Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
MachForm - Komme i gang
Mappe:
Norsk
Lage skjema Når du har logget inn kommer du til siden for å administrere skjema. 1. For å lage et nytt skjema, trykk på Create New Form! («Lag nytt skjema») 2.a. Trykk på fanen Form Properties («Skjemaegenskaper») 2.b. Gi skjemaet et beskrivende navn, helst inkludert navnet på enheten, i feltet Form Title («Skjematittel») 2.c. Beskriv formålet med skjemaet for de som skal besvare det, i feltet Description («Beskrivelse») 2.d. Velg språk i nedtrekksmenyen Language («Språk») Legge til felt 3.a. Trykk på fanen Add a Field («Legg til et felt») 3.b. Når du redigerer et skjema i MachForm drar du ofte elementer frem og tilbake, såkalt Drag’n’drop («Dra og slipp»). Dra et Single Line Text («Enkeltlinje tekst») felt inn i den røde boksen som kommer opp til venstre og slipp det 3.c. Trykk på feltet slik at fanen Field Properties («Feltegenskaper») åpnes 3.d. Endre overskriften i feltet Field Label («Feltetikett») og huk av for Required («Påkrevd») hvis brukeren skal måtte fylle det inn Det finnes mange forskjellige felt som kan brukes, men det er lurt å lagre skjemaet ofte ved å trykke på Save Form, og deretter Yes. Continue editing («Ja. Fortsett å redigere»). Trykk ellers på I’m finished («Jeg er ferdig») hvis skjemaet er ferdig Se på skjemaet eller svarene Når du har lagret skjemaet og valgt at du er ferdig, vil du komme tilbake siden for å administrere skjema. 4.a. Trykk på View («Se på») for å se hvordan skjemaet ser ut 4.b. Trykk på Edit («Rediger») for å gå tilbake til redigeringssiden 4.c. Trykk på Entries («Innslag», altså svar) for å se besvarelsene Markere skjemaet med knagger Alle skjema i MachForm skal merkes med minst én emneknagg for funksjon og én for enhet, og enhet skal ha fullt navn. Skjema som ikke er merket vil stenges og slettes etter kort tid. 5.a. Trykk på ikonet som ser ut som en merkelapp 5.b. Fyll inn feltet som åpnes og trykk Save Changes («Lagre endringer») Skjemaet er nå merket. Bruke skjemaet Når skjemaet er ferdig, og du har testet det grundig, finner du lenken til det ved å: 6.a. Høyreklikk på View og velge Copy link address («Kopier adressen») 6.b. Eller å kopiere teksten i adressefeltet når du ser på skjemaet
Lage lenker i Liferay
Mappe:
Norsk
Her får du hjelp til hvordan du lager lenker i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter i Liferay. Innholdsfortegnelse [-] Lage lenke til dokumenter og vedlegg Lage lenke til en annen nettside Lenke til anker på en side Lage lenke til en e-postadresse Lage lenke til ansattprofil Slette lenke Endre lenke Se også Kontakt Lage lenke til dokumenter og vedlegg Skriv lenketeksten (f.eks. "Årsrapport NN fakultetet NTNU 2019")Marker lenketeksten og klikk på lenkeknappen ("kjettingen") i verktøylinjaVelg på "Bla gjennom tjener" i lenkeboksenVelg mappe. Mangler det mappe, må den opprettes i dokumentlageret førstVelg dokumentet ved å klikke på detVelg "Legg til"Velg "OK" og "Publiser" Lage lenke til en annen nettside Kopier URLen til nettsiden du vil lenke til.Skriv en god lenketekst som beskriver hvor lenken leder.Marker lenketeksten.Klikk på lenkesymbolet i verktøylinja.Lim inn URL i feltet merket "URL".*Klikk "OK" og "Publiser".Husk å sjekke at lenken fungerer etter publisering.*Obs! Skal du lenke til en annen nettside på NTNUs nettsted havner ofte /web/ med i URL'en når du kopierer, husk å slette /web/ fra URL'en når du har limt den inn i feltet merket "URL". Lenke til anker på en side Du kan legge til en lenke som fører leseren til et punkt lenger ned på siden din. Dette punktet kaller vi et "anker". Gå i redigeringsmodus og klikk på stedet du ønsker at ankeret skal lede brukeren til.Klikk på flagg-symbolet i verktøylinja (like ved lenkesymbolene). Skriv inn et ankernavn i boksen "Egenskaper for anker" og klikk "OK".Skriv en lenketekst som skal føre til ankeret. Marker denne teksten og klikk på lenkesymbolet som vanlig.Nå skal du klikke på "Lenketype"og velge "Lenke til anker i teksten".Nå får du opp 2 nedtrekksmenyer. Velg menyen "Anker etter navn" og velg ankernavnet du skrev inn på steg 2 og klikk "OK" og "Publiser". Lage lenke til en e-postadresse Klikk på lenkesymbolet i verktøylinja. Under "Lenketype" velger du "E-post".Skriv lenketeksten i feltet "Tekst som skal vises"Skriv inn e-postadressen i feltet "E-postadresse"Klikk på "OK" og "Publiser"Skal du lenke til en ansatts e-postadresse, vurder om du heller kan lenke til ansattsiden til personen. Lage lenke til ansattprofil Skal du lenke til en ansattside, bruk ekstern side, siden denne ikke krever innlogging (eks. https://www.ntnu.no/ansatte/kari.nordkvinne) Du finner ansattsiden ved å søke opp person på eksternweben eller søke etter "NTNU+navn" i søkemotor. Slette lenke Marker lenketeksten ved å klikke på den.Klikk på "bryt lenke"-symbolet i verktøylinja (kjetting med kryss).Når teksten har sort farge er lenken fjernet.For å slette hele lenken/lenketeksten er det bare å slette hele teksten.Trykk "Publiser" for å lagre endringene. Endre lenke For å endre kun selve lenketeksten (i blått), er det bare å endre på denne.For å endre selve URLen, høyreklikk på lenketeksten, velg "Rediger lenke" og lim inn ny URL.Trykk "Publiser" for å lagre endringene. Se også Flere brukerveiledninger for Liferay Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør
Videoformat
Mappe:
Norsk
Ulike plattformer (nettbrett, mobiltelefon, PC) og sosiale medier brukes forskjellig noe som stiller ulike krav til innholdet. Å tilpasse plattformen video skal spilles av på, kan ha mye å si for resultatet og lesbarheten. På mobiltelefoner er det for eksempel mer sannsynlig at mottageren ser og forstår din video når du utnytter større del av skjermplassen. I dag ser flertallet video på sosiale medier på mobilplattformer. Eksempler på hvordan ulike formater vises på mobilskjermer: _______ Korrekt bruk av typografi (skrifttype)Fargepalett i videoVideogrid (Verktøy for plassering av grafikk)Bug/vannmerke (NTNUs logo i videoen)Navnesuper (navn og tittel på intervjuobjekt i video)ForklaringstekstTekstplakatDato og stedSluttplakatUndertekstVideoformat
NICE-1 - koble til lagringsområde
Mappe:
Norsk
På denne siden lærer du hvordan du kobler til lagringsområdet ditt i NICE, gjennom bruk av VPN og tofaktorautentisering. Vi viser deg også hvordan du kan gi andre brukere tilgang til lagringsområdet du har opprettet. English version - NICE-1 - connect to workspace Innholdsfortegnelse [-] Koble opp VPN Koble til lagringsområde Finne riktig filsti Koble til fra Windows Koble til fra Mac Tilgang og rettigheter Legg til bruker Administrere brukere Se også Kontakt Koble opp VPN Før du kan koble datamaskinen din til lagringsområder i NICE, må du koble opp VPN, som etablerer en kryptert forbindelse mellom din maskin og NTNUs systemer. Det benyttes tofaktorautentisering. Hvis du ikke har aktivert tofaktorautentisering kan du lese hvordan dette gjøres her. Start Cisco AnyConnect Secure Mobility Client(NICE VPN Client på administrerte PCer)Skriv inn adressen vpn.nice.ntnu.no og trykk ConnectLogg inn med ditt brukernavn og passordI vinduet for tofaktorautentisering, velg om du vil ha tilsendt push-varsel som du må godta i appen DUO på din mobiltelefon, eller om du vil selv skrive inn "Passcode" fra den samme appen.Autentiser deg gjennom valgt metode og du blir koblet til VPN for NICE. Koble til lagringsområde Finne riktig filsti Filstien til lagringsområdet ditt finner du ved å logge deg inn på https://nice.ntnu.no/ og deretter velge Dine lagringsområder. I oversikten nederst på siden finner du lagringsområdene dine. Klikk på ikonet til venstre for navnet for aktuelt lagringsområde, og et vindu med riktig filsti vil dukke opp. Koble til fra Windows Den enkleste måten å koble til lagringsområdet ditt, vi være å starte Filutforsker, og skrive \\fil.nice.ntnu.no\nice\ etterfulgt av navnet på ditt lagringsområde, i adressefeltet: Dersom du er innlogget på en NTNU-PC med din NTNU-brukerkonto, vil lagringsområdet da bli oppkoblet automatisk. Dersom du er innlogget på din private PC, vil det åpnes et vindu for autentisering. Skriv inn win.ntnu.no\brukernavn og ditt passord, og lagringsområdet kobles opp. Dersom du ønsker at lagringsområdet ditt kobles til med stasjonsbokstav kan du se hvordan dette gjøres på siden Koble til nettverksområde med Windows. Koble til fra Mac Filstien til lagringsområdet ditt skrives på en litt annen måte dersom du skal koble til fra en Mac. \\fil.nice.ntnu.no\nice\p333 skrives slik: smb://fil.nice.ntnu.no/nice/p333Les avsnittet Koble til nettverksområde dersom du ønsker forklaring på hvordan du kobler til lagringsområdet ditt fra Mac. Merk at Nvivo ikke støtter å kjøre filer fra nettverksområde på Mac. Les mer om dette på Nvivo sine sider. Tilgang og rettigheter Den som har bestilt lagringsområdet blir automatisk eier og får fulle rettigheter til området. Det betyr at man får, i tillegg til lese- og skriverettigheter, mulighet til å administrere hvem som skal ha tilgang til lagringsområdet. I utgangspunktet er det bare eier som har tilgang. Legg til bruker For å legge til brukere må man enten være eier av lagringsområdet eller admin-bruker. Logg deg inn på https://nice.ntnu.no og velg Dine lagringsområder. Lokaliser aktuelt lagringsområde i oversikten nederst på siden, og trykk på knappen Rediger.Velg Legg til medlemI vinduet som dukker opp, skriv navn på ny bruker på formen <brukernavn>@ntnu.no.(merk at for å kunne bli lagt til som ny bruker, må vedkommende ha vært innlogget på https://nice.ntnu.no minst en gang)Trykk Lagre. Brukeren er nå lagt til, og vil dukke opp i oversikten over brukere.Husk at nye brukere må aktivere tofaktorautentisering før de kan koble til lagringsområder i NICE. Administrere brukere Dersom du ønsker å gi en bruker admin-privilegier slik at andre enn eier kan administrere brukere av lagringsområdet, kan du gjøre det ved å trykke på penn-ikonet (1). Krysset lengst til høyre (2) benyttes dersom man ønsker å slette brukere. Se også NICE-1 - bestille lagringsområde Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller støter på problemer.
