Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Hvordan lede ansatte med hjemmekontor
Mappe:
Norsk
På denne siden får du råd om hvordan du kan lede ansatte som har hjemmekontor Temaside om lederstøtte | Sider merket med lederstøtte Innholdsfortegnelse [-] Ha jevnlige en-til-en-samtaler Tilpasset ledelse Ha jevnlige møter med teamet Oppfordre til virtuell kontakt Søk støtte i ditt ledernettverk Hjelp til med tilrettelegging av hjemmekontor I den situasjonen vi er i nå med at ledere og medarbeidere jobber fra hvert sitt hjemmekontor og ikke møtes fysisk, er det utrolig viktig at du som leder er tett på dine medarbeidere for å gi støtte og motivasjon for å mestre en annerledes arbeidshverdag. Det anbefales å benytte digitale verktøy (som Teams, Skype) til å ha hyppige møter og samtaler med dine ansatte. Samtalene blir nå mye viktigere enn skriftlig informasjon/eposter. Mange vil ha et behov for virtuelle møteplasser, der man kan møtes og snakke med kollegaer og nærmeste leder. Her er noen råd om hvordan være en god og støttende leder som kan coache og legge til rette for en best mulig arbeidshverdag for hver enkelt medarbeider og for teamet sitt. Ha jevnlige en-til-en-samtaler Sørg for å ha jevnlige en-til-en samtaler med dine medarbeidere på telefon eller Skype/Teams om arbeidsoppgaver og hvordan de best kan løses, og hvordan du som leder kan bistå og hjelpe til med å prioritere oppgaver. Det er også viktig å snakke med hver enkelt om hvordan man har det på jobb for tiden og hvordan det fungerer å arbeide på hjemmekontor. Vær oppmerksom på om det er noen ansatte som trenger mer oppfølging og støtte enn andre. Vis at du som leder er tilgjengelig for alle dine medarbeidere og inviter dem til å ta kontakt hvis de har behov for det. Samtaler og oppfølging av ansatte kan delegeres til mellomledere/faggruppeledere dersom man har personalansvar for svært mange. Tilpasset ledelse Å jobbe fra hjemmekontor fungerer ulikt blant medarbeidere når det gjelder trivsel og om man opplever at arbeidsdagene er effektive eller ikke. Det kommer an på arbeidsoppgavene som skal løses og på hjemmesituasjonen. Noen har ansvar for barn og deler hjemmekontor med samboer/ektefelle, mens andre jobber alene uten forstyrrelser. Vis at du har tillit til dine medarbeidere og at du har forståelse for at arbeidssituasjonen kan være mer krevende enn den er til vanlig. Ha jevnlige møter med teamet Sørg for å ha jevnlige virtuelle møter med teamet ditt, både faglig og sosialt sett. Vær oppmerksom på at det nå er ekstra behov for å snakke sammen, være sosial og diskutere oppgaver på tvers i teamet. Sosial støtte fører til økt mestring i seg selv, enten det foregår i samme rom, på telefon, eller i virtuelle møter. Vurder om faste, daglige morgenmøter passer best for ditt team eller ha ukentlige teammøter. Inviter også dine ansatte til ukentlige sosiale møter, som felles lunsj eller felles kaffepauser. Spør gjerne de ansatte hva de selv ønsker og har behov for av møteplasser. Oppfordre til virtuell kontakt Oppfordre til virtuell kontakt i teamet. For noen medarbeidere kan terskelen være høy for å møtes på digitale plattformer fordi det er nytt og man har liten erfaring med det. En oppfordring fra leder kan gjøre det lettere å ta kontakt mellom teammedlemmer. Søk støtte i ditt ledernettverk Søk støtte i ditt ledernettverk for å lære av hverandre i hvordan utøve god relasjonsledelse og være tett på som leder. Hjelp til med tilrettelegging av hjemmekontor Hjelp til med tilrettelegging av hjemmekontor. Her er noen råd for hvordan man kan sette opp en god arbeidsstasjon, ergonomi. Oppdatert 27.03.20
Maler og veiledninger for bruk av Jobbnorge
Mappe:
Norsk
Her finner du som HR-medarbeider informasjon om hvordan du får tilgang til og kan bruke JobbNorge i forbindelse med stillingsutlysninger. Temaside om rekruttering | Sider merket med rekruttering Innholdsfortegnelse [-] Opprette bruker og tilganger i Jobbnorge Annonsebygging Utlysningsmaler På norsk (docx) På engelsk (docx) Universell utforming Saksbehandling Arbeidsflyt og statusoppdatering Innstillingsmal Søkertilfredshetsundersøkelse Slik gjør du Support og kontakt Opprette bruker og tilganger i Jobbnorge Når noen skal ha tilgang til Jobbnorge må det opprettes bruker og gis tilganger av enhetens administrator. Hvert fakultet/enhet har egen administrator med saksbehandlingstilgang som kan gi tilgang til andre. Brukerveiledning for oppretting av bruker. Annonsebygging Utlysningsmaler NTNUs utlysningsmaler i Jobbnorge har en fastsatt rekkefølge i sin oppbygging. Merk at annonsebyggeren generelt gir mindre mulighet for prosatekst som erstattes av kulepunkter. Dette for å tydeliggjøre budskapet for våre fremtidige jobbsøkere, og for at NTNUs profilering skal være mest mulig lik og ha høy grad av gjenkjennelseseffekt på tvers av enhetene. Utlysningsmalene er delvis ferdig utfylt med NTNU standardtekst, resten fylles inn av leder for aktuell stilling. En kan starte arbeidet med utlysningsteksten i malen i Jobbnorge, eller i word-malene under. Alle malene er oppdatert pr. juni 2022. På norsk (docx) Utlysningstekst forskerUtlysningstekst professor og førsteamanuensis (oppdatert 06.03.0223)Utlysningstekst professor og førsteamanuensis (nynorsk) (oppdatert 06.03.2023)Utlysningstekst professor IIUtlysningstekst postdoktorUtlysningstekst stipendiatUtlysningstekst førstelektor og universitetslektorUtlysningstekst dosent og førstelektorUtlysningstekst teknisk-administrativt ansatteUtlysningstekst teknisk-administrativt ansatte (nynorsk)Utlysningstekst vitenskapelig assistent På engelsk (docx) Utlysningstekst forskerUtlysningstekst professor og førsteamanuensis (oppdatert 06.03.2023)Utlysningstekst professor IIUtlysningstekst postdoktorUtlysningstekst stipendiatUtlysningstekst førstelektor og universitetslektorUtlysningstekst teknisk-administrativt ansatteUtlysningstekst vitenskapelig assistent Universell utforming Annonsemodulen støtter universell utforming og er i et moderne uttrykk med bilder og video. I annonsebyggeren er det et fast bakgrunnsbilde av NTNUs Hovedbygg i Trondheim, dette bildet skal være likt i alle annonser – uansett geografisk lokasjon, da Hovedbygget er NTNUs signalbygg. Senere i annonsebyggeren er det nedtrekksmeny for valgfri bildealternativ. Du kan også laste inn nye bilder eller videoer. Dersom ditt fakultet har andre bilder eller videoer som ønskes benyttet, kan du gjøre det her. Be din lokale kommunikasjonsmedarbeider om innspill. Saksbehandling Arbeidsflyt og statusoppdatering Det er implementert en arbeidsflyt for NTNU som skal følges i saksbehandlingen. Det er viktig at arbeidsflyten følges slik at det kan tas ut rapporter på tidsbruk knyttet til rekrutteringsprosesser. Det er stillingens status som avgjør hvor i flyten rekrutteringsprosessen befinner seg, og det er derfor viktig at alle brukere vet hvordan man endrer status for stilling etter hvert som man kommer videre i saksbehandlingen. Arbeidsflyten som er implementert finnes inne på arkfanen «oppgaver» på hver stilling i Jobbadmin. Enkelte av statusene er kun aktuelle for enkelte typer stillinger, og det fremgår under «oppgaver» hva som gjelder for de ulike stillingene: Ny status settes for stillingen ved å velge aktuell status fra rullemeny til høyre ovenfor søkeroversikten. Bildet under viser implementert arbeidsflyt.: Innstillingsmal Du kan starte arbeidet med innstillingen mens du saksbehandler i Jobbnorge. Per i dag er det kun forhåndsdefinert innstillingsmal for vitenskapelige stillinger, men mal for utdanningsstillinger og teknisk-administrative stillinger er under arbeid. Brukerveiledning innstillingsmal Søkertilfredshetsundersøkelse Det skal sendes ut en søkertilfredshetsundersøkelse til alle søkere ved NTNU, både vitenskapelige stillinger, teknisk-administrative stillinger og for utdanningsstillinger (stipendiat, postdoktor, forsker og vit.ass.) I Jobbnorge finner du en postmal som skal brukes når det er fullført en ansettelse. Hensikten med å måle søkertilfredsheten er å få en enkel tilbakemelding fra våre søkere om deres grad av tilfredshet omkring rekrutteringsprosessen slik at vi fortløpende kan forbedre oss. Søkerne skal i undersøkelsen ta stilling til i hvilken grad de er enig eller uenig i ti påstander: Utlysningsteksten var tydelig skrevetUtlysningsteksten ga tilstrekkelig informasjonUtvelgelseskriteriene var entydig kommunisertTidsrammen for rekrutteringsprosessen var godt kommunisertJeg fikk tilstrekkelig informasjon og tilbakemeldinger om status underveis i utvelgelsesprosessenJeg fikk tilstrekkelig informasjon og tilbakemeldinger etter at ansettelsesprosessen var ferdigJeg er tilfreds med tiden det tok fra søknadsfristen gikk ut til jeg fikk endelig svar på min søknadJeg hadde en positiv opplevelse av rekrutteringsprossen ved NTNUJeg opplever at NTNU er en attraktiv arbeidsgiverJeg vil søke på andre aktuelle stillinger ved NTNU ved en senere anledningPå bakgrunn av denne undersøkelsen vil vi kunne vite litt mer om hva søkerne våre mener om oss. Resultatet kan hentes ut både på organisasjonsnivå og fakultetsnivå, men kan ikke spores videre til institutt eller den enkelte HR-konsulent. Resultatene av undersøkelsen vil tas ut én gang i året. Slik gjør du Noen dager etter at søkerne har fått brev om ansettelse eller avslag skal søkertilfredshetsundersøkelsen sendes ut til alle søkerne til stillingen. Malen heter enten Søkertilfredshetsundersøkelse VIT, Søkertilfredshetsundersøkelse TA eller Søkertilfredshetsundersøkelse UTD og har både en norsk og en engelsk versjon. Søkerne mottar det språket de selv har valgt under registrering av søknaden. Det er ikke nødvendig å redigere i malen - den skal være universell for alle fakultet. HR-konsulenten går inn på den avsluttede stillingen, markerer alle søkere, velger mal og sender ut. Support og kontakt Jobbnorge har gratis support til alle bedrifter og jobbsøkere. Telefon: 75 54 22 20 eller på e-post.Ved spørsmål om maler ved NTNU kan du kontakte prosjektleder for forbedringsarbeidet, vitenskapelige stillinger, Merethe Fjørtoft Åsenhus, HR- og HMS-avdelingen.
