Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Uniped - fortsettelse pedagogisk utviklingsprosjekt
Mappe:
Norsk
Se også: Uniped | Continuation pedagogical development project Modul: Fortsettelse prosjekt (40 t) Innholdsfortegnelse [-] Hensikt Modulens innhold og organisering Prosjekt Sammenhengen mellom "prosjektet" i introdelen og ”Fortsettelse prosjekt” Krav til fortsettelse av det pedagogiske utviklingsprosjektet Rapport Sammenhengen mellom "rapporten" i introdelen og rapporten i ”Fortsettelse prosjekt” Beskrivelse av gjennomføring og evaluering av tiltakene Drøfting av resultat og erfaringer fra prosjektet Formelle krav Samarbeid og samskriving Vurdering og tilbakemelding Deling og publisering Hensikt Denne modulen er for deg som velger å gå videre med det pedagogiske utviklingsprosjektet som du jobbet med i introdelen. Formålet med fortsettelsen av prosjektet skal være å praktisk implementere og kritisk evaluere de foreslåtte tiltakene. Modulens innhold og organisering I denne modulen arbeider du selvstendig med prosjektet og dokumenterer arbeidet gjennom en prosjektrapport. I tillegg kan du velge å delta i en 3 timers workshop som arrangeres hvert semester; medio april (etter påske) i vårsemesteret og medio oktober i høstsemesteret. Workshopen er tredelt: 1) Evaluering av tiltak i utviklingsprosjekt; 2) Fagfelleveiledning og -respons på rapportutkast; 3) Deltakeres spørsmål og utfordringer. Du har også mulighet til å avtale en veiledningstime med en prosjektveileder fra Uniped. Som inspirasjon og ressurs, kan vi anbefale boken (open access) ”Writing about Learning and Teaching in Higher Education - Creating and Contributing to Scholarly Conversations across a Range of Genres” by Mick Healey, Kelly E. Matthews, and Alison Cook-Sather. Oppsummert: Selvstendig prosjektarbeid og rapportskrivingWorkshop: rapportskriving og evaluering (deltakelse er valgfritt)En veiledningstime (valgfritt) Prosjekt Sammenhengen mellom "prosjektet" i introdelen og ”Fortsettelse prosjekt” ”Fortsettelse prosjekt” bygger videre på prosjektet i introdelen. Det vanligste er å se prosjektet i introdelen (30 t) og arbeidet i modulen ”Fortsettelse prosjekt” (40 t) som to faser i utviklingsprosjektet; den første som en utrednings- og planleggingsfase, og den andre som implementerings-, utprøvings- og evalueringsfase. Samtidig er alle pedagogiske utviklingsprosjekt forskjellige, og her er det rom for at du skaper en sammenheng som passer for ditt prosjekt. Du beskriver sammenhengen mellom prosjektet i introdelen og fortsettelsen av prosjektet i omslagsarket. Et godt råd for deg som i løpet av introdelen tenker at du vil gå videre med prosjektet, er å drøfte med gruppeveilederen din på kollegaveiledningsgruppa måter å skape sammenheng og arbeide med en prosjektfordypning gjennom introdelen og prosjektmodulen. Krav til fortsettelse av det pedagogiske utviklingsprosjektet I og med at dette er en fortsettelse og/eller en fordypning i det pedagogiske utviklingsprosjektet som du arbeidet med, dokumenterte og fikk godkjent rapport på i introdelen, gjelder de samme kravene til hva du skal gjøre i et pedagogisk utviklingsprosjekt (se egen beskrivelse). I tillegg er det krav om å: gjennomføre handlingsplanen / implementere tiltakeneevaluere tiltakenebeskrive gjennomføring og evaluering, samt drøfte resultatene fra evalueringen og erfaringene fra prosjektet i en prosjektrapport Rapport Du dokumenterer fortsettelsen av utviklingsprosjektet ditt ved å skrive en rapport, og vi vurderer prosjektet ditt gjennom det du dokumenterer i rapporten. Kravet for bestått modul er godkjent rapport. Det er ingen fast innleveringsfrist for rapporten. Du leverer i Blackboard og gir beskjed til Uniped om at du har levert. Sammenhengen mellom "rapporten" i introdelen og rapporten i ”Fortsettelse prosjekt” For å kunne levere rapport i modulen ”Fortsettelse prosjekt” må du allerede ha levert og fått godkjent rapport for prosjektet i introdelen. Du leverer altså totalt to rapporter. Det er vanlig å integrere deler av den første rapporten i rapporten for ”Fortsettelse prosjekt”, og du kan selvsagt bearbeide teksten. Du beskriver hvordan du har brukt rapporten fra prosjektet i introdelen omslagsarket. Beskrivelse av gjennomføring og evaluering av tiltakene I evalueringen av tiltaket skal du bygge videre på de aspektene som kom fram i drøftingen av de fire perspektivene i prosjektets utredningsfase (introdelens prosjektrapport). Du skal vise tydelig hvordan tiltakene er evaluert av studentene og hvilke studentperspektiver som kommer fram gjennom evalueringen. Du skal også inkludere dine egne erfaringer og vurderinger i evalueringen. Drøfting av resultat og erfaringer fra prosjektet Funnene fra evalueringen skal diskuteres kritisk i lys av teori og innspill fra kollegaer. Ved å gjøre dette skal du bygge en reflektert og nyansert argumentasjonslinje som tar hensyn til alle de fire perspektivene. På slutten skal du synliggjøre din egen kunnskapsutvikling, planer for fremtiden, og hva andre kan lære av prosjektet. Formelle krav Omfang: 3000-5000 ord (minst 5000 ord ved samskriving)Referanser: minst 4 universitetspedagogiske referanser (minst 6 ved samskriving)Omslagsark:Beskrivelse av sammenhengen mellom prosjektet i introdelen og fortsettelsen av prosjektet i denne modulen, og hva er nytt?Beskrivelse av hvordan du har brukt rapporten fra prosjektet i introdelen når du har skrevet rapporten for fortsettelsen av prosjektet(Beskrivelse av samarbeid og bidrag – ved samskriving)Innhold:Kort sammendrag/abstract (maks 200 ord) + 3-5 nøkkelordBeskrivelse av idé, problemstilling og målBakgrunn og situasjonsbeskrivelseSystematisk gjennomgang av de fire perspektiveneDrøfting av tiltakHandlingsplanBeskrivelse av implementering/utprøving av tiltakEvaluering av tiltakValg av metodeBegrensingerResultatKritisk drøfting basert på funnene fra evalueringenHvilke innsikter og resultater har prosjektet gitt? Samarbeid og samskriving I tilfeller der to eller flere deltakere har samarbeider på et prosjekt, kan dere velge om dere vil skrive individuelle rapporter eller skrive en felles rapport (samskriving). I begge tilfellene skal alle forfatterne levere inn rapport invididuelt. Ved samskriving er det litt høyere krav til lengde og referanser (se over). I tillegg er det krav til at rapporten inneholder en del der forfatterne tydeliggjør hvordan samarbeidet har bidratt til prosjektet. Vurdering og tilbakemelding Rapporter blir vurdert godkjent / mindre endringer / store endringer på samme måte som når du sender inn manuskripter til tidsskrifter. Alle vil få tilbakemelding på rapporten. Hvis rapporten ikke blir godkjent, får du konkret tilbakemelding rettet mot hvordan du kan fortsette å jobbe med prosjektet og sende inn rapporten igjen. Målet vårt er å hjelpe deg med å skrive en så bra rapport som mulig og støtte deg i ditt utviklingsarbeid. Vi vurderer prosjektene gjennom det dere dokumenterer gjennom prosjektrapportene. Som kriterium for vurderingen legger vi at prosjektet og rapportene er i tråd med beskrivelsen over. Vi vurderer kvaliteten med hensyn til: Tydlighet og sammenheng i hele rapportenForankring, relevans og nyansert drøftning av de fire perspektiverArgumentation, gjennomførbarhet og ambisjonsnivå av handlingsplanenKritisk drøfting av evalueringenRefleksjonsnivå i beskrivelsen av innsikter og resultat Deling og publisering Rapporten skal kommunisere og være forståelig for undervisere i høyere utdanning. Målet er at andre undervisere kan lese og lære av rapporten, samt kunne oversette argumenter og funn til sine egne sammenhenger. Med formidling og eventuell publisering i tankene ber vi deg om å vurdere hvilken type informasjon du kan dele og spesielt sikre at ingen tredjepersoner kan identifiseres uten deres tillatelse. Alle godkjente rapporter kan sendes inn til en spesialutgave av e-tidsskriftet Læring om Læring, som publiseres en gang per år i oktober/november. Du kan også velge å bearbeide rapporten for publisering i et faglig tidsskrift.
Opprette ny utskriftskø på printhost
Mappe:
Norsk
Denne artikkelen gjelder for IT-ansvarlige og andre som vil sette opp nye skrivere med utskriftskø på printhost. Innholdsfortegnelse [-] Nødvendig informasjon for opprettelse Kontakt Se artikkelen om installering av skriver i Windows for hjelp til å sette opp eksisterende skrivere. Nødvendig informasjon for opprettelse Dersom du vil opprette en ny utskriftskø på printhost.itea.ntnu.no, send en epost til Orakeltjenesten med følgende informasjon: Navnet på skriveren: Dette bør være et beskrivende navn som gjerne sier noe om hvilken funksjon skriveren har, for eksempel fargelaser. Unngå å bruke printermodell i navnet, som feks canonCLC. Dette fordi køen da må endres dersom skriveren på et senere tidspunkt blir byttet ut med en annen modell/type. Tilhørighet: Hvilket fakultet og institutt skriveren skal opprettes for, for eksempel IVT/IPK. Plassering: Skriverens fysiske plassering, for eksempel "Hovedbygget, 3.etg., rom 333B". Type skriver: Dette er informasjon vi trenger for å finne korrekt driver - Merke - Modell - Farge eller svart/hvitt Skriverens funksjoner: Vi må vite hvilke funksjoner skriveren har, for å kunne konfigurere den riktig. Dette kan være ting som - Arkskuffer - Type ark (A4, A3 osv) - Duplex (om den kan skrive tosidig) - Stifting - Hullemaskin - Falsing - Scanning Nettinformasjon: - MAC-adresse (skriverens oppsett må stå på DHCP eller BOOTP) - Tilkoblingspunkt (enten på formen 571.xxx.yyy eller +T[telematikkromnummer]-X[oddetall]/X[partall], står på kontakten). Oppkobling av ubrukt punkt gjøres av Nettgruppen innen maks fem arbeidsdager. - Subnett/VLAN (129.241.aaa, VLAN bbb (normalt er aaa=bbb)) Driverinformasjon: Om skriveren benytter PCL eller PS.(PS er Postscript, PCL er Printer Command Language. Sistnevnte ble utviklet av HP og har vært standard på HP-printere siden midten av 80-tallet. For Xerox-printere brukes alltid PS, med mindre du får beskjed om noe annet) Standard utskriftsvalg: Hva vil du skal være standard utskriftsvalg? - Dobbeltsidig eller enkeltsidig - Farger eller sort/hvitt - Forside Printkøene vil bli opprettet med følgende navnstruktur gruppenavn-skrivernavn, der gruppenavn er gruppenavn som i gruppesenteret. Eksempler: IALL-fargelaser, HMIT-kopi. Printkøene administreres av gruppen %FAK%print, for eksempel IVTprint. Kontakt Orakeltjenesten kan svare på spørsmål om utskriftskøer.
