Wikier

Tilbake

Søk

LAOS - fagspesifikk oppfølging
Mappe:
Norsk
Se også: Uniped | For detailed information in English Denne siden inneholder viktig informasjon til institutter og faglærere som skal gjennomføre fagspesifikk oppfølging som er en del av LAOS (læringsassistentopplæring). For informasjon om LAOS som helhet se også siden «LAOS – opplæring for læringsassistenter». LAOS-kurset LAOS består av tre innholdsdeler 1) felles seminarer (totalt 8t), 2) valgfrie onlinemoduler (totalt 6t) og 3) en fagspesifikk oppfølging (totalt 6t). Seminarene og valgmodulene organiseres av LAOS-ansvarlig ved seksjon for universitetspedagogikk (Uniped), mens den fagspesifikke oppfølgingen gjennomføres ved instituttene. Seminarene og valgmodulene gir en innføring i generell pedagogikk og didaktikk og er felles for alle LAOS deltakere. Den fagspesifikke oppfølgingen er derimot mer rettet mot det spesifikke fagfeltet og de oppgavene som læringsassistentene utfører ved sine institutter. Om den fagspesifikke oppfølgingen Hensikten med en fagspesifikk oppfølging fra instituttene er at læringsassistentene skal ha en regelmessig oppfølging, få delta i faglige diskusjoner og bli inkludert i et pedagogisk fellesskap. Uniped anbefaler å ta utgangspunkt i følgende læringsutbyttebeskrivelser i arbeidet med oppfølgingen: Etter fagspesifikk oppfølging skal læringsassistentene: ha utviklet en bevissthet om fagspesifikke utfordringer slik at de kan tilrettelegge for studentenes læringha fått deltatt aktivt i sitt fagmiljø og i diskusjoner om kvalitetsutviklingha fått erfaringer og kunnskap som de kan få bruk for videre i sine studier og i arbeidslivet.Instituttene står fritt til å velge hvordan den fagspesifikke oppfølgingen best kan gjennomføres i deres kontekst. Noen velger å ha hele eller deler av oppfølgingen felles for alle sine læringsassistenter, mens andre velger en løsning der eksempelvis faglærer i hvert emne har ansvar for oppfølgingen av sine læringsassistenter. Det er opp til instituttet å velge hvilken løsning som passer best, så lenge hensikten med oppfølgingen blir ivaretatt og det foregår innenfor retningslinjene. Retningslinjer ved semesterstart skal det gjennomføres et oppstartsmøte der faglærer/institutt og læringsassistent avklarer oppgaver og forventningerunderveis i semesteret skal faglærer/institutt følge opp de utfordringer som læringsassistenten opplever i sitt arbeidved semesterets slutt skal det foregå en sluttevaluering der læringsassistenten får en tilbakemelding på sitt bidrag i emnet og på sin utvikling Forslag til gjennomføring Uniped foreslår en struktur der den fagspesifikke oppfølgingen er organisert i tre deler: del 1 - Første møte (ca 1t)del 2 - Oppfølging (ca 4t til sammen- kan fordeles gjennom semesteret)del 3 - Sluttevaluering (ca 1t)Denne strukturen er kun et forslag, og det er helt i orden å velge andre oppdelinger dersom dette er mer hensiktsmessig. Møtene behøver ikke å være lagt opp som et undervisningsopplegg eller et pedagogisk kurs, men er heller ment som en oppfølging til diskusjon og samarbeid mellom de involverte. Innhold – Hva kan den fagspesifikke oppfølgingen handle om? Vedlagt finner du et dokument med tips til hva de enkelte delene kan handle om. Dette er et forslag som Uniped har utarbeidet som støtte til dere som skal gjennomføre oppfølgingen. Dere velger selv hvor mye dere ønsker å bruke det. Forslagene er åpne slik at dere kan gjøre innholdet mest mulig spesifikt for deres fagfelt og de studentaktivitetene dere har tradisjon for å bruke. Forslag til gjennomføring (PDF) Dere kan gjerne sette i gang med den fagspesifikke oppfølgingen før oppstarten av LAOS, som pleier å være i februar på vårsemesteret og september på høstsemesteret. Det kan eksempelvis være en god idé starte opp med første møte allerede før læringsassistentene treffer studentene de skal jobbe med. Bekreftelse for gjennomføring av den fagspesifikke oppfølgingen For at Uniped skal kunne sende ut kursbevis til læringsassistentene kreves det en bekreftelse på at den fagspesifikke oppfølgingen er gjennomført. Dette kan gjøres på én av to måter: 1) Læringsassistentene samler selv inn underskrifter fra faglærer/institutt i et skjema og leverer dette som oppmøtebekreftelse i Blackboard. 2) Faglærer/institutt sender en e-post til Uniped med oversikt over de læringsassistenter som har gjennomført oppfølgingen. Bekreftelse på oppmøte – skjema (PDF) Frister for fagspesifikk oppfølging våren 2024 Fristen for å sende skjema med bekreftelse på gjennomført fagspesifikk oppfølging til Uniped er 30. mai. Kursbevisene sendes ut til læringsassistentenes student e-post etter fristen. Siden mange læringsassistenter ønsker å søke nye stillinger for påfølgende semester anbefaler vi at oppfølgingen gjennomføres innen fristen. Dette sikrer at læringsassistenten kan ilegge kursbevis til sine jobbsøknader.
Vedlegg lagt til av Marit R. Pettersen. Bekreftelse på oppmøte - fagspesifikk oppfølging.pdf
Ledige stillinger for studenter
Mappe:
Norsk
Oversikt over ledige stillinger som læringsassistenter og diverse stillinger for studenter ved NTNU. Denne siden oppdateres forløpende. Ledige assistentstillinger Det humanistiske fakultetFakultet for arkitektur og designFakultet for medisin og helsevitenskap Fakultet for ingeniørvitenskapFakultet for naturvitenskapFakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk | https://www.ime.ntnu.no/studass/Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskapFakultet for økonomiEksperter i team For øvrige studentassistent-stillinger, se NTNU Bridge Ledige studentassistent-stillinger Andre ledige stillinger Orakeltjenesten søker nye medarbeidere Sommervikarer ved Enhet for opptak: Ledige stillinger for studenter Rekruttering av studenter Ta kontakt med din nettkontakt for å legge ut utlysning på denne siden. Alle NTNU-ansatte kan logge inn med FEIDE for å publisere studentassistent-stillinger på NTNU Bridge: Logg inn for å publisere stillingerInformasjon om hvordan publisere stillingerHar du spørsmål, ta kontakt med Simon Lie.