Fakturering for ekstraordinært arbeid
Mappe:
Norsk
Retningslinje for fakturering av ekstraordinært arbeid for medarbeidere i Seksjon for eiendomsdrift. Innholdsfortegnelse [-] Formål, omfang og ansvar Fakturering for ekstraordinært arbeid Teamleder Den som utfører jobben Teamleder Områdeleder Dokumentreferanse Om retningslinjen Formål, omfang og ansvar Formålet med retningslinjen er å sikre betaling for arbeid som utføres i Seksjon for eiendomsdrift utover de tjenester som inngår i ordinær husleie. Retningslinjen omfatter alle medarbeidere i Seksjon for eiendomsdrift. Alle medarbeidere i Seksjon for eiendomsdrift er ansvarlige for at retningslinjen følges. Seksjonssjef og områdeleder er ansvarlige for at retningslinjen gjøres kjent for alle medarbeidere i Seksjon for eiendomssdrift. Fakturering for ekstraordinært arbeid Spesialarrangementer faktureres i sin helhet oppdragsgiver Ved arbeid med flytting av møbler dekker Seksjon for eiendomsdrift de første 7,5 timene i et prosjekt. Arbeid utover 7,5 time belastes den som bestiller arbeidetAlt øvrig arbeid som ikke omfattes av internhusleien fraktureres fra første time Teamleder tar i mot bestilling/forespørsel om arbeidet informerer den som bestiller arbeidet om fakturering og priser noterer K-sted, kontaktperson og prosjektnr. ved intern handel hvis det finnes noterer fakturaadresse og kontaktperson ved ekstern handel Den som utfører jobben Fast ansatte skriver timeliste i Sap og leverer utskrift til teamleder Vikarer skriver timelister og leverer til teamleder Teamleder kvitterer på at arbeidet er utført og sender timelister til områdeleder Områdeleder fyller ut skjema for intern handel/fakturering Klikk på Avregningsmal – salg av tjenester Følg anvisning på høyre side av skjemaet "Salg av varer og tjenester" Dokumentreferanse Gjeldende ansvarsmatrise Om retningslinjen Utarbeidet av: Campusservice Dato: 27.6.12 Godkjent av: Seksjonssjef Erstatter: 27.04.11 Nr: AF13
Optiske strålekilder og synsundersøkelse
Mappe:
Norsk
Dette dokumentet er en underside av siden Helseundersøkelse, og omhandler målrettet helseundersøkelse ved bruk av strålekilder. Se også retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder. English version - Optical radiation sources and eye examinations Temaside om HMS | Sider merket med strålevern Innholdsfortegnelse [-] Sikkerhet Målrettede helseundersøkelser Undersøkelse ved oppstart arbeid med sterke optiske strålekilder Tilbud om helseundersøkelse ved arbeid med andre optiske strålekilder Bestille synsundersøkelse I tiden du arbeider med sterke optiske strålekilder Avslutning av arbeid med sterke optiske strålekilder Ulykker og eksponering over grenseverdier Andre forhold NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning Sikkerhet Feil bruk av sterke optiske strålekilder kan gi alvorlige skader på netthinne, linse og hornhinne og medføre varig synssvekkelse. Det er derfor svært viktig at du som arbeider med sterke optiske strålekilder unngår situasjoner der slik skade kan oppstå og at du bruker anbefalt verneutstyr. Målrettede helseundersøkelser Undersøkelse ved oppstart arbeid med sterke optiske strålekilder Ansatt/student bestiller selv time til undersøkelse hos optiker for å kartlegge øyestatus og eventuelle tidligere øyeskader eller sykdommer. Se avsnittet "Bestille synsundersøkelse". Når Bedriftshelsetjenesten (BHT) mottar rapport etter undersøkelse hos optiker, vurderes behovet for innkalling til ytterligere undersøkelse hos Bedriftshelsetjenesten. Optiker kan, ved behov, henvise direkte til øyelege. Ansatte og studenter må bruke optiker som NTNU har rammeavtale med for å sikre at prosedyren gjennomføres på samme måte for alle. Videre oppfølging; se I tiden du arbeider med sterke optiske strålekilder og Avslutning av arbeid med sterke optiske strålekilder. Tilbud om helseundersøkelse ved arbeid med andre optiske strålekilder Arbeidsgiver skal også tilby helseundersøkelse (§16-7 i Forskrift om utførelse av arbeid) hvis: Eksponering for kunstig optisk stråling overskrider grenseverdiene i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier §4-2, eller Ansatt/student har en kjent sykdom som skyldes eksponering for kunstig optisk stråling, eller Risikovurdering viser at det foreligger helserisiko Arbeidsgiver skal gi beskjed til Bedriftshelsetjenesten om ansatt/student som skal ha tilbud om denne typen helseundersøkelse. Bedriftshelsetjenesten innkaller så ansatt/student til undersøkelsen. Bestille synsundersøkelse Før undersøkelsen: Fyll ut behovsskjema. Din lokale bestiller mottar dette og innhenter godkjennelse av din leder før det returneres til deg på mail. Mailen fungere som en digital rekvisisjon. Ta vare på mailen til etter endt undersøkelse. Bestille undersøkelse: Se rammeavtale for synsundersøkelser (bruk søkeordet "databrille") eller ta kontakt med Bedriftshelsetjenesten hvis du har spørsmål om optiker og undersøkelsen.Ta med bestillingsnummeret på rekvisisjonen og NTNU ID-kort til undersøkelsen. Etter undersøkelsen: Ta bilde av kvitteringen og send det inn til bestiller i samme «mailtråd» hvor du mottok rekvisisjonen.Opplysninger om funn ved undersøkelsen hos optiker blir lagret i journal hos optiker. Bedriftshelsetjenesten får kopi av journalen. Bedriftshelsetjenesten har taushetsplikt. Hvis synet er nedsatt på ett eller begge øyne, er det spesielt viktig at enheten foretar risikovurdering med tanke på å unngå ytterligere skade. Oppstartsundersøkelse hos optiker er utgangspunkt for eventuelle senere vurderinger av skader. I tiden du arbeider med sterke optiske strålekilder Hvert femte år skal ansatt/student som arbeider med sterke optiske strålekilder til helseundersøkelse hos bedriftshelsetjenesten. Enhetene eller den enkelte ansatt/student må selv holde oversikt over dette, og ta kontakt med bedriftshelsetjenesten. Type optisk strålekilde og bruksmønster hos deg som er til helseundersøkelse blir journalført. Hvis det er behov for det, blir du henvist til synsundersøkelse. Hvert tiende år skal ansatt/student til ny undersøkelse hos optiker. Bedriftshelsetjenesten henviser til undersøkelse hos øyelege hvis det er grunn til det. Henvisningen er basert på hva vedkommende har jobbet med og risikovurdering. Avslutning av arbeid med sterke optiske strålekilder Ansatt/student får tilbud om og blir anbefalt ny synsundersøkelse. Ulykker og eksponering over grenseverdier Ved alvorlig øyeskade og behov for akutt hjelp: ring 113. Ved ulykke med eksponering som kan ha gitt skade skal personen straks til undersøkelse, senest innen 24 timer etter ulykken. I ordinær arbeidstid kan Bedriftshelsetjenesten/fastlege kontaktes for henvisning til øyelege. Utenom ordinær arbeidstid: ring 113, eller direkte til Øyeavdelingen ved St. Olavs Hospital, telefon 06800. Ved sannsynlig eller påvist kronisk skade, skal bedriftslegen henvise ansatt/student til undersøkelse hos øyelege. Andre forhold Hvis ansatt/student ikke vil til helseundersøkelse eller uteblir fra helseundersøkelsen, lager Bedriftshelsetjenesten et notat i journalen der det står at vedkommende har fått tilbud om undersøkelse, men har takket nei. Risikovurdering i hvert enkelt tilfelle avgjør om gjesteforskere, servicepersonell og eventuelle andre eksterne personer og personer med kortvarig opphold i miljøet, skal være med i ordningen med synsundersøkelse. Kostnadene ved synsundersøkelser blir belastet enheten der ansatt/student jobber. NTNU-bestemmelser Strålevern - lasereStrålevern - arbeid med strålekilderStrålevern - ansvar og oppgaverHelseundersøkelseMelde avvik Lovverk ArbeidsmiljølovenStrålevern og bruk av stråling – Strålevernloven Strålevernforskriften – Direktoratet for strålevern og atomsikkerhetForskrift om organisering, ledelse og medvirkning, med kommentarer - Arbeidstilsynet Kap 7 RisikovurderingForskrift om utførelse av arbeid, med kommentare- Arbeidstilsynet Kap. 16 Kunstig optisk strålingForskrift om tiltaks- og grenseverdier, med kommentare – Arbeidstilsynet Kap. 4 Stråling Kontakt BedriftshelsetjenestenMargunn Losnegard Karlsen, bedriftssykepleier Bjørg Aadahl, bedriftslege Godkjenning Type dokumentVedlegg til prosedyre for arbeid med lasereForvaltes avHMS-seksjonenGodkjent avHMS-sjefKlassifiseringÅpenSist oppdatert27.08.2020Neste gjennomgangAugust 2021Unntatt offentlighetNeiReferanseStrålevernforskriftenReferanse interne dokumenterHMSRV3405, Strålevern - lasere, Retningslinjer - strålevern Denne retningslinjen er underlagtHMS-politikk
Kunstig intelligens i bachelor- og masteroppgaver
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om bruk av KI-verktøy i bachelor- og masteroppgaver for studenter og sensorer. English version: Artificial intelligence in bachelor's and master's theses Temaside om å skrive og levere bacheloroppgave | Temaside om å skrive og levere masteroppgave Logg inn i Inspera Bruk av kunstig intelligens (KI-verktøy) i bachelor- og masteroppgaver Det er tillatt å bruke KI som hjelpemiddel ved utarbeidelse av bachelor- og masteroppgaver. Hvis du bruker KI-verktøy, skal du henvise til verktøyet du har brukt i oppgaven. Dette refereres til både i referanselista og i selve teksten. Les mer om hvordan du henviser på denne nettsiden (lenke) Riktig bruk av KI-verktøy vil som hovedprinsipp være å benytte KI-verktøyet som et hjelpemiddel, men hvor besvarelsen utarbeides av studentene selv og hvor kilder oppgis. Bachelor- og masteroppgaver er skriftlige og selvstendige oppgaver. Alle oppgaver blir vurdert på samme vurderingskriterier. Dette uavhengig av om man bruker KI-verktøy som hjelpemiddel eller ikke. Språkmodeller som ChatGPT er ikke kilder til fakta, og kan ikke siteres for faktaopplysninger. Bruk originale kilder. Se også informasjon om juks på eksamen (lenke) KI-deklarasjonsskjema Enkelte fakulteter har vedtatt egne retningslinjer for bruk av KI-verktøy i bachelor- og masteroppgaver. Undersøk med ditt institutt eller fakultet om dette gjelder for deg. I emner med egne retningslinjer, laster du som student opp et eget skjema (KI-deklarasjonsskjema) der du beskriver beskriver eventuell bruk av KI-verktøy i oppgaven din. Skjemaet legges ved i tillegg til oppgave/vedlegg ved innlevering i Inspera. KI-deklarasjonsskjemaet finner du i Inspera der du leverer oppgaven. Du kan også laste ned bokmål versjon skjemaet her (lenke) og nynorsk versjon av skjemaet her (lenke). Hensikten med skjemaet er å redegjøre for bruken av KI i oppgaven. Dette for å bevisstgjøre deg som student om din egen bruk, og for at sensor skal kunne vurdere bruken fra et metodeperspektiv. Metoder og arbeidsform er en vitkig del av vurderingen av oppgaven. Uavhengig av om deklarasjonsskjema brukes eller ikke i ditt emne, er det et krav at du som student må oppgi KI-verktøy som kilde dersom du har brukt dette til tekstgenerering. Informasjon til sensor Enkelte fakulteter har vedtatt at det skal lastes opp en KI-deklarasjon i tillegg til oppgave/vedlegg i bachelor- og masteroppgaver. Undersøk med ditt institutt eller fakultet om dette gjelder i emnekodene du skal sensurere. Hvis det er vedtatt bruk av KI-deklarasjonsskjema, vil du som sensor finne skjemaet i en egen filopplastningsoppgave i Inspera. I skjemaet redegjør studentene for hvordan de har brukt KI i oppgaven sin. Et deklarasjonsskjema der studenten redegjør for hvilke hjelpemidler hen har brukt, kan i seg selv ikke inngå i karakterfastsettelsen. Hensikten med skjemaet er å gjøre det enklere for deg som sensor å vurdere kildene/hjelpemidlene som er brukt i oppgaven, samt vurdere bruken av KI fra et metodeperspektiv. De fleste studentene vil levere et slikt KI-deklarasjonsskjema, men merk at NTNU ikke har hjemmel til å avvise en oppgave som mangler deklarasjonsskjema. Det vil si at alle studententer skal få sensur, uavhengig av om de leverer KI-deklarasjonsskjema eller ikke.
