Søk

Søk sider Søk

Avvik og uønskede hendelser i helseforskning

Mappe:

Norsk

Temaside om helseforskning | English version: Non-conformances and adverse events in health research Innholdsfortegnelse [-] Behandling av avvik Prosedyre for lukking av avvik Avviksbehandling består av Eksempler på avvik som må følges opp Avvik og uønskede hendelser i denne sammenheng gjelder hendelser i forhold til forskningsdeltakerne eller avvik fra de godkjenninger som er gitt. Uønskede hendelser skal meldes umiddelbart til forskningsansvarlig enten via prosjektleder eller direkte av den som avdekket hendelsen. Avviket skal i tillegg meldes skriftlig i avvikssystemet. Det er laget en egen rutine for behandling av avvik (pdf) som den som mottar melding fra avvikssystemet skal følge. Det er forskningsansvarlig som har ansvaret for at avvik behandles og lukkes i tråd med rutinen. Forskningsprosjektet skal stanses i påvente av nærmere avklaring med den forskningsansvarlig og REK dersom det oppstår tvil om forskningsprosjektet er forsvarlig og risikoen er akseptabel. Prosjektleder eller forskningsansvarlig skal melde alvorlige samt uønskede og uventede medisinske hendelser til Statens helsetilsyn. Ved unaturlige dødsfall skal politiet varsles omgående. Prosjektleder skal omgående informere forskningsdeltakere dersom de har blitt påført skade, eller det har oppstått komplikasjoner som følge av forskningsprosjektet. Samtidig skal forskningsdeltakeren orienteres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Behandling av avvik Dersom forskningsdeltakere eller humant biologisk materiale eller personopplysninger håndteres i strid med fastlagte rutiner, eller det er mistanke om uforsvarlig opptreden eller dokumentert brudd på informasjonssikkerhet, skal det settes i gang avviksbehandling. For medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter skal forskningsansvarlig følge opp avviket. Formålet er å lukke avviket så raskt som mulig og hindre gjentagelse. Dersom det ikke er samsvar mellom rutinene og hvordan personopplysninger håndteres eller informasjonssystemet benyttes, skal en vurdere endringer i rutinene. Avviksbehandling skal dokumenteres i en rapport som inneholder opplysninger om avviket, tiltak, resultater fra evaluering av tiltakenes effekt over tid. Det skal også opplyses om hvem som har vært involvert i behandling av avviket. Dersom det er fare for at forskningsdeltakere blir skadet eller krenket, skal forskningen stanses omgående i påvente av ny risiko- og forsvarlighetsvurdering. Har avviket vært omfattende skal det alltid gjennomføres en ny risikovurdering for å avklare om etablerte tiltak er tilstrekkelige. Prosjektleder skal omgående gi skriftlig melding til tilsynsmyndighetene om alvorlige samt uønskede og uventede medisinske hendelser og forhold som kan medføre fare for forskningsdeltakerne. Ved unaturlig dødsfall skal politiet varsles omgående. Forskningsdeltakeren skal varsles om skader og komplikasjoner, samt retten til å søke erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Dersom avviket har medført en uautorisert utlevering av personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig, skal Datatilsynet varsles. Prosedyre for lukking av avvik identifisering av årsaken til avviketplanlegging og gjennomføring av tiltak for å forhindre gjentagelseinnsamling og sikring av hendelsesregistre og eventuelle andre beviskommunikasjon med brukere som berøres av eller er involvert i gjenopprettingen Avviksbehandling består av Oppdagelse av avviket. Avvik kan avdekkes ved at: Ansatte oppdager at informasjon er kommet på avveie, IKT driftspersonale avdekker sikkerhetsbrudd eller forskningsansvarlig avdekker avvik i forbindelse med sin kontroll. Melding om avvik kan også komme fra databehandler eller gjennom automatiske varslings­funksjoner. Rapportering. Alle medarbeidere har plikt til å melde fra om avvik. Melding går vanligvis til prosjektleder. Prosjektleder rapporterer videre til forskningsansvarlig ved alvorlige brudd på retningslinjene. Strakstiltak. Så raskt som mulig skal det settes i verk tiltak for å eliminere avviket, begrense skadeomfanget og avgrense eventuelle følgeskader. Strakstiltakene besluttes av den som er ansvarlig for å håndtere avviket (prosjektleder) eller den medarbeideren som oppdager avviket. Korrigerende tiltak. Korrigerende tiltak er de mer langsiktige endringene som gjennomføres som konsekvens av avviket. De korrigerende tiltakene skal fjerne eller redusere årsaken til avvikene. Det kan innebære mer omfattende endringer i IKT-systemer, organisasjonen og prosedyrer. Ansvaret for dette er lagt til forskningsansvarlige og i samarbeid med lokal eller sentral IT-sikkerhetsansvarlig dersom avviket er av knyttet til IT-sikkerheten. vurdering tiltakene. Forskningsansvarlig vurderer etter noe tid om tiltakene har vært hensiktsmessige og hindret videre sikkerhetsbrudd. Dersom avviket er knyttet til IT-sikkerhet gjøres vurderingen sammen med lokal eller sentral IT-sikkerhetsansvarlig. Eksempler på avvik som må følges opp personskader, uventede medisinske hendeler og komplikasjoner/bivirkninger og lignendeutilsiktet utlevering av personopplysninger eller humant biologisk materiale, eller ved mistanke om slik utlevering.lagring av humant biologiske materiale eller personopplysninger uten samtykke eller annet behandlingsgrunnlag.medarbeidere som benytter informasjonssystemet uten autorisasjon.feil i utstyr eller program som kan ha innvirkning på pasientsikkerheten, informasjonssikkerheten eller driften av informasjonssystemet.henvendelse om innsyn har blitt avvist grunnet medarbeiderens manglende kjennskap til rutinene.Andre eksempler kan være utskrift som kommer på feil skriver, bærbart utstyr blir stjålet, papirjournal ligger åpent tilgjengelig, bruker går fra arbeidsstasjonen usikret, bruker låner ut brukernavn og passord til andre, brukers tilgang blir ikke fjernet ved fratredelse /prosjektavslutning, helse- og personopplysninger blir sendt i usikret e-post, autorisert bruker får ikke tilgang, urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger (snoking) og bruk av nødrettstilgang

Kjemikalier og gasser

Mappe:

Norsk

Kjemikalier og gasser brukes i laboratorier, til renhold og på verksteder. Bruk personlig verneutstyr hvis det er fare for at du kan bli utsatt for helseskadelige stoffer. English version - Chemicals and gases Temaside om HMS | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] Sjekk om du kan bytte ut farlige stoffer Sikkerhet Du som arbeider med kjemikalier og gasser Bruk av avtrekksskap Bruk av kontaktlinser Du som leder arbeidet Anskaffelse av utgangsstoffer for eksplosiver (bombekjemikalier) Kjemikalier som krever sluttbrukersertifikat / sluttbrukerdeklarasjon Kjemikalier, hvor det stilles ekstra krav til kontroll for å identifisere tyveri, svinn, etc. Krav om melding til Kripos Krav om oversikt Krav om legitimasjon ved kjøp - generelle krav Slik går du frem ved NTNU for å bli godkjent som bestiller av utgangsstoffer for eksplosiver Deklarering og oversikt over utgangsstoffer for eksplosiver - ved produksjon eller import Stoffkartotek Eksponeringsregister Uhell Aktuelle spørsmål ved HMS-runde Film om sikkerhet på laboratoriet Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Sjekk om du kan bytte ut farlige stoffer Mange kjemikalier og gasser har egenskaper som kan medføre sykdom og skade. Alle som bruker og har ansvar for kjemikalier og/eller gasser med farlige egenskaper skal derfor arbeide kontinuerlig for å fjerne eller bytte ut farlige stoffer og prosesser med mindre farlige stoffer. Se Miljødirektoratets veileder; "Erstatte farlige kjemikalier (substitusjon)". For kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer er kravene om substitusjon spesielt strenge. Sikkerhet Du som arbeider med kjemikalier og gasser Sørg for at du har tilstrekkelig opplæring og nødvendig informasjon for å arbeide på en god og trygg måte. Bruk personlig verneutstyr hvis det er fare for at du kan bli utsatt for helseskadelige stoffer. Bruk av avtrekksskap For krav til bruk, kontroll, varsling av feil samt ansvar og oppgaver, se Avtrekksskap i laboratorier og verksted. Bruk av kontaktlinser Unngå så langt det er mulig å bruke kontaktlinser når du arbeider med kjemikalier. Dersom du bruker kontaktlinser skal vernebriller benyttes. Du som leder arbeidet Enheten skal risikovurdere bruk og håndtering av kjemikalier og gasser for å ivareta ansatte og studenter best mulig. Hvis risikovurderingen konkluderer med at vernetiltak og personlig verneutstyr er nødvendig, skal dette være tilgjengelig og i forskriftsmessig stand. Begynn risikovurderingen av kjemikalier og gasser i stoffkartoteket. Les også mer om risikovurdering av kjemikalier (pdf) i stoffkartotek. Ansatte som eksponeres for helseskadelige kjemikalier/gasser skal på bakgrunn av risikovurderingen tilbys helseundersøkelse. Bedriftshelsetjenesten kan bistå i denne vurderingen. Enheten skal ha rutiner for innkjøp, oppbevaring, bruk og avhending av kjemikalier. Se egen side for farlig avfall. NTNU har rammeavtale med leverandører av kjemikalier. Ved bruk av avtrekksskap, eller ved planer om å skaffe nytt, flytte eller fjerne avtrekksskap, se Avtrekksskap i laboratorier og verksted. Anskaffelse av utgangsstoffer for eksplosiver (bombekjemikalier) Forskrift (EU) 2019/1148 krever sluttbrukersertifikat / sluttbrukerdeklarasjon for alle produkter som inneholder eksplosive prekursorer over en viss konsentrasjon. Denne kategorien omfatter stoffer som privatpersoner ikke lenger har lov til å bringe inn i landet. Det er heller ikke lov for privatpersoner å ha dem tilgjengelig, eie eller håndtere dem. Kjemikalier som krever sluttbrukersertifikat / sluttbrukerdeklarasjon Ammoniumnitrat, mer enn 45,7 % (tilsvarer mer enn 16 vekt % nitrogen fra ammoniumnitrat)Natrium- eller kaliumklorat, mer enn 40 vekt %Natrium- eller kaliumperklorat, mer enn 40 vekt %Nitrometan, mer enn 16 vekt % (tilsvarer mer enn 12 volum % i drivstoffmodeller)Salpetersyre, mer enn 3 vekt %Svovelsyre, mer enn 15 vekt %Hydrogenperoksid, mer enn 12 vekt %Lenke til Veiledning til utgangsstoffer for eksplosiver utarbeidet av dsb Lenke til EU's veiledning til Forskrift (EU) 2019/1148 Kjemikalier, hvor det stilles ekstra krav til kontroll for å identifisere tyveri, svinn, etc. HeksaminSvovelsyreAcetonKaliumnitratNatriumnitratKalsiumnitratKalsiumammoniumnitratAluminiumpulverMagnesiumpulverMagnesiumnitrat heksahydratDet er ikke krav om sluttbrukersertifikat / sluttbrukerdeklarasjon for kjemikalier i denne listen. Krav om melding til Kripos Kripos skal varsles ved mistenkelig omsetning, tyveri, eller betydelig og uforklarlig svinn av kjemikalier angitt i disse to listene. For nærmere informasjon, se forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver. Krav om oversikt Bestiller må, for hver anskaffelse, føre oversikt over følgende: Leverandørene som utgangsstoffer er kjøpt fra, med adresse og foretaksnummer.Navn på varer som inneholder utgangsstoffer for eksplosiver, hvilket utgangsstoff varen inneholder, varens mengde, dato og sted for innkjøp.Navn på person som foretar innkjøpet, oppgjørsmetoden og planlagt bruksområde.Kundene som utgangsstoffer er solgt til, med adresse og foretaksnummer (ikke aktuelt, så lenge fakultetet ikke selger produkter videre til andre)Oversikten skal oppbevares i minst 5 år, og på forespørsel kunne gis til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Disse opplysningene vil ofte fremgå av kontrakter, ordre-/betaling-/faktureringssystemer. Krav om legitimasjon ved kjøp - generelle krav En person som på vegne av en virksomhet kjøper/anskaffer stoffer, angitt i listene over, skal fremvise følgende: Gyldig legitimasjon (pass, førerkort eller bankkort med bilde)Dokumentere sin tilknytning til virksomheten (for eksempel fullmakt/bevis fra leder, arbeidskontrakt, stillingsinstruks fra virksomheten)Ved kjøp av varer som inneholder ≥ 16 % nitrogen fra ammoniumnitrat skal det i tillegg dokumenters at virksomheten har et yrkesmessig behov for stoffetDisse personene knyttes opp mot det kundenummeret de bestiller på hos de ulike leverandørene. Bestiller må derfor bli godkjent hos hver leverandør og det må være en godkjent bestiller på alle kundenummer som kjøper denne typen kjemikalier. Det kan derfor være lurt å bruke få leverandører (rammeleverandør). Forhandleren er underlagt krav om at kjøpere av disse stoffene skal legitimere seg. Dette gjelder ved første gangs kjøp av stoffet. Alle forhandlere er underlagt GDPR og bruk av databehandleravtaler. Flere steder benyttes fagbestillere, som bestiller på vegne av andre. De som bestiller stoffer, angitt i listene over igjennom fagbestillere, plikter å vedlegge dokumentasjon på hva stoffet skal brukes til og hvem som skal bruke det. Slik går du frem ved NTNU for å bli godkjent som bestiller av utgangsstoffer for eksplosiver For å kunne bestille kjemikalier, angitt i den første listen over, må du være godkjent som bestiller. Ved førstegangs kjøp vil du få beskjed om å fylle ut Customer Declaration. Kopier skjemaet inn på brevmal til instituttet og fyll ut/signer. Proof of identity: Her skriver du inn pass/førerkort-nummer og utstedelsesmyndighet. F.eks: 47 01 018143 7/Statens vegvesen. Det er IKKE nødvendig å sende kopi av pass eller førerkort.Bekreftelse på ansettelse må legges ved. Dette får du ved å kontakte lokal HR-medarbeider.Når du har oversendt disse opplysningene til leverandør vil du bli registeret i en database og har tillatelse til å kjøpe denne typen kjemikalier. Instituttet har selv ansvar for å ha kontroll med hvem som har tillatelse til å bestille slike kjemikalier. Deklarering og oversikt over utgangsstoffer for eksplosiver - ved produksjon eller import Enheter ved NTNU som produserer eller importerer (til Norge) utgangsstoffer for eksplosiver skal deklarere dette til Produktregisteret. Deklarering gjøres fra hvert enkelt fakultet. Den som får i oppgave å deklarere må ha rettigheter til å kunne deklarere på vegne av fakultetet gjennom Miljødirektoratets skjema "Kjemikaliedeklarering til Produktregisteret". Følgende produkter skal deklareres: Hydrogenperoksid, over 12 vektprosentNitrometan, over 30 vektprosentSalpetersyre, over 3 vektprosentKaliumklorat, over 40 vektprosentKaliumperklorat, over 40 vektprosentNatriumklorat, over 40 vektprosentNatriumperklorat, over 40 vektprosentAmmoniumnitrat, 16 vektprosent, eller mer, nitrogen fra ammoniumnitratKravet til deklarering gjelder uavhengig av mengde og bruksområde. Deklarering skal gjøres før fakultetet begynner å produsere eller ta i bruk overnevnte produkter. Opplysninger skal oppdateres dersom det skjer endringer. Faktisk mengde som er produsert, importert og eksportert skal rapporteres årlig. Se Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver for nærmere informasjon om krav knyttet til denne typen kjemikalier.. Stoffkartotek Logg på stoffkartoteket. NTNUs stoffkartotek er et elektronisk arkiv med informasjon om helsefarlige kjemikalier, andre farlige stoffer og helsefarlige biologiske faktorer. For administratorer av stoffkartotek: Gå til egen side Stoffkartotek for å lese om sikkerhetsdatablad og hvordan du legger inn sikkerhetsdatablader i stoffkartoteket. Dersom du har spørsmål, kan stoffkartotek-kontakt kontaktes. Eksponeringsregister Arbeid med enkelte kjemikalier kan medføre krav om eksponeringsregister. Gå til egen side Eksponeringsregister for å se beskrivelse av hvilke kjemikalier det er snakk om og hvilke handlinger som kreves. Selve registeret finner du via stoffkartoteket: Logg på stoffkartoteket, trykk på "Administrasjon" i venstre meny og velg "Eksponering". Uhell Meld avvik i NTNUs avvikssystem. Aktuelle spørsmål ved HMS-runde Hvordan sikrer enheten at stoffkartoteket er oppdatert og tilgjengelig for alle brukere?Hvilke rutiner har enheten for innkjøp av kjemikalier og gasser (godkjenninger, ansvarspersoner)?Hvordan arbeider enheten for at risiko ved bruk av kjemikalier blir minimal, herunder hvordan legger enheten til rette for at ansatte og studenter ikke skal eksponeres for mulig helsefarlige kjemikalier?Hvordan sikrer enheten at det ikke skjer utslipp til ytre miljø av mulig miljøskadelige kjemikalier (avløp/luft)?Hvordan sikrer enheten at brukere får nødvendig opplæring og informasjon (spesielt studenter)?Er det knyttet noen form for søknads, meldeplikt eller tillatelser til bruk og oppbevaring av enhetens kjemikalier og gasser (eksplosjonsfare, brannfare)?Er det krav til oppdatering?Hvilke rutiner har enheten for avhending av kjemikalier og gasser?Hvilke rutiner har enheten for tilgang til, bruk og vedlikehold av personlig verneutstyr?Hvilke rutiner har enheten for å sikre tilbud om helseundersøkelse ved fare for ugunstige helseeffekter? Film om sikkerhet på laboratoriet Sikkerhet på laboratoriet Hjelp Rammeavtale for kjemikalierRammeavtale for jobbe-alene-alarmSikkerhetsdatablad - legg inn i stoffkartotek (pdf)Substitusjon (pdf)Laboratorie- og verkstedhåndbokREACH - MiljødirektoratetRisikovurdere kjemikaliene i stoffkartotek (pdf)Graviditet og arbeidsmiljø - ArbeidstilsynetKjemikalier - ArbeidstilsynetKlima og luftkvalitet (PDF) - ArbeidstilsynetLøsemidler - ArbeidstilsynetStoffkartotek - ArbeidstilsynetÅndedrettsvern - ArbeidstilsynetFaresymboler - MiljødirektoratetKlassifisering og merking kjemikalier - MiljødirektoratetOversikt over klassifisering av stoffer - MiljødirektoratetProduktregisteret - MiljødirektoratetForskrift om organisering, ledelse og medvirkning (pdf) - ArbeidstilsynetArbeidsplassforskriften - ArbeidstilsynetForskrift om utførelse av arbeid (pdf) - ArbeidstilsynetForskrift om tiltaksverdier og grenseverdier (pdf) - Arbeidstilsynet NTNU-bestemmelser HelseundersøkelseHMS-rundeRisikovurderingStoffkartotek BeredskapFarlig avfallRomkortFlussyreMelde avvikPersonlig verneutstyrEksponeringsregister Lovverk ArbeidsmiljølovenForurensningslovenForskrift om organisering, ledelse og medvirkning - ArbeidstilsynetKap 7 RisikovurderingKap 15 Bruk av personlig verneutstyrArbeidsplassforskriften - ArbeidstilsynetForskrift om utførelse av arbeid - ArbeidstilsynetKap 2 StoffkartotekKap 3 Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helseKap 4 AsbestarbeidKap 6 Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorerKap 31 Register over eksponerte arbeidstakereForskrift om tiltaksverdier og grenseverdier - ArbeidstilsynetKap 5 KjemikalierVedlegg 1 Liste over tiltaksverdier og grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfærenVedlegg 2 Liste over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper)Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapBrannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff - forskrift - ArbeidstilsynetForskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandingerREACH-forskriften - MiljødirektoratetStorulykkeforskriften - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kontakt BedriftshelsetjenestenArve Johansen, HMS-rådgiverAnn Kristin Sjaastad, sert. yrkeshygienikerKoordinatorer stoffkartotek på fakultetene Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 18. juni 2021 - HMSR40

