Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Praksis for helseutdanninger Gjøvik
Mappe:
Norsk
Helseutdanningene ved NTNU i Gjøvik (IHG) har praksis i utdanningene. Her er informasjon og regelverk som du som student må forholde deg til. Se også: Generell informasjon om praksisstudierRetningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudierInnholdsfortegnelse [-] Politiattest Skikkethetsvurdering Taushetserklæring Semesterplan/årsplan 2023–2024 2024–2025 Økonomisk støtte for ekstra reiseutgifter/boutgifter under praksis Geografisk særtildeling av studiested ved praksisstudier Samarbeidsavtaler Politiattest For studier ved NTNU der det er praksis eller ferdighetstrening og der studenten slik kan komme i kontakt med mindreårige eller andre svake grupper kreves. Les mer om politiattest Skikkethetsvurdering En skikkethetsvurdering innebærer at NTNU foretar en løpende vurdering av studentens faglige og personlige forutsetning for å kunne fungere som lærer eller helse- og sosialpersonell. Mer om skikkethetsvurdering Taushetserklæring Ifølge Lov om universitet og høyskoler § 4-6 har "En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for". Alle studenter må derfor underskrive fakultetets taushetserklæring ved oppstart, og ofte må man også underskrive taushetserklæring på det aktuelle praksisstedet. Semesterplan/årsplan 2023–2024 Årsplan Bachelor i sykepleie 2023-2024 (pdf) Årsplan Bachelor i radiografi 2023-2024 (pdf) Årsplan Bachelor i ergoterapi 2023-2024 (pdf) Årsplan Bachelor i paramedisin 2023-2024 (pdf) 2024–2025 Årsplan Bachelor i sykepleie 2024–2025 (pdf)Årsplan Bachelor i radiografi 2024–2025 (pdf)Årsplan Bachelor i ergoterapi 2024–2025 (pdf)Årsplan Bachelor i paramedisin 2024–2025 (pdf) Økonomisk støtte for ekstra reiseutgifter/boutgifter under praksis Som følge av at en del praksissteder er plassert utenfor nærområdet til ditt campus må du som student påregne utgifter til reise og eventuelt hybel. Det er mulig å søke om økonomisk støtte for å få dekket noen av disse utgiftene i etterkant. Dokumentasjon må foreligge. Søknadsskjema finner du i Retningslinjer for økonomisk støtte under praksisstudier ved MH. Geografisk særtildeling av studiested ved praksisstudier Søknadsskjema finner du i Retningslinjer for geografisk særplass under praksisstudier. Søknadsfrister for studenter ved NTNU i Gjøvik: 1. oktober for praksis i vårsemesteret og 1. mars for praksis i høstsemesteret. Samarbeidsavtaler Strategisk samarbeidsavtale mellom Sykehuset Innlandet og NTNUVedlegg til avtalen: Avtale om gjennomføring av praksisstudierAvtale om juridiske forholdSæravtaler om praksis i kommuner og private aktører
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Skjema for søknad særtildeling av studiested i veiledet praksis.doc
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
sak 15-00289 Særavtale om praksis i kommunen for studenter i ergoterapiutdanning ved HIG_revidert.pdf
Opprykk til professor
Mappe:
Norsk
Førsteamanuenser i 50% stilling eller mer kan søke om personlig opprykk til professor etter kompetanse. English version - Promotion to full professor Samleside om ansettelsesforhold |Sider merket med ansettelse Innholdsfortegnelse [-] Krav til søker Dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse Tips til søkere om dokumentasjon av kompetanse Reglement Frist Skjemaer Fakultet for arkitektur og design Fakultet for medisin og helsevitenskap Det humanistiske fakultet Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk Fakultet for ingeniørvitenskap Fakultet for naturvitenskap Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Fakultet for økonomi NTNU Vitenskapsmuseet Kvalifiseringsstipend for kvinner Krav til søker Disse kravene styres av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Søker må ha tiltrådt fast stilling som førsteamanuensis i minst 50 % stilling ved universitet eller høgskole.Det kan bare søkes om opprykk innenfor det fag søkeren er ansatt (§ 2-2 (2)).Søker som ikke har være bedømt for professorkompetanse ved egen institusjon i løpet av de to siste år, har krav på å få sin kompetanse bedømt. Toårsregelen gjelder fra søknadsfristen for opprykk eller for utlyst stilling. Der hvor institusjonen ikke har fastsatt søknadsfrist gjelder toårsregelen fra søknad er mottatt (§2-2(6)).Dersom det har vært utlyst professorstilling innen vedkommendes spesialitet ved egen institusjon i løpet av de siste to år, gjelder toårsfristen fra søknadstidspunkt for denne stillingen (§2-2(6)).Du vil bli vurdert ut ifra din dokumenterte vitenskapelige/kunstnerlige og utdanningsfaglige kompetanse. Dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse I tillegg til de krav til grunnleggende kompetanse for undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå som er gitt til stilling som førsteamanuensis, skal det dokumenteres: Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid.Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis på master/ ph.d.- nivå.Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskap.Den utdanningsfaglige kompetansen skal dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling som skal bestå av en dokumentasjonsdel og en refleksjonsdel. Dokumentasjonsdelen viser frem søkerens gjennomførte kurs og opplæring som har relevans for undervisning og synliggjør søkerens undervisnings- og veiledningserfaring. Eksempler på dokumentasjon kan være emne- og studieplaner, pedagogiske utviklingsarbeider, evalueringer av undervisning, eksempler på oppgaver søkeren har veiledet og eventuelt søkerens vitenskapelige arbeider knyttet til undervisning og læring. Refleksjonsdelen viser søkerens utvikling over tid og refleksjoner over egen praksis, undervisnings- og læringssyn og planer for videre utvikling. NTNUs kriterier for utdanningsfaglig kompetanse (pdf): Deltakelse i kurs og opplæringRoller i høyere utdanningUndervisnings- og veiledningserfaringUtdanningsfaglige bidragKritisk refleksjonUtdanningsfaglig utvikling over tidUndervisningssynFor professor forventes det at kriteriene 3, 4, 5 og 6 oppfylles i høyere grad enn førsteamanuensis. Tips til søkere om dokumentasjon av kompetanse Det anbefales å sette seg godt inn i fakultetenes veiledning til bedømmelseskomiteene og andre retningslinjer som måtte gjelde for søkerens fagområde. NTNU skal følge opp DORA erklæringen og CoARA forpliktelsene om: ansvarlig vurdering av forskning basert på forskningens kvalitet og utnyttelse, herunder ansvarlig bruk av kvantitative indikatorer, og anerkjennelse av en større bredde av faglige bidrag til forskning og til universitetets samfunnsoppdrag. DORA og CoARA innebærer ingen endring i kravene til opprykk, men det forventes at bedømmelseskomiteene følger disse prinsippene. For søkere er UHR NOR-CAM et anbefalt verktøy for kompetanse og karriereutvikling ved NTNU, med gode tips om dokumentasjon av kompetanse og til søkers beskrivelse av relevante faglige bidrag og resultater. På tilsvarende måte viser NTNUs personalreglement for undervisnings- og forskerstillinger til DORA, CoARA og NOR-CAM i forbindelse med bedømmelse av søkere til undervisnings- og forskerstillinger. Reglement Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger/Regulations concerning appointment and promotion to teaching and research posts (pdf).Forskriften beskriver innhold i søknaden, fremgangsmåte og kriterier i kapittel 2, § 2-2.Utfyllende bestemmelser til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillingerKriterier utdanningsfaglig kompetanse (vedlegg 1)Museumsfaglig formidlingskompetanse og kunstnerisk formidlingskompetanse (vedlegg 2) Frist Fristen for å søke settes av hvert fakultet, eventuelt i samarbeid med søsterfakultet. Skjemaer Fakultet for arkitektur og design Elektronisk søknadsskjema - opprykk til professor (bruk nettleseren Chrome)Søknadsfrist: LøpendeTa kontakt med hr@ad.ntnu.no hvis du lurer på noe. Fakultet for medisin og helsevitenskap Søknadsskjema for opprykk etter kompetanse. Beskrivelse av pdf-vedlegg som må følge søknaden framgår av søknadsskjemaet. Søknad med vedlegg sendes inn enklest via Sikt FileSender (https://filesender.sikt.no/) med mottaker kontakt@mh.ntnu.no, men vi kan også hente filer fra OneDrive, GoogleDrive, Dropbox, NTNU Box, etc.). Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillingerNormer for vurdering av professorkompetanse ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU(revidert mars 2020) Ta kontakt med hr@mh.ntnu.no hvis du lurer på noe. Det humanistiske fakultet Se informasjon på nettsiden Søknadsprosedyre for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger - HF Kontakt: Elisabeth Leite Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk *Søknadskjema* – opprykk til professor. Søknaden sendes på epost til Wenche Olsen.*Retningslinjer* – opprykk til professor. Les spesielt kapittel 4. og 5. om faglige kvalifikasjoner. Søknadsfrist: 15. september for 2023Kontakt: Wenche Olsen Fakultet for ingeniørvitenskap Søknadsskjema for opprykk til professorSøknader sendes pr. e-post til fakultetets kontaktperson. Vi gjør oppmerksom på at hvis søknaden ikke sendes internt i NTNUs epost-system (i Outlook/Exchange fra NTNU-adresse til NTNU-adresse), men sendes fra en ekstern epost (eksempelvis gmail, hotmail etc.), så gjøres dette på eget ansvar da NTNU ikke kan kontrollere og garantere for sikkerheten i slik oversendelse. Ved sending til NTNUs kontaktperson fra ekstern epost-adresse oppfordres søkere derfor å ikke oppgi personopplysninger i eposten, men legge ved relevante opplysninger som vedlegg i en passordbeskyttet fil, f.eks. pdf-fil eller zip-fil. Passord kommuniseres da på SMS til kontaktperson ved NTNU.Prosedyrer for søknad finnes i «Samordning av prosessene for professoropprykk», se spesielt punkt 4 og 5.Søknadsfrist 2023: 15. september Kontakt: Kari Salberg Vitsø Fakultet for naturvitenskap Søknadsskjema for opprykk til professor (DOC)Søknader sendes som zip-fil pr. e-post til fakultetets kontaktperson. For best mulig sikring av personopplysninger i søknaden, ber vi om at søknadene sendes via NTNUs epost-system (i Outlook/Exchange fra NTNU-adresse til NTNU-adresse).Prosedyrer for søknad finnes i: "Samordning av prosessene for professoropprykk innen MNT-fag" (PDF). Se spesielt kapittel 5 som er retningslinjer for oppsett av søknad, samt vedlegg helt til slutt i dokumentet som gir forslag til dokumentasjon av utdanningsfaglige kvalifikasjoner.Kontakt: Gerd Flataas Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Elektronisk søknadsskjema, opprykk til professor (bruk nettleseren Chrome, ikke Internet Explorer)Retningslinjer for sakkyndig komité - Revidert juni 2021Søknadsfrist for 2024 er 15. september (gjelder bare opprykk til professor, alle andre opprykk har løpende søknadsfrist)Kontakt: Sissel Sæther Fakultet for økonomi Elektronisk søknadsskjema, opprykk til professor (bruk nettleseren Chrome, ikke Internet Explorer)Retningslinjer for sakkyndig komité - Revidert mai 2021Løpende søknadsfristKontakt: Svein Olav Antonsen NTNU Vitenskapsmuseet Elektronisk søknadsskjema, opprykk til professor (bruk nettleseren Chrome, ikke Internet Explorer)NTNU Vitenskapsmuseets retningslinjer for oppsett av søknadLøpende søknadsfristKontakt: Forøvrig vises til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Kvalifiseringsstipend for kvinner Alle kvinner i fast stilling som førsteamanuensis kan søke om kvalifiseringsstipend. Sist redigert 15.05.2020
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Nasjonale retningslinjer for vurdering av professorkompetanse i psykologi_Revidert_2015.pdf
Eksperter i team - for studenter
Mappe:
Norsk
Her finner du informasjon om hvordan du melder deg opp i Eksperter i team, regler for oppmøte og fritak, nyttig læringsmateriell og hvordan du skal gå frem dersom du ikke kan ta emnet. Studentene i Eksperter i team er inndelt i noe som kalles landsbyer (studentgrupper på ca 30) hvor emneansvarlig kalles for landsbyleder, og undervisningen foregår på NTNUs ulike campus. Ser du etter noe annet? Samleside om Eksperter i team | Sider merket med EiT In English: Experts in Teamwork - for students Innholdsfortegnelse [-] Når foregår undervisningen? Læringsmateriell Nettkurs om grupper og gruppedynamikk Veiledning for EiT-studenter Refleksjonsboka Litteraturliste Referansegrupper Oppmøteregler Hvorfor er det obligatorisk oppmøte i EiT? Hva er de obligatoriske aktivitetene i EiT? Hvorfor må jeg være til stede første eller andre landsbydag? Jeg kommer til å få mer enn 20 prosent fravær – er det noe jeg kan gjøre? Hva gjør jeg dersom jeg blir syk? Må vi i gruppa være i landsbyrommet hele dagen? Sensur Karakterbegrunnelse Klage på karakter Videreføring av prosjektresultater Hvordan melder jeg meg opp i EiT? Velge landsby Virtuelle landsbyer Melde seg opp Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke får til å melde meg opp i Studentweb? Hva skal jeg gjøre hvis jeg må gjennomføre EiT på et annet tidspunkt enn normalt? Hvilken landsbytype skal jeg velge? Tildeling av plass i landsby Velkomstmelding fra landsbyleder Ingen melding fra landsbyleder eller manglende informasjon om oppmøtested? Tildelingsprosessen Hva gjør jeg hvis jeg må bytte landsbytype? Hvordan bytter jeg fra intensiv til langsgående landsby eller omvendt? Retningslinjer for å søke fritak fra EiT Hvordan søker jeg fritak? Kontakt Når foregår undervisningen? Se viktige datoer på hovedsiden. Læringsmateriell Nettkurs om grupper og gruppedynamikk Kurset vil gi deg innblikk i noen utvalgte perspektiv for å forstå hva som skjer når man samarbeider i grupper. Kurset er ment som et tillegg til den anbefalte litteraturen på litteraturlista, og består av en blanding av video, tekst og oppgaver. Det inneholder også litt om bakgrunnen for Eksperter i team, med en hilsen fra arbeidslivet. Kurset gir en god oversikt over noen sentrale temaer dere kan bruke til å reflektere over det som skjer i gruppa og skrive om i prosessrapporten. Link til kurset ligger i Blackboard. Vær oppmerksom på følgende: Kurset ligger i NTNUs plattform for nettkurs. Dersom du ikke har vært inne på digit. tidligere må du lage deg en bruker for å få tilgang. Velg "Lag en bruker med Feide" og bruk ntnu-brukeren din. Veiledning for EiT-studenter Veiledningen for studenter er et viktig dokument du bør lese i oppstarten av undervisningen. Den inneholder emnebeskrivelsen og utdyper læringsmålene og vurderingskriteriene i EiT. Den beskriver rammene for emnet, som blant annet tilstedeværelse og obligatoriske aktiviteter.Veiledningen inneholder også et kapittel som utdyper forventningene til innholdet i prosessrapporten, slik at du vet hva du blir vurdert etter. Kapitlet er derfor ment som en hjelp i arbeidet med å skrive rapporten. Veiledning for studenter i EiT våren 2024 (norsk versjon, pdf)EiT vurderingskriterier tilpasset skjermlesere (docx)Guide for students in EiT spring semester 2024 (English version, pdf)EiT assessment criteria adapted for assistive technology (docx) Refleksjonsboka Alle studenter i EiT får tilgang til en refleksjonsbok, som handler om EiT og fasilitering, samt at den inneholder en veiledning til refleksjonsskriving. Dine personlige refleksjoner danner grunnlaget for refleksjonene på gruppenivå, og for gruppas prosessrapport. Boka er digital og blir gjort tilgjengelig for deg via Blackboard. Litteraturliste Litteraturlisten er en oversikt over tekster som har som mål å gi et teoretisk rammeverk, og være et grunnlag for refleksjon rundt gruppeprosesser. Tekstene beskriver og drøfter gruppedynamikk fra ulike perspektiver. Litteraturlisten er digital og blir gjort tilgjengelig for deg via Blackboard. Referansegrupper I EiT kvalitetssikres undervisningen med bruk av referansegrupper. På siden for landsbyledere finner du normal prosedyre og maler for referansegrupperapport. Oppmøteregler Det er obligatorisk tilstedeværelse i Eksperter i team. Hvis du har fravær ut over 20 prosent (tre dager), eller ikke deltar på alle obligatoriske aktiviteter i EiT, får du ikke levere sluttarbeidet til sensur. Dette gjelder uansett årsak til fraværet. Du må være til stede på følgende dager for å kunne fullføre EiT: Første eller andre landsbydag grunnet utarbeidelse av gruppas samarbeidsavtale.Dagen det er sluttpresentasjon av prosjektet. Hvorfor er det obligatorisk oppmøte i EiT? Utvikling av samarbeidskompetanse kan bare skje når gruppa er samlet og gjennomfører læringsaktiviteter sammen. Øvelser og fasilitering stimulerer til refleksjon i studentgruppa og legger grunnlaget for læringen. Læringsaktivitetene krever derfor at gruppa er samlet hele dagen, og at gruppa er til stede i landsbyrommet til avtalte tider. Ettersom emnet er erfaringsbasert og erfaringene skal munne ut i en felles rapport, vil det gå ut over resten av gruppa dersom du er fraværende. Hva er de obligatoriske aktivitetene i EiT? I tillegg til obligatorisk oppmøte er det følgende obligatoriske aktiviteter i EiT: Studentgruppa skal skrive en samarbeidsavtale i løpet av de to første landsbydagene.Studentene skal presentere prosjektet muntlig ved undervisningsslutt.Landsbyleder og studentgruppene skal gjennomføre en perspektivsamtale om gruppeprosessen i løpet av ferdigstillingsfasen. Hvorfor må jeg være til stede første eller andre landsbydag? Grunnlaget for arbeidet i gruppene legges i starten av landsbyperioden. I en gruppe er man gjensidig avhengig av gruppedeltakernes innsats, bidrag og tilstedeværelse, og for at samarbeidet skal fungere, må det være visse spilleregler. Hvilke regler som gjelder, er noe dere i gruppa skal diskutere dere fram til og nedfelle i en samarbeidsavtale. Dette er en obligatorisk aktivitet som skal gjennomføres i løpet av de to første landsbydagene, og som må gjøres for at emnet skal godkjennes. Jeg kommer til å få mer enn 20 prosent fravær – er det noe jeg kan gjøre? Landsbyleder har ikke anledning til å gi dispensasjon fra oppmøtereglene. Hvis det er særdeles tungtveiende grunner til fraværet anbefaler vi deg å kontakte landsbyleders fakultet. Presenter situasjonen, så vil fakultetet vurdere om det er mulig å finne en løsning. Hva gjør jeg dersom jeg blir syk? Dersom det totale fraværet ikke overskrider 20 prosent, holder det å informere landsbyleder og gruppa, og bli enig med gruppa di om hva du må gjøre for å ta igjen arbeidet. Gjennomføring av obligatorisk aktivitet (se ovenfor) forutsetter at du er til stede Må vi i gruppa være i landsbyrommet hele dagen? Det er landsbyleder som bestemmer hvor mye av dagen gruppa skal være samlet i landsbyrommet, og hvor mye av dagen gruppa selv kan velge arbeidssted. Trolig vil det variere gjennom landsbyperioden. Som støtte i arbeidet med gruppeprosesser vil en fasilitator observere dere underveis i arbeidet, og kan på ulike måter fasilitere (legge til rette) slik at dere reflekterer over hvordan dere samarbeider. Det er viktig at du og gruppa di er samlet i landsbyrommet store deler av tiden, da dette gjør det mulig å bli observert og fasilitert. Sensur Prosjektrapporten og prosessrapporten blir vurdert ut fra karakterskalaen A–F. Prosjektrapporten teller 50 prosent, og prosessrapporten teller 50 prosent av den endelige karakteren. Gruppa får felles karakter; det er ikke anledning til å gi individuelle karakterer. De obligatoriske aktivitetene må være godkjent av landsbylederen før gruppa kan levere inn rapportene til sensur, men de muntlige presentasjonene teller ikke med på den endelige karakteren. Karakterbegrunnelse Enkeltstudenter har rett til karakterbegrunnelse. Krav om begrunnelse fremmes av studenten til landsbyleders fakultet senest en uke etter karakterens kunngjøring. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studentene har bedt om dette. Les mer om «Begrunnelse og klage» på Innsida. Klage på karakter Dersom en enkeltstudent ønsker å klage på karakteren, skal klagen framsettes til landsbyleders fakultet senest tre uker etter kunngjøring av karakteren. Fakultetet oppnevner da en ny sensurkomité, bestående av en ekstern sensor og en annen landsbyleder. Det er viktig at minst én i den nye sensurkomiteen har tidligere erfaring med å sensurere prosessrapporter i EiT. Hvis studenten har satt fram krav om begrunnelse, er klagefristen tre uker etter at begrunnelsen er gitt. Ved klage på karakterfastsettingen av gruppearbeid, der det gis en felles karakter, klager man individuelt. En ev. endring etter klage vil kun gjelde for den som har klaget. Les mer om «Begrunnelse og klage» på Innsida. Videreføring av prosjektresultater Eksperter i team (EiT) ønsker å legge til rette for en videreføring av studentgruppenes prosjektresultater. Spark NTNU er en gratis veiledningstjeneste for alle studenter ved NTNU. Spark hjelper studenter med finansiering og videreutvikling - uansett hvor langt eller kort man har kommet med sin idé. Tror din studentgruppe at det kan være et potensiale i idéen eller konseptet dere har jobbet med i EiT? Se videoene under og gjør som flere hundre andre NTNU studenter har gjort: meld inn idéen på SparkNTNU.no for å få gratis veiledning. Spark xEiT promo (video)Hvordan melde seg inn i et team(video)Prosjektet er del av SFU Engage Hvordan melder jeg meg opp i EiT? Velge landsby Landsbyene 2024 Når du skal velge hvilken landsby du helst ønsker å gjennomføre må du sette opp 5 landsbyønsker i prioritert rekkefølge. Du må også: Velge den landsbytypen fakultetet/instituttet ditt har bestemt at du skal gjennomføreVelge landsby som tilbys i din studiebyVelge minst to landsbyer fra et annet fakultet enn ditt egetVelge maksimalt tre virtuelle landsbyer (Studenter i Gjøvik og Ålesund kan velge fire virtuelle landsbyer)Velge kun landsbyer der du behersker undervisningsspråket (unntak: studenter på noen få studieprogram må velge engelskspråklige landsbyer, disse er merket ENG i oversikten nedenfor) Virtuelle landsbyer Virtuelle landsbyer er heldigitale. Det innebærer at all undervisning og alt gruppearbeid foregår ved hjelp av digitale samhandlingsverktøy. Det fins både virtuelle intensive og langsgående landsbyer. I noen langsgående virtuelle landsbyer er arbeidstiden mer fleksibel, med noe fellestid på onsdager og ukentlige arbeidsmøter i gruppa di. Se den enkelte landsbypresentasjon for detaljer. De virtuelle landsbyene har et begrenset antall plasser og enkelte grupper studenter vil få førsterett på disse plassene: Studenter som av helsemessige årsaker (for eksempel koronarelaterte grunner) må gjennomføre EiT digitalt. Avstandsstudenter med bosted utenfor NTNUs studiebyer, som følger digital undervisning til vanlig. Deltidsstudenter og studenter som av andre årsaker har vanskelig for å møte opp til ordinær undervisning. Dersom du har behov for å bli prioritert til en virtuell EiT-landsby, ta kontakt med fakultetet ditt. Øvrige studenter kan velge maksimalt tre virtuelle landsbyer. Melde seg opp Du registrerer dine fem landsbyønsker i prioritert rekkefølge på Studentweb i løpet av perioden 1. oktober - 1. november.Du kan omprioritere landsbyønskene så mange ganger du vil frem til fristen. Veiledning for oppmelding i Studentweb Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke får til å melde meg opp i Studentweb? Dersom du ikke følger normal studieprogresjon kan det hende du ikke får opp Eksperter i team i Studentweb. Hvis dette er tilfellet må du kontakte fakultetet ditt innen 1. november, slik at de kan hjelpe deg å melde inn landsbyønskene manuelt. Hva skal jeg gjøre hvis jeg må gjennomføre EiT på et annet tidspunkt enn normalt? EiT gjennomføres normalt i 8. semester, men i noen tilfeller kan det være aktuelt å søke om å gjennomføre EiT på et annet tidspunkt enn det som står i utdanningsplanen din. Hvis dette er tilfellet må du kontakte fakultetet ditt innen 1. november, slik at de kan behandle saken din. Hvilken landsbytype skal jeg velge? Intensive landsbyer har undervisning hver dag i tre uker i januar, mens langsgående landsbyer har undervisning femten onsdager i vårsemesteret. Begge landsbytypene har samme omfang og samme antall undervisningsdager. I noen langsgående virtuelle landsbyer er arbeidstiden mer fleksibel, med noe fellestid på onsdager og ukentlige arbeidsmøter i gruppa di. Se den enkelte landsbypresentasjon for detaljer. Fakultetet eller instituttet ditt har bestemt om du kan velge langsgående eller intensive landsbyer, eller om du kan velge fritt mellom begge landsbytypene. Oversikten nedenfor forteller deg hvilke(n) landsbytype(r) du kan velge. OBS: Dersom studieprogrammet ditt står oppført med begge landsbytyper så betyr det at du kan velge fritt mellom de to typene. Studenter fra studieprogram merket med ENG må velge engelskspråklige landsbyer. AD - Fakultet for arkitektur og design (PDF)HF - Det humanistiske fakultet (PDF)IE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (PDF)IV - Fakultet for ingeniørvitenskap (PDF)MH - Fakultet for medisin og helsevitenskap (PDF)NV - Fakultet for naturvitenskap (PDF)SU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (PDF)ØK - Fakultet for økonomi (PDF)Lenke til landsbyene 2024 Tildeling av plass i landsby Innen 12. desember kan du se hvilken landsby du har fått plass i via Studentweb eller Blackboard. Får du ikke opp informasjon om tildelt landsby i Studentweb? Kontakt EiT-fagseksjonen. Merk at når du har fått tildelt en landsby er du automatisk undervisnings- og vurderingsmeldt i emnet Eksperter i team. Velkomstmelding fra landsbyleder Landsbylederen i den landsbyen der du er blitt tildelt plass vil sende deg en velkomstmelding på Blackboard innen 12. desember. I meldingen får du blant annet informasjon om oppmøtetid og -sted første landsbydag. Ingen melding fra landsbyleder eller manglende informasjon om oppmøtested? Da anbefaler vi deg å ta kontakt med: landsbyleder direkteinstituttet som tilbyr landsbyenfakultet til instituttet som tilbyr landsbyenNB! Den informasjonen om oppmøtested som finnes på timeplanen på NTNU sine nettsider kan være upålitelig ettersom romforandringer forekommer. Du bør derfor få en bekreftelse fra landsbyleder eller instituttet om hvor du skal møte første landsbydag. Tildelingsprosessen Hovedregelen er at det kan være maksimalt to studenter fra samme studieprogram i en studentgruppe. EiT-fagseksjonen fordeler studentene i de ulike landsbyene i henhold til dette prinsippet, og landsbyønskene som er meldt inn fra studentene, samt behovet for fagkompetanse i landsbyen. Hva gjør jeg hvis jeg må bytte landsbytype? Eksperter i team er et obligatorisk emne for alle studenter på masternivå og det er studieprogrammet ditt som avgjør hvilken landsbytype (intensiv eller langsgående) du skal gjennomføre, men i noen tilfeller kan det være aktuelt å søke om bytte av landsbytype. Du må sende en søknad til ditt fakultet, og fristen for å søke om bytte av landsbytype er 1. oktober. Hvordan bytter jeg fra intensiv til langsgående landsby eller omvendt? Det er studieprogrammet ditt som avgjør hvilken landsbytype (intensiv eller langsgående) du skal gjennomføre, eller om du selv kan velge hvilken landsbytype du ønsker å gjennomføre. Se listen ovenfor for en oversikt over dette.Du kan søke om bytte av landsbytype dersom du har en god grunn. Søknaden sendes til EiT-kontakten på det fakultetet du hører til gjennom ditt masterprogram. Denne personen kan også hjelpe deg med mer informasjon eller spørsmål om søknadsprosedyren. Merk deg at selv om du søker om bytte av landsbytype så må du likevel melde inn fem landsbyønsker via Studentweb innen 1. november. Retningslinjer for å søke fritak fra EiT I tillegg til de generelle bestemmelsene i UH-lovens § 3-5 Godskrivning og faglig godkjenning, gjelder følgende fritaksregler for emnet Eksperter i team: Studenter som omfattes av punktene 1–3 under, kan, etter søknad til fakultetet, gis rett til å erstatte Eksperter i team med et annet programrelevant emne av samme omfang på masternivå. Studenter som gjennomfører et programrelevant feltarbeid eller utenlandsopphold, eller har annet programrelevant fravær som gjør at de ikke kan oppholde seg på NTNU i samme semester som Eksperter i team er studieplanfestet. Studenter som av tvingende praktiske grunner ikke kan være til stede på undervisningen i Eksperter i team. Studenter som av dokumenterte helsemessige årsaker ikke er i stand til å gjennomføre Eksperter i team slik studieplanen forutsetter.Før du søker om fritak pga. tvingende praktiske grunner, vurder om plass i en virtuell landsby kan være en løsning for deg. For mer informasjon, se retningslinjene for fritak i fullformat. Søknaden sendes til EiT-kontakten på ditt fakultet, som også kan besvare spørsmål om søknadsprosedyren. Hvordan søker jeg fritak? Søknaden sendes til og behandles av EiT-kontakten på ditt fakultet. Søknaden må være dokumentert. Fristen for å søke fritak er 1. oktober. Fakultetet kan gi mer informasjon og besvare spørsmål om søknadsprosedyren. Søknader som kommer inn etter 1. oktober blir også behandlet, men du har da ingen garanti for at du får plass i en av de landsbyene du ønsker deg, i tilfelle du ikke innvilges fritak. Merk: Selv om du søker fritak, må du uansett melde deg opp til faget, ved å legge inn fem landsbyønsker i Studentweb innen 1. november. Kontakt Dersom du ikke finner svar på ditt spørsmål på vår wikiside vennligst benytt følgende link for å finne riktig kontaktperson: Kontaktinformasjon til fakultetene og Fagseksjon for Eksperter i team.
