Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
FS - Vitnemålstekster
Mappe:
Norsk
Dette er en ressursside for deg som jobber med innhold og registrering av vitnemålstekster. Her finner du oversikt over hvor vitnemålstekstene ligger i FS, hvordan du redigerer i tekstene og forslag til hjelpetekster. Felles Studentsystem | Brukerveiledninger FS Innholdsfortegnelse [-] Kap. 1 Innledning 1.1. Formelle rammer for vitnemålstekster 1.2. Utforming av vitnemålstekster 1.3. Kvalifikasjonsbevis Kap. 2 Redigering av vitnemålstekster i FS Kap. 3 FS og vitnemålstekster 3.1. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Tekst-DS/Vtm» Felter med tekst som kommer ut på angitte punkter i DS (kun engelsk) Felter med tekst som flettes inn på vitnemålet side 2 og 3 (engelsk, bokmål og nynorsk) Rammeplan Målsetting, innhold og organisering Læringsutbytte Merknad grunnlag 3.2. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Fag-DS» og «Språk-DS» 3.3. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram-studieretning 3.4. Modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane Tekster-DS/Vitnemål Felter med tekst som kommer ut på angitte punkter i DS (kun engelsk) Felter med tekst som kan flettes inn på vitnemålet (engelsk, bokmål og nynorsk): Kap. 4 Hjelpetekster til vitnemål og Diploma Supplement Rammeplan - Vitnemål Målsetting, innhold og organisering - Vitnemål Læringsutbytte - Vitnemål Merknad grunnlag - Vitnemål Nivåbeskrivelse (3.1) - DS Studietid (3.2) - DS Opptakskrav (3.3) - DS Studieform (4.1) - DS Studieløpkrav (4.2) (ny løsning) - DS Karakterbeskrivelse (4.4) - DS Overall classification of the qualification (in original language) (4.5) - DS Studieadgang (5.1) - DS Yrkesmessig status (5.2) - DS Tilleggsopplysninger (6.1) - DS Infokilde (6.2) - DS Kontakt Kap. 1 Innledning Det er viktig at fakultetet har gode rutiner på å oppdatere/kontrollere vitnemålstekster i forbindelse med opprettelse av nye studiepogram, revisjon av studieplanen og i forkant av vitnemålsproduksjon. Fakultetene kan legge inn tekstene selv i Felles studentsystem (FS). FS-gruppa vil i så fall være behjelpelig med opplæring. Hvis fakultetene ikke har kapasitet til dette, kan FS-gruppa legge inn tekstene. Bruk vedlagt innmeldingsskjema (Word) og send det inn gjennom FS-gruppa sitt brukerstøtteskjema i NTNU Hjelp (ref. notat i Ephorte 23/16719). I FS er tekstene registrert på studieprogram, eventuelt studieretning, og de er knyttet til studentenes kull. Vitnemålene er på norsk, og alle tekster skal registreres på bokmål og nynorsk. Unntaket er vedtatte internasjonale program, der vitnemålet kun skal ha engelsk tekst. Diploma Supplement (DS) skal legges ved alle vitnemål, og tekstene tilknyttet disse skal være på engelsk. For hjelp med engelske tekster, se English Matters. Vitnemålstekster følger kull og vi kan legge inn generasjoner av tekster som skal virke for ulike perioder avhengig av kulltermin for studenten. Vitnemålstekster oppdateres/kontrolleres i forbindelse med at studieplanen vedtas for det kullet som tas opp til kommende høst- eller vårsemester. Det kan også lages vitnemålstekst per studieretning. Vitnemålshistorikk skal bevares. Det betyr at hvis læringsutbyttebeskrivelsene skal oppdateres for et gitt kull, skal det opprettes nytt kull i FS for disse tekstene. Vitnemålsteksten fra forrige kull skal derfor ikke overskrives. Behovet for å opprette nytt kull må vurderes opp mot behov for retting av skrivefeil etc. Er det skrivefeil i teksten er det ikke nødvendig å opprette nytt kull, men kun forbedre den allerede eksisterende teksten. Det er viktig å merke seg at endringer i vitnemålstekstene etter at vitnemål er produsert for et gitt kull, kan føre til at teksten i Vitnemålsportalen endres for dette kullet. Her finner du et eksempel på hvordan et vitnemål fra NTNU ser ut (PDF). DS er et vitnemålstillegg som skal følge vitnemålet og er kun gyldig sammen med dette. DS er delt inn i seksjoner, der del 1-7 fylles ut av lærestedet og NOKUT oppdaterer seksjon 8. Oversikt over de ulike seksjonene i DS (PDF). 1.1. Formelle rammer for vitnemålstekster Når du skal i gang med oppdatering av vitnemålstekster, er det flere dokumenter som styrer vitnemålstekstene: Den nasjonale malen for vitnemål og vitnemålstillegg utarbeidet i regi av Universitets- og høgskolerådetRektorvedtak om vitnemål og kvalifikasjonsbevis (22/16165-1)Retningslinjer for utstedelse av karakterutskrift, vitnemål, arkivering og duplikat (22/16165-2)Studieplanen til programmetEventuell rammeplan/forskriftsfestet utdanningStudieforskriften ved NTNU og eventuelt andre forskrifter 1.2. Utforming av vitnemålstekster Det er flere ting du bør tenke gjennom når du skal jobbe med vitnemålstekster: Sett deg grundig inn i bakgrunnsdokumentene som styrer vitnemålstekstene, og følg disse.Gjør språkvask, få noen andre til å se over.Unngå forkortelser og «stammespråk».Teksten skal kunne leses etter flere tiår og fortsatt gi mening.Tenk gjennom hvor spesifikk/generell vitnemålsteksten skal være. Dess mere spesifikk den er, dess hyppigere må den redigeres og øker risikoen for feil. 1.3. Kvalifikasjonsbevis Fakultetene følger opp grader som ikke er vitnemålsgivende, men som skal få et kvalifikasjonsbevis produsert gjennom vitnemålsfunksjonen i FS. Se egen beskrivelse av hvordan du produserer kvalifikasjonsbevis. Teksten legges inn med følgende overskrifter: ”Målsetting, innhold og organisering” og “Læringsutbytte”. Teksten skal legges inn både på nynorsk, bokmål og evt. engelsk. Ikke bruk ord som «kandidat» i teksten, da dette er relatert til gradsbetegnelse. Bruk «student» i stede. Ellers skal teksten i bekreftelsen ikke referere til grad. Merk at bekreftelsene/kompetansebevisene lagres i FS (ikke i ephorte), og kan skrives ut fortrinnsvis digitalt eller på papir. Skrives de ut digitalt, vil de få en PDF fil som er digitalt signert. Filen lagres i Vitnemålsportalen og i Studentweb. Skal bekreftelsene skrives ut i papir, må de skrives ut i farge (på grunn av NTNU logo). Bekreftelsene skal ikke skrives ut på vitnemålspapir, men kan skrives ut på litt tykkere ark (90-100 gram), evt. ark med litt farge i seg (kan bestilles eksempelvis gjennom Staples). Se rektorvedtak om vitnemål og kvalifikasjonsbevis (22/16165) for mere informasjon. Kap. 2 Redigering av vitnemålstekster i FS Tips til redigering Lagre hyppig ved å trykke «Oppdater», ellers kan du miste det du har skrevet. Når du har redigert i et felt/vindu må du trykke «Oppdatere» før du redigerer i neste.Tekst som skal inn i FS må være fri for formattering. Hvis du har tekst fra andre dokument som skal limes inn i FS, kan du lime den inn i Notepad først. Deretter kopierer (Ctrl+C) du teksten fra Notepad og limer den inn (Ctrl+V) i FS.«Ny rad» (Ctrl+N) for å legge inn nytt sett av vitnemålstekster for nytt kull.Kopier (Ctrl+K) tekst fra forrige kull. Ta bort avhakingen for «Vis detaljer», og stå i kull feltet (årstall eller semester) til det kullet du ønsker å kopiere. Trykk Ctrl+K. Du ser nå at kullet du har kopiert ligger øverst. Skriv inn korrekt kulltermin og rediger i teksten. Pass på at du redigerer i korrekt kull.«Redigér» (knappefunksjon) for å åpne et vindu til redigering av teksten.Ctrl+T for å få opp et større felt for å redigere/lese teksten. Dette kan være nyttig i felt som ikke har «Redigèr» funksjon.Du kan kontrollere at tekstene på side 2 (bokmål, nynorsk og engelsk) i forkant av vitnemålsproduksjon - Test side 2 i modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane «Vitnemål»:Formattering: Bruk (Normal) Arial 10 når du skal redigere tekstVenstremarg i DS for Studieløpskrav (4.2) skal være 1 cm (for at teksten skal løpe parallelt med margen i brevmalen). Kulepunkt/punktlister skal ha 1,3 cm marg.Venstremarg i vitnemål for «Målsetting, innhold og organisering» og «Læringsutbytte» (bm, nn, eng.) skal være 0 cm. Punktlister skal ha 0,3 cm marg. Overskriftene legges inn med fet skrift.Legg inn et linjeskift før overskriften til lærebyttebeskrivelsene, slik at det blir mellomrom mellom avsnittene. Evt. kan du legge inn to linjeskift etter siste punktum i teksten til “Målsetting, innhold og organisering”, slik at det blir mellomrom til neste avsnitt som omhandler lærebyttebeskrivelsene. Kap. 3 FS og vitnemålstekster Her er et vitnemål med oversikt over hvor i FS de ulike tekstene er hentet fra (PDF). Vitnemålstekster hentes i hovedsak fra følgende steder i FS: Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Tekst-DS/Vtm» + «Fag-DS» + «Språk-DS»Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram-studieretningModul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane «Tekster-DS/Vitnemål»Det er spesielt tre tekstfelt som må oppdateres/ kontrolleres årlig i forbindelse med studieplanrevisjon: Del 2 på vitnemålets side 2 (Målsetting, innhold og organisering)Del 3 på vitnemålets side 2 (Læringsutbytte) Programme requirements (4.2) tilknyttet DS.Access requirements (3.3) tilknyttet DS er et felt som må sjekkes hvis opptakskravene til programmet endres. Du kan se vitnemålets side 2 (bokmål, nynorsk og engelsk) gjennom bilde FS670.010 Test av vitnemål side 2 i Modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane «Vitnemål». 3.1. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Tekst-DS/Vtm» I fane «Tekst DS/Vtm», kan du legge inn en tekst for hvert kull tilknyttet det aktuelle studieprogrammet. Felter med tekst som kommer ut på angitte punkter i DS (kun engelsk) Studietid (3.2)Opptakskrav (3.3)Studieform (4.1): Referer til hvordan programmet ble fullført; som deltidsstudier etc.Studieløpkrav (4.2) (gammel løsning): Feltet er ikke i bruk.Studieløpkrav (4.2) (ny løsning): Dette er vitnemålstekst som må oppdateres etter studieplanvedtak. Den skal inneholde følgende element:Ett sammendrag av programmets struktur og omfang, obligatoriske deler og krav til progresjon, i samsvar med forskrifter vedtatt av lærestedet eller eksterne myndigheter.Læringsutbytte for programmet (engelsk oversettelse av LUBB'ene fra vitnemålet i sin helhet). Felter med tekst som flettes inn på vitnemålet side 2 og 3 (engelsk, bokmål og nynorsk) Rammeplan Dette feltet gjelder utelukkende rammeplanstyrte utdanninger/forskriftsfestet utdanning. Målsetting, innhold og organisering Dette er tekst som må oppdateres i tråd med gjeldende studieplan for kullet. Fakultetet bestemmer selv innhold i dette feltet, men følgende områder skal dekkes; målsetting med programmet, inkludert arbeidslivsrelevans. Kort beskrivelse av innholdet i programmet, generelle krav til gjennomføring, herunder praksis, eventuell rett til autorisasjon og eventuell skikkethetsvurdering. Dersom programmet er gjennomført som en fellesgrad eller cotutelle skal det fremgå hvilken institusjon eller hvilke institusjoner graden er oppnådd i samarbeid med. Ved dobbel grad skal det fremgå hvilken annen institusjon som også tildeler vitnemålet. Læringsutbytte Dette er tekst som må oppdateres etter vedtak av studieplan. Det skal være fullstendig samsvar mellom beskrivelsen av kandidatens læringsutbytte og studieprogrammets læringsutbytte for det kullet som kandidaten er tatt opp på. Fakultetet bestemmer selv om læringsutbyttebeskrivelse for studieretninger også skal fremgå av vitnemålet. Merknad grunnlag Merknaden (på program/kull-nivå) kommer mellom opplisting av emner, og feltene for dato/signatur. Den legges til evt. før individuelle merknader som gjelder den enkelte student. Feltet er ikke mye brukt ved NTNU. 3.2. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Fag-DS» og «Språk-DS» Fag – DS (2.2): Skal vise hoved disiplinen/faget til programmet. Studieområder under 60 studiepoeng føres ikke opp. Språk – DS (2.5): Her legges inn undervisningsspråk og eksamensspråk. I tilfeller der kandidatene har fått undervisning på flere språk, er det ønskelig at dette synliggjøres her. 3.3. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram-studieretning I dette bildet registrerer du studieretningsspesifikke tekster til vitnemål og Diploma Supplement. Innholdet i nedre del av bildet (underbilde Tekster Diploma Supplement og vitnemål) tilsvarer innholdet i Studieprogram samlebilde, Underbilde Tekst – DS / Vtm, men gjelder for studieretningen angitt i øvre del av bildet. Øvre del av bildet tilsvarer underbildet Studieretning i Studieprogram samlebilde. For den aktuelle studieretningen vil verdiene i feltene i nedre del av bildet overstyre eventuelle verdier registrert på studieprogrammet. 