Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Fadderordning for nyansatte - for deg som er ny
Mappe:
Norsk
Her får du som nyansatt informasjon om vår fadderordning. Fadderens oppgave er å hjelpe deg med sosial inkludering og praktisk informasjon, slik at du finner deg raskt til rette. Fadderen vil ofte ha samme type jobb som det du har. Er du stipendiat, kan du få en stipendiat som fadder. Har du ikke fått tildelt fadder, men ønsker dette, ta kontakt med din leder. Vi anbefaler at alle nyansatte ved NTNU får en fadder. English version - Mentor programme Temaside ny ved NTNU | Fadderordning for nyansatte - for deg som fadder | Fadderordning for nyansatte - for deg som leder | Sider merket med fadder Innholdsfortegnelse [-] Hva kan din fadder gjøre for deg? Kontakt Se også Hva kan din fadder gjøre for deg? Fadderens oppgave er å være tilgjengelig for å svare deg på spørsmål som du harta et ekstra ansvar for sosial inkluderingbidra til at du blir trygg i din nye rolle og på din nye arbeidsplassspise lunsj sammen med deghjelpe deg å bli kjent med NTNUvise deg rundt på campusgå gjennom praktiske ting (nøkkelkort, garderobe, stillerom, møterom, rekvisitalager osv.)gi deg hjelp og opplæring i f.eks. systemer og/eller fagligVi anbefaler at du og din fadder sammen lager en plan, der dere blir enige om behov, innhold og lengde. Du har også selv et ansvar for å holde kontakten med fadder. Normalt vil en fadderordning vare de første månedene etter at du har begynt i den nye jobben. Kontakt For spørsmål eller innspill til innholdet på denne siden, ta kontakt med prosjektleder for Onboardingprosjektet, Merethe Fjørtoft Åsenhus. Anbefalingene er utarbeidet av Onboardingprosjektet og forankret i HR-sjef forum. Se også Mentorprogram for kvinner
Fadderordning for nyansatte - for deg som er leder
Mappe:
Norsk
Vi anbefaler at alle nyansatte ved NTNU får en fadder. Det er en viktig rolle, fordi fadder er med på å sikre at alle nye får en så god oppstart ved NTNU som mulig. Temaside ny ved NTNU | Fadderordning for nyansatte - for deg som er ny | Fadderordning for nyansatte - for deg som er fadder | Sider merket med fadder Innholdsfortegnelse [-] Om fadderrollen Lurt å tenke på når du skal velge fadder Dette bør du tenke gjennom når du velger fadder: Fadders rolle og oppgaver Kontakt Om fadderrollen Fadder skal hjelpe den nyansatte å bli kjent med NTNU og bidra til at den nyansatte blir trygg i sin nye rolle og på sin nye arbeidsplass. Fadderen skal være en kollega med et ekstra ansvar for å inkludere og involvere den nyansatte den første tiden, samt være tilgjengelig for å svare på spørsmål og hjelpe den nyansatte. Fadderen kan også være en som bistår med opplæring i systemer og av mer faglig karakter. Lurt å tenke på når du skal velge fadder Utnevn fadder i god tid før den nyansatte starter, slik at fadder kan bistå fra første dag. Fadderens rolle og ansvar avklares på forhånd, i samråd med deg som leder. Avsatt tid til fadderrollen må gjenspeile oppgaver og ansvar tillagt rollen. Dette bør du tenke gjennom når du velger fadder: At fadder har tid til å være tilgjengelig for den nyansatte, særlig den første tiden/første månedene.At fadder er motivert for rollen/oppgavene.Om fadderrollen skal bli gitt en person eller være fordelt på flere (fadderteam).At fadderen er noen som den nyansatte skal jobbe sammen med/samarbeide med også utover fadderrollen.At fadder kan hjelpe/bistå med både spørsmål og hjelp av praktisk karakter.At fadder kjenner enheten og NTNU godt, eller kanskje nylig selv har vært ny.Om fadder også skal bistå med opplæring i systemer og/eller faglig opplæring.Om fadder også skal være «faglig mentor».Lag en introduksjonsplan/opplæringsplan sammen med fadder og eventuelt HR før den nyansatte starter, der ansvar og oppgaver avklares og fordeles. Det er viktig å avklare hvem som gjør hva i tilknytting til den nyansattes onboarding/mottak. Fadders rolle og oppgaver Se hva NTNU sier den nyansatte kan forvente av sin fadder: Fadderordning for nyansatte - for deg som er ny. Hva kan din fadder gjøre for deg?Se hva NTNU sier fadder kan eller bør ta ansvar for: Sjekkliste for fadder. Kontakt For spørsmål eller innspill til innholdet på denne siden, ta kontakt med prosjektleder for Onboardingprosjektet, Merethe Fjørtoft Åsenhus. Anbefalingene er utarbeidet av Onboardingprosjektet og forankret i HR-sjef forum.
Fadderordning for nyansatte - for deg som er fadder
Mappe:
Norsk
Du er valgt av din leder til å være NTNU-fadder for en nyansatt ved din enhet. Det er en viktig rolle. Vi anbefaler at alle nyansatte får en fadder, fordi fadder er med på å sikre at alle nye får en så god oppstart ved NTNU som mulig. Vi er glad for at du hjelper til med det. Temaside ny ved NTNU | Fadderordning for nyansatte - for deg som er ny | Fadderordning for nyansatte - for deg som er leder | Sider merket med fadder Innholdsfortegnelse [-] Hva vil det si å være fadder? Sjekkliste for fadder Før oppstart Første dag Første uke I løpet av de tre første månedene Kontakt Hva vil det si å være fadder? Se introduksjonsvideo til nye faddere Som fadder skal du hjelpe den nyansatte å bli kjent med NTNU og trygg i sin nye rolle og på sin nye arbeidsplass. Du er en kollega med et ekstra ansvar for å inkludere og involvere den nyansatte den første tiden. Du skal være tilgjengelig for å svare på spørsmål og hjelpe den nyansatte. Det kan også være at du får et opplæringsansvar knyttet til din fadderrolle, der du skal bistå med opplæring i f.eks. systemer og /eller gi faglig opplæring. Leder skal lage en introduksjonsplan/opplæringsplan sammen med deg som fadder og eventuelt HR før den nyansatte starter, der ansvar og oppgaver avklares og fordeles. Vi anbefaler at du sammen med den nyansatte lager en plan, der dere blir enige om behov, innhold og lengde. Den nyansatte har også selv et ansvar for å holde kontakten med deg som fadder, men som fadder bør du være proaktiv. Normalt vil en fadderordning vare de første månedene etter at den nyansatte har begynt i den nye jobben. Sjekkliste for fadder Avklar med leder og eventuelt HR hva som er dine oppgaver og ditt ansvar i forbindelse med mottaket og oppstarten av den nyansatte. Sjekklisten samler noen tips til hva du kan eller bør ta ansvar for som fadder. Før oppstart Ta gjerne kontakt med den nyansatte før oppstart. Du kan f.eks. sende en e-post (til privat e-postadresse) og fortelle at du skal være hans/hennes NTNU-fadder. Første dag Ønske velkommen! Bidra til et godt mottak første dag (avklar din rolle og dine oppgaver med leder).Spise lunsj sammen med den nyansatte de første ukene (avklar om det er du eller leder som gjør dette første dag).Har den nyansatte fått aktivert brukerkonto, eller trenger han/hun hjelp fra Orakeltjenesten?Være med å hente ut ansattkort/adgangskort og ev. nøkler.Omvisning på campus og bruk av Mazemap – hvordan finne frem?Praktisk “hos oss” – kjøkkenlister, garderober, toalett, kontorrekvisita, printere, post, arkivrutiner, kjøkkentjeneste etc.Bli kjent. Første uke Vær tilgjengelig – «spør meg».Lunsj og sosialt.Kjøreregler kontorlandskap/enhet.Teste telefon og videomøte (i Skype for Business, Office 365 Teams og Zoom)Vise bruk av e-post og kalender – hvordan finne folkHvilke møterom bruker vi, navn på møterom og bestille møterom via kalenderen, eller reservere rom gjennom romreservasjon.Innsida – lyninnføring, tips og triks.Meldingskanaler på Innsida den nyansatte bør abonnere på. Teams, fora og nettverk den nyansatte bør være medlem av.Ny ved NTNU – har den nyansatte lest og gått gjennom siden og har den nye noen spørsmål etter første uke, måned etc.?Utvidet omvisning på campus, eventuelt også andre campuser. Gjennomgang/repetisjon av organisasjonen, organisasjonskart og linjestruktur og ofte brukte forkortelser og akronymer ved NTNU.Har den nyansatte funnet og tatt aktuelle kurs i Læringsportalen? I løpet av de tre første månedene Introdusere verneombud – møte om Helse, miljø og sikkerhet (HMS).Trening for ansatte og bedriftsidrett.Fagforeningsmedlemskap.Ansattgoder og fordeler. Kontakt For spørsmål eller innspill til innholdet på denne siden, ta kontakt med prosjektleder for Onboardingprosjektet, Merethe Fjørtoft Åsenhus. Anbefalingene er utarbeidet av Onboardingprosjektet og forankret i HR-sjef forum.
Mottak av ny medarbeider
Mappe:
Norsk
Veiledning for ledere i hvordan du tar imot nye medarbeidere. Innholdsfortegnelse [-] Mottaksprosedyrer for forskjellige stillingskategorier Lenker Temaside om lederstøtte | Temaside Ansette medarbeider | Sider merket med lederstøtte Som leder er du ansvarlig for å ta imot den nyansatte, og gi vedkommende en best mulig start på arbeidsforholdet ved enheten. Mottaksprosedyrer for forskjellige stillingskategorier For detaljert mottaksprosedyre fordelt på stillingskategori, kan du se på følgende SharePoint – sider (krever innlogging som NTNU-ansatt): Mottak av ny medarbeider – teknisk-administrativ stilling (punkt 6 i digital plattform)Mottak av ny medarbeider – stipendiat og postdoktor (punkt 6 i digital plattform)Mottak av ny medarbeider – vitenskapelig stilling (punkt 6 i digital plattform)Mottak av nyansatt leder - Mottak av nyansatte ledere krever ekstra oppmerksomhet fra topp-leder og HR, slik at den nye lederen blir godt kjent med leder-rollen og enheten hen skal lede.Mottak av gjest på campus (wiki)Mottak av internt rekruttert medarbeider (wiki)Youtube: Opptak av webinar om mottak av nye medarbeidere. Lenker Fadderordning ved NTNU - for deg som lederNy ved NTNUNy som leder
Mottak av nyansatt leder
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om hvordan du skal ta imot nye ledere. Se også Mottak av ny medarbeider | Temaside Ledelse og lederstøtte Innholdsfortegnelse [-] Din rolle i mottaket som nærmeste leder Aktivitetsplan Før oppstart og i den nyansatte lederens oppsigelsesperiode Første dag I løpet av den første uken I løpet av første måneden Etter tre måneder Etter tre-fire måneder Gjennom hele perioden Etter fem måneder (prøveperioden) Nyttige lenker Kontakt Din rolle i mottaket som nærmeste leder Godt mottak sikrer at den nyansatte lederen raskt kommer inn i jobben og trives. Målet med aktivitetene i aktivitetsplanen under, er å gjøre den nye lederen godt kjent med rollen, forstå enheten hen skal være leder for, samt hjelp til å bygge relasjoner og knytte nettverk. Det anbefales at du lager en plan for de seks første månedene. Som nærmeste leder har du ansvar for planleggingen og å booke aktivitetene. Den nye lederen har ansvar for at aktivitetene gjennomføres. HR er en god støttespiller i mottaksarbeidet. Aktivitetene må tilpasses den nyansatte lederens rolle og individuelle behov. Tidspunkt og hvordan oppstartsaktivitetene gjennomføres, kan tilpasses hvert enkelt lederskiftes særegne prosesser og utfordringer. Aktivitetsplan Forslag til aktiviteter som kan inngå i planen: Før oppstart og i den nyansatte lederens oppsigelsesperiode 1. Sende personlig velkomstmail. (Det går automatisk ut en epost til nye brukere om hvordan brukerkonto aktiveres). 2. Nærmeste leder anbefales å ha en samtale med den nyansatte kort tid etter kontrakten er underskrevet; Avtale oppstartsdatoGjennomgå roller, ansvar, ressurser og støttepersoner som fadder/mentor etc.Bli enige om det er forberedelser som kan gjennomføres før oppstart og hva som er nyttig å gjennomføre i løpet av prøveperioden. 3. Forslag til aktiviteter som det kan være aktuelt å gjennomføre i månedene før oppstart (oppsigelsestiden), for å gi ny leder mulighet til å bli kjent med NTNU og egen enhet: Invitasjon til kurs, formelle og uformelle samlinger i enheten.Informasjon om viktige forhold som skjer på enheten.Mulighet til å lese sentrale dokumenter.Begynne å utarbeide en plan for de første seks månedene.Avtal med den nyansatte hvilket tidspunkt for oppmøte første dag, hvem hen vil møte og kort om hvordan den første dagen vil bli.Meld inn den nyansatte lederens roller i Selvbetjeningsportalen. Første dag 1. Nærmeste leder tar imot den nyansatte lederen. 2. Gjennomføre oppstartsamtale med nærmeste leder. Forslag til innhold: Oppsummere status fra kontraktsinngåelsen og frem til nå.Gjennomgå krav, føringer, forventninger og resultater. Hva slags støtte og oppfølging som kan forventes?Gå gjennom planen for de første seks månedene.Gjør den nye kjent med sidene "Ny ved NTNU" og «Ny som leder».Informere om Rektors møte med nyansatte. I løpet av den første uken 1. Hvis ønskelig kan ny leder inviteres til et møte med tidligere leder eller konstituert leder: Overlappingssamtale.2. Der det er mulig kan ny leder inviteres til å delta på et felles møte med alle ansatte på enheten: Mulighet for ny leder til å presentere seg og motta forventninger.3. Oppsatertsamtaler med hver enkelt som rapporterer til ny leder: Bli kjent med medarbeiderne enkeltvis. Gjensidige forventningsavklaringer.4. Innfasing i egen leders ledergruppe: Bli kjent med lederkolleger. I løpet av første måneden 1. Oppstartsamtale med administrativ og teknisk lederstøtte: Bli kjent med sentrale støttefunksjoner.2. Oppstartsamtaler med verneombud og eventuelt andre tillitsvalgte: Forventningsavklaring, relasjons- og tillitsbygging.3. Besøk på geografisk spredte enheter: Bli kjent. Etter tre måneder Oppfølgingssamtale med egen leder: Forventningsavklaring og tilbakemeldinger. Etter tre-fire måneder Oppstartseminar med egen ansattgruppe: Teambygging og – utvikling, diskutere mål og arbeidsmiljø. Gjennom hele perioden Interne opplæringsprogrammer og kurs innen viktige lederrutiner: Økonomi, HR, HMS, konflikthåndtering, sykefraværs-oppfølging osv. Etter fem måneder (prøveperioden) Oppfølgingssamtale med egen leder: Evaluering av oppstartsprosessen.Gjensidig vurdering av prøvetiden.Planlegging av videre løp.Kilde: Innholdet på denne siden er basert på Frode Dale, 2014 "Lederskifter - om lederutvelgelse, innfasing av nye ledere og lederes første 90 dager i ny jobb". Nyttige lenker For deg som skal ta imot en ny leder: Ansette medarbeider - Rutiner for ansettelse og mottak av nye medarbeidereFadderordning - Informasjon for ledere om ordningen For den nyansatte lederen: Ny ved NTNU - Samleside med nyttig informasjon for nyansatteNy som leder - Informasjon til nye ledere ved NTNU, samt ledere som endrer lederrolleLederstøtte - Verktøy snarveier og støtte i det daglige arbeidet som lederFadderordning for nyansatte - Informasjon om fadderordningen for deg som er ny Kontakt For spørsmå, ta kontakt med Merethe Fjørtoft Åsenhus, HR- og HMS-avdelingen
