Wikier

Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder

Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | HMS temaside


Dette er en retningslinje som beskriver ansvar, roller og gjennomføring av strålevern og bruk av strålekilder ved NTNU 

English version -  (to be updated)

Formål

Retningslinjen skal sikre at all bruk av strålekilder ved NTNU oppfyller myndighetskrav, samt ivaretar sikkerheten for ansatte, studenter og andre ved NTNU.

Omfang og forankring 

All strålebruk skal være berettiget. Med det menes at strålebruken skal være nødvendig og medføre så små doser og lav eksponering til omgivelsene som praktisk mulig.

Retningslinjen inngår i NTNUs styrende reglementer og gjelder for alle ansatte. HMS-politikk er styrende for denne retningslinjen. Retningslinjen har tilhørende prosedyrer som beskriver fremgangsmåter for arbeidet.

Ansvar

Linjeleder har ansvar for at retningslinjen med relaterte prosedyrer er gjort kjent og etterleves ved egen enhet.

Definisjon

Strålekilder deles i to hovedkategorier:

  • Ioniserende: Radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper
  • Ikke-ioniserende: For eksempel lasere, kortbølget ultrafiolett stråling (UVC), kilder med potensielt skadelig elektromagnetisk stråling

Organisering og gjennomføring

Rektor

skal:

  • Oppnevne sentral strålevernkoordinator. Ved NTNU er Sentral strålevernkoordinator plassert i HMS-seksjonen.

Sentral strålevernkoordiator

skal:

  • Administrere og koordinere NTNU sitt systematiske strålevernsarbeid
  • Ha oversikt over hvilke lover, forskrifter og lokale bestemmelser som gjelder for NTNUs strålekilder.
  • sørge for at NTNU til enhver tid innehar nødvendige godkjenninger i henhold til Strålevernforskriften §9.
  • Være kontaktledd mellom Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og NTNU, og utforme/koordinere rapporter til Statens strålevern etter gjeldende forskrifter og pålegg.
  • Rapportere til HMS-sjefen.
  • Bistå enhetene  med:                 
    • Veiledning i sikker bruk av strålekilder og verneutstyr
    • Bestemmelse (måling, estimering) av strålingseksponering og stråledoser
    • Risikovurdering av aktiviteter der strålekilder inngår
    • Veiledning ved avhending av strålekilder og fjerning av radioaktiv forurensning i arbeidslokalene.
    • Bistå ved vurdering av strålingseksponering og mulig helserisiko 

Linjeleder

skal:

  • Sørge for at alt arbeid med strålevern og bruk av stråling følger lover og forskrifter.
  • Før arbeid med strålekilder igangsettes, utpeke en eller flere lokale strålevernkoordinatorer eller selv ivareta strålevernkoordinatorens oppgaver.
  • Sørge for at lokale strålevernkoordinatorer har tilstrekkelig kompetanse, tid og ressurser til å utføre arbeidet.
  • Sørge for at alle som arbeider med strålekilder har tilstrekkelig kompetanse.
  • Vurdere om det er nødvendig å etablere lokal beredskapsplan for ulykker, uhell og unormale hendelser med strålekilder. Lokal beredskapsplan skal sammenholdes med sentral og stedlig beredskapsplanDFU10 Ulykke og uhell med strålekilder. Det er viktig at beredskapsplanen gjøres kjent i virksomheten.
  • Sørge for at det finnes lokale retningslinjer, prosedyrer og eller instrukser for bruk og avhending av strålekilder der dette er nødvendig. I dette ligger rutiner som sørger for at strålekilder avhendes snarest mulig etter avsluttet bruk.
  • Påse at risikovurdering blir gjennomført.
  • Sørge for inndeling av yrkeseksponerte ansatte i henhold til §31 i Strålevernforskriften.
  • Sørge for at ansatte får målrettet helseundersøkelse i henholdt til kravene i Forskrift om utførelse av arbeid §15-4 (ioniserende stråling), §16-7 (kunstig optisk stråling) og §16 A-7 (elektromagnetiske felt). Se også NTNUs interne bestemmelser om helseundersøkelser og synsundersøkelser
  • Sørge for at det føres register over arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling i henhold til §31-4 i Forskrift om utførelse av arbeid.
  • Sørge for at sjekkliste for nyanskaffelse følges når det anskaffes laser klasse 4, elektronmikroskop, røntgenapparat eller andre apparater som kan medføre vesentlig risiko.
  • Dersom enhetens ansatte bruker strålekilder i samme lokaler som andre virksomheter, skal linjeleder sørge for at det utarbeides samordningsavtaler som klargjør HMS-ansvaret.    

