Tilbake

Søk

Søk sider Søk

Feriepenger

Mappe:

Norsk

Feriepenger er en prosentandel av lønna du tjente i fjor. Du får utbetalt feriepengene i juni, og hensikten er å erstatte manglende lønn i ferieukene dine. English version - Holiday pay Temaside om lønn | Temaside om ferie | Sider merket med ferie | Ferie spørsmål svar Innholdsfortegnelse [-] Utbetaling av feriepenger Ansatte som ikke har tjent opp feriedager Ansatte som slutter Trekk for feriedager Beregne feriepenger Ansatte over 60 år Kontakt Utbetaling av feriepenger Slik leser du lønnsslippen for juni (dfo.no)Opptjente feriepenger blir utbetalt i juni, uavhengig av når du tar ferie. Se lønnskjøringsplan for nøyaktig dato. Feriepenger for overtid, timelønnet arbeid osv. blir utbetalt på hovedlønna i juni.Hvis du har full opptjening av feriedager, trekkes det ikke skatt av junilønna (med feriepengene). Hvis du begynte å jobbe ved NTNU etter 1. januar, vil du få vanlig junilønn med skattetrekk i prosent. Du vil bli trukket i lønn etter hvert som du avvikler ferie. Ansatte som ikke har tjent opp feriedager Du har krav på ferie uten opptjente feriepenger, men vil da bli trukket i lønn når du avvikler ferie. Se også: Ferieloven § 11 Ansatte som slutter Ved oppsigelse får du feriepenger sammen med siste lønning eller neste ordinære lønningsdag. Trekk for feriedager Du trekkes i lønn for antall arbeidsdager tilsvarende de feriedagene som avvikles. Dette gjøres samlet for året ved å trekke lønn for 5 uker ferie fra junilønnen. Full feriefritid (25 arbeidsdager) utgjør mer enn en lønnet arbeidsmåned (ca 22 arbeidsdager) slik at nettolønn for juni blir et negativt beløp. Beregne feriepenger Feriepengene ved full ferieopptjening dekker lønnstrekket og bruttoutbetalingen i juni blir normalt større enn vanlig brutto månedslønn. I tillegg utbetales feriepengene uten skattetrekk slik at nettoutbetalingen i juni blir vesentlig større enn vanlig månedslønn. Ferielønnsberegningen for junilønn medfører derfor at det utbetales vanlig månedslønn ellers i året, uavhengig av når ferien avvikles. Eksempel på beregning av junilønn: Brutto månedslønn juni: kr 30.000 Feriepenger 12% av opptjent i fjor: kr 38.000 -Trekk 5 uker ferie (månedslønn i juni x 12 mnd. x 25 dager / 5 dager * 52 uker): - kr 34.615 Bruttolønn i juni: kr 33.385Les mer om beregning av feriepenger Ansatte over 60 år Personer som fyller 60 år i løpet av ferieåret har rett til en ekstra ferieuke. Disse dagene kan kreves avviklet samlet, men ikke nødvendigvis sammenhengende med resten av ferien. For å dekke trekk av lønn for fem ekstra feriedager utbetales det 2,3% ekstra feriepenger, dvs. at satsen er totalt 14,3 % inntil 6 x G. Feriepengegrunnlag over 6 x G beregnes med 12 %. Se også: Seniordager. Kontakt Har du spørsmål om feriepenger? Kontakt Tjenestesenteret.

Innovativ utdanning ved NV-fakultetet

Mappe:

Norsk

På dennne siden finner du informasjon om arbeid med innovativ utdanning ved NV-fakultetet: Oversikt over seminarer og workshops, ressurser samt kontaktinformasjon til de som organiserer arbeidet med innovativ utdanning ved fakultetet. Innholdsfortegnelse [-] Seminarer og idéworkshops Seminarserie våren 2018 Tidligere seminarer og idéworkshops Ressurser Litteratur Nettsteder Forelesninger fra seminarserien Organisering Seminarer og idéworkshops Det gjennomføres jevnlig seminarer og idéworkshops. Målgruppen er vitenskapelige ansatte og andre ved NTNU som ønsker å bli inspirert til innovative undervisnings- og vurderingsformer. Personer som allerede er involvert i NTNU Toppundervisning og andre prosjekter innen «Innovativ utdanning», forventes å delta aktivt med å spre sine erfaringer og kunnskap. Målet er å skape et forum for erfaringsdeling og eksempler fra inspirerende foredragsholdere, på tvers av prosjekter og institutt. Deltagere skal være pådrivere og støtte for fagmiljøene for å igangsette aktuelle tiltak på emner og studieprogram ved NV. Seminarserie våren 2018 Informasjon kommer         Tidligere seminarer og idéworkshops Seminarserie høsten 2017Seminarserie våren 2017Seminarserie høsten 2016Seminarserie våren 2016 Ressurser Litteratur Edström, K., & Kolmos, A. (2014). PBL and CDIO: complementary models for engineering education development. European Journal of Engineering Education, 39(5), 539-555:Rapport "Gode vurderingsformer på NTNU - veien videre" Alternative vurderingsformer. Utredning om regelverk Nettsteder CDIO: Example of framework of their curricular planning and outcome-based assessment.SEMBLY: Realtime insight while lecturingNTNU ToppundervisningNTNUs LæringsstøttesenterNTNUs MultimediesenterNTNU UNIPED. Utviklingstilbud i universitetspedagogikk Forelesninger fra seminarserien Conceiving - Designing - Implementing - Operating (CDIO) An innovative educational framework for producing the next generation of engineersBy Associate Professor Reidar Lyng, SEED/UNIPED  Aktive studenter i storklasseundervisning  Av Førsteamanuensis Frode Seland, Institutt for materialteknologi  Curriculum Mapping: Connecting Learning Outcomes by Prof. Ragnhild E. Aune, Department of Materials Science and Engineering  Peer evaluation av Prof. Jonathan Wright   Kvalitet, Tilgjengelighet og Differensiering innen grunnutdanningen i Matematikk (KTDiM) av Prof. Mette Langaas   Less work and more impact with problem based learning by Brian A. GrimesDatastøttet øvingsopplegg i KJ1000 Generell kjemi av Bjørn HafskjoldCasebasert læring og Utdelt oppgave av Ida J. Ulseth Aktivisering av studenter i kjemiundervisningen av Hilde Lea LeinAktivisere studenten og helhetlig kursdesign av Magnus B. Lilledahl Organisering Utvalg for innovativ utdanning ved NV-fakultetet består av følgende medlemmer: Magnus Lilledal, Institutt for fysikk. Leder for utvalget.Hanne Marie Storrø, sekretær for utvalgetHilde Lea Lein, Institutt for materialteknologiBjørn Hafskjold, Institutt for kjemiJonathan Wright, Institutt for biologiTurid Rustad, Institutt for bioteknologi og matvitenskapBrian Grimes, Institutt for kjemisk prosessteknologiRepresentantene er valgt av instituttet. Mandat for utvalget.Presentasjon fra utvalgets oppstartsmøte i november 2015Referat fra utvalgets oppstartsmøte

NTNU Sak - innføring

Mappe:

Norsk

NTNU Sak – kvalitet i brukerorienterte tjenester NTNU ønsker å heve kvaliteten i saksbehandling. NTNU skal også bruke saksbehandlingssystemet til å forbedre, fornye og forenkle prosesser og tjenester. NTNU Sak er en standard fellestjeneste for saksbehandling som leveres av det nasjonale prosjektet UH Sak. English web page: NTNU Sak - Implementation project Har du spørsmål om prosjektet eller det vi jobber med? Bruk skjemaet «Spørsmål om NTNU Sak» på NTNU Hjelp.   Innføringsaktiviteter   Hvordan blir du berørt? Leder Som leder får du verktøy for samarbeid, koordinering, oversikt, fordeling, godkjenning og delegering av saker. Du kan også bruke verktøyet i utvikling av din egen enhet da du får fullstendig oversikt over status på alle saker ved din enhet og hvem som jobber med hvilke saker. Du får møteverktøy for styrer, råd og utvalg, og gjennomføring av møter og dokumentasjon av saksbehandling i ett grensesnitt. Du vil dra nytte av bedre oversikt over, og fordeling av saker for dine kollegaer/ansatte. Godkjenning og andre operasjoner kan enkelt gjøres på PC og mobil. Et bedre verktøy vil forenkle hverdagen for dine ansatte og redusere behovet for opplæring. Les gjerne om hva du som leder må forberede deg på før innføring av nytt saksbehandlingssystem. Saksbehandler Som saksbehandler får du verktøy for samarbeid, koordinering, oversikt og formidling av saker. Du får også støtte i de fire saksprosessene som innføres først; generell saksbehandling, innsyn, kompetanseopprykk og godkjenning av utdanning. Du får møteverktøy som medlem eller utvalgssekretær i styrer, råd og utvalg. Les gjerne om hva du som saksbehandler må forberede deg på før innføring av nytt saksbehandlingssystem. Vitenskapelig ansatt Som vitenskapelig ansatt vil du bidra med faglig vurdering og deltakelse i styre, råd og utvalg slik du gjør i dag. Forskjellen blir at oppgavene utføres via det nye systemet. Du vil jobbe sømløst med faglig vurdering i f.eks. godkjenning av utdanning, når du skal sende egne søknader som ansatt, f.eks. søknad om kompetanseopprykk, og innkalling, referat og som møteverktøy når du er medlem i styrer, råd og utvalg. Det vil også gi en bedre oversikt over tidligere saker sånn at du unngår å gi en faglig begrunnelse i lignende saker flere ganger. Student Som student får du tilgang til å sende søknader til NTNU, f.eks. godkjenning av utdanning. Du får også tilgang til møteverktøy som representant i formelle styrer, råd og utvalg ved NTNU. Ekstern samarbeidspartner Som ekstern samarbeidspartner får du tilgang til møteverktøy som medlem i styrer, råd og utvalg. Du får også tilgang til faglig vurdering i saksbehandling, f.eks. som ekstern sensor. Du har mulighet til å be om innsyn. På Innsida får du et innblikk i hvordan det nye systemet vil se ut. Drifts- og forvaltningspersonell Du som jobber med å drifte og forvalte det nye systemet, vil få opplæring både i selve systemet, dokumentasjonen av systemet samt tid til å sette deg inn i det nye systemet før vi setter det i drift. NTNU Sak-prosjektet har ansvar for opplæring i prosjektperioden. Overgang til nytt saksbehandlingssystem Kurs og opplæring NTNU Sak vil tilby opplæring i nytt saksbehandlingssystem for ulike brukergrupper ved NTNU: Ledere - både enhetsledere og ledere i ulike styrer, råd og utvalg Saksbehandlere Drifts- og forvaltningspersonell av nytt system NTNU Sak jobber med å forberede opplæring i det nye saksbehandlingssystemet. Våren 2024 kan du fortsatt delta på NTNU Sak-kafeer der du får høre om systemet og de ferdiglagde prosessene for innsyn, utdanning og kompetanseopprykk, og i styrer råd og utvalg. Her kan du lese mer om hvordan vi tilpasser opplæring til alle ved NTNU. NTNU Sak lager e-læringsressurser for vitenskapelig ansatte som på ulike måter bidrar med vurderinger i forbindelse med saksbehandling. Den nye temasiden om saksbehandling ved NTNU inneholder alt du trenger som leder og saksbehandler. Hvordan ser det nye saksbehandlingssystemet ut? Alle ansatte får en egen portal med flere ulike oppgaver for å bidra inn i saksbehandling eller for selv å starte en sak som ansatt. Ansattportalen vil også gi alle ansatte som medlemmer i ulike styrer, råd og utvalg tilgang til møteportalen. Møteverktøyet vil ivareta all saksbehandling tilknyttet møter i styre, råd og utvalg. Alle saksbehandlere får i tillegg tilgang til et eget grensesnitt for saksbehandling med oversikt over tildelte saker, pågående saker og ferdige saker. Saksbehandlere får god støtte i saksbehandlingen med hjelp underveis i hvert steg i saksbehandlingen. Det er enkelt å invitere andre inn i saken, ansatte eller eksterne, for å bidra inn som medsaksbehandlere. All kommunikasjon mellom saksbehandlerne gjøres i verktøyet og en kan lett samskrive saker i fellesskap. På siden om nytt saksbehandlingssystem kan du se hvordan det nye systemet ser ut. Nytt saksbehandlingssystem Overgangen fra dagens saksbehandling til NTNU Sak Før du går over til det nye saksbehandlingssystemet, må du rydde og arkivere dokumenter i ePhorte.Her kan du lese mer om rydding og arkivering. Du vil få tilgang til rutiner som gjelder i overgangsperioden mellom nytt og gammelt system. Overgangsrutinene blir publisert før beredskapsperioden begynner. Beredskapsperioden starter 6-8 uker før vi går over til nytt system. Tidslinje - hva skjer når? Det nasjonale prosjektet UH Sak jobber med å ferdigstille systemet sammen med leverandør og planlegger ny akseptansetest av systemet. NTNU Sak antas å få systemet til NTNU til våren 2025. Beslutning om innføringstidspunkt ved NTNU vil først tas etter at akseptansetesten og løsningen er godkjent. Når vi planlegger oppstarten, unngår vi innføring i eksamensperiode og semesterstart. Brukerstøtte Det å samle brukerstøtten i nettverk kan bidra til å innføre beste praksis som bedre ivaretar tilbudet på tvers av NTNU, og tjenesten kan bedre tilpasses brukerens behov. Slik utvikler vi brukerstøtten i innføringsprosjektet i NTNU Sak. Tilganger Prosjekteieren og styringsgruppa har poengtert at løsningen for tilgangsstyring må gjenspeile NTNUs digitale strategi om Ett NTNU. Vi har vurdert ulike løsninger, diskutert scenario og fått mange gode innspill fra forskjellige administrative fagmiljøer ved NTNU. Vi har tatt utgangspunkt i informasjonen vi har samlet inn fra ansatte innen HR og utdanning, og styringsgruppens ønsker. I innføringsprosjektet jobber vi nå med tekniske avklaringer og forankring i ledelsen for hvordan vi skal rigge tilgangsstyringen inne i systemet. Når denne fasen avsluttes, vil du få informasjon om hvordan tilgangsstyring i systemet vil være, og hva du må gjøre for å få de tilgangene du trenger for å kunne bruke systemet. Dette er informasjon vi vil forankre godt i organisasjonen gjennom innføringsledere og linjeledere, før vi endelig lander en løsning for tilgangsstyring for hele NTNU. Prosjekteieren og styringsgruppa har poengtert at løsningen for tilgangsstyring må gjenspeile NTNUs digitale strategi om Ett NTNU. Vi har testet ulike løsninger, diskutert scenario og fått mange gode innspill. Vi har tatt utgangspunkt i informasjonen vi har samlet inn fra ansatte innen HR og utdanning, og styringsgruppens ønsker. Tilgangsstyring Om innføringsprosjektet Bakgrunn Denne siden har som hensikt å informere aktuelle interessenter om prosjektarbeidet i NTNU Sak. Prosjektet startet i mars 2021 og er forventet å være avsluttet i løpet av 2025. NTNU Sak er et innføringsprosjekt som skal motta ny saksbehandlingsløsning fra det nasjonale prosjektet UH Sak. Målet er å anskaffe nye tjenester for saksbehandling og dokumentasjonsforvaltning. NTNU har påtatt seg rollen som pilot i det nasjonale prosjektet. NTNU Sak som prosjekt skal innføre det nye saksbehandlingssystemet og bidra til å forbedre, fornye og forenkle prosesser, løsninger og tjenester for saksbehandling ved NTNU. Prosjektets mål Prosjektet NTNU Sak skal understøtte NTNUs strategiske mål: «Vi har utviklet og modernisert det teknisk-administrative støtteapparatet og yter tjenester med riktig kvalitet tilpasset behovet til brukerne. Hver medarbeiders kompetanse blir verdsatt og utviklet systematisk.» Fremtidens saksbehandling bidrar til å realisere NTNUs strategi. Innen 2025: opplever vi å være ett NTNU har vi modernisert og utviklet det teknisk-administrative støtteapparatet velger de beste studentene NTNU Fellestjenesten og systemet består av prosessplattformen ServiceNow og arkivkjernen Documaster. I tillegg utvikles støtte for innsyn, styre, råd og utvalg, søknad om kompetanseopprykk og godkjenning av utdanning. Plattformen kan benyttes til utvikling av brukerorienterte tjenester og digitale arbeidsprosesser. Organisering av prosjektet Prosjektet er organisert i flere delprosjekt for å skape resultater innen ulike arbeidsområder som forvaltning, etablering av løsning, konfugurasjon og innholdsproduksjon samt innføringsarbeid. Organiseringen vil endre seg avhengig av prosjektets oppgaver og tilgang på ressurser, men allikevel sånn at det til enhver tid ivaretar prosjektets mål. Prosjekteier er Direktør for organisasjon og infrastruktur, og styringsgruppen består av ledere ved NTNU, representanter fra fagorganisasjonene og leder i arbeidsutvalget i Studenttinget. Involvering og forankring i organisasjonen NTNU har etablert en modell med innføringsledere, prosessansvarlige og prosessrådgivere for å sikre brukermedvirkning, ivaretakelse av brukernes behov, samarbeid med kompetansemiljø, prosessrådgivere og system- og IT-administratorer. I tillegg samarbeider prosjektet med Avdeling for dokumentasjonsforvaltning om opplæring og brukerstøtte ut mot avdelinger, fakultet og institutt for å heve kvaliteten i saksbehandling. Her finner du flere detaljer om prosjektet. Vi er ett NTNU Denne siden og undersider forvaltes av kommunikasjonsansvarlige i NTNU Sak. Mediekontakt: prosjektleder Øyvind Hauge.