Personvernerklæring for foretaksregistratorer i EVUweb
Mappe:
Norsk
Denne siden inneholder personvernerklæringen for EVUweb – foretaksregistratorer. Personvernerklæringen ble sist endret: 21.06.2018. Innholdsfortegnelse [-] Kort om EVUweb Om denne personvernerklæringen Hva er personopplysninger? Formålet med behandling av personopplysninger i EVUweb Formål Rettslig grunnlag Hvilke personopplysninger blir behandlet i EVUweb og hvor lenge lagrer vi dine personopplysninger? Automatisk saksbehandling Utlevering av dine personopplysninger til andre Sikkerheten rundt dine personopplysninger Dine rettigheter Kontakt Behandlingsansvarlig Personvernombud Tjenesteleverandør Kort om EVUweb EVUweb er en webapplikasjon for påmelding til kurs og andre arrangementer, samt søking om opptak til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. EVUweb er knyttet til det studieadministrative systemet Felles studentsystem (FS). Det betyr at data som registreres i EVUweb lagres i FS. Data i FS rapporteres i ulike sammenhenger til en rekke parter/virksomheter. Se gjerne personvernerklæringen for FS. Om denne personvernerklæringen Denne personvernerklæringen beskriver hvordan Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet håndterer dine personopplysninger i EVUweb. Formålet med denne personvernerklæringen er å informere deg om hvilke personopplysninger som behandles, hvordan de behandles, hvem som er ansvarlig for behandlingen, hvilke rettigheter du har og hvem du kan kontakte. Hva er personopplysninger? Les om personopplysninger. Formålet med behandling av personopplysninger i EVUweb Formål Hovedformålet med behandling av dine personopplysninger i EVUweb er å legge til rette for at du kan melde andre personer i din organisasjon på kurs, videreutdanninger eller andre arrangementer som gjennomføres i samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og din organisasjon. Rettslig grunnlag Det rettslige grunnlaget for behandlingen er avtalen som er inngått mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og din organisasjon om gjennomføring av kurset/videreutdanningen/arrangementet. Hvilke personopplysninger blir behandlet i EVUweb og hvor lenge lagrer vi dine personopplysninger? Det finnes ingen sensitive personopplysninger i EVUweb. Følgende personopplysninger blir behandlet i EVUweb: ditt navn, brukernavn og passord til EVUweb, din e-postadresse og navn på din organisasjon. I tillegg kan administrativt ansatte se din kontaktinformasjon, samt knytte merknader til din brukerprofil i institusjonens studieadministrative system, FS. Vi lagrer også informasjon om hvilke handlinger du utfører i EVUweb og eventuelle feilmeldinger knyttet til disse. Denne informasjonen slettes etter 6–12 måneder. Personopplysninger på søkere/kursdeltakere/studenter, som du registrerer i EVUweb, sendes til det studieadministrative systemet Felles studentsystem (FS). Automatisk saksbehandling Personopplysningene dine vil ikke være gjenstand for automatisert saksbehandling eller profilering. Utlevering av dine personopplysninger til andre Utlevering eller eksport av data defineres som enhver avgivelse av data foruten til eget system/behandling eller til den registrerte selv eller noen som mottar data på dennes vegne. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan utlevere eller eksportere data som inneholder personopplysninger til andre systemer, det vil si ekstern databehandler i de tilfellene der det anses som nødvendig. Dine personopplysninger blir ikke utlevert til land utenfor EU/EØS, eller noen internasjonale organisasjoner. Dine personopplysninger kan bli utlevert til følgende parter/virksomheter: 1. Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning EVUweb utvikles av Unit. Ansatte ved Unit som har behov for det i sin jobb, vil ha tilgang til dine personopplysninger. Dette for å kunne utføre brukerstøtte og eventuell feilretting i tjenesten. 2. Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) ved Universitetet i Oslo (UiO) EVUweb driftes av USIT ved UiO. Ansatte ved USIT som har behov for det i sin jobb, vil ha tilgang til dine personopplysninger. Dette for å kunne utføre brukerstøtte og eventuell feilretting i tjenesten. Sikkerheten rundt dine personopplysninger Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet gjennomfører regelmessig risiko- og sårbarhetsanalyse for å sikre dine personopplysninger i EVUweb. I tillegg er det iverksatt sikkerhetstiltak, slik som tilgangskontroller, for å forhindre at flere ansatte enn nødvendig får tilgang på dine personopplysninger. Dine rettigheter Les om dine rettigheter. Kontakt Behandlingsansvarlig Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er behandlingsansvarlig for personopplysninger i EVUweb, jf. GDPR art. 4 nr. 7. Dersom du ønsker å benytte deg av dine rettigheter som omtalt i punktet ovenfor, kan du ta kontakt via siden Innsyn i behandling. Vi vil behandle din henvendelse uten ugrunnet opphold og senest innen 30 dager. Personvernombud Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har et personvernombud som skal ivareta personverninteressene til både studenter og ansatte ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Personvernombud for administrative behandlinger av personopplysninger ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan nås via e-post: personvernombud@ntnu.no. Tjenesteleverandør Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning er tjenesteleverandør av EVUweb. Det vil si at Unit utvikler og forvalter EVUweb og at Unit har det daglige ansvaret for driften av EVUweb. Gjennom dette arbeidet har utvalgte personer ved Unit tilgang til alle personopplysninger som er registrert i EVUweb. Kontaktinformasjon til Unit: fs-sekretariat@fsat.no.
Veiledning for praksis i grunnskolelærerutdanningene
Mappe:
Norsk
Veiledning i praksis Utforming av planleggings- og veiledningsdokument Praksisopplæringen ved Institutt for lærerutdanning vektlegger bruk av planleggings- og veiledningsdokument (docx-fil). Studentenes skriftlige plan for en undervisningsøkt eller en periode brukes som grunnlag for veiledning og refleksjon før og etter gjennomføring. Et slikt dokument gjør det nødvendig for studentene å tenke grundig gjennom forhold ved undervisningen. Loggskriving Å skrive logg muliggjør refleksjon over praksis og bidrar til å ta vare på praksiserfaringene for senere bruk. En fordel med logg er at man kan velge fokus og at en kan knytte både tanker og følelser til det en har erfart. Loggskriving er også viktig ved bruk av praksis som læringsarena, der loggen kan synliggjøre studentenes læringsutbytte. Studentene skal skrive logg hver dag. Praksislærer skal gi respons på praksisloggene minst én gang i uka, dels muntlig i veiledningsmøter og dels skriftlig. Erfaringsmessig er slik respons vesentlig for å bevare motivasjon for å skrive logg som ledd i arbeidet med å utvikle den praktiske yrkesteorien. Respons vil bidra til videre refleksjon og forsterke læringsutbyttet. Loggskrivingen kan foregå med utgangspunkt i refleksjonsoppgaver (eksempler finnes på praksisweb). FoU-oppgaven i praksis I løpet av 3. studieår skal studentene skrive en forsknings- og utviklingsoppgave (FoU). Ansvaret for dette ligger hos faglærere på campus. Praksislærer har ikke ansvar for å følge opp dette arbeidet, men bør legge til rette for refleksjon rundt relevansen av studentenes FoU-arbeid med utgangspunkt i erfaringer i skolen, jfr. emnebeskrivelsen. Om FoU-oppgaven FoU-oppgaven skrives innenfor et undervisningsfag, i kombinasjon med pedagogikk og erfaringer fra praksisfeltet.FoU-oppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der studentene skal formulere og svare på en valgt problemstilling. Hensikten med oppgaven er å gi en sammenhengende framstilling av og refleksjon over sentrale spørsmål som studenten vil møte i profesjonsutøvelsen. Studentens og FoU-veilederens ansvarsområder Studenten skal gjøre praksislæreren kjent med FoU-oppgaven og eventuelle behov for datainnsamling.Studenten plikter å gjøre seg kjent med retningslinjer for forskningsetikk og personvern.FoU-veileder skal sørge for at studenten kan gjøre seg kjent med, og følger retningslinjer for forskningsetikk og personvern. Praksisskolens ansvarsområder Å legge til rette for studentens eventuelle innsamling av data i praksisfeltet.Praksislærer har ansvar for å informere relevante personer i skolen om sine studenters FoU-prosjekter. Forskningsetikk og personvern Se til emnets retningslinjer for FoU-oppgaven. Vi gjør oppmerksom på at praksisgruppene ikke organiseres med utgangspunktet i FoU-oppgaven.
Opprette prøve i Inspera Assessment - for administrativt ansatte
Mappe:
Norsk
Denne siden inneholder veiledninger for deg som er hovedansvarlig og skal opprette prøver i Inspera Assessment. Temaside om administrere eksamen | Temaside om gjennomføre emne | Sider merket med eksamen | Aktuell informasjon om eksamen Logg inn Inspera Assessment Slik oppretter du en prøve i Inspera Fristen for å klargjøre en prøve i Inspera er 5 virkedager før eksamensdato ved skriftlig skoleeksamen. Samme frist gjelder for hjemmeeksamener med varighet på til og med 6 timer. 1. Sjekk emnet i FS En prøve i Inspera baserer seg på en vurderingsenhet i FS og er det «tekniske skallet» for en eksamensgjennomføring i Inspera. For å kunne opprette en Inspera-prøve er det derfor en del faktorer som må være på plass i FS. Start alltid med å sjekke i VURDERINGSENHET SAMLEBILDE at nødvendige data er på plass. Merk at de fleste emner har flere vurderingsenheter, så det er viktig både å se på riktig vurderingskombinasjonskode, og å se vurderingsenhetene opp mot hverandre. Inspera-flagg Bruk av Inspera som datasystem meldes fortrinnsvis inn via Emner på nett (EpN). Emnet blir da "flagget" med Inspera som datasystem i FS. EpN har separate felter for eksamens-, sensur-, begrunnelses- og klagesystem. Endringer i ettertid kan gjøres direkte i FS. For at en prøve skal kunne opprettes i Inspera, må den være flagget med Inspera som eksamens- eller sensursystem. Datasystemfeltene finnes i både Vurderingsenhet samlebilde og Vurderingskombinasjon samlebilde. Dersom Inspera-flaggene settes i Vurderingsenhet samlebilde, vil de kun gjelde for den aktuelle vurderingsenheten. Dersom de settes i Vurderingskombinasjon samlebilde vil de bli videreført når det opprettes nye vurderingsenheter. Dersom Inspera er tenkt brukt som eksamens-, sensur, begrunnelses- og/eller klagesystem flere semestre/studieår bør flaggene settes også i Vurderingskombinasjon samlebilde. Inspera som eksamenssystem Indikerer at det skal avvikles en eksamen/innlevering i Inspera på den gitte vurderingsenheten i FS. Det vil fremgå på emnesidene og på Studentweb at eksamen skal avvikles digitalt/i Inspera. Instituttene skal aldri sette Inspera som eksamenssystem på vurderingsenheter med vurderingsform skriftlig. Innmelding av digital skriftlig skoleeksamen skal gjøres via Emner på nett, av hensyn til datoplanlegging og romkapasitet. Inspera som sensursystem Indikerer at resultater fra en prøve skal tilbakeføres fra Inspera til FS. Det skal aldri settes Inspera som sensursystem på vurderingsenheter der studentene ikke skal få karakter. Inspera som begrunnelsessystem Indikerer at krav om begrunnelse for karakter skal behandles i Inspera. Feltet forutsetter at Inspera er satt som sensursystem. Merk at det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å gi individuell begrunnelse på en gruppeinnlevering. Inspera som klagesystem Indikerer at klager på karakter skal behandles i Inspera. Feltet forutsetter at Inspera er satt som sensursystem. Merk at Inspera ikke skal brukes til behandling av klager på gruppeinnleveringer. Det er svært viktig at du har et bevisst forhold til hvilke flagg som skal settes på de ulike vurderingsdelene i emnet, ut fra hvordan emnet er bygget opp. Under ser du en tabell som viser hvilke muligheter de ulike kombinasjonene av Inspera-flagg gir, og i hvilke tilfeller de primært brukes. NB! Vær spesielt oppmerksom på hvor Inspera-flaggene plasseres i emner med mappevurdering, der besvarelse og karakter ikke er knyttet til samme vurderingsenhet/prøve. Flaggkombinasjon Funksjonalitet og bruksområde Kun eksamenssystem En prøve kan opprettes Indikerer at det skal gjennomføres en vurdering i Inspera, der studentene skal levere en eksamen/rapport/oppgave e.l. Sensur kan ikke overføres tilbake til FS Brukes hovedsakelig på delene i en mappevurdering, der det kun skal gis én samlet karakter Kun sensursystem En sensurregistreringsprøve kan opprettes Indikerer at det kun skal registreres sensur i Inspera, og at studentene ikke skal levere eksamen/rapport/oppgave e.l. Sensur kan overføres tilbake til FS Brukes på emner med muntlig/praktisk eksamen, analog eksamen, samt "toppnivået" i emner med mappevurdering Eksamenssystem og sensursystem En prøve kan opprettes Sensur kan overføres tilbake til FS Brukes i alle tilfeller der det både skal avvikles en eksamen og publiseres sensur på samme vurderingsenhet Eksamenssystem, sensursystem og begrunnelses- og/eller klagesystem En prøve kan opprettes Sensur kan overføres tilbake til FS Begrunnelses- og/eller klagesaker overføres til Inspera og kan behandles digitalt Sensursystem og begrunnelses- og/eller klagesystem Denne kombinasjonen krever noe manuelt ekstraarbeid, da besvarelsene ikke ligger tilgjengelig i prøven der karakterene er satt. Noen institutter velger likevel å bruke Inspera for å behandle begrunnelses- og klagesaker på sensurregistreringsprøver. Dette gjøres ved å laste opp besvarelsene som filvedlegg på aktuelle kandidater i sensurregistreringsprøven. En sensurregistreringsprøve kan opprettes Sensur kan overføres tilbake til FS Begrunnelses- og/eller klagesaker overføres til Inspera og kan behandles digitalt Slik registrerer du Inspera-flagg For å sette Inspera-flagg på vurderingsenheten bruker du nedtrekksmenyene ved hvert felt, og velger INSPERA. Trykk Enter for å lagre. Når et Inspera-flagg er registrert vil du umiddelbart kunne opprette prøven, overføre sensuren, eller synkronisere begrunnelses- og/eller klagesaker, avhengig av hvilke(t) flagg som er satt. Dato Det er i utgangspunktet ikke nødvendig at eksamensdato eller uttak/innleveringsfrist er satt for at du skal kunne opprette en prøve, men merk at dette må være på plass for at prøven skal kunne aktiveres. Noen ganger vil man kunne oppleve at søket i Inspera "timer ut" før det gir treff når man skal opprette en FS-prøve. Vi anbefaler derfor at dato/tid er på plass før du oppretter prøven. Dato/tid registreres i TP. Ta kontakt i NTNU Hjelp hvis du trenger hjelp. Når datoen er registrert i TP/FS, kan du avgrense søket i Inspera ved hjelp av filteret "starttid i tidsrom". Kandidatnummer Kandidatnummerering er ikke et krav for å opprette en prøve, men kandidatene i emnet må være kandidatnummerert for at de skal synkroniseres over fra FS til Inspera. Ta kontakt med Eksamenskontoret hvis emnet ikke er kandidatnummerert. Sensorer og kommisjoner Sensorer får tilgang til sine prøver/besvarelser ved at de blir lagt til som sensorer i kommisjoner i FS. Dette er nærmere beskrevet i artikkelen Sensurprosessen i Inspera Assessment, i avsnittet Opprette kommisjoner og fordele kandidatene til kommisjon. Dersom det ikke er avklart hvem som skal være sensorer, kan disse synkroniseres over i Inspera på et senere tidspunkt. Inspera-prøven kan altså opprettes uavhegig av dette. 2.1 Automatisk oppretting av prøver | Knytt mal til prøve NTNU har sommeren 2022 testet en ny integrasjon som innebærer at prøver i Inspera opprettes automatisk, gitt følgende forutsetninger: Inspera må være angitt som enten eksamens- eller sensursystem på vurderingsenheten i FS Prøven finnes ikke i Inspera fra før Det må finnes kandidater i vurderingsenheten (ha kandidatstatus='J') Såfremt du er registrert som EKSANSV i FS, enten ved institutt eller fakultet, vil du bli lagt til som hovedansvarlig på alle automatisk opprettede prøver tilhørende din enhet. Dette forutsetter at du også har rollen Hovedansvarlig i Inspera. Integrasjonen sjekker FS for relevante endringer hver 6. time. Dersom prøven allerede eksistereri Inspera, går synkroniseringen med FS hver halvtime som normalt. Hvis man kobler fra en prøve for å lage gruppeinnlevering, vil ikke integrasjonen opprette prøven på nytt automatisk. Men det vil fortsatt være mulig å opprette den på nytt manuelt på «gamlemåten» (se punkt 2.2 på denne siden) hvis dette er ønskelig. Dersom en prøve må forkastes på grunn av en feil (se punktet "Slik forkaster du en prøve" på denne siden), vil du måtte opprette prøven på nytt manuelt. Hva må du gjøre? Gå inn i prøvemodulen, og velg den aktuelle prøven. I prøveoppsettet velger du riktig mal, som vist under. NTNU opererer med elleve prøvemaler. Disse er nærmere beskrevet på wiki-siden prøvemaler i Inspera Assessment. For en nærmere beskrivelse av funksjoner i prøveoppsettet, se punkt 2.2 på denne siden. 2.2 Manuell oppretting av prøve ved bruk av mal På hovedsida har du som hovedansvarlig tilgang til fire faner – «oppgaver», «prøver», «monitor» og «vurdering». Velg prøve-fanen. Du får opp to alternativer – «prøver» og «maler». Vi anbefaler sterkt å alltid bruke mal, da det innebærer en forenkling for deg som administrativt ansvarlig, ved at en del innstillinger er definert på forhånd. Ved behov, kan du gjøre endringer i innstillingene på prøven selv om du har opprettet prøven ved bruk av mal. NTNU opererer med elleve prøvemaler. Disse er nærmere beskrevet på wiki-siden prøvemaler i Inspera Assessment. Velg malen som passer for prøven du skal opprette (i dette eksempelet malen for Skoleeksamen med SEB). Du kommer da inn i selve malen. Klikk «Ny prøve fra mal». I dialogboksen som dukker opp, vil alle aktuelle vurderingsenheter med Inspera-flagg i FS vises. Trykk på søkeknappen og søk opp emnet du er på jakt etter. Velg den vurderingsenheten prøven skal opprettes på grunnlag av, og klikk «opprett prøve». NB! Hvis du ikke får frem riktig vurderingsenhet kan du forsøke å søke på eksamensdato, ved å bruke funksjonen Starttid i tidsrom. Mens Inspera søker etter vurderingsenheter klikker du på Starttid i tidsrom, deretter setter du inn emnets eksamensdato både under fra og til i datointervallet: Prøven er nå opprettet og du står i «prøveoppsettet». Feltene med grå skrift viser informasjon hentet fra FS. I feltet "Informasjonsdokument" er det mulig å skrive inn tekst som blir synlig for kandidatene på prøven idet prøven aktiveres. Her kan det være aktuelt å legge inn praktisk informasjon til kandidatene som kan være grei for dem å få før eksamen starter (eksempelvis tillatte hjelpemidler, tidspunkt for når faglærer kommer for å gå "trøsterunde" e.l.) Merk at informasjonen blir utilgjengelig for kandidaten idet prøven åpner, så info kandidaten bør kunne gjenfinne underveis i eksamen må også stå på forsida eller et annet sted i oppgavesettet. Legg aldri selve eksamensoppgaven eller annen informasjon som ikke må tilkomme kandidatene før eksamensstart i informasjonsdokument-feltet. Øverst i høyre hjørne i prøveoppsettet finnes det noen knappevalg: Legg til bidragsytere: Som hovedansvarlig kan du legge til flere bidragsytere til en prøve du har opprettet. Det kan enten være andre hovedansvarlige, dersom dere er flere administrativt ansatte som trenger tilgang til en prøve, eller sensorer, dersom prøven er koblet fra FS og det må gjøres endringer i sensorkommisjonene. For å legge til bidragsytere, klikk på nedtrekksmenyen og velg deretter hvilken rolle du vil legge til. Søk opp navnet i søkefeltet, velg om et skal sendes et e-postvarsel til vedkommende, klikk "Legg til" og til slutt "Fullfør". Merk at dersom du legger til sensorer på denne måten, må vedkommende knyttes til en kommisjon. Framgangsmåten for dette er nærmere beskrevet i artikkel om sensurprosessen i Inspera Assessment for administrativt ansatte. Ved å klikke på klokkesymbolet, kommer du inn i hendelsesloggen, hvor du kan se hva ulike bidragsytere har gjort i tilknytning til prøven. Ved å klikke på sirkel-symbolet kommer du inn i monitor hvor du får en oversikt over kandidatene på prøven og deres status/framdrift. (Du havner i monitor-modulen også hvis du klikker deg inn i en av boksene under "Kandidater" i prøveoppsettet.) Øye-symbolet gir deg en forhåndsvisning av oppgavesettet som er knyttet til prøven. Forhåndsvisninga åpner seg i en egen fane. 3. Se over prøveinnstillingene Dersom malens prøveinnstillinger ikke passer for din eksamen, kan du endre disse etter behov. Generelle innstillinger Generelle innstillinger trenger i utgangspunktet ikke endres hvis du har brukt riktig mal. Det kan i noen tilfeller være aktuelt å avanonymisere kandidatene. Ved aktivering av nytt vurderingsverktøy, vil prøven kunne sensureres i Insperas nye vurderingsverktøy - Vurdering 2.0. (Sensorene vil likevel kunne navigere tilbake til det gamle vurderingsverktøyet hvis ønskelig). Sikkerhet Eksamenskontoret håndterer disse innstillingene på alle prøver med SEB. Gjennomføring Her kan det være aktuelt å endre tillatte hjelpemidler, eksempelvis dekativere stavekontroll. Det er mulig å skru på varsling til kandidaten ved manglende internettforbindelse. Denne funksjonen er som standard aktivert i malene for skriftlig skoleeksamen og kortvarige hjemmeeksamener. Hvis funksjonaliteten skrus på i en prøve, kan meldingen tilpasses eksamensformen ved å velge "tilpasset varsling" ved behov. Etter innlevering Kandidatene skal som hovedregel alltid ha tilgang til egen besvarelse umiddelbart etter innlevering. Hvor lenge besvarelsen skal være tilgjengelig, er som standard satt til "alltid". I praksis gir denne innstillingen kandidaten tilgang til sin egen besvarelse under "Arkiv" på studentens dashbord i Inspera. Dersom man fjerner haken for "umiddelbar tilgang etter levering", vil besvarelsen bli tilgjengelig først når prøven stenger. Bruk av "Vis riktige svar og resultatside" gir kandidaten tilgang til fasit på automatisk rettede oppgaver. Kandidaten finner fasiten ved å gå inn i sin egen besvarelse i "Arkiv". På siste side i besvarelsen finne kandidaten resultatsiden som viser hvor mange poeng kandidaten har oppnådd på den enkelte oppgave. Før man eventuelt velger å aktivere "Vis riktige svar å resultatside", er det verdt å være obs på følgende: Tidspunktet fasiten skal bli tilgjengelig for kandidaten. Den blir tilgjengelig på samme tidspunkt som selve besvarelsen, dvs. umiddelbart etter innlevering, eller ved prøvens slutt, avhengig av hvilken innstilling som er satt for kandidatens tilgang til besvarelsen. Det å gi kandidatene umiddelbar tilgang til resultat, fordrer at sensor ikke bør overstyre automatisk gitte poeng senere i sensurprosessen. Det er mulig å "skru på" funksjonen for visning av riktige svar og resultatside etter at vurderingen er ferdigstilt. Poeng på manuelt rettede oppgaver blir tilgjengelig for kandidaten på resultatsida, men kun under følgende forutsetninger: prøven har status "vurdert" prøven er satt opp med delte poeng og karakterer eller prøven er satt opp med individuelle poeng og karakterer, men har bare én sensor i kommisjonen Dersom prøven har to eller flere sensorer i kommisjonen, vil poengsummen gitt på manuelt rettede oppgaver ikke vises for kandidaten, selv om alle sensorene har satt samme poengsum på de manuelt rettede oppgavene. Funksjonen "Tilbakemelding" kan aktiveres dersom oppgaveforfatter har lagt inn forhåndsdefinerte tilbakemeldinger i en eller flere av oppgavene i oppgavesettet som er knyttet til prøven. Merk at tilbakemeldingene vil vises for kandidaten så snart besvarelsen er tilgjengelig i Arkiv. "Vis tilbakemeldinger per alternativ" gir kandidaten tilgang til tilbakemelding på det svaralternativet kandidaten har valgt. "Vis for alle alternativer" gir kandidaten tilgang til tilbakemeldinger på alle svaralternativer. Les mer om forhåndsdefinerte tilbakemeldinger på Insperas hjelpesider. "Aktiver resultatside" er en funksjon tilsvarende "vis riktige svar og resultatside", men med den forskjell at kandidaten får se resultatsida umiddelbart etter å ha levert. Resultatsida er kun tilgjengelig der og da, og vil ikke være tilgjengelig for kandidaten ved senere pålogging. Vi fraråder sterkt bruk av denne funksjonaliteten, da det vil skape stor uro i eksamenslokalene. Standardinnstillingen for "Tilgang til sensors kommentarer og riktige svar" er at sensors kommentarer er private. Selv om det står hake for private kommentarer, kan sensor selv velge å dele kommentarene sine med medsensor i vurderingsverktøyet. For at sensor skal kunne dele kommentarer med kandidatene, må det hakes av for delte kommentarer. Du kan lese mer og se video om hvordan kommentarverktøyet fungerer på Insperas hjelpesider. Arbeidsflyt for sensorer NB! Innstillingene man setter her definerer arbeidsflyten/samarbeidet mellom sensorene innad i kommisjonene på prøven. Det er derfor viktig at disse innstillingene settes i samråd med sensorene, så sensurprosessen blir mest mulig hensiktsmessig og i henhold til sensorenes ønsker. Det er særlig viktig å sette riktige innstillinger