Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
NICE-1
Mappe:
Norsk
NICE-1 er NTNUs fillagringsområde når du trenger skjerming av data. NICE-1 har samme funksjonalitet som NTNUs ordinære filområder, men du må koble deg opp via vpn med tofaktorautentisering for å bruke lagringsområdet. NICE-1 kan tas i bruk av alle studenter og ansatte ved NTNU (her finner du informasjon om hvordan du bestiller tilgang). NICE-1 er et resultat av første utviklingstrinn av tjenesten, og har følgelig noe begrenset bruksområde. Den er først og fremst egnet til lagring av data. For analyse og bearbeiding er man avhengig av en kombinasjon med andre løsninger for å ivareta sikkerheten. English version - NICE-1 Innholdsfortegnelse [-] Hva kan jeg bruke NICE-1 til? Eksempler på bruk: Hvordan bestiller jeg NICE-1? Hva betyr vpn med tofaktorautentisering? Hvordan bruker jeg NICE-1? Ofte stilte spørsmål: Se også Kontakt Hva kan jeg bruke NICE-1 til? NICE-1 er designet som et lagringsområde som skal gi bedre skjerming av data som er lagret der. NICE-1 er ikke et isolert område for behandling av data (for eksempel analyse, redigering og bearbeiding), så du må sikre at programvaren du benytter ikke lager lokale kopier av dataene eller at det forekommer andre former for dataflyt. NTNU har vurdert NICE-1 til å kunne håndtere data som krever økt sikkerhet, se lagringsguide for oppdatert informasjon om sikkerhetsnivå (les mer om informasjonsklassifisering på egen wikiside). Ta kontakt med støttetjenesten Research Data @NTNU dersom du trenger bistand til å vurdere klassifisering av dine data, samt hvilke tjenester som er hensiktsmessige for ditt behov. Eksempler på bruk: Spm: Jeg tar opp intervjuer og trenger et sikkert sted hvor jeg kan lagre lydfilene mine. Kan jeg bruke NICE-1? Svar: Ja det kan du.Spm: Jeg er prosjektleder for en gruppe med NTNU-ansatte og studenter. Kan vi samarbeide i NICE-1? Svar: Ja det kan dere. Ta kontakt med orakel for å gi flere enn deg selv tilgang til området.Spm: Jeg skal lagre bilder og en liste over avidentifiserte personopplysninger. Kan jeg bruke NICE-1? Svar: Ja det kan du. Husk også på at du må sjekke om du må melde prosjektet til NSD (les mer om behandling av personopplysninger på egen wikiside). Hvordan bestiller jeg NICE-1? Klikk deg inn på www.nice.ntnu.no og fyll ut bestillingsskjema. Du må oppgi informasjon om hva du skal lagre, forventet størrelse på området, referansenummer for godkjenning (NSD, REK osv) og prosjektlengde. Informasjonen som meldes inn brukes til internkontroll og kan endres senere. Se avsnittet Bestille lagringsområde. Når du har sendt inn bestillingsskjema kan du forvente at området er opprettet og klart til bruk innen 3 arbeidsdager. Hva betyr vpn med tofaktorautentisering? NICE-1 bruker et virtuelt privat nettverk (VPN) for å beskytte filområdet ditt. VPN er en programvare som sørger for at datatrafikken mellom din datamaskin og NTNUs systemer blir kryptert slik at den ikke kan overvåkes eller avleses av andre. Vi bruker et eget vpn-område (vpn.nice.ntnu.no) som må kobles opp før du får tilgang til filområdet ditt. Nå du logger deg på vil du bli bedt om å autentisere deg ved hjelp av NTNU-brukernavn og passord, samt at du må godkjenne din egen innlogging ved hjelp av mobilen din (dette er tofaktorautentisering). For at du skal kunne godkjenne egen innlogging må du ha en egen app installert på mobilen din (DUO). Se avsnittet Aktivere tofaktorautentisering. Hvordan bruker jeg NICE-1? Når du har fått tildelt et filområde på NICE-1, starter du VPN-klienten og logger på ved hjelp av NTNU-brukernavn og passord samt kode fra mobilapp. Se NICE-1 - koble til lagringsområde. Dersom du ikke finner VPN-klienten på din PC, finner du informasjon og lenker for å laste ned/installere klienten til din PC på siden Installere VPN. Ofte stilte spørsmål: Er NICE-1 ROS-analysert?Ja. NICE-1 er vurdert ut fra risiko og sårbarhet. Ta kontakt via NTNU Hjelp om du trenger utfyllende informasjon om ROS-analysen.Kan studenter bruke NICE-1?Ja. Dersom studenter behandler fortrolige data i studentprosjekt, anbefaler vi å vurdere om NICE-1 passer som lagringsområde for å ivareta informasjonssikkerheten. Ta gjerne kontakt med veileder og/eller støttetjenesten Research Data @NTNU dersom du har spørsmål omkring vurderinger i studentprosjekter. Hva skal jeg skrive om NICE-1 i Datahåndteringsplanen min? Avhengig av hva slags prosjekt du skal gjennomføre kan det være behov for en datahåndteringsplan (DMP). Les mer om datahåndteringsplan på egen wikiside, eller ta kontakt med støttetjenesten Research Data @NTNU.Koster det noe å bruke NICE-1?Nei og ja. Det er gratis å bruke NICE-1 opp til 10 gb lagringsplass. Om du har behov for mer lagringsplass enn dette må vi behandle forespørselen din manuelt og vurdere om lagringsmengden fører til ekstraordinære kostnader for NTNU (dette kan kreve finansiering).Hvor store datamengder kan jeg lagre?NICE-1 er i utgangspunktet designet for å håndtere mange filområder med data av mindre omfang (mindre enn 10 gb). Om du trenger mer plass enn dette kan området utvides. Opplys om forventet mengde data når du fyller ut bestillingsskjema, eller kontakt Orakel for å utvide tilgjengelig lagringsplass (se også svar på spørsmål 3 om kostnad). Kan jeg arkivere data i NICE-1?Nei. I utgangspunktet skal NICE-kun benyttes i den aktive fasen av et prosjekt. Om du ønsker å arkivere eller langtidslagre data, se https://i.ntnu.no/researchdata eller ta kontakt med støttetjenesten Research Data @NTNU.Kan eksterne brukere få tilgang til NICE-1?Nei. Kun NTNU-brukere får tilgang til NICE-1. Om eksterne brukere skal få tilgang må det opprettes en egen brukerkonto (se egen wikiside)Kan jeg få tilgang til NICE-1 uten å bruke mobiltelefon?Nei. I første versjon av NICE-1 er det påkrevd å bruke DUO-appen på en mobiltelefon for å få tilgang. IT jobber med en alternativ påloggingsform, men dette arbeidet er ikke ferdigstilt.Jeg har ikke NTNU-telefon. Kan/må jeg bruke min private telefon?Ja. I første versjon av NICE-1 er det påkrevd å bruke DUO-appen på en mobiltelefon for å få tilgang. Som ansatt og du ikke ønsker å benytte din private telefon, bør du kontakte nærmeste leder og vurdere om det er tjenstlig behov for å benytte NICE-1 eller om andre lagringsformer kan være tilstrekkelig. Som student benytter du egen telefon. IT jobber med en en alternativ påloggingsform, men dette arbeidet er ikke ferdigstilt.Jeg har glemt navnet på lagringsområdet mitt. Hvordan kan jeg finne igjen dette?Ta kontakt via NTNU Hjelp, så hjelper IT-avdelingen deg med dette. Se også NICE-1 - bestille lagringsområdeNICE-1 - koble til lagringsområdeLagringsguide Kontakt Bruk NTNU Hjelp hvis du har spørsmål om NICE-1 eller innspill til hvordan vi kan gjøre denne siden bedre.
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
NICE - oppkobling av VPN og lagringsområde.pdf
Pensumlister fra tidligere SVT
Mappe:
Norsk
Her finner du pensumlister fra det tidligere Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT). Innholdsfortegnelse [-] Pensumlister høsten 2016 Pensumlister våren 2016 Pensumlister høsten 2015 Pensumlister våren 2015 Pensumlister høsten 2014 Pensumlister våren 2014 Nyere pensumlister Pensumlister høsten 2016 Afrikastudier (PDF)Childhood studies (PDF)Finansiell økonomi (PDF)Funksjonshemming og samfunn (PDF)Geografi (PDF)Helsevitenskap (PDF)Masterprogram ved Program for lærerutdanning (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanning (PDF) (5-årig lektorutdanning, PPU, FPPU, BYRK)Profesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Samfunnsøkonomi (PDF)Sosialt arbeid (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Voksnes læring (PDF) Pensumlister våren 2016 Afrikastudier (PDF)Childhood studies (PDF)Finansiell økonomi (PDF)Funksjonshemming og samfunn (PDF)Geografi (PDF)Helsevitenskap (PDF)Masterprogram ved Program for lærerutdanning (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanning (PDF) (5-årig lektorutdanning, PPU, FPPU, BYRK)Profesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Samfunnsøkonomi (PDF)Sosialt arbeid (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Voksnes læring (PDF) Pensumlister høsten 2015 Afrikastudier (PDF)Childhood studies (PDF)Finansiell økonomi (PDF)Funksjonshemming og samfunn (PDF)Geografi (PDF)Helsevitenskap (PDF)Masterprogram ved Program for lærerutdanning (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanning (PDF) (5-årig lektorutdanning, PPU, FPPU, BYRK)Profesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Samfunnsøkonomi (PDF)Sosialt arbeid (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Voksnes læring (PDF) Pensumlister våren 2015 Afrikastudier (PDF)Childhood studies (PDF)Finansiell økonomi (PDF)Funksjonshemming og samfunn (PDF)Geografi (PDF)Helsevitenskap (PDF)Masterprogram ved Program for lærerutdanning (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanning (PDF) (5-årig lektorutdanning, PPU, FPPU, BYRK)Profesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Samfunnsøkonomi (PDF)Sosialt arbeid (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Voksnes læring (PDF) Pensumlister høsten 2014 Afrikastudier (PDF)Childhood studies (PDF)Finansiell økonomi (PDF)Funksjonshemming og samfunn (PDF)Geografi (PDF)Helsevitenskap (PDF)Masterprogram ved Program for lærerutdanning (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanning (PDF) (5-årig lektorutdanning, PPU, FPPU, BYRK)Profesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Samfunnsøkonomi (PDF)Sosialt arbeid (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Voksnes læring (PDF) Pensumlister våren 2014 Afrikastudier (PDF)Bevegelsesvitenskap (PDF)Childhood studies (PDF)Finansiell økonomi (PDF)Funksjonshemming og samfunn (PDF)Geografi (PDF)Helsevitenskap (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Masterprogram i fag- og yrkesdidaktikk (PDF)Profesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Samfunnsøkonomi (PDF)Sosialt arbeid (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Voksnes læring (PDF) Nyere pensumlister Pensumlister av nyere dato finner du her
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Pensumliste V16 pedagogikk og livslang læring.pdf
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Pensumliste V2015_masterprogram PLU - MFAGD og LPY.pdf
Prosessansvarlig rollebeskrivelse
Mappe:
Norsk
Prosessansvarlig får sitt mandat delegert fra prosesseier, med utgangspunkt i et fellesmandat for prosessansvarlige. Den som får ansvar som prosessansvarlig har et taktisk og operativt oppgaveansvar og er “ekspert” på prosessen fra “ende til ende”, og bidrar til å sikre at prosessen ivaretar brukerens behov og fungerer som den skal. Innholdsfortegnelse [-] Mandat og oppdrag Prosessansvarsteam Samarbeidspartnere Arenaer og møter Kompetansekrav Anbefaling Prosessansvarlige ved NTNU Ansvarskort Mandat og oppdrag Ansvaret innebærer å: Følge opp at prosessen oppfyller målene som er satt Sikre at prosessen etterleves Følge opp at aktuelle prosess-, rutine- og rollebeskrivelser etterleves Følge opp og evaluere prosessen Sikre kontinuerlig forbedring av prosessen Sikre at prosessen dekker brukernes behov på en hensiktsmessig måte Koordinere kommunikasjon og brukermedvirkning i utvikling og forbedring av prosessen Bidra i opplæring av prosessrollene Prosessansvarsteam Prosessansvarlig kan ha nytte av å etablere et lokalt prosessansvarsteam sammen med andre prosessansvarlige ved egen enhet der hvor det er hensiktsmessig. Det kan også være enkelte prosesser hvor det er nyttig å etablere prosessansvarsteam med andre prosessansvarlige på tvers av enheter. Arbeid med personvern og informasjonssikkerhet, saksbehandling generelt og plan-, budsjett og oppfølgingsprosessen kan være eksempler på prosesser hvor det kan være nyttig å etablere prosessansvarsteam på tvers der hvor flere prosesser henger tett sammen. Samarbeidspartnere Prosessansvarligrollen krever et godt samarbeid også med samarbeidspartnere som er relevante for at prosessen skal virke fra “ende til ende”. Dette kan være partnere i prosessen i form av andre prosessansvarlige en må samarbeide med i prosessen, fagressurser eller nettverk/forum en bør involvere i arbeidet med prosessen, og gjerne også nettkontakt eller kommunikasjonsressurser for å sikre god informasjon og kommunikasjon om prosessen. Arenaer og møter Følgende samarbeidsarenaer er sentrale i arbeidet for prosessansvarlig: Møtearena prosesseier Møtearena linjeleder Møtearena prosessrådgivere som har kompetanse på prosessen Utvidet prosessnettverk / fagressurser Kompetansekrav Prosessansvarlig bør ha fullført følgende opplæringstilbud: Kurs i ny saksbehandlingsløsning for prosessansvarlig Påmønstringsprogram for prosessansvarlige Grunnleggende kunnskap og ferdigheter Generell forvaltningskompetanse (f.eks e-læringskurs fra DFØ) Saksbehandlererfaring Erfaring med prosessarbeid og –ledelse ved NTNU Kommunikasjonskompetanse (klarspråk, brukertilpasning osv..) Ekspertkompetanse Erfaring og kunnskap om den spesifikke prosessen Kunnskap om tilstøtende prosesser og arbeid i nettverk Anbefaling Rollen som prosessansvarlig delegeres til en spesifikk person. Det anbefales likevel å forankre arbeidet til prosessansvarlig i en arbeidsgruppe eller et team lokalt i den enheten som har prosesseierskapet for å forebygge sårbarhet. Prosessansvarlige ved NTNU Her finner du oversikt over hvem som er prosessansvarlig for alle saksprosessene ved NTNU Ansvarskort I NTNU bruker vi NTNU Sak som case for pilotering av prosessorganisering. Følgende prosesser inngår i piloten og har utarbeidet egne ansvarskort for de prosessansvarlige og prosessrådgivere. Prosessansvarlig saksbehandlingProsessansvarlig Styrer, råd og utvalgProsessansvarlig Godkjenning utdanningProsessansvarlig InnsynProsessansvarlig HR og kompetanseopprykk
Vedlegg lagt til av
Andre Sylte
.
Prosessansvarlig styrer råd og utvalg ansvarskort.pdf
Prosessrådgiver rollebeskrivelse
Mappe:
Norsk
Prosessrådgiver oppnevnes av leder ved fakultet og i avdelingen. Noen av prosessrådgiverne kan også bli oppnevnte på institutt, men vil da ha et ansvar for hele sitt fakultet. Innholdsfortegnelse [-] Mandat og oppdrag Lokalt ansvar Samarbeidspartnere Arenaer og møter Kompetansekrav Grunnleggende kunnskap og ferdigheter Ekspertkunnskap Anbefaling Ansvarskort Prosessrådgiver er prosessansvarlige sin samarbeidspartner, og har oppgaveansvar i linja knyttet til den aktuelle prosessen. Prosessrådgiver har en operativ rolle i prosessarbeidet tilknyttet et kompetansemiljø, og deltar i nettverk sammen med prosessansvarlig og andre fagspesialister. Mandat og oppdrag Prosessrådgiver har oppgaveansvar i linja knyttet til den aktuelle prosessen. Prosessrådgiver har en operativ rolle i prosessarbeidet tilknyttet et kompetansemiljø, og deltar i nettverk sammen med prosessansvarlig og andre fagspesialister. Prosessrådgivere er organisert rundt en prosessansvarlig, og har ansvar for å: bidra i arbeid med prosessforbedring delta i brukerstøtteapparatet som ekspert og kollegaveileder bidra i arbeid med informasjon og veiledning om prosessen bidra til å sikre at definerte prosess- og rutinebeskrivelser etterleves Lokalt ansvar Prosessrådgiver har ansvar ute på den enkelte enhet. I dette ligger å delta i: Lokalt team: prosessrådgivere for andre saksprosesser ved samme enhet Prosessnettverk: alle prosessrådgivere for den aktuelle saksprosessen ved alle enheter, koordinert av prosessansvarlig Samarbeidspartnere Prosessrådgiver sine samarbeidspartnere ved enhet er: Innføringsleder ved egen enhet Kommunikasjonsressurs Fagressurser ved egen enhet Arenaer og møter Prosessrådgiver har ulike arenaer for å skaffe seg kompetanse og dele erfaringer. For å kunne utøve sin rolle best mulig bør prosessrådgiver prioritere å: delta i nettverk for sin prosess. holde seg oppdatert på teams og delta i møter/aktiviteter i prosessnettverket. koordinere lokalt nettverk for fagressurser tilknyttet prosessen Kompetansekrav Prosessrådgiver bør ha tatt følgende opplæringstilbud: Kurs i ny saksbehandlingsløsning for prosessrådgiver DFØ kurs forvaltning, offentlighetsloven Grunnleggende kunnskap og ferdigheter Generell forvaltningskompetanse (f.eks. e-læringskurs fra DFØ) Saksbehandlererfaring Egnethet for opplæring og veiledning Kommunikasjonsferdigheter (klarspråk, brukertilpasning osv) Ekspertkunnskap Spesifiseres for hver prosess Anbefaling I forbindelse med NTNU-sak skal det ved hver enhet utnevnes prosessrådgiver for basis saksbehandling, innsyn og SRU. Samme person kan være prosessrådgiver for flere prosesser, men alle enheter bør ha minst to prosessrådgivere. Ansvarskort Prosessrådgiver saksbehandlingProsessrådgiver Styrer, råd og utvalgProsessrådgiver Godkjenning utdanningProsessrådgiver InnsynProsessrådgiver HR og kompetanseopprykk
Vedlegg lagt til av
André Sylte
.