Vitenskapsmuseets styrer og råd

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Museumsstyret 2021-2025 Ansettelsesutvalget 2021 - 2025 Ansettelsesrådet 2021 - 2025 Instituttråd ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie 2018 - 31. juli 2021 Instituttråd ved Institutt for naturhistorie 2018 - 31. juli 2021 Lokalt Samarbeidsutvalg (LOSAM) Fagråd for utstillinger og arrangement 2021 - 2025 Gå til referater Museumsstyret 2021-2025 Styreleder: Marit Anne HauanEksterne representanter: Siri Granum CarsonJørn WroldsenArnfinn Stendahl RokneVaramedlemmer: Lars HaltbrekkenMarit NæssTeknisk-administrativt ansatte: Fast: Ellen GravVara: Dag-Inge ØienMidlertidig vitenskapelig ansatte Fast: Monica Nordanger EnerhaugVara: Hanne Bjørnås KrogstieFaste vitenskapelige ansatte Vibekke Vange Jan Grimsrud Davidsen Heidi Mjelva BreivikVaramedlemmer: Øyvind Ødegård Elisabeth Stur Frode ØdegaardStudentrepresentanter: Leonie Lade (ny vår 2023)vara: Linn Charlotte Sæterkvist (ny vår 2023) Ansettelsesutvalget 2021 - 2025 Ansetteslsesutvalget ved NTNU Vitenskapsmuseet Ansettelsesrådet 2021 - 2025 Ansettelsesrådet ved NTNU Vitenskapsmuseet Instituttråd ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie 2018 - 31. juli 2021 Leder: Seksjonsleder Bernt RundbergetEksterne representanter: Professor Nils Anfinset Fagsjef/Førstekonservator Heidi Anett Ødegård BeistadFaste ansatte i undervisnings- og /eller forskerstilling: Førsteamanuensis Birgit MaixnerForsker Terje BrattliFørsteamanuensis Heidi BreivikMidlertidig ansatte i undervisnings- og/eller forskerstilling: PhD Jo Sindre EidshaugFast og midlertidig ansatte i tekniske og administrative stillinger: Overingeniør Astrid Brønseth LorentzenStudentrepresentanter: Aleksander Rasmussen Dreyer SkreFanny Sikström (vara) Instituttråd ved Institutt for naturhistorie 2018 - 31. juli 2021 Eksterne medlemmer: Forskningssjef SINTEF Ocean AS Gunvor ØieOttar MichelsenFaste ansatte i undervisnings- og /eller forskerstilling: Førsteamanuensis Michael D. MartinFørsteamanuensis James D. M. SpeedMidlertidig ansatte i undervisnings- og/eller forskerstilling: PhD Marte FandremFast og midlertidig ansatte i tekniske og administrative stillinger: Senioringeniør Tommy PrestøStudentrepresentant: Mika Helene Kirkhus (høst 2020)Vara: Håvard Vedeler Nilsen (høst 2020) Lokalt Samarbeidsutvalg (LOSAM) Leder: Museumsdirektør Hans K. StenøienForskerforbundet:Ellen GravVara: Jon Anders RisvaagNTL: Roger AlterskjærVara: Jenny KalsethTiltredende medlem: Lokalt hovedverneombud: Ruth Iren Øien Fagråd for utstillinger og arrangement 2021 - 2025 Formidlingssjef Tove Eivindsen (leder)Instituttleder INH Ingrid Ertshus MathisenInstituttleder IAK Bernt RundbergetMuseumspedagog UPS Lise Mariann AlsliGå til referater

Arbeidslivsportalen - spørsmål og svar

Mappe:

Norsk

Arbeidslivsportalen ved NTNU tar pause Pilotering av Arbeidslivsportalen ved NTNU startet i januar 2022, og tar pause fra 15. desember 2022. I løpet av året er det samlet erfaringer om hva som fungerer og hva som må utvikles videre. NTNU setter prosjektet på pause, inntil det er gjort en avklaring med Sikt om videre utvikling av portalen. Det kan ta noe tid før den avklaringen er på plass. NTNU har fortsatt ambisjon om å innføre Arbeidslivsportalen. Deltagerne i piloten blir kontaktet av prosjektgruppa for å få informasjon om veien videre. Kontakt Avdelingsdirektør/prosjekteier Annikken LøeProsjektleder Tuva Eide Innholdsfortegnelse [-] Arbeidslivsportalen ved NTNU tar pause Kontakt Tekniske muligheter i Arbeidslivsportalen Integrasjon med FS Funksjon for påminnelse Bygge løsningen for å gjøre klart et emne i FS Kopi-funksjon Praksisplasser Bestille praksisplass Fordele særplass Hvordan ønskelisten fungerer Historikk over studentenes praksis Arkivering av praksisavtaler Skikkethetsvurdering Pilot: Teste Arbeidslivsportalen ved NTNU NTNU er med i piloten, er det også krav til at praksisstedet deltar Avtaler som skal registreres Få studenter - gir det gevinst å bruke Arbeidslivsportalen Opprette brukertilgang Tidspunkt for å ta i bruk Arbeidslivsportalen Felles bestilling for helsefagutdanningene Delta i piloten - vi har våre rutiner Avtalen - nivå Hvem kan registrere praksissteder og avtaler ved NTNU? Studentens rolle Tilgang til Arbeidslivsportalen for eksterne Tekniske muligheter i Arbeidslivsportalen Integrasjon med FS Det finnes en begrenset toveiskommunikasjon mellom FS og Arbeidslivsportalen. Fra FS kan Arbeidslivsportalen lese fagpersoner, emner, praksisavtaler og praksissteder. Arbeidslivsportalen kan skrive praksissteder, praksisavtaler, sluttvurdering og praksishistorikk til FS. Funksjon for påminnelse Per dags dato er det ingen knapp for påminnelse/purring i Arbeidslivsportalen. Bygge løsningen for å gjøre klart et emne i FS Et praksisstedshierarki bygges etter bedriftens/organisasjonens organisasjonskart. Det skal ikke opprettes plasser med ukorrekte navn og ikke-eksisterende tilknytning til bedriften/organisasjonen. Kopi-funksjon Du kan kopiere praksisaktiviteter i samme emne, og du kan selv velge hva som kopieres av informasjon. Praksisplasser Bestille praksisplass Kan Arbeidslivsportalen gi oversikt som viser hvor i prosessen man er med bestilling av antall praksisplasser? For eksempel hvor mange plasser som er bekreftet og hvem som ikke har svart. Sikt har utviklet og gjør siste finpuss på muligheten til å ta ut et regneark som inneholder alle praksisaktiviteter, denne filen vil inneholde informasjon om hvem og når en bestilling er sendt, kapasitet er svart ut og antall studenter totalt som er tilknyttet aktiviteten. I tillegg har du per praksisaktivitet en egen fane som gir en oppsummering over antall plasser du har fått, hvor mange studenter du har tildelt og hvor mange plasser du har til gode. Fordele særplass Arbeidslivsportalen har per dags dato ikke direkte støtte for særplass, men en måte å løse det på er å manuelt tildele praksisplass til de som har behov for særplass, og gjøre en automatisk fordeling av de resterende. Eller du kan bruke praksisklasser på en slik måte at du fordeler de som har krav på særplass til en spesifikk praksisklasse, som tillater deg å sende en særskilt bestilling etter deres behov. Hvordan ønskelisten fungerer Studenter kan få mulighet til å prioritere et bestemt antall praksisplasser de ønsker å ha praksis ved. Antallet som kan prioriteres og fristen for å prioritere bestemmes av studiestedet. Studenter kan prioritere mellom alle de alternative praksisplassene med kapasitet.Studiestedet kan deretter gjøre en manuell eller automatisk tildeling av praksisplasser. Den automatiske tildelingen vil prøve å gi prioriterte plasser til studentene. Om en student ikke får første prioritet vil Arbeidslivsportalen huske prioriteringsnummeret studenten fikk til neste gang studenten prioriterer. Da vil studenten få en fordel i den automatiske prioriteringen fordi han ikke fikk første prioritet sist gang. På lik linje vil de som fikk første prioritet bli nedprioritert til under de som ikke fikk prioritert plass sist gang.De som ikke har brukt ønskeliste/prioriteringsliste før ved andre UH-institusjoner har i stor grad begynt å bruke det i Arbeidslivsportalen. Historikk over studentenes praksis (Hvilke maskiner de har lært og hva som gjenstår - eksempel fra radiograf-utdanningen) Flere utdanninger har behov for historikk fra praksis for å gjøre en god fordeling av praksisplasser. Arbeidslivsportalen gir ingen informasjon om studentens historikk fra praksis, maskiner, fag eller andre detaljer som kan være interessant for fordeling.NTNU har meldt inn behov til Sikt for at Arbeidslivsportalen gir oversikt over praksishistorikk for den enkelte student. Arkivering av praksisavtaler Inntil videre må vi fortsatt arkivere i ePhorte, fordi fordi FS ikke er ansett som et godt nok arkivsystem. Når NTNU tar i bruk nytt saksbehandlings- og arkivsystem fra mai 2023 skal det være mulig med automatisk arkivering når avtalen er opprettet og signert i Arbeidslivsportalen. Skikkethetsvurdering Funksjonen for å vurdere skikkethet finnes ikke per i dag. Pilot: Teste Arbeidslivsportalen ved NTNU NTNU er med i piloten, er det også krav til at praksisstedet deltar Praksisstedet trenger ikke å bruke Arbeidslivsportalen når dere starter pilotering, men vi anbefaler at de tar i bruk portalen etterhvert. I starten anbefaler vi at dere involverer noen få praksissteder, og at dere gradvis inkluderer flere. Praksisstedene dere benytter må opprettes inne i Arbeidslivsportalen, og man må legge inn en tilknyttet avtale.Tilbakemeldingene fra UH-institusjonene som bruker Arbeidslivsportalen er at den oppleves enkel i bruk for praksissted-administrator (PSA). De anbefaler å holde praksisstedet orientert i forkant av at det sendes ut invitasjon til å bruke portalen.Å involvere praksisstedene gir fordeler: All kommunikasjon om kapasitet samles på en plass.Praksisstedet og ev. veiledere som er lagt inn får informasjon om hvilke studenter som kommer til dem på hvilket tidspunkt. Studentene vil opprette kontakt med praksisveileder på et tidligere tidspunkt. Avtaler som skal registreres Skal både overordnede flerårige avtaler og mer kortvarige avtaler på instituttnivå registreres? Studietilsynsforskriften §2-2, punkt 9 sier klart og tydelig at en praksisavtale må foreligge om studiet tilbyr praksis. Få studenter - gir det gevinst å bruke Arbeidslivsportalen Å sende en felles bestilling til alle praksisstedene, motta kapasitet der, og koble studenten mot en veileder før praksisperioden vil ha god effekt. Opprette brukertilgang Kan en studiestedadministrator opprette brukere i Arbeidslivsportalen for veiledere tilhørende et praksissted, eller er det kun praksissteds-administrator som kan opprette brukere for sine veiledere? Dette gjøres ved å invitere brukere til Arbeidslivsportalen for det aktuelle stedet. Veiledere gis normalt leser-rettigheter.Denne personen vil motta en invitasjon på e-post, og hvis invitasjonen ikke blir fulgt opp i løpet av 14 dager vil invitasjonen til Arbeidslivsportalen slettes, og du er nødt til å sende en ny invitasjon.Når en person er tilknyttet et praksissted kan vedkommende opprettes som veileder. Personen som inviteres til Arbeidslivsportalen kan ikke brukes som veileder før invitasjonen er tatt i bruk. Tidspunkt for å ta i bruk Arbeidslivsportalen Vi har allerede bestilt praksisplasser for neste studieår. Kan vi likevel ta i bruk Arbeidslivsportalen for studentplassering og vurdering? Ja, du kan foreta en bestilling uten å invitere praksisstedbrukere, og du kan besvare en bestilling du selv har sendt med kapasitet. Felles bestilling for helsefagutdanningene Dersom vi tar i bruk Arbeidslivsportalen, kan vi fortsatt sende felles bestilling til St. Olav-HF, HNT-HF og HMR-HF for alle helsefagutdanningene? Nei. En bestilling i Arbeidslivsportalen vil bli sendt per praksisaktivitet. Du sender derfor en eller flere bestillinger per emnebeskrivelse per semester/studieår til én eller flere praksisstedsadministratorer.Når en avtale opprettes bestemmer du selv hvor mange bestillingspunkter du ønsker å opprette, og du kan legge ved flere koordinatorer på en avtale.En avtale kan derimot ikke bestå av flere Helseforetak (HF), og det må opprettes flere avtaler. Siden en avtale er tilknyttet en praksistype, og emnene er det, vil du kunne sende én bestilling til dine HF i den aktuelle praksisaktiviteten, men det vil måtte sendes minimum én bestilling per emne per studieår.Helseforetakene (HF) kan besvare disse én og én. Delta i piloten - vi har våre rutiner Vi vurderer å delta i pilottesting av Arbeidslivsportalen, men er usikre på om våre rutiner for praksishåndtering samsvarer med hvordan Arbeidslivsportalen er lagt opp Du trenger ikke ta i bruk alle funksjonene i Arbeidslivsportalen, dere må selv finne ut hva som er nyttig i den utdanningen dere har. Avtalen - nivå Hvilket nivå legges avtalen inn på, det vil si hvilket nivå i kommunens struktur? Hjelp for tanken: Hvor er det naturlig at en bestilling sendes? Sendes bestillingen til kommunen? En/flere skoler? Den enkelte enhet?Eksempel: Du oppretter en avtale med Trondheim kommune. Trondheim kommune er nivå én i strukturen, under Trondheim kommune har du skoler, barnehager og helse. Legges avtalen på Trondheim kommune vil en koordinator der kunne besvare for alle disse tre underordnede enhetene.Hvis din bestilling vanligvis går direkte til skolen er det unaturlig å inkludere Trondheim kommune og derfor også Trondheim kommune, skoler. Hvem kan registrere praksissteder og avtaler ved NTNU? I prosjektperioden er det prosjektet for Arbeidslivsportalen – innføring, deretter FS-gruppa ved Avdeling for studieadministrasjon. Studentens rolle En student er deltager. Studenten melder seg til undervisning i et praksisemne og på et tidspunkt skal studenten utfylle en ønskeliste eller bare få tildelt en praksisplass. Når dette er publisert vil studenten kunne bruke ALP som oppslagsverk.Når vurdering er på plass vil studenten være deltager i delen som handler om vurdering, og drive egenevaluering. Tilgang til Arbeidslivsportalen for eksterne Det er forskjellige plasser i menyene de enkelte inviteres til Arbeidslivsportalen. Når du eller praksisstedsadministratoren sender en invitasjon trenger han kun å definere fullt navn og en e-postadresse.Den inviterte vil da få en e-post med en lenke. Denne lenken sender de til en nettside hvor de får beskjed om å logge inn med Bank ID, og deretter å bekrefte epostadressen de mottok invitasjonen på. Framover kan eksterne logge inn via ID-porten. Data om eksterne brukere lagres ikke i FS-databasen.

Personlig verneutstyr

Mappe:

Norsk

Bruk personlig verneutstyr hvis arbeidet kan medføre risiko for arbeidsrelatert sykdom eller skade. English version - Personal protective equipment Temaside om HMS | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] Plikt til å bruke verneutstyr Personlig verneutstyr for studenter Vedlikehold Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Plikt til å bruke verneutstyr Du skal bruke personlig verneutstyr hvis tekniske installasjoner eller arbeidsmetoder ikke gir tilfredsstillende vern mot risiko for farlige påvirkninger. Enheten skal gjennomføre risikovurdering som vil avdekke eventuelt behov for bruk av personlig verneutstyr. Instruks for bruk av personlig verneutstyr skal utarbeides av enheten. Verneutstyret skal være tilgjengelig der du arbeider. Instruks for bruk av verneutstyr skal være tilgjengelig på oppslag, sikkerhetsdatablad og/eller apparaturkort. Kontakt eventuell romansvarlig. Leder har ansvar for å påpeke det hvis medarbeidere ikke bruker påbudt verneutstyr. Hvis verneombudet oppdager at ansatte ikke bruker påbudt verneutstyr, skal verneombudet varsle leder. Verneombudet kan stanse arbeidet hvis liv og helse står på spill. Personlig verneutstyr for studenter Hovedregelen er at den enkelte enhet ved NTNU skal dekke personlig verneutstyr for studenter som utfører arbeid i praktisk opplæring, og arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for deres liv og helse. Det kan evt. gjøres unntak der verneutstyr må spesialtilpasses den enkelte, f.eks. ved behov for spesielle sko eller spesialtilpassede vernebriller. Standard vernebriller, som kan brukes utenpå egen synskorreksjon evt. standard sko, som passer flere skal som hovedregel dekkes av den enkelte enhet ved NTNU. I den grad det er gode grunner til at studenter må stille med personlig verneutstyr selv, så må dette være tydelig kommunisert tidlig, slik at dette ikke kommer som noen overraskelse en tid ut i studiene. Lovgrunnlaget "Elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål skal når de utfører arbeid som ledd i praktisk opplæring, og arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for deres liv og helse, anses som arbeidstakere i forhold til arbeidsmiljøloven kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 18 og 19, med unntak av § 19-2", jf. forskrift om aml. og ikke-arbeidstakere § 1. «Når det ikke på annen måte kan tas forholdsregler for å oppnå tilstrekkelig vern om liv eller helse, skal arbeidsgiver sørge for at tilfredsstillende personlig verneutstyr stilles til arbeidstakers rådighet», jf. arbeidsmiljøloven § 3-2 annet ledd. Vedlikehold Enheten skal ha rutiner for oppbevaring, vedlikehold, kontroll og utskifting av personlig verneutstyr. NTNU har rammeavtale for verneutstyr og arbeidstøy og en rammeavtale for laboratorierekvisita, som blant annet omfatter hansker til vern mot kjemikalier. Ta kontakt med våre leverandører dersom du trenger råd om valg av verneutstyr eller hvordan utstyret bør oppbevares, vedlikeholdes og lignende. Her finner du rammeavtelene for NTNU - For tilgang må du ha på vpn. Hjelp Verneutstyr og faremerking - Kapittel 3, side 23 i Laboratorie- og verkstedhåndbokaSpesielt om hansker - Kapittel 5 i Laboratorie- og verkstedhåndbokaBruk av personlig verneutstyr - Personlig verneutstyr - faktaside - ArbeidstilsynetGenerelt om valg av hørselvernÅndedrettsvern - Arbeidstilsynet NTNU-bestemmelser HMS-rundeRisikovurderingRomkortApparaturkort (pdf)Kjemikalier og gasser Lovverk Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning - ArbeidstilsynetKap 7 Risikovurdering Kap 15 Bruk av personlig verneutstyrArbeidsplassforskriften - ArbeidstilsynetKap 5 Skilting og merkingForskrift om utførelse av arbeid - ArbeidstilsynetKap 22 Sikkerhetsskilting og signalgiving Kontakt BedriftshelsetjenestenAnn Kristin Sjaastad, yrkeshygienikerHMS-koordinator ved din enhetVerneombudet ditt Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 23. august 2023

Personvern og GDPR

Mappe:

Norsk

Samleside om GDPR og personvern Innholdsfortegnelse [-] Hold deg orientert Nyttige sider Du må ha et formål med å bruke persondata Den registrertes rettigheter Rett til informasjon Informasjon som gis til den registrerte skal: Informasjon som skal gis ved innsamling av personopplysninger fra den registrerte (gdpr art. 13) Følgende informasjon skal gis: Når det er nødvendig for å sikre en rimelig og gjennomsiktig behandling skal også følgende informasjon gis: Informasjon som skal gis når personopplysningene ikke er samlet inn fra den registrerte selv (gdpr art. 14) Følgende informasjon skal gis: Når det er nødvendig for å sikre en rimelig og gjennomsiktig behandling skal også følgende informasjon gis: Frist for å gi informasjon Når gjelder ikke informasjonsplikten? Rettigheter til innsyn og sletting Databegrensning - viktig å slette eller arkivere Konsekvenser ved brudd på personvern Personlige konsekvenser Konsekvenser for forskning og utdanning Økonomiske konsekvenser Omdømme Videre lesning, mer informasjon Temaside om informasjonssikkerhet | Sider merket med Personvern Hold deg orientert Meld deg på Innsidakanalen og få nyheter fortløpende Nyttige sider GDPR FAQ Praktiske spørsmål og svar om personvern og GDPR for ansatte Kontaktpersoner personvern og GDPRPersonvernombudet ved NTNUNTNUs personvernerklæring - sentral og for delsystemerNTNUs retningslinje for behandling av personopplysninger Samtykke for behandling av personopplysningerSamtykke ved foto - video - lydPersonvern i nettbasert undervisningInnsyn i personopplysninger lagret om degVurdere personvernkonsekvenser, med mal for slik vurderingDatatilsynets veileder og sjekkliste for vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA)Overføring av personopplysninger - avtalemalerBehandle personopplysninger i student- og forskningsprosjekt Du må ha et formål med å bruke persondata Før du kan bruke persondata, må du dokumentere skriftlig behovet du har for å bruke persondataen. Det holder ikke at det er kjekt å ha eller å bruke generelle former som «driften av NTNU». Du må spesifikt liste opp hva du skal bruke de ulike dataene til og hvorfor. Dette skal ikke gjøres av hver enkelt person, men skal dokumenteres for hvert system/arbeidsprosess. For eksempel: Etter at du har gitt samtykke, samler vi inn din e-postadresse for å kunne sende deg nyhetsbrev fra dette forskningsprosjektet ca. en gang pr måned. Vi kommer ikke til å bruke e-postadressen din til andre formål og heller ikke gi den videre. Du kan når som helst melde deg av nyhetsbrevet. Se sjekkliste for Systemeiere/behandlinger Den registrertes rettigheter Rett til informasjon Den registrertes rett til informasjon er regulert i GDPR artikkel 13 og 14. Det viktigste med informasjonsplikten er at den skal sikre at de registrerte forstår hvordan personopplysninger blir behandlet, hvilke konsekvenser behandlingen kan ha, hvilke rettigheter han eller hun har og hvordan disse rettighetene kan tas i bruk. Først da vil vedkommende være i stand til å benytte rettighetene sine. Ved å informere, legger NTNU som behandlingsansvarlig til rette for at de registrerte kan benytte sine øvrige rettigheter som retten til innsyn, retting, sletting, trekke samtykke og så videre. Enheter ved NTNU som har behandlingsansvar ved å være systemeiere eller prosesseiere, må vurdere om de behandlinger som skjer, krever at informasjon/ personvernerklæringer gis. Informasjon som gis til den registrerte skal: Være lett tilgjengeligVære i et klart språk tilpasset målgruppenDersom behandlingen innebærer automatiserte avgjørelser eller profilering skal den registrerte også informeres om konsekvenser, ulemper og risiko ved behandlingen. Er det informasjon som skal rettes mot barn er det særlig viktig at språket er klart og enkelt og at informasjonen er tilpasset barnets forståelsesnivå. Informasjon skal være skriftlig og helst også tilgjengelig elektronisk. Informasjon kan gjerne fremstilles grafisk om det bidrar til å gi en lett synlig, forståelig, lettlest og meningsfull oversikt over behandlingen. Hvis den grafiske fremstillingen er elektronisk må den også være maskinleselig. Informasjon som skal gis ved innsamling av personopplysninger fra den registrerte (gdpr art. 13) Følgende informasjon skal gis: Identiteten og kontaktopplysningene til den behandlingsansvarlige eller en representant for den behandlingsansvarligeKontaktopplysninger til personvernombudetFormålene med behandlingen, samt det rettslige grunnlagetHvilke legitime interesser den behandlingsansvarlige eller en tredjepart har dersom behandlingen er basert på interesseavveiningMottakere av personopplysninger eller kategorier av slike mottakereInformasjon om eventuell overføring av personopplysninger til et tredjeland eller internasjonal organisasjonDet som kreves av informasjon for at den registrerte skal vite om opplysningene er tilstrekkelig beskyttet eller ikke Når det er nødvendig for å sikre en rimelig og gjennomsiktig behandling skal også følgende informasjon gis: Hvor lenge personopplysningene vil bli lagret, hvis dette ikke er mulig, skal det gis informasjon om kriteriene som brukes for å fastsette dette tidsrommetAt den registrerte har følgende rettigheter:Innsyn i personopplysninger registrert om seg selvKorrigering av personopplysninger om seg selvSletting av personopplysninger om seg selv (dersom ikke arkivplikt)Begrensning av behandlingen som gjelder seg selvInnsigelsesrett (rett til å protestere på behandlingen)Å få ta med seg personopplysninger om seg selv (dataportabilitet) (gjelder bare behandlinger der grunnlag er avtale eller samtykke)Retten til når som helst å trekke tilbake samtykkeRetten til å klage til en tilsynsmyndighetOm det foreligger et lovfestet eller avtalefestet krav om å gi personopplysninger eller et krav som er nødvendig for å inngå en avtale, samt om den registrerte har plikt til å gi personopplysningene og om mulige konsekvenser dersom vedkommende ikke gjør detOm det treffes automatiserte avgjørelser inkludert profilering, basert på de innhentede opplysningene, i så fall skal det gis informasjon om den underliggende logikken bak de automatiserte avgjørelsene, samt forventede konsekvenser for de registrerteDersom den behandlingsansvarlige har planer om å behandle personopplysningene til et annet formål enn det opplysningene opprinnelig ble samlet inn for, skal de registrerte ha informasjon om dette. Da må informasjonen til den registrerte oppdateres. Det skal da gis informasjon om det nye formålet og annen relevant informasjon for eksempel om og hvordan man kan protestere på behandlingen til det nye formålet eller om man er forpliktet til å akseptere behandlingen. Det er ikke nødvendig å gi ovennevnte informasjon dersom den registrerte har informasjonen fra før. Informasjon som skal gis når personopplysningene ikke er samlet inn fra den registrerte selv (gdpr art. 14) Følgende informasjon skal gis: Identiteten og kontaktopplysningene til den behandlingsansvarlige, eller en representant for den behandlingsansvarligeKontaktopplysninger til personvernombudetFormålene med behandlingen, samt det rettslige grunnlagetHva slags personopplysninger som er samlet innMottakere eller kategorier av mottakere av personopplysningeneInformasjon om at personopplysninger skal overføres til et tredjeland eller internasjonal organisasjonDet som kreves av informasjon for at den registrerte skal vite om opplysningene er tilstrekkelig beskyttet eller ikke Når det er nødvendig for å sikre en rimelig og gjennomsiktig behandling skal også følgende informasjon gis: Hvor lenge personopplysningene blir lagret, hvis dette ikke er mulig skal det gis informasjon om kriteriene som brukes for å fastsette dette tidsrommetDe berettigede interessene som den behandlingsansvarlige eller en tredjepart har når behandlingsgrunnlaget er interesseavveiningAt den registrerte har følgende rettigheter:Innsyn i personopplysninger registrert om seg selvRett til å korrigere egne personopplysningerSletting av egne personopplysningerBegrensning av behandlingen som gjelder seg selvÅ motsette seg behandlingenÅ få ta med seg egne personopplysninger (dataportabilitet)Retten til når som helst å trekke tilbake et samtykke Retten til å klage til en tilsynsmyndighetFra hvilken kilde personopplysningene stammer og dersom det er relevant, om de stammer fra offentlig tilgjengelige kilderOm det treffes automatiserte avgjørelser inkludert profilering, basert på de innhentede opplysningene, i så fall skal det gis informasjon om den underliggende logikken bak de automatiserte avgjørelsene, samt forventede konsekvenser for de registrerte Frist for å gi informasjon Innen rimelig tid etter innsamling, men senest innen en månedDersom formålet med innsamling er å kommunisere med den registrerte, skal informasjonen gis senest ved den første kommunikasjonen med vedkommendeDersom det er planlagt å utlevere personopplysningene til en annen mottaker, skal informasjonen gis senest når opplysningene utleveres første gangDersom den behandlingsansvarlige har planer om å behandle personopplysningene til et annet formål enn det opplysningene opprinnelig ble samlet inn for, skal de registrerte ha informasjon om dette Når gjelder ikke informasjonsplikten? Når informasjonen er allerede kjent for de registrerteNår det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å informereNår informasjonsplikt vil gjøre det umulig eller i alvorlig grad hindre at formålene med behandlingen kan nåsNår innsamling eller utlevering av personopplysningene er uttrykkelig fastsatt ved lovNår unntak er begrunnet i taushetsplikt Rettigheter til innsyn og sletting NTNU har i mange tilfeller lovhjemmel for å lagre data om for eksempel ansatte og studenter for å kunne ivareta andre lovpålagte krav. I de tilfellene hvor vi ikke har hjemmel, skal det være tydelig for brukeren hva de aksepterer ved å bruke tjenesten/gi fra seg data gjennom samtykke. For eksempel ved å melde deg på et nyhetsbrev per epost aksepterer du å få det nyhetsbrevet, men ikke at din epost brukes til andre formål. Der hvor det ikke er lovhjemmel, kan personer be om å få vurdert utlevering eller sletting av data om seg. Ved en slik henvendelse må NTNU svare innen en måned. Se hvordan du ber om innsyn i og/eller ber om å få data om deg utlevert eller slettet: Innsyn i behandling Databegrensning - viktig å slette eller arkivere Et viktig prinsipp er at vi ikke skal ta vare på personopplysninger lenger enn nødvendig. Sørg derfor for gode slette- og arkivrutiner. Enten at systemene du bruker, automatisk sletter eller arkiverer (innebygd personvern), eller at prosesseier utvikler gode interne rutiner for sletting og/eller arkivering og sjekker at de følges (internkontroll). Eksempel: Påmeldingsskjema til ekskursjon. Samles inn i godkjent skjemaverktøy og slettes 3 måneder etter at turen er avviklet. Ved behov for arkiv (må dokumentere behovet) kan uttrekk lagres i ePhorte. Konsekvenser ved brudd på personvern Personlige konsekvenser Mangelfull behandling av personopplysninger kan ha store konsekvenser for enkeltpersoner som blir utsatt for det. Hvis opplysningene eksempelvis kommer på avveie som følge av at NTNU ikke overholder sine forpliktelser, kan det være en stor belastning for personen som blir utsatt for dette. Konsekvenser for forskning og utdanning Stoppede eller forsinkede forskningsprosjektAvbrutte eller forsinkede doktorgradsprosjekt Økonomiske konsekvenser Datatilsynet kan med nytt regelverk gi mye høyere overtredelsesgebyrer, ettersom maksimumsbeløpet heves betraktelig. Omdømme NTNUs gode anseelse i samfunnet vil kunne bli betydelig redusert. Vi er avhengig av at omverdenen har høy grad av tillit til oss. Videre lesning, mer informasjon Dine rettigheter | DatatilsynetTemaside om informasjonssikkerhetSikresiden.no Sikt sin veileder

Politikk for informasjonssikkerhet

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du NTNUs politikk for informasjonssikkerhet. Engelsk versjon: Policy for information security Temaside om informasjonssikkerhet | Sider merket med informasjonssikkerhet Last ned politikk for informasjonssikkerhet som pdf-dokument Innholdsfortegnelse [-] Om Politikk for informasjonssikkerhet Formål Gjelder for Definisjoner Overordnede prinsipper Sikkerhetsmål Strategi med informasjonssikkerhet Roller og ansvar Styret Rektor Direktør for organisasjon og infrastruktur Prorektorer, avdelingsdirektører og seksjonssjefer i Fellesadministrasjonen Dekan/museumsdirektør Instituttleder Leder av Avdeling for virksomhetsstyring Leder av HR- og HMS-avdelingen Leder av IT-avdelingen Leder av Seksjon for digital sikkerhet Systemeier Prosjektleder Prosjektveileder/studentveileder Personvernombudet Personvernrådgiver for forskning (Sikt personverntjenester) Alle brukere Sentrale lover og forskrifter på informasjonssikkerhetsområdet Om Politikk for informasjonssikkerhet Type dokument: politikkForvaltes av: Direktør for organisasjon og infrastrukturGodkjent av: Direktør for organisasjon og infrastrukturKlassifisering: ÅpenGjelder fra: 12.06.2023Neste revisjon innen: 12.06.2025Referanse ISO: 27002:2022; 5.1, 5.2, 5.31, 5.35, 5.36Referanse NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet: 1.1.1, 1.1.2, 1.3.3aReferanse LOV/Regel: eForvaltningsforskriften §15 og § 20, personvernforordningen artikkel 5, 24, 32Referanse interne dokumenter: Politikk for informasjonssikkerhet er underlagt IKT-reglementet. Politikken er overordnet retningslinjer på informasjonssikkerhetsområdet. Formål Formålet med politikk for informasjonssikkerhet er å sette rammene for arbeidet med informasjonssikkerhet og digital sikkerhet ved NTNU. Politikken skal legge til rette for at arbeidet med å ivareta NTNUs informasjonsverdier, overholder sentrale lover og forskrifter, samt relevante føringer fra myndigheter. Arbeidet med informasjonssikkerhet og digital sikkerhet skal muliggjøre at NTNU kan løse sitt samfunnsoppdrag på en måte som opprettholder tillit i fra ansatte, studenter, partnere og samfunnet for øvrig. Informasjonssikkerhetsarbeidet ved NTNU overlapper i stor grad arbeidet med digital sikkerhet. Store deler av verdiene som behandles og oppbevares ved NTNU er informasjon, eller områder, systemer og mennesker som oppbevarer eller behandler informasjon. Disse struktureres som enten primærverdi eller sekundærverdi. Primærverdien omhandler informasjon som behandles og forvaltes gjennom NTNUs forskning, utdanning, nyskaping og administrasjon. Sekundærverdier handler om de verktøyene vi benytter, og kompetansen til de som benytter verktøyene. Dette innbefatter ansatte, studenter, lokasjoner, organisasjonsstrukturer, maskinvare, programvare og nettverk. Politikk for informasjonssikkerhet er underlagt IKT-reglementet og overordnet retningslinjer for informasjonssikkerhet. Sammen utgjør dette styringssystemet for informasjonssikkerhet, som danner grunnlaget for NTNUs arbeid med informasjonssikkerhet, og er en integrert del av NTNUs helhetlige virksomhetsstyring. Styringssystemet gir rammene for en systematisk og helhetlig praksis mellom styrende, gjennomførende og kontrollerende del av arbeidet med informasjonssikkerhet. Gjelder for NTNUs politikk for informasjonssikkerhet, digital sikkerhet og personvern gjelder for alle som har tilgang til, lagrer, bearbeider eller overfører informasjonsverdier gjennom NTNU eller tilhørende NTNUs virke. Definisjoner Informasjonsverdier er informasjon som kan påføre personer, organisasjoner eller samfunnet skade hvis det kommer på avveie, blir borte eller blir endret på. Informasjonsverdier struktureres som enten primærverdi eller sekundærverdi. Primærverdien omhandler informasjon som behandles og forvaltes gjennom NTNUs forskning, utdanning, nyskaping og administrasjon. Sekundærverdier handler om de verktøyene vi benytter, og kompetansen til de som benytter verktøyene. Dette innbefatter ansatte, studenter, lokasjoner, organisasjonsstrukturer, maskinvare, programvare og nettverk. Med informasjonssikkerhet mener vi at informasjonen er beskyttet mot uønsket innsyn, at den er tilgjengelig når den trengs, og at den er beskyttet mot uønskede endringer. Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt. Konfidensialitet - Sikkerhet for at nærmere angitt informasjon ikke avsløres for uvedkommende, og at kun autoriserte personer får tilgang til denne. Integritet - Sikkerhet for at informasjonen og informasjonsbehandlingen er fullstendig, nøyaktig og gyldig, og et resultat av autoriserte og kontrollerte aktiviteter Tilgjengelighet - Sikkerhet for at en tjeneste oppfyller bestemte krav til stabilitet, slik at aktuell informasjon er tilgjengelig ved behov Dette er samme definisjoner som brukes i «Nasjonal Strategi for informasjonssikkerhet». Overordnede prinsipper Overordnede prinsipper definerer rammen for alt arbeid med informasjonssikkerhet, digital sikkerhet og personvern ved NTNU. Ledelsen har gitt følgende overordnede prinsipper: a. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal ligge til grunn for at NTNU kan løse sitt samfunnsoppdrag og opprettholde tilliten i samfunnet. b. NTNU skal arbeide systematisk, metodisk og målrettet med informasjonssikkerhet for å balansere risiko med åpenhet. c. NTNU skal beskytte sine informasjonsverdier og digital infrastruktur ved komplementerende sikkerhetstiltak i flere lag som hindrer, eller begrenser skade ved uønskede hendelser for NTNU, partnere, individ eller samfunnet. d. NTNU skal ivareta konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet gjennom sikkerhetstiltak der verdi og tiltak er i balanse ved å være så åpen som mulig, men så lukket som nødvendig. e. En risikoeier kan ikke akseptere risiko som går utenfor eget risikodomene eller som kan påføre NTNU, individer, samfunnet, partnere eller andre skade. Sikkerhetsmål Ledelsen ved NTNU har vedtatt følgende mål og prioriteringer for arbeidet med informasjonssikkerhet:a. NTNU skal ha oversikt over informasjonsverdier som behandles og forvaltes, samt risikoreduserende tiltak iverksatt for å beskytte disse.b. NTNU skal ha en motstandsdyktig og forsvarbar digital infrastruktur, rigget for å tilstrekkelig beskytte informasjon og infrastruktur, samt oppdage, håndtere og begrense skade ved uønskede hendelser.NTNUc. Alle som har en brukerkonto tilknyttet NTNU skal ha et bevisst forhold til informasjonssikkerhet og personvern, samt bidra til å sikre NTNUs informasjonsverdier gjennom å etterleve prinsipper og krav til informasjonssikkerhet.d. NTNU skal benytte sikkerhetshendelser, avvik og revisjon til systematisk og kontinuerlig læring, forbedring og målrettede tiltak slik at organisasjonen best kan adressere risiko og det gjeldende trusselbilde. Strategi med informasjonssikkerhet Strategi beskriver hvordan NTNU skal nå sine mål for informasjonssikkerhet ved å fokusere på tre kjerneområder. Det første er virksomhetens, og lederes implementering av risikostyring i enhetene, det andre er utvikling av sikkerhetskultur, kompetanse og holdninger og det tredje er å opprettholde en robust infrastruktur som ivaretar den digitale sikkerheten: a. Risikostyring og kontroll med informasjonssikkerheten er et lederansvar og en del av den ordinære virksomhetsstyring og internkontrollen. Ledere skal ha en god risikoforståelse og oversikt over de informasjonsverdier som en er ansvarlig for, slik at de er i stand til å ta informerte valg og gjøre prioriteringer ved innføring av sikkerhetstiltak. b. Arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring skal være en systematisk og kontinuerlig forbedringsprosess. Økt kompetanse skal gjøre ansatte og studenter i stand til å sikre NTNUs informasjonsverdier gjennom en risikobasert tilnærming. c. NTNU skal sikre informasjonsverdier gjennom en systematisk implementering av kravene i retningslinjene som er utformet iht. kontrollpunkter i ISO 27002:2022. Krav til informasjonssikkerhet og personvern skal ivaretas i design, anskaffelse, utvikling, forvaltning og avhending av informasjonssystemer og digital infrastruktur. NSMs Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet versjon 2 brukes som mål for laveste akseptable nivå for grunnsikring av digital infrastruktur. I tillegg brukes hendelser og avvik aktivt for å måle oppnåelse innenfor de ulike kravene. Arbeidet med informasjonssikkerhet er en kontinuerlig prosess og kan deles i tre deler; d. Styrende del angir prinsipper og mål, retningslinjer, og delegert ansvar innen arbeidet med informasjonssikkerhet. Dette er presisert gjennom styringssystemet for informasjonssikkerhet. e. Gjennomførende del består av opplæring, samt å iverksette kravene i styringssystemet for informasjonssikkerhet. På et overordnet nivå handler dette om å ha oversikt over informasjonsverdier, utføre verdivurdering og etablere eierskap til disse, identifisere risiko for informasjonsverdien og iverksette risikoreduserende tiltak til et akseptert nivå av risiko. f. Kontrollerende del består av hendelseshåndtering, avvikshåndtering, rapportering, revisjon og ledelsens gjennomgang. Som et breddeuniversitet med teknisk-naturvitenskaplig hovedprofil bidrar NTNU til å utvikle Norge ved å skape verdier og danne det teknologiske grunnlaget for fremtidens verdenssamfunn. NTNUs langsiktige forskningsoppdrag krever tillit til at integriteten av forskningsdata og resultater er ivaretatt og kan etterprøves og bygges videre på i fremtiden. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal understøtter dette ved å sørge for at integriteten ivaretas, at informasjon som skal være åpen er tilgjengelig, og informasjon som må være konfidensiell er sikret. Arbeidet med sikkerhetskultur og opplæring understøtter NTNUs mål innen karriere og kompetanse. NTNU skal bidra til at studentene har kompetanse innen informasjonssikkerhet og personvern gjennom tilbud om opplæring, og ved bruk av teknologi som sørger for at studenter ved NTNU kommer ut og møter utfordringene i samfunnet med kunnskap og gode vaner om hvordan beskytte informasjonsverdier. Gjennom opplæring av studenter og ansatte bidrar NTNU til å øke samfunnssikkerheten. Ved målrettet opplæring for ledere og andre nøkkelfunksjoner skal NTNU øke bevissthet rundt informasjonssikkerhet og sørge for riktig kompetanse i støttefunksjoner. For å oppnå en bærekraftig digital campus med gode løsninger for arbeidsplasser, læringsarealer, laboratorier og infrastruktur må man ha tillitt hos de som skal benytte løsningene. Da må informasjonssikkerhet være en innebygget og integrert del i tjenesteutvikling, arealutvikling og digitalisering. Med integrert informasjonssikkerhet og personvern vil man også kunne lykkes med å ta i bruk ny muliggjørende teknologi som effektiviserer undervisning, forskning og administrasjon. Roller og ansvar Arbeidet med informasjonssikkerhet berører virksomheten på alle nivå. Ansvar og myndighet for informasjonssikkerhet skal følge det ordinære linjeansvaret. Ledere som har ansvar for mål, arbeidsoppgaver og tjenester og prosesser, skal også ha ansvaret for tilhørende informasjonsbehandling og informasjonssikkerhet. Videre er noen roller presisert gjennom styringssystemet for informasjonssikkerhet og er gitt særskilt ansvar for definerte områder. Styret a. er øverste ansvarlig for informasjonssikkerheten og skal årlig orienteres om arbeidet med informasjonssikkerhet b. er ansvarlig for at det gjennomføres internrevisjon av informasjonssikkerheten ved NTNU Rektor a. er overordnet behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger ved NTNU b. skal årlig orientere styret om arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern Direktør for organisasjon og infrastruktur a. er ansvarlig for at kravene i politikk for informasjonssikkerhet blir implementert i virksomheten gjennom et fungerende styringssystem for informasjonssikkerhet b. skal påse at det utvikles handlingsplaner som sørger for et systematisk og kontinuerlig arbeid med informasjonssikkerhet c. skal sørge for tilstrekkelig finansiering av arbeidet med informasjonssikkerhet d. er ansvarlig for innsamling og rapportering til ledelsens årlige gjennomgang av arbeidet med informasjonssikkerhet til styret e. skal påse at relevante parter blir varslet ved alvorlige brudd på informasjonssikkerheten f. er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak for å sikre en forsvarlig avviksbehandling ved brudd på informasjonssikkerheten g. skal sørge for at personvernombudet regelmessig blir invitert til å delta i møter med rektor og dekanmøtene h. er ansvarlig for at Politikk for informasjonssikkerhet revideres hvert andre år for å sikre ønsket effekt og effektivitet i arbeidet med informasjonssikkerhet Prorektorer, avdelingsdirektører og seksjonssjefer i Fellesadministrasjonen a. er ansvarlig for etterlevelsen av krav til informasjonssikkerhet, herunder krav til behandling av personopplysninger ved enheten b. er ansvarlig for å følge opp att lovverk og rutiner og godkjenninger følges, og at avvik lukkes c. er ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over IKT-systemer som anvendes og behandlinger av personopplysninger ved enheten d. er ansvarlig for at ansatte i enheten har tilstrekkelig opplæring innen informasjonssikkerhet, og kan ivareta sin plikt til å vurdere risiko ved nye prosjekt og behandlinger, samt melde avvik ved brudd på informasjonssikkerheten e. er ansvarlig for at alle ansatte innen enheten har tilgang til tjenester og materiell slik at brukerne kan beskytte NTNUs informasjon og informasjonssystemer f. er ansvarlig for en systematisk gjennomgang av databehandleravtaler og andre avtaler av betydning for informasjonssikkerhetsarbeidet, og gjennomgang av avvik ved avdelingen på minimum årlig basis g. er ansvarlig for at internkontrollen i informasjonssikkerhetsarbeidet fungerer ved enheten Dekan/museumsdirektør a. er ansvarlig for etterlevelsen av kravene til informasjonssikkerhet, herunder behandlingen av personopplysninger, ved fakultetet/vitenskapsmuseet b. er ansvarlig for at alle instituttledere er kjent med gjeldende rutiner og retningslinjer i informasjonssikkerhetsarbeidet c. er ansvarlig for å fastsette nødvendige lokale rutiner ved behov d. er ansvarlig for å følge opp at lovverk og rutiner og godkjenninger følges, og at avvik lukkes e. er ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over IKT-systemer som anvendes og behandlinger av personopplysninger ved fakultet/vitenskapsmuseet f. er forskningsansvarlig etter helseforskningsloven for eget fakultet og skal ha oversikt over forskningsporteføljen ved fakultetet g. er ansvarlig for at ansatte i enheten har tilstrekkelig opplæring innen informasjonssikkerhet, og kan ivareta sin plikt til å vurdere risiko ved nye prosjekt og behandlinger, samt melde avvik ved brudd på informasjonssikkerheten h. er ansvarlig for at studentene ved NTNU har nødvendig opplæring i kravene til informasjonssikkerhet i. er ansvarlig for at alle ansatte innen enheten har tilgang til tjenester og materiell slik at brukerne kan beskytte NTNUs informasjon og informasjonssystemer j. er ansvarlig for å gjennomføre dialog med respektive underliggende enheter om informasjonssikkerhetsarbeidet, herunder oppfølgingen av rutiner og avvik, på minimum årlig basis k. er ansvarlig for at internkontrollen i informasjonssikkerhetsarbeidet fungerer ved fakultetet/Vitenskapsmuseet Instituttleder a. er ansvarlig for etterlevelsen av kravene til informasjonssikkerhet, herunder behandling av personopplysninger, ved instituttet b. er ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over IKT-systemer som anvendes og behandlinger av personopplysninger ved instituttet c. er ansvarlig for at ansatte er kjent med relevante lover og regler, samt rutiner for informasjonssikkerhet og forskningsetiske retningslinjer d. er ansvarlig for at ansatte istandsettes til å ivareta sine plikter til å vurdere risiko ved nye prosjekt og behandlinger, samt melder avvik ved brudd på informasjonssikkerheten e. er ansvarlig for at internkontrollen i informasjonssikkerhetsarbeidet fungerer ved instituttet/enheten Leder av Avdeling for virksomhetsstyring a. er ansvarlig for at informasjonssikkerhet som en av flere virksomhetsområder inngår i en helhetlig internkontroll b. skal konsulteres når politikk for informasjonssikkerhet revideres for å sikre en helthetlig og effektiv internkontroll Leder av HR- og HMS-avdelingen a. er ansvarlig for organisasjonsutvikling og endringsledelse i arbeidet med informasjonssikkerhet; herunder påse at ledere er kjent med, og har tilstrekkelig kompetanse og risikoforståelse, til å ivareta sitt ansvar for å utøve risikostyring innen området informasjonssikkerhet b. skal konsulteres når politikk for informasjonssikkerhet revideres for å sikre en helthetlig tilnærming til sikkerhet og beredskap ved NTNU Leder av IT-avdelingen a. er ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over NTNUs IKT-infrastruktur, og at informasjonssikkerheten i og mellom systemene ivaretas b. er ansvarlig for at alle ansatte og studenter ved NTNU har tilgang til tjenester og materiell slik at brukerne kan beskytte NTNUs informasjon og informasjonssystemer c. er ansvarlig for forvaltningen av NTNUs elektroniske virksomhetssertifikat d. skal konsulteres når politikk for informasjonssikkerhet revideres for å sikre ønsket effekt og effektivitet i arbeidet med informasjonssikkerhet Leder av Seksjon for digital sikkerhet a. er ansvarlig for gjennomføring av sikkerhetskrav til NTNUs IKT-infrastruktur b. skal konsulteres når politikk for informasjonssikkerhet revideres for å sikre en helthetlig tilnærming til sikkerhet og beredskap ved NTNU Systemeier a. alle IKT-systemer ved NTNU skal ha en systemeier b. er ansvarlig for at IT-systemets utvikling, forvaltning og/eller drift møter kravene til informasjonssikkerhet Prosjektleder a. er ansvarlig for det operative ansvaret og internkontroll ved gjennomføringen av forskningsprosjekt og andre prosjekter, fra planlegging til avslutning, herunder at krav i relevant lovverk og forskningsetiske og interne retningslinjer, etterleves b. er ansvarlig for å sørge for nødvendige godkjenninger og meldinger, samt ansvar for at avtaler som er påkrevet for ivaretakelse av informasjonssikkerheten og personvernet, inngås c. er ansvarlig for å sørge for tilgangsstyring dersom det er behov for konfidensialitet, f.eks. ved behandling av personopplysninger, i prosjektet d. ansvarlig for at relevante og nødvendige dokumentasjonskrav ivaretas i prosjektet Prosjektveileder/studentveileder a. er ansvarlig for at studenter i studentprosjekt er gjort kjent med NTNUs rutiner og retningslinjer og overordnet regelverk innen informasjonssikkerhet og behandling av personopplysninger Personvernombudet a. skal gi råd om hvordan NTNU som behandlingsansvarlige best mulig kan ivareta personverninteressene b. skal på anmodning gi råd om vurdering av mulige personvernkonsekvenser (DPIA) c. skal kontrollere gjennomføringen av personvernkonsekvensvurderinger d. skal kontrollere overholdelsen av regelverket e. skal holde seg informert om og følge opp avvik ved brudd på personvernet f. skal være kontaktpunkt for Datatilsynet og de registrerte Personvernrådgiver for forskning (Sikt personverntjenester) a. skal gi råd om hvordan NTNU som behandlingsansvarlige best mulig kan ivareta personverninteressene i forskningsprosjekter b. skal motta meldinger om behandlinger av personopplysninger i forskningsprosjekter og føre protokoll/oversikt over slike behandlinger i et eget meldingsarkiv Alle brukere a. er ansvarlige for å sette seg inn i relevant lovgivning for informasjonssikkerhet, herunder personopplysningsloven samt helseforskningsloven, åndsverksloven og eForvaltningsforskriften b. er ansvarlige for å gjøre seg kjent med relevante retningslinjer for informasjons- sikkerhetsarbeidet ved bruk av NTNUs IKT-infrastruktur og i forskningsprosjekter og andre prosjekter c. er pliktige til å melde avvik (uønsket hendelse) ved brudd på informasjonssikkerheten og behandling av personopplysninger i henhold til gjeldende retningslinje for avviksbehandling når de gjøres kjent med slikt Sentrale lover og forskrifter på informasjonssikkerhetsområdet Personopplysningsloven (og personvernforordningen – GDPR) gir regler for vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger, plikter for NTNU som behandlingsansvarlig, bruk av personvernombud og rettigheter for den registrerte.Forvaltningsloven (og eForvaltningsforskriften) – krav til saksbehandling, dokumentasjon og forsvarlighet, også krav til internkontroll og informasjonssikkerhet. Offentleglova – krav om at NTNU som offentlig virksomhet skal være åpen for innsyn, samtidig unnta for innsyn der loven åpner for eller krever det. Arkivloven - inneholder regler om hvilke dokumenter som skal arkiveres og krav til arkiveringen. Helseforskningsloven – krav til organisering, roller og ansvar i helseforskning. Helseregisterloven og helsepersonelloven – regler om behandling av pasientdata og taushetsplikt for helsepersonell.Forskningsetikkloven – regler om at forskning skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, for forsker og institusjon. Åndsverkloven - inneholder regler om immaterielle rettigheter og bruk av bilder. Beskyttelsesintruksen og sikkerhetsloven – stiller krav til klassifisering og håndtering av informasjon. Eksportkontrolloven – gir regler om kontroll med og forbud mot eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi, herunder forbud mot ulovlig kunnskapsoverføring.I tillegg kan andre lover og forskrifter være relevante: ekomloven, politiregisterloven, behandlingsbiobankloven, pasientjournalloven, mv.

