Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Utvekslingsstipend administrert av NTNU
Mappe:
Norsk
Mange som reiser på utveksling vil få ett av stipendene som NTNU administrer. Disse inkluderer blant annet NTNU-, Erasmus-, Nordplus- og sponsorstipend. This page in English Se mer om finansiering av utveksling. Temasiden om utenlandsstudier. Innholdsfortegnelse [-] Stipend administrert av NTNU Felles krav for alle typer stipend Utbetaling av stipend 1. NTNU-stipend 2. Erasmus-stipend Erasmus-stipend ved utvekslingsopphold Erasmus-stipend ved praksisopphold Formelle forutsetninger for å få Erasmus-praksisstipend Forbehold om endringer 3. Grønn Erasmus / Grønn reisestøtte 4. Rekrutteringsstipend til utvalgte land Når utbetales stipend? Kontakt Stipend administrert av NTNU Mange som reiser på utveksling får stipend gjennom NTNU. Stipendet kommer i tillegg til finansieringen fra Lånekassen. Du behøver ikke søke på disse stipendene - du vil bli automatisk vurdert for aktuelle stipender når du sender søknad om å reise på utveksling. Utvekslingsstipend fra NTNU er ikke tiltenkt skolepenger, og regnes derfor ikke som 'andre stipend eller støtte til skolepenger' i forbindelse med søknad om lån og stipend fra Lånekassen. Merk at du kun kan få ett av stipendene (med unntak av NTNUs klimastipend): NTNU-stipendErasmusGrønn ErasmusRekrutteringsstipend til utvalgte land Felles krav for alle typer stipend Du må være tatt opp til et bachelor- eller masterprogram. Du må ha avlagt minst 60 studiepoeng ved en høyere utdanningsinstitusjon. Utdanningen i utlandet må inngå som del av graden ved NTNU (du må søke om forhåndsgodkjenning fra fakultetet ditt). Dersom fakultet/institutt rangerer kandidatene legges dette til grunn for stipendtildeling. Studenter kan få stipend selv om NTNU ikke har utvekslingsavtale ved ønsket lærested. Du kan kun tildeles ett stipend per opphold fra Internasjonal seksjon. Studenter som tidligere har fått NTNU-stipend kan motta Erasmusstipend eller sponsorstipend ved et nytt opphold.Studenter som tidligere har fått NTNU-stipend kan ikke motta dette flere ganger. Utbetaling av stipend Du vil få en epost med informasjon om du har fått innvilget stipend en stund etter at du har lastet opp opptaksbekreftelsen fra det utenlandske lærestedet i Søknadsweb. Får du tilbud om stipend, må du takke ja eller nei innen en gitt frist. Under finner du informasjon om hvordan du går fram for å få utbetalt stipendet: Utbetaling av NTNU- og Nordplus-stipendUtbetaling av Erasmus-stipend 1. NTNU-stipend NTNU har en pott på 2,5 millioner kroner som vi deler ut til utreisende utvekslingsstudenter hvert år. Vi går våren 2024 over til en ny ordning hvor alle som reiser utenfor EU vil få samme stipendsats. NTNU-stipendet er kun aktuelt for deg som ikke er kvalifisert til å få Erasmus-stipend, og du må oppfylle felles krav for alle typer stipend. Du vil automatisk bli vurdert for NTNU-stipend når du søker om å reise på utveksling, praksis-eller feltarbeidsopphold. Stipendsatsen for studenter som resier ut i vårsemesteret vil kalkuleres ut ifra fjortårets antall utreisende studenter, mens resten av potten vil bli fordelt på alle studenter som reiser ut det påfølgende høstsemesteret. Se mer informasjon om utbetaling av NTNU-stipend 2. Erasmus-stipend Erasmus-stipend ved utvekslingsopphold Studenter som drar til et lærested hvor NTNU har en Erasmus-avtale, samt læresteder som er med i nettverkene NORDLYS eller NORDTEK, kan få Erasmus-stipend. Beløpet varierer avhengig av destinasjonsland: 460 euro per måned ved Erasmusopphold i Danmark, Finland, Irland, Island, Liechtenstein, Sverige og Storbritannia410 euro per måned til andre europeiske land som er med i Erasmusprogrammet650 euro per måned for studenter som reiser ut gjennom Erasmus+ global mobilitet til et land utenfor EUStudenter som reiser med barn får satser som ved praksisoppholdSe informasjon om utveksling i EU og Eramsus+-stipendet Se informasjon om utbetaling av Erasmus-stipend Erasmus-stipend ved praksisopphold Du kan også få praksisstipend gjennom Erasmus. Stipendet gis i tillegg til eventuell godtgjørelse du mottar fra bedriften du jobber i. Beløpet varierer avhengig av destinasjonsland: 610 euro per måned ved praksisopphold i Danmark, Finland, Irland, Island, Liechtenstein, Sverige og Storbritannia560 euro per måned ved praksisopphold i andre europeiske land som er med i Erasmus-programmetSe informasjon om utbetaling av Erasmus-stipend Formelle forutsetninger for å få Erasmus-praksisstipend Studenter tilknyttet alle studienivå kan søke (bachelor, master, PhD) Oppholdet er godkjent som del av din grad ved NTNU i form av forhåndsgodkjenning, eller ved at fakultetet ditt bekrefter den faglige relevansen av det planlagte oppholdet i ditt vitnemålstilleggOppholdet må være mellom 2 og 12 månederOpphold kan også gjennomføres etter avsluttet grad (innen 12 måneder etter avsluttet grad)Stipendet kan ikke tildeles i forbindelse med arbeid tilknyttet institusjoner som finansieres av EU eller som forvalter EU-programmer. Forbehold om endringer Det tas forbehold om eventuelle endring av stipendsatsene under Erasmusprogrammet; det vil til enhver tid være EUs og SIUs gjeldende satser som er gyldige. 3. Grønn Erasmus / Grønn reisestøtte NTNU-studenter som reiser på utveksling i Europa, og gjennomfører reiser på klimavennlig vis, kan søke grønn reisestøtte fra Enhet for Internasjonale Relasjoner. Du vil da kunne få høyere reisestøtte enn den vanlige reisestøtten, og ekstra Erasmus+-stipend for opptil 6 reisedager. Betingelsen er at minst 50% av reisen (total distanse tur-retur for utvekslingsoppholdet) gjennomføres på klimavennlig vis, dvs. uten å fly. Se mer informasjon om Grønn Erasmus 4. Rekrutteringsstipend til utvalgte land Studenter som tar utvekslingsopphold fra NTNU til Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Japan eller Sør-Korea, vil få et tilleggsstipend fra Lånekassen, i tillegg til basislånet, i inntil 10 måneder. Stipendet på inntil kr. 2 500,- per måned. Dette stipendet er ikke administrert av NTNU, men utbetales automatisk av Lånekassen sammen med basisstøtten hvis du reiser på utveksling til et av disse landene. Når utbetales stipend? Tjenestesenteret for lønn og HR gjennomfører utbetaling av stipender. Tjenestesenteret utbetaler stipend som bonuslønn gjennom HR-systemet. Stipend utbetales derfor to ganger i måneden, vanligvis i hhv. andre og siste uke av måneden, men dette varierer. *Her* finner du oversikt over plan for lønnskjøring i inneværende år. Stipend utbetales hver måned på datoene under utbetalingsdato i linjen bonuslønn. Kontakt Veiledere for utenlandsstudier
Fremragende forskning og kunstnerisk virksomhet - ansattpris
Mappe:
Norsk
Prisen for forskning og kunstnerisk virksomhet hører til de to strategiområdene forskning og kunstnerisk virksomhet. Engelsk: Outstanding research and artistic activities - employee award Oversikt: Interne priser til ansatte Innholdsfortegnelse [-] Formålet med prisen Kriterier for å få prisen Begrunnelse for årets prisvinner Slik velges mottakerne ut Tidligere mottakere av prisen Kontakt Professor Edgar Hertwich ved Institutt for energi og prosessteknikk mottar prisen for sin fremragende forskning og kunstnerisk virksomhet. Prorektor Tor Grande overrakte prisen. Foto: NTNU Formålet med prisen Prisen for forskning og kunstnerisk virksomhet skal være en anerkjennelse av oppnådde forskningsresultater og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Prisen skal være en inspirasjon for andre og støtte til videre forskning og kunstnerisk virksomhet ved NTNU. Kriterier for å få prisen Prisen skal kunne gis til en ansatt for sterke individuelle faglige prestasjoner og til grupper/fagmiljø som har oppnådd særlig gode resultater i fellesskap. Den skal ikke være en påskjønnelse for lang og tro tjeneste. Prismottaker skal ha oppnådd særlig fremragende resultat innen forskning eller kunstnerisk virksomhetbidratt til å gjøre NTNU synlig internasjonaltVurderingen skal baseres på oppnådde resultater de to-tre siste årene. Forslaget må begrunnes med et dokument på inntil to sider. Begrunnelse for årets prisvinner Les mer om prisvinner Edgar Hertwich sitt arbeid og juryens begrunnelse (pdf). Se også Interne priser til ansatte. Slik velges mottakerne ut Prorektor for forskning oppnevner en utvelgelseskomite bestående av tre medlemmer. Tidligere mottakere av prisen 2022: Edgar Hertwich2021: Kristin Ytterstad Pettersen2018: Bernt-Erik Sæther2015: May-Britt Moser og Edvard Moser Kontakt Nine Elisabeth Sindre, saksbehandler, Rektors stab (forskning)
Test av MRSA og TBC ved MH
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Egenerklæringsskjema Innlevering av skjema Krav for at test skal gjennomføres Hensikt og grunnlagsinformasjon - MRSA Ny student **Studenter som har fått påvist MRSA** Studenter som har vært på utveksling Utplassering/praksisstudier Egenerklæringsskjema Skjema for Tuberkulose og MRSA i Trondheim Skjema for tuberkulose og MRSA i Ålesund Skjema for tuberkulose og MRSA i Gjøvik; Digital egenerklæring og registrering i Blackboard i forkant av hver praksisstudie. Checklist/self declaration - MRSA/Tuberculoisis Countries with high occurrence of tuberculosis Innlevering av skjema Studenter som skal ha praksis/klinisk undervisning ved sykehus, sykehjem og andre boformer for heldøgns pleie, plikter å levere skjema for Tuberkulose og MRSA. Krav for at test skal gjennomføres Tuberkuloseundersøkelse: Kravet til testing gjelder dersom studenten de tre siste årene har oppholdt seg minst 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose. Liste over land dette gjelder står på baksiden av skjemaet for Tuberkulose og MRSA. Undersøkelse for MRSA: Kravet gjelder dersom studenten i løpet av de siste 12 månedene har hatt praksis/klinisk undervisning eller arbeidet i helsevesenet i land utenfor Norden eller har vært innlagt på helseinstitusjon i land utenfor Norden. Kravet til undersøkelse gjelder også dersom studenten i løpet av de siste 12 måneder på andre måter kan ha vært utsatt for smitte i Norge eller i utlandet. Dersom det ut fra kriteriene blir behov for MRSA prøvetaking, skal prøvene tas og det skal foreligge negativ MRSA-status før oppstart praksis/eksamen. Studenter har selv ansvar for å bli undersøkt. Hensikt og grunnlagsinformasjon - MRSA Prosedyren skal hindre at MRSA etableres i miljøet og spres til pasienter, ansatte og utstyr ved sykehuset. Antall påviste MRSA - tilfeller i Norge er lavt sammenlignet med andre land utenfor Norden, men forekomsten har vært jevnt økende. Utenfor sykehus og sykehjem utgjør MRSA et svært lite helseproblem og vil sjelden forårsake større problemer enn andre gule stafylokokker, men det er viktig å begrense muligheten for at MRSA tas med inn i helseinstitusjoner. MRSA i sykehus kan spre seg raskt med påfølgende behandlingsproblemer, økte kostnader og behov for isolering. Ny student Som ny student er du pliktig til å gå gjennom og fylle ut egenerklæringsskjemaet. Dette skal leveres til Fakultet for medisin og helsevitenskap. Du får beskjed ved studiestart hvor ditt studieprogram skal levere inn skjemaet. Hvis det er indikasjoner på at du må undersøkes for MRSA eller TBC, ber vi deg snarest ta kontakt med kommunehelsetjenesten i hjemkommunen din. Alle studenter er pliktig til å gå gjennom skjemaet før studiestart hvert år. Hvis det er indikasjoner på at du må undersøkes for MRSA eller TBC, ber vi deg snarest ta kontakt. **Studenter som har fått påvist MRSA** Studenter som har fått påvist MRSA kan ikke delta i praksisstudier/utplassering eller i ferdighetstrening før negative prøver fremlegges. MRSA positive studenter kan gis tilgang til å delta i teoretisk undervisning. Studenter som har vært på utveksling Studenter som har vært på utveksling utenfor Norden er pliktig til å sjekke om de kan være smittet. Har du vært på utveksling, må du testes ved hjemkomst. Dette er en forutsetning for å kunne følge klinisk undervisning i påfølgende semester, for å kunne ta klinisk muntlig eksamen hjemme og i det hele tatt for å kunne være i et klinisk miljø etter hjemkomst. Utplassering/praksisstudier Alle studenter som skal i utplassering/praksisstudier plikter å fylle ut egenmeldingsskjemaet. Dette skal leveres til studentservice/studenttorg ved studiestart for studenter som skal i utplassering/praksisstudier på høsten og ved semesterstart i januar for de som skal i utplassering/praksisstudier på våren. Informasjon og hvor skjema skal leveres blir sendt ut i god tid før utplasseringen starter.