3.4. Modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane Tekster-DS/Vitnemål I fane «Tekster-DS/Vitnemål», kan du legge inn generasjoner av tekster tilknyttet kvalifikasjonen. Ta bort avhaking for «Vis detaljer» og du vil se de ulike generasjonene med tekster som er lagt inn. Felter med tekst som kommer ut på angitte punkter i DS (kun engelsk) Nivåbeskrivelse (3.1): Kvalifikasjonsnivå beskrives her ut fra European Qualifications Framework for Lifelong Learning.Karakterbeskrivelse (4.4): Tekst som registreres her vil komme i tillegg til den faste teksten “See section 4.3”, som ligger hardkodet i brevmalen fra Sikt.Studieadgang (5.1): Tekst som angir videre studier kvalifikasjonen gir adgang til (se UHRs Mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg), f.eks. «The bachelor's degree is at an academic level that is sufficient for application to relevant second cycle studies.».Yrkesmessig status (5.2): Her angis primært adgang til regulerte yrker (se UHRs Mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg).Tilleggsopplysninger (6.1): Det er mulig å både legge inn en felles tekst for kvalifikasjon, og en kandidatspesifikk tekst. Tekst som registreres i Kvalifikasjon samlebilde vil komme i tillegg til eventuell merknad fra bilde Oppnådd kvalifikasjon protokoll, underbilde Merknad, felt Engelsk tekst, Type merknad DS-TILLEGG. Her skal det skrives inn tilleggsinformasjon, eksempelvis om graden er en fellesgrad, studieopphold i utlandet eller informasjon om studiested. Infokilde (6.2): Henvisning til ytterligere informasjon om kvalifikasjonen (se UHRs Mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg). Felter med tekst som kan flettes inn på vitnemålet (engelsk, bokmål og nynorsk): Test vitnemål – side 1: Tekst som angis blir flettet inn på vitnemålets side 1 via flettefeltet {MERKNAD}. Feltet er lite brukt ved NTNU.3.5. Modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane Vitnemål Dette bildet oppdateres av FS-gruppa. Her knyttes blant annet brevmalene til kvalifikasjon. Kap. 4 Hjelpetekster til vitnemål og Diploma Supplement Tekstene under er kun ment som hjelpetekster, og må brukes med skjønn. De fleste av tekstene under er forslag fra UHR, mens andre tekstforslag er spesifikke for studieprogram ved NTNU. Rammeplan - Vitnemål Dette feltet gjelder utelukkende rammeplan/forskriftsstyrte utdanninger. Bokmål: Utdanningen er gjennomført i samsvar med rammeplan for <xxxx> fastsatt av Kunnskapsdepartementet dd.mm.yyyy.Nynorsk: Utdanninga er gjennomført i samsvar med rammeplan for <xxxx> fastsett av Kunnskapsdepartementet dd.mm.yyyy.Engelsk: The education is completed in accordance with the framework plan for <xxxx> approved by the Ministry of Education and Research on dd.mm.yyyy. Målsetting, innhold og organisering - Vitnemål Formattering: (Normal) Arial 10, 0 cm venstremarg, kulepunkt skal ha 0,3 cm venstremarg. Legg inn overskrift i fet skrift. Målform og språk: Tekst skal være på bokmål og nynorsk, unntatt for de engelske gradene som kun skal ha engelsk tekst. Teksten skal inneholde: Målet med programmet, herunder arbeidslivsrelevans.Kort beskrivelse av innholdet i programmet, generelle krav til gjennomføring, herunder praksis.Eventuell rett til autorisasjon for yrkesutøvelse og eventuell skikkethetsvurdering (spesielt viktig for de utdanninger dette gjelder).Dersom programmet er gjennomført som en fellesgrad eller cotutelle skal det fremgå hvilken annen institusjon som også tildeler vitnemålet. Overskrift: Bokmål: Studieprogrammets målsetting, innhold og organiseringNynorsk: Målsetting, innhald og organisering av studieprogrammetEngelsk: Objectives, content and organisation of the programme of studyHer er noen mulige, men ikke obligatoriske setningsstartere for å beskrive innholdet i programmet/studieretningen: Programmet tar for seg … [fag/tidsperiode/område/programmets idé]Programmet er et (tverrfaglig) studium bestående av …Programmet gir et bredt anlagt …Kandidaten har innblikk/generelle kunnskaper i …Kandidaten har metodiske og teoretiske redskaper for å … Læringsutbytte - Vitnemål Formattering: (Normal) Arial 10, 0 cm venstremarg, kulepunkt skal ha 0,3 cm marg. Legg inn overskrift i fet skrift. Målform og språk: Tekst skal være på bokmål og nynorsk, unntatt for de engelske gradene som kun skal ha engelsk tekst. Innhold: Læringsutbyttebeskrivelsene fra studieplanen føres inn her. Det skal være samsvar mellom beskrivelsen av kandidatens læringsutbytte for det kullet han/hun ble tatt opp på og læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen. Fakultetet bestemmer selv om læringsutbyttebeskrivelse for studieretninger også skal fremgå på vitnemålet. Overskrifter: Bokmål: Kandidatens læringsutbytteNynorsk: Kandidaten sitt læringsutbytteEngelsk: The candidate’s learning outcomes►Bokmål: Kandidatens læringsutbyttebeskrivelse En kandidat som har fullført utdannelsen har oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap – Kandidaten: [skriv inn] Ferdigheter – Kandidaten: [skriv inn] Generell kompetanse – Kandidaten: [skriv inn] ►Nynorsk: Kandidaten sitt læringsutbytte Ein kandidat som har fullført utdanninga har oppnådd følgjande læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskap – Kandidaten: [skriv inn] Ferdigheiter – Kandidaten: [skriv inn] Generell kompetanse – Kandidaten: [skriv inn] ►Engelsk: The graduate’s learning outcomes A graduate should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge – The graduate: [skriv inn] Skills – The graduate: [skriv inn] General competence - The graduate: [skriv inn] Merknad grunnlag - Vitnemål Bokmål: «Annen eksamensform; Hjemlet i Universitets- og høgskolelovens § 3-10.» Nynorsk: «Anna eksamensform; Heimla i Universitets- og høgskolelovens §3-10» Engelsk: «Other type of examination; under the provisions of the Act relating to Universities and University Colleges, Section 3-10» Nivåbeskrivelse (3.1) - DS Årsstudie: Short Cycle/Level 6, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong LearningBachelor: First Cycle/Level 6, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong LearningMaster: Second Cycle/Level 7, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong LearningPhD: Third Cycle/Level 8, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong LearningVidereutdanning kan ligge på 1. eller 2. syklus. Bachelor og fireårige allmennlærerutdanninger og grunnskolelærerutdanninger skal innplasseres i første syklus (1st cycle), master og cand.med., cand.psychol., cand.theol. og cand.med.vet. i annen syklus (2nd cycle) og ph.d., dr.philos., program for kunstnerisk utviklingsarbeid og ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid i tredje syklus (3rd cycle). Studietid (3.2) - DS 1 year in full-time mode (60 ECTS credits)3 years in full-time mode (180 ECTS credits)4 year in full-time mode (240 ECTS credits)2 years in full-time mode (120 ECTS credits)1 ½ years in full time mode (90 ECTS credits)4 years in part-time mode (120 ECTS credits)5 years (one-tier) in full-time mode (300 ECTS credits)5 ½ years in full-time mode (330 ECTS credits)6 years (one-tier) in full-time mode (360 ECTS credits) Opptakskrav (3.3) - DS Generell studiekompetanse: Higher Education Entrance Qualification.Spesielle opptakskrav: Specific entrance requirements.For opptak til mastergrad: 3-year bachelor’s degree with specialisation in the master’s programme subject (teksten må tilpasses opptakskrav til erfaringsbaserte masterprogram).For opptak til ph.d.-program: To be eligible for admission to a doctoral programme, the candidate must have completed the second cycle. To be admitted to the programme the candidate should providea project description;a plan for the required coursework;recommendation from at least one academic supervisor and a statement regarding the candidate’s proposed affiliation with an active research group. Studieform (4.1) - DS Full-timePart-timeDistance education, full-timeDistance education, part-time Studieløpkrav (4.2) (ny løsning) - DS Formattering: (Normal) Arial 10, 1 cm venstremarg, kulepunkt skal ha 1,3 cm venstremarg. Språk: Teksten skrives på engelsk. Innhold: Målet med programmet, inkludert arbeidslivsrelevans.Kort beskrivelse av innholdet i programmet, generelle krav til gjennomføring, herunder praksis.Eventuell rett til autorisasjon for yrkesutøvelse og gjennomgått skikkethetsvurdering (spesielt viktig for de utdanninger dette gjelder).Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser - legg inn overskrift (The candidate’s learning outcomes) før læringsutbyttebeskrivelsene. Karakterbeskrivelse (4.4) - DS Teksten i dette feltet er ferdig definert i FS: «See section 4.3». For fellesgrader vil det være behov for å legge til informasjon i dette feltet om de/den samarbeidende institusjonen(e). Overall classification of the qualification (in original language) (4.5) - DS Teksten i dette feltet er ferdig definert i FS: «Not applicable» I forbindelse med fellesgrader kan det være aktuelt å kunne oppgi her klassifisering for det lærestedet der det brukes. Det kan dermed være behov for et fritekstfelt her. Studieadgang (5.1) - DS Bachelor: The bachelor's degree is at an academic level that is sufficient for application to relevant second cycle studies. Master: The master`s degree is at an academic level that is sufficient for application to relevant third cycle studies. For erfaringsbasert master (gjelder ikke alle): This qualification is an experience-based master’s degree and it is not sufficient for application to relevant third cycle studies. PhD: PhD is the highest academic degree attainable in Norway. Yrkesmessig status (5.2) - DS Ikke regulerte yrker kan dersom det er ønskelig bruke denne teksten: The award entitles the holder to practice unregulated professions requiring graduate competence.For regulerte yrker skiller en mellom automatisk godkjenning av en utdanning og en generell ordning. De harmoniserte, (automatisk godkjente) regulerte yrkene i Norge er: lege, sykepleier, jordmor, veterinær, tannlege og farmasøyt. For utdanninger som fører til disse yrkene føres inn følgende tekst: Regulated profession. Covered by the EU Directive 2005/36/EC of the European Parliament and the Council of 7 September 2005 regarding the recognition of professional qualifications.Dersom dette gjelder utdanninger som krever autorisering hos Helsedirektoratet angis dette som følger: Authorisation by the Norwegian Registration Authority for Health PersonnelFor eksempel: Nurse. Authorisation by The Norwegian… For andre regulerte yrker, som for eksempel for master i rettsvitenskap: Recognition as a lawyer requires an additional course and practice. The recognition is made by The Supervisory Council for Legal Practice. Tilleggsopplysninger (6.1) - DS Eksempler på kvalifikasjonsspesifikke merknader: The candidate has completed a joint/multiple degree, see Section 2.3.Eksempler på kandidatspesifikke merknader: The candidate has completed a period of study at [navn på lærested]. See Transcript of Records.The candidate has completed a traineeship with [navn på praksissted] as part of [her/his][Bachelor's/Master's] degree in [navn på studieprogram].Vær oppmerksom på at praksisrelevant opphold kan dokumenteres i pkt. 6.1. Dette gjelder: praksisopphold som er en uspesifisert del av en større modul i et master- eller bachelorprogram, og som ikke er målbart i forhold til antall ECTShvis praksisoppholdet ikke er innlemma i studieprogrammet, eksempelvis i løpet av sommeren eller etter avsluttet gradi andre tilfelle der oppholdet ikke er målbart i ECTSSe egen veiledning om praksisrelevant utdanning etter fullført grad og individuell merknadstekst på DS. Infokilde (6.2) - DS NTNU - Norwegian University of Science and Technology: www.ntnu.edu/ NOKUT - Norwegian Agency for Quality Assurance in Education: www.nokut.no/en/ Angående fellesgrader: Før inn tilsvarende for de andre institusjonene som samarbeider om graden. Kontakt Bruk kontaktskjema i NTNU Hjelp hvis du har spørsmål til innholdet på denne siden. Har du behov for brukertilgang til FS, kan du lese mere om hvordan du søker her.
test incoming links 2
Mappe:
Norsk
Page format for this page: HTML yet another test page for test: III-5623 There are two pages that link to this HTML wiki page: # Liferay page name Liferay format No. of links pointing here Syntax for link used to link to this page shows as incoming? 7 https://i.ntnu.no/test-5623 Liferay Widget page 1 html full path no 8 iii-5626 test 2 Liferay HTML wiki - ENGLISH node 1 html full path no
Strålevern - lasere
Mappe:
Norsk
