Oppgaveskriving - Planlegge oppgaven
Språkvelger
Planlegge oppgaven
Planlegge oppgaven
Skriving kan være en rotete og frustrerende prosess med mange steg frem og tilbake. For de fleste av oss er det en prosess full av lesing, tenking og skriving om hverandre, og det er mange ting som foregår på samme tid, for eksempel kan vi søke etter informasjon, lese litt, skrive litt, lese litt mer, flytte på tekst, skrive litt mer, snakke med noen, skrive om noe, lese litt, slette noe osv.
Det kan være nyttig å vite om noen forskjellige metoder for å komme i gang, men du bestemmer selv hva som er mest nyttig for deg.
Tolke oppgaveteksten
Hvis du skriver en oppgave som har en oppgavetekst, for eksempel på eksamen, så er det viktig at du først forstår hva det er du er bedt om å gjøre. Les oppgaveteksten nøye. Se også etter skrivehandlingsord, for det er ofte disse ordene som avgjør hvilken rolle du skal innta som forfatter.
Skrivehandlinger
Her er noen vanlige skrivehandlinger:
- analyser
- beskriv
- gjør rede for
- forklar
- diskuter
- drøft
Disse ordene gjør at en oppgave som har likt tematisk innhold likevel kan bli svært forskjellig i form.
Eksempler - planlegge oppgaven
Eksempler
- Gjør rede for asylpolitikken i Norge under den blå-blå regjeringen.
I dette eksemplet blir du bedt om å gjøre rede for fakta. Dette krever lite involvering av din stemme, fordi du ganske enkelt skal gjengi fakta og nøkkelegenskaper ved asylpolitikken i Norge. - Analyser asylpolitikken i Norge under den blå-blå regjeringen.
Dette eksemplet krever en tydeligere stemme fra skriveren, fordi du her skal analysere asylpolitikken. Dette innebærer ikke bare å gjøre rede for fakta om den, men også å analysere hva faktaene innebærer. - Diskuter asylpolitikken i Norge under den blå-blå regjeringen.
Her kreves det i stor grad at din stemme blir hørt. I besvarelsen av denne oppgaven skal du diskutere for eksempel fordeler, ulemper, sterke og svake punkter i asylpolitikken. Dette innebærer at du må komme med dine egne vurderinger av temaet.
Når du skal besvare en oppgave, er det også viktig å være oppmerksom på at en oppgave ofte har mer enn en skrivehandling. Hvis vi bygger videre på eksemplene ovenfor, kunne en mulig eksamensoppgave for eksempel vært “Gjør rede for asylpolitikken i Norge under den blå-blå regjeringen, og diskuter hvorvidt den har vært positiv eller negativ for den norske økonomien.”
Her blir du først bedt om å gjøre rede for asylpolitikken, og deretter å diskutere den. Dette innebærer at du må strukturere oppgaven din i to deler, hvor du først presenterer fakta om asylpolitikken, og deretter diskutere dens implikasjoner og vellykkethet.
Tenkeskriving
-
Tenkeskriving
Det er mange former for tenkeskriving, men felles for dem er at det er noe du skriver for deg selv og som ikke er ment for andres øyne. Det kan være notater du skriver mens du leser eller hører på en forelesning, det kan være tankekart du lager for å få ideer ut av hodet og i et slags system eller det kan være lister over poeng du ønsker å få med.
Tankekart
Har du funnet eller fått tema for oppgaven din og er usikker på hvordan du skal komme videre? Hvilke undertema skal være med? Hvor stor plass skal de få? Hvordan skal du få med de rette tingene i problemstillingen? Her kan tankekartet være til hjelp.
Skriv opp temaet og få på plass noen undertemaer som har relasjon til hovedtemaet. Så kan du legge på flere stikkord, relasjonen mellom undertemaene osv. På denne måten får du en god oversikt over det du må ha med og det blir lettere å strukturere teksten din.
Stikkordsliste
Tenkeskriving kan også være at du «tømmer hjernen» ved å lage en stikkordsliste om det du vet om temaet fra før. Ikke sensurer deg selv, men bare skriv en liste over elementer du kan noe om fra før. Da blir det også enklere for deg å se hva du trenger å finne ut mer om.
Notater
Notatene dine er et av de viktigste arbeidsverktøyene dine når du skal skrive. Det kan være notater fra forelesninger eller klassetimer, fra gruppearbeid eller fra egenstudier. Noen notater er stikkordsmessige og andre mer utfyllende. Notater kan være tegninger, grafer, modeller, tabeller og tekst. Grunnen til at notatene dine er så viktige er at de forteller noe om hva du tenkte på da du jobbet med studiene. Det bidro til refleksjon og læring i øyeblikket. Du husker også bedre når du skriver noe i egne ord eller tegner noe. Derfor er det også viktig at du ikke bare skriver av fra presentasjoner, men at du tar deg tid til å skrive noe som betyr noe for deg.
Mens du leser kan det være en god idé å lage en kort annotert bibliografi. Annotert bibliografi kan være et godt verktøy for å ta gode notater fra det du leser, og noen ganger kan du bruke det du skriver der direkte i teksten din etterpå.
Kontakt - akademisk skriving
Kontakt
- Har du spørsmål om oppgaveskriving? - Kontakt NTNU Universitetsbiblioteket
- Har du endringsforslag til siden? - Kontakt Marit Brodshaug
Innholdet er utarbeidet av
Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) og NTNU Universitetsbiblioteket