Strukturere oppgaven

Strukturere teksten

Ulike oppgaver kan ha ulike krav til struktur. Under finner du først en beskrivelse av de viktigste delene i større oppgaver som bachelor- og masteroppgaver. Etter det finner du en oversikt over IMRoD-stilen, som også kan brukes i bachelor- og masteroppgaver, men som også er vanlige i andre typer oppgaver.

Hvilken sjanger?

Hva slags struktur du skal bruke på teksten din kommer naturligvis an på hva slags sjanger du skal bruke. Et essay og en artikkel har fellestrekk, men det er ikke samme struktur på dem. En rapport er som regel beskrivende i form, mens en artikkel er analyserende. Det første du må gjøre er derfor å forstå sjangeren. Et godt tips her er rett og slett å lese andre tekster i samme sjanger. Da får du både kunnskap om temaet og samtidig større forståelse for sjangren.

Det finnes veldig mange varianter av oppgaver, men vi har satt opp forslag til struktur her for:

empirisk oppgave

litteraturoversikt

Struktur: noen muligheter

I en del tekster er det mest naturlig å bruke IMRoD-strukturen, mens i en del andre sider er mer naturlig å ha en mindre finmasket struktur. I de fleste oppgaver vil det uansett være greit å tenke på at det skal være en innledning som forklarer hva oppgaven handler om, en midtdel hvor du forklarer hva du har funnet ut og en avslutning hvor du oppsummerer eller konkluderer. Dyste et al. (2010) foreslår å bruke "trådsnellemodellen" (s. 170) der du begynner bredt med innledning, deretter det smaleste punktet som er fremgangsmåte, for deretter å utvide i diskusjonen.

I boken "Success in academic writing" av Trevor Day (2013, s. 101) beskrives en fremgangsmåte for å planlegge strukturen på hele oppgaven fra start, altså en detaljert disposisjon. I et større dokument, som en avhandling, kan du planlegge fra kapitler til deler av kapitler og ned til underkapitler og avsnitt. I en kortere oppgave kan du planlegge ut fra deler du trenger å ha med. Du kan alltids endre overskrifter og organisere om igjen senere, men det å lage en plan helt fra start kan hjelpe deg. Prosessen kan for eksempel se slik ut:

• Foreslå titler til kapitler eller deler du må ha med i oppgaven
• Skriv en setning eller to under hvert kapittel eller del for å beskrive hvilket innhold som er planlagt
• Lag en liste med mulige titler for underkapitler eller undertitler under hver del
• Beskriv en logisk rekkefølge av argumentasjonen under hver del slik at du vet at du kan få til den røde tråden og god sammenheng med de foreslåtte titlene av underkapitler
• Skriv en setning eller et lite avsnitt under hver del
• Beregn ca. hvor mange ord du vil bruke under hver del eller hvert kapittel slik at du vet at du ikke går over ordbegrensningen dersom du har det

Planen din kan se helt annerledes ut, selv om du også skal skrive en litteraturoversikt. Følg retningslinjene fra ditt institutt/ fakultet og bruk veilederen godt i prosessen med planlegging.

Kilder

Day, T. (2013). Success in academic writing. Palgrave Macmillan. 

Dysthe, Hoel, T. L., & Hertzberg, F. (2010). Skrive for å lære : skriving i høyere utdanning (2. utg.). Abstrakt. 

Rienecker, Stray Jørgensen, P., Skov, S., & Landaas, W. (2013). Den gode oppgaven : håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole (2. utg.). Fagbokforlaget.

Kontakt

• Har du spørsmål om oppgaveskriving? - Kontakt NTNU Universitetsbiblioteket
• Har du endringsforslag til siden? - Kontakt Marit Brodshaug​​​​​​​

Innholdet er utarbeidet av

Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) og NTNU Universitetsbiblioteket

​​​​​​​