Hjemmeeksamen med tredjeparts programvare
Mappe:
Norsk
Informasjon til studenter som skal ha hjemmeeksamen med tredjeparts programvare. English version - Home Exam with third party software Temaside om eksamen | Digital hjemmeeksamen | Sider merket med eksamen Dette er eksamener hvor kandidatene skal benytte programvare under eksamen for å utføre oppgavene. Det kan også innebære eksamen med produksjon av lyd og bilde. Sørg for å følge med på informasjon fra faglærere for din gjeldende eksamen. Programvare som brukes ved eksamen skal være kjent for studenter som har fulgt undervisning. Noe programvare vil dere kunne installere og kjøre på egen privat maskin, som i øvingsopplegg og undervisning. Ved noen tilfeller vil programvare kun være tilgjengelig via NTNUs terminalservere/VDI. Dette vil være mer relevant for situasjonen hvor covid-19 hindrer tilgang til datasaler og skoleeksamen. Forberedelser Ved hjemmeeksamen så skal du bruke din egen datamaskin under eksamen. Safe Exam Browser vil generelt ikke bli brukt ved hjemmeeksamen. Følg generelle råd og forberedelser for hjemmeeksamen. Det er viktig at du sjekker i god tid på forhånd at du faktisk har tilgang til de programmene du skal bruke under eksamen. Du finner mer informasjon om hvordan programvare er tilgjengelig lenger ned på siden. Dersom du opplever problemer, ta kontakt med Orakeltjenesten, i god tid før eksamensstart. Kontaktinfo finner du nederst på denne siden. Programvare vil kunne bli gjort tilgjengelig via forskjellige løsninger. Dette avhenger av hvilke behov emnet har til programvare. Sørg for å lagre jevnlig når det er snakk om lokal programvare. Last opp ferdige oppgaver fortløpende til Inspera Assessment. Installere og benytte programvare på egen maskin Som student ved NTNU har du tilgang på en rekke programvare for installering og lisensiering på egne maskiner. Hvordan finne programvare for installasjon Studenter ved NTNU vil finne og kunne laste ned programvare via apps.ntnu.no Husk at man må lagre ofte om man jobber lokalt med programvare, og helst til en skylagringsmappe eksempelvis OneDrive. Officepakken via web apps Word, Excel, Powerpoint og flere av Microsofts apper kan brukes direkte i nettleser uten installasjon: https://innsida.ntnu.no/o365 Logg inn og finn apps oppe i venstre hjørne. Merk: De fleste web apps inneholder ikke like mye funksjonalitet sammenlignet med desktop versjonene. Programfarm / Terminalserver Du logger deg inn på en terminal server der du har tilgang til alt av programmer samt hjemmeområde. Vi anbefaler at hele oppgaven utføres via remote desktop for å slippe overføring av filer på tvers av maskiner. Desktop løsningen ligger ikke tilgjengelig åpent på nettet, du får først tilgang når du bruker enten en gateway eller VPN. Hvordan du går frem for å konfigurere RDP programmet ditt med gateway finner du under: Adresse: farm.ntnu.no Windows Åpne Startmenyen Finn Tilkobling til eksternt skrivebord enten ved å søke i startmenyen eller ved å bla deg frem til Windows Tilbehør. Venstre klikk for å starte den opp. Skriv inn skrivebordet du ønsker å koble deg til i tilkoblingsvinduet. Trykk på "Vis alternativer/Show options" for å få opp flere valg. PS: Steg 4 og 5 om gateway kan man hoppe over om man er tilkoblet NTNU VPN fra før. For å konfigurere gateway så må du trykke på Avansert/Advanced fanen. Deretter på Innstillinger/Settings Fyll ut de samme feltene slik som det er gjort i bildet under: Trykk ok og deretter så vil du bli spurt om å skrive inn brukernavn og passord for både gateway og pålogging til selv terminalserveren. Husk å legge til @win.ntnu.no bak brukernavnet deres slik som det står i bildet nedenfor! Etter du har logget inn så er det bare å starte opp programmet du skal bruke ved å søke etter programmet i startmenyen. MacOS Last ned Microsoft Remote Desktop fra App store og installer. Start opp Microsoft Remote Desktop, trykk på + knappen i programmet og velg "Add PC" for å legge til farm.ntnu.no Trykk på den blåe knappen med de to hvite pilene i ved siden av brukernavn/username-feltet og velg "Legg til brukerkonto/add user account". Skriv inn brukernavnet ditt med @win.ntnu.no bak samt passordet ditt i passordfeltet slik som eksempel bilde under viser og trykk deretter på "ADD". PS: Steg 5 og 6 om gateway kan man hoppe over om man er tilkoblet NTNU VPN fra før. Legg til Gateway ved å trykke på den blåe knappen med de to hvite pilene i ved siden av Gateway feltet og velg "Legg til/Add gateway". Skriv inn rdgateway.it.ntnu.no i "Gateway name" feltet og velg deretter fra rullegardin listen nedenfor med riktig brukerkonto som du har lagt til tidligere. Trykk deretter på "Add". Skriv inn farm.ntnu.no i "PC name:" feltet og trykk på "Add" på bunnen av vinduet for å legge til Examfarm som en snarvei i Microsoft Remote Desktop. Dobbelklikk på "farm" i hovedvinduet til Microsoft Remote Desktop programmet og da er du i gang. Linux Klikk her for RDP innstillinger, men husk at du må gå via gateway eller VPN for å nå klienten. Programfarm via nettleseren (HTML5) Denne løsningen tilbyr muligheten å bruke tredjeparts programvare rett inn i nettleseren din (Google Chrome, Mozilla Firefox osv). Benytt lenken under for å sette i gang. https://s.ntnu.no/farmhtml5 Lagring Så snart du har logget deg på programfarmen så blir hjemmeområdet ditt automatisk oppmappet til din sesjon. Med andre ord når du er inne i et program og ønsker å lagre filen din så vil du kunne lagre filen på ditt hjemmeområde. Så for å få lastet opp filen din til Inspera så vil vi anbefale å ha hjemmeområdet ditt også mappet opp lokalt på din egen pc. Se på innsida artiklene våre for mer info om hvordan en mapper opp hjemmeområdet lokalt på sin egen maskin: Tilkobling for Windows Tilkobling for Linux Tilkobling for MacOS Alternativt starte Inspera fra en nettleser inne på programfarm. Da vil du få både lagret og lastet opp fra hjemmeområdet rett inn til Inspera. Bruke programfarm via nettleser Logg på programfarm med din nettleser via lenken Bruk ditt standard NTNU brukernavn og passord. Finn deretter frem til programvaren du ønsker å bruke. Så snart du starter opp et program vil du få følgende beskjed: Klikk på tillatt/allow og du vil få opp en ny fane inne på nettsiden med tilgang til programvaren. Du kan bla mellom åpne programmer oppe i toppen ved å klikke på dem. Om du ønsker å åpne andre program så klikker du på "Alle ressurser" og du kommer tilbake til hovedsiden. Laste opp vedlegg og filer til Inspera Assessment Laste opp vedlegg og filer til Inspera Assessment Så snart du er ferdig med oppgaven anbefaler vi at du lagrer filen med et filnavn du vil kunne finne igjen, og at du laster opp svar til oppgavene i Inspera Assessment fortløpende. Du vil ha mulighet til å laste opp reviderte versjoner flere ganger, kun den siste versjonen du laster opp blir tilgjengelig for sensor. Om du ønsker å laste opp flere filer i samme oppgave så kan du pakke dem ned samlet i en ZIP-fil (komprimert fil). Windows Høyreklikk på denne mappen og legg den i en ZIP fil. Deretter så følger du bare punkt 1.0 litt lengre opp her, og laster opp filen via filopplasting oppgaven. Alle NTNU-eksamensmaskiner har et ZIP-program ferdig installert. Du vil kunne se muligheten for å arkivere filer/mapper om du høyreklikker dem. MacOS Følg denne brukerveiledningen for hvordan man ZIP-er filer på en Mac. Linux Bruk den metoden du er mest komfortabel med, men husk å komprimere filen i et format som er akseptert i filopplastningsoppgaven i Inspera. Det tryggeste er å lagre filen i ZIP format. Kontakt Dersom du opplever problemer eller har spørsmål, kontakt Orakeltjenesten, gjerne i god tid før eksamensstart. Orakeltjenesten kan nås på: NTNUs selvhjelpsportal Telefon: 73 59 15 00 E-post: orakel@ntnu.no
Innholdsstrategi for web
Mappe:
Norsk
Denne strategien er for deg som lager innhold til NTNUs nettsider, og for ledere med ansvar for innhold og ressurser.. English version - Content strategy for webpages Temaside om IT-hjelp | Sider merket med web Innholdsfortegnelse [-] Om strategien Hva er innhold? Hvor vi skal Målgrupper De tre overordnede målene Slik skal vi nå målene Organisering av innholdsarbeidet Roller i NTNUs nettorganisasjon Arbeidsoppgaver Innhold som skal kvalitetssikres Innhold skal presenteres tematisk Innhold må tenkes som et økosystem. Alt publisert innhold krever vedlikehold Hvilket innhold skal ligge eksternt, og hva skal ligge internt? Innhold på fakultetenes hovedsider Nye medier krever tilpasset innhold Øke verdien av innholdet gjennom dialog Kanalvalg og deling Ansvar for innhold skal være tydelig plassert Kompetanse hos dem som jobber med innhold Om strategien Strategien skal være som en GPS: Den skal føre oss fra der hvor vi er nå, til dit vi ønsker å komme. Den tar spesielt for seg innhold som er viktig for NTNU og gjelder både for NTNUs eksterne nettsider og intranettet. Den inkluderer også mobile enheter, nettbrett etc, samt bruk av sosiale medier. Strategien tar for seg både norsk og engelsk innhold. Se også veiledning for deg som lager innhold på NTNUs web. Dette er en detaljert sjekkliste og en oversikt over de anbefalte fremgangsmåtene for hvordan du konkret kan lage og vedlikeholde innhold for NTNU. Hva er innhold? Innhold er hovedsakelig tekst, bilder, grafikk, film og lyd - det som gir brukeren meningsinnhold. Tekst er fremdeles dominerende på nett. Vi søker med tekst, og teksten hjelper oss også til å velge hvilken video vi vil se. Derfor handler strategien, og spesielt veiledningen, først og fremst om tekst. Godt innhold handler også om metainformasjon for å beskrive innholdet, som for eksempel tagging, optimalisering for søk og alternativ tekst. Hvor vi skal Det er ressursbesparende – både for den enkelte bruker og for NTNU – at innhold og tjenester på nett gjør brukeren i stand til å utføre oppgaver selv og å finne den informasjonen han eller hun har behov for. Nyttig, effektivt innhold med høy kvalitet gjør brukerne fornøyde. Dette bidrar til å bygge NTNUs omdømme som seriøs aktør i et marked med tilspisset konkurranse mellom forsknings-/utdanningsinstitusjoner. Innholdet skal bidra til at NTNU når sine strategiske mål innenfor forskning, utdanning, nyskaping, formidling og intern kommunikasjon. Det er i skjæringspunktet mellom målene og de mest brukte brukeroppgavene at nettet har sin viktigste funksjon. Målgrupper For vår norske eksternweb (ntnu.no) har vi følgende målgrupper, i prioritert rekkefølge; Potensielle studenter a) Potensielle studenter til grunnutdanningen b) Potensielle masterstudenter c) Potensielle PhD-studenter d) Etter- og videreutdanningsstudenter Eksisterende og potensielle samarbeidspartnere innen næringsliv og offentlig forvaltning a) Samarbeidspartnere i regionale kompetansesentra b) Samarbeidspartnere i større virksomheter. Potensielle samarbeidspartnere innen forskning og utdanning i inn- og utlandDet understrekes at valget av primærmålgrupper ikke betyr at andre eksterne brukergrupper, som f.eks journalister, skal utelukkes. I prinsippet skal alle eksterne web-brukere kunne finne noe av interesse, men siden plassen i våre sentrale utstillingsvinduer (www.ntnu.no og andre hovedsider) er begrenset, må det gjøres et valg av hva vi her først og fremst skal vise fram. For vår engelske eksternweb (ntnu.edu) har vi definert følgende målgrupper i prioritert rekkefølge; Utenlandske akademikere som vurderer å søke jobb ved NTNU. Utenlandske samarbeidspartnere i akademia, næringsliv og virkemiddelapparat (f.eks EU). Utenlandske ungdommer som kan tenke seg å studere ved NTNU. Utenlandske journalister som leter etter forskningsnyheter.Merk at forskningsprosjekter som bruker engelsk som hovedspråk, kan publisere utelukkende på engelsk. Utdanningstilbud som undervises på engelsk kan også presenteres bare på engelsk. Dette betyr at nettsidene til slike prosjekter og studietilbud bare vil finnes under ntnu.edu, og ikke med ntnu.no-adresse. Tidlig i 2013 definerte Nettredaktørforum målgrupper for fakultetenes hovedsider. Innholdet her skal rette seg mot eksterne brukere. Det vil si alle andre enn nåværende studenter og ansatte ved universitetet. Primærmålgrupper for fakultetenes hovedsider både på norsk og engelsk er: Eksisterende og potensielle samarbeidspartnere innen forskning og utdanning i inn- og utland. Eksisterende og potensielle samarbeidspartnere innen næringsliv og offentlig forvaltning.Unntak gjelder for NTNU Universitetsbiblioteket og NTNU Vitenskapsmuseet. Biblioteket tilbyr først og fremst tjenester for NTNUs egne studenter og ansatte, mens museets hovedside retter seg mot allmennheten i Midt-Norge. Det er samtidig viktig å være klar over at hovedsidene til alle enheter på nivå to i praksis vil ha mange andre brukergrupper, i tillegg til primærmålgruppene. . Målgruppene for vårt intranett, Innsida 2.0, er alle ansatte, studenter og doktorgradsstudenter. Hvis du driver grupper eller sider i sosiale medier på vegne av din enhet, dvs. at du publiserer offisielt innhold, bør du også definere målgrupper og mål for disse kanalene. F.eks har Kommunikasjonsavdelingen definert følgende målgrupper for universitetets offisielle, norske hovedkanal på Facebook (www.facebook.com/ntnu.no); Voksne, eksterne personer som har, eller vil ha, et forhold til NTNU og akademia.Egne studenter og ansatte. Denne målgruppen er viktig for å bygge intern kultur og for å få hjelp til å spre postinger mest mulig. Majoriteten av dem som i dag liker vår norske FB-side er mellom 18 og 24 år. Svært mange av disse er studenter på NTNU.I tillegg har Komm.avdelingen også definert målgrupper og mål for en engelsk Facebook-side, Twitter-profil, en YouTube-side, en Flickr-konto, en LinkedIN-gruppe og for vårt arbeid i Wikipedia. De tre overordnede målene Vi har tre overordnede mål som alle som jobber med virksomhetskritisk innhold må kjenne til: Brukeren først: Folk skal bruke kort tid på å finne, forstå og bruke innholdet. Innholdet skal være relevant og oppdatert. Brukeren skal oppleve god og effektiv arbeidsflyt. Innholdet skal følge prinsipper for universell utforming. Effektiv organisering: Virksomhetskritisk innhold skal identifiseres. Arbeid med innholdet må ikke begrenses av organisatoriske rammer. For å oppnå et helhetlig brukerperspektiv vil det som regel være lønnsomt å jobbe med innhold i tversgående team som består av personer fra ulike enheter. Ansvar for innhold skal være tydelig plassert. Innholdet skal støtte NTNUs strategiske mål: Innholdet og prioriteringen av innholdsarbeidet skal støtte NTNUs strategi 2018-2025: Kunnskap for en bedre verden.NTNUs kommunikasjonspolitikk, vedtatt av rektor i mai 2012. Slik skal vi nå målene Organisering av innholdsarbeidet I løpet av høsten 2012 og våren 2013 etablerte alle fakulteter, museet og Universitetsbiblioteket hver sin lokale redaksjon, under ledelse av en lokal nettredaktør. Samtidig har Nettgruppa i Kommunikasjonsavdelingen fungert som sentral redaksjon som har koordinert og ledet arbeidet på vegne av NTNU. I samarbeid skal disse redaksjonene sørge for drift og videreutvikling av nettsidene. De har ansvaret for å koordinere og følge opp virksomhetskritisk innhold. Denne organiseringen er i samsvar med et vedtak fattet av rektor 30.mai 2012. Roller i NTNUs nettorganisasjon (Merk at navnet på rollen ikke nødvendigvis vil samsvare med tittelen på stillingen som den enkelte person er ansatt i. Rollenavnet beskriver oppgaven som skal løses.) Ansvarlig redaktør: På NTNU-nivå forvalter kommunikasjonssjefen denne rollen på vegne av rektor i hht. et styrevedtak fra 1997 (K-sak 41/97). Ansvaret for nettarbeidet følger ellers linjeansvaret i alle enheter. Dette betyr f.eks at en dekanus formelt er ansvarlig redaktør for netttjenestene til sitt fakultet. NTNUs nettredaktør: Leder den sentrale nettredaksjonen og koordinerer det praktiske arbeidet med NTNUs nett-tjenester. Nettredaktør for fakultet, NTNU Universitetsbiblioteket og NTNU Vitenskapsmuseet (nivå to i organisasjonen): Leder arbeidet i enhetens nettredaksjon. Enheten avgjør selv hvem som ellers skal inngå i redaksjonen. Innholdsansvarlig: Har ansvar for nettjenesten på en enhet som f.eks et institutt (nivå tre i organisasjonen) eller en avdeling i Fellesadministrasjonen. Rollen kan også inneha ansvaret for en stor webportal eller tjeneste i sosiale medier. Innholdsprodusent: Lager og publiserer innhold fra et avgrenset område, som f.eks et studieprogram eller forskningsprosjekt. Webmaster: Har ansvar for teknisk drift av nettjenester for en enhet. Arbeidsoppgaver De ansvarlige for nettarbeidet på nivå to (fakultetsnivået + museet) i organisasjonen, har arbeidsoppgavene som er listet opp under her. Enhetene avgjør selv hvordan de fordeler ansvaret