for "Privat vurdering og sammenligning av resultater" vs. "Delt vurdering" Privat vurdering og sammenstilling av resultater: Hver besvarelse vurderes i sin helhet av hver sensor i kommisjonen. Poeng og karakterer er individuelle/private før de sammenstilles i felles vurdering. Dersom sensorene har satt motstridende karakterer, må disse kandidatene gjennomgås i felles vurdering. Sensorene får ikke godkjent felles vurdering før sensorenes karakterer stemmer overens. Delt vurdering: Sensurprosessen starter direkte i felles vurdering. Hver besvarelse eller del-besvarelse vurderes kun av én sensor i kommisjonen. Poeng og karakterer er delt mellom sensorene. Anbefalt om sensorene innad i en kommisjon skal sensurere hver sine (del)oppgaver i besvarelsene (eks. Sensor1 sensurerer oppg. 1-3, Sensor2 sensurerer oppg. 4-6). Vær klar over at alle poeng og karakterer kan overstyres av alle sensorene i kommisjonen. Det finnes nærmere informasjon om sensurprosessen i Inspera på en egen wiki-side. Begrunnelse for karakter "Aktiver administrasjon av begrunnelser" er en del av løsningen for digital behandling av begrunnelsessaker. Les mer om begrunnelse og klage i Inspera Assessment for administrativt ansatte her. 4. Knytt oppgavesett til prøven | Kvalitetskontroll av oppgavesettet Knytt oppgavesett til prøven Knytt oppgavesett til prøven ved å klikke på mappe-symbolet i feltet «velg oppgavesett». (Noen maler vil ha forhåndsdefinert oppgavesett knyttet til seg fra før). Din tilgang til et oppgavesett, forutsetter at faglærer har delt oppgavesettet med deg som hovedansvarlig. Påse at du velger riktig oppgavesett. Klikk deg videre fra «Oppsett» til «Design» i navigeringsfeltet nederst på siden. Kvalitetskontroll av oppgavesettet Under design kan du forhåndsvise oppgavesettet slik det vil fremstå for kandidatene. Bla deg gjennom oppgavesettet, og sjekk følgende punkter: Det kan ikke forventes at du som hovedansvarlig ettergår alle innstillinger faglærer har satt på den enkelte oppgave. Det er likevel noen aspekter det kan være lurt å ha i bakhodet når du ser over et oppgavesett. Dette gjelder: Forside Sjekk om det er brukt riktig forsidemal. Sjekk om forsiden er laget med riktig oppgavetype. Oppgavetypen som skal brukes er "Dokument". Vi anbefaler ikke å legge inn forsiden som et PDF-vedlegg. Sjekk at riktig eksamensdato og -tidspunkt er angitt på forsiden. Sjekk at det er angitt kontaktinformasjon til faglig kontakt. Sjekk at det ikke mangler/er overflødig informasjon på forsiden. Sjekk at det som eventuelt sies om vekting samsvarer med poenggivningen i oppgavesettet for øvrig. Dette er særlig viktig dersom maksimal poengsum synliggjøres for kandidatene. Hjemmeeksamen: Dersom det ikke er minst én filopplastingsoppgave i oppgavesettet, skal avsnittet om filopplasting tas bort. Vedlegg Refereres det til vedlegg i oppgavesettet? Sjekk at eventuelle vedlegg er lagt til på alle målformer. Er det lagt til vedlegg som skal lastes ned eller spilles av? Sjekk at nedlasting/avspilling fungerer. NB! Vær oppmerksom på at PDF'er som er lagt til som ressurs ikke kan åpnes når du står i design. For å åpne PDF-ressurser må du forhåndsvise oppgavesettet via øye-symbolet oppe til høyre. Skriftlig skoleeksamen med SEB: Vedlegg kan legges til som PDF-ressurs i oppgavesettet, eller som PDF-dokument til enkeltoppgaver. Man kan ikke lenke til vedlegg ved bruk av binders-symbolet i oppgaveeditoren. Dette vil kunne medføre at studentene kastes ut av SEB. Filopplasting (gjelder kun hjemmeeksamen og skoleeksamen med bruk av 3. parts programvare) Skal kandidatene ha mulighet til å laste opp filer? Det skal alltid være samsvar mellom informasjonen som er gitt på forsiden, og oppgavetypene som er brukt i oppgavesettet. Hvis du mistenker at oppgavesettet ikke er mulig å besvare digitalt, er det bedre å spørre faglærer en gang for mye enn en gang for lite. Er det lagt til mange filopplastingsoppgaver i oppgavesettet? Filopplasting er tidkrevende for kandidatene, så antallet filopplastingsoppgaver bør begrenses så langt det er mulig. Dersom det likevel er nødvendig med mange filopplastingsoppgaver, bør kandidatene få informasjon om dette i forkant av eksamen, og oppfordres til å laste opp filer fortløpende. Oppgavetypen Tekstfelt Inneholder oppgavesettet en oppgave av typen Tekstfelt? Vær oppmerksom på at denne oppgavetypen ikke gir kandidatene noen formateringsmuligheter - kun mulighet til å skrive ren tekst. Denne oppgavetypen er derfor kun egnet til svært korte svar, f.eks. definisjoner. Forventes det lengre svar bør oppgavetypen Langsvar benyttes. Innstillinger på enkeltoppgaver Poengregler for automatisk rettede oppgaver: Merk at dersom det ikke gis minuspoeng for feil svar, vil kandidatene kunne "helgardere" på enkelte automatisk rettede oppgavetyper, og dermed få full uttelling. Ordbegrensning i langsvarsoppgaver: Det er mulig å begrense antall tillatte ord i langsvarsoppgaver. Merk at denne begrensningen er absolutt, og hindrer kandidatene i å skrive videre når grensen er nådd. Vi anbefaler derfor heller å angi anbefalt lengde i oppgaveteksten, og beholde ordtellingsfunksjonen aktivert. Eksterne digitale ressurser og nettsider URL-ressurs skal kun benyttes etter avtale. Er det lagt til URL-ressurs i oppgavesettet? Sjekk at den fungerer. Dersom du er usikker, eller har spørsmål, ta kontakt med Eksamenskontoret. Skriftlig skoleeksamen: Sjekk at oppgavesett og eventuelle vedlegg ikke inneholder lenker til eksterne nettsider. Hjemmeeksamen: Merk at eksterne ressurser kan miste/få endret innhold under eksamen, og bør derfor ikke brukes ukritisk. Innhold som er kritisk for gjennomføringen bør lastes opp som en del av oppgavesettet. Språk/målform Kontroller at oppgavesettet foreligger på alle påkrevde språk/målformer i emnet. Det er faglærers ansvar at alle oppgaver er oversatt og identiske, men det kan være lurt å ta en overfladisk sjekk av at det ikke er noen oppgaver som ikke er oversatt i det hele tatt. Dette fremgår tydelig når du velger å vise oppgavesettet i en annen språkfane. Vær særlig oppmerksom på at PDF-vedlegg ikke automatisk legges til når andre språkversjoner opprettes. Dersom oppgavesettet skal foreligge på flere språk/målformer, må PDF-vedlegg lastes opp på korrekt språk/målform i alle versjoner. Generell utforming av oppgavesettet Det er viktig å ha et overordnet blikk på hvordan oppgavesettet fremstår, særlig med tanke på f.eks. seksjonsinndeling, oppgavenummerering, oppgavetitulering, horisontal kontra vertikal visning og type og plassering av vedlegg. Vær særlig oppmerksom på funksjonene "Tilfeldig rekkefølge" og "Tilfeldig uttrekk" innad i en seksjon. En oppgave av typen "Dokument", f.eks. forsiden, må aldri ligge i en seksjon der disse funksjonene er aktivert. Designinnstillinger I menyen til høyre kan du sette innstillinger som påvirker «brukeropplevelsen» for kandidaten. Det er i utgangspunktet faglærers ansvar å sette innstillingene i oppgavesettet, men dette kan også gjøres av hovedansvarlig direkte i prøven. Merk at innstillingene faglærer har satt i oppgavesettet må «hentes» inn i prøven. Dette gjør du ved å klikke «Hent fra oppgavesett». Hva betyr designinnstillingene? Velge type oppgavenummerering. Det finnes tre alternativer: sekvensielt (1, 2, 3...) alfanumerisk og seksjoner (1a, 1b, 1c...) numerisk og seksjoner (1.1, 1.2, 1.3...) Skjul navigeringsfelt, dvs. at studentene ikke vil få opp navigeringsfeltet som viser oppgavene (f.eks 1 - 20), og som viser hvor de er i oppgavesettet. Vi anbefaler ikke å aktivere denne innstillingen, da det er en fordel for kandidaten å få et overblikk over oppgavesettet. Deaktiver naviger tilbake-knapp - denne innstillingen gjør at kandidatene ikke kan navigere tilbake i oppgavesettet. Dette kan være fordelaktig dersom svaret i en oppgave blir gitt i neste oppgave. Vi fraråder sterkt å bruke denne funksjonen, men dersom det er tungtveiende grunner til det, må den brukes sammen med "Skjul navigeringsfelt". Innholdsfortegnelse.Innholdsfortegnelsen legger seg som en egen side, først i oppgavesettet. Dette gir studenten et fint oversiktsbilde over hvilke oppgaver som finnes i oppgavesettet. Vi anbefaler å aktivere innholdsfortegnelse. Skjul oppgavetittel. Dersom man i oppgavetittelen indikerer fasit, vil det være hensiktsmessig å ikke la studentene se denne. Vis seksjoner i innholdsfortegnelsen. Denne innstillingen er standard og gjør at seksjonstitler vises i innholdsfortegnelsen dersom denne er aktivert. Aktiver flagging. Denne innstillingen gir studentene mulighet til å markere oppgaver som de vil gå tilbake til senere. Oppgaven markeres med et flagg, og det er enkelt å navigere seg tilbake til riktig oppgave. Denne funksjonen anbefales særlig i oppgavesett med mange oppgaver. Maksimum poeng per oppgave. Dette gir studentene tilgang til å se hvordan oppgaven er vektet, ved å vise maksimal oppnåelig poengsum per oppgave. Vær oppmerksom på at denne innstillingen vil være "forpliktende" i sensurarbeidet, og bør dermed brukes med omhu, og kun i samråd med faglærer. Merk at dersom du som hovedansvarlig gjør endringer i designinnstillingene, slik at de ikke lenger samsvarer med innstillingene faglærer har satt i oppgavesettet, vil "Hent fra oppgavesett" igjen bli klikkbar. I de tilfellene kan du ignorere denne knappen. 5. Sett vurderingsinnstillinger Klikk deg videre til «Vurderingsinnstillinger» i navigeringsfeltet. Karakterskala: Må samsvare med emnets karakterregel i FS. Dersom prøven inngår i en mappevurdering der det kun skal gis én samlet karakter, velger du "Ikke bruk karakterskala". Sensorveiledning: Dersom faglærer/forfatter av oppgavesettet har laget sensorveiledning, kan denne lastes opp her. Denne blir tilgjengelig for andre sensorer på prøven. Terskelverdier: Bruk av terskelverdier innebærer at sensorene setter poeng istedenfor karakter på hver deloppgave. Basert på det totale antall poeng oppnådd av en kandidat, foreslår Inspera en totalkarakter ut fra de forhåndsdefinerte terskelverdiene. Sensoren kan lett overstyre den automatisk foreslåtte karakteren. Merk at Insperas standardverdier avviker fra NTNUs Prosentvurderingsmetode. Terskelverdiene kan endres av sensor underveis i sensurprosessen. Terskelverdier aktiveres automatisk og kan ikke «skrus av» hvis oppgavesettet i prøven inneholder minst én automatisk vurdert oppgave. Les mer om terskelverdier for hovedansvarlige på Insperas egne hjelpesider. 6. Aktiver prøven Klikk deg videre til Aktivering. Hvorvidt du skal aktivere prøven eller ikke, avhenger av vurderingsformen i emnet. Skriftlig skoleeksamen Prøver som gjelder skriftlig skoleeksamen skal ikke aktiveres av instituttene. Grunnen til dette er at Eksamenskontoret samkjører bruken av SEB- og hendelsespassord på alle eksamener som avvikles på samme tidspunkt. Hjemmeeksamen med varighet til og med 6 timer Inntil noe annet blir besluttet, aktiverer Eksamenskontoret hjemmeeksamener med varighet til og med 6 timer på vegne av de instituttene som ønsker dette. Dersom du ønsker å ta hånd om kvalitetskontroll og aktivering, aktiverer du prøven selv, senest fem virkedager før eksamensdato. Prøver som er aktivert fra instituttets side, vil ikke bli ytterligere kontrollert av Eksamenskontoret. NB! Dersom du aktiverer en kortvarig hjemmeeksamen som inkluderer minst én filopplastingsoppgave, skal det gis 30 minutter ekstra eksamenstid. Se punkt 7 i denne brukerveiledningen. Andre vurderingsformer I emner med andre vurderingsformer er det instituttene selv som kontrollerer og aktiverer prøvene i Inspera. Slik aktiverer du prøven Godt jobba - vær fornøyd! 7. Legge til ekstratid for filopplasting På alle hjemmeeksamener med varighet til og med 6 timer, skal det gis 30 minutter tilleggstid til filopplasting. Dette gjøres i Monitor, etter at prøven er aktivert. Gå til prøveoppsettet, og åpne kandidatlista. Hvis emnet har mer enn 20 oppmeldte kandidater, utvid til 100 treff per side. Merk alle kandidatene ved å hake av i boksen til venstre for kolonneoverskriftene, og velg "Insident ekstratid" i menyen nederst. Velg "Legge til ekstratid" og sett inn 30 minutter i dialogboksen. Klikk deretter "Oppdater". NB! I emner med flere enn 100 oppmeldte kandidater, vil kandidatene vises over flere sider. Husk å gi ekstratid til samtlige kandidater i prøven. NB! Ekstratid som følge av tilrettelegging Ekstratid som følge av tilrettelegging blir automatisk overført fra FS til Inspera på alle skriftlige eksamener med varighet til og med 1 uke. Enkeltkandidater kan imidlertid være innvilget ekstratid ut over det som er standard. Dette legges til som "Insident ekstratid" dagen før eksamen. Det er derfor viktig at instituttene ikke velger "Sett tid", men "Legge til ekstratid" når det registreres ekstratid for filopplasting. Dersom det oppstår spørsmål eller usikkerhet i forbindelse med dette, ta gjerne kontakt med Eksamenskontoret før det gjøres eventuelle endringer. Slik forkaster du en prøve Hvis du skulle komme i skade for å opprette en prøve i et emne du ikke har ansvar for, har opprettet en prøve ved bruk av feil mal eller lignende, kan du forkaste prøven og starte på nytt. Det er dessverre ikke mulig å slette en prøve for godt, så bruk følgende fremgansmåte: Hvis prøven allerede er aktivert, deaktiver den. Koble prøven fra FS. Muligheten for dette finner du ved å klikke på tannhjulet øverst på sida når du står i prøveoppsettet. Hvis prøven ikke har vært aktiv (starttidspunkt passert), kan du endre navnet på prøven til "Forkastet" e.l., så både du og andre kan slippe å lure på hvorfor prøven har blitt deaktivert/arkivert. Slett sensorer og eventuelt andre bidragsytere, for å unngå at de potensielt får automatiske e-postvarsler fra Inspera. Arkiver prøven. Dette gjør du ved å klikke "Mer" og "Arkiv" til høyre på den gitte prøven når du står i prøveoversikten i prøvemodulen. Kjente feil | Ofte stilte spørsmål Feilmeldinger når prøven opprettes Når du oppretter en prøve i Inspera kan du oppleve å få en eller flere feilmeldinger. Det er primært tre feilmeldinger som verserer: "Feltet email mangler i data fra eksternt system. Dette er et påkrevet felt (ref. 123456)". Dette viser til at sensoren med løpenummer 123456 ikke har e-postadresse registrert i Fagperson samlebilde i FS. Feilmeldingen påvirker ikke prøven på annen måte enn at sensoren ikke knyttes til prøven før e-postadresse registreres i FS. "Feltet kandidatnr. mangler i data fra eksternt system. Dette er et påkrevet felt (ref. 123456)". Dette viser til at kandidaten med løpenummer 123456 ikke er kandidatnummerert. Feilmeldingen påvirker ikke prøven på annen måte enn at kandidaten ikke knyttes til prøven før kandidaten får kandidatnummer i FS. "Feltet brukernavn mangler i data fra eksternt system. Dette er et påkrevet felt (ref. 123456)". Dette viser til at kandidaten med løpenummer 123456 ikke har registrert brukernavn i FS. Feilmeldingen påvirker ikke prøven på annen måte enn at kandidaten ikke knyttes til prøven før kandidaten får brukernavn i FS. Dersom du får en eller flere av disse feilmeldingene når du oppretter en prøve, og trenger hjelp til å komme videre, ta kontakt med Eksamenskontoret på digitaleksamen@sa.ntnu.no. Video: Slik oppretter du en FS-prøve i Inspera Assessment. Videoen tar for seg de overordna stegene i prosessen beskrevet over. Nyttige lenker for deg som er hovedansvarlig Ordliste for digital eksamen Ønsker du å lage en test-eksamen? Lær hvordan du kan opprette en IA-prøve Menyvalg og nyttige funksjoner i Inspera Assessment Gruppeinnlevering i Inspera Administrere bachelor- og masteroppgaver - for ansatte Sensurprosessen i Inspera Assessment Begrunnelse og klage i Inspera Assessment Kontakt E-post: digitaleksamen@sa.ntnu.no Telefon: 73 59 66 00
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Starttid i tidsrom.png
Roller og ansvar i helseforskningsprosjekt - helseforskning
Mappe:
Norsk
English version: Roles and responsibilities in health research projects - health research Se også: Veiledning til helseforskning Innholdsfortegnelse [-] Prosjektleder Forskningsansvarlig Prosjektmedarbeider Ansvarsfordeling i samarbeidsprosjekt Samarbeidsprosjekt mellom NTNU og St. Olavs Hospital Multisenterstudier Prosjektleder, prosjektansvarlig og prosjektmedarbeiders ansvar og plikter i helseforskningsprosjekt. Prosjektleder Prosjektlederen skal sørge for at etiske, medisinske, helsefaglige, vitenskapelige, personvern- og informasjonssikkerhetsmessige forhold ivaretas i den daglige driften. Det gjelder planlegging, forhåndsgodkjenning, gjennomføring og avslutning med publisering av forskningsresultater og etterforvaltning av forskningsdata. Prosjektleder må ha tilfredsstillende vitenskapelig kompetanse. I de tilfeller forskningsprosjektets art tilsier det, må prosjektleder i tillegg ha nødvendig og relevant klinisk erfaring og kompetanse, eventuelt påse at slik kompetanse er tilknyttet forskningsgruppen. Prosjektleder skal sørge for at det utarbeides søknad og forskningsprotokoll (pdf) i tråd med god vitenskapelig praksis og de krav som stilles i Helseforskningsloven med forskrifter.Prosjektleder har ansvar for at forskningsdeltakerens helse, velferd og integritet ivaretas. Ved planleggingen av forskningsprosjektet skal det gjøres en grundig vurdering av risiko og belastning for deltakerne, og nødvendigheten av prosjektet. Risikoen og belastningen må stå i forhold til påregnelige fordeler for deltakeren selv eller for andre mennesker. Barn og personer uten samtykkekompetanse som ikke selv kan forvente helsegevinst ved å delta, kan kun utsettes for ubetydelig risiko, se § 22 og § 18.Prosjektleder skal sørge for at søknad og protokoll sendes til REK via REKs søknadsportalProsjektleder skal sende søknad til andre godkjenningsinstanser for helseforskning i tillegg til REK der dette kreves.Prosjektleder skal involvere forskningsansvarlig i prosjektet og legge fram søknad og protokoll i forbindelse med forskningsansvarliges stikkprøvekontroll og ellers på forespørsel fra forskningsansvarlig.Prosjektet kan ikke startes før forskningsansvarlig har vurdert prosjektet, og om det faller innenfor enhetens strategi og om de nødvendige ressurser foreligger.Prosjektleder har informasjonsplikt overfor deltakere i forskningsprosjektet. Deltakelse i forskningsprosjekt skal som hovedregel være basert på et dokumentert samtykke fra forskningsdeltakere i helseforskning. Prosjektleder skal sørge for at prosjektet gjennomføres i henhold til forskningsprotokollen REK har godkjent.Prosjektleder skal sende ny søknad til REK ved vesentlige endringer. Hva som regnes som vesentlige endringer defineres nærmere i Helseforskningsloven. Nytt samtykke må som hovedregel innhentes ved vesentlige endringer, jf. § 15.Prosjektleder skal ha tilgang til alle forskningsdata som prosjektet omfatter, og er ansvarlig for de data som prosjektet samler inn og bruker. Prosjektlederen tildeler og holder oversikt over hvem som har tilgang til dataene og skal informere prosjektmedarbeiderne om taushetsplikten.Prosjektleder skal forsikre seg om at forskningsdata både i prosjektperioden og lagring etter prosjektavslutning er forsvarlig håndtert, se: Oppbevaring og utlevering av forskningsdata fra helseforskningProsjektleder skal omgående stanse, eventuelt bringe i orden, forskning som er medisinsk, etisk eller juridisk uforsvarlig eller for øvrig i strid med de tillatelser som er gitt og øvrige krav som stilles til forskningen, jf avvikshåndtering. Forskningsprosjektet skal også stanses dersom det foreligger tilstrekkelige holdepunkter for positive og fordelaktige resultater for deltakerne, slik at alle deltakere kan få tilbud om beste dokumenterte behandling.Prosjektleder skal melde fra til forskningsansvarlig og Helsetilsynet om alvorlige samt uønskede og uventede medisinske hendelser. Forskningsdeltakerne skal omgående informeres dersom de har blitt påført skade, eller det har oppstått komplikasjoner som følge av forskningsprosjektet.Prosjektleder skal gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for forskningsdeltakernes sikkerhet. Ved unaturlig dødsfall skal politiet varsles omgående.Prosjektleder skal sørge for at forskningsdeltakeren på forespørsel, får innsyn i opplysninger om seg selv. Forespørslene skal behandles fortløpende, og besvares innen 30 dager.Prosjektlederen skal sørge for at forskningsresultater blir publisert i overensstemmelse med god vitenskapelig praksis og følge forfatterskapsreglene i Vancouverkonvensjonen. Forskningsansvarlig Den forskningsansvarlige har det overordnete ansvaret for alle forskningsprosjekt som foregår ved virksomheten. De oppgaver og den myndighet som følger denne rollen kan delegeres. Forskningsansvarlig skal sørge for at internkontrollsystemet blir implementert og fulgt i praksis. Forskningsansvarlig skal vurdere om prosjektet faller innenfor enhetens strategi og om de nødvendige ressurser foreligger, i forkant eller i etterkant av REKs behandling (før prosjektet starter). Se forskningsansvarliges vurdering av prosjektetForskningsansvarlig skal ha oversikt over sin forskningsportefølje.Den forskningsansvarlige setter i verk tiltak for å lukke avvik og skal stanse eller bringe i orden forskning som er medisinsk, etisk eller juridisk uforsvarlig eller som er i strid med de gitte tillatelser.Forskningsansvarlig skal gjennomføre systematiske tiltak som fremmer god forskning og som sikrer at forskningen planlegges, organiseres, gjennomføres og avsluttes i samsvar med helseforskningsloven med forskrift. Forskningsansvarlig kan be prosjektleder om utdypende informasjon som søknad og endringsmeldinger, protokoll, informasjonsskriv, samtykkeerklæringer, risikovurderinger, sluttmelding og lagring av data.Forskningsansvarlig skal i styringsdialogen med sin leder rapportere om forskningsvirksomheten ved enheten og i hvilken grad lover og rutiner etterleves og kvalitetsverktøyet benyttes. Prosjektmedarbeider Prosjektmedarbeidere er alle som er involvert i prosjektet (forskere, doktorgradsstudenter og studenter). Student på lavere nivå enn doktorgrad skal være prosjektmedarbeider og kan ikke være prosjektleder. Forskere ved NTNU som arbeider med medisinske og helsefaglige prosjekt plikter å sette seg inn i lover og forskrifter som gjelder for sin forskning og følge rutinene som er fastsatt i dette systemet. Forskere skal gjennomføre prosjektet i tråd med god vitenskapelig praksis og i henhold til prosjektets forhåndsgodkjente forskningsprotokoll.Forskere har taushetsplikt og skal hindre at andre (inkludert forskere utenfor prosjektet og helsepersonell) får adgang eller kjennskap til opplysninger med mindre det er rettslig grunnlag for å utlevere opplysningene.Forskere skal melde alvorlige samt uønskede eller uventede medisinske hendelser omgående til prosjektleder eller den forskningsansvarlige. Det samme gjelder forskning de anser som medisinsk, etisk eller juridisk uforsvarlig eller i strid med de tillatelser som er gitt og faglige krav som stilles til forskningen.Forskere skal gi tilsynsmyndighetene (Helsetilsynet og/eller Datatilsynet) informasjon om forhold som kan medføre fare for forskningsdeltakernes sikkerhet. Forskeren skal også informere prosjektleder eller forskningsansvarlig. Ved unaturlig dødsfall skal politiet varsles.Forskningsresultater skal publiseres i overensstemmelse med god vitenskapelig praksis, herunder forfatterskapsreglene i Vancouverkonvensjonen. Ansvarsfordeling i samarbeidsprosjekt Samarbeidsprosjekt mellom NTNU og St. Olavs Hospital I prosjekt der pasientdata inngår i studien ogprosjektleder har kombinert stilling ved NTNU og St. Olavs Hospital ellerprosjektet gjennomføres med prosjektmedarbeidere både fra NTNU og St. Olavs hospitalskal begge institusjoner være forskningsansvarlig for prosjektet og oppgi dette i søknaden til REK. Ved St. Olavs Hospital er dette klinikksjef forskningsansvarlig. Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) er instituttlederen forskningsansvarlig. De forskningsansvarlige er solidarisk ansvarlig (deler det juridiske ansvaret). Institusjonene utpeker i fellesskap prosjektleder. Prosjektleder og institusjonen der vedkommende er tilsatt, står formelt bak søknad og forskningsprotokoll til REK. Søknaden skal opplyse hvem som er samarbeidsparter, forskningsansvarlige og prosjektmedarbeidere. Prosjektleder skal informere begge institusjonene om utviklingen i prosjektet og melde fra om endringer, avvik og uønskede hendelser. Multisenterstudier En multisenterstudie er et forskningsprosjekt som er basert på én forskningsprotokoll, men der prosjektet utføres ved flere virksomheter. Myndighet og oppgaver i slike studier skal avklares før prosjektet starter. Hvert deltagende senter har et selvstendig ansvar for den delen av prosjektet som utføres ved sin enhet. Studien må derfor meldes til forskningsansvarlig ved institusjonene som deltar, før det settes i gang. Det skal være én prosjektleder som har ansvaret for den daglige driften av hele prosjektet. Ved internasjonale multisenterstudier skal det alltid være en norsk prosjektleder med ansvar for de deler av prosjektet som foregår i Norge.
