Det finnes ulike former og grader av synshemming, og det varierer hvilke synstekniske hjelpemidler studentene bruker. Det er derfor en fordel å snakke med studenten for å finne ut hva som kan være nyttig og hvordan du kan formidle informasjon til vedkommende på best mulig måte.

Viktig informasjon bør legges i Blackboard, sendes på e-post eller gis muntlig. Unngå skriftlige oppslag på informasjonstavler eller på døren til forelesningsrommet.

Før studiestart

• En del synshemmede er avhengig av å få pensumet sitt på lyd. Det er derfor svært viktig at pensumlisten er klar i god tid før semesterstart (ca 2 måneder) slik at Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek rekker å produsere lydbøkene innen oppstart.
• Kompendier må være av god kvalitet for å kunne produsere de på lyd eller få de opplest med talesyntese. Når du finner innhold til kompendier er det viktig å alltid kopiere teksten i samme retning, å få med hele tekstlinjen i kopien og at trykken er tydelig.
• Studiemateriell i elektronisk format vil være til stor hjelp da studenten kan bruke ulike hjelpemidler som forstørrelse og opplesningsprogram. Det optimale formatet er .doc, RTF eller HTML, men en tekstbasert pdf kan brukes hvis layout og kvalitet er bra. Tekst i papirutgave kan skannes og ocr-behandles. Bruk Adobe Acrobat Pro for OCR behandling av PDFer. Ved å legge ut artikler i elektronisk format i Blackboard, har studenten selv mulighet til å velge å få dette opplest via Blackboard Ally. Studenten har også mulighet til å velge andre formater også, Blackboard Ally - for studenter - Wiki - innsida.ntnu.no
• Unngå studiemateriell i håndskrift.

Forelesningen

• Bruk mikrofon! Dette gjør at du som utenlandsk foreleser er lettere å forstå, utenlandske studenter forstår bedre det som sies fra deg som foreleser, en hørselshemmet student får med seg innholdet i forelesningen din, en blind er avhengig av lyden for å skjønne hva som foregår i undervisningen, en litt sliten og trett student med øresus fra konsert kvelden før får med seg det som du som foreleser sier. Flere og flere rom får nå Sennheiser Mobile Connect. Dette systemet gjør at alle studenter kan logge seg på appen på mobilen og få din stemme rett i øret når du bruker mikrofon. Unvervisningsrom med MobileConnect.
• En del studenter har behov for hjelpemidler for å lese. Det er da en stor fordel om man kan få materiell som brukes i forelesningen på forhånd.
• På power pointer bør det brukes skrifttyper uten seriffer, for eksempel Arial. Skriftstørrelsen bør være god, og det bør ikke være mange forstyrrende elementer som bilder og animasjoner. Hvis du bruker dette så skill tydelig bildene fra teksten, og suppler bildene med forklarende tekst.
• Hvis du bruker tavle i undervisningen er det viktig med gode kontraster og at du skriver så ryddig som mulig. Si hva du skriver og hva du peker på. God belysning er viktig, tavlelys vil være til god hjelp for mange.
• For en del synshemmede kan det være vanskelig å ta notater i forelesningene. Tilgang til forelesers manus eller power pointpresentasjon kan derfor være nyttig.
• En del studenter kan ha god hjelp av å få ta opp forelesningen på lyd i stedet for å notere. Studenten vil da kunne låne diktafon fra NTNU Tilrettelegging. Du kan presisere overfor aktuell student at opptaket kun er til privat bruk hvis det er mest hensiktsmessig for deg som foreleser.
• En del synshemmede vil bruke lengre tid på å lese og skrive enn andre studenter, det kan derfor være behov for ekstra tid på kortere oppgaver/tester/prøver.
• Noen studenter har førerhund. Dette er et nødvendig hjelpemiddel for eieren og kan tas med på steder hvor dyr normalt ikke har adgang.