Arbeid med Hydrogenfluorid - flussyre og HF-gass
Mappe:
Norsk
Hydrogenfluorid/flussyre er en sterkt etsende forbindelse som trenger lett gjennom hud og muskler. Cellemembraner og nerver blir raskt ødelagt. Øyeblikkelig førstehjelpsbehandling er avgjørende hvis det skjer uhell med flussyre. English version - Working with hydrogen fluoride and related substances Temaside om HMS | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] Hva er Hydrogenfluorid (flussyre og HF-gass) Faremomenter ved bruk av HF Forholdsregler FØR arbeid med HF Du som leder arbeidet skal sørge for at Du som skal arbeide med flussyre skal sørge for Forholdsregler NÅR du arbeider med flussyre Preparater for beredskap Typiske symptomer og kliniske tegn ved eksponering Søl på hud Sprut i øyne Inhalasjon (innånding av damp eller gass) Svelging Førstehjelp ved uhell med HF Søl på hud Sprut i øyne Inhalasjon (innånding av aerosoler, damp eller gass) Svelging Hjelp NTNU-bestemmelser og andre bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Hva er Hydrogenfluorid (flussyre og HF-gass) HF - Hydrogenfluorid (CAS-nr 7664-39-3) er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt. Gassen fortettes ved 19,5ºC til en sterkt rykende, giftig væske. Flussyre er en vandig løsning av hydrogenfluorid. Flussyre er en sterkt etsende forbindelse til tross for at det er en svak syre. Faremomenter ved bruk av HF HF/flussyre trenger lett gjennom hud og muskler. Cellemembraner og nerver ødelegges raskt med celledød/nekrose som resultat. Eksponerte personer kan også få systemiske effekter som hjertearytmier og kramper. Hydrogenfluoridgass omdannes til flussyre i kontakt med fuktigheten i øyne, slimhinne og hud. Skadeforløp og effekter er de samme som for HF/flussyre generelt. OBS: Det kan ta flere timer før smerter og skader blir utviklet på kroppsvev. Derfor er det svært viktig at situasjonen tas på alvor selv om symptomer uteblir rett etter eksponeringen. Tid fra eksponering for flussyre til smerter og etseskade avhenger av konsentrasjonen: Konsentrasjon av flussyre Tid før utvikling av symptomer 0 - 20 prosent Inntil 24 timer 20-50 prosent 1-8 timer > 50 prosent Umiddelbart For løsninger over 50 % opptrer systemiske effekter når eksponeringen er på mer enn 1 % av hudoverflaten. For løsninger uansett konsentrasjon opptrer systemiske effekter når eksponeringen er på mer enn 5 % av hudoverflaten. Håndflaten til personen tilsvarer ca. 1 % av hudoverflaten. Systemiske effekter kan også opptre ved inntak gjennom munnen eller inhalasjon. Forholdsregler FØR arbeid med HF Du som leder arbeidet skal sørge for at Alle nye prosjekter risikovurderes.Eksisterende risikovurdering gås gjennom når et tidligere prosjekt skal videreføres.Lokale prosedyrer utarbeides for håndtering av HF/flussyre (inkludert avfall forurenset med HF/flussyre), førstehjelpsinstrukser og beredskapsplan der det er nødvendig.Alle som skal arbeide med flussyre eller hydrogenfluoridgass får tilstrekkelig opplæring. Alle skal helst ha gått kurs før arbeidet starter, eller i hvert fall så fort som mulig. Meld behovet for kurs til HMS-avdelingen. Dersom det ikke avholdes kurs før arbeidet starter skal vedkommende få opplæring av person som selv har vært på kurs og som har erfaring med håndtering av HF.Alle som arbeider med flussyre eller hydrogenfluoridgass skal være kjent med innholdet i risikovurderingen.Alle som skal arbeide med flussyre eller hydrogenfluoridgass skal være kjent med førstehjelpsmetodene og vite hvor nødvendig førstehjelpsutstyr er.Tilgjengelig oppdatert sikkerhetsdatablad. Sikkerhetsdatabladet skal tas med til sykehuset ved behov for legebehandling.Preparater for beredskap anskaffes. Helsebibliotekets artikkel om "Hydrogefluorid (flussyre og hydrogenfluridgass) - behandling ved forgiftning" skal oppbevares sammen med preparatene for beredskap. Skrivet skal tas med til sykehuset ved behov for legebehandling. Tilgjengelig åndedrettsvern ved forekomst av damper/aerosoler. Ved bruk av gassmaske: Bruk grått og gult kombinasjonsfilter for uorganiske gasser, merket ABEK.Nøddusj og øyeskyller på vasken testes jevnlig. Du som skal arbeide med flussyre skal sørge for At du har tilstrekkelig opplæring og nødvendig informasjon for å kunne arbeide på en trygg måte.Å gjøre deg kjent med risikovurderinger, lokale prosedyrer for håndtering av HF/flussyre, førstehjelpsinstrukser og beredskapsplaner.Hvis du har hjertesvikt bør du ikke innta beredskapspreparatet Calcium-Sandoz® brusetabletter. Forholdsregler NÅR du arbeider med flussyre Arbeid alltid i avtrekkskap eller på godt ventilert sted. Avtrekksskapet skal være utformet og merket i henhold til kapittel 7 i norsk standard NS-EN 14175:2012, blant annet med materialer som er bestandige mot flussyre i alle deler.Bruk alltid egnet verneutstyr i henhold til risikovurdering: Ansiktsvern, hansker av egnet materiale (kan være flere ulike typer hansker, bruk da rett type etter hvilke konsentrasjoner som brukes, behovet for finmotorisk førlighet med mer), laboratoriefrakk, mansjetter, polyuretanstøvler/gamasjer/skoovertrekk, eventuelt polyuretanforkle eller heldekkende kjeldress.Ikke bruk kontaktlinser. Sprut på øyet kan komme bak linsene og gjøre at linsene blir sittende fast på øyet.Unngå at flussyre kommer i kontakt med metaller, alkalimetaller, glass, kaliumpermanganat, fluor, silisium, alkalier (baser) og fosforoksyder. Ved kontakt med metaller dannes hydrogengass, som kan danne eksplosiv blanding med luft.Flasker, kanner eller lignende som inneholder flussyre skal være tydelig merket med navn og merkepliktige advarsler. Oppbevar dem på ventilert sted.Søl med HF/flussyre må nøytraliseres med egnet, kalkholdig absorbsjonsmiddel og deretter tørkes opp. Alt avfall som er eller kan være forurenset med HF/flussyre skal avhendes som kjemikalieavfall Preparater for beredskap HF-antidot gel®, minimum en tube à 25 gram per person som arbeider med flussyre. Varenr. 273680. Kontakt bedriftshelsetjenesten som fyller ut registreringsfritakskjema med underskrift av bedriftslegen. Ta med skjemaet til apotek.Calcium-Sandoz® brusetabletter, to pakninger à 20 tabletter per person som arbeider med flussyre. Varenr. 193821. Kjøpes reseptfritt i pakninger på 20 tabletter à 500 mg på apotek.Kompresser til omslag.Tilstrekkelig antall flasker øyeskyllevæske (fysiologisk saltvann) for bruk under transport til sykehus.HanskerMaske til bruk ved munn-til-munn metoden (beskyttelse for den som utøver førstehjelpen) Typiske symptomer og kliniske tegn ved eksponering Søl på hud Intens smerte. Så lenge smertene varer fortsetter etsingen og økning i vevsskader.Rødhet (erytem), væskeansamlinger (ødem) og blemmer.Eventuell bleking av huden og dannelse av hard hud.Celledød (nekrose) i dypere vev. Tap av kalk i og etsing av underliggende ben. Sprut i øyne Smerter, øyekatarr, tåreflod, ødem, for høyt trykk i øyet (glaukom), ødeleggelse av hornhinnen, synspåvirkning eller synstap og arrdannelse. Inhalasjon (innånding av damp eller gass) Inhalasjon kan gi et vidt spekter av effekter – fra milde symptomer i øvre luftveier til forsnevring av luftveier, blødninger, lungeødem og død.Hoste, brennende følelse i luftveiene, brystsmerte, tungpustethet og eventuell blåfarget hud på grunn av lav oksygentilførsel. Svelging Høy risiko for etseskader i munn, spiserør og magesekk, samt systemiske effekter. Inntak av selv relativt fortynnede løsninger kan bli fatale.Kvalme, oppkast og diaré.Sår og blødninger i munn, spiserør og magesekk.Intens smerte.Forsnevring av øvre luftveier. Førstehjelp ved uhell med HF Ved uhell med flussyre, er øyeblikkelig førstehjelpsbehandling avgjørende for å redusere skader mest mulig. NB! De som utfører førstehjelp skal bruke verneutstyr for å ta vare på egen sikkerhet. Ring 113 eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) etter at førstehjelp er satt i gang. Den skadede skal alltid til sykehus raskest mulig. Husk å ta med sikkerhetsdatablad og Giftinformasjonens skriv "Hydrogenfluorid (flussyre og hydrogenfluoridgass) - behandlingsanbefaling ved forgiftning" til sykehuset. Søl på hud 1. Skyll øyeblikkelig og grundig med store mengder vann. Bruk dusj dersom det er sølt på større deler av huden. Ta av klær, sko, smykker, armbåndsur og annet, og fortsett skyllingen inntil 5 minutter. Viktig: Fortsett å skylle under transport til sykehus dersom punkt 2 eller 3 ikke kan gjennomføres. 2. Start deretter straks behandling med HF-antidot gel®: Tørk av huden og smør på rikelig med HF-antidot gel®. Salven skal masseres inn i huden. Ved søl på hånden kan deretter rikelig med HF-antidot gel® fylles i en gummihanske som så tas på hånden. Fortsett behandlingen under transport til sykehus. 3. Dersom HF-antidot gel® ikke er tilgjengelig: Løs Calcium-Sandoz® brusetabletter i vann (20 tabletter i 2 liter vann). Hold den skadede hånden eller foten nede i dette badet. Hvis andre deler av kroppen er sølt på: Legg helt våte omslag med oppløsningen på huden. Skift omslag stadig. Oppløsningen skal trenge ned i huden. Fortsett behandlingen under transport til sykehus. Sprut i øyne Skyll umiddelbart med store mengder vann minst 30 minutter. Fortsett skyllingen under transport til sykehus. Ofte blir øyelokkene og/eller huden rundt øynene også eksponert ved sprut i øyne. Se behandling for søl på hud. Inhalasjon (innånding av aerosoler, damp eller gass) Evakuer området. Gå ut i frisk luft. Unngå fysiske anstrengelser. Svelging Gi øyeblikkelig rikelig med drikke, helst melk. Gi 10-20 Calcium-Sandoz® brusetabletter løst i vann. Forsiktighetsregel:// Calcium-Sandoz® brusetabletter bør ikke gis til personer som i utgangspunktet har hjertesvikt eller lavt blodtrykk. Ikke fremkall brekninger. Ikke gi medisinsk kull. Det er også risiko for inhalasjonsskader etter inntak. Hjelp NS-EN 14175:2012GiftinformasjonenFørstehjelpsutstyr – ArbeidstilsynetKlima og luftkvalitet på arbeidsplassen (pdf) – veiledning fra ArbeidstilsynetLaboratoriet, sikkerhet og arbeidsmiljø – Arbeidstilsynet Åndedrettsvern – Arbeidstilsynet NTNU-bestemmelser og andre bestemmelser Laboratorie- og verkstedhåndbokRisikovurderingRomkortMelde avvikAvhende risiko- og kjemikalieavfallHelsebiblioteket.no: Hydrogenfluorid (flussyre og hydrogenfruoridgass) - behandlingsanbefaling ved forgiftning. Sist vurdert november 2017.Eileen B. Segal: First aid for a unique acid: Hydrofluoric acid, Chemical Health and Safety, January/February 2000 Lovverk Arbeidsmiljøloven § 4-5.Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, med kommentarer - Arbeidstilsynet Kap 7 Risikovurdering Kap 15 Bruk av personlig verneutstyrArbeidsplassforskriften, med kommentarer - Arbeidstilsynet Kap 5 Skilting og merkingForskrift om utførelse av arbeid, med kommentarer - Arbeidstilsynet Kap 2 Stoffkartotek Kap 3 Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse Kap 10-13 ArbeidsutstyrForskrift om tiltaksverdier og grenseverdier, med kommentarer - Arbeidstilsynet Kap 5 Kjemikalier Kontakt BedriftshelsetjenestenMargunn Losnegard Karlsen, bedriftssykepleierBjørg Aadahl, bedriftslegeAnn Kristin Sjaastad, sertifisert yrkeshygieniker Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 13. oktober 2015 - HMSR08 - ePhorte 2016/3901
Grafisk profil for NTNU og SINTEF
Mappe:
Norsk
Felles grafisk profil for NTNU og SINTEF, samt for eventuell tredje samarbeidspartner (Gemini-sentre) er utviklet for å støtte opp under samarbeidet. Profilen er gjenkjennelig og bidrar til at all informasjon formidles på en enhetlig måte. Innholdsfortegnelse [-] Maler PowerPoint NTNU + SINTEF NTNU + SINTEF + 3. samarbeidspartner Brevmal Materiell Profilhåndbok Font Fargepalett Kontakt Maler Ønskes det maler med logo for flere samarbeidspartnere, ta kontakt med Grafisk senter. PowerPoint Det er ikke tekst i malene, så malene fungerer både for norsk og engelsk. PPT-malene er tilgjengelig når du åpner PowerPoint fra din maskin, under fanen egendefinert/delt og mappa NTNU-SINTEF, eller du kan laste ned malene her: NTNU + SINTEF NTNU + SINTEF pptx 16:9SINTEF + NTNU pptx 16:9 NTNU + SINTEF + 3. samarbeidspartner NTNU + SINTEF + 3. samarbeidspartner pptx 16:9NTNU + SINTEF + 3. samarbeidspartner pptx 4:3 Brevmal Malen er tilgjengelig når du åpner Word fra din maskin, under fanen egendefinert/delt og mappa NTNU-SINTEF, eller du kan laste ned malen her: Brevmal NTNU + SINTEF sort-hvitBrevmal NTNU + SINTEF fargeBrevmal NTNU-SINTEF + 3. samarbeidspartner sort-hvitBrevmal NTNU-SINTEF + 3. samarbeidspartner farge Materiell For bestilling av materiell, ta kontakt med Grafisk senter. Eksempel: Brosjyre/folderRoll-upRapportProfilartiklerEksempel på forside/omslag på rapport Profilhåndbok Profilhåndboka gir en oversikt over fargepalett, typografi, bildebruk og emblem. Den viser også eksempler på hvordan profilen kan brukes. Last ned profilhåndboka (pdf) Det er utviklet to sett profilhåndbøker og maler, ett for hver institusjon. Forskjellen er hvilket navnetrekk/logo som kommer først. Har du behov for SINTEFs maler eller profilhåndbok, ta kontakt med Grafisk senter. Font Arial. Fargepalett NTNU-blå (CMYK:100-75-0-5)SINTEF-blå (CMYK:100-57-0-40)NTNU-oransje (CMYK: 4-50-94-0)SINTEF-grønn (CMYK: 42-3-100-0)Profilfargene blå og oransje kan benyttes i 100 % - og i ulike valører. Grønn skal ikke graderes. Kontakt Grafisk senter
