Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Slik bruker du webmail
Mappe:
Norsk
Webmail for studenter og ansatte brukes til å lese, sende og motta e-post. NTNU benytter seg av e-post systemet Outlook som du kan benytte i nettleser og direkte på din enhet i Outlook applikasjonen. Du kan lese, sende og motta NTNU-e-post direkte i nettleseren med Webmail. Du har også tilgang til NTNU-kalender i Webmailen. English version - Read email with webmail Temaside om IT-hjelp | Sider merket med webmail Innholdsfortegnelse [-] Logg inn på Webmail for studenter og ansatte Ny melding/sende e-post Automatisk svar Filter/mappestruktur Kalender via Webmail Endre språk og tidssone Ofte stilte spørsmål (FAQ) Jeg får ikke skrevet e-post Jeg mottar ikke e-post Relaterte linker Kontakt Logg inn på Webmail for studenter og ansatte Logg inn på Webmail Uavhengig om du er student, ansatt eller student med ansattforhold bruker du samme innlogging. Ved første innlogging vil du måtte logge inn med brukernavn@ntnu.no før du blir sendt videre til FEIDE-innlogging. Her bruker du NTNU-brukernavn og passordet ditt. Etter innlogging havner du rett i innboksen til e-posten. For å gå til Office portalen klikk på NTNU logoen øverst i venstre hjørne. Der vil du finne filer fra OneDrive og tilgang til applikasjoner i Office-pakken. Ny melding/sende e-post Når du logger inn havner du rett i innboksen din. For å sende e-post trykker du på ny melding oppe i venstre hjørnet. Automatisk svar Du kan i Webmailen legge til automatiske svar på innkommende e-post. Det gjør du ved å trykk på tannhjulet oppe i høyre hjørne og søke opp automatiske svar. Velg ønsket melding og legg til ønsket tidsperiode. Filter/mappestruktur Høyreklikk på Mapper i margen på venstresiden og Opprett ny mappe. For å legge til en undermappe til en mappe høyreklikker du på en allerede eksisterende mappe og velger Opprett ny undermappe . Skriv navn på mappen din, i dette eksempelet lager vi en mappe for e-poster knyttet til Blackboard. For å opprette et filter for innkommende e-post trykker du på tannhjulet oppe i høyre hjørne og søker etter Innboksregler. Velg deretter Legg til ny regel. Gi regelen et navn og velg betingelse for regelen og hvilken handling som skal utføres når betingelsene blir møtt. Velg parametere for regelen. I dette eksempelet vil filteret fungere slik: Når det kommer e-post med "blackboard" i emnet, flyttes e-posten til Blackboard-mappen. Kalender via Webmail Din kalender er tilgjengelig via Kalenderikonet som du finner i margen på venstre side av vinduet. Der får du som ansatt blant annet tilgang til andre ressurser, som møterom og annet utstyr du kan reservere. Endre språk og tidssone Velg tannhjulet oppe i høyre hjørne og søk etter Språk og område. Velg deretter ønsket språk og tidssone. Ofte stilte spørsmål (FAQ) Jeg får ikke skrevet e-post Om du har problemer med Webmail kan du sjekke om nettleserdata/cookies er aktivert i din nettleser: Google Chrome: Preferences → Settings → Privacy → Content settings Mozilla Firefox: Tools → Options → Privacy → Cookies Safari: Preferences → Security → Show Cookies Opera: File → Preferences → Privacy → Cookies Netscape: Edit→ Preferences → Advanced → Cookies Microsoft edge: Tools → Internet options → Privacy Jeg mottar ikke e-post Om du vet du skulle ha mottatt en e-post, men ikke finner den i innboksen kan du sjekke om det kan være en av grunnene nedenfor: Tid: E-post kan en virke som en tjeneste uten ventetid mellom sender og mottaker, men slik er det ikke. Tiden det tar for deg å motta en e-post er avhengig av en rekke faktorer, f.eks. ettverksbelastning. Om nettverket må håndtere mye søppelpost, kan det ta lang tid for e-post å nå frem. Sortering: Sjekk om innboksen din er organisert. For å se den mest nylige mottatte epost må du sortere dem etter Dato. Trykk på filtrer og velg deretter hvilken måte du ønsker å sortere og filtrere e-post i innboksen din. Spam filter/søppelpost: Noen ganger kan vanlig e-post bli feilsortert inn i søppelpost. Sjekk her, og hvis du finner den, marker at senderen er til å stole på. Kvote: Det er grenser for hvor mye du kan ha lagret i Webmail. For å se om du har nådd grensen, kan du logge inn på e-posten din, trykke på tannhjulet i øvre høyre hjørne, for deretter å søke etter lagringsplass. Studenter og ansatte har en kvote på 100 GB. Relaterte linker Rapportering av mistenkelig e-post Oppbrukt e-postkvote Sitering av e-post Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Videresende epost til en annen konto.png
Regnskap - Unntak og fritak fra merverdiavgiften
Mappe:
Norsk
Alt innhold om merverdiavgift | Sider merket regnskap Innholdsfortegnelse [-] Forskjell på unntak og fritak Unntak fra avgiftsplikt Fritak for avgiftsplikt Mest relevante unntak fra merverdiavgiftsplikten Omsetning og utleie av fast eiendom og rettigheter til fast eiendom Helsetjenester og helserelaterte tjenester Sosiale tjenester Undervisningstjenester Tjenester som naturlig ledd i ytelsen av helsetjenester mv. Kulturelle tjenester Finansielle tjenester Serveringstjenester fra elev- og studentkantiner Mest relevante fritak for merverdiavgiftsplikten Varer og tjenester til utlandet Varer og tjenester til bruk i offshore petroleumsvirksomhet Varer og tjenester til bruk for utenlandske skip Varer og tjenester til bruk for skip i utenriksfart Varer og tjenester til bruk for fly i utenriksfart Transport av varer eller personer direkte til eller fra utlandet Private eiendeler eller varer kjøpt inn til formål som ikke har gitt fradragsrett for inngående avgift Overdragelse av virksomhet Aviser Bøker og visse tidsskrifter Brukte kjøretøyer Kjøretøyer som bare bruker elektrisitet til framdrift Tjenester vedrørende offentlig vei Utleie av visse skip, fly og plattformer Berging av visse skip, fly og plattformer Kontakt Forskjell på unntak og fritak Det er flere unntak og fritak fra avgiftsplikten for omsetning av varer og tjenester. Disse kan deles inn i to hovedgrupper, som prinsipielt sett er helt ulike. Unntak fra avgiftsplikt Unntak fra avgiftsplikt er omsetning som faller helt utenfor loven. Virksomheter som bare har slik omsetning, skal ikke registreres i merverdiavgiftsregisteret, og har ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Fritak for avgiftsplikt Fritak for avgiftsplikt er omsetning som faller innenfor merverdiavgiftsloven, men hvor det i loven er fastsatt at det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift, såkalt nullsats. Et typisk eksempel på slik omsetning, er salg av varer og tjenester til utlandet. Ved slik omsetning gjelder merverdiavgiftslovens regler fullt ut, blant annet reglene om fradrag for inngående merverdiavgift. Varer og tjenester som etter loven kan omsettes uten beregning av utgående merverdiavgift, kalles "omsetning som er fritatt for merverdiavgift", jf. omsetningsoppgavens post 3. Mest relevante unntak fra merverdiavgiftsplikten Omsetning og utleie av fast eiendom og rettigheter til fast eiendom Unntaket omfatter omsetning og utleie av ubebygget og bebygget tomt/grunn, bygninger og anlegg samt del av bygning eller anlegg. Unntaket omfatter også varer og tjenester som leveres som ledd i utleien, for eksempel elektrisk strøm, vann, vaktmestertjenester og rengjøring. Det er likevel merverdiavgiftsplikt på utleie av rom, herunder utleie av konferanse- og møtelokaler mv. i hotellvirksomhet og lignende, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom utleie av parkeringsplasser i parkeringsvirksomhet. Avgiftsplikten omfatter både kommunal og privat parkeringsvirksomhet. Utleie av parkeringsplasser som skjer som en del av, eller som ledd i et leieforhold for annet bygningsareal til bolig eller næring er unntatt utleie av oppbevaringsbokser, herunder bankbokser utleie av selskapslokaler i forbindelse med servering omsetning av rett til å disponere plass for reklame omsetning av trær og avling på rot som ikke skjer sammen med grunnen omsetning av rett til å ta ut naturalier av grunn og omsetning av rett til jakt og fiske omsetning av rett til å disponere lufthavn for luftfartøy omsetning av rett til å disponere jernbanenettet til transport omsetning av rett til å disponere kommunal havn mot havneavgifter mv. etter havnelovenDet er innført adgang til frivillig registrering av utleie av fast eiendom til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Helsetjenester og helserelaterte tjenester Unntaket omfatter tjenester som omfattes av kommunehelsetjenesteloven, tannhelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven samt tjenester som omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og 10. Dette gjelder blant annet visse ytelser under medisinsk rehabilitering. Bedriftshelsetjenesten er også omfattet av unntaket. Videre er tjenester som ytes av autorisert helsepersonell i henhold til helsepersonelloven unntatt, herunder tannteknikere og ambulansearbeidere. Merverdiavgiftsunntaket for helsetjenester omfatter også alternative behandlingsformer som akupunktur, homøopati, osteopati, naprapati, soneterapi (herunder refleksologi), aromaterapi, ernæringsterapi og urtemedisin samt kinesiologi og klassisk (svensk) massasje. Det er også unntak for tannleger og annet helsepersonells utleie av utstyr mv. til annet helsepersonell. Det skal heller ikke beregnes merverdiavgift av utleie av arbeidskraft for utøvelse av helsetjenester. Også formidling av arbeidskraft for utøvelse av helsetjenester er unntatt. Sosiale tjenester Unntaket omfatter blant annet de tjenester som kommunene er pålagt etter sosialtjenesteloven kapittel 4 og barnevernloven. Formidling av sosiale tjenester er også unntatt fra avgiftsplikt. Det skal heller ikke beregnes merverdiavgift av utleie av arbeidskraft for utøvelse av sosiale tjenester. Videre er det gjort unntak for tjenester som gjelder drift av trygghetsalarmer. Undervisningstjenester Unntaket omfatter undervisning både i offentlig og privat regi. Ved siden av den tradisjonelle skoleundervisningen omfatter unntaket også fritidsrettet undervisning, for eksempel i regi av musikk-, danse-, ride-, ski- og svømmeskoler, samt kjøreopplæring. Formidling av undervisningstjenester er også unntatt fra avgiftsplikt. Det skal heller ikke beregnes merverdiavgift av utleie av arbeidskraft for utøvelse av undervisningstjenester. Tjenester som naturlig ledd i ytelsen av helsetjenester mv. Unntaket for helsetjenester, sosiale tjenester og undervisningstjenester omfatter også andre varer og tjenester som institusjonen mv. omsetter som et naturlig ledd i ytelsen av disse tjenestene. Det er et vilkår at leveringen skjer fra den som yter den unntatte tjenesten. Kulturelle tjenester Unntaket omfatter rett til å overvære teater-, opera-, ballett- og sirkusforestillinger, konsert- og idrettsarrangementer, dansetilstelninger med levende musikk, utstillinger i gallerier og museer samt adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra. Videre er det unntak fra avgiftsplikten for tjenester i form av kunstnerisk fremføring av egne og andres åndsverk og formidling av slike tjenester. Tjenester som er en integrert og nødvendig del av en kunstnerisk fremføring er også unntatt fra avgiftsplikt. Unntaket omfatter ikke rett til å overvære striptease eller formidling av slike tjenester. Gallerier som formidler kunstverk har et særskilt avgiftsfritak. Finansielle tjenester Unntaket omfatter omsetning av tjenester som gjelder forsikring og formidling av forsikring finansieringstjenester, men ikke finansiell leasing utførelse av betalingsoppdrag gyldige betalingsmidler og meglingstjenester ved slik omsetning finansielle instrumenter og lignende og meglingstjenester ved slik omsetning. Med finansielle instrumenter menes blant annet aksjer, obligasjoner og andre omsettelige verdipapirer samt opsjoner på kjøp og salg av slike instrumenter forvaltning av verdipapirfondUnntaket omfatter ikke tjenester levert fra underleverandører til bruk i finansinstitusjoners virksomhet, for eksempel datasystemer eller administrative tjenester, med mindre tjenesten i seg selv kan anses som en finansiell tjeneste. Denne avgrensningen er nærmere omtalt i Merverdiavgiftshåndboken. Guidetjenester og formidling av slike tjenester Unntaket omfatter guiding og omvisning innen reiseliv og kultur. Serveringstjenester fra elev- og studentkantiner Unntaket omfatter kantinevirksomhet i forbindelse med både private og offentlige undervisningsinstitusjoner, for eksempel universitets- og høyskolekantiner, elevkantiner i videregående skoler og lignende. Mest relevante fritak for merverdiavgiftsplikten Næringsdrivende med denne type omsetning skal ikke beregne utgående merverdiavgift, men har fradragsrett for inngående merverdiavgift etter de alminnelige regler: Varer og tjenester til utlandet Svalbard og Jan Mayen regnes som utland i denne forbindelsen. Varer må utekspederes gjennom tollvesenet. Fritaket gjelder ikke når varen overleveres her i landet, selv om betalingen skjer