Formål

Formålet med denne prosedyren er å sikre riktig avhending av radioaktivt avfall i henhold til regelverket, samt sikre at strålevernarbeidet ved NTNU er i henhold til myndighetskrav og ivaretar sikkerheten for ansatte, studenter og andre ved NTNU.

Omfang og forankring

Prosedyren gjelder alle enheter som produserer radioaktivt avfall etter bruk av åpne radioaktive kilder, og alle enheter som tar kapslede radioaktive kilder permanent ut av bruk. Prosedyren gjelder ikke for radioaktive utslipp til luft eller avløp.

Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder med styrende for denne prosedyren.

Definisjon

Bruk ordliste (nederst i prosedyren).

Ansvar

Linjeleder

Linjeleder har overordnet ansvar for forsvarlig strålevern ved enheten. Linjeleder skal ivareta oppgaver som beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder.

Linjeleder skal påse at radioaktivt avfall håndteres på en måte som ikke medfører fare for mennesker, dyr og ytre miljø. Dette innebærer blant annet å sørge for at enheten har/har tilgang til egnet lager for radioaktiv avfall.

Fremgangsmåte for avhending av radioaktivt avfall

Faglig ansvarlig

Faglig ansvarlig skal ivareta oppgaver som beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder. Faglig ansvarlig skal i tillegg ved avhending av radioaktivt avfall sørge for:

• Spesifisere gjeldende avfallsrutiner og opplæring i rutinene for alle involverte.
• Utarbeide rutiner for transport av radioaktivt avfall fra laboratoriet til avfallslager. Slik transport skal kun gjøres av brukere av strålekilder eller faglig ansvarlig selv.

Brukere av strålekilder

Brukere av strålekilder skal ivareta oppgaver som beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder. Brukere av strålekilder skal i tillegg ved avhending av radioaktivt avfall sørge for:

• Avklare avhending av avfall før igangsettelse av bruk av radioaktive kilder
• Sørge for avhending av radioaktivt avfall minst 1 gang pr år
• Pakke avfallet forsvarlig
• Merke avfallet
• Levere avfallet til avfallsrom for radioaktivt avfall (f.eks. DU4-174 i Realfagbygget)
• Kontrollere at det radioaktive avfallet er forsvarlig emballert og tilfredsstillende merket
• Sørge for avhending av avfall som har stått lagret og som ikke lenger er radioaktivt avfall
• Deklarere avfallet
• Avtale med mottaker av avfallet
• Kontakte transportør av avfallet
• Delta i utarbeidelse av transportdokumentasjon
• Loggføre alle data om håndtering av radioaktivt avfall i en egen protokoll. Hvert institutt skal ha sin egen protokoll.

Lokal strålevernkoordinator

Lokal strålevernkoordinator skal ivareta oppgaver som beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder. Lokal strålevernkoordinator skal i tillegg ved avhending av radioaktivt avfall sørge for:

• Sørge for at deklarasjonsskjema for radioaktivt avfall fylles ut, og at avfallet blir avhendet riktig. Dette skal gjøres i samarbeid med avhender av risiko- og kjemikalieavfall og brukerne som produserer radioaktivt avfall.
• Sørge for at lager for radioaktivt avfall er i henhold til punktene under Lagring av radioaktivt avfall.

Sentral strålevernkoordinator

Sentral strålevernkoordinator skal ivareta oppgaver som beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder. Sentral strålevernkoordinator skal i tillegg ved avhending av radioaktiv avfall sørge for:

• Kontakte lokale strålevernkoordinatorer og etterspørre behov for å avhende radioaktivt avfall ca. 1. okt. hvert år, og sørge for kontakt mellom lokale strålevernkoordinatorer som skal avhende slikt avfall. 

Romansvarlig

Skal:

• Åpne avfallsrommet for brukere som skal sette inn radioaktivt avfall
• Ha overordnet tilsyn med avfallsrommet

Generelt ved håndtering av radioaktivt avfall

Radioaktivt avfall skal håndteres i samsvar med kapittel 16 i avfallsforskriften og i samsvar med forskrift om radioaktiv forurensing og avfall.

All håndtering av radioaktivt avfall skal utføres slik at eksponering av personell unngås eller minimeres, og slik at områder eller utstyr ikke kontamineres med radioaktivt materiale. Hvordan avfallet skal håndteres er avhengig av:

• Deponeringspliktig eller ikke-deponeringspliktig radioaktivt avfall
• Type stråling (alfa-, beta-, eller gamma-stråling; se tabell 2 i vedlegg: Avhending av radioaktivt avfall)
• Åpen eller kapslet kilde

Avfall med spesifikk aktivitet over grenseverdiene i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall vedlegg I bokstav a, men under grenseverdiene i vedlegg I bokstav b, skal deklareres som radioaktivt avfall (se tabell 1 i vedlegg). Dersom avfallet inneholder flere enn én radionuklide, skal summasjonsregelen angitt i forskriftens vedlegg I bokstav b benyttes til å definere deponeringsplikt.

