Wikier

Om bachelor i...

Praksisstudier ved bachelor i sykepleie ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

På denne siden finner du informasjon om praksisstudier ved studieprogrammet bachelor i sykepleie.

Samarbeidsavtaler med praksisfeltet

Alle profesjonsutdanningene ved fakultet for medisin og helsevitenskap har et tett samarbeid med praksisfeltet om utdanning, og særlig om praksisstudier. Samarbeidet er nedfelt i egne samarbeidsavtaler om praksis i tråd med studietilsynsforskiften § 2 - 2 (9) og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 3. Oversikt over de ulike avtalene finnes på Samarbeidsavtaler om praksis ved helsevitenskapelige utdanninger - Kunnskapsbasen - NTNU Avtalene revideres med jevne mellomrom. I tråd med avtalene bestiller NTNU årlig praksisplasser 1. mars for kommende studieår, og praksisstedene tilbyr praksisplasser innen 1. mai. Studentene har ikke selv anledning til å skaffe seg praksisplass.

Dersom ditt arbeidssted/praksissted er interessert i å ta imot studenter fra NTNU i praksisstudier eller inngå en samarbeidsavtale med fakultetet, kan seniorkonsulent Magnus Clark kontaktes. Han har et koordinerende ansvar for praksisstudier.

Organisatorisk samarbeid

Fakultetsstyret ved MH er representerer med flere eksterne representanter fra praksisfeltet. Videre har fakultetet en rekke møteforum med kommune- og spesialisthelsetjenestene. I Trøndelag er fakultetet er representert i regionalt samarbeidsorgan med Helse Midt-Norge sammen med de andre utdanningsinstitusjonene i regionen. Videre har fakultetet etablert et Felles utdanningsutvalg med St. Olavs hospital som skal bidra til å styrke utdanningssamarbeidet. Sykepleierutdanningen har samarbeidsutvalg med St. Olavs hospital som er et sykepleiefaglig, strategisk og overordnet utvalg hvor mandatet blant annet er å følge opp samarbeidsavtalen. Under samarbeidsutvalget finnes to praksisutvalg – ett for bachelor i sykepleie og ett for spesialutdanningene i sykepleie. Sykepleierutdanningen har også tett samarbeid med kommunene, og har blant annet eget samarbeidsutvalg med Trondheim kommune, og jevnlig møter med KS og de store kommunegruppene i regionen.

I Innlandet er fakultetet representert i en styringsgruppe med Sykehuset Innlandet HF sammen med de andre utdanningsinstitusjonene i regionen. Styringsgruppa har en arbeidsgruppe for utdanning og praksis som blant annet jobber for å øke utdanningskvalitet, relevans og kvantitet i praksisstudier. Arbeidsgruppa har et eget underutvalg - koordinatorforum Innlandet. Dette koordinatorforumet samarbeider om best utnyttelse av praksisplasser og drøfter innhold og gjennomføring av praksisstudier. I tillegg gjennomføres det årlige dialogmøter med hvert praksissted ved helseforetaket. Instituttet i Gjøvik har jevnlig dialogseminar i samarbeid med kommunene og helseforetaket. Styringsgruppa har etablert en arbeidsgruppe som skal evaluere av oppfølgingen utdanningsinstitusjonene har av studenter i praksisstudier.

Fakultetet er representert i lokalt samarbeidsorgan for forskning, innovasjon og utdanning i Møre og Romsdal. I samarbeidsorganet diskuteres jevnlig organisering av praksis, tilgang på praksisplasser og kvalitet i praksis. Det er satt ned en arbeidsgruppe på tvers av utdanningsinstitusjonene i regionen som skal arbeide for at tilgangen på praksisplasser blir mer forutsigbar, bærekraftig og i bedre samsvar med behovet og sikre kvalitet i praksisstudiene. Sykepleierutdanningen har som en del av universitetskommunesamarbeidet i Ålesund startet et arbeid med å etablere kliniske utdanningsenheter. Disse utdanningsenhetene vil være arenaer for utvikling av konkrete og praksisnære læringsaktiviteter, og sørge for kunnskapsoverføring, kvalitet og utviklingsarbeid.

