer for arbeidet med informasjonssikkerhet:a. NTNU skal ha oversikt over informasjonsverdier som behandles og forvaltes, samt risikoreduserende tiltak iverksatt for å beskytte disse.b. NTNU skal ha en motstandsdyktig og forsvarbar digital infrastruktur, rigget for å tilstrekkelig beskytte informasjon og infrastruktur, samt oppdage, håndtere og begrense skade ved uønskede hendelser.NTNUc. Alle som har en brukerkonto tilknyttet NTNU skal ha et bevisst forhold til informasjonssikkerhet og personvern, samt bidra til å sikre NTNUs informasjonsverdier gjennom å etterleve prinsipper og krav til informasjonssikkerhet.d. NTNU skal benytte sikkerhetshendelser, avvik og revisjon til systematisk og kontinuerlig læring, forbedring og målrettede tiltak slik at organisasjonen best kan adressere risiko og det gjeldende trusselbilde. Strategi med informasjonssikkerhet Strategi beskriver hvordan NTNU skal nå sine mål for informasjonssikkerhet ved å fokusere på tre kjerneområder. Det første er virksomhetens, og lederes implementering av risikostyring i enhetene, det andre er utvikling av sikkerhetskultur, kompetanse og holdninger og det tredje er å opprettholde en robust infrastruktur som ivaretar den digitale sikkerheten: a. Risikostyring og kontroll med informasjonssikkerheten er et lederansvar og en del av den ordinære virksomhetsstyring og internkontrollen. Ledere skal ha en god risikoforståelse og oversikt over de informasjonsverdier som en er ansvarlig for, slik at de er i stand til å ta informerte valg og gjøre prioriteringer ved innføring av sikkerhetstiltak. b. Arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring skal være en systematisk og kontinuerlig forbedringsprosess. Økt kompetanse skal gjøre ansatte og studenter i stand til å sikre NTNUs informasjonsverdier gjennom en risikobasert tilnærming. c. NTNU skal sikre informasjonsverdier gjennom en systematisk implementering av kravene i retningslinjene som er utformet iht. kontrollpunkter i ISO 27002:2022. Krav til informasjonssikkerhet og personvern skal ivaretas i design, anskaffelse, utvikling, forvaltning og avhending av informasjonssystemer og digital infrastruktur. NSMs Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet versjon 2 brukes som mål for laveste akseptable nivå for grunnsikring av digital infrastruktur. I tillegg brukes hendelser og avvik aktivt for å måle oppnåelse innenfor de ulike kravene. Arbeidet med informasjonssikkerhet er en kontinuerlig prosess og kan deles i tre deler; d. Styrende del angir prinsipper og mål, retningslinjer, og delegert ansvar innen arbeidet med informasjonssikkerhet. Dette er presisert gjennom styringssystemet for informasjonssikkerhet. e. Gjennomførende del består av opplæring, samt å iverksette kravene i styringssystemet for informasjonssikkerhet. På et overordnet nivå handler dette om å ha oversikt over informasjonsverdier, utføre verdivurdering og etablere eierskap til disse, identifisere risiko for informasjonsverdien og iverksette risikoreduserende tiltak til et akseptert nivå av risiko. f. Kontrollerende del består av hendelseshåndtering, avvikshåndtering, rapportering, revisjon og ledelsens gjennomgang. Som et breddeuniversitet med teknisk-naturvitenskaplig hovedprofil bidrar NTNU til å utvikle Norge ved å skape verdier og danne det teknologiske grunnlaget for fremtidens verdenssamfunn. NTNUs langsiktige forskningsoppdrag krever tillit til at integriteten av forskningsdata og resultater er ivaretatt og kan etterprøves og bygges videre på i fremtiden. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal understøtter dette ved å sørge for at integriteten ivaretas, at informasjon som skal være åpen er tilgjengelig, og informasjon som må være konfidensiell er sikret. Arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring understøtter NTNUs mål innen karriere og kompetanse. NTNU skal bidra til at studentene har kompetanse innen informasjonssikkerhet og personvern gjennom tilbud om opplæring, og ved bruk av teknologi som sørger for at studenter ved NTNU kommer ut og møter utfordringene i samfunnet med kunnskap og gode vaner om hvordan beskytte informasjonsverdier. Gjennom opplæring av studenter og ansatte bidrar NTNU til å øke samfunnssikkerheten. Ved målrettet opplæring for ledere og andre nøkkelfunksjoner skal NTNU øke bevissthet rundt informasjonssikkerhet og sørge for riktig kompetanse i støttefunksjoner. For å oppnå en bærekraftig digital campus med gode løsninger for arbeidsplasser, læringsarealer, laboratorier og infrastruktur må man ha tillitt hos de som skal benytte løsningene. Da må informasjonssikkerhet være en innebygget og integrert del i tjenesteutvikling, arealutvikling og digitalisering. Med integrert informasjonssikkerhet og personvern vil man også kunne lykkes med å ta i bruk ny muliggjørende teknologi som effektiviserer undervisning, forskning og administrasjon. Roller og ansvar Arbeidet med informasjonssikkerhet berører virksomheten på alle nivå. Ansvar og myndighet for informasjonssikkerhet skal følge det ordinære linjeansvaret. Ledere som har ansvar for mål, arbeidsoppgaver og tjenester og prosesser, skal også ha ansvaret for tilhørende informasjonsbehandling og informasjonssikkerhet. Videre er noen roller presisert gjennom styringssystemet for informasjonssikkerhet og er gitt særskilt ansvar for definerte områder. Styret a. er øverste ansvarlig for informasjonssikkerheten og skal årlig orienteres om arbeidet med informasjonssikkerhet b. er ansvarlig for at det gjennomføres internrevisjon av informasjonssikkerheten