LUR-matematikk-og-fysikk
Mappe:
Norsk
Alle som går LUR retning Matematikk og Fysikk skal ha minst 60 studiepoeng i både matematikk og fysikk 60-gruppen i matematikk 60-gruppen i informatikk bestå av følgende emner: MA1101 Grunnkurs i analyse I (H) MA1102 Grunnkurs i analyse II (V) MA1103 Flerdimensjonal analyse (V) MA1201 Lineæralgebra og geometri (H) MA1301 Tallteori (H) MA2401 Geometri (V) TMA4240/TMA4245 Statistikk (H/V) MA2106 Kompleks funksjonsteori og differensialligninger (H) Gjennom 60-gruppen skal du tilegne deg bred og solid bakgrunn i matematikk. En matematikklærer må kunne se fagets elementer i sammenheng og som helhet både i og utenfor skolen. Matematikklæreren må ha faglig trygghet for å kunne variere undervisningen, angripe matematiske problemer fra forskjellige vinkler og ta utgangspunkt i elevens forslag til hvordan problemer kan løses. 60-gruppen skal lære deg dette. Den skal også gi grunnlaget for videre fordypning i matematikk og bruk av matematikk i IT. For tilstrekkelig faglig bredde skal 60-gruppen minst dekke disse temaene: algebra og lineæralgebra geometri analyse av funksjoner i en og flere variabler kombinatorikk, sannsynlighet og statistikk differensialligninger tallteori modellering Studentene skal gjennom 60-gruppen få kompetanse med teoretiske, kvalitative og kvantitative tilnærminger til temaene over, ha et innblikk i historiske og moderne sider ved temaene, og forståelse for det logiske grunnlaget for generaliseringer. 60-gruppen i fysikk 60-gruppen i informatikk består av følgende emner: FY1001 Mekanisk fysikk (H) FY1003 Elektrisitet og magnetisme (V) TFY4163 Bølgefysikk og fluidmekanikk (V) TFY4165 Termisk fysikk (H) TFY4215 Innføring i kvantefysikk (H) TFY4185 Måleteknikk (H) FY2450 Astrofysikk (V) TFY4195 Optikk (V) Gjennom 60-gruppen i fysikk tilegner studentene seg en bred og solid bakgrunn i fysikk som både dekker sentrale behov i skolen og gir et godt grunnlag for en fordypning i fysikk. De første 3 semestrene ser slik ut på LUR med matematikk og fysikk: Studieplan matematikk og fysikk År Semester Emner 1H 1 IT1001 ITGK MA1101 Analyse 1 MA1201 LinAlg FY1001 MekFys HMS0001 HMS kurs 1V 2 PPU1000 Ped1 MA1102 Analyse 2 MA1103 Flerdim FY1003 ElMag PPU4611 Praksis 1 2H 3 PPU4602 Ped2 MA2106 Kompleks TMA4240 Statistikk TFY4165 Termisk PPU4612 Praksis 2 Før 4. semester velger du matematikk eller fysikksom hovedprofil (hvilket fag du vil fordype deg i). Hovedprofil MatematikkHovedprofil Fysikk
Avvik og uønskede hendelser i helseforskning
Mappe:
Norsk
Temaside om helseforskning | English version: Non-conformances and adverse events in health research Innholdsfortegnelse [-] Behandling av avvik Prosedyre for lukking av avvik Avviksbehandling består av Eksempler på avvik som må følges opp Avvik og uønskede hendelser i denne sammenheng gjelder hendelser i forhold til forskningsdeltakerne eller avvik fra de godkjenninger som er gitt. Uønskede hendelser skal meldes umiddelbart til forskningsansvarlig enten via prosjektleder eller direkte av den som avdekket hendelsen. Avviket skal i tillegg meldes skriftlig i avvikssystemet. Det er laget en egen rutine for behandling av avvik (pdf) som den som mottar melding fra avvikssystemet skal følge. Det er forskningsansvarlig som har ansvaret for at avvik behandles og lukkes i tråd med rutinen. Forskningsprosjektet skal stanses i påvente av nærmere avklaring med den forskningsansvarlig og REK dersom det oppstår tvil om forskningsprosjektet er forsvarlig og risikoen er akseptabel. Prosjektleder eller forskningsansvarlig skal melde alvorlige samt uønskede og uventede medisinske hendelser til Statens helsetilsyn. Ved unaturlige dødsfall skal politiet varsles omgående. Prosjektleder skal omgående informere forskningsdeltakere dersom de har blitt påført skade, eller det har oppstått komplikasjoner som følge av forskningsprosjektet. Samtidig skal forskningsdeltakeren orienteres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Behandling av avvik Dersom forskningsdeltakere eller humant biologisk materiale eller personopplysninger håndteres i strid med fastlagte rutiner, eller det er mistanke om uforsvarlig opptreden eller dokumentert brudd på informasjonssikkerhet, skal det settes i gang avviksbehandling. For medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter skal forskningsansvarlig følge opp avviket. Formålet er å lukke avviket så raskt som mulig og hindre gjentagelse. Dersom det ikke er samsvar mellom rutinene og hvordan personopplysninger håndteres eller informasjonssystemet benyttes, skal en vurdere endringer i rutinene. Avviksbehandling skal dokumenteres i en rapport som inneholder opplysninger om avviket, tiltak, resultater fra evaluering av tiltakenes effekt over tid. Det skal også opplyses om hvem som har vært involvert i behandling av avviket. Dersom det er fare for at forskningsdeltakere blir skadet eller krenket, skal forskningen stanses omgående i påvente av ny risiko- og forsvarlighetsvurdering. Har avviket vært omfattende skal det alltid gjennomføres en ny risikovurdering for å avklare om etablerte tiltak er tilstrekkelige. Prosjektleder skal omgående gi skriftlig melding til tilsynsmyndighetene om alvorlige samt uønskede og uventede medisinske hendelser og forhold som kan medføre fare for forskningsdeltakerne. Ved unaturlig dødsfall skal politiet varsles omgående. Forskningsdeltakeren skal varsles om skader og komplikasjoner, samt retten til å søke erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Dersom avviket har medført en uautorisert utlevering av personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig, skal Datatilsynet varsles. Prosedyre for lukking av avvik identifisering av årsaken til avviketplanlegging og gjennomføring av tiltak for å forhindre gjentagelseinnsamling og sikring av hendelsesregistre og eventuelle andre beviskommunikasjon med brukere som berøres av eller er involvert i gjenopprettingen Avviksbehandling består av Oppdagelse av avviket. Avvik kan avdekkes ved at: Ansatte oppdager at informasjon er kommet på avveie, IKT driftspersonale avdekker sikkerhetsbrudd eller forskningsansvarlig avdekker avvik i forbindelse med sin kontroll. Melding om avvik kan også komme fra databehandler eller gjennom automatiske varslingsfunksjoner. Rapportering. Alle medarbeidere har plikt til å melde fra om avvik. Melding går vanligvis til prosjektleder. Prosjektleder rapporterer videre til forskningsansvarlig ved alvorlige brudd på retningslinjene. Strakstiltak. Så raskt som mulig skal det settes i verk tiltak for å eliminere avviket, begrense skadeomfanget og avgrense eventuelle følgeskader. Strakstiltakene besluttes av den som er ansvarlig for å håndtere avviket (prosjektleder) eller den medarbeideren som oppdager avviket. Korrigerende tiltak. Korrigerende tiltak er de mer langsiktige endringene som gjennomføres som konsekvens av avviket. De korrigerende tiltakene skal fjerne eller redusere årsaken til avvikene. Det kan innebære mer omfattende endringer i IKT-systemer, organisasjonen og prosedyrer. Ansvaret for dette er lagt til forskningsansvarlige og i samarbeid med lokal eller sentral IT-sikkerhetsansvarlig dersom avviket er av knyttet til IT-sikkerheten. vurdering tiltakene. Forskningsansvarlig vurderer etter noe tid om tiltakene har vært hensiktsmessige og hindret videre sikkerhetsbrudd. Dersom avviket er knyttet til IT-sikkerhet gjøres vurderingen sammen med lokal eller sentral IT-sikkerhetsansvarlig. Eksempler på avvik som må følges opp personskader, uventede medisinske hendeler og komplikasjoner/bivirkninger og lignendeutilsiktet utlevering av personopplysninger eller humant biologisk materiale, eller ved mistanke om slik utlevering.lagring av humant biologiske materiale eller personopplysninger uten samtykke eller annet behandlingsgrunnlag.medarbeidere som benytter informasjonssystemet uten autorisasjon.feil i utstyr eller program som kan ha innvirkning på pasientsikkerheten, informasjonssikkerheten eller driften av informasjonssystemet.henvendelse om innsyn har blitt avvist grunnet medarbeiderens manglende kjennskap til rutinene.Andre eksempler kan være utskrift som kommer på feil skriver, bærbart utstyr blir stjålet, papirjournal ligger åpent tilgjengelig, bruker går fra arbeidsstasjonen usikret, bruker låner ut brukernavn og passord til andre, brukers tilgang blir ikke fjernet ved fratredelse /prosjektavslutning, helse- og personopplysninger blir sendt i usikret e-post, autorisert bruker får ikke tilgang, urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger (snoking) og bruk av nødrettstilgang
Praksis i barnevern og sosialt arbeid
Mappe:
Norsk
Læring gjennom praksisstudiene vektlegges i de sosialfaglige utdanninger ved NTNU, og utgjør en stor del av studiene. Studenten vil gjennom praksisstudier møte varierte problemstillinger og ulike arbeidsoppgaver som er relevant i arbeidsliv og for senere yrkesutøvelse. Se de programvise studieplanene for mer informasjon om de ulike praksisemnene. Innholdsfortegnelse [-] Praksisplasser Før oppstart av praksisstudier Personopplysninger Praksisgjennomføring Praksisplasser Praksisansvarlige ved institutt for sosialt arbeid er ansvarlig for bestilling av praksisplasser. Det gis ikke anledning for den enkelte student å ordne dette. Forskrift om nasjonale retningslinjer for barnevernspedagogutdanningen kap. 6 §17, og forskrift om nasjonale retningslinjer for sosionomutdanningen kap. 4 §11 gir føringer for hvilke praksisplasser som er aktuelle. Studenter har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første gang vurderes til ikke bestått eller ikke er godkjent, jf. Forskrift om studier ved NTNU § 5-10 Veiledet praksis. Dette gjelder også når obligatoriske aktiviteter eller skriftlige arbeider ikke blir godkjent. Institutt for sosialt arbeid har sitt praksisområde i hele Trøndelag. Det vil si at du må påberegne å gjennomføre praksisen din utenfor Trondheim. Før oppstart av praksisstudier I forbindelse med opptak til alle de sosialfaglige studiene som har praksisstudier kreves det politiattest. Politiattestene leveres ved oppstart. Det enkelte praksissted kan kreve fornyet politiattest før oppstart i praksisstudier. Du må også fylle ut et egenerklæringsskjema om MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) og tuberkulose. BCG-vaksinen er tatt ut av det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet, da det er lite tuberkulose i Norge. Studenter som er født i 1995 eller senere er normalt ikke vaksinert. Dette leveres ved studiestart. For studenter med foreldreansvar, sykdom eller andre særlige behov er det mulig å søke om praksisplass ut fra særlige behov. Særplass er en geografisk plass hvor dagpendling er mulig. Den forutsettes også at det er mulig å skaffe praksisplass på det aktuelle praksissted/kommune. Som følge av at en del praksissteder er plassert utenfor nærområdet til campus må du som student påregne utgifter til reise og eventuelt hybel. Det er mulig å søke om økonomisk tilskudd for å få dekket noen av disse utgiftene.Gjennom hele studiet foregår det en løpende skikkethetsvurdering. I følge Lov om universitet og høyskoler § 4-6 har "En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for". Alle studenter må derfor underskrive instituttets taushetserklæring ved oppstart, og ofte må man også underskrive taushetserklæring på det aktuelle praksisstedet. Skjema leveres ved oppstart. Personopplysninger I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å gi ut studentens navn og fødselsdato til praksisstedene. Dette gjelder praksissteder hvor du må ha tilgang til spesielle dataverktøy i forbindelse med pasient-/ klientoppfølgingen, og/eller dette må gis for at praksisstedene skal lage ID-kort/adgangskort. Praksisgjennomføring Når du er i praksisstudier er du å regne som arbeidstaker ved praksisstedet. I tillegg må du som student forholde deg til instituttets Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier. Når du er ute i praksisstudier, må du være forberedt på ulike arbeidstidsordninger. Dagtid, medlever og vaktordning/turnus som kan skifte mellom dag, kveld, natt og helg. Uansett arbeidsform må du som student forberede seg på å være fleksibel. Normalt skal du være ute i praksis 4 dager i uken. For de som går turnus følger normalt turnusen til veileder. Vi gjør oppmerksom på at NTNU ikke kan tilrettelegge for at studenten skal kunne beholde en eventuell jobb du har ved siden av studiene.