Faglærermøter ved Institutt for bioteknologi
Mappe:
Norsk
Innkallinger og møtereferat for Faglæremøter ved Institutt for Bioteknologi og matvitenskap * = innkallinger ikke lagt ut på denne siden etter 16.03.16, da innkalling og saksliste fremkommer av referatet. Listen nedenfor går frem til 2017. Referat frem til i dag finnes på "T:\nv\ibt\19. Referat faglærermøte". Dato Innkallinger * Referat 01.12.2017 2017-1201.pdf 05.10.2017 2017-1005.pdf 30.08.2017 2017-0830.pdf 15.06.2017 2017-0615.pdf 07.04.2017 2017-0407.pdf 29.03.2017 2017-0329.pdf 03.02.2017-2017-0203.pdf 14.12.2016-2016-1214.pdf 11.11.2016-2016-1111.pdf 08.09.2016-2016-0908.pdf 21.06.2016-2016-0621.pdf 09.05.2016-2016-0509.pdf 16.03.20162016-0316.pdf2016-0316.pdf 02.02.20162016-0202.pdf2016-0202.pdf 11.11.20152015-1111.pdf2015-1111.pdf 02.10.20152015-1002.pdf2015-1002.pdf 11.06.20152015-0611.pdf2015-0611.pdf 20.05.20152015-0520.pdf2015-0520.pdf 24.03.20152015-0324.pdf2015-0324.pdf 10.02.20152015-0210.pdf2015-0210.pdf 23.01.20152015-0123.pdf2015-0123.pdf 17.12.20142014-1217.pdf2014-1217.pdf 23.10.20142014-1023.pdf2014-1023.pdf 05.09.20142014-0905.pdf2014-0905.pdf 16.05.20142014-0516.pdf2014-0516.pdf 13.03.20142014_0313.pdf2014_0313.pdf 30.01.20142014_0130.pdf2014_0130.pdf 20.11.20132013_1120.pdf2013_1120.pdf 18.10.20132013_1018.pdf2013_1018.pdf 13.09.20132013_0913.pdf2013_0913.pdf 14.06.20132013_0614.pdf2013_0614.pdf 24.04.20132013_0424.pdf2013_0424.pdf 06.02.20132013_0206.pdf2013_0206.pdf 28.11.20122012_1128.pdf2012_1128.pdf 17.19.20122012_1017.pdf2012_1012.pdf 12.09.20122012_0912.pdf2012_0912.pdf 16.05.20122012_0516.pdf2012_0516.pdf 17.04.20122012_0417.pdf2012_0417.pdf 07.03.20122012_0307.pdf2012_0307.pdf 09.02.20122012 0209.pdf2012_0209.pdf 10.01.20122012_0110.pdf2012_0110.pdf 12.12.20112011_1212.pdf2011_1212.pdf 04.11.20112011_1104.pdf2011_1104.pdf 06.10.20112011_1006.pdf2011_1006.pdf 09.09.20112011_0909.pdf2011_0909.pdf 21.06.20112011_0621.pdf2011_0621.pdf 06.05.20112011_0506.pdf2011_0506.pdf 04.03.20112011_0304.pdf2011_0304.pdf 07.02.20112011_0207.pdf2011_0207.pdf 07.01.20112011_0107.pdf2011_0107.pdf
Orakeltjenesten søker nye medarbeidere
Mappe:
Norsk
Søknadsfrist 2024 er utgått. Stilling som studentorakel i Trondheim NTNU IT Orakeltjenesten på Dragvoll og Gløshaugen søker studenter til en morsom, interessant og lærerik jobb. Om oss Orakeltjenesten består av studenter som hjelper andre studenter med å løse små og store IT-problemer fysisk og digitalt. Du kan lese mer om oss på Innsida. Vi har per i dag skranker på Dragvoll, Gløshaugen, Kalvskinnet, Handelshøyskolen, Øya, Tunga, Gjøvik og i Ålesund. Kvalifikasjoner Det kreves at søkeren snakker flytende norsk og behersker engelsk skriftlig og muntlig.Søkeren må være aktiv student ved NTNU i Trondheim for å ha mulighet til å søke.Datakunnskaper er ikke et krav; du vil få full opplæring i jobben. Som ansatt i IT-avdelingen ved NTNU får du: Lønn som kommer godt med i tillegg til studielånet. Startlønnen er på kr. 197 kr/t. Fleksibel arbeidstid, med mulighet for tilpasning til studiehverdagen. I Orakeltjenesten jobber man omtrent 8-10 timer i uka. Arbeidserfaring som tar seg veldig godt ut på CV-en.Et godt sosialt miljø, med samlinger, seminarer, julebord og mer.Muligheter for opplæring innen alt fra webutvikling til arrangementsplanlegging, og muligheter for ansvarsroller innen ledelse og administrasjon.En langsiktig arbeidssituasjon: de fleste ansatte velger å jobbe i Orakeltjenesten gjennom hele studieløpet. Du bør: Være omgjengelig og serviceinnstilt.Være lærevillig.Ha mulighet til å arbeide på dagtid.Gå i et lavere årskurs (1. eller 2. årstrinn) og ha en del år igjen ved NTNU.Være interessert i å lære om IT.Du er velkommen til å søke stillingene uansett campustilhørighet. Begge stillinger kan søkes samtidig. Spørsmål om stillingen på Gløshaugen sendes til: sindre.a.a.nordtveit@ntnu.noSpørsmål om stillingen på Dragvoll sendes til: julie.b.kulseth@ntnu.no OBS! Når du sender inn søknaden vil du få opp en feilmelding. Bare se bort ifra denne. Søknaden kommer fortsatt frem til oss. Søk stilling Alle som søker vil få tilbakemelding på e-postadressen som oppgis i søknadsskjemaet. Søknadsfrist er fredag 26. januar 23:59
Post Doc Action - IE
Mappe:
Norsk
Postdoc Action @IE The aim of this action is to establish a set of measures and initiatives aimed at increasing the quality of post-doctoral fellowships at IE, both for the individual postdocs and for IE facutly. More concretely, the aim is to increase the career readiness by raising career awareness and supporting postdocs at the faculty in their career development and to improve the attractiveness and quality of postdoctoral positions at IE. Recruitment: Link to NTNUs recruitment practices Link To Recruitment Practices with links to templates and other relevant documents. Onboarding: Scientfic start-up meeting should include: Link to Career plan Training, events and courses: A s part of their career development and in line with their individual career plan (ambitions and identified measures that are needed to realize those ambitions), post doc s should be offered the possibility to take both specialized and more generic, transferable skills-oriented courses and training sessions during their employment period at NTNU. Courses and seminars will be announced on NTNUs Skills development and courses pages («Læringsportalen») NTNUs Educational Development Unit («Uniped») also organizes relevant courses, such as: Pedagogical course for PhD students and postdoctoral researchers (offered both in English and in Norwegian) Mentoring: A s part of the proposed additional guidelines for pos t doctoral researchers at NTNU, post docs should be offered the possibility to get a mentor if desired . Topics that can be discussed with the mentor include e.g., one’s career plan and career options, establishing independence as a researcher, setting work priorities, dealing with difficult situations at work. Mentoring guidelines Postdoc contacts at the IE faculty: Department Name IE faculty Linda Cathrine Hald IDI Camilla Thun Waaden IEL Bodil Wold IES Nina Lundberg IIR Tuva Magritt Molvær IIK Marina Shaliaginova IMF Lisa Wedershoven ITK Tove Kristin Blomset Johnsen Link to Roadmap for postdoctoral position Norwegian regulations of relevance for post doctor fellowship Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
Biotechnology Evaluation 2016
Mappe:
Norsk
This Wiki-page is created for the purpose of periodic evaluation of (a) the 2-year Master's programme in Biotechnology (MSBIOTECH) and (b) the 5-year integrated Master's programme in Biotechnology (MBIOT5). The page contains resources made available for the evaluation committee and their work. Responsible for updating page: committee secretary Jo Esten Hafsmo The structure given in the table below refers to chapter 8 in Guidelines to periodic evaluation of programme of study, NTNU 2016 (translated to English for this evaluation - work in progress), and outlines possible topics for evaluation. Page last updated: 23.09.16 Topic Recommended information resources Existing documentation and other relevant information Language of documentation, comments * A) About he study programme1) NTNUs overview over all study programmes1) Programme overview 2) NTNU Strategy 2011 - 20202) NTNU Strategy 2011 - 2020 - pdf2) Updated 19.09.16 3) NT Facultuy Strategy 2011 - 20203) NT Faculty Strategy 2011 - 20203) Norwegian only, Updated 19.09.16 4) Academic Regulations for the Norwegian University of Science and Technology (NTNU)4) Academic Regulations NTNU - pdf4) Updated 19.09.16 5) Annual evaluation reports for the study programme(s)5) Annual evaluation reports4) Norwegian documents, distributed to the committee by e-mail B) Organization and management1) Mandate for the study programme, including Head of Programme1) Mandate - pdf1) Updated 16.09.16 C) Professional community and research1) National guidelines, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong Learning1) Norwegian Qualifications Framework - pdf1) Updated 19.09.16 2) Study requirements2) Study requirements - pdf2) Norwegian - Krav til studier 2016 3) Study plan for the programme(s)3) Detailed description of the study programmes, structure, course contents and expected learning outcomes: 3.1. 5-year Master's MBIOT5 3.1.1. Study plan MBIOT5 3.1.2. Diploma supp. learning outcomes - pdf 3.1.3. Stucture & courses MBIOT5 - pdf 3.2. 2-year Master's MSBIOTECH 3.2.1. Study plan MSBIOTECH 3.2.2. Diploma supp. learnig outcomes - pdf 3.2.3. Structure & courses MSBIOTECH - pdf 3.3. Master's thesis in Biotechnology; resource page3) Updated 16.09.16 3.1.1; Norwegian only 4) Master's theses submitted4) Master's theses submitted - pdf4) Norwegian/English 5) Assessment form and guidelines, Masters Thesis MST-subjects5) Assessment form for Master's thesis 5) Udated 19.09.16 6) Description of grades for master's thesis - NTNU regulations6) Description of grades for master's thesis6) Updated 19.09.16 7) Information on research groups in the programa) Department of Biotechnologyb) Department of Biology D) Programme design1) Study plan1) Yes, see point C31) see point C3 2) Course descriptions2) Yes: See links provided under C3 (C3 file 3.1.3 and 3.2.3) 3) Course reports3) Partly: Provided some general documentation for TBT4145 Molecular genetics, BI2014 Cell Biology and BI2015 Cell Biology lab3) English (minor part in Norwegian). More information will be provided. 4) Program reports4) See A54) See A5 5) Syllabus lists for the separate courses5) Not provided5) May be provided upon request E) Relevance to society and working life1) Student satisfactoriy Survey Studentbarometeret - 3 years (nationally)1. Studentbarometeret - MBIOT5 2. Studentbarometeret - MSBIOTECH; n/a 1) Updated 19.09.16 2) NT-facultys candidate survey 20132) 8.1_Kandidatundersokelsen 2013_NT ENG.pdf2) Summary in English 3) Biotech industry in Norway? Job opportunities? 3) Biotech industry Norway - pdf ((4) 2014 survey of skills development in the MBIOT5/MSCBIOTECH curricula))4) Ferdighetsstrenger - pdf4) Norwegian only F) Inter-nationalization1) Study plan1) Yes, see point C31) See point C3 2) Action plan for internationalization2) www.ntnu.edu/international-action-plan 3) Statistics, exchangeNumber of international applicants, how many students go to other universities, how many and what courses are in English3) Will be provided in mid-September G) Recruitment1) Database for statistics for higher education1) http://dbh.nsd.uib.no1) Norwegian only 2) Quantitative data in study program report (A2)2) Quantitative data in study program report (A2)2) Norwegian pdf 3) Recruitment activities in place (national and international)3) Recruitment activities in place (national and international)3) Will be provided 4) External recruitment webpages a) MSBIOTECH - external link b) MBIOT5 - external link b) Norwegian only H) Throughput1) Database for statistics for higher education1) http://dbh.nsd.uib.no1) Norwegian only 2) Course reports2) See D32) See D3 3) Program reports3) See D43) See D4 4) Data on drop-out and failtures4) Statistics - report4) Updated 23.09.16 I) Learning environment1) Study barometer1) See E11) See E1 2) Course reports2) See D32) See D3 3) Program reports3) See D43) See D4 4) Quantitative data4) Quantitative data (resourses per student etc)4) Will be provided upon request * = language in documentation in English unless stated
LabPC og Labnett
Mappe:
Norsk
Informasjon om IT-tjenestene levert av NTNU-IT (fagit) for laboratorieklientene ved NV-fakultetet. English version - Lab PCs at the NV faculty Innholdsfortegnelse [-] Oppsett av Lab-PC-er Løsning 1: Oppdatering Løsning 2: Viritualisering Løsning 3: Kjøre som før Systembackup Labnett Fjernstyring Arkivløsning Calcfarm Relatert Kontakt Oppsett av Lab-PC-er Forskningslaboratoriene ved NV har mange PC-er med ulike instrumenter tilkoblet. Disse PC-ene har forskjellige operativsystem, der enkelte versjoner er svært gamle fordi det kreves av de tilknyttede instrumentene og programvare. Samtidig har alle fakulteter med forskningsaktivitet krav om å lagre forskningsdata på en sikker og tilgjengelig måte. Det tilbys derfor tre forskjellige løsninger som skal gi sikker, brukervennlig og stabil drift av laboratorieklientene ved NV. Hver laboratorieklient er plassert i én av de følgende løsningene. Løsning 1: Oppdatering Dersom programvare, drivere og instrument støtter Windows 10 forsøker vi å sette opp maskinen på lignende måte som en ansatt-PC. Her vil oppdateringene bli tilbudt for manuell instalsjon. Løsning 2: Viritualisering Ikke alle instrumenter fungere med Windows 10. I disse tilfellene lager vi en virtuell maskin av nåværende installasjon. Dette betyr at PC-en får installert Windows 10 som kjører en virtuell maskin med den Windows-versjonen og programvaren PC-en hadde tidligere. Disse fungerer tilnærmet likt som før, men ikke være på nett. På mormaskinen kan du via RDP på farm få tilkoblet lokal disk (C:), hjemmeområde (M:), fellesområde (T:) og e-post. Løsning 3: Kjøre som før Virtuelle maskiner har ikke støtte for alle typer forbindelser og vil derfor ikke kunne fungere med alle typer instrumenttilkoblinger. Systembackup Vi tar sikkerhetskopi av av disken, både før og etter endringene. Silk at vi lett kan bytte utstyr dersom fysiske feil skulle dukke opp. Labnett Av sikkerhetsgrunner er alle laboratorieklientene plassert i en lukket nettverksløsning som kalles "labnett". Dette nettet gir tilgang til noen tjenester fra NTNU og har begrenset internettilgang utenfor NTNU. Eksterne tjenester som vil være tilgjengelig på labnett er blant annet FEIDE og lisenstjenester. Det er mulig å nå eksterne internettsider via RDP mot farm. Merk at å flytte klienten og koble til nett en annen plass ikke vil gi den ytterligere internettilgang. Fjernstyring Fjernstyring av laboratorieklienter er mulig via Aurora. Der kan du logge inn ved bruk av FEIDE. For innlogging for eksterne brukere, se Getting to use it på hjelpesiden. Labansvarlig for den ønskede lab-PC-en kan gi andre brukere tilgang til fjernstyring. For å starte en fjernstyring klikker du på Remote Control i hovedmenyen i arkivsystemet. Ved å bruke nedtrekksmenyene på siden kan du velge hvilken klient du ønsker å fjernestyre og hvilket program(protokoll) du vil benytte til fjernestyringen. Det er tre ulike programmer som kan benyttes for fjernstyring: Remote Desktop. Dette finnes på de aller fleste Windows-PC-er fra før. På Mac kan man laste ned Microsoft Remote Desktop i AppStore. Ved bruk av Remote Desktop må man logge på med Lab-PC-en sitt lokale brukernavn og passord. SSH. For tilkobling ved bruk av SSH kan man benytte seg av programvaren Putty, som finnes på "Software Center" VNC. Programvare for VNC-Viewer finnes på "Software Center"Blant programvarealternativene kan VNC anbefales, da denne er passordløs. Ved å klikke "Open Tunnel" vil du sendes til en side der det er oppgitt en tallsekvens i en lysere blåfarge. Dette er en adresse. Dersom du har valgt å bruke Remote Desktop eller VNC kan du klikke på denne adressen for å laste ned en fil. Når du så åpner filen skal den åpne seg i det programmet du ønsket å benytte for fjernstyringen. Bruker du SSH via programmet Putty, kan du lime inn adressen i feltet Hostname inne i programmet. Merk at denne kunn vil virke fra samme pc og at man har 10 minutter for å etablere tilkoblingen. Arkivløsning Aurora kan hente data fra Lab-PC-er på bestilling. Bestillinger og arkivering av laboratoriedata gjøres i arkivsystemet og er beskrevet på hjelpesiden. Når bestillingen er fullført vil du få en e-post om at du kan hente dataen fra arkivsystemet. Dataene lagers på et eget område for faggruppen. Alle brukere kan gi andre brukere rettigheter på sine datasett. I tillegg er det opprettet egne områder for noen laboratorier. Calcfarm Vi legger inn en snarvei til "rdp mot calcfarm" på skrivebordet. Hvis du har ntnu-bruker kan du logge inn der (win.ntnu.no\<bruker>) og få tilgang til masse programvare, "internet", M:, T:, og den lokale disken på laboratorieklienten. Dette gjør det enkelt å hente filene dine, men du må selv sørge for ha de på et sikkert sted. Relatert IT-tjenester ved NVArkivering av laboratoriedata (engelsk)LaboratorieutstyrLaboratorier ved NTNU Kontakt Ved problemer ved bruk av prosjektets løsning på laboratoriet - kontakt din labansvarlig. For tilbakemeldinger, innspill, forslag og lignende på løsningene - kontakt Orakeltjenesten.