Tidsplan for rydding og arkivering av dokumenter - HF

Mappe:

Norsk

Denne siden inneholder informasjon om rydding og arkivering av arkivverdige dokumenter på HF våren 2022. UH SAK – ARKIVERING AV DOKUMENTER FØR INNFØRING AV NYTT SYSTEM I perioden frem til innføringen av systemet som gradvis skal ta over for ePhorte, skal det ryddes i ePhorte og i dokumenter som skulle ha vært arkivert i ePhorte, men som befinner seg på følgende områder: Eget filområdeEgen epostEgen arbeidspultTeamsSharepointFellesområder (T:)Dersom det er dokumenter du ikke får til å lagre, skal disse ikke sendes til Avdeling for dokumentasjonsforvaltning (DOKU). Bruk da veiviseren Rydde i ePhortefor å finne ut hvordan man går frem.Lillian Moen lillian.moen@ntnu.no er fakultetets kontaktperson, og kan kontaktes ved spørsmål. 1.Egne saker i ePhorte I forbindelse med rydding i egne saker i ephorte, vil vi arrangere ryddeworkshops i slutten av januar, ledet av DOKU. Disse arrangeres 27.01 og 31.01 fra 10.00 til 11.30, påmelding her: Ryddeworkshop for saksbehandlere ved HF. Følgende skal ryddes/ferdigstilles av hver enkelt saksbehandler i ePhorte: Journalposter i status RJournalposter uten opplastet fil (tomme dokumenter)Restanser/flaggSaker som er ferdigbehandlet skal settes til FerdigFristen for rydding i egne saker i ePhorte er 15.03.22. 2. Arkivverdige dokumenter som skulle vært lagret i ePhorte eller møteverktøy Dokumenter som lagres i møteverktøy trenger ikke lagres i ePhorte i tillegg, da dette vil overføres i automatiserte prosesser inn i det nye systemet. DOKU har gitt oss følgende sjekkliste for å avgjøre om noe er arkivverdig: Skal det bli eller har det blitt saksbehandlet?Kan eposten/dokumentene være dokumentasjon i en mulig rettssak ved en tvist?Sikrer eposten/dokumentene noens rettigheter?Hvis svaret på en eller flere av disse er JA, så skal det arkiveres. Brukerveiledning for saksbehandlere i ePhorte Rydding og dokumentfangst- informasjon fra Doku Det anbefales at man ved hver enhet fordeler de prioriterte områdene på grupper/personer med sammenfallende arbeidsområde. Det er deretter viktig å sette av tid til ryddingen, for eksempel i form av felles «ryddemøter». Nedenfor følger en oversikt over de prioriterte områdene og hvilke dokumenter man ser etter for hvert område, i tillegg til fristen for når de ulike dokumentene skal være arkivert i ePhorte eller lagret i det aktuelle møteverktøyet. Prioritert områdeArkiveres av institutteneArkiveres av fakultetetFristMøter i styrer, råd og utvalgInnkalling Saksdokumenter Referat/protokoll Eventuelt andre dokument med de aktuelle organenes vedtak i Aktuelle utvalg/styrer/organ: Instituttstyrene/utvida ledergruppe Studieprogramråd Innkalling Saksdokumenter Referat/protokoll Eventuelt andre dokument med de aktuelle organenes vedtak i Aktuelle utvalg/styrer/organ: Fakultetsstyret LOSAM FoU-utvalget UU Ansettelsesråd og ansettelsesutvalg 15.02Styring og utvikling av virksomhetenAnbudsprosesser: Invitasjon Tilbud Signerte kontrakter Budsjett Tildelingsbrev Anbudsprotokoll Instituttstrategi Instituttenes årsplaner Anbudsprosesser: Invitasjon Tilbud Signerte kontrakter Budsjett Tildelingsbrev Anbudsprotokoll Fakultetsstrategi Fakultetets årsplaner 15.02Rekruttering og ansettelse Rekruttering/ansettelse: Anmodning om tilsetting (med og uten kunngjøring) Kunngjøring/utlysning Offentlig søkerliste Utvidet søkerliste Fortrinnsrett Trekk av søknad Oppnevning av komité Habilitetserklæring Vurdering Merknad til vurdering Innstilling Tilbud om stilling Avslag på tilbud om stilling Personalforvaltning (arkivdel PERS): Permisjon Personlig opprykk Oppfølging ved arbeidsulykke Yrkesskade/yrkessykdom Disiplinærsak Avskjed Bortgang 15.03HMSTilsyn (melding om tilsyn og rapport etter tilsyn, ev. med oppfølgning) Konflikter Varslinger Arbeidsmiljøundersøkelse Tilsyn (melding om tilsyn og rapport etter tilsyn, ev. med oppfølgning) Konflikter Varslinger 15.03Sikkerhet og beredskap Strategidokument Krisedokumentasjon Risiko-og sårbarhetsanalyse (ROS) Beredskapsplan Kriseplan Evakueringsplan Referat Rapport Sikkerhetsrevisjon Kontinuitetsplan Håndtere sikkerhetshendelse15.03Utdanningsstrategi Oppfølging av tilsyn Administrere ordninger rundt arbeidsrelevans Utdanningssamarbeid Opprette bidrag-og oppdrag 15.04ForskningAvtaler om forsknings-/ prosjektsamarbeid Forskningsetiske vurderinger Avvik og brudd Dokumenter om innovasjonssamarbeid (f.eks. studieinnovasjon)Forskningsprosjekt :Søknad om midler m/prosjektbeskrivelse Svar på søknad om midler (avslag) Tilsagnsbrev Kontrakter med finansieringskilden Datahåndteringsplan Samarbeidsavtaler Budsjett Forlengelse av prosjekt Sluttrapport Overordnet styrende om forskning :Forskningsstrategi Avtaler om forsknings-/ prosjektsamarbeid Rapportering av forskningsresultater (FoU-termin) Patentsøknad 15.04Innsynskrav og svar på innsynskravDersom det har kommet innsynskrav andre plasser enn ePhorte må både krav og svar lagres i ePhorte.Dersom det har kommet innsynskrav andre plasser enn ePhorte må både krav og svar lagres i ePhorte.15.04

EVU leveransemodell - gratis for studenten

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Om modellen Finansiering Vurderinger Eksempler Leveransemodellen "Gratis for studenten" er gratis videreutdanning som kan føre fram til grad. Om modellen Tilrettelagt for ulike grupper. Eksempler: deltidsstudier (dag eller kveld), samlingsbaserte tilbud, tilbud på nett, strømming av forelesninger, mv. Kan tilby emner som inngår i eksisterende grader, har stor frihet til å komponere tilbud når alt tilbys gratis. Opptakskrav/adgangsbegrensning om ønskelig Finansiering 100 % egenfinansiering (rammebevilgning) nye fullfinansierte studieplasser om muligomdisponere studieplasser fra fulltid til deltid kun resultatbevilgning hvis det er mulig (store grupper) Vurderinger Det er glidende overgang mellom grunnutdanning og videreutdanning. Denne modellen gir maksimal fleksibilitet ved at emner tilbys gratis til ulike grupper og i ulike kanaler. Gratis emner gir maksimal resultatbevilgning i departementets finansieringsmodell og mulighet for gjenbruk av emner. Fagmiljøene har frihet til å omdefinere heltids- studieplasser til deltids-studieplasser. Kapasitet og opptaksramme vurderes samlet for all utdanning innenfor et fagområde. Gjennomstrømming vil variere for ulike grupper. Fagmiljøet tar ofte større risiko i deltidsmarkedet der studier som er gratis lett prioriteres ned eller utsettes (resultatbevilgning avhenger av fullføring). Fagmiljø med stor søkning til sine studieplasser mangler insentiver for å tilby videreutdanning med stor grad av tilrettelegging for studenter. Eksempler Erfaringsbasert masterprogram i klinisk sykepleie. Hel- og deltidsstudium. Opptakskrav: Bachelor i sykepleie og to års praksis. Bachelorprogram i informasjonsbehandling. Nettbasert studium, heltid.

Strålevern - UVC-kilder

Mappe:

Norsk

UTGÅTT, IKKE GYLDIG. NYE SIDER OM VEDRØRENDE STRÅLEVERN FINNES HER. Retningslinje for bruk og håndtering av optiske kilder med kortbølget ultrafiolett stråling i bølgelengdeområdet 100-280 nm (UVC-kilder). Retningslinjen gjelder for alle enheter som anskaffer, bruker, håndterer og avhender UVC-kilder, unntatt UVC-kilder som er totalt innelukket. English version - Radiation protection - UVC sources Temaside om HMS | Sider merket med strålevern Innholdsfortegnelse [-] Ansvarsforhold Linjeleder Faglig ansvarlig Brukere av strålekilder Lokal strålevernkoordinator Merking og skilting Verneutstyr Lokale rutiner Dosimetri Ordliste Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning Ansvarsforhold Linjeleder Linjeleder har overordnet ansvar for forsvarlig strålevern ved enheten. Linjeleder skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Linjeleder skal sørge for at det finnes faglig ansvarlige for enhetens UVC-kilder. Faglig ansvarlig Faglig ansvarlig skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. For UVC-kilder skal faglig ansvarlig i tillegg: Sikre at feil bruk av UVC-kilder blir forhindret.Rutinemessig sjekke at nødvendig personlig verneutstyr er lett tilgjengelig og i god stand.Utarbeide lokale rutiner for UVC-kilder i enhetens eie.Sørge for kategorisering av enhetens UVC-kilder.Se til at nødvendig vedlikehold og ettersyn av utstyret blir gjennomført i henhold til produsentens anvisninger.Vurdere behovet for synsundersøkelse i henhold til retningslinje om optiske strålekilder og synsundersøkelserVed risikovurdering kan sjekkliste for UVC-kilder brukes som hjelpemiddel (HMSRV3701B). Brukere av strålekilder Hver enkelt bruker av strålekilder skal ivareta oppgaver som beskrevet i Arbeid med strålekilder. Lokal strålevernkoordinator Lokal strålevernkoordinator skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Merking og skilting Alle innganger til rom med UVC-kilder og alle apparater skal være tydelig merket med advarsel om muligheten for å bli eksponert for skadelig UVC-stråling. Se kap. 4 «Tekniske krav» i Veileder for sikker bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC) (pdf). Verneutstyr Tilpasset verneutstyr skal være tilgjengelig for alle som må oppholde seg i arealer der de kan eksponeres for UVC-stråling ut over grenseverdiene. Dette kan være øye- og ansiktsvern (briller/visir), lange vernehansker og arbeidstøy med lang arm. Lokale rutiner Lokale rutiner for UVC-kilder skal minimum inneholde: Instruks for brukereInstruks for praktisk bruk, hvordan slå av anlegget, sikkerhetsforholdsregler, eventuell loggføring, eventuell bruk av strålingsmonitor, vedlikehold, rutinemessige kontroller av teknisk sikkerhetsutstyr med merFullstendig bruks- og vedlikeholdsanvisningNødprosedyrerBeskrive aktuelle nødssituasjoner, hvordan de skal håndteres og hvem som skal varsles ved uhell eller uønskete eksponeringer. Meld avvik i avvikssystemet.Rutiner for aktivering av sikkerhetssystemer og kontroll av at de fungererRutiner for hvordan og når verneutstyr skal benyttes og mulige feilfunksjonerInstruksene skal være tilgjengelige i de lokasjonene der UVC-kilder benyttes, og kan for eksempel stå i en HMS-informasjonsperm for laboratoriet, slås opp lokalt, og/eller distribueres til andre (for eksempel vaktmester og renholdspersonell) etter behov. Vurder om det er behov for engelske versjoner av dokumenter. Dosimetri Eksponering for UVC-stråling skal begrenses så mye som praktisk mulig. Det primære målet for sikkerhetsarbeid med UVC-kilder er innbygging og skjerming av all stråling. I tilfeller der dette ikke er mulig skal strålingsnivået måles for å kartlegge potensiell risiko. UVC-kilder rangeres i fire kategorier (0, 1, 2, 3) etter hvor fort de kan gi doser som overskrider grenseverdiene, der kilder med høy risiko (kategori 3) vil kunne overskride eksponeringsgrense før 17 minutter har gått. Se tabell på side 8 i Veileder for sikker bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC). Måling for å kategorisere UVC-kilder må gjennomføres i henhold til metode beskrevet i Norsk standard NS-EN 14255-1. Den som utfører målingene må i særlig grad være nøye med å bruke personlig verneutstyr. Sentral strålevernkoordinator har måleutstyr. Ordliste Ultrafiolett stråling (UV)Elektromagnetisk (optisk) stråling i bølgelengdeområdet 100-400 nm. UV deles inn i tre typer; A, B og C: UVA: Elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 315-400 nmUVB: Elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 280-315 nmUVC: Elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100-280 nmUVC-kilder, typiskeKvikksølv UVC-kilder har en smal og intens strålingstopp med bølgelengde sentrert rundt 254 nm, mens høytrykks UVC-kilder er mer bredspektret. Sollys ned til 180 nm. UVC-egenskaperLuft stopper effektivt stråling under 180 nm. Typiske bruksområder for UVC-kilder er sterilisering av luft, overflater og vann fordi strålingen dreper bakterier, virus og andre mikroorganismer. Strålingen kan skade øyne og hud, men det er store individuelle forskjeller på hvor sensitive mennesker er for UVC; særlig gjelder dette for huden. UVC-kategorierUVC-kilder rangeres i fire kategorier (0, 1, 2, 3) etter hvor fort de kan gi doser som overskrider grenseverdiene, der kilder med høy risiko (kategori 3) vil kunne overskride eksponeringsgrensene på mindre enn 17 minutter. Se tabell på side 8 i Veileder for sikker bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC). Grenseverdiene er bestemt av ICNIRP med utgangspunkt i mennesketyper som er sensitive for UVC-stråling (typisk lyse i huden og blir lett solbrent). ICNIRP (International commission on Non-Ionizing Radiation Protection)Internasjonalt organ som utvikler retningslinjer for sikker bruk av forskjellige strålekilder, også UVC-kilder. Hjelp Sjekkliste for vurdering av sikkerhet for UVC-anleggVeileder for sikker bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC) (pdf)Direktoratet for strålevern og atomsikekrhet – hefte 19: Ultrafiolett stråling, sol og solarierGuidelines on limits of exposure to ultraviolet radiation of wavelengths between 180 nm and 400 nm (incoherent optical radiation) - ICNIRP NTNU-bestemmelser Strålevern – ansvar og oppgaverStrålevern - arbeid med strålekilderStrålevern - beredskap ved uhell og ulykkeRisikovurderingRomkort Lovverk Strålevernforskriften – Direktoratet for strålevern og atomsikkerhetForskrift om organisering, ledelse og medvirkning – Arbeidstilsynet Kap. 16 – Kunstig optisk strålingForskrift om tiltaks- og grenseverdier – Arbeidstilsynet Kap. 4 – Stråling Kontakt Sentral strålevernkoordinator: Ann Kristin SjaastadLokale strålevernkoordinatorerBedriftshelsetjenestenBjørg Aadahl, bedriftslegeAnn Kristin Sjaastad, yrkeshygienikerArve Johansen, HMS-rådgiver Godkjenning Type dokumentRetningslinjeForvaltes avHMS-seksjonenGodkjent avHMS-sjefKlassifiseringÅpenSist oppdatert06.05.2019Neste gjennomgangMai 2021Unntatt offentlighetNeiReferanseStrålevernforskriftenReferanse interne dokumenterHMSR37, Retningslinjer - strålevern Denne retningslinjen er underlagtHMS-politikk

Utdanningskvalitet - NV

Mappe:

Norsk

Utdanningskvalitet ved Fakultet for naturvitenskap. Innholdsfortegnelse [-] Periodisk evaluering: Evalueringsrapporter Eksempler på mandat Maler Utviklingsprosjekter på utdanningsområdet Eksterne ordninger Diku/HK-Dir Olav Thon Stiftelsen Interne ordninger (NTNU) Toppundervisning KOMPiS-råd Interne ordninger (NV) Større prosjekter Mindre prosjekter Høst 2023/Vår 2024 Høst 2022/Vår 2023 Høst 2021 Vår 2021 Høst 2020 Rapport Kontakt Se også: Utdanningskvalitet Disse nettsidene er en utdypning av NTNUs felles prinsipper for kvalitetsarbeidet ved Fakultet for naturvitenskap (NV-fakultetet). NTNUs felles prinsipper for kvalitetsarbeid, Utdanningskvalitet ved NTNU, er overordnet fakultetets prinsipper og det er lenket direkte fra fakultetets sider i de tilfellene der fakultetet ikke har utfyllende ordninger for sitt kvalitetsarbeid. Oppgavene og rollene i utdanningskvalitetsarbeidet ved NV-fakultetet omfatter: StudenterEmneansvarlig (lenke til sentrale sider for utdanningskvalitet)Institutt Studieprogramledere og studieprogramrådFakultet Periodisk evaluering: Evalueringsrapporter I tråd med NTNUs system for arbeid med utdanningskvalitet skal alle program ha en periodisk evaluering (også omtalt som dybdeevaluering) minimum hvert femte år. Sluttrapporter fra tidligere evalueringsrunder er gitt nedenfor. 2022 Evalueringsrapport av masterprogrammet Ocean Resources (MSOCEAN) 2022 Evalueringsrapport av 2-årig og 5-årig Bioteknologi (MBIOT5 og MSBIOTECH) 2022 Evalueringsrapport av Bachelor og Master i Biologi (BBI og MSBIO) 2022 Evalueringsrapport av Bachelor i Biomarin Innovasjon i Ålesund (298BMI) 2022 Evalueringsrapport av Bachelor og Master i matteknologi (FTMAMAT og MTMAT) 2022 Evalueringsrapport av Bachelor i bioteknologi i Ålesund (427BT) 2022 Evalueringsrapport av kjemiingeniør (FTHINGKJ) og materialteknologi ingeniør (FTHINGMAT) 2022 Evalueringsrapport av studieprogrammet Environmental Toxicology and Chemistry (ENVITOX) 2021 Evalueringsrapport av studieprogrammet NARM, Handlingsplan NARM 2022-2026. 2021 Evalueringsrapport av studieprogrammet MTKJ (Del 1, Del 2, Del 3) 2021 Evalueringsrapport av bachelor- og masterprogrammet i kjemi (BKJ og MSCHEM) 2020 Evalueringsrapport for masterprogram i nanoteknologi (MTNANO) 2020 Evalueringsrapporter for studieprogrammer i fysikk (MTFYMA, BFY) - rapport fra ekstern komité, rapport fra studentkomité 2020 Evalueringsrapport for studieprogrammene i fysikk (MTFYMA, BFY) 2019 Evalueringsrapport for masterstudier i materialteknologi (MTMT, MSMT) 2016 Evalueringsrapport for masterprogrammer i industriell kjemi og bioteknologi (MTKJ, MIKJ) og kjemisk prosessteknologi (MSCHEMENG) 2016 Evalueringsrapport for masterprogrammer i bioteknologi (MSBIOTECH, MBIOT5) 2016 Evalueringsrapport for biologiprogrammene (BBI, MBI, MSENVITOX, MSMACODEV, MSNARM) 2016 Evalueringsrapport for bachelor- og masterprogrammene i kjemi (BKJ, MSCHEM) 2016 Evalueringsrapport for masterprogram i nanoteknologi (MTNANO) 2015 Evalueringsrapport for studieprogrammene i fysikk (BFY, MSPHYS, MTFYMA, MLREAL) Eksempler på mandat 2021 Mandat for dybdeevaluering MTKJ 2021 Mandat for dybdeevaluering BKJ og MSCHEM 2020 Mandat for dybdeevaluering MTNANO Eksempel på god prosess i forbindelse med periodisk evaluering: MTMT Materialteknologi av Frode Seland (2020) Maler Mal på utforming av mandat - periodisk evaluering av studieprogram Mal på sluttrapport - periodisk evaluering av studieprogram Utviklingsprosjekter på utdanningsområdet Utdanningskvalitet ved NV tilknyttes prosjekter finansiert av både eksterne og interne kilder, inkludert Diku og NTNUs Toppundervisningsordning, og innovative utdanningsprosjekter gjennomført ved hjelp av fakultetets strategiske midler. Sluttrapporter fra fullførte prosjekter finnes på lenkene nedenfor. Eksterne ordninger Diku/HK-Dir DigiMat: Digitale verktøy for økt arbeidslivsrelevans i matteknologisk utdanning. Anita Nordeng Jakobsen. Jan. 2018 - des. 2019. Sluttrapport.SAMGen: StudentAktivt undervisningsopplegg innen medisinsk genetikk. Eli Kjøbli. Jan. 2018 - des. 2019. Sluttrapport. Olav Thon Stiftelsen Complex mathematical algorithms/Virtual approach for learning (LilleVirAL). Titus van Erp. Mai 2018 - juli 2019. Sluttrapport. Interne ordninger (NTNU) Toppundervisning Vurdering for læring gjennom teori, laboratorieaktivitet og samarbeid med arbeidsliv. Ida-Johanne Jensen. Juni 2023 - juni 2025. Utvikling og implementering av en formativ vurderingspraksis med tilbakemelding som prosess. Knut Bjørkli Rolstad og Trine Højberg Andersen. Juni 2023 - juni 2025.VI: Vurdering for Ingeniør-identitet. Lene Østby. Juni 2023 - juni 2025.Etablering av studentaktive lærings- og vurderingsformer i store grunnlagsemner. Anita Nordeng Jakobsen. Mai 2021 - mai 2023.SAK: Studentaktive læringsformer for utvikling av kompetanse innen kvalitetsarbeid i helsetjenesten. Kristin Solum Steinsbekk. Mai 2021 - mai 2023.NTNUs fysikkstudio. Rolf Jonas Persson. Mai 2021 - mai 2023.SciFood - Forberedelse til SFU 2022. Anita Nordeng Jakobsen. Mars 2021 - april 2022.CHI: Collective. Individual. Magnus B. Lilledahl. Jan. 2018 - des. 2020. Sluttrapport.Digitale øvinger TMAT 1009. Åse Strand og Lisbeth Mehli. Nov. 2017 - mars 2020. Sluttrapport.Game based simulation for teaching about stakeholder behavior in natural resource management. Bente Jessen Graae. Sep. 2017 - mai 2019. Sluttrapport. KOMPiS-råd Programmert teknologi i realfagene, studiespesialisering REPRO. Per-Odd Eggen. Aug. 2022 - sept. 2023.Programmert teknologi i elektro, yrkesfag (YPRO). Per-Odd Eggen. Aug. 2022 - sept. 2023.Revisjon av KOMPiS Fysikk etter LK20. Astrid Johansen. Aug. 2022 - sept. 2023.Nettkurs i realfag for fagfornyelsen. Per-Odd Eggen. Aug. 2021 - des. 2022. Sluttrapport.Anpassade textböcker/Engagerade studenter. Rolf Jonas Persson. Jan. 2020 - juni 2022. Digitalisering av FY6013. Jon Andreas Støvneng. Mars 2021 - des. 2021. Sluttrapport.Digitalisering av FY 6016. Astrid Johansen. Mars 2021 - des. 2021. Sluttrapport.Opprettholde videreutdanning i realfag. Per-Odd Eggen. Juli 2020 - aug. 2021.Utvikling av digitale læringsressurser for Naturfag 1 (8.-13. trinn). Astrid Johansen. Mars 2020 - aug. 2021. Sluttrapport.Hjemmeutstyr til FY6018 Elektrisitet og elektronikk. Turid Dory Reenaas. Nov. 2020 - juni 2021. Sluttrapport.Tilrettelegging for kombinasjon av digital og fysisk deltakelse i NA6022. Astrid Johansen. Nov. 2020 - juni 2021. Sluttrapport.Utvikling av videreutdanningskurs i programmering for skoleverket. Per-Odd Eggen. Jan. 2020 - des. 2020. Sluttrapport. Interne ordninger (NV) Større prosjekter Integration of statistical teaching with the Biology Bachelors curriculum. Jonathan Wright. Aug. 2019 - des. 2020. Sluttrapport.Flipped labroom. Sahar Olsen og Bente Alm. Mai 2018 - juli 2019. Sluttrapport.Inquiry-based time-lapse video projects in introductory plant physiology. Richard Strimbeck. Mai 2018 - juli 2020. Sluttrapport.SAUUNA: Samarbeid om utvikling av utdanningskvalitet i naturvitenskapene. Per-Odd Eggen. Mai 2018 - juli 2019. Sluttrapport. Mindre prosjekter Denne ordningen ble opprettet sommeren 2020 for å legge til rette for at fagmiljøene kunne søke om støtte til undervisning og/eller vurdering, med spesielt fokus på implementering av digitale tiltak og implementering av prinsippene fra Fremtidens teknologistudier. Høst 2023/Vår 2024 Student-active learning methods for TFY4280 Signal Processing. Jens Oluf Andersen. Støtte til NTNUs Fysikkstudio. Rolf Jonas Persson og Andreas Hjelt.EMPHASIS: ExtraMural PHysics projects with Arduinos, Smartphones or IolabS. Rolf Jonas Persson, Raffaela Cabriolu, Ragnvald Mathiesen, Magnus B. Lilledahl, Knut Bjørkli Rolstad og Randi Holmestad.FILMFESTIVALEN 2023. Gro Audveig Hagen Bjørnøy og Cecilie Tynes Riksem.Augmented Reality in Teaching Heat Transfer and Fluid Flow: Enhancing Undergraduate Education with Interactive Learning Tools. Idelfonso Nogeuira og Hanna Knuutila.FTS revision BFY og MTFYMA: Utvikling av helhetlig kompetanse. Magnus B. Lilledahl.SALAS: Student Active Learning and Online Assessment with STACK. Raffaela Cabriolu. Høst 2022/Vår 2023 Studentaktive laboratoriekurs. Ann-Kristin Tveten og Bente Alm. Sluttrapport.Student active exercises in FY1003 Electricity and magnetism. Raffaela Cabriolu og Rolf Jonas Persson. Sluttrapport.Kontekstualisering av faglig innhold. Magnus B. Lilledahl. Sluttrapport. Programtilpasning av lab i nytt fysikkemne for bachelor ingeniørstudieprogrammene. Knut Bjørkli Rolstad. Sluttrapport.STARTING for Ingeniør materialteknologi. Kirsti Kleveland og Roald Lilletvedt. Sluttrapport.Student Active Learning of Mechanical Physics with IoLAB. Ragnvald Mathiesen m/Raffaela Cabriolu, Jaako Akola, Magnus B. Lilledahl, Jon Andreas Støvneng, Berit Bungum og Astrid Johansen. Sluttrapport.Implementering av arbeidslivsrelevant praktisk case i generell kjemi. Lene Østby. Sluttrapport.Studentaktive gruppeøvinger i Kinetikk og termodynamikk. Marte S. Mørkve og Kjersti Kleveland. Sluttrapport.Utvikling av spill for studentaktiv læring i IMAK2005. Ina Merete Stuen og Jannike Solsvik. Sluttrapport.Programmering i fysikkemner. Knut Bjørkli Rolstad. Sluttrapport.Modulbasert undervisning i Generell kjemi. Anders Lervik og Trond Peder Flaten. Sluttrapport.Utvikling av studentaktive gruppeøvinger og nye oppgaver. Christian Lauritsen. Sluttrapport.Videreutvikling av KJEMIFESTIVALEN. Gro Audveig Hagen Bjørnøy og Cecilie Tynes Riksem. Sluttrapport.TFY4330 Nanoverktøy: Utvikle digitale læringsmidler. Magnus Nord. Sluttrapport.Systematisk utvikling av ferdigheter i oppgaveløsning som læringsform. Svein Sunde. Sluttrapport.Digital studentaktiv kontekstuell læring i biokjemiundervisning. Gaston Courtade, Ashkan Madadlou, Helga Ertesvåg og Finn Lillelund Aachmann. Sluttrapport.Development of digital twin lab for biomedical laboratory science education. Yanran Cao. Sluttrapport, labvideo.Implementering av kontekstuelle case/dilemmaer fra arbeidsliv i innføringsemne for kjemiingeniørstudenter. Lene Østby, Ina Stuen og Iselin Grav Aakre.Utvikling av nye interactive case i HBIOT2025. Ina Møller og Kristin Solum Steinsbekk.Utvikling og gjennomføring av innovasjonscamp i områdeemne MH2001. Kristin Solum Steinsbekk og Lars Gunnar Landrø. Høst 2021 Aktive studenter i materialteknologi. Hilde Lea Lein.Learning about sustainability at IKP. Hanna Knuutila. Sluttrapport.Læringsassistent for tilrettelegging og forbedring av emner for videreutdanningsstudenter. Kathrine Røe Redalen. Sluttrapport.Midler til utdanningsprosjekt for betre horisontal koordinering mellom emner. Ida-Marie Høyvik. Sluttrapport.Midler til utdanningsprosjekt i MH2001 Tverrfaglig samhandling. Kristin Solum Steinsbekk. Sluttrapport.Numeriske verktøy for likevektsberegninger i generell kjemi. Sondre Kvalvåg Schnell.Studentaktive øvinger med fokus på bærekraftig kompetanse og frafall. Christian Lauritsen. Sluttrapport.Utvikling av digitale undervisningshjelpemidler til TMT4320. Sverre Magnus Selbach. Sluttrapport.Utvikling av laboratoriekurs fra teknisk ferdighetstrening til simulering. Ann-Kristin Tveten. Sluttrapport.Utforsking av podcast som presentasjonsform. Gro Audveig Hagen Bjørnøy og Cecilie Tynes Riksem. Sluttrapport.Utvikling av spill for studentaktiv læring. Iselin Grav Aakre og Kjersti Kleveland. Sluttrapport.Utvikling av undervisnings-metodikk samarbeid mellom studenter og undervisere. Guri Sivertsen Korpås og Trine Højberg Andersen. Sluttrapport.UV-midler for å trigge digital interesse/kompetanse blant bioteknologi/biologistudenter. Atle M. Bones.Videreutvikle og kvalitetssikring av digitale undervisningsressurs, av og for bioingeniør-studentene. Eli Kjøbli, Wenche S. Prestvik, Kine Kristiansen. Sluttrapport. Vår 2021 Filming av laboratorievideoer med førstepersonsperspektiv for FY1003, TFY4163 og TFY4165. Rolf Jonas Persson. Sluttrapport.Innføring av mer IKT i problemløsning innen Optikk TFY4195. Mikael Lindgren. Sluttrapport. Oppgaver.Innleie av ekstra stud ass. 120 timer i TMT4130 Uorganisk kjemi. Mari-Ann Einarsrud. Sluttrapport.Innleie av studentassistent for å bistå gjennomføring av vurdering i emnet HBIOA1003 Biokjemi med cellebiologi. Ragnhild Nilsen. Sluttrapport.Innleie av to studentassistenter i TFY4260 og TFY4335. Catharina de Lange Davies. Sluttrapport.Læringsutviklingsprosjekt: Illustrasjonsfilmer for bruk i KJ2050 og KJ3073. Øyvind Mikkelsen. Sluttrapport.Midler for økt arbeidsbyrde i TKJ4102. Elisabeth Egholm Jacobsen. Sluttrapport.Midler til undervisningsutstyr for økt kvalitet i digital undervisning i mikrobiologi. Sunniva Hoel. Sluttrapport.Model Arctic Council at NTNU 2020: Experiencing science – policy interactions through stakeholder simulation. Ronja Elisabeth Magdalene Wedegärtner, Bente Graae, Philomena Chu. Sluttrapport.Støtte til studentassistent i faget HBIOA 1002 Organisk Kjemi. Gro Audveig Hagen Bjørnøy. Sluttrapport. Studentaktive øvinger med fokus på motivasjon og bærekraftig utvikling. Christian Lauritsen. Sluttrapport.Upgrade of Digital Education Forms in Course KJ2022. Nebojsa Simic. Sluttrapport.Utvikling av øvingsopplegget i KJ1000 Generell Kjemi. Anders Lervik, Trond Peder Flaten. (Utsatt sluttdato) Sluttrapport.Vit.ass. til to av grunnemnene til MTKJ. Ida-Marie Høyvik. Sluttrapport. Høst 2020 Blodprøvetaking i mindre grupper / ferdighetstrening 1. og 2. års studenter. Frode Vågen, Kristin Solum Steinsbekk. Sluttrapport.Bruk av studentassistent for å bistå gjennomføring av vurdering. Bente Alm. Sluttrapport.Filming av laboratorievideoer med førstepersons-perspektiv for FY1003, TFY4163 og TFY4165. Rolf Jonas Persson. Sluttrapport.Innleie av studentassistent/vitenskaplig assistent i emner Generell mikrobiologi og Mikrobiologi og hygiene. Kristin Bjørdal.Støtte i emne Materialegenskaper og bruk (IMAK2010). Roald Lilletvedt. Sluttrapport.Støtte i emne TKJE1002 Generell Kjemi. Eirik Sundby.Støtte til laboratoriekurs i emne HBIOT1011 Anatomi, fysiologi og histologi. Wenche S. Prestvik. Sluttrapport.Undervisningsstøtte i IMAK2002 Uorganisk kjemi høst 2020. Iselin Grav Aakre. Sluttrapport.Utvikle en ny undervisningsmetodikk som består av synkrone nettbaserte undervisningsøkter. Trine Andersen. Sluttrapport.Utvikling av labkurs i TBT4102 Biokjemi 1: Økt læringsutbytte, økt digitalisering i biokjemi og økt selvstendighet i laboratoriet. Kjetil Rasmussen (m/Finn Achmann og Erland Årstøl). Sluttrapport.Utvikling, gjennomføring og evaluering av digitale gruppbaserte undervisningsaktiviteter med 175 1.års studenter i områdeemnet MH2001 Tverrfaglig samhandling. Kristin Solum Steinsbekk. Sluttrapport. Rapport Om kunstig intelligens av IE 18.10.2023 Deklarasjon om KI hjelpemidler Kommunikasjon fra institutt til faglærere Kontakt Seksjonssjef Jon Husjord er kontaktperson for studiekvalitetarbeidet ved NV. Prodekan Karina Mathisen er ansvarlig for studiekvalitet ved NV.

