Formål

Formålet med denne prosedyren er å sikre riktig bruk av radioaktive kilder, samt sikre at strålevernarbeidet ved NTNU er i henhold til myndighetskrav og ivaretar sikkerheten for ansatte, studenter og andre ved NTNU.

Omfang og forankring

Prosedyren gjelder alle enheter, ansatte og studenter ved enheter som bruker radioaktive kilder tilhørende NTNU. Prosedyren er et tiltak for å redusere risikoen ved arbeid med radioaktive kilder.

Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder med styrende for denne prosedyren.

Definisjoner

Radioakive kilder

En radioaktiv kilde sender ut alfa-, beta- eller gammastråler.

• Kapslet radioaktiv kilde: Radioaktivt stoff som er innkapslet for å forhindre spredning av det radioaktive stoffet til omgivelsene.
• Åpen radioaktiv kilde: Alle radioaktive kilder som ikke er innkapslet regnes som åpne radioaktive kilder. Ved bruk av åpne kilder har man direkte tilgang til det radioaktive stoffet.

Arbeid med radioaktive kilder skal foregå på en slik måte at eksponering for brukere og omgivelser blir så lav som mulig, og med minst mulig fare for uhell.

Bruk også ordliste (nederst i prosedyren).

Ansvar

Linjeleder

Linjeleder har overordnet ansvar for forsvarlig strålevern ved enheten. Linjeleder skal ivareta oppgaver som beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder.

Linjeleder skal godkjenne isotoplaboratorium klasse C.

Framgangsmåte for arbeid med radioaktive kilder

Lokal strålevernkoordinator

Lokal strålevernkoordinator skal ivareta oppgaver som beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder.

Lokal strålevernkoordinator skal i tillegg ved bruk av radioaktive kilder sørge for:

• Føre oversikt over isotoplaboratorier og hvordan laboratoriene skal brukes.
• Rapportere endringer i bruk av isotoplaboratorier til sentral strålevernkoordinator en gang i året.
• Melde bruk av nye nuklider som ikke tidligere er godkjent for bruk i isotoplaboratorium type C til sentral strålevernkoordinator.
• Sende søknad om bruk av nye nuklider som tidligere ikke er godkjent for bruk i isotoplaboratorium type B til sentral strålevernkoordinator som så videreformidler søknaden til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
• Administrere bruk av personlige dosimeter og registrering av brukere ved enheten.

Faglig ansvarlig

Faglig ansvarlig skal ivareta oppgaver som beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder.

Faglig ansvarlig skal i tillegg ved bruk av radioaktive kilder sørge for:

• At risikovurdering blir gjennomført. Ved bruk av åpne radioaktive kilder: Bruk sjekkliste og kapittel 2.5.1 i Veileder for bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium som hjelpemiddel.
• Merking av arbeidsplassen, kilder og utstyr. Dette kan eventuelt gjøres i samarbeid med lokal strålevernkoordinator.
• Vurdering av behov for persondosimeter.
• Forsvarlig lagring av radioaktive kilder.
• Å avklare ordning for retur eller avhending før enheten anskaffer kapslede radioaktive kilder.
• Kapsling i henhold til ISO 2919 Sealed radioactive sources - classification (krever pålogging til NTNUs nett). Kapsling skal forhindre lekkasje ved normal bruk og uhell.
• Regelmessig ettersyn/kontroll av utstyr som inneholder kapslede radioaktive kilder. Det vil si: Sjekke at merking er leselig, at lukkemekanismer virker, måling av strålenivå rundt utstyret og lignende.
• At enheten har detaljert beskrivelse av arbeidet som skal foregå med bruk av åpne radioaktive kilder. Detaljert arbeidsprosedyre bør lages av kompetent person som kjenner arbeidet i detalj og i samarbeid med lokal strålevernkoordinator. Når en arbeidsprosedyre skal utarbeides, ta blant annet hensyn til faktorer som:

1. Brukernes erfaring.
2. Utstyr i laboratoriet.
3. Hvis uhell: Mulighet for hurtig hjelp.

Arbeidsprosedyren bør inneholde opplysninger som:

• Hvilke åpne kilder som skal benyttes.
• Tillatte aktivitetsmengder.
• Hvordan kildene skal lagres.
• Måle- og verneutstyr som skal benyttes; hansker, benkepapir, strålevernsmonitorer, skjermer, bly og persondosimeter.
• Regelmessige kontamineringskontroller og måling av strålenivå på arbeidsplassen. Vurder behov for kontamineringskontroll ut fra bruksfrekvens av laboratoriet, hvor store aktivitetsmengder som brukes og sannsynlighet for kontaminering. Hvilken type kontamineringskontroll som kreves, vurderes ut fra hvilken kilde som brukes.
• Avfallshåndtering.