Viktig å gjøre før reinstallasjon av din Windows PC
Mappe:
Norsk
Oversikt over filer og mapper som burde sikkerhetskopieres før reinstallasjon av Windows PCer. Temaside for IT-hjelp English version - Precautions before reinstalling your Windows PC Innholdsfortegnelse [-] Backup Digitale Sertifikater Filer Fellesområder / Nettverksområder Bokmerker/Favoritter Signaturer i Outlook EndNote Backup Ved en reinstallasjon vil alt som befinner seg på maskinen din forsvinne, så det viktigste du gjør er å sørge for at du har sikkerhetskopiert alt du vil beholde!For å gjøre denne prosessen enklest mulig for deg, har vi laget denne artikkelen med oversikt over vanlige ting du må huske. Digitale Sertifikater Dersom det er tatt i bruk digitale sertifikater til å signere og/eller kryptere e-post så må man ta backup av sertifikat med tilhørende privatnøkkel. Om sertifikatets privatnøkkel er borte så vil all kryptert e-post være uleselig for all fremtid. Les mer om dette her Filer De fleste har noen filer lagret lokalt, vanlige plasser folk fort kan glemme er skrivebordet, dokumenter, bilder og mapper man lager direkte på C:\ eller i brukermappen sin (C:\users\%username%). Merk: %username% er brukernavnet ditt. For å være sikker på at du ikke har noe lokalt anbefaler vi at du lagrer alt på Hjemmeområdet (M:\)! NTNUs Windows 10-oppsett bruker noe som heter "folder redirection" som gjør at mappene Skrivebord, Dokumenter, Bilder, Musikk, Videoer, Kontakter og Favoritter ligger på Hjemmeområdet (M:\), og slik vil være sikkerhetskopiert allerede. Dette gjelder ikke Windows 7! For å sikre at du beholder mest mulig, sjekk mappene under, og se om det er finnes noen filer eller mapper du kjenner igjen og vil beholde. Merk: Mappen "C:\users" heter "C:\brukere" i norsk Windows. C:\C:\users\%username%\C:\users\%username%\documents Fellesområder / Nettverksområder Når maskinen din reinstalleres blir det automatisk lagt inn 2 nettverksområder for alle ved NTNU: Hjemmeområdet (M:)NTNU (T:)Merk: Mange vil også ha "Fellesområdet 2016 (K:)" tilgjengelig. Dette er det gamle NTNU-fellesområdet som er erstattet med "NTNU (T:)", men fremdeles blir tilgjengelig i en overgangsperiode. Noen bruker flere nettverksområder enn de som er listet opp over, f.eks. til forskningsprosjekt. Hvis disse ikke kommer opp igjen etter reinstallasjon er det en lett sak å koble de opp igjen, men da må man vite hvilke områder det er snakk om. For å gjøre dette enklest mulig bør du ta et skjermbilde eller skrive ned hva områdene heter. Hvis du ser på bildet under kan du se hvordan det kan se ut for det hvis du bruker flere nettverksområder. For å koble opp nettverksområdene igjen etterpå, se Koble til nettverksområde med Windows før du eventuelt kontakter Orakeltjenesten. Bokmerker/Favoritter De fleste av oss bruker bokmerker (kalt favoritter i noen nettlesere), og vil gjerne beholde disse etter en reinstallasjon. Ta vare på (eksporter) bokmerkene i nettleseren du bruker og legg disse f.eks. i OneDrive, før maskinen reinstalleres. Signaturer i Outlook De fleste av oss har en eller flere signaturer i Outlook, og ønsker vanligvis ikke at disse skal bli borte ved en reinstallasjon. Ved å følge veiledningen under, kan du kopiere med deg Outlooksignaturer slik at du slipper å sette de opp på nytt. NB: Mappen du skal finne heter "Signatures" i både norsk og engelsk Windows 7, men kan hete "Signaturer" i norsk Windows 10. Klikk på Startknappen som ligger i et hjørne av skjermenWindows 7Windows 10Skriv inn "%AppData%\Microsoft\Signatures"Åpne mappen "Signatures" (Finner du ikke "Signatures"? Prøv "Signaturer")Kopier alle filene i mappen til Hjemmeområdet (M:\)Lim så inn filene inn i tilsvarende mappe etter reinstallasjon (Merk: Mappen kan hete "Signaturer" i norsk Windows 10). Hvis signatur-mappen ikke finnes, opprett mappen under "%AppData%\Microsoft\". EndNote EndNote er et referanseverktøy som lar deg lagre litteraturreferanser i en personlig database, og sette referansene inn i tekstdokumenter. Det finnes flere måter å sikre EndNote dataene dine, men den enkleste måten er å lage en arkiv-fil (komprimert versjon) av EndNote-biblioteket, som du lagrer på Hjemmeområdet (M:) eller en ekstern disk. Merk at du kan ha flere bibliotek, i så fall må du huske å lage arkiv-filer av alle du har liggende. Start programmet EndNoteHvis du ikke allerede har et bibliotek åpent, kan du åpne sist åpne bibliotek ved å klikk på "File → Open Recent"Når du har et bibliotek åpent, klikk på "File → Compressed Library (.enlx) ..."Du får nå opp et vindu med valg for den nye arkiv-filen. "Create", "With File Attachments" og "All References in Library" lager en arkivfil som inneholder alt i det aktuelle biblioteket. Du kan også velge "Create & E-mail" hvis du ønsker å sende den som e-post i tillegg.Velg så en lagringsplass og navn for arkiv-filen.IT-avdelingen anbefaler Hjemmeområdet (M:) som en sikker lagringsplass.For å åpne biblioteket ditt igjen etter reinstallasjon av maskinen, åpner du bare arkiv-filen i EndNote. Det lages da en ny ".enl" fil og tilhørende mappe, ettersom du ikke kan redigere direkte mot en arkiv-fil.
ISL - Eksamen
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Eksamen ved NTNU Eksamensdatoer Sjekkliste for eksamensavvikling Før eksamen Under eksamen Etter eksamen Sensur Tips og påminnelser Spørsmål? Eksamen ved NTNU Generell informasjon (se Eksamen/Vurdering)ForsidemalerTips til sensureringKurs og opplæringLenke til opplæringsvideo Inspera 2.0 fås ved henvendelse til vanessa.necchi@ntnu.no Eksamensdatoer Eksamensdatoer publiseres hvert semester i egen fane for hvert enkelt emne på NTNUs emnesider. Sjekkliste for eksamensavvikling Før eksamen Sjekk eksamensoversikten og fyll ut nødvendig informasjon (f.eks ekstern sensor og klagekommisjon)Du mottar godkjenningsliste senest 3 uker før eksamenGodkjenningsliste leveres hos din eksamenskoordinator 14 kalenderdager før eksamenLast opp oppgavesett i Inspera, hjemmeeksamen og/eller skoleeksamenAlle eksamener skal ha en oppdatert forside, bruk ForsidemalerHusk bokmål og nynorsk versjon av forside og av oppgavesettSensurveiledning leveres til ISL-eksamen@hf.ntnu.no eller lastes opp direkte i Inspera OG publiseres i Blackboard etter publisering av karakterene. Skjema for sensurveiledning finnes på fellesområdet T:\hf\isl\Alle ansatte\Undervisning\Kvalitetssikring av utdanning\SensurveiledningFrist for å laste opp oppgavesett er senest 10 arbeidsdager før eksamensdato.Retningslinjer for muntlig eksamen (inkl. digital muntlig eksamen) Under eksamen Romplassering på eksamen er klar tre dager før eksamen. Oversikt finner du under eksamensinfo på emnesidenFaglærer/stedfortreder skal være telefonisk tilgjengelig så lenge eksamen varer. Faglærers oppmøte Etter eksamen Eksamensbesvarelser ligger tilgjengelig rett etter at eksamen avsluttes i Inspera. Obs ved bruk av SCANTRON/håndtegninger kan det oppstå forsinkelser på opplasting Ved digital eksamen har du flere muligheter til å sensurere på i InsperaSjekk oppgaver for plagiatEr det mistanke om fusk? Meld fra til din eksamenskoordinator Sensur Sensurfrist er 3 uker. Sensurfristen finner du i eksamensoversiktenLes om begrunnelse og klage for studenterInfo om begrunnelse og klage i Inspera, BrukerveiledningMal sensurveiledning bokmål /mal sensurrettleiing nynorsk Tips og påminnelser Anbefalte nettlesere for bruk av Inspera er Google Chrome og FirefoxVed vesentlige karakteravvik etter klage på sensur, skal utdanningsinstitusjonen foreta en ytterlig vurdering av hvorvidt sensur er gjort i samsvar med fastsatte retningslinjer. Dette gjelder i tilfeller hvor karakteren ved ny sensur endres med to eller flere karakterer. Studenter kan be om en begrunnelse etter publisering av ny karakter etter klage. Spørsmål? Ta kontakt med eksamensansvarlig for ditt studieprogram. Se oversikt Administrasjonen - hvem gjør hva? Overordnet ansvar eksamen: Vanessa Necchi
FS - Knytte faglærere til emnerom i Blackboard
Mappe:
Norsk
Her finner du beskrivelse av hvordan du knytter faglærere til emnerom i Blackboard via "Undervisningsenhet samlebilde" i FS. Felles Studentsystem | Brukerveiledninger FS Innholdsfortegnelse [-] Legge til ny fagperson Fnr Roller Periode Emneadministrasjon i Blackboard For å knytte/endre faglærer til et emnerom i Blackboard, må dette registreres i fane "Personrolle" i «Undervisningsenhet samlebilde» (Modul Undervisning - Bilder - Undervisningsenhet samlebilde) for det aktuelle semesteret. Instituttet er ansvarlig for at faglærere er knyttet til korrekt emnerom i Blackbaord. Legge til ny fagperson For å kunne legge til ny fagperson til et emne i Blackboard, må du sette musepekeren i det nederste bildet i fanen "Personrolle" for å gjøre bildet aktivt. Trykk deretter «Ny rad». Deretter trykker du CTRL+T slik at du får opp søkefelt for å finne riktig person. Du bør hake av for at du kun skal søke frem fagpersoner. Fnr Alternativt kan du søke opp korrekt faglærer etter fødselsnummer. Her finner du i rullegardinen bare registrerte fagpersoner tilknyttet instituttet. Finner du ikke fagpersonen i lista, må du søke opp personen for å finne korrekt fødselsnummer via øvre menylinje Person – Personbilder – Person / Fagperson. Legg deretter inn korrekt personnummer til fagperson i fanen "Personrolle". Finner du ikke personen i FS, kan du kontakte FS-gruppa via eget skjema i NTNU Hjelp. Roller Vi bruker disse personrollene i "Undervisningsenhet samlebilde": "Hovedlærer" og "Lærer"- brukes for faglærer(e)"Assistent" - brukes for studentassistent Periode I motsetning til "Emne Samlebilde" hvor det er fastsatte datoer som skal brukes (kilden til emneinformasjonen på nett), er det faktiske datoer som gjelder i "Undervisningsenhet samlebilde" da disse styrer tilgangen til Blackboard. Integrasjonen mellom FS og Blackboard overfører fra 15. september kun inneværende studieår. Overføringer fra FS til Blackboard fra foregående høstsemester blir slått av innen 1. juli, og overføringer fra foregående vårsemester blir slått av 15. september. Hvis noen skal legges til et emne fra tidligere semestre etter disse datoene, må disse legges til manuelt i emnerommene i Blackboard. Såfremt en faglærer har hatt tilgang til et emne i Blackboard tidligere, vil tilgangen til dette emnerommet opprettholdes uavhengig av hvilken dato en setter i til-fra feltet i dag. Emneadministrasjon i Blackboard Det er også mulig å legge til ansatte direkte i Blackboard. Du finner mere informasjon om dette her.