Lokal strålevernkoordinator

skal:

  • Administrere lokalt strålevernsarbeid.
  • Ha kunnskap om og gi veiledning om bestemmelse av strålingseksponering, håndtering av søl/kontaminering, avhending av strålekilder, og lignende.
  • Bistå ved risikovurdering, opplæring og arbeid med sikkerhetstiltak.
  • Ha oversikt over:                      
    • Alle strålekilder ved enheten; innkjøp, bruk, oppbevaring og avhending. Opplysninger om plassering, kildetype og midlertidige forflytninger skal også registreres. Listene skal føres fortløpende for hvert enkelt laboratorium eller forskningsgruppe. Evt. serienummer eller annen informasjon som entydig kan identifisere kildene skal registreres.                        
    • Alle som bruker strålekilder ved enheten, hvilken kompetanse de har og hvilken kategori av yrkeseksponerte ansatte de tilhører (i henhold til §31 i Strålevernforskriften). Se mal for oversikt (docx). Som yrkeseksponert regnes alle ansatte som eksponeres for stråling i forbindelse med sitt yrke, der strålekilden eller eksponeringssituasjonen er en påregnelig del av yrkesutøvelsen, og knyttet til yrkesutøvelsen. I NTNU-sammenheng omfatter dette også masterstudenter og stipendiater som håndterer strålekilder, enten selvstendig eller i samarbeid med andre (for eksempel veileder).    
    • Utslipp av radioaktive stoffer og avhending av radioaktivt avfall.                        
    • Lovverk og retningslinjer som gjelder for enhetens strålekilder. 
  • Sørge for innmelding av meldepliktige kilder, jf. §13 i Strålevernforskriften, til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sitt elektroniske meldesystem
  • Ta kontakt sentral strålevernkoordinator hvis enheten har eller skal anskaffe kilder som ikke omfattes av NTNUs sentrale godkjenninger.
  • Årlig rapportere oversikten over innkjøp, bruk, oppbevaring og avhending av strålekilder til sentral strålevernkoordinator.
  • Melde fra til sentral strålevernkoordinator om alle brukere som kan risikere å bli eksponert for stråledoser utover 1 mSv pr år fra ioniserende strålekilder.
  • Kontrollere at strålekilder, utstyr og alle rom der strålekilder brukes og oppbevares er forskriftsmessig merket og sikret mot tyveri, sabotasje og skader forårsaket av for eksempel brann og vann.
  • Kontrollere at strålekilder som ikke benyttes, avhendes.
  • Forsikre seg om at bruken av strålekilder er forankret i lovverk og eventuelle lokale bestemmelser.
  • Sørge for rutinemessige kontamineringskontroller der det er nødvendig.
  • Sørge for at alle uhell og uønskede hendelser blir meldt som avvik.
  • Rapportere til linjeleder.