Vedlegg lagt til av Tonje Mogstad Høivik. Bli med på laget SLS.pdf
Om medisinstudiet - for undervisere og andre ansatte - MH
Mappe:
Norsk
Denne portalen om profesjonsstudiet i medisin - legeutdanningen - er primært for undervisere og andre ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) ved NTNU. Hensikten er å samle relevant informasjon knyttet til studiet på et sted. Portalen kan også være av interesse for studenter og andre. Tilbakemelding om innholdet kan sendes MH-ADM Medisinstudiet. Portalen krever ikke FEIDE-pålogging. Enhet for legeutdanning (ELU) er ansvarlig for portalen. (Antall visninger nederst på sidene er ny telling fra november 2021). Skisse av studieplanen ved medisinstudiet er her.  Overview of the medical curriculum is here. Siste (02.09.22): askAMEE har spørsmål og svar knyttet til utdanning i medisin- og helsefag. AMEE er An International Association for Health Professions Education (opprinnelig navn Association for Medical Education in Europe) Innholdsfortegelse: A. Studieledelse, organisering og dokumenter B. Om studiet C. Undervisningsressurser D. Undervisningsformer og læringsverktøy E. Læremidler og FoU F. Regionale studieløp G. Kvalitetsarbeid og skikkethet A. Studieledelse, organisering og dokumenter  Enhet for legeutdanning Ledelse av medisinstudiet Dokumentbibliotek for medisinstudiet  Tidslinje for aktuelle hendelser og endringer i medisinstudiet Timeplaner for emne, fag og fagperson Administrasjon av eksamen Undervisningsenheter (UE) Studiekonsulenter - alle studieprogram ved MH Medisinskfaglig utvalg (MFU) - medisinstudentenes faglige utvalg Fakultetets strategi Samarbeidsavtaler om praksis B. Om studiet Læringsutbytter på studieprogramnivå - forskrift om legeutdanning Læringsutbytter på emnenivå  Studieplaner - emner - profesjonsstudiet i medisin Om LPK (legepasient-kurset) Om praksis på sykehus i 5. studieår Om hovedoppgaven Om praksis i primærhelsetjenesten i 6. studieår Om forskerlinja Om utenlandsopphold, og informasjon om hvert utvekslingsuniversitet  Om medisinstudiet (for studenter og søkere til studiet) Informasjon til studenter ved MH C. Undervisningsressurser Her er det lenker til ressurser som kan brukes ved forberedelse til undervisning, i eksamensarbeid og i videreutvikling av undervisning.  FVO-database (MH) Tidligere eksamensoppgaver (MH) DelRett - om opphavsrett i undervisning (Diku/Utdanningsdirektoratet) Blackboard - generell info og opplæring (NTNU) Digital kompetanse for fremtidsrettet utdanning (NTNU Drive) Pedagogisk merittering ved NTNU D. Undervisningsformer og læringsverktøy Studiet tilbyr ulike læringsarenaer. Plenum er forelesninger, seminarer, klinikker og TBL (teambasert læring). Gruppe-undervisning er PBL (problembasert læring), kurs og øvinger og uketjeneste (praktisk klinisk undervisning). Praksis forgår på sykehus og i primærhelsetjenesten. Disse læringsarenaene beskrives i første lenke nedenfor.  Undervisningsformer i medisinstudiet Læringsstøtte for undervisere (NTNU), også om opphavsrett Mentimeter - et studentresponssystem Padlet - fases ut høsten 2022 - en virtuell interaktiv tavle for undervisere og studenter. NTNU informerer nå erstatter TaskCards er klar. Digital undervisning - tjenester og hjelp (NTNU) E. Læremidler og FoU Nedenfor er det bl.a. lenker til en nasjonal e-læringsportal og bibliotekets fagside. Eksempler på andre læremidler er omtalt i avsnittet om undervisningsformer.  Fagside for medisin og helse (elektroniske bøker og oppslagsverk)  E-læring for helseutdanning (UiT, NTNU, UiB og UiO) NTNU Toppundervisning CAME - utviklingsprosjekt finansiert av NTNU Toppundervisning F. Regionale studieløp Høsten 2016 økte studentopptaket fra 120 til 135. Derfor ble det etablert et studieløp med base i Levanger. Høsten 2018 begynte de første studentene på dette studieløpet etter at de hadde studert de to første årene i Trondheim. Studieløpet har plass til16 studenter, og har fått navnet Link (langsgående integrert klinisk tjeneste). Høsten 2020 økte studentopptaket fra 135 til 155. Planen er derfor at 20 studenter høsten 2023 begynner på et tilsvarende studieløp i Møre og Romsdal med base ved Ålesund sjukehus. NTNU Link - desentralisert legeutdanning NTNU Link - blogg (ansvarlig NTNU Link) Om Link - video fra Læringsfestivalen NTNU 2020  NTNU Link - studentenes egen Instagramkonto NTNU Link - Statusrapport til Fakultetstyret 11. juni 2020 Desentral legeutdanning i Møre og Romsdal - rapport Etablerte og planlagte desentrale studieløp i Norden Planlagte studieløp i Bergen: Vestlandslegen. G. Kvalitetsarbeid og skikkethet Det løpende kvalitetsarbeidet med årlige rapporteringer, og det mer langsiktige arbeidet, er forankret i NTNUs utdanningsstrategi om at all utdanning skal være preget av kvalitet på høyt internasjonalt nivå både faglig og pedagogisk. Skikkethetsvurderinger er hjemlet i forskrift om skikkethet i høyere utdanning, og er en del av det samlede kvalitetsarbeidet i et helseprofesjonsstudium. Retningslinjer for vurdering av praksis i studieprogram ved MH Evaulere emne på medisinstudiet  Kvalitetssystem for utdanning (NTNU) Utdanningskvalitet (NTNU) NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) Skikkethetsvurdering (NTNU)
Vedlegg lagt til av Migrert. Vedlegg 1 - romberegninger på Øya.XLSX
Starten på en sak
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Begrepsavklaring og prinsipper Viktigheten av saksbegrepet NTNU og andre forvaltningsorgan Veiledningsplikten Taushetsplikten Diskusjonsoppgaver Studiesaker Henvendelse før opptak Saksbehandlers taushetsplikt HR-sak – Midlertidighet Det er ikke alltid like enkelt å vite om en henvendelse du får er starten på en sak eller ikke, og det er derfor viktig at du kjenner til og har en forståelse for saksbegrepet. I denne delen av opplæringen vil du lære om: Når og hvor en sak starterHva et dokument erHva veiledningsplikt er og hvordan den henger sammen med vurdering av om dette er en sak eller ikkeDine plikter som saksbehandler knyttet til taushetspliktRefleksjonsoppgaver – Diskuter gjerne med én eller flere kollegaer Din enhet mottar en henvendelse på epost skrevet på så dårlig engelsk at det er vanskelig å skjønne om den er reell eller søppelpost («spam»). Hvor lang tid skal du bruke på å finne ut hva det handler om, og om noen ved NTNU vet noe om dette om det ikke ligger innenfor ditt fagområde?Se også vedleggene som ble brukt når kurset ble holdt fysisk, for HR-området og Studieområdet, som PowerPoint-presentasjoner. Begrepsavklaring og prinsipper En sak er «dokumentasjon skapt som ledd i utførelsen av en enkeltstående oppgave eller arbeidsprosess» (riksarkivarens forskrift §7-2.b).Et dokument er «ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande» (offentlighetsloven § 4).Mens et saksdokument er «for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet» (offentlighetsloven § 4).Det meste av det du driver med på vegne av NTNU kan defineres som saksbehandling. Det er opp til den enkelte saksbehandler å trekke opp grensene for når korrespondanse eller en samtale har endret karakter fra informasjon eller veiledning til saksbehandling. Det er alltid lurt å vurdere om det kan være behov for å dokumentere det slik at andre kan få innsyn i de henvendelsene og vurderingene du har gjort. Hvis du mottar en