Vedlegg lagt til av Elizabeth Bogal-Allbritten. Utvikling av studentaktive gruppeøvinger og nye oppgaver.pdf

HMS ved IV

Mappe:

Norsk

English version: HSE at Faculty of engineering Innholdsfortegnelse [-] Mål for HMS arbeidet ved Fakultet for Ingeniørvitenskap Operasjonelle mål for IV: Godt HMS arbeid ved Instituttene og fakultetsadministrasjonen innebærer at en; HMS opplæring for studenter og ansatte Institutt for energi og prosessteknikk (EPT) HMS opplæring for eksterne HMS roller ved IV Risikovurdering Feltarbeid HMS kort i bygg og anlegg Kontorarbeidsplass Tilpassing av kontorarbeidsplass Databriller Alenearbeid Målrettet helseundersøkelse Sikkerhet og beredskap Mål for HMS arbeidet ved Fakultet for Ingeniørvitenskap Operasjonelle mål for IV: Ha risiko under kontroll ved at alle enheter ved IV-fakultetet skal arbeide for å fremstå som fullt forsvarlig gjennom et aktivt arbeid med:Ha oversikt over hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt i organisasjonenUtøvelse av tydelig ledelse for HMS-arbeidetIdentifisering av aktuelle HMS-risikoerGod risikostyring og tilpasset beredskapTrygge og funksjonelle arbeidsplasser for ansatte og studenterKontinuerlig forbedringsarbeid Godt HMS arbeid ved Instituttene og fakultetsadministrasjonen innebærer at en; etablerer årshjul og handlingsplaner basert på fakultetets mål for HMS og lokale risikoerhar klare roller for ansvar, oppgaver og myndighet i HMS-arbeidetgir god HMS-opplæring til ansatte og studenterhar gode rutiner for oppfølging av sin internkontroll gjennomfører nødvendige vernerunder gjør nødvendige risikovurderinger og sikre jobbanalyser (SJA) har HMS på agendaen i ledermøter involverer verneombud i planlegging av HMS-arbeidet ved enheten HMS opplæring for studenter og ansatte Alle ansatte og studenter ved IV-fakultetet skal gjennomføre grunnleggende HMS-opplæring. HMS-kurset er et E-læringskurs som IV selv har laget. Kurset må tas før det gis spesifikk, lokal HMS-opplæring i lab eller verksted. OBS: EPT-ansatte og studenter må bruke egen løsninger som oppgitt under Grunnleggende HMS opplæring ved IV fakultetet (e-læring) Institutt for energi og prosessteknikk (EPT) Access to Laboratories for Employees and Students at EPT Tilgang til lab, Institutt for energi og prosessteknikk HMS opplæring for eksterne Dette e-læringskurset gir en grunnleggende innføring i HMS for eksterne samarbeidspartnere som skal utføre arbeid/ha aktivitet i våre lab,- og verksteder HMS opplæring for andre enn studenter/ansatte HMS roller ved IV Oversikt over personer som innehar HMS-roller ved IV fakultetet Risikovurdering HMS-risikostyring og -risikovurdering skal være en integrert del av virksomheten, på alle nivå. NTNU skal ha en tilnærming til HMS og arbeidsmiljø basert på risikovurdering. EQS: NTNU sitt digitale verktøy for bl.a. HMS-risikovurdering. Se ntnu.extend.no. Feltarbeid Retningslinje for HMS ved feltarbeid tilsier at ledere av,- og deltakere på feltarbeid skal fylle ut feltkort med personalia og kontaktinformasjon. Unntaket er hvis risikovurdering viser at feltarbeidet ikke har spesielle risikomomenter. Merk egne retningslinjer for hovedekskursjon og tilhørende HMS-veileder Feltkort for IV-fakultetet HMS kort i bygg og anlegg Alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, skal ha HMS-kort. Kontaktperson bestilling for NTNU ansatte Kontorarbeidsplass NTNUs retningslinje for forebygging av arbeidsrelaterte muskel og skjelettplager Tilpassing av kontorarbeidsplass Ergonomi på kontorarbeidsplassen Office Ergonomics Databriller NTNUs retningslinjer for databriller Alenearbeid Retningslinjen skal sikre at alle enheter ved IV-fakultet har rutiner for alenearbeid som ivaretar Arbeidsmiljølovens krav,§ 4-1(3)om fullt forsvarlig arbeidsmiljø og vurdering av risiko knyttet til alenearbeid. Retningslinjen omfatter arbeid innenfor laboratorie- og verkstedområder og feltarbeid. Gjelder ikke kontorarbeid. Retningslinje for alenearbeid Målrettet helseundersøkelse Det kan være nødvendig å foreta helseundersøkelser for å forebygge og hindre utvikling av arbeidsrelaterte helseskader. Arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for å identifisere hvilke arbeidstakere som har behov for helseovervåkning gjennom sitt ansvar for å sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av arbeidsmiljølov blir overholdt (AML §2-1). Helseundersøkelse, veileder Om helseundersøkelse ved NTNU Sikkerhet og beredskap Se egen side for Beredskap ved IV

Kontraktsmaler og signeringsfullmakt

Mappe:

Norsk

For alle eksternt finansierte prosjekter ved NTNU og øvrige forpliktende samarbeid med eksterne skal det foreligge kontrakt. Når NTNU har ansvar for å utarbeide kontrakten, skal du bruke malene på denne siden. Hvilken type kontraktsmal som skal benyttes, avhenger blant annet av hvordan prosjektet er finansiert. Innholdsfortegnelse [-] Kontraktsinngåelse - hva er viktig å tenke på? Fullmakter - hvem signerer? Elektronisk signering Prosjektbakgrunn Maler for topartsavtale i bidragsprosjekt Maler for topartsavtale i oppdragsprosjekt Mal for samarbeidsavtale - både egen og ekstern finansiering Mal for samarbeidsavtaler for prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd Maler for samarbeidsavtaler/konsortieavtaler i prosjekt finansiert av EU/EØS Mal for samarbeidsavtaler i prosjekt finansiert gjennom EEA Mal for Memorandum of Understanding (MoU)/Intensjonsavtale Mal for avtale om FoU-oppdrag i Innovasjonsprosjekt i næringslivet Maler for overføring av personopplysninger Overordnede samarbeidsavtaler (tidligere omtalt som rammeavtaler) – med faste maler som skal benyttes Mal for konfidensialitetsavtale/Non Disclosure Agreement (NDA) Data transfer/sharing agreement (DTA) Material transfer agreement (MTA) Gaver Mal for avtale om doktorgrad Samarbeid student – bedrift Andre maler Kontakt Kontraktsinngåelse - hva er viktig å tenke på? Juristene på Avdeling for virksomhetsstyring har utarbeidet en presentasjon som summerer opp hva det er viktig å tenke på når kontrakt skal inngås, i tillegg til hvordan NTNUs interesser kan ivaretas i kontrakten. Presentasjonen gir eksempler og er ikke uttømmende for hvordan ulike temaer kan reguleres i kontrakt. Kontraktshåndtering (pdf) Fullmakter - hvem signerer? Den som skal signere avtalen på vegne av NTNU må ha nødvendige fullmakter til å forplikte NTNU enten gjennom delegasjonsreglementet eller videredelegasjon: Oversikt signeringsfullmakt Signeringsfullmakt avtaler om bevilgning (Grant Agreement) med EU-kommisjonen - Horizont EuropaSigneringsfullmakt prosjektrapportering i EEA-prosjekterFremgangsmåte for kontraker til signering i rektoratet Elektronisk signering NTNU har gjennom Adobe-verktøy tilgang til sertifisert elektronisk signeringsløsning i Adobe Sign (Adobe Acrobat e-Sign) som kan benyttes fremfor avtaler på papir. Prosjektbakgrunn I forskningsprosjekt defineres prosjektbakgrunn inn i samarbeidsavtalen som noe partene har med seg inn i prosjektet. Her finner du en veileder for hva som er prosjektbakgrunn, hvilken prosjektbakgrunn som skal oppgis, og når prosjektbakgrunn skal oppgis. Maler for topartsavtale i bidragsprosjekt Kontraktsmalen for bidragsprosjekt skal benyttes når NTNU har blitt tildelt midler (med unntak fra Forskningsrådet og EU) til å gjennomføre et prosjekt med en ekstern samarbeidspartner. Topartsavtale bidrag: norsk | english Maler for topartsavtale i oppdragsprosjekt Kontraktsmalen for oppdragsprosjekt skal benyttes når NTNU utfører oppdragsforskning mot vederlag. Oppdragsgiver skal dekke både direkte og indirekte kostnader i prosjektet. Topartsavtale oppdrag: norsk | englishSe i den enkelte malen for nærmere informasjon om malens bruksområde. Usikker på om prosjektet er bidrag- eller oppdragsaktivitet? les om klassifisering av BOA-prosjekter. Les mer om prosessen ved NTNUs bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) her. Mal for samarbeidsavtale - både egen og ekstern finansiering Malen kan benyttes både i samarbeid/prosjekter med en eller flere samarbeidspartnere. Malen kan benyttes når samarbeidspartnerne selv finansierer egne kostnader i prosjektet/samarbeidet. Den kan også benyttes for samarbeid hvor de samarbeidende part mottar finansiering fra en tredjepart (ikke NFR og EU). Malen er ment som et supplement til samarbeid som hverken finansieres gjennom EU- eller NFR-ordninger, og hvor toparts bidrags- eller oppdragsmalen ikke er egnet. Bruk av denne malen forutsetter at NTNUs samarbeidspartner skal bidra med arbeidsinnsats i prosjektet/samarbeidet og hensikten er at partene skal eie tilsvarende sitt arbeidsbidrag inn i prosjektet. I motsatt tilfelle, er toparts bidragsmal bedre egnet. I tilfeller hvor samarbeidspartner skal eie mer enn sitt arbeidsbidrag til prosjektet, skal som hovedregel oppdragsmalen benyttes. Vær oppmerksom på at ulike bevilgende myndigheter/ekstern bidragsyter kan ha egne generelle/spesielle vilkår som eventuelt må implementeres i samarbeidsavtalen, enten ved at tildelingsbrevet følger som vedlegg eller at rammebetingelsene innarbeides i selve malen. I samarbeid med flere enn to parter, er det anbefalt at man inngår en avtale som gjelder alle. Da unngår man risiko for ulik regulering, samt sikrer åpenhet innad i samarbeidet. Mal samarbeidsavtaleTemplate Collaboration Agreement Mal for samarbeidsavtaler for prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd Prosjekter som er finansiert av Norges Forskningsråd kan benytte eksempelmaler på samarbeidsavtaler som er utarbeidet av Forskningsrådet: Eksempler på samarbeidsavtaler fra ForskningsrådetExamples of collaboration agreements from The Research Council of NorwayMalene fra Forskningsrådet er utarbeidet på ulike tidspunkt. Dersom malen for samarbeidsavtale med IPR eller malene for samarbeidsavtaler innenfor petroleumssektoren skal benyttes, må IPR-bestemmelsene avstemmes med valgene som anbefales i presentasjonen fra kurs i kontraktsforvaltning linket til ovenfor. Dette for å sikre at IPR-bestemmelsene samsvarer med NTNUs IPR-politikk og statsstøttereglene. Malen for konsortieavtaler viser til generelle vilkår fra 2009. Dersom denne ønskes benyttet, anbefaler vi å bruke denne i stedet: (kommer)Eksempelmalene til Forskningsrådet har litt ulike formuleringer når det gjelder økonomirapportering og utbetaling. I prosjekter hvor NTNU er prosjektkoordinator må teksten derfor tilpasses/utvides noe: Utkast til tekst/vedlegg som må innarbeides – norsk (docx)Utkast til tekst/vedlegg som må innarbeides – engelsk (docx)Les mer: NTNU Temaside - Forskningsprosjekt Maler for samarbeidsavtaler/konsortieavtaler i prosjekt finansiert av EU/EØS Det er EU-rådgiverne ved de enkelte fakultetene som er ansvarlig for EU-kontraktene. Juristene ved Avdeling for virksomhetsstyring vil bistå med å kvalitetssikre innholdet i kontraktene. For nærmere informasjon om hvordan gå frem ved inngåelse av samarbeidskontrakter i EU-prosjekter, se prosess EU-kontrakter(ekstern link) Les mer om NTNUs prosess- og rutinebeskrivelser for deltakelse i EU-prosjekter her Ved inngåelse av Memorandum of Understanding (MoU) eller Non Disclosure Agreement (NDA) i søknadsprosessen for EU-prosjekter, benyttes IP Helpdesk sine maler: MOU/NDAVed prosjekter finansiert under Horisont 2020 (eller Horisont Europa), benyttes DESCA-malen. Juristene på Avdeling for virksomhetssytring har utarbeidet en versjon av DESCA-malen (samarbeidsavtale) som er tilpasset NTNUs mål og interesser. Så fremt utkast til samarbeidsavtale er i tråd med denne versjonene, er det ikke behov for å sende utkastet til kvalitetssikring hos juristene før avtale signeres. DESCA HE CA model v.1.1 - NTNU versjon (uten lump sum-alternativ, men med NTNU-merkander)DESCA Horisont Europa CA model v.2 (med Lump sum-alternativ, uten NTNU-merknader)DESCA AP CA model v.1 (Tilpasset Associated partner sin rolle ved Innovation Action)*DESCA AP CA model v.1 - NTNU versjon (04.04.24: med AP-tilpasning og NTNU-merkander)Ved prosjekter finansiert under Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA-ITN): LERU-malen er tatt vekk, ny mal kommer. Ved prosjekter finansiert under Marie Skłodowska-Curie Actions Fellowships: Workflow MSCA Researchers AgreementMSCA Researcher Agreement (som vedlegg til ansettelseskontrakten) Ved kontrakter om gjesteforskere finansiert under MSCA-ITN benyttes NTNUs egen mal: MSCA-gjesteforskerVær obs på å ikke binde andre deler av NTNU ved inngåelse av avtale - Er det f.eks. andre institutt som kan ønske å søke på samme midler? Mal for samarbeidsavtaler i prosjekt finansiert gjennom EEA I prosjekter finansiert gjennom EEA- eller Norway Grants, vil samarbeidsavtalen (Partnership Agreement) bli inngått mellom prosjektansvarlig (Project Promotor) i den aktuelle EU-staten og partner(e) fra EØS-landene Lichtenstein, Island og Norge (project partner). EEA and Norway Grants har utarbeidet en mal for samarbeidsavtale som prosjektansvarlig kan ta utgangspunkt i. Som regel må den tilpasses det enkelte lands prosjektprogram ledet av Programme Operator. Denne er tilgjengelig her. EEA Partnership Agreement template (obs. IPR står åpen i denne malen) Mal for Memorandum of Understanding (MoU)/Intensjonsavtale En MoU skal kun gi uttrykk for at partene har til hensikt å gjøre noe sammen/samarbeide om noe. Den skal som utgangspunkt ikke være juridisk bindende, men det avhenger av avtalens innhold. Dersom et forpliktende samarbeid etableres, skal det utarbeides en ordinær samarbeidsavtale. NTNU har mal for samarbeid med andre utenlandske undervisningsinstitusjonerEU-prosjekter har egen malIntensjonsavtaler kan i sin egenart være bindende ved at partene avtaler visse aktiviteter som har som målsetning å komme frem til et felles mål. Slike avtaler glir ofte over i nye, konkretiserte samarbeidsavtaler og/eller konfidensialitetsavtaler – pass på at det ikke løper flere avtaler som overlapper hverandre. Vær obs på å ikke binde andre deler av NTNU ved inngåelse av avtale - Er det f.eks. andre institutt som kan ønske å søke på samme midler? Mal for avtale om FoU-oppdrag i Innovasjonsprosjekt i næringslivet Der Forskningsrådet har tildelt midler til gjennomføringen av et Innovasjonsprosjekt i næringslivet, hvor NTNU skal være FoU-leverandør kan denne malen benyttes: Mal for FoU-leverandør i IPN-prosjekt (kommer) Maler for overføring av personopplysninger I samarbeid hvor data skal overføres mellom partene, eksempelvis at en part skal behandle opplysninger på vegne av den andre, må rammer og ansvar for slik behandling avklares. Dette gjøres ofte i eget vedlegg til samarbeidsavtalen, enten ved avtaleinngåelse eller når slik behandling skal skje. Se egen side om overføring av personopplysninger: Overføring av personopplysninger – avtalemaler Overordnede samarbeidsavtaler (tidligere omtalt som rammeavtaler) – med faste maler som skal benyttes Enkelte samarbeid med eksterne strekker seg utover enkeltprosjekter og i noen slike tilfeller har NTNU funnet det hensiktsmessig å inngå overordnede avtaler med eksterne aktører for å fastsette rammer (maler) for prosjektene man samarbeider om, mv. Sjekk derfor alltid om det forligger en slik avtale, da dette kan ha innvirkning på innhold og utforming av den konkrete samarbeidsavtalen. Slik avtaler er bl.a. inngått med Sintef, Equinor og DNV GL Mal for konfidensialitetsavtale/Non Disclosure Agreement (NDA) I forbindelse med et mulig samarbeid kan det være behov for utveksling av konfidensiell informasjon (forretningshemmeligheter, upubliserte resultater, osv.). Fordelen med å inngå en NDA er at det gir partene mulighet til friere å diskutere detaljene i fremtidig samarbeid. Merk at selv om det er du som forsker som får tilsendt en konfidensialitetsavtale skal denne signeres av NTNU som institusjon. NDA - Mal konfidensialitetsavtale (gjensidig) (ny 2024)NDA - Template Non-disclosure Agreement (mutual) Data transfer/sharing agreement (DTA) Dersom NTNU skal overføre eller dele opplysninger til en ekstern part, skal malen for DTA benyttes. Denne gjelder ikke ved overføring av personopplysninger. DTA - Data Transfer/Sharing Agreement Material transfer agreement (MTA) Når NTNU i forbindelse med forskningsprosjekter skal utveksle materialer, substanser, cellelinjer eller lignende mellom partene (fysisk materiale), skal avtalemalen for MTA benyttes. Avtalemalen gjelder for de tilfellene der NTNU er avgiver av materiale, og kan brukes både der mottakeren er en ekstern forskningspartner og der mottakeren er en privat bedrift. Utlevering av materiale eller gjenstander, kan kun gjøres til forsknings- og undervisningsformål. Det er ikke anledning til utlevering av NTNUs materiale til kommersielt bruk under en MTA. Merk: Humant biologisk materiale skal aldri samles, brukes eller utleveres uten at forholdet til helseforskningslovens bestemmelser er vurdert, og nødvendige godkjennelser/samtykker (fra både myndigheter og den/de personer materialet stammer fra) foreligger. Mal MTA (kommer)Malen kan benyttes som veileder ved gjennomgang av mottatt MTA hvor NTNU er mottaker av materiale. Gaver I noen tilfeller tilflyter det midler til NTNU i den hensikt å styrke oss økonomisk. Dette regnes som et bidrag så lenge det ikke er krav om motytelser. Forskningen finansiert av aktør, enten offentlig eller privat, uten krav om gjenytelse fra NTNU, regnes som gave: Typiske tilfeller er tilsagn om gaveprofessorat, post doc.- eller doktorgradsstilling, finansiering av laboratorier, mv. For slike tilfeller har NTNU egne maler som bla. skal sikre at det ikke er bindinger knyttet til gaven. Disse malene åpner for at bedriftens/givers navn kan benyttes i perioden finansieringen gjelder. Gaveprofessorat (norsk)/Agreement regarding sponsoring of a professorship (English) Mal for avtale om doktorgrad Informasjonsside med mal for avtale om doktorgrad og felles grad med utenlandsk undervisningsinstitusjon: DoktorgradsavtaleFellesgrad og cotutelle Samarbeid student – bedrift Avdeling for utdanningskvalitet har utarbeidet informasjon og avtalemaler for bruk når studenter skal samarbeide med det private næringsliv, eksempelvis i forbindelse med oppgaveskriving. Standardavtale mellom bedrift og student Andre maler Egenerklæring prosjektdeltagelse - norsk /engelskMaler for utvekslings- og mobilitetsavtalerMal for underleverandøravtale Kontakt Juridiske spørsmål: Juridisk bistand EU kontrakter: EU-rådgiverne på fakultetene er førstelinje for vitenskapelig ansatte. Oversikt over EU-rådgiverne finnes her: https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/EU+r%C3%A5dgivere Andre kontrakter: Økonomiavdelingen, kontakt@okavd.ntnu.no Sak vil bli opprettet og behandlet i NTNU Hjelp.