fra utlandet. Det er særregler for såkalt turistsalg. For omsetning av tjenester, er det i utgangspunktet avgjørende om tjenesten helt ut er til bruk i utlandet. Men dersom en tjeneste kan fjernleveres skal det ikke beregnes merverdiavgift når mottaker av tjenesten er næringsdrivende hjemmehørende i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen eller offentlig virksomhet i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen (les mer om fjernlevering av tjenester i avsnittet Kjøp fra utlandet (innførsel). Varer og tjenester til bruk i offshore petroleumsvirksomhet Fritak omfatter ved siden av omsetning til rettighetsselskaper, boreselskaper mv. også omsetning av varer og tjenester til spesialskip til bruk i petroleumsvirksomhet til havs. Omfanget av fritaket er regulert i forskrift. Varer og tjenester til bruk for utenlandske skip Avgiftsfritaket gjelder bare for leveranser til bruk for skipet, det vil si at leveranser til mannskapet om bord ikke omfattes. Varer og tjenester til bruk for skip i utenriksfart Fritaket omfatter varer og tjenester til bruk for norske skip på minst 15 meter når de i utenriks fart frakter last, eller mot vederlag befordrer passasjerer. Som skip i utenriks fart anses skip som regelmessig går mellom utenlandske havner, eller mellom norsk havn og havn i utlandet. Varer og tjenester til bruk for fly i utenriksfart Bestemmelsen gir kun fritak for omsetning til norske og utenlandske fly i utenriks fart, og gjelder ikke for omsetning av varer og tjenester til bruk for utenlandske fly i innenriks fart. Transport av varer eller personer direkte til eller fra utlandet Fritaket gjelder for transporttjenester som foregår her i landet når transporten skjer direkte til eller fra utlandet. Det er fastsatt forskrifter om vilkår, omfang og dokumentasjon. Private eiendeler eller varer kjøpt inn til formål som ikke har gitt fradragsrett for inngående avgift Bestemmelsen tar i første rekke sikte på salg av private gjenstander som møbler og annet innbo. Fritaket omfatter også salg av driftsutstyr mv. fra virksomheten dersom utstyret ble innkjøpt til formål som ikke ga rett til fradrag. Overdragelse av virksomhet Fritaket omfatter omsetning av varer og tjenester som ledd i overdragelse av virksomhet til ny innehaver. Det skal beregnes avgift selv om for eksempel hele varebeholdningen og alle driftsmidlene selges under ett, når selve virksomheten likevel ikke overdras. Aviser Avisene må utkomme regelmessig og med minst ett nummer i uken for å være omfattet av fritaket. Bøker og visse tidsskrifter Fritaket for bøker gjelder bare i siste omsetningsledd og omfatter også parallellutgaver utgitt som lydbøker. Fritaket for tidsskrifter gjelder når omsetningen hovedsakelig (minst 80 prosent) skjer til faste abonnenter, når tidsskriftet deles ut til foreningsmedlemmer, eller når innholdet er overveiende politisk, litterært eller religiøst. Også dette fritaket gjelder kun i siste ledd. Avgrensningen er regulert i forskrifter. Brukte kjøretøyer Fritaket omfatter kjøretøyer som er omfattet av plikten til å betale omregistreringsavgift, og som har vært registrert her i landet. Det skal beregnes avgift ved salg av nye kjøretøyer. Kjøretøyer som bare bruker elektrisitet til framdrift Fritaket omfatter bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift. Elektriske rullestoler, golfbiler mv. omfattes ikke. Tjenester vedrørende offentlig vei Avgiftsfritaket omfatter tjenester i siste omsetningsledd med planlegging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold av offentlig vei og visse baneanlegg. Videre er det fritak for fremstilling av bruer og deler av bruer til slik vei eller bane, når fremstillingen skjer på verksted. Bare tjenestene er fritatt for avgift. Det skal beregnes utgående avgift av alle varer som leveres. Fritaket reguleres av forskrifter. Utleie av visse skip, fly og plattformer Fritaket for utleie av skip gjelder for skip på minst 15 meter største lengde til bruk i utenriksfart og i innenriksfart når skipet brukes til å frakte personer mot vederlag. Fritaket gjelder også for spesialskip til bruk i petroleumsvirksomhet. Berging av visse skip, fly og plattformer Avgiftsfritaket gjelder for tjenester fra bergings- eller redningsfartøyer i forbindelse med berging av visse skip, fly og plattformer. Kontakt E-post: kontakt@okavd.ntnu.no
LUR-matematikk-og-kjemi
Mappe:
Norsk
Alle som går LUR retning Matematikk og Kjemi skal ha minst 60 studiepoeng i både matematikk og kjemi 60-gruppen i matematikk 60-gruppen i informatikk bestå av følgende emner: MA1101 Grunnkurs i analyse I (H) MA1102 Grunnkurs i analyse II (V) MA1103 Flerdimensjonal analyse (V) MA1201 Lineæralgebra og geometri (H) MA1301 Tallteori (H) MA2401 Geometri (V) TMA4240/TMA4245 Statistikk (H/V) MA2106 Kompleks funksjonsteori og differensialligninger (H) Gjennom 60-gruppen skal du tilegne deg bred og solid bakgrunn i matematikk. En matematikklærer må kunne se fagets elementer i sammenheng og som helhet både i og utenfor skolen. Matematikklæreren må ha faglig trygghet for å kunne variere undervisningen, angripe matematiske problemer fra forskjellige vinkler og ta utgangspunkt i elevens forslag til hvordan problemer kan løses. 60-gruppen skal lære deg dette. Den skal også gi grunnlaget for videre fordypning i matematikk og bruk av matematikk i IT. For tilstrekkelig faglig bredde skal 60-gruppen minst dekke disse temaene: algebra og lineæralgebra geometri analyse av funksjoner i en og flere variabler kombinatorikk, sannsynlighet og statistikk differensialligninger tallteori modellering Studentene skal gjennom 60-gruppen få kompetanse med teoretiske, kvalitative og kvantitative tilnærminger til temaene over, ha et innblikk i historiske og moderne sider ved temaene, og forståelse for det logiske grunnlaget for generaliseringer. 60-gruppen i kjemi 60-gruppen i informatikk består av følgende emner: KJ1002 Generell kjemi (H – 15 sp) KJ1021 Organisk kjemi grunnkurs u/lab (V – 7,5 sp) KJ1041 Fysikalsk kjemi: Molekylær struktur (H – 7,5 sp) KJ2050 Analytisk kjemi, grunnkurs (H – 7,5 sp) TBT4102 Biokjemi I (H – 7,5 sp) TMT4130 Uorganisk kjemi (V – 7,5 sp) TKJ4162 Fysikalsk kjemi: Kjemisk termodynamikk (V – 7,5 sp) Gjennom 60-gruppen i kjemi skal studentene tilegne seg en bred og solid bakgrunn i kjemi som både dekker sentrale behov i skolen og gir et godt grunnlag for en fordypning i kjemi. Alle som går LUR skal i tillegg ta emnene IT1001 - Informasjonsteknologi grunnkurs og EXPH0300 - Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi. De første 3 semestrene ser slik ut på LUR med matematikk og kjemi: Studieplan matematikk og kjemi År Semester Emner 1H 1 IT1001 ITGK MA1101 Analyse 1 KJ1002 Generell Kjemi HMS0001 HMS kurs 1V 2 PPU1000 Ped1 MA1102 Analyse 2 MA1103 Flerdim KJ1021 Organisk PPU4611 Praksis 1 2H 3 PPU4602 Ped2 MA1201 LinAlg KJ2050 Analytisk TBT4102 Biokjemi PPU4612 Praksis 2 Før 4. semester velger du matematikk eller kjemi som hovedprofil (hvilket fag du vil fordype deg i). Hovedprofil MatematikkHovedprofil Kjemi
Uakseptabel adferd - mobbing og konflikter
Mappe:
Norsk
Opplever du uakseptabel adferd som for eksempel mobbing, trakassering, eller diskriminering, finner du informasjon om hvordan du går frem under. Temaside Si fra! English version - Unacceptable behaviour - harassment and conflict For studenter: Uakseptabel adferd, mobbing og konflikterFor ansatte: Uakseptabel adferd, mobbing og konflikterSeksuell trakassering Kontakt Har du tilbakemeldinger eller spørsmål til innholdet på denne siden, ta kontakt i NTNU Hjelp.
Kjøp av Forsknings- og utviklingstjenester
Mappe:
Norsk
Temaside bestille | Sider merket bestille | Sider merket anskaffelser | Hovedside anskaffelser Innholdsfortegnelse [-] **FoU-Kontrakter** **FoU-Kontrakter** Be din bestiller ta kontakt med Seksjon for anskaffelser via NTNU Hjelp dersom du mener at din tjeneste- eller vareanskaffelse er en FoU-kontrakt i anskaffelsesrettslig forstand slik at den omfattes av unntaksreglene. Hva er en FoU-kontrakt? Regelverket for offentlige anskaffelser inneholder egne bestemmelser om FoU-kontrakter. Under gis det en kort beskrivelse av hva en FoU-kontrakt er. Beskrivelsen må ses i et anskaffelsesrettslig perspektiv. Beskrivelsen kan derfor avvike fra hvordan en FoU-kontrakt defineres i andre fagmiljøer. Fra Regjeringens Veileder til reglene om offentlige anskaffelser: En FoU-kontrakt kan brukes når leverandørene skal utvikle et nytt produkt eller en løsning som oppdragsgiveren har behov for, og som ikke finnes tilgjengelig på markedet. I vurderingen av om noe skal anses som en FoU-kontrakt er det ikke tilstrekkelig at den betegnes som en FoU-kontrakt. Oppdragsgiveren må kunne sannsynliggjøre at resultatet av arbeidet vil føre til ny kunnskap eller teknologi eller til ny bruk av eksisterende teknologi. Unntaket kan ikke anvendes dersom kontrakten helt eller delvis har et kommersielt formål. Dette innebærer at man ikke kan bruke bestemmelsen dersom en ønsker å produsere varen for kommersielt videresalg, selv om formålet er å dekke kostnadene forbundet med utviklingen av varen. Heller ikke dersom det skal foregå produksjon av en vare for å påvise dens kommersielle potensiale, vil bestemmelsen kunne benyttes. Sistnevnte vil eksempelvis være tilfellet dersom det skal utvikles prototyper, hvor det skal benyttes nye teknikker eller materialer. Forskriften skiller mellom tjeneste- og varekontrakter på FoU-området. Under gis en kort oversikt over regelverket. Tjenestekontrakter: Anskaffelsesforskriften del I § 2-5 slår fast som hovedregel at anskaffelsesloven og forskriften ikke gjelder for kontrakter om forsknings- og utviklingstjenester. Anskaffelsesloven og forskriften gjelder likevel for visse forsknings- og utviklingskontrakter. For disse FoU-tjenestene betyr det at dersom utbyttet fullt ut tilfaller oppdragsgiveren til bruk i sin virksomhet, elleroppdragsgiveren fullt ut betaler for tjenestengjelder forskriftens regler for tjenesteanskaffelsen. Vilkårene er alternative slik at det kreves kun at ett av vilkårene er oppfylt. Varekontrakter: FoU-vareanskaffelser over terskelverdi (1,3MNOK for alminnelige vareanskaffelser) reguleres av anskaffelsesforskriften del III, § 13-3 bokstav c. Oppdragsgiveren kan bruke konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring dersom en varekontrakt gjelder varer som produseres utelukkende for forsknings-, forsøks-, undersøkelses- eller utviklingsformål. Dette gjelder likevel ikke dersom varene produseres i større mengder for å påvise deres kommersielle muligheter eller for å dekke forsknings- og utviklingskostnadene. For varekontrakter må oppdragsgiver overholde prinsippet om konkurranse, og må derfor invitere flere leverandører til å delta i konkurransen. For å sikre at kravet til konkurranse overholdes må minimum 3 tilbydere spørres. I gjennomføringen av konkurransen skal oppdragsgiveren følge prosedyrereglene i forskriften del III så langt de passer. Dokumentasjon og begrunnelse Dersom man etter dialog med Seksjon for anskaffelser og innkjøp, mener at det er en FoU-anskaffelse som er unntatt regelverket, anbefales det å skrive en anskaffelsesprotokollfor å dokumentere at vilkårene i FoU-vilkåret er oppfylt og med begrunnelse for hvorfor prosjektet ikke kan settes ut på konkurranse. Statens Vegvesen har laget en mal for å vurdere om prosjektet omfattes av unntakshjemmelen. Malen er et godt utgangspunkt for å dokumentere vurderinger og begrunnelser vedrørende FoU-unntaket: https://anskaffelser.no/sites/default/files/mal_for_vurdering_av_unntakshjemmel.pdf
Råd og utvalg i Ålesund
Mappe:
Norsk
Råd og utvalg ved NTNU i Ålesund. Alt om råd og utvalg Innholdsfortegnelse [-] Campusråd Ålesund og Strategisk råd Ålesund Campusråd Ålesund Strategisk råd Ålesund Personal og HMS Campusråd Ålesund og Strategisk råd Ålesund Campusråd Ålesund NTNU i Ålesund ved viserektor holder følgende to typer tverrgående koordineringsmøter på campus: Campusråd og Strategisk råd. Mandat/funksjonsbeskrivelse for Campusråd finnes her. Deltakere i Campusråd Ålesund er fra februar 2020 viserektor, instituttledere, seksjonsledere, kontorsjefer, to studentrepresentanter fra Studentparlamentet samt representanter fra HR og Kommunikasjonsavdelingen ved NTNU i Ålesund. Møtedatoer, sakslister og referat fra Campusråd og Strategisk råd finnes tilgjengelig for ansatte og studenter via Sharepoint møteverktøy her. Strategisk råd Ålesund Deltakere i Strategisk råd Ålesund er fra februar 2020 viserektor, instituttledere og leder ved seksjon for utdanning. Møteforaet er er fora for diskusjon om saker primært knyttet direkte eller indirekte til Utviklingsplanen. Mandat/funksjonsbeskrivelse for Strategisk råd finnes her. Personal og HMS LOSAM - lokalt samarbeidsutvalgArbeidsmiljøutvalguLMU - Læringsmiljøutvalget Ålesund
Tiltaksutvikling etter ARK på HF
Mappe:
Norsk
Oversikt over hvordan tiltaksutviklingen i etterkant av ARK-undersøkelsen er planlagt på HF.