UTGÅTT, IKKE GYLDIG. NYE SIDER OM VEDRØRENDE STRÅLEVERN FINNES HER. Retningslinje som spesifiserer ansvarsforhold for bruk av lasere. English version - Radiation protection - lasers Temaside om HMS | Sider merket med strålevern Innholdsfortegnelse [-] Lasere Ansvarsforhold Linjeleder Faglig ansvarlig Instrumentansvarlig Lokal strålevernkoordinator Bruke lasere Autoriserte brukere av laser klasse 4 Nyanskaffe, flytte og avhende lasere klasse 3B og 4 Laserpekere klasse 3R, 3B og 4 Dokumentasjon Informasjonsmateriell Generell informasjon Instruks for brukere Nødprosedyrer Logg Sikkerhet og tekniske krav Fysiske barrierer Merking Personlig verneutstyr Øyeskade Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning Lasere Laser er en optisk strålingskilde i form av en tynn linje ut i rommet. Linjen kan være både synlig og usynlig, og er normalt ensfarget (monokromatisk). Begrepet «laser» i denne retningslinjen omfatter enkeltstående lasere, lasersystemer og laserpekere. Lasere er inndelt i fareklasser. Direktoratet for strålevern og atomsikkerthet (DSA) på bakgrunn av potensiell risiko for skade, særlig på øyne. Klassifiseringen går fra klasse 1 (ufarlig) til klasse 4 (farligst). Ansvarsforhold Linjeleder Linjeleder har overordnet ansvar for forsvarlig strålevern ved enheten. Linjeleder skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Ved bruk av laser, skal linjeleder i tillegg sørge for: at det blir oppnevnt instrumentansvarlig for hver laser klasse 4 som enheten disponerer.tilbud om synsundersøkelse til de som skal arbeide med lasere klasse 3B og 4. For nærmere informasjon, se Optiske strålekilder og synsundersøkelse. Faglig ansvarlig Faglig ansvarlig for lasere skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Ved bruk av laser, skal faglig leder i tillegg sørge for å: vurdere hvilke brukere som har tilstrekkelig kompetanse til å kunne fungere som autorisert bruker av laser klasse 3B og 4.Laser klasse 3B: Det kan gis generell autorisasjon for alle klasse 3B-lasere. Laser klasse 4: Autorisasjon for klaser klasse 4 gis for hvert enkelt apparat. Dokumenter dette i skjemaet «Godkjenning som autorisert bruker av laser klasse 4 ved NTNU». Vurdere om det er behov for egen instrumentansvarlig for laser klasse 3B, og eventuelt oppnevne instrumentansvarlig. Faglig ansvarlig skal vurdere om aktuelle personer har kompetanse til å kunne fungere som instrumentansvarlig. Hvis det ikke blir oppnevnt instrumentansvarlig, skal faglig ansvarlig selv ivareta punktene under instrumentansvarlig. Instrumentansvarlig Har ansvar for apparatur, vernetiltak og brukeropplæring på den aktuelle laseren.Skal sørge for at det er tilgjengelig informasjonsmateriell for alle lasere klasse 3B og 4.Skal sørge for at det føres logg og liste over autoriserte brukere for alle lasere klasse 4. Lokal strålevernkoordinator Lokal strålevernkoordinator skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Når det gjelder lasere, skal lokal strålevernkoordinator i tillegg sørge for å: føre oversikt over nyanskaffelser, varig flytting og avhending av alle lasere klasse 3B og 4.sende melding om nyanskaffelse, flytting og avhending av laser klasse 4 til DSA via elektronisk meldesystem.Sende søknadsskjema om bruk av laserpeker klasse 3R, 3B og 4 til sentral strålevernkoordinator.Lagre kopi av loggbok og lister over autoriserte brukere for siste års aktivitet med laser klasse 4 ved enheten. Informasjonen skal lagres i ti år. Bruke lasere Autoriserte brukere av laser klasse 4 Autoriserte brukere av laser klasse 4 skal ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne vurdere og bruke laseren på sikker måte. Nyanskaffe, flytte og avhende lasere klasse 3B og 4 Registrer nyanskaffelse, varig flytting og avhending av laser klasse 3B og 4 hos lokal strålevernkoordinator. For laser klasse 4: Lokal strålevernkoordinator skal i tillegg sende melding til DSA via elektronisk meldesystem. Enheten skal ikke anskaffe, bruke eller håndtere laser klasse 4 før DSA har bekreftet at de har mottatt melding om nyanskaffelse. Ved midlertidig flytting innenfor enheten: Gjennomfør ny risikovurdering og iverksett nødvendige sikkerhetstiltak. Laserpekere klasse 3R, 3B og 4 Sterke laserpekere (klasse 3R, 3B eller 4) skal ikke brukes ved NTNU uten at det foreligger en godkjenning for bruken. Årsaken er at slike laserpekere kan gi skader på øynene. DSA skal godkjenne bruk av laserpekere klasse 3R, 3B og 4 før de blir anskaffet. Fyll ut søknadsskjema (bokmål) og send til lokal strålevernkoordinator. Finnes det ikke godkjenning skal laserpekeren leveres inn til politiet. Vær oppmerksom på at laserpekere kjøpt "på gata" kan være feilmerket. Dokumentasjon Informasjonsmateriell Hver enkelt laser i klasse 4 skal ha følgende informasjon (anbefalt: godt synlig perm): Generell informasjon Navn på instrumentansvarlig, stedfortreder og lokal strålevernkoordinatorSentrale data om apparaturenInstrumentspesifikk dokumentasjonReferanser til (eventuelt kopier av) datablader, strålevernbestemmelser og lignendeRisikovurderingSpesifisering av innhold som bør være tilgjengelig i en informasjonsperm. Instruks for brukere Instruks for praktisk bruk; oppstart, drift, avstenging, sikkerhetsforholdsregler, loggføring, avlåsing, eventuelt bruk av strålingsmåler med mer Nødprosedyrer Jamfør sentral og stedlig beredskapsplan, DFU10 Ulykke og uhell med strålekilder. Logg Før logg for alle klasse 4-lasere med følgende innhold: Navn på brukere.Dato, varighet, type arbeid og annen faglig informasjon. Servicearbeid og vesentlige endringer i instrumentoppsett.Oppbevar logg ved apparaturen. Logg anbefales også for sterke lasere klasse 3B. Sikkerhet og tekniske krav Fysiske barrierer Laserstråleganger skal kapsles inn mest mulig, og alle strålekilder skal sikres mot tyveri, sabotasje, brann- og vannskader. Se liste med mulige tiltak for å ivareta fysisk sikring av strålekilder. Rom eller områder med lasere klasse 3B og 4 skal ha: Adgangsbegrensning som hindrer at uvedkommende kan komme inn i områder der de kan bli eksponert for stråling utover faregrensene. For nærmere informasjon om faregrenser, se NEK EN 60825-1 (krever pålogging til NTNUs nett).utføre tyveri eller sabotasjeVarselskilt (trekantsymbol med varsel om laserstråling), og gjerne også basisinformasjon om strålingen og påbud om verneutstyr (briller med mer).Romkort der laser er oppført.Tekniske tiltak som vanskeliggjør tyveri og sabotasje (for eksempel fastmontering av utstyr)Tekniske tiltak som sikrer lasere mot brann-, vann- eller annen skadeFor lasere klasse 3R kan det være aktuelt med tilsvarende sikkerhetstiltak, basert på risikovurdering. Merking Lasere skal være merket i samsvar med norsk standard NEK EN 60825-1 (krever pålogging til NTNUs nett). Stråleutgangene på laseren.KlassifiseringAdvarsel mot å åpne deksel for stråleutgang.Varsel om eventuell usynlig stråling.Etikett på laseren med produktinformasjon.Merkingen skal være på norsk. Ved behov: Gi samme informasjon på andre språk. Det bør være liste over autoriserte brukere ved hver laser klasse 4. Personlig verneutstyr Personlige verneutstyr skal være tilgjengelig og brukes hvis andre tiltak ikke gir fullgod beskyttelse. Personlig verneutstyr inkluderer: Laserbriller for alle tilstedeværende når laser som kan skade øyet er i bruk. Laserbrillene skal være sertifiserte og merket slik at det går klart frem hvilken laser de skal brukes til.Laserspesifikke briller for opplinjering med mer skal være tilgjengelig ved behov. Brillene skal gi tilstrekkelig svekking slik at strålingen tilsvarer laser klasse 2.Visirer, brannsikre klær, hansker og lignende skal være tilgjengelig hvis det er fare for skade på hud. Dette er særlig aktuelt for enkelte sterke klasse 4-lasere.Nødvendig utstyr som skjermer og andre fysiske hindre for å hindre at andre personer og virksomheter i omgivelsene kan bli utsatt for farlig laserstråling. Øyeskade Ved ulykke som kan ha gitt øyeskade: Personen skal straks til undersøkelse, senest 24 timer etter ulykken. Akutt hjelp eller utenfor ordinær arbeidstid: Ring 113 eller direkte til øyeavdelingen St. Olavs hospital, telefon 06800. I ordinær arbeidstid: Kontakt Bedriftshelsetjenesten for henvisning til øyelege. Sannsynlig eller påvist kronisk skade: Bedriftslege skal henvise ansatt/student til øyelege for undersøkelse. Obs: Det kan ta tid før en øyeskade merkes. Hvis det er tvil om du har fått en skade: Oppsøk lege/øyelege.Følg lokal beredskapsplan, DFU10 Ulykke og uhell med strålekilder.. Hjelp DSA: Veileder 12 - Veileder om sterke laserpekere (Klasse 3R, 3B og 4)DSA: Beskrivelse av laserklasserDSA: Krav til lasere og virksomheter som bruker lasere«Laser Safety», Henderson and Schulmeiser, IOP Publishing Ltd., 1994, ISBN 0 7503 0859 1Mulige tiltak for å ivareta fysisk sikring av strålekilder NTNU-bestemmelser Optiske strålekilder og synsundersøkelseSjekkliste for risikogjennomgang før lasere/lasersystemer tas i brukGodkjenning som autorisert bruker av laser klasse 4Liste over autoriserte brukere av laser klasse 4Spesifisering av innhold som bør være tilgjengelig i en informasjonspermSentral og stedlig beredskapsplan, DFU10 Ulykke og uhell med strålekilder.Strålevern - ansvar og oppgaverStrålevern - arbeid med strålekilderRisikovurderingRomkort Lovverk Arbeidsmiljøloven §§1-1, 1-2, 1-5, 4-4, 5-3, 18-1, 19-1, 20-1StrålevernlovenForurensningslovenStrålevernforskriftenForskrift om organisering, ledelse og medvirkningArbeidsplassforskriftenForskrift om utførelse av arbeid- kap. 15 Ioniserende stråling- kap. 16 Kunstig optisk strålingForskrift om tiltaks- og grenseverdier- kap. 4 StrålingForskrift om administrative ordningerNEK EN 60825-1, Safety of laser products, Equipment classification, requirements and user's guideNEK EN 60825-14, Safety of laser products, A user's guide Kontakt Sentral strålevernkoordinator: Ann Kristin SjaastadLokale strålevernkoordinatorerBedriftshelsetjenestenBjørg Aadahl, bedriftslege Ann Kristin Sjaastad, yrkeshygieniker Arve Johansen, HMS-rådgiver Godkjenning Type dokumentRetningslinjeForvaltes avHMS-seksjonenGodkjent avHMS-sjefKlassifiseringÅpenSist oppdatert04.10.2018Neste gjennomgangOktober 2020Unntatt offentlighetNeiReferanseStrålevernforskriftenReferanse interne dokumenterHMSR34, Retningslinjer - strålevern Denne retningslinjen er underlagtHMS-politikk
Eksamensoppgaver - Lærerutdanning
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn Engelsk Vår 2016 Høst 2016 Kunst og håndverk Naturfag Vår 2016 Høst 2016 Norsk Vår 2016 Høst 2016 Matematikk Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2018 Vår 2017 Høst 2018 Vår 2019 Vår 2020 Pedagogikk Høst 2016 Samfunnsfag Vår 2016 Høst 2016 Grunnskolelærerutdanning 5.–10. trinn Engelsk Vår 2016 Kunst og håndverk Naturfag Vår 2016 Høst 2016 Norsk Høst 2016 Høst 2017 Høst 2019 Våren 2020 Matematikk Høst 2015 Høst 2016 Vår 2017 Høst 2017 Vår 2018 Høst 2018 Vår 2019 Høst 2019 Vår 2020 Pedagogikk og elevkunnskap Høst 2016 Religion, livssyn og etikk Høst 2016 Samfunnsfag Vår 2016 Høst 2016 Grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn Engelsk LGU13005 Engelsk 2 Vår 2016 LGU11008 Engelsk 1, emne 1 | sensorveiledningLGU12008 Engelsk 2, emne 2 | sensorveiledning Høst 2016 LGU12008 Engelsk 1, emne 2 | sensorveiledning Kunst og håndverk LGU12009 Kunst og håndverk 1, emne 2LGU13010 Kunst og håndverk 2 Naturfag Vår 2016 LGU11005 Naturfag 1, emne 1 Høst 2016 LGU11005 Naturfag 1, emne 1 | sensorveiledningLGU14021 Naturfag 1 1–7 Norsk Vår 2016 LGU11007 Norsk 1, emne 1 | sensorveiledning Høst 2016 LGU11007 Norsk 1, emne 1 | sensorveiledning Matematikk Vår 2015 LGU11004 A Matematikk 1 1-7 (PDF) | sensurveiledning til LGU11004 A Matematikk 1 1-7 (PDF) Høst 2015 LGU11004 Matematikk 1, emne 1A (PDF) | sensurveiledning til LGU11004 Matematikk 1, emne 1A (PDF) Vår 2016 LGU11100-A Matematikk 1 (1-7) emne 1A | sensurveiledning til LGU11004 Matematikk 1 emne 1A (PDF) Høst 2016 LGU11100 Matematikk 1 (1-7) emne 1A (PDF) | sensurveiledning til LGU11100 Matematikk 1 (1-7) emne 1A (PDF) Vår 2018 MGLU1103/LGU11100 Matematikk 1 (1-7) emne 1A (PDF) | sensurveiledning til MGLU1103/LGU11100 Matematikk 1 (1-7) emne 1A (PDF) Vår 2017 LGU11100 Matematikk 1 (1-7) emne 1A (PDF) | sensurveiledning til LGU11100 Matematikk 1 (1-7) emne 1A (PDF) Høst 2018 MGLU1103 Matematikk 1 (1-7) emne 1A (PDF) | sensurveiledning til MGLU1103 Matematikk 1 (1-7) emne 1A (PDF) Vår 2019 MGLU1103 Matematikk 1 (1-7) emne 1A (PDF) | sensurveiledning til MGLU1103 Matematikk 1 (1-7) emne 1A (PDF) Vår 2020 MGLU3119 Matematikk 2 (1-7) emne 1 (PDF) | sensorveiledning MGLU3119 Matematikk 2 (1-7) emne 1 (PDF) Pedagogikk Høst 2016 LGU11001 Pedagogikk og elevkunnskap | sensorveiledning Samfunnsfag Vår 2016 LGU11012 Samfunnsfag 1, emne 1: Samfunn, kultur og sosial ulikhet | sensorveiledning Høst 2016 LGU11012 Samfunnsfag 1, emne 1: Samfunn, kultur og sosial ulikhetLGU14002 Samfunnsfag 1: Samfunn, kultur og sosial ulikhet Grunnskolelærerutdanning 5.