ved NTNU Rektor a. er overordnet behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger ved NTNU b. skal årlig orientere styret om arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern Direktør for organisasjon og infrastruktur a. er ansvarlig for at kravene i politikk for informasjonssikkerhet blir implementert i virksomheten gjennom et fungerende styringssystem for informasjonssikkerhet b. skal påse at det utvikles handlingsplaner som sørger for et systematisk og kontinuerlig arbeid med informasjonssikkerhet c. skal sørge for tilstrekkelig finansiering av arbeidet med informasjonssikkerhet d. er ansvarlig for innsamling og rapportering til ledelsens årlige gjennomgang av arbeidet med informasjonssikkerhet til styret e. skal påse at relevante parter blir varslet ved alvorlige brudd på informasjonssikkerheten f. er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak for å sikre en forsvarlig avviksbehandling ved brudd på informasjonssikkerheten g. skal sørge for at personvernombudet regelmessig blir invitert til å delta i møter med rektor og dekanmøtene h. er ansvarlig for at Politikk for informasjonssikkerhet revideres hvert andre år for å sikre ønsket effekt og effektivitet i arbeidet med informasjonssikkerhet Prorektorer, avdelingsdirektører og seksjonssjefer i Fellesadministrasjonen a. er ansvarlig for etterlevelsen av krav til informasjonssikkerhet, herunder krav til behandling av personopplysninger ved enheten b. er ansvarlig for å følge opp att lovverk og rutiner og godkjenninger følges, og at avvik lukkes c. er ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over IKT-systemer som anvendes og behandlinger av personopplysninger ved enheten d. er ansvarlig for at ansatte i enheten har tilstrekkelig opplæring innen informasjonssikkerhet, og kan ivareta sin plikt til å vurdere risiko ved nye prosjekt og behandlinger, samt melde avvik ved brudd på informasjonssikkerheten e. er ansvarlig for at alle ansatte innen enheten har tilgang til tjenester og materiell slik at brukerne kan beskytte NTNUs informasjon og informasjonssystemer f. er ansvarlig for en systematisk gjennomgang av databehandleravtaler og andre avtaler av betydning for informasjonssikkerhetsarbeidet, og gjennomgang av avvik ved avdelingen på minimum årlig basis g. er ansvarlig for at internkontrollen i informasjonssikkerhetsarbeidet fungerer ved enheten Dekan/museumsdirektør a. er ansvarlig for etterlevelsen av kravene til informasjonssikkerhet, herunder behandlingen av personopplysninger, ved fakultetet/vitenskapsmuseet b. er ansvarlig for at alle instituttledere er kjent med gjeldende rutiner og retningslinjer i informasjonssikkerhetsarbeidet c. er ansvarlig for å fastsette nødvendige lokale rutiner ved behov d. er ansvarlig for å følge opp at lovverk og rutiner og godkjenninger følges, og at avvik lukkes e. er ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over IKT-systemer som anvendes og behandlinger av personopplysninger ved fakultet/vitenskapsmuseet f. er forskningsansvarlig etter helseforskningsloven for eget fakultet og skal ha oversikt over forskningsporteføljen ved fakultetet g. er ansvarlig for at ansatte i enheten har tilstrekkelig opplæring innen informasjonssikkerhet, og kan ivareta sin plikt til å vurdere risiko ved nye prosjekt og behandlinger, samt melde avvik ved brudd på informasjonssikkerheten h. er ansvarlig for at studentene ved NTNU har nødvendig opplæring i kravene til informasjonssikkerhet i. er ansvarlig for at alle ansatte innen enheten har tilgang til tjenester og materiell slik at brukerne kan beskytte NTNUs informasjon og informasjonssystemer j. er ansvarlig for å gjennomføre dialog med respektive underliggende enheter om informasjonssikkerhetsarbeidet, herunder oppfølgingen av rutiner og avvik, på minimum årlig basis k. er ansvarlig for at internkontrollen i informasjonssikkerhetsarbeidet fungerer ved fakultetet/Vitenskapsmuseet Instituttleder a. er ansvarlig for etterlevelsen av kravene til informasjonssikkerhet, herunder behandling av personopplysninger, ved instituttet b. er ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over IKT-systemer som anvendes og behandlinger av personopplysninger ved instituttet c. er ansvarlig for at ansatte er kjent med relevante lover og regler, samt rutiner for informasjonssikkerhet og forskningsetiske retningslinjer d. er ansvarlig for at ansatte istandsettes til å ivareta sine plikter til å vurdere risiko ved nye prosjekt og behandlinger, samt melder avvik ved brudd på informasjonssikkerheten e. er ansvarlig for at internkontrollen i informasjonssikkerhetsarbeidet fungerer ved instituttet/enheten Leder av Avdeling for virksomhetsstyring a. er ansvarlig for at informasjonssikkerhet som en av flere virksomhetsområder inngår i en helhetlig internkontroll b. skal konsulteres når politikk for informasjonssikkerhet revideres for å sikre en helthetlig og effektiv internkontroll Leder av HR- og HMS-avdelingen a. er ansvarlig for organisasjonsutvikling og endringsledelse i arbeidet med informasjonssikkerhet; herunder påse at ledere er kjent med, og har tilstrekkelig kompetanse og risikoforståelse, til å ivareta sitt ansvar for å utøve risikostyring innen området informasjonssikkerhet b. skal konsulteres når politikk for informasjonssikkerhet revideres for å sikre en helthetlig tilnærming til sikkerhet og beredskap ved NTNU Leder av IT-avdelingen a. er ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over NTNUs IKT-infrastruktur, og at informasjonssikkerheten i og mellom systemene