Faglig ansvarlig

Med faglig ansvarlig menes en person som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere eller studenter i arbeid i laboratorier, verksteder eller felt. Dette kan for eksempel være faglig veileder i doktorgrads- eller studentprosjekt, prosjektleder, leder for faggruppe eller laboratorium.

skal:

  • Skaffe til veie nødvendige opplysninger om aktuelle strålekilder.
  • Gjøre seg kjent med sentrale og lokale retningslinjer, håndbøker, bruk av måle- og verneutstyr, avfallshåndtering samt lokale beredskapsplaner som berører arbeid med aktuelle strålekilder.
  • Informere lokal strålevernkoordinator om strålekilder og bruk av strålekildene (anskaffelse, lokalisering, forflytninger, avhending, eventuelle utslipp, med videre).
  • Samarbeide med lokal strålevernkoordinator om driftsinstrukser, nødprosedyrer og lignende.
  • Gjennomføre risikovurdering av arbeid med strålekilder, inklusiv gjennomføring av nødvendige tiltak. 
  • Autorisere brukere, sørge for at brukere av strålekilder har riktig kompetanse, definere tilgang til apparatur og rom med strålekilder.
  • Kontrollere: Forsvarlig oppbevaring og funksjon til sikkerhetsutstyr.
  • Sørge for at avfall fra arbeid med strålekilder oppbevares og avhendes i henhold til Prosedyre for avhending av radioaktivt avfall.
  • Informere alle med tilknytning til lokalene (for eksempel verneombud, romansvarlig, driftspersonell) om arbeidet med strålekildene og nødvendige forholdsregler.
  • Vurdere nødvendige tiltak, sikkerhetsutstyr og -funksjoner. Vurdere egnet utstyr for kontrollmålinger av strålekilder.
  • Sørge for faremerking, adgangskontroll, tiltak mot tyveri, sabotasje, brann skader, vannskader og lignende for kilder, utstyr og arbeidsplasser (hele eller deler av rom).
  • Sørge for at arbeidet blir organisert på en slik måte at strålingsbelastning minimeres.

Instrumentansvarlig

For enkelte strålekilder vil det være aktuelt å oppnevne en instrumentansvarlig.

skal:

  • Registrere nyanskaffelser, flytting av strålekilde og avhending hos faglig ansvarlig og lokal strålevernkoordinator.
  • Nødvendig service av strålekilde. Etter avtale med instrumentansvarlig kan driftsoperatører/teknisk personell utføre service.
  • Brukeropplæring på strålekilde.
  • Føre loggbok.
  • Opprette og vedlikeholde informasjonsperm for strålekilde.
  • Driftsinstruks, apparaturkort og liste over autoriserte brukere for det enkelte instrument.
  • Korrekt merking og skilting for det enkelte instrument.
  • Fysisk sikring av strålekilde(r) ved behov.
  • Vurdere risiko ved ulike typer servicearbeid og mindre endringer som normalt utføres på instrumentene, og iverksette interne rutiner for kontroll av eventuell lekkasjestråling.

Autorisert bruker

skal:

  • Gjennomgå nødvendig/påkrevd opplæring
  • Sette seg inn i og forstå gjeldende retningslinjer og prosedyrer
  • Loggføre aktiviteter i henhold til krav. For eksempel skal bruk av ikke-ioniserende strålekilder føres i loggbok som oppbevares ved kilden.
  • Utføre kontaminasjonskontroll på arbeidsplassen og så vidt praktisk mulig på seg selv når det er påkrevd i forskriftene (for eksempel etter arbeid med åpne radioaktive kilder).

Opplæring

Alle som arbeider med strålekilder skal som et minimium ha kunnskap tilsvarende læringsutbyttebeskrivelser på kursene som tilbys i Læringsportalen. I tillegg skal alle ha lokal opplæring tilpasset strålekilden som skal benyttes. Tilstrekkelig opplæringen skal skje før arbeidet igangsettes og kan ha en generell tilnærming til strålevern. Opplæringen skal omfatte interne prosedyrer, instrukser, risiko, verne- og måleutstyr, avfallshåndtering og avvikshåndtering.

