Wikier

Søk

Microsoft 365 - Excel
Mappe:
Norsk
Slik er det du kommer i gang med Excel. Denne siden inneholder informasjon om hvordan man blir kjent med Excel-miljøet og svar på ofte stilte spørsmål om forskjellige funksjoner i programmet. Regnearkprogrammet Excel er en del av Microsoft 365 pakken som er gratis å laste ned for studenter og ansatte. Hvis du vil laste ned Microsoft 365 pakken eller sjekke ut andre veiledninger bør du følge portalen for Microsoft 365. English version - Microsoft 365 - Excel Innholdsfortegnelse [-] Komme i gang Deling og samarbeid Tips og Triks Brukerveiledninger Kontakt Komme i gang Når du kommer i gang med Excel blir du møtt med et blankt regneark med en øvre meny og en nedre meny. På Mac har du også muligheten til å starte regnearket fra en mal. Den øvre menyen er hovedmenyen og består av følgende faner: Hjem - Utklippstavle, Skrift, Justering, Tall, Stiler, Celler, Redigering Sett inn - Tabeller, Illustrasjoner, Apper, Diagrammer, Rapporter, Sparkline-grafikk, Filtre, Koblinger, Tekst, Symboler Sideoppsett - Temaer, Utskriftsformat, Tilpass, Arkalternativer, Ordne Formler - Funksjonsbibliotek, Definerte navn, Formelrevisjon, Beregning Data - Hent eksterne data, Tilkoblinger, Sorter og filtrer, Dataverktøy, Disposisjon Se gjennom - Korrektur, Språk, Kommentarer, Endringer Visning - Arbeidsbokvisning, Vis, Zoom, Vindu, MakroerFor å åpne eller lage nye arbeidsbøker så finner du disse alternativene i Fil-fanen. På Windows er denne plassert ved siden av Hjem-fanen. På Mac er dette plassert i Macs innebygde øvre meny. På den nedre menyen i Excel så har du mulighet til å åpne og bytte mellom regneark i arbeidsboken. På høyre siden av den nedre menyen kan du bytte mellom normal oppsett og sideoppsett. Ved siden av disse er det mulig å justere zoom prosenten til regnearket. Når du lagrer arbeidsboken din, så kan du velge mellom å lagre dette lokalt på din maskin eller lagre det i OneDrive. Ved å lagre i OneDrive sin skytjeneste så har du mulighet til å åpne og redigere dokumentet hvor som helst og bruke nettversjonen av Excel, Excel Online. Deling og samarbeid Veiledning over deling og samarbeid Tips og Triks Informasjon om tips og triks kommer Brukerveiledninger Microsoft opplæringssenter for Microsoft 365 Kontakt Orakeltjenesten på orakel@ntnu.no ved spørsmål.
Kommunikasjonsforum
Mappe:
Norsk
Kommunikasjonsforum er et koordinerende organ mellom ledelsen i Kommunikasjonsavdelingen og funksjonsansvarlige for kommunikasjonsarbeidet på fakultetene, NTNU Vitenskapsmuseet og Universitetsbiblioteket. Fra våren 2024 møtes forumet annenhver uke.. Medlemmene har også tilgang på et felles Teamsområde. Forumets mandat (Vedtatt av organisasjonsdirketøren i januar 2019, etter behandling i Administrativt lederforum - ALU). Formål Formålet med forumet er å utvikle kommunikasjonsarbeidet på alle nivåer, som et virkemiddel for å nå NTNUs strategiske mål. Forumet skal arbeide for økt standardisering, effektivisering og digitalisering av kommunikasjonsarbeidet. Forumet skal videreutvikle standarder for det praktiske kommunikasjonsarbeidet på tvers av nivå og enheter, samt legge til rette for kompetanseutvikling og møtearenaer. Forumet kan også behandle konkrete saker som krever involvering på tvers av enhetene. Føringene for arbeidet er gitt i: Pålegg fra Kunnskapsdepartementet og NTNUs styre.NTNUs strategi "Kunnskap for en bedre verden".Lokale kommunikasjonsplaner for fakulteter og andre enheter. Myndighet og ansvar Forumet er et rådgivende organ for kommunikasjonsdirektøren og har som oppgave å sette dagsorden, drøfte og gi gode råd vedrørende sentrale saker og veivalg innen kommunikasjonsarbeidet. Deltakerne, oppnevnt av dekan eller annen linjeleder, møter med myndighet til å representere kommunikasjonsområdet for sin enhet og er forpliktet til å aktivt bidra til dagsorden og diskusjon. Deltakerne skal forankre tilrådinger i linjeledelsen og sørge for medvirkning i egen enhet. Arbeidsform Forumet møtes ca en gang pr. måned* og har i tillegg digitale samarbeidsarenaer. Alle deltakere har rett til å fremme saker til møtene. Det skal føres referat fra alle møter. Møtene ledes av kommunikasjonsdirektøren, eller stedfortrederen. Det stilles kun med vararepresentant ved lengre fravær. *ALU ga 15.2.2024 tillatelse til at forumet kan møtes annenhver uke. Medlemmer AD - Johanne NomeHF - Cecilie BaarIE - Kjersti BruheimIV - Espen SletvoldMH - Åse SjømælingNV - Aleksander Stokke BåtnesSU - Kjetil SvensenØK - Tommy DanielsenVitenskapsmuseet - Camilla BruceUnversitetsbiblioteket - Kristina UldahlNTNUs satsingsområder - Annika BremvågNTNU Energi (satsingsområde) - Anne Lise AakervikCampus Gjøvik - Guro Wang Øverli (koordinator)Campus Ålesund - Børge Sandnes (koordinator)Kommunikasjonsavdelingen - Sigrun Berge Engen, stedfortreder Jan Erik Kaarø Meld inn saker For spørsmål eller innspill til saker Kommunikasjonsforum bør sette på agendaen, ta kontakt med den kommunikasjonsansvarlige ved din enhet, eller med koordinator Jan Erik Kaarø. Nettside for Kommunikasjonsnettverket, en uformell møteplass for alle som jobber med kommunikasjon ved NTNU. Kontaktinformasjon til alle kommunikasjonsmedarbeidere ved NTNU.
Publisere disputaser på nett
Mappe:
Norsk
Brukerveiledning for deg som skal publisere disputaser på Innsida, kalender og eksterne nettsider. Hovedside: Alle veiledninger for Innsida Innholdsfortegnelse [-] Publisere meldingen via Innsida Hvordan skrive disputasmeldingen Tips eksterne om disputasen Kontakt Når du publiserer meldingen på Innsida publiseres den samtidig til NTNUs arrangementskalender på NTNUs eksterne nettsider. Kontakt din nettredaktør eller NTNU Hjelp hvis du har spørsmål. Publisere meldingen via Innsida Logg deg inn på Innsida og klikk på Ny meldingKlikk i feltet Mottakere og skriv Aktivitetskalender til NTNU. Legg til andre meldingskanaler det er relevant å publisere til (instituttkanal, fakultetskanal).Skrive meldingen: Følg rådene i kapittelet lenger ned på denne siden for hvordan du skriver en god disputasmelding.I feltet Stikkord legger du inn akronymene du har blitt enig med din nettredaktør om å bruke.MH: disputasermhHF: disputaserhfIE: iedisputas + evt. institutt: ididisputasIV: iv og ivdisputas og tag for tilhørende institutt: (eksempel) ept og eptdisputas - mtp og mtpdisputas - ivb og ivbdisputasÅlesund: disputaserålesundEngelsk: skal disputasen publiseres for engelsk målgruppe, skriv inn taggen Phd defence. Den vil da legge seg på vår engelske phd-side.Klikk så på knappen Vis mer nederst til høyre under meldingsteksten.Hak av på valget Gjør hendelsen synlig på offentlige nettsider.I feltet Type velger du Disputaser.Fyll deretter inn starttid, startdato, sluttid og sluttdato for prøveforelesning og disputas. I feltet Sted skriver du inn campus, bygg og rom hvor disputasen finner sted.I feltet Stedlenke limer du inn kartlenke. Den finner du ved å søke opp rommet i MazeMap.Klikk Publiser melding.Sjekk at meldingen vises på disputasoversikten. Hvordan skrive disputasmeldingen For at teksten skal bli lett å lese bør du bryte opp teksten i mellomtitler og punktlister. Under ser du et eksempel på hvordan det kan gjøres. For å legge på mellomtitler: Markere tittelen > klikke på Paragraf i teksteditoren og velg Overskrift 2. Under ser du forslag til hvordan du skriver meldingen. Det beskriver hvordan du setter opp tittel og innholdskapitler. Tips eksterne om disputasen Du kan dele lenken til disputasmeldingen. Hvis du klikker på disputasen via NTNUs kalender kommer du til en side med info om disputasen. Kopier nettadressen og del den via epost, sosiale medier eller lignende. Kontakt Har du spørsmål om Innsida? Ta kontakt via NTNU Hjelp.