Prosessrådgiver styrer råd og utvalg ansvarskort.pdf
Ledergruppen ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap – INB
Mappe:
Norsk
Her finner du oversikt over mandat, medlemmer og referater for instituttledergrupper ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap. Innholdsfortegnelse [-] Sammensetning ledergruppe Sammensetning operativ ledergruppe Sammensetning utvidet instituttledergruppe Møter og referater Sammensetning ledergruppe Instituttleder: Jorunn L. HelbostadNestleder forskning: Torunn AskimNestleder utdanning medisin og EVU: Wenche Moe ThorstensenNestleder utdanning Bachelor og master: Monica LillefjellKontorsjef Torill NaavikLedergruppen møtes ukentlig. Sammensetning operativ ledergruppe Operativ ledergruppe inkluderer i tillegg til den ordinære ledergruppen følgende medlemmer: Fagenhetsledere: Profesjonsutdanninger i audiologi, ergoterapi og fysioterapi: Siri BrændvikNevrologi, nevrokiriurgi og fysikalsk medisin: Morten EngstrømGeriatri, bevegelse og slag (GeMS): Torunn AskimOrtopedi og revmatologi: Marianne WalleniusØre-nese-hals, øyesykdommer og kjevekirurgi: Dordi AustengOperativ ledergruppe har følgende mandat:// Utgjør instituttets operative ledergruppeSørge for etablering og operasjonalisering av instituttets strategier og innsatsområder, gjennom handlingsplaner og god virksomhetsstyringAnsvar for oppnå merverdi av fusjonen gjennom integrasjon og utvikling av sammenheng mellom «nye og gamle» miljøFormidle informasjon og innspill mellom ledergruppa og medarbeidere i fagenheteneAnsvar for koordinerende oppgaver innen instituttets faglige virksomhet, herunder forberedelse av saker om prioritering av faglig virksomhetSørge for medvirkning i instituttetSkape positiv organisasjonskultur og stimulere til produktivt, trygt og godt arbeidsmiljø ved instituttetPersonaloppfølging, som medarbeidersamtaler, fordeles slik ledergruppa finner hensiktsmessig, men slik at det blir tydelig både for ledergruppa og ansatte.Ansvar for å forvalte instituttets budsjett. Kontorsjef har i det daglige anvisningsfullmakt. Instituttleder kan med godkjenning fra dekanen delegere BDM der dette er tjenlig for daglig drift.Operativ ledergruppe møtes månedlig. Sammensetning utvidet instituttledergruppe Utvidet ledergruppe inkluderer i tillegg til operativ ledergruppe følgende medlemmer: Valgte representanter: Fast vitenskapelig tilsatt medlem 1: Siri Marte Hollekim-StrandFast vitenskapelig tilsatt medlem 2: Skender Elez RedzovicVara 1, fast vitenskapelig tilsatt: Malin EerolaVara 2, fast vitenskapelig tilsatt: Marte Kristine LindsethMidlertidig vitenskapelig tilsatt medlem: Astrid UstadVara midlertidig vitenskapelig tilsatt: Berit BrurokTeknisk/administrativt tilsatt medlem: Marit Terese BalstadTeknisk/administrativt tilsatt vara: Ane ØvrenessStudentrepresentanter: Victoria Søilen StorebøJakob Dingstad BergemEksterne representanter: Morten Wolden (Kommunedirektør i Trondheim kommune)Haakon Skogseth (Forskningssjef og leder ved Klinforsk, St. Olavs hospital)Utvidet ledergruppe møtes fire ganger i året Utvidet ledergruppe har følgende mandat:// StrategiÅrsplaner og handlingsplanerStrategiske personalplanerIntern fordeling av bevilgning og budsjettForskningssatsinger og –profilEmneportefølje og studieprogramStudiekvalitetIntern organiseringSaker av prinsipiell betydning Møter og referater Innkallinger og møtereferat legges ut gjennom NTNUs møteverktøy. Her finner du også full oversikt over medlemmer i operativ og utvidet ledermøte. Møtereferater varsles om på Innsidakanal "Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap" i etterkant av møtet.
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Presentasjon og program allmøte 031215.pdf
Referater 2021
Mappe:
Norsk
Referater 2021 Møte 15.10.21: Elektro - SPR - Presentasjon - 15.10.21 Elektro - SPR - Referat - 15.10.21 Møte 10.11.21: Elektro - SPR - Referat - 10.11.21.pdf Presentasjon - Elektro SPR 10-11-2021.pdf Fagpakker Automatisering og robotikk - 8.11.21.pdf Fagpakke Elektronikk og Instrumentering - Australia - 8.11.21.pdf Fagpakker Elkraft - UCD Dublin - University of Queensland - DTU - 8.11.21.pdf Møte 3.12.21: Elektro - SPR - Referat - 3.12.21.pdf Elektro - SPR - Presentasjon - 3.12.21.pdf Kvalitetsmelding studieprogram 2020-2021 - 6.12.21.pdf Studiebarometer tall SB_2020_FUI.pdf Referat fra møte i UHR-MNT Elektrofag - 2021-09-29.pdf
Vedlegg lagt til av
Pål Risan
.
Fagpakker Automatisering og robotikk - 8.11.21.pdf
Ledige stillinger for studenter ved HF
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Institutt for filosofi og religionsvitenskap Institutt for historiske og klassiske studier Institutt for moderne samfunnshistorie Institutt for kunst- og medievitenskap Institutt for musikk Institutt for språk og litteratur Læringsassistent i norsk for utenlandske studenter - sommerkursene 2024 Læringsassistent til norskundervisning Institutt for tverrfaglige kulturstudier Institutt for filosofi og religionsvitenskap Det er for tiden ingen ledige studentjobber for Institutt for filosofi og religionsvitenskap Institutt for historiske og klassiske studier Det er for tiden ingen ledige studentjobber for Institutt for historiske og klassiske studier. Institutt for moderne samfunnshistorie Det er for tiden ingen ledige studentjobber ved Institutt for moderne samfunnshistorie. Institutt for kunst- og medievitenskap Det er for tiden ingen ledige studentjobber ved Institutt for kunst- og medievitenskap Institutt for musikk Det er for tiden ingen ledige studentjobber ved institutt for musikk. Institutt for språk og litteratur Læringsassistent i norsk for utenlandske studenter - sommerkursene 2024 Utlysningstekst og informasjon om søknad. Frist: 11. mars Læringsassistent til norskundervisning Tilkallingsvikarer til norskundervisning. Frist: fortløpende Institutt for tverrfaglige kulturstudier Det er for tiden ingen ledige studentjobber ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier.
Vedlegg lagt til av
Rakel Skaar Kristensen
.
Utlysning must1058 og 2060 v22.docx
Ansette utenlandsk medarbeider som skal jobbe i utlandet
Mappe:
Norsk
Dersom du skal ansette medarbeider som skal jobbe for NTNU i utlandet, eller dersom en ansatt skal endre arbeidssted helt eller delvis til utlandet, kan dette utløse en situasjon som påvirker den ansattes trygdetilhørighet, skatteplikt og forsikringer, i tillegg til at arbeidsgiver kan få forpliktelser i det aktuelle landet. NTNUs støttefunksjon for arbeidskontrakter ved arbeid i utlandet (GOA), tilbyr støtte til ledere og HR i slike saker. Ved behov for rådgivning bør GOA kobles på så tidlig som mulig, gjerne før beslutningen er endelig, for informasjon om arbeidsgivers ansvar og kartlegging av risikofaktorer. Det er utarbeidet en prosessflyt slik at man kan se hva som skal gjøres og hvilke roller som ivaretar hvilke oppgaver i de ulike fasene av disse prosessene. Ansette utenlandsk medarbeider som skal jobbe i Norge | Sider merket med ansettelse Innholdsfortegnelse [-] Prosessflyt Behovsfase Tilbudsfase Avklaringsfase Driftsfase Avslutningsfase Saker som ikke behandles av GOA Søknader og skjema Nyttig informasjon Kontakt Prosessflyt Behovsfase Behov for ansettelse i utlandet eller endring i arbeidssted oppstår. Allerede her bør leder/HR kontakte GOA for råd og veiledning, gjerne før en beslutning tas. Dette vil bidra til at det tas en veloverveid og opplyst beslutning på et tidligst mulig stadium. Henvendelser sendes til GOA. Tilbudsfase Etter samtale med GOA vil leder/HR ta en avgjørelse om ansettelse i utlandet/endring av arbeidssted til utlandet. Ved ansettelse innhenter HR nødvendig informasjon fra- og gir nødvendig informasjon til den ansatte, sammen med tilbud om stilling. Bruk malen for arbeidsavtale, utland inkl. vedlegg- informasjons- og sjekkliste: Employment contract (docx). Det presiseres at avtalen må tilpasses for hvert enkelt tilfelle for blant annet å være gyldig i det aktuelle arbeidslandet. For hjelp til korrekt utfylling, sendes henvendelse til GOA. Ved endring av arbeidssted fra Norge til utlandet sørger HR for utfylling og signatur av skjema for forflytning av arbeidssted: Tilleggsavtale for forflytning av arbeidssted, norsk og engelsk (docx)HR arkiverer avtalen i ePhorte og sender den til Tjenestesenteret via NTNU hjelp: Registrering av forflytting av arbeidssted, utland i NTNU hjelp - Velg "Endre arbeidsland" i rullegardinmenyen. Følg også sjekklisten Veileder om forberedelser før forskningsopphold i utlandet (pdf) (sjekklisten gjelder for de fleste utenlandsopphold, selv om den i hovedsak tar for seg phd-kandidater.) HR sørger selv for oversendelse til Tjenestesenteret for registrering i lønnssystemet innen oppstartdato. I noen tilfeller har HR signaturer og tilstrekkelig opplysninger allerede her til å gjøre registreringene. I andre tilfeller må man vente til kartleggingen i neste fase er ferdig. Avklaringsfase GOA kobles her på for bistand med å kartlegge mulige risikofaktorer og arbeidsgiverforpliktelser. GOA påser også at arbeidsavtalen fyller kriteriene til “gyldig arbeidsavtale” i det landet vedkommende skal jobbe i, og vil eventuelt utforme en tilleggsavtale ved behov for dette. GOA vil også samhandle med- og være kontaktpunktet mot eksterne konsulenter ved behov for dette. GOA sørger også for nødvendige registreringer av NTNU og den ansatte i arbeidslandet. Driftsfase I denne fasen er lokal HR/leder ved enhet kontaktpunktet for arbeidstakeren. Lokal HR kontakter GOA ved behov for bistand knyttet til spørsmål som omhandler skatt, folketrygd og forsikringer som skulle oppstå i utlandet. Avslutningsfase I noen tilfeller gjelder avtalt sluttdato for stillingen og opphør av utenlandsoppholdet, andre ganger oppstår endringer underveis, som forlengelser eller den ansatte sier opp. Enkelte ganger skal den ansatte avslutte utenlandsoppholdet og jobbe i Norge etterpå. HR lokalt følger opp mot leder og ansatt for tidlig kartlegging og planlegging av ev. forlengelser, endringer, hjemreise eller opphør. HR kobler på GOA ved behov. Lokal enhet har arbeidsgiveransvaret i alle faser, og skal følge opp den ansatte ved behov. I løpet av prosessen kan det bli behov for bistand fra eksterne konsulenter. Kostnader knyttet til dette fordeles slik at kostnader ved å registrere NTNU som arbeidsgiver i et annet land dekkes av NTNU sentralt. Kostnader knyttet til vurderinger og utredninger knyttet til den ansatte dekkes av fakultet og institutt. Dette inkluderer månedlig rapportering til myndigheter i utlandet hvor dette er nødvendig. Saker som ikke behandles av GOA Opplysningene på denne siden tar ikke for seg: Ansatte som midlertidig reiser ut, for eksempel ved forskningsopphold (stipendiater, post.doc. og forskere)Professor IIFor disse gruppene er det utarbeidet egne rutiner, retningslinjer og veiledere som vil muliggjøre for enhetene å gjennomføre ansettelsen /utreisen uten at saken oversendes til GOA. Under er en samling med nyttige lenker i så måte. GOA kan kontaktes for råd og veiledning i disse sakene, selv om saken ikke oversendes på samme måte. Søknader og skjema Skjema for forflytning av arbeidssted, norsk og engelsk (docx)Registrering av forflytting av arbeidssted, utland i NTNU Hjelp - Velg "Endre arbeidsland" i rullegardinmenyenRegistrering av reiseplanlegger i NTNU Hjelp - Velg "Reiseplanlegger" i rullegardinmenyenSøke om skattekort på vegne av utenlandsk arbeidstakerEmployment contract (docx) Nyttig informasjon Ansette utenlandsk Professor II som har hovedstilling i hjemlandetInformasjon dersom arbeid skal utføres fra SverigeForskningsopphold i utlandetInformasjon om rammeavtale med KPMGVeileder om forberedelser før forskningsopphold i utlandet (pdf)Checklist for non- Norwegian nationals employed by NTNU internationally (docx)Søknad om medlemskap i folketrygden under opphold utenfor EØS - nav.noSøknad om avklaring av trygdetilhørighet under opphold i EØS eller Sveits - nav.noInformasjonssikkerhet på reise Kontakt Du kommer i kontakt med GOA-teamet ved å sende en e-post til: GOA@hr-hms.ntnu.no
Vedlegg lagt til av
Edith Marlene Søndre
.
Forflytting av arbeidssted - norsk og engelsk.docx
Interne priser til ansatte
Mappe:
Norsk
NTNU har syv interne priser som skal gi anerkjennelse til ansatte som bidrar til å fremme NTNUs strategi «Kunnskap for en bedre verden». Her er en oversikt over prisene og hvordan du kan foreslå prismottakere. English: Internal awards for employees Innholdsfortegnelse [-] Priser og strategiområder Forskning og kunstnerisk virksomhet Utdanning og læringsmiljø Innovasjon og nyskapingsvirksomhet Formidling Utvalgte innsatsområder Dette får prismottakerne Disse fikk ansattpriser i 2023 Kontakt Prisvinnere 2023, fra venstre: instituttleder Einar M. Rønquist, professor Edgar Hertwich, professor Aslak Steinsbekk, førsteamanuensis Hild Fjærtoft, rektor Anne Borg, professor Patrick Bours, Kam Sripada, leder for Senter for digitalt liv Norge og førsteamanuensis Thomas Richard Hilder. Foto: Thor Nielsen/NTNU Priser og strategiområder Hvert av NTNUs strategiområder har én eller flere priser. De er som følger: Forskning og kunstnerisk virksomhet Pris: Forskning og kunstnerisk virksomhet Utdanning og læringsmiljø Pris: Utdanningskvalitet Innovasjon og nyskapingsvirksomhet Pris: Nyskaping og samarbeid med arbeidslivet Formidling Pris: Forskningsformidling Utvalgte innsatsområder Pris: Likestilling og mangfoldPris: ArbeidsmiljøPris: Internasjonalisering Dette får prismottakerne Alle prismottakere får diplom signert av rektor der det framgår hvilken pris det gjelder faglig stipend på 25 000 kr. (ansatt) og 50 000 kr. (fagmiljø) kunstverk til en verdi av ca. 5000 kr. av en kunstner med NTNU-tilknytning Disse fikk ansattpriser i 2023 Se lenker over for omtale av de enkelte prisene og bilder av prisvinnerne. Prisutdelingen fant sted i Rådssalen på Gløshaugen. Les hele saken på NTNU Nyheter. NTNUs pris for forskning og kunstnerisk virksomhet: Professor Edgar Hertwich ved Institutt for energi- og prosessteknikk NTNUs pris for forskningsformidling: Kam Sripada, leder for Senter for digitalt liv Norge NTNUs pris for utdanningskvalitet: Tverrsam ved leder og professor Aslak Steinsbekk og koordinator og førsteamanuensis Hild Fjærtoft NTNUs pris for nyskaping og samarbeid med arbeidslivet: Professor Patrick Bours ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi NTNUs pris for likestilling og mangfold: Førsteamanuensis Thomas Richard Hilder ved Institutt for musikk NTNUs pris for arbeidsmiljø: Instituttleder Einar M. Rønquist ved Institutt for matematiske fag Kontakt Saksbehandlere for de ulike prisene: Forskning og kunstnerisk virksomhet: Nina Elisabeth SindreUtdanningskvalitet: Ellen Kathrine FossvollNyskaping og samarbeid med arbeidslivet: Magnus RessemForskningsformidling: Nina Elisabeth TveterLikestilling og mangfold: Janet Rautio ØverlandArbeidsmiljø: Gunn Torill WikdahlInternasjonalisering: Nina Elisabeth Sindre
Vedlegg lagt til av
Tone Kvenild
.