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Hovedelementer i forskningsprotokoll.pdf
Støtte til fagbrukere - Fordring til innbetaling - FTI
Mappe:
Norsk
Fordring til innbetaling (FTI) gjelder fra en kunde bestiller varer/tjenester fra NTNU, til fordringen er fakturert (utgående faktura) og innbetalt. Prosessen dekker også prosjektfakturering, massefakturering, purring og inkasso, samt direkteinnbetalinger av blant annet gaver og bevilgning. All inntekt ved NTNU skal reskontroføres. Det vil si at direkteinnbetaling først og fremst er for gaver, bevilgning og i de tilfeller innbetaler ikke ønsker å motta faktura. Ved behov for kontonummer i forbindelse med direkte innbetaling, send inn en sak i NTNU Hjelp eller ta kontakt med Økonomiavdelingen på e-post: kontakt@okavd.ntnu.no. Beskriv da hva innbetalingen gjelder, og oppgi gjerne delprosjektnummer. Alle direkte innbetalinger skal være merket med minimum delprosjektnummeret dette skal inntektsføres på. Ved direkte innbetaling registerer Økonomiavdelingen/FTI sentralt manuell faktura på aktuell kundereskontro, men det er kundeoppretter ved enheten hvor dette skal inntektsføres som må sørge for at innbetaler er opprettet som kunde - slik at korrekt data blir registrert. Nettbutikk Ved salg av produkter~/egenandeler etc. til ansatte og studenter ved NTNU eller arrangement for ansatte, studenter ved NTNU og eksterne deltakere, anbefales bruk av nettbutikk i stedet for fakturering. Nettbutikk kan også benyttes kun for påmelding til arrangement. De ulike nettbutikkene er satt opp for betaling med kredittkort eller vipps, ikke fakturering. Økonomiavdelingen/FTI sentralt skal kontrollere alle produkter eller Events før publisering. Se veiledning for hvordan dette meldes inn for publisering. Avstemmer innbetalinger mot fullførte ordre. Vi kan veilede ved oppsett, men setter ikke opp produkt/Event på vegne av Faktultet/Institutt/konferansearrangører. Butikkmedarbeider/Editor har anvar for oppsett av produkt eller Event, korrekt kontering og mva vurdering. De har også ansvar for å følge opp sine ordrer, endre status ved utleveringsvarer, ordrer som feiler, svare på spørsmål fra sine kunder, og svare ut henvendelser fra Økonomiavdelingen/FTI sentralt. Det anbefales å ha kontering klar før produkt/Event settes opp. En må ha Feide-bruker ved NTNU for å kunne ha rollene Butikkmedarbeider/Editor. Se veiledning hvordan en melder inn behov for rolle i Fakultetesnettbutikk eller NTNU Billett. Kurs og opplæring Se kurs~/opplæring og rutiner for de ulike rollene i FTI-prosessen på BOTT-samarbeidet.no. Det er også lenket til BOTT-rutinene under de ulike punktene på denne siden, samt linker til DFØ-opplæring og noen interne rutiner. Rutinene oppdateres jevnlig, så det anbefales at de brukes aktivt for å fange opp eventuelle endringer for din rolle. Med unntak av ordremottaker, må en være meldt inn i de ulike rollene for å få tilgang til å utføre de ulike oppgavene i Fti-prosessen. Du kan ikke melde inn deg selv til de ulike rollene, se veildening og skjema i NTNU Hjelp tilgangsbestilling. Opprette ny eller endre kunde Generelt om rutinen Hvordan opprette ny kunde eller endre kundeopplysninger på eksisterende kunde. Sikre at kunder er registrert med riktig opplysninger i kunderegisteret. Kunderegisteret inneholder masterdata, det vil si at dataene som ligger i registeret hentes og brukes av ulike moduler i Unit4. For: Kunderegistrerer. (Denne rollen med tilhørende systemtilgang er innbakt i rollene: Fakturaansvarlig, Prosjektøkonom, Prosessrådgiver prosjektøkonomi, Prosjektøkonom med aktivering, Prosjektøkonom uten aktivering, Fakturautsteder, Innbetalingsoppfølger og Kundereskontrooppfølger). Sjekk om kunden finnes fra før Før en registrerer en ny kunde skal en først søke i kunderegisteret i Unit4 ERP for å sjekke om kunden er registrert fra før. Er kunden allerede registrert, sjekk at kunden er registrert med riktige opplysninger. Hvis opplysningen må oppdateres, må du gjøre endring på kunden før denne kan faktureres. Kunden kan kun være registrert med en generell adresse per kundenummer. Registres flere generelle adresser på samme kundenummer, vil faktura sendes ut til den eldste generelle adressen. Dersom kunden endrer adresse eller skal ha påført epostadresse/mobilnr etc., så må dette endres på eksisterende generell adresse. Endringene må være godkjent av kundegodkjenner sentralt for at de skal være gjeldende. Opprette ny kunde Dersom kunden ikke finnes, fyll inn nødvendige opplysninger under kunde-fanen. Se BOTT-rutine: Opprette eller endre kunde - aktivitet 1 (pdf) for å se hvilke kundedata du må legge inn. En kunde skal kun være registrert en gang med ett kundenummer i kunderegisteret. Unntak: Utenlandske kunder som ber om å få tilsendt fakturaer til ulike postadresser. Disse kundene vil ha flere kundenummer, da det kun er mulig å registrere en fakturaadresse (generell adresse) per kundenummer. Viktig at det ved utfylling av fakturagrunnlagsskjema/salgsordreopprettelse velges det kundenummeret som er knyttet til postadressen det er gitt beskjed om at fakturaen skal sendes til. For kunder som ønsker/krever faktura tilsendt på EHF, må korrekt relasjon være registrert på kunden. Se rutine "Elektronisk utsendelse av faktura (intern rutine)" for hvordan dette automatisk registreres for Norske organisasjonskunder (kundegruppe 1) og hvordan dette kan registreres/etter-registreres på utenlandske organisasjoner (kundegruppe 3). Hvordan finne kundens fakturainformajon? Sjekk Brønnøysundregistrene (brreg.no) ELMA-registeret (anskaffelser.no) Kundens nettside Godkjenning av ny kunde eller endring på eksisterende kunde Når du har registrert all informasjon på ny kunde eller endret informasjon på eksisterende kunde og lagret, går den automatisk på flyt for godkjenning av kundegodkjenner ved Økonomiavdelingen (sentralt). Sjekk status for kunder på flyt via rapporten "spørring arbeidsflyt-kunde" i Unit4. Hvis kunden ikke godkjennes av kundegodkjenner vil du få oppgaven i retur. Dersom kunden er avvist av kundegodkjenner, vær nøye med å lese begrunnelsen til avvisningen. Dersom det gjelder feil informasjon på kunden, så korriger dette og lagre, slik at kunden kommer til kundegodkjenner på nytt for kontroll og godkjenning. Rutine og veiledning Opprette kunde på flyt (DFØ video) Opprette eller endre kunde (BOTT rutine) Fakturagrunnlagsskjema (Kunder og Salg-modulen) Generelt om rutinen Varer og tjenester som NTNU selger eller leier ut skal faktureres. Dette gjelder for eksempel salg av anlegg, kompendier, utleie av lokaler, husleie, konsulenttjenester etc. For: Ordremottaker og fakturaansvarlig. Ordremottaker Ordremottaker er den som kunden er først i kontakt med for å bestille eller inngå avtale. Ordremottaker må videreformidle informasjon om hva som er solgt og til hvem, til fakturaansvarlig. Dette danner bakgrunnen for utgående faktura. (Kan også være et forsystem). Opprette fakturagrunnlag Fakturaansvarlig fyller ut fakturagrunnlagsskjema. Hjelp til å fylle ut skjema finner du i BOTT-rutine: Ordrebehandling aktivitet 2 og 6 (pdf) Ferdig utfylt skjema og eventuelt vedlegg, sender du på e-post til din lokale salgsordreoppretter ved ditt institutt/fakultet. Kontorleder/innføringsleder ved ditt fakultet/institutt har oversikt over hvem som er lokal salgsordreoppretter ved din enhet. Dersom det er Økonomiavdelingen sentralt som følger opp ditt fakultet/institutt, send inn skjemaet til kontakt@okavd.ntnu.no. Merk i emnefeltet: Utgående faktura. Vær obs på at vedlegg som skal følge fakturaen ut til kunden må være lagret i PDF-format. Interne vedlegg kan være i andre format. Ved fakturering til utland med avgiftspliktig kontoart kan kun dette faktureres med valuta: NOK. Denne avgiften er fast, og ville blitt flytende med kombinasjon av avgiftspliktig konto og annen valuta. Ved fakturering til utland, vær obs på om varen/tjenesten skal forbrukes /benyttes i Norge (30XX eller 32XX), eller om det er eksport av varer eller tjenester (31XX) til firma med utenlandsk adresse/ikke norsk organisasjonsnummer. Kontoplan er tilgjengelig via Unit4. "Meny - felles - Kodeplan - Kontoplan" og på Bott-samarbeidet.no. Fakturering fra BOA-prosjekt Fakturering fra BOA-prosjekt skal som hovedregel gjøres fra prosjektmodulen (Opprette prosjektfaktura), og hver kunde som skal faktureres må derfor ha sitt eget delprosjekt. Fakturering kan bare skje gjennom massefakturering dersom mer enn fem kunder skal faktureres innen samme finansieringskilde. For fakturering i BOA-prosjekt, følges BOTT-rutine 3.3.2 i FTI-prosessen: Massefakturering (BOTT-rutine) Opprette prosjektfaktura (BOTT-rutine) Utgående faktura Generelt om rutinen Utgående faktura kan lages i prosjektmodulen eller i Kunder og Salg-modulen. Vedlegg Vedlegg som skal følge fakturaen ut til kunden må være lagret i PDF-format og maks 5 MB. Interne vedlegg kan være i andre format. Dersom en er uheldig og laster opp feil vedlegg eller laster opp vedlegg i feil format, får en ikke til å slette dette selv. Send henvendelse til kontakt@okavd.ntnu.no, oppgi salgsordrenummer og hvilket vedlegg som ønskes slettet, så logger Fti-gruppa sentralt sak hos DFØ. Dersom det sendes ut faktura med vedlegg i feil format, vil denne bli avvist og det er ikke mulig å sende ut denne på nytt. Kreditnota og ny faktura må lages. Kreditnota kan da ikke sendes kunden, da opprinnelig faktura ikke er sendt kunden. Se veiledning under punktet «Kreditering av faktura uten at det blir sendt ut kreditnota til kunden». Prosjektmodulen Dersom inntekten er knyttet til et BOA-prosjekt skal følgende normalt utfaktureres fra prosjektmodulen av fakturaansvarlig (prosjektøkonom) og IKKE fra kunder og salg modulen: Avtalt beløp i henhold til kontrakt. Kostnader i henhold til avtale. Midler fra koordinator som skal videreformidles andre. Viderefakturering av utlegg/reisekostnader. Fakturaansvarlig (prosjektøkonom) genererer først et fakturaforslag (TS01). Når det er kvalitetssikret genererer fakturaansvarlig (prosjektøkonom) prosjektfakturaen (TS02). Når TS02 jobben kjøres starter samtidig automatisk en jobb som bokfører fakturaen og DFØ sørger for utsending av fakturaen til kunden. Veiledning Opprette faktura fra delprosjekt (DFØ Video) Opprette prosjektfaktura (BOTT-rutine) Kopi av faktura fra prosjektmodulen (intern rutine) Kunder og Salg-modulen Benyttes ved utfakturering av: Avtalt beløp i henhold til kontrakt for delprosjekter der prosjektstrukturen i BOA- prosjektet har flere finansiører knyttet til ett og samme delprosjekt. Salg som ikke er dekket av avtale i BOA-prosjekter. Leiested Øvrige fordringer NTNU har som skal utfaktureres. For: Salgsordreoppretter og fakturautsteder. Innsendt fakturagrunnlagsskjema registreres i Unit4 Kunder og Salg-modulen av salgsordreoppretter. Dersom fakturaansvarlig innehar både rollen fakturaansvarlig og salgsordreoppretter, er det ikke nødvendig at fakturagrunnlagsskjema fylles ut, da kan en fylle ut direkte i Unit4. Når alt er registrert i henhold til innsendt grunnlag og eventuelle vedlegg er lagt til, trykk lagre. Da vil salgsordren legges seg som en faktureringsklar salgsordre. I vår referanse er det navn til fakturaansvarlig som skal velges, i selger er det navn til salgsordreoppretter som skal velges. Vår referanse vil vises på fakturaen til kunden med tilhørende epostadresse. Merk: Artikkelnummer og kontoart skal være lik. Dersom det oppdages på konteringsnivå (Hovedbok) at det er feil kontoart, må en gå tilbake og endre på artikkelnivå (eventuelt sette linjen som sperret og legge inn alt på nytt). Det er artikkelnummer som utleder mva på fakturaen, og avvik mellom artikkelnummer og kontoart vil føre til feil i regnskapet. I Unit4 brukes begrepet salgsordre inntil endelig faktureringsjobb er kjørt (av fakturautsteder sentralt i Økonomiavdelingen). Først når endelig faktureringsjobb er kjørt, får salgsordren et fakturanummer og blir en utgående faktura. Alle salgsordrer som har status «Til fakturering» vil to ganger i uken bli fakturert av Økonomiavdelingen. Vi gjør ikke noe med salgsordrene (kun stikk-kontroller), men setter bare i gang en jobb som lager fakturaer av salgsordrene. Det blir da produsert en faktura av salgsordren som blir sent til kunden, og fakturaen vil bli bokført. Vanligvis gjøres dette tirsdag og torsdag morgen, men dagene kan avvike ved sykdom, månedsavslutning og lignende. Salgsordren vil da endre status til «Fakturert» og i tillegg til ordrenummeret vil den nå ha et fakturanummer og et bilagsnummer. Fakturadatoen på fakturaen vil automatisk settes til den datoen fakturaen blir produsert og sendt til kunden. DFØ sørger for utsending av fakturaen til kunden. Veiledning Ordrebehandling (BOTT-rutine) Registrere salgsordre (DFØ video) Lage salgsordre (intern rutine) Status på en salgsordre (intern rutine) Interne og eksterne vedlegg på en salgsordre (intern rutine) Overstyre periode på salgsordre/utgående faktura i kunder- og salg-modulen (intern rutine) Sjekke om en faktura laget i kunde og salg modulen er betalt (intern rutine) Massefakturering Det er to varianter for massefakturering: Dersom en har mange ulike kunder om skal ha identiske faktura uten vedlegg tilsendt, kan dette løses ved massefakturering på bakgrunn av utfylt fakturagrunnlagsskjema. Dersom en har 50 fakturaer eller flere (her kan fakturaene være ulike) kan LG04 skjema fylles ut. For: Fakturaansvarlig og fakturautsteder. Variant 1 Massefakturering gjøres ved Økonomiavdelingen sentralt av Fakturautsteder. Fakturaansvarlig ved enheten som ønsker å få utført massefakturering, fyller ut skjema for Fakturagrunnlag- og kreditnotaskjema inkludert arkfane med liste over kunder som skal ha faktura. Skjemaet sendes inn til Økonomiavdelingen via NTNU hjelp. Fakturagrunnlagsskjemaet må være nøyaktig utfylt – alle kundene vil få en faktura ut fra det som er fylt ut her. I arkfanen for Kundedata skal kundenummer og kundenavn på alle de som skal ha tilsendt fakturaen legges inn. Kundenumrene som legges inn på listen må være registrert og godkjent i UNIT4 før skjemaet sendes inn. Enkelte ting, for eksempel ulike referansenummer på fakturaene, kan være mulig selv om resten av fakturaen blir lik. Legg inn eventuelt avvikende referanse på den aktuelle kunden i arkfanen for Kundedata ved massefakturering. Variant 2 Fakturaansvarlig ved enheten laster ned lokal kopi av LG04 skjema og må: Fylle ut nødvendige felt i LG04 skjema, se instruksjon i skjema. Husk å oppgi bruker-id i feltet «vår referanse», ikke navn eller epostadresse. Kundenumrene som legges inn på listen må være registrert og godkjent i UNIT4 før skjemaet sendes inn. Kun fakturering i NOK Max 420 linjer i en fil. Ved behov for flere linjer enn dette, fyll ut flere filer. Ferdig utfylt skjema sendes inn til Økonomiavdelingen sentralt via NTNU Hjelp eller på e-post til kontakt@okavd.ntnu.no. Fakturautsteder ved Økonomiavdelingen sentralt kontrollerer LG04 skjemaet, korrigerer etter avtale med fakturaansvarlig dersom feil, legger inn sin bruker-id i feltet «Selger» og sender skjema til DFØ for føring. Det tar ca. 2 dager fra innsendelse til salgsordrene er opprettet og ligger klar til fakturering. Disse sendes kundene når neste faktureringsjobb kjøres av Fakturautsteder (kjøres 2 ggr i uken). Det er DFØ som sender ut fakturaene for oss. Veiledning For detaljert veiledning begge variantene, se rutinen: Massefakturering (BOTT-rutine). LG04 – Massefakturering fil (BOTT-skjema) Fakturagrunnlag- og kreditnotaskjema (BOTT- skjema) Overstyre periode og fakturadato på en utgående faktura For: Salgsordreoppretter, fakturaansvarlig (prosjektøkonom) og fakturautsteder. Ved overgangen mellom to perioder vil det noen dager inn i ny periode være mulig å overstyre til forutgående periode. Datoer og frister for dette varierer, se regnskapsfrister på innsida (lenke kommer). Overstyre periode og fakturadato på en salgsordre/utgående faktura kunde og salgsmodulen (intern rutine). Overstyre periode og fakturadato på en utgående faktura fra prosjektmodulen (intern rutine). Kreditnotaskjema (Kunder og Salg-modulen) Generelt om rutinen Fakturaer som er laget med feil data eller til feil kunde etc. må krediteres og sendes kunden (sendes kunde så framt opprinnelig faktura er sendt kunden). Dersom en unnlater å lage kreditnota, vil ubetalt faktura bli stående åpen på kundereskontroen, og vil da følge vanlig purring og inkassohåndtering. Dersom kun intern opprydding, se Korrigering av fakturaer laget i kunde og salg/Kreditering av faktura uten at det blir sendt ut kreditnota til kunden. For: Fakturaansvarlig. Fakturaansvarlig: Fyller ut kreditnotaskjema. Husk å oppgi fakturanummer som skal krediteres og begrunnelse for kreditering. Dersom faktura som skal krediteres er i valuta, må samme valuta og dato som faktura er laget oppgis på grunnlaget. Ferdig utfylt skjema og eventuelt vedlegg sender du til Salgsordreoppretter på e-post til din lokale Salgsordreoppretter ved ditt institutt/fakultet. Dersom det er Økonomiavdelingen sentralt som følger opp ditt fakultet/institutt, send inn til kontakt@okavd.ntnu.no. Merk i emnefelt: Utgående kreditnota. Vær obs på at vedlegg som skal følge Kreditnota ut til kunden, må være lagret i PDF format. Interne vedlegg kan være i andre format. Skjema Kreditnotaskjema (BOTT) Utgående kreditnota Utgående faktura kan lages i prosjektmodulen eller i modulen Kunder og Salg. Kreditnota skal lages i den modulen fakturaen som skal krediteres er laget. Unntak: Dersom faktura er utstedt i valuta i prosjektmodulen. For å unngå valutaavvik kan kreditnota lages i kunder og salg modulen med samme dato som opprinnelig faktura. Dersom gamle prosjektfakturaer som er overført fra Oracle skal krediteres – send inn en sak i NTNU Hjelp eller ta kontakt med Økonomiavdelingen på e-post for manuell løsning. Alle utgående kreditnotaer i Unit4 går på godkjenningsflyt til person med budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) på koststed som belastes, før den blir bokført og sendt til kunden. Negativ salgsordre - utgående kreditnota Kunder og Salg-modulen For: Salgsordreoppretter og fakturautsteder. Negativ salgsordre - utgående kreditnota i kunder- og salgsmodulen, starter med at fakturaansvarlig sender inn ferdig utfylt kreditnotagrunnlag til salgsordreoppretter. Når en skal lage en kreditnota i Kunder og Salg-modulen, starter en med å lage en negativ salgsordre (en salgsordre der totalsummen på salgsordren er et kreditbeløp). Når du er ferdig med å lage en negativ salgsordre og har trykket lagre og fått ordrenummer, vil den negative salgsordren gå på godkjenningsflyt til kostnadsgodkjenner (BDM). Vær obs på at dersom du har + og – beløp i samme salgsordre, vil – linjer gå til kostnadsgodkjenner (BDM), mens + linjer vil legges seg som en faktureringsklar salgsordre. Kunden vil ikke få dette i samme faktura/kreditnota, men som to separate bilag. Alle negative salgsordrer som har status «Til fakturering» og som er godkjent av BDM, vil to ganger i uken bli fakturert av Økonomiavdelingen sentralt. Vi gjør ikke noe med salgsordrene, setter bare i gang en jobb som lager kreditnotaer av de negative salgsordrene, samtidig som kreditnotaen blir bokført. Det blir da produsert en kreditnota som blir sent til kunden. (Vanligvis gjøres dette tirsdag og torsdag morgen, men dagene kan avvike ved sykdom, kurs og lignende) Den negative salgsordren vil da endre status til «Fakturert» og i tillegg til ordrenummeret vil den nå ha et kreditnotanummer og et bilagsnummer. Fakturadatoen på kreditnotaen vil automatisk settes til den datoen kreditnotaen blir produsert og sendt til kunden. DFØ sørger for utsending til kunden. Unntak: Ved kreditering av faktura utstedt i annen valuta enn NOK, må kreditnota ha samme dato som opprinnelig faktura NB! Husk å legge kreditnotagrunnlaget som internt vedlegg og/eller annet dokument som forklarer hvorfor det lages kreditnota – slik at den som skal godkjenne vet hva han/hun godkjenner. I Kunder og Salg kan en kreditere hele eller deler av en faktura, se intern rutine nedenfor. Brukerveiledning lage negativ salgsordre - Kreditnota (intern rutine) Korrigering av faktura i Kunder og Salg (BOTT-rutine) Utgående kreditnota – prosjektmodulen For: Fakturaansvarlig (prosjektøkonom) I Prosjektmodulen kan en ikke kreditere deler av en faktura. Hele fakturaen blir kreditert. Fakturaansvarlig (prosjektøkonom) fyller ut skjema for kreditnota i Unit4. Skjemaet går på flyt til kostnadsgodkjenner. Når godkjenningen