Sikker jobbanalyse

Mappe:

Norsk

Prosedyre for sikker jobbanalyse for medarbeidere og innleid personell i Eiendomsavdelingen. Innholdsfortegnelse [-] Formål, omfang og ansvar Forenklet sikker jobbanalyse Utvidet sikker jobbanalyse Lagring av utfylte sikre jobbanalyser NTNU-bestemmelser Lovverk Detaljer om retningslinjen Formål, omfang og ansvar Formålet med prosedyren er å unngå personskade og sikre at arbeidet utføres i riktig rekkefølge. Retningslinjen omfatter medarbeidere i prosedyren og innleid personell i avdelingen. Alle medarbeidere er ansvarlige for at retningslinjen følges. Seksjonssjef, fagleder og områdeleder er ansvarlige for at retningslinjen gjøres kjent. Retningslinje for fullt forsvarlig fysisk arbeidsmiljø er styrende for denne prosedyren Forenklet sikker jobbanalyse Forenklet sikker jobbanalyse finnes opptrykt i lommeformat på enkle risikofylte arbeidsoppgaver der det mangler en risikovurdering på hyppige endringer på arbeidsoppgaver/prosesser hvor en fullstendig risikovurdering allerede er gjort som en bevisstgjøring i forhold til risiko like før arbeidet settes i gang på arbeidsoppgaver der forskrifter krever risikovurdering før arbeidet starter Utvidet sikker jobbanalyse når flere arbeidsgrupper samarbeider når eksterne firmaer er involvert kopi av utvidet sikker jobbanalyse sendes til teamleder i det aktuelle bygget Lagring av utfylte sikre jobbanalyser Den enkelte medarbeider skal sørge for å lagre sikker jobbanalyse. Fagleder, områdeleder og fagleder for prosjektgjennomføring har ansvar for å etablere et lagringssystem. NTNU-bestemmelser Eiendomsavdelingens sitt skjema for forenklet sikker jobbanalyseUtvidet sikker jobbanalyseRisikovurdering av den enkelte hovedarbeidsprosess i faggruppeneNTNUs retningslinje for risikovurdering Lovverk Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE-forskriften), kapittel 3 Detaljer om retningslinjen Utarbeidet av: Eiendomsavdelingen Dato: 04.08.2022 Godkjent av: Eiendomsdirektør Erstatter: 10.09.2012

EVU leveransemodell - NTNU Drive modellen

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Om modellen Finansiering Vurderinger Eksempler "NTNU Drive-modellen" er gratis tilbud med tilleggstjenester som oppdrag. Om modellen Gratis, åpne tilbud på nett – modulbasert og kan tas som kurs eller emnePlattform-teknologien gjør det mulig å gi et fleksibelt, skalerbart og transparent tilbud til alle studentgrupper, uansett geografisk tilhørighet, i et livslangt perspektiv på læring. Ved å klikke seg inn på emnet og registrere seg på plattformen får studenten tilgang til innholdet i emnet, diskusjonsforumet og oppgaver med automatisk tilbakemelding. Mulighet for eksamen etter utførte oppgaverOpptak kun for dem som vil ta eksamen, etter utførte oppgaver Kursbevis kan skrives ut (gratis) etter at oppgaver er fullført (trykker på knapp) Finansiering Resultatbevilgning for de studenter som består eksamenNTNU kan tilby tilleggstjenester som oppdrag (økonomisk aktivitet). Eksempler: «leksehjelp», fasilitering av læring, gruppeprosesser, foredrag som relaterer tema til en gitt virksomhet, osv. Merk at tilleggstjenester ikke kan være nødvendig for å fullføre eksamen. Vurderinger Dette er en interessant modell for enkelte emner med større grupper der studentene kan følge et nettbasert undervisningsopplegg. Modellen kombinerer gratis kurs og emner på en måte som er innenfor regelverket. Etterspørselen av tilleggstjenester kan være stor i noen markeder. Slike tjenester kan gi interessante møter mellom næringsliv/arbeidsliv og NTNU og ekstra inntekter. Planlegging er viktig for å gjøre modellen bærekraftig over tid. Fagmiljøet må utvikle kunnskap om sine markeder. Betalingsviljen for tilleggstjenester vil variere, men tilbudet kan skaleres fra korte foredrag til hele dager og vil ha lav økonomisk risiko sammenlignet med større pakker av emner som tilbys som oppdrag. Eksempler Se kurstilbud under ntnu.no/drive

Rutiner for samlingsforvaltning Kulturhistorie

Mappe:

Norsk

Her finner du rutiner og retningslinjer for den kulturhistoriske samlingsvirksomheten. Samlingsplan Samlingsplan NTNU Vitenskapsmuseet 2018-2025Innsamling av materiale Rutiner for arkeologisk feltarbeid ved NTNU VitenskapsmuseetRiksantikvarens nettsider om metallsøkingRetningslinje for etterarbeid - utgravningerSluttmelding etterarbeid (for feltledere)Sjekkliste (mal) for prosjektavslutning (for prosjektledere)Retningslinje for avlevering av funn og dokumentasjon fra fylkeskommunene og SametingetRutine for prosjektetablering - NIKUInnordning av gjenstander og prøver i samlingene Innsamling og avlevering av gjenstandsmaterialeInntaksvurderingTilordning av museumsnummer og undernummerKatalogiseringVeiledning for ordning av massemateriale (middelalder)Pakking av gjenstandsmaterialeGjenstandsnomenklatur, alle perioderGjenstandsnomenklatur, steinalderKlassifikasjonskriterier, steinalderListe over type funnkonteksterAvlevering av dokumentasjon/kildemateriale Retningslinje for avlevering av dokumentasjon ved IAKSaksbehandlingsrutine for samlingsgruppenInnlegging av foto og 3D-dokumentasjon i MUSIT fotobaseRutine for avlevering av GIS-dataGenerell brukerveiledning, MUSIT fotobaseBrukerveiledning, MUSIT topografisk arkiv-baseKassasjon og avhending (deaksesjon) Retningslinje for deaksesjon (kassasjon og avhending)Juridisk, etisk og samlingspolitisk utredningUtlån Utlånsavtale (standardisert)Fasilitetsrapport for eksterne utlånSøknadsskjema for eksterne utlånRetningslinje for uttak til interne utstillingerRetningslinje (intern) for utlån av gjenstanderTilstandsrapport - rapportmal for eksport fra gjenstandsbasen (norsk)Brukerveiledning for tilstandsrapporter fra GjenstandsbasenAnalyse Retningslinje for prøveuttak og analyse Guidelines for requesting sampling and analysisSøknadsskjema for prøveuttakSvarskjema for prøveuttakApplication for sampling (english application form)Generelle ressurser og brukerveiledninger Søkeveiledning, MUSIT arkeologi (samlingsdatabasen)MUSIT generell veiledning

Vedlegg lagt til av Roger Skjelbakken. Retningslinjer prøvetaking og analyse av kulturhistorisk materiale_DAM_131021.pdf

Saksområder og saksprosesser

Mappe:

Norsk

I det nye systemet for saksbehandling, NTNU Sak, vil det være nødvendig å forstå hvordan NTNUs virksomhetsområder med underliggende saksområder, og der igjen underliggende saksprosesser, henger sammen. I systemforstand omtales disse som Funksjon, Underfunksjon og Prosess, som forklart på siden Arbeid med å understøtte saksprosesser. Under er en oversikt sortet etter dette hierarkiet. A Internadministrasjon A.a Styring og utvikling av virksomheten A.a.01 Styring av virksomheten fra overordnede organer A.a.02 Utarbeide og vedlikeholde strategi og plan A.a.03 Utarbeide og vedlikeholde interne instrukser og retningslinjer og andre styrende dokumenter A.a.04 Organisere strategisk samarbeid A.a.05 Etablere og endre organisasjonsstruktur A.a.06 Utrede og evaluere ledelses- og styringsstruktur A.a.07 Administrere og vedlikeholde medlemmer til styrer, råd, utvalg og egne nemnder A.a.08 Avholde møter i styrer, råd, utvalg og egne nemnder A.a.09 Avholde møter i fora og nettverk A.a.10 Samarbeide med studentparlament /studentråd/studentutvalg A.a.11 Utarbeide forslag og innspill til statsbudsjett A.a.12 Utarbeide og vedlikeholde kvalitetssystem A.a.13 Utarbeide og vedlikeholde internkontroll A.a.14 Håndtere avvik A.a.15 Gjennomføre internkontroll A.a.16 Behandle og følge opp revisjon A.a.17 Behandle og følge opp tilsyn A.a.18 Administrere høringer A.a.19 Planlegge og gjennomføre interne prosjekter A.a.20 Planlegge og gjennomføre prosessforbedring A.a.21 Rapportere A.b Økonomi A.b.01 Utarbeide budsjett A.b.02 Gjennomføre internkontroll for økonomiområdet A.b.03 Utføre daglig drift A.b.04 Gjennomføre bank og betaling A.b.05 Gjennomføre bank og betaling - EU-transaksjoner A.b.06 Håndtere faktura A.b.07 Betale ut lønn A.b.08 Håndtere refusjon A.b.09 Rapportere innenfor økonomiområdet A.c Personalpolitikk og arbeidsmiljø A.c.01 Utarbeide personalpolitikk A.c.03 Organisere samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner A.c.04 Kartlegge arbeidsmiljø A.c.05 Utføre velferdstiltak A.c.06 Gjennomføre kompetanseutvikling A.c.07 Forberede lønnsforhandlinger A.c.08 Gjennomføre lønnsforhandlinger A.d Rekruttering og ansettelse av personale A.d.01 Rekruttere A.d.02 Ansette A.e Personalforvaltning A.e.01 Administrere mottak av ansatt A.e.02 Administrere arbeidsordning A.e.03 Administrere kortere fravær og ferieavvikling A.e.04 Administrere lærlinger A.e.05 Administrere praktikanter og personer i arbeidsforberedende trening (AFT) A.e.06 Forlenge midlertidig ansettelse A.e.07 Behandle søknad om permisjon A.e.08 Behandle søknad om personlig kompetanseopprykk A.e.09 Behandle søknad om endring i stillingsforhold A.e.10 Administrere sidegjøremål og bierverv A.e.11 Forvalte ansattmobilitet A.e.12 Følge opp sykefravær A.e.13 Følge opp ansatte ved arbeidsulykke, yrkesskade eller yrkessykdom A.e.14 Tilrettelegge arbeidsplass A.e.15 Behandle økonomisk tap i jobbsammenheng A.e.16 Behandle helt eller delvis opphør av arbeidsforhold A.e.17 Behandle disiplinærsak A.e.18 Behandle avskjed A.e.19 Behandle bortgang A.f Helse, miljø og sikkerhet A.f.01 Utføre opplæring i helse, miljø og sikkerhet (HMS) A.f.02 Utføre arbeidsmiljøundersøkelser A.f.03 Utføre løpende oppfølging av helse, miljø og sikkerhet (HMS) A.f.04 Følge opp strålevern A.f.05 Føre tilsyn med helse, miljø og sikkerhet (HMS) A.f.06 Håndtere avvik A.f.07 Håndtere hendelse A.f.08 Håndtere konflikt A.f.09 Behandle varsling av kritikkverdige forhold A.g Sikkerhet og beredskap A.g.01 Utarbeide og vedlikeholde sikkerhet- og beredskapsstrategi A.g.02 Utarbeide overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger A.g.03 Planlegge gjennomføring av sikkerhets- og beredskapsarbeid A.g.04 Gjennomføre beredskapsøvelse A.g.05 Håndtere sikkerhetsavvik A.g.06 Håndtere sikkerhetshendelse A.h Bygg- og eiendomsforvaltning A.h.01 Styre eiendomsforvaltning A.h.02 Styre bærekraft og miljø A.h.03 Drifte og vedlikeholde bygninger og anlegg A.h.04 Forvalte bygninger og anlegg A.h.05 Administrere romreservasjon A.h.06 Drifte og vedlikeholde inventar, utstyr og transportmidler A.h.07 Forvalte kunstsamling og utsmykning av bygninger og anlegg A.i Anskaffelse av varer og tjenester A.i.01 Avklare behov A.i.02 Forberede og gjennomføre anskaffelse av varer og tjenester A.i.03 Bestille varer A.i.04 Følge opp avtaler A.i.05 Drive innkjøpsstøtte A.j Informasjons- og dokumentasjonsforvaltning A.j.01 Styre virksomhetens data, informasjon og dokumentasjon A.j.02 Motta data, informasjon og dokumentasjon A.j.03 Planlegge og administrere lagring og gjenbruk av data, informasjon og dokumentasjon A.j.04 Tilgjengeliggjøre data, informasjon og dokumentasjon A.j.05 Behandle innsynskrav A.j.06 Avlevere dokumentasjon for langtidslagring A.j.07 Overføre arkiv A.j.08 Behandle tap av arkivmateriale og uhjemlet kassasjon A.k Bibliotek A.k.01 Planlegge og styre bibliotekfunksjonen A.k.02 Utføre drift og vedlikehold A.k.03 Forvalte forskningsdataarkiv A.l IT-planlegging og -forvaltning A.l.01 Styre IT-funksjonen A.l.02 Planlegge og implementere IT-løsninger A.l.03 Drifte og forvalte IT-løsninger A.l.04 Forvalte avtaler og systemer for forskningsdata A.l.05 Tilby digitale forskningsressurser A.l.06 Tilby digitale læringsressurser A.m Intern kommunikasjon A.m.01 Planlegge, styre og evaluere internkommunikasjonsfunksjonen A.m.02 Planlegge og gjennomføre interne informasjonstiltak B Forskning B.a Forskningsstrategi og -kvalitet B.a.01 Utarbeide forskningsstrategi B.a.02 Analysere og identifisere finansieringskilder for forskning B.a.03 Informere og mobilisere om forskningsprogrammer og utlysninger B.a.04 Prioritere potensielle forskningsprogrammer og prosjekter B.a.05 Tildele interne forsknings- og utviklingsmidler og -stipend B.a.06 Etablere og utvikle forskningssamarbeid B.a.07 Forvalte midler til internasjonale stipendprogram og samarbeidsprosjekter B.a.08 Evaluere og forbedre kvaliteten på forskningsaktiviteter og -prosjekter B.a.09 Støtte kvalitet i forskning B.a.10 Sikre samsvar med juridiske og etiske retningslinjer B.a.11 Opprette og administrere Advisory Board B.a.12 Følge opp rankinger B.a.13 Administrere politikk for åpen vitenskap B.a.14 Utarbeide politikk for immaterielle rettigheter B.a.15 Samarbeide med Mattilsynet B.a.16 Styrke forskningspublisering B.a.17 Fastsette rammer for forsknings- og utviklingstermin B.a.18 Tildele forsknings- og utviklingstermin B.a.19 Tildele forsknings- og utviklingstermin - oppgjør B.a.20 Administrere program for å utvikle unge forskere B.a.21 Opprette og administrere forskerskole B.b Forskningsprosjekt B.b.01 Forvalte og tildele forskningsmidler B.b.02 Forvalte og tildele interne forskningsmidler B.b.03 Forvalte prosjektsamarbeidsavtaler B.b.04 Søke om midler til og administrere Senter for fremragende forskning B.b.05 Søke om midler til og administrere Senter for forskningsdrevet innovasjon B.b.06 Søke om midler til og administrere prosjekter finansiert av Norges forskningsråd B.b.07 Søke om midler til og administrere EU-finansierte prosjekter B.b.08 Søke om midler til og administrere andre eksternt finansierte prosjekter B.b.09 Innhente godkjenning (regionale komiteer (REK)/Datatilsynet/Personvernombudet mv.) B.b.10 Innhente tillatelse eksternt (innsamling av data mv.) B.b.11 Gjennomføre internt finansiert forskningsprosjekt B.b.12 Utføre oppdragsvirksomhet (fagekspertise) B.b.13 Håndtere forskningsdata B.b.14 Gjøre forskningsetiske vurderinger B.b.15 Håndtere avvik og behandle forskningsetiske brudd B.b.16 Rapportere forskningsresultater B.c Forskningsstøtte B.c.01 Veilede og informere B.c.02 Rapportere til nasjonalt forskningsinformasjonssystem (Cristin) B.c.03 Opprette og vedlikeholde forskningsinfrastruktur B.c.04 Publisere forskning B.c.05 Publisere forskning - driftsoppgaver B.c.06 Følge opp politikk for åpen vitenskap B.c.07 Følge opp politikk for åpen vitenskap - driftsoppgaver B.d Forskningsrettigheter og kommersialisering B.d.01 Kommersialisere forskningsresultater B.d.02 Realisere ikke-kommersielt forskningspotensiale B.d.03 Forvalte interne virkemidler for innovasjon B.d.04 Etablere og utvikle innovasjonssamarbeid B.d.05 Følge opp politikk for immaterielle rettigheter B.d.06 Søke patent B.d.07 Støtte studentinnovasjon C Utdanning C.a Utdanningsstrategi og -kvalitet C.a.01 Akkreditere og opprette studietilbud C.a.02 Revidere studietilbud C.a.03 Reakkreditere studietilbud C.a.04 Legge ned studietilbud C.a.05 Fastsette studieportefølje og opptaksrammer C.a.06 Følge opp evaluering av studietilbud C.a.07 Administrere ordninger for arbeidsrelevans C.a.09 Følge opp varsel om læringsmiljø C.a.10 Følge opp tilsyn C.a.11 Dokumentere institusjonens systematiske kvalitetsarbeid C.a.12 Opprette og administrere Advisory Board C.a.13 Følge opp rankinger C.a.14 Inngå og følge opp utdanningssamarbeid C.a.16 Opprette bidrags- og oppdragsfinansierte studietilbud C.a.17 Administrere mentorordning for studenter C.a.18 Administrere meritteringsordning for undervisere C.a.19 Administrere interne konkurransearenaer C.a.20 Søke om midler og administrere Senter for fremragende utdanning C.a.21 Søke om eksterne midler til utdanningsprosjekter C.a.22 Forvalte midler til internasjonale stipendprogram og samarbeidsprosjekter C.a.23 Inngå og forvalte samarbeidsavtaler med partnerinstitusjoner C.a.24 Forvalte Erasmus + C.a.25 Forvalte internasjonale partnerskaps- og stipendprogram (utenfor Erasmus+) C.a.26 Følge opp deltakelse i internasjonale samarbeidsnettverk C.a.27 Følge opp samarbeid med studentorganisasjoner C.a.28 Administrere studentombudsordning C.b Opptak C.b.01 Administrere opptakskomiteer C.b.02 Fastsette tilbudstall C.b.03 Gjennomføre lokalt opptak C.b.04 Gjennomføre lokalt opptak - behandle i klagenemnd C.b.05 Gjennomføre nasjonalt opptak (Nasjonal opptaksmodell, NOM) C.b.06 Gjennomføre nasjonalt opptak (Nasjonal opptaksmodell, NOM) - behandle i klagenemnd C.b.07 Gjennomføre opptak til studier med opptaksprøver C.b.08 Gjennomføre opptak til studier med opptaksprøver - behandle i klagenemnd C.b.09 Gjennomføre opptak til utøvende og skapende studier C.b.10 Gjennomføre opptak til utøvende og skapende studier - behandle i klagenemnd C.b.11 Gjennomføre opptak til ph.d.-program C.b.12 Gjennomføre opptak til ph.d.-program - behandle i klagenemnd C.b.13 Gjennomføre opptak til etter- og videreutdanning C.b.14 Gjennomføre opptak til spesialistutdanning C.b.15 Gjennomføre opptak til spesialistutdanning - behandle i klagenemnd C.b.16 Gjennomføre opptak til forskerskole C.b.17 Gjennomføre opptak til forskerskole - behandle i klagenemnd C.b.18 Gjennomføre opptak til talentutviklingsprogram C.b.19 Behandle søknad om dispensasjon fra søknadsfrist C.b.20 Behandle søknad om dispensasjon fra søknadsfrist - behandle i klagenemnd C.b.21 Behandle søknad om reservasjon av studieplass C.b.22 Håndtere politiattest C.b.23 Trekke studier fra årets opptak C.b.24 Gjennomføre overgang mellom studieprogram (lokalt) C.b.25 Gjennomføre overflytting mellom institusjoner C.c Undervisning og læringsaktiviteter C.c.01 Planlegge undervisning C.c.02 Lage timeplaner C.c.03 Behandle oppmelding til undervisning C.c.04 Utarbeide og tilgjengeliggjøre oversikt over læringsressurser C.c.05 Bestille kompendier C.c.06 Innhente og dokumentere samtykke ved opptak av undervisning C.c.07 Behandle obligatoriske læringsaktiviteter C.c.08 Behandle obligatoriske læringsaktiviteter - behandle i klagenemnd C.c.09 Behandle søknad om fritak fra obligatoriske læringsaktiviteter C.c.10 Behandle søknad om fritak fra obligatoriske læringsaktiviteter - behandle i klagenemnd C.c.11 Behandle korttidsfravær fra obligatorisk undervisning og andre læringsaktiviteter C.c.12 Behandle sak ved mistanke om fusk og plagiat i tilknytning til læringsaktiviteter C.c.13 Behandle sak ved mistanke om fusk og plagiat i tilknytning til læringsaktiviteter - behandle i klagenemnd C.c.14 Inngå og følge opp avtaler med praksissted C.c.15 Tilrettelegge praksis C.c.16 Behandle søknad om alternativt praksissted C.c.17 Behandle søknad om dispensasjon fra gjentakskvote for praksis C.c.18 Tildele praksisplass C.c.19 Følge opp student i praksis C.c.20 Behandle søknad om permisjon fra praksis C.c.21 Behandle søknad om permisjon fra praksis - behandle i klagenemnd C.c.22 Behandle søknad om økonomisk tilskudd under praksis C.c.23 Behandle resultat fra praksis C.c.24 Behandle tvil om ikke bestått praksis C.c.25 Behandle tvil om ikke bestått praksis - behandle i klagenemnd C.c.26 Behandle avbrutt/ikke møtt praksis C.c.27 Administrere feltarbeid og tokt C.c.28 Administrere internship C.c.29 Administrere lab- og verkstedsundervisning/veiledning/øving C.c.30 Avklare opphavsrett i henhold til åndsverkloven C.d Oppfølging av studenter og ph.d.-kandidater C.d.01 Følge opp studenter ved semesterstart C.d.02 Behandle søknad om utsatt studiestart eller fritak fra obligatorisk oppmøte til studiestart C.d.03 Behandle søknad om utsatt studiestart eller fritak fra obligatorisk oppmøte til studiestart - behandle i klagenemnd C.d.04 Tildele stipend/økonomisk støtte til studenter C.d.05 Behandle refusjoner av og fritak for semesteravgift C.d.06 Bekrefte studentstatus C.d.07 Oppnevne veileder for student C.d.08 Tilrettelegge studiehverdagen C.d.09 Tilrettelegge studiehverdagen - behandle i klagenemnd C.d.10 Behandle søknad om godkjenning av ekstern utdanning eller realkompetanse C.d.11 Behandle søknad om godkjenning av ekstern utdanning eller realkompetanse - behandle i klagenemnd C.d.12 Vedlikeholde studierett og utdanningsplan C.d.13 Behandle søknad om godkjenning av prosjektoppgave C.d.14 Gi karriere-, gjennomførings- og studieveiledning C.d.15 Behandle søknad om gyldig forfall C.d.16 Behandle søknad om gyldig forfall - behandle i klagenemnd C.d.17 Behandle søknad om permisjon C.d.18 Behandle søknad om permisjon - behandle i klagenemnd C.d.19 Behandle søknad om hospitering C.d.20 Behandle søknad om hospitering - behandle i klagenemnd C.d.21 Behandle politiattest med merknad C.d.22 Behandle politiattest med merknad - behandle i klagenemnd C.d.23 Behandle disiplinærsak C.d.24 Behandle skikkethetssak C.d.25 Behandle skikkethetssak - behandle i klagenemnd C.d.26 Behandle skikkethetssak - behandle i Felles klagenemnd C.d.27 Følge opp studenter etter uønsket hendelse C.d.28 Følge opp påkrevet vaksinering av studenter C.d.29 Søke om lisens, studentlisens eller autorisasjon for helsepersonell C.d.30 Informere om studentboligordninger C.d.31 Følge opp innreisende utvekslingsstudenter C.d.32 Følge opp utreisende utvekslingsstudenter C.d.33 Behandle søknad om internship for innreisende og utreisende utvekslingsstudenter C.d.34 Følge opp studenter under Students at risk-ordningen C.d.35 Administrere reservasjon av boliger for utenlandske studenter C.d.36 Følge opp oppholdstillatelser og visum for utenlandske studenter C.d.37 Oppnevne veileder for ph.d.-kandidat C.d.38 Følge opp framdriftsrapporter for ph.d.-kandidat C.d.39 Gjennomføre midtveisevaluering for ph.d.-kandidat C.d.40 Godkjenne opplæringsdel for ph.d.-kandidat C.d.41 Godkjenne opplæringsdel for ph.d.-kandidat - behandle i klagenemnd C.d.42 Behandle forespørsel om å fortsette på ph.d.-program uten stipendiatstilling/finansiering C.d.43 Behandle melding om avslutning av ph.d.-program før oppnådd grad C.e Vurdering C.e.01 Utarbeide eksamensoppgave og sensorveiledning C.e.02 Behandle oppmelding til eksamen/vurdering C.e.03 Behandle oppmelding til eksamen/vurdering for privatist C.e.04 Tilrettelegge ved eksamen/vurdering C.e.05 Tilrettelegge ved eksamen/vurdering - behandle i klagenemnd C.e.06 Oppnevne sensor C.e.07 Behandle søknad om dispensasjon fra forkunnskapskrav C.e.08 Behandle søknad om dispensasjon fra forkunnskapskrav - behandle i klagenemnd C.e.09 Behandle søknad om dispensasjon fra gjentakskvote C.e.10 Behandle søknad om dispensasjon fra gjentakskvote - behandle i klagenemnd C.e.11 Behandle søknad om dispensasjon fra oppmeldingsfrist C.e.12 Behandle søknad om dispensasjon fra oppmeldingsfrist - behandle i klagenemnd C.e.13 Behandle søknad om alternativt vurderingstidspunkt C.e.14 Behandle søknad om alternativt vurderingstidspunkt - behandle i klagenemnd C.e.15 Behandle søknad om utsatt eksamen/vurdering C.e.16 Behandle søknad om utsatt eksamen/vurdering - behandle i klagenemnd C.e.17 Administrere ekstern eksamensavvikling C.e.18 Administrere ekstern eksamensavvikling - behandle i klagenemnd C.e.19 Gjennomføre eksamen/vurdering C.e.20 Gjennomføre eksamen/vurdering for utøvende og skapende studier C.e.21 Administrere begrunnelse og sensur C.e.22 Behandle innlevert master- og bacheloroppgave C.e.23 Behandle klage på formelle feil ved eksamen/vurdering C.e.24 Behandle klage på formelle feil ved eksamen/vurdering - behandle i klagenemnd C.e.25 Behandle klage på sensur/eksamenskarakter C.e.26 Behandle mistanke om fusk og plagiat ved eksamen/vurdering C.f Grad og vitnemål C.f.01 Tildele grad og kvalifikasjon C.f.02 Behandle søknad om sluttvurdering (utøvende og skapende studier) C.f.03 Behandle søknad om vurdering av ph.d.-avhandling C.f.04 Behandle errataliste C.f.05 Bedømme ph.d.-avhandling C.f.06 Gjennomføre prøveforelesning og disputas C.f.07 Bedømme avhandling/ kunstnerisk utviklingsarbeidsresultat C.f.08 Behandle klage på underkjennelse av ph.d.-avhandling/ kunstnerisk utviklingsarbeidsresultat i klagenemnd C.f.09 Tildele ph.d.-grad (kreering) C.f.10 Behandle søknad om bruk av beskyttet tittel C.f.11 Verifisere vitnemål, karakterutskrift og andre utdanningsdokumenter utstedt ved egen institusjon D Formidling D.a Faglig formidling D.a.01 Arrangere fagkonferanser/-seminarer D.a.02 Samarbeide med eksterne om formidlingsoppdrag D.a.03 Formidle i medier D.a.04 Registrere publikasjon D.b Kommunikasjon og samfunnskontakt D.b.01 Utarbeide kommunikasjonsplan D.b.02 Holde kontakt med redaksjoner D.b.03 Overvåke medieomtale D.b.04 Holde samfunns- og næringslivskontakt D.b.05 Samarbeide med kulturaktører D.b.06 Håndtere publikumshenvendelser D.b.07 Utvikle og vedlikeholde grafisk profil og materiell D.b.08 Håndtere profileringsmateriell D.b.09 Dele ut æresdoktorat D.b.10 Lage arrangement D.b.11 Drive alumnivirksomhet D.b.12 Gjennomføre markedsføringstiltak D.b.13 Tildele pris D.b.14 Formidle til skoler D.b.15 Gi kommunikasjonsfaglig veiledning og støtte D.b.16 Rekruttere studenter D.b.17 Markedsføre og selge etter- og videreutdanningstilbud D.b.18 Lage semesterstartsarrangement D.c Utstillinger og forestillinger D.c.01 Utarbeide strategi for utstillinger og forestillinger D.c.02 Utvikle og produsere utstilling og forestilling D.c.03 Formidle utstilling og forestilling D.c.04 Leie ut utstilling/objekter E Museum og samling E.a Samlingsforvaltning E.a.01 Utarbeide samlingsstrategi E.a.02 Utarbeide samlingsstrategi for bibliotek E.a.03 Utarbeide og vedlikeholde kvalitetssystem for bibliotek E.a.04 Kuratere samlinger E.a.05 Motta objekt til samlingene E.a.06 Administrere flytting av gjenstander over landegrenser E.a.07 Vedlikeholde og konservere objekter E.a.08 Rapportere E.a.09 Administrere analyser E.a.10 Administrere gave og donasjon E.a.11 Forvalte inn- og utlån av gjenstander og samlinger E.a.12 Forvalte universitetsmuseenes samarbeidstiltak E.a.13 Gi adgang til gjesteforskere E.a.14 Administrere vedlikehold og konservering E.a.15 Utføre paleontologiske utgravninger E.b Kulturminneforvaltning E.b.01 Koordinere og delta i nasjonale komiteer E.b.02 Rapportere til departement og direktorat E.b.03 Sikre og ivareta kulturminner E.b.04 Behandle areal- og utbyggingssaker og utføre arkeologiske forvaltningsundersøkelser E.b.05 Administrere arkeologiske forskningsutgravninger E.b.06 Administrere arkeologiske sikringsutgravninger E.b.07 Administrere feltundersøkelse E.b.08 Behandle brudd på Lov om kulturminner E.b.09 Gi kulturminnefaglige råd E.b.10 Utføre arkeologiske forundersøkelser (kulturminner under vann) E.c Naturforvaltning E.c.01 Behandle areal- og utbyggingssaker E.c.02 Administrere feltundersøkelse E.c.03 Gi naturområdefaglige råd E.c.04 Sikre og ivareta naturområder E.d Samlingsforvaltning - spesialsamlinger og depotarkiv E.d.01 Forvalte utlån og utleie av materiale (unika) E.d.02 Forvalte bibliotek- og arkivmateriale E.d.03 Vurdere begjæring om partsinnsyn og innsyn for forskningsformål E.d.04 Vedlikeholde og kvalitetssikre aktørregister E.d.05 Samarbeide med fagmiljø innen bibliotek og arkiv