Studentweb
Mappe:
Norsk
På Studentweb finner du viktig informasjon om studiet ditt. Det er også her du semesterregistrerer deg og oppretter fakturaen for semesteravgiften. English version - Studentweb. Ser du etter noe annet? Temaside om å planlegge studiet Innholdsfortegnelse [-] Slik logger du deg på som ny student Dette kan du gjøre på Studentweb Vi hjelper deg i gang Sikkerhet Relaterte sider Logg inn på Studentweb Slik logger du deg på som ny student Du logger på Studentweb med brukernavnet og passordet ditt (Feide innlogging). Hvis du ikke har fått brukernavn av oss ennå, eller du er en tidligere student, kan du bruke fødselsnummeret ditt (elleve siffer) og PIN (4 siffer) eller ID-Porten. Har du glemt PIN-koden, kan du få en ny på e-post. Trykk «Send PIN-kode på e-post» på innloggingssiden til Studentweb, og skriv inn fødselsnummeret ditt, så sender vi deg en ny PIN-kode. Dette kan du gjøre på Studentweb På Studentweb kommer du til å registrere deg for semesteret og opprette faktura for semesteravgiftenmelde deg til undervisning og eksamen sjekke, endre og bekrefte utdanningsplanen dinse hvor og når du har eksamen i emnene dine se eksamensresultatene dine og bestille karakterutskriftPå Studentweb kan du også endre person- og kontaktinformasjonen NTNU har på deg finne studentnummeret ditt bestille bekreftelse på at du er student endre PIN-koden din velge hvor du vil bruke stemmeretten din i Studentvalget ved NTNU Vi hjelper deg i gang Har du spørsmål om studiene dine, kan du kontakte studieveilederen eller studiekonsulenten til programmet ditt. Hvis du har andre spørsmål rundt studielivet eller NTNU, kan du sende en e-post til kontakt@aud.ntnu.no. Sikkerhet Studentweb er en kryptert tjeneste. Det vil si at de opplysningene du skriver inn, blir ikke sendt i klartekst, men kodet til en uforståelig tekst som ikke kan leses av andre. Her finner du personvernerklæring for Studentweb. Relaterte sider Aktivere NTNU-brukerkontoEksamen - alt du trenger å vite før, under og etter eksamenNy student - praktisk informasjon for deg som er ny student ved NTNUPlanlegge studiet - sjekkliste når du skal planlegge et nytt semesterSemesteravgift og registrering - hvordan registrere deg på Studentweb og betale semesteravgiftenForskrift om studier ved NTNUStudiehåndbøker og studieplanerUtdanningsplan- hvordan kan du finne og godkjenne utdanningsplanen din
Vernepleie - Praksis 4 - VET2303 - Fordypningspraksis
Mappe:
Norsk
Informasjonen på denne siden gjelder spesifikt for vernepleierstudiets fjerde praksisperiode: VET2303 - Fordypningspraksis. Denne praksisperioden gjennomføres på vårsemeseteret og har en varighet i 12 uker (kalenderuke x-x 2026). Praksisveiledere som skal følge opp studenter i denne perioden finner på denne siden aktuell informasjon og dokumentasjon som gjelder for vårsemestert 2026. Nettsiden vil oppdateres frem mot praksisoppstart vår 2026! Se også: Generell informasjon om praksis ved vernepleierstudietRetningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier - MHEmnebeskrivelse for VET2303Fakultetet tilbyr veilederutdanning for praksisveiledere Kort om emnet: Praksisemnet VET2303 Fordypningspraksis går i vårsemesteret på tredje studieår og er den siste praksisperioden i vernepleierutdanningen. Studenten skal i løpet av denne praksisperioden vise at han/hun kan fylle yrkesrollen som vernepleier. Praksisemnet bygger videre på praksisemnet VET2005 – Kartlegging samspill og tiltaksutforming med en dypere fokus på miljøterapeutiske arbeid, habilitasjon og rehabilitasjon innen ulike tjenesteområder. Emnet skal også oppmuntre studenter til å reflektere over sin kommunikasjons-, relasjons- og veiledningskompetanse i samarbeid med pasienter, brukere, pårørende og andre samarbeidende aktører. Emnet går over 12 uker. Parallelt med praksis begynner studentene å formulere problemstilling for sin bacheloroppgave. I løpet av praksisperioden vil studentene delta på seminardager som har obligatorisk oppmøte. Disse seminardagene skal gir studentene muligheten til å jobbe med problemstillinger knyttet både til sine praksiserfaringer og til bacheloroppgaven. Dokumenter for VET2303: Praksishefte VET2303 Vår 2026Vurderingsskjema for praksisveiledere VET2303 Vår 2026 (word)Vurderingsskjema for praksisveiledere VET2303 Vår 2026 (pdf)Mal for "varsel om fare for ikke bestått praksis" (word) Informasjon om legemiddelhåndtering: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelpRundskriv til legemiddelhåndteringsforskriftenLov om helsepersonell Informasjon om skikkethet: SkikkethetsvurderingForskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 7 (skikkethetsvurderinger)Veileder til forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanningRessursside for veileder til skikketshetsvurderingWebinar for ledere om skikkethetsvurdering (og praksisemner) 05.12.24 (pdf) Nyttig lovverk: Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningerForskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning Kontakt: Emneansvarlig: Lisbeth Kvam, FørsteamanuensisE-post: lisbeth.kvam@ntnu.noTelefon: 73559257/99241349 Studieveileder: Gørild Myklebust Mjønes, studieveilederE-post: gorild.m.mjones@ntnu.no\\Telefon: 73412413 Praksiskoodinator: Anne Siri Stornes, praksiskoordinator/universitetslektorE-post: anne.s.stornes@ntnu.noTelefon: 73592277
Cubase
Mappe:
Norsk
English version – Cubase Programinformasjon Cubase Pro lar deg redigere og forbedre opptakene dine på en praktiske og effektive måten. Du kan redigere flere spor, kvantifisere opptakene, og lage dine vokale og monofoniske lydopptak med lydredigerings- og tonejusteringsverktøy. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Benyttes ved SU-fak (Institutt for lærerutdanning). Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra Produsent Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Cubase hos Steinberg Media Technologies GmbH Tilbake til programvareoversikt:  Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Domenenavn ved NTNU
Mappe:
Norsk
NTNUs navnepolitikk regulerer bruken av universitetets offisielle domenenavn ntnu.no og ntnu.edu. Målet er å få en enhetlig og entydig bruk av domenenavn og URL-adresser. English version - Domain names at NTNU Innholdsfortegnelse [-] Domener og webområder Tildeling Hvilken URL kan jeg få? Søknader om domener og webområder Opprett et webområde Offisielle Profilsider for ansatte Uoffisielle Studentorganisasjoner Personlige hjemmesider (folk.ntnu.no) Bruk av NTNU i navnet – for informasjon som ikke er presentert på vegne av NTNU Retningslinjer Offisielle nettsider Uoffisielle nettsider Randsonevirksomheter Blogger og wikier E-postadresser Maskindomener Windowsressursdomene Unntak Hvorfor har vi navnepolitikk? Se også Kontakt Ser du etter noe annet? Temaside om IT-hjelp | Sider merket med web Domener og webområder Webområde på ntnu.no & ntnu.edu Som hovedregel vil alle offisielle nettsider som ansatte ved NTNU ønsker å få opprettet bli plassert innunder domenet ntnu.no (norsk), eller ntnu.edu (engelsk).Dette gjelder sider som ikke naturlig ligger under en enhet som fakultet og institutt. Opprette nettsted Eksempel på side Webområde utenfor ntnu .no domener NTNU har i tillegg en begrenset kvote med 100 domenenavn hos NORID under sitt organisasjonsnummer. Her finnes foruten ntnu.no adresser som for eksempel renatesenteret.no og universitetsavisa.no. Unntaksvis kan vi legge til nye adresser her etter søknad - se søknad lenger ned. eks: renatesenteret.no Hvorfor bruke NTNUs nettsted? Domener som registreres på NTNUs organisasjonsnummer uten at det er gitt tillatelse fra Kommunikasjonsavdelingen, kan bli slettet uten varsel. Pr 21.11.2018 har NTNU brukt opp kvoten på 100 domener. .com .org og andre domener Søk til NTNU for å få råd om dette - se lenger ned. Tildeling Domenet skal ha innhold som er publisert på vegne av NTNUWebsiden som domenet peker til skal inneholde en synlig tilknytning til NTNU, i form av NTNUs logoTidsbegrensede arrangementer og prosjekter kan ikke få domenenavn av NTNUs kvoteDomenenavn bør primært være norskspråkligeDomenenavn som viser til websider og -tjenester må tilfredsstille NTNUs krav til oppetid, korrekt innhold og tilgjengelighetDomenenavn som står ubenyttet i en lengre periode vil bli fjernet dersom det ikke finnes tungtveiende grunner til å beholde dem.Domener knyttet til student(sosiale) aktiviteter kan ikke registreres under NTNUs organisasjonsnummer.Domenekvoten skal dekke