–10. trinn Engelsk Vår 2016 LGU52009 Engelsk 1, emne 2 | sensorveiledningLGU53003 Engelsk 2 Kunst og håndverk LGU53009 Kunst og håndverk 2 Naturfag Vår 2016 LGU53005 Naturfag 2, emne 2 (vår 2016) Høst 2016 LGU51007 Naturfag 1, emne 1, deleksamen fysikk | sensorveiledningLGU52002-A Naturfag 1, emne 2 | sensorveiledningLGU52005 Naturfag 1, emne 2, kjemi | LGU53004 Naturfag 2, emne 1 - biologi | sensorveiledningLGU53004 Naturfag 2, emne 1 - biologi (utsatt eksamen)LGU53005 Naturfag 2, emne 2 (høst 2016) Norsk Høst 2016 LGU51013 Norsk 1, emne 1 | sensorveiledning Høst 2017 MGLU1501 Norsk 1 (5-10) Emne 1: Språk og litteratur (PDF) Høst 2019 MGLU1501 Norsk 1 (5–10) emne 1, sensorveiledning (PDF) Våren 2020 MGLU1501 Norsk 1 (5-10) emne 1, språk og litteratur (PDF) Matematikk Høst 2015 LGU51014/LGU51005 Matematikk 1 (5–10) emne 1 (PDF) | sensurveiledning til LGU51014/LGU51005 (5–10) emne 1 (PDF) Høst 2016 LGU52003 Matematikk 2, emne 2 | løsningsforslagLGU51014 Matematikk 1 (5–10) emne 1 (PDF) | sensurveiledning til LGU51014 Matematikk 1 (5–10) emne 1 (PDF) Vår 2017 LGU51014 Matematikk 1 (5–10) emne 1 (PDF) | sensurveiledning til LGU51014 Matematikk 1 (5–10) emne 1 (PDF)LGU52015 Matematikk 2 (5–10) emne 2 bokmål (PDF) | sensurveiledning til LGU52015 Matematikk 2 (5–10) (PDF) Høst 2017 MGLU1503 + LGU51014 Matematikk 1 (5–10) emne 1 (PDF) | sensurveiledning til MGLU1503 + LGU51014 Matematikk 1 (5–10) emne 1 (PDF) Vår 2018 MGLU1503 + LGU51014 Matematikk 1 (5–10) emne 1 (PDF) | sensurveiledning til MGLU1503 + LGU51014 Matematikk 1 (5–10) emne 1 (PDF)LGU52015 Matematikk 2 (5–10) emne 2 bokmål (PDF) | sensurveiledning til LGU52015 Matematikk 2 (5–10) emne 2 (PDF) Høst 2018 MGLU1503 + LGU51014 Matematikk 1 (5–10) emne 1 bokmål (PDF) | MGLU1503 + LGU51014 Matematikk 1 (5–10) emne 1 nynorsk (PDF) | sensurveiledning til MGLU1503 + LGU51014 Matematikk 1 (5–10) emne 1 (PDF)MGLU52015 Matematikk 2 (5–10) emne 2 bokmål (PDF) | Vår 2019 MGLU1503 + LGU51014 Matematikk 1 (5–10) emne 1 bokmål (PDF) | MGLU1503 + LGU51014 Matematikk 1 (5–10) emne 1 nynorsk (PDF) | sensurveiledning til MGLU1503 + LGU51014 Matematikk 1 (5–10) emne 1 bokmål (PDF)MGLU2503 Matematikk 2 (5–10) emne 2 bokmål (PDF) | sensurveiledning MGLU2503/LGU52015 Matematikk 2 (5–10) emne 2 (PDF) Høst 2019 MGLU2503 Matematikk 2 (5–10) emne 2 bokmål (PDF) | MGLU2503 Matematikk 2 (5–10) emne 2 nynorsk (PDF) | sensurveiledning MGLU2503 Matematikk 2 (5–10) emne 2 bokmål (PDF)LGU52015 Matematikk 2 (5–10) emne 2 bokmål (PDF) | LGU52015 Matematikk 2 (5–10) emne 2 nynorsk (PDF) | sensurveiledning til LGU52015 Matematikk 2 (5–10) emne 2 (PDF)MGLU1503 Matematikk 1 (5-10) emne 1 bokmål (PDF) | MGLU1503 Matematikk 1 (5-10) emne 1 nynorsk (PDF) | sensurveiledning til MGLU1503 Matematikk 1 (5-10) emne 1 (PDF) Vår 2020 MGLU1503 Matematikk 1 (5-10) emne 1 bokmål (PDF) | MGLU1503 Matematikk 1 (5-10) emne 1 nynorsk (PDF) | sensurveiledning til MGLU1503 Matematikk 1 (5-10) emne 1 (PDF) Pedagogikk og elevkunnskap Høst 2016 LGU51001 Pedagogikk og elevkunnskap 1 | sensorveiledning Religion, livssyn og etikk Høst 2016 LGU54013 Religion, livssyn og etikk 1 | sensorveiledning Samfunnsfag Vår 2016 LGU53007 Samfunnsfag 2: Menneskerett, folkerett og demokratisering (vår 2016) Høst 2016 LGU51010 Samfunnsfag 1, emne 1: Demokrati, deltakelse og medborgerskap | sensorveiledningLGU54025 Samfunnsfag 1: Demokrati, deltakelse og medborgerskapLGU53007 Samfunnsfag 2: Menneskerett, folkerett og demokratisering (høst 2016)
Bruke MySQL ved NTNU
Mappe:
Norsk
En introduksjon i oppretting og bruk av MySQL-databaser for studenter og ansatte. English version: Using MySQL at NTNU Innholdsfortegnelse [-] Konsepter Fremgangsmåte Før vi begynner Koble til med SSH Opprett din MySQL-databasebruker Lag en database Sette rettigheter til databasen Lag en tabell og sett inn data Databaser til Studorg-grupper Grafisk grensesnitt: phpMyAdmin Tips og triks Hvordan bruke databasen via PHP Hvordan bruke databasen via Perl Mer info om bruk av de to administrasjonsverktøyene: To typer passordkryptering Kontakt Ser du etter noe annet? Temaside om IT-hjelp | Sider merket database På tjenerne til NTNU kjøres det en MySQL-database hver for studenter og ansatte. MySQL er en av de mest brukte og populære databasetjenerne, spesielt i web-sammenheng. På NTNU kan du nå MySQL på mysql.stud.ntnu.no for studenter og mysql.ansatt.ntnu.no for ansatte. Merk at når MySQL-databasen er opprettet godtar den kun tilkoblinger fra NTNU-nett eller via VPN. Nybegynnere vil ha nytte av å sette seg inn i konseptene før man begynner å bruke databasetjeneren. Konsepter Bruker: For å få tilgang til en database må man ha en bruker. Man kan lage flere brukere, og samme bruker kan ha rettigheter i flere databaser. Brukere må ha samme brukernavn som en selv, eller være på formen brukernavn_noe. (F.eks. johndoe, johndoe_web, johndoe_timeplan osv.) Vær oppmerksom på at et MySQL-brukernavn maksimalt kan være på 64 tegn, dvs. at dersom ditt brukernavn er johndoe (7 tegn), har du 56 tegn tilgjengelig til den delen av navnet som du velger selv. Database: Du kan ha flere databaser. Man kan lage databaser med samme navn som brukernavnet,og/eller som begynner med brukernavn og en understrek. (F.eks. johndoe, johndoe_oppskrifter, johndoe_venner, osv.) Også her gjelder regelen om maksimalt 64 tegn i navnet. Tabell: Hver database kan ha flere tabeller. Tabellene kan hete hva som helst, så lenge ikke to tabeller i samme database har samme navn. Tabellene huser de faktiske dataene i databasen. Rettigheter: Brukere har rettigheter til å utføre forskjellige handlinger i en database. Etter at en bruker er lagt til i en database, gir man dem rettigheter slik at de kan utføre handlingene vi ønsker. Fremgangsmåte Før vi begynner Husk å erstatte brukernavn med ditt eget NTNU-brukernavn i veiledningen under.Studenter bruker: brukernavn@login.stud.ntnu.nomysql.stud.ntnu.noAnsatte bruker: brukernavn@login.ansatt.ntnu.nomysql.ansatt.ntnu.noVidere i veiledningen antar vi at du er student, husk å bytte ut «stud» med «ansatt» dersom du er ansatt. Koble til med SSH I utgangspunktet må en ha spesielle rettigheter for å opprette bruker og database. Derfor er det på tjenerne to små programmer (mysql-useradm og mysql-dbadm) som brukes for å lage bruker, sette passord og rettigheter, samt for å opprette selve databasen. Dette er Unix-programvare som du når ved å gå til login.stud.ntnu.no eller login.ansatt.ntnu.no med SSH. Du logger inn med din NTNU-bruker som vist under. Det første vi må gjøre er å åpne en terminal. Mac og Windows bruker forskjellige terminal-applikasjoner, men resten av veiledningen er identisk for begge. Mac: Åpne applikasjonen: Terminal(Trykk på cmd+mellomrom og søk etter «terminal») Windows: Åpne applikasjonen: Cmd(Trykk på Windows-knappen og søk etter «cmd») Skriv inn og kjør kommandoen: ssh brukernavn@login.stud.ntnu.noSkriv inn ditt NTNU-passord og trykk Enter.Merk: Det vil ikke dukke opp noe når du skriver inn passordet ditt. Opprett din MySQL-databasebruker Ett MySQL-brukernavn kan maksimalt være på 64 tegn. Dersom ditt NTNU-brukernavn er brukernavn (10 tegn + 1 understrek), har du 53 tegn tilgjengelig til den delen av navnet som du velger selv.Veiledningen under demonstrerer hvordan du kan opprette en bruker som vi kaller «brukernavn_user1». Erstatt brukernavn med ditt eget NTNU-brukernavn og «user1» med noe du velger selv. Skriv inn følgende i terminalen: mysql-useradm create brukernavn_user1Sjekk at din bruker ble opprettet ved å skrive inn: mysql-useradm showSett et passord (maks 8 tegn) på din bruker ved å skrive inn: mysql-useradm passwd brukernavn_user1Merk: Passordet bør kun gjelde for MySQL, spesielt dersom du ønsker å bruke den relaterte brukeren i web-sammenheng på NTNU. Filer som lagres i din public_html-mappe vil være lesbare for alle brukere ved NTNU. Lag en database Oppretting av databaser gjøres med administrasjonsverktøyet mysql-dbadm som lar deg opprette og slette databaser, samt redigere rettigheter til databasen din. Nå skal vi lage en database som vi kaller brukernavn_datab. Bytt ut «datab» med noe som passer deg. Skriv inn: mysql-dbadm create brukernavn_datab Sette rettigheter til databasen Før vi kan begynne å bruke databasen, må vi huske å tildele den en bruker og sette brukerens rettigheter. Først sjekker vi de nåværende rettighetene til databasen med kommandoen: mysql-dbadm show brukernavn_databHer ser vi at vi ikke har satt noen rettigheter enda. Dette gjør vi i et tekstredigerings-vindu som åpnes i terminalen. Standard teksteditor er VIM, men denne kan være lite brukervennlig i begynnelsen så vi bruker heller Nano. Bytt til Nano ved å skrive inn kommandoen: export EDITOR="/usr/bin/nano"Deretter åpner vi tekstredigerings-vinduet i terminalen ved å kjøre kommandoen: mysql-dbadm editperm brukernavn_databNå som vi har åpnet et tekstredigeringsvindu i terminalen vår, kan vi sette rettigheter ved å navigere til linjen der det står «# (no permissions currently granted to any user)» og slette denne (se bilde under).Fyll inn som vist på bildet; «brukernavn_user1» under User, trykk deretter Tab og fyll in Y i hver rettighets-kolonne, trykk Tab for å hoppe fra en kolonne til neste. Dersom du for eksempel vil at en bruker ikke skal ha Delete-rettigheter skriver du N i denne kolonnen, i dette eksempelet gir vi brukeren vår alle rettigheter, og skriver derfor Y under alle.Trykk på ctrl + X for å gå ut, deretter Y for å lagre og så Enter. Sjekk at endringene gikk gjennom ved å vise rettighetene til databasen på nytt med kommandoen: mysql-dbadm show brukernavn_databSlik vil et riktig resultat se ut i dette tilfellet: Lag en tabell og sett inn data Nå er vi klar til å bygge innholdet i databasen ved å lage en tabell og fylle inn data i denne. Her lager vi en tabell med oversikt over vennene våre og deres telefonnummer. PS: Alt vi gjør her kan også gjøres gjennom det grafiske grensesnittet phpMyAdmin. Først må vi koble til NTNU sin MySQL-server med vår nye MySQL-bruker og dens tilhørende passord og velge databasen vi har laget, dette gjør du ved å kjøre kommandoen:mysql -A -h mysql.stud.ntnu.no -u brukernavn_user1 -p brukernavn_databLim inn og kjør hele kommandoen under, denne vil opprette en tabell ved navn «venner» som har kolonnene «id, fornavn, etternavn, tlf», endre disse navnene og datatypene som det passer deg. CREATE TABLE venner (id int unsigned AUTO_INCREMENT NOT NULL,fornavn varchar(255),etternavn varchar(255),tlf int(20), PRIMARY KEY (id));Nå har vi laget en tom tabell, du kan se en liste over alle tabellene i databasen din ved å kjøre kommandoen: SHOW TABLES;La oss nå fylle inn verdier i tabellen ved å kjøre kommandoen: INSERT INTO venner (fornavn, etternavn, tlf) VALUES ('John', 'Doe', 73591500);Om alt har gått bra kan vi nå sjekke tabellens innhold og se verdiene vi la inn: SELECT * FROM venner;Gratulerer, du har nå opprettet en database, en bruker med rettigheter til databasen og en tabell med innhold. Obs: MySQL-databasen godtar kun tilkoblinger fra NTNU-nett eller via VPN. Databaser til Studorg-grupper Når det kommer til Studorg-grupper kan det kun lages databaser og brukere for vanlige brukere, samt databaser som starter med navnet på Studorg-gruppen. Hvis man ønsker å bruke MySQL i Studorg-sammenheng kan man altså lage en database som heter for eksempel dans_test hvis man er medlem av denne gruppen. Deretter gir man en eksisterende (personlig) databasebruker tilgang ved hjelp av mysql-dbadm editperm dans_test. Alle medlemmene av en Studorg kan gi seg selv tilgang til en database knyttet til Studorg-gruppen på denne måten. Les mer om studorg-grupper i artikkelen om Enkel samhandling. Grafisk grensesnitt: phpMyAdmin Om du ønsker å bruke et grafisk grensesnitt for å redigere databasen etter den er laget kan du bruke NTNU-IT sin phpMyAdmin. Her logger du inn med brukernavnet og passordet du laget med mysql-useradm, og databasenavnet du laget med mysql-dbadm. Tips og triks Hvordan bruke databasen via PHP PHP har egne funksjoner for å aksessere MySQL-databaser. Her er et eksempel: <?php $db = mysqli_connect("mysql.stud.ntnu.no", "johndoe_user1", "troll", "johndoe_datab"); $result = mysqli_query($db, "SELECT * FROM venner"); $row = mysqli_fetch_row($result); printf("Fornavn: %s<br>\n", $row[0]); printf("Etternavn: %s<br>\n", $row[1]); printf("Tlf: %s<br>\n", $row[2]); ?> Hvordan bruke databasen via Perl Her er et lite eksempel på hvordan man kan bruke databasen via Perl. #!/usr/bin/perl use strict; use DBI; my $db='databasenavn'; my $host='mysql.stud.ntnu.no'; my $user='brukernavn'; my $password='passord'; my $dbh = DBI->connect("DBI:mysql:$db:$host","$user", "$password",{PrintError => 0}) || die $DBI::errstr; $dbh->do("SELECT 1 FROM FOO") or print $DBI::errstr; Mer info om bruk av de to administrasjonsverktøyene: Kjør kommandoene under : mysql-useradm --helpmysql-dbadm --help To typer passordkryptering MySQL har to måter å kryptere passord på. De som ikke har byttet passord til sin databasebruker på veldig lang tid kan ha passordet kryptert på en gammeldags måte. Dette er ikke støttet av nyere klienter som PHP8, som blant annet brukes på folk.ntnu.no og org.ntnu.no. Hvis dette er tilfelle må du sette passord til din databasebruker på nytt. Det nye passordet blir kryptert med den moderne krypteringensmetoden. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du støter på problemer. Ansatte må kontakte lokal IT-ansvarlig.