internt i det som i teksten er omtalt som «redaksjonen», men i tråd med rektors vedtak våren 2012 om ny nettorganisering ved NTNU tilrås det at redaktøransvaret blir tydelig plassert hos én person i enheten. Jobbe helhetlig med ekstern web, intranett og sosiale medier for sin enhet. Ta avgjørelser om sine nettsteder innenfor fastsatte retningslinjer, spesielt innholdsstrategien. Redaksjonen må jobbe etter prinsippene for å lage godt innhold, kunne utarbeide og tolke statistikk for egne nettsider og kjenne reglene for universell utforming mm. Eksternweb: Planlegge, drifte og kvalitetssikre innholdet på det eksterne nettstedet til enheten. Innsida: Planlegge, drifte og kvalitetssikre innholdet på lokale deler av intranettet. Redaksjonen plikter å holde oversikt over alle på enheten som har tilgang til å redigere på intranettet og hvilket innhold de jobber med. Redaksjonen må også forsikre seg om at de har nødvendig kunnskap for å gjøre jobben. Rettigheter: Minimum to ganger årlig skal redaksjonen gjennomgå og oppdatere oversikten over personer som har tilgang til å redigere eksternweb og intranett i Liferay på sitt fakultet med tilhørende institutter/avdelinger. Alle tilganger på hele NTNU gjennomgås en gang årlig i Nettredaktørforum. En person i redaksjonen har rettigheter som «Site owner» på eksternweb. Alle medlemmer i redaksjonene har rettigheter som «Content producer» på Innsida.Sosiale medier: Ivareta vertsfunksjon for enhetens kanaler i sosiale medier/nye medier. Brukerstøtte: Motivere, skape dialog, rådgi og gi enkel (førstelinje) brukerstøtte til alle på enheten som har, eller ønsker å få, rettigheter til å redigere i Liferay. Hovedansvaret for brukerstøtte på eksternweb ligger hos Kommunikasjonsavdelingen og for Innsida hos Orakeltjenesten. Opplæring: Delta i kurs og kompetanseheving som tilbys internt på NTNU. Kommunikasjonsavdelingen og IT-avdelingen skal tilby kurs i våre mest brukte verktøy. De plikter å utarbeide en kursplan i starten av hvert semester. Nettverk: Lederen av redaksjonen deltar i NTNUs Nettredaktørforum. Vedkommende melder inn lokale behov til den sentrale redaksjonen og sørger for at informasjon derfra blir distribuert til underliggende enheter. Om nødvendig skal lederen løfte saker videre til den sentrale nettredaksjonen. Den sentrale redaksjonen har følgende arbeidsoppgaver: Vekting og prioritering av innhold i forhold til brukerbehov og overordnet strategi.Innholdsdsdrift av sentrale portaler og koordinering av øvrig arbeid på eksternweben. Innholdsdrift og koordinering av intranett.Forbedre og forenkle arbeidsprosesser vha. temasidene i intranettet.Vertsfunksjon for NTNUs hovedkanaler i sosiale medier/nye medier Innholdsdrift og koordinering av av info.skjermer. BrukbarhetstestingStatistikkBestille teknisk videreutvikling av både eksternweb og intranett.Lede og koordinere opplæring, og utvikle opplæringsmateriellAlle nettredaktører på NTNU skal samarbeide i et Nettredaktørforum. Lederne for de lokale nettredaksjonene (nettredaktørene) rapporterer lokalt, men må opptre i tråd med vedtak som fattes i NTNUs ledelse og i den sentrale redaksjonen. I tillegg til medlemmene i de lokale redaksjonene vil det fortsatt finnes et stort antall andre innholdsprodusenter som har kunnskap og rettigheter til å publisere innhold på eksternweben, intranettet eller sosiale medier innenfor sitt fagfelt eller ansvarsområde. Dette kan f.eks være personer som har ansvar for studieprogram, forskningsprosjekter eller avdelinger i Fellesadministrasjonen. Det er viktig at deres arbeid skjer i samarbeid med og er koordinert av de lokale redaksjonene. Innhold som skal kvalitetssikres Innhold som blir mye brukt skal bearbeides og kvalitetssikres av profesjonelle innholdsprodusenter. Dette er innhold om for eksempel: Presentasjoner av studieprogram og emnerPresentasjoner av forskningsområder og forskningsprofilerInformasjon om NTNU/Trondheim/Norge til potensielle gjesteforskereNytteinformasjon om viktige arbeidsprosesser som angår mange (finne personer, reiseregning, kriseberedskap, rombestilling etc.) Innhold skal presenteres tematisk Brukerne skal ikke måtte kjenne NTNUs organisering for å finne de tjenestene og det innholdet som de er ute etter. De skal slippe å gå til hjemmesiden for et institutt for å finne forskningsnyheter eller til en administrativ enhet for å finne fellestjenester. Viktig innhold som skal nås av mange skal struktureres tematisk og tagges. Dette gjelder både for eksternweb og Innsida. Alle temasider under Innsida (eks: "reise", "eksamen" etc) skal vedlikeholdes av redaksjonen.Tematiseringen av innhold krever samarbeid mellom innholdsprodusenter på tvers i organisasjonen. Linjeledelsen i alle enheter på NTNU har det formelle ansvaret for innhold som produseres av egne ansatte i offisielle kanaler på nettet. Den sentrale redaksjonen har ansvar for innholdet i de overbyggende portalene. Det vil si eksternweben og intranettet inkl. temasidene som beskriver arbeidsprosesser og gir tilgang til kjernesystemene. Innhold må tenkes som et økosystem. Alt publisert innhold krever vedlikehold Strategi (behov) > planlegge > lage > publisere > vedlikeholde/revurdere/slette og ikke kun som lansert. Når en enhet legger ut nytt innhold må man alltid samtidig planlegge hvordan og hvem som skal vedlikeholde innholdet.Det skal lages en tidsplan (f.eks i form av et årshjul) som viser hvilket innhold som skal være på plass og oppdatert når. På denne måten kan man ha innhold klart når brukerne begynner å etterspørre det.Innhold som brukes mest skal vedlikeholdes best.Det kan være nyttig å anskaffe et verktøy som gjør det enkelt å analysere kvaliteten på innholdet.Det må lages et system for å arkivere innhold som ikke skal slettes. Dette gjelder for eksempel tidligere konferanser m.m.Innhold som økosystem (artikkel på engelsk fra Wikipedia). Hvilket innhold skal ligge eksternt, og hva skal ligge internt? NTNU skal være en åpen organisasjon mot omverdenen. Dette betyr imidlertid ikke at mest mulig innhold skal ligge på eksternweben. Innhold som har interne målgrupper bør ikke ligge eksternt. Dette gjelder f.eks. navn på rekvirenter, kostnadssteder, beskrivelser av interne arbeidsprosesser, m.m. Merk at dette ikke betyr at innhold på Innsida behøver å være lukket for omverdenen. De fleste tema- og wikisider ligger åpent tilgjengelig.For å bestemme riktig plassering av innhold, bør redaksjonene jobbe parallelt med drift og utvikling av eksternweb og intranett. Innhold på fakultetenes hovedsider Potensielle søkeres inngang til informasjon om våre studier og studentlivet i Trondheim skal først og fremst være www.ntnu.no/studier, http://www.ntnu.no/videre/ og https://www.ntnu.no/student Det er viktig at lenker til disse sidene finnes i toppmenyen på hovedsidene til fakultetene. Hovedsidene for fakultetene, museet og biblioteket er først og fremst navigasjonssider. Det vil si at brukerne raskt må hjelpes videre til den substansielle informasjonen som løser deres oppgaver. For å oppnå dette bør sidene ha tydelige hovedlenker og korte tekster. Lenker til følgende informasjon bør prioriteres; Kontaktinformasjon til fakultetet og tilhørende institutter, faggrupper, forskningsprogrammer og lignende.Kontaktinformasjon til ansatte, først og fremst enhetens forskere.Tematisk inndeling av fakultetets forskningsområder.Oversikt over relevante begivenheter / arrangement som enheten står bak.Alle disse innholdselementene vil kunne ha interesse for de to primærmålgruppene (se under avsnittet om målgrupper øverst på denne siden). Innholdet på norske og engelske hovedsider på dette nivået kan speiles, da målgruppene er de samme. Brukere flest forventer ikke å finne nyheter på en fakultetshovedside. Enhetene velger selv om de vil legge ut eksternt rettede nyheter, men det bør skje i form av lenker fra tittel + ingress (+ evt. bilder) til artikler på underliggende sider. Vi anbefaler maks 5 nyhetslenker på hovedsiden. Nyheter som er mer enn to mnd. gamle bør fjernes fra hovedsiden. Det er viktig å tenke gjennom hvilke lenketekster man bruker på fakultetenes hovedsider for å unngå sammenblanding med lenkene i den globale menyen. Dette gjelder spesielt ”Forskning”, ”Næringsliv og nyskaping” og ”Aktuelt ”. Her kan brukere som står på en fak.side bli forledet til å tro at disse lenkene leder til informasjon spesielt om dette fakultetet. Nye medier krever tilpasset innhold Bruk av mobil og lesebrett for å bruke innhold øker raskt. Det er et mål at både eksternweben og Innsida etterhvert skal få responsivt design som er tilpasset både pc, nettbrett og mobil. Noe innhold kan egne seg for egne appilkasjoner tilpasset mobiler og nettbrett. Dette kan for eksempel være søk etter ansatte, kontaktpunkter og campuskart.Redaksjonene har ansvar for å vurdere ulike mediekanaler i innholdsarbeidet. Øke verdien av innholdet gjennom dialog Brukerne skal kunne kommentere innhold og bidra i innholdsproduksjonen der det er aktuelt. Dette gir merverdi for andre brukere. Som innholdsprodusenter legger vi opp til åpen kommunikasjon og er i dialog med brukerne.På Innsida blir alle kommentarer identifisert med navn. På eksternweben kan man være anonym. En sjelden gang vil det være aktuelt å fjerne innlegg, hvert tilfelle diskuterer vi med ansvarlig nettredaktør. Terskelen for å fjerne innlegg skal være svært høy. Kanalvalg og deling Stadig flere tjenester tilbyr deling av innhold, enten internt på nettstedet eller til andre eksterne kanaler. Innholdet blir ikke nødvendigvis fanget opp og sett når det bare er publisert på ei nettside. Innholdsprodusenter bør skaffe seg kunnskap om hvilke andre kanaler og brukergrupper innholdet de lager kan være relevant for – og spre og dele innholdet. Ansvar for innhold skal være tydelig plassert Med Web 2.0 har vi fått en rekke verktøy og en kultur for at brukerne bidrar med innhold. Noe innhold i en organisasjon som NTNU er av en slik karakter at det må være kvalitetssikret og det må gjennomgå rutiner for vedlikehold. Det bør likevel åpnes for kommentarfelt som brukerne av innholdet kan benytte.Nettredaktørene har det reelle ansvaret for innholdet. Disse personene har myndighet til å bestemme hva som skal ligge på nettstedet og hvordan det skal være utformet. Rollen må utøves diplomatisk og i tett samarbeid med ledere, innholdsforvaltere og innholdsprodusenter. Kompetanse hos dem som jobber med innhold Ikke alle som jobber med innhold ved NTNU må være profesjonelle skribenter på heltid, men: Det er ressurssparende for enhetene å samle arbeid med innhold på få personer i en større stillingsandel, enn mange personer i små stillingsandeler.Virksomhetskritisk innhold bør bearbeides av folk som jobber profesjonelt med innhold. Alle som jobber mye med innhold bør ha dette definert som en oppgave i sin stillingsbeskrivelse.Alle som jobber mye med innhold skal få tilbud om å delta på kompetanseutviklende kurs. Denne strategien ble utarbeidet som ledd i innføringen av ny organisering av nettarbeidet på NTNU, vedtatt av rektor 21.mai 2012. Flere punkter i dokumentet er siden blitt revidert. Beslutninger om endringer tas av NTNUs kommunikasjonssjef, i egenskap av ansvarlig redaktør for NTNUs offisielle nettjenester.
Sikkerhetsmåned
Mappe:
Norsk
Oktober er sikkerhetsmåneden, og store deler av Europa og USA bruker denne måneden til å øke engasjement, bevissthet og kunnskap om digital sikkerhet i befolkningen og i virksomhetene. Sikkerhetskultur er årets tema ved NTNU. På denne siden finner studenter og ansatte nyttige tips for å øke sin digitale sikkerhet, og informasjon om hva som skjer under årets sikkerhetsmåned. Du kan delta på digitale foredrag og gjennomføre e-læringskurs. Engelsk versjon: Cybersecurity Month Innholdsfortegnelse [-] Sikkerhetsmåneden 2023 Foredrag E-læringskurs Sikkerhetstips Sikkerhetstips fra 2022 Vern om dine og våre verdier Lag gode unike passord Rapporter mistenkelig e-post Tips til riktig håndtering av persondata i forskning Generelle sikkerhetstips Nyttige lenker Sikkerhetsmåneden 2023 Det blir både foredrag og gode sikkerhetstips i oktober 2023. Programmet legges ut i løpet av september. Foredrag Digitalt foredrag om sikkerhetskultur ved Roar Thon fra Nasjonale sikkerhetsmyndigheterDigitalt foredrag om personellsikkerhet og innsidertrussel ved Per Marius Frost-Nielsen fra PST Digitalt foredrag om //Sosial manipulasjon i lys av AI// ved Sander Knudsen Gangdal fra TietoEvry E-læringskurs To e-læringskurs fra Sikresiden for de som ønsker mer kunnskap: Så åpne vi kan, så lukket som nødvendig Gjør spionasje vanskelig Sikkerhetstips 25.09.23: Ofte kan tilfeldigheter eller uflaks være årsaken til digitale sikkerhetsbrudd. Ved at du øker kompetansen din, blir sjansen mindre for at du er en av dem som havner i slike situasjoner. Les mer hvordan du kan bli mer sikker i oktober!02.10.23: Sikkerhetsmåneden er i gang! Alle studenter og ansatte ved NTNU oppfordres til å delta i obligatorisk opplæring, undersøkelse om sikkerhetskultur og digitale foredrag om ulike sikkerhetstemaer.09.10.23: Har du kontroll på at brukerkontoen din ikke er på avveie, og vet du hvem som har tilgang til filene dine? Ved å begrense tilgangen til bare de som faktisk trenger det, kan du være med på å redusere konsekvensene for en brukerkonto på avveie.16.10.23: Eksportkontroll skal hindre at kunnskap og teknologi som direkte eller indirekte kan benyttes til militære formål, føres ut av Norge. NTNU sitter på mye kunnskap og teknologi som kan ha verdi for andre. Sjekk om du har full eksportkontroll!23.10.23: Åpenhet er nøkkelen til å bygge god sikkerhetskultur. Når ansatte og studenter føler seg komfortable med å varsle feil, hendelser og avvik, kan organisasjonen håndtere disse raskt. Les hva som skjedde med Ola Nordmann da han ikke hadde et tydelig skille mellom jobb og det private. Sikkerhetstips fra 2022 Sikkerhetstips som ble lagt ut som en artikkelserie på Innsida under Sikkerhetsmåneden 2022. Vern om dine og våre verdier Visste du at en enkel evaluering av dokumentet du jobber i bidrar til økt digital sikkerhet? Les om verdivurdering og klassifisering av dokumenter. Lag gode unike passord Bare 30% av Norges befolkning har forskjellige passord på PC, e-post og sosiale medier. Lær hvordan du kan lage gode passord og beskytte deg best mulig digitalt. Rapporter mistenkelig e-post Har du fått en e-post med spam, eller kanskje du har blitt utsatt for et phishingforsøk. Rapporter den! Trykk på «Report Message» i Outlook for å rapportere uønskede e-poster. Tips til riktig håndtering av persondata i forskning Fem råd som gjør det enklere å ta vare på forskningsdata med persondata. Rådene er relevante for andre typer forskningsdata og informasjonsverdier. Generelle sikkerhetstips Økt sikkerhet på mobile enheterIT-reglement for NTNUSikkerhet på reiseDeling og samarbeid i dokumenter Nyttige lenker Sikresiden (NTNU)6 måter du kan utnytte sikkerhetsmåneden oktober på.Nasjonal sikkerhetsmåned (NorSIS)Informasjonssikkerhet og personvern i høyere utdanning og forskning (hkdir.no)Informasjonssikkerhet og internkontroll (Datatilsynet)Digital sikkerhet - Nasjonal sikkerhetsmyndighet (nsm.no)
Siteimprove
Mappe:
Norsk
Siteimprove er NTNUs verktøy for kvalitetssikring og nettstatistikk for innhold på eksternweb og Innsida. I Siteimprove får du oversikt over lenkefeil, universell utforming, statistikk over hvordan nettsidene bruker og mye mer. Innholdsfortegnelse [-] Hvordan får jeg tilgang? Hvordan får jeg opplæring og hjelp? Persondata og sikkerhet Logg på Siteimprove Hvordan får jeg tilgang? Logg på via Feide. Kontakt din nettredaktør og spør hvilke grupper du skal ha tilgang til. Din lokale nettredaktør vil da gi deg tilgang til grupper som er relevant for deg. Hvordan får jeg opplæring og hjelp? Se under fanen Help Center and Academy i Siteimprove (øverst når du er logget inn) - der får du masse hjelp.Siteimprove Frontier tilbyr flere korte nettkurs du kan ta (du kan her huke av i venstremenyen for relevante kurs, eks. Accessibillity, Analytics, Quality Assurance).Kontakt din nettredaktør hvis du står fast. Persondata og sikkerhet NTNU har skrudd på DoNotTrack (DNT) i Siteimprove. Det betyr at vi respekterer brukere som har gjort dette valget i sin nettleser og ikke ønsker at vi samler data om besøket på nettsiden vår. Slik slår du på DoNotTrack i Chrome. NTNU har skrudd på IP maskering i Siteimprove. Det betyr at vi ikke lagrer IP adressen din når du besøker våre nettsider hvor Siteimprove samler data. NTNU bruker Siteimprove cookies til å samle besøksstatistikk og bruksanalyse av nettsidene våre. Dette gjør vi for å jobbe med brukeropplevelse og kvalitet på nett. Siteimprove cookies samler ikke persondata og brukes kun til webstatistikk.