Rydding og dokumentfangst - Ofte stilte spørsmål
Mappe:
Norsk
Ansatte og lederes roller og ansvar Saksbehandler: Rydde i ePhorte og registrere dokumenter fra egen e-post, Teams med mer. Superbruker for registrering: Delta under opplæring i regi av Avdeling for dokumentasjonsforvaltning (DOKU), registrere dokumenter fra fellesområder og veilede saksbehandlere som skal drive registrering inn i ePhorte. Kontaktperson: Være bindeledd mellom enheten og DOKU. Skaff deg informasjon om hvem som har rollen i din enhet, informasjon gis via denne rollen, du melder deg på kurs og det er mulig å stille spørsmål. Leder: Status for dokumentfangst, sette av ressurser og tid til rydding og dokumentfangst og sørge for at jobben blir utført. Avdeling for Dokumentasjonsforvaltnings (DOKU) rolle og ansvar Holde kurs og opplæring for superbrukere og saksbehandlere i registreringHolde ryddeworkshops for saksbehandlere og ledere som skal rydde i sine egne saker i ePhorteFormidle skjema og rapporter for rydding og registrering i enheteneGi veiledning og brukerstøtte i arbeidet med rydding og registreringFormidle statusrapporter, som blir verktøy for kontaktpersonene i arbeidet med rydding og registreringRapportere om fremdriften til Administrativt lederutvalg, Fellesadministrasjonen og NTNU SAK Kan noen gjøre arbeidet for meg? Som saksbehandler er du selv ansvarlig for å arkivere sakens dokumenter samt rydde i dine egne saker i ePhorte. DOKU skal ikke drive registreringsarbeid for enhetene eller saksbehandlerneSuperbruker skal ikke drive registreringsarbeid for den enkelte saksbehandler, men skal være behjelpelig med veiledning Hvilke møter holdes, og hva får jeg svar på i møtene? Åpent informasjonsmøte Ansatte ved DOKU forklarer hvorfor rydding og dokumentfangst skal gjennomføres ved NTNU, på oppdrag fra Administrativt lederutvalg. NTNU er en del av offentlig sektor og skal praktisere åpenhet gjennom meroffentlighet. Det betyr at alle ansatte har ansvar for å dokumentere saksbehandlingsprosesser. Se opptak av møteserien. Oppstartsmøte med ledelsen på fakultet/avdeling : Etter møtene med enhetene kom vi frem til: Enhet er informert om hva som skal gjøres Rollefordeling og ansvarsområder - Enhet og DOKUTidsplan Informert om ryddeworkshops og kurs for superbrukere og saksbehandlere som skal drive registrering inn i ePhorte Ryddeworkshop For saksbehandlere og ledere som skal rydde i ePhorteStarter i november 2021Påmelding via læringsportalen – Informasjon om tidspunkt for workshops for din enhet, kommer fra kontaktperson.Planlagte ryddeworkshops: ePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved SUePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved ØKePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved MHePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved HFePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved VM Kurs 1 – Registreringskurs for superbrukere For oppnevnte superbrukere som skal registrere dokumenter i ePhorteKurs for superbrukere ved FAK holdes det kurs 4. februar og 9. februar. Disse er kalt inn til fra superbrukerlistene som er mottatt, samt informert om via TeamsKurs for superbrukere ved FA vil avholdes 21. februar og 25. februar, se påmelding i kursportalenSe også presentasjon fra kurset Kurs 2 – Registreringskurs for saksbehandlere For saksbehandlere som skal registrere inn mye dokumentasjon inn i ePhorteKursene starter i november/desember 2021 og påmelding vil skje via Kursportalen. Mer informasjon vil komme via kontaktperson i din enhetKursene er delt opp i fire forskjellige temaer/kategorier:Forskning, phd og økonomiHR, HMS, Sikkerhet og beredskapAdministrasjon, organisasjon og utdanningsstrategiBygg og eiendomPlanlagte kurs finnes for saksbehandlere ved FAK i kursportalenPlanlagte kurs finnes for saksbehandlere ved FA i kursportalenPresentasjoner fra kursene: Kurs i dokumentfangst for saksbehandlere - Administrasjon, organisasjon og utdanningsstrategiKurs i dokumentfangst for saksbehandlere - Bygg og eiendomKurs i dokumentfangst for saksbehandlere - Forskning, phd og økonomiKurs i dokumentfangst for saksbehandlere - HR, HMS, Sikkerhet og beredskap Kurs 3 - Oppsamlingskurs Dekker alle kursområdene i ett kursFor de som ikke fikk mulighet til å delta på andre andre kurseneSe påmelding i kursportalenSe også presentasjon fra kurset Hva er fristen for registrering og dokumentfangst? Rydding i ePhorte skal være ferdig innen 15. mai 2022Dokumentfangst - Dokumenter som skal registreres i ePhorte innen 30. mai 2022 Hjelp og brukerstøtte Du kan kontakte oss via NTNU Hjelp, under Administrative tjenester / Dokumentasjonsforvaltning / Hjelp til rydding i ePhorte. Råd og tips om rydding og dokumentfangst (Innsida)
Last opp filer og bilder i Liferay
Mappe:
Norsk
Skal du bruke samme bilder på norske og engelske nettsider? Last da opp bildene både i norsk og engelsk dokumentlager i Liferay for å unngå krøll. Slik laster du opp filer (bilder og dokumenter) til dokumentlageret i Liferay. Åpne venstremeny, klikk Innhold og Dokumenter og media Klikk på det blå plusstegnet. Du får da en meny med flere valg Opprett eventuelt ny mappe som får et kort og relevant navn, samt gjerne en beskrivelse Du kan laste opp én eller flere filer på en gang ved å velge Flere dokumenter For å laste opp kun én fil, kan du også velge Basisdokument. Da får du muligheten til å sette navn på fil, tagging med mer Nå åpner en ny skjerm seg der du velger filer. Se videre forklaring under. Hvis du valgte Basisdokument og laster opp én fil: Skriv en kort og presis tittel Choose file/velg fil - bla gjennom din pc og velg filen - klikk åpne. Legg gjerne til en kort beskrivelse av det filen eller bildet omhandler. Gjerne med nøkkelord du ville brukt hvis du skulle søkt etter filen. Skriv inn en og en tagg og trykk "enter" mellom hver gang. Klikk publiser Det kan hende du må refreshe nettleseren før filen og preview dukker opp i dokumentlageret etter publisering. Nå kan du gå ut på nettsiden, åpne aktuell widget der du henter bildet via bildeikonet og klargjør for publisering.
Behandle personopplysninger i student- og forskningsprosjekt
Mappe:
Norsk
Denne siden forteller hvordan vi behandler personopplysninger i student- og forskningsprosjekter ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Hva er personopplysninger? Når gjelder personvernlovgivningen? Særlige kategorier av personopplysninger (sensitive) Avidentifiserte personopplysninger Gjennomføre prosjekt anonymt Nettkurs om personopplysninger i forskning Risikovurdering Vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) Melding til Sikt Innsamling av data i utlandet Endring av forskningsprosjektet Medisinsk og helsefaglig forskning Behandlingsgrunnlag Samtykke Allmennhetens interesse Forskningsdeltakernes rett til innsyn Roller og oppgaver Prosjektleder for forskningsprosjekt Veileder for student i studentprosjekt Student Sikt personverntjenester Personvernombudet ved NTNU Forskningsdatahjelpen/Research Data @NTNU Innsamling, lagring og bruk av aktive forskningsdata Håndtering av avvik (uønskede hendelser) Se også Kontakt English version - Collection of personal data for research projects Temaside om forskningsprosessen | Sider merket med personvern Skal du behandle opplysninger om personer i ditt forsknings- eller studentprosjekt? NTNU har avtale om personverntjenester med Sikt (tidligere NSD), og alle student- og forskningsprosjekter som behandler personopplysninger, skal derfor meldes dit. Unntaket er helseforskningsprosjekter på MH-fakultetet, som skal forhåndsgodkjennes av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Helseforskningsprosjekter der andre fakultet enn MH er forskningsansvarlig, skal meldes til Sikt i tillegg til søknad til REK. Hva er personopplysninger? Personopplysninger er opplysninger som kan knyttes til en enkeltperson og gjøre det mulig å identifisere vedkommende. Typiske personopplysninger er navn, personnummer, e-postadresse, telefonnummer og andre personlige kjennetegn. IP-adresser regnes også som personopplysninger, og det samme gjelder bilder og lydopptak dersom en person kan gjenkjennes. Stemmen er en personopplysning, dermed vil lydopptak regnes som personidentifiserende selv om det ikke nevnes noen navn. Biometriske kjennetegn, det vil si kjennetegn som fingeravtrykk, irismønster og hodeform, regnes også som personopplysninger. Det samme gjelder atferdsmønster; det kan for eksempel være lett å identifisere en enkeltperson ut fra hvor vedkommende har oppholdt seg i løpet av en dag. Når gjelder personvernlovgivningen? Den norske personvernloven, inkludert EUs personvernforordning (GDPR), gjelder i utgangspunktet for all behandling av personopplysninger som utføres av studenter og ansatte ved NTNU, også når behandlingen skjer utenfor Norges grenser. Anonyme opplysninger, altså informasjon som ikke på noen måte kan knyttes til et enkeltindivid, omfattes ikke av personvernlovgivningen. Den gjelder heller ikke opplysninger om avdøde, men der er det til gjengjeld andre lover som kan begrense behandlingen. Eksempler på disse er helseregisterloven, helseforskingsloven, helsepersonelloven og pasientjournalloven. I tillegg kan opplysninger om avdøde av og til fortelle noe om nålevende slektninger, og vil da omfattes av personvernregelverket. For mer informasjon, se Sikt sine sider om forskning på avdøde. Særlige kategorier av personopplysninger (sensitive) Noen typer personopplysninger stiller strengere krav til behandlingen enn andre. I utgangspunktet er det forbudt å behandle denne typen personopplysninger, og de stiller derfor også strengere krav til behandlingsgrunnlag og informasjonssikkerhet enn såkalte alminnelige personopplysninger. Følgende personopplysninger regnes som særlige kategorier: opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelseopplysninger om politisk oppfatning, religion og filosofisk overbevisningopplysninger om fagforeningsmedlemskapgenetiske opplysningerbiometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere noenhelseopplysningeropplysninger om seksuelle forholdopplysninger om seksuell legningI tillegg gjelder tilsvarende krav for personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser. Opplysninger om personer i sårbare situasjoner skal også beskyttes som særlige kategorier. Barn har også et særlig vern som gjør at opplysninger om barn må behandles med særlig omtanke. I noen tilfeller skal det også gjennomføres en personvernkonsekvensvurdering (DPIA) ved behandling av særlige kategorier av personopplysninger eller opplysninger om sårbare grupper. Avidentifiserte personopplysninger Avidentifiserte, eller pseudonymiserte personopplysninger brukes om datamateriale der direkte personidentifiserende kjennetegn er erstattet med for eksempel et nummer, en kode eller fiktive navn. Indirekte personidentifiserende opplysninger må kategoriseres i vide kategorier eller fjernes for at datamaterialet kan regnes som pseudonymisert. Den eneste måten å identifisere enkeltpersoner i et pseudonymisert datamateriale skal være gjennom koblingsnøkkelen, og så lenge koblingsnøkkelen eksisterer er materialet å regne som personopplysninger (altså ikke anonymt). Dette gjelder uavhengig av hvor og hvordan koblingsnøkkelen oppbevares. Gjennomføre prosjekt anonymt Som hovedregel skal en behandle så få personopplysninger som mulig for å oppnå forskningsformålet (dataminimeringsprinsippet). I noen tilfeller er det mulig å gjennomføre et prosjekt uten å samle inn personopplysninger i det hele tatt. Hvis datainnsamlingen skal gjennomføres anonymt, må intervju og observasjon registreres i form av håndskrevne notater, og nettbaserte spørreskjema må ikke kunne knyttes til respondentens e-post eller IP-adresse på noe tidspunkt. For mer informasjon om anonyme spørreskjema, se Sikre anonymitet i Nettskjema. Husk at bakgrunnsopplysninger kan identifisere personer selv om selve undersøkelsen er anonym. Et eksempel er hvis en anonym undersøkelse er gjennomført på en liten arbeidsplass og deltakerne har oppgitt alder og kjønn. Ta derfor høyde for at selv anonyme spørreskjema kan gjøre det mulig å identifisere enkeltpersoner. For mer informasjon, se Sikts side om anonym datainnsamling. Dersom hele datainnsamlingen foregår anonymt, trenger ikke prosjektet å meldes til Sikt. Merk at å gjennomføre et prosjekt anonymt, er noe annet enn å anonymisere. Dersom det samles inn personopplysninger som deretter anonymiseres, er dette en behandling av personopplysninger som skal meldes til Sikt på vanlig måte. Nettkurs om personopplysninger i forskning Nettkurset Introduksjon til personopplysninger i forskning er laget spesielt for NTNU. Kurset tar 45 minutter å gjennomføre og gir deg et godt innblikk i hvordan vi behandler personopplysninger i forskningsprosjekter. Kurset kan også brukes som oppslagsverk ved behov. Risikovurdering Før behandling av personopplysninger skal det foretas en risikovurdering. Risikovurderingen skal bidra til å forebygge uønskede hendelser eller mangler ved behandlingen av personopplysningene. Målet med en risikovurdering er å avdekke nåværende risikonivå og komme fram til tiltak som kan være med på å redusere risikoen. Sentrale forhold i risikovurderingen er prosjektets omfang, opplysningenes følsomhet, trusselbildet knyttet til miljøet opplysningene bearbeides og lagres i, og prosjektets varighet. Risikovurderingen skal godkjennes av prosjektleder (eventuelt veileder for studentprosjekt), og en godkjent og signert versjon skal være tilgjengelig på forespørsel (kan scannes og lagres digitalt). Vurderingen bør gås gjennom med jevne mellomrom og tilpasses eventuelle endringer i prosjektet. Det er laget en egen wiki med mal for riskovurdering av forskningsprosjekter med personopplysninger ved NTNU. Der finnes også en forenklet mal for studentprosjekter. Vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) Hvis det er sannsynlig at en type behandling vil medføre høy risiko for enkeltpersoners rettigheter og friheter, skal det foretas en vurdering av hvilke konsekvenser den planlagte behandlingen vil ha for personvernet. Dette gjelder også for forskning. Sikt