er gjort starter automatisk serverprosess som produserer og bokfører kreditnotaen. DFØ sørger for utsending til kunden. NB! Husk å legge inn årsak til kreditering i feltet for Intern kommentar – slik at den som skal godkjenne vet hva hen godkjenner. Opprette kreditnota for prosjektfaktura (DFØ-video) Opprette prosjektkreditnota (BOTT-rutine) Kreditering av faktura uten at det blir sendt ut kreditnota til kunden For: Fakturaansvarlig. I utgangspunktet skal det alltid sendes ut en kreditnota til kunden dersom en faktura krediteres. Men det kan være noen spesielle tilfeller der det ikke er gunstig at kunden får kreditnota tilsendt, for eksempel dersom kunden ikke har mottatt fakturaen. Dette kan løses ved å føre et bilag direkte i kundereskontroen (manuell kreditnota) for å utligne fakturaen, uten at det genereres kreditnota som sendes til kunden. Bilaget må føres av noen ved Økonomiavdelingen sentralt. Denne type bilag går ikke på flyt for godkjenning/anvisning og kostnadsgodkjenner (BDM) må derfor anvise utfylt skjema før bilag sendes inn til Økonomiavdelingen for føring. Legg ved anvist skjema i pdf-format og skjema for føring i Excel-format. Har du behov for å få laget et slikt bilag (manuell kreditnota) må du gjøre dette: Fyll ut kreditnotaskjema. Husk oppgi begrunnelse. Skriv ut utfylt skjema som PDF og få BDM på ditt koststed til å anvise skjema. Anvist PDF samt utfylt kreditnotaskjema (Excel) scannes inn og sendes inn til NTNU Hjelp eller på e-post til Økonomiavdelingen: kontakt@okavd.ntnu.no. Bruk «Manuell kreditnota (FTI)» i emnefeltet. Korrigering av fakturaer laget i Kunder og Salg-modulen For: Fakturaansvarlig og salgsordreoppretter. Dersom feilen som skal rettes medfører endringer for kunden som har mottatt fakturaen for eksempel endring av beløp, endring av MVA – må korrigeringen gjøres i form av kreditnota og ny faktura til kunden. Andre feil som ikke har konsekvenser for kunden for eksempel endring av koststed, delprosjekt kan korrigeres ved ompostering. Korrigering av fakturaer laget i Kunde og Salg-modulen håndteres av Økonomiavdelingen sentralt. Opprett sak i NTNU Hjelp eller send en e-post til kontakt@okavd.ntnu.no, merk sak med: Manuell ompostering av utgående faktura. Fyll ut følgende excelskjema (lagre eget skjema). I beskrivelsesfeltet skal det være en referanse til fakturanummer som korrigeres i tillegg til ønsket tekst. I linjen for feilføring, skal beløp oppgis uten fortegn. I linjen for flytting til korrekt kontering skal beløp oppgis med - (minus) som fortegn. I beløpsfeltet er det netto beløpet (beløp uten mva) som skal legges inn. Mva-kodefeltet trenger ikke å fylles ut. Man kan korrigere flere fakturaer på samme korreksjonsbilag. Legg ved faktura som skal korrigeres (i PDF-format). Ved flere dokumenter skal disse samles i ett PDF-dokument. Ferdig utfylt skjema må anvises av kostnadsgodkjenner, da manuell korrigering ikke går på flyt. Ved innsendelse, legg ved utfylt skjema i Excel-format og anvist skjema i pdf-format. Legg også ved kopi av faktura/kreditnota i pdf-format. Korrigering av faktura i kunder og salg (BOTT-rutine) Mva koder - benytt koder for Salg/omsetning (BOTT-rutine) Behov for kopi av faktura/kreditnota for å sende til kunde Kopi av faktura/kreditnota laget i kunder og salg modulen Det er kun mulig for sentrale FTI-roller ved Økonomiavdelingen å hente ut en faktura med KOPI merke på fra systemet. Dersom en trenger kopi av en faktura eller en kreditnota for å sende til kunde, må en logge sak på NTNU Hjelp. Legg inn Kopi av utgående faktura / utgående kreditnota i emnefeltet. Kopi av faktura/kreditnota laget i prosjektmodulen En kan selv skrive ut kopi av en faktura laget i prosjektmodulen. Brukerveiledning ta ut en kopi av faktura fra prosjektmodulen Det er ikke mulig å hente ut en kreditnota laget i prosjektmodulen merket med KOPI fra systemet. Kopi av faktura/kreditnota for internt bruk begge moduler Dersom en ikke har behov for en kopi for å sende til kunden, men bare trenger å se fakturaen eller ønsker å benytte kopi av fakturaen som internt vedlegg på en kreditnota eller som vedlegg for korrigering av fakturaen, har en mulighet til å finne og laste ned fakturaen/kreditnotaen slik den er arkivert i dokumentarkivet. Dette kan en gjøre ved å søke opp fakturaen i f.eks rapporten Fakturanummer/Ordrenummer. Klikk på bilagsnummeret (blå skrift/link). Da blir en sendt videre til Skjermbildet for Bilagskontroll. Her klikker man på binderssymbolet oppe i høyre hjørne og fakturaen ligger som et vedlegg til bilaget som en PDF. Følge opp forfalte krav For: Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) og kundereskontrooppfølger (sentral FTI-rolle ved Økonomiavdelingen). Kundereskontrooppfølger i Økonomiavdelingen sørger for at det blir sendt ut betalingspåminnelse/inkassovarsel på ubetalte fakturaer. Dette gjøres minimum en gang per måned. Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) har ansvar for at ubetalte krav i kundereskontroen er reelle. Dersom en har fakturaer som av ulike grunner må avvente å sende ut betalingspåminnelse/inkassovarsel, er det viktig at det logges sak i NTNU Hjelp og meldes fra om dette. Slik at det ikke blir sendt ut varsel angående disse. NTNU sender ikke ut betalingspåminnelse/inkassovarsel dersom kunden har meldt ifra om at det er feil/mangler ved fakturaen eller varen/tjenesten som er levert, da må saken avklares/rettes i samarbeid med fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) før videre innkreving fortsetter. NTNU sender ut to purringer på ubetalte fakturaer. Purringene genereres fra Unit4 og sendes til kunden per post. Første gang sendes det ut en Betalingspåminnelse. Dersom fakturaen fortsatt ikke er betalt 14 dager etter Betalingspåminnelsen, sendes det ut et Inkassovarsel. Blir fakturaen ikke betalt etter at det er sendt ut inkassovarsel vil innkrevingen videre skje manuelt. Kundereskontrooppfølger tar kontakt med fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) som er oppført på fakturaen for å høre hva som skal gjøres videre. Oppfølging av forfalte krav (BOTT rutine) Sjekk om en faktura er betalt For: Fakturaansvarlig/ fakturaansvarlig (prosjektøkonom) Det finnes ingen rapporter per i dag der det er mulig å se om en faktura er betalt, men det finnes rapporter der en kan se om fakturaen ligger som en åpen post i kundereskontroen. Fakturaansvarlig/ fakturaansvarlig (prosjektøkonom) har ansvar for at ubetalte krav i kundereskontroen er reelle. Dersom fakturaen ikke ligger som en åpen post i kundereskontroen er den: Betalt eller kreditert, I de aller fleste tilfellene vil det si at den er betalt, men vær obs på at dersom fakturaen er kreditert vil den også vise i rapportene med restbeløp som skal betales = 0. Brukerveiledning sjekk om en faktura laget i kunde- og salg-modulen er betalt (intern rutine) Brukerveiledning sjekk om en faktura laget i prosjektmodulen er betalt (intern rutine) Ubetalt faktura – overføring til inkassoselskap For: Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom), kundereskontrooppfølger (sentral FTI-rolle ved Økonomiavdelingen) og kostnadsgodkjenner (BDM). Økonomiavdelingen sentralt sender ut to purringer fra økonomisystemet. Etter at forfall på siste purring er utløpt, sender kundereskontrooppfølger en e-post til fakturaansvarlig (den som står oppgitt på fakturaen som «Vår referanse») for å avtale hva som skal gjøres videre. Dersom det avtales at fakturaen/kravet skal overføres til inkassoselskap for videre innkreving, fyller kundereskontrooppfølger ut skjemaet for «Anvisningsskjema for oversendelse til inkasso» og sender på e-post til den som er fakturaansvarlig. Fakturaansvarlig, i samarbeid med BDM, sjekker at kravet fortsatt er reelt, og fullfører utfyllingen av skjemaet. Det vil si krysser av på de tre kontrollpunktene på side to i skjemaet, og beskriver eventuell kontakt som har vært med kunden etter at faktura ble sendt. Fakturaansvarlig signerer som attestant og anvisning gjøres av person som er BDM for koststedet der fakturaen er inntektsført. Før skjemaet anvises er det viktig at siste side i skjemaet leses. Ferdig utfylt og signert skjema returneres til kundereskontrooppfølger – send skjemaet som vedlegg i e-post i retur til den som sendte skjemaet til deg. Kundereskontrooppfølger (Økonomiavdelingen sentralt) sender over krav for videre innkreving. Ubetalt faktura – tapsføring For: Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom), kundereskontrooppfølger (sentral FTI-rolle ved Økonomiavdelingen) og kostnadsgodkjenner (BDM). Dersom innkreving ikke fører frem, eller en vurderer at kostnader ved videre innkreving ikke står i forhold til kravets størrelse må kravet tas ut av kundereskontroen og tapsføres. Dersom det avtales at fakturaen/kravet skal tapsføres, fyller kundereskontrooppfølger ut side en i skjemaet for «Anvisningsskjema for tapsføring» og sender på e-post til den som er fakturaansvarlig på aktuell faktura. Fakturaansvarlig, i samarbeid med BDM, fullfører utfyllingen av skjemaet. Det vil si krysser av på de fire kontrollpunktene i skjemaet, beskriver eventuell kontakt som har vært med kunden etter at faktura ble sendt, og oppgir begrunnelse for tapsføring. Fakturaansvarlig signerer som attestant og BDM for koststedet der fakturaen er inntektsført signerer for anvisning. Ferdig utfylt og signert skjema returneres til kundereskontrooppfølger, send skjemaet som vedlegg til e-post i retur til den som sendte skjemaet til deg. Kundereskontrooppfølger bokfører tapet og signert skjema legges som vedlegg til bilaget som dokumentasjon på godkjent tapsføring. Regelverk NTNUs etiske retningslinjer Reglement for økonomistyring i staten (pdf) Bokføringsloven: Ot.prp. nr: 46(2003-2004) (regjeringen.no) Merverdiavgift (mva) - under redigering
Om NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Mappe:
Norsk
Denne siden presenterer NTNUs Kvalitetssystem for utdanning. Her finner du kortfattede beskrivelser av hvorfor vi har et kvalitetssystem, hva det består av og hvordan det fungerer. Hovedside: UtdanningskvalitetEnglish: About the Quality Assurance System for Education Innholdsfortegnelse [-] Hvorfor har vi et kvalitetssystem for utdanning? Hva består NTNUs Kvalitetssystem for utdanning av? Hvordan fungerer NTNUs Kvalitetssystem for utdanning? Prosesser i kvalitetssystemet – endring og oppfølging NTNUs kvalitetsmelding for utdanning Hvem har roller i NTNUs Kvalitetssystem for utdanning? Nasjonale krav til systematisk kvalitetsarbeid Revisjon av NTNUs Kvalitetssystem for utdanning Hvorfor har vi et kvalitetssystem for utdanning? NTNUs fagmiljø er opptatt av at utdanningen skal holde høy internasjonal kvalitetvære oppdatert på det siste fra forsknings og praksisfelttilby et godt læringsmiljøfremme tverrfaglig forståelse og etisk refleksjonHensikten med NTNUs Kvalitetssystem for utdanning er å sikre systematisk evaluering og utvikling av NTNUs studietilbud, med studentens læring i sentrum. Systemet skal bidra til en kollektiv kvalitetskultur og sikre transparens og dokumentasjon i utviklingsarbeidet. Nasjonale krav til kvalitetssystem i høyere utdanning er gitt i Studietilsynsforskriften og Studiekvalitetsforskriften. NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) fører tilsyn med universitetenes kvalitetssystem. Hva består NTNUs Kvalitetssystem for utdanning av? NTNUs Kvalitetssystem for utdanning utgjør rammen for kvalitetsarbeidet og beskriver roller, ansvar, oppgaver, retningslinjer, arbeidsprosesser og kvalitetsområder. NTNUs Kvalitetssystem for utdanning består av følgende dokument: Styrevedtaket om NTNUs kvalitetssystem for utdanning (sist revidert mai 2022)Retningslinje for melding, håndtering og oppfølging av avvik - utdanning og læringsmiljøRetningslinjer for utvikling av studieporteføljen ved NTNU (Porteføljeveilederen)Retningslinjer for utforming av studieprogram og emner ved NTNU (Studieplanveilederen)Retningslinjer for periodisk evaluering av studieprogramRetningslinjer for evaluering av emner og program (under arbeid)Retningslinjer for NTNUs fellesemnerHåndbok for doktorgradsutdanningen (ph.d.-håndboka)Følgende mandater inngår i NTNUs Kvalitetssystem for utdanning: Mandat for studieprogramlederMandat for studieprogramrådMandat for Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene - FULMandat for Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen - FUSMandat for Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen - FUIMandat for Læringsmiljøutvalget - LMU (pdf)NTNUs Kvalitetssystem for utdanning refererer til og bygger på følgende NTNU-interne dokument: NTNUs strategi 2018-2025 «Kunnskap for ei betre verd»Politikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen (Porteføljepolitikken)NTNUs Kvalitetssystem for utdanning er underlagt og i samsvar med følgende eksterne dokument: Lov om universiteter og høyskoler (Universitets- og høyskoleloven)Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskrifta)Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Studiekvalitetsforskrifta)Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanningSe også samlesiden Lover og regler - utdanning NTNUs Kvalitetssystem for utdanning er basert på og i samsvar med følgende eksterne dokument: European Standards and Guidelines for Quality Assurance in European Higher Education Area (ESG)Følgende dokument er basert på og støtter opp under NTNUs Kvalitetssystem for utdanning: Veiledning for utarbeidelse av områdeemne ved NTNU (pdf)Retningslinjer for søknad om navneendring av studieprogram (pdf)Skjema for innmelding av studieprogram (word)Følgende verktøy og ressurser er basert på og støtter opp under NTNUs kvalitetssystem for utdanning: KASPERStudiekvalitetsportalenInnsida-portalen om utdanningskvalitet ved NTNUÅrshjul og tidsfristerMetoder for studentevalueringSe også: Verktøy og ressurser - utdanningskvalitet Hvordan fungerer NTNUs Kvalitetssystem for utdanning? NTNU er Norges største universitet, og vi har et stort spenn i våre utdanninger. NTNUs Kvalitetssystem for utdanning kan derfor ikke være særlig detaljert, men utgjør et rammeverk som skal støtte det lokale kvalitetsarbeidet. NTNUs Kvalitetssystem for utdanning skal sikre at emne-, program- og porteføljenivå ses i sammenhengkvalitetsarbeidet er tett koblet til andre organisatoriske prosesser som kompetanseutvikling, budsjett og infrastrukturkunnskapsgrunnlaget fra det systematiske kvalitetsarbeidet brukes aktivt til vurdering og utvikling av kvalitet i NTNUs studietilbudkvalitetsarbeidet dekker alle områder som har betydning for studentens læringsutbyttekvalitetsarbeidet er forankret i NTNUs strategi og tilfredsstiller nasjonale kravFakulteter og institutter lager utfyllende retningslinjer for det lokale kvalitetsarbeidet der det er hensiktsmessig. Se også: Hva mener vi med utdanningskvalitet? Hva som utgjør god kvalitet defineres i stor grad i dialog mellom studenter, fagmiljø og samfunn. Det er også gjennom slike dialoger, både formelle og uformelle, at utdanningen utvikles og forbedres. NTNUs kvalitetssystem for utdanning bidrar med systematikk for å koble dialogene på ulike nivå sammen til en helhet. Systemet bidrar også til at resultatet av dialogene synliggjøres og omsettes til umiddelbare, kortsiktige og langsiktige endringer. Prosesser i kvalitetssystemet – endring og oppfølging Kvalitetssystemet handler om kontinuerlig forbedring, hvor løpende evaluering av emner og program munner ut i konkrete oppfølgingsplaner. Endringer i det faglige innholdet gjøres både med umiddelbar, kortsiktig og langsiktig virkning. Emnebeskrivelser og læringsutbyttebeskrivelser slik de foreligger ved opptakstidspunktet er studentens kontrakt med NTNU, og handlingsrommet for umiddelbare endringer er derfor begrenset. Innenfor disse rammene kan det imidlertid gjøres justeringer og endringer. Endringer utover dette innarbeides før neste gjennomføring av et emne eller før neste opptak til et studieprogram. Dette gjøres i studieplanprosessen, mens større programendringer gjøres i tilknytning til porteføljeprosessen. Se også: Utvikle studieporteføljen Endringer i studietilbudet kan også utløse vedtak og oppfølging på andre områder. Noen eksempel kan være: Budsjett (undervisningstimer, læringsassistenter, lærings- og vurderingsformer)Infrastruktur (læringsarealer, utstyr, båndbredde, digitale verktøy)Bemanningsplan (fagkompetanse, pedagogisk kompetanse, digital kompetanse)Det meste av studieplanvedtak, budsjett og bemanning gjøres på instituttnivå, i tett dialog med de fakultetene som har ansvar for studieprogrammene. Kvalitetsmeldingsprosessen og plan-, budsjett- og oppfølgingsprosessen sørger for at større vedtak som for eksempel gjelder strategisk retning og overordnede rammevilkår, blir løftet til egnet nivå. NTNUs kvalitetsmelding for utdanning Kvalitetsmeldingsprosessen er en viktig mekanisme for rapportering, koordinering og oppfølging mellom nivåene. Kvalitetsmeldingsprosessen er gjennomgående i organisasjonen: institutt og fakultet evaluerer og analyserer kvaliteten i sine emner og studieprogram, og peker på aktuelle tiltak for kvalitetsutvikling på institutt- og fakultetsnivå og eventuelt rektornivå. Hva har vi gjort, og hvordan gikk det?Hva er vi opptatt av nå?Hva vil vi gjøre fremover?Hva trenger vi hjelp med?Kvalitetsmeldingene fra fakultetene skrives på bestilling fra rektor og er underlag for utdanningsdialogene. Prosessen bidrar til å løfte felles problemstillinger og påpeke behov for endringer i rammevilkår, og fungerer også som et verktøy for refleksjon, synliggjøring og prioritering for enheten selv. I tillegg til fakultetenes kvalitetsmeldinger, leverer de tre forvaltningsutvalgene (FUL, FUS og FUI) årlige kvalitetsmeldinger til rektor for de utdanningene de forvalter. På bakgrunn av disse, samt årsrapportene fra Læringsmiljøutvalget, Studentombudet og Skikkethetsnemda, leverer Rektor sin årlige kvalitetsmelding om utdanning til NTNUs styre. Rektors kvalitetsmelding om utdanning oppsummerer hovedtrekk i kvalitetsarbeidet og langsiktig porteføljeutvikling for hele NTNU, og anbefaler prioriterte hovedområder for videre arbeid. Se også: NTNUs kvalitetsmelding om utdanning Hvem har roller i NTNUs Kvalitetssystem for utdanning? Kvalitet i utdanning skapes i samspillet mellom studenter, fagmiljø og samfunn. Kvalitetsarbeidet er et kollektivt ansvar, hvor formelt ansvar og oppgaver er forankret i lederlinja. Studentene medvirker aktivt i evaluering og utvikling av emner, program og portefølje, og NTNU samarbeider strategisk og systematisk med arbeids- og samfunnslivet for å bidra til relevans, utvikling og innovasjon. På overordnet nivå har prorektor for utdanning og avdeling for utdanningskvalitet et særskilt ansvar for å utvikle og følge opp NTNUs kvalitetssystem, og våre senter for fremragende undervisning og NTNU Toppundervisning er viktige utdanningsfaglige ressurser. Roller og ansvar er beskrevet i styrevedtaket om NTNUs kvalitetssystem for utdanning. Se også wikien om Alle roller. Nasjonale krav til systematisk kvalitetsarbeid Myndighetene har gjennom lov og forskrift nedfelt et sett av krav til de høyere utdanningsinstitusjonenes kvalitetsarbeid. Det er institusjonenes selvstendige ansvar å sikre at kravene er oppfylt. I tillegg fører NOKUT regelmessig tilsyn med hvordan institusjonene oppfyller disse kravene. Se også: Nasjonale krav til systematisk kvalitetsarbeid Revisjon av NTNUs Kvalitetssystem for utdanning På samme måte som våre studietilbud forbedres kontinuerlig, jobber vi også stadig med å forbedre selve kvalitetssystemet. Siste revisjon ble gjort i mai 2022. Oppsummering av endringer gjort i revisjonen 2. mai 2022 (pdf). I 2019 ble det satt i gang en gjennomgang av kvalitetssystemet for utdanning, hvor det ble gjort en kartlegging av praksis og forbedringsbehov. På bakgrunn av dette ble det i 2020 satt ned to arbeidsgrupper for å anbefale konkrete forbedringsforslag. Den ene arbeidsgruppa fikk i oppgave å se nærmere på roller og ansvar i kvalitetssystemet, mens den andre ble bedt om å foreslå forbedret metodikk og rutiner for evaluering og oppfølging i kvalitetsarbeidet. Roller og ansvar i NTNUs kvalitetssystem (pdf)Revisjon av kvalitetssystemet - Evaluering og kvalitetsutvikling av studieprogram og dets emner (pdf)Anbefalingene fra disse to arbeidsgruppene vil, sammen med rapporten fra NOKUT-tilsynet i 2022/23, danne underlag for et helhetlig forslag til justeringer i NTNUs Kvalitetssystem for utdanning.
Vedlegg lagt til av
Kirsti Jensen
.