epost fra fagforeningen din så er det ikke et saksdokument for NTNU, selv om det sendes til din NTNU-epost. Kravene til et saksdokument spesifiserer også at det skal gjelde ansvarsområdet eller virksomheten til organet, altså NTNU. Når du får eller produserer informasjon eller dokument som omhandler NTNUs ansvarsområder, har betydning for en sak og har verdi som dokumentasjon så regnes det som et saksdokument. Det er en viktig avgrensning. Viktigheten av saksbegrepet Det knyttes flere formelle krav til begrepet sak og behandling av saker. Dette er regulert i Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Har du en sak har du også innsynsregler å forholde deg til, og veiledningsplikt, spesielt overfor partene i saken. Du må også forholde deg til arkivplikt og journalplikt. En sak må ikke inneholde et vedtak, det kan også være utredninger, høringssvar eller beslutningsgrunnlag videresendt til beslutningsmyndig enhet. Med tanke på dokumentasjon så kan en sak være en enkelt hendelse, eller en hel prosess. Hvis dokumentasjon av hendelsen har verdi som dokumentasjon for ettertida må det tas vare på i arkivet. NTNU og andre forvaltningsorgan Skiller NTNU seg fra andre forvaltningsorgan? Vi er et universitet, og vår kjernevirksomhet er å drive med forskning og forskningsbasert undervisning. Vi forholder oss likevel til samme lovverk som resten av offentlig sektor. Alle våre saksområder reguleres av ulike lover, i tillegg til særskilte forskrifter og retningslinjer. Vi har for eksempel en egen studieforskrift for NTNU, utfyllende regler til studieforskriften for enkelte fakultet og studieprogram, og forskrift om opptak ved NTNU. I NTNUs Arkivplan detaljeres mye av reglene rundt saksbehandling ved NTNU. Veiledningsplikten NTNU har som forvaltningsorgan veiledningsplikt ovenfor parter og andre interesserte, med det formål at de kan ivareta sine interesser i bestemte saker på best mulig måte. Hvis du får et spørsmål fra en part, eller når du ser at sakens karakter gir grunn til det, skal du veilede om gjeldende lover og forskrifter. I tillegg skal du veilede om vanlig praksis på saksområdet og regler for saksbehandlingen. Spesielt gjelder dette partene sine rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør du også gi informasjon om omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet. Uavhengig av om det er en pågående sak, må du gi veiledning til en person som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for vedkommende. Det er også viktig å merke seg at veiledningsplikten ikke er begrenset til å gjelde kun saker som fører til vedtak. Taushetsplikten Taushetsplikten går som en rød tråd gjennom hele prosessen fra vurdering av om det er en sak, via vedtaket og til eventuell klagebehandling. Dette er regulert av offentlighetsloven § 13, hvor det skrives at «Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn», og forvaltningslovens § 13 hvor det skrives at «Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om». Eksempel på dette er personlige forhold som: Helseforhold Etnisk bakgrunn Religiøs, politisk eller filosofisk oppfatning Straffbare handlinger Seksuell legningMen også: Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår Disse paragrafene fra offentlighetsloven og forvaltningsloven gir til sammen de riktige hjemlene for taushetsplikt. Du må passe på at ingen uvedkommende får tilgang til taushetsbelagt informasjon du har kjennskap til; det betyr både kolleger og offentligheten utenfor NTNU, både i og utenfor arbeidstiden. Du må ha en saklig grunn til å gjøre oppslag i skjermet informasjon. Selv om alle som jobber på NTNU har taushetsplikt kan vi ikke dele taushetsbelagt informasjon fritt mellom oss ansatte. Diskusjonsoppgaver Oppgavene handler om veiledningsplikt og taushetsplikt innen studiesaker og personalsaker. Diskuter gjerne med én eller flere kollegaer. Studiesaker Henvendelse før opptak En person planlegger å søke opptak til et studieprogram ved NTNU. Hen har tidligere fullført noen emner ved UiO, og sender en e-post for å spørre om emnene kan godkjennes inn i NTNU-graden. En saksbehandler ved NTNU svarer at instituttet som eier studieprogrammet ikke har kapasitet til å behandle godkjenningssaker for studenter som ikke er tatt opp til NTNU, og ber personen søke på nytt når vedkommende har fått opptak. Er en sak satt i gang i dette tilfellet?Hva skjer om vedkommende klager? Saksbehandlers taushetsplikt En saksbehandler sender en søknad om godkjenning av utdanning til en vitenskapelig ansatt for en faglig vurdering av ett av emnene i utdanningen. Professoren som skal vurdere søknaden ber om å få se karakterene studenten har i andre emner, for å gjøre en helhetsvurdering av om emnet kan godkjennes. Kan saksbehandler sende studentens karakterer til professoren? HR-sak – Midlertidighet Helga er 63 år og står i full stilling som førsteamanuensis. Hun underviser to emner på bachelornivå og har fire masterstudenter hun veileder. I tillegg leder hun et forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet. Helga fikk plutselig en murstein i hodet og blir satt ut av spill 100 % i seks måneder med umiddelbar virkning. Instituttet må erstatte Helgas undervisning og veiledning raskt. Som saksbehandler for instituttets ansettelsesprosesser, hvordan starter du saken?Hvilke lover og forskrifter bruker du i dine vurderinger i oppstart av saksprosess?Hvilke NTNU-spesifikke reglement og krav følger du?
Vedlegg lagt til av Ole Henrik Hunstad Vik. Starten på en sak, Studieområdet.pptx
Installere NTNU-skriver i Mac OSX
Mappe:
Norsk
Skriv ut fra din egen Mac til NTNU-skriver. Følg oppskriften under for å installere skrivere. English version - Installing printers in Mac OSX Innholdsfortegnelse [-] Installasjon Fargeutskrift Feilsøking Relatert Kontakt Temaside om utskrift og kopi | Sider merket med utskrift Installasjon Følgende prosedyre trenger du vanligvis bare å gjøre en gang. Åpne myprint.ntnu.no i en nettleser. Trykk på knappen Installer skriver. Velg operativsystem, som regel vil rett operativsystem være forhåndsvalgt hvis nettleser støtter dette. For Mac (OSX/macOS). Velg Last ned pakke, når filen er lastet ned start installering. Åpne mappen myPrintInstaller_OSX. Kjør installasjonsfilen myPrint Mac OS printer installer.pkgFølg veilederen som tar deg gjennom installasjonen. Den nye utskriftskøen heter NTNU-Print og er nå lagt til på din mac.Første gangen du skriver ut til den må du inn med brukernavn@ntnu.no og passordet ditt ved NTNU.Husk å huk av ved Remember this password in my keychain eller Arkiver dette passordet på nøkkelringen Fargeutskrift For å redusere kostnaden for studenter, er mange skrivere på NTNU-print satt opp til å tvinge svart-hvitt-utskrift. Dette kan du endre ved å følge stegene under: Skriv ut, velg skriveren NTNU-Print, og bla ned og klikk Skrivervalg, SkriverfunksjonerVelg Farge fra flervalgsmenyen Fargemodus. Feilsøking Kontroller at du er koblet til nettet.Bruk Programvareoppdatering og sørg for at nyeste oppdateringer er innstallert.Sjekk om du har brukt opp utskriftskvoten dinOm du fortsatt har problemer, kontakt Orakeltjenesten for hjelp. Relatert Utskrift og kopiInstallere NTNU-skriver i WindowsInstallere NTNU-skriver i Linux Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du støter på problemer.