Forskning og kunstnerisk virksomhet (2).pdf
Ferdige maler for trykksaker
Mappe:
Norsk
Grafiske maler for deg som vil bruke indesign, powerpoint eller word for å produsere trykksaker. Om du har Adobe InDesign, kan du laste ned maler her og deretter jobbe direkte i dette programmet. Det gir større kreativ frihet. Noen av malene finnes også som PowerPoint-mal og kan dermed åpnes i alle presentasjonsprogram som leser PowerPoint-dokumenter. Logoer/bilder er bakt inn i alle mal-filene. Se også Lag trykksaker med NTNUs “web til print” system Corda Lag foldere, plakater og andre trykksaker ved hjelp av NTNUs «web til print» verktøy Corda. Corda krever ingen grafiske forhåndskunnskaper, og kan brukes av alle ansatte ved NTNU. Trykking av oppgaver Temaside om Logo og maler Innhold Rollup Poster/plakat Teknisk poster/vitenskapelig poster Diplom, pris, kursbevis Innholdsmal Tittelside Årsrapport Strategidokument Budsjettdokument Rapport – Indesign omslagsmal og Word omslags- og innholdsmal Kompendium Skriftserie Masteroppgave Bacheloroppgave Prosjektoppgave Rollup Rollup-mal – B: 85 cm x H: 210 cm (Trykk miniatyr-bilde for å se større versjon.) Mal 1: Mal 2: Program IndesignBokmål 1Bokmål 2Nynorsk 1Nynorsk 2Engelsk 1Engelsk 2 Poster/plakat Enkel plakat-mal (Trykk miniatyr-bilde for å se større versjon.) Mal 1 (inneholder 4 maler i et dokument): Mal 2: Program Indesign Bokmål 1Bokmål 2 Nynorsk 1Nynorsk 2 Engelsk 1Engelsk 2 Teknisk poster/vitenskapelig poster Enkel mal for framstilling av vitenskapelig arbeid/forskning Liggende mal: Stående mal: Program IndesignLiggende, bokmålStående, bokmålLiggende, nynorskStående, nynorskLiggende, engelskStående, engelsk PowerpointLiggende, bokmålStående bokmålLiggende, nynorskStående, nynorskLiggende, engelskStående, engelsk Diplom, pris, kursbevis Mal til prisutdelinger og markeringer Mal 1: Mal 2: Program IndesignBokmål 1Bokmål 2Nynorsk 1Nynorsk 2Engelsk 1Engelsk 2 PowerpointBokmål 1Bokmål 2Nynorsk 1Nynorsk 2Engelsk 1Engelsk 2 Innholdsmal Kan brukes som innholdsmal til mange av de andre omslagsmalene her, som for eksempel rapport, kompendium, master og prosjekt-mal. Program WordBokmålNynorskEngelskFil for å legge inn personlig info, bokmål/nynorskFil for å legge inn personlig info, engelsk Tittelside Kan brukes som tittelside til mange av de andre omslagsmalene her, som for eksempel rapport, kompendium, master og prosjekt-mal. Program IndesignBokmålNynorskEngelsk Årsrapport Omslagsmal Program IndesignBokmålNynorskEngelsk Strategidokument Omslagsmal Program IndesignBokmålNynorskEngelsk Budsjettdokument Omslagsmal Program IndesignBokmålNynorskEngelsk Rapport – omslag – Indesign Omslagsmal Program IndesignBokmålNynorskEngelsk Rapport – omslag og innhold – wordmal Omslag- og innholdsmal Program WordBokmålEngelsk Kompendium Omslagsmal Program IndesignBokmålNynorskEngelsk Skriftserie Omslagsmal Program IndesignBokmålNynorskEngelsk Masteroppgave Se temasiden "Skrive og levere masteroppgave" for informasjon om maler Bacheloroppgave Se temasiden "Skrive og levere bacheloroppgave" for informasjon om maler Prosjektoppgave Omslagsmal Program IndesignProsjektoppgave, bokmål (indd)Prosjektoppgave, nynorsk (indd)Prosjektoppgave, engelsk (indd) WordProsjektoppgave, bokmål (word) Folder 4-sider A5 Program IndesignBokmålNynorskEngelsk
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Forside og sammendrag gjovik (3).doc
Begrunnelse og klage i Inspera Assessment - for administrativt ansatte
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du som er hovedansvarlig i Inspera Assessment informasjon om hvordan du håndterer begrunnelser og klager digitalt i Inspera Assessment. Temaside eksamen | Begrunnelse og klage i Inspera Assessment for vitenskapelig ansatte | Sider merket med eksamen Logg inn Inspera Digital løsning for begrunnelse og klage Alle NTNUs studenter kan be om begrunnelse og klage på karakter via Studentweb. Inspera Assessment skal (med noen unntak) benyttes til begrunnelser og klagesensur. Generell informasjon Spesielle hensyn Bruk av Inspera ved begrunnelse og klage har fremdeles følgende begrensninger: Element Kommentar Begrunnelse Klage Gruppeinnleveringer Ikke mulig å gi individuelle begrunnelser (kun felles for hele gruppen). Ikke mulig å håndtere klagen individuelt i tråd med UH-loven, og Inspera skal derfor ikke brukes som løsning i klagesaker. Sensurregistreringsprøver Det er mulig å gi begrunnelse til en kandidat i en sensurregistreringsprøve. Her kreves en manuell håndtering. Man må sikre at klagesensorene får tilgang til kandidatens besvarelse i eller utenfor Inspera, da de ikke er registrert som sensor(er) i prøven(e) der kandidaten har levert. Individuelle innleveringsfrister I gammelt vurderingsverktøy er det ikke mulig å sende en begrunnelse før hele prøven har status vurdert. Ved store avvik i innleveringstidspunkt vil dette kunne by på utfordringer. I Vurdering 2.0 er det mulig å sende en begrunnelse såfremt kommisjonen har godkjent sin vurdering. Ved store avvik i innleveringstidspunkt, legg kandidaten(e) i en egen kommisjon. Nødvendige data i FS Begrunnelse/klage via Studentweb I Vurderingskombinasjon samlebilde skal det stå "J" i feltene "Begrunnelse via Studentweb" og/eller "Klage via Studentweb". Dette gjør at "knappen" for å be om begrunnelse og klage på karakter blir tilgjengelig for studentene i Studentweb. Digitalt system for begrunnelse og klage Hvilke emner som omfattes av integrasjonen mellom FS og Inspera styres av feltene digitalt system for 1) begrunnelse og 2) klage i Vurderingsenhet samlebilde. Ved oppretting av nye vurderingsenheter hentes disse dataene fra vurderingskombinasjonen. Det er derfor viktig at INSPERA-flagg registreres i Vurderingskombinasjon samlebilde. For eksisterende vurderingsenheter må det i tillegg settes flagg direkte på vurderingsenheten. Du kan lese mer om Inspera-flagging på wikisiden Opprette prøve i Inspera Assessment - for administrativt ansatte, første punkt - "Sjekk emnet i FS". Varslingsinnstillinger I Vurderingskombinasjon samlebilde kan det settes innstillinger for e-postvarsel til intern og ekstern sensor, samt adresse for varsling til administrasjon. Feltene for varsling til sensor fylles ut med 'J' for henholdsvis intern/ekstern og begrunnelse/klage, etter eget ønske. Innstillingene som settes, forplanter seg til både eksisterende og framtidige vurderingsenheter basert på den gitte vurderingskombinasjonen. Det er vanlig at varsel for begrunnelse kun går til intern sensor, mens varsel om klage bør gå til både intern og ekstern sensor. Varsler om begrunnelser går til sensorene i ordinær kommisjon. Varslene om klager går til sensorene i klagekommisjonen. Varslene går til e-postadressen som er registrert på sensorene i Fagperson samlebilde. NB! Varslene fra FS trigges uavhengig av om Inspera er brukt som begrunnelses- og/eller klagesystem. Siden varslene henviser til at sakene finnes i Inspera, bør det derfor ikke settes J for varsel til intern/ekstern sensor på vurderingsenheter/vurderingskombinasjoner som ikke har Inspera som begrunnelses- og/eller klagesystem. Om integrasjonen - saksgang og dataflyt mellom FS og Inspera Avsnittet gir en kortfattet oppsummering av dataflyten mellom FS og Inspera. Eksempelet tar utgangspunkt i at kandidaten ber om og får begrunnelse for karakteren før sensuren påklages. Studenten fremsetter krav om begrunnelse i studentweb. Studenten vil kunne se i Studentweb at kravet er sendt og følge med på sakens status. En sak opprettes automatisk i bildet Begrunnelse og klage i FS. Sensor får e-postvarsel fra FS om at det er kandidater som skal ha begrunnelse. Varselet sendes en gang per døgn, forutsatt at det har kommet nye saker. Sensor skriver begrunnelse direkte i Inspera og sender begrunnelsen til kandidaten, se her. Om sensor gir begrunnelsen muntlig, skrives det i begrunnelsesfeltet at den er gitt muntlig. Begrunnelsen sendes samme dag som den muntlige begrunnelsen ble gitt, f.eks. "Begrunnelse er gitt muntlig i dag". saken om begrunnelse i FS oppdateres automatisk med dato for "Vedtak formidlet", "Ferdigbehandlet = J" og dato for "Ny klagefrist". Studenten får e-postvarsel om at begrunnelsen er gitt og lenke til Inspera. Studenten finner begrunnelsen under "Arkiv" i Inspera. Studenten klager på sensuren hen har fått i Studentweb. Studenten vil da kunne se klagesaken i Studentweb og følge med på sakens status. En sak av typen SENSUR opprettes automatisk i bildet Begrunnelse og klage i FS. Dato for når klagen ble mottatt registreres automatisk. Sensurfrist genereres ikke. Klagesensurfrist reguleres ved NTNU per i dag av forvaltningsloven § 11a. Hvis sensurfrist settes manuelt i klagesaksbildet, bør den settes til 1 måned etter mottatt klage. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før ny sensur foreligger, skal det så snart som mulig sendes et midlertidig svar til studenten. Kandidatene fordeles til klagekommisjon(e). Hvis det ikke er opprettet noen klagekommisjoner, opprettes en kommisjon automatisk ved første klagesak. Denne klagekommisjonen vil være uten sensorer. Klagesaken vil ikke flyte til Inspera før det er lagt til sensorer i klagekommisjonen. Klagesensorene får e-postvarsel fra FS om at det har kommet inn klagesak(er). Varsel sendes en gang i døgnet, forutsatt at det har kommet nye saker. Sensorene sensurerer besvarelsene og setter ny, endelig karakter. Sensurprosessen tilsvarer ordinær sensurering i Inspera. Dersom det kommer nye klagesaker etter at klagekommisjonen har fullført vurderingen første gang, gjenåpnes vurderingen automatisk i Inspera og arbeidsflyten settes til "godkjenn en og en kandidat individuelt". Hovedansvarlig verifiserer sensuren i Inspera og da tilbakeføres karakteren til FS. Klagesaken i FS oppdateres og ferdigstilles automatisk. Den nye karakteren protokollføres automatisk så fremt det ikke er vesentlig karakteravvik mellom klagesensur og opprinnelig sensur. Kandidaten får automatisk e-postvarsel i form at et ordinært sensurvarsel. Kandidaten finner vedtaket (til gunst, ugunst eller uendret) og den nye karakteren på Studentweb og kan også se at saken har status ferdigbehandlet. Integrasjon mellom FS og arkivsystemet sørger for automatisk arkivering av klagesaken. Det er ikke nødvendig å sende vedtaksbrev. Slik holder du oversikt | Automatiske varsler FS Som hovedansvarlig skal du i utgangpunktet ikke ha befatning med saker som gjelder krav om begrunnelse etter at nødvendige forutsetninger er på plass i FS og riktige prøveinnstillinger er satt i Inspera. I klagesaker må saksbehandler i større grad følge opp sakene, selv om det meste av prosessen er automatisert. Som beskrevet under punket om nødvendige data i FS, skal det registreres felles e-postadresse til administrativt ansvarlige som får automatiske varsler fra FS når det kommer inn nye begrunnelses og klagesaker. Varselet sendes én gang per dag såfremt det har kommet inn nye saker. Ved bruk av FS-rapporten 579.001 kan du ta ut oversikt over alle begrunnelses- eller klagesaker basert på gitte spørrekriterier. Det finnes også andre rapporter som kan være nyttige å kjenne til. Ved å velge relevante søkekriterier, kan du også få god oversikt over sakene dine ved bruk av FS-bildet Begrunnelse og klage i vurderingsmodulen. Søketips Det er mange søkemuligheter i Begrunnelse og klage-bildet. Merk at du kan søke i både gule og hvite felt. Vær oppmerksom på at feltet for behandlingsstatus i utgangspunktet er tomt. Dersom man ikke aktivt har satt "Ferdigbehandlet = N" på uferdige saker, vil du ikke kunne søke utelukkende på uferdige saker ved å sette N i dette feltet når du står i søkemodus. Det er ikke mulig å søke på tomme felter direkte i søkemodus. Hvis du vil søke opp alle saker som ikke er ferdigbehandlet, uavhengig av om feltet ferdigbehandlet er tomt eller har verdien N, må du bruke filter. Søk opp alle saker innen de kriteriene du ønsker, f.eks emnekodeprefiks (f.eks. "TBA%"), saksbehandler og tid (f.eks. "2019-12"). Høyreklikk i bildet. Velg "filtrer". Skriv inn følgende filter: not(status_ferdigbehandlet = "J") eller Isnull(status_ferdigbehandlet) or status_ferdigbehandlet = "N" De to filtrene har samme effekt. Ønsker du å finne kun de som er blanke (ikke de med «N») kan du bruke Isnull(status_ferdigbehandlet). Det siste filteret kan være nyttig dersom du har som rutine å alltid sette ferdigbehandlet = N når du ser en ny sak, og bare vil søke opp nye saker som har kommet inn siden sist. Trykk "OK", og du får kun opp ikke-ferdigbehandlede saker. Du kan kombinere filter og søkeutvalg som du ønsker. Merk at filteret blir stående selv om du går tilbake til søkemodus (hurtigtast CTRL+F) og søker opp et nytt utvalg. Filteret forsvinner først når du lukker Begrunnelse og klage-bildet eller når du går inn i «filtrer»-bildet og fjerner filteret du har lagt inn. Inspera Varslinger fra Inspera: Under "Varslingsinnstillinger" (bjella øverst i høyre hjørne i Inspera) kan du definere hvilke hendelser/handlinger du ønsker varsling om når det gjelder begrunnelser og sensur. En god og enkel måte å få oversikt over hvor mange krav om begrunnelse som har kommet inn og statusen på disse ("skal ha begrunnelse", "utkast", "ferdig", "sendt", "lest"), er i kandidatoversikten i Inspera. Hak av for "Begrunnelse" og "Status begrunnelse" i kolonnevalgmenyen. Klagesakene og deres status, har du kontroll på i standardlisten "Klagesensur", som er nærmere beskrevet under behandling av klagesaker. Varsler til sensor Varsler fra FS: Det sendes automatisk varsel til sensor i det en student har fremsatt krav om begrunnelse via Studentweb. Det sendes et varsel per dag, gitt at det har kommet inn nye saker. Sensor får enklest oversikt over hvor mange og hvilke kandidater som har bedt om begrunnelse ved å logge inn i Inspera Assessment. I klagesaker går det varsler til sensorene i klagekommisjonen når en klagekommisjon har sensorer knyttet til seg og en kandidat/klage er blitt fordelt til den gitte kommisjonen. Varselet går en gang per døgn, forutsatt at det har kommet nye saker. NB! Dersom sensorene legges til i klagekommisjonen etter at en klagesak har kommet inn, vil det ikke trigges noe FS-varsel til sensorene, med mindre det kommer inn ytterligere saker etter at sensorene ble lagt i kommisjonen. Varsler fra Inspera: Sensor har samme mulighet som hovedansvarlig til å sette varslingsinnstillinger i Inspera. Varsler til kandidaten Kandidater som har krevd begrunnelse får automatisk varsel fra FS når sensor har sendt berunnelsen i Inspera. I varselet til kandidaten lenkes det til Inspera, hvor kandidaten finner begrunnelsen sin under "Arkiv". Varsler til kandidat i klagesaker, kommer som ordinære sensurvarsel fra FS. Håndtering av begrunnelser i Inspera Assessment Prøveinnstillinger i Inspera Slik går du frem for å sette korrekte innstillinger på prøven i Inspera: Søk opp prøven (emnekode) i Prøve-modulen Under innstillinger, velg "Begrunnelse for karakter" Hak av for "Aktiver administrasjon av skriftlige begrunnelser" Du får da tre valg til høyre: Det er alternativ 2 som skal benyttes - "Tillat at sensor sender begrunnelse direkte til kandidaten". Dette vil innebære at sensor kan skrive begrunnelse og sende den direkte til studenten. Ikke hak av for "Alle kandidater skal begrunnes". "Angi frist for begrunnelser" benyttes som hovedregel ikke, da fristen vil variere alt ettersom når kravet fra studenten fremsettes. Hvis det likevel skal angis en frist, må denne settes til 3 uker etter at karakter er kunngjort, siden studenten kan be om begrunnelse inntil 1 uke etter at karakteren er kunngjort og sensor har 2 uker til å gi begrunnelsen etter at kravet har kommet inn. Video: Slik kan du som hovedansvarlig følge opp begrunnelssaker i Inspera Assessment. Behandling av klager i Inspera Assessment Opprett klagekommisjoner i FS I tillegg til de generelle forutsetningene for hvilke felt som trenger verdi i FS (beskrevet over), må det i FS opprettes én eller flere klagekommisjoner. Se egen veiledning for oppretting av kommisjoner. Det som skiller en ordinær kommisjon fra en klagekommisjon, er at det står "J" i feltet "klagekommisjon" i kommisjonsbildet. Merk: Du kan ikke endre en kommisjon som er brukt i ordinær vurdering til en kalgekommisjon. Klagekommisjonen kan heller ikke inneholde en sensor fra kommisjonen som vurderte kandidaten ved ordinær vurdering. Ved bruk av samme sensor ved ordinær sensur og klagesensur, vil klagesaken bli blokkert ved overføring til Inspera. Hvis det er flere klagekommisjoner, kan man definere i de ordinære kommisjonene hvilken klagekommisjon som "tilhører" den gitte ordinærkommisjonen. Denne koblingen av kommisjoner må gjøres før en klagesak opprettes. Verdi i feltet "Tilhørende klagekommisjon" forplanter seg altså ikke til eksisterende klagesaker. Dersom