Overskrifter og underoverskrifter

Overskrifter gir leseren en tydelig struktur å forholde seg til. I lengre tekster er det særlig avgjørende at overskriftene er gode slik at leseren kan gå direkte til det innholdet han eller hun er interessert i. Ettersom fagtekster, i motsetning til skjønnlitterære tekster, ofte ikke leses i rekkefølge, så bør overskriftene dine være helt konkrete. Mange lengre fagtekster bruker IMRoD-struktur, og da kan overskriftene gjerne være f.eks. "Metode" eller "Resultater", eller variasjoner som f.eks. "Resultater fra intervjustudien" eller "Funn fra spørreskjemaene".

Underoverskrifter

For at teksten du skriver skal være sammenhengende og lett å navigere i, er det lurt å bruke gode underoverskrifter. Særlig i lange tekster kan det være nyttig å ha underoverskrifter, slik at man enkelt kan finne den delen man leter etter. Å dele inn teksten på den måten gjør det også lettere for skriveren å organisere teksten mens han skriver. Underoverskrifter kan være enten strukturbaserte eller temabaserte.

Strukturbaserte underoverskrifter

Denne typen overskrifter viser til hvor i strukturen delen passer inn. Eksempler på dette kan være overskrifter som “innledning,” “metode” eller “konklusjon”. Denne typen underoverskrifter fungerer ofte best i kortere tekster, der det er færre temaer som tas opp. Dersom du bruker strukturbaserte overskrifter trenger du ikke å bruke strukturbaserte underoverskrifter.

Temabaserte underoverskrifter

Denne typen overskrifter reflekterer det tematiske innholdet i kapitlet. For eksempel kan man kalle et teorikapittel “latter, pauser og nøling i dybdeintervjuer” eller man kan kalle et konklusjonskapittel “ungdoms medievaner fortsetter å utvikle seg”. Denne typen underoverskrifter egner seg godt for lengre tekster, der du har mange temaer og kapitler.

Hvilken type skal jeg velge?

Det er fordeler og utfordringer med både strukturbaserte og temabaserte underoverskrifter. Det er for eksempel lettere å finne ut hvor analysedelen i en tekst er hvis man bruker strukturbaserte underoverskrifter, men det kan også bli kjedelig for leseren hvis alle underoverskriftene er strukturbaserte. Hvis det er mange temaer som tas opp i analysen, kan det også være vanskelig å finne frem til ett bestemt tema om det kun er brukt strukturbaserte underoverskrifter. Gode temabaserte underoverskrifter kan være vanskeligere å lage, nettopp fordi de fremdeles bør bidra til å gjøre teksten lettere å navigere.

Den beste løsningen vil ofte være å velge en gylden middelvei, for eksempel ved å gi innledningen, analysekapitlene og diskusjonsdelen temabaserte underoverskrifter, mens for eksempel metodedelen kalles “metode”.

Husk også å se igjennom kapittelet og avsnittene dine igjen slik at overskriften eller underoverskriften passer med innholdet i teksten. Det er fort gjort når man skriver og endrer at det ikke lenger teksten stemmer overens med overskriften.

Kontakt

• Har du spørsmål om oppgaveskriving? - Kontakt NTNU Universitetsbiblioteket
• Har du endringsforslag til siden? - Kontakt Marit Brodshaug​​​​​​​

Innholdet er utarbeidet av

Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) og NTNU Universitetsbiblioteket

​​​​​​​