Hjemmeområde - dine mapper
Mappe:
Norsk
Alle brukere av NTNUs datasystemer vil kunne lagre filer på NTNUs servere. Innholdsfortegnelse [-] Fordeler med hjemmeområdet Hvordan får jeg tilgang til hjemmeområdet mitt? Fra en privat maskin Fra datasal på NTNU Standardoppsett Hva kan jeg lagre på hjemmeområdet? Lagring på hjemmeområdet Koble til manuelt Grafisk Kommandobasert med SSH Diskkvote på hjemmeområder Hvordan fungerer diskkvoten? Hvor mye lagringsplass bruker jeg? Kan jeg endre kvoten min? Sletting av hjemmeområde Grafisk grensesnitt Slette alle filer Se skjulte mapper og filer Ta kopi av hjemmeområder Kommandobasert grensesnitt Kontakt English version - Your files on the NTNU server Temaside om IT-hjelp | Sider merket med hjemmeområde Fordeler med hjemmeområdet Enkel tilgang til filer Du får tilgang til filene dine uansett hvilken maskin ved NTNU du bruker. Utenfor NTNU kan du koble til VPN for å få tak i filene dine. Sikkerhetskopi Hvis du har vært uheldig og slettet eller ødelagt filer på hjemmeområdet ditt, kan du selv gjenopprette filene dine.Du kan også du ta kontakt med Orakeltjenesten. De kan muligens finne backup av tidligere versjoner for deg. Hvordan får jeg tilgang til hjemmeområdet mitt? Hjemmeområdet ligger på en sentral server på NTNU, og filene dine blir sendt til denne serveren for lagring. Området er personlig, og er beskyttet av ditt passord slik at ingen andre har adgang til dine filer. Fra en privat maskin For å finne hjemmeområdet ditt fra en privat maskin, må du koble til manuelt. Se avsnittet Koble til manuelt nedenfor. Fra datasal på NTNU For å finne hjemmeområdet ditt fra en maskin på NTNU, åpne Start-menyen og klikk på Min datamaskin. Du får da opp et bilde lignende det nedenfor. Standardoppsett Hvilke stasjoner du får opp vil variere litt fra datasal til datasal, og hvordan maskinene er satt opp. Området er delt i to. Den venstre delen av skjermen viser hvor du er på datamaskinen, mens den høyre viser innholdet av den delen som er markert. Alt ligger under Min Datamaskin/My Computer. Lokal disk/Local disk C: Er harddisken, eller lagringsenheten til den maskinen du jobber på. I en datasal vil det ikke være lurt å lagre filer på stasjon C, fordi du må gå tilbake til akkurat denne maskinen for å hente dem/jobbe videre, og at andre vil ha tilgang til dem. Enkelte maskiner har ingen C-stasjon. DVD/CD-RW drive D: Dette er symbolet på CD/DVD spilleren. Ikonet er ofte en CD. Om det er flere CD/DVD spillere installert, vil du se flere ikoner. M/Hjemmeområde: Data i denne katalogen ligger ikke fysisk på den datamaskinen du sitter på, men på en sentral server. Hva kan jeg lagre på hjemmeområdet? Se siden Lagringsguide for en oversikt over hva du kan lagre på ulike lagringsområder og -medier. Lagring på hjemmeområdet Når du lagrer en fil eller et dokument kan du velge hvor dokumentet skal lagres ved å klikke på Fil på verktøylinjen og velge Lagre som... Du kan her navigere deg fram til hjemmeområdet ditt og lagre filen din der. Koble til manuelt Grafisk Hvis du ikke finner hjemmeområdet ditt under Min datamaskin betyr det sannsynligvis at det ikke har blitt koblet opp. Om du sitter på en NTNU-datamaskin kan dette løses ved å starte maskinen på nytt. Du kan også koble til manuelt. Fremgangsmåtene er som følger: Tilkobling i WindowsTilkobling i LinuxTilkobling i Mac OS X Kommandobasert med SSH Du kan også få tilgang til hjemmeområdet ved hjelp av SSH. Du kan for eksempel benytte en SSH-klient, eller terminalen som medfølger i Linux og Mac. Les mer om tilkobling med SSH ved NTNU. For studenter: ssh NTNU-brukernavn@login.stud.ntnu.no For ansatte: ssh NTNU-brukernavn@login.ansatt.ntnu.no Diskkvote på hjemmeområder For at alle studenter skal ha et godt tilbud for fillagring, e-post og hjemmeside, er det nødvendig at vi har en diskkvote. Denne er for tiden på 10 GB (10240 MB). For diskplass til prosjekter og lignende, kan du søke om gruppeområde på Enkel samhandling. Instituttene og fakultetene er forpliktet til å gi deg tilgang til de ressursene du har behov for under arbeid med diplomoppgave, masteroppgave, hovedoppgave eller doktoravhandling. Hvordan fungerer diskkvoten? Hvis du har lagret mer enn kvoten din på hjemmeområdet ditt vil du miste muligheten til å lagre mer data. Du får en epost hvis du har oversteget kvoten, hvor det står hvor mye som må slettes. Du må selv slette filer for å komme innenfor grensen og få mulighet til å lagre filer igjen. Hvor mye lagringsplass bruker jeg? Du kan sjekke hvor mye lagringsplass du bruker og hvor mye du har igjen ved å åpne Min datamaskin når du er koblet til hjemmeområdet. Under ikonet for hjemmeområdet, eventuelt ved å klikke på det, vil det stå informasjon om lagringsplass. Du kan også sjekke hvor mye lagringsplass du bruker ved å logge inn på en unixmaskin (for eksempel ved hjelp av SSH til login.stud.ntnu.no) og skrive: diskkvote. Du vil da få listet opp hvilken kvote du har og hvor mye du har lagret på området. Du kan også skrive: diskusage for å få opp en fin fremstilling av hvor mye data du har lagret i hvilke kataloger. Kan jeg endre kvoten min? Alle studenter har i utgangspunktet like stor diskkvote. Skulle du ha behov for større kvote kan du sende en e-post til Orakeltjenesten hvor du begrunner hvorfor og hvor lenge du trenger mer diskplass. Utvidet kvote vil bare bli tildelt for kortere perioder og kun til faglig bruk. NTNU IT leverer utvidet kvote basert på avtaler med professorer, fakulteter og institutter. Får du ikke utvidet diskkvote, kontakt instituttet, fakultetet, eller professoren din for nærmere informasjon om avtaler. Sletting av hjemmeområde Data som ligger på hjemmeområdet ditt blir automatisk slettet seks måneder etter at du mistet tilgang til NTNUs datatjenester. Hvis du ikke ønsker at filene dine skal ligge på NTNUs maskiner etter at du er ferdig som student, kan de slettes på følgende måter. Se også: Gjenopprette filer som har blitt slettet. Grafisk grensesnitt Du kan enten logge deg på en PC i en datasal på campus og gå til hjemmeområdet ditt, eller koble deg til hjemmeområdet ditt fra privat maskin. Hvordan du kobler deg til en filtjener ved NTNU beskrives godt i følgende lenker for Windows, Mac OS X og Unix/Linux. Slette alle filer Hjemmeområdet ditt ligger på sambaad.stud.ntnu.no\brukernavn, mens hjemmesiden din ligger på webedit.ntnu.no\brukernavn. Om du vil slette alt her, må du huke av for å vise skjulte filer og mapper. Vær sikker på at du ikke sletter før du har sikret deg en kopi av det du ønsker å ta vare på. Se skjulte mapper og filer i Windows, se Vis skjulte filer i Windows. for Mac OS X, se f.eks. Vis skjulte filer i Mac.i Unix/Linux - kan du normalt trykke Ctrl + h i mappen du ønsker å se skjulte mapper og filer. Samme tastetrykk fungerer for å tilbakestille dette valget. Ta kopi av hjemmeområder Orakeltjenesten kan være behjelpelig med å ta kopi av hjemmeområder. Dersom dette er ønskelig, vennligst ta med en blank DVD, USB-minnepinne eller en ekstern harddisk til Orakeltjenesten på Gløshaugen eller Dragvoll. Kommandobasert grensesnitt Logge deg inn mot login.stud.ntnu.no via SSH med f.eks. Putty.Følgende kommandoer vil føre til at samtlige filer blir slettet på hjemmeområdet: rm -Rf / For å slette webområdet ditt: rm -Rf /web/folk/brukernavn Alle dine filer på ditt hjemmeområde og eventuell hjemmeside som du har lagret vil nå bli slettet. Vi presiserer: ALT vil bli slettet! Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Studieveiledningstilbud ved Fakultet for ingeniørvitenskap
Mappe:
Norsk
For studenter ved fakultet for ingeniørvitenskap. Her finner du en oversikt over studieveiledningstilbudet ved fakultetet. English version: Student advisers at the Faculty of engineering Temaside om veiledning Oversikt over fakultetets studieveiledere Innholdsfortegnelse [-] NTNU Hjelp Andre henvendelser Bestille time for studieveiledning Se opptak av presentasjoner og fellesveiledninger holdt høsten 2020: NTNU Hjelp Eksisterende studenter ved NTNU kan nå oss via selvhjelpsportalen NTNU Hjelp (Feide-innlogging). Der svarer våre studieveiledere på dine henvendelser - og kanskje ligger allerede svaret på det du lurer på der. I NTNU Hjelp er det også mulig å avtale veiledning med en av våre studieveiledere. Andre henvendelser Generelle spørsmål for eksisterende studenter går via NTNU HjelpDersom du ikke er nåværende student kan du nå oss på: studier@iv.ntnu.noHar du en ferdig søknad (f.eks. EiT, utsettelse av master, - eller bacheloroppgave) du vil sende oss til videre behandling? Da kan du sende denne til postmottak@iv.ntnu.noHar du spørsmål om doktorgradsstudier ved IV-fakultetet? Da kan du kontakte oss via phd-studier@iv.ntnu.no Bestille time for studieveiledning Bestille time for studieveiledning\\Studieveiledning kan gjennomføres som fysisk oppmøte, på telefon eller videomøte. Se opptak av presentasjoner og fellesveiledninger holdt høsten 2020: Godkjenning av emnerHva må du tenke på når du kommer hjem fra utveksling? Hvordan søker du om å få innpass av emner? Opptak av fellesveiledningen. Presentasjonen som ble holdt (pdf). Krav til praksis og arbeidslivserfaring i sivilingeniørstudiene.Presentasjonen som ble holdt (pdf). Opptak av fellesveiledningen. Utveksling våren 2021Få kort informasjon om utveksling til våren. Kan man reise ut? Hvor kan man dra? Presentasjonen som ble holdt (pdf). Opptak av fellesveiledningen. Har du spørsmål rundt uttak av masteroppgaven?Vil du vite mer om uttak av masteroppgaven? Frister? Krav om praksis? Se presentasjonen som ble holdt i Zoom (pdf).