HMS ved IE
Mappe:
Norsk
Temaside om HMS for ansatte ved NTNU Særskilt HMS-informasjon for medarbeidere ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE). Beredskap Se egen side om beredskap ved IE. Siden omtaler: Beredskapsplan Varslingsliste Områdeansvarlige NTNUs branninstruks HMS-kontaktpersoner Kontaktpersoner ved IE-fakultetet Enhet Campus Linjeleder HMS-koordinator Verneombud Vara-verneombud Strålevern-koordinator IE Trondheim Ingrid Schjølberg Thron Aass Dag Nummedal IDI Trondheim Heri Ramampiaro Kai T. Dragland Sofia Papavlasopoulou Swetlana Fast IDI Gjøvik Heri Ramampiaro Jana Blahova IES Trondheim Thomas Tybell Sverre Vegard Pettersen Erik Wessel-Berg Reza Mirzaeifard Christer Nesset Sverre Vegard Pettersen IES Gjøvik Thomas Tybell Pål Erik Endrerud Fredrik Ege Abrahamsen Sverre Vegard Pettersen IEL Trondheim Anngjerd Pleym Bodil Wold Aksel Andreas Reitan Hansen Ida Krüger Halsten Aastebøl IMF Trondheim Einar Rønquist Mersiha Sehic Erik Harborg Sverre Smalø IMF Gjøvik Einar Rønquist Per Paulsrud Anders Oulie IIK Trondheim Basel Katt Lars Aalberg Pål Sturla Sæter Erjon Zoto IIK Gjøvik Basel Katt Jo-Are Nordli Eriksen Erjon Zoto Pål Sturla Sæter IIR Ålesund Rune Volden Anders Sætersmoen Adam Leon Kleppe Amela Paro Hans Christian Giske ITK Trondheim Sebastien Gros Knut Reklev Glenn Angell Lill Hege Pedersen Knut Reklev Hovedverneombud Erik Wessel-Berg Vara: Aksel Andreas Reitan Hanssen Områdeansvarlige ved brann Områdeansvarlige ved IE Stoffkartotek Sverre Vegard Pettersen NTNU-oversikter HMS-koordinatorer Verneombud Strålevernkoordinatorer Sikkerhetskurs for studenter Alle IE-studenter må gjennomføre et sikkerhetskurs første semester av studiet. Om HMS-arbeidet ved IE-fakultetet Gjennom å sikre de tilsatte gode, trygge og personlighetsutviklende oppgaver skal NTNU skape et arbeidsmiljø som stimulerer de tilsatte til å være kreative, konstruktive og kritiske. Arbeidsmiljøet skal fremme arbeidsevne, læring, helse og trivsel, og verne mot arbeidsrelatert sykdom, arbeidsulykker og miljøskadelig utslipp/avfall. Fakultetets HMS-arbeid skal: hindre skader på personell og utstyr sikre forsvarlig fysisk arbeidsmiljø hindre skadelige og uønskede utslipp fremme at hensyn til sikkerhet og miljø inngår i alt arbeid vise innad og utad at hensyn til sikkerhet og miljø er ivaretatt bidra til at HMS inkluderes og brukes aktivt i utdanningen dokumentere at relevante lover og forskrifter følges skape et godt psykososialt arbeidsmiljø med et kollektivt ansvar for alle medarbeidere klargjøre leders ansvar til å følge opp HMS-retningslinjene Kontaktinformasjon Thron Aass
Matlab
Mappe:
Norsk
English version - Matlab Programinformasjon MATLAB er det mest brukte matematikkverktøyet for numerisk matematikk ved NTNU. MATLAB har mer enn 300 forskjellige funksjoner, og kan f.eks. brukes til å løse lineære likninger, differensiallikninger, polynomer og integrasjon, og man kan legge inn egne funksjoner. MATLABs funksjonalitet kan utvides med "toolboxes" - "verktøykasser" for å løse problemer innen spesielle emneområder. SIMULINK er et verktøy for simulering av dynamiske ikkelineære system. Alt dette gjør MATLAB til et generelt og meget anvendelig matematikkverktøy. MATLAB har kraftfulle kommandoer for grafikk i 2 og 3 dimensjoner. Grafikken kan eksporteres for bruk i publikasjoner. MATLAB inneholder et høgnivå programmeringsspråk. Det er også et C- og Fortran grensesnitt. Om nyeste utgave av Matlab: Release Highlights Se også: MathWorks Products Lisensinformasjon Sitelisens: Lisensen gir tilgang til Matlab, Simulink og 65 verktøykasser (toolbox) på Windows, Mac og Linux maskiner. Benyttes av de fleste fakultet ved NTNU. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra ProgramfarmFra AppsAnywhereMerk at alle 65 "toolboxer" blir installert automatisk ved standard installasjon. Dette vil kreve opp mot 5GB harddiskplass. Det er sjelden man har brukt for alle, og det anbefales derfor at du velger custom installasjon og kun installerer de toolboxene du har behov for. Skulle du etterhvert få behov for flere, kan disse installeres ved en senere anledning. Avtale for NTNU NTNU har en avtale for ansatte og studenter som både tillater enbrukerinstallasjoner og bruk av lisenstjener. Programmet kan installeres på maskiner eid av NTNU og på egne maskiner eid av både ansatte og studenter. Avtalen gjelder også datasaler. Ved enbrukerinstallasjon vil hver maskin bli tildelt en lisensfil som kun kan benyttes på den maskinen. Matlab kan benyttes uavhengig av å være tilknyttet et nett. Dette er den vanligste måten å bruke Matlab på. Ved bruk av lisenstjener benytter vi en lisensfil som er lagret ved NTNU og som vi knytter oss opp mot via nett. Vi må da være tilknyttet NTNU-nettet for å benytte Matlab - enten direkte eller via VPN fra andre nett. Lisensiering av enbrukerinstallasjon Med enbrukerinstallasjon (frittstående installasjon) legges det inn en lisensfil på maskinen din, som gjør at du kan bruke Matlab uten å være koblet til internett. Merk at for slike installasjoner må lisensfilen fornyes hvert år etter at NTNU har fornyet avtalene med MathWorks. Lisensiering foregår i 3 trinn: Opprett konto hos Mathworks - den er knyttet til NTNUs navn og epostadresse. Merk at epostadressen må inneholde domenenavnet ntnu.no (studenter: stud.ntnu.no), så bruk NTNU-epostkontoen din. Dette gjøres én gang. Du får en epost fra Mathworks, som du må bekrefte.Din konto må knyttes til NTNUs lisensavtale. Du må registreres som licensed end user under avtalen. Aktivering: Du må få en lisensfil for maskina programmet er installert på.For å utføre trinnene over brukes en aktiveringskode (Activation Key) som er knyttet til avtalen. For å utføre punkt 2 kan du også bruke avtalenummeret. Du kan utføre punkt 1-3 under installasjon av programmet hvis du er tilknyttet Internett under installasjonen. Mathworks installerer lisensfilen automatisk på din maskin. Den som har konto allerede, vil få utført punkt 1 og 2 . Installere uten internett - lisensiering Du kan også installere Matlab uten å være koblet til internett. Bruk File installation key. Da må du være på internett og utføre punktene 1-3 enten før eller etter installasjonen. File installation key er i nedlastningssiden for Matlab i apps.ntnu.no Konto kan opprettes i Mathworks' lisenssenter. Der kan du også utføre stegene 1-3. Bruk aktiveringskoden og oppgi en identifikasjon av maskina (Host-ID for Windows PC og Linux). Du får en lisensfil på epost eller få overført til maskina. Det kan være lurt å gjøre den klar før installasjonen. Du får samtidig File installation key. Lisensiering fra Matlab etter installasjon Du kan også utføre lisensieringen fra Matlab etter installasjon. Det kreves at du er koblet til internett for å gjennomføre prosessen. Velg Help/Licensing/Activate Software. Det installeres også et lite program for å utføre lisensiering.I Windows: velg Programmer, Matlab og Activate Matlab.I Linux: bruk programmet activate_matlab.sh. Vi kan også som første steg få opprettet konto hvis vi ikke har det.I OS X: høyreklikk på Matlab i programmermappa, og klikk på Vis innholdet i pakken. Velg Activate.Samme bruker kan installere Matlab på flere maskiner under avtalen. Hvis du har Matlab fra før Hvis du har installert Matlab allerede, kan du, uten å installere på nytt, endre lisensiering fra lisenstjener til enbrukerinstallasjon. Skulle du ønske å fortsette å være lisensiert med en lisenstjener, er dette også mulig. Ved installasjon av en annen Matlab-utgave enn den du har installert, bruk aktiveringskoden på nytt og få ny lisensfil (punkt 3). NTNU-konto og tilknytning til avtalen er som før (1 og 2). Fornying av lisens MATLAB-lisensen varer for ett år av gangen. Når lisensen er i ferd med å gå ut vil du få beskjed når MATLAB startes. Hvis du starter MATLAB kort tid før lisensen går ut vil lisensfilen automatisk bli fornyet. Du kan også gå til Help → Licensing → Update Current License for å starte fornyingen manuelt. Hvis det er lenge siden du sist åpnet MATLAB, kan det være at lisensen allerede har gått ut. Et aktiveringsvindu vil da dukke opp, og du vil bli spurt om å skrive inn brukernavn og passord til din MathWorks-konto (akkurat som du gjorde når du installerte MATLAB). Les mer om installering og aktivering. Kom i gang Introduksjon I Matlab kan du bruke kommandoen "intro" som vil starte en enkel demonstrasjon med regneeksempler. En langt mer omfattende demonstrasjon får du av Matlab og dets funksjoner ved å gi kommandoen "demo". Dokumentasjon og håndbøker Informasjon om hvordan Matlab brukes kan hentes fra MathWorks: Documentation for MathWorks Product Family (ekstern link). Merk Getting Started Guide. Denne finnes både under Help og i PDF-utgave. Verktøykasser (toolbox) Funksjonene i verktøykassene er tilgjengelig sammen med funksjonene i selve Matlab. Ved å skrive "help" får vi en liste med emner vi kan gå videre med. Av emnene ser vi hvilke verktøykasser som er tilgjengelig. Vi finner f. eks.: simulink/simulink - SIMULINK toolbox/control - Control System Toolbox. images/images - Image Processing Toolbox. nnet/nnet - Neural Network Toolbox. nnet/nndemos - Neural Network Demonstrations and Applications. toolbox/optim - Optimization Toolbox. toolbox/pde - Partial Differential Equation Toolbox. toolbox/signal - Signal Processing Toolbox. toolbox/stats - Statistics Toolbox.For å få vite mer om hver enkelt toolbox, skriv for eksempel: help toolbox/pde Matlab Online Matlab Online er en tjeneste hvor en kan bruke Matlab fra en nettleser. Vi får interaktiv tilgang til Matlabs brukergrensesnitt – til alle kommandoer og funksjoner. Vi kan utføre beregninger, vi kan lage, lagre og utføre Matlab program (script). Vi kan dele data og filer med andre Matlab brukere. For mer, se: http://se.mathworks.com/products/matlab-online/ Matlab Mobile Vi kan utføre beregninger i Matlab fra vår mobiltelefon og nettbrett. Det foregår ingen beregninger i mobilen eller nettbrettet – det foregår I Matlab Online eller i Matlab på en datamaskin. Vi bruker Matlab Mobile App for Android og IOS. Vi kan sette opp en forbindelse til Matlab Online og til en eller flere datamaskiner på Internett. Datamaskinen kan være en PC, en Mac og en Linux-maskin. Vi kan så utføre beregninger der vi er oppkoplet. Matlab må være startet på datamaskinen vi har koplet oss til, og kommandoen «Connector on» må være utført i Matlab. For mer, se: http://se.mathworks.com/products/matlab-mobile/ Matlab Drive på PC og Mac Med denne tjenesten er de samme Matlab-filene tilgjengelig både på våre PC/Mac-er, i Matlab Online og i Matlab Mobile. På PC og Mac installerer vi Matlab Drive Connector. Det opprettes da en egen mappe på maskina som heter «Matlab Drive Folder». Det er automatisk synkronisering mellom denne mappen og skylagringen som Matlab Online har tilgang til. Dette betyr at alt vi lager i Matlab på en PC og Mac, og som vi lagrer i mappen Matlab Drive på maskina, er tilgjengelig i Matlab Online. Motsatt er alt vi lagrer fra Matlab Online tilgjengelig i vår PC og Mac. Og vi finner det samme i Matlab Mobile. For mer informasjon og installering av Matlab Drive Connector, se: http://se.mathworks.com/products/matlab-drive/ For litt om bruk av Matlab Online, Matlab Mobile og Matlab Drive, se:Beregninger med Matlab i nettleser og fra mobiltelefon og nettbrett Matlab Toolboxer Disse tar mye plass på harddisken, og det anbefales derfor at du kun installerer de du trenger. For informasjon om hver toolbox, se: Products and Services Samspill med andre programmer Matlab - NAG toolbox NTNU har Matlab - NAG toolbox. Med denne har ansatte og studenter fra Matlab tilgang til alle subrutiner i NAG (Numerical Algorithms Group) sitt numeriske subrutinebibliotek, og får derved en stor utvidelse av matematiske løsningsmuligheter i Matlab. Denne utgaven av NAG-biblioteket inneholder alle subrutinene i Fortran biblioteket. En trenger ikke installere noen utgaver av Fortranbiblioteket i tillegg. NAG toolbox installeres sammen med andre toolboxer i Matlab og brukes likt med dem. Matlab - NAG toolbox er i mappen campus\Matlab på Progdist. Se filen campus\Matlab\NAG_Installasjon.txt. Hvordan en får se brukerveiledningen for NAG i Matlab, er vist i filen campus\Matlab\NAG_Installasjon.txt og i "Nag Toolbox for Matlab". For mer, se: The NAG Toolbox for Matlab og NAG Toolbox for Matlab Demonstrasjoner og brukerhåndbok: NAG Toolbox - Product Demonstration YouTube video fra NAG: NAG Toolbox tour Maple Toolbox for Matlab Merk at sammen med Maple har NTNU fått Maple Toolbox for Matlab. Med denne toolboxen kan brukere av Matlab benytte programmet Maple. Maple brukes som regel til symbolsk beregning, men er også utviklet til å være et program for numeriske beregninger, og kan derfor også være et supplement til Matlab for slike beregninger. Maple som program for symbolsk beregning er for Matlab-brukere et tillegg og et godt alternativ til Symbolic toolbox i Matlab. Se Matlab Connectivity og Utvid Matlab ved bruk av Maple og NAG Brukerhjelp Matlab Product DocumentationWeb Site HelpMATLAB Onramp Learn MATLAB interactive with MATLAB AcademyMATLAB recorded WebinarsStudenter ved NTNU kan sende spørsmål direkte til MathWorks - til support@mathworks.se. Skriv på engelsk, da spørsmålet kan bli sendt videre hos MathWorks. Husk å bruke din studentepostadresse, @stud.ntnu.no. MathWorks online-kurs Alle brukere som er tilknyttet NTNUs Campus-avtale, blir automatisk registrert i alle tilgjengelige online opplæringskurs. For å få tilgang til opplæring, kan du: 1. Velge http://matlabacademy.mathworks.com 2. Klikk på “View my courses” og log inn med din konto hos MathWorksNår du er logget inn, vil du kunne se en fullstendig liste over tilgjengelige kurs.Brukere som ikke er tilknyttet NTNUs Campus-avtale, bør besøke denne siden for å opprette MathWorks-konto. Lenker Matlab SupportMatlab CentralMatlab AnswersAcademiaNewslettersMatlab Google newsgruppe Se også MapleNAG numeriske subrutinebibliotek Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Matlab hos The MathWorks, Inc. Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter| Tema: Programvare