Oppsummering av endringer i oppdatering av NTNUs kvalitetssystem for utdanning i rektorvedtak 02.05.2022.pdf
NTNUs kvalitetssystem for utdanning – styrevedtak
Mappe:
Norsk
Vedtatt av styret 9. mars 2016Oppdatert i rektorvedtak 10. mars 2017 og 2. mai 2022. Hovedside: Utdanningskvalitet ved NTNUSe også: Styrevedtaket om NTNUs kvalitetssystem for utdanning i pdf-formatEnglish: The Board’s decision about NTNU’s Quality Assurance System for Education Innholdsfortegnelse [-] Mål for kvalitetsarbeidet Kvalitet i emner Kvalitet i studieprogram Kvalitet i studieprogramporteføljen Om kvalitetssystemet for utdanning Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetssystemet Student Referansegruppe Studentdemokratiet Ph.d.-kandidatene Faglærer Emneansvarlig Instituttleder Studieprogramleder Studieprogramrådet Dekan Læringsmiljøutvalget Forvaltningsutvalgene Forskningsutvalget Utdanningsutvalget Rektor Råd for samarbeid med arbeidslivet Styret Evaluering av emner, studieprogram og studieprogramportefølje Emneevaluering Krav Tema Kunnskapsgrunnlag Studieprogramevaluering - årlig Krav Tema Kunnskapsgrunnlag Studieprogramevaluering - periodisk (minimum hvert 5. år) Krav Tema Kunnskapsgrunnlag Utvikling av studieporteføljen Plan-, rapport- og oppfølgingsprosess Rammer Lenker til lovverk og forskrifter, samt utfyllende retningslinjer i NTNUs kvalitetssystem Mål for kvalitetsarbeidet NTNUs strategi vektlegger kvalitet i utdanningen og har som mål at «All utdanning er preget av kvalitet på høyt internasjonalt nivå, faglig og pedagogisk» og at «Alle fagmiljøer skal utvikle god utdanningsledelse og kvalitetskultur med bruk av systematisk evaluering og god oppfølging». Politikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen skal understøtte NTNUs strategi og være et grunnlag for å ta gode strategiske valg som styrker kvaliteten i studieporteføljen og i hvert enkelt studietilbud. Politikken skal fremme kvalitetskultur på områder som er vesentlig for studentens læringsutbytte og definerer fem kvalitetsområder som gjenspeiler NTNUs egenart: Strategisk betydningEtt universitet i tre byerLæringsmiljøFaglig bærekraftØkonomisk bærekraft I sentrum for kvalitetsarbeidet er studentens læring, læringsmiljø og helhetlige kompetanseutvikling i studieløpet fra søkning og opptak til ferdig vitnemål. Målet er at studentene oppnår det definerte læringsutbyttet for emnene og studieprogrammene. Kvaliteten utvikles i samarbeid mellom ansatte og studenter og i dialog med arbeids- og samfunnslivet. Utvikling av kvalitet i studietilbudene er en kollektiv oppgave for fagmiljøet. Dersom det avdekkes sviktende kvalitet, skal det rettes opp innen rimelig tid. Kvalitetsutviklingen skjer på tre nivåer; emne-, studieprogram- og studieporteføljenivået. Kvalitet i emner Målet er å sikre at emnets læringsutbyttebeskrivelse er oppdatert og relevant, at læringsaktivitetene i emnet bidrar til at studentene oppnår det definerte læringsutbyttet og at det er sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse, læringsaktivitetene og vurderingsformene. Kvalitet i studieprogram Målet er å sikre at studieprogrammets læringsutbyttebeskrivelse er oppdatert og relevant og at emnene som inngår bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet i studieprogrammet. Kvalitet i studieprogramporteføljen Målet er å sikre at NTNU ivaretar samfunnsoppdraget gjennom å tilby en helhetlig portefølje med relevant utdanning av høy internasjonal kvalitet i tråd med NTNUs strategi. Om kvalitetssystemet for utdanning NTNUs kvalitetssystem for utdanning er til for å støtte utvikling av kvaliteten i alle studiepoenggivende tilbud på bachelor, master og ph.d.-nivå. I tillegg skal det sikre systematikk i, og dokumentasjon av, det kollektive utviklingsarbeidet. Resultater fra kvalitetsarbeidet er del av kunnskapsgrunnlaget for vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje. Kvalitetssystemet beskriver mål for kvalitetsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser. Krav og føringer er nedfelt i lov, forskrift og lokale retningslinjer som er listet opp sist i dokumentet. Kvalitetsarbeidet støttes av felles arbeidsprosesser, faste dialogfora, administrative støttefunksjoner og digitale verktøy. Annen støtte er tilrettelagte utdanningsdata, kurs for utdanningsledere, kurstilbud for utvikling av utdanningsfaglig kompetanse, studieprogramledersamlinger, kvalitetsseminarer, felles maler og eksempler på god praksis. Fakultetene kan etablere egne dialogfora, arbeidsrutiner og rollebeskrivelser som understøtter mål, krav og roller definert i dette dokumentet. Slik variasjon skal gi fakultetene rom for å tilpasse kvalitetsarbeidet best mulig for å kunne realisere målene for kvalitet på eget utdanningsområde. Kvalitetsmeldingsprosessen brukes til å analysere og dokumentere kvalitetsutviklingen. Arbeidet bygger på dialog, evaluering og oppfølgingsprosesser gjennom alle nivå i organisasjonen. Dette gir sammenheng i arbeidet og skal sikre at sviktende kvalitet avdekkes og rettes opp. Kunnskap fra denne prosessen brukes som grunnlag for videre utvikling av utdanningene og samlet portefølje. I NTNUs årlige kvalitetsmelding for utdanning gir rektor en analyse av utdanningskvaliteten og utvikling i forhold til målsettinger. Denne skal godkjennes av styret. Kvalitetsmeldingen beskriver også prioriterte områder for nye fellestiltak, samt langsiktige planer for utvikling av studieporteføljen. Kvalitetsmeldingen legges til grunn for årsplaner, budsjett og oppfølgingsarbeid. Illustrasjon: Kvalitetsmeldingsprosessen, se illustrasjonen i større format. Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetssystemet Styret har det overordna ansvaret for den strategiske utviklingen av studieprogramporteføljen og for at NTNU driver et systematisk kvalitetsarbeid i henhold til gjeldende krav. Kvalitetsarbeidet er forankret i NTNUs ledelseslinje for å sikre kontinuitet og at målsettinger følges opp gjennom prioriteringer og tiltak. At kvalitetsarbeidet gjennomføres i henhold til kravene er et ansvar for rektor, dekaner og instituttledere. Myndighet, delegasjon og fullmakt følger av NTNUs styrings- og delegasjonsreglement. Ansvar kan ikke delegeres, men oppgaver kan delegeres. Ulik oppbygning av studieprogram gir ulike behov for ledelse og kvalitetssikring. Dekan kan for eksempel delegere oppgaver oppgaver knyttet til utvikling av kvalitet i studieprogram til instituttleder. Se NTNUs ulike ledelsesmodeller i lenke 16, «Lede studieprogram». Rektor, dekan og instituttleder har ansvar for at delegerte oppgaver som tillegges henholdsvis prorektor-, prodekan- eller nestlederfunksjonene blir gjennomført. Uansett ledelsesmodell skal alle studieprogram ha en studieprogramleder og et studieprogramråd. Det kan ligge flere enn ett studieprogram til samme programleder og studieprogram der dette er hensiktsmessig. Studentene er involvert på alle nivå; i Styret, Utdanningsutvalget, Forskningsutvalget, Læringsmiljøutvalget, forvaltningsutvalgene for lektorutdanningene, sivilingeniørutdanningen og ingeniørutdanningen, fakultetsstyrer, studieprogramråd, referansegrupper, og med tillitsvalgte på fakultets- og instituttnivå. Representanter fra samfunns- og arbeidsliv skal involveres i kvalitetsutvikling for å sikre at studieprogrammene er tilpasset samfunnets nåværende og framtidige kompetansebehov. Ekstern involvering skjer gjennom periodisk evaluering av studieprogram, samarbeid om praksis, i studieprogramråd, institutt- og fakultetsstyrer, Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), deltakelse i næringslivsringer og andre dialog- og samarbeidsfora med omverdenen, nasjonalt og internasjonalt. Student Den enkelte student forventes å delta aktivt i utviklingen av kvaliteten i emnet gjennom løpende dialog med faglærer, ved å gi innspill til referansegruppe for emnet, svare på spørreundersøkelse, delta i referansegrupper eller dialogmøter med mer. Studenter som opplever at tilbakemeldinger eller evalueringer ikke følges opp, kan melde om dette til studenttillitsvalgte, studieveileder, instituttledelse, eller fakultetsledelse. Dersom linjeledelsen ikke følger opp, eller saken har en karakter som gjør det vanskelig for studenten å ta den opp, kan studenten melde det inn som avvik på utdanningskvalitet og læringsmiljø (lenke 25). Studenter som opplever alvorlige og kritikkverdige forhold, kan melde inn dette som en varslingssak. Avvik- og varslingssaker meldt av studenter skal håndteres i tråd med gjeldende retningslinjer (lenke 26). Referansegruppe Referansegruppa skal ha løpende dialog med alle emnets studenter og representere studentene i referansegruppemøter. Referansegruppa skal skrive referansegrupperapport med forslag til forbedring til emneansvarlig. Studentdemokratiet Studentdemokratiet skal bidra og representere studentene i kvalitetsarbeidet på alle nivå i organisasjonen: Styret, Utdanningsutvalget, Forskningsutvalget, Læringsmiljøutvalget, Forvaltningsutvalget for lektorutdanningene, Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen og Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen. Studentdemokratiet har tillitsvalgte på fakultet og instituttnivå og i alle studieprogramråd. Studenttinget har en politisk ledelse som skal bidra i prosessene på sentralt nivå og bistå tillitsvalgtapparatet. Ph.d.-kandidatene Ph.d.-kandidatene er involvert i kvalitetsarbeidet på tilsvarende måte som ordinære studenter i relevante organer på alle nivå. Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon (DION) bidrar i prosessene ved behov. Faglærer Faglærer skal gjennomføre undervisnings- og læringsaktiviteter som bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet. Der det bare er én faglærer, er denne også emneansvarlig. Faglærer skal ha løpende dialog med studentene om kvaliteten i emnet og ta opp med emneansvarlig faglige, pedagogiske og praktiske forhold som kan forbedre kvaliteten på emnet. Emneansvarlig Emneansvarlig har ansvar for planlegging, koordinering og gjennomføring av emnet, slik at sammenheng mellom undervisning, læringsaktiviteter og vurdering, blir hensiktsmessig og bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet. Emneansvarlig skal innhente innspill fra studentene, evaluere og følge opp forbedringsbehov i samråd med instituttleder, samt kommunisere oppfølgingen til kommende studentkull på emnet. Instituttleder Instituttleder skal påse at kvalitetssikring av instituttets emner, gjennomføres i henhold til krav, og at kvalitetsarbeidet dokumenteres og inngår i den årlige kvalitetsmeldingsprosessen. Instituttleder godkjenner oppfølgingsplaner og følger opp disse gjennom ressurstildeling og personalledelse. Studieprogramleder Studieprogramleder skal i henhold til mandatet (lenke 17) bidra til å utvikle læringsmiljø og faglig og pedagogisk kvalitet i studieprogrammet. Studieprogramleder har en rådgivende funksjon og oppgavene utøves i tett dialog og samarbeid med dekan, instituttleder, emneansvarlige, faglærere og studenter. Studieprogramleder leder studieprogramrådet og rapporterer til dekan eller instituttleder, avhengig av ledelsesmodell. Studieprogramrapporten inngår i kvalitetsmeldingsprosessen. Studieprogramrådet Studieprogramrådet er et rådgivende organ som skal bidra i arbeidet med utvikling av kvaliteten i studieprogrammet og skal gi innspill til den årlige studieprogramevalueringen. Studieprogramrådet skal bestå av studenter, vitenskapelig ansatte og administrativt ansatte. Studieprogramrådet skal ha ekstern representasjon eller sørge for innspill fra eksterne aktører. Et studieprogramråd kan fungere som råd for flere studieprogram. Se mandat for studieprogramråd (lenke 18) for oppgaver, sammensetning og funksjonstid. Dekan Dekan har ansvar for at kvalitetssikring av fakultetets studieprogram gjennomføres i henhold til kravene, og at studietilbudene drives i henhold til forskriftskrav. Dekan skal sørge for at alle studieprogram har en studieprogramleder og et studieprogramråd, og tilstrekkelige ressurser til studieprogramledelse og kvalitetsarbeid. Dekan kan etablere fakultetsspesifikke rutiner og ordninger som understøtter det felles kvalitetssystemet ut fra fakultetets spesifikke behov. For studieprogram med praksisstudier har dekan ansvar for at fakultetet har ordninger for å ivareta krav til kvalitet i praksis i studietilsynsforskriften og i forskrift om rammeplaner for ulike profesjonsutdanninger. Dekan godkjenner oppfølgingsplaner og sørger for oppfølging av disse i samråd med studieprogramleder, berørte instituttledere og ved tverrfakultære studieprogram også til samarbeidende dekaner. Dekan rapporterer til rektor gjennom den årlige kvalitetsmeldingen. Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget (LMU) rapporterer direkte til styret, og skal gi råd til styret og ledelsen i saker som vedrører læringsmiljøet ved NTNU. LMU skal ha et helhetlig og overordnet bilde på NTNUs arbeid med læringsmiljø. LMU avgir en årlig rapport til styret og gir innspill i den årlige kvalitetsmeldingsprosessen. Forvaltningsutvalgene Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS), Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene (FUL) og Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen (FUI) er organisert under rektor. FUL, FUI og FUS skal ivareta den tverrfakultære koordineringen av sivilingeniørutdanningen, ingeniørutdanningen og lektorutdanningen og utvikle felles kvalitetskrav for programmene. FUI, FUL og FUS vedtar studieplaner og læringsutbyttebeskrivelser, og gir rektor råd om utvikling av studieporteføljen. Utvalgene skal i henhold til sine mandater påse at kvalitetsarbeidet blir fulgt opp og utarbeide en årlig melding med vekt på kvalitetsforbedrende tiltak. Kvalitetsmeldingene behandles av rektor i kvalitetsmeldingsprosessen. Forskningsutvalget Forskningsutvalget (FU) er et strategisk rådgivende utvalg for rektor innen forskningsområdet og skal blant annet gi råd til rektor om kvalitetssikring og utvikling av doktorgradsutdanningen. Utdanningsutvalget Utdanningsutvalget (UU) er et strategisk rådgivende utvalg for rektor innenfor utdanningsområdet, og skal gi råd til rektor om kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten og den årlige kvalitetsmeldingen. Rektor Rektor har ansvaret for at kvalitetsarbeidet gjennomføres i henhold til formelle krav og at kvalitetssystemet oppdateres i tråd med nye rammer og målsettinger. Rektor vedtar konkrete endringer i studieprogramporteføljen for studietilbud på 60 studiepoeng eller mer. Rektor rapporterer til styret gjennom NTNUs årlige kvalitetsmelding for utdanning. Rektor gjennomfører sykliske kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser. Disse undersøkelsene tilrettelegges slik at fakultetene kan benytte datagrunnlaget i sine kvalitetssikringsprosesser. Råd for samarbeid med arbeidslivet NTNU har et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) hvor arbeidslivet blant annet kommer med råd og innspill til NTNUs utdanningsprofil og -tilbud for å møte fremtidens kompetansebehov. Styret Styret har ansvar for at NTNU har et kvalitetssystem for utdanning og har det overordnede ansvaret for at kvalitetsarbeidet og kvalitetssystemet tilfredsstiller krav i lov og forskrift, og for at akkreditering og kvalitetssikring skjer i tråd med rammer og krav. Styret vedtar hvert år NTNUs kvalitetsmelding med langsiktige planer for utvikling av studieporteføljen. Evaluering av emner, studieprogram og studieprogramportefølje Emneevaluering Krav Ved hver gjennomføring skal emneansvarlig gjennomføre en emneevaluering. Alle emneevalueringer skal inneholde en studentevaluering og emneansvarlig kan velge ulike metoder; for eksempel referansegrupperapport, spørreundersøkelse, oppsummering fra evalueringsmøter med studentene, eller en kombinasjon av disse. I de tilfeller der det er én til én undervisning eller få studenter som følger undervisningen skal det velges en metode som gir mulighet for anonym studentevaluering. Studentevalueringen legges i verktøyet KASPER. Alle fakultet skal følge rutiner for å unngå publisering av evalueringer, tilbakemeldinger eller rapporter som inneholder sensitive opplysninger. Emneansvarlig skal for hver gjennomføring utarbeide en emnerapport med forslag til oppfølgingsplan som publiseres i KASPER. Publiserte emnerapporter er tilgjengelige i Studiekvalitetsportalen. Etter gjennomføring av forbedringstiltak vurderes effekten i neste emneevaluering. Evaluering av emner med praksisstudier følger samme metodikk. Fakultetene som har studieprogram med praksisstudier, skal ha ordninger for å ivareta krav til kvalitet i praksis i studietilsynsforskriften og i forskrift om rammeplaner for ulike profesjonsutdanninger. Kvalitetsutvikling av praksisstudiene skal bygge på dialog mellom emneansvarlige, studieprogramleder, studenter og praksisfelt.NTNUs fellesemner skal evalueres etter mal i «Retningslinjer for NTNUs fellesemneordning». Tema Evalueringen består av tre deler: først vurderes effekten av oppfølgingen fra forrige evaluering av emnet, deretter vurderes gjennomføringen av emnet og studentenes oppnåelse av læringsutbyttet og til slutt skrives det en oppfølgingsplan for neste gjennomføring av emnet. Denne prosessen skal sikre kontinuerlig utvikling av emnet.Ved evaluering av gjennomføringen og studentenes læring i emnet er det relevant å vurdere i sammenheng: undervisnings- og læringsaktivitetenevurderingsformenelæringsmiljøetfaglig innhold og læringsutbyttemål Kunnskapsgrunnlag Grunnlag for emneevalueringene er tidligere emne- og studieprogramrapporter med oppfølgingsplaner, resultater fra ulike former for studentevaluering, samt relevant statistikk.Eksempel på statistikk: strykprosent, frafall og karakterfordeling Studieprogramevaluering - årlig Krav Studieprogramleder skal hvert år gjennomføre en studieprogramevaluering der studieprogrammets helhetlige kvalitet er hovedfokus. Studieprogramleder skal planlegge, gjennomføre og følge opp studieprogramevalueringen. Grunnleggende forutsetninger for utvikling av høy kvalitet i studieprogram er at studietilbudene har relevans for fremtidens arbeidsliv og bidrar til å skape bærekraftig samfunn, tilbyr et godt læringsmiljø, forankres i gode fagmiljøer av tilstrekkelig størrelse, er internasjonalt orientert og stimulerer til tverrfaglig samhandling. Fagmiljøene skal ha høy vitenskapelig kompetanse, god utdanningsfaglig kompetanse og relevant arbeidslivserfaring, jamfør NTNUs porteføljepolitikk (lenke 11). Studieprogramevalueringen dokumenteres med en rapport med forslag til oppfølgingsplan. Rapporten publiseres i verktøyet KASPER. Publiserte studieprogramrapporter er tilgjengelige i Studiekvalitetsportalen. Studieprogrammenes årlige rapporter er grunnlaget for den årlige studieplanrevisjonen. De inngår også som en av flere kunnskapskilder for periodiske evalueringer og for fakultetenes kvalitetsmeldinger til rektor. Tema Evalueringen består av tre deler: først vurderes effekten av oppfølgingstiltakene fra forrige programevaluering, deretter vurderes, relevans, læringsmiljø, forsknings- og kompetansegrunnlag, læringsutbyttebeskrivelser, internasjonal orientering, helhet, sammenheng og resultater. Til slutt skrives det en oppfølgingsplan. Denne prosessen skal sikre kontinuerlig utvikling av kvaliteten studentene møter i studieprogrammene på NTNU. Dersom det avdekkes litt større utfordringer, kan dette gi grunn for å gjennomføre en periodisk evaluering tidligere enn planlagt. Kunnskapsgrunnlag Emnerapporter, studieprogramrapporter og datagrunnlag som for eksempel søkertall, gjennomførings- og frafallsstatistikk, Studiebarometeret og andre undersøkelser. Studieprogramevaluering - periodisk (minimum hvert 5. år) Krav Dekan skal minimum hvert femte år påse at det gjennomføres en periodisk studieprogramevaluering med innspill fra studenter, arbeidsliv og eksterne aktører nasjonalt eller internasjonalt. Rapporten skrives og publiseres ved å bruke verktøyet KASPER. Publiserte rapporter er offentlig tilgjengelige i Studiekvalitetsportalen. Tema Den periodiske programevalueringen ha særlig fokus på studieprogrammets samfunns- og arbeidslivsrelevans, og forholdet til NTNUs profil og strategi. Det må vurderes om det er spesifikke utfordringer identifisert i de årlige programevalueringene som bør vies spesiell oppmerksomhet? Den periodiske evalueringen skal gi råd om studieprogrammet videreføres i nåværende form, endres eller legges ned? Relevante tema for periodisk evaluering finnes i kap. 8.2 i Retningslinjer for periodiske evaluering av studieprogram. Kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget er som for årlige studieprogramevalueringer, i tillegg til strategiplaner, relevante og internasjonale undersøkelser og utredninger. I tillegg kan det være behov for å innhente målrettet datagrunnlag for eventuelt hovedfokus som er valgt for evalueringen. Se «Retningslinjer for periodisk studieprogramevaluering» (se lenke 22). Utvikling av studieporteføljen Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje. På bakgrunn av periodiske studieprogramevalueringer skal det vurderes om eksisterende studieprogram skal nedlegges ned eller endres. Prosess, krav til prosedyrer og innhold beskrives i Retningslinjer for utvikling av studieporteføljen ved NTNU («Porteføljeveilederen» i lenke 12), Retningslinjer for utforming av studieprogram ved NTNU («Studieplanveilederen» i lenke 13) og Retningslinjer for periodisk evaluering av studieprogram i lenke 14. Ved opprettelse av nye studieprogram skal kravene gitt i “Porteføljeveilederen” oppfylles. Her må det blant annet synliggjøres hvordan det nye programmet bidrar til å oppfylle NTNUs strategi. Tiltak fra emneevalueringene og de årlige studieprogramevalueringene implementeres i den årlige studieplanprosessen. «Studieplanveilederen» skal benyttes av emneansvarlige, studieprogramledere, fakultet, forvaltningsutvalg m.fl. i de årlige gjennomgangene og revisjonene av eksisterende studietilbud. Styret vurderer kvalitetsmeldingen med langsiktige planer for utvikling av studieporteføljen i styresak i mars. Rektor gir i neste omgang Styret en overordnet vurdering og orienterer om opprettelser og nedleggelser. Opptaksrammer for påfølgende studieår vedtas av Styret i desember. Plan-, rapport- og oppfølgingsprosess Oppfølging av kvalitetsarbeidet er en del av virksomhetsstyringen på NTNU. Den årlige kvalitetsmeldingsprosessen som avsluttes med Rektors melding til styret er et viktig redskap i NTNUs kvalitetssystem for utdanning og for arbeidet med utdanningskvalitet i organisasjonen. Kunnskap fra denne prosessen legges til grunn i årsplaner og budsjett. Arbeidet med kvalitetsmeldingen og utvikling av studieporteføljen bygger på rektors dialogmøter med fakultetene, samt dialoger og rapporterings- og oppfølgingsprosesser gjennom alle nivå i organisasjonen. Kvalitetsmeldingen beskriver virksomheten og utviklingen i studieåret. Prosessen er gjennomgående; institutt og fakultet analyserer kvaliteten i sine emner og studieprogram og hvilke nødvendige tiltak det fordrer på institutt-, fakultets- og rektornivå. Sammen med meldinger fra FUI, FUS, FUL og LMU utgjør fakultetenes meldinger grunnlag for rektors kvalitetsmelding for NTNU, som legges fram for NTNUs styre. Figuren på neste side viser linjene for dialog, dokumentasjon og oppfølging med studentrepresentasjon på alle nivå. Illustrasjon: Dialog, dokumentasjon og oppfølging Rammer NTNUs systematiske kvalitetsarbeid og kvaliteten i NTNUs studietilbud skal oppfylle kravene i gjeldende lovverk, forskrifter og retningslinjer: Universitets- og høgskolelovenKunnskapsdepartementets studiekvalitetsforskriftNOKUTs studietilsynsforskriftKunnskapsdepartementets rammeplaner for høyere utdanningNTNUs studieforskriftForskrift for gradene ph.d. og ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid ved NTNU sett innUtfyllende retningslinjer i NTNUs kvalitetssystem Lenker til lovverk og forskrifter, samt utfyllende retningslinjer i NTNUs kvalitetssystem Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) - LovdataEuropean Standards and Guidelines for Quality Assurance in European Higher Education Area (ESG)Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning - LovdataForskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) - LovdataRammeplaner for høyere utdanning - regjeringen.noKvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanningForskrift om krav til mastergradForskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolkForskrift om studier ved NTNUForskrift for gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved NTNUPolitikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen - Kunnskapsbasen - NTNURetningslinjer for utvikling av studieporteføljen ved NTNU (Porteføljeveilederen)*Retningslinjer for utforming av studieprogram ved NTNU (Studieplanveilederen)*NTNUs styringsreglementNTNUs delegasjonsreglementLede studieprogramMandat for studieprogramledere ved NTNUMandat for studieprogramrådOppgaver for råd og utvalg i kvalitetssystemetRetningslinjer for evaluering av emner og studieprogram (under utarbeiding)Retningslinjer for NTNUs fellesemner Retningslinjer for periodisk evaluering av studieprogram*Retningslinjer for kvalitet i doktorgradsutdanningen (NTNUs ph.d.-håndbok)ReferansegruppemetodikkSi fra! Portal hvor studenter kan si fra om uønskede hendelserRetningslinjer for oppfølging av avvik på utdanningsområdetBEVISST - NTNUs system for virksomhetsstyringOppsummering av endringene i NTNUs kvalitetssystem for utdanning 2022*Dokumenter merket med stjerne finner du på Retningslinjer i kvalitetssystemet
Vedlegg lagt til av
Kirsti Jensen
.