Introduksjon av nytilsatte
Mappe:
Norsk
Informasjon om hvordan den første tiden for nytilsatte ved NTNU skal være. Temaside: Lederstøtte - For deg som leder ved NTNU Innholdsfortegnelse [-] Prosessen Introduksjon av nytilsatte Før tiltredelse Eventuell tilrettelegging for mottak av utenlandsk medarbeider Aktiviteter før oppstart Arbeidsavtalen Mottar ny medarbeider Følger opp ny medarbeider Sjekklister Forberedelse før fremmøte Leders oppgaver Første arbeidsdag Leders oppgaver Sjekklister Opplæring de første arbeidsdagene Leders oppgaver Oppfølging i prøvetid Oppfølgingssamtale Leders oppgave Kontakt Prosessen Introduksjon av nytilsatte Den første tiden på ny arbeidsplass er viktig både for den nyansatte og for arbeidsgiver, og man regner med at det tar 6-12 mnd å etablere seg i ny jobb. Dette er en periode med intensive lærings- og tilpasningsprosesser, særlig for utenlandske medarbeidere, og her dannes mange av de inntrykk og holdninger som den nyansatte tar med seg i sitt daglige virke ved NTNU. En godt forberedt oppstart og en plan for hele integreringsfasen kan være til god hjelp.I denne prosessbeskrivelsen finner du beskrivelse av en anbefalt integreringsprosess og noen hjelpemidler. Dette skal først og fremst være til hjelp for ledere, men også for HR-medarbeidere når de skal bidra med råd og støtte til lederne. Også den nye medarbeideren må bidra i integreringen, og prosessbeskrivelsen med hjelpemidler er ment som en informasjon til den nye om hva som skal skje.Å planlegge og å gjennomføre integrering av nye medarbeidere er et lederansvar, men lederen kan gjerne utpeke støttepersoner, for eksempel en fadder eller en administrativ person.HR-konsulenten initierer prosessen og bistår leder i hele løpet. HR-medarbeideren sitter med førstehånds kunnskap om hvilke formaliteter og praktiske funksjoner som bør ivaretas. Ny ved NTNU Før tiltredelse Senest ved tiltredelse skal alle ansatte ha ha undertegnet en induviduell arbeidsavtale. Avtalen skal blant annet inneholde de generelle og spesielle betingelser som er avtalt for ansettelsesforholdet.Så snart arbeidstakeren har undertegnet arbeidsavtalen, tar HR-konsulenten kontakt med den nyansattes leder for å planlegge integreringsprosessen. Det er likevel leder som har ansvar for at hele integreringsprosessen planlegges og gjennomføres. Eventuell tilrettelegging for mottak av utenlandsk medarbeider Nye utenlandske medarbeidere kan være lite kjent med norsk arbeidsliv, sosiale normer og praktiske ting som må ordnes. Behovet for informasjon og gjennomtenkt tilrettelegging både før de kommer og i tiden etter at de har begynt i stillingen vil være større enn for norske nyansatte. NTNU har en egen international researcher support. Aktiviteter før oppstart Nyansatte har forventninger om at de tas godt i mot når de begynner i jobben og at alle praktiske forhold er ordnet. Med utgangspunkt i det som er planlagt, tar leder/HR-medarbeider kontakt med den nye medarbeideren for å drøfte hvilke behov den nye har og hvordan disse kan imøtekommes på den nye arbeidsplassen. Arbeidsavtalen Den nye arbeidstakeren skal ha signert arbeidsavtale før første arbeidsdag. Denne avtalen regulerer arbeidsforholdets rettigheter og plikter. I tillegg til arbeidsavtalen gjelder NTNUs standard arbeidsreglement, egne momenter fastsatt i tilbudsbrevet samt øvrige administrative, tariffestede og lovbestemte forhold som bl.a. er beskrevet i denne håndboken. Mottar ny medarbeider Etter oppstart skal den nye medarbeideren så raskest mulig bli i stand til å utføre sine arbeidsoppgaver og bli en del av det faglige og sosiale miljøet. I denne tidlige fasen ordnes praktiske ting og den nye får hilse på personer i arbeidsmiljøet og i det teknisk-administrative støtteapparatet for øvrig. Følger opp ny medarbeider Med tanke på at det tar 6-12 måneder før man kan regne med at den nye er tilnærmet fullt operativ, er det nødvendig med god oppfølging ikke bare i begynnelsen, men også de neste månedene. Derfor kaller vi ikke denne prosessen for introduksjon av den nyansatte, men for integrering. Gjensidig avklaring av forventninger er gjerne et gjennomgående tema i denne tiden. Sjekklister Planlegge integreringsprosessen Aktiviteter før oppstart Mottak av ny medarbeider Forberedelse før fremmøte Den første kontakten med nytt arbeidssted er viktig for en ny medarbeider. Førsteinntrykket vil prege oppfatningen i lang tid etter arbeidsstart, og det er store forventninger som forsterker oppmerksomheten rundt hva som skjer/ikke skjer den første dagen.For å kunne ivareta nye medarbeidere på best mulig måte har NTNU valgt å ha en fadderordning. Som leder må du avklare hvem som skal ha denne rollen i god tid. Leders oppgaver Oppnevne fadder. Brife denne. Fadderordning for nyansattePåse at det blir utsendt velkomstmappe med generell informasjon om NTNU (org. kart og lignende), navn på fadder og oppmøtested-/tid,Påse at den nye medarbeideren blir registrert i lønnssystemetInformere avdeling/enhet om ny medarbeider og tiltredelsesdato 1-2 uker før tiltredelseKlargjøre kontor, sørge for nødvendige IT-tilganger, posthylle, telefon Opplyse om Introduksjonsdag for nyansatte ved NTNU Første arbeidsdag Den nytilsatte starter dagen på avtalt tidspunkt hos nærmeste leder. Leder må sørge for at vedkommende (uansett nivå) er ventet og føler seg velkommen. Som leder bør du på forhånd ha avtalt tid for en introduksjonssamtale, der dere vil gå nærmere inn på forventninger og opplæring i den nye stillingen.Første dagen vil leder introdusere den nytilsatte for fadder/kontaktperson, sine nye medarbeidere. Informasjon bør også gis om NTNUs egne introduksjonsdager som gjennomføres jevnlig for nytilsatte.Det er også veldig hyggelig om leder kjøper en liten blomst som står klar på det nye kontoret. Leders oppgaver utlevere sjekklisten for nytilsatte (se lenke til høyre)fortelle om introduksjonsprogrammet (se lenken til høyre)presentere faddergjennomgang av stillingens arbeids- og ansvarsområdevise personen rundt og hilse på kollegerta med den nyansatte til lunch sammen med fadderlegge inn melding om ”Ny medarbeider” på Innsida Personalmedarbeideravtale tid for introduksjonssamtale Sjekklister Mottak av ny medarbeiderNy ved NTNU Opplæring de første arbeidsdagene Den første tiden sørger leder/HR-medarbeider/andre støttepersoner for at den nytilsayye får løpende innføring i arbeidsoppgaver/arbeidsområde og står til rådighet for spørsmål og oppfølging. Opplæringsbehov i administrative støttesystemer som KVASSIt’s learningPAGAePhorte m.fl. dekkes.Leder har ansvaret for å gjennomføre en introduksjonssamtale hvor man bl.a. tar opp følgende: NTNU som helhetStrategidokumenterGjennomgang av din enhets virksomhetArbeidsoppgaver og krav til jobbenHva som vil bli gjennomgått i oppfølgingssamtaleneGjensidige forventingerSystem for innføring i jobbenEventuelt holdninger til rusmisbrukKompetanseutviklingFadder har den første tiden ansvar for: Vise den nyansatte rundt og hilse på arbeidskollegaerInformere om sosiale forhold på avdelingen (vinlotteri, felles lunsj etc.)Gjennomgå praktiske ting (nøkkelkort, garderobe, møterom, kontorrekvisita etc.)Spise lunsj med den nytilsatte den første tiden eller sørge for at andre kollegaer ivaretar dettePC med nødvendig programvare, brukertilgang og passord, intranettSette av tid til den nytilsatte i introduksjonsfasen og følge opp.Innen 6 mnd. skal NTNU ha arrangert en dag for nyansatte. Leder/HR-medarbeider/støtteperson informerer den nye medarbeideren om dette. Leders oppgaver Gjennomføre introduksjonssamtale med forventningsavklaringerFølge opp fadderPlanlegge program for opplæring i jobbens gjøremålFastsette tider for oppølgingssamtaler Oppfølging i prøvetid Oppfølgingssamtale I løpet av 2 – 5 måneder vil det bli avholdt oppfølgingssamtale for å se på: Hvordan din introduksjonsperiode har værtHvordan du opplever arbeidssituasjonenOm det er ting/arbeidsoppgaver du ønsker annerledes enn det de faktisk er i dag og er forespeilet fremoverEr det områder hvor forventninger ikke er oppnådd?Er det behov for opplæring?Kreves justering i forhold til oppsatt stilling/stillingsbeskrivelse?Samsvarer stillingsbeskrivelsen med reelle ansvars- og myndighetsområder?Er det tilstrekkelige ressurser i form av utstyr, systemer og lignende?Er det praktiske forhold som krever avklaring?Samtale rundt mer sosiale forhold - åpenhet, tillit, kollegiale forhold o.l.Dersom det i prøvetiden viser seg at den ansattes arbeidsytelse ikke er tilfredsstillende, tatt i betraktning manglende erfaring, skal leder ta dette opp med den ansatte og iverksette tiltak for å bedre arbeidsytelsen. I de tilfeller hvor slike tiltak ikke er tilstrekkelige, må personalansvarlige snarest underrettes for eventuelt å medvirke til at ansettelsesforholdet avsluttes innen prøvetidens utløp. Forutsetningen for at dette skal skje, er at det foreligger skriftlig dokumentasjon på tiltak som er iverksatt for å bedre arbeidsytelsen, og at skriftlig oppsigelse er gitt den prøvetidsansatte innen prøvetidens utløp. Oppfølging av ny medarbeider Leders oppgave Gi nødvendig instruksjon opplæring og veiledningGjennomføre oppfølgingssamtale i løpet av prøvetidenVed avslutning av arbeidsforholdet skal skriftlig oppsigelse gis innen prøvetidens utløpOppfølgingssamtale med ny medarbeider - veiledningsmal Statens personalhåndbok Prøvetid Kontakt Finn din HR-medarbeider Sist redigert 26.10.2020
Sjekkliste for nyansatte
Mappe:
Norsk
English version: Checklist for new employees Sjekkliste for deg som er nyansatt ved NTNU Ser du etter noe annet? Temaside om Ny ved NTNU | sider merket med nyansatt Innholdsfortegnelse [-] Jeg har Jeg vet Jeg har blitt tatt imot av leder, fadder eller annen kontaktperson presentert for kolleger og støtteapparatkontrollert informasjonen om meg selv i lønnssystemet (HR-portalen) fått tilrettelegging av dataarbeidsplass hvis jeg har behov for detfått brukernavn og passordfått PC eller informasjon om hvordan man bestiller PC utstyrfått informasjon om epost og kalenderfått adgangskort og nøklerfått informasjon om hvordan skrive en melding på Innsidafått opplæring i de støttesystemene du har bruk foravtalt et møte med min nærmeste leder (enheter og kontaktinformasjon)kjennskap til beredskap ved NTNU og min enhetkjennskap til helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved NTNU og min enhetkjennskap til alarmsystem og brannvern ved min arbeidsplass/byggkjennskap til hvilken arbeidstid som gjelder for meg. lest og akseptert NTNUs IT-reglement Jeg vet hvor jeg finner NTNUs strategier og styringsdokumenter og råd og utvalg. hvor jeg får hjelp til personaladministrative spørsmålat NTNU tilbyr et introduksjonskurs for nyansatteat jeg kan finne ansatte, studenter, e-post og telefon ved å bruke søkefeltet øverst på hver side.at jeg kan finne kontaktinformasjon til alle enheter og organisasjoner ved NTNUom tilbud på kurs og kompetanseutvikling ved NTNUhvordan jeg bestiller varer og tjenester hvem som godkjenner bestillinger ved min enhet (ved MH serviceenheten)hvordan jeg finner rom og stederhva jeg skal gjøre i tilfelle det blir brann eller skjer en ulykkehvor jeg finner intranettet (Innsida) og NTNUs eksterne nettsider hvordan jeg lager en epost-signaturhvordan jeg kan koble meg på nett hjemmefrahvilke fordeler og rabatter jeg kan fåat jeg kan trene i arbeidstidenat NTNU har et bedriftsidrettslag hvordan jeg bestiller visittkortat spørsmål angående postmottak stilles Avd. for dokumentasjonsforvaltning via NTNU Hjelpat du kan få svar på mange IT-spørsmål på innsidahvordan jeg forholder meg til ferie, sykdom og permisjon og at min HR-medarbeider kan bistå med detteat jeg finner informasjon om hvordan jeg bestiller reise og leverer reiseregning på innsida hvordan man søker om parkeringstillatelsehar fått informasjon om hvor jeg finner nærmeste kantine, bibliotek, garderobe, toalett e.l.hvilke fagforeninger som finnes ved NTNUhvor jeg finner telefonkatalog med nyttige telefonnummerhvordan jeg kan redigere min profilside, og har lagt inn bilde og skrevet om informasjon om meg selvKontakt din lokale HR-medarbeider for mer informasjon om praksis ved din enhet.