Ordinære regler for bruk av arealer

Mappe:

Norsk

Driftspersonell i Eiendomsavdelingen har myndighet til å stanse aktivitet dersom regler for bruk av NTNUs arealer og campusområder brytes. Maksimalt antall personer tillatt i et rom skal ikke overstiges. For mer informasjon om lån av lokaler, se også siden Lån av lokaler.For mer informasjon om bruk av felles undervisningsrom og møterom, se siden Regler for bruk av rom Innholdsfortegnelse [-] Alkohol Bruk av elektriske artikler, gass og ild Elektrisk utstyr knyttet til matlaging/kjøkken El-ovner Gass/brannfarlig vare Bruk av skjøteledninger og ladere Levende lys Grilling av mat Flammedempende materialer Fyrverkeri Dyr Rømningsveier Bruk av felles vrimle- og utearealer Servering fra matvogner Pynt og ballonger Oppslag og plakater Lagring Kildesortering Overnatting Parkering og bruk av bil Røyking Sykkelparkering Detaljer om regelverket English version - Area regulations Alkohol Det skal ikke serveres eller drikkes alkohol i vrimlearealer, fellesarealer eller rom som kan reserveres i romreservasjonssystemet uten at det foreligger skjenkebevilling fra Trondheim kommune. Dette er brudd på norsk lov og vil bli politianmeldt. Det er ikke tillatt å drikke alkohol utendørs.Det må søkes om alkoholservering minimum 1 uke i forkant av arrangementet. Det er ikke anledning til å nyte alkohol på campus før kl. 16.00.Alkohol kan serveres i lukkede selskap etter avtale med intern leietaker (fakultet/Vitenskapsmuseet) og NTNU Eiendomsavdelingen (søknadsskjema i NTNU hjelp). Dersom det ikke er gjort, skal selskapet avsluttes umiddelbart. Beskriv arrangementet så utfyllende som mulig, med tidspunkt og hvilke arealer (med romnummer) som vil benyttes.Det skal pekes ut en ansvarlig for arrangementet som er edru. Ved større arrangement med flere enn 50 deltakere, skal det være flere edru ansvarlige. Koordinator eller ansvarlig arrangør for arrangement i regi av linjeforeninger og andre studentsosiale foreninger skal selv varsle NTNU Eiendomsavdelingen på søknadsskjema i NTNU hjelp om planlagt alkoholservering i lukkede selskap i rom som foreningene disponerer på campus. Brudd på dette kan medføre tap av fristasjon.Hvis alkoholbruk fører til bråk og/eller skade på NTNUs eiendom og utsyr, kan aktuell enhet, organisasjon eller forening bli nektet alkoholservering ved senere anledning og holdt erstatningsansvarlig for skadeverk. Bruk av elektriske artikler, gass og ild Elektrisk utstyr knyttet til matlaging/kjøkken Småelektrisk utstyr skal kun brukes i kjøkkenareal. Slikt utstyr skal ikke brukes på lesesaler, kontor etc. Det skal alltid være fastmontert tidsur i vegg ved bruk av småelektrisk utstyr.Vaffelsteking og bruk av apparater med stekedamp eller stekeos skal kun foregå på godkjente steder med avtrekk. Dette gjelder også pizzaovner eller andre apparater med stekeos. El-ovner Det skal ikke brukes frittstående varmeovner. Unntak avtales med Eiendomsavdelingen. Gass/brannfarlig vare Bruk og lagring av kjemikalier og gasser, skal håndteres i henhold til gjeldende forskrifter som blant annet krever risikovurdering. Bruk av skjøteledninger og ladere Bruk av skjøteledninger skal være godkjent av Eiendomsavdelingen. Skjøteledninger er ikke tillatt brukt som en permanent løsning på grunn av brannfare.Mobilladere skal tas ut av støpselet når de ikke er i bruk. Levende lys Det er ikke tillatt med levende lys i NTNUs eide og leide bygg. Unntak er levende lys i forbindelse med minnesamvær. Det skal da alltid være folk til stede i rommet og en som har ansvar for å slukke lysene. Grilling av mat Grilling skal ikke foregå nærmere bygg enn 8 meter. Underlaget skal være sand, stein eller asfalt. Grillen skal være betjent til den er avkjølt. Det er ikke tillatt med engangsgrill. Området skal ryddes etter bruk.Større, organiserte aktiviteter er søknadspliktige, se regler for lån av lokaler. Flammedempende materialer Alle stoffer i gardiner, møbler eller lignende som brukes i NTNUs eide og leide bygg, skal være i flammedempende materialer. Fyrverkeri Oppskyting av fyrverkeri på NTNUs eiendom er søknadspliktig, se regler regler for lån av lokaler. Søknaden skal inneholde Tillatelse fra politi og brannvesenRisikovurdering av fyrverkeriAnsvarlig person med dokumentert kompetanse på fyrverkeriKart over utskytningsområde, nedfallssoner, sikkerhetssoner og plassering av publikum Dyr Dyr skal ikke tas med inn i NTNUs eide eller leide bygg.Unntak er: Hjelpehunder for funksjonshemmede og NTNUs dyr til forsknings- og undervisningsformål. Rømningsveier Alle brukere av NTNUs eide og leide bygg skal gjøre seg kjent med byggets rømningsveier.Rømningsveier og skilt/merking av rømningsveier skal ikke blokkeres.Rømningsveier skal holdes ryddige og ikke brukes til lagring. Bruk av felles vrimle- og utearealer Ved permanent endring av vrimle- og utearealer, herunder utsmykning og utplassering av møbler, automater og reklameskilt i felles vrimleareal og andre fellesareal, må det søkes til Eiendomsavdelingen som vil vurdere dette før godkjenning. Dette gjelder også utendørs på NTNUs eide og leide campusområder. Søknadskjema og rutinebeskrivelse finnes på wikisiden Ombygging av lokaler.Ved midlertidig endring av vrimle- og utearealer herunder utsmykning og utplassering av reklameskilt må søknad sendes til Eiendomsavdelingen. Servering fra matvogner For å kunne tilby matservering fra matvogner på NTNUs campus må du søke om tillatelse for dette. Søknaden skal være skriftlig og på inntil 2 A4-sider. Det kan benyttes foto og illustrasjon i beskrivelsen av tilbudet. Send søknaden om servering fra matvogn til kontakt@eiendom.ntnu.no Serveringen bør ha et tydelig konsept med et gjennomgående tema, med et kvalitativt godt mattilbud. Gi en beskrivelse av konseptet og hva som gjør det attraktivt. Gi en kort beskrivelse av hvordan konseptet ivaretar målsetting om bærekraft, f.eks. med hensyn til mattilbud, miljøvennlig serveringsutstyr, samt minimering av avfall. Gi en kort beskrivelse av kjøretøy, evt. behov for tilgang til elektrisitet eler annen infrastruktur. Anbefalte maksimalmål på kjøretøy: Lengde: 10 meter. Bredde: 2,5 meter. Høyde: 4 meter. Det er for øyeblikkket satt av 4 plasser til matvogner på Gløshaugen. Kun disse plasseringene kan benyttes.Leie av plass til matvogn er 12000,- pr år. Avgiften går direktet tilbake til studentene via Studenttinget. Vedlegg som skal leveres er dokumentasjon for registrering av virksomheten hos Mattilsynet og kopi av norsk vognkortAlle søknader behandles fortløpende. Kun søknader som ivaretar målsettingene om et kvalitativt godt, attraktivt og sunt mattilbud, samt miljøvennlig og bærekraftig drift vil bli godkjent. Hvis søknaden godkjennes, vil tilbyder motta et kontraktsforslag som må fylles ut, signeres og returneres. Dersom konseptet ikke godkjennes, vil du motta et skriftlig avslag med begrunnelse. Standard svartid er to uker. Kontrakten kan sies opp dersom vilkårene i kontrakten brytes. Dersom NTNU påpeker uheldige forhold, og leietaker ikke retter seg etter pålegg, kan retten til å stå på campus inndras. Pynt og ballonger Det er ikke anledning til å plassere ballonger og annen pynt i trapper og rømningsveier som bryter med universell utforming eller brann-/rømningskrav. Oppslag og plakater Oppslag og plakater skal kun skje på godkjente oppslagstavler. Disse oppslagstavlene kan også benyttes av eksterne. Lagring Der er ikke tillatt å mellomlagre utstyr i fellesarealer. Dette vil bli fjernet.Lagring av private eiendeler i NTNUs eide og leide bygg er forbudt.Det skal ikke lagres nærmerer sprinklerhode enn 50 cm. Kildesortering Avfall skal sorteres. Mer info om dette finner du på wikisiden om avfall Overnatting Overnatting i NTNUs eide og leide bygg er forbudt (gjelder ikke NTNUs boliger og feltstasjoner). Parkering og bruk av bil Parkering skal kun skje på oppmerkede plasser Tomgangskjøring er ikke tillatt Private biler inne i NTNUs eide og leide bygg er forbudtMer info om parkering Røyking NTNU sine campus er offentlige anlegg og skal være røykfrie innendørs og i hovedsak også utendørs. Alle utendørs inngangspartier med tilhørende gangsoner skal være røykfrie. Alle som oppsøker virksomheten skal ha tilgang uten å bli sjenert av røyk på vei inn i bygningene. Røyking aksepteres ikke nærmere bygning enn 15 meter til vegg. Sykkelparkering Parkering av sykler skal kun skje på utvendige og innvendige områder godkjent for sykkelparkering. Sykler som er parkert utenfor disse områdene vil bli fjernet. Detaljer om regelverket Utarbeidet av : Campusservice Dato: 23.5.17 Godkjent av: Driftssjef Erstatter: høst 2012

Referansegruppe - for studenter

Mappe:

Norsk

Den vanligste metoden for å innhente tilbakemeldinger fra studentene i et emne, er å opprette en referansegruppe. På denne siden finner du informasjon om hva en referansegruppe er, hvordan den fungerer, og hva som er den emneansvarliges arbeidsoppgaver knyttet til referansegruppe. Se også: Temaside om å evaluere emne og studieprogram - for studenter Hovedside: UtdanningskvalitetIn English: Reference groups - quality assurance of education Innholdsfortegnelse [-] Hvorfor bruke referansegruppe? Referansegruppas oppgaver og sammensetning Hvordan jobber referansegruppa? 1. Emneansvarlig oppretter referansegruppa 2. Emneansvarlig kaller inn til referansegruppemøter 3. Referansegruppa utarbeider referansegrupperapport 4. Emneansvarlig skriver og publiserer emnerapport i studieplanverktøyet 5. Emneansvarlig tilbyr studentene bekreftelse Andre metoder for studentevaluering Se også Si fra! Hvorfor bruke referansegruppe? Referansegruppe er den mest brukte metoden for å hente inn tilbakemelding fra studentene i et emne. Referansegruppe legger til rette for at emneansvarlig kan ha tett dialog og samarbeid med studentene underveis i emnet.Referansegruppe brukes både til underveisevaluering og ved sluttevalueringen av et emne.Referansegruppe kan med fordel brukes i kombinasjon med andre metoder for å innhente tilbakemeldinger fra studentene.Referansegruppa skal representere hele studentgruppen. Emneansvarlig må aktivt innhente tilbakemeldinger fra alle studentene som tar emnet minst ved hver tredje gjennomføring.For å rekruttere studenter til referansegruppa er det laget en kort informasjonsvideo om hva en referansegruppe er. Se video: Bli med i emnets referansegruppe! (varighet: 1 minutt, 40 sekunder) Referansegruppas oppgaver og sammensetning En referansegruppe består av minst tre av emnets studenter. Der emnet inngår i flere studieprogram, skal alle programmene være representert. I emner med få studenter, som ph.d.-emner, kan alle studentene utgjøre referansegruppa. Andre steder kan det være greit å opprette en felles referansegruppe for flere små emner innenfor samme program/fag og studienivå. Studentene skal evaluere emnet og gi tilbakemelding til emneansvarlig. I tillegg til løpende tilbakemelding og dialog, skal gruppa utarbeide en rapport som skrives og leveres i studieplanverktøyet KASPER. Referansegruppas rapport skal publiseres sammen med emneansvarligs emnerapport, og inngår i grunnlaget for denne. Studentene i gruppa skal ha løpende dialog med alle emnets studenter og representere studentene i referansegruppemøter representere alle studentene i emnetskrive referansegrupperapport med forslag til tiltak, som sendes emneansvarlig Hvordan jobber referansegruppa? 1. Emneansvarlig oppretter referansegruppa Emneansvarlig legger til rette for at det opprettes referansegruppe i starten av semesteret. Les mer om hvordan du oppretter en referansegruppe på siden "KASPER - Opprette referansegrupper." Kontaktinformasjon til referansegruppa legges på emnets side i læringsstøttesystemet. På første forelesning informerer emneansvarlig om hvordan referansegruppemetodikken fungerer. Minst tre studenter skal delta i referansegruppa.Der emnet inngår i flere studieprogram utvides gruppa slik at alle programmene er representert. Der dette gjør gruppa uforholdsmessig stor, vurderes nødvendigheten av å ha representanter for hvert enkelt studieprogram med få studenter i det aktuelle emnet.I emner med få studenter, som ph.d.-emner, kan evt. alle studentene utgjøre referansegruppa.Felles referansegruppe for flere små emner innenfor samme program/fag og studienivå kan opprettes.Referansegruppas rapport skrives og leveres i KASPER.Emneansvarlig kan velge å bruke KASPER til å opprette en digital referansegruppe i MS Teams. Her finner studentene mal for referansegrupperapport, og den ferdige rapporten kan sendes direkte til emneansvarlig herfra. Hvis det ikke opprettes digital referansegruppe i MS Teams, må emneansvarlig selv laste opp referansegrupperapporten i KASPER. 2. Emneansvarlig kaller inn til referansegruppemøter Emneansvarlig kaller inn til og leder referansegruppemøtene.Emneansvarlig legger ut datoene for referansegruppemøter på emnets side i læringsstøttesystemet. Normalt skal det kalles inn til tre møter med referansegruppa; ett ved oppstart, ett midtveis og ett ved avslutning av emnet.Tema for møtene skal normalt være læringsaktivitetene, læringsmiljøet og tema meldt inn av referansegruppa.Emneansvarlig henter inn grunnlag for referansegruppemøtene, slik som tidligere referansegrupperapporter og statistikk for stryk/gjennomføring/karakterfordeling.Råd for møtene med referansegruppa: Finn tidspunkt for møtene i samarbeid med referansegruppa og gjør møteplanen tilgjengelig for de andre studentene i emnet.Avklar med studentene i referansegruppa hvilke ansvarsområder de har. Det er viktig at studentene får god informasjon om hva som forventes av dem.Noen referansegrupper ønsker å samle inn andre studenters erfaringer systematisk, mens andre lar det være opp til de øvrige studentene å selv formidle sine synspunkt til studentene i referansegruppa. Ved aktiv innhenting av synspunkter kan det være lurt å be studentene vurdere datahåndtering og eventuell offentliggjøring av slikt materiale. I møtene bør hovedvekten ligger på å gi studentene i referansegruppa tid og rom til å formidle egne og andres erfaringer (både positive og negative).Sørg for at det skrives møtereferat som gjengir både studentene i referansegruppa sine tilbakemeldinger og emneansvarligs/undervisernes svar og kommentarer. Referatet bør gjøres tilgjengelig for de andre studentene i emnet så fort som mulig.Se også: Temaside om å evaluere emne og studieprogram - for studenter 3. Referansegruppa utarbeider referansegrupperapport Etter siste møte i referansegruppa skriver studentene en referansegrupperapport som oppsummerer deres tilbakemeldinger. Rapporten fra referansegruppa skal gi konstruktive tilbakemeldinger med utgangspunkt i sammenhengen mellom læringsmål, læringsaktiviteter og vurdering. I tillegg skal rapporten gi forslag til enkle justeringer som kan øke læringsutbyttet. Kurs og opplæring for referansegrupper Se video: Hjelp! Vi har meldt oss på referansegruppe (varighet: 2 minutter, 15 sekunder). Se også: Temaside om å evaluere emne og studieprogram - for studenterHåndbok for referansegrupper (Studenttinget NTNU) Offentliggjøring av referansegrupperapporten Referansegrupperapporten skal publiseres sammen med emneansvarligs emnerapport. Dette innebærer også at det må gjøres en offentlighetsvurdering av referansegrupperapporten for å sikre at personvernet er ivaretatt. Mal for referansegrupperapport - bokmål Mal for referansegrupperapport - nynorsk Mal for referansegrupperapport - engelsk Frister Siste frist for å levere referansegrupperapport er: 1. september for vårsemesteret15. februar for høstsemesteretMerk at fakultetet kan ha satt egne frister som er tidligere enn den absolutte sistefristen. 4. Emneansvarlig skriver og publiserer emnerapport i studieplanverktøyet Emneansvarlig skriver og publiserer emnerapporten i KASPER. Emnerapporten skal inneholde forslag til utviklingsplan. Referansegruppas rapport og eventuell annen studentdokumentasjon skal legges ved. Disse blir publisert sammen med emnerapporten, og de må derfor offentlighetsvurderes. Rapporten sendes til instituttleder og studieprogramledere, som har ansvar for at tilbakemeldinger og forslag til utviklingsplaner følges opp. Alle studenter har tilgang til å lese emnerapporter og referansegrupperapporter i studiekvalitetportalen. Det anbefales også at emnerapporten deles med studentene som har bidratt i evalueringen, for eksempel via Blackboard. Se også: Skrive emnerapport 5. Emneansvarlig tilbyr studentene bekreftelse Studentene som har deltatt i referansegruppa, skal få tilbud om en bekreftelse på deltakelse i referansegruppe. Bekreftelse på deltagelse kan genereres i KASPER eller lages av instituttet. Andre metoder for studentevaluering Referansegruppe er en kvalitativ metode som gir god anledning til å reflektere sammen med studentene. Dette gjør metoden spesielt godt egnet som supplement til andre kvalitative og kvantitative datakilder, som spørreundersøkelse, 5-minutterslapper, åpne tilbakemeldinger (postkasse) og generelle nøkkeldata som frafall, karakterer og studenttilfredshet. Se også: Metoder for evaluering av emneOm NTNUs Kvalitetssystem for utdanningVerktøy og ressurser - utdanningskvalitet Se også Evaluere og utvikle emnerEvaluere emne og studieprogram - for studenter Si fra! Hvis du opplever at referansegruppen ikke fungerer, kan du snakke med emneansvarlig eller institutt. Du kan også bruke NTNUs Si fra-portal for å varsle om uønskede hendelser og ting som ikke fungerer.

Opprette prøve i Inspera Assessment - for administrativt ansatte

Mappe:

Norsk

Denne siden inneholder veiledninger for deg som er hovedansvarlig og skal opprette prøver i Inspera Assessment. Temaside om administrere eksamen | Temaside om gjennomføre emne | Sider merket med eksamen | Aktuell informasjon om eksamen Logg inn Inspera Assessment  Slik oppretter du en prøve i Inspera Fristen for å klargjøre en prøve i Inspera er 5 virkedager før eksamensdato ved skriftlig skoleeksamen. Samme frist gjelder for hjemmeeksamener med varighet på til og med 6 timer. 1. Sjekk emnet i FS En prøve i Inspera baserer seg på en vurderingsenhet i FS og er det «tekniske skallet» for en eksamensgjennomføring i Inspera. For å kunne opprette en Inspera-prøve er det derfor en del faktorer som må være på plass i FS. Start alltid med å sjekke i VURDERINGSENHET SAMLEBILDE at nødvendige data er på plass. Merk at de fleste emner har flere vurderingsenheter, så det er viktig både å se på riktig vurderingskombinasjonskode, og å se vurderingsenhetene opp mot hverandre. Inspera-flagg Bruk av Inspera som datasystem meldes fortrinnsvis inn via Emner på nett (EpN). Emnet blir da "flagget" med Inspera som datasystem i FS. EpN har separate felter for eksamens-, sensur-, begrunnelses- og klagesystem. Endringer i ettertid kan gjøres direkte i FS. For at en prøve skal kunne opprettes i Inspera, må den være flagget med Inspera som eksamens- eller sensursystem. Datasystemfeltene finnes i både Vurderingsenhet samlebilde og Vurderingskombinasjon samlebilde. Dersom Inspera-flaggene settes i Vurderingsenhet samlebilde, vil de kun gjelde for den aktuelle vurderingsenheten. Dersom de settes i Vurderingskombinasjon samlebilde vil de bli videreført når det opprettes nye vurderingsenheter. Dersom Inspera er tenkt brukt som eksamens-, sensur, begrunnelses- og/eller klagesystem flere semestre/studieår bør flaggene settes også i Vurderingskombinasjon samlebilde. Inspera som eksamenssystem Indikerer at det skal avvikles en eksamen/innlevering i Inspera på den gitte vurderingsenheten i FS. Det vil fremgå på emnesidene og på Studentweb at eksamen skal avvikles digitalt/i Inspera. Instituttene skal aldri sette Inspera som eksamenssystem på vurderingsenheter med vurderingsform skriftlig. Innmelding av digital skriftlig skoleeksamen skal gjøres via Emner på nett, av hensyn til datoplanlegging og romkapasitet. Inspera som sensursystem Indikerer at resultater fra en prøve skal tilbakeføres fra Inspera til FS. Det skal aldri settes Inspera som sensursystem på vurderingsenheter der studentene ikke skal få karakter. Inspera som begrunnelsessystem Indikerer at krav om begrunnelse for karakter skal behandles i Inspera. Feltet forutsetter at Inspera er satt som sensursystem. Merk at det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å gi individuell begrunnelse på en gruppeinnlevering. Inspera som klagesystem Indikerer at klager på karakter skal behandles i Inspera. Feltet forutsetter at Inspera er satt som sensursystem. Merk at Inspera ikke skal brukes til behandling av klager på gruppeinnleveringer. Det er svært viktig at du har et bevisst forhold til hvilke flagg som skal settes på de ulike vurderingsdelene i emnet, ut fra hvordan emnet er bygget opp. Under ser du en tabell som viser hvilke muligheter de ulike kombinasjonene av Inspera-flagg gir, og i hvilke tilfeller de primært brukes. NB! Vær spesielt oppmerksom på hvor Inspera-flaggene plasseres i emner med mappevurdering, der besvarelse og karakter ikke er knyttet til samme vurderingsenhet/prøve. Flaggkombinasjon Funksjonalitet og bruksområde Kun eksamenssystem En prøve kan opprettes Indikerer at det skal gjennomføres en vurdering i Inspera, der studentene skal levere en eksamen/rapport/oppgave e.l. Sensur kan ikke overføres tilbake til FS Brukes hovedsakelig på delene i en mappevurdering, der det kun skal gis én samlet karakter Kun sensursystem En sensurregistreringsprøve kan opprettes Indikerer at det kun skal registreres sensur i Inspera, og at studentene ikke skal levere eksamen/rapport/oppgave e.l. Sensur kan overføres tilbake til FS Brukes på emner med muntlig/praktisk eksamen, analog eksamen, samt "toppnivået" i emner med mappevurdering Eksamenssystem og sensursystem En prøve kan opprettes Sensur kan overføres tilbake til FS Brukes i alle tilfeller der det både skal avvikles en eksamen og publiseres sensur på samme vurderingsenhet Eksamenssystem, sensursystem og begrunnelses- og/eller klagesystem En prøve kan opprettes Sensur kan overføres tilbake til FS Begrunnelses- og/eller klagesaker overføres til Inspera og kan behandles digitalt Sensursystem og begrunnelses- og/eller klagesystem Denne kombinasjonen krever noe manuelt ekstraarbeid, da besvarelsene ikke ligger tilgjengelig i prøven der karakterene er satt. Noen institutter velger likevel å bruke Inspera for å behandle begrunnelses- og klagesaker på sensurregistreringsprøver. Dette gjøres ved å laste opp besvarelsene som filvedlegg på aktuelle kandidater i sensurregistreringsprøven. En sensurregistreringsprøve kan opprettes Sensur kan overføres tilbake til FS Begrunnelses- og/eller klagesaker overføres til Inspera og kan behandles digitalt   Slik registrerer du Inspera-flagg For å sette Inspera-flagg på vurderingsenheten bruker du nedtrekksmenyene ved hvert felt, og velger INSPERA. Trykk Enter for å lagre. Når et Inspera-flagg er registrert vil du umiddelbart kunne opprette prøven, overføre sensuren, eller synkronisere begrunnelses- og/eller klagesaker, avhengig av hvilke(t) flagg som er satt. Dato Det er i utgangspunktet ikke nødvendig at eksamensdato eller uttak/innleveringsfrist er satt for at du skal kunne opprette en prøve, men merk at dette må være på plass for at prøven skal kunne aktiveres. Noen ganger vil man kunne oppleve at søket i Inspera "timer ut" før det gir treff når man skal opprette en FS-prøve. Vi anbefaler derfor at dato/tid er på plass før du oppretter prøven. Dato/tid registreres i TP. Ta kontakt i NTNU Hjelp hvis du trenger hjelp. Når datoen er registrert i TP/FS, kan du avgrense søket i Inspera ved hjelp av filteret "starttid i tidsrom". Kandidatnummer Kandidatnummerering er ikke et krav for å opprette en prøve, men kandidatene i emnet må være kandidatnummerert for at de skal synkroniseres over fra FS til Inspera. Ta kontakt med Eksamenskontoret hvis emnet ikke er kandidatnummerert. Sensorer og kommisjoner Sensorer får tilgang til sine prøver/besvarelser ved at de blir lagt til som sensorer i kommisjoner i FS. Dette er nærmere beskrevet i artikkelen Sensurprosessen i Inspera Assessment, i avsnittet Opprette kommisjoner og fordele kandidatene til kommisjon. Dersom det ikke er avklart hvem som skal være sensorer, kan disse synkroniseres over i Inspera på et senere tidspunkt. Inspera-prøven kan altså opprettes uavhegig av dette. 2.1 Automatisk oppretting av prøver | Knytt mal til prøve NTNU har sommeren 2022 testet en ny integrasjon som innebærer at prøver i Inspera opprettes automatisk, gitt følgende forutsetninger: Inspera må være angitt som enten eksamens- eller sensursystem på vurderingsenheten i FS Prøven finnes ikke i Inspera fra før Det må finnes kandidater i vurderingsenheten (ha kandidatstatus='J') Såfremt du er registrert som EKSANSV i FS, enten ved institutt eller fakultet, vil du bli lagt til som hovedansvarlig på alle automatisk opprettede prøver tilhørende din enhet. Dette forutsetter at du også har rollen Hovedansvarlig i Inspera. Integrasjonen sjekker FS for relevante endringer hver 6. time. Dersom prøven allerede eksistereri Inspera, går synkroniseringen med FS hver halvtime som normalt. Hvis man kobler fra en prøve for å lage gruppeinnlevering, vil ikke integrasjonen opprette prøven på nytt automatisk. Men det vil fortsatt være mulig å opprette den på nytt manuelt på «gamlemåten» (se punkt 2.2 på denne siden) hvis dette er ønskelig. Dersom en prøve må forkastes på grunn av en feil (se punktet "Slik forkaster du en prøve" på denne siden), vil du måtte opprette prøven på nytt manuelt. Hva må du gjøre? Gå inn i prøvemodulen, og velg den aktuelle prøven. I prøveoppsettet velger du riktig mal, som vist under. NTNU opererer med elleve prøvemaler. Disse er nærmere beskrevet på wiki-siden prøvemaler i Inspera Assessment. For en nærmere beskrivelse av funksjoner i prøveoppsettet, se punkt 2.2 på denne siden. 2.2 Manuell oppretting av prøve ved bruk av mal På hovedsida har du som hovedansvarlig tilgang til fire faner – «oppgaver», «prøver», «monitor»  og «vurdering». Velg prøve-fanen. Du får opp to alternativer – «prøver» og «maler». Vi anbefaler sterkt å alltid bruke mal, da det innebærer en forenkling for deg som administrativt ansvarlig, ved at en del innstillinger er definert på forhånd. Ved behov, kan du gjøre endringer i innstillingene på prøven selv om du har opprettet prøven ved bruk av mal. NTNU opererer med elleve prøvemaler. Disse er nærmere beskrevet på wiki-siden prøvemaler i Inspera Assessment. Velg malen som passer for prøven du skal opprette (i dette eksempelet malen for Skoleeksamen med SEB). Du kommer da inn i selve malen. Klikk «Ny prøve fra mal».   I dialogboksen som dukker opp, vil alle aktuelle vurderingsenheter med Inspera-flagg i FS vises. Trykk på søkeknappen og søk opp emnet du er på jakt etter. Velg den vurderingsenheten prøven skal opprettes på grunnlag av, og klikk «opprett prøve».   NB! Hvis du ikke får frem riktig vurderingsenhet kan du forsøke å søke på eksamensdato, ved å bruke funksjonen Starttid i tidsrom. Mens Inspera søker etter vurderingsenheter klikker du på Starttid i tidsrom, deretter setter du inn emnets eksamensdato både under fra og til i datointervallet:   Prøven er nå opprettet og du står i «prøveoppsettet». Feltene med grå skrift viser informasjon hentet fra FS.   I feltet "Informasjonsdokument" er det mulig å skrive inn tekst som blir synlig for kandidatene på prøven idet prøven aktiveres. Her kan det være aktuelt å legge inn praktisk informasjon til kandidatene som kan være grei for dem å få før eksamen starter (eksempelvis tillatte hjelpemidler, tidspunkt for når faglærer kommer for å gå "trøsterunde" e.l.) Merk at informasjonen blir utilgjengelig for kandidaten idet prøven åpner, så info kandidaten bør kunne gjenfinne underveis i eksamen må også stå på forsida eller et annet sted i oppgavesettet. Legg aldri selve eksamensoppgaven eller annen informasjon som ikke må tilkomme kandidatene før eksamensstart i informasjonsdokument-feltet. Øverst i høyre hjørne i prøveoppsettet finnes det noen knappevalg:   Legg til bidragsytere: Som hovedansvarlig kan du legge til flere bidragsytere til en prøve du har opprettet. Det kan enten være andre hovedansvarlige, dersom dere er flere administrativt ansatte som trenger tilgang til en prøve, eller sensorer, dersom prøven er koblet fra FS og det må gjøres endringer i sensorkommisjonene. For å legge til bidragsytere, klikk på nedtrekksmenyen og velg deretter hvilken rolle du vil legge til. Søk opp navnet i søkefeltet, velg om et skal sendes et e-postvarsel til vedkommende, klikk "Legg til" og til slutt "Fullfør". Merk at dersom du legger til sensorer på denne måten, må vedkommende knyttes til en kommisjon. Framgangsmåten for dette er nærmere beskrevet i artikkel om sensurprosessen i Inspera Assessment for administrativt ansatte. Ved å klikke på klokkesymbolet, kommer du inn i hendelsesloggen, hvor du kan se hva ulike bidragsytere har gjort i tilknytning til prøven. Ved å klikke på sirkel-symbolet kommer du inn i monitor hvor du får en oversikt over kandidatene på prøven og deres status/framdrift. (Du havner i monitor-modulen også hvis du klikker deg inn i en av boksene under "Kandidater" i prøveoppsettet.)  Øye-symbolet gir deg en forhåndsvisning av oppgavesettet som er knyttet til prøven. Forhåndsvisninga åpner seg i en egen fane. 3. Se over prøveinnstillingene Dersom malens prøveinnstillinger ikke passer for din eksamen, kan du endre disse etter behov.    Generelle innstillinger Generelle innstillinger trenger i utgangspunktet ikke endres hvis du har brukt riktig mal. Det kan i noen tilfeller være aktuelt å avanonymisere kandidatene. Ved aktivering av nytt vurderingsverktøy, vil prøven kunne sensureres i Insperas nye vurderingsverktøy - Vurdering 2.0. (Sensorene vil likevel kunne navigere tilbake til det gamle vurderingsverktøyet hvis ønskelig). Sikkerhet Eksamenskontoret håndterer disse innstillingene på alle prøver med SEB. Gjennomføring Her kan det være aktuelt å endre tillatte hjelpemidler, eksempelvis dekativere stavekontroll. Det er mulig å skru på varsling til kandidaten ved manglende internettforbindelse. Denne funksjonen er som standard aktivert i malene for skriftlig skoleeksamen og kortvarige hjemmeeksamener. Hvis funksjonaliteten skrus på i en prøve, kan meldingen tilpasses eksamensformen ved å velge "tilpasset varsling" ved behov.  Etter innlevering Kandidatene skal som hovedregel alltid ha tilgang til egen besvarelse umiddelbart etter innlevering. Hvor lenge besvarelsen skal være tilgjengelig, er som standard satt til "alltid". I praksis gir denne innstillingen kandidaten tilgang til sin egen besvarelse under "Arkiv" på studentens dashbord i Inspera. Dersom man fjerner haken for "umiddelbar tilgang etter levering", vil besvarelsen bli tilgjengelig først når prøven stenger. Bruk av "Vis riktige svar og resultatside" gir kandidaten tilgang til fasit på automatisk rettede oppgaver. Kandidaten finner fasiten ved å gå inn i sin egen besvarelse i "Arkiv". På siste side i besvarelsen finne kandidaten resultatsiden som viser hvor mange poeng kandidaten har oppnådd på den enkelte oppgave. Før man eventuelt velger å aktivere "Vis riktige svar å resultatside", er det verdt å være obs på følgende: Tidspunktet fasiten skal bli tilgjengelig for kandidaten. Den blir tilgjengelig på samme tidspunkt som selve besvarelsen, dvs. umiddelbart etter innlevering, eller ved prøvens slutt, avhengig av hvilken innstilling som er satt for kandidatens tilgang til besvarelsen.  Det å gi kandidatene umiddelbar tilgang til resultat, fordrer at sensor ikke bør overstyre automatisk gitte poeng senere i sensurprosessen. Det er mulig å "skru på" funksjonen for visning av riktige svar og resultatside etter at vurderingen er ferdigstilt. Poeng på manuelt rettede oppgaver blir tilgjengelig for kandidaten på resultatsida, men kun under følgende forutsetninger: prøven har status "vurdert" prøven er satt opp med delte poeng og karakterer eller prøven er satt opp med individuelle poeng og karakterer, men har bare én sensor i kommisjonen Dersom prøven har to eller flere sensorer i kommisjonen, vil poengsummen gitt på manuelt rettede oppgaver ikke vises for kandidaten, selv om alle sensorene har satt samme poengsum på de manuelt rettede oppgavene. Funksjonen "Tilbakemelding" kan aktiveres dersom oppgaveforfatter har lagt inn forhåndsdefinerte tilbakemeldinger i en eller flere av oppgavene i oppgavesettet som er knyttet til prøven. Merk at tilbakemeldingene vil vises for kandidaten så snart besvarelsen er tilgjengelig i Arkiv.  "Vis tilbakemeldinger per alternativ" gir kandidaten tilgang til tilbakemelding på det svaralternativet kandidaten har valgt. "Vis for alle alternativer" gir kandidaten tilgang til tilbakemeldinger på alle svaralternativer. Les mer om forhåndsdefinerte tilbakemeldinger på Insperas hjelpesider. "Aktiver resultatside" er en funksjon tilsvarende "vis riktige svar og resultatside", men med den forskjell at kandidaten får se resultatsida umiddelbart etter å ha levert. Resultatsida er kun tilgjengelig der og da, og vil ikke være tilgjengelig for kandidaten ved senere pålogging. Vi fraråder sterkt bruk av denne funksjonaliteten, da det vil skape stor uro i eksamenslokalene. Standardinnstillingen for "Tilgang til sensors kommentarer og riktige svar" er at sensors kommentarer er private. Selv om det står hake for private kommentarer, kan sensor selv velge å dele kommentarene sine med medsensor i vurderingsverktøyet. For at sensor skal kunne dele kommentarer med kandidatene, må det hakes av for delte kommentarer. Du kan lese mer og se video om hvordan kommentarverktøyet fungerer på Insperas hjelpesider. Arbeidsflyt for sensorer NB! Innstillingene man setter her definerer arbeidsflyten/samarbeidet mellom sensorene innad i kommisjonene på prøven. Det er derfor viktig at disse innstillingene settes i samråd med sensorene, så sensurprosessen blir mest mulig hensiktsmessig og i henhold til sensorenes ønsker. Det er særlig viktig å sette riktige innstillinger for "Privat vurdering og sammenligning av resultater" vs. "Delt vurdering" Privat vurdering og sammenstilling av resultater: Hver besvarelse vurderes i sin helhet av hver sensor i kommisjonen. Poeng og karakterer er individuelle/private før de sammenstilles i felles vurdering. Dersom sensorene har satt motstridende karakterer, må disse kandidatene gjennomgås i felles vurdering. Sensorene får ikke godkjent felles vurdering før sensorenes karakterer stemmer overens.  Delt vurdering: Sensurprosessen starter direkte i felles vurdering. Hver besvarelse eller del-besvarelse vurderes kun av én sensor i kommisjonen. Poeng og karakterer er delt mellom sensorene. Anbefalt om sensorene innad i en kommisjon skal sensurere hver sine (del)oppgaver i besvarelsene (eks. Sensor1 sensurerer oppg. 1-3, Sensor2 sensurerer oppg. 4-6). Vær klar over at alle poeng og karakterer kan overstyres av alle sensorene i kommisjonen. Det finnes nærmere informasjon om sensurprosessen i Inspera på en egen wiki-side. Begrunnelse for karakter "Aktiver administrasjon av begrunnelser" er en del av løsningen for digital behandling av begrunnelsessaker. Les mer om begrunnelse og klage i Inspera Assessment for administrativt ansatte her.  4. Knytt oppgavesett til prøven | Kvalitetskontroll av oppgavesettet Knytt oppgavesett til prøven Knytt oppgavesett til prøven ved å klikke på mappe-symbolet i feltet «velg oppgavesett». (Noen maler vil ha forhåndsdefinert oppgavesett knyttet til seg fra før). Din tilgang til et oppgavesett, forutsetter at faglærer har delt oppgavesettet med deg som hovedansvarlig. Påse at du velger riktig oppgavesett. Klikk deg videre fra «Oppsett» til «Design» i navigeringsfeltet nederst på siden.  Kvalitetskontroll av oppgavesettet Under design kan du forhåndsvise oppgavesettet slik det vil fremstå for kandidatene. Bla deg gjennom oppgavesettet, og sjekk følgende punkter: Det kan ikke forventes at du som hovedansvarlig ettergår alle innstillinger faglærer har satt på den enkelte oppgave. Det er likevel noen aspekter det kan være lurt å ha i bakhodet når du ser over et oppgavesett. Dette gjelder: Forside Sjekk om det er brukt riktig forsidemal. Sjekk om forsiden er laget med riktig oppgavetype. Oppgavetypen som skal brukes er "Dokument". Vi anbefaler ikke å legge inn forsiden som et PDF-vedlegg. Sjekk at riktig eksamensdato og -tidspunkt er angitt på forsiden. Sjekk at det er angitt kontaktinformasjon til faglig kontakt. Sjekk at det ikke mangler/er overflødig informasjon på forsiden. Sjekk at det som eventuelt sies om vekting samsvarer med poenggivningen i oppgavesettet for øvrig. Dette er særlig viktig dersom maksimal poengsum synliggjøres for kandidatene. Hjemmeeksamen: Dersom det ikke er minst én filopplastingsoppgave i oppgavesettet, skal avsnittet om filopplasting tas bort. Vedlegg Refereres det til vedlegg i oppgavesettet? Sjekk at eventuelle vedlegg er lagt til på alle målformer. Er det lagt til vedlegg som skal lastes ned eller spilles av? Sjekk at nedlasting/avspilling fungerer. NB! Vær oppmerksom på at PDF'er som er lagt til som ressurs ikke kan åpnes når du står i design. For å åpne PDF-ressurser må du forhåndsvise oppgavesettet via øye-symbolet oppe til høyre. Skriftlig skoleeksamen med SEB: Vedlegg kan legges til som PDF-ressurs i oppgavesettet, eller som PDF-dokument til enkeltoppgaver. Man kan ikke lenke til vedlegg ved bruk av binders-symbolet i oppgaveeditoren. Dette vil kunne medføre at studentene kastes ut av SEB. Filopplasting (gjelder kun hjemmeeksamen og skoleeksamen med bruk av 3. parts programvare) Skal kandidatene ha mulighet til å laste opp filer? Det skal alltid være samsvar mellom informasjonen som er gitt på forsiden, og oppgavetypene som er brukt i oppgavesettet. Hvis du mistenker at oppgavesettet ikke er mulig å besvare digitalt, er det bedre å spørre faglærer en gang for mye enn en gang for lite. Er det lagt til mange filopplastingsoppgaver i oppgavesettet? Filopplasting er tidkrevende for kandidatene, så antallet filopplastingsoppgaver bør begrenses så langt det er mulig. Dersom det likevel er nødvendig med mange filopplastingsoppgaver, bør kandidatene få informasjon om dette i forkant av eksamen, og oppfordres til å laste opp filer fortløpende. Oppgavetypen Tekstfelt Inneholder oppgavesettet en oppgave av typen Tekstfelt? Vær oppmerksom på at denne oppgavetypen ikke gir kandidatene noen formateringsmuligheter - kun mulighet til å skrive ren tekst. Denne oppgavetypen er derfor kun egnet til svært korte svar, f.eks. definisjoner. Forventes det lengre svar bør oppgavetypen Langsvar benyttes. Innstillinger på enkeltoppgaver Poengregler for automatisk rettede oppgaver: Merk at dersom det ikke gis minuspoeng for feil svar, vil kandidatene kunne "helgardere" på enkelte automatisk rettede oppgavetyper, og dermed få full uttelling. Ordbegrensning i langsvarsoppgaver: Det er mulig å begrense antall tillatte ord i langsvarsoppgaver. Merk at denne begrensningen er absolutt, og hindrer kandidatene i å skrive videre når grensen er nådd. Vi anbefaler derfor heller å angi anbefalt lengde i oppgaveteksten, og beholde ordtellingsfunksjonen aktivert. Eksterne digitale ressurser og nettsider URL-ressurs skal kun benyttes etter avtale. Er det lagt til URL-ressurs i oppgavesettet? Sjekk at den fungerer. Dersom du er usikker, eller har spørsmål, ta kontakt med Eksamenskontoret. Skriftlig skoleeksamen: Sjekk at oppgavesett og eventuelle vedlegg ikke inneholder lenker til eksterne nettsider. Hjemmeeksamen: Merk at eksterne ressurser kan miste/få endret innhold under eksamen, og bør derfor ikke brukes ukritisk. Innhold som er kritisk for gjennomføringen bør lastes opp som en del av oppgavesettet. Språk/målform Kontroller at oppgavesettet foreligger på alle påkrevde språk/målformer i emnet. Det er faglærers ansvar at alle oppgaver er oversatt og identiske, men det kan være lurt å ta en overfladisk sjekk av at det ikke er noen oppgaver som ikke er oversatt i det hele tatt. Dette fremgår tydelig når du velger å vise oppgavesettet i en annen språkfane. Vær særlig oppmerksom på at PDF-vedlegg ikke automatisk legges til når andre språkversjoner opprettes. Dersom oppgavesettet skal foreligge på flere språk/målformer, må PDF-vedlegg lastes opp på korrekt språk/målform i alle versjoner. Generell utforming av oppgavesettet Det er viktig å ha et overordnet blikk på hvordan oppgavesettet fremstår, særlig med tanke på f.eks. seksjonsinndeling, oppgavenummerering, oppgavetitulering, horisontal kontra vertikal visning og type og plassering av vedlegg. Vær særlig oppmerksom på funksjonene "Tilfeldig rekkefølge" og "Tilfeldig uttrekk" innad i en seksjon. En oppgave av typen "Dokument", f.eks. forsiden, må aldri ligge i en seksjon der disse funksjonene er aktivert. Designinnstillinger I menyen til høyre kan du sette innstillinger som påvirker «brukeropplevelsen» for kandidaten. Det er i utgangspunktet faglærers ansvar å sette innstillingene i oppgavesettet, men dette kan også gjøres av hovedansvarlig direkte i prøven. Merk at innstillingene faglærer har satt i oppgavesettet må «hentes» inn i prøven. Dette gjør du ved å klikke «Hent fra oppgavesett». Hva betyr designinnstillingene? Velge type oppgavenummerering. Det finnes tre alternativer: sekvensielt (1, 2, 3...) alfanumerisk og seksjoner (1a, 1b, 1c...) numerisk og seksjoner (1.1, 1.2, 1.3...) Skjul navigeringsfelt, dvs. at studentene ikke vil få opp navigeringsfeltet som viser oppgavene (f.eks 1 - 20), og som viser hvor de er i oppgavesettet. Vi anbefaler ikke å aktivere denne innstillingen, da det er en fordel for kandidaten å få et overblikk over oppgavesettet. Deaktiver naviger tilbake-knapp - denne innstillingen gjør at kandidatene ikke kan navigere tilbake i oppgavesettet. Dette kan være fordelaktig dersom svaret i en oppgave blir gitt i neste oppgave. Vi fraråder sterkt å bruke denne funksjonen, men dersom det er tungtveiende grunner til det, må den brukes sammen med "Skjul navigeringsfelt". Innholdsfortegnelse.Innholdsfortegnelsen legger seg som en egen side, først i oppgavesettet. Dette gir studenten et fint oversiktsbilde over hvilke oppgaver som finnes i oppgavesettet. Vi anbefaler å aktivere innholdsfortegnelse. Skjul oppgavetittel. Dersom man i oppgavetittelen indikerer fasit, vil det være hensiktsmessig å ikke la studentene se denne. Vis seksjoner i innholdsfortegnelsen. Denne innstillingen er standard og gjør at seksjonstitler vises i innholdsfortegnelsen dersom denne er aktivert. Aktiver flagging. Denne innstillingen gir studentene mulighet til å markere oppgaver som de vil gå tilbake til senere. Oppgaven markeres med et flagg, og det er enkelt å navigere seg tilbake til riktig oppgave. Denne funksjonen anbefales særlig i oppgavesett med mange oppgaver. Maksimum poeng per oppgave. Dette gir studentene tilgang til å se hvordan oppgaven er vektet, ved å vise maksimal oppnåelig poengsum per oppgave. Vær oppmerksom på at denne innstillingen vil være "forpliktende" i sensurarbeidet, og bør dermed brukes med omhu, og kun i samråd med faglærer. Merk at dersom du som hovedansvarlig gjør endringer i designinnstillingene, slik at de ikke lenger samsvarer med innstillingene faglærer har satt i oppgavesettet, vil "Hent fra oppgavesett" igjen bli klikkbar. I de tilfellene kan du ignorere denne knappen. 5. Sett vurderingsinnstillinger Klikk deg videre til «Vurderingsinnstillinger» i navigeringsfeltet.  Karakterskala: Må samsvare med emnets karakterregel i FS. Dersom prøven inngår i en mappevurdering der det kun skal gis én samlet karakter, velger du "Ikke bruk karakterskala". Sensorveiledning: Dersom faglærer/forfatter av oppgavesettet har laget sensorveiledning, kan denne lastes opp her. Denne blir tilgjengelig for andre sensorer på prøven. Terskelverdier: Bruk av terskelverdier innebærer at sensorene setter poeng istedenfor karakter på hver deloppgave. Basert på det totale antall poeng oppnådd av en kandidat, foreslår Inspera en totalkarakter ut fra de forhåndsdefinerte terskelverdiene. Sensoren kan lett overstyre den automatisk foreslåtte karakteren. Merk at Insperas standardverdier avviker fra NTNUs Prosentvurderingsmetode. Terskelverdiene kan endres av sensor underveis i sensurprosessen. Terskelverdier aktiveres automatisk og kan ikke «skrus av» hvis oppgavesettet i prøven inneholder minst én automatisk vurdert oppgave. Les mer om terskelverdier for hovedansvarlige på Insperas egne hjelpesider. 6. Aktiver prøven Klikk deg videre til Aktivering. Hvorvidt du skal aktivere prøven eller ikke, avhenger av vurderingsformen i emnet. Skriftlig skoleeksamen Prøver som gjelder skriftlig skoleeksamen skal ikke aktiveres av instituttene. Grunnen til dette er at Eksamenskontoret samkjører bruken av SEB- og hendelsespassord på alle eksamener som avvikles på samme tidspunkt. Hjemmeeksamen med varighet til og med 6 timer Inntil noe annet blir besluttet, aktiverer Eksamenskontoret hjemmeeksamener med varighet til og med 6 timer på vegne av de instituttene som ønsker dette. Dersom du ønsker å ta hånd om kvalitetskontroll og aktivering, aktiverer du prøven selv, senest fem virkedager før eksamensdato. Prøver som er aktivert fra instituttets side, vil ikke bli ytterligere kontrollert av Eksamenskontoret. NB! Dersom du aktiverer en kortvarig hjemmeeksamen som inkluderer minst én filopplastingsoppgave, skal det gis 30 minutter ekstra eksamenstid. Se punkt 7 i denne brukerveiledningen. Andre vurderingsformer I emner med andre vurderingsformer er det instituttene selv som kontrollerer og aktiverer prøvene i Inspera. Slik aktiverer du prøven Godt jobba - vær fornøyd!   7. Legge til ekstratid for filopplasting På alle hjemmeeksamener med varighet til og med 6 timer, skal det gis 30 minutter tilleggstid til filopplasting. Dette gjøres i Monitor, etter at prøven er aktivert. Gå til prøveoppsettet, og åpne kandidatlista.   Hvis emnet har mer enn 20 oppmeldte kandidater, utvid til 100 treff per side. Merk alle kandidatene ved å hake av i boksen til venstre for kolonneoverskriftene, og velg "Insident ekstratid" i menyen nederst.   Velg "Legge til ekstratid" og sett inn 30 minutter i dialogboksen. Klikk deretter "Oppdater".   NB! I emner med flere enn 100 oppmeldte kandidater, vil kandidatene vises over flere sider. Husk å gi ekstratid til samtlige kandidater i prøven. NB! Ekstratid som følge av tilrettelegging Ekstratid som følge av tilrettelegging blir automatisk overført fra FS til Inspera på alle skriftlige eksamener med varighet til og med 1 uke. Enkeltkandidater kan imidlertid være innvilget ekstratid ut over det som er standard. Dette legges til som "Insident ekstratid" dagen før eksamen. Det er derfor viktig at instituttene ikke velger "Sett tid", men "Legge til ekstratid" når det registreres ekstratid for filopplasting. Dersom det oppstår spørsmål eller usikkerhet i forbindelse med dette, ta gjerne kontakt med Eksamenskontoret før det gjøres eventuelle endringer. Slik forkaster du en prøve Hvis du skulle komme i skade for å opprette en prøve i et emne du ikke har ansvar for, har opprettet en prøve ved bruk av feil mal eller lignende, kan du forkaste prøven og starte på nytt. Det er dessverre ikke mulig å slette en prøve for godt, så bruk følgende fremgansmåte: Hvis prøven allerede er aktivert, deaktiver den. Koble prøven fra FS. Muligheten for dette finner du ved å klikke på tannhjulet øverst på sida når du står i prøveoppsettet.   Hvis prøven ikke har vært aktiv (starttidspunkt passert), kan du endre navnet på prøven til "Forkastet" e.l., så både du og andre kan slippe å lure på hvorfor prøven har blitt deaktivert/arkivert. Slett sensorer og eventuelt andre bidragsytere, for å unngå at de potensielt får automatiske e-postvarsler fra Inspera. Arkiver prøven. Dette gjør du ved å klikke "Mer" og "Arkiv" til høyre på den gitte prøven når du står i prøveoversikten i prøvemodulen. Kjente feil | Ofte stilte spørsmål Feilmeldinger når prøven opprettes Når du oppretter en prøve i Inspera kan du oppleve å få en eller flere feilmeldinger. Det er primært tre feilmeldinger som verserer: "Feltet email mangler i data fra eksternt system. Dette er et påkrevet felt (ref. 123456)". Dette viser til at sensoren med løpenummer 123456 ikke har e-postadresse registrert i Fagperson samlebilde i FS. Feilmeldingen påvirker ikke prøven på annen måte enn at sensoren ikke knyttes til prøven før e-postadresse registreres i FS. "Feltet kandidatnr. mangler i data fra eksternt system. Dette er et påkrevet felt (ref. 123456)". Dette viser til at kandidaten med løpenummer 123456 ikke er kandidatnummerert. Feilmeldingen påvirker ikke prøven på annen måte enn at kandidaten ikke knyttes til prøven før kandidaten får kandidatnummer i FS. "Feltet brukernavn mangler i data fra eksternt system. Dette er et påkrevet felt (ref. 123456)". Dette viser til at kandidaten med løpenummer 123456 ikke har registrert brukernavn i FS. Feilmeldingen påvirker ikke prøven på annen måte enn at kandidaten ikke knyttes til prøven før kandidaten får brukernavn i FS. Dersom du får en eller flere av disse feilmeldingene når du oppretter en prøve, og trenger hjelp til å komme videre, ta kontakt med Eksamenskontoret på digitaleksamen@sa.ntnu.no. Video: Slik oppretter du en FS-prøve i Inspera Assessment. Videoen tar for seg de overordna stegene i prosessen beskrevet over.   Nyttige lenker for deg som er hovedansvarlig Ordliste for digital eksamen Ønsker du å lage en test-eksamen? Lær hvordan du kan opprette en IA-prøve Menyvalg og nyttige funksjoner i Inspera Assessment Gruppeinnlevering i Inspera Administrere bachelor- og masteroppgaver - for ansatte Sensurprosessen i Inspera Assessment Begrunnelse og klage i Inspera Assessment Kontakt E-post: digitaleksamen@sa.ntnu.no Telefon: 73 59 66 00