Etter endt opplæring og før arbeid med strålekilde, skal bruker minimum være kjent med:

  • bestemmelser og påbud for aktuell strålekilde.
  • ansvar og oppgaver for linjeleder og faglig ansvarlig innen strålevern. Man bør også kjenne til ansvar og oppgaver til sentral og lokal strålevernkoordinator.
  • Informasjonsplikt til faglig ansvarlig eller lokal strålevernkoordinator om alle endringer i bruken av strålekilder (for eksempel nye kilder, ødelagte kilder, nye prosjekt).
  • nødprosedyrer for aktuell strålekilde.
  • ansvar for at arbeidet skjer slik at stråleaktiviteten holdes på et minimum og ikke medfører risiko for egen og andres helse, sikkerhet og ytre miljø.
  • ansvar for å melde fra om uønskede hendelser/avvik
  • plikt til å loggføre aktiviteter i henhold til krav. For eksempel skal bruk av ikke-ioniserende strålekilder føres i loggbok som oppbevares ved kilden.
  • hvordan utføre kontaminasjonskontroll på arbeidsplassen og så vidt praktisk mulig på seg selv når det er påkrevd i forskriftene (for eksempel etter arbeid med åpne radioaktive kilder).

Fast tilsatte, ph.d., prosjektansatte eller studenter som jevnlig bruker strålekilder skal gjennomføre tre-dagers kurs med bestått kursprøve. Med jevnlig menes her månedlig eller hyppigere.

Fast tilsatte, ph.d., prosjektansatte, studenter og gjester som bruker strålekilder i en kort periode skal gjennomføre introduksjonskurs i strålevern.

Personer som oppholder seg i/har adgang til rom der andre bruker strålekilder skal også ha tilstrekkelig opplæring.

Gjennomgått opplæring skal dokumenteres.

Risikovurdering

Før alt arbeid med strålekilder igangsettes skal risikovurdering gjennomføres. Dokumentasjon over gjennomført risikovurdering skal oppbevares, jf. Strålevernforskriften og Internkontrollforskriften.

Eksempel på spørsmål ved HMS-runde:

  • Hvordan sikrer enheten at kravene til godt strålevern er oppfylt?
  • Har enheten behov for å utvikle/forbedre egne rutiner, og i så fall hvilke?
  • Hvordan arbeider enheten for å redusere mulig eksponering av personer og nærliggende områder for enhetens strålekilder?
  • Hvordan arbeider enheten for å redusere bruk av ioniserende strålekilder, evt. gå over til ioniserende kilder med lavere aktivitet?
  • Hvordan forebygges utslipp av eventuelle miljøskadelige strålekilder?

Fysisk sikring av strålekilder

Mulige tiltak for fysisk sikring av strålekilder er:

  • Strålekilder lagres i rom med adgangskontroll, enten i form av kortlås eller andre løsninger som sikrer at døra alltid er låst når ingen er tilstede
  • Antall personer med adgang til rom hvor strålekilder lagres er begrenset til et minimum
  • Avfallsrom for strålekilder har adgangskontroll, enten i form av kortlås eller andre løsninger som sikrer at døra alltid er låst
  • Avfallsrom for strålekilder har spesialdør
  • Radioaktive kilder brukes i umiddelbar nærhet til lagringssted, og kun i spesialrom
  • Mengde, type isotop og lagersted av strålekilder er unntatt fra offentligheten
  • Lagringssted for strålekilder er diskret merket
  • Radioaktive kilder lagres i låst oppbevaringsskap eller safe
  • Oppbevaringsskapet/safen er festet i vegg og kan ikke løsnes fra veggen uten at skapet åpnes
  • Oppbevaringsskapet/safen er stor, tung og vanskelig å transportere
  • Det føres jevnlig tilsyn med radioaktive kilder når de er lagret i oppbevaringsskap/safe
  • Det føres konstant tilsyn med radioaktive kilder når de er tatt ut av oppbevaringsskap/safe
  • Radioaktive kilder og avfall fra disse oppbevares i vanntett emballasje
  • Ansatte og studenter får opplæring i hvordan strålekilder skal oppbevares og håndteres
  • Skriftlige rutiner for pakking og varsling i forbindelse med transport av radioaktiv kilde fra brukersted A til brukersted B

Målrettet helseundersøkelse

Ansatte som bruker strålekilder skal gjennomgå målrettet helseundersøkelse hvis:

Helseundersøkelsen skal avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at du arbeider med ioniserende stråling/ikke-ioniserende kilder eller om det er nødvendig med spesielle tiltak. Her kan du lese mere om målrettet helseundersøkelse.