I sykepleierutdanningenes studieprogramråd er det representanter fra tre helseforetak og fra kommunehelsetjenesten i de tre universitetskommunene. Studieprogramrådet skal blant annet bidra til å sikre kvalitet og relevans i studieprogrammet gjennom utvikling av læringsutbyttebeskrivelser, og følge opp de periodiske evalueringene av studieprogrammet

Fakultetet tilbyr en rekke master- og videreutdanninger på heltid og deltid for arbeidstakere som ønsker å øke sin kompetanse og videreutdanne seg. Ønsker din arbeidsplass andre utdanningstilbud enn det som tilbys per i dag kan man kontakte seniorrådgiver Ragnhild Sand Kalkvik.

Veiledning

Praksisstedet har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene i praksisstudiene. Praksisveileder er normalt av samme profesjon som studenten, og det er ønskelig at veileder i tillegg har formell veilederkompetanse. Fakultetet tilbyr veilederutdanning til veiledere i praksisfeltet i alle våre tre studiebyer.

Partene samarbeider for at studentene skal være best mulig forberedt til praksisstudiene, og at det tilrettelegges for gode læringsaktiviteter på praksisstedet i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene for de aktuelle emnene. Utdanningene tilbyr veilederseminar til praksisstedets veiledere før oppstart i praksisstudier. Veilederseminarer skal forberede veilederne på emnets innhold og læringsutbytter, og øke kunnskapen om veiledning og vurderingsprosessen.

De ulike studieprogrammene er styrt av forskrifter om nasjonale retningslinjer som blant annet avgjør praksisarena, omfang av praksisstudier og innhold i praksisstudiene. Emnebeskrivelsene angir læringsutbytte for de ulike praksisperiodene.

Fakultetet har utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier. Retningslinjene omhandler blant annet regler relatert til arbeidslivet, fraværsgrenser, hvordan studentene skal vurderes i praksisstudiene og hvordan man skal gå frem ved mulig ikke bestått karakter.

Fakultet har mange samarbeidsprosjekt med praksisfeltet, og sykepleierutdanningen gjennomfører for tiden prosjektet «Å lære der og bli der ‐ praksisstudier i kommunehelsetjenesten», hvor formålet er å bidra til økt rekruttering av kompetente sykepleiere til helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Å styrke praksisveilederes kompetanse i og motivasjon for å veilede studenter er sentralt mål. Prosjektet skal videreutvikle, evaluere og spre veiledningsmodellen SVIP (Styrket Veiledning I Praksis), og øke antallet praksisplasser i kommunene. Det er også en målsetting å styrke kvaliteten i praksisstudiene gjennom å implementere en nasjonal veilederutdanning for praksisveiledere, samt videreutvikle, tilpasse og evaluere elektronisk studentvurdering (ESV) i kommunehelsetjenesten.

Kvalitetsutvikling i praksisstudier

Praksisstudiene evalueres i tråd med NTNUs kvalitetssystem. Evalueringen skjer i felleskap mellom studentene, praksisstedene og NTNU. Det skal opprettes egne referansegrupper med studenter som gjennomfører emnet. Studentene i referansegruppen skal ha løpende dialog med alle studentene som tar emnet, og representerer på denne måten alle studentene. Referansegruppen utarbeider rapporter med tilbakemeldinger som tar utgangspunkt i sammenheng mellom læringsutbytte, læringsaktivitet, og komme med forslag til tiltak. Tilbakemeldingene fra studentene følges opp av studieprogrammene internt, i studieprogramråd og i ulike samarbeidsforum med praksisfeltet.