Ny som leder
Mappe:
Norsk
Denne siden er tiltenkt både helt ferske ledere og ledere som går inn i en ny rolle. Temaside Ny ved NTNU | Temaside om lederstøtte | Sider merket med lederstøtte Innholdsfortegnelse [-] Gode råd til nye ledere Hva er utfordringen? Noen råd til nye ledere Det viktige som ikke haster – om prioriteringer i lederrollen De første ukene og månedene som leder Selvledelse Hva er utfordringen? Modell for selvledelse Finne dine styrker Identifisere dine verdier Prioriteringer Mestring Noen leveregler for å oppnå god selvledelse Maler, lenker og videre lesning Utvikling av eget lederskap Hva er utfordringen Å utvikle seg som leder Maler, lenker og videre lesning Maler, lenker og videre lesning for nye ledere Se også Å være ny som leder kan være krevende. Du vil få en ny rolle blant kolleger og møte nye forventninger. Å ha et bevisst forhold til den nye rollen vil gjøre overgangen lettere og kan bidra til større grad av egenutvikling. Selv om du tidligere har vært leder vil overgangen til en ny lederposisjon kunne oppleves utfordrende. Som ny leder kan du: Gjennomgå listen med gode råd til nye ledere, tenke over egne prioriteringer og planlegg den første tiden som lederBli nysgjerrig på dine styrker, verdier og prioriteringer gjennom selvledelseBegynne utviklingen av eget lederskap Gode råd til nye ledere Hva er utfordringen? Den første tiden som leder kan være særlig krevende. En ny rolle, med nye forventninger, skal fylles. Samtidig skal du bli kjent med organisasjonen fra et nytt ståsted og løsrive deg fra deler av din gamle rolle. Å utvikle en god organisasjonsforståelse vil også være viktig. Dette bør prioriteres både av nye ledere som ikke har jobbet på NTNU før, men også av erfarne NTNU-ansatte som går inn i en ny lederrolle. Noen råd til nye ledere Avklar din lederes forventninger. Ikke tro at du vet hva som forventes fordi du kjenner organisasjonen og lederen godt fra før. Møt din nærmeste leder og sørg for en grundig forventningsavklaring fra starten av.Finn nye støttespillere. Hvis du leder tidligere kolleger vil du gå fra å være en av gjengen til å bli den de snakker om. Aksepter at det er naturlig. Du vil trenge støttespillere for å få dine saker igjennom i ledergruppen. Fokuser på gode relasjoner til nøkkelpersoner på tvers av organisasjonen.Overlever gamle oppgaver som tilhører din forrige stilling. Sett krav til at du skal ha tid nok til å lede. Sørg for overlevering av dine prosjekter før tiltredelse – også dine yndlingsprosjekter.Deleger så mye som mulig fra starten. Du trenger å frigi mer tid enn du tror innledningsvis. Ikke bare tenk på delegering som avlastning for deg selv, delegering kan også gi medarbeiderne en mulighet til utvikling og bidra til økt oppgaveforståelse og utvikling av gruppa di som helhet. Be om tilbakemeldinger så ofte du kan. På den måten kan du sjekke om din adferd samsvarer med dine intensjoner.Sett av tid til egenutvikling. Be om å få delta på et lederutviklingsprogram, når dette lar seg gjøre. Tid til refleksjon og påfyll av teori innen ledelse, ved siden av jobben som leder, vil sette fart på din utvikling.Lag en plan for de første tre månedene. Bruk deler av tiden de første 1-2 ukene til overblikk og samtaler. Tenk nøye igjennom kortsiktige og langsiktige prioriteringer og legg en plan. Kommuniser planen til medarbeiderne slik at de vet hva du kommer til å ha fokus på den første tiden.Tid til refleksjon. Sett av – i kalenderen – et par timer hver uke til å gå igjennom konkrete erfaringer, reflektere over disse og justere kursen ut fra hva du har lært.Sørg for god forankring om du vil lykkes med å gjennomføre endringer. Finn ut hvem som påvirkes av endringene du ønsker å gjennomføre, og hvem som har medbestemmelse. Informer og kom i dialog med slike personer så tidlig som mulig. Dette kan gjøres gjennom en-til-en samtaler eller fellessamlinger.Avklar hva slags forventninger du og dine medarbeidere har til hverandre og hvordan samarbeid bør foregå. Husk å kommunisere forventningen du har til de du skal lede! Folk liker å bli stilt forventninger til. Det viktige som ikke haster – om prioriteringer i lederrollen Som leder er det viktig å prioritere. Hverdagen er full av oppgaver og det er mange som vil ønske en bit av din tid. Om du ikke evner å prioritere selv, vil andre gjøre det for deg. Dette kan gå utover din gjennomføringsevne. Det er derfor viktig å legge en plan for hva du ønsker å få til som leder, og prioritere deretter. Figuren under kan hjelpe deg å kategorisere dine gjøremål: Bilde: Som leder er det viktig å prioritere det som er viktig, fremfor det som haster Oppgaver kan plasseres i en av fire kategorier: Viktig og hasterDette er oppgaver du bør prioritere. Oppgaver i denne kategorien har ofte en tidsfrist, som gjør at de prioriteres.Mindre viktig, men hasterDette er oppgaver som ofte får for mye oppmerksomhet. Eksempler er lite viktige møter, eller telefonsamtaler du egentlig ikke har tid til. Oppgavene tar deg ikke nærmere ditt mål men siden de har en klar tidsfrist, eller en plass i kalenderen, blir de ofte gjort. Som leder bør du vurdere om slike oppgaver kan delegeres eller nedprioriteres.Viktig, men haster ikkeDette er oppgaver du bør prioritere, men som ofte utsettes. Eksempler er planlegging, relasjonsbygging og forventningsavklaringer med medarbeidere. Oppgavene er viktige, men de er slik at de aldri «må» gjøres i morgen. Som leder bør du sette av tid til slike oppgaver.Uviktig og haster ikkeDette er avbrytelser og irrelevante oppgaver som kan dukke opp. Som leder bør du vurdere å si nei til slike oppgaver. Å prioritere på en god måte handler ofte om å gjøre mer av det som er viktig men ikke haster, og mindre av det som er mindre viktig men haster. Dette illustreres av pilen i figuren. Å ha en klar plan for hva du ønsker å oppnå som leder vil gjøre det lettere å prioritere riktig. De første ukene og månedene som leder Få oversikt over delene av organisasjonen som nå er relevant for deg: Finn ut hvem som gjør hva på fakultet, institutt og fellesadministrasjonen. Hva er relevant for deg? Bruk gjerne dette organisasjonskartet for å orientere deg. Gjennom å blir kjent med støttefunksjonene er det mulig å finne personer du kan tenke høyt med. Eksempler på støttefunksjoner er:Personal/HR. Bli kjent med medarbeidere i denne funksjon for å få innspill rundt ledelse og medarbeiderhåndteringHMS, i arbeidet for et fullt forsvarlig arbeidsmiljøØkonomiITStudieDrift og eiendomFå oversikt over andre nøkkelpersoner som kan være hensiktsmessig å ha en relasjon til på ditt fakulteter og i andre på avdelinger. Dette kan være:StudenterVerneombudAndre ledere TillitsvalgteMedarbeidere som er i din linje i organisasjonenTa kontakt med personer du opplever at kan bli viktige for deg i din lederstilling. Dette kan være både medarbeidere i støttefunksjoner og andre. Både oversikt og relasjoner skapes best gjennom personlige møter.Forstå relevante systemer og hold deg oppdatert: Gjør deg kjent med administrative IT systemer. Les brukerveiledningene, og vit at det jevnlig arrangeres kurs i mange av systemene. Følg med på Læringsportalen og abonner på Innsida-kanalen «Kurs og opplæring for ansatte». For deg som leder er enkelte av systemene særlig viktige: I Selvbetjeningsportalen i "Min innkurv" ser du hvilke oppgaver som trenger behandling. Du skal blant annet godkjenne timer, godkjenne ferie, fravær, reiseregninger, refusjon av personlig utlegg, samt gjennomføre sykefraværsoppfølging. Vær oppmerksom på at dine roller i Selvbetjeningsportalen må meldes inn for at du skal kunne behandle og godkjenne. BEVISST er NTNUs system for virksomhetsstyring. Det skal gi deg som leder lett tilgang til styrings- og ledelsesinformasjon til bruk ved egen enhet. Her finner du blant annet bemanningsplan og økonomi- og budsjettoppfølging. BEVISST fungerer også som et planleggingsverktøy.HMS. Her finnes oversikt over ditt ansvar for HMS-arbeidet ved din enhet.Kostnadsgodkjenninger gjøres i Unit4Bestilling av reiser gjøres gjennom Berg-Hansen reisebyrå. ePhorte er vårt sak- og arkivsystem. Som leder skal du sannsynligvis godkjenne bestilling av varer og tjenester på din enhet, denne prosessen kan det være lurt å gjøre seg kjent med. Sjekk om det er andre systemer som er særlig viktige på din enhet. Lær deg å navigere på innsida og i meldingskanaler. Innsida kan settes opp slik at den er tilpasset deg. Gjennom meldingskanalen kan du abonnere på informasjon som er relevant for deg og din enhet. Vi bruker O365 for samhandling, inkludert Teams. Vi har også Skype for Business (som for en del ansatte også er satt opp som ordinær telefon). For digitale møter anbefales Teams. Kontakt Orakeltjenesten om du har tekniske spørsmål knyttet til IT-systemer. Les Universitetsavisa for å holde deg oppdatert Selvledelse Hva er utfordringen? For å lede andre på en god måte må du først klare å lede deg selv. Selvledelse handler om å sette retning og mål for egne handlinger, og motivere seg selv (Neck & Manz 1996). Måloppnåelsen krever at man er bevisst sine tanker og handlinger, og har tro på seg selv og egen mestring. Modell for selvledelse Modellen under illustrerer hvordan du gjennom å kjenne dine styrker og verdier, samt gjøre riktige prioriteringer basert på disse, gjør at du kan finne en balanse og lykkes i å lede deg selv. Finne dine styrker Du finner dine styrker gjennom erfaringer og tilbakemeldinger fra mennesker rundt deg. Gjør en egenanalyse basert på dette. Analysen kan handle om spørsmål som: Hva er du god til?Når får du positiv feedback? Hvilke unike ferdigheter kjennetegner deg?Hva eksakt gjør du de gangene du lykkes?Analysen vil kunne gi deg ny informasjon om, og innsikt i, deg selv. Svarene gir et godt utgangspunkt for å jobbe med egen selvledelse. Å tenke over egne styrker kan gjøres med jevne mellomrom. Om du aktivt søker tilbakemeldinger vil egenanalysen bli enda bedre. Identifisere dine verdier Du blir kjent med dine verdier gjennom refleksjon og erfaring. Å tenke over hva som er viktig, og hva som betyr noe for deg, kan øke forståelsen for egne verdier. Erfaring spiller også en sentral rolle. Når du må velge mellom ulike alternativer som er verdifulle for deg vil dine egentlige verdier komme frem. Gode spørsmål til refleksjon: Hva er det som er viktig for deg i livet, og særlig i arbeidslivet? Hvordan passer dine verdier sammen med dine styrker (de trenger ikke alltid henge sammen, vær oppmerksom på dette) Kan du endre måten du bruker dine styrker på som gjør at de er mer i overensstemmelse med dine verdier? Prioriteringer Hvordan prioriterer du arbeidshverdagen din? Er denne i overensstemmelse med dine styrker og verdier? Har du oversikt over styrker og verdier slik at du har anledning til å prioritere og handle etter disse? Som leder kan du oppleve mange ulike forventninger fra egen leder, ledere på samme nivå og egne medarbeidere. Ofte vil du ikke ha mulighet til å møte alle forventningene, men må prioritere de du mener er viktigst. Du må også prioritere blant ulike aktiviteter og oppgaver som vil bidra til at du lever opp til forventningene du ønsker å møte. Hvilke forventninger ønsker du å møte, og hvordan kan du best leve opp til dem? Hvordan henger dette sammen med dine styrker? Ulike prioriteringsverktøy kan hjelpe deg med å systematisere og effektivisere hverdagen. Slike verktøy kan være en prioriteringsmatrise eller andre time management verktøy. Du kan eksempelvis skrive en aktivitetslogg for å finne ut hvordan du faktisk bruker tiden din. Andre verktøy er to-do-lister eller verktøy for effektiv mailhåndtering. Du kan lese mer om slike verktøy her. Mestring Et annet viktig element i selvledelse er knyttet til det å oppleve mestring. Mestring påvirkes av tidligere erfaringer og forutsetter en positiv innstilling. Dette betyr ikke at vi skal være urealistiske, eller tenke at alle situasjoner vil lede til det best mulige utfallet. Mestring styrkes når vi har tro på å at vi kan påvirke måloppnåelse positivt og når vi evner å tolke hendelser i et konstruktivt lys. Egen mestringsfølelse kan styrkes gjennom å jobbe med ulike mestringsstrategier Noen leveregler for å oppnå god selvledelse jeg setter av tid til personlig utvikling og kompetansebyggingjeg er systematisk i måten jeg arbeider med selvutvikling påjeg ser til at jeg får tilbakemeldinger fra mennesker rundt meg og bruker disse på en selvutviklede måtejeg er systematisk og planlegger for å få tid, både til arbeid og fritidjeg forsøker å lytte mer enn å snakke Maler, lenker og videre lesning Managing oneself, Peter Drucker Utvikling av eget lederskap Hva er utfordringen Lederutvikling er ofte noe som initieres fra organisasjonens side gjennom planlagte større prosesser, men utvikling av eget lederskap bør også initieres på egen hånd. Gjennom erfaring og læring utvikler vi oss hele tiden, men det er ikke alltid denne utviklingen er bevisst fra ens egen side. Ved å bli bevisst på egen utviklingsprosess kan vi utvikle oss i den retningen som er mest hensiktsmessig i forhold til rollen vi besitter. Vi kan også utvikle oss raskere. Hva kan du gjøre for å utvikle ditt eget lederskap? Hvordan kan du vite hva du skal utvikle deg på? Å utvikle seg som leder Hvis du ønsker en bevisst egenutvikling er det viktig å identifisere hvem du er som leder, dine styrker og svakheter, og hvilken leder du ønsker å være. Med dette som grunnlag får du noe håndfast å arbeide ut i fra og du kan identifisere noen områder for å utvikle ditt lederskap dit du ønsker. Steg 1: Hvem du er som leder? Dette grunnlaget kan du skaffe ved å gjennomføre en form for rolleanalyse. Når man gjennomfører en rolleanalyse arbeider man med forhold knyttet til ens rolle som leder ved å gjennomføre samtaler med utvalgte kolleger. Å gjennomføre en rolleanalyse krever en del forberedelser og tid til gjennomføring, derfor presenterer vi her noen spørsmål som er typiske for en rolleanalyse. Svar så ærlig du kan. Hva er dine forventinger til deg selv som leder? Hva tror du dine medarbeidere forventer av deg som deres leder? Hva mener du er dine viktigste arbeidsoppgaver? Fra ditt ståsted: prioriterer du riktig i hverdagen? Hva tenker du om din evne til å bygge tillit til dine medarbeidere? Er det noe som du synes du bør gjøre mer eller mindre av eller annerledes? Er det måter du er på eller arbeider på som du synes er gode? – og hvilke synes du ikke er fullt så gode?Hva tror du medarbeidere verdsetter mest med den jobben du gjør?Hva tror du dine kollegaer ser som din største styrke? Hva tror du dine kollegaer ser som din største svakhet? Du kan også ta utgangspunkt i denne rolleanalysen, et selv-evalueringsanalyseverktøy som ble brukt i forbindelse med tidligere ledersamlinger på NTNU. Steg 2: Hvilken leder ønsker du å være? Utviklingsområder med utgangspunkt i svarene i steg 1 setter du opp 2-3 områder som du ønsker å utvikle deg på. Begrunn valget. Steg 3: Hva kan du gjøre for å utvikle lederskapet ditt? Med bakgrunn i definerte utviklingsområder i steg 2; hvilke konkrete tiltak/handlinger/aktiviteter er nødvendige for å skape suksessfull endring? Steg 4: Beskriv hvordan du ønsker ditt lederskap skal være. La dette være ditt mål for utviklingen. Steg 5: Beskriv hvordan du vet at du har fått det til. Dette gjør at du kan måle fremgangen din. Det er viktig at du kontinuerlig evaluerer fremgangen din for å sørge for at du oppnår ønsket utvikling. Etter en periode kan det være lurt å gjennomføre en ny rolleanalyse, for så å sette seg nye mål. Maler, lenker og videre lesning Å bli leder for første gang, Frode Haaland og Frode Dale Maler, lenker og videre lesning for nye ledere Handbook of leadership - Content, Bernard M. BassKurset "Ta sats", for nye ledere i staten, DFØ Search inside yourself, program videosRe:Work og Googles guider for ledelse Se også EndringsledelseTeam og ledergrupperMøteledelseLederkommunikasjonLederrollen