behov innen hele NTNU. Dette innebærer at en’ enhet ikke kan forvente å få “eie” flere domenerDu må søke om å få opprettet domenerwebområder maskin/e-postdomener for offisielle enheter Godkjente tildelinger iverksettes av IT-avdelingen. Domener som registreres på NTNUs organisasjonsnummer uten at det er gitt tillatelse fra Kommunikasjonsavdelingen, kan det bli slettet uten varsel. Alle offisielle nettsider plasseres direkte i domenet ntnu.no (norsk) eller ntnu.edu (engelsk). Hvilken URL kan jeg få? Standard adresseform skal være ntnu.no/enhet (norsk) og ntnu.edu/enhet (engelsk).Nettsider med formen enhet.ntnu.no skal ikke brukes.Navnepolitikken for NTNU regulerer bruken av universitetets offisielle domenenavn ntnu.no, og strukturen under., samt e-post og andre ressurser på nettet. Navnepolitikken for NTNU (pdf) Søknader om domener og webområder Søknader om domenenavn og e-postadresser sendes til IT-avdelingen, hostmaster@ntnu.no Kommunikasjonsavdelingen er øverste myndighet i tildelingssaker. IT-avdelingen rådfører seg med Kommunikasjonsavdelingen i tildelingssaker. IT-avdelingens hostmaster, hostmaster@ntnu.no, kan gi råd ved kjøp av domener utenom NTNU. Opprett et webområde Offisielle Ved ønske om webområder direkte under ntnu.no eller ntnu.edu (på rot-nivå) søker du til Kommunikasjonsavdelingen, hjelp.ntnu.no.Godkjente tildelinger av webområder kan deretter opprettes av enhetens nettredaktør. Se også Rettingslinjer - Offisielle nettsider Profilsider for ansatte Alle ansatte ved NTNU har en offisiell profilside på både norsk og engelsk. Sidene opprettes normalt automatisk kort tid etter at man blir ansatt. Adressen blir på formen www.ntnu.no/ansatte/brukernavn. Lær å redigere profilsiden din. Uoffisielle Uoffisielle områder under org.ntnu.no og folk.ntnu.no er forhåndsgodkjent og behandles teknisk av Orakeltjenesten. For mer informasjon om hva som regnes som uoffisielle domener, se Retningslinjer. Studentorganisasjoner Selvstendige studentorganisasjoner med løs tilknytning til NTNU kan få nettsider under org.ntnu.no. For eksempel linjeforeninger, idrettslag, organisasjoner tilknyttet studentdemokratiet. Adressen må være på formen organisasjonsnavn.org.ntnu.no. Behandles teknisk av OrakeltjenestenLag en org.ntnu.no-adresseOrganisasjoner som får tildelt webområde under org.ntnu.no får retten til å lage epostlister under domenet. Epostadressene vil begynne med organisasjonens valgte kortnavn som i org.ntnu.no/organisasjonsnavn. Mer om epostlister Personlige hjemmesider (folk.ntnu.no) Alle studenter og ansatte ved NTNU kan ha personlige hjemmesider under folk.ntnu.no for å supplere offisielle profilesider, eller til andre formål. Adressen blir på formen brukernavn.folk.ntnu.noBehandles teknisk av Orakeltjenesten Bruk av NTNU i navnet – for informasjon som ikke er presentert på vegne av NTNU Det skal fremgå i all kommunikasjon (arrangementer, profilering etc) at dette er foreks en studentorganisasjon, og ikke en offisiell NTNUenhet. Det vil si at det skal være tydelig for mottaker at NTNU ikke står bak innholdet. NTNUs navn skal ikke være først i navnet (det er kun for bruk på offisielle enheter)Evt nettsted på NTNUs domener skal bruke stud.ntnu.no for å signalisere at det er en studentorganisasjon. Ved bruk av andre domener skal det fremgå tydelig på siden at NTNU ikke står bak innholdet, og at dette er en studentorganisasjon. Dette for å unngå forveksling med NTNUs offisielle sider.For øvrig utvise godt skjønn i tråd med universitetets retningslinjer Retningslinjer Offisielle nettsider Med "offisielle nettsider" menes nettsider som er publisert på vegne av NTNU på sentralnivå, fakultetsnivå, instituttnivå, faggruppenivå og andre enheter som er direkte underlagt NTNUs linjeledelse. Alle offisielle nettsider plasseres direkte i domenet ntnu.no (norsk) eller ntnu.edu (engelsk). Her er noen områder som faller utenfor begrepet "på vegne av NTNU": Informasjon om undervisning og studier, forskning, kurs og konferanser der NTNU ikke har det faglige eller administrative hovedansvaret.Personlige hjemmesider med overveiende vekt på en NTNU-ansatts personlige meninger, fritid og/eller privatliv, der den enkelte ansatte har ansvar for innholdet, eller der det er urimelig å anse institusjonen "NTNU" som ansvarlig for innholdet. NTNU-linjeleder skal ikke ha redaktøransvaret.Organisasjoner eller enheter som er tilknyttet, men ikke direkte underlagt NTNUs linjeledelse. Uoffisielle nettsider Nettsider som ikke er publisert på vegne av NTNU og som universitetet ikke har redaktøransvar for. For eksempel nettsider for tilknyttede og uavhengige organisasjoner og personlige hjemmesider. Randsonevirksomheter Aksjeselskaper der NTNU eier alle, eller en andel aksjer, stiftelser som administreres av NTNU og andre selvstendige virksomheter som på ulike vis er knyttet til NTNU, men ikke regnes som organisatoriske deler av universitetet, oppfordres til å etablere egne domener utenfor NTNU. IT-avdelingens hostmaster, hostmaster@ntnu.no, kan gi råd ved kjøp av domener utenom NTNU. Blogger og wikier Blogger og wikier som tas i bruk av NTNU skal følge hovedprinsippet i NTNUs navnepolitikk (ntnu.no/enhet eller ntnu.no/kategori). E-postadresser For offisielle e-postadresser (dette gjelder e-postlister/aliaser/fellespostkasser, ikke personlige adresser), f.eks for enheter eller prosjekter, benyttes en annen navneform enn for webadresser. Her vil adressen bli navn@avdelingsnavn.ntnu.no. Logikken er her annerledes fordi det ikke finnes noen struktureringsmekanismer for lokaldelen (til venstre for @). For å kunne administrere alle e-postadressene ved NTNU, så må IT-avdelingen derfor benytte domenedelen (til høyre for @). Denne delen benyttes for å gruppere og rettighetsstyre adressene, og man unngår samtidig adressekollisjoner for like funksjonsadresser (f.eks. postmottak@avdeling). Hovedregelen er at NTNUs e-postadresser skal tildeles i no-domenet.Det gis imidlertid unntak i enkelte tilfeller for bruk av .edu-adresser. Se navnepolitikken for detaljer. Maskindomener Maskindomener er en måte å organisere klient- og tjenermaskiner på. Alle datamaskiner på NTNU skal ha et maskinnavn og tilhøre et slikt. Domenene skal knyttes til enheten som har ansvaret for maskinen. Navnepolitikken legger ikke føringer på navn på disse, utover at navn skal følge de vanlige tekniske spesifikasjoner for DNS-oppføringer. [RFC1035]. Windowsressursdomene IT-avdelingen tilbyr ressursdomener i Active Directory for windowsmaskiner, både arbeidsstasjoner og tjenere. Fordelen med å være med i et windowsdomene er enklere administrasjon, samt mulighet for autentisering av NTNU-brukere. Ved å bruke IT-avdelingens ressursdomener slipper du å drifte egne domenetjenere. Merk at maskiner i IT-avdelingens ressursdomener fortsatt må høre hjemme i maskindomenet enhet.ntnu.no. Unntak Infrastruktur i NTNUs nettverk kan være registrert direkte under ntnu.no. Eksempler på slik infrastruktur er nettverksutstyr (rutere, svitsjer), navnetjenere og DHCP-tjenere. Felles ressursdomener og tjenestenavn som ansatt.ntnu.no, win.ntnu.no og innsida.ntnu.no tillates, hvis de administreres av IT-avdelingen og er av allmennyttig interesse. Hvorfor har vi navnepolitikk? Adresser på formen ntnu.no/et-eller-annet forteller at universitetet står bak innholdet. Dette signaliserer til brukerne at innholdet på disse websidene er kvalitetssikret. Man hindrer navnekollisjoner og misforståelser. I søk er det en stor fordel å ha en adresse som støtter seg på NTNU fordi universitetet har høy ranking i Googles søkealgoritme. Når du plasserer innhold på et sub-domene som f.eks. etellerannet.ntnu.no, så oppretter du i realiteten et nytt nettsted som starter med veldig lite troverdighet i søkemotorene. Det overordnede prinsippet for NTNUs navnepolitikk er at URL-adresser skal ha en entydig og logisk tilknytning til den institusjon eller det miljø som navnet peker på. Samtidig skal navn være så korte som mulig og med færrest mulige ledd. Standard adresseform skal være ntnu.no/enhet (norsk) og ntnu.edu/enhet (engelsk).Nettsider med formen enhet.ntnu.no skal ikke brukes. Les alt om navnepolitikken her Se også Sosiale medier ved NTNU - Retningslinjer og råd Kontakt Ved ønske om webområder direkte under ntnu.no eller ntnu.edu (på rot-nivå) søker du til Kommunikasjonsavdelingen, hjelp.ntnu.no. Uoffisielle områder under org.ntnu.no og folk.ntnu.no er forhåndsgodkjent og behandles teknisk av Orakeltjenesten.