VPN på Linux
Mappe:
Norsk
Trenger du å få tilgang til bibliotekets artikkelbaser eller ditt private hjemmeområde på din PC med Linux? Denne artikkelen hjelper deg å nå NTNUs ressurser gjennom VPN. Innholdsfortegnelse [-] Tilgjengelighet Installasjon Kontakt English version - VPN on Linux Ser du etter noe annet? Temaside om IT-hjelp Tilgjengelighet Tilkobling til NTNU gjennom VPN er kun tilgjengelig for NTNUs studenter og ansatte. Det er ikke alle distribusjoner som støttes av Cisco. Dersom du har problem med å installere Cisco Anyconnect på Linux, kan du prøve OpenConnect. Merk: Det er en feil som gjør at versjon 9.0 av OpenConnect ikke fungerer på Linux. Versjon 9.01 fungerer. Debian-brukere må benytte versjon 12. Dersom du kjører Ubuntu må du ha versjon 23.10 eller høyrere. Installasjon sudo apt install network-manager-openconnect-gnome Bruk det integrerte GUI-verktøyet for å sette opp VPN Når du kobler til vpn.ntnu.no vil du få opp et vindu for tofaktorautentisering. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har problemer eller spørsmål.
Søk om forskningstermin
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon til deg som skal søke om forskningsopphold i utlandet/forskningstermin. Her finner du hvem som kan søke, hva søknaden skal inneholde og hva som vektlegges i vurderingen. English version - How to apply for sabbatical leave Temaside om forskningstermin Innholdsfortegnelse [-] Søknadsskjema Hvem kan søke? Hva skal søknaden inneholde? Hva vektlegges i vurderingen? Andre forhold som tillegges vekt Saksgangen Rettigheter og plikter Kontakt Søknadsskjema Søknadsfrist er 2. mai 2024, kl. 23:59, for forskningsopphold i utlandet/forskningstermin for akademisk år 2025-2026. Søknadsskjemaet er åpent for søknader fra og med 4. mars 2024: Søk om forskningstermin Hvem kan søke? Alle fast vitenskapelige ansatte i stillinger i kategorien professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor, har rett til å søke om 1 års forskningstermin etter 4 års opptjeningstid eller ½ års forskningstermin etter 2 års opptjening. Instituttet evaluerer innholdet i søknaden, for så anbefale, og rangerer søknadene i prioritert rekkefølge til fakultetet. Vedtak om forskningstermin fattes normalt av fakultetsnivået etter innstilling fra instituttleder/ personalleder. Hva skal søknaden inneholde? En plan for forskningsoppholdet i utlandet/forskningsterminen med høy faglig kvalitet. Planen må være koblet mot faglige prioriteringer og NTNUs strategiske målEn oversikt over forventede resultater av forskningsoppholdet i utlandet/forskningsterminenEn plan for finansiering, inklusive en plan for ekstern finansieringEn plan for tilfredsstillende håndtering av veilednings- og undervisningsoppgaver under forskningsterminens varighet. Denne skal utarbeides i samarbeid med instituttetDersom du har fått en invitasjon fra en utenlandsk vertsinstitusjon, kan du legge en kopi ved søknaden. Hva vektlegges i vurderingen? Instituttets faglige utviklingsbehov (forskning, nyskaping, formidling, utdanning- og praksisrelevans)Utvikling av eksterne (internasjonale) nettverk overfor universiteter og næringslivLengre faglige opphold i utlandet under avvikling av forskningsterminProsjektets kvalitet og gjennomførbarhetDen vitenskapelige ansattes kvalifikasjoner (faglig produksjon, veiledning, prosjektledelse) Andre forhold som tillegges vekt Opptjeningstid eller tid siden siste forskningsopphold i utlandet/forskningsterminSærlig innsats i undervisning, veiledning og/eller tyngre administrative oppgaverProsjekter som søker å styrke undervisningskvalitetenUnge søkere som:har både sin grunnutdanning og forskerutdanning ved NTNU eller annet norsk universitet og som ikke har hatt utenlandsopphold av lengre varighet under sin utdanninghar behov for karriereutvikling og nettverksbyggingKvinnelige førsteamanuenser på mannsdominerte områder Saksgangen Søknadsfrist for forskningstermin er 2. mai.Fakultetet skal fatte vedtak innen 20. juni.HR- og HMS- avdelingen v/NIRS sender ut tildelingsbrev på vegne av fakultetet til de som har fått innvilget forskningstermin i utlandet innen 1. juli.Fakultetet sender ut brev til de som har fått avslag på søknaden og informerer de som skal ha forskningstermin uten utenlandsopphold.Ved avslag kan søkeren be om en ny vurdering. Vurderingen skal gjøres på fakultetsnivå.Du kan søke til fakultetet om endringer av tidspunkt, sted osv.Alle er invitert på utreiseseminar i slutten av januar.Alle som skal på utenlandsopphold skal få innkalling til individuell veiledning for praktisk gjennomgang. Tidspunkt for gjennomføring av samtaler er mars/april.Utstasjoneringsavtale skal inngås med alle ansatte som har fått innvilget forskningstermin i utlandetSøke om reiseforskudd i god tid før utreise. Obs! Søknaden skal fra 1. januar 2023 sendes via Selvbetjeningsportalen. Gjennomføring av utenlandsoppholdInnen 1 måned etter gjennomført utenlandsopphold skal oppgjørsskjema leveres. Det skal leveres direkte til økonomiavdelingen.Faglig rapport skal leveres innen 2 måneder etter endt forskningstermin. Rettigheter og plikter Vitenskapelige ansatte har permisjon med full lønn under forskningsterminen og er fritatt for undervisningsoppgaver, tilstedeværelsesplikt og kliniske og administrative oppgaver.Den ansatte skal i samarbeid med instituttet sørge for at veiledning av doktorgradskandidater er ivaretatt under forskningsterminen.Den ansatte kan ikke pålegges eller påta seg andre oppgaver enn de som inngår i prosjektplanen for forskningstermin med mindre det er godkjent av leder.Forskningstermin tilbringes normalt ved ekstern institusjon. Fleksible løsninger, inklusive pendling, kan avtales dersom det er faglige eller familiære grunner til det. Kontakt Anette Moen, Internasjonal HR-rådgiver, NIRSKjell Bodvar Sætre, Internasjonal HR-rådgiver, NIRSLinda Bjørk Sigurdardottir, Internasjonal HR-rådgiver, NIRS
Praksis og arbeidslivserfaring under studiet
Mappe:
Norsk
Flere av studiene ved NTNU forutsetter at du opparbeider deg praksis i studietida. Innholdsfortegnelse [-] Arkitekturstudiene Attest Teknologistudiene Attest Realfagstudiene Lærerutdanningene, profesjonsstudiet i psykologi og helseutdanningene Praksis i utlandet Se også Arkitekturstudiene Les mer om "Spesielle krav og betingelser" i studieplanen vedrørende krav om arbeidslivserfaring med arkitekturstudiene. Fritak for arbeidslivserfaring - MAAR og MAAR2 Fakultet for arkitektur og design har vedtatt pr. juni 2021 følgende fritak for arbeidslivserfaring i de 2-årige- og 5-årige masterprogrammene i arkitektur.Det er åpning for en ny vurdering neste vår i lys av situasjonen det kommende året. Kull 2020 MAAR: Kullet innvilges ikke fritak pr. vårsemesteret 2021. Situasjonen for kullet kan vurderes på nytt på et senere tidspunkt Kull 2019 MAAR: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Det innvilges ikke ytterligere fire ukers fritak våren 2021 Kull 2018 MAAR: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Det innvilges ytterligere fire ukers fritak for kullet Kull 2017 MAAR: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Det innvilges ytterligere fire ukers fritak for kullet Kull 2016 MAAR: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Kullet fullfører studieløpet etter normert tid våren 2021. Kull 2020 MAAR2: Kullet innvilges fritak fra kravet om arbeidslivserfaring Kull 2019 MAAR2: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Kullet fullfører studieløpet etter normert tid våren 2021. Studenter ved MAAR tilhørende kull 2016 og tidligere og studenter ved MAAR2 tilhørende kull 2019 og tidligere, må vurderes individuelt med tanke på fritak fra kravet om arbeidslivserfaring. Attest Attest for arkitektstudenter. Fylles ut og sendes digitalt til postmottak@ad.ntnu.no Attest for arbeid - bokmål (pdf)Attest for arbeid - nynorsk (pdf) Teknologistudiene Forskrift om arbeidslivserfaring for sivilingeniørutdanningen ved NTNU er en forskrift som regulerer kravene til arbeidslivserfaring for studenter som tar sivilingeniørutdanning ved NTNU. Ifølge denne forskriften må studenter som tar 5-årig mastergrad ha 12 uker arbeidslivserfaring, hvor minst 6 uker må være relevant. Studenter som tar 2-årig mastergrad må ha 6 uker arbeidslivserfaring, hvor minst 3 uker må være relevant. Du finner utfyllende informasjon bl.a. om krav til arbeidslivserfaringens innhold, godkjenning av arbeidslivserfaring og bekreftelse på arbeidsforholdet i Forskrift om arbeidslivserfaring for sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Attest Attest for siv.ing.-studenter. Fylles ut og leveres fakultetet ditt. Praksisattest for siv.ing.-studenter - bokmål(pdf)Praksisattest for siv.ing.-studenter - nynorsk (pdf)Attest for arkitektstudenter. Fylles ut og sendes digitalt til postmottak@ad.ntnu.noAttest for studenter ved Fakultet for ingeniørvitenskap fylles ut og sendes digitalt til postmottak@iv.ntnu.noAttest for studenter ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk fylles ut og sendes til studieveileder på fakultetet.Attest for arbeid - bokmål (.pdf)Attest for arbeid - nynorsk (.pdf) Realfagstudiene NV-fakultetet kan via Samarbeidsforum hjelpe realfagstudenter med praksisplass. Lærerutdanningene, profesjonsstudiet i psykologi og helseutdanningene I disse studiene er praksisen lagt inn som en del av studiene. I praksisen skal du kunne prøve ut teori fra studiet under direkte veiledning som sikrer kvaliteten av utøvelsen. Det er viktig at du så tidlig som mulig kommer i kontakt med dem du skal jobbe med, at du fra første stund lærer deg å samarbeide med mennesker. Ikke minst blir det lettere å takle overgangen fra studier til arbeidslivet når du vet hvordan arbeidslivet fungerer. Lærerutdanningene: Praksis i lektorutdanning Praksis i yrkesfaglærerutdanningenPraksis i grunnskolelærerutdanningenePraksis i utlandet i grunnskolelærerutdanningeneHelse- og medisinutdanning: Praksis i helseutdanningeneMedisinstudiet - utplassering ved lokalsykehus Praksis i utlandet Alt om praksisutveksling i utlandet Som student ved NTNU har du mange muligheter til å ta praksisen i utlandet. Slik kan du forbedre språkkunnskapene og få mange flotte opplevelser. For praksisopphold i EU kan du søke om Erasmus praksisstipend fra Enhet for internasjonale relasjoner. Finn jobber i utlandet: IAESTE gir deg muligheten til å jobbe fra 1 til 18 måneder nesten hvor som helst i verden. Jobbene legges ut i slutten av januar, søknadsfrist er som regel i midten av februar. Se også På Bridge NTNU finner du prosjektoppgaver og relevante sommerjobber hos bedrifter og offentlig virksomheter i hele Norge.NTNU Karriere hjelper deg blant annet med utforming av CV og søkerbrev. I tillegg tilbyr de veiledning og rådgivning om karrierevalg.