Masteroppgave ved NV - realfag

Mappe:

Norsk

Informasjon på norsk kommer senere. Se engelsk wiki: Master's thesis in natural sciences and informatics

Leseplasser og datasaler - Tyholt

Mappe:

Norsk

English version - Reading rooms and computer labs at Tyholt Temaside om lesesal | Sider merket med leseplasser ​​​​​​​  

Prosjektøkonomi - Sette opp utgående fakturaplan for BOA-prosjekt

Mappe:

Norsk

Utfakturering på BOA prosjekter skal gjøres i prosjektmodulen, fra prosjekt eller delprosjekt. Prosjektøkonom skal ved etablering av BOA prosjekt sette opp en fakturaplan for planlagt fakturering.Unntaksvis kan utfakturering gjøres fra kunde- og salgsordremodulen. Eksempel er prosjekt med en struktur med mange finansiører på ett delprosjekt. I de tilfellene må en eventuell fakturaplan lages utenfor Unit4. Prosjektøkonom vurderer om utfakturering skal skje i Prosjektmodulen som prosjektfaktura eller fra Kunder- og salgmodulen som salgsordre. Dette for å sette opp en plan for utfakturering.For: ProsjektøkonomHvordan opprette fakturaplanFølgende skal normalt utfaktureres som prosjektfaktura via prosjektmodulen:Avtalt beløp i henhold til kontraktKostnader i henhold til avtale Midler til koordinator som skal videreformidles til partnere Bott-rutine: Etablere BOA-prosjekt - aktivitet 6 (pdf) 3.4.5.-pkt 14 Utfakturering fra prosjektmodulen : DFØ instruksjonvideo Punktet under: NTNU må presisere hvordan dette skal håndteres hos NTNU og eventuelt lenke til denne presiseringen Avvik fra rutinebeskrivelsen i BOTT Rutine og veiledningNTNU info ?