Oppsummering av endringer i oppdatering av NTNUs kvalitetssystem for utdanning i rektorvedtak 02.05.2022.pdf
KASPER - Revidere studieplan for FS-saksbehandler
Mappe:
Norsk
Dette wikien beskriver hvordan emnekombinasjoner kan overføres fra KASPER til FS ved bruk av arbeidsflaten for FS emnekombinasjoner. Innholdsfortegnelse [-] Kom i gang Forutsetninger for overføring av emnekombinasjoner fra KASPER til FS Forutsetninger i FS for at overføring av emnekombinasjoner kan utføres Hva overføres til FS Planleggingsmodell - Planlegg alle kommende år for alle kull Planleggingsmodell - Planlegg kun neste år for alle kull Emnekombinasjoner som ikke overføres Emnekombinasjoner som arbeidsflaten i KASPER viser at må oppdateres manuelt: Emnekombinasjoner som arbeidsflaten i KASPER ikke viser at må oppdateres manuelt: Arbeidsflate for FS emnekombinasjoner i KASPER. Endringsstatuser Godkjenne en plan for overføring Gjøre endringer i Verktøy for studiets oppbygning Når du har trykket «Godkjenn for overføring» Logg og notater Huskeliste for FS-saksbehandler før overføring til FS Huskeliste for FS-saksbehandler etter overføring til FS Se også Kontakt Samleside for KASPER | Sider merket med "KASPER" Kom i gang Logg på KASPER ved å trykke her. Knappen sender deg direkte til «Arbeidsflate for FS-Saksbehandler» Logg inn Forutsetninger for overføring av emnekombinasjoner fra KASPER til FS Studieplanen må ha fått status «Fullfør revisjon» av studieprogramleder eller studieprogramadministrator.Fakultetsadministrator må ha godkjent at studieplan sendes til FS-saksbehandler. Dette gjøres i verktøymodulen «Fullfør revisjon» (1).FS-saksbehandler må være registrert på studieplanens tilhørende fakultet. Dette gjøres av fakultetsadministrator i verktøymodulen «Tilganger» (2) og legges inn i feltet «FS-saksbehandlere» (3).Studieplanen kan nå godkjennes for overføring til FS av FS-saksbehandler i verktøysmodulen «Arbeidsflate for FS-emnekombinasjoner» (4). Forutsetninger i FS for at overføring av emnekombinasjoner kan utføres Emnekombinasjoner som skal opprettes ved overføring fra KASPER kan ikke allerede være opprettet i FS.Studieplanen kan ikke inneholde emnekombinasjon som er både et veivalg (studieretning eller hovedprofil) og inneholder emner. Emnene må ligge i egen emnekombinasjon under veivalget.Man kan ikke bruke den samme emnekombinasjonen for veivalg i flere program. Det eneste unntaket er årsstudium som spesialbehandles og kan benyttes i mange studieprogram.Hvis der er gjort endringer i studiets oppbygning i FS etter import av data til KASPER, kan dette medføre at overføring av data til FS vil feile. Hva overføres til FS Planleggingsmodell - Planlegg alle kommende år for alle kull Det opprettes nye emnekombinasjoner for det nye kullet basert på forrige kull sin studieplan. Alle endringer for tidligere kull oppdateres i eksisterende emnekombinasjoner. Nye emner settes inn i eksisterende emnekombinasjoner, og et emne som slettes får satt verdier for siste år og semester. F.eks., ved revisjon for studieåret 2022/23 vil et emne som slettes fra studieplanen for et tidligere kull få verdiene «ARSTALL_VALG_TIL = 2022» og «TERMINKODE_VALG_TIL = VÅR». Planleggingsmodell - Planlegg kun neste år for alle kull For studieplaner med denne planleggingsmodellen opprettes nye emnekombinasjoner for neste år for hvert enkelt kull. Emnekombinasjoner som ikke overføres For planer som har - Analyse av datagrunnlag utført fra og med 3/9/2022 (9. mars) vil informasjon om Frie emnevalg være med i overføringsfil. For at dette skal bli med for planer med tidligere dato, må - Utfør analyse av datagrunnlag - kjøres på nytt. Emnekombinasjoner som arbeidsflaten i KASPER viser at må oppdateres manuelt: Nye veivalgNye emnekombinasjonerNye emner som opprettes i EpN ved denne revisjon registreres som midlertidige emner i verktøy for studiets oppbygning.Felles emnekombinasjoner som går på tvers av studieprogramÅrsstudium som en del av bachelor. For program som har et årsstudium som en del av studiet vil ikke emnekombinasjoner for årsstudium bli overført til FS.For emnekombinasjoner med utdanningsplanelement må denne informasjonen oppdateres i FS. Emnekombinasjoner som arbeidsflaten i KASPER ikke viser at må oppdateres manuelt: Frie emnevalg. Disse må registreres i FS-klient etter at overføring er gjort. Arbeidsflate for FS emnekombinasjoner i KASPER. Gå til verktøysmodulen «FS-saksbehandler», under «Administrasjon». Her får du opp en liste med alle vedtatte studieplaner ved ditt fakultet. Endringsstatuser Studieplaner kan være vedtatt med en av tre forskjellige endringsstatuser: «Uendret» - Det er ikke gjort noen endringer i emnekombinasjoner ved årets revisjon. Alle emnekombinasjoner kan overføres fra KASPER til FS. «Endring u/oppfølging» - Det er gjort endringer i emnekombinasjoner ved årets revisjon. Alle disse endringene er av en slik type at emnekombinasjoner kan overføres fra KASPER til FS. «Endring m/oppfølging» - Det er gjort endringer i emnekombinasjoner ved årets revisjon. Alle disse endringene er av en slik type at emnekombinasjoner kan overføres fra KASPER til FS. Godkjenne en plan for overføring Når du velger en studieplan som venter på godkjenning kan du klikke på ikonet til høyre i raden (1) for å se hvordan studieplanen ser ut i «Verktøy for studiets oppbygning», og starte overføring av planen til FS ved å klikke «Godkjenn for overføring» (2). Dersom det er gjort endringer i studieplanen vil disse være spesifisert i høyre del av arbeidsflaten. Her kan du se om det er gjort endringer som trenger manuell oppdatering i FS (1), eller endringer i emnekombinasjoner som overføres ved godkjenning (2). Du klikker på pilene til høyre for overskriftene (3) for å få opp denne informasjonen. Endringene som er gjort i studieplanene vil vises med fargekoding. Gul betyr at noe har blitt endret, grønn at noe er lagt til og rød at noe er fjernet. Gjøre endringer i Verktøy for studiets oppbygning Det kan forekomme at du må gjøre endringer i studieplanen, for eksempel hvis du oppdager det har lurt seg med et emne som ikke blir undervist neste studieår i en av emnekombinasjonene. Etter at du har gjort endringen i "Verktøy for studiets oppbygning" må du utføre analyse av datagrunnlag på nytt før du kan godkjenne planen. Mens analysen kjører vil arbeidsflaten se ut som på bilde under. Den er ferdig og klar til godkjenning når overføringsfilen er generert, og "Godkjenn"-knappen har blitt blå igjen. Når du har trykket «Godkjenn for overføring» Mens hjulet snurrer - Verktøyet jobber med tilbakeskriving. Det er da ikke mulig å utføre noe i dette skjermbildet før overføringjobb er ferdig. Etter at overføringsjobb er utført kan man få følgende resultat:a) «Overføring ferdig» – Studieplan er overført til FS b) «Feil overføring» – Det oppstod en feil ved overføring.c) «Ulovlig struktur» – Studieplan inneholder emnekombinasjoner brukt får både veivalg og emner Hvis overføring feilet, viser logg hvilken emnekombinasjon overføring stoppet ved. Send da inn en sak til KASPER-brukerstøtte i NTNU Hjelp. Logg og notater Når overføringsjobben er ferdig får man tilgang til en logg som viser hvilke emnekombinasjoner som er overført til FS. Hvis det er behov for å gjøre notater under arbeidet med å ferdigstille studieplan i FS, kan dette gjøres i notatblokk knyttet til planen. Ferdig – Når en studieplan er overført til FS, og nødvendige manuelle oppdateringer i FS-klient er utført, kan den markeres som ferdig behandlet (1). Den får da status «Ferdig» i listen. Huskeliste for FS-saksbehandler før overføring til FS VektingskravSjekk at vektingskrav for kullet som denne revisjonen baserer på er registrert i FS. For de som planlegger alle år fram i tid, vil dette være det forrige kullet (2022 kullet). For de som planlegger et år fram i tid for hvert kull, vil dette være alle kull som ble revidert i fjor. Veivalg (siv.ing. modell)Sjekk veivalg for studieplaner hvor man planlegger kun ett år fram i tid. Hvis veivalg ikke er videreført til neste kull ved forrige revisjon, må det nedlagte veivalget slettes for dette kullet i KASPER. Hvis det ble opprettet et nytt veivalg for et kull i fjor, må man manuelt sørge for at dette veivalget videreføres ved denne revisjonen i KASPER.Sjekk visning i studieplan på nett - https://www.ntnu.no/studier/studieplan#programmeCode=BMED Hvis dato for veivalg mangler, vil veivalg plasseres i 1. termin i visning. Bruk notatblokk for å dokumentere underveis.Hvis du gjør endringer i studieplan i KASPER, må - Utfør analyse av datagrunnlag - kjøres på nytt. Start - Godkjenn for overføring til FSEndringer etter overføring fra KASPER til FS vil være synlig i studieplan på nett dagen etter oppdatering (overføres hver natt). Huskeliste for FS-saksbehandler etter overføring til FS Sjekk notatblokk Utfør - Endringer som krever manuell oppdatering i FS-klient etter overføring av emnekombinasjoner fra KASPER til FS.Bruk gjerne notatblokk knyttet til planen for dokumentasjon på at det er gjort.Sjekk - Eventuelle kommentarer i - Endringer som overføres fra KASPER til FS. I enkelte tilfeller er f.eks. et emne slettet og det er kun lagt inn en kommentar om hvilket emne det skal erstatte.For emnekombinasjoner som skal ha datoer for Periode i emnekombinasjon, må disse registreres i emnekombinasjonen.For nye emner som overføres fra KASPER til FS, må emnekategori og 'J' for timeplanlegging registreres i FS for de program som benytter dette.For nye emnekombinasjoner får alle emner samme terminnr fra- til som default termin. Hvis f. eks. default terminnr = 3, vil også terminnr fra- til være satt til 3. For emner hvor man har behov for annen registrering må dette registreres i FS. Emnekombinasjon for det nye kullet må registreres i Studieprogram samlebilde og publisering aktiveres. Oppdateringer gjort i FS-klient vil være synlig i studieplan på nett dagen etter oppdatering (overføres hver natt).Sjekk visning i studieplan på nett - https://www.ntnu.no/studier/studieplan#programmeCode=BMEDStudieplan er ferdig oppdatert i FS - Marker som ferdig behandlet. Se også KASPER - FAQKvalitetssystem for utdanningForbedringsprogram ved NTNUEvaluere studieprogram Kontakt KASPER - kontaktpersonerNTNU Hjelp - KASPER-brukerstøtte
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Arbeidsflate for FS emnekombinasjoner_Godkjenn for overføring.png
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Arbeidsflate for FS emnekombinasjoner_Godkjenn for overføring.snag
Backup av filer
Mappe:
Norsk
Lagre filene dine på hjemmeområdet ditt for å sikre filene mot tyveri eller datakrasj. Innholdsfortegnelse [-] Backup via hjemmekatalog Bruk av "Frakoblede filer" i Windows Sette opp maskinen til å bruke "frakoblede filer" Hvordan gjøre filene dine tilgjengelige i frakoblet modus Vis en liste over tilgjengelige filer Kontakt English version - File Backup Temaside om IT-hjelp | Sider merket med backup Backup via hjemmekatalog Bruk hjemmeområdet på NTNUs servere til backup. Der blir det tatt backup hver natt som gjør at filer kan gjennopprettes hvis de blir slettet ved et uhell. Det gjelder alle ansatte og studenter. Studenter har en diskkvote på 10 GB. Hvis man trenger mer diskkvote (opp til 50 GB), kan du søke om større diskkvote. Hovedsaklig gjelder dette for deg som skriver doktorgradsavhandling eller masteroppgave. Du kan koble til ditt hjemmeområde fra de fleste systemer. Under finner du lenker til bruksanvisninger som forklarer hvordan du kan koble til hjemmeområde ved bruk av ulike operativsystemer. WindowsLinuxMac OS XNår du først har koblet deg opp mot hjemmeområdet ditt, kan du bruke denne på vanlig måte ved å kopiere og/eller flytte filene. Derimot finnes det bedre og mer automatiske metoder for å gjøre denne synkroniseringen. Bruk av "Frakoblede filer" i Windows "Frakoblede filer" i Windows gjør at du kan redigere filene på hjemmeområdet ditt også når du er utenfor NTNU sitt nett eller dersom du ikke har nettilgang. Når du da igjen kommer på NTNU sitt nett, og kobler opp mot hjemmeområdet ditt, vil de redigerte filene synkroniseres med filene på hjemmeområdet. På denne måten vil du ha de nyeste filene på en server. Sette opp maskinen til å bruke "frakoblede filer" Åpne Min datamaskin. (Trykk Start --> Min datamaskin). I Verktøy menyen, trykk Mappealternativer Trykk på Frakoblede filer fanen, og sørg for at Aktivere frakoblede filer er huket av. Huk også av for Synkroniser alle frakoblede filer før avlogging hvis du ønsker en full synkronisering. Hvis du ikke huker den av, vil du få en raskere synkronisering. Derimot vil du ikke nødvendigvis få de nyeste versjonene av filene. Dette oppnås ved bruk av Synkroniser alle frakoblede filer før avlogging. Hvordan gjøre filene dine tilgjengelige i frakoblet modus Når du er ferdig med å sette opp maskinen til å bruke "frakoblede filer", må du gjøre filene tilgjengelige i frakoblet modus. Åpne Min datamaskin. (Trykk Start --> Min datamaskin). Dobbelklikk på en nettverksdisk for å se på innholdet. Hvordan du gjør dette er beskrevet over, under Backup via hjemmekatalog på stud. Marker den filen eller mappen du har lyst til å gjøre tilgjengelig i frakoblet modus. På filmenyen, trykker du Gjør tilgjengelig i frakoblet modus. Dette alternativet dukker opp etter at du har sørget for at maskinen er satt opp til å bruke "frakoblede filer". For å gjøre en nettverksfil eller -mappe utilgjengelig i frakoblet modus, høyreklikk og klikk på Gjør tilgjengelig i frakoblet modus en gang til for å fjerne haken. Vis en liste over tilgjengelige filer For å få en liste over tilgjengelige filer, gå til Verktøy --> Mappealternativer --> Frakoblede filer --> Vis filer. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Wiki for bachelorstudenter i kjemi
Mappe:
Norsk
Informasjonen på denne siden er for bachelorstudenter i kjemi. Innhold Jeg har tatt et lignende emne før, kan jeg få fritak? Hvilket matematikkemne skal jeg ta? Hjelp, hvilket emne skal jeg velge? Jeg får ikke til å melde meg opp i emnet jeg vil ta Hvilken spesialisering skal jeg velge og når er fristen? Hvilke emner brukes for å beregne snittet til master? Bachelorvitnemål og karakterutskrift Interessert i å ta en master? Annen nyttig informasjon Kontaktinformasjon Ofte stilte spørsmål Jeg har tatt et lignende emne før, kan jeg få fritak? Dersom du har studert ved et annet universitet eller høyskole fra før av, og emnet/emnene du tok der ligner mye på det/de som inngår i bachelorgraden din, har du anledning til å søke om fritak for emnet/emnene. Dette gjør du ved å fylle ut skjemaet "Fritak for emne" og så levere det til studiekonsulenten ved IKJ hvis det dreier seg om kjemi-emner. Søker du fritak for emner innen feks matematikk eller fysikk kan du levere søknaden direktetil respektive institutt og/eller fakultet. Husk at selv om du har tatt et lignende emne tidligere, så er du ikke garantert å få fritak. Derfor kan det være lurt å følge forelesning/øving/lab inntil du får svar på søknaden din. Områdeemne Områdeemne kan du ta det semesteret som passer best inn i timeplanen din. Det spiller ingen rolle hvilket semester du velger å ta områdeemnet i, så lenge du tar det i løpet av graden din. De mest naturlige semesterne å ta områdeemne er 5. eller 6. semester, men dette avgjør du helt selv. Hvilket matematikkemne skal jeg ta? Når du har begynt på bacheloren din i kjemi må du velge ett av to matematikk emner første semester. Enten MA0001 Brukerkurs i matematikk eller TMA4100 Matematikk 1. Vi bruker å si at dersom du har hatt R2 på vgs og liker matematikk, er det lurt å ta TMA4100. Det er også mange som allerede har bestemt seg for hvilken spesialisering de ønsker å ta 3.året sitt, er dette «anvendt teoretisk kjemi», er det også naturlig å velge TMA4100. Selv om valget virker veldig endelig, så er det ingenting som er et riktig eller galt valg når det kommer til valg av matematikk. Hvis du er veldig i tvil om hvilket matteemne du ønsker å ta, kan det være lurt å gå på forelesningene i begge emnene, for å se «hvor lista ligger». Valg av matte har du både 1. og 2. semester. Det mest naturlige valget vil følgelig være å velge MA0001/MA0002 eller TMA4100/TMA4105. Dersom du har valgt TMA4100 første semester, og ikke syns det var noe for deg, er det helt i orden å velge MA0002 Brukerkurs i matematikk B vårsemesteret. NB! Dersom du ønsker å ta TMA4100 første semesteret ditt, så begynner forelesningene samme uke som Realstart. Det ligger forelesninger på nett og/eller her slik at du har anledning til å bli med på begge deler. Merk også at dette emne har en egen side hvor informasjonen blir lagt ut. Du finner den på emnesiden til TMA4100 i margen til høyre kalt "faglærers hjemmeside". Valg av fysikk I studieplanen står det at det er FY0001 Brukerkurs i fysikk som er obligatorisk. Også her har du mulighet til å fordype deg ytterligere i fysikken. FY0001 går på våren, og her kan du velge å heller ta TFY4106 Fysikk, hvis du ønsker. I studieplanen vil det stå MAX1D bak fysikkemnene du kan velge mellom. Dette betyr at du skal velge en av disse. Valg av statistikk I studieplanen din står det at ST0103 Brukerkurs i statistikk er obligatorisk. Her kan du velge å heller gå for TMA4240 Statistikk hvis du ønsker det. I studieplanen vil det stå MAX1E bak statistikkemnene du kan velge mellom. Dette betyr at du skal velge en av disse. Hjelp, hvilket emne skal jeg velge? Dersom du er i tvil i hvilket emne du skal velge, er det alltid en god idé å starte med å kikke på hvilke emner som anbefales i hver av spesialiseringene du skal velge. Les gjennom emnebeskrivelsene, snakk med medstudenter eller eldre studenter. Du har anledning til å velge akkurat hvilket emne du ønsker, men husk at du er selv ansvarlig for å påse at obligatoriske aktiviteter (timeplan, øvinger, lab, eksamen) ikke kolliderer med emner som er obligatoriske. I tillegg er det lurt å sjekke om noen av emnene du har tenkt til å ta på en eventuell master har emner du kan ta på bacheloren din som forkunnskapskrav. Jeg får ikke til å melde meg opp i emnet jeg vil ta To vanlige årsaker: 1. Dersom du ønsker å ta et emne som ikke står i utdanningsplanen din, kan du melde deg opp i emnet ved å søke det opp på StudWeb. Når du melder deg opp i emner som ikke inngår i studieplanen din, vil ikke emne automatisk komme opp i utdanningsplanen din. Så lenge du er vurderings- og undervisningsmeldt i emnet, er alt i orden. Emnene vil bli satt inn i utdanningsplanen din når du skal få vitnemålet ditt. 2. Enkelte emner er adgangsbegrenset og har derfor en spesiell oppmeldingfrist - 1. juni (høstemner eks. KJ1000, TBT4102 og TBT4135) og 1.desember (våremner eks. KJ1020, TKJ4130). Hvis du oppdager dette etter fristen har gått ut må du snarest kontakte instituttet emnet tilhører for å høre om du kan bli meldt opp evt. satt på venteliste. Du finner ut om emnet du ønsker å ta er adgangsbegrenset i emnebeskrivelsen i emnet, så dette kan være lurt å sjekke før fristen går ut! Hvilken spesialisering skal jeg velge og når er fristen? I løpet av vårsemesteret 2. år BKJ (4. semester), vil instituttet sende ut informasjon om de ulike studieretningene. Valget gjør du på studentweb i perioden 1. mai til 15. september. Er du i tvil om hvilken spesialisering du ønsker å velge hjelper det ofte å snakke med medstudenter, eldre studenter osv. Se over hvilke emner de ulike spesialiseringene har, kanskje er det noen av disse som virker ekstra motiverende. Er du i tvil mellom eksempevis to spesialiseringer så går det alltids an å prøve å velge emner som inngår i begge. Husk at det er du som skal velge spesialisering, så da lønner det seg å velge noe som er motiverende for deg. Hvilke emner brukes for å beregne snittet til master? Kvalifiserte søkere vil bli rangert på grunnlag av alle karakterer i bachelorgraden ved opptak til master i kjemi (MSCHEM) og master i Environmental toxicology and chemistry (MSENVITOX). Alle mastergrader ved NV-fakultetet har karaktersnitt C som krav. For å beregne dette snittet, vil bokstavkarakterene bli gjort om til tall. Snittet blir beregnet ved å bruke dette tallet og antall studiepoeng som emnet er verd. Eksempelvis vil en 15 sp B telle mer enn en 7,5 sp B. NB! Hvis du tenker å søke deg inn på en annen master enn MSCHEM/MSENVITOX så kan det hende at beregningsgrunnlaget for snittkarakteren er annerledes. Du må derfor selv sjekke de aktuelle nettsidene til masterprogrammet. *Obligatoriske kjemiemner ved annet universitet og beregning av snitt: Karakterer som er innpasset fra andre norske universitet vil bli regnet med i snittet. Dette gjelder ikke for emner tatt ved utenlandske læresteder. Bachelorvitnemål og karakterutskrift Når du er ferdig med bachelorgraden din, vil du få en epost fra Eksamenskontoret ila sept (hvis ferdig vår) og ila februar (hvis ferdig høst) hvor de spør om du vil reservere deg mot å få vitnemålet ditt. Dette blir kalt gradfangst. Gjennom gradfangsten har du anledning til å reservere deg mot å få vitnemålet ditt i inntil 2 semestere. Her vil du ha anledning til å forbedre karakterer i emner du allerede har tatt i bachelorgraden din. Det er IKKE anledning til å ta nye emner og sette disse inn i bachelorgraden, kun forbedring. Etter reservasjonsperioden har løpt ut, vil du få tilsendt vitnemålet ditt i posten. Ca sept/okt. hvis ferdig vår, og feb/mars hvis ferdig høst. Les forøvrig på sidene om karakterutskrift og vitnemål. Interessert i å ta en master? I løpet av vårsemesteret når du går 6.semesteret ditt vil institutt for kjemi sende ut informasjon angående videre masterstudier. Du vil også allerede nå få et innblikk i hvilke masteroppgaver som kan tilbys hvis du følger linken kalt "Masteroppgave ved IKJ" (under figuren). Master i kjemi (MSCHEM) Master i miljøtoksikologi og naturmiljøkjemi (MSENVITOX) Masteroppgave ved IKJ (wiki for masterstudenter) Annen nyttig informasjon Tilrettelegging for eksamen Eksamen Antall forsøk på eksamen ("3-gangers regelen") Antall forsøk begynner å telle fom. studieåret 2016-17. For eldre studenter vil også antall forsøk begynne H16, altså de starter på 0 i likhet med nye studenter. Når begynner semesteret? Emner etter fullført bachelorgrad PPU - NB! Nytt opptakskrav fom. studieåret 2019-20: Se nettsidene for mer info. Kontaktinformasjon Kontaktperson på institutt for kjemi: Aina Sæterli (veiledning, studieplan osv). Studiekonsulent ved NV-fakultetet: Sigurd Madsen (tilrettelegging osv.) Rådgiver på NV-fakultetet: Ragni Nergård (internasjonalisering osv.)
Rammeavtaler for bistand i rekrutteringsprosesser
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du som HR-medarbeider eller leder, informasjon om hvem som kan gi bistand i rekrutteringsprosesser. For å benytte seg av disse rammeavtalene, må det sjekkes at dette er i henhold til Rutine for innleie og konsulentkjøp. Temaside: Ansette medarbeider | Wiksider tagget med rekruttering NTNU har inngått rammeavtaler med Jefferson Wells (tidligere Experis) og Search House for bistand i rekrutteringsprosesser (dette gjelder ikke innleie av personale, som har egne rammeavtaler). Byråene kan tilby tjenester for hele eller deler av rekrutteringsprosessen: Search etter kandidaterIntervjuPersonlighetstestingReferansesjekkSkrive innstilling/rapport fra testingAvtalene gjelder for perioden 01.09.21 – 01.09.23, med mulig forlengelse i 1+1 år . Begge leverer tjenester i Trondheim, Gjøvik og Ålesund I henhold til rammeavtalene skal oppdragsmengden ved NTNU fordeles slik: 30 % til Search House30 % til Jefferson Wells40 % fordeles tilfeldig mellom leverandøreneDet oppfordres derfor til at man veksler mellom å bruke begge leverandørene for å oppfylle NTNU sine forpliktelser i avtalen. Kontakt For bestilling av oppdrag og spørsmål kan dere ta kontakt med Jefferson Wells:Mail: Anne Dordi Alseth, Leder rekruttering Midt-NordTlf: 92448268 Search House:Mail: Eilif Solem, Partner Search HouseTlf: 99220202 For spørsmål om rammeavtaler Kontakt innkjøpsrådgiver Anne Kristin Riise.