Skikkethetsvurdering

Studentene ved profesjonsstudiene er underlagt forskrift om skikkethetsvurdering, og det skal foretas en løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet, og denne vurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helsepersonell. Ved tvil om skikkethet kan institusjonsansvarlige for skikkethetsvurdering kontaktes:

Forberedelser til praksisstudier

Studenter som kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre sårbare grupper som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring skal levere politiattest ved opptak til studiene. Studenter som ikke leverer politiattest ved studiestart kan ikke delta i praksisstudier, og risikerer forsinkelse og eventuelt tap av studierett.

Alle studenter som skal ha praksis/klinisk undervisning ved sykehus, sykehjem og andre boformer for heldøgns pleie, plikter å levere et egenerklæringsskjema for tuberkulose og MRSA før oppstart i praksisstudier.

Vaksinasjon er frivillig for den enkelte arbeidstaker/student. Helsepersonelloven § 4 pålegger helsepersonell å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Det betyr også at den enkelte helsearbeider bør ta ansvar for å beskytte sine pasienter mot smitte med de ulike smitteverntiltak som finnes, hvor vaksinasjon er ett av flere virkemidler. Alle studentene anbefales å følge vaksinasjonsveilederne til FHI. Ved fakultetet tilbys vaksine mot hepatitt B til studenter innen medisin, jordmorfag og master- og videreutdanning innen anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie.

Tilrettelegging i praksisstudier

Dersom studenter har behov for tilrettelegging ved gjennomføring av praksisstudiene har man mulighet til å søke om geografisk særplass. Med geografisk særplass menes at man tildeles en praksisplass hvor dagpendling er mulig, og hvor reisevei med offentlig kommunikasjon til praksissted ikke overstiger 1,5 time en vei. Særplass tildeles utfra gitte kriterier i Retningslinjer for geografisk særplass under praksisstudier- MH - Kunnskapsbasen - NTNU

Dersom studentene har behov for annen type tilrettelegging er det viktig at dette avklares, og avtales med studieprogrammet i god tid før oppstart i praksisstudiene. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i den enkelte utdanningen. NTNU har en egen tilretteleggingstjeneste som kan bistå med hensiktsmessige tilretteleggingsløsninger på praksisstedet.

Juridiske forhold og uønskede hendelser

Studenter i praksis anses som arbeidstakere i forhold til arbeidsmiljølovens regler om helse, miljø og sikkerhet når de utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven. I følge Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere anses de, når de utfører arbeid som ledd i praktisk opplæring, og arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for deres liv og helse, som arbeidstakere i forhold til arbeidsmiljøloven kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 18 og 19, med unntak av § 19-2.

Dersom skade skjer i praksisstudier, er det praksisplassen som har arbeidsgiveransvar for studentene og studentene har de samme rettigheter som øvrige tilsatte på praksisplassen. Praksisstedet følger opp studenten etter egne retningslinjer for håndtering av slike saker.

Praksisstedets skademeldingsskjema fylles ut snarest med tidspunkt, eventuelle vitner, hendelsesforløpet, hvilken skade som har oppstått mm. Skademeldingsskjemaet leveres til ledelsen på praksisstedet. Praksisstedet informerer deretter utdanningen om hva som har skjedd, og hvordan det er blitt fulgt opp.

Ved skade på studenter i praksisstudier kommer studenter inn under Folketrygdens bestemmelser om ytelser ved yrkesskader. Arbeidsgiver, institusjonen eller den skadelidte selv plikter etter folketrygdlovens kap.13 snarest å sende skademelding til NAV når en student blir påført legemsskade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning (bruk skjemaet NAV 13-07.05).

Studenten skal også melde fra om skade i praksis i avvikssystemet til NTNU.

Studenter ved statlige universiteter og høyskoler er ikke forsikret via sin utdanningsinstitusjon, men studenter i praksisstudier faller inn under Lov om yrkesskadeforsikring og Lov om skadeserstatning. Studentene omfattes også av folketrygdlovens regler om yrkesskade §13-10.