Rus- og avhengighetsproblematikk

Mappe:

Norsk

Trenger du eller en kollega hjelp for et rusproblem eller problematisk spilleadferd? Denne siden informerer om NTNUs retningslinjer for rus- og avhengighet, hvilken hjelp NTNU tilbyr og hvilke tiltak som iverksettes ved utfordringer på området. English version - Substance abuse Temaside om HMS | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] NTNUs retningslinjer for rus- og avhengighet Hjelp og rådgivning ved rus og avhengighetsproblematikk Hva er problematisk spilleadferd? Tiltaksprogram Konsekvenser ved brudd på NTNUs retningslinjer for rus- og avhengighet Første overtredelse Andre overtredelse Tredje overtredelse Tiltaksprogram på initiativ fra den ansatte selv Taushetsplikt Når det går bra Dokumenter Lenker Regelverk Kontakt NTNUs retningslinjer for rus- og avhengighet NTNU skal skape og opprettholde et rusfritt arbeidsmiljø, og forebygge at ansatte utvikler rus- og avhengighetsproblemer. Ansatte ved NTNU skal ha en bevisst holdning til bruk av rusmidler. Ansatte ved NTNU har et særlig ansvar i sin omgang med studenter. NTNUs retningslinjer for rus- og avhengighet er knyttet til universitetets etiske retningslinjer. Ved NTNU gjelder følgende: Ruspåvirkning, pengespill og dataspill (dette inkluderer ikke utvikling, forskning og undervisning, der dataspill er en naturlig del) i arbeidstiden tolereres ikke.Ved deltakelse på kurs, konferanser, feltarbeid eller sosiale aktiviteter i forbindelse med jobb representerer man NTNU og skal vise måtehold som ivaretar et forsvarlig arbeidsmiljø og virksomhetens omdømme.Ved arrangementer på NTNUs område serveres normalt ikke alkohol innenfor vanlig arbeidstid (Alkoholservering i NTNUs lokaler må kun forekomme dersom vilkårene for dette er oppfylt).Ledere på alle nivå har ansvar for å formidle og praktisere NTNUs retningslinjer for rus- og avhengighet. De må sørge for at alle ansatte kjenner NTNUs etiske retningslinjer og følge opp det rusforebyggende arbeidet. Hjelp og rådgivning ved rus og avhengighetsproblematikk Som arbeidsgiver ønsker NTNU å ivareta alle ansatte, tilby hjelp ved behov, og iverksette gode tiltak for den som har et rusmiddelproblem eller problematisk spilleadferd. Er du usikker på om du selv eller en kollega misbruker rusmidler eller har utfordringer med spill på en måte som kan medføre problemer? Kontakt din leder og/eller Bedriftshelsetjenesten for råd og veiledning. Hva er problematisk spilleadferd? Dersom en arbeidstaker har utfordringer med pengespillavhengighet eller dataspillavhengighet kan dette blant annet resultere i at vedkommende kommer for sent på jobb, mangler konsentrasjon, ikke utfører arbeidsoppgaver tilfredsstillende og viser andre tegn til endringer i adferd. Andre konsekvenser for arbeidsplassen kan være at arbeidstakeren utgjør en sikkerhetsrisiko eller begår økonomisk utroskap. Tiltaksprogram Et tiltaksprogram er et tilbud til ansatte som har utfordringer med rus eller spill for å hjelpe ansatte mens de står i jobb. En avtale om tiltaksprogram er bindende både for arbeidsgiver og arbeidstaker og skal sikre tett oppfølging i en gitt periode. Tiltaksprogrammet tilpasses det enkelte tilfellet og kan omfatte både interne og eksterne tiltak på arbeidsplassen. Avtale om tiltaksprogram kan komme i stand som følge av brudd på virksomhetens retningslinjer eller på initiativ fra den ansatte selv. Avtale om tiltaksprogram forutsetter et forpliktende samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, bedriftshelsetjenesten, fastlege og/eller andre behandlere. Konsekvenser ved brudd på NTNUs retningslinjer for rus- og avhengighet Første overtredelse Hvis noen ved NTNU bruker rusmidler eller viser problematisk spilleadferd på en slik måte at det påvirker arbeidet eller medfører fravær, skal nærmeste leder kontakte vedkommende for en samtale.Under samtalen vil vedkommende få en muntlig advarsel som skal referatføres med tid, sted, navn på den ansatte og en beskrivelse av hendelsen, og leder vil tilby en avtale om tiltaksprogram (DOCX).Dersom den ansatte takker nei til avtale om tiltaksprogram vil saken behandles videre som en ordinær personalsak. Andre overtredelse Hvis det oppstår en ny situasjon som gir lignende grunnlag for advarsel, vil vedkommende denne gang få en skriftlig advarsel (pdf) (2. advarsel-lenke kommer).Dersom denne nye situasjonen er et brudd på tiltaksprogram som allerede er i gang, skal innholdet i tiltaksprogrammet vurderes av de involverte og evt. justeres.Dersom vedkommende ikke er i gang med et tiltaksprogram, vil dette bli tilbudt og eventuelt igangsatt. Tredje overtredelse Hvis enda en situasjon oppstår der den ansatte bryter virksomhetens retningslinjer på lignende grunnlag, vil leder gi en ny skriftlig advarsel (pdf) (3. advarsel - lenke kommer). Partene i avtalen skal med bistand drøfte situasjonen og vurdere om tiltaksprogrammet skal fortsette.Dersom tiltaksprogrammet vedtas avsluttet, behandles saken videre som en ordinær personalsak.Gjentatte eller grove forseelser vil betraktes som tjenesteforsømmelse og vil kunne medføre opphør av avtale om tiltaksprogram og avskjedigelse. Ved uenighet om å fortsette tiltaksprogrammet, avsluttes programmet. Tiltaksprogram på initiativ fra den ansatte selv Ansatte kan selv kontakte leder og be om hjelp og avtale om tiltaksprogram. I tillegg til at man som ellers tilpasser tiltakene i programmet, er varighet og grad av forpliktelse også momenter som kan drøftes og tilpasses her. Taushetsplikt Alle som er involvert i tiltaksprogrammet har taushetsplikt. Leder skal sørge for at alle dokumenter i saken oppbevares i personalmappe. Kun den ansatte, leder og eventuelt bedriftshelsetjenesten og fastlegen skal ha kopi av dokumentene. Når det går bra Muntlige og skriftlige advarsler faller bort etter to år dersom det ikke skjer flere problemer relatert til henholdsvis rus eller spilleadferd i jobben i løpet av denne tiden. Leder har ansvar for at aktuelle advarsler i saken da blir fjernet fra personalmappen til den ansatte. Dokumenter Mal for avtale om tiltaksprogram (DOCX)Dokumentasjon på muntlig advarsel2. advarsel om rusmisbruk (pdf) - under arbeid3. advarsel om rusmisbruk (pdf) - under arbeid Lenker Rus og avhengighet - Helsenorge.no (Offentlig helseportal for innbyggerne i Norge)Alkohol - Helsenorge.no Regelverk Statens personalhåndbok § 2.10 - Skriftlig advarsel og ordensstraffOrdensstraff § 25 - StatsansattelovenSuspensjon § 29 - StatsansattelovenAvskjed § 26 - Statsansatteloven Kontakt Bedriftshelsetjenesten: Eli Rognes Klepp, rådgiver Bedriftshelsetjenesten: Tanja Lenita Klemets, bedriftssykepleier

Mødrekvote og fedrekvote

Mappe:

Norsk

Se Foreldrepenger - nav.no English version - Maternal and paternal quota Temaside om permisjon | Sider merket med permisjon Kontakt Tjenestesenteret

Lage presentasjon

Mappe:

Norsk

Informasjon om maler og instruksjoner rundt oppsett av disse i PowerPoint. English version - Create NTNU presentations Temaside om logo og maler | Sider merket med maler Innholdsfortegnelse [-] Bruk NTNU-maler i PowerPoint Slik åpner du malene fra PowerPoint Slik laster du ned malene fra denne nettsiden PowerPoint-maler Breddeformat 16:9 Format 4:3 Bilder til presentasjonene Keynote LaTeX Mal for samarbeidsprosjekter NTNU og SINTEF NTNU og SINTEF og tredje samarbeidspartner NTNU, SINTEF og St. Olavs hospital NTNU og St. Olavs hospital NTNU og Helse Midt-Norge NTNU, St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge Se også Kontakt Bruk NTNU-maler i PowerPoint NTNU har egne lysarkmaler som du må bruke hvis du skal holde en presentasjon på vegne av NTNU. Vi vedlikeholder presentasjonsmaler kun i Powerpoint-format. De fleste presentasjonsprogrammer kan importere dette formatet. NTNU tilbyr også ferdige presentasjoner om universitetet. Slik åpner du malene fra PowerPoint Åpne PowerPoint (programmet) fra din maskin.Du skal automatisk komme i fanen Egendefinert eller Delt. Her ligger alle NTNUs ppt-maler tilgjengelige.Velg malen du ønsker å bruke. Åpne ved å dobbeltklikke på malen.Dersom du ikke har en Windows-enhet administrert av NTNU IT må du sette opp malene manuelt. Du kan følge instruksjonene for hvordan dette gjøres i Wordda dette også vil gjelde for PowerPoint. Tilkoblingsadressen til området med PowerPoint-maler er: \\felles.ansatt.ntnu.no\felles\maler\Office\ Slik laster du ned malene fra denne nettsiden Om du vil ikke vil ha malene i PowerPoint på fast basis, kan du også laste de ned fra denne nettsiden. Trykk på lenken til malen du vil ha og velg «lagre som». Når filen er lagret på din egen maskin, kan den åpnes i Powerpoint (eller det programmet du bruker). PowerPoint-maler Breddeformat 16:9 Vi anbefaler å bruke formatet 16:9 (bredformat). Det er blitt standard både på bærbare maskiner, skjermer og moderne prosjektorer. Bokmål Mal med logo, slagord og bilderMal med logo og slagord (Kunnskap for en bedre verden)Mal med blå stående stripe og logo til venstreMal med blå liggende stripe og logo nederstMal med sirkel-dekorNynorsk Mal med logo, slagord og bildeMal med logo og slagord (Kunnskap for ei betre verd)Mal med blå stående stripe og logo til venstreMal med blå liggende stripe og logo nederstMal med sirkel-dekorEngelsk Mal med logo, slagord og bilderMal med logoMal med blå stående stripe og logo til venstreMal med blå liggende stripe og logo nederstMal med sirkel-dekor Format 4:3 Bokmål Mal med logo og slagordMal med blå stående stripe og logo til venstreMal med blå liggende stripe og logo til nederstMal med sirkel-dekorNynorsk Mal med logo og slagordMal med blå stående stripe og logo til venstreMal med blå liggende stripe og logo nederstMal med sirkel-dekorEngelsk Mal med logo og slagordMal med blå stående stripe og logo til venstreMal med blå liggende stripe med logo nederstMal med sirkel-dekor Bilder til presentasjonene Bilder fra NTNU - stor samling bilder du kan bruke fritt eller hvor du må konferere med fotograf før bruk. Keynote Bruker du Mac og programmet Keynote, kan du importere Powerpointfiler. LaTeX Her kan du laste ned Beamer-maler i bokmål og engelsk. Mal for samarbeidsprosjekter Her finner du presentasjonsmaler for NTNUs samarbeidspartnere. NTNU og SINTEF NTNU + SINTEF pptx 16:9SINTEF + NTNU pptx 16:9Se også felles grafisk profil for NTNU og SINTEF. NTNU og SINTEF og tredje samarbeidspartner Mal norsk/engelsk (potx - breddeformat/16:9)Mal norsk/engelsk (potx - 4:3-format) NTNU, SINTEF og St. Olavs hospital Mal på bokmål (pptx - 4:3-format)Mal på engelsk (pptx - 4:3-format) NTNU og St. Olavs hospital Mal på bokmål (pptx - breddeformat/16:9)Mal på bokmål (pptx - 4:3)Mal på engelsk (pptx - breddeformat/16:9) Mal på engelsk (pptx - 4:3) NTNU og Helse Midt-Norge Mal på bokmål (pptx - 4:3-format) Mal på engelsk (pptx - 4:3-format) NTNU, St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge Mal på bokmål (pptx - 4:3-format) Mal på bokmål (pptx - 16:9-format)Mal på engelsk (pptx - 4:3-format) Mal på engelsk (pptx - 16:9-format) Se også Bruke NTNUs Word-malerMicrosofts Powerpointsider Kontakt hjelp@komm.ntnu.no

Lesesalsplasser for masterstudenter - IBT

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Retningslinjer Hvem kan søke? Tildeling av lesesalsplasser Bruk av tildelt lesesalsplass Fravær Ansvar, klager og sanksjoner Studenter med funksjonsnedsettelser Branninstruks Send inn søknad 2018/2019 Institutt for bioteknologi og matvitenskap tildeler individuelle lesesalsplasser for mastergradsstudenter ved instituttets studieprogram. Du kan søke om plass etter følgende retningslinjer: The Department of Biotechnology and Food Science assigns individual work spaces in reading rooms for master's degree students at the department’s study programmes, see English pages. Retningslinjer Hvem kan søke? For å kunne søke om lesesalsplass må du ha studierett i (a) instituttets 2-årig masterprogram eller (b) i to siste år av et fem-årig integrert masterprogram ved instituttet. Det tildeles normalt ikke lesesalsplasser for studenter i de tre første studieår av et intergrert 5-årig løp. Tildeling av lesesalsplasser Det er instituttet som tildeler lesesalsplasser. Tildelingen skjer etter søknad i begynnelsen av studieåret (høstsemesteret). Studenter som er søknadsberettiget og som kommer senere i semesteret, feks grunnet utenlandsopphold, bes kontakte studieveilder direkte. Lesesalsplass tildeles for ett studieår om gangen; tilgang til lesesal settes automatisk i opphør 31. juli hvert år. Det må søkes om ny tildeling for kommende studieår. Det er ikke mulig å ønske seg spesifikke lesesaler eller –plasser, instituttet fordeler dette etter tilgjengelighet Bruk av tildelt lesesalsplass Lesesalsplassene skal brukes til faglig aktivitet. Brukere av lesesalen plikter å ta hensyn til sine medstudenter, og det skal være ro og orden på lesesalen og lesesalsplassen. Lesesalsplassen skal ryddes og tømmes ved semesterslutt, dvs. innen 22. desember i høstsemesteret og 30. juni i vårsemesteret – dette for at rengjøringspersonale enkelt skal komme til. Fravær Ved fravær kan andre bruke plassen, forutsatt at de etterlater plassen i samme stand som innehaveren forlot den i. Skal du være borte fra plassen i mer enn fire uker, må du gi beskjed til studiekonsulenten på instituttet. Ved fravær i mer enn seks uker kan instituttet inndra plassen, og gi den til en annen. Ansvar, klager og sanksjoner NTNU tar ikke ansvar for gjenstander som etterlates på lesesalene. Vi anbefaler alle studenter å ta med verdigjenstander når dere forlater lesesalsplassen. Studenter som ønsker å klage på forhold ved lesesalen bes å ta kontakt med studiekonsulenten ved instituttet. Lesesalbrukere som bryter reglementet kan tildeles én advarsel av instituttet. Ved nye brudd på reglementet kan instituttet gi plassen til en annen. Studenter med funksjonsnedsettelser Dette reglementet gjelder i utgangspunktet for alle, men i samråd med Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelser kan vi gi unntak fra enkeltbestemmelser ved behov. Branninstruks Alle brukerne av NTNUs lesesaler plikter å sette seg inn i NTNUs branninstruks. Send inn søknad 2018/2019 Søknad om leseplass sendes elektronisk på denne lenken. Søknadsfrist: 22. august 2018. Ved spørsmål, kontakt instiuttets studiekonsulent. Retningslinjer v_2015.07.23