Rektors møte med nyansatte
Mappe:
Norsk
Nyansatte ønskes årlig velkommen til et hyggelig og uformelt møte med rektor. Det legges opp til en innledning fra rektor etterfulgt av dialog. English version - Rector meets new employees Temaside for ny ved NTNU | Sider merket med nyansatt Innholdsfortegnelse [-] En gang i året Innhold Engelskspråklige nyansatte Kontakt En gang i året Rektors møte med nyansatte avholdes en gang i året på alle våre tre campuser. Møtet annonseres her på intranettet, gjennom meldingskanalen "Kurs og opplæring for ansatte" og via din leder. Møtet avholdes på norsk og informasjon og påmelding legges ut i Læringsportalen: Påmelding og informasjon Innhold Møtet med rektor avholdes på norsk, for tilbud til engelskspråklige, se mer informasjon under neste avsnitt. Vi ønsker alle nyansatte hjertelig velkommen! Engelskspråklige nyansatte Alle engelskspråklige nyansatte får tilbud om kurs via Nirs, via NTNU International Researcher Support. De kan også delta på de norskspråklige kursene hvis de ønsker det. Kontakt HR- og HMS-avdelingen: Bente Bakken
Feltarbeid - for deg som leder
Mappe:
Norsk
Denne siden er erstattet med følgende side: Retningslinje for HMS ved feltarbeid Retningslinje for fagansvarlige og ledere som skal planlegge, risikovurdere og lede feltarbeid. Retningslinjen gjelder også dersom du drar alene på feltarbeid. English version - Fieldwork - for leaders Temaside om HMS | Sider merket med feltarbeid | Temaside om reise Innholdsfortegnelse [-] Hva er feltarbeid Ansvarsforhold Linjeleder Faglig ansvarlig/veileder Leder av feltarbeid Leder av feltarbeid - før feltarbeid Leder av feltarbeid - under feltarbeid Leder av feltarbeid - i utlandet Leder av feltarbeid - avslutning av feltarbeid Reiseplan Varslingsplan Feltkort Bruk av rusmidler Feltarbeid uten spesielle risikomomenter Forsikring Studenter Ansatte Arbeidstid, lønn, avspasering, m.m. Lokale nødnummer utenlands Ulykker Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Hva er feltarbeid På feltarbeid innhenter studenter og ansatte datamateriale eller utfører arbeidsoppgaver innen sitt fagfelt. Feltarbeid foregår utenfor NTNUs ordinære arbeids- og læringsmiljø. Retningslinjen gjelder også for feltkurs, tokt (feltvirksomhet på fartøy/skip/båt), studentoppgaver utenfor NTNUs områder, befaring og ekskursjon/bedriftsbesøk. Ordinære tjenestereiser regnes ikke som feltarbeid. Ansvarsforhold Linjeleder Linjeleder har ansvar for at retningslinjen gjøres kjent for og følges opp av faglig ansvarlig. Linjeleder skal også sørge for at enheten har oversikt over feltaktiviteter. Hvis et feltarbeid har mer enn 10 deltakere og varer mer enn en uke, eller dersom særlige risikoforhold tilsier det, skal linjeleder vurdere behov for eget verneombud på stedet der feltarbeidet skal foregå. Linjeleder skal da sørge for at det blir valgt et verneombud. Hvis det ikke blir valgt et eget verneombud, fungerer verneombudet ved enheten også som verneombud for feltarbeidet. Her er mer informasjon om verneombud. Faglig ansvarlig/veileder Faglig ansvarlig skal sørge for at den som blir satt til å lede feltarbeid har nødvendig kompetanse til å utføre oppgavene, se under om Leder av feltarbeid. Hvis det ikke blir oppnevnt egen leder som drar på feltarbeidet, skal faglig ansvarlig selv delta på og lede feltarbeidet. Faglig leder har da ansvar for det det som står om Leder av feltarbeid. Leder av feltarbeid Leder av feltarbeid leder eller kontrollerer andre deltakere på feltarbeid. Hvis du skal på feltarbeid alene, regnes du også som leder av feltarbeid. Leder av feltarbeid skal påse at krav til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt under planlegging og utføring av planlagte oppgaver. Arbeidet bør gjøres i samarbeid med faglig ansvarlig/veileder. Leder av feltarbeid - før feltarbeid Hvis flere oppdragsgivere samarbeider om et feltarbeid, skal de inngå samordningsavtale. Avtalen skal blant annet klargjøre hvilken oppdragsgiver som har hovedansvar for HMS-arbeidet og hvem som skal fungere som leder av feltarbeidet. Undersøk om det er gjort tidligere risikovurdering av den aktuelle typen feltarbeid. Feltarbeid uten spesielle risikomomenter kan risikovurderes enklere. Gjennomfør risikovurderingav feltarbeidet. Her skal du vurdere sannsynligheten for, og konsekvensene av, ulykker, sykdom og andre alvorlige hendelser som uvær, skred, jordskjelv, krig/terror med mer. Bruk sjekkliste for risikoforhold på feltarbeid. Det kan være hensiktsmessig å dele risikovurderingen inn slik:- På vei til og fra feltarbeidet.- Under selve feltarbeidet.- Avslutning av feltarbeidet. Spesielt for tokt: Alt utstyr som tas med ombord på fartøy/skip/båt, samt arbeidsoperasjoner på skipets laboratorier og dekk, skal risikovurderes. Faste installasjoner er skipsførers ansvar, og inngår ikke i feltarbeidets risikovurdering. Iverksett tiltak for å fjerne eller kontrollere risikoforholdene. Arbeidsrutiner bør utarbeides for planlagte arbeidsoperasjoner. Basert på risikovurdering skal du vurdere om det er behov for vaksinasjon av deltakerne, og hvilken type førstehjelpsutstyr som bør være med. Utarbeid reiseplan. Utarbeid varslingsplan. Ta med egnet sambandsutstyr på feltarbeidet. Kontrollér at utstyret fungerer i det aktuelle området. Basert på risikovurdering: Vurder behov for sikkerhetsutstyr. Utstyret skal være kontrollert og funnet i orden før feltarbeidet begynner. Ta med nødvendige reservedeler og verktøy for enkle reparasjoner og daglig vedlikehold. Deltakere skal ha tilpasset opplæring før feltarbeid og på et språk alle deltakerne forstår. Gjenta opplæringen når det er nødvendig. Opplæringen skal omfatte:- Innhold, varighet og arbeidstid for feltarbeidet.- Ansvarsforhold- Risikovurdering- Opptreden i felt- Hensiktsmessig arbeidsteknikk og organisering av arbeidet.- Bruk av sikkerhetsutstyr og personlig verneutstyr.- Førstehjelp, førstehjelpsutstyr og beredskapsrutiner. Basert på risikovurdering: Avgjør hvor mange som skal ha opplæring i førstehjelp og bruk av førstehjelpsutstyr.- Informasjon om forsikring. Som leder skal du informere studenter om at de ikke er forsikret gjennom NTNU og oppfordre dem til å tegne egen forsikring. Sørg for at alle som skal delta på feltarbeidet har fylt ut feltkort. Informasjon fra deltakere om allergier, sykdom og annet skal behandles fortrolig. Hvis familie og venner av ansatte og studenter skal være med til feltarbeidsstedet, må det avklares hvilken rolle de har. Hvis de skal delta i feltarbeidet, skal de ha opplæring og fylle ut feltkort på samme måte som andre deltakere. Alle skal også følge retningslinjen Feltarbeid - for deg som deltar. Før oppstart av feltarbeidet skal alle deltakere få:- Kort sammendrag av tilpasset opplæring som er gitt.- Navn og mobilnummer til leder og deltakere på feltarbeidet.Vitenskapsmuseet har egen profilbekledning (pdf). Leder av feltarbeid - under feltarbeid Evaluer arbeidsrutiner og reiseplan. Gjør justeringer om nødvendig. Gi deltakerne løpende informasjon om risikofaktorer i tilknytning til arbeidet og hvordan de skal opptre. Eventuell stedfortreder for leder av feltarbeidet må være kjent med innholdet i feltarbeidet og risikovurdering. Stedfortrederen skal ha tilgang til reiseplan. Hvis feltarbeidet deles opp i grupper, må det avklares for hver gruppe hvem som har ansvar for kontakt med leder av feltarbeidet (eventuell stedfortreder). Den som har ansvar i gruppen skal påse at krav til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt i sin gruppe. Egen enhet ved NTNU skal varsles snarest og i henhold til varslingsplan, hvis det er:- Endring i oversikt over deltakere.- Endring av reiserute.- Forhold i landet eller på stedet for feltarbeidet som kan påvirke sikkerheten for deltakerne.- Forhold eller hendelser som kan utløse bekymring hos kolleger og pårørende hjemme. Dette gjelder også selv om det ikke er direkte påvirkning. Eksempler: Skred, flom, jordskjelv og lignende.- Ulykker eller andre HMS-avvik. Leder av feltarbeid - i utlandet Vær oppmerksom på at feltarbeid i utlandet kan bety ekstra forberedelser på grunn av lokale forhold. Følg med på offisielle reiseråd fra Utenriksdepartementet (UD). UD informerer om spesielle hendelser, bistand og har kontaktinformasjon til ambassader. Ved ulykker, naturkatastrofer og politiske uroligheter i utlandet skal deltakere på feltarbeidet innrette seg etter anbefalinger fra lokale myndigheter. For maritim ferdsel: Se Sjøfartsdirektoratet. Leder av feltarbeid - avslutning av feltarbeid Så snart det er praktisk mulig: Meld fra til egen enhet om at feltarbeidet er avsluttet. Fjern feltkort senest dagen etter at feltarbeidet er avsluttet. Vær obs på feltkort der det står personlig reiserute. Vurdering av HMS-arbeidet inngår som del av evaluering av feltarbeidet. Deltakerne skal være med på evalueringen. Meld avvik - ulykker og uønskede hendelser. Hvis det var ulykke/uønsket hendelse på feltarbeidet, vurder om det er behov for oppfølgingsplan. Ta med erfaringer og lærdom når det nye feltarbeidet skal planlegges. Rapporter resultat av gjennomgangen til linjeleder. Kartlegg om deltakere har behov for debriefing, og sørg for nødvendig debriefing. Reiseplan Leder for feltarbeidet skal ta med reiseplan. Oppbevar kopi av reiseplan og deltakernes feltkort på samme sted ved enheten. Reiseplan skal omfatte: Navn og kontaktinformasjon på leder av feltarbeidet og eventuell stedfortreder under selve feltarbeidet. Innhold og aktiviteter på feltarbeidet, avklaring av hva som er arbeidstid/arbeidsoppgaver og hva som er fritid, reiserute med datoer, overnattingssteder, avtalte bedriftsbesøk og annet. Flightnummer og avganger på fly og annen transport bør være med. Navn og mobilnummer til alle deltakerne på feltarbeidet. Risikovurdering av feltarbeidet. Varslingsplan. Eventuelle vedlegg er adresser og telefonnummer til:- Overnattingssteder, bedrifter som skal besøkes med mer.- Nærmeste politi/lokale nødnummer.