HMS ved IES
Mappe:
Norsk
Særskilt informasjon for ansatte og studenter rundt helse, miljø og sikkerhet ved Institutt for elektroniske systemer. English version - HSE at IES Innholdsfortegnelse [-] Hvor finnes tilgjengelig HMS-informasjon? Temaside om HMS ved NTNU Rapportering av HMS-avvik og -forbedringsforslag HMS dokumentlager i filkatalog T:\ Akutt krise og beredskap Evakuering av bevegelseshemmede i Elektrobyggene HMS roller ved Institutt for elektroniske systemer Verneombud Områdeansvarlig Opplæring Student Ansatt Samordningsavtale HMS-arbeid og rutiner ved IES Kjemikalier Eksponeringsregister Gasser Bruk og innkjøp av strålekilder Dokumentasjon i laboratoriet Romkort Tiltakskort Sikkerhetsdatablad Risikovurdering Feltarbeid, reising, ekskursjoner Hvor finnes tilgjengelig HMS-informasjon? Temaside om HMS ved NTNU For medarbeidereFor studenter Rapportering av HMS-avvik og -forbedringsforslag Melde HMS-avvikRapportering av avvik skal ikke inneholde personidentifiserbar informasjon, og det er en lav terskel for å varsle om avvik. Dette er viktig for at vi raskt skal kunne utbedre feil og mangler. Avvik som meldes i NTNUs elektroniske meldesystem går til HMS-koordinator med kopi til instituttstyrer, og meldes videre til fakultetet dersom avviket ikke håndteres og lukkes på instituttnivå innen en fastsatt tid. HMS dokumentlager i filkatalog T:\ Institutt for elektroniske systemer (IES): T:\ie\ies\teknisk\laboratorier eller smb://felles.ansatt.ntnu.no/ntnu/ie/ies/teknisk/laboratorierTilgang til filkatalogene kan være begrenset til ansatte eller undergrupper av ansatte. I tillegg skal det være HMS-permer med lokal informasjon på hvert laboratorium. Akutt krise og beredskap Telefonnummer i en nødsituasjon og beredskapstelefoner: Akutt hjelp NTNU har en vakttjeneste med bemanning hele døgnet. De har oversikt over alle beredskapsplaner, for eksempel ved brann, terroranslag, innbrudd, jordskjelv, arbeidsulykker med mer. Ved slike store hendelser skal beredskapsplanene settes i verk så fort som mulig, og alle bør derfor ha beredskapsnummeret lagret på sin telefon: 800 80 388. Ved andre hendelser, som mistet adgangskort, heisstans, vannlekkasjer eller liknende kan man kontakte NTNUs vektere på telefon: 918 97 373. Dette nummeret gir kontakt med vektere i alle NTNUs bygg hele døgnet. Evakuering av bevegelseshemmede i Elektrobyggene Enkel båre finnes ved alle hovedinnganger til elektrobyggene og utenfor det tidligere «Infohjørnet» i rom A162. Bevegelseshemmede med regelmessig eller varig tilhold i Institutt for elektroniske systemer sine lokaler oppfordres til å ta kontakt for tilrettelegging med tanke på trygg og god evakuering ved en akutt hendelse. Kontakt HMS koordinator Sverre Pettersen HMS roller ved Institutt for elektroniske systemer Linjeleder: Thomas Tybell (Instituttleder) HMS-koordinator: Sverre Pettersen Stoffkartotek og eksponeringsregister: Sverre Pettersen, Tron Arne Nilsen og Ingulf Helland Kjemikalier: Sverre Pettersen, Tron Arne Nilsen og Ingulf Helland Strålevern: Sverre Pettersen og Tron Arne Nilsen Gass: Sverre Pettersen og Tron Arne Nilsen Brannvern: Sverre Pettersen Farlig avfall: Sverre Pettersen og Tron Arne Nilsen Avtrekkskap: Sverre Pettersen Renhold: Sverre Pettersen Verneombud Verneombud skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet og deltar som de ansattes representanter i mange sammenhenger på alle nivåer i NTNUs organisering. De ansatte velger verneombud hvert andre år. Verneombud ved IE, IES og resten av NTNU Områdeansvarlig For økt beredskap ved brann og andre større hendelser som krever evakuering er det etablert områdeansvarlige som skal bidra med å få ansatte, besøkende og studenter ut av sitt område i forbindelse med evakuering, og melde fra til bygningsansvarlig og nødetater om eventuelle problemer i sitt område. Alle områdeansvarlige skal ha oransje vest som er påført et nummer tilhørende det området de har ansvar for. Områdeansvarlige ved IE Opplæring Generell opplæring i og forståelse for NTNUs HMS-reglement er obligatorisk for alle studenter og ansatte ved IE-fakultetet. Alle som skal arbeide i en lab ved IES skal være registrert hos labansvarlig/leiestedsingeniør, og skal ha fått opplæring i lokale rutiner, bruk av apparatur, og relevante HMS-temaer. Noen laber/leiesteder har egen sjekkliste for innholdet i opplæringen. For laboratorier med særlig risiko skal det finnes liste over opplærte brukere ved inngangen til laboratoriet. Dette gjelder for eksempel for laboratorier med bruk av lasere av klasse 4, kjemilaben og MBE-laboratoriet. Brukere med laboratorieopplæring skal ta på seg oppgaven som «kjentmann» ved hendelser som krever assistanse fra nødetater på sitt laboratorium. Det vil si assistere nødetater ved behov, og gjerne ved hjelp av tiltakskortet som er utviklet for noen laboratorier. Student Nye studenter ved IE skal gjennomføre sikkerhetskurs for studenter (HMS0002), som inneholder praktisk opplæring i brannslukning og livreddende førstehjelp med bruk av hjertestarter. Førsteårsstudenter som skal ha praktisk laboratorieundervisning ved instituttets laboratorier i Høgskoleringen 3 gis en HMS-forelesning på 1-2 timer knyttet opp til aktuelle fag med laboratorieundervisning.For masterstudier som innebærer eksperimentelt arbeid i laboratorier ved IES skal studentene i tillegg få konkret opplæring i det aktuelle laboratoriemiljøet. Ansatt Det finnes flere relevante HMS-kurs for ansatte som gis både periodisk og ved særskilte behov og som ansatte selv må melde seg på via NTNUs Kurskatalog. Særlig nevnes førstehjelpskurs som er relevant for alle ansatte, og som skal repeteres hvert 5 år. Det finnes også spesialtilpassede HMS-opplæringsopplegg for verneombud og ledere, og kurs i risikovurderinger og psykososialt arbeid. I tillegg er det flere kurs som er «minimumskrav» for å få lov til å utføre spesielle arbeidsoppgaver ved IES. Blant annet skal alle brukere av strålekilder melde seg på og delta i et innføringskurs i strålevern, og de som skal bruke lasere klasse 4 og/eller 3B må følge et laserbrukerkurs gitt av HMS avdelingen. Tilsvarende må brukere av røntgenapparater eller andre ioniserende strålekilder ha HMS-avdelingens brukerkurs for denne type arbeid. De som skal håndtere gassflasker eller gjøre endringer på anlegg med gass under trykk må ha et kurs som heter «Sikker håndtering av gass», og de som skal arbeide med åpne elektriske anlegg/kretser må ha et kurs i «Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg» (FSE). Det finnes også spesialtilpassede kurs for de som skal utføre varmt arbeid, avhending av farlig materiale, arbeid med kjemikalier i laboratorier og verksteder, og et tilleggskurs for arbeid med flussyre (HF). Dette er ikke en fullstendig liste, og hver enkelt ansatt må sette seg inn i de krav som gjelder for den stillingen de har. Kurs og kompetanseutvikling. Søk i Kurskatalogen Samordningsavtale Når Institutt for elektroniske systemer deler lokaler med SINTEF eller andre, skal HMS-ansvaret avtales og dokumenteres i en samordningsavtale. HMS-arbeid og rutiner ved IES Kjemikalier Anskaffelse av kjemikalier skal som hovedregel utføres av kjemikalieansvarlig. Aktiviteter der kjemikalier skal benyttes må være risikovurdert. Kontakt: Sverre Pettersen. Ved behov kan også kjemikalier bestilles av Tron Arne Nilsen (særlig for MBE-lab) eller Ingulf Helland (særlig for prototypelab/studentlab). NTNUs stoffkartotek er et elektronisk arkiv med sikkerhetsdatablader og informasjon om helsefarlige kjemikalier, andre farlige stoffer og helsefarlige biologiske faktorer. Stoffkartoteket er inndelt i lokasjoner tilsvarende NTNUs fysiske struktur med laboratorier og verksteder. IES sine kjemikalier skal være registrert med HMS-datablad i stoffkartoteket, og en lokal kopi av HMS-databladet skal også være tilgjengelig i laboratoriet/verkstedet. Kjemikalieansvarlig skal legge inn HMS-datablad på rett lokasjon i stoffkartoteket ved innkjøp av kjemikalier. Logg på stoffkartoteket(EcoOnline) Studenter har ikke lov til å hente ut eller arbeide uten tilsyn medfølgende kjemikalier: Kjemikalie Konsentrasjonsgrense Hydrogenperoksid - 12 vektprosent Nitrometan - 30 vektprosent Salpetersyre - 3 vektprosent Kaliumklorat - 40 vektprosent Kaliumperklorat - 40 vektprosent Natriumklorat - 40 vektprosent Natriumperklorat - 40 vektprosent Ammoniumnitrat - 16 vektprosent nitrogen Andre kjemikalier der myndighetene krever begrenset tilgang og kontroll av forbruk: Heksamin, svovelsyre, aceton, kaliumnitrat, natriumnitrat, kalsiumnitrat, kalsiumammoniumnitrat, aluminium-, magnesium- og magnaliumpulver. I tillegg gjelder spesielle regler for innkjøp og forbruk av etanol. Noen farlige forbindelser kan bare benyttes etter spesiell opplæring, og er ikke tillatt å arbeide med aleine. Mest relevant for oss på IES gjelder dette for flussyre (HF). For denne forbindelsen gis det spesiell opplæring via nanolab eller HMS-avdelinga, og den skal bare benyttes i samarbeide med en «buddy», eller assistent. Eksponeringsregister De som arbeider med, og kan bli utsatt for, kreftfremkallende stoffer, ioniserende stråling, bly og blyforbindelser, m.m. må føre dette inn i NTNUs NTNUs Eksponeringsregister. Informasjonen her er fortrolig, så den må legges inn av brukeren selv, med informasjon om vernetiltak, arbeidsmetode, tidsforbruk og mengder. Kontakt: Sverre Pettersen eller Arve Johansen Gasser Bestilling av gassflasker skal skje via gasskoordinator. Alle som skal håndtere gasser og gassflasker skal ha en skriftlig dokumentert kompetanse for dette. Et interaktivt nettbasert kurs vil kunne dekke den teoretiske delen. Kontakt gasskoordinator ved behov for kurs. Praktisk opplæring gis i laboratoriet. Kontakt: Sverre Pettersen Bruk og innkjøp av strålekilder Alle innkjøp og all bruk av strålekilder må avklares med lokal strålevernkoordinator på forhånd. Alle våre strålekilder skal være registrert både i lokal database ved NTNU og i en sentral database hos direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Det er ikke tillatt å kjøpe inn meldepliktige strålekilder (det vil si lasere klasse 4, røntgenkilder, radioaktive kilder, elektronmikroskop, elektronkanoner m.m.) før kilden er meldt inn til DSA og et meldenummer er mottatt. IES har en generell tillatelse til å bruke lasere (alle klasser), røntgenkilder, elektronmikroskop og liknende utstyr, men ikke tillatelse til bruk av radioaktive kilder, så ved behov må dette søkes om og innhentes spesielt fra DSA. Det er krav til spesiell opplæring ved all bruk av strålekilder. Kontakt: Sverre Pettersen eller Tron Arne Nilsen Dokumentasjon i laboratoriet Romkort Romkort skal først og fremst gi viktig informasjon til innsatspersonell (f.eks. brannvesen). Informasjonen på romkortene ved dørene, og en del mer informasjon, er tilgjengelig i en egen romkortdatabase. Romansvarlige har tilgang til romkortdatabasen og kan selv oppdatere romkort ved behov. Innholdet i romkortene skal sjekkes og kvitteres ut minimum en gang i året. Tiltakskort I tillegg til romkortene er det tiltakskort på dørene inn og ut av noen laboratorier. Her er det oppsummert viktig kontaktinformasjon og tiltak som skal utføres ved forskjellige hendelser. Tiltakskortene skal benyttes ved opplæring på laboratoriene, og til å bistå innsatspersonell ved hendelser på laboratoriet. Tiltakskortene skal ha en skisse av laboratoriet, og kan tas med ut til innsatspersonell for å hjelpe til med å beskrive laboratoriet og utfordringene ved en eventuell innsats. Sikkerhetsdatablad Farlige stoffer skal være registrert i stoffkartoteket. Sikkerhetsdatablad skal i tillegg være tilgjengelig i laboratoriet, i form av papirkopier eller i digital versjon med eget dedikert nettbrett. Ved behov kan man ta med papirversjonen ut av laboratoriet, for eksempel til legevakten. Risikovurdering Risikovurderinger skal utføres for all risikofylt aktivitet. Riskmanager-programmet anbefales ikke lenger brukt pga datatekniske problemer. Inntil ny digital løsning er på plass må risikovurderinger føres i f.eks regneark-skjema (xlsx). Vurderingene lagres på filkatalog for det aktuelle laboratoriet, under T:\ie\ies\teknisk\laboratorier. Det skal i tillegg finnes papirversjon i laboratoriet. Feltarbeid, reising, ekskursjoner Arbeid og studier utenfor vanlig arbeidssted må gjennomføres i henhold til NTNUs rutiner for denne type arbeid. NTNUs rutine for feltarbeid spesifiserer oppgavene til «leder for feltarbeid», «deltagere i feltarbeid» og «kontakt ved instituttet». Feltarbeidet må planlegges og risikovurderes på forhånd i samarbeid med en kontakt ved instituttet. Kontakten på instituttet skal også ha ferdig utfylte feltkort fra alle deltagerne og fungere som koordinator mellom de som arbeider i felt og instituttet ved behov.Kontakt ved instituttet kan være HMS-koordinator, teknisk leder, faggruppeleder, kontorsjef eller instituttstyrer avhengig av feltarbeidet. Ved reise til konferanser eller liknende skal vi følge NTNUs retningslinjer for reiser. Det er viktig at Instituttet har oppdatert informasjon om reiseplanen og kontaktinformasjon særlig ved reiser til utlandet. IE fakultetet har også utarbeidet en sikkerhetsinstruks for utenlandsreiser. Her er det både nyttige tips og nyttige telefonnummer som alle burde få med seg. IE fakultetet har også utviklet en rutine for studentenes hovedekskursjon. Sist oppdatert: 2022-11-30