OneNote - Filer og multimedia

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du informasjon om hvordan du kan sette inn en fil som vedlegg eller som bilde, og hvordan du kan sette inn bilder og redigere dem. I tillegg finner du også informasjon om videoer i OneNote, og hvordan du kan spille inn lydnotater. OBS! Denne brukerveiledningen går gjennom funksjoner i OneNote for Windows 10. English version - OneNote - Files and multimedia Innholdsfortegnelse [-] Sett inn en fil Sett inn fil som vedlegg Sett inn fil som utskrift Last opp fil til OneDrive og sett inn en kobling Sett inn et bilde Bilderedigering Sett inn en video fra nettet Video fra egen datamaskin Spill inn lydnotater Skriv notater samtidig som du tar opptak Lagre lydopptak lokalt på din datamaskin Se også Kontakt Temaside for Microsoft 365 | Temaside for OneNote Sett inn en fil Å sette inn en fil i OneNote gjør det enkelt å holde alle notatene dine samlet. Du kan enten sette inn en fil som vedlegg, slik at du kan åpne filen i OneNote, eller sette inn et fil som utskrift. Sett inn fil som vedlegg Når du setter inn en fil som vedlegg setter du inn en kopi av den opprinnelige filen. Disse filene er ikke koblet sammen. Eventuelle endringer du gjør i den opplastede filen i OneNote brukes ikke i den opprinnelige filen. I fanen Sett inn (1) trykker du på Fil (2).Finn filen i vinduet som dukker opp og velg Åpne.I dialogboksen som dukker opp, velg Sett inn som vedlegg.Filen blir nå lagt til i OneNote-siden med navn og ikon for filtype. Sett inn fil som utskrift Nå du setter inn en fil som utskrift vil innholdet i filen bli lagt inn i siden i OneNote som et bilde. Dette bilde kan du flytte på, men innholdet kan ikke endres. I fanen Sett inn (1) trykker du på Utskrift (2).Finn filen i vinduet som dukker opp, og velg Åpne. Vær obs på at filen vil bli konvertert til en pdf før den settes inn som en utskrift. Filen blir nå lagt inn som utskrift i tillegg til at en kopi av filen blir vedlagt som ikon. Sletter du filen vil utskriften fortsatt ligge i siden. Last opp fil til OneDrive og sett inn en kobling Du har også mulighet til å legge til en fil i OneNote ved å laste den opp til OneDrive-kontoen din. En lenke til filen blir da lagt til på siden i OneNote, i tillegg til en forhåndsvisning av innholdet i filen. Ved å benytte deg av dette alternativet reduserer du filstørrelsen til notatblokken din ved å oppbevare kildefilen i OneDrive. I fanen Sett inn trykk på Fil.Finn filen i vinduet som dukker opp og velg Åpne.I dialogboksen velger du Last opp til OneDrive, og sett inn kobling.Filen blir nå lagt til med en lenke på siden. Trykker du på lenken vil filen åpnes i OneDrive og du kan redigere innholdet. Sett inn et bilde Du kan legge til et bilde i hvilken som helst side i OneNote. Du har tre alternativer; sett inn et bilde fra datamaskinen din, sett inn et bilde fra kamera, eller sett inn et bilde fra internett. I fanen Sett inn (1), trykker du på Bilder (2) og velger: Fra fil hvis du ønsker å sette inn et bilde du allerede har på datamaskinen din. Fra kamera hvis du ønsker å ta bilde av for eksempel en tavle eller en presentasjonsslide. Dette er mest nyttig hvis du har en enhet som har kamera på baksiden. Avhengig av hvilken enhet du bruker kan du også gjøre enkle endringer på bilde før du setter det inn i OneNote. Fra internett hvis du ikke har et bilde liggende på datamaskinen og ønsker å sette inn et bilde fra internett. Du vil da få opp et sidevindu til høyre hvor du kan søke etter et bilde. Bilderedigering For å redigere et bilde trykker du på bildet du ønsker å redigere. Øverst vil det dukke opp en ekstra fane som heter Bilde (1) som tilbyr flere alternativer for bilderedigering. Du kan: Rotere bildet 90 grader til høyre eller venstre.Vende bildet vannrett eller loddrett.Skrive inn alternativ tekst. Her kan du skrive en tittel på bildet og eventuelt en beskrivelse. En god alternativ tekst er viktig for at tilgjengelighetsverktøyet skal fungere optimalt. (Les mer om tilgjengelighet her: Utforming av IKT ved NTNU).Bruk bildet som bakgrunn på siden. Dette betyr at du kan skrive tekst over bildet. Sett inn en video fra nettet Ved å sette inn en video i siden har du mulighet til å spille av videoen uten å være i en nettleser. Finn en video fra nettet som du ønsker å legge til på siden og kopier videokoblingen. Hvis du ønsker å legge til en video fra for eksempel Vimeo eller YouTube, åpner du den aktuelle videoen og kopierer URL-adressen fra adresselinjen i nettleseren.I OneNote går du til siden du vil sette inn videoen. Gå deretter inn i fanen Sett inn (1) og trykk på Video fra nettet (2).Lim inn URL-adressen i dialogboksen som dukker opp og trykk OK.Videoen blir nå lagt inn på siden sammen med en lenke til videoens plassering på internett. Video fra egen datamaskin Hvis du ønsker å legge til en video som du allerede har lagret på din datamaskin, må den legges til som en fil. Den vil da bli lagt til med ikon og filnavn, og for å se videoen må du dobbeltklikke på ikonet. Du kan eventuelt velge å laste opp videofilen i Mediasite og legge den til via en kobling som beskrevet over. Spill inn lydnotater Hvis du for eksempel er i en forelesning, sitter i et møte eller gjennomfører et intervju og vet at du ikke har mulighet til å skrive notater raskt nok, kan du spille inn lydnotater i OneNote. Klikk på det stedet i OneNote-siden du ønsker å plassere lydopptaket.Gå inn i fanen Sett inn (1) og klikk på Lyd (2). OneNote vil nå begynne å spille inn lyd. For å forsikre deg om at lyden spilles inn kan du se at tiden øker i Spiller inn-fanen som dukker opp. Hvis du går ut av OneNote vil opptaket fortsette.For å stoppe opptaket trykker du på Stopp til venstre i Spiller inn-fanen. Hvis du ønsker å spille inn et nytt opptak trykker du på Spill inn.For å lytte til et lydopptak kan du enten dobbeltklikke på ikonet (1) i det aktuelle lydopptaket eller trykke på Spill av (2) i Spiller inn-fanen når du er på riktig side i OneNote. Skriv notater samtidig som du tar opptak Hvis du skriver notater samtidig som du tar lydopptak kan du finne tilbake til tidspunktet du skrev notatene på i lydopptaket. For å gjøre dette trykker du på play-ikonet som dukker opp foran teksten når du holder musepekeren over notatene du ønsker å høre lydopptaket til. Du vil dermed hoppe til det stedet i lydopptaket som samsvarer med notatene du har skrevet. Lagre lydopptak lokalt på din datamaskin Hvis du ved et uhell sletter lydopptaket ditt er det ikke mulig å gjenopprette det. Derfor kan det være lurt å lagre en kopi av lydopptaket på datamaskinen din. Høyreklikk på lydopptaket du ønsker å lagre.I menyen trykk på Lagre som.Velg hvor du ønsker å lagre lydfilen. Se også Håndskrift og tegningMatematikkverktøyNotatblokk - inndelinger og siderSamarbeid og delingTilgjengelighetsverktøy Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du har spørsmål eller støter på problemer.

Syk i ferien - utenfor EØS

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du informasjon om ansattes rett til lønn, når det oppstår sykdom under opphold i land utenfor EØS. English: Illness during holiday leave - outside the EEA Temaside om ferie | Temaside om sykdom Innholdsfortegnelse [-] Rett til sykepenger Krav om dokumentasjon For HR-medarbeidere Bakgrunn for rettigheten Refusjon Lovverk Kontakt Rett til sykepenger Som ansatt ved NTNU har du rett til lønn ved sykdom, også dersom du blir syk eller skadet i land utenfor EØS. Vær oppmerksom på kravene om dokumentasjon du må kunne legge fram for arbeidsgiver. Krav om dokumentasjon Ditt sykefravær må være tilstrekkelig dokumentert, hvis ikke kan retten falle bort. 1. Det kreves at du som et minimum må kunne fremlegge en legeerklæring som er klar og tydeliger fra sykehus, klinikk, legesenter eller lignende, som er registrert og etterprøvbarLederen din skal gi deg beskjed om følgene av at sykefraværet ikke er godt nok dokumentert, før retten til lønn under sykdom faller bort. 2. Du bør ta kontakt med din fastlege så langt det lar seg gjøre, og så snart sykdommen oppstår. Det er også naturlig at du drar til fastlegen ved hjemkomst. 3. Send egenerklæring for utenlandsk sykmelding til Nav. For HR-medarbeidere Bakgrunn for rettigheten Ifølge folketrygdloven er det et vilkår for rett til sykepenger at medlemmet oppholder seg i Norge, i et annet EØS-land eller i et land eller område der trygdeforordningen er gitt anvendelse for vedkommende ved en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b. For et medlem som ikke er EØS-borger, stilles det krav om opphold i Norge, med mindre annet følger av trygdeforordningen. EØS-avtalen gir imidlertid rett til sykepenger ved sykdom som inntreffer i et EØS-land. Dette innebærer at personer som er statsborger i et EØS-land, og somer medlem i folketrygden, og somhar et utenlandsopphold i ett av medlemslandene når sykdom inntrefferhar rett på sykepenger fra NAV dersom øvrige vilkår er oppfylt. I henhold til folketrygdloven og EØS-avtalen foreligger det dermed ingen rett til sykepenger dersom den ansatte befinner seg i et land utenfor EØS-området. NTNU, som statlig arbeidsgiver, skal imidlertid utbetale lønn under sykdom, i henhold til Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 18, jf. § 11. Etter bestemmelsens ordlyd stilles det ikke krav om at den ansatte må befinne seg i Norge eller i et land innenfor EØS-området for at retten til lønn under sykdom skal kunne komme til anvendelse. NTNU som arbeidsgiver har derfor plikt til å utbetale lønn under sykdom, uavhengig av om den ansatte har krav på sykepenger i henhold til folketrygdloven. Refusjon Som nevnt ovenfor, skal statlige virksomheter, ved utbetaling av lønn under sykdom, følge reglene som til enhver tid er fastsatt i Hovedtariffavtalen i staten. Det forutsettes ikke at den ansatte skal ha krav på sykepenger etter folketrygdloven. For at NTNU skal kunne få refusjon etter endt arbeidsgiverperiode, er det imidlertid et vilkår at arbeidstakeren har rett til sykepenger etter reglene i folketrygdloven. NAV vil ta utgangspunkt i de bestemmelser som til enhver tid fremgår av folketrygdloven. Dersom den ansatte befinner seg i et land utenfor EØS-området, vil dette kunne medføre at NTNU som arbeidsgiver ikke får innvilget refusjon fra NAV etter endt arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiver har heller ikke hjemmel til å pålegge den ansatte til å reise hjem tidligere enn planlagt, selv om dette vil kunne få konsekvenser for refusjonskravet. Det er her viktig å merke seg at ansattes rett til lønn ved sykdom ikke forutsetter at NTNU får innvilget refusjon fra NAV. Det anbefales likevel at arbeidsgiver under enhver omstendighet fremmer et refusjonskrav, slik at NAV kan vurdere kravet. Lovverk Hovedtariffavtalene i staten Kontakt Har du spørsmål? Kontakt Tjenestesenteret.

Flytteprosess Ålesund - Institutt for internasjonal forretningsdrift

Mappe:

Norsk

I følge prosjektplan skal IIF flytte til nye lokasjoner i K-byggets 3. etasje sommer 2019. Noen ansatte flytter til 3. etasje i løpet av vår 2019. 

HR-rutine for utbetaling av stipend

Mappe:

Norsk

Rutinen på denne siden forklarer hva enheten skal gjøre når et stipend skal utbetales fra Tjenestesenteret ved NTNU. Vær oppmerksom på at stipend ikke utbetales via Betalmeg. 1) Enheten sender manuelt lønnsbilag til Tjenestesenteret Det er ikke studenten selv som skal sende inn skjemaet, men en medarbeider ved enheten. Send skjema til NTNU Hjelp Du kan velge mellom skjema for engangsutbetaling og månedlig utbetaling. Ved engangsutbetaling fyller du ut manuelt lønnsbilag og legger ved innsendingen i NTNU Hjelp. Det manuelle lønnsbilaget er en PDF som må åpnes i Acrobat, ikke nettleser. For å åpne, klikk på lenke, lagre dokumentet og åpne i Acrobat. 2) Kostnadsgodkjenner godkjenner lønnsbilaget Når Tjenestesenteret har kontrollert og registrert det innsendte lønnsbilaget, vil kostnadsgodkjenner motta det til godkjenning. 3) Tjenestesenteret utbetaler beløpet Tjenestesenteret vil sørge for at stipendet blir utbetalt til mottakeren. Dato for frister og utbetaling Stipend følger frister for innsending, godkjenning og utbetaling av det som heter bonuslønn i lønnskjøringsplanen. Hva er forskjellen på trekkpliktig og trekkfritt stipend? Trekkpliktig stipend Stipend er i utgangspunktet skattepliktig og trekkpliktig når: det er så nær sammenheng mellom utført arbeid og den fordel som er oppnådd, at det er naturlig å se stipendet som fordel vunnet ved arbeid, ellerstipendet utbetales som regelmessig personlig understøttelse som skattyteren har krav på etter lov eller avtale. Trekkfrie stipend Oppgi trekkfrie stipend, for eksempel til utdanning eller reise. Gjelder fradragsberettigede merutgifter ellerspesielle utgifter forbundet med realiseringen av stipendets formål når utgiftene er legitimert.Refusjon av skattefrie kostnader, for eksempel til utdanning, skal du ikke oppgi. Forskjellen på stipend via NTNU Hjelp og refusjon via Betalmeg Stipend: Hvis studenten skal ha utbetalt en fastsatt sum, sender dere det inn som manuelt lønnsbilag i NTNU Hjelp slik denne siden beskriver. Et stipend skal ikke utbetales via Betalmeg. Refusjon: Hvis studenten skal få refundert faktiske utgifter, må hen meldes inn som brukere i Betal meg og selv registrere utgiftene sine der. Studenter i praksis, Erasmus og andre masse-registreringer Hvis enheten har en mengde stipender som skal ut samtidig, kan dere sende ei samlet liste til Tjenestesenteret. Beløpet kan være ulikt, men kostnadssted må være det samme. Se rutine for å registrere studenter i praksis, inkludert skjema for masseinnlesing. Spørsmål om stipender og manuelle lønnsbilag Se oppsummering av spørsmål og svar fra fagkaféen om utbetaling av stipend på Bott økonomi og lønn - Opplæring, under "fagkaféer".