- Ambassader og/eller konsulater. Varslingsplan Ta med varslingsplan som del av reiseplan på feltarbeid. Varslingsplan skal inneholde: Når og hvor ofte leder for feltarbeid skal rapportere til egen enhet ved NTNU. Avtal hvem som skal være kontaktperson ved enheten, og hva som skal gjøres ved brudd på rapporteringsrutine. Dette kan være etterlysning, søk og annet. Oversikt over varslingsrutiner ved ulykker eller andre uønskede hendelser, jamfør NTNUs beredskapsplan. Feltkort Feltkort for deltaker (PDF) /Feltkort for deltaker (DOC) Feltkort for deltaker ved NTNU Vitenskapsmuseet Feltkort for deltaker ved NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk (nettskjema) Feltkort for leder av feltarbeid (PDF) /Feltkort for leder av feltarbeid (DOC) Feltkort for leder ved NTNU Vitenskapsmuseet Feltkort for IV fakultetet Alle deltakere på feltarbeid skal fylle ut feltkort. Unntak gjøres hvis risikovurderingen viser at feltarbeidet ikke har spesielle risikomomenter. En person som er alene på feltarbeid regnes som leder av feltarbeidet. Vedkommende skal derfor fylle ut feltkort for leder av feltarbeid. Feltarbeidet regnes som avsluttet for en deltaker på det tidspunkt vedkommende ikke lenger følger reiseplanen ved avslutning av feltarbeidet. Deltakere som planlegger privat reise i tilknytning til feltarbeidet, bør fylle ut reiserute og dato/tid for tilbakekomst på feltkortet. Feltkortene skal gi full oversikt over deltakerne. Enheten bør oppbevare feltkort på fast plass. Ved tokt på skip: Oppbevar alle feltkort hos ansvarlig enhet for toktet. Enheter som har deltakere på feltarbeid/tokt som arrangeres av en annen enhet, skal likevel føre egen oversikt over navn og kontaktinformasjon til deltakere fra sin enhet. Fjern feltkort senest dagen etter at feltarbeidet er avsluttet. Vær obs på feltkort med påført personlig reiserute. Bruk av rusmidler Ruspåvirkning under feltarbeidet er ikke akseptert. På grunn av varslingsansvar gjelder dette også utenfor feltarbeidets arbeidstid for leder av feltarbeid (og stedfortreder). Feltarbeid uten spesielle risikomomenter Hvis risikovurdering av en bestemt type feltarbeid viser at denne typen ikke har spesielle risikomomenter, kan feltarbeidet gjennomføres på en enklere måte. Dette kan være aktuelt ved eksempelvis bedriftsbesøk i NTNUs nærområde. I slike tilfeller skal leder av feltarbeid: Fylle ut feltkort for leder av feltarbeid.Lage deltakerliste med navn og mobilnummer til alle deltakere på feltarbeidet.Leder av feltarbeidet skal ta med informasjonen på feltarbeidet. Oppbevar kopi ved enheten. Gjennomfør ny risikovurdering hvis forholdene ved feltarbeidet er annerledes enn det som ble lagt til grunn i den opprinnelige risikovurderingen. Forsikring Studenter NTNU tegner ikke forsikring for studenter, jamfør Reglement for økonomistyring i staten §20. NTNU refunderer heller ikke utgifter som den enkelte student har til forsikringspremier. Studenter er yrkesskadedekket gjennom folketrygden for yrkesskader som de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden, forutsatt at studenten er medlem av folketrygden. Mange internasjonale studenter er ikke medlem av Folketrygden og vil følgelig ikke være yrkesskadedekket. På feltarbeid vil studenter som utgangspunkt ikke ha yrkesskadedekning utenom tidene for faglig program. Se Forsikring for studenter for nærmere informasjon. Studenter anbefales sterkt å tegne egen forsikring. Ansatte For ansatte gjelder særavtaler for reiser innenlands og utenlands for statens regning, se Statens personalhåndbok 9.2.13 §13 og 9.3.13 §13. Om yrkesskadedekning og gruppelivsordning for statsansatte, se forsikringer. Arbeidstid, lønn, avspasering, m.m. Arbeidstid, lønn, avspasering, m.m. reguleres av Særavtaler for feltarbeid ved NTNU. Lokale nødnummer utenlands NTNU har beredskapsavtale med Sjømannskirken. Sjømannskirken har lansert en app med oversikt over alle lokale nødnummer, uansett hvor i verden du er. Appen bruker mobilnett og GPS for å posisjonere brukeren. Det er i tillegg mulig å legge inn informasjon om forsikringsselskap, kontaktnumre til pårørende og arbeidsgiver med mer. Appen er tilgjengelig for iPhone, Android og Windows-telefoner. Appen er gratis og du finner den ved å søke etter «sjømannskirken» eller «nødnummer» i din app-butikk. For mer informasjon, se Sjømannskirkens nettsider. Ulykker Kontakt lokale nødetater for akutt hjelp. I Norge kan nødnumrene 110, 112 og 113 benyttes. Nødnumrene kan ikke brukes i utlandet eller fra satelittelefon. Ved bruk av satellittelefon i Norge: kontakt Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Sør-Trøndelag på +47 73 51 80 00. Meld ulykker og andre uønskede hendelser snarest og i henhold til varslingsplan. Hvis du ikke får kontakt med rette vedkommende på varslingslisten, ring: +47 800 80 388. Dette er NTNUs beredskapstelefon og blir betjent av Securitas. Merk at Securitas ringer deg tilbake fra +47 22 57 73 00. Sjømannskirken kan gi omsorg til studenter og ansatte i utlandet. Sjømannskirken har 24-timers beredskapstelefon: +47 95 11 91 81. Sjømannskirken har også nød-app for smarttelefoner. Hvis deltaker på feltarbeidet rammes av ulykke eller annen uønsket hendelse, skal Politiet eller NTNU varsle pårørende. Leder av feltarbeidet eller andre deltakere skal ikke varsle pårørende! Hjelp Arbeid i tank (trange rom) - ArbeidstilsynetArbeidsmiljø og sikkerhet i havbruk (pdf) - Sjømatnorge.noDigitale kart (risiko og sårbare objekter) - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapFeltarbeid i staten - Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementetFylkesmannen i TrøndelagGravid, nylig født, amming (risikovurdering og tiltak) - ArbeidstilsynetMiljødirektoratetNorsk PolarinstituttOffisielle reiseråd - Utenriksdepartementets reiseinformasjon, Regjeringen.noOpphold i utlandet - NAVReisevaksiner - FolkehelseinstituttetRisiko, sårbarhet og beredskap - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapSikker reise - sikkerhetsråd for delegasjoner og medreisende i utlandet - Politiets sikkerhetstjeneste TollvesenetVitenskapsmuseets profilbekledning (pdf) NTNU-bestemmelser Sjekkliste risikoforhold - feltarbeid (pdf) - sjekkliste risikoforhold - feltarbeid (docx) Feltkort for deltaker (pdf) - feltkort for deltaker (docx) Feltkort for deltaker ved NTNU VitenskapsmuseetFeltkort for leder ved NTNU VitenskapsmuseetFeltkort for leder av feltarbeid (pdf) - feltkort for leder av feltarbeid (docx) RisikovurderingBeredskapMelde avvikLaboratorie- og verkstedhåndbokAvfallFarlig avfallHMS-runde Lovverk Arbeidsmiljøloven-- Kap. 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter-- Kap. 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet-- Kap. 4 Krav til arbeidsmiljøetForskrift om organisering, ledelse og medvirkning-- Kap. 2 Medvirkning fra arbeidstakere eller deres representanter-- Kap. 7 Risikovurdering-- Kap 8 Opplæring-- Kap 9 Informasjon til arbeidstakerne-- Kap 10 Planlegging, tilrettelegging av arbeidet og sikker drift-- Kap 11 ArbeidsinstruksForskrift om utførelse av arbeid-- Kap 11 Tilrettelegging for bruk av arbeidsutstyr-- Kap 17 Arbeid i høyden-- Kap 19 Arbeid med mobilt arbeidsutstyr-- Kap 21 Gravearbeid-- Kap 26 Om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk-- Kap 30 Snøskredfare ved oppholds- og anleggsstederForskrift om landtransport av farlig godsForskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransportVegtrafikkloven Kontakt HMS-koordinatorer (spørsmål om feltarbeid ved din enhet) Arve Johansen, HMS-rådgiver Ann Kristin Sjaastad, yrkeshygieniker Margunn Losnegard Karlsen, bedriftssykepleier (spørsmål om vaksinasjon, førstehjelp og førstehjelpsutstyr) Hanne Marie Borge Høyset, bedriftslege (spørsmål om reseptbelagte medikamenter) NTNUs forskningsfartøy R/V GunnerusEnhet for legetjenester og smittevernarbeid i Trondheim kommune Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 20. september 2013 - HMSR07 - ePhorte 2013/11270
EVU - skifte til ny mal
Mappe:
Norsk
Denne veiledningen viser deg hvordan du overfører eksisterende EVU-program til ny nettsidemal som kom i mars 2023. For kortest mulig tid med lenkebrudd, må første steg (Endre url på undersider) gjøres rett før du legger inn malen (steg to). Alt under bør gjøres på samme dag for å unngå at sidene ligger halvferdige over tid. Innholdsfortegnelse [-] Før du legger inn mal: Endre url på undersider Slik endrer du url Undersidene skal ha disse url'ene Legg inn malen 1. Legg inn malen på forsiden 2. Gjør om siden til full bredde 3. Rediger faktaboksen og opprett undersider Fyll ut forsidemalen Juster undersider Slik justere du rekkefølgen i venstremenyen Slik endrer du utseende på venstremenyen Slik drar du opp malen Slik endrer du utseende på tittelen Fyll ut undersidene Fjerne widgets og sider som ikke trengs Før du legger inn mal: Endre url på undersider Dersom du skal legge inn malen på et erfaringsbasert masterprogram eller et annet program som ikke ligger under /videre, må du først sjekke om det finnes undersider som tilsvarer undersidene i de nye malene. Disse sidene skal ha samme url som i malverket og må endres dersom de ikke har det. Finnes ingen undersider? Eller ligger programmet under /videre? Gå direkte til Legg inn malen. Slik endrer du url Klikk på Konfigurer siden øverst til høyre på siden når du er logget innLegg inn ny urlSe skjermbilder av hvordan du endrer url Undersidene skal ha disse url'ene Ofte finnes disse sidene fra før: Studiets oppbygging - skal ha url /studiets-oppbygningLæringsutbytte eller Læringmål - skal ha url /laeringsmalOpptak - skal ha url /opptakPris og angrerett - skal ha url /kostnaderKontakt eller Veiledning - skal ha url /kontaktAndre sider: Finnes en side med url /om? Innholdet på siden vil ikke blir tilgjengelig etter at du har generert nye sider. Du må endre url på siden dersom du vil ha innholdet tilgjengelig mens du jobber med programnettsiden.Finnes en side som handler om undervisning? Da endrer du url til /undervisning om den ikke allerede har det.Finnes andre sider? Disse trenger du ikke gjøre noe med foreløpig. Det er mulg å ha flere sider enn undersidene i malverket. Det er også mulig å slette undersider som er endel av malverket om man ikke trenger dem. Legg inn malen Har du endret url på eventuelle undersider? Dette må gjøres før du legger inn malen (se over). 1. Legg inn malen på forsiden Klikk på pluss (+)-tegnet i verktøylinjen øverst til høyre på siden du er logget inn på. En høyremeny åpner seg.Klikk på Innhold som er et menypunkt i høyremenyen som åpnet seg.Klikk på Legg til ny. Da vil det åpne seg en nedtrekkmeny.Klikk på EVU Studieprogram Landing i nedtrekksmenyen. Skriv inn navn på studieprogrammet i tittel-feltet og klikk på Publiser. Malen vil vanligvis legge seg i venstrespalten. Dra opp malen slik at den ligger øverst. 2. Gjør om siden til full bredde Sideoppsettet skal nå endres, slik at du får en side i fullbredd uten spalter på sidene. Klikk på Konfigurer siden øverst i høyre hjørnet på siden (tannhjulet)Endre til sidemalen 1 spalter containedSe skjermebilde av hvordan du endrer sideoppsettSiden skal nå bestå av den ny forsidemalen øverst og de tidligere widgets som lå på siden under der. Du kan beholde tidligere widgets fram til innholdet som du vil ta vare på er plassert enten på forsiden eller på en av undersidene. Etterpå sletter du dem, slik at forsiden kun har den nye malen. 3. Rediger faktaboksen og opprett undersider Hold pekeren over faktaboksen og klikk på de tre prikkene til høyre for Studier EVU-faktaboks.Velg Innstillinger (Preferences dersom du står på engelsk side)Sjekke at studieprogramkode er riktig (evt. endre kode) og klikk på knappen Sett studieprogramkodeØverst finner du nå valg for visninger i faktaboksen. Fyll ut det som passer og klikk på knappen Lagre. Neste steg avhenger av om programmet ligger under /studier eller /videreProgram under /studier: Klikk på knappen Generer/oppdatere sider for... Dette skjer:Sider som er markert grønn er sider som inngår i malverket. Dersom url for sidene finnes fra før, vil det legges en ny widget nederst på siden. Innhold som allerede lå på siden beholdes. Dersom url for siden ikke finnes fra før, vil siden opprettes.Sider som er marker grått er sider som ikke inngår i malverket. De vil fortsatt ligge der, men får ingen endringer.Det genereres også en side som heter Studiets startside. Dette er en lenke til forsiden som legger seg i ventremenyen.Program under /videre: Programmet skal vanligvis ikke ha undersider. Dersom du trenger undersider skal de opprettes manuelt, se veiledningen Opprette ny side i Liferay. Du skal ikke generere sider. Gå ut av faktaboksen ved å klikke på pilen til venstre for STUDIER EVU-FAKTABOKS. NB! Dersom du er i visningmodus vises ikke pilen. Fyll ut forsidemalen Følg veiledningen for å legge innhold i forsidemalen: EVU-mal - Forsiden Juster undersider Enkelte undersider må justeres før du begynner å legge inn innhold på dem. Det gjelder undersider som fantes fra før og ikke er lenket opp fra toggler på forsiden ellerhar samme url som undersidene i malverket, dvs.:/studiets-oppbygging/laeringsmal/opptak/kostnader/kontakt/undervisningDette må du gjøre: Undersider som ikke er lenket opp fra toggler:endre utseende på venstremenyenendre utseende på tittelenUndersider som har samme url som undersidene i malverket:endre utseende på venstremenyendra opp malen slik at den ligger øverstI mange tilfeller må du i tillegg endre på rekkefølgen i venstremenyen. Menyen skal ha denne rekkefølgen: Studiet startsideHva lærer du?Studiets oppbygningUndervisningOpptakKostnaderKontakt Slik justere du rekkefølgen i venstremenyen Venstremenyen justeres der du ser sidestrukturen (Bygge). Rekkefølgen siden ligger under hverandre der speiler rekkefølgen i menyen. Rekkefølgen endres ved å dra siden opp/ned. "Studiets startside skal" ligge øverst. Kjenner du ikke til sidestruktur og Bygge? Spør om hjelp hos din nærmeste nettkontakt/kommunikasjonsmedarbeider. Slik endrer du utseende på venstremenyen Gå til siden du skal endre venstremeny påHold pekeren over venstremenyen og klikk på de tre prikkene til høyre for NavigasjonsmenyVelg oppsettKlikk på Menyen i feltet Visningsmal Velg NTNU Responsive meny i nedtrekksmenyenKlikk på Lagre og gå ut av oppsettsiden ved å klikke på krysset øverst til høyreSkjermbilde av hvordan du gjør det finnes på denne siden Slik drar du opp malen Den nye malen har lagt seg nederst dersom det fantes innhold på siden fra før. Denne flytter du øverst. Skroll nederst på siden og finn den nye overskriften på sidenDra denne widgeten øverst på sidenResten av innholdet på siden skal etter hvert slettes eller flyttes inn i widgeten øverst (se veiledninger i neste punkt). Slik endrer du utseende på tittelen Se veiledning laget for ordinære studieprogram Fyll ut undersidene Følg veiledningene for å legge innhold i malene: ForsidenHva lærer du?Studiets oppbygningUndervisningOpptakKostnaderKontakt Fjerne widgets og sider som ikke trengs Etter at du har overført innholdet til de nye malene, kan du slette innhold som ligger utenfor malene. Slett: Overflødige widgets på forsiden og undersidene. Gamle sider som nå er overflødige. Lenke til forsiden som lå der fra før. Den eneste lenken til forsiden skal hete Studiets startside. Lenken skal ha en url som har /om i siste ledd. Lenken slettes under Bygge på samme måte som en side slettes. Sider i malverket som eventuelt ikke trengs. Mange program uten betaling trenger for eksempel ikke siden Kostnader. Slett siden og slett lenken til siden fra toggler på forsiden. Kostnader vil fortsatt ligge i toggler, men uten lenke til underside.