Ansettelsesutvalget for vitenskapelige stillinger - ØK
Mappe:
Norsk
Ansettelsesutvalget for undervisnings- og forskerstillinger ved Fakultet for økonomi. Alt om råd og utvalg Innholdsfortegnelse [-] Sammensetning Mandat Kontakt Sammensetning GruppeRepresentanterUtvalgets lederMonica Rolfsen, dekanFast vitenskapelig ansatteAsgeir TomasgardHilde FjellværRikke Bramming Jørgensen (vara)Øystein Widding (vara)Midlertidig vitenskapelig ansatte Fanny HermundsdottirFredrik Bakkemo Kostøl (vara)StudentJasmeen BarmenN.N.(vara)Likestillingsombudkommer Mandat Ansettelsesutvalget vedtar stillingsbeskrivelser og tilsettinger for professorater, universitetslektor- og førsteamanuensisstillinger. Kontakt Sekretær for ansettelsesutvalget: Svein Olav Antonsen
Koble til nettverksområde med Linux
Mappe:
Norsk
Studenter og ansatte kan koble til NTNUs nettverksområder fra egen maskin. Innholdsfortegnelse [-] Koble til VPN off-campus Oversikt over NTNUs nettverksstasjoner Grafisk tilkobling Alternativ 1: Skrivebordene til Gnome eller Ubuntu Alternativ 2: Mate-desktop Alternativ 3: SFTP fra filbehandleren Tekstbaserte tilkoblinger, manuelt og automatisk Manuell tilkobling med sshfs Bruk av sshfs Manuell tilkobling med mount/cifs Installering av cifs-utils Bruk av mount Permanente monteringspunkt og innslag i fstab fstab og mount Lagre passord og brukernavn Redigering av /etc/fstab Litt mer om fstab og mount.cifs fstab og sshfs Kontakt English version - Connect to your home directory via Linux Ser du etter noe annet?Temaside om IT-hjelp | Sider merket med nettverksområde Koble til VPN off-campus Av sikkerhetdgrunner må du være koblet til NTNUs nett for å få tilgang til nettverksområdene. Hvis du ikke befinner deg på universitetsområdet, må du koble til NTNUs nett via VPN. Ved bruk av sshfs eller sftp (se under), vil du vanligvis ikke måtte bruke VPN. Det umiddelbart enkle er å bruke tilkobling med grafisk grensesnitt (se nedenfor). Men mer praktisk i det lange løp er å sette opp automatisk tilkobling (se Permanente monteringspunkt, nedenfor). Oversikt over NTNUs nettverksstasjoner Dette er adresser vi benytter når vi skal koble oss til. Privat - for studenter: smb://sambaad.stud.ntnu.no/brukernavn Privat - for ansatte: smb://home.ansatt.ntnu.no/brukernavn For studentgrupper: smb://webedit.ntnu.no/groups/gruppenavn For grupper sitt nettsted: Gir alle leserettigheter til de filer du lagrer her smb://webedit.ntnu.no/groupswww/gruppenavn For fellesadministrasjonen: Begrenset tilgang for ansatte i fellesadministrasjonen smb://felles.ansatt.ntnu.no/adm For IVT: Begrenset tilgang for ansatte på IVT smb://felles.ansatt.ntnu.no/ivt For nettsiden din: Gir alle leserettigheter til de filer du lagrer her smb://webedit.ntnu.no/brukernavn For NTNU sine nettsider: Begrenset tilgang for de fleste ansatte smb://webedit.ntnu.no/www Felles nettverksområde for ansatte: (tas i bruk 1.1.2017) smb://felles.ansatt.ntnu.no/ntnu Gammelt felles nettverksområde for tidligere HiST: smb://felles.ansatt.ntnu.no/hist Grafisk tilkobling For at disse metodene skal fungere må du være på det trådløse nettverket (eduroam) eller tilkoblet med VPN. Alternativ 1: Skrivebordene til Gnome eller Ubuntu Det er helt minimale visuelle forskjeller mellom Gnome- og Ubuntu-skrivebordene. Eksemplet er med Ubuntu. Steg 1: Åpne filbehandleren. Den ser enten ut som en arkivskuff eller en fil-folder, nest øverst til venstre. Nederst i venstre sidefelt i filbehandleren finner du "Connect to Server". Vi får da opp en dialogboks hvor vi skriver inn nettverksenheten vi skal koble til (se liste over mulige adresser ovenfor). Trykk på Connect. Steg 2: Du får nå opp en passorddialog. Velg "Registered User". Skriv inn brukernavn og passord for NTNU-kontoen din. Domene skal være "win.ntnu.no". Dersom du ikke kommer videre fra dette vinduet, kan å huke av for "Remember forever" løse problemet. Trykk Connect, og mapper og filer på nettverksdisken vises i hovedområdet av filbehandleren: Steg 3: Sett bokmerke Ved å peke på menylinjen øverst på skrivebordet, vil menyen "Bookmarks" blir tilgjengelig. Trykk på "Bookmark this location", og nettverksdisken får et bokmerke i venstre sidefelt i filbehandleren. Bokmerket blir bevart mellom sesjonene. Så neste gang du logger deg på PCen din, kan du trykke på dette bokmerket for å montere nettverksdisken. Du vil da få opp en passorddialog for tilkobling. Alternativ 2: Mate-desktop Den utformingen Ubuntu- og Gnome-skrivebordene har i dag, ble etablert med tunnelsyn på nettbrett og lignende enheter. Siden disse utformingene ble oppfattet som uhensiktsmessige av folk som jobber på PC med mus og tastatur, har det oppstått alternativer som verdikonservativt og i kraft av fornuft og rimelighet, har holdt fast ved den klassiske utformingen. Ett av disse alternativene er Mate. Ved å trykke på hovedmenyen der den alltid har vært og alltid skal være, nemlig nederst til venstre, kan man velge "Steder->Koble til tjener". Ved å trykke på "Koble til tjener" her, får man opp dette dialogvinduet: Her velger du Windows-ressurs som "Type". Det gjør at du ikke skal skrive protokollprefikset "smb://" foran tjenernavnet. "Share" er navnet på det delte nettverksressursen, dvs. siste ledd i de adressene som er angitt øverst i dette dokumentet. "Folder" er hvilken mappe i den delte nettverksressursen du vil koble til. Ved å la "/" stå som "Folder", kobler du deg til roten av det delte nettverksområdet. Du kan koble deg til en mappe i det delte nettverksområdet ved å skrive inn banen fra områdets rot her, f.eks. vil "/Documents" koble deg opp mot mappen "Documents". Trykk "Koble til", og filbehandleren åpner nettverksområdet: Det blir laget et ikon på skrivebordet: Diskområdet blir tilgjengelig inne i programmer du bruker, her i LibreOffice: Hvis du har krysset av for "Add bookmark" i dialogvinduet (over), og fylt ut rubrikken for "Bookmark Name", blir filområdet lagt til under "Bookmarks" i filmanageren. Her har jeg kreativt nok gitt diskområdet navnet "home": Bokmerket bevares mellom sesjonene, så neste gang du logger deg inn kan du trykke på bokmerket. Da får du opp en passorddialog, slik at du kan koble deg til diskrområdet på nytt. Alternativ 3: SFTP fra filbehandleren Mange foretrekker å bruke sftp for å koble seg til nettverksområder på NTNU, da det ikke krever bruk av VPN. For hjemmeområdet ditt finner ikke systemet adressen automatisk. For å finne den, logger du deg på serveren i kommandolinje-modus: Åpne gnome-terminal eller et annet kommandolinjeprogram, og skriv på kommandolinjen: ssh <ditt_brukernavn>@login.stud.ntnu.no ssh <ditt_brukernavn>@login.ansatt.ntnu.nofor hhv. student eller ansatt. Når du så er logget inn, skriver du pwd på kommandolinjen, og får oppgitt filbanen, som i dette tilfellet er /home/ahomec/o/olavgun. Deretter logger du ut ved å skrive "exit". Nå kan du åpne filbehandleren, og skrive inn i adressefeltet: sftp://login.ansatt.ntnu.no/<din_filbane> Etter at du har trykket "enter", får du opp en passorddialog. For nettverksområdet til din nettside benytter du sftp://login.stud.ntnu.no/web/folk/brukernavn hvor brukernavnerditt brukernavn på NTNU.For gruppers nettverksområder benytter du sftp:login.stud.ntnu.no/home/groups/gruppenavnhvor gruppenavn er navnet på gruppen. Tekstbaserte tilkoblinger, manuelt og automatisk Siden de manuelle tilkoblingene må gjøres hver eneste gang du ønsker å koble deg til, anbefales det at du går rett til permanente monteringspunkt og innslag i fstab, nedenfor. Manuell tilkobling med sshfs sshfs forutsetter ikke at du bruker VPN.Installer støtte for sshfs. Fra kommandolinjen gjør du det ved å skrive: sudo apt install sshfs Bruk av sshfs Først trenger man en mappe å montere opp nettverksområdet på. La oss si du vil ha hjemmeområdet ditt på /home/brukernavn/diskM, gruppeområde på /home/brukernavn/gruppenavn og webområdet på /home/brukernavn/folk. Opprett mappene ved å kjøre mkdir ~/diskM mkdir ~/folk mkdir ~/gruppenavnSå ønsker vi å koble opp områdene, dette gjør vi ved følgende tre kommandoer (en for hvert område - merk at brukernavn er ditt brukernavn på NTNU): sshfs brukernavn@login.stud.ntnu.no: ~/diskM sshfs brukernavn@login.stud.ntnu.no:/web/folk/brukernavn ~/folk sshfs brukernavn@login.stud.ntnu.no:/home/groups/gruppenavn ~/gruppenavnAnsatte bruker selvfølgelig login.ansatt.ntnu.no istedenfor login.stud.ntnu.no. Gruppenavn må være navnet for en gruppe du er medlem av på stud. Du vil bli spurt om passord for hver av monteringene Manuell tilkobling med mount/cifs For at denne metoden skal fungere, kreves det at du benytter deg enten av det trådløse nettverket Eduroam, eller er tilkoblet med VPN. Metoden benytter seg av "Common Internet File System", cifs. Installering av cifs-utils Du kan installere de nødvendige