Fleksitid - Kunnskapsbasen
Fleksitid
Fleksibel arbeidstid betyr at ansatte kan bestemme når arbeidsdagen starter og slutter, innenfor gitte rammer. Når du har fleksitid, må du registrere arbeidstid i Selvbetjeningsportalen.
English: Flexible working hours
Relaterte sider: Arbeidstid (regler) | Registrere arbeidstid (framgangsmåte) |Temaside arbeidstid og fravær
Innholdsfortegnelse [-]
- Arbeidsdagens start og slutt
- Oversikt over din fleksitid
- Tidssaldoen din oppdateres påfølgende natt
- Hva blir overført til et nytt kalenderår?
- Når kan du opparbeide deg fleksitid?
- Slik går du fram når du skal ta ut avspasering
- Hva er forskjellen på saldo og kvote?
- Fleksitid gir ikke utbetaling
- Hva er kjernetid og ytre arbeidstid?
- Har du avtalt arbeidstid med start eller slutt i kjernetida?
- Overtid vs fleksitid
- Fleksitid ved oppsigelse av stilling
- Vurderer din enhet å innføre fleksitid?
- Stillinger hvor det ikke passer med fleksitidsordning
- Individuelle ordninger
- Regelverk
- Kontakt
NTNU har felles arbeidstidsbestemmelser for ansatte som har fast eller fleksibel arbeidstid. Det gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling, for eksempel de fleste i vitenskapelige stillinger. Spør din leder om du er usikker på hva som gjelder for deg.
Arbeidsdagens start og slutt
- Arbeidsplikten er 37,5 timer per uke, dersom du er ansatt i helstilling.
- Kjernetiden er kl. 09.00-14.30, og da forventes du å være til stede.
- Du kan registrere arbeidsdagens start og slutt innenfor ytre arbeidstid.
- Arbeidstiden skal legges til tidsrommet mellom kl. 07.00 og kl. 17.00, i den utstrekning det er mulig, fordelt fra mandag til fredag.
- De fleste heltidsansatte som registrerer arbeidstid, har en arbeidsplan der arbeidsdagen starter kl. 08.00 og slutter kl. 15.00 sommer / 15.45 vinter. Arbeidsplanen ligger i arbeidstidsregistreringen i Selvbetjeningsportalen.
Oversikt over din fleksitid
Logg inn i Selvbetjeningsportalen
Fleksitiden ser du under under "kvoteoversikt - saldo fleksitid" i Selvbetjeningsportalen og under «tidssaldo» i DFØ-appen . Veiledning: Registrere arbeidstid (dfo.no).
For full oversikt over all tidsregistrering, se «tidsinformasjon» i Selvbetjeningsportalen. Der kan du laste ned tidsinformasjon for hver måned. I DFØ-appen finner du den under «tidssaldo» og i'en oppe i høyre hjørne. Veiledning: Tidsinformasjon (dfo.no).
Tidssaldoen din oppdateres påfølgende natt
Når du registrerer din tilstedetid i Selvbetjeningsportalen, vil saldo og kvote over din tid først være oppdatert dagen etter. Det er fordi systemet oppdateres med ny data i løpet av natta.
Hva blir overført til et nytt kalenderår?
Ett kalenderår er en avregningsperiode for fleksitid.
- Du får med deg inntil 50 plusstimer fra ett år til neste. Alt utover 50 timer blir automatisk slettet uten kompensasjon. Derfor er det viktig at du i god tid før nyttår legger en plan sammen med din leder for når du skal ta ut timene dine. Du vil få automatisk varsel per e-post fra DFØ 1. november og 1. desember, hvis du har mer enn 50 plusstimer på fleksitidssaldoen din.
- Du får med deg inntil 10 minustimer ved nyttår. Hvis du har mer enn 10 timer, skal det trekkes fra lønna di. Det skjer ikke automatisk, men etter avtale mellom deg og din leder.
- Saldo av reise- og overtid overføres i sin helhet til nytt år.
Når kan du opparbeide deg fleksitid?