TDT20 - Enterprise Architecture
Mappe:
Norsk
Enterprise Architecture, Smart Cities and Value-Added services Teacher: Sobah Abbas Petersen Managing very large information systems and huge amounts of data from a variety of sources require a different approach to architecture from the ones we are used to when designing a single system, often within a single enterprise. The availability and access to a variety of data, from IoT and other sources, that are produced and owned by third parties, provide new opportunities and challenges. In this course, the students will acquire a deeper understanding of Enterprise Architecture, the current trends and new and emerging concepts and solutions that have been proposed. We will focus on the role of Enterprise Architecture for cities in their transformation to collaborate with a variety of stakeholders and to provide value-added services to their citizens. Learning Goals Knowledge: The students will obtain a deeper insight into the theories and concepts in the area of Enterprise Architecture and Smart Cities. Knowledge about the creation of value-added digital services will be acquired through the example of a city as an enterprise. The wider terminology, research and standards in the field will be discussed. Competence: The students should be able to put the subject into a broader technological, business and social context in relation to the impact of data, information systems and services, in the context of a city. Learning Activities This course will be seminar-based. The syllabus will be based on a collection of scientific articles. Students will be required to read articles prior to the seminars; the seminars will be interactive sessions, with short presentation of articles by students and open discussions. Mandatory Activities Participation in seminars. The first seminar will be in September. Examination Oral examination. Syllabus – to be completed Pourzolfaghar, Z., Bastidas, V. & Helfert, M. Standardisation of enterprise architecture development for smart cities, J Knowl Econ (2019). https://doi.org/10.1007/s13132-019-00601-8 Bellman et al. "Agile Enterprise Architecture: Oxymoron or New Vision" Lampathaki et al. "Future Enterprise, A Roadmap for Sensing Enterprises". In: M. Zelm (eds.): Proceedings of the 6th Workshop on Enterprise Interoperability, Nîmes, France, 27-05-2015. http://ceur-ws.org/Vol-1414/paper9.pdf
Sette opp valg i valgweb
Mappe:
Norsk
En praktisk veiledning for valgadministratorer i NTNU eget valgsystem. English versjon: Setting up elections in valgweb Innholdsfortegnelse [-] Pålogging Tilgang for valgadministratorer Viktige hensyn Hvordan du legger inn valg Kontaktinformasjon Pålogging Logg på Valgweb For både velgere og valgadministratorer. Tilgang for valgadministratorer Dersom du skal opptre som en valgadministrator for første gang: Logg på ValgwebFra menyen > klikk Bli valgadministrator > klikk Registrer deg.Last siden på nytt: Umiddelbart deretter vil du se "Nytt valg" i menyen.Mens du oppretter valget, bruk opsjoner under fane "Tilgang" for å styre tilgang til valgetLes om Viktige hensyn (under) og melde deg på meldingskanalen for alle som jobber med valg. Viktige hensyn Før du setter opp et valg bør du være klar over at: valgsystemet blir utilgjengelig i noen dager før uttak av et nytt manntallalle valgresultater blir slettet før uttak av et nytt manntalldatabasen tømmes 20. september hver høst databasen tømmes 20. februar hver vår det blir ingen teknisk support for valg i klageperioden 20. sep - 5. okt det blir ingen teknisk support for valg i klageperioden 20. feb - 5. mars valg kan senest avsluttes én uke før nytt manntall tas ut valg kan tidligst starte én uke etter klagefristen på manntallet antall kandidater eller verv kan aldri justeres etter et valg har startetdet bør være to valgadministratorer ved hvert fakultet. Hvordan du legger inn valg Under finner du en praktisk brukerveiledning for valgadministratorer, dvs. hvordan du legger inn valg og kandidater, samt tar ut valgrapport. Last ned brukerveiledning (pdf) Hvis du som valgsadministrator vil øve deg på et testvalg, kan du logge deg på her: http://innsidatest.ntnu.no/valg(NB! test er test, så ikke glem å legge inn de ordentlige valgene i Valgweb) Kontaktinformasjon Trenger du hjelp? Valgweb teknisk støtte og administrasjon: Bruk NTNU-hjelp. For akutte feilsituasjoner bruk e-valg@it.ntnu.no Valgreglement spørsmål: Kristin Wergeland Brekke, HR- og HMS-avdelingen Reglement: NTNUs valgreglement Manntall studenter: Anette Sofie Knutsen, Avdeling for studieadministrasjon (kontakt@sa.ntnu.no) Manntall ansatte: Kristin Wergeland Brekke, HR- og HMS-avdelingenSist oppdatert 28. januar 2022. Mindre korrigeringer 23. mars 2023.
Avtaler for publisering med åpen tilgang
Mappe:
Norsk
NTNU har inngått avtaler for åpen publisering med flere akademiske forlag. Dersom du er usikker på hvilket forlag/avtale det tidsskriftet du publiserer i hører til, så kan du sjekke det i NSDs oversikt over vitenskapelige publiseringskanaler For å få dekket publiseringsavgifter i tidsskrifter/plattformer som ikke er del av disse avtalene, les mer her: NTNUs publiseringsordning English version: Agreements for Publishing Open Access Temaside om publisering | Hvordan publisere med åpen tilgang | NTNUs publiseringsordning Innholdsfortegnelse [-] American Chemical Society (ACS) Association for Computing Machinery (ACM) Cambridge University Press (CUP) Elsevier Frontiers IEEE Institute of Physics (IOP) MDPI Microbiology Society Open Library of Humanities (OLH) Oxford University Press (OUP) Public Library of Science (PLOS) Sage SciPost SCOAP3 (Sponsoring Consortium for OA Publishing in Particle Physics) Springer/Nature Taylor & Francis Wiley Kontakt Felles for alle avtaler: Korresponderende forfatter må ha tilhørighet til NTNU. I mange avtaler er også korresponderende forfattere ved St. Olavs hospital inkludert. Det er den som sender inn artikkelen til forlaget som defineres som korresponderende forfatter i avtalene. Er du eneste forfatter, regnes du automatisk som korresponderende forfatter. Oppgi NTNU som institusjon også når du evt signerer en publiseringsavtale. Disse avtalene kan f.eks omtales som ‘License Agreement’, ‘Publishing Agreement’, ‘publishing contract’. Bruk din ntnu-epost både i prosessene og i korrespondanse med forlaget, slik at du unngår tvil om tilhørighet. Velg åpen publisering dersom du blir spurt.Kontroller at forfatteravtalen du blir bedt om å signere ikke innebærer at du sier i fra deg rettighetene til artikkelen.Ved valg av lisens anbefaler NTNU Creative Commons CC BY. Dette gir best mulighet for synlighet, spredning og gjenbruk av arbeidet senere. Med mindre annet er oppgitt, sikrer dette også at du selv beholder alle rettighetene til artikkelen. Les mer om hvilke lisenser som er godtatt av Norges forskningsråd (PDF-fil). American Chemical Society (ACS) Avtalens varighet1.1.2024 – 31.12.2024Avtalen omfatterPubliseringsavgifter (APC) og lesetilgang for NTNU. Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU.Artikkeltyper dekketFagfellevurderte artikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY.Hva må du gjøre?Oppgi NTNU som institusjon gjennom ACS sin publiseringsprosess (PDF). Bruk din ntnu.no-epostadresse.Tidsskrifter inkludertAlle abonnements- og OA-tidsskrifter fra ACS (Excel-fil)Annen informasjonMer informasjon på ACS sine nettsider og openscience.no Association for Computing Machinery (ACM) Avtalens varighet1.1.2022 - 31.12.2024Avtalen omfatterPubliseringsavgifter (APC) og lesetilgang for NTNU og St. Olavs hospital.Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU eller St. Olavs hospital.Artikkeltyper dekketFagfellevurderte artikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY.Hva må du gjøre?Tilhørighet bestemmes ved sjekk av epost-domene. Bruk din ntnu.no-eller stolav.no-epostadresse ved innsending av manuskript til forlaget.Tidsskrifter inkludertForlagets egne tidsskrifter og 'conference proceedings'Annen informasjonMer informasjon på openscience.no Cambridge University Press (CUP) Avtalens varighet1.1.2024 – 31.12.2024Avtalen omfatterPubliseringsavgifter (APC) og lesetilgang for NTNU og St. Olavs hospital.Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU eller St. Olavs hospital.Artikkeltyper dekketFagfellevurderte artikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden (‘Research articles’, ‘Review articles’ og ‘Rapid Communications’).Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY er anbefalt. Forlaget tilbyr også andre lisenser, men disse er ikke godkjent under Plan S og/eller de nye kontraktene til Norges forskningsråd.Hva må du gjøre?Oppgi NTNU eller St. Olavs hospital som institusjon gjennom CUP sin publiseringsprosess (PowerPoint-fil). Bruk din ntnu.no- eller stolav.no-epostadresse. Velg åpen publisering når du signerer ‘Author publishing agreement’.Tidsskrifter inkludertCa 340 abonnements- og 45 OA-tidsskrifter fra CUPAnnen informasjonMer informasjon på CUP sine nettsider og openscience.no Elsevier Avtalens varighet1.1.2022-31.12.2024Avtalen omfatterPubliseringsavgifter (APC) og lesetilgang for NTNU og St. Olavs hospital i forlagets abonementstidsskrifter. Publiseringsavgifter (APC) for NTNU i forlagets OA-tidsskrifter. Evt avgifter for innsending av artikler, såkalte ‘Submission fees’, dekkes også av avtalen.Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU eller St. Olavs hospital (abonnementstidsskrifter). Korresponderende forfattere tilknyttet NTNU (OA-tidsskrifter).Artikkeltyper dekketFagfellevurderte forskningsartikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY er anbefalt. Forlaget tilbyr også andre lisenser, men disse er ikke godkjent under Plan S og/eller de nye kontraktene til Norges forskningsrådHva må du gjøre?Oppgi NTNU eller St. Olavs hospital som institusjon gjennom Elsevier sin publiseringsprosess (power-point-fil). Bruk din ntnu.no- eller stolav.no-epostadresse.Tidsskrifter inkludertca 1 860 abonnementstidsskrifter og ca 570 OA-tidsskrifter fra Elsevier (Excel-fil)Annen informasjonMer informasjon finnes på Elsevier sine nettsider og på openscience.no. Frontiers Avtalens varighet1.1.2023 – 31.12.2024Avtalen omfatterPubliseringsavgifter (APC) for NTNU.Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU.Artikkeltyper dekketArtikkeltype A og B (se under 'Article types') som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY.Hva må du gjøre?Oppgi NTNU som institusjonstilhørighet og ‘payer’ i feltet ‘Frontiers Institutional Members’ ved innsending av manuskriptet. Bruk din ntnu.no-epostadresse.Tidsskrifter inkludertAlle tidsskrifter fra FrontiersAnnen informasjonMer informasjon finnes på Frontiers sine nettsider og på openscience.no. IEEE Avtalens varighet1.3.2022 - 31.12.2024Avtalen omfatterPubliseringsavgifter (APC) for NTNU.Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU.Artikkeltyper dekketFagfellevurderte artikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BYHva må du gjøre?Oppgi NTNU som institusjon gjennom IEEE sin publiseringsprosess. Bruk din ntnu.no-epostadresse.Tidsskrifter inkludertIEEE Access og resten av forlagets OA-tidsskrifterAnnen informasjon Mer informasjon på IEEE sine nettsider. Institute of Physics (IOP) Avtalens varighet1.1.2024 - 31.12.2024Avtalen omfatterPubliseringsavgifter (APC) og lesetilgang for NTNU.Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU.Artikkeltyper dekketFagfellevurderte artikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BYHva må du gjøre?Oppgi NTNU som institusjon gjennom IOP sin publiseringsprosess. Bruk din ntnu.no-epostadresse.Tidsskrifter inkludertTittelliste for publisering.Annen informasjon Mer informasjon på IOP sine nettsider og openscience.no. MDPI Avtalens varighet1.6.2023 – 31.12.2024Avtalen omfatterPubliseringsavgifter (APC) for NTNU.Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU.Artikkeltyper dekketFagfellevurderte forskningsartikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden (‘Research paper’).Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY.Hva må du gjøre?Bruk din ntnu.no-epostadresse og velg NTNU under Institutional Open Access Program (IOAP) ved innsending av manuskript til forlaget.Tidsskrifter inkludertAlle tidsskrifter fra MDPI.Annen informasjonMer informasjon finnes på MDPI sine nettsider og openscience.no Microbiology Society Avtalens varighet1.1.2023 – 31.12.2024Avtalen omfatterPubliseringsavgifter (APC) og lesetilgang for NTNU og St. Olavs hospital.Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU eller St. Olavs hospital.Artikkeltyper dekketFagfellevurderte forskningsartikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY.Hva må du gjøre?Bruk din ntnu.no- eller stolav.no-epostadresse ved innsending av artikkel til forlaget.Tidsskrifter inkludertAlle tidsskrifter fra Microbiology Society.Annen informasjonMer informasjon finnes på Microbiology Society sine nettsider Open Library of Humanities (OLH) Avtalens varighet1.1.2023-31.12.2024Avtalen omfatterMedlemsavgift. Medlemsavgiften skal dekke publiseringskostnadene til deltagende tidsskrifter.Kvalifiserte forfattereAlle forfattere.Artikkeltyper dekketAlle artikler.Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY er anbefalt.Hva må du gjøre? Tidsskrifter inkludertAlle tidsskrifter på OLH-plattformenAnnen informasjonMer informasjon finnes på OLH sine nettsider og openscience.no Oxford University Press (OUP) Avtalens varighet1.1.2024 – 31.12.2024Avtalen omfatterPubliseringsavgifter (APC) og lesetilgang for NTNU og St. Olavs hospital.Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU eller St. Olavs hospital.Artikkeltyper dekketFagfellevurderte forskningsartikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY er anbefalt.Hva må du gjøre?I OUP sin publiseringsprosess (PDF-fil) må du velge ‘Norwegian institutions (UNIT members)’ under 'Open Access Prepayment Account’. Bruk din ntnu.no- eller stolav.no-epostadresse. NTNU eller St. Olavs hospital skal fortsatt stå som din tilknytning i selve artikkelen. Tidsskrifter inkludertAbonnementstidsskrifter fra OUP (Excel-fil) Tidsskrift merket med "par" er tidsskrift hvor man både kan publisere og lese via avtalen.Annen informasjonMer informasjon finnes på OUP sine nettsider og openscience.no Public Library of Science (PLOS) Avtalens varighet1.4.2022 – 31.12.2024Avtalen omfatterMedlemsavgift og publiseringsavgifter (APC) for NTNU.Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU.Artikkeltyper dekketFagfellevurderte artikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY.Hva må du gjøre?Oppgi NTNU som institusjon ved innsending av manuskript (der de spør om institusjonell finansiering). For tidsskriftene Biology, Medicine og Sustainability and Transformation, se egen beskrivelse (Google-presentasjon). Bruk din ntnu.no-epostadresse. Tidsskrifter inkludertAlle tidsskrifter fra PLOSAnnen informasjonMer informasjon finnes på PLOS sine nettsider Sage Avtalens varighet1.1.2024 – 31.12.2024Avtalen omfatterPubliseringsavgifter (APC) og lesetilgang for NTNU og St. Olavs hospital i forlagets abonementstidsskrifter. Publiseringsavgifter (APC) for NTNU i forlagets OA-tidsskrifter.Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU eller St. Olavs hospital (abonnementstidsskrifter).Korresponderende forfattere tilknyttet NTNU (OA-tidsskrifter).Artikkeltyper dekketFagfellevurderte artikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY er anbefalt.Hva må du gjøre?Oppgi NTNU eller St. Olavs hospital som institusjon gjennom Sage sin publiseringsprosess (PowerPoint-fil). Bruk din ntnu.no- eller stolav.no-epostadresse.I løpet av publiseringsprosessen vil Sage gjøre deg oppmerksom på muligheten for å publisere åpent tilgjengelig uten ekstra kostnader. Velg da åpen publisering.Tidsskrifter inkludertCa 875 abonnementstidsskrifter og ca 170 OA-tidsskrifter fra Sage (Excel-fil)Annen informasjonMer informasjon finnes på Sage sine nettsider og openscience.no SciPost Avtalens varighet1.1.2023 - 31.12.2024Avtalen omfatterMedlemsavgift. Medlemsavgiften skal dekke publiseringskostnadene til deltagende tidsskrifter.Kvalifiserte forfattereAlle forfattere.Artikkeltyper dekketAlle artikler.Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY.Hva må du gjøre? Tidsskrifter inkludert13 tidsskrifter fra SciPostAnnen informasjonMer informasjon finnes på opencience.no SCOAP3 (Sponsoring Consortium for OA Publishing in Particle Physics) Avtalens varighet1.1.2022-31.12.2024Avtalen omfatterMedlemsavgift. Medlemsavgiften skal dekke publiseringskostnadene til deltagende tidsskrifter.Kvalifiserte forfattereAlle forfattere.Artikkeltyper dekketAlle artikler.Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY er anbefalt.Hva må du gjøre? Tidsskrifter inkludert11 tidsskrifter innen 'high energy physics'Annen informasjonMer informasjon finnes på SCOAP3 sine nettsider Springer/Nature Avtalens varighet1.2.2024 – 31.12.2024Avtalen omfatterPubliseringsavgifter (APC) for NTNU og St. Olavs hospital. Publiseringsavgifter (APC) for NTNU i SpringerOpen (inkl BioMed Central), Nature- og Palgrave-tidsskrifter.Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU eller St. Olavs hospital. Korresponderende forfattere tilknyttet NTNU (OA-tidsskrifter).Artikkeltyper dekketFagfellevurderte forskningsartikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden.Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY er anbefalt. Forlaget tilbyr også andre lisenser, men disse er ikke godkjent under Plan S og/eller de nye kontraktene til Norges forskningsråd.Hva må du gjøre?Oppgi NTNU eller St. Olavs hospital som institusjon gjennom Springer sin publiseringsprosess (PowerPoint-fil). Bruk din ntnu.no- eller stolav.no-epostadresse.Tidsskrifter inkludertCa 2 170 abonnementstidsskrifter fra Springer Nature og ca 600 OA-tidsskrifter fra forlagetAnnen informasjonMer informasjon finnes på Springer sine nettsider og openscience.no Taylor & Francis Avtalens varighet1.1.2024 – 31.12.2024Avtalen omfatterPubliseringsavgifter (APC) og lesetilgang for NTNU og St. Olavs hospital i forlagets abonnementstidsskrifter. Publiseringsavgifter (APC) for NTNU i forlagets OA-tidsskrifter.Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU eller St. Olavs hospital (abonnementstidsskrifter).Korresponderende forfattere tilknyttet NTNU (OA-tidsskrifter).Artikkeltyper dekketFagfellevurderte forskningsartikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden (‘Original research articles’).Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY er anbefalt. Forlaget tilbyr også andre lisenser, men disse er ikke godkjent under Plan S og/eller de nye kontraktene til Norges forskningsråd.Hva må du gjøre?Oppgi NTNU eller St. Olavs hospital som institusjon gjennom T&F sin publiseringsprosess. Bruk din ntnu.no- eller stolav.no-epostadresse.Tidsskrifter inkludertAbonnementstidsskrifter fra T&F (Excel-fil)OA-tidsskrifter fra T&F (Excel-fil)Annen informasjonMer informasjon finnes på T&F sine nettsider og openscience.no Wiley Avtalens varighet1.1.2024 – 31.12.2024Avtalen omfatterPubliseringsavgifter (APC) og lesetilgang for NTNU og St. Olavs hospital i forlagets abonnementstidsskrifter.Publiseringsavgifter (APC) for NTNU i Wileys og Hindawis OA-tidsskrifter.Kvalifiserte forfattereKorresponderende forfattere tilknyttet NTNU eller St. Olavs hospital (abonnementstidsskrifter).Artikkeltyper dekketFagfellevurderte forskningsartikler som er akseptert for publisering innenfor avtaleperioden (‘primary research’ eller ‘review article’). Tilgjengelige lisenserCreative Commons CC BY er anbefalt. Forlaget tilbyr også andre lisenser, men disse er ikke godkjent under Plan S og/eller de nye kontraktene til Norges forskningsråd. Hva må du gjøre?Oppgi NTNU eller St. Olavs hospital som institusjon og bruk din ntnu.no- eller stolav.no-epostadresse gjennom Wileys publiseringsprosess (PDF-fil). Tidsskrifter inkludertWileys abonnementstidsskrifter (Excel-fil) og Wiley og Hindawis OA-tidsskrifter (Excel-fil)Annen informasjonMer informasjon finnes på Wileys nettsider og openscience.no Kontakt Bibliotekets publiseringsgruppe - hvis du har spørsmål om avtalene eller trenger hjelp med å publisere Open AccessDitt lokale bibliotek - hvis du har andre spørsmålFølg vår kanal på Innsida - Nytt fra Universitetsbiblioteket
Prosessforbedring - mer informasjon
Mappe:
Norsk
Her finner du en utvidet samling av anbefalt lesestoff og andre ressurser for deg som skal jobbe med endringsprosesser, prosessforbedring eller arbeidsflyt. For grunnleggende informasjon om metodikk se hovedsiden om prosessforbedring. Innholdsfortegnelse [-] Anbefalt lesestoff Andre ressurser Anbefalte e-ressurser Korte youtube-videoer Lengre webinar, tekster og samlesider Andre universitet Anbefalt lesestoff Hvis du skal lese én bok om prosessforbedring: Modig, N. og P. Åhlström (2011): //Dette er lean.// Rheologica PublishingOm lean i Norge, i offentlig sektor og i tjenesteproduksjon: Aune, K. og M. Holmemo (2014): "Lean i tjenesteytende virksomhet" i Rolfsen, M. (red.) Lean blir norsk. Fagbokforlaget Andre ressurser Rolfsen, M. (red.) (2014): Lean blir norsk. FagbokforlagetIden, J. (2005): Prosessutvikling. Håndbok i modellering og analyse av prosesser. Akademika forlag, TrondheimRother, M and J. Shook (1999): //Learning to see - value stream mapping to create value and eliminate muda//. Gray, D, Brown, S. og Macanufo, J.: Gamestorming. A Playbook for Innovators, Rulebreakers, and Changemakers. O'Reilly Media.Seddon, John: Systems Thinking in The Public Sector, Triarchy PressProsesshåndbok for økonomiavd. - delt av Gry-Lene Johansen (Revidert utgave mars 2017) Anbefalte e-ressurser Korte youtube-videoer Effektivitetsparadokset - TEDx med Niklas Modig om hvorfor ressurseffektivitet og silotenkning skaper kø og flaskehalser, mens kundefokus og flyteffektivitet både øker måloppnåelsen og reduserer ressursbrukAn introduction to lean thinking - Kort informasjonsvideo fra Washington State som presenterer hovedtrekkene i prosessutvikling (lean) anvendt på offentlig forvaltningTact time, cycle time, lead time - Video om de ulike nøkkelbegrepene for flyt og hvordan arbeidet kan organiseres for å oppnå god flytHow to sustain lean initiatives in the public sector - Intervju med Zoe Radnor om lavthengende frukt vs offentlige organisasjoners evne til å bruke kunde- og prosessperspektivet til å hente de større gevinstene Lengre webinar, tekster og samlesider Value stream and process mapping: when you opt for each - webinarWikipedia om BPM - Business process managementhttp://www.squawkpoint.com/ Blogg om operasjonsanalyse, prosessforbedring og medarbeidermedvirkningPennington, Randy: Make change work (les åpen e-bok) Andre universitet Prosessforbedring har nådd universiteter ellers i Norge og resten av Europa. Her er noen gode lenker til kolleger i inn- og utland: Forbedringsprosessene ved UiT - Norges arktiske universitetProcesskontoret, Lunds Universitet. Her finner du bl.a deres prosesshåndbok som beskriver hvordan de jobber med prosessforbedringStrathclyde Continuous Improvement Team - University of Strathclyde, GlasgowDet finnes også et eget nettverk for Lean in Higher Education som er verdt å sjekke ut: Lean HE
Logge på med terminalklient
Mappe:
Norsk
Logge seg på NTNU med terminalklient En terminalklient ser ut som Windows kommandolinjevindu. Du får et kommandoprompt som du kan skrive kommandoer i. NTNU har to steder man kan logge seg på med terminalklient: "login.stud.ntnu.no" og "login.ansatt.ntnu.no". Du blir logget på en Linux-maskin og får tilgang til filene på hjemmeområdet og webområdet ditt. PuTTY: en terminalklient for Windows Du kan laste ned PuTTY herfra: http://www.chiark.greenend.org.uk/sgtatham/putty/download.html Velg programmet "putty.exe". Programmet installerer seg ikke: du finner det ikke på "Alle programmer"- menyen el. Det legger seg bare i Nedlastinger-mappa di. Du kan starte det ved å klikke på det der. (Hvis du vil, kan du selvfølgelig flytte det til en egen mappe i C:\Programfiler (x86), og lage en snarvei fra startmenyen.) Når du starter programmet får du dette skjermbildet: Fyll ut "Host Name (or IP address) med "login.stud.ntnu.no" eller "login.ansatt.ntnu.no". Velg SSH som "Connection type". Dette kan du lagre ved å trykke på Save. Når du trykker på "Open", åpner det seg et simpelt terminalvindu, som spør etter brukernavn, og når du har skrevet det og trykt Enter, spørres du om passord: Du blir så ønsket velkommen til en eller annen linux-maskin og får et kommandoprompt, som i dette tilfellet er lynx:$ Her kan du skrive "dir" for å se filene dine. De filene du ser er de som under Windows framstår som hjemmeområdet ditt, vanligvis M:Men siden du nå er i en linux-terminal, får du mer filinfo ved å skrive "ls -la": (Siden jeg aldri har brukt dette diskområdet, har jeg ingen filer, bare noen standardmapper. Men vi legger merke til at det fins en lenke tilweb-området mitt på folk: "public_html -> /web/folk/olavgun". Siden jeg har en veldig gammel og ubrukt studentkonto, er det mulig at duikke har noen slik lenke. Det spiller ingen rolle.)På kommandolinjen skriver du nå "cd /web/folk/<ditt-brukernavn>". Du er da kommet til web-området ditt, og kan sette i gang med det som erbeskrevet i artikkelen om passordbeskyttelse av deler av nettside. For å avslutte skriver du "exit" på kommandolinjen: du kobles fra og PuTTY lukker seg. Linux: Bruke SSH i f.eks. Gnome-Terminal I et terminalvindu skriver du på kommandolinjen: "ssh <ditt-brukernavn>@login.ansatt.ntnu.no", og oppgir passord når du blir spurt om det. Se forøvrig under Windows ovenfor.