Mac - Utskrift - venter på godkjenning.png
Vedlegg lagt til av Migrert. Mac - Utskrift - venter på godkjenning.png
Begrunnelse og klage
Mappe:
Norsk
Her kan du finne informasjon om hvordan du ber om begrunnelse på karakter, klager på karakter og klager på andre enkeltvedtak. English version - Explanation of grades and appeals Temaside om eksamen | Sider merket med eksamen Innholdsfortegnelse [-] Be om begrunnelse på karakter (sensurvedtak) Frist Hvordan be om begrunnelse? Privatist / ikke aktiv studierett Svar på krav om begrunnelse Klage på karakter (sensurvedtak) Frist Hvordan klage på karakter? https://fsweb.no/studentweb/Logg inn i Studentweb Privatist / ikke aktiv studierett Svar på klage Klager på enkeltvedtak Klage på avgjørelse om opptak Klage på formelle feil Hvem behandler klagen? NTNUs nemd for studentsaker Lover og regler Kontakt og hjelp Se også Be om begrunnelse på karakter (sensurvedtak) Før du ber om begrunnelse på en karakter, bør du først lese gjennom sensorveiledningen tilknyttet eksamen. Det skal være utarbeidet skriftlig sensorveiledning til alle eksamener og denne skal være tilgjengelig etter at karakter i emnet er kunngjort. Frist Du må be om begrunnelse senest 1 uke etter at sensur er kunngjort. Unntak: For privatister og studenter uten aktiv studierett som ikke kan be om begrunnelse gjennom Studentweb, er fristen 3 uker etter at sensur er kunngjort. Hvis det kun settes én karakter i emnet, kan du kreve begrunnelse først når denne karakteren er publisert. Hvis et emne består av flere delvurderinger, må du be om begrunnelse etter hver delvurdering. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må du framsette krav om begrunnelse umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved begrunnelse på karakter av gruppearbeid der det gis en felles karakter, må du be om begrunnelse individuelt. Når det gis individuell begrunnelse på et gruppearbeid, er det kun den/de gruppemedlemmene som har fått begrunnelse som får forlenget sin klagefrist. Hvordan be om begrunnelse? Krav om begrunnelse fremsettes via Studentweb. Logg inn i Studentweb Trykk "Mer" i menyen øverst på siden og velg "Begrunnelse og klage". Klikk på emnet du vil ha begrunnelse i og benytt knappen "Be om begrunnelse på sensur". Privatist / ikke aktiv studierett Privatister og personer uten aktiv studierett skal som hovedregel be om begrunnelse via Studentweb (se over). Har du ikke nødvendig brukertilgang, benytt PDF-skjema under: Skjema for krav om begrunnelse (pdf): bokmål | nynorsk | engelskSend skjemaet til fakultetet emnet tilhørerSkjemaet må signeresFrist for innsending: 3 uker etter at karakter er kunngjort Svar på krav om begrunnelse Du mottar normalt begrunnelsen i løpet av to uker, enten muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Når du ber om begrunnelse via Studentweb, vil du normalt få e-postvarsel når skriftlig begrunnelse er formidlet av faglærer/sensor. Begrunnelsen tilgjengeliggjøres som hovedregel i Inspera Assessment. Logg inn i Inspera Assessment og finn den aktuelle eksamenen under "Arkiv". Klikk "Se flere detaljer" for å lese begrunnelsen. Unntak: I noen tilfeller benyttes ikke Inspera Assessment til å gi begrunnelserKrav om begrunnelse er fremsatt via skjema (se over)I slike tilfeller vil du motta begrunnelsen enten på e-post eller per post. Studenter som har opprettet Digital postkasse får eventuelle brev tilsendt digitalt. Klage på karakter (sensurvedtak) Du kan klage på karakteren hvis du ikke er fornøyd med karakteren. Før du vurderer å klage på karakter, bør du først lese gjennom sensorveiledningen tilknyttet eksamen og be om begrunnelse på karakter. Det skal være utarbeidet skriftlig sensorveiledning til alle eksamener og denne skal være tilgjengelig etter at karakter i emnet er fastsatt. Det er likevel mulig å klage uten å ha bedt om begrunnelse. Ved klage på karakterfastsettingen av gruppearbeid, der det gis en felles karakter, klager du individuelt. En eventuell endring etter klage vil kun gjelde for den/de gruppemedlemmene som har klaget. Du kan ikke klage på karakterer i eksamener som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve. For eksempel muntlig eksamen og praksisopplæring. Som student kan du klage først når karakter for emnet er kunngjort. Dersom emnet består av flere delvurderinger, må du angi hvilken eller hvilke delvurderinger klagen gjelder. Dette forutsetter at det er gitt egen karakter på de enkelte delene. Merk at hvis du klager på en mappevurdering, vil alle delene i mappen bli vurdert på nytt.Emnebeskrivelsen kan fastsette at du kan klage allerede etter en delvurdering når resultatet er til hinder for videre progresjon i semesteret.Ved klage skal det oppnevnes nye sensorer, som ikke skal ha informasjon om karakter, begrunnelse eller studentens bakgrunn for klagen. Resultatet fra klagesensuren blir den endelige karakteren og kan være den samme, bedre eller dårligere enn den opprinnelige sensuren. Ny sensur er endelig og kan ikke påklages.Hvis du har tatt eksamen på nytt for å forbedre karakteren, og klager på denne karakteren, vil du få den karakteren som er best av den karakteren du hadde etter den første eksamen og karakteren etter klage på den andre eksamen.Hvis karakteren er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og bedømmelsen av den skriftlige prøven blir endret som resultat av en klage, holdes ny muntlig eksamen for fastsetting av endelig karakter.Klagesensur som avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal vurderes på nytt før endelig karakter fastsettes.Klage på sensur kan trekkes inntil saken er avgjort.Hvis du har strøket på eksamen og venter på svar fra klagesaken din, skal du melde deg opp til utsatt eksamen i emnet innen oppmeldingsfristen. Det er ikke mulig å melde seg opp i emnet etter fristen hvis du ikke får medhold i klagen. Dersom resultatet endres fra ståkarakter til strykkarakter etter oppmeldingsfrist, må du snarest kontakte Eksamenskontoret for eventuell oppmelding til utsatt eksamen. Frist Klagen må sendes inn senest tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Hvis du har bedt om begrunnelse for karakteren eller klaget over formelle feil ved eksamen, løper klagefristen fra du har fått begrunnelsen eller klagen over formelle feil er avgjort. Hvordan klage på karakter? Klage på