tar initiativ til - og bistår - i vurdering av personvernkonsekvenser personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment - DPIA) for de prosjektene som blir meldt til Sikt. Sikt skal utføre vurderingen av DPIA i samråd med personvernombudet. Melding til Sikt Forsknings- og studentprosjekter som behandler personopplysninger samt helseforskning hvor andre fakultet enn MH er forskningsansvarlig, skal meldes til Sikt personverntjenester for forhåndsvurdering. Sikt har en rådgivende rolle og skal vurdere om prosjektet tilfredsstiller kravene i EUs personvernforordning. Behandlingen av personopplysninger kan ikke settes i gang før Sikt har gitt tilbakemelding til prosjektleder om at den planlagte behandlingen vurderes å være i samsvar med EUs personvernforordning, samt at nødvendige forutsetninger og anbefalte tiltak og vurderinger gjennomføres. Prosjektleder eller veileder ved studentprosjekt er ansvarlig for at prosjektet blir meldt til Sikt. Prosjektet skal meldes senest 30 dager før datainnsamlingen skal starte. Slik melder du inn prosjektet Innsamling av data i utlandet Dersom du er student/forsker ved en institusjon i Norge og skal samle inn personopplysninger i utlandet, skal søknad sendes til REK/ prosjektet meldes til Sikt på lik linje som ved datainnsamling i Norge. Endring av forskningsprosjektet Hvis det skal gjøres vesentlige endringer i prosjektet, skal det sendes søknad til REK / melding til Sikt. Endringene kan ikke settes i verk før REK eller Sikt har gitt tilbakemelding. Medisinsk og helsefaglig forskning Medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskning) skal være forhåndsgodkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) før prosjektet starter. REK skal foreta en etisk vurdering av prosjektet. NTNU har en egen portal for medisinsk og helsefaglig forskning med forskningsadministrative rutiner og veiledninger som skal sikre at helseforskning gjennomføres forsvarlig og i tråd med lovgivningen. Etter avtale med Sikt skal helseforskningsprosjekter der andre fakultet enn MH er forskningsansvarlig, meldes til Sikt. Dette i tillegg til søknad til REK. Helseforskning er forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger der formålet er å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom. Det samme gjelder forskning som omfatter pilotstudier og utprøvende behandling. I portalen om helseforskning finnes mer informasjon om grensedragningen mellom helseforskning og annen forskning som behandler personopplysninger. Behandlingsgrunnlag Dersom personopplysninger skal behandles i forbindelse med forskning, kreves et behandlingsgrunnlag (samtykke fra deltakere eller en lov som tillater det). Samtykke har tradisjonelt vært hovedregelen ved forskning på personopplysninger. Dersom samtykke fra forskningsdeltakeren er behandlingsgrunnlaget, skal samtykket være uttrykkelig. Deltaker må få informasjon om at personopplysninger vil bli samlet inn og hva som er formålet med innsamlingen. Samtykke Et gyldig samtykke må være FrivilligSpesifikt og informertUtvetydigGitt gjennom en aktiv handlingDokumenterbartLike lett å avgi som å trekke tilbakeDette betyr at det må informeres klart og tydelig hva deltakelse i forskningsprosjektet innebærer, hvem som er ansvarlig for databehandlingen, hvilke data som samles inn og hva de skal brukes til (se Sikt sine sider om informasjon til deltakere). Videre må deltakerne foreta en aktiv handling for at samtykket skal være gyldig. Det vil si at de må aktivt signere, krysse av eller fylle ut noe dersom de samtykker. Muntlig samtykke er også mulig, men alle former for samtykke må kunne dokumenteres. Deltakere skal også informeres om retten til å trekke samtykket tilbake, og ved tilbaketrekking skal datamaterialet om vedkommende som regel slettes (eventuelt anonymiseres). Når samtykke innhentes, skal utvalget informeres om hvor lenge opplysningene skal behandles. I langvarige prosjekter kan det være nødvendig å gi supplerende informasjon med jevne tidsintervaller. Det kan også være nødvendig å innhente nye samtykker ved større endringer. Se nærmere om informasjon til forskningsdeltakere og samtykke hos Sikt. Husk at deltakerne også må informeres om og samtykke til hva som skal skje med dataene etter at prosjektet er avsluttet. Dersom datasettet skal publiseres eller deles på andre måter, er det viktig at deltakerne har samtykket til dette. Samtykkekompetanse Samtykkekompetanse hos myndige personer kan falle bort på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser som åpenbart gjør at de ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.Umyndiggjorte skal i så stor utstrekning som mulig selv samtykke. Dersom dette ikke er mulig, skal vergen samtykke. Helseforskning: Mindreårige mellom 16 og 18 år kan samtykke med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser eller tiltakets art. Samtykke fra foreldre/foresatte kreves hvis forskningen innebærer legemsinngrep eller legemiddelutprøving. Helseforskningsloven § 17 har nærmere bestemmelser om samtykkekompetanse.Annen forskning: Avhengig av prosjektets art og omfang, er vanlig praksis 15 års aldersgrense for når barn kan samtykke selv til deltakelse i forskning. Gjelder det sensitive personopplysninger er aldersgrensen 16 -18 år. Skal mindreårige (under 18 år) kunne gi et gyldig samtykke til behandling av personopplysninger forutsetter dette at de forstår konsekvensene. Muligheten til forståelse beror på faktorer som alder, art og omfang av personopplysninger, samt formålet med innhentingen. Det skal alltid informeres om hvilken aldersgrense som gjelder når man legger opp til at mindreårige skal oppgi personopplysninger.Ved inklusjon av mindreårige, må det utarbeides alderstilpassede forespørsler som tar hensyn til den mindreåriges modenhet og erfaringsbakgrunn.Hvis forskningen skjer uten samtykke, har prosjektleder plikt til å informere deltakerne med mindre det finnes unntak fra informasjonsplikten. Allmennhetens interesse Hvis allmenhetens interesse er behandlingsgrunnlaget, må behandlingen være nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse. For alminnelige kategorier av personopplysninger, oppfylles vilkåret ved å vise til hvorfor de opplysningene er nødvendige for å oppnå forskningsformålet. For særlige kategorier og opplysninger om straffbare forhold må det også beskrives hvordan samfunnsnytten overstiger ulempen for deltakerne. Behandlingen skal også omfattes av nødvendige garantier for at det innføres tiltak som reduserer risikoen for de registrerte, for eksempel pseudonymisering av materialet der det det er mulig. Disse tiltakene må beskrives. For mer informasjon om samtykke og allmennhetens interesse, se Sikts sider om behandlingsgrunnlag. Forskningsdeltakernes rett til innsyn Forskningsdeltakerne har rett til innsyn i egne personopplysninger. Forskningsdeltaker som ønsker innsyn, skal be om dette i samsvar med NTNUs rutine: Innsyn i egne personopplysninger. Prosjektleder / studentens veileder skal sørge for at forskningsdeltakeren får innsyn. Roller og oppgaver Doktorgradskandidater kan være prosjektledere. Hvis det er kun én forsker, er vedkommende prosjektleder. Veileder er prosjektleder for studentprosjekt. Prosjektleder for forskningsprosjekt Skal foreta risikovurdering og vurdere personvernkonsekvenser i forsknings- student- og kvalitetssikringsprosjektskal sørge for at det iverksettes tiltak angående forskningsdataene som står i forhold til faktisk risiko basert på en risikovurderingskal i forbindelse med studentprosjekt sørge for at studenter er kjent med reglene for behandling av personopplysningerer ansvarlig for de data som prosjektet samler inn og bruker og skal ha tilgang til alle forskningsdata som prosjektet omfattertildeler tilgangsrettigheter og holder oversikt over hvem som har tilgang til dataeneSkal følge opp henvendelser om innsyn mm. fra forskningsdeltakere og er ansvarlig for at informasjonsplikten overfor disse blir fulgt opphar det operative ansvaret og skal sørge for internkontroll ved gjennomføringen av forskningsprosjektet, fra planlegging til avslutning, herunder at krav i relevant lovverk og forskningsetiske og interne retningslinjer for informasjonssikkerhet og personvern etterlevesskal sørge for nødvendig søknad til REK eller melding til Sikt og at skjema fylles ut i samsvar med hvordan prosjektet gjennomføres i praksisskal involvere forskningsansvarlig i forkant av søknad til REK eller melding til Sikt og legge frem søknad og meldeskjema dersom forskningsansvarlig ber om detskal utarbeide en datahåndteringsplan. skal sørge for at avtaler som er påkrevet for ivaretakelse av informasjonssikkerhet og personvern blir inngått (for inngåelse av databehandleravtaler se punktet 4.6. "Databehandleravtale")er ansvarlig for at relevante og nødvendige dokumentasjonskrav ivaretas i prosjektetskal vurdere om personopplysningene kan pseudonymiseresskal melde fra til forskningsansvarlig og Helsetilsynet om alvorlige, uønskede og uventede medisinske hendelser. Forskningsdeltakerne skal også omgående informeres dersom de har blitt påført skade eller det har oppstått komplikasjoner som følge av forskningsprosjektet.Skal sørge for at personopplysningene blir anonymisert eller slettet ved avslutning av forskningsprosjekt hvis det ikke er krav om lagring etter godkjenninger som er gitt eller i forbindelse med finansiering av forskningsprosjektet, samt sørge for at det blir sendt nødvendige bekreftelser til REK og Sikt Veileder for student i studentprosjekt Studentoppgaver defineres som oppgaver som utføres i forbindelse med bachelor/master ved NTNU. Doktorgradstudier defineres som ordinære forskningsprosjekt. Veileder fungerer som prosjektleder i studentprosjekter.Veileder skal vurdere om studentprosjektet omfattes av helseforskningsloven eller om det gjelder annen forskning som behandler personopplysninger. Veileder skal vurdere om den planlagte behandlingen vil være i samsvar med de grunnleggende personvernprinsippene etter EUs personvernforordning, herunder at det foreligger rettslig grunnlag (lovbestemmelse) for behandlingen eller skal innhentes samtykke fra deltakerne i prosjektet.Veileder skal vurdere om studentprosjektet kan gjennomføres uten at det må meldes, dvs. at det ikke behandles personopplysninger elektronisk i studentprosjektet. Dette er mulig hvis alt gjennom hele prosessen er anonymt. Nettbaserte skjema må da være fullstendig anonyme, dvs. slik at respondentens e-post / IP-adresse ikke på noe tidspunkt kan knyttes til spørreskjemaet. Ved intervju og observasjon må data registreres kun i form av notater for hånd. Det kan ikke gjøres opptak av samtaler eller filming av personer.Veileder, sammen med studenten, skal foreta en risikovurdering som skal bidra til å forebygge uønskede hendelser eller mangler ved behandlingen av personopplysningene som kan ha konsekvenser for forskningsdeltakerne. Risikovurderingen skal dokumenteres.Veileder skal rådføre seg med personvernombudet hvis det er krav om en vurdering av personvernkonsekvenser etter EUs personvernforordning artikkel 35.Studenten skal, i samråd med veileder, utarbeide en datahåndteringsplan. Studenter kan bruke forenklet mal for datahåndteringsplan (docx).Veileder, eller student dersom veileder har godkjent dette, skal sende melding til Sikt personverntjenester senest 30 dager før behandlingen skal starte. Veileder eller student fyller ut meldeskjema til Sikt, samt utarbeider tilhørende vedlegg. Hvis prosjektet er helseforskning, skal veileder/prosjektleder sende søknad om forhåndsgodkjenning til Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). I tillegg skal helseforskningsprosjektet meldes til Sikt hvis ikke MH er forskningsansvarlig. Veileder skal sørge for at det blir inngått avtale med studenter som ikke har et tilsettingsforhold ved NTNU, dersom de skal ha tilgang til NTNUs systemer.Veileder skal sørge for at studenten signerer taushetserklæring der det er påkrevd.Veileder skal sørge for at studenten har gjennomført nødvendig opplæring i informasjonssikkerhet og personvern før behandling av personopplysninger i studentprosjekt. Student Studentoppgaver defineres som oppgaver som utføres i forbindelse med bachelor/master ved NTNU. Doktorgradstudier defineres som ordinære forskningsprosjekt. Veileder fungerer som prosjektleder i studentprosjekter.Studenten skal, sammen med veileder, foreta en risikovurdering som skal bidra til å forebygge uønskede hendelser eller mangler ved behandlingen av personopplysningene som kan ha konsekvenser for forskningsdeltakerne. Risikovurderingen skal dokumenteres.Studenten skal, i samråd med veileder, utarbeide en datahåndteringsplan. Studenter kan bruke forenklet mal for datahåndteringsplan (docx).Studenten skal, dersom veileder har godkjent dette, sende melding til Sikt personverntjenester senest 30 dager før behandlingen skal starte. Veileder eller student fyller ut meldeskjema til Sikt, samt utarbeider tilhørende vedlegg. Hvis prosjektet er helseforskning, skal veileder sende søknad om forhåndsgodkjenning til Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). I tillegg skal helseforskningsprosjektet meldes til Sikt hvis ikke MH er forskningsansvarlig. Studenten skal signere taushetserklæring der det er påkrevd.Skal ha gjennomført nødvendig opplæring i informasjonssikkerhet og personvern før behandling av personopplysninger i studentprosjekt. Skal sette seg inn i rutiner for bruk av privat IKT-utstyr dersom administrert NTNU-PC ikke er tilgjengelig. Sikt personverntjenester skal gi råd om hvordan NTNU som behandlingsansvarlig best mulig kan ivareta personverninteressene i forskningsprosjekterskal motta meldinger om behandlinger av personopplysninger i forskningsprosjekter og føre protokoll/oversikt over slike behandlinger i et eget meldingsarkiv Personvernombudet ved NTNU skal gi NTNUs ledelse og ansatte informasjon og råd om forpliktelser NTNU har i henhold til EUs personvernforordning og annen relevant lovgivning om personvernskal på anmodning gi råd om vurdering av mulige personvernkonsekvenser (DPIA) og kontrollere gjennomføringen av denskal kontrollere overholdelsen av EUs personvernforordning og annen relevant lovgivning om vern av personopplysninger og interne retningslinjerskal holde seg informert om og følge opp avvik ved brudd på personvernetskal samarbeide med og være kontaktpunkt for Datatilsynet og de registrerte Forskningsdatahjelpen/Research Data @NTNU gir rådgivning og veiledning knyttet til behandling av personopplysninger i forskningsprosjektskal samarbeide med og være kontaktpunkt for Sikt for oppfølging av konkrete prosjekt Innsamling, lagring og bruk av aktive forskningsdata Godkjente innsamlingsmåter for personopplysninger er beskrevet i datainnsamlingsguiden. Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet de ble innhentet for, hvis ikke annet er bestemt i lov eller f.eks. i forbindelse med finansiering av forskning. Lagring og behandling av personidentifiserbare eller pseudonyme data skal foregå i NTNUs systemer eller i systemer der det foreligger en databehandleravtale med NTNU. Se lagringsguiden for en oversikt over tilgjengelige løsninger ved NTNU. På siden Databehandleravtale ligger NTNUs mal for databehandleravtale. Privat utstyr (hjemme-PC) skal som hovedregel ikke brukes til lagring og bruk av personopplysninger. Dersom det unntaksvis er nødvendig å benytte privat IKT-utstyr for behandling av personopplysninger, se Behandling av informasjon med privat IKT-utstyr. Studenter som bare har tilgang på privat PC,kan se på de skisserte dataflytene for ulike datatyper. Tilgang Forskningsdataene skal bare være tilgjengelig for godkjente prosjektmedarbeidere fram til prosjektavslutning. Prosjektleder bestemmer hvilke prosjektmedarbeidere som skal ha tilgang til pseudonymiserte personopplysninger og koblingsnøkkel. Prosjektleder skal ha dokumenterbar oversikt over hvem som har tilgang til data. Oversikten skal være tilgjengelig for forskningsansvarlig. Prosjektmedarbeidere skal normalt ikke ha tilgang til koblingsnøkkel. I de tilfeller de har tilgang til koblingsnøkkelen, er ikke lenger dataene å anse som pseudonymiserte, men som direkte personidentifiserbare, noe som skjerper kravene til forsvarlig behandling og oppbevaring. Ved avslutning av prosjektet Prosjektleder skal ved prosjektslutt sørge for at personopplysningene anonymiseres eller slettes hvis det ikke er krav om oppbevaring utover prosjektperioden, f.eks. ved forhåndsgodkjenning fra REK, etter lov eller fra eksterne som har finansiert forskningen. Prosjektleder skal sende sluttmelding til Sikt/REK når prosjektet er avsluttet og eventuelt bekrefte at personopplysningene er anonymisert eller slettet. Ved avslutning av et studentprosjekt skal dette gjøres umiddelbart etter sensur.Hvis behandlingen ikke har vært utført avidentifisert, må alle direkte og indirekte personidentifiserbare opplysninger fjernes fra forskningsdataene for at de skal blir anonyme. Prosjektleder skal sørge for at kopier av dataene blir håndtert på samme måte.En kopi av fullstendig anonymiserte data kan beholdes. Hvis dataene er avidentifisert, foregår anonymisering vanligvis ved å slette koblingsnøkkelen.Når studenter eller prosjektmedarbeidere slutter, skal prosjektleder forsikre seg om at forskningsmateriale disse har innhentet eller har hatt tilgang til, er sikkert lagret eller slettet dersom det ikke lenger er behov for oppbevaring.Dersom dataene skal lagres utover prosjektslutt, må prosjektleder i samarbeid med forskningsansvarlig (normalt instituttet) ta stilling til hvordan denne lagringen skal gjennomføres. Sikt tilbyr lagring av forskningsdata etter at prosjektet er avsluttet.Kildedata eller andre forskningsdata og dokumenter skal ikke slettes dersom tilsyns-myndighetene har åpnet saker tilknyttet forskningsprosjektet, eller dersom prosjektleder eller medarbeidere granskes i Granskningsutvalget om uredelighet i forskning. Anonymisering av data Hvis et datasett skal anonymiseres, må alle direkte identifiserende opplysninger slettes (inkludert koblingsnøkkel/navneliste), og indirekte identifiserende opplysninger må slettes eller omarbeides. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er ikke opplysninger anonymiserte hvis de kan knyttes til grupper på fem eller mindre. Håndtering av avvik (uønskede hendelser) Studenter og forskere skal melde avvik ved brudd på personvern i NTNUs avvikssystem. Formålet er å gjøre det mulig å gjenopprette tilstanden, fjerne årsaken til avviket, redusere negative konsekvenser for både NTNU og tredjepersoner, samt lettere unngå fremtidige sikkerhetsbrudd og brudd på personvernet. Avvik kan f.eks. være e-post med sensitive personopplysninger som er sendt til feil person fødselsnummer som er sendt ukryptert pr. e-post eller gjort tilgjengelig åpent på nettutstyr som er mistet (mobil, laptop, nettbrett, notater og lignende)feilutlevering eller feilpublisering feil i tilganger, utstyr eller programvare som kan svekke sikkerheten rutiner som mangler, ikke fungerer, eller som ikke følges data som er åpent/mangler tilgangsstyring og hvor det er krav til opplysningens konfidensialitet og/eller integritet Se også Sikt (tidligere NSD) veileder forskere og studenter med tanke på datainnsamling, dataanalyse, metode og personvern. Her finner du også meldeskjema for prosjekt som skal behandle personopplysninger.Felles innmelding av studentprosjekter med lav personvernulempe (Sikt)Sikt institusjonsportal (krever innlogging)Retningslinje for behandling av personopplysninger ved NTNUNTNUs retningslinje for avviksmelding og avvikshåndtering innen informasjonssikkerhet og personvernNTNUs datainnsamlingsguideNTNUs lagringsguideNTNUs avtalemaler for overføring av personopplysninger (databehandleravtale, felles behandlingsansvar, dataoverføringsavtale)Generelt om personvern og GDPR ved NTNU (EUs personvernforordning)NTNUs helseforskningsportal. Hvordan planlegge, gjennomføre og avslutte forskningsprosjekt.Søk i prosjekter hos REKDatatilsynets veileder og sjekkliste for vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) Kontakt Har du spørsmål om melding til Sikt eller forhåndsgodkjenning av helseforskningsprosjekter, kan du kontakte: NTNU: Anne Marie SnekvikAD-fakultetet: Sunita Prugsamatz OfstadHF-fakultetet: Chamila Thushari Attanapola og Marte LintoftIE-fakultetet: Harald LenschowIV-fakultetet: Astrid VigtilMH-fakultetet: Bente JacobsenNV-fakultetet: Marianne Bjordal HavnesSU-fakultetet: Rune DahlØK-fakultetet: Gunnar BendheimForskningsdatahjelpen/Research Data @NTNU tilbyr råd, støtte og veiledning knyttet til håndtering av forskningsdata.REK: rek-midt@mh.ntnu.no
Rapporter om mobbing og trakassering
Mappe:
Norsk
Nasjonal og institusjonsrapport fra Ipsos' kartlegging av mobbing og trakassering i UH-sektoren 2019, samt presentasjoner for ledere på norsk og engelsk. Nasjonal rapport Mobbing og trakassering i universitets- og høgskolesektoren (PDF)Mobbing og trakassering i universitets- og høgskolesektoren (PPTX)English: Bullying and Harassment in the UH Sector (PDF)Bullying and Harassment in the UH Sector (PPTX) Institusjonsrapport Mobbing og trakassering ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (PDF)Mobbing og trakassering ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (PPTX)English: Bullying and harassment at Norwegian University of Science and Technology (PDF)Bullying and harassment at Norwegian University of Science and Technology (PPTX) Presentasjoner for ledere om kartleggingen Kartlegging av mobbing og trakassering – norsk (PPTX)Kartlegging av mobbing og trakassering – engelsk (PPTX) Mer informasjon om undersøkelsen Les mer om undersøkelsen, se pressekonferansen, spørreskjemaene som ble sendt ut med mer (Universitets- og høgskolerådets nettside).
Maler og veiledninger for bruk av Jobbnorge
Mappe:
Norsk
Her finner du som HR-medarbeider informasjon om hvordan du får tilgang til og kan bruke JobbNorge i forbindelse med stillingsutlysninger. Temaside om rekruttering | Sider merket med rekruttering Innholdsfortegnelse [-] Opprette bruker og tilganger i Jobbnorge Annonsebygging Utlysningsmaler På norsk (docx) På engelsk (docx) Universell utforming Saksbehandling Arbeidsflyt og statusoppdatering Innstillingsmal Søkertilfredshetsundersøkelse Slik gjør du Support og kontakt Opprette bruker og tilganger i Jobbnorge Når noen skal ha tilgang til Jobbnorge må det opprettes bruker og gis tilganger av enhetens administrator. Hvert fakultet/enhet har egen administrator med saksbehandlingstilgang som kan gi tilgang til andre. Brukerveiledning for oppretting av bruker. Annonsebygging Utlysningsmaler NTNUs utlysningsmaler i Jobbnorge har en fastsatt rekkefølge i sin oppbygging. Merk at annonsebyggeren generelt gir mindre mulighet for prosatekst som erstattes av kulepunkter. Dette for å tydeliggjøre budskapet for våre fremtidige jobbsøkere, og for at NTNUs profilering skal være mest mulig lik og ha høy grad av gjenkjennelseseffekt på tvers av enhetene. Utlysningsmalene er delvis ferdig utfylt med NTNU standardtekst, resten fylles inn av leder for aktuell stilling. En kan starte arbeidet med utlysningsteksten i malen i Jobbnorge, eller i word-malene under. Alle malene er oppdatert pr. juni 2022. På norsk (docx) Utlysningstekst forskerUtlysningstekst professor og førsteamanuensis (oppdatert 06.03.0223)Utlysningstekst professor og førsteamanuensis (nynorsk) (oppdatert 06.03.2023)Utlysningstekst professor IIUtlysningstekst postdoktorUtlysningstekst stipendiatUtlysningstekst førstelektor og universitetslektorUtlysningstekst dosent og førstelektorUtlysningstekst teknisk-administrativt ansatteUtlysningstekst teknisk-administrativt ansatte (nynorsk)Utlysningstekst vitenskapelig assistent På engelsk (docx) Utlysningstekst forskerUtlysningstekst professor og førsteamanuensis (oppdatert 06.03.2023)Utlysningstekst professor IIUtlysningstekst postdoktorUtlysningstekst stipendiatUtlysningstekst førstelektor og universitetslektorUtlysningstekst teknisk-administrativt ansatteUtlysningstekst vitenskapelig assistent Universell utforming Annonsemodulen støtter universell utforming og er i et moderne uttrykk med bilder og video. I annonsebyggeren er det et fast bakgrunnsbilde av NTNUs Hovedbygg i Trondheim, dette bildet skal være likt i alle annonser – uansett geografisk lokasjon, da Hovedbygget er NTNUs signalbygg. Senere i annonsebyggeren er det nedtrekksmeny for valgfri bildealternativ. Du kan også laste inn nye bilder eller videoer. Dersom ditt fakultet har andre bilder eller videoer som ønskes benyttet, kan du gjøre det her. Be din lokale kommunikasjonsmedarbeider om innspill. Saksbehandling Arbeidsflyt og statusoppdatering Det er implementert en arbeidsflyt for NTNU som skal følges i saksbehandlingen. Det er viktig at arbeidsflyten følges slik at det kan tas ut rapporter på tidsbruk knyttet til rekrutteringsprosesser. Det er stillingens status som avgjør hvor i flyten rekrutteringsprosessen befinner seg, og det er derfor viktig at alle brukere vet hvordan man endrer status for stilling etter hvert som man kommer videre i saksbehandlingen. Arbeidsflyten som er implementert finnes inne på arkfanen «oppgaver» på hver stilling i Jobbadmin. Enkelte av statusene er kun aktuelle for enkelte typer stillinger, og det fremgår under «oppgaver» hva som gjelder for de ulike stillingene: Ny status settes for stillingen ved å velge aktuell status fra rullemeny til høyre ovenfor søkeroversikten. Bildet under viser implementert arbeidsflyt.: Innstillingsmal Du kan starte arbeidet med innstillingen mens du saksbehandler i Jobbnorge. Per i dag er det kun forhåndsdefinert innstillingsmal for vitenskapelige stillinger, men mal for utdanningsstillinger og teknisk-administrative stillinger er under arbeid. Brukerveiledning innstillingsmal Søkertilfredshetsundersøkelse Det skal sendes ut en søkertilfredshetsundersøkelse til alle søkere ved NTNU, både vitenskapelige stillinger, teknisk-administrative stillinger og for utdanningsstillinger (stipendiat, postdoktor, forsker og vit.ass.) I Jobbnorge finner du en postmal som skal brukes når det er fullført en ansettelse. Hensikten med å måle søkertilfredsheten er å få en enkel tilbakemelding fra våre søkere om deres grad av tilfredshet omkring rekrutteringsprosessen slik at vi fortløpende kan forbedre oss. Søkerne skal i undersøkelsen ta stilling til i hvilken grad de er enig eller uenig i ti påstander: Utlysningsteksten var tydelig skrevetUtlysningsteksten ga tilstrekkelig informasjonUtvelgelseskriteriene var entydig kommunisertTidsrammen for rekrutteringsprosessen var godt kommunisertJeg fikk tilstrekkelig informasjon og tilbakemeldinger om status underveis i utvelgelsesprosessenJeg fikk tilstrekkelig informasjon og tilbakemeldinger etter at ansettelsesprosessen var ferdigJeg er tilfreds med tiden det tok fra søknadsfristen gikk ut til jeg fikk endelig svar på min søknadJeg hadde en positiv opplevelse av rekrutteringsprossen ved NTNUJeg opplever at NTNU er en attraktiv arbeidsgiverJeg vil søke på andre aktuelle stillinger ved NTNU ved en senere anledningPå bakgrunn av denne undersøkelsen vil vi kunne vite litt mer om hva søkerne våre mener om oss. Resultatet kan hentes ut både på organisasjonsnivå og fakultetsnivå, men kan ikke spores videre til institutt eller den enkelte HR-konsulent. Resultatene av undersøkelsen vil tas ut én gang i året. Slik gjør du Noen dager etter at søkerne har fått brev om ansettelse eller avslag skal søkertilfredshetsundersøkelsen sendes ut til alle søkerne til stillingen. Malen heter enten Søkertilfredshetsundersøkelse VIT, Søkertilfredshetsundersøkelse TA eller Søkertilfredshetsundersøkelse UTD og har både en norsk og en engelsk versjon. Søkerne mottar det språket de selv har valgt under registrering av søknaden. Det er ikke nødvendig å redigere i malen - den skal være universell for alle fakultet. HR-konsulenten går inn på den avsluttede stillingen, markerer alle søkere, velger mal og sender ut. Support og kontakt Jobbnorge har gratis support til alle bedrifter og jobbsøkere. Telefon: 75 54 22 20 eller på e-post.Ved spørsmål om maler ved NTNU kan du kontakte prosjektleder for forbedringsarbeidet, vitenskapelige stillinger, Merethe Fjørtoft Åsenhus, HR- og HMS-avdelingen.