Utveksling for medisinstudenter - Kathmandu University og Dhulikhel Hospital
Mappe:
Norsk
Land By Studieplassser vår Studieplasser høst Avtaletyper Lengde Type utveksling Nepal 2 2 12 uker Kliniske rotasjoner Hvem kan søke? Avtalen gjelder bare for medisinstudenter. Antall plasser 2 plasser på høstsemesteret og 2 plasser på vårsemesteret Tallet på studieplasser i avtalen gjelder for et semester. Vær obs på at tallet på plasser kan variere fra år til år avhengig av kapasiteten ved vertsinstitusjonen. Når kan du reise? Medisinstudenter kan reise på utveksling i semester IID (MD4043). Ta kontakt med Enhet for legeutdanning (ELU) om du har spørsmål om utveksling utover ett semester. Søknadsprosedyre ved NTNU Detaljert informasjon om søknadsprosedyren finner du her: Studentutveksling for profesjonsstudiet i medisin - Kunnskapsbasen - NTNU Språk Ved Kathmandu University, Dhulikhel Hospital er undervisningsspråket i de kliniske rotasjoner som blir tilbydd studentene på engelsk. Alle morgenmøter på sykehuset holdes også på engelsk. Studieavgift NTNU-studenter betaler ikke studieavgift ved vertsuniversitetet, men skal registrere seg og betale semesteravgift ved NTNU for hele den tida de er ute. Visum Internasjonal seksjon sender ut generell info om visumsøkning. Det søkes vanligvis om studentvisum for 3 måneder. Regler for turistvisum. Informasjon om lærestedet All undervisning og praksis foregår på Dhulikhel Hospital. Retningslinjer for internasjonale studenter finner du her I Nepal er det offentlige fridager fra 22. oktober til 28. oktober 2023 (Dashain Festival). Undervisningsinformasjon Studentene roterer vanligvis innenfor pediatri, gynekologi/obstetrikk, urologi og nefrologi, totalt 11-12 uker tilsammen. Pediatri har vanligvis fast timeplan med morgenmøte, forelesninger, praktiske øvelser for turnuslegene og faste visitt-tider. Studenter kan vanligvis være med på alt de vil, inkludert praktiske øvelser som ledes av eldre professorer. Det gis gode muligheter til å undersøke både nyfødte og barn i forskjellige aldre, studenter får være med på intensivavdeling for både neonatale og eldre barn. På gynekologi og obstetrikk er det mulighet til å observere mye, men om en får prøve selv avhenger av legen. De unge legene er ofte flinke til å forklare (har tid). Urologi-avdelingen består av poliklinikk (OPD), en småkirurgi-del og et par operasjonsrom. Studentene er vanligvis aldri sterile på operasjon, men får være med å se på det de vil. OPD avhenger igjen av hvilken lege du er med, spesielt om de har tid til å oversette eller ei. Nefrologi-avdelingen består av et rom med dialysemaskiner og et par dyktige sykepleiere. Studentene får vanligvis være med på forberedelser og gjennomføring av dialyse. Ellers er nyre-pasienter spredt litt rundt omkring på sykehuset (spesielt på indremedisin). Krav fra NTNU (fag) Minimum gynekologi/obstetrikk og pediatri. Ideelt med nefrologi og urologi i tillegg Søknadsprosess Fakultetet nominerer 2 studenter innen fristen. Nettbasert søknad. Hva er viktig å huske på? Anbefalelsesbrev fra studiedekan og karakterutskrift må vanligvis sendes inn med søknaden. Bolig De fleste bor på guesthouse i privat regi (Sharmilas guesthouse) eller guesthouse i regi av sykehuset. Praktisk informasjon og boligalternativ finner du her Hva skjer etter søknaden er sendt? Dette skjer etter du har søkt via Søknadsweb. Forsikring Les om ANSA forsikring Hva skjer ved krise? Krise under utenlandsstudiene Meld inn din adresse i utlandet og pårørendeinformasjon
Uakseptabel adferd - mobbing og konflikter for ansatte
Mappe:
Norsk
Her finner du informasjon om hvordan du kan gå fram hvis du opplever uakseptabel adferd som for eksempel mobbing, seksuell trakassering, diskriminering og andre kritikkverdige forhold. English version - Unacceptable behaviour - harassment and conflict - for employees Se også: Temaside Si fra! | Seksuell trakassering | Varsling - hva og hvordan | Temaside for HMS | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] Hver enkelt medarbeider ved NTNU skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Hva er en personkonflikt? Arbeidsmiljølovens grunnleggende krav til arbeidsmiljøet Er min situasjon noe jeg må akseptere på arbeidsplassen? Hvem kan hjelpe meg til å vurdere hva jeg bør gjøre? Hvilke handlingsalternativer har jeg? Hvordan sier jeg i fra? Kan jeg si i fra anonymt? Noen har klaget på meg Hva skjer etter at jeg har sagt ifra? Retningslinjer Rammeavtale Les mer om temaet Hver enkelt medarbeider ved NTNU skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø De grunnleggende kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet, fremgår av arbeidsmiljølovens kapittel 4. Det skal jobbes systematisk med arbeidsmiljø og kultur. Samarbeid mellom ledere, vernetjeneste og tillitsvalgte er sentralt i dette. Ledere skal fokusere på forbyggende arbeidsmiljøarbeid ved å oppfordre ansatte til å komme med innspill gjennom ulike møtefora og i medarbeidersamtaler. Arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK) gir indikasjon på hvordan arbeidsmiljøet oppleves av medarbeiderne, og er et viktig verktøy for å avdekke eventuelle utfordringer i en driftsenhet. Hver enkelt medarbeider har plikt til å bidra til et godt arbeidsmiljø. Det betyr at man aktivt skal medvirke til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Dette innebærer blant annet å sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart man blir kjent med at det forekommer trakassering, mobbing eller annen utilbørlig opptreden. Hva er en personkonflikt? Faglige uenigheter er en drivkraft i en akademisk organisasjon som NTNU. Disse kan ta form som interessekonflikt eller sakskonflikt, innenfor det man må regne med som en del av et levende universitetsmiljø. Da er man på grønt i trappa skissert nedenfor. Det er ikke den faglige uenigheten medarbeidere skal beskyttes mot, men eventuelle personkonflikter som oppleves belastende for den enkelte, og som bl.a. kan oppstå som følge av faglig diskurs. Selv om konflikter aldri er like, finnes det et mønster av opptrapping som gjerne følger i konfliktsituasjoner (se konflikttrappa nedenfor). Å være bevisst på utviklingsforløpet er et godt utgangspunkt for gjenkjenning av en personkonflikt. Behovet for å finne løsninger øker vanligvis jo lengre opp i konflikttrappa man befinner seg. Kilde: BrancheFællesskabet for Arbejdsmiljø for Velfærd og Offentlig administration sin hjemmeside: arbejdsmiljøweb.dk Utviklingen i konflikttrappa kan variere tidsmessig. Ofte utvikler en konflikt seg over lang tid, kanskje flere år, mens unntaksvis kan utviklingen f.eks. skje fra grønt til rødt i et møte. Arbeidsmiljølovens grunnleggende krav til arbeidsmiljøet De grunnleggende krav til det psykososiale arbeidsmiljøet som utløser handlingsplikt, fremgår av arbeidsmiljøloven som følger: § 4-1 (1): Fullt forsvarlig arbeidsmiljø§ 4-1 (2): Uheldig psykisk belastning§ 4-3 (1): Integritet og verdighet§ 4-3 (3): Trakassering§ 13-1 (2), jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 13: Seksuell trakassering§ 4-3 (3): Utilbørlig opptredenBegrepet «fullt forsvarlig arbeidsmiljø» er en rettslig standard som presiseres og utfylles gjennom de mer konkrete bestemmelsene i loven, herunder trakassering, uheldig psykisk belastning, utilbørlig opptreden osv. Dette er et minstekrav til forsvarlighetsstandarden man kan forvente i et arbeidsmiljø, og innebærer nødvendigvis ikke at all risiko er eliminert. Selv om de enkelte miljøfaktorer hver for seg er forsvarlig, kan likevel den samlede belastningen være uakseptabel. De forskjellige faktorer må derfor vurderes samlet. De underliggende ulike begrepene er nærmere presisert i NTNUs retningslinjer for håndtering av personkonflikter, trakassering, utilbørlig opptreden mv. (pdf). Kontradiksjon er et sentralt rettssikkerhetsprinsipp i denne type saker. Kontradiksjon er partenes rett til å få innsyn i dokumenter som omhandler dem selv, komme med sine anførsler og få imøtegå det motparten eller andre har anført i sakens anledning, før det fattes beslutning i en sak. Enhver som får klager rettet mot seg vil oppleve dette som meget belastende dersom man ikke kan imøtegå disse. Særlig problematisk er det hvis det fremsettes klager i fortrolighet til personer som har en maktposisjon (f.eks. en leder) overfor den som blir anklaget, uten at den som er anklaget, vet om dette. Er min situasjon noe jeg må akseptere på arbeidsplassen? Når adferd (handlinger, unnlatelser eller ytringer) og hendelser undersøkes, skilles det mellom «uheldig» og «påregnelig» belastning. Tilfeller som blir vurdert som uheldige er også å forstå som uforsvarlige, og er brudd på arbeidsmiljøloven som leder må følge opp med tiltak. Tilfeller som er påregnelig kan for enkeltpersoner oppleves ubehagelig, men er ikke brudd på arbeidsmiljøloven. Påregnelige tilfeller er det som den enkelte må tåle i en arbeidshverdag. For å skille mellom det som er påregnelig og det som er uheldig/uforsvarlig, kreves det at leder iverksetter en objektiv og grundig prosess hvor det også gjennomføres en undersøkelse (faktaundersøkelse). I store saker kan en faktaundersøkelse kan være belastende for de involverte mens de pågår, og den kan ta tid. I små saker kan en faktaundersøkelse være enkel og oversiktlig, og gjøres på kortere tid. Den vil fortsatt kunne oppleves belastende for de som er omfattet. Følgende er eksempler på uheldige hendelser, unnlatelser eller adferd, som også kan være utilbørlig opptreden: Usaklig utestengning eller tilbakeholdelse av nødvendig informasjon Urettmessige beskyldninger om dårlig utførelse av arbeid, nedvurdering av faglig dyktighet, og usaklig fratakelse av oppgaver og ansvar Utfrysing og ekskluderingUtilbørlig tiltale, sårende fleiping UtskjellingFor den enkelte kan det ofte være vanskelig å se egen sak i et objektivt lys. Den subjektive egenopplevelsen av å bli krenket eller utsatt for noe utilbørlig, må vurderes hva som allment (objektivt) oppleves som uforsvarlig eller påregnelig. Hvem kan hjelpe meg til å vurdere hva jeg bør gjøre? Du vurderer selv hvor på konflikttrappa du er. Særlig i grønn og gul del av trappa kan det være nyttig å snakke fortrolig med de nedenfor nevnte. Før du sier ifra kan du snakke fortrolig med: Bedriftshelsetjenesten (BHT)Den tillitsvalgteEvt. en advokat, lege, psykolog eller andre profesjoner med lovpålagt taushetsplikt som man kan betro seg tilArbeidstilsynetDu bestemmer selv hva og hvor mye du skal informere om i saken. Bedriftshelsetjenesten (BHT) er en fri og uavhengig tjeneste, der ansatte ved NTNU kan henvende seg for å få råd. BHT er ikke underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet og har taushetsplikt. For Bedriftshelsetjenesten innebærer dette at den ved bistand i personkonflikter, trakassering, utilbørlig opptreden mv., skal være en nøytral part i håndtering av denne type saker. Man kan også henvende seg til BHT som uavhengig tredjepart dersom man er i tvil om egne opplevelser gir grunnlag for en klage eller varsling. Tillitsvalgte. Fagforeningens tillitsvalgte skal ivareta medlemmenes interesser, og vil ofte opptre som bisittere i denne type saker. Tillitsvalgte er ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet når de bistår egne medlemmer. Advokater, leger, psykologer mv. med lovpålagt taushetsplikt kan den enkelte selv la seg bistå av. NTNU dekker normalt ikke utgifter til slik hjelp, så fremt arbeidsgiver selv ikke tar initiativ til dette. Arbeidstilsynetkan gi generell informasjon i konfliktsaker. Se også Arbeidstilsynets hjemmesider om psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidsgiver, leder, verneombud. Hvis du sier ifra til arbeidsgiver (nærmeste leder, annen leder, HR- og HMS-sjef) eller verneombud må de ta saken videre. De har handlingsplikt på ulik måte etter arbeidsmiljøloven. Når arbeidsgiver blir kjent med saken, utløses en handlingsplikt og nærmeste leder får ansvar for å håndtere saken formelt. Verneombud har plikt til å underrette arbeidsgiver etter lovbestemt medvirkningsplikt dersom de blir kjent med slike saker. En god kollega kan være en god støtte i en vanskelig situasjon. Men tenk gjerne på at nære kollegaer kan settes i en vanskelig