Wikier

Søk

Administrasjon av eksamen - medisinstudiet
Mappe:
Norsk
For undervisere, veiledere, sensorer, eksaminatorer og studiekonsulenter på medisinstudiet. Retningslinjer for eksamen, prosedyrebeskrivelser og veiledere. Annen faglig og administrativ informasjon om medisinstudiet finnes i denne portalen. Se også: Administrere eksamen – for administrativt ansatte Skjema og maler Her finner du skjema og maler som brukes i forbindelse med eksamen på medisinstudiet. Mal for kortsvarsoppgaver (doc) Mal for presentasjon av kortsvarsoppgaver på eksamen (doc) Mal for OSKE-oppgaver (doc) Mal for OSKE-oppgaver - engelsk versjon (doc) Mal for rammeverk for undervisningsenheter (xls) Skjema for innmelding av eksaminatorer for muntlig eksamen: Storfag kirurgi (xls) Storfag indremedisin (xls) Småfag 6. år (xls) FVO-database: FVO-databasen Brukerveiledning for FVO-databasen Læringsmål/LUB og eksamensrammeverk ved medisinstudiet: Eksamensrammeverk for alle undervisningsenheter LUB/Læringsmålsdatabasen OSKE stasjonskart MD4012 (pdf) OSKE stasjonskart 2AB (pdf) OSKE blueprint - international students 2D (pdf) OSKE stasjonskart 2C og 2D(pdf)    Retningslinjer og prosedyrer (under revidering) Retningslinjer for eksamen på medisinstudiet (NB under revidering!) Under finner du prosedyrer for forberedelse til, gjennomføring av, og etterarbeid med eksamen ved medisinstudiet, NTNU: Oppfølging av studenter som stryker på eksamen (pdf) Studenter som eksamensgjennomlesere (pdf) Studiekonsulentenes ansvar for eksamen (pdf) Eksamenskommisjonens arbeid (pdf) Studentenes eksamensappell (doc), Mal for studenter eksamensappell (doc), Form for students exam-feedback (doc) Avstemning eksamensappell (lenke)   Veiledere Her finner du veiledere for flervalgsoppgaver og kortsvarsoppgaver. Veileder flervalgsoppgaver (NY 2017) (pdf) Veileder kortsvarsoppgaver (NY 2017) (pdf) Veileder OSKE-oppgaver (NY 2017) (pdf) Lage eksamensoppgaver til OSKE Kontaktpersoner Har du spørsmål om eksamen? Se under for en oversikt over hvem du kan kontakte. Administrativ ansvarlig for skriftlig eksamen: Senobia Cuno Calloapaza Administrativ ansvarlig for muntlig eksamen: Julie Asklund Faglig eksamenskoordinator:  Studiekonsulenter: Ingrid Dawn Prescott, 1. år medisin, 1AB (MD4012) Camilla Finneide, 2. år medisin, 1CD (MD4020) Marie Haagenrud Langmo, (e-post: medisinstudiet@inb.ntnu.no) 3. år medisin, 2AB (MDT4030)  Sissel Winther, NTNU Link Levanger Markus Den Ouden, NTNU Link Ålesund Maria Årolilja Rø, 4. år medisin, 2C (MDT4042) Camilla Finneide, 4. år medisin, 2D (MDT4043/MDI4043) Ragnhild Lier, 5. år medisin - hovedoppgave, 3A (MD4051) Åse Kjersti Venås, 5. år medisin - utplassering, 3B (MD4053) Marit Torsethaugen Moseng, 6. år medisin, samfunnsmedisinsk eksamen, 3C (MD4061) 3D (MD4062) Rapporter 2015: Årsrapport eksamen (pdf) Rapport pilotOSKE (pdf) 2016: Rapport OSKE IIAB vår 2016 (pdf) Årsrapport eksamen (pdf) 2017: Rapport Nasjonal Delprøve (pdf) Årsrapport eksamen (pdf) 2018: Rapport Nasjonal delprøve (pdf)  Årsrapport eksamen (pdf)  
Vedlegg lagt til av Migrert. Eksamensprosedyre 03 - Studiekonsulentenes asvar for organisering og ledelse av eksamen - Versjon 1718.pdf
Om medisinstudiet - for undervisere og andre ansatte - MH
Mappe:
Norsk
Denne portalen om profesjonsstudiet i medisin - legeutdanningen - er primært for undervisere og andre ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) ved NTNU. Hensikten er å samle relevant informasjon knyttet til studiet på et sted. Portalen kan også være av interesse for studenter og andre. Tilbakemelding om innholdet kan sendes MH-ADM Medisinstudiet. Portalen krever ikke FEIDE-pålogging. Enhet for legeutdanning (ELU) er ansvarlig for portalen. (Antall visninger nederst på sidene er ny telling fra november 2021). Skisse av studieplanen ved medisinstudiet er her.  Overview of the medical curriculum is here. Siste (02.09.22): askAMEE har spørsmål og svar knyttet til utdanning i medisin- og helsefag. AMEE er An International Association for Health Professions Education (opprinnelig navn Association for Medical Education in Europe) Innholdsfortegelse: A. Studieledelse, organisering og dokumenter B. Om studiet C. Undervisningsressurser D. Undervisningsformer og læringsverktøy E. Læremidler og FoU F. Regionale studieløp G. Kvalitetsarbeid og skikkethet A. Studieledelse, organisering og dokumenter  Enhet for legeutdanning Ledelse av medisinstudiet Dokumentbibliotek for medisinstudiet  Tidslinje for aktuelle hendelser og endringer i medisinstudiet Timeplaner for emne, fag og fagperson Administrasjon av eksamen Undervisningsenheter (UE) Studiekonsulenter - alle studieprogram ved MH Medisinskfaglig utvalg (MFU) - medisinstudentenes faglige utvalg Fakultetets strategi Samarbeidsavtaler om praksis B. Om studiet Læringsutbytter på studieprogramnivå - forskrift om legeutdanning Læringsutbytter på emnenivå  Studieplaner - emner - profesjonsstudiet i medisin Om LPK (legepasient-kurset) Om praksis på sykehus i 5. studieår Om hovedoppgaven Om praksis i primærhelsetjenesten i 6. studieår Om forskerlinja Om utenlandsopphold, og informasjon om hvert utvekslingsuniversitet  Om medisinstudiet (for studenter og søkere til studiet) Informasjon til studenter ved MH C. Undervisningsressurser Her er det lenker til ressurser som kan brukes ved forberedelse til undervisning, i eksamensarbeid og i videreutvikling av undervisning.  FVO-database (MH) Tidligere eksamensoppgaver (MH) DelRett - om opphavsrett i undervisning (Diku/Utdanningsdirektoratet) Blackboard - generell info og opplæring (NTNU) Digital kompetanse for fremtidsrettet utdanning (NTNU Drive) Pedagogisk merittering ved NTNU D. Undervisningsformer og læringsverktøy Studiet tilbyr ulike læringsarenaer. Plenum er forelesninger, seminarer, klinikker og TBL (teambasert læring). Gruppe-undervisning er PBL (problembasert læring), kurs og øvinger og uketjeneste (praktisk klinisk undervisning). Praksis forgår på sykehus og i primærhelsetjenesten. Disse læringsarenaene beskrives i første lenke nedenfor.  Undervisningsformer i medisinstudiet Planlegge og gjennomføre undervisningen Mentimeter - et studentresponssystem Padlet - fases ut høsten 2022 - en virtuell interaktiv tavle for undervisere og studenter. NTNU informerer nå erstatter TaskCards er klar. Digital undervisning - tjenester og hjelp (NTNU) E. Læremidler og FoU Nedenfor er det bl.a. lenker til en nasjonal e-læringsportal og bibliotekets fagside. Eksempler på andre læremidler er omtalt i avsnittet om undervisningsformer.  Fagside for medisin og helse (elektroniske bøker og oppslagsverk)  E-læring for helseutdanning (UiT, NTNU, UiB og UiO) NTNU Toppundervisning CAME - utviklingsprosjekt finansiert av NTNU Toppundervisning F. Regionale studieløp Høsten 2016 økte studentopptaket fra 120 til 135. Derfor ble det etablert et studieløp med base i Levanger. Høsten 2018 begynte de første studentene på dette studieløpet etter at de hadde studert de to første årene i Trondheim. Studieløpet har plass til16 studenter, og har fått navnet Link (langsgående integrert klinisk tjeneste). Høsten 2020 økte studentopptaket fra 135 til 155. Planen er derfor at 20 studenter høsten 2023 begynner på et tilsvarende studieløp i Møre og Romsdal med base ved Ålesund sjukehus. NTNU Link - desentralisert legeutdanning NTNU Link - blogg (ansvarlig NTNU Link) Om Link - video fra Læringsfestivalen NTNU 2020  NTNU Link - studentenes egen Instagramkonto NTNU Link - Statusrapport til Fakultetstyret 11. juni 2020 Desentral legeutdanning i Møre og Romsdal - rapport Etablerte og planlagte desentrale studieløp i Norden Planlagte studieløp i Bergen: Vestlandslegen. G. Kvalitetsarbeid og skikkethet Det løpende kvalitetsarbeidet med årlige rapporteringer, og det mer langsiktige arbeidet, er forankret i NTNUs utdanningsstrategi om at all utdanning skal være preget av kvalitet på høyt internasjonalt nivå både faglig og pedagogisk. Skikkethetsvurderinger er hjemlet i forskrift om skikkethet i høyere utdanning, og er en del av det samlede kvalitetsarbeidet i et helseprofesjonsstudium. Retningslinjer for vurdering av praksis i studieprogram ved MH Evaulere emne på medisinstudiet  Kvalitetssystem for utdanning (NTNU) Utdanningskvalitet (NTNU) NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) Skikkethetsvurdering (NTNU)