LOSAM - Økonomi - eiendom - campus

Mappe:

Norsk

LOSAM er lokalt samarbeidsutvalg ved Økonomi, eiendom og campus, bestående av representanter for arbeidsgiver, verneombud og lokale representanter fra fagforeningene ved NTNU. Medlemmer i LOSAM for økonomi og eiendom Innholdsfortegnelse [-] Dokumenter fra møter Møter 2024 Møter 2023 Møter 2022 Møter 2021 Møter 2020 Møter 2019 Møter 2018 Møter 2017 Møter 2016 Møter 2015 Møter 2014 Møter i 2013 Møter i 2012 Kontakt Dokumenter fra møter Innkalling og referat legges ut løpende. Møter 2024 20.2.2024 Innkalling | Referat Møter 2023 (innkalling og referat legges ut løpende) 07.02.2023 Innkalling | Referat07.03.2023 Innkalling | Utkast referat13.04.2023 Innkalling | Referat13.06.2023 Innkalling | Referat, notat flytteprosess, organisering i FA, presentasjon Statsansatteloven, brukerinvolvering, møbleringsplan, notat sammenslåing.19.09.2023 Referat, flytting VoS, ARK, Notat EU økonomer26.10.2023 Ekstraordninært møte, referat, endring av stilling, lønnspolitikk Møter 2022 (innkalling og referat legges ut løpende) 21.02.22 Innkalling|Referat07.03.22 Innkalling|Referat inkludert århsjul 29.04.2022 Innkalling | Referat13.06.2022 Innkalling | Referat21.06.2022 Innkalling |Referat (ekstraordinært møte)20.09.2022 Innkalling | Referat01.11.2022 Innkalling | Referat12.12.2022 Innkalling | Referat20.12.2022 Innkalling | Referat, protokoll, saksunderlag (ekstraordinært møte) Møter 2021 (innkalling og referat legges ut løpende) 1. mars Innkalling | Referat - Årshjul medbestemmelse8. april. Innkalling | Referat 3. mai Innkalling | Referat 9. juni Innkalling | Innspill (ekstraordinært møte) 14. juni Innkalling | Referat 6. september Innkalling | Referat30. september Innkalling |Referat |Protokoll(ekstraordinært møte)18. oktober Innkalling | Referat6. desember Innkalling Referat|Protokoll Møter 2020 (innkalling og referat legges ut løpende) 22. januar Innkalling | Referat - Protokoll6. februar Innkalling | Referat - Årshjul medbestemmelse - Presentasjon ABE-program18. mars Innkalling | Referat27. april Innkalling | Referat17. juni Innkalling | Referat26. juni Referat (felles LOSAM møte fellesadministrasjonen)7. september Innkalling | Referat19. oktober Innkalling | Referat7. desember Innkalling | Referat Møter 2019 (innkalling og referat legges ut løpende) 18. februar Innkalling| Referat - Årshjul medbestemmelse21. mars Innkalling| Referat29. april Innkalling| Referat - protokoller 3. juni Innkalling| Referat25. juni Innkalling| Referat - protokoll2. september Innkalling Referat21. oktober Innkalling| Referat2. desember Innkalling| Referat Møter 2018 7. februar Innkalling| Referat12. mars Innkalling| Referat11. april Fellesmøte LOSAM Fellesadm | Referat27. april Innkalling| Referat22. april Fellesmøte LOSAM Fellesadm | Referat4. juni Fellesmøte LOSAM Fellesadm | Referat6. juni Innkalling| Referat3. septermber Innkalling| Referat24. oktober Innkalling| Referat3. desember Innkalling| Referat Møter 2017 23. november Innkalling| Referat2. november Fellesmøte LOSAM fellesadm | Referat26. oktober Innkalling | Referat 19. oktober Fellesmøte LOSAM Fellesadm | Referat18. september Innkalling | Referat31. august Fellesmøte LOSAM Fellesadm | Referat19. juni Innkalling | Referat9. juni Fellesmøte LOSAM Fellesadm | Referat15. mai Innkalling | Referat (utkast)6. april Innkalling| Referat23. mars Innkalling| Referat6. februar Innkalling | Referat Møter 2016 1. februar Innkalling | Referat8. februar Innkalling | Referat29. februar (ekstraordinært LOSAM) Referat14. mars (felles LOSAM i Fellesadministrasjonen) Innkalling | ReferatOrganisasjonsprosjektet Deltakerliste31. mars (ekstraordinært LOSAM) Referat6. april (ekstraordinært LOSAM) Referat13. april (felles LOSAM i Fellesadministrasjonen) Referat | Lysark | Deltakerliste20. april Innkalling | Referat2. mai Referat | Lysark Børresenutvalget24. mai (felles LOSAM i Fellesadministrasjonen) Referat | Deltakerliste9. juni Referat felles LOSAM i Fellesadministrasjonen, deltakerliste, referat LOSAM ØE11. august Referat felles LOSAM i Fellesadministrasjonen, deltakerliste16. august Innkalling | Referat12. september Innkalling | Referat21. september Innkalling | Referat5. oktober Innkalling | Referat | Protokoll10. oktober Innkalling | Referat | Notat fra NTL27. oktober Innkalling | Referat | Notat fleksibel arbeidstid | Avtale 1 | Avtale 223. november Innkalling | Referat30. november Innkalling | Referat Møter 2015 16. januar Referat2. februar Innkalling | Referat13. april Innkalling | Referat22. april Innkalling | Referat15. juni Innkalling | Referat23. september Innkalling | Referat25. november Innkalling | Referat Møter 2014 28. februar Innkalling | Referat 10. april (avlyst)5. juni Innkalling | Referat30.oktober Innkalling | Referat 20. november Innkalling | Referat Møter i 2013 11. februar Innkalling | Referat16. april Innkalling | Referat20. juni Innkalling | Referat18. september Innkalling | Referat30. oktober Innkalling | Referat 11. desember Innkalling | Referat Møter i 2012 28. november Innkalling | Referat 5. september Innkalling | Referat | Prosjektbeskrivelse Hovedbygget | Stillingsstruktur HoB | Velferdsmidler | Stillingsbeskrivelse fagleder Elektro | Stillingsbeskrivelse fagleder VVS Kontakt Marianne Schjølberg

Vedlegg lagt til av Trond Øyum. 130623 Sak 3 2022-generisk for LOSAM fase 3.pptx

KASPER - Referansegrupper for studenter

Mappe:

Norsk

Denne brukarrettleiinga viser korleis du som student deltek i referansegrupper i KASPER. For studentar er dette ein prosess som hovudsakleg finn stad i Microsoft Teams. Vil du vite meir generelt om kvifor me har referansegrupper kan du lese Kvalitetssystemet for utdanning si wikiside for studenter eller sjå denne introduksjonsvideoen (1min40s). English version - Reference group tool - for students Sjå videoen Hjelp! Vi har meldt oss på referansegruppe (2min15s) for ei kort innføring i korleis referansegrupper blir gjennomført. Samleside for KASPER|Sider merket med "KASPER" Innholdsfortegnelse [-] Kom i gong Finne fram til Teams Referansegruppa i Teams Levere rapport Offentlegheitsvurdering Sjå òg Kontakt Kom i gong Når emneansvarleg har oppretta referansegruppa blir medlemma lagt til eit Microsoft Team. Då får du eit varsel på e-post, og gruppa dukker opp i Teams-lista di med eit namn på forma «REFGRP-EMNEKODE-ÅR-SEMESTER». Om du ikkje allereie har lasta ned Teams på datamaskin eller telefon, kan finne fram til programmet gjennom Office365-siden på Innsida. Finne fram til Teams Gå til startsida på Innsida og klikk på nedtrekksmenyen «For studenter» (1) i verktøylinja oppe til venstre. Klikk vidare på «Office 365» (2).Klikk vidare på ikonet for «Teams» i verktøylinja til venstre (sjå pil).Då opnar ei ny fane seg, der du får valet mellom å laste ned appen (1) eller å fortsetje i nettlesar (2). Du har full funksjonalitet sjølv om du vel å fortsetje i nettlesar. Referansegruppa i Teams I dette avsnittet får du ei kort innføring i korleis du bruker referansegruppe-teamet. Dersom du vil vite meir om Teams generelt kan du lese wikisidene Office 365 - Teams. Teamsrommet har eit standardoppsett av faner. Dersom vindauget ditt er for smalt til å vise alle fanane på ein gong trykker du der det står «x antall til» (sjå pil) for å sjå resten.Dei forskjellige fanene er som fylgjer: Innlegg: Denne fana er eit samtalevindauge der alle i gruppa kan opprette og svare på trådar. Her kan du stille spørsmål til og diskutere med faglærer og dei andre gruppemedlemma. Filer: Her finn du malen du bruker til å skrive referansegrupperapporten. Fana fungerer som ei mappe som kan brukast til å laste opp og ned filer til bruk i arbeidet. Registrer avvik: Denne fana sender deg til «Si fra!»-sida på Innsida, der du finn informasjon om registrering av «avvik» som ikkje er knytt til den faglige utføringa av emnet. Dette kan til dømes vere brot på HMS-regler, etiske normer, eller diskriminering og trakassering. Slike tilfelle skal ikkje vere med i referansegrupperapporten, men heller meldast frå om gjennom «Si fra!»-sida. Referansegrupperapport: Denne fana er eit samskrivingsvindauge, knytt til rapportmalen som ligg under «Filer». Du står fritt til å velje om du skriv rapporten her eller opnar dokumentet i ein annan teksthandsamar. Slik ser referansegruppemalen ut på nynorsk og bokmål (lenka starter nedlasting av word-fil). Les om referansegruppe: Denne fana sender deg til Kvalitetssystemet for utdanning sin wiki, som inneheld generell informasjon om referansegrupper og korleis arbeidet skal gjennomførast. Om emnet: Her blir du sendt til emnet si infoside på ntnu.no. Prosesstøtte: Denne fana skal du bruke til levere den ferdige referansegrupperapporten. Her finn du òg ein oversikt over alle medlemmane i referansegruppeteamet. Levere rapport Når rapporten er ferdigskrive skal den leverast gjennom prosesstøttefana (1). Her klikkar du på «Send rapport til emneansvarlig» (2). Då dukkar det opp en meny til høgre der du vel rapportfila (3), og klikkar «Send til emneansvarlig» (4). Emneansvarleg får då eit varsel om at rapporten er levert, og lastar den opp til emnerapporten sin. NB: Når emneansvarleg har lasta opp rapporten vil teamet bli lagt ned. Hugs å laste ned eventuelle filer du vil ta vare på. Offentlegheitsvurdering Dersom emneansvarleg meiner at rapporten ikkje kan publiserast som den er, fordi den inneheld personsensitiv informasjon eller tar opp avvik som ikkje er relatert til den faglege utføringa av emnet, kan dei velje å sende rapporten til ei offentlegheitsvurdering.Alle fakultet har ein kontaktperson for offentligheitsvurdering av referansegrupperapporter, som tek hand om slike saker. Du finn kven som har ansvar ved ditt fakultet i wikien KASPER-kontakter.Vurderingskomiteen handterer feil og endringer utenfor verktøyet, i dialog med studentane om nødvendig. Dersom vurderingskomiteen finn at innhaldet ikkje er eigna for offentleggjering, blir rapporten arkivert og unntatt offentligheita. Dersom nokon ynskjer innsyn i ein arkivert rapport, må det utferdast eit innsynskrav. Sjå òg Office 365 - TeamsKASPER - FAQKvalitetssystem for utdanning Kontakt KASPER - kontaktpersonerNTNU Hjelp - KASPER-brukerstøtte

Legge til tekst i Liferay

Mappe:

Norsk

Slik formatterer og strukturerer du tekst i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter i Liferay.  Innholdsfortegnelse [-] Formattering av tekst Overskriftsnivåer/mellomtitler Lenker Kontakt Formatere tekst Lim inn som ren tekst Rensk tekst med tx-knappen Strukturere tekst med mellomtitler Legge til lenketekster Lenke til anker på siden  Sitat i tekst Denne veilednignen forutsetter at du har en widget du skal redigere. Trenger du en innholds-widget, se veiledning for å legge til artikkel eller notis i Liferay. Du må være innlogget i Liferay og se redigeringsknappen, de tre prikkene til høyre i widgeten. (Skjermbilde) Formattering av tekst Er teksten du skal publisere ferdig skrevet i for eksempel word, Google docs, eller lignende, må du formattere teksten før du limer den inn i tekstfeltet i widgeten. Hvis du glemmer dette, kan teksten du limer inn dra med seg kildekode som påvirker teksten. Du kan for eksempel få innrykk du ikke får gjernet, mellomrom som låser seg, eller i verste fall gjøre at siden ser tom/hvit ut. Du kan formattere tekst på flere måter: Lim inn teksten via lim inn som ren tekst-knappen du finner i verktøylinja i redigeringsmodus i en widget.Marker teksten du har limt inn og trykk på tx-knappen i verktøylinja. Dette vil fjerne mesteparten av eventuell uønsket kildekode.Åpne notisblokk/notepad i Windows og lim inn teksten din der, kopier den så derfra og lim inn i tekstfeltet i widgeten din. Overskriftsnivåer/mellomtitler Innholdet på en side bør struktureres med overskriftsnivåer/mellomtitler. Lenker Lage lenke i LiferaySkriv gode lenketekster Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør --- Veiledning for gammel versjon av Liferay, gyldig til 5. november 2019. Formatere og strukturere tekst i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter til Liferay. Sørg for at du er innlogget i Liferay og ser redigeringsknappene. Du slår redigeringsknappene av og på ved å klikke F2. Du må først legge til en portlet (innholdsboks) for å kunne legge til en tekst på ei nettside. Klikk på +-tegnet til venstre på skjermen din.Velg Applikasjoner.Klikk på web-innholdsvisning og dra portleten inn på nettsiden. Du kan slippe den når en blå hjelpelinje dukker opp.Klikk Legg til i portleten for å få opp artikkelen. Formatere tekst Skriver du tekster som skal på ei nettside i Word, Google doc etc. først, må du renske (formattere) teksten din før du limer den inn på nettsiden. Merk at hovedteksten din skal limes inn i innholdsfeltet, og ikke i ingressfeltet på siden. Det hender at tekster fra Word fører med seg koder i kildekoden som gjør at teksten får et merkelig utseende (innrykk som du ikke har bedt om, mellomrom som låser seg etc). Du kan formattere tekst på flere måter i Liferay. Lim inn som ren tekst Lim inn som ren tekst-knappen finner du i verktøylinjen når du er i redigeringsmodus i en portlet. Rensk tekst med tx-knappen Fjern mesteparten av formatteringen med å markere teksten din og klikke på tx-knappen Et annet alternativ er å lime inn teksten din i Notisblokk/Notepad i Windows før du legger den til nettsiden din. Strukturere tekst med mellomtitler Tekster på nett skal ha en god struktur med korte avsnitt og gjerne en mellomtittel for hvert tredje avsnitt. Bruk overskriftsnivåene i Liferay når du skal sette inn en mellomtittel. Klikk på Normal Velg Heading 2 for hvert nye tema du introduserer. Ønsker du en underoverskrift kan du bruke Heading 3. NB! Ikke bruk fet skrift som overskrift eller ha STORE BOKSTAVER i overskriftene. Dette bryter med kravene om at innhold på nett skal være universelt tilgjengelig Legge til lenketekster Kopier lenken til en nettside du ønsker å lenke til.Skriv en knakende god lenketekstMarker setningen du vil legge lenken tilKlikk på lenkesymbolet Lim inn url-en i det tomme feltet og klikk OK Lenke til anker på siden  Du kan legge til en lenke som fører leseren til et punkt lenger ned på siden din. Dette punktet kaller vi et "anker".  Gå i redigeringsmodus og klikk på stedet du ønsker at ankeret skal lede brukeren til.Klikk på flagg-symbolet i verktøylinja (like ved lenkesymbolene). Skriv inn et ankernavn.Skriv en lenketekst som skal føre til ankeret. Marker denne teksten og klikk på lenkesymbolet som vanlig.Nå skal du klikke på Lenketype og velge Lenke til anker i teksten. Nå får du opp 2 nedtrekksmenyer. Velg menyen Anker etter navn og velg ankernavnet du skrev inn på steg 2. Sitat i tekst Marker teksten du ønsker å ha som sitat, klikk Normal  og velg enten Pull out right eller Pull out left.

Viser 2 061 - 2 080.

• ← Første
• Forrige
• Flere