FeedbackFruits
Mappe:
Norsk
Ønsker du å legge til rette for medstudentvurdering? Feedbackfruits er et digitalt læringsverkøy laget for høyere utdanning. Verktøyet tilbyr flere funksjoner og løsninger der medstudentvurdering er en av dem. Verktøyet er integrert I Blackboard og klart til bruk til alle som underviser ved NTNU. English version: FeedbackFruits Innholdsfortegnelse [-] Hvordan bruke Feedbackfruits? Tilgang og pålogging Slik gjør NTNU'ere det Hjelp og støtte Lisensinformasjon Hvordan bruke Feedbackfruits? NTNU har lisens på Feedbackfruits løsning til medstudentvurdering. Du finner verktøyet I Blackboard klart til bruk. Verktøyet er fleksibelt og gjør det enkelt for deg å skreddersy din oppgave. Du bestemmer hvor mange studenter som skal vurderes, om de skal arbeide individuelt eller I grupper, hvordan de skal vurdere hverandre og kriteriene de skal vurdere etter. Etter studenter har levert besvarelsen blir de automatisk generert en eller flere studenters oppgaver til vurdering. Både levering og vurderingen skjer I verktøyet og vurderingen blir overført direkte til vurderingsenteret I Blackboard. På Feedbackfruits hjemmeside finner du nyttige opplæringsvideoer for hvordan du tar I bruk verktøyet på best mulig måte. Tilgang og pålogging Hvis du underviser på NTNU har du tilgang på Feedbackfruits via Blackboard. Feedbackfruits ligger integrert i LMSen, og du finner det under "Bygg innhold". Instruksjonsbilder. Slik gjør NTNU'ere det David Palma, førsteamanuensis ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, bruker medstudentvurderingsverktøyet i FeedbackFruits for å forbedre studentengasjementet og fremme kritisk tenkning. Dette verktøyet integreres sømløst med Blackboard, noe som forenkler hele medstudentvurderingsprosessen. David bruker denne metoden i et andresemesterkurs for førsteårs bachelorstudenter. Gjennom semesteret deltar studentene i fire medstudentvurderingsoppgaver. Øvelsene oppmuntrer ikke bare til grundig analyse, men gir også studentene muligheten til å gi konstruktiv tilbakemelding på medstudentenes arbeid. Som et resultat ser studentene forbedring i sin forståelse og prestasjon. Bilde 1: Hvordan studenter gir tilbakemeldinger i verktøyet. Tilbakemeldinger kan være skriftlig, video, eller på lyd. Bilde 2: Studenter ser sin egen progresjon gjennom øvelsen. Hjelp og støtte Har du spørsmål om verktøyet eller trenger hjelp til å komme I gang? Ikke nøl med å ta kontakt med Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester via NTNU hjelp. Lisensinformasjon Lisensvarighet: Nåværende avtaleperiode 1. januar 2024 - 31.desember 2026 Lisenser: 5000 Benyttes primært av undervisere ved NTNU. Programmet er kun klarert for bruk med åpne data. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning.
Regnskap - Håndtering av mva
Mappe:
Norsk
Alt innhold om merverdiavgift | Sider merket regnskap Innholdsfortegnelse [-] Regnskapsmessig håndtering Krav til dokumentasjon Mva-koder Kontakt Regnskapsmessig håndtering Merverdiavgift håndteres i regnskapet ved bruk av såkalte "Mva-koder". Dette innebærer at transaksjoner som skal underlegges beregning av merverdiavgift (inngående eller utgående), må posteres med rett kode. Se oversikt over de aktuelle kodene. Når korrekt mva-kode benyttes, vil regnskapssystemet sørge for korrekt beregning av merverdiavgift for hver transaksjon. For BOA prosjekter styres dette av prosjektkategoriseringen i Maconomy (korrekt prosjektklassifisering vil sikre korrekt mva beregning). Merverdiavgift innbetales / refunderes fra avgiftsmyndighetene 6 ganger pr år, og seksjon for økonomirådgivning/regnskap sørger for innrapportering og betaling. Krav til dokumentasjon I Bokføringsloven og Bokføringsforskriften stilles det en rekke krav til dokumentasjon som vilkår for beregning av utgående mva og fradragsføring av inngående mva. De viktigste bestemmelser og krav til dokumentasjon angis nedenfor: Krav til innhold i salgsdokument/faktura (jf. Bokføringsforskriften § 5-1) Nummer og dato for utstedelse av dokumentasjonen Angivelse av partene (det vil si kjøper og selger) Ytelsens art og omfang Tidspunkt og sted for levering av ytelsen Vederlag og betalingsforfall Eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskriftKrav til dokumentasjon av kjøp (jf. Bokføringsforskriften § 5-5) Dokumentasjon av kjøp skal være salgsdokumentasjonen selger har utstedt, og skal dekke krav til innhold i salgsdokument (jf. ovenfor), Ved kjøp som er lagt ut av en ansatt i den bokføringspliktige virksomheten skal den ansatte utarbeide og signere en datert oppstilling som viser hvilke kjøp som er foretatt og formålet eller bruksområdet for varene og tjenestene. Kassakvittering skal oppbevares sammen med eventuell annen dokumentasjon Dersom mottatt salgsdokumentasjon er uriktig eller på annen måte ikke tilfredsstiller kravene, må kjøper kreve ny salgsdokumentasjon. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må kjøper kunne sannsynliggjøre at kjøpet er en reell utgift for kjøpers virksomhet.For nærmere detaljer, se Bokføringsforskriften Mulige konsekvenser av at disse kravene til innhold i salgsdokument ikke er oppfylt: Anmerkninger fra revisor Anmerkninger fra offentlige myndigheter Fakturaen/kvitteringen godkjennes ikke som grunnlag for utbetaling Ikke rett til refusjon av merverdiavgift Avgifts-/skattekrav fra myndighetene Mva-koder Merverdiavgift håndteres i regnskapet ved bruk av såkalte "Mva-koder". Dette innebærer at transaksjoner som skal underlegges beregning av merverdiavgift (inngående eller utgående), må posteres med rett kode. Oversikt merverdiavgiftskoder som gjelder fra 1. januar 2023. Oversikt merverdiavgiftskoder som gjaldt til og med 31. desember 2022 (excel). Kontakt E-post: kontakt@okavd.ntnu.no
H5P – interaktive ressurser
Mappe:
Norsk
Table of Contents [-] Kom i gang Muligheter i H5P – innholdstyper H5P og NTNU Tilnytning til andre systemer Slik gjør NTNU-ere det Ressurser Støtte Hva er H5P? H5P er et rammeverk for å lage interaktivt innhold til bruk i undervisning. Alle ansatte ved NTNU har tilgang til å lage læringsressurser i H5P, mens studenter har tilgang til å benytte seg av ressursene. English version - H5P - Interactive resources Kom i gang Logg på Her vil du bli bedt om å logge inn med Feide. Første gang du logger på vil det opprettes en bruker og du kan begynne å lage interaktvt innhold i løpet av sekunder. Kom i gang – Veiledning til hvordan forstå gjenbruk, redigering og produksjon av nytt innhold. Muligheter i H5P – innholdstyper Det er flere ulike innholdstyper å velge mellom når du skal lage interaktivt innhold til undervisningen. Innholdstypene er tilpasset ulike behov, og det krever litt kunnskap å finne riktig innholdstype. Vi anbefaler å se på eksempler, da kan du få inspirasjon og se muligheter du ellers ville gått glipp av. På hjemmesiden til H5P kan du finne gode eksempler på ulike innholdstyper. Nedenfor kan du se hvordan du kan lage en interaktiv presentasjon. H5P og NTNU Tilnytning til andre systemer Blackboard: Alt innhold du lager i din mappe under ntnu.h5p.com er tilgjengelig i Blackboard, og motsatt. Du kan gjøre H5P tilgjengelig i emnet ditt ved å velge et innholdsområde og klikke på Bygg innhold. Det er laget flere ressurser for bruk av H5P, disse finner du i supportseksjonen i Blackboard Panopto: NTNU benytter Panopto som videoplattform. Videoene fra Panopto kan bygges inn i H5P for å berike innholdet, og for øke graden av medvirkning fra studentene.  Slik gjør NTNU-ere det Språkundervisning: Hege Langfjæran og Tormod Aagaard ved Institutt for språk og litteratur har utviklet en hel del interaktive ressurser til bruk i språkundervisning. Brukerveiledning: Ole Vik, avdeling for dokumentasjonsforvaltning, har laget en presentasjon av hvordan man rydder i ePhorte. Her har de tatt i bruk lyd, tekst og grafikk for å beskrive hvordan man går frem. Ressurser Opplæringsprogrammer fra H5P – Detaljerte steg-for-steg beskrivelser av hvordan du lager de forskjellige interaktivitene. Eksempler – For inspirasjon og innføring i de ulike innholdstypene. Deling av innhold – H5P har stort fokus på deling og gjenbruk av innhold, og det er enkelt å samarbeide når interaktivt innhold skal utarbeides. Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte og digitale tjenester (SLD) via NTNU Hjelp.