Vedlegg lagt til av Migrert. Vedlegg 7 - Veileder for praksisstudier og mobilisering av studenter til arbeid under koronaepidemien.PDF
Granta Edupack
Mappe:
Norsk
English version – Granta Edupack Programinformasjon Granta EduPack er et sett av læringsressurser som støtter Materialutdanning på tvers av Engineering, Design, Science og Sustainable Development. Den gir en omfattende database med materialer og prosessinformasjon, kraftige verktøyverktøy, og en rekke støttebøker, forelesninger, prosjekter og øvelser. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Kun for ansatte og studenter ved NV-fak (Institutt for materialteknologi). Benyttes ved NV-fak (Institutt for materialteknologi). Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra AppsAnywhere Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Granta Edupack hos Ansys Inc. Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
HyperWorks
Mappe:
Norsk
English version – HyperWorks Programinformasjon Altair HyperWorks er en åpen arkitektur CAE simuleringsplattform for industrien. HyperWorks inkluderer modellering, lineære og ikke-lineære analyser, struktur- og systemoptimalisering, simulering av fluiddynamikk, elektromagnetisk kompatibilitet (EMC), multifysikkanalyse, modellbasert utvikling og datahåndteringsløsninger. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Tilgjengelig på MS Windows, MacOS X og Linux. Benyttes av Fakultet for arkitektur og design (AD-fak). Ta kontakt med IT-ansvarlig ved AD-fakultetet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software Center Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om HyperWorks hos Altair Engineering Inc. Tilbake til programvareoversikt:  Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Spartan 14
Mappe:
Norsk
English version – Spartan 14 Programinformasjon Spartan er kjemi programvare for molekylær modellering og beregnings. Primærfunksjoner gir informasjon om strukturer, relativ stabilitet og andre egenskaper av isolerte molekyler. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Tilgjengelig for Windows, MacOS X og Linux. Benyttes av NV-fak (Institutt for kjemi) Merk at bruk av programmet er begrenses til medlemmer av gruppa nt-ikj_spartan-users på Programfarm (farm.ntnu.no) og til bruk i undervisningen i KJ1041 og TFY4215. Programmet kan bare benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra Programfarm Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Spartan 14 hos Wavefunction, Inc. Tilbake til programvareoversikt:  Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
FlexSim
Mappe:
Norsk
English version – FlexSim Programinformasjon FlexSim er programvare for 3D-simuleringer som modellerer, simulerer, forutsier og visualiserer systemer i produksjon, materialhåndtering, helsevesen, lager, gruvedrift, logistikk, osv. Det er både kraftig og brukervennlig. FlexSim hjelper deg med å optimalisere nåværende og planlagte prosesser, identifisere og redusere avfall, redusere kostnader og øke inntektene. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Via lisensserver. Benyttes av ØK-fak (Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse). Ta kontakt med IT-ansvarlig ved instituttet for nærmere informasjon. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra Produsent (En begrenset versjon er gratis tilgjengelig) Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om FlexSim hos FlexSim Software Products, Inc. Tilbake til programvareoversikt:  Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Rhino
Mappe:
Norsk
English version: Rhino Programvareinformasjon Rhinoceros (vanligvis forkortet Rhino eller Rhino3D) er en kommersiell 3D datagrafikk og datastøttet designprogramvare. Rhinoceros brukes til datastøttet design (CAD), datastøttet produksjon (CAM), rask prototyping og 3D-utskrift. Rhinoceros geometri er basert på den matematiske modellen NURBS (Non-Uniform Rational B-Splines), som fokuserer på å produsere matematisk presis representasjon av kurver og friformsoverflater i datagrafikk (i motsetning til polygonnettbaserte applikasjoner). Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet via lisensserver. Benyttet ved AD-fak og IV-fak (IHB, IBM og IMT) Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Produsent Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Rhino hos Rhinoceros
Redigere wikiside
Mappe:
Norsk
Her får du hjelp til å utforme innhold, lenker og dokumenter i en wikiside i Innsida. Samleside om innholdsarbeid på Innsida | Sider merket wiki Innholdsfortegnelse [-] Råd ved redigering av wiki Nye sider På toppen av hver side Første setning Navigasjon Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse til wikisider i HTML-format Mellomtitler Lenker Bilder Dokumenter Før du laster opp et dokument Informasjonsklassifisering Optimaliser dokumentet for søk: Legge til filer og vedlegg på wikisiden Lenking til dokumenter Tabeller Kategorisering Tagging Nederst på hver side Relaterte veiledninger og retningslinjer Kontaktinformasjon for siden Se også Kontakt Retningslinjene gjelder for alle som skal jobbe med innhold til intranettet og har rettigheter til det. Mangler du rettigheter til å redigere wikiside, må du ta kontakt med din lokale nettkontakt. Nettkontakten vurderer om du skal ha tilgang og sender i så fall bestilling til innholdsteamet. Råd ved redigering av wiki Bruk Lagre som utkast-knappen mens du jobber i stedet for å publisere. Få minst én annen person til å lese gjennom ditt første utkast.Sørg for at siden har en fornuftig ingressSørg for at siden er kategorisert, og har tagger fra dag 1. Oppdater og kvalitetssikre artikkelen og lenkene regelmessig – minst 2 ganger i året. Nye sider For å opprette nye wikisider må man ha rollen content-wizard. Denne rollen er forbeholdt 10–15 utvalgte nettredaktører, samt innholdsteamet hos Kommunikasjonsavdelingen. Disse tar seg av alle de tekniske detaljene slik at innholdsprodusentene kan fokusere på å skrive godt innhold. Slik sørger vi for at wikisider blir opprettet med korrekte rettigheter, kategoriseringer og plassering. Gå hit hvis du ønsker å opprette en ny wikiside På toppen av hver side Første setning Første setning (ingressen) er viktig og ofte synlig i søk. Bruk ca. 160 tegn. Skriv hvilken oppgave brukeren skal kunne løse. Presiser hvem det gjelder for: studenter eller ansatte, utvalgte roller eller enkelte enheter.Du kan godt ha flere setninger og avsnitt over innholdsfortegnelsen hvis det er hensiktsmessig, men husk at den første setningen skal være kort og poengtert. Navigasjon For å gjøre det lettere for brukeren å orientere seg bør du legge til lenker til: Engelsk versjon av sidenGjeldende temaside Viktigste tagg Lenken til engelsk versjon av siden legges under den første setningen. Lenken til temasiden og den viktigste taggen utgjør et nytt avsnitt. Husk å lenke hele teksten, f.eks. "Temaside om ferie". English version - "Title of the page" Temaside om "temaside-lenke" | Sider merket med "tagg-lenke" Tagg-URLen finner du ved å klikke på taggen nederst på siden. På de engelske sidene kan du gjøre det samme for å lenke tilbake til norsk: Norsk versjon - "Tittel på siden" Topic page about "title" | Pages labeled with "tag" Innholdsfortegnelse Etter de første setningene legger du inn innholdsfortegnelse. De fleste wikier er opprettet i formatet Creole. Da kommer innholdsfortegnelsen opp etter publisering når du skriver <<TableOfContents>>. Se til at det ikke er mellomrom mellom pil (<<) og tekst. Rett etter innholdsfortegnelsen skal første «Overskrift 2» komme. Dette blir første overskrift i innholdsfortegnelsen. Innholdsfortegnelse til wikisider i HTML-format Er siden er opprettet i formatet HTML må du selv lage innholdsfortegnelsen: Legg inn et anker ved hver overskriftLenk deretter opp til ankrene fra innholdsfortegnelsen.Du oppretter et anker ved å klikke på mellomtittelen du ønsker å lenke til fra innholdsfortegnelsen og deretter klikker på flaggsymbolet i verktøylinjen. Skriv inn et lett gjenkjennelig ankernavn knyttes til mellomtittelen du vil vise i innholdsfortegnelsen. Klikk OK. Nå har du satt ankeret ditt. Skriv deretter inn den samme mellomtittelen i det som skal bli den manuelle innholdsfortegnelsen din. Marker den og klikk på lenkesymbolet i verktøylinjen. Inne i dialogboksen for lenker må du velge Link to anchor in the text under menyvalget