situasjon hvis du åpner deg om noe som du ønsker skal være fortrolig. Din kollega vil kunne oppleve å måtte ta side i saken, og kollegaen vil kunne oppleve et dilemma i å holde på informasjonen i fortrolighet av hensyn til deg, versus det å utøve sin medvirkningsplikt som pålegger vedkommende å underrette arbeidsgiver. Hvilke handlingsalternativer har jeg? Som arbeidstaker har du i praksis tre handlingsalternativer når du opplever å bli krenket eller opplever et annet belastende arbeidsmiljøforhold. Jeg velger ikke å si ifra (ingen handling). NTNU som arbeidsgiver oppfordrer alle om å si ifra til arbeidsgiver dersom man opplever et uforsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, herunder personkonflikter, trakassering, utilbørlig opptreden mv. Dersom du likevel velger ikke å si ifra, skal du ikke spre informasjon om slike opplevelser og hendelser til kolleger og andre på arbeidsplassen. Dersom historier om uheldige episoder verserer som rykter og sladder, har din motpart ingen mulighet til å få frem sin side i saken (dvs. utøve kontradiksjon).Ved gjentatte episoder eller om situasjonen ikke bedrer seg, kan du på hvilket som helst tidspunkt melde fra.Jeg tar en fortrolig prat med BHT eller tillitsvalgt, eller jeg tar saken direkte med min motpart (uformell behandling). Hvis du ønsker å snakke om selvopplevde, uønskede hendelser, kan du velge å søke råd hos en tredjepart (BHT, tillitsvalgt). Dette kan du også gjøre dersom man er i tvil om egne opplevelser gir grunnlag for å si ifra.Du kan også selv ta kontakt med personen(e) som står bak den opplevde hendelsen, og gir tilbakemelding om opplevelse, reaksjon og grenser. En slik tilbakemelding må være saklig og forsvarlig. Dersom du først informerer leder om saken og at du selv skal kontakte den det gjelder, er det leder som eier saken og har ansvar for forsvarlig saksbehandling. Hvis man da skal kontakte personen(e) selv, må dette gjøres etter samtykke med leder. Leder må da sikre at saklighetsprinsippet ivaretas og at den som blir anklaget har reell kontradiksjon.Jeg sier ifra til arbeidsgiver eller verneombudet om forholdet (formell behandling). Hvis du opplever å bli krenket, eller vet om noen som opplever å bli krenket av en ansatt, er det formelle virkemidlet å si ifra om hendelsen(e) eller situasjonen(e). Hvordan man sier ifra kan ha ulike benevnelser som bekymringsmelding, varsling, klage, underretning, melde ifra osv. Det er i utgangspunktet ikke vesentlig for den enkelte som sier ifra hvilket begrep man benytter i en innledende fase, men for ledere og saksbehandlere er det ryddig å avklare ulike begrep. Det skilles derfor mellom klage, varsel og underretning.KLAGE: Når du skal si ifra om egenopplevde hendelser eller forhold hvor du selv opplever å bli krenket, sender du inn en klage til arbeidsgiver.VARSEL: Et varsel gjelder kritikkverdige forhold (f.eks. brudd på lov og regelverk, brudd på etiske normer eller alvorlige forhold som kan skade universitetet eller samfunnet mv.). Når du skal si ifra om hendelser som gjelder andre hvor du har vært vitne eller har blitt informert, sender du inn et varsel. Varsle om kritikkverdige forhold.UNDERRETNING: Begrepet underretning fremgår av arbeidsmiljøloven § 2-3 («medvirkningsplikt») som forplikter alle ansatte å underrette om oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse. Du handler da generelt under din «medvirkningsplikt» i arbeidsmiljøloven. Hvordan sier jeg i fra? Til hvem: Normalt skal du si ifra til din nærmeste leder. Dersom du av en eller annen grunn ikke har tillit til nærmeste leder, kan du si ifra til leder over i linja. Det er unntaksvis også mulig å si ifra direkte til HR- og HMS-sjef. Det er også mulig å si ifra til verneombudet, men man bør ta hensyn til at lokalt verneombud ofte er en nær kollega. Det er derfor også mulig å si ifra til hovedverneombudet. Innhold: En klage må leveres formelt, enten som et brev eller i et møte. Hvis det overleveres i et møte, skal leder skrive referat som du som klager skriver under på. Det er ikke greit å overlevere en muntlig klage i fortrolige samtaler med leder i f.eks. sosiale sammenkomster eller lignende.Klagen skal inneholde opplysninger om hvem som klager og hvem som anklages, og beskrive årsaken til klagen. Når årsaken beskrives bør det fremgå en konkret beskrivelse av hendelsesforløp, tid og sted for aktuelle hendelser, og navn på eventuelle vitner. En klager kan ikke være anonym overfor den eller de det klages på, av hensyn til motpartens rett til kontradiksjon.Hvis du bestemmer deg for å informere din nærmeste leder om forholdet, må leder forholde seg til opplysningene i fortrolighet, men samtidig følge NTNUs konflikthåndteringsrutiner. Leder har en handlingsplikt og skal ivareta en balansert tilnærming til alle sine ansatte, og for at din motpart skal kunne få uttale seg om påstander rettet mot seg, må ditt navn og hendelsen(e) gjøres kjent for vedkommende motpart.Gjengjeldelse og represalier: Gjengjeldelse og represalier ved varsling, klage osv. er etter arbeidsmiljøloven forbudt. Forbudet gjelder både arbeidsgiver og kollegaer. Forbudet håndheves strengt og skal være en reell beskyttelse for den som velger å si ifra om forhold på arbeidsplassen som oppleves belastende. Kan jeg si i fra anonymt? Når det gjelder meg selv:Det er ikke mulig å si ifra (klage) anonymt om et arbeidsmiljøforhold som gjelder deg selv. Den som blir beskyldt for slike forhold, har et rett til å utøve kontradiksjon. Dette kan normalt ikke gjøres uten at den som klager er kjent for vedkommende. Når det gjelder andre:Det er i større grad anledning til å si ifra anonymt når det ikke gjelder deg selv, men navnet til den du da varsler på vegne av, må gjøres kjent dersom arbeidsgiver skal ha en reell mulighet til å undersøke saken. Les mer om dette på wikisiden om Varsling. Noen har klaget på meg Dersom det rettes klager mot deg, er du å anse som part i saken. Du har krav på informasjon om hva saken gjelder, og krav på å få forklare din side i saken (kontradiksjon) før det konkluderes i saken. Det skal ikke iverksettes tiltak rettet mot deg før saken er ferdig behandlet og det eventuelt er konkludert med at du er ansvarlig for brudd på lovbestemmelser eller etiske retningslinjer. Hva skjer etter at jeg har sagt ifra? Leder med personalansvar på laveste nivå vil være sakens eier, så fremt leder ikke er inhabil. Leder har en aktivitetsplikt og må sørge for å få undersøkt saken på en saklig og forsvarlig måte. Normalt vil det gjennomføres en faktaundersøkelse for å få kartlagt sakens faktiske forhold. Det innebærer bl.a. gjennomføring av møter og intervjuer med partene og evt. vitner, samt gjennomgang av relevante dokumenter og evt. andre bevis. Når en undersøkelse er gjennomført skal partene få se rapporten og komme med en tilbakemelding på denne før leder konkluderer i saken. En part er en som direkte er omfattet i saken, som regel den/de som klager og den/de som er påklaget. Varslere, vitner og kollegaer som er indirekte involvert, er ikke parter. Når leder har konkludert, iverksettes evt. tiltak alt etter hva undersøkelsen har avdekket. Dersom det ikke er avdekket at det foreligger et uforsvarlig arbeidsmiljø vil saken avsluttes uten at det iverksettes arbeidsmiljømessige tiltak. Hvis det derimot avdekkes at det foreligger et uforsvarlig arbeidsmiljø, må det iverksettes tiltak for å rette på arbeidsmiljøet for den eller de som er utsatt for dette. Dersom undersøkelsen avdekker at enkeltpersoner har gjort seg skyldig i handlinger, unnlatelser osv. som fremstår som brudd på medvirkningsplikten, lojalitetsplikten eller arbeidsmiljølovens bestemmelser om andres rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, må det vurderes om det skal gis advarsel eller rettes andre personalmessige tiltak mot vedkommende. Når en sak er endelig avklart, må alle ansatte, som en del av medvirknings- og lojalitetsplikten, vise evne og vilje til å innrette seg etter arbeidsgivers konklusjoner og tiltak. Retningslinjer Retningslinjer for håndtering av personkonflikter, trakassering og utilbørlig opptreden (pdf). Rammeavtale NTNU har inngått rammeavtale med to leverandører av slik kartlegging som nevnt over: Advokatfirma Simonsen Vogt og Wiig i Trondheim og Avonova. Dersom et fakultet vurderer at det er behov for slik kartlegging skal HR/HMS-avdelingen kontaktes for utforming av oppdrag til en av disse, og avrop av rammeavtale. Les mer om temaet Arbeidstilsynet - Relevante temaAvvikssystemet - NTNUEtikkportalenHabilitet - InnsidaHMS-portalen - InnsidaLikestillings- og diskrimineringsombudetLov om Likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)Seksuell trakassering - InnsidaVarsling - InnsidaSi fra - temaside
Inkludere trykte bokutdrag og artikler i pensum
Mappe:
Norsk
På denne siden gir NTNU Universitetsbiblioteket informasjon til deg som skal inkludere kopierte bokutdrag eller trykte artikler (kompendier) i pensum ved NTNU. Lenker til ressurser og tidsskriftsartikler som finnes tilgjengelig på nett legges direkte i læringsplattformen. Innholdsfortegnelse [-] Universell utforming Kopinoravtalen Slik bestiller du kompendier og registrering i Bolk Frister Kontakt English version - Include printed book extracts and articles in the syllabus Universell utforming NTNU Universitetsbiblioteket behandler kopierte bokutdrag og artikler slik at de blir universelt utformet. Dette gjør det mulig for studentene å få tilgang til innholdet i alternative formater, for eksempel ePub eller lydfil gjennom Blackboard Ally. Vær nøye med kvaliteten på kopier du sender inn. Send så ryddige kopier som mulig, og unngå håndskrevne kommentarer og understrekninger for best mulig resultat av universell utforming. Utdragene vil bli levert i en mappe med hver enkelt tekst som egen fil. Det er viktig at kompendiefilene lastes opp i emnerommet i Blackboard for at studentene skal få tilgang til alternative formater via Ally. Kopinoravtalen Dine rettigheter til å kopiere og gjenbruke tekst og annet materiale beskyttet av åndsverkloven er regulert gjennom Kopinoravtalen for universiteter og høyskoler. Avtalen regulerer rett til kopiering fra alt utgitt materiale, norsk og utenlandsk, slik som bøker, tidsskrifter, blader, aviser m.m. samt innhold fra Internett. Bokutdrag som kopieres og skal gjøres tilgjengelig for studenter eller kursdeltagere må registreres i Bolk slik at rettighetene blir klarert. Ved NTNU er det Universitetsbiblioteket som er ansvarlig for registrering i Bolk. Bolk er Kopinors system for klarering av rettigheter. Til en enkelt student og kursdeltaker kan det kopieres inntil 15 % av en bok. Hvis bokutdraget utgjør mer enn 15 % av bokens totale sidetall, må det innhentes tillatelse fra de aktuelle rettighetshaverne for hele utdraget og det vil medføre kostnader som fakultetet blir fakturert for. Slik bestiller du kompendier og registrering i Bolk Bruk vårt bestillingsskjema i NTNU Hjelp og fyll ut: Navn på emneansvarlig. Emnekode og navn på emnet. Hvilket år og semester innholdet skal klareres for Oppdatert innholdsliste som Word-fil med korrekte og dekkende referanser for tekstutdragene (husk å oppi hvilke sidetall som skal brukes). Gode kopier av bokutdragene dere ønsker å dele, som PDF-fil. Dersom et utdrag er benyttet i en tidligere bestilling trenger man ikke sende dette på nytt. NTNU Universitetsbiblioteket sørger for å: Registrere og klarere utdragene i Bolk i henhold til Kopinoravtalen. Merke alle utdrag med en opphavsrettsnotis. Behandle kopierte utdrag slik at de blir universelt utformet. Levere utdragene til bestiller. Emneansvarlig sørger for å: Laste opp mottatte tekstutdrag i Blackboard og/eller Leganto. Frister For å få registrert utdragene i Bolk og behandlet dem slik at de blir universet utformet innen semesterstart har Universitetsbiblioteket følgende garantifrister: 1. mai for høstsemesteret 1. november for vårsemesteret Bestillinger vi får inn etter garantifristen behandles etter tur. Kontakt Har du spørsmål om å inkludere trykte bokutdrag og artikler i pensum? Kontakt NTNU Universitetsbiblioteket i NTNU HjelpDitt lokale bibliotek - hvis du har andre spørsmålFølg vår kanal på Innsida - Nytt fra Universitetsbiblioteket.