ivaretas b. er ansvarlig for at alle ansatte og studenter ved NTNU har tilgang til tjenester og materiell slik at brukerne kan beskytte NTNUs informasjon og informasjonssystemer c. er ansvarlig for forvaltningen av NTNUs elektroniske virksomhetssertifikat d. skal konsulteres når politikk for informasjonssikkerhet revideres for å sikre ønsket effekt og effektivitet i arbeidet med informasjonssikkerhet Leder av Seksjon for digital sikkerhet a. er ansvarlig for gjennomføring av sikkerhetskrav til NTNUs IKT-infrastruktur b. skal konsulteres når politikk for informasjonssikkerhet revideres for å sikre en helthetlig tilnærming til sikkerhet og beredskap ved NTNU Systemeier a. alle IKT-systemer ved NTNU skal ha en systemeier b. er ansvarlig for at IT-systemets utvikling, forvaltning og/eller drift møter kravene til informasjonssikkerhet Prosjektleder a. er ansvarlig for det operative ansvaret og internkontroll ved gjennomføringen av forskningsprosjekt og andre prosjekter, fra planlegging til avslutning, herunder at krav i relevant lovverk og forskningsetiske og interne retningslinjer, etterleves b. er ansvarlig for å sørge for nødvendige godkjenninger og meldinger, samt ansvar for at avtaler som er påkrevet for ivaretakelse av informasjonssikkerheten og personvernet, inngås c. er ansvarlig for å sørge for tilgangsstyring dersom det er behov for konfidensialitet, f.eks. ved behandling av personopplysninger, i prosjektet d. ansvarlig for at relevante og nødvendige dokumentasjonskrav ivaretas i prosjektet Prosjektveileder/studentveileder a. er ansvarlig for at studenter i studentprosjekt er gjort kjent med NTNUs rutiner og retningslinjer og overordnet regelverk innen informasjonssikkerhet og behandling av personopplysninger Personvernombudet a. skal gi råd om hvordan NTNU som behandlingsansvarlige best mulig kan ivareta personverninteressene b. skal på anmodning gi råd om vurdering av mulige personvernkonsekvenser (DPIA) c. skal kontrollere gjennomføringen av personvernkonsekvensvurderinger d. skal kontrollere overholdelsen av regelverket e. skal holde seg informert om og følge opp avvik ved brudd på personvernet f. skal være kontaktpunkt for Datatilsynet og de registrerte Personvernrådgiver for forskning (Sikt personverntjenester) a. skal gi råd om hvordan NTNU som behandlingsansvarlige best mulig kan ivareta personverninteressene i forskningsprosjekter b. skal motta meldinger om behandlinger av personopplysninger i forskningsprosjekter og føre protokoll/oversikt over slike behandlinger i et eget meldingsarkiv Alle brukere a. er ansvarlige for å sette seg inn i relevant lovgivning for informasjonssikkerhet, herunder personopplysningsloven samt helseforskningsloven, åndsverksloven og eForvaltningsforskriften b. er ansvarlige for å gjøre seg kjent med relevante retningslinjer for informasjons- sikkerhetsarbeidet ved bruk av NTNUs IKT-infrastruktur og i forskningsprosjekter og andre prosjekter c. er pliktige til å melde avvik (uønsket hendelse) ved brudd på informasjonssikkerheten og behandling av personopplysninger i henhold til gjeldende retningslinje for avviksbehandling når de gjøres kjent med slikt Sentrale lover og forskrifter på informasjonssikkerhetsområdet Personopplysningsloven (og personvernforordningen – GDPR) gir regler for vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger, plikter for NTNU som behandlingsansvarlig, bruk av personvernombud og rettigheter for den registrerte.Forvaltningsloven (og eForvaltningsforskriften) – krav til saksbehandling, dokumentasjon og forsvarlighet, også krav til internkontroll og informasjonssikkerhet. Offentleglova – krav om at NTNU som offentlig virksomhet skal være åpen for innsyn, samtidig unnta for innsyn der loven åpner for eller krever det. Arkivloven - inneholder regler om hvilke dokumenter som skal arkiveres og krav til arkiveringen. Helseforskningsloven – krav til organisering, roller og ansvar i helseforskning. Helseregisterloven og helsepersonelloven – regler om behandling av pasientdata og taushetsplikt for helsepersonell.Forskningsetikkloven – regler om at forskning skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, for forsker og institusjon. Åndsverkloven - inneholder regler om immaterielle rettigheter og bruk av bilder. Beskyttelsesintruksen og sikkerhetsloven – stiller krav til klassifisering og håndtering av informasjon. Eksportkontrolloven – gir regler om kontroll med og forbud mot eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi, herunder forbud mot ulovlig kunnskapsoverføring.I tillegg kan andre lover og forskrifter være relevante: ekomloven, politiregisterloven, behandlingsbiobankloven, pasientjournalloven, mv.
Hva er utdanningskvalitet
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Kvalitet i studieprogram - relevans og sammenheng Kvalitet i emner - læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurdering Kvalitet i studieporteføljen - samfunnsoppdrag, profil og strategi Kvalitet i læringsmiljø Utdanningskvalitet er et begrep som det er mange perspektiv og synspunkter på. Og det skal det være! Vårt utgangspunkt er at kvalitet i utdanning skapes i samspillet mellom studenter, fagmiljø og samfunnhva som er god kvalitet på det enkelte fagområde defineres og redefineres kontinuerlig i lokale dialogerNTNU har derfor ikke detaljerte beskrivelser av hva vi mener med utdanningskvalitet. Vi har imidlertid vedtatt noen felles prinsipper, som du finner på denne siden. Hovedside: UtdanningkvalitetEnglish version: What is education quality? Kvalitet i studieprogram - relevans og sammenheng Grunnleggende forutsetninger for høy kvalitet i utdanningen er at alle studietilbud er forankret i solide fagmiljø med høy vitenskapelig kompetanse, god utdanningsfaglig kompetanse og relevant arbeidslivserfaringhar relevans for fremtidens arbeidsliv og bidrar til å skape bærekraftig samfunnivaretar studentenes helhetlige læringsmiljøer internasjonalt orientert og stimulerer til tverrfaglig samhandlingStudieprogram er bærebjelken i NTNUs studietilbud. Våre studenter søker i all hovedsak opptak på et studieprogram, enten det er bachelor, master, ph.d. eller etter- og videreutdanning. For studentene handler kvalitet om det totale læringsutbyttet av programmet som helhet, og om sammenhengen mellom deler og helhet. Kvalitet i emner - læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurdering Alle studieprogram er bygd opp av selvstendige emner. De grunnleggende forutsetningene for høy kvalitet i utdanningen nevnt under studieprogram over, er også relevante på emnenivå. I tillegg er sentrale aspekter ved kvalitet i emner at pensum, læringsaktiviteter og vurderingsformer bidrar til at studentene oppnår det læringsutbyttet som er beskrevet for emnetbeskrivelsen av læringsutbytte er oppdatert og relevantemnet er godt koordinert med og bidrar til de helhetlige læringsmålene for de programmene det inngår i Kvalitet i studieporteføljen - samfunnsoppdrag, profil og strategi NTNUs emner og studieprogram inngår i en helhetlig portefølje med relevant utdanning av høy internasjonal kvalitet. Porteføljen er basert på NTNUs strategi og ivaretar NTNUs samfunnsoppdrag. NTNUs spesielle oppdrag er å være et breddeuniversitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, med tverrfaglig styrke og et tyngdepunkt innen profesjonsutdanning. Kunstfag er en sentral del av NTNUs identitet, og NTNU har et særlig ansvar for å være en tydelig aktør i byene og regionene der vi har vår hovedaktivitet. NTNUs egenart skal styre utviklingen av studieporteføljen og komme til uttrykk i studietilbudenes læringsutbyttebeskrivelser. Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje. NTNUs politikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen beskriver fem prioriterte kvalitetsområder for utdanningsområdet: strategisk betydningett universitet i tre byerlæringsmiljøfaglig bærekraftøkonomisk bærekraft Kvalitet i læringsmiljø NTNU skiller mellom fem komponenter som til sammen utgjør studentenes helhetlige læringsmiljø: Fysisk læringsmiljø omhandler utforming og bruk av bygninger og fysiske omgivelser slik at det lager gode rammer for læring og læringsaktiviteter hos alle studenter. Psykososialt læringsmiljø omhandler mellommenneskelige forhold i og rundt læringsprosessene. Det berører trivsel og samhandling mellom studenter og ansatte, og mellom studentene. Organisatorisk læringsmiljø omhandler systemer for tilbakemelding og medvirkning. Disse sikrer studentenes innflytelse og medvirkning i organisasjons- og endringsprosesser med betydning for studentenes totale læringsmiljø. Digitalt læringsmiljø omhandler bruk av teknologi som støtte for studentenes læring, herunder bruk og utforming av digitale læringsressurser og læringsplattformer. Pedagogisk læringsmiljø omhandler rammene for den pedagogiske aktiviteten som påvirker studentenes læring. Dette berører utforming av mål, innhold, aktiviteter og vurderinger, men avgrenses mot kvalitetsvurdering av den enkelte læringsaktivitet.Se også: Hvordan jobbe med psykososialt læringsmiljø?LæringsmiljøutvalgetLæringsstøtte for undervisere
BEVISST - System for virksomhetsstyring
Mappe:
Norsk
BEVISST virksomhetsstyringssystem skal gi deg som leder og lederstøtte lett tilgang til styrings- og ledelsesinformasjon til bruk ved egen enhet. BEVISST skal være et støtteverktøy i virksomhetsprosesser og skal understøtte funksjoner som planlegging, innsikt, analyse og styring. Innholdsfortegnelse [-] Hva er system for virksomhetsstyring? BEVISST plan BEVISST innsikt Datakilder i BEVISST Nye datasett, nye datakilder Målgrupper Opplæring Brukerstøtte lokalt er medarbeidere som BEVISST-café BEVISST meldingskanal BEVISST kjerneteam BEVISST-prosjektet avsluttet 2017 Se også: BEVISST brukerstøtte | PBO-prosessen | Logg inn i BEVISST innsiktLogg inn i BEVISST plan Hva er system for virksomhetsstyring? BEVISST virksomhetsstyringssystem består av både BEVISST innsikt og BEVISST plan. Som leder og lederstøtte skal du gjennom BEVISST innsikt få bedre innsikt i virksomhetsområder som utdanning, forskning, formidling og nyskaping og støttefunksjonene økonomi og HR. I BEVISST plan skal du som leder og lederstøtte kunne ressursplanlegge virksomheten og vurdere realismen i planer og budsjett for inntil 10 år fremover. BEVISST plan BEVISST plan er NTNUs nye budsjett- og planleggingsverktøy hvor alle enheter skal planlegge bemanning, legge budsjett og planer for årene fremover. Følgende planleggingsmoduler i BEVISST plan er satt i produksjon: Bemanningsplan: her skal enhetene utarbeide bemanningsplan og lønnsbudsjettInntektssimulering: her kan instituttledergruppene simulere fremtidige inntekter og utarbeide langtidsplan med utgangspunkt i de faste produksjonsindikatorer: publikasjoner, doktorgrader, ekstern forskningsfinansiering, utveksling og gjennomføring av grader og studiepoengsproduksjonInntektsfordeling: her fordeles inntekter ut til enhetene basert på NTNUs rammefordelingsmodell (RFM) og fakultetenes viderefordelingsmodell (VFM)BOA-samspill: her skal enhetene estimere fremtidig BOA- aktivitet og inntekt samt sette opp BOA-samspillet med BFVBudsjettsammenstilling: her skal enhetene legge årsbudsjett og langtidsbudsjett og sammenstille endelig budsjett med lønnsbudsjett fra bemanningsplan og samspillsbudsjett fra BOA og samspill, i tillegg til budsjett på bevilgningsinntekt fra VFM og investeringsbudsjett fra investeringsplanInvesteringsplan: her skal enhetene utarbeide investeringsplan og angi hvordan investeringene skal finansieresPrognose: her skal enhetene sette årsprognose med lønnsprognose fra bemanningsplanen og grunnlag prognose på samspill fra BOA og samspillsmodulen, samt prognose investeringer fra investeringsplanRessursplanlegging av utdanning og ph.d.