Bott økonomi og lønn - Opplæring
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du oppdatert informasjon om opplæring og lenker til ulike kurs knyttet til din rolle i de nye økonomi- og lønnsystemene. I tillegg til opplæringen du blir kalt inn til, er det et egenlæringsløp for hver rolle med blant annet e-læringskurs, dette finner du informasjon om under hver rolle. For å bruke e-læringskursene til BOTT-ØL bruker man Canvas-løsning til Universitetet i Bergen veiledning for pålogging finner du her. Vi anbefaler alle som er ny i en rolle og ta kursene som ligger ute. Alle ansatte Dato Innhold Opplæring for alle ansatte på norsk Kurs for alle ansatte Training for all empoyees in English Course for alle employees Fagkaféer og spørretimer En fagkaféer er et møte om et spesifikt tema som kan passe til flere ulike roller. Spørretimer er et treffpunkt spørsmål og svar om ulike tema. Fagkaféer og spørretimer Dato Klokkeslett Innhold Innkalling sendt 23.01.23 09:30-10:30 Fagkafé Betalmeg og utbetaling av stipender Opptak fra møte Presentasjon fra møte Spørsmål og svar fra Menti (pdf) Ja 26.01.23 09:30-11:00 Fagkafé Gjestetjenesten Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 09.02.2023 11.20-12.30 Spørretime Betalmeg Opptak fra møtet Spørsmål og svar fra møtet Ja 27.03.2023 13.00-14.00 Spørretime ferie Presentasjon fra møte 27.03.2023 Opptak fra fagkafé om ferie 27.03.2023 Ja 18.04.2023 19.04.2023 27.04.2023 09.00-10.30 Gjennomgang HR-prosesser Presentasjon fra møtet 18.04.2023 Opptak fra møtet 27.04.2023 Ja 19.04.2023 13.00-13.10 Spørretime Vakt og service om lønnssystem Ja 13.12.2023 12.00-13.00 Fagkafé og spørretime for søknadsregistrerere om prosjektsøknadmodulen. Presentasjon Ja. 13.12.2023 13.00-14.00 Fagkafé og spørretime for prosjektøkonomer om prosjektsøknadmodulen. Presentasjon Ja. 09.01.2024 10.00-11.30 Fagkafé og spørretime for prosjektøkonomer med fokus på EU-søknader. Opptak Ja. 25.04.2024 12.00-13.00 Fagkafé for ledere om ferie Se opptak av møtet i Panopto Last ned powerpoint-presentasjonen Se presentasjonen som PDF ja Spørretime om Tilsetting og arbeidskontrakt, finner du under behovshaver kontrakt Ledere Alle ledere BOTT ØL Innføringsprosjekt arrangerer informasjonsmøter for ledere utover høsten, opplæring og hva som er nytt for ledere vil være tema på disse møtene. Dato Klokkeslett Innhold Innkalling sendt 01.02.22 14:00-15:30 ToA-fagcafé (Tilsetning og arbeidskontrakt) Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 02.12.22 08:30-10:00 Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 09.12.22 12:00-14:00 NTNU kurs for rollene personal- og kostnadsgodkjenner Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja 14.12.22 08:30-10:00 Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 04.01.23 13:30-15:00 Nytt økonomi- og lønnsystemer: Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møtet Svar på spørsmål som ikke ble besvart opp i møtet Ja 19.04.2023 13.00-13.10 Spørsmål og svar om lønnssystem for vakt og service ja 25.04.2024 12.00-13.00 Fagkafé for ledere om ferie. se opptak og presentasjon under punktet "Fagkaféer og spørretimer" lenger opp på siden. ja Kurs Lenke Selvbetjeningsløsninger lønn for ledere Kurs for ledere Ledere med godkjenningsmyndighet i regnskap Kurs for ledere med godkjenningsmyndighet Ledere med rollen Kostnadsgodkjenner Opplæring i prosjektsøknadmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Kostnadsgodkjenner Kurs for kostnadsgodkjenner Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. DFØ e-læring for kostandsgodkjenner Kurs for kostnadsgodkjennere Ledere med rollen Personalgodkjenner Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for personalgodkjenner Kurs for personalgodkjenner Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. Ansettelse til avgang | Lønn Behovshaver kontrakt Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Behovshaver kontrakt Kurs for Behovshaver kontrakt Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. Fagkaféer og spørretimer tilsetting og arbeidskontrakt Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 02.09.2022 09:00-10:30 Fagcafé TOA - tilsetting og arbeidskontrakt Presentasjon fra møtet Opptak fra møtet Spørsmål og svar fra møte Ja 01.02.2022 14:00-15:30 Fagcafé TOA - tilsetning og arbeidskontrakt Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 08.12.2022 09.00-11:00 NTNU kurs for Behovshaver kontrakt Opptak fra møte Presentasjon fra møte Ja 20.12.2022 12:00-14:00 NTNU kurs for Behovshaver kontrakt - samme som 08.12 Opptak fra møte Spørsmål stilt under møte Presentasjon fra møte Ja 05.01.2023 12:00-14:00 Spørretime for Behovshaver kontrakt - flere spørretimer arrangeres ved behov Opptak fra møte Svar på spørsmål fra møtet som ikke ble besvart underveis Ja 09.02.2023 10.30-11.30 Spørretime for Behovshaver kontrakt Opptak fra møtet Spørsmål og svar fra møtet Ja 14.03.2023 12.00-13.30 Spørretime Tilsetting og arbeidskontrakt opptak fra møtet presentasjon fra møtet 14.03.23 Obs! Det er gjort et par endringer i rutinen siden denne presentasjonen: Sensorer trenger ikke lenger søkes opp i Gjestetjenesten for tilgang til FS. Utenlandske oppdragstakere får e-post fra Tjenestesenteret et par dager før de mottar kontrakt til signering fra DFØ. Der står det praktisk info om signering + kontaktinfo til Tjenestesenteret for bistand. Ja 27.04.2023 10.00-11.00 Spørretime sensorkontrakter og -tilganger Opptak fra møtet 28.04.2023 Presentasjon fra møtet 28.04.2023 Ja 27.09.2023 13.00-14.00 Fagkafé tilsetting og arbeidskontrakt Presentasjon fra møtet 27.09.2023 som powerpoint Presentasjon fra møtet 27.09.2023 som PDF Opptak av fagkafé 27.09.2023 (panopto) Ja 11.04.2024 kl. 10.00-11.00 Infotime om nytt bestillingsskjema for kontrakter Se opptak Presentasjonen fra møtet: Infotime Behovshaver kontrakt 08.04.24.pptx ja Innsikt for HR og lønn Det er nå besluttet at utvalgte HR medarbeidere på enheter skal ha tilgang til DFØ Innsikt HR og lønn. I samarbeid med DFØ er vi i gang med å lage opplæringsopplegg for rollen. Datoer og innhold kommer så snart datoer er endelig bekreftet. For andre ansatte som har behov for lønns- og/eller HR data i arbeidet sitt, er det satt i gang et arbeid med å lage en dashbordløsning som dekker behovet inntil Bevisst er oppdatert etter innføring av nytt økonomi- og lønnsystem (våren 23). Egenlæring Kurs Lenke NTNU Informasjon om Innsikt (les først) Et innblikk i DFØ Innsikt.pdf Informasjon på DFØs kundesider DFØ Innsikt for HR og lønn | DFØ (dfo.no) Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. Systemopplæring Innsikt HR og lønn Videokurs Grunnkurs DFØ Innsikt Behov til betaling Presentasjon fra informasjonsmøte om opplæringen Behov til betaling 20.9 (ppt) Link til video fra informasjonsmøte Anskaffelserådgiver Opplæring for Anskaffelesrådgivere er gjennomført i perioden mai-august 2022. Ytterligere opplæring og oppfølging håndteres av Økonomiavdelingen Seksjon for anskaffelser og innkjøp. Innkjøper Egenlæring for Innkjøpere Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Innkjøper Kurs for Innkjøper Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. Systemkurs - opplæring i Unit 4 for Innkjøpere Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 05.12.22 kl. 12:00-14:00 Digitalt NTNU kurs som forberedelse til DFØ systemopplæring Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 19.12.22 kl. 09.00-10:30 Digitialt NTNU kurs, for refleksjoner etter DFØ systemopplæring Opptak fra møte Ja Det vil bli arrangert spørretimer for Innkjøpere og fagrekvirenter i 2023. Informasjon om dette vil ligge ut på Btb-informasjon på Innsida. Del 1 - Innkjøpsforespørsel for innkjøpere: Presentasjon fra kurset Del 2 - Inngående faktura for innkjøpere: Presentajson fra kurset Fagrekvirent Egenlæring for Fagrekvirent Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Fagrekvirent Kurs for Fagrekvirent Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. Systemkurs - opplæring for fagrekvirenter Systemopplæringen for fagrekvirenter gjennomføres som videokurs fra DFØ Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 21.11.2022 kl. 12:00-14:00 NTNU Kurs - introduksjon for fagrekvirenter Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Des 2022 Videokurs for fagrekvirent gjøres som egenstudium Presentasjon fra videokurset Det vil bli arrangert spørretimer for Innkjøpere og fagrekvirenter i 2023. Informasjon om dette vil ligge ut på Btb-informasjon på Innsida. Fordring til innbetaling Presentasjon fra informasjonsmøte om opplæringen Fordring til innbetaling 23.9 (ppt) Link til video fra informasjonsmøte Fakturaansvarlig og Salgsordreoppretter Det blir felles opplæring for disse to rollen. Systemopplæringen deles slik at fakutansvarlig ikke deltar på hele kurset. Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Fakturanasvarlig Kurs for Fakturansvarlig BOTT ØL e-læring for Salgsordreoppretter Kurs for Salgsordreoppretter Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. DFØ Systemvideo (for begger rollene) Opprette kunde på flyt DFØ Systemvideo for Salgsordreoppretter Registrere salgsordre Systemopplæring All kursing vil være digital, link vil bli sendt ut sammen med kalenderinvitasjon Det er viktig å melde seg på linken fra DFØ i innkallingen. Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 22.09.22 kl. 13:00-14:00 Introduksjon til opplæring Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 05.12.22 kl. 09:30-11:30 Forberedelse til systemopplæring - Digitalt NTNU kurs Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 25.10.23 Kl. 09.00-11.30 Oppfriskningskurs for Fakturaansvarlige og Salgsordreopprettere i Kunde og salgmodulen i Unit4. Presentasjonen fra kurset Opptak av kurset Ja Plan, budsjett og oppfølging Anleggshåndterer Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Anleggshåndterer E-læringskurs for Anleggshåndterer Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. NTNUs interne sider Rutinebeskrivelser for anleggsmidler NTNU kurs for anleggshåndterer Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 28.03.23 10:00-11:30 NTNU kurs for Anleggshåndterer Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Nei Controller Egenlæring Før deltakelse på NTNU kurs forventes det at man har gjennomgått følgende egenlæring: Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Periodeavslutter enhet E-læringskurs for Periodeavslutter enhet Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. NTNU Kurs Dato Klokkeslett Kurs Innkalling sendt? 25.10.22 kl. 14:00-15:00 Informasjonsmøte om opplæring for Controller-rollen Presentasjon fra møte Ja 09.12.22 kl. 09:00-11:30 NTNU kurs for Controllere Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja 16.01.23 kl. 12:00-14:00 Budsjettering i Bevisst Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja 22.06.23 kl. 13.00-15.00 Interne prosjekter Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Bilagsbehandler Egenlæring for Bilagsbehandler Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Bilagsbehandler E-læringskurs for Bilagsbehandler Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. NTNU kurs for bilagsbehandeler Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 28.02.23 09:00-10:30 NTNU kurs for bilagsbehandler Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Prosjektøkonomi | Prosjektide til prosjektavslutning Prosjektleder NTNU Informasjonsmøte/ fagcafè Dato Klokkeslett Innkalling sendt? 25.11.2022 kl. 12:00-13:00 Informasjonsmøte om prosjektlederrollen Presentasjon fra møte (Norsk) Presentation from the meeting (English) Opptak fra møte(english subtitles will be added later) Ja Egenlæring for prosjektleder Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for prosjektleder Kurs for prosjektleder Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. Prosjektøkonom NTNU Informasjonsmøte/ fagcafè Presentasjon fra Informasjonsmøte om opplæring prosjektøkonomi Opptak fra informasjonsmøte om opplæring prosjektøkonomi Opplæring i prosjektsøknadsmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Tirsdag 5. september 2023 Kl. 10.15 - 11.45 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4. Denne delen av kurset er for Søknadsregistrerere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Tirsdag 5. september 2023 Kl. 12.30 - 15.00 Del 2 av kurset for Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen for Kostnadsgodkjennere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Egenlæring for prosjektøkonomer Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for prosjektøkonom Kurs for prosjektøkonom Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. DFØ Systemvideo Introduksjon til prosjektbudsjett DFØ Veiledning Budsjettere lønnskostander i prosjektbudsjett DFØ Veiledning Budsjettere med finansieringsrunde i prosjektbudsjett Søknadsregisterer Opplæring i prosjektsøknadsmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Tirsdag 5. september 2023 Kl. 10.15 - 11.45 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4 for Søknadsregistrerere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja Kostnadsgodkjenner Opplæring i prosjektsøknadmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja Kontakt Innføringsprosjektet for BOTT Økonomi og lønn ble avsluttet 01.januar 2023, opplæringer blir fortsatt lagt ut på denne siden men om du lurer på noe om lønn, reise, ferie, permisjon, sykdom eller økonomi sjekk ut deres sider med informasjon. Finner du ikke det du leter etter bruk NTNU Hjelp. behovshaver kontrakt
Mandat for studieprogramledere - utdanningskvalitet
Mappe:
Norsk
Vedtatt av: RektorGyldig fra: 1. januar 2016 Hovedside: UtdanningskvalitetSe også: Lede studieprogram | StudieprogramrådEnglish version: Mandate for the study programme leader Innholdsfortegnelse [-] Studieprogramleders oppgaver Utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet Utvikling av læringsmiljø Rammer for studieprogramleders arbeid Robuste faglige og administrative rammer er en forutsetning for god kvalitet i våre studieprogram. Under følger en utdyping av NTNUs forventninger til studieprogramleders arbeid og rammene for dette arbeidet. Studieprogramleders oppgaver Studieprogramleder skal bidra til å utvikle læringsmiljø og faglig og pedagogisk kvalitet i studieprogrammet. Studieprogramleders funksjon er rådgivende og oppgavene utøves i tett dialog og samarbeid med dekan, instituttleder, emneansvarlige, faglærere og studenter. Utvikling av kvalitet i studieprogram er en kollektiv oppgave for fagmiljøet. Studieprogramleder leder studieprogramrådet og rapporterer til ansvarlig linjeleder. Studieprogramleders oppgaver beskrives under, med utgangspunkt i sirkelen hvor utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet legger grunnlaget for utviklingen av et helhetlig læringsmiljø. Utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet Studieprogramleder skal utøve faglig og pedagogisk lederskap for studieprogrammet, det innebærer blant annet å: utvikle studieprogrammets faglige innhold, profil og relevanssørge for at studieprogrammets læringsutbyttebeskrivelse uttrykker studieprogrammets ambisjon og at emnene som inngår bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet i studieprogrammetutvikle programdesign med god sammenheng mellom studieprogrammets læringsutbyttebeskrivelse, læringsaktiviteter og vurderingsformer, og sørge for at emnene er koordinerte horisontalt og vertikaltivareta at studieprogrammet og undervisningsformene er forskningsbaserte og i samråd med ledelsen bidra til at det gjennomføres av robuste forskningsmiljølegge til rette for dialog og utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet i studieprogrammet i relevante fora og prosesser på institutt og fakultet, og følge opp krav til kvalitetsarbeid beskrevet i NTNUs kvalitetssystembidra til at studentene utvikler en sterk og selvstendig faglig identitet innenfor studieprogrammets kunnskapsområdebidra til å utvikle et gjensidig fruktbart forhold til relevante eksterne parter (praksisfelt/profesjon/arbeidsliv/samfunnet) innenfor studieprogrammets kunnskapsområde Utvikling av læringsmiljø Studieprogramleder skal bidra til å utvikle et godt læringsmiljø for studentene på studieprogrammet. (Læringsmiljø forstås som de fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og pedagogiske kontekster hvor studentenes læring skjer.) Dette innebærer blant annet å stimulere til at studentene utvikler en felles identitet og tilhørighet til programmet, og til utvikling av gode relasjoner mellom studenter, fagmiljø og administrasjon. Rammer for studieprogramleders arbeid God studieprogramledelse krever tilstrekkelige rammer for arbeidet, i form av tid, administrativ støtte, ressurser og tilgang til relevante dialog- og beslutningsarenaer. Alle studieprogramledere skal ha en avtalt ramme for tidsbruk. Normalordningen er 20 % stilling, men dette kan opp- eller nedjusteres med utgangspunkt i programmets størrelse, kompleksitet, og utviklingsbehov. Det bør tilstrebes en viss varighet for funksjonen for å sikre kontinuitet i arbeidetRammen må gi rom for at studieprogramleder kan utvikle egen kompetanse innenfor studieprogramledelseAlle studieprogram skal ha administrativ støtte tilpasset studieprogrammets behovDet skal være klart hvem som er ansvarlig linjeleder (dekan eller instituttleder)Studieprogramleder skal ha tilgang til informasjon og relevante dialog- og beslutningsarenaer som gir grunnlag og mulighet for å utvikle studieprogrammets kvalitetStudieprogramleder bør ha minimum førstekompetanse og være i fast hovedstilling ved NTNU
Studieprogramråd for bachelor i informatikk
Mappe:
Norsk
Mandat og sammensetning for studieprogramrådet ved IE-fakultetet 2021–2025 Møtereferat finnes her Medlemmer Funksjon Enhet Campus Funksjonsperiode Guttorm Sindre, professor Leder for studieprogramrådet IDI Trondheim 15.09.21–31.12.25 Svein Erik Bratsberg, professor Studieprogramleder for bachelor i informatikk IDI Trondheim 15.09.21–31.12.25 Dag Svanæs, professor Studieprogramleder for Master of Science in Informatics IDI Trondheim 15.09.21–31.12.25 Majid Rouhani, førstelektor Studieprogramleder for bachelor i informasjonsbehandling IDI Trondheim 15.09.21–31.12.25 Mariusz Nowostawski, førsteamanuensis Studieprogramleder for bachelor i programmering IDI Gjøvik 15.09.21–31.12.25 Christopher Frantz, førsteamanuensis Studieprogramleder for Master in Applied Computer Science IDI Gjøvik 15.09.21–31.12.25 Seyed Ali Amirshahi, førsteamanuensis Studieprogramleder for Master in Computational Colour and Spectral Imaging IDI Gjøvik 15.09.21–31.12.25 Michael Gudmundseth Nielsen Ekstern medlem Tieto 01.08.22–31.12.25 Martin Storø Nyfløtt Ekstern medlem Netlight 01.08.22–31.12.25 NN Medlem Student Trondheim 01.08.22–01.08.23 Mathias Fossum Medlem Student Trondheim 15.09.21–01.01.23 Lars Bluetcher Holter Medlem Student Gjøvik 01.08.22–01.08.23 Suzan Bulduk, førstekonsulent Administrativ støtte IE Trondheim 15.09.21–31.12.25 Fakultetet oppnevner normalt medlemmer til utvalget for fire år. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år av gangen. Mandat for studieprogramrådene Mandat for studieprogramledere ved NTNU Ulike modeller for ledelse av studieprogram ved NTNU Et studieprogramråd er primært et rådgivende utvalg for dekanus. Dets hovedoppgaver er: studieplanutvikling, herunder læringsmål og profesjonsmål, definisjon av studieretninger og hovedprofiler og deres hovedinnhold av emner, etter behov fremme forslag om nye emner overfor institutter og fakultet foreta en helhetlig vurdering av emnesammensetning, innhold og undervisningsform for årskursene enkeltvis og samlet bidra til utvikling av studieprogrammets/-programmenes tverrfaglige profil, både på grunnivå og gjennom studieretninger og hovedprofiler vurdere innhold og belastning i enkeltemner, om nødvendig foreslå endringer forberede og koordinere arbeidet med den årlige studieplanrevisjonen ta initiativ til og medvirke til endringer som kan forbedre det faglige innholdet og det pedagogiske opplegget i undervisningen være pådriver for godt læringsmiljø for studentene og spesielt for at fasiliteter som student-arbeidsplasser, grupperom, datasaler, personlige datamaskiner og lignende er tilgjengelige arbeide med kvalitetssikring og evaluering av studieprogrammet/-programmene i henhold til vedtatte retningslinjer, inkludert rapportering, samt være pådriver for oppfølging av referansegruppenes arbeid knyttet til undervisningen bidra til et formålstjenlig mottak av nye studenter, herunder opplegg for Teknostart/ Realstart bidra til formålstjenlig og god utnyttelse av eventuelle tiltaksuker bidra med tilfredsstillende faglig studieinformasjon for potensielle studenter og for studenter ved det/de aktuelle programmet/programmene bidra med innspill til markedsføring av og rekruttering til programmet/programmene overfor studiesøkende ungdom gi råd om dimensjonering av studiet uttale seg i prinsipielle spørsmål knyttet til innpassings- og fritakssaker uttale seg i saker utvalget får seg forelagt Strategisk utvikling av studieprogrammet/-programmene skal være godt forankret i fakultetsledelsen, samt i de berørte institutter. Viktige eksempler på slikt arbeid er: forslag om nye studieprogram eller sammenslåinger/nedlegginger av studieprogram utviklingsarbeid som fordrer samarbeid med andre program og/eller fakultet, f. eks. utvikling av tverrfaglige studietilbud. Markedsforankring og kontakt med næringsliv og forvaltning som er avtakere av kandidater fra programmet/programmene ivaretas normalt gjennom instituttene, instituttråd og bransjenettverk (for eksempel Energikontakten).
Innstegsstilling
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om innstegsstilling og hvilke prosesser som er gjeldende ved NTNU ved tilbud om ansettelse på innstegsvilkår. Informasjonen er ment for HR-konsulenter/saksbehandlere og andre målgrupper som jobber med innstegsmekanismen. Samleside om ansettelsesforhold | Sider tagget med ansettelse Innholdsfortegnelse [-] Innstegsstilling Beslutningsmyndighet NTNU Antall tilgjengelige stillinger på NTNU Ansettelsesprosess Utlysning Bedømming Tilleggsavtale Midtveisevaluering Sluttevaluering Tidlig sluttevaluering Innstilling og ansettelse Tidspunkt for ny lønn Rutine for registrering i Paga - Utdatert Prosjektserie Lovverk Kontakt Innstegsstilling Ansettelse på innstegsvilkår har som formål å legge til rette for rekrutteringen av talentfullt faglig personale ved universiteter og høyskoler. Ordningen skal bidra til å styrke institusjonenes muligheter til å konkurrere om de beste kandidatene internasjonalt, og forplikte institusjonene til å medvirke i videreutviklingen av den ansattes kompetanse både innen undervisning, forskning og formidling/innovasjon. Den som ansettes skal gis forutsigbarhet i arbeidet med å kvalifisere seg for fast ansettelse i undervisnings- og forskerstilling gjennom et langvarig ansettelsesforhold, og oppfølging og ressurstilførsel fra institusjonen. Ansettelse på innstegsvilkår kan kun skje når stillingen har vært bredt utlyst nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å kunne ansette på innstegsvilkår er at det normalt ikke har gått mer enn 5 år siden den som ansettes disputerte for doktorgraden. Det kan gis tillegg i tid for permisjon knyttet til fødsel eller adopsjon. Institusjonene kan velge mellom følgende to modeller for ansettelse på innstegsvilkår: A) Ansettelsen skjer på åremål i en postdoktorstilling for en åremålsperiode på seks til sju år. I denne åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i tråd med oppnådd kvalifikasjon til kombinert førsteamanuensis- eller professorstilling ved utløpet av åremålsperioden. eller B) Ansettelsen skjer på åremål i en førsteamanuensisstilling for en åremålsperiode på seks til sju år. I denne åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i en professorstilling. Postdoktorstillingen brukt ved ansettelse på innstegsvilkår er en kombinert undervisnings- og forskerstilling der oppgaver, resultater og krav følger denne forskrift. Ingen kan ansettes i mer enn en åremålsperiode på innstegsvilkår. En som har vært ansatt på åremål i mer enn ett år i ordinær postdoktorstilling i medhold av forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, eller som har hatt en slik postdoktoransettelse ved en utenlandsk institusjon, kan ikke ansettes på åremål i postdoktorstilling på innstegsvilkår. Beslutningsmyndighet NTNU Detaljerte krav og kriterier utarbeides på fakultetsnivå. Evaluering og oppfølging delegeres i hovedsak til instituttnivå. Antall tilgjengelige stillinger på NTNU Innstegsordningen er en nasjonal prøveordning (300 stillinger) hvor departementet har gitt utvalgte institusjoner muligheten til å ansette på innstegsvilkår. NTNUs andel av disse er 40. Det følger ikke midler med denne tildelingen. Institusjoner som har en kvote må rapportere på antall stillingshjemler hvert år gjennom DBH. Pr. 31.1.2018 har NTNU benyttet 23 av sin kvote på 40 innstegsstillinger. Departementet skal evaluere ordningen med ansettelser på innstegsvilkår. Det vil kunne bli aktuelt både med en relativt snarlig evaluering, som da må konsentreres om rekrutteringsfasen, og en evaluering etter at et tilstrekkelig antall har gjennomført hele åremålsperioden. Institusjonene bør derfor merke opplysninger knyttet til ordningen godt i sine personalsystemer, Ansettelsesprosess Utlysning Beslutning om ansettelse på innstegsvilkår besluttes på ledernivå (dekan/instituttleder). Når beslutning om utlysning på innstegsvilkår er tatt skal dette meldes inn til Seniorrådgiver Ruth Rødde. Ansettelsesutvalget treffer vedtak om stillingsbeskrivelse etter forslag fra instituttleder/seksjonsleder. Bedømming Søkernes vitenskapelige og kunstneriske kvalifikasjoner skal bedømmes av en oppnevnt sakkyndig komite. Instituttleder oppnevner de sakkyndige etter forslag fra fagmiljøet etter reglene i Personalreglement for vitenskapelige stillinger (pdf), men med følgende tilpasninger/tilleggskrav: Komiteen skal bestå av minst 3 medlemmerDe sakkyndiges vitenskapelige kompetanse skal ligge klart over søkernesTo av de sakkyndige skal være fra et annet land Rekruttering og ansettelse skjer innenfor dagens bestemmelser om utlysning og ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger i uhl. § 6-3. Ansettelsesprosessen følger for øvrig Personalreglementets bestemmelser om grunnlaget for den sakkyndige bedømmelsen, bedømmelse av søkernes pedagogiske kvalifikasjoner, intervju og innhenting av referanser, og ansettelse i Ansettelsesutvalget. Ved ansettelse av innstegskandidater skal ordinær arbeidsavtale benyttes. I tillegg skal det utarbeides en tilleggsavtale der partenes forventninger og krav fremgår. I denne delen av arbeidskontrakten spesifiseres de kravene kandidaten skal oppfylle i løpet av åremålsperioden, hvilke krav kandidaten kan bli pålagt å oppfylle, samt hvilken bistand virksomheten skal yte for at kandidaten skal kunne oppfylle kravene. Instituttleder har ansvar for at kandidaten har tilstrekkelig med undervisning og eventuelt andre meritterende oppgaver i løpet av åremålsperioden og at forholdene ellers er lagt til rette. Kandidaten har ansvar for å melde ifra dersom forutsetningene for stillingen endres eller det oppstår problemer rundt oppfyllelse krav som er nedfelt i tilleggsavtalen. Dersom spesielle forhold gjør det nødvendig, kan tilleggsavtalen justeres. Korrespondanse knyttet til dette skal følge saken frem til sluttbehandling i Ansettelsesutvalget. Tilleggsavtale Vedlegg til arbeidsavtale for ansatte på innstegsvilkår.docxAnnex to employment for employees in tenure track positions.docx Midtveisevaluering Instituttleder har ansvar for at det gjennomføres en midtveisevalueringen av kandidaten. Slik evaluering skal innledes når kandidaten har vært ansatt i tre år og skal være avsluttet senest seks måneder etter påbegynt evaluering. Instituttleder nedsetter evalueringskomité etter forslag fra fagmiljøet. Komiteen består av minimum to medlemmer med professorkompetanse innen det aktuelle fagområde. Medlemmene kan være ansatt ved instituttet, men minst ett medlem skal være fra en annen utdanningsinstitusjon. Evalueringen skal sikre at kandidaten blir målt etter de samme kriterier og terskler som ved den senere sluttevalueringen. Midtveisevalueringen skal ha høy kvalitet og gjennomføres på en ryddig og etterprøvbar måte, og sikre forutsigbarhet knyttet til de justeringer kandidaten eventuelt får beskjed om å måtte gjennomføre for å få fast ansettelse. Evalueringen skal ta utgangspunkt i tilleggsavtalen som ble inngått ved ansettelsestidspunktet, og skal munne ut i en rapport. Rapporten skal inneholde både en vurdering av status, hvilke justeringer kandidaten eventuelt må gjøre for å oppfylle kravene spesifisert i arbeidskontrakten, og konkludere med en tilbakemelding til kandidaten. Kandidaten skal gis anledning til å kommentere rapporten, og eventuelle kommentarer skal vurderes av evalueringsutvalget. Dekan legger frem rapporten og eventuelle kommentarer i ansettelsesutvalget til orientering. Sluttevaluering Instituttleder har ansvar for at en sluttevaluering av kandidaten blir gjennomført. Sluttevalueringen gjennomføres av en sakkyndig komité. Instituttleder oppnevner de sakkyndige etter forslag fra fagmiljøet og etter reglene i § 1 (3). Bedømmelseskomiteen skal nedsettes senest 1 år før utløpet av åremålet, og sluttevalueringen skal være ferdig senest tre måneder før åremålsstillingen utløper. Sluttevalueringen skal ta utgangspunkt i de faglige forutsetninger som ble lagt til grunn ved inngåelse av arbeidsavtalen og den tilbakemelding kandidaten fikk ved midtveisevalueringen. Kandidaten skal gis anledning til å kommentere sluttevalueringen med en frist på 14 dager. Eventuelle merknader sendes den sakkyndige komiteen for uttalelse. Tidlig sluttevaluering En institusjon kan gi tillatelse til at en ansatt på innstegsvilkår ber om en forsert sluttevaluering før åremålsperioden utløper. En slik sluttevaluering kan, etter kandidatens ønske, skje selv om vedkommende ikke har fått den oppfølging og veiledning som skal gis etter § 3, § 4 og § 6. Kandidaten må søke skriftlig om å bli sluttevaluert etter § 5 før åremålsperiodens utløp. Dersom evalueringen viser at kravene i arbeidsavtalen er oppfylt, gis kandidaten fast ansettelse etter § 7. Institusjonen avgjør om kandidaten kan be om en ny sluttevaluering med mulighet for fast ansettelse om den forserte bedømmingen ender med negativt resultat for vedkommende. Innstilling og ansettelse Innstilling gis på bakgrunn av sluttevalueringen og eventuelle kommentarer, samt vurderinger av pedagogiske kvalifikasjoner. Resultatet av intervju og innhenting av referanser fra da kandidaten begynte i stillingen skal følge saken. Ansettelsesutvalget treffer på bakgrunn av dette eventuelt vedtak om fast ansettelse. På bakgrunn av stillingens særvilkår kan det i spesielle tilfeller skje at kandidaten blir vurdert av bedømmelseskomiteen som professorkompetent, men uten å oppnå de tilleggskravene som er knyttet til innstegsstillingen. Ansettelsesorganet skal i slike tilfeller ikke ansette, men likevel kunne godkjenne bedømmelsen som er gjort. Tidspunkt for ny lønn Lønn som professor etter forskrift om ansettelse på innstegsvilkår, gjelder fra søknaden er mottatt dersom vedkommende blir funnet kvalifisert. Dette gjelder også dersom søknaden er søknad om forsert sluttevaluering. Begrunnelsen kan du lese i notatet Ansettelse på innstegsvilkår - tidspunkt for ny lønn. Rutine for registrering i Paga - Utdatert OBS! I forbindelse med overgangen til nytt lønnssystem, vil det komme oppdatert informasjon på dette punktet. Ansatte i midlertidige stillinger skal registreres med korrekt midlertidighetshjemmel i Paga. For ansatte i innstegsstillinger vil det si midlertidighetshjemmel «Innstegsstillinger (univl. § 6-4, jf. Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår § 2)». Korrekt registrering er viktig for å ha oversikt over denne typen stillinger. Institusjonen er pålagt å rapportere årlig, både på åremålsstillinger generelt, og innstegsstillinger spesielt. Prosjektserie For å holde oversikt over stillingene i forhold til rapportering til Kunnskapsdepartementet, er det satt av egne prosjektserier til disse. For stillingene finansiert av rektor er det satt av en egen serie under finansieringskategorien «NTNU Toppforskning» (RSO), mens det er satt av en egen serie interne driftsprosjekt for de prosjektene fakultetene finansierer av egen ramme. Prosjektene i begge serier er merket «Innstegsstillinger» i feltet for NFR-program. Disse stillingene, både de som finansieres av rektor og de som finansieres av fakultet, opprettes fra sentralt hold. For opprettelse av prosjekt, vennligst kontakt Øyvind Toldnes ved seksjon for økonomirådgivning og Ruth Hagen Rødde ved rektors stab. Dersom man har personer ansatt på innstegsvilkår utenom disse prosjektseriene, ber vi om at det tas kontakt for opprettelse av prosjekt innenfor aktuell prosjektserie for disse også. Lovverk Nasjonal forskriftNTNUs utfyllende retningslinjerNotat fra 01.09.2024: Ansettelse på innstegsvilkår - tidspunkt for ny lønn Kontakt Seniorrådgiver Ruth Rødde, Rektors Stab
Vedlegg lagt til av
Edith Søndre
.
Notat om ansettelsese på innstegsvilkår - tidspunkt for ny lønn 09.01.2024.pdf
Viser 421 - 440.
← Første
Forrige
Flere