redskapene fra kommandolinjen med: sudo apt install cifs-utils cifs-utils avhenger av et stort antall andre pakker, som vil bli lastet ned samtidig. Bruk av mount Du må lage mapper å montere det eksterne filsystemet til. La oss si du vil ha hjemmeområdet ditt på /home/brukernavn/diskM, gruppeområde på /home/brukernavn/gruppenavn, webområdet på /home/brukernavn/folk. Opprett mappene ved å kjøre mkdir ~/diskM mkdir ~/folk mkdir ~/gruppenavn I eksemplene er "brukernavnS" er brukernavnet på win.ntnu.no, "brukernavnL" er ditt lokale brukernavn på din PC: For å koble til ditt private nettverksområde skriver du: (/home/brukernavn/diskM må eksistere)sudo mount //home.ansatt.ntnu.no/brukernavnS /home/brukernavnL/diskM -t cifs -o username=brukernavnS,workgroup=win.ntnu.no sudo mount //sambaad.stud.ntnu.no/brukernavnS /home/brukernavnL/diskM -t cifs -o username=brukernavnS,workgroup=win.ntnu.no For å koble til nettverksområdet for din nettside skriver du: (/home/brukernavn/folk må eksistere)sudo mount //webedit.ntnu.no/brukernavnS /home/brukernavnL/folk -t cifs -o username=brukernavnS,workgroup=win.ntnu.no For å koble til nettverksområdet for gruppe skriver du: (/home/brukernavn/gruppenavn må eksistere)sudo mount //webedit.ntnu.no/groups/gruppenavn -t cifs -o username=brukernavnS,workgroup=win.ntnu.no /home/brukernavnL/gruppenavn For å avmontere et område, for eksempel /home/brukernavnL/stud skriver du:sudo umount /home/brukernavnL/stud Permanente monteringspunkt og innslag i fstab Både tilkobling ved hjelp av mount og ved hjelp av sshfs kan lagres på maskina, slik at du slipper å skrive kommandoene hver gang. Hvis du er direkte koblet til NTNUs nett med kabel, vil montering ved hjelp av mount skje automatisk ved oppstart av maskina. Hvis du ikke er på kablet NTNU-nett når du starter maskina, kan du lett aktivere tilboblingen fra kommandolinjen etter at du har kommet deg på VPN. Jeg har ikke fått montering ved hjelp av sshfs til å skje automatisk, men gitt at den er lagret, kan oppkoblingen startes ved hjelp av en enkel kommando på kommandolinjen etter at maskina er startet. fstab og mount Installer pakken cifs-utils, f.eks. fra kommandolinjen med "sudo apt install cifs-utils", eller fra din favorittpakkeinstallator (f.eks. Synaptic). Lagre passord og brukernavn Først må du lage ei fil som inneholder brukernavn, passord og workgroup for brukeren din. Lagre disse hemmelighetene i /root/ siden de da blir vanskelig tilgjengelige for uvedkommende, og det kun er rootbrukeren som trenger å ha tilgang til å lese denne fila. Bruk din favoritteditor eller en enkel editor som gedit til å opprette fila /root/.ntnupasswd. Du må starte editoren fra kommandolinjen med sudo for at du skal klare å lagre fila under /root. Informasjonen du vil ha i denne fila skal se ut som følger (bytt ut med ditt brukernavn og passord på NTNUs systemer): username=brukernavn password=passord workgroup=win.ntnu.noFor sikkerhets skyld vil vi at kun root-brukeren skal kunne lese fila. Vi gir eksklusiv tilgang med følgende to kommandoer: sudo chown root:root /root/.ntnupasswd sudo chmod 600 /root/.ntnupasswd Redigering av /etc/fstab Så må vi skrive inn innslag i /etc/fstab. Eksempelet under vil være for både private og delte nettverksområder og for din nettside. Rediger /etc/fstab med din favoritteditor (f.eks. emacs, eller -- gud forby! -- vim) eller en enkel editor som gedit. Editoren må startes med sudo for at du skal få tilgang til fila. Legg til følgende linjer på slutten av filen: #nettverksressurs: monteringspunkt: filsystem: options: //sambaad.stud.ntnu.no/<brukernavn> /mnt/stud cifs defaults,credentials=/root/.ntnupasswd,uid=1000,gid=1000 0 0 //webedit.ntnu.no/<brukernavn> /mnt/folk cifs defaults,credentials=/root/.ntnupasswd,uid=1000,gid=1000 0 0 //webedit.ntnu.no/groups/<mygroup> /mnt/groups cifs defaults,credentials=/root/.ntnupasswd,uid=1000,gid=1000 0 0Merk at du må skifte ut <brukernavn> i linje 1 med ditt brukernavn og <mygroup> med gruppenavn i linje 4, samt at mappene /mnt/stud|folk|groups må eksistere. ("user", under options, betyr at du ikke trenger å bruke sudo for å montere diskområdet.) I tillegg må uid og gid være riktig for din lokale bruker. For første brukeren på en Ubuntuinstallasjon vil eksempelet over gjelde, men hvis ikke kan du få vite hvilken uid og gid du har ved å kjøre kommandoen id. Når du har lagt til dette kan du montere alle områdene ved å kjøre kommandoen: sudo mount -a Om du ikke vil at maskinen din skal prøve å montere nettverksområdene på oppstart kan du legge til "noauto" under options på linjene over. "noauto" er inkompatibelt med "defaults" (som omfatter "rw"), så den må du bytte ut med "rw" for å få lese- og skrivetilgang på filsystemet. For ditt private område vil dette da bli: //sambaad.stud.ntnu.no/brukernavn /mnt/stud cifs noauto,rw,credentials=/root/.ntnupasswd,uid=1000,gid=1000 0 0Om du nå skal montere ditt private nettverksområde må du kjøre følgende kommando: sudo mount /mnt/studDu kan avmontere nettverksområdet ved kommandoen: sudo umount /mnt/stud Litt mer om fstab og mount.cifs Hvis du ønsker å slippe "sudo" på mount og umount-kommandoene, kan du bytte legge til "user," foran "defaults" i fstab. Fila "/root/.ntnupasswd" må ligge et sted hvor din vanlige bruker har rettigheter, f.eks. ved at din vanlige bruker er filas eier og at den ligger under /home/<brukernavn> istedenfor root. Sett ditt eget lokale brukernavn som filas eier: chown brukernavn:brukernavn /home/brukernavn/.ntnupasswdSørg for at fila ikke er tilgjengelig for andre brukere enn deg selv: chmod 600 /home/brukernavn/.ntnupasswd fstab og sshfs Du må ha installert pakkene fuse og sshfs, se lenger opp i dokumentet. Tilkobling med sshfs kan også legges inn i /etc/fstab, f.eks. slik: sshfs#olavgun@login.ansatt.ntnu.no: /mnt/diskM fuse user,defaults,idmap=user 0 0Slik innslaget nå ser ut, vil det ikke skje noen automatisk tilkobling ved oppstart av maskina. Det skyldes blant annet at vi ikke har lagt inn noen form for autentisering (slik vi gjorde med fila .ntnupasswd for cifs). Men nettverksdisken kan nå monteres og avmonteres med mount /mnt/diskM og umount /mnt/diskM, nøyaktig som ved cifs-innslag i fstab. "idmap=user" sørger for at din brukeridentitet på den lokale maskina og på serveren blir oversatt til hverandre i prosessen, slik at det på den lokale maskina ser ut som om det er den lokale brukeren som eier filene, mens det på serveren er din NTNU-bruker som eier filene. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Blackboard Ally - for studenter
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Alternative formater tilgjennelig i Ally Hvordan laste ned alternative format? Vil du vite mer? Kontakt English version: Blackboard Ally - for students Blackboard Ally er et verktøy som både kontrollerer og bidrar til universell utforming av læringsmateriell. Blackboard Ally bidrar til å bedre tilgjengeligheten på læringsmateriell, og gir studenten verktøy for å selv ta kontroll over innholdet i emner. Studenter kan bruke Blackboard Ally til å laste ned emneinnhold i filtyper som passer deres behov. Alternative formater tilgjennelig i Ally Studenter kan laste ned alle enkeltfiler fra undervisere. Disse kan lastes ned i ulike format, etter studentens behov. For eksempel kan presentasjoner lastes ned som lydfiler som leser inn all tekst fra den opprinnelige filen. Du kan laste ned alternative format av disse filtypene: PDF Microsoft Word Microsoft PowerPoint OpenOffice HTML For tiden er det kun undervisningsinnhold som kan lastes ned i alternative format, altså er ikke denne løsningen tilgjengelig for studentinnhold som for eksempel innsendte oppgaver. Hvordan laste ned alternative format? For å laste ned filer fra Blackboard i alternative format, trykker man på Ally-logoen, som ligner bokstaven A, plassert bak navnet på den aktuelle filen. Da dukker det opp et vindu med alternative filformat. Velg ditt ønskete format, og trykk «Last ned». Alternative format du kan laste ned er: PDF – Skannet, søkbar og med redusert filstørrelse Tagget PDF – Tilpasset bruk av assisterende teknologi Lydfil – MP3 HTML – Tilpasset visning i nettleser Elektronisk punktskrift – Tilpasset elektronisk leseliste og punktskrivere ePub – Tilpasset visning som e-bok på for eksempel nettbrett Beeline – Tilpasset rask skjermlesing Vil du vite mer? Blackboard studentsider - https://help.blackboard.com/nb-no/Ally/Ally_for_LMS/StudentNTNU Tilrettelegging - https://i.ntnu.no/tilretteleggingUniversell utforming av digitale læringsressurser - https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Universell+utforming+av+digitale+l%C3%A6ringsressurser Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte (SLS) for hjelp med Blackboard. Ta kontakt via NTNU Hjelp.