man ikke har definert hvilen ordinærkommisjon som hører sammen med hvilken klagekommisjon, og det finnes flere klagekommisjoner, må kandidatene fordeles manuelt på riktig kommisjon i bildet Begrunnelse og klage. Forarbeid i Inspera I prøveoppsettet i Inspera finner du en linje med oversikt over kommisjoner. Når prøven oppdateres i Inspera, vil klagekommisjonen du har opprettet i FS, vises her. Klikk på "klagesensur" for å få informasjon om klagekommisjonen. (Dersom du har registrert klagesaker i FS, men kandidaten(e) ikke er flyttet til klagekommisjonen i Inspera, forsøk å oppdatere prøven.) Klagekommisjonen arver automatisk arbeidsflyten fra prøvens innstillinger. Marker kommisjonen og velg "tilpass arbeidsflyt". Velg "tilpasset arbeidsflyt for denne kommisjonen". Generell arbeidsflyt: Bekreft en og en kandidat individuelt brukes dersom klagene skal vurderes fortløpende, eller klagevurderingen skal begynne før klagefristen har utløpt. Denne arbeidsflyten gjør det mulig å vurdere kandidatene etterhvert som de kommer inn, og godkjenne og tilbakeføre klagesensuren for én og én kandidat etterhvert som de er ferdig vurdert. Bekreft alle kandidater samtidig passer dersom kommisjonen ikke skal begynne vurderingen før klagefrist har passert og alle klagene i emnet har kommet inn. Dersom klagekommisjonen skal vurdere alle klagene samtidig, bruker du denne standardinnstillingen. Samarbeidsinnstillinger: Individuelle poeng og karakterer vil være den vanligste samarbeidsinnstillingen å benytte. Alle sensorer skal godkjenne felles vurdering. Siden det er et absolutt krav at klagesensur skal ha to sensorer, hvorav minst én ekstern, skal man ha svært gode grunnen for å gjøre unntak fra dette. Ferdigstilling av saken - tilbakeføring av sensur Åpne Monitor-modulen. Øverst til venstre, under "STANDARDLISTER", finner du listen "Klagesensur", som inneholder alle kandidater som er knyttet til en klagekommisjon i en prøve du er hovedansvarlig for. For å få bedre oversikt, anbefales det å aktivere kolonnene "Prøve" og "År-semester" i lista. Klikk på kolonnesymbolene og hak av kolonnene du ønsker å vise (1). Du kan også aktivere aktuelle filtre og filtrere på gitte kriterier etter behov (2). Benytt eventuelt også søkefeltet for å søke på en gitt emnekode eller en gitt kandidat. Det er mulig å lagre lister du ønsker å beholde ved å klikke på hamburgermenyen oppe til høyre (3). Lista vil da legge seg under "Mine lister" til venstre i Monitor. Når en klagekommisjon har godkjent klagesensuren, vil du se at kandidaten har fått resultat i kolonnen "Endelig karakter" og statusen i kolonnen "Verifikasjon av karakter" er "Ikke kontrollert". Velg den eller de kandidatene du skal tilbakeføre karakteren for: Hvis du ønsker at karakteren skal føres over til FS, velger du "Verifiser karakter". Når karakteren verifiseres, tilbakeføres den til FS. Det er verdt å være klar over at begrepsbruken i Inspera kan virke litt forvirrende på dette området. Det er upresist å si at du som hovedansvarlig "verifiserer" karakteren. I praksis vil det å verifisere si det samme som å "overføre til FS", som er den terminologien som benyttes ved ordinær karakteroverføring (med unntak av at karakteren går direkte i protokoll). Alternativt kan du velge "Stans karakter" for å indikere at karakteren er kontrollert, men at den ikke skal tilbakeføres til FS. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det er mistanke om feil i sensurprosessen, eller dersom klagesaksbehandlingen skal stanses midlertidig fordi vitnemål allerede er utstedt (se eget avsnitt under "Unntak"). Utover at karakteren ikke blir tilbakeført, har ikke dette valget noen implikasjoner. Saken får status "Avvist". Dette kan senere oppheves ved at man nullstiller verifisering eller verifiserer karakteren. Når sensuren er verifisert/tilbakeført til FS, skjer følgende (gjelder ikke ved vesentlig karakteravvik): Protokollen oppdateres automatisk med nytt resultat Feltet "ferdighebandlet" oppdateres med "J" Feltet "Vedtak formidlet" oppdateres med datoen klagen ble tilbakeført Feltet "Vedtak" oppdateres med TIL GUNST/UENDRET/TIL UGUNST NB! Merk at dersom karakterendringen gjelder en delvurdering, må det manuelt kjøres rutine for beregning av nytt samlet resultat. Vesentlig avvik Universitets- og høyskoleloven § 5-3 (6) fastsetter at institusjonene skal foreta en ytterligere vurdering før endelig karakter fastsettes dersom en eksamenskarakter ved klagesensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur. Se rektorvedtak for nærmere informasjon om håndtering av vesentlig karakteravvik. Inspera har ikke støtte for ny vurdering ved vesentlig karakteravvik. Dersom det oppstår karakteravvik på to karakterer eller mer, skal resultatet tilbakeføres til FS, som normalt, men kandidaten skal varsles om karakteravviket (se under). Ved tilbakeføring av karakter skjer følgende i FS: Nytt resultat registreres, men protokollen oppdateres ikke Feltet "Ferdigbahandlet" forblir "N" Feltet "Vedtak formidlet" oppdateres ikke Feltet "Vedtak" oppdateres ikke Feltet "Ny behandling" oppdateres med "J" og det kommer fram et felt for kommisjon for ny behandling Kontrollkommisjonen skal bestå av minimum en sensor fra begge kommisjonene, og minst én av disse må være ekstern sensor, jf. uhl. § 3-9 femte ledd. Disse skal sammen foreta ny vurdering og fastsette endelig sensur. De vil ha tilgang til besvarelsen i Inspera. Kontrollkommisjonen må bruke vurderingsprotokoll fra FS for å dokumentere det endelige resultatet, som igjen må registreres manuelt av saksbehandler i FS. Protokollen sendes deretter til Eksamenskontoret for arkivering. Bruk FS rapport 579.001 for å få oversikt over kandidater med vesentlig karakteravvik. Hak av for "Vis kun saker - med ny behandling". Rutine for varsling Ved vesentlig karakteravvik skal studenten umiddelbart ha tilsendt et varsel. For å sørge for standardisering og likebehandling, er det lagt opp en egen brevmal i FS som skal benyttes. Følg denne veiledningen: Søk opp klagesaken i "Begrunnelse og klage"-bildet. (Modul VURDERING, menyvalg BILDER). Merk at du kan søke på kandidatnummer for å komme direkte til den aktuelle saken. Høyreklikk i saken. Velg "Lag brev/meldinger (FS210.001)". I bildet du får fram på skjermen, klikker du i nedtrekksmenyen for Brevtype. Velg "FS_KLAGE_VES_AVVIK 1 - Klage på karakter - Vesentlige avvik". Under brevtype er det fem arkfaner: Datagrunnlag - viser hvilke studenter det blir sendt brev til Brev - viser brevet som blir sendt til studenten E-post - viser e-post som blir sendt til studenten SMS - viser innhold i eventuell SMS. Det er ikke laget SMS for begrunnelse og klage E-post/SMS-jobb - Som standard vil det genereres et brev. Dersom du ønsker å sende avviksvarselet som e-post, kan du endre fra brev til e-post via "Meld.info" på FS-menylinjen. Du får da opp vinduet "Meldingsinformasjon". I vinduet endrer du medium for utsending slik at det står "0" på brev og "1" på e-post. Vær oppmerksom på at det i e-post ikke er mulighet for å formatere teksten. Klikk "OK" eller "avbryt" for å lukke vinduet. For å sende brevet/e-posten, går du igjen til FS-menylinjen og velger "Skriv". Du får da opp dialogboksen under. Som du ser, kan du også her endre mellom brev og e-post eller velge begge deler. Dersom du sender brev, hak av for "send til digital postkasse". Dersom du sender e-post, bør du legge inn en felles e-postadresse tilknyttet din enhet i feltet "E-postadresse". Under "Medium for utsending", velg "Begge adresser", slik at e-posten sendes til både intern og ekstern e-post som er registrert på studenten. For at brevet/e-posten skal bli liggende i studentens dokumentarkiv i FS, må det hakes av for "Arkiver meldingen". Antall måneder lagring bør minimum settes til 12. Det er også lurt å hake av for "Publiser meldingen på Studentweb og Søknadsweb", slik at studenten kan finne igjen meldingen i dokumentarkivet i Studentweb. Klikk "Skriv ut/send meldinger". Dersom klagen trekkes, avsluttes saken i FS. Opprinnelig sensur blir da gjeldende. Ved ytterligere vurdering ved vesentlige karakteravvik skal all dokumentasjon i saken gjøres tilgjengelig for sensorene. Mal til for skriv til sensorene ved avvikssaker (.doc) | Mal for skriv til sensorene ved avvikssaker (.odt). Trukket klage Studenten kan trekke klagen inntil nytt vedtak er kunngjort eller klagefristen er utløpt. En trukket klage kan også åpnes igjen inntil klagefristen er uløpt. Når en student trekker klagen, oppdateres klagesaken i FS med "Vedtak: TRUKKET" og saken får status "Ferdigbehandlet J". Kandidaten blir lagt tilbake i ordinær kommisjon i Inspera. Det sendes e-postvarsel til både sensor og administrativ kontaktadresse ved trukket klage. Merk: Hvis kandidaten trekker klagen sin etter at sensor har godkjent vurderingen i Inspera, blir prosessen ikke stoppet i Inspera. Klagesaken i FS blir oppdatert. Det vil ikke skje endring i FS-protokollen selv om karakteren blir verifisert av hovedansvarlig. Hvis kandidatenklager på nytt etter å ha trukket klagen sin, blir ikke kandidaten fordelt til klagekommisjon på nytt. Disse sakene må håndteres manuelt. Begge disse feilene er meldt til Inspera. Video: Slik kan du som hovedansvarlig følge opp klagesaker i Inspera Assessment. Unntak Begrunnelse og klage på sensurregistreringsprøver Det er teknisk sett mulig å benytte Inspera til å gi begrunnelse og gjennomføre klagesensur på en sensurregistreringsprøve. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt i emner med mappevurdering. Men vær klar over at dette krever at besvarelsen må tilgjengeliggjøres for sensorer ved opplasting som vedlegg i Inspera på sensurregistreringsprøven eller utenfor Inspera. Begrunnelse For at begrunnelsen skal kunne gis på en sensurregistreringsprøve, er det viktig at Inspera-flagget for begrunnelsessystem ligger på samme vurderingsenhet som for sensursystem i Vurderingsenhet samlebilde. Det er på den vurderingsenheten kandidaten har fått karakter begrunnelsen skal gis. I Inspera må administrasjon av skriftlige begrunnelser være aktivert. For sensor vil det å gi begrunnelse på en sensurregistreringsprøve innebære å måtte sjonglere mellom to (eller flere) prøver. Besvarelsen, samt eventuelle kommentarer og private notater vil ikke ligge tilgjengelig i den prøven der begrunnelsen skal gis. Ut over dette, kan begrunnelsen skrives og sendes fra Inspera, som normalt. Sensurregistreringsprøven, som normalt ikke vises for studentene i Inspera, vil bli tilgjengelig for de studentene som har fått begrunnelse, så de kan lese begrunnelsen i Inspera. Klage For at en klage skal kunne behandles i Inspera på en sensurregistreringsprøve, må Inspera-flagget for klagesystem ligge på samme vurderingsenhet som digitalt sensursystem i Vurderingsenhet samlebilde. Klagekommisjonen må også opprettes på denne enheten. Siden det ikke er levert noen besvarelse på sensurregistreringsprøven, må hovedansvarlig laste opp besvarelsen(e) som skal vurderes som vedlegg på den aktuelle kandidaten i Inspera. Det er bare mulig å laste opp ett filvedlegg per kandidat, så hvis det er besvarelser fra flere prøver som skal vurderes på nytt, må disse samles i én fil. Klagesensorene får tilgang til besvarelsene som et filvedlegg i Inspera og sensurerer i Inspera som normalt. Løsningen er ikke optimal, men kan anses som en alternativ måte å distribuere besvarelser til klagekommisjonen på. Klagesensuren verifiseres av hovedansvarlig, som vanlig, og med det oppdateres protokollen i FS. Begrunnelse og klage på gruppeinnleveringer I Inspera behandles alle kandidater i en gruppe som en enhet. Det innebærer at alle faktorer som påvirker én kandidat, påvirker hele gruppa, f.eks. kommisjonstilknytning, ekstratid, individuell sluttid etc. Dette får også følger for behandling av begrunnelses- og klagesaker på gruppeinnleveringer i Inspera. Felles begrunnelse på gruppeinnlevering Forutsetning: Vurderingsenheten er flagget med INSPERA som begrunnelsessystem. Det er avklart juridisk at det er akseptabelt å gi begrunnelse til alle kandidatene i en gruppe, selv om bare én eller et fåtall av medlemmene i gruppa har bedt om det. Dette forutsetter at det er gjort en kollektiv vurdering av gruppen som helhet og at begrunnelsen følgelig vil være gjeldende for alle. Når én kandidat i gruppa har bedt om begrunnelse, vil alle kandidatene i gruppa bli merket med "skal ha begrunnelse", og det vil automatisk bli opprettet begrunnelsessak i FS på alle kandidatene i gruppa. Alle i gruppa vil få varsel fra FS når begrunnelsen er gitt. På StudentWeb vil klagefristen til studentene løpe fra den datoen begrunnelsen ble gjort tilgjengelig. Dette kan i teorien medføre at studenter, i en gruppe hvor kun én student ber om begrunnelse, får forkortet sin klagefrist med inntil 1 uke. I disse tilfellene bør gruppemedlemmer, som ønsker å klage etter at klagefristen på StudentWeb har gått ut, tillates å gjøre dette i inntil 1 uke etter at klagefristen har løpt ut. Dette må håndteres gjennom at studenten henvender seg til institutt/fakultet, og at institutt/fakultet manuelt oppretter en klagesak i FS. Individuell begrunnelse på gruppeinnlevering Dersom det er ønskelig å gi individuelle begrunnelser på en gruppeinnlevering, må dette håndteres utenfor Inspera. Her følger et forslag til hvordan dette kan gjøres. Forutsetning i FS: INSPERA er ikke satt som begrunnelsessystem på vurderingsenheten. Begrunnelse via Studweb er aktivert. I vurderingskombinasjonen bør det legges inn en e-postadresse for varsling til administrasjonen, men feltet for varsling til sensor skal være blankt. Søk opp begrunnelsessaken i "Begrunnelse og klage"-bildet. (Modul VURDERING, menyvalg BILDER). Merk at du kan søke på kandidatnummer og klagetype BEGRUNN for å komme direkte til den aktuelle saken. Høyreklikk i saken. Velg "Send e-post (FS214.001)". I bildet som dukker opp, gjør du følgende: Sørg for at det bare er én mottaker ("1 person" vises i grønn skrift). Trykk på "vis" hvis du vil forsikre deg om hvem mottakeren er. Dette er ikke en mal, så det ligger ingen tekst i e-posten. Her er forslag til tekst som kan brukes i e-posten. Klipp ut (ctrl+x) teksten på den målformen du ønsker og lim inn (ctrl+v) i tekstfeltet. Lim inn selve begrunnelsen. Velg hvilke(n) adresse(r) e-posten skal sendes til. Kjør rapport (ctrl+r) Når e-posten er sendt, blir den liggende i dokumentarkivet til studenten. Klage på gruppeinnlevering Inspera kan ikke benyttes som klagesystem på vurderingsenheter/prøver med gruppebaserte innleveringer. Insperas gruppe-funksjonalitet svarer ikke til kravene i UH-lovens §5-3 (4) som sier at det er individuell klagerett ved gruppeeksamen, og at en eventuell endring av karakter etter klage kun skal gjelde for den som har klaget, ikke hele gruppa. En vurderingsenhet der gruppeinnlevering forekommer, skal derfor ikke flagges med INSPERA som digital klagesystem. Begrunnelse og klage via Studentweb når INSPERA ikke er begrunnelses-/klagesystem NTNUs studenter fremsetter krav om begrunnelse og klager på karakter via Studentweb, uavhengig av om INSEPRA benyttes som begrunnelses- og klagesystem. Eksempler på tilfeller der INSPERA ikke benyttes kan være mappevurderinger eller gruppeeksamener. I disse tilfellene kreves det i større grad manuell oppfølging av sakene i FS. Det anbefales å aktivere varslinger til administrasjonen fra FS. Varslinger fra FS forutsetter at det er registrert e-postadresse i feltet "Annen adresse for varsel om" i vurderingskombinasjonen. Det bør ikke stå J i feltene for varsel til intern og ekstern sensor, da varselet sensor får fra FS, sier at sakene skal behandles i Inspera, hvilket ikke er tilfelle her. Studiekonsulent/administrasjon må ta ut oversikt og formidle til faglærer hvilke kandidater som har bedt om begrunnelse/klaget. Begrunnelsene kan gis skriftlig eller muntlig. Hvis ønskelig, kan begrunnelsen sendes fra FS. Slik går du frem: Søk opp begrunnelsessaken i "Begrunnelse og klage"-bildet. (Modul VURDERING, menyvalg BILDER). Merk at du kan søke på kandidatnummer og klagetype BEGRUNN for å komme direkte til den aktuelle saken. Høyreklikk i saken. Velg "Send e-post (FS214.001)". I bildet som dukker opp, gjør du følgende: Sørg for at det bare er én mottaker ("1 person" vises i grønn skrift). Trykk på "vis" hvis du vil forsikre deg om hvem mottakeren er. Dette er ikke en mal, så det ligger ingen tekst i e-posten. Her er forslag til tekst som kan brukes i e-posten. Klipp ut (ctrl+x) teksten på den målformen du ønsker og lim inn (ctrl+v) i tekstfeltet. Lim inn selve begrunnelsen. Velg hvilke(n) adresse(r) e-posten skal sendes til. Kjør rapport (ctrl+r) Når e-posten er sendt, blir den liggende i dokumentarkivet til studenten. Når begrunnelse er gitt/klage behandlet, må sakene i FS oppdateres manuelt med vedtaksdato