Du kan opparbeide deg fleksitid ("plusstid")
- i ytre arbeidstid mandag til fredag kl 06.00-09.00 og kl. 14.30-21.00
- på lørdager kl. 07.00-18.00
Det vil være teknisk mulig å registrere arbeidstid i Selvbetjeningsportalen og DFØ-appen utenfor disse tidspunktene, men tiden vil ikke bli godskrevet som fleksitid i systemet. Det samme gjelder hvis du arbeider mer enn 12 timer på en hverdag og mer enn 5 timer på en lørdag.
Unntak
Fleksitid i romjula
På arbeidsdager i romjula kan du kun opparbeide plusstid kl. 06.00-08.00 og 15.45-21.00. Du får ikke godskrevet plusstid kl. 08.00-09.00 og kl. 15.00-15.45, fordi disse timene allerede er lønnet.
Syk deler av dagen
Hvis du blir syk og er borte fra jobb deler av dagen, får du ikke godskrevet fleksitid. F.eks. hvis du startet arbeidsdagen k. 07.00 og dro hjem kl. 12.00, vil du ikke få godskrevet en time plusstid.
Delvis sykmeldt
Du kan ikke opparbeide plusstid i gradert sykmeldingsperiode, se Statens Personalhåndbok 9.15, særavtale om fleksibel arbeidstid i staten.
Slik går du fram når du skal ta ut avspasering
Du kan ta ut inntil 180 avspaseringstimer per kalenderår i fleksitid. Deltidstilsatte kan ta ut antall timer som samsvarer med stillingsprosenten.
Fravær utenfor kjernetid kl. 09.00-14.30
Det trenger du ikke å søke om. Du bare registrerer når du starter og avslutter dagen. Fleksitidssaldoen din oppdateres automatisk i løpet av neste natt.
Avspasering innenfor kjernetid kl. 09.00-14-30
Avspasering skal ifølge Statens personalhåndbok være avklart med leder på forhånd. Hvis du skal avspasere en hel arbeidsdag eller mer, må du sende en fraværssøknad i Selvbetjeningsportalen med fraværsårsak «avspasering fleksitid 920». Søknaden går direkte til din leders godkjenning. Du trekkes timer i fleksitidssaldo og avspaseringskvote tilsvarende fraværet ditt.
Avspasere deler av en dag
Hvis du ikke skal avspasere en hel dag, er det mulig å føre fraværet som "avspasering del av dag" i tidsregistreringen. Da går det ikke søknad til leder. Hør med din leder om hen ønsker fraværssøknad i Selvbetjeningsportalen for avspasering deler av dagen.
Avspasering av overtid/reisetid
Det kan etter avtale avspaseres time for time i tillegg til fleksitid, hvis du har registrert overtid eller reisetid i Selvbetjeningsportalen. Du sender da fraværssøknad med fraværsårsak «avspas. overtid/reisetid 930». Søknaden går direkte til din leders godkjenning.
Besøk til lege, tannlege og lignende
Slike besøk registrerer du som «lege/tannlege etc.» i Selvbetjeningsportalen. Denne typen fravær vil telle som tilstedetid. Hvis du er borte mellom kl. 10.00 og 12.00, vil likevel full dag (7,45 timer) være registrert på deg om du startet arbeidsdagen kl. 08.00 og dro hjem kl. 15.45.
Se veiledning:
- Registrere arbeidstid i Selvbetjeningsportalen (dfo.no)
- Registrere arbeidstid med app (dfo.no)
- Hvilke koder du skal bruke når du registrerer avspasering i Selvbetjeningsportalen
Hva er forskjellen på saldo og kvote?
I Selvbetjeningsportalens kvoteoversikt, kan du finne:
- Saldo fleksitid= Det du faktisk har opparbeidet deg av pluss- og minustimer ut ifra tidsregistrering. Saldoen oppdateres hver natt og vises i timer og minutter. Hvis du tar ut avspasering, vil denne kvoten reduseres natta etter at du avspaserte.