Forelese for studenter med funksjonsnedsettelse
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du tips til hva du som underviser eller emneansvarlig bør tenke på når du har studenter med ulike funksjonsnedsettelser. Som utdanningsinstitusjon har vi plikt til å gi individuell tilrettelegging slik at alle har like muligheter til å ta utdanning ved NTNU. English: Teaching students with disabilities Se også: Temaside for studenter med funksjonsnedsettelse Synshemming Det finnes ulike former og grader av synshemming, og det varierer hvilke synstekniske hjelpemidler studentene bruker. Det er derfor en fordel å snakke med studenten for å finne ut hva som kan være nyttig og hvordan du kan formidle informasjon til vedkommende på best mulig måte. Viktig informasjon bør legges i Blackboard, sendes på e-post eller gis muntlig. Unngå skriftlige oppslag på informasjonstavler eller på døren til forelesningsrommet. Før studiestart En del synshemmede er avhengig av å få pensumet sitt på lyd. Det er derfor svært viktig at pensumlisten er klar i god tid før semesterstart (ca 2 måneder) slik at Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek rekker å produsere lydbøkene innen oppstart. Kompendier må være av god kvalitet for å kunne produsere de på lyd eller få de opplest med talesyntese. Når du finner innhold til kompendier er det viktig å alltid kopiere teksten i samme retning, å få med hele tekstlinjen i kopien og at trykken er tydelig. Studiemateriell i elektronisk format vil være til stor hjelp da studenten kan bruke ulike hjelpemidler som forstørrelse og opplesningsprogram. Det optimale formatet er .doc, RTF eller HTML, men en tekstbasert pdf kan brukes hvis layout og kvalitet er bra. Tekst i papirutgave kan skannes og ocr-behandles. Bruk Adobe Acrobat Pro for OCR behandling av PDFer. Ved å legge ut artikler i elektronisk format i Blackboard, har studenten selv mulighet til å velge å få dette opplest via Blackboard Ally. Studenten har også mulighet til å velge andre formater også, Blackboard Ally - for studenter - Wiki - innsida.ntnu.no Unngå studiemateriell i håndskrift. Forelesningen Bruk mikrofon! Dette gjør at du som utenlandsk foreleser er lettere å forstå, utenlandske studenter forstår bedre det som sies fra deg som foreleser, en hørselshemmet student får med seg innholdet i forelesningen din, en blind er avhengig av lyden for å skjønne hva som foregår i undervisningen, en litt sliten og trett student med øresus fra konsert kvelden før får med seg det som du som foreleser sier. Flere og flere rom får nå Sennheiser Mobile Connect. Dette systemet gjør at alle studenter kan logge seg på appen på mobilen og få din stemme rett i øret når du bruker mikrofon. Unvervisningsrom med MobileConnect. En del studenter har behov for hjelpemidler for å lese. Det er da en stor fordel om man kan få materiell som brukes i forelesningen på forhånd. På power pointer bør det brukes skrifttyper uten seriffer, for eksempel Arial. Skriftstørrelsen bør være god, og det bør ikke være mange forstyrrende elementer som bilder og animasjoner. Hvis du bruker dette så skill tydelig bildene fra teksten, og suppler bildene med forklarende tekst. Hvis du bruker tavle i undervisningen er det viktig med gode kontraster og at du skriver så ryddig som mulig. Si hva du skriver og hva du peker på. God belysning er viktig, tavlelys vil være til god hjelp for mange. For en del synshemmede kan det være vanskelig å ta notater i forelesningene. Tilgang til forelesers manus eller power pointpresentasjon kan derfor være nyttig. En del studenter kan ha god hjelp av å få ta opp forelesningen på lyd i stedet for å notere. Studenten vil da kunne låne diktafon fra NTNU Tilrettelegging. Du kan presisere overfor aktuell student at opptaket kun er til privat bruk hvis det er mest hensiktsmessig for deg som foreleser. En del synshemmede vil bruke lengre tid på å lese og skrive enn andre studenter, det kan derfor være behov for ekstra tid på kortere oppgaver/tester/prøver. Noen studenter har førerhund. Dette er et nødvendig hjelpemiddel for eieren og kan tas med på steder hvor dyr normalt ikke har adgang. Hørselshemming Det er svært viktig at du som foreleser bruker mikrofon under forelesninger. Det er en misforståelse at det å snakke høyt vil hjelpe. I de fleste forelesningsrom finnes det teleslynger eller ir-anlegg. Dette er taleforsterkere som er koblet til mikrofonen, og som gjør det mulig for studenten å høre din stemme via høreapparatet. Sjekk at utstyret er påslått, fungerer og at batteriene i mikrofonen virker før forelesningen. Nettside med informasjon og korte videosnutter om hørsel og mikrofonbruk. Sennheiser MobileConnect er nå innstallert i over 140 læringsareal, og gjør at alle studenter kan logge seg på appen på mobilen og få din stemme rett i øret når du bruker mikrofon. Undervisningsrom med MobileConnect. En del hørselshemmede benytter tegnspråktolk eller skrivetolk (fra NAV Hjelpemiddelsentral ) i forelesning, og noen ganger tolking på egen skjerm. Du kan forelese som du pleier, men det kan skje at tolken avbryter for å få gjentatt noe av budskapet. Tolkene har behov for å forberede seg i forkant av forelesning, og vil derfor etablere et samarbeid med deg som foreleser. Tolkene har taushetsplikt og all informasjon de får vil kun benyttes av tolkene og deretter slettes. I en tegnspråktolket situasjon vil det ofte oppstå en tidsforskyvning. Derfor er det fint om du venter litt før du f.eks. stiller spørsmål til salen, og før du bytter slide. Det vil være til stor hjelp for alle studenter og spesielt hørselshemmede om du gjentar eller oppsummerer spørsmål og innlegg fra salen. Hørselshemmede studenter hører kun den som bruker mikrofonen. Gi gjerne mikrofonen til en student som har et lengre innlegg, evt bruk portabel mikrofon (catchbox om det finnes). Stå med ansiktet mot forsamlingen og unngå å snakke mens du snur deg eller skriver på tavla. I samtale med en hørselshemmet student er det viktig å henvende seg til studenten og ikke tolken. Sørg for å få øyekontakt før du prater. Dette er svært nyttig for de studentene som har hørselsrest og som kan støtte seg på munnavlesning. Ved arbeid i grupper/øvinger/kollokvier så er det en fordel om ikke gruppen er for stor. Lese- og skrivevansker Studenter med lese- og skrivevansker bruker lang tid på å lese og skrive. Dette gjør at mange planlegger studiehverdagen nøye for å rekke å komme igjennom pensum og obligatoriske aktiviteter før eksamen. Strukturert undervisning med organiserte forelesningsrekker og god oversikt over pensum vil gjøre situasjonen enklere for disse studentene. Tips: Ved bruk av power point er det viktig å la den ligge lenge nok til at studenter som leser sakte rekker å lese den. Det vil også være til stor hjelp om du gjentar de viktigste punktene som står der. En typisk utfordring for studenter med lese- og skrivevansker er å notere samtidig som man skal få med seg innholdet i forelesningen. Det er derfor en fordel om notater, sammendrag eller utfyllende power points fra forelesningen legges ut på Blackboard. En del studenter har lettere for å få med seg et budskap på lyd, fremfor i tekst. Det kan derfor være til god hjelp å få gjøre opptak av forelesningen. Studenten kan låne diktafon fra Tilretteleggingstjenesten. Du kan presisere overfor aktuell student at opptaket kun er til privat bruk hvis det er mest hensiktsmessig for deg som foreleser. En del studenter med lesehemming benytter utstyr på biblioteket til å lage lydbøker av pensumbøkene. Dette tar noe tid så pensumlistene bør være klare i god tid slik at studenten rekker å ha pensumet klart til semesterstart. Ved bruk av kompendier er det viktig at kvaliteten er god. Pass på at tekst kopieres i samme retning, at hele tekstlinjen blir kopiert og at trykken er god. For svært mange er fremmedspråk en ekstra utfordring. Det vil derfor være til stor hjelp om du kan tipse om norske oversettelser eller norske alternativ til utenlandsk pensum der dette finnes. Ved skriftlige arbeider har studentene mulighet til å legge ved en anonym dysleksiattest. Dette er en beskjed til sensor om at studenten har dokumentert lese- og skrivevansker, og at studentens ortografi ikke skal tillegges vekt ved sensurering. Mange studenter opplever at skrivevanskene hemmer dem på en slik måte at de ikke får vist kunnskapen sin. I noen tilfeller søker de derfor om en alternativ eksamensform, for eksempel muntlig i stedet for skriftlig. I disse tilfellene vil fagmiljøet trekkes inn for å vurdere om det kan gis uten at studenten får en faglig fordel/ulempe. ADHD Som et ledd i å skape mer struktur og orden vil studentene tjene på en detaljert semesterplan med oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammen med en pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese. Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd for å skape oversikt. Skriftlig informasjon er ofte enklere å fange opp enn muntlig. Bruk Blackboard og gjenta informasjonen flere ganger. Ettersom studenter med ADHD har vansker med å holde oppmerksomheten over lang tid, så vil det være hensiktsmessig med en variert undervisning som gjerne legger opp til aktiv deltakelse hos studentene. Gruppearbeid kan være utfordrende da det stiller krav til initiativ og selvstendighet. Initiativ faller seg ikke nødvendigvis like naturlig for alle innen denne gruppen, så her er det fint om fagmiljøet kan vurdere alternativer i samråd med studenten hvis det blir nødvendig. På den annen side kan gruppearbeid være motiverende da det oppmuntrer til samarbeid og initiativ som de ellers har vansker med å starte på egen hånd. Asperger syndrom I samtale og undervisning er det viktig å forklare en sak av gangen på en poengtert, detaljert og konkret måte for å unngå misforståelser. Ironi og billedlige talemåter kan skape misforståelser, og bør derfor unngås. Visualisering og bruk av eksempler er positivt og bidrar til å gjøre en sak mer konkret og forståelig for denne studentgruppen. Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd for å imøtekomme behovet for oversikt og forutsigbarhet. Skriftlig informasjon og beskjeder er enklere å fange opp enn muntlige. Som et ledd i å skape mer struktur og orden vil studentene profittere på en detaljert semesterplan med oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammen med en pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese. Gruppearbeid er ofte utfordrende, da det setter krav til gode sosiale – og kommunikative evner. Siden dette er noe disse studentene strever aller mest med, er det viktig at fagmiljøet kan vurdere alternativer i samråd med studenten hvis det blir nødvendig. Psykiske lidelser Det finnes mange ulike diagnoser. Den enkelte student er ekspert på sin psykiske lidelse og sine behov, så det vil lønne seg å åpne for dialog med studenten for å få best mulig kunnskap. Studenter med psykiske lidelser har ofte gode og dårlige perioder. I dårlige perioder kan det være til god hjelp for studenten å få innvilget en utsatt frist på oppgaver og øvinger. Mye tyder på at det er et økende antall studenter som har psykiske lidelser. Flere av disse har mye fravær, og noen er innlagt på psykiatrisk sykehus i perioder. Det vil være en fordel om forelesninger filmes og legges ut på det interne nettet, slik at disse studentene har mulighet til å følge forelesninger. Ta kontakt med multimediesenteret for å bestille dette. Skriftlig informasjon er ofte enklere å fange opp enn muntlig. Bruk Blackboard. En del studenter har utfordringer med angst, og det kan være knyttet opp mot prestasjoner og sosiale situasjoner. Under forelesninger og i gruppearbeid/øvinger kan det derfor hende at disse studentene spør om å få slippe å holde presentasjoner i plenum. En løsning kan være at studenten får presentere for et mindre antall studenter eller bare for deg som faglærer. Bevegelseshemming Vær oppmerksom på om undervisningsrommet er tilgjengelig for studenten. Er rommet uegnet så ta kontakt via romreseravsjonssida og undersøk muligheten for å bytte rom. Hvis studenten har vansker med å bruke nødvendig utstyr i undervisningen, for eksempel på lab, kan det være at NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå med nødvendige hjelpemidler. Ta kontakt med studieveileder ved instituttet eller NTNU Tilrettelegging for dette. Unngå å henge opp papirbaserte påmeldingslister til kollokviegrupper. En del bevegelseshemmede kan ha problemer med å skrive seg opp på disse. Åpne heller for påmelding på Blackboard. Ved ekskursjoner må man være oppmerksom på om det er nødvendig med spesiell transport eller annen tilrettelegging. Snakk med studenten og avklar behovet på forhånd. Noen har en bevegelseshemming som gjør det vanskelig å ta notater i forelesningene. Det er da en fordel om notater, sammendrag eller utfyllende power point fra forelesningen legges ut på Blackboard. Hvis dette ikke er mulig, eller ikke er tilstrekkelig, kan studenten søke om å få notathjelp fra NTNU Tilrettelegging. En del studenter går til jevnlig behandling eller er på lengre behandlingsopphold. Det kan da være behov for utsettelser på frister for innlevering av oppgaver. Av samme grunn vil det også være til stor hjelp om forelesningen filmes slik at disse studentene har mulighet til å følge forelesningene selv om de ikke er tilstede. Ta kontakt med Seksjon for Læringsstøtte for å få mer informasjon om dette og drøfte muligheter. Kontakt Har du studenter med tilretteleggingsbehov kan det være lurt å ta en prat med studiekonsulenten/studieveileder på instituttet/studieprogrammet eller fakultetskontakten for tilrettelegging på fakultetet. Det er godt mulig at de har vært i kontakt med studenten tidligere. Du er også velkommen til å ta kontakt med NTNU Tilrettelegging for å diskutere saker/løsninger: tilrettelegging@st.ntnu.no
Målsetting i sosiale medier
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Eksempel av målsetting Dokumentasjon av data fra sosiale medier Analyse av data fra sosiale medier Kontakt Denne siden er for kommunikasjonsmedarbeidere som jobber med og på sosiale medier. Som organisasjon bruker vi sosiale medier for å kunne nå en ekstern målgruppe vi ellers ikke ville nådd like effektivt på egne plattformer. Målgruppene vi skal nå blir definert ut fra den overordnete strategien for NTNU. For å bruke sosiale medier effektivt, må vi først ha innsikt i målgruppa og deres behov. Deretter velger man plattform og innhold som skal imøtekomme behovet. Når målgruppe, plattform og innhold er på plass, setter du mål og plan for evaluering av kontoen og innholdet. Målsetting skal inneholde minst tre definerte nøkkeltall. Nøkkeltallene må henge sammen med det overordnede målet for kontoen slik at du treffer din målgruppe. Eksempel av målsetting Overordnet strategisk mål for NTNU: utdanning av internasjonalt fremragende kandidaterKvalitativt mål for dette prosjektet: Flere søkere til studiereretning AMålsetting: rekruttere studenter til din studieretning. Da kan det være at brukerreiser til en opptaksside er viktig. Nøkkeltall for lenkeklikk til studieprogramsiden kan da være en naturlig målsetting. Nøkkeltall: 2000 lenkeklikk per postAndel i målgruppen 18-24 år: 60%Hvor høy verdien til nøkkeltallet skal være kan settes på flere måter. Du kan basere det på verdier som du ser konkurrenter har, på andre interne kontoer eller kjøpt innsikt fra eksterne leverandører. Noen parametere som for eksempel engasjement går igjen på stort sett alle plattformer og det er en viktig faktor for at algoritmene skal prioritere innholdet ditt. Derfor er det ofte en viktig målsetting for innholdet og kontoen din. For ressurskrevende innhold som video og livesendinger er det også viktig å ha mål for seertid, seerutvikling og avspillinger. Kontoen og innholdet ditt må alltid ha størst andel av publikummet sitt i samme aldergruppe som målgruppen din. Har du størst andel i en annen aldersgruppe eller du når veldig bredt må effekten av innholdet og kontoen evalueres før man fortsetter drift. Dokumentasjon av data fra sosiale medier Forskjellige plattformer har forskjellige parametere for statistikk tilgjengelig. Hva som vektlegges på YouTube er ikke det samme som på Twitter. I tillegg er historikken til statistikken tilgjengelig i begrensede perioder som gjør at det er viktig å dokumentere data fortløpende. De ansvarlige på kontoene som brukes på alle nivåer og enheter ved NTNU bør rapportere statistikk for å kunne sikre dokumentasjon og for å kunne se effekten over tid. Hver enhet må selv utnevne hvem som har ansvar for rapportering og hvem som skal vurdere resultatet. Enhetene må også stå for sikker lagring av statistikk og evaluering. Analyse av data fra sosiale medier Evaluering av vår tilstedeværelse på sosiale medier er viktig for å kunne si noe om effekten det har. Grunnen for at vi evaluerer er for å kunne si om vi prioriterer ressursene på en god måte. Du bør ha en plan for å gjennomføre minst to typer evalueringer: Månedlige evalueringer hvor du ser på om du når de definerte tallmålene (nøkkeltallene) og tar en vurdering på om du skal justere innholdet.Årsrapport som inneholder ressursbruk, analyse av statistikk, oppsummering av nøkkeltall. Basert på denne rapporten skal man vurdere om kontoen oppnår det man ønsker og om skal fortsette driften eller ikke. Kontakt Ønsker du å tipse oss om saker som kan være aktuelt for sosiale medier, kan du benytte skjemaet nyhetstips i NTNU Hjelp. For rådgivning og støtte med sosiale medier, kontakt Kommunikasjonsavdelingen: E-post: kontakt@komm.ntnu.no | sak vil bli opprettet og behandlet i NTNU Hjelp.