LUR-matematikk-og-kjemi
Mappe:
Norsk
Alle som går LUR retning Matematikk og Kjemi skal ha minst 60 studiepoeng i både matematikk og kjemi 60-gruppen i matematikk 60-gruppen i informatikk bestå av følgende emner: MA1101 Grunnkurs i analyse I (H) MA1102 Grunnkurs i analyse II (V) MA1103 Flerdimensjonal analyse (V) MA1201 Lineæralgebra og geometri (H) MA1301 Tallteori (H) MA2401 Geometri (V) TMA4240/TMA4245 Statistikk (H/V) MA2106 Kompleks funksjonsteori og differensialligninger (H) Gjennom 60-gruppen skal du tilegne deg bred og solid bakgrunn i matematikk. En matematikklærer må kunne se fagets elementer i sammenheng og som helhet både i og utenfor skolen. Matematikklæreren må ha faglig trygghet for å kunne variere undervisningen, angripe matematiske problemer fra forskjellige vinkler og ta utgangspunkt i elevens forslag til hvordan problemer kan løses. 60-gruppen skal lære deg dette. Den skal også gi grunnlaget for videre fordypning i matematikk og bruk av matematikk i IT. For tilstrekkelig faglig bredde skal 60-gruppen minst dekke disse temaene: algebra og lineæralgebra geometri analyse av funksjoner i en og flere variabler kombinatorikk, sannsynlighet og statistikk differensialligninger tallteori modellering Studentene skal gjennom 60-gruppen få kompetanse med teoretiske, kvalitative og kvantitative tilnærminger til temaene over, ha et innblikk i historiske og moderne sider ved temaene, og forståelse for det logiske grunnlaget for generaliseringer. 60-gruppen i kjemi 60-gruppen i informatikk består av følgende emner: KJ1002 Generell kjemi (H – 15 sp) KJ1021 Organisk kjemi grunnkurs u/lab (V – 7,5 sp) KJ1041 Fysikalsk kjemi: Molekylær struktur (H – 7,5 sp) KJ2050 Analytisk kjemi, grunnkurs (H – 7,5 sp) TBT4102 Biokjemi I (H – 7,5 sp) TMT4130 Uorganisk kjemi (V – 7,5 sp) TKJ4162 Fysikalsk kjemi: Kjemisk termodynamikk (V – 7,5 sp) Gjennom 60-gruppen i kjemi skal studentene tilegne seg en bred og solid bakgrunn i kjemi som både dekker sentrale behov i skolen og gir et godt grunnlag for en fordypning i kjemi. Alle som går LUR skal i tillegg ta emnene IT1001 - Informasjonsteknologi grunnkurs og EXPH0300 - Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi. De første 3 semestrene ser slik ut på LUR med matematikk og kjemi: Studieplan matematikk og kjemi År Semester Emner 1H 1 IT1001 ITGK MA1101 Analyse 1 KJ1002 Generell Kjemi HMS0001 HMS kurs 1V 2 PPU1000 Ped1 MA1102 Analyse 2 MA1103 Flerdim KJ1021 Organisk PPU4611 Praksis 1 2H 3 PPU4602 Ped2 MA1201 LinAlg KJ2050 Analytisk TBT4102 Biokjemi PPU4612 Praksis 2 Før 4. semester velger du matematikk eller kjemi som hovedprofil (hvilket fag du vil fordype deg i). Hovedprofil MatematikkHovedprofil Kjemi
Pensum på lyd
Mappe:
Norsk
Å ha pensum tilgjengelig i lydformat eller på e-bok kan være til stor hjelp for deg med lese – og skrivevansker, synshemming eller konsentrasjonsvansker som går ut over lesingen. Det finnes flere muligheter for å anskaffe deg pensum på lyd. Lydbøker fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Be om lånerett eller produksjonsrett hos Norsk lyd – og blindeskriftsbibliotek (NLB). Du trenger ikke å ha dokumentasjon tilgjengelig for å be om dette, men NLB foretar stikkprøver hvor de ber om dokumentasjon. Du vil kunne få tak i pensum som e-bok, lydbok som kan bli opplest via PC eller Lydhørappen på mobil. Få opplest kompendier og pensum som ligger i Blackboard Du kan få ut alternative format av Kompendier og artikler som er lagt ut i Blackboard av faglærer. De format du kan velge gjennom Blackboard Ally er mp3, ePub, Braille m.m. Opplesning av nettsider via nettleseren Edge Når du bruker Edge kan alle nettsider leses opp via funksjonen «les høyt». Denne finner du ved å trykke på de tre prikkene til høyre for adressefeltet. Få opplest Word dokumenter Bruk «Engasjerende leser» i Word på dokumenter. Du har tilgang til dette via Word i Office 365. Du finner opplesningsmuligheten under fanen «Se gjennom» og velg deretter fanen «Les høyt». Få opplest PDF dokumenter i Word Ønsker du å få opplest en PDF vil denne konverteres når du åpner den i Word og den vil da være tilgjengelig for opplesning. Du finner opplesningsmuligheten under fanen «Se gjennom» og velg deretter fanen «Les høyt». Hvis du har en PDF f.eks. en artikkel som du ønsker å få lest opp og som ikke er lagret på din PC, så må dette gjøres først du åpner den i Word. Microsoft Office Lens app Du kan også bruke Microsoft Office lens for å lage lydfil av artikler o.l. Dette er en gratis app å bruke.
Innsida nyheter
Mappe:
Norsk
Om Innsida nyheter som ligger på startsiden når du logger på Innsida. English version - Innsida news Temaside om IT-hjelp | Sider merket med Innsida Innholdsfortegnelse [-] Startsiden Ekstra viktige meldinger Les melding Kalendervisning av meldinger med kalenderdata Alle funksjoner Spørsmål og svar Hvordan kan jeg sende en melding til alle studenter ved NTNU? Hvor finner jeg ledige stillinger? Hvor finner jeg konferanser og seminarer? Kontakt Startsiden Alle nyheter/meldinger er samlet på startsiden din når du logger på Innsida. Her kan du lese beskjeder fra dine enheter, felles nyheter fra NTNU, og andre valgfrie kanaler du velger å følge. Bruk menyen til høyre for å navigere i og filtrere meldinger. Toppsaker Viser et utvalg av felles NTNU-saker redaksjonen mener er viktige.Klikk taggen anbefalt for å se prioriterte meldinger og varsler fra dine lokale kanaler.Det siste fra universitetsavisa er alltid tilgjengelig øverst, og lett synlig. Startside. Alle meldinger. Vis kun meldinger fra denne kategorien. Alle kanaler i denne kategorien blir da tilgjengelige under kategorienVis kun meldinger med denne taggenKlikk på stjernen for å legge meldingen i favoritter/les senere. Klikk på nyhetens tittel for å lese meldingen. Klikk på tittelen igjen for å lukke den.Skriv ny meldingDato publisert - nyeste melding først. Ekstra viktige meldinger Viktige varlinger og meldinger er merket med oransje tekst. Fargen forsvinner når du har lest meldingen. Les melding Fra nyhetsstrømmen klikker du på overskriften/tittelen for å lese meldingen. Lukk meldingen med å klikke på tittelen på nytt. Tittel på nyheten.Publiseringsdato og kanalen Forfatter.Stjernemerk meldingen som favoritt/les senere. Da får du varsler hvis noen kommenterer Vis og skriv kommentarer Tommel opp for ting du liker eller synes er nyttig. Del en kopi til en annen kanal.Kopier ut lenken til meldingen eller del på e-post. Klikk taggen for å se alle meldinger som er merket med samme tag. Kalendervisning av meldinger med kalenderdata Ved å klikke på kalenderknappen vises alle meldinger som er påført kalenderdata i meldingen. Kalender viser når hendelsen skjer og ikke etter når nyheten ble publisert. Du ser kun hendelser i kanaler du følger. Alle funksjoner I nyhetsmenyen til venstre finner du: Toppsaker - et utvalg av felles NTNU-saker redaksjonen mener er viktige Kalender - viser meldinger påført kalenderdata på en kalender, basert på de kanalene du følger. Mine innlegg - oversikt over meldinger du har skrevet. Favoritter - viser meldinger du har stjernemerket. Skjulte innlegg - viser meldingene du har markert med søppelbøtte Admin - administrer roller og kanaler (kun for administratorer) Alle meldinger - viser alle meldinger fra alle kanaler du følger Enheter - kanalene for de enhetene du tilhører - f. eks. fakultet og institutt Steder - kanalene for de geografiske plassene du følger - oftest et bygg og en by Feeds - eksterne kilder som f.eks. Universitetsavisa Andre kanaler - valgfrie kanaler du kan følge på Innsida Tags - ved å klikke på en tagg får du alle meldinger i alle kanaler du følger som er merket med den taggen. Klikk på TAGS knappen for å legge til nye tagger du vil følge Kanaler - se oversikt over kanaler du følger og abonnere på nye kanaler. Her kan du søk etter kanaler og RSS feeds på Innsida eller legg til egne RSS feeds. Feed for Gemininyheter ligger allerede på Innsida. Under Dine kanaler, klikk medlem/forlat for å melde deg ut igjen. Tegnestift - fest venstremenyen slik at den ikke lukkes hvis du forminsker vindu. Pil til venstre - skjul venstremeny.I midtspalte finner du: Stjerne - klikk på stjernen til venstre for meldingen du ønsker å favorittmarkere. Den legger seg da under "Favoritter" i venstremenyen og du får varsel hvis noen kommenterer meldingen. Søppelbøtte - skjul/rydd bort et innlegg. Du finner det igjen under "Skjulte innlegg" (venstremeny) Blyant - skriv ny melding Kalender - vis meldinger påført med kalenderdata, klikk Tekst ikon for å se alle nyheter igjen. Kanaltittel - viser hvilken kanal en nyhet er publisert i. Tittel - nyhetens overskrift - klikk på denne for å åpne meldingen. Dato - datoen meldingen ble publisert. Hent mer (nederst) - laster inn flere meldinger lenger bakover i tid. Ropert på en enkelt melding - llikk for å vise kanaler meldingen er krysspublisert i Rediger på en enkelt melding - gjør endringer på meldingen (tilgangsstyrt). Slett en enklet melding - Sletter meldingen for alle (tilgangsstyrt). Print på en melding - skrive ut en melding kan være nyttig for disputaser Spørsmål og svar Hvordan kan jeg sende en melding til alle studenter ved NTNU? Send forespørsel til redaksjonen. Inkluder gjerne informasjon om målgruppen, samt meldingsinnhold (tekst, bilder, lenker). Kontaktadresser og retningslinjer. Hvor finner jeg ledige stillinger? Studentassistent-stillinger på siden: Ledige stillinger for studenter. Alle andre stillinger ligger i oversikten tilgjengelig på ntnu.no/ledige-stillinger, men du kan også velge å abonnere på oppdateringer i Innsida. Hvor finner jeg konferanser og seminarer? Opplysninger om konferanser, seminarer og gjesteforelesninger er tilgjengelig i interne meldingskanaler og på ntnu.no/kalender. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du støter på problemer.