Link Type. Deretter åpner du nedtrekksmenyen Anker etter navn og finner det aktuelle ankernavnet i listen. Klikk OK. Nå har du en klikkbar lenke i innholdsfortegnelsen som leder leseren direkte til det aktuelle kapittelet. Mellomtitler Bruk mellomtitler for å skape oversikt og gjøre siden lett å skanne. Bruk av forhåndsdefinerte tittelnivåer i nedtrekksmenyen gjør at de havner automatisk i innholdsfortegnelse på standard wiki. Merk teksten som skal være mellomtittel. Velg det nivået mellomtittelen skal ha fra editoren som kommer opp når tekst er markert. Hovedsakelig bruker vi nivåene: Overskrift 2 og Overskrift 3 og Overskrift 4 på mellomtitlene. Gode mellomtitler Er konkrete Inneholder relevante nøkkelord Er lette å finneEr ikke skrevet med STORE BOKSTAVEREr ikke lengre enn 6 ordBenytter ikke vanskelige ord og uttrykk som brukerne ikke kjenner til.Mellomtitlene skal informere om hva du finner i avsnittet under. På lik linje med titler, bør mellomtitler inneholde triggerord. Hvor ofte du bør bruke mellomtitler varierer, men en god regel er 1 mellomtittel for hvert 3 avsnitt. Lenker Her er det viktig å bruke gode og beskrivende lenketitler. Markere ordene du vil ha som lenketekst Klikk på lenkesymbolet i verkøylinjen som kommer oppEkstern lenke: lim innURL. Lenke til annen wiki på Innsida eller et vedlegg på siden, velger du mappe-symbolet lengst til høyre og søk opp wiki under Wiki sider eller Kopier sidevedlegg. Klikk OK.Se egen veiledning om Lenking på wikisider, inklusiv eksempler på epostlenker, dokumentlenker, m.m. Bilder Bilder skal ikke være «pynt», men bidra til å forklare tekst, informasjon. Før du laster opp et bilde Lagre bildet med max 580 i pikselbredde, og tilpasset formålet. Gi bildefilen et enkelt og beskrivende navn, gjerne uten mellomrom og uten spesielle tegn. Slik laster du opp bilder Gå i redigeringsmodusSett musmarkøren der du vil ha bildet og klikk på plusstegnetVelg "Insert image" Velg "Last opp bilde" i menyen øverst. Trykk "velg fil" og finn bildet du vi ha på wiki-sidaLegg til alternativ tekst i kildekoden (se beskrivelse rett under her). Alternativ tekst på bilder Du må inn i kildekoden og legge til ett ledd bak filnavnet inne i kammen for lenken. Slik: myimage.png|this is the alt text: Mer om Alternativ tekst på bilder. Dokumenter Tillatte dokumentformat i staten er PDF. Du kan bruke andre format, som for eksempel .doc, men du skal alltid tilby en versjon i PDF. Før du laster opp et dokument Informasjonsklassifisering Før du laster opp et dokument som vedlegg på wiki, husk å vurdere informasjonssikkerheten. Dokumenter med åpen informasjon kan lastes opp som vedlegg på en åpen wiki. Intern informasjon skal ikke være åpent tilgjengelig. Interne dokumenter må legges i dokumentarkivet med tilgangsbegrensning eller wikien må tilgangsbegrenses. Les mer om informasjonsklassifisering Optimaliser dokumentet for søk: Sett en enkel og beskrivende tittel på dokumentet. Fyll ut dokumentets «Properties», spesielt for pdf-dokumenter. Lagre dokumentet med disse endringene. Legge til filer og vedlegg på wikisiden Brukerveiledning for hvordan du legger til vedlegg og filer på wikisideMer om ulike metoder for håndtering av dokumenter, filer og vedlegg på innsida Lenking til dokumenter Skriv filtype i parentes i lenken slik at brukerne vet hva de klikker seg inn på. Tabeller Har du behov for en side som skal inneholde tabell, kan dette gjøres i både Creole og HTML. Det er enklere å gjøre i Creole, men du kan til gjengjeld lage både penere og mer avanserte tabeller i HTML. For å endre redigeringsmodus velger du enten "Creole" eller "HTML" under Format (Obs. endrer du format på en wikiside, ta vare på innholdet først, det forsvinner når du lagrer siden med nytt format). For å lage tabell på en creole-side, sett musemarkøren der du vi ha tabellen, trykk på pluss-tegnet og velg "Insert table". Merk: Tabeller skal kun brukes til tabulære data. Slik lager du tabeller i HTML. Kategorisering Alle wikisider skal være koblet til kategorier. Målgruppe - medarbeider eller student (i noen tilfeller begge målgrupper) Temaside - velg den temasiden innholdet mest naturlig hører hjemme under (du kan velge flere hvis du må). F.eks. IT-relaterte veiledninger som Orakeltjenesten forvalter benytter kategorien IT-hjelp. Les mer om kategorisering av wikisider og hva kategoriene brukes til. Tagging En tag er det samme som et nøkkelord - altså ett ord, og ikke en frase. Bruk: Nøkkelord fra innholdet og rutinen som er beskrevet, f.eks. skjema eller kart Synonymer, eks:// eksamensutskrift og karakterer på sider om karakterutskrift, Studweb på sider om Studentweb Akronymer hvis innholdet f.eks. er spesifikt knyttet til et fakultet, eks: «DMF» Les mer om beste praksis og tagging av wikisider. Nederst på hver side Relaterte veiledninger og retningslinjer Har du behov for å legge til relatert informasjon, legger du dette under overskriften «Se også». Kontaktinformasjon for siden Inkludere gjerne en setning om hvem som er ansvarlig for artikkelen og/eller hvem leseren kan ta kontakt med, helt nederst. Se også Hjelp og retningslinjer for koding i CreoleSjekkliste for godt innholdInnsida innholdsadministrasjon - oversiktssideEndre navn på en wikisideSlette en wikiside Ny wikiside - for internett-koordinatorer og administratorer Kanaler for informasjon og nyheterNyttige Wikipedia-prinsipper Beste fremgangsmåte for å lage wikiFlertydige titler - når ord har flere betydningerHvordan skrive bedre artikler Kontakt Kontakt kommunikasjonsavdelingen via hjelp.ntnu.no hvis du har spørsmål eller innspill til hvordan bruke wikien.
Ekskursjon for studenter ved IV
Mappe:
Norsk
Retningslinjer for hovedekskursjonen for studenter ved Fakultet for ingeniørvitenskap (IV). Reglementet gjelder for hovedekskursjoner fra og med våren 2020. Innholdsfortegnelse [-] Retningslinjer - studentekskursjoner Forberedelser til ekskursjonen Tidsrom og reisemål Økonomi Praktisk gjennomføring Faglig innhold Ekskursjonsleders ansvar Etterarbeid Alternativ til hovedekskursjon Retningslinjer - studentekskursjoner Les FUS sine nye retningslinjer i forbindelse med studentekskursjoner, vedtatt juni 2020: FUS - nye retningslinjer - studentekskursjoner Legg spesielt merke til: Egenandelen ble redusert til 10 000,- per persReisemål til/i Europa møter kravet om NTNUs begrensning av karbonavtrykk, reiser utenfor Europa krever særskilt søknad og etterfølgende vurdering og vil unntaksvis kunne godkjennes (gjelder f.o.m. vår 2023).NTNU vil ikke kunne dekke noen ekstra utgifter ved uforutsette hendelser. Reisekomitéene som planlegger ekskursjon, må foreta en réell risikovurdering av ekskursjonen for å kunne få støtte fra NTNU. Reiseforsikring og avbestillingsforsikring er også krav for å få reisestøtte fra NTNU. Forberedelser til ekskursjonen Det er svært viktig at både ekskursjonsledere og komiteen setter seg grundig inn i *Veiledning til HMS-retningslinjer for ekskursjoner* Den inneholder viktig informasjon om blant annet Beredskap og kommunikasjonRisikovurderingRegistrering av deltakere hos UDUtfylling av feltkort m.m. Tidsrom og reisemål Hovedekskursjonen arrangeres normalt for studenter i 3. eller 4. årskurs, avhengig av studieprogrammets oppbygging.Hovedekskursjonen skal foregå innenfor det tidsrommet som er fastsatt gjennom vedtak om "Studiekalender" ved NTNU hvert år, det vil si siste undervisningsuke før påske. Hovedekskursjoner utenom dette tidspunktet vil ikke bli godkjent.Hvis noen velger å benytte dager uten ordinær undervisning ved NTNU til å forlenge fraværsperioden, skjer dette i privat regi.Gjennomføring av hovedekskursjon skal ikke gå utover ordinær undervisning.Reisemål skal være et sted hvor ekskursjonsledelse/institutt/fakultet har faglig nettverk, og alle reisemål må begrunnes faglig.Reisemål til/i Europa møter kravet om NTNUs begrensning av karbonavtrykk, reiser utenfor Europa krever særskilt søknad og etterfølgende vurdering og vil unntaksvis kunne godkjennes (gjelder f.o.m. vår 2023). Økonomi Fakultetet støtter studentene med kr 1,500,- pr student forutsatt at ekskursjonen foregår innenfor det avsatte tidsrommet og ikke går utover ordinær undervisning.Studenter kan kun få støtte fra fakultetet til én ekskursjon i løpet av studietiden.Fakultet dekker kostnader for nødvendig antall reiseledere (ansatte) ut i fra