Karakterbeskrivelse for masteroppgaver
Mappe:
Norsk
Karakterbeskrivelsene på denne siden gjelder masteroppgaver levert for sensur etter 31.mars 2014 i følgende fag: matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Masterprogram ved Fakultet for medisin og helsevitenskap lektorutdanningen i realfag (LUR) For andre fag - se siden Karakterskalaen. English: Description of grades for the master's thesis Ser du etter noe annet? Temaside Administrere eksamen | Sider merket med karakter | Generell beskrivelse av karakterskalaen. Karakterbeskrivelse for masteroppgaver i MNT-fag Anvendelsen av disse karakterbeskrivelsene må naturligvis tilpasses masteroppgavens omfang i form av studiepoeng. Symbol Betegnelse Gammel beskrivelse Ny beskrivelse A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten har særdeles god innsikt i fagområdets teori og metoder og viser fagkunnskap på svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en overbevisende måte, innehar alle tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en særdeles god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på en særdeles god måte, og arbeider særdeles selvstendig i samråd med veileder. Arbeidet fremstår som faglig særdeles godt gjennomarbeidet og bidrar til ny erkjennelse/nyskaping. Analyse og diskusjon er faglig særdeles godt fundert og begrunnet, og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser særdeles god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et særdeles høyt nivå. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Meget god prestasjon som klart skiller seg ut. Kandidaten har meget god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en solid måte, innehar de aller fleste tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en meget god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på en meget god måte og arbeider meget selvstendig i samråd med veileder. Arbeidet fremstår faglig meget godt gjennomarbeidet og kan bidra noe til ny erkjennelse/nyskaping. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet, og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. God prestasjon. Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer. Kandidaten benytter relevante faglige metoder på en god måte, innehar de fleste relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på en god måte og arbeider selvstendig i samråd med veileder. Arbeidet fremstår som faglig godt gjennomarbeidet og med innslag av kreativ tenkning. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og begrunnet og er koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til kritisk refleksjon og skiller vanligvis tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et godt nivå. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Klart akseptabel prestasjon Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven kan være noe uklart definert. Kandidaten kan stort sett benytte relevante faglige metoder, innehar de viktigste tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på egen hånd. Kandidaten arbeider nokså selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å ha god faglig progresjon. Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig fundert og begrunnet og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres tidligere bidrag Oppgavens form, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten har tilstrekkelig fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er beskrevet, men kan være uklare. Kandidaten kan benytte noen relevante faglige metoder, innehar et minimum av tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende hovedsakelig på egen hånd, men viser, uten tett oppfølging, begrenset faglig progresjon. Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og noe fragmentarisk. Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille mellom eget og andres tidligere bidrag. Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, struktur og språk. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten har ikke nødvendig fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er uklart definert eller er ikke beskrevet. Kandidaten viser manglende kompetanse mht. bruk av fagområdets metoder, innehar ikke de ønskede tekniske ferdigheter og viser sterkt begrenset faglig progresjon, selv med tett oppfølging Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Analyse og diskusjon er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert og er løst koblet til problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon og skiller lite mellom eget og andres tidligere bidrag. Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur og språk. Se også Karakterskalaen Prosentvurderingsmetoden Karaktersetting av masteroppgaver - notat Sensurskjema for sensorer Eksamen (for studenter) Eksamensplanlegging (for ansatte)
Ressurspublisering i Liferay
Mappe:
Norsk
Her får du hjelp til hvordan du bruker portleten Ressurspublisering, også kjent som artikkelutvalg. Innholdsfortegnelse [-] Dynamisk ressurspublisering Manuell ressurspublisering Artikler Tips Kontakt Bruk portleten Ressurspublisering for å vise frem innhold på en side uten at siden blir for lang, eller for å unngå å opprette egne sider for innholdet. Dynamisk ressurspublisering Med dynamisk ressurspublisering kan du velge å vise frem innholdet ut fra hvilke tags du setter. Har du laget en artikkel og tagget den med "pressemeldinger 2015" legger den seg automatisk til ressurspubliseringen. Slik legger du til portleten ressurspublisering med en dynamisk utvalg basert på tagging. Skriv inn en tag på artiklene du ønsker å vise i et artikkelutvalg. Det gjøres i artikkeleditoren under MetadataLegg til portleten Ressurspublisering under PubliseringKlikk på Alternativ og på Oppsett i portleten. Hak av for DynamiskTrykk på Filter. Skriv inn tags for de artiklene du ønsker å vise frem og trykk EnterSorter gjerne etter Publiseringsdato (Synkende). Dette gjøres under Sortering og GrupperingKlikk Lagre og kryss vekk portletenØnsker du å gjøre noen endringer på visningen — f.eks. endre antall innlegg eller sortering — kan du klikke deg tilbake og inn i portleten. Klikk på Alternativ og på OppsettSkriv inn endringer du ønskerKlikk Lagre og kryss vekk portleten Manuell ressurspublisering Med ressurspublisering (type manuell) legger du til artikler manuelt. Legg til portleten Ressurspublisering under PubliseringKlikk på Alternativ og på Oppsett i portleten. Hak av for ManuellVelg artiklene du ønsker under RessursinnleggØnsker du å opprette nye artikler som skal brukes i artikkelutvalget, anbefaler vi at du legger til nye web-innholdsvisningsportlets og fyller de med innhold og publiserer. Deretter fjerner du disse portletene, men henter de inn igjen gjennom søk i manuell ressurspublisering. Ønsker du å opprette nye artikler som skal brukes i artikkelutvalget, anbefaler vi at du legger til nye web-innholdsvisningsportlets og fyller de med innhold og publiserer. Deretter fjerner du disse portletene, men henter de inn igjen gjennom søk i manuell ressurspublisering. Artikler Du kan ikke opprette en ressurspublisering uten artikler. Artikler kan ligge på en side eller du kan opprette artikler som ikke ligger på en selvstendig side. Sånn gjør du det: Gå inn på kontrollpaneletGå til til Innhold | Velg web-innholdTrykk på pluss-tegnet øverst i høyre hjørne og velg artikkelLegg inn tekst og bilder på vanlig måteTagg artikkelen med samme taggs som du bruker i ressurspubliseringen foreks "alumniportrett". Det gjøres i artikkeleditoren under Metadata. Du kan ha så mange tagger som du vil. Det er en fordel også å tagge med årstall. Da kan du foreks etterhvert ta bort eldre årstall-tagger slik at vi slipper å ha gamle artikler liggende.SaveVipps. Så skal artikkelen være synlig i ressurpubliseringen du oppretter eller har opprettet. Tips Vurdér å ha først en web-innholdsvisningsportlet (med tittel), deretter en portlet med ressurspublisering.Det legger seg en visning av Gruppe når du er logget på. For eksterne brukere (og når du er avlogget) vil ikke den vises.Dersom du har opprettet artiklene i en annen gruppe enn den du har laget ressurspubliseringen i, velger du gruppen under virkeområdet i selve ressurspubliseringen. Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør
Innstegsstilling
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om innstegsstilling og hvilke prosesser som er gjeldende ved NTNU ved tilbud om ansettelse på innstegsvilkår. Informasjonen er ment for HR-konsulenter/saksbehandlere og andre målgrupper som jobber med innstegsmekanismen. Samleside om ansettelsesforhold | Sider tagget med ansettelse Innholdsfortegnelse [-] Innstegsstilling Beslutningsmyndighet NTNU Antall tilgjengelige stillinger på NTNU Ansettelsesprosess Utlysning Bedømming Tilleggsavtale Midtveisevaluering Sluttevaluering Tidlig sluttevaluering Innstilling og ansettelse Tidspunkt for ny lønn Rutine for registrering i Paga - Utdatert Prosjektserie Lovverk Kontakt Innstegsstilling Ansettelse på innstegsvilkår har som formål å legge til rette for rekrutteringen av talentfullt faglig personale ved universiteter og høyskoler. Ordningen skal bidra til å styrke institusjonenes muligheter til å konkurrere om de beste kandidatene internasjonalt, og forplikte institusjonene til å medvirke i videreutviklingen av den ansattes kompetanse både innen undervisning, forskning og formidling/innovasjon. Den som ansettes skal gis forutsigbarhet i arbeidet med å kvalifisere seg for fast ansettelse i undervisnings- og forskerstilling gjennom et langvarig ansettelsesforhold, og oppfølging og ressurstilførsel fra institusjonen. Ansettelse på innstegsvilkår kan kun skje når stillingen har vært bredt utlyst nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å kunne ansette på innstegsvilkår er at det normalt ikke har gått mer enn 5 år siden den som ansettes disputerte for doktorgraden. Det kan gis tillegg i tid for permisjon knyttet til fødsel eller adopsjon. Institusjonene kan velge mellom følgende to modeller for ansettelse på innstegsvilkår: A) Ansettelsen skjer på åremål i en postdoktorstilling for en åremålsperiode på seks til sju år. I denne åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i tråd med oppnådd kvalifikasjon til kombinert førsteamanuensis- eller professorstilling ved utløpet av åremålsperioden. eller B) Ansettelsen skjer på åremål i en førsteamanuensisstilling for en åremålsperiode på seks til sju år. I denne åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i en professorstilling. Postdoktorstillingen brukt ved ansettelse på innstegsvilkår er en kombinert undervisnings- og forskerstilling der oppgaver, resultater og krav følger denne forskrift. Ingen kan ansettes i mer enn en åremålsperiode på innstegsvilkår. En som har vært ansatt på åremål i mer enn ett år i ordinær postdoktorstilling i medhold av forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, eller som har hatt en slik postdoktoransettelse ved en utenlandsk institusjon, kan ikke ansettes på åremål i postdoktorstilling på innstegsvilkår. Beslutningsmyndighet NTNU Detaljerte krav og kriterier utarbeides på fakultetsnivå. Evaluering og oppfølging delegeres i hovedsak til instituttnivå. Antall tilgjengelige stillinger på NTNU Innstegsordningen er en nasjonal prøveordning (300 stillinger) hvor departementet har gitt utvalgte institusjoner muligheten til å ansette på innstegsvilkår. NTNUs andel av disse er 40. Det følger ikke midler med denne tildelingen. Institusjoner som har en kvote må rapportere på antall stillingshjemler hvert år gjennom DBH. Pr. 31.1.2018 har NTNU benyttet 23 av sin kvote på 40 innstegsstillinger. Departementet skal evaluere ordningen med ansettelser på innstegsvilkår. Det vil kunne bli aktuelt både med en relativt snarlig evaluering, som da må konsentreres om rekrutteringsfasen, og en evaluering etter at et tilstrekkelig antall har gjennomført hele åremålsperioden. Institusjonene bør derfor merke opplysninger knyttet til ordningen godt i sine personalsystemer, Ansettelsesprosess Utlysning Beslutning om ansettelse på innstegsvilkår besluttes på ledernivå (dekan/instituttleder). Når beslutning om utlysning på innstegsvilkår er tatt skal dette meldes inn til Seniorrådgiver Ruth Rødde. Ansettelsesutvalget treffer vedtak om stillingsbeskrivelse etter forslag fra instituttleder/seksjonsleder. Bedømming Søkernes vitenskapelige og kunstneriske kvalifikasjoner skal bedømmes av en oppnevnt sakkyndig komite. Instituttleder oppnevner de sakkyndige etter forslag fra fagmiljøet etter reglene i Personalreglement for vitenskapelige stillinger (pdf), men med følgende tilpasninger/tilleggskrav: Komiteen skal bestå av minst 3 medlemmerDe sakkyndiges vitenskapelige kompetanse skal ligge klart over søkernesTo av de sakkyndige skal være fra et annet land Rekruttering og ansettelse skjer innenfor dagens bestemmelser om utlysning og ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger i uhl. § 6-3. Ansettelsesprosessen følger for øvrig Personalreglementets bestemmelser om grunnlaget for den sakkyndige bedømmelsen, bedømmelse av søkernes pedagogiske kvalifikasjoner, intervju og innhenting av referanser, og ansettelse i Ansettelsesutvalget. Ved ansettelse av innstegskandidater skal ordinær arbeidsavtale benyttes. I tillegg skal det utarbeides en tilleggsavtale der partenes forventninger og krav fremgår. I denne delen av arbeidskontrakten spesifiseres de kravene kandidaten skal oppfylle i løpet av åremålsperioden, hvilke krav kandidaten kan bli pålagt å oppfylle, samt hvilken bistand virksomheten skal yte for at kandidaten skal kunne oppfylle kravene. Instituttleder har ansvar for at kandidaten har tilstrekkelig med undervisning og eventuelt andre meritterende oppgaver i løpet av åremålsperioden og at forholdene ellers er lagt til rette. Kandidaten har ansvar for å melde ifra dersom forutsetningene for stillingen endres eller det oppstår problemer rundt oppfyllelse krav som er nedfelt i tilleggsavtalen. Dersom spesielle forhold gjør det nødvendig, kan tilleggsavtalen justeres. Korrespondanse knyttet til dette skal følge saken frem til sluttbehandling i Ansettelsesutvalget. Tilleggsavtale Vedlegg til arbeidsavtale for ansatte på innstegsvilkår.docxAnnex to employment for employees in tenure track positions.docx Midtveisevaluering Instituttleder har ansvar for at det gjennomføres en midtveisevalueringen av kandidaten. Slik evaluering skal innledes når kandidaten har vært ansatt i tre år og skal være avsluttet senest seks måneder etter påbegynt evaluering. Instituttleder nedsetter evalueringskomité etter forslag fra fagmiljøet. Komiteen består av minimum to medlemmer med professorkompetanse innen det aktuelle fagområde. Medlemmene kan være ansatt ved instituttet, men minst ett medlem skal være fra en annen utdanningsinstitusjon. Evalueringen skal sikre at kandidaten blir målt etter de samme kriterier og terskler som ved den senere sluttevalueringen. Midtveisevalueringen skal ha høy kvalitet og gjennomføres på en ryddig og etterprøvbar måte, og sikre forutsigbarhet knyttet til de justeringer kandidaten eventuelt får beskjed om å måtte gjennomføre for å få fast ansettelse. Evalueringen skal ta utgangspunkt i tilleggsavtalen som ble inngått ved ansettelsestidspunktet, og skal munne ut i en rapport. Rapporten skal inneholde både en vurdering av status, hvilke justeringer kandidaten eventuelt må gjøre for å oppfylle kravene spesifisert i arbeidskontrakten, og konkludere med en tilbakemelding til kandidaten. Kandidaten skal gis anledning til å kommentere rapporten, og eventuelle kommentarer skal vurderes av evalueringsutvalget. Dekan legger frem rapporten og eventuelle kommentarer i ansettelsesutvalget til orientering. Sluttevaluering Instituttleder har ansvar for at en sluttevaluering av kandidaten blir gjennomført. Sluttevalueringen gjennomføres