Nærmere informasjon om arbeidsprosedyrer, kontamineringskontroller og avtrekksskap står i kapittel 2.4.4 i Veileder for bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium.

• At arbeidsprosedyren innøves av brukerne. Når det radioaktive stoffet tas i bruk kan da arbeidet gjennomføres raskt med et minimum av risiko for uhell.
• At ansatte, studenter og andre involerte får lokalt tilpasset opplæring i:

1. Lokalt utarbeidede retningslinjer og håndbøker.
2. Bruk av måle- og verneutstyr.
3. Avfallshåndtering.
4. Lokale beredskapsplaner.

Nærmere informasjon om opplæring står i kapittel 2.4.1 i Veileder for bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium.

• At arbeid med flyktige radioaktive kilder alltid foregår i egnet avtrekksskap, sikkerhetsbenk eller hanskeboks, se pkt. 6.2 i Laboratorie- og verkstedhåndbok.

Sentral strålevernkoordinator

Sentral strålevernkoordinator skal ivareta oppgaver som beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder.

Sentral strålevernkoordinator skal i tillegg ved bruk av radioaktive kilder sørge for:

• Å videreformidle søknader om bruk av nye nuklider i isotoplaboratorium type B.
• At NTNU til enhver tid har nødvendige godkjenninger for arbeid med radioaktive kilder i henhold til §9 i Strålevernforskriften.

Brukere av radioaktive kilder

Brukere skal ivareta oppgaver som beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder.

Sikkerhet og tekniske krav

Arbeid med åpne radioaktive kilder med aktivitetsmengder under unntaksgrenser gitt i vedlegg til Strålevernforskriften kan utføres på områder som ikke er definert som isotoplaboratorium type B eller C. Alt annet arbeid med åpne radioaktive kilder skal utføres på isotoplaboratorium etter følgende kriterier:

Tillatt å jobbe med på isotoplaboratorium type B

• Normalt kjemisk arbeid: Inntil 10⁴ x unntaksgrensen.
• Uttak av stamløsninger og fortynninger: Inntil 10⁵ x unntaksgrensen.
• Spesielt risikofylt arbeid, arbeid med tørre stoffer: Inntil 10³ x unntaksgrensen.
• Arbeid med 3H-merket tymidin: Aktivitetsgrensene i §27 i Strålevernforskriften redusert med en faktor 10

Tillatt å jobbe med på isotoplaboratorium type C

• Normalt kjemisk arbeid: Inntil 10 x unntaksgrensen.
• Uttak av stamløsninger og fortynninger: Inntil 100 x unntaksgrensen.
• Spesielt risikofylt arbeid, arbeid med tørre stoffer: Unntaksgrensen.
• Arbeid med 3H-merket tymidin: Aktivitetsgrensene i §27 i Strålevernforskriften redusert med en faktor 10

Graviditet og arbeid med radioaktive kilder

Yrkeseksponerte gravide:

Dosen til fosteret skal ikke overstige 1 mSv for resterende del av svangerskapet, det vil si etter at graviditeten er kjent. Du som er gravid må fortelle om graviditeten til arbeidsgiver så raskt som mulig. Dosen til fosteret for resten av svangerskapet skal vurderes og nødvendige tiltak iverksettes.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) gir følgende råd:

• Dosen vurderes med sikkerhet å være mindre enn 1 mSv: Gravid bruker kan fortsette med arbeidsoppgavene hun har hatt fram til graviditeten uten ekstra forholdsregler.
• Dosen antas å være mindre enn 1 mSv: Gravid bruker kan fortsette med arbeidsoppgavene hun har hatt fram til graviditeten, eventuelt med ekstra forholdsregler for å redusere strålebelastningen.
• Dosen antas å være større enn 1 mSv: Gravid bruker må overføres til andre arbeidsoppgaver med mindre sannsynlighet for strålebelastning, eventuelt overførest til annet arbeid der hun ikke blir utsatt for ioniserende stråling.

Eksempel: Dosen til fosteret ved arbeid med RIA-kit vurderes med sikkerhet å være mindre enn 1 mSv.

Ta også hensyn til den gravides egen oppfatning i vurdering av situasjonen. Når den gravide ønsker det, skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig, tilby alternative oppgaver eller omplassering.

Nærmere informasjon om graviditet og arbeid med åpne radioaktive kilder, se kapittel 4.2 i Veileder for bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium.

Verneutstyr, skjerming og sikkerhetsutstyr

Nødvendig skjerming, tekniske sikkerhetssystemer og personlig verneutstyr skal være tilgjengelig for å sikre at risiko for uhell og stråledoser til brukere og omgivelse, blir så lav som praktisk mulig.