Det radioaktive avfallet skal leveres minst 1 gang pr. år (§16-7 i avfallsforskriften).

Lettantennelige ikke-radioaktive stoffer og materialer må ikke legges i beholdere for radioaktivt avfall.

Radioaktivt avfall som skal avhendes som farlig avfall etter deaktivering skal ikke inneholde:

• helsefarlig materiale (gift, bly eller lignende)
• annet farlig avfall
• skarpe ikke-kontaminerte gjenstander (for eksempel nåler, barberblad) 

Redusere mengden radioaktiv avfall

• Bruk teknikker uten ioniserende strålekilder når det er praktisk mulig.
• Undersøk om andre aktuelle enheter ved NTNU har tilgjengelig utstyr for ikke-radioaktive teknikker
• Bruk isotoper med lavest mulig radiologisk giftighet og/eller kort halveringstid. P-32 kan for eksempel erstattes med P-33.
• Planlegg eksperimenter slik at det blir så lite avfall som mulig.
• Vær forsiktig ved håndtering. Dette vil redusere risiko for kontaminering
• Lagre avfall med kort halveringstid (under ca. 40 dager) inntil avfallet kan håndteres videre som farlig avfall, forutsatt at dette skjer innen ett år. Se grenseverdier i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav a.

Bruk av verneutstyr ved håndtering av radioaktivt avfall

Følgende vernutstyr/utstyr skal brukes ved håndtering av radioaktivt avfall:

• Ved håndtering av alt radioaktivt avfall:
  • Laboratoriefrakk
  • Hansker
• Ved håndtering av avfall som inneholder åpne radioaktive kilder:
  • Bruk av vernebriller og åndedrettsvern vurderes
• Ved håndtering av avfall som sender ut gamma-stråling:
  • Dosimeter (måleinstrument som måler doserate, µSv/t)
  • For Cd-109/I-125/I-129: Blyforkle/blyfrakk
    • Skal IKKE brukes med andre gamma-kilder (høyere gamma-energi) da det vil gi falsk trygghet
  • Annen blyskjerming ved behov (se tabell 2 i vedlegg: Avhending av radioaktivt avfall)
• I avfallsrom for avfall som sender ut gamma-stråling:
  • Ved doserater over 7,5 µSv/t vurderes
    • Bruk av persondosimeter
    • Loggbok hvor all oppholdstid og estimert stråledose føres opp

Sortere radioaktivt avfall

Radioaktivt avfall sorteres ut ifra

• Halveringstid og spesifikk aktivitet
• Type stråling (alfa, beta eller gamma)
• Hvilken form avfallet er i

Beta- og gamma-emittere krever ulik skjerming og skal i utgangspunktet alltid ha separate avfallsbeholdere. Hvis beta-emittere og gamma-emittere brukes i samme eksperiment og dermed forekommer sammen i avfall kan de lagres sammen, forutsatt at beholderen har skjerming som er tilpasset gamma-emitterne i avfallet. I noen tilfeller (vanligvis når avfallet inneholder P-32) kan det være behov for pleksiglassbeholder med blyskjerming utenpå.

Avfall som inneholder radionuklider med kort halveringstid

Avfall med kort halveringstid som vil komme under grenseverdi for spesifikk aktivitet i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall, vedlegg I bokstav a, innen 1 år, skal stå lagret til spesifikk aktivitet er under grenseverdien. NTNU har fått tillatelse til å lagre I-125 i inntil 2 år dersom aktiviteten innen den tid har kommet under grenseverdien. Se mer informasjon om emballering og merking av radioaktivt avfall for mellomlagring.

Når avfallet har kommet under den angitte grenseverdien, skal merkingen fjernes og det skal håndteres som ikke-radioaktivt avfall.

For kontaminert utstyr (tomme rør, hansker, papir etc.) i avfallsbeholdere kan gjennomsnittlig spesifikk aktivitet i beholderen beregnes. Ved beregning av hvor lenge avfallet skal stå lagret, tar en da utgangspunkt i den totale aktiviteten av radionukliden i avfallsbeholderen og dividerer med nettovekt av avfallet som er i beholderen (vekten av selve beholderen skal ikke være med i beregningen). Det skal ikke blandes inn ikke-radioaktivt avfall.

Løsninger og prøver med høyere spesifikk aktivitet skal samles i egne beholdere.

Dersom det ikke foreligger nok informasjon om total aktivitet til å kunne foreta beregningen, skal avfallet håndteres som radioaktivt avfall også etter lagring.

Fast radioaktivt avfall

Som fast radioaktivt avfall regnes pulver, papir, hansker, klær, forurenset laboratorieutstyr, forurensede overtrekkssko o.a.