• Det er svært viktig at du som foreleser bruker mikrofon under forelesninger. Det er en misforståelse at det å snakke høyt vil hjelpe. I de fleste forelesningsrom finnes det teleslynger eller ir-anlegg. Dette er taleforsterkere som er koblet til mikrofonen, og som gjør det mulig for studenten å høre din stemme via høreapparatet. Sjekk at utstyret er påslått, fungerer og at batteriene i mikrofonen virker før forelesningen. Nettside med informasjon og korte videosnutter om hørsel og mikrofonbruk.
• Sennheiser MobileConnect er nå innstallert i over 140 læringsareal, og gjør at alle studenter kan logge seg på appen på mobilen og få din stemme rett i øret når du bruker mikrofon. Undervisningsrom med MobileConnect.
• En del hørselshemmede benytter tegnspråktolk eller skrivetolk (fra NAV Hjelpemiddelsentral ) i forelesning, og noen ganger tolking på egen skjerm. Du kan forelese som du pleier, men det kan skje at tolken avbryter for å få gjentatt noe av budskapet. Tolkene har behov for å forberede seg i forkant av forelesning, og vil derfor etablere et samarbeid med deg som foreleser. Tolkene har taushetsplikt og all informasjon de får vil kun benyttes av tolkene og deretter slettes.
• I en tegnspråktolket situasjon vil det ofte oppstå en tidsforskyvning. Derfor er det fint om du venter litt før du f.eks. stiller spørsmål til salen, og før du bytter slide.
• Det vil være til stor hjelp for alle studenter og spesielt hørselshemmede om du gjentar eller oppsummerer spørsmål og innlegg fra salen. Hørselshemmede studenter hører kun den som bruker mikrofonen. Gi gjerne mikrofonen til en student som har et lengre innlegg, evt bruk portabel mikrofon (catchbox om det finnes).
• Stå med ansiktet mot forsamlingen og unngå å snakke mens du snur deg eller skriver på tavla.
• I samtale med en hørselshemmet student er det viktig å henvende seg til studenten og ikke tolken. Sørg for å få øyekontakt før du prater. Dette er svært nyttig for de studentene som har hørselsrest og som kan støtte seg på munnavlesning.
• Ved arbeid i grupper/øvinger/kollokvier så er det en fordel om ikke gruppen er for stor.

Studenter med lese- og skrivevansker bruker lang tid på å lese og skrive. Dette gjør at mange planlegger studiehverdagen nøye for å rekke å komme igjennom pensum og obligatoriske aktiviteter før eksamen. Strukturert undervisning med organiserte forelesningsrekker og god oversikt over pensum vil gjøre situasjonen enklere for disse studentene.

Tips:

• Ved bruk av power point er det viktig å la den ligge lenge nok til at studenter som leser sakte rekker å lese den. Det vil også være til stor hjelp om du gjentar de viktigste punktene som står der.
• En typisk utfordring for studenter med lese- og skrivevansker er å notere samtidig som man skal få med seg innholdet i forelesningen. Det er derfor en fordel om notater, sammendrag eller utfyllende power points fra forelesningen legges ut på Blackboard.
• En del studenter har lettere for å få med seg et budskap på lyd, fremfor i tekst. Det kan derfor være til god hjelp å få gjøre opptak av forelesningen. Studenten kan låne diktafon fra Tilretteleggingstjenesten. Du kan presisere overfor aktuell student at opptaket kun er til privat bruk hvis det er mest hensiktsmessig for deg som foreleser.
• En del studenter med lesehemming benytter utstyr på biblioteket til å lage lydbøker av pensumbøkene. Dette tar noe tid så pensumlistene bør være klare i god tid slik at studenten rekker å ha pensumet klart til semesterstart. Ved bruk av kompendier er det viktig at kvaliteten er god. Pass på at tekst kopieres i samme retning, at hele tekstlinjen blir kopiert og at trykken er god.
• For svært mange er fremmedspråk en ekstra utfordring. Det vil derfor være til stor hjelp om du kan tipse om norske oversettelser eller norske alternativ til utenlandsk pensum der dette finnes.
• Ved skriftlige arbeider har studentene mulighet til å legge ved en anonym dysleksiattest. Dette er en beskjed til sensor om at studenten har dokumentert lese- og skrivevansker, og at studentens ortografi ikke skal tillegges vekt ved sensurering.
• Mange studenter opplever at skrivevanskene hemmer dem på en slik måte at de ikke får vist kunnskapen sin. I noen tilfeller søker de derfor om en alternativ eksamensform, for eksempel muntlig i stedet for skriftlig. I disse tilfellene vil fagmiljøet trekkes inn for å vurdere om det kan gis uten at studenten får en faglig fordel/ulempe.