Ansettelsesråd ved Fakultet for ingeniørvitenskap
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du sammensetning for ansettelsesrådet ved IV 2021 - 2025. Temaside om råd og utvalg | Sider merket med utvalg Sammensetning Anne Rossvoll (leder) - IV fakultetsadministrasjon Wenke Eriksen (koordinator) - IV fakultetsadministrasjon Representanter for arbeidstaker: Maren Agdestein (EPT) | Vara: Erik Langørgen (EPT) Sonja Hammer (IBM) | Vara: Paul Svendsen (EPT) Representanter for arbeidsgiver: Iver Eugen Jensen (IVB) | Vara: Ingjerd Strand (MTP) Emil Bratlie (IMT) | Vara: Jan Erik Molde (IBM)
Tilrettelegging på eksamen
Mappe:
Norsk
Hvis du har et helseproblem eller en funksjonsnedsettelse som fører til ulemper ved gjennomføring av eksamen, kan du søke om individuelt tilrettelagt eksamen. English version - Special examination arrangements | Temaside om eksamen | Temaside om tilrettelegging Frist for å søke tilrettelegging: 15. september for høstsemesteret 15. februar for vårsemesteret (gjelder også utsatt eksamen i august) Har du ikke fått tak i dokumentasjon, kan du likevel søke og ettersende dokumentasjon. Dokumentasjonen må sendes innen 10. oktober/10. mars. Eksempler på tilrettelagt eksamen Vi prøver å finne tiltak som er tilpasset ditt behov, og vi har derfor ikke en komplett liste med tiltak. Noen eksempler på tilretteleggingstiltak: Utvidet eksamenstid PC når eksamen foregår på papir Skrivestøtteprogram for dysleksi Hev/senk-bord Mindre rom Tilgang til hvilerom Søk om tilrettelegging Du søker om tilrettelegging ved å fylle ut dette skjemaet (PDF) og sender det inn via eDialog. Her logger du inn med Bank-ID. Steg-for-steg hvordan du søker om individuelt tilrettelagt eksamen finner du her. Dokumentasjon sendes inn via eDialog på samme måte som søknadsskjema, helst benytt dette skjemaet. Dersom du kun har fysisk kopi av dokumentasjon skal denne skannes og leveres på samme måte som søknadsskjema (helst sammen). Du kan eventuelt levere den via post/direkte: Trondheim: NTNU tilrettelegging NTNU Tilrettelegging, Gamle Kjemi, 7491 Trondheim (lenke til kart) Gjøvik: NTNU i Gjøvik, Postboks 191, 2802 Gjøvik, eller leveres i Studenttorget merket Postmottak. Ålesund: NTNU i Ålesund v/postmottak, postboks 1517, 6025 Ålesund. Tittelen på søknaden i eDialog MÅ være i følgende format: Studentnummer – studieprogramkode – studieby – Søknad om tilrettelagt eksamen OBS! Da legeattester og annen dokumentasjon ofte inneholder sensitive personopplysninger, kan vi dessverre ikke motta eller behandle disse søknadene per e-post. Dersom du har eksamen før mai, ber vi deg sende hendvendelse til oss i NTNU hjelp, slik at vi får behandlet søknaden før eksamensdatoen. Dokumentasjon Dokumentasjon sendes inn via eDialog på samme måte som søknadsskjema, helst benytt dette skjemaet. Godkjent dokumentasjon er for eksempel attest fra lege, psykolog, PP-tjeneste, fysioterapeut eller annet autorisert helsepersonell. I dokumentasjonen må det spesifiseres hvordan ditt helseproblem eller funksjonsnedsettelse går utover gjennomføringen av eksamen. For eksempel hvordan det går utover tiden. Lese- og skrivevansker: Dysleksi må dokumenteres med rapport fra utredning av lese- og skrivevansker, ikke en legeattest. Dokumentasjon sendes inn via eDialog på samme måte som søknadsskjema - gjerne også sammen. Etter- og videreutdanning (NTNU VIDERE) Er du student ved NTNU VIDERE og har behov for tilrettelegging på eksamen? Ta kontakt: E-post: videre@ntnu.no Telefon: 73 59 66 43 Akuttsøknad Dersom det oppstår et tilretteleggingsbehov etter at søknadsfristen har gått ut, må du sende inn en akuttsøknad så snart behovet for tilrettelegging oppstår. Det må framkomme i dokumentasjonen at behovet har oppstått etter søknadsfristen. Dokumentasjon må være vedlagt søknaden. Tilrettelegging kan innvilges hvis det er praktisk gjennomførbart. Dersom det ikke er mulig å tilrettelegge for den aktuelle eksamenen kan du søke om gyldig forfall. Se syk på eksamen. For å sende inn en akuttsøknad, se under fanen «Søk om tilrettelegging». Benytt det samme skjemaet. OBS tittelen må vær i følgende format: Studentnummer – studieprogramkode – studieby – Akuttsøknad om tilrettelagt eksamen Informasjon til deg med dysleksi/lese- og skrivevansker Utredning og dokumentasjon: Mistenker du at du har lese – og skrivevansker eller matematikkvansker av så stor grad at det kan dreie seg om dysleksi eller dyskalkuli? Ta i så fall kontakt med NTNU Tilrettelegging, så kan vi vurdere om det er aktuelt med utredning av vanskene. Dysleksi må dokumenteres med rapport fra utredning av lese- og skrivevansker, ikke en legeattest. Skrivestøtte: NTNU har for tiden lisens på Lingdys. Programmet er installert på våre eksamenspc-er. Dersom du har fått innvilget skrivestøtteprogram, er det denne programvaren som er tilgjengelig under eksamen. NTNU Tilrettelegging tilbyr kurs i Lingdys. Se Tilrettelegging - kurs og grupper Det finnes videoer hvordan man bruker Lingdys på deres nettsider: Videoer På hjemmeeksamen må du ha egen lisens for Lingdys, se Lingit sine sider Dysleksiattest: Tidligere har det vært mulig å få dysleksiattest som legges ved eksamensbesvarelsen. Denne ordningen er i gang med å utfases da den ble introdusert i en tid hvor skoleeksamen foregikk på papir uten videre tilretteleggingstiltak. I dagens situasjon er utvidet tid og skrivestøtte i bruk som tilretteleggingstiltak etter faglig vurdering, og derfor blir det ikke lenger lagt ved attest. Dersom du har et fortsatt gyldig vedtak som spesifikt gir deg krav på attest kan du ta kontakt med oss på eksamen@adm.ntnu.no og samtidig fylle ut følgende skjema: Dysleksiattest til sensor (NB: Forutsetter innvilget krav) Pollenallergi Allergi er ikke grunnlag for å si at du har en urimelig ulempe i gjennomføringen av eksamen. Ved alvorlige plager kan det likevel innvilges utvidet tid. Det må da fremgå tydelig av dokumentasjonen: at du har alvorlige plager hvilke plager det gjelder hvilken type pollen du er allergisk mot hvordan plagene går utover eksamenstiden Svar på søknaden Du vil få svar på søknaden din i god tid før eksamen. Når søknaden er ferdigbehandlet vil du motta et vedtaksbrev med informasjon om hva du har fått innvilget. I vedtaksbrevet står det ofte informasjon som er viktig at du får med deg, så les dette nøye, og ta kontakt dersom du har spørsmål. Se hva du har fått innvilget Du kan sjekke Studentweb for å se hva du har fått innvilget. Tilretteleggingen vil vises under aktive emner og under kommende hendelser. Ta kontakt Har du spørsmål om individuelt tilrettelagt eksamen, ta kontakt: Trondheim: NTNU tilrettelegging (eksamen), skjema i NTNU hjelp Gjøvik: Seksjon for utdanning, studier@gjovik.ntnu.no, eller kom innom Studenttorget v/NTNU i Gjøvik - Tilretteleggingstjenesten Ålesund: Seksjon for Utdanning, studier@alesund.ntnu.no, eller ta kontakt med veileder ved ditt institutt eller NTNU Tilrettelegging Gjerne benytt deg av vårt kontaktskjema i NTNU hjelp. Kontakskjema spørsmål tilrettelegging Du logger deg på NTNU Hjelp med ditt NTNU-brukernavn og passord (Feide-pålogging).
Microsoft 365 - OneNote
Mappe:
Norsk
OneNote er en digital notatblokk for notattaking og samarbeid. Alle NTNU-brukere har tilgang til OneNote som en del av Microsoft 365-pakken. English version - Microsoft 365 – OneNote Temaside for Microsoft 365 Innholdsfortegnelse [-] Om OneNote Hva kan OneNote brukes til Funksjonalitet Elementene i OneNote Brukerveiledninger Kontakt Om OneNote OneNote er en digital notatblokk for notattaking og samarbeid. Som en del av Microsoft 365-pakke har alle med en NTNU-bruker tilgang til OneNote gjennom Microsoft 365. Du finner Microsoft 365 i vaffelmenyen på Innsida. Hva kan OneNote brukes til OneNote kan brukes til: Skrive, lagre og organisere notater. Passer godt til å ta forelesningsnotater, skrive møtereferat, osv.Prosjektarbeid og prosjektledelseSamarbeid (notatdeling, samskriving) Funksjonalitet OneNote tilbyr en mengde funksjonalitet som gjør det enkelt å ta og samarbeide om notater. Alle notatblokker lagres i skyen (OneDrive eller SharePoint)OneNote er synkronisert med både Teams og med Outlook.Notatbøker kan deles med andre.Den engasjerende leseren tilbyr funksjonalitet som øker tilgjengeligheten til notatene.Tegne-funksjonaliteten gjør at du kan skrive for hånd dersom du har en touch skjerm.Sett inn bilder, videoer, tabeller, figurer, matematiske formler, PDF-er og word-dokumenter inn i notatene dine.Gjør lydopptak som automatisk synkroniseres med notatene du skriver. Elementene i OneNote Notatblokk: Består av inndelinger og sider. Inndeling: Inndelinger fungerer som kapitler i en bok og hjelper deg med å strukturere notatene dine. Side: De enkelte notatarkene i notatblokken. Brukerveiledninger OBS! Alle brukerveiledningene beskriver funksjoner fra OneNote for Windows 10. Filer og multimediaHåndskrift og tegningMatematikkverktøyNotatblokk - inndelinger og siderSamarbeid og delingTilgjengelighetsverktøy Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller støter på problemer.
Formidling - doktorgrad
Mappe:
Norsk
English version: Dissemination of researchSer du etter noe annet? Temaside om doktorgrad | Temaside om formidling Innholdsfortegnelse [-] Konferansedeltakelse Populærvitenskapelig formidling Emne i vitenskapelig kommunikasjon Nyttige lenker Som ph.d.-kandidat skal du også bidra med formidling av forskningen din. Dette kan gjøres gjennom f.eks. publisering, deltakelse på konferanser og ved populærvitenskapelig formidling. Alle typer formidling bør registreres i Cristin, både vitenskapelig formidling og allmenn- og brukerrettet formidling. Konferansedeltakelse Sammen med veilederne dine bør du se på hvilke konferanser som er aktuelle for deg. Du kan delta både med og uten eget innlegg. I begynnelsen kan det være greit å delta uten eget innlegg for å få en idé om hvordan det hele foregår, men du bør delta på noen konferanser med paper og/eller posterpresentasjon. Konferansedeltakelse er en veldig fin måte å knytte kontakter på og få ut forskningen din. Ved å presentere din egen forskning kan du også få nyttige innspill som du kan bygge videre på når du kommer hjem. Pass på at du alltid synliggjør din NTNU-tilknytning. Populærvitenskapelig formidling Tips til deg som ønsker å formidle forskningen din. Det finnes mange former for populærvitenskapelig formidling: Intervju, skrive artikler eller kronikker, foredrag m.m. Det kan variere hvor lett det er å formidle forskningen din, avhengig av forskningsprosjekt, vinkling og hva media og allmennheten er interessert i. Noen ganger kan journalister ta kontakt for å få uttalelser i en sak. Da går de gjerne gjennom sine egne nettverk eller via pressekontaktene. NTNU har en egen ekspertliste hvor journalister kan finne fagpersoner som er villig til å svare på spørsmål og gi kommentarer innenfor ulike fagområder. Her kan både faste vitenskapelige ansatte og stipendiater være oppført. Dersom du har et tema som du ønsker å formidle enten fordi du har forskningsbasert kunnskap på et tema som debatteres i media eller fordi du har interessante funn du mener offentligheten har interesse av, kan det være litt vanskeligere å vite hvordan du skal nå ut. Alle fakultetet har egne kommunikasjonsrådgivere som kan være behjelpelig i en slik prosess. Det samme gjelder NTNUs kommunikasjonsavdeling. Det finnes noen faste formidlingsarenaer som kan være en fin måte å nå ut med forskningen din. Forskningsdagene har en rekke aktiviteter som egner seg godt for ph.d.-kandidater som f.eks. Forsker Grand Prix, Forskningstorget og Forsker til lunsj. Trondheim folkebibliotek arrangerer barneuniversitetet, der det holdes månedlige foredrag for barn i alderen 8-12. Gemini er NTNUs eget nettbaserte tidsskrift for stoff om forskning og nyskapning ved NTNU og Sintef. Gemini kan være et godt utgangspunkt for deg som ønsker å formidle forskningen din. De samarbeider bl.a. med forskning.no, Teknisk Ukeblad, Aftenposten Innsikt, NRK Viten m.m. og en stor andel av sakene til Gemini blir plukket opp av andre medier. Universitetsbiblioteket er åpent for vitenskapelig ansatte som ønsker å formidle sin forskning gjennom lunsjforedrag, boklanseringer, utstillinger m.m. Emne i vitenskapelig kommunikasjon HFEL8000 - Vitenskapelig kommunikasjon - publisering og allmennrettet formidling tilbys jevnlig for alle ph.d.-kandidater ved NTNU. Det er et tre studiepoengsemne som går over to samlinger à to dager. Det kan variere hvorvidt emnet kan inngå i den obligatoriske opplæringsdelen så dersom du ønsker det bør du undersøke det med ditt fakultet/institutt på forhånd. Emnet kan uansett være svært nyttig, spesielt for kandidater med en interesse for formidling. Nyttige lenker Formidlingsstøtte ved Det medisinske fakultet Formidlingsstøtte ved Fakultet for ingeniørvitenskap
Viser 601 - 620.
← Første
Forrige
Flere