-utdanningsom funksjonalitet i BEVISST plan er under utvikling og antas ferdig innført i 2024. BEVISST innsikt I BEVISST innsikt sammenstilles data fra flere virksomhetsområder, og gir grunnlag for analyser og rapporter om egen enhet. BEVISST innsikt er delt inn i 3 ulike landingssider med ulike produkter tilpasset ulike brukergrupper. NTNU styringsdata: Formålet med denne landingssiden (blå ikoner) er å gi ledelse på NTNU styringsdata på et overordnet nivå med mulighet til å se fakultetene samlet. Fokus er oppfølging av strategi i kjerneområder og innsatsområder. Følgende produkter er tilgjengelige her: Utdanning: oversikt over NTNUs samlede utdanningsaktivitet med mulighet for å sammenligne mellom fakulteteneForskning: oversikt over NTNUs eksterntfinansierte forskningsaktivitet med mulighet for å sammenligne mellom fakulteteneFormidling: oversikt over NTNUs formidlingsaktivitet med mulighet for å sammenligne mellom fakulteteneNyskaping: oversikt over NTNUs nyskapingsaktiviteter som er registrert hos TTOUtvikling bemanning: oversikt over NTNUs utvikling innen bemanning, inklusive midlertidighet, avlønning, stipendiater, postdoktorer og lærlingerUtvikling økonomi: oversikt over NTNUs økonomi samlet og sammenligning mellom fakultetene Ledelse: Formålet med denne landingssiden (rosa ikoner) er å gi tilpassede dashbord til ulike ledergrupper med fokus på enhet. Her vil du som bruker komme rett inn på din enhet. F.eks: hvis du ikke jobber på et institutt vil du ikke få tilgang til dette produktet. Følgende produkter er tilgjengelige her: Våre studieprogram: et dashbord for studieprogramledere for å få innsikt i data om eget studieprogram (gjennomføring, frafall, søkertall, mm)Vårt fakultet: et dashbord for ledere og lederstøtte på fakultet med innsikt i status for eget fakultet med mulighet for sammenligning mellom instituttene på fakultetet innen utdanning, forskning, HR og økonomi. Vårt institutt: et dashbord for ledere og lederstøtte på instituttet med innsikt i status for egen utdanning, forskning, HR og økonomi. Vår avdeling: et dashbord for ledere og lederstøtte i Fellesadministrasjonen med innsikt i egen utvikling innen økonomi og bemanningVår driftsenhet: et dashbord for de ulike driftsenhetene i Fellesadministrasjonen hvor de kan følge opp sine avdelinger samlet i forhold til utvikling innen bemanning og økonomiVår NTNU-by: et dashbord for ledere og lederstøtte til vise-rektorene og stedlig ledelse ved NTNU Gjøvik og NTNU Ålesund med fokus på bemanning, økonomi samt søkertall og studieomfang spesifikt knyttet til Ålesund og GjøvikInnsikt: Formålet med denne landingssiden (oransje ikoner) er å ivareta lederstøttens behov for tilgang til data for hele NTNU med mulighet for å drille seg nedover i strukturen uavhengig av hvilken enhet en jobber ved. Følgende produkter er tilgjengelige her: HR-portal: oversikt over NTNUs bemanning ned på enhetsnivåDatagrunnlag til NTNUs kvalitetsmelding for utdanning: oversikt over utdanning på alle fakultet og instituttDoktorgradsportal: oversikt over NTNUs doktorgradsproduksjon og ph.d.-kandidater (ikke enkeltpersoner) med mulighet for å se alle enheterØkonomiportal: samling av rapporter med detaljunderlag til bruk for økonomistyring på enheteneBOA-portal: rapporter for oppfølging av BOA-aktivitet og BOA-samspill på et overordnet nivå for alle enheter (del av økonomistyring) Prosjektportal: rapporter for oppfølging av internprosjekterDetaljrapporter økonomi: tilgang til detaljerte økonomidata på laveste detaljerte nivå (register, faktura, bilag)FA-portal:// detaljert utgave av Min avdeling og Min driftsenhet med fokus på internprosjekt Klimarapport: oversikt over NTNUs miljøregnskap med mulighet å drille seg ned til enhetsnivåPubliseringsdata: oversikt over NTNUs publikasjoner med mulighet for å drille ned til enhetsnivåFormidling: oversikt over NTNUs formidlingsaktiviteter registrert i Cristin med mulighet for å drille ned til enhetsnivåSampubliseringer: oversikt over NTNUs sampublikasjoner med mulighet for å drille ned til enhetsnivåSiteringer: oversikt over siteringer fra NTNUs publikasjoner med mulighet for å drille ned til enhetsnivå Datakilder i BEVISST I BEVISST innsikt og BEVISST plan (ikke alle datakildene nevnt her brukes som grunnlag for planlegging i BEVISST plan) får du som bruker tilgang til data om NTNU i tall som baserer seg på data fra følgende fagkildesystemer: Paga (tom. 31.12.2022), SAP (fom. 01.01.2023): HR-data om ansatteCristin: Data om publikasjoner Felles Studentsystem (FS): data om emner, studieprogrammer og grader OF regnskapssystem (tom. 31.12.2022), UNIT4 (fom. 01.01.2023) : data om regnskap og bevilgningsfinansiert budsjettMaconomy (tom. 31.12.2022), UNIT4 (fom. 0101.2023) : prosjektdata og BOA-budsjett Scival: Data om NTNUs sampubliseringAltmetric: Data om NTNUs publikasjoner og siteringerStudiebarometeret: data om