karakter fremsettes i Studentweb. Logg inn i Studentweb Trykk "Mer" i menyen øverst på siden og velg "Begrunnelse og klage". Klikk på emnet du vil klage på karakteren i og benytt knappen "Klage på sensur". Hvis det ikke er mulig å klage på karakteren i Studentweb, benytt PDF-skjemaet for klage på karakter (se nedenfor). Privatist / ikke aktiv studierett Privatister og personer uten aktiv studierett skal som hovedregel klage på karakter via Studentweb (se over). Har du ikke nødvendig brukertilgang, benytt PDF-skjema: Skjema for klage på karakter (pdf): bokmål | nynorsk | engelskHusk at klageskjema (pdf) må signeres. Svar på klage Behandling av klagesaker skal skje uten ugrunnet opphold, det vil si så raskt som mulig. Se forvaltningsloven §11a. Om saken ikke er ferdigbehandlet i løpet av en måned skal instituttet sende et foreløpig svar til studenten. Ny karakter vil være synlig i Studentweb, og du mottar en e-post når ny karakter er registrert i protokoll. Klager på enkeltvedtak Som student kan du klage på alle enkeltvedtak som gjøres, som f.eks. Avgjørelse om opptakKarakter (sensurvedtak)Formelle feil ved eksamen, som feil ved eksamensavviklingen, oppgavene eller gjennomføringen av sensurenAvslag på søknad om å få gå opp til eksamenAvslag på søknad om fritak for eksamenAvslag på godkjenning av kurs/praksis som er et nødvendig ledd i studietAvslag på godkjenning av opplæringsprogrammet i doktorgradsstudietAvslag på søknad om innpassing av ekstern utdanningAvslag på søknad om dispensasjon fra regelen om oppflytting i årskurs og tap av studierettAvslag på søknad om rett til bruk av tittel på grunnlag av utenlandsk utdanningAvvisning av en søknad/krav/klage, f.eks. på grunn av fristbruddAvslag på søknad om tilrettelegging Klage på avgjørelse om opptak Send klagen til den institusjonen som har behandlet søknaden/den du har fått begrunnelsen fra. Klagefristen er tre uker fra underretting om avslaget er kommet frem til deg, eller fra du har fått begrunnelse for avslaget. Klage på formelle feil Har det vært feil ved eksamensavviklingen, oppgavene eller gjennomføringen av sensuren, kan du klage over formelle feil ved eksamen. Eksempel på formelle feil kan være forstyrrelser i eksamenslokalet, feil i eksamensoppgaven eller oppgaver som er gitt utenfor pensum. Hvis det ikke er brukt ekstern sensor der dette er et krav, vil det være en formell feil ved sensureringen. Hvis man finner at det er begått formelle feil, blir sensurvedtaket opphevet. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve som må tas for å få et gyldig resultat. Klagen sendes til det fakultetet som er ansvarlig for emnet, se fakultetsoversikt. (Benytt postmottak-adressen du finner under "Kontakt oss" på ditt fakultets nettside - postmottak@[fakultet].ntnu.no). Klagefristen er tre uker fra du er, eller burde være, kjent med grunnen til at du klager. Har du sendt krav om begrunnelse for eller klage på karakteren, løper klagefristen fra du har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen. Hvor skal klagen sendes - og når er fristen?Send klagen til enheten som fattet vedtaket. Klagefristen er tre uker fra vedtaket er kommet fram til deg. I visse tilfeller kan klagen behandles selv om fristen har utløpt. Se egen veiledning for klage på karakter (sensurvedtak) over. Hvem behandler klagen? Klagen skal først behandles av den samme enheten som tidligere har fattet vedtaket, og som kan: Avvise klagen (for eksempel hvis klagefristen er passert)Oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnetOpprettholde vedtaketHvis vedtaket opprettholdes skal klagen oversendes overordna organ (klageinstansen) som skal ta endelig stilling til klagen. For de fleste enkeltvedtak er NTNUs nemd for studentsaker klageinstans. Men studiereglement og spesielle forskrifter kan ha andre regler. For avslag på søknad om opptak, som organiseres gjennom Samordna opptak (SO), er det opprettet en felles nasjonal klagenemnd. NTNUs nemd for studentsaker NTNUs nemd for studentsaker er opprettet av NTNU-styret og har fem medlemmer. Lederen skal oppfylle de lovbestemte krav for dommere. To medlemmer skal være fra det vitenskapelige personalet og to skal være studenter. Lover og regler ForvaltningslovenUniversitetslovenNTNUs studieforskrift Kontakt og hjelp Har du spørsmål om begrunnelse eller klage, kontakt det instituttet som tilbyr emnet det gjelder (se under "ansvarlig enhet" på emnesiden). Se også Alt om EksamenKarakterskalaenProsentvurderingsmetodenGjentak av bestått eksamen (hvis du vil forbedre en karakter)Utsatt eksamen (kont)
Klage på karakter i Studentweb.JPG
Vedlegg lagt til av Migrert. Klage på karakter i Studentweb.JPG
Utvalg for likestilling og mangfold
Mappe:
Norsk
Her finner du mandat og sammensetning for Utvalg for likestilling og mangfold. English version: Committee for Gender Equality and Diversity Temaside om råd og utvalg | Sider merket med likestilling Innholdsfortegnelse [-] Mandat Formål Organisering og sammensetning Medlemmer Referat 2021 2020 2019 2018 Mandat For å fremme bedre likestilling og mer mangfold har rektor ved NTNU oppnevnt et utvalg for likestilling og mangfold. Utvalget skal levere en politikk og utviklingsplan for likestilling og mangfold som er forankret, forpliktende og retningsgivende for hele organisasjonen. Funksjonsperiode for Utviklingsplan er 2023-2025. Formål Formålet med utvalget er å være pådriver og inspirator i arbeidet med likestilling og mangfold for ansatte og studenter ved NTNU. Utvalget skal bidra til et inkluderende universitet for alle uavhengig av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, språk, livssyn, politisk syn, seksuell orientering, funksjonsevne og andre forhold. Utvalget skal bidra med råd til universitetets ledelse på alle nivå om tiltak som kan bidra til bedre kjønnsbalanse og mangfold. Ansvaret for implementering og oppfølging av likestillings- og mangfoldsarbeidet på NTNU følger linjen. Organisering og sammensetning Utvalgets medlemmer skal ha forankring på et tilstrekkelig høyt nivå i organisasjonen og ha godt kunnskapsgrunnlag og engasjement for arbeidet. Utvalget skal ha representanter fra fakulteter/institutter, administrasjon, studentorganisasjon, fagforening og en ekstern representant. Funksjonsperioden er tre år. Leder velges for ett år av gangen blant medlemmene av utvalget (det akademiske året). Representant fra Studenttinget oppnevnes for ett år av gangen. Representantene fra fellesadministrasjonen bistår leder i organiseringen av arbeidet. Utvalget har et eget budsjett til disposisjon og innhenter supplerende kompetanse ved behov. Ansvaret for likestilling- og mangfoldsarbeidet ved NTNU ligger hos rektor, utvalget rapporterer til organisasjonsdirektøren. Medlemmer Medlemmer i utvalg for likestilling og mangfold sept 2021-juli 2025 Leder for utvalget: Toril A. Nagelhus Hernes - Prorektor for nyskapningOlav Bolland - Dekan, IV-fakultetetSiri Forsmo - Dekan for forskning, MH-fakultetetNils Kalstad - Instituttleder, IE-fakultetet GjøvikTove Havnegjerde - Instituttleder NV-fakultetet, ÅlesundMarte G. Villmo - Tillitsvalgt ForskerforbundetMorten Mørch - Hovedtillitsvalgt, PARATVivian Anette Lagesen - Professor, institutt for tverrfaglige kulturstudier, HF-fakultetetLoveleen Rihel Brenna, SEEMA, eksternGina Steen Aarheim, StudenttingetMartin Støldal Gjervan, StudenttingetVara: Sara Tronstad, StudenttingetSekretariat: Janet Rautio Øverland, likestillings- og mangfoldsrådgiver, HR- og HMS-avdelingen Referat 2021 18.06.2021 (pdf) | Vedlegg: Samiske perspektiver i NTNUs emner, juni 202119.04.2021 (pdf) | Vedlegg: En kartlegging og evaluering av tre kjønnsbalansetiltak ved NTNU, 202115.02.2021 (pdf) 2020 22.04.2020 14.02.2020 (pdf) | Vedlegg: Internasjonalt mangfold på NTNU (docx)10.09.2020 (pdf) | Vedlegg: Varslingskanal (pptx)04.11.2020 (pdf) 2019 04.11.201911.09.201922.05.201922.02.2019 2018 05.11.201806.09.201822.03.201816.05.2018
Vedlegg lagt til av Migrert. Anbefalinger Internasjonalt mangfold på NTNU.docx
Planlegg undervisning med SALSA
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] SALSA kategoriene SALSA metodikken SALSA på 1-2-3 Forberedelser Steg 1 Steg 2 Steg 3 SALSA brettene SALSA gjør det selv-ressurser Kontakt oss English version: Plan your teaching with SALSA SALSA er en metodikk som hjelper deg å designe og videreutvikle undervisning. Metodikken kan gjennomføres i ulike format og støtter planlegging av undervisningsøkter, workshoper og hele emner. SALSA kan tilpasses ulike faser, deler eller spesifikke utfordringer i undervisningen, og kan også benyttes i planlegging på studieprogramnivå. SALSA akronymet er en sammenstilling av begrepene StudentAktiv – Likeverdig – Synkron – Asynkron og representerer noen viktige faktorer man må ta hensyn til når man planlegger undervisning. SALSA metodikken er utviklet ved Seksjon for læringsstøtte ved NTNU. SALSA kategoriene SALSA rammeverket består av fem kategorier som beskriver konteksten rundt læringsaktivitetene: SALSA Fellesskap (Community) er læringsaktiviteter som tilrettelegger for at studenter kan bli kjent og ha mulighet til å etablere relasjoner med hverandre. Eksempler på læringsaktiviteter SALSA Gruppearbeid (Group work) er læringsaktiviteter der to eller flere studenter kan utforske og lære sammen. Eksempler på læringsaktiviteter SALSA Ferdighetstrening (Skills practice) er læringsaktiviteter som gir studentene mulighet for autentisk trening og utvikling av praktiske ferdigheter. Eksempler på læringsaktiviteter SALSA Individuelt (Individual) er læringsaktiviteter er knyttet til selvstendig arbeid innenfor den personlige læringsarenaen. Eksempler på læringsaktiviteter SALSA Plenum (Plenary) er læringsaktiviteter som foregår ved å dele informasjon i en én-til-mange-situasjon. Eksempler på læringsaktiviteter SALSA metodikken SALSA henter inspirasjon fra en rekke ulike tilnærminger til undervisningsplanlegging, og baserer seg på prinsippet om meningsskapende samsvar (constructive alignment), som understreker gjensidig sammenheng mellom læringsmål samt lærings- og vurderingsaktiviteter. SALSA på 1-2-3 Forberedelser Vi anbefaler å innhente nødvendig informasjon for planleggingen i forkant av deltakelse på en SALSA workshop. Dette kan f.eks. være oversikt over: studentenes ønskede ferdigheter, kunnskap og kompetanselæringsutbyttebeskrivelserulike lærings- og vurderingsaktiviteterannen relevant informasjon Steg 1 Det første steget tar for seg nøkkelinformasjon og læringsutbyttebeskrivelser. Det er også tatt med en refleksjonsoppgave for å øke bevisstheten over hva man ønsker at studentene skal sitte igjen med etter gjennomføring. Steg 2 I neste trinn brukes aktivitetskortene til å planlegge et utvalg lærings- og vurderings-aktiviteter. Kortene har ulike felter for utfylling; bl.a. tidsomfang, vurdering, notater m.m. Steg 3 I tredje og siste trinn utføres en evaluering av sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelser og utvalgte lærings- og vurderingsaktiviteter. Deretter lages en oppfølgingsplan. SALSA brettene SALSA brettene er tilgjengelig i analog og digital variant med aktivitetskort for hver av de fem SALSA kategoriene. Fargene på aktivitetskortene gir god visuell oversikt over variasjon i læringsaktiviteter, som er et viktig aspekt knyttet til god didaktisk praksis. SALSA brettene kan brukes til planlegging og videreutvikling av undervisning, og kan også være et godt utgangspunkt for diskusjon i referansegrupper. SALSA brettene finnes både i papir- og i digitalt format. Papirversjonen passer godt til å gi oversikt over eksisterende undervisning, og egner seg godt til å arbeide taktilt sammen med andre, slik at man får et godt felles overblikk. For førstegangsbrukere anbefaler vi gjerne å bli kjent med SALSA metodikken gjennom å delta på en av våre workshoper, der man kan prøve ut metodikken. Det digitale SALSA brettet er tilgjengelig i en Excel-fil (20x20 felt) og har tilsvarende oppsett som papirbrettet. Også her får man tilgang til alle 3 stegene i en samlet digital arbeidsflate. Dette gir et godt utgangspunkt for å arbeide systematisk med utvikling av undervisningsdesign over tid. SALSA gjør det selv-ressurser Lenke til digitalt SALSA brett (nn, bm, eng)Lenke til SALSA-ressurser til fysisk arbeidsverksted.Sjekk også ut SALSA læringsaktivitetsbank (learning activity repository), en ressurs for deling av læringsaktiviteter sortert etter de fem SALSA kategoriene. Her kan man hente inspirasjon til egen planlegging av undervisning, dele egne aktiviteter og erfaringer, samt diskutere med andre. Bruk denne lenken: https://discourse.it.ntnu.no/ Kontakt oss Er du interessert i å prøve ut SALSA?Eller har du andre spørsmål til oss?Ta gjerne kontakt med oss i Seksjon for læringsstøtte i NTNU Hjelp. Last ned PDF-dokumentasjon av automatiseringen i SALSA brettet