og vedtak/karakter (i klagesaker). Sett saken som Ferdigbehandlet "J". Studenten vil få et automatisk e-post-varsel fra FS om at saken er oppdatert i Studentweb. Hvordan håndtere klager på delvurdering I følge NTNUs studieforskrift § 6-2 (6), skal studentene kunne klage på en karakter først når karakteren for emnet er kunngjort. Dersom emnet består av flere delvurderinger, skal studenten angi hvilken eller hvilke delvurdering(er) klagen gjelder. Den digitale løsningen for klage i Inspera/FS tar ikke høyde for denne begrensningen i forskriften. Hvis klagesystem ligger på delvurderingsenheten i FS, vil kandidatene kunne klage med tre ukers frist fra den dagen delkarakteren kunngjøres. Eksamenskontoret er kjent med at dette praktiseres noe ulikt fra institutt til institutt. Inntil videre må det utøves et visst skjønn som i hvert fall sikrer at kandidatenes klagerett ivaretas. Inntil det forligger en teknisk løsning som fungerer, anbefaler vi en av følgende praksiser: Avvent behandling av klage på delvurdering til samlet resultat er kunngjort. Dette kan løses ved at man venter med å registrere klagekommisjon til samlet resultat er kunngjort. På den måten hindrer man saksflyten mellom Inspera og FS. Behandle klagen fortløpende. Dersom det dukker opp studenter som ønsker å klage på en delvurdering først etter at samlet resultat har kommet, må det åpnes for dette. Anbefalt løsning er da å opprette klagesaken manuelt i FS. Utsatt behandling - midlertidig svar på klage Klagesensurfrist ved NTNU reguleres per i dag av forvaltningsloven § 11a. Hvis sensurfrist settes manuelt i klagesaksbildet, bør den settes til 1 måned etter mottatt klage. Dersom det må ventes at det vil ta mer enn en måned før klagesensur foreligger, skal det så snart som mulig sendes et midlertidig svar til studenten. Per i dag foreligger det ikke noen automatisert løsning for dette, men det er laget brevmaler i FS som kan bidra til å effektivisere og standardisere prosessen. Følg denne veiledningen: Søk opp klagesaken i "Begrunnelse og klage"-bildet. (Modul VURDERING, menyvalg BILDER). Vær oppmerksom på at søkekriteriene dine, vil definere datagrunnlaget for hvem et brev blir sendt til. Høyreklikk i saken. Velg "Lag brev/meldinger (FS210.001)". I bildet du får fram på skjermen, klikker du i nedtrekksmenyen for Brevtype. Velg "FS_KLAGE_UTS_BEH 1 - Klage på karakter - Utsatt behandling". Under brevtyper er det fem arkfaner: Datagrunnlag - viser hvilke studenter det blir sendt brev til Brev - viser brevet som blir sendt til studenten E-post - viser e-post som blir sendt til studenten SMS - viser innhold i eventuell SMS. Det er ikke laget SMS for begrunnelse og klage E-post/SMS-jobb - Som standard vil det genereres et brev. Dersom du ønsker å sende avviksvarselet som e-post, kan du endre fra brev til e-post via "Meld.info" på FS-menylinjen. Du får da opp vinduet "Meldingsinformasjon". I vinduet endrer du medium for utsending slik at det står "0" på brev og "1" på e-post. Vær oppmerksom på at det i e-post ikke er mulighet for å formatere teksten. Klikk "OK" eller "avbryt" for å lukke vinduet. I brevmalen for utsatt behandling, er det lagt inn et flettefelt, {JOURNALMERKNAD}. Dette er tenkt brukt til å legge inn antatt dato for når sensur vil foreligge, såfremdt dette er mulig å anslå. For å legge inn journalmerknaden og sende brevet/e-posten, går du igjen til FS-menylinjen og velger "Skriv". Du får da opp dialogboksen under. Som du ser, kan du også her endre mellom brev og e-post eller velge begge deler. Dersom du sender brev, hak av for "send til digital postkasse". Det er også lurt å hake av for "Publiser meldingen på Studentweb og Søknadsweb". For å få med antatt dato for når klagesensuren vil foreligge, må opplysninger om dette legges i feltet "Journalmerknad". Klikk på de tre prikkene til høyre for å skrive merknaden. Forslag til tekst: "Sensur forventes å være ferdig innen_dato". Klikk deretter "Skriv ut/send meldinger". Når brev/e-post er sendt, vil det ligge i studentens dokumentarkiv. Til slutt registrerer du manuelt dato for "midlertidig svar" i den/de aktuelle saken(e) i bildet "Begrunnelse og klage" . Denne datoen vil da inngå i dataene som går til automatisk arkivering i arkivsystemet. Hvordan håndtere klagesaker når vitnemål allerede er utstedt NTNUs studeforskrift § 6-2 (4) sier at dersom det fremmes klage på karakter eller formelle feil før vitnemål er utstedt, skal vitnemålet holdes tilbake til klagen er ferdig behandlet. Dersom vitnemål er utstedt, skal det returneres til NTNU før klagen tas til behandling. Se: Produsere vitnemål En påbegynt klagesaksbehandling vil ikke automatisk bli stoppet i Inspera som følge av at vitnemål allerede er utstedt. Dette krever derfor manuell kontroll. Det framgår i bildet Begrunnelse og klage hvis en påklaget karakter inngår i kvalifikasjon. Om vitnemål er utskrevet framgår i fanen KvProt i Student samlebilde. For å identifisere ikke-ferdigbehandlede klagesaker på studenter der vitnemål allerede er produsert, bruk FS-rapporten FS579.001. Se egen veiledning for bruk av rapporten. Det må avklares mellom institutt og fakultet hvem som skal tilbakekalle vitnemålet. For å unngå at klagekommisjonen blir berørt av at man venter på et vitnemål som ennå ikke er returnert, anbefaler vi å la klagesensuren gå sin gang for klagekommisjonen, men at saken stoppes i Inspera ved at karakter ikke verifiseres før vitnemålet er returnert. I stedet for å verifisere karakteren, kan du benytte menyvalget "Stans karakter" inntil vitnemålet er returnert og klagesaksbehandlingen skal fullføres. Saken får status "Avvist". Klagekarakter verifiseres når vitnemålet er returnert, før nytt vitnemål skrives ut. Kjente feil | Ofte stilte spørsmål Det er ikke samsvar mellom antallet begrunnelsessaker i FS og Inspera. Sjekk at administrasjon av skriftlige begrunnelser er aktivert på prøven. Det gjøres under prøvens innstillinger. Gå inn i prøven og klikk "oppdater nå" for å framtvinge en synkronisering mellom Inspera og FS. Begrunnelsen er ferdigstilt, men lar seg ikke sende. Den vanligste årsaken til dette, er at prøven ikke har status "vurdert" (gjelder kun i gammelt vurderingsverktøy, ikke Vurdering 2.0). Det kan for eksempel gjelde emner med flere kommisjoner, der en eller flere kommisjoner ikke har ferdigstilt arbeidet sitt. Dette vil typisk kunne gjelde for emner med individuelle innleverings- og sensurfrister. Dette kan løses ved å aktivere Vurdering 2.0 i prøveinnstillingene og sende begrunnelsen derfra. Merk at den aktuelle kommisjonen må ha godkjent sin vurdering. Det har kommet nye klager etter at klagekommisjonen fullførte vurderingen Når det kommer inn nye klagesaker etter at klagekommisjonen har fullført vurderingen, vil vurderingen automatisk gjenåpnes for klagekommisjonen. Arbeidsflyten settes automatisk til "godkjenn en og en kandidat individuelt". En kandidat som har klaget blir ikke overført til klagekommisjonen i Inspera. Den vanligste årsaken til dette, er at en eller flere av sensorene i klagekommisjonen allerede har sensurert kandidaten i ordinær vurdering. Dette vil typisk kunne skje i emner der man har valgt å legge mange sensorer i samme kommisjon ved ordinær vurdering, og latt sensorene "plukke" kandidater i delt vurdering. Såfremt en sensor har vær medlem i ordinær kommisjon, kan sensoren ikke bnyttes som klagesensor, uavhengig av om sensoren har vært delaktig i den opprinnelige vurderingen av den aktuelle kandidaten/besvarelsen. Kontakt E-post: digitaleksamen@sa.ntnu.no Telefon: 73 59 66 00 Tilbakemeldinger og forslag til utbedringer av siden kan sendes digitaleksamen@sa.ntnu.no.
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Digitalt system for begrunnelse og klage.JPG
Rolle og etikk i saksbehandling
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Hva vil det si å være saksbehandler i en statlig virksomhet som NTNU? Hva er god forvaltningsskikk? Etiske retningslinjer for statstjenesten Etiske retningslinjer ved NTNU Etiske verdier som er avgjørende å ivareta i forvaltningen – begreper Forutsigbarhet Likebehandling Habilitet Saklighet og hensynsfullhet Åpenhet, effektivitet og etterprøvbarhet Diskusjonsoppgaver Studiesak – Habilitet HR-sak – Kollegarelasjoner og habilitet i en ansettelsesprosess All saksbehandling krever en god forståelse av egen rolle og hvilke etiske vurderinger som ligger til grunn for arbeidet man gjør. Men hvem og hva er en saksbehandler? Det kan være en HR-rådgiver, jurist, dekan, studieveileder, stipendiat, kontorsjef, og mye mer. Du gjør saksbehandling hvis du: Vurderer, utreder og behandler sakerVurderer, utreder og behandler søknaderVurderer, utreder og behandler notater, høringer og andre skrivSaksbehandlerrollen er en av flere roller vi har i vårt daglige arbeid. I denne delen av opplæringen vil du lære om: Egen og andres rolle som saksbehandler på NTNU Hvordan du som saksbehandler kan utøve god forvaltningsskikkHvilke etiske retningslinjer du som saksbehandler må forholde deg tilRefleksjonsoppgaver – Diskuter gjerne med én eller flere kollegaer Reflekter over egen rolle som saksbehandler, gjerne med en kollega. Hva er god forvaltningsskikk for rollen som saksbehandler på ditt arbeidsområde?Se også vedleggene som ble brukt når kurset ble holdt fysisk, for HR-området og Studieområdet, som PowerPoint-presentasjoner. Hva vil det si å være saksbehandler i en statlig virksomhet som NTNU? En saksbehandler i staten følger forvaltningsloven for saksbehandling og god forvaltningsskikk. Offentlig forvaltning er bindeleddet mellom den lovgivende makt og innbyggerne, som gir sistnevnte rett til innsyn i virksomhetens arbeid gjennom offentlighetsloven. For NTNU som en offentlig og statlig virksomhet, er vi i tillegg bundet av universitets- og høyskoleloven. Vi handler på vegne av studentene og de ansatte, og også på vegne av fellesskapet. En saksbehandler skal ha god rolleforståelse og veie ulike hensyn opp mot hverandre. Siden NTNU er en statlig virksomhet, så vil en saksbehandler på NTNU være forpliktet av de samme lovene, forskriftene og retningslinjene som alle andre saksbehandlere i staten. Hva er god forvaltningsskikk? I vårt arbeid som saksbehandlere må vi være: Saklig og hensynsfull Åpen og serviceinnstiltI saksbehandlingsprosessen må vi forholde oss til krav om: Effektivitet og prioriteringer Skriftlighet og god ordenNormer for god forvaltningsskikk er – i motsetning til lover og forskrifter – uskrevne, men Sivilombudet har uttalt seg om hva som er god forvaltningsskikk. Normene er basert på grunnleggende etiske verdier som forvaltningen – altså NTNU – må ivareta for at vi skal oppfylle rollen vår, og for at folk skal ha tillit til oss. God forvaltningsskikk er altså normer som setter krav til hvordan vi på NTNU bør opptre ovenfor våre brukere i saksbehandlingssammenheng. For eksempel er det god forvaltningsskikk at vi er saklige og hensynsfulle, og åpen og serviceinnstilt. Normene kan også ha betydning for hvordan vi bør organisere arbeide vårt, for eksempel gjennom krav til effektivitet og prioriteringer, om skriftlighet og god orden. De kan også ha betydning for selve saksbehandlingsprosessen. Etiske retningslinjer for statstjenesten Etiske retningslinjer skal bevisstgjøre ansatte om det etiske handlingsrommet for NTNU – altså hvordan vi utøver forvaltningsrollen – og berører områder som: LojalitetÅpenhetTillit til forvaltningenFaglig uavhengighetObjektivitetGod etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til forvaltningen. Staten har etiske retningslinjer for statstjenesten som gjelder NTNU, også tilgjengelig i Statens personalhåndbok. Etiske retningslinjer ved NTNU NTNUs egne retningslinjer for etikk gjelder for hvordan ansatte utøver sine roller som medarbeidere og ledere, forvaltere, tjenesteytere og oppdragstakere, forskere, veiledere og lærere. NTNUs grunnleggende verdier skal prege vår atferd. Vi skal utføre vårt arbeid på en kreativ, konstruktiv og kritisk måte, og behandle våre kolleger og samarbeidspartnere med respekt og omtanke.NTNU har også sine egne etiske retningslinjer for deg som ansatt, og en egen Etikkportal. På disse sidene dekkes den generelle retningslinjen, og det gås også i dybden som på tema som: HabilitetSidegjøremålGaver og andre fordeler (korrupsjon)Konfidensialitet og personvernÅpenhet i forhold til media og allmennhetenMenneskerettigheter og miljøBruk av NTNUs ressurser og eiendomVarsling og overtredelseSpesifikke retningslinjer for forskning og for undervisning og veiledningDe etiske retningslinjene sier noe om hvilken etisk standard NTNU vil ha og hvilke handlinger som ikke aksepteres. Målet med disse retningslinjene er å øke bevisstheten til den enkelte ansatte og lederne når det gjelde etisk kvalitet på det vi gjør, både tjenesteyting og myndighetsutøvelse. For eksempel når vi avslår en søknad. Det er myndighetsutøvelse, og da skal vi følge både de lovpålagte kravene – som å begrunne avslaget – men også de etiske retningslinjene – som å være saklig og upartisk. At vi følger dette er viktig for at folk skal ha tiltro til oss. Etiske verdier som er avgjørende å ivareta i forvaltningen – begreper Forutsigbarhet Å vite hva man går til: Lojalitet til de bestemmelser som gjelder, åpenhet om hva vi holder på med, tillit til forvaltningen og arbeidet NTNU gjør, at vi ivaretar faglig uavhengighet og objektivitet ved å ikke la oss påvirke av utenforliggende hensyn. Likebehandling Like saker skal behandles likt. Men noen trenger litt ekstra veiledning for at vi skal se at saken er lik som en annen. Kanskje formulerer søkeren seg uheldig, bruker feil skjema, det mangler vedlegg som dokumentasjon. Vi er pliktig til å veilede slik at søker forstår og får sine rettigheter godt ivaretatt. Habilitet Saksbehandler skal ikke favorisere parter, men opptre nøytralt. Derfor må du jevnlig vurdere din egen habilitet i saksprosesser. At en person er inhabil i rettslig forstand betyr at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet i en bestemt sak. Inhabilitet kan føre til at et vedtak blir ugyldig. Dette følger av forvaltningslovens § 6 om habilitetskrav, og der er det klare retningslinjer for hvem som en inhabil – f.eks. søsken og foreldre. Men forvaltningsloven nevner også «andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten». Selv om man vet med seg selv at man vil handle upartisk, så må man i slike tilfelle gå inn og vurdere habilitet, selv om det ikke ligger innenfor lovens bestemmelser i forhold til slektskap, osv. I NTNU sine retningslinjer for etikk omhandles også habilitet. Der skrives det at «Ansatte skal ikke ta del i eller søke å påvirke en beslutning dersom man kan ha personlig interesse av resultatet, og det kan stilles spørsmål ved ens uavhengighet. En habilitetskonflikt kan oppstå selv om forholdet ikke direkte rammes av habilitetsreglene i forvaltningsloven». Det finnes en veileder for dette på Innsida. I enkelte saker skal en egen habilitetserklæring fylles ut for å vise hvordan en har vurdert ens egen habilitet i for eksempel komitearbeid for vurdering av doktorgrad og i rekrutteringsarbeid. Maler for denne erklæringen finnes på rekrutteringssidene til HR og HMS-avdelingen, under siden 3.3 Oppnevne sakkyndig komite. Saklighet og hensynsfullhet Det skal ikke tas usaklige hensyn. Vurderinger skal være objektive, upartiske og nøytrale. Saksbehandler skal være respektfull og profesjonelt gjennom hele prosessen. Åpenhet, effektivitet og etterprøvbarhet Publikum skal kunne få innsyn i de saker de ønsker, og NTNU skal praktisere meroffentlighet – som betyr at unntak fra offentlighet bare gjøres med hjemmel i lov. Sivilombudet har også en god innsynsguide. Saker skal behandles uten ugrunnet opphold, og det skal være mulig å gjenfinne saks-, vurderings- og beslutningsgrunnlag. Diskusjonsoppgaver Under finner du oppgaver som handler om etiske dilemma for ulike saksområder. Diskuter gjerne med én eller flere kollegaer. Studiesak – Habilitet En bekjent av deg har søkt om godkjenning av utdanning på din enhet og du har fått saken fordelt til deg. Hva ville du gjort i dette tilfellet? Hvordan ville du vurdert habilitet og hvorfor? HR-sak – Kollegarelasjoner og habilitet i en ansettelsesprosess Instituttet har lyst ut stilling som førsteamanuensis. Du er saksbehandler på ansettelsesprosessen og skal sette sammen en rådgivende gruppe. Du har sendt ut habilitetserklæring til alle i den rådgivende gruppen. Det kommer frem fra habilitetserklæringen fra den vitenskapelige ansatte at hen har hatt en personlig konflikt med en av søkerne gjennom et tidligere prosjekt, men like fullt meldt seg som habil. Som saksbehandler skal du sikre god forvaltning og dette krever at du håndterer denne saken forskriftsmessig. Hvilke vurderinger om habilitet gjør du, og hvilke forskrifter anvender du?