• Fast avfall skal kastes i egne beholdere med lokk.
• Beholderne skal ikke være så fulle at lokket ikke kan settes forsvarlig på.
• Radioaktivt patologiavfall skal merkes og lagres forsvarlig i fryser som er merket for dette formålet. Både avfallsbeholder og fryser skal være merket med symbol for radioaktivitet/ioniserende stråling.
• Fast og flytende radioaktiv avfall skal ikke blandes. Scintillasjonstellevæske skal avhendes for seg selv.

Flytende radioaktivt avfall

Radioaktivt væskeavfall inkluderer det radioaktive materialet samt væsken etter eventuell første gangs rengjøring av utstyr/beholder.

Væskeavfall skal samles opp i egne beholdere som kan motstå de ulike løsningsmidler og radioaktivitet. Beholderne plasseres i et ytre kar som er stort nok til å romme innholdet av beholderne i tilfelle uhell.

Løsninger som inneholder en blanding av radioaktivt materiale og farlige/toksiske stoffer samt scintillasjonsvæsker krever annen håndtering, se under.

Ekskrementer fra forsøksdyr kan tilføres kloakken uten hensyn til aktivitetsgrenser.

Det er ikke tillatt å fortynne radioaktivt avfall for å komme under verdiene angitt i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I. 

Scintillasjonsstellevæske

Scintillasjonstellevæskeavfall kan avhendes som farlig avfall (ikke radioaktivt avfall) såfremt spesifikk aktivitet er mindre enn verdier angitt i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav a. Scintillasjonsvæsken samles opp i egne beholdere for risikoavfall. OBS: Ikke fyll beholderne så fulle at lokket ikke går på.

Når beholderen er full, beregn hvor mange liter tellevæsker, hvor mange Bq (dpm:60) og hvor mange Bq/g beholderen inneholder. Dette noteres i protokoll og på beholderen. Når beholderen settes på avfallsrommet, skal alle beholdere være merket med følgende:

• Scintillasjonsvæske
• antall liter
• antall Bq
• antall Bq/g (1 ml tellevæske = cirka 1 g)
• radionuklide
• navn på institutt
• navn på kontaktperson
• dato

Beholdere med scintillasjonstellevæskeavfall skal maksimalt lagres i 90 dager før avhending av avfallet.

Stikkende gjenstander og kontaminert engangsutstyr

Spisse og skarpe gjenstander samt engangsutstyr brukt under arbeid med radioaktivt materiale, skal kastes i separate, skjermede beholdere. Det er viktig at avfallet pakkes på en slik måte at man ikke kan skjære/stikke seg ved håndtering av beholderne. Skjerming må velges ut fra type stråling.

Når beholderen er full, skal den pakkes i eske merket risikoavfall og behandles som fast radioaktiv avfall.

Glassavfall forurenset av radioaktiv stoffer

Glassavfall forurenset med radioaktive stoffer over unntaksgrensene skal håndteres som fast radioaktivt avfall.

Glassavfall forurenset med radioaktive stoffer under unntaksgrensene i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav a, skal samles i egen risikoavfallseske og håndteres som stikkende/skjærende avfall.

Dersom det er umulig å beregne spesifikk aktivitet må forurenset glassavfall håndteres som radioaktivt avfall.

Deponeringspliktig radioaktivt avfall

Tabellen i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav b angir grenseverdier for total aktivitet (Bq) pr år og for spesifikk aktivitet (Bq/g) for hver nuklide. Avfallet er deponeringspliktig dersom BEGGE disse grenseverdiene tangeres eller overskrides.

Det kan forventes at NTNU som virksomhet overskrider grenseverdien for total aktivitet (Bq) pr år. Det er derfor spesifikk aktivitet i den enkelte avfallsenhet (eske/tønne/annet) som avgjør om avfallet er deponeringspliktig, eller om det kan leveres som radioaktivt avfall.

Vekten av selve avfallet skal legges til grunn ved beregning av spesifikk aktivitet, ikke emballasjens vekt.

Dersom avfallet inneholder flere enn én radionuklide skal summasjonsregelen angitt i forskriftens vedlegg I bokstav b benyttes til å definere deponeringsplikt.

Emballering og merking av radioaktivt avfall

Emballasje for radioaktivt avfall skal være ren, solid og tett, samt egnet for transport og lagring av avfallet. 

Alle esker/beholdere med radioaktivt avfall skal merkes tydelig med:

• symbol for radioaktivitet/ioniserende stråling
• institutt
• navn på bruker som har produsert avfallet
• dato
• type radionuklide
• estimert aktivitet

Ved mellomlagring av radioaktivt avfall skal emballasjen i tillegg merkes med:

• Spesifikk aktivitet for hver enkelt radionuklide
• Evt. dato for når spesifikk aktivtiet vil være under grenseverdi for radioaktivt avfall i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall, vedlegg I bokstav a
• Evt. annet farlig avfall (f.eks. scintillasjonsvæske)

Dersom strålenivået er over 7,5 µSv/t utenpå esker/beholdere med avfall skal de også skjermes.