av en sakkyndig komité. Instituttleder oppnevner de sakkyndige etter forslag fra fagmiljøet og etter reglene i § 1 (3). Bedømmelseskomiteen skal nedsettes senest 1 år før utløpet av åremålet, og sluttevalueringen skal være ferdig senest tre måneder før åremålsstillingen utløper. Sluttevalueringen skal ta utgangspunkt i de faglige forutsetninger som ble lagt til grunn ved inngåelse av arbeidsavtalen og den tilbakemelding kandidaten fikk ved midtveisevalueringen. Kandidaten skal gis anledning til å kommentere sluttevalueringen med en frist på 14 dager. Eventuelle merknader sendes den sakkyndige komiteen for uttalelse. Tidlig sluttevaluering En institusjon kan gi tillatelse til at en ansatt på innstegsvilkår ber om en forsert sluttevaluering før åremålsperioden utløper. En slik sluttevaluering kan, etter kandidatens ønske, skje selv om vedkommende ikke har fått den oppfølging og veiledning som skal gis etter § 3, § 4 og § 6. Kandidaten må søke skriftlig om å bli sluttevaluert etter § 5 før åremålsperiodens utløp. Dersom evalueringen viser at kravene i arbeidsavtalen er oppfylt, gis kandidaten fast ansettelse etter § 7. Institusjonen avgjør om kandidaten kan be om en ny sluttevaluering med mulighet for fast ansettelse om den forserte bedømmingen ender med negativt resultat for vedkommende. Innstilling og ansettelse Innstilling gis på bakgrunn av sluttevalueringen og eventuelle kommentarer, samt vurderinger av pedagogiske kvalifikasjoner. Resultatet av intervju og innhenting av referanser fra da kandidaten begynte i stillingen skal følge saken. Ansettelsesutvalget treffer på bakgrunn av dette eventuelt vedtak om fast ansettelse. På bakgrunn av stillingens særvilkår kan det i spesielle tilfeller skje at kandidaten blir vurdert av bedømmelseskomiteen som professorkompetent, men uten å oppnå de tilleggskravene som er knyttet til innstegsstillingen. Ansettelsesorganet skal i slike tilfeller ikke ansette, men likevel kunne godkjenne bedømmelsen som er gjort. Tidspunkt for ny lønn Lønn som professor etter forskrift om ansettelse på innstegsvilkår, gjelder fra søknaden er mottatt dersom vedkommende blir funnet kvalifisert. Dette gjelder også dersom søknaden er søknad om forsert sluttevaluering. Begrunnelsen kan du lese i notatet Ansettelse på innstegsvilkår - tidspunkt for ny lønn. Rutine for registrering i Paga - Utdatert OBS! I forbindelse med overgangen til nytt lønnssystem, vil det komme oppdatert informasjon på dette punktet. Ansatte i midlertidige stillinger skal registreres med korrekt midlertidighetshjemmel i Paga. For ansatte i innstegsstillinger vil det si midlertidighetshjemmel «Innstegsstillinger (univl. § 6-4, jf. Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår § 2)». Korrekt registrering er viktig for å ha oversikt over denne typen stillinger. Institusjonen er pålagt å rapportere årlig, både på åremålsstillinger generelt, og innstegsstillinger spesielt. Prosjektserie For å holde oversikt over stillingene i forhold til rapportering til Kunnskapsdepartementet, er det satt av egne prosjektserier til disse. For stillingene finansiert av rektor er det satt av en egen serie under finansieringskategorien «NTNU Toppforskning» (RSO), mens det er satt av en egen serie interne driftsprosjekt for de prosjektene fakultetene finansierer av egen ramme. Prosjektene i begge serier er merket «Innstegsstillinger» i feltet for NFR-program. Disse stillingene, både de som finansieres av rektor og de som finansieres av fakultet, opprettes fra sentralt hold. For opprettelse av prosjekt, vennligst kontakt Øyvind Toldnes ved seksjon for økonomirådgivning og Ruth Hagen Rødde ved rektors stab. Dersom man har personer ansatt på innstegsvilkår utenom disse prosjektseriene, ber vi om at det tas kontakt for opprettelse av prosjekt innenfor aktuell prosjektserie for disse også. Lovverk Nasjonal forskriftNTNUs utfyllende retningslinjerNotat fra 01.09.2024: Ansettelse på innstegsvilkår - tidspunkt for ny lønn Kontakt Seniorrådgiver Ruth Rødde, Rektors Stab
Bilder ordliste
Mappe:
Norsk
Ordliste for deg som jobber med bilder på nett. Innholdsfortegnelse [-] Ordliste Kontakt Ordliste Mange av disse begrepene vil du nok komme borti når du jobber med bilder for bruk på nett. Ordlista gir seg ikke ut for å være komplett. AI: Filformat i Adobe Illustrator.All rights reserved (alle rettigheter reservert): Begrepet betyr ingen bruksrett for bildet. Man kan likevel spørre eier om lov til å bruke det. Hvis ja, får man lov i én bestemt setting. Gjenbruk ikke lov.Alt-tekst, alternativ tekst: Lenketekst for brukere av skjermleser. Alt-tekst beskriver bildets motiv. Hvis bildet lenker til ny side, skal alt-tekst beskrive den nye siden, ikke motivet i bildet. Hvis bildet er dekor, skal bildet ha tom alt-attributt som i koden skal se slik ut: alt=""Banner: Engelsk: hero image, hero banner. Bilde øverst på en nettside, oftest i full bredde, og helst ikke så høyt (bruk skjønn). «Brander» gjerne siden med illustrasjon fra fagmiljø. Banner og toppmeny er ikke det samme.Beskjære (croppe): «Klippe» bildefil til i et bildebehandlingsprogram, enten på frihånd, ut fra mye brukte format eller etter mål fra et annet bilde.Bildebehandlingsprogram: Program for å redigere og manipulere bilder på datamaskin. Noen program brukes for punktgrafikk (eks. Photoshop), andre for vektorgrafikk (eks. Illustrator). Man kan bruke både enkelt og avansert bildebehandlingsprogram for beskjæring og annen enkel redigering.Bildebredde: Bestem bredde i bildebehandlingsprogram, så justeres høyden automatisk.Bildeegenskaper: Dialogboks for bildet i widget i Liferay. Her skrives alt-tekst inn.Bildefil: Ofte sier vi bare bilde om bildefil. Men bildefil er det vi laster opp og jobber med, og bilde er det vi ser på skjermen.Bildeoppløsning (resolution): PPI, pixels per inch, er korrekt måleenhet for bildeoppløsning på skjerm. Mange sier likevel DPI, dots per inch, som er måleenheten for bildeoppløsning ved utskrift og skanning. Oppløsning 72 PPI/DPI er tradisjonelt standard for nett, men ikke påbud lenger.Bildepunkter: Piksler, bittesmå kvadrater, som hver har én farge. Til sammen utgjør pikslene det vi ser som et bilde.Bilderedigering: Produksjonen av bildet gjøres ferdig i et bildebehandlingsprogram.Bildestørrelse: Innstillbar pikseloppløsning. Et stort bilde (høy oppløsning) kan og bør gjøres mindre (lavere oppløsning) for nett. Men aldri omvendt, forstørring ødelegger bildeoppløsningen.Bildetekst (caption): I redigeringsmodus er det et eget felt for bildetekst i Liferay. Bildetekst skal fortelle hva som foregår på bildet og formål med bildet hvis ikke det framgår tydelig ellers på siden (eks. portrettintervju o.l.). Bildetekst har også med fotokreditering.Bildeutsnitt: Hva og hvor mye av et motiv som skal være på bildet. Profesjonelle utsnitt er ultratotal, total, halvtotal, halvnær, nær (portrett), ultranær.Colourbox: Stockfotobildebase som NTNU abonnerer på.Copyright (opphavsrett): Opphavsrett til bilder er regulert av Åndsverkloven. En lisens bestemmer hvordan bildet kan brukes. All rights reserved forteller at bildet ikke kan brukes av andre.Creative Commons (CC): Internasjonal organisasjon som utvikler og tilgjengeliggjør kvalitetssikrede lisenser for åndsverk. En CC-lisens er bygget av fire elementer: Kreditering, om verket kan brukes kommersielt, om verket kan forandres og bygges videre på og i så fall om man da skal bruke samme lisens.Crop, croppe: Beskjære bilder.Dekorative bilder: Bilder for pynt, uten meningsbærende innhold. Brukes minst mulig.Dokumentlager, bildebibliotek: Her lastes bildene inn i Liferay, både på Innsida og på eksternweb.EPS: Encapsulated Postscript. Filformat for vektorgrafikk i Illustrator.Fildetaljer: Høyreklikk på en bildefil og velg egenskaper og detaljer for å se informasjon om filen.Filformat: Bildefilformater kan deles i to kategorier: Format for rasterbilder (JPEG, PNG, GIF, PSD, TIF/TIFF) og format for vektorbilder (AI, EPS, PDF, SVG). Filformat forteller bildebehandlingsprogrammet hvordan bildet er bygget og skal vises på skjermen. Riktig format = best mulig kvalitet på minst mulig plass for rett type medium.Filnavn: Kameraet genererer et nummerert filnavn. Vi må derfor endre filnavnet ved å skrive kort, relevant informasjon om motiv og gjerne også fotokreditering. Filtypen, det som står etter punktum i filnavnet, må ikke endres (eks. .JPEG).Flickr: Skytjeneste for lagring av bilder og videosnutter. NTNU har en rekke Flickr-kontoer.Fotokreditering, fotokred: Navn på fotograf og hvem som eier bildet. NTNUs standard fotokred ser slik ut: Foto: Kari Nordmann/NTNU. Hvis NTNU ikke eier bildet: Foto: Kari Nordmann.FotoWare: NTNUS bildelagringstjeneste. Nettbasert software (SAAS) og Digital Asset Managemen (DAM)-tjeneste for organisering av filer, metadata, roller, tilgang, rettigheter og tillatelser.GDPR: General Data Protection Regulation. EUs personvernforordning. Trådte i kraft i Norge 20. juli 2018.GIF: Graphics Interchange Format. Filformat med begrenset antall farger, og egner seg derfor dårlig for bilder.Grafer og diagram: Visuell framstilling av informasjon for å vise sammenhengen mellom mengder og andre variabler. Ulike typer grafer og diagrammer passer til forskjellig typer informasjon.Horisontalt bilde: Bilde i breddeformat, liggende bilde. Passer best på nett. Unntak: Portrettbilder kan både passe i høyde- og breddeformat.Høyoppløselig bilde: Bildet har stor tetthet av piksler, punkter.Ikon: Enkelt og informativt piktogram/symbol brukt på nettside i stedet for tekst. Fungerer som veiviser og trafikkskilt. Bruken av ikon skal derfor være lik og gjennomført på NTNUs web.Illustrasjonsfoto: Ikke-dokumentarisk bilde. Gjerne et «representativt» miljø som motiv.Illustrator: Program for vektorgrafikk fra Adobe.INDD: Filformat for Adobe InDesign.InDesign: Layout-program fra Adobe.IrfanView: Relativt avansert bilderedigeringsprogram fra Microsoft.JPEG, JPG: Filformat for pikselbilder, bilder bygget opp av raster. Egner seg godt for mindre filstørrelser og for skjerm. JPEG er komprimert fil, og ikke lossless (tapsfritt), slik at kvaliteten på bildet blir dårligere ved flere lagringer. Lag derfor kopi av originalen, og bruk kopien til å jobbe med.Juster i widget: Bilder satt med 50 % bredde kan venstre-, midt, eller høyrejusteres.kB: Kilobyte. Absolutt max størrelse for bilder på nett er 500 kB. De fleste bilder er opp til 100 kB.Kompresjon: En bildefil fra kameraet er i utgangspunktet svært stor, det vil si inneholder mye informasjon. Filen må derfor komprimeres. JPEG er et eksempel på komprimert filtype.Kontrast: Meningsbærende bilder bør ha god kontrast i farger og lys-mørke med tanke på universell utforming og vanskelige lysforhold på skjermer.Lenke i bilde: Lenken kan gå til en annen side, eller til en stor versjon av bildet (last da både webtilpasset versjon og originalversjon av bildet inn i dokumentbiblioteket og lenk opp originalen i webversjonen).Lisens: Gjerne Creative Commons (CC)-lisens. Lisensen beskriver hvordan bildet kan brukesLossless (tapsfritt): Bildene beholder kvaliteten selv om filene lagres på nytt. RAW, BNP og PNG er lossless filtyper.MB: Megabyte. Bilder på nett må aldri, aldri komme opp i denne størrelsen, det gjør siden for tung å laste.Metadata: Informasjon om bildet; teknisk-digitalt, om motiv og fotokreditering.Nøkkelord, merking: Fungerer på tvers av sider og innen systemer, eksempelvis i FotoWare.Opphavsrett (eng. copyright). Fotografens rettighet til eget bilde. Regulert av Åndsverkloven.Oppløsning: Et uttrykk for hvor mange piksler en bildefil inneholder. Hvis oppløsningen blir for lav, blir motivet hakkete, pikslerert.Tilpasse bilder: For bruk på nett; hovedsakelig redusere pikselstørrelse og beskjære bildet. Store, tunge bilder gjør nettsiden treg, særlig for brukere med eldre datamaskin og dårlig wi-fi. Bruk formatene .JPEG,.PNG, .SVG på nett.Original bildefil: Denne bør du lagre og aldri gjøre noe med ellers. Lag en kopi av filen og jobb med og bruk i stedet.PDF: NTNUs logoer er lagret som PDF-filer (men også i andre format). Før bruk på nett må filene konverteres fra PDF, enten i et bildebehandlingsprogram eller i et gratis onlineverktøy.Personvern: Retten til privatliv og råderett over egne personopplysninger. Prinsipielt forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Grunnloven, og regulert av GDPR, EUs personvernforordning.Photoshop: Adobes bildebehandlingsprogram.Pikselbilde: Bildefil som en matrise med piksler, punkter, egentlig bittesmå kvadrater. Jo flere piksler, jo bedre oppløsning i en bildefil. Anbefalte pikselstørrelser: bilde i melding – bilde i wiki – bilde på ekstern sidePNG: Portable Network Graphcs. Pikselbasert bildeformat, godt egnet for nett da formatet er uten kvalitetstap (lossless). Passer for skjermdump fordi denne grafikken gjengis skarpere enn med JPEG, og samtidig bevarer fargene. PNG-filer er større enn JPEG-filer, så ta hensyn til det.Portrett: Det profesjonelle bildeutsnittet «nær» brukes om portrett, der skuldrene er utelatt fra motivet.PPI: Pixels per inch. Måleenhet for bildeoppløsning på skjerm (resolution). Standard har vært 72 PPI, men dette er ikke et påbud lenger.PSD: Filformat i Adobe Photoshop. Photoshop håndterer en rekke andre bildefiltyper.RAW: Fra kameraet lagres bildet i RAW-format. Det minst prosessuerte av bildefiltypene, og egner seg til avansert bildebehandling.RGB: Red-Green-Blue, primærfargene som alle farger er en blanding av. RGB er for bilder som skal brukes på nett, og blir håndtert av kamera og bildebehandlingsprogram. CMYK (Cyan, Magenta, Yellow, Black) benyttes for trykk.Samtykke: Gyldig samtykke til fotografering og bruk av bildet er frivillig, spesifikt, informert, utvetydig, gitt gjennom en aktiv handling, dokumenterbart og mulig å trekke tilbake like lett som det ble gitt (Datatilsynet).Samtykkeerklæring: NTNU har utarbeidet samtykkeerklæring for bruk i fotosituasjoner. Erklæringen signeres av den som godkjenner fotografering av seg, og lagres digitalt. Ved eventuell tilbaketrekking av samtykke, blir erklæringen opphevet og bildet fjernet fra der det er brukt.Sideforhold (aspekt ratio): Forholdet mellom lengste og korteste side. 4:3 og 16:9 er mye brukt.Skjermleser: Dataprogram som tolker tekst og visuell informasjon som så presenteres på en leseliste (punktskrift) eller som syntetisk tale.Stockfoto: Illustrasjonsbilder fra bildebyrå. NTNU abonnerer på Colourbox.SVG: Scalable Vector Graphics. Filtypen er skalerbar, det vil si at uansett hvor mye du forstørrer bildet vil linjer og annet i motivet være like skarpt. Logoer er typisk i SVG-format.Tekst i bilde: Hvis man må ha tekst i bilde (bilde av tekst), skal teksten også stå under eller ved siden av bildet. Det samme gjelde for grafikk.Tilpasse bilde: Bildefiler må tilpasses før de brukes på nett. Et minimum av tilpassing er å redusere pikselstørrelsen og beskjære bildet.Universell utforming: Digitaliseringsdirektoratets løsningsforslag for web.Vektorbilde, vektorfil: Logoer og ofte ikoner er gjerne i vektorformat. Vektorfiler er matematisk konstruert (i stedet for basert på piksler/punkter), og kan derfor forstørres i det uendelige uten at noe blir uskarpt.Vertikalt bilde: Bilde i høydeformat. Vanskelig designmessig å bruke på nett. Unntak: Portrettbilder som ofte passer best i høydeformat.WCAG 2.0: Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger har krav om at nettsider må oppfylle 35 av 61 kriterier i Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold, WCAG 2.0.WCAG 2.1: Utvidelse av WCAG 2.0, og vil bli en del av norsk rett. Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold, WCAG 2.1.Width: Plassering av bildefil i widget i Liferay: Full width: Bilde i hel bredde. Half width: Bilde i halv bredde. Kontakt Vi tar gjerne imot innspill til ordlista. Ta kontakt via NTNU Hjelp.