studieprogrammer og studenters vurderinger av tilfredshet og opplevd kvalitet på studieprogrammene våreDBH: Data vi rapporterer til KunnskapsdepartementetOrganisasjonsregisteret NTNU: Data om alle organisasjonsenheter ved NTNU Virksomhetsstyringssystemet erstatter ikke fagsystemene som saksbehandlingssystem. Nye datasett, nye datakilder Nye datasett fra allerede påkoblede kilder vil kunne gjøres tilgjengelig i BEVISST, ut fra prioriterte innmeldte behov. Innhenting av data fra nye datakilder vil også være en del av den videre utviklingen av BEVISST virksomhetsstyringssystem. Våren 2020 kom Klimarapport inn i BEVISST innsikt som nytt produkt med data om hvordan NTNUs miljøregnskap ser ut fordelt på de ulike enhetene ved NTNU. Målgrupper Brukere som har behov for virksomhetsstyringssystemet direkte i sitt arbeid enten som leder eller lederstøtte: Ledere - rektoratgruppen, avdelingsdirektørene, dekaner, instituttledere og studieprogramledereLederstøtte - kontorsjefer, seksjonssjefer, lederstøtte med analyseoppgaver innen HR, forskning og utdanning, controllere Opplæring Som leder vil du kunne få opplæring tilrettelagt etter behov fra din lokale lederstøtte og fra superbrukere ved ditt fakultet eller i fellesadministrasjonen. Gå til siden for brukerstøtte Brukerstøtte lokalt er medarbeidere som vi har i fellesadministrasjonen og ved fakultetenehar opparbeidet seg en spisskompetanse og har ansvar for opplæring og utvikling på eget fakultethar kompetanse til å videreutvikle BEVISST med egne rapporter på eksisterende datasett i tillegg til egne datasett som kan lastes opp i BEVISST. BEVISST-café er en brukerworkshop primært for brukerstøtte og lederstøtte hvor en kan jobbe fram rapporter og få hjelp og svar på spørsmålarrangeres jevnlig digitaltannonseres i BEVISST meldingskanal for aktuelle brukergrupperTrenger du hjelp med en gang? Kontakt NTNU-hjelp BEVISST meldingskanal Med meldingskanalen holder du deg oppdatert om aktiviteter i BEVISST virksomhetsstyringssystem. BEVISST kjerneteam Arbeidet med å viderutvikle, drifte og forvalte BEVISST som digital tjeneste er lagt til Avdeling for virksomhetsstyring som Tjenesteeier. BEVISST som digital tjeneste skal tilby digitale tjenester som understøtter NTNUs behov for planlegging, innsikt, styring og analyse og har ledere og lederstøtte på alle nivå i organisasjonen som målgrupper. BEVISST kjerneteam er sammensatt av medarbeidere fra ulike avdelinger i Fellesadministrasjonen som jobber med de ulike kildesystemene og som har kompetanse innen analyse og styringsdata. I tillegg er et eget scrum-team fra IT utvikling en del av BEVISST kjerneteam som utviklere, forvaltere og driftere av de digitale løsningene sammen med sentrale medarbeidere ved Avdeling for virksomhetsstyring allokert til arbeidet med BEVISST. Utviklingsaktivitetene knyttet til utvikling av BEVISST plan er delfinansiert av Digitaliseringsprogrammet. For informasjon om utviklingsarbeidet av BEVISST plan se Digitaliseringsprogrammets prosjektportal. BEVISST-prosjektet avsluttet 2017 BEVISST-prosjektets oppgave var å innføre et virksomhetsstyringssystem for NTNU og å få på plass en organisering av hvordan BEVISST skal utvikles videre, forvaltes og driftes. Fra og med 1.januar 2018 er Avdeling for virksomhetsstyring Tjenesteeier for BEVISST og det er etablert et permanent kjerneteam for BEVISST som skal sikre videre utvikling og forvaltning av BEVISST.
Studentbevis - app
Mappe:
Norsk
I tillegg til studentkortet må du ha studentbevis-appen. Studentbevis-appen gir deg studentrabatter på buss, tog og på andre tjenester, og erstatter tidligere semesterkvittering på papir. English version - Student Id - app Innholdsfortegnelse [-] Slik laster du ned appen Har du allerede studentbevis-appen? Er du privatist? Kvittering for betalt semesteravgift på papir? Ikke gyldig legitimasjon på eksamen Kontakt Slik laster du ned appen Når du har semesterregistrert deg i Studentweb, betalt semesteravgift og aktivert brukerkonto kan du laste ned appen "Studentbevis". Last ned Studentbevis-appen fra App Store (iOS) eller Google Play (Android) Logg inn i appen: Velg tilhørighet, og logg inn med vanlig NTNU-brukernavn og passord. Tillat bruk av bilde fra ditt studentkort: For å aktivere bilde i appen, må du godta bruk av bilde i Studentweb. Bildet vil ikke vises i appen før uke 33, når ditt fysisk studentkort er produsert.Merk at skjermbilder av applikasjonen ikke vil være gyldig i billettkontroller. Slik sjekker du at beviset er gyldig. Har du allerede studentbevis-appen? Studentbevis-appen oppdateres automatisk når du har semesterregistrert deg i Studentweb og betalt semesteravgift. Les mer om Studentbevis-appen. Er du privatist? Dersom du er privatist har du ikke studentstatus, og får dermed ikke studentbevis og de samme velferdsgodene som studenter. Kvittering for betalt semesteravgift på papir? Studentbevis-appen erstatter tidligere semesterkvittering på papir. Du må ha en smarttelefon med iOS (Iphone), Android eller Windows for å kunne benytte deg av dette. Hvis du ikke har en smarttelefon som støtter denne appen, er det fortsatt mulig å bestille kvittering for betalt semesteravgift på papir i Studentweb. Denne kvitteringen kan du bestille ved å trykke Mer > Bestillinger > Semesterkvittering > Bestill. Ikke gyldig legitimasjon på eksamen På eksamen gjelder kun gyldig legitimasjon som bankkort, førerkort, pass eller Studentbevis-appen. Førerkort-appen er ikke gyldig legitimasjon på eksamen. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du opplever problemer.