Undervisningsrom med Zoom Rooms
Mappe:
Norsk
Følgende undervisningsrom på NTNU er tilrettelagt for nettbasert undervisning og flercampusundervisning med videoundervisningssystemet Zoom Rooms. Map by MazeMap Gjøvik Rom Bygg og etasje A254 (Ametyst-bygget, 2. etasje) A255 (Ametyst-bygget, 2. etasje) B110 (Beryll-bygget, 1. etasje) C005 (Helvin-bygget, Underetasje) E208 (Helvin-bygget, 2. etasje) S310 (Smaragd-bygget, 3. etasje) Trondheim, Gløshaugen Rom Bygg og etasje EL2 (Gamle elektro, 2. etasje) EL3 (Gamle elektro, 1. etasje) H3 (Hovedbygningen, 3. etasje) KJL1 (Kjelhuset, 1. etasje) R6 (Realfagbygget, del B, etasje U1) S1 (Sentralbygg 1, 1. etasje) S2 (Sentralbygg 1, 1. etasje) S21 (Sentralbygg 2, 2. etasje) S3 (Sentralbygg 1, 1. etasje) S4 (Sentralbygg 1, 1. etasje) Trondheim, Øya Rom Bygg og etasje KA11 (Kunnskapssenteret, Nivå 1) KA12 (Kunnskapssenteret, Nivå 1) KBA (Kvinnebarnsenteret, Nivå 1) LA21 (Laboratoriesenteret, Nivå 2) LS21 (Laboratoriesenteret, Nivå 2) MTA (MTFS, Nivå 1) MTS11 (MTFS, Nivå 1) MTS21 (MTFS, Nivå 2) MTS22 (MTFS, Nivå 2) NA (Nevrosenteret, Nivå U1) NSU2 (Nevrosenteret, Nivå U1) ØHA1 (Øya helsehus, Nivå 1) ØHA11 (Øya helsehus, Nivå 1) ØHA2-1 (Øya helsehus, Nivå 2) ØHA2-2 (Øya helsehus, Nivå 2) ØHU2 (Øya helsehus, Nivå 3) Ålesund Rom Bygg og etasje Brosundet (Ankeret, Nivå 1) F415 (Ankeret, Nivå 4) Fogdegården (Ankeret, Nivå 1) Naftadjupet (Ankeret, Nivå 1)
Undervisningsrom med USB-tilkobling til kamera og mikrofon
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Gjøvik Trondheim, Dragvoll Trondheim, Gløshaugen Trondheim, Kalvskinnet Trondheim, Sydområdet Lerkendal og Valgrinda Trondheim, Øya Ålesund Følgende undervisningsrom på NTNU er tilrettelagt for nettbasert undervisningved å koble seg til kamera og mikrofon via USB i rommet. Gjøvik A154 (Ametyst, Nivå 1) A254 (Ametyst, Nivå 2) K113 (Kobolt, Nivå 1) Lille Eureka Rehabilitert sommer 2022 (Helvin, Nivå 1) Store Eureka Rehabilitert sommer 2022(Helvin, Nivå 1) Trondheim, Dragvoll D1 (Bygg 2, Nivå 2) D10(Bygg 8, Nivå 4)D130(Bygg 11, Nivå n4)D131 (Bygg 11, Nivå 4) D132 (Bygg 11, Nivå 4) D133(Bygg 11, Nivå n4)D134(Bygg 11, Nivå n4)D136 (Bygg 12, Nivå 4) D15 (Bygg 11, Nivå 4) D2(Bygg 2, Nivå 3)D3(Bygg 2, Nivå 3)D4(Bygg 5, Nivå 3)D5(Bygg 5, Nivå 3)D6(Bygg 5, Nivå 3)D7 (Bygg 2, Nivå 3) D8(Bygg 3, Nivå 3)D9 (Bygg 3, Nivå 3) DI176(Idrettssenteret, Nivå 3) Trondheim, Gløshaugen A1(Adolf Øien-bygget, 2. etasje)A2(Adolf Øien-bygget, 2. etasje)A3(Adolf Øien-bygget, 1. etasje)B1(Berg, etasje -1)B2(Berg, etasje -1)BIM-lab (GT-lab) (Byggteknisk, etasje S) Disputasrommet (Hovedbygningen, 2. etasje) EL2(Gamle elektro, 2. etasje)EL3(Gamle elektro, 1. etasje)EL4 (Elektro B, 1. etasje) EL5(Gamle elektro, 2. etasje)EL6(Gamle elektro, 1. etasje)F1 (IT-bygget sydfløy, 1. etasje) F2 (Gamle fysikk, 2. etasje) F3 (Gamle fysikk, 2. etasje) F4 (Gamle fysikk, 2. etasje) F6 (Gamle fysikk, 2. etasje) G21(Geologi, sokkel)H1 (Hovedbygningen, 1. etasje) H2 (Hovedbygningen, 1. etasje) H3(Hovedbygningen, 3. etasje)H423(Hovedbygningen, 4. etasje)H426(Hovedbygningen, 4. etasje)K28 (Kjemi 1, 2. etasje) KJL1 (Kjelhuset, 1. etasje) KJL2(Kjelhuset, 1. etasje)KJL4(Kjelhuset, 2. etasje)KJL5(Kjelhuset, 3. etasje)Landmålerhallen(Byggteknisk, etasje S)MA23(Grønnbygget, kjeller)MA24 (Grønnbygget, kjeller) A4-112(Realfagbygget, 4. etasje)R1 (Realfagbygget, del C, etasje U1) R3(Realfagbygget, del D, etasje U1)R4(Realfagbygget, del E, etasje U1)R5 Rehabilitert sommer 2022 (Realfagbygget, del B, etasje U1) R6 (Realfagbygget, del B, etasje U1) R7 Rehabilitert sommer 2022 (Realfagbygget, del A, etasje U1) R8 Rehabilitert sommer 2022 (Realfagbygget, del A, etasje U1) R9 Rehabilitert sommer 2022 (Realfagbygget, del A, etasje U1) S1(Sentralbygg 1, 1. etasje)S2(Sentralbygg 1, 1. etasje)S3(Sentralbygg 1, 1. etasje)S4(Sentralbygg 1, 1. etasje)S5 (Sentralbygg 2, 1. etasje) S6(Sentralbygg 2, 1. etasje)S7 (Sentralbygg 2, 1. etasje) S8(Sentralbygg 2, 1. etasje)VA2 (Varmeteknisk, 4. etasje) Trondheim, Kalvskinnet KA-A011 Rehabilitert sommer 2022 (Arkitekt Christies gate 2, etasje b1) KA-A120 Rehabilitert sommer 2022 (Arkitekt Christies gate 2, etasje 1) KA-Suhm-aud Rehabilitert sommer 2022 (Suhmhuset, etasje 1) KA-TBA001 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå U1) KA-TBL402 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 4) KA-TBL403 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 4) KA-TBL404 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 4) KA-TBL405 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 4) KA-TBL503 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 5) KA-TBL504 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 5) KA-TBL505 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 5) KA-TBU101 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 1) KA-TBU102 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 1) KA-TBU201 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 2) KA-TBU202 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 2) KA-TBU203 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 2) KA-TBU301 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 3) KA-TBU302 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 3) KA-TBU303 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 3) KA-TBU304 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 3) Trondheim, Sydområdet Lerkendal og Valgrinda P1 (Petroleumsteknisk senter, Nivå 1) VG2 (Vassbygget, Nivå 3) Trondheim, Øya 02S21 (1902-bygget, 2. etasje) KA11 (Kunnskapssenteret, Nivå 1) KA12 (Kunnskapssenteret, Nivå 1) LS41 (Laboratoriesenteret, Nivå 4) MTS22 (MTFS, Nivå 2) MTS23 (MTFS, Nivå 2) NA (Nevrosenteret, Nivå U1) ØHA1 (Øya Helsehus, Nivå 1) ØHA11 (Øya Helsehus, Nivå 1) ØHA2-1 (Øya Helsehus, Nivå 2) ØHA2-2/3 (Øya Helsehus, Nivå 2) ØHU1 Rehabilitert sommer 2022 (Øya helsehus, Nivå 2) Ålesund A334(Ankeret, Nivå 3)A335 (Ankeret, Nivå 3) A434 (Ankeret, Nivå 4) Aksla (Ankeret, Nivå 3) B228 (Ankeret, Nivå 2) Borgundfjorden (Ankeret, Nivå 2) Brosundet (Ankeret, Nivå 1) Byssa (NMK, Nivå 2) C220 (Ankeret, Nivå 2) Meridian (NMK, Nivå 4) Beddingen 4 (Ankeret, Nivå 4) F415 (Ankeret, Nivå 4) Fogdegården (Ankeret, Nivå 2) Fyrtårnet 1 (Ankeret, Nivå 4) Fyrtårnet 2 (Ankeret, Nivå 5) G325 (Gnisten, Nivå 3) G326 (Gnisten, Nivå 3) G331 (Gnisten, Nivå 3) Gymsalen (Lanterna, Nivå 1) Hekken (NMK, Nivå 2) Kaupangen Rehabilitert sommer 2022 (Ankeret, Nivå 2) L101 (Lanterna, Nivå 1) Naftadjupet (Ankeret, Nivå 1) Hustadvika (NMK, Nivå 4) Stadthavet (NMK, Nivå 4) Nørvasundet (Ankeret, Nivå 1) Storhavet (NMK, Nivå 2) Sukkertoppen (Ankeret, Nivå 3) Åse/C112 (Ankeret, Nivå 1)
Undervisningsrom med Sennheiser Mobile Connect
Mappe:
Norsk
MobileConnect er en innovativ, smarttelefonbasert hørselsassistanse som sømløst forbinder deg og publikummet ditt. Programvaren er installert i mange av NTNUs læringsarealer. Teknologien er koblet til mikrofonene i rommet og universitetets wifi-nettverk, slik at studentene kan lytte til personen som snakker gjennom sine egne hodetelefoner via sin mobiltelefonen eller enhet. Følgende undervisningsrom på NTNU er tilrettelagt for hørselassistanse. Trondheim, Dragvoll D1 (Bygg 2, nivå 2) D2 (Bygg 2, nivå 3) D3 (Bygg 2, nivå 3) D4 (Bygg 5, nivå 3) D5 (Bygg 5, nivå 3) D6 (Bygg 5, nivå 3) D7 (Bygg 2, nivå 3) D8 (Bygg 3, nivå 3) D9(Bygg 3, nivå 3)D10 (Bygg 8, nivå 4) D13(Bygg 10, nivå 4)D15 (Bygg 11, nivå 4) D130(Bygg 11, nivå 4) Trondheim, Gløshaugen A1 (Adolf Øien-bygget, 2. etasje) A2 (Adolf Øien-bygget, 2. etasje) A3 (Adolf Øien-bygget, 1. etasje) A31 (Adolf Øien-bygget, 3. etasje) A32 (Adolf Øien-bygget, 3. etasje) A34 (Adolf Øien-bygget, 3. etasje) U33 (Adolf Øien-bygget, 3. etasje) U35 (Adolf Øien-bygget, 3. etasje) U36 (Adolf Øien-bygget, 3. etasje) B1(Berg, etasje -1)B2(Berg, etasje -1)B3 (Oppredning/gruvedrift , 3. etasje) Innovasjonshub(Oppredning/gruvedrift, 1. etasje)EL2 (Gamle elektro, 2. etasje) EL 21(Gamle elektro, 2. etasje)EL3 (Gamle elektro, 1. etasje) EL5 (Gamle elektro, 2. etasje) EL6 (Gamle elektro, 2. etasje) F1 (IT-bygget sydfløy, 1. etasje) G21(Geologi, sokkel)H3 (Hovedbygningen, 3. etasje) 316 (Hovedbygningen, 3. etasje) 326 (Hovedbygningen, 3. etasje) KJL2 (Kjelhuset, 1. etasje) KJL4(Kjelhuset, 2. etasje)KJL5 (Kjelhuset, 3. etasje) KJL21(Kjelhuset, 1. etasje)KJL22(Kjelhuset, 1. etasje)KJL23(Kjelhuset, 2. etasje)KJL24(Kjelhuset, 2. etasje)BIM-lab(Byggtekniske laboratorier, etasje s)Landmålerhallen (Byggtekniske laboratorier, etasje s) R1 (Realfagbygget, del C, etasje U1) R2 (Realfagbygget, del C, etasje U1) R3 (Realfagbygget, del D, etasje U1) R4 (Realfagbygget, del E, etasje U1) R5 (Realfagbygget, del B, etasje U1) R7 (Realfagbygget, del A, etasje U1) R8 (Realfagbygget, del A, etasje U1) R9 (Realfagbygget, del A, etasje U1) A4-112 (Realfagsbygget, del A, etasje 4)S1 (Sentralbygg 1, 1. etasje) S4 (Sentralbygg 1, 1. etasje) Lise(Sentralbygg 2, 2. etasje)VE1 (Verkstedtekniske laboratorier, 2. etasje) VE24(Verkstedtekniske laboratorier, 2. etasje) Trondheim, Kalvskinnet KA-GA353 (Akrinn vest, nivå 3) KA-GG252 (Akrinn vest, nivå 2) KA-GD356 (Akrinn vest, nivå 3) KA-Suhm-aud(Suhmhuset, nivå1)KA-TBA001 (Akrinn, nivå U1) KA-TBL014(Akrinn, nivå -1)KA-TBL401(Akrinn, nivå 4)KA-TBL402(Akrinn, nivå 4)KA-TBL403(Akrinn, nivå 4)KA-TBL404(Akrinn, nivå 4)KA-TBL503(Akrinn, nivå 5)KA-TBL504(Akrinn, nivå 5)KA-TBL505(Akrinn, nivå 5)KA-TBU101(Akrinn, nivå 1)KA-TBU102(Akrinn, nivå 1)KA-TBU203(Akrinn, nivå 2)KA-TBU301(Akrinn, nivå 3)KA-TBU302(Akrinn, nivå 3)KA-TBU303(Akrinn, nivå 3)KA-TBU304(Akrinn, nivå 3)KA-A011(Arkitekt Christies gate 2, nivå b1)KA-A120(Arkitekt Christies gate 2, nivå 1) Trondheim, Sydområdet P1(Petroleumsteknisk senter, Nivå 1)VG1 (Valgrinda 2000, Nivå 2) Trondheim, Tunga AA101 (Tungasletta 2, Nivå 1) BU101 (Tungasletta 2, Nivå 1) BU102 (Tungasletta 2, Nivå 1) BU503(Tungasletta 2, Nivå 5)BU504(Tungasletta 2, Nivå 5) Trondheim, Øya KA12 (Kunnskapssenteret, Nivå 1) KS12 (Kunnskapssenteret, Nivå 1) KBA (Kvinnebarnsenteret, Nivå 1) LA21 (Laboratoriesenteret, Nivå 2) LS21 (Laboratoriesenteret, Nivå 2) MTA (MTFS, Nivå 1) MTS11 (MTFS, Nivå 1) MTS21 (MTFS, Nivå 2) MTS22 (MTFS, Nivå 2) NA (Nevrosenteret, Nivå U1) ØHA1 (Øya helsehus, Nivå 1) ØHA11 (Øya helsehus, Nivå 1) Datarom(Øya Helsehus, Nivå 2)ØHA2-1 (Øya Helsehus, Nivå 2) ØHA2-2/3 (Øya Helsehus, Nivå 2) ØHU1(Øya Helsehus, Nivå 2)ØHU2 (Øya helsehus, Nivå 3) Gjøvik B210 (Beryll, Nivå 2) C005 (Helvin, Nivå B1) D101 (Helvin, Nivå 1) D201 (Helvin, Nivå 2) E211 (Helvin, Nivå 2) E212 (Helvin, Nivå 2) K102 (Kobolt, Nivå 2) K105 (Kobolt, Nivå 2) K109 (Kobolt, Nivå 1) Lille Eureka (Helvin, Nivå 1) Store Eureka (Helvin, Nivå 1) 110 Mac-laben(Mustad, bygg 115, Nivå 1)113 Designverkstedet(Mustad, bygg 159, Nivå 1)213 Mesaninen(Mustad, bygg 159, Nivå 2)209 Katedralen(Mustad, bygg 115, Nivå 2)S206 (Smaragd, Nivå 2) S314 (Smaragd, Nivå 3) S410 (Smaragd, Nivå 4) S411 (Smaragd, Nivå 4) S415 (Smaragd, Nivå 4) T104 (Topasbygget, Nivå 1) T119 (Topasbygget, Nivå 1) T202 (Topasbygget, Nivå 2) T224 LØA (Topasbygget, Nivå 2) Ålesund A334(Ankeret, Nivå 3)A335(Ankeret, Nivå 3)Aksla (Ankeret, Nivå 3) B228 (Ankeret, Nivå 2) B332(Ankeret, Nivå 3)B333(Ankeret, Nivå 3)Beddingen 1-4(Ankeret, Beddingen 1-4, Nivå 4)Borgundfjorden (Ankeret, Nivå 2) Brosundet(Ankeret, Nivå 1)Byssa(Ankeret, Nivå 2)C220 (Ankeret, Nivå 2) Meridian(C411) (NMK, Nivå 4) Fogdegården (Ankeret, Nivå 1) Fyrtårnet 1(Ankeret, Nivå 4)Fyrtårnet 2(Ankeret, Nivå 5)G133(Gnisten, Nivå 1)G239(Gnisten, Nivå 2)G325 (Gnisten, Nivå 3) G326 (Gnisten, Nivå 3) G328 a og b(Gnisten, Nivå 3)G331 (Gnisten, Nivå 3) Gymsal(Lanterna, Nivå 1)Hekken(NMK, Nivå 2)Hustadvika(NMK, Nivå 4)Kaupangen (Ankeret, Nivå 2) Naftadjupet (Ankeret, Nivå 1) Nørvasundet (Ankeret, Nivå 1) Stadthavet(NMK, Nivå 4)Storhavet (NMK, Nivå 2) Sukkertoppen(Ankeret, Nivå 3) Hjelp og støtte Kontakt seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester(SLD) for pedagogisk støtte med løsningen. Ta kontakt via NTNU Hjelp. Denne siden var skrevet av og vedlikeholdes av Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester.