Ansette studenter på timelønn
Mappe:
Norsk
Fra januar 2023 skal arbeidskontrakter for studentassistenter inngås i den digitale løsningen for Tilsetting og arbeidskontrakt. Se også informasjon til timelønte
Vernepleie - Praksis 3 - VET2005 - Kartlegging samspill og tiltaksutforming
Mappe:
Norsk
Informasjonen på denne siden gjelder spesifikt for vernepleierstudiets tredje praksisperiode: VET2005 - Kartlegging, samspill og kommunikajson. Denne praksisperioden gjennomføres på vårsemeseteret og har en varighet i 8 uker. Praksisveiledere som skal følge opp studenter i denne perioden finner på denne siden aktuell informasjon og dokumentasjon som gjelder for vårsemestert 2024. Vernepleierutdanningen inviterer praksisveiledere i VET2005 til seminardag fredag 8. mars 2024 (Påmeldingslenke i lenken) Se også: Generell informasjon om praksis ved vernepleierstudietEmnebeskrivelse for VET2005Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier - MHFakultetet tilbyr veilederutdanning til praksisveiledere Kort om emnet Emnet VET2005 bygger videre på emnet VET1004 - Praksis 1 - Hverdagsliv og samhandling, med fokus på miljøterapeutisk arbeid. I praksisemnet VET2005 legges det vekt på metoder for kartlegging og analyse av samspill og omgivelsesfaktorer som grunnlag for målutforming, tiltaksutforming og evaluering. Praksisperioden er på 8 uker fra 11.03.24 til 10.05.24 (9 kalenderuker inkl. påskeferie) Dokumenter for VET2005 Praksishefte VET2005 (våren 2024)Vurderingsdokument VET2005 (word)Vurderingsdokument VET2005 (pdf)Mal for varsel om "fare for ikke bestått praksis"Viktig informasjon om legemiddelhåndtering: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelpRundskriv til legemiddelhåndteringsforskriftenInformasjon om skikkethet: SkikkethetsvurderingNyttige lovverk: Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningerForskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanningForskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Kontakt Emneansvarlig Mats Ole Almo Ellingsen, universitetslektor på vernepleierutdanningenE-post: mats.o.a.ellingsen@ntnu.noTelefon: 73412611 Studiekonsulent Gørild Myklebust Mjønes, studieveileder på vernepleierutdanningenE-post: gorild.m.mjones@ntnu.noTelefon: 73412413 Praksiskoodinator Anne Siri Stornes, praksiskoodinator/universitetslektorE-post: anne.s.stornes@ntnu.noTelefon: 73592277
Utvekslingsstipend administrert av NTNU
Mappe:
Norsk
Mange som reiser på utveksling vil få ett av stipendene som NTNU administrer. Disse inkluderer blant annet NTNU-, Erasmus-, Nordplus- og sponsorstipend. This page in English Se mer om finansiering av utveksling. Temasiden om utenlandsstudier. Innholdsfortegnelse [-] Stipend administrert av NTNU Felles krav for alle typer stipend Utbetaling av stipend 1. NTNU-stipend 2. Erasmus-stipend Erasmus-stipend ved utvekslingsopphold Erasmus-stipend ved praksisopphold Formelle forutsetninger for å få Erasmus-praksisstipend Forbehold om endringer 3. Grønn Erasmus / Grønn reisestøtte 4. Rekrutteringsstipend til utvalgte land Når utbetales stipend? Kontakt Stipend administrert av NTNU Mange som reiser på utveksling får stipend gjennom NTNU. Stipendet kommer i tillegg til finansieringen fra Lånekassen. Du behøver ikke søke på disse stipendene - du vil bli automatisk vurdert for aktuelle stipender når du sender søknad om å reise på utveksling. Utvekslingsstipend fra NTNU er ikke tiltenkt skolepenger, og regnes derfor ikke som 'andre stipend eller støtte til skolepenger' i forbindelse med søknad om lån og stipend fra Lånekassen. Merk at du kun kan få ett av stipendene (med unntak av NTNUs klimastipend): NTNU-stipendErasmusGrønn ErasmusRekrutteringsstipend til utvalgte land Felles krav for alle typer stipend Du må være tatt opp til et bachelor- eller masterprogram. Du må ha avlagt minst 60 studiepoeng ved en høyere utdanningsinstitusjon. Utdanningen i utlandet må inngå som del av graden ved NTNU (du må søke om forhåndsgodkjenning fra fakultetet ditt). Dersom fakultet/institutt rangerer kandidatene legges dette til grunn for stipendtildeling. Studenter kan få stipend selv om NTNU ikke har utvekslingsavtale ved ønsket lærested. Du kan kun tildeles ett stipend per opphold fra Internasjonal seksjon. Studenter som tidligere har fått NTNU-stipend kan motta Erasmusstipend eller sponsorstipend ved et nytt opphold.Studenter som tidligere har fått NTNU-stipend kan ikke motta dette flere ganger. Utbetaling av stipend Du vil få en epost med informasjon om du har fått innvilget stipend en stund etter at du har lastet opp opptaksbekreftelsen fra det utenlandske lærestedet i Søknadsweb. Får du tilbud om stipend, må du takke ja eller nei innen en gitt frist. Under finner du informasjon om hvordan du går fram for å få utbetalt stipendet: Utbetaling av NTNU- og Nordplus-stipendUtbetaling av Erasmus-stipend 1. NTNU-stipend NTNU har en pott på 2,5 millioner kroner som vi deler ut til utreisende utvekslingsstudenter hvert år. Vi går våren 2024 over til en ny ordning hvor alle som reiser utenfor EU vil få samme stipendsats. NTNU-stipendet er kun aktuelt for deg som ikke er kvalifisert til å få Erasmus-stipend, og du må oppfylle felles krav for alle typer stipend. Du vil automatisk bli vurdert for NTNU-stipend når du søker om å reise på utveksling, praksis-eller feltarbeidsopphold. Stipendsatsen for studenter som resier ut i vårsemesteret vil kalkuleres ut ifra fjortårets antall utreisende studenter, mens resten av potten vil bli fordelt på alle studenter som reiser ut det påfølgende høstsemesteret. Se mer informasjon om utbetaling av NTNU-stipend 2. Erasmus-stipend Erasmus-stipend ved utvekslingsopphold Studenter som drar til et lærested hvor NTNU har en Erasmus-avtale, samt læresteder som er med i nettverkene NORDLYS eller NORDTEK, kan få Erasmus-stipend. Beløpet varierer avhengig av destinasjonsland: 460 euro per måned ved Erasmusopphold i Danmark, Finland, Irland, Island, Liechtenstein, Sverige og Storbritannia410 euro per måned til andre europeiske land som er med i Erasmusprogrammet650 euro per måned for studenter som reiser ut gjennom Erasmus+ global mobilitet til et land utenfor EUStudenter som reiser med barn får satser som ved praksisoppholdSe informasjon om utveksling i EU og Eramsus+-stipendet Se informasjon om utbetaling av Erasmus-stipend Erasmus-stipend ved praksisopphold Du kan også få praksisstipend gjennom Erasmus. Stipendet gis i tillegg til eventuell godtgjørelse du mottar fra bedriften du jobber i. Beløpet varierer avhengig av destinasjonsland: 610 euro per måned ved praksisopphold i Danmark, Finland, Irland, Island, Liechtenstein, Sverige og Storbritannia560 euro per måned ved praksisopphold i andre europeiske land som er med i Erasmus-programmetSe informasjon om utbetaling av Erasmus-stipend Formelle forutsetninger for å få Erasmus-praksisstipend Studenter tilknyttet alle studienivå kan søke (bachelor, master, PhD) Oppholdet er godkjent som del av din grad ved NTNU i form av forhåndsgodkjenning, eller ved at fakultetet ditt bekrefter den faglige relevansen av det planlagte oppholdet i ditt vitnemålstilleggOppholdet må være mellom 2 og 12 månederOpphold kan også gjennomføres etter avsluttet grad (innen 12 måneder etter avsluttet grad)Stipendet kan ikke tildeles i forbindelse med arbeid tilknyttet institusjoner som finansieres av EU eller som forvalter EU-programmer. Forbehold om endringer Det tas forbehold om eventuelle endring av stipendsatsene under Erasmusprogrammet; det vil til enhver tid være EUs og SIUs gjeldende satser som er gyldige. 3. Grønn Erasmus / Grønn reisestøtte NTNU-studenter som reiser på utveksling i Europa, og gjennomfører reiser på klimavennlig vis, kan søke grønn reisestøtte fra Enhet for Internasjonale Relasjoner. Du vil da kunne få høyere reisestøtte enn den vanlige reisestøtten, og ekstra Erasmus+-stipend for opptil 6 reisedager. Betingelsen er at minst 50% av reisen (total distanse tur-retur for utvekslingsoppholdet) gjennomføres på klimavennlig vis, dvs. uten å fly. Se mer informasjon om Grønn Erasmus 4. Rekrutteringsstipend til utvalgte land Studenter som tar utvekslingsopphold fra NTNU til Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Japan eller Sør-Korea, vil få et tilleggsstipend fra Lånekassen, i tillegg til basislånet, i inntil 10 måneder. Stipendet på inntil kr. 2 500,- per måned. Dette stipendet er ikke administrert av NTNU, men utbetales automatisk av Lånekassen sammen med basisstøtten hvis du reiser på utveksling til et av disse landene. Når utbetales stipend? Tjenestesenteret for lønn og HR gjennomfører utbetaling av stipender. Tjenestesenteret utbetaler stipend som bonuslønn gjennom HR-systemet. Stipend utbetales derfor to ganger i måneden, vanligvis i hhv. andre og siste uke av måneden, men dette varierer. *Her* finner du oversikt over plan for lønnskjøring i inneværende år. Stipend utbetales hver måned på datoene under utbetalingsdato i linjen bonuslønn. Kontakt Veiledere for utenlandsstudier
Case - NFR søknadsskjema
Mappe:
Norsk
Alle obligatoriske felt må være fylt inn for at det skal være mulig å sende inn søknaden. Det er veiledning til hvert punkt i selve søknadsskjemaet. Det er noen endringer fra tidligere. Les derfor veiledningen til hvert punkt nøye. Informasjon som gis under er ment å utfylle veiledningen i skjemaet, blant annet med informasjon som er spesifikk for NTNU/IE. Derfor er kun enkelte punkt dekket her, men med samme nummer og betegnelse som i søknadsskjemaet: 1. Prosjektpartnere 2. Prosjektinformasjon 4. Framdriftsplan 5. Budsjett 6. Vedlegg Nytt i søknadsskjemaene Aktive prosjektdeltakere skal oppgis med navn og institusjon (ikke bare prosjektleder og kontaktpersoner) Effekter og virkninger skal omtales Budsjettet skal nå spesifiseres per hovedaktivitet per partner Finansiering skal oppgis per partner Annen nyttig informasjon NFRs nettside om opprettelse av søknadsskjemaet og annen generell informasjon. Se din utlysning for spesifikk informasjon om blant annet krav til kostnader og finansiering. Evalueringskriteriene «Assessment criteria» for Forskerprosjekt (gjelder også Unge forskertalent og Mobilitetsstipend). Eksempelskjema med case Et eksempel på delvis utfylt skjema er laget med vekt for det formelle og budsjett. Budsjettall er basert på caset som er brukt for innfylling av NTNUs budsjettmal. I tillegg er det lagt inn tekst i enkelte felt for å illustrere som etterspørres. Søknadsskjemaene kan være noe forskjellig avhengig av type søknad. Her er Unge forskertalenter brukt som eksempel (selv om varigheten av prosjektet er lengre enn det som tillates for Unge forskertalent). FRIPROs skjemaet for Forskerprosjekt og Mobilitetsstipend er identiske bortsett fra at en/to felt fra Unge forskertalentskjemaet ikke er med. (Påpekes der det er aktuelt). Andre skjema kan avvike mer. 1. Prosjektpartnere Prosjektadministrativ enhet kan være vertsinstituttet eller fakultetet avhengig av den samlede eksterne finansieringen til prosjektet. Se mer under avsnittet «Roller og ansvar». Institusjon Skriv inn i søkefeltet og velg institusjon avhengig av ekstern finansiering: ≤ 10 million NOK: Instituttnavnet til vertsinstituttet > 10 million NOK: Fakultetsnavnet skrevet som «Fakultet for informasjons- teknologi og elektronikk» eller organisasjonsnummeret «881553562» Da fylles alle nødvendige felt automatisk inn. Administrativt ansvarlig Avhengig av ekstern finansiering: ≤ 10 million NOK: Instituttleder til vertsinstituttet > 10 million NOK: Fakultetsdirektør (se avdelingsdirektør). Fødselsdato til administrativt ansvarlig fås fra fakultetets prosjektøkonomer. Bekreftelse Uavhengig av søknadsbeløp: BOA-sjekkliste skal være underskrevet av vertsinstituttets instituttleder før det krysses av for «bekreftet» og søknaden sendes inn. Merverdiavgiftvurdering skal også være gjennomført og dokumentert. Kontakt prosjektøkonom ved ditt institutt for hjelp. Ved ekstern finansiering større 10 millioner kroner: Fakultetsdirektøren skal signere BOA-sjekklisten samt ha kopi av søknaden. Fakultetsdirektøren har mulighet til å trekke tilbake søknader som ikke kan eller bør godkjennes. Prosjektleder/Project manager «Disputasdato» er kun med i skjemaet for Unge Forskertalent, mens «Akademisk grad» er med i skjema for Forskerprosjekt og for Mobilitetsstipend. «Fratrekk for alderskrav» og «Fratrekk for erfaringskrav» er bare med i skjemaet for Unge forskertalent. Også i søknader om Mobilitetsstipend kan det også være aktuelt med fratrekk for erfaringskrav. Da skal det oppgis CV-en. For begge typer søknad må fratrekket dokumenteres med vedlegg. Se mer i veiledningen i skjemaet og i utlysningen under «Krav til prosjektleder». Eksempel i skjemaet: En person som er litt over 41 år og har avlagt ph.d.-grad for 8 år siden ved søknadsfrist, men kravet til Unge forskertalent er henholdsvis maksimalt 40 år og 7 år. Søkeren har legitimt grunn for fratrekk for både alderskrav og erfaringskrav, som spesifisert i skjemaet, og da vil kriteriene være oppfylt. 2. Prosjektinformasjon Virkninger og effekt skal beskrives så spesifikk som mulig. Forskningsrådets evalueringskritierer for "Virkninger og effekter i Forskerprosjekt» er: Potential impact of the proposed research The extent to which the planned outputs of the project address important present and/or future scientific challenges If relevant with respect to the project objectives, the extent to which the planned outputs will address UN Sustainable development goals or other important present and/or future societal challenges. The extent to which the potential impacts are clearly formulated and plausible. Se eksempel-skjemaet med illustrasjon av hvilken type informasjon som skal med under: Prosjektets hovedmål og delmål Prosjektsammendrag Virkninger og effekt 4. Framdriftsplan Prosjektperiode Tidligst og senest tillatte oppstart er spesifisert i utlysningen. Ta hensyn til at ulike forhold må på plass før selve prosjektarbeidet kan starte. Spesielt vil det ta tid å rekrutteres og ansette stipendiater og postdoktorer. Hovedaktiviteter og Milepæler Hovedaktiviteter (arbeidspakker) skal være identiske med hovedaktivitetene som er spesifisert i NTNUs budsjettet, og de må skrives i samme rekkefølge her som i malen. Det anbefales dessuten å føre opp alle hovedaktivitetene først. Da blir nummeret på hovedaktivitetene det samme som i NTNUs budsjettmal. For milepælene, bruk gjerne nummering som indikerer hvilke hovedaktiviteter som er tilknyttet. Se eksemplet i søknadsskjemaet. Formidlingsplan Se eksempel-skjemaet for eksempel og tips. 5. Budsjett Innfylling av tabeller Kopier inn tall fra NTNUs budsjettmal «6. NFR-søknad» til tilsvarende tabeller i søknadsskjemaet. Tabellen «Søkes Norges forskningsråd» er ikke med i skjemaet for Mobilitetsstipend. Kostnader per prosjektpartner per hovedaktivitet Merk at hovedaktivitetenes nummer er gitt av hvilken rad de er plassert på under i «4. Framdriftsplan». Feilmelding om at summene ikke stemmer Beløp i tabellene til NFR er i hele tusen kroner. Når tall kopieres fra NTNUs budsjettmal, kan det oppstå feil i summene fordi NFRs skjema ikke inkluderer desimaler. Korriger tall i en eller flere celler slik at summene i de ulike tabellene stemmer med hverandre. Kostnadsplan - spesifikasjonsfelt Merk at det er påkrevd å spesifisere kostnader nærmere i spesifikasjonsfeltet under Kostnadsplan. NFR trenger å se at det gjelder godkjente kostnader, og du må vise at du tar høyde for kostnader som vil være viktig for å gjennomføre prosjektet, f.eks. bruk av infrastruktur og egeninnsats fra fast ansatte. Som et minimum, bør du spesifisere alle kostnader over 100 000 kr. Spesifiser hvilke kostnader som dekkes av NFR og hvilke som dekkes ved egenfinansiering. For NFR-dekte kostnader bør du oppgi slikt som antall enheter/tidsperiode, enhetspris, og kostnad per år. Se eksempel-skjemaet hvor tall fra caset som er brukt for innfylling av NTNUs budsjettmal, er lagt inn under kostnadsplanen. Finansieringsplan - spesifikasjonsfelt Dersom det ikke er plass til å spesifisere alle kostnadene under «Kostnadsplan», kan du spesifisere egenfinansierte kostnader under «Finansieringsplan». Dersom det er flere partnere som bidrar med egenfinansiering, bør du spesifisere her hvilke kostnader de ulike bidrar med å finansiere. Person(er) det søkes stipend/stilling for Husk å fylle inn for alle som skal ha stipend eller stilling betalt fra NFR, også om navn ikke er kjent. I caset fra budsjettmalen søkes det om 100% stilling i tre år for doktorgradsstipendiatene. Hvis de har ett års arbeidsplikt og skal ta graden over 4 år, anbefales fortsatt at NFR dekker de tre første årene med 100%. (Det fjerde året er arbeidsplikt som ikke er en del av prosjektet.) 6. Vedlegg Se i utlysningen hvilke vedlegg som er obligatoriske og hvilke som er tillatte. Dersom det er eksterne partnere, start i god tid med å få vedlegg også fra dem, blant annet forpliktende bekreftelser (ikke bare intensjoner) når det kreves.