ekskursjonens størrelse. Antallet må avklares med fakultetet på forhånd.Ekskursjonen bør legges opp slik at den økonomisk sett er et reelt tilbud til alle studenter.Studentenes egenandel settes til maks 10.000 kr. Praktisk gjennomføring En ekskursjonskomité bestående av studenter fra studieprogrammet etableres i løpet av våren i studieåret før ekskursjonen avvikles. Studentene i studieprogrammet er selv ansvarlig for å opprette en komite og melder til studieprogrammet hvem som er medlemmer i komiteen.Studieprogrammet oppnevner ekskursjonsleder. Ekskursjonsleder skal være en vitenskapelig ansatt tilknyttet studieprogrammet. Se pkt. 20 - 21 for ekskursjonsleders ansvarsområde.Ekskursjonskomiteen skal utvikle et program i samarbeid med vitenskapelig ansatte tilknyttet studieprogrammet, se pkt. 17 - 19. Programmet skal godkjennes av studieprogrammet.Ekskursjonskomiteen skal i samråd med ekskursjonsleder ha ansvaret for det praktiske opplegget for ekskursjonen med fastlegging av reiserute, bestilling av billetter, reservering av hotell og lignende. Studieprogrammet skal holdes kontinuerlig oppdatert om planlegging av ekskursjonen. Dette kan inkludere informasjon om program med reisemål, forslag til bedrifter, total kostnad samt estimert egenandel per student, reiserute, osv.Ekskursjonskomiteen skal levere en liste over deltakerne, i henhold til NTNUs retningslinjer for studenter og ansatte som deltar på feltarbeid[[NTNUs retningslinjer for studenter og ansatte som deltar på feltarbeid| i god tid før avreise.Ekskursjonskomiteen skal sørge for at alle deltakere kjenner til IVs reglement for ekskursjon og gjeldende retningslinjer for feltarbeid, se over. Alle studenter som deltar på reisen må ha egen reiseforsikring. NTNU er som statlig organ selvassurandør og kan ikke tegne forsikring for studenter. NTNU kan bli erstatningsansvarlig etter alminnelige erstatningsregler dersom NTNU eller noen som NTNU hefter for (ansatte) har opptrådt uaktsomt, dvs kan bebreides for den skade som har skjedd. NTNU har ikke noe ansvar for den eventuelle private delen av reisen. For ansatte gjelder særavtaler for reiser innenlands og utenlands for statens regning som har egne bestemmelser om forsikring. Se Statens personalhåndbok pkt. 9.2 og 9.3. Faglig innhold Ved fastlegging av ekskursjonsmål skal det faglige utbyttet være bestemmende. Med faglig menes her besøk ved bedrift og/eller organisasjon som gir innsikt i produksjon, undervisning, forvaltning, forskning, industrivirksomhet, markedsføring eller organisasjons-/bedriftskulturelle aspekter. Ekskursjonskomitéen og ekskursjonsleder(e) utarbeider i fellesskap forslag til reisemål og faglig program.Programmet skal normalt omfatte bedrifts- og/eller institusjonsbesøk på de fem virkedagene i ekskursjonsuken. Ekskursjonsleders ansvar Ekskursjonsleder er faglig ansvarlig for ekskursjonen og har ansvaret for at den blir gjennomført på en forsvarlig måte. Ekskursjonsleder skal sørge for at deltakerne får nødvendig oppfølgning dersom det skjer uforutsette hendelser (for eksempel sykdom eller skade) og sørge for at fakultetet blir varslet. Alle deltakere skal ha ekskursjonsleders kontaktinformasjon lett tilgjengelig. Les IV-fakultetets retningslinjer for alkoholbruk. Etterarbeid Etter ekskursjonen er gjennomført sendes rapport og regnskap for ekskursjonen til studieprogrammet snarest mulig. Alternativ til hovedekskursjon Fra 2018 er det krav om at det utarbeides et alternativt opplegg for de studentene som ikke drar på ekskursjon. Mer informasjon om dette opplegget vil komme når tidspunktet for ekskursjon nærmer seg. Les mer på wikisiden "alternativt tilbud til hovedekskursjonen".
Avhending av radioaktivt avfall
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Deklarering av avfall og klassifisering for transport Scintillasjonstellevæske Radioaktivt avfall Deponeringspliktig radioaktivt avfall Fysiske egenskaper og halveringstid for aktuelle radionuklider Forsendelse av radioaktivt avfall Forsendelse av radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig (3831-2) Deponeringspliktig radioaktivt avfall Merking og transportdokumentasjon for farlig gods klasse 7 Unntakskolli Kolli type A Kategori og merking Transportindeks Transportdokumentasjon Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | Tilbake til HMS temaside Dette dokumentet er et vedlegg til Prosedyre for avhending av radioaktivt avfall og er en detaljert arbeidsbeskrivelse for avhending av radioaktivt avfall. Se også prosedyren for utfyllende informasjon Deklarering av avfall og klassifisering for transport Radioaktivt avfall og scintillasjonstellevæske skal deklareres gjennom https://www.avfallsdeklarering.no/. Det kan være en deklarasjon for flere kolli dersom disse har samme avfallsstoffnummer og de skal til samme mottaker. Avfallsdeklarasjonene skal merkes med nummer/kode på tilhørende kolli Alt avfall som har spesifikk aktivitet over grenseverdiene i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall skal deklareres i en av følgende tre grupper. Dersom avfallet inneholder flere enn én radionuklide, skal summasjonsregelen angitt i forskriftens vedlegg I bokstav a benyttes. Scintillasjonstellevæske Ved avhending av scintillasjonstellevæske, fyll inn følgende: Beskrivelse av avfallet Avfallsstoffnummer 7152EAL-kode 180106Under nærmere beskrivelse, skriv: Scintillasjonstellevæske, antall Bq, antall Bq/g, type radionuklide og mengde. TransportklassifiseringVelg «Ikke klassifiseringspliktig».Skriv ut deklarasjonen og fest den på beholderen. Hvis det er flere beholdere, er det nok med ett skjema (antall liter, Bq, Bq/g og antall kolli summeres før det føres opp på deklarasjonen). Alle kolli skal merkes med deklarasjonsnummer, avfallsstoffnummer og EAL-kode. OBS! Hvis aktiviteten ligger på 10^6 Bq/g eller mer for H-3 og på 10^4 Bq/g eller mer for C-14, er avfallet deponeringspliktig. Se deponeringspliktig avfall. Hvis avfallet inneholder mer enn en radionuklide må de vurderes samlet i henhold til summasjonsregelen i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav b. Radioaktivt avfall Radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig, skal tilordnes: Avfallsstoffnummer: 3831-2 EAL-kode: Skal ikke fylles utIkke-deponeringspliktig radioaktivt avfall som inneholder scintillasjonsvæske, skal tilordnes: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL-kode:Medisinsk forskning: 180106Veterinærforskning: 180206Annen forskning: se avfallsstofflistenSkriv under «Nærmere beskrivelse»: «Scintillasjonsvæske»Radionuklide og aktivitet (Bq)Radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig, skal ikke transporteres som farlig gods. Tabell 1 Grenseverdier for avfall og transport. Kolonnen "Åpne kilder" under "Transport unntakskolli" inneholder grenseverdier gjeldende for fast radioaktivt avfall. Grenseverdier for radioaktivt avfall i væskeform er 1/10 av grenseverdiene for fast radioaktivt avfall. Deponeringspliktig radioaktivt avfall Deponeringspliktig radioaktivt avfall skal tilordnes: Avfallsstoffnummer: 3831-1 EAL-kode: Skal ikke fylles utDeponeringspliktig radioaktivt avfall skal transporteres som farlig gods: Klasse 7 Radioaktivt materiale UN-nummer og varenummer (avhengig av type kilde, se kap. 6):Unntakskolli (se under): «UN 2910 – Radioaktiv materiale, Unntakskolli, Begrenset mengde materiale»Kolli type A (kapslet kilde som ikke er unntakskolli)Åpne radioaktive kilder: «UN 2915 - Radioaktivt materiale, Kolli type A»Kapslet radioaktiv kilde: «UN 3332 - Radioaktivt materiale, Kolli type A, Spesiell form»Deponeringspliktig radioaktivt avfall som inneholder åpne radioaktive kilder, vil normalt alltid kunne transporteres som unntakskolli med forenklede krav (se grenseverdier i tabell 1) Kapslede radioaktive kilder over grensen for unntakskolli skal transporteres som «Kolli type A» Fysiske egenskaper og halveringstid for aktuelle radionuklider Tabell 2. Fysiske egenskaper og halveringstid for aktuelle radionuklider Forsendelse av radioaktivt avfall Sorter avfallet etter hvor det skal sendes. Avfall som har stått lagret til aktiviteten er under grenseverdi for radioaktivt avfall skal IKKE sendes som radioaktivt avfallPakk avfallet i egnede beholdere med tett lokk (f.eks. avfallsbeholdere eller fat i plast eller stål). Ulike avfallsstoffnummer skal i ulike beholdere.Ulike