Undervisningsrom med Panopto
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Trondheim, Dragvoll Trondheim, Gløshaugen Trondheim, Kalvskinnet Trondheim, Sydområdet Trondheim, Tunga Trondheim, Tyholt Trondheim, Øya Gjøvik Ålesund Hjelp og støtte English version - Classrooms with Panopto Panopto er en videoplattform for opptak, redigering og lagring/deling av videopresentasjoner. Plattformen er integrert med både Zoom og Blackboard. Enkelte undervisningsrom har Panopto installert, og i disse rommene kan man strømme og ta opp forelesninger. Panopto-opptakeren i rommet baserer seg på tidsstyrte automatiserte opptak. Hvis undervisningen din er timeplanlagt bestiller du opptak ved å bruke Videoplanleggeren i Blackboard. Hvis undervisningen din er ikke timeplanlagt kan du bestille automatiske opptak med Panopto fra Seksjon for læringsstøtte via NTNU Hjelp. Følgende undervisningsrom på NTNU er tilrettelagt for nettbasert undervisning med videoopptakssystemet Panopto. Trondheim, Dragvoll D1 Rehabilitert sommer 2023 (Bygg 2, Nivå 2) D2 Rehabilitert sommer 2023 (Bygg 2, Nivå 3) D3 Rehabilitert sommer 2023 (Bygg 2, nivå 3) D4 Rehabilitert sommer 2023 (Bygg 5, nivå 3) D5 (Bygg 5, nivå 3) D6 Rehabilitert sommer 2023 (Bygg 5, nivå 3) D7 Rehabilitert sommer 2023 (Bygg 2, nivå 3) D8 Rehabilitert sommer 2023 (Bygg 3, nivå 3) D10 (Bygg 8, Nivå 4) D15 (Bygg 11, Nivå 4) D156 (Bygg 6, nivå 3) DI-41 (Idrettssenteret, 2. etasje) DI-42 (Idrettssenteret, 2. etasje) DL-31 (Låven, nivå 1) ELI-laben (Bygg 7, nivå 3) Trondheim, Gløshaugen A1 Rehabilitert sommer 2023 (Adolf Øien-bygget, 2. etasje) A2 Rehabilitert sommer 2023 (Adolf Øien-bygget, 2. etasje) A3 (Adolf Øien-bygget, 1. etasje) A31 Rehabilitert sommer 2023 (Adolf Øien-bygget, 3. etasje) A32 Rehabilitert sommer 2023 (Adolf Øien-bygget, 3. etasje) A34 Rehabilitert sommer 2023 (Adolf Øien-bygget, 3. etasje) U33 Rehabilitert sommer 2023 (Adolf Øien-bygget, 3. etasje) U35 Rehabilitert sommer 2023 (Adolf Øien-bygget, 3. etasje) U36 Rehabilitert sommer 2023 (Adolf Øien-bygget, 3. etasje) B3 (Oppredning/gruvedrift , 3. etasje) EL1 (Gamle elektro, 2. etasje) EL2 (Gamle elektro, 2. etasje) EL3 (Gamle elektro, 1. etasje) EL4 (Elektro B, 1. etasje) EL5 (Gamle elektro, 2. etasje) EL6 (Gamle elektro, 2. etasje) F1 (IT-bygget sydfløy, 1. etasje) F4 (Gamle fysikk, 2. etasje) F6 (Gamle fysikk, 2. etasje) G1(Geologi, sokkel)G21(Geologi, sokkel)H3 (Hovedbygningen, 3. etasje) H423 (Hovedbygningen, 4. etasje) H426 (Hovedbygningen, 4. etasje) KJL1 (Kjelhuset, 1. etasje) KJL2 (Kjelhuset, 1. etasje) KJL5 (Kjelhuset, 3. etasje) Landmålerhallen (Byggtekniske laboratorier, etasje s) MA23 (Grønnbygget, etasje k) R1 (Realfagbygget, del C, etasje U1) R2 (Realfagbygget, del C, etasje U1) R3 (Realfagbygget, del D, etasje U1) R4 (Realfagbygget, del E, etasje U1) R5 Rehabilitert sommer 2022 (Realfagbygget, del B, etasje U1) R7 Rehabilitert sommer 2022 (Realfagbygget, del A, etasje U1) R8 Rehabilitert sommer 2022 (Realfagbygget, del A, etasje U1) R9 Rehabilitert sommer 2022 (Realfagbygget, del A, etasje U1) A4-112 (Realfagsbygget, del A, etasje 4)C4-118 (Realfagbygget, del C, 4. etasje) S1 (Sentralbygg 1, 1. etasje) S2 (Sentralbygg 1, 1. etasje) S3 (Sentralbygg 1, 1. etasje) S4 (Sentralbygg 1, 1. etasje) S5 (Sentralbygg 2, 1. etasje) S6 (Sentralbygg 2, 1. etasje) S7 (Sentralbygg 2, 1. etasje) S8 (Sentralbygg 2, 1. etasje) C201 (Varmetekniske laboratorier, 2. etasje) VE1 (Verkstedtekniske laboratorier, 2. etasje) Trondheim, Kalvskinnet KA-GA353 (Akrinn vest, Nivå 3) KA-GG252 (Akrinn vest, nivå 2) KA-GD356 (Akrinn vest, nivå 3) KA-TBA001 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå U1) KA-TBU201 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 2) KA-TBL402 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 4) Trondheim, Sydområdet P1 Rehabilitert sommer 2023(Petroleumsteknisk senter, Nivå 1)VG1 (Valgrinda 2000, Nivå 2) VG2 (Vassbygget, Nivå 3) Trondheim, Tunga AA101 (Tungasletta 2, Nivå 1) BU101 (Tungasletta 2, Nivå 1) BU102 (Tungasletta 2, Nivå 1) BU501(Tungasletta 2, nivå 5)BU502(Tungasletta 2, nivå 5) Trondheim, Tyholt T1 (Marinteknisk senter, Nivå 1) T2 (Marinteknisk senter, Nivå 1) Trondheim, Øya KA11 (Kunnskapssenteret, Nivå 1) KA12 (Kunnskapssenteret, Nivå 1) KS12 (Kunnskapssenteret, Nivå 1) KBA (Kvinnebarnsenteret, Nivå 1) LA21 (Laboratoriesenteret, Nivå 2) LK11 (Laboratoriesenteret, Nivå 1) LS21 (Laboratoriesenteret, Nivå 2) MTA (MTFS, Nivå 1) MTS11 (MTFS, Nivå 1) MTS21 (MTFS, Nivå 2) MTS22 (MTFS, Nivå 2) NA (Nevrosenteret, Nivå U1) ØHA1 (Øya helsehus, Nivå 1) ØHA11 (Øya helsehus, Nivå 1) ØHA2-1 (Øya Helsehus, Nivå 2) ØHA2-2/3 (Øya Helsehus, Nivå 2) ØHU2 (Øya helsehus, Nivå 3) Gjøvik A154 (Ametyst, Nivå 1) B210 (Beryll, Nivå 2) C005 (Helvin, Nivå B1) C006 (Helvin, Nivå B1) C007 (Helvin, Nivå B1) D101 (Helvin, Nivå 1) D201 (Helvin, Nivå 2) E211 (Helvin, Nivå 2) E212 (Helvin, Nivå 2) K102 (Kobolt, Nivå 2) K105 (Kobolt, Nivå 2) K109 (Kobolt, Nivå 1) K113 (Kobolt, Nivå 1) Lille Eureka (Helvin, Nivå 1) Store Eureka (Helvin, Nivå 1) S206 (Smaragd, Nivå 2) S314 (Smaragd, Nivå 3) S410 (Smaragd, Nivå 4) S411 (Smaragd, Nivå 4) S415 (Smaragd, Nivå 4) T104 (Topasbygget, Nivå 1) T119 (Topasbygget, Nivå 1) T202 (Topasbygget, Nivå 2) T224 LØA (Topasbygget, Nivå 2) Ålesund Aksla (Ankeret, Nivå 3) B228 (Ankeret, Nivå 2) Borgundfjorden (Ankeret, Nivå 2) C220 (Ankeret, Nivå 2) Meridian(C411) (NMK, Nivå 4) Fogdegården (Ankeret, Nivå 1) G325 (Gnisten, Nivå 3) G326 (Gnisten, Nivå 3) G331 (Gnisten, Nivå 3) Kaupangen Rehabilitert sommer 2022 (Ankeret, Nivå 2) Naftadjupet (Ankeret, Nivå 1) Nørvasundet (Ankeret, Nivå 1) Storhavet (NMK, Nivå 2) Åse/C112 (Ankeret, Nivå 1) Hjelp og støtte Kontakt seksjon for læringsstøtte (SLS) for pedagogisk støtte med Panopto. Ta kontakt via NTNU Hjelp. Denne siden var skrevet av og vedlikeholdt av Seksjon for læringsstøtte.
Bli synlig som NTNU-forsker
Mappe:
Norsk
NTNU Universitetsbiblioteket kan gi deg råd og veiledning om hvordan du som forsker kan gjøre dine vitenskapelige publikasjoner mer synlige og forhåpentligvis bli oftere sitert. Innholdsfortegnelse [-] Hvorfor skal du være synlig som forsker? Viktig for å øke synlighet Synlighet internasjonalt Synlighet i det norske systemet Sosiale forskernettverk Kontakt English version - Make your research more visible Bibliotektjenester for studenter | Bibliotektjenester for ansatte Denne oversikten viser deg hva du bør tenke på når du skal velge publiseringskanal for manuskriptet ditt, og hva som skjer etter publisering. Den omhandler ikke vitenskapelig skriving. Hvorfor skal du være synlig som forsker? Å være synlig som forsker betyr at dine publikasjoner blir lest, kommentert og sitert av forskningsfellesskapet. At forskningen har gjennomslag er av betydning både for den enkelte forsker og for NTNU som helhet. I norsk sammenheng er tidsskriftenes og forlagenes nivåplassering i DBHs (Database for statistikk om høgre utdanning) register over publiseringskanaler et viktig mål for gjennomslag. Internasjonalt kan det være like viktig å være synlig i siteringsdatabaser som Scopus og Web of Science. Siterte publikasjoner i disse databasene kan påvirke mulige samarbeidspartnere som vurderer samarbeid med forskningsgrupper og enkeltforskere. Siteringer bidrar også til å heve NTNUs plassering i internasjonale universitetsrangeringer, som vektlegger antall publikasjoner og siteringer av den rangerte institusjonens forskere. Viktig for å øke synlighet Når du publiserer er det er viktig at din institusjonsadresse er korrekt registrert. Adressen i publikasjonen skal være: «NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet», og institutt eller lignende. Se veiledning om kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner.For engelskspråklige publikasjoner skal adressen være: «NTNU Norwegian University of Science and Technology» og institutt eller lignende.Publiser om mulig i en kanal med åpen tilgang (Open Access), spesielt om du har støtte fra EU eller Forskningsrådet.Vær nøye med å sikre dine rettigheter når du skriver kontrakt med forlag/tidsskriftPubliser om mulig i periodika som refereres både i databasene Scopus og Web of Science.Konferansepaper bør publiseres i tellende kanaler.Rediger din forskerprofil i CRIStin. Data overføres til din NTNU-profil, og veien til å bli indeksert i Google er dermed kort.Kontroller tidsskriftets impact factor i Journal Citation Reports for å få en ide om hyppighet av siteringer.Normalt siteres artikler med flere forfattere oftere og blir derfor rangert høyere.Egenarkivering av registrerte artikler i CRIStin er enkelt - bruk siste godkjente versjon som ble sendt til tidsskriftet før trykking. Les mer om egenarkivering og rettighetsstrategi. Synlighet internasjonalt Engelskspråklig publisering i et internasjonalt tidsskrift gjør artikkelen mer synlig og øker siteringsmulighetene.Sjekk om tidsskriftet indekseres av Web of Science eller Scopus. Indeksering i disse basene betyr noe ved universitetsrangeringer.Sjekk tidsskriftets «impact factor» i Journal Citation Reports for å få en indikasjon på gjennomsnitt for artikkelsiteringer.Registrer din forskningsprofil og få en unik forsker-ID hos Web of Science, Scopus og Google Scholar. Husk å få med din korrekte NTNU-adresse. Synlighet i det norske systemet Sjekk Register over vitenskapelige publiseringskanaler (NSD) for å finne tildelt nivå for periodika eller forlag (nivå 0, 1, 2)Finner du ikke kanalen du vil publisere i, legger du inn forslag hos NSD. Sosiale forskernettverk En annen måte å gjøre forskningen din synlig på er å legge artiklene ut på sosiale forskernettverk. Også her kan du bruke siste godkjente versjon som ble sendt til tidsskriftet før trykking.Slike nettverk lar forskere verden over oppdage publikasjoner innen temaer og felt de er interesserte i. Nedlasting av fulltekst-artikler fra disse forumene har blitt en meget populær kilde til informasjon blant forskere. Flere slike nettverk lar deg også legge ut artikler under arbeid som andre forskere kan gi deg tilbakemelding på. Her er noen av de største sosiale forskernettverkene: ResearchGateAcademia.eduKudosMendeleySocial Science Research Network Kontakt Bibliotekets publiseringsgruppe - hvis du ønsker hjelp til å bli mer synlig som forskerNina Andersen - hvis du har endringsforslag til sidenDitt lokale bibliotek - hvis du har andre spørsmålFølg vår kanal på Innsida - Nytt fra Universitetsbiblioteket
Framtidas fellesadministrasjon - Designsprint dag 1
Mappe:
Norsk
Designsprint dag 1 Første dag i Designsprint ble gjennomført mandag 21. august. Presentasjon Designsprint Dag 1. Agenda for dagen Velkommen til IT-hub’en v/ Håkon AlstadInnramming av dagen og Designsprint v/ prosjektleder Gunn Nancy Halsetrønning Møte med referansegruppa v/ prosjekteier og oppdragsgiver Bjørn Haugstad og prosjektlederKjernegruppa stiller spørsmål til BjørnIntervju med 6 eksperterGruppas innspill og HVKB (hvordan kan vi best) etter ekspertintervjuene Bilde: IT-direktør Håkon Alstad ønsket velkommen og viste fram de flotte lokalene som kjernegruppa har vært heldig å få låne hele Designsprintuka Velkommen til IT-hub'en Kjernegruppa for designsprint møttes mandag morgen på IT-hub’en på Sluppen. Innramming av dagen og Designsprint Prosjektleder Gunn Nancy rammet inn formålet med Designsprinten. Sprinten skal levere 4 konseptforslag (prosjektets mandat) til ny organisering i fellesadministrasjonen, og beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for organiseringen. De tre forhåndsdefinerte alternativene i mandatet skal være en del av leveransen. Minst ett av forslagene må legge til rette for etablering og oppbygging av et kompetansemiljø for utvikling og prosjektledelse. Bildet: Første dag i Designsprinten har fokus på å bygge forståelse. Deltakerne i sprinten har som oppdrag å finne en løsning til det beste for NTNU som helhet. Enhetenes ulike interesser vil ivaretas gjennom referansegruppa og i styringsgruppa. Det vil være tydeligere etter Designsprint-uka hvem som kan bli omfattet. Elementer som bør være med i prototypene:• Prinsipp(er) for organisering• Forslag til organisatorisk modell• Forslag til hvilke kompetansemiljø som kan gå inn i en eventuell ny avdeling, og hvem som blir nødvendige/relevante samarbeidspartnere med ved andre avdelinger• Beskrivelse av hvordan de spesielle samarbeidsområdene fra kunnskapsgrunnlaget blir påvirket av ny organisering• Beskrivelse av hvordan denne organiseringen skal fungere i kontekst av FA som helhet, og ut mot nivå 2 og 3 Møte med referansegruppa for Designsprint Som en del av Designsprintmetodikken er det opprettet referansegruppe. Referansegruppa i denne sprinten er vid og består av ansatte ved enhetene som vil eller kan bli berørt av prosjektet, og bidrar med innsikt i erfaringer fra ulike deler av organisasjonen. Referansegruppa ble invitert til en times digitalt møte hvor prosjekteier og prosjektleder informerte om prosjektet, Designsprint og svarte ut spørsmål om konseptnotatet og ba om innspill til oppdraget til Designsprinten. Prosjekteier Bjørn Haugstad ga en utdypende orientering om bakgrunnen for at det er opprettet som et prosjekt. Hvorfor endre Fellesadministrasjonen (avdekket i blant annet Ett NTNU-rapporten)? Forbedre koordinering, samordning og samhandling på tvers i fellesadministrasjonenEtablere tydeligere roller og ansvar, spesielt i lederlinjaØke gjennomføringskraften og styrke prioriteringsevnen Styrke utviklingskraftenUtvikle mer effektive prosesser og tjenester tilpasset brukerne. Bilde: Prosjekteier Bjørn Haugstad og prosjektleder Gunn Nancy Halsetrønning Deltakerne fikk mulighet til å stille spørsmål via menti.com som ble besvart av prosjekteier og prosjektleder. De spørsmålene som ikke ble besvart i møtet vil bli besvart opp skriftlig i etterkant. Bilde: Annette Ysland Ludvigsen presenterte kunnskapsgrunnlaget for referansegruppa Se opptak av møtet for nærmere informasjon Intervju med ekspertgruppe Prosjektgruppa inviterte en ekspertgruppe til intervju for å få bredere innsikt fra ulike perspektiver. De som ble invitert inn som eksperter var (fra øverst til venstre) Roar Tobro (seniorrådgiver i staben til Direktør for organisasjon og infrastruktur), Rannveig Helen Pedersen (seksjonssjef Virksomhetsstyring ØK-fakultetet), Harald Godø Gjerdahl (kontorsjef Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk), Hanne Sørgjerd (jurist Avdeling for Virksomhetsstyring) Siv Hilde Mora (kontorsjef Insititutt for geografi) og Marianne Dyresen (seksjonssjef HR og økonomi AD-fakultetet). Bilde: Fra ekspertintervju med Roar Tobro Spørsmålene som ekspertene svarte på Ut fra ditt perspektiv – hva er fellesadministrasjonens viktigste bidrag til Ett NTNU?Har du eksempler på når fellesadministrasjonen ikke har vært på sitt beste?Har du eksempler på samarbeid med fellesadministrasjonen som har fungert godt?Hva er det viktigste du vil formidle til Designsprint- / kjernegruppa?Prosjektgruppa noterte ivrig gjennom intervjuene, både med HKVB-metoden (Hvordan kan vi best?) og innspill. Intervjuene ga gruppa mange gode innspill og ulike perspektiver som er viktige å ta med i det videre arbeidet i sprinten. Prosjektgruppa vil bearbeide innspillene som kom og lage en sammenstilling basert på de viktigste funnene fra intervjuene. Oppsummering av dagen og hva skjer tirsdag Første dag av Designsprinten har vært en intensiv økt. Tusen takk til kjernegruppa, referansegruppa, ekspertgruppa, prosjektleder og prosjekteier for verdifulle bidrag. Mange kloke hoder har bidratt. Bilde: Marte Nubdal fasiliterte deler av økta med stødig hånd Tirsdag skal Designsprintgruppa gjøre seg ferdig med å bearbeide problembildet og alle innspillene som har kommet. Gruppa skal bevege seg over til å utforske idéer og mulige løsninger. Godt sagt i løpet av dagen:
Vedlegg lagt til av
Merete Aagesen
.