Pensum på lyd
Mappe:
Norsk
Å ha pensum tilgjengelig i lydformat eller på e-bok kan være til stor hjelp for deg med lese – og skrivevansker, synshemming eller konsentrasjonsvansker som går ut over lesingen. Det finnes flere muligheter for å anskaffe deg pensum på lyd. Lydbøker fra Biblioteket for tilrettelagt litteratur Tibi (Biblioteket for tilrettelagt litteratur) tilbyr studiebøker som ikke finnes i salg om universelt utformede e-bøker. Blinde eller sterkt svaksynte kan få produsert pensumlitteraturen de trenger som lydfil. Det er også mulig å låne skjønnlitteratur og faktabøker i appen eller på Tibi sine nettsider. Digitale bøker og talesyntese Bøker som finnes som e-bøker må skaffes selv av studenten, og vil da ikke kunne lånes hos Tibi. Allvit tilbyr digitale pensumbøker som kan leses opp. Disse må kjøpes, leies eller abonneres på. Få opplest bøker og dokumenter med Lingdys Dersom du har lese- og skrivevansker kan du få Lingdys-lisens fra NAV, og kan bruke programmet for å lese opp digitale bøker og dokumenter. Lingdys er skrivestøtteprogrammet som tilbys under eksamen ved NTNU, og det er derfor en fordel å vær kjent med programmet og bruke dette aktivt i studietiden. NTNU tilbyr kurs i Lingdys hvert semester. Få opplest kompendier og pensum som ligger i Blackboard Du kan få ut alternative format av Kompendier og artikler som er lagt ut i Blackboard av faglærer. De format du kan velge gjennom Blackboard Ally er mp3, ePub, Braille m.m. Opplesning av nettsider via nettleseren Edge Når du bruker Edge kan alle nettsider leses opp via funksjonen «les høyt». Denne finner du ved å trykke på de tre prikkene til høyre for adressefeltet. Få opplest Word dokumenter Bruk «Engasjerende leser» i Word på dokumenter. Du har tilgang til dette via Word i Office 365. Du finner opplesningsmuligheten under fanen «Se gjennom» og velg deretter fanen «Les høyt». Få opplest PDF dokumenter i Word Ønsker du å få opplest en PDF vil denne konverteres når du åpner den i Word og den vil da være tilgjengelig for opplesning. Du finner opplesningsmuligheten under fanen «Se gjennom» og velg deretter fanen «Les høyt». Hvis du har en PDF f.eks. en artikkel som du ønsker å få lest opp og som ikke er lagret på din PC, så må dette gjøres først du åpner den i Word. Microsoft Office Lens app Du kan også bruke Microsoft Office lens for å lage lydfil av artikler o.l. Dette er en gratis app å bruke.
Utveksling til Afrika
Mappe:
Norsk
Ser du etter noe annet? Temaside om utenlandsstudier. Les om utveksling til andre verdensdeler: Asia Afrika Europa Oseania Nord-Amerika Latin-Amerika Hvorfor studere i Afrika? Afrika er et stort kontinent med enda større kontraster, der både kultur, språk og historie varierer enormt. Afrika byr på fantastiske naturopplevelser og noen av verdens mest dynamiske og spennende byer. Hvis du er på utkikk etter en utvekslingsopplevelse utenom det vanlige, kan Ghana, Sør-Afrika eller Uganda være midt i blinken for deg. I tillegg er det enkelt å reise og oppdage mer av det afrikanske kontinentet både før og etter semesterstart. Norske myndigheters strategi for internasjonal forsknings- og høyere utdanningssamarbeid (Panoramastrategien) fokuserer særlig på Sør-Afrika, hvor vi finner universiteter i verdensklasse. Afrika passer særlig godt for deg som er ute etter:  Ekstra gode finansieringsordninger, særlig i Sør-Afrika Lave levekostnader og god uttelling for stipendet Undervisning på engelsk, men også et stort språklig mangfold Personlig vekst og å utfordre deg selv Nye kulturelle opplevelser, spennende aktiviteter og aktive studentmiljøer Se NTNUs Avtaleportal Velg 'Africa' under 'Continent' for å se avtaler i denne verdensdelen. Fagområder og avtaler De fleste avtalene våre med afrikanske læresteder er generelle, noe som betyr at de fleste NTNU-studenter kan dra på utveksling dit. Det er sterke fagmiljøer hos alle de afrikanske partnerne våre, med et spesielt sterkt fokus på entreprenørskap, helse og teknologi. For deg som skal i praksis, feltarbeid eller skal på utveksling gjennom et prosjekt, har NTNU avtaler i flere afrikanske land, blant annet Etiopia, Kenya, Malawi og Tanzania. Ta kontakt med studieveileder på ditt institutt for mer informasjon om praksisopphold og feltarbeid. Viktige hensyn og tips Akademisk år: De fleste afrikanske land har en annen semesterstruktur enn Norge. Dette varierer fra land til land. Ekstra stipend: Studenter som drar til Sør-Afrika får ekstra stipend fra Lånekassen. Skolepenger: Vær oppmerksom på at man må betale skolepenger hos de fleste lærestedene vi har avtale med i Afrika. Visum: Du trenger visum for å reise til de fleste land i Afrika. Du er selv ansvarlig for å søke visum og orientere deg om hvordan dette gjøres for landet du skal reise til. Du må også gjøre deg kjent med anbefalte vaksiner. Se Praktiske forberedelser før utveksling.  Sikkerhet: Studenter som drar på utveksling til afrikanske land bør sette seg inn i forholdsregler knyttet til sikkerhet under oppholdet. Se UDs reiseinformasjon her. Kontakt  Kontakt og spørsmål  Ofte stilte spørsmål
ISA - Praktisk informasjon
Mappe:
Norsk
Her finner du informasjon om blant annet administrasjonen, internkommunikasjon, brannvern, kalender, møterom, møtemat, vaktmester og parkering etc. Innholdsfortegnelse [-] Administrasjonen Kurs og opplæring Campus Brannvern Post Vaktmester Praktiske spørsmål i hverdagen Retningslinjer for reise Retningslinjer for møtemat Outlook-kalender Parkering av sykkel og bil Databrille Administrasjonen Du finner ansatte i administrasjonen, og hva de jobber med, på ansattsidene. Kurs og opplæring Læringsportalen - interne kursKurs og veiledning fra Biblioteket Ny ved NTNU - for nye medarbeidereFelles digital læringsplattform i staten - DFØNorskkurs for utlendinger - for ansatte og studenterTips! følg Innsida-kanalen «kurs og opplæring for ansatte». Campus Brannvern Brannverninstruks for Institutt for sosialt arbeid (ISA) ved Helgasetr, campus Øya. Post Utgående post skal legges i egen kurv på rom 05-064. Kurven er merket med utgående post. Inngående post/pakker vil bli levert i egen kurv på rom 05-064. Du får beskjed når du kan hente post der. Kurven er merket med inngående post. Pakker leveres i pakkeskap i Fred Kavli bygget, rom 1.156. Når pakken kommer, vil du motta en epost fra Pakkeskap NTNU med en kode du skal benytte for å hente ut pakken. Dette gjelder levering som er adressert til deg. NB! Husk å oppgi riktig leveringsadresse som du finner på Instituttets nettside, når du bestiller levering som går utenfor bestillingssystemet. Her kan du lese mer om posttjenester ved NTNU. Vaktmester Vaktmestertjenester for ansatte ved NTNU. Ansatt som oppdager feil og mangler i bygg melder det selv til e-vaktmester. NB: endringer, reparasjoner og annet som innebærer en kostnad skal regnes som en bestilling og skal gå via instituttadministrasjonen. Praktiske spørsmål i hverdagen Orakeltjenesten: hjelper med IT-problemstillingerNTNU Hjelp: brukerstøtte fra mange av NTNUs enheter. Retningslinjer for reise Temaside om reise, her finner du også NTNUs retningslinjer for reise. Retningslinjer for møtemat NTNUs retningslinjer for møtemat. Outlook-kalender Ansatte skal bruke outlook-kalenderen. Her kan du reservere møter og se hvilke medarbeidere og møterom som er ledige. Ved å aktivt bruke outlook-kalenderen vil ansatte kunne unngå møtekollisjoner og se hvor ansatte er i tilfelle alvorlige hendelser. Av samme grunner oppfordrer vi til å åpne kalenderen for administrasjonen. Bruken inkluderer å legge inn møter, undervisning og fravær. Få tips til hvordan du bruker outlook-kalenderen. Parkering av sykkel og bil Sykkelparkering ved NTNU. Her kan du lese om parkering ved NTNU. Databrille Databrille på Innsida.