radionuklider skal om mulig i ulike beholdere.Ved transport av væsker skal det være en ytre emballasje med absorberende materiale.Videre rutiner ved forsendelse er avhengig av type avfall (avfallsstoffnummer). Forsendelse av radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig (3831-2) Avhender er ansvarlig for at radioaktivt avfall sendes til en mottaker som har tillatelse til å motta og håndtere (forbrenne, deponere) farlig avfall eller radioaktivt avfall (jf. §§ 16-5 og 16-6 i avfallsforskriften). Norsk Gjenvinning kan transportere radioaktivt avfall, men kan ikke mellomlagre denne type avfall. Avhender må kontakte mottaker før avfallet sendes for å sikre at Norsk Gjenvinning får levert avfallet. Kontakt mottaker for avtale om levering, f.eks. Senja avfall.Kontaktperson:Mads Løvås, Avdelingsleder forbrenningmads@senja-avfall.no,Tlf.: 98 09 70 24Kontakt Norsk Gjenvinning for transportAvfallet skal IKKE transporteres som farlig godsAvtal fraktpris og henting og be din lokale bestiller om å legge inn en bestilling på henting og frakt av avfallet i bestillingssystemet.Alle transportkolli skal merkes med spesifikt nummer eller kodeFjern alle synlige faremerkinger fra transportkolliene.Skriv ut avfallsdeklarasjonen (kap. 3). La avfallsdeklarasjonen følge transporten. Deponeringspliktig radioaktivt avfall Kapslede radioaktive kilder skal normalt returneres til leverandør. Annet deponeringspliktig avfall, samt kapslede kilder hvor leverandør er ukjent, skal sendes til Institutt for energiteknikk (IFE). Norsk Gjenvinning kan transportere radioaktivt avfall, men kan ikke mellomlagre denne type avfall. Avhender må kontakte mottaker før avfallet sendes for å sikre at Norsk Gjenvinning får levert avfallet. Kontakt mottaker for avtale om levering – be om å få tilsendt avfallsrekvisisjonsdokumentLeverandør av radioaktiv kildeIFE (www.ife.no)Kontaktperson:Knut Bjørnar Larsen, Avdelingsleder radioaktivt avfallknut.bjornar.larsen@ife.noTlf.: 63 80 60 00Mobil: 90 73 09 71Fyll ut deklarasjonsskjema og avfallsrekvisisjonsdokument – i dialog med avfallsmottakerSend utfylt avfallsrekvisisjonsdokument til mottakerVent på godkjenning fra mottakerKontakt Norsk Gjenvinning for transportNødvendig dokumentasjon (f.eks. fraktbrev og transportuhellskort) fylles ut i samarbeid med transportørEmballasje/avfallsbeholdere finnes i flere størrelser, spør evt. mottaker om det er mulig å få tilsendt passende emballasje/beholder dersom vi ikke har på lagerAvfallet skal sendes som farlig gods klasse 7 (se kap. 6)Avtal fraktpris og henting og be din lokale bestiller om å legge inn en bestilling på henting og frakt av avfallet i bestillingssystemet.Avfallet skal merkes som farlig gods klasse 7 (se kap. 6)Skriv ut avfallsdeklarasjonen (kap. 3) og fyll ut transportdokumentasjonen som anvist i kap. 6 Merking og transportdokumentasjon for farlig gods klasse 7 Deponeringspliktig radioaktivt avfall skal transporteres som farlig gods: Klasse 7 Radioaktivt materiale Unntakskolli Deponeringspliktig radioaktivt avfall under grenseverdiene i tabell 1 (kap. 3) kan transporteres som unntakskolli dersom maks doserate på overflaten av kolliet ikke overstiger 5 µSv/t. Det er ikke krav til at sjåfør har opplæring i transport av farlig gods, men det er krav til at det skal være brannslukningsapparat (min. 2 kg) i bilen. Utvendig flate av unntakskolli skal kun være merket med: UN-nummer: «UN 2910»Navn og adresse til mottaker og/eller avsenderBruttovekt dersom over 50 kgSpesifikt nummer/kode til det enkelte kolliInnvendig flate av kolli, som er synlig når kolliet åpnes, skal være merket med ordet «Radioaktiv». Dersom dette ikke lar seg gjøre, kan denne merkingen også være på utsiden av kolliet. Eneste krav til transportdokumentasjon for unntakskolli er avfallsdeklarasjonen (se kap. 3). Kolli type A Deponeringspliktig radioaktivt avfall som ikke kan transporteres som unntakskolli, skal transporteres som «Kolli type A». Kategori og merking Alle type A-kolli skal tilegnes kategori og merkes som: «I-Hvit», «II-Gul» eller «III-Gul» i forhold til maks doserate på overflaten av kolli og maks doserate 1 m fra kolli. Dersom en av grensene for doserate overskrides, skal det tilordnes en høyere kategori. Kolliet skal være merket på to sider med UN-nummer og varenummer:Åpne radioaktive kilder: «UN 2915 - Radioaktivt materiale, Kolli type A»Kapslet radioaktiv kilde: «UN 3332 - Radioaktivt materiale, Kolli type A, Spesiell form»Faremerkeetikett med informasjon omRadionuklideTotal aktivitet (Bq, kBq, MBq, GBq)Transportindeks (ikke for I-Hvit)Type kolli-merke Transportindeks Transportindeks (TI) beregnes ved å ta utgangspunkt i maks doserate på 1 m avstand, dividere med 10 og runde opp til en desimal. Eksempel: Maks doserate på 1 m avstand: 2,1 µSv/t Transportindeks: 2,1/10 = 0,21 som gir TI = 0,3 Transportdokumentasjon Med hvert kolli type A skal det følge AvfallsdeklarasjonTrafikkuhellskortFraktbrev med vedlegg, fyll innPunkt 1-3: Ditt navn og instituttets adresse.Punkt 4-6: Mottakers navn og adresse (er ofte ferdig utfylt), f.eks.:Institutt for energiteknikkAvd. RadavfallInstituttv. 182007 KjellerPunkt 15: Senders kundenummer hos transportøren (f.eks. Norsk Gjenvinning AS)Punkt 23: Senders kundenummer hos transportøren (f.eks. Norsk Gjenvinning AS)Punkt 25: Mottakers referanse (f.eks. Knut Bjørnar Larsen hos IFE)Punkt 34: Antall kolliPunkt 35: F.eks. Stålfat – radioaktivt avfall (se vedlegg).Punkt 36: Bruttovekt i punkt 36.Punkt 37: Volum (største beholder/fat)
Administrativ støtte ved IBT
Mappe:
Norsk
Institutt for bioteknologi og matvitenskap har følgende fordeling av ansvarsoppgaver innen administrasjonen. En hovedansvarlig og en stedfortreder vil gi deg hjelp til å finne svar på spørsmål innen Personal, Økonomi, Studieadministrasjon, Post/arkiv og HMS. For mer utvidet søk om hjelp ved NTNU gå til Hvem kontakter jeg Denne siden er også tilgjengelig på engelsk: Administrative support at IBT Hvem gjør hva i administrasjonen ved IBT     Kontaktperson Stedfortreder Personal Rekruttering (PhD og PostDoc.) Cecilie kontakt-hr@nv.ntnu.no   Permisjon (Selvbetjeningsportalen) Cecilie     Forflytting av arbeidsted - søknad Cecilie / Ann-Helen     Forlengelser Cecilie     Egenmeldinger/sykemeldinger (Selvbetjeningsportalen) Cecilie     Mottak av nye medarbeidere Cecilie     Gjester: - Gjesteforskere/PhD/gjesteforelsere - Studenter 1-5 klasse. (Utvekslingstudenter/internship) Informasjon om Mottak av gjest på campus     Cecilie Internasjonal seksjon   Økonomi Lokal prosjektstøtte Biopolymerer og biomaterialer og Matvitenskap Wenche     Lokal prosjektstøtte AKMS og Mikrobiell bioteknologi Roger     Lønn - Variabellønn - Servicecenter for økonomi - timelønn, refusjon, reseregninger     -  Fastlønn lonnhr@hr-hms.ntnu.no     Cecilie     Bestillinger – Kjemikalier/utstyr, intern føring, hotell, kontorrekvisita, rekvisisjoner Ann-Sissel     Bestillinger – PC-utstyr Innsida info           Studieadm. Masterstudent ved IBT Gløshaugen   Masterstudent ved IBT Akrinn Henrik     Kristin     Ph.d. Ph.d.-administrasjon Maja phd@nv.ntnu.no         ePhorte Saksfordeling Cecilie           Diverse Instituttseminar - forslag Kjetill og Johannes     SOS-møte - forslag Andreas   Verneombud Kjemiblokk 3 og 4 Daniel Machado Vara: Amalie Mathisen   Akrinn (sverresgt. 12) U1 og 2. etg. Martin Haider Vara: Lene Waldenstrøm   Strålevernskoordinator Amalie       
Studieveiledere - ØK
Mappe:
Norsk