- Avspasering fleksitidskvote= Hvor mange timer du maksimalt har lov til å avspasere i løpet av kalenderåret. Kvoten for hele året er 24 hele dager som trekkes time for time, til sammen 180 timer. Du ser hvor mye av kvota du har igjen under "Rest".
- Saldo overtid/reisetid: Er et eget tidsregnskap, i tillegg til din saldo fleksitid. Det vil si at du kan ta ut inntil 24 dager/180 timer opparbeidet fleksitid og i tillegg ta ut opparbeidet overtid og reisetid. Saldo overtid/reisetid vises i kvoteoversikten kun hvis du har opptjent noe her ved å registrere «overtid m/avspasering 013» eller «reisetid m/avspas. 023» i tidregistreringen.
Fleksitid gir ikke utbetaling
Plusstimer kan ikke utbetales, kun avspaseres (etter særavtale om fleksitid i staten).
Hva er kjernetid og ytre arbeidstid?
Kjernetiden er kl. 09.00-14.30 hele året. Da forventes det at du er til stede. Arbeidsgiver bør sørge for at møtetidspunkter legges til kjernetiden, men enkeltvise møter kan ved spesielle behov legges til tidspunkt før eller etter dette tidsrommet. Hvis du stempler inn eller ut i kjernetiden uten at det er avtalt fravær, vil du få påminnelse per e-post fra systemleverandør om mangelfull registrering.
Den ytre arbeidstiden er kl. 06.00-09.00 og kl. 14.30-21.00. Det vil si at du kan starte og slutte arbeidsdagen innenfor disse tidsrommene. Timene registrert i ytre arbeidstid resulterer i pluss- og minustid.
Har du avtalt arbeidstid med start eller slutt i kjernetida?
Da må du ta kontakt med Tjenestesenteret via NTNU Hjelp, så endrer vi innstillingene slik at inn- og utstempling i kjernetida ikke telles som avspasering/fravær.
Overtid vs fleksitid
Overtidsarbeid regnes ikke som fleksibel arbeidstid. Dersom arbeidsgiver pålegger deg å arbeide utover ordinær arbeidstid, er dette overtidsarbeid etter arbeidsmiljølovens § 10-6 og fellesbestemmelsene § 13 i hovedtariffavtalen. Pålagt overtidsarbeid som etter avtale skal avspaseres og plusstimer i fleksitidsregnskapet, skal holdes adskilt.
Fleksitid ved oppsigelse av stilling
Når et arbeidsforhold avsluttes, skal pluss- og minustimer avvikles i oppsigelsestiden.
Vurderer din enhet å innføre fleksitid?
Forutsetningen for fleksibel arbeidstid er at flertallet av de ansatte ved enheten din ønsker denne ordningen. Det skal avgjøres ved avstemning.
Nærmere informasjon finner du i - Særavtalen om fleksibel arbeidstid i staten (lovdata.no)
Stillinger hvor det ikke passer med fleksitidsordning
For enkelte stillinger/avdelinger passer det ikke med fleksitidsordninger. Det gjelder for eksempel ansatte i lederstillinger eller de som har en særlig uavhengig stilling, arbeidsmiljøloven §§ 10-12 (lovdata.no). Det gjelder også for ansatte som må utføre sine arbeidsoppgaver i bestemte tidsrom.
Individuelle ordninger
Dersom du har spesielle behov som ikke dekkes av rammene for særavtale om fleksibel arbeidstid i staten, kan du avtale individuelle særordninger. Dette gjelder uavhengig av om det allerede er en ordning med fleksibel arbeidstid der du jobber eller ikke. Kontakt din nærmeste leder, dersom dette er aktuelt for deg.
Regelverk
Stillinger med fast eller fleksibel arbeidstid er underlagt hovedtariffavtalens bestemmelser og følger Særavtalen om fleksibel arbeidstid i staten. Vilkårene for innføring av arbeidstid finner du i Statens personalhåndbok pkt. 9.15.1. Reglene for fleksibel arbeidstid er bygd inn i Selvbetjeningsportalen.
Kontakt
Ved spørsmål om fleksibel arbeidstid, kontakt Tjenestesenteret.