NTNU Sak Etablering av løsning

Mappe:

Norsk

NTNU Sak Etablering av løsning er et delprosjekt i NTNU Sak. Delprosjektet ble etablert for å sikre at den nye plattformen for saksbehandling fungerer som forventet. Det inkluderer overgang fra gammelt system – ePhorte – til nytt system – ServiceNow og Documaster – hvor arkivkjernen er separat fra saksbehandlingssystemet, og nye grensesnitt mot andre systemer og infrastruktur. Vårt formål er å ivareta sikker drift i overgang til nytt system, gjennom tett samarbeid med ulike fagområder ved NTNU, NTNU Sak og sektorprosjektet UH Sak i utviklingen. Hva jobber vi med? Planlegging og gjennomføring av testing frem mot innføringenPlanlegging og klargjøring av mottak av teknisk løsning, inkludert utviklings-, test- og produksjonsmiljø, fra UH SakOppsett av NTNU-spesifikke integrasjonerEndre og tilpasse eksisterende funksjonalitet basert på robotiserte prosesserBidrag til teknisk utvikling for UH SakRisiko- og sårbarhetsanalyseRydding og dokumentfangst i ePhorte fortsatt i fokus. Det vil være viktig i tilrettelegging for nytt system, sammen med konvertering av historiske og dagens data. Testing Den nye løsningen testes i flere omganger av UH Sak. Det gjelder brukertester, formell akseptansetest, og testing internt i NTNU Sak og ved NTNU etter dette. Sikker drift involverer at systemet har alt det nødvendige på plass når det innføres. Tekniske avklaringer, integrasjoner og sikkerhet Det må sikres at nye integrasjoner mot andre fagsystemer fungerer som forventet med ny saksbehandlingsplattform, og det blir en del av den interne testingen. Sikker drift og innføring betyr selvfølgelig at vi må følge vanlig praksis ved NTNU for hvordan vi vurderer nye systemer og praksis, slik at personvernet er godt ivaretatt når det nye systemet kobles til eksisterende og nye kilder. Arbeidet foregår i samarbeid med UH Sak. Denne siden forvaltes av kommunikasjonsansvarlige i NTNU Sak.

Prosjektbeskrivelse - doktorgrad

Mappe:

Norsk

English version: Project description - PhDTemaside om doktorgrad | Sider merket med doktorgrad Innholdsfortegnelse [-] Utarbeide prosjektbeskrivelse Fakultetsvise spesifikasjoner Utarbeide prosjektbeskrivelse For mange ph.d.-kandidater vil den første tiden handle om å orientere seg i fagmiljøet og utarbeide den endelige prosjektbeskrivelsen. Dersom du har fått opptak på grunnlag av en foreløpig prosjektbeskrivelse skal du levere en fullstendig prosjektbeskrivelse senest tre måneder etter opptak på programmet. Arbeidet med den endelige prosjektbeskrivelsen utføres normalt i nært samarbeid med veileder. Fullstendig prosjektbeskrivelse skal normalt være på 5–10 sider og skal inneholde følgende punkter: Gjøre rede for tema, problemstillinger, teori og metodeVurdere risiko ved prosjektetFaglig redegjørelse for prosjektetFramdriftsplanRedegjøre for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklaresUnngå forkortelser i avhandlingens tittel – om de ikke er allment kjent. På de individuelle ph.d.-programsidene kan du eventuelt finner mer informasjon om krav til prosjektbeskrivelse på ditt program. Fakultetsvise spesifikasjoner Ved AD og HF skal fullstendig prosjektbeskrivelse normalt leveres sammen med søknaden om opptak. Ved MH skal fullstendig prosjektbeskrivelse være på 3-5 sider og leveres sammen med søknad om opptak. Ved NV skal fullstendig prosjektbeskrivelse signeres av deg og din veileder før det sendes til ditt institutt. Ved IE skal fullstendig prosjektbeskrivelse signeres av deg, veileder og instituttet. Ved SU skal prosjektbeskrivelsen normalt være på maksimalt 10 sider i tillegg til litteraturliste. Ved IV skal en kort prosjektbeskrivelse leveres sammen med opptakssøknaden. Den fullstendige prosjektbeskrivelsen skal levers som eksamen i det obligatoriske ph.d.-kurset IFEL8000. IV har en egen mal du skal bruke når du sender inn den fullstendige prosjektbeksrivelsen. Noen fakultet har egne maler for prosjektbeskrivelsen som kan hjelpe deg i arbeidet med prosjektbeskrivelsen. Selv om disse malene er utarbeidet for enkelt fakultet, kan de være til nytte for ph.d.-kandidater fra andre fagområder. HFs huskeliste for prosjektbeskrivelseIEs mal (på engelsk)IVs mal

HMS-ansvar for helsefagstudenter ved utenlandsopphold - for ansatte - MH

Mappe:

Norsk

Jobber du med studieadministrasjon eller undervisning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH), og har ansvar for studenter som skal til utlandet?  Som utdanningsinstitusjon har NTNU ansvar for at helse, miljø og sikkerhet (HMS) blir ivaretatt for studenter som er på utenlandsopphold i forbindelse med studiet. På denne siden finner du en oversikt over hva som er ansvaret til NTNU, og hva studenten som skal reise selv har ansvar for, når det gjelder HMS. English version: HSE-responibility for health professions students going on exhcange - MH  Leter du etter noe annet? Se HMS for studenter | Krise under utenlandsreise | Forsikringer under utenlandsstudier | Retningslinje for HMS ved feltarbeid | Risikovurdering Oppgaver og ansvar  Før utveksling Oppgaver Ansvar Studenter søker om utveksling. Utvekslingen registreres i FS, og bidrar til nødvendig oversikt over hvor vi har studenter ute, for eksempel ved en beredskapssituasjon. Institutt/ studieprogram informerer studenten om at de må søke.   Enhet for legeutdanning informerer studenter som tar engelsk semester på medisinstudiet. Før utreise må risiko ved destinasjon og prosjekt vurderes.  Last ned mal for risikovurdering ved utveksling:  Risikovurdering utveksling mal.xlsx Risikovurderinger kan arkiveres i ephorte på mappe 2021/31490 Institutt og studieprogram foretar vurderingen, ettersom de som regel er best kjent med aktivitetene som gir mulighet for utveksling for studenter.   Enhet for legeutdanning vurderer risiko for engelsk semester medisin.  Den enkelte student må vurdere eventuelle risikoer knyttet til for eksempel egen helse.    Institutt/studieprogram informerer studenter om at de selv må foreta denne vurderingen på bakgrunn av kjennskap til egen helse.   Enhet for legeutdanning informerer studenter ved engelsk semester medisin.  Studenter må kjenne til nødvendig kontaktinformasjon til NTNU dersom det oppstår en krisesituasjon under utvekslingsoppholdet. Institutt/studieprogram informerer studenter om hvor de finner denne informasjonen.    Enhet for legeutdanning informerer studenter ved engelsk semester medisin.  Studentene skal undertegne kontrakt/avtale med universitetet:  For studenter på utveksling via bilaterale avtaler skal kontrakt med studentens og instituttets ansvar undertegnes, se skjema for avtale om praksisutveksling.Kontrakten sendes elektronisk til DOKU som legger dette ufordelt i Ephorte ved studentens enhet.  For studenter på Erasmus-utveksling skal Learning agreement/Training agreement undertegnes. Dette gjøres i samarbeid med Enhet for internasjonale relasjoner. For feltarbeid kan feltkortet ved NTNU benyttes. Feltkortet sendes elektronisk til DOKU som legger dette ufordelt i Ephorte ved studentens enhet.  Institutt/studieprogram sørger for at slike kontrakter undertegnes av alle parter.    For engelsk semester medisin sørger Enhet for legeutdanning for at kontrakter undertegnes av alle parter.    Studenten skal registrere sitt utenlandsopphold hos Utenriksdepartementet på www.reiseregistrering.no   Institutt informerer studenten. Enhet for legeutdanninginformerer studenter ved engelsk semester medisin. Studenten er selv ansvarlig for å registrere seg.  Studenten melder inn adresse i utlandet og pårørendeinformasjon til fakultetet i eget skjema. Institutt/studieprogram informerer studenten.  Enhet for legeutdanning informerer studenter ved engelsk semester medisin. Studenten er selv ansvarlig for å registrere seg. Under utvekslingoppholdet Oppgaver Ansva NTNU og student har kontakt under utvekslingsoppholdet.   Kontakt må etableres med utvekslingsstedet som kan bistå dersom krise oppstår.  Studenter på utveksling til lavinntektsland der helse- og ulykkesrisiko er høy, følges opp med jevnlige digitale møter.  Institutt/studieprogram har ansvar har ansvar for å etablere og opprettholde kontakt.  For engelsk semester medisin har Enhet for legeutdanning ansvaret.  Studentene skal ha god kjennskap til situasjonen i landet (jfr. kontrakt) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg oppdatert.  Institutt/studieprogram informerer om dette på sine infomøter med studenter som skal på utveksling. For engelsk semester medisin informerer Enhet for legeutdanning studenten.  Etter hjemkomst Oppgaver Ansvar Etter utvekslingsopphold kan det av flere årsaker være behov for debriefing for studenter. Institutt/studieprogram har ansvar for å vurdere behovet og legge til rette for dette.   For engelsk semester medisin har Enhet for legeutdanning tilsvarende ansvar. Det er et krav til studenter ved MH at de må testes for MRSA og TBC. Kravet til testing gjelder dersom studenten de tre siste årene har oppholdt seg minst 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose. Institutt/studieprogram informerer om dette på sine infomøter med studenter som skal på utveksling. For engelsk semester medisin informerer Enhet for legeutdanning studenten.   

Viser 41 - 60.

• ← Første
• Forrige
• Flere