• Som et ledd i å skape mer struktur og orden vil studentene tjene på en detaljert semesterplan med oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammen med en pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese.
• Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd for å skape oversikt.
• Skriftlig informasjon er ofte enklere å fange opp enn muntlig. Bruk Blackboard og gjenta informasjonen flere ganger.
• Ettersom studenter med ADHD har vansker med å holde oppmerksomheten over lang tid, så vil det være hensiktsmessig med en variert undervisning som gjerne legger opp til aktiv deltakelse hos studentene.
• Gruppearbeid kan være utfordrende da det stiller krav til initiativ og selvstendighet. Initiativ faller seg ikke nødvendigvis like naturlig for alle innen denne gruppen, så her er det fint om fagmiljøet kan vurdere alternativer i samråd med studenten hvis det blir nødvendig. På den annen side kan gruppearbeid være motiverende da det oppmuntrer til samarbeid og initiativ som de ellers har vansker med å starte på egen hånd.

• I samtale og undervisning er det viktig å forklare en sak av gangen på en poengtert, detaljert og konkret måte for å unngå misforståelser. Ironi og billedlige talemåter kan skape misforståelser, og bør derfor unngås.
• Visualisering og bruk av eksempler er positivt og bidrar til å gjøre en sak mer konkret og forståelig for denne studentgruppen.
• Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd for å imøtekomme behovet for oversikt og forutsigbarhet.
• Skriftlig informasjon og beskjeder er enklere å fange opp enn muntlige.
• Som et ledd i å skape mer struktur og orden vil studentene profittere på en detaljert semesterplan med oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammen med en pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese.
• Gruppearbeid er ofte utfordrende, da det setter krav til gode sosiale – og kommunikative evner. Siden dette er noe disse studentene strever aller mest med, er det viktig at fagmiljøet kan vurdere alternativer i samråd med studenten hvis det blir nødvendig.

• Det finnes mange ulike diagnoser. Den enkelte student er ekspert på sin psykiske lidelse og sine behov, så det vil lønne seg å åpne for dialog med studenten for å få best mulig kunnskap.
• Studenter med psykiske lidelser har ofte gode og dårlige perioder. I dårlige perioder kan det være til god hjelp for studenten å få innvilget en utsatt frist på oppgaver og øvinger.
• Mye tyder på at det er et økende antall studenter som har psykiske lidelser. Flere av disse har mye fravær, og noen er innlagt på psykiatrisk sykehus i perioder. Det vil være en fordel om forelesninger filmes og legges ut på det interne nettet, slik at disse studentene har mulighet til å følge forelesninger. Ta kontakt med multimediesenteret for å bestille dette.
• Skriftlig informasjon er ofte enklere å fange opp enn muntlig. Bruk Blackboard.
• En del studenter har utfordringer med angst, og det kan være knyttet opp mot prestasjoner og sosiale situasjoner. Under forelesninger og i gruppearbeid/øvinger kan det derfor hende at disse studentene spør om å få slippe å holde presentasjoner i plenum. En løsning kan være at studenten får presentere for et mindre antall studenter eller bare for deg som faglærer.

• Vær oppmerksom på om undervisningsrommet er tilgjengelig for studenten. Er rommet uegnet så ta kontakt via romreseravsjonssida og undersøk muligheten for å bytte rom.
• Hvis studenten har vansker med å bruke nødvendig utstyr i undervisningen, for eksempel på lab, kan det være at NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå med nødvendige hjelpemidler. Ta kontakt med studieveileder ved instituttet eller NTNU Tilrettelegging for dette.
• Unngå å henge opp papirbaserte påmeldingslister til kollokviegrupper. En del bevegelseshemmede kan ha problemer med å skrive seg opp på disse. Åpne heller for påmelding på Blackboard.
• Ved ekskursjoner må man være oppmerksom på om det er nødvendig med spesiell transport eller annen tilrettelegging. Snakk med studenten og avklar behovet på forhånd.
• Noen har en bevegelseshemming som gjør det vanskelig å ta notater i forelesningene. Det er da en fordel om notater, sammendrag eller utfyllende power point fra forelesningen legges ut på Blackboard. Hvis dette ikke er mulig, eller ikke er tilstrekkelig, kan studenten søke om å få notathjelp fra NTNU Tilrettelegging.
• En del studenter går til jevnlig behandling eller er på lengre behandlingsopphold. Det kan da være behov for utsettelser på frister for innlevering av oppgaver. Av samme grunn vil det også være til stor hjelp om forelesningen filmes slik at disse studentene har mulighet til å følge forelesningene selv om de ikke er tilstede. Ta kontakt med Seksjon for Læringsstøtte for å få mer informasjon om dette og drøfte muligheter.