ePhorte - Elektronisk ekspedering til virksomhet
Mappe:
Norsk
Innhold: Hvem kan motta elektronisk ekspedert post Komme i gang Søke etter virksomhet Legge inn virksomhet manuelt Ekspeder journalpost med dokumenter Overføring feiler Nødløsning eFormidling er et konsept for sikker og effektiv meldingsutveksling. Med eFormidling kan du sende dokumenter elektronisk fra ePhorte til offentlige og private virksomheter. Tjenesten tilbys som følge av den nasjonale satsingen hvor digital kommunikasjon skal være hovedregelen i offentlig forvaltning. Les mer om eFormidling på Difis nettsider Dokumentproduksjon i ePhorte er uforandret, men nå med mulighet for elektronisk ekspedering til offentlige og private virksomheter. Nøkkelen til elektronisk ekspedering av dokumenter til virksomheter er virksomhetens organisasjonsnummer. Hvem kan motta elektronisk ekspedert post Du kan ekspedere elektronisk til offentlige virksomheter, fylkeskommuner, kommuner, private virksomheter og organisasjoner, så lenge organisasjonsnummer på ni siffer er registrert i journalpostens mottakerfelt. Virksomheter kan ikke reserve seg mot å motta post digitalt. Virksomheter utenfor integrasjonspunktet for eFormidling og FIKS (KS-løsningen) kan hente posten i sin Altinn-meldingsboks. For virksomheter tilknyttet integrasjons-punktet kommer posten i sak/arkiv-systemet til mottaker. Komme i gang Opprett utgående dokument i ePhorte på vanlig. I fanen Mottaker registrerer du inn navn og adresseopplysningene på én av følgende måter: Søke etter virksomhet 1. Klikk på Søkeikonet ved feltet Kortnavn 1.a. Velg Enhetsregisteret i nedtrekksmenyen til feltet Adresseregister 1.b. Søk etter virksomhet i feltet Navn, og velg virksomheten fra søkeresultatet Opplysningene overføres til journalpostens mottakerfelt. Legge inn virksomhet manuelt 2. Fyll inn organisasjonsnummer, navn på virksomhet og adresseopplysninger i mottakerfeltet Ekspeder journalpost med dokumenter Ferdigstill journalposten med dokumenter til status F. Ved enkel godkjenningsrunde settes journalposten automatisk til status F når leder godkjenner. Journalposten er klar for ekspedering i status F. 1. Velg Ekspeder, deretter Ekspeder elektronisk fra journalpostmenyen 2. I vinduet som åpner, kontroller at opplysningene du registrerte er riktige 2.a. Forsendelsesmåte settes automatisk til Digitalt, og skal ikke endres 2.c. Klikk på Ekspeder Det grønne feltet indikerer at journalposten er klar for og lagt i kø for sending. Lukk dialogboksen. Du finner en oversikt over dine elektroniske ekspederinger under søkene EDF i venstremenyen. Du kan følge med på forsendelsesmåte og -status under fanen Avsender/Mottaker på journalposten, i disse søkene. Husk at tilknyttede dokumenter, hoveddokument og vedlegg bør ha forskjellige titler for enkel identifikasjon! Overføring feiler Feilmeldinger er tilgjengelig i fanen Merknader på journalposten. Hvis du får beskjeden «Overføring feilet» betyr det at forsendelsen ikke kan sendes. Les da feilmeldingen og endre journalpostens status tilbake til R. Rett opp mulige feil og/eller registrer mottaker på nytt. Flett på nytt for å oppdatere dokument. Opphev status for forsendelsesmåte og -status. Ferdigstill journalposten til status F. Ekspeder på nytt og sjekk status på forsendelsen. Hvis du opplever videre feil med løsningen, kontakt DOKU på hjelp.ntnu.no. Nødløsning Ta utskrift av dokumentene og send i ordinær postgang, eller e-post om det kan benyttes. Sett journalpostens status til E. Registrer forsendelsesmåte PA (papir andre årsaker) eller E (E-post) og forsendelsesstatus S (sendt) fra fanen Avsender/Mottaker. NTNU har inngått avtale om å benytte utskriftstjeneste. Denne tjenesten skriver ut dokumenter, pakker i konvolutt, frankerer og sender i posten til mottaker.
Trening for ansatte NTNU i Ålesund
Mappe:
Norsk
English version - Fitness initiatives for employees in Ålesund Se samleside om trening for ansatte eller ofte stilte spørsmål om trening i arbeidstiden. Innholdsfortegnelse [-] Trening for ansatte NTNU i Ålesund Treningstider gymsal Beskrivelse av treningsøkter Trening og tilbud via Sit-treningssenter Fotballtrening Basket Svømming på Moa svømmehall Trening for ansatte NTNU i Ålesund Følg kanalen "Trening for ansatte NTNU i Ålesund" for løpende informasjon om treningstilbud. Treningstider gymsal Mandager kl. 15:00–16:00 fellestrening med Sit i gymsalen (i Lanterna).Torsdager kl. 15:00–16:00 i gruppesalen* til Sit Trening (Sundebygget). Treningstilbudet er gratis for alle ansatte. Møt opp på oppsatte tidspunkt, ingen påmelding nødvendig. Instruktører fra Sit holder øktene. * For å komme inn på treningssenteret på torsdagsøktene (for de som ikke er medlem der), må inngangsporten fra Lanterna benyttes. Den blir stående åpen til treningen vår. Garderobene på Lanterna er fortsatt til vår disposisjon. I mai/juni kan det bli endringer mht. eksamenavvikling i gymsalen. Beskrivelse av treningsøkter Kondisjon og styrkeTreningsøkt med høy intensitet i gymsalen. Felles oppvarming før hoveddel. Treningen utfordrer både styrke, kondisjon, balanse og mobilitet. Oppsettet på øktene vil variere, men er stort sett stasjonsbasert. Alle øvelsene kan skaleres og tilpasses den enkelte etter behov. Felles avslutning med kjerneøvelser eller uttøying. StyrketimerTreningsøkt med moderat intensitet og fokus på styrke. Økten består av funksjonelle øvelser med hensikt å øke styrke i store muskelgrupper og kjernemuskulatur. De største øvelsene blir fast hver uke slik at man enkelt kan følge med på egen progresjon. Belastning og øvelser tilpasses den enkelte. Felles oppvarming og avslutning. Trening og tilbud via Sit-treningssenter Ansatte kan tegne medlemsskap i Sit-treningssenter i Sundebygget. Se priser og betingelser hos Sit. Tilbudet omfatter blant annet egentrening, gruppetrening og også fysioterapi. Fotballtrening Tid og sted: Fotballtrening tirsdager kl. 15.00 - 16.00 i gymsalen i Lanerna Målgruppe: Alle ansatte ved NTNU i Ålesund. Vi har ingen ambisjoner rent fotballmessig, det viktige er å ha det gøy og trivelig! Påmelding: Kontaktperson er Joseph Kwarko-Kyei Informasjon om treningene sendes ut via appen Spond. Hvis du vil være med på treningene, registrer deg på: https://group.spond.com/KFQMN Basket Det kommer basketballkurver i gymsalen i Lanterna, med basketballtreninger på onsdager kl. 15:00 - 16:00. Ta kontakt med Joseph Kwarko-Kyei. Svømming på Moa svømmehall Du kan bruke èn time i arbeidstida hver uke til trening. Dersom du ønsker å bruke timen til svømming, kan du melde deg på liste hos Amalie: amalie.v.h.vadset@ntnu.no
Utskriftskvote for studenter
Mappe:
Norsk
Informasjon om utskriftskvoten og priser på utskrift og kopi. English version – Student allowance for printing Innholdsfortegnelse [-] Priser på utskrift og kopi Bruk studentkortet til utskrift, scan og kopi Hent utskriftene dine innen 24 timer Fyll på utskriftskontoen din Spørsmål og svar Q: Hva skjer hvis jeg skriver ut uten dekning/overskrider saldo? Q: Hva skjer med kvoten min ved semesterslutt eller når jeg slutter? Q: Studentkortet mitt virker ikke Se også Kontakt Du får automatisk en utskriftskvote på 300 kroner ved semesterstart. Utskriftskvoten er tilknyttet studentkortet ditt. Du behøver ikke å oppgradere kortet ditt for at utskriftstjenesten skal fungere. Priser på utskrift og kopi Prisene gjelder både 1-sidige og 2-sidige utskrifter/kopieringer. Scanning er gratis. Du betaler samme pris for å printe på begge sider av arket som bare på den ene siden, så velg tosidig utskrift for å betale mindre. A4 sort/hvitt | 75 øre per ark (37 øre per side)A4 farge | 1 krone per ark (50 øre per side)A3 sort/hvitt | 1,50 kroner per ark (75 øre per side)A3 farge | 2 kroner per ark (1kr per side)Kjøpsvilkår for utskriftsbetaling Bruk studentkortet til utskrift, scan og kopi For å hente ut utskriftene/kopiene dine må du dra studentkortet i kortleserne som er på skriverne. Kvoten reduseres når utskriftsjobben er ferdig. Skrivere med skjerm vil vise deg hvor mye du har igjen på utskriftskvoten. Ellers kan du sjekke kvoten din i utskriftssystemet.Standard utskriftoppsett er 2-sidig sort/hvitt. Fargeutskrifter, kopi og skanning er kun mulig der skriverne støtter dette. Hent utskriftene dine innen 24 timer Utskrifter må hentes ut innen 24 timer. Om ikke vil de slettes fra skriverkøen. Sjekk gjerne skriverkøen din og slett gamle utskriftsjobber du ikke lenger har behov for før du drar kortet. Da unngår du å bruke opp kvoten din på unødvendige utskrifter. Fyll på utskriftskontoen din Gammelt system (Everyoneprint / ntnuprint-ricoh): Fyll på kontoen din.Nytt system (myPrint / NTNU-Print): https://myprint.ntnu.no/ - Velg Kjøp kreditt. Spørsmål og svar Q: Hva skjer hvis jeg skriver ut uten dekning/overskrider saldo? A: Hvordan skriveren oppfører seg når du overskrider kvoten varierer etter hvilken type skriver du bruker. Xerox-skriverne fullfører jobben uansett slik at du kan ende opp med negativ saldo. Ricoh-skrivere skriver ut ark så lenge du har penger på saldoen, men avbryter utskriftsjobben i det du går tom for penger på utskriftskvoten din. Du får ikke til å logge deg på skrivere når du har negativ saldo. Q: Hva skjer med kvoten min ved semesterslutt eller når jeg slutter? A: Kvoten slettes ved semesterslutt. Dette gjelder ikke ekstra kjøpt kvote. Merk at du ikke får refundert gjenstående beløp når du avslutter studiene. Dette gjelder også om du har fylt på kvoten selv. Derfor bør du ikke fylle på mer penger enn du trenger. Q: Studentkortet mitt virker ikke A: Studentkortet ditt er utstyrt med MifareID, noe som brukes til å gjenkjenne dine utskriftsjobber på skriveren. Dersom kortterminalen på skriveren ikke klarer å lese av kortet, kan årsaken være at MifareID-en på kortet ditt ikke er registrert eller ikke fungerer. Det tar minst én dag fra du får kortet til det fungerer på printerne. Står du fortsatt fast kan du kontakte Orakeltjenesten for hjelp. Ha følgende klart når du kontakter Orakel: Brukernavnet ditthvilken skriver du har brukt Se også Finn din nærmeste skriver Kontakt Spørsmål om feil og mangler på skrivere og skriverutstyr rettes til Orakeltjenesten.
