IMRoD-struktur på vitenskapelige tekster

IMRoD-strukturen

I visse fagfelt er bachelor- og masteroppgaver og vitenskapelige artikler bygget opp etter IMRoD-modellen. IMRoD står for

• Introduksjon
• Material og metode
• Resultat
• og
• Diskusjon

Introduksjon

I introduksjonen skal du plassere deg i fagfeltet og vise at du har kjennskap til tidligere forskning. Introduksjonen skal gjøre rede for hva vi vet og hva vi ikke vet om feltet.

Dette gjør du ved å

• presentere et problem eller et fenomen du skal studere
• vise til annen forskning gjort på samme felt
• indikere et kunnskapshull som du kan fylle
• presentere problemstillingene eller hypotesene du skal undersøke

Hva som skal med i introduksjonen er ofte avhengig av hva slags studie det er. Dersom du bruker IMRoD-strukturen i et empirisk arbeid er det vanlig å inkludere et teoretisk rammeverk, mens det i en litteraturstudie er vanligere å bare ha en oppsummering av tidligere forskning. Teori eller bakgrunn kan enten legges inn som et underkapittel i introduksjonen eller som et eget kapittel. Husk å se nøye på oppgaveteksten og eksempler du har fått fra faglærer.

På slutten av introduksjonen kan du også si noe om hvordan du har tenkt å strukturere resten av oppgaven, som en kort leserguide.

Material og metode

I denne delen skal du beskrive metoden og materialet ditt. Videre skal du fortelle hvordan du gjennomførte studien og hvilken analysemetode du benyttet deg av. På den måten viser du at du har kommet frem til resultatene på en pålitelig og troverdig måte. Du skal også si noe om du har fått godkjent studien din av en etisk komité, om dette er nødvendig (ofte for medisinsk eller helsefaglig forskning). Dersom du skriver en litteraturoversikt blir metodedelen litt annerledes. 

Resultat

Resultatene dine skal du presentere på en objektiv måte. Dette gjør du ved å redegjøre for dem, forklare og vurdere dem. Du kan for eksempel vise forskjell mellom ulike studier, og vise hvor holdbare resultatene dine er.

Diskusjon

I diskusjonsdelen skal du forklare og tolke resultatene dine.

• Hvordan svarer resultatene dine på forskningsspørsmålene dine?
• Hva betyr resultatene?

Et lurt tips er å gjenta forskningsspørsmålene, slik at leseren blir minnet på hva de er.

Du skal også sammenligne resultatene dine med andres resultater:

• Hva har de funnet ut?
• Hvordan kan dine funn relateres til deres funn?
• Hvor pålitelige og relevante er funnene dine?
• Du skal også vise hvor betydningsfulle funnene dine er, og for hvem.

Du skal og se tilbake på studien og vurdere hvor gyldig og pålitelig den har vært.

• Hva kunne blitt gjort annerledes?
• Hva er sterke og svake sider?

Her kan du for eksempel kritisere metodene som du har brukt, og forklare hva du kunne gjort annerledes.

Diskusjonsdelen skal også gi anbefalinger til videre forskning, basert på det du har studert. Kanskje er det noe som burde blitt studert ytterligere? Du kan også komme med anbefalinger om det er en praksis som kan endres eller oppfordre til konkrete handlinger.

Til slutt i diskusjonen skal du enten gi en konklusjon eller oppsummere hva du har kommet frem til.

Kontakt

• Har du spørsmål om oppgaveskriving? - Kontakt NTNU Universitetsbiblioteket
• Har du endringsforslag til siden? - Kontakt Marit Brodshaug​​​​​​​

Innholdet er utarbeidet av

Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) og NTNU Universitetsbiblioteket

​​​​​​​