Prøvetid
Mappe:
Norsk
Som fast eller midlertidig ansatt har du en prøvetid på 6 måneder. I løpet av denne tiden skal du få nødvendig veiledning og vurdering av ditt arbeid. English version - Trial period Temaside for ny ved NTNU | Sider merket med nyansatt Les mer om avslutning av arbeidsforholdet Innholdsfortegnelse [-] Oppsigelse i prøvetiden Prøvetidsregler Ny prøvetid ved ny stilling Relevante lenker Kontaktperson Oppsigelse i prøvetiden Du kan sies opp med 1 måneds frist i prøvetiden hvis du: Ikke kan tilpasse deg arbeidet Ikke tilfredsstiller rimelige krav til dyktighet eller pålitelighet En forutsetning for å anvende statsansattelovens bestemmelser om oppsigelse innenfor prøvetiden er at du ar fått nødvendig opplæring, oppfølging og vurdering av arbeidet i prøvetiden. I praksis må dette kunne dokumenteres dersom arbeidsgiver ønsker å gå til oppsigelse i prøvetiden. Prøvetidsregler Dersom den ansatte har vært fraværende fra arbeidet i prøvetiden, kan arbeidsgiver forlenge prøvetiden med en periode som tilsvarer lengden av fraværet. Dette forutsetter at den ansatte har fått skriftlig orientering om adgangen til dette. Orientering om prøvetidsreglene er tatt inn i standard arbeidsavtale for statsansatte, slik at dette ikke lenger utgjør et eget dokument. Reglene om prøvetid er omtalt i statsansattelovens § 15 Ny prøvetid ved ny stilling Ved overgang fra en stilling til en annen i NTNU, gjelder ny prøvetid. Tilsettingsrådet kan fatte vedtak om at prøvetid ikke skal gjelde. Relevante lenker Stansatteloven §15 - Prøvetid for statsansatte Kontaktperson Din lokale HR- medarbeidere
Bytte til ny utskriftløsning 2023
Mappe:
Norsk
Bytte til ny utskriftsløsning i NTNU vil bli gjennomført i perioden 12. til 28. juni 2023. Her finner du informasjon om når dine nærmeste skrivere legges over på nytt system English version - Transition to a new printing solution 2023Temaside - Utskrift - kopi Tidsplan og nødskrivere Omlegging til nytt utskriftssystem er fordelt på 7 dager. Tabellen nedenfor viser når skriverne i ditt bygg blir lagt om. Ved omlegging vil enkelte nødskrivere unntas fra omlegging for å kunne brukes på gammel utskriftsløsning hvis det skulle bli nødvendig å skrive ut mens omleggingen pågår hos deg. DatoStedNødskrivereavviklet12.06Dragvoll og Moholt 14.06Gløshaugen nordInkludert Statsarkivet, Hovedbygningen, rekka Varmeteknisk til Produktdesign, Vannkraftlaboratoriet, Elektro, Gamle fysikk, IT-byggene, Gamle kjemi og Sentralbygg 2 16.06Gløshaugen midtreSentralbygg 1, Berg, Oppredningen, rekka Geologi til Verkstedteknisk, Materialteknisk, Kjemiblokkene, Adolf Øien-bygget og Holtermannsveien 21.06Gløshaugen sør, Sydområdet og SluppenRealfagbygget, Driftssentralen, Byggteknisk, Zeb-laboratorien, PTS, Transportsentralen,Vassbygget og Sluppen 23.06SentrumKalvskinnet og øvrige i sentrum og enkeltskrivere ellers i Trondheim 26.06Øya 28.06Ålesund, Gjøvik og Levanger Tungasletta 2 er tidligere lagt over på ny utskriftsløsning. Ofte stilte spørsmål Hvordan kan jeg vite om skriveren min er klar til bruk på ny utskriftsløsning? Hvis skriverens modellbetegnelse starter med "IM" er den klar til bruk på nytt system når det står KOFAX i skjerm-menyen på skriveren. Hva skjer med utskriftskvoten min og det jeg har betalt inn på utskriftskontoen? Alle studenter får en ny kvote på 300 kroner på ny-systemet. Denne kommer i tillegg til kvoten på gammelt system dette semesteret. Gjenværende gratiskvote annuleres ved tildeling av ny kvote for høstsemesteret. Ubrukt rest av innbetalt beløp på gammelt system blir overført til nytt system. Det er noe feil med skriveren, hvor melder jeg fra? Ta kontakt med Orakeltjenesten gjennom NTNU Hjelp.
Wiki for bachelorstudenter i kjemi
Mappe:
Norsk
Informasjonen på denne siden er for bachelorstudenter i kjemi. Innhold Jeg har tatt et lignende emne før, kan jeg få fritak? Hvilket matematikkemne skal jeg ta? Hjelp, hvilket emne skal jeg velge? Jeg får ikke til å melde meg opp i emnet jeg vil ta Hvilken spesialisering skal jeg velge og når er fristen? Hvilke emner brukes for å beregne snittet til master? Bachelorvitnemål og karakterutskrift Interessert i å ta en master? Annen nyttig informasjon Kontaktinformasjon Ofte stilte spørsmål Jeg har tatt et lignende emne før, kan jeg få fritak? Dersom du har studert ved et annet universitet eller høyskole fra før av, og emnet/emnene du tok der ligner mye på det/de som inngår i bachelorgraden din, har du anledning til å søke om fritak for emnet/emnene. Dette gjør du ved å fylle ut skjemaet "Fritak for emne" og så levere det til studiekonsulenten ved IKJ hvis det dreier seg om kjemi-emner. Søker du fritak for emner innen feks matematikk eller fysikk kan du levere søknaden direktetil respektive institutt og/eller fakultet. Husk at selv om du har tatt et lignende emne tidligere, så er du ikke garantert å få fritak. Derfor kan det være lurt å følge forelesning/øving/lab inntil du får svar på søknaden din. Områdeemne Områdeemne kan du ta det semesteret som passer best inn i timeplanen din. Det spiller ingen rolle hvilket semester du velger å ta områdeemnet i, så lenge du tar det i løpet av graden din. De mest naturlige semesterne å ta områdeemne er 5. eller 6. semester, men dette avgjør du helt selv. Hvilket matematikkemne skal jeg ta? Når du har begynt på bacheloren din i kjemi må du velge ett av to matematikk emner første semester. Enten MA0001 Brukerkurs i matematikk eller TMA4100 Matematikk 1. Vi bruker å si at dersom du har hatt R2 på vgs og liker matematikk, er det lurt å ta TMA4100. Det er også mange som allerede har bestemt seg for hvilken spesialisering de ønsker å ta 3.året sitt, er dette «anvendt teoretisk kjemi», er det også naturlig å velge TMA4100. Selv om valget virker veldig endelig, så er det ingenting som er et riktig eller galt valg når det kommer til valg av matematikk. Hvis du er veldig i tvil om hvilket matteemne du ønsker å ta, kan det være lurt å gå på forelesningene i begge emnene, for å se «hvor lista ligger». Valg av matte har du både 1. og 2. semester. Det mest naturlige valget vil følgelig være å velge MA0001/MA0002 eller TMA4100/TMA4105. Dersom du har valgt TMA4100 første semester, og ikke syns det var noe for deg, er det helt i orden å velge MA0002 Brukerkurs i matematikk B vårsemesteret. NB! Dersom du ønsker å ta TMA4100 første semesteret ditt, så begynner forelesningene samme uke som Realstart. Det ligger forelesninger på nett og/eller her slik at du har anledning til å bli med på begge deler. Merk også at dette emne har en egen side hvor informasjonen blir lagt ut. Du finner den på emnesiden til TMA4100 i margen til høyre kalt "faglærers hjemmeside". Valg av fysikk I studieplanen står det at det er FY0001 Brukerkurs i fysikk som er obligatorisk. Også her har du mulighet til å fordype deg ytterligere i fysikken. FY0001 går på våren, og her kan du velge å heller ta TFY4106 Fysikk, hvis du ønsker. I studieplanen vil det stå MAX1D bak fysikkemnene du kan velge mellom. Dette betyr at du skal velge en av disse. Valg av statistikk I studieplanen din står det at ST0103 Brukerkurs i statistikk er obligatorisk. Her kan du velge å heller gå for TMA4240 Statistikk hvis du ønsker det. I studieplanen vil det stå MAX1E bak statistikkemnene du kan velge mellom. Dette betyr at du skal velge en av disse. Hjelp, hvilket emne skal jeg velge? Dersom du er i tvil i hvilket emne du skal velge, er det alltid en god idé å starte med å kikke på hvilke emner som anbefales i hver av spesialiseringene du skal velge. Les gjennom emnebeskrivelsene, snakk med medstudenter eller eldre studenter. Du har anledning til å velge akkurat hvilket emne du ønsker, men husk at du er selv ansvarlig for å påse at obligatoriske aktiviteter (timeplan, øvinger, lab, eksamen) ikke kolliderer med emner som er obligatoriske. I tillegg er det lurt å sjekke om noen av emnene du har tenkt til å ta på en eventuell master har emner du kan ta på bacheloren din som forkunnskapskrav. Jeg får ikke til å melde meg opp i emnet jeg vil ta To vanlige årsaker: 1. Dersom du ønsker å ta et emne som ikke står i utdanningsplanen din, kan du melde deg opp i emnet ved å søke det opp på StudWeb. Når du melder deg opp i emner som ikke inngår i studieplanen din, vil ikke emne automatisk komme opp i utdanningsplanen din. Så lenge du er vurderings- og undervisningsmeldt i emnet, er alt i orden. Emnene vil bli satt inn i utdanningsplanen din når du skal få vitnemålet ditt. 2. Enkelte emner er adgangsbegrenset og har derfor en spesiell oppmeldingfrist - 1. juni (høstemner eks. KJ1000, TBT4102 og TBT4135) og 1.desember (våremner eks. KJ1020, TKJ4130). Hvis du oppdager dette etter fristen har gått ut må du snarest kontakte instituttet emnet tilhører for å høre om du kan bli meldt opp evt. satt på venteliste. Du finner ut om emnet du ønsker å ta er adgangsbegrenset i emnebeskrivelsen i emnet, så dette kan være lurt å sjekke før fristen går ut! Hvilken spesialisering skal jeg velge og når er fristen? I løpet av vårsemesteret 2. år BKJ (4. semester), vil instituttet sende ut informasjon om de ulike studieretningene. Valget gjør du på studentweb i perioden 1. mai til 15. september. Er du i tvil om hvilken spesialisering du ønsker å velge hjelper det ofte å snakke med medstudenter, eldre studenter osv. Se over hvilke emner de ulike spesialiseringene har, kanskje er det noen av disse som virker ekstra motiverende. Er du i tvil mellom eksempevis to spesialiseringer så går det alltids an å prøve å velge emner som inngår i begge. Husk at det er du som skal velge spesialisering, så da lønner det seg å velge noe som er motiverende for deg. Hvilke emner brukes for å beregne snittet til master? Kvalifiserte søkere vil bli rangert på grunnlag av alle karakterer i bachelorgraden ved opptak til master i kjemi (MSCHEM) og master i Environmental toxicology and chemistry (MSENVITOX). Alle mastergrader ved NV-fakultetet har karaktersnitt C som krav. For å beregne dette snittet, vil bokstavkarakterene bli gjort om til tall. Snittet blir beregnet ved å bruke dette tallet og antall studiepoeng som emnet er verd. Eksempelvis vil en 15 sp B telle mer enn en 7,5 sp B. NB! Hvis du tenker å søke deg inn på en annen master enn MSCHEM/MSENVITOX så kan det hende at beregningsgrunnlaget for snittkarakteren er annerledes. Du må derfor selv sjekke de aktuelle nettsidene til masterprogrammet. *Obligatoriske kjemiemner ved annet universitet og beregning av snitt: Karakterer som er innpasset fra andre norske universitet vil bli regnet med i snittet. Dette gjelder ikke for emner tatt ved utenlandske læresteder. Bachelorvitnemål og karakterutskrift Når du er ferdig med bachelorgraden din, vil du få en epost fra Eksamenskontoret ila sept (hvis ferdig vår) og ila februar (hvis ferdig høst) hvor de spør om du vil reservere deg mot å få vitnemålet ditt. Dette blir kalt gradfangst. Gjennom gradfangsten har du anledning til å reservere deg mot å få vitnemålet ditt i inntil 2 semestere. Her vil du ha anledning til å forbedre karakterer i emner du allerede har tatt i bachelorgraden din. Det er IKKE anledning til å ta nye emner og sette disse inn i bachelorgraden, kun forbedring. Etter reservasjonsperioden har løpt ut, vil du få tilsendt vitnemålet ditt i posten. Ca sept/okt. hvis ferdig vår, og feb/mars hvis ferdig høst. Les forøvrig på sidene om karakterutskrift og vitnemål. Interessert i å ta en master? I løpet av vårsemesteret når du går 6.semesteret ditt vil institutt for kjemi sende ut informasjon angående videre masterstudier. Du vil også allerede nå få et innblikk i hvilke masteroppgaver som kan tilbys hvis du følger linken kalt "Masteroppgave ved IKJ" (under figuren). Master i kjemi (MSCHEM) Master i miljøtoksikologi og naturmiljøkjemi (MSENVITOX) Masteroppgave ved IKJ (wiki for masterstudenter) Annen nyttig informasjon Tilrettelegging for eksamen Eksamen Antall forsøk på eksamen ("3-gangers regelen") Antall forsøk begynner å telle fom. studieåret 2016-17. For eldre studenter vil også antall forsøk begynne H16, altså de starter på 0 i likhet med nye studenter. Når begynner semesteret? Emner etter fullført bachelorgrad PPU - NB! Nytt opptakskrav fom. studieåret 2019-20: Se nettsidene for mer info. Kontaktinformasjon Kontaktperson på institutt for kjemi: Aina Sæterli (veiledning, studieplan osv). Studiekonsulent ved NV-fakultetet: Sigurd Madsen (tilrettelegging osv.) Rådgiver på NV-fakultetet: Ragni Nergård (internasjonalisering osv.)