Studentdemokratiet
Mappe:
Norsk
Gjennom studentdemokratiet kan studentar vere med på å utvikle NTNU som utdanningsinstitusjon og arbeide for å gjere studentane si stemme høyrd i saker som gjeld fagleg kvalitet på studia, campus, tilrettelegging, læringsmiljø og liknande. In English: Get involved in student government Innholdsfortegnelse [-] Kva gjer studentdemokratiet ved NTNU? Kva for oppgåver har studenttillitsvalde? Programtillitsvalde (PTV) Instituttillitsvalde (ITV) Fakultetstillitsvalde (FTV) Studentparlamenta Medlemmane av Studenttinget Arbeidsutvalet ved Studenttinget Medlemmane i universitetsstyret Vil du stille til val for eit verv? Slik finn du informasjon om verksemda til studentdemokratiet Kva gjer studentdemokratiet ved NTNU? Studentane ved NTNU skal ha minst 20 % representasjon i alle råd og utval som vedtar saker som vedkjem studentane. Studentane kan fremme sine synspunkt gjennom dei studenttillitsvalde, som tar seg av studentane sine rettigheiter. Studenttinget (STi) er det øvste demokratiske studentorganet ved NTNU. STi jobbar opp mot leiinga og bidrar til utviklinga av NTNU som utdanningsinstitusjon på sentralt nivå. STi støttar studenttillitsvalde på alle nivå. Les om kva Studenttinget meiner og arbeider med.Studentparlamenta er stadlege studentdemokrati med lokalt ansvar i Ålesund og Gjøvik. Kvart fakultet har sitt tilhøyrande studentråd som jobbar opp mot sitt fakultet og sine institutt. Forvaltningsutvala for sivilingeniør, ingeniør og lektor er organiserte under rektor. Utvala skal ta seg av den tverrfakultære koordineringa og kvalitetsutviklinga for ingeniør-, sivilingeniør- og lektorutdanningane. NTNU ved studentdemokratiet har konsulentar med ansvar for dagleg administrativ drift av det lokale studentdemokratiet i alle tre studiebyer. Kva for oppgåver har studenttillitsvalde? Programtillitsvalde (PTV) Sit i studieprogramråda.Studieprogramrådet er eit rådgivande organ som skal bidra i arbeidet med utvikling av kvaliteten i studieprogrammet. Tar seg av studentane sine interesser på studieprogramnivå. Blir valde av studentar på studieprogrammet. Instituttillitsvalde (ITV) Sit i alle organ ved instituttet som arbeider med studietilbod og læringsmiljø. Sit i instituttstyret, -rådet og i utvida leiarmøte. Er knytte til studentrådet ved fakultetet. Jobbar med problemstillingar knytte til verksemda på instituttnivå. Blir normalt valde ved elektronisk val av og blant studentane ved instituttet. Fakultetstillitsvalde (FTV) Sit i alle organ ved fakultetet som arbeider med studietilbod og læringsmiljø. Sit i råd og utval, leiargruppa ved fakultetet og i fakultetsstyret. Leiar studentråda ved fakulteta.Jobbar med problemstillingar knytte til verksemda på fakultetet. Opprettheld kommunikasjonen med Studenttinget. Blir valde ved elektronisk val av og blant studentane ved fakultetet. Studentparlamenta Er knutepunkt for studenttillitsvalde i Gjøvik og Ålesund. Studentparlamentet i Ålesund (SPÅ) består av 6 faste representantar som blir valde kvart år. I tillegg sit det ein ITV frå kvart institutt. Arbeidsutvalet (AU) består av 6 medlemmar. Studentparlamentet i Gjøvik (SPG) består av ITV frå kvart institutt og arbeidsutvalet. Tillitsvalde er med på møte med institutta, og arbeidsutvalet vårt møter lokal leiing. Saman er vi med på å vidareutvikle studiekvardagen. Blir valde ved elektronisk val. Medlemmane av Studenttinget Blir valde av alle studentane ved NTNU gjennom NTNUs valweb. Les meir om korleis Studenttinget er samansett. Arbeidsutvalet ved Studenttinget arbeider på heiltid for studentane ved NTNU blir valt av Studenttinget for 1 år av gangen blir valt blant alle studentar ved NTNU Medlemmane i universitetsstyret To av elleve medlemmar i NTNU-styret er studentar. Dei blir valde av studentane ved NTNU gjennom NTNUs valgweb og studentane i universitetsstyret arbeider på heiltid saman med arbeidsutvalet i Studenttinget. Styret ved universitetet tar dei overordna avgjerdene ved NTNU. Samansettinga av universitetsstyret er regulert av universitets- og høyskoleloven. Vil du stille til val for eit verv? For å høyre om det er ledige verv, kva som blir kravd for å stille til val, og korleis du stiller: Kontakt StudenttingetStudentrådet på fakultetet dittStudentparlamentet i ÅlesundStudentparlamentet i GjøvikStudenttinget har ansvar for alle studentval på styre- og rektornivå. Korleis studentrepresentantane blir valde, står beskrive i §10 i NTNUs valreglement. Sjå også: Delta i evaluering av studietSi fra!Studentorganisasjonar Slik finn du informasjon om verksemda til studentdemokratiet Gå til oversikta over NTNU studentdemokratiet. Du kan finne info om STi, studentråda og studentparlamenta på sosiale medium. Ved å besøke kontor på campus:DragvollGløshaugenGjøvikÅlesund
Minor i arkitektur
Mappe:
Norsk
Minor i arkitektur er et tilbud til studenter ved 5-årig master i bygg- og miljøteknikk (MTBYGG). Innholdsfortegnelse [-] Om Minor i arkitektur Tema og aktiviteter Oppbyggingen av Minor i arkitektur Slik melder du deg på Kan jeg dra på utveksling hvis jeg starter på Minor i arkitektur? Hvordan dokumenteres fullført minor i arkitektur? Bakgrunnen for Minor i arkitektur Kontaktpersoner Om Minor i arkitektur Minor i arkitektur er et tilbud til alle MTBYGG-studenter med interesse for arkitektur og bygninger og vil være koblet til ulike typer arkitekturprosjektering på fakultet for arkitektur og design. Siden 2019 har Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) i samarbeid med Fakultet for arkitektur og design (AD) gjennomført et pilotprosjekt med en minor-ordning i arkitektur for 5-årig master i teknologi. Ordningen videreføres ved at et nytt kull, det fjerde i rekken, får tilbud om minor i arkitektur fra høsten 2023. Tema og aktiviteter Se bilder fra tema og aktiviteter knyttet til Minor i arkitektur: Arkitektur som teknologisk praksis - eksempler på prosjekter i undervisningenDigitale og fysiske modeller i prosjekteringArkitekturteoriArkitekturprosjektering sammen med arkitekturstudenterProfesjonstilknyttede seminarerRelaterte aktiviteter og byggeprosjekter som samarbeid mellom AD og IV Oppbyggingen av Minor i arkitektur Minor i arkitektur består av følgende emner fra studieplanen for 5-årig master i teknologi: Obligatorisk K-emne, 7. semesterIngeniøremne fra annet studieprogram, 8. semesterEksperter i Team, 8. semesterObligatorisk K-emne, 7.-9. semesterFølgende emner inngår i minor i arkitektur for studenter som begynner høsten 2023: 7. semester (høst 2023): AAR4208 Introduksjon til arkitekturprosjektering for ingeniører. K-emne AAR4250 - Arkitektur som teknologisk praksis8. semester (vår 2024): Ingeniøremne fra annet studieprogram - velg ett av følgende emner:AAR4817 - Utslipp fra byggningsmaterialer som design-parametre – teoriAAR4853 - ArkitekturforståelseTPD4200 - Bærekraftig designAAR4209 - Konstruksjonskonsepter i arkitekturprosjektering, modeller og metoder Eksperter i Team - følgende landsbyer er valgbare våren 2024: Langsgående:TBA4860 – Fra brukere til skapere, styrker innbyggerne for utviklingen av smarte og bærekraftige byerTPD 4852 - Krisevitenskap x Vitenskap i kriseIntensive:AAR4911 – Arkitektur for ikke-arkitekterAAR4912 – Climate-neutral Trondheim 2030?AAR4914 – Forbedre din byBEIT4013 – Fremtidens boliger og bomiljøAAR4922 – Tre for fremtidenPED3800 - Skoleanlegget - et sted for læring og trivsel Undervisningsmelding til andre semester av AAR4208 Introduksjon til arkitekturprosjektering for ingeniører9. semester (høst 2024): Undervisnings- og vurderingsmelding til tredje semester av AAR4208 Introduksjon til arkitekturprosjektering for ingeniører Slik melder du deg på Minor i arkitektur er et tilbud for studenter ved 5-årig master i Bygg- og miljøteknikk (MTBYGG) og som starter i 4. årskurs. Har du interesse for bygninger og konstruksjoner kan du søke, uavhengig av hvilken studieretning du går på innenfor Bygg- og miljøteknikk. Du melder deg på ved å undervisningsmelde deg tll AAR4208 innen semesterregistreringsfristen for høstsemesteret som er 15. september. Det er ingen adgangsbegrensning på opptaket så alle kvalifiserte som melder seg innen fristen vil få plass. Veiledning - hvordan søke opptak til minor i arkitektur (PDF) Kan jeg dra på utveksling hvis jeg starter på Minor i arkitektur? Ja, det er mulig å søke om utreisende utveksling i kombinasjon med Minor i arkitektur for vårsemesteret i fjerde årskurs. En forutsetning er at du har søkt om forhåndsgodkjenning av emnene du planlegger å ta på utveksling både med tanke på studieplanen din i Bygg- og miljøteknikk og kravene i Minor arkitektur (se "Oppbygging av studiet" over). Hvordan dokumenteres fullført minor i arkitektur? Studentene som fyller kravene til minor i arkitektur som beskrevet over, får en merknad på vitnemålsvedlegget sitt om at de har fullført Minor i arkitektur. Bakgrunnen for Minor i arkitektur Fra arkitektprofesjonen er det stor etterspørsel etter ingeniører som ikke bare dimensjonerer gitte løsninger, men som også ønsker å bidra til løsninger og utforminger integrert i arkitekturprosjektering. Dette gjelder både i tidligfase prosjektering, hvor bygningsform og handlingsrom for videre utforming i stor grad fastlegges, og i detaljprosjektering. Ingeniører er gjennom undervisning opplært til å håndtere laster og deres virkninger på konstruksjonselementer og konstruksjonssystemer. I masterprogrammer legges det stor vekt på statikk og mekanikk og hvordan dette anvendes i detaljert konstruksjonsutforming og konstruksjonsdimensjonering. Sammenliknet med arkitektutdanningen, er det derimot lite fokus på det å utvikle og evaluere alternative løsninger og å håndtere irregulære eller komplekse bygnings- og konstruksjonsgeometrier. Gjennom å gi kunnskap om arkitektur og erfaring med arkitekturprosjektering har Minor i arkitektur som mål å styrke nyutdannede ingeniørers grunnlag for produktivt og kreativt samarbeid med arkitekter og dermed også øke ingeniørenes bidrag i bygningsprosjektering. Ved Minor i arkitektur for ingeniørstudenter ønsker NTNU å styrke en etterspurt og viktig del av ingeniørfaget. Kontaktpersoner Studieveileder, Fakultet for arkitektur: Camilla Skjold ØdegaardFaglig kontaktperson, Fakultet for arkitektur: Bendik ManumStudieveileder, Fakultet for ingeniørvitenskap: Linda FjølstadFaglig kontaktperson, Fakultet for ingeniørvitenskap: Nils Erik Anders Rønnquist
Flagginstruks for NTNU
Mappe:
Norsk
Dette er flagginstruksen som skal følges for flagging ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Generell behandling og oppbevaring Flaggtyper og anvendelse ved NTNU Heising av flagg Firing av flagg Flagging på halv stang Kilde Kontakt Generell behandling og oppbevaring Ved NTNU er hovedbygningen, Gløshaugen det offisielle flaggsted for universitetet. Dette innebærer bl.a. at ved flagging ved ansatte eller studenters bortgang ved hele universitetet skal det flagges utenfor hovedbygningen. Ved offisielle flaggdager skal det flagges ved alle flaggstenger. Det norske flagget er Kongeriket Norges symbol og skal vises omsorg og respekt. Dette innebærer at flagget skal behandles høytidelig og forskriftsmessig i henhold til følgende: Flagget skal aldri nyttes på gulv, talerstol, benker og lignende. Når flagget nyttes som pynt/dekor skal det alltid ha en hedersplass og henge fritt.Flagget skal være sammenrullet og snurret med flaggets endesnorer når det ikke er i bruk.Flagget skal ikke legges på tilfeldige steder som bord og lignende og skal for nødvendigvis tørking henges på bestemt sted slik at det henger fritt uten å berøre bakken, gulv, trapp eller lignende. Det skal ikke henges slik at forbipasserende må berøre det.Flaggene inventarføres og oppbevares av vakta på fast plass i hovedbygget. Flaggtyper og anvendelse ved NTNU Statsflagg: 6,4 m innenfor splittStormflagg: 3,2 m innenfor splittStatsflagg brukes på Norges offisielle flaggdager: 1. januar: 1. nyttårsdag21. januar: Prinsesse Ingrid Alexandra6. februar: Samefolkets dag21. februar: H.M. Kong Haralds fødselsdag1. mai: Arbeidernes dag8. mai: Frigjøringsdagen 194517. mai: Grunnloven 18147. juni: Unionsoppløsningen 19054. juli: H.M. Dronning Sonjas fødselsdag20. juli: H.K.H. Kronprins Haakons fødselsdag29. juli: Olav den helliges dag (Olsok)19. august: Kronprinsesse Mette Marit25. desember: 1.juledagBevegelige: 1. påskedagBevegelige: 1. pinsedagBevegelige: Valgdager ved stortingsvalg Heising av flagg Flagget skal heises med stramme liner og så nær stangen som mulig.Det skal aldri flagges med ødelagte/fillete flagg. Dette gjelder også ev. misfargede/bleknede flagg.Ved væromslag/nedbør må linene kontrolleres i løpet av flaggdagen for ev. stramming/etterslipp.vis det er personellmessig, skal det ved bruk av flere stenger heises flagg samtidig. Firing av flagg Flagget skal fires med stramme line og så nær stangen som mulig.Ved flagging på halv stang hele dagen, skal flagge først heises til topps og deretter fires som beskrevet under.Vått flagg tørkes straks ved opphenging på dertil egnet sted og iht. instruksenes pkt. 1.3. Flagging på halv stang Ved flagging på halv stang skal flagget først heises i topp og derfra senkes til halv stang. Ved halv stang skal 1/3 av stangen være fri over flagget.Ved flagging på halv stang ved bisettelse (begravelse) skal flagget heises til topps etter endt seremoni (normalt 1 time etter seremoniens begynnelse).Det skal flagges på halv stang under bisettelses-/begravelsesdagen til ansatte og studenter ved NTNU. Hvis begravelsen og bisettelsen skjer på forskjellige dager, skal det flagges på bisettelsesdagen. Med ansatte regnes alle stillingskategorier som i perioder får utbetalt sin lønn via NTNU. Det flagges vanligvis ikke ved pensjonisters begravelse. I særlige tilfeller kan det flagges for pensjonister og andre personer som enhet(er) ved NTNU ønsker å ære ved begravelse/bisettelse. I helt spesielle tilfeller flagges samme dag som melding om dødsfall mottas. Dette gjelder landesorg eller etter spesiell beskjed fra rektor. Om det skulle oppstå to forskjellige flagginstrukser på samme dag, følges regelen sorg foran glede. I tvilstilfelle er rektor ansvarlig for korrekt flagging. Kilde Denne wikien har hentet instruksjoner fra Flagginstruksjoner ved NTNU 2014 Kontakt Kontakt vaktmester
Viser 941 - 960.
← Første
Forrige
Flere