Vedlegg lagt til av
Ole Henrik Hunstad Vik
.
Rolle og etikk i saksbehandling, Studieområdet.pptx
NTNUs ærespris
Mappe:
Norsk
Innføringen av NTNUs ærespris ble fastsatt av Rektor 24. februar 2015 (ephorte 2012/10647). Se også: Utnevne æresdoktor Innholdsfortegnelse [-] Hva er NTNUs ærespris? Kriterier Hvordan nominere noen til prisen? Mottakere av NTNUs ærespris 2022 2019 2018 Kontakt Hva er NTNUs ærespris? Akademikere vil normalt utnevnes til æresdoktorer. NTNUs ærespris er ment å være et supplement ved at man får mulighet til å synliggjøre personer fra kultur, politikk og næringsliv/arbeidsliv som enten har gjort en stor innsats for NTNU eller som framstår som forbilder for våre ansatte og studenter. Hvorvidt prisen skal deles ut og til hvem avgjøres av Rektor etter drøfting i Rektoratet. Den som mottar æresprisen vil få et diplom og et kunstverk. Kriterier NTNUs ærespris tildeles personer som gjennom sitt liv og arbeid har bidratt til NTNUs utvikling eller gjort en særlig samfunnsinnsats nasjonalt og internasjonalt. Vi tenker på personer som: fortjener heder fordi de gjennom sitt personlige engasjement har vært/er verdifulle samarbeidspartnere for universitetet. er et forbilde for studenter og ansatte og som synliggjør hvordan enkeltpersoner kan gjøre en forskjell i samfunnet i tråd med NTNUs visjon «Kunnskap for en bedre verden».Prisen kan tildeles en NTNU-alumnus. Tidligere ansatte er ikke kandidater til NTNUs ærespris. Unntak kan bare gjøres for personer som har vært ansatt i II-stilling, utdanningsstilling, eller for en kortere periode i karrieren. Personer som har en løsere tilknytning til NTNU (eks. veileder, sensor), kan utnevnes. Hvordan nominere noen til prisen? Fagmiljøene inviteres til å fremme forslag via sitt institutt og fakultet til NTNUs ærespris fortrinnsvis innen samme frist som forslag til NTNUs æresdoktorer. Mottakere av NTNUs ærespris 2022 NTNUs ærespris 2022 ble tildelt investor Erik Must, pådriver og støttespiller i utviklingen av bioinformatikk ved NTNU. Rektor Anne Borg delte ut æresprisen ved doktorpromosjon 17. november i Aulaen, Hovedbygningen. 2019 NTNUs ærespris 2019 ble tildelt Steinar Sælid, bidragyter til norsk industri og utvikling av kjerneteknologi for hovedprodukter i norske bedrifter. Konstituert rektor Anne Borg delte ut æresprisen ved doktorpromosjon 14. november i Aulaen, Hovedbygningen. 2018 NTNUs ærespris 2018 ble tildelt Rune Fløisbonn, pådriver for utvikling av datasikkerhet som fagfelt i Norge. Rektor Gunnar Bovim delte ut prisen ved doktorpromosjon 16. mars 2018 i Aulaen, Hovedbygningen. Foto: Thor Nielsen/NTNU Kontakt Saksbehandler: Hilde Røysland, seniorrådgiver, stab pro-rektor for forskning
Vedlegg lagt til av
Siv Ingrid Eriksen
.
Steinar Sælid og Anne Borg_Doktorpromosjon_141119.jpg
Vedlegg lagt til av
Siv Ingrid Eriksen
.
Rektor Anne Borg og Erik Must.jpg
Medarbeidersamtale
Mappe:
Norsk
Medarbeidersamtalen er en strukturert samtale mellom leder og ansatt. Samtalen skal legge til rette for medarbeiders karriere- og kompetanseutvikling, faglige prestasjoner og et godt arbeidsmiljø. Medarbeidersamtalen gjennomføres årlig og kommer i tillegg til den regelmessige dialogen mellom medarbeider og leder. Det er leders ansvar å kalle inn til samtalen, og medarbeider er pliktig til å delta. Her er NTNUs mal for medarbeidersamtale og veileder til medarbeidersamtalen. Verktøyene kan brukes for vitenskapelig ansatte, teknisk-administrativt ansatte og ledere. Engelsk version - Appraisal interview Innholdsfortegnelse [-] Om medarbeidersamtalen Å skape en verdifull samtale Karriere- og kompetanseutvikling Seniorsamtale Drøfting av lønn Konflikter Medvirkningsplikt Delegering Innkalling og forberedelser til medarbeidersamtalen Lagring av oppfølgingspunkter fra medarbeidersamtalen Nyttige lenker NTNUs maler Mer om medarbeidersamtale Lov og regelverk Kontakt Om medarbeidersamtalen En av grunntankene bak medarbeidersamtalen er å skape motivasjon for utvikling ved å gi tilbakemelding til den enkelte medarbeider på situasjonen i dag, og legge forholdene til rette for gode jobbprestasjoner og medarbeiders utvikling og trivsel i tiden som kommer. En god medarbeidersamtale vil dessuten være et viktig virkemiddel for å fremme et godt arbeidsmiljø. Samtalen skal dreie seg om arbeidet medarbeider utfører, med tema som er tilpasset både medarbeiders arbeidssituasjon og enhetens behov og mål. Medarbeidersamtalen skal gjennomføres årlig. Å skape en verdifull samtale Medarbeidersamtalen må oppleves som positiv for medarbeideren for at den skal ha en verdi, hvis ikke kan samtalen virke mot sin hensikt. Relasjonen og tillitsforholdet mellom nærmeste leder og medarbeider vil påvirke kvaliteten på medarbeidersamtalen og opplevelsen av om det blir en god eller dårlig samtale for medarbeideren. Gode medarbeidersamtaler kjennetegnes av en åpen og personlig tone. Samtalen bør være arbeids- og utviklingsorientert og dreie seg om tiltak og handlinger som leder og/eller medarbeider er i stand til å endre, løse eller påvirke. For at medarbeidersamtalen skal oppleves som positiv og nyttig for medarbeiders og avdelingens utvikling, må leder legge til rette for konstruktiv dialog og tilbakemeldinger. Det betyr at lederen må forberede seg godt og sette seg inn i arbeidsoppgavene og arbeidssituasjonen til medarbeiderne han/hun har personalansvar for. Karriere- og kompetanseutvikling NTNU skal legge til rette for at alle ansatte kan utvikle seg gjennom hele karriereløpet. Karriere- og kompetanseutvikling er derfor en sentral del av samtalen, og ansatte kan i samarbeid med leder utarbeide en skriftlig karriere- og kompetanseplan (se maler under). Karriere- og kompetanseplanen utarbeides i et eget møte og følges opp i medarbeidersamtalen. Se Veileder til medarbeidersamtalen for hjelpespørsmål til oppfølging av karriere- og kompetanseutvikling. Seniorsamtale Det skal gjennomføres seniorsamtale med ansatte som har passert 60 år, hvor målet er å kartlegge ønsker, ambisjoner, framtidsplaner og eventuelle kompetansebehov. I veileder til medarbeidersamtalen og i NTNUs seniorpolitikk (pdf) er forslag til aktuelle spørsmål og tema. Se Seniorpolitikk ved NTNU for mer informasjon og se Veileder til medarbeidersamtalen for hjelpespørsmål. Drøfting av lønn Lønn er ikke et tema i medarbeidersamtalen. Merk at alle arbeidstakere, jfr. hovedtariffavtalen § 3.5 og 3.6, har rett til å be om en årlig lønssamtale. Denne samtalen skal komme i tillegg til, eller kan komme i tilknytning til, medarbeidersamtalen. Konflikter Arbeidsrelaterte problemer eller konflikter bør man ikke vente med å ta opp til man skal ha medarbeidersamtale, men heller ta det opp med leder eller verneombud når problemet oppstår. For leder er det viktig å huske på at det skal være en utviklingssamtale som skal gi motivasjon og personlig utvikling for den ansatte. Se prosedyre for konflikthåndtering i informasjon om Uakseptabel adferd - mobbing og konflikter. Medvirkningsplikt Medarbeidersamtalen på NTNU er obligatorisk. Når leder har kalt inn til medarbeidersamtale er medarbeider pliktig til å delta. Å møte til medarbeidersamtale er ikke lovpålagt, men omfattes av tjenesteplikter som kan pålegges. Følgelig er den obligatorisk når leder med personalansvar kaller inn. Delegering Ved større enheter hvor leder har et stort kontrollspenn, bør personalansvaret delegeres for å tilrettelegge for god medarbeideroppfølging blant annet gjennom årlige medarbeidersamtaler. Innkalling og forberedelser til medarbeidersamtalen I forkant av samtalen skal leder sende medarbeiderne malen for medarbeidersamtale, slik at begge kommer godt forberedt. Medarbeider kan komme med forslag til andre tema og spørsmål som han/hun ønsker å ta opp med leder. Se "Sjekkliste for innkalling og forberedelser til samtalen". Lagring av oppfølgingspunkter fra medarbeidersamtalen Leder og medarbeider blir enige om oppfølgingspunkter fra medarbeidersamtalen. Dette er punkter som begge har ansvar for å følge opp. Det som er nedskrevet må lagres på et sikkert sted. Se NTNUs lagringsguide for å lære mer om hvor du kan lagre og behandle informasjon. Nyttige lenker NTNUs maler Mal for medarbeidersamtale (alle ansatte) (docx)Veileder til medarbeidersamtalen (docx)Sjekkliste for innkalling og forberedelse til samtalen (docx)Karriere- og kompetanseplan for ansatte (docx)Karriereplan for vitenskapelige ansatte i rekrutteringsstillinger (docx)Mal for karriereveiledning for Ph.d.-kandidater (docx) Mer om medarbeidersamtale Medarbeidersamtalen med utenlandske ansatte - InnsidaMedarbeidersamtale - DFØ Lov og regelverk NTNUs Tilpasningsavtale til Hovedavtalen i staten (pdf)Generelle krav til arbeidsmiljøet, Arbeidsmiljøloven § 4-1 - Lovdata Kontakt For spørsmål til innholdet på denne siden kontakt Kristin Skjeldestad i faggruppe for Kompetanse- og ledelsesutvikling, HR- og HMS-avdelingen.For spørsmål vedrørende utenlandske ansatte kontakt NTNU International Researcher Support (NIRS).
Vedlegg lagt til av
Kristin Skjeldestad
.
Karriere- og kompetanseplan for NTNUs ansatte.docx
Pensumlister - SU
Mappe:
Norsk
Her finner du pensumlister for studier ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU). Ser du etter noe annet? Se temaside pensum for studenter eller Pensumforberedelse for ansatte Innholdsfortegnelse [-] Våren 2024 pensumlister i PDF Høsten 2023 pensumlister i PDF Våren 2023 pensumlister i PDF Høsten 2022 pensumlister i PDF Våren 2022 pensumlister i PDF Høsten 2021 pensumlister i PDF Våren 2021 Høsten 2020 Våren 2020 Høsten 2019 Våren 2019 Høsten 2018 Våren 2018 Høsten 2017 Våren 2017 Pensumlister fra tidligere SVT I denne oversikten finner du pensumlister for emner som tas ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, Institutt for psykologi og Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Emner ved Institutt for lærerutdanning, Institutt for geografi, Institutt for sosialantropologi og Institutt for sosialt arbeid blir tilgjengelig i det digitale pensumsystemet Leganto. Du har også tilgang til pensumlisten din i Blackboard. Våren 2024 pensumlister i PDF Psykologi årsstudium, bachelor og master - våren 2024Psykologiutdanningen - våren 2024 Høsten 2023 pensumlister i PDF Psykologi årsstudium, bachelor og master – høst 2023Psykologutdanningen – høst 2023 Våren 2023 pensumlister i PDF Psykologi årsstudium, bachelor og master - vår 2023Profesjonsstudiet i psykologi - vår 2023 Høsten 2022 pensumlister i PDF Psykologi årsstudium, bachelor og master - høst 22Psykologutdanningen - høst 2022 Våren 2022 pensumlister i PDF Childhood studies - master - spring 2022, see LegantoPsykologi årsstudium, bachelor og master - vår 2022Profesjonsstudiet i psykologi - vår 2022Læring i arbeidsliv og samfunn - master - vår 2022Pedagogikk - årsstudium, bachelor og master - vår 2022Rådgivning og voksnes læring - bachelor - vår 2022Rådgivningsvitenskap - master - vår 2022Sosiologi - årsstudium, bachelor og master - vår 2022Statsvitenskap - årsstudium, bachelor og master - vår 2022Samfunns- og idrettsvitenskap - bachelor - vår 2022Idrettsvitenskap - master - vår 2022Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi - master - vår 2022Organisasjon, digitalisering, administrasjon og arbeid - master - vår 2022Lektorutdanning i samfunnsfag - 5-årig master - vår 2022Lektorutdanning i kroppsøving- og idrettsfag - 5-årig master - vår 2022 Høsten 2021 pensumlister i PDF Idrettsvitenskap – master – høst 2021 (PDF) (oppdatert 1.7)Lektorutdanning i samfunnsvitenskap – master 5-årig – høst 2021 (PDF)Lektorutdanning i kroppsøving- og idrettsfag – master 5-årig – høst 2021 (PDF)Læring, arbeidsliv og samfunn – master – høst 2021 (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi – master – høst 2021 (PDF) (oppdatert 1.7) Organisasjon, digitalisering, administrasjon og arbeid – master – høst 2021 (PDF)Pedagogikk – årsstudium, bachelor og master – høst 2021 (PDF)Psykologi – årsstudium, bachelor og master – høst 2021 (PDF)Psykologi – profesjonsstudiet – høst 2021 (PDF)Rådgivning og voksnes læring – bachelor – høst 2021 (PDF)Rådgivningsvitenskap – master – høst 2021 (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap – bachelor – høst 2021 (PDF) (oppdatert 1.7)Sosiologi – årsstudium, bachelor og master – høst 2021 (PDF) (oppdatert 1.7)Statsvitenskap – årsstudium, bachelor og master – høst 2021 (PDF) (oppdatert 1.7) Våren 2021 Dersom du ikke finner ditt studieprogram i oversikten nedenfor, kan du se etter pensum i det digitale pensumsystemet Leganto. Dette gjelder for studier som tilbys ved Institutt for lærerutdanning, Institutt for geografi, Institutt for sosialantropologi og Institutt for sosialt arbeid. Trykk på "Oversikt over pensumlister" og søk etter emne når du er inne i systemet. Du har også tilgang til pensumlisten din i Blackboard. Idrettsvitenskap – master – vår 2021 (PDF)Lektorutdanning i samfunnsvitenskap – master 5-årig – vår 2021 (PDF)Lektorutdanning i kroppsøving- og idrettsfag – master 5-årig – vår 2021 (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi – master – vår 2021 (PDF)Psykologi – årsstudium, bachelor og master – vår 2021 (PDF)Psykologi – profesjonsstudiet – vår 2021 (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap – bachelor – vår 2021 (PDF)Sosiologi – årsstudium, bachelor og master – vår 2021 (PDF)Statsvitenskap – årsstudium, bachelor og master – vår 2021 (PDF) Høsten 2020 Barnevern – bachelor – høst 2020 (PDF)Barnevern – master – høst 2020 (PDF)Childhood Studies – master – fall 2020 (PDF)Funksjonshemming og samfunn – master – høst 2020 (PDF)Geografi – årsstudium, bachelor og master – høst 2020 (PDF)Idrettsvitenskap – master – høst 2020 (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi – master – høst 2020 (PDF)Lektorutdanning i geografi – master – høst 2020 (PDF)Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag – master – høst 2020 (PDF)Lektorutdanning i samfunnsfag – master – høst 2020 (PDF)Læring i arbeidsliv og samfunn – master – høst 2020 (PDF)Pedagogikk – årsstudium, bachelor og master – høst 2020 (PDF)Psykologi – årsstudium, bachelor og master – høst 2020 (PDF)Psykologi – profesjonsstudiet – høst 2020 (PDF)Rådgivning og voksnes læring – bachelor – høst 2020 (PDF)Rådgivningsvitenskap – master – høst 2020 (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap – bachelor – høst 2020 (PDF)Sosialantropologi – årsstudium, bachelor og master – høst 2020 (PDF)Sosialt arbeid – bachelor – høst 2020 (PDF)Sosialt arbeid – master – høst 2020 (PDF)Sosiologi – årsstudium, bachelor og master – høst 2020 (PDF)Statsvitenskap – årsstudium, bachelor og master – høst 2020 (PDF) Våren 2020 Barnevern – bachelor - vår 2020 (PDF)Barnevern – master - vår 2020 (PDF)Childhood studies – master - vår 2020 (PDF)Funksjonshemming og samfunn - master - vår 2020 (PDF)Idrettsvitenskap – master - vår 2020 (PDF)Lektorutdanning i samfunnsfag - vår 2020 (PDF)Lektorutdanning i kroppsøving- og idrettsfag - vår 2020 (PDF) Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi – master - vår 2020 (PDF)Pedagogikk – årsstudium, bachelor og master - vår 2020 (PDF)Psykologi - vår 2020 (PDF)Profesjonsstudiet i psykologi - vår 2020 (PDF)Rådgivning og voksnes læring – bachelor - vår 2020 (PDF)Rådgivningsvitenskap – master - vår 2020 (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap – bachelor - vår 2020 (PDF)Sosialt arbeid – bachelor - vår 2020 (PDF)Sosialt arbeid - master - vår 2020 (PDF)Sosiologi – årsstudium, bachelor og master - vår 2020 (PDF) Statsvitenskap – årsstudium, bachelor og master - vår 2020 (PDF)Voksnes læring – master - våren 2020 (PDF) Høsten 2019 Arkiv- og samlingsforvaltning (PDF)Barnevern – bachelor (PDF)Barnevern – master (PDF)Childhood studies (PDF)Funksjonshemming og samfunn – master (PDF)Geografi (PDF)Grunnskolelærerutdanning (PDF)Lektorutdanning femårig (PDF)Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (PDF)Master i matematikkdidaktikk (PDF)Master i norskdidaktikk (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanning – PPU (PDF)Profesjonsstudiet i psykologiPsykologiRådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Sosial arbeid – bachelor (PDF)Sosialt arbeid – master (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Videreutdanning for lærereEtter- og videreutdanning (PDF)Kompetanse for kvalitet (PDF)Voksnes læring (PDF)Yrkesfaglærerutdanning (PDF) Våren 2019 Arkiv- og samlingsforvaltning (PDF)Barnevern – bachelor (PDF)Barnevern – master (PDF)Childhood studiesFunksjonshemming og samfunn – master (PDF)Geografi (PDF)Grunnskolelærerutdanning (PDF)Lektorutdanning femårig (PDF)Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (PDF)Master i matematikkdidaktikk (PDF)Master i norskdidaktikk (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomiPraktisk-pedagogisk utdanning (PPU)Profesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Sosial arbeid – bachelor (PDF)Sosialt arbeid – master (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Videreutdanning for lærereEtter- og videreutdanning (PDF)Kompetanse for kvalitet (PDF)Voksnes læring (PDF)Yrkesfaglærerutdanning Høsten 2018 Arkiv- og samlingsforvaltning (PDF)Barnevern – bachelor (PDF)Barnever – master (PDF)Childhood studies (PDF)Funksjonshemming og samfunn – master (PDF)Geografi (PDF)Grunnskolelærerutdanning (PDF)Lektorutdanning femårig (PDF)Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (PDF)Master i matematikkdidaktikk (PDF)Master i norskdidaktikk (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) (PDF)Profesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Sosial arbeid – bachelor (PDF)Sosialt arbeid – master (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Videreutdanning for lærere (PDF)Voksnes læring (PDF)Yrkesfaglærerutdanning (PDF) Våren 2018 Afrikastudier (PDF)Arkiv- og samlingsforvaltning (PDF)Barnevern – bachelor (PDF)Barnevern – master (PDF)Childhood studies (PDF)Funksjonshemming og samfunn – master (PDF)Geografi (PDF)Grunnskolelærerutdanning (PDF)Lektorutdanning femårig (PDF)Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (PDF)Master i matematikkdidaktikk (PDF)Master i norskdidaktikk (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanningProfesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Sosialt arbeid – bachelor (PDF)Sosialt arbeid – master (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Videreutdanning for lærere (PDF)Voksnes læring (PDF)Yrkesfaglærerutdanning Høsten 2017 Afrikastudier (PDF)Arkiv- og samlingsforvaltning (PDF)Barnevern, bachelor og master (PDF)Childhood studies (PDF)Funksjonshemming og samfunn – master (PDF)Geografi (PDF)Grunnskolelærerutdanning (PDF)Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (PDF)Master i matematikkdidaktikk (PDF)Master i norskdidaktikk (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU, FPPU og lektorutdanning 8–13) (PDF)Profesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Sosialt arbeid, bachelor og master (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Videreutdanning for lærere (PDF)Voksnes læring (PDF)Yrkesfaglærerutdanning (PDF) Våren 2017 Afrikastudier (PDF)Childhood studies (PDF)Funksjonshemming og samfunn (PDF)Geografi (PDF)Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (PDF)Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (PDF)Pedagogikk (PDF)Politisk økonomi (PDF)Praktisk-pedagogisk utdanning (PDF) (PPU, FPPU og BYRK)Profesjonsfaget i femårig lektorutdanning (PDF)Profesjonsstudiet i psykologi (PDF)Psykologi (PDF)Rådgivningsvitenskap (PDF)Samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Sosialt arbeid (PDF)Sosiologi (PDF)Sosialantropologi (PDF)Statsvitenskap (PDF)Voksnes læring (PDF) Pensumlister fra tidligere SVT Se også pensumlister fra tidligere SVT-fakultetet fra 2014-2016. Hvis du trenger enda eldre pensumlister, ta kontakt med ditt institutt.
Vedlegg lagt til av
Kjetil Svensen
.
Pensumliste_IPS_Høst 2023 - Årsstudium Bachelor- og Master.pdf
FS - Vitnemålstekster
Mappe:
Norsk
Dette er en ressursside for deg som jobber med innhold og registrering av vitnemålstekster. Her finner du oversikt over hvor vitnemålstekstene ligger i FS, hvordan du redigerer i tekstene og forslag til hjelpetekster. Felles Studentsystem | Brukerveiledninger FS Innholdsfortegnelse [-] Kap. 1 Innledning 1.1. Formelle rammer for vitnemålstekster 1.2. Utforming av vitnemålstekster 1.3. Kvalifikasjonsbevis Kap. 2 Redigering av vitnemålstekster i FS Kap. 3 FS og vitnemålstekster 3.1. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Tekst-DS/Vtm» Felter med tekst som kommer ut på angitte punkter i DS (kun engelsk) Felter med tekst som flettes inn på vitnemålet side 2 og 3 (engelsk, bokmål og nynorsk) Rammeplan Målsetting, innhold og organisering Læringsutbytte Merknad grunnlag 3.2. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Fag-DS» og «Språk-DS» 3.3. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram-studieretning 3.4. Modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane Tekster-DS/Vitnemål Felter med tekst som kommer ut på angitte punkter i DS (kun engelsk) Felter med tekst som kan flettes inn på vitnemålet (engelsk, bokmål og nynorsk): Kap. 4 Hjelpetekster til vitnemål og Diploma Supplement Rammeplan - Vitnemål Målsetting, innhold og organisering - Vitnemål Læringsutbytte - Vitnemål Merknad grunnlag - Vitnemål Nivåbeskrivelse (3.1) - DS Studietid (3.2) - DS Opptakskrav (3.3) - DS Studieform (4.1) - DS Studieløpkrav (4.2) (ny løsning) - DS Karakterbeskrivelse (4.4) - DS Overall classification of the qualification (in original language) (4.5) - DS Studieadgang (5.1) - DS Yrkesmessig status (5.2) - DS Tilleggsopplysninger (6.1) - DS Infokilde (6.2) - DS Kontakt Kap. 1 Innledning Det er viktig at fakultetet har gode rutiner på å oppdatere/kontrollere vitnemålstekster i forbindelse med opprettelse av nye studiepogram, revisjon av studieplanen og i forkant av vitnemålsproduksjon. Fakultetene kan legge inn tekstene selv i Felles studentsystem (FS). FS-gruppa vil i så fall være behjelpelig med opplæring. Hvis fakultetene ikke har kapasitet til dette, kan FS-gruppa legge inn tekstene. Bruk vedlagt innmeldingsskjema (Word) og send det inn gjennom FS-gruppa sitt brukerstøtteskjema i NTNU Hjelp (ref. notat i Ephorte 23/16719). I FS er tekstene registrert på studieprogram, eventuelt studieretning, og de er knyttet til studentenes kull. Vitnemålene er på norsk, og alle tekster skal registreres på bokmål og nynorsk. Unntaket er vedtatte internasjonale program, der vitnemålet kun skal ha engelsk tekst. Diploma Supplement (DS) skal legges ved alle vitnemål, og tekstene tilknyttet disse skal være på engelsk. For hjelp med engelske tekster, se English Matters. Vitnemålstekster følger kull og vi kan legge inn generasjoner av tekster som skal virke for ulike perioder avhengig av kulltermin for studenten. Vitnemålstekster oppdateres/kontrolleres i forbindelse med at studieplanen vedtas for det kullet som tas opp til kommende høst- eller vårsemester. Det kan også lages vitnemålstekst per studieretning. Vitnemålshistorikk skal bevares. Det betyr at hvis læringsutbyttebeskrivelsene skal oppdateres for et gitt kull, skal det opprettes nytt kull i FS for disse tekstene. Vitnemålsteksten fra forrige kull skal derfor ikke overskrives. Behovet for å opprette nytt kull må vurderes opp mot behov for retting av skrivefeil etc. Er det skrivefeil i teksten er det ikke nødvendig å opprette nytt kull, men kun forbedre den allerede eksisterende teksten. Det er viktig å merke seg at endringer i vitnemålstekstene etter at vitnemål er produsert for et gitt kull, kan føre til at teksten i Vitnemålsportalen endres for dette kullet. Her finner du et eksempel på hvordan et vitnemål fra NTNU ser ut (PDF). DS er et vitnemålstillegg som skal følge vitnemålet og er kun gyldig sammen med dette. DS er delt inn i seksjoner, der del 1-7 fylles ut av lærestedet og NOKUT oppdaterer seksjon 8. Oversikt over de ulike seksjonene i DS (PDF). 1.1. Formelle rammer for vitnemålstekster Når du skal i gang med oppdatering av vitnemålstekster, er det flere dokumenter som styrer vitnemålstekstene: Den nasjonale malen for vitnemål og vitnemålstillegg utarbeidet i regi av Universitets- og høgskolerådetRektorvedtak om vitnemål og kvalifikasjonsbevis (22/16165-1)Retningslinjer for utstedelse av karakterutskrift, vitnemål, arkivering og duplikat (22/16165-2)Studieplanen til programmetEventuell rammeplan/forskriftsfestet utdanningStudieforskriften ved NTNU og eventuelt andre forskrifter 1.2. Utforming av vitnemålstekster Det er flere ting du bør tenke gjennom når du skal jobbe med vitnemålstekster: Sett deg grundig inn i bakgrunnsdokumentene som styrer vitnemålstekstene, og følg disse.Gjør språkvask, få noen andre til å se over.Unngå forkortelser og «stammespråk».Teksten skal kunne leses etter flere tiår og fortsatt gi mening.Tenk gjennom hvor spesifikk/generell vitnemålsteksten skal være. Dess mere spesifikk den er, dess hyppigere må den redigeres og øker risikoen for feil. 1.3. Kvalifikasjonsbevis Fakultetene følger opp grader som ikke er vitnemålsgivende, men som skal få et kvalifikasjonsbevis produsert gjennom vitnemålsfunksjonen i FS. Se egen beskrivelse av hvordan du produserer kvalifikasjonsbevis. Teksten legges inn med følgende overskrifter: ”Målsetting, innhold og organisering” og “Læringsutbytte”. Teksten skal legges inn både på nynorsk, bokmål og evt. engelsk. Ikke bruk ord som «kandidat» i teksten, da dette er relatert til gradsbetegnelse. Bruk «student» i stede. Ellers skal teksten i bekreftelsen ikke referere til grad. Merk at bekreftelsene/kompetansebevisene lagres i FS (ikke i ephorte), og kan skrives ut fortrinnsvis digitalt eller på papir. Skrives de ut digitalt, vil de få en PDF fil som er digitalt signert. Filen lagres i Vitnemålsportalen og i Studentweb. Skal bekreftelsene skrives ut i papir, må de skrives ut i farge (på grunn av NTNU logo). Bekreftelsene skal ikke skrives ut på vitnemålspapir, men kan skrives ut på litt tykkere ark (90-100 gram), evt. ark med litt farge i seg (kan bestilles eksempelvis gjennom Staples). Se rektorvedtak om vitnemål og kvalifikasjonsbevis (22/16165) for mere informasjon. Kap. 2 Redigering av vitnemålstekster i FS Tips til redigering Lagre hyppig ved å trykke «Oppdater», ellers kan du miste det du har skrevet. Når du har redigert i et felt/vindu må du trykke «Oppdatere» før du redigerer i neste.Tekst som skal inn i FS må være fri for formattering. Hvis du har tekst fra andre dokument som skal limes inn i FS, kan du lime den inn i Notepad først. Deretter kopierer (Ctrl+C) du teksten fra Notepad og limer den inn (Ctrl+V) i FS.«Ny rad» (Ctrl+N) for å legge inn nytt sett av vitnemålstekster for nytt kull.Kopier (Ctrl+K) tekst fra forrige kull. Ta bort avhakingen for «Vis detaljer», og stå i kull feltet (årstall eller semester) til det kullet du ønsker å kopiere. Trykk Ctrl+K. Du ser nå at kullet du har kopiert ligger øverst. Skriv inn korrekt kulltermin og rediger i teksten. Pass på at du redigerer i korrekt kull.«Redigér» (knappefunksjon) for å åpne et vindu til redigering av teksten.Ctrl+T for å få opp et større felt for å redigere/lese teksten. Dette kan være nyttig i felt som ikke har «Redigèr» funksjon.Du kan kontrollere at tekstene på side 2 (bokmål, nynorsk og engelsk) i forkant av vitnemålsproduksjon - Test side 2 i modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane «Vitnemål»:Formattering: Bruk (Normal) Arial 10 når du skal redigere tekstVenstremarg i DS for Studieløpskrav (4.2) skal være 1 cm (for at teksten skal løpe parallelt med margen i brevmalen). Kulepunkt/punktlister skal ha 1,3 cm marg.Venstremarg i vitnemål for «Målsetting, innhold og organisering» og «Læringsutbytte» (bm, nn, eng.) skal være 0 cm. Punktlister skal ha 0,3 cm marg. Overskriftene legges inn med fet skrift.Legg inn et linjeskift før overskriften til lærebyttebeskrivelsene, slik at det blir mellomrom mellom avsnittene. Evt. kan du legge inn to linjeskift etter siste punktum i teksten til “Målsetting, innhold og organisering”, slik at det blir mellomrom til neste avsnitt som omhandler lærebyttebeskrivelsene. Kap. 3 FS og vitnemålstekster Her er et vitnemål med oversikt over hvor i FS de ulike tekstene er hentet fra (PDF). Vitnemålstekster hentes i hovedsak fra følgende steder i FS: Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Tekst-DS/Vtm» + «Fag-DS» + «Språk-DS»Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram-studieretningModul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane «Tekster-DS/Vitnemål»Det er spesielt tre tekstfelt som må oppdateres/ kontrolleres årlig i forbindelse med studieplanrevisjon: Del 2 på vitnemålets side 2 (Målsetting, innhold og organisering)Del 3 på vitnemålets side 2 (Læringsutbytte) Programme requirements (4.2) tilknyttet DS.Access requirements (3.3) tilknyttet DS er et felt som må sjekkes hvis opptakskravene til programmet endres. Du kan se vitnemålets side 2 (bokmål, nynorsk og engelsk) gjennom bilde FS670.010 Test av vitnemål side 2 i Modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane «Vitnemål». 3.1. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Tekst-DS/Vtm» I fane «Tekst DS/Vtm», kan du legge inn en tekst for hvert kull tilknyttet det aktuelle studieprogrammet. Felter med tekst som kommer ut på angitte punkter i DS (kun engelsk) Studietid (3.2)Opptakskrav (3.3)Studieform (4.1): Referer til hvordan programmet ble fullført; som deltidsstudier etc.Studieløpkrav (4.2) (gammel løsning): Feltet er ikke i bruk.Studieløpkrav (4.2) (ny løsning): Dette er vitnemålstekst som må oppdateres etter studieplanvedtak. Den skal inneholde følgende element:Ett sammendrag av programmets struktur og omfang, obligatoriske deler og krav til progresjon, i samsvar med forskrifter vedtatt av lærestedet eller eksterne myndigheter.Læringsutbytte for programmet (engelsk oversettelse av LUBB'ene fra vitnemålet i sin helhet). Felter med tekst som flettes inn på vitnemålet side 2 og 3 (engelsk, bokmål og nynorsk) Rammeplan Dette feltet gjelder utelukkende rammeplanstyrte utdanninger/forskriftsfestet utdanning. Målsetting, innhold og organisering Dette er tekst som må oppdateres i tråd med gjeldende studieplan for kullet. Fakultetet bestemmer selv innhold i dette feltet, men følgende områder skal dekkes; målsetting med programmet, inkludert arbeidslivsrelevans. Kort beskrivelse av innholdet i programmet, generelle krav til gjennomføring, herunder praksis, eventuell rett til autorisasjon og eventuell skikkethetsvurdering. Dersom programmet er gjennomført som en fellesgrad eller cotutelle skal det fremgå hvilken institusjon eller hvilke institusjoner graden er oppnådd i samarbeid med. Ved dobbel grad skal det fremgå hvilken annen institusjon som også tildeler vitnemålet. Læringsutbytte Dette er tekst som må oppdateres etter vedtak av studieplan. Det skal være fullstendig samsvar mellom beskrivelsen av kandidatens læringsutbytte og studieprogrammets læringsutbytte for det kullet som kandidaten er tatt opp på. Fakultetet bestemmer selv om læringsutbyttebeskrivelse for studieretninger også skal fremgå av vitnemålet. Merknad grunnlag Merknaden (på program/kull-nivå) kommer mellom opplisting av emner, og feltene for dato/signatur. Den legges til evt. før individuelle merknader som gjelder den enkelte student. Feltet er ikke mye brukt ved NTNU. 3.2. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Fag-DS» og «Språk-DS» Fag – DS (2.2): Skal vise hoved disiplinen/faget til programmet. Studieområder under 60 studiepoeng føres ikke opp. Språk – DS (2.5): Her legges inn undervisningsspråk og eksamensspråk. I tilfeller der kandidatene har fått undervisning på flere språk, er det ønskelig at dette synliggjøres her. 3.3. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram-studieretning I dette bildet registrerer du studieretningsspesifikke tekster til vitnemål og Diploma Supplement. Innholdet i nedre del av bildet (underbilde Tekster Diploma Supplement og vitnemål) tilsvarer innholdet i Studieprogram samlebilde, Underbilde Tekst – DS / Vtm, men gjelder for studieretningen angitt i øvre del av bildet. Øvre del av bildet tilsvarer underbildet Studieretning i Studieprogram samlebilde. For den aktuelle studieretningen vil verdiene i feltene i nedre del av bildet overstyre eventuelle verdier registrert på studieprogrammet. 3.4. Modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane Tekster-DS/Vitnemål I fane «Tekster-DS/Vitnemål», kan du legge inn generasjoner av tekster tilknyttet kvalifikasjonen. Ta bort avhaking for «Vis detaljer» og du vil se de ulike generasjonene med tekster som er lagt inn. Felter med tekst som kommer ut på angitte punkter i DS (kun engelsk) Nivåbeskrivelse (3.1): Kvalifikasjonsnivå beskrives her ut fra European Qualifications Framework for Lifelong Learning.Karakterbeskrivelse (4.4): Tekst som registreres her vil komme i tillegg til den faste teksten “See section 4.3”, som ligger hardkodet i brevmalen fra Sikt.Studieadgang (5.1): Tekst som angir videre studier kvalifikasjonen gir adgang til (se UHRs Mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg), f.eks. «The bachelor's degree is at an academic level that is sufficient for application to relevant second cycle studies.».Yrkesmessig status (5.2): Her angis primært adgang til regulerte yrker (se UHRs Mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg).Tilleggsopplysninger (6.1): Det er mulig å både legge inn en felles tekst for kvalifikasjon, og en kandidatspesifikk tekst. Tekst som registreres i Kvalifikasjon samlebilde vil komme i tillegg til eventuell merknad fra bilde Oppnådd kvalifikasjon protokoll, underbilde Merknad, felt Engelsk tekst, Type merknad DS-TILLEGG. Her skal det skrives inn tilleggsinformasjon, eksempelvis om graden er en fellesgrad, studieopphold i utlandet eller informasjon om studiested. Infokilde (6.2): Henvisning til ytterligere informasjon om kvalifikasjonen (se UHRs Mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg). Felter med tekst som kan flettes inn på vitnemålet (engelsk, bokmål og nynorsk): Test vitnemål – side 1: Tekst som angis blir flettet inn på vitnemålets side 1 via flettefeltet {MERKNAD}. Feltet er lite brukt ved NTNU.3.5. Modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane Vitnemål Dette bildet oppdateres av FS-gruppa. Her knyttes blant annet brevmalene til kvalifikasjon. Kap. 4 Hjelpetekster til vitnemål og Diploma Supplement Tekstene under er kun ment som hjelpetekster, og må brukes med skjønn. De fleste av tekstene under er forslag fra UHR, mens andre tekstforslag er spesifikke for studieprogram ved NTNU. Rammeplan - Vitnemål Dette feltet gjelder utelukkende rammeplan/forskriftsstyrte utdanninger. Bokmål: Utdanningen er gjennomført i samsvar med rammeplan for <xxxx> fastsatt av Kunnskapsdepartementet dd.mm.yyyy.Nynorsk: Utdanninga er gjennomført i samsvar med rammeplan for <xxxx> fastsett av Kunnskapsdepartementet dd.mm.yyyy.Engelsk: The education is completed in accordance with the framework plan for <xxxx> approved by the Ministry of Education and Research on dd.mm.yyyy. Målsetting, innhold og organisering - Vitnemål Formattering: (Normal) Arial 10, 0 cm venstremarg, kulepunkt skal ha 0,3 cm venstremarg. Legg inn overskrift i fet skrift. Målform og språk: Tekst skal være på bokmål og nynorsk, unntatt for de engelske gradene som kun skal ha engelsk tekst. Teksten skal inneholde: Målet med programmet, herunder arbeidslivsrelevans.Kort beskrivelse av innholdet i programmet, generelle krav til gjennomføring, herunder praksis.Eventuell rett til autorisasjon for yrkesutøvelse og eventuell skikkethetsvurdering (spesielt viktig for de utdanninger dette gjelder).Dersom programmet er gjennomført som en fellesgrad eller cotutelle skal det fremgå hvilken annen institusjon som også tildeler vitnemålet. Overskrift: Bokmål: Studieprogrammets målsetting, innhold og organiseringNynorsk: Målsetting, innhald og organisering av studieprogrammetEngelsk: Objectives, content and organisation of the programme of studyHer er noen mulige, men ikke obligatoriske setningsstartere for å beskrive innholdet i programmet/studieretningen: Programmet tar for seg … [fag/tidsperiode/område/programmets idé]Programmet er et (tverrfaglig) studium bestående av …Programmet gir et bredt anlagt …Kandidaten har innblikk/generelle kunnskaper i …Kandidaten har metodiske og teoretiske redskaper for å … Læringsutbytte - Vitnemål Formattering: (Normal) Arial 10, 0 cm venstremarg, kulepunkt skal ha 0,3 cm marg. Legg inn overskrift i fet skrift. Målform og språk: Tekst skal være på bokmål og nynorsk, unntatt for de engelske gradene som kun skal ha engelsk tekst. Innhold: Læringsutbyttebeskrivelsene fra studieplanen føres inn her. Det skal være samsvar mellom beskrivelsen av kandidatens læringsutbytte for det kullet han/hun ble tatt opp på og læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen. Fakultetet bestemmer selv om læringsutbyttebeskrivelse for studieretninger også skal fremgå på vitnemålet. Overskrifter: Bokmål: Kandidatens læringsutbytteNynorsk: Kandidaten sitt læringsutbytteEngelsk: The candidate’s learning outcomes►Bokmål: Kandidatens læringsutbyttebeskrivelse En kandidat som har fullført utdannelsen har oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap – Kandidaten: [skriv inn] Ferdigheter – Kandidaten: [skriv inn] Generell kompetanse – Kandidaten: [skriv inn] ►Nynorsk: Kandidaten sitt læringsutbytte Ein kandidat som har fullført utdanninga har oppnådd følgjande læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskap – Kandidaten: [skriv inn] Ferdigheiter – Kandidaten: [skriv inn] Generell kompetanse – Kandidaten: [skriv inn] ►Engelsk: The graduate’s learning outcomes A graduate should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge – The graduate: [skriv inn] Skills – The graduate: [skriv inn] General competence - The graduate: [skriv inn] Merknad grunnlag - Vitnemål Bokmål: «Annen eksamensform; Hjemlet i Universitets- og høgskolelovens § 3-10.» Nynorsk: «Anna eksamensform; Heimla i Universitets- og høgskolelovens §3-10» Engelsk: «Other type of examination; under the provisions of the Act relating to Universities and University Colleges, Section 3-10» Nivåbeskrivelse (3.1) - DS Årsstudie: Short Cycle/Level 6, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong LearningBachelor: First Cycle/Level 6, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong LearningMaster: Second Cycle/Level 7, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong LearningPhD: Third Cycle/Level 8, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong LearningVidereutdanning kan ligge på 1. eller 2. syklus. Bachelor og fireårige allmennlærerutdanninger og grunnskolelærerutdanninger skal innplasseres i første syklus (1st cycle), master og cand.med., cand.psychol., cand.theol. og cand.med.vet. i annen syklus (2nd cycle) og ph.d., dr.philos., program for kunstnerisk utviklingsarbeid og ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid i tredje syklus (3rd cycle). Studietid (3.2) - DS 1 year in full-time mode (60 ECTS credits)3 years in full-time mode (180 ECTS credits)4 year in full-time mode (240 ECTS credits)2 years in full-time mode (120 ECTS credits)1 ½ years in full time mode (90 ECTS credits)4 years in part-time mode (120 ECTS credits)5 years (one-tier) in full-time mode (300 ECTS credits)5 ½ years in full-time mode (330 ECTS credits)6 years (one-tier) in full-time mode (360 ECTS credits) Opptakskrav (3.3) - DS Generell studiekompetanse: Higher Education Entrance Qualification.Spesielle opptakskrav: Specific entrance requirements.For opptak til mastergrad: 3-year bachelor’s degree with specialisation in the master’s programme subject (teksten må tilpasses opptakskrav til erfaringsbaserte masterprogram).For opptak til ph.d.-program: To be eligible for admission to a doctoral programme, the candidate must have completed the second cycle. To be admitted to the programme the candidate should providea project description;a plan for the required coursework;recommendation from at least one academic supervisor and a statement regarding the candidate’s proposed affiliation with an active research group. Studieform (4.1) - DS Full-timePart-timeDistance education, full-timeDistance education, part-time Studieløpkrav (4.2) (ny løsning) - DS Formattering: (Normal) Arial 10, 1 cm venstremarg, kulepunkt skal ha 1,3 cm venstremarg. Språk: Teksten skrives på engelsk. Innhold: Målet med programmet, inkludert arbeidslivsrelevans.Kort beskrivelse av innholdet i programmet, generelle krav til gjennomføring, herunder praksis.Eventuell rett til autorisasjon for yrkesutøvelse og gjennomgått skikkethetsvurdering (spesielt viktig for de utdanninger dette gjelder).Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser - legg inn overskrift (The candidate’s learning outcomes) før læringsutbyttebeskrivelsene. Karakterbeskrivelse (4.4) - DS Teksten i dette feltet er ferdig definert i FS: «See section 4.3». For fellesgrader vil det være behov for å legge til informasjon i dette feltet om de/den samarbeidende institusjonen(e). Overall classification of the qualification (in original language) (4.5) - DS Teksten i dette feltet er ferdig definert i FS: «Not applicable» I forbindelse med fellesgrader kan det være aktuelt å kunne oppgi her klassifisering for det lærestedet der det brukes. Det kan dermed være behov for et fritekstfelt her. Studieadgang (5.1) - DS Bachelor: The bachelor's degree is at an academic level that is sufficient for application to relevant second cycle studies. Master: The master`s degree is at an academic level that is sufficient for application to relevant third cycle studies. For erfaringsbasert master (gjelder ikke alle): This qualification is an experience-based master’s degree and it is not sufficient for application to relevant third cycle studies. PhD: PhD is the highest academic degree attainable in Norway. Yrkesmessig status (5.2) - DS Ikke regulerte yrker kan dersom det er ønskelig bruke denne teksten: The award entitles the holder to practice unregulated professions requiring graduate competence.For regulerte yrker skiller en mellom automatisk godkjenning av en utdanning og en generell ordning. De harmoniserte, (automatisk godkjente) regulerte yrkene i Norge er: lege, sykepleier, jordmor, veterinær, tannlege og farmasøyt. For utdanninger som fører til disse yrkene føres inn følgende tekst: Regulated profession. Covered by the EU Directive 2005/36/EC of the European Parliament and the Council of 7 September 2005 regarding the recognition of professional qualifications.Dersom dette gjelder utdanninger som krever autorisering hos Helsedirektoratet angis dette som følger: Authorisation by the Norwegian Registration Authority for Health PersonnelFor eksempel: Nurse. Authorisation by The Norwegian… For andre regulerte yrker, som for eksempel for master i rettsvitenskap: Recognition as a lawyer requires an additional course and practice. The recognition is made by The Supervisory Council for Legal Practice. Tilleggsopplysninger (6.1) - DS Eksempler på kvalifikasjonsspesifikke merknader: The candidate has completed a joint/multiple degree, see Section 2.3.Eksempler på kandidatspesifikke merknader: The candidate has completed a period of study at [navn på lærested]. See Transcript of Records.The candidate has completed a traineeship with [navn på praksissted] as part of [her/his][Bachelor's/Master's] degree in [navn på studieprogram].Vær oppmerksom på at praksisrelevant opphold kan dokumenteres i pkt. 6.1. Dette gjelder: praksisopphold som er en uspesifisert del av en større modul i et master- eller bachelorprogram, og som ikke er målbart i forhold til antall ECTShvis praksisoppholdet ikke er innlemma i studieprogrammet, eksempelvis i løpet av sommeren eller etter avsluttet gradi andre tilfelle der oppholdet ikke er målbart i ECTSSe egen veiledning om praksisrelevant utdanning etter fullført grad og individuell merknadstekst på DS. Infokilde (6.2) - DS NTNU - Norwegian University of Science and Technology: www.ntnu.edu/ NOKUT - Norwegian Agency for Quality Assurance in Education: www.nokut.no/en/ Angående fellesgrader: Før inn tilsvarende for de andre institusjonene som samarbeider om graden. Kontakt Bruk kontaktskjema i NTNU Hjelp hvis du har spørsmål til innholdet på denne siden. Har du behov for brukertilgang til FS, kan du lese mere om hvordan du søker her.
Vedlegg lagt til av
Anette Knutsen
.
Rektorvedtak - Vitnemål og kvalifikasjonsbevis (1).pdf
Plan budsjett og oppfølging - PBO
Mappe:
Norsk
Sider merket PBO Meldingskanal for controllere Innholdsfortegnelse [-] Hva er PBO-prosessen? Verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring Styresaker om virksomhetsrapportering Styresaker om plan og budsjett Rapporter og planer Tildelingsbrev Relaterte sider Kontakt Hva er PBO-prosessen? Utgangspunktet for plan-, budsjett- og oppfølgingsprosessen (PBO-prosessen) er NTNUs langsiktige mål og visjoner samt departementets føringer. Dette danner grunnlaget for NTNUs arbeid med strategi og overordnede mål, årlige planer og budsjetter, oppfølging av planer, budsjett og regnskap, rapportering, evaluering og vurdering av måloppnåelse. Årshjul BEVISST Plan knyttet til PBO-leveranser finner du her. Utviklingsavtalen mellom NTNU og Kunnskapsdepartementet ligger i tildelingsbrevet fra KD. Utviklingsavtalen med KD utgjør NTNUs periodeplan - den finner du her. Verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring BevisstRammefordelingsmodellen Styresaker om virksomhetsrapportering Årsregnskap 2018 og budsjett 2019 (O-sak 10/19)Virksomhetsrapport 2. tertial 2018 (s-sak 20/18)Virksomhetsrappport 1. tertial 2018 (s-sak 11/18)Årsregnskap 2017 (o-sak 15/18)Virksomhetsrapport 2. tertial 2017 (s-sak 30/17)Virksomhetsrapport 1. tertial 2017 (s-sak 15/17) Styresaker om plan og budsjett S-sak 29/18 - Årsplan og rammefordeling for 2019 samt langtidsutsikter 2020-2022S-sak 17/18 - Planleggingsrammer og budsjettfordeling for 2019S-sak 40/17 - Årsplan og rammefordeling for 2018, samt langtidsutsikter 2019–2021S-sak 25/17 - Planleggingsrammer og budsjettfordeling for 2018S-sak 80/16 - Årsplan og rammefordeling for 2017, samt langtidsutsikter 2018–2020S-sak 49/16 - Planleggingsrammer og budsjettfordeling for 2017S-sak 52/15 - Årsplan og rammefordeling for 2016, samt langtidsutsikter 2017–2019S-sak 14/15 - Planleggingsrammer og budsjettfordeling for 2016S-sak 29/14 - Årsplan og rammefordeling for 2015, samt langtidsutsikter 2016–2018S-sak 14/14 - Planleggingsrammer og budsjettfordeling for 2015 Rapporter og planer Se wikiside om strategier og styrende dokumenter Tildelingsbrev Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet 2023 (pdf)Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet 2022 (pdf)Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet 2021 (pdf)Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet 2020 (pdf)Tildelingsbrev til fakultetene og Vitenskapsmuseet 2019Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet 2019Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet 2018 (pdf)Tildelingsbrev til fakultetene og Vitenskapsmuseet 2018 (pdf)Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet 2017 (pdf)Tildelingsbrev til fakultetene og Vitenskapsmuseet 2017 (pdf)Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet 2016 (pdf)Tildelingsbrev til fakultetene og Vitenskapsmuseet 2016 (pdf) Relaterte sider Andre sider om plan, budsjett og oppfølgingBEVISST - System for virksomhetsstyring Kontakt Kristin Myraunet Hals | Gunn Beate Kaarstad Rian | Erlend Holtan Lakså
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Tildelingsbrev fakultetene og VM 2016.pdf
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Tildelingsbrev fakultetene og VM 2017.pdf
Viser 1 981 - 2 000.
← Første
Forrige
Flere