Dimensjoneringsutvalget
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Om Dimensjoneringsutvalget Oppfølging av Dimensjoneringsutvalgets arbeid Hvorfor ble det satt ned et Dimensjoneringsutvalg? Kontakt På denne siden finner du informasjon om status på arbeidet med Dimensjoneringsutvalgets anbefalinger. Om Dimensjoneringsutvalget Dimensjoneringsutvalget ble oppnevnt av rektor i juni 2023. Utvalget skulle utarbeide forslag til et felles sett av kriterier som kan legges til grunn ved vurdering av dimensjonering av NTNUs samlede studietilbud. I tillegg til å utarbeide et sett av kvalitative og kvantitative kriterier for bruk på institusjonsnivå, skulle utvalget utarbeide et felles kunnskapsgrunnlag for dimensjoneringsarbeidet i hele institusjonen. Utvalget leverte sin sluttrapport i februar 2024. Her finner du dimensjonerinsutvalgets sluttrapport i pdf-formatHer finner du mandat for dimensjoneringsutvalget i pdf-format Oppfølging av Dimensjoneringsutvalgets arbeid Utvalgets sluttrapport ble sendt på høring i organisasjonen. NTNUs styre fikk en orientering om dimensjoneringsutvalgets arbeid og tilbakemeldingene fra høringsrunden, og vedtok i juni 2024 (S-sak 28/24) de overordnede rammene for NTNUs arbeid med dimensjonering av studieporteføljen på institusjonsnivå. Rektor fikk ansvaret for implementering. Dette innebærer at rektor får ansvar for detaljering og konkretisering av modell og kriterier, samt ansvar for utforming av prosessbeskrivelser og retningslinjer. Høsten 2024 er det satt ned en arbeidsgruppe som jobber med dette. Ulike deler av forslaget vil diskuteres og forankres i Utdanningsutvalget i november og desember, og det tas sikte på å legge frem et helhetlig forslag for diskusjon i dekanmøtet i januar 2025. Det legges opp til at rektor kan beslutte detaljerte beskrivelser av modell, kriterier og prosess i løpet av februar 2025, sammen med relevante spesifiseringer og endringer i retningslinjer. Dimensjonering vil dermed inngå som ett av temaene i prorektor for utdannings samlede bestilling til fakultet og forvaltningsutvalg, som normalt sendes ut i mai. Her finner du S-sak 28/34 om arbeid med dimensjonering av NTNUs samlede portefølje Hvorfor ble det satt ned et Dimensjoneringsutvalg? NTNU skal ha en studieportefølje som er attraktiv, holder høy faglig kvalitet og gjenspeiler vår egenart. Studieporteføljen skal være faglig og økonomisk bærekraftig. Gjennom NTNUs samfunnsoppdrag har vi ansvar for å utvikle studieporteføljen i tråd med samfunnsutviklingen og endrede kompetansebehov. NTNUs ledelse ønsker å skape rom for mer strategisk bruk av studieplasser og rom for helhetlig arbeid med utvikling av studieporteføljen på institusjonsnivå. Dette krever at vi ser på mekanismer for å gjøre strategiske grep på institusjonsnivå, inkludert å flytte studieplasser mellom fakultetene. Da må vi ha et felles kunnskapsgrunnlag, og vi må bli enige om noen prinsipielle kriterier som vi kan legge til grunn. Kontakt Dimensjoneringsutvalget ble ledet av prodekan for utdanning, Karina Mathisen. Kontaktperson for oppfølgingen av utvalgets arbeid er Nils Rune Bodsberg, leder for enhet for kvalitetsutvikling.
Masteroppgave for lektorutdanningen - LUR
Mappe:
Norsk
Her finner du informasjon om masteroppgaven i Lektorutdanningen for realfag (LUR). Temaside om å skrive masteroppgave | Sider tagget med masteroppgave Innholdsfortegnelse [-] Omfang og emner Masteravtale Frist for innlevering Utsettelse av innlevering Masteroppgaven Sensur Skal du samle inn data om personer? Spørsmål? Omfang og emner Omfanget av masteroppgaven er 30 studiepoeng. Den kan legges til siste semester eller spres over de to siste semestrene. Her kan det gjøres tilpassinger ut fra hvilke emner du ønsker å velge i 9. og 10. semester. Masteremnene skal velges i samråd med masteroppgavens veileder, og minst 15 studiepoeng skal være på masternivå (3000-nivå). De resterende 15 studiepoengene kan være på 2000-nivå. Emnene må være faglig relevante for masteroppgaven. Du må selv gjøre avtale om oppgave med en faglærer innen det aktuelle fagområde. Vi viser til orienteringene som det enkelte institutt gir om valg av oppgave. Masteravtale Innen 15. september siste studieår må du levere en masteravtale som skal signeres av deg selv, veileder på masteroppgaven og instituttet. Du finner avtalen i SharePoint. Frist for innlevering Fristen for å levere inn masteroppgaven er 20 uker fra oppstartsdato. Denne datoen skal angis i masteravtalen. Kommer jul eller påske innenfor de 20 ukene, kan du legge til èn ekstra uke. Masteroppgaven leveres via Inspera Assessment. Utsettelse av innlevering Blir du forsinket på grunn av tekniske problemer med oppgaven/utstyret, sykdom eller andre forhold, kan du søke om forlenget frist. Ta kontakt med studieveileder ved fakultetet, Trude Buøy Solvang (matematikk og informatikk) eller Chris Helen Solvoll (matematikk og biologi, matematikk og fysikk, matematikk og kjemi, kjemi og biologi) Det kreves skriftlig dokumentasjon eller redegjørelse, samt ny plan for fullføring. Dersom du ikke overholder innleveringsfristen, uten å ha søkt om og fått innvilget forlenget frist, vurderes masteroppgaven som ikke bestått. Masteroppgaven Oppgaven kan være disiplinfaglig eller fagdidaktisk rettet. Profesjonsrelevansen skal beskrives. Før sensurfristen for masteroppgaven skal det være en muntlig presentasjon av oppgaven. Presentasjonen vurderes til godkjent/ikke godkjent. Sensur Sensurfristen er 3 måneder etter innlevering. Skal du samle inn data om personer? På Innsida finner du også utfyllende informasjon omhvordan du samler inn personopplysninger og hvordan du håndterer personopplysninger. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) gir informasjon om personvernombudsordningen og meldeplikten for forsknings- og studentprosjekter som behandler personopplysninger. Forskere, veiledere, studenter og andre som har behov for råd og veiledning om behandling av personopplysninger, meldeplikt og godkjennelse av forskningsprosjekter, kan kontakte NTNUs kontaktperson overfor NSD, Anne Marie Snekvik. Spørsmål? Kontakt studieveileder for LUR Chris Helen Kvendseth Solvoll
Praksisstudier ved master i spesialsykepleie - MH
Mappe:
Norsk
Denne siden er primært for undervisere i Master i spesialsykepleie ved NTNU og våre samarbeidspartnere. Innholdsfortegnelse [-] ABIO har 3 praksisemner: K har 2 praksisemner: Vurderingsskjema for praksisstudier Se også Relevant lovverk Master i spesialsykepleie følger Forskrift om nasjonal retningslinje for anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon og kreftsykepleieutdanning. Forskriften beskriver læringsutbytter som angir kompetanse studentene besitter etter fullført utdanning. I de teoretiske emnene utvikler studenten et kunnskapsgrunnlag for yrkesutøvelsen som utvikles videre i de praktiske studiene. Praksisstudiene utgjør for ABIO (anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon) 30 uker, for K (kreftsykepleie) 15 uker. (Se emnebeskrivelser for praksis under Studiets oppbygning .) ABIO har 3 praksisemner: Grunnleggende anestesi-, barn-, intensiv-, operasjonssykepleieMedansvar for utøvelsen av anestesi-, barn-, intensiv-, operasjonssykepleieKompetent utøver av anestesi-, barn-, intensiv-, operasjonssykepleie K har 2 praksisemner: Praksis 1- Kreftsykepleie og kreftbehandling i spesialisthelsetjenestenPraksis 2- Kreftsykepleie, kreftbehandling, rehabilitering og palliasjonVidere styres gjennomføringen av NTNUs Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier. Gjennom praksisstudiene skal studenten få variert erfaring i arbeid med målgruppen for studieretningen. Praksisplass stiller med relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere. Den faglige lederen for tjenesten peker ut praksisveiledere og