Gravide arbeidstakere

Den som er gravid eller planlegger å bli gravid må snarest mulig informere linjeleder, faglig ansvarlig og/eller lokal strålevernkoordinator. Slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. Mer informasjon finnes her: Gravide og stråling.

Rapportering

Innkjøp av strålekilde

Ved innkjøp av strålekilde, skal alltid lokal strålevernkoordinator varsles.

Sjekkpunkter ved nyanskaffelse kan være:

  • Hvem er eier (ved innkjøp i felleskap med flere enheter)? Eier skal sørge for at kilder som er meldepliktige i henhold til Strålevernforskriften §13 meldes i Statens strålevern sitt elektroniske meldesystem for strålekilder før kilden anskaffes.
  • Hvem er hovedansvarlig for HMS (ved innkjøp/samdrift med andre (for eksempel SINTEF). Enhetene skal utarbeide samordningsavtale.
  • Hvem skal utføre service? Serviceavtaler?
  • Kreves spesiell skjerming overfor naborom/nabovirksomhet?
  • Benytt innkjøpsseksjonens sjekkliste for større innkjøp. Vurder samtidig om det er behov for å skaffe sikkerhetsutstyr og nødvendig skjermingsutstyr.
  • Sørg for at strålekilden leveres med merkinger også på norsk.
  • Kontakt e-vaktmester dersom det er behov for råd i forbindelse med renholdsrutiner, ventilasjonskrav med mer.
  • Kontakt Eiendomsforvaltningen hvis det er krav om bygningstekniske endringer.  

Uhell og ulykker

Uhell med strålekilder skal straks varsles til linjeleder, lokal strålevernkoordinator, sentral strålevernkoordinator. Uhell og ulykker meldes som avvik etter Retningslinjer for melding og oppfølging av HMS-avvik. Se også NTNUs beredskapsplan og Strålevern - beredskap ved uhell og ulykke.

Sentral strålevernkoordinator ved HMS-seksjonen skal bistå i eventuell rapportering av varslingspliktige hendelser til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Årsrapport

Årsrapport skal hvert år sendes til HMS-seksjonen innen 1. februar. HMS-seksjonen skal sende ut skjema for denne rapporteringen innen 1. januar.

Begreper

Med strålekilder menes følgende strålekilder slik de er definert i Strålevernforskriften:

  • Radioaktive kilder
  • Laser klasse 3b og 4
  • UVC kilder
  • Røntgenapparater
  • Akseleratorer
  • Magnetfelt og andre ikke-ioniserende strålekilder som kan føre til at fastsatte grenseverdier (i regelverket) kan overskrides.

Stråling: Ioniserende og ikke-ioniserende stråling.

  • Ioniserende stråling: Stråling som har tilstrekkelig energi, i form av partikler eller elektromagnetisk stråling, til å slå bort elektron fra atom og/eller molekyl som blir truffet, slik at man får dannet ion. Det vil si stråling med en bølgelengde på 100 nm eller kortere (energi over 12,6 eV)
  • Ikke-ioniserende stråling: Elektromagnetisk stråling med energi som ikke er tilstrekkelig til å ionisere atom og/eller molekyl den kolliderer med. Det vil si stråling med en bølgelengd lengre enn 100 nm (energi under 12,6 eV), samt elektriske og magnetiske felt.

Kontakt

Relaterte dokumenter

Relaterte verktøy

Om retningslinjen

Type dokumentRetningslinje
Forvaltes avHMS-seksjonen
Godkjent avHMS-sjef, 10.09.2021
Sist revidert
Neste gjennomgangPlanlagt gjennomført september 2022
1306 Visninger