LUR-matematikk-og-biologi
Mappe:
Norsk
Alle som går LUR retning Matematikk og Biologi skal ha minst 60 studiepoeng i både matematikk og biologi 60-gruppen i matematikk 60-gruppen i informatikk bestå av følgende emner: MA1101 Grunnkurs i analyse I (H) MA1102 Grunnkurs i analyse II (V) MA1103 Flerdimensjonal analyse (V) MA1201 Lineæralgebra og geometri (H) MA1301 Tallteori (H) MA2401 Geometri (V) TMA4240/TMA4245 Statistikk (H/V) MA2106 Kompleks funksjonsteori og differensialligninger (H) Gjennom 60-gruppen skal du tilegne deg bred og solid bakgrunn i matematikk. En matematikklærer må kunne se fagets elementer i sammenheng og som helhet både i og utenfor skolen. Matematikklæreren må ha faglig trygghet for å kunne variere undervisningen, angripe matematiske problemer fra forskjellige vinkler og ta utgangspunkt i elevens forslag til hvordan problemer kan løses. 60-gruppen skal lære deg dette. Den skal også gi grunnlaget for videre fordypning i matematikk og bruk av matematikk i IT. For tilstrekkelig faglig bredde skal 60-gruppen minst dekke disse temaene: algebra og lineæralgebra geometri analyse av funksjoner i en og flere variabler kombinatorikk, sannsynlighet og statistikk differensialligninger tallteori modellering Studentene skal gjennom 60-gruppen få kompetanse med teoretiske, kvalitative og kvantitative tilnærminger til temaene over, ha et innblikk i historiske og moderne sider ved temaene, og forståelse for det logiske grunnlaget for generaliseringer. 60-gruppen i biologi 60-gruppen i informatikk består av følgende emner: BI1001 Celle- og molekylærbiologi (V – 15 sp) BI1002 Faunistikk og floristikk (V – 15 sp) BI1003 Økologi, atferd og evolusjon (H – 15 sp) BI1006 Dyrenes struktur og funksjon (H – 7,5 sp) BI1007 Plantenes struktur og funksjon (H – 7,5 sp) Gjennom 60-gruppen i biologi skal studentene tilegne seg en bred og solid bakgrunn i biologi som både dekker sentrale behov i skolen og gir et godt grunnlag for en fordypning i biologi. Nevne IT1001 ITGK, EXPH0300 og TKJE1006 generell kjemi her? De første 3 semestrene ser slik ut på LUR med matematikk og biologi: Studieplan matematikk og biologi År Semester Emner 1H 1 IT1001 ITGK MA1101 Analyse 1 MA1201 LinAlg TKJE1006 Kjemi HMS0001 HMS kurs 1V 2 PPU1000 Ped1 MA1102 Analyse 2 BI1001 Cellemol PPU4611 Praksis 1 2H 3 PPU4602 Ped2 BI1003 Evolusjon TMA4240 Statistikk PPU4612 Praksis 2 Før 4. semester velger du matematikk eller biologi som hovedprofil (hvilket fag du vil fordype deg i). Hovedprofil MatematikkHovedprofil Biologi
LUR-matematikk-og-informatikk
Mappe:
Norsk
Alle som går LUR retning Matematikk og Informatikk skal ha minst 60 studiepoeng i både matematikk og informatikk 60-gruppen i matematikk 60-gruppen i informatikk bestå av følgende emner: MA1101 Grunnkurs i analyse I (H) MA1102 Grunnkurs i analyse II (V) MA1103 Flerdimensjonal analyse (V) MA1201 Lineæralgebra og geometri (H) TMA4140 Diskret matematikk (H) * Byttes ut med Tallteori for de som ikke tar informatikk MA2401 Geometri (V) TMA4240/TMA4245 Statistikk (H/V) MA2106 Kompleks funksjonsteori og differensialligninger (H) Gjennom 60-gruppen skal du tilegne deg bred og solid bakgrunn i matematikk. En matematikklærer må kunne se fagets elementer i sammenheng og som helhet både i og utenfor skolen. Matematikklæreren må ha faglig trygghet for å kunne variere undervisningen, angripe matematiske problemer fra forskjellige vinkler og ta utgangspunkt i elevens forslag til hvordan problemer kan løses. 60-gruppen skal lære deg dette. Den skal også gi grunnlaget for videre fordypning i matematikk og bruk av matematikk i IT. For tilstrekkelig faglig bredde skal 60-gruppen minst dekke disse temaene: algebra og lineæralgebra geometri analyse av funksjoner i en og flere variabler kombinatorikk, sannsynlighet og statistikk differensialligninger tallteori modellering Studentene skal gjennom 60-gruppen få kompetanse med teoretiske, kvalitative og kvantitative tilnærminger til temaene over, ha et innblikk i historiske og moderne sider ved temaene, og forståelse for det logiske grunnlaget for generaliseringer. 60-gruppen i informatikk 60-gruppen i informatikk består av følgende emner: IT1001 Informasjonsteknologi, grunnkurs (H) TDT4100 Objektorientert programmering (V) TDT4120 Algoritmer og datastrukturer (H) IT2805 Webteknologi (H) TDT4180 Menneske-maskin interaksjon (V) TDT4145 Datamodellering og databasesystemer (V) IT1901 Informatikk prosjektarbeid I (H) TDT4140 Programvareutvikling (V) Gjennom 60-gruppen skal du få bred og solid bakgrunn i informatikk. Informatikklæreren må mestre å lære seg nye teknologier og teknikker siden fagfeltet og skolefaget er i hurtig utvikling. 60-gruppen gir dette gjennom en innføring i flere fagretninger og programmeringsspråk. Den skal også gi grunnlaget for en fordypning i informatikk og bruk i matematikkfaget. De første 3 semestrene ser slik ut på LUR med matematikk og informatikk: Studieplan matematikk og informatikk År Semester Emner 1H 1 IT1001 ITGK MA1101 Analyse 1 MA1201 LinAlg TMA4140 DiskMat HMS0001 HMS kurs 1V 2 PPU1000 Ped1 MA1102 Analyse 2 MA1103 Flerdim TDT4100 Objekt PPU4611 Praksis 1 2H 3 PPU4602 Ped2 MA2106 Kompleks TDT4120 AlgDat IT2805 Webtek PPU4612 Praksis 2 Før 4. semester velger du matematikk eller informatikk som hovedprofil (hvilket fag du vil fordype deg i). Hovedprofil MatematikkHovedprofil Informatikk
Studieprogramråd for Simulering og visualisering
Mappe:
Norsk
Mandat og sammensetning for studieprogramrådet ved IE-fakultetet 2021–2025 Medlemmer Funksjon Enhet Campus Funksjonsperiode Førsteamanuensis, Di Wu Leder for studieprogramrådet Simulering og visualisering Studieprogramleder for Master i Simulering og visualisering IIR Ålesund 01.02.22–31.12.25 Førsteamanuensis, Girts Strazdins Medlem IIR Ålesund 01.10.22–31.12.25 Håkon Lundheim Eksternt medlem Kongsberg 01.10.22–31.12.25 Egil Tennfjord Mikalsen Eksternt medlem OSC 01.10.22–31.12.25 Sara Artang Student Master i Simulering og visualisering Ålesund 01.01.24–01.08.24 NN Student Master i Simulering og visualisering Ålesund 01.01.24–01.01.25 Tuva M. Molvær Administrativ støtte IIR Ålesund Fakultetet oppnevner normalt medlemmer til utvalget for fire år. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år av gangen. Mandat for studieprogramrådene Mandat for studieprogramledere ved NTNU Ulike modeller for ledelse av studieprogram ved NTNU Et studieprogramråd er primært et rådgivende utvalg for dekanus. Dets hovedoppgaver er: studieplanutvikling, herunder læringsmål og profesjonsmål, definisjon av studieretninger og hovedprofiler og deres hovedinnhold av emner, etter behov fremme forslag om nye emner overfor institutter og fakultet foreta en helhetlig vurdering av emnesammensetning, innhold og undervisningsform for årskursene enkeltvis og samlet bidra til utvikling av studieprogrammets/-programmenes tverrfaglige profil, både på grunnivå og gjennom studieretninger og hovedprofiler vurdere innhold og belastning i enkeltemner, om nødvendig foreslå endringer forberede og koordinere arbeidet med den årlige studieplanrevisjonen ta initiativ til og medvirke til endringer som kan forbedre det faglige innholdet og det pedagogiske opplegget i undervisningen være pådriver for godt læringsmiljø for studentene og spesielt for at fasiliteter som student-arbeidsplasser, grupperom, datasaler, personlige datamaskiner og lignende er tilgjengelige arbeide med kvalitetssikring og evaluering av studieprogrammet/-programmene i henhold til vedtatte retningslinjer, inkludert rapportering, samt være pådriver for oppfølging av referansegruppenes arbeid knyttet til undervisningen bidra til et formålstjenlig mottak av nye studenter, herunder opplegg for Teknostart/ Realstart bidra til formålstjenlig og god utnyttelse av eventuelle tiltaksuker bidra med tilfredsstillende faglig studieinformasjon for potensielle studenter og for studenter ved det/de aktuelle programmet/programmene bidra med innspill til markedsføring av og rekruttering til programmet/programmene overfor studiesøkende ungdom gi råd om dimensjonering av studiet uttale seg i prinsipielle spørsmål knyttet til innpassings- og fritakssaker uttale seg i saker utvalget får seg forelagt Strategisk utvikling av studieprogrammet/-programmene skal være godt forankret i fakultetsledelsen, samt i de berørte institutter. Viktige eksempler på slikt arbeid er: forslag om nye studieprogram eller sammenslåinger/nedlegginger av studieprogram utviklingsarbeid som fordrer samarbeid med andre program og/eller fakultet, f. eks. utvikling av tverrfaglige studietilbud. Markedsforankring og kontakt med næringsliv og forvaltning som er avtakere av kandidater fra programmet/programmene ivaretas normalt gjennom instituttene, instituttråd og bransjenettverk (for eksempel Energikontakten).