Enheten skal ha tilgang på strålingsmonitorer, både for kontaminasjonskontroller og dosekartlegginger.

Nærmere informasjon om skjerming/sikkerhetskrav og god oversikt over metoder og utstyr: Se kapittel 3.4 i Veileder for bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium.

Merking og klassifisering av arbeidsplassen

På alle arealer der det blir arbeidet: Monter standard symbol (tape, skilt) for radioaktivitet med aktivitetsmengder over unntaksgrensen. Merking skal gjøres i henhold til kapittel 5 i Arbeidsplassforskriften. Standard symbol finnes også i NS 1029 Symbol for ioniserende stråling (krever pålogging til NTNUs nett).

Hvis risikovurderingen viser at arbeidsplassen blir klassifisert som kontrollert område eller overvåket område: Merk dette på døra eller ved inngangen til området. Det skal også stå forklaring på hva begrepene betyr.

Sett også opp romkort. Opplysninger om et område er henholdsvis «kontrollert» eller «overvåket» skal føres på romkortet. Oppgi også informasjon om strålekildenes plassering og risiko de kan innebære. I rom der kun deler av rommet er avsatt til arbeid med radioaktive kilder, skal dette spesifiseres på romkortet.

Merking av kilder

Radioaktive strålekilder skal være merket med standard symbol om ioniserende stråling. Standard symbol finnes i NS 1029 Symbol for ioniserende stråling (krever pålogging til NTNUs nett). Merkingen skal gi opplysninger om kildetype, serienummer eller annen informasjon som entydig kan identifisere strålekilder og aktivitet på en gitt dato.

Merking av utstyr

Alt utstyr som kan være kontaminert skal merkes med standardsymbol for radioaktivitet. Alle glass/beholdere med radioaktivt innhold (stoff, løsninger og avfall) skal være merket med standard varselskilt for radioaktivitet, samt opplysninger om kildetype og aktivitetsmengde på en gitt dato.

Fysisk sikring

Antall personer som kan komme i kontakt med radioaktivt materiale skal reduseres til et minimum. Enheten skal ha oversikt med navn på disse personene. I tillegg skal bruken av radioaktive kilder innrettes slik at risiko for tyveri og sabotasje reduseres mest mulig. Se også fysisk sikring av strålekilder i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder.

Rom eller områder med radioaktive kilder skal ha:

• Adgangsbegrensning som hindrer at uvedkommende kan komme inn i områder der de kan bli eksponert for stråling eller utføre tyveri eller sabotasje. Dersom radioaktive kilder oppbevares i rom uten adgangsbegrensing skal de være under konstant oppsyn innenfor ordinær arbeidstid. Lagerplass i rom med adgangsbegrensning trenger ikke å være låst eller under kontinuerlig tilsyn.
• Varselskilt og gjerne også basisinformasjon om strålingen og eventuelt påbud om verneutstyr.
• Romkort der strålekilder er oppført.
• Tekniske tiltak som vanskeliggjør tyveri og sabotasje (for eksempel fastmontering av utstyr, oppbevaringsskap el.l.)
• Tekniske tiltak som sikrer radioaktive kilder mot brann-, vann- eller annen skade

Transport, lagring, håndtering

Transport

Se Statens stråleverns hefte nr. 26: Transport av radioaktivt materiale i unntakskolli. Reglene omfatter også når radioaktivt materiale er innesluttet i, eller inngår som bestanddel av, eksempelvis ur og instrumenter.

Lagring

Radioaktive kilder skal lagres i henhold til §25 i Strålevernforskriften. Dette omfatter all form for lagring/oppbevaring fra kilden anskaffes til den avhendes.

Hele kjøleskapet eller aktuell hylle i kjøleskapet der radioaktive løsninger oppbevares, regnes som oppbevaringsplass. Det samme gjelder ved lagring i for eksempel kjølerom eller fryser.

Håndtering

Radioaktivt avfall etter bruk av åpne radioaktive kilder og kapslede radioaktive kilder som permanent blir tatt ut av bruk: Avfallet skal håndteres på en måte som ikke medfører fare for mennesker og ytre miljø. Se retningslinje for radioaktivt avfall.

Dosimetri

I strålevernforskriften § 33 settes det krav til at alle yrkeseksponerte i kategori A og yrkeseksponerte i kategori B som kan få effektiv dose over 1 mSv/år, skal få fastlagt sin individuelle stråleeksponering. Fastlegging av stråleeksponeringen kan gjøres ved individuelle målinger som utføres ved bruk av persondosimeter, eller baseres på individuelle doseberegninger. Yrkeseksponerte i kategori A skal i utgangspunktet ha persondosimeter, men der dette ikke er praktisk mulig skal individuell overvåkning baseres på doseberegninger.