HF - Råd og utval
Mappe:
Norsk
Her finn du oversyn over leiarforum, styringsorgan og råd ved Det humanistiske fakultetet (HF), og korleis du kan gi innspel til desse. Se også: Råd og utval ved NTNU Sentrale dokumentar HF HF si side om medverknad Medverknad og medråderett, om kva medverknad er og korleis du kan halde deg informert og bidra aktivt til å utvikle både deg sjølv og organisasjonen. Fakultetsleiinga Dekanen er den øvste leiaren av fakultetet og har overordna ansvar for den faglege og administrative verksemda. Dekanen er del av den utvida leiargruppa til rektor og blir tilsett av NTNUs styre på åremål for fire år av gangen i opptil tre periodar. Prodekaner blir oppnemnt av dekanen. Fakultetsleiinga fungerer som arbeidsutvalet til dekanen for leiing og drift av fakultetet, og møtes kvar veke. Her møter dekan, prodekanar, administrativ leiar og seksjonssjefane ved fakultetsadministrasjonen. Fakultetsstyret Fakultetsstyret er HFs øvste organ og tek avgjerder i saker av prinsipiell og overordna karakter. Styret har ansvaret for verksemda ved fakultetet. Tilsettingsutvalet for undervisnings- og forskarstillingar Tilsettingsutvalet for undervisnings- og forskarstillingar gjer tilsettingar i faste vitskaplege stillingar. Tilsettingsrådet for teknisk- administrative stillingar Tilsettingsrådet for teknisk-administrative stillingar behandlar tilsettingar og saker som omhandlar teknisk og administrativt personell. LOSAM LOSAM er lokalt samarbeidsutval ved Det humanistiske fakultetet, beståande av representantar for arbeidsgivar, verneombod og lokale fagforeiningsrepresentantar frå fagforeiningane ved NTNU. I hovudavtalen for staten med tilpassingsavtale for NTNU heiter det at medverknad skal utøvast gjennom lokale samarbeidsutval. Instituttleiarmøtet Instituttleiarmøtet er eit rådgivande organ for dekanen ved Det humanistiske fakultetet, beståande av instituttleiarane ved dei sju institutta ved fakultetet, dekan, prodekan for forsking, prodekan for utdanning og fakultetstillitsvalte studentar. I tillegg møter administrativ leiar ved HF. Seksjonssjefane ved fakultetsadministrasjonen møter ved behov. Administrativt leiarforum Seksjonssjefar og kontorsjefar ved HF møtes månadleg med administrativ leiar i Administrativt leiarforum for å drøfte relevante saker, dele god administrativ praksis og vere pådrivarar for utvikling av relevante og effektive administrative tryggingsfunksjonar ved fakultetet. Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet ved HF er eit rådgivande organ overfor dekanen i prosessar og større saker som gjeld utdanningstilbodet til fakultetet. Det består av prodekan for utdanning (leiar), undervisningsleiarar ved kvart institutt og administrativ leiar for studieseksjonen ved fakultetet (sekretær). Forskings- og utviklingsutvalet FoU-utvalet er eit rådgivande organ for dekanatet i arbeidet med å nå dei strategiske utviklingsmåla innan forsking, kunst, nyskaping og formidling. Det består av prodekan for forsking og formidling (leiar), prodekan for kunst og nyskapning, ein representant frå kvart institutt, ein representant for eksternfinansierte forskarstillingar og ein representant for postdoktorar. Studieprogramråd Programråd for dei ulike studie- og ph.d- program ved HF er rådgivande organ beståande av vitskapeleg tilsette, studentar og eventuelt eksterne representantar, og møtes vanlegvis ein eller to gongar i semesteret. Studentrådet HF
Helse, miljø og sikkerhet ved IHG
Mappe:
Norsk
Her finner du en samleside for NTNUs retningslinjer innen HMS. Brannvern Branninstruks samt oppmøtested ved utløst brannalarm for H-bygget: Nyttige informasjonssider vedrørende brannvern Brannvernrutine for H-bygg Det er utpekt egne områdeansvarlige i H-bygget. ALLE ansatte oppfordres til å ta et ansvar om å ta på oransj vest, hvis den er ledig. Se info om hva det innebærer å være områdeansvarlig Fellesside for Gjøvik (Innsida) Sikresiden.no (e-læringskurs og tips for å bidra til brannsikkerhet) Førstehjelp Nyttige informasjonssider vedrørende førstehjelp: Førstehjelp (Innsida) Sikresiden.no (e-læringskurs og beskrivende førstehjelp) Verneombud Anne Ingberg Holter er verneombud ved IHG. Verneombudets hovedoppgave er å være arbeidstakers representant i saker som angår HMS og ivareta deres interesser. Verneombud skal ha fokus på forebygging og helsefremmende arbeid. HR- og HMS konsulent Hanne Eng er HR- og HMS konsulent ved IHG. Hun kan kontaktes om saker relatert til HR og HMS. Øvrige HMS-funksjoner ved IHGs laboratorier Biomedisinsk forskningslaboratorium - Anne K Jonassen Røntgen-lab - Astrid Berntsen Simuleringssenteret - Terje Ødegården SiT Helse For studenters helsetilbud, se SiT Helse sine nettsider. https://www.sit.no/gjovik/helse
Personvern og etikk for studentoppgaver ved ILU
Mappe:
Norsk
Retningslinjer for studenter ved Institutt for lærerutdanning som skal innhente observasjonsdata, intervjudata, spørreundersøkelser eller elevtekster til studentoppgaver, uten at prosjektet blir meldepliktig til NSD. Gjelder ikke masteroppgaver. Innholdsfortegnelse [-] Regelverk og retningslinjer for datainnsamling Veileders ansvar å vurdere meldeplikt NTNUs generelle retningslinjer og personvernombud Lydopptak og GDPR Hvordan unngå meldeplikt Samtykke Barn og samtykke Informasjonsskriv til deltakerne Frivillig deltakelse Å forske på egen klasse, kollega eller skole Kommunikasjon av forskningsresultater Retningslinjer ved ulike typer datainnsamling Observasjon Samtykke ved observasjon Intervju Samtykke ved intervju Elevtekster Anonymisering Forskningsetikk og samtykke Spørreundersøkelse Unngå personidentifiserende spørsmål Digitalt eller på papir Samtykke og forskningsetikk Forskning gjennom Internett Spørsmål? Institutt for lærerutdanning ønsker at studenten samler data på en måte som unngår at datainnsamlingen blir meldepliktig til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Disse retningslinjene skal tydeliggjøre hvordan studenten kan innhente data uten at prosjektet blir meldepliktig til NSD, og er en fortolkning av eksisterende regler og retningslinjer. Eksmpler på data kan være: observasjonsdataintervjudataspørreundersøkelserelevtekster Regelverk og retningslinjer for datainnsamling Det er flere regelverk og retningslinjer som avgjør hvilke data du kan samle inn i forbindelse med forskning: personopplysningslovenforskningsetikklovenEUs personvernforordning (innført i Norge, mai 2019)NSD fungerer som rådgivende instans for regelverket og ser til at personvernforhold blir ivaretatt ved ulike institusjoner. Regelverket har videre blitt fortolket av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Retningslinjene fra NESH skal være et hjelpemiddel i utviklingen av forskeres forskningsetiske skjønn og refleksjon. NESH er opptatt av barns personvern, men også barns rettigheter til å delta i og ha innflytelse gjennom forskning. Veileders ansvar å vurdere meldeplikt Enkelte veiledere kan forstå regelverk og retningslinjer på en annen måte. Det er veileders ansvar å vurdere om et studentprosjekt kan gjennomføres uten at det må meldes, men samtidig skal studentene utvise selvstendig skjønn og refleksjon i arbeidet med studentoppgaver. Dette dokumentet kan være en veileder i den prosessen. NTNUs generelle retningslinjer og personvernombud Sjekk ut NTNUs generelle retningslinjer for behandling av personopplysninger i student- og forskningsprosjekt dersom du er i tvil om hva du kan gjøre og hvilke muligheter du har. NTNUs personvernombud for forskning kan kontaktes angående spørsmål om personvern og meldeplikt. Lydopptak og GDPR Dersom du finner sikre løsninger for overføring og lagring av lydopptak, kan det være mulig å benytte seg av lydopptak i forbindelse med intervju, uten at dette blir meldepliktig. Sjekk ut NTNUs samleside om personvern og GDPR hvor du kan finne oppdatert informasjon. Hvordan unngå meldeplikt Hvis du skal unngå at et prosjekt blir meldepliktig innebærer dette at datamaterialet som samles ikke på noen måte kan spores tilbake til enkeltpersoner. Det betyr at du ikke kan ha et materiale der personer kan identifiseres gjennom for eksempel: navnlyd- eller bildeopptakIP-adressesignert skjema for samtykkeDet er også viktig at informantene ikke blir bedt om å dele informasjon som kan gjøre identifikasjon mulig som for eksempel ved å opplyse om: kjønnførstespråkkommuneklassetrinnSlik informasjon være med å identifisere en person, særlig hvis personen bor i en liten kommune der det f.eks. bare er en eller to gutter på 5. trinn med hebraisk som førstespråk. Unngå derfor å samle opplysninger som ikke er nødvendig for å belyse problemstillingen din. Det er også viktig å understreke at de ikke må gi fra seg personidentifiserende informasjon i det materialet du samler. Samtykke Alle informanter som deltar i et forskningsprosjekt skal samtykke til sin egen deltakelse. Det er helt sentralt i forskning. Et samtykke skal være frivilligbasert på spesifikk og utvetydig informasjongitt gjennom en aktiv handling som f.eks. signaturNår du skal unngå meldeplikt er det problematisk med skriftlig samtykke fordi signaturer i utgangspunktet er en form for personidentifisering. For å unngå meldeplikt vil det derfor være mer hensiktsmessig at studentene innhenter samtykke ved at deltakerne aktivt velger å delta i datainnsamlingen. For at dette skal være etisk forsvarlig er det ekstra viktig at studenten gir de potensielle deltakerne tilstrekkelig informasjon. Deltakerne skal informeres om hva forskningsprosjektet innebærerat de er velkomne til å stille spørsmål hvis det er noe de lurer påat de kan velge å ikke delta i forskningenat de samtykker til å delta i undersøkelsen ved å delta Barn og samtykke Mange studenter ønsker å forske på elever de møter i sin praksis. Det at elever gjerne er mindreårige skaper ytterligere utfordringer for personvern og samtykke. Ifølge NSD kan barn selv samtykke til deltakelse i forskningsprosjekt fra fylte 15 år, med mindre prosjektet samler sensitive opplysninger. Dette heter nå særlig kategori av personopplysninger, og du kan lese mer om dette i NESH sine retningslinjer. NESH ser litt annerledes på barns samtykke, og mener at barns deltakelse i forskning også kan ses på som et rettighetsspørsmål. Man kan derfor sammenligne barns deltakelse i forskning med lovgivning knyttet til barns medvirkning. Innen noen områder har barn rett til medvirkning og rett til å bli hørt helt ned til 7-års alder. Forskning på barns kognitive utvikling antyder også at barn ned til 12-13 årsalder vil kunne reflektere rundt sin egen rolle og ta selvstendige avgjørelser. De burde derfor ha lov å samtykke selvstendig, uten at foreldrene (nødvendigvis) informeres, avhengig av hva prosjektet handler om. For utfyllende informasjon se NESH retningslinjer om forskning på barn. Med utgangspunkt i NSDs retningslinjer anbefaler Institutt for lærerutdanning, hvis informantene er yngre enn 15 år, at foresatte informeres og har mulighet til å trekke sitt barn fra forskningen. Dette omtales som passivt samtykke. Det vil si at det formidles informasjon om prosjektet til de foresatte, og de foresatte får mulighet til å stille spørsmål hvis det er noe de lurer på samt mulighet til å melde inn dersom de ikke ønsker at barnet skal delta. Informasjonen kan gis f.eks. via Meldeboka eller muntlig på et foreldremøte. Informasjonsskriv til deltakerne Den ønskede deltaker (og eventuelt foresatte) bør informeres om følgende at du er student ved NTNU som skal skrive oppgave på studiet,tema for oppgaven/prosjektetat det selvsagt er helt frivillig å delta i prosjektetat det ikke vil få noen som helst konsekvenser hvis hen ikke ønsker å deltaat det selvsagt er mulig å endre mening og trekke seg mens datainnsamlingen pågår uten at dette vil få noen som helst