Vedlegg lagt til av Kari Anne Flem Røren. SALSA board - Dokumentasjon på automatisering.pdf
Likestilling og mangfold ved HF
Mappe:
Norsk
Siden er under arbeid Fra NTNUs side om likestilling: NTNU har en visjon om "Kunnskap for en bedre verden". Kunnskap for en bedre verden skapes best i en virksomhet som er likestilt, mangfoldig og kjønnsbalansert. Tiltak kjønnsbalanseMentorprogramKvalifiseringsstipendStartpakkeVerktøykasseRessurserNTNU likestillingNTNU varslingssystemNTNU bedriftshelsetjenesteLDO - Hva er seksuell trakasseringArbeidstilsynet om mobbing
LOSAM for rektors stab og organisasjon
Mappe:
Norsk
LOSAM for rektors staber og organisasjon og UB
Råd og utvalg ved Fakultet for økonomi
Mappe:
Norsk
 Råd og utvalg ved Fakultet for økonomi Alt om råd og utvalg ved NTNU Innholdsfortegnelse [-] Fakultetsstyret Instituttledermøtet Forskningsutvalget Utdanningsutvalget LOSAM (lokalt samarbeidsutvalg) Ansettelsesutvalg Ansettelsessråd Fakultetsstyret Mandat, deltakere og kontaktinformasjon Instituttledermøtet Deltakere og referater Forskningsutvalget Mandat og deltakere Utdanningsutvalget Mandat og deltakere LOSAM (lokalt samarbeidsutvalg) Deltakere og kontaktinfo - LOSAM Ansettelsesutvalg Mandat og deltakere - Ansettelsesutvalget for vitenskapelige stillinger Ansettelsessråd Mandat og deltakere - Ansettelsessrådet for teknisk-administrative stillinger  
Oppbevaring og utlevering av humant biologisk materiale
Mappe:
Norsk
English version: Storage and release of human biological material Materiale i forskningsbiobanker skal oppbevares og behandles forsvarlig og skje med respekt for giveren av materialet. Forskningslederen må skaffe lagringsplass for sine data og prosjekt. Regional forskningsbiobank i Midt-Norge kan bidra med medisinskfaglig og administrativ bistand til forskere som ønsker hjelp til å utvikle prosjektideer, søke om godkjenning av prosjekt, samle inn, registrere, lagre og analysere pasient­materialet og forskningsdata. Biobanken vil hjelpe forskerne med finne løsninger slik at prosjektene ivaretar de lover og regler som gjelder og slik at personopplysninger om pasientene blir beskyttet. Humant biologisk materiale kan ikke utleveres til forsikringsselskap, deltakeren arbeidsgiver, påtalemyndighet eller domstol, selv om den materialet stammer fra samtykker til det. Dersom prosjektleder ønsker å lagre materiale i forskningsbiobanken for ny bruk etter at det opprinnelige forskningsformålet er oppfylt, anses dette som en ny forskningsbiobank som må godkjennes av REK, med mindre man har opprettet en generell forskningsbiobank. Bruk av materialet i nye forskningsprosjekter forutsetter uansett at REK har godkjent det nye forskningsprosjektet. Humant biologisk materiale innsamlet i helsetjenesten som ledd i diagnostisering eller behandling, kan kun brukes til forsknings­formål dersom det foreligger sam­tykke og godkjenning fra REK. REK kan bestemme at slikt materiale kan eller skal brukes til forskningsformål uten innhenting av pasientens samtykke. Dette kan bare skje dersom innhenting av samtykke er vanskelig og slik forskning er av vesentlig interesse for samfunnet og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt. REK kan sette vilkår for bruken. Pasienter som har reservert seg mot at deres biologiske materiale benyttes til forskning er registrert i registeret Biologisk forskningsreservasjon. Opphør, nedleggelse eller overtakelse av forskningsbiobank skal godkjennes av REK. REK må godkjenne prosedyren ved en eventuell destruksjon. Søknad om opphør eller nedleggelse av prosjektspesifikk forskningsbiobank sendes normalt sammen med sluttmelding til REK, eventuelt som en separat søknad. Forespørsel fra andre forskere om tilgang til materiale i forskningsbiobanker skal være skriftlige, og besvares skriftlig. Avslag skal begrunnes. Før det gis tilgang, skal prosjektleder forsikre seg om at den som skal ha materialet, har tilfredsstillende rutiner for håndtering og lagring. Prosjektleder må forsikre seg om at REK har gitt tillatelse og inngå skriftlig avtale (under utarbeidelse) med den eksterne parten. Humant biologisk materiale kan kun sendes ut av landet eller tas inn i landet etter godkjenning fra REK. Kravene til samtykke i helseforskningslovens kapittel 4 og forskning som involverer humant biologisk materiale i lovens kapittel 7 må være oppfylt.
Undervisningsrom med USB-tilkobling til kamera og mikrofon
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Gjøvik Trondheim, Dragvoll Trondheim, Gløshaugen Trondheim, Kalvskinnet Trondheim, Sydområdet Lerkendal og Valgrinda Trondheim, Øya Ålesund Følgende undervisningsrom på NTNU er tilrettelagt for nettbasert undervisningved å koble seg til kamera og mikrofon via USB i rommet. Gjøvik A154 (Ametyst, Nivå 1) A254 (Ametyst, Nivå 2) K113 (Kobolt, Nivå 1) Lille Eureka Rehabilitert sommer 2022 (Helvin, Nivå 1) Store Eureka Rehabilitert sommer 2022(Helvin, Nivå 1) Trondheim, Dragvoll D1 (Bygg 2, Nivå 2) D10(Bygg 8, Nivå 4)D130(Bygg 11, Nivå n4)D131 (Bygg 11, Nivå 4) D132 (Bygg 11, Nivå 4) D133(Bygg 11, Nivå n4)D134(Bygg 11, Nivå n4)D136 (Bygg 12, Nivå 4) D15 (Bygg 11, Nivå 4) D2(Bygg 2, Nivå 3)D3(Bygg 2, Nivå 3)D4(Bygg 5, Nivå 3)D5(Bygg 5, Nivå 3)D6(Bygg 5, Nivå 3)D7 (Bygg 2, Nivå 3) D8(Bygg 3, Nivå 3)D9 (Bygg 3, Nivå 3) DI176(Idrettssenteret, Nivå 3) Trondheim, Gløshaugen A1(Adolf Øien-bygget, 2. etasje)A2(Adolf Øien-bygget, 2. etasje)A3(Adolf Øien-bygget, 1. etasje)B1(Berg, etasje -1)B2(Berg, etasje -1)BIM-lab (GT-lab) (Byggteknisk, etasje S) Disputasrommet (Hovedbygningen, 2. etasje) EL2(Gamle elektro, 2. etasje)EL3(Gamle elektro, 1. etasje)EL4 (Elektro B, 1. etasje) EL5(Gamle elektro, 2. etasje)EL6(Gamle elektro, 1. etasje)F1 (IT-bygget sydfløy, 1. etasje) F2 (Gamle fysikk, 2. etasje) F3 (Gamle fysikk, 2. etasje) F4 (Gamle fysikk, 2. etasje) F6 (Gamle fysikk, 2. etasje) G21(Geologi, sokkel)H1 (Hovedbygningen, 1. etasje) H2 (Hovedbygningen, 1. etasje) H3(Hovedbygningen, 3. etasje)H423(Hovedbygningen, 4. etasje)H426(Hovedbygningen, 4. etasje)K28 (Kjemi 1, 2. etasje) KJL1 (Kjelhuset, 1. etasje) KJL2(Kjelhuset, 1. etasje)KJL4(Kjelhuset, 2. etasje)KJL5(Kjelhuset, 