Studieveiledere ved Fakultet for økonomi Temaside om veiledning | Sider merket med veiledning   Årsstudium Studieprogram Campus Studieveileder Samfunnsøkonomi Trondheim  Laila Bergsrønning Øyangen, Marte Vatn Økonomi og administrasjon Gjøvik Hilde Stuve Kjellsmoen Økonomi og ledelse Ålesund Johanne Vågø Hoff, Even F. Langvatn Bachelor Studieprogram Campus Studieveileder Logstikkledelse Gjøvik Hilde Stuve Kjellsmoen,  Grete Ulsrud Logistikkingeniør Trondheim Hans-Petter Grav Markedsføring, innovasjon og ledelse Ålesund Johanne Vågø Hoff, Even F. Langvatn Samfunnsøkonomi Trondheim  Laila Bergsrønning Øyangen, Marte Vatn Økonomi og adminsitrasjon Trondheim  Thomas Høyholm Hermansen, Frøydis Søbstad, May Astrid Brandås Økonomi og administrasjon Ålesund Johanne Vågø Hoff, Even F. Langvatn Økonomi og administrasjon Gjøvik Hilde Stuve Kjellsmoen, Grete Ulsrud Femårig master Studieprogram Campus Studieveileder Industriell økonomi og teknologiledelse (sivilingeniør) Trondheim Tove Krogstad, Marit Rødvik, Hans-Petter Grav Samfunnsøkonomi Trondheim  Laila Bergsrønning Øyangen, Marte Vatn Toårig master Studieprogram Campus Studieveileder Finansiell økonomi Trondheim  Laila Bergsrønning Øyangen, Marte Vatn HMS Trondheim  Marit Rødvik Industriell innovasjon og digital sikkerhet Gjøvik Hilde Stuve Kjellsmoen International business and marketing (siviløkonom) Ålesund Johanne Vågø Hoff, Even F. Langvatn Ledelse av teknologi Trondheim  Thomas Høyholm Hermansen, Frøydis Søbstad, May Astrid Brandås NTNUs Entreprenørskole Trondheim Marit Rødvik Project Management Trondheim  Hans-Petter Grav Samfunnsøkonomi Trondheim  Laila Bergsrønning Øyangen, Marte Vatn Økonomi og administrasjon (siviløkonom) Trondheim  Thomas Høyholm Hermansen, Frøydis Søbstad, May Astrid Brandås Ph.d. Studieprogram Campus Studieveileder Økonomi og ledelse Trondheim, Gjøvik, Ålesund Ingjerd Fugleberg Kildal, Siri Garnes Kristiansen
NTNU Bedriftsidrettslag
Mappe:
Norsk
Her finner du informasjon om NTNUs Bedriftsidrettslag. English information: NTNU Company sports team (pdf) Temaside om trening for ansatte | Sider merket med trening Bedriftsidrettslagets nettside Innholdsfortegnelse [-] NTNUs Bedriftsidrettslag (NTNU-BIL) Medlemsfordeler Medlemskap Ålesund og Gjøvik Kontakt NTNUs Bedriftsidrettslag (NTNU-BIL) NTNU-BIL har rundt 500 medlemmer og flere ulike tilbud for ansatte. Tilbudet kan benyttes av alle som har sitt daglige virke ved NTNU.Bedriftsidrettslaget har 14 aktive grupper med tilbud for mosjonister, konkurransemennesker og den som ønsker treningsfelleskap. Medlemsfordeler Adgang til idrettsbyggene (Gløshaugen, Dragvoll, Nedre Elvehavn og Moholt) Deltagelse i alle gruppens aktiviteter Dekning av deltakeravgift i turneringer Delvis refusjon av startkontingenter, reiseutgifter og halleie Tilgang på leie av NTNUIs koier Medlemskap Det finnes to typer medlemskap: Uten adgang til idrettsbyggene: Medlemskapet er uten medlemskort og passer best for aktive i uteidretter eller som ikke har behov for treningssentrene. Medlemskapet betales til NTNU-BIL.Med adgang til idrettsbyggene: Treningskort kjøpes i resepsjonen ved idrettsbyggene. Treningskortet gjelder også som medlemskort i NTNU-BIL. Mer om medlemskap og kontingent Ålesund og Gjøvik NTNU-BIL gjelder for hele NTNU, også i Gjøvik og Ålesund. Det er for tiden ikke registrert noen grupper i Gjøvik og Ålesund tilknyttet NTNU-BIL. Hvis noen ønsker å opprette grupper så kan de kontakte leder@bil.ntnu.no.Brosjyre om NTNU-BIL (pdf) Kontakt Kontaktinformasjon på bedriftidrettslagets nettside
Climate-KIC
Mappe:
Norsk
Europas største satsning for realisering og kommersialisering av nye grønne løsninger. Climate-KIC er finansiert av European Institute of Innovation and Technology. NTNU er eneste norske universitetspartner i Climate-KIC. Trondheim og Stavanger er bypartnere i Climate-KIC sitt nettverk. Dersom du har forskningsresultater eller ideer fra studiet som vil løse klimaproblemer er Climate-KIC et virkemiddelapparat for å støtte nye grønne løsninger og utviklingen av disse. Det er primært fokus på realisering, ferdigstilling og kommersialisering av produkt og/eller teknologi. For ansatte er det mulig å søke virkemidler fra Climate-KIC for grønne prosjekter i stor eller liten skala. Hovedformålet vil være utprøving og verifisering av nye grønne løsninger. For Climate-KIC sine retningnsilnjer om virkemidlene les "Proposal Guidelines" og sjekk søknadsinformasjon på Climate-KIC sin nettside. For både studenter og ansatte er det relevant å melde seg på ClimateLaunchpad dersom du har en grønn forretningsidé. Konkurransen er europeisk og man kan vinne 10.000EUR, samt få tilgang til Climate-KIC sitt Akseleratorprogram. Studenter som ønsker å jobbe med sin forretningide ved siden av studiene kan bli med i Greenhouse Incubator der man får tildelt 2500EUR, egen mentor og kontorplass. Dersom man har en startup som har klimavennlige løsninger er det aktuelt å søke Climate-KIC Accelerator. Grønne oppstartsbedrifter får tildelt opptil 95.000 EUR i akseleratorprogrammet.
Forprosjekt NTNU HR
Mappe:
Norsk
Forprosjektet NTNU HR ble vedtatt startet opp i Digitaliseringsprogrammets programstyre 22.2.2023. Hensikten med et forprosjekt var å berede grunnen for en anskaffelse av "et HR system". Arbeidet startet opp i juni 2023 og ble avsluttet i april 2024 med sluttrapport og videre anbefalinger om et hovedprosjekt.Se melding på intranettet "Nå er NTNU ett skritt nærmere HR-system" Arbeid frem til 17.04 Innsikt og kartleggingMålbilde og ambisjonModningsarbeid i organisasjonenBegynne å se på nødvendige tiltak for å gjennomføre endringer og realisere gevinster i organisasjonenMarkedsdialogSluttrapport forprosjekt behandlet i siste styringsgruppemøte 07.03Informasjon og forankring i ulike NTNU-foraBeslutningsnotat behandles Digitaliseringsprogrammets programstyreArbeid etter 17.04 (hovedprosjekt) AnskaffelsprosessNy vurdering av kontraktsinngåelse og innføring etter anskaffelsesprosessProsjektleder Hilde Marit Hauge ProsjekteierArne Kr. Hestnes, avdelingsdirektør HR- og HMS-avdelingen. Styringsgruppa:Tone Aune, styringsgruppeleder - leder av Seksjon for HR NTNUArne Fjerdrumsmoen, prosjektleder IT-avdelingenEirik Bådsvik Hamre Korsen, førsteamanuensis og fagseksjonsleder IØT-GjøvikEva Terese Voldhagen, HR-sjef Fakultet for IngeniørvitenskapIngrid Iren Eide, leder av Seksjon for HR- og lønnstjenester (Tjenestesenteret)Geir Nysetvold, leder av DigitaliseringsprogrammetMorten Mørch, hovedtillittsvalgt - Parat NTNUTrude Bersvendsen, seniorrådgiver - Avdeling for virksomhetsstyringÅse Marit Skarholt, kontorsjef - Institutt for tverrfaglige kulturstudierProsjektgruppe: Aaste Line StrandTore HugubakkenVigdis Kjærem, Ole LangfeldtReferansegruppe:Lars Arne Hassel, kontorsjefMarte Daae-Qvale Holmemo, førsteamanuensisUnni Marie Stenholt Berget, kontorsjef Nina Melum, seniorrådgiver Bernt Asle Arntsen, avdelingsdirektør10.06.24
Bestill møterom via kalenderen
Mappe:
Norsk
Denne siden gjelder ansatte som skal reservere møterom til et møte. Når du kaller inn til møtet kan du bestille møterom samtidig, ved å "kalle inn" møterommet til møtet ditt. English version - Reserve a meeting room using the calendar Temaside om IT-hjelp | Sider merket med møterom Innholdsfortegnelse [-] Møteromskalender Reservere møterom ved NTNU Oversikt over møterom i Outlook Finne ledig møterom ved hjelp av romlister Reservere møterom i Outlook - Windows Reservere møterom i Outlook - Mac Reservere møterom fra webmail Reservere møterom ved St. Olavs hospital Oversikt over møterom i Outlook Bruke Planleggingsassistent i Outlook Kart Kontakt Møteromskalender Hvert rom har sin egen kalender. Du "kaller inn" møterom og andre ressurser på samme måte som du inviterer kolleger til møtet. Ved å åpne møterommets kalender kan du se når det er ledig og opptatt. Reservere møterom ved NTNU Oversikt over møterom i Outlook Fra Outlook, åpne kalenderen din og gå på fanen Hjem, vis Åpne kalender og velg Fra romliste. Da får du opp en oversikt over samtlige møterom ved NTNU. Møterommene er listet alfabetisk og visningsnavnene er bygd opp etter en fast struktur: Søk opp og velg ønsket rom, klikk Rom -> og deretter OK for å åpne rommets kalender. (Start søket med romnr.) Finne ledig møterom ved hjelp av romlister For å gjøre det enklere å få oversikt over disponible møterom i NTNUs bygninger, er det opprettet romlister for hvert bygg som inneholder alle reserverbare møterom. Romlistene har fått navn etter en fast struktur: «Område Bygg (byggnr)» Eksempel 1: Gløshaugen Realfagbygget (360)Eksempel 2: Kalvskinnet Akrinn (105) Reservere møterom i Outlook - Windows Velg ønsket dato og tidsrom for møtet.Trykk Romsøker.Velg romliste for ønsket bygg.Velg ønsket møterom fra listen over tilgjengelige møterom. (Møterom som er opptatt i valgt tidsrom vises nederst i listen som utilgjengelig)Når du er ferdig sender du møteinvitasjonen til møterommet på samme måte som du inviterer personer til møtet. Du vil umiddelbart få svar fra møterommet om at møteinvitasjonen er akseptert. Merk at noen møterom ikke er reserverbare for alle ansatte, men forbeholdt enkelte miljøer. Reservere møterom i Outlook - Mac Trykk på kalender-fanen nederst til venstre for