Studenter som utfører praktisk arbeid i studiet (for eksempel i laboratorium eller i praksis i en virksomhet), anses som arbeidstakere  (mer om dette her)  og skal også bære persondosimetre. NTNU administrerer persondosimetre til studenter som skal ut i praksis.

Bruk av personbåret dosimeter er ikke nødvendig dersom disse betingelsene er oppfylt:

• Effektiv stråledose for en person estimeres til mindre enn 1 mSv/år, eventuelt estimert dose til hender er mindre enn 50 mSv/år basert på doseratemålinger og reelt bruksmønster.
• Ansvarlig gjennomfører jevnlige kontaminasjonskontroller av arealer og utstyr.

Arbeid med radioaktive isotoper skal risikovurderes. Dette inkluderer å vurdere behov for bruk av stråledosimeter. Enheten kan selv bestemme om det alltid skal benyttes dosimeter/fingerdosimeter ved arbeid med enkelte typer radioaktive isotoper. Uansett skal det være anledning til å bruke egnet dosimeter for de som ønsker det. Lokal strålevernkoordinator administrerer vanligvis dosimetertjenesten.

Resultat av dosimetermålinger samles i Nasjonalt yrkesdoseregister hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Formålet med registeret er at det skal gi en samlet oversikt over doser fra ioniserende stråling til arbeidstakere i Norge, uavhengig av om en arbeidstaker har hatt ulike arbeidsgivere. Både privatpersoner, organisasjoner/virksomheter og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har tilgang til opplysninger i registeret. NTNU sine leverandører av dosimetritjenester legger inn opplysningene i registeret. Ansatte/studenter som har jobbet med dosimeter og NTNUs strålevernkoordinatorer kan logge inn i registeret via ID-porten.

Eksponeringsregister

Arbeid med ioniserende stråling kan medføre krav om eksponeringsregister. Gå til egen side Eksponeringsregister for å se hvilke handlinger som kreves. Selve registeret finner du via stoffkartoteket: Logg på stoffkartoteket, trykk på "Administrasjon" i venstre meny og velg "Eksponering".

Ordliste

Bq – Becquerel: En radioaktiv kildes styrke eller aktivitet måles i becquerel. Målingen viser hvor mange atomkjerner som omdannes per sekund.

Isotoplaboratorium type B: Spesielt tilrettelagt laboratorium der det kun skal arbeides med åpne radioaktive kilder.

Isotoplaboratorium type C: Laboratorieareal avsatt til arbeid med åpne radioaktive kilder.

Kapslede radioaktive kilder: Radioaktivt stoff som er innkapslet for å forhindre spredning av det radioaktive stoffet til omgivelsene.

Kontaminert: Forurenset med radioaktive stoffer.

Kontrollert område: Enheten skal klassifisere arbeidsplassen som kontrollert område hvis ansatte kan bli utsatt for stråledoser større enn 6 mSv/år, eller hvis dosen til hendene kan overstige 150 mSv/år. Hvis det ikke er mulig med fysisk avgrensing, skal kontrollert område være fysisk avgrenset eller på annen måte tydelig avmerket.

Omdanning: Med omdanning menes at den radioaktive kjernen sender ut stråling og går over til et annet grunnstoff. Noen ganger brukes ordet henfall eller desintegrasjon i stedet for omdanning.

Overvåket område: Enheten skal klassifisere arbeidsplassen som overvåket område hvis ansatte kan bli utsatt for stråledoser som overstiger 1 mSv/år, eller hvis dosen til hendene kan overstige 50 mSv/år. Virksomheter som bruker ioniserende strålekilder, skal innrette strålebruk og skjerming med videre slik at arbeidstakere utenfor overvåket område ikke kan utsettes for stråledoser større enn 1 mSv per år.

Radioaktiv kilde: Strålekilde som inneholder radioaktivt stoff, det vil si stoff som sender ut alfa-, beta- eller gammastråling.

Unntaksgrenser: Arbeid med aktivitetsmengder under grenseverdier gitt i vedlegg til Strålevernforskriften kan være unntatt fra enkelte forskriftskrav. Det er ved slike aktivitetsmengder ikke krav om at arbeid skal foregå i isotoplaboratorium. Arbeid med flere nuklider samtidig må vurderes spesielt.

Åpne radioaktive kilder: Alle radioaktive kilder som ikke er innkapslet. Ved håndtering av åpne kilder har man direkte tilgang til det radioaktive stoffet.

Om prosedyren

Kontakt

• Lokal strålevernkoordinator
• Sentral strålevernkoordinator
• Bedriftshelsetjenesten (BHT)