negative konsekvenser for deltakeren, men at det ikke er mulig å trekke tilbake deltakelsen sin senere. Du kan gjerne opplyse om at dette er for at de skal kunne forbli anonyme (personvernhensyn): Når deltakerne er anonyme, vil du ikke kunne vite hvilket intervju, hvilke observasjonsnotater, hvilket spørreskjema eller hvilken elevtekst du skal slette hvis noen henvender seg og vil trekke seg.I undersøkelser med få deltakere vil du være i stand til å vite hvilket intervju eller hvilken elevtekst du skal slette dersom en deltaker ønsker å trekke seg. I slike tilfeller bør du gi deltakerne mulighet for å trekke seg – uten at dette vil få negative konsekvenser for dem – f.eks. frem til en måned før du leverer oppgaven. Du kan lese mer om informasjon til utvalget hos NSD. Du må sikre deg at den du vil skal delta er skikkelig informert. Det betyr at dersom de ønskede deltakere er barn, så må du gi informasjonen i et aldersadekvat språk, fortrinnsvis muntlig. Foresatte kan og bør oftest informeres mer utfyllende. Husk at dersom de foresatte ikke behersker norsk må du sørge for at all nødvendig informasjon blir oversatt til et språk de behersker godt. Frivillig deltakelse Uansett hvem du ønsker som deltakere i prosjektet ditt, er det viktig at de deltar frivillig. Skolen er en obligatorisk arena for barn, mens deltakelse i forskning skal være frivillig. Potensielle deltakere (eller foresatte) skal derfor ikke kjenne seg presset i forbindelse med forskningsdeltakelse. Det er derfor viktig for studenten å understreke at det ikke vil påvirke forholdet til skolen hvis de ikke ønsker å være med i studien, og at de ikke trenger å rettferdiggjøre eller forklare hvorfor de evt. ikke vil være med. Uavhengig av hvordan elever samtykker er det viktig å huske at barn har krav på særlig beskyttelse når de deltar i forskning, i tråd med deres alder og behov. Det må alltid være en avveining mellom nytte og skade, og barn skal ikke utsettes for spørsmålsformuleringer som kan frembringe ubehag. Du kan lese mer om dette hos NESH. Å forske på egen klasse, kollega eller skole Hvis du er lærer for elevene som inngår i undersøkelsen er det særlig viktig å sørge for at de ikke føler seg forpliktet til å delta. Det samme gjelder hvis du f.eks. ønsker å intervjue en kollega eller på annen vis har et tillitsforhold til personene som du ønsker skal delta i undersøkelsen din. Du bør være bevisst på at det kan oppleves vanskelig å si nei til å delta i sin lærers eller kollegas prosjekt. Det kan derfor gjerne være aktuelt å understreke at det er helt frivillig å delta, og kommunisere at det ikke vil påvirke forholdet mellom dere hvis personen ikke ønsker å delta. Du kan bruke kunnskap om skolen din og praksiser på skolen i oppgaven din. Men du kan ikke gjengi konfidensielle opplysninger fra f.eks. journaler, utviklingssamtaler eller lunsjsamtaler i oppgaven. Det er fordi dette er opplysninger som ble delt med deg som lærer eller kollega og ikke med tanke på at de skulle inngå i en studentoppgave. Dersom du bruker kunnskap om elever som du har fått i kraft av å være læreren deres, f.eks. som bakgrunn for valg av problemstilling, så må du sørge for å ivareta deres anonymitet. Opplysninger som kommer frem i arbeidet med en studentoppgave, f.eks. gjennom intervju med en elev, kan ikke overføres til f.eks. journaler. Det er imidlertid uproblematisk at din lærerpraksis blir informert av den viten du samler og tilegner deg i forbindelse med oppgavearbeid. Kommunikasjon av forskningsresultater Forskeren har en spesiell forpliktelse til å kommunisere forskningsresultatene til deltakerne på en måte som er forståelig og forsvarlig. Det kan styrke forskningen å ha en god dialog med informantene gjennom hele forskningsprosessen. Det er derfor rimelig at du, dersom det er mulig, gir involverte parter en mulighet til å få innsyn i forskningsproduktet. Deltakernes anonymitet må selvsagt ivaretas når forskningsresultater kommuniseres til involverte partnere og andre interesserte like så vel som når de formidles i oppgaven. Retningslinjer ved ulike typer datainnsamling I det følgende eksemplifiseres hvordan de overnevnte retningslinjer kan komme til uttrykk i forbindelse ved datainnsamling ved hjelp av observasjon, intervju, spørreskjema og elevtekst. Til slutt har vi et kort notat om retningslinjer ved forskning gjennom Internett. Observasjon Du kan gjøre observasjon i klasserommet. Du kan f.eks. observere undervisningen, undervisningsopplegget eller lærerens praksis. Du kan ikke gjøre lydopptak eller videoopptak (dette kategoriseres som personopplysninger), uten at prosjektet blir meldepliktig, men du kan ta notater. For å unngå meldeplikt skal notatene være anonyme. Det betyr at du ikke kan skrive elevenes riktige navn i notatene dine, og du kan heller ikke skrive annet som kan identifisere dem. Hvis det f.eks. bare er en eller veldig få gutter i klassen, så kan du ikke skrive «en gutt rekker hånden opp og ber læreren utdype», hverken i notatene dine eller i oppgaven. Du kan heller ikke notere noe som kan identifisere elevens språklige eller kulturelle bakgrunn, f.eks. «eleven med arabisk som førstespråk ber læreren utdype». Hvis det er flere elever i klassen med norsk som andrespråk kan du godt notere «en elev med norsk som andrespråk ber læreren utdype» (hvis det at eleven har norsk som andrespråk er relevant for prosjektet ditt). Kort sagt: Du kan godt skrive noe som handler om en bestemt elev, men du kan ikke skrive noe som kan identifisere hvilken elev det er snakk om. Samtykke ved observasjon Elever og lærere må informeres om at du kommer og observerer, også selv om du bare skal observere lærerens praksis. Observere læreren eller undervisningsopplegget: presiser at du ikke skal observere elevene.Observere elevene: opplys om at alle vil forbli anonyme, dvs. at ingen elever vil kunne kjennes igjen (identifiseres) i oppgaven din. Elevene skal også opplyses om at de har lov å si nei uten at dette vil få noen som helst form for konsekvenser for dem. I så fall kan du ikke notere eller skrive om noe som angår denne eleven, men du kan godt observere og notere om klassen som helhet, undervisningsopplegget eller lærerens praksis. For å unngå misforståelser kan det være en god ide å informere eleven(e) som ikke vil observeres om at du selvsagt ikke noterer noe som har med dem å gjøre. Hvis en eller flere elever er under 15 år bør du også gi deres foresatte informasjon om prosjektet og mulighet til å gi beskjed dersom de har spørsmål eller ønsker at barnet deres ikke skal observeres. Dersom du skal observere lærerens praksis eller undervisningen, så må selvsagt læreren spørres og få mulighet for å si nei til å bli observert. Nå du observerer lærerens praksis gjelder de samme krav om anonymisering både i notatene og i oppgaven. Dvs. du kan ikke notere noe som vil kunne identifisere læreren. Intervju Du kan intervjue elever, foreldre, lærere, skoleledere osv. Hvis du benytter lydopptak av intervjuet blir det meldepliktig, men du kan notere uten at prosjektet må meldes. Igjen må du sørge for at den du intervjuer forblir anonym, dvs. at dersom notatene dine skulle bli borte, så er det ikke noen som vil kunne se ut ifra notatene dine hvem det er du har intervjuet. Det betyr at du ikke kan skrive deltakerens navn, og notatene dine kan heller ikke inneholde opplysninger som til sammen kan identifisere deltakeren (se seksjon ‘Hvordan unngå meldeplikt’). Samtykke ved intervju Den du vil intervjue må samtykke muntlig til dette først (frivillig informert samtykke). Samtykke foregår ved at den ønskede deltager sier ja til å delta og gir intervjuet. For at samtykket skal være informert må du først gi den ønskede deltaker tilstrekkelig informasjon om prosjektet. Dette kan gjøres muntlig, men i de fleste tilfeller vil det være lettere å informere skriftlig, især hvis dem du informerer er ungdommer eller voksne. Hvis den du vil intervjue er under 15 år, bør du også gi tilstrekkelig informasjon til de foresatte, og gi dem mulighet for å henvende seg og evt. si at barnet deres ikke skal delta i intervjuet. I de aller fleste tilfeller må det også fremgå i informasjonsskrivet at personen du intervjuer vil forbli anonym. Men i noen tilfeller er det ikke mulig å sørge for anonymitet, f.eks. hvis den læreren du intervjuer bruker en ny og spesiell undervisningsmetode og kollegene på skolen vet at det bare er denne læreren som bruker denne metoden. I slike tilfeller må man sikre seg at dette er helt greit for personen som blir intervjuet, og at personen og andre ikke vil oppleve noen former for negative konsekvenser hvis f.eks. kolleger, foresatte eller familie får kjennskap til at personen har sagt det hen har sagt i intervjuet. Elevtekster Med elevtekst forstås i denne sammenhengen et skriftlig produkt skrevet av en elev i skolesammenheng som en del av et barns opplæring i skoleregi. Elevtekster finnes dermed i svært varierte former, fra lange sammenhengende fortellinger til utregninger av et regnestykke eller tegninger og skisser. Kunnskap man får gjennom elevtekster er en viktig del av en lærers hverdag, og kan også være et relevant datamateriale i studentoppgaver. Anonymisering Som alle andre former for data, må også elevtekster, dersom man ønsker å unngå meldeplikt, være slik at det ikke kan spores tilbake til en person. Primært bør man sørge for at elever ikke skriver navn på tekster man har planlagt å samle inn som data. Men det kan jo også tenkes situasjoner der man mer tilfeldig kommer over en elevtekst som man ønsker å bruke, og det står navn på denne. Da må man ta en kopi der navn og andre identifiserende elementer fjernes. Selv om håndskrift i seg selv ikke anses som en direkte personidentifiserende opplysning, kan det i kombinasjon med andre opplysninger i prosjektet allikevel kan bli det. Forskningsetikk og samtykke I motsetning til en del av de andre formene for datainnsamling, så er innsamling av elevtekster noe man i mange tilfeller kan gjøre uten at elevene er oppmerksomme på det, ettersom det å levere slike er noe de gjør i den vanlige skolehverdagen i stort omfang. Det at dette er så naturlig for elevene at ingen stiller spørsmål ved det, er imidlertid ingen sovepute for forskningsetiske avveininger. Det må aldri samles inn data som inneholder opplysninger som det kan tenkes at eleven ikke ønsker å dele, eller andre typer av særlige kategorier av personopplysninger (sensitive). Det må også tydeliggjøres for elevene det gjelder at det man samler inn er tenkt brukt som del av en oppgave på lærerstudiet, men at de vil framstå som anonyme i studentoppgaven. Et eventuelt nei fra eleven til dette må respekteres. Hvis elevene er under 15 år bør du også sende informasjon til foresatte, med mulighet for å ta kontakt hvis de har spørsmål eller ikke ønsker at sitt barn skal delta. Spørreundersøkelse Når du gjennomfører en spørreundersøkelse gir du deltakeren et skjema med flere spørsmål som har åpne eller lukkede svarkategorier. Spørreundersøkelser har gjerne mange deltakere. Når skjema er samlet inn blir materialet overført til et databehandlingsprogram for analyse. Unngå personidentifiserende spørsmål Det er viktig at et spørreskjema ikke inneholder så mange spørsmål om personlige egenskaper at et det kan bli personidentifiserende. Du trenger ikke å spørre om kjønn eller klasse, hvis dette ikke er relevant for å belyse problemstillingen din. Å lage en spørreundersøkelse krever et grundig teoretisk forarbeid. Bruk tid på å finne ut hva du trenger å spørre om og hvordan du vil gjøre det. Da er det lettere å unngå overflødige spørsmålsformuleringer som kan være personidentifiserende. Digitalt eller på papir Det er mange fordeler med å gjennomføre en spørreundersøkelse med penn og papir. Hvis du kan