å åpne kalenderen. Legg til et nytt møte og velg tidspunkt samt "plassering". Plasseringer er kodet på lik måte som i Windows veiledningen. Om du vil ha en litt mer oversiktlig versjon kan du helt til høyre i dette tekstfeltet trykke på et nytt kalenderikon, for å få opp et nytt søkefelt. Send møteinnkallelse for å reservere angitt rom. Reservere møterom fra webmail Logg inn på webmail (https://outlook.office.com)Velg Kalender-fanen fra menyen til venstreVelg Nytt arrangement oppe til venstreSøk etter et rom eller sted. Liste vises når du begynner skrive.Klikk Bla gjennom med Room Finder for å en liste over tilgjengelige rom i et bygg.Velg romliste for ønsket bygg, og du får opp en oversikt over tilgjengelige møterom på valgt dato og tidsromVelg ønsket møteromNår du er ferdig sender du møteinvitasjonen til møterommet på samme måte som du inviterer personer til møtet. Du vil umiddelbart få svar fra møterommet om at møteinvitasjonen er akseptert. Merk at noen møterom ikke er reserverbare for alle ansatte, men forbeholdt enkelte miljøer. Reservere møterom ved St. Olavs hospital Oversikt over møterom i Outlook Fra Outlook, åpne kalenderen din og gå på fanen Hjem, vis Åpne kalender og velg Fra adressebok. I søkefeltet, skriv inn stolav, og du vil få opp en oversikt over samtlige møterom. Møterommene er listet alfabetisk og visningsnavnene er bygd opp etter en fast struktur: Velg ønsket rom, klikk Kalender og deretter OK for å åpne rommets kalender. Bruke Planleggingsassistent i Outlook Åpne kalenderen. Velg Nytt møte. Klikk på knappen Planleggingsassistent.Velg ønsket dato og tidsrom for møtet.Klikk på knappen Legg til deltakere.Skriv "stolav" i søkefeltet og marker ønsket møterom. Klikk knappen Ressurser når du har valgt møterom.Søk opp aktuelle møtedeltakere og klikk på knappen Obligatoriske eller Valgfrie for legge de til. Når aktuelle møtedeltakere og møterom er lagt til, klikker du på OK.Du vil nå se når møterom og deltakere har ledig tid og du kan justere tidspunktet for møtet slik at det passer for alle. Tidspunktet kan endres ved å flytte på markeringen i timeplanen eller ved å skrive inn nye klokkeslett.Når tidspunktet er satt, klikker du på knappen Avtale, fyll ut Emne-feltet og evt. meldingsfeltet før du klikker på Send. Kart Rommene er i dag søkbare i MazeMap ved søk på f.eks romnavn eller romnr. Eksempel: møterom «233B Fram, Sluppenvegen 12B» hvor romnavn «Fram» og romnr «233B» er søkbart. Romnr (233B) skal også være identisk med nr som er påtrykt døra inn til rommet. https://i.ntnu.no/kart-og-rom Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Regnskap - kontering
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om kontering, som vil si hvordan inntekter og kostnader skal bokføres, ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Nærmere forklaring av konteringsstrengen Eksempel på konteringsstreng Konteringsbruk lønn SAP Felles økonomimodell Kontoplan Økonomimodell Se også Kontakt Tidligere versjoner NTNUs konteringsstreng består av:konto – koststed – prosjekt – delprosjekt – anlegg/ansattnunner – bygg/arbeidspakke. Nærmere forklaring av konteringsstrengen Konto: Føring på konto er obligatorisk for alle transaksjoner. Det vil si at alle inntekter eller kostnader må være tilknyttet en konto når de bokføres. Kontoer deler opp regnskapet og organiserer inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld på en slik måte at de gir oversikt over virksomhetens økonomiske situasjon. En kostnadskonto gir for eksempel informasjon om hva som er kjøpt inn (reiser, litteratur, programvare/lisenser osv. ) Se felles BOTT-kontoplan (excel). Koststed: Koststed er en kode på åtte siffer som er direkte knyttet til en enhet, og er obligatorisk for alle transaksjoner. Se oversikt over koststeder ved NTNU. Prosjekt: All økonomisk aktivitet ved NTNU blir regnskapsført og fulgt opp i prosjekter. Det gjelder både i eksternfinansierte forskningsprosjekter (BOA-prosjekter) og for midler som vi får tildelt over statsbudsjettet (BFV-prosjekter). Sistnevnte blir fulgt opp i det vi kaller «interne prosjekt» og brukes til å finansiere NTNUs primæroppgaver som undervisning, forskning og utvikling og vedlikehold av universitetets bygningsmasse. Kort fortalt er prosjekt en aktivitet, oppgave eller prosess med et unikt 6-sifret prosjektnummer. Disse blir tildelt løpende etter hvert som nye prosjekt blir opprettet i økonomisystemet. Vær oppmerksom på at det ikke er mulig å kontere på prosjekt da dette blir utledet automatisk fra delprosjekt. Delprosjekt: Denne delen av konteringsstrengen ivaretar behovet for mer detaljert aktivitets- og styringsinformasjon. Delprosjekt har ni siffer, og består av de seks sifrene fra prosjektnummeret og et tresifret løpenummer. Det er med andre ord tilknyttet et overordnet prosjektnummer, men alle inntekter og kostnader skal bokføres på dette nivået (delprosjektnummer). Delprosjekt er obligatorisk for alle transaksjoner.For opplysninger om hvilket delprosjektnummer som gjelder for din enhet (fakultet, institutt eller avdeling) eller for interne prosjekter (BFV), ta kontakt med din lokale controller.For opplysninger om hvilket delprosjektnummer som skal benyttes i eksternfinansierte prosjekter (BOA), ta kontakt med lokal prosjektøkonom. Anlegg/ansattnummer: Det er mulig å knytte en inntekt eller kostnad til enten et anleggsnummer eller til en ansatt gjennom ansattnummeret. Førstnevnte gjelder for bokføring knyttet til registrerte anlegg (informasjonen blir hentet fra anleggsregisteret). For bokføringer knyttet til ansatte (for eksempel utbetaling av lønn, reiseutgifter eller lignende) hentes informasjonen fra lønnssystemet (SAP). Bygg/arbeidspakke: Noen eksternfinansierte forskningsprosjekter (BOA-prosjekter) kan være tilknyttet arbeidspakker som en ekstra dimensjon for detaljering. Feltet kan også brukes for å spesifisere inntekter eller kostnader som gjelder bygninger på campus. Eksempel på konteringsstreng Konto Koststed (1)Prosjekt Delprosjektnr.Anlegg/ansattnr.Bygg/arbeidspakke6803 62450501 124240 124240043 3Datarekvisita Institutt for musikkUtdanningGruppelærere og rettere (Arbeidspakke har nummer 1 til og med 99.) Konteringsbruk lønn SAP Konteringsdimensjon regnskapDim0 Dim1 Dim2 Dim5 Dim6 Dim7Konteringsstreng Konto Koststed Prosjekt Delprosjekt Anlegg/ansattnr.Bygg/arbeidspakkeKonteringsbruk lønnKonto Koststed K-element 7 K-element 5 Felles økonomimodell NTNU er en del av BOTT-samarbeidet, og har derfor felles økonomimodell med universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø. Kort sagt gir økonomimodellen strukturert økonomisk informasjon om virksomheten og skal ivareta virksomhetens økonomiske styringsbehov. I tillegg til de ulike delene i konteringsstrengen, inneholder økonomimodellen i BOTT følgende relasjoner: Rapporteringsrelasjoner (lyseblå) - standardiserte verdier som er felles for alle universitetene i BOTT-samarbeidet.Rapporteringsrelasjoner med verdier som er utarbeidet av det enkelte universitet (hvite). Disse relasjonene brukes til å gruppere kontoer, koststeder, prosjekter og delprosjekter. Prosjektobligatoriske relasjoner fra prosjektmodulen (grønn).Se oppbygging av økonomimodellen (pdf). Kontoplan Felles bott-kontoplan (excel)Håndbok for 9-serien (BOTT) Økonomimodell Beskrivelse av  BOTT-økonomimodell versjon 1.3 (pdf)Oppbygging av økonomimodellen (pdf)Standarder og retningslinjer for bruk av ny økonomimodell ved NTNU Se også Koststeder ved NTNUMVA-koder: Oversikt med forklaringer og konverteringstabellFor mer informasjon om de ulike økonomiprosessene ved NTNU, se Økonomiportalen. Kontakt For hjelp med rett konteringsinformasjon, ta kontakt med lokal controller (for fakultet/institutt/avdeling eller interne prosjekt) eller lokal prosjektøkonom (for eksternfinansierte BOA-prosjekt).Ved andre henvendelser, ta kontakt med Økonomiavdelingen. Tidligere versjoner I denne oversikten finner du informasjon som gjaldt for regnskapsåret 2022 og tidligere (før 31. desember 2022). Vi gjør oppmerksom på at informasjonen du finner her ikke lenger er gyldig fra og med regnskapsåret 2023 (fra 1. januar 2023). Kontoplan (excel) Sist oppdatert 25.03.2022.Håndbok 9-arter (pdf) Sist oppdatert 20.04.2020.Oversikt koststeder til og med 31. desember 2022.Oversikt merverdiavgiftskoder som gjaldt til og med 31. desember 2022 (excel).
