Navigasjon

  • Hopp til innhold

i.ntnu.no

NTNU Hjemmeside
  • Nyheter
  • Min profil
  • For ansatte
  • For studenter
Avansert søk og filtrering

Andre søketjenester

Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
  • Eksamen
  • Campuskart (MazeMap)
  • Utenlandsstudier
  • Oppgaveskriving
  • Programvare
  • Veiledning
  • Karriere
  • Tilrettelegging
  • Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
  • Bestille varer og tjenester
  • Campuskart (MazeMap)
  • Vaktmester
  • Logo, maler og grafisk profil
  • Læringsstøtte — for undervisere
  • KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
  • Registrere forskning i Cristin
  • Kurs og kompetanseutvikling
  • Si fra!
Flere tjenester

Breadcrumb

  • For studenter
  • Litteratur
  • Oppgaveskriving
  • Akademisk skriving
  • Strukturere oppgaven
  • Struktur i en empirisk oppgave
Nyheter Min profil For studenter For ansatte English Logg inn

Struktur i en empirisk oppgave

×
  • Akademisk skriving
    • Planlegge oppgaven
    • Strukturere oppgaven
      • IMRoD-struktur
      • Struktur i en empirisk oppgave
      • Struktur i en litteraturoversikt
    • Skrive oppgaven
    • Skriveprosessen
  • Finne kilder
  • Bruke og referere til kilder
  • Verktøy for oppgaveskriving
  • Ordliste for oppgaveskriving

UB - Logo

​​​​​​Logo: NTNU Universitetsbiblioteket

MENY

Språkvelger

English

Struktur i en teorioppgave

Struktur i en empirisk oppgave

Oppsett med teoridel

Deler av en oppgave:

  • Sammendrag
  • Innledning
  • Teori
  • Metode
  • Analyse
  • Drøfting
  • Avslutning

Kravene til oppsett varierer fra fag til fag, derfor må du undersøke hva som gjelder for fagmiljøet ditt. Noen fagfelt følger for eksempel IMRoD-modellen.

Sammendrag

Lengre oppgaver, som bachelor- og masteroppgaver, skal ha et sammendrag. Det er viktig at sammendraget er informativt, siden det skal kunne leses av lesere som ikke er eksperter på området.Sammendraget skal være kort, helst ikke over én A4-side, og skal gi et overblikk over hovedinnholdet. Du skal fortelle leseren:

  • hva du har undersøkt
  • hvordan du gjorde det
  • hva du fant ut

Ved å lese sammendraget skal leserne kunne avgjøre om de er interessert i å lese resten av teksten.

Innledning

I innledningen skal du plassere deg i fagfeltet og vise at du har kjennskap til tidligere forskning. Innledningen skal gjøre rede for hva vi vet og hva vi ikke vet om feltet.

Dette gjør du ved å presentere:

  • et problem eller et fenomen du skal studere
  • bakgrunnen for valg av tema
  • problemstillingen eller hypotesene du skal undersøke

På slutten av introduksjonen kan du også si noe om hvordan du har tenkt å strukturere resten av oppgaven, som en kort leserguide. 

Et tips er å begynne å skrive på innledningen tidlig, slik at den kan gi retning for det videre arbeidet ditt. Så går du heller over innledningen igjen på slutten for å skrive den helt ferdig. Da får du en innledning som har god sammenheng med resten av teksten.

Teori

I teorikapitlet skal du plassere din studie inn i et overordnet teoretisk rammeverk. Formålet med dette kapitlet er å gjøre rede for de spesifikke teoriene og begrepene du anvender senere i avhandlingen. Du bør også begrunne hvorfor de er viktige for din studie. Du skal vise at du har forstått teorien du skal anvende. Pass på å bare skrive om det du bruker i analysen eller i tolkningen av datamaterialet.

Det er verdt å merke seg at ikke alle oppgaver har en egen teoridel. Benytter du deg av IMRoD-modellen, har du presentert tidligere forskning i introduksjonen.

Metode

I dette kapitlet skal du skrive om hvordan du har gått frem metodisk, og vise hvordan valg av design og metode egner seg til å svare på problemstillingen din.