Blackboard på NV-fakultetet
Mappe:
Norsk
Go to English version Bakgrunn Blackboard Learn (Bb) er fra høsten 2017 det nye e-læringssystemet (ELS) for studenter og faglærere ved NTNU, og erstatter da It’s Learning og Fronter. Fra høsten 2017 skal alle emner bruke Blackboard som e-læringssystem ved NV-fakultetet. It’s Learning og Fronter ble stengt for ansatte og studenter 15. juli. Ser du etter noe annet? Gå til temaside for ansatte om Blackboard Innholdsfortegnelse [-] Bakgrunn Kursing på NV-fakultetet E-læringsressurser og "sandkasse" NV-fakultetet: Brukerstøtte Fakultetets kjerneteam Instituttets hjelpelærer Instituttkonsulenter Tilgjengelige ressurser Brukerveiledning for studentassistenter Kom i gang med emnedesign NV-fakultetet: Mellomlagring av data Kursing på NV-fakultetet Kurs i Blackboard blir satt opp basert på innmeldte behov. Si ifra til studiekonsulenten ved ditt institutt eller Ida Johanne Ulseth ved fakultetet hvis du ønsker kurs. Husk å oppgi hvilket tema du vil lære mer om.I tillegg til instruksjonene som allerede finnes på innsida, har det nå også blitt lagt ut et digitalt grunnkurs samme sted. Grunnkurset består av 9 korte youtube videoer (1-4 min per video). Det forutsettes at disse, eller tilsvarende kursing, er gjennomført før deltagelse på kurs. E-læringsressurser og "sandkasse" Det finnes gode ressurser for å utforske og å lære seg nye funksjoner i Blackboard. Hvert institutt har sin egen «sandkasse» for utprøving og ulike digitale hjelperessurser er tilgjengelige på innsida, i BB1001 og på Blackboards egne hjelpesider. All informasjon om e-læring og test-rom finner du på https://i.ntnu.no/bb. NV-fakultetet: Brukerstøtte Det er Orakeltjenesten som er førstelinje for alle studenter og ansatte ved NTNU. Det er en egen nettside som heter «Blackboard – hjelp for ansatte». Om du har spørsmål angående tilganger til emnerom og språk er det instituttkonsulenten ved det enkelte institutt som kan hjelpe deg med dette. Blackboard henter informasjon fra det studieadministrative systemet «FS» flere ganger om dagen. Fakultetets ressurspersoner har ansvaret for å følge opp bestemte institutt og vil kunne fungere som begrenset brukerstøtte til disse instituttene, så lenge etterspørselen ikke overskriver avsatte ressurser. Sammen med hjelpelærer ved det enkelte institutt, hjelper man vitenskapelige med spørsmål og oppfølging etter behov. Det legges opp til brukerstøtte via mail og telefon for emneansvarlige ved institutt for biologiske fag i Ålesund. Ta kontakt med din kontaktperson i kjerneteamet på fakultetet om du har spørsmål. Fakultetets kjerneteam IKP, IFY, IBA og IMT – Postdoktor Mari Helene Farstad IBT, IBI, IKJ og IBF – Stipendiat Anne Ilse Maria Vogel Instituttets hjelpelærer For å kunne tilby den enkelte faglærer god støtte i oppstartsfasen av det nye systemet, har instituttene utnevnt en hjelplærer (tutor). Mange av hjelpelærerne har erfaring med bruk av Blackboard. Oppgaver som «hjelpelærer» kan bistå med: Vise egne kolleger hvordan de bruker systemetBistå under opplæring og svare på spørsmål fra kolleger Bistå fakultetet med å tilpasse kursopplegg til instituttetDelta på instituttets kursdag som støtte Fasilitere/organisere erfaringsdeling og god praksis mellom kolleger på eget instituttPerioden er satt fra 1. mars 2017-1. mars 2018. Hjelpelærere har maks tre timer per uke til dette arbeidet. Hjelpelærere Institutt for biologi – Professor Jonathan WrightInstitutt for biologiske fag Ålesund – Universitetslektor Sahar Olsen Institutt for bioteknologi og matvitenskap – Stipendiat Anne Ilse Vogel Institutt for bioingeniørfag – Førstelektor Eli KjøbliInstitutt for fysikk – Stipendiat Jonas Blomberg Ghini og Førsteamanuensis Jon Andreas Støvneng Institutt for kjemi – Professor Bjørn Hafskjold Institutt for kjemisk prosessteknologi – Førsteamanuensis Jia Yang Institutt for materialteknologi – Kalvskinnet: Avdelingsingeniør Ingrid Naterstad Haugen, Gløshaugen: Professor Kjell Wiik, Instituttkonsulent Aina SæterliHvem har vært med i pilotfase 2 i Blakcboard Learn på mitt institutt?Se oversikt over deltagere. Instituttkonsulenter Om du har spørsmål angående tilganger til emnerom og språk er det instituttkonsulenten ved det enkelte institutt som kan hjelpe deg med dette. Institutt for biologi – Førstekonsulent Ingunn YttersianInstitutt for biologiske fag (Ålesund) – Førstekonsulent Toril Helene MolnesInstitutt for bioingeniørfag – Studiekonsulent Mari Elden (Kalvskinnet)Institutt for bioteknologi og matvitenskap – Rådgiver Jo Esten Hafsmo (for realfags- og siv.ing. emner)Institutt for bioteknologi og matvitenskap – Studiekonsulent Mari Elden (for emner tilknyttet profesjonsbachelor mm.)Institutt for fysikk – Rådgiver Peder Brenne og Førstekonsulent Bjørn F. SyvertsenInstitutt for kjemi – Studiekonsulent Sigurd Madsen (inntil videre)Institutt for kjemisk prosessteknologi – Studieveileder Hege JohannessenInstitutt for materialteknologi – Konsulent Camilla Grønli (for siv. Ing. Emner)Institutt for materialteknologi – Konsulent Suzan Bulduk (for emner tilknyttet profesjonsbachelor mm. Kalvskinnet) Tilgjengelige ressurser All informasjon finner du på Blackboard – hjelp for ansatte NB! Nano-kurs er korte instruksjonsvideoer fra A-Z med Blackboard Demontrasjonskurset “BB1001 – Course design in Blackboard” Tilgang får du via å logge inn med Feide-pålogging, gå til “Hjem”-fanen og meld deg opp til kurset Informasjonsmateriell til studenter Pilot emnene fra fase 1 og fase 2 ved NV-fakultetet “Sandkasse” (testing rom) for the fakultetet Workshop og kurs som sentral prosjektgruppe holder, annonseres via kursportalen Brukerveiledning for studentassistenter Se egen brukerveiledning for stud.asser (pdf) Kom i gang med emnedesign Ved pålogging til Blackboard vil man finne en påmeldingslenke ”Meld deg på!” til et ressursemne for ansatte i "NTNU: BB1001 – Emnedesign i Blackboard". Inne i "BB1001" finnes ytterligere opplæringsressurser og et diskusjonsforum der man kan dele erfaringer med andre. Dette ressursemnet vil erstatte "Pilotnettverket i Bb" fra 1. mars 2017. NV-fakultetet: Mellomlagring av data NV fakultetet lager én løsning for alle institutt, med mellomlagring på server kategorisert i instituttvisemapper med en undermappe for hvert emne. Løsning for lagringMappe for arkivering av dokumenter er opprett og tilgjengelig på: T:\nv\alle\eLS\itslearning-arkiv eller file://felles.ansatt.ntnu.no/ntnu/nv/alle/itslearning-arkiv/(for de som ikke har T: på sin PC) Mappa er skrivbar for alle personer tilknyttet NV-fakultetet
Fakultetenes varslingsmottak - studentsaker
Mappe:
Norsk
Se også: Temaside Si fra | Varsling | Mobbing og trakasseringSee also: Speak up! | Whistleblowing | Harassment and conflict Innholdsfortegnelse [-] Vil du snakke med noen før du varsler? Fakultetenes varslingsmottak Fakultet for arkitektur og design (AD) Det humanistiske fakultet (HF) Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) Fakultet for naturvitenskap (NV) Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) Fakultet for økonomi (ØK) Resources in English Kontakt Alle fakultetene har etablert varslingsmottak som skal bistå i håndtering og oppfølging av varslingssaker som gjelder mobbing og trakassering i partsrelasjonen student-student. Vil du snakke med noen før du varsler? Det er alltid lurt å snakke med noen før du bestemmer deg for å varsle. Både for å få diskutert saken, og få råd om hvordan du kan håndtere saken videre. Både NTNU og Studentsamskipnaden har samtalepartnere du kan be om en fortrolig samtale med: StudieveilederStudentombudetSit samtaletilbudSit psykologtjenesteStudentpresteneStudenthumanistHar du bestemt deg for å varsle, kan du gjøre det her. Send inn varsel Les mer om hvordan du varsler. Fakultetenes varslingsmottak Fakultetene har lokale varslingsmottak som er etablert for å håndtere varslingssaker som gjelder mobbing og trakassering mellom studenter (partsrelasjon student-student). Sakene håndteres i tråd med NTNUs retningslinjer for fakultetenes håndtering av varslingssaker (pdf).Du kan også ta kontakt direkte med disse dersom du har bestemt deg for å varsle: Fakultet for arkitektur og design (AD) Kjersti Møller, seniorrådgiver utdanningGunhild Sekkenes Hatlen, seksjonssjef utdanning Det humanistiske fakultet (HF) Ina Therese Sørdahl, HMS-koordinatorCaroline Nilstad, rådgiverLars Espen Bjørgum, seniorrådgiver utdanningHege T. Kissten, seksjonssjef fakultetsadministrasjonAnne Marit Skancke, seksjonssjef utdanning Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) Cathrine Haugan Grønvik, seksjonssjef HRTerje Brekke, nestleder utdanningVegard Rønning, seksjonssjef utdanning Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) Eva Terese Voldhagen, seksjonssjef HRRoar Eriksen, seniorrådgiver HMSAnders Buhaug, seksjonssjef utdanning Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) Ingrid Ofstad Dahl, rådgiverBernt Nicolai Særsten, rådgiverHanne Almås, seksjonssjef utdanning Fakultet for naturvitenskap (NV) Peder Kristian Brenne, rådgiver læringsmiljøJon Husjord, seksjonssjef utdanningJulie Elisa Wang, rådgiver HRTrude Ringseth, seksjonssjef HR/HMS Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) Ingvill Aune, seniorrådgiver studieseksjonLinda Fredriksen, seksjonssjef utdanningThomas Vikestad Kalvik, seniorrådgiver utdanning Fakultet for økonomi (ØK) Hege Barreth Jacobsen, ansvarlig kvalitetsmeldingsprosessSvein Olav Antonsen, HMS-koordinator HRGunnar Bendheim, seksjonssjef utdanning Resources in English WhistleblowingGuide for Faculty Notification Reception Units (pdf) Kontakt Har du spørsmål til innholdet på denne siden, ta kontakt med Marit Svendsen i Avdeling for utdanningskvalitet.
Viser 41 - 60.
← Første
Forrige
Flere