Test av MRSA og TBC ved MH
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Egenerklæringsskjema Innlevering av skjema Krav for at test skal gjennomføres Hensikt og grunnlagsinformasjon - MRSA Ny student **Studenter som har fått påvist MRSA** Studenter som har vært på utveksling Utplassering/praksisstudier Egenerklæringsskjema Skjema for Tuberkulose og MRSA i Trondheim Skjema for tuberkulose og MRSA i Ålesund Skjema for tuberkulose og MRSA i Gjøvik; Digital egenerklæring og registrering i Blackboard i forkant av hver praksisstudie. Checklist/self declaration - MRSA/Tuberculoisis Countries with high occurrence of tuberculosis Innlevering av skjema Studenter som skal ha praksis/klinisk undervisning ved sykehus, sykehjem og andre boformer for heldøgns pleie, plikter å levere skjema for Tuberkulose og MRSA. Krav for at test skal gjennomføres Tuberkuloseundersøkelse: Kravet til testing gjelder dersom studenten de tre siste årene har oppholdt seg minst 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose. Liste over land dette gjelder står på baksiden av skjemaet for Tuberkulose og MRSA. Undersøkelse for MRSA: Kravet gjelder dersom studenten i løpet av de siste 12 månedene har hatt praksis/klinisk undervisning eller arbeidet i helsevesenet i land utenfor Norden eller har vært innlagt på helseinstitusjon i land utenfor Norden. Kravet til undersøkelse gjelder også dersom studenten i løpet av de siste 12 måneder på andre måter kan ha vært utsatt for smitte i Norge eller i utlandet. Dersom det ut fra kriteriene blir behov for MRSA prøvetaking, skal prøvene tas og det skal foreligge negativ MRSA-status før oppstart praksis/eksamen. Studenter har selv ansvar for å bli undersøkt. Hensikt og grunnlagsinformasjon - MRSA Prosedyren skal hindre at MRSA etableres i miljøet og spres til pasienter, ansatte og utstyr ved sykehuset. Antall påviste MRSA - tilfeller i Norge er lavt sammenlignet med andre land utenfor Norden, men forekomsten har vært jevnt økende. Utenfor sykehus og sykehjem utgjør MRSA et svært lite helseproblem og vil sjelden forårsake større problemer enn andre gule stafylokokker, men det er viktig å begrense muligheten for at MRSA tas med inn i helseinstitusjoner. MRSA i sykehus kan spre seg raskt med påfølgende behandlingsproblemer, økte kostnader og behov for isolering. Ny student Som ny student er du pliktig til å gå gjennom og fylle ut egenerklæringsskjemaet. Dette skal leveres til Fakultet for medisin og helsevitenskap. Du får beskjed ved studiestart hvor ditt studieprogram skal levere inn skjemaet. Hvis det er indikasjoner på at du må undersøkes for MRSA eller TBC, ber vi deg snarest ta kontakt med kommunehelsetjenesten i hjemkommunen din. Alle studenter er pliktig til å gå gjennom skjemaet før studiestart hvert år. Hvis det er indikasjoner på at du må undersøkes for MRSA eller TBC, ber vi deg snarest ta kontakt. **Studenter som har fått påvist MRSA** Studenter som har fått påvist MRSA kan ikke delta i praksisstudier/utplassering eller i ferdighetstrening før negative prøver fremlegges. MRSA positive studenter kan gis tilgang til å delta i teoretisk undervisning. Studenter som har vært på utveksling Studenter som har vært på utveksling utenfor Norden er pliktig til å sjekke om de kan være smittet. Har du vært på utveksling, må du testes ved hjemkomst. Dette er en forutsetning for å kunne følge klinisk undervisning i påfølgende semester, for å kunne ta klinisk muntlig eksamen hjemme og i det hele tatt for å kunne være i et klinisk miljø etter hjemkomst. Utplassering/praksisstudier Alle studenter som skal i utplassering/praksisstudier plikter å fylle ut egenmeldingsskjemaet. Dette skal leveres til studentservice/studenttorg ved studiestart for studenter som skal i utplassering/praksisstudier på høsten og ved semesterstart i januar for de som skal i utplassering/praksisstudier på våren. Informasjon og hvor skjema skal leveres blir sendt ut i god tid før utplasseringen starter.
Informasjon for studenter på musikkteknologi
Mappe:
Norsk
Informasjon for studenter på bachelor og master musikkteknologi. Innholdsfortegnelse [-] For alle studieprogram i musikkteknologi Semesterrute høst 2023 Timeplan, pensumliste, romreservering og relatert informasjon Studentrepresentasjon Referansegruppe for musikktekonologi Linjeforening For bachelor For master For alle studieprogram i musikkteknologi Musikkteknologi har som hovedregel obligatorisk oppmøte på forelesninger og øvinger i emnene. Det er sterkt anbefalt at du melder deg opp i emner i utdanningsplanen din så snart som mulig, og helst før hvert semester starter. De fagansvarlige som deler inn i grupper og legger opp undervisning vet ikke at du skal ta et emne før du har meldt deg opp i det. Semesterrute høst 2023 For oversikt over undervisningsstart og -slutt, semesterruter og eksamensperioder, se studiekalenderen til NTNU. Timeplan, pensumliste, romreservering og relatert informasjon Når du har meldt deg opp i emner vil du kunne se din individuelle timeplan på innsidaReservere romReservere studio - Informasjons gis ved semesterstart.Reservere undervisningsrom og grupperom ved NTNU forøvrigGenerell informasjon for alle studenter ved Institutt for musikk Studentrepresentasjon Instituttillitsvalgt - ITV: Vilde Toverød (ITV Olavskvartalet/Fjordgata, 01.08.2023-30.06.2024)Programtillitsvalgt for bachelor: Henrik Wike (01.01.2024-31.12.2024) Programtillitsvalgt for master: Maya Fey Engel (01.01.24-31.12.24) Referansegruppe for musikktekonologi Hvert emne har en egen referansegruppe som skal evaluere emnet i løpet av semesteret. Gruppa velges i starten av semesteret, og har ansvaret for å gjennomføre evaluering og lage en sluttrapport for emnet. Beskrivelse av referansegruppearbeidet ved HF. Linjeforening Linjeforeningen for musikkteknologi heter Lydmurerlosjen. Lydmurerlosjen arrangerer sosiale og faglige sammenkomster, samt konserter og studieturer. Den har arrangementer både alene og sammen med de andre linjeforeningene ved institutt for musikk. Følg Lydmurerlosjen på Facebook og på deres nettside. For bachelor Struktur og emneinnhold i bachelorprogrammetNTNUs side om bacheloroppgaven For master Struktur og emneinnhold i masterprogrammet.Masteravtalen må undertegnes i starten av studiet og ved endringer i studieløpet.Oversikt over tidligere masteroppgaver.Fordeling av masterkontorplass internt i instiuttets lokaler skjer i starten av hvert studieår. Informasjon om dette sendes ut på mail. For å få tilgang til kontoret sitt, må man hente ut nøkkel i ekspedisjonen.Instituttet kan gi økonomisk støtte til feltarbeid i forbindelse med masteroppgaven. Søknaden sendes instituttet, og må også være signert av masterveileder. Se også internasjonale stipender fra forskningsrådet og sipend og legater fra NTNU.Informasjon om Eksperter i team.NTNUs side om masteroppgaven