Dersom avfallet står lagret inntil spesifikk aktivitet er under grenseverdi i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall, vedlegg I bokstav a, skal merkingen fjernes før avfallet avhendes.

Lagring av radioaktivt avfall

Radioaktivt skal generelt leveres minst 1 gang pr år (§16-7 i avfallsforskriften). NTNU har fått innvilget unntak fra årlig leveringsplikt i inntil 2 år for I-125. Kapslede kilder tatt ut av bruk permanent skal ikke lagres på NTNUs område ut over 1 år.

Radioaktivt avfall skal mellomlagres i egne rom/lokasjoner med streng adgangsbegrensning.

• Lagerplassen for scintillasjonsvæsker skal være godt ventilert.
• Biologisk avfall /patologiavfall skal lagres i fryser

På lageret skal det finnes liste over personer med tilgang til lageret og oversikt over det radioaktive avfallet, herunder nuklider, aktivitetsnivå og beregnet dato for når avfallet er under aktivitetsgrensen for radioaktivt avfall.

Lageret skal være merket med fareskilt for ioniserende stråling i henhold til arbeidsplassforskriften, kapittel 5. Sett også opp romkort.

På utsiden av lageret, i områder der kun ansatte har tilgang, skal strålenivået ikke overskride 7,5 μSv/t.

På utsiden av lageret, i områder der allmennheten har tilgang, skal enkeltindivider ikke kunne eksponeres for mer enn 0,25 mSv/år.

Radioaktivt avfall som er deaktivert skal avhendes som farlig avfall. Alle symboler for radioaktivitet skal fjernes fra alt radioaktivt avfall når avfallet er deaktivert.

Deklarering og sending av radioaktivt avfall og scintillasjonstellevæske

Avfallet skal deklareres gjennom https://www.avfallsdeklarering.no/. Se vedlegg: Avhending av radioaktivt avfall for informasjon om deklarering, håndtering, klassifisering og forsendelse av alle typer radioaktivt avfall og scintillasjonstellevæske.

Avfallstransportør kan transportere radioaktivt avfall, men kan ikke mellomlagre denne type avfall. Avhender må kontakte mottaker før avfallet sendes for å sikre at transportøren får levert avfallet. Se vedlegg: Avhending av radioaktivt avfall.

Kapslede radioaktive kilder

Ved avhending av kapslede radioaktive kilder skal disse vanligvis returneres til forhandler. Ta kontakt med forhandler for avtale om mottak. Dersom forhandler er ukjent, kan Institutt for energiteknikk på Kjeller kontaktes. Se vedlegg: Avhending av radioaktivt avfall for ytterligere beskrivelse.

Utslipp av radioaktivitet

Utslipp av radioaktivitet til luft eller avløp krever egen tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det er ikke tillatt å slippe ut små mengder radioaktivt stoff hvis det kan unngås. Fortynning og uthelling ut mindre mengder radioaktive stoffer i vasken skal ikke forekomme. Ta kontakt med lokal eller sentral strålevernkoordinator for nærmere opplysninger.

Ordliste

Deponeringspliktig radioaktivt avfall: Radioaktivt avfall med aktivitet større eller lik verdier angitt i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav b.

dpm: disintegrations per minute = desintegrasjoner per minutt. Bq fås ved å dividere dpm med 60. Bq = dps. Når man bruker scintillasjonsteller, fås ofte aktiviteten i counts per minute (cpm). For å få Bq, må telleresultatet justeres for telleeffektiviteten. Sjekk gjerne telleren mot en kjent kilde for å få telleeffektiviteten. 

Farlig avfall: Avfall som kan forårsake skader på dyr, mennesker eller miljø dersom det ikke tas forsvarlig hånd om. Skal sendes til godkjente mottak.

Radioaktivt avfall: Kasserte gjenstander, løsninger eller stoffer som regnes som avfall etter forurensingsloven § 27 første ledd og som består av eller er forurenset med radioaktivt stoff med spesifikk aktivitet større eller lik verdier i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav a.

Risikoavfall: Biologisk farlig avfall; stikkende/skjærende nåler/spisser, smittefarlige stoffer, medisinrester, og lignende.

Spesifikk aktivitet: Bq/g.

Åpne radioaktive kilder: Radioaktivt stoff som ikke er innkapslet.

Kapslede radioaktive kilder: Radioaktivt stoff som er innkapslet for å forhindre spredning av det radioaktive stoffet til omgivelsene.

Om prosedyren