Opprett ny meldingskanal
Mappe:
Norsk
Felles meldingskanaler kan du opprette etter behov. Det er spesielt nyttig dersom du samarbeider med personer fra andre enheter; deler møtereferater, diskuterer strategier, og koordinere tiltak med andre på tvers av campus og bygg. English version - Create Innsida message channel Innholdsfortegnelse [-] Opprette en ny kanal Spørsmål og svar Hvordan får jeg andre på den nye kanalen? Kan jeg endre kanalens innstillinger etter det er blitt opprettet? Kontakt Temaside om IT-hjelp | Sider merket med meldingskanal Opprette en ny kanal (1) I nyhetsmenyen klikker du på knappen kanaler nederst. (5) Klikk opprett kanal På siden du da kommer til må du fylle ut en del informasjon om kanalen. Tittel: Bruk helst ikke mer enn 40 tegn. Beskrivelse: Noen få ord om hva meldingskanalen skal brukes til. Kanalikon: (valgfritt) Last opp et ikon for kanalen ; et lite bilde som kan fungere som en ikon for kanalen (png, jpg, eller gif). Den ideelle størrelse for ikoner er 16 x 16 piksler. Kategorier (valgfritt): Velg kategorien som passer best, f.eks. "Diskusjon og samarbeid. Tillat kommentar: Velg om det skal gå an å kommentere. Lesetilgang: Kontrollerer hvem som kan lese meldinger. Velger du "Verden" vil kanalen også få en ekstern tilgjengelig RSS feed. Skrivetilgang: Kontrollere hvem som kan skrive meldinger.Du kan også legge til Relaterte nettsted: (valgfritt) Skriv URL til nettsiden til gjeldende institutt, prosjekt, e.l. Når kanalen er laget kan du lese mer om hvordan du legger til administratorer, statistikk og medlemmer. Spørsmål og svar Hvordan får jeg andre på den nye kanalen? Tips andre om en meldingskanal i Innsida eller legg dem til manuellt. Kan jeg endre kanalens innstillinger etter det er blitt opprettet? Ja. Meldingskanal - Instillinger i innsida kan endres av kanalens administrator når som helst. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Nyansatt ved Institutt for musikk
Mappe:
Norsk
For nyansatte ved Instutt for musikk. I starten av ansettelsesperioden er det viktig å få gjort unna noen praktiske steg. Vi lister her opp de mest kritiske, og tilhørende nyttig informasjon, i den rekkefølgen de bør tas. Dette er generell informasjon. Ting som gjelder undervisningen og studiene får du informasjon om fra din faglige leder. Innholdsfortegnelse [-] Undertegn og returner kontrakt Bruker ved NTNU E-post ved NTNU Informasjon Ansattkort og nøkler ID/kopiering/skanning/utskrift Din nærmeste leder Syk? Ansattprofil på nett Eduroam, et trådløst universitetsnett på universiteter og flyplasser Rimelig parkering hos NTNU Lønnssystem Brannvern Lunsj Taushetsplikt Velkomstvideo ved instituttleder Nora B. Kulset. (Vimeo) Undertegn og returner kontrakt En signert, returnert kontrakt styrer alle dine videre muligheter (tilganger, nøkkelkort, kopiering mm). Husk å krysse av for fagforeningstilhørighet (Creo er for eksempel en del av LOstat) . Bruker ved NTNU Når du har undertegnet og returnert kontrakt og denne er registrert av HR (tar litt tid), så vil du kunne aktivere brukeren din ved NTNU. De som har vært her tidligere har nok en bruker allerede. Brukeren er det som gjør at du får tilgang til NTNUs systemer for ansatte. E-post ved NTNU Du vil få tildelt en e-post-adresse ved NTNU og det forventes at du benytter denne. Den er en del av kontaktinformasjonen på deg ved NTNU, så les det som kommer til deg der – både ledelse, andre ansatte og studenter vil komme til å benytte denne for å nå deg om det du gjør for instituttet. Det er ikke komplisert å legge til NTNU postkassen på telefonen slik at du kan lese meldinger fra flere konti. Informasjon Innsida er NTNUs formelle informasjonskanal for internkommunikasjon og instituttet har en oppslagstavle der.Her finner du en mengde informasjon fra de forskjellige nivåer ved NTNU den rullende meldingslisten. På innsida kan du også søke opp info om det meste som er relevant for oss i det daglige. Innsida er vår viktigste informasjonskanal. Nettsiden "Ny ved NTNU" inneholder mye nyttig informasjon. Ansattkort og nøkler Når du er registrert som ansatt (du har returnert signert kontrakt og denne er registrert i lønnssystemet av HR ved NTNU), vil du kunne få et ansattkort med bilde. Dette fungerer som nøkkelkort ved NTNU, hvis du ikke alt har et. Kort fra f.eks. Olavskvartalet kan brukes også på Dragvoll, ansatt-tilgangen på kort gjelder uavhengig av campus for instituttets lokaler. Ta med ID når du ber om ansattkort. På Dragvoll gjøres dette hos Vakt og service, i Olavskvartalet hos Bjørn Stene i 6.etg. Fysisk nøkkel til instituttets fellesrom på Dragvoll (kopirom, lunchrom, interne undervisningsrom, oppgang i søyle 2B) fås også hos Vakt og service. Meld fra til studiekonsulent for musikkvitenskap som på forhånd må legge inn en rekvisisjon for nøkkel, før denne kan hentes ut. Lærernøkkel for Olavskvartalet, Fjordgata og Krambugata gis ut i ekspedisjonen i Olavskvartalet, 6. etasje. ID/kopiering/skanning/utskrift Når du har fått utstedt ansattkort så vær klar over at dette også er ditt ID kort i våre lokaler. Det brukes også i kopimaskinene for å kunne hente ut utskrifter, kopiere og skanne. Du kan hente ut utskrifter på hvilken kopimaskin som helst uavhengig av campus. Din nærmeste leder Nærmeste leder for fagpersonalet er Instituttleder Nora Bilalovic Kulset. Stipendiaters leder er nestleder Michael Francis Duch og for det administrative personalet kontorsjef Erik Hagtun. Syk? Meld fra til aktuell studiekonsulent slik at studentene får beskjed om fraværet. (Her finner du en oversikt over studiekonsulenter for de ulike studieprogrammene.) Legg så egenmelding om fraværet inn i DFØappen. Mer info om sykefravær. Ansattprofil på nett Når du har en NTNU bruker, så vil det opprettes en offentlig nettprofil på deg og den må du redigere selv. Søkere til studier og andre søker etter hvem som underviser hos oss. Da er det fint om det i det minste ligger informasjon om hvilket fagområde man underviser i. Slik informasjon er også viktig for vårt omdømme, utad og innad ved NTNU. Informasjon om hvordan man redigerer sin profilside. Eduroam, et trådløst universitetsnett på universiteter og flyplasser Education Roaming (Eduroam) er et verdensomspennende samarbeid som i praksis gjør at du får tilgang til trådløst nett hos universiteter og høgskoler rundt i verden, samt på norske flyplasser. Brukerkontoen din er: brukernavn@ntnu.no. Rimelig parkering hos NTNU Som ansatt kan du også registrere bilen din og få parkering hos NTNU. (Dette vil først og fremst være aktuelt for dere som underviser på campus Dragvoll). Lønnssystem Lønnssystemet kan nås enten i nettleser Selvbetjeningsportalen | DFØ eller i en app, DFØ appen. Der finner du lønnsslipp, kan endre bankinformasjon, registrere ferie og kreve refusjon av utgifter mm. De som har barn må legge inn barnas navn og fødselsdato før man kan registrere fravær pga sykt barn. Brannvern Les om rutiner og branninstruks for de forskjellige campusene her. Lunsj Det er alltid hyggelig å treffe kolleger, så møt gjerne til våre lunsjrom: Olavskvartalet 6. etg. (kl. 11:30-12:00), Dragvoll rom 2413 (kl. 12:00-12:30 og Fjordgata rom 341 (ca. kl. 11:30-12:00). Taushetsplikt Taushetsplikt er den plikten du har til å hindre uvedkommende adgang eller kjennskap til taushetsbelagt informasjon som du får tilgang til som lærer/student. Enkeltstudenters utfordringer skal tas opp i de rette fora og skal ikke diskuteres åpent på personalrom e.l. Alle ved IMU må forholde seg til IMU sine etiske retningslinjer.