TP - Brukerveiledning for kvalitetssikring og godkjenning av timeplandata
Mappe:
Norsk
Her finner du veiledning for deg som skal godkjenne datagrunnlag på emner som skal timeplanlegges. Du som godkjenner timeplandata på et emne skal igjennom følgende steg: Sjekk at det som er meldt inn ser riktig utGodkjenn emnet ellerAvvise emnetFor at emner skal timeplanlegges, er det et krav at innmeldingen godkjennes av noen på instituttet. For å kunne godkjenne emner, må du ha rolle som timeplanlegger i TP. Vi anbefaler at du som skal godkjenne emner også leser veiledningen for hvordan man melder inn timeplandata. Der finner du blant annet forklaring til de forskjellige skjermbildene. Innhenting av timeplandata|Brukerveiledning for innmelding av timeplandata Innholdsfortegnelse [-] Innlogging TP Grunnlagsdata Sjekk at alt er riktig meldt inn Hvordan godkjenne et emne Hvordan avvise et emne Kontakt Innlogging TP Grunnlagsdata Logg inn Du logger deg inn med Feidebrukeren din. Ta kontakt via NTNU Hjelp hvis du mangler tilgang. Kun administrativt ansatte blir tildelt rollen som timeplanlegger i TP. Sjekk at alt er riktig meldt inn Velg et emne i emnelisten som ligger under "Til godkjenning"For å se hva som er meldt inn på emnet, trykker du på de forskjellige aktivitetene – se forklaring av skjermbildeInstituttet har ansvar for å sjekke at det som er meldt inn av behov er rimelig. Det gjelder både antall undervisningstimer og studenter, samt eventuelle krav eller begrensninger som kan være lagt inn. Hvordan godkjenne et emne Hvis alt ser greit ut, trenger du kun å trykke på "Godkjenne". Emnet vil da endre status til godkjent og blir timeplanlagt. Hvordan avvise et emne Hvis det er noe som bør endres, kan du velge å avvise emnet. Ved å trykke "Avvise" endres status tilbake til "Under arbeid". Emnet må da sendes til godkjenning på nytt etter at endringer er utført. Det finnes dessverre ikke noen automatisk varsling i TP foreløpig, så vi anbefaler at du i tillegg gir beskjed via andre kanaler til aktuell person om at de må se på sitt emne på nytt. Kommentarfeltet er greit å bruke til enkle kommentarer mellom den som melder inn data og du som godkjenner. Kontakt Du finner kontaktskjema for brukerstøtte på NTNU Hjelp
Trening i arbeidstiden - spørsmål og svar
Mappe:
Norsk
For ansatte ved NTNU. Spørsmål og svar om trening og fysisk aktivitet i arbeidstiden. English version - Exercise during work hours Innholdsfortegnelse [-] Trening i arbeidstida Spørsmål og svar om trening i arbeidstida. «1 time i uke» «Fellestrening» Diverse Relaterte sider Kontakt Trening i arbeidstida NTNU ansatte kan trene 1 time i uka i arbeidstida. Hovedregelen er at dette skal være en fellesaktivitet, men det er mulig med individuell gjennomføring. Se retningslinjen for trening i arbeidstiden ved NTNU (PDF) Snakk med din nærmeste leder for ordning ved din enhet. For informasjon om treningstilbud, rabatter på treningssenter, bedriftsidrettslag o.l se trening og fysisk aktivitet for ansatte. Spørsmål og svar om trening i arbeidstida. «1 time i uke» Kan jeg samle opp eller overføre timer? Svar: Nei. Den ene timen du har pr uke kan kun avvikles den uken og det er ikke mulig å spare opp timer. Hvordan registrerer jeg trening i arbeidstiden? Hvis du registrerer arbeidstid, finner du alternativet trening i arbeidstiden 035 på samme sted som du fører tilstede-tid. Jeg sykler/går til og fra jobben hver dag. Kan jeg bruke timen "trening i arbeidstiden" på dette? Svar: Nei, ordningen gjelder ikke for transport til og fra jobb. MÅ jeg trene i arbeidstiden? Er det en obligatorisk ordning? Svar: Nei. Ordningen er frivillig. Er det mulig å dele opp timen slik at vi f.eks. går to turer i uken på 30 min? Svar: Ja. Så lenge dere holder dere innenfor en time totalt, er dette greit. Dette må avklares med leder. «Fellestrening» Kan jeg bruke treningen til individuell trening? Svar: Hovedregelen er at dette skal være en fellesaktivitet, men det er mulig med individuell gjennomføring. Snakk med din nærmeste leder for ordningen ved din enhet. Min enhet har fra før av pausegymnastikk - er dette det samme? Svar: Nei. Tilbudet om trening og fysisk aktivitet i arbeidstida er IKKE det samme som pausegymnastikk og det er derfor fullt mulig for en enhet å ha både pausegymnastikk OG trening i arbeidstiden. Pausegymnastikk er et eget tilbud for å forebygge muskel- og skjelettplager i nakke, skulder og armer pga. ensformig arbeid (dataarbeid, lab arbeid, renhold mm.) Kan vi delta på både fellestrening og pausegym? Svar: Ja Må man melde seg inn i SiT eller betale noe for å delta på fellestrening? Svar: Nei - tilbudet er gratis for ansatte. Kan jeg delta på fellestreningen når jeg ikke er så godt trent? Svar: Styrketimen er lagt opp slik at du bestemmer selv hvor stor belastning du skal ha. Passer både for den trente og den utrente. Du konkurrerer kun mot deg selv! Diverse Hvilke treninger kan Gravide delta på? Svar: Sterke ansatte: Ja, med litt tilpassing er dette en fin styrketrening for gravide. Dekkes ansatte av yrkesforsikringen når de er på trening i arbeidstiden? Svar: Nei. Yrkesskadeforsikring dekker kun skader som har skjedd på arbeidsstedet, i arbeid og i arbeidstiden. Trening regnes ikke som arbeid. Yrkesskadeforsikringen gjelder mao ikke ved trening i arbeidstiden, uavhengig av om det er organisert fellestrening eller ikke. Det er Statens Pensjonskasse som administrerer ordningen med yrkesskadeforsikring for ansatte i staten. Les mer om forsikring ved NTNU. Relaterte sider Råd om mat og drikke før, under og etter treningAndre fordeler og rabatter for ansatteTilrettelegging for gravideTrening og fysisk aktivitet for ansatte Kontakt Spørsmål om trening og fysisk aktivitet ved NTNU rettes til HMS-seksjonen ved Tina Hagen. Sist endret 18.09.2019
Viser 201 - 220.
← Første
Forrige
Flere