har ansvar for at praksisveileder som hovedregel er spesialsykepleier. Praksisveileder bidrar med den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene. Praksisveileder bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse. NTNU tilbyr praksisveilederutdanning. En lærer (spesialsykepleier) fra utdanningen følger opp sin tildelte gruppe studenter, og kan bistå praksisveileder i planlegging av relevante læresituasjoner og aktiviteter som reflekterer studieprogrammet og bistå i vurdering av studentens læring. E-læringskurs i veiledning for praksisveiledere: Å gjøre en forskjell - En guide til praksisveiledning (helse-midt.no) Vurderingsskjema for praksisstudier Skjema, kull 2023: Vurderingsdokumenter ved master i spesialsykepleie (docx) | (pdf)\\Skjema, kull 2024*: Vurderingsdokumenter ved master i spesialsykepleie (docx) | (pdf)*Master i spesialsykepleie er fra og med kull 2024 omfattet av forskrift om skikkethet i høyere utdanning. Skikketshetsvurdering er inkludert nederst i vurderingsskjema. Skjemaet fylles ut digitalt av praksisveileder og student, underskrives og sendes per post til: Trondheim: NTNU v/Hanne-Beate Bostad,Fakultet for medisin og helsevitenskapInstitutt for samfunnsmedisin og sykepleiePostboks 8905, 7491 Trondheim Ålesund: NTNU i Ålesund v/[navn på praksislærer]Institutt for Helsevitenskap Postboks 1517, 6025 ÅLESUNDGjøvik: Institutt for helsevitenskap i Gjøvik v/[navn på emneansvarlig]NTNU i GjøvikPostboks 191, 2802 GJØVIK Se også Se mer utfyllende informasjon om praksisstudier ved master i spesialsykepleie Relevant lovverk Universitets- og høyskolelovenNTNUs studieforskriftForskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning - LovdataForskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanning - LovdataForskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning - LovdataForskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning - LovdataForskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning - Lovdata
Teambasert læring
Mappe:
Norsk
Informasjon om teambasert læring og hvordan du kan bruke dette til som en del av undervisningen din. English version - team-based learning | Temaside om Planlegge og gjennomføre undervisningen Innholdsfortegnelse [-] Introduksjon til teambasert læring Fordelene med teambasert læring Hvordan foregår teambasert læring? Hordan ser en læringsdesign med teambasert læring ut? Forarbeid På campus Gruppeevaluering Semesterslutt Digitale teknologi i teambasert læring Litteratur og kilder Kontakt Introduksjon til teambasert læring Teambasert læring er en metode for å få til aktiv læring og deltagelse når det er mange studenter i et emne. Metoden bygger på konstruktivistisk læringsteori, hvor studenten aktivt må ta til seg læring heller enn passivt mottar, og sosiokulturelt læringssyn med Vygotskis teori rundt den proksimale utviklingssonen. I den proksimale utviklingssonen er idéen at man i samspill med medstudenter og andre som kan mer enn dem (en student) kan klare å lære mer og utvider kunnskapen sin gradvis gjennom prøving and feiling. Disse teoriene står sentralt i teambasert læring, hvor man skaper læringssynergi (Mickaelsen & Sweet, 2008). Teambasert læring er en gruppebasert læringsform. Kjennetegn ved det er gjentatte sesjoner med gruppearbeid gjennom semesteret som bidrar å utvikle selvgående grupper som hjelper hverandre og strekker seg mot bedre og dypere læring sammen (Mickaelsen & Sweet, 2008). Gruppearbeid i teambasert læring er essensiell for å gi studenter kunnskapen til å anvende teoretisk innhold i praktiske problemstillinger. Underviseren setter læringsmål og velger ut problemstillinger og oppgaver som studentene skal fokusere på, men det er studenten i et team av medstudenter som skal prøve seg frem og lære kunnskapen som trengs til å løse problemene og på den måten oppnå læringsmålene. Flere undervisere ved NTNU bruker allerede teambasert læring i sin undervisning. Her er noen resurser hvor de deler sine erfaringer rundt det: En praktisk innføring i team-basert læring av Børge Lillebo og Frank Alexander Kraemer (PDF)Digital temabasert læring av Torbjørn S. Jacobsen, Evastina Björk og Steinar Hov (PDF)Teambasert læring – Det medisinske fakultet – NTNU (video)NOKUT-podden. Den om teambasert læring (podkast) Fordelene med teambasert læring Studentenes læringsutbytte med teambasert læring er langt over utbytter av tradisjonelle forelesningsbasert læring (Chen, M., et al., 2018, Swanson, E., et al., 2019). Studenter får mer enn faktakunnskap med teambasert læring, de får dybdelæring gjennom å løse komplekse problemer sammen. Studentene får en forståelse for viktigheten av et godt sammensatt team som gir mange fordeler seinere i arbeidsliv. Læringsformen kan også være med å bidra til økt motivasjon og fører til mer variert undervisning. Teambasert læring gjør undervisningsrom om fra et stille sted hvor man sitter og hører på til et sted fylt med energi og entusiasme som er givende for både studentene og underviseren. Gruppearbeid gjør at studentene føler et ansvar for teamene sine som gjør at de vil forberede seg og delta aktiv. Undervisere bruker mer tid på å gå rundt og snakke med studentene sine, og kan delta i deres diskusjoner mens de jobber i team. Dette gjør at Underviseren kan bygge opp relasjoner med studenter til tross for at klassestørrelsen er stor. Hvordan foregår teambasert læring? Underviseren deler studentene opp i mindre grupper på rundt 7 til 9 stykker. Gruppene skal ikke være tilfeldig, men satt sammen av underviseren slik at hver gruppe har medlemmer med ulike forutsetninger og styrker. Teamene skal være faste gjennom hele semesteret. Man trenger ikke å jobbe med teambasert læring i hver økt, men for å få best effekt av læringsformen er det viktig at økter av teambasert læring er en tråd gjennom hele semesteret. Studentene utfordrer hverandre, og i samarbeid strekker de seg mot ny kunnskap og evnen til å løse problemer på egen hånd. Det er viktig at medlemmene i gruppen føler seg knyttet til hverandre og at de kjenner seg ansvarlig for teamets prestasjon. Dette vil motivere studentene til å forberede seg til øktene og jobbe godt med problemstillingene undervegs. Et sentralt element i teambasert læring er at gruppen skal jobbe med omfattende problemstillinger. Problemstillinger skal helst ta utgangspunkt i en mulig situasjon som studenter kan møte i framtiden. Det er dette nære båndet til arbeidslivet som gjør det til en attraktiv læringsmetode for medisin-, helse- og pedagogikkfagene. Problemstillingene skal oppmuntre til interaksjon. Oppgaver som får studenter til å diskutere, samhandle og ta beslutninger i stor grad gir bedre læring enn oppgaver som handler om å produsere en lengre tekst (Mickaelsen & Sweet, 2008). Disse læringsformer har en nær sammenheng med Blooms taksonomi som sier at høyre kognitiv læring og dybdelæring kommer av sytese, å trekke egne slutninger fra utlede abstrakte relasjoner, og vurdering. (Bloom, Krathwohl, & Masia,. 1984). Disse høyere læringsformer er de som finnes i teambasert læring. Hordan ser en læringsdesign med teambasert læring ut? Man kan bruke teambasert læring som et element i en helhetlig emnedesign. En sekvens med teambasert læring kan gå kun over et par forelesninger eller en lengre periode. Det innebærer førarbeid, individuelt arbeid i undervisning, og gruppearbeid både i og utenfor undervisning, samt evaluering til slutt. Det er derfor lurt at hver teambasert læringssekvens går over minst et par undervisningsøkter. Forarbeid Studentene leser på egen hånd. Underviseren setter et avgrenset og relevant pensum for økten. På campus 1. Individuelt: Studentene tar en liten prøve basert på det de har lest. Dette tar de individuelt først. Prøven skal indikere hvor godt forberedt studentene er å sette i gang. I litteratur om teambasert læring blir prøven ofte kalt for «individual readiness assured test (iRAT)». 