Digitale og fysiske modeller i prosjektering
Mappe:
Norsk
Bildene viser eksempler på digitale og fysiske modeller i prosjektering i emnet AAR4209. Emnet inngår i Minor i arkitektur. Fysisk og digital modellering. Foto: Bunji Izumi / NTNU * Parametisk modellering. Foto: Bunji Izumi / NTNU * Analyser med parametiske modeller. Foto: Bunji Izumi / NTNU * Studentarbeid på tegnesal. Foto: Bunji Izumi / NTNU * Gjennomgåelser med gjestelærer. Foto: Bunji Izumi / NTNU
Visualisering av data og tegning av diagrammer
Mappe:
Norsk
I denne artikkelen får du en oversikt over ulike programmer du kan benytte deg til visualisering av data og tegning av diagrammer. English version - Visualization of data and drawings of diagrams Innholdsfortegnelse [-] Datavisualisering Sigmaplot GLview Illustrasjoner Adobe Illustrator Microsoft Visio Dia Inkscape Kontakt Temaside om programvare | Sider merket med programvare Datavisualisering Sigmaplot Programmet brukes for å lage ulike typer 2D- og 3D-grafer. Grafene kan endres og forbedres interaktivt. Inkludert i programmet er statistikkprogrammet SigmaStat med en rekke funksjoner for statistisk dataanalyse. Grafene kan eksporteres til andre programmer, og i ulike filformater. SigmaPlot kan brukes som programtillegg i Excel, slik at en kan benytte SigmaPlot direkte i Excel. Programmet kan installeres av både studenter og ansatte. Se egen side for installasjon og mer informasjon om Sigmaplot. GLview GLview er et visualiseringsprogram som opprinnelig er utviklet av SINTEF. GLview utnytter grafikkstandarden OpenGL for tredimensjonal grafikk. Programmet kan behandle store datamengder, og kan lese filer fra en rekke andre programmer. GLview kan vise følgende: 3D-geometrier basert på egne beregninger. Tidsvarierende og statiske resultater (skalarer og vektorer/forskyvninger). Interaktiv animasjon der modellen kan roteres og manipuleres mens animasjonen kjører.Programmet kan installeres av både studenter og ansatte. Se egen side for installasjon og mer informasjon om GLview. Illustrasjoner NTNU har lisenser og rabattavtaler på flere programmer for å tegne og illustrere, deriblant MS Visio og Adobe Illustrator. I tillegg finnes gratis alternativ som Dia og Inkscape. Adobe Illustrator Adobe Illustrator er et tegne- og illustrasjonprogram som baserer seg på vektorer i stedet for vanlig punktgrafikk. For mer informasjon, se siden om Adobe Creative Cloud. Microsoft Visio Microsoft Visio er et program beregnet for tegning av diagrammer og skjemaer. For mer informasjon, se egen artikkel om Microsoft Visio. Dia Dia er inspirert av Visio og tilbyr mye av den samme funksjonaliteten Visio gjør. Programmet er GPL-lisensiert, og er med det gratis. Det er tilgjengelig for Linux, Mac og Windows. Det er ikke mulig å åpne Visio-filer i Dia, eller omvendt. For mer informasjon om Dia og nedlasting av programmet, se Dias nettsider. Inkscape Som alternativ til Illustrator finnes gratisprogrammet Inkscape. Dette programmet er tilgjengelig for alle studenter og ansatte fra terminalserveren på Programfarm. Programmet er også tilgjengelig både på Linux, Mac og Windows og kan lastes ned og installeres på frittstående maskiner. For mer informasjon, se om Inkscapes nettsider. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Interne priser og utmerkelser til studenter
Mappe:
Norsk
Fakultetene har flere interne priser og utmerkelser til studentene ved NTNU. Her er en oversikt over prisene. Innholdsfortegnelse [-] NTNU i Gjøvik Se også Kontakt NTNU i Gjøvik Eurekaprisen deles ut hver høst. Eurekaprisen går til svært gode studentprosjekter (bacheloroppgaver med karakter A), der fagmiljøene nominerer prosjekter. Eurekaprisen består av diplom og pengepremie på ti tusen kroner, og vinneroppgaver kan komme fra hver av fakultetene som er representert på Gjøvik. Kriterier for Eurekaprisen (pdf). Se også Interne priser til ansatte Kontakt Om Eurekaprisen, Gjøvik: Stein Runar Olsen
Regnskap - Unntak og fritak fra merverdiavgiften
Mappe:
Norsk
Alt innhold om merverdiavgift | Sider merket regnskap Innholdsfortegnelse [-] Forskjell på unntak og fritak Unntak fra avgiftsplikt Fritak for avgiftsplikt Mest relevante unntak fra merverdiavgiftsplikten Omsetning og utleie av fast eiendom og rettigheter til fast eiendom Helsetjenester og helserelaterte tjenester Sosiale tjenester Undervisningstjenester Tjenester som naturlig ledd i ytelsen av helsetjenester mv. Kulturelle tjenester Finansielle tjenester Serveringstjenester fra elev- og studentkantiner Mest relevante fritak for merverdiavgiftsplikten Varer og tjenester til utlandet Varer og tjenester til bruk i offshore petroleumsvirksomhet Varer og tjenester til bruk for utenlandske skip Varer og tjenester til bruk for skip i utenriksfart Varer og tjenester til bruk for fly i utenriksfart Transport av varer eller personer direkte til eller fra utlandet Private eiendeler eller varer kjøpt inn til formål som ikke har gitt fradragsrett for inngående avgift Overdragelse av virksomhet Aviser Bøker og visse tidsskrifter Brukte kjøretøyer Kjøretøyer som bare bruker elektrisitet til framdrift Tjenester vedrørende offentlig vei Utleie av visse skip, fly og plattformer Berging av visse skip, fly og plattformer Kontakt Forskjell på unntak og fritak Det er flere unntak og fritak fra avgiftsplikten for omsetning av varer og tjenester. Disse kan deles inn i to hovedgrupper, som prinsipielt sett er helt ulike. Unntak fra avgiftsplikt Unntak fra avgiftsplikt er omsetning som faller helt utenfor loven. Virksomheter som bare har slik omsetning, skal ikke registreres i merverdiavgiftsregisteret, og har ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Fritak for avgiftsplikt Fritak for avgiftsplikt er omsetning som faller innenfor merverdiavgiftsloven, men hvor det i loven er fastsatt at det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift, såkalt nullsats. Et typisk eksempel på slik omsetning, er salg av varer og tjenester til utlandet. Ved slik omsetning gjelder merverdiavgiftslovens regler fullt ut, blant annet reglene om fradrag for inngående merverdiavgift. Varer og tjenester som etter loven kan omsettes uten beregning av utgående merverdiavgift, kalles "omsetning som er fritatt for merverdiavgift", jf. omsetningsoppgavens post 3. Mest relevante unntak fra merverdiavgiftsplikten Omsetning og utleie av fast eiendom og rettigheter til fast eiendom Unntaket omfatter omsetning og utleie av ubebygget og bebygget tomt/grunn, bygninger og anlegg samt del av bygning eller anlegg. Unntaket omfatter også varer og tjenester som leveres som ledd i utleien, for eksempel elektrisk strøm, vann, vaktmestertjenester og rengjøring. Det er likevel merverdiavgiftsplikt på utleie av rom, herunder utleie av konferanse- og møtelokaler mv. i hotellvirksomhet og lignende, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom utleie av parkeringsplasser i parkeringsvirksomhet. Avgiftsplikten omfatter både kommunal og privat parkeringsvirksomhet. Utleie av parkeringsplasser som skjer som en del av, eller som ledd i et leieforhold for annet bygningsareal til bolig eller næring er unntatt utleie av oppbevaringsbokser, herunder bankbokser utleie av selskapslokaler i forbindelse med servering omsetning av rett til å disponere plass for reklame omsetning av trær og avling på rot som ikke skjer sammen med grunnen omsetning av rett til å ta ut naturalier av grunn og omsetning av rett til jakt og fiske omsetning av rett til å disponere lufthavn for luftfartøy omsetning av rett til å disponere jernbanenettet til transport omsetning av rett til å disponere kommunal havn mot havneavgifter mv. etter havnelovenDet er innført adgang til frivillig registrering av utleie av fast eiendom til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Helsetjenester og helserelaterte tjenester Unntaket omfatter tjenester som omfattes av kommunehelsetjenesteloven, tannhelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven samt tjenester som omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og 10. Dette gjelder blant annet visse ytelser under medisinsk rehabilitering. Bedriftshelsetjenesten er også omfattet av unntaket. Videre er tjenester som ytes av autorisert helsepersonell i henhold til helsepersonelloven unntatt, herunder tannteknikere og ambulansearbeidere. Merverdiavgiftsunntaket for helsetjenester omfatter også alternative behandlingsformer som akupunktur, homøopati, osteopati, naprapati, soneterapi (herunder refleksologi), aromaterapi, ernæringsterapi og urtemedisin samt kinesiologi og klassisk (svensk) massasje. Det er også unntak for tannleger og annet helsepersonells utleie av utstyr mv. til annet helsepersonell. Det skal heller ikke beregnes merverdiavgift av utleie av arbeidskraft for utøvelse av helsetjenester. Også formidling av arbeidskraft for utøvelse av helsetjenester er unntatt. Sosiale tjenester Unntaket omfatter blant annet de tjenester som kommunene er pålagt etter sosialtjenesteloven kapittel 4 og barnevernloven. Formidling av sosiale tjenester er også unntatt fra avgiftsplikt. Det skal heller ikke beregnes merverdiavgift av utleie av arbeidskraft for utøvelse av sosiale tjenester. Videre er det gjort unntak for tjenester som gjelder drift av trygghetsalarmer. Undervisningstjenester Unntaket omfatter undervisning både i offentlig og privat regi. Ved siden av den tradisjonelle skoleundervisningen omfatter unntaket også fritidsrettet undervisning, for eksempel i regi av musikk-, danse-, ride-, ski- og svømmeskoler, samt kjøreopplæring. Formidling av undervisningstjenester er også unntatt fra avgiftsplikt. Det skal heller ikke beregnes merverdiavgift av utleie av arbeidskraft for utøvelse av undervisningstjenester. Tjenester som naturlig ledd i ytelsen av helsetjenester mv. Unntaket for helsetjenester, sosiale tjenester og undervisningstjenester omfatter også andre varer og tjenester som institusjonen mv. omsetter som et naturlig ledd i ytelsen av disse tjenestene. Det er et vilkår at leveringen skjer fra den som yter den unntatte tjenesten. Kulturelle tjenester Unntaket omfatter rett til å overvære teater-, opera-, ballett- og sirkusforestillinger, konsert- og idrettsarrangementer, dansetilstelninger med levende musikk, utstillinger i gallerier og museer samt adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra. Videre er det unntak fra avgiftsplikten for tjenester i form av kunstnerisk fremføring av egne og andres åndsverk og formidling av slike tjenester. Tjenester som er en integrert og nødvendig del av en kunstnerisk fremføring er også unntatt fra avgiftsplikt. Unntaket omfatter ikke rett til å overvære striptease eller formidling av slike tjenester. Gallerier som formidler kunstverk har et særskilt avgiftsfritak. Finansielle tjenester Unntaket omfatter omsetning av tjenester som gjelder forsikring og formidling av forsikring finansieringstjenester, men ikke finansiell leasing utførelse av betalingsoppdrag gyldige betalingsmidler og meglingstjenester ved slik omsetning finansielle instrumenter og lignende og meglingstjenester ved slik omsetning. Med finansielle instrumenter menes blant annet aksjer, obligasjoner og andre omsettelige verdipapirer samt opsjoner på kjøp og salg av slike instrumenter forvaltning av verdipapirfondUnntaket omfatter ikke tjenester levert fra underleverandører til bruk i finansinstitusjoners virksomhet, for eksempel datasystemer eller administrative tjenester, med mindre tjenesten i seg selv kan anses som en finansiell tjeneste. Denne avgrensningen er nærmere omtalt i Merverdiavgiftshåndboken. Guidetjenester og formidling av slike tjenester Unntaket omfatter guiding og omvisning innen reiseliv og kultur. Serveringstjenester fra elev- og studentkantiner Unntaket omfatter kantinevirksomhet i forbindelse med både private og offentlige undervisningsinstitusjoner, for eksempel universitets- og høyskolekantiner, elevkantiner i videregående skoler og lignende. Mest relevante fritak for merverdiavgiftsplikten Næringsdrivende med denne type omsetning skal ikke beregne utgående merverdiavgift, men har fradragsrett for inngående merverdiavgift etter de alminnelige regler: Varer og tjenester til utlandet Svalbard og Jan Mayen regnes som utland i denne forbindelsen. Varer må utekspederes gjennom tollvesenet. Fritaket gjelder ikke når varen overleveres her i landet, selv om betalingen skjer fra utlandet. Det er særregler for såkalt turistsalg. For omsetning av tjenester, er det i utgangspunktet avgjørende om tjenesten helt ut er til bruk i utlandet. Men dersom en tjeneste kan fjernleveres skal det ikke beregnes merverdiavgift når mottaker av tjenesten er næringsdrivende hjemmehørende i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen eller offentlig virksomhet i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen (les mer om fjernlevering av tjenester i avsnittet Kjøp fra utlandet (innførsel). Varer og tjenester til bruk i offshore petroleumsvirksomhet Fritak omfatter ved siden av omsetning til rettighetsselskaper, boreselskaper mv. også omsetning av varer og tjenester til spesialskip til bruk i petroleumsvirksomhet til havs. Omfanget av fritaket er regulert i forskrift. Varer og tjenester til bruk for utenlandske skip Avgiftsfritaket gjelder bare for leveranser til bruk for skipet, det vil si at leveranser til mannskapet om bord ikke omfattes. Varer og tjenester til bruk for skip i utenriksfart Fritaket omfatter varer og tjenester til bruk for norske skip på minst 15 meter når de i utenriks fart frakter last, eller mot vederlag befordrer passasjerer. Som skip i utenriks fart anses skip som regelmessig går mellom utenlandske havner, eller mellom norsk havn og havn i utlandet. Varer og tjenester til bruk for fly i utenriksfart Bestemmelsen gir kun fritak for omsetning til norske og utenlandske fly i utenriks fart, og gjelder ikke for omsetning av varer og tjenester til bruk for utenlandske fly i innenriks fart. Transport av varer eller personer direkte til eller fra utlandet Fritaket gjelder for transporttjenester som foregår her i landet når transporten skjer direkte til eller fra utlandet. Det er fastsatt forskrifter om vilkår, omfang og dokumentasjon. Private eiendeler eller varer kjøpt inn til formål som ikke har gitt fradragsrett for inngående avgift Bestemmelsen tar i første rekke sikte på salg av private gjenstander som møbler og annet innbo. Fritaket omfatter også salg av driftsutstyr mv. fra virksomheten dersom utstyret ble innkjøpt til formål som ikke ga rett til fradrag. Overdragelse av virksomhet Fritaket omfatter omsetning av varer og tjenester som ledd i overdragelse av virksomhet til ny innehaver. Det skal beregnes avgift selv om for eksempel hele varebeholdningen og alle driftsmidlene selges under ett, når selve virksomheten likevel ikke overdras. Aviser Avisene må utkomme regelmessig og med minst ett nummer i uken for å være omfattet av fritaket. Bøker og visse tidsskrifter Fritaket for bøker gjelder bare i siste omsetningsledd og omfatter også parallellutgaver utgitt som lydbøker. Fritaket for tidsskrifter gjelder når omsetningen hovedsakelig (minst 80 prosent) skjer til faste abonnenter, når tidsskriftet deles ut til foreningsmedlemmer, eller når innholdet er overveiende politisk, litterært eller religiøst. Også dette fritaket gjelder kun i siste ledd. Avgrensningen er regulert i forskrifter. Brukte kjøretøyer Fritaket omfatter kjøretøyer som er omfattet av plikten til å betale omregistreringsavgift, og som har vært registrert her i landet. Det skal beregnes avgift ved salg av nye kjøretøyer. Kjøretøyer som bare bruker elektrisitet til framdrift Fritaket omfatter bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift. Elektriske rullestoler, golfbiler mv. omfattes ikke. Tjenester vedrørende offentlig vei Avgiftsfritaket omfatter tjenester i siste omsetningsledd med planlegging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold av offentlig vei og visse baneanlegg. Videre er det fritak for fremstilling av bruer og deler av bruer til slik vei eller bane, når fremstillingen skjer på verksted. Bare tjenestene er fritatt for avgift. Det skal beregnes utgående avgift av alle varer som leveres. Fritaket reguleres av forskrifter. Utleie av visse skip, fly og plattformer Fritaket for utleie av skip gjelder for skip på minst 15 meter største lengde til bruk i utenriksfart og i innenriksfart når skipet brukes til å frakte personer mot vederlag. Fritaket gjelder også for spesialskip til bruk i petroleumsvirksomhet. Berging av visse skip, fly og plattformer Avgiftsfritaket gjelder for tjenester fra bergings- eller redningsfartøyer i forbindelse med berging av visse skip, fly og plattformer. Kontakt E-post: kontakt@okavd.ntnu.no
Viser 801 - 820.
← Første
Forrige
Flere