Dag 1 - 1 (1).png
Biotechnology Evaluation 2016
Mappe:
Norsk
This Wiki-page is created for the purpose of periodic evaluation of (a) the 2-year Master's programme in Biotechnology (MSBIOTECH) and (b) the 5-year integrated Master's programme in Biotechnology (MBIOT5). The page contains resources made available for the evaluation committee and their work. Responsible for updating page: committee secretary Jo Esten Hafsmo The structure given in the table below refers to chapter 8 in Guidelines to periodic evaluation of programme of study, NTNU 2016 (translated to English for this evaluation - work in progress), and outlines possible topics for evaluation. Page last updated: 23.09.16 Topic Recommended information resources Existing documentation and other relevant information Language of documentation, comments * A) About he study programme1) NTNUs overview over all study programmes1) Programme overview 2) NTNU Strategy 2011 - 20202) NTNU Strategy 2011 - 2020 - pdf2) Updated 19.09.16 3) NT Facultuy Strategy 2011 - 20203) NT Faculty Strategy 2011 - 20203) Norwegian only, Updated 19.09.16 4) Academic Regulations for the Norwegian University of Science and Technology (NTNU)4) Academic Regulations NTNU - pdf4) Updated 19.09.16 5) Annual evaluation reports for the study programme(s)5) Annual evaluation reports4) Norwegian documents, distributed to the committee by e-mail B) Organization and management1) Mandate for the study programme, including Head of Programme1) Mandate - pdf1) Updated 16.09.16 C) Professional community and research1) National guidelines, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong Learning1) Norwegian Qualifications Framework - pdf1) Updated 19.09.16 2) Study requirements2) Study requirements - pdf2) Norwegian - Krav til studier 2016 3) Study plan for the programme(s)3) Detailed description of the study programmes, structure, course contents and expected learning outcomes: 3.1. 5-year Master's MBIOT5 3.1.1. Study plan MBIOT5 3.1.2. Diploma supp. learning outcomes - pdf 3.1.3. Stucture & courses MBIOT5 - pdf 3.2. 2-year Master's MSBIOTECH 3.2.1. Study plan MSBIOTECH 3.2.2. Diploma supp. learnig outcomes - pdf 3.2.3. Structure & courses MSBIOTECH - pdf 3.3. Master's thesis in Biotechnology; resource page3) Updated 16.09.16 3.1.1; Norwegian only 4) Master's theses submitted4) Master's theses submitted - pdf4) Norwegian/English 5) Assessment form and guidelines, Masters Thesis MST-subjects5) Assessment form for Master's thesis 5) Udated 19.09.16 6) Description of grades for master's thesis - NTNU regulations6) Description of grades for master's thesis6) Updated 19.09.16 7) Information on research groups in the programa) Department of Biotechnologyb) Department of Biology D) Programme design1) Study plan1) Yes, see point C31) see point C3 2) Course descriptions2) Yes: See links provided under C3 (C3 file 3.1.3 and 3.2.3) 3) Course reports3) Partly: Provided some general documentation for TBT4145 Molecular genetics, BI2014 Cell Biology and BI2015 Cell Biology lab3) English (minor part in Norwegian). More information will be provided. 4) Program reports4) See A54) See A5 5) Syllabus lists for the separate courses5) Not provided5) May be provided upon request E) Relevance to society and working life1) Student satisfactoriy Survey Studentbarometeret - 3 years (nationally)1. Studentbarometeret - MBIOT5 2. Studentbarometeret - MSBIOTECH; n/a 1) Updated 19.09.16 2) NT-facultys candidate survey 20132) 8.1_Kandidatundersokelsen 2013_NT ENG.pdf2) Summary in English 3) Biotech industry in Norway? Job opportunities? 3) Biotech industry Norway - pdf ((4) 2014 survey of skills development in the MBIOT5/MSCBIOTECH curricula))4) Ferdighetsstrenger - pdf4) Norwegian only F) Inter-nationalization1) Study plan1) Yes, see point C31) See point C3 2) Action plan for internationalization2) www.ntnu.edu/international-action-plan 3) Statistics, exchangeNumber of international applicants, how many students go to other universities, how many and what courses are in English3) Will be provided in mid-September G) Recruitment1) Database for statistics for higher education1) http://dbh.nsd.uib.no1) Norwegian only 2) Quantitative data in study program report (A2)2) Quantitative data in study program report (A2)2) Norwegian pdf 3) Recruitment activities in place (national and international)3) Recruitment activities in place (national and international)3) Will be provided 4) External recruitment webpages a) MSBIOTECH - external link b) MBIOT5 - external link b) Norwegian only H) Throughput1) Database for statistics for higher education1) http://dbh.nsd.uib.no1) Norwegian only 2) Course reports2) See D32) See D3 3) Program reports3) See D43) See D4 4) Data on drop-out and failtures4) Statistics - report4) Updated 23.09.16 I) Learning environment1) Study barometer1) See E11) See E1 2) Course reports2) See D32) See D3 3) Program reports3) See D43) See D4 4) Quantitative data4) Quantitative data (resourses per student etc)4) Will be provided upon request * = language in documentation in English unless stated
Wiki for bachelorstudenter i kjemi
Mappe:
Norsk
Informasjonen på denne siden er for bachelorstudenter i kjemi. Innhold Jeg har tatt et lignende emne før, kan jeg få fritak? Hvilket matematikkemne skal jeg ta? Hjelp, hvilket emne skal jeg velge? Jeg får ikke til å melde meg opp i emnet jeg vil ta Hvilken spesialisering skal jeg velge og når er fristen? Hvilke emner brukes for å beregne snittet til master? Bachelorvitnemål og karakterutskrift Interessert i å ta en master? Annen nyttig informasjon Kontaktinformasjon Ofte stilte spørsmål Jeg har tatt et lignende emne før, kan jeg få fritak? Dersom du har studert ved et annet universitet eller høyskole fra før av, og emnet/emnene du tok der ligner mye på det/de som inngår i bachelorgraden din, har du anledning til å søke om fritak for emnet/emnene. Dette gjør du ved å fylle ut skjemaet "Fritak for emne" og så levere det til studiekonsulenten ved IKJ hvis det dreier seg om kjemi-emner. Søker du fritak for emner innen feks matematikk eller fysikk kan du levere søknaden direktetil respektive institutt og/eller fakultet. Husk at selv om du har tatt et lignende emne tidligere, så er du ikke garantert å få fritak. Derfor kan det være lurt å følge forelesning/øving/lab inntil du får svar på søknaden din. Områdeemne Områdeemne kan du ta det semesteret som passer best inn i timeplanen din. Det spiller ingen rolle hvilket semester du velger å ta områdeemnet i, så lenge du tar det i løpet av graden din. De mest naturlige semesterne å ta områdeemne er 5. eller 6. semester, men dette avgjør du helt selv. Hvilket matematikkemne skal jeg ta? Når du har begynt på bacheloren din i kjemi må du velge ett av to matematikk emner første semester. Enten MA0001 Brukerkurs i matematikk eller TMA4100 Matematikk 1. Vi bruker å si at dersom du har hatt R2 på vgs og liker matematikk, er det lurt å ta TMA4100. Det er også mange som allerede har bestemt seg for hvilken spesialisering de ønsker å ta 3.året sitt, er dette «anvendt teoretisk kjemi», er det også naturlig å velge TMA4100. Selv om valget virker veldig endelig, så er det ingenting som er et riktig eller galt valg når det kommer til valg av matematikk. Hvis du er veldig i tvil om hvilket matteemne du ønsker å ta, kan det være lurt å gå på forelesningene i begge emnene, for å se «hvor lista ligger». Valg av matte har du både 1. og 2. semester. Det mest naturlige valget vil følgelig være å velge MA0001/MA0002 eller TMA4100/TMA4105. Dersom du har valgt TMA4100 første semester, og ikke syns det var noe for deg, er det helt i orden å velge MA0002 Brukerkurs i matematikk B vårsemesteret. NB! Dersom du ønsker å ta TMA4100 første semesteret ditt, så begynner forelesningene samme uke som Realstart. Det ligger forelesninger på nett og/eller her slik at du har anledning til å bli med på begge deler. Merk også at dette emne har en egen side hvor informasjonen blir lagt ut. Du finner den på emnesiden til TMA4100 i margen til høyre kalt "faglærers hjemmeside". Valg av fysikk I studieplanen står det at det er FY0001 Brukerkurs i fysikk som er obligatorisk. Også her har du mulighet til å fordype deg ytterligere i fysikken. FY0001 går på våren, og her kan du velge å heller ta TFY4106 Fysikk, hvis du ønsker. I studieplanen vil det stå MAX1D bak fysikkemnene du kan velge mellom. Dette betyr at du skal velge en av disse. Valg av statistikk I studieplanen din står det at ST0103 Brukerkurs i statistikk er obligatorisk. Her kan du velge å heller gå for TMA4240 Statistikk hvis du ønsker det. I studieplanen vil det stå MAX1E bak statistikkemnene du kan velge mellom. Dette betyr at du skal velge en av disse. Hjelp, hvilket emne skal jeg velge? Dersom du er i tvil i hvilket emne du skal velge, er det alltid en god idé å starte med å kikke på hvilke emner som anbefales i hver av spesialiseringene du skal velge. Les gjennom emnebeskrivelsene, snakk med medstudenter eller eldre studenter. Du har anledning til å velge akkurat hvilket emne du ønsker, men husk at du er selv ansvarlig for å påse at obligatoriske aktiviteter (timeplan, øvinger, lab, eksamen) ikke kolliderer med emner som er obligatoriske. I tillegg er det lurt å sjekke om noen av emnene du har tenkt til å ta på en eventuell master har emner du kan ta på bacheloren din som forkunnskapskrav. Jeg får ikke til å melde meg opp i emnet jeg vil ta To vanlige årsaker: 1. Dersom du ønsker å ta et emne som ikke står i utdanningsplanen din, kan du melde deg opp i emnet ved å søke det opp på StudWeb. Når du melder deg opp i emner som ikke inngår i studieplanen din, vil ikke emne automatisk komme opp i utdanningsplanen din. Så lenge du er vurderings- og undervisningsmeldt i emnet, er alt i orden. Emnene vil bli satt inn i utdanningsplanen din når du skal få vitnemålet ditt. 2. Enkelte emner er adgangsbegrenset og har derfor en spesiell oppmeldingfrist - 1. juni (høstemner eks. KJ1000, TBT4102 og TBT4135) og 1.desember (våremner eks. KJ1020, TKJ4130). Hvis du oppdager dette etter fristen har gått ut må du snarest kontakte instituttet emnet tilhører for å høre om du kan bli meldt opp evt. satt på venteliste. Du finner ut om emnet du ønsker å ta er adgangsbegrenset i emnebeskrivelsen i emnet, så dette kan være lurt å sjekke før fristen går ut! Hvilken spesialisering skal jeg velge og når er fristen? I løpet av vårsemesteret 2. år BKJ (4. semester), vil instituttet sende ut informasjon om de ulike studieretningene. Valget gjør du på studentweb i perioden 1. mai til 15. september. Er du i tvil om hvilken spesialisering du ønsker å velge hjelper det ofte å snakke med medstudenter, eldre studenter osv. Se over hvilke emner de ulike spesialiseringene har, kanskje er det noen av disse som virker ekstra motiverende. Er du i tvil mellom eksempevis to spesialiseringer så går det alltids an å prøve å velge emner som inngår i begge. Husk at det er du som skal velge spesialisering, så da lønner det seg å velge noe som er motiverende for deg. Hvilke emner brukes for å beregne snittet til master? Kvalifiserte søkere vil bli rangert på grunnlag av alle karakterer i bachelorgraden ved opptak til master i kjemi (MSCHEM) og master i Environmental toxicology and chemistry (MSENVITOX). Alle mastergrader ved NV-fakultetet har karaktersnitt C som krav. For å beregne dette snittet, vil bokstavkarakterene bli gjort om til tall. Snittet blir beregnet ved å bruke dette tallet og antall studiepoeng som emnet er verd. Eksempelvis vil en 15 sp B telle mer enn en 7,5 sp B. NB! Hvis du tenker å søke deg inn på en annen master enn MSCHEM/MSENVITOX så kan det hende at beregningsgrunnlaget for snittkarakteren er annerledes. Du må derfor selv sjekke de aktuelle nettsidene til masterprogrammet. *Obligatoriske kjemiemner ved annet universitet og beregning av snitt: Karakterer som er innpasset fra andre norske universitet vil bli regnet med i snittet. Dette gjelder ikke for emner tatt ved utenlandske læresteder. Bachelorvitnemål og karakterutskrift Når du er ferdig med bachelorgraden din, vil du få en epost fra Eksamenskontoret ila sept (hvis ferdig vår) og ila februar (hvis ferdig høst) hvor de spør om du vil reservere deg mot å få vitnemålet ditt. Dette blir kalt gradfangst. Gjennom gradfangsten har du anledning til å reservere deg mot å få vitnemålet ditt i inntil 2 semestere. Her vil du ha anledning til å forbedre karakterer i emner du allerede har tatt i bachelorgraden din. Det er IKKE anledning til å ta nye emner og sette disse inn i bachelorgraden, kun forbedring. Etter reservasjonsperioden har løpt ut, vil du få tilsendt vitnemålet ditt i posten. Ca sept/okt. hvis ferdig vår, og feb/mars hvis ferdig høst. Les forøvrig på sidene om karakterutskrift og vitnemål. Interessert i å ta en master? I løpet av vårsemesteret når du går 6.semesteret ditt vil institutt for kjemi sende ut informasjon angående videre masterstudier. Du vil også allerede nå få et innblikk i hvilke masteroppgaver som kan tilbys hvis du følger linken kalt "Masteroppgave ved IKJ" (under figuren). Master i kjemi (MSCHEM) Master i miljøtoksikologi og naturmiljøkjemi (MSENVITOX) Masteroppgave ved IKJ (wiki for masterstudenter) Annen nyttig informasjon Tilrettelegging for eksamen Eksamen Antall forsøk på eksamen ("3-gangers regelen") Antall forsøk begynner å telle fom. studieåret 2016-17. For eldre studenter vil også antall forsøk begynne H16, altså de starter på 0 i likhet med nye studenter. Når begynner semesteret? Emner etter fullført bachelorgrad PPU - NB! Nytt opptakskrav fom. studieåret 2019-20: Se nettsidene for mer info. Kontaktinformasjon Kontaktperson på institutt for kjemi: Aina Sæterli (veiledning, studieplan osv). Studiekonsulent ved NV-fakultetet: Sigurd Madsen (tilrettelegging osv.) Rådgiver på NV-fakultetet: Ragni Nergård (internasjonalisering osv.)