2. I team: Studentene samler seg i team og deretter tar den samme prøven igjen sammen. Her skal de kunne diskutere svarene sine og finne frem til løsninger. Prøven kan inneholde enkelt rett/galt spørsmål, men det er også lurt å inkludere spørsmål med flere løsninger. Studentene lærer mye fra å diskutere ulike løsninger sammen. I litteratur om teambasert læring blir prøven ofte kalt for «team readiness assured test (tRAT)». 3. I plenum: Studentene legger frem svarene sine og de ulike løsningene diskuteres. At studentene får umiddelbare tilbakemeldinger, er viktig for både læring og kunnskapsbevaring. 4. I plenum: Underviseren gjennomgår tema og tar opp noe av det som kom frem under prøven. Dette fremstår som en mini tradisjonell forelesning. 5. I team: Teamene jobber med en mer omfattende problemstilling sammen. Gruppearbeidet kan gå over flere økter eller innebære at teamene jobber sammen i fritiden sin. Gruppeevaluering Gruppeevaluering er en sentral del av teambasert læring. Det er viktig at studenter er ansvarlig overfor de andre medlemmene i gruppen sin og at de vil forbedre seg. Evaluering gir studentene tid for egenvurdering og refleksjon over sin måloppnåelse. Dette er svært viktig for effektiv læring. Det kan være nyttig å vise studentene resultatene fra både deres individuelle leseprøveresultater og deres teams leseprøveresultater. Dette bidrar til å understryke hvor effektivt teambasert læring er og forebygger holdninger om at en eller to gruppemedlemmer bærer hele gruppen. I undersøkelser gjort over 20 år og med over 1600 team har Michaelson, Knight, og Fink (2004) funnet at i 99.9% av tilfellene er teamets resultat bedre enn det sterkeste medlemmet på teamet. Teambasert læring gir mye synergi! Semesterslutt Teambasert læring innebærer mye selvstyrt læring, som kan gjøre at studentene blir mindre bevisst på hvor mye de faktisk har lært. Derfor er det viktig å forsterke og understreke hvor mye de har gjennomgått i løpet av semesteret. Mot slutten av emnet er det viktig å klargjøre eksplisitt oppnådde læringsmål. Digitale teknologi i teambasert læring Det er mange måter å utforme en teambasert læringssekvens, og bruk av digitale verktøy i denne prosessen kan være en viktig resurs. Læringssenteret formidler informasjon både om undervisningsmetoder og verktøy for læring. Noen verktøy som kan bidra til effektiv teambasert læring er: Læringsplattformen Blackboard. God bruk av Blackboard har mange fordeler når man setter opp et teambasert læringsdesign. Her kan man legge ut informasjon, kjøre gruppearbeid og ikke mist kommunisere fremgangsplan med studentene og teamene.Samskivingsvertøy. Når studentene skal samarbeider kan de trenge en plass å skrive sammen. Både One Note og Word fra NTNUs Office 365 pakke gir muligheter for samskriving.Studentresponssytemer. For å få umiddlebare tilbakemeldinger i store forelesningssaler fra alle studenter individuelt eller i grupper kan det være en ide å bruke et studentresponssystem (SRS). SRS som Mentimenter gir underviseren mulighet å stille en rekke typer spørsmål der studentene kan gi svar og tilbakemelding umiddelbart. Svarene kan deretter brukes som utgangspunkt for diskusjon eller som en hjelp til å sjekke læringsprogresjon. Litteratur og kilder Bloom, B. S., Krathwohl, D. R., & Masia, B. B. (1984). Bloom taxonomy of educational objectives. In Allyn and Bacon. Pearson Education.Chen, M., Ni, C., Hu, Y., Wang, M., Liu, L., Ji, X., ... & Wang, S. (2018). Meta-analysis on the effectiveness of team-based learning on medical education in China. BMC medical education, 18(1), 77.Michaelsen, L. K., Knight, A. B., and Fink, L. D. Team-Based Learning: A Transformative Use of Small Groups in College Teaching.Sterling, Va.: Stylus, 2004.Michaelsen, L. K., & Sweet, M. (2008). The essential elements of team‐based learning. New directions for teaching and learning, 2008(116), 7-27.Parmelee, Dean X., Larry K. Michaelsen, and Michael Sweet. //Team-based Learning : Small Group Learning's next Big Step//. Vol. No. 116. San Francisco: Jossey-Bass, 2008. Print. New Directions for Teaching and Learning.Parmelee, D. X., & Michaelsen, L. K. (2010). Twelve tips for doing effective team-based learning (TBL). Medical teacher, 32(2), 118-122.Swanson, E., McCulley, L. V., Osman, D. J., Scammacca Lewis, N., & Solis, M. (2019). The effect of team-based learning on content knowledge: A meta-analysis. Active Learning in Higher Education, 20(1), 39-50.Team Basd Learning CollaborativeVanderbilt Kontakt Om du har noe spørsmål angående teambasert læring eller har lyst å sette i gang, men trenger mer støtte kan du ta kontakt med NTNUs Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester via NTNU Hjelp eller ta kontakt med artikkelforfatter Dixie Matre.
EVU-mal - Hva lærer du?
Mappe:
Norsk
Skal du skifte fra gammel til ny mal? Følg veiledningen EVU - skifte til ny mal først. På siden Hva lærer du? skal du fortelle om hva man lærer på studiet. Vær konkret og tilpass språk og begrepsbruken til målgruppa. Vi anbefaler å ha en mer konkret og lettfattelig oppsummering først, og så hente inn læringsutbyttebeskrivelser fra FS hvis det fins. Eksempel på malen i bruk Hva lærer du? - Teknologiledelse og digital omstilling Sidestruktur Felter for bilde og video. Vi anbefaler å ikke bruke disse feltene, men heller legge bilder/video inn i fritekstfeltet under og gi en tydeligere kontekst og bildetekster.Fritekstfelt med formateringsmuligheter.Avkrysssingsboks "Skjul Læringsmål" for studier som ikke skal hente læringsutbyttebeskrivelser fra FS. Malen i Liferay Widget: Web-innholdsvisningStruktur: EVU Studieprogram hva kan jeg lære
Innføring av gjennomgående søyler i studiet
Mappe:
Norsk
Det er vedtatt å innføre 3 langsgående emner eller "søyler" i medisinstudiet. Temaene for disse søylene er Vitenskapelig kompetansebygging med hovedoppgaveKommunikasjon, pasientkontakt og profesjonalitetForebyggende og helsefremmende arbeidSøylene skal bygge på de elementene innen disse områdene som allerede undervises i studiet, men skal harmoneres, styrkes og synliggjøres som pilarer i profesjonsstudiet. Institutt for samfunnsmedisin fikk i oppdrag å lede arbeidet med å definere omfang og innhold i alle tre søylene, og det ble oppnevnt tre tverrfaglige arbeidsgrupper som startet dette arbeidet i høstsemesteret 2015. Arbeidsgruppenes rapporter er nå ute på høring i fagmiljøene. Rapporterne og invitasjon til å delta i høringsprosessen finner du her: Invitasjon til å delta i høringenRapport kommunikasjon, pasientkontakt og profesjonalitetRapport vitenskapelig kompetanseRapport helsefremming og forebyggingFrist for å komme med høringsinnspill er fredag 21. oktober 2016!
Automation Studio
Mappe:
Norsk
English version - Automation Studio Programinformasjon Automation Studio er en design og simuleringsløsning som dekker alle prosjekt-/maskinteknologier, inkludert hydraulikk, pneumatikk, elektrisk, kontroller, HMI og kommunikasjon. Det er mulig å kombinere disse ulike teknologiene for å designe, dokumentere og simulere komplette systemer. Automation Studio er for ingeniører og spesialister innen Fluid Power, Electrical og Automation. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Kjører via lisenstjener. Kun tilgjengelig for ansatte, ikke studenter. Benyttes ved IV-fak (Institutt for maskinteknikk og produksjon). Ta kontakt med en IT-ansvarlig ved instituttet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software Center Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Automation Studio hos Famic Technologies Inc Tilbake til programvareoversikt:  Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Viser 1 781 - 1 800.