Kapitlet må kunne gi svar på disse spørsmålene:

  • Hvordan samlet du inn datamaterialet?
  • Hvordan behandlet du dataene du samlet inn?
  • Hvorfor valgte du disse metodene?
  • Hva er styrkene og svakehetene ved disse metodene?

Du skal også si noe om hvorfor du har gjort din undersøkelse på den måten du gjorde – og da peke på styrker og svakheter. I tillegg skal du drøfte etiske aspekter ved prosjektet. På den måten viser du at du har kommet frem til resultatene på en pålitelig og troverdig måte, men også at du er reflektert og kritisk overfor arbeidet du har gjort.

Husk også at du her, slik som i teorikapitlet, bare skal skrive om det metodiske som er relevant for din studie.

Analyse

Å analysere gjør du ved å redegjøre, forklare og vurdere funnene dine. Analysedelen av oppgaven blir ofte kalt resultater, slik som i IMRoD-modellen.

I kvantitative studier vil du kanskje i tillegg til å presentere funnene skriflig, bruke figurer og tabeller for å gi leseren en oversikt og innsikt i hva du har gjort.

I empirisk baserte studier vil analysene handle om å beskrive og tolke. Mange vil ofte drøfte enkeltfunnene i dette kapitlet og ta for seg mer overordnede funn i drøftingskapitlet.

Et lurt tips for å finne ut hvordan du kan skrive ditt analysekapittel, er å se hvordan det er gjort i andre oppgaver på tilsvarende nivå fra samme felt.

Drøfting

Du skal her drøfte resultatene dine og sette dem inn i en sammenheng. Å drøfte vil si å:

sette ulike synspunkter, momenter, argumenter, faktorer og årsaker opp mot hverandre og vurdere funnene. Finnes det flere ulike tolkninger av resultatene?

Du må i kapitlet svare på:

  • hvordan svarer resultatene dine på forskningsspørsmålene dine?
  • hva betyr resultatene?

Et lurt tips er å gjenta forskningsspørsmålene, slik at leseren blir minnet på hva de er.

Du skal òg se tilbake på studien og vurdere hvor gyldig og pålitelig den har vært.

  • Hva kunne blitt gjort annerledes?
  • Hva er sterke og svake sider?
  • Her kan du for eksempel kritisere metodene som du har brukt, og forklare hva du kunne gjort annerledes.

Avslutning

Om avslutningen din skal være en konklusjon eller en oppsummering, avhenger av problemstillingen din. En konklusjon skal svare på problemstillingen, mens en oppsummering gjentar det viktigste fra oppgaven. Det er ikke uvanlig å velge en kombinasjon av de to, hvor du både oppsummerer oppgaven kort, men også svarer på problemstillingen.

Det er lurt å la avslutningen speile innledningen, ved å si hva du har gjort. Avslutningen bør også sette oppgaven din i et større perspektiv, og peke på hvilke muligheter du ser ut fra ditt prosjekt. Hvilke bidrag har din undersøke gitt til faget? Er det noe som burde blitt studert ytterligere? Slik tar du utgangspunkt i ditt eget prosjekt og peker på mulighet for oppfølging.

Kontakt - akademisk skriving

Kontakt

  • Har du spørsmål om oppgaveskriving? - Kontakt NTNU Universitetsbiblioteket
  • Har du endringsforslag til siden? - Kontakt Marit Brodshaug​​​​​​​

Innholdet er utarbeidet av

Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) og NTNU Universitetsbiblioteket

​​​​​​​

NTNU kunnskap for en bedre verden

Sikkerhet

  • Akutt hjelp
  • Beredskap
  • Informasjonssikkerhet
  • HMS

Innhold

  • Tema A-Å
  • Wikisøk
  • For studenter
  • For ansatte
  • Innsida introduksjon

Kontakt

  • NTNU Hjelp
  • Si fra!
  • Kontakt NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Bruk av informasjonskapsler
Tilgjengelighetserklæring
Personvern
Ansvarlig redaktør