3. etasje)Landmålerhallen(Byggteknisk, etasje S)MA23(Grønnbygget, kjeller)MA24 (Grønnbygget, kjeller) A4-112(Realfagbygget, 4. etasje)R1 (Realfagbygget, del C, etasje U1) R3(Realfagbygget, del D, etasje U1)R4(Realfagbygget, del E, etasje U1)R5 Rehabilitert sommer 2022 (Realfagbygget, del B, etasje U1) R6 (Realfagbygget, del B, etasje U1) R7 Rehabilitert sommer 2022 (Realfagbygget, del A, etasje U1) R8 Rehabilitert sommer 2022 (Realfagbygget, del A, etasje U1) R9 Rehabilitert sommer 2022 (Realfagbygget, del A, etasje U1) S1(Sentralbygg 1, 1. etasje)S2(Sentralbygg 1, 1. etasje)S3(Sentralbygg 1, 1. etasje)S4(Sentralbygg 1, 1. etasje)S5 (Sentralbygg 2, 1. etasje) S6(Sentralbygg 2, 1. etasje)S7 (Sentralbygg 2, 1. etasje) S8(Sentralbygg 2, 1. etasje)VA2 (Varmeteknisk, 4. etasje) Trondheim, Kalvskinnet KA-A011 Rehabilitert sommer 2022 (Arkitekt Christies gate 2, etasje b1) KA-A120 Rehabilitert sommer 2022 (Arkitekt Christies gate 2, etasje 1) KA-Suhm-aud Rehabilitert sommer 2022 (Suhmhuset, etasje 1) KA-TBA001 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå U1) KA-TBL402 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 4) KA-TBL403 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 4) KA-TBL404 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 4) KA-TBL405 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 4) KA-TBL503 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 5) KA-TBL504 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 5) KA-TBL505 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 5) KA-TBU101 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 1) KA-TBU102 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 1) KA-TBU201 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 2) KA-TBU202 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 2) KA-TBU203 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 2) KA-TBU301 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 3) KA-TBU302 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 3) KA-TBU303 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 3) KA-TBU304 Rehabilitert sommer 2022 (Akrinn, nivå 3) Trondheim, Sydområdet Lerkendal og Valgrinda P1 (Petroleumsteknisk senter, Nivå 1) VG2 (Vassbygget, Nivå 3) Trondheim, Øya 02S21 (1902-bygget, 2. etasje) KA11 (Kunnskapssenteret, Nivå 1) KA12 (Kunnskapssenteret, Nivå 1) LS41 (Laboratoriesenteret, Nivå 4) MTS22 (MTFS, Nivå 2) MTS23 (MTFS, Nivå 2) NA (Nevrosenteret, Nivå U1) ØHA1 (Øya Helsehus, Nivå 1) ØHA11 (Øya Helsehus, Nivå 1) ØHA2-1 (Øya Helsehus, Nivå 2) ØHA2-2/3 (Øya Helsehus, Nivå 2) ØHU1 Rehabilitert sommer 2022 (Øya helsehus, Nivå 2) Ålesund A334(Ankeret, Nivå 3)A335 (Ankeret, Nivå 3) A434 (Ankeret, Nivå 4) Aksla (Ankeret, Nivå 3) B228 (Ankeret, Nivå 2) Borgundfjorden (Ankeret, Nivå 2) Brosundet (Ankeret, Nivå 1) Byssa (NMK, Nivå 2) C220 (Ankeret, Nivå 2) Meridian (NMK, Nivå 4) Beddingen 4 (Ankeret, Nivå 4) F415 (Ankeret, Nivå 4) Fogdegården (Ankeret, Nivå 2) Fyrtårnet 1 (Ankeret, Nivå 4) Fyrtårnet 2 (Ankeret, Nivå 5) G325 (Gnisten, Nivå 3) G326 (Gnisten, Nivå 3) G331 (Gnisten, Nivå 3) Gymsalen (Lanterna, Nivå 1) Hekken (NMK, Nivå 2) Kaupangen Rehabilitert sommer 2022 (Ankeret, Nivå 2) L101 (Lanterna, Nivå 1) Naftadjupet (Ankeret, Nivå 1) Hustadvika (NMK, Nivå 4) Stadthavet (NMK, Nivå 4) Nørvasundet (Ankeret, Nivå 1) Storhavet (NMK, Nivå 2) Sukkertoppen (Ankeret, Nivå 3) Åse/C112 (Ankeret, Nivå 1)
Campusutvikling
Mappe:
Norsk
I løpet av de kommende årene gjennomfører NTNU flere store utviklingsprosjekt. Fremtidens bygg og arealer skal gi bedre vilkår for kjerneoppgavene; utdanning og læringsmiljø, forskning, kunstnerisk virksomhet, innovasjon og nyskaping og formidling. In English: Campus Development Campusutvikling på Innsida Abonner på kanalen Campusutvikling på NTNU og få informasjon direkte opp under Meldinger på Innsida. (Søk under «Kanaler» og «Oppdag flere kanaler») Nyhetsbrev om Campusutvikling Få aktuelle nyheter om alle prosjektene direkte i innboksen på e-post:Aktuelt og nyheter om NTNUs campusutvikling Prosjektene på våre nettsider Les mer om Campusutvikling på våre eksterne nettsider: www.ntnu.no/campusutvikling Campussamling - Samlingen av NTNUs campus i Trondheim til én campus på og ved GløshaugenHelgasetr - Nytt bygg for NTNUs helse- og sosialfag og flere av Sits idretts- og serveringstilbud på ØyaNorsk havteknologisenter - NTNU og SINTEFs nye forskningssenter innen havrom på TyholtSenter for psykisk helse - Samling av NTNUs fagmiljøer innen psykologi og psykisk helse med St. Olav hospitals fagmiljø og behandlingstilbud på Øya Vitenskapsmuseet – Modernisering av eksisterende arealer for formidling og utstilling på KalvskinnetÅlesund – Campusutvikling gjennom flere prosjekterGjøvik - Helhetlig campusplan Campusutvikling i sosiale medier Facebook I Campusutvikling på NTNU (@campusNTNU) Instagram • Campusutvikling ved NTNU (@ntnucampus)
HF - Forskning, forskningsformidling og kunstnerisk virksomhet
Mappe:
Norsk
HF - Forskning og kunstnerisk virksomhet
Studieplaner og emnebeskrivelser for tidligere FLT
Mappe:
Norsk
Studieprogram Studieplan – opptaksår Grunnskolelærer 1.–7. trinn20162015201420132012 Grunnskolelærer 1.–7. trinn med realfag20162015201420132012 Grunnskolelærer 5.–10. trinn med matematikk20162015201420132012 Grunnskolelærer 5.–10. trinn med norsk20162015201420132012 Grunnskolelærer 5.–10. trinn med realfag20162015201420132012 Master i matematikkdidaktikk 1.–7. trinn20162015201420132012 Master i matematikkdidaktikk 5.–10. trinn2016201520142013 Master i norskdidaktikk 1.–7. trinn20162015201420132012 Master i norskdidaktikk 5.–10. trinn2016201520142013 Tegnspråk og tolking2016201520142013 Tegnspråk årsstudium2016201520142013 Arkiv- og samlingsforvaltning2016   Videreutdanning Studieprogram Studieplan - opptaksår Videreutdanning deltid2016 Videreutdanning deltid2015 Videreutdanning deltid2014  
Endring og forlengelse av forskningsprosjekt - helseforskning
Mappe:
Norsk
Se siden "Planlegge og gjennomføre helseforskningsprosjekt"
Søk stipend og legater fra NTNU
Mappe:
Norsk
Søk stipend og legater fra NTNUs fondsstyre
Bott økonomi og lønn - Brukerstøtte økonomi
Mappe:
Norsk
BOTT økonomi og lønn - ofte stilte spørsmål - økonomi
Bott økonomi og lønn - Brukerstøtte lønn
Mappe:
Norsk
BOTT økonomi og lønn - ofte stilte spørsmål - lønn
Viser 1 061 - 1 080.