Rom tilrettelagt for studentaktiv undervisning
Mappe:
Norsk
Denne oversikten viser rom som er spesielt utformet for studentaktiv undervisning. De har en større grad av fleksibilitet som bord og stoler med hjul, gruppebordoppsett, tilpasset digital infrastruktur, eller whiteboards. English version: Rooms designed for student active learning For tips og inpirasjon til undervisningen: God pedagogikk i studentaktive læringsareal Map by MazeMap Gjøvik A254 (Ametyst, Nivå 2) A255 (Ametyst, Nivå 2) B110 (Beryll, Nivå 1) S314 (Smaragd, Nivå 3) S415 (Smaragd, Nivå 4) Trondheim, Dragvoll Sandkassa (Bygg 7-10, Nivå 1) D11 (Bygg 7-10, Nivå 1) D110 (Bygg 7-10, Nivå 1) D112 (Bygg 7-10, Nivå 1) D5 (oppdatert mars 2023) (Bygg 5, Nivå 3) Trondheim, Gløshaugen 314 (oppdatert april 2023) (Hovedbygningen, 3. etasje) 316 (oppdatert april 2023) (Hovedbygningen, 3. etasje) 326 (Hovedbygningen, 3. etasje) D1-185 (oppdatert mars 2023) (Realfagbygget, 1. etasje) R2 (Realfagbygget, del C, etasje U1) R22 (Realfagbygget, etasje U2) R23 (oppdatert mars 2023) (Realfagbygget, etasje U2) Lise (Sentralbygg 2, 2. etasje) Smia (Sentralbygg 2, 2. etasje) S21 (Sentralbygg 2, 2. etasje) VE22 - Smash lab (Verkstedteknisk, 2. etasje) VE20 (Verkstedteknisk, 2. etasje) VE24 (Verkstedteknisk, 2. etasje) Galleri 4 (Byggteknisk, etasje 1) Landmålerhallen (Byggteknisk, etasje S) KJL4 (Kjelhuset, 2. etasje) Rill (Høgskoleringen 3, 4. etasje) Rall (Høgskoleringen 3, 4. etasje) Trondheim, Kalvskinnet L403 (Akrinn, Nivå 4) L404 (Akrinn, Nivå 4) L503 (Akrinn, Nivå 5) L504 (Akrinn, Nivå 5) L014 (Akrinn, Nivå -1) Trondheim, Tunga BU202 Tungasletta 2, Nivå 2 Trondheim, Øya ØHA2-1 Øya helsehus, hovedfløy, Nivå 2 ØHA2-2 Øya helsehus, hovedfløy, Nivå 2 Ålesund C424-Beddingen 4 (Ankeret, Nivå 4) Fyrtårnet 1 (Ankeret, Nivå 4) F415 Sanntid (Ankeret, Nivå 4)
Opptaksstudioer for lyd og video
Mappe:
Norsk
Ønsker du å utforske mulighetene for å ta opp lyd og video? På denne siden har vi samlet informasjon over de ulike stedene på NTNU hvor du kan ta opp lyd og/eller video. Det kommer fortløpende flere lyd- og videoopptaksbuer på NTNU. Temaside om læringsstøtte for undervisere English version - Recording Studios for Sound and Video Innholdsfortegnelse [-] Gjøvik Videostudio B108 Trondheim Dragvoll Podcastboks Selvbetjent videostudio i Sandkassa Ålesund Studio Ankeret Webinarboder Kontakt Det er mange måter å ta i bruk lyd og video i undervisning på. Det kan også lett integreres i Blackboard. Du kan lese mer på Læringssenterets wikiside om hvordan undervisere kan bruke video til undervisning og læring. Mer opplæringsmateriell kommer etter hvert! Gjøvik Videostudio B108 Videostudio B108 har blitt oppdaterte med nytt opptaksutstyr! Det er en selvbetjent løsnings som man skal kunne betjene selv etter en kort innføring. Ta kontakt med Seksjon for læringsstøtte for råd, veiledning og en rask gjennomgang av utstyrt før det tas i bruk første gang. Klikk her for introduksjonsvideo om videostudio B108. Booke videostudioet på Timeplan. Bildet: Viserektor Gro Iren Kvanli Dæhlin har allerede benyttet seg av tilbudet. Trondheim Dragvoll Podcastboks Podcastboks er et podkast-studio med utstyr til lydopptak og produksjon av podkast på Dragvoll rom 1333. Podcastboks bookes via timeplansystemet TP. Podcastboksen støttes i det daglige av Blink Læringshub. Virtuell omvisning i PodcastBoks Bilde 2: Oppsett av PodcastBoks på Dragvoll. Selvbetjent videostudio i Sandkassa På Dragvoll på rom 7322 nivå 3 i bygg 7, i Sandkassa, finnes et lite selvbetjent videostudio hvor man kan komme i gang med filming selv. Rommet er hovedsaklig tiltenkt bruk i forbindelse med undervisning i Sandkassa. Virtuell omvisning i selvbetjent videostudio, Sandkassa Bilde 3: Oppsett av Dragvoll Selvstudio. Ålesund Studio Ankeret Videostudio i hovedbygget (Ankeret) på rom F410m. Det er en selvbetjent løsning som man skal kunne betjene selv etter en kort innføring. Ta kontakt med Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester for råd, veiledning og en rask gjennomgang av utstyrt før det tas i bruk første gang. Her kan man ta opptak av presentasjoner, undervisning og lage bilde-i-bilde film. Her er det også mulighet for greenscreen. Man kan booke rommet gjennom Timeplan-systemet. Webinarboder NTNU har satt opp en rekke nye webinarboder som baserer seg på Zoom Rooms. Disse bodene kan benyttes til fjernundervisning og produksjon av læringsmidler. Det er webinarbod på de fleste campuser nå. Les mer om Webinarbodene, hvor de er og hvordan booke dem her. Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte (SLS) via NTNU Hjelp. Alle 360° bilder er tatt av Kim Levy Arntzen.
Vedlegg lagt til av
Audun Christoffer Havnegjerde Andreassen
.
1 (1).jpg
Ferdige maler for trykksaker
Mappe:
Norsk
Grafiske maler for deg som vil bruke indesign, powerpoint eller word for å produsere trykksaker. Om du har Adobe InDesign, kan du laste ned maler her og deretter jobbe direkte i dette programmet. Det gir større kreativ frihet. Noen av malene finnes også som PowerPoint-mal og kan dermed åpnes i alle presentasjonsprogram som leser PowerPoint-dokumenter. Logoer/bilder er bakt inn i alle mal-filene. Se også Lag trykksaker med NTNUs “web til print” system Corda Lag foldere, plakater og andre trykksaker ved hjelp av NTNUs «web til print» verktøy Corda. Corda krever ingen grafiske forhåndskunnskaper, og kan brukes av alle ansatte ved NTNU. Trykking av oppgaver Temaside om Logo og maler Innhold Rollup Poster/plakat Teknisk poster/vitenskapelig poster Diplom, pris, kursbevis Innholdsmal Tittelside Årsrapport Strategidokument Budsjettdokument Rapport – Indesign omslagsmal og Word omslags- og innholdsmal Kompendium Skriftserie Masteroppgave Bacheloroppgave Prosjektoppgave Rollup Rollup-mal – B: 85 cm x H: 210 cm (Trykk miniatyr-bilde for å se større versjon.) Mal 1: Mal 2: Program IndesignBokmål 1Bokmål 2Nynorsk 1Nynorsk 2Engelsk 1Engelsk 2 Poster/plakat Enkel plakat-mal (Trykk miniatyr-bilde for å se større versjon.) Mal 1 (inneholder 4 maler i et dokument): Mal 2: Program Indesign Bokmål 1Bokmål 2 Nynorsk 1Nynorsk 2 Engelsk 1Engelsk 2 Teknisk poster/vitenskapelig poster Enkel mal for framstilling av vitenskapelig arbeid/forskning Liggende mal: Stående mal: Program IndesignLiggende, bokmålStående, bokmålLiggende, nynorskStående, nynorskLiggende, engelskStående, engelsk PowerpointLiggende, bokmålStående bokmålLiggende, nynorskStående, nynorskLiggende, engelskStående, engelsk Diplom, pris, kursbevis Mal til prisutdelinger og markeringer Mal 1: Mal 2: Program IndesignBokmål 1Bokmål 2Nynorsk 1Nynorsk 2Engelsk 1Engelsk 2 PowerpointBokmål 1Bokmål 2Nynorsk 1Nynorsk 2Engelsk 1Engelsk 2 Innholdsmal Kan brukes som innholdsmal til mange av de andre omslagsmalene her, som for eksempel rapport, kompendium, master og prosjekt-mal. Program WordBokmålNynorskEngelskFil for å legge inn personlig info, bokmål/nynorskFil for å legge inn personlig info, engelsk Tittelside Kan brukes som tittelside til mange av de andre omslagsmalene her, som for eksempel rapport, kompendium, master og prosjekt-mal. Program IndesignBokmålNynorskEngelsk Årsrapport Omslagsmal Program IndesignBokmålNynorskEngelsk Strategidokument Omslagsmal Program IndesignBokmålNynorskEngelsk Budsjettdokument Omslagsmal Program IndesignBokmålNynorskEngelsk Rapport – omslag – Indesign Omslagsmal Program IndesignBokmålNynorskEngelsk Rapport – omslag og innhold – wordmal Omslag- og innholdsmal Program WordBokmålEngelsk Kompendium Omslagsmal Program IndesignBokmålNynorskEngelsk Skriftserie Omslagsmal Program IndesignBokmålNynorskEngelsk Masteroppgave Se temasiden "Skrive og levere masteroppgave" for informasjon om maler Bacheloroppgave Se temasiden "Skrive og levere bacheloroppgave" for informasjon om maler Prosjektoppgave Omslagsmal Program IndesignProsjektoppgave, bokmål (indd)Prosjektoppgave, nynorsk (indd)Prosjektoppgave, engelsk (indd) WordProsjektoppgave, bokmål (word) Folder 4-sider A5 Program IndesignBokmålNynorskEngelsk
Garderober
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om hvor det er garderober på Dragvoll, Gløshaugen, Kalvskinnet og Moholt. English version: Changing rooms Ser du etter noe annet? Temaside om parkering | Sider markert med sykkelparkering Innholdsfortegnelse [-] Hvem kan bruke garderobene? Her finner du garderobene Dragvoll Gløshaugen Varmeteknisk (for institutt for energi- og prosessteknikk) Moholt Kalvskinnet Kontakt I forbindelse med endringer i parkeringsordningen på campus oppfordres ansatte til å kjøre kollektivt og sykle. Det er derfor etablert flere garderober med dusjmuligheter. Hvem kan bruke garderobene? Garderobene kan brukes av alle som har tilgang til bygget med sitt adgangskort (med noen unntak der det er angitt). Dersom du ikke har tilgang til en garderobe du ønsker å benytte, meld dette til Vakt og Service via NTNU Hjelp slik at de kan gi tilgang på ditt adgangskort.Garderobeskapene er ikke private skap, og skal tømmes hver dag når brukeren forlater arbeidsplassen. Garderobene kan brukes i byggets åpningstid.Garderobene stenges en kort periode på hverdager i forbindelse med renhold. Tidspunktet annonseres i hver enkelt garderobe. Her finner du garderobene Kart over garderober og sykkelparkering på Gløshaugen og Dragvoll Dragvoll Bygg 2 Damegarderobe med 84 skapplasser, 2 dusjer og 1 toalett.Rom 2208, 2227, 2209, 2210, 2210A og 2210B.Herregarderobe med 80 skapplasser, 2 dusjer og 1 toalett.Rom 2212, 2228, 2213, 2213A og 2213B. Gløshaugen Kjemi sydfløy/Realfagbygget Damegarderobe med 48 skapplasser, 2 dusjer og 1 toalett.Rom K15, K15A, K15B og K15CHerregarderobe med 48 skapplasser, 2 dusjer og 1 toalett.Rom K10, K10A, K10B og K10CSentralbygg 1 Damegarderobe med 46 skapplasser, 2 dusjer og 1 toalett.Rom 020A, 020B, 020C og 020DHerregarderobe med 56 skapplasser, 2 dusjer og 1 toalett.Rom 048, 048A, 048B og 048CElektro B Damegarderobe med 32 skapplasser, 2 dusjer og 1 toalett.Rom B008, B008A, B008B og B008CHerregarderobe med 32 skapplasser, 2 dusjer og 1 toalett.Rom B010, B010A, B010B og B010C Varmeteknisk (for institutt for energi- og prosessteknikk) Unisex separate dusjer (2) med lås, 3 toaletterRom C112 (kun for ansatte)Damegarderobe med 1 dusj og 3 toaletterRom A317Damegarderobe med 1 dusj og 1 toalettRom A002 (kun for ansatte med nøkkelkort)Herregarderobe med 1 dusj og 3 toaletterRom A217Herregarderobe med 4 dusjer og toaletterRom 033 Moholt Herregarderobe B015. 1 toalett, 2 dusjer, garderobeskapDamegarderobe B017. 1 toalett, 2 dusjer, garderobeskapI tillegg er det tørkeskap og flere garderobeskap i B019 Kalvskinnet Unisex garderobe, rom G102B og G102C (rett nord for sykkelparkeringen i Akrinn vest). Garderobeskap, tørkehylle, dusj og toalett. Kontakt Henvendelser om garderober sendes til e-vaktmester
Nasjonale krav til systematisk kvalitetsarbeid
Mappe:
Norsk
Myndighetene har gjennom lov og forskrift nedfelt et sett av krav til de høyere utdanningsinstitusjonenes kvalitetsarbeid. Det er institusjonenes selvstendige ansvar å sikre at kravene er oppfylt. I tillegg fører NOKUT regelmessig tilsyn med hvordan institusjonene oppfyller disse kravene. (I tillegg finnes en rekke lover og forskrifter som definerer krav til innholdet i det enkelte studietilbud. Disse bestemmelsene inngår ikke i kvalitetssystemet på overordnet nivå. Fakultetene lager rutiner som sikrer at slike fagspesifikke krav inngår i det systematiske kvalitetsarbeidet på fakultets- institutt- og programnivå.) De sentrale lov- og forskriftshjemlene som definerer konkrete krav til kvalitetsarbeidet, er gjengitt under. «NTNUs kvalitetssystem for utdanning» skal sikre at disse til enhver tid er ivaretatt. Hovedside: Utdanningskvalitet 1. Universitets- og høyskoleloven, § 1-6 Universitets- og høyskoleloven, § 1-6 hjemler at institusjonene skal ha et system, og at studentevalueringer skal inngå i systemet § 1-6. Kvalitetssikring Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningen. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. 2. Universitets- og høyskoleloven, § 14-3 (2 og 4) Universitets- og høyskoleloven, § 4-3 (2 og 4) definerer hva som menes med læringsmiljø, og at arbeid med læringsmiljøet skal inngå i det systematiske kvalitetsarbeidet § 4-3. Læringsmiljø (2) Læringsmiljøet er de forholdene som virker inn på studentenes muligheter til å tilegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentenes fysiske og psykososiale helse. I et helhetlig læringsmiljø inngår fysiske, digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold som del av det helhetlige læringsmiljøet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet. (4) Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring etter § 1-6. 3. Studiekvalitetsforskriften, § 2-1 (1 og 2) Studiekvalitetsforskriften, § 2-1 (1 og 2) definerer at institusjonenes kvalitetssystem både skal omfatte løpende kvalitetssikring og -utvikling av den helhetlige utdanningskvaliteten og periodiske evalueringer av studietilbudene § 2-1. Krav til systematisk kvalitetsarbeid (1) Universiteter og høyskoler skal ivareta ansvaret for kvaliteten i utdanningen gjennom systematisk kvalitetsarbeid som sikrer og bidrar til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. Videre skal institusjonene legge til rette for løpende utvikling av utdanningskvaliteten, kunne avdekke sviktende kvalitet i studietilbudene og sikre tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetsarbeidet. Institusjonene skal kvalitetssikre alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avsluttet utdanning. (2) Institusjonene skal gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene. Evalueringsresultatene skal være offentlige. 4. Studietilsynsforskriften, § 4-1 (1-6) Studietilsynsforskriften, § 4-1 (1-6) definerer krav til hva kvalitetssystemet skal omfatte § 4-1. Krav til det systematiske kvalitetsarbeidet (1) Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte. (2) Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. (3) Institusjonen skal ha ordninger for systematisk å kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning § 3-1 til § 3-3 og kapittel 2 i denne forskrift . (4) Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. (5) Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid. (6) Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje.
Rapportering av mistenkelig e-post
Mappe:
Norsk
Denne siden refererer til hvordan man skal markere og rapportere mistenkelig e-post som student og ansatt. Vi oppfordrer alle til å rapportere mulig mistenkelig e-post for å kunne videre forbedre filtreringen på inkommende e-post, og for å kunne ta tak i de groveste tilfellene. English version: Report suspicious e-mail Temaside om e-post | Sider merket med e-post Kjennetegn på mistenkelig e-post Uventet e-post med vedlegg Mistenkelige lenker. For å se hvor en lenke vil føre deg, hold musepekeren over lenken uten å trykke på den, og du vil kunne se adressen til nettsiden Forespørsler etter personopplysninger som kredittkortopplysninger, finansopplysninger, brukernavn og passord, sensitiv og fortrolige opplysniner Feilstavelser i lenker Uvanlige lange lenker Avsenderadresse er tilsynelatende legitim, men stiller spørsmål om overføring av penger raskt og/eller hemmelig Som ansatt vil eposter du mottar fra kilder utenfor NTNU bli merket som "Eksterne". Dette er til hjelp for å enklere vurdere om avsenderen for eksempel er den kollegaen han/hun utgir seg for. Hvis e-posten ikke inneholder noen av kjennetegnene ovenfor, men du vil fortsatt være på den sikre siden og markere den som mistenkelig, følg stegene nedenfor for Hvordan videresende mistenkelig e-post i Outlook. Hvordan rapportere mistenkelig e-post i Outlook Merk den gjeldende e-posten du ønsker å rapportere. Trykk på "Report Message" oppe til høyre i "Hjem"-menyen: Velg enten "Junk" hvis det er søppelpost, "Phishing" om du mistenker det for å være phish, eller "Not junk" hvis en legitim mail har havnet i din søppelpost. Hva skjer når jeg rapporterer en e-post: Når en e-post er rapportert inn, opprettes det en sak hos NTNU SOC for videre undersøkelse av e-posten. Ved behov kan NTNU SOC også nås direkte på mail eller telefon.
Vedlegg lagt til av
Nina Sørlie Nilssen
.
2 (1).png
Viser 41 - 60.
← Første
Forrige
Flere