gjennomføre det i klasserommet, med alle elevene til stede, vil det gi deg en høyere svarprosent enn om elevene skal gjøre undersøkelsen digitalt, når det passer. Mange verktøy for å gjennomføre spørreundersøkelser digitalt, gjør respondenten identifiserbar gjennom IP-adresse og vil derfor gjøre prosjektet meldepliktig. Det finnes noen løsninger for sikker datainnsamling over nett, og dette er hele tiden i utvikling. Et eksempel er Nettskjema utviklet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hvis du velger å samle inn svar på spørreundersøkelse digitalt, pass på at du bruker en løsning som ikke lagrer IP-adresse. Minn også elevene på de ikke må skrive navn eller annen personidentifiserende informasjon i spørreundersøkelsen. Samtykke og forskningsetikk Selv om elevene må møte på skolen, skal det være frivillig å delta i forskning. Alle elever som deltar i en spørreundersøkelse, skal derfor være informert om dette og samtykke til sin deltakelse. I en spørreundersøkelse kan dette samtykket skje ved at elevene får tydelig beskjed om at undersøkelsen er frivillig, og at de ved å fylle ut undersøkelsen samtykker til å delta i forskningsprosjektet. Det er de samme krav til informasjon og informert samtykke ved en spørreundersøkelse som ved andre former for datainnsamling. Er elevene under 15 år skal også foresatte ha informasjon med mulighet for å reservere sitt barn. Vær også oppmerksom på at spørreundersøkelsen ikke skal inneholde spørsmål av en sensitiv art, eller spørsmålsformuleringer som kan frembringe ubehag hos elevene. Se NESH. Forskning gjennom Internett Med forskning gjennom Internett menes i denne sammenhengen forskning på produksjon, kommunikasjon og interaksjon via Internett (ved bruk av e-post, sosiale medier, blogger, diskusjonsfora, debattsider, kommentarfelt, eller ved bruk av dataspill, søkemotorer og nettsider etc.). I utgangspunktet kan studenter fritt benytte materiale fra åpne fora (dvs. ikke lukkede grupper eller chatsamtaler) uten å innhente samtykke fra dem opplysningene gjelder. Samtidig må dette avveies mot kravet om respekt for individers privatliv og nære relasjoner. Konteksten hvor informasjonen eller kommunikasjonen finner sted er viktig i en vurdering av hva som for eksempel anses som privat og offentlig informasjon. Dette gjelder i særlig grad, men ikke bare, ved bruken av sosiale medier, hvor offentlighetsgraden og evnen til å stille inn personverninnstillinger er varierende blant brukere. Med mindre du samler ytringer fra offentlige personer, f.eks. politikere, som er gitt i kraft av deres virke som f.eks. politiker, bør du ikke gjengi navn, brukernavn eller profilbilder. Noen internettfora har adgangsbegrensninger, og da kan informasjon og kommunikasjon ikke brukes til forskningsformål, uten at forskeren innhenter deltakernes samtykke. Du kan for eksempel ikke bruke informasjon eller kommunikasjon fra en lukket gruppe på Facebook uten å innhente samtykke. Det kan være krevende å innhente samtykke fra brukere, og samtidig unngå personidentifisering. Barn deltar også på Internett. En del av barns aktiviteter på Internett unndrar seg også voksenkontroll og grensen mellom barn og voksnes verden er mindre klar. Det kan være vanskelig å verifisere et barns alder på Internett, og kravet om samtykke fra foresatte er fortsatt gyldig. Du skal også være forsiktig med å bruke sitater som du henter på Internett men anonymisert i din oppgave. Dette fordi et internettsøk på det skrevene sitatet kan avsløre informantens identitet. Her finner du mer informasjon om forskning gjennom Internett. Spørsmål? Hvis du fortsatt er i tvil om ditt forskningsprosjekt er i tråd med forskrifter og etiske retningslinjer bør du diskutere problematikken med veileder. Om du fortsatt er usikker, ta kontakt med personvernombudet ved NTNU for råd og veiledning.
Studieprogramråd for kybernetikk og robotikk
Mappe:
Norsk
Mandat og sammensetning for studieprogramrådet ved IE-fakultetet 2021–2025 Medlemmer Funksjon Enhet Campus Funksjonsperiode Lars Imsland, professor Ledere for studieprogramrådet ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Thor Inge Fossen, professor Studieprogramleder for master i kybernetikk og robotikk (5-årig) ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Damiano Varagnolo, professor Studieprogramleder for master i kybernetikk og robotikk (2-årig) ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Morten Dinhoff Pedersen, førsteamanuensis Studieprogramleder for master i industriell kybernetikk ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Robin T. Bye, førsteamanuensis Studieprogramleder for Bachelor i automatisering og intelligente systemer IIR Ålesund 01.08.22-31.12.25 NN Studieprogramkoordinator for Bachelor i automatisering og intelligente systemer ITK Trondheim 01.08.23-31.12.25 Sture Holmstrøm Medlem Ekstern SINTEF 15.09.21–31.12.25 Jon Arne Glomsrud Medlem Ekstern DNV 15.09.21–31.12.25 Pernille Sofie Pedersen Student Master i industriell kybernetikk Trondheim 01.08.23–01.08.24 Maiken Aurora Gjerdseth Student Master i kybernetikk og robotikk (5-årig) Trondheim 01.01.23–01.08.24 Kevin Silbernagel Student Bachelor i automatisering og intelligente systemer Ålesund 01.01.24-01.01.25 Lill Hege Pedersen, førstekonsulent Administrativ støtte ITK Trondheim 15.09.21–31.12.25 Fakultetet oppnevner normalt medlemmer til utvalget for fire år. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år av gangen. Mandat for studieprogramrådene Mandat for studieprogramledere ved NTNU Ulike modeller for ledelse av studieprogram ved NTNU Et studieprogramråd er primært et rådgivende utvalg for dekanus. Dets hovedoppgaver er: studieplanutvikling, herunder læringsmål og profesjonsmål, definisjon av studieretninger og hovedprofiler og deres hovedinnhold av emner, etter behov fremme forslag om nye emner overfor institutter og fakultet foreta en helhetlig vurdering av emnesammensetning, innhold og undervisningsform for årskursene enkeltvis og samlet bidra til utvikling av studieprogrammets/-programmenes tverrfaglige profil, både på grunnivå og gjennom studieretninger og hovedprofiler vurdere innhold og belastning i enkeltemner, om nødvendig foreslå endringer forberede og koordinere arbeidet med den årlige studieplanrevisjonen ta initiativ til og medvirke til endringer som kan forbedre det faglige innholdet og det pedagogiske opplegget i undervisningen være pådriver for godt læringsmiljø for studentene og spesielt for at fasiliteter som student-arbeidsplasser, grupperom, datasaler, personlige datamaskiner og lignende er tilgjengelige arbeide med kvalitetssikring og evaluering av studieprogrammet/-programmene i henhold til vedtatte retningslinjer, inkludert rapportering, samt være pådriver for oppfølging av referansegruppenes arbeid knyttet til undervisningen bidra til et formålstjenlig mottak av nye studenter, herunder opplegg for Teknostart/ Realstart bidra til formålstjenlig og god utnyttelse av eventuelle tiltaksuker bidra med tilfredsstillende faglig studieinformasjon for potensielle studenter og for studenter ved det/de aktuelle programmet/programmene bidra med innspill til markedsføring av og rekruttering til programmet/programmene overfor studiesøkende ungdom gi råd om dimensjonering av studiet uttale seg i prinsipielle spørsmål knyttet til innpassings- og fritakssaker uttale seg i saker utvalget får seg forelagt Strategisk utvikling av studieprogrammet/-programmene skal være godt forankret i fakultetsledelsen, samt i de berørte institutter. Viktige eksempler på slikt arbeid er: forslag om nye studieprogram eller sammenslåinger/nedlegginger av studieprogram utviklingsarbeid som fordrer samarbeid med andre program og/eller fakultet, f. eks. utvikling av tverrfaglige studietilbud. Markedsforankring og kontakt med næringsliv og forvaltning som er avtakere av kandidater fra programmet/programmene ivaretas normalt gjennom instituttene, instituttråd og bransjenettverk (for eksempel Energikontakten).
Rutiner og instrukser for bruk av laboratorier INH
Mappe:
Norsk
Sikkerhet og rutiner for sorteringslaboratoriet. English - Routines and instructions for the sorting lab Ansatte, studenter og gjester som skal jobbe på sorteringslaboratoriet (rom B117/B114) må søke om arbeidsplass. Søknadsskjema finnes her (https://sorteringslab.vm.ntnu.no/portal/). Kontaktpersoner for bruk av sorteringslab: Kontaktperson Rom Bygg Tlf Karstein Hårsakerrom B238, 2. etg. Schøninghuset 73 59 22 82 / 93 42 08 50 Opplæring Alle som skal arbeide i sorteringslaboratoriet skal bli gitt nødvendig informasjon om: bruk av Laboratorie- og verksted-håndboken bruk av utstyr (apparatur, maskiner eller verktøy) som krever spesielle kvalifikasjoner bruk av verneutstyr og verneinnretninger romkort og vernekort alarmer og nødbrytere brannslukkingsutstyr førstehjelpsutstyr rømningsveier bruk av stoffkartotek ( https://i.ntnu.no/hms) avviksrapportering ( https://i.ntnu.no/hms) rutiner for avfallshåndtering rutiner for avtrekksskap og punktavsug Arbeidsledere/veiledere/prosjektledere skal gi nødvendig informasjon før arbeidet starter. Generelle regler du som bruker må forholde deg til Verneutstyr og verneinnretninger skal brukes forskriftsmessig i henhold til det arbeid som skal utføres ved laboratoriet. Ved tvil tas kontakt med romansvarlig. Type påbudt verneutstyr skal synliggjøres med oppslag. Opplæring skal være gitt før arbeidet starter opp Reager alltid på alarmer Rutiner for håndtering av søl skal være kjent (se stoffkartotek og/eller NTNUs Laboratorie- og verkstedshåndbok) Tildelt plass skal holdes ren og ryddig Man skal holde seg innenfor tildelt plass Sorteringslab er ikke lager for innsamlet materiale. Materiale og utstyr skal lagres i tildelte skap/skuffer Lagring av materiale ut over tildelt plass (skap og skuffer knyttet til arbeidsplass) må avklares med romansvarlig. Brukte glass vaskes og settes på tilordnet plass etter bruk Støvhette på mikroskop og luper skal være på så lenge disse ikke er i bruk Brukere av sorteringslab skal rydde opp og ordne etter seg. Dette gjelder også bruk av fellesarealer i laben. Renholdere fra drift har kun ansvar for gulvvask og tømming av normal søppel Alle har ansvar for å melde fra om avvik, herunder også skader på utstyr og verktøy Kjemikalier som er kjøpt inn og som skal oppbevares i kjemikalieskap på labben, skal meldes til romansvarlig Ikke tillatt å spise og drikke på laboratoriet
NTNU Sak Konfigurasjon og innholdsproduksjon
Mappe:
Norsk
NTNU Sak - Konfigurasjon og innholdsproduksjon er et delprosjekt i NTNU Sak, som er etablert for å jobbe med å gjøre de nødvendige konfigureringene i NTNU Sak som gjør at systemet fungerer på NTNU. Delprosjektet skal også designe og etablere en produksjonslinje for produksjon av innhold i løsningen samt utføre produksjon av innhold i perioden fram til systemet skal tas i bruk. Med innhold menes blant annet maler, skjema og kunnskapsartikler knyttet til saksområdene. Vi jobber etter en prioriteringsmodell for hvilket innhold vi skal lage. Delprosjektet skal også skaffe innsikt i den tekniske løsningen og være et kompetansesenter og dele nødvendig informasjon med resten av prosjektet og linjeorganisasjonen etter behov. Hva jobber vi med? Forvaltningsteamet jobber med 5 arbeidspakker: Etablering av produksjonslinje for innholdsproduksjon Utføre produksjon og forvaltning av innhold Funksjonell konfigurasjon Få oversikt over funksjonalitet i Service Now Få oversikt over funksjonalitet i Documaster Målsettingen til delprosjektet konfigurasjon og innholdsproduksjon er å sikre at NTNU sak er et system som fungerer og som gir verdi for brukerne fra dag én. Denne siden og underliggende sider forvaltes av kommunikasjonsansvarlige i NTNU Sak.
Viser 821 - 840.
← Første
Forrige
Flere