Lage podcast til bruk i undervisning
Mappe:
Norsk
Denne wikien har blitt opprettet som et bidrag til «Lær deg nettbasert undervisning» Du kan enkelt lage lydfil eller podcast selv! Innholdsfortegnelse [-] Slik lager du podcast Forberedelser Gjennomføring Etterarbeid Skrivebordsopptak Utstyr til Podcast På datamaskin På nettbrett og smarttelefoner Studioopptak Trondheim PodcastBoks på Dragvoll Ålesund Studio Ankeret Diskutere podcast-produksjon Lærende Felleskapet Kontakt English version: Make podcasts for use in teaching En podcast er en lydfil som distribueres på internett. Podcaster kan lastes ned eller direktesendes fra internett og kan lyttes til når som helst, hvor som helst. Du kan benytte lydfiler til formidling av faglig informasjon til dine studenter. Disse filene er lette og enkle å produsere. Så lenge du ikke har behov for å kommunisere visuelt, kan podcast være en god alternativ til video. Slik lager du podcast Forberedelser Bestem deg for innhold og skriv manusNTNU Blink har skrevet steg-for-steg hvordan å planlegge en podcast. Les siden deres for mer detaljert informasjon og tips og triks. Gjør klar det tekniske og ta en lydsjekkFor de fleste kan en hodetelefon med mikrofon være nok utstyr, du leser om vår anbefaling til utstyr lengre ned. Gjennomføring Gjør opptaketVi anbefaler at du tar skrivebordsopptak hjemme eller på kontor, men det er mulig å booke studioopptak i et av NTNUs podcaststudio. Etterarbeid Redigere opptaketMan kan ofte gjøre enkel redigering som trimming av filen i det samme programmet som man gjorde opptaket i. For mer avansert redigering kan man bruke WeVideo. I WeVideo har du i tillegg mulighet til å legge til lydeffekter og musikk. Distribuere podcastenLydfiler kan legges ut på samme måte som andre filer. Du kan for eksempel laste dem opp i Blackboard eller lagre dem på O365 OneDrive og dele med dine studenter derfra.Podcast kan også legges ut som en RSS-feed. Det er mange tjenester som kan oppbevare og strømme podcastene dine. Panopto kan lage og distribuere podcaster slik som det gjør med videoer i både Blackboard eller på hvilke som helst nettside. NTNU har databehandleravtaler med Panopto og tilbyr støtte på det. Vi anbefaler derfor Panopto til både video og podcast. Skrivebordsopptak Du kan enkelt lage en lydfil på din egen datamaskin, smarttelefon eller nettbrett og distribuere denne som en podcast. Utstyr til Podcast Lyden vil alltid være den viktigste delen av en podcast. Den innebygde mikrofonen på pc-en har lett for å plukke opp støy fra omgivelsene. Det er derfor viktig å ha en ekstern mikrofon. Man kan bruke et USB hodesett, men vi anbefaler en USB-podcast mikrofon til hyppig bruk. Her er Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester sine anbefalinger, tar kontakt med din lokal bestiller for innkjøp: USB-podcastmikrofon: Blue Yeti XUSB-bordmikrofon : Jabra SPEAK 510 På datamaskin Datamaskin du bruker har sannsynligvis innebygget en funksjon for lydopptak. På macOS (Macbook, iMac, etc.) kan du bruke QuickTime.På Windows 10 (de fleste datamaskiner) kan du bruke applikasjonen "Taleopptak".Vi anbefaler også lydopptak med WeVideo.I QuickTime og Taleopptak har man enkle redigeringsfunksjoner. WeVideo har mer avanserte redigeringsmuligheter. På nettbrett og smarttelefoner Smarttelefonen din kan brukes til taleopptak. Dersom du vil ta et nettkurs, anbefaler vi The Power of Podcasting for Storytelling. NTNU Drive har laget et Videokurs for deg som skal bruke mobil til video- og lydopptak av Alex Strømme Studioopptak Man kan lage podcast hjemme eller på kontor på egen maskin, men om du vil ta et opptak så har vi flere lydstudio på NTNU. Ser oversikt over alle opptaksstudioer for lyd og video på NTNU Trondheim PodcastBoks på Dragvoll Det er et podkast-studio med utstyr til lydopptak og produksjon av podkast på Dragvoll rom 1333. For å booke podkast-studioet kan du bruke dette skjemaet for henvendelser til Blink Læringshub. Blink Læringshub driver podcast-studioet. Ålesund Studio Ankeret Ålesund har et video-studio som kan brukes til lydopptak og et eget podcast-studio. Ta kontakt på NTNU Hjelp for hjelp med lydopptak i Ålesund. Diskutere podcast-produksjon Lærende Felleskapet NTNU Lærende Fellesskap er et nytt selvhjelpsforum og en digital møteplass, hvor du kan diskutere med andre engasjerte brukere. Sammen kan man utveksle idéer og diskutere muligheter, utfordringer og praktiske løsninger. Logg på Lærende Fellesskap for å diskutere Podcast-produksjon eller for å komme i kontakt med andre på NTNU som lager Podcast. Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte og digitale tjenester (SLD) for hjelp med digital læring. Ta kontakt via NTNU Hjelp.
EVU - Evaluering
Mappe:
Norsk
Temaside om etter- og videreutdanning | Alle sider tagget med evu Etter- og videreutdanning skal evalueres på lik linje med all utdanning. Avslutte og evaluere emnetFaglig og praktisk evaluering. Enhet for etter- og videreutdanning bidrar etter avtale. Du mottar en evalueringsrapport som kan brukes i emnerapporten
Hjemmekontor - sikkerhet
Mappe:
Norsk
Hva må du gjøre for at personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas på hjemmekontoret? Her er enkle grep du bør følge for sikker informasjonsbehandling. De fleste NTNUere jobber nå hjemmefra og det kan skape noen ekstra utfordringer. Et hjemmekontor er som regel ikke like godt beskyttet som kontoret på NTNU. Derfor bør du nå være ekstra bevisst på hvordan du behandler informasjon i den nye arbeidshverdagen, og være særlig oppmerksom på sensitive personopplysninger og fortrolig informasjon. English: Home office - security Innholdsfortegnelse [-] Må jeg bruke VPN når jeg jobber hjemmefra? IKT-utstyr på hjemmekontoret Oppdatert programvare og Cisco AMP Antivirus Forstå verdien av informasjonen du behandler Ta vare på personvernet Du er den beste beskytteren Ikke tro alt du leser Se også Kontakt - meld avvik og sikkerhetshendelser Må jeg bruke VPN når jeg jobber hjemmefra? Nei, dette trenger du kun når du jobber i systemer som krever det. Du vil ikke få tilgang til disse verktøyene uten at du er tilkoblet VPNUnngå bruk av VPN når du er i videomøter, da dette kan gjøre forbindelsen veldig treg. IKT-utstyr på hjemmekontoret Du bør bruke NTNUs IKT utstyr så langt det er mulig. Om du har behov for å bruke privat utstyr så avklar dette med din leder. Det private utstyret bør ikke deles med andre. Ikke la gjester og barn få tilgang til enhetene du benytter for å jobbe. Oppdatert programvare og Cisco AMP Antivirus Oppdater programvaren på enhetene dine. Sørg for at PC, MAC og mobile enheter har skrudd på automatisk oppdatering. Ved å gjøre dette hindrer du hackere i å utnytte sårbarheter på dine enheter.Installer sikkerhetsprogramvareIKT utstyr som brukes i jobbsammenheng skal ha Cisco AMP innstallert. Du kan sjekke dette ved å se nederst til høyre på din PC, eller i menyen øverst på din MAC.Dersom du ikke finner symbolet så kan du installere antivirus selv. Forstå verdien av informasjonen du behandler Det er viktig at du vurderer informasjonen du behandler, og at du setter deg inn i hvordan du kan lagre og overføre informasjon på en sikker måte. Du kan lese mer her om hvordan du kan klassifiserer informasjon, og hvordan du kan merke og kryptere dokumenter her. NTNU har også en Lagringsguide som vi sterkt anbefaler deg å se på og følge. Ta vare på personvernet Hva snakker du høyt om? På hjemmekontoret ditt kan fortrolige samtaler overhøres av andre hjemmet. Sørg for å ta nødvendige forhåndsregler og unngå bruk av navn og personidentfiserende opplysninger. Låsevaner? Husk å låse skjermen din når du forlater PC-en. NTNU godkjent? Bruk IKT-systemer levert av NTNU. Da trenger du ikke bekymre deg for den digitale sikkerheten eller for krav om databehandler-avtale. Dette gjelder særlig om du samler inn data og behandler personopplysninger. Sett deg inn i hvilke IKT-system som er tilgjengelige for de aktivitetene du gjør. Spør hvis usikker. Du er den beste beskytteren Pass deg for svindel-e-poster. Dette gjelder spesielt de som later som om de er blitt sendt fra noen du kjenner og som ber deg klikke på noe eller kjøpe noe. Vær ekstra oppmerksom på e-poster som ser ut som de kommer fra direktøren der du blir bedt om noe som bryter med organisasjonens rutiner. Får du en rar e-post fra sjefen, ring vedkommende for å spørre om henvendelsen er reell. Vær obs på svindlere som utnytter covid-19 situasjonen.Les mer om hvordan du kan unngå å bli lurt av e-post Ikke tro alt du leser Falske nyheter og desinformasjon om korona-viruset spres raskt på nett og har et bredt nedslagsfelt. Falske kontoer på sosiale medieplattformer opprettes i stort omfang og brukes til å spre feilaktig informasjon. Vær kritisk til sensasjonelle nyhetssaker med koronatema, og ikke bidra til at falsk informasjon spres. Se også Informasjonssikkerhet ved NTNUSikresiden.no - kriseinformasjon på nett Kontakt - meld avvik og sikkerhetshendelser Dersom du opplever brudd på informasjonssikkerheten eller personvernet, eller opplever forsøk på å bli lurt, er det viktig at du melder fra. Meld fra om digital sikkerhetshendelse eller avvikSe også: Alt om Informasjonssikkerhet
Viser 1 781 - 1 800.