Felles filområde - for domeneadministratorer
Mappe:
Norsk
Denne siden er for deg som har rollen som domeneadministrator for felles filområde. Her står det hvordan du kan opprette nye mapper under felles filområde og gi enkeltbrukere eller brukergrupper tilgang til disse. Temaside om IT-hjelp | Sider merket med filområde Innholdsfortegnelse [-] Bakgrunnskunnskap Domeneadministrator vs. gruppeadministrator Tilgang til mapper gis gjennom filgrupper Innlogging i groupadmin Lage ny mappe/filgruppe Eksempel 1 Eksempel 2 Dynamiske filgrupper Eksempel Opprette mappe for bare ansatte Eksempel Gi enkeltpersoner tilgang til standard enhetsmapper Kontakt Bakgrunnskunnskap Denne siden inneholder utfyllende informasjon for deg som har fått rollen som domeneadministrator for felles filområde. Det forutsettes at du vet hva felles filområde er og at du er kjent med innholdet på disse to sidene: Felles filområde og Felles filområde - for gruppeadministratorer Domeneadministrator vs. gruppeadministrator Mens gruppeadministratorer har mulighet til å administrere hvilke brukere som skal ha tilgang til en bestemt mappe under felles filområde, kan du som domeneadministrator i tillegg opprette nye mapper (filgrupper) som du bestemmer hvem som skal ha tilgang til, og hvem som skal kunne administrere. Tilgang til mapper gis gjennom filgrupper Tilgang til mapper med særskilte rettigheter gis ved hjelp av filgrupper og administreres gjennom groupadmin. Mapper med særskilte rettigheter har en tilhørende filgruppe og brukere gis tilgang gjennom medlemskap i aktuell filgruppe. Som domeneadministrator kan du endre på rettighetene til en eksisterende filgruppe, samt opprette nye filgrupper og sette rettigheter på disse. Innlogging i groupadmin Du logger inn her: https://bas.ntnu.no/groupadmin Eksisterende filgrupper du har tilgang til å gjøre endringer i er listet under "Implisitt administrator for". Velg en filgruppe for å gjøre endringer i denne. Lage ny mappe/filgruppe For å lage en ny filgruppe, velger du "Opprett gruppe" Eksempel 1 Du ønsker å opprette filgruppen "prosjekt" under OD\IT\STASTY. Velg gruppe "fil_od-it-stasty_" Skriv inn ønsket navn på mappe, "prosjekt", i feltet til høyre Legg til medlemmer (brukernavn og/eller brukergrupper) i feltet "Add members". Disse fil få lese- og skriverettigheter i mappen. Du kan også legge til gruppeadministratorer i feltet "Add admins". Velg "Opprett gruppe". Sti til den nye mappen blir T:\od\it\strasty\prosjekt. Eksempel 2 Du ønsker å opprette filgruppen "test" under OD\IT\STASTY\prosjekt. Velg gruppe "fil_od-it-stasty_" Skriv inn ønsket navn på mappe – her må mappen prosjekt skrives inn først og deretter ny ønsket mappe skilt med bindestrek, du må altså skrive «prosjekt-test». Bindestrek benyttes for å skille nivåer på mapper/filgrupper. Legg til medlemmer (brukernavn og/eller gruppenavn) i feltet "Add members". Disse fil få lese- og skriverettigheter i mappen. Du kan også legge til gruppeadministratorer i feltet "Add admins". Velg "Opprett gruppe". Sti til den nye mappen blir T:\od\it\strasty\prosjekt\test. For opprettelse av flere nivåer gruppe-mapper med egen tilgangsstyring anbefales det å bestille dette fra orakel@ntnu.no slik at de kan opprette en «permanent» konfigurasjon, og man slipper å måtte skrive inn hele «mappe-stien» i groupadmin. Dynamiske filgrupper Ved å bruke grupper når man tildeler rettigheter til filgruppene gir det mulighet for en mer granulert tildeling, samt at rettighetene til filgruppene blir dynamiske, siden mange grupper oppdateres automatisk basert på data fra HR-systemet (Paga). På denne måten er det for eksempel mulig å opprette en filgruppe som bare fast ansatte får tilgang til, og som vedlikeholder seg selv. Oversikt ansattforholdkoder med en «grovinndeling» i arbeidstaker, oppdragstaker og gjest: Arbeidstaker (måneds- eller timelønnet)Fast ansatt (F)Rekrutteringsstilling (R), Midlertidig ansatt (M), Vikar (V)Student-/læringsassistent (SL), Timelønnet (T)Oppdragstaker (bilagslønnet)Emeriti (EM), Pensjonist (P)Arbeidsmarkedstiltak (A), Ekstern (E)Sensor (S), Eksamensvakt (EV), Bedømmelseskomite (BK), Styre, utvalg og råd (SRU)Gjesteforeleser og annen oppdragstaker (GF).Gjest (ulønnet)Gjesteforsker (UGF)Gjest (G) Eksempel Ved Seksjon strategi og styring» (STRASTY) under IT-avdelingen (IT) og Organisasjonsdirektør (OD), så vil man kunne benytte gruppen «hr_OD-IT-STRASTY_F» som består av alle «fast ansatte» (ansattforhold kode F) i seksjonen og som oppdateres automatisk basert på Paga-data. Tilsvarende vil man ha som eksempel gruppene: hr_OD-IT-STRASTY_Rhr_OD-IT-STRASTY_Mhr_OD-IT-STRASTY_Vhr_OD-IT-STRASTY_Thr_OD-IT-STRASTY_SLhr_OD-IT-STRASTY_Ehr_OD-IT-STRASTY_G etc Gruppen "hr_OD-IT-STRASTY" inneholder alle ovennevnte grupper. Gruppen "hr_OD-IT" inneholder alle seksjonene innad ved IT-avdelingen. Gruppen "hr_OD" inneholder videre alle avdelingene m/ seksjoner som er tilknyttet "Organisasjonsdirektør". Opprette mappe for bare ansatte Alle med tilknytning til sin respektive enhet i Paga har tilgang til enhetens mappe. Dette inkluderer også eventuelle studenter i en ansattrolle (f.eks. studentassistenter) som er registrert i Paga på ansattforholdkodene SL eller T. Hvis det er ønskelig med en mappe der ingen studenter har tilgang, kan det opprettes en filgruppe/mappe hvor bare spesifikke grupper gis tilgang. En slik mappe kan f.eks. kalles for "fast ansatte". Eksempel Institutt for datateknologi og informatikk (IDI) under IE-fakultetet ønsker en mappe bare for ansatte, hvor ingen studenter har tilgang. Mappen "fast ansatte" opprettes da i groupadmin: IE\IDI\fast ansatte Både grupper og enkeltbrukere kan legges inn som medlemmer i grupper, men i dette tilfellet kan det være hensiktsmessig å bare bruke grupper slik at rettighetene blir dynamiske. Man kan f.eks. gi tilgang til følgende HR-grupper: hr_ie-idi_f (fast ansatt)hr_ie-idi_v (vikar)hr_ie-idi_m (midlertidig ansatt)hr_ie-idi_r (rekrutteringsstilling) Underliggende mapper som opprettes i Filutforsker, vil arve rettighetene fra denne mappen, og tilgangsbegrensningene vil opprettholdes. Gi enkeltpersoner tilgang til standard enhetsmapper Hvis det er enkeltpersoner som har en rolle ved en enhet (f.eks fakultet/institutt eller avdeling/seksjon) og har behov for en «generell» tilgang til felles filområde for enheten vil dette kunne løses ved å legge til en tilknytning på personen i BAS legg til affiliation Tilknyttet/Gjest i BASbruker blir da medlem i gruppa hr_XX-YY_g som vil få tilgang til den aktuelle enhetens mappeTilgang til mapper/filgrupper for enkeltpersoner eller grupper gjøres via groupadmin. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Kom i gang med ny utskriftsløsning for tidligere HiST
Mappe:
Norsk
Ny utskriftsløsning for tidligere HiST Overgangen til NTNUs felles utskriftsløsning har skjedd campus for campus. Skrivere/kopimaskiner vil være de samme som før, men navnet på utskriftskøen du skriver til vil endres, og valgene i displayet på skriver/kopimaskin har skiftet utseende. Du har blitt varslet via din meldingskanal på Innsida når ditt campus ble lagt over. I tillegg er skriver/kopimaskin merket tydelig med at de er lagt over til ny løsning. Husk at fra nå av skal du alltid bruke NTNU-kortet ved utskrift. Hva må du gjøre? Enkelte vil i en overgangsperiode kunne oppleve at utskriften ikke ligger i utskriftslista på skriveren når du logger på skriveren med kortet ditt. Det skyldes at standard skriver på PCen din midlertidig er feil. Da må du skrive ut på nytt og selv velge korrekt skriverkø før du skriver ut. Ny løsning: du skal skrive til køen: ntnuprint-ricoh For mer informasjon se: Utskrift og kopi - en innføring i NTNUs skrivesystem Utskrift fra privat datamaskin Dersom du skal skrive ut fra privat datamaskin på ny utskriftsløsning, må du installere den nye skriveren først. Det samme gjelder ansatte som benytter Mac på kontoret. Brukerveiledninger for å installere skrivere for utskrift fra privat datamaskin finner du her Utskriftskvote for studenter På grunn av overgang til ny utskriftsløsning som er felles med resten av NTNU, er innbetaling til gammel utskriftsløsning via nettbetaling stengt. Innbetalt beløp vil bli overført til den nye utskriftsløsningen. For informasjon om ny utskriftsløsning, se utskriftskvote for studenter ved NTNU. NB: Husk at du må ha aktivert NTNU-brukerkontoen din for å kunne skrive ut på ny utskriftsløsning. Her kan du aktivere din NTNU-bruker Problemer eller spørsmål? Kontakt Orakeltjenesten på tlf 73 59 15 00 eller på epost orakel@ntnu.no
Feltarbeid - for deg som deltar
Mappe:
Norsk
Denne siden er flyttet til i.ntnu.no/hms/retningslinje-for-hms-ved-feltarbeid
Ny wikiside
Mappe:
Norsk
Hvordan bestille eller sette opp en ny wikiside i Innsida. Siden inneholder en sjekkliste for deg med ansvar for å opprette nye wikisider til innholdsprodusenter. For Confluence wiki gå hit Innholdsfortegnelse [-] Før du bestiller/oppretter en ny wikiside Tittel: Innhold: Opprette ny wiki Slik gjør du det Child page Adgangsbegrensede wikisider Kategorisering Tagging Relatert Kontakt Å opprette nye wikisider krever en rolle som er forbeholdt 10-15 utvalgte nettredaktører, samt webmedarbeidere hos kommunikasjonsavdelingen. Disse tar seg av alle tekniske detaljer slik at innholdsprodusenter kan fokusere på innhold. Slik sikrer vi at wikisider blir opprettet med riktige rettigheter, kategoriseringer og plassering. Innholdsprodusenter bestiller ny wikiside gjennom NTNU Hjelp. Her legges forslag til tittel, ingress, målgruppe, kategori, tagger osv. inn.Ha innholdet klart til publisering før du bestiller ny wiki.Bestill Innsida wikiside i NTNU Hjelp Etter at siden er satt opp, se Redigere wikiside i Innsida. Før du bestiller/oppretter en ny wikiside Tittel: Finn en kort og fornuftig tittel som også fungerer som søkeord. Ta med signalordet i tittelen - Skriver du om reiseregning, få med ordet «reiseregning» i tittelen siden dette er det ordet vi søker etter. Kall en spade for en spade - Mener du «halsbrann», skriv «halsbrann» og ikke «tilbakeføring av magesaft til spiserøret». Tittelen blir en del av sidens URL (noe som gjør det litt mer komplisert å bytte tittel, men ikke umulig, se endre navn på wikiside) . Marker lokalt innhold - Om innholdet er lokalt og kun gjelder for en enhet eller avdeling, kan du bruke akronymet for enheten sist i tittelen, eks: «Søknadspremisser for forskertermin ved NV», eller «Forskningsmidler ved MH». Unngå:Tegn som tankestrek (bindestrek går bra), parentes, komma, punktum etc.: / , ? ” ’ > < ( ) – (Du kan oppleve at siden låser seg.)STORE BOKSTAVERVanskelige ord og uttrykk som ansatte/studenter ikke kjenner til. Innhold: En målgruppe - en oppgave - begrens omfanget. En wikiside skal ha én målgruppe og skal løse én oppgave. Artikkelen kan være svært lang eller veldig kort, så lenge den omhandler kun én prosess, og brukeren får det hen trenger. Sjekk om innholdet allerede eksisterer! Innholdsprodusenter bør om mulig samarbeide om innhold på sider heller enn at hver enhet oppretter en egen instruks. Hvis det eksisterer en tilsvarende side, eller om noe av det innholdet du har kan inn på en eksisterende side, kontakt de som er ansvarlig for innholdet og be om å få det med der. Plassering av wiki - passer innholdet du skal ha ut på en ny wiki inn under en annen wiki som er mer overordnet for innholdet du skal ha ut? Da kan du legge wikien som en "Child page" under den mer overordnede wikien (se eksempel på wiki som har "Child pages"). Lenger ned på siden her finner du veiledning på hvordan opprette Child page. Opprette ny wiki Slik gjør du det Stå på en eksisterende wiki-side og vær innloggetÅpne venstremenyenVelg "Innhold"Velg "Wikier": Velg språk du skal opprette wikien påKlikk på det blå plusstegnet til høyre for søkefeltet: Skriv inn en fornuftig tittel. Klikk på knappen Lagre som utkast nederst på siden.Skriv minst en setning om hva siden skal handle om, samt "Under arbeid" og dagens dato.Legg til kategorier og tagger (mer om dette under).Klikk på knappen Publisere nederst på siden Child page Passer den nye wikisiden inn under en annen wikiside (den nye wikisiden bygger videre på prosesser og retningslinjer i andre wikisider), kan den legges som "Child page". Trykk på pluss-tegnet oppe til høyre på den eksisterende wikisiden hvor du vil legge til den nye som "Child Page": Du oppretter da wikisiden på samme måte som forklart over (tydelig tittel, osv). Er wikien allerede opprettet, men du ser at den heller bør ligge under en relatert side som "Child page" kan du flytte den. Trykk på "detaljer" øverst til høyre: Trykk på "Flytt": Her har du to valg: "Bytte navn" og "Endre forelder", for å legge wikisiden under en relatert side velger du "Endre forelder", så finner du "foreldresiden" i nedtrekkslisten under "Nytt overordnet element". Adgangsbegrensede wikisider I noen få tilfeller kan det være riktig å adgangsbegrense en wiki, slik at man må være pålogget via Feide for å se innholdet. Omverden får da ikke tilgang og søkemotorer (slik som google) får ikke tak i sidens innhold.Se veiledning om adgangsbegrensning av wikisider. Kategorisering Alle wikisider skal være koblet til kategorier. Du må velge: Målgruppe - medarbeider eller student (i noen tilfeller begge målgrupper) Tema - velg den temasiden innholdet mest naturlig hører hjemme under (du kan velge flere hvis du må).F.eks. IT-relaterte veiledninger som Orakeltjenesten forvalter benytter kategorien IT-hjelp. Mer om kategorisering av wikisider, og hva kategoriene brukes til. Tagging En tag er det samme som et nøkkelord - altså ett ord, og ikke en frase. Bruk: Flere nøkkelord fra innholdet og rutinen som er beskrevet, f.eks. skjema eller kart Flere synonymer, eks:// eksamensutskrift og karakterer på sider om karakterutskrift, Studweb på sider om Studentweb Akronymer hvis innholdet f.eks. er spesifikt knyttet til et fakultet, eks: «DMF»Les mer om beste praksis og tagging av wikisider. Relatert Redigere wikiside - for vanlige innholdsprodusenterEndre navn på en wikiside - krever innholdswiki-wizard rolleSlette en wikiside - krever innholdswiki-wizard rolleInnsida innholdsadministrasjon - oversiktssideNyttig Wikipedia-prinsipper Flertydige titler - når ord har flere betydningerBeste fremgangsmåte for å lage wiki Kontakt Kontakt kommunikasjonsavdelingen via hjelp.ntnu.no hvis du